Slottsfjell festivalavis by Slottsfjellfestivalen

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

ts stree the Jeg er fortsatt bare mannen i gata

bob hund

Returnerer og redder musikkbransjen

kaise r chiefs Vi er ikke talsmenn for en generasj on

håkSverige anbehøverhelen sånnlst röm mark kozelek gojira vs. y Soulfl som meg Jeg er 41 år, jeg kan da ikke ta av meg skjorta! kim ljung: Vakrere enn virkligheten

afrobeat

Hjertet slår, trommene går

Tønsberg:

nazi-sosser og ordensproblemer?

Slottsfjellfestivalen 2009 â&#x20AC;˘ 16 - 18 juli

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

Vi legger premissene, du skaper historiene! Slottsfjell har gleden av å nok en gang invitere til en større og bedre fest enn noensinne. Utrolig nok har det vært ordlyden hvert år de syv årene festivalen har blitt arrangert. Ikke èn gang har det ligget noen usanheter i det. Vi har hatt en enorm suksess de siste årene og det ligger alltid en rekke kriterier i bunnen for at man til stadighet skal vokse. I vårt tilfelle tror jeg at nøkternhet, realistiske målsettninger og vår evne til å tenke langsiktig har spilt en stor rolle. Andre viktige forutsetninger har vært vårt fantastiske festivalområde, goodwillen hos byens befolkning, fantastiske frivillige, gode leverandører, og ikke minst at det finnes utrolig mye flinke folk i vestfold som har vært med på å realisere festivalen hvert eneste år. Vår ide har vært å bygge sten for sten. Med det mener vi at vi skal vokse i takt med byens befolkning, vårt eget apparat, økonomi og vår posisjon i markedet. Med en gjeng med kreative og engasjerte folk har det ikke alltid vært enkelt å holde i tømmene og noen smeller har vi også selvfølgelig gått på. For oss som står bak Slottsfjell er det viktig at du som gjest har valgfrihet mens du er på besøk hos oss. Du skal kunne velge mellom masse artister fra en rekke sjangre på flere scener, samtidig som du har et godt mattilbud.

Det skulle bare mangle! Du skal kunne stikke deg bort med kjæresten din og slappe av, eller stå tett foran scenen og kjenne bassen drønne gjennom kroppen. Vi vil at våre gjester skal få med seg opplevelser hjem. Det hele dreier seg tross alt om opplevelser, spontanitet og forventninger. Slottsfjell skal føles som din festival, der vi legger premissene og du skaper historiene. Vår festival er mynta på en dønn ærlig musikkinteresse, de fleste av oss er innbitte musikknerder som ikke klarer en dag uten å oppdage en ny artist. Derfor har Slottsfjell-programmet mer enn bare kjente og kjære navn på plakaten. Vi har booket en rekke talenter fra både Norge og utlandet som vi mener kan bli dine nye favoritter. I våre øyne er årets program det reneste skattekartet, med masse skjulte skatter du bør oppdage utover helgen. Vårt tips er derfor at du bruker festivalen for det den er verdt og får med deg så mye god musikk som mulig. Gi band du aldri har hørt om en sjanse og jeg er sikker på at du vil få noen fantastiske opplevelser. Stift ny bekjentskaper, nyt utsikten , spis god mat, steng hverdagen ute og nyt friheten! Velkommen til fjells, Christoffer Rød

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

årets program Med forbehold om endringer, sjekk www.slottsfjell.no for oppdatert line-up

Torsdag

Fredag

Lørdag

KastellNatt

Håkan Hellstrøm (S) Marit Larsen Bigbang m/ g jester

Turboneger The Streets (UK)

Kaiser Chiefs (UK) Bob Hund (S)

Onsdag

65daysofstatic (UK) Art Brut (UK) First Aid Kit (S) Heroes & Zeros vs. Harrys Gym Mathias Eick Quartet Roots Manuva (UK) The September When Skambankt Soulfly (BRA/US)

Ash (UK) Femi Kuti & The Positive Force (NGA) Ila Auto Katzenjammer Mark Kozelek (US) TBA

Apoptygma Berzerk Foals (UK) Gojira (FRA) Motorpsycho Real Ones Thom Hell VETO (DK) The Wombats (UK) The Credins Lay Low (ICL) The Little Hands of Asphalt Peachcake (US) Proviant Audio Moo Henrik Hasfjord

Accidents Never Happen An Horse (AUS) Captain Credible Fjorden Baby! Frontier Ruckus (US) Hjaltalín (ICL) Pony the Pirate The Weasel Word Xerxes & Bendikbeat

Bluegrass Cwrkot (CZE) The Captain & Me The Chap (UK) DJ Billy Bob Guro von Germeten John Olav Nilsen & Gjengen Jonathan Johansson (S) Julie Stokkendal Lucky Lips Manatee Racket Sense Absence She Said Destroy Vanity Vanished

Bare Egil Festival feat: Bare Egil Band, Ikke Bare Bare Egil Band Band, Bare Egils Coverband, Bare Bare Band, Bare Egils Stand-Up Show, DJ Egil

Torsdag: Iconoclastic feat Chris Lynch & Deadswan Next Life Thunderheist (CAN) Ungdomskulen WhoMadeWho (DK) Yo Majesty (US)

Fredag: Valentourettes TBA TBA Sunkissed and Smalltown Supersound feat: Diskjokke, Bjørn Torske (live), Mungolian Jet Set (laptop set), g-HA & Olanskii, Villy Villbass

Lørdag Bygdin FM Belfast (ICL) Klubb Kannibal feat Hordaland 80 Peachcake (US) Synkron Ulyd Get Dancy!

Redaktør Redaktør Behnam Behnam Farazollahi Farazollahi AD AD & & Design Design Stig Stig Nøstdahl Nøstdahl Andersen Andersen Nick Nick Alexander Alexander www.brenneriveien.no www.brenneriveien.no Annonsesalg Annonsesalg Christoffer Christoffer Rød Rød Behnam Behnam Farazollahi Farazollahi Gunder Gunder Gundersen Gundersen Skribenter Skribenter Asbjørn Asbjørn Slettemark Slettemark Egil Egil Hegerberg Hegerberg Eivinn Eivinn Ueland Ueland Emil Emil Mohr Mohr Guttorm Guttorm Andreassen Andreassen Henning Henning Krane Krane Håvard Håvard Nyhus Nyhus Ketil Ketil Hvindenbråthen Hvindenbråthen Kjetil Kjetil Olaussen Olaussen Kim Ljung Maria Amalie

Pål KimStokka Ljung Ronny Pi Maria Amalie Sondre Sommerfelt Pål Stokka Ronny Pi Foto Sondre Sommerfelt Christian Roth Christensen LP Lorentzen Foto Stian Andersen Christian Roth Christensen Xenia Villafranca LP Lorentzen EMI StianMusic Andersen Universal Music Xenia Villafranca Warner Music EMI Music Universal Music Slottsfjell ønsker å takke Warner Music Kaldnes Byutvikling, Tønsberg Kommune, Riksantikvaren, Vestfold Fylkesmuseum, Slottsfjell ønsker å takke Vestfold Fylkeskommune og Kommune, Kaldnes Byutvikling, Tønsberg Norsk Kulturråd. Riksantikvaren, Vestfold Fylkesmuseum, Vestfold Fylkeskommune og En spesiell takk til våre sponsorer og Norsk Kulturråd. ikke minst våre fantastiske frivillige. En spesiell takk til våre sponsorer og ikke minst våre fantastiske frivillige.

Dette Dette er er noen noen av av oss oss som som gjør gjør festen festen mulig: mulig:

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

Va k r e r e e n n v i r k e l i g h e t e n Det er en mening i alt. At Roskilde er Tønsbergs vennskapsby er ingen tilfeldighet. Slottsfjellfestivalen har blitt det fineste denne byen har å vise fram. Revyhelvetes kvalmende enevelde er endelig over. Det er en ny tid. Sommeren som vi liker å skryte sånn av er tilbake. Nå går det igjen an å puste inn sjølufta her i byen uten å bli uvel av våre finere gjester. Endelig er det rydda plass til alternativer til hovedstadens bedre vestkant. Vår nye stolthet har allerede satt spor i historien og er utvilsomt en attraksjon som har kommet for å bli. Så mulig vi med all respekt for oss selv bør sende noen takk i sløyfe og bånd ned til vår fosterbror litt vest for København.

Tjue år går fort. Sykt fort. Jeg satt alene bakerst i bussen ned til Roskilde. En naiv guttunge på sytten og usikker på alt annet unntatt musikken. Følelsen av festival lå tjukt utapå den tynne kroppen, og lidenskapen brant inni meg. Det var ikke bare musikken i øra. Det var lyd overalt. Alt lå i svære lag under huden. Blodårene kjentes ut som tvinna basstrenger og hjerteslaga

var som beaten av Dr. Avalanche. Trommemaskinen til Sisters of Mercy. Jeg hadde timet det sånn at jeg var omtrent alene der ute på sletta. Det var endeløst og ensomheten traff meg som regnet fra en deilig svart himmel to netter på rad. Så smalt det. Det var som om rein lykke åpna seg i en svær port. Tusenvis av kropper pressa sammen i en virvel som til slutt spytta ut en og en. Programmet i hånda. Et rosa bånd med gummi rundt håndleddet. Det var bare å krysse i vei. Alt som skulle slukes rått i løpet av noen blodfattige dager. Det var My Bloody Valentine i det minste blå teltet, Pixies i det oransje og ikke minst Einstürzende Neubauten i det grønne. Da Blixa Bargeld tok scenen ved å messe i vei på skrikende tysk var jeg frelst, solgt og helt utslitt. Ennå har ingen annen konsertopplevelse vært i nærheten.

En ny tid Jeg sitter med Slottsfjellet i ryggen. Det er lunt og fargene i lufta er varme. Sola stikker som små giftige nåler i

tinningen idet jeg myser over mot platået der Kastellscenen i år skal stå. Det er ennå et par uker til alt her forandres og blir til en kort ugjenkjennelig drøm. Da Slottsfjellfestivalen ble født for sju år siden var det mange som ikke trodde eventyret ville vare. De mente den ville blåse rett av fjellet ved den minste motvind. Mer feil går det ikke an å ta. Mot alle odds har nå festivalen både vinden og byen bak seg. Den har blitt et monument like kjent som fjellet den står på.

Det blir helt stille inni meg når jeg legger hodet bak mot det kalde steinen og teller bakover. Tjue fingre og et lite jubileum siden min første festival. Noen har det blitt i mellom her. Hvor mange har jeg ikke hukommelse til å huske, men etter at Slottsfjellfestivalen har tatt skritt for skritt opp blant de store, er veien til den gode følelsen blitt veldig kort. Opplevelsene – som nå ligger klemt oppå et fem og seksti meter høyt fjell midt i byen – er så kjærlig nære. Og lite kan

måles opp mot den svevende følelsen av å være på en festival som betyr noe. Møtet mellom varmen fra folk, banda man elsker og det man heller i seg er selve skjønnheten. Dette er øyeblikka som aldri blir fanga opp av små piksler på et speilrefleks eller en mobil. Bånda mellom de som står oppå scenen og de som står klemt inntil barrikadene foran. De to som kysser hverandre for første gang på en stille bit av det grønne gresset ved siden av tårnscenen. Gløden til en krokrygga Christoffer Rød med ustelt oransjerøde hår, som løper småstressa rundt på plassen før det braker løs. Det nakne smilet til en liten gutt med svære lysegrønne øreklokker, som til og med gruser selve utsikten fra ruinene på toppen av berget. Det skjer ting med deg som du kanskje aldri vil føle igjen. Det er festival. Og det handler om å lukke øya. Og lytte. Vakrere enn virkeligheten, om du vil. Kim Ljung. Låtskriver og tekstforfatter i Seigmen, Zeromancer og Ljungblut. Festivalveteran med bl.a. 10 år på rad til Roskilde festivalen.

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

! n a k å H , n e j Kom ig Nu kan du få oss så lätt

«Jeg tror at Sverige behøver en sånn som meg. De behøver mitt syn på saker og ting. Mitt forvirrende perspektiv. Noen som slår ville dansepiruetter omkring dem. En virvelvind!»

HÅKAN HELLSTRÖM SpILLER på kongescenen torsdag 16. juli

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

Ett år tilbake. Årets utgivelse, «För sent för Edelweiss» - kanskje hans gjeveste - har gitt Håkan Hellström nytt momentum og fornyet relevans. Han er tilbake der han var i starten av tiåret; helt i tetsjiktet blant skandinaviske liveartister. En posisjon han etablerte foran tre hundre på So What! og som han sementerte noen uker senere på Rockefeller da jungeltelegrafen hadde gått og plutselig alle ville se ham. Et par sommermåneder var alt Håkan trengte for å erobre kongeriket. «Känn ingen sorg för mig Göteborg» var ikke så mye et album som en populærkulturell massepsykose. - Det enda jag kan erbjuda er i kveld er en enkeltbillett til himmelen, predikerte han fra hovedscenen på Øyafestivalen. Med barnlig vellyst og keitete sjarme ter han seg ikke helt slik vi har lært at rockestjernen skal være: kul, fjern, fraværende, overlegen. Håkan spiller ikke det gamet. I stedet for å gå for den aloofe og uoppnåelige typen; strekker han seg til oss her nede. Han skal holde det han lover. Som Håkon Moslet begeistret melder på P3 sine nettsider: «Det tok ikke mer enn to minutter før gåsehuden var der.» Åpningslåtene ”Tvo og tvivel” og ”Ramlar” rulles ut og setter standarden for en drøy time fylt til randen med livsglede, sårhet og leken musikalitet. Hellström og hans sjumannsorkester liker gjerne å presentere seg som anti-flinkiser, i realiteten har de stålkontroll. Som han sier på sin egen hjemmeside: - Jeg forsøker bare å lage et godt håndverk, jeg ser musikken som et håndverk. Men låtene har ingen entydig stil. Det er de som spiller på dem som farger skiva. Man glemmer nesten hvilket arbeid det er, man vrir på seg selv og det gjør litt vondt i blant. Men jeg føler at dette er det ytterste og vakreste jeg kan gjøre.

Jag Har Varit I Alla Städer Om Håkans tekstunivers - med sine stadige referanser til hjemmebanen – er lokalt forankret, har det likevel funnet klangbunn langt utenfor ringveien i Göteborg. Ikke er tekstene engang skandinaviske; snarere er de bare veldig allmenngyldige. Som han selv forklarer: - Dette er låter som er blitt til i en liten

boble av et liv i Göteborg. Men så har de på en måte trengt seg ut av boblen og inn i andre menneskers liv. Ramlar, En vän med en bil, Nu kan du få mig så lätt, Kom igen Lena!, Minnen av aprilhimlen - Håkans låter har alltid balansert mellom fantasi og virkelighet. På springsteensk vis (Håkan om Springsteen: ”Jo da, han har gjort mye bra, men også utrolig mye drit”) rister de liv i drømmen om en verden der sangene blir sanne. En annen hyppig benyttet referanse er den alltid tilstedeværende Morrissey. Ulikt Moz – kjent for alt annet enn sin lystighet – er imidlertid Håkan killen man får lyst til å være på fest med; kompisen man vil prate om livet med. Hvorom alltig er, begge minner de oss om popmusikkens alvor. Som hovedpersonen selv forteller i artikkel-antologien «Håkan Hellström: Texter om ett popfenomen» som nettopp ble utgitt av det svenske musikkmagasinet Sonic: - Jeg tror at Sverige behøver en sånn som meg. De behøver mitt syn på saker og ting. Mitt forvirrende perspektiv. Noen som slår ville dansepiruetter omkring dem. En virvelvind!

Här Kommer Lyckan För Hundar Som Oss Men om Sverige behøver Håkan, er neppe den norske befolkningen noe mindre kondisjonert. Hans brakdebut og den raskt påfølgende signingsferden fra So What! til Rockefeller speiler antagelig noe helt grunnleggende ved det norske folkeferdet. Norge er landet som av nødvendighet måtte ha med en fotballspiller i VM-troppen kun for å være gledesspreder (Mini Jacobsen i 1998). Forskjellen er at Håkan i tillegg bedriver avansert sjelesorg. Han balansegang mellom gladpop og tristesse; funnet og tapt kjærlighet; håp og desperasjon - er i alle fall en kombinasjon som alltid har resonert hos norske platekjøpere som vanligvis er opptatt med å lindre sine sjelekvaler til Leonard Cohen, Madrugada eller Nick Cave. Det igjen hinter om hvorfor Håkan i det hele tatt holder på med det han gjør: Popmusikk redder liv: - Da jeg var i tenårene, var musikk det eneste som betydde noe, og slik er det fortsatt. Jeg tror den aller beste popmusikken er og blir det viktigste for deg – en slags oksygenmaske.

Jag var Bare Inte Gjord för Dessa Dar Hvilket bringer oss til oppveksten i Västra Frölunda i Göteborg. - Vi var en vanlig middelklassefamilie som bodde i et vanlig middelklasseområde, forteller Håkan i «Texter om ett popfenomen». - Men det var vegg i vegg med slummen. Jeg hadde venner som var kriminelle. Og da jeg var tolv år tok det

helt av. Heldigvis begynte jeg på ny skole og fikk nye venner. De nye vennene til Håkan var imidlertid også sinte, bare på en annen måte. De brukte svarte klær og sminke. I friminuttene gikk de ut og sparket på biler. Det ble det musikk av. Bandet kalte seg Broder Daniel. De fikk platekontrakt og tre låter på soundtracket til «Fucking Åmål». - Men jeg ville ikke bare være trommeslager eller bassist, forklarer Håkan. - Jeg ville noe mer.

Vi Två, 17 År Så Håkan begynte å skrive låter på gutterommet. Om seg selv, om prinsessan Eva, om Elin og Marie, om Göteborg og om å dra langt bort fra Göteborg. Han sparte penger for å lage en demo. Så glemte han at hadde spart penger. Helt til han plutselig fant seks tusen kroner i en konvolutt. -

«Jeg tror den aller beste popmusikken er og blir det viktigste for deg – en slags oksygenmaske.»

Jeg spurte noen venner om de ville holde i instrumentene. Det var ingen ambisiøs greie, ingen av dem hadde noensinne spilt i band, men jeg lærte bort akkordene og de syntes det var morsomt. Så kopierte vi demoen og delte den ut til folk. De spilte den på forskjellige vorspiel. Og før jeg visste ordet av det, hadde jeg skrevet under en kontrakt med Virgin. Så kom instant-klassikeren «Känn ingen sorg», den om mulig enda bedre «Det är så jag säger det» (2002), et ulykksalig flått-bitt som satte ham ut med Borrelia for en stund, tre opptredener på Allsång på Skansen, den skumle 30-årsdagen og hvileskjæret «Ett kolikbarns bekännelser» (2005). En plate hvis herkomst kanskje var litt for lettvinn. Som han selv pekte på: ”platen ble til i en konstig säkerhet jag inte alls är van vid”. Overdreven selvsikkerhet er kanskje ikke Håkans beste resept. Da er han bedre i outsiderposisjon. «Comebacket», som i alle fall noen velger å kalle det, kom i fjor. «För sent för edelweiss» (2008) kom som et beroligende pillebrett på alle som fryktet at Håkan var en typisk best-itjueåra-artist. På den svenske P3-guldgalan i januar i år fikk han guldmicken for «bästa liveakt». Han var tilbake.

