Bergensmagasinet nr.4 | 2020

Prisgunstige og robuste systempostkasser til borettslag, rekkehus og bygårder

55 12 20 10

JOHN OLAV NILSEN & NORDSJØEN:

– FINNER PÅ VÅR EGEN SJANGER SIDE 30-31

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R UTGAVE NR 4/2020 TIRSDAG 25. FEBRUAR

FUREDALEN ALPIN:

PLANLEGGER NY RESTAURANT OG AFTERSKI

SIDE 20-22

KJETIL SMØRÅS OM MICHELIN-STJERNEN:

– HÅPER FLERE RESTAURANTER KOMMER ETTER GJØR KVELDSKOSEN PÅ HYTTEN DIN KOMPLETT Et peisbord vil tilføre ditt utemiljø både lys og god varme, og gi det lille ekstra som gjør kvelden perfekt.

Se alle våre peisbord-modeller på www.peisbord.no

ÆRLIG SANDRA ALENE PÅ SCENEN:

SIDE 4-6

– NÅ TØR JEG Å SNAKKE OM DET VONDE SIDE 12-15

B E RG E N

6.-8.

M A R S GRIEGHALLEN

Velkommen til Vestlandets største Hyttemesse.

For hyttefolk, med hyttefolk.

Vinteren er en flott tid for hytteliv. Friske turer i skog, snø og fjell. Familiekos ved knitrende peisbål. Munter stemning rundt brettspill i sofakroken. Den nyttigste hytteturen du kan ta i vinter er likevel til Hyttemessen, Norges største møteplass for hyttefolk. 6.-8. mars 2020 kommer Hyttemessen til Bergen. Ikke noe sted finner du flere hytteeksperter samlet på ett sted. På kikk etter hyttetomt, ny hytte, tekniske løsninger eller simpelthen et godt kjøp - du finner alt på Hyttemessen.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------INNGANGSPRISER: VOKSENBILLETT KR. 100,- / HONNØRBILLETT KR. 100,- / BARN UNDER 16 ÅR GRATIS ÅPNINGSTIDER: FREDAG 12:00 - 19:00 / LØRDAG 10:00 - 17:00 / SØNDAG 10:00 - 17:00

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

For mer informasjon, se www.hyttemessen.no

LIVET PÅ KVAMSKOGEN Helt siden jeg var en pjokk har vi dradd til Kvamskogen om vinteren. Først hadde vi campingvogn like ved Tokagjelet. Det var tidlig på 80-tallet, jeg var ennå ikke ti, men husker godt det skarpe lyset fra det hvite landskapet som møtte oss da vi kom ut av Fossenbrattetunnelen, de flere meter høye brøytekantene, og hvordan hver helgetur startet med at vi måtte måke oss vei inn til vognen, før vi ryddet taket for snø.

Den lille campingvognen ga meg følelsen av at vi hadde en luksus ingen jeg kjente hadde. Det er godt mulig at andre dro til skiparadiset på Geilo, og kanskje hadde de hytter, jeg hadde sett en jente i nabogaten som hadde skidress og hjelm og det hippeste slalåmutstyret, og hun pratet på innpust og utpust om et fjell jeg ikke hadde hørt om med fantastiske skiforhold, men for meg handlet det om dette lille livet i campingvognen, med det bittelille toalettet med blått vann i klosettet og en sofakrok som ble omgjort til soverommet til meg og lillebroren min om natten.

Joikakaker på boks smakte himmelsk etter en hel dag ute, og det var gule og brune plastfat, på kveldene spilte vi Jakten på den forsvunne diamant, trådløs kommunikasjonsteknologi var ikke påtenkt, utenfor var det iskaldt, innenfor var det varmt og godt, og neste dag skulle vi stå på ski, snøen lavet ned mens vi sov, pakket oss inn, det fins knapt en bedre følelse, det brant i brystet.

Frokost. Et raskt gløtt gjennom vinduet. Alt var hvitt. Frem til da i livet mitt var Kvamskogen alltid kledd i hvitt, de brungule, svarte, mørke og regntunge myrene hadde jeg ennå til gode å oppleve, heller ikke Kvamskogen badet i vakre høstfarger. Bare dette uendelige hvite.

Det digre vinterlandskapet var et eventyr for en liten gutt som elsket å stå på ski. Jeg hadde Åsnes langrennsski med kandaharbinding, det vil si at en vaier gikk rundt skoen, bak hælen og tilbake til strammemekanismen.

Turen startet ved Langvotnevatnet, som lå under is og snø, noe jeg aldri reflekterte over, for meg var det bare en stor flate med skispor hvor jeg kunne sette fart. Og det gjorde jeg. I alt det hvite fosset en liten tass av gårde. Med en blå og hvit lue. Blå anorakk. Blå votter. Jeg så meg ikke tilbake. Som kyrne som slipper ut av fjøset om våren.

Snart Ungdomsheimen til høyre. Snart Mødalstrekket til venstre. Snart stigningen til Mødalen. Populært kalt Negerlandsbyen, fordi vinterbleke bergensere ble solbrune der. Snart Såta. Den siste fjelltoppen, Kvitingen, har jeg ennå til gode å bestige. Sparer den til 50-årskrisen, langt der fremme, og likevel rett rundt hjørnet.

Tilbake til varmen i campingvognen. Og når kvelden kom, når bare månen lyste i den mørke, kalde natten, eller snøkrystallene falt stille mot bakken, lå jeg ved siden av lillebror og forestilte meg neste dag, som skulle bli akkurat som den som nå var visket ut.

Bare dette. Å være på Kvamskogen. I alt det hvite.

Det ble ikke som i drømmen. Blir det noen gang det? Alle disse forventningene til hvordan det skal bli. Men vi prøvde, sa vi til hverandre. Og vi prøver fremdeles. Håper barna skal kjenne gleden av å være aktive, være i naturen, bruke kroppen, komme slitne tilbake til hytten.

