Bergensmagasinet nr. 5 | 2020

Prisgunstige og robuste systempostkasser til borettslag, rekkehus og bygårder

55 12 20 10

GATEKUNSTFESTIVAL:

– GATEKUNST SKAPER TRIVSEL SIDE 4-6

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R UTGAVE NR 5/2020 TIRSDAG 24. M ARS

YVONNE BREEN:

GJORDE HAGEDRØMMEN TIL VIRKELIGHET

SIDE 26-28

EPHEMERA:

DØGNFLUENE GJØR COMEBACK

SIDE 30-33

GUNNAR HOVDEN:

TEPPE-EVENTYRET STARTET MED EN SOMMERJOBB

SIDE 12-14

Vi holder fortsatt åpent!

I disse tider er det viktig med et sterkt fokus på hygiene, derfor gjør vi det vi kan for at våre kunder skal kunne få den maten de selv ønsker.

Vi i Solheim Kjøtt holder butikken åpen, men med en litt kortere åpningstid. Hos oss har vi et stort og bredt utvalg med gode fristelser og vi vil fortsette å servere fra vår butikk i Solheimsgaten.

Velkommen inn til oss!

Våre åpningstider:

SOLHEIMSGATEN Man-fre: 10:00 – 16:30 Lør: 10:00 – 15:00

RENOVER

20 900,Materiale og installasjon inkludert.

trappen din!

Prisen gjelder 3-stavs eiketrinn opp til 15 trinn.

Andre materialer 24 900,-

Vi renoverer med sklisikre lamellparkettrinn som er varme og behagelige å gå på! Uansett om du har rett eller vinklet trapp har vi samme faste pris.

SLIK GÅR DET TIL: Trinn 1 Kostnadsfritt hjemmebesøk

På avtalt tidspunkt besøker vi deg for en befaring med konsultasjon og prisoverslag. Samtidig kontrollerer vi trappens stand og overatebehandling. Med våra faste priser regner vi raskt fram prisen for nettopp din løsning.

FormTrappen jobber med presisjon! Vi benytter bare digitale måleinstrument.

Trinn 2 Montering

Noen av våre over 40 utdannete FormTrappenmontører rundt om i norden, kommer på avtalt tid med trappetrinnene. Monteringen tar normalt mellom 4 og 6 timer avhengig av type trapp. Limet som benyttes er beregnet spesielt for trapperenoveringer og har en tørketid på cirka 4-5 timer.

Trinn 3 Garantibevis

Betalingen skjer mot faktura etter avsluttet og godkjent arbeid. Montøren gir deg et garantibevis med kontaktinformasjon og råd for vedlikehold.

1000 kr avslag hvis du bestiller gratis befaring i oktober.

Formtrappen er et etablert, svensk varemerke med et unikt konsept for enkel renovering av trapper. Vi har digitale måleinstrumenter og vår egen høyteknologiske produksjon.

Vi er størst på renovering av trapper!

Tel: 99 39 11 22

info@formtrappen.no

www.formtrappen.no

FormTrappen

SNART SNUR SOLEN Snart snur sola, skriver Ingebrigt Steen Jensen på Facebook. Enda han vet godt at det er jorden som surrer rundt. Solen står stille. Det gjør Norge også.

Snart er det vårjevndøgn og dagen jafser i seg store biter av nattemørket hvert døgn, skriver Ingebrigt. For det var det han egentlig mente.

Snart stiller vi klokken en time fram. Vi går fra normaltid til sommertid. Men ingenting er normalt, og heldig er den som klarer å glede seg over at vi skrur klokken fram mot sommeren.

For vi vet ikke hva vi skrur tiden mot. Vi kan frykte det verste. Eller tro det beste. Jeg har funnet meg et sted midt imellom.

Snart skal vi igjen sukke mens vi stiller vekkerklokken på syv og teller dager til det blir helg, for da skal vi treffe noen på byen, kanskje se et show, før vi skal klage over den endeløse taxikøen.

Snart skal vi igjen haste av gårde i regnet for å rekke bussen, bybanen eller båten, sitte tett i tett mens det dugger på ruten og praten går om noe kjedelig og trivielt som skjedde i går, Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap har endret rutinene og skiftet dag for levering av avfall, tror du ikke jeg glemte å sette ut det fulle boss-spannet?

Snart skal vi spille fotball med middelaldrende kamerater, pådra oss strekk etter bare en halvtime, skyte inn en klage over en vond tå mens vi tar oss til den vindskeive ryggen som aldri slipper taket.

Snart skal vi sukke tungt i lunsjen og fortelle at vi skal kjøre minsten til en fotballkamp klokken åtte på søndag morgen, tenk at de må starte så tidlig, kan det være nødvendig på en søndag, det fins viktigere ting i livet enn fotball, liksom?

Snart skal vi komme med våre hjertesukk etter natt nummer to i et trangt klasserom på Voss,

det lukter promp og sure sokker, og herregud som han treneren snorker.

Snart skal vi stresse hjem etter en slitsom dag på jobben, som vi egentlig er litt lei, stå i bilkø, snart er alle tilbake på veien, og alle skal via Vågsbotn, og alle prøver å snike i køen, snart skal vi hate folk som sniker i køen, snart skal vi banne og vise fingeren til folk som sniker i køen,

Snart skal vi sukke tungt i lunsjen og fortelle at vi skal kjøre minsten til en fotballkamp klokken åtte på søndag morgen, tenk at de må starte så tidlig, kan det være nødvendig på en søndag, det fins viktigere ting i livet enn fotball, liksom?

og når vi omsider er hjemme, rekker vi så vidt å hate spagetti, for nå som fotballbanen er åpen igjen skal vi rekke den der forbaskede treningen klokken kvart over fem.

frisøren og klage på at det er blitt så dyrt. Snart skal vi heldigvis til tannlegen, og da får vi et nytt perspektiv på frisørregningen.

Snart skal vi endelig få dra på hytten igjen, og i år slipper vi å klage over at vi må måke snø, for denne vinteren har vært ynkelig, enda vi har sluttet å fly.

Snart skal vi dra på Stadion igjen og kjenne forventningene bygge seg opp, det kan ikke bli verre enn i fjor, sier du, men det kan det, for fjoråret var egentlig ikke så ille, om du tenker over det, nå kan det bli lenge til vi får dra på Stadion og skrike ut vår vrede, men hold ut, snart er det krise og noen må gå!

Snart skal vi drikke årets første utepils og klage over at den er så dyr at vi heller burde holdt oss hjemme.

Snart snur solen. Eller i hvert fall jorden. Eller i hvert fall skal vi skru klokken. Sånn var det.

Mot sommeren.

Vi går fra normaltid til sommertid. Men det gjør vi jo ikke. Ingenting er normalt. Jeg var i de minste forvirret; nå vet jeg ikke lenger.

Hvordan dette ender vet ingen.

Snart skal vi sukke tungt mens vi løfter vektstangen over brystkassen, fins det noe kjedeligere enn å løfte vekter, for ikke å snakke om tredemølle i et tett, varmt og svett treningslokale, men solen dukker stadig opp og minner oss om at vi snart skal kaste klærne, kroppene våre har aldri har vært tyngre, det er helt krise.

Snart skal vi irritere oss over gresset som spirer og gror, altså det er fint at det spirer og gror, men du klippet gresset i forrige uke, og nå må du ut med gressklipperen igjen, terrassen må beises, for ikke å snakke om hekken. «Her vokser det vilt, ser jeg» sa en bekjent, og jeg forsto ikke at hun snakket om håret, men snart skal vi igjen til

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Schibsted Distribusjon AS sdivest@schibsted.no Tlf: 464 18 888 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet Ili Ariane Birkeland

BERGENSMAGASINET

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer tirsdag 8. april BERGENSMAGA SINE T

3

– KUNST GJØR NOE MED OSS – Det visuelle påvirker oss. Hvis du ser et nydelig blomsterbed, velstelt med masse roser i full blomst, så gjør det noe med humøret ditt, sier Morten E. Fredriksen, som nå har alliert seg med byens gatekunstnere for å sette farge på Fyllingsdalen.

TETT PÅ ARI BEHN: En barnehage studerer Ari Behn-hyllesten «In Remembrance»; det 6x15 meter store gatekunstverket som pryder en av betongveggene til det gamle Biltilsynet i Fyllingsdalen. Foto: Øistein Jakobsen

M

orten E. Fredriksen er eier av eiendomsutviklingsfirmaet Angarde, som har store planer om å utvikle en grønn bydel på området de eier på Spelhaugen.

ARI BEHN-HYLLEST I FYLLINGSDALEN Utpå høsten i fjor kom han i kontakt med Øistein Jakobsen i StreetArt Bergen, noe som i første omgang resulterte i at gatekunstnerne Bisho Sevillano (Spania), Rochihiro (Spania) og Tegson (Norge) gikk sammen om å lage et seks meter bredt og 15 meter høyt hyllestbilde til Ari Behn – med tittelen «In Remembrance». Dette kom på plass på en av betongveggene til det gamle Biltilsynet i Fyllingsdalen i uken etter at Ari Behn tok sitt eget liv.

Samarbeidet har nå utviklet seg videre. I første omgang er det snakk om å arrangere en egen gatekunstfestival i Fyllingsdalen, der rundt

4

BERGENSMAGASINET

30 inviterte kunstnere vil få i oppdrag å dekorere en 700 kvadratmeter stor vegg på en gammel trebygning like ved det gamle Biltilsynet. Det er etablert en egen styringsgruppe (se faktaboks), og festivalen, med det passende navnet «The Wall», skal etter planen avholdes 20.-24. mai (kan bli utsatt grunnet spredningen av koronaviruset).

Bygget Fredriksen ønsker å få dekorert er en brakkeby som Statens vegvesen satte opp midlertidig på begynnelsen av 80-tallet, og som siden er blitt stående. Angarde kjøpte hele området i 2015, men har ikke kunnet ta det i bruk – siden det er snakk om at bybanetraseen videre til Vestkanten skal slå seg inn i fjellet bak brakkebyen – dersom den kommer.

GATEKUNSTFESTIVAL I MAI – Vi har prøvd å leie ut brakkene, men det er ikke så lett. I påvente av at bybanen bestemmer seg

kan vi jo gjøre noe kult ut av det, sier Fredriksen.

– Kommer det gatekunst på byggets vinduer også?

– Vi begynte å diskutere det, men vi fant ut at vi dekker de med bygningsplater. Da kan vi kanskje selge disse senere til inntekt for et gatekunstfond eller noe.

– Blir det et stort sammenhengende bilde over hele veggen?

– Det blir tre store motiver som bindes sammen via mange mindre bilder, men basert på samme tema. Drømmen er at vi skal få de til å flyte i hverandre helt opp til toppen av bygget.

– Vil du gjøre noe lignende i det planlagte boligprosjektet på Spelhaugen?

NYTT LIV TIL GAMMEL BRAKKEBY: – Vi har prøvd å leie ut brakkene, men det er ikke så lett. I påvente av at bybanen bestemmer seg kan vi jo gjøre noe kult ut av det, sier Morten E. Fredriksen om brakkebyen bak det gamle Biltilsynet, der planen er å dekke den med gatekunst. Til venstre: Øistein Jakobsen. Foto: Magne Fon

– Hvis du ser et nydelig blomsterbed, velstelt med masse roser i full blomst, så gjør det noe med humøret ditt. Slik er det med kunst også. Hvorfor må alt være så grått og trist? Hvorfor kan vi ikke komme med noe som gjør at du stopper opp og tenker?

Hafskor

FAKTA GATEKUNSTFESTIVALEN «THE WALL» • Gatekunstfestivalen «The Wall» oppstod som en idé mellom Morten E. Fredriksen (eier av eiendomsutviklingsfirmaet Angarde) og Øistein Jakobsen (eier av Facebook-siden StreetArt Bergen).

• Festivalen er planlagt for perioden 20.-24. mai, men kan bli utsatt grunnet spredningen av koronaviruset.

• For å få gjennomført festivalen har de inngått en samarbeidsavtale med Gategalleriet, Norge 1927 AS, Naboen Utleie Bergen og OBS Bygg Midtun.

• Kjernen i prosjektet er en festival der gatekunstnere i løpet av fire dager skal dekorere en 700 kvadratmeter stor vegg på Spelhaugen 12 i Fyllingsdalen.

• Prosjektet omfatter tre sjangere innen gatekunst: muraler (typisk vegg), stensil (sjablong) og grafitti. De tre stilartene blendes inn i veggen. Temaet er eventyr/adventure.

– Vi har vært inne på tanken. Dette blir da en glimrende test der vi kan øve oss litt, gjøre masse feil underveis, og bli kjent med gatekunstnerne.

Boligprosjektet vil ha mange døde flater som vi kan gjøre noe ut av; både parken, alle trappeoppgangene, alle kjøreportene og all betongen.

– Er det noen av de mer profilerte gatekunstnerne som skal være med, som AFK, RC, Nimi og Joy? – Nei, ingen av dem, sier Øistein Jakobsen.

– De får nok profilering. Dette er for de som leverer gang på gang, uten å få samme oppmerksomhet.

– Tanken vår er å slippe til de som egentlig ikke slipper til. Vi vil ha de som er på vei opp, som kanskje kan bli en ny Dolk, sier Fredriksen, som også er kunstsamler – og faktisk eier et av de første lerretene fra den profilerte bergenskunstneren som stod frem under fullt navn (Andreas Hamren Færø) i en BT-artikkel i 2018.

– DET VISUELLE PÅVIRKER OSS

– Hva betyr det å bruke kunst slik du gjør – enten i et boligprosjekt eller i et kontorlandskap?

– Min tanke er at det visuelle påvirker oss.

Hvis du ser et nydelig blomsterbed, velstelt med masse roser i full blomst, så gjør det noe med humøret ditt. Slik er det med kunst også. Hvorfor må alt være så grått og trist? Hvorfor kan vi ikke komme med noe som gjør at du stopper opp og tenker?

– Tenker du slik med arkitekturen også?

– Ja. I boligprosjektet vårt skal det være masse vinkler. Hvis du kan se enden av en lang gate, så synes du det er et helvete å gå der. Hvis det derimot er 15 hjørner innimellom, så er det kult og du blir nysgjerrig – du går liksom for å se hva som er bak neste hjørne. Sper du så på med noe kunst innimellom, så gjør det noe med oss når vi går der.

– Hvor kommer kunstinteressen din fra?

– Det bare ble slik. Jeg gikk på min første kunstauksjon i 1975, og begynte å kjøpe kunst.

– Da var du vel 12 år gammel?

• Et av de underliggende målene er at hovedtyngden av kunstnerne ikke er høyt profilerte. Prosjektet ønsker slik å løfte frem de mer ukjente kunstnerne i Bergen.

• Prosjektledere er Angarde og StreetArt Bergen, med Øistein Jakobsen som prosjektleder for prosjektet og festivalen. Han har med seg en styringsgruppe bestående av Christer Holm (eier og daglig leder av Gategalleriet), Christian Jacobsen Abarca (aktiv gatekunstner og daglig leder i Norge 1927), Britt Unni Andersen (vernepleier, jobber til daglig i Helse Bergen) og Morten E. Fredriksen (eier av eiendomsutviklingsfirmaet Angarde).

• Mer informasjon: facebook.com/groups/ STREETARTBERGEN.TRUE

– Takk for komplimentet, men jeg var nok litt eldre.

– Hva kjøpte du?

– «Interrogation (what kind of bird are you)» av den tyske kunstneren Max Ernst. Jeg har det fortsatt.

Dette bildet er 147x115 cm stort, og viser en stor og en liten svart strekfigur på en rød bakgrunn. Bildet minner om en barnetegning, og den store figuren kunne gjerne passert som et naivistisk portrett av Fredriksen selv.

– Hvilken type fugl er du?

