DEN SKEIVE KUNSTFESTIVALEN
7-16 OKT 2022, DOGA, HAUSMANSGT 16, OSLO
«Denial of self expression is akin to inviting death.»*)
Wunderkammer 2022
Har vi fått noen til å undre seg heller enn å fordømme, bli forundret heller enn å skamme seg, så har kunsten vist sin sanne kraft.
Når Pride Art lager Europas største skeive kunstutstilling på Wunderkammer, henter vi frem et av den skeive bevegelsens sterkeste våpen. Det få vet er at regnbueflagget hadde to ekstra farger da det ble laget i 1978: én av dem var turkis. Fargen poengterte hvor viktig kunsten er i den skeive frihetskampen, for å bekjempe fordommer, endre enkeltmenneskers og samfunnets måte å tenke på det som er annerledes. Samtidig representerer turkisfargen en kilde til livsmestring som overgår det meste: den kreative kraften. Det er ingen annen grunn til at den forsvant fra flagget enn at det ble for dyrt å bruke turkis stoff. Nå vil vi ha den tilbake.
Det var lite økonomi i skeiv kamp den gangen. Nå har regnbueflagget blitt kommersialisert og appropriert av krefter som ikke nødvendigvis har vår frihet og rettigheter som anliggende. Det viktigste med Wunderkammer er at det er de skeives eget talerør, vår egen scene, som først og fremst styres av kunstnerne selv og hva hver av oss ønsker å formidle om de livene vi lever.
Pride Art har eksistert som selvorganisert fellesskap siden 2001. Gruppa og tradisjonen for skeive kollektivutstillinger, hvor man utfordrer tradisjonelle kriterier for kuratering, hviler på et initiativ som startet allerede i 1985 organisert av Øyvind Rauset og Ane Reppe. Hvert år siden det har vi samlet oss for å vise skeiv kunst på skeive kunstneres premisser under Pride. I flere tiår var det stort sett i kjellere, på offentlige toaletter og i festivaltelt vi fikk vise vår kunst, og alltid i lukkede fora under sommerens skeive festival. Frem til 2022 har stort sett alle kunstinstitusjoner forbigått skeiv kunst, i alle fall i en uttalt skeiv kontekst.
På senhøsten 2021, etter at hele samfunnet hadde «levd i skapet» i to år med pandemi, skapte vi revolusjon i skeivt kulturliv med å føde «Wunderkammer» – den skeive kunstfestivalen i Oslo i oktober. I sterk kontrast til et historisk fravær av skeiv kunst i offentlige rom, har skeiv kunst florert gjennom hele 2022. Pride Art har uten tvil vært en av de tydeligste stemmene i det som fikk navnet Skeivt kulturår, med over ti utstillinger på museer og mindre gallerier over hele landet. I tillegg har vi reist rundt på kulturinstitusjoner og snakket om skeive liv og skeiv kultur til mennesker som styrer store deler av Norges kulturverden. Enda viktigere er muligheten vi har fått til å
– en game changer i skeivt kulturliv*) CJI Dipak Misra, Section 377 judgment, høyesterettsdommen som i 2018 avkriminaliserte homofili i India.
formidle i møte med hundrevis av ungdom fra 9. klasse til VGS både i Oslo, Tønsberg, flere steder i Trønderlag og helt til Tromsø i nord.
Wunderkammer og vår turné i år er et ledd i å sørge for at skeive får en frisone og rom til å uttrykke seg, møtes og synes mer enn 10 dager i året på sommeren. I år fikk vi se hvor sårbart det rommet er, når vi for tredje året på rad fikk avlyst vår protest- og stolthetsparade. Vi er skeive hele året, og vi trenger bedre betingelser for trygge og relevante møteplasser og ikke minst tilgang til og ressurser til å skape og oppleve egen kultur hele året. Ikke bare for eliten, men for alle. Å være skeiv er ikke en helgegesjeft eller utvidet russetid.
Det er faretruende når terskelen for å kalle vår kamp og identitet for ideologi, for perversjon, for angrep på familieverdier og sammenligne det med pedofili og voldtekt av dyr. I skyggen av Skeivt kulturår og ikke minst sommerens terrorhendelse, har det blitt tydelig i kommentarfelt og i debatt at vår frihet er under angrep, av ekstremistiske vinder som blåser over hele verden, også i Norge. Skyteskiven er vår rett til å være fri til å leve ut vår seksualitet og kjønnsidentitet uten å bli møtt med hat, fordommer og vold.
Derfor har vi også hentet frem et kampsymbol forut for regnbueflagget: Den rosa trekanten, symbolet nazistene merket homofile fanger med i konsentrasjonsleirene. Rosa er også en farge vi vil bringe tilbake, som også var med i det første designet av regnbueflagget, fargen for kjønn og seksualitet.
Det er interessant hvor raske mennesker er, selv i år, til å si at det blir for mye nakenhet og seksualitet i skeiv kunst. Da svarer jeg like raskt at det er det ikke. Gjennom over 15 år har jeg engasjert meg i Pride Art og sett skeiv kunst i alle farger og former laget av hundrevis av skeive kunstnere fra hele landet. Offentlige rom, gallerier, museer og sosiale media viser langt mer nakenhet og seksualitet i heterofil kontekst enn det den skeive kunsten gjør. Det er til ettertanke at nakenhet og sex blir provoserende og truende for mange i det den blir skeiv. Samtidig som det også er foruroligende at terskelen blir høyere og høyere. Kampen er på ingen måte over.
«Silence = death» var slagordet under HIV/AIDS-krisen. Da India avkriminaliserte homofili for noen år tilbake stod det i høyesterettsdommen «Denial of self expression is akin to inviting death». I år er fanen vi hever «Nothing about us without us».
Kunsten er avgjørende fordi den alltid bærer et opprør i seg, som Vibeke Løkkeberg har sagt, til og med et opprør mot seg selv. Det skeive er å drive opprør, å bryte konvensjoner, å utfordre normer, det selvfølgelige, å skape noe nytt ut ifra spenningen mellom polariteter og det binære. Den skeive kunsten, estetikken og kanskje også den skeive natur er avgjørende for vekst, utvikling og endring, nettopp fordi den har en unik måte å åpne opp på, utvide, utfordre, avsløre og protestere mot normer og vedtatte, selvfølgelige sannheter.
Som leder av Pride Art siden 2014 er mitt første anliggende å legge til rette for at kunstnerne skal komme til med lavest mulig terskel og høyest mulig takhøyde. Da kan vi være en markant utfordrer av en akademisert, elitistisk og fremmedgjørende kunstverden, og samtidig den kommersialiseringen som pågår av Pride, mangfold og regnbueflagget. Wunderkammer skal være et møtested der flere enn de som tåler trengsel og øredøvende musikk kan føle seg trygge og møte andre som de kjenner seg selv igjen i.
Den skeive kunsten søker ikke bred aksept. Vi provoserer, er tvetydige, ambivalente og merkelige. Vi utfordrer ikke bare normalitet i det heteronormative, men også konvensjonelle forståelser av LHBT+-menneskers identitet og levde liv. Det skeive er dynamisk og tar oss med ut av komfortsonen, det forutinntatte, tradisjonelle og firkantede. For meg er det skeive naturens måte å sørge for at menneskene skal strekke seg, alltid stille spørsmål og insistere på farger, nyanser og igjen – undring.
Så ikke bare skeive kan være friere, men også alle andre.
Frederick Nathanael Styreleder Pride ArtKurators tanker: Skeivt på skeives premisser
Terrorhendelsen mot skeive tidligere i juni i Oslo der to mennesker ble drept og mange skadet både fysisk og psykisk er en sterk påminnelse av hvor skjør både vår trygghet, frihet og rettigheter er. Det er kanskje prisen vi betaler for å ikke tie, gjemme oss eller skjule oss; Vi setter oss bokstavelig talt i skuddlinja. Målet mitt med å insistere på å arrangere en skeiv festival nå bare uker etterpå er å velge å hente frem det beste av den skeive kulturen og historien: å insistere på å synes på tross av risikoen. Det er slik vi har fått våre rettigheter og mulighet til å leve fritt, fordi noen har gått foran og kjempet, for sine egne og andres rett til å elske og være den de egentlig er.
«We are queer, we are here, and we won’t disappear», var slagordet som ble ropt i den spontane paraden som trosset politiets advarsel. Vi må ta styrke fra det som har skjedd og vise at vi vil ikke bli skremt til stillhet eller tilbake i de mange typer skap de fleste av oss kommer fra. Jeg håper at alle de stemmene vi får høre i utstillingen og all kunsten på scenen vil vekke den styrken og det motet som mange av oss gjennom historien har måttet hente frem for i det hele tatt å overleve et drepende utenforskap og lammende fordommer som følger med det å skille seg ut. Dette gjør vi med Wunderkammer. Vi lar oss ikke kue av noen, og jeg sier: «Defiance, defiance, defiance! We will not be silenced!»
Som skeiv kurator tenker jeg på meg selv som en slags dirigent, og ethvert kunstverk er et instrument. Noen velkjente, andre mer eksotiske og fremmede. Min oppgave i galleriet er å få alle disse instrumentene til å lage musikk sammen, ikke nødvendigvis til én sammenhengende lyd folk flest vil kjenne igjen og legge øverst på spillelisten sin, men en forbindelse som kan favne og berøre alle. Ikke først og fremst de som er interessert i kunst eller tenker at de forstår seg på den. Det er faktisk en menneskerett å ha tilgang til kunst. Men da må vi klare gi folk den tilgangen. De fleste ville protestere mot å lage et så åpent og inkluderende rom som Pride Art gjør på Wunderkammer. Men jeg vil invitere dem til å oppleve hvordan dette mangfoldet i seg selv gjør at verkene spiller hverandre gode og viktige.
Noen oppfatter at det ikke er noen sammenheng, at det hele er tilfeldig sammensatt. Det tror jeg handler om den enkelte persons begrensede blikk hvor de sitter fast i normer de kanskje burde starte å stille spørsmål om. Kanskje handler det om et behov for kontroll. Hva vil kunst og kultur være om vi skal slå oss til ro med normer, de folk flest omfavner og det som er behagelig? For andre vekker den sterke følelser og gjenkjennelse, som bekrefter den de faktisk er, ikke den de er blitt fortalt at de skal være.
Hvem skal få lov å definere hva som er kunst og ikke? Hvilke verdier legges til grunn? Det er mange ulike nivåer av kvalitet. Hvordan man måler dette endrer seg hele tiden. Skeiv kuratering tenker jeg handler om å tilnærme seg en annen rettesnor – legge kvalitetskriterier og tillærte, oppleste og vedtatte selvfølgeligheter om hvordan ting bør være til side og se hva som skjer.
Det er kanskje det mest fabelaktige av alt, at vi kan vise hvor forskjellige vi er, og at det er rom for alle. Slik blir samfunnet mer fargerikt, også for den enkelte tilskuer.
Jeg er ikke komponisten, men jeg prøver å lede hva jeg ser på som en symfoni etter den skeive rettighetskampens noter. Å kuratere Wunderkammer handler om å stå for noe i en prosess hvor du har lite kontroll, og det spontane må få god plass. Dette er den skeive essensen, som vi bærer i oss fordi vi har blitt definert som feil og utenfor. Det har gjort at skeive mennesker ofte har en sterkere kreativ og aktivistisk impuls, og nettopp dette skaper utvikling. For meg er det en motgift til ydmykelsen og avvisningen, og det å sette seg i skuddlinjen. Alt skammen vil er å gjemme seg, å skjule seg. Det er derfor den får makt. Wunderkammer er for meg en invitasjon til å ta avskjed med skammen gjennom å flombelyse den.
Det krever kamp, mot og utholdenhet å holde rommet vi har skapt åpent. Den dagen man foreslår og innfører en utvelgelsesprosess hva angår kunst og kunstnere, den dagen man slutter å arbeide hardt og idealistisk for å støtte og løfte frem de som ikke kan eller våger enda, da står mangfoldet for fall.
Malcolm McKerlie-Hollist Kurator
The Painted Jeans
Installasjon,
Archival objects
500 x 500 cm / 100 x100 cm
Aleksander Sahr is a fashion designer - turned multidisciplinary textile artist working and living in Oslo. Sahr’s body of work spans traditional fashion collections to installation works and mediated performance art. Holding a master’s degree in Aesthetics from Oslo Metropolitan University and a bachelor’s degree in clothing and costume design from the Oslo National Academy of the Arts, Sahr views garments as forming a rich visual apparatus for communication governed by situated tacit knowledge ingrained in human culture.
Sahr’s work deliberately interrupts our perception of norms and conventions; it lays bare hidden boundaries in breaking unwritten ‘rules’ of fashion and dress. In his work, Sahr warps, subverts and challenges these conventions in a play with fashion’s social codes.
AleonArt
Queeral
Akryl på plywood
45 x 65 cm
Isak er en islandsk selvlært kunstner som går under kunstnernavnet AleonArt. Han henter sin inspirasjon fra det paranormale, spiritualitet og geometri, og ofte er fargene i hans tegninger og malerier basert på en eller flere av LGBTQ+ flagg uten at det nødvendigvis er hovedfokuset.
