Untitled Design

FNs bærekraftsmål om helse, utdanning og likestilling

Elevtekst

FNs bærekra utdanning og likestilling

FNs bærekraftsmål er kort fortalt verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene består av 17 overordnete mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn

Litt bakgrunn om FN

Etter andre verdenskrig ble De forente nasjoner (FN) opprettet I 1948 vedtok FNs medlemsland Verdenserklæringen om menneskerettigheter Dette er rettigheter alle mennesker har, bare fordi de er mennesker. Erklæringen består av 30 paragrafer, kalt artikler, som definerer de ulike rettighetene Dette var en viktig start på et samarbeid på tvers av land for å bygge verden opp igjen etter krig.

I denne perioden ble også flere av koloniene avkolonisert, og fikk tilbake sin selvstendighet. Men det viste seg at det ikke gikk så bra med mange av landene. Etter mange år under et annet styre, fungerte ikke demokratiet og de ulike institusjonene i samfunnet, og landene slet med stor fattigdom. Flere av landene i Europa, sammen med USA, begynte da å låne penger til landene eller gi dem penger som ikke skulle betales tilbake, kalt bistand Målet var at landene skulle komme seg ut av fattigdom.

For noen land fungerte dette godt Også Norge var i denne perioden avhengig av Marshall-hjelpen fra USA for å bygge seg opp igjen etter krigen. Men i mange land ble det vanskelig å skape god utvikling og vekst Styresettet fungerte ofte dårlig I tillegg kuttet en del land i utgifter til helse og utdanning for å spare penger, og dette gjorde at situasjonen kunne bli enda vanskeligere for allerede fattig befolkning som ikke hadde råd til å betale for helsetjene

å ta utdanning

FNs bærekraftsmål om helse, utdanning og likestilling

Elevtekst

Hvordan og h

bærekraftsmålene ble til

I år 2000 ble man enige om FNs tusenårsmål som skulle nås innen 2015. FNs tusenårsmål var primært rettet mot fattige land, og den viktigste målsettingen var å få flere land ut av fattigdom På disse 15 årene var det en del fremgang, blant annet var det flere som fikk tilgang til utdanning og helsetjenester og av verdens fattige ble halvparten løftet ut av fattigdom Fordi tusenårsmålene hadde vært såpass vellykket, var det gode grunner til å samarbeide om nye mål og denne gangen gå enda lenger.

Tusenårsmålene tok for eksempel ikke nok tak i årsakene til fattigdom, og de ble heller ikke et felles globalt prosjekt siden de primært gjaldt for noen land. Derfor ble FNs generalforsamling i 2015 enige om bærekraftsmålene Målene ble laget på en demokratisk måte gjennom innspill fra land over hele verden og nesten ti millioner mennesker fikk sagt sin mening gjennom en spørreundersøkelse

Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates, og et av slagordene er: “Leaving no one behind” De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempler på disse kan være mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, samt urfolk. Kjønnsperpektivet ble også løftet i arbeidet med å utvikle bærekraftsmålene, som et ledd i arbeidet for økt likestilling.

Det er viktig å være klar over at bærekraftsmålene er bestemt ved konsensus (enighet) mellom FNs 193 medlemsland, og derfor et kompromiss. Det er grunnen til at målene og delmålene kan virke uklare eller vage, fordi det er lettere å bli enige om noe som ikke er så konkret Dette betyr også at det vil være ulike tolkninger av hva noen av målene faktisk innebærer i praksis forskjellige land

FNs bærekraftsmål om helse, utdanning og likestilling

Elevtekst

Seksuelle re bærekraftige samfunn og menneskerettigheter

!GNINNADTU

Bærekraftsmålene er forankret i menneskerettighetene, og de handler om mye mer enn klima og miljøvern. For å kunne oppfylle bærekraftsmål 3 om helse, 4 om god utdanning og 5 om likestilling, er vi også avhengig av å jobbe for at alle mennesker får sine seksuelle og reproduktive rettigheter oppfylt

Seksuelle rettigheter er rettigheter om kjønn, kropp og seksualitet De tar utgangspunkt i en rekke menneskerettighetskonvensjoner, blant dem Barnekonvensjonen. Sentralt står retten til fritt og selvstendig å velge partner i tråd med egen seksuell orientering, uten å bli utsatt for diskriminering eller kriminalisering. Blant andre rettigheter finnes retten til seksualitetsundervisning, rett til nødvendige helsetjenester, rett til og respekt for kroppslig autonomi, frihet fra vold og rett til å velge om man ønsker å være seksuelt aktiv

Begrepet seksuelle rettigheter er omstridt internasjonalt, men har bred støtte i Skandinavia og store deler av Europa Både på norsk og i internasjonal sammenheng snakkes det ofte om SRHR, som er en forkortelse for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Reproduktive rettigheter innebærer at alle har rett til å bestemme om og når de vil ha barn, og hvor mange barn de vil ha For å få til det, må de ha tilgang til informasjon og helsetjenester som sikrer trygge svangerskap og fødsler, og til familieplanlegging med prevensjonsmidler

Reproduktive rettigheter betyr også at valg knyttet til det å få barn eller ikke skal kunne besluttes uten at man utsettes for diskriminering, tvang og/eller vold

FNs bærekraftsmål om helse, utdanning og likestilling

Menneskerettigheter: Menneskerettigheter er rettigheter absolutt alle mennesker i hele verden har, bare fordi de er mennesker Man trenger aldri «gjøre seg fortjent til» menneskerettigheter. Det er FNs Verdenserklæring for menneskerettigheter og menneskerettighetskonvensjonene som regnes som menneskerettigheter i internasjonal folkerett.

FNs bærekraftsmål: FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen

2030 FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn og gjelder for alle land i hele verden.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR): SRHR handler i praksis om trygge graviditeter og fødsler, forebygging og behandling av seksuelt overførbare sykdommer, seksualitetsundervisning og om familieplanlegging, prevensjon og trygg abort I Regjeringens strategi for seksuell helse «Snakk om det»! forstås seksuelle rettigheter som menneskerettigheter som ivaretar seksuell og reproduktiv helse Altså tar de seksuelle rettighetene utgangspunkt i menneskerettighetene

Intro / FNs bærekraftsmål om helse, utdanning og likestilling

Arbeidsark 1

Oppgave 1

Du har nå lest om bærekraftsmålene og menneskerettighetene Besvar spørsmålene under i samarbeid med en medelev eller individuelt:

Hva er FNs bærekraftsmål? Forklar med tre setninger som du skriver ned Se over disse sammen med en medelev. Er dere enige om hva bærekraftsmålene er? Se for deg at 193 land skulle bli enige om et sett med mål Hvordan tror du dette arbeidet var?

Hva er Verdenserklæringen om menneskerettigheter? Forklar med tre setninger som du skriver ned

Hva er seksuelle rettigheter, og hvorfor er disse menneskerettigheter?

Henger bærekraft og menneskerettigheter sammen? Hvis ja, hvordan og hvorfor?

Oppgave 2

Hvilket bærekraftsmål er viktigst for deg? Ta testen. Hvorfor tror du at dette målet ble ditt resultat? Les gjerne mer om målet her Vil du ha en oversikt over alle bærekraftsmålene på norsk, er FN-sambandets oversikt fin å bruke.

Oppgave 3

I introduksjonsteksten leste du om seksuelle og reproduktive rettigheter Se også arbeidsark med en plakat over de seksuelle rettighetene.

Hvorfor tror dere at seksuelle og reproduktive rettigheter er menneskerettigheter?

Kan dere komme på noen eksempler der mennesker kan bli fratatt sine seksuelle og reproduktive rettigheter?

Skriv ned svar og tanker og gå deretter gjennom det i fellesskap.

helse, utdanning og likestilling

Arbeidsark 1

Oppgave 4

Du skal skrive en artikkel eller et leserinnlegg om et positivt fremskritt i verden innenfor bærekraftsmål 3, 4 eller 5:

Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Mål 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme

muligheter for livslang læring for alle

Mål 5: Oppnå likestilling og styrkejenter og kvinners stilling i samfunnet

For å finne inspirasjon kan du bruke Verdens Beste nyheter, en informasjonskampanje som jobber med å fremme positive fremskritt i verden, eller NRK Lyspunkt.

Teksten din skal inneholde følgende:

Hva har skjedd?

Hva er de positive konsekvensene av nyheten?

Er det noe som fortsatt er en utfordring?

Hva er veien videre?

2 / Økonomi og bærekraftige samfunn

Elevtekst

!GNINNADTU

Bærekraftsmål 3: «God helse og livskvalitet» er sentralt i arbeidet for å sikre en sunn og bærekraftig utvikling i befolkningen For at en befolkning skal ha mulighet til å bidra i samfunnet, er det vesentlig at de har god helse og god livskvalitet.

Befolkningsvekst og demografi

Verdens befolkning har vokst kraftig de siste hundre årene. Befolkningsveksten var på sitt høyeste i 1960- og 1970-årene, men siden den gang har den gått ned FN forventer at vi er omtrent 10,8 milliarder mennesker i 2100, og at veksten vil stoppe her. Selv om befolkningsveksten antageligvis vil stagnere, er det viktig at vi finner bærekraftige løsninger for å ta vare på jordkloden, slik at dyr og mennesker får gode levekår.

