Høyspenningen 01/10

01/10

No livnar det i lundar...

Da har våren kommet over oss og det er klart for årets første Høyspenningen.

I dette nummeret kan du blant annet lese om ildsjelen Trond Helge Sinnes og arbeidet han utfører på Feed skiarena, og om kraftselskapets engasjement i CEDREN— senteret som skal gjøre grønn energi grønnere.

Omtrent halvparten av alle ansatte i bedriften var i vinter på guidet omvisning i Ovedal for å se på arbeidet som gjøres i forbindelse med Øksendalsoverføringen, også dette kan du lese om i denne utgaven.

Det har vært valg av nye verneombud, og vår nye HMS-/ kvalitetsrådgiver har skrevet en artikkel om verneombudstjenesten.

Adm. dir. Gaute Tjørhom har i denne utgaven fokus på motivasjon og hvordan vi kan oppnå fremragende prestasjoner.

(Foto: Terje Johansen)

Good to Great ............................... ...2 Besøk hos Kraftverksgruppe Nord ...3 Ildsjel i ingeniørdrakt ...................... ...4

På Høyspenningens siste side kan du lese om noe av det som skjer i kraftselskapet fremover.

Lys i tunnelen ................................. ...6

Neste nummer blir en sommerutgave som kommer ut i starten av juli. Kom med tips allerede nå om hva som bør med i denne utgaven.

CEDREN..........................................10

Gro Helene Tonstad

Vår ved Gatneskjel.

I DETTE NUMMERET

Besøk fra barnehagen ................... ...8 Tilrettelegging på arbeidsplassen .. ...9 60-årsjubilant på Kvinnedagen ...... ...9

Lystig gjeng............................. ........12 Avslutning for May Bente.................13 Joggeskyting i finværet....................14 Stor valgdeltakelse..........................15 Hva skjer fremover..........................16

Side 2

”Good to Great” Dette er tittelen til en fascinerende bok jeg engang leste. Den tar for seg et knippe amerikanske bedrifter som på et bestemt tidspunkt gikk fra å være gjennomsnittlig gode selskaper til å bli fremragende.

Resultatene viste seg i form av mye høyere avkastning til eierne og kraftig stigende aksjekurs. Boken peker på en del fellestrekk bak denne markante forbedringen. En påstand i boken er at ”det gode er det fremragendes fiende”. Forfatteren hevder at årsaken til at det store flertall av selskaper aldri blir fremragende, er at de er ganske gode. De er så gode og tilfreds at de ikke er så opptatt av forbedringer som kan gjøre de fremragende.

posisjonering. Vi må derfor bruke tiden godt til å skape tillit gjennom den jobben vi gjør til daglig, slik at det blir naturlig å gi oss nye utfordringer når tiden kommer.

Vårt utstillingsvindu er først og fremst drift og vedlikehold og klarer vi å bevege oss fra gode prestasjoner, i retning mot fremragende prestasjoner, blir vi ganske sikkert lagt merke til. Jeg vil presisere at fremragende prestasjoner for oss ikke er synonymt med lave kostnader. Det er mye mer helhetlig med for eksempel optimal balanse mellom vedlikehold og rehabilitering, ingen uhell eller skader, god driftssikkerhet og høy anleggstilgjengelighet, effektiv ressursbruk i alle ledd, etc.

”Motivasjonen vår mener jeg vi finner i framtidsutsiktene...”

Hva har så dette med Sira-Kvina å gjøre? En hel del tror jeg. Akkurat som det er relevant for de fleste selskaper. Sira-Kvina er et godt selskap og ansatte har i en årrekke levert gode prestasjoner og det vil vi kunne fortsette med. Etter mitt innlegg på Infodagen fikk jeg kritikk fra noen av dere, fordi jeg fokuserte for lite på å skryte av hvor gode vi er. Jeg var mest opptatt av forbedringer. Jeg ser nok at innlegget mitt hadde en slik vinkling og kanskje kan tolkes dit hen at vi ikke er gode nok. Det har jeg verken tenkt eller ment og beklager i så fall framstillingen.

