Bergensmagasinet nr. 5 | 2020

GLAD-

MELDING! Som KIWI PLUSS-KUNDE får du nå 15% bonus på all fersk frukt og grønnsaker, og alle ferskpakket fisk.

Nyhet!

%

%%% Nyhet!

%

I tillegg får du 1% bonus på alle andre varer du handler i KIWI. Registrer deg som KIWI PLUSS-kunde på kiwi.no

KENNETH BRUVIK:

– NATUROPPLEVELSER SKAPER MESTRING

sten

NÅ ne

00 1.300I PL.0USS-

sten

NÅ ne

KIW er! kund

0

0 1.300.0USS-

SIDE 4-8

KIWI PL er! kund

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

CHRISTOFFER SCHJELDERUP:

– JEG TROR VI BLIR DUMMERE SIDE 16-19

UTGAVE NR 5/2020 TIRSDAG 10. MARS

BJARTE AASMUL:

ALLROUNDGITARISTEN GÅR SOLO

SIDE 44-45

OPERA:

MOZART I MODERNE REGI

SIDE 36-39

Bestill EU-kontroll Pris: 1095,97703010

Åpningstider kundeservice: Mandag til torsdag 07:00 – 18:00 Fredag 07:00 – 17:00 www.snapdrive.no

SISTE UKE MED KJEMPESALG! I Nordåsdalen 25

Elvang

-30%

Pappelina En mengde

tepper

50-70%

VI HAR NORGES STØRSTE UTVALG AV:

-50-80%

• Heymat • Pappelina • Vintage Collection fra LdP • Tretford trappematter

Teppesenteret og Teppehuset slår seg sammen I løpet av våren slår vi oss sammen for å tilby byens beste utvalg av tepper i våre nye flotte lokaler i Studio M2, Totlandsvegen 2, 5224 Nesttun (Gamle Jysk-bygget på Midtun). Følg med på Facebook for nyheter!

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf 55 13 86 50 // Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16 facebook.com/

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf: 55 13 86 50 // Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16

teppesenteret

@teppesenteret

EN DAGS PAUSE Kim og jeg vi drar vår vei, trenger hvile, før vi blir lei.

Alt i verden skal være trist, du er gæern hvis du er optimist.

Det er’kke tvil, det er for sterkt, og jeg trenger en hvil.

Det er så mye vi må tenke på. Å være viktig er no’ alle må. Å bli forelska er’kke originalt.

Og hvis du sier det, så er det banalt.

Det er’kke tvil, det er for sterkt, og jeg trenger en hvil.

Gi meg, gi meg, gi meg en dags pause. Åttitallet. Vi satt i kjelleren. Det var der det skjedde. Der var vi alene. De voksne kikket innom noen ganger, men lot oss ellers være i fred. På platespilleren surret Brakara av Prima Vera og «En dags pause» av Jahn Teigen.

Artisten fra Tønsberg brydde seg ikke om å dyrke én stil, ett uttrykk. Klovn den ene dagen, seriøs artist den neste (for ikke å snakke om Herodes Falsk, den største tullebukken i Norge, som samtidig skrev Teigens beste tekster).

Når Teigen gikk på scenen visste du ikke hva han kunne finne på, men du visste at noe ville skje. Du kunne få en vokalprestasjon få andre i Norge kunne gjøre ham etter. Du kunne få en hysterisk parodi på Erik Bye som ble bannlyst på NRK Radio. Og du kunne få en ektefølt og sår sang om den første kjærligheten.

I hver krok av Norge står gutter og jenter foran speilet i dag og drømmer om å kopiere idolene sine. Radiokanalene spiller kopier. Det verste du kan gjøre i Norge om du vil bli spilt på radio, er å komme opp med noe om er originalt. Er du artist kommer du ikke på tv med mindre du er villig til å stille opp i et underholdningsprogram hvor du skal trykke på en knapp, og stiller du opp, er karrieren mest sannsynlig på hell.

Jahn Teigen var ikke som alle andre. Og det fantes bare én. Ikke en gang gjentatte opptredener i Melodi Grand Prix – som ikke hadde høy status blant etablerte artister, og som har enda mindre status i dag – kunne rokke ved Teigens posisjon som en av de største artistene i Norge.

Han tok ikke seg selv så høytidelig. Klarte å le da han fikk null poeng med «Mil etter mil», og fulgte opp med en plate han kalte «This Year’s Looser». Det ble kanskje i overkant søtt da han giftet seg med Anita Skorgan og sang Cheek to Cheek og bare ville være «Friendly», og skulle

klovnen liksom kommentere den kalde krigen og synge om «Glasnost»?

Ja, hvorfor ikke? tenkte Teigen. For hvem skulle stoppe ham? Han gjorde som han ville, og kom alltid tilbake. Bare åpningen på «Optimist» fra 1989, som ikke kom til superfinalen i den norske melodifestivalen, var nok til at folk reiste seg i salen da Teigen dro på turne i 2011.

«Drøm ditt liv og lev din drøm, snart krysser du ditt spor» sang Jahn Teigen fra Tønsberg. Og vi drømte i halvmørke i kjelleren. Dannet vårt første band. Siden bare én av oss kunne spille, og ingen var god til å synge, burde vi forsøkt oss på punk. Da vi gikk for ABBA, ble det vanskelig.

Det ble ingen platekontrakt på oss. Vi hadde det ikke. Dette udefinerbare. Dette som gjør en person til artist. Evnen til å kommunisere.

Formidle.

Var det oppveksten min? Var det kameratskapet vi hadde mens vi hørte på Teigen i kjelleren? Var det Jahn Teigen selv som hadde slik kraft i seg at jeg ble berørt? Var det kjærligheten de to viste hverandre på scenen mange år etter at de gikk fra hverandre? Var det livet som var tilstede? Noe var det.

Og det var sterkt. Etter konserten var jeg utslitt.

Teigen hadde alt. Ikke alle likte ham. Men ingen var likegyldig. Når Teigen gikk på scenen skjedde det noe. Dukket han opp på tv ba jeg far skru opp. Jeg ble dradd mot skjermen. Ville ta alt inn. Scenen var hans hjem. Der var han trygg.

Jeg mener han var best. Vi kommer aldri til å få en slik artist igjen.

Jeg så ham live i Grieghallen for snart ti år siden, lavmælt, alvorlig, grublende, mens han tok oss gjennom oppveksten i Tønsberg, og videre til alle hans oppturer og nedturer, og bak ham satt Anita Skorgan og spilte piano. Plutselig kom tårene. Først prøvde jeg å skjerpe meg, ville ikke stå og tute i Grieghallen. Hun jeg var gift med sto ved siden av meg, og jeg kunne ikke skjule det lenger, for det rant og rant og jeg ble fullstendig overrumplet av følelsene som vellet opp i meg. Teigen fortsatte. Jeg hikstet.

Var det oppveksten min? Var det kameratskapet vi hadde mens vi hørte på Teigen i kjelleren? Var det Jahn Teigen selv som hadde slik kraft i seg at jeg ble berørt? Var det kjærligheten de to viste hverandre på scenen mange år etter at de gikk fra hverandre? Var det livet som var tilstede?

Noe var det. Og det var sterkt. Etter konserten var jeg utslitt.

Jeg har aldri opplevd noe lignende på konsert.

Jeg var rørt i mitt eget bryllup. Jeg har grått i begravelser. En god film berører meg. En god bok kan ta tak i meg. Bruce Springsteen på Koengen var en sterk opplevelse. R.E.M. samme sted fikk hjertet til å svulme. A-ha i en klubb i New York med Sondre Lerche som oppvarmer var stas. Men dette var annerledes.

Mange husker skjelettkostymet da han sang Voodoo sammen med Inger Lise Rypdal. Selv husker jeg Ja fra den norske Melodi Grand Prix i 1980, det er ingen andre som gjør det, knapt nok internett, jeg var åtte og ble bergtatt av Teigen kledd som en oppdagelsesreisende, en eventyrer, som en slags Thor Heyerdahl, med hatt, beige kortbukse og høye strømper, han oppfordret oss til å smile oftere og si ja.

Teigen sjarmerte med sin uvanlige karisma, men nådde ikke opp i den norske konkurransen. Han fikk ett poeng av jurymedlem Lillebjørn Nilsen; sistnevnte ga ti poeng til Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta og Sámiid ædnan, som i sin tur oppnådde samme poengsum som Åge Aleksandersen med Bjørnen sover. Det ble ny avstemning, Kjelsberg og Hætta vant; joik har større kraft enn krutt, sang Kjelsberg. Europa var imidlertid ikke enig.

After the end heter det siste sporet på Teigen’s Tivoli fra 1977. En nydelig instrumentallåt. Jeg ser ikke bort i fra at den spilles i begravelsen som staten ikke vil betale for, men som betales av folket. Ikke så rart det, kanskje, for det var folket som elsket Teigen.

Det vil folket fortsette å gjøre. Selv om Jahn Teigen omsider har fått en pause.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Schibsted Distribusjon AS sdivest@schibsted.no Tlf: 464 18 888 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet Ili Ariane Birkeland

BERGENSMAGASINET

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer tirsdag 24. mars BERGENSMAGA SINE T

3

– NÅR VI TUKLAR MED NATUREN, SÅ VIL NATUREN TA TILBAKE – Den økonomiske modellen som samfunnet er bygd opp på i dag kjem ikkje til å fungera i framtida.

Alt kan ikkje vekse inn i himmelen, for jorda tåler det ikkje, seier Kenneth Bruvik.

D

u har sett han på tv. Kanskje har du også vore med han og rydda ei strand for plastavfall, eller du kjenner born som har fått hjelp til å meistra skulekvardagen gjennom TAM-prosjektet, som han etablerte i 1998.

Kenneth Bruviks engasjement er stort og

4

BERGENSMAGASINET

omfattande, sist sett i alliansen «Arven etter plasthvalen» – som fekk æra minnet etter det sjuke dyret med ei eiga statue på Vindenes. Men kven er han eigentleg, denne villbassen som tilsynelatande aldri kviler – og kvar kjem engasjementet hans frå?

TRYGGLEIK, ANSVAR OG MEISTRING 53-åringen sin far var frå Osterøy, og mora var frå Holsnøy. Han er yngst i ein søskenflokk på fem. Familien budde nokre år i Arna før dei flytta til Sotra rundt tida då Sotrabrua blei bygd (den blei opna for trafikk i desember 1971). Han har tre eigne barn og fire bonusbarn, og bur i dag på Melkeplassen. CVen hans fortel oss mellom

– Så fekk eg aure, og då kom det som var det viktigaste av alt. Eg hadde lyst å fiska fleire i same kulpen, men då sa far at eg skulle gå vidare til neste kulp. «Når du haustar frå naturen er du nøydd å ha magemål» forklara han. «Då veit du at det er fisk når du kjem tilbake, og du veit at det er fisk til andre som vil prøve seg».

TEK FISKENS PARTI: – Etter å ha laga tv-serien «Den fantastiske villaksen» var eg litt i villreie om eg skulla fiska meir – for eg stod så tungt oppe i problema knytt til villaksen, seier Kenneth Bruvik, her med ein storaure (gjeldfisk). Foto: Audun Rikardsen

som menneske har distansert oss frå naturen, og ikkje brukar det fantastiske repertoaret den kan gje oss i form av positiv energi, livskvalitet, sjelefred og alt det som høyrer til. Eg tok difor kontakt med Norges Jeger og fiskeforbund i Hordaland, og la fram planane mine der.

Dette blei starten på prosjektet TAM (Tryggleik, ansvar og meistring), som no er inne i sitt 23. år. Elevar frå 4. klasse og oppover får her eit pusterom i undervisinga der dei i staden for vanleg skulegong er ute og lærer korleis naturen fungerar.

• Målet er at elevane skal trivast og utviklast i eit positivt læringsmiljø med fokus på god individuell oppfølging. Sosial samhandlingstrening er heilt sentralt i undervisninga.

Dette går tilbake til ein viktig lærdom den unge Kenneth fekk frå far sin då han blei teken med på fisketurar i Arna.

• Undervisninga vert i hovudsak organisert i mindre elevgrupper på 4-8 elevar, og med 1-2 instruktørar. Hovudbasen er hytta til Norges jeger og fiskeforbund avdeling Hordaland, mens mykje av undervisninga føregår ute i naturen.

Faren tok ei hasselgrein og festa på eit snøre med krok og makk – og viste korleis han skulle snike seg forsiktig ut på kanten og sleppe makken ned i kulpen.

– Så fekk eg aure, og då kom det som var det viktigaste av alt. Eg hadde lyst å fiska fleire i same kulpen, men då sa far at eg skulle gå vidare til neste kulp. «Når du haustar frå naturen er du nøydd å ha magemål» forklara han. «Då veit du at det er fisk når du kjem tilbake, og du veit at det er fisk til andre som vil prøve seg». Så eg fekk det inn veldig tidleg, det med hausting og bruk av natur.

– Så du er ikkje så glad i dei som sopar havbotnen rein med trål?

– Det vert drive overfiske mange stader rundt i verdshava, og det er ikkje bra. Vi gjer ein del ting i naturen og økosystema våre som er riv ruskande gale. Når vi tuklar med naturen, så vil naturen ta tilbake. Økosystema våre er sårbare, og det har dei alltid vore. Skilnaden er berre at vi er blitt fleire – og meir grådige, seier han.

– Eg hadde lenge gått og kjent på korleis vi

• TAM er eit undervisningsopplegg i regi av Norges Jeger og fiskeforbund i Hordaland. Dei tilbyr alternativ undervisning for elevar med ulike tilpassingsvanskar.

• Dei tek i hovudsak utgangspunkt i faga naturfag, samfunnsfag, kroppsøving og mat og helse.

Faga norsk og matematikk kjem som naturlege støttespelarar i det daglege arbeidet.

– Mitt viktigaste fiskeminne er frå bekken som renn nedover frå Spåkavatnet. Eg gløymer det aldri, det har brent seg inn i hjernebarken og eg har aldri klart å viska det ut, fortel han.

– På den tida hadde eg ein draum om å få til ein aktivitet for barn og unge som har utfordringar på skulen, fortel han.

TRYGGLEIK, ANSVAR OG MEISTRING (TAM)

– Dei får kunnskap om korleis ein kan hauste frå og korleis ein kan ta vare på naturen, samstundes som dei forstår at me er nøydd å byggja gode haldningar rundt det me held på med, forklarar han.

KLOKE ORD FRÅ FAR

anna at han har jobba som platearbeidar/sveisar i 17 år ved Karlsen og Sønn på Straume.

FAKTA

– Vi treng å ha litt magemål og ikkje ta alt. Sjå på villaksen. Om den vert forvalta ordentleg i ei elv, så er det ein utømeleg ressurs. Då kjem den opp i elva og gyter, og du kan ta ut ei viss mengde, eit overskot, og så er det igjen nok til å skapa nye overskot – akkurat som i ein bank. Slik er det med naturen. Dette er noko av det som har fulgt meg heile livet, og som eg prøver å formidla til ungdomane som eg tek med ut i naturen.

• Tryggleik, ansvar og meistring er viktige grunnpilarar i deira samhandling med elevane.

• Gruppa planlegg, førebur og lagar eitt måltid per dag, ute på bål eller inne, og tek hand om etterarbeidet.

• TAM har eit omfattande samarbeid med Akvariet i Bergen og Bergen og Omland Friluftsråd (BOF).

Meir informasjon: njff.no/fylkeslag/hordaland/ Sider/TAM.aspx

NRK-SERIAR LEIA AV KENNETH BRUVIK • Laksejegeren (2011): Kenneth Bruvik og det lokale fiskelaget kjempar for at villaksen i Daleelva i Vaksdal skal overleva og at det igjen skal bli godt laksefiske på Vestlandet.

• Dronningen i dypet (2011): Kenneth Bruvik har heile livet drøymt om eit møte med storkveita, og når den endeleg bit på kroken tek kjenslene overhand.

• Gjedda – Nordens krokodille (2013): Kenneth Bruvik og kjentmannen Bent Nydahl jaktar på storgjedda i Nordre Øyeren naturreservat.

• I skuggen av laksen (2014): I store delar av Noreg er det i gang ein storstilt dugnad for å berga sjøauren.

• Drømmefiske (2014): Kenneth Bruvik dreg på fisketur til Belize.

• Den fantastiske villaksen (2018, fire episodar): Antal villaks i Noreg har gått sterkt ned. Kenneth Bruvik prøver å finne ut kva som har skjedd.

BERGENSMAGA SINE T

5

PLASTRYDDING: Gamle restar av fiskegarn er vanleg å finne når ein ryddar ei vik for plast. Biletet er frå Narøy, der TAM-elevane fekk fjerna ei fastgrodd trålpore. Foto: Kenneth Bruvik

SKULEDAG UTE I NATUREN TAM-prosjektet har no tre team (to i Øygarden kommune og eitt i Nordhordland) med til saman sju heiltidstilsette, og er ute heile veka med elevar frå ulike skular. Totalt har dei tilbod til 95 skuleungdomar, som kvar er med ein fast dag i veka.

– Er det likt fordelt på gutar og jenter?

– Nei, det er overvekt av gutar. Det er veldig få jenter. Dei har nok like stort behov for å få eit avbrekk med høve til å gjera praktiske ting. I dagens skule skal alle gjennom ei kvern, og det er ikkje alle som passar inn i den kverna. Nokon har veldig gode ressursar på det som har med praktiske og kreative evner – og treng å få stimulert desse. Dei elevane som er praktisk anlagde er ofte også gode problemløysarar, seier han.

– Det handlar om meistring, anten det er å forstå korleis naturen virkar, med vind og ver, når ein fører ein båt, eller berre det å tore å setja seg ned i båten og vere med å få av taua, kjøra ut og vera trygg i båten.

– Kor mange pedagogar har de med?

– Teama er sett opp slik at den eine har pedagogisk bakgrunn, og den andre har praktisk og ofte natur/friluftsliv-bakgrunn. Det er ofte slik. Me har alltid ein på kvart team som tek det pedagogiske ansvaret.

6

BERGENSMAGASINET

Elevane får tilbod om TAM i samråd med leiinga på den einskilde skule. I mange saker kan skulepsykologar, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) tilrå at TAM kan vera bra for eleven. Prosjektet kan vise til gode resultat, og Bruvik understrekar at for mange av elevane har både skulefråveret gått ned og karakterane gått opp.

– Vi får gode resultat med dei teama som no er oppe. For meg har dette blitt ein livsstil og ei livsoppgåve, seier han.

Å BLÅSE LUFT I «GLØDEN»

– Er nokon av bergensskulane involvert?

– Ingen, noko som kanskje er litt rart. No er det snakk om at me skal inn på Danielsen skule i Bergen, men i utgangspunktet nyttar Bergen kommune eigne prosjekt. Dei har fått tilbodet, men dei har altså valgt å ikkje gå inn på eit samarbeid med oss. Men me har alle kommunane rundt Bergen, seier han.

– Det me veit er at dette er eit verktøy som fungerar. Dette er bra. Me driv også nonprofit.

Det me er opptekne av, er at så mange barn som mogleg får kjenna på meistring. Mange av elevane som går hos oss seier at dei vanlege skuledagane blir enklare fordi dei har denne gulrota som dei gler seg til. Vi har hatt mange elevar som har vore vekke eit år, kanskje to år, og som vi har fått tilbake på skulen.

– Og dette begynte altså i hovudet ditt?

– Ja, faktisk. Eg fekk den dåverande arbeidsgjevaren min (Karlsen og Sønn, journ. komm.) til å tru på det. Så kom Norges Jeger og fiskeforbund inn – og sidan har det berre balla på seg. Vi tapte mykje pengar i starten, men no går det rundt. Det er veldig inspirerande å jobba med. Du ser at ungdomane på ein måte får «gløden». Det er viktig å klare å blåse luft i den gløden. Vi har alle noko som vi er god på.

LAGAR NATURDOKUMENTAR FOR NRK Noko Kenneth Bruvik er god på, er å vera engasjert programleiar i ei rad med NRKdokumentarar. Dette har han drive på med i ei årrekkje saman med Pandora film (pandorafilm. no) og Jan Inge Skogheim.

– Det er fantastisk flinke folk i det tvselskapet. Dei lagar «Tid for hjem», og har gjort «Flukt» med Leo Ajkic – så eg har vore så heldig at eg har fått vera med og gjere ein heil del dokumentarar saman med dei.

Alle dokumentarfilmane som Bruvik er med i handlar om natur og miljø. Utgangspunktet hans er alltid det same: Det skal vera interessant å sjå på, og sjåarane skal kunna kjenna at dei forstår litt meir etterpå. Den første dokumentaren han var med på å lage var den fem episodar lange «Laksejegeren» – som blei sendt på NRK i 2011.

Denne handla om at Kenneth Bruvik og det lokale fiskelaget kjempa for å ta vare på villaksen i Daleelva i Vaksdal.

Ny, innflyttingsklar praktleilighet til salgs på Skjoldnes - Onsdag 11. mars fra 17-19 - Tirsdag 17.mars 17-19 - Torsdag 19. mars 17-19 (Adresse Sundts ved 57. Innkjøring fra Nesttun sentrum. Følg visningsskilt.)

Vi har for salg en praktfull 4-roms hjørneleilighet i det nye Skjoldnesprosjektet, 10-15 minutter fra Bergen sentrum med sjønær beliggenhet innerst i Nordåsvannet.

