Palace på vei til Wembley LONDON EDITION
70 000 på Wembley
Omvisning hos The Gunners
En britisk safari
Reisen til David Moyes
Non League på høyt Magiske Harry Potter nivå Dani Lie: En ny mann
SKJEBERG DEPORTIVO
Innholdsfortegnelse Side 3: Leder: Fra Vest til Øst og Nord til Sør Side 4 - 5: Skilt ved innsjekking Side 6: Wembley: Kronjuvelen av engelske stadioner Side 7: Amazing Race Side 8: En britisk safari Side 9: Moyes’ Derby Side 10 - 11: Frå Premier League til Non League Side 11: Det litterære hjørnet: Tilbake til virkeligheten Side 12 - 13: Emirates: Arsenal’s heimstad Side 14 - 15: The Makeover Side 16: Nær opprykk til det gjeveste selskap Side 17: De beste stedene å handle i London Side 18: Arteta: Vi fortjente et slag i trynet Side 19 - 21: Hogwarts express gjennom Warner Bros studios Side 22: Kryssord Side 22 - 23: Bilder fra turen
Redaksjonen
2
Fra øverst til venstre: Nathaniel Diaz, Mathias Reiersrud, Adam Andersen, Henrik O. Jensen, Mathis Banggren, Kristian Sundal, Flavia Screpanti, Hans August Borgen, Kenneth Byfuglien, Sebastian Modano, Erling Merton, Dani Lie, Eivind Gooner, Martin Kamp, Espen Gaustad, Eline Rustad.
SKJEBERG DEPORTIVO
LEDER
Fra Vest til Øst og Nord til Sør
Ni dager i fotballens hovedstad. Alle og enhver ble godt kjent med gangene under bakken. Gangene til undergrunnsbanen. Tekst: Mathis Banggren Bilde: Liv Solveig Andreassen
London tilbyr alt Skjeberg ikke har. Et godt fotballag, og mye mennesker. Første kvelden satt vi med 73 000 andre på Wembley. Elfenbenskysten ble ett par nummer for små for England, og det hjelper heller ikke på med et tidlig rødt kort. Opplevelsene kom på løpende bånd. “Amazing Race”, London Stadium, Selhurst Park, filmstudioet til Harry Potter, og stadionomvisning på Emirates. Kanskje det største av alt var Selhurst Park. Crystal Palace vinner fortjent mot byrival Arsenal. En stemning som ikke kan beskrives. Vi sang og hoppet. Spesiell en sang festet seg…
We’ve got Super Pat Vieira He knows exactly what we need Mitchell at the back, Olise in attack Palace on the way to Wembley!
Innholdsrikt: Det var litt av en tur å se itlbake på.
Opplevelser vil vi bære med oss for alltid. Vi gjorde alle opplevelsene som et lag, som gjør minnene fra turen sterkere. I starten av året var vi innstilt på tur til både Zambia og England. Dessverre blusset pandemien opp igjen, og sjansen for tur ble mindre. Tidlig på året 2022 ble avgjørelsen tatt, det blir ingen tur til Afrika. Flere av de andre linjene fikk også sin hovedtur kansellert. Personlig synes jeg skolen løste situasjonen utmerket. Det ble tur på alle. England, Tyskland, Island og Italia.
Kampresultater: England 3 - 0 Elfenbenskysten Mål: Watkins (30’), Sterling (45’), TMings (90+3’) Brighton 0 - 0 Norwich QPR 0 - 2 Fulham Mål: Mitrovic 2x (14’, 78’) Grays Athletic 2 - 1 Hashtag Mål: Brown (65’), Hahn (77’), McQueen (85’) West Ham 2 - 1 Everton Mål: Cresswell (32’), Holgate (53’), Bowen (59’) Crystal Palace 3 - 0 Arsenal Mål: Mateta (16’), Ayew (24’), Zaha (74’)
3
SKJEBERG DEPORTIVO
Skilt ved innsjekking Tekst: Hans August Borgen Bilde: Liv Solveig Fange Andreassen & Martin Kamp
4
Kaos: Innsjekkingen på Gardemoen gikk ikke helt som planlagt London here I come. Boardingpass, sjekk. Fire år hadde gått siden sist. Bagasje, sjekk. Men nå skulle vi endelig ses igjen. Sikkerhetskontroll, sjekk. Det var tidlig på morgenen, og vi var Da var jeg gjennom. klare for avreise. Da var det bare en parfymedunka Jeg hadde ikke sovet et sekund den taxfree, og en liten flyreise som skilte natten. oss. Men dette ble feid til side av en overLondon here I come. trøtthet som fungerte som koffeintabletter. 90 minutter til flyet går. Et falskt koffeinrush som gjorde at jeg Hvorfor tar vi oss så god tid, husker var våken i hodet, men ikke i utføreljeg at jeg tenkte for meg selv. sene mine. Å gud hvor stor forskjell fem minutter En tilstand det kan bli kostbart å kan gjøre. være selvtilfreds i. Minutter hvor jeg gikk fra å prøve å drepe tid, til å prøve å skape tid. Endelig er vi der, Gardemoen. Tiden fungerer annerledes under Det første reelle tegnet på at vi nærslike omstendigheter. mer oss de britiske øyer. Den er kjappere, og den er mer Nå handler det bare om å unngå brutal. idiotiske feil husker jeg at jeg tenkte Tiden mister all sin barmhjertelighet. for meg selv. Pass på at det ikke blir noe kluss Nå har vi kommet til øyeblikket. med boardingpassene. Øyeblikket da pulsen min skulle finne Pass på at jeg sjekker inn bagasjen en ny grense den ikke hadde sett før. riktig. Jeg var utenfor sikkerhetskontrollen. Pass på at jeg kommer meg gjennom Ved første øyekast skjønte jeg hva sikkerhetskontrollen uten problemer. som hadde skjedd
Hva jeg hadde gjort og hva jeg hadde glemt. Passet mitt er borte. Det er i bagasjen jeg sjekka inn. En umiddelbar hjelpeløshet og desperasjon blir sprøytet inn i meg. Jeg måtte reagere, og det fort. Hvor er han? Hvor er han? Hvor er han? Der! Så glad trodde jeg aldri at jeg skulle bli for å se en stolt haldenser ikledd briller. Thomas Lilleby til unnsetning. Akkurat det jeg trengte, og måtte ha akkurat nå. Jeg er flau, jeg ser han er oppgitt, men det viktigste er at vi har funnet hverandre. Er det fortsatt håp for meg og London allikevel? Det var nå håpet kicket inn. Men det var et håp som skulle dale opp og ned som en berg og dalbane den resterende tiden.