Det Är Så Jag Säger Det Med åra har dessuten en mer kompromissløs og standhaftig Håkan funnet sin form.

Det spørs om ikke Ulf Lundell og Tom Waitz kan bli de neste namedropper-favorittene når svensken skal omtales. Alle blir de bare bedre med åra. Rutine og sterk kunstnerisk overbevisning går godt sammen. Håkan har blitt voksen. Ikke ved å bli døll, men ved å bli mer moden, ved å fortelle historier fra sitt liv og legge ordene over musikk som blåser i trender. Det er en generasjon av levd liv mellom den livsbejaende debuten og den mer sedate femteskiva, men mest av alt er de veldig hellströmske. Han har sitt eget adjektiv nå.

Dom Kommer Kliva På Dig Igen Where is Julie? Julie? Are you out there? pleier Morrissey å rope fra scenen. Julie er hans favorittfan. Ikke noe lugubert; ingen groupie - bare en oppriktig og dedikert fan, i ordets skjønneste forstand. «The Smiths reddet mitt liv da jeg gikk på ungdomsskolen», har Hellström sagt. Nå opplever han selv å bli dyrket. Han har fått sin egen Julie. - Det er ei jente som følger etter meg hvor enn jeg går, forteller han. - Hun har vært på hundrevis av konserter og har tatovert «Uppsnärjd i Det Blå» lengst ned på ryggen. Men hun vil ikke ha sex eller noe, det er ikke det. Hun kommer bare bort til meg etter konsertene og sier at hun synes vi gjorde den eller den låta bedre enn noensinne. Så jeg sier takk og at du burde jo vite. - Men hva vil hun da? - Nei, hun vil jo ingenting. Hun vil vel bare være i nærheten. Det vil vi og. tekst: Håvard Nyhus

Sjekk ut Håkans beste * Känn ingen sorg för mig Göteborg (2000) * Det är så jag säger det (2002) * För sent för edelweiss (2008)

Tidligere band: Påvels, Honey Is Cool og Broder Daniel Kuriosa: Plata som ligger på gulvet i omslaget til Känn ingen sorg er debutskiva til Stone Roses. På Ett kolikbarns bekännelser er låta «Gårdakvarnar och Skit» en hyllest til hans favorittklubb GAIS.

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

Ice Dale - Enslaved/Audrey Horne © Monika Serafinska

- alt på ett sted for musikere og artister www.musikerorg.no

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

HJERTET SLÅR, TROMMENE GÅR FEMI KUTI SpILLER på kongescenen lørdag 18. juli

Unge, sinte, glade, sprudlende, hoppende rim- og rytmesmeder fra Ghana til Kenya, fra SørAfrika til Mali har endelig fått slippe til med rytmemusikk som treffer danse- og smilenervene våre i Vesten. I takt med at rytmisk hip-hop og andre sjangre fra hele Afrika de siste årene har truffet Den Rike Vestlige Verden, sier flere og flere at «musikken er kommet hjem ». Og vi har danset og smilt, lyttet og nikket, hoppet og vrikket. Men er egentlig dette så nytt? Nerven i all musikk har alltid slått i rytmisk takt med Afrikas hjerte. Midt i hjertet finner vi familien Kuti fra Nigeria. Musikeren, produsenten, arrangøren, radikaleren og politikeren Olufela Olusegun Oludotun Ransome-Kuti (19381997) var mannen som egenhendig laget en helt ny musikkgenre. Elsket av en hel musikkverden, hatet og motarbeidet

av makta i Nigeria. Han dro til London for å bli lege, som sine brødre, men jazzen fanget den unge afrikaneren. Han studerte musikk i stedet, startet bandet Koola Lobitos, og dro hjem for å jobbe i Nigerias statlige mediekanal. I 1969 reiste han på turné til USA, der møtte han flere sentrale i Black Pantherbevegelsen. Sterkt inspirert av politikken og musikkeksplosjonen i det svarte USA dro han hjem, tok kortnavnet Fela, strøk "slavenavnet" Ransome, døpte om bandet til Africa '70 og "grunnla" sitt eget land, republikken Kalakuta! I studioet/fristedet midt i Lagos tok Fela (og spesielt trommeslageren Tony Allen) rytmer og musikk fra store deler av Afrika og blandet det sammen med funk, jazz og rock. 'afrobeat' var født. På nattklubben The Africa Shrine holdt Fela hoff, i endeløse låter, med riff på riff på riff med ørsmå variasjoner og repetisjoner. Låtene kunne bli 30 minutter lange. Gitarer, saksofoner, vokaler og trommer spilte med hverandre og mot hverandre. Forskjellige rytmer ble spilt samtidig, lange vestafrikanske gitartriller lekte om oppmerksomheten mot de tunge funkriffene og blåserstøtene fra amerikansk soul og funk. Men all musikken var utpreget afrikansk. Fela valgte å synge på engelsk så flere kunne forstå ham og budskapet om opposisjon, menneskerettigheter, kjærlighet og panafrikanisme. De nigerianske myndighetene fikk nok til

slutt, i 1977 stormet 1000 soldater Kalakuta. Felas mor døde av skadene hun fikk, mens studioet med alle instrumenter og mastertaper brant ned. Året etter markerte Fela årsdagen for stormingen med å gifte seg med 27 kvinner. I 1979 stilte han jommen meg som presidentkandidat også. Mange års kamp med myndigheter, lange turnéer og plateutgivelser tok hardt på. 3. oktober 1997 døde Fela Kuti. Over en million mennesker kom i begravelsen. Men: Fantomet er død, lenge leve Fantomet!

afrobeat-fest på Slottsfjellscenen! Og mens vi venter på at afrikansk musikk VIRKELIG skal smelle i Vesten, er det bare å takke Fela, Femi, Seun, Tony Allen og alle de andre afrobeatpionerene. afrobeat har vært en viktig motor for å dra afrikanske musikere inn i den vestlige varmen, i dag lever musikkformen over hele kloden, med lokale variasjoner over temaet. Dermed blir afrobeat en global musikkform. Hjertet lever, rytmen slår, trommene går. Musikken har ikke kommet hjem igjen - den forlot aldri Afrika. tekst: Guttorm Andreassen

Fela etterlot seg ikke bare en fantastisk musikalsk arv og inspirasjon som man over hele verden fortsatt graver seg dypt ned og inn i, men også arvinger som fører musikkgenene videre. Av seks gjenlevende barn driver fire med musikk. Femi (1962-), var den som først tok opp farens rytmer. Som 15-åring flyttet han fra moren i London for å bo i Kalakuta. Han ble med i bandet, som nå het Egypt 80. Femi spilte saksofon der i mange år før han startet bandet Positive Force, og ga ut debuten "Femi Kuti" i 1995. Siden har Femi turnert, sluppet plater, hatt en stor klubbhit med "Beng Beng Beng" og fortsatt godt i Felas afrobeat-fotspor. Lange låter, rytmiske variasjoner, dansere og strålende musikere på scenen og den sosiale samvittigheten sterkt tilstedeværende i all musikken. Og eplet ruller videre, med i bandet er Femis 12-år gamle sønn, Made, på saksofon. Gled deg til multirytmisk

Les mer: www.afrobeatmusic.net/ www.afrofunkforum.blogspot.com/

Essensielle Kuti-album: Fela Kuti / Gentleman 1973 Fela Kuti / Confusion 1975 Fela Kuti / Shuffering and Shmiling 1973 Femi Kuti / Femi Kuti 1995 Femi Kuti / Day by Day 2008

10 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

På Farmandstredet ﬁnner du alt en Slottsfjell-festivaldeltager måtte drømme om av kule klær, utstyr, mat, drikke og beskyttelse fra topp til tå. Vi gleder oss til sommer, musikk og shopping!

BRILLELAND

RayBan dame 1.165,-

APOTEK 1 HVALEN Compeed gnagsår plaster 75,-

VITA

Gosh gloss m/speil og lys 99,-

BRILLELAND RayBan herre 1.352,-

URBAN

Levis jeans-shorts 999,Piqué skjorte 499,Hetta sweat 699,Caps 499,-

APOTEK 1 HVALEN

Cosmica Solkrem Faktor 15 99,90

EXPERT

Casio Exilim 1.299,-

APOTEK 1 HVALEN

Cosmica Active Duo 109,90

URBAN APOTEK 1 HVALEN Ørepropper 59,90

Hverdager 10 - 20 Lørdag 10 - 18 www.farmandstredet.no

APOTEK 1 HVALEN

Proﬁl Kondomer 49,90

Topp 499,Vest 499,Lysegrønn chinos 599,-

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 11

! k e l e z o K e v Le To ferske liveplater vitner om toppform også etter Red House Painters. Lørdag 18. juli inntar indielegenden Mark Kozelek Kastellscenen. «Jeg er 41 år gammel; jeg kan ikke ta av meg skjorta», bekrefter Mark Kozelek mellom slagene på et av vårens to (!) konsertalbum. Fysisk sett er ikke 90-tallets undergrunnshelter hva de en gang var. Ei heller for frontfiguren i vestkyst- og 4AD-fenomenet Red House Painters. Men om sixpacken er blitt mer vassen, lover det antakelig bare godt for repertoaret. – Jeg tror det. Jeg tror låtskrivinga mi er sterkere nå, sier Kozelek foran sitt eksklusive Tønsberg- og Slottsfjellbesøk 18. juli.

Intimt Kritikerne synes iallfall enige om at Kozelek har hatt noen av sine lyseste øyeblikk etter at han etablerte Sun Kil Moon i 2002. Ferske ”Lost Verses Live” er blitt et slags ”best of” herfra, ispedd noe band- og solostoff. Innspillingen

fant sted i intim setting i Portland, Philadelphia, Brooklyn – og på hjemmebane i San Francisco. – Jeg ser det som et dokument over et bestemt år i karrieren min, eller over en bestemt turnéperiode. Helt enkelt var dette settet jeg spilte, og slik jeg arrangerte låtene, i det aktuelle tidsrommet, forteller Kozelek businesslike.

Alternativt Om han svikter i smalltalk, ligger styrken hans i nettopp arrangementene. Det være seg om materialet er hans eget eller lånt. EP-en ”Rock’n’Roll Singer” fra 2000 bød på alternative tolkninger av selveste AC/DC. Senere bygget han ”Tiny Cities” (2005) på minst like alternative tolkninger av indiekompisene i Modest Mouse. – Jeg tolker materiale som føles naturlig, forklarer han. – Jeg tror ennå ikke jeg har prøvd meg på en artist jeg ikke har fått til. Vi får masse forespørsler om å medvirke på tribute-skiver, men avslår ni av ti fordi sangene ikke inspirerer meg til å framføre dem. Selv om jeg liker musikken som sådan, betyr ikke det nødvendigvis at jeg vil spille den, fortsetter Kozelek, som samlet noen av sine skjulte skatter på ”The Finally LP” i fjor.

Klassisk Vår mann er også kjent for sine tungsindige tekster og sin presise

Mark kozelek spiller på Kastellscenen lørdag 18. juli.

pickingstil, enda Phil Carney bidrar med en hånd og to på scenen. Når disse gutta drar i gang for fullt, kan både nye og gamle gitarkamerater ta kvelden. Inkludert dem med fagbrev. – Inspirasjonskildene mine har forandret seg underveis. For tida lytter jeg mye til klassiske gitarister, som Andrés Segovia og Ana Vidovic. For fem år siden likte jeg Isaac Brock – han fra Modest Mouse – men i dag går det mest i nylonstrenger. Det er et instrument som er mer utfordrende å få til å låte fint. Det er en helt egen verden, mener Kozelek.

Mersmak Han er likevel usikker på hva han vil servere i Kastellet. – Men jeg liker Norge om sommeren. Det eneste er at det er vanskelig å stenge ute sola som skinner inn på hotellrommet så tidlig om morgenen, kjefter han semiironisk. Apropos vil fansen huske at han hadde en av rollene – som bassisten i fiktivhysteriske Stillwater – i Cameron Crowes rockerøver ”Almost Famous” (1999). Hvordan står det egentlig til på Hollywood-kanten? – Der skjer det ikke mye. Jeg satser heller på å klimpre litt hver dag, og på å booke noen spillejobber, svarer Kozelek. – Det kommer nok en ny Sun Kil Moon-skive etter hvert. Jeg er ikke sikker på når det blir. Jeg ser det an. Du må spille inn når det føles riktig. TEKST: Emil L. Mohr FOTO: Nyree Watts

MARK KOZELEK • Født i Massillon, Ohio, 24. januar 1967 • Etablerte Red House Painters i San Francisco i 1989 • Solodebut med ”Rock’n’Roll Singer” i 2000 • Lanserte Sun Kil Moon to år senere • Driver eget plateselskap i Caldo Verde Records • Ga ut konsertalbumet ”Lost Verses Live” 18. mai • Slapp gratisforløperen ”Find Me, Ruben Olivares: Live in Spain” 1. april • Opptrer på Kastellscenen lørdag 18. juli

12 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

r e n n i k S å p Alt

the streets spiller på kongescenen fredag 17. juli

Mer penger, mindre grøftefyll og flere kjendisfester til tross. – Jeg er fortsatt bare mannen i gata, insisterer Mike Skinner. - Jeg husker at det var veldig glatt der, sier Mike Skinner. Et av Mikes beste ferieminner er en togtur han og kjæresten hadde mellom Stockholm og Oslo.

- Også husker jeg at sigarettene var jævlig dyre. Jeg har jo vært over del en del ganger nå, men det er fremdeles den ferieturen jeg husker best. Et par år etter togturen: En maidag i Birmingham i 1999. Mike er 19 år. Han er dritt lei den svære og skitne innlandsbyen han bor i. Selv vårdagene er grå i forstaden West Heath. Mike har lite å ta seg til men prøver å lage noe hip hop sammen med noen venner. Det går ganske ræva. Som han forteller i et intervju med The Guardian: - Vi la oss til amerikansk aksent og greier. Det låt helt OK, men det var ingen som ville gi det ut. Britiske plateselskap holdt på med klubbmusikk, og amerikanske selskap vil ikke ha noe å gjøre med engelske rappere. Så det gikk ikke, konstaterer han.

Deppa over floppen gir han opp og selger beatmaker-utstyret sitt til en kamerat. Det eneste han liker å tenke på er jenta han har vært på ferie med. Det er bare det at hun har flyttet til Australia. Det er bare én ting å gjøre. Pakke sekken og fly etter. - Det gikk som det ofte går, sier Mike. - Jeg savnet henne utrolig mye, men det gikk jo bare et par uker i Sydney før det hele var over. Uansett, jeg må si jeg er glad jeg ikke dro hjem igjen med en gang, da. Det var nemlig i Sydney at den nydumpede Mike la grunnlaget for en av tiårets store klassikere - «Original Pirate Material». En skakende beretning om en postthatcherisk ungdomsvirkelighet fylt av dop, drikking, spillkonsoller og umoral. Dette var pre Piratebay, men originalt piratmateriale likefullt. - Jeg husker jeg gikk rundt i byen med

lomma full av spenn og fant til slutt en computersjappe hvor det jobbet en tvilsom kineser. Han solgte meg en fet laptop til 4000 aussie dollars (ca. 18 000 kroner). Tjuvgods, selvsagt. Etterpå gikk jeg på internettkafeer og lasta ned gratis musikkprogrammer. Så begynte jeg så smått å lage det som skulle bli «Original Pirate Material».

Tre andre ting han gjorde i Sydney: (1) Han kom seg gjennom en diger bok om platebransjejuss («den ene av de fem bøkene jeg har lest noensinne»); (2) han ble kjent med en fyr som heter Calvin (som endte opp med å synge på «Don’t Mug Yourself»); og (3) han spilte inn det som skulle bli avslutningssporet på debutalbumet, «Stay Positive». Alt i alt en konstruktiv tur selv om forholdet røk, altså.

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 13

Fire måneder seinere hadde han platekontrakt. Men tjuvgods-laptopen skulle holde på å velte hele piratprosjektet hans. - Det var faen meg nære på. Jeg hadde hele albumet liggende ferdig inne på maskinen da alt låste seg. Jeg var nødt til å ringe IBM. Jeg fant opp en historie om at jeg hadde kjøpt maskinen av en fyr i et teppefirma og at det selvsagt var garanti på maskinen. Som det kanskje går fram av underteksten. Mike er ikke så tøff som det kan virke som. Som han avslørte til Dagbladet under sin første promorunde over Nordsjøen:

det britiske klubbmagasinet Muzik og løftet ham fram som den nye Eminem. Og i bakgrunnen spøkte britiske poprealister som Paul Weller, The Kinks og The Specials. - Jeg skjønner at folk trekker disse sammenligningene, og jeg er kanskje et nytt ledd i den kjeden, sier Skinner.

- Men det var før min tid, jeg har aldri hørt på deres musikk, det er ikke noe jeg identifiserte meg med. De snakket for “You think sin generasjon, det hadde I’m ghetto?” ikke noe med meg å gjøre. “Stop dreaming” Jeg hørte Madness hjemme da jeg var liten, det er det eneste.

- Jeg satt mye inne på rommet mitt og laget musikk. Hadde et bra forhold til foreldrene mine og slike ting. Selv om jeg kanskje ikke har opplevd alt jeg skriver om, så er det et bilde av mitt liv og det livet folk lever rundt meg. Og ganske riktig, hadde han kanskje ikke sagt det helt fra starten av? “You think I’m ghetto? Stop dreaming” snek han inn i sin første singel (”Has It Come To This?”). Joda, han var på ingen måte ”born with a silver spoon in his mouth”, men det var ikke sånn at han ”lived in a block of flats either”. Mike visste imidlertid utmerket godt hvilke mytologier han spilte på og lekte med. - Når du lytter til 50 cent hører du en rapper som du tror går rundt og plaffer ned andre gangstere, men sannheten er at de er artister som gjør det samma som meg; Spiller konserter, bygger relasjoner med fans, gjør intervjuer og lager låter. Ikke mye gangstervirkomshet gitt. Du skulle tro at det ikke er noe som kan gjør deg berømt, men det er nettopp de dagligdagse problemene som har gjort at jeg har mange, mange fans. De kjenner seg mer igjen i mine tekster enn 50 cents sine imaginære skrytetekster. Enkelt og greit.