Og så bli eldre. Voksen. Far. Og forsøke å gjenskape det. Så vi tok dem med. Turen startet ved Langvovatnet, som lå under is og snø, og det var noe jeg reflekterte over, for jeg visste hvordan Kvamskogen kunne være, de brungule, svarte, mørke og regntunge myrene, vannet som fosset fra fjellsidene, men nå var alt tildekket med et hvitt slør så langt øyet kunne se, vi lokket med kjeks og saft, og familien hadde fått hytte bare noen dobbelttak fra Ungdomsheimen, peis, køyesenger, innlagt vann og komfyr, joikakaker byttet ut med pizza, ellers farfars møre biff, farmors vafler, fjernsyn med flere kanaler, jeg var ikke forberedt på tålmodighetsprøven, håpet å bare se ryggene deres, håpet å se Ungdomsheimen til høyre, men den er borte, håpet å se Mødalstrekket til venstre, og når de ble større, vi skulle til Negerlandsbyen, som ikke lenger er populært å si, vi skulle til Såta, og hvis 40-årskrisen rammet far skulle han til Kvitingen for første gang, det er lov å drømme.

det? Alle disse forventningene til hvordan det skal bli. Men vi prøvde, sa vi til hverandre. Og vi prøver fremdeles. Håper barna skal kjenne gleden av å være aktive, være i naturen, bruke kroppen, komme slitne tilbake til hytten. Så vi tok dem med i Furedalen skiheis. Eikedalen. Hemsedal.

Geilo. Står man lenge nok på slalåm kan man bli sliten av det også.

Jeg tror på dette. Tror vi gjør rett i å prøve. Ser det i ansiktene deres når de føler mestring i bakken. Har hatt en god treningsøkt eller spilt kamp med Kvernbit. Skolekampen på Sagstad der den eldste klinte ballen i krysset og avgjorde for laget sitt. Armene i været. Et minne som aldri blir borte.

Så vi drar igjen. Krummer nakken. Senker forventningene. Legger listen lavt mens vi sjekker yr. Du vet du bor på Vestlandet når et par timer med oppholdsvær midt på dagen er mer enn du våger å forvente. Bare det er snø der, tenker du.

Bare det ikke regner midt på dagen.

«Hvordan holder dere ut dette regnet?» spurte han som er fra Australia. «Vi vet ikke om noe annet» svarte jeg. For det er her vi bor. Det er her vi lever. Det er her vi strever.

Så vi drar til Kvamskogen. Og spiser joikakaker, nå i pappboks. Yr lover snø og nullføre i vinterferien. Hytte uten trådløs kommunikasjonsteknologi. Så vi blir heldigvis nødt til å spille Jakten på den forsvunne diamant og se hverandre inn i øynene. Det er jo noe, er det ikke?

Det ble ikke som i drømmen. Blir det noen gang

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Schibsted Distribusjon AS sdivest@schibsted.no Tlf: 464 18 888 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet Ili Ariane Birkeland

BERGENSMAGASINET

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer tirsdag 10. mars BERGENSMAGA SINE T

3

FIKK BERGENS FØRSTE MICHELIN-STJERNE:

– DETTE BETYR UENDELIG MYE Som den første i Bergen ble Bare Restaurant i forrige uke tildelt en Michelin-stjerne. – Innenfor restaurantbransjen er dette utvilsomt den høyeste anerkjennelse man kan få, sier kjøkkensjef Kristian Bretten Vangen.

FIKK MICHELIN-STJERNE: – Dette betyr en stor takk for jobben vi har gjort, og ikke minst en stor takk til alle leverandørene og alle de som har jobbet her opp gjennom årene, sier Morten Tungesvik (til venstre). – Utmerkelsen betyr også mye for matbyen Bergen, sier kjøkkensjef Kristian Bretten Vangen. Foto: Magne Fonn Hafskor

F

em norske restauranter ble tildelt stjerner da årets nordiske Michelin-guide ble presentert i Trondheim 17. februar. To av disse er restauranter i hotell: Speilsalen i Britannia hotell i Trondheim og Bare Restaurant i Bergen Børs Hotel.

– Vi trodde ikke at vi ville rekke det til årets vurdering, så det gikk raskere enn vi hadde regnet med, sier Kjetil Smørås.

Sistnevnte ble opprinnelig startet på Hotell Norge i 2009 under navnet Søtt+Salt. Under oppussingen av hotellet ble den liggende nede en stund, før den gjenoppstod som Bare Restaurant i tredje etasje på Bergen Børs Hotel.

– Uendelig mye. Michelin er en av verdens sterkeste merkevarer, og innenfor restaurant utvilsomt den aller sterkeste – så dette løfter oss opp i et sjikt blant verdens beste restauranter.

Over hele verden anerkjenner man Michelinstjerner som det ypperste.

– Hva betyr det for dere å få en slik utmerkelse?

gjennom årene, legger daglig leder Morten Tungesvik til.

– Utmerkelsen betyr også mye for matbyen Bergen, mener kjøkkensjef Kristian Bretten Vangen.

– Vi kommer til å få flere «foodies» til Bergen som har lyst til å gå på restauranter og spise, noe som igjen kommer til å ha betydning for hele hotellbransjen.

– Det er vel også en anerkjennelse av deg som matkunstner?

BYENS FØRSTE MICHELIN-STJERNE I fjor vår reddet Kjetil Smørås restauranten fra konkurs, og samtidig satte de seg som mål å få en Michelin-stjerne innen to år.

4

BERGENSMAGASINET

– Dette betyr en stor takk for jobben vi har gjort, og ikke minst en stor takk til alle leverandørene og alle de som har jobbet her opp

– Ikke bare meg, men hele teamet som står bak. Det er 20 stykker på laget her. Du må levere hver eneste dag til hver eneste gjest for å få en

SIKTER MOT STJERNENE: – Terminus har en veldig god kokkestab – og vi har veldig gode folk i Matbaren på Zander K. Så har vi også Altona, som er et veldig spennende sted. Hvis vi bestemmer oss for det så kan vi legge listen høyere på disse stedene også, så det er muligheter for flere stjerner, sier Kjetil Smørås.

Foto: Magne Fonn Hafskor

FAKTA MICHELIN-GUIDEN • Michelin-guiden (også kalt Guide Michelin eller Guide Rouge) er en serie bøker med rødt omslag som årlig blir utgitt av den franske bildekk-produsenten Michelin. De inneholder blant annet anbefalinger av gode restauranter og hoteller.

• Guiden er best kjent for å gi gode restauranter én, to eller tre stjerner. Å ha en eller flere stjerner gir høy status innen restaurantbransjen.

• Mer informasjon: guide.michelin.com

BARE RESTAURANT

Michelin-stjerne. Det er mat og vin i kombinasjon, en total gjestopplevelse. Guiden sier at det kun handler om mat, men det er helheten. Gjesteopplevelsen. Det er jeg helt sikker på.

sine restaurantprosjekter i ti år, og har hele tiden ment at det må være mulig å drive en restaurant på dette nivået i Bergen.