Instagram: @AleonArt.art | www.aleonart.no
Tema i mine foto og tekster er tilstander som transformasjon, transcendens, transsubstansiasjon, enhet og ekstase. Gjennom bevissthet på det jeg oppfatter som hellige rom i det daglige, ønsker jeg å utforske og utfordre disse fenomenene. Min bakgrunn medfører at den kreative prosessen ofte har utspring i det skeive og spirituelle, noe som setter preg på resultatet, enten subtilt eller direkte. Jeg er spesielt opptatt av relasjonen mellom friksjon og balanse, primalkrefter, samt brytningspunkter i persepsjonsprosessen. Under et besøk på Nationalmuseum i Stockholm så jeg to verk som berørte meg sterkt, Sigrid Blombergs «Bebådelsen» (Unnfangelsen) og Bengt Erland Fogelbergs «Balder». Rommet og verkene skapte sammen en følelse av å være i et hellig rom. Andre verk som inspirerte meg var Per Hasselbergs «Snöklokkan» og Gustav Lindbergs «Dimman». Her oppsto et behov for å bruke et perspektiv som befrir fra det objektiviserende blikk.
Hjemmeside: www.alexanderbrodtkorb.com
Ananta
Himmelspeil
Fotomontasje
23 x 28 cm
Ananta kommer fra sanskrit; én betydning er uendelig. Gjennom kunsten oppdager jeg de store, hvite, uutforskede flatene - både i mitt indre univers og på papir eller skjerm. Inspirasjon er møtet med naturen i og utenfor mennesket, det flytende ved (kjønns) identitet, og tilhørighet. Fotomontasjene blander forskjellige lag av virkelighet, og forandrer på hva det går an å se gjennom, og hvordan ting henger sammen. De er en feiring av det menneskelige mangfoldet og livets mysterium.
Torgersen
Født sånn?
Akryl på lerret
40 x 50 cm
Jeg er amatørkunstner og har deltatt i Pride Art siden 2015. For tiden er jeg mest opptatt av akrylmaling. Tidligere har jeg jobbet med keramikk og har også hatt fotoutstillinger. Min yrkesbakgrunn er sykepleier/jordmor med spesialutdannelse i ultralyddiagnostikk.
Anneli Klepp
Her for deg. Alltid.
Akryl med mer på lerret 120 x 150 cm
Anneli Klepp er en norsk barne- og ungdomsbokforfatter og bildekunstner. Hun var også ungdomsskolelæreren til lederen av Pride Art, Frederick Lucius Nathanael, og hun har de siste tiårene vært en sentral støtte og inspirator til hans utvikling, trygghet og unike blomstring. Verket handler om den kjærligheten og støtten vi alle søker etter i oss selv, og som vi kanskje finner lettere med litt hjelp, oppmuntring og støtte fra andre.
Ariel was going to be an illustrator at one point, but got distracted. They have a degree in drawing (yes, really), which serves no vocational purpose whatsoever. They are interested in rules, instructions, conventions and codes, but only as an observer, not a participant. Ariel left their gender in a library book and never got it back, but has amassed a collection of other misplaced identities since then.
EraseUr is mostly a pun, but also an attempt at letting the traditional sheet ghosts try on some new patterns, interacting with their haunts, and maybe leaving a mark on the world.
You can find Ariel on instagram @ seaweed.spice
Arm Strom
aka Marianne
Strøm
Kampen er ikke over
Tegning, maleri
Akryl på lerret
60 x 70 cm
Skeive generasjoner og hemmeligheter opptar meg, spesielt i år hvor vi markerer at det er 50 år siden lovparagrafen som kriminaliserte sex mellom menn ble opphevet.
I voksen alder har jeg fått høre at jeg har hatt en homofil onkel. En onkel jeg aldri har møtt fordi han døde knapt 20 år ung på 1930 tallet. Hvordan har min onkels liv som homofil vært, og hvordan har den virkelige sannheten om min onkels identitet påvirket hans søsken og mor og far, og seinere meg som lesbisk? Jeg antar at versjoner av historien jeg har blitt fortalt som barn, i den grad det i det hele tatt har vært et tema, dessverre av nødvendighet har tilslørt virkeligheten. Jeg spekulerer og reflekterer, og har hatt dette i tankene når jeg har arbeidet med bildene jeg stiller ut.
June 25
Galleritrykk
73 x 40 cm
Arnt Håkon Ånesen er komponist og kunstner.
Bildene handler om kontrasten mellom å være håpefull skeiv og hatet du kan møte. --
Arnt Haakon Aanesen is composer and artist.
The pictures reflect the contrast between being hopeful as gay and the hate you might encounter.
Art by Marlen
Pink Passion – the sky is the limit
Akryl på lerret 100 x 120 cm
Norwegian full time artist.
The original painting is being auctioned off under the fundraising event oktober 14th in Jacob Church. The whole amount will be donated to PrideArt’s work to create safe cultural meeting arenas for queer youth. FineArt prints will be available for purchase during Wunderkammer. Read more about the painting at Prideart.no or at my website.
Website: www.ipaint.no Instagram: @art_bymarlen
Bjørn André Langset
Gjermundnes
Tre verk uten tittel
Fotografi på tre
⌀ 25 cm
⌀ 28 cm
L ca 38 cm B 22 cm
Kommer opprinnelig fra Nordvestlandet, og har bodd i Oslo siden 2000. Maler mest abstrakte malerier i akryl. Lager også kunst i tre og metall. Han begynte å male i 2008. Ble med i Skeive kunstnere i 2014, og har sittet i styret fra 2015. Han er nå nestleder i Pride Art.
gjermundnes@facebook.com, Instagram: b_a_l_g
Søndag med Bebi
Olje på lerret 50 x 70 cm
Maleriene utstilt er fra en pågående serie som utforsker hvordan beholde bakkekontakt i møte med grusomhet. I respons til et overveldende brutalt og håpløst nyhetsbilde blir det heller lagt fokus på konkrete årsaker som gjør det verdt å kjempe videre. Det enkle, myke, og vakre. Der man kan puste fritt. Der trygghet er en selvfølge og både hjerte og hjernen kan få roe ned. Videre omhandler prosjektet relasjonen mellom håp og fortvilelse, og hvordan man må balansere begge for å overleve.
Installation piece in mixed media 150 x 120 cm
«INTERSEKSJONALITET» er et viktig begrep å ha i tankene i møte med Christine Harstad Schuff og hennes kunst. Hennes uttrykk er preget av krysningspunktet mellom politikk, kjønn, religion, utenforskap, fattigdom, rikdom, hierarkier og makt - med tanke på å knuse de mytene og fortellinger som vi altfor ofte tillater å kontrollere våre liv og holdninger til både oss selve og andre! Hun beskriver seg selv som: «litt av hvert av mye imellom...»
Cvntess
Cvntess
Performance Art / Musikk
Cvntess er en transartist og musikken følger ingen gitte regler. Pianoballader, indierock, trashpop, dubstep – Cvntess elsker å utforske ulike sjangre og fortelle en historie gjennom musikken sin.
En konsert med Cvntess er mer enn musikk – det er performance, det er en historie, det er aktivisme.
Cvntess er artistnavnet til Mathilde Fossheim, et artistnavn hun begynte å bruke i 2021. Navnet kom av et behov for å føle seg større enn livet, til tross for all dritt transpersoner blir utsatt for. Det kom også av et behov for å ta makt over to ting:
– Den kroppsdelen som ofte brukes til å ugyldiggjøre transkvinners identitet
– Det at transpersoner ofte blir beskrevet som kjipe og sutrete, bare fordi de ønsker de samme rettighetene som andre.
cvntessmusic.gay
Koningsee Digital print 55 x 37 cm
Denne kunstneren bruker pornografi fra internett for å lage bilder som refererer til atmosfærer kjent fra kunsthistorien. Sikkerheten til skjønnhetsklisjeer gir tillatelse til å se på det eksplisitt seksuelle.
Aron Willems, also known as Dr.AW is a medical doctor and visual artist based in Bergen and Stavanger. He uses both traditional painting techniques, digital tools and spray paint to achieve a wide array of artistic expressions. The featured artwork «LOV€» was vandalised a few days before the terror attack in Oslo on June 26th.
www.aronwillems.no | Instagram: @dr.aw._
Dreamerproject
Entrance
Digitalt bilde
29 x 42 cm
Dreamerproject er den 58 år gamle Fredrikstadkaren Kjetil Ingebrigtsen. Gjennom sitt unike samarbeide med kunstneren Per-Egil Ramsøy har han levert musikk til mere enn 30 kunstpesentasjonsvideoer. Nå ønsker han å markedsføre dette konseptet for å nå ut til andre kunstnere.
Med artistnavnet Dreamerproject har han også spilt konsert under en Pride Art utstilling på Oslo Rådhus.
Dreamerproject slapp CDen «Fading Light» den 23. september 2022.
Egil Tveit
(s)t(r)id
Mixed media på kanvas 100 x 100 cm
Egil har sitt hovudfokus på digital kunst.
Eg har ikkje nokon annan statement enn at eg er glad i kunst og ønsker på eit tidspunkt å kunne leve av kunsten min.
Bidraget mitt til årets Wunderkammer er eit stort eit. Det er også mitt første forsøk på å måle nokonlunde realistisk. Biletet er basert på ein digital kollasj og er utført i akrylmåling.
Biletet over er den digitale skissa. Det utstilte biletet kan derfor framstå noko annleis.
www.egillustrerer.com | instagram: Egillustrerer
Einar Hyndøy
What´s love got to do with it?
Foto, neon, metal 100 x 152 cm
What is the driving force behind chemsex? Is it just lust and hedonism, or is it the longing for intimacy and a need to belong?
Einar Hyndøy (1965) is a photographer and director based in Oslo.
Simonsen
På jenterommet
Akrylmaling på linlerret 73 x 92 cm
Eli er en skeiv, kvensk billedkunstner fra Senja i Troms. I kunsten sin utforsker hun skjæringspunktet mellom marginaliserte identiteter med spesifikt søkelys på egen verdensopplevelse. I tillegg til akrylmaling på lerret jobber Eli med skulpturell abstrakt kunst, og liker å blande medier og uttrykksmåter.
Else Sofie Ruud
Hvile
Olje på lerret 50 x 60 cm
Else Sofie Ruud er billedkunstner. Jobber med olje og akvarell. Har utdannelse fra Asker Kunstfagskole på figurativ linje.
Instagram: elsesofieruud
Sacred Heart
Photography 60 x 40 cm
Emmanuel Barrouyer is an artist, actor, photographer and performer based in Paris. His artistic mediums are photography and (digital) collage. His work focuses on two main lines: the question of gender and identity, and spirituality.
Emmanuel Thibault’s photography is graphically reworked and turned into design objects for interior and architecture, such as luxury rugs. These pieces embody the full potential of a global collaboration between various artists, designers and editors. The photo in design work presented this year is Idol, a fully hand knitted rug in vegetal silk designed for Diacasan Edition Paris.
A similar design approach is also applied to other materials used for interior and architecture: fabrics, metal, glass, concrete, ceramics, stone, etc., choosing each time a special styling concept with a transversal work to reveal its highest potential. Emmanuel Thibault is regularly collaborating with the french designer Jean-Paul Espinosa and the brand Sylvain et Plume, and he designs his own pieces, such as the lamp Contour.
EoWyn explores human psychology in a quickly shifting world through the lens of her camera. Whether she’s aware or not, the old Dutch masters, like Pieter Claesz and Jan Steen, are clearly inspirational to how EoWyn composes her subjects and how she masterfully manipulates light and darkness to reveal the full spectrum of passionate suffering and delight that make up the portfolio of human emotion.
Sjøvold
Uten tittel
(Alexander og Alex)
Akryl på lerret
217 x 230 cm
Mitt navn er Eva Hansen Sjøvold, jeg er 21 år. Jeg jobber med maleri på lerret som en måte å uttrykke et indre rom og mine relasjoner til andre. Mange av bildene mine handler om opplevelser jeg har hatt som skeiv, og det er en måte for meg å prosessere følelser som kommer som følge av det. For tiden jobber jeg mye med det binære, og forholdet mellom kjønn i samfunnet og kjønn for meg. Jeg er fra en liten by i Nord-Norge og synes også det er interessant med de kulturelle forskjellene der vs. i Oslo, hvor jeg bor nå. Prosessen å male er meditativ for meg og den hjelper meg å tenke klarere på hva som er viktig for meg. Det er derfor det er mediet jeg velger å uttrykke meg med.
Frederick
Lucius
Nathanael
Hineni (eller: Himmelstigen)
Installasjon
Gammel østlandsk kirkebenk for barn, plastballer fra lekerom, krusifikser, lysestaker, konfirmantens lommeur, solur, mine, skilt, regnsdyrhodeskalvle, prestekjole mm
Den selvlærte kunstneren jobber til daglig som psykosynteseterapeut hvor sjelen og eksistensielle spørsmål er i fokus. Gjennom 8 år har han som leder viet livet til videreutvikling av Pride Art, og i 2017 tok han initiativ til prosjekt «Skeivt kunst- og kultursenter». I 2022 har han vært rådgiver for Nasjonalmuseets prosjekter i skeivt kulturår. Hans kunst er kjøpt inn av Kistefos og Nasjonalmuseet og stilt ut på Nasjonalmuseets åpningsutstilling «Jeg kaller det kunst».