Når vi snakker om befolkningsvekst og befolkningsutvikling, diskuterer vi temaer som faller inn under “paraplytemaet” demografi. Dette er komplekst, og det er flere faktorer som påvirker demografien i et område Fødselsrate og dødsrate, og migrasjon ut og inn av et område, er det som utgjør om vi ser en befolkningsvekst eller en befolkningsreduksjon. Altså, blir det født flere mennesker i et område enn det dør mennesker i et område, og hvordan også immigrasjon og emigrasjon foregår

Mennesker flytter på seg på grunn av faktorer som utdanning og arbeid, men mange er også på flukt fra krig, konflikt og naturkatastrofer For eksempel rapporterer FN at i Tyskland og Japan er det høyere dødsrate enn fødselsrate, som vil si at det kunne ha vært befolkningsreduksjon i disse områdene Men på grunn av immigrasjon, samt at forventet levealder er stigende, er det fremdeles stabil vekst i befolkningen.

2 / Økonomi og

bærekraftige samfunn

Elevtekst

!GNINNADTU

I mange fattige, såkalt lavinnteksland, og land som er rammet av krig og konflikt, kan demografien endre seg på kort tid. Demografi beskriver sammensetningen av befolkningen med tanke på for eksempel alder og kjønn I mange land der fruktbarheten er stor, altså der det har vært store barneflokker de seneste årene, er det veldig mange unge i befolkningen. Faktisk er det i dag det høyeste antall ungdommer som noen gang har eksistert på kloden, og i framtiden vil det heller aldri være så mange

Bærekraftig utvikling og SRHR i bærekraftsmålene

Når man har en veldig ung befolkning, er det spesielt viktig å investere mye i utdanning og andre tiltak under bærekraftsmål nummer 4. På denne måten kan man sikre en god utvikling for landet, ved at de som bor der lærer hvordan de skal ta vare på seg selv, familien sin og landet sitt på en god måte

Seksualitetsundervisning er også veldig viktig for at barn og unge skal kunne leve gode og sunne liv og ta gode valg for seg selv og i møte med andre At likestilling og kvinners deltakelse i arbeidslivet (bærekraftsmål 5) gir stor samfunnsøkonomisk gevinst, er Norge et godt eksempel på Valg av yrker og jobbmuligheter henger igjen tett sammen med reproduktive rettigheter, inkludert helserettigheter knyttet til graviditeter, og til fødselspermisjon. Fattigdom er ofte tett knyttet til diskriminerende lover og sosiale normer som fører til at kvinner får dårligere økonomi og færre muligheter til å bestemme over egne liv. Mange kvinner er økonomisk avhengig av partneren sin, noe som fører til en skeiv maktbalanse i hjemmet og i samfunnet Med andre ord, så handler bærekraftig utvikling og bærekraftsmålene om kollektiv innsats på flere områder.

Nå skal du utforske deler av demografien i et land, og sammenligne det med Norge. Lykke til!

2 / Økonomi og

bærekraftige samfunn

Ordliste

Befolkningsvekst

i et område Om d befolkningsvekst i det området

Bærekraftig utvikling: En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (FN).

Bruttonasjonalprodukt (BNP): BNP er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene som blir brukt under denne produksjonen.

Demografi: Et områdes demografi beskriver og forklarer befolkningers størrelse, alders- og kjønnsfordeling, geografiske fordeling, samt fruktbarhet, dødelighet og migrasjon (Store Norske Leksikon, 2022)

Fødselsrate: Forklarer oss hvor mange levendefødte det er i løpet av en viss tidsperiode og i forhold til folkemengden Stort sett regner vi per år

Dødsrate: Forklarer oss hvor mange som dør i løpet av en viss tidsperiode og i forhold til folkemengden Stort sett regner vi per år

Levekår: Levekår måles ofte ut ifra indikatorer som sier noe om befolkningens forutsetninger og livssituasjon For eksempel inntekt, bosituasjon, trygd, arbeid og utdanning

FNs befolkningsfond: FNs befolkningsfond (UNFPA) jobber med seksuell og reproduktiv helse UNFPAs mål er en verden der alle graviditeter er ønskede og alle barnefødsler er trygge.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR): SRHR handler i praksis om trygge graviditeter og fødsler, forebygging og behandling av seksuelt overførbare sykdommer, seksualitetsundervisning og om familieplanle prevensjon og trygg abort

2 / Økonomi og bærekraftige samfunn

Arbeidsark 1

Oppgave 1

I par eller i små grupper, gå inn på FN-sambandets side og finn FN: Sammenligne land. Velg dere et land fra listen under:

Somalia

Nigeria

Tsjad

Sierra Leone

Den Sentralafrikanske republikk

Sør-Sudan

Guinea

Når dere har valgt landet i nedtrekksmenyen får dere opp en oversikt over ulike indikatorer som sammenligner det valgte landet med Norge Svar deretter på spørsmålene til de ulike temaene under.

Barnedødelighet. Basert på tallet dere får opp, hvor høy barnedødelighet har det valgte landet i prosent?

Sult Hvor stor andel av befolkningen er underernærte?

Utdanning. Prøv å finn ut hvorfor det er forskjell mellom det valgte landet deres og Norge Er det naturkatastrofer, krig eller konflikt som kan forklare dette?

Likestilling. Er det oppgitt noen skjevfordeling mellom kjønnene? Hvis ikke, hvorfor tror du det mangler?

BNP Finn en definisjon på BNP om dere ikke har hørt om det tidligere Hvorfor tror dere at det er så stor forskjell i BNP på det valgte landet deres og Norge?

2 / Økonomi og

bærekraftige samfunn

Arbeidsark 1

Oppgave 2

Basert på informasjonen dere fant i forrige oppgave, lag en liste med ulike punkter som beskriver utfordringene i landet deres og forklarer hva som kan gjøres for å gjøre situasjonen bedre i landet

Hva er landets største utfordringer?

Hvilke utfordringer er det viktig å prioritere og hvorfor?

Hva slags tiltak kan iverksettes for å møte disse utfordringene og sikre

bærekraftig utvikling i landet?

Tror du/dere at landet trenger bistand fra andre land for å møte disse utfordringene?

3 / Likestilling mellom kjønnene

Elevtekst

Bærekraftsmål nummer 5 dreier seg om å oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet Vi vet at dette målet er essensielt for å kunne nå alle FNs bærekraftsmål innen 2030.

Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Å leve et fritt liv uten vold og diskriminering er en grunnleggende menneskerettighet og er avgjørende for utvikling av menneskene og for samfunnet

Verden er langt mer likestilt enn for få tiår siden, men fortsatt skjer diskriminering på mange nivåer i samfunnet, og årsakene er sammensatte I tillegg til at lover i enkelte land forskjellsbehandler kvinner og menn, utsettes kvinner også for diskriminering som skyldes sosiale normer, kultur og religion Krig, kriser og epidemier fører også til tilbakeskritt for likestilling, og Covid-19-pandemien og krigen i Ukraina er ikke unntak.

Likestilling mellom kjønnene i Norge

I Norge arbeider mange hardt for menneskerettigheter og bærekraftsmålene, og det har skjedd mye positivt knyttet til likestilling Vi regnes i dag som ett av verdens mest likestilte land. Men vi har også noen utfordringer i Norge. Blant annet opplever 1 av 5 jenter og kvinner å bli utsatt for voldtekt, og få av sakene havner i domstolene, og enda færre blir dømt Vi vet også at det for gutter er et enda større tabu knyttet til voldtekt og at de enda sjeldnere forteller om det som har skjedd

3 / Likestilling mellom kjønnene

Elevtekst

Likestilling i verden

Det er fortsatt et stykke igjen til lovene i verden gir de som definerer seg som kvinner like rettigheter som menn For eksempel har mange land ulike lover for menn og kvinner, og menn eier stort sett alltid mer enn kvinner, og sønner arver mer enn døtre. Kvinner har ofte dårligere råd, færre muligheter på arbeidsmarkedet og mindre kontroll over sin egen og familiens økonomi enn menn.

Å få flere kvinner inn i arbeidslivet bidrar til å redusere fattigdom, ulikhet, fremme likestilling, helse og matsikkerhet som alle er viktige elementer i bærekraftsmålene På verdensbasis er mindre enn 50 % av kvinner i arbeidsdyktig alder aktive i det formaliserte arbeidslivet Husarbeid og uformelt arbeid i landbruk eller småsalg, der mange kvinner jobber regnes vanligvis ikke med Også i flere rike land er kvinner ofte økonomisk avhengige av partneren sin

En årsak til dette kan være at kvinnen har større ansvar for ulønnede omsorgsoppgaver som barnepass og husarbeid, som gjør det vanskelig for dem å delta i arbeidslivet Kvinner i arbeidslivet jobber også oftere deltid og tjener mindre enn menn. Dette er også tilfellet i Norge.