Jeg er imidlertid redd for at vi skal bli for selvtilfredse og glemme å utvikle og forbedre oss. Den engelske statsmannen Oliver Cromwell (1599 – 1658), hadde følgende å si om temaet: ”Den dagen du slutter å ville bli bedre, den dagen slutter du å være god.”

Hvorfor skal vi egentlig stresse? Har vi det ikke godt? Jo da, det tror jeg de fleste av oss synes og vi føler at vi har mer enn nok utfordringer. Motivasjonen vår mener jeg vi finner i framtidsutsiktene.

I flere år nå har vi hørt om mulighetene som kan ligge foran oss, med nye svære utbygginger. Det gjenstår riktignok enda at myndighetene legger forholdene til rette, og at det bygges sterke forbindelser til utlandet. Min ambisjon er at vi som organisasjon og ansatte skal bli sentrale aktører i eventuelle framtidige utbyggingsprosjekter og det tror jeg frister dere også. Det er imidlertid ikke sikkert at vi uten videre blir førstevalget men vi har litt tid på oss til

Flere grep er tatt. Vi har justert organisasjonen slik at vi skal få større trykk på optimalt vedlikehold og riktig ombyggings- og rehabiliteringsstrategi. I tillegg har vi satt fokus på god prosjektgjennomføring. Skal det virkelig monne, må imidlertid alle medarbeidere aktiviseres. Jeg merker at en del av dere alt er på hogget men skal det gi effekt, må vi ledere være i stand til å følge opp. Dette blir vår viktigste og mest spennende lederoppgave framover. Jeg gleder meg.

Gaute Tjørhom

Side 3

Årgang 2010, nummer 1

Ny HMS-/kvalitetsrådgiver på besøk hos Kraftverksgruppe Nord Gunhild Fundal startet som HMS-/ kvalitetsrådgiver 1. januar i år og har etter den tid hatt mange oppgaver å sette seg inn i og mange nye mennesker å bli kjent med. Hun har vært på visitt til de fleste kraftstasjonene, og 29. januar var det Tjørhom og Duge kraftverk som stod for tur.

Hele gjengen i kraftverksgruppe Nord møtte den nye HMS-/kvalitetsrådgiveren i det nye kontorbygget på Tjørhom. På agendaen for dagen var gjennomgang av status på HMS- og kvalitetsmålene for 2009 og vurdering av nye mål for 2010. Da målene var i boks var det duket for omvisning i kraftverkene.

Asbjørn Ousdal og Stig Tjomlid hadde omvisning for Gunhild i kraftstasjonen på Tjørhom. Etter lunsj, som til alles begeistring var medbrakt mat fra bakeriet, gikk turen til Duge. Her var det Finn Jensen og Gunnar Dorga som viste frem kraftstasjonen.

Gunhild var imponert over de flotte stasjonene og kunne tydelig se at det var orden og system i ”sysakene”.

Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

ALT PÅ STELL: Både på Tjørhom og Duge kunne de vise frem stasjoner hvor alt var på stell.

Side 4

Ildsjel i ingeniørdrakt En ildsjel er en person som er fylt av brennende iver og begeistring, eller som andre ville sagt det; Trond Helge Sinnes. Det er nemlig ikke få timer Trond Helge legger ned i dugnadsarbeid på Feed skiarena.

Det er den første dagen i mars, sola skinner og snøen glitrer utenfor. Jeg møter Trond Helge på sentralverkstedet. Det er ikke vanskelig å skjønne at Trond Helge skulle vært et annet sted, for på en nydelig dag som dette vil han nok aller helst vært utendørs. Trond Helge er, som de fleste vet, lidenskapelig opptatt av arbeidet han utfører på Feed skiarena, men med en stilling på 60 % i kraftselskapet må han innom kontoret også av og til.

MATSTASJON: Trond Helge har mange jern i ilden. Her gir han drikke til Svein Tore ved Tartu Maraton i Estland.

Mr. Feed himself Trond Helge tilbringer mye tid på Feed skiarena i løpet av et år. Han er en sentral person når ulike arrangementer gjennomføres og han driver ellers med vedlikehold på hele anlegget. På folkemunnet kalles han Mr. Feed og det ikke uten grunn.