– Jeg tror jeg er en blanding av spurv og ugle, svarer han, nesten uten å tenke seg om (han har sikkert fundert på det tidligere, siden spørsmålet i billedtittelen er like mye rettet mot publikum som de to figurene på bildet).

– Uglen er stor og tung, har godt syn og god hørsel, gjemmer seg ofte om dagen og trives best om natten, mens en spurv er liten og beskjeden, holder seg i sentrale strøk, flyr lett og enkelt, og er fornøyd med smuler.

NY BYDEL STÅR PÅ VENT Slik sett skulle begge fuglene passe godt inn i den grønne bydelen han planlegger på Spelhaugen – der Fredriksens spurvenatur stort sett har blitt tilgodesett med smuler i møte med et langsomtmalende byråkratisk møllehjul.

Bergensmagasinet har tidligere skrevet om Angardes planer for området de eier på Spelhaugen, som handler om å skape en ny og levende bydel i det gamle industriområdet.

– Spelhaugen skal bli et sted der du kan vandre

BERGENSMAGA SINE T

5

VIL SKAPE EN GRØNN BYDEL: – Drømmen vår er å skape noe for hvermannsen, uansett aldersgruppe. Uansett hvor god eller dårlig du er til beins, så skal det være kjekt å gå der, sier Morten E. Fredriksen, som planlegger å bygge en grønn bydel på Spelhaugen. Illustrasjon: Gehl

gatelangs, drikke et glass vin på en fortauskafé, og finne frem til små og spennende butikker, sa Fredriksen da vi intervjuet ham om prosjektet høsten 2017.

– Planene ble sendt til den kommunale Planetaten i 2018, så håpet vårt er å få en uttalelse derfra innen 2022, sier Fredriksen, lett ironisk.

– Du gjør som uglen, og lener deg litt tilbake?

sentrumskjerne bør koordineres med bybanerealiseringen – og bybanen til Spelhaugen er som kjent utsatt.

Et ytterligere problem er at tomten opprinnelig er et myrområde som i en periode har blitt brukt til avfallsdeponi. Angarde har gjennomført en innledende miljøgeologisk kartlegging av avfallsdeponiet. Undersøkelsen viste konsentrasjoner av miljøgifter som overstiger de nasjonale grenseverdiene for den planlagte utbyggingen.

Det er også registrert produksjon av deponigass.

– Jeg har jo ikke noe valg.

– Hvor mange bergensere er det plass til i dette boligprosjektet?

– Det er tegnet med 2500 boenheter. Hvis du sier to personer per boenhet så har du 5000 mennesker. Da har du en liten by. Dersom vi i tillegg klarer å blande aldersgruppene, så har du noe som lever hele dagen. Drømmen her er å få liv i bydelen fra åtte om morgenen til ti om kvelden.

– Har Bergen råd til å vente på dette prosjektet?

– Det må du spørre politikerne og byråkratene om.

UTFORDRINGER MED MILJØGIFTER OG FLOMFARE Som foreslått, så gjort. Vi tar ballen videre til Mette Svanes, som er direktør for plan- og bygningsetaten i Bergen kommune. Hun stiller seg i utgangspunktet positiv til Angardes forslag, som hun mener er helt i tråd med kommunens overordnete planer, samt planlagt bybane.

Samtidig minner hun om at utvikling av en ny

6

BERGENSMAGASINET

– Kartleggingen består av for få jordprøver til å gi et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag, forklarer Svanes.

– Før området kan bygges ut må det avklares hvordan natur og samfunn kan sikres mot skader som følge av miljøgifter og deponigass. I dette skal det inngå en vurdering av sanering av avfallsdeponiet.

Kommunen har avtalt med Angarde at de skal utarbeide et forslag til videre miljøgeologisk kartlegging. Dette forslaget ble mottatt i kommunen like før helgen (19. mars 2020), og Svanes lover at den videre behandlingen av saken har høy prioritet i kommunen.

– Kommunens fremdrift i plansaken har ikke vært helt som forutsatt. Dette skyldes flere faktorer, som skifte av saksbehandler og sykdomsfravær, sier hun.

Det tidligere myrområdet som utbyggingen ligger på har også store utfordringer i forhold til flom. Da området i sin tid ble tilrettelagt for næringsbebyggelse ble Spelhaugbekken – som kommer fra Kanadaskogen – sammen med alt

BEKLAGER LANGSOM FREMDRIFT: – Kommunens fremdrift i plansaken har ikke vært helt som forutsatt.

Dette skyldes flere faktorer, som skifte av saksbehandler og sykdomsfravær, sier Mette Svanes. Foto: Christine Hvidsten/Bergen kommune

annet overvann lagt i rør under bakken, mens en nær 300 meter lang strekning i dalbunnen mellom planlagt bybanestopp og Krokatjønnveien ble anlagt uten terrengfall.

– Dette gir store utfordringer med å sikre den planlagte utbyggingen mot framtidig 200-årsflom, samt med å åpne Spelhaugbekken slik at den kan bli et positivt element i de nybygde omgivelsene.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

For 12 dager siden var det ingenting som het Middagshjelpen.

Torsdag 12. mars innkalte statsministeren til pressekonferanse.

Etter det har ingenting vært normalt. Når ingenting er som det pleier, må vi alle snu oss rundt og skape nye rutiner.

Vi har brukt 15 år på å bygge Søtt+Salt. Da kan vi ikke gi opp uten kamp.

Løsningen ble Middagshjelpen, et konsept hvor vi leverer porsjonspakket mat hjem til deg. Samme kveld gikk Frode Alræk og vår nybakte OL-mester i mat., Kåre André Hjartholm, i kjøkkenet og utviklet en meny klar til utkjøring mandag ettermiddag.

Det virker som lenge siden. Men det virker også som om det kommer til å være sånn i lang tid. Så Middagshjelpen er kommet for å bli.

Konseptet er enkelt: vi lager store porsjoner med mat som lett kan varmes opp hjemme hos deg. Prisen er så lav vi har kunnet få den – 195 kroner for en porsjon stor nok til 2 voksne og 2 barn. Du bestiller og betaler på nett.

Er du lur bestiller du til 3-4 dager samtidig - alle rettene kan holde seg på kjøl i 4 dager - og får alt levert på døren for kun 100 kroner.

Vi håper du vil prøve Middagshjelpen og blir veldig glade hvis du bestiller og sprer ordet – så kan vi holde grytene i kok i kjøkkenet vårt

Se meny og bestill på sottogsalt.no

TANG, TARE OG TANGLOPPER PÅ TALLERKENEN – Så vidt jeg vet er det ikke noen andre som har prøvd å sanke tanglopper tidligere, og jeg har heller ikke hørt om at det er blitt brukt til mat før, sier Lars Laurentius Paulsen. Tang og tare er mer kjent som næringsmiddel. – Men har du prøvd å bruke det som tacokrydder? spør Runar Trellevik.

TARE SOM TACO-KRYDDER: – Tanglopper er ganske nytt som næringsmiddel, sier Lars Laurentius Paulsen (til venstre), mens Runar Trellevik (til høyre) anbefaler å bruke oppmalt tare som taco-krydder. Foto: Magne Fonn Hafskor

B

ergensmagasinet møter de to matpionerene på Smak av kystens inspirasjonssamling – som lokket med en smaksekspedisjon langs det værharde og frodige kystlandskapet. I arrangementets programfolder leser vi at det allerede snakkes om tang og tare som den nye næringen etter oljen. Selv er vi mest nysgjerrig på tangloppene, som vi er lovet skal smake litt som reker.

– Tanglopper er ganske nytt som næringsmiddel, sier Lars Laurentius Paulsen, som er gründer, daglig leder og kjøkkensjef på Troll restaurant i Trondheim.

TANGLOPPER SPISES MED SKALL Tangloppene han bruker får han fra Jim-André Stene i Trøndelag Sankeri, som har 252 ulike arter på sankelisten sin – med alt fra tare til

8

BERGENSMAGASINET

alger, sopp og urter.

– De har ikke gått gjennom alle stegene til Mattilsynet og den biten, men Stene har ganske god kunnskap om det. Ingen av disse artene er giftige, forklarer Paulsen, mens han gjør klar en tallerken til meg med spennende smaker.

Jeg blir servert tiltalende rød gravet reinsdyrfilet med rødalger som garnityr – sammen med majones blandet med grønne einerbær og syltede granskudd, og toppet med frityrstekte tanglopper. Det er en spennende smaksopplevelse, uten at jeg vil si at tangloppene merker seg så veldig ut i selskap med de andre ingrediensene. Men de er i hvert fall ganske «crunchy».

Tang- og tare-entusiasten Runar Trellevik

kommer til. Han er en av gründerne bak Tekslo Seafood i Øygarden, et selskap som ble startet av tidligere kollegaer fra oljebransjen.

– Ideen har ligget i bakhodet like siden jeg studerte kjemi på Høgskulen i 2003-2006.

Planen var enten å bli kreftforsker eller utvinne alginat fra tang og tare, forteller han.

– Så møtte jeg Jan Petter Monsen mens jeg jobbet i Aker Solutions. I det nedgangstidene kom, så vi at kokkene i Bergen var begynt å bruke litt tang og tare, og da tenkte vi at det kunne være artig å satse på.

TAREKRYDDER I FREDAGS-TACOEN Da tredje runde med nedbemanninger kom, skjønte de at deres tur nærmet seg. Selskapet ble startet i desember 2016, og i mai året etter mistet

Tangloppene renses for alt av stein, sand og uhumskheter, dyppes i maizena, legges oppi en frityrgryte, og kokes i ti sekunder.

Da er de ferdige.

NYE SMAKER: Hva med en tallerken gravet reinsdyrfilet med rødalger som garnityr – servert sammen med krydret majones toppet med frityrstekte tanglopper?

Foto: Magne Fonn Hafskor

de jobbene i Aker Solutions. Samme sommer begynte de å selge tang og tare i store flotte poser.

– Dette gikk ikke så bra. Da vi snakket med kundene et år etterpå, stod posene igjen i kjøkkenskapet. De visste ikke hvordan de skulle bruke det. Vi har derfor puttet taren på krydderglass med kvern i stedet for at det skal være lettere å bruke. Etter det har salget begynt å ta seg opp.

Tarens styrke er at den inneholder enormt mange næringsstoffer som mange av oss trenger mer av, som blant annet B12, jod, jern og C-vitamin. Norge er i en unik posisjon når det kommer til å dyrke og høste sjøgrønnsaker som tang og tare på grunn av den lange kystlinjen vår.

Trellevik forteller at tare passer utmerket som

smaksforsterker, til eksempel i tacokrydder.

– Det er fem ganger så mye umami i stortare som det er i shiitake-sopp, som er nr. 2 på listen, så det er helt kanon å bruke det i tacoen.

– Så du tenker tang og tare først og fremst som et krydder?

– Ja, til å begynne med – men når du kommer lenger kan du bruke det som ingrediens for å øke næringsinnholdet i mat. Tang og tare er vel den ressursen Norge har aller mest av, og som vi kan eksportere på sikt – men da er det viktig at vi høster på en bærekraftig måte, og ikke tråler bort all stortaren.

SNUR HVER STEIN – Når det gjelder tanglopper trenger man vel

ikke tenke bærekraft – der er det vel bare å løfte på hver stein?

– Du tar en stein, snur på den, og fanger så mange du klarer. Men vi jobber med å lage noen feller som kan funke, sier Paulsen.

Etterpå renses de for alt av stein, sand og uhumskheter, dyppes i maizena, legges oppi en frityrgryte, og kokes i ti sekunder. Da er de ferdige.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

9

INNHOLDSANNONSE

MONTØRER SOM BRENNER FOR EN VARMERE HVERDAG

Brødrene Martin og David Ingolfsen er trygge i høyden.

Selv om Brødrene Martin og David Ingolfsen har et lite firma, så er hjertet for faget stort. Deres lidenskap for ovner, peiser og gode fyringsanlegg gjør arbeidsdagen spennende. De tar gjerne på seg utfordringer litt utenom det vanlige, og følger prosjektet fra planleggingsstadiet til ferdig drømmepeis.

En peis er ikke lenger bare en varmekilde i boligen. Den er også et flott møbel i stuen, gangen eller kjøkkenet. Rommets design får et løft, og det frister til hyggekvelder foran peisen i den mørke og kalde årstiden.

Brødrene Martin og David Ingolfsen deler en lidenskap for ovner, peiser og gode fyringsanlegg. Med seg på laget har de sin mor Elseline, som jobber som interiørkonsulent, og montør/murer Thomas André Hermansen. Sammen planlegger, designer og bygger de drømmepeisen din.

– Vi tilbyr alt innen peis og pipe, enten det er rehabilitering av skorstein, stål- og elementpiper i nybygg, pussing av brannmurer eller ombygging av gamle peiser. I tillegg liker vi utfordringer, og påtar oss oppdrag som andre ikke vil ta, smiler Martin.

Det resulterer i at montørene stadig er på farten, og har måttet ta i bruk både helikopter, ATV og båt for å frakte materialer og utstyr slik at de kan utføre jobben.

NYTT PRODUKT GIR PEISEN DET LILLE EKSTRA Brødrene har også begynt med mikrosement, som er et murprodukt som benytter seg av nanoteknologi og mikropartikler.

Dette er en form for overflatebehandling som legges i veldig tynne sjikt, men likevel gir en slitesterk og fugeløs overflate.

– Det er veldig fleksibelt, tåler mye og kan legges på vegg, treverk, gulv, gamle fliser, gips og benkeplater. Nå har vi fått en importør på Østlandet som vi er forhandler for, og vi håper det kan bli en suksess, forteller Martin.

Produktet kommer fra Spania, og blir stadig mer populært i Norge. Mange foretrekker å legge mikrosement på gulv og bad.

Fordelen er blant annet at det er forholdsvis enkelt å legge, er slitesterkt og fås i mange forskjellige farger. I tillegg kan du kjøpe det som DIY-kit.

INNHOLDSANNONSE

– Med mikrosement kan vi levere et komplett produkt, med farger som kunden selv ønsker. Det er ingen begrensninger på farger, og du kan få alt fra gull, sølv og kobber til rust.

Vi sørger for en varmere og brannsikker hverdag!

Thomas Andrè Hermansen (f.v.), Martin, David og Elseline Glatved Ingolfsen.

NY PEIS GIR MANGE FORDELER En peis er som et flott møbel i stuen, gangen, soverommet, eller hvor du ønsker å plassere den. Den kan løfte designet i et rom og gi estetisk harmoni i hverdagen.

I tillegg gir ny peis tre helt konkrete fordeler:

Thomas Andrè Hermansen har montert Polaris Panorama fra Schiedel, og legger her mikrosement på overflaten.

BRANNSIKKERT Ny peis gir en sikrere hverdag for deg og dine.

ELEGANT Vi designer peiser som tar interiøret ditt til nye høyder.

ØKONOMISK Ny peis øker boligens verdi og gir lavere forbruk av ved.

Elseline Glatved Ingolfsen trives på kontoret hvor hun kan designe peiser etter kundenes ønske.

Focus AS Bakarvågen 21, 5305 Florvåg Tlf 91 90 27 00 post@focusvarme.no www.focusvarme.no

SLIK VIL VI HA ILDSTEDET

KOM OG SE SELV

Den familiedrevne bedriften designer også peis etter kundens ønske. Hva slags peis du velger kan være utslagsgivende for hvordan boligen din vil se ut, og gi den en helt ny stil.

Teamet er også behjelpelig med å finne den rette peisen for deg, både når det kommer til design, løsning og plassering. Lang fartstid i bransjen har gitt god innsikt i hvilke peiser og ovner som gir best resultat.

Med dagens hus er ikke varmebehovet like sterkt som tidligere.