• 4 roms hjørneleilighet med spennende planløsning beliggende i 2. etasje i bygg 6.

• BRA 124 m2 - P-ROM 117 m2.

• Åpen stue-/kjøkkenløsning på 49 m2. Ekstra takhøyde på 280 cm.

Panoramavinduer fra gulv til tak.

• 3 soverom på hhv. 8, 10, og 18 m2 med utgang til terrasser. Hovedsoverom med eget bad.

• 2 bad. Vannbåren varme i stue, kjøkken, bad og hall.

• 2 store, solrike terrasser på tilsammen 33 m2 med stolpefrie glassrekkverk.

• Parkering i underetasjen med heis til leilighetene Leiligheten leveres med svært god standard, hvitevarer og øvrige kvaliteter. Slik den presenteres på visningen er den nydelig stylet og møblert av interiørarkitekt.

Pris kr. 9.890.000,Leiligheten inngår i Skjoldnesprosjektet sitt attraktive hjem-resort konsept.

Hvis du har lyst til å bli del av skjoldneslivet, så har vi fortsatt noen ledige 2-, 3- og 4-roms utsiktsleiligheter i byggetrinn 1 og 2, med priser fra 1.840.000,- til 16.490.000,-.

Alt dette følger med: • Eget serveringssted med vinkjeller, fetevarer, uteservering, business hub, salonger og suiter.

• Beach club med badestrand, solterrasser, badehus/båthus, kano- og kajakker og brygge.

• Aktivitetspark med padeltennis, boulebane, turstier, fasiliteter for trening- og rekreasjon.

• Trivselspark mellom boligene med hellelagte gangveier, grøntarealer, karpedam og brygge. Mange sosiale møteplasser for trivsel, fellesskap og godt bomiljø.

Remy André Brekke // Megler MNEF Tlf. +47 98 68 67 87 remy.brekke@privatmegleren.no

Velkommen til en ekstra komfortabel botilværelse!

Skjoldnes. Ditt hjem. Ditt resort

Karianne Hovden Igelkjøn // Megler MNEF Tlf. +47 91 00 11 61 khi@privatmegleren.no

TIL MINNE OM «PLASTKVALEN»: På dagen tre år etter at «plastkvalen» stranda på Vindenes blei det avduka ei statue av den på same staden. Bak statuen står alliansen Arven etter plasthvalen. Foto: Kenneth Bruvik

– Før denne blei sendt var eg så heldig at eg fekk vere med og lage ein film om kveite som heiter «Dronningen i dypet». Den var liksom startskotet for dokumentar-karriera mi. Då var eg allereie begynt å filme på lakse-dokumentaren.

Sidan har det berre rast på.

– Vi laga «I skuggen av laksen» – som var ein film om sjøaure, så blei det «Drømmefiske» – der eg fekk reise til Karibien og fiske på dei raskaste og sterkaste fiskane i heile verda – og «Gjedda – Nordens krokodille» – som er den einaste norske dokumentaren eg veit om som er blitt dubba til tysk.

GJEV EI STEMME TIL VILLAKSEN NRK ville ha endå ein serie, og teamet foreslo då å laga nok ein serie om villaksen. Dette blei den fire episodar lange «Den fantastiske villaksen», som blei sendt på NRK i 2018.

– Vi heldt på med den i fire år, og var veldig nøgde med resultatet. Eg trur den blei eit godt dokument på korleis villaksen har det.

reint kulturelt er den ein del av identiteten vår, seier Bruvik.

– Laksen har alltid fascinert meg, og det å fiske laks er eit eventyr i seg sjølv. Den dagen du får den første laksen er noko du aldri gløymer – det er noko du tek med deg heilt til siste reis – og du går og gler deg eit heilt år fram til laksesesongen tek til. Men etter å ha laga serien var eg litt i villreie om eg skulla fiska meir – for eg stod så tungt oppe i problema knytt til villaksen. Det var tøft å kjenne på alle dei farene som er rundt den skapningen; korleis den slit.

– Kor alvorleg er det at rømt oppdrettslaks blandar seg med villaksen?

– Det er jo det som er hovudproblemet for villaksen. Rømt oppdrettslaks og lakselus. Før var det heilt naturleg med litt lakselus, men no er det slik at det står 600 lokalitetar med lakseoppdrett rundt kysten – med millionar av laks i kvar – og då er det så mange vertar at det blir som ein lusefabrikk rundt desse anlegga, seier han.

– Den har det ikkje så bra?

– Villaksen har sine utfordringar, og eg tenker at det var godt å få gje ei stemme til ein skapning som me har eit internasjonalt ansvar for å ta vare på. Den har historie heilt tilbake til istida, og

8

BERGENSMAGASINET

– Men problema er samansett; det er mange truslar. Det er rømt oppdrettslaks, det er lus, det er kraftutbyggingar, det er forureining – og sjølvsagt ulovleg fiske. Samla gjev dette eit trykk som gjer at det blir vanskeleg for villaksen.

DÅ «PLASTKVALEN» BLEI VERDSKJEND Kenneth Bruvik og Pandora film er no i gang med ein ny dokumentarserie for NRK. Denne gongen handlar det om plastforureininga av elvar og havet – med utgangspunkt i den no verdskjende «plastkvalen» som stranda på Vindenes (Sotra) 28. januar 2017 – og fekk namnet Jarle Kval etter han som først oppdaga den (Jarle Vindenes).

Pandora film har til no jobba i halvtanna år med den nye dokumentarserien, og Kenneth Bruvik har i denne perioden vore med og opna ytterlegare fem kvalar.

– Det som har skjedd rundt «Jarle Kval» har endra haldninga til dette problemet rundt om i heile verda, så det dyret var ein av 2017s desidert største heltar. Han kom opp frå djupet med magen full av plast – og sjuk. Det er ganske spesielt. Eg sa til Sky News at det er ein beskjed frå djupet – ein beskjed til oss frå Moder Jord.

Det var også spesielt at den kom opp så nær anlegg for oljeutvinning og plast.

Ein avgjerande ting for at dette blei eit verdsnyhende var at Jarle Vindenes bestemte seg for å ta kvalen på land etter at den blei avliva – slik at barn og unge skulle få sjå på den.

– Hadde han ikkje gjort det, så hadde den berre blitt slept til havs og søkt ned, slik ein alltid

TEK SKULETRØYTT UNGDOM MED UT I NATUREN: – Eg hadde lenge gått og kjent på korleis vi som menneske har distansert oss frå naturen, og ikkje brukar det fantastiske repertoaret den kan gje oss i form av positiv energi, livskvalitet og sjelefred, seier Kenneth Bruvik. Foto: Magne Fonn Hafskor

gjer med stranda kvalar. I staden blei den opna, og då ein såg kva som var inni kvalen fekk folk først sjokk – og så skjedde det noko fundamentalt med oss alle. Problemet er ikkje av ny dato, men vi har ikkje tenkt så mykje på det.

HAR RYDDA TONNEVIS MED PLAST Engasjementet rundt plastrydding har vore enormt i dei to åra som har gått etter kvalstrandinga. Berre i nye Øygarden kommune (tidlegare kommunane Fjell, Sund og Øygarden) har ein fjerna nærare 160 tonn med plast.

– Det er kome i gang ein nasjonal dugnad som eg ikkje trur vi har sett maken til i Noreg. Mange har tidlegare vore med i oppryddingsarbeid etter oljesøl, men det har vore heilt ekstraordinært mange nordmenn ute og rydda plast. Dette gjev båd eit håp for framtida og eit håp i folket om at me faktisk kan gjera noko med det.

I kjølvatnet av plastkvalen har Norges Jeger og fiskeforbund i Hordaland saman med Veterinærinstituttet og Norce – med Marte

Haave i spissen – drive og sjekka ein del marine dyr langs kysten.

– Vi har sjekka både sjøfugl, fisk, oter og sel, og kjenner at vi treng å vite meir. Hovudproblemet er at det ikkje er vilje til å bruke ressursar og pengar på forskning rundt desse tinga, sidan det ikkje gjev rein avkastning i den andre enden, beklagar Bruvik.

– Eg skulle ønska at nokon kunne seie at vi skal bruke ressursar på å finne dei svara som ikkje naudsynleg er dei tinga som set pengepressa i gang på andre sida – men faktisk gjev oss den kunnskapen som gjer at politikarane tek dei rette grepa for at me skal få ei betre verd framover.

HAUSTAR OG RYDDAR I NATUREN – Vi er tilbake til det din far sa?

– Ja, det er heilt rett. Når havforskarane våre kjem med råd som heng saman med dokumentasjon og kunnskap som dei har forska

Vi gjør din bobil klar til sesongen 97703010

PLUKKAR PLAST FRÅ SJØEN: – Det som kanskje gjev meg mest håp er at ungdomane er opptekne av å få plast som ligg og flyt opp i båten, seier Kenneth Bruvik. Foto: Privat

fram – så må me lytta. Næringsinteressene klarar ikkje alltid å lytta nok til dei råda. Det må dei bli flinkare til i framtida. Eigentleg trur eg at dei vil bli tvungne til å gjera det.

– Tek du skuleelevane i TAM-prosjektet med på plastrydding?

– Vi er primært ute og set garn og teiner, og då spør dei ofte om vi kan rydda ei vik før me går heim. Det som kanskje gjev meg mest håp er at ungdomane er opptekne av å få opp i båten plast som ligg og flyt, fortel han.

– Dette har leia til at vi har innført eit nytt omgrep i TAM – som går på at vi skal hauste litt i naturen og vi skal rydde litt i naturen – så vi har alltid ein kasse med plast ved sida av kassen med fisk. Det er blitt naturleg for oss. Slik endrar ein haldningar. Det er det som skal til for å få noko til å skje.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Åpningstider kundeservice: Mandag til torsdag 07:00 – 18:00 Fredag 07:00 – 17:00 www.snapdrive.no

Nå banker våren på døren og det er på tide å komme ut av vinterdvalen!

Det er tid for å samles til et trivelig måltid med dine kjære – se våre anbefalinger her.

Det ekte italia

Stefano Restaurant er en italiensk restaurant med en uformell atmosfære, hvor du kan føle deg som hjemme og slappe av.

Prøv vår fristende brunch, ferske brød, pizzaer eller hovedretter – alt med ekte smak og aroma fra Italia, laget med kjærlighet. Våre italienske røtter gir farge og smak til alt vi produserer. Et av de viktigste ingrediensene er vår kjærlighet til god mat og godt liv. Enjoy life!

Strandgaten 96, 5004 Bergen Tlf. +47 994 52 275 booking@stefanorestaurant.no www.stefanorestaurant.no

JAJA

SULTEN? FYSEN? KRAVINGS?

JAJA Street Food & Bar serverer spennende smaker fra hele verden på Danmarksplass (Solheimsgaten 23).

jajabergen.no

STREET FOOD SERVED RIGHT PYGMALION ØKOCAFÉ & GALLERI

Her serveres spennende, smakfull og rimelig mat i et koselig lokale med teglsteinsvegger og skiftende utstillinger.

Kom innom og nyt hjemmelaget middag, eller en smårett.

– EXTREMELY GOOD FOOD AND ATMOSPHERE –

ÅPNINGSTIDER: man - søn 11:00 - 23:00 Nedre Korskirke allmenning 4 Tlf: 55 32 33 60

NYHET! FISH ME

åpner splitter ny restaurant & fiskebutikk i mathallen på torget

Sprell fersk sjømat hver dag hele uken hele året

BLÅSKJELL + HVITLØKSBRØD KUN

95,Foto:Tove Lise Mossestad

Gjelder alle dager fra åpningen og ut april / Følg FISH ME på facebook og instagram for endelig åpningsdato

MANGLER FOLK SOM TRENGER HJELP Kristian David Elgen sa opp jobben etter ti år i Equinor for å bygge opp appen Goodify. Nå opplever han at mange vil hjelpe andre, men det er færre som ber om hjelp.

GLOBAL BEVEGELSE: Daglig leder og gründer Kristian David Elgen ønsker å lage en global bevegelse for hverdagsgodhet. Så langt har 30 000 gode gjerninger blitt formidlet via Goodify. Foto: Katrine Ellefsen

A

ppen Goodify kobler mennesker som trenger hjelp med mennesker som ønsker å hjelpe noen. Hjelpen skal være gratis og frivillig, og ideelt sett ha et omfang på et par timer. Hittil er det overvekt av mennesker som vil hjelpe. Fortsatt er det knyttet mye skam til det å be om hjelp fra fremmede, tror appgründer Kristian David Elgen.

1 2

BERGENSMAGASINET

Han er en av dem som lager podkast til serien «Tech, håp & kjærlighet» som har sitt utspring i Bergen gjennom Kavlifondet.

– Det er lettere å se på seg selv som en som kan hjelpe kontra en som trenger hjelp. Mange folk opplever det som vanskelig å be om hjelp. Vi får henvendelser utenom appen som sier det sitter langt inne. Jeg tror det finnes veldig mange mennesker som kan spørre om hjelp som ikke

gjør det. Større åpenhet vil kunne endre det etter hvert. Bare det å lage en arena, som Goodify, der mange ber om hjelp, gjør at du ser at det er flere enn deg som trenger hjelp. Til og med kanskje noen i din gate eller bydel. Mer synlighet i mediene, slik at andre kan lese og se at det er flere som ber om hjelp, det tror jeg vil gjøre det lettere over tid. Det er en langsiktig jobb.

Goodify alene klarer ikke å fjerne stigma rundt det å spørre om hjelp, men det er i hvert fall et

FAKTA

bra nå, og har et godt nettverk rundt seg.

GOODIFY

– Akkurat nå er min livssituasjon slik at jeg har mer overskudd til å bidra enn behov for å spørre om hjelp. Skulle det endre seg, ville jeg kunne be om hjelp via Goodify. Da ville jeg ønske å være åpen om det, for å normalisere det å be om hjelp fra fremmede, sier Elgen.

• Goodify er en gratis app for å få og gi hjelp.

• Det er fire kategorier hjelp: samvær, ting, praktisk hjelp og faglig hjelp.

• 30 000 gode gjerninger hittil.

• Goodify er et ideelt foretak.

GI TID

• Daglig leder og gründer er Kristian David Elgen.

Den største utfordringen for Goodify, i tillegg til at folk opplever det som vanskelig å be om hjelp, er at folk er travle. I Goodify ønsker de å jobbe enda mer med å få folk fra tanke og ønske til handling, og utfordre folk på det. Elgen forklarer hva han mener:

bidrag, sier Elgen.

GJØRE EN FORSKJELL For tre år siden sa Elgen opp jobben, etter 10 år i Equinor, for å bygge opp Goodify. Han hadde vært engasjert i veldedig arbeid tidligere.

Sammen med venner grunnla han en stiftelse som blant annet startet opp en barneskole i Kongo. Det var en gradvis prosess, gjennom flere år, der han hadde kjent på om det var riktig å bruke så mye tid og krefter på at et stort selskap skulle tjene enda litt mer. Kunne han bruke energien og kreftene sine på noe som betydde noe mer, noe større, slik at han hadde gjort en forskjell når livets regnskap skulle gjøres opp?

– Verden trenger folk som ønsker å gjøre en forskjell og tør å satse for å klare det. Jeg tenkte; jeg kan ikke bli værende i det livet jeg kjenner på grunn av frykt, og la det styre. Jeg tok sjansen, hoppet i det, og har ikke angret, forteller Elgen overbevisende.

HVERDAGSGODHET

– Vi er opptatt av oss selv og har det veldig travelt med våre egne ting, men jeg tror folk har det i seg å ville hjelpe. Vi trenger å jobbe langsiktig. Å få enda flere til å gi av sin tid og bidra, og stille opp for et annet menneske. Målet er at folk også skal møtes. Det er så lett å bare Vippse penger for å hjelpe, slik det ofte blir i andre sammenhenger.

– Hovedvekten av de som ber om hjelp er i situasjoner med sosialt og/eller økonomisk utenforskap. De mangler kanskje mat eller en julegave. Det kan være ellers ressurssterke personer som på grunn av samlivsbrudd eller sykdom har havnet i en vanskelig situasjon.

Visjonen til Goodify er å skape en global bevegelse for hverdagsgodhet. Tanken er at verden trenger mer godhet og gode gjerninger hvis målet er et varmere og mer inkluderende samfunn. I bunn ligger en universell tro på at de aller fleste er gode mennesker som ønsker å være god og hjelpsom. Goodify er verken religiøst eller politisk forankret. Appen skal gjøre det enklere både å få hjelp og gi hjelp. At verdien er like stor for de som gir hjelp, som den er for de som mottar hjelp, er Elgen overbevist om.

APP FOR ALLE

– I fellesskap får vi gode gjerninger til å skje. Å få lov til å gjøre en forskjell for andre, tror jeg gjør noe med oss. Den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad, og det er fundamentalt viktig, sier han.

– Det er fint at man ikke enten er ressurssterk eller svak. Livet går opp og ned og alle kan havne i en livssituasjon der de trenger hjelp. Det kan være detaljer som avgjør. Hovedvekten av de som ber om hjelp er i situasjoner med sosialt og/ eller økonomisk utenforskap. De mangler kanskje mat eller en julegave. Det kan være ellers ressurssterke personer som på grunn av samlivsbrudd eller sykdom har havnet i en vanskelig situasjon, forteller Elgen.

Goodifygründeren har selv brukt appen, som deler de gode gjerningene inn i fire kategorier: være sammen, ting, praktisk hjelp og faglig hjelp.

Elgen har vært på sykkeltur og drukket kaffe med beboere på sykehjem, gått på kafé, og gitt bort julegaver, men innrømmer han har til gode å be om hjelp via appen. Mest fordi han har det

Ikke bare privatpersoner, også organisasjoner og sykehjem har tatt i bruk Goodify, for eksempel Frelsesarméen. Den største gruppen som i dag bruker Goodifyappen er kvinner mellom 30 og 50 år, i de største byene i Norge. Det er de som oftest bidrar – og får mest hjelp. Det er ikke en bevisst strategi fra Goodify. Appen skal være for alle. Mange er i begge kategorier, og både gir og får hjelp via appen. De fleste ber om praktisk hjelp eller ting.

INGEN DATINGAPP Goodify er et tillitsbasert system. For å ta noen

forholdsregler er appen bygget slik at man må verifiseres via sms, kan rapportere brukere, og gi hverandre rating. Man kan velge å være anonym når man ber om hjelp, men alle som gir hjelp må identifisere seg. Det er regler for hva man kan be om via appen: penger og gavekort, dyre ting, medisiner, helsehjelp og barnevakt er ikke tillatt å be om hjelp til.

– Vi har veldig lite rapporteringer. Vi sitter og modererer alt og vet nøyaktig hvem som er i kontakt med hverandre. Vi stopper og sletter, og gir en tilbakemelding hvis det er noen som er upassende og bryter reglene. Ofte handler det om at noen ber om penger, for eksempel. Det har vært ett tilfelle der det kunne se ut som noen hadde misforstått formålet med Goodify og brukt det til dating. Goodify er på ingen måte en datingapp. Det finnes det mange andre apper til.

Klagene vi får dreier seg mer om at folk ikke takker skikkelig, eller ikke holder avtaler, men det kan det være gode grunner til som vi ikke kjenner til, understreker Elgen.

GLOBALE GODE GJERNINGER Goodify er et ideelt foretak og kan ikke utbetale fremtidig utbytte. Overskuddet skal alltid føres tilbake til virksomheten. Planene fremover er å videreutvikle appen, gjøre den enda mer brukervennlig, trygg og effektiv. Målet er at også flere bedrifter skal bruke appen, og at appen skal tas i bruk i flere geografiske områder.

– Vi ønsker å være globale. Det er bare snakk om tid før verden har en Airbnb for gode gjerninger. Det er vårt ambisjonsnivå, å prøve å skape det. Neste ledd nå er å spre Goodify utover i Norge og de nordiske landene, men det er fortsatt «work in progress», forteller gründer Elgen.

Goodify har allerede passert 30 000 gode gjerninger. Neste store mål er én million. Med støtte fra Kavlifondet har Goodify etablert et fast team. I podkastserien «Tech, håp & kjærlighet» kan du treffe gründeren og Kenneth, en av de mange som bruker appen.

– Jeg håper min historie kan inspirere andre, uten at jeg har noe behov for å stå frem som en helgen. Det er et tungt og stort arbeid å drive dette fremover, men jeg møter utrolig mye positivitet, og har ikke tenkt å gi meg, forsikrer Kristian David Elgen.

Tekst: Hege Cecilie Bolann

BERGENSMAGA SINE T

13

Vestlandske Heiltremøblar Bergensbordet

Det nye bekkalokkbordet er håndlaget på Søfteland.

Bordet produseres i eik, og kan bestilles i runde og rektangulære utførelser etter kunders ønsker og mål.

Bekkalokkene som er ekte, fåes i 2 valgfrie jubileumsutgaver.

Egnet for private hjem, bedrifter, offentlige etater og andre Bergenspatrioter.

Fåes også som utebord i royal impregnerte materialer.

Ta turen til Søfteland og se bordene utstilt. Det er mulig å ta en kikk i produksjonslokalet.

VI LAGER MØBLER OG HYLLER PÅ MÅL - BÅDE TIL INNE OG UTEBRUK Ønsker du deg noe helt unikt til hjemmet? Vi kan levere det meste innen tremøbler. Spør oss hva vi kan lage for deg!