Brit-geezer gospel To måneder etter debututgivelsen, da årets status skulle gjøres opp, var ”alle” enige om at «Original Pirate Material» var årets skive. ”Club culture’s answer to James Joyce’s Ulysses and/or The Office Christmas Special”, skrev en begeistret anmelder i Q. Kombinasjonen hip hop, UK garage, reggae og drum’n’bass hørtes umiddelbart ut som magevond lapskaus, men i allianse med sosial bevissthet og popteft var en ny sjanger skapt. ”Lett årets beste debut” skrev Rolling Stone. Skinner ble i tillegg rost for sine litterære kvaliteter: «A lyrical fucking genius» skrev

I et annet intervju med NME forteller Skinner mer om sin musikalske oppvåkning. - Først hadde jeg en rock-fase. Så hørte jeg på Beastie Boys, DeLa Soul, Run DMC. Det var først da jeg var 16 at jeg oppdaget housemusikk.

coming to America! Can’t wait to check out some of that McDowell’s business.” Måneden i forveien oppdaget han twitter og meddelte at han skal poste tre nye låter på bloggen sin over tre dager. Siden har han postet enda åtte låter til, samt en video på YouTube – den nyhetsaktuelle “He’s Behind You, He’s Got Swine Flu”. Det er ikke noe å si på arbeidsethoset til arbeiderklassen i England.

Hall of fame Mike Skinner vokste opp i industribyen Birmingham. Som et slags kompromiss mellom moren som kom fra Liverpool og faren som kom fra London. Allerede som epileptisk sjuåring og desidert yngstemann i en søskenflokk på fire, satt han på rommet og laget musikk med opptaksfunksjonen på kassettspilleren. Som andre store musikere – Kurt Cobain, Neil Young og Jarvis Cocker – var han nesten alltid syk og måtte stort sett sitte inne. Kameratene syntes at han var rar. - Det var tøft å være den kreative i en by der de fleste er det stikk motsatte. Jeg mener, det hjalp meg egentlig. Det er enklere å utmerke seg når folk rundt deg ikke er så kreative. Og jeg kunne drive med mitt uten at noen egentlig brydde seg.

Den oppdagelsen beskriver han i låten “Weak Become Heroes”, der han hyller pionerene som brakte housemusikken til England, og skildrer hvordan housekulturen demokratiserte konsertsettingen og gjorde publikum til stjerner. Selv om Skinner har lite eller ingenting - Housemusikken var annerledes. Og godt å si om byen han vokste opp i, vil sammen med dopet treffer den deg han for alltid se verden fra et skittent og hardt. Den første gangen du hører nedslitt Birmingham-perspektiv. housemusikk og tar ecstasy – Det er da noe. Og, som vel, det er en overveldende han forteller til The “UK Garage opplevelse. Den sitter Independent, det er har gitt britisk det i deg hele livet. ikke sånn at London musikk ny styrke og ny nødvendigvis er så mye selvtillit. Fordi det er vår bedre: Streetwise? - En av de tingene Med tiden har det egen musikk, den er ikke jeg ikke liker med imidlertid blitt mer kvalt av påvirkning fra London at det er en by penger, mindre gateliv amerikansk der mange liker kunst og flere kjendisfester musikk” fordi det er kunst. Det er (tredjeskiva, The Hardest bare selvdyrkelse. Pengene Way to Make an Easy i London gjør at mennesker kan Living (2006), handlet mest kaste bort livet sitt på den måten. I om kjendislivets forbannelser). Mye Birmingham blir slike mennesker sett på har skjedd Mike siden gjennombruddet. som late tullinger. Jeg har bare et mål: Å Han har sluttet i ekstrajobben på lage god britisk musikk. undertøysavdelinga, og han har flyttet ut fra gutterommet. Nå bor Mike i tekst: Håvard Nyhus London. Riktignok sitter han fremdeles på soverommet og lager musikk alene på datamaskinen sin, men denne gangen med en plateselskapsgigant i ryggen. Hva gjør det med en musiker som på autentisk vis ga stemme til Playstation-generasjonen? - Jeg er den samme gutten, og arbeidsdagen min er fortsatt den samme, forsikrer han. - Men dersom jeg for eksempel får lyst til å bruke fiolin på en av mine sanger, kan jeg bare ringe plateselskapet, og så har jeg en fiolin der. Sånn var det ikke før. Og selv om jeg jobber med et stort selskap, har jeg aldri følt at jeg har mistet kontrollen.

Beina i bloggsfæren Mixtape- og free-for-all-ideologien han bedriver på hjemmesiden sin kan imidlertid leses som et forsøk på å ta tilbake produksjonsmidlene. Dessuten virker han happy med å kunne kommunisere med fansen sin uten selskapets beskyttende filter (og uten hensyn til rettskrivning). Som han skriver på bloggen sin 15.mai: ”Whas appenin people. Sorry this mix is late but it’s worth it. I think it’s my favourite so far. I’m going to McDonald’s now because my hands are shaking and I’m sweating. The Streets are

Ordliste UK GARAGE UK garage kom omkring 1997. Er du ung og har vokst opp i en britisk by, har du fulgt utviklingen i garage hele veien, forteller Mike Skinner. Fra en sped start som en britisk vri på amerikansk house, er UK Garage blitt en unikt britisk musikkform. En hybrid av soul, r&b, reggae, rap og house, som på kort tid ble selve lyden av chav-kulturen og det unge Storbritannia. - UK Garage har gitt britisk musikk ny styrke og ny selvtillit. Fordi det er vår egen musikk, den er ikke kvalt av påvirkning fra amerikansk musikk, sier Mike Skinner.

CHAV Chav er en typisk britisk ungdomskultur med bakgrunn i den fattige arbeiderklassen. Det er snakk om unge gjenger, ofte kledd i Nikejoggedresser og bling-kjeder, som gjerne er bevæpnet. Den typiske kvinnelige delen av chav-kulturen er storrøykende, hissige ungdomsmødre, fantastisk portrettert i humorserien Little Britain som vulgære Vicky Pollard.

Yatzy! Antagelig har ingen plate i moderne tid blitt møtt med bedre anmeldelser i norske aviser enn The Streets’ debutalbum «Original Pirate Material». Et utvalg:

Aftenposten, terningkast 6 «Garage, hiphop og spoken «street»words i en rå, ekte og drivende fet blanding. ( . . . ) akkurat nå er den årets friskeste og viktigste utgivelse»

VG, terningkast 6 «Årsbeste fra ung gatepoet! ( . . . ) The Streets er lyden av det moderne Storbritannia. Det betyr en skurrende miks av garage, hip-hop og dub-reggae som går rett i hodet og ryggraden.»

Natt&Dag, terningkast 6 «Hype er da ikke noe å mase med, så lenge det er fullt fortjent, noe jeg bestemt mener er tilfellet med denne mektige debuten. ( . . . ) «Original Pirate Material» er garantert friskere enn det meste som er å høre akkurat nå. Unn deg selv denne.»

Dagbladet, terningkast 6

Diskografi Original Pirate Material 25 May 2002 (Locked On Records)

A Grand Don’t Come for Free 18 May 2004 (Vice Records, Atlantic Records)

The Hardest Way to Make an Easy Living 10 April 2006 (Locked On Records)

Everything Is Borrowed 15 September 2008

«Mike Skinner har ikke verdens flotteste stemme, men siden han snakker istedenfor å rappe, fungerer den utmerket på en «frekk fyr forteller frekke historier»-måte. Dessuten: «Original Pirate Material» er lagd på en laptop hjemme hos mamma - det er rock’n’roll, det!»

Dagsavisen, terningkast 6 «Temaene til Skinner er ( . . . ) så ærlig fortalt med tilbakelent Jamie Oliver-slang, at det er umulig ikke å bli revet med.«This ain’t a track, it’s a movement», sier Skinner selv, men om det virkelig er en bevegelse gjenstår å se. Uansett blir dette stående som en genial pop-plate.»

14 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

ge Bryg 200 g r e 8 b 2 Tøns : 417 n o f e Tel

SOMMEREN PÅ BELHAVEN ER NOE HELT SPESIELT

GJØR SOM ARTISTENE, TA FESTEN HOS OSS!!!

Bordbestilling 99 59 59 55 - booking@belhaven.no - www.belhaven.no

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 15

Tønsbergensere - bak all komforten skjuler det seg en målrettet entreprenør og kremmer I mange år har jeg som oslogutt avlevert samme kommentar hver gang jeg har blitt kjent med en fra Tønsberg, ”Dere flytter inn til byen vår, sjekker opp damene våres og tar jobbene våres. Likevel inviterer vi dere på middag uka etter!” Noen blir støtt. De fleste skjønner det er ros. Vi har så mye til felles, tønsbergfolk og oslofolk. Vi er begge småborgere. Dere er nesten Oslo. Et Oslo i miniatyr med friskere luft, mer sjø og færre innvandrere. Landlig suburb og herskaplig, stakittgjerder, utegrill, epletrær og plantede alléer. Og ikke minst flere båtplasser. Alt det vi oslofolk drømmer om når vi sitter og støver bort i leiligheter eller ødelegger miljøet med engangsgriller i parker.

”det er kun i Tønsberg jeg har blitt korrigert for å si ”Oslo” med ”sj” og ikke stemt ”Szzz”, ”Ozzlo!” Jenter Og det at dere sjekker opp våre damer, det er bare rettferdig. En naturlig utjevning. Hver sommer kommer vi oslogutta på seiltur eller i passbåt fra Hvasser på landlov på brygga og lurer med oss tønsbergjenter inn i kahytten eller tilbake til hytta. Her har vi en kobling. Her vi noe felles. Jentene. Der oslojentene er mystiske, nonchalante og akkurat sånn passe kosmopolitiske er tønsbergjentene sunne og friske og akkurat sånn passe entusiastiske. Der oslojentene er mystiske, nonchalante og akkurat sånn passe kosmopolitiske,

er tønsbergjentene sunne og friske og akkurat sånn passe entusiastiske. Akkurat slik vi oslogutter liker dem når vi er ute av den kyniske storbyen. Ja faktisk, tønsbergjentene er de vakreste i landet, i to-times radius ut fra Oslo. Det er noe med årganger og Tønsberg, hver årgang har nye gaseller. Det må være luften og lyset, sier vi.

Tønsberggjengen Men, vi har mer til felles. Der deres tilsynelatende likesinnede fra Fredrikstad, Lillehammer eller Porsgrunn alltid vil avsløre seg selv, glir dere lett og ledig inn i ringe kretser i hovedstaden uten større problemer, kretser selv oslofolk har vanskelig å komme inn i. Og da snakker jeg ikke om en og annen bortkommen stakkar, men hele gjengen. Hele tønsbergjengen! Et helt årskull! Et vanlig spørsmål når man ankommer en fest er: ”Hvem er her?” Svaret i Oslo er ofte, ”Jo, tønsberggjengen er her!” Hadde svaret derimot vært, ”Lillehammergjengen” eller ”Fredrikstadgjengen er her”, da hadde vi oslofolk snudd i døra og løpt. Så feige er vi. Ikke det at vi alltid er redde for å bli banka opp, men hva skal vi snakke med dem om? Slik er det ikke med tønsbergfolk. Istedenfor blir oppfølgningsspørsmålet i døra på festen ofte, ”Hvilken tønsberggjeng da?”

Småborgelig streben Folk fra Tønsberg gjør seg gjeldende i alle deler av samfunnet, ikke minst innen kulturlivet og musikk, men også akademia, politikk, næringsliv og sport. Ja, til og med skisport! Hvordan får dere dette til? Hvorfor virker det som om folk fra Tønsberg glir så lett inn, inn i ”våre” miljøer? Kunnskap er nøkkelen suksess. Dere kan mer om Oslo enn det vi kan selv. Det er jo en bra start på en god samtale med oss. Dere kan navn på gater, platebutikker og hippe undergrunnsklubber, steder vi oslofolk så vidt har hørt tom. Av erfaring er det barn av foreldre i offentlig sektor som legger slik prestige i kunnskap. Den flinkeste i klassen som hjemme ved frokostbordet på Tolvsrød har lært at pugging er

veien opp og frem. Men det er også her tønsbergfolk faller litt igjennom, i streben etter å være noe. For, ”who cares, lzm?”

Den gode dialogen Med oss behøver dere ikke snakke om annet enn sjøliv, og jenter. Og fordi generasjoner før dere har etablert et så grundig fundament i Oslo, så kan vi gjerne snakke entusiastisk om hvilken tønsberggjeng dere er i? Jeg har selv tønsbergvenner fra årgang 1950 og oppover. Toppfolk alle sammen. Men der jeg og de fleste andre oslofolk har mistet og byttet venner og gjenger siden barnehagen,å holder folk fra Tønsberg sammen fra bleiestadiet til graven. Det trenger ikke vi. Som de 3 musketerene er dere mye mer romantiske enn oss – ”En for alle, alle for en!” Det synes vi er sjarmerende.

Ektehet og overfladiskhet Dette fellesskapet, enn så joviale dere hver og en fremstår, innehar en streng justis. En justis vi slipper. Vi kan slå opp med venner. Det kan ikke dere. Problemet er at dere er hemmet av konforme rammer. Og da snakker jeg ikke kunst, kultur, homo eller narko. Her er folk fra Tønsberg romslige nok og det liker vi. Nei, dette gjelder grunnholdningen, middelklassens mantra, ”ektehet”. Overfladiskhet derimot, et særtrekk særlig vestkanten i Oslo ser på som en kvalitet, som olje i det sosiale maskineriet, det kan ikke dere fordra. Blir noen for flåsete vil de bli kraftig korrigert. Det verste en fra Tønsberg kan få på seg er å bli stemplet som ”arrogant”. Det tar vi oslofolk derimot som en hedersbevisning. Ok da, dere har ”beina mer planta på jorda” enn oss. Det er arbeidsfolka blant dere som koser seg mest, med grill, i småbåt og i eplehage. Det er den litt undertrykte borgeren blant dere, barn av akademikeren i offentlig sektor som vil opp og frem. Det er han eller hun med vilje og evne til storhet som streber seg opp i hovedstadens samfunnshierarki. Og det er også de som er mest skeptiske til oss. De av dere som er mest lik oss selv.

Oslososs og tønsbergsoss Men ærlig talt, dere er noen spradebasser dere også. Det er bare å ta en titt på brygga før vi oslofolka har kommet ned. Det er nok av sosser i Tønsberg til å fylle et stort juleball. Og det er kun i Tønsberg jeg har blitt korrigert for å si ”Oslo” med ”sj” og ikke stemt ”Szzz”, ”Ozzlo!”. Som alle småbyer rundt Oslo – ja, egentlig i hele Norge – så sliter Tønsberg med et mindreverdighetskompleks. Tønsberg kanskje i større grad enn andre, etter Bergen selvfølgelig. Dere er skeptiske til oss fordi vår væremåte ser så lett ut. Vi kan snakke hele natta om et uviktig tema, med stor entusiasme, og vinne. Da står dere ved siden av med knyttet neve, ikke for å sloss men fordi dere ikke helt vet hvor dere skal gjøre av armene. Mulig dere i eget hode ikke glir like lett inn. Det er mye sant i ordtaket, ”det er dobbelt så langt fra Tønsberg til Oslo som fra Oslo til Tønsberg”. De første årene i Oslo går innflyttere fra Tønsberg hjem fra fest og grubler fælt. Hva skjedde nå?

Slapp av! Derfor kan dere gjerne slappe litt mer av i samkvem med oss. Vi ser det ikke likevel. Så overfladiske og selvsentrerte er vi oslofolk. Det tar noen år før dere skjønner at pugginga er mindre viktig mens holdninga er det som gjelder. Det tar noen år før dere senker skuldrene og blir like nonchalante som oss. Og heldigvis for oss så er de fleste av dere for komfortable til å flytte til Oslo. Eiendomsprisene er for høye og kvaliteten for dårlig. Så der er dere, joviale og romslige, vakre og entusiastiske, målrettede og strebete. Litt for små noen ganger, men med potensial til storhet og evig berømmelse. Sondre Sommerfelt: Oslogutt, antropolog, kommunikasjonsrådgiver og skribent.

16 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

«Kaiser Chiefs er et av vår tids mest undervurderte band».

KAISERSNITT - Sven Ove Bakke, Dagbladet

kaiser chiefs spiller på kongescenen lørdag 18. juli

- De fleste jobber ni til fem. Vi jobber fem til ni - fra fem om ettermiddagen til ni om morra'n. For et liv. Jeg har verdens beste jobb!

2005: Kaiser Chiefs har nettopp sluppet langspilleren «Employment». Gjennombruddet er et faktum, aldri mer skal de trenge å bekymre seg for arbeidsledighetens pinsler. Fire år senere har Ricky Wilson i Kaiser Cheifs fremdeles dette salige oppsynet, dette klype-segiarmen-aktige «jøss, tenke seg til at jeg har blitt popstjerne!». Ta din g jennomsnittlige verdensherredømmesøkende, cocksure britpopstreber, men trekk fra alle former for bitterhet,

paranoia, arroganse og usympatisk opptreden, og du har frontfigur Ricky Wilson - Mr. Nice Guy selv. I tillegg til å ha en vokalist med et vinnende «jeg stagediver når som helst for dere»-vesen er Kaisers lett det beste bandet innenfor kategorien «oppkalt etter fotballag» siden Saint Etienne. Med singelen «I Predict A Riot» laget de dessuten en arbeiderklasse-anthem som bare står litt tilbake for Pulps «Common People». Godt g jort av bandet som kanskje ble født ti år for sent. Eller kanskje de ble født på helt riktig tidspunkt? Uansett, modig er det åkkesom å tviholde på sin Blur-cirka-Parklifelinje. Det er så bortenfor alle trendsykluser at det grenser mot kamikaze-virksomhet. Deres evne til å skrive helt dustete gode refrenger (”Oh my god I can't believe it. I've never been this far away from home (x4)”) og fylle låtene sine med arrangementsdetaljer fra guilty

pleasure-sfærens 80-tallshylle g jør dem ikke mindre polariserende. - Vi har laget gode poplåter som har blitt populære, men vi er noe helt annet enn britpopen som var for 12 år siden. Britpop var mer en scene enn det var musikk, og i ettertid fremstår jo hele greia som et markedsbegrep. Nå kan man kjøpe samlealbum med «Best of Britpop» der Radiohead plutselig er med. Hva har Radiohead med britpop å g jøre, spør Ricky i et intervju med Aftenposten. - Dessuten prøver vi å være et band som står på egne ben heller enn å være en forlengelse av en tidligere scene. Heldigvis for oss er det mange andre dyktige britiske band nå, som g jør at vi ikke blir late, men jobber hardt. Arctic Monkeys og Bloc Party, for eksempel. Fordi de er så gode, får det oss til å bli bedre. - Samtidig synger dere «Everything Is Average Nowadays»? - Jo, men det er bare en morolåt.

Folk skal jo analysere alt vi synger og g jør. Vi er ikke talsmenn for en generasjon, den låten er ikke et manifest eller noe sånt, forklarer Ricky. - Samtidig er det jo en bra låt da. Det er faktisk veldig risikabelt å lage en låt med den tittelen. Hvis den ikke hadde vært bra, ville anmelderne bare ha sagt: Everything Is Average Nowadays, and this song is too, right? Gjennomsnittlig skuldertrekk, forakt eller fascinasjon, avsky eller bare helt vanlig ambivalens - som Sven Ove Bakke i Dagbladet proklamerte i fjorårets anmeldelse av «Off With Their Heads»: ”Kaiser Chiefs er uansett et av vår tids mest undervurderte band”. Uhippe og irriterende, ja vel, men de er genuint gode på det de har bestemt seg for å være. I tillegg kommer de uklanderlig innpakket; slentrende iført over g jennomsnittlig tøffe slips, type kostskole. Preget med Leeds-gruppas navn.