I samfunn der kvinner blir diskriminert lytter man mindre til kvinners perspektiv, interesser og behov når politiske beslutninger blir tatt. For eksempel har forskning vist at kvinner investerer mer i barns utdanning og helse, og i lokalsamfunnet, når de disponerer egne penger og er med på å bestemme, enn det menn gjør Likestilling mellom kjønnene er derfor mer enn kvinners menneskerettigheter Det skaper positiv utvikling på mange plan og kommer hele samfunnet til gode.

3 / Likestilling mellom kjønnene

Elevtekst

Likestilling mellom kjønnene, reproduktive rettigheter og seksuell helse har blitt veldig kontroversielt i internasjonale forhandlinger de siste 10-15 årene. Konservative land og religiøse grupper fra ulike deler av verden jobber aktivt for å motarbeide internasjonale avtaler som handler om dette Det er særlig vanskelig å bli enige om temaer og rettigheter knyttet til trygg abort, prevensjonsmidler, seksuelle minoriteter og ungdommers rettigheter

Hva gjør FN med verdens likestillingsutfordringer?

FNs kvinnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1979. Alle medlemslandene som har ratifisert konvensjonen har forpliktet seg til å beskytte kvinner mot diskriminering, og sikre sivile og politiske, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter FNs kommisjon for kvinners rettigheter jobber for å styrke jenters og kvinners stilling i verden

Videre er det en egen kvinnekomite som følger med på om landene faktisk gjør det de har forpliktet seg til En forlengelse av FNs arbeid etter 1979 var FNs verdenskonferanse om kvinner, som ble avholdt i Beijing i 1995. Her ble det vedtatt en handlingsplan, Beijing-erklæringen, som alle FN-land må rapportere på hvert femte år I rapporten beskriver landet hvor beskriver hvordan de har jobbet for å sikre jenter og kvinners rettigheter de siste fem årene, og hva de skal prioritere de neste fem

Det som kan være utfordrende for likestillingsarbeidet til FN, er at likestilling oppfattes forskjellig i ulike deler av verden Noen land har derfor reservert seg mot å følge deler av den.

Nå skal du jobbe med noen oppgaver tilhørende bærekraftsmål 5 Lykke til!

3 / Likestilling mellom kjønnene

Ordliste

Likestilling: Likestilling betyr at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion Ordet likestilling har tradisjonelt vært brukt i betydningen likestilling mellom kvinner og menn, såkalt kjønnslikestilling. Dette er fremdeles den vanligste bruken av ordet, men de senere årene har det fått en utvidet betydning til også å gjelde andre diskrimineringsgrunnlag

Kjønn: Kjønn er både noe personlig og noe samfunnsmessig Det er flere måter å forstå kjønn på, og det er vanlig å betrakte kjønn fra fire ulike perspektiver: kropp, juridisk kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Forståelsen av kjønn og to-kjønnsmodellen er i konstant endring Flere land i verden har blant annet innført en tredje juridisk kjønnskategori, for de av oss som ikke identifiserer seg som mann eller kvinne. Språkrådet i Norge har vedtatt å ta inn pronomenet «hen» i de offisielle normene for bokmål og nynorsk

Kjønnsnormer: Normer kan beskrives som uskrevne regler som sier noe om hvordan noe eller noen skal eller bør være i ulike sammenhenger Kjønnsnormene sier noe om hvordan vi skal være som kjønn. På bakgrunn av kroppens utseende ved fødsel tildeles vi et juridisk kjønn som enten kvinne eller mann På bakgrunn av hvordan kroppen vår ser ut, og dermed vårt juridiske kjønn, sosialiseres vi inn i ei kjønnsrolle som enten gutt eller jente.

Kjønnsroller: I samfunnet er kjønnsroller en samling av normer og forventninger knyttet til det å være mann eller kvinne, gutt eller jente. Kjønnsrollene bestemmer gjerne tankemønstre, følelser og atferd De gir også forventninger til hva man bør mene og interessere seg for

3 / Likestilling mellom kjønnene

Arbeidsark 1

Oppgave 1

Les teksten om likestilling mellom kjønnene og svar på spørsmålene under skriftlig, før du diskuterer med medelever og i klassen.

Hvilke likestillingsutfordringer nevnes i teksten?

Hvilke av utfordringene over gjelder Norge? Er det noen som bare gjelder andre steder eller bare i Norge? Kan du komme på flere likestillingsutfordringer i Norge?

Hvilke av utfordringene vil du si er knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter?

Hvorfor er likestilling viktig for å sikre bærekraftig utvikling i verden?

Oppgave 2

Gå sammen i mindre grupper på 3-5 personer Hver gruppe skal bli enig om sin viktigste likestillingssak. Saken kan være relatert til likestilling i Norge eller globalt.

Forestille dere at dere skal delta i en demonstrasjon som forsøker å skape oppmerksomhet rundt saken dere har valgt Oppgaven er å lage skisse av banner med et kort slagord som støtter saken

Søk for eksempel på «creative protest signs» på Google eller se på www 8marsoslo no for å finne inspirasjon Bruk papir, farger og eventuelt annet utstyr dere har tilgjengelig. Presenter bannerskissene.

4 / Kjønnsbasert vold

Elevtekst

Kjønnsbasert vold og skadelige

skikker i FNs bærekraftsmål

!GNINNADTU

FNs bærekraftsmål 5, som handler om likestilling mellom kjønnene, har som mål å avskaffe alle former for vold mot jenter og kvinner innen 2030 Dette gjelder både offentlig og privat, og omfatter også menneskehandel, utnyttelse og seksuell vold I tillegg sier målene at tvangsekteskap, barneekteskap og kjønnslemlestelse skal utryddes

Alle disse delmålene påvirker og påvirkes av flere andre bærekraftsmål, ikke minst mål nummer 1, utrydding av fattigdom Men også bærekraftsmål 3 om helse, og bærekaftsmål 4 om utdanning er relevante. Å kjempe mot utbredelsen av kjønnsbasert vold og skadelige skikker vil ha positiv effekt på jenter og kvinners seksuelle og reproduktive helse, og gjøre at flere jenter får muligheten til å fullføre utdanning.

Kjønnsbasert vold

Det kan være vanskelig å ta inn over seg hvor vanlig og alvorlig kjønnsbasert vold er. Vold mot kvinner og jenter er faktisk det mest utbredte menneskerettighetsbruddet i verden.

Det rammer så mange som en av tre kvinner i løpet av livet og er en av hovedårsakene til kvinners lidelser, helseskader og død Kjønnsbasert vold

rammer aller flest jenter og kvinner, men alle kjønn rammes Gutter og menn er også del av statistikken, og dette er ofte omgitt av enda større stigma og

diskriminering enn vold mot jenter og kvinner

4 / Kjønnsbasert vold

Elevtekst

Statistikk viser at kjønnsbasert vold kan skje med hvem som helst, hvor som helst, og finner sted i alle samfunn og kulturer Men noen er spesielt utsatte Dette gjelder for eksempel unge jenter, eldre kvinner, lesbiske, bifile, transpersoner, migranter og flyktninger, urfolkskvinner og etniske minoriteter, kvinner med nedsatt funksjonsevne, og de som lever gjennom humanitære kriser og krig

!GNINNADTU

I krig og konflikt blir seksuelle overgrep, tvangs-og-barneekteskap og handel med kvinner og barn ofte brukt som våpen av stridende parter Dette er i dag anerkjent som forbrytelser mot menneskeheten.

4 / Kjønnsbasert vold

Elevtekst

Noen tall og fakta om kjønnsbasert

vold og skadelige skikker

!GNINNADTU

35 prosent av alle kvinner i verden vil bli utsatt for vold i løpet av livet I noen områder gjelder det imidlertid så mange som 7 av 10 kvinner.

De fleste overgrep blir begått av nåværende, eller tidligere ektemann, samboer eller kjæreste og 38 prosent av alle drap på kvinner begås av partneren hennes.

Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt

Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år.

Minst 200 millioner av dagens kvinner har blitt utsatt for kjønnslemlestelse

De fleste som blir utsatt for praksisen er i aldersgruppen 0-15 år.

72 prosent av alle som blir utsatt for menneskehandel, er jenter eller kvinner Mesteparten av disse utnyttes for seksuelle formål.

Kvinnene som er utsatt for kjønnsbasert vold og barna deres rammes ofte av en rekke alvorlige konsekvenser som bl a spontanaborter, depresjon, kjønnssykdommer og alkoholisme. Disse konsekvensene kan også ha direkte påvirkning på kvinnens barn, for eksempel om hun ruser seg under eller etter svangerskapet

Ifølge en omfangsundersøkelse om vold og overgrep i den norske befolkningen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ser vi at kvinner har høy utsatthet for alvorlig fysisk vold fra en partner. Av alle kvinner utsatt for alvorlig fysisk vold rapporterer 38% at utøver er partner. Blant menn utsatt for alvorlig fysisk vold rapporterer 6% at utøver er partner I samme undersøkelse ser vi at menn har høy grad av utsatthet for blind vold, hele 74% rapporterer at de ble utsatt for alvorlig fysisk vold fra en ukjent

Minst 155 land har vedtatt lover mot vold i hjemmet, og 140 land har lover mot seksuell trakassering på arbeidsplassen Men det er mange utfordringer med å håndheve disse lovene, og kvinner får ikke alltid den tryggheten eller den juridiske bistanden de har krav på.