Åpningstider Hverd. kl. 8.00-16.00. Torsd. kl. 8.00-19.00 Lørdag kl. 10.00-15.00

Velkommen innom!

Telefon

56 30 22 03

5212 SØFTELAND www.moblar.no - post@moblar.no

Telefon

901 93 831

ANNONSE

KVALITET – FORDI DU FORTJENER DET M ES IK UT I B S! UD AR LB M T I 31.

S E 10 K

Automatisk testing og kontroll av vannet med Spa Boy app.

BAD FOR ALLE: Hos Arctic Spas Vest får man utendørs massasjebad i alle prisklasser og størrelser. – Badene er lett å vedlikeholde, bruker minimalt med strøm og kan plasseres på hvilket som helst plant underlag, sier Solveig Strømme.

ARCTIC SPAS VEST • Arctic Spas Vest har Hordalands største butikk i Nordåsdalen 21 (2. etasje over Elkjøp).

•

Butikken selger utendørs massasjebad – swim spa/motstrøms-basseng i alle størrelser og prisklasser spesiallaget for det arktiske klimaet.

•

Arctic Spas/Polarbad er det mest solgte utendørs massasjebadet i Norge.

•

Arctic Spas Vest tilbyr selvsagt service-garantier og gode kjøpsbetingelser, samt finansiering gjennom DNB/ Cresco.

•

Se www.arcticspas.no og www.polarbad-bergen.no for mer informasjon.

POPULÆRT: Swim Spa/motstrøms basseng blir mer og mer populært. – I dette bassenget kan man bade og svømme hele året med minimale driftskostnader, sier Strømme.

Arctic Spas Vest er Hordalands største forhandler av utendørs massasjebad. Denne våren kan du møte oss på Boligmessen i Sotra Arena 27.-29. mars og på MC-messe i Vestlandshallen 28.-29. mars.

Arctic Spas Vest har massasjebad i alle størrelser og prisklasser.

– Kjøper du et bad fra oss, er det en av de beste investeringene du kan gjøre, for våre utendørs massasjebad er konstruert og isolert for vårt klima, forteller butikksjef Solveig Strømme.

Du kan bade i deilig varmt vann hele året med minimale driftskostnader, og vedlikeholdet er minimalt.

Arctic Spas Vest åpnet nylig en ny stor butikk i Nordåsdalen 21 i Rådal. Den nye butikken er en av Norges største i sitt slag, med over 25 massasjebad utstilt, inkludert motstrøms-basseng/swim spa.

– Swim spa eller motstrøms-basseng selges det mye av nå, og det er jo perfekt for svømmetrening, rehabilitering og «family fun», forteller Strømme.

STYRES ENKELT MED APP

Arctic Spas, som produseres i Canada, har alltid vært en av verdens ledende produsenter av utendørs massasjebad. De har nå revolusjonert bransjen med deres automatiske rensesystem SpaBoy, der du via en app eller PC til enhver tid vil ha full oversikt over ditt bad – ikke bare på temperatur og rensesykluser, men også på vannkvaliteten.

– Det er slutt på teststrips og tilsetning av allslags kjemi – bare bad, slapp av og nyt det deilige varme vannet. Enklere blir det ikke, sier butikksjefen.

SMERTELINDRENDE OG AVSLAPPENDE

– Da får man jo også sjekket ut om badet «passer». Får man vann over skuldrene, sitter man godt i setene – eller ligger godt i liggesetene?

Når du først skal gjøre denne investeringen for din helse og velvære, er det et viktig poeng å handle lokalt.

– Da kan man få den hjelpen og servicen som man forventer og fortjener, sier Strømme.

Hun legger til at Arctic Spas Vest har en egen serviceavdeling. Stadig flere velger nå å få badene levert med en servicemedarbeider som gjør oppstart og gir veiledning når badet er på plass.

Å bade i varmt vann har flere helsefordeler. Det gir smertelindring, er naturlig rensende, og ikke minst så er det avslappende, med god massasje i tillegg. Da har du hele pakken for å få en bedre hverdag.

– På messen skal vi stille ut mange fine bad, og tar du turen til butikken er det selvsagt mulig å prøvebade om du ønsker det, smiler Strømme.

Nordåsdalen 21, 5235 Rådal, i 2. etasje over Elkjøp

Tlf: 40 69 85 00

www.arcticspas.no og www.polarbad-bergen.no

BERGENSEREN

– DET VIRKER SOM OM VI BLIR DUMMERE – Alt tilsier jo at vi burde tatt et kvantesprang i motsatt retning og blitt betydelig smartere av internett, men slik er det ikke, sier Christoffer Schjelderup, som har begynt å skrive på sitt neste show. Denne helgen er han konferansier under Bergen Awards.

H

umorteateret Latter i Oslo skriver at Christoffer Schjelderup gjerne blir kalt for Gudfaren i Stand Up Bergen.

– Jeg føler vel at det sender ut litt feile signaler.

Pådriver er et bedre ord. Det var egentlig Elina Krantz og Dagfinn Lyngbø som startet dette, men de dro jo til Oslo, og tok med seg det som var av bergensmiljø. Det var de som startet den første stand up-bølgen på 90-tallet med det de kalte for talkshow på Nansen Puben. Jeg fikk det aldri med meg; jeg var i tenårene da de holdt på, og var for ung, forteller Schjelderup.

Det var kanskje ikke så rart at Lyngbø og Krantz kalte det de holdt på med på Nansen for talkshow. Stand up var ikke kommet til Norge, selv om Thomas Giertsen, Jon Schau og Jonas Rønning så vidt hadde begynt å opptre på scener i Oslo.

«HAR DU SETT EDDIE MURPHY?» – Det var vel få som visst hva dette var på den tiden. Folk hadde hørt om Eddie Murphy, som mange først og fremst kjenner som skuespiller, men han startet som stand up-komiker og det er det han egentlig er. Og så kom Seinfeld på norske tv-skjermer på 90-tallet. Det var det eneste vi så her i Norge. Murphy og Seinfeld. Og det var ingen som så på Eddie Murphy som stand up heller. Vi visste ikke at det var stand up. Når vi snakket om det han gjorde, sa vi bare «har du sett Eddie Murphy?».

Det var en dødperiode i Bergen ganske lenge, men så startet Stand Up Bergen opp i 2005 med Schjelderup i spissen, ti år etter at Lyngbø og Krantz dro til hovedstaden.

– Vi så ganske raskt at det var stort potensiale i Bergen. På det tidspunktet bodde jeg i Stavanger og hadde startet Stand Up Stavanger. De holder på fremdeles, men nå under navnet Comedy Box. Bengt Ståle Tvedt og jeg startet opp på Kvarteret. Så vi begynte som en undergruppe av Aktive studenters forening. Da Kvarteret skulle pusses opp flyttet vi over til Ricks, sier 42-åringen.

– Tok du rollen selv?

– Jeg hadde lyst å drive med stand up og syntes det var litt trist å drive alene. Jeg vil forsøke å skape et miljø. Og så visste jeg at det var mange morsomme folk i Bergen. I tillegg til Dagfinn Lyngbø har du også Ylvis-brødrene og Raske Menn.

HVORFOR LER IKKE PUBLIKUM?

– Hva er det viktigste for å lykkes?

– Terskelen fra å være morsom privat og å være morsom på scenen er ikke så veldig stor.

Det handler om å ha ambisjoner og lyst nok.

Samtidig skal det jo se enklere ut enn det egentlig

16

BERGENSMAGASINET

er; det krever mye jobbing. Det er det som ofte skiller de som klarer det og de som ikke klarer det. Så du må jobbe hardt, men du må selvsagt også være morsom og ha talent.

– Så det handler om kombinasjonen av at du må ha ambisjoner, du må ha en sterk lyst til å lykkes, og så må du jobbe med det. Og så må du ha evnen til å stå på scenen også når det går dårlig og likevel ønske å fortsette. Det er som oftest når du gjør det dårlig at du blir bedre. Det er da du lærer. Hvis du gjør det bra så lærer du lite. Gjør du feil må du analysere, spørre deg selv hvorfor publikum ikke ler, hvorfor synes jeg dette er morsomt og så er det ingen andre som synes det. Hva er det jeg gjør feil med denne vitsen?

– Hva er det man gjør feil da?

– Ofte handler det om formidling. Du må klare å formidle til publikum hva du snakker om, og du må sette dem inn i premisset for vitsen. Du må også bygge en relasjon til dem som ser på. Det er spesielt vanskelig i starten, for de har ikke sett deg før. I et teater er publikum trygg på at skuespillerne vet hva de holder på med. En stand up-komiker har et mer skrøpelig utgangspunkt, med bare seg selv og en mikrofon.

Da er det større sjanse for at noe kan gå galt. Og er du usikker på scenen, får publikum det med seg.

– Med Dagfinn er det også slik, men hans produksjon er større, og han har lykkes så lenge at vi stoler på ham. Vi vet at han er morsom.

Dagfinn er forøvrig veldig god til å skrive vitser, å se det komiske i dagligdagse situasjoner. Han har en finurlig hjerne. Han ser ting annerledes enn folk flest. Han er veldig nær Seinfeld. Rare observasjoner av vanlige situasjoner. Han har også et dramatisk talent. Og så er han musikalsk.

«DET HETER IKKE Å HATE, DET HETER Å MISLIKE» – Fortell om ditt først show i 2018, «Tro, hat og ærlighet», du åpner med en låt av Dårlig Vane?

– Jeg var veldig spent før det showet, og åpnet kanskje litt uvanlig med låten «Gikk i bakken».

Sangen er jo kul. Og så er de fra Loddefjord, og jeg snakket litt om det, før overgangen til å snakke om meg selv, som er fra Fana.

– Hat er et sterkt ord?

– Jeg husker at en tante sa at «det heter ikke å hate, det heter å mislike». Men hat er et bedre ord, sier Schjelderup, som egentlig ville kalle showet for «Hat».

– Er det uproblematisk å være så tøff og ærlig på scenen?

– Jeg tar bort det verste i showene; jeg har

sagt verre ting enn jeg gjør i «Tro, hat og ærlighet». Jeg vet at Chris Rock slet litt med teksten der han snakker om at «I love black people, but I hate niggers», som ikke er lov å si lenger, men det han mente var at han hater svarte som er idioter. Han slet lenge med den teksten, og det handler om at det er et betent ord. Selv om Rock er svart selv, så må også han si det på den riktige måten. Man må få frem det man egentlig mener, spesielt når man snakker om betente temaer. Skal du si noe om Israel, for eksempel, så kan det fort gå galt.

Schjelderup fikk Stå opp-prisen i 2014 etter å ha vært nominert flere år på rad.

DUMMERE: – Det virker som om vi blir dummere. Alt tilsier jo at vi burde tatt et kvantesprang i motsatt retning og blitt betydelig smartere. Det er fint at folk er skeptisk til ulik informasjon, og nå raser jo klima-debatten overalt, ikke minst på Facebook, men jeg blir forundret noen ganger, sier Christoffer Schjelderup. Foto: Ove Landro

– Jeg hadde på følelsen at ingen vet hvor gammel Willoch egentlig er, for han har liksom vært gammel så lenge. Sånn tenker i hvert fall vi som er voksne nå. De unge har ikke et forhold til dette. Det blir litt det samme som at min generasjon har hørt om Einar Gerhardsen og Per Borten, men vi har ikke det samme forholdet til dem som våre foreldre. Skal man le av en Kåre Willoch-vits bør man nok være over tredve, muligens over førti.

– Men så må en vits ha en avslutning. Og den kom med Jahn Teigen. Som i mine øyne alltid har vært en suksess, og som har klart å balansere det seriøse med det lette og humoristiske. Jeg mener han er unik i norsk sammenheng, og jeg følte han var et ikon som det gikk an å tulle med.

– I utgangspunktet skulle vi bare ha fire show, og jeg hadde tid, så det var greit å si ja til å være med på «Julegøy 2». Jeg hadde jobbet med Kevin før, og visste at han er en hyggelig fyr. Jeg hadde nok vært med selv om han var et rævhål også.

Teigen hadde vært syk lenge, og da det nærmet seg premiere på «Julegøy 2» sent på høsten i fjor kom det meldinger om at sykdommen hadde forverret seg. Schjelderup ble usikker på om han kunne spøke om Teigen. Det verken han eller undertegnede visste under intervjuet i forrige uke, var at Jahn Teigen døde senere den dagen.

HUMOR MED YLVIS

– Og så satte jeg opp eget show, og da var jeg ikke nominert. Det var litt sånn... hva pokker er dette for noe, sier Schjelderup og ler.

DANSET MED KEVIN VÅGENES I fjor ble «Julegøy 2» på ny en knallsuksess på Ole Bull Scene, og Christoffer Schjelderup danset lett og ledig ved siden av Kevin Vågenes.

Kontrasten var stor til den mer rå og ærlige utgaven av Schjelderup i «Tro, hat og ærlighet».

– Jeg har vært med på revy og teater før, så det gikk greit det, smiler Schjelderup.

– Det er mulig jeg så litt klossete ut ved siden av Kevin, han er flink til å danse og har riktige

«moves». I utgangspunktet skulle vi bare ha fire show, og jeg hadde tid, så det var greit å si ja til å være med på «Julegøy». Jeg hadde jobbet med Kevin før, og visste at han er en hyggelig fyr. Jeg hadde nok vært med om han var et rævhål også.

Så ble det stor suksess og 51 forestillinger. For meg var det bare flaks at jeg ikke hadde noe annet på programmet. Vi hadde lite konkurranse fra andre show, og så hadde vi Kevin Vågenes som har hatt vanvittig suksess med «Parterapi».

«Hvor gammel er egentlig Kåre Willoch?» spurte Schjelderup fra scenen, og den godt voksne delen av publikum lo, mens tjueåringene nølte.

Schjelderup vokste opp i Fana hvor han spilte fotball som de fleste av kameratene, men han sang også i kor og drev med teater. Han har alltid likt å stå på en scene, og var med og starte et skoleteater på Kirkevoll skole. Som liten så han det samme som foreldrene på tv; KLM, Dizzie Tunes, Grethe Kausland, Rolv Wesenlund og Hege Schøyen. Så kom Harald Eia og Bård Tufte Johansen.

– De var bare for oss unge og kom med noe helt nytt som veldig mange eldre ikke forsto.

Etterhvert kom XL Radio og Atle Antonsen, og det ble et skille.

Han har i et tidligere intervju med Bergensmagasinet fortalt at foreldrene, som er lege og jurist, ble skuffet da han ikke tok utdannelse, men i stedet ville drive med humor.

– Vi begynte jo ganske tidlig, etter Fana skoleteater; Calle Hellevang-Larsen og Ylvisguttene var med i den gjengen, og da begynte vi å lage litt humor. Så kom Peter Brandt og satte BERGENSMAGA SINE T

17

HANDLER OM AMBISJONER: – Terskelen fra å være morsom privat og å være morsom på scenen er ikke så veldig stor. Det handler om å ha ambisjoner og lyst nok, mener Schjelderup, som er konferansier under Bergen Awards i Grieghallen fredag 13. mars. Foto: Foto: Brage Æsøy Titlestad

sammen Ylvis. Så de to var de første fra gjengen som ble proffe. Vi andre holdt på med tulleting nede på Den Stundesløse, samtidig som Ylvis sto på Ole Bull Scene. Og fikk kjempesuksess.

forholdsvis enkelt å få det ut, du trenger ikke så mye utstyr, og det er i utgangspunktet billig.

Schjelderup jobbet med Stand Up Bergen, og miljøet her hjemme vokste seg stadig større.

Samtidig begynte han med podkast, som den første komikeren i Norge. I fjor ledet han Podfestivalen i Grieghallen, og på plakaten sto blant andre Sigrid Bonde Tusvik, Lisa Tønne, Mads Hansen og Erik Solbakken.

– Tusvik og Tønne har vært flinke. Og mange av NRK-podkastene er store. De har liveshow og firmajobber. Selv synes jeg bare det er gøy. Ideen er at man når ut til folk og får flere til å komme på stand up-show.

Schjelderups podkast heter Skamfrelst, og han begynte allerede 2012.

– Når jeg er med komikere er jeg mer som i en podkast. Da går praten løst, man slåss om å få ordet og det er om å gjøre å si noe morsomt og ingen blir fornærmet. Bare frie tøyler. Er du med mer normale folk må du tenke litt gjennom hva du sier. Jeg er ikke så glad i å prate med fremmede.

Jeg har tatt en personlighetstest og det viser seg at jeg er ganske introvert. Sølvi Rolland på Ole Bull er nok omvendt. Hun får energi av å være med folk. Sånn har ikke jeg det nødvendigvis.

TOK PERSONLIGHETSTEST – Stian Blipp og jeg begynte ganske tidlig, ja. Jeg hadde fått med meg at det var en greie i USA, og tenkte at det var genialt. Du kan lage ditt eget radioprogram, men du trenger ikke en egen radiokanal. Så da begynte jeg og Stian å spille inn podkaster i P5 sine studioer, hvor han jobbet.

Og hadde vi en komiker over på besøk i Bergen, så spilte vi inn en episode. Nå har det begynt å ta av i Norge. I USA har det vært stort lenge. Det er

1 8

BERGENSMAGASINET

– Men blir det noen kroner?

– Hvordan er du på fest?

Samtidig som Schjelderup jobbet med «Julegøy 2» kom meldingen om at Ari Behn

hadde tatt sitt eget liv. Det gjorde inntrykk på komikeren.

– Når jeg var sammen med folkene i «Julegøy» var de opptatt av at Gunnhild og Petter Stordalen ble skilt. De syntes det var oppriktig trist, mens jeg bryr meg ikke så mye om det. Selvmordet til Ari Behn derimot, det var et sjokk. Det var veldig trist, og det vil jeg heller snakke om. Men det er vanskelig å snakke om på scenen. Hvordan får man et så alvorlig tema til å bli morsomt?

Samtidig er dette viktig. Det var nedgang i antall selvmord ved inngangen til 2010. Så steg tallene.

Jeg er ganske sikker på at det har en sammenheng med at sosiale medier fikk et oppsving på samme tid..

Schjelderup synes det er rart at internett har blitt det det har blitt.

– Folk setter opp en fasade på sosiale medier.

På Facebook kan det se ut som om alle andre har det bedre enn en selv. Og så er det blitt veldig lett å henge ut mennesker. Folk er stygge på sosiale medier. Det skulle jo redde oss, kunnskap skulle spres. Men det var ingen som trodde at jorden

– Jeg er ikke så glad i å prate med fremmede. Jeg har tatt en personlighetstest og det viser seg at jeg er ganske introvert. Sølvi Rolland på Ole Bull er nok omvendt. Hun får energi av å være med folk. Sånn har ikke jeg det nødvendigvis.

var flat da vi var unge. Så kom internett, og 25 år senere fins det folk som tror at jorden er flat.

VIKTIG Å SNAKKE OM SELVMORD Bergenseren mener det er viktig å snakke om tunge tema som for eksempel selvmord, men det er også utfordrende for en komiker.

– Else Kåss Furuseth kan snakke om det, fordi hun har mistet både moren og broren i selvmord. Når hun sier at «broren min tok reper’n», så er det greit, det var hennes bror, hun kan si hva hun vil om sin egen bror, og når hun tuller med det og ufarliggjør det, så kan publikum le av det, sier komikeren, som er fan av Ricky Gervais, briten som tuller med hva og hvem som helst, slik at ingen Hollywood-stjerner kjenner seg trygge under Golden Globe.

– Joda, jeg liker Gervais, og har også kost meg med The Office og Extras. Men nå gleder jeg meg veldig til at Eddie Murphy skal gjøre stand up igjen. Han er i dialog med Netflix, så nå må det komme.

– Det er lenge siden «Delirious» og «Raw» på 80-tallet – tør du ha forventninger?

– Ja, jeg har sett intervjuer med ham, og han er fremdeles utrolig morsom. Jeg mener han er en av de morsomste gjennom tidene. Ellers liker jeg veldig godt Bill Burr. Nå er det blitt sånn at mange gir ut ting på egenhånd og slipper det på nettet, og det håper også jeg å kunne gjøre etterhvert.

– VI BURDE BLITT SMARTERE AV INTERNETT – Når kommer du med nytt show?

– Vi har akkurat begynt å jobbe med et nytt show nå og satser på premiere i 2021 på Ole Bull Scene. Vi har ennå tid til å jobbe med manuset, men jeg har noen ideer for hva jeg skal snakke om. Det virker som om vi blir dummere. Alt tilsier jo at vi burde tatt et kvantesprang i motsatt retning og blitt betydelig smartere. Det er fint at folk er skeptisk til ulik informasjon, og nå raser jo klima-debatten overalt, ikke minst på

Facebook, men jeg blir forundret noen ganger.

Dette er sammensatt, men det er en grunn til at noen får med seg mange mennesker, reflekterer han.

– Hvis du tar Donald Trump, for eksempel, så har han jo rett i mye av kritikken mot «mainstream media»; når han snakker om at det er «fake news» så mener han at alt er vinklet, og det er det jo, men at alt er direkte løgn stemmer jo ikke, og det vet jo han også. I samme slengen hyller han Fox News som en pålitelig bastion blant mediene – hvis det er noen steder at sakene er vinklet, så er det jo nettopp på Fox News. Og så er det jo rart at han kaller Bernie Sanders gal.

– Hvor mye tror du han forstår?