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 17

- Slipsene våre kommer i tre forskjellige farger og bredder. Rød, grønn og svart, det siste er smalt og for å tekkes Strokes-fansen, forteller en stolt Ricky, og legger til: - Få med at vi var det første bandet med slips-merchandise. De har vært gode på plate i to omganger, men «Off With Their Heads» er på sett og vis enda et skritt i riktig retning. Små og mellomstore hits i presist 1995-håndverk levert av Amy Winehouseprodusent Mark Ronson på knotter og med Lily Allen på g jestevokal. Som man sier: Respekt.

”navnebrødrene”: - Jeg kjenner til Kaizers Orchestra. De spilte konsert oppe på det fjellet, ikke sant? Enda et band som vet å pynte seg! sier han. - Vi burde ta en prat med Kaizers Orchestra, vet du. Vi kunne slått oss sammen med den amerikanske rapperen Kaiser og laget Loolapakaizer-turné.

«Vi er ikke talsmenn for en generasjon.»

Wilson kjenner også til en annen norwegian - tidligere Leeds-spiller Eirik Bakke. Siden starten har Kaisers hatt motsatt formkurve av sitt kjære fotballag. Den tidligere så stolte klubben Leeds United - med i Champions League så sent som i 2001 spiller for tiden på tredje nivå (!) i det engelske ligasystemet. Det samme skjedde med Manchester City under Oasis’ heyday på 90-tallet. Aldri slet laget mer enn da Gallagherbrødrene - verdens største City-fans - gikk fra seier til seier. Og hvorfor vinner Rosenborg bare når Dum Dum Boys ligger nede? Har vi snublet over en lovmessighet? Nei, mener Ricky: - Jeg er nok mer fan av byen Leeds enn av laget Leeds. På den annen side, vi er tross alt oppkalt etter en

– Ricky Wilson

Tre flotte lanspillere var imidlertid ikke nok til å g jøre dem husvarme på kontoret til Dagsavisens fredagsbilag. I høst lot de likegodt hele forsiden prydes av Kaizers Orchestra, all den tid det var Kaiser Chiefs som var intervjuet. ”Menneskelig å feile”, sa redaktøren og skyldte på desken, slik journalister alltid g jør. Navnelikheten til tross, det er et godt stykke mellom de norske oljefatdæljerne og Blur-arvingene. Til Dagbladet kunne imidlertid Ricky avsløre at han kjenner til

fotballklubb. Bandet tok navnet sitt fra den sørafrikanske klubben hvor tidligere Leeds-stopper Lucas Radebe har spilt og eks-LSK-keeper Emile Baron nå tjener til livets opphold. Et navn de bare er sånn passe fornøyd med. Som Ricky forklarer: - Vi hadde drøssevis med ideer til bandnavn, det ene dårligere enn det andre. Kaiser Chiefs ble foreslått av en kompis, og det var det beste vi hadde til da. Ingen likte det, men ingen hatet det heller, så vi endte opp med det. TEKST: Håvard Nyhus Sitateter i denne artikkelen er hentet fra intervjuer gjort med Ricky Wilson av aftenposten, dagbladet, nmi

KAISER CHIEFS Britisk band fra Leeds, dannet i 1997. Dannet av skolekameratene Simon Rix, Nick Baines og Nick Hodgeson. Ble senere utvidet med Ricky Wilson og Andrew White. Både elsket og hatet.

Diskografi Employment (2005)

Yours Truly, Angry Mob (2007)

Off with Their Heads (2008)

! n e p o h s b e w k k e Sj www.urbanshop.no

www.urbanshop.no

18 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

30.JULI

01.AUGUST (US)

(UK)

PETE DOHERTY •MACHINE HEAD KAIZERS ORCHESTRA•BIGBANG 120 DAYS•TIMBUKTU & DAMN! DATAROCK•BJORN AGAIN THE SOUNDTRACK OF OUR LIVES (SWE)

(AUS)

(SWE)

MAD CADDIES(US)•IDA JENSHUS •JUVELEN(SWE) •PETTER CARLSEN EASY STAR ALL STARS(US)•THE HAUNTED(SWE)•THE BLACK SHEEPS VALENTOURETTES•MORY KANTÉ ELECTRIC GROUP(GN)•MONTÉE THE PHANTOM BAND(UK)•THIS WILL DESTROY YOU(US)•FAELA(SWE) TOMMY TOKYO & STARVING FOR MY GRAVY•LILLASYSTER(SWE) AMISH 82•THE BATTERY•BINÄRPILOT•NEXT LIFE ! FAR & SON(SWE)•TEV ALLSTARS•GODE ORD DØR SIST ger ! a d 3 r istemp! ADJAGAS•OST & KJEX•ACCIDENTS NEVER HAPPEN t r a 50 estivalca f WAVE MACHINES(UK)•WILDBIRDS & PEACEDRUMS(SWE) Stor THE SOUTH•JOE GIDEON & THE SHARK(UK)•ILA AUTO FESTIVAL(I)FESTIVALEN: AGNES NEDREGÅRD / RAQUEL NICOLETTI(PT)•BILLETTSKRANKENAS•BORGATING IMPRO ERIK TIDEMANN / BRAD DOWNEY(UK)•EQUIBALLANCE(DE)•KATRINE BØLSTAD KOMPANI•KAREN SKOG•LARS SKJELBREIA PAIN SOLTION•SIRKUS ANDA•TORI WRÅNES•WHATSTHEBIGMISTRY(UK) BARN(I)FESTIVALEN: BRIT DYRNES / ANNE MARIE HAGERUP•ANNE MARI SVINSAAS / BRIT LANDSEM•SOLVEIG BARLOW(UK) DET OMSTREIFENDE SPONTAN BAND•ERLEND LEIRDAL•JASON HAVNERAAS•BARNAS MOTESHOW / INGUNN MYRSTAD KONSERTMYSTERIET / GUNN MOGSETH•RASMUS OG VERDENS BESTE BAND

villevakre

FORMGIVNING: LEIV ASPÉN

Storås skogen! magiske og den

FESTIVALPASS 1250,- • DAGSPASS 550,- (+ AVG.) KJØPES PÅ BILLETTSERVICE.NO • 815 33 133 • NARVESEN • 7/11 OFFENTLIGE SAMARBEIDSPARTNERE:

WWW.STORAASFESTIVALEN.NO MED FORBEHOLD OM ENDRINGER I PROGRAMMET

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 19

Ett Fall & En Løsning

bob hund spiller på kongescenen lørdag 18. juli

bob hund returnerer, redder musikkbransjen og spiller på Slottsfjell. Sist gang bob hund spilte i Tønsberg så skal gulvet på Upstairs ha sunket rundt 15 centimeter, og nå er stedet brent ned. - Uff, sier gitarist Conny Nimmersjö og håper Slottsfjellfestivalen går en bedre tid i møte. bob hund, for de av dere som trenger en introduksjon, var på store deler av 90-tallet og på begynnelsen av 2000, helt utrolig populære her i Norge. De skånske sjarmtrollene turnerte land og strand, og har nærmest vært innom annehvert tettsted og hver by her i landet. De har gitt ut bøttevis med fabelaktige skiver og har gitt både nodmenn og svensker låter å synge med til i snart 20 år.

Ut av dvale

Det er rundt åtte år siden sist bandet ga ut et ordinært studioalbum, da ble det feiret med brask og bram på et ennå uåpnet Mono i Oslo. Nå er de tilbake med ”Folkmusik för folk som inte kan bete sig som folk”, og skal nok en gang besøke et par norske byer og festivaler. - Det er utrolig gøy å komme seg ut på turné igjen, spesielt kult var det å oppdage at alle de nye låtene fungerer så bra, forteller gitaristen med steinansiktet, Conny Nimmersjö. bob hund har vært i en slags dvale i veldig mange år, mange skylder på

bandets noe ambisiøse sideprosjekt på engelsk, Bergman Rock, et prosjekt som var ment å ta bandet til internasjonale høyder. - I Bergman Rock sang vi på engelsk, og vi fikk aldri den samme nærheten og tilknytningen til musikk og tekst da vi ikke sang på morsmålet. Men det var vel ikke direkte Bergman Rock sin skyld at vi ikke begynte på igjen med bob hund. Anledningen til det lange oppholdet var fordi trommisen vår ikke ville spille lenger, og det tok veldig lang tid å finne noen som kunne gjøre hans jobb.

Nye tider og gamle bikkjer

- Da dere sluttet å turnere land og strand i Norge, så ble det et stort tomt hull, noen måtte fylle dette hullet og ifølge mine teorier var det Kent som tok over deres turnébyer. Kan jeg holde dere personlig ansvarlig for den enorme suksessen Kent har hatt til lands her? - Haha, vi kan sende den fakturaen til Kent vi. De er jo et veldig mye større band enn bob hund er, også i Sverige, ikke at vi kan sammelignes på noen måte. Vi spiller jo en helt annen type musikk. Kent spilte faktisk på releasepartyet vårt i ’94. Så kanskje vi har hjulpet de litt. Mye har skjedd i musikkens verden siden sist bob hund var på turné og ga ut skive, det siste året de turnerte så hadde bransjen så vidt begynt murringen sin rundt noe som het ”Napster”. Conny selv mener at for bandet er ikke dagens virkelighet med synkende platesalg noe stort problem. - Nå har jo vi aldri tjent penger på cdsalg. Det har alltid vært på grunn av livespilling og noe Tono-inntekter, men det er klart det er vanskeligere å forsørge seg som musiker i dag, det var vanskelig for 15 år siden og sikkert verre i dag.

På en annen side så er det jo et slags demokrati over det hele, man har så utrolig mange kanaler der man kan høre på musikken og finne ut hva man liker og hva man ikke liker, det er blitt lettere å spre musikken sin.

En løsning

For å vise at gamle hunder faktisk kan lære seg nye triks, viste bob hund hvordan man takler et dalende musikkmarked. ”Fantastiskt” var den andre singelen fra den nye skiva, og det er jo i seg selv ikke noe spektakulært å gi ut singler. Men denne singelen var utgitt i bare ett eksemplar (med Martin Kahndekorert cover i form av en fungerende platespiller), som til slutt ble solgt for over 30.000 kroner på eBay. - Det er jo absurd at vi fikk mer penger for den ene singelen, enn vi har fått for flere av våre andre singler til sammen. Man kan ikke slippe singler i dag, fordi man ikke tjener noe penger på det. Hadde alle bob hund fans gått sammen og spleiset på ”Fantastiskt” så hadde den sikkert kosta rundt tre kroner. Med det ekstraordinære samlerobjektet som ”Fantastiskt” ble over natta, innkasserte bandet 30 000 på auksjonen. Og selv om kjøperen har bedt om å forbli anonym, kan Conny forteller oss at det er snakk om en fan bosatt i Norge. Det skånske bandet ser frem til festivalspilling på Slottsfjell, og lover en helt annen spilleliste enn hva de stilte opp med på vårparten i Oslo. - Festival er jo en fest, sier Conny og lover gamle hits. ”Ett Fall & En Lösning” tenker vi og begynner å synge med allerede nå. Tekst: Pål Stokka

Sjekk ut Bob Hunds beste: Omslag: Martin Kann (1996)

Jäg rear ut min själ! Allt ska bort! (1998)

Stenåldern kan börja (2001)

Nazi-Sosser og Ordensproblemer 20 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

Er det på tide å legge asfalt over Tønsberg-melankoliens selvmedlidende og sutrete livsholdning – og lage en fet gokartbane oppå? Pisslunka solidaritet Da Turboneger gjestet Tønsberg for å signere plater en gang tidlig på nittitallet, skal Turbofeberen visstnok ha vært ”pisslunken”. Tiden tilhørte Seigmen – fienden –, og under Seigmengudens regjeringsperiode var det å like Turboneger ensbetydende med djeveldyrking. Helt på linje med å være gründer i privat sektor. De rettroende likte Seigmen, hadde gjennomsiktig, blek hud, palestinaskjerf, drømte om å stemme SV og RV, leste Jan Erik Vold og Rudolf Steiner og dro på selvrealiseringsturer til Kambodsja. Og de var solidariske og joviale på den måten bare et gudsfryktig og selvrettferdig presteskap kan være.

Pønke-Stein Turbofascinasjon vekket frykten for Satan og egen smålighet, men den representerte også

som en tredjeklasses seilergutt: jeg en direkte trussel for Seigmenkulturens hadde en kort, hvit sportsjakke fra Helly verdensanskuelse, den som støttet Hansen, den hadde neongul søm og deres egen status og posisjon i krage, noe som ga brunfargen jeg hadde musikkhierarkiet. ervervet meg på i optimistjolleseilas på Det var ingen som forsto seg på Fjærholmen tre dager tidligere et realt Turboneger, kanskje med unntak av dytt mot sort. Jeg hadde halvlangt, ærverdige Pønke-Stein. Men han var velkjemmet hår som aldri jo konstant på drekker’n og falt ned i ansiktet, takket røyker’n, så formidlingsevnen ”Da være et Polo-pannebånd var noe under pari, kan du Turboneger jeg hadde tatt av faren min. si. Egentlig tror jeg ikke gjestet Tønsberg Og jeg hadde et MARKANT han våget å nevne det i det for å signere platOakley-skille rundt mine klart hele tatt, forståelig nok, er en gang tidlig blå øyne. tatt i betraktning at den på nittitallet, skal Jeg sto og lyttet til bråket tønsbergenseren som hadde Turbofeberen fra noen lærerunger som gjort størst nummer ut av visstnok ha vært lokepoga til Seigmen inne å kjøpe en Turbonegerplate ”pisslunken. De på dansegulvet, mens var Nazi-Frank. Og Nazi-Frank rettroende likte bandets vokalist sto med leste definitivt ikke Rudolf Seigmen.” armene i kors, observerte Steiner. undersåttenes velvilje og nikket bekreftende - i takt med lyden Mer satan enn zen av seg selv. Det var kvalmende. I det Turboneger passet ikke inn i Tønsbergjeg knipset sigarettfimpen mot bakken, melankolitsystemet De var mer Satan hvisket jeg: enn Zen. De forvirret og skapte frykt - Må det være sånn? for kaos. Turboneger representerte altså et klassisk ordensproblem, og ble følgelig sendt like i Seigmenkulturens Nazi-sossen musikkfengsel. Så ble døra brått slått opp, og ut braste Den trykkende stemningen som hersket en representant for Seigmenkretsen. At mellom de to norske rockebandene han også styrte byens bookingapparat fikk jeg selv kjenne på kroppen en sen var selvfølgelig helt, helt tilfeldig. Jeg vårkveld utenfor ungdomsklubben i foreslo at han kunne invitere Turboneger Tønsberg sentrum, der jeg sto og trakk på en blodprins som jeg hadde bommet av klubbens daglige leder. Jeg sto kledd

til 1. mai rocken, sa at det hadde vært skikkelig kult, at jeg hadde lest om dem i Rock Furore og at de hadde fått blodet mitt til å begynne å rocke. Skikkelig, skikkelig. For en tabbe! Jeg ble målt opp og ned, før det kom: - Veit du ikke at Turbo er nazi, eller, hæ? Og hva FAEN er DU, egentlig?! NAZI-SOSS!!!??? FAEN!!! Det var lite å gjøre med regimet og situasjonen, og jeg dro like hjem til min småborgerlige kjernefamilie på Solvang. Skjebnefellesskapet Sosse-Kjetil, NaziFrank og Pønke-Stein fikk aldri i gang noe opprør mot Seigmenkulturen. Vi klarte aldri å glede oss sammen, kan du si. Det var noe med kjemien, noe med innovasjonen vi representerte. Det gikk ikke opp. Det hele var særdeles fremmedgjørende for oss alle. Vel. Tønsberg var ikke akkurat noe Turboterritorium i gamle dager. Aggressiv, kritisk-ironisk og forvirrende deathpønk var ensbetydende med lyden av noe annet, noe utenfra, noe truende. De passet ikke inn i Seigmenkulturens verdensbilde og kretsens prosjekt for å få makt, mer makt. Men på sett og vis hadde Turboneger åndsfrender i det skatende

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 21

og smått sadistiske Planet Bee. Med den betydelige forskjell at Turboneger i større grad hadde og har en kulturell kompetanse – en sans for det kunstsmarte – som Planet Bee i mindre grad besatt. Men like fullt tenderte mot.

Innsider-outsideren Mens Planet Bee brøyt seg inn i kiosker og rappa kartonger med kroneis med sjokolade, satt Happy-Tom hjemme i akademikerstua på Nesodden og leste bøker og forbannet seg over fraværet av tegneserier på norsk tv, han er jo født i USA, den heldiggrisen. Kanskje han provoserte det han opplevde som konforme pønkere på Blitzhuset i Oslo sentrum. Eller kanskje bygget han nettverk til sentrale aktører på punkscenen i Los Angeles. Det var smart, han ble en innovator heller enn en late adaptor, som de sier i markedsføringsbransjen. Innsider-Outsideren og entreprenøren Thomas Seltzers Turbonegerprosjekt, nyervervede tv-programlederjobb og subkulturelle ledestjerne, har på mange måter vært muliggjort gjennom en kombinasjon av typisk amerikansk entreprenørånd og

nettverksbyggingsevne, som i største undergrunnsband, så står kombinasjon med kunnskap om den vel Thomas Seltzer på toppen av de dominerende vestlige kulturen og undertryktes hierarki. En riking blant subkulturell kapital har gitt ham fattigfolk. Skulle man være kritisk, så posisjon, prestisje og tillit. skulle man kunne si at Seltzer har skapt Dels har han selv vært med på å skyve seg en karriere i opprøret og revoltens den piercede, selvhøytidelige og estetikk. At han har solgt revolt på urtidsromantiske goth- og indiekulturen markedet for opprør. At outsideren er ut av den norske populærkulturen, blitt en stor, sentral og mektig aktør for eksempel gjennom Turboneger i kultur-Norge, sier noe om at det eller gratisavisa Natt & Dag og NRKs kulturelle landskapet har endret seg. Ut Åpen Post redaksjon. Dels har hans er det nye inn, og så videre. måte å se verden på Når Seltzer sitter blitt tilskrevet mer verdi på nasjonalstatsettersom globaliseringen koseprogrammet Grosvold «Turboneger og får programlederen til å har nådd oss og nye, realistiske verdensbilder lese ”rasshøl” fra en liten er mer har erstattet de gamle og lapp, så er det artig, men det Satan mer idealistiske, de som egner seg knapt til å ryste enn tilhørte det dekadente grunnvollene i det samfunnet Zen» sosialdemokratiet. han anser som så hyklersk. Kanskje kan man kalle det for kinaputt-anarkisme? Rasshølet Men Gud bevares, det er jo Når Seltzer beskrives som absolutt bedre enn ingenting. ”mesterhjernen” i bandet – noe som sender tankene i retning den kriminelle Uansett, Norge liker Turboneger bedre underverden – så er det fordi han enn noen gang, og det til tross for at besitter en kompetanse som er få den analfikserte Hank von Helvete er andre i Norge forunt. I tillegg til en god kommet ut av skapet som nykter og hjerne og åpenbart dyktige kolleger i homofob, og skal spille hovedrollen i Turboneger. musikalen ”Jesus Christ Heroin Star” Dersom Turboneger er verdens (en skikkelig homomusikal!). Et klassisk Turboneger-triks, spør du meg, nå som de har fått oss andre til å bli rusa, homoelskende satanister.