SKJEBERG DEPORTIVO Oppturer og nedturer. Gode nyheter og dårlige nyheter. Nå måtte jeg bare satse på at de gode nyhetene veide tyngst. Jeg trengte et mirakel for at jeg og London skulle gjenforenes. Et mirakel som bare de overnaturlige kreftene kunne forklare. Og da jeg trengte det mest. Det var da mirakelet skulle komme. En engel ikledd politiuniform hørte min bønn. En engel som skulle dukke opp med evner en ikke skulle tro var mulig. Det var ingen lovnader, men det skulle gis et forsøk. Et forsøk som var min siste sjanse. Min siste sjanse for å kunne møte London. Ja, håpet steg. Ja, faktisk så høyt at forsvarsmekanismene mine i kroppen begynte å jobbe. De prøvde å gjøre alt i sin makt for å få meg ned på jorda fra den svevende engelen. Men dypt inni meg, lenger inn enn jeg turte å se, så svevde jeg på en lav og beskjeden sky. Tikk takk, tikk takk. Nå kunne vi ikke gjøre annet enn å vente på politimannen. Første gang jeg hadde opplevd at tiden kunne gå kjapt og tregt på en gang. Jeg fikk samlet meg litt mentalt etter å ha snakket med pappa på telefonen. Her var vi, jeg og Thomas Lilleby. Nå begynte det å haste. Vi prøvde å få vekk nervøsiteten med tomsnakk. Det var et slags «waiting game» som utspilte seg på Gardemoen. Thomas sin telefon ringer. Det er Liv Solveig som ringer, hun har oppdateringer av situasjonen. Her kommer det store øyeblikket. Man klarer aldri helt å forutse når de store øyeblikkene kommer. Plutselig står du i midten av et, og vet at alt er på spill. Alt vi hadde jobbet for handlet om dette øyeblikket. Politimannen er på vei, runger det fra Lilleby. Spørsmålet var bare når. Kom han til å rekke det?
Gjenforent: Det gikk heldigvis bra til slutt Jeg og Lilleby så oss rundt i fortvilelse. Vær så snill, vi er så nærme. Før vi visste ordet av det, føltes det ut som at alt rundt oss gikk saktere. Folkene, omgivelsene generelt. Det var en følelse av at noe magisk kommer til å skje. Der andre folk hadde sett en litt jålete politimann på en gammel sparkesykkel, så jeg en skapelse med kritthvite vinger som strakte fram noe fra dens høyre hånd som liknet en rubinrød diamant. London, jeg har billetten for vår reunion. Lilleby som sto ved min side under hele denne bataljen, spurtet så i front mot passkontrollen.
Vi kom til å klare det. Jeg hadde aldri følt meg så uslåelig der vi spurtet nedover mot gaten. Jeg visste kommentarene kom til å hagle ned over meg i ubestemt tid Men det gjorde ikke noe. Akkurat der og da føltes det som den enkleste bataljen jeg noen gang skulle gjennom. Kommentarene kom til å prelle av fordi de var ubetydelige. Det eneste som betydde noe var at jeg hadde klart det. London here I come.
5
SKJEBERG DEPORTIVO
Wembley: Kronjuvelen av engelske stadioner
Kampklare: England tok imot Elfenbenskysten for aller første gang på Wembley.
Det er ikke mange stadioner på størrelse med Wembley. Verken i kapasitet eller viktighet. Alle de viktige engelske kampene spilles her. Finalen i FA-cupen, Ligacupen, samt opprykkskampene i de engelske divisjonene. Tirsdag 29. mars skulle Wembley denne gangen ta imot England og Elfenbenskysten. Tekst og bilde: Adam Andersen Undergrunnssystemet i London har et lite stopp: Wembley Park. Fra dette stoppet kan du se hele veien til Wembley. Veien opp mot Wembley er ikke lang, men man får så mye med seg av inntrykk når man går oppover. Skolebarn som er der for å se sine idoler på fotballbanen. Halvfulle engelskmenn som er klare for å skape god stemning. I tillegg til alle de andre som bare ønsker god underholdning på en tirsdag kveld.
6
Snart kampstart. Spillerne jubles inn på stadion. Startoppstillingen presenteres, etterfulgt av jubel blant fansen. Et lite unntak er det derimot når navnet Harry Maguire ropes opp av speakeren. Han møtes med en kombinasjon av støtte og buing. Det er klargjort for kamp. 70 000 klare for kamp Dommeren blåser i fløyta, og trommene slår fra tribunen. Godt spill får god respons, og responsen fra tilskuerne er enda mer merkbar når spillerne fra Elfenbenskysten gjør feil. Det eksploderer til slutt når Aston Villa-spilleren Ollie Watkins setter inn første scoring for England. Det er tydelig vanskelig for bortenasjonen å spille på Wembley, som blir mer tydelig ved et rødt kort til Villareal-spilleren Serge Aurier. Det er leken stemning blant publikum, som jubler like høyt hver gang et papirfly lander på gressmatta fra tribunen. Presset legges enda en gang fra England, hvor Manchester City-spilleren Raheem Sterling setter inn andre scoring for laget til Gareth Southgate. Eufori for engelskmennene, og stilling 2-0 til pause.
Papirflykaos 2. omgang er uten tvil en kontrast til den første. Målene renner ikke akkurat inn, derimot renner det inn med papirfly på banen. Majoriteten av supporterne synes selve kampen blir kjedelig, og det eneste som får opp stemningen, er synet av et papirfly som flyr helt fra tribunen til banen. Kampen nærmer seg slutten, og mange tilskuere begynner å gå. De resterende finner det de kan av papir for å kaste ned mot spillerne. Etter en mildt sagt tam 2. omgang setter Aston Villa-spilleren Tyron Mings inn 3-0 på corner, som blir kampens siste hendelse. England har vunnet over Elfenbenskysten. Man kan si mye om Wembley. Et spektakulært stadion av enorm størrelse. Derimot kan man dessverre ikke si at kampen og stemningen levde helt opp til forventningene. Dette kommer åpenbart av at det bare var en treningskamp, og jeg tviler ikke på at vi hadde sett et helt annet Wembley om det var en kamp av stor betydning. Når det eneste man husker fra en hel omgang er papirfly som suser ned mot banen, har nok England ikke spilt godt nok.