4 / Kjønnsbasert vold

Elevtekst

Hva gjør FN og verdenssamfunnet

!GNINNADTU

Vold mot kvinner er aldri en privatsak, men et samfunnsproblem som rammer millioner av mennesker og bremser utviklingen av alle samfunn. FNorganisasjoner, for eksempel UN Women, arbeider for at alle jenter og kvinner skal vokse opp i en trygg verden, uten frykt for liv og helse

UN Women er FN-organet med ansvar for å styrke kvinners rettigheter og oppnå likestilling mellom kjønnene Organisasjonen skal være en forkjemper for kvinner og jenter, og gi dem en tydelig stemme på globalt, regionalt og lokalt nivå, basert på visjonene om likestilling i FN-pakten Sammen med andre FN organisasjoner jobber de blant annet for å bekjempe partnervold, kjønnslemlestelse, menneskehandel (som tvungen prostitusjon og tvangsarbeid) og seksuell vold mot kvinner i konflikt

Kilder

UN Women - FNs likestillingsenhet som jobber for å styrke kvinner og jenters rettigheter.

WHO – Verdens Helseorganisasjon

UNFPA – FNs befolkningsfond.

NKVTS – Nasjonalt Kunnskapssenter mot Vold og Traumatisk Stress. Kirkens Nødhjelp – arbeid mot kjønnsbasert vold Politiet – arbeid mot menneskehandel.

4 / Kjønnsbasert vold

Ordliste

Kjønnsbasert vold: Kjønnsbasert vold er alle typer vold som skjer på grunn av sosialt bestemte kjønnsforskjeller, som ulikheter mellom kvinner og menn (WHO, 2013) Volden kan være fysisk, psykisk eller seksuell Dette er eksempelvis trusler, slag, manipulering, tvang, overgrep, trakassering, netthets, slaveri, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, barneekteskap eller drap.

Skadelige skikker: Skadelige skikker har ulike uttrykk og varierer, både innad i land og mellom land. De har det til felles at de er innvevde i og opprettholdes av en forståelse av kultur, religion og tradisjon Kjente former for slike skadelige skikker er kjønnslemlestelse, barneekteskap og preferanse for sønner

Kjønnslemlestelse: Kjønnslemlestelse er en fellesbetegnelse på ulike typer av inngrep på vulva hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade uten medisinsk begrunnelse. Kjønnslemlestelse er et brudd på menneskerettighetene

Tradisjon: Tradisjon er verdier eller kulturemner som et samfunn, et folk eller lignende har tatt i arv fra tidligere slekter, og som regnes som en del av dets felles kulturelle arv.

Normer: Normer kan beskrives som uskrevne regler som sier noe om hvordan noe eller noen skal eller bør være i ulike sammenhenger, for eksempel hjemme, på skolen og på trening

4 / Kjønnsbasert vold

Ordliste

Religiøse ledere: Religiøse ledere kan være både åndelige ledere som imamer og prester, munker og nonner, forstandere og styremedlemmer, men også ledere for ungdoms- og kvinnearbeid og lignende i trossamfunnene

Aktivist: En aktivist er en person som gjennom handling søker å fremme en sak Aktivister er ofte engasjert i et bestemt samfunnsområde

Overlevende: Mennesker som har vært utsatt for alvorlige, traumatiske og livstruende handlinger og vold kalles ofte «overlevende»

Menneskehandel: Menneskehandel er når en person ved hjelp av enten vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder noen til: prostitusjon eller andre seksuelle ytelser, tvangsarbeid eller tvangstjenester, for eksempel tigging, krigstjeneste i utlandet, og/eller fjerning av organer

4 / Kjønnsbasert vold

Arbeidsark 1

Oppgave 1

Les tekstene om kjønnsbasert vold og skadelige skikker og svar på spørsmålene under skriftlig. Diskuter så med medelever og i klassen.

Hvor mange jenter og kvinner globalt utsettes for fysisk og/eller seksuell vold i løpet av livet?

Tror du det er viktig å inkludere alle kjønn for å bekjempe kjønnsbasert vold? Hvorfor/hvorfor ikke?

Har du noen andre idéer til hva man kan gjøre? Er det noe du kan gjøre?

Skriv ned tre argumenter der du forklarer med egne ord hvordan kampen mot kjønnsbasert vold og skadelige skikker henger sammen med bærekraftige samfunn.

Oppgave 2

Gå sammen i grupper på to og to og bruk PC til å lese portrettet med Denis Mukwege på side 22 og 23 Kirkens Nødhjelp magasinet.

Bruk internett eller sosiale medier til å finne en aktivist som kjemper mot kjønnsbasert vold Det kan være en norsk aktivist eller en internasjonal aktivist Bruk portrettet av Denis Mukwege som inspirasjon, og lag et lignende fiktivt portrett med deres aktivist. Hvis aktivisten har uttalt seg om saken til media tidligere, kan dere benytte dette som inspirasjon, men husk å referere til kilder Dere kan bruke spørsmålene nedenfor som et utgangspunkt:

Hvem er aktivisten? Og hva kjemper vedkommende for/mot? Inkluder et bilde

Hvorfor er dette hjertesaken til deres aktivist?

Presenter gjerne to-tre ting om landet aktivisten kommer fra, for å beskrive den aktuelle utfordringen

Hva mener aktivisten er nødvendig for å oppnå sitt mål?

5 / Kjønns- og seksualitetsmangfold

KSM står for kjønns- og seksualitetsmangfold. Friheten til å leve ut sin seksualitet og sitt kjønn, er sentrale deler av en rekke menneskerettigheter. Som følge av diskriminering, utenforskap og marginalisering er mange skeive særlig utsatte for problemer knyttet til for eksempel fattigdom (bærekraftsmål 1), god helse og livskvalitet (bærekraftsmål 3), likestilling mellom kjønnene (bærekraftsmål 5), tilgang til anstendig arbeid (bærekraftsmål 8) og økonomisk ulikhet (bærekraftsmål 10)

Å kjempe for rettigheter knyttet til KSM og mot diskriminering av skeive, vil derfor bidra til å nå flere av bærekraftsmålene Dette gjøres blant annet gjennom å sørge for at skeive kan delta i samfunnet på lik linje med heterofile uten å oppleve diskriminering og stigma. Diskriminering har en rekke negative konsekvenser for helsen, og å arbeide for skeives frihet for diskriminering vil dermed bidra til å oppfylle bærekraftsmål 3

Dette innebærer å kjempe for bærekraftsmål 1 «utrydde fattigdom» da det kan være mer utfordrende for skeive å få utdannelse og jobb, særlig I de landene hvor det er lover som kriminaliserer sex mellom likekjønnete eller begrenser personers muligheter til å leve med det kjønnet de identifiserer seg som Å styrke skeives rettigheter og sørge for lik tilgang til arbeid og utdanning uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet vil være en viktig del av å oppfylle bærekraftsmål 1, 4 og 8

5 / Kjønns- og seksualitetsmangfold

I 68 land i verden er det å ha samtykkende sex med en person av samme kjønn kriminalisert, 8 av disse åpner sågar for dødsstraff. I de fleste av disse landene gjelder lovgivningen kun se mellom menn. Dette kan handle om at mange samfunn ikke anerkjenner at kvinner har en seksualitet

I mange land er det ulovlig å vise støtte til- eller snakke positivt om skeive I Norge var sex mellom menn forbudt fram til 1972 Selv om dette begynner å bli noen år siden, eksisterer det fortsatt negative holdninger til skeive i Norge i dag. Tall fra Amnesty International viser at hver femte nordmann synes det er ubehagelig å se homofile og lesbiske kysse eller klemme Hver fjerde nordmann synes det er verre å se homofile enn heterofile klemme eller kysse. Undersøkelsen viser også at menn synes det er langt verre å se homofil kjærlighet mellom menn enn mellom kvinner

5 / Kjønns- og seksualitetsmangfold

Heteronormen: Normer er uskrevne regler vi møter på i samfunnet. Ofte kan vi møte en slags uskreven regel som antar at «alle er heterofile» Det blir ofte forventet at gutter skal være interessert i jenter og jenter skal være interessert i gutter Denne forventningen kaller vi heteronormen Når vi møter en forventing om å være heterofil, kan det oppleves vanskelig å være noe annet, for eksempel homofil, panfil, aseksuell eller andre seksuelle orienteringer.