Nå er nordmenn mest opptatt av hyggen med fyr i peisen. Da ønsker vi oss gjerne en integrert (innbygd) peis, med mest mulig glass og innsyn, og med hevedør som forsvinner inn i peisen.

Mange ønsker også hyller til å stable vedkubbene eller en tv-benk integrert i peisen. Åpne peiser er derimot helt ut. Det skyldes i hovedsak at slike peiser faller under forbudet som trer i kraft Bergen i 2021. Da forbys bruk av ikke-rentbrennende ildsteder. Kommunen gir nå en «vrakpant» på 5.000 kroner i støtte for skifte av åpen peis, og eldre innsatser og vedovner.

En helt ny peis kan medføre at du må endre gulv og vegger. En langt raskere og rimeligere løsning er å la Martin og David sette inn peisinnsats. Dermed kan du beholde selve omrammingen, men du får en moderne peis som er både effektiv og lovlig.

– Vi kjenner både produsentene og produktene godt. Utvalget hos oss er basert på kvalitet i alle ledd, inkludert montørarbeidet, forsikrer Martin.

De er også i gang med å utvide lokalene sine slik at de kan få på plass «showroom». Det er en stor fordel for kundene, som på den måten kan komme innom for å se og ta på produktene før de velger hva som passer best. Her vil også mikrosement få en sentral plass.

TEPPER I BLODET Få om noen kan mer om tepper enn Gunnar Hovden, med sine snart femti år i bransjen.

– Jeg fikk sommerjobb etter artium, og så ble jeg værende, sier han.

OPPTATT AV KVALITET: – Et teppe som er dårlig lagt varer ikke lenge, og teppet skal være fint så lenge det ligger der, sier Gunnar Hovden.

M

ye har endret seg siden Gunnar Hovden gikk inn i teppebransjen.

Den gangen var det mange lokale spesialforretninger som leverte tepper, og etter ett år i bransjen fikk han tilbud om å begynne i Teppehuset – der han fortsatt jobber.

Han var butikksjef i noen år før han i 1985 fikk tilbud om å kjøpe virksomheten. Siden den gang har Gunnar levert tepper til hoteller, restauranter og boliger i hele landet.

NYTT VISNINGSROM Teppehuset har hatt lokaler på mange steder i Bergen. Først på Vetrlidsallmenningen, så

1 2

BERGENSMAGASINET

Hollendergaten, Lagunen, Møllendalsbakken, Årstadgeilen og Conrad Mohrs vei, før det gamle Jysk-bygget på Midtun ble basen. Her er Gunnar og medarbeiderne nå i full sving med å gjøre ferdig Studio M2, som er et stort visningsrom der det også er plass til Macato AS som leverer tregulv, M interiørdesign AS og Interiørarkitektkontoret med fire interiørarkitekter.

– Her har vi samlet den beste kompetansen under ett tak. Vi ønsker at vårt nye showroom skal gi kunder inspirasjon, og vi hjelper gjerne våre kunder gjennom hele innredningsprosessen, sier Gunnar, som innrømmer at han mange ganger hatt lyst til å gi seg.

– Men det hadde jeg ikke råd til – og når du tjener penger, vil du ikke gi deg, sier han.

– Bransjen går i sykluser. Ti år opp og ti år ned, og nå er vi på vei opp. Vi har bemannet opp og ned, men ikke byttet bransje, og det er gøy nå som tepper er veldig i tiden.

Mens konkurrenter har lagt ned, gått inn i større kjeder eller satset på andre varer, har Teppehuset holdt det gående. Selv om det alltid har vært forskjellige oppdragsgivere var hovedgeskjeften frem til 1990 tepper til private, men så slo de nevnte syklusene til.

– Da privatmarkedet lå nede satset vi på hoteller, forteller Gunnar.

– Bransjen går i sykluser. Ti år opp og ti år ned, og nå er vi på vei opp. Vi har bemannet opp og ned, men ikke byttet bransje, og det er gøy nå som tepper er veldig i tiden.

FARGERIKT UTVALG: Ofte er kunden ute etter noe de har sett i et blad og kjøper via importør. – Det at vi har holdt på så lenge og har gode relasjoner, gjør at vi kan fortsette å kjøpe fra fabrikkene, sier Gunnar Hovden.

Et flertall av hotellene i Bergen har vært på kundelisten hans, og han har selv lagt tepper på hele Hotell Norge to ganger. På sånne jobber var de gjerne bare to til tre mann, og all bæringen av tepper opp trappene ga god trening. Noen av arealene ble liggende i tretti år før det var nødvendig å skifte teppene igjen: – Et teppe som er dårlig lagt varer ikke lenge, og teppet skal være fint så lenge det ligger der, mener Gunnar.

TOK AV PÅ 80-TALLET Listen over hoteller Teppehuset har levert til blir for lang å gjengi i sin helhet, men rommer alt fra Hotel Ullensvang i Lofthus til Zander K i Bergen, og den kvalitetsbevisste sjefen har personlig vært i alle rommene i alle hotellene.

Restauranter har også vært en viktig kundegruppe, og Gunnar har sørget for tepper på steder som Ricks, Ole Bull Huset, Sumo, Holbergstuen, Wesselstuen, Bryggeloftet og mange flere. Listen over restauranter er så lang at de fleste bergensere nok helt sikkert har gått på teppene hans.

– På 80-tallet tok det helt av. Vegg til veggteppene hadde da sin storhetstid, husker Gunnar.

Det utskjelte tiårets teppebelagte rom er tilbake og på full fart inn i trendbildet, særlig på soverommet og i walk-in garderoben, hvor en ofte går uten sokker og dermed har et mykt og behagelig underlag å sette fotsålen på.

I dag kjøper mange hotellkjeder direkte fra fabrikkene. Gunnar hevder at et teppe i seg selv er å betrakte som et «halvfabrikat» da riktig montering er avgjørende for et godt og varig resultat. Her trengs det faktisk kunnskap om de forskjellige kvalitetene.

– Vi er opptatt av å finne produkter i Europa som er gode på pris, og vi reiser ofte på de store interiørmessene for å følge med på teppetrendene, sier han.

OVERLEVDE HJERTESTANS Én gang holdt det likevel på å gå galt. I 2009 ledet han Teppehuset med sønn og nevø som ansatte, og skulle utføre en jobb på Rekstenbygget. Gunnar hadde imidlertid vondt i brystet og ble kjørt hjem. Han la seg til å sove på sofaen, og da konen ikke fikk kontakt med ham, ringte hun 113. To ambulanser og tre legebiler dukket opp etter få minutter, og legene jobbet iherdig i nesten tre kvarter mens hjertestarteren ble brukt gang på gang.

Gunnar ble kjølt ned til 32 grader og lagt i kunstig koma i to dager.

– 90 prosent overlever ikke, og av de som overlever er mange skadet, sier han i dag.

– Det var en grei måte å slutte å røyke på.

EN MYK START PÅ DAGEN: På soverommet skal teppet gjerne være mykt og godt å gå på med bare tær. Foto: Teppehuset

Mens Gunnar ble rehabilitert fulgte nevøen og sønnen opp samarbeidspartnerne til Teppehuset, som drev videre gjennom hele perioden, slik firmaet har gjort siden oppstarten i 1960.

Siste nytt er at Teppehuset har slått seg

sammen med Teppesenteret, som har vært den eneste konkurrenten på det lokale privatmarkedet de siste årene. Gunnar og hans medarbeidere har allerede gjort mye av monteringen for Teppesenteret, og nå er de flyttet inn hos oss og blitt en del av Teppehuset.

BERGENSMAGA SINE T

13

SAMMENSLÅING: Teppesenteret på Nordås har nå slått seg sammen med Teppehuset, og er i skrivende stund i ferd med å flytte inn i Teppehusets lokaler på Midtun. Fra venstre: Wenche Andersen (fra Teppesenteret) sammen med Gunnar Hovden, sønnen Sondre og konen Linda Hovden.

Det var Grethe Andersen og hennes mann som startet opp Teppesenteret, og datteren Wenche som har jobbet der i mange år, har nå blitt med over i Teppehuset.

– Vi skal føre tradisjonene fra Teppesenteret videre, forsikrer Gunnar.

ULL ER FAVORITTEN Trenden i dag heller mot ensfargede og glansfulle tepper av viskose eller sisal. Gunnar peker på at det også finnes gode alternativer.

– Om du ønsker den skinnende veluraktige «looken», vil jeg heller anbefale et godt syntetisk fiberteppe som polyamid eller Smartstrand, som en vil komme mye lenger med, sier han.

avpassede tepper.

– Jeg har alltid solgt mye ull, men her er det viktig at ullen er av god kvalitet. Syntetiske tepper kan ikke tilegne seg alle de egenskapene et teppe i ull har. Ull har god slitasjegjenreisningsevne og bevarer sitt utseende og bevarer sitt pene utseende i mange år.

– Det er kjipt å kjøpe noe halvdyrt som er stygt etter to år. Det skal se bra ut, sier Gunnar, som setter sin ære i at det skal være god kvalitet både på produktet han selger og på arbeidet som utføres.

– Det er ikke noe som heter greit nok, det skal være topp, sier han.

– Hva er et godt teppe?

– Det skal være tilpasset bruken, og så er det jo veldig forskjellig hva folk liker. Viktigheten av å velge riktig kvalitet «drukner» ofte i jakten på det rette designet, og da blir ofte ikke holdbarheten tilfredsstillende, sier Gunnar.

På soverommet skal teppet gjerne være mykt og godt å gå på, mens i hall eller trapp, med større krav til slitestyrke, trengs en røffere kvalitet. På stuer går det mye i salongtepper eller

14

BERGENSMAGASINET

Gunnar vil gjerne benytte anledningen til å ta knekken på en seiglivet myte om at heldekkende tepper skal støve og være negativt for innemiljøet.

– Gode tepper binder støvet og gir dermed mindre svevestøv i luften, slår han fast.

Han nevner også mange andre fordeler ved å dekke gulv med tepper, som at det demper støy og sparer strøm.

– Med skikkelige tepper kan du senke temperaturen inne med to grader, sier han.

HELE FAMILIEN I ARBEID Når Gunnar ikke jobber med tepper, går turen gjerne til hytten der han har en sjark. Store deler av sommerferien tilbringes her. Han er også en familiemann med stor familie. Alle guttene har jobbet på Teppehuset, og sønnen Sondre har blitt en god teppelegger.

– Jeg liker å snekre, sveise og mekke, sier Gunnar.

Det er interesser som har kommet til nytte i restaureringen av familiens hus fra 1700-tallet. I 1989 kjøpte de den gamle pakterboligen på Storetveit gård, og huset er satt i stand. For eksempel har de originale laftede tømmerveggene kommet frem igjen, for som Gunnar sier om både tepper og hus: – Det skal være skikkelig!

Tekst: Sondre Båtstrand Foto: Magne Fonn Hafskor

KOMMER FOR SALG SOMMEREN 2020!

YRKESSTOLTHETEN VÅR SER DU IGJEN I DETALJENE

Vi i Sandøy Byggservice setter yrkesstolthet og kvalitet i førersetet. Hos oss får du tømrere som virkelig bryr seg om hvert enkelt prosjekt, og med en yrkesstolthet og stå på-vilje vi er stolte av. Vi kan levere alt innen bolig og eiendom og har samarbeidspartnere innen alle fag.

VÅRE TJENESTER: - Nybygg – Vi er Mesterhus forhandler og har egen huskatalog med mange flotte boliger.

- Tilbygg/Påbygg - Totalrenovering - Ombygging - Oppussing - Servicearbeid - Garasjer - Terrasser - Totalentrepriser

Kontaktinfo: Tlf: 5112 6000 Erlend@sandoybyggservice.no www.sandoybyggservice.no

Vi bygger nye boliger, renoverer gamle boliger, bygger tilbygg og selger nøkkelferdige hus.

Se gjerne nettsiden vår for gode referanser fra både små og store prosjekter, både innen nybygg, rehabilitering og oppussing.

LEILIGHETER FOR SALG / TOMTEKJØP Vi utvikler også tomteområder og kjøper gjerne tomter om noen har en tomt eller ønsker å skille ut deler av sin egen tomt.

Akkurat nå bygger vi 2 stk. eneboliger på Askøy som kommer for salg sommeren 2020.

Se våre to nye eneboliger på finnkode: 172844294

INNHOLDSANNONSE

HÅNDVERKERE MED FULL

Marius Høvik, Tom André venge og Alexander Hausberg i Bergen Boligkontroll sikrer at huset ditt er tørt og sunt å bo i.

Mange boliger kan være preget av vannskader, fukt og råte uten at det nødvendigvis synes på overflaten. Selv om alt ser fint og flott ut på visning, er det mange som får seg en ubehagelig overraskelse etter innflytting. Spør gjerne Bergen Boligkontroll om råd – da har du ditt på det tørre!

De tok læretiden i samme bedrift, fullførte fagbrevet som tømrere samtidig og var deretter kolleger i samme skadesanerings firma. Derfor var det også helt naturlig for Tom André Venge og Marius Høvik å starte firma sammen.

– Vi har jobbet sammen i hele vår yrkeskarriere og kjenner hverandre veldig godt. Fordi vi begge kjenner den andres sterke og svake sider, gjør at vi utfyller hverandre på en god måte. Det kommer godt med i en variert og hektisk hverdag, sier daglig leder Marius Høvik.

Med henholdsvis over 7 og 8 års fartstid innen tømrerarbeider og skadebegrensning, har Høvik og Venge solid erfaring innenfor et bredt fagfelt. Det gjør at Bergen Boligkontroll

kan påta seg alle typer skadeutbedring og rehabilitering av leiligheter, eneboliger og næringsbygg – innvendig som utvendig.

Eier du en bygård, et hybelhus eller boligkompleks kan de også påta seg jobben med å drifte eiendommene. Det innebærer alt fra mindre reparasjoner, til løpende vedlikehold av fasader og innvendige flater.

– Vi gjør i utgangspunktet alt mulig, og driver veldig allsidig. I tillegg til utbedring av skader etter vann, mugg og hussopp jobber vi for tiden mye med renovering av bad og kjøkken, forteller Høvik.

Et typisk skadeoppdrag kan være avdekke omfanget, sanere skaden på en forsvarlig måte og sette i verk eventuelle tiltak for å begrense mengden fukt og hindre ny fremvekst av mugg eller sopp.

– I Bergen sentrum er det mange eldre bygårder og eldre hus med fuktige kjellere, der det er vanskelig å etablere ny utvendig drenering. Her har vi ulike løsninger som kan utbedre problemene, for eksempel en fastmontert avfukter, forklarer Høvik.

DET ER IKKE GULL ALT SOM GLITRER Det er et ordtak som lyder “for godt til å være sant”. Dessverre er det mange boligkjøpere som har fått erfare at dette i høy grad stemmer. Mange blir blendet av den perfekte rammen rundt en visning, og glemmer helt å se etter det som er mye viktigere.

– Alt ser gjerne flott ut på overflaten. Da er det fort gjort å ikke få øye på det som faktisk er viktig å se etter, som feil og mangler. Kjeller og loft er typiske steder du kan finne fukt eller tegn på vannlekkasjer, forteller Høvik.

Selv om du ikke har all verdens tid på en visning, er dette noen av de tingene du bør sjekke grundig. Føler du likevel at du ikke er kompetent nok, kan du ha med deg en fagperson på visning.

– Mange dårlige huskjøp kunne vært unngått hvis folk hadde vært mer bevisst på hva de bør se etter. Vi blir gjerne med på visning slik at du kan være på den sikre siden før du eventuelt legger inn et bud, sier Høvik.

Det er ikke dermed sagt at huset er i topp

INNHOLDSANNONSE

KONTROLL DETTE BØR DU SJEKKE NÅR DU ER PÅ VISNING En fuktig kjeller kan være tegn på dårlig eller manglende drenering.