– Jeg tror han er mye mindre kompetent enn de som heier på ham tror at han er. Jeg tror det er veldig lite taktikk. Men jeg tror også at det er noen rundt ham som vet at så lenge Trump holder på med det han gjør, så kan de få gjennom det de vil.

– Så har du bompenge-debatten som har gått en stund, og det faktum at det er billig å kjøre elbil – plutselig er Norge det landet med flest Tesla, en kul sportsbil som ikke egentlig har noe med miljøet å gjøre. Det er en luksusbil som bare rike har råd til. Men den er billigere i drift enn en bensindrevet BMW. Så nå går rike over fra BMW til Tesla. De som ikke er rike, betaler bompenger.

– Så den greien der er bullshit, men det er ikke bullshit at luften i Bergen er giftig. Det er kjipt hvis du bor på Danmarkspass, har barn og ikke kan gå ut på grunn av den dårlige luften på en godværsdag. I Bergen liker vi turisme, og er stolte over at folk fra hele verden kommer til byen vår, selv om vi vet at cruiseskipene forurenser. Så det er veldig sammensatt, og jeg tror mange blir forvirret. Jeg tror også at mange synes det er gøy å være i opposisjon og vise fingeren.

– Mange blir konspiratoriske?

– Jeg tror at hvis du opplever at du ikke har fått det helt til i livet, så er det godt å ha noen å skylde på. Å kunne si at det er andre sin feil. Og på sosiale medier slipper alle til. David Bowie sa allerede på slutten av 90-tallet at han var bekymret for hvordan internett utviklet seg, og mente det var en skummel greie; han mente vi burde være forsiktige, fordi vi ikke visste helt hva det var. Internett lever sitt eget liv. Google hadde ikke peiling på at all informasjonen de samlet skulle bli så viktig. Men så forsto de jo at de kunne tjene penger på det.

– DET ER LETT Å BARE BLI HJEMME – En av konsekvensene av internett er at stadig flere slutter å kjøpe varer i butikk, slutter å gå ut, og blir hjemme i leiligheten sin?

– Stadig flere komikere begynner showene sine med «wow, så bra at dere kom dere ut». Det er lett å bare bli hjemme. Der har du alt du trenger. I USA har den utviklingen kommet lenger enn i Norge; der kan du få alt på døren.

Men du kan vel egentlig det i Norge også. Tesla kjøper du vel på nettet. De kommer hjem til deg med en Tesla, gjør de ikke? Snart kommer den kjørende hjem til deg av seg selv.

– Alle ideene – hvor mye kommer av seg selv, og hvor mye må jobbes frem?

– Ideene kommer ofte av seg selv, men så må du jobbe med dem, utvikle dem, bygge på, få struktur på dem, og så skal ideen ha en slutt, en hale. Du må skape en helhet i teksten, ellers har du bare masse løse tråder, forklarer han.

– Jeg er ikke så opptatt av at en forestilling skal ha en rød tråd. I «Raw» har ikke Eddie Murphy et poeng han vil få frem. Han snakker om det han synes er morsomt. Det er fint om du får til en avslutning som peker tilbake på slutten, men som stand up-komiker synes jeg ikke at det er påkrevet.

Tekst og foto: Ove Landro

BLI FERDIG MED UTEOMRÅDET FØR SOMMEREN ER HER! Vi har vært i bransjen siden 1998, og har vår spisskompetanse innen graving og betongarbeid. Vi holder til på Nesttun, ca. 9 km sør for Bergen sentrum, og tar jobber i Bergen og

VÅRE TJENESTER · Alt i graving og masseforflytning · Grøfter for vann, avløp og drenering · Planering av tomter, parkeringsplasser etc. · Asfaltering av veier og parkeringsplasser · Boring og saging i betong · Sprenging til tomter i og ved hus · Forskaling av betong · Grunnmurer · Forstøtningsmurer · Massetransport

Fana Maskin Totlandsveien 10, 5224 Nesttun Tlf: 918 16 140, fanamaskin@yahoo.no www.fanamaskin.no

Fana Maskin er din partner innen graving og betongarbeid i Bergensområdet.

omegn, slik som Sotra, Askøy og Øygarden.

Vi tar jobber for private og er gjerne underleverandør for andre entreprenørselskaper.

KUNDEKLUBB

EN AV OSS? Så bra! Som medlem i kundeklubben får du nemlig de beste tilbudene. Ikke medlem? Meld deg inn, og bli en av oss!

SEND OASEN TIL 26655

1 0 - 2 1 ( 1 8 ) / w w w. o a s e n - s e n t e r. n o /

DET ER IKKE FULLT FØR DET RENNER OVER – Skal det være et sjeldent løveglass? Eller kanskje en kanon? spør Leif Helge Magnussen, innehaver av Magnussens Brukt og Antikk i Øvregaten i Bergen sentrum.

BRUKTBUTIKK I ØVREGATEN: Leif Helge Magnussen (t.h.) står og smiler i døren til butikken sin. Til venstre: Ernst Rykkje fra Øystese, som samler på gamle sveivegrammofoner.

Han tar ikke en eneste bytur uten å stikke bortom i Øvregaten for å se etter varp å hente hjem til grammofonmuseet sitt

H

an står og smiler i døren til butikken sin med en gammel grammofonplate og et treskilt som det står Hansa på i hendene. Bak ham bugner det av 30 års oppsamlede rariteter og snurrepiperier.

– Bare gå inn og se, nøder den notoriske samleren.

hule uten å vite hva du ser etter, eller hvor du skal plassere blikket.

BAJONETTER OG MUSKEDUNDERE – Gamle uniformer og krigseffekter, som medaljer, bajonetter og muskedundere, er veldig populært, men folk spør etter alt mulig, forteller kremmeren, mens vi tråkler oss forsiktig innover for ikke å rive noe ned på veien.

innen film og teater, inngrodde bergensere, og alt der imellom. Enkelte kommer for å lete etter dekorativ innredning til puben eller restauranten sin. Til og med representanter fra det engelske kongehuset har han i kunderekken.

– De kongelige selv satt i bilen og ventet mens lakeien var innom og spurte etter gamle engelske bynøkler, erindrer Magnussen.

– Det er fem rom til innenfor det første.

Det står i stabler, ligger i hauger, henger fra taket, dekker hver kvadratcentimeter av veggene og kikker på deg fra under alt det andre. Gamle musikkinstrumenter, et utstoppet villsvinhode, bunadsbelter, slangeskinn, forhistoriske dykkerhjelmer, gjøkur og julenisser og fordums ditt og datt. Det er som å gå på skattejakt i Aladdins

2 2

BERGENSMAGASINET

– Her kommer faktisk turister som, etter å ha spurt om det finnes isbjørner på Fløyen, lurer på om jeg har noen ekte vikingsverd eller hjelmer å selge.

En kunde kommer imot oss fra dypet. Hun er på vei ut og vi rygger inn en sidesti for å slippe henne forbi. De handlende er turister, rekvisitører

Tvers over gaten har han en butikk til av samme slaget.

– Det skulle egentlig bare være én, men så fikk jeg inn så mange varer at jeg måtte åpne en til.

Jeg går litt til og fra, forklarer han idet en gammel traver av en kunde melder sin ankomst.

– Mye kommer fra dødsbo og flyttebo.

Folk må tømme huset fordi de skal flytte utenlands, eller på gamlehjem. Andre samler på noe for så å kvitte seg med det for heller å samle på noe annet.

ALLTID ALLTID PÅ PLASS! PÅ PLASS! VI UTFØRER ALLE TYPER LØFT OG TRANSPORTOPPDRAG

VI UTFØRER ALLE TYPER LØFT OG TRANSPORTOPPDRAG

TELEFON 55 70 62 00 SKJULTE SKATTER: Det står i stabler, ligger i hauger, henger fra taket, dekker hver kvadratcentimeter av veggene. I Magnussens Brukt og Antikk bugner det av 30 års oppsamlede rariteter og snurrepiperier.

NORDIC CRANE VEST AS Vakttelefon: 930 51 800 E-post: post@ncvest.com

www.cranenorway.com

40 GAMLE TUTGRAMMOFONER Ernst Rykkje fra Øystese samler på gamle sveivegrammofoner og tar ikke en eneste bytur uten å stikke bortom i Øvregaten for å se etter varp å hente hjem til grammofonmuseet sitt.

– Nå har jeg 40 stykker av de gamle tutgrammofonene. Hvis jeg går inn på noe som heter Facebook så kan dere få se bilder av dem der, sier entusiasten og fisker en strøken mobil opp av frakkelommen.

Lekre bilder av fortidens musikkunderverker ruller over skjermen i hopetall ettersom han stryker pekefingeren over skjermen.

– Jeg er interessert i alt gammelt, spesielt sånt som lager lyd, forteller han, litt unødvendig.

Helt siden barnsben av har butikkeier Magnussen vært historieinteressert. Samle-manien startet med klinkekuler, postkort, mynter og frimerker. Nå som voksen er det gamle reklameskilt i metall som

NORDIC CRANE VEST AS

Telefon: 55 70 62 00 Vakttelefon: 930 51 800 E-post: post@ncvest.com

www.cranenorway.com

STILIG: Hatter er det selvfølgelig også et rikt utvalg av innenfor Magnussens Brukt og Antikks vegger.

er favoritten.

– Jeg har vel rundt 50 i ulike størrelser på veggen hjemme. Så selger jeg de jeg har flere eksemplarer av her i butikken.

– VET IKKE HVA DE HAR Varene sine får han litt herifra og derifra. Og strømmen tar aldri slutt.

– Mye kommer fra dødsbo og flyttebo. Folk må tømme huset fordi de skal flytte utenlands, eller på gamlehjem. Andre samler på noe for så å kvitte seg med det for heller å samle på noe annet.

Enkelte kommer på døren og gir ham ting.

Gjerne eldre mennesker som bekymrer seg for at tingene deres kastes når arvingene overtar.

Magnussen grøsser av de mange skrekkhistorier han hører om manglede kunnskap og interesse for antikviteter.

– Mange vet ikke hva de har, eller de tar vare på de feile tingene. En eldre dame fortalte at hun

24

BERGENSMAGASINET

hadde latt brannvesenet brenne ned den falleferdige låven sin, stappfull av «gammelt skrot». Hun ble helt på gråten da hun skjønte hva hun hadde gjort.

En gang han var i Hardanger passerte Magnussen en bonde som hadde ryddet.

– Han stod der med masse gamle antikviteter og hev en etter en på bålet. Heldigvis fikk jeg reddet resten av dem.

– Når er det fullt her hos deg?

– Fullt? Det er ikke fullt før det renner over.

TRANGT MELLOM HYLLENE: Vikepliktsreglene gjelder også for kunder i Magnussens bruktbutikk.

Tekst og foto Irene R. Mjelde

Quality Hotel Edvard Grieg og Topp Arrangement presenterer

12. juni 2020

Sommershow Allsang på Sandsli Disse kommer

Christoffer Schjelderup Maria Stavang Allsang med Mathilde Espeseth & Petter Aagard

Skandinavias beste svenskeband Sommartider holder konsert også

Show, konsert, allsang og sommerlig buffet Ordinær billett 995,- fra kl. 19.00 VIP billett 1195,- fra kl. 18.00 *

*Inkluderer også aperitiff, de beste bordene og ekstra show

Bestill på choice.no/quality/edvardgrieg Quality Hotel Edvard Grieg

Sandsliåsen 50, 5254 Sandsli, Bergen +47 55980000 | q.bergen@choice.no

D E N B E S T E K VA L I T E T E N

DEN BESTE KVALITETEN

LOKALPRODUSERT

LOKALT PRODUSERT

UTEN FORDYRENDE MELLOMLEDD

UTEN FORDYRENDE MELLOMLEDD

innekjøtt! p r a h i V eiringen f e k s å p l ti

De gode matopplevelsene får du hos oss Vi har stort utvalg av både råvarer og egenproduserte ferdigvarer, som vårt eget pålegg, spekemat, pinnekjøtt, pølser og posteier. Hos oss kan du handle de samme kvalitetsvarene som vi leverer til byens beste restauranter, hoteller, cafeer og cateringselskaper til meget gode priser.

H. Brakstad Eftf AS ble etablert i 1963 av Olav Lavik. Olav Lavik hadde arbeidet hos H.Brakstad i Kjøttbasaren siden 1950. I 1996 flyttet vi inn i våre egne store moderne lokaler i Fagerdalen industriområde, ca 10 min fra Bergen sentrum. Våre lokaler er bygget i henhold til de strengeste krav i EØS samarbeidet, slik at vi tilfredstiller alle krav som stilles med hensyn til matvaresikkerhet og vareflyt. Samtlige av våre ansatte gjør sitt ytterste for at vi skal kunne leve opp til vårt mål om topp service, og den beste kvalitet til en fornuftig pris.

Vi ønsker dere hjertelig velkommen til et besøk hos oss i Leirvikåsen

10 min kjøring fra sentrum Vi har egen ferskvaredisk

Prøv vårt store utvalg av håndtverksprodukter: Spesialpølser til grilling kr. 128,- pr kg

10 min kjøring fra sentrum

Middagspølse kr. 75,- pr kg Kjøttdeig kr. 42,50,- 400 gr

Mot Askøy

Karbonadedeig kr. 59,20,- 400 gr Nyskjært pålegg fra kr. 30,- pr hg Mot Sotra

ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30 Gode parkeringsmuligheter

Tlf: 55 93 66 75 Leirvikåsen 31, 5179 Godvik www.hbrakstad.no

Veibeskrivelse: – Ta av FV555 mot Askøy – I første rundkjøring, kjør mot Godvik – Følg så riksvei 197 – I første nedoverbakke sving mot høyre – Brakstad ligger på høyre side etter ca 500 meter

TOTALANSVAR FOR BYGGEPROSESSEN

Byggmester Brødrene Foss as tar totalansvar for bygging eller rehabilitering av ditt hus eller din hytte.

Vi setter kunden og faglig stolthet øverst og er opptatt av å finne gode løsninger på enhver utfordring - enten det er nybygg eller rehabilitering.

Våre prosjekter er ofte samarbeid med velrenommerte arkitekter og vi har etablert et godt forhold til samarbeidende fag som grunn & betong, rørlegger, maler og elektriker.

Dette gjør at byggeprosessen blir enklere for deg!

1x50 rubrikk A/S A/S SARTOR BILOPPRETTING

Alt innen BILSKADER

A/S A/S SARTOR BILOPPRETTING

A/S A/S SARTOR BILOPPRETTING

Alt innen BILLAKKERING

Tlf. 56 32 16 17

Idrettsvegen 126, 5353 Straume sartorbiloppretting.no

Tlf. 56 32 16 17

Tlf. 56 32 16 17

Idrettsvegen 126, 5353 Straume sartorbiloppretting.no

Ta kontakt på telefon 95152226 eller frode@brodrenefoss.no.

Yrkeslisten

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

ALT INNEN BILSKADER Tlf. 56 32 16 17

Alt innen BILGLASS Idrettsvegen 126, 5353 Straume sartorbiloppretting.no

www. brodrenefoss.no

Kvartside

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

)DRETTSVEGEN 3TRAUME s SARTORBILOPPRETTING NO

Vi hjelper deg å lykkes!

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

ALT INNEN BILLAKKERING Tlf. 56 32 16 17

)DRETTSVEGEN 3TRAUME s SARTORBILOPPRETTING NO

Ã…pen dag 13. mars.

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

Vi inviterer til Ã…pen dag fredag 13. mars kl 0930-1115.

ALT INNEN BILGLASS

Du vil få informasjon om tilbudet vårt og en omvisning på skolen, samt mulighet til å snakke med ansatte og elever, og ta opp de spørsmålene du måtte Tlf. ha.

56 32 16 17

s 3OTRAS STÂ’RSTE KAROSSERIVERKSTED s !LT INNEN BILSKADE s !LT INNEN BILLAKKERING s !LT INNEN BILGLASS s !LT INNEN LAKKERING s 'RATIS TAKSERING s 6I ORDNER MED FORSIKRINGSPAPIRER OG LEIEBIL s !VIS LEIEBILSTASJON

)DRETTSVEGEN 3TRAUME s SARTORBILOPPRETTING NO

PÃ¥melding via firmapost@krokeide.vgs.no eller 55 10 87 00.

facebook.com/krokeidevgs firmapost@krokeide.vgs.no

www.krokeide.vgs.no

Adr. Idrettsvegen 126, Straume Næringspark Tlf. 56 32 16 17

ANNONSE

ENKLESTE VEI TIL DIN DRØMMEGARASJE

Elementgarasjer leveres i størrelser og design som kan tilpasses de fleste behov, enten det er snakk om enkeltgarasje, dobbelgarasje eller rekkegarasje. Dette gjelder også tilpasning til kundens hus, til eksempel kantstein og kledning.

Skal du bygge garasje? Igland Garasjen tar seg av hele prosessen, fra søknad om byggetillatelse til ferdigstilt garasje.

I tillegg til våre populære elementgarasjer, er vi også totalleverandør av spesialtilpassede garasjer og rekkegarasjer. Alle leveranser kan leveres komplett med grunnarbeid, støping og montering.

Vi monterer en garasje på to dager, og så kan du bare trykke på knappen og kjøre inn.

Vi kommer gjerne på befaring, og gir råd basert på individuelle behov og tomtens kvaliteter. Deretter ordner vi alt fra å søke om byggetillatelse fra kommunen, til grunnarbeid som graving og sprenging, betongarbeid, montering, elektrisk arbeid og alt annet som trengs.

Telefon: 934 63 745

RASK MONTERING

Bergens Garasjen ble etablert i 1996 av Trond Skeie og Jarle Martinson, og har i over tyve år spesialisert seg på spesialtilpassede garasjer i Bergen og omegn. I 2017 ble de overtatt av Igland Garasjen, etter å ha vært forhandler noen år.

– Vi så at elementgarasje er det beste for mange av våre kunder. Årsaken til dens enorme popularitet er ikke vanskelig å forstå, sier daglig leder Eirik Gullaksen.

– I motsetning til en plassbygget garasje, som spesiallages og kappes på selve tomten, er garasjer fra Igland Garasjen laget etter standardmål, og er allerede ferdigkappet og vakumpakket på fabrikk før de transporteres til våre kunder.

Epost: eg@igland.no eller garasjer@igland.no

www.garasjer.no

ANNONSE

DETTE MÅ DU TENKE PÅ NÅR DU SKAL KJØPE GARASJE 1. SØKNAD Sjekk om garasjen er søknadspliktig.

Kravene finner du i kommunens gjeldende reguleringsplan og Plan og bygningsloven.

3. BUDSJETT OG BYGGING Igland Garasjen hjelper deg gjerne med å sette opp en prosjektplan som gjør det enkelt å velge hvilket arbeid som skal kjøpes og hvilket du skal gjøre selv.

2. BEHOV Du skal ha garasjen i mange år. Tenk derfor nøye over fremtidige behov før du gjør valget ditt.

4. KJØPSPROSESS Når du innhenter tilbud, er det viktig å sammenligne disse på likt grunnlag.

Dersom det er en søknadspliktig garasje, bestiller du med forbehold om godkjenning i kommunen.

Du kan velge å montere garasjen selv, eller om ønskelig la Igland Garasjens egne montører utføre arbeidet. Uansett vil du spare både tid og penger i forhold til en spesiallaget løsning.

Mer enn 50 års erfaring og over 100 000 solgte garasjer

LAGET FOR VESTLANDSKLIMAET

Igland Garasjen leverer allerede over 150 elementgarasjer årlig til kunder i hele Hordaland, og har ambisjoner om å vokse videre.

På landsbasis leverer de 2000 garasjer, og firmaet har over 50 års erfaring.

– Dette var viktig for oss da vi skulle velge en samarbeidspartner. Vi ville være trygge på at elementgarasjen holdt samme kvalitet som de plassbygde garasjene vi tradisjonelt leverte, og som vi fortsatt leverer til kunder som ønsker det, sier Gullaksen.

– Elementgarasjene er dimensjonert i henhold til gjeldende krav, og skal tåle vind og nedbør, slik vi kjenner det her vest, betrygger han.

– Mange fornøyde kunder ønsker også garasje ved hytten, og vi har levert en lang rekke bygg

både på Kvamskogen, Voss og som naust ved sjøen.

I tillegg til Gullaksen, kastet Johnny Bjorøy seg inn i en virvelvind av ny informasjon og nye arbeidsoppgaver da han i 2018 takket ja til Gullaksens forespørsel omå ta imot en stilling i den stadig voksende garasjebedriften.

– Dette var jo totalt nytt for meg; jeg har drevet egen virksomhet og hadde knapt tenkt på en garasje før jeg fikk denne muligheten.

– Men jeg bare bestemte meg for at dette var spennende, og dette skulle jeg gjøre. Jeg er nå klar til å hjelpe alle i Bergensområdet som ønsker seg en skikkelig kvalitetsgarasje, sier Johnny og bemerker at som totalleverandør kan Igland Garasjen dekke alle behov som kundene har i en garasje.

IGLAND GARASJEN Besøksadresse: Bildøybakken 105 5360 Kolltveit

JAKTEN PÅ DEN NYE MUNCH – Vi leter ennå etter den nye Munch, sier Knut Forsberg fra Blomqvist Kunsthandel, som var en viktig samarbeidspartner for den store norske kunstneren i hans levetid. Nå ønsker de å etablere et tettere bånd til Bergen.