LHBT: På norsk brukes ofte LHBT – Lesbisk, homofil, bifil og trans, eller LHBTI (som inkluderer intersex). På engelsk brukes ofte LGBTQIA, som står for Lesbian, Gay, Bisexual, Trans, Queer eller Questioning, Intersex, Asexual

Raftoprisen: Raftostiftelsen står bak tildelingen av professor Thorolf Raftos

Minnepris – Raftoprisen Prisen deles ut hvert år til personer eller organisasjoner som arbeider for å fremme menneskerettighetene

Trans: Sekkebetegnelse for personer som helt eller delvis identifiserer seg som noe annet enn det kjønnet man ble tildelt ved fødsel. Transpersoner kan ha mange forskjellige kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. Man kan identifisere seg som kvinne eller mann, veksle mellom ulike kjønn, identifisere seg et sted midt i mellom mann og kvinne, eller som et kjønn helt utenfor tokjønnsnormen.

KSM: Står for Kjønns- og seksualitetsmangfold

Seksuelle rettigheter: Seksuelle rettigheter brukes om menneskerettigheter som ivaretar seksuell og reproduktiv helse Sentralt står retten til fritt og selvstendig å velge sin partner i samsvar med egen seksuell orientering, uten å bli utsatt for diskriminering eller kriminalisering (hentet fra Snakk om det!

Regjeringens strategi for seksuell helse (2017-2022)

5 / Kjønns- og seksualitetsmangfold

Ordliste

Skeiv: Skeiv er en samlebetegnelse som ofte brukes for å beskrive alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet Dette innbefatter altså både seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

SKKK: SKKK står for Seksuell Orientering, Kjønnsidentitet, Kjønnsuttrykk og Kjønnskarakteristika.

Stigmatisering: Stigmatisering er å tillegge grupper eller individer negative egenskaper. Dette kan for eksempel være stigmatisering av en minoritetsgruppe ved at man sier at gruppen er mindre verdt eller har dårlige egenskaper som å være upålitelige

Seksuell praksis: Seksuell praksis handler om hvordan man lever ut sin seksuelle orientering Det trenger ikke være samsvar mellom identitet, tiltrekning og hvem man praktiserer sex med. For eksempel kan en med en heterofil identitet ha sex med både menn og kvinner, uten å regne seg som bifil Eller en mann med homofil identitet kan utelukkende praktisere sex med transkvinner. Den seksuelle praksisen er ikke avgjørende for om en person er homofil, heterofil eller bifil, og tydeliggjør at seksuell orientering ikke trenger å være entydig (Bufdir).

5 / Kjønns- og seksualitetsmangfold

Arbeidsark 1

Oppgave 1

Gå inn på http://skeivtarkiv no/tidslinje/ Besvar så spørsmålene under skriftlig

Hva innebærer §213 og når ble den opphevet?

Hva skjedde i 1977?

Hva skjedde i 1981?

Hva skjedde i 1993?

Hva skjedde i 2008?

Hva skjedde i 2016?

Oppgave 2

Undersøk lovgivning vedrørende SKKK i verden Bruk kilder som Amnesty og ILGA. ILGA er en føderasjon for organisasjoner som jobber med skeives rettigheter De har laget et kart der man kan se hvordan KSM er regulert med lovverk verden over.

Diskuter i gruppa:

Er det noen lands lovgivning som overrasker dere?

Hvorfor tror dere det eksisterer lovgivning om seksualitet? Kan dere komme på noen positive lover som regulerer seksuell praksis?

Oppgave 3

Frank Mugisha er leder av Sexual Minorities Uganda (SMUG) og mottok

Raftoprisen 2011. Bruk PC og finn «Raftostiftelsens begrunnelse - Raftoprismottaker 2011» Diskuter disse spørsmålene i gruppa, og skriv ned svarene dere kommer fram til.

Hvem er Frank Mugisha, og hvorfor har han fått Raftoprisen?

Hvor viktig tror du lovverk er for å skape/endre holdninger til ulike minoriteter i samfunnet?

«[Lovforslaget] bryter grunnleggende menneskerettigheter, inkludert retten til privatliv, til ikke å bli diskriminert, til lik beskyttelse og til minoritetsvern.»

(s 3) Finner du flere menneskerettigheter som brytes for skeive i Uganda?

I bærekraftsmålene er ikke seksuell orientering, LHBTI, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk nevnt direkte. Kan du finne bærekraftsmål eller delmål som likevel gjelder dette temaet?

I teksten nevnes «den gode fiende» Vi vet at det i mange konflikter skapes en «syndebukk» av ulike grupper mennesker for å ha en felles fiende. Kan du tenke på andre eksempler på dette fra fortid eller nåtid?

Faktaboks

Uganda var tidligere en britisk koloni Flere britiske kolonier har eller har hatt strenge lover mot homofili som ble påtvunget landene av britene

Dette inkluderer India, som først i 2018 opphevet forbudet mot homofili –fordi det var i strid med menneskerettighetene I Storbritannia har de endret sine lover, mens flere av de tidligere koloniene har strenge lover som strider mot seksuelle og reproduktive rettigheter.

6 / Prevensjonsmidler

Elevtekst

Prevensjonsmidler og bærekraftsmålene

!GNINNADTU

Tilgang til og bruk av prevensjonsmidler en nøkkelindikator når man skal måle hvordan det står til med reproduktiv helse og oppfyllelse av bærekraftsmålene, og delmål nummer 3 7 spesielt: «Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer»

Kvinner og jenter som er mellom 15 og 49 år, regnes som å være i reproduktiv alder. Dette er aldersspennet er basert på biologi, det vil si at kvinner og jenter som er mellom 15 og 49 år mest sannsynlig vil ha evnen til å få barn. Med tilgang til kunnskap og tjenester om seksuell og reproduktiv helse, vil disse jentene og kvinnene i større grad kunne ta informerte valg omkring sin seksuelle helse, seksualitet og eventuell familieplanlegging

For å følge opp bærekraftsmål 3, og delmål 3.7 spesielt, har FN en dataportal som viser fremgangen i arbeidet mot å nå målet Disse viser følgende:

257 millioner kvinner i verden som ønsker å unngå graviditet bruker ikke trygge, moderne prevensjonsmidler

172 millioner kvinner bruker ingen prevensjonsmidler i det hele tatt, det vil si båre moderne og tradisjonelle metoder. De fleste av disse kvinnene bor i verdens fattigste land

121 millioner kvinner vil årlig oppleve uplanlagt graviditet Det betyr at halvparten av alle graviditeter i verden er uplanlagte.

6 / Prevensjonsmidler

Elevtekst

De jentene og kvinnene som har størst sårbarhet for ikke å kunne ta selvstendige, frie og informerte valg knyttet til familieplanlegging er:

Mennesker som lever under den nasjonale fattigdomsgrensen

Mennesker som ikke er fullt i stand til å delta i samfunnet grunnet kultur, seksualitet, språk, religion, kjønn, utdannelse, migrasjonsstatus, funksjonsnedsettelse eller andre faktorer

Mennesker som ikke har et tilstrekkelig tilbud grunnet lav kapasitet hos

helsepersonell i området eller manglende politisk vilje i deres hjemland

Uplanlagte ungdomsgraviditeter, farlige aborter og forekomst av seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) inklusive hiv påvirker skolegangen for et stort antall unge jenter verden over Prevensjonstilgang får dermed stor betydning også for bærekraftsmål 4 om utdanning og bærekraftsmål nr 5 om likestilling.

God og helhetlig seksualitetsundervisning er del av løsningen, sammen med bedre tilgang til moderne prevensjonsmidler til en overkommelig pris – som i praksis betyr at de ofte må være gratis

Tilgang til prevensjonsmidler

Visste du at det i mange land og mange områder er vanskelig å få tak i prevensjonsmidler? Dette er spesielt vanskelig i fattige land, og spesielt vanskelig for ugifte, unge jenter på landsbygda. Det er også en stor utfordring i områder med krig og konflikt og for befolkning på flukt.

Tilgang på prevensjonsmidler handler ikke bare om hvorvidt man kan finne prevensjonsmidler på helsestasjonen eller i butikken Fokus på særlig sårbare grupper og tilgang på prevensjonsmidler i flyktningleirer og lignende er derfor viktig.

6 / Prevensjonsmidler

Elevtekst

På grunn av manglende seksualitetsundervisning –eller skolegang i det hele tatt – har mange ikke kunnskap om prevensjonsmidler, og vet derfor ikke at de finnes eller hvordan de fungerer.

Tilgangen til prevensjonsmidler kan også hindres av at det er en aldersgrense på å kjøpe dem, eller at de er for dyre. En annen årsak er stigma knyttet til prevensjon som gjør at de ikke tør å kjøpe det, fordi de da risikerer å bli sett ned på av andre i samfunnet En siste viktig årsak til manglende tilgang til prevensjon er at jenter og kvinner mange steder ikke får bestemme over sin egen kropp og må bruke prevensjon i skjul for partneren sin hvis de skal gjøre det

Verdens fattigste kvinner har størst udekket behov for prevensjonsmidler. Dermed må det satses på rettferdig og likeverdig tilgang til prevensjon for å kunne nå FNs bærekraftsmål, slik at de fattigste og mest marginaliserte kvinnene og jentene får muligheten til å ta frie, selvstendige og informerte valg.