Murvegger kledd med plater er en risikokonstruksjon, og mange edderkoppnett kan være tegn på høy luftfuktighet.

Utvendige vegger, vinduer og dører Sjekk for råte, sopp eller andre skader.

Marius Høvik i Bergen Boligkontroll kommer gjerne for å utføre en luftanalyse av boligen din.

fagfolk. Det er lett å starte håndverkerbedrift i Norge, og det er ikke alle som er seriøse.

Derfor bør du være kritisk til hvem du velger.

Hvem som helst kan i prinsippet få ting til å se bra ut. Det er det som er inne i veggene som er avgjørende om hvor bra ting faktisk er, mener Høvik.

Tom André Venge (t.v) og Alexander Hausberg er seriøse fagfolk med alt på stell, og sørger for at ting går ryddig for seg.

stand dersom alt ser fint ut på overflaten.

Ventilasjon har mye å si, og det kan bokstavelig være noe i luften som ikke er bra – hverken for inneklimaet eller som oppholder seg der.

Muggsopp og hussopp kan være vanskelig å oppdage med det blotte øye. Med Bergen Boligkontroll kan du får utført luftprøvemålinger i boligen. Prøvene sendes til et laboratorium i Trondheim, der de blir analysert for å finne ut om kan være muggsopp i huset.

– Der muggsopp kan være farlig for mennesker, er hussoppen mer skadelig for huset. Uansett er det ikke bra å ha noen form for soppvekst i huset, sier Høvik.

BRUK SERIØSE HÅNDVERKERE Når du skal pusse opp, lønner det seg alltid å bruke seriøse håndverkere som har alt på stell. Hvis ikke, kan det resultere i alt fra åpenbare mangler til skjulte feil. Har du først brukt noen som har gjort slett håndverk, kan det bli dyrt å rette opp.

– Det lønner seg å investere i seriøse

Velger du Bergen Boligkontroll, kan du derimot være trygg på at jobben blir gjort både effektivt og forskriftsmessig – uansett om de håndterer hele jobben selv eller bruker sine faste underleverandører. De har i dag et tett samarbeid med både elektriker, rørlegger, murer, blikkenslager og maler.

– Vi lever av fornøyde kunder. Derfor ønsker vi å gjøre det mest mulig enkelt og bekymringsløst! Du forholder deg kun til oss og vi samordner hele jobben. Med faste samarbeidspartnere er vi trygge på kvaliteten. Dessuten blir prosessen ofte mer effektiv og problemfri for deg som kunde, sier Høvik.

For Høvik og hans kolleger er alle oppdrag like viktige, og de retter seg ikke inn mot en spesiell kundegruppe. Enten du er en privat huseier med et lite problem eller en næringskunde med en stor utfordring er det bare å ta kontakt.

De ønsker ikke bare at du som kunde skal blir fornøyd – det er også viktig at de selv kan være stolte av jobben de har utført.

– Vi er kvalitetsbevisste folk med stor yrkesstolthet, som alltid ønsker å bli enda litt bedre. Det gjør at vi ofte har større forventninger til oss selv enn det kunden kanskje har, smiler Høvik.

Bad Sjekk sluk (membran), fall på gulv og om badet er bygget i henhold til Våtromsnormen.

Loft Misfarget treverk kan være tegn på råte.

Tak Hvis taket er eldre enn 20 år, bør det sjekkes nærmere.

Elektrisk anlegg Eventuelle løse ledninger, sikringsskap og dokumentasjon.

VVS Sjekk hovedstoppekranens alder og tilstand, om det er rør-i-rør, alder på varmtvannsbereder og dokumentasjon.

Hordvikneset 31, 5108 Hordvik Tlf: 473 63 752 post@bergenboligkontroll.no www.bergenboligkontroll.no

– JEG SKULLE ØNSKE MENN VAR MER OPPTATT Interiørekspert Siw Haveland mener kvinner setter mest preg på innredningen i norske hjem. Hun etterlyser mer bevisste og engasjerte menn, og større respekt for hverandres smak.

RESPEKTER HVERANDRES SMAK: Interiørekspert Siw Haveland etterlyser mer nøytral innredning i de norske hjem, og mener kvinner og menn i større grad bør respektere hverandres smak.

S

om førsteinnreder på IKEA Åsane, visuell rådgiver for Tendens sin interiør og designmesse i Grieghallen, og Norges første interiørblogger, har Haveland et solid referansegrunnlag. Research og mange hjemmebesøk i forbindelse med IKEA-jobben har gitt et rikt innblikk i hvordan vi nordmenn egentlig har det hjemme. Hun synes nordmenn generelt har blitt mye flinkere på interiørfronten, men at det i for stor grad er kvinnene som bestemmer stil og innredning.

– Det er tydelig at mange damer får sette et veldig feminint og romantisk preg på hjemmet.

Når man innreder et felles hjem bør man ha respekt for hverandres smak. Ideelt sett bør innredningen langt på vei være mer nøytral, poengterer Haveland.

1 8

BERGENSMAGASINET

– Nordmenn har tidligere vært god til å møblere langs veggene og la TV være midtpunktet, på bekostning av både utsikt og en god utnyttelse av rommet. Det har blitt mye bedre de siste 10 årene. Aldersgruppen 18-35 år er de som er flinkest til å innrede og følge med på trender, men kjønnsforskjellene er fortsatt store.

Menn har fokus på rommene med de teknologiske løsningene, for eksempel kjøkkenet. De er opptatt av lyd, lys og energi og generelle appstyrte smart home-løsninger. Kvinner tar seg av resten. Jeg skulle ønske menn var mer engasjert og opptatt av interiør, design og funksjonalitet i alle rom, etterlyser Haveland.

MED KOMPROMISSER OG OPPMERKSOMHET Også Siw Haveland er interiørsjefen hjemme, men hun prøver å ikke ta for mye plass og er

opptatt av kompromisser. Å innrede en guttestue var én løsning. At barna hennes lenge trodde hjemmelagde julelenker og julepynt skulle være hvite, siden det var den eneste glanspapirfargen de kjente til, var en annen. Som profesjonell innreder er hun selvfølgelig opptatt av hvordan det ser ut rundt henne, men hun håper likevel at folk ikke får prestasjonsangst når hun kommer på besøk. Kommer hun til et nytt sted er det enkelte ting hun alltid får med seg, må hun medgi.

– Jeg kan ikke unngå å legge merke til kombinasjonen av form og farge, hvordan rommet blir brukt, og om det er en helhetlig stil.

Hvordan et rom er opplyst fanger også min oppmerksomhet. Noen hotellrom har for eksempel en helt forferdelig belysning som ikke harmonerer med rommet i det hele tatt, sier interiøreksperten.

AV INTERIØR OG DESIGN

STILRENT DESIGN: Bergensk keramikkstudio med moderne og stilrent design. Foto/styling: Laurie Poast

KJØP BERGENSK DESIGN! – Gå på kunstutstillinger, messer og performance. Kjøp bergensk design og les bergenske magasiner, sier Siw Haveland, som her besøker designstudioet Each på Bryggen som drives av Per Olav Sølvberg og Adrian Pedersen.

AVHENGIG AV RELASJONENE Hvor stor betydning har det egentlig hvordan det ser ut hjemme hos oss? Haveland fikk en erkjennelse om akkurat det da hun flyttet ut fra et stort og moderne hus hun hadde fått utforme og innrede akkurat slik hun ville.

– Innredning og det å ha det fint rundt oss har selvfølgelig stor betydning, men det er ikke det viktigste når det kommer til stykket. Sjelen og stemningen som er i et hjem er mye viktigere, og det er avhengig av relasjonene til de som bor der.

På generell basis, hvis man vil skape en lun og god stemning i et rom er levende lys og vakker musikk viktig og uavhengig all verdens interiørtrender, påpeker Haveland.

ÅRETS INTERIØRTRENDER Interiørtrendene for våren og sommeren er dempede naturfarger inspirert av naturens egne materialer og fargepalett. En farge som er særlig trendy er varianter av korngult. Kalk, rust, sand, lav, leire og alger er viktige stikkord, i tillegg til de mørke nyansene av petrolblå og mocca som fortsatt holder stand.

Treverket skal helst være mørkt, men lyse rottingmøbler er på full fart inn i trendbildet denne sesongen. Og det skal være frodig, med masse grønne planter. Det kanskje aller viktigste denne sesongen er miljøavtrykk og funksjon.

– Vi ser at miljøavtrykk og funksjonalitet er blitt utrolig viktig. Produkter som har et tydelig miljøregnskap blir etterspurt. Når det gjelder

funksjon skal interiøret i større grad inneha flere funksjoner. Selvrensende gardiner laget av miljøvennlige resirkulerte materialer som også renser luften, er et eksempel på den nye trenden, forteller Haveland.

Innredning og det å ha det fint rundt oss har selvfølgelig stor betydning, men er ikke det viktigste når det kommer til stykket. Sjelen og stemningen som er i et hjem er mye viktigere og det er avhengig av relasjonene til de som bor der.

MYE PÅ LAVBUDSJETT Å følge med på trendene kan være kostbart, men det er fullt mulig å gjøre mye på lavbudsjett.

Personlige kunstutrykk der man bruker det man allerede har hjemme er moderne og miljøvennlig.

En vrengt chipspose har vært stilt ut i årevis i Havelands hjem; moderne kunst av aller rimeligste sort. En gang var det en brukt påhengsmotor. En annen gang fylte hun opp gjennomsiktige plastposer med vann som hun hadde liggende på et bord. Artig og annerledes helt til katten i huset satte klørne i kunsten. Det er mange muligheter som ikke koster.

– Se hva du har i bod, loft og kjeller. Let etter ting du kan overta hos familie og venner. Mal en vegg, sy nye puter eller gardiner selv. Kjøp et lekkert magasin og klipp ut sider og bilder, og lag en festlig collage. Vær kreativ, leken og tenk nytt. Selv har jeg pyntet kjøkkenet med et klesstativ med klær, forteller Haveland.

BERGEN SOM INTERIØR- OG DESIGNBY Haveland har hjerte for og tette relasjoner til det bergenske interiør- og designmiljøet. Hun mener det er utrolig mye flott med stort potensiale som i Bergen, og oppfordrer alle til å støtte opp under og ivareta bergensk interiør og design.

– Gå på kunstutstillinger, messer og performance. Kjøp bergensk design og les bergenske magasiner. Vis interesse. Det er så mye som ligger til rette for et sterkt miljø her.

Med den vakre beliggenheten, våre unike naturressurser, utdanningsinstitusjonene innen kunst og design, og de mange dyktige utøverne.

Each er et kreativt designstudio på Bryggen, Laurie Poast driver et spennende keramikkstudio og GG Möbel er et fantastisk verksted som lager funksjonelle møbler og interiør. Alle er eksempler på bergenske virksomheter innen interiør og design av ypperste kvalitet, sier Haveland.

Tekst og foto: Hege Cecilie Bolann

BERGENSMAGA SINE T

19

INNHOLDSANNONSE

EN RIVENDE GOD

Ronny Lilletvedt og de andre i Dalegruppen gleder seg til vår- og sommersesongens utearbeid.

Med fagbrev som rørlegger på plass, gjorde Robert Dale sin entré i bransjen. Han var dyktig i jobben, men rør var ikke hans interesse. Derimot var entusiasmen for betong og rivning stor. Etter å ha jobbet for et par firmaer som gikk konkurs, bestemte Robert seg for å starte sitt eget.

I 2014 var Dalegruppen AS en realitet, og har i dag 16 ansatte. Alle har lang og variert erfaring fra bransjen, og det er en rekke fagbrev på plass innen fagene maskin og lastebil, rørlegger, tømrer, murer og anleggs-gartner.

– Jeg har jobbet for andre, men det gikk jo ikke så bra. Da kunne jeg like godt etablere mitt eget for å se hvordan det gikk, og jeg har klart det fint. Vi har gode tall å vise frem, med unntak av fjoråret, da en av underleverandørene gikk konkurs. Slik er det i denne bransjen og vi får bare jobbe på, smiler Robert.

Dalegruppen tilbyr alt innen grunn og betongarbeid. De utfører entreprenørvirksom-

het, graving, betongsaging, sprenging, masseforflytning, riving, miljøsanering og kjerneboring.

De ansatte har en spennende og variert arbeidsdag som tar dem rundt på ulike prosjekter. Robert forteller at de trives best når de kan reise rundt og rive.

Nå er Dalegruppen i gang med to store prosjekter på Førde: Ny ridehall på Mo og ny idrettshall på Vassenden. Begge oppdragene er for Byggmester Markhus.

– Vi har en rekke oppdrag for dem. Ridehallen er nylig fullført og idrettshallen står klar i mai neste år. Her har vi oppdrag på betong og grunnarbeid, sier Robert.

EN BETONGVEGG ER INGEN UTFORDRING

En annen stor oppdragsgiver er Magic Norway hvor Dalegruppen har stått for en rekke prosjekter. Da et 10 000 kvadratmeter

stort kontorareal ble omgjort til hotell stod Dalegruppen for levering av all betong, kjerneboring og saging samt alt rivningsarbeid med miljøsanering.

I Kløverhuset ble kontorarealer i øvrige etasjer omgjort til hotell. Dalegruppen utførte rivning med miljøsanering, betongsaging og støpearbeid. Dette var en meget krevende jobb da det måtte tas hensyn til andre leietakere i bygget i forhold til støv og støy.

Magic Norway er godt fornøyd med jobbene som er utført. Administrerende direktør Ole Warberg understreker at Dalegruppen har fremstått som en seriøs og profesjonell aktør, og at de har hatt særskilt god kontroll på søknader og dokumentasjon opp mot offentlige myndigheter.

– Vi trives godt når noe skal rives og med betongsaging. Det er krevende jobber hvor det må planlegges nøye før vi setter i gang.

Det er viktig at dokumentasjonen er på plass i

ARBEIDSGJENG

INNHOLDSANNONSE

DALEGRUPPEN AS Selskapet ble etablert i 2014 av Robert Dale og har i dag 16 ansatte.

Utfører entreprenørvirksomhet, betongsaging, graving, sprenging, masseforflytning, riving, miljøsanering og kjerneboring.

Robert Dale etablerte Dalegruppen AS for 5 år siden. Han trives best når han kan være ute på oppdrag som innebærer riving.

Våre ansatte har fagbrev i fagene maskin og lastebil, rørlegger, tømrer og murer samt mesterbrev i anleggsgartnerfaget.

Tilbyr også salg og utleie av tilhengere, stillas, maskiner, støpesand, bark, singel og stein.

Vi har 4 godkjenninger: Landskapsutforming, Plast- og betongkonstruksjon, Riving- og miljøernæring og Vei- og grunnarbeid.

Dalegruppen utfører alt innen betongsaging. Ingen oppdrag er for store eller for små.

henhold til krav fra myndigheter. Det gjelder både før og etter arbeidet starter, forteller Robert.

Betongsaging utføres vanligvis fra skinne, men utføres også manuelt, som ved mindre arbeider. Robert forteller at de også benytter denne metoden ved saging i asfalt.

– Vi kan sage en betongvegg eller betongdekke som er opptil 80 cm tykke. For oss er det ikke noe problem å sage ut tykke vegger, sier den riveglade eksperten.

RIVENDE GODE PÅ AVFALLSSORTERING

Dalegruppen påtar seg alle typer rivingsoppdrag; fra mindre konstruksjoner til helriving av bygg. De har lang erfaring med å rive og gjenvinne alle typer bygg og konstruksjoner.

Når et bygg skal rives er første fase å utføre en miljøsanering. Det omfatter miljøkartlegging og fjerning av bygnings-komponenter med innhold av helse- og miljøskadelige stoffer i forbindelse med rehabilitering eller riving, samt fjerning av forurensninger i bygg eller byggegrunn.