SKJEBERG DEPORTIVO
Amazing Race
Gruppebilde: Hele gjengen samlet
Dagen starter med frokost og planlegging. Jeg skal gjennom en konkurranse som brer seg utover hele London by. Sammen med Espen, Eline og Henrik skal jeg sondere meg frem til forskjellige poster og løse forskjellige utfordringer i konkurranse med resten av klassen. Tekst: Martin Kamp Bilde: Eline Rustad Etter frokost setter vi oss ned i lobbyen på hotellet for å få en bitte liten «head start» på resten av de andre gruppene. Det tikker inn et innlegg på Facebook. «Thomas Lilleby har publisert et nytt innlegg i din gruppe, sportsjournalistikk og idrett 21/22». I innlegget finner vi beskrivelsene og hintene vi trenger for å ta oss videre til første post. Vi stormer av gårde til Holborn underground station. Jeg og resten av gruppa løper nedover rulletrappene som strekker seg flere 10-talls meter under Londons bakkeplan som om vi aldri skulle ha gjort noe annet. Kaster oss inn på første og beste tube som kan ta oss til mektige Victoria station. Der skal vi finne Thomas og Liv Solveig for å få nærmere instrukser og billetter til «hop on hop off» busser som skal være vårt sterkeste hjelpemiddel
resten av dagen. Vi finner Thomas og Liv Solveig 50-100 meter bort fra utgangen til undergrunnsstasjonen. Etter en kjapp prat med og veiledning fra dem, går vi bort til holdeplassen for disse «hop on hop off» bussene. Der møter vi en meget vennlig engelskmann som har fått med seg at vi ikke bare er vanlig «sightsere», men er en del av en konkurranse mot resten av klassen. Neste stopp er Marble Arch. Et historisk monument ikke langt unna Buckingham Palace. Etter et morsomt, kreativt og kort stopp innom Marble Arch går turene videre til en blomstrete og koselig Bubble Tea Café for å smiske litt med Liv Solveig. For vi har tross alt fått beskjed om at smisk er lov, men at det kan bikke begge veier. Vi tar sjansen. Etter stoppet på Bubble Tea Caféen starter nedturen for oss. Vi har hele veien hatt en meget positiv
innstilling og trua på at denne konkurransen kunne ende meget godt. Men så begynner det å lugge litt. Vi går bort i fra å bruke bussene og velger flere ganger å heller ta beina fatt. Det virkelige bunnpunktet er nådd. Vi har gått innom tre forskjellige butikker og fått avslag på en triksekonkurranse på samtlige butikker. Det begynner å spre seg en dårlig og nærmest litt råtten stemning i gruppa. Både jeg, Eline og Henrik begynner å merke at magen skriker etter mat. Vi går innom én butikk til for å gi det ett siste forsøk. Det blir avslag der også. Dermed ser vi oss nødt til å kaste inn det beryktede håndkledet. Med halen mellom beina alle mann setter vi kursen mot et spisested. Vi får satt oss ned. Bestilt. Og etter en matbit og litt å drikke er plutselig humøret til gjengen ikke så alt for ille igjen. Med maten fordøyd får vi resonert oss frem til at det har vært en meget flott dag til tross for at den ikke ble helt sånn som vi så for oss.
Konkurranse: Her ser vi diverse oppgaver som ble fullført
7
SKJEBERG DEPORTIVO
En britisk safari
Løvenes Konge: Teateret i London var en helt spesiell opplevelse Wembley stadium. Løvenes rike. Se for deg at du sitter i en Treningskamp mot langveisfarende jeep på savannen i Zambia. På safari. Du har sett utallige Elfenbenkysten. Fra motsatt side av det enorme kontinentet Afrika. Med dyr du ikke engang visste at på å gi oss en liten smak av afrikansk fantes. Så hører du brølet, kultur likevel, i form av ivorianske brølet til den største og mest supportere. Trommer. Brøl. Tut. Dans. majestetiske av dem alle,
løven.
Tekst: Eline Rustad Bilde: Eline Rustad & Deen Meer Det var slik vi hadde drømt om å oppleve møtet med løvene, vi som går sportsjournalistikk og idrett på Skjeberg folkehøgskole. Men koronaviruset knuste drømmene om Zambia-reisen. Møter med løver ble det likevel. Brøl også. Både med Lion King på Lyceum Theatre og det engelske landslaget, Three Lions, på Wembley Stadium.
Treningskamp, men likevel 71 tusen mennesker. Fullt trøkk. Fra start for England; Raheem Sterling. Født i Jamaica, men flyttet og vokste opp et steinkast unna Wembley stadium etter at faren ble skutt og drept da Raheem fortsatt var en løveunge. Hardt kritisert gjennom mange år, til tider nærmest mobba av engelsk presse, de som skulle være hans største fans har til tider vært hans største fiender. Han har nok følt seg utrolig liten. Kanskje like liten som Zimba på Lyceum Theatre, før han ble Lion King. Små og alene. Uten pappa. Ikke store nok, ikke gode nok, ikke modige nok. Redde. Løveriket til Zimba slet fryktelig da Zimba sin onkel Scar satt på tronen. Løvene var opprørte. The three lions har også slitt fryktelig de siste årene. Dårlige prestasjoner i mesterskap. Pinlige tap. Utilgivelige exiter. Engelskmenn er opprørte. Ingen klarer seg helt alene. Det er en del av moralen i Løvenes konge.
Wembley: Det berømte stadionet hadde mye å by på
8
Zimba får hjelp av Rafiki til å lede seg på rett vei. Rafiki fungerer som en åndelig sjaman. Hjelper Zimba med å forstå hva de viktige tingene i livet er. Hun fungerer som en rolig og varm figur i det ellers kaotiske og eksotiske afrikanske miljøet som de på imponerende vis har skapt midt i kalde og regnfylte London. Det er Gareth Southgate som leder de tre løvene på rett vei. Rolig og kanskje også varm, men ingen åndelig sjaman. Viktigst av alt, modig. Han har vist mot ved å tørre å bruke de unge løvene, for eksempel Raheem Sterling. Det har gjort at fremtiden til det engelske fotballandslaget for herrer er lysere enn på lenge. Optimismen gror på balløya. Troen på at «football is coming home» i VM til vinteren er enda større enn den pleier. Sterling fra Wembley er kanskje den største løven. Løvenes konge. Blitt kåret til årets spiller av hans største frykt, den engelske pressen. Det viste han noe grunnen til en kald kveld i mars under en treningskamp på sin egen hjemmebane. Sitt eget løverike. Wembley stadium. Skapte de største, sterkeste og mest majestetiske brølene den kvelden. Det ble ingen møter med Zambiske løver. Det ble ingen jeep. Men de engelske løvene er ikke så aller verst de heller. Det ble ingen jeep. Det ble tuben til Wembley stadium og Lyceum Theatre. Londons løveriker.
SKJEBERG DEPORTIVO
Moyes’ Derby West Ham 2-1 Everton
Up the hammers: London Stadium var klar til kamp mellom West Ham og Everton.