FrP-barna liker gokartlek Turboneger er fortsatt litt skittent, og det er også litt farlig. Men nå tjener kulturindustriene penger på dem. Stemningen er ikke lenger ”pisslunka”. Vi liker det vi. Elsker det! Ikke alle, selvfølgelig. Indie-kretsen og lærerungene er nok fortsatt skeptiske. Men arbeidsfolka – FrPernes barn! – og den tønsbergensiske småborger, han som eier en liten eller mellomstor bedrift og som i likhet med anarkistene i Turboneger ser på staten som det frie menneskedyrets fiende, som et jernbur, kommer til å få det flott på denne konserten. Det er jeg sikker på. Jeg ble fortalt at Thomas Seltzer hadde sagt om Tønsberg at det burde legges asfaltlokk over byen og så lages gokartbane oppå. Morsomt! Jeg vil foreslå at gokartbanen heller lokaliseres over den sutrete og sentimentale Tønsberg-melankoliens selvmedlidende sutrerock og at gründerne, småborgerne og arbeidsfolka får kjøre noen runder. Og etterpå så danser vi og gjør alt det andre du vet vi har lyst til å gjøre. Selg kroppen til natten. Til nattens ende…

God festival!

Av Kjetil Olaussen Kjetil Olaussen (f. 1977) er kultursosiolog og høyskolelektor på Markedshøyskolen i Oslo.

Turboneger spiller på kongescenen fredag 18. juli

22 Slottsfjellfestivalen 2009 â&#x20AC;˘ 16 - 18 juli

Slottsfjellfestivalen 2009 â&#x20AC;˘ 16 - 18 juli 23

24 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

TØNSBERG BRYGGE Åpent alle dager fra klokken 11.00 - 03.30 Frokost, lunsj og middag TØNSBERG BRYGGE Alle ret tigheter

Åpent alle dager fra klokken 11.00 – 03.30

Frokost, lunsj og middag

Alle rettigheter

Ila Auto presents:

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 25

Låvefest på Tårnlunden! Lørdag 18. juli, siste dag på Slottsfjell festivalen 2009, er det duket for låvefest på Slottsfjellets intimscene, Tårnlunden. Denne minste scenen på festivalen har de siste åra huset mange soloartister og band som operer i det mer akustiske landskapet i musikken. Blant annet har bluegrass- og hillbilly bandet Ila Auto fra Vestfold spilt i ”fuglekassa” de siste tre årene med stor suksess. I år har Ila Auto selv booket en hel dag på fjellet. I januar fikk Ila Auto i oppgave av Slottsfjell om å booke artister de selv likte og som de ønsker vise frem. I og med at halvparten av Ila Auto kommer fra de dype skoger i Vestfold, blir denne dagen en ordentlig låvefest. Som alle låvefester i Vivestad starter, begynner denne dagen også med full fest. Da er tsjekkerne i Blugrass Cwrkot som spiller. Bandet har de siste årene blitt kåret til Europas beste bluegrassband! Etter denne starten må det roes litt ned, og da passer det fint med rolige låter fra Julie Stokkendal og hennes nydelige stemme i samklang med ukulele.

Deretter blir det hurra-meg-rundt fra Norges Dixie Chicks: Lucky Lips. Med 3 jenter i front, og 3 karer bak spiller bandet egne låter med alle bluegrassinstrumenter som levra trenger og noen som levra ikke trodde den trengte. Da Lucky Lips har spilt og sunget alle svette er det klart for Guro von Germeten. Guro stiller med et lite rødt trekkspill og spiller fantastiske egenskrevne låter som bringer deg tilbake til krigens Paris. For å avslutte konsertkvelden på Tårnlunden spiller Ila Auto selv. Ila Auto ble nominert til Spellemannprisen i år igjen, men tapte denne gang på målstreken for ”lyden av lørdag”. Ila Auto har dette året gitt ut to singler på norsk, ”Fagerborg” og ”Grønland”. Neste år kommer plata. Sist ut denne låvefestdagen på Tårnlunden er DJ Billy Bob, aka Steinar Kallander. Resten av kvelden spiller Billy Bob rockabilly, bluegrass og honkytonk helt til alle tar turen videre til byen og Kastellnatt. Ta med deg stråhatt, møkkagreip, solbriller, og et bondsk humør og ta en tur på Tårnlunden denne dagen. Det blir dessverre solgt ”bare kaffe” i baren da du må lenger ut på landet for mer. Men brun, rød og hvit har vi i bøtter og spann. I hvertfall i halvlitere og glass. Tekst: Are Fevang, Ila Auto

26 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

SOULFLY

vs.

GOJIRA

Det ene bandet kommer fra et land hvor folk danser salsa før frokost og opererer rumpene for å få dem større. Den andre gjengen kommer spradende rett fra vinrankene i Sør-Europa, med stripete genser og loff under armen. Soulfly fra Brasil og Gojira fra Frankrike er de internasjonale metalbidragene til årets Slottsfjellfestival.

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 27

Soulfly er bandet til Max Cavalera, en gang sjef og frontfigur i legendariske Sepultura. Det siste tiåret har han reist verden rundt under Soulflybanneret, med fengende thrash metal som tar utgangspunkt i det siste Sepultura-albumet han spilte på, klassikeren ”Roots”. Gojira er nykommerne og metalyndlingene som er omfavnet av såvel platekjøpere og media som andre artister, og viden anerkjent som metalens umiddelbare framtid. Hver for seg er Gojira og Soulfly tilsynelatende forskjellige band. De kommer fra hvert sitt kontinent og representerer forskjellige generasjoner, men har de egentlig noe til felles. La oss se nærmere på fem helt tilfeldig utvalgte kategorier.

Aksent?

Soulfly: Max Cavalera har bodd såpass lenge i USA at han snart kan passere som innfødt amerikaner, men da han og Sepultura dukket opp på slutten av 80-tallet, var det ekstrem aksentfaktor. De snakket en bred blanding av portugisisk og engelsk, og brutale tekster om emosjonelt slaveri og undertrykkelse fikk ekstra piff av begrenset kjennskap til grammatikk og uttale. Det får en til å lure på om utlendinger synes det er like eksotisk når nordmenn kommer smilende med Thor Heyerdahl-engelsk? Gojira: Etter at Trust ga minihiten ”Antisocial” til Anthrax, har froskefolket brukt lite blekk på å skrive seg inn i metalens historie. Det

var fram til Gojira – som for øvrig er japansk for Godzilla – dukket opp på Hole In The Sky i Bergen i 2007. Med en sirlig blanding av feite riff, imponerende samspill og progressive låter leverte Gojira en av tidenes metalkonserter på norsk jord, men etter konserten var de knapt i stand til å uttrykke seg på engelsk. Det ble mest ”oui” og grynting fra den høflige franske kvartetten, og Gojira er definitivt i kategorien Eksotisk Metalband Med Dårlig Engelsk.

Miljøvenner?

Soulfly: Vi snakker 2009, og det går ikke an å komme unna miljøvern. Da tenker vi ikke på om artister betaler karbonsporavgift når de flyr, men om bandet har tatt for seg tematikken på plater. Soulfly-sjef Max Cavalera ser mest ut som en uflidd hippie både på og bak scenen, og med låter som ”Back To The Primitive” og ”Tree Of Pain” framstår han ofte som en illsint trehugger. Gojira: Franskmennenes forrige album, ”From Mars To Osiris”, var noe så jordnært som en reise g jennom menneskehetens historie og utvikling. Platen tar for seg utviklingen fra første gang vi reiste oss opp fra alle fire, via jakten på ild til et eller annet science fiction-aktig om hvaler som flyr i verdensrommet. Vi er ikke helt sikker på hva Gojira egentlig mener med det, men det virker som om de har både bekymringer og ambisjoner for planeten.

Vestfoldkortet er et periodekort for alle

Tyngde?

Soulfly: Soulfly har altså sitt utspring i legendariske Sepultura, som med ”Territory” og ”Refuse/Resist” laget noen av metalhistoriens tyngste låter. Vi snakker riff så volumiøse og rullende at de alene kunne invadert europeiske byer under andre verdenskrig, og i Soulfly har Max Cavalera tatt med seg både de låtene og skrevet seks album med samme pløyende plekter. Sjekk spesielt ”Dark Ages”-albumet, som er blytung thrash metal av den eldste skolen Gojira: Ifølge Randy Blythe i Lamb Of God har ikke Gojira bare laget noe av den tyngste musikken på denne siden av tusenårsskiftet, de hadde jommen også nerver nok til å kalle en av låtene ”The Heaviest Matter In The Universe”. Nok sagt.

Vunnet fotball-gull?

Soulfly: Max Cavalera er en lidenskapelig fotballsupporter, og både Sepultura og Soulfly har laget T-skjorter basert på den brasilianske landslagsdrakten. Med fem VM-gull er Brasil det landet i verden som har flest VM-gull. Gojira: Franskmenn flest er vel mest interessert i vin, ost, gratinerte snegler og gammel kunst, men takket være et lag basert rundt andre- og tredjegenerasjons innvandrere klarte de å vinne VM i 1998. Åtte år senere tapte de finalen mot Italia etter at Zinedine Zidane skallet ned

en italiener. Det er som om en sint metalfan skulle vært kaptein på det franske landslaget!

Norgesvenner?

Soulfly: Max Cavalera har besøkt Norge en rekke ganger med både Sepultura og Soulfly. Selv om det er vanskelig å tilgi han for å ha spilt med Skeid-drakt på Kalvøya, har han trofast kommet innom Norge hver gang Soulfly har sluppet nytt album. Gojira: Franskmennene fikk sitt norske gjennombrudd på Hole In The Sky-festivalen i Bergen i 2007. Da kom de som ukjent band langt nede på plakaten, og fikk et fetert metalpublikum til å først miste munn og mæle, så gå fullstendig fra konseptene. Et år senere kom de først til Hove, før de blåste de svenske gigantene In Flames av scenen i Oslo. Når de nå spiller i Tønsberg, har de altså fire norske byer under beltet.

Samarbeid?

Soulfly og Gojira: Da Max Cavalera ble gjenforent med bror Iggor Cavalera, som i sin tid sparket Max fra Sepultura, gikk de under navnet Cavalera Conspiracy. Duoen er blant hardrockhistoriens mest legendariske brødrepar, og kunne valgt fra øverste hylle av erfarne, velmeritterte metalmusikere til sitt nye band. Men hvem gikk de for? Joda, vokalist og bassist Joe Duplantier fra Gojira ble selvsagt håndplukket til å slå følge med de to brødrene. tekst: asbjørn slettemark

VKT er stolt sponsor og deler Slottsfjellfestivalens engasjement for miljøet.

Reis så mye dere vil i hele Vestfold til rocka pris!

Vestfoldkortet er et periodekort som er skreddersydd til alle aldersgrupper og reisebehov, og gjør det enklere, billigere og mer fleksibelt å bruke buss. Kortet får du kjøpt på salgskontorene, og du fyller det enkelt opp på bussen. Sjekk vkt.no for flere smarte kortløsninger. Med Vestfoldkortet er det enkelt og billig å bruke buss.

smartinger bruker buss www.vkt.no

28 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

DESIGN: MILLIMETRERPRESS AS

FIVE TIME GRAMMY AWARD WINNER

BUDDY GUY JACK BRUCE, ROBIN TROWER & GARY HUSBAND BETH HART JOE BONAMASSA SHEMEKIA COPELAND JOOLS HOLLAND AND HIS RHYTHM & BLUES ORCHESTRA featuring GILSON LAVIS, with special guest star DAVE EDMUNDS and guest vocalists RUBY TURNER & LOUISE MARSHALL

TRAMPLED UNDER FOOT DWAYNE DOPSIE & THE ZYDECO HELLRAISERS RICK ESTRIN & THE NIGHTCATS SUPER CHIKAN TRUDY LYNN ROFFE WIKSTRÖM BOBBY JONES FEAT. KID RAMOS CEDRIC BURNSIDE & LIGHTNIN’ MALCOLM M FOR MISSISSIPPI ROBERT BELFOUR L. C. ULMER T-MODEL FORD THE SOUL OF JOHN BLACK HOMEMADE JAMZ BLUES BAND RUF CARAVAN 2009 OLI BROWN ERJA LYYTINEN JOANNE SHAW TAYLOR

BJØRN BERGE NOTODDEN BLUES BAND NOORA NOOR KÅRE VIRUD BAND & JAN ERIK VOLD RITA ENGEDALEN & BACKBONE HALVARD T. BJØRGUM GOOD TIME CHARLIE SPOONFUL OF BLUES MARGIT BAKKEN RONNIE JACOBSEN’S WEST COAST BLUES MEETING HADDY N’J IE PATEY’S PIPE TROND OLSEN BAND DANIEL ERIKSEN GIANT FLESH THE ROBERT TAYLOR BAND RUNAR BOYESEN TERRY LEHNS ELLEN M TRIO TOMISLAV «LITTLE PIGEON» GOLUBAN GOSPEL 2009 BLUES UNION CUP BLUESSEMINARKONSERT DAGBLAD QUIZ

30. JULI – 2. AUGUST www.bluesfest.no

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 29

Et lite urbant stykke av verden i lille Tønsberg. Ettersom tiden går og storindustrien minsker i byene, bygges store flotte fabrikkhaller (som en gang i tiden var selve tannhjulet i byenes økonomiske maskin) om til fantastiske kulturbygg. Over hele verden har vi i de siste 20 årene sett en eksplosjon av slike bygg. The Factory i Manchester, Maria i Berlin, Razzmatazz i Barcelona, The Knitting Factory i New York og ikke minst lille Blå i Oslo har blitt gjort om til fantastiske bygg der industrirytmene nå domineres av rytmene av eklektiske konserter. Og Tønsberg er ikke stort dårligere gitt. Med det fantastiske området

på Kaldnes forandret vi gråstein om til gull i fjor, og lagde et urbant klubbområde som kan huse flere tusen dansekåte gjester. I år skal vi nok engang innta de gamle famøse fabrikkhallene til gamle Kaldnes Industrier og det med et klubbprogram i verdensklasse. Det blir svett danseglede blandet med rock i ulike former, omgitt av kunst og barer. Med Norges kanskje aller kuleste klubbkonsept blir festivalopplevelsen for deg som ønsker å sveve ut i natten etter at konsertene på fjellet har gitt seg enda bedre.

Her er noen av årets høydepunkter! Natt og Dag presenterer (Torsdag 16.juli)

Våre venner i Natt og Dag har i over 20 år satt nye trender på agendaen, og selv om de fikk nye eiere i fjor så virker det som om de nå for alvor er på rett kurs igjen. Og dette skal jo selvfølgelig feires med tre ultraspennende artister på Slottsfjell. Ungomskulen Next Life WhoMadeWho (DK)

Sunkissed & Smalltown Supersound

De er på hver sin måte to giganter innen elektronikaens verden. Både her hjemme og internasjonalt har klubbkonseptet Sunkissed markert seg som leverandører av uforglemmelige klubbopplevelser. Konseptet har blitt arrangert rundt om i hele verden, og fått massiv oppmerksomhet av internasjonale medier.

Onsdag:

• Bare Egil Festival feat: Bare Egil Band, Ikke Bare Bare Egil Band Band, Bare Egils Coverband, Bare Bare Band, Bare Egils Stand-Up Show, DJ Egil

Torsdag:

• Iconoclastic feat Chris Lynch & Deadswan • Next Life • Thunderheist (CAN) • Ungdomskulen • WhoMadeWho (DK) • Yo Majesty (US)

Fredag:

• Valentourettes • TBA • TBA • Sunkissed and Smalltown Supersound feat: DiskJokke (live), Bjørn Torske (live), Mungolian Jet Set (laptop set), g-HA & Olanskii, Villy Villbass

Lørdag:

Bygdin FM Belfast (ICL) Klubb Kannibal feat. Hordaland 80 Peachcake (US) Synkron Ulyd Get Dancy!

Plateselskapet til evigunge Joakim Haugland, Smalltown Supersound, er definitivt ikke noe dårlige, og har en rekke kredible utgivelser på samvittigheten. Lindstrøm, Bjørn Torske, Jaga Jazzist, Tussle, Kim Hiorthøi og Diskjokke er bare et lite utvalg av hva Smalltown har gitt. Nå smelter disse gigantene sammen og gir deg årets definitivt råeste klubbopplevelse med følgende på menyen: Diskjokke Bjørn Torske (live) Mungolian Jet Set (laptop set) g-Ha & Olanskii Vinny Villbass Se bandomtaler lenger bak i magasinet. Husk, egne billetter gjelder.

30 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

Smaken du blir hekta på!

www.vannklyngen.no

r e t e h g i t et r e l l A • r a b e t u • Stor på brygga, s s o r e . n å n l i f ” t u e d b å H e l m a der “G der åpent l o h i V • ! 0 0 . 3 0 . til kl

www.vannklyngen.no

VANNKLYNGEN VANNKLYNGEN HJELPER HJELPER MED RENT VANN! MED RENT

VANN! HOVEDLOGO

infratech

TEKST PMS: 424C, 65% Sort GRØNN PMS: E 298-1 cmyk: 50,0,100,0

SVART/HVIT LOGO

infratech

TEKST: Hvit SYMBOL: PMS: 422C, 34% SORT

HOVEDLOGO

infratech SeaCult infratech Protection and life support for the sea!

TEKST FARGET LOGO PÅ MØRK BAKGRUNN PMS: 424C, 65% Sort TEKST PMS: 420C, SORT 15%,

GRØNN PMS: E 298-1 GRØNN PMS: 298-1 cmyk:E50,0,100,0

Postboks 448 Sentrum NO-0104 Oslo

cmyk: 50,0,100,0

SVART/HVIT LOGO

infratech infratech

Runde habitat and fishplace

LOGO BRUKT PÅ MELLOMTONER

TEKST: Hvit TEKST SYMBOL: 100% SORT PMS: 422C, 34% SORT GRØNN PMS: E 298-1 cmyk: 50,0,100,0

Grip offshore protection

Grip beach protection

SeaCult infratech Svenner cable protetion

cable system Protection and Svenner life support for the sea!