STERKE FØLELSER: – Nasjonalmuseet kjøpte dette maleriet via Blomqvist i 1909, sier Knut Forsberg (til venstre) om det kjente «Aske» (1894), som ble lånt ut til Kode 2 under høsten og vinterens store Munch-utstilling. – Munch er her veldig i ærlig i måten han forteller om følelsene sine, sier Andrea Forsberg (til høyre). Foto: Roy Bjørge

K

nut Forsberg og datteren Andrea Forsberg fra Blomqvist var nylig i Bergen for å se på muligheten til å etablere seg her. De har også ansatt Magdeli Fosse som ny representant i Bergen.

Bergensmagasinet møtte denne trioen til en samtale både om kunstmarkedet generelt, firmaets historie og deres evige jakt etter nye objekter å selge – enten det er antikviteter funnet på loftet eller verdifulle malerier som har gått i arv gjennom generasjoner. Tilfeldighetene gjorde at intervjuet ble gjort på en av de siste dagene den store Munch-utstillingen stod i Kode 2, og da var det naturlig å begynne samtalen der.

TRE GRUNNER TIL Å VÆRE I BERGEN – Vi er i Bergen av tre årsaker, åpner Knut Forsberg, daglig leder ved Blomqvist og gift med eier Elisabeth Vik Forsberg.

– Og det tredje?

– Å, det er at vi ville se Kodes store Munchutstilling.

Denne hadde tittelen «I oss er verdener» (etter et Munch-sitat), og ble vist i nyrenoverte saler i Stenersenbygget (Kode 2) fra september i fjor og frem til slutten av januar, og hadde rekordhøye publikumstall. Rundt hundre malerier og grafiske verker ble viste frem, der utlån fra Munchmuseet, Nasjonalmuseet og Gundersen Collection supplerte verker fra Kodes egen samling.

– Dette er et unikt øyeblikk i museumshistorien i Norge, sier Andrea Forsberg, som også blir med på vandringen mellom de praktfulle Munchbildene.

MUNCH GIKK SIN EGEN VEI – Det ene er at vi satser på Bergen som et område for innlevering til våre auksjoner. Det andre er at Magdeli Fosse har begynt i stillingen som vår representant i Bergen.

3 0

BERGENSMAGASINET

Vi stopper ved «Aske» fra 1894, et stort oljemaleri utlånt fra Nasjonalmuseet som fyller en stor del av veggflaten (det måler 120 x 140 cm). Det viser en stående kvinne med kjolen oppkneppet og hendene foldet bak nakken.

Foran henne sitter en nedtrykt mann med ryggen vendt mot kvinnen og hodet begravet i hendene.

«Jeg følte kjærligheten vår liggende på jorden som en masse aske» skrev Munch på en litografisk versjon av motivet.

«Dette maleriet er muligens et av Munchs mest pessimistiske om forholdet mellom mann og kvinne. Det skildrer mannen som svak og taper, mens kvinnen er sterk og seirende» skriver kurator Frithjof Bringager på Nasjonalmuseets nettpresentasjon av bildet.

– Nasjonalmuseet kjøpte dette inn via Blomqvist i 1909, opplyser Knut Forsberg.

– Vi var den gangen Munchs gallerist, og bildet var inne hos oss som del av en salgsutstilling. Prisen tilsvarte omtrent en årslønn for en lærer.

– Det er veldig interessant å se de forskjellige måtene han fremstiller mennesker på, kommenterer Andrea Forsberg, som er ekspertleder ved Blomqvist Nettauksjon.

– Munch er veldig ærlig i måten han forteller

BLOMQVISTS REPRESENTANT I BERGEN: – Jeg kommer til å være sentral når vi har arrangementer her, og gjøre publikum oppmerksom på at Blomqvist også er til stede i Bergen, sier Magdeli Fosse.. Foto: Roy Bjørge

FAKTA BLOMQVIST KUNSTHANDEL • Blomqvist har spilt en sentral rolle som kunstformidler i 150 år, både som gallerist og som auksjonshus. Dette vil bli markert med en stor jubileumsauksjon i mai – med førvisning av høydepunktene på Hotel Norge 22. og 23. april.

• Blomqvist har registrert en økende kunstinteresse i Bergen. Nå i jubileumsåret har de derfor ansatt Magdeli Fosse som fast representant her.

• Auksjonshuset er Norges både eldste og største.

Edvard Munch er en av flere kjente kunstnerne auksjonshuset opprinnelig var gallerist for, og som de nå formidler på sine klassiske auksjoner og på nettauksjon.

• Historien begynte i 1870, da Christian Walfrid Blomqvists rammemakeri og forgyllingsverksted ble etablert i Oslo. Han trakk seg tilbake i 1884, og søstersønnen Walfrid Wasteson overtok både rammemakeriet og kunsthandelen.

• Etter 44 års virksomhet flyttet Blomqvist Kunsthandel i 1914 inn i egne nybygde lokaler i Tordenskiolds gate 5, der de fortsatt holder til.

• Utover på 20-tallet arrangerte de en rekke minneutstillinger, blant annet med verker av Thomas Fearnley, Christian Skredsvig, Hans Gude, J.C. Dahl og Adolph Tidemand.

• Allerede fra 1924 hadde Wasteson begynt å holde en vårauksjon og en høstauksjon over «gammel norsk kunst». Han avholdt også dødsboauksjoner over private samlinger.

• På 30-tallet ble Blomqvist solgt til Anders M. Vik, som også eide Oslo Auksjonsforretning.

Sønnen hans, med samme navn, tok senere over ansvaret.

• I 1985 gikk bedriften videre til tredje generasjon Vik da Elisabeth Vik Forsberg overtok.

Antikviteter ble nå på nytt tatt med i sortimentet, og i 2001 ble det besluttet å dele driften i to separate auksjonshus.

• 5. september 2005 lanserte Blomqvist nettauksjoner og skiftet navn til Blomqvist Nettauksjon. I dag er selskapet et rent nettbasert auksjonshus.

• I august 2017 flyttet Blomqvist Nettauksjon inn i topp moderne lokaler på Fornebu.

Mer informasjon: blomqvist.no

om følelsene sine – angsten, sorgen, melankolien, som da disse bildene ble presentert for første gang ikke var slik man var vant til å se bilder.

Hun tar oss med bort til et annet bilde. Det heter «Aften på Karl Johan» (1892), og er fra Kode 2s egen samling. Vi ser en gruppe mennesker med bleke dødningehode-lignende ansikter på vei opp Karl Johans gate i Oslo.

Lenger ute i gaten ser vi en enslig figur på vei i motsatt retning.

kjent; ikke noe museum eller galleri.

– Hvem tror du selv kan bli den nye Munch?

– Det er seg selv han har malt inn her, som en skikkelse i utakt med resten av samfunnet, forklarer Andrea.

– KUNSTNERE ER BEST FØR DE FYLLER 35 Det går lang tid mellom hver gang noen av Munchs virkelig gode malerier kommer for salg på det private markedet. I 2008 solgte Sotheby’s versjoner både av «Pikene på broen» (solgt for 158 millioner kroner) og «Vampyr» (solgt for 258 millioner kroner), og fire år senere gikk en versjon av «Skrik» for godt over en milliard med dagens dollarkurs (120 USD).

– De fleste Munch-bilder som nå er i privat eie er skisser og tidligere arbeider. Derfor blir det ganske høye priser når noen av hovedverkene legges ut, sier Knut.

– Men trykk går for lavere priser?

– Trykk kan man få billigere, selv om Munch kanskje er verdens dyreste på trykk ved siden av Picasso. De oppnår vanligvis en pris på 25-30 millioner.

– Mange trodde at Odd Nerdrum var den nye Munch?

– Ja, men det er over, dessverre, men flere av de tidlige bildene hans blir stående som virkelig gode og viktige. Det sies at en kunstner blir mer verdt etter sin død, men det er en myte. Den beste markedsføreren er som oftest kunstneren selv. Det er Nerdrum som har gjort Nerdrum

– Bjarne Melgaard er spennende. Han har også vært veldig provoserende, og er den eneste kunstneren ved siden av Munch som har fått stengt en utstilling i Tyskland (dette var på kunstmuseet MARTa Herford i 2002, der en utstilling med bildene hans først ble stengt etter anklager om voldsskildringer, for deretter å bli gjenåpnet, journ. komm.), sier han.

– Vi mener at mange kunstnere gjør sitt beste før de fyller 35. Altså, det er veldig generelt sagt, noen blir bare bedre og bedre, slik som Håkon Bleken. Bjarne Melgaard er født i 1967, så kanskje det beste fra han allerede er gjort.

SNITTPRIS PÅ 130.000 KRONER

– Så dere leter fortsatt etter den nye Munch?

– Det gjør vi. Av dagens utøvende kunstnere er 64 prosent kvinner, så den neste Munch er sannsynligvis en kvinne. Vi har et lite galleri i Oslo som heter QB Gallery som driver med unge norske samtidskunstnere – og som kun er i førstehåndsmarkedet. Der er vi veldig bevisst på at utstillingene skal være likt fordelt mellom kvinnelige og mannlige samtidskunstnere.

Han understreker at Blomqvist ikke er på jakt etter samtidskunstnere i startgropen. Det de primært ser etter er etablerte kunstnere som allerede har et annenhåndsmarked.

– Skal dere ha et eget lokale her i Bergen?

BERGENSMAGA SINE T

31

– Det sies at en kunstner blir mer verdt etter sin død, men det er en myte. Den beste markedsføreren er som oftest kunstneren selv. Det er Nerdrum som har gjort Nerdrum kjent; ikke noe museum eller galleri.

FAR OG DATTER: – Da du var 14-15 år, spurte en venn av familien deg om du skulle overta Blomqvist når du ble stor. «Nei, jeg skal ha en ordentlig jobb, svarte du, sier Knut Forsberg henvendt til datteren Andrea Forsberg. – Og nå sitter du her. Foto: Roy Bjørge

– Vi skal etablere et «bufferlager» her, slik at det blir lettere med logistikk til og fra Bergen for auksjonene våre – både for innlevering og for at de som kjøper på auksjonene våre kan få et sted å hente.

– Hvordan foregår auksjonene? Er det mest på nett – eller er det gammeldags med klubbe?

– «High end»-auksjonene foregår på gamlemåten, men du kan gi et forhåndsbud på nettet.

Det største volumet er likevel på nettauksjonen.

97 prosent av våre klubbenedslag skjer der.

Snittprisene nå i høst var på rundt 130.000 per bilde på high end, mens gjenstander på nettauksjonen lå med et snitt på 4200 kroner.

jubileumsauksjon i mai. Firmaet ble grunnlagt av Christian Walfrid Blomqvist, som kom til Oslo fra Stockholm i 1870. Han startet først en rammeforretning. Kunstnerne manglet den gangen steder å stille ut, så de kom løpende til ham og spurte om han kunne stille ut for de – så da ble kunsthandelen etablert nesten med en gang.

Mange av den tidens samtidskunstnere debuterte hos Blomqvist, blant andre Edvard Munch og Nikolai Astrup. Forretningen gikk bra, og i 1914 flyttet de inn i egne nybygde lokaler i Tordenskiolds gate 5 – hvor de fortsatt holder til.

borte en generasjon; du ser dem ikke igjen – så det er veldig mange som kommer på disse utstillingene bare for å se, legger Knut til.

– Hvem er kjøperne?

– Det er veldig variert. Vi jobber mye med å skape engasjement og interesse for nye yngre kunstnere. Folk går på museer mye mer enn de gjorde før – det er bygget flere museer de siste ti årene enn i de hundre årene før det – men interessen for å eie kunst har ikke vokst parallelt med dette, sier Andrea.

– Hvordan bør man gå frem dersom man ønsker å få vurdert bilder i privat eie?

– Blir det jubileumsauksjon i Bergen også?

– Dere opererer vel med en minimumspris?

– Det gjør vi alltid, På nettauksjonene tilsvarer det startprisen, som er helt åpen. På de andre klassiske auksjonene er minsteprisen hemmelig, men den ligger alltid under laveste vurdering.

– Så folk kan faktisk gjøre et kupp da?

– Ja, på enhver auksjon er det alltid noe som går altfor billig og noe som blir uforståelig dyrt.

Det skjer hver eneste gang.

JUBILEUMSAUKSJON I MAI

– Og dette har dere altså drevet med i 150 år?

– Vi er 150 år i år – så vi satser stort på en

32

BERGENSMAGASINET

– Auksjonen skjer i Oslo, men vi skal ha en førvisning av bildene som kommer på auksjon her i Bergen. Det blir i en sal på Hotel Norge, og det gleder vi oss veldig til.

Denne utstillingen holdes åpen for publikum torsdag 23. april, og blir en unik mulighet til å se verk mens de er underveis fra ett privat hjem til et annet – slik det ofte er.

– Auksjonsutstillingene viser ofte frem en ufattelig variasjon av hva som finnes i norsk kunst, og gjerne sider ved kunstnere som man ikke får gjennom museer, sier Andrea.

– Det er snakk om bilder som kanskje blir

– Da kan man ta de med til et av våre vurderingsarrangementer. Der kan man få møte en av våre eksperter – som kan si hva vi tror dette kan selges for. Man kan også sende et foto til oss på epost, eller ringe oss.

– Er det for sent å melde inn ting til jubileumsauksjonen?

– Neida, det er bare å ta kontakt. Det vi søker etter er høydepunkter fra alle de siste 150 årene.

Siden vi er 150 år, så er det litt gøy å presentere alle årene i auksjonen.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

Er du lei bompenger og parkeringsutgifter?

Vil du suse forbi køen?

Vi har løsningen!

Fra kr 116 900,-

XSR700 XTribute

Gjennom årene har Yamaha produsert mange ikoniske modeller som har tålt tidens tann. Ingen mer enn XT500.

Med sin enkle, sterke og allsidige konstruksjon ble den Europas mest populære sykkel.

Fra kr 29 900,-

Yamaha YBR125

Yamaha YBR 125 er en lett motorsykkel laget av Yamaha som lykkes med sin forrige modell for dette segmentet, Yamaha SR125. Den ble introdusert i 2005, og kommer i nakne, faired og ‘tilpassede’ varianter. Den har en ensylindret, luftkjølt firetaktsmotor som fortrenger 124 cc.

Messetilbud!

Kjøper du MT-07 eller XMAX på MC-messen får du registrerings- og klargjøringskostnadene inkludert i prisen. Verdi kr 4000,-

www.yamahabergen.no · post@yamahabergen.no · Tlf. 55 39 58 80 Åsane - Nordre Brurås 10, 5131 Nyborg

Man-Fre: 09.00-17.00 Torsdag: 09:00-19:00 Lørdag: 10.00-14.00

KNALLTILBUD ALLE PRODUKTER

40

VI LEVERER ALT AV INNVENDIG OG UTVENDIG SOLSKJERMING

Tlf: 55 91 77 71 / 41 28 51 60 E-post: post@vestmarkise.no www.vestmarkise.no

RING FOR GRATIS BEFARING!

Unik helsesjekk med ultralyd · Helsesjekken tar bare 30 minutter, er smertefri og helt uten bivirkninger. · Du får fortløpende forklaring underveis av legen som undersøker deg, og svar med før du drar. · Det er ikke nødvendig med henvisning. · Vi har kun erfarne spesialister og topp moderne utstyr.

Pris: Diagnostisk (én region): kr 1400 Helsesjekk (alle regioner): kr 2390

Kontakt oss i dag!

Dette undersøkes hos spesialist:

Halspulsårer

Hovedpulsåre

Skjoldbruskkjertel

Lymfebaner

Bryst

Galleblære

Lever

Tynntarm og tykktarm

Bukspyttkjertel og milt

Urinblære

Nyrer

Livmor og eggstokker

Testikler og prostata

Telefon.: 70 01 16 72 Epost: post@austaddiagnostikk.no

Oslo · Bergen · Trondheim · Stavanger · Førde · Ulsteinvik · Tromsø · Skien

www.austaddiagnostikk.no

SKAL DU MALE HUSET I SOMMER? Spør m

o s s o g! farin be

Ole Pål Nesttun Malerfirma er et tradisjonsrikt og allsidig malerfirma. Vi har dyktige og erfarne medarbeidere som er løsningsorientert, utfører profesjonelt arbeid og leverer et førsteklasses produkt til våre kunder.

Vi utfører alt av innvendig og utvendig malearbeid. Nybygg,

Ole Pål Malerfirma Nybøvegen 16A 5221 Nesttun

restaurering og vedlikehold, tapetsering, gulvbelegg, moderne og gamle maleteknikker.

Vi er medlem av MLF og garanterer høyeste faglige standard i vårt arbeid. Vi garanterer at arbeidet blir utført fagmessig av en malermester i henhold til anbud og kontrakt.

Tlf: 92 24 67 51 E-post: janne.nesttun@nesttun.org www.nesttunmalerfirma.no

KULTUR

MOZARTS TESTAMENTE TIL VERDEN – Jeg tror Mozart var opptatt av å gi noe tilbake til menneskeheten, som et eksempel på hvordan vi kunne leve bedre sammen, sier Rodula Gaitanou om «La clemenza di Tito», den store komponistens aller siste opera.

MOZART-OPERA MED BUDSKAP: – Selv om vi ikke har noen pågående krig, så ser vi store konflikter og samfunn som deles på midten av ekstreme politiske ideer. I en slik tid kan det være nyttig å lytte til eksempelet som Mozart setter i «La clemenza di Tito»; om hvordan vi alle kan begynne med å tilgi, sier Rodula Gaitanou. Foto: Magne Fonn Hafskor

I

sitt siste leveår var det som om Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) fant tilbake til noe av gnisten fra tidligere. Året før hadde vært preget av sykdom, pengenød og

3 6

BERGENSMAGASINET

utmattende reiser, og den vanligvis svært så aktive komponisten hadde bare fullført noen få verker (blant annet operaen «Cosi fan tutte»).

Privat var situasjonen mye den samme i 1791, men verkene han publiserte i løpet av dette året er blant hans mest elskede, ja, faktisk noen av musikkhistoriens aller fremste. Først ut var hans

Frühling: Komm, lieber Mai (norsk versjon: «Kom mai du skjønne milde»).

«LIVET VAR LIKEVEL VAKKERT» Han skrev også den evig populære eventyroperaen «Die Zauberflöte» (Tryllefløyten), den ikke fullt så kjente operaen «La clemenza di Tito» (Titus’ tilgivelse), motetten Ave verum corpus, den utrolig vakre klarinettkonserten – og helt til slutt dødsmessen «Requiem», et svært dramatisk korverk som han ikke rakk å fullføre, til tross for at han jobbet på det hele det siste halvåret han levde.

Han skriver om dette i et brev til sin venn, librettisten Lorenzo da Ponte, tre måneder før han døde: «Jeg forstår av min lidelse at min time er kommet, jeg står ved dødens port, jeg er nådd til endes, før jeg har fått noen glede av mitt talent. Men livet var likevel vakkert, min livsbane begynte under gunstige omstendigheter, men man kan ikke forandre sin skjebne. Ingen kan telle sine dager, man må underkaste seg, det må bli som forsynet bestemmer, og derfor vil jeg ikke etterlate min dødssang ufullendt».

Slik ble det altså ikke, og kanskje det ligger noe symbolsk i dette – i og med at tidenes største komponist forlot livet så altfor tidlig. Dagen før han døde samlet noen musikkvenner seg rundt sykeleiet for å synge gjennom de ferdige delene av dødsmessen. Da de kom til satsen med navnet Lacrimosa («tårefylt»), der Mozart kun hadde rukket å skrive de første åtte taktene, brast han i gråt.

Det er usikkert hva han døde av, kun 35 år gammel. Kanskje var det rett og slett utmattelse.

De siste årene hadde tæret på kreftene, både grunnet den private situasjonen og alt arbeidet med de store verkene. Et av disse var operaen «La clemenza di Tito», som Bergen Nasjonale Opera har premiere på lørdag i neste uke. Dette var et bestillingsverk i anledning at Keiser Leopold II skulle krones til konge av Böhmen.

Festlighetene skulle foregå i Praha, en by der Mozart alltid hadde følt seg velkommen.

HAR FLYTTET HANDLINGEN INN I VÅR TID Regissør for Bergen Nasjonal Operas oppsetning er greske Rodula Gaitanou, som i fjor ble nominert til prisen International Opera Award – i kategorien beste regi. Hun har flyttet handlingen fra antikken og frem til vår tids ekstremisme. Grunntemaet er likevel det samme: Bruk av vold for å oppnå politisk makt satt opp mot den store kraften som ligger i tilgivelse i stedet for hevn.

siste klaverkonsert (nr. 27), der sistesatsens hovedtema avfødte det Mozart-verket som de aller fleste vil nikke gjenkjennende til: Den populære vårsangen Sehnsucht nach dem

FAKTA LA CLEMENZA DI TITO • Opera av Wolfgang Amadeus Mozart (K. 621), med libretto av Caterino Tommaso Mazzolà etter Pietro Metastasio. Premiere: Praha, 6. september 1791.

• Bergen Nasjonale Operas fullsceniske oppsetning har premiere i Grieghallen lørdag 21. mars. Den spilles også 23. mars, 25. mars og 27. mars.

• I rollene: Charles Workman (tenor, Titus), Lauren Fagan (sopran, Vitellia), Annika Schlicht (mezzosopran, Sesto), Beate Mordal (koloratursopran, Servilia), Ingeborg Gillebo (mezzosopran, Annio) og Barnaby Rea (bass, Publio).