Det første Robert gjør er å utarbeide en avfallsplan som viser hvilke stoffer og materialer som fins i bygningen, hvilke mengder som skal fjernes og hvordan materialene skal behandles.

– Når bygget skal rives starter vi med å fjerne alt farlig avfall, inkludert vinduer og dører. Så henter vi inn maskiner og starter arbeidet i et

hjørne og jobber oss gjennom bygget til det er revet, forklarer han.

Alt avfallet sorteres og leveres til Norsk Gjenvinning. Alle de ansatte i Dalegruppen er opptatt av å få med all dokumentasjon på innlevering slik at de kan vise at riktig prosedyre er utført gjennom hele oppdraget. Dokumentasjonen legges inn i sluttrapporten til oppdragsgiver, for deretter å oversendes kommunen.

SØRGER FOR EN TRYGG HVERDAG

Robert og hans team påtar seg også oppdrag som innebærer rehabilitering av bad, og er blant annet i gang med flere store prosjekter for Oswald Jørs AS, som inkluderer henholdsvis 148 og 200 bad i leilighetskomplekser.

– Det er kjekt å ha flere ben å stå på, spesielt i vinterhalvåret. Bad kan vi jobbe med året rundt, mens graving og riving ofte er begrenset til vår og sommer, sier han.

HMS står i fokus – uansett oppdrag. Det gjelder både ansatte og beboerne. Når det jobbes på et bad, settes det opp plastikkskjerming mot stuer, soverom og andre oppholdsrom. Mens arbeidet pågår, skal huseier har tilgang til alle rom, med unntak av rommet der det jobbes.

Miljøsanering og HMS står i fokus, og Ronny Lilletvedt er nøye på sortering av alt avfall.

alene. At avfall leveres til rett sted og til rett tid samt at det kan dokumenteres, faller også under HMS-kategorien.

– Så sørger jeg også for at alle sjekklister er fylt ut og stemmer, fastslår han.

Fem år etter oppstart kan Dalegruppen se tilbake på en solid vekst og høy anerkjennelse i bransjen. Kundebasen inkluderer store kunder som borettslag, eiendomsfirmaer og entreprenører. De takker ikke nei til små oppdrag, men innrømmer at de store prosjektene prioriteres – gjerne der de kan få rive noe!

For Robert er det også viktig med HMS for de ansatte. Når det utføres betongsaging er det ingen av hans medarbeidere som får jobbe

Hardangervegen 72, 5224 Nesttun

Telefon 992 15 777

www.dale-gruppen.no

Følg oss på Facebook

ETTER AT CHRISTINE BLE SYK FYLTE HUN LIVET MED FARGER For snart ti år siden gikk Christine Rydland gjennom en kreftbehandling og ble hundre prosent ufør. – Jeg må ha farger rundt meg, sier Rydland, som pynter med tomme hermetikkbokser og gamle barneklær, og ønsket seg en knall oransje Colargol-pute til jul.

NOSTALGI: Christine Rydlands bestefar var møbelsnekker. At det er han som har laget sofabordet i teak gjør det ekstra verdifullt for henne.

J

eg må ha farger rundt meg, og svært gjerne 70-tallets farger. Brunt eller oransje hver for seg har jeg egentlig ikke sansen for, men sammen, og gjerne også i kombinasjon med turkis og rosa, blir det bare helt herlig.

Christine Eknes Rydland fra Garnes følger ikke nymotens trendregler når hun innreder.

Denne kreative damen følger kun sin egen smak, og det er ikke bare i innredningen fortidens smilende farger får slippe til. Frem fra garderoben har hun i dag hentet et oransje blomstermønstret skjørt som svinger seg elegant rundt knærne når hun går, og matcher det med en fluffy solgul strikkegenser.

stemning her hos oss blir jeg veldig glad, betror en smilende husfrue mens hun leder an opp trappen og inn i en oase av nostalgi.

Mange og store vinduer slipper lyset inn og kompletterer magien i den trivelige stuen.

Vårsolen varmer i nakken mens vi finner oss en plass mellom hjemmesydde puter i sofaen, og med eiermine tar et svart og hvitt eksemplar av menneskets beste venn plass ved Christines føtter. Vito er av rasen bichon havanais og tar jobben som menneskets beste venn alvorlig.

Hver gang hun flytter på seg flytter han seg etter.

– Mann og barn, og muligens hund også, mener at vi bor i et museum, sier hun og ler.

FRISKT, MEN IKKE SKRIKENDE – Jeg liker det friskt, men ikke skrikende. Når gjester kommenterer at det er en lun og trivelig

2 2

BERGENSMAGASINET

«Less is more» er ikke et uttrykk som lar seg bruke om Christine sitt hjem. Detaljrikdommen

gjør at en ser noe nytt for hver gang en vender blikket bort og tilbake. Heklede blondekanter, vel inngåtte barnesko, og utallige små dekorative kreasjoner laget av naturmateriale. På peishyllen står en hvit jesusfigur i porselen side ved side med en sjarmerende leire-engel formet av barnehender. På kjøkkenet har en gammel lampekuppel fått sin renessanse som t-lysestake, og vårens påskeliljer har fått fiskebollebokser som potteskjulere.

OPPVEKST UTEN HJELM – Ting har kommet til litt herifra og derifra. Om vi for eksempel er ute og reiser tråler jeg alltid, via Google, bestemmelsesstedet for bruktbutikker og loppemarkeder på forhånd. Det er bare så synd at det er så begrenset hva en klarer å få plass til i kofferten, sukker den iderike damen.

PYNT: Fordums kjøkkenredskaper får hedersplassen på kjøkkenbenken til Christine Rydland

Som så mange andre har også Christine hatt sin tid med minimalisme, men den tiden er definitivt over.

– Det var ikke noe for meg. Det var liksom noe som manglet.

Christine trådte sine barnesko på landsbygden Eknes, i Lindås kommune.

– Det var oppvekst uten hjelm, på skikkelig bygdeland. Jeg og tvillingbroren min var som Emil og Ida med lillesøsteren vår på slep. Jeg sparket fotball, spilte i korps og gikk på ski. I gamledager var det jo snø. Sindige, rolige «besten» bodde i kjellerleiligheten. Jeg husker det som en trygg og harmonisk barndom.

De gode barndomsminnene har nok medvirket til Christines forkjærlighet for sølvbestikk,

DEKORATIV: Den vesle kjolen som henger på veggen over kommoden i gangen har en gang passet husfruen selv. Nå er hun på jakt etter en litt mer tidsriktig kleshenger å komplettere veggpryden med.

nostalgisk servise og teakmøbler, og nå i voksen alder setter hun stor pris på farens samlemani.

– Min far har alltid vært flink til å ta vare på gamle saker og ting. Da jeg var yngre syntes jeg det var utrolig teit. Det er vel slik med ungdommen, en skal i alle fall ikke like det samme som foreldrene sine, heller finne seg selv og skape sitt eget. Nå er det jeg selv som sitter der med alt «rælet». Etter hvert får en jo andre verdier, og det aller kjekkeste å ha er nå de tingene som har gått i arv i familien.

– Nå bruker jeg de gamle tingene med god samvittighet og mener at det er ved bruk en viser at en verdsetter gamle møbler og fordums dekketøy. Jeg syns også det er viktig at barna mine lærer at gjenbruk går fint og liker å tenke at jeg gir dagens bruk-og-kast-mentalitet en motpol.

Da familien nylig kjøpte seg hus fikk familien på fem hele 260 kvadrat å boltre seg på. Selv om hobbyen til Christine er av typen som tar stor plass betyr ikke det at ikke hjemmet også får romme det som resten av familien trenger.

DE GAMLE SKATTENE Tidligere var Christine redd for å ødelegge de gamle skattene hun ervervet seg og satte dem kun frem på stas, men etter hvert har hun fått en annen oppfatning.

– I kjelleretasjen er det husets ungdommer som regjerer. I rekkehuset der vi bodde tidligere var kjellerstuen lenge fotballbane, med mål på veggene og kunstgress på gulvet. Jeg har ikke tall på hvor mange taklamper og lyspærer vi måtte

BERGENSMAGA SINE T

23

ALT HAR EN HISTORIE: Gammelt og brukt inventar appellerer sterkt til Christine Rydland. – Det at det har en historie bak seg før det kom til oss. Tenk på hva hver enkelt ting kunne ha fortalt om den hadde kunnet snakke, sier Rydland.

skifte der nede fordi det hadde gått for hardt for seg, sier hun og smiler.

undersøkelse for å lokalisere opphavssted og alder når du har funnet en ny «skatt»?

Utvalget i stuens vesle bokhylle bærer preg av den langt over gjennomsnittet interiørinteresserte huseieren, og lett tilgjengelig i Christines gamle skotskrutete barnehagesekk har et lite knippe av samlingen med interiørblader fått plass.

– Det kan jeg nok finne på å gjøre ja. Men spesielt i utlandet vet selgerne ofte mye om varene de selger. Eller så dikter de det kanskje bare opp? Uansett så tilfredsstiller de vitebegjæret mitt, vedgår Christine.

IKKE SLAVE AV TRENDER

Noen fasit for hva hun faller for når hun går til innkjøp av noe «nytt» har hun ikke.

– Jeg er hyppig gjest på Instagram og elsker å lese interiørblader og bøker. Da popper det nye ideer frem til stadighet. Men jeg er ingen slave av trender og moter. Det blir ofte så striglet og så likt. Det er stilig, men for meg virker det litt kaldt og upersonlig. Jeg velger heller det jeg syns er fint, og er ekstra fornøyd om det er gjenbruk.

– Det er så mye forskjellig. Men jeg har heldigvis blitt litt mer kresen med årene.

– Hvor finner du inspirasjon?

Da de flyttet i nytt hus kjøpte ikke familien et eneste nytt møbel.

– Nei, hvorfor skal vi det når det finnes så mye fint å få kjøpt billig på Finn? reflekterer Christine.

– Hva er det som appellerer sånn til deg med gammelt og brukt inventar?

– Det at det har en historie bak seg før det kom til oss. Tenk på hva hver enkelt ting kunne ha fortalt om den hadde kunnet snakke!

– Er du av dem som setter i gang en omfattende

24

BERGENSMAGASINET

VÅR: Det er påske i luften, og om en kikker litt nøye etter ser en små fugleegg gjemt under stemorsblomstene i bestemors gamle sausenebb.

SKIFTER UT ETTER ÅRSTID OG HUMØR

– Hvor viktig er denne interiørinteressen for deg?

– Veldig viktig! Jeg er nå 100 prosent ufør etter en kreftbehandling for snart ti år siden.

Utmattelse, såkalt fatigue, gjør at jeg spesielt i vinterhalvåret har lange perioder der jeg ikke klarer stort annet enn å ligge på sofaen.

– Blir det mye støvtørking her hos deg?

– Nei! Christine skratter.

– Jeg blåser bare støvdottene ned bak kommoden.

I slike stunder er Christine helt avhengig av å ha det koselig rundt seg for å trives.

– Interiørdillen gir meg noe å holde meg beskjeftiget med. Jeg har så mye forskjellig at det ikke er mulig å ha alt fremme samtidig, så jeg skifter ut etter årstid, humør og behov for forandring.

Tekst og foto: Irene R. Mjelde

–

VELKOMMEN TIL VISNINGSHELG 28. OG 29. MARS KL 13-15.

–

SALGSSTART 20. MARS PÅ LØNVARDSTOPPEN – BYGGETRINN 1 Lønvardstoppen er et moderne boligprosjekt beliggende øverst på Lønvarden i et meget vakkert område på Askøy. Leilighetstørrelser fra 58 til 117 m2 Priser fra kr. 2 890 000,- til 7 650 000,FØRSTE BYGGETRINN Det er svært hyggelig å kunne presentere første byggetrinn av Lønvardstoppen. Her starter vi med å bygge 34 leiligheter, i første av fire byggetrinn, på totalt 135 enheter. Vi skal bygge flotte boliger fordelt på leiligheter, rekkehus og tomannsboliger.

UNIKE SOL- OG UTSIKTSFORHOLD Leilighetene har en unik beliggenhet øverst på Lønvarden opp på toppen fra Strusshamn. Leilighetene ligger høyt og fritt over annen bebyggelse med fantastiske sol- og utsiktsforhold.

De øverste leilighetene får utsikt utover Sotrabroen, Sotra, Ågotnes, Krokåsdalen og nordover på Askøy så langt øyet kan se.

FLOTTE KVALITETER • Godt utstyrt kvalitetskjøkken • Integrert hvitevarepakke fra siemens • En-stavs parkett • Baderomsinnredning fra viking bad • Storformat fliser i entre og bad • Led belysning • Store terrasser og balkonger • Vannbåren varme fra Nibe eller tilsvarende • Heis • Garasjeplass klargjort for el-bil ladepunkt TOMTEVISNING 28. og 29. mars fra kl 13 - 15 begge dager, på tomten Nordre Lønvarden.

SALGSANSVARLIG Lene Engelsen Vikøyr, tlf. 909 72 517

KONTAKT OSS! Boetablering AS Storetveitvegen 15 5067 Bergen www.boetablering.no

Telefon: 55 28 12 10 Telefax: 55 28 66 10 lene@boetablering.no svein@boetablering.no

Følg oss!  Facebook  Instagram www.lonvardstoppen.no

www.lonvardstoppen.no

YVONNES HAGEDRØM BLE VIRKELIGHET – Jeg har drømmejobben, sier Yvonne Breen i Frodig hagedesign AS.

GRÜNDER: Yvonne Breen driver selskapet Frodig hagedesign. – Jeg har skapt min egen og andres arbeidsplass. Nå gjelder det å holde den i live, og jeg har troen på at det kommer til å gå helt fint, sier Breen.

D

et hender jeg våkner om natten og bare må tegne en skisse som dukker opp i hodet mitt. Det er så utrolig gøy når det bare sier klikk og så har du løsningen, sier Breen.

I snart fire år har hagedesigner Yvonne Breen fartet Vestlandet rundt og planlagt og beplantet private hager for takknemlige kunder.

– Vi skaper frodige hager med atmosfære, grønne lunger der både mennesker og dyr skal trives, forteller gründeren.

Når hun etter befaring setter seg ned med

26

BERGENSMAGASINET

bilder og tegneprogrammer er det med inspirasjon fra den grønne vestlandsnaturen i bakhodet.

Hagene hun planlegger skal spille på lag med vårt fuktige klima.

hvordan alt skal plasseres i forhold til hverandre.

Et plantedesignprosjekt derimot, begrenser seg til planlegging av selve beplantningen – enten for enkeltbed eller for hagen i sin helhet.

GIR HAGEN ET LØFT

– Mange hager er allerede veletablerte og trenger bare litt vedlikehold. Ingenting er mer tilfredsstillende enn å gi nytt liv til en litt sliten hage. Det er utrolig kjekt å se kunder som egentlig ikke har særlig interesse for hage bli entusiastiske og finne glede i hagen når den har fått sin ansiktsløftning, forteller den blide hagedesigneren.

– Det er ikke alltid så mye som skal til for at hagen din skal få et løft. Vi vil hjelpe alle som ønsker å få maksimalt ut av sine grønne oaser.

Derfor har vi delt tilbudene våre opp i ulike tjenester ut fra hvor omfattende tilbud som ønskes, og til hvilket budsjett, redegjør Breen.

Dersom kunden ønsker full pakke planlegger Frodig hagedesign hva hagen skal inneholde og

Om noen har spesifikke ønsker for hagen sin

tas det utgangspunkt i dem. Sammen med kunden jobber Frodig hagedesign mot et resultat som huseier føler seg komfortabel med.

– Det er alltid spennende å legge frem et ferdig designforslag, og veldig gøy med den typiske tilbakemeldingen «Dette hadde jeg aldri kommet på selv». Når en ser noe hver dag går en seg gjerne fast i egne spor, mens vi som kommer inn på området med friskt blikk ser mulighetene i stedet for problemene.