For noen år tilbake ble Trond Helge ansatt i 40 % stilling av Tonstad idrettslag som en kompensasjon for alle timene han legger ned på Feed. Trond Helge forteller at det lot seg ikke gjøre å utføre så mange timer på dugnad i tillegg til en full stilling i kraftselskapet.

- Jeg tror ikke jeg tar hardt i hvis jeg sier at det går et årsverk til alt arbeidet jeg gjør på Feed, sier Trond Helge beskjedent.

En perle av et skianlegg Feed skiarena er et tipp topp moderne anlegg med et godt utrustet løypenett og elektroniske skyteskiver på standplass. Både store og små, mosjonister og toppidrettutøvere benytter seg av anlegget.

Trond Helge synes det er spesielt artig når landslagsutøvere som Ole Einar Bjørndalen skryter av anlegget som regnes som et av landets aller beste skianlegg. Det er ingen tvil om at den sympatiske sirdølen skal ha mye av æren for denne rosen.

Trond Helge poengterer at det er flere enn ham som bidrar til at Feed skiarena holder seg i tetsjiktet blant landets skiarenaer. - Jeg gjør ikke dette alene, men det trengs en motor for å holde liv i arbeidet, forklarer han.

Arbeid hele året - Man skulle kanskje ikke tro det, men det er om sommeren det er mest arbeid med anlegget, sier Trond Helge. Da skal det ryddes i trasseer, kratt og skog skal fjernes, og skytebane, det store servicehuset og garasjen skal vedlikeholdes. Servicehuset leies ut som festlokale og overnattingssted, og det er Trond Helge som sørger for at lokalet er rent og klart for bruk.

På vinteren går det mye tid til snøproduksjon, og da må man være klar for å produsere snø når værforholdene ligger til rette for det. Det nytter ikke å planlegge dette arbeidet, man må bare legge alt til side når værgudene finner det for godt, forteller Trond Helge. Dette kan innebære at det blir mye natt

Årgang 2010, nummer 1

Side 5

YRENDE FOLKELIV: Det er slik Trond Helge liker å se Feed skiarena.

arbeid og takket være en fleksibel arbeidsgiver kan han tilpasse jobben som avdelingsingeniør til tider hvor han ikke må være på Feed.

Ballet på seg På spørsmål om hvordan han ble så lidenskapelig opptatt av Feed skiarena forteller han at det startet da han fikk to aktive sønner, og siden den gang har det bare ballet på seg.

Arenaen har vært under stadig opprustning, og jo flere felt det satses på ved anlegget, desto mer arbeidsinnsats lover Trond Helge bort. - Det er dager jeg er mer lei enn andre, men stort sett er det utrolig greit når jeg ser den gleden folk har ved å bruke området.

Ikke nok med at Trond Helge vier så mye tid til Feed, er han også smører for Sirdal Ski og følger spesielt opp eldstesønnen Svein Tore som satser for fullt på langdistanserenn. - I vintersesongen er jeg på farten hver eneste helg, så det går mye tid til denne jobben også.

Din kone Arna, hva sier hun til at du er så lite hjemme?

- Arna har innfunnet seg for lengst med at jeg vier så mye tid til Feed, smiler Trond Helge lurt. Arna er flittig bruker av anlegget selv, men Trond Helge poengterer også at dette er et lagarbeid, da hun må ta seg av alt annet på hjemmebane.

Viktige suksessfaktorer - Å ha gløden og entusiasmen til å bygge opp et anlegg er en ting, men det å videreføre og drifte anlegget er det essensielle for å oppnå et anlegg som Feed skiarena fremstår i dag, forklarer Trond Helge. Han legger også til at dette lar seg gjøre mye på grunn av viktige subsidier fra kommunen.

Nå som de første vårtegnene har kommet, og kvister og kratt begynner å vise seg, vet vi at Trond Helge og alle andre ”dugnadsånder” på Feed har en hektisk tid i møte. Høyspenningen ønsker lykke til med våropprydningen!