I sin kunst er han opptatt av meningsutvikling og menneskets iboende åndelige natur. I den ligger en oppfordring til å gjenerobre forbindelse til det transpersonlige og guddommelige via åndelige øvelser, kreativ utfoldelse og ritualer. I alt sitt virke peker han på tapet og fremmedgjøringen som følger av fornektelse av vår spirituelle lengsel. Forbindelsen til det sjelelige er i følge kunstneren en uerstattelig vei til mestring av livssmerte og kilde til vekst, intimitet og dyp glede. I utstillingen viser han bl.a. verk som portretterer hans åndelige oppvåkning som 12-åring og påfølgende reise gjennom det spirituelle landskapet på leting etter fellesskap og forståelse.
(post mortem)
The boy with the owl
Born in 1931, in Cairo, and passed away in Paris in 2018. Gerald Messadié first became famous as a novelist, an essayist and an investigative journalist. He embodied the «conscience sacrilège», in Georges Henein’s expression, a poet of Egyptian origin just like him and whom he considered a second father.
Egypt played an important role in Messadié’s life: he opened an art gallery in Cairo to criticize openly the social postures of his time. It was in Cairo too that he met the surrealists and became close with them. Influenced by this artistic vision and by Caravaggio, Messadié kept working with figurative painting. His paintings shows his excellent knowledge of human anatomy and the singularity of his sensual and mystical imagination as well. Torn, or projected out of his secret world, every character is like a hieroglyph that the spectator discovers with the ebb and flow of his own perception, just like his creator.
Gottfred’s Forest Fantasy
Doomsday Prepped
Tekstil og alpakkapels
H: 180 cm B/L/omkrets: 150
cm Vekt: 8 kg
Verket er en del av
installasjonen «Queer
Coping» Foto: Helene Fjell
Gottfred is a is a multidisciplinary queer artist. He has mainly worked with costume art, wearable sculpture, textiles, and performance and installation pieces, including collaborative work with other artists. He has also developed a taste for creating immersive mixed media art experiences, like a queer forest he is currently building in his home. A multitude of miniature dwellings house a whole community of queer and quirky animals living their lives in exhuberant and surprising ways under the roots. Gottfred’s art is whimsical and existential, with great attention to detail. Creating has always been an anchor and a source of strength and joy in his everyday life, as well as a way to create awareness and discussion about queerness, identity, sexuality, self expression, activism, death, life and love. Also, he just loves sharing his pure and hard earned joy with others. Always being «too much», he now believes many to be «too little». Free at last.
Insta/Fb: @gottfredsforestfantasy
Gun Mads (post mortem)
Uten tittel
Gunn Marit Madsen (1943-2021) var en etablert kunstner og bodde frem til hennes død 13. oktober i fjor i Hyttegata, som ofte blir beskrevet som kunstnergata i Kongsberg. Med hennes særskilte collageteknikk debuterte Gun Mads på 80-tallet i Drammen. Hennes personlige stil ble de senere årene mer puristisk med bruk av store formater. Hun ble drept av bueskytteren i Kongsberg.
Kanskje kunne det grå bildet i utstillingen hett «Himmel-yret» og det svarte «Å følge drømmene». Det vil vi aldri få vite.
Facebook: Gun Mads
Gunhild
Steffensen aka
GS Creative Art
Story of my life
Papir Mixed media 32,5 x 45 cm
Gunhild Steffensen (GS Creative Art) er fra Tromsø.
Mine maleri består av sterke og kontrastrike farger. Jeg har denne gangen fokusert på ansikter og eksperimenterer med ulike teknikker underveis. Jeg lar meg inspirere av det menneskelige, av følelser og av øyeblikket. Bildene er uttrykksfulle og jeg ønsker med det å gi seeren en mulighet til å lage sin egen tolkning.
Facebook: GS Creative Art | Instagram: GS_Creative_Art
My name is Hanna Adam and I am my own special creation made with the strength from my inner voice. I’m a work in process. My body is a good friend marked by the life I’ve lived and strong enough to carry me through the day and strong enough to guide me into the future. Already as a kid I refused to be the one they wanted me to be - just because I was born a girl. I was a fighter, battling for the right to be me. But the struggle made me tired and I sought a safe haven and turned into a nobody. I left a life of pain and sorrow and I was gone for many years. But one day the totally unexpected happened , I was reborn into a life filled with joy and with my creativity as my driving force. My creativity is a magic key that opens the doors that I want to open.
My life is my art and my art is my life.
hans-joannes
Fuck the war
Acrylic on canvas
100 x 85 cm
Dutch artist/painter living in Oslo. This year I show another aspect of my work which is more expressionistic than what i usually make. I’m trying to find my way in painting and experiment with different styles.
About the painting «Fuck the war»: It’s about the war in Ukraine. My plan is (if it’s going to be sold) to give the money to the Ukrainian Bear movement, which has a hard time now and need all the support they can get.
For my other paintings follow me on Instagram: hans_joannes
Kjærlighetsdråper
Hansine Finvik fra Oslo, kjent fra tv-serien «Tangerudbakken Borettslag», har stilt ut med Skeive Kunstnere/Pride Art i en årrekke. Hansine beskriver seg selv som autist og hen trenger hjelp i hverdagen. Hen er en fargerik person og en kunstnersjel med mange sterke meninger om samfunnet og om det å være utviklingshemmet. Spesielt opptatt er hen av trans-rettigheter og det å protestere politisk og kunstnerisk mot at transpersoner alltid kommer i siste rekke. Hansine er opptatt av at alle skal kunne være seg selv og at ingen skal bestemme hvordan man skal se ut eller definere seg selv. Hen kjemper for mer omsorg i samfunnet, og for at det skal være plass til kjønns- og seksualitetsmangfold også blant utviklingshemmede. Blant annet er hen engasjert i foreningen FRI sin gruppe for utviklingshemmede – PUST UT – en sosial og inkluderende arena hvor lesbiske, homofile, bifile, panfile eller transpersoner med utviklingshemming kan møtes og snakke fritt om kjønn og seksualitet.
Harald Aadnevik
Gutt med krukke
Olje på lerret 75x100 cm
Del
Iris
52 x 74 cm
Hege Skundberg is a Norwegian artist who experiments with various mediums. Her inspiration comes from anatomy and psychology. There is often a lot of symbolism and colour in her work. Especially the colour pink can be seen in almost all of her artworks.
HEILA
Selvportrett
Tusj og akvarellblyant på bomullsakvarellpapir
41 x 51 cm
Arnhild Haagensen er samisk/norsk multikunster med utdannelse i samisk håndverk i Karasjok, kunstskolen i Kabelvåg med fordypning i tekstilarbeide/stofftrykk samt tv, film og videoutdanning med klassisk animasjonstegning undervist av bl.a. Disney-professor.
Hun har laget BarneTV-vignetter for NRK, musikkvideo, animasjon for Kine Aune og for Karoline Frogner. Hun har undervist i animasjon for skolebarn.
Arnhild har i tillegg til å være alenemor, vært første kvinne i Norge som drev eget tatoveringsstudio med egendesignede motiver pluss et lite galleri i nesten 20 år.
Invitert av Benetton-stiftelsen til å være en av deltagerne på miniatyrbildeutstillingen Saminiatures for Imago Mundi Collection. Laget logo for Samisk Hus i Oslo og Oslo Samiid Duodji.
Hun syr klær og interiørtekstiler, lager treprodukter og snuser nå på det å lage skulptur samt performance.
Hennes kunst er dypt inspirert av det samiske og av visjoner og drømmer hvor det spirituelle i livet får stor plass.
Helga Karoline
Scheidl
Tre på rad
Aluminiumprint
30 x 40 cm
Helga Karoline Scheidl er født i 1962 og har drevet med aktiv fotografering siden 2009. Har gått endel kurs i fotografi og bildebehandling. Prøver å gjøre minst mulig med bildene mine. Øyeblikkets produkt er viktig for meg. Fotograferer fugler, blomster og mye natur. Har hatt oppdrag som fotograf med portrettfotografering under bryllup og andre sammenhenger. Har deltatt i en rekke utstillinger, både separat- og fellesutstillinger siden 2015.
Helga Dorthea
Dahle
Skeiv, eller ???
Innrammet foto 21 x 27 cm
De 6 bildene jeg stiller ut, er alle tatt på et tidligere tidspunkt.
Jeg har valgt å formidle innhold og tekst ut fra den dramatiske skyteepisoden natt til 25.juni i år. Den skadet så mange så mye.
Har satt sammen bildene, parvis under hverandre.
Instagram: @Ingridsdatter | Facebook: Helga Dorthea Dahle
Motion in Imaginary Room (2022)
Fotografi 20 x 30 cm
Henning Ingvaldstad Grannes is a BFA student at KMD Art Academy in Bergen. He is 27 years old, from Stavanger. The artist works inter disciplinarily with various forms of expression, such as painting, sculpture, ceramics, installation, performance, and photography. The works presented by the artist this year is exploring the new, the old, and the new old. Memories of past decades, the present, and in combination.
Instagram: @lampe_art
Henriette Stensdal
Grubling with Finger
Up Queer 14 Jan 1829
Jerngallusblekk på papir, tegning
61,5 x 44 cm
«Annelistertribute» er mitt prosjekt for å utforske livet til Anne Lister (1791-1840). Gjennom tilgjengelig materiale og egen serendipitetsforskning ønsker jeg å fremme større forståelse for Anne Lister og hennes lesbiske åpenhet i hennes samtid. Til Wunderkammer har jeg laget en serie nærbilder inspirert av Anne Listers dagbøker.
Anne skrev detaljerte dagbøker om sitt daglige liv. En sjettedel av Annes dagbøker er skrevet i en kode, utviklet av henne selv. Disse delene av dagbøkene dokumenterer hennes lidenskapelige kjærlighetsforhold til andre kvinner. Anne var fri og åpen om sin seksualitet og forteller om sine mange romantiske møter. Lister var kun interessert i kvinner og hadde en «ekteskapsseremoni» med Mariana Lawton og senere Ann Walker. Anne Lister utfordret samfunnets forventninger til hva og hvem en kvinne skulle være i hennes samtid. Dagbøkene gir et godt innblikk i Annes liv som grunneier, forretningskvinne og som en nysgjerrig og aktiv reisende.
Instagram: annelistertribute
Jeg er en ikke-binær transperson og kunstnerisk aktivist med fokus på kjønn, seksualitet og spiritualitet. Jeg debuterte som billedkunstner under navnet Richard Krusell i 2004 med gruppeutstillingen «Vi tycker om män». Allerede da hadde jeg oppdaget min undertrykte kvinneside og bildene som ble vist var et første utforskende forsøk på integrering og transformasjon av kjønnsidentitet.
Futanari er et tilbakevendende tema i mine bilder nylig. Futanari er det japanske ordet for hermafrodittisme, som også brukes i bredere forstand for androgyni. Bortsett fra at jeg kjenner meg igjen i futanari, synes jeg symbolet er spennende fordi det er ladet både som en moderne pornografisk sjanger og bærer samtidig på en dyp spiritualitet.
www.hildk.site
Hilde Frøyland
Karusell
Foto på lerret 50 x 60 cm
Hilde Frøyland er en skeiv fotokunstner som har sin utdannelse fra Oslo Fotokunstskole. Dette er hennes syvende utstilling med Pride Art. I tillegg har hun hatt to separatutstillinger. Temaene hennes konsentrerer seg i hovedsak om forfall og konstruksjon/dekonstruksjon.
Ida Lerstad (39) har fullført en tre-årig kunstfagutdanning ved Bærum Kunstfagskole, DTK. Hun arbeider med flere uttrykk, som maleri, tegning, collage, tekst og lyd. Hun jobber i serier, og ofte med store formater. Hun er interessert i symbolikk, teorier om drømmer og menneskers kapasitet som ligger latent i det ubevisste. Gjennom kommunikasjonen med dette aspektet finner hun sin inspirasjon.
På Pride Art 2022, stiller Ida ut en tegning på ca 150x150 cm. Hun har tegnet med penn og blekk på papir. Ida er interessert i blekkets uforutsigbare egenskaper og linjens endrede karakter når pennen dreier i en ny retning. Med pennen som forlengelse av egen kropp lar hun de spontane, myke bevegelsene reflektere et indre kart gjennom fri tilstedeværelse.
Ja, den gangen var det liv i meg mine herrer. Full av mot
og livet ville jeg gjerne beholde.
Hm, tenkte jeg, inn kommer du alltid.
Men kommer du noen gang ut igjen?
Idam
Self compassion
Photography 3520 x 5240 px
Idam is an amateur photographer based in Oslo.
Our stories may have left us with an impression that we are not good enough. The photograph explores self compassion and healing shame.
Inge Ås
Sort trekant
Jernstenger, chakler, kjetting, piggtråd fra 2 verdenskrig, sort stoff med brodert tekst
B: ca 100 x 30 cm,
H: ca 200 cm
I konsentrasjonsleiren Ravensbrück fikk de lesbiske fangene en sort trekant påsydd fangedrakten. Lesbisk praksis var kun forbudt i Østerike, men mange av kvinnene som krysset den trange kvinnekjønnsrollen som ble også satt i gruppen «asosiale» og bar den sorte trekanten. Teksten som er brodert på installasjonen er fra Kim Frieles bok «Fangene med Rosa Trekant» hvor hun siterer Sonja Coucheron, som overlevde kvinneleiren Ravensbrück.