PLANLEGG OM VINTEREN Hagekjenneren meddeler at det gjerne tar både to og tre år før det fulle resultatet av plantearbeid viser seg.

– Mange tenker ikke på hagen før den første løvetannen stråler gult der de i fjor tenkte de skulle hatt et blomsterbed. Om en bruker vintersesongen til planlegging og eventuelle grovere arbeidsoppgaver får en anledning til å nyte mer av sommeren i den nye hagen.

Selv om Breen helst er til stede gjennom hele prosessen ved å opparbeide hagene hun har kreert på dataskjermen tar hun heldigvis ikke alt det tunge arbeidet selv. Når det behøves murere eller tømrere samarbeider hun med fagfolk. I fjor ansatte hun også to personer til i firmaet, en hagedesigner og en gartner.

HVA ER EN LETTSTELT HAGE? Breen har ulike fremtidsvisjoner om utvidelse av virksomhetsområder. Blant annet tilbyr nå Frodig hagedesign kurs i hagestell.

– Definisjonen på en lettstelt hage er veldig misforstått. Mange tenker jo færre planter, jo mindre arbeid, men frodig beplantede hager kan også være lettstelte. Planter er dessuten mye rimeligere enn å opparbeide med asfalt, stein og helleplattinger, de filtrerer vind bedre enn levegger, og miljømessig er de også å foretrekke.

Når hun planlegger beplantning i en hage passer hun på å tenke blomstring hele sesongen, slik at det alltid er noe å finne for humlene og de andre insektene våre.

– En liten hagedam er også et miljømessig godt valg. Den tiltrekker seg insekter, fugler finner drikke der, og det samme gjør pinnsvin.

Og pinnsvin spiser snegler.

På spørsmål om hvordan hagen utenfor hennes egen bolig ser ut ler Breen godt.

– Den ser ikke ut i det hele tatt. Jeg har aldri hatt så lite tid til egen hage som jeg har hatt de siste årene. Men nå har vi etablert kontor i første etasje i samme hus, og det er meningen at uteområdet skal bli vår showhage der vi kan vise frem spennende planter og produkter. Tegningene er klare, og arbeidet starter i løpet av våren så

– Det er alltid spennende å legge frem et ferdig designforslag, og veldig gøy med den typiske tilbakemeldingen «Dette hadde jeg aldri kommet på selv».

endelig får jeg en designet hage selv også.

DREV GJESTEHUS Utdanningen i faget tok Breen i England der hagedesign er et godt innarbeidet og anerkjent yrke. Fra tidligere fartstid i arbeidslivet hadde hun blant annet syv års erfaring som selvstendig næringsdrivende.

– Sammen med min søster drev jeg et gjestehus i Bergen sentrum og fikk sansen for både friheten og ansvaret som følger med det å være sin egen sjef. Da den nye firmaideen dukket opp kombinerte jeg lavsesongen på gjestehuset med å

være student. Da Frodig hagedesign ble opprettet hadde jeg gått i alle oppstartfellene. Denne gangen har jeg hatt full kontroll fra starten av, fastslår Breen.

Den store, positive overraskelsen var at firmaet hennes fikk så mye å gjøre helt fra begynnelsen.

– Bransjen er så ny her til lands, og jeg gjorde ikke markedsundersøkelser på forhånd, men siden det ikke krevdes store investeringer tok jeg sjansen. Utfordringen har vært å finne ut hvordan vi kan gjøre driften lønnsom nok. Det jobber vi fortsatt med. Det samme gjelder for former og

BERGENSMAGA SINE T

27

GOD PLAN: – Jeg trenger ikke å erobre verden med firmaet mitt, men arbeidet skal være gøy, ellers er det ikke noe vits, sier hagedesigner Yvonne Breen.

strategier for konseptet.

– Det er en balansegang. Vi skal holde på kjerneaktiviteten, men samtidig se nye muligheter. Jeg har skapt min egen og andres arbeidsplass. Nå gjelder det å holde den i live, og jeg har troen på at det kommer til å gå helt fint.

GJØR TING SKIKKELIG I oppstartfasen av firmaet benyttet Breen seg av kurspakken A-B-C Etablering hos Etablerersenteret. Dette er et fylkeskommunalt rådgivningskontor for dem som vurderer å starte, eller nylig har startet, egen bedrift. Hun har også hatt flere møter med rådgiver der etter at selskapet ble etablert.

– Etablerersenteret er et solid og kunnskapsrikt rådgivningsorgan, og det gir trygghet å vite at en har fått veiledning helt fra etablering av selskapet. Det at en kan komme tilbake og diskutere utfordringer med en rådgiver er også gull verdt, mener den engasjerte hageelskeren.

Breens beste råd til andre som brenner for sin nye gründeride er som følger: – Gjør ting skikkelig fra dag én. Bruk regnskapsfører og få juridisk hjelp til viktige papirer som for eksempel kontrakter, slik at fundamentet er på plass. Det er lett å bli for

28

BERGENSMAGASINET

BZZ! Alle skal kunne trives i hagen, også insektene våre.

opphengt i eget fag, men det å drive selskapet skikkelig er helt grunnleggende for å lykkes.

Tekst og foto: Irene R. Mjelde

APOTEKSALG PÅ NETT HAR EKSPLODERT Apoteksalget har skutt i været som følge av koronautbruddet, og mange unngår å dra til fysiske apotek. På få dager har salgsvolumet til Norges største nettapotek, Farmasiet, økt med 700 prosent. Også på Apotek 1 merker man økning i nettsalget, mens det i butikken hos Apotek 1 Svanen i Strandgaten har normalisert seg etter noen hektiske dager.

reseptbelagte legemidler er tidoblet, vitaminbjørner 16-doblet, Ibux 25-doblet, Paracet 29-doblet, og Otrivin 56-doblet.

– På det meste solgte vi tusen pakker paracet i timen. Jeg vil ikke kalle det hamstring på samme måte som vi har sett i dagligvarehandelen.

Mange som har resept ønsker rett og slett å ta den ut, samtidig som at det naturligvis er ekstremt høy pågang for produkter uten resept, forteller Furuseth.

Han legger også til at mye av økningen hos nettapoteket skyldes at mange ønsker å begrense smittefaren ved å unngå fysiske apotek.

FØRST HEKTISK, SÅ ROLIG: – Da meldingen kom på torsdag om at skolene skulle stenges var det fryktelig hektisk her hos oss. Dette fortsatte på fredag, men roet seg litt på lørdagen, sier daglig leder ved Apotek 1 Svanen i Strandgaten, Kristin Nordang. Fredag i forrige uke var det få kunder midt på dagen.

T

orsdag og fredag, etter statsministerens pressekonferanse, var det enorm stor pågang i butikken vår, sier daglig leder ved Apotek 1 Svanen i Strandgaten, Kristin Nordang.

– Men så har det normalisert seg noe uken etter.

– Hvilke tiltak har dere iverksatt i denne situasjonen?

– Vi har hyppigere renhold, og når det gjelder håndhygiene er dette ytterligere skjerpet. Vi har også satt opp plexiglass ved alle kundepunkter.

Apotek1-kjeden gjør tiltak for at vi skal utsettes for mindre risiko, og dette er råd som vi følger.

Ellers oppfordres jo kunder til å holde seg hjemme.

Dette er en oppfordring som mange følger.

– Det er færre kunder som oppsøker oss nå.

Vi har også satt i gang tiltak med hensyn til kundene våre der de har tilgang på antibac ved inngangen, og vi har satt opp sperringer slik at det skal være en meters avstand mellom kundene, og du får ikke lov å betale med kontanter. Det anbefales at om man er i en risikogruppe eller i karantene, så må man få noen andre til å hente apotekvarer for seg. Da må de ha med seg fullmakt. Det opplever vi en del av.

kanaler, men vi prøver å forholde oss til det kjeden vår sier til oss. Da meldingen kom på torsdag om at skolene skulle stenges var det fryktelig hektisk her hos oss. Dette fortsatte på fredag, men roet seg litt på lørdagen. Den påfølgende uken har det vært mer som normalt.

Nå kan man jo bestille varer på nett og få det rett i postkassen, og det anbefaler vi.

– Kjenner dere på frykt i din bransje?

– Vi, som andre, har en generell bekymring.

Når man jobber i et apotek er man mer utsatt for smitte enn i mange andre yrkesgrupper. Vi har lagt ut informasjon der vi ber folk holde seg unna dersom de er syke, og få andre til å hente medisin for seg. Er man i karantene må man ikke oppsøke oss. Skal vi klare å holde åpent, så må vi være friske.

– Vi har aldri vært oppe i noe lignende, og det er en helt spesiell situasjon. Det krever mye å stå i dette, men vi er ved godt mot og følger de rådene som blir gitt oss og har fokus på å holde oss friske, sier Kristin Nordang.

TUSEN PAKKER PARACET I TIMEN I en tid der man oppfordres til å holde seg hjemme, bedrifters ansatte har hjemmekontor og mange er i karantene, merker sentrumsnæringen at trafikken har gått kraftig ned.

Samtidig har netthandelen gått kraftig opp. Det merker også apotekbransjen.

– Er dere tomme for varer?

– Vi er tom for antibac. Det er innført rasjonering av paracet og alt av reseptfritt som vi har i apoteket.

– Vi har aldri har opplevd lignende. Sett oppimot samme tid i fjor har salgsvolumet økt med 700 prosent, sier daglig leder i Farmasiet, Hans Kristian Furuseth.

– Hvor krevende er situasjonen?

– Det er mye informasjon å ta inn i alle

Norges største nettapotek kan melde at det selges mer av alle typer medisiner. Salget av

– Den generelle frykten for spredning gjør at flere og flere velger å bestille legemidler på nett fremfor i fysisk apotek. Mange som regelmessig reiser til apoteket er jo allerede syke eller har dårlig immunforsvar, og velger derfor å heller handle fra sofaen. I tillegg er det nok også friske folk som handler på nett for å være føre var, opplyser Furuseth.

INGEN GRUNN TIL Å HAMSTRE APOTEKVARER Til tross for høy etterspørsel understreker Furuseth at det ikke er noen grunn til å hamstre apotekvarer.

– Vi får løpende påfyll av de fleste legemidler gjennom hele uken, inkludert helg. Det er naturlig at man kan vente seg noe lenger behandlingstid på reseptvarer på kort sikt da det må gjennomføres reseptkontroll. I dag ligger behandlingstiden på tre dager, mens bestillinger av reseptfrie varer stort sett blir sendt ut samme dag, sier Farmasiet-sjefen.

FLERE FARMASØYTER OG UTVIDET LAGER Den ekstreme etterspørselen gjør at Farmasiet har iverksatt flere hastetiltak. Antallet farmasøyter er doblet for å håndtere reseptkontroll, lageret er utvidet for å få plass til flere legemidler, og en rekke nye medarbeidere er ansatt for å pakke og sende ut varer. Furuseth mener de har god kontroll.

– Vi har kontroll på situasjonen og er rustet for å håndtere vedvarende høy etterspørsel over tid. I dag har vi kapasitet til å behandle 10 prosent av det norske apotekmarkedet. Skulle behovet øke mer enn det, har vi løsninger for det også, sier Farmasiet-sjefen, som ikke tror at pågangen vil avta med det første: – Tiltakene fra regjeringen, og den generelle frykten for koronaviruset gjør at folk aller helst holder seg hjemme. Slik situasjonen er nå, er dette en utvikling vår bransje må forberede seg på at vil vare en stund.

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

29

KULTUR

– VI BLE LITT GRAVID For 15 år siden står bergenstrioen Ephemera foran det store internasjonale gjennombruddet. Danmark og Japan har for lengst oppdaget dem, de har utgitt samleplate i USA, og nå står Tyskland for døren. Så blir det stille. – Vi ble litt gravid, sier Christine Sandtorv, som treffer oss sammen med de to andre bandmedlemmene kort tid før de slipper gjenkomst-albumet «Seasons».

TILBAKE ETTER 15 ÅR: – Vi så nok for oss en pause, men ikke et så langt avbrekk, sier Jannicke Larsen Berglund. Fra venstre: Christine Sandtorv, Jannicke Larsen Berglund og Ingerlise Størksen. Foto: Magne Fonn Hafskor

E

phemera ble dannet i 1994, består av Jannicke Larsen Berglund, Ingerlise Størksen og Christine Sandtorv, og ble allemanns- og allekvinnseie i 2003 etter at de kom med singelen Girls Keep Secrets in the Strangest Ways. Hele fem album rakk trioen å gi ut i løpet av ti intense år, fulgt av en 15 år lang pause fra popverdenen.

SOLOPROSJEKTER OG GJENFORENING Nå har det ikke vært helt taust fra de tre kvinnene. I 2006 sang trioen inn den gamle Lee Hazlewood/Nancy Sinatra-klassikeren Some Velvet Morning sammen med Emmerhoff & the Melancholy Babies, samt at de tolket Princelåten Manic Monday på Christer Falcks femcders hyllestprosjekt «Shockadelica: 50th Anniversary Tribute To The Artist Known As

3 0

BERGENSMAGASINET

Prince».

Samme år solodebuterte Christine Sandtorv med albumet «First Last Dance». Dette fulgte hun opp med «I mellom skyer» (2017), og hun har også gitt ut fire barneplater i sin egen Stjerneteller-serie.

Ingerlise Størksen på sin side har gitt ut soloplaten «All the Good Things» (2015) samt lånt ut stemmen til singler fra Julian Berntzen og Knut Aafløy – og til forestillingen «En grønnmalt benk – i Bergen» (2013), der journalisten Atle Nielsen hyllet faren (Otto Nielsen).

Det har likevel vært mange som har håpet på en gjenforening, ikke minst etter at Ephemera spilte to utsolgte konserter sammen med Pogo

Pops i 2015 (Ole Bull Scene) og 2016 (Parkteateret i Oslo). Første smakebit på at noe var i emne kom i fjor sommer med singelen Magic. Siden har det kommet to singler til (Hopeful og den aldeles nydelige brutt kjærlighet-balladen Too Good to Be), og til helgen slipper de det nye albumet «Seasons».

HAR SUNGET SAMMEN SIDEN UNGDOMSSKOLEN – Vi er først og fremst gode venner som begynte å spille musikk sammen da vi var i begynnelsen av tenårene, sier Ingerlise Størksen når vi treffer de tre til en prat både om den nye platen og livet etter braksuksessen.

– Gikk dere i samme klasse?

EMO-EPHEMERA: Et av de første bandbildene, tatt av en venn i 1994.

Foto: Privat

pianoundervisning da de gikk på barneskolen.

Det eneste de har av musikkutdanning er at alle tre gikk på Rønningen folkehøgskole i Oslo etter at de hadde fullført videregående. Da hadde de allerede fått platekontrakt med BMG. – Det ble bare én plate på BMG? – Det ble det. Kontrakten tilsa i utgangspunktet noe annet, men det var veldig udramatisk. Jeg tror bare at vi ikke skjønte hverandre helt. Vi var veldig bestemt på hvor vi ville med musikken.

– Det var faktisk vi som brøt platekontrakten med BMG og startet vårt eget plateselskap, legger Christine Sandtorv til.

– Vi ville videre. Det var kanskje litt av den utålmodigheten man har når man er 19-20 år gammel, og ikke nødvendigvis det at samarbeidet ikke var greit nok.

ARTIST OG MUSIKKANMELDER – Vi er heldige som har en felles musikalitet og en felles smak, sier Jannicke.

– Du er bandets pianist?

– Vi spiller litt piano alle tre, og alle spiller gitar. Vi bytter litt på det. På et tidspunkt hadde vi tre gitarer på rad og rekke. Da gikk jeg over på tangenter for å fordele oss lite grann.