– MYE FOR PENGENE – Hvilken type restaurant er Bare?

ANONYME INSPEKTØRER Michelin-guiden (også kalt Guide Michelin eller Guide Rouge) er en serie bøker med rødt omslag som årlig blir utgitt av Michelin. Guiden er best kjent for å gi gode restauranter én, to eller tre stjerner. Dette gjøres ved at inspektører sendes ut anonymt for å bedømme smaken og kvaliteten på maten og personalets kunnskaper og opptreden.

– Dere visste ikke om at Michelin-guiden var her og sjekket dere ut?

– Vi hadde en anelse, men det foregår helt anonymt, sier Vangen, som forteller at de hadde to besøk.

– Den siste sa ingenting, men den første viste et kort og sa at han kom fra Michelin da han var ferdig å spise og skulle hente jakken sin. Da var det god stemning her. Det ligger en anerkjennelse bare i det å bli besøkt.

– Har dere gjort noe spesielt for å få det til?

Ja, det har vi. For det første har vi tatt fatt i alle de administrative sidene, og ikke minst tilført økonomiske ressurser til å få på plass alt man trenger av utstyr for å drive en høykvalitetsrestaurant, sier Smørås.

– Når det var på plass, kunne restauranten fokusere mer på service og kundeopplevelsen.

Gründerne bak Bare-konseptet har holdt på med

– Vi er en «fine dining» gourmetrestaurant, uten at vi går ut og sier det veldig høyt, forklarer Vangen.

– Du trenger ikke gå i dress og slips for å være gjest her. Vi legger vekt på at det skal være en avslappet atmosfære, selv om vi nå har fått en Michelin-stjerne.

– Du trenger ikke gå i dress og slips for å være gjest her. Vi legger vekt på at det skal være en avslappet atmosfære, selv om vi nå har fått en Michelin-stjerne.

Bare Restaurant har en tiretters og en femretters meny som de kaller for hel og halv meny. Full meny betyr 20 serveringer – og tar inntil fire timer å komme gjennom.

– Vårt ønske er at gjestene skal gå herifra glade og fornøyde, og tenke at dette var verdt det. Gjestene våre er det viktigste vi har, det er de vi jobber for hver eneste dag.

• Siden oppstarten i 2009 har Bare Restaurant utviklet seg til å bli en av byens mest eksklusive restauranter.

• Restauranten er nå lokalisert i tredje etasje i Bergens historiske børsbygning fra 1862, som også huser Bergen Børs Hotel.

• I oppstarten var de fem medgründere, men etter to år skilte de lag. Øystein Ellingsen og Morten Tungesvik fortsatte som partnere i selskapet og har siden driftet restauranten sammen.

• Opphavet til restaurantens navn er initialene til Ellingsen sine barn; Bendik og Anna Raknes Ellingsen.

• I 2017 flyttet Bare Restaurant inn i Bergen Børs Hotel, og i 2019 ble Kjetil Smørås deleier.

• 17. februar 2020 ble restauranten tildelt en stjerne i Michelin-guiden, og ble med dette den første restauranten til å få en stjerne til Bergen.

DE BERGENSKE • De Bergenske ble stiftet i 1919, og består i dag av seks hoteller i Bergen sentrum: Augustin Hotel, Grand Hotel Terminus, Villa Terminus, Zander K, Hordaheimen og Bergen Børs Hotel, med totalt 755 rom.

• De Bergenske driver også en betydelig restaurant- og cateringvirksomhet.

• Hotell- og restaurantfamilien har rundt 700 medarbeidere på hel- og deltid.

• De Bergenske hadde i 2019 en omsetning på 337 millioner kroner. Kjetil Smørås eier virksomheten, og har vært daglig leder siden 1988.

• Spisesteder: Bare Restaurant med Handelskammeret Bar, Bare Vestland, Wesselstuen, Wessels bar, Logehaven, Holbergstuen, Kippers bar og kafe (på USF Verftet), Altona vinbar og kjøkken (på Augustin), Matbaren (på Zander K) og Bar Amundsen (på Terminus).

• Øvrig servering/arrangement: Grieghallen, USF Verftet, Grand konferanse og festlokaler og kantinedrift på Handelens- og Sjøfartens hus.

• Mer informasjon: debergenske.no

– Men lommeboken må du tømme når du spiser her?

BERGENSMAGA SINE T

5

Michelin-guiden tildeler som nevnt inntil tre stjerner. Tre stjerner betyr «eksepsjonelt godt kjøkken, verdt en egen reise», to stjerner tildeles for «usedvanlig god matlaging, verdt en omvei», mens én stjerne gis til «en svært god restaurant i sin kategori». I tillegg opererer de med et nivå under stjernekategoriene. Dette heter «Bib Gourmand», og tildeles restauranter som serverer «eksepsjonelt god mat til en moderat pris».

– Har du mål om å få stjerner til flere av De Bergenske-restaurantene?

– Vi er veldig glad for å ha fått en stjerne i denne omgangen. Det å drive en sånn restaurant er veldig krevende; det er ikke noe som bare dukker opp over natten, sier han.

KORTREIST MAT: En av rettene Bare Restaurant har på menyen er sjøkreps fra Nordhordland Fisk, servert med svart hvitløk og estragon. Foto: Kristin Jørgensen

– Definitivt. Det er ekstremt kostnadskrevende å drive denne type restaurant. Vi må en stor stab og vi må ha faste ansatte som er på jobb hver dag for å sikre at opplevelsen blir den samme, sier Smørås.

– Vårt økonomiske mål er i første omgang å gå i balanse. Det er klart at Michelin-stjernen vil hjelpe oss i så måte – men folk skal vite at når de går på en restaurant av denne typen så får de veldig mye mer for pengene enn det man får andre steder. Det som utføres her er et håndverk, og det koster sine kroner.

SATSER PÅ LOKALE RÅVARER På menyen til Bare Restaurant finner du klart mest sjømat. 80–90 prosent av råvarene er fra lokale jegere, fiskere og småskalaprodusenter.

Dette betyr også at menyen varierer i takt med sesongene. Om høsten serverer de mye hjort og sjøkreps, mens om sommeren er det mer naturlig å ha norske husdyr på menyen.