Ifølge International Planned Parenthood Federation (IPPF) er de mest lovende tiltakene disse fem:

Oppsøkende virksomhet: Nå ut til flere mennesker gjennom mobil oppsøkende virksomhet, som blant annet inkluderer seksualitetsundervisning utenfor klasserommet

Valgmuligheter: Tilby bredest mulig utvalg av prevensjonsmidler og sikre at det er kontinuerlig forsyning

Kvalitet: Sikre helsetjenester av høy kvalitet til en rimelig pris eller gratis, inkludert å redusere fordommer hos dem som leverer tjenestene.

Integrering: Integrere tjenester for maksimal effektivitet (altså å tilby flere tjenester på samme sted).

Fokus: Fokusere på mobile befolkningsgrupper, som migranter og flyktninger

6 / Prevensjonsmidler

Ordliste

Prevensjon: Prevensjon er en fellesbetegnelse for metoder til å hindre svangerskap og seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) ved samleie Med andre ord gjør prevensjon det mulig å ha samleie uten å bli gravid. Det er kun prevensjonsmiddelet kondom som beskytter mot både seksuelt overførbare infeksjoner og graviditet

Familieplanlegging: Familieplanlegging innebærer blant annet å ha muligheten til å begrense og regulere periode mellom barnefødsler, samt antallet barn man ønsker, men også å hjelpe mennesker med å få barn når det er hindringer i veien for dette Prevensjonsveiledning er sentralt for dette arbeidet

Samleie: Samleie er i vanlig språkbruk den seksuelle handlingen der (vanligvis) to personer har sex sammen på den måten at de er nakne og stimulerer hverandres kjønnsorganer.

Svangerskap: Graviditet eller svangerskap er navnet på tiden fosteret tilbringer i livmoren mellom befruktning og fødsel.

Seksuelt overførbar infeksjon (SOI): Sykdommer som overføres ved seksuell kontakt kalles seksuelt overførbare infeksjoner. Smitten skjer ved kontakt mellom hud og slimhinner i munn, kjønnsorgan eller tarm Noen seksuelt overførbare infeksjoner kan smitte via blod og fingre

Tilgang: «Tilgang» brukes ofte om muligheten din til å benytte deg av ulike tilbud eller tjenester.

6 / Prevensjonsmidler

Ordliste

Reproduktiv helse: Reproduktiv helse dreier seg om helseaspektene knyttet til kjærlighetsliv og seksualitet Den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling definerer det slik:

«Reproduktiv helse er en tilstand av fysisk, mentalt og sosialt velvære – ikke bare fravær av sykdom og lyte – i alle forhold som er relatert til reproduksjonsorganene Det innebærer retten til å ha et tilfredsstillende og trygt seksualliv, ha muligheten til å få barn og kunne velge om man skal det og i så fall når. Det betyr i sin tur kvinners og menns rett til å kjenne til og ha tilgang til prevensjonsmetoder og andre måter å regulere fruktbarheten på som ikke er imot loven Dessuten innebærer det rett til tilgang til helsetjenester som gjør at kvinner trygt kan gjennomgå graviditet og fødsel og gi par den beste muligheten til å få et friskt barn Reproduktiv helse omfatter også seksuell helse, med formålet å forbedre menneskers liv og personlige relasjoner»

6 / Prevensjonsmidler

Arbeidsark 1

Oppgave 1

!GNINNADTU

Hvilke prevensjonsmidler kjenner du til? Skriv ned alle du kommer på og lag et tankekart som viser det du kan om de forskjellige typene prevensjonsmidler;

Hvem kan bruke dem?

Hvordan virker de og hvor sikre er de?

Hva er fordelene og ulempene?

Hva koster de og hvordan kan du få tak i dem?

Let deretter på nett etter mer informasjon, og se gjennom Sex og Politikks prevensjonsguide med oversikt over hva som fins og hvordan du kan bruke dem Legg til og korriger tankekartet ditt med informasjonen derfra.

Oppgave 2

Les tekstene om prevensjonsmidler og svar på spørsmålene skriftlig, før du diskuterer med medelever og i klassen.

Hvilke konsekvenser kan manglende tilgang på prevensjonsmidler ha?

Hva kan være hindringer for å ha tilgang til å både få tak i og å bruke prevensjonsmidler?

Hvem er mest utsatt for ikke å ha tilgang til prevensjonsmidler?

Hva kan gjøres for å sikre at alle, uansett situasjon, har tilgang til ønsket prevensjon?

Skriv tre argumenter som argumenterer for at tilgang til prevensjonsmidler er viktig for å oppfylle bærekraftsmålene

7 / Barneekteskap og barnemødre

Elevtekst

Barneekteskap og bærekraftsmålene

Delmål 5.3 i FNs bærekraftsmål slår fast at verden må avskaffe barneekteskap innen 2030 I verden i dag blir cirka én av fem jenter gift før de fyller atten år, og de fleste av disse vil bli mødre før de er voksne Det er ganske svimlende tall vi snakker om på verdensbasis. Over 700 millioner jenter og kvinner som lever i dag, ble gift mens de var barn

Mange vil bli overasket over at det helt frem til 2018 var en paragraf i den norske ekteskapsloven som gjorde det mulig å gifte seg i Norge fra man var seksten år hvis man hadde samtykke fra foreldre og tillatelse fra statsforvalteren. Etter behandling i Stortinget ble det enstemmig vedtatt å fastsette aldersgrensen for ekteskap ved atten års alder Dette gjelder også for ekteskap inngått i utlandet, og slike ekteskap kan kun anerkjennes dersom begge parter begjærer at ekteskapet bør anerkjennes og det er sterke grunner som taler for det

Barneekteskap er et sammensatt problem, og mange av årsakene er relevante for bærkraftsmålene Blant årsakene er manglende likestilling mellom kjønnene (bærekraftsmål nr 5) Vi vet at både gutter og jenter blir giftet bort, men vi vet at det rammer flest jenter. I noen områder begrunnes også barneekteskap med at det vil beskytte jentene mot seksuell vold fra andre gutter og menn

Videre kan en årsak være ujevne maktrelasjoner og fattigdom (bærekraftsmål 1). Det kan ha stor betydning for en familie å gifte bort et barn, da giftemål kan være inntektsbringende for familien og de vil også spare på å ha en munn mindre å mette. Andre årsaker kan være konflikt (bærekraftsmål 16), geografiske og strukturelle faktorer, manglende tilgang til utdanning (bærekrafsmål 4) og

manglende oppfylling av helserettigheter (bærekraftsmål 3).

7 / Barneekteskap og barnemødre

Elevtekst

Barnemødre

Gifte jenter bærer frem barn tidligere, får barn med tettere mellomrom og rapporterer flere uønskede graviditeter enn sine jevnaldrende som gifter seg som voksne 90 prosent av tenåringsgraviditeter i lav- og mellominnteksland skjer innenfor ekteskap. Barneekteskap og barnemødre henger med andre ord veldig tett sammen

Komplikasjoner knyttet til graviditet og fødsel er blant de vanligste årsakene til dødsfall blant jenter i alderen 15-19 år i land der barneekteskap er vanlig Jenter som gifter seg før de er 15 år har dessuten 50 prosent større risiko enn andre for å bli utsatt for fysisk eller seksuell vold fra partner. Også dødeligheten hos spedbarn er betydelig høyere hos de unge mødrene: Når en mor er under 20 år, er det statistisk sett hele 50 prosent høyere sannsynlighet for at barnet blir dødfødt eller dør i løpet av første leveuke, enn hvis hun er over 20 år

Forebygging av barneekteskap og barnemødre

Land som har ratifisert FNs barnekonvensjon har forpliktet seg til å motarbeide barneekteskap. Likevel er barneekteskap fremdeles tillatt i over 100 land. Lover er viktige, men ikke nok for å få slutt på praksisen Det er viktig å kjenne den lokale konteksten, og spille på lag med et mangfold av lokale og nasjonale krefter som jobber for samme mål. Tiltak som fokuserer på jentene alene, risikerer å legge for mye press på jentene til selv å endre skadelige praksiser og normer

7 / Barneekteskap og barnemødre

Elevtekst

Å skape motivasjon for jenters utdanning er ett av få tiltak som har vist seg effektive for å forhindre barneekteskap Vi vet at fattigdom er en grunnleggende driver for barneekteskap. Barneekteskap påvirker ikke direkte husholdningens inntekter, men indirekte gjennom mindre utdanning og økt antall barn som må forsørges i husholdningen når de giftes bort og kommer til et annet hushold Det samme gjelder for tilgang til nok mat for husholdningen. For hvert ekstra år ei jente får gå på ungdomskolen, øker inntektene hennes med 10-20 prosent senere i livet Utdanning for jenter og bærekraftsmål fire er altså en nøkkelfaktor for endring.

Når det gjelder arbeid med å få ned antallet barnemødre og sikre deres helse og rettigheter, er helhetlig seksualitetsundervisning og tilgang til helsetjenester og moderne prevensjon grunnleggende for å øke kunnskapsnivå og gi reelle valgmuligheter for familieplanlegging og svangerskap.