– Christine og Jannicke gikk i samme klasse.

Jeg er ett år yngre, så jeg hooket opp med de da jeg begynte på Håstein ungdomsskole, forteller hun.

Før dette hadde de møttes på tensing, der de sang i samme kor. I 1994 begynte de å spille sammen med noen gutter – som bare ville spille Metallica og den typen musikk.

– Det var kjempegøy et par ganger, men så fant vi ut at vi hadde litt andre planer og lyster, så til en av øvingene dukket vi opp en halvtime før avtalt tid, slukket lyset og låste døren. Det var egentlig ganske kjipt gjort av oss. Guttene stod utenfor og banket på og skjønte ingenting.

Til slutt ga de opp, så da kunne vi sitte der inne og skamme oss – og lage nydelig musikk.

døgnfluen» («ephemera» betyr døgnflue, journ. komm.), så vi syntes det var morsomt. Og så lød det litt feminint med «phem».

– Skriver dere i fellesskap, eller fordeler dere oppgavene; at en tar seg av tekstene, en melodiene og en arrangementene?

– Det er et litt modig navn på et popband?

– Nei, vi skriver hver for oss, og så arrangerer vi sammen. Det har vi gjort hele tiden, sier Størksen.

– Ja, og det lå nok litt «safing» i det også. Da hadde det ikke vært så farlig om vi varte kort.

Men ingen kunne uttale det, så det var jo vågalt i seg selv.

BRØT PLATEKONTRAKTEN

– Det er mitt neste spørsmål. Hvordan skal man egentlig uttale navnet? Skal det være med østlandsk tonefall, som i «en femmer a’» eller er det med trykk på tredje stavelse slik mange her på Vestlandet vil uttale det?

– Hadde dere andre navn før dere kom på å kalle dere for Ephemera?

– Du kan få velge, tror jeg. Min mann er nordlending, så han sier det på sin måte – med trykk på den andre stavelsen. Utgangspunktet er vel engelsk uttale (ih-fem-uh-ree, ifølge dictionary.com, journ. komm.). Vi har hørt mange variasjoner, men så lenge folk vet hvem vi er så er det dét som er viktig.

– Vi het Rancid Ragdoll i én dag, sier Jannicke Larsen Berglund.

– Jeg tror ikke vi het noe mer enn det.

Ephemera-navnet kom ganske tidlig. Det var en vits som gikk «nei takk, ikke i aften, sa

Trioen har skrevet egne låter siden dag én, i begynnelsen ofte med egne melodier til tekster de «lånte» fra band som Crowded House og Stealers Wheel. Musikalsk er de i stor grad selvlærte – men både Jannicke og Christine fikk

– Så det var begynnelsen?

– Det var egentlig det.

Alle tre har tatt utdanning og funnet yrker i helt andre retninger enn musikk. Sandtorv har utdannelse i grafisk design, Berglund har femårig arkitektutdannelse, og leder nå en arealplanlegger-gruppe hos TAG arkitekter Bergen, mens Størksen har studert ved Institutt for journalistikk og jobber nå som kommunikasjonsrådgiver hos konsulentselskapet PWC Bergen. Før dette jobbet hun som journalist i Bergens Tidende, der hun tok sluttpakke i 2015.

– Du var også plateanmelder i Bergens Tidende. Hvordan var det når du er artist selv?

– Nei, det er jo litt… det er jo veldig gøy, og så vet jeg jo hvor enormt mye jobb som ligger bak – noe man ofte kan savne når man leser musikkanmeldelser fra folk som ikke er musikere selv. Men jeg husker at jeg møtte en som jeg hadde gitt en litt lav karakter i et privat arrangement – og da kjente jeg at det var litt ubehagelig, konfliktsky som jeg er.

BERGENSMAGA SINE T

31

– Det er det fineste egentlig, når folk griner på konsertene. Ikke fordi det er trist, men fordi et eller annet treffer de.

Det er veldig stort, da. Vi håper jo at det er gode tårer.

1

2

3

4

6

5

1. ØVING PÅ JANNICKES JENTEROM: I begynnelsen møttes Ephemera gjerne hjemme hos hverandre for å øve. Her er de samlet på Jannicke Larsen Berglunds jenterom en gang i 1994. Foto: Privat 2. TOK HELT AV: – Dette var kanskje første gang vi skjønte at dette kunne bli noe stort, sier Ingerlise Størksen om slippekonserten for albumet «Sun» (2000). – Det var stappfull brakke, og folk hadde klatret opp og holdt seg fast i stålkantene på vinduene utenfor. Foto: Privat 3. 26 ÅR MED MUSIKK: Ephemera ble startet i 1994, og har (inkludert det kommende albumet) gitt ut seks plater. Øverst fra venstre: Glue (1996), Sun (2000), Balloons and Champagne (2001), Air (2003), Monolove (2004) og Seasons (2020).

4. ÅRETS BESTE POPGRUPPE: Ephemera ble tildelt Spellemannpris i kategorien «Årets beste popgruppe» både i 2002 og 2003.

Foto: Privat

5. BIG IN JAPAN: Promohefte for den japanske utgaven av albumet «Sun» (2000). Alle tekster inne i heftet var på japansk.

6. BACKSTAGE: – Vi er først og fremst gode venner som begynte å spille musikk sammen da vi var i begynnelsen av tenårene, sier Ingerlise Størksen, her «backstage» sammen med Christine Sandtorv etter en konsert i år 2000. Foto: Privat

32

BERGENSMAGASINET

vi har brukt så mye tid i studio.

SANGER SOM FORTELLER HISTORIER

– Hvordan er det å holde tråden i det når dere er lenge borte fra det?

– Både og synes jeg. Vi har gjerne hatt noen veldig effektive dager, og så har vi lagt på ting etterpå. Kassegitarene, pianoet og vokalen er spilt inn live, og så har vi lagt til bass og trommer i ettertid – og kanskje litt ekstra koringer, forklarer hun.

– Noe av det fantastiske med å sitte nede i Duper studio er at vi kan gjøre mange «takes» før vi er fornøyd. Yngve Sæthre (bandets faste produsent siden album nr. 2, journ. komm.) har gitt oss spillerom til å finne ut av det.

– Hva får publikum på den nye platen?

MINIKONSERT I BERGENSMAGASINET: Bergensmagasinets ansatte fikk en liten smakebit fra det kommende albumet etter intervjuet. Fra venstre: Jannicke Larsen Berglund, Christine Sandtorv og Ingerlise Størksen. Foto: Magne Fonn Hafskor

SATTE BANDET PÅ «HOLD» I 15 ÅR – Selv fikk dere gjennomgående gode kritikker, og i 2004 lå det an til at dere skulle «breake» utlandet – blant annet i Tyskland. Så ble det stille fra dere. Hva skjedde egentlig?

– Vi var i Tyskland, men det var den siste turneen vi var på før vi la inn årene. Det som skjedde, var rett og slett at vi trengte å gjøre litt andre ting.

– I tillegg så var vi vel litt gravid, kommenterer Sandtorv, og ser på de to andre.

– Jeg ble gravid tre måneder senere, bekrefter Berglund.

– Det handlet også litt om å fullføre utdannelser og gjøre ting litt hver for oss i en periode. Kanskje ikke i 15 år; det var ikke meningen. Vi så nok for oss en pause – men ikke et så langt avbrekk.

– Men dere har vel spilt sammen i løpet av disse 15 årene?

– Vi har spilt på noen arrangementer, men konserten på Ole Bull i 2015 var den første vi gjorde etter at vi tok pause.

– Synger folk med når dere spiller de gamle sangene?

– Ja, eller griner. Det er det fineste egentlig, når folk griner på konsertene. Ikke fordi det er trist, men fordi et eller annet treffer de. Det er veldig stort, da. Vi håper jo at det er gode tårer.

SLIPPER NY PLATE PÅ FREDAG

– Hvordan er dynamikken når dere synger flerstemt? En av dere er vel da hovedsolist?

– Ja, og da er det veldig ofte den som har skrevet låten som synger førstestemmen. Så er de to andre med og korer. I ganske stor grad, for det er veldig ofte mye vokal, sier Størksen.

– Gjør dere noe rent acapella?

– Veldig sjeldent, men vi jobber mye med vokal og koringer i studio – og da gjør vi mye rart. Da jeg hørte gjennom den nye platen, la jeg merke til noen rare vokallyder langt bak i miksen. «Herlighet», tenkte jeg, «det der brukte vi sikkert fem timer på, og så er det kanskje bare vi som hører det».

– Den nye platen «Seasons» slippes på fredag.

Dere har jobbet lenge med den?

– Ja, i 15 år, sier hun og ler.

– Det er faktisk ikke så langt unna sannheten, sier Berglund.

– En av låtene – som ikke er med på platen, men vi kommer til å bruke den som et bonusspor på et tidspunkt – ble skrevet på den tiden da bandet tok pause. Så ja, det har tatt tid, og innspillingen har tatt tid. Vi har holdt på med denne platen i nesten to år nå. Det har blitt mange timer.

– Mye er spilt inn live i studio, så egentlig har det gått ganske kjapt også, legger Sandtorv til.

– Men det har vært i strekk – over en helg, og så to måneder til neste gag. Det er mer dét enn at

– Det er ti gode låter, hvis det er lov å si. Dette er en viktig plate for oss fordi vi har fått til å samle oss igjen og jobbe med dette. Musikken på den nye platen er Ephemera i kjent stil, men kanskje litt eldre og klokere, sier Størksen.

– Vi er veldig opptatt av at det er historier vi forteller gjennom sangene våre. Der er Yngve Sæthre veldig flink – han kan si at «det var fantastisk bra sunget, Ingerlise, men herregud så kjedelig».

TÅRER I STUDIO Så tar han henne gjerne ut av vokalboksen og ber henne fortelle historien. En slik seanse ender gjerne i tårer, siden det ofte er en historie som betyr noe. «OK, gå tilbake og syng den inn med en gang» sier Sæthre da.

– Når jeg da gjør det, blir det en helt annen nerve i det, siden jeg synger med gråten i halsen.

Slik jobber vi. Jeg liker mye bedre å ta det i den retningen enn at alt skal være så polert.

– Vi vil være oss selv, sier Sandtorv.

– Det er ekte, det er ærlighet og det er nærhet.

Når jeg ser tilbake, så føler jeg at flere av sangene våre er ganske tidløse – kanskje fordi mange av de er skrevet fra hjertet og handler om medmenneskelige tema.

– Skriver dere mest for voksne mennesker, eller er det også for 20-åringer?

– Begge deler. Jeg tror det kan være musikk som både kan nytes og behøves. Du kan kjøre bil eller gå tur til den, ligge i badekaret og slappe av til den, grine til den og feste til den. Vi har både upbeat-låter og noen som er veldig rolige. Jeg tenker at det går mer på mennesketypen enn alderen når det kommer til hvem som liker det.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

33

ET VANDRENDE HØYTRYKK Søskenforhold er blant temaene på Marthe Wangs kommende andrealbum.

M

arthe Wang har lagt noen spennende år bak seg etter at debutsingelen «Til deg» ble sluppet i 2016. Hennes første album «Ut og se noe annet» mottok svært gode skussmål av musikkanmelderne, og hun ble

3 4

BERGENSMAGASINET

blant annet tildelt TONOs gjeve Edvard-pris for tekstene sine. Nå er Wang snart aktuell med sitt kommende andrealbum «Bakkekontakt», som utgis på hennes eget plateselskap. Fredag 21. februar slapp hun den andre singelen, Lillebror.

EGET PLATESELSKAP

– Hvordan er følelsen når det nærmer seg plateslipp?

– Jeg er ganske lettet, først og fremst. Jeg har jobbet lenge med platen. Brukt mye tid på å

skrive låtene og spille dem inn, så nå føles det bare deilig. Jeg ble ferdig med coveret i går, og nå er alt på plass. Da er det bare å glede seg til å dra rundt og spille.

VOKSNERE LYDBILDE

I fjor startet Wang plateselskapet Bjerke, som har fått tittelen etter området hun bor i i hovedstaden.

– Den handler blant annet om at jeg har sett på meg selv som ungdom, før jeg plutselig innså at jeg har blitt en av de voksne. Det gjorde noe med meg da jeg så det store engasjementet blant ungdommene på klimamarsjen. Jeg prøver å ta de unges stemme inn i min stemme. Det kan være vanskelig å skrive om klima, men det har vært en fin ting å bidra med.

– Det har vært veldig fint å få innblikk i andre deler av musikkbransjen, og jeg har lært utrolig mye. Det er flere og flere som starter eget plateselskap, men det er foreløpig få kvinner i forhold til menn. Da synes jeg det er litt ekstra stas og viktig å være en av dem.

Låten Lillebror er skrevet med tanke på hennes egen lillebror, som er syv år yngre.

Sangen ble til i en periode da de mistet en familievenn som var på alder med broren hennes.

– Da vi var små var aldersforskjellen stor, men noe av det fine med å bli eldre er at forskjellen viskes litt ut. I dag er lillebror av og til som en storebror for meg. Da vi mistet familievennen vår begynte jeg å tenke på hva som hadde skjedd dersom jeg hadde mistet min egen bror. Låten handler om dynamikken mellom å innimellom trenge å være den lille, selv om det stort sett er godt å være sterk og trygg.

TILSENDTE VIDEOSNUTTER

– Hvordan reagerte broren din på å få en sang?

– Jeg turte ikke si det til ham i starten. Jeg likte låten godt selv, og var nok litt redd for at han skulle si nei. Nå føler jeg meg trygg på at han synes det er fint. Det som er ekstra stas er at lillebroren min produserer musikk i Bergen, så denne sangen har jeg faktisk sunget inn sammen med ham. Det syntes jeg var fint.

Musikkvideoen, som slippes 6. mars, skal bestå av innsendte videoer som viser ulike former og stadier av søskenforhold. Wang har mottatt over 70 filmsnutter som viser lillebrødre i ulike situasjoner.

– Noen har sendt klipp fra første gang de ser lillebror på sykehus, andre har filmer av lekeslåssing. Det har vært utrolig fint og givende å få et innblikk i de mange søskenforholdene over hele landet.

Andrealbumet, som slippes 17. april, har fått tittelen «Bakkekontakt», en tittel som henger sammen med det første albumet.

PÅ HJEMMEBANE: – Konserten skulle egentlig være på Lille Ole Bull, men den ble utsolgt. Nå har Bergen Live flyttet konserten til den store scenen, slik at det blir plass til enda flere. Jeg gleder meg veldig til å spille på hjemmebane, sier Marthe Wang.

Foto: Jørgen Nordby

– Bakkekontakt hentyder til den kontakten man har med det som skjer rundt seg; i relasjoner og i verden generelt. Mitt forrige album het «Ut og se noe annet», og med dette albumet føler jeg at jeg har landet litt. Funnet bakkekontakten innad meg selv. Jeg har større fokus på å leve her og nå.

En av låtene som kommer på det nye albumet er låten Du sa det til meg. Den skrev Wang etter å ha deltatt på en klimamarsj.

Gitaristen Markus Lillehaug Johnsen har produsert albumet sammen med Wang. Sammen med trompetisten Jonas Kilmork Vemøy utgjør de en fast trio.

– Vi er en enhet, og bandet er en del av Marthe Wang. Vi har blant annet vært i Lisboa for å skrive og sette sammen albumet. Jeg tror lytterne vil kjenne igjen soundet og lydbildet, men det har nok samtidig vært en utvikling. Det er et mer voksent og modent album. Trompet har vært en viktig del av mitt lydbilde, men nå bruker vi også mer synth og stryk.

FØLGE OPP EN SUKSESS I fjor kunne Wang bruke et helt år på å skrive musikk, med støtte fra Statens kunstnerstipend.