– Vi er veldig opptatt av det som er ekte og autentisk fra Vestlandet, sier Smørås.

– Når folk kommer til byen, så vil de oppleve det som er lokalt og ekte – men gjerne på en moderne måte. Det er dét de får her.

Ved månedsskiftet kjøpte Kjetil Smørås og De Bergenske også opp AS Dikterstuene, som har drevet de tradisjonsrike restaurantene Holbergstuen og Wesselstuen. Kjøpet inkluderte også Logehaven.

– Disse er i en helt annen og mer folkelig skala, og det er fint. Om sommeren har De

6

BERGENSMAGASINET

Bergenske 1500 gjester boende på våre hoteller, og da kan vi gi dem et autentisk og ekte mattilbud i ulike kategorier – for alle skal ha bord, og alle skal spise.

– Når du gjør dette, og går inn som en redningsmann for flere bergensbedrifter – gjør du det ut fra idealisme eller er det kun med øye for profitt?

– Men ja, vi har flere steder som har veldig godt potensiale. Terminus har en veldig god kokkestab – og vi har veldig gode folk i Matbaren på Zander K. Så har vi også Altona, som er et veldig spennende sted. Hvis vi bestemmer oss for det så kan vi legge listen høyere på disse stedene også, så det er muligheter. Uansett så hadde det vært veldig gøy hvis flere restauranter i byen ville steppe opp og bidra til at vi får et økt mangfold i byen.

BETYR MYE

– Ja, for dette betyr vel noe for hele restaurantbransjen?

– Absolutt, det blir et større spenn i tilbudet når en av byens restauranter får en slik anerkjennelse.

– Profitt vil aldri være en drivkraft for meg.

Jeg er i denne businessen fordi jeg elsker det jeg holder på med – nemlig å ta vare på det som er bra å ta vare på, og videreutvikle det for neste generasjon.

– Vil dere sikte mot å få en stjerne til ved Bare Restaurant?

HOTELLKONGE OG RESTAURANTMOGUL

– Michelin-guiden kommer til å følge dere opp?

– Restaurantbransjen er vel et nytt marked for deg, som først og fremst er hotellkonge?

– Det kan høres slik ut, men faktisk så kommer halvparten av omsetningen i De Bergenske fra mat og drikke. Samtidig er det nytt for oss å drive rene restauranter, og det var spesielt å kjøpe Bare Restaurant. Det føltes likevel naturlig, siden den ligger inne i Bergen Børs Hotel – som har ambisjoner å være blant de aller beste hotellene i Bergen.

– Foreløpig er vi veldig glad for denne ene, og skal jobbe for å sikre den for fremtiden.

– Ja, de kommer til å teste oss hvert år for å se om vi er verdige å beholde stjernen. Vårt første mål er å beholde den til neste år. Det som gjelder da er å vise at vi holder et stabilt høyt nivå.

Derfor må vi også bruke tid på å fornye oss fremover. Vi kan ikke hvile på laurbærene, men faktisk fortsette med å videreutvikle det matkonseptet vi har.

– Så dette går inn i hotellets konsept?

– Ja. Restauranten drives separat som eget selskap, men samdriften med hotellet er veldig vesentlig, og det gir jo oss selvfølgelig en ekstra kvalitet å ha en slik høykvalitets-restaurant inne i hotellet. Veldig få hoteller har det.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

40 ÅR MED UKEN:

– VERDT Å STRYKE PÅ EKSAMEN Uken feirer 40 år. Til sammen 950 frivillige studenter fra NHH, universitet og høyskoler i Bergen stiller opp i løpet av den 18 dager lange festivalen som foregår på Handelshøyskolen, Kvarteret, Ole Bull Scene og Forum Scene. – All min tid går med til planlegging, sier festivalsjef, Martine Fornes.

KLAR FOR FESTIVAL: Festivalsjef Martine Fornes har jobbet med Uken siden 2018, og 5. mars braker det løs.

P

lanleggingen har pågått siden 2018, og de siste månedene har all min tid gått med til dette, forteller Martine Fornes.

NHH-studenten nøler ikke med å svare ja når hun får spørsmål om det verdt å stryke på en eksamen eller fire denne våren. Å være Uke-sjef er en livsstil, det er både jobb og fritid. Og nå nærmer Uken seg med storm i kastene.

– Jeg ligger ikke søvnløs om nettene, men nå begynner jeg å bli kjempenervøs, medgir hun.

DEN MODERNE UKEN Uken-bussen Torvall Menningen har allerede

8

BERGENSMAGASINET

stått parkert på Torgallmenningen en god stund.

Det er signalet på at Uken, Vestlandets klart største studentfestival, snart er i gang. Torsdag 5. mars braker det løs i Speilsalen på Handelshøyskolen. Da viser Orvil seg, og sangen om ham avsynges: «Visst kan jeg sitte glad høyt her oppe, løfte en arm og rope så kry: Ærefulle gjest, kos deg nå som best, velkommen, og nyt vår revy!».

– Hvem Orvil er? Han er en grønn ball med tynne bein, hatt og paraply. Han dukker opp både her og der. Han er maskoten vår, symbolet på Uken, forklarer Martine.

Orvil har vært med siden 1980, det året man har valgt å sette som starttidspunkt for Uken.

Studentfestivalen feirer 40 år, og det kommer selvfølgelig til å prege både festivalen og byen.

Men blar vi oss tilbake i historiebøkene, finner vi raskt ut at Uken har vart mye lenger enn 40 år, så her trenger vi en oppklaring.

– Uken var i utgangspunktet bare en studentrevy, men etter hvert har det ballet på seg. Det er faktisk noen som kaller dagens festival for Den moderne Uken, forteller Martine.

UFULLKOMMEN, MEN SJARMERENDE Den første heseblesende revyen ble kalt «Ta

tonen» og hadde premiere på Ole Bull Kino (dagens Ole Bull Scene) allerede i 1946. Den gang lå NHH på Nygårdshøyden, og revyen var et samarbeid mellom Studentersamfunnet og NHHs studentforening. Bergens Tidendes anmelder var kritisk, men lot seg også begeistre av flere av numrene: «Den unge dame som sang i Vi starter på ny og flere andre av kveldens numre eier en umiddelbarhet og en naturlig sjarm i sin fremtreden som fullt kompenserer stemmens ufullkommenheter».