Tekst : Foto:

Gro Helene Tonstad John Marius Ousdal/Trond Helge Sinnes

Side 6

OVER: Første salve går av i Ovedal.

UNDER: Boreriggen ved stuffen.

Lys i tunnelen I februar og mars fikk ansatte i Sira-Kvina anledning til å være med på omvisningstur til anleggsområdet i Ovedal. Interessen var stor, og nesten halvparten av de ansatte tok turen for å se hva som skjer i arbeidet med Øksendalsoverføringen.

Fire turer til anleggsområdet har vært arrangert, og til sammen 45 ansatte har deltatt på omvisningen. Jan Kåre Kvinlaug har stått for organiseringen av opplegget, og tilbudet oppstod da en ansatt kom med en henvendelse om å få bli med og se på det pågående arbeidet.

Besøk i boreriggen De som valgte å benytte seg av tilbudet stilte opp med fullt verneutstyr og ble med på en guidet omvisning i tunnelen som etter hvert skal overføre vann fra Marevatn, Åsmundsvatn og Stigansåni inn i eksisterende tunnel fra Førevann.

De omvisende ble fraktet inn i tunnelen med biler fra Mika, og kjørte inn til stuffen (stedet i tunnelen hvor boreriggen borer). Stuffen har per dags dato kommet 2,7 km, av totalt 4 km, i sørgående retning fra tverrslaget (rød sirkel på kartet på neste side). Greinen på 1,5 km mot nord er ferdig, og det er nå forbindelse med eksisterende tunnelsystem. Riktignok foreløpig kun med et lite borehull.

I tunnelen ble det også et stopp for å se på sjakten som bores opp til bekkeinntak Stigansåni. Sjakten er på 4 m² og vil ha en lengde på ca. 70 meter. På toppen av sjakten er det bygd en betongdam som sperrer bekken og

KLARE FOR OMVISNING: Jan Kåre forteller om planen for dagen.

Side 7

Årgang 2010, nummer 1

leder vannet ned i sjakten.

Stein på stein Det ble også tid til en liten omvisning på Løyningsmyra som fungerer som massedeponi for tunnelmassen. Denne tippen vil til slutt bestå av 200 000 m³ masse, og skal i etterkant dekkes med jord. Når en salve sprenges inne i tunnelen brukes fire dumpere til å frakte ut steinen. Hver dumper tar 15 m³ masse, så dumperne skal til sammen ca. 13 500 turer inn og ut av tunnelen.

Prosjektet ”Øksendalsoverføringen” startet opp i september 2008 og skal ferdigstilles i SÅÅÅÅ STOR: ...skal tippen bli! oktober dette år. Det var lite problemer med fjellet på greinen mot nord, men mot sør har Mika møtt på dårlig fjell og vanninnlekking. I de beste periodene kan det sprenges 100 meter på en uke, mens det ble sprengt kun 100 meter i hele desember.

Anders Løyning er Sira-Kvinas prosjektleder for Øksendalsoverføringen, og han sier at selv om det har vært noen utfordringer på veien, tar man sikte på at ferdigstillelsesdato blir som planlagt, om ikke før tiden.

Omvisning i retur Som takk for at Mika stilte sitt anleggsområde til disposisjon for omvisning, har Jan Kåre hatt omvisninger for interesserte i Mika. Tre kvelder har anleggsarbeiderne hatt omvisning i Tonstad kraftverk og på driftssentralen. De har også sett den nye Sira-Kvina-filmen.

Hvis det fremdeles er noen som er interessert i å være med på ”befaring” ut til Ovedal, så er det ennå anledning for det. Et oppsamlingsheat med ansatte som ikke har hatt muligheten til å delta på de oppsatte turene er allerede under planlegging.

Tekst: Gro Helene Tonstad Foto: Morten Ovedal/Mika

Side 8

Askeladden på besøk Den 29. januar var avdeling Askeladden (5årsgruppa) fra Tonstad barnehage på besøk hos oss i Sira-Kvina. Vi startet besøket med å vise den nye Sira-Kvina-filmen. Etterpå svarte vi så godt vi kunne på de mange spørsmålene barna hadde.