Kjæresten og søsteren er blant dem hun har brukt som sparringspartnere.

– Jeg fikk rett og slett lønn for å skrive musikk.

Den anerkjennelsen gjorde at jeg fikk en dypere forståelse av at «ja, dette er faktisk jobben min».

Det er ikke noe man tar for git, sier hunt.

– Jeg bruker lang tid på å skrive tekst, og skriver egentlig best under press. Jeg liker egentlig å holde tekstene litt for meg selv, men denne gangen har jeg brukt kjæresten min mye.

Det har vært spennende. Jeg var nysgjerrig på om han klarte å komme med konstruktiv kritikk uten at det ble sårende. Det gikk veldig fint.

– Hvor viktig har gode anmeldelser vært for deg?

– Det betyr utrolig mye å få den anerkjennelsen, å føle at man har noe å komme med. Det er jo ikke noe jeg tenker på hver dag. Samtidig bidrar det nok til at jeg er enda mer spent nå. Man får jo ofte spørsmål om hvordan det er å skulle følge opp en suksess, og jeg kan absolutt kjenne litt på presset. Jeg tenker at det viktigste er at jeg selv liker musikken, og at jeg kan stå inne for tekstene og sangene mine..

28. april spiller Marthe Wang releasekonsert på Ole Bull Scene. (Kan bli avlyst.)

Tekst: Martine H. Leknes

BERGENSMAGA SINE T

35

MENINGER

Øivind Bergh (f. 1962) forsker og dr. scient. i mikrobiologi.

Sosialdemokrat og aktiv i fagbevegelsen og antirasistisk arbeid.

Interessert i forskning, miljø, historie, kultur og politikk, og skriver kun på vegne av seg selv.

VIRUS, BEREDSKAP OG EN LITT NY VERDEN Smitteverntiltakene for å stoppe spredningen av koronaviruset kan diskuteres, siden det ikke finnes noen fasit.

Men når tiltakene først er der, er det ekstremt viktig å la dem virke.

Det er mange av oss det definitivt ikke er synd på. Jeg har en jobb jeg kan gjøre nesten 100 prosent hjemmefra, og bor i en rik velferdsstat der vi har svært mange flinke leger og sykepleiere.

En viss bekymring har det vært for om barn kom seg hjem fra studier i utlandet, men det ser ut til å gå fint, og de rundt meg er trygge. Skoler og universiteter kom seg lynkjapt over på fjernundervisnings-opplegg. Bekymringen nå gjelder andre, og samfunnet vårt.

sympatisere med at folk er uenig i en del av de økonomiske krisetiltakene, for ikke å snakke om Erna Solbergs fullmaktslov. Men det er ikke mitt tema her.

sikkerhet kostet mange menneskeliv. Både i Norge og verden er disse tapene sannsynligvis større enn koronaviruset per i dag ligger an til å skape.

Falsk balanse er det vi ser når synspunkter med liten støtte i fagmiljøene gis oppmerksomhet langt ut over sin betydning i store og slagkraftige medier. Selv om alle bør få slippe til, bør ikke stemmene vektes likt. Og slett ikke i en krise.

Det har skjedd noe viktig i Norge, og de fleste følger lojalt myndighetenes pålegg. Noen har kanskje våknet litt mer enn godt er, og motviljen mot autoriteter tar flere utslag. Jeg kan

I klima- eller vaksinedebatten har falsk balanse vært katastrofal for befolkningens kunnskapsnivå. Falske nyheter om påståtte bivirkninger av vaksiner har med høy statistisk

Når professorer fra nærmest irrelevante fagfelt, eller en tilfeldig eks-meteorolog framstilles som «viktige stemmer» i klimadebatten, er resultatet det samme: fordumming av en svært viktig offentlig samtale. Alle må få snakke, men alle har ikke samme krav på en mikrofon, eller en halvtimes monolog på NRK Debatten. Og for all del, det er absolutt viktig å få fram at noen svært solide medisinske fagfolk ønsker strengere tiltak mot epidemien.

3 6

BERGENSMAGASINET

Falske nyheter om påståtte bivirkninger av vaksiner har med høy statistisk sikkerhet kostet mange menneskeliv.

Både i Norge og verden er disse tapene sannsynligvis større enn koronaviruset per i dag ligger an til å skape.

Det finnes også noen som mener at alle våre smitteverntiltak er tull. Dagens Medisin publiserte en slik artikkel av en bergensk lege nylig, men redaktøren hadde heldigvis etisk gangsyn nok til å fjerne den ganske raskt fra nettet.

Både USA, Sverige og Storbritannia har kommet etter, og innført strengere smitteverntiltak de siste dagene. Nå er det nesten bare i de rene konspirasjonsmiljøene at viruset bagatelliseres. Der skrives det derimot så mye rart at det kanskje ikke bør bringes videre, ihvertfall ikke nå.

Alle smitteverntiltak kan diskuteres, siden det ikke finnes noen fasit. Men når tiltakene først er der, er det ekstremt viktig å la dem virke. En del tiltak ble temmelig sikkert innført for seint, særlig da det kom mange flylaster med norske skiturister fra Nord-Italia og Østerrike. Norge fikk en «kickstart» på epidemien med disse flylastene.

Ytre høyre er skuffet, for de klarer ikke å legge skylden på innvandrere denne gangen heller. Selv amerikanerne synes å gjennomskue Trump når han snakker om «det kinesiske viruset», og fagfolkene rundt ham er nå tydelige – etter at presidenten lenge bagatelliserte og løy åpenlyst om epidemien.

Viruset ble bragt rundt i verden av mennesker på helt vanlige ferie- og jobbreiser. Det nytter ikke å gi andre land skylden for egen utilstrekkelighet.

For vel oppsto epidemien i Kina, men det hjelper deg lite når du har mange syke i ditt eget land. I Brasil har president Bolsonaro prøvd seg på en enda dummere macho-tilnærming enn Trump, og håndhilser demonstrativt på hundrevis av mennesker. Heldigvis har guvernørene, blant annet i Rio, begynt å ignorere ham, og stengt skoler og turiststeder på eget initiativ.

Også Mexico har en «sånn» president. Slike ledere vil koste liv.

EPIDEMIER KAN BARE TAKLES KOLLEKTIVT: «Epidemier er noe som fortsatt vil kunne ramme oss, men måten vi takler dem på sier svært mye om våre samfunn» skriver Øivind Bergh. Bildet viser koronavirus-pasienter på et sykehus i Teheran. Foto: Fars News Agency

At mange nordmenn helst vil reise uhindret til hytten, og stikke innom butikkene på veien og spre smitte rundt i landet, forteller om samme slags naivitet. Noen har gått så langt at de i full offentlighet krever fritak for eiendomsskatt og vannavgift for hytten, siden de ikke får lov å dra dit. Disse menneskene ville sikkert gjort det samme hvis landet var utsatt for et militært angrep, og ikke «bare» en epidemi. At ordførere og kommuneansatte antakelig har annet å gjøre om dagen, faller dem ikke inn.

Bergen kommune har vært ganske imponerende mer framoverlent og handlingsorientert enn Regjeringen. Men etter at skolene ble stengt og alle som kunne jobbe hjemmefra fikk beskjed om å pelle seg hjem, bør vi se om de

nasjonale tiltakene virker. Man kritiserer ikke generalene alt for hardt midt under et slag.

Etterpå derimot, når dette roer seg, bør vi klare å se et mønster. Nordmenn er ikke særlig opptatt av beredskap. Forsvaret er bygget ned.

Under Den kalde krigen hadde vi mye større ressurser, og noen av dem ville ha vært gode å ha nå. Flere komplette feltsykehus, for eksempel.

Og flere folk i Heimevernet og Sivilforsvaret.

Det kunne jo tenkes være at den neste krisen vi får blir noe helt annet, for eksempel en mye verre tørke enn den vi opplevde i 2018. Da det brant hundre steder samtidig i gamle Telemark fylke alene var Sivilforsvaret og Heimevernet gode å ty til. Problemet er at de to etatene er bygget kraftig ned. Det har nok heller ikke hjulpet å ha et regjeringsparti som fornekter klimaendringene. Ekstremvær, som vi forventer mer av, utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko.

Kanskje den neste krisen blir et terrorangrep eller fem? Vel og merke ikke i Oslo, der en endeløs serie justis- og beredskapsministre har forberedt seg på en gjantakelse av 22. juli. Men på Melkøya, Tjeldbergodden og Mongstad. Eller i Trondheim eller Ålesund. Kriser eller terror rammer nesten aldri der den rammet sist.

Generalene forbereder seg alltid på å vinne forrige krig.

Sittende regjering har mye å svare for. Forrige var heller ikke overbevisende på beredskap.

Skjønt kanskje den var bedre på helse. Folkehelseinstituttet er bygget kraftig ned under Erna Solberg, og det samme er beredskapslagrene for medisinsk utstyr, og medisiner. Regjeringspartiene sa også nei til en nasjonal beredskapsplan for smittevern utenfor sykehusene. Det er nødt til å få et etterspill.

Jeg håper vi nordmenn har lært at beredskap i vid forstand er noe vi ikke kan ta lett på. Noe som ikke kan rasjonaliseres bort. Epidemier er noe som fortsatt vil kunne ramme oss, men måten vi takler dem på sier svært mye om våre samfunn. De kan ikke takles individuelt, bare kollektivt. Slik er det med folkehelse, men også med klima- og miljøproblemene våre. Når epidemien blir så omfattende som den er blitt, markerer det et farvel til verden slik vi kjente den, og vi får håpe en del endringer blir permanente, slik den danske forfatteren Carsten Jensen nylig skrev.

Helse er ikke alltid en privatsak. Hva du og jeg gjør påvirker helsen til våre medmennesker.

Og jeg håper at vi har lært at videokonferanser og virtuelle nettverk er noe svært mange av oss kan ta inn i hverdagen også for ettertiden. Så vil vi reise mindre enn før, og da har vi ihvertfall oppnådd noe.

BERGENSMAGA SINE T

37

PÅ TAMPEN

NANOMETERTUEN SOM VELTER HELE JORDENS LASS Svarte svaner er en betegnelse på uforutsette hendelser med sterk negativ virkning. Begrepet brukes ofte i økonomisk og samfunnsmessig sammenheng.

Svarte svaner har alltid eksistert med ujevne mellomrom, men begrepet ble særlig kjent etter boken fra 2007 «The Black Swan, The Impact Of The Highly Improbable» av Nassin Nicholas Teleb, professor ved University of Massachusetts, USA. En svart svane har nå landet i mange land.

Snart er den i de fleste land i verden. Svanen ble antakelig klekket i Wuhanområdet i Kina. Kina har en urovekkende stor handel med levende og døde villdyr. Kineserne spiser flaggermus og ville katter, og alt mulig annet. Det har alltid vært mange mennesker og stor sult i Kina. Alt som spises kan, blir nettopp det, men landsmarkedene med ville dyr er nå stengt – for alltid får vi håpe.

Viruset smittet fra villdyr til menneske, resten vet vi alle. Bortsett fra hvordan dette vil gå. Og er dette virkelig en svart svane, burde man sett det komme? Bill Gates snakket om det i en TEDtalk i 2015, forfattere og vitenskapsmenn har skrevet om det i tiår. Mange mener at myndigheter overalt har fulgt dårlig med.

Uansett, vi vet ikke hva som vil skje.

Det er poenget, og det er derfor har denne usikkerheten skapt en langt verre situasjon enn finanskrisen i 2008 (da falt Oslo Børs 60 prosent) – og slår gjeldskrisen i den vestlige verden i 20112012 med overveldende margin.

Proporsjonene i viruskrisen er bibelske. Aldri i vår historie siden 1940 har noe så omfattende negativt skjedd. Vi hadde atomangst på 1950- og 60-tallet, kald krig-angst fra 1945-1989, terrorangrepet 11. september 2001, og mange andre kriser inkludert krakkene i 1929 (kanskje det verste inntil nå) og 1987. Viruset slår dem alle. Oljeprisen er i tillegg kollapset, så Norge er i en dobbel squeeze. Krisen er en perfekt storm.

Dette har skjedd i det første kvartalet i det Herrens år 2020. Dette er uvirkelig og på et nivå som knapt kan fattes. Mennesker er i vidt forskjellige helsemessige og økonomiske situasjoner, men alle er rammet denne gang. Det betyr at alle også har en mening om egen situasjon, om myndighetene i by og region, i landet, i verden.

Det karakteristiske er at fordi folk er redde og fortvilet, blir meningene en kakofoni av synsing, tro og håp. Analyser har heller begrenset verdi når premissene er basert på «jeg tror og jeg mener». Da kan resonnementene være så stringente de vil, premissene blir subjektive, normative, emosjonelle. For poenget er at ingen vet, ingen.

Historiske utviklingskurver er selvsagt verdifull informasjon og kan gi en pekepinn.

Men hverken CNNs Dr. Gupta eller Oslo Universitetssykehus’ nye Dr. Doom, Gunhild Alvik Nygård, vet hvordan dette går. Hvordan virussmitten vil øke, hvor lenge den vil vare, når nås toppen, hvor lang tid tar det før en slags normal tilstand er tilbake og en myriade av andre spørsmål. Vi hører en rekke informerte meninger fra helseeksperter, vi lytter til alle, men hverken de eller vi vet.

Det er i denne sammenheng flere grunner til at finansmarkedene kollapser (finansmarkedene er blodsystemet i økonomien): Vi har en reell krise på grunn av brutal og plutselig inntektssvikt i næringer med flyselskap og reiseliv i spissen.

En økonomisk katastrofe for disse, og i motsetning til flere andre ganger (1987, 2008) er realøkonomien nå rammet voldsomt. Og der er ingen gjemmesteder.

Den fundamentale usikkerheten skaper bråstopp.

Og som med andre brutale behandlinger, er kuren på kort sikt mer skadelig enn sykdommen. Myndighetenes tiltak skader næringslivet. Babyen vaskes ut med badevannet, som det også heter. Dermed oppstår dramatiske kostnader og tap. Dette skjønner folk, men så er det selvsagt en balansevurdering; hvor mye skal stenges?

Helsemyndighetene og andre myndigheter gjør en god jobb med å stenge ned. Og man har intet valg. Sosial kontakt må reduseres, helst til null. Fordi liv og helse må ha en soleklar førsteprioritet. Det er dette som definerer vårt samfunn. Vår kultur er preget av tillit, til hverandre og til myndigheter. Men sivilisasjonen er også en heller tynn hinne, kommer det tomme hyller i butikkene, overtar dyret i oss, og vi har sett fastboende i hyttekommuner i nærmest lynsjestemning. Ikke særlig vakkert.

Verden er endret, måtte alt det vonde til slutt føre noe godt med seg – at vi blir mindre egoistiske og kan leve mer i pakt med jorden. Der har vi virkelig en jobb å gjøre. Også for å redusere virustrusler.

«This we know: the earth does not belong to man; man belongs to the earth. All things are connected. (…) That destiny is a mystery to us, for we do not understand when the buffalo are all slaughtered, the wild horses are all tame, the secret corners of the forest heavy with scent of many men, and the view of the ripe hills blotted by talking wires» (Chief Seattle, 1851).

Thorstein Selvik

Illustrasjon: Sigve Solberg

BERGENSMAGA SINE T

39

ing r e ev åder l ed mr m o kt ytte a r i f lle h r F a til

Vi går mot lysere tider – er du klar?

GJØR DITT UTEOMRÅDET KOMPLETT MED ET PEISBORD.

Modell Stockholm

Et peisbord vil tilføre ditt utemiljø både lys og god varme, og gi det lille ekstra som gjør kvelden perfekt.

Se alle våre peisbord-modeller på

www.peisbord.no

Modell Bergen

Modell Oslo

Modell Copenhagen

For spørsmål og bestilling, ring 992 26 977 / post@vkliving.no