David Moyes møter sin gamle arbeidgiver Everton i sin andre periode som manager for West Ham. Laget fra London jager plass i Champions League, mens Everton jobber hardt for å holde hodet over vann i Premier League. Tekst: Sebastian Modano Bilde: Dani Lie David Moyes møter sin gamle arbeidsgiver. Klubben hvor han var helt til han valgte å dra til Manchester United. Moyes var stabilt oppe på topp 10 i ligaen med et Everton-lag som ikke hadde all verdens av ressurser. Moyes’ reise Moyes er nå inne i sin andre periode som trener for ”The Hammers”. Første perioden klarte han ikke å leve opp til ambisjonene klubben hadde. Han fikk sparken, og ble erstattet av Manuel Pellegrini. Dessverre for den tidligere sjefen for Manchester City, så lykkes han ikke i Øst-London. Klubben var rådvill, og tok Moyes tilbake for en ny sjanse. Han har nå klart å skape håp i klubben. De kjemper nemlig om en plass i Champions League. David Moyes var i Everton 11 år før han tok jobben etter sir Alex Ferguson i Manchester United, Der fikk han en liten sesong før han fikk sparken, og dro deretter
til San Sebastian og Real Sociedad. Skotten fikk det ikke til å klaffe, og oppholdet ble kort. Etter de 45 første minuttene West Ham kommer ut og presser ”The Toffees” til å gjøre feil og har et trykk på gjestene fra start. Everton har noen sjanser på kontringer. Richarlison med to sjanser uten at han klarer å få til en god avslutning. Hjemmelaget har hatt noen flere sjanser i tillegg til Cresswell sin scoring på frispark, men ingen store.
Bilde: depositphotos.com Davis Moyes sin trenerkarriere:
Bølgete omgang
1998 - 2002: Preston North End
Everton kommer ut i 100 og presser hjemmelaget tilbake. West Ham legger seg bakpå og Everton kommer på bølge etter bølge med angrep de første 15 minuttene. Dette gir resultat. Åtte minutter inn i omgangen sitter utligningen. Målet kommer etter en corner som blir klarert til Richarlison som demper ballen ned til Holgate. Holgate kliner til på halv volley ned i hjørnet og dermed 1-1. Fem minutter senere utnytter West Ham en feil i gjestene sitt forsvar og Antonio blir spilt igjennom og skyter, men skuddet blir reddet av Pickford. Dessverre for Everton klarer han ikke å få kontroll på ballen og Bowen setter den inn i åpent mål. Dermed står det 2-1 og kun sju minutter senere blir vondt verre for Everton. Michael Keane får sitt andre gule og rødt. Etter det kontrollerer hjemmelaget kampen og det ebber ut til seier til hjemmelaget.
2002 - 2013: Everton 2013 - 2014: Manchester United 2014 - 2015: Real Sociedad 2016 - 2017: Sunderland 2017 - 2018: West Ham United 2019 -
: West Ham United
Kontroverser: West ham fikk en ny logo (til venstre) i 2016. Samme år som de flyttet inn i London Stadium. Bilde: Footy Headlines
9
SKJEBERG DEPORTIVO
Frå Premier League til Non League
Non-League: Ein intens match imellom Hashtag United og Grays Athletic FC
Hashtag United – Greys Athletic, nivå 8 i den engelske fotballpyramiden. Ut ifra storbyen, vekk ifra Central line. Måtte stå. 5°C, rykte om regn. Vi skulle til gokk og tok District line. Tekst: Kristian Sundal Bilde: Kristian Sundal & Dani Lie Satt heile vegen. Innom Newbury. Forbi Store Ben. Feil veg, skulle east-bound ikkje west. Skifte platform. Mind the gap. Skifte ved Mile End Station, #Ironisk. Endestopp Upminster. Fortsatt ikkje ferdig. Buss. Oyster card får kjørt seg. Får beskjed om å skifte buss, men skulle ikkje ha hørt på dei. Feil veg. Går av første stoppested, veit’a F kor vi e. Studerer kart, ser ut som store spørsmålstegn (og hashtags). Bilar står parkert langs alle gangfelt. Oisan, vikeplikt. Sorry, min feil. Dei kjøyre jo på hi sida av vegen her på dinne sida dammen.
10
- Excuse me, where are you lads going? - Ehhhm, Avlay? Avalyae? Alvalye? - Ohhhhh, Aveley. The stop around the corner, and just follow the way. Oyster card sliten.
Stoppested Aveley. Pub rett forann nasa vår. Øde hus, stygt utafrå, men fint inni. Menn utan fortenner, fulle studentar, dealers, uføretrygda, hyggeleg vert. Vi kjøpte Cola. Seier. 25min å gå, men veit ikkje kor vi skal. Google maps igjen, vi følgjer vegen. Tvers over gater, helsar på katta, snodige butikkar. På toppen av ei bru ser vi ein stadion, skiltet seier Aveley stadion, men vi går forbi fordi det var det ho Siri sa. Vi kryssar ei stor grasmatte, ikkje der heller. Spela Sunday league der. Dani spurt om hjelp. Jepp det var den stadion vi gjekk forbi. Dei ti laga delte tydlegvis stadion. Rakk akkurat ikkje avspark #kjipern. Lente oss inn til rekkverket som var rundt bana. Stod akkurat på offsidelinja, var nokre småfeil, kan ikkje forvente betre. Boot it long! Have it! Get stuck in lads. Heimelaget kontrollerte, på bana og på tribuna. Keeperen til Hashtag får kjørt seg med Heimelagets supportarar rett bak seg. “Ohhhhh eyyyy, you shit bastard, ahhhhhhhh”. Utspark ut til kast. “You’re shit and you know you are, you’re shit, and you know you are”. Slik holdt dei på gjennom heile 1.omgang, og keeperen blei påverka. «Got the ball ref». Var på etterskudd, tok mann, stor fart og hindra stor sjanse. «Play on! » «Have a day off ref, you fu**ing
blind? ». 1-0, 687 av dei 709 som tok turen jubla.
”
Don’t forget to Hashtag it, and don’t go changing. Spencer Owen, grunnlegger av Hashtag United
Elektrikarar, rørleggarar og butikkarbeidarar som har kjørt i fleire timar for å spele kamp. Spelarar som enten er der for gøy, blitt rejecta av kvar eit einaste akademi,eller spelarar som kunne blitt verdsklasse om det ikkje var for kneskada. Alle bidrar på og utanpå bana. Sikkert mora til ein av spelarane som står i billettluka. Mr. Smith down the road som sel supportereffektar #eldsjel. Og supporterklanen har stukke heim ifra jobb og familie for å rekke nokre pints før kamp. Etter å fått i seg litt varma inne, var det på tide med 2.omg. Dani klagde, han var svolten. «Get rid!». Så reduserte dei, aldri sett eit så fomlete mål før. Keeperen såg ut som ein katt med eit snøre då han prøvde å slenge, slå eller fange ballen. Vart sjølvmål #Speroni. Dani klagde, ville ikkje stå lenger.