Før vi tok turen bort til sentralverkstedet ble den en kort omvisning på driftssentralen. På sentralverkstedet var vi innom mekanisk verksted før besøket ble avsluttet med fredagsvaffelen.

Vi fikk gode tilbakemeldinger fra barna og personalet på Askeladden, og håper besøket kan gi inspirasjon til barna slik at de kommer tilbake til oss senere….

Tekst: Foto:

Rolv Guddal Jan Kåre Kvinlaug

OVER: Det er hektisk ved vaffelpressa når barne hagen er på besøk.

UNDER: På tur fra hovedkontoret til sentralverkstedet.

Side 9

Årgang 2010, nummer 1

Tilrettelegging på arbeidsplassen En arbeidstaker kan ha mange forskjellige tilretteleggingsbehov, og i Tonstad kraftverk er det visstnok heller ikke noe unntak for dette. Kollegene til Stein Ivar Sinnes har nemlig observert at han har hatt et behov for å komme noen ekstra centimeter over sokkelesten.

De tok saken i egne hender og har bidratt til at Stein Ivar har fått en enklere hverdag. Løsningen på problemet er så enkelt som en krakk, nærmere bestemt SIS-krakken (Stein Ivar Sinnes-krakken, for de som ikke tenker så raskt).

I følge Jørn Josdal er dette et godt eksempel på omsorg for sine medarbeidere, og han sier at Stein Ivar ble veldig glad for krakken.

Regi: Innskriptør: Møbelsnekker: Tekst: Foto:

Runar Ousdal og Jørn Josdal Runar Ousdal Ivar Skreå

Gro Helene Tonstad Jørn Josdal

SPESIALDESIGN: SISkrakken har et unikt design.

RAK I RYGGEN: Med krakken når Stein Ivar uante høyder.

60-årsjubilant på Kvinnedagen 8. mars ble Ingrid F. Tonstad 60 år, og for anledningen valgte Ingrid å ha en uke ferie.

Ferien ble tilbrakt i rolige omgivelser på Tonstadheia.

Ingrid fikk en sykkel i gave fra de ansatte og fra kraftselskapet. Hun takker så mye for gaven og forteller at den går som et olja lyn ned Høgåsbakken.

9

Side 10

CEDREN - Skal gjøre grønn energi grønnere Den norske regjeringen har forpliktet seg til å satse 1 milliard kroner på forsking relatert til klimatrusselen, i en 8 års periode.

I tillegg regner man med at industrien og involverte forskningsinstitusjoner vil støtte opp med enda en milliard. Satsingen er forankret i det såkalte klimaforliket i stortinget i februar 2008. Det er opprettet til sammen 8 forskningssentre som skal stå for gjennomføringen. Et av disse er CEDREN – Centre for Environmental Design of Renewable Energy.

Samarbeid på tvers av faggrupper CEDREN er et unikt samarbeid mellom teknologer, biologer og samfunnsvitere. SINTEF leder senteret sammen med NINA og NTNU med en rekke partnere, både vitenskapelige og fra energibransjen, deriblant Sira-Kvina kraftselskap. Senteret har et eget styre som ledes av vår styreformann Jan Alne fra Statkraft. I tillegg sitter undertegnede i styret som til sammen har 7 medlemmer.

Senteret integrerer et lokalt miljøperspektiv i de globale energiutfordringene, og skal bane vei for

fremtidens energiløsninger. Teknisk og miljøriktig utvikling av vannkraft er sentralt sammen med miljøutfordringer for vindkraft og kraftledninger samt gode samfunnsprosesser.

Visjonen om CEDREN Klimakrisa truer verden. Befolkningsøkning og velstandsutvikling setter stadig nye krav til økt energiproduksjon. Verdens naturressurser er knappe. Mange arter, økosystem og naturtyper er truet.

For å møte disse enorme utfordringene trenger vi mer kunnskap. Uten kunnskap om fortiden, nåtiden og ikke minst nye mu-ligheter kommer vi ingen vei. I tillegg må vi sette i verk en rekke tiltak.