Inge Ås viser også 6 nummererte og signerte ettertrykk fra en serie med tegninger kalt «Dragens klør» som tar for seg tema og symboler fra gammel kvinnekultur. De kan selges samlet eller enkeltvis.
Jane-Victorius
Fae
Aquarelle og gouache på aquarellepapir
81 x 24 cm
Jane-Victorius er skeiv aktivist og kunstner. De jobber mest i fargerike akvareller og portretterer et skeivt mangfold. Det overordnede temaet de har for verkene sine til Wunderkammer er «Opulence», en bildeserie som tar utgangspunkt i luksuriøse uttrykk, erotikk og elementer med en overjordisk kvalitet.
Jean-Paul Espinosa
The World of KIPcoules
Plexiglas 20 cm head diameter
Jean-Paul Espinosa is an artist and designer based in Lyon, France. His personal work purposefully blends colors, graphic design and light.
«Art creates a bridge between human existence and the harmony of a greater life. The artist is therefore a channel. He brings back with him from the other side pictures, conveying sensations and vibrations, from this infinite and eternally harmonious world, which we are merely separated from by a thin, transparent veil.
His current work tells the story of small luminous characters: the Kip-coules, who have their origin in the heart of the stars, and who gaze in awe at the beauty of the world we belong to. The Kip-coules cross all worlds at the speed of love, adorning themselves with colors and emotions. Yet, their souls always remain transparent and light, unaltered.»
KIP-coules: «Connecting is our purpose»
Uten tittel
Trykk på aluminium 120 x 80 cm
Jonas Løvaas Gjerstad (f. 1979) kommer fra Sandefjord og har en master i genetikk. Interessen for naturen er noe av grunnlaget for fotoene hans – hva styres av arv og hvordan påvirkes vi av miljøet og omgivelsene våre? Mennesket og naturen er ofte en viktig del av motivene.
Han har publisert foto i vitenskapsmagasinet Science i USA, Der Spiegel i Tyskland, og i bøker og tidsskrifter i Danmark og Norge. Det er sjette året han er med som utstiller ved Pride Art.
Du kan se mer av fotoene hans på instagram @maninview.
Thais
Akvarell 50 x 70 cm
Jeg dagdrømmer veldig ofte og hvor som helst. Noen av drømmene finner veien til papiret. Spesielt naturen og arkitektur inspirer.
I år ga også det skeive miljøet, og hvordan vi støtter hverandre, ekstra inntrykk.
June Kittelsen
Hvorfor har du sex
Tekst på treverk
60 x 70 cm
June Kittelsen er en kunstner basert i Oslo. Hun jobber primært med tekst i ulike former og video i sine arbeider. Hun er interessert i tematikk rundt seksualitet, feminisme og kropp. I dette verket ønsker hun å få oss alle til å reflektere over hvorfor vi har sex. Verket er interaktivt og man kan bidra, eller lese andres tanker.
As a former musician, the study of tonality and form is important to me, as is the flow of the melodic line. Music is a way of saying without really saying, a medium to hide oneself to reveal oneself. It gives immense freedom but the freedom is contained, pared-down, as it is in photography. In photography, singular objects can be the means for looking without telling, for asking questions without giving answers. The examination of these simple objects in time, as they are touched by light, gives the viewer the power to see in darkness.
187 x 137 cm
Alle kverntanker omgjort til skjærer, flyr lett. Like lett som luftbrettet bærer deg, du Skjæreflyvende kvinne
Det frigjorde.
Leve i takt med egen legning
bød meg opp til livets dans til livets musikk
Overgangstotem
Totem for overgang
Totem for endring levendegjort i overganger
totem for overgangskraft Ære være deg i overgang
Ære være meg i overgang
Jeg ber til deg, du overgang
Hold meg i dine hender og gjør meg hel
Foto: Kristine Sandøy
Silent bodies
Performance 120 x 52 x 80 cm
Katja Fjeld er en samisk-norsk kunsthistoriker, og fokuserer hovedsakelig på konseptkunst. Verkene hennes fokuserer ofte på temaer om synlighet/usynliggjøring, og konfrontasjon. I performancen «Silent bodies» utforsker hun temaet «stillhet», et virkemiddel som i samisk kultur blir brukt for å uttrykke en tydelig motstand/misnøye. Performancen er en interaktiv forestilling hvor publikum inviteres inn til en «stille protest» som aktivt viser motstand til samfunnets normer, vold og usynliggjøring.
Liquid Sky is an artist and illustrator based in Oslo and born in Siberia. The artist has an MA in visual communication and illustration. Her artworks focus on special details visible in the life surrounding all of us. These details are captured in lines, compositions, collages and color combinations. The themes she explores are not acceptable in her homeland, and she proudly presents them in Europe and Scandinavia.
Instagram: @katrinokidoki @art.liquidsky
Kiné Kaborg
Et helt vanlig liv
En bok
22 x 14 cm
Jeg er så stolt. Og jeg føler meg så heldig. I år har jeg vært med på å skrive en bok med skeive noveller og historier, sammen med fantastiske damer i Forfatterkollektivet 7. Boka heter «Et helt vanlig liv». Den er ikke bare vakker i bokhylla, men har også viktige og spennende historier.
I min novelle, Morelltreet, skriver jeg: «Når tiden er inne, vil jeg male mitt eget morelltremaleri i min helt egen stil. Og skrive en kjærlighetssang som jeg skal synge hver gang jeg føler meg litt heldig.»
I år ønsker jeg å vise frem boka, stille ut maleriet «Morelltreet», og ha en liten konsert i galleriet med helt nye og skikkelig gamle låter.
La oss feire sammen!
Facebook: kkaborg
Kjell Nordström
Haram – Death of a Diva Leire,
Kjell I. Nordström er født i Göteborg, med dansk far og svensk mor, og hadde bodd i Norge i 30 år, før han i 2022 ble norsk statsborger. Nå for tiden er han mest kjent som kostymedesigner for blant annet Maskorama og EXIT, Fritt Vilt, Reisen til Julestjernen, Doktor Proktor og Detektiv Downs, men har en lang historie som designer for Baron von Bulldog. Han har gjort en rekke stunt/visninger/performances siden 1990, blant annet Propaganda, Eva Braun, Europa, Black Rose og Haram, som ble vist på Kulturhuset i Oslo.
«Haram – Death of a Diva» er en dødsmaske og en refleksjon over det å bli gammel og å glitre selv etter døden.
LairbeauX
Why? Why not?
Fotografi med typografi på lerret 60 x 40 cm
Hvem er LairbeauX? En filosofisk anlagt, uavhengig kunstner, som gjerne vil at verkene skal vekke undring og ettertanke. Bildene er basert på det filosofiske konseptet Qualia, som vektlegger subjektive sanseopplevelser. En måte å forstå det i sammenheng med disse bildene er å stille spørsmål ved om våre sanseopplevelser er de samme, f.eks. i hvor stor grad er vår subjektive oppfattelse av en farge den samme?
Er inspirert av sublim kunst, en retning med storslåtte motiver fra naturen, som setter perspektiv på menneskets rolle i all dens grandiositet. I skeiv sammenheng synes jeg det er interessant å ta for seg trær som motiv nettopp pga. planterikets mangfoldige uttrykk for kjønn, hvor noen tretyper kan være tvekjønnede (sambu) og andre særkjønnede (særbu).
I planteriket er det vanligst å være sambu, altså at det er både hann- og hunnblomster på samme tre.
Likrot
Homohets av Herkules
Akvarell, glitter
52 x 70 cm
Det har gått ett år siden sist gang vi så Herkules, og på veien fra Oslo S til DOGA har han blitt utsatt for homohets. Han er fortsatt kjempeglad i rosa, som alle andre homofile menn, men nå vurderer han å kanskje bli bifil. Herkules velger å fortsette livet som vanlig, men verden føles litt annerledes ut nå.
Likrot er en norsk billedkunster som maler portretter i akvarell. Kunstneren benytter seg ofte av kontrasterende elementer og er glad i glitter.
www.likrot.no | Instagram: @artbylikrot
Fotografi 40 x 60 cm
Utdannet
OsloMET.
Instagram: @kathrinelindsay @nostraightlineslindsay
Linn Aasne
Crying my eyes out
Giclée trykk / digital tegning
55 x 45 cm
Linn Aasne (f. 1988) er en norsk, skeiv kunstner og tatovør. Hun driver Ambrosia Studio i Oslo og har tatovert siden 2011. Linn Aasne drar tatoveringskunsten sin inn i bildene hun skaper og er inspirert av hva som foregår på innsiden av et menneske.
Hva finnes bak den perfekte fasaden vi prøver å vise omverdenen? Hva skjer når vi bryter sammen og alt rakner? Klarer jeg å holde meg samlet, eller kommer jeg til å smelte bort?
Dette er spørsmål hun utforsker når hun tegner. Hun skyr ikke unna en fargerik palett i sin formidling av et indre som rakner og skaper bilder som stjeler blikket ditt og drar deg inn.
Følg henne og Ambrosia Studio på instagram for mer kunst og fete tatoveringer.
@Linnaasne @ambrosia.studioo
Blooming Fairy Top
Metallic polyester organza, polyester flowers, polyester bias binding, plastic cord stoppers
104 x 73 x 17 cm
I am a fashion designer and artist based in Oslo. Through my design work I like to combine feminine and masculine references to challenge menswear in an accessible way. My master thesis looked at clothing and Pride, resulting in a collection inspired by historical elements, modern pride collections and my own design aesthetic. The flowers seen in the printed fabric represent queer people and how I believe we need to make room for all queer perspectives, so we can grow together.
Programmed III
Born in 1983 in France, Marc Kiska currently lives in Norway. As a teenager, he writes his first short stories. At twenty, and looking to illustrate his writings, he turns towards photography and makes it his profession. A not categorizable photographer, he constantly refines the nuances of his art, between sensuality and violence, poetry and mystery. His favorite photographic and literary subject is adolescence: its quest for freedom and authenticity, and its ultimate failure in opposing conformism’s pressure.
In 2017, Marc publishes «Alice’s Relics» («Les Vestiges d’Alice», Tabou Editions), his first novel, for which he is awarded the 2017 Gay Novel Prize in France. The novel now completes his body of internationally published photographs, as well as a first Artbook, Outlandish /ROOM/ published by the artist himself in 2014. This year, the Artbook’s latest edition, expanded with fifty additional unpublished pieces, was released by Editions Abstractions.
Matthias Anger
Blåtime
Olje på lerret 50 x 50 cm
Kunstneren og musikeren Matthias Anger er født i Berlin og bosatt i Kongsberg. Særinteressen hans er klassisk oljemaling, mens motivene gjerne flyter mellom det abstrakte og det konkrete.
Hjemmeside: www.angermatthias.no
May
Forventninger
Akrylmaleri
80 x 100 cm
May Johnsen har en variert bakgrunn fra ulike kunstgrener, men har i senere år fokusert mest på kunstmaling og tegning. Fascinasjonen med ansiktet og dets uttrykk er et hovedtema, der følelser og tanker får spillerom. Verket kunstneren stiller ut er hennes tolkning av det som er forventet av henne som kvinne, av roller som blir delt ut allerede i barndommen, og hvor påvirket en kan bli av andres oppfatning av hvem en bør være.
We are an artist duo comprised of Maya Jones and Simone Bredfeldt. Our current project, Hecartism, is about experimentation and spontaneity. Most of our work, both separately and in collaboration, explores the subject of identity in different forms and variations.
The inspiration for this series of photos comes from alchemy and technology, light and magic. They are about metamorphosis and transformation, but also about light and the possibility to shine, whoever you are. Remember, nobody can see you, merely the light you reflect into their eyes.
These photos have not been adjusted, changed or altered in any way, what the lens captures is what you get.
Mette Friid
Kahlo in Drag
Mixed media
B37 cm, D22 cm, H24 cm
Art inspired by queer nonbinary-trans-energy, emotions, situations and transformation in life.
I am you. Please enjoy.
Instagram: burlesque_alebrijes | facebook: Vel i havn coaching og kunst.
«The world always seems brighter when you’ve just made something that wasn’t there before» – Neil
Gaiman
Michael Smith (25) is a trans artist based in Asker, Norway. Their work is mostly centered around people and nature, as well as exploring the meaning behind gender and sexuality. This is their second year sharing their art with anyone besides their mum.
Mimikay
Real Eyes Realise
Mimikay is an artist mostly working with paper but also other mediums to expose the accidental, queer, self-therapeutic art of a part time activist. Most art pieces are expressing a journey oriented healing, processing and progressing from trauma caused by shame and rejection.
instagram.com/mimikay.art/
Sara is an animator/video producer and a professional, freelance musician who loves to express herself through a range of different techniques. She’s a guitarist in the bands «Cocktail Slippers» and «Engla & Banditta», as well as a singer songwriter.
This music video is produced for the band «Venjas Harem» based in Oslo, which is part of the “Music in prison and freedom” in Norway. The lyrics are by Sølvi Lunde-Vang. Sara has full creative freedom to tell a story based on the lyrics. She has worked with both 3D and real video shots in composing her work. With the use of a narrower color scale, where red is dominating, the loneliness and frustration is expressed in a stronger way, making every object tell the story, not just the character. She chose to show this piece in this particular exhibition, because she feels that she can relate it to her life story of being accepted as she is.