SKJEBERG DEPORTIVO Hashtag United FC Grunnlagt: 2016 Grunnlegger: Spencer Owen (Youtuber: Spencer FC) Divisjon: Isthmian League North Division (8. nivå i England) Kallenavn: The Tags Prestasjoner: To opprykk i deres to første sesonger i det engelske ligasystemet.
Stadion: Kampen blei spilt på banen til Aveley FC «Panna!» «Away»! «Run it off mate». No stod vi bak mål og under tak, kjende nokre dråpar. Kjende lukta av tigerbalsam heilt bort hit. Dani klagde, han fraus. Så Dani fekk vilja si og vi stakk med 20 min igjen, han ville sjå United kamp. Over brua hørte vi jubel igjen og det vart dessverre tap. Overraskande nok fant vi vegen tilbake uten særleg problem. United 1-1 Leicester, hahahahaha. Ja, Eivind var også med på turen.
Vanskelig rute: Det var ikkje lett å komme seg ut til riktig stadion
Det litterære hjørnet.
For meg som har vore med på heile reisa til den unike klubben Hashtag United, var det gøy å fått sett kamp direkte. Fått sett kjente fjes fra klubben som først var der frivillig til at dei no får betalt, har kjente sponsorar, blitt ein aktraktiv og kjent klubb på verdsbasis, i alle fall i forhold til nivået dei spelar på.
Tilbake til virkeligheten
Dumt vi hadde med ein 6 åring på tur sånn at ej ikkje kunne fått sett alt og alle.
Jeg er ferdig med min reise. Ferdig med London. Taxfree varer er kjøpt. Tollen er gjennomgått. Inntrykk skal fordøyes. Men hvem venter på meg?
Ferdig med reise. Begynnelsen på en reise. Gjensyn og alenetid. Starbucks eller rett på toget. Hvorfor er du her?
Skilt med utenlandske etternavn. Norske flagg og blomster. Spente blikk som veksler mellom inngang og mobil. Media er samlet. Alle er samlet for samme grunn. Hvilket ærend er du på? Venner møter venner. Kjærester møter kjærester. Familie møter familie. Kjendiser møter media. Business møter business. Men hvorfor møter ingen meg? Tekst av Espen Gaustad
11
SKJEBERG DEPORTIVO
Emirates: Arsenal’s heimstad Tekst og bilde: Eivind Gooner Thorset
I dag er det min dag, det er denne dagen eg har drøymt om sidan eg var eit lite barn. Da Emirates Stadium, Arsenal sin heimebane, blei mitt kall. Eg skal ein dag stå utanfor der og føle stemninga. Det er i dag det skjer, eg har knapt sove denne natten. Eg er veldig spent, nå er det berre ein breakfast-wrap imellom meg og toget til Holloway Road. Neste stopp, Holloway Road. Eg kan kjenne at luften i undergrounden er friskare her. Eg kan no skimte toppen av stadion. No er eg i fotballens hjarte, no er eg på The Emirates. Det følast godt å endeleg få kome heim. Eg får frysningar over heile kroppen når eg går rundt stadion. Eg leser overskriftene som står på stadion. Der står det sitater i frå gamle helter. Helter som har gjort The Arsenal til klubben i mitt hjarte. Det er ingen kamp som går på stadion på det tidspunkt, men eg skal inn. Eg og klassen har ordna biletter til ein stadium tour. Vi går inn på stadion med ein audio spelar og proppar i øyra, ein kan gjere turen i sitt eiga tempo. Eg måtte følge klassa ellers kunna eg ha gått rundt i fleire timar i mi eigo verd. Eg går igjennom gangane på stadion og eg kan føle at det lever. I desse veggane finst det mange historier, mange historier som ikkje har kommet ut og som kanskje ikkje bør komme ut heller. Eg prøver å få med meg alle inntrykk. Spesielt blir det når eg ser trofékabinettet, eg får øye på eit gulltrofé, det einaste av sitt slag, the invincible trophy. På omvisningen ankomer vi heimegarderoben. Der er draktene til spelarane hengt opp på deres eigne plasser. Eg sett meg på plassen til min ynglingsspelar. Eg lagar tankar i hovudet og prøver å sjå føre meg korleis det er her på kampdag. Korleis spenninga er blant spelarane før dei skal gå ut og spele foran tusenvis av forventningfulle supportarar. Eg går ut av garderoben og stiller meg i spelartunnelen. Igjen prøver eg å sette meg i spelerane sine sko. Det bruser, eg høyrer Champions League-musikken spele. På kvart eit skritt mot banen aukar spenninga, plutselig er eg her, eg er her kor draumar blir sanne kor Arsenal har sitt fort, kor Arsenal er best.
13
SKJEBERG DEPORTIVO
The Makeover
Kicks: Freshe nye New Balance sko
England, og nærmere bestemt London er kjent for sine muligheter for shopping. Dette ga meg, Dani Lie, en gylden mulighet til å friske opp stilen litt. Tekst: Dani Lie Bilde: Kristian Sundal
Nå hadde vi fått tak i en bukse, en genser og en t-skjorte, så da var neste punkt på lista sko. Vi måtte ikke mange meterne ned i gata før vi svingte innom JD som hadde mange kule par med sko. Etter mye kikking landa vi på et hvitt par med New Balance sko med litt blå og røde detaljer. Makeoveren har bare så vidt begynt, men vi kan allerede se en stor forbedring i stilen.
Jeg var ikke alene da klassekamerat Martin Kamp stod ved min side med ulike klestips. Målet med denne makeoveren var rett og slett å se ut som en helt ny mann ved hjemreise.
14
All shoppingen startet faktisk ikke i London, men i Bath. En gammel romersk by med mektige byggverk og mange flotte butikker. Her fant vi fort frem til H&M som skulle vise seg å bli et populært sted å shoppe på denne turen. Vi fant en olabukse som hadde mye mer rom i beina enn hva jeg var vant til. I tillegg fant vi en Coca-Cola t-skjorte (bildet) og en rosa hettegenser. Allerede her har vi begynt å kjøpe ting som jeg vanligvis kanskje ikke ville kjøpt, men nå var det tid for å endre klesskapet litt. Når man skal det, så er det viktig at jeg klarer å gå litt ut av komfortsonen ved å prøve nye ting.
Turen gikk så videre for å skaffe litt tilbehør, og Sunglass Hut hadde mange ulike par med briller. Det tok ikke lange tiden før shoppingguruen Martin fikk blikket festa på et spesielt par med Ray Bans. Etter et par misforståelser med mannen i kassa med merkelig aksent kom vi oss ut av butikken med dette paret. Så var det på tide å få seg ring, for det har blitt så populært blant gutter i det siste. River Island hadde godt utvalg der, og jeg endte da opp med å kjøpe en gullring derfra.