For eksempel tiltak for mer effektiv energiproduksjon, tiltak for å sikre større andel fornybar energiproduksjon, tiltak for å motvirke negative miljøvirkninger av energiproduksjon og politiske tiltak for å fremme mer bærekraftig samspill mellom energi og miljø.

Miljødesign er essensielt Midt oppe i alle disse store utfordringene finner vi støpeskjeen CEDREN. I Norge er vi så heldige at vi enda ikke har sett alle klimaproblemene like sterkt, men vi vet likevel at vi må tilpasse energisystemet vårt. Vi vet også at vår vassdragsnatur og naturen rundt planlagte vindparker og overfø-

Side 11

ringslinjer er veldig sårbar. Vi må derfor få til miljødesign av nye og gamle energiprosjekter. Med miljødesign mener vi at planlegging og gjennomføring må inkludere tekniske, økonomiske, miljømessige og samfunnsfaglige aspekter fra starten av. Det er bare på den måten vi kan videreutvikle framtidens vannkraftanlegg, vindparker, overføringsnett og andre deler av vårt energisystem til å bli bærekraftig.

Årgang 2010, nummer 1

Regulated Rivers • Tools - Tools for hydropower production

Sira-Kvinas involvering Innfasing av mer uregulert kraft, eksempelvis småkraftverk og vindmøller, skaper nytt behov for balansekraft, og her vil utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg eller bygging av nye kunne spille en nøkkelrolle.

Sira-Kvina kraftselskap har gode naturgitte forutsetSenterets liv og innhold ninger for å bidra med ytterligere balansekraft og dette CEDREN har et totalbudsjett på ca 210 millioner for 8 er nå også innarbeidet i vår visjon. Løsningene må års perioden. Forskningen er organisert i 7 imidlertid være miljøvennlige. Vi tror at ny og forbedret hovedprosjekter. kunnskap om miljøkonsekvenser er nødvendig for å • ENVIPEAK - Environmental impacts of hydropeaking lykkes og vi engasjerer oss derfor sterkt i CEDREN. • HydroPEAK - Hydro power development for peaking and load balancing in a European system with inVi har valgt å konsentrere vår personell innsats mot 3 creasing use of non-regulated renewable av de nevnte hovedprosjektene. Arne Sæterdal deltar i • BirdWind - Pre- and post-construction studies of con- HydroPEAK mens Per Øyvind Grimsby er med i både flicts between birds and wind turbines in coastal Nor- ENVIPEAK og EnviDORR. way Tekst: Gaute Tjørhom • OPTIPOL - Optimal design and routing of power Foto: Illustrasjonfoto lines; ecological, technical and economical perspectives • GOVREP - Governance for Renewable Electricity Production – How to reconcile environmental- and energy policy concerns?

• EnviDORR - Increased power and salmon production with Environmentally Designed Operation of

Side 12

VERNEOMBUD FOR PERIODEN 2010—2012 : Fra venstre Thor Olsen, HVO Bjørn Egenes, Stig Tjomlid, Arne Tjørhom og Espen Omlid. Nils Arne Røiseland, Stein Ivar Sinnes og Tore Inge Tjørhom var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Lystig gjeng tar arbeidsmiljøet på alvor I februar var det valg av nye verneombud for perioden 2010 - 2012. Til sammen 8 ny- og gjenvalgte verneombud er klare for innsats for kommende periode.

Verneombudene har hatt to møter til nå i år . På Intranettet kan du på QS-siden under HMS finne en link til verneombud. Her finner du oversikt over verneombud og områder, saksliste og møtereferat.

Engasjerte verneombud Verneombudene i Sira-Kvina er en engasjert gjeng som jevnlig har møter og kommer med innspill på saker som angår arbeidsmiljøet.

Tre av verneombudene er også med i en egen sikkerhetsgruppe, og i år har de utarbeidet et skjema for forenklet SJA. Verneombudene har en viktig rolle i bedriften. De skal se til at arbeidsmiljøloven blir fulgt, og at verneinnretninger, instruksjon, øvelse og opplæring er på plass. De skal også tilse at meldinger om arbeidsulykker blir sendt til arbeidstilsynet.