Studentrevyene ble svært populære, og med tiden utvidet man tilbudet med både studentkroer og kapproing på Lille Lungegårdsvann. I 1966 tok man navnet Uken, et navn man har holdt seg til siden.

– Festivalen har aldri vart i bare en uke, sier Martine.

– Navnet stammer egentlig fra begrepet «studenteruke», som er en fellesbetegnelse for studentfestivaler. Uken varer alltid mellom 17 og 18 dager.

I 1972 gikk Uken konkurs. I «Sandkassa» – en bok som ble gitt ut i forbindelse med 75-årsjubileet til Norges Handelshøyskoles Studentforening i 2011 – legger man ikke fingrene imellom: «Interessen var laber, revyen dårlig og publikum uteble. De som møtte opp gjorde alt annet enn å le». Uken lå brakk i åtte år.

I 1980 lot studentene seg inspirere av Uka i Trondheim, og laget en festival i stedet. Uken har vært arrangert annethvert år siden den gang.

Revyen er fortsatt navet i Uken, og i år settes det, i tillegg til den vanlige revyen, også opp en jubileumsrevy.

– Der skal de beste sketsjene fra de tidligere ukerevyene fremføres av de opprinnelige skuespillerne. Det er veldig artig, forteller Fornes.

MALING MED AUNE SAND Bergensere flest forbinder nok festivalen mest med konserter og andre arrangementer. Uken har som mål å bringe NHH og andre studieinstitusjoner nærmere byen og innbyggerne, og det er ikke få bergensere som en eller annen gang har vært publikummere på et Uken-arrangement. I 2016 var 30.000 mennesker innom festivalen, mens antallet var 23 .00 i 2018.

Internasjonale, nasjonale og lokale artister som The White Stripes, The Rainmakers, Aurora, Raga Rockers, Barbie Bones, Kygo, Travis, Axwell & Ingrosso, The Cardigans og 50 Cent har stått på scenen under Uken, og ryktene vil ha det til at man var nær ved å booke Guns’N Roses en gang på 80-tallet. I år står artister som Klovner i kamp, Brenn og Tix på plakaten.

– Uken skal ikke bare være en musikkfestival.

Det hadde fort blitt for dyrt både for publikum og oss som arrangerer, sier Martine.

– Hvilke arrangementer håper du selv at du får tid til å være med på under UKEN? – Revyen, ølfestivalen St. Orvil’s Day og «Maling & moro med Aune Sand».

blodrensemaskin til blodbanken på Haukeland sykehus. Det er lov å tenke, selv om man har det gøy.

Tradisjonen tro skal man også i år forsøke å sette verdensrekord under Uken. Tidligere har man gått på tredemølle til Warszawa, bakt en pannekake på 13 kvadratmeter og fått 3638 mennesker til å spille Bjørnen sover på blokkfløyte samtidig på Festplassen. Sinnsykt?

Absolutt.

En NRK-reporter lurte på hvorfor studentene hadde funnet på dette, og fikk til svar at «det var rett og slett fordi det ikke var plass til 3000 pianoer på Festplassen».

– I år skal vi se hvor mange mobiltelefoner vi klarer å lade med strøm produsert av to sykler på Torgallmenningen, forteller Martine.

– Fargen til Uken har alltid vært grønn, men i år vil vi at den skal bli enda grønnere.

– Har dere ikke snart satt verdensrekord i antall verdensrekordforsøk?

– Jo, kanskje. Men det koster mye penger å få registrert rekordene, og det er faktisk bare en av rekordene våre som har blitt offisielt godkjent av Guinness som verdensrekord.

– Skal Aune Sand male?

– Det er et såkalt sip-and-paint-arrangement.

Aune Sand skal instruere, og publikum skal male. Jeg er litt usikker på hva han egentlig kan, men dette tror jeg blir veldig morsomt.

Det var i 1992, og var for verdens lengste slips. Det målte 69,97 meter.

UKEN feirer 40 år med et bredt program på ulike scener i Bergen fra 5.-22. mars.

GRØNN, GRØNNERE Uken har en variert meny, og mange av postene har vært faste på programmet i de 40 årene festivalen har pågått. Hvert partallsår siden oppstarten i 1980 har man samlet inn penger til gode formål i Bergen. Årets bergensgave går til Blå kors. Tidligere har pengene blant annet blitt delt ut til nye pingviner til Akvariet i Bergen, ny spiss til Brann, nytt sceneteppe på DNS og ny

Tekst og foto: Hugo Ivan Hatland

Bergens beste pølser?

-25% på alle våre pølser Tilbudet gjelder 10. - 29. februar

Solheim Kjøtt AS har siden 1936 forsynt Bergens beboere med det beste innen ferskvarer og egenproduksjon av pølser, pålegg, spekemat og pinnekjøtt.

Våre åpningstider:

SOLHEIMSGATEN Man-tors: 08:30 – 16:30 Fre: 08:30 – 18:00 Lør: 09:00 – 16:00

VI VIL BARE GRATULERE

Bare Restaurant i Bergen Børs Hotel ble som første restaurant i Bergen tildelt en Michelin-stjerne. Innenfor restaurantbransjen er dette den høyeste anerkjennelsen man kan få, og dette har betydning for hele næringslivet i byen vår.

Vi er alle sammen stolt og kry, og ønsker med dette å gratulere Bare Restaurant med Michelin-stjernen.

Dr. Wiesener

Tide

Reiser

Klassiske bussferier, temareiser, aktiv ferie, cruise og storby med buss og fly.

10-11/3, 2020 2020 10-11/3,

8-12/4, 2020 2020 8-12/4,

PÅSKE I TØNSBERG

PÅSKE I BREMEN

PÅSKE I JØLSTER

Vi byr på sosialt samvær,musikk og dans på nyåpnede Hardangerfjord Hotell og presenterer våre reiser for andre halvdel av året.

Inkludert en natt i sørlandsperlen Flekkefjord og en tur til Sverige. Vi legger opp til en innholdsrik, variert og utvidet påskehelg.

Liten og stor på samme tid, er denne vakre by, omkranset av grønne lunger langs elven Weser.

Her er vi med på byens store påskefest.

Vi drar til Jølstravatnet i vakre Sunnfjord. Turer til Ørsta og Fjærland, i tillegg til at hotellet varter opp med levende musikk.