• Kor: Edvard Grieg kor med gjester. Kormester: Håkon Matti Skrede. Orkester: Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: Jan Willem de Vriend. Regi: Rodula Gaitanou.

• Det blir også tre egne arrangementer i tilknytting til operaen: Opera på biblioteket (18. februar, med Beate Mordal og Stephen Higgins), debatt om ekstremisme og lederskap (Universitetsaulen, 15. mars) og en introduksjon til Mozarts musikk ved lyttelos Annabel Guaita (Litteraturhuset 16. mars).

Mer informasjon: bno.no

KORTVERSJON AV HANDLINGEN • Vitellia håper å bli keiser Titus’ ektefelle, og er rasende over ryktene om at han ønsker å gifte seg med sin elskerinne Berenice.

• Sesto er forelsket i Vitellia, og hun utnytter dette ved å kreve at han dreper keiseren.

• Etter en del forviklinger får Vitellia vite at hun er valgt ut som Titus’ kommende ektefelle. I mellomtiden har Sesto allerede utført angrepet på Kapitol.

• Titus overlever attentatet. Den angrende Sesto tilstår, og dømmes til døden. Han vil ofre seg selv i kjærlighet til Vitellia. Hun tilstår da at det var hun som stod bak attentatet.

• Titus bestemmer seg for å tilgi. Både Vitellia og Sesto unngår døden, og må leve videre med den smertelige vissheten om sitt svik.

Gaitanou peker på at måten Mozart fremhevet dette temaet på skiller seg fra hvordan andre av hans samtidige komponister behandlet den samme teksten – som er skrevet av den italienske poeten og librettisten Pietro Metastasio (16981782), og tidligere brukt av rundt 40 andre

BERGENSMAGA SINE T

37

SCENEBILDE FRA PRØVENE I GRIEGHALLEN: Vitellia (Lauren Fagan) har nettopp gitt Sesto en pistol, og sendt ham for å drepe Titus. Så forteller Publio (Barnaby Rea) at Titus ønsker å gjøre henne til sin partner, og hun løper for å avverge drapet. Foto: Monika Kolstad

komponister (blant andre Caldara og Gluck).

Mozarts versjon tok derimot utgangspunkt i en tekst sterkt bearbeidet og modernisert av hoffpoeten Caterina Mazzolà (1745-1806).

– Dette var første gang Titus’ tilgivelse av de som stod bak attentatet mot ham ble beskrevet som en genuint storsinnet handling, og ikke som medlidenhet – sannsynligvis som en konsekvens av de nye humanistiske ideene som kom samtidig med Den franske revolusjon, forklarer Gaitanou.

– Du har flyttet handlingen inn i vår egen tid?

– Ja, eller et lite stykke inn i fremtiden. Jeg har brukt mye tid på å tenke på hvilken ledertype som ville vært ideell for oss i vår tids vestlige demokratier. Vi er fri til å velge våre ledere selv, men tenker ofte lite over hvilke kvaliteter vi ønsker at de skal ha.

– Nå regnes vel ikke Mozart som en politisk komponist?

– Nei, men vi gjør ham politisk på en måte.

Mozart var politisk på tross av seg selv.

– Det er derimot veldig mye intriger i operaene hans.

– Ja, intriger og det jeg vil kalle «korridorlidenskap», der viktige beslutninger blir tatt med

38

BERGENSMAGASINET

utgangspunkt i korridorsamtaler. Når du tenker over det, så er det akkurat det samme som skjer i det virkelige livet, med alle intrigene som ligger bak avgjørelser som berører oss alle – alt sammen på grunn av en telefonsamtale eller fordi noen tilfeldigvis støtte på noen.

Bjørneboe forteller her hvor overrasket han ble over hvor vennlig franske turister ble behandlet i Algerie, bare ti år etter grusomhetene deres landsmenn hadde påført algirerne i uavhengighetskrigen (1954-1962). Svaret han fikk var alltid det samme: «Vi har tilgitt dem».

TILGIVELSENS KRAFT

– Det er svært interessant, og akkurat det samme, sier Gaitanou, og ber meg om å skrive ned navnet på forfatteren.

– Vi får også en forsmak på Mozarts klarinettkonsert, som han kort tid etter skrev for sin venn Anton Staidler?

HAMLETS ÅNDELIGE FETTER – Ja, i arien Parto, ma tu ben mio (sunget av rollefiguren Sesto, Titus’ nærmeste venn, og mannen bak attentatet på ham, journ. komm.) blir klarinetten på en måte Sestos indre stemme.

Det å bruke et instrumentalt virkemiddel som en karakter i seg selv var svært nytt og originalt på den tiden, sier hun.

– Men tilbake til hvor politisk Mozart var, så tenker jeg at dette var hans siste opera – og slik et slags testamente til verden. Jeg tror han var opptatt av å gi noe tilbake til menneskeheten, som et eksempel på hvordan vi kunne leve bedre sammen.

– En avdød norsk forfatter snakket om tilgivelse som et helt nytt politisk synspunkt, sier jeg, med henvisning til Jens Bjørneboes roman «Kruttårnet» (1969) – og hvordan han utdypet temaet i et tv-intervju Haagen Ringnes gjorde med ham i 1976, kort før han døde.

– Du kommer selv fra Hellas, og har opplevd både diktatur under militærjuntaens styre (1967-1974) og sett fremveksten av den høyreekstreme bevegelsen Gyllent daggry.

– Juntaen regjerte på begynnelsen av 70-tallet, så det er ganske lenge siden. Gyllent daggry var derimot et fascistisk parti som oppstod i tiden da landet mitt var inne i en økonomisk krise. Slike bevegelser oppstår gjerne i tider med høyt konfliktnivå – og i den vestlige verden lever vi nå i en slik tid, sier hun.

– Selv om vi ikke har noen pågående krig, så ser vi store konflikter og samfunn som deles på midten av ekstreme politiske ideer i begge ender av det politiske spekteret. Vi ser det over alt. I en slik tid kan det være nyttig å lytte til eksempelet som Mozart setter i «La clemenza di Tito»; om hvordan vi alle kan begynne med å tilgi – slik forfatteren du nevnte tok til orde for – hvordan

vi alle kan vise mer sjenerøsitet og storsinnethet mot hverandre.

I operaen fremstår Titus som en romersk keiser som nettopp stiller spørsmål ved makten han er tildelt, kjenner på det tunge ansvaret som er lagt på hans skuldre, og ønsker å fremstå som en rettferdig leder som lytter til folket sitt. På den andre siden står Vitellia, som håper å bli Titus’ ektefelle, ikke minst fordi hun da kan oppnå mer makt. Siden denne muligheten ser ut til å glippe, setter hun i stedet i gang et renkespill for å få keiseren drept.

– Mange tenker at en leder skal være sterk, kaldsinnet og at folket skal frykte ham. Titus på sin side ønsker å bringe menneskeheten videre gjennom et styre basert på vennlighet.

– Er Titus en åndelig fetter av Hamlet?

– Ja, han har mange likheter med Hamlet, men Hamlet hadde ikke den samme evnen til å lytte til folket. Derfor ender det også tragisk.

Titus prøver derimot å bryte ned det etablerte hierarkiet, og heller bygge det opp på nytt basert på troen på de verdiene som skaper en god leder.

Mange tenker at en leder skal være sterk, kaldsinnet og at folket skal frykte ham. Titus på sin side ønsker å bringe menneskeheten videre gjennom et styre basert på vennlighet.

UFULLENDT PORTRETT: En 26 år gammel Mozart ved klaveret, malt av komponistens svoger Joseph Lange. Maleriet er i dag utstilt i huset i Salzburg der Mozart ble født, som i dag er et museum dedikert til den store komponisten.

TROEN PÅ ET BEDRE SAMFUNN

– Hvor realistisk tror du selv at dette scenariet er; at en statsleder vil tilgi de som prøvde seg på et attentat mot ham?

– Vel, på den ene siden så er han en storsinnet leder med et godt hjerte, og på den andre så har alle de skyldige vist stor anger på det de har gjort. Den verste straffen etter å ha gjort en slik forbrytelse er da det de kjenner på selv.

– Dersom du har et hjerte.

– Ja, dersom du har et hjerte. Det handler om hvordan du kan straffe forbryterne uten å ekskludere dem fra samfunnet.

– Så straffen er at de må leve videre med det de har gjort?

– Det er akkurat det som skjer med både Sesto og Vitellia. Hun har vært gjennom en ekstraordinær reise, fra hun i begynnelsen fremstår nærmest som en psykopat uten kontakt med egne følelser og frem til vi ser hvordan hun oppdager den empatien og humanismen som egentlig bor i henne.

– Det minner litt om den sørafrikanske Sannhetskommisjonen, der ofre og vitner etter tiden med apartheid fikk mulighet for å fortelle om forbrytelsene – og der de forbryterne som oppfylte kommisjonens krav fikk innvilget amnesti.

– Nettopp. I bunnen av dette ligger troen på et bedre samfunn; at dette er noe vi streber mot hver dag.

KAPITOL BRENNER!

– Nå har vi snakket mye om operaens tema.

Hva tenker du om musikken?

– Den største overraskelsen er hvor mange partier det er hvor to eller flere stemmer deltar.

Ingen andre Mozart-operaer har like mange ensembler som «La clemenza di Tito».

Dette blir aller mest tydelig i avslutningen av første akt, der både koret og flere av de sentrale stemmene deltar i scenen der Kapitol brenner.

– Det vanlige er at komponisten skriver om hendelsen slik at publikum selv kan forestille seg hva som skjer. Mozart drar oss i stedet rett in i dramaet ved å vise oss følelsene til de som ser og opplever angrepet. Scenen avsluttes med to akkorder spilt pianissimo («meget svakt», journ. komm.) av orkesteret, i stedet for å vise oss brannen. Det er en helt genial ting å gjøre.

skape noe spektakulært rent musikalsk, sier hun.

– Det handler mer om å beskrive folkets følelser rundt det som skjer, og følelser er ikke særlig høylytte – det er frykt og panikk, og slike følelser opptrer gjerne mer tilbaketrukket, siden de er så personlige. Måten Mozart løser attentatscenen på gjør det hele mye mer skremmende.

KILDER: La Clemenza di Tito: Mozart's Operatic Failure? (artikkel av Brian Robins, trykket i Goldberg Early Music Magazine, 2008) / Mozarts brev, redigert av Trond Jahr (Dreyer 1991) / Mogens Wenzel Andreasen: Mozart (biografi, Dreyer 1991) / The Complete Mozart (bok utgitt til cd-serien «The Complete Mozart Edition», Philips 1991) / Norbert Elias: Mozart – genialitet og samfunn (Aschehoug 1991) / Géza Rech: Wolfgang Amadeus Mozart (biografi, Gyldendal 1978)

– Gjenskaper dere brannen på scenen?

– Nå skal jeg ikke avsløre for mye av hvordan vi legger dette opp, men i vår versjon er det ikke en brann, men en katastrofal eksplosjon. Jeg ønsker å være tro mot musikken, der fokuset er å

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

39

– JEG MÅTTE LÆRE MEG Å LIKE OPERA – Jeg er ikke oppvokst med opera, og brukte hele bacheloren min på å lære meg å like denne kunstformen, sier Beate Mordal, som synger rollen som Servilia i Bergen Nasjonale Operas oppsetning av «La clemenza di Tito».

EN OPERA SOM VOKSER PÅ DEG

– Ja, vi kan gjerne gå fort over til den. Den er ikke blant Mozarts best kjente operaer?

– Overhodet ikke. Den er ikke så ofte oppført, og jeg har ikke hatt noe sterkt forhold til den selv før jeg kom i gang med denne produksjonen.

Men jeg må si at det er en opera som vokser på deg.

– Regissøren vil at arien min skal være som et fik til Vitellia, og da kjenner jeg at jeg bruker alt jeg har av sinne. Etterpå er jeg sånn «å gud».

– Klarer du å leve deg inn i stoffet? Må du tro på det?

OPERA ER BEST «LIVE»: – Det jeg synes er så perfekt med opera, er at du får den 4D-effekten. Hvis du får frysninger, så får du det over hele kroppen, sier Beate Mordal. Foto: Magne Fonn Hafskor

K

oloratursopranen Beate Mordal er født og oppvokst i Molde, men bor nå i Oslo. Bacheloren tok hun ved Institutt for musikk ved NTNU i Trondheim, og tok etterpå treårig solistutdanning ved Operaakademiet i København. Etter at hun ble uteksaminert i 2015 har hun livnært seg som frilanser, blant annet i oppsetninger på Festival d’Aix-en-Provence og Théâtre des ChampsElysées i Paris.

BEETHOVEN 250 ÅR Sesongen 2018/2019 spilte hun Micaëla i Bergen Nasjonale Operas kammerversjon av «Carmen», og i inneværende sesong er hun «artist-inresidence» takket være støtte fra Grieg Foundation.

– Det er kult å ha den tittelen. Da har jeg en relasjon til operaen her, og jeg blir spurt om å være med når de har små konserter rundt om i fylket, sier hun.

Talentet hennes kan oppleves allerede i morgen. Da deltar hun på kammerkonserten «Beethoven 250» (i anledning årets jubileum) i Universitetsaulaen.

På programmet står Beethovens første symfoni, Leonore-overtyre nr.

1 og fire av komponistens konsertarier.

– Jeg skal blant annet synge sopranarien Soll ein Schuh nicht drücken, som handler om at skoen skal sitte rett, og ikke trykke på feil plasser. Jeg tenker at det sikkert kan ha en overført betydning.

Kveldens dirigent blir Jan Willem de Vriend, som også skal dirigere Bergen Nasjonale Operas

4 0

BERGENSMAGASINET

oppsetning av «La clemenza di Tito» – der Mordal skal synge rollen som Servilia.

– Jaaa – det må man jo, men man kan også spille en karakter som er veldig langt borte fra deg selv. Det er nesten enklere, for da er det bare å gå helt ut fra deg selv, og begynne å studere hvordan andre er.

– Hvordan er det å synge rollen som Servilia?

– Det gleder jeg meg veldig til, sier hun.

– Jeg har ikke sunget på den store scenen i Grieghallen før. De har tilbudt meg roller flere ganger, men jeg har vært nødt til å takke nei siden jeg har hatt jobb i Frankrike.

SYNGER OGSÅ SAMTIDSMUSIKK

– Hvor kommer interessen din for opera fra?

Når fant du ut at det var i den retningen du ville gå?

– Det er alltid et litt vanskelig spørsmål for meg. Jeg studerte først både jazz og klassisk, men valgte etter hvert klassisk fordi jeg syntes det med improvisasjon var vanskelig; at du skal være så utrolig selvdreven når du synger jazz.

Men jeg synger fortsatt mange jazzstandarder.

– Hva med samtidsmusikk? Har du prøvd deg på det?

– Jeg har gjort en del på Festival d’Aix-enProvence. Jeg fikk jobb der like etter studiene, og har vært der hvert år siden.

– Hun er veldig ung, da, og kanskje litt naiv, men hun er også veldig uredd, og går «head-on» inn i ting – så det er faktisk en inspirasjon.

Regissøren vil at arien min skal være som et fik til Vitellia, og da kjenner jeg at jeg bruker alt jeg har av sinne. Etterpå er jeg sånn «å gud». Jeg får bare håpe at det smitter over på publikum også – at de vil kjenne det.

– Du og karakteren Annio får hverandre til slutt, selv om det bare er en sidehistorie?

– Ja, faktisk ikke til slutt en gang. Vi får hverandre i løpet av første akt. Men jeg er med hele veien, også i alle finalene.

Beate Mordal synger rollen som Servilia i Bergen Nasjonale Operas oppsetning av «La clemenza di Tito», og i morgen (11. mars) deltar hun på kammerkonserten «Beethoven 250» i Universitetsaulaen sammen med musikere fra Harmonien (dirigert av Jan Willem de Vriend) og solistene Pierre Derhet (tenor) og Barnaby Rea (bass).

Det første året der sang hun i «Svadba» («bryllup») av den serbisk-kanadiske komponisten Ana Sokolovic, og til sommeren skal hun synge i verdenspremieren på «Innocence», som er en ny opera fra Kaija Saariaho.

– Det gleder jeg meg veldig til. Kaija er en kul komponist, og tematikken er megaaktuell – noe jeg også vil si om «La clemenza di Tito».

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

VÅREN 2020 BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER

KAMMERKONSERT

LYTTELOS

OPERA

LYTTELOS

ONSDAG 11. MARS

MANDAG 16. MARS

LØRDAG 21. MARS – FREDAG 27. MARS

MANDAG 30. MARS

BEETHOVEN 250

BLI EN OPERAELSKER

BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER

BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER

TORSDAG 2. OG FREDAG 3. APRIL

TORSDAG 16. APRIL

KRISTUS PÅ OLJEBERGET

DE UNGES KONSERT 2020

LA CLEMENZA DI TITO

BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER

BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER

FREDAG 17. APRIL

ONS 22.APRIL

SJOSTAKOVITSJ’ FEMTE MED BFUNG

bergenphilive.no www.harmonien.no

BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER

KRAGGERUD SPILLER TSJAIKOVSKIJ

TORS 23.APRIL– FRE 24.APRIL

BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER

NESTE STEG 4 - MENNESKET TORSDAG 30. APRIL

CRASHKURS I SYMFONISK LYTTING

KRAGGERUD SPILLER TSJAIKOVSKIJ - LUNSJKONSERT

Før 21.176-

Nå 16.941,-

Danish design by Peter J. Lassen

Spar 20% på Montana TV & Sound Velg mellom 5 oppstillinger og 40 farger.

29. FEBRUAR – 31. MARS

BLACK & WHITE STUDIO TELEFON 55 33 62 55

I

I

KOLSTIEN 4, 5097 BERGEN

E-POST: POST@BLACK-WHITE.NO

I

WWW.BLACK-WHITE.NO

ANNONSE FRA SNAP DRIVE

BEST PÅ SERVICE AV EL OG HYBRIDBIL ANNONSE FRA SNAP DRIVE

Snap Drive tar elbil-trenden på alvor. For å møte etterspørselen har Snap Drive som mål og bli beste bilverksted på EL-bil i løpet av 2020.

SNAP DRIVE EL-BIL SERVICE: Våre IT-systemer er løpende oppdatert med tekniske data, service-skjemaer og feilsøkingsog reparasjonsprosedyrer.

De første elbilene på norske veier har passert 5 år i alder og nærmer seg utløpet av garantiperioden. Det har Snap Drive tatt høyde for.

Med topp moderne IT-systemer og avansert diagnoseutstyr utfører Snap Drive service på alle elbiler i henhold til serviceskjema. Snap Drive dekker med andre ord alle former for service og reparasjoner, bortsett fra skade og lakkreparasjoner.

– I 2019 valgte 5000 elbilkunder å utføre service og reparasjoner i våre verksteder, og våre kjernekunder innenfor elbilsegmentet er kunder som har en 3 år gammel elbil eller eldre, sier Morten Harsem, administrerende direktør i Snap Drive.

Innen 2025 vil de mest frekvente reparasjonene i fremtiden være på elbil som følge av et høyt nybilsalg av elbiler i 2018 og 2019.

- Elbiler har generelt høy egenvekt med kraftige elmotorer og høyt dreiemoment, og bremser benyttes i mindre grad en tradisjonell biler som følge av regenerering ved motorbrems, sier Harsem.

Elbil-service av kompetente fagfolk

Snap Drive og elbil er en god match da alle våre verksteder er lokalisert med god beliggenhet i nærheten av offentlige

knutepunkter i de største byene iVåre Norge, SNAP DRIVE EL-BIL SERVICE: IT-systemer er løpende oppdatert med tekniske data, service-skjemaer og feilsøkingsder også elbilandelen er størst. og reparasjonsprosedyrer.

– Våre bilmekanikere er løpende oppdatert med kompetanse rettet mot alle elbiler. I Snap Drive satses det tungt på kompetanseutvikling gjennom Snap Drive Skolen for både bilmekaniker, fagtekniker og systemteknikere, og våre kunderådgivere på kundesenteret er bileksperter med fagbrev som bilmekanikere, forklarer Harsem.

Service i tråd med bilens garantier

Mange elbilkunder ønsker kun å få utført EU-kontroll. Bilen skal kontrolleres og godkjennes 4 år etter førstegangsregistrering.

Andre elbilkunder ønsker å få utført service på air condition, altså klima-anlegg, bremser, forstilling, hjullager, ruteskift, dekk eller andre reparasjoner.

– Alle Snap Drive-verksteder utfører service og vedlikehold i henhold til fabrikkens spesifikasjoner som betyr at du beholder bilens garantier. Ta med elbilen din til oss, for vi imøtekommer alle elbilkundene som kommer til Snap Drive’s 23 verksteder med ulike behov, sier Harsem.

Morten Harsem, administrerende direktør

FAKTA OM SNAP DRIVE VERKSTEDTJENESTER:

• Norges største egeneide verkstedkjede.

Morten Harsem, administrerende direktør • Kvalitet til konkurransedyktig pris.

• 3 års garanti på arbeid og deler.