@mixedpotato_sara , @saraandersson_artist
Moa Mikaela is a digital artist who lives in an old church in the north of Sweden. She spends her days shoveling snow and being creative. For her, art is a way to manage large emotions; making sense of a situation by turning it into bright colors. After a breakup she will cope by turning that person and the relationship into a portrait. Her collection TAROT OF EX GIRLFRIENDS is just an example of a somewhat unusual coping mechanism.
About IX: Ingrid
The IX Ingrid Card appears when you are limiting yourself because of fear and unresolved issues. Keywords for this tarot card are: anxiety, sleeplessness, overwhelming negative emotions and mommy issues. If the card appears with the Moon, it may indicate some past traumas acting up. However, it may also indicate that you are healing from past worries, and are on the right path. If the card appears in a love reading, perhaps consider going your own way and/or seeing a therapist.
www.moamikaela.se | Instagram: fikamoa
Morten Leine er en norsk kunstfotograf fra Lillehammer som i dag er bosatt i Moss.
Fascinasjonen for mønster i sand fikk Morten da han gikk langs en strand og så motivene som viste seg. Da fikk Morten en idé om å ta bilder av dette. Hans bilder er et utsnitt av helheten – som ofte ikke legges merke til når en går i naturen. Han er hele tiden på leting etter ulike «sinnsstemninger».
I dagens samfunn skal alt gå så hurtig og at vi ikke tar oss tid til å stoppe opp. Morten har et ønske om at vi alle skal være mer tilstede her og nå; at vi skal se oss rundt der vi er, ikke bare bevege oss fra A til B uten å stoppe og se oss omkring.
Hans sandbilder er ikke manipulerte. Han har valgt ikke å gi sine bilder egen tittel, men bildene kan kanskje vekke assosiasjoner i/til det skeive miljøet?
www.mortenleine.com | instagram: @mortenleine_fineart / facebook: @MortenLeinePhoto
Morten N. Daae
Shameless
Olje, akryl og spraymaling på lerret Polyptyk, 340 x 90 cm
Morten N. Daae er en filmskaper, forfatter, illustratør og grafisk designer født i Bodø, oppvokst i Stavanger og nå bosatt i Oslo med mann og hund. Han har to voksne barn fra et tidligere ekteskap. Han har blant annet vunnet Gullruten for beste norske dokumentar i 2010, og gav i 2021 ut Bly til Gull, en biografi om Arman Vestad.
Polyptyken «Shameless» er inspirert av kunstnerens oppvekst i bibelbeltet. 11 mer eller mindre kjente personer med forskjellige legninger og kjønnsidentiteter har stått modell: kultur- og musikkarbeider Halvard Haldorsen, filmskaper Jan Dalchow, sanger Lisa Dillan, psykolog og multikunstner Anita Skrautvol, kundebehandler Stefan Kristoffersen, kostymedesigner Kjell I. Nordstrøm, psykolog og professor Elsa Almås, professor og transaktivist Jan Elisabeth Lindvik, lektor og transaktivist Luca Dalen Espseth, produsent Sarah Natasha Melbye og kunstneren selv.
We will not be silenced
Photograph printed on paper
60 x 33 cm
Nadina Helen Bakos is a storyteller, photographer, filmmaker and writer based in Oslo, Norway. As the oldest child she was expected to become a farmer like her ancestors. When she got her first plastic fantastic pocket camera at the age of twelve, she told her parents: “I will become an artist”. They thought she was crazy and would starve to death like so many other artists, but she knew that everything except being an artist would make her miserable.
Helen looks for synchronicities in lives lived, footprints left, things we surround ourselves with and relationships between people. The photographs are a part of a bigger project called «Love is love».
www.nadinahelenbakos.no | instagram: @nadinahelenbakos
The picture is titled Coinsidentia Oppositorum, which means unity of opposites. Also used as a symbol is the figure Androgynous, a bisexual being that represented original perfection. The symbols represented in the picture is the moon for woman, the lotus for trans and the sun for man. The painting also shows «self love». You deserve love, and to love your self, no matter what you identify as.
Nils Jøran Riedl
Marionette
Olje på lerret 50 x 70 cm
Noen ganger handler livet først og fremst om øyeblikk. Øyeblikk som engasjerer, irriterer, vekker reaksjoner, skaper relasjoner. Et bilde er alltid et frosset øyeblikk. Samtidig kan det skape ny forståelse når det oppleves og kan oppleves på nytt og på nytt. Nils Jøran Riedl er sokneprest i Gildeskål, kunstner og er i 2022 med PrideArt/Skeive kunstnere for 20. gang.
Nils Norman Iversen
Perpetuum botanicum
Botaniske materialer, solsikker
B 80 cm H 200 cm ⌀ 80 cm
Nils Norman Iversen (f. 1961). Blomsterdekoratør hos Kreativ Flora. Tidligere utstillinger i samarbeid med andre kunstnere: Lillehammer Malerisamling og Henie Onstad Kunstsenter. Norsk Designråds Merket for god design. Kulturprisen Stiklestadprisen.
Silent dialogue
Drawing – Charcoal on paper
80 x 105 cm
Nils Pedersen is an Oslo based artist for more than 30 years. He is mainly a painter, normally in a semi abstract form where colors are an important part av his expression. He has had more than 20 solo exhibitions during the last 20 years, in Norway and abroad.
The last year he has been experimenting with charcoal, and moved in a figurative direction - as a polarity to the colorful abstraction.
www.nils-ped.net | Instagram: nilsart | Facebook: nils.art
Løsrivelsen
Akryl
Foto, digital print
60 x 80 cm
Ole Ludvig Vandbakk, født og oppvokst i Kautokeino, bor og arbeider i Oslo. Utdannet skuespiller fra Statens teatershøgkole og sosionom fra Oslo Met. Har hatt flere separatutstillinger og deltok første gang med Skeive Kunstnere/Pride Art i 2004.
Utgangspunktet for prosjektet «Gutter leker ikke med dukker» er en uttalelse jeg husker moren min kom med da jeg var et lite barn på 70-tallet. I arbeidet mitt er jeg opptatt av hvordan vi formes av miljøet rundt oss; psykologisk, relasjonelt og i sosiale systemer. Uttalelser som «Gutter leker ikke med dukker» påvirker de tankemønstrene vi sosialiseres inn i, og disse tankemønstrene får konsekvenser, også for hvordan vi oppfatter, definerer og forholder oss til kjønn, legning og identitet.
Instagram: @vandbakkart | epost: vandbakk@hotmail.com
Per Egil
Ramsøy
Two-spirit 1
Mixed media
74 x 20 x 15 cm
Per-Egil Ramsøy was born in Fredrikstad in 1960, and is currently residing in San Fernando, Gran Canaria. He is particularly interested in Japanese raku firing, which means that the work is fired rapidly up to about 900 degrees, then immersed red glowing into sawdust. This causes the glaze to shrink and obtain completely different colors while the ceramic crackles.
Two-spirit. Before the european settlers came and stole their land, history and culture, the Native Americans had a culture where gender diversity was accepted. The modern term, although disputed, is two-spirit. Both male-bodied and female-bodied twospirit were accepted and played a significant role in their society. They were shamans, weavers artisans - even chiefs. Two-spirit people typically formed sexual and emotional relationships with non-two-spirit members of their own sex, forming both short- and longterm relationships. The faces express the artist´s impression, and are not depicting any tribe in particular.
www.gay-art.biz
The altar of the great love
Art and science should unite in a forceful network of mutual inspiration on the path to resolving issues of existence, which are becoming increasingly complex in times of trans humanism. Were I to seek the divine in the human, I would seek it in intuition. I am concerned with exploring illuminations, premonitions, epiphanies and visions. I study rituals of assorted cultures, common tendencies and symbols at the foundation of every social system, tribes to transcontinental civilizations. I tell stories of fundamental themes associated with human nature, combining knowledge of religious sciences, depth psychology and art. I will take you by the hand and lead you into a world of archetypes, symbols, and interpersonal sensations. To me, art is based on religious, cognitive, transforming and aesthetic dimensions.
My objective is to manage global science and art projects, and collaborate with eminent cultural institutions and scientific research facilities worldwide.
Blessed woman
Mixed media med akryl på linlerret
40 x 30 cm
Jeg er journalist, siviløkonom og lekende kunstner.
Jeg stiller ut en serie bestående av tre malerier som tematisk spenner fra kamp og utestengelse, via velsignelse, til frigjøring. Min identitet er blitt til i møte mellom ulike verdener. Fra en oppvekst i kirke, til internasjonalt menneskerettighetsarbeid i det eksplosive feltet mellom religion, seksualitet og identitet. Gjennom min personlige kamp som lesbisk kvinne med tro og tvil, nytelse og nåde.
I Åpen kirkegruppe på 90-tallet kjempet vi for å få Kirkens velsignelse, og vi gjorde Jakobs ord i kamp med Gud til våre ord: «Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg!». I dag tenker jeg at ingen eier Gud, og jeg tror at Guds ord til Abraham gjelder oss alle, uten unntak. Uavhengig av hvem vi elsker, hvilke kjønn vi identifiserer oss med, hvilken etnisitet, hvilken tro eller religion vi har – eller ikke har: «Dere skal bli til velsignelse!»
Ravn Rojahn
Intet nytt under solen
Olje på lerret 40 x 50 cm
Rojahn benytter en blanding av teknikker innen tegning, akryl og olje. Sentralt i kunsten står natur, hud og nakenhet. Rojahn søker å nedtone kjønn, bryte med grunnholdninger om maskulint og feminint, og normalisere mangfold. Felles for verkene er øyeblikksbilder. Utsnitt som viser sårbarhet, ømhet og nysgjerrig søken etter å ta full del i livets nytelser. Fargebruken forsterker følelsen av energi og livsutfoldelse.
Rigmor Helene von Arenstorff
Vilstrup
Parboiled octopus
Watercolor 15 x 21 cm
The artist is mainly working with painting and drawing, exploring the subject through the process of depicting it. In this exhibition, they present a series of watercolor and acrylic paintings, working with the physicality and aesthetics of octopi on land/out of the ocean.
Rebellion
Porcelain
20 x 7 x 6 cm
I have continued to explore more deeply into myself and how being queer can take a more prominent space in my artistic practice, and the different ways in which I can incorporate that part of my identity in my art. The porcelain figurine has been my main focus this last year. I have used it as base and then added or changed things in order to see how little of a difference is needed for them to become individuals. Each of the figurines represents different aspects of the queer community.
Instagram: @3inatriangle
I dream of painting and then i paint my dream.
Selma Augestad
Rest
Watercolour and ink painting
28 x 35 cm
Selma Augestad is a visual artist based in Edinburgh, currently working in clay, print and illustration. Though her work is often drawn from personal memories, wider social justice themes are frequent undercurrents – explored with influence from folklore and mythology as sites of connection, struggle and liberation.
www.selmaaugestad.com | Instagram: @solskinnskroken
Silje Kjørholt
Eske #4
Brent blåleire (Bohuslän) og
granitt
18 x 12 x 10 cm
Silje Kjørholt er en Oslo-basert kunstner. Hun jobber primært med leire, performativt og skulpturelt. «Eske #4» er håndbygd i blåleire, hentet på et jorde i Sverige. Granitt er tilsatt for å skape sprekker i det keramiske godset. En balanse mellom det som er skjørt og det som er kraftfullt.
You will find Sivje in the queer fringes of Oslo. They have studied Classical Music (piano and vocal), Arts & Crafts (ceramics, drawing, oil painting and sculpture), Graphic Design, and they have a Bachelor’s degree in Visual Arts & Design. They did their Bachelor thesis on Queer Esthetics, and most of their work revolves around gender variance and gender nonconformity, queerness, and queer life and love.
Sivje enjoys working with a broad variety of techniques and materials, digital imaging, video and photography. In everyday life, they’re giving old and damaged materials new purpose, focusing on sustainability and anti capitalistic life in harmony with nature.
«To me, art is an expression of love, that’s why all of my work is queer.»
Stephan Lee Udbjørg was born and raised in an artists´ colony in Oslo, Norway. He traveled early to North America, where he lived and worked for years, doing scenography, film and video production, as well as graphic design in New York City, Los Angeles and Toronto, creating graphic profiles and product designs. He helped pioneer the erotic NYC television programming with his European openness and fresh imagination. His global travels also allowed him to spend much time in Asia, which has influenced him greatly.
His collages are rooted in male erotica and the inter personal drama of life. He combines various media, such as b/w and color photography, with typography. His photo collages are made in digital vector art, his love of urban life is apparent in his choice of motifs and expression. «The beauty of collage is its flexibility: One can employ many different media, including painting, drawing, paper, photo montage, and of course all digital media.»
Stian Tjernsmo
J.C Who Is This Guy?
To me, photography connects with language, harmony, sound and the invisible world. I work in a personal, intuitive and playful manner, looking for, collecting and composing a visual language in the style of journal photography. I am attracted to light, ambience, infrastructure, minimalism, and graphic tension, and use the city and my every day surroundings as a playground for my need to compose images. Before «finding» photography, I worked in fashion, and has since I was a child made collages from pictures in glossy magazines. Photography suits me well, because of my fast energy and my need for visual, harmonious satisfaction. I stage both myself, my surroundings and my images by alternative post production and video collages.