Ta kontakt hvis det er noe Dersom det er ting du lurer på som har med arbeidsmiljøet å gjøre, er det naturlig å ta det opp med verneombudet på ditt område. Verneombudene spiller og en sentral rolle i internkontrollarbeidet, og de deltar på de årlige HMS –rundene.

Årgang 2010, nummer 1

Side 13

Alle verneombud skal gjennomføre 40-timers HMS-kurs, og er godt skolerte i den jobben de skal utføre. Bjørn Egenes er hovedverneombud og sitter og i bedriftsutvalget.

Nye regler for tildeling av HMS-prisen Et av temaene på VO-møtene har vært å endre kriteriene for tildeling av HMS-prisen. Gruppen samlet seg om et forslag som ble vedtatt i BU. Kriteriene for tildeling blir som følger: Dersom en enhet mener den fortjener HMS-prisen, sender den et begrunnet forslag til HMS-konsulent.

Det er mulig å foreslå andre kandidater til prisen. Samme prosedyre følges, en begrunnet anbefaling sendes HMS-konsulent.

HMS-konsulent, HVO og Adm. dir tildeler prisen ut fra søknader/forslag.

Dersom det ikke er kvalifiserte søknader eller forslag deles ikke prisen ut.

HMS-/kvalitetsprisen kan tildeles en stasjon, fagavdeling eller enkeltperson som har utmerket seg i arbeidet innenfor områdene: Bruk av verneutstyr Føring av rapporter for ”uønskede hendelser” Fremmer forbedringstiltak Utmerker seg i arbeidet innenfor miljø– og psykososiale forhold Fremmer sikkerhetstiltak Tekst og foto: Gunhild Fundal

Avslutning for May-Bente Bjørnestad May-Bente har jobbet som vikar i Tonstad kraftverk i halvannet år, og på hennes siste arbeidsdag i februar var det duket for en minnerik avslutning.

Det hele ble markert med en spesialbestilt bløtkake med Sirdalsbær inni. På kaken var det tegnet en sparkesykkel som May Bente var en flittig bruker av inne i stasjonen, til tross for at hun var sterkt i mot den i utgangspunktet.

Det er ikke helt uvanlig at den som slutter får en gave fra sine nærmeste medarbeidere, men i stasjonen tok de en omvendt vri. Det var nemlig May Bente selv som stod for gavedrysset ved å gi en gave (med personlig betydning) til hver av sine kolleger.

Nå er Joy Øksendal på plass i stasjonen og de ser alle frem til å få enda en kvinnelig kollega.

Tekst: Foto:

Gro Helene Tonstad Jørn Josdal/Elen Renate Liland

OVER: Alle ser ut til å være strålende fornøyde med gavene de fikk utdelt.

UNDER: May Bente venter i spenning på å få smake på bløtkaken.

Side 14

Joggeskyting i finværet Om De olympiske leker vil kopiere idrettsgrenen som S-K BIL arrangerte den 12. april skal være uvisst, men både deltakere og tilskuere så ut til å hygge seg under stafetten i joggeskyting som fant sted i strålende vær på Feed.

VINNERLAGET: De suverene vinnerne lovet en heftig seiersdans på revyturen til Sandnes lørdag 17. april.

Det var i utgangspunktet planlagt en skiskytterstafett, men hektiske tider og dårlig vær førte til at den måtte utsettes. Lite snø på arrangementstidspunktet resulterte i den såkalte joggeskytterstafetten.

Sporty gjeng 7 lag med til sammen 21 deltakere var med på stafetten.

Litt i underkant av 20 tilskuere heiet frem den sporty gjengen. Hvert lag måtte gjennom tre løyper med ulik lengde, og måtte skyte i tre kategorier; lett, middels og vanskelig skyting.

Alle lagene gjorde en hederlig innsats, men det var Morten Tonstad, Eivind Skregelid og Kenth Jørgen Josdal som til slutt gikk av med seieren.

RENT DAMELAG: Her er stafettens eneste damelag, med Anders Tonstad som egen skytetrener.