Nå har turen gått tilbake til London, hvor vi et par dager senere var ute på shoppingtur igjen. Denne gangen var det belte som stod på agendaen, så da måtte turen gå til Bond Street for å se litt på luksusbutikkene. Etter mye kikking og mye frem og tilbake mellom butikkene bestemte jeg meg endelig for å gå for et svart Louis Vuitton belte. Vi spoler igjen noen dager fremover hvor vi igjen hadde funnet frem til en H&M butikk. Her fikk jeg meg to nye bukser og to nye gensere. Da var jeg ferdig med å handle klær for denne gang. Men jeg følte fortsatt at jeg ikke hadde satt kronen på verket i denne makeoveren, og da slo det meg. Her trengtes det en tatovering som en avslutning på denne flotte turen. Motivet var allerede bestemt, det måtte bli hesten fra Ferrarilogoen. Så var det plassering. Der endte det med låret for å slippe at tatoveringen stretcher ut, og etter drøyt 40 minutter med smerte var den oppdaterte meg komplett. Jeg kunne nå dra hjem fra England som en ny mann, og med minner for livet. Hver gang jeg nå ser på denne tatoveringen vil jeg se tilbake på tiden min på Skjeberg, og tenke på da jeg ble ny.
SKJEBERG DEPORTIVO
Nær opprykk til det gjeveste selskap
Championship smigrer: Loftus Road leverte god stemning mot Fulham
Etter seieren mot Queens Park Rangers nærmer Fulham seg opprykk til Premier League etter en sesong der de har dominert helt ifra starten av sesongen. Det skal skje mye for at ikke Fulham klarer opprykket der de har vist at de har vært det klart beste laget i Championship denne sesongen. Tekst: Kenneth Byfuglien Bilde: Kenneth Byfuglien & Mathis Banggren Fulham åpnet kampen best, og siden kampen startet, har de hatt stort sett kontroll på kampen. QPR hadde 2-3 sjanser på Fulham, men de klarte aldri utnytte sjansene sine. Etter 15 minutters spill scoret Championships toppscorer Aleksandar Mitrovic etter en nydelig assist fra Fabio Carvalho langs bakken. Det var Mitrovic sitt 36.mål for denne sesongen for Fulham.
16
I 31.minutt av kampen bestemte midtstopperen Dion Sanderson når han får ballen bare gå rett i angrep mot Fulham og smeller til. Keeperen Marek Rodak klarer ikke å fange ballen, men Fulham forsvaret klarerer ballen før Lyndon Dykes prøver å sette ballen i retur. Alene mot keeper Nydelig langpasning fra Tom Cairney sørger for at Bobby Reid kommer alene mot keeper Keiren Westwood i 38.minutt, Westwood kommer i møte med Reid som skyter rett på Westwood. Fulham får straffe i det 76.minutt etter et innleggsforsøk fra Liverpool utlånte Neco Williams, QPR spillerne mente det ikke var straffe siden QPR stopperen Yoann Barbet hadde armen inntil kroppen, men Fulham fikk straffe likevel.
Stort smil: Redaktør strålende fornøyd med å møte Charlie Austin EFL Championship topscorerliste etter 43 kamper spilt:
Mitrovic leverer
1. Aleksandar Mitrovic: 41 mål
Mitrovic setter straffen enkelt og er opp i 37 mål denne sesongen i Championship. Dermed vinner Fulham 2-0 borte mot QPR og styrer mot opprykk til Premier League.
2. Dominic Solanke: 27 mål 3. Ben Brereton: 21 mål
SKJEBERG DEPORTIVO
De beste stedene å handle i London
Marked: Inngangen til markedet på Covent Garden
Å shoppe i London er på høyde med shoppingen som i storbyene Paris og New York. I London kan man finne hva som helst. Tekst og bilde: Mathias Reiersrud Her er det alt fra bruktbutikker, designerbutikker, beskjedne spesialbutikker, enorme kjøpesentre til loppemarked. Mulighetene er endeløse og det var flere av elevene på sport som tok seg god tid til å shoppe og kom hjem til Norge med en mye tyngre koffert enn når de dro. Sjekk ut våre beste shopping tips fra London nedenfor.
Her finner man butikker som Primark, Selfridges, John Lewis and Partners, Vans og JD som har det nyeste og beste innenfor typisk “street-fashion” til rimelige priser. Covent Garden Covent garden er en av de eldste bebbode områdene i London. De første som slo seg ned i området var de gamle romerne som herjet i Storbrittania på invasjonsstokt. Fra gammelt av har Covent garden alltid vært et handlesentrum som det også er kjent for i dag. Covent garden er et shopping- og spisested i verdensklasse som
tiltrekker seg både matelskere og motefolk. Området florerer med spenningen fra teateret og operaen. I tillegg har det noen av Londons beste shopping- og spisesteder i West End. I Covent garden kan du spasere i de gamle hallene og kikke i de mange butikkene de har å tilby. Kunst, bøker, antikiviteter, motetøy og godteri er noe av det du kan finne her. Det er også et stort utvalg av resturanter, puber og andre spisesteder der du kan nyte tradisjonelle engelske matretter. Spesielt om sommeren kryr det av gateartiser med forskjellige numre, og teateret eller operaen er heller ikke langt unna.
Oxford Street Oxford Street er en av de mest populære handlegatene i hele verden og er den travleste handlegaten i Europa med rundt en halv million besøkende daglig. Denne 1,9 kilometer lange gaten som strekker seg fra Tottenham Court Road til Marble Arch har over 300 ulike butikker og med mer enn 500 restauranter i nærområdet er det tilstrekkelig med frokost, lunsj og middagsmuligheter. Hvis du ønsker å oppdatere garderoben din, er du nødt til å ta en tur innom Oxford Street.