• Ta kontakt på Tlf. 03010 / 977 03010 eller bestill enkelt time på nett: snapdrive.no

FAKTA OM SNAP DRIVE VERKSTEDTJENESTER:

• Åpningstid kundesenter Mandag - torsdag 07-18 Fredag 07-17

BJARTE KAN IKKE LYGE Bjarte Aasmul er frilansmusiker og har jobbet med de fleste i bransjen. Nå står 52-åringen på egne ben med sitt første soloalbum, «Pinocchio Paradox». Det kjenner byens mest anerkjente gitarist i magen.

FUNNET EN RETNING: – Jeg er veldig lykkelig med det jeg holder på med. Spesielt nå som jeg har fått lov å gi ut min egen plate. Og så har jeg i løpet av prosessen funnet en retning som er enda mer meg. Foto: Ove Landro

P

inocchio-paradokset er komplisert. Vi har lært at Pinocchio sin nese vokser når han lyger.

– Så hvis han sier at «nesen min vokser nå», så snakker han jo sant, og da kan ikke nesen vokse.

Men dersom han sier at nesen min vokser nå, og nesen av den grunn ikke vokser fordi han snakker sant, så er jo påstanden om at den vokser

4 4

BERGENSMAGASINET

en løgn. Så da vokser den likevel. Og det er et paradoks, sier Aasmul.

– Her har jeg dradd paralleller til frilanslivet mitt, hvor jeg må spille nesten hva som helst i alle slags sjangre avhengig av hvem jeg jobber med, og samtidig forsøke å holde det ekte, selv om det i utgangspunktet kanskje ikke er ekte for meg.

BLUESGITARIST FRA BERGEN Opprinnelig er han en bluesgitarist fra Bergen.

Så fikk han en jobb i NRK med et program som het DaCapo, opprinnelig ledet av Vidar LønnArnesen i Oslo, men ledet av Kjell Fuglehaug her på Vestlandet. Der fikk han spille med artister som har vært markante i norsk musikkliv i flere tiår, som for eksempel Susanne Fuhr, Kirsti Sparbo og Hans Petter Hansen med låten «Jeg

kommer snart igjen».

– Jeg ante ikke hva jeg gikk til, men jeg fikk gåsehud da jeg spilte med dem, fordi det var veldig fint. Kontrasten var stor fra det livet jeg levde med å spille blues til langt på natt, til å gå inn i dette universet, som var ukjent for meg. Så uansett sjanger gjelder det å se skjønnheten i all type musikk, og samtidig plassere seg selv inn i det og beholde sin egenart.

– Dette må jeg være opptatt av i mitt yrke. Jeg skifter jo fra prosjekt til prosjekt, fra Bjarte Hjelmeland til Dark Side of the Wall, fra DNS, Opera Bergen, Fargespill og Festspillene og går fra det ene uttrykket til det andre. Så jeg må beholde mitt hjerte for musikken og putte det inn i den sjangeren og det uttrykket som jeg til enhver tid skal jobbe med. Dette er frilansmusikerens store paradoks.

– Hvorfor ble det frilansarbeid på deg?

– Jeg hadde ikke fikset å bare gjøre én greie, én type musikk. Jeg er nødt til å ha det mangfoldet som jeg har nå i alt jeg driver med. Noen er eksperter, noen er allroundere. Jeg tilhører den siste kategorien.

GAVE FRA EN TANTE Bjarte Aasmul vokste opp på Smiberget i Fyllingsdalen. Familien flyttet til Alvermarka i Nordhordland da han var syv år. Moren fikk gitar i 40-årsgave av Bjartes far. Hun lærte seg noen grep, men la gitaren bort. Bjarte tok over gitaren, og spilte sammen med en kompis. Som 13-åring ble han med i sitt første band.

– Jeg kicket veldig på gitar, og min far bygget en gitarforsterker til meg. Jeg kjøpte min første el-gitar med konfirmasjonspengene. Jeg hadde en tante i England, og vi fikk en pakke hver jul.

Omtrent på samme tid som jeg spilte i mitt første band i Alvermarka fikk jeg «The Wall» av min tante på kassett. Den musikken gjorde inntrykk.

Jeg trodde jo at min tante hadde peiling på musikk, men det viste seg at hun bare sjekket hva som lå øverst på salgslistene. Året etter fikk jeg «Fugledansen».

– The Wall-albumet var veldig annerledes fra alt annet jeg hadde hørt. Det var et helt eget univers, forteller Aasmul.

Han begynte på musikklinjen på Manger Folkehøyskole. Nivået på medelevene var høyt, og Aasmul holdt på å gi opp. Ole Isdal var lærer på skolen, og var den som dyttet den unge eleven tilbake på sporet. Mens Aasmul jobbet med albumet i studio fikk han melding om at hans gamle lærer var død. Låten «Farewell Captain» er til minne om ham.

VILLE SATSE PÅ MUSIKKEN – Tiden på folkehøyskolen staket ut kursen for meg. Jeg fortsatte på musikklinjen på U. Pihl i

sentrum, og siden har jeg egentlig aldri sett meg tilbake. Da jeg var 17 møtte jeg Kai Taule, vi ble bestevenner og har spilt sammen siden.

– Vi startet Linjen Bluesband, og ga ut en plate i 1994. Det var vel der det begynte, det var da vi begynte å få spillejobber i byen, og da ble det flere jobber på meg etterhvert. Den første ordentlige spillejobben min var med Karoline Krüger, vi dro blant annet til Amerika og spilte, og da fikk jeg smaken på musikerlivet. Kai og jeg startet også Chickendales. Vi ville satse på musikken.

– Hvor lett var det å ta en slik avgjørelse?

– For oss var det veldig lett. Jeg har aldri sett meg tilbake. Det har aldri vært et alternativ å ikke spille musikk på heltid. Det har ikke alltid vært lukrativt, men jeg har alltid klart meg. Det har alltid vært spillejobber, men så har jeg aldri villet eller kunnet rendyrke noe, for da måtte jeg hatt en jobb ved siden av.

– Jeg er veldig nervøs for første gang på mange år. Jeg skal ut av komfortsonen.

Aasmul har masse baller i luften. Akkurat nå er hovedjobben å spille i Bjarte Hjelmelands «Ja», som hadde 60 forestillinger i Bergen i høst.

Nå spilles showet i Oslo fra onsdag til lørdag på Chat Noir, og til sommeren venter Grimstad med påfølgende turné.

– Ved siden av at det er veldig gøy å spille med Bjarte og få være del av en så svær underholdningspakke, så er det en stabil inntekt.

Men de siste ukene har Bjarte hatt med seg en vikar, ettersom jeg har turnert med tributebandet Dark Side of the Wall, som spiller Pink Floydlåter. Vi har gjort åtte konserter i vinter og det blir mer til sommeren.

JOBBET MED «ALLE» Listen over forestillinger og artister som Aasmul har jobbet med er lang; Ylvis, Festspillene, Riksteatret, Fargespill, DNS, Det Vestnorske Teateret, Opera Bergen, Morten Abel, Jan Eggum, Tor Endresen, Bjørn Eidsvåg, Kvinner på randen, for å nevne noen, samt gitarist i flere programserier på NRK og TV2. Dessuten er han mye brukt som studiomusiker i TV- og radioproduksjoner.

– Så spiller jeg jo fremdeles med Chickendales og Linjen Bluesband, og dessuten i et eventband som heter The Flying Dancing Kings. I julen var vi fjorten dager på Maldivene og spilte fire konserter.

– Musikken vi spiller med Dancing Kings er kanskje litt sånn guilty pleasures..., eller forresten, det er jo egentlig ikke det. For jeg må si at det har jeg ikke. Det fins musikk jeg ikke liker, for all del, men ta for eksempel en artist som Kygo. Jeg synes han er bra. Jeg har kolleger som overhodet ikke er enig, men jeg ser kvaliteten i det. Jeg liker også rap, og jeg hører mye på Kendrick Lamar og Snoop Dogg.

– Hva er gitaristens rolle?

– Gitaristen er anarkisten i bandet. Det er ofte hans oppgave å få det til å være litt røft i kantene, gå bort fra det litt formelle. Så vi gitarister er veldig privilegerte.

OPPLEVELSEN I KIRKEN

– Hvorfor var du klar for å gå solo nå?

– Det var tre ting som skjedde. Jeg ble bedt om å spille i en begravelse, og broren til han som var gått bort spurte om jeg kunne spille «Local Hero» av Mark Knopfler. Jeg hadde hørt den for mange år siden, og jeg satte meg ned og øvde den inn, og da jeg spilte den i begravelsen og kikket opp på ansiktene til dem som satt i kirken, så jeg at tårene rant. Nå var det riktignok en begravelse, men den opplevelsen av at det vekket slike følelser hos folk mens jeg spilte gitar, fikk meg til å tenke at jeg kanskje skulle begynne å lage låter.

Aasmul har alltid spilt på en Fender Telecaster, men så fikk han en presang av sin kone til 50-årsdagen.

– Det var en Stratocaster med vibarm, en sånn som du kan lage vibrato med, og da fant jeg liksom et nytt uttrykk, en ny dimensjon i gitarspillingen som jeg ikke hadde hatt før.

– Det tredje som skjedde var at jeg var på juleturné med Øyvind Blunck, sammen med noen musikere fra Østlandet. Jeg fant tonen med trommisen, Eivind Kløverød, og han mente vi måtte prøve å lage en plate. Han har et studio utenfor Drammen. Jeg og Einar Sogstad, som har produsert platen, dro ned der og spilte inn noen låter. Det ble begynnelsen på en instrumental gitarplate.

MAN KAN IKKE LYGE

– Lever du ut drømmen du hadde som ung?

– Ja, det vil jeg si. Jeg er veldig lykkelig med det jeg holder på med. Spesielt nå som jeg har fått lov å gi ut min egen plate. Jeg er veldig fornøyd med albumet og mottagelsen det har fått. Og så har jeg i løpet av prosessen funnet en retning som er enda mer meg, og da er vi samtidig tilbake til dette paradokset vi snakket om innledningsvis. Man kan ikke lyge. Jeg kan ikke lyge på meg at jeg er en kompromissløs rocker.

Jeg vil ikke bare jobbe med min egen musikk. Jeg vil jobbe med mange og i ulike sjangre. Jeg er en frilanser.

BERGENSMAGA SINE T

45

MALDIVENE: Aasmul spiller i et eventband som heter The Flying Dancing Kings. I julen var de fjorten dager på Maldivene og spilte fire konserter. Foto: Rudi Jakobsen

– Hva tenker du om utsolgte konserthus for tributebandet Dark Side of the Wall?

– At det er så mange som deler vår kjærlighet til Pink Floyd så til de grader at de kjøper billett og kommer for å se oss, ante jeg ikke. At vi selger ut Grieghallen to ganger og selger ut Oslo konserthus, for ikke å snakke om den helt spesielle stemningen og responsen som møter oss, der folk reiser seg og applauderer og noen er blanke i øynene – det har vært helt spesielt for oss.

4 6

BERGENSMAGASINET

– Dere er en stor gjeng med semitrailer på veien – nå er det Bjarte som står i fokus. Kjenner du på det?

– Jeg er veldig nervøs for første gang på mange år. Jeg skal ut av komfortsonen. Men jeg har heldigvis med meg syv dedikerte musikere som jeg har spilt masse med og som backer meg opp.

Av og til spør jeg meg selv: Hvorfor gjør jeg dette? Men kanskje jeg trenger dette nå.

Bjarte Aasmul har releasekonsert på Lille Ole Bull onsdag 11. mars for soloplaten «Pinocchio Paradox».

Tekst og foto: Ove Landro

Stand Up Norge Presenterer

DAGFINN LYNGBØ

Premiere: 17. september 2020 - Forum Scene, Bergen Tor 17.09 Fre 18.09 Lør 19.09 Lør 19.09 Tor 24.09 Fre 25.09 Fre 25.09 LØR 26.09

kl. 19:30 Få bill.! kl. 19:00 UTSOLGT! kl. 19:00 UTSOLGT! kl. 21:00 EKSTRA! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 UTSOLGT! kl. 21:00 EKSTRA! kl. 19:00 UTSOLGT!

LØR 26.09 TOR 01.10 FRE 02.10 LØR 03.10 LØR 03.10 FRE 09.10 LØR 10.10 TOR 15.10

kl. 21:00 EKSTRA! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 UTSOLGT! kl. 21:00 EKSTRA! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 Få bill.!

Billettsalg: www.ticketmaster.no / hotellpakker: showpakker.no SE FLERE SPILLEDATOER PÅ www.forumscene.no

FRE 16.10 LØR 17.10 LØR 17.10 FRE 23.10 LØR 24.10 TOR 29.10 FRE 30.10 LØR 31.10

kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 Få bill.! kl. 21:00 EKSTRA! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 kl. 19:00 Få bill.! kl. 19:00 Få bill.!

PÅ ØRET

Magne Fonn Hafskor

GITAR MED NERVE OG SJEL BJARTE AASMUL: Pinocchio Paradox (MATA Records)) Bjarte Aasmul er sannsynligvis en av byens mest hardtarbeidende musikere. Det er ikke få plater og band han og gitarene hans har satt sitt preg på gjennom de siste tiårene – sist med Pink Floyd-coverbandet Dark Side of the Wall.

Pink Floyd er også en klar inspirasjonskilde (hør soloen på Farewell, Captain, som han har skrevet for en avdød venn) for hans første soloplate, som er ute nå. Legg til Ennio Morricones spaghetti-western-musikk, Ry Cooders lekne slidegitar-soloer (den avsluttende Bridge to Nowhere kunne gått rett inn på lydsporet til «Paris, Texas»), instrumental surfemusikk fra 60-tallet, tysk kabaret – og muligens noen takter lånt både fra Carlos Santana (hør den nydelige European) og Frank Zappa-bandet Mothers of Invention – inkludert navnet – så er uttrykket hans ganske bra oppsummert.

For ja, dette er virkelig «oppfinnsomhetens mødre». Jeg liker denne

«anything goes»-holdningen som gjennomsyrer den helinstrumentale debutplaten hans. Her er skitne rytmebokser, et rustent barpiano, syngende gitarsoloer med nerve og sjel, hestevrinsk og løpske sequencere – alt pakket inn i en lekker produksjon signert Daniel Birkeland (Havnelageret), med mye luft – og trommer/ bass på fremtredende plass i lydbildet.

Det låter på en måte tidløst. Jeg hadde ikke stusset to sekunder om noen sa at dette var en sjelden 70-tallsutgivelse fra Peter Green (Fleetwood Mac), men som helhet er platen også veldig NÅ. God musikk går aldri av moten.

TETT PÅ LIVET TRON JENSEN: Glimt (Mother Of Pearl Records) Vår lokale popkunstner er ute med sitt tredje album, denne gangen med kun norske tekster. Et modig grep, spesielt siden tekstene går så tett på hans eget liv.

Flere av sangene hans har også klar adresse, enten det er til venner som gikk bort så alt for tidlig (Leve no), et kjært familiemedlem som sliter med seg selv (Hente stjerner) eller hans aller nærmeste (Det var du som fikk meg te’ og Du og eg).

«Jeg ønsker å skrive låter som virkelig betyr noe for folk, som lever», sier han selv. Det som er sikkert, er at det er vanskelig å ikke bli berørt av de flotte sangene hans. For dette er en artist med et bankende hjerte, og som bryr seg om hvordan hans nærmeste har det, ja, nesten som et ekko av

tv-serien Fanny og Alexander – som blant annet handler om hvor viktig det er å leve i fred i «den lille verden», sammen med venner og familie.

Tron Jensens tryllekunst er selvfølgelig at han klarer å løfte dette opp til noe allmenngyldig. Han blir aldri privat og klein. Og dersom en av tekstene ikke skulle treffe deg akkurat her og nå, så er her rikelig av gode pophooks og lekre instrumentale detaljer å fokusere på.

ØREVENNLIG MYKJAZZ OLE AMUND GJERSVIK TRIO: Live at Kabuso (Acoustic Records) Min dobbeltgjenger har høy utgivelsestakt på konsertplater i digitalt format. En av disse er et opptak fra en konsert på Kabuso i Øystese 8. november i fjor – der han hadde med seg Anders Olav Ese (gitar) og Stian Villanger (trommer) (Gjersvik er også ute med et annet opptak med den samme trioen – gjort dagen etter på Swing’n Sweet Jazzclub i Bergen, samt en duoinnspilling fra Årstad kirke sammen med pianisten Tore Hegdahl).

Har du hørt tidligere innspillinger med Gjersviks ulike kammerjazzensembler, så vet du omtrent hva du får: Ørevennlig mykjazz med god balanse mellom standardlåter og egne komposisjoner.

Det er et godt selskap å være i, ja, det føles nesten som å legge øre til en vennlig dialog mellom musikerne – der argumentene kommer fra solisten,

4 8

BERGENSMAGASINET

mens trommis og bassist binder det hele sammen, understreker noen av poengene innimellom og kommer med noen forsiktige motargumenter når de finner det nødvendig.

Hør Nardis – Miles Davis-låten som jazzlegenden aldri spilte inn selv (sannsynligvis fordi han følte Bill Evans gjorde den bedre enn noen andre) – og hvordan gitaren broderer seg rundt de løse lister-seg-lett-på-tå-trommene og -symbalene mens bassen spaserer rundt i lokalet og inviterer alle inn.

– Jeg elsker popmusikk, men jeg trenger alltid å grave dypere, utvikle meg og finne nytt territorium.

IT’S MAGIX

Karin Park

KARIN PARK: Church Of Imagination (Djura Missionshus Records) Etter å ha bodd 12 år i Bergen, prøvd seg som låtskriver og modell i London, utgitt fem album, skrevet det norske bidraget til Eurovision i 2013 (I Feed You My Love, sunget av Margaret Berger) og gjort suksess med Axwellremiksen av Hook N Sling-hiten Tokyo

By Night (2014) vendte Karin Park tilbake til Djura i Sverige sammen med mannen Kjetil Nernes (Årabrot).

Ekteparet kjøpte kirken der hun først sang som barn, og gjorde den om til et kombinert studio og hjem – eller «church of imagination» som hun kaller den i tittelen på sitt nye album. Musikken hun presenterer denne gangen er tung, mørk og dramatisk – inspirert av forbilder som Nico, Scott Walker og ikke minst Massive Attack, som undertegnede ynder å omtale som nittitallets Pink Floyd (de tre første platene deres har stått seg utrolig godt).

«Jeg elsker popmusikk, men jeg trenger alltid å grave dypere, utvikle meg og finne nytt territorium» sier hun selv. Og ja, det blir fort tydelig at dette mørke mesterverket er et rent overskuddsprosjekt. Lydbildet er et slikt som bare omslutter deg (spesielt hvis du sitter på deadline med hodetelefoner på), fullt av slike små detaljer som bare vokser på deg til flere ganger du hører platen. Som hun selv synger: «It’s magix, it’s magix!»

Noen av låtene hennes minner om Madonnas aller ypperste låt (ja, det er Frozen – if your heart’s open). Litt på grunn av coverbildet, men aller mest på grunn av måten hun får et syntetisk lydbilde til å høres hundre prosent organisk.

NYTT KARIN PARK-ALBUM: Fem år etter «Apocalypse Pop» er Karin Park tilbake med sitt sjette album. Hun kommer til Bergen 29. mai for å spille en konsert under Festspillene. Foto: Laukli & Laukli

Karin Park kommer til Bergen 29. mai for å ha en konsert under Festspillene.

GLAD OG DRØMMENDE POP BIRGITTA ALIDA: Birgitta Alida (EP, Blanca Records) Jeg har tidligere sammenlignet Birgitta Alidas (Lumikide, Strange Hellos) stemme med Julee Cruise, som satte et tydelig preg både på David Lynch-filmen «Blue Velvet» (der hun sang Mysteries of Love på rulleteksten) og den etterfølgende tvserien Twin Peaks.

Sammenligningen står seg fortsatt godt (hør den nye singelen Past og fjorårets Glory), spesielt når hun åpner opp og lar stemmen fly opp i de høyere skylag. Nå er ikke dette ukjent materiale; fem av EPens seks glade og drømmende pop-låter har vært ute på singel i løpet av de siste halvannet årene.

En annen referanse kunne vært Dusty Springfield; jeg er sikker på at den britiske soulstjernen – dersom hun fortsatt var blant oss – gjerne ville sunget inn den nye låten Closely, som sammen med det flotte strykerarrangementet nesten virker som om den er skrevet med tanke på henne.

obb j n e Ing en! t i l for

SPESIALISTER PÅ BETONG SIDEN 1967 Tlf: 55 24 93 33 www.ohbetong.no

BERGENSMAGA SINE T

49

PÅ SCENEN

ET VANDRENDE HØYTRYKK Morsomt og energisk, men vi kunne unnvært noen fjellvettregler fra selvhjelpsboka.

STOR ENERGI: «Det er ikke spesielt originalt, men det er livlig fremført av en energisk Spjelkavik» skriver Bergensmagasinets anmelder. Foto: Roy Bjørge

G

år det an å reise tilbake i tid og få sitt unge jeg i tale? Det går i alle fall an som et tankeeksperiment, som en terapeutisk øvelse, og det går an på

scenen.

Sandra Spjelkavik bruker i sitt første soloshow dette grepet for å sette søkelyset på ting som ikke nødvendigvis er superenkelt for en oppvoksende ungdom: Det er mange tuer i veien, og noen ganger snubler en. Så gjelder det å komme seg opp igjen, da, og rådene som gis i forestillingen handler stort sett om at hvis du er fornøyd med den du er, er det ikke like lett å snuble.