FRA

FRA

TIDEGØY

FRA

2.020,-

FRA

7.300,-

8-13/4, 8-13/4, 2020 2020

9.800,-

9-12/2, 2020 9-12/4, 2020

5.800,-

HOLLAND

VÅR PÅ SJØ OG LAND MAI I NORDFJORD 26-29/4, 26-29/4, 2020 2020

15–18/5, 15–18/5, 2020 2020

17.MAI CRUISE KIEL

Verdenskjent blomsterparade og park, millioner av fargerike tulipaner og andre blomster, samt sjarmerende Amsterdam og de berømte kanaler.

Vi tar Fjord Line til Langesund og fortsetter til sommerbyen Tønsberg, hvor vi sjekker inn. Det blir også tur til Sverige og Strømstad.

I hjertet av fjord-Norge feirer vi vår nasjonaldag! Jostedalsbreen, 17.mai i Stryn og lunsj på Alexandra er noe av det vi får oppleve.

Vi kjører til Oslo og drar på cruise med flotte Color Line. Nyt av overfarten, god mat, dans og underholdning, samt en tur i Kiel.

FRA

FRA

21-28/4, 21-28/4, 2020 2020

14.200,-

HARDANGER

MADEIRA

21-28/8, 21-28/8, 2020 2020

Når epletrærene i Hardanger står i full blomst, da er det duket for “sidersleppet”i Ulvik-en årlig tradisjon som vi får oppleve denne helgen.

Atlanterhavets blomsterbukett, en fargerik, variert og vakker øy å feriere på! Mange turer å velge mellom, i et behagelig klima.

FRA

FRA

5.970,-

14.900,-

FRA

5.900,-

AKTIVE REISER

Pilgrimsreise i Spania, vandring i Cinque Terre og Dolomittene, samt nyhetene: Toscana, Madeira og Tatrafjellene.

FRA

5.990,-

BESTILL VÅR NYE REISEBROSJYRE ELLER SE DEN PÅ tidereiser.no

Se tidereiser.no for mer informasjon og datoer.

Alle turene med fly fra Bergen!

tidereiser.no | tlf. 05505 | reiser@tide.no

Foto: Shutterstock.com

22-24/5, 2020 22-24/5, 2020

4.990,-

16-19/5, 16-19/5, 2020 2020

BERGENSEREN

– JEG KJENNER PÅ AT JEG SKAL VÆRE ÆRLIG PÅ SCENEN – Dette min historie og min erfaring. Og så håper jeg at folk kan finne det interessant. Det går bra med meg nå, og derfor tør jeg å snakke om det, sier Sandra Spjelkavik, som jobber med erfarne Hege Schøyen når hun nå går solo.

FEIER FOR EGEN DØR: – Tittelen, «Feier for egen dør», kom til fordi det er første gang jeg står alene på scenen og at jeg skal være ganske ærlig. Forestillingen er ikke bare personlig og tøff, men jeg skal innom noen ting som er litt vonde, og det er klart jeg kjenner på det, sier Sandra Spjelkavik. Foto: Grim Fimland Moberg

1 2

BERGENSMAGASINET

DETTE JEG VIL DRIVE MED: – Sandra Spjelkavik hadde en periode der hun befant seg mellom flere stoler og var usikker på hva hun skulle gjøre. – Men da jeg begynte å gjøre show med Tonje merket jeg at det var dette jeg ville drive med, sier hun. Arkivfoto: Roy Bjørge

var dette jeg ville drive med.

Sist vi så henne på en scene var det på Ole Bull med Kevin Vågenes, Christoffer Schjelderup og Siw Anita Andersen i «Julegøy 2», og firkløveret spilte totalt 51 forestillinger.

– Hvorfor flyttet du til Oslo?

– Alle bergensere lurer på det. Oslo var et personlig valg, jeg ville flytte på meg etter å ha bodd i Bergen hele livet med unntak av noen år på Geilo. Så det handlet om å bo borte noen år.

Bytte miljø. Selvutvikling.

Det var nok et riktig valg, for nå er hun altså klar med eget show for første gang. Men det var i Bergen hun møtte østlendingen som skulle bli regissør for «Sandra feier for egen dør».

MØTET MED HEGE SCHØYEN – Hvordan kom du i kontakt med Hege Schøyen?

– Jeg møtte Hege i Bergen da hun jobbet med Bjarte Hjelmeland. Jeg og Tonje holdt på med et juleshow samtidig.

H

un var idrettsutøver og hadde talent i slalåmbakken. Sandra Spjelkavik fra Paradis dro til Geilo for å gå på Norges Toppidrettsgymnas.

– Jeg begynte med alpint da jeg var elleve, og kom på kretslaget i Hordaland da jeg gikk på ungdomsskolen, forteller Spjelkavik, som kan vise til en fjerdeplass i storslalåm og en syvendeplass i NM i Super-G.

SKI, JUSS OG JOURNALISTIKK – På det tidspunktet var jeg 15 år, og satset på alpint. Det var derfor jeg begynte på skigymnas, og jeg hadde planer om å satse på idretten. Når det ikke ble videre satsing på meg, var det fordi jeg ble skadet det første året på NTG og jeg hadde ikke den utviklingen som jeg ønsket meg.

Da jeg var ferdig og måtte ta et valg om jeg skulle satse videre eller velge en annen vei, så ønsket jeg å studere.

måte å bli kjent med folk på. Da jeg spilte i en revy på universitetet satt Tonje Holm Sandnes i salen en kveld, og etter forestillingen tok hun kontakt og spurte om vi kunne ta en kaffe og snakke om å gjøre et konsept sammen på kulturprodusent Knut Skodvins utested Kosmo.

Og det gjorde vi.

Det var slik det begynte. Sandra og Tonje laget månedlige show hvor de harselerte og lagde satire på nyhetssaker, og Sandra parodierte politikere og kjendiser.

– Og så kommer fasen vi er midt inni nå der jeg må stå på gulvet foran Hege Schøyen og være morsom, og det er tøft.

– Var det et enkelt valg?

– Nei, det var det ikke, men jeg hadde en drøm fra jeg var liten om å bli advokat. Så da ble det først to år på juss. Men jeg var for rastløs og kjente at studiet ikke passet meg så jeg hoppet av etter to år. Senere tok jeg en bachelor i journalistikk på universitetet, men jeg har aldri jobbet som journalist.

– I stedet ble det scenen?