Practical products

FARGET LOGO PÅ MØRK BAKGRUNN TEKST PMS: 420C, SORT 15%, GRØNN PMS: E 298-1 cmyk: 50,0,100,0

Postboks 448 Sentrum NO-0104 Oslo

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 31

På turné med Bigbang – en outsiders skildring fra feltet. Jeg takket ja til jobben som merchselger og tourmanager uten å tenke noe særlig over det. Det gledet meg å gjøre noe spennende før jeg ble ferdigutdannet, grå og plutselig innhentet av ”åtte til fire”-tilværelsen i en voksen jobb. Myter Under turneen forsvant en del myter og fordommer jeg hadde pakket med meg. Mytene om de gale jentene, de sinnsvake festene, og de arrogante rockerne. Til min store overraskelse fant jeg fort ut at det er utrolig lite "special" treatment, nesten ingen gale groupies som kaster seg over artistene, og rød løper ned til elleville fester med alko og dop kan du virkelige se langt etter. Derimot kunne jeg observere festing med måte og kvaliteten på konsertopplevelsen som første prioritet. Morsomme fortellinger om barna og hvordan det er å være et familiemenneske var gjennomgående temaene. Jeg fant ut ellers at turne var ensbetydende med venting og rutine. Ikke akkurat sex, drugs and rock´n roll gitt.

Boblen Turnélivet er en deilig tilværelse i en boble som bare jeg og crewet er en del av. Bussen er hjemmet på hjul, og senga 40 cm på riksvei 76. Det er også en helt annen døgnrytme, jobben begynner sent, og forsetter til langt ut på natta. Man tar kvelden i firetiden etter at alt er lastet inn i bussen og GPSen stilles inn til neste destinasjon. Vi reiste med en 18 meter satans lang nightlinerbuss. Det var sengeplasser i tre etasjer på hver side av bussen, en do, og til og med et lite kjøkken. Jeg ble fort vant til å sovne til lyden av hjul mot asfalten, glemme den klaustrofobiske avstanden mellom taket og sengen og våkne opp i en ny by hver morgen. Det var smale ganger i bussen, og det eneste som ga et privatliv var en tynn gardin som skjermet sengen fra gangen. De fleste ihuga Bigbang fans ville drept for å være i mine skor, sove i samme buss, en halvmeter over gangen unna selveste Øystein Greni.

Groupies På samme måte som det sjeldent var en vill fest backstage, så jeg altfor sjeldent noen gale groupies heller. Bare en gang, etter konserten fant jeg en lapp på bordet i bussen: ”Olaf, helten min, skal dere ut i etterpå? (Tlf nummer) fra blondinen i første rad”. Jeg lo godt og slang ut en kommentar om at dette er nok dagligdags for dere rockehelter, svaret jeg fikk tilbake avbekreftet enda en myte. Gutta er faktisk ikke ute etter turnéjentene likevel. ”Hva?!” – tenkte jeg. Utfordringer Etter påske dro vi til Sogndal. Da konserten var over, kjørte bussen mot Volda. Vi pratet om alt fra barnebøker til indianernes filosofi. Plutselig stoppet

BIGBANG spiller på kongescenen torsdag 18. juli

bussen og ville ikke kjøre mer. Som et sta esel nektet den å bevege seg en centimeter. Vi sto midt i den mørke skogen, mange kilometer unna Volda, langt uti ingenmannsland. På denne turen hadde vi med oss en fotograf og journalist fra et magasin. Journalisten gliste og begynte å klø i fingrene ved tanken på hvilken spennende turnéhistorie dette kunne bli, mens fotografen løp ut for å ta bilder av bussen. Olaf hentet et glass vin, smilte og sa at vi måtte bare ta det med ro, fordi han var helt sikker på at girkassen røk, vi kunne bare ringe Falken, sovne og våkne opp i Volda. Vel, han hadde rett angående feilen, men ikke resten. Vi måtte vekke de andre, tilkalle taxi til en uhyre stor pris, booke det ledige hotellet i Ørsta som var nærmest Volda og bruke resten av natten og morgen i en maxitaxi. Kl. åtte på morgen var vi endelig fremme i Ørsta. Der ventet et liten overraskelse, hotellet hadde ikke alle rom klare til oss, så det ble en del venting. Vi slengte fra oss bagasjen, sklei ned på sofaer og stoler og klamret oss til siste rest av søvn. Jeg kunne ikke la være å le av det komiske i situasjonen. Vi var morgengretne og treige, for et inntrykk vi måtte ha gjort på de morgenfuglene på hotellet og på businessfolka som spaserte freshe i sine dresser og så mistenksomt på oss. Så sto vi opp om noen timer, ingen som klaget og var gretne lenger. Det ble topp stemning, transport og midlertidig buss ble fikset, girkassen skulle byttes ut på grunn av produsentdefekt, og utstyret kom til scenen, konserten i Volda gikk strålende og rekordmange t-skjorter ble solgt, mens frivillige i Volda var hjelpsomme og hyggelige. Turneen ga meg større forståelse av

hva det betyr å være Bigbang. Det er jo ikke bare tre i bandet som får det hele til å fungere, men det er også et crew. Det er egen lydmann, lysmann og backlinetekniker, tourmanager og ikke minst sjåfør som man kan stole på. Uten dem ville ikke turne gått så enkelt og smertefritt. Det hadde vært mye stagediving og sene kvelder hvor de diskuterte detaljer med lyd, bass og publikum. Mye lærte jeg om musikk fra Nikolai, og om trommer fra Olaf, om Argentina fra Øystein, om

turnélivet fra Stein Andre, om god vin og gresk mat fra Olav, om utfordringer med lys fra Krister, om gitarer fra Ketil, og ikke minst om busser fra Frode. Og selv om jeg fortsatt lett kan miste tråden i samtaler om musikk og lyd og at ingen konserter er helt like, beundrer jeg dem for å være så profesjonelle og oppriktige mot sitt publikum, vite hva de holder på med og at de alltid er innstilte på en hyggelig stemning til enhver tid på turne. Maria Amelie, frivilligansvarlig Slottsfjell 09

32 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

Festivalvizual

Kunst og musikk smelter sammen

På nøyaktig samme måte som at en salat er ganske grå med bare én ingrediens, blir en festival anonym og temmelig kjedelig for publikum om den bare inneholder musikk. Et godt eksempel er Woodstock, alle festivalers mor. Festivalen der frihet og musikk smeltet sammen i en deilig symbiose. Festivalen som samlet en hel generasjon og som forandret rockehistorien. Festivalen som alle vet om, men der ingen vet hvem som spilte... En festival er så utrolig mer enn bare artistene på scenen! Det er helheten av inntrykk som utgjør den beste festivalopplevelsen. Og for Woodstock sin del var det at alt klaffet på en gang som gjorde at alle nå vet om denne legendariske festivalen. Kunst, uttrykk OG musikken samlet en generasjon og forandret musikkhistorien. Vel, vi skal ikke si at Slottsfjell på noen som helst måte er i nærheten av noe som Woodstock. Men, noe har vi lært av festivaler som Woodstock og Roskilde, og det er at vi må dyrke ikke bare musikken, men også kunsten. Derfor satser vi mer enn noensinne på vårt kunstkonsept, Festivalvizual. Vi presenterer en rekke unge kunstere, fra både Tønsberg så vel som resten av landet og det på historisk grunn. De gamle fabrikkhallene til Kaldnes Industrier blir lyst opp og fylt med kunstinstallasjoner og bilder som utfyller det fete klubbprogrammet.

Carina Musk-Andersen Carina har spesialisert seg på bilder fra livekonserter. Hun har jobbet som fotograf for by:Larm, og var i år en del av by:Larms kunstprogram, Nisjelandet. Hun har en allsidig utdanning innenfor kunstneriske fag, utdannet innenfor tegning, form og farge, interiørdesign, klesdesign, kunst og design, IKT, bildebehandling og både analog og digital fotografering. For Carina har musikk og kunst alltid spilt en stor rolle i alt hun har foretatt seg.; –Det som trigget meg den gangen jeg begynte å ta konsertbilder, var selve konsertopplevelsen. Den energien og egenarten de ulike bandene utstrålte. Det var det jeg ville prøve å gjenskape i bildene, ikke bare de uforglemmelige øyeblikkene, men stemningen og energien. Det ultimate konsertbilde må nok derfor være et bilde som gir deg samme følelse, energi og stemning som den du hadde på konserten!”

Steingrim Veum Tegningene til Steingrim tar utgangspunkt i fotografier fra IKEAkatalogen. Interiørene er de samme,

situasjonene er nye. Han ønsker å bringe motivene inn i en tenkt verden der seksualdriften råder, og fokuserer på kåthet og glede fremfor fornedrelse og vold, og med det forsøker han å skape pornografi slik den burde ha sett ut.

Henrik Lindal Henrik Lindal (f.1982) er utdannet ved fotograflinjen til Falmouth College of Arts i England. Han bor og jobber i Oslo, og driver studio/galleriet Cyan :studio sammen med to andre fotografer. Ved siden av å jobbe kommersielt med foto, har han deltatt på diverse gruppeutstillinger i Norge og England, og i 2008 debuterte han med soloutstillingen Dead Air på Cyan : studio. Som fotokunstner betrakter han verden i sort/hvitt og motivene spenner seg fra abstrakte detaljer, til landskap og mennesker. Felles for bildene er en tematikk som dreier seg rundt tomhet og melankoli og en underfundig fremmedfølelse.

Jørn Zoega Olesen f. 1960 bor og arbeider i København. Har arbeidet med kunst siden 2000, har en fortid som musiker. Jørn fanger ved hjelp av optikk, landskapet eller det urbane landskap i dagtimene, hvor han arbeider med formen, fargene og jobber mot å komme i nærheten av annen form for abstraksjon og arbeider med fotografiets tvetydighet og den tilsynelatende realisme. På Slottsfjell 2009 er han representert med serien Beach hvor han har rettet kameraet mot strandlandskapet og hvordan vi som mennesker skaper rom når vi er på stranden.

Gunhild Normann Christensen Gunhild (26) har fordypet seg i stofftrykk i kombinasjon med forskjellige teknikker og materialer. Hennes skulpturprosjekt til årets festivalvizual dreier seg om avstøpning av mennesker i full størrelse. Gjennom flere prosesser og etapper støpes tilslutt skulpturene/relieffene i transparent tekstil med egendesignet mønsterdekor. Avstøpningene lysettes deretter for å forsterke budskapet, som er ment å gi uttrykk av menneskets emosjonelle tilstander.

Renate Soleng (F.05.09-85 og oppvokst i Tønsberg.) Renate blir inspirert av drømmer og minner. Og tar ofte utgangspunkt i det vi ikke sier til hverandre. Den psykiske verdenen som vi ikke kan delta i sammen. Hun er ute etter å skape

absurde scener hvor fasaden viser det skrudde ved følelseslivet, og hvor det groteske og uforklarlige blir vakkert. Soleng liker å eksperimentere og utvide materialets egentlige ramme . I Super 8-filmene hennes vil hun vise at film er et håndverk. Noen deler av filmene har selve fremkallingsprosessen blitt en del av det ferdige verket.

H&M H&M er duoen Hanne Rivrud & Monja Wiik. De er utdannet billedkunstnere med bakgrunn og jobberfaring innenfor film, journalistikk, musikk og teater. De har kjørt sammen gjennom ørkenstatene i USA, danset på bordet i Berlin, skremt homser i Sydney og varmet dansebandshjerter i Kongsberg. De uttrykker seg gjennom video, performance og installasjoner. H&M leker også med filmatiske karakterer, univers og sjangre. Deres performancer som Spiderwoman & Bunny eller Thelma & Louise er eksempler på dette. Samarbeidet som H&M har pågått i 2 år, og har så langt resultert i en utstilling i Sydney og Høstutstillingen 2008.

Selma & Louise Passer du inn? Lever du opp til folks forventninger? Er du presentabel? Vær normal! ...men hvem bestemmer hva som er normalt? På Slottsfjellfestivalen vises en serie kortfilmer i stillbildeformat med de to karakterene Selma og Louise. Prosjektet er utviklet av Åse Mørk, i samarbeid med Ingvild Hellum og Kathrine StormOlsen. Se også http://www.myspace. com/selmaoglouise for mer informasjon og flere kortfilmer med tvillingene.

Synkron Ulyd Synkron Ulyd ble etablert i 2003 og har utviklet seg fra enkle varierende støyfrekvenser, til kompliserte komposisjoner som går amok i variasjoner og kunstneriske uttrykk. Det er et kaos av informasjon og full desorientering i lydlandskapet. Fra det helt rolige og atmosfæriske til en fullblods nord-norsk høststorm. Deres blanding av akustiske og elektroniske elementer er helt spesiell. For å underbygge det musikalske bruker de film og bilder. Synkron Ulyd er en audiovisuell opplevelse som tar deg med til fremmede steder og utfordrer din virkelighetsoppfatning. Synkron Ulyd består av Ronald Aune Jensen og Michel Diniz de Carvalho. Begge med bred musikalsk og kunstnerisk bakgrunn fra mange ulike prosjekter.

Janne & Freddy Janne & Freddy på livet løs. De møttes i sjappa til Freddy, og han sneik seg med lastebilen da hun flyttet til København. Janne forstod det allerede på Bastøyfergen, at han var hennes type. Freddy setter pris på en real trøkk, noe Janne liker godt. Da de ankom Moss snuste han inn lukten av byen og sa “tenk om man kunne putte essensen på flasker og dele det med folket”. Han elsker ekte drittlukt. I København kjørte de rundt og kikket inn av vinduene på de som jobber på kontorer. Vi lurte på hva de holdt på med der inne. “Se på dem, seee på dem, de er helt gærne” sa Freddy. Og siden har de hengt sammen. Selv startet Janne med å uttrykke seg gjennom fotografiet. Det funket i starten til noen undersøkelser, men hum kom seg aldri bort fra at hun hele tiden lagde bilder av noe og ikke på noe. De siste årene Janne derfor eksperimentert med forskjellige uttrykksformer, bl.a maleriet og foretrekker å ha hendene i arbeidet. Til helvete med cv´er og romantisering av kunstneryrket. Det hele er vel dypest sett latterlig? For Janne så handler det om at hun på denne måten er mest mulig fri. Hun forsøker å ribbe alt ned til benet og se hva som egentlig finnes der inne, om man fjerner påvirkningene utenfra i håp om å være seg selv fullt ut. Folk har rota seg litt bort og dagens samfunn virker preget av mye tomhet, sykdom og mistilfredshet. Det er en hard kamp å drive om man ønsker gå sin egen vei. Jeg synes det er fantastisk at det finnes en sånn type som Freddy der ute, som velger å ta den kampen hele veien. Dette er utgangspunktet for arbeider til Festivalvizual utstillingen.

Slottsfjellfestivalen 2009 â&#x20AC;˘ 16 - 18 juli 33

Gunhild Normann Christensen

Renate Soleng

Selma & Louise

Carina Musk-Andersen JĂ¸rn Zoega Olesen

Synkron Ulyd

H&M

Henrik Lindal

Steingrim Veum

34 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

Tett på hele døgnet

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 35

Tønsberg er full av butikker med klær som funker perfekt på festival. Vi tok turen til fire av de hotteste for å sjekke årets festivalmote.

Retroruter og skinn med pels Twin Palms Torvgata og Nedre Langgate (ungdomsklær)

Skal du på festival er det ikke poeng i å gå og gjemme seg bort. Få på deg ei skjorte med knæsje farger og en kul kneshorts. Går det i turkis og ruter, begynner det virkelig å ligne noe, skal vi tro anbefalingene fra den californiske palmebutikken midt i byen. Insisterer du på å bruke langbukser, går det strengt tatt helst i lyse jeans denne sommeren, men mørke bukser er kanskje noe mer praktisk med tanke på festivalbruk, og er fullstendig lov! Men husk – trenden er skikkelig old school, retroruter! Ikke langt fra den du vil finne i klesskapet til fattern, bare litt slimmere og ikke i flanell-stoff. Turkise ruter – det blir ikke hottere enn det, lover Pål Bommen Tønder hos Twin Palms

NEOZ Øvre Langgate (ladies)

Bogart Torvgata (menn)

Jakker og vester i skinn, gjerne med pels, er årets festivaltrend nummer én. De varmer slett ikke verst på litt kjøligere festivalkvelder. Liker du kjoler, går det mye i søte, lette og mønstrede sommerkjoler. For bukseelskere, handler det enten om lyse jeans eller boyfriend-pants, dvs. slitte olabukser som du liksom har lånt av kjæresten. På beina kan du gjerne ha boots eller gummistøvler, som også hottere enn noensinne. Le Chameau-støvler er laget av naturgummi. De er derfor komfortable samtidig som de holder deg tørr på beina.

Tenker du at det er greit å støtte en god sak mens du er på årets Slottsfjellfestival? Da er det en utmerket ide å kjøpe seg et par Toms festivalsko. Hos Bogart selges denne etter hvert berømte og trendy espandrillosen som et veldedighetsprosjekt. Hvert solgte skopar betyr at et fattig, barføtt barn også får seg sko. Hittil er mer enn 300 000 skopar donert til trengende barn i tredje verden. Av bukser er chinos det absolutt hotteste du kan gå med. De gode, gamle bomullsbuksene med stikklommer er mer anvendelige enn det meste, og passer utmerket til festivalbruk. Brett den gjerne opp på beina. Skjorte går perfekt til både chinos og jeans, gjerne med småruter og helst langermet. – Det er freshere å brette opp en langermet skjorte enn å gå med en kortermet skjorte, mener butikkeier Vegard Eismann Kjøl, som ellers foreslår en stråhatt på topplokket. Det beskytter mot både sol og regn og er mer elegant enn en caps.

Jasmine Lauritsen viser fram et bra antrekk for passe varme festivaldager; Kjole fra Rikke, skinnvest fra Henriette Stefansen og Boots fra Shoo.