Kilder

Plan-Norge sin kampanje mot barneekteskap

Journal of Adolescent Health

International Centre for Research on Women (ICRW).

7 / Barneekteskap og barnemødre

Ordlliste

Barneekteskap: Ekteskap før fylte 18 år defineres av FN som barneekteskap. FNs barnekonvensjon slår fast at barneekteskap er forbudt Likevel er barneekteskap fremdeles tillatt i over 100 land

Barnemødre: Jenter under 18 år som føder barn kalles barnemødre

Mødredødelighet: Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer mødredødelighet som dødsfall i forbindelse med graviditet eller inntil 42 dager etter avsluttet svangerskap, uavhengig av varighet av graviditeten Noen land inkluderer også dødsfall mellom 42 dager og ett år etter fødsel.

7 / Barneekteskap og barnemødre

Arbeidsark 1

Oppgave 1

Les teksten om barneekteskap og barnemødre og svar på spørsmålene under skriftlig, før du diskuterer med medelever og i klassen.

Hvilke konsekvenser kan barneekteskap ha?

Hva tror du er gode måter å jobbe for å få slutt på barneekteskap?

Hvordan kan man for eksempel engasjere gutter og menn i kampen?

Hvilke bærekraftsmål og menneskerettigheter er relevante her?

Let deretter på nett etter mer informasjon, og se gjennom Sex og Politikks prevensjonsguide med oversikt over hva som fins og hvordan du kan bruke dem Legg til og korriger tankekartet ditt med informasjonen derfra.

Oppgave 2

I denne oppgaven skal du øve deg på å utforme argumenter. Hvert hjørne i klasserommet får tildelt en rolle, det kan være en ung jente/gutt som skal gifte seg, en eldre mann som skal gifte seg, en aktivist som kjemper mot barneekteskap, foreldre osv. Innad i deres hjørne skal dere finne 3-4 argumenter som argumenterer for hjørnets standpunkt

For eksempel: Å gifte bort datteren min vil skape større økonomisk trygghet for familien min fordi

Forbered dere skriftlig før læreren styrer diskusjonen.

8 / Uplanlagte svangerskap og abort

Elevtekst

Å selv bestemme hvorvidt man vil ha barn, og eventuelt når og hvor mange er en viktig del av menneskerettighetene Derfor er en vesentlig del av Bærekraftsmål 5: Likestilling, at alle skal ha god «tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter» (FN, 2022) I dette ligger rettigheten til å kunne få ta en trygg abort, dersom man ønsker å avslutte en graviditet.

Det er velkjent at det er bedre for helsen å være rik enn å være fattig Det gjelder for mange typer sykdommer og tilstander. Men ikke på noe helseområde er det så store sosiale forskjeller som for å få tilgang til trygg abort Mens vi hadde streng abortlov i Norge, kunne de med penger få trygg, ulovlig abort på private klinikker, til en høy pris. Slik er det fortsatt i verden, i de mange landene som har strenge abortlover

Farlige og trygge aborter

De farlige abortene skjer på ulike måter Noen typer medikamenter kan føre til abort, men med manglende kunnskap om dose og hvordan det tas, kan kvinner skades. Andre tar gift, og prøver å balansere slik at de tar nok gift til å abortere, men ikke så mye at de selv skades eller dør

Andre igjen bruker mekaniske måter, der de legger inn fremmedlegemer i livmoren, eller forsøker å stikke spisse gjenstander gjennom skjeden og opp i livmoren. Mange får alvorlige komplikasjoner på kort og på lang sikt. Hvis de søker behandling, må de mange ganger betale store summer «under bordet», noe som er vist å kunne skyve dem ut i enda dypere fattigdom

8 / Uplanlagte svangerskap og abort

Elevtekst

Verdens Helseorganisasjon anslår at 13 % av all dødelighet knyttet til graviditet skyldes abort Blødninger, infeksjoner og organskader er typiske komplikasjoner i forbindelse med farlige aborter, og på lang sikt er konsekvensene ufrivillig ufruktbarhet og kroniske smerter

Sykelighet og dødelighet fra abort er så å si utelukkende et problem i lav- og mellominntektsland; 99 % av kvinnene som dør er i disse landene, og det er de fattigste personene i disse fattige landene som rammes

Abortlovgivning

Hensikten med et forbud er gjerne å hindre at noe skjer Men forbud mot abort hindrer ikke kvinner i å ta abort. Faktisk har ikke lovgivning noen som helst innvirkning på forekomsten av abort Selv om det fins enkelte kvinner som blir tvunget til å fullføre uønskede graviditeter, er det så få at det ikke gir utslag på statistikken. De fleste kvinnene som har uønskede graviditeter, avbryter dem.

Kan det gjøres lovlig og trygt, gjøres det lovlig og trygt. Hvis ikke, gjøres det ulovlig og ofte med farlige metoder. Kvinner tar med viten og vilje livsfarlige aborter om det er deres eneste mulighet Det sier noe om desperasjon i det vi kaller uønskede graviditeter.

Grunnen til at vi nå har kunnskap om hva som forårsaker høy eller lav abortforekomst, og hva som skader eller beskytter den gravides helse, er at det er store forskjeller mellom land i abortforekomst og i lovregulering Ut fra sammenlikninger av tilstanden i ulike land, og å se på hva som skjer når det gjøres endringer, vokser kunnskapen om årsaker og virkninger. Vi vet derfor at det er årsakssammenheng mellom abortlov og dødelighet: Jo strengere lov, jo flere gravide skades og dør

8 / Uplanlagte svangerskap og abort

Elevtekst

Når abortlover blir mindre strenge, dør det færre.

I Sør-Afrika sank dødeligheten med 90 % da de innførte selvbestemt abort. Abortlovgivningen er streng i store deler av Latin-Amerika og Afrika, i noen land i Asia og i et par land i Europa. Særlig mange kvinner dør av abort i Afrika Det skyldes både at abortene utføres på farlige måter, det er streng abortlovgivning, og at det er dårlig kapasitet for å behandle de komplikasjonene som oppstår.

Hva virker mot uønskede graviditeter og abort

Det er viktig å være klar over at i gjennomsnitt globalt tar kvinner en abort i løpet av livet. I Norge gjelder dette hver tredje kvinne. Dette er et tydelig tegn på at abort ikke er et sjeldent eller uvanlig inngrep Nå er det flere land som liberaliserer abortlovene sine enn som gjør dem strengere

Det fins i dag også medikamenter som kan forårsake abort uten særlig risiko, hvis de følges med god informasjon. Medikamentene er ofte tilgjengelig uten resept. Av disse to grunnene ser det ut til at dødeligheten fra abort på verdensbasis går ned Dette er en svært gledelig utvikling Det gjelder ikke bare for dem som unngår sykdom, skade og død, men for alle kvinner, som dermed slipper angst og bekymring i et seksuelt forhold.

Mens lovgivning altså ikke har noen innflytelse på forekomsten av abort, er det tre andre forhold som har betydning for forekomsten av uønskede graviditeter og abort Det er tilgang til prevensjon (bærekraftsmål 3 om helse), god seksualitetsundervisning (bærekraftsmål 4 om utdanning) og likestilling (bærekraftsmål 5 om likestilling)

8 / Uplanlagte svangerskap og abort

Ordliste

Abort: Med abort menes avslutning av en graviditet før fosteret kan leve utenfor livmoren.

Spontanabort: En spontantabort er en abort der fosteret støtes ut før det er gammelt nok til å leve utenfor livmoren I 97 av 100 tilfeller skjer dette før uke 12 I cirka 15 % av graviditetene skjer aborten spontant av seg selv

Provosert/trygg abort: En abort som er fremkalt med vilje, enten med tabletter (medikamentell abort) eller et lite inngrep gjerne et vakuumsug i livmoren Dersom det skjer på medisinsk forsvarlig måte, er det minimalt med risiko, og det kalles derfor en trygg abort

Utrygg/farlig abort: En abort som foretas på utrygge måter. For eksempel ved å ta gift, føre fremmedlegemer inn i livmoren eller ved å stikke spisse gjenstander opp i livmoren En utrygg eller farlig abort foretas ofte hos kvinner som lever i land med streng abortlovgivning. I disse landene utfører ikke helsetjenesten inngrepet for dem

Abortforekomst: At aborter skjer, telles og føres statistikk over blir ofte omtalt som abortforekomst eller aborttall

Uplanlagt svangerskap: Når du blir gravid og det ikke var planlagt Et uplanlagt svangerskap kan oppleves som en påkjenning, spesielt hvis livssituasjonen er krevende i utgangspunktet. Ikke alle uplanlagte svangerskap er uønskede.

Uønsket graviditet: Uønsket graviditet refererer til uplanlagt og uventet graviditet. Uønsket graviditet er en som skjerr på upassende, ugunstige tider eller mot ønsket om å føde barn De fleste som har uønskede graviditeter avbryter dem

8 / Uplanlagte svangerskap og abort

Arbeidsark 1

Oppgave 1

Les teksten ovenfor og svar så på spørsmålene i grupper

Hva er abort?