– Både på jussen og på universitetet. I forbindelse med journalistikkstudiene spilte jeg i studentrevyer. Selv om jeg likte å stå på scenen gjorde jeg det først og fremst fordi det var en fin

SØLVI ROLLAND OG OLE BULL – Så ballet det på seg da Sølvi Rolland spurte om vi ville komme til Lille Ole Bull da det åpnet. Og så fortsatte vi å leke, og vi fikk lov å sette opp Festspill-cabaret etterfulgt av et juleshow. Den siste forestillingen vi gjorde var «Helt i tiden», forteller Spjelkavik. «Helt i tiden» ble nominert til to Komipriser i 2017, Årets nykommer og Beste sceneforestilling.

– Jeg hadde en periode der befant meg mellom flere stoler og var usikker på hva jeg skulle gjøre, og jeg fant ikke helt min plass. Men da jeg begynte å gjøre show med Tonje merket jeg at det

– Og Bjarte tok meg med for å se Tonje og Sandra, og vi koste oss veldig, skyter Hege Schøyen inn.

– Da jeg skulle sette opp en soloforestilling var jeg ikke i tvil om hvem jeg kunne tenke meg å jobbe med. Jeg var litt frempå og spurte om vi skulle ta en kaffe. Det gjorde vi.

– Prøver du stoffet på andre før premieren?

– Jeg gjør stand up på Latter blant annet, og de partiene i showet mitt som har stand up-preg har jeg sett at fungerer. Denne forestillingen er jo proppfull av karakterer og musikknumre, og det har jeg ikke testet på noen før. Så nå har vi sittet og jobbet oss gjennom tekstene, Hege har masse gode innspill på hvordan man får riktig retning på stoffet, og at det blir tydelig, at tekstene sitter bedre. Og så kommer fasen vi er midt inni nå der jeg må stå på gulvet foran Hege Schøyen og være morsom, og det er tøft. Så kommer Hege med innspill underveis.

Vi skal ha flere prøveforestillinger før premieren, der man får svar på hva som fungerer; flyter det, eller må vi endre og flytte på ting?

TING SOM ER VONDE

– Tittelen «Feier for egen dør» spiller på at du skal by på deg selv?

– Tittelen kom til fordi det er første gang jeg står alene på scenen og at jeg skal være ganske ærlig. Hele forestillingen er ikke bare personlig og tøff, men jeg skal innom noen ting som er litt vonde, og det er klart jeg kjenner på det. Noe av det jeg snakker om er ting ikke alle kjenner til, kanskje bare de nærmeste. Men samtidig er det

BERGENSMAGA SINE T

13

JULEGØY: Sist vi så Sandra Spjelkavik på en scene, var det på Ole Bull med Kevin Vågenes, Christoffer Schjelderup og Siw Anita Andersen i «Julegøy 2».

Arkivfoto: Roy Bjørge

viktig og fint å prate om. Jeg har lyst at folk skal bli kjent med meg, og de tingene som har vært tøffe er også en del av meg og mitt.

– Når det er ekte for deg så er det ekte for oss?

– Ja, dette vet jeg jo selv som publikummer.

Det er ikke nødvendig at man selv har opplevd det som snakkes om på scenen; kanskje man kjenner noen som har opplevd det, eller man kjenner til problematikken, og da kan det være nok til at man kjenner litt på det. Jeg liker veldig godt å se artister som tør å være litt personlig, og at man som publikummer tillater seg selv å bli kjent med artisten. Det jeg snakker om og som har vært vanskelig for meg, er spiseforstyrrelser.

Det er ikke en forestilling om spiseforstyrrelser, men jeg snakker om det i en humorforestilling.

Jeg vet at mange sliter med det, og kanskje har jeg noe å lære bort.

– Uansett er dette min historie og min erfaring.

Arkivfoto: Roy Bjørge

SCHØYEN OG BERGENSERE Hege Schøyen sitter ved siden av Sandra. Hun

14

BERGENSMAGASINET

har nylig jobbet med Bjarte Hjelmeland.

– Er du glad i bergensere, Schøyen?

Hun ler.

– Det er ikke noen tvil om at det er mange gode humorister i Bergen. Men jeg diskriminerer ikke folk ut ifra dialekten de har når de spør om jeg vil jobbe med dem, nei, sier Schøyen.

– Bjarte er blitt en erfaren manusforfatter, artist, skuespiller og regissør etterhvert, mens Sandra er relativt ny i bransjen – kan du si litt om hvordan dere har jobbet sammen?

– Jobben med Sandra er ikke så veldig ulik jobben jeg gjorde med Bjarte. For meg er det deilig å føle at jeg har noe å bidra med, samtidig som jeg står overfor et så utrolig talentfullt menneske som Sandra er. Bjarte er så dreven at han kan egentlig regissere seg selv. Men Sandra skriver jo også selv, og er kreativ og klok og flink til å lage hode og hale på tekstene sine. Vi jobber bra sammen med å luke i tekstene, krydre dem og finne en retning på dem. Den delen av

NORDISK DESIGN PÅ SITT BESTE! –– Kill your darlings. Slik er det hver bidige gang man skal til pers. Da er det en luksus at vi har mange darlings

– 500,Ø 26 cm

– 700,Ø 38 cm

LEKRE GLORIA TAKLAMPE MED KLART GLASS Oppheng i krom, messing, grå eller sort.

Priseksempel

Ø 32 cm med krom oppheng Ord: 2.729,- NÅ 2.129,-

– 600,Ø 32 cm

ZENTA

Stor bordlampe med dimmer Ord: 2.549,-

NÅ 1.999,-

LUKSUS MED DARLINGS: – Kill your darlings. Slik er det hver bidige gang man skal til pers. Da er det en luksus at vi har mange darlings. Da har vi mye å jobbe med, det motsatte er langt verre, sier regissør Hege Schøyen. Arkivfoto: Roy Bjørge

prosessen – å smake på ord – synes jeg er veldig gøy, og den interessen har vi felles. Noen artister kommer med en idé som ikke er ferdig og som må jobbes frem, og da kan veien være lang.

Sandra kommer ofte med tekster som er fiks ferdig og som kun trenger å flikkes litt på.

– Hva handler det mest om i arbeidet med å flikke og pusse på teksten?