The piece presented here is from a very personal project.
Å knytte sammen er fortid
Nupereller 30 x 150 x 60 cm
Tor Halvorsen aka T.H.E.
CREATOR
Madonna i fullmånestøv
Fotografi på børstet stålplate 150 x 90 cm
Jeg er en fortellende kunstner, en formidler av tanker og følelser til folket. Jeg liker å motivere, provosere og inspirere folk til å bli mere glad i seg selv. Jeg er en multikunstner med ulike kreative uttrykk innen fotografi, interiør, kunst, frisør og stylist.
Teppo Valkama
If you cannot be good, be careful
Bearbeidet foto på lerret 100 x 80 cm
Thea Helene
Trulsrud
Holdninger som en jævla strietapet
Akryl
65 x 86 cm
Strietapet.
Et helvete å få fjernet fra veggen. Og ikke en jobb du ønsker å stå med alene iallfall. Veggen skal helst være glatt, uten en eneste rugle. Likevel, selv 50 år etter dens storhetstid, finnes det fremdeles strietapet i mange hjem.
Tenk om holdninger var like enkle å fjerne som strietapet.
Thea Helene Trulsrud (1990) er en billedkunstner fra Tønsberg som bruker både akryl og alkoholblekk i sine malerier. Vanligvis er maleriene hennes skapt for skjønnhet og velbehag for øyet, men denne gangen følte hun at Pride Art fortjente noe med mer tyngde.
www.trulsrudart.no | Instagram: @trulsrud.art
Oslo-basert Bodøværing som hovedsakelig maler og tegner digitalt, med en forkjærlighet for portretter. Inspirert av det meste innen popkultur, sett med et skeivt blikk.
Instagram: @pygalgus
Tinatin Svendsen
uten tittel
Maleri
70 x 50 cm
Tinatin Svendsen, kunstner fra Georgia, er utdannet fotograf og arbeider med maling, teater og performancekunst. Formålet er å finne frem til hvem vi egentlig er gjennom kunst. Kunst for Tinatin er å formidle den indre verden.
Kjærlighet har ikke en bestemt form eller et bestemt kjønn.
Titi
Strange fruit
Oil painting/paper mache; mixed media
70 x 123 x 50 cm
Titi is working as a costume designer for the Paris theater stage. He likes to mix different techniques in his art work. At this year´s Pride Art, he is exploring the feeling of fear and apprehension so often present when we encounter something new, unusual or strange, and the process of accepting the other. He explores this ambivalence in a series of paintings called «Disturbing Portraits». In his art he is seeking to understand our phobias and how difficult it is to respect and embrace one another, physically, intellectually, or sexually.
Knives (2019)
Print on aluminiumplate 60 x 90 cm
Jeg er en amerikansk urfolkskunstner/norsk kunstner som arbeider med kunstfotografi, musikk, skriving, teater og performancekunst. Som en uavhengig, alternativ kunstner henter jeg inspirasjon fra en rekke kilder, fra avantgarde til undergrunnskunst, og søker å formidle et poetisk innhold. Jeg streber etter å finne frem til «tornen i rosen» og nye visuelle og auditive språk. Dine mareritt er mine drømmer.
www.tomgarretson.com
Tove-Mari
Odderdal
Them Adam-Eve
Foto og maleri på canvas 150 x 110 cm
Kunstner og aktivist fra Arendal. Odderdal arbeider hovedsakelig som skapende visuell kunstner. Som arrangør har hun engasjement i skeiv kunst, og er pådriver for en kulturell arena for skeive kunstneriske stemmer.
Kunstneren vokste opp, og jobber i det man kaller bibelbeltet. Opplevelsen av at det er en form for splid mellom det skeive miljøet og kirken har skapt et ønske om å jobbe med brobygging gjennom den skeive kunstneriske arenaen og kirken.
Forsoning og sammensmelting av identitet og åndelighet eller spiritualitet står ofte sentralt i Odderdals arbeider. Hun bruker ofte religiøse og bibelske ikoner eller hendelser i sin kunst. Kunstneren jobber ofte i variasjoner og kombinasjoner av fotografi, maleri, collage og tegning. Samtidig forsker hun i utrykk innenfor skulptur og installasjon.
Trine Midtlie
Elmholt
Under barken
Akrylmaling, dyptrykk, blekk og collage 100 x 100 cm
Billedkunstner og lektor i pedagogikk. I livet, gjennom kunsten og gjennom mitt yrke som lektor i skolen, er jeg alltid opptatt av temaer som utenforskap, inkludering og toleranse. Hovedverket mitt til Wunderkammer 2022 er en skildring av barnet med ADHD i skolen. Barnet som er full av selve livet, men som tidlig mister motivasjon og tro på seg selv, som opplever seg selv som et problem fordi det ikke passer inn i skolens normer med store klasser og få ressurser. Barnet som blir misforstått og eksponert jevnlig foran klassen. Fargepaletten skal representere følelsene skam, frykt, håpløshet, ensomhet, melankoli, svik og verdiløshet. Som utgangspunkt har jeg valgt meg fargen gul. En annen intensjon i verket, er å frembringe estetiske virkemidler som skal kunne belyse egenart, det vakre, det originale, variasjon og det uraffinerte/upolerte.
«The Theatre of Shame» is a series of digitally deconstructed self portraits where the artist discusses the subject of shame, taking his own personal life story as a Christian homosexual as the vantage point for the artworks.
As a part of society, it is easy to inherit society’s prejudices, even if the prejudices are against our own sub group. In these works of art, the artist discusses the hidden shame this creates – the deep, subconscious shame that says: «I am not good enough, I am ugly, I do not fit in, I am all wrong.»
In the works, the artist uses his own body as the artistic raw material. This does not only symbolize the private vulnerability inherit in shame, but its universal, human side as well.
Images from this series have been exhibited in Berlin, London, Edinburgh and Malmö, and have been published in several international publications, such as Advocate, Männer, Mascular and Out&About.
www.trygveskogrand.com | instagram: @trygveskogrand
Turid Agnethe Theisen
Uten tittel
Akryl på lerret 50 x 50 cm
Turid Agnethe Theisen er født i 1957. Hun viser akrylmalerier på lerret. Abstrakte uttrykk.
Turid har stilt ut en rekke ganger i Pride Art, to ganger i Dalype galleri i Oslo, og har deltatt i flere andre utstillinger.
Myrstad
Stonefall
Akryl på lerret
40 x 120 x 4 cm
Dette er det andre året jeg stiller ut i Pride Art sin utstilling. I løpet av det året har mine motiv blitt mer og mer preget av den skeive kulturen. Mest fordi jeg ser at kampen for å kunne vise sin kjærlighet som skeiv på langt nær er over; kampen om å kunne elske den man vil. «Stonefall» ble først malt som en hyllest til Stonewallopprøret, men etter hendelsen i Oslo den 25.6. i år endret bildet sin karakter. Vi er klare for å kjempe og å bygge opp igjen det som falt sammen på grunn av noen skudd en varm sommernatt.
42 x 52 cm
As an artist, I identify myself as «weird» and «queer». After growing up in the north of France among cows, chicken and pigs, I came to Paris where I began to make some artistic stuff. My artistic medium is photography, and I try to make abstract art with ordinary people about my hopes and dreams, but also about my many nightmares.
Instagram: @VictorienBiet
Victorious Art
I believe in an unlimited power of artistic creativity. I believe in its power to inspire an individual to want to change the course of the society. I strongly believe that thinking differently, doubting everything and questioning everything would make us higher quality individuals and a higher quality society.
My ultimate goal as an artist is to find the most effective language of communication, and to make a positive impact with my art and my message. I work with painting, drawing, textiles and fashion design. I experiment a lot with different materials and techniques and keep looking for expressions that have never been seen before. If you share similar values and ideas and if you would like to work together in making this world a better place – let’s work together and make this world a better place!
www.victorious.gallery
Vikram Kolmannskog
Lord of the Senses: Stories
Bok
Vikram writes poetry, fiction and non-fiction. His work is influenced by his dual heritage as Indian and Norwegian, his spirituality, and his queerness.
www.Vikram.no
Vita
Uncomfortable Coat
Kalkerpapir og akryl på lerret
150 x 120 cm
Vita lager kunst om mellomrommene mellom definerte kategorier. Verkene deres hinter til systemer som sjeldent faller helt på plass og dermed inviterer betrakteren til å stå i en følelse av usikkerhet.
Vulvina
Golden clit #1
Digital print
A3
I’m Ingrid, 30 years old from Kløfta, Norway. An occasional vanlifer, IT-consultant and hobby artist with big dreams. To me, representation and visibility are important. There is an under representation of vulvas in our society and in my art I aim to normalize it, first and foremost in terms of general visibility, but also in terms of showing the diversity of both vulvas and vulva owning persons, and the beauty of it all.
I include both hand work and digital technology in my art. I mostly do one technique consisting of two steps which end up in two art pieces in different styles and materials. The first step is what I call “cut and paste” where the hand work is performed, resulting in an original 3D art piece of paper, while the second step is to digitalize this piece and print it.
Instagram: vulvina.art
Vår Brean
Almås
Mitt livs lys
Høytlesing fra egen bok
Som skribent er jeg inne i et gryende forfatterskap hvor arbeidet med min debutroman handler om å billedliggjøre følelser med ord. For slik å formidle så rått og ekte som mulig to individers opplevelse av å elske og leve i tråd med sitt indre—tross vekten av undertrykkelsens klamme hånd. Forbudt kjærlighet oppstår der to verdener møtes. Boken er først og fremst en skildring for de stemmeløse som savner å ha sin opplevelse representert.
Widak
My consent or fuck off
I enjoy the spontaneous and the unpredictable, and when I embroider I rarely draw beforehand. With my embroidery I want to communicate diversity and say fuck you to shame and conformity.
Øyvind Rauset
Off Shore
Maleri; akryl på lerret 100 x 100 cm
Øyvind Rauset har 9 års utdannelse fra Kunst- og Håndverksskolen og Kunstakademiet i Oslo. Han har deltatt på Høstutstillingen flere år og har hatt separatutstillinger, blant annet på Aker Brygge og i Berlin. Han ledet den første norske utstillingen for lesbiske og homofile kunstnere, Natt & Dag, vist i Oslo, Stockholm og København i 1985. Høsten 2017 var han festivalutstiller på Filmens Hus i Oslo.
Han laget i ti år kongehusets monogrammer, først etter skisser av bl.a Dronning Margrethe, senere fra egne skisser. Rauset har i 14 år vært redaktør i Norsk Viseforum, og skriver også egne viser og instrumentaler.
Åse Margrethe
Når det rakner / Unravelling Tusjtegning 50 x 74 cm
Billedkunstneren og fotografen Åse Margrethe Hansen er født og oppvokst i Hammerfest. Hun bor og arbeider i Oslo, med atelier i Shoddyfabrikken på Kalbakken og leilighet på Torshov.
Åse har sin kunstneriske utdanning fra USA (Buffalo State University College, Vassar College og The New School), og hun har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland. Hun har vært aktiv i Skeive kunstnere / Pride Art siden 2010.
Åse arbeider innen flere teknikker og uttrykksformer, dog primært med tegning. Hun har i de senere år spesielt fokusert på temaer med utgangspunkt i frihet, energi og livsutfoldelse.
Kontaktinformasjon: Åse Margrethe Hansen, Østgaards gate 23c, 0474 Oslo
E-post: asemar@online.no | www.hansenstudio.no
«Art is not a mirror to reflect reality, but a hammer with which to shape it.» bertolt brecht
Skeiv kuratering og kunstaktivisme i Oslos loft, kjellere og undergrunn
Historien om en av verdens lengste sammenhengende formidlere av skeiv kunst
frederick nathanielUnder radaren, tabu og vakuum Internasjonalt kan man se en bevegelse rundt skeiv kunst allerede på slutten av 1800-tallet, ikke minst i Berlin. På 1960- og 70-tallet blomstret den i lys av Gay Liberation Movement, som tok fart parallelt med frigjøringsbevegelser og ungdomsopprør over hele den vestlige verden. Den tidlige skeive kunsten har i liten grad eksplisitt uttrykt ikke-heterofil seksualitet. Skeive kunstnere har lenge måttet orientere seg under radaren gjennom «kodede» fremstillinger av skeiv kjærlighet gjennom bruk av kunstens sublime, subtile budskap og virkemidler. Uansett hvor «skjulte» kunstnerne var, ble flere oppfinnsomme nok i sine dobbeltliv til at deres livshistorier ble nedtegnet. Indre liv, uoppfylte lengsler, seksualitet, livssmerte og fellesskap som brøt med konvensjonene, ble tematisert i koder,
Plakat til den første skeive gruppeutstillingen «Natt&Dag» i 1985 med illustrasjon av initiativtaker Øyvind Rauset «Ensomhet med Dyne», som nå er både i Pride Arts og Elton Johns kunstsamling
som man lærte å kjenne igjen. Menn med gult slips eller sokker, Hanky Panky-kodene som signaliserte seksuelle preferanser, ring i høyre øre og så videre, gjorde det mulig å identifisere hverandre sosialt. I kunsten og i hjemmets dekor var bilder av St. Sebastian for mannlig homofile og Venus-speilet for lesbiske viktige referanser.