Hva er konsekvensene av strenge abortlover?

Hvorfor er det viktig å kunne bestemme over egen kropp?

Hvorfor er det viktig å kunne bestemme hvorvidt man vil ha barn, når og eventuelt hvor mange?

Hvordan kan vi lære barn og unge at det å bestemme over egen kropp er en rettighet de har?

Oppgave 2

Det finnes forskjellige tiltak som kan bidra til en nedgang i abort. Ta for dere et og et tiltak, og prøv å beskrive hvorfor det tiltaket kan være effektfullt

Seksualitetsundervisning

Tilgang til gratis helsetjenester

Tilgang til prevensjonsmidler

Likestilling mellom kjønnene

Det finnes også utfordringer som bidrar til forekomst av farlige aborter Ta for dere en og en utfordring, og prøv å beskrive hvorfor denne kan bidra til å øke forekomsten av farlige aborter

Seksuell vold og reproduktiv tvang

Krise, krig og konflikt

Fattigdom

Mangel på seksualitetsundervisning

8 / Uplanlagte svangerskap og abort

Arbeidsark 1

Oppgave 3

!GNINNADTU

Individuelt eller i grupper på to Velg dere et av tiltakene eller en av utfordringene fra oppgave 2, og lag en podkast som presenterer tiltaket/utfordringen. Bruk gjerne kreativiteten, podkasten kan være et intervju, en ren presentasjon eller du kan velge deg en dagsaktuell nyhetssak som omhandler ditt tiltak Du kan spille inn på telefon eller med PC. Podkasten bør være 4-7 minutter lang.

9 / Hiv og aids

Elevtekst

!GNINNADTU

Til å begynne med er det viktig å si at hivsmittede i Norge i dag med effektiv medisinering og hiv-forebyggende behandling heldigvis kan leve gode liv uten å bli alvorlig syke eller være smitteførende Allikevel er det viktig å vite hva hiv og aids er, hvordan viruset smitter og ikke smitter, samt hvorfor det er det er så stor del av globalt arbeid med seksuell helse

Hiv og bærekraftsmålene

For å nå bærekraftsmål 3 om bedre seksuell og reproduktiv helse på verdensbasis, har mange land gått sammen om å bekjempe utbredelsen og konsekvensene av hiv og aids, blant annet gjennom FN-organisasjonen UNAIDS. Det har vært effektivt Det har aldri vært så mange som lever med hiv i behandling som nå, og aids-dødsfall er langt over halvert siden 2004 Dette er mye takket være hiv-aktivister som gjennom 2000-tallet vant kampen mot legemiddelindustrien og sørget for at billige hiv-medisiner ble tilgjengelige i fattige land

I alle land i verden fins det personer som er hivsmittet Et kjerneprinsipp i de 17 bærekraftsmålene og verdensssamfunnets aids-respons, er at alle skal med, ingen skal utelates. Flere bærekraftsmål er spesielt relevante for å bekjempe aids på verdensbasis Blant disse er mål 3 om helse, mål 4 om utdanning og mål 5 om likestilling Andre relevante mål er nummer 1 å få slutt på fattigdom og nummer 2 å bli kvitt all sult i verden.

Men det målet som kanskje fremheves sterkest i mange av strategiene for hvordan stanse epidemien innen 2030, er mål 10 om ulikhet. En av de største utfordringene er den ulike tilgangen på hiv-medisiner og helsetjenester forskjellige steder i verden.

9 / Hiv og aids

Elevtekst

Hiv gjennom historien

Aids-epidemien har kostet nær 38 millioner mennesker livet siden sykdommen ble identifisert på begynnelsen av 1980-tallet I fattige land spredte hivsmitten seg raskt før man visste hva det var Det fantes ingen behandling Svake helsevesen i fattige land gjorde det enda verre. I 1999 ble aids den fremste dødelige sykdommen i Afrika, foran alle andre lidelser fra malaria til diaré I de hardest rammede landene ble antall helsearbeidere redusert, og økonomisk vekst stagnerte. Det skapte også konsekvenser for likestilling i utdanning, da unge jenter ofte måtte bli hjemme med yngre søsken når foreldrene ble syke og døde

Den medisinske revolusjonen kom i 1996 med de første HAART (Highly Active Antiretroviral Therapy)- medisinene Hiv-behandling kan ikke fjerne hiv viruset fra kroppen, men kan redusere antall virus i kroppen så mye at den som har smitten ikke lenger er kan smitte andre Sykdommen gikk fra å være en dødsdom til å være en kronisk sykdom for de som hadde råd til behandlingen. Bruk av hivmedisiner reduserer også sannsynligheten for at viruset overføres fra mor til barn i løpet av graviditet eller gjennom amming Uten behandling vil ett av tre barn født av hiv-positive mødre bli født med hiv, men med god behandling av moren, kan dette tallet komme ned i to av 1000 barn

Å behandle alle med hivsmitte er og var for dyrt for de fattigste landene. På 90tallet var det i tillegg var det allment akseptert at hiv-behandling var for teknisk krevende i fattige strøk der behovet var størst Resultatet var at de områdene der viruset spredte seg raskest var behandling ikke tilgjengelig.

Enkelte legemiddelgiganter hindret også fremskritt for behandling I noen land hadde nemlig enkelte legemiddelfirmaer dominans i markedet med dyr medisin, og for å beskytte sine patentrettigheter hindret de områdenes tilgang til rimeligere kopimedisiner.

9 / Hiv og aids

Elevtekst

!GNINNADTU

Heldigvis møtte legemiddelgigantene sterk motstand Aktivister over hele verden mobiliserte sammen og etter at en sak mot et stort legemiddelfirma kom til retten i 2001, måtte legemiddelgigantene gi seg Denne rettssaken, sammen med økende engasjement for tilgang til effektiv hiv-behandling også i fattige land, la grunnlag for at Verdens handelsorganisasjon i 2001 vedtok at hvis patentrettigheter kommer i konflikt med folkehelse, skal folkehelse komme først Dette vedtaket var helt sentralt for at kopimedisiner ble tilgjengelig også i fattige land.

Resultatet er et av de største helsemessige fremskrittene i moderne tid Siden dette har prisen på hiv-behandling har gått ned med over 99 prosent

Veien framover

Forekomst av hiv-smitte og aids-dødsfall reduseres år etter år Verden har hatt stor suksess med programmer for å forebygge hiv-smitte fra mor til barn. Hivsmitte hos barn er godt over halvert de siste 15 årene I Norge kan man leve med hiv som en kronisk diagnose, og halvparten av dem som lever med hiv i Norge er over 50 år.

Men kampen er ikke over Hvert år dør over en million mennesker av hivrelaterte lidelser, og globalt er rundt nær 38 millioner mennesker smittet av viruset, et stort flertall i sørlige og østlige Afrika I noen områder sprer sykdommen seg raskere enn før, som for eksempel i Øst-Europa og Sentral-Asia For å se slutten på hiv som epidemi innen 2030 må arbeidet med hivforebygging styrkes.

Hiv og fordommer

En viktig utfordring knyttet til hiv/aids er fordommer, både angående hvem som er utsatt og hvordan det smitter Det er ofte vanskelig å nå ut med informasjon til dem som trenger det.

9 / Hiv og aids

Elevtekst

Det er ofte vanskelig å nå ut med informasjon til dem som trenger det. Stigmatisering og diskriminering av utsatte grupper, som menn som har sex med menn, narkotikabrukere og personer som selger sex gjør det enda verre. Det er ulike grupper hvor smittepresset er størst. I SørAfrika er det flest jenter mellom 15-24, i Norge er det flest menn som har sex med menn og en medianalder på rundt 40 år I Øst-Europa er det flest blant injiserende rusbrukere. Totalt på verdensbasis er det flest kvinner som er smittet

Det handler ikke egentlig om risikogrupper, men om hvilken atferd man har. Har man ubeskyttet sex, kan man utsette seg selv for risiko – uavhengig av hvem man er og hvem man har sex med Hvis du kan bestemme over din egen kropp og bruk av prevensjon, handler det derfor i stor grad om tillit til hverandre om man velger ikke å benytte kondom eller slikkelapper under samleie

Det er viktig å vite om man selv er smittet og ta ansvar for ikke å smitte andre. For å kunne behandle alle mennesker med respekt og forståelse er det også viktig å vite hvordan det ikke smitter. For eksempel smitter ikke hiv ved fysisk kontakt som å gi noen en klem eller å kysse. Det kan bare smitte ved ubeskyttet (analt eller vaginalt) samleie, deling av urene sprøyter, blodoverføring eller fra mor til barn ved fødsel og amming. Hiv finnes i kroppsvæsker hos den som er smittet De kroppsvæskene som hos de som ikke går på medisiner inneholder nok virus til å overføre smitte er blod, sæd, skjedesekret og morsmelk

Andre kroppsvæsker (svette, tårer, spytt, urin) kan også inneholde virus, men det er for små mengder til at det spiller noen rolle i smitteoverføring En hivpositiv person på vellykket behandling kan i praksis ikke overføre hiv til andre.