Vegard Eismann Kjøl anbefaler stråhatt som mer elegant alternativ til caps. Toms sko – trendy, komfortable og veldedige

Urban Farmandstredet og Storgaten (ungdomsklær)

Hettejakke – eller en såkalt Zip Hood – med t-skjorte under må være det ultimate festival-antrekk, ifølge Henriette Dahl Løvberg på Urban. – Vi selger det som melk og brød. Det kan gjerne gå 90 gensere i løpet av en lørdag, og det går like mye til jenter som gutter, forteller Henritte. Merkene det går i hos Urban er de hotteste i aldersgruppen 10-25: DC, Nudie, Volcom, Diesel, Lewis og ikke minst WEZC, men de har også populære egne merker som Johnny Leave Home, Red Label og ikke minst det legendariske 80-tallsmerket Poco Loco! Henriette Dahl Løvberg hos Urban på Farmandstredet viser fra det det går desidert mest av både til gutter og jenter: Hettegensere

36 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

Festivalkamera Tåler øl og støt

2.795,-

Olympus μ Tough 6000 i ere fargevarianter 10 megapiksler / 3,6x vidvinkelzoom med dobbel bildestabilisator 2,7” LCD-skjerm / Ansiktsgjenkjenning / LED lys for undervannsfoto Støtsikker mot fall fra 1,5m iht. MIL Standard (Olympus testforhold) Vanntett ned til 3 m og frostsikkert ned til -10°C

Opplev konserter om igjen Vi har diktafoner for alle formål Olympus VN-3500PC diktafon 128 MB lagringskapasitet Inntil 54 timer opptak i LP-modus USB tilkobling Se ere modeller i vår butikk

Fra 699,-

Skriv ut festivalbildene

1.995,Lytt til din favoritt 16GB med SD kortleser så du kan utvide minnet Se bilder, lm, hør på radio eller lytt til din favorittartist

1.095,-

Nedre langgate 20 • På brygga Åpent Man - Fre: 10 - 17, Tor: 10 - 18, Lør: 10 - 15 Mail: tonsberg@datakjeden.no • Tlf: 815 11 800

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 37

FOTO: L-P LORENTZ

Bare Egil-festivalen returnerer til Tønsberg Når folket i Tønsberg tenker tilbake på sommeren 2007, er det én ting de virkelig husker; Bare Egilfestivalen. Byen sto nemlig fullstendig på hodet den sommeren da Slottsfjellet var arena for den aller første Bare Egil-festivalen noensinne. Og hvilken festival det var! Det ble en enorm kunstnerisk seier for Egil-kollektivet med sommerens eneste glimt av strålende vær, et oppmøte av elleville fans som får dagens Rybak-hysteri til å virke som publikumsresponsen på en dårlig og usjarmerende lokalrevy, og ikke minst en festivalledelse i toppslag. Men først og fremst var jo arrangementet en stor seier for næringslivet i hele Vestfoldregionen med en publikumstilstrømning ingen noensinne har sett maken til noe sted i verden. Og det var ikke hvem som

helst som kom! Det var kjøpesterke mennesker som kom til byen for å bruke av sin overflod, og mange ble i distriktet i lang tid. En del har faktisk ikke forlatt regionen ennå. Siden da har festivalen turnert land og strand rundt til stormende jubel og økt økonomisk framgang overalt hvor den har kommet, mens den såkalte Egil-effekten har dabbet av i Tønsberg. En økt turisme i kjølvannet av festivalens voldsomme eksponering har man registrert, men også den effekten er i ferd med å avta. Derfor ønsker næringslivet å gjenta suksessen fra den gang da, og de har nå invitert Egil tilbake til byen der det hele startet for to år siden for å forsøke å gjenskape magien som en gang var. Slik også Woodstock gjorde det 30 år etter den første festivalen, kommer Bare Egilfestivalen nå tilbake til utgangspunktet for å prøve å gjenskape dette historiske øyeblikket. Forhåpentligvis med like bra resultat. Tilfeldighetenes finurlige verden vil det slik at festivalen i 2007 ble arrangert på samme tid som Slottsfjellfestivalen og det samme er faktisk tilfelle i år. De to festivalene hadde allerede da et meget godt samarbeidsforhold. De delte infrastruktur, noe som var til stor nytte

for begge parter. Ettersom området som den gang fungerte som festivalområde for Bare Egil-festivalen siden har blitt tatt i bruk av Slottsfjellfestivalen har Slottsfjell derfor velvilligst foreslått å stille til disposisjon sine klubblokaler på Kaldnes for Bare Egil-Festivalen 2009, dagen før Slottfjells eget KastellNattprogram skulle ha startet. Som dispensasjon har Slottsfjellfestivalen fått lov til å innlemme festivalen i KastellNattpass. Dvs. at de som anskaffer seg et KastellNattpass i år også vil få gratis inngang på Bare EgilFestivalen. Om man ikke har et KastellNattpass, kan man også betale 200,- til Egil i døra for å komme inn. Programmet på årets Bare Egil-festival er mer omfattende og imponerende enn noensinne. På lista finner vi selvsagt Bare Egil Band, Ikke Bare Bare Egil Band Band og Bare Bare Band. Alle disse tre leverte bunnsolide konserter på forrige festival og utgjør med sine forskjelligartede tolkninger av Egil Hegerbergs fantastisk enerverende musikk ryggraden i enhver Bare Egilfestival. Nytt siden sist er stand up-show med Stand up-Egil og en konsert med Bare Egils Coverband. Dette er et band som spiller låter konsertarrangører over

hele landet har ønsket seg. Hver gang de spiller får nemlig arrangøren lov til å ønske seg en sang som bandet øver inn på lydprøven og spiller på konserten. De mest vellykkede ønskene blir så tatt inn i repertoaret og spilt på senere konserter. I repertoaret finner man alt fra en punkrockutgave av Gøy på landet, en femtenminutters droneversjon av Tore Tang, tittellåta fra det dårligste albumet til Prince, og låter med Sonic Youth og Knutsen og Ludvigsen. Det jobbes også med en reprise på et av de aller største høydepunktene fra Bare Egil-festivalen 2007, den store utenlandske headlineren Bare Eagles Band fra California. Festivalledelsen lover at hvis de ikke får tak i dem, skal de skaffe en tilsvarende stor internasjonal artist. Egil Hegerberg vil være selvsagt være konferansier. Nytt av året blir at festivalen skal foregå på to scener samtidig, noe som medfører en del logistikk-problemer. Det jobbes i den forbindelse med å lage en maskin som gjør at én og samme person kan være to steder på samme tid. Forhåpentligvis vil denne være klar til å testes under festivalen.

Selvfølgelig bare skrevet av bare egil selv

38 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

Camping!

Alle som ikke har overnattet på en festivalcamping bør pakke bagen og glede seg til å forsvinne i en helt egen spesiell verden, mener Slottsfjells alltid blide campingsjef Ketil Hvindenbråten.

Nattlyder

Stemningen i festivalcampen om natten er veldig spesiell. Det skapes noe spesielt når så mange mennesker i alle aldre samles for å nyte musikk og hverandre. Dette påvirker lyden som skapes i natten. En sur kassegitar som nølende tvinger ut tonene av Stairway to heaven. Noen låter kommer aldri til å dø, uansett hvor mange som insisterer på å ødelegge den. Høy latter fra en gjeng som virkelig har funnet pulsen på sin egen festivalstemning. Avslørende stønn og en teltduk som ikke får ro, gjør bildet komplett. Har du aldri opplevd lydene i natten fra festivalcampen? Du har noe til gode i livet. Lyden er en del av festivalen, og danner bakteppet for alle de andre deilige opplevelsene som festivalen byr på.

Grilltallerken En vanlig lunsj når du camper på Slottsfjellfestivalen er grillmat. Fremgangsmåten er ganske enkel. Man går over parkeringsplassen og inn på

ICA, man kjøper den ønskede grillmaten og går tilbake til campen. I grillsonen er grillene varme, og med en kald øl ved siden av så smaker det hele som en et komplett gourmetmåltid. Det finnes allikevel grøfter å falle i her også. Fra langt tilbake så er det godt kjent at varmebehandling av svinekjøtt skal utføres med omhu. En ung mann fra Drammen forsømte seg litt på dette punktet, og fortærte noen halvstekte sommerkoteletter. Takknemligheten var stor for at de portable toalettene holdt en meget høy standard.

Vorspiel Timene før du skal på Slottsfjellet på konsert er så deilige. Du ligger i gresset, drikker øl, og kjenner solen som varmer huden din. Heftige opplevelser venter, ikke bare låter du har hørt før, men også nye låter, nye band som du aldri visste at du kom til å elske. Nå er det andre ting som teller: Nye venner, gamle venner, grill. Øl, solvarm hud, flørt og drømmer.

Det beste livet kan by på finnes i dette utsnittet av verden. Å suge inn alt som skjer rundt deg. Du befinner deg ikke bare i en verden i verden, men du er i en verden i en verden i en verden. Det er din verden. Festivalcampen i Gunnarsbøparken har for mange blitt en selvfølgelig del av Slottsfjellfestivalen. I 2009 kommer vi til ta, festivalcampen til et enda høyere nivå. Du kommer til å oppleve campen vår som avslappende, perfekt til vors og nach og med godbiter som gir deg det lille ekstra. Campen er stedet som setter pulsen og den ligger en liten spasertur fra festivalområdet, Tønsberg sentrum, og klubbområdet på Kaldnes. Campen ble full allerede på torsdag i fjor. Festen starter og slutter i parken. Meld deg på nå og bo midt i festivalen. Du kan melde deg på via slottsfjell. no, der finner du også info om priser, åpningstider og mer. Tekst: Ketil hVindenbråten

Kjærlighet til bil. Verksted. Bilutleie. Dekkhotell.

NORGESDESIGN 160409/01

NYHET!

Tønsberg | Sandefjord | Larvik | Holmestrand

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 39

Kåret til folkets restaurant sommeren 2008

Midt på Tønsberg brygge

A la carte restaurant og norges beste pizza !

Åpningstider: Hver dag: 1100 - 0300 Søndag: 1200 - 0300

Restaurant og bar i 1. etage. Diskotek i 2. etage. Dj og den beste musikken i begge etager.

Telefon: 3331 9191 www.esmeralda.no

Årets artister! 65daysofstatic (UK)

Der andre postrockartister ofte konsentrer seg på å lage rolige, nærmest ambient-aktige lydtepper (Godspeed, Explotions in the Sky), banker 65daysofstatic oftere i vei med tunge metallinspirerte riff (Russian Circles, Isis).

Accidents Never Happen

Artrockbandet Accidents Never Happen har for lengst beveget seg bort i fra posthardcoren, til fordel for noe langt skarpere, dypere, mer fengende og nytenkende, som du ikke har sett fra noe annet norsk band på veldig lenge.

An Horse (AUS)

Duoen har blitt superstjerner i Australia, og har nå flyttet til Unaiten for å prøve lykken, der vi har vært heldige nok å se de live to ganger, og blitt like imponert hver gang. Dette er musikk som setter seg fast mellom øra, og får garantert strekk på det trege smilebåndet.

Apoptygma Berzerk

Fredrikstadbandet Apoptygma Berzerk har siden starten i 1989 turnert både Europa og USA rundt, og fått en stor fanskare blant svartkledde musikkelskere verden over.

Art Brut (UK)

Art Brut er aktuelle med albumet ”Art Brut vs. Satan” produsert av ingen ringere enn Frank Black fra Pixies som også har klart å tilføre bandet mye av sitt varemerke.

Ash (UK)

Ash var en av de unge banda da britpopbølgenen gikk verden over på starten av 90-tallet. De holder fortsatt tritt og er bedre live enn noensinne!

bob hund (S)

Dj Billy Bob

Bigbang m/ g jester

Femi Kuti & The Positive Force (NGA)

Skandinavias beste liveband gjennom de siste 15 åra er tilbake med albumet ” Folkmusik för folk som inte kan bete sig som folk”.

Ikke bare skal Bigbang invitere sine gjester opp på scenen, men de skal også lage en live dvd fra konserten på Slottsfjell som kommer til høsten. Så alt ligger til rette for en minneverdig, magisk og energisk kveld.

Bluegrass Cwrkot (CZE) Bluegrass Cwrkot er et autentisk bluegrassband fra Tsjekkia som ble startet for over 25 år siden. Det vil si at disse karene spilte amerikansk musikk bak jernteppet på en tid da dette var forbudt. ”Cwrkot” uttales ”SVÆRKÅTT” og betyr noe sånt som ”god sving” eller ”god følelse”.

Få så hatten passer: Hillbilly, Rockabilly, Killbilly, Cow-Punk, Honky Tonk, Cajun, Zydeco, WesternSwing, Mud-Country, Tex Mex og Bluegrass.

Femi Kuti er sin fars sønn, og fører Afrobeat-arven videre.

First Aid Kit (S)

Unge First Aid Kit har alllerede sjarmert presse og bransje verden over med sine vokalharmoniske folk/country, nå er det Tønsbergs tur til å åpne ørene.

Foals (UK)

Foals har blitt omtalt som den ”perfekte musikken for deg som har blitt litt lei av Bloc Party, du som syntes de var alt for pretensiøse på den siste skiva.”

The Captain & Me Frontier Ruckus Etter fjorårets store (US) suksess med Gogol Bordello på hovedscenen, spår vi at The Captain & Me kommer til å få seg mange nye fans etter å ha tvunget frem smil og danseføtter samt betraktelig økt omsetning av bar vodka i spritbaren på Slottsfjell. Now drink, heeey!

Marit Larsen Norges popprinsesse kommer tilbake til Slottsfjell, denne gang med fjorårets kanskje beste norske album ”The Chase” i bagasjen.

Vokalist Matt Milias stemme kan til tider minne om både Neil Young og Will Oldham, men kanskje aller mest Jeff Mangum fra Neutral Milk Hotel. En blogger har da også beskrevet deres debutplate” som albumet Neutral Milk Hotel kunne ha utgitt idag, hadde de giddi.

Captain Credible Gojira (FRA) Captain Credible er det ekstremt underholdene gal-vitenskapsmann-gonenintendo-prosjektet til britiske Daniel Eugene Lacey-McDermott som har har gjort trønder av seg.

The Credins

Et av Tønsberg mest lovende unge band om dagen, The Credins gjør som Oasis gode melodiøse 60-talls poplåter med en ny vri.

Gojira kan risikere å ryste Slottsfjell-grunnfjellet til både pukk og småstein, og kommer helt sikkert til å slå dere noe sinnsykt i trynet!

Guro von Germeten

"Vi fant henne i den franske motstandsbevegelsen. Hun driver med ting man ikke har gjort siden andre verdenskrig" Are Fevang, Ila Auto.

The Chap (UK) En underfundig sans for humor i tekstene, underlige synkrone kroppsbevegelser og verdens pussigste trommis, og du har et band vi bare måtte få til fjells. The Chap - reconstructing pop music to fit their own ideas.

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 41

Heroes & Zeros vs. Harrys Gym

For første gang står to av norges beste rockeband om dagen sammen på scenen og fremfører hverandres sanger om hverandre.

Henrik Hasfjord

er en underlig skrue. Han har markert seg i musikkmiljøet i Tønsberg siste tiden, og alene med kassegitaren sin spiller han noen helt utrolige fine låter. Tankene går kanskje litt til Sondre Lerche og hans like.

Hjaltalín (ICL)

”Til sommeren kommer du garantert til å smile i hjertet ditt når du ser dem på festival. (…) Jeg tør ikke engang tenke på hvor bra det kommer til å bli.” Håkon Moslet

Julie Stokkendal Mathias Eick 19 år gamle Julie Stokkendal Quartet fra Bærum er et ubeskrevet blad for oss også. Hun har tre nydelige og vare låter på MySpace-siden sin dere absolutt skal ta en lytt til.

Kaiser Chiefs (UK) Det er en stor glede å ønske velkommen til et av Englands mest profilerte popband de siste fem åra. Kaiser Cheifs har toppet de britiske salgslistene flere ganger, og topper til sommeren Slottsfjell!

Katzenjammer

Et mer lykkespredende liveband enn multinstrumentalistene i Katzenjammer har ikke Norge sett på mange år.

Håkan Hellström (S) The Little Hands Sveriges største gledesspreder og popprins spiller sin enste norske konsert i år på Slottsfjellet!

Ila Auto

Bandet nekter å spille på noen annen eller større scene enn Tårnlunden når vi inviterer de til Slottsfjell, de har det rett og slett for gøy med å spille der.

John Olav Nilsen & Gjengen

Enda en representant for den nye Bergensbølgen, John Olav Nilsen viser usedvanlig låtskrivertalent og sceneutstråling.

Jonathan Johansson (S)

Årets førsta svenska popsensasjon er her. Jonathan Johansson har utgitt årets beste svenske debutalbum så langt, og du kan sjekke han ut live for første gang i Norge på Slottsfjell i sommer.

of Asphalt

Den fineste norske popplata utgitt så langt i år er det Oslo-kraen Sjur Lyseid som står ansvarlig for. Alle med en forkjærlighet for god middelklassegutteromspop med country-vyer vil elske dette.

Lucky Lips

Lucky Lips er en ansamling Oslo-musikanter med forkjærlighet for Bluegrass og akustisk musikk, og har som band sterke røtter i Amerikansk Roots og Folk.

Mark Kozelek (US)

Red House Painters definerte for mange av oss lyden av melankoli og rødvin på 90-tallet. Vokalisten Mark Kozelek har solo og som Sun Kil Moon lagd kanskje noen av de beste platene i karrieren sin de siste par årene.

Manatee Racket

Spretten og frisk indiepop ifra Sandefjord, de unge gutta i Manatee Racket har gjort mye spennende siden de spilte Slåssfjell i 2007.

Vesfolding og multiinstrumentalist Mathias Eick har en strålende CV full av spennende samarbeid med noen av verdens beste jazzmusikere og prestisjefulle priser.

Moo

Denne ungen gjengen ifra Tønsberg fremfører egne låter i country/folksjangeren med vanvittig flotte vokal-harmonier, ikke ulikt hva First Aid Kit driver med kanskje. Stort fremtid spåes!

Motorpsycho

Man kan trygt si at ingen andre norske band har levert så mange kvalitetsplater som Motorpsycho. Vi har prøvd å få Motorpsycho til fjells helt siden den tidlige starten av festivalen i 2003, og det er derfor en ekstra stor glede for oss i administrasjonen å se dem på i Tønsberg igjen til sommeren.

Peachcake (US)

Dette bandet er strengt tatt umulig å beskrive på noen vanlig måte, men fortvil ikke; de kommer til å spille flere konserter under festivalen, så du kommer til å få det med deg. Du kommer til å begynne å le så du griner, eller om du er en surpomp, bare grine.

Pony the Pirate

Årets Urørtvinner kom frem fra det ukjente med låta Walk the Shame i fjor og fremsto umiddelbart som et fiks ferdig band klare for stadionformatet. Et virkelig liveband uten like her i landet.

Proviant Audio

17-åringen Mathias Stubø fra Tønsberg har produsert downtempo elektronisk jazz helt fra han var 12 år gammel. Som 14-åring ble han kåret til Ukas Urørt på NRK P3, som den yngste noen gang.

Real Ones

Bergens beste liveband med en rekke album og anerkjennelser i ryggsekken.

Sense Absence

For øyeblikket Vestfolds beste metal act, og disse gutta er kun 18 år gamle. Vinneren av Slåssfjell 2009.

The September When

90-tallet ville for mange av oss sett og hørt veldig anderledes ut om det ikke hadde vært for Morten Abel og The September When.

She Said Destroy

Oslobandet She Said Destroy fikk før innspillingen av deres siste album med seg Tønsbergenseren Espen Hangård fra blant annet Diskord og smått legendariske Noplacetohide i rekkene. ”Kanskje Norges beste Death Metal-band akkurat nå.”-Hans Christian Moen, Tønsbergs Blad

Skambankt

Er du fan av Kaizers Orchestra vil du nok dra kjensel på Terje Kaizers som er drivkraften i Skambankt.

Lay Low (ICL) Den islandske sangerinnen Lovisa Sigrúnardóttír er Lay Low, og har tatt Island med storm de siste par årene med sine to nydelige country/blues/roots-album.