Grilling og skytekonkurranse Grillmat ble servert til alle fremmøtte, og etterpå var det tid for å kåre dagens skytterkonge og –dronning. Gunhild Fundal gikk av med seieren i kvinnenes skytekonkurranse, mens Jan Magne Skåland slo Morten Tonstad i finalen.

Leder i S-K BIL Runar Emberland Lien er godt fornøyd med arrangementet og synes det var bra oppmøte. Han legger også til at den årlige fotballturneringen i Rolf Tonstadsveg blir i juni, og da har han forventninger om høy oppslutning blant både deltakere og tilskuere.

KLAR, FERDIG....GÅ!!: Klar gjeng på startstreken.

SKYTTERKONGEN: Jan Magne Skåland med arrangør og kommentator Runar E. Lien i bakgrunnen.

Tekst: Foto:

Gro Helene Tonstad Gro Helene Tonstad/Kaja Torpe/Runar E. Lien

GOD STEMNING: De oppmøtte koste seg i vårsolen.

Årgang 2010, nummer 1

Side 15

PÅ SCOOTERTUR! Espen Omlid på vernerunde til Monsfjell og Hilleknuten den 9. april.

Stor valgdeltakelse på ansattevalget.

14. april var det valg av representanter for styret og selskapsmøtet. Valgdeltakelsen var høy, og hele 91 % av de stemmeberettigede avga sin stemme.

EL&IT og NITO stilte med felles liste og fikk et stort flertall av stemmene ved begge valgene.

Dette innebærer at nye styremedlemmer er Jan Petter Kvelland (med vara Ivar Skreå) og Sigurd Netlandsnes (med vara Jan Kåre Kvinlaug).

Nye observatører i selskapsmøtet er Bjørn Egenes (vara Stig Arild Tjomlid) og Jan Kåre Kvinlaug (vara Sigurd Netlandsnes).

Vi ønsker vinnerne lykke til i sine nye verv!

AVGIR SIN STEMME: Leder i valgkomiteen, Brynjar Bø, er på plass ved valgurnen.

Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Side 16

Hva skjer fremover?

I vår og sommer er det mye spennende som skjer i kraftselskapet, her er en liten oversikt over de største jobbene: På Kvinen pågår det rehabilitering av turbin og regulator, i tillegg skal det skiftes vern og energimålere. Arbeidet regnes ferdig i midten av juni.

I slutten av juli blir det tømming av tunnelsystem til Tonstad. Tunnelene fra Ousdal og Homstøl skal inspiseres, og arbeidet vil vare i ca. 3 uker.

I Tonstad kraftverk pågår byggingen av ny stator som skal settes på aggregat 3. Planen er at den skal settes i drift i løpet av høsten.

På friluften skal det monteres nye 300 kV skille-/jordbrytere. Idrettslaget har blant annet hatt dugnad på dette prosjektet og bidratt med graving av grøfter. Arbeidet skal være ferdig i uke 25.

I Ousdal skal damarbeidet ferdigstilles, samt det skal bygges ny flomløpstunnel.

Bygging av terskel i utløpet av Lomstjønn i Ousdalsmagasinet skal være ferdig i septemer.

Arbeidet med Øksendalsoverføringen går omtrent som planlagt, men det er håp om at vi skal kunne ta anlegget i bruk allerede fra 1. september, 6 uker før opprinnelig plan.

Det jobbes også med meldingssaker for overføring Knabenåna og Sollisåna, og for Rafoss kraftverk og laksetrapp.

Av andre hendelser kan nevnes: Vi får to nye medarbeidere i april og mai. Da begynner Bjørn Petter Bjelland som avdelingsingeniør telekommunikasjon og John Tore Ersdal er tilbake i kraftselskapet, nå som Leder Kraftverksgruppe Sør.

Ak&Ve arrangerer revytur til Sandnes med overnatting på hotell 17. – 18. april.

Sira-Kvina stiller nok en gang med lag i Holmekollstafetten den 8. mai.

S-K BIL arrangerer intern fotballturnering i Rolf Tonstadsveg i juni.

Styremøte og selskapsmøte 8. juni.

Sven Tonstad blir 60 år 26. juni.

Ha en fin vår!