Kunst er viktig, fordi den tilbyr en unik frihet til å gå inn i det som ikke er legitimt å snakke om; det forbudte, det tabubelagte, det unevnelige. Selv om lesbiske ikke ble omfattet av straffelovens paragraf som kriminaliserte homofile, og at straffeloven stort sett var sovende, var det sosialt sett en ulevelig risiko for de fleste å bli identifisert som homoseksuell. Selv mange år etter opphevelsen av kriminaliseringen, ville det få alvorlige kon -
sekvenser å bli identifisert som skeiv. Det å ikke ha en kultur å speiles i og bli bekreftet gjennom, gjør oss fremmede for oss selv. Det å skjule seg for samfunnet gir en dobbel fremmedgjøring. Kunstnerne kan tangere det som ingen andre samfunnsarenaer våger gå inn i. Viktigheten av å uttrykke seg illustreres av høyesterettsdommen, som i 2018 avkriminaliserte homofili i India. Her står det: «Denial of self-expression is akin to inviting death». Det at noen våget og stå imot konformitetspress og implisitte og eksplisitte trusler, er avgjørende for overlevering av kultur og bygging av identitet. Alternativet ville være dødelig indre og ytre meningsvakuum. På mange måter forutsetter politisk frigjøring kunstens sprengkraft og evne til å berøre og endre folk. Den forutsetter også hvordan vi ser og forstår hverandre og selve virkeligheten. Denne artikkelen handler om kunstnerne som ikke skjulte seg, og den skeive aktivistiske kunstens organisering og utvikling i Oslo i vår nære fortid. En fortid som ikke kan spores lengre tilbake, fordi det var kriminelt å være synlig, og fordi vi mistet en hel generasjon av kreative og fargerike folk i «homopesten», da aids la deler av homolandskapet øde på 1980- og 1990-tallet.
Skeive utstillinger
I skeivt kulturår snakkes det mye om lovverkets og offentlighetens begrensning av skeives liv. Men historisk var det heller ingen automatikk i at skeiv kunst var velkommen i skeive miljøer. En av de aller første spesifikt skeive kunstutstillingene i Oslo ble arrangert våren 1985. Da Fin Serck-Hanssen skulle stille ut sin serie «10 blå menn», som var ment å synliggjøre homomangfoldet, ble dette mangfold for drøyt for homobevegelsen. Homomiljøet var konservativt, og menn skulle kle seg pent med skjorte og slips, ha velstelt frisyre og høre på slagermusikk. Menn i dameklær, gummi og lær, som noen av bildene portretterer, var tabu. I dag inngår bildene i den norske nasjonalskatten i Nasjonalmuseets samling. Fin forsøkte å henge opp en plakat for utstillingen på Metropol, det viktigste møtestedet for norske homofile på 1980-tallet, men plakaten ble refusert av Forbundet av 48, forgjengeren til FRI, som eide Metropol. På Café de Stjil fikk han derimot vise bildene sine.
Skeiv kunst har hovedsakelig blitt vist i de skeive tidsskriftene, på utestedene og under pride-festivalene. Det er der skeive først og fremst har vært synlige, det er der vi har kjempet, det er der vi har kunnet finne og møte hverandre uten altfor stor risiko. Man finner mye skeiv kunst om man graver i de skeive tidsskriftene «Løvetann», «Umulius», «Fritt fram» og «Blikk», og senere «MELK» og flere andre. Samlingsstedene Kvinnehuset, Homohuset, Skippergata 8 (1981/1982) og utesteder som bl.a. Metropol og Gamle Enka i Youngsgate, Cafe de Stjil, Potta og London, samt diverse klubb- og barkonsepter, har gjennom historien vært de sentrale arenaene for skeiv kunst og kultur. To skeive steder som ikke bør glemmes er Blitz og Hausmania, som representanter for motkultur, spesielt radikal ungdomskultur som punkere og anarkister, med utgangspunkt i okkuperte bygninger.
Skeive kunstkollektiver
Det første offisielle skeive kunstnerfellesskapet i Norge stod det kvinneaktivistiske verkstedet
SFINXA (1970-1985) bak. Den åpne skeive kunsthistorien begynner kanskje her og ikke minst i kollektivets faksimile Lavendelexpressen og teatergruppa Livets Mangfold (1977- ca. 1985), som hadde utspring i og rundt Lesbisk Bevegelse (1975).
«Natt & Dag» våren 1985 regnes som den første offisielle kollektivutstillingen med homofil som tema i Norge. Utstillingen ble avsparket for en av verdens lengste sammenhengende tradisjoner for skeive kollektivutstillinger. Initiativtakeren og flere av 1980-tallets pionerer er fortsatt engasjert i det kunstnerstyrte fellesskapet, som i 2001 fikk navnet Skeive Kunstnere, som i dag utgjør organisasjonen Pride Art. Utstillingen i 1985 var på Galleri Hjerterommet ved Jernbanetorget og presenterte arbeider av 15 kvinnelige og mannlige kunstnere
med formålet å vise at det også gikk an for skeive å gi vår kjærlighet og seksualitet et billedtrykk.
Pionerene Ane Reppe og Øyvind Rauset stod bak importen av initiativet «Nordiske homofile kunstnere», som hadde startet et par år tidligere i Sverige og Danmark. Kunstnergruppen hadde som formål «at udbedre kendskabet til den specielle kultur, som homoseksuelle lever i og udtrykker sig igennem, samt at udvikle den». Etter «Natt & Dag» fulgte årlige skeive kollektivutstillinger, en tradisjon som stoppet i Sverige og Danmark men har vært videreført i Oslo. Det mest eiendommelige ved tradisjonen er at selv etter 40 år er utstillingene fremdeles kunstnerstyrte og sidestiller uetablerte og profesjonelle kunstnere.
Utstillingen i 1985 vakte stor oppsikt og fikk en helside både i VG og Dagbladet. Den trakk 2452 besøkende i løpet av de to ukene den var åpen, og
utstillingen bar preg av at den ble arrangert knapt 13 år etter at homofili ble avkriminalisert. 1/3 av befolkningen synes da at «homofile burde begrense sine tilbøyeligheter», som man kunne lese i Dagbladet samme dagen.
Etter en storstilt utstilling på Black Box, Aker Brygge i 1988, kalt «Vibrasjoner», med 23 utstillere og 100 kunstverk, gikk man over til mindre og mer spredte utstillinger på1990-tallet. I 1996 ble utstillingen holdt i de gamle toalettene på Østbanen. Utstillingsarkitektonisk er dette interessant med tanke på at toaletter og pissoarer har en viktig kulturell betydning for skeive, fordi de var en av få møteplasser hvor skeive kunne møtes i det skjulte.
I 2001 etablerte en gruppe skeive kunstnere et mer offisielt kunstnerkollektiv. Utstillingen «Kunst på Skeiva» i Dronningensgate 10 kom til på initiativ fra kunstnerne Jens Sølvberg og Annika Wattne Rodriguez. Her tydeliggjorde man samskapingen i den skeive kunstbevegelsen, og videreførte en bevegelse hvor skeiv kunst skulle vises på skeive kunstneres premisser: mangfold, inkludering og bred representasjon erstatter tradisjonelle kvalitetskriterier og kuratering. Litt etter litt har dette bragt et bredere mangfold inn i det norske kunstfeltet.
I 2002 kalte man utstillingen «Råsaft», og gjengen som sto bak fikk navnet «Skeive Kunstnere». Denne gangen stilte kunstnerne ut flere steder: Galleri Brenneriet, Galleri 21.24/21.25, Galleri GUN og gallerikafeen Kaffekunst. Antall kunstnere var fordoblet, og ulike uttrykk som videoinstallasjon, tekstil, skulptur, foto, maleri, glass og grafikk var representert.
2003 ga startskuddet for solidaritetskampanjen «Skeiv solidaritet». Dette var året da USA invaderte Irak. Skeive Kunstnere begynte en tradisjon for solidaritetsinnsamlinger. Senere begynte man også å invitere skeive kunstnere fra land, som er mer vanskeligstilt enn Norge når det gjelder skeive rettigheter, til å delta på utstillingene. En kunstaktivistisk profil ble mer tydelig, og gruppa plasserte seg i sjiktet mellom rettighetsbevegelsen
og det praktiske kunstformidlingsfeltet: kunst og politikk i skjønn forening.
I 2003 var utstillingen tilbake i lokaler i Brenneriveien, i Galleri Brenneriet og i Strykejernet kunstskole. Petter Nome åpnet utstillingen, og dragqueen-dronningen Comtesse von Lüderitz var auksjonarius på kunstauksjonen.
Utstillingen i 2004 ble holdt på Galleri BOA og Galleri 21:24/21:25. Nytt av året var at musikk og dans var representert blant kunstuttrykkene. I 2005 ble Europride arrangert i Oslo, og kunstnerne kalte utstillingen «Pride Art» for å være internasjonale. Utstillingen ble igjen vist på Galleri BOA og Galleri 21:24/21:25. Solidaritetsaksjonen ble holdt i samarbeid med homoorganisasjoner i Murmansk
og Moldova. Verd å nevne fra utstillingen er fotografen Christian Bersets prosjekt «Se min kjole», hvor 12 profilerte menn stilte opp i drag (blant annet Atle Antonsen, Sputnik og Sven O. Høiby). Bildene ble trykket opp som kalender, og salget ga 90.000 kroner til solidaritetsarbeidet, en rekord for aksjonen.
I 2006 var utstillingen samlet i kjellerlokalene til Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) i Kongensgate med omlag 20 kunstnere under tittelen «Skeivt kulturslepp». Året etter ble Skeive Kunstnere en undergruppe av FRI Oslo og Akershus med eget styre og vedtekter utarbeidet av leder Per Eidspjeld. 27 kunstnere deltok med 134 kunstverk i årets utstilling, som ble avholdt i «Pride park». I årene frem til 2014 ble Skeive Kunstnere værende i Pride Park i festivaltelt. Det var utfordrende år
Skeiv kunst og skeive kunstnere har blitt forbigått av institusjonene frem til nylig og ikke vært ansett som relevant for majoritetskulturen Tommy Olsson i Klassekampen er den eneste kunstkritikeren som har kommentert Pride Arts arbeid, men med fullstendig skivebom og manglende forståelse for hva skeiv kamp og estetikk handler om
med dårlig underlag, gjørme og våte brostein, og ikke minst regnlekkasjer og tyveri. Vi bygde vegger i rekordfart og dekket de med det billigste stoffet vi fant på Ikea. Utstillingen ble belyst med hjelp av hundrevis av meter med skjøteledninger og skrivebordslamper. Teltet var trangt, men det gjorde det mulig for svært mange mennesker å få tilgang til kunsten, ikke hovedsakelig den vante kunstinteresserte. I 2014 fikk vi laget et eget kunstnerområde i parken med et bredt kulturprogram. Den kjente vandreutstillingen «Queering Sápmi» startet sin ferd på området, slik andre gjesteutstillinger hadde gjort i årene før.
I 2015 gjorde Skeive Kunstnere et kvantesprang og fikk ja på søknad om utstilling i Rådhusgalleriet i Oslo. 57 kunstnere stilte ut 463 kunstverk. Samme år begynte Kulturetaten å støtte kollektivet, noe
som har vært avgjørende for vekst og utvikling i kvalitet og omfang. Dette året var også siste gang monteringen og plasseringen av verkene ble gjort av den respektive kunstneren selv. Men valget med å unngå juryering eller utvalg som vanligvis gjøres av en kurator ble videreført. Dette kuratoriske begrepet har hele veien vært et bevisst og essensielt valg gruppa gjorde for å utfordre måten kulturfeltet ellers siler, ekskluderer, normerer og av og til sensurerer ytingsrommet gjennom tradisjonelle utvalgskriterier. Skulle vi få et reelt mangfold og representasjon av alle de marginaliserte og underkommuniserte stemmene i kunsten, måtte det tenkes helt nytt. Gruppa valgte å være nysgjerrig nettopp på hva som skjer med mangfold og nytenkning, når den enkelte med støtte i et solidarisk fellesskap selv får bestemme hva som er kunst og ikke, og hva personen selv mener er viktig å vise frem og som representerer hens identitet og budskap. Slik kunne vi få innblikk i et bredt og kanskje mer autentisk spekter av skeive menneskers liv og virkelighet.
Etter å ha leid lokaler på Håndverkeren i 2016, var Skeive Kunstnere tilbake i Rådhusgalleriet i 2017 med rekord på 70 kunstnere fra 20 ulike land. Hele
«Hommage til
(Frederick
5000 mennesker besøkte utstillingen «Født sånn –blitt sånn». Kunstnerne var fra 13 til over 70 år og kom fra hele landet. I tillegg deltok en rekke internasjonale gjesteutstillere. Regnbuebarna må også nevnes. De hadde vært med i utstillingene allerede i mange år. Gjennom årene har Pride Art utviklet et eget program for kreative verksteder og utstillingsplass der skeiv ungdom, barn av skeive familier og kjønnskreative barn løftes fram. Dette var et viktig prosjekt for å portrettere barnas tolkning av familien og sin kjønnsidentitet, og ikke minst for å skape trygge og relevante møteplasser, der barn og unge kan møte og bekreftes av andre som er som dem.