Vakkert: Innsiden av Covent Garden Market
17
SKJEBERG DEPORTIVO
Arteta: – Fortjener et slag i trynet
Selhurst: Elevene fra Skjeberg storkoste seg på kamp på Selhurst Park som var tydelig preget av det høye Det som var duket for å bli presset til Crystal Palace. Jeanen skikkelig duell mellom Phillipe Mateta stanget The Eagles i Nord- og Sør-London endte føringen etter en dødball, før Jordan opp med å bli en festaften Ayew la på til 2-0 for hjemmelaget for ørnene fra sør. etter 24 minutter, begge servert av danske midtstopper Joachim Tekst: Erling Spigseth Merton Andersen. For The Gunners ble Bilde: Liv Solveig Fange Andreassen vondt til verre etter pause. Martin Ødegård misbrukte først en stor Mikel Artetas mannskap var i kanonsjanse halvveis ut i andreomganform før landslagspausen, og kom gen før han noen minutter senere til Selhurst Park med seks seiere sparket Wilfried Zaha ned i egen på de syv siste ligakampene. På boks. Straffe til Palace, sistnevnte Selhurst møtte de på en gammel satte straffen og økte ledelsen til 3-0. kjenning på jakten etter nye poeng i Eddie Nketiah var nær en redusering kampen om å kvalifisere seg til neste i sluttminuttene, men langskuddet sesongs Champions League. Palace smalt i tverrliggeren. manager Patrick Vieira står med 279 kamper for The Gunners i tillegg til at han var kaptein på det historiske «The Invincibles». Patrick Vieira har fått orden på ett Crystal Palace-lag som virkelig har funnet storformen. Stemningen på Selhurst var det Ved tidspunktet av dette oppgjøret lå ingenting å si på og «Palace on the Crystal Palace på øvre halvdel av ta- way to Wembley» og andre «chants» bellen, med tre seiere og to uavgjort fylte stadionen i samtlige 90 minutter. på de fem siste i ligaen, i tillegg til De tilreisende fra Skjeberg, med ett at de skulle spille FA cup semifinale lite unntak av tre stykker var storformot Chelsea to uker senere. nøyde etter en herlig oppvisning.
18
Arsenal ble fuglemat Fra første minutt så vi et Arsenal-lag
lagprestasjon. Det har vært kamper der vi har prestert bra, men ikke tatt sjansene våre, men i denne kampen presterte vi bra fra start og vi klarte å vinne kampen og ikke slippe inn, sa Vieira til BBC etter seieren. – Vi må akseptere det. Først må vi gratulere Crystal Palace. Vi var ikke påskrudde. Vi startet for dårlig, vi var nummer to på alt. Vi kan ikke spille sånn som dette i Premier League, sier en skuffet Arsenal-trener til TV2.. – Vi fortjener et slag i trynet etter i kveld, la han til
Palace on the ” way to Wembley!
– Det er skuffende, en forferdelig kamp av oss fra start til slutt. Det var kanskje bedre de siste ti minuttene, men alt i alt var det en veldig dårlig prestasjon, sier Martin Ødegård til Sky Sports.
Fortjent seier – Det var en veldig god
Åpen slutt på sesongen For Arsenal kan tapet få store konsekvenser i jakten på Champions League neste sesong, men om Arsenal klarer å ende på topp fire gjenstår å se, men en ting er sikkert, det er at det blir en uhyre spennene avslutning på årets Premier League sesong.
SKJEBERG DEPORTIVO
Hogwarts express gjennom Warner Bros Studios
Magisk: Fornøyd gjeng etter touren
Året er 1990, og på et tog fra Manchester til King`s Cross Station i London sitter Joanne Kathleen Rowling i det hun for aller første gang kommer på en ide til en ny bok. En ung gutt skulle finne ut at han var trollmann, og begynner på magiskole. Slik var det Harry Potter ble født. Tekst og bilde: Flavia Screpanti Det viste seg etter hvert at denne boken skulle bli en del av tidenes største bokserier, i tillegg til en enorm del av en hel generasjons liv. Inkludert mitt. Nå er vi i 2022, og det har gått drøye 32 år siden begynnelsen på dette magiske eventyret. Jeg sitter på en buss som skal kjøre oss til Warner Bros sitt Harry Potter studio her i London. Matpakken er tatt frem og på ørene har jeg ``Every teardrop is a waterfall`` av Coldplay. Jeg tar en slurk av colaen og tenker for meg
selv at akkurat nå kunne jeg ikke hatt det bedre. Det kribler i hele kroppen. Likevel vet jeg ikke med sikkerhet hva jeg kan forvente meg. I mange år har jeg sett bilder og videoer fra lignende Harry Potter turistattraksjoner, men har bevisst valgt å holde meg unna å søke etter akkurat denne opplevelsen, for å ikke ødelegge overraskelsene. Det var dog ikke enkelt da vi fikk beskjeden om at dette besøket var et faktum. I likhet med en hel generasjon, har jeg vokst opp med disse bøkene og filmene, og virkelig blitt knyttet til både karakterene og hele universet. Nå er vi omsider fremme. Jeg ser ut av vinduet og smiler når jeg får øye på selve bygget. Det er gigantisk. Ikke nok med det, men rundt er det dekket med bilder og veldig kjente sider fra avisen The Daily Prophet. ``Have you seen this wizard? `` Fra tiden etter at Sirius Black rømte fra Azkaban. Det kribler i hele kroppen. Han var alltid en av mine favoritter som barn. Derfor var det ekstremt traumatisk da Bellatrix Lestrange drepte han i The Order Of The Pheonix. Skriket til Harry var lydløst, likevel har jeg aldri hørt noe så
tydelig i hele mitt liv. Det er kanskje ikke så rart jeg kalte katten min opp etter Sirius. Vi har endelig kommet oss inn, og det første som møter oss er en gigantisk drage hengende fra taket. Det kribler i hele kroppen. Om dette er hvor standarden ligger, vil det bli bra. Jeg havner i en opphetet diskusjon med en klassekamerat. Jeg er sikker på at dette er den ukrainske ironbelly som voktet Gringotts Wizarding Bank. Mathias mener det er en kinesisk fireball fra The Goblet Of Fire. Jeg begynner å bli provosert, og er nødt til å ta noen dype pust. Jeg prøver å søke på nett for å overbevise Mathias, men jeg har ikke dekning. Frustrasjonen bygger seg opp. Jeg ser dessverre ingen utvei, da vi begge er akkurat litt for sta. Jeg lar den gå for denne gang. Dragene ligner faktisk, så derfor forstår jeg at det er fort gjort å ta feil. For Mathias. En gigantisk port åpnes. Jeg trekker pusten dypt og tar noen skritt fremover. Det er mange mennesker foran meg som skjermer rommet. Jeg hever derfor blikket opp og ser lenger frem. Headmaster Dumbledore og
19