HABIL SANGER Det kan bli ganske kleint til tider, ikke minst helt på slutten, når alle klisjébefengte selvhjelpsrådene kommer på rad og rekke («noen er glad i deg», «du trenger ikke være tynn for å være lykkelig», «det kommer til å ordne seg»), som en oppmuntring i kvelden, liksom. For meg var denne opphopningen av grunne livsråd mer nedmuntrende.

Morsommere er det når Sandra Spjelkavik setter seg selv i flaue og pinlige situasjoner, som slapstick-scenen i et prøverom der forhenget er for kort. Dette sammen med mer alvorlige og åpenhjertige tekster om eksempelvis spiseforstyrrelser utgjør en godt balansert miks av stoffet. Her er alvor og skjemt. Og her er sang og musikk.

50

BERGENSMAGASINET

Sandra Spjelkavik er en habil sanger, selv om hun av og til bommer på intonasjonen. Hun er akkompagnert av den ikke-bommende pianisten og kjæresten Nickolas Main Henriksen (for øvrig den samme som har Norges offisielle Donald-stemme).

Nye revytekster skrevet til gamle melodier er en velbrukt modell, og Spjelkavik får mye ut av dette, selv om sangvalgene ofte virker umotivert.

Men det ligger gjerne i konseptet. Når det lages konfirmasjonssanger på «Og jeg har ingen bondegård» er det vel heller ingen nødvendighet at innholdet i den originale sangen skal klinge med i den nye. «Nå skal du jo bli bonde, Guttorm (…)».

LYTEHUMOR Tekstene er i overveiende grad skrevet av Sandra Spjelkavik, og de som omhandler nåtiden er innom temaer som flyskam (og sofaskam og kjøttskam osv.), alt som kan skje om man tar et glass vin for mye med en venninne, hvordan en brudekjole fra Thailand kan se ut, og om hvor vanskelig det er med det manglende tonefallet i SMS-er. Bruker man ikke emojis, blir man tatt for å være sur.

Det er ikke spesielt originalt, men det er livlig fremført av en energisk Spjelkavik. Instruktør Hege Schøyen har sikkert ikke vært den som har følt for å dempe energinivået heller. Spjelkaviks

styrke er egentlig trøkket, og den inkluderende stilen. Det er aldri kjedelig, hun er et slags vandrende høytrykk. Men det er ikke alltid morsomt heller.

Med tanke på den røde tråden «Du er god nok som du er», synes jeg det er underlig at hun i et nummer velger å peke på og le av utseendet til noen menn som vises på skjermen. En er skallet, en har hentesveis. Snakk om å bli objektivisert.

Og hengt ut, uten mulighet til å forsvare seg.

I det hele tatt er det mye av stoffet som befatter seg med utseende, overflate – uten å ta avstand fra det. Det er stoffet selv som befinner seg på overflaten. Det gjør at forestillingen som helhet fremstår som ganske grunn, til tross for partier med alvor og fin oppriktighet.

Spjelkavik er en strålende entertainer, men hun kunne nok godt alliere seg med noen durkdrevne tekstforfattere neste gang. Energi og vilje bærer ikke alt alene.

«Sandra feier for egen dør» spilles på Ole Bull Scene nå. Med: Sandra Spjelkavik. Musiker og musikalsk ansvarlig: Nickolas Main Henriksen. Instruktør: Hege Schøyen. Mer informasjon: olebullhuset.no Tekst: Ingvild Bræin

KLARE FOR BERGEN AWARDS Bergen Awards ledes av standup-komiker Christoffer Schjelderup. Listen over musikalske innslag er lang.

Calle Hamre (foto: Roy Bjørge)

De musikalske dvergene (pressefoto)

Ephemera (pressefoto)

osefin Winther har gitt ut fem kritikerroste album. I høst debuterte hun med sitt første album på morsmålet, og følger opp med ny musikk allerede i neste måned.

J

byen, hvor han er kjent for en eklektisk musikalitet. Ellers er han en lidenskapelig musikkprodusent og instrumentalist med fem utgitte album i ryggen.

Bjarte Aasmul er frilansmusiker og har jobbet med artister som Ylvis, Bjarte Hjelmeland, Morten Abel, Jan Eggum og Bjørn Eidsvåg for å nevne noen. Han står selv bak bandene Linjen Bluesband og Chickendales, i tillegg til å gjøre suksess med tributebandet Dark Side of the Wall.

Nå har en aktuell med det kritikerroste soloalbumet Pinocchio Paradox.

Ephemera er en av Bergens mest kjente popgrupper gjennom tidene, og hadde sin storhetstid på 2000-tallet da de ga ut hele fem album. I 2020 er de igjen klare for å la sine vakre og unike harmonier fylle landets konsertscener.

Med seg har de sangskatter fra en fyldig katalog.

Det kommende albumet Seasons slippes 27. mars.

Anne Hvidsten ble først kjent etter monsterhiten «Need to Know» i 2003. Hun gav ut albumet med samme navn i 2004. Siden da har hun gitt ut to soloalbum. 8. mai kommer Hvidstens fjerde album «Illusions». Singelen «Twice as happy» har allerede markert seg høyt på radiolistene i Norge, og er blant annet listet på NRK P1.

De Musikalske Dvergene er ofte omtalt som det mest bergenske av alle bergensband. I år noterer de 40 år som aktivt orkester! De har helt siden første øving vært trofast mot sin egenart og feirer under mottoet «40 år - og ingen krise!».

Til høsten kommer de med flunkende nytt album - nummer 10 i rekken.

I høst var Calle Hamre tilbake på musikkscenen med sitt første soloalbum. Produsert av Ken Stringfellow kjent fra band som The Posies, Big Star og som musiker med R.E.M. Hamre er frontfigur i Butterfly Garden, men han er også kjent fra band som Kong Klang og The Owens.

Jim Grim er en DJ og musikkprodusent med over 950 spillejobber bak mikseren. Med base i Bergen spiller han fast på de største klubbene i

Tron Jensen slapp i forrige uke et nytt norsk popalbum «Glimt», og har allerede høstet mange lovord. Fire av singlene har blitt listet på NRK P1. Jensen har levd som profesjonell artist, låtskriver og entertainer i 30 år, og har spilt mer enn 2500 konserter i inn- og utland.

Ida Knutsen ga ut sin andre singel, «Lost», i februar. Låten byr på drømmende elektro-pop med en sårbar vokal og et refreng som fester seg på hjernen. «Lost» handler om håpløsheten i å

Josefin Winther (pressefoto)

Christoffer Schjelderup (foto: Foto: Brage Æsøy Titlestad)

ikke tørre å fortelle hva man føler, med redselen for å bli såret.

Neosoul-artisten Rachel «Kasha» Kashafali er opprinnelig fra Kongo. Som 5-åring startet hun reisen mot Norge og Bergen i en konteiner.

– Musikken har alltid vært et hemmelig rom der jeg har kunnet briljere uten å komme til kort, der jeg kan slappe av og uttrykke meg fritt, sier bergenseren, som produserer og skriver låtene sine selv. Hennes debutsingel slippes i mai.

Tekst: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

51

MINNEORD

VIKTIGHETEN AV Å SNAKKE SAMMEN Jeg sendte en gang en Larsson-tegning til Erling Sandmo. Den viste en elefant som sitter tafatt foran et flygel på en konsertscene og sier «Hva gjør jeg her? Jeg kan da ikke spille på dette! Jeg er fløytist, for svingende!» Da svarte Sandmo: «Det er akkurat sånn det er, livet!»

alle hadde rom for hverandres innfallsvinkler, men samtidig egentlig ikke. Det gikk en grense.

Derfor ble også denne samtalen gøyal, og samtalen nede i kafeen i forkant og etterkant mellom oss formidabel.

Da jeg spontant sendte Sandmo en mail etter denne panelsamtalen, om en opplevelse en venninne og jeg hadde hatt da vi gikk i femteklasse, som vi ikke kunne forklare, men som jeg utbroderte i den hensikt å la det uforklarlige tale, svarte han «Super mail!

Nydelig historie!» selv om han selvsagt ikke trodde på den.

MED SPRÅK FOR FORMIDLING: «Erling Sandmo var en god historiker, og da mener jeg ikke bare at han var særdeles opplest, som han jo var, men at han også alltid hadde et selvstendig blikk på både historien og nåtiden» skriver Ingvild Bræin. Foto: Nasjonalbiblioteket

Da nyheten om Erling Sandmos død nådde offentligheten, var den uforståelig. Mange av oss hadde snakket med ham nylig, og mange hadde hørt fra ham nylig, på mer generell basis.

Gjennom Facebook, for eksempel. Det var et forum der Sandmo ytret seg ofte og gladelig.

Han hadde meninger om mangt og delte dem gjerne. Ofte uten sikkerhetsnett. Han kunne få lusinger tilbake for meningslusingene han hadde gitt, og dem tok han også gjerne imot. Ikke at han vendte det andre kinnet til: Han vendte et nytt argument til.

Det er dette jeg tenker på med Erling Sandmo: Han hadde alltid argumenter, derfor var han heller ikke redd for andres.

Jeg hørte ham først i NRK P2-programmet «På sporet», på 90-tallet, der jeg og samboeren min hver søndag formiddag fulgte interessert med på denne bergenske, kunnige røsten. Vi var verken særlig bevandret i klassisk musikk, eller typiske kjøpere av nye klassiskinnspilinger, men vi likte Erling Sandmo og hans selvstendige innfallsvinkel til verkene, og hans formidlingsevne. Han ønsket å nå frem til oss. Vi lot oss nå, i likhet med mange andre både klassiskeksperter og -noviser.

Høydepunktet for min del var da han snakket om en Nikolaus Harnoncourt-innspilling av Mozarts «Requiem», som Sandmo kalte «det uforsonte requiem». Dette var et verk jeg hadde et forhold til, siden jeg hadde seks innspillinger fra før, og likte å høre dem opp mot hverandre, på mitt ellers ukunnige vis.

Argumentet hans gikk på at dette var en innspilling som ikke forsøkte å tekkes tidligere tolkinger, men som valgte å ta det uoppgjorte, uavklarte, i Mozarts verk på alvor (selvsagt visste Sandmo at halve Mozarts Requiem muligens var fullført av eleven Franz Süssmayr, men det til side nå).

52

BERGENSMAGASINET

Her var det rom for tvil, mente Sandmo at dirigent Harnoncourt mente, her var det rom for at Harnoncourt så både desperasjon og bølling fra Mozarts side. Da jeg gikk til innkjøp av denne innspillingen, hørte jeg alt med Sandmos ører. Harnoncourt ble – ikke fasiten, for den såkalte fasiten er gjerne innspillingen du hører først, menneskelige er vi, men den andre versjonen, den som ikke ville forsone seg med, eller innordne seg, andre tolkninger. Jeg ville alltid etterpå helst høre den.

I 2014 tok jeg mot til meg og ba Sandmo om å gjøre enkelte oppdrag som både anmelder og moderator, men han var i Berlin og kunne ikke, men ba meg spørre igjen. Så det gjorde jeg.

Da jeg arbeidet som programansvarlig på Litteraturhuset i Bergen i 2015, bestemte jeg meg for å be Sandmo om å komme og snakke om «Monstre i litteraturen», i serien «Dypdykk i klassikerne».

Han arbeidet jo med gamle renessansekart og deres monstre og drauger, spesifikt med Olaus Magnus’ kart over Norden og Nordsjøen fra 1539, Carta marina. Han takket ja, og vi hadde en fin og monstrøs samtale sammen med litteraturviter Frode Helmich Pedersen. I forbindelse med denne hyringen fortalte jeg ham at jeg var en gammel «På sporet»-fan. Han ble glad for å høre det.

Jeg ble senere hyret av det selvsamme Litteraturhuset i Bergen i 2019 til å lede en samtale om spøkelser, der Erling Sandmo tydeligvis var historikeren med kompetanse på alt som også ikke finnes, der Tom Strømness kom med sine erfaringer fra TV-programmet «Åndenes makt», og der danske Louise Mønster, doktor i dansk og nordisk litteratur, bragte kunnskap om spøkelseslitteratur fra Hamlet til Laban.

Dette ble også en feiende flott samtale, der

Han trodde likevel på henvendelser, og på tekster som hadde en vilje og en adressat. Erling Sandmo var mottagelsens mester. Og man trengte ikke kommentere ironi, selvironi eller usikkerhet, det lå bare i teksten, det var selvforklarende. Du visste også at i et utropstegn fra Erling Sandmo kunne det ligge både oppriktig glede, og innebygd, og innforstått, men aldri nedlatende, skepsis.

Erling Sandmo var en god historiker, og musikkhistoriker, og mentalitetshistoriker, og da mener jeg ikke bare at han var særdeles opplest, som han jo var, men at han også alltid hadde et selvstendig blikk på både historien og nåtiden. Dette skaffet ham ikke akkurat fiender, tror jeg, men kanskje krysset litt snurte personer hans vei idet han uttalte seg, og de kan ha tenkt at: Kan det være nødvendig, da, å være så fri i omgang med stoffet vårt?

Ja, det var nødvendig. Vi trengte en som kunne overskride både sjangre og talemåter, som behersket fagterminologien, men som også kunne bruke det såkalte folkespråket i sin formidling av sitt eget stoff. Det betød aldri ‘fordummende’; det betød at han gadd å ha et språk for formidling. Til høy og lav. .

Jeg sendte ham et bilde og en hilsen en gang imellom. Da fikk jeg alltid bilde og hilsen tilbake, med en liten stemningsrapport fra hans sted. Jeg kunne sende ham vitsetegninger, da kunne han le lenge sms-aktig. Eller han kunne protestere: Var den egentlig morsom?

Jeg sendte en gang en Larsson-tegning av en elefant som sitter tafatt foran et flygel på en konsertscene og sier «Hva gjør jeg her? Jeg kan da ikke spille på dette! Jeg er fløytist, for svingende!» Da svarte Sandmo: «Det er akkurat sånn det er, livet!»

Les hele minneordet på bergensmagasinet.no.

Tekst: Ingvild Bræin

J JAN-K ETIL

JA N K E T I L presenterer

N-KJETIL A J

presenterer

presenterer

-KJETI N A L J

presenterer

t på net t l l i t s e B at kr. rab 0 0 1 å og f tt– pr.bille e kod rabatt

JKS16

Billettsalg på: www.ticketco.no

STRAUME v/Straume Næringspark Ons. 18.mars & Tors. 19.mars kl. 18:00

KLEPPESTØ v/Kleppestø fergekai Lør.21.mars kl 15:00 Søn. 22.mars kl 15:00

BLOMVÅG v/Naturgassparken Mandag. 23.mars kl. 18:00

–

www.cirkusagora.no

SUND v/ungdomsskulen Tirsdag. 24.mars kl. 18:00

ÅSANE v/Åsane Storsenter

Man. 30.mars og Tirs. 31.mars kl 18:00

BERGEN v/ Slettebakken

BEKKJARVIK v/Selbjørn Skule

Tors.26.mars kl 18:00 Lør. 28.mars & Søn. 29.mars kl 13:00 & 16:00

Ons. 01.april kl.13:00 Tors. 02.april kl 18:00

FØLG OSS PÅ: @ cirkusagora.no

@ cirkusagora

BERGEN v/ Slettebakken Lør. 04.april & Søn. 05.april. kl 13:00 & 16:00

PÅ TAMPEN

ARROGANSE OG IDIOTER Travle viktigperer og viktigpetraer synes mer og mer å bli normen. Selvsentrertheten er voldsom. Alt handler om å pleie ens ego.

Slik har verden blitt i algoritmenes ekkokamre

Hvordan kunne Trump vinne valget i 2016, brexit finne sted, 150.000 mennesker melde seg inn i Facebook-gruppen som er lei «klimahysteriet», (selv er jeg medlem av Naturvernforbundet og helt på den andre siden), byregjeringen i Oslo nekte amcar-utstilling i Frognerparken (nå blir det visst lov likevel) og mange andre eksempler. Fordi et flertall av borgerne er idioter? Eller også fordi ledere, politikere, eliter og dominerende media gjennom mange år har vært belærende, ovenfra og ned, vært seg selv nok og undervurdert folk?

De herskende klasser har trodd på globaliseringens gevinster siden 1945, og mange av disse gevinstene har vært svært åpenbare.

Eksport har muliggjort eskalert produksjon og ditto inntekt, import har dramatisk økt varerikdommen. Men lederne har ikke i tilstrekkelig grad forstått irritasjonen, raseriet og fortvilelsen hos de mange (har det vist seg) som ikke fikk del i globaliseringens goder, men i stedet mistet jobb og verdighet.

Reallønnen for mange grupper i USA har stått i ro siden 1973 (!). Mye bedre har det ikke vært for de med lavere inntekter i Storbritannia.

De stemte for brexit i forbannelse og emosjonell rus. Selv om EU hadde betalt både fotballstadioner og sykehus.

Men hvorfor så ikke de hyperutdannede elitene dette komme? Den Gud gir embete, gir han også forstand – slik lyder et urgammelt ord.

Tja, mon det, slik virker det ikke helt lenger.

Ikke i det hele tatt. Jeg lurer stadig på hvorfor folk (av alle kjønn, ikke bare pompøse mannfolk i 50-årsalderen) blir – ja, nettopp – så pompøse og arrogante når de får makt, penger, prestisje, verv, status og slike ting.

Jeg lurer stadig på hvorfor folk blir så pompøse og arrogante når de får makt, penger, prestisje, verv, status og slike ting.

Man skulle jo kanskje tro at noe annet heller ville slått inn: «Den Gud gir embede, gir Han også forstand» og «Når man tenner et lys i mørket, kan man ane det uendelige rommet, og man blir ydmyk av hvor mye man ikke vet». Det ville vært naturlig å tro at kunnskap og posisjon vil føre til klokskap, men slik er det svært ofte ikke. Ikke i vår tid i hvert fall, og kanskje det aldri har vært slik heller.

Det førte muligvis til Romerrikets fall og til kollapsen for en rekke elitestyrte systemer siden.

Solkongen i Frankrike og hans hoff for eksempel.

Posisjonshavere er fremdeles for ofte arrogante, og dessverre virker dette ganske så uavhengig av kjønn og alder. De unge (politikere, journalister, næringslivsledere) som for femten år siden kritiserte folk i posisjon for å være prestisjedrevet og maktsyke, er nå selv kommet i posisjon, og gjett en gang: de «unge» er minst like arrogante og statusdrevne som generasjonen før. Minst.

Det er mulig menneskenaturen er slik at «mahognyfliser i ræven» oppstår når status er økt. Ut fra klassisk dannelse fra de gamle grekere har man lært og trodd at ansvar og forfremmelse gir klokskap, ydmykhet og toleranse. Dessverre er dette altså ofte feil. Travle viktigperer og viktigpetraer synes mer og mer å bli normen.

Som ser litt ned på folk, som oser av at «jeg er viktigere enn deg! Flytt deg». Selvsentrertheten er voldsom. Alt handler om å pleie ens ego. Alt. Slik har verden blitt i algoritmenes ekkokamre.

Dette handler nemlig om noe annet: Kampen mellom elite og folk flest. Et desentralisert land (land og land, fru Blom, heller et kontinent) som USA, med fundamental tro på privat initiativ og privat sektor, har alltid hatt en skepsis til eliten i Washington DC. Hillary Clinton tapte mange stemmer i presidentvalget i 2016 da hun kalte Trumps tilhengere «deplorables» (elendige, tapere, harryer).

Erna Solberg og Sveinung Rotevatn gjorde en tabbe forleden da hun karakteriserte motstanderne mot det disse kaller «klimahysteriet». Erna kom etter manges syn – som Hillary Clinton – i skade for å generalisere for mye. Å skjære alle over EN kam er ofte ikke vellykket.

Grupper er som regel sammensatte, og Trumps tilhengere inneholder «deplorables», men ikke bare. De siste tre ordene er svært viktige. Ikke alle motstandere er idioter. Ikke alle som er lei av å lese om klimakrise er idioter heller. Selv om noen er det.

Som apostelen Lukas sa at hippien Jesus av Nasaret sa det: «Du ser splinten i din brors øye, men ikke bjelken i ditt eget». Jesus sa (visstnok) også: «Den kan kaste den første stein som selv er feilfri». Poenget er at arroganse virker fremmedgjørende og ypper til motstand. Det har mange i «elitene» glemt.

Thorstein Selvik

Illustrasjon: Sigve Solberg

BERGENSMAGA SINE T

55

Forbehold om feil sterkkommunikasjon.no

S PA R

5 000,-

CO N TU R A 3 5 T H ØY, N Å F R A

32 900,-

! å n pp u k s i e p s n e r Gjør v å S PA R

Avbildet modell, nå 29 995,­ Vednisjer kommer i tillegg

S PA R

T E RMAT E C H T T 20 BA Z IC R , NÅ

9990,pan ak t 00 0 5 KR

E

vr

3 000,-

BE

UN

22 620,­

2 000,-

RG

M

R A I S N E XO 1 2 0 NÅ FRA

E N KO M

PEISOVN PEIS Butikk Loddefjord:

Butikk Åsane:

Kjøkkelvik, Nedbergeveien 9

Nordre Langarinden 5

5178 Loddefjortd

5131 Nyborg

Telefon 55 51 00 30

Telefon: 55 51 00 30

www.flamme.no

STÅLSKORSTEIN SKORSTEINS­ REHABILITERING VARMEPUMPE