I 2017 utviklet Skeive kunstnere sitt arbeid med skeiv litteratur og scenekunst, og presenterte et stort og mangfoldig program med skeiv underholdning og performance. Dette vakte stor begeistring. For mange ble det viktig å ha en scene og kunne oppsøke skeiv kulturformidling utenfor de folkerike og festpregede arenaene som ellers preger Pride-uken.
2017 var også første og eneste året, frem til 2022, at en kunstkritiker har gitt utstillingen oppmerksomhet under overskriften «Altfor skeivt» i Klassekampen. Tommy Olsson (2017) omtalte
utstillingen med uttrykk som «retningsløs graut», «et loppemarked» og «blodfattig appendiks», før han beskrev kunsten som plakater man selger på fortauet og anbefalte at gruppa ikke fikk fortsette med disse utstillingene. Det var en lett sak å svare han med at «Skeivt er poenget, Olsson» og poengtere at en heterofil mann kanskje ikke nødvendigvis er berettiget å være den som avblåser skeiv rettighetskamp og definerer hva skeivt mangfold og skeiv estetikk skal være. «Det er vi som eier denne bevegelsen, vi som har arvet den. Olsson sparker nedover i blinde» var vårt svar (Sikkeland, 2017).
Skeive Kunstneres endret i 2018 navn til Pride Art, et navn vi hadde brukt ved flere anledninger for å appellere til et internasjonalt og mer mangfoldig publikum, og ikke minst styrke koplingen til pride-bevegelsen. Samtidig ble det inngått en treårig intensjonsavtale med Oslo Pride AS. Pride Art og Oslo Pride samarbeidet i 2018 og 2019 om å samlokalisere utstillingen og den politiske debattarenaen Pride House i et 1000 m2 festivaltelt på Youngstorget. Samlokaliseringen mangedoblet publikum på begge areaner med henholdsvis 15 000 og 25 000 besøk på 10 dager. Utstillingene «Shameless» og «I Fought – Therefore I am» vakte stor internasjonal oppsikt blant pride-aktivister fra mange land. Utstillingen viste nesten 600 kunstverk
av over 100 kunstnere med kulturell bakgrunn fra 25 land. Deler av utstillingen vandret til Arendal under Arendalsuka og videre til Skeive sørlandsdager i Kristiansand under tittelen «Skamløs». Dette startet en ambisjon i Pride Art om å bidra til skeive utstillingstiltak under andre Pride-festivaler rundt om i landet.
Utstillingen var nå vokst til å være en festival i seg selv og rommet en hel dags litteraturmarkering, et rikt sceneprogram med daglige innslag av performance, konserter, dragshow og kunst- og kulturpolitiske debatter i tillegg til selve kunstutstillingen. Flere av de kunstnerne som i dag trekkes fram som representanter for skeive kunstnere fikk sine første visningsopplevelser i Pride Art og høstet selvtillit og faglig utvikling gjennom møter på tvers av generasjoner og solidaritet mellom etablerte og uetablerte kunstnere på gruppas arrangementer.
Pride Art mottok Oslo kommunes kunstnerpris for 2018 for sin innsats innen Oslos kunstliv. I begrunnelsen stod det:
«Pride Art er Norges største og viktigste skeive utstilling (...) og et viktig og særegent bidrag til Oslo og landets kulturbilde hvor mangfold (...) Pride Art utvider, utforsker, utfordrer og beriker
Pride Art med medlemmer og ledere tilbake til 1985 tar imot Oslo kommunes kunstnerpris på Oslo rådhus i 2018 Fra venstre ordfører Marianne Borgen, leder av Oslo
Pride Fredrik Dreyer, Maud Bianca, kurator Malcolm McKerlieHollist, Bjørn André Langset Gjermundnes, Frederick Nathanael med diplomet, Øyvind Rauset, Marc Kiska, Linnea Syversen, Per Eidspjeld og leder av kultur- og utdanningskomiteen
Harald Nissen
hovedstaden og er en viktig bidragsyter til å skape rom for alle til å leve sitt eget liv. Dette gjør de gjennom åpenhet og det enestående verktøyet kunst utgjør i kampen mot diskriminering og fordommer. Utstillingene gir oss en økt forståelse for skeive menneskers liv og virkelighet og bidrar til holdningsendringer og er viktig for Oslo i arbeidet for å skape en inkluderende, varm og raus by”.
I 2020 etablerte Pride Art seg som selvstendig, nasjonal organisasjon. Samarbeidet med Oslo Pride ble avviklet. Samme år tok organisasjonen sammen med det skeive kulturtidsskriftet MELK initiativ til et permanent skeivt kunst- og kultursenter i Oslo. Dette er en ambisjon den skeive bevegelsen har hatt siden 1970-tallet. Ved å skape en frittstående arena som favner på tvers av generasjoner, gruppetilhørighet og kunstneriske disipliner, er målet å skape en trygg møteplass som bidrar til fellesskap og økt kunstnerisk aktivitet for skeive. Senteret skal utvide ytringsrommet og skape en trygg fellesarena, der bredden av det skeive miljøet kan møtes, dele kulturopplevelser, debattere, produsere og samarbeide. Det mest akutte er å sørge for å flytte kompetansen ervervet gjennom det løftet Skeivt kulturår gir i 2022 inn i en varig struktur. Skeive er skeive året rundt og har også behov for tilgang på egen kultur utenom pride-festivalene.
Pride Art bygges på solidaritet mellom etablerte og profesjonelle Felleskapet er en avgjørende kilde til erfaringsoverføring og støtter frem marginaliserte stemmer og viktige nye perspektiver Internasjonal solidaritet er sentralt, og til gruppas 15-årsjubileum ble spesielt skeive flyktninger og asylsøkere invitert til å delta .
De fleste minoriteter og interessegrupper har egne kulturhus, mens skeive, på tross av at vi representerer 7 % av befolkningen, mangler trygge og relevante møtesteder utenom festival og utesteder.
2020 ble det første året siden 1985 at det ikke var noen utstilling. 130 skeive kunstnere måtte pga koronarestriksjonene avvikle planene om utstillingen «Un/limited». I 2021 kom imidlertid revansjen «Wunderkammer», Norges første skeive kunstfestival på DOGA, som tok imot 10 000 besøkende på 10 dager.
En kommentar til utstillingen som er interessant å løfte frem er kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum som uttrykte følgende:
«Jeg synes at mitt liv er blitt lettere fordi dere har tatt den kampen (...) men det er et tilleggsperspektiv her. (...) Jeg ser at den kampen dere har stått i så mange år, for kjærlighet og kropp, utvider rommet og blir tatt på vegne av oss alle. Det er lettere å være hetero på grunn av denne kampen, slik den kommer til uttrykk her. Det skaper mindre rigidi -
tet, mer åpenhet, og dermed lettere også for oss så manøvrere i verden og i kjærligheten og i kroppene våre. Jeg synes at mitt liv er blitt lettere fordi dere har tatt den kampen. Det fortjener dere som har stått i den kampen i så mange år en stor, stor takk for på vegne av oss alle.»
I 2022 ble Pride Art tildelt den høythengende og symbolsterke tittelen som årets Olsokkunstner av Stiklestad Nasjonale Kultursenter, som resulterte i en stor utstilling med over 300 verker fra 60 kunstnere omkring skeiv tro, åndelighet og meningen med livet.
To av Pride Arts mest sentrale prosjekter i Skeivt Kulturår har vært utstillingene i samarbeid med Oslo Museum. På utstillingene, som var definert som pilotprosjekter, har Pride Art samlet viktige erfaringer for å etablere det planlagte skeive kunstog kultursenteret. På Interkulturelt Museum samlet vi representanter for samtlige skeive organisasjoner i utstillingen “Grenseløs – Ikke om oss uten oss” i de tidligere lokalene til Grønland politistasjon. I utstillingen ble et fragmentert skeivt organisasjons-
«Art is not just for oneself, not just a marker of one’s own understanding. It is also a map for those who follow after us.» clarissa pinkola estés, ’kvinner som løper med ulver’
liv, preget av kamp om ressurser og synlighet, ført sammen gjennom kreative uttrykk for å portrettere nyansene i det skeive mangfoldet, der politiske og religiøse forskjeller legges til side. På Bymuseet formidler utstillingen «SKAPE(T) – Undergrunnsstemmer og frigjøringskamp i skeiv kunsthistorie» norske skeiv kunsthistorie for første gang.
Skeivt Kulturår kan bli et blaff. Og det kan bli til varig endring i strukturer og praksiser. Jeg tror det avhenger av at store aktører bruker sin makt til å løfte frem de som faktisk er blitt forbigått, som mangler ressurser og referanser til å komme til. Mest av alt må de legge vekk faglig stolthet, fremmedfrykt og bli flere hakk mer uredde enn de liker å smykke seg med i mandater og formålsparagrafer.
Jeg håper det alltid vil finnes et Pride Art, som alltid vil fortsette å utfordre de vektskålene som styrer hvilken kunst som defineres som verdifull og relevant. Jeg håper dette fellesskapet ikke slutter åpne det nåløyet man må igjennom for å bli synlig. Og jeg tror det er viktig at det finnes noen som protesterer mot at noen få innen kunst- og kulturverden tilskrives makt til å definere hva som
er bra kunst og dårlig kunst, verdifull kunst og verdiløs kunst, profesjonell kunstner og uviktig amatør. Den skeive kunsten gir mening først og fremst i spennet imellom det heteronormative og mainstream. Det kjennes viktig å bli anerkjent av den etablerte og offisielle kunstverdenen, samtidig vil vi også alltid være en motmakt, alltid virke forstyrrende på det som er mainstream og populistisk. Det er det skeive i sin essens.
Frederick Lucius Nathanael (f. 1981), psykoterapeut, aktivist og kunstner. Har vært aktiv i utviklingen av kunstnerkollektivet Pride Art siden 2007 og ledet organisasjonen siden 2014. Kurator og formidler i Skeivt Kulturår, bl.a. som mentor for Nasjonalmuseet. Hans kunst er kjøpt inn av bl.a. Nasjonalmuseet og Kistefos Museum, og stilt ut på åpningsutstillingen til Nasjonalmuseet 2022. Initiativtaker til etableringen av et skeivt kunst- og kultursenter i Oslo.
Artikkelen er tidligere publisert i Oslo Bymuseums antologi Byminner: Skeiv Oslohistorie 2022. Side 92-104
kilder
Dagbladet, juni 1985 Referert til i samtale med Øyvind Rauset, 2018 med Frederick Nathanael
FirstPost, 2018 . ’Denial of self-expression is akin to inviting death’: CJI Dipak Misra’s key remarks in Section 377 judgment Lokalisert 23 Mai 2022 på: www firstpost com/india/denyingexpression-of-sexual-orientation-akin-to-inviting-death-cji-dipakmisras-key-remarks-in-section-377-judgment-5126701 html
Hatterud, B (2013) Fin Serck-Hanssen Lokalisert 26 mai 2022 på http://www kunstplass5 no/utstillinger/2013_5_I_see_rainbows/fin html
Ljøgodt, K (2017) Skeiv kunst forbigås i Norge Minerva Lokalisert 1 . februar 2022 på: www .minervanett no/homofilihomofobi-homohistorie/skeiv-kunst-forbigas-i-norge/166580
Nafstad, A (2016) Hvilke historier skal fortelles? Museers ansvar i inkludering, formidling og bevaring av minoritetsgruppers historier Lokalisert 2 mars 2020 på: www tidsskriftetmelk no/posts/hvilke-historier-skal-fortelles
Nafstad, A (2016) Hvilke historier skal fortelles? Melk nr 4 Lokalisert 3 desember 2021 på www tidsskriftetmelk no/posts/ hvilke-historier-skal-fortelles?fbclid=IwAR1bFpp0SatWBS8W5 bTP5lfvOSlpFqmIn1-Clf_5A9Ct5WCGRSGGYp00NQQ
Olsson, T (2017) Altfor Skeivt Klassekampen, 5 juli
Pride Art (2021) Vår historie Fortalt av Annika Wattne Rodriguez og Frederick Nathanael Lokalisert 10 Mars 2022 på: https://www .prideart .no/var-historie/
Rauset, 2018 Upubliserte intervjunotater med kunstneren av Frederick Nathanael
Sikkeland, H . (2017) . «Skeivt er poenget, Olsson!» Klassekampen, 17 . juli
Solli, M . F. (2019) Ta et initiativ – Bygg en barrikade!” UngMob, Blitz og 80-årenes ungdomsopprør Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Lokalisert 13 mars 2022 på: www duo uio no/bitstream/handle/10852/73102/ Masteroppgaven-solli-1-- pdf?sequence=1&isAllowed=y
Ås, I & Gjevjon, T (2020) Vi spiste, sov og drakk feminisme Sfinxa - lesbisk trykk
En skeiv og stolt takk
Vi vil rette en stor takk til alle som har stilt opp med uvurderlig frivillig innsats blant kunstnerne og ikke minst våre sponsorer og tilskuddsgivere som har gjort dette prosjektet mulig.
chateaurobert.no
Kreativ Flora AS
palmer.no
www.prideart.no
Katalogproduksjon og prosjektledelse Trygve Skogrand, Passion&Prose bokdesign, passionandprose.no
Illustrasjon forside og bakside av Hui Ma (utsnitt av verket «Paradise Lust»)
Trykk Link Grafisk / linkgrafisk.no
Kirkerådet