SKJEBERG DEPORTIVO professor McGonagall er de første jeg ser. Eller kostymene i alle fall. Men det var et sekund hvor jeg lurte på om det faktisk var dem. Kroppene som antrekkene henger på, er laget i akkurat samme størrelse og fasong som karakterene. Det føles som om jeg står midt i noe mye større enn meg selv. Og jeg vet nøyaktig hva. Alt dette har jeg sett før. For her har jeg tilbrakt mye tid sammen med elevene ved Hogwarts. Det kribler i hele kroppen. Vi står nå midt i festsalen. Her holdes alle måltider, sorteringsseremonier og festselskaper. Her har de feiret jul, halloween og hatt skoleball. Likevel er det noe helt annet jeg forbinder ``The Great Hall`` med. Selveste Battle of Hogwarts. Er det en scene fra filmene jeg aldri kommer til å glemme, så er det duellen mellom Mrs. Wealsey og Bellatrix. Jeg var ti år gammel, og på kino med pappa og søskenbarnet mitt. Så intens som denne filmen var, ble vi alle dratt helt inn i den. Bellatrix prøver seg på en dødsformel rettet mot Ginny Weasley, men bommer med en centimeter. På dette tidspunktet klamrer jeg meg fast i stolen med en hånd, og holder pappa med den andre. ``Not my daughter, you bitch!``, kommer det fra Mrs. Weasley. Jeg måper. Dødsformlene går nå frem og tilbake i en hastighet like rask som lynnedslag. Plutselig blir Bellatrix truffet av en forbannelse rett i hjertet, før Mrs. Weasley bokstavelig talt knuser henne i fillebiter. Jeg og søskenbarnet mitt snur oss mot hverandre, mens vi enda gaper. Vi sier ingenting, men
20
Dumbledore: Settet av rektorens kontor fra filmene tenker nok det samme. Vi smiler, før vi begge begynner å klappe. Det tar et par sekunder og så bryter hele kinosalen ut i full jubel. Blikket mitt blir dratt til venstre og jeg kjenner umiddelbart igjen det jeg ser. Foran meg henger de velkjente parykkene til flere av karakterene. Det er èn parykk som skiller seg ut. Det halvlange håret, sort som natten, er ikke til å ta feil av. Severus Snape. Min favoritt karakter gjennom tidene, spilt av min favorittskuespiller gjennom tidene. Geniale Alan Rickman. Frysningene er blitt umulige å motstå. Samtidig som jeg prøver å ta innover meg at dette er den ekte parykken som er blitt brukt i de siste filmene, tenker jeg på de mange ikoniske
Gringotts: Imponerende effekter fra innsiden av banken
øyeblikkene Snape har stått for. Avhengig av hvem du spør, er han skurken eller helten. Enten eller. For Potterheads rundt omkring i verden, er han kanskje det mest kontroversielle temaet. Det har skapt store konflikter og splitter opp en hel fandom den dag i dag. Ond eller god. For meg er han sistnevnte. Tross hans grufulle utseende og iskalde opptredener, ofret han sitt eget liv for å redde the wizarding world. I tillegg dedikerer han alt av tid og krefter på å beskytte barnet til kvinnen han elsket hele sitt liv. Lily Potter. ``Always``. Jeg har ikke lyst, men er nødt til å gå videre. Vi har tross alt bare fire timer her inne. Gryffindor Common Room. Det tror jeg alle skjønner. Møblene er røde, putene oransje. Samme med tapetene på veggene, i tillegg til ulike typiske gryffindor detaljer, inkludert tegninger av løven deres. Det kribler i hele kroppen. Selv er jeg huffleppuff, men jeg føler meg likevel hjemme her. Det har kanskje noe med alle kveldene Harry, Ron og Hermione har tilbrakt her. I dette rommet har nemlig trioen stått for flere fine øyeblikk. Kanskje spesielt Hermione. Allerede som svært ung var hun ekstremt intelligent og løsningsorientert. Eller som Snape kalte henne, ``an insufferable know-it-all``. Dette, kombinert med en Ron som er helt motsatt, kommer det en del gullkorn fra henne. Min personlige favoritt må være ``I`m going to bed, before either of you will come up with another clever idea to get us killed. Or worse, expelled! ``. Det finnes ikke en mer passende
SKJEBERG DEPORTIVO
Diagon Alley: Som å bli dratt inn i Harry Potter-verdenen kommentar til personligheten hennes enn denne. Det samme gjelder Ron sitt svar til akkurat dette … ``She needs to sort out her priorities``. Ingenting mangler. Alt er tatt med. Det kribler i hele kroppen. Kontoret til Dumbledore er noe av det vakreste jeg har sett. Det blålilla lyset setter preg på det majestetiske i rommet, som det oser makt og storhet av. Hvor enn jeg snur meg, finner jeg noe nytt jeg kjenner igjen. Nerden i meg har lyst til å rope ut all begeistringen. Jeg føler meg som et barn i en godtebutikk. Det er i overkant av hva jeg klarer å ta innover meg. Hagrid`s hus, den forbudte skog, Diagon Alley og Voldemort`s møte i Malfoy
Manor. Alt er tatt med. Ingenting mangler. Jeg runder hjørnet, og blir møtt av en overveldende følelse av surrealisme. Jeg stopper opp. Dumbledores kontor var ingenting sammenlignet med dette. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg forvekslet det med et slott. Men alle Goblinene avslører det. Dette er Gringotts Wizarding Bank. Og jeg går nå i fotsporene til Harry, Ron og Hermione da de skulle bryte seg inn i Lestrange hvelvet for å ødelegge den ene horcruxen til Voldemort. Nå har jeg gått helt frem til der hvor banksjefen sitter. Rickbert. Han og de andre Goblinene ser så ekte ut. Akkurat i det jeg prøver å se om øynene
Hogwarts: ”Miniatyr”-modell brukt i filmene
hans beveger seg, kommer det noen andre fra klassen. De tuller og fjaser, og går relativt raskt gjennom hele rommet. Jeg stanser for å prøve å forklare hvor vi er. Uansett hva jeg sier, rettferdiggjør det ikke hvor stort dette er. Ord strekker ikke til. Og det gjenspeiles i ansiktene til de andre. De fleste ser rart på meg. Jeg prøver å fokusere på å bare nyte øyeblikket. Nå nærmer det seg slutten. Dessverre. Vi kommer inn i et stort, mørkt rom. Midt i rommet er det plassert en skulptur av Hogwarts som lyser opp. Størrelsen på Hogwarts er så stor at jeg ikke har sjans til å se personene som har gått rundt på andre siden av skolen. Det er illustrert til den minste detalj. Jeg studerer bygningen, når jeg helt uventet hører lyden av fyrverkeri. Like etter kommer latteren til Fred og George. Selvfølgelig. Jeg blir nok tatt litt på sengen, for jeg kjenner at jeg får en tåre i øyekroken. Ting ble aldri det samme igjen etter Freds død, og derfor var det ekstra deilig å minnes hvor gøyale og sjarmerende tvillingene var sammen. Dette var virkelig prikken over i`en på en helt uvirkelig opplevelse, som jeg ikke kommer til å glemme med det første. Vi er kommet til veis ende, men jeg sliter med å snu ryggen til. Så trist som det er, går jeg mot utgangen med et smil om munnen. I dag har vært alt jeg håpte på, og mye mer. En drøm. Hvem vet når neste gang blir. Men en ting er sikkert. Jeg gleder meg allerede.
21
SKJEBERG DEPORTIVO
Bilder fra turen