Soulfly (US)

Etter at vokalist TrashMetal-kongen Max Cavalera ikke orka å være med i Sepultura lenger fikk han kjapt opp nok et gigantband på beina, Soulfly. Kjenn din besøkelsestid menneske!

The Streets (UK)

Værsågod, her har dere The Streets. På Slottsfjell dere. Sjukt! Britisk hip-hop på det aller beste.

Thom Hell

Sørlandsgutten med helsetrøya, Thomas Helland, rykket for alvor opp i den norske elitedivisjonen med sin tredje plate “God, If I Saw Her Now” som kom ut i april i 2008. Plata står for oss igjen som en av årets beste norske album, om ikke den aller beste.

Turboneger

Fjorden baby! Den nye Bergensbølgen med Fjorden Baby! i spissen har for alvor har gjort det legitimt og hipt å synge på norsk igjen, og med en liveutstråling som overgår de aller fleste norske band.

42 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

Mye kan sies om Turboneger, men at de leverer varene live hver gang er alle enige om, og nå inntar de Slottsfjell for første gang sommeren 2009. Tusener av Turbojugends verden over kan ikke ta feil, bli med på festen du og.

Vanity Vanished

Disse fire ungdommene fra Dikemark overbeviste finalenjuryen i Slåssfjell med sitt usedvanlige scenenærvær og publikumstekke, og med en veldig sterk vokalist er dette et band det blir spennende å følge fremover.

VETO (DK)

Danmarks mest populære og beste pop/rock acts de siste årene, som den vanlige nordmann fortsatt har til gode å åpne ørene for. Skjerp dere.

The Weasel Word

Er et kollektiv med unge jazzhuer fra Sandefjord og Larvik, som spiller funky og progressiv jazzrock. De spiller også Kongsberg- og Oslo Jazzfestival i sommer.

The Wombats (UK)

Med popperler som ”Let´s dance to Joy Division”, ”Backfire at the Disco” og ”Moving to New York” har The Wombats kapret fans fra Japan til L.A.

Xerxes & Bendikbeat

Klaus Lunde aka Xerxes (fra Horten, bosatt i Tønsberg) har produsert musikk i mange år nå, og har etterhvert blitt et verdenskjent navn innen sjangeren ambient/ downbeat. Med seg til Slottsfjell har han Bendik Hovik Kjeldsberg fra Horten, tromme-wizz-kidden som har spilt i flest forskjellige band på Slottsfjell.

Roots Manuva (UK) Som alltid, det beste av britisk hip hop på Slottsfjell. Dra på med godlukt, for dette blir en svett dansglad konsert av det absolutt sjeldne!

Klubb Kannibal med Hordaland 80

Bare Egil Festival

Bare Egil Band, Ikke Bare Bare Egil Band Band, Bare Egils Coverband, Bare Bare Band, Bare Egils Stand-Up Show og Dj Egil opptrer.

Klubb Kannibal er et populært klubbkonsept som har holdt det gående i Bergen en liten stund med World Music og Afro Beat på agendaen, med blant annet Ketil fra Casiokids bak platespillerene. Om Fela Kuti er sin fars sønn, er Hordaland 80 ikke engang i fjern familie, men viser likefullt sin fulle respekt til Femi Kutis arv, ved å tolke klassiske kuti-låter på nynorsk (!).

Bygdin

Kjetil og Arne fra 120 Days sitt sideprosjekt Bygdin gjør den norske fjellheimen om til techno.

FM Belfast (ICL)

Islandske FM Belfast kommer garantert til å få dere til å danse, smile og synge med i den gamle båthallen på Kaldnes under årets Kastellnatt.

Iconoclastic med Deadswan og Chris Lynch.

En kveld på Iconoclastic betyr en magisk blanding av electro, «undergrunnspop» og tunge synthklassikere som dansegulvet bare må elske der man står svett, halvnaken og gråtende av glede.

Thunderheist (CAN)

Klubbmusikk for 2009, disco, hip hop, bass og ekektro, fremtidens popmusikk i dag!

Ungdomskulen

Når du virkelig gir selv, får du også så mye mer tilbake! Gi deg selv til Ungdomskulen.

Next Life

Next Life er Hai nguyen Dinh fra Tønsbergs forsøk på å sprenge kroppen din ved hjelp av primitiv prosessorkraft og metalgitarer.

Sunkissed & Smalltown Supersound Med g-Ha & Olanskii og Vinny Villbass samt, liveopptredener fra Diskjokke, Bjørn Torske og Mungolian Jet set.

Synkron Ulyd

Lyd- og videokunstnerene i Synkron Ulyd er en del av årets FestivalVizualprogram, og skal fargelegge KastellNatt.

Valentourettes

Alt kan repeteres. Det var det Jokke sjøl som sa, og vi tar han på ordet. En god tradisjon skal ikke brytes, og tradisjonen tro presenterer vi som vanlig Valentourettes under KastellNatt.

WhoMadeWho (DK)

Det beste fra Danmark akkurat nå, kommer til å få teltdukene til å løfte seg på Kaldnes. Tung, tung elektronisk rock.

Yo Majesty (US)

Yo Majesty går ikke av scenen før stedet tipper over av god ol' school partystemning.

e S p p o !

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 43

Slottsfjell har siden tidenes morgen (vel, snart syv år) hatt som et prioritert mål å presentere morgendagens stjerner på festivalen. The Gossip, Susanne Sundfør, Rocketothesky, Ingrid Olava og Superfamily er bare noen av artistene som har stått på scenen hos oss før de ble oppdaget av resten av verden. Det er vi selvfølgelig stolte av. Og årets program er fullspekka av artister du egentlig ikke visste du elsker. Her er noen hotte Slottsfjell artister du bør se opp for i år:

An Horse

Denne duoen fra Australia har imponert oss voldsomt de gangene vi har sett dem på bransjefestivaler. Det er jo alltid begrenset hva duoer kan få til lydmessig, men hvem bryr seg når låtene er knallsterke og fremfør med en genuin spilleglede. Et fantastisk liveband som allerede har markert seg i USA. Absolutt et band som kan slå gjennom internasjonalt i løpet av det kommende året

The Little Hands of Asphalt

Liker du sjarmerende indiepop-grupper som Deathcab for Cutie, Okkerville River og The Shins bør du åpne ørekanalene for The Little Hands Of Asphalt. Prosjektet er hjertebarnet til kanskje en av landets beste låtskrivere akkurat nå, Sjur Lyseid, som tidligere har frontet Monzano. For alle oss som har en forkjærlighet for god middelklassegutteromspop med country-vyer er TLHoA definitivt et kjærkomment og etterlengtet barn.

Frontier Ruckus Selv om Matthew Milia teknisk er en naturlig del av det enorme og vagt definerte rommet kjent som Metro Detroit, har han på en eller annen måte diktet opp et bosted, en merkelig og mørk verden kalt Orion Town. Midt på et kart hvor mye flyter i hverandre, overlever Milias geografi som en forbindelse av psykiske landemerker, beholdere av grenseløse mengder med plagsomme minner. Og minnet er ikke bare hans, det begynner med hans mors barndom i Detroit, som lagt frem i “Rosemont”. Ut av denne plassen med ødelagte lekeplasser som grenser til kirkegårder beveger fortryllelsen seg nordover, gjennom et nattlig system av bakgårder som virker som de kysser og har forbindelse og som grafisk skildres i “The Deep-Yard Dream”.

stedet hvor han begraver den unge kjærligheten som gjennomtrenger hver sang. “The Orion Songbook”, Frontier Ruckus’ debut, virker som svaret på alt dette. Det er ikke fullstendig fiksjon. Orion eksisterer, på Metroens nordlige utkant. Det var her Milia startet Frontier Ruckus sammen med barndomskameraten og banjospilleren David Winston Jones. Melodiske banjolinjer virker som sømløs videreføring der hvor teksten slutter, spesielt i “The Latter Days”. Med resten av bandet, de ofte klagende harmoniene til Anna Burch, det svulmende trompetspillet til Zachary Nichols og de innovative rytmene til Ryan Etzcorn, gjør de musikken imponerende og rå.

Det er i dette enorme forstadslandskapet man finner Milias tema, skylden i “The Blood”, den unge sexsualiteten i “Mount Marcy”, vinteren i “Animals Need Animals” og den bittersøte behandlingen av hjemmeliv i “Dark Autumn Hour” og “What You Are”. For Milia eksisterer Orion Town nord for dette. Det er “nothing…. something…. The Heaven King” for ham. Antitesene går i hverandre siden de egentlig eksisterer i Detroit, det urbane mot det landlige, fortid mot nåtid, syd mot nord, gleden mot sorgen. Og kanskje er Orion Town

På godt norsk er dette et skikkelig bra band med en vokalist som minner om Neil Young. Gå og hør på! Festivalmagasinet.com / Inger-Joh

44 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

Praktisk informasjon Åpningstider

Armbånd

Festivalområdet åpner hver dag ca. en time før første artist går på scenen. Torsdag 16. Juli kl. 13.00 - 01.00 Fredag 17. juli kl.13.00 - 00.00 Lørdag 18. juli kl. 12.00 - 00.00 KastellNatt arrangeres i de gamle fabrikkhallene på Kaldnes, og har åpningstider 22.00 - 03.00 alle tre dager, samt 21.00 - 03.00 onsdag 15. juli.

Det vil være påsetting av festivalbånd ved inngangen til festivalen som starter to timer før portene åpner hver dag. I tillegg vil det være mulig å bytte inn billetter mot bånd på Farmandstredet i Tønsberg sentrum fra fredag 3. juli til og med torsdag 17. juli fra 12.00 til 20.00 hver dag.

Billettpriser Billetter til Slottsfjell 09 er tilgjengelig via www.billettservice.no, på Posten, Narvesen og 7-Eleven-butikker. Festivalpass i forsalg kr. 1250,- (+billettavgift) Dagspass i forsalg kr. 575,- (+billettavgift) Festivalpass i døra kr. 1400,- (+billettavgift) Dagspass i døra kr. 700,- (+billettavgift) 4-dagers KastellNattpass i forsalg kr 400,- (+billettavgift) Dagpass til KastellNatt kr 200,Dagspass til KastellNatt (med festivalpass) 150,-

Tips!: Vi vil anbefale dere å få satt på armbånd i løpet av dagene før festivalen begynner eller i løpet av formiddagen på arrangementsdagene da det erfaringsmessig kan bli mye kø utover ettermiddagen og kvelden når mange ankommer festivalområdet samtidig. Hvis ikke bør det beregnes ekstra tid til dette. For å unngå kø ved innslipp til KastellNatt anbefaler vi også at man forhåndskjøper et KastellNattpass. Det koster 400,- og gir inngang til KastellNatt alle 4 dager, så i tillegg til å spare tid i innslippet sparer man også en del penger.

Barn og pensjonister Slottsfjellfestival ønsker å være en festival for alle aldersgrupper, derfor har vi gratis adgang for barn under 12 år i følge med foreldre, og for alle pensjonister som har fylt 67 år. Ta med legitimasjon!

Aldersgrense

Festivalen har fri aldersgrense, men det er legitimasjonsplikt ved inngangen. Det vil være alkoholservering inne på området, og mindreårige som blir observert med alkohol vil bli fratatt festivalarmbåndet og umiddelbart bortvist. Det samme gjelder personer som overlater alkohol til noen under 18 år. Aldersgrense på KastellNatt vil være 18 år, med et eget område som vil ha 20-års aldersgrense.

rett på utsiden, ladestasjon for mobiltelefoner og deponering av verdisaker. Se våre websider www.slottsfjell.no for detaljer om priser, åpningstider, campingtips og annet praktisk info.

Medbrakt mat & drikke Medbrakt mat & drikke er ikke tillatt på festivalområdet av sikkerhetsmessige årsaker.

Camping

Miljø

Festivalcampen i Gunnarsbøparken har for mange blitt en selvfølgelig del av Slottsfjell. I 2009 kommer vi til å ta festivalcampen til et enda høyere nivå. Du kommer til å oppleve campen vår som avslappende, perfekt til vors og nach og med godbiter som gir deg det lille ekstra. Campen er stedet som setter pulsen og den ligger en liten spasertur fra festivalområdet, Tønsberg sentrum, og klubbområdet på Kaldnes. Campen ble full allerede på torsdag i fjor. Festen starter og slutter i parken. Med i prisen for telting får du blant annet dusjer i Tønsberg svømmehall, varme griller dag og natt, vannstasjon, toalett- og vaskefasiliteter, egen stillesone, vakthold 24 timer i døgnet, kiosk med variert utvalg, bytte billett til bånd, stor dagligvarebutikk

Slottsfjell forgår på et område av byen som mange bruker som rekreasjonsområde hver eneste dag. Vi setter alle stor pris på at du hjelper til å holde området rent og pent under festivalen. Vi anbefaler også alle å reise kollektivt til Tønsberg. I tillegg til å spare miljøet slipper du å betale for parkering, noe som er dyrt i Tønsberg.

Støtte Slottsfjell 2009 støttes av Norsk Kulturråd, Vestfold Fylkeskommune og Tønsberg Kommune. Vi takker også alle våre sponsorer, samarbeidspartnere og støttespillere for den uvurderlige støtten de gir oss.

Tønsbergvett for festivalferskinger Spør 10 tønsbergensere hva det er viktig å huske når du er ny i byen og alle vil gi deg det samme svaret: Ikke uriner på offentlig sted. Det kan koste deg dyrt! 10 000 kroner, blir det sagt. Siden jeg sjøl er fra litt lenger sør i fylket og ikke hadde så lyst til å teste ut påstanden med egne hender, måtte jeg sjekke med politiet i Tønsberg om dette var sant. Å jada – upassende adferd kan fort bli dyrt i Tønsberg, får jeg vite. Men det er selvfølgelig forskjell på å vanne busker i dårlig opplyste bakgater og stå med brannslangen og pisse oppetter butikkvinduene midt på torvet. Så rådet kan kanskje modifiseres til følgende: Må du så må du, men ikke lat som du er en fontene til allmenn beskuelse. Og blir du tilsnakket av øvrigheta, er det en dårlig ide og begynne å diskutere. Det finnes nok eksempler på fulle kverulanter som bokstavelig talt har kranglet seg inn i arresten, får jeg vite. Her er noen andre praktiske ting det kan være greit å vite som fersking i Tønsberg:

finnes også en egen kaffebar i sentrum. Den heter Bare Barista og finnes i Øvre Langgate.

Ferske reker: Du får selvfølgelig ferske reker på brygga. De er neppe billige, men vel verd å unne seg. Roar i Bua, som du finner lengst til høyre (nord om du vil) på brygga, er også viden kjent for sine chiabattas med laks eller fiskekaker.

Internett: Skal du lese eller sende mail, er biblioteket et godt tips. De har sommeråpent fra 09-16 på hverdager og fra 10.00-15.00 på lørdager. Utskrifter koster 1 krone per A4-side.

Transport: Bussterminalen finner du på Farmandsstredet. På nattestid vil taxi være eneste alternativ siden nattbussen kun går på lørdager. På natta finner du drosjene midt på torvet. Du kan selvfølgelig også prøve å ringe etter dem på 33 30 11 11, taxibuss: 98 00 22 22

Skjenketider:

Transport til vanns

Utestedene stenger stort sett 03.30, en halv time etter at kranene skrus igjen.

Tønsberg taxibåt: 90 97 11 19 Sommercruise med Prinsesse Kristina Seiler fra Fiskebrygga i Tønsberg, innaskjærs forbi Fjærholmen, gjennom Bjerkesundet, Årøsund og til Mågerø hvor vi ser kongehytta. Retur via sundet mellom Hvaløy og Gåsøy til Fiskebrygga. Varighet ca. 4 timer. For mer info: 918 86 316

Nattmat: Skal du ha deg mat eller alkoholfri drikke på natta, er Seven Eleven døgnåpent. Det finnes to Seven Eleven, en i Nedre Langgate og en på Shell på andre siden av Tønsbergtunnelen.

Frokost: Frokost får du i byens cafeer og restauranter, f.eks på brygga. De fleste restaurantene åpner klokken 11.00, altså minst en time før du står opp. Det

Turistinformasjon Nedre Langgate 36 Tel: 33 35 45 20

Rutebåt til Østre Bolerne (50 min.) Fra Tønsberg: kl. 10.30 og 16.30 Fra Bolærne: kl. 13.30 og 17.30 Tekst: Eivinn Ueland

Strandtips

Nøtterøy

Tønsberg er omringet av fantastiske strender og badeplasser. Her er et lite knippe:

Fjærholmen/Dunholmen Sandstrand, svaberg, badebrygge for funksjonshemmede. Kiosk. WC.

Ringshaug Langgrunn, stor sandstrand, gressletter. Molo med badestige. Badeflåte. Volleyballnett. Kiosk. WC.

Rosanes Sandstrand. Gressletter. WC.

Skallevold Sandstrand, gressletter og furuskog. Molo med badestige. Lekeplass. Kiosk. WC.

Sotaberget nord for Knarberg båthavn. Svaberg.

Karlsvika Gressletter, noe sandstrand. Molo og badeflåte. WC. Feskjær Langgrunt, steinet. Gresslette. Utedo.

Stranda syd for Torød. Sandstrand. WC.

Søndre Tenvik Sandstrand, gressletter, svaberg. WC. Ulvøtangen syd for Knarberg båthavn. Svaberg og skog.

Klopp Liten strand. WC.

Veierland Jutodden med badebrygge og Hvervodden med ilandstignings- og badebrygge.

Smørberg Gresslette. Badebrygge med stige. Utedo.

Tjøme

Fiskeriet Husøy. Stupebrett. Liten sandstrand. Svaberg.

Verdens Ende Svaberg, holmer og skjær samt et bakland med glover og frodig vegetasjon.

Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli 45

DØV TATTOO? NÅ KAN DU VINNE EN MAKEOVER Send bilde av tatoveringen til 2229 med kodeord Tattoo, og vær med i trekningen av en makeover.*

ms rs p ,r5 ste o nk ste e en *Tj Discovery Networks Nordic:

46 Slottsfjellfestivalen 2009 • 16 - 18 juli

showtime, anytime

The WALKMAN™ logo and symbol are registered trademarks of Sony Corporation.

Nye Sony Ericsson W995 er perfekt for film, og har 60 gratis filmer inkludert Videoavspilling med perfekt oppløsning og krystallklar lyd. Alle favorittklippene dine venter nå bare på at du skal se dem på den nye W995. Med programmet Media Go™ er det dessuten enklere enn noensinne å finne og overføre podcastene, musikken og filmene du vil ha med deg overalt. For en helt ny multimediaopplevelse, sjekk ut: www.sonyericsson.com/showtime

√ √ √ √

FULL MULTIMEDIA Videoavspilling 8.1 MPX kamera 3G + WiFi Walkman™-spiller

√

INKLUDERT Media Go™ mediaoverføring 8 GB minnebrikke Støydempende hodetelefoner

√ √