– Kill your darlings. Slik er det hver bidige gang man skal til pers. Da er det en luksus at vi har mange darlings. Da har vi mye å jobbe med, det motsatte er langt verre. Det vi driver med nå er egentlig å få stoffet til å være organisk, få det til å flyte. Selv jobber jeg mye ut ifra gehøret mitt, jeg tenker rytme, rekkefølge og retning, i tillegg til alt som handler om hva vi vil fortelle og hvordan vi skal fortelle det. Så nå er vi begge veldig lattermilde og veldig alvorlige mange ganger om dagen. Jeg har en god magefølelse, sier Schøyen.

– 400,-

– 550,-

PRIMUS

Taklampe, grå heisbar Ord: 1.849,-

NÅ 1.449,Kampanjeperiode 24. febr. - 7. mars – BEGRENSET ANTALL!

Tekst: Ove Landro

Nyborg i Åsane (vis á vis Plantasjen) Tlf: 55 18 09 00 www.lys-huset.no Man-fre: 10-19 Lør: 10-16

FRA HÅNDBAK TIL HYTTETAK – Mange hytteeiere venter for lenge med å måke taket, hevder håndbakmesteren Lars Rørbakken.

KRAFTKAR: 40 cm nysnø blir som lommerusk å regne for håndbak-mesteren som har prestert å trekke etter seg et vogntog sammenbundet med en semitrailer. Foto: Irene R. Mjelde

P

å Kvamskogen, der hyttene står tett som padder i yngletiden, har Lars Rørbakken sitt vintervirke. 40 centimeter nysnø blir som lommerusk å regne for håndbakmesteren som har prestert å trekke etter seg et vogntog sammenbundet med en semitrailer, kun ved hjelp av egen muskelkraft.

aleine, i tillegg til en del i måke-lag med firmaet.

Når jeg ser at arbeidet er så omfattende at jeg kan bli stående en uke kaller jeg heller inn flere folk.

Den neste gullsesongen kom vinteren 20172018. Det året begynte måkesesongen i november og varte til de siste dagene av april.

– Det var på flat mark vel å merke, klarerer kraftkaren kledelig beskjedent, mens han skyver snømåken inn i en snøskavl og drar med seg en kubikk kram snø.

Sammen med en kamerat driver Rørbakken firmaet RS Sikkerhet AS. De leverer vektertjenester, trafikksikring og ulike vaktmestertjenester som skogsarbeid og trafikkdirigering – alle former for «håndarbeid», som firmaeieren kaller det, inkludert snømåking.

BLIR IKKE RIK I ÅR

Det var den snørike vinteren i 2015 som satte måkebaronen på bedriftsideen.

– Kompisen min Stian Samuelsson hadde lest i avisen at det var mange hytteeiere som trengte hjelp til å få måkt ut hyttene sine. Den første vintersesongen måkte jeg rundt 220 hyttetak

16

BERGENSMAGASINET

– Blir en rik av å måke frem hytter?

– Ikke i år, sier Rørbakken.

Forrige helg måket han og teamet hans hotelltak på Lillehammer og han har ofte jobber i Myrkdalen, men det er her på Kvamskogen han har flest kunder. Mange av dem har faste avtaler, men han får også en del på tråden som har overvurdert takets bæreevne og først innsett behovet for måking når krisen er nært forestående.

– Nye hytter er bygget for å tåle en god del vekt, men når snødybden nærmer seg to-tre meter er det på høy tid å gjøre noe også for dem.

– Hvor mange kubikk snø kan det være snakk om på et hyttetak?

– Tja! Det er jo bare å regne på det. Om snølaget er nærmere tre meter tykt og hyttens grunnflate er 150 kvadrat blir det en del. En kommer fort opp i 200 tonn på et slikt tak. Men altså, en bør måke lenge før det kommer så langt.

Selv når en er i normalt fysisk form kan slike enorme snømengder ta motet fra en travel familiefar, eller mor.

– Enkelte som ringer har begynt selv, men så forstår de at det ikke er mulig å klare det på egen hånd. Noen har måttet gi seg på grunn av dårlig rygg, eller man frykter hjerteinfarkt. Andre er på ferie, eller har ikke tid eller ork til å engang starte på jobben.

LURT Å FOREBYGGE På sine runder i vinterfjellet har Rørbakken sett hva store snømasser kan føre til. Det er ikke alltid hytteeiere ringer i tide.

– Takskjegg knekker, hytter har blitt skeive

– Gnistrende, stjerneklare vinterettermiddager og kvelder har sin sjarm. Det samme har varme vårdager med lunsjpause i solveggen. Maten smaker ekstra godt på fjellet.

– Jo, bekrefter kraftkaren leende.

– Om jeg må gå et stykke i sigesnø tar jeg truger i bruk, eventuelt ski hvis hytten ligger ekstra langt fra veien.

Det går radig unna rundt dagens første hytte og snøen raser jevnlig i mengder nedover skråningen. Timebetalingen går nærmest i kundens favør når én innleid person gjør jobben dobbelt så fort som hele slekten ville klart på dugnad. 115 kilo muskler putrer og går, og Rørbakken må kaste det ene plagget etter det andre.

– En blir fort varm i denne jobben, sier strongman-utøveren og håndbakbryteren fra Trengereid.

– Hvor mange hyttetak må en måke for å bli slik som deg?

– Det er ikke godt å si, humrer han.

– Men det holder ikke å bare være sterk, en må også være utholdende. Jeg har enda ikke hatt ansatte som har klart å holde følge med meg.

Snørike perioder jobber vi 12 timer for dagen, sju dager i uken.

GJØR VONDT

INGEN SPØK: Lars Rørbakken har sett hva store snømasser kan føre til. Det er ikke alltid hytteeiere ringer i tide.

– Takskjegg knekker, hytter har blitt skeive eller blitt skubbet av fundamentet, og terrasser raser sammen av vekten.

Snøsig fra taket er heller ikke til å spøke med, sier Rørbakken. Foto: Privat Foto: Privat

eller blitt skubbet av fundamentet, og terrasser raser sammen av vekten. Snøsig fra taket er heller ikke til å spøke med. Når snøen begynner å sige fra taket blir det som en isbre i fart. Da bør en ikke befinne seg under takskjegget. Det har skjedd at folk har blitt begravd og omkommet.

– Er det en farlig jobb du har?

– Nei, ikke om en er forsiktig. Vi holder oss jo over snøen. Men ved måking av tak på høye leilighetskomplekser er vi alltid godt sikret.

Værvarslingen lover store snømengder i nærmeste fremtid, men det er ingen fare for noen av de skisserte scenarioene på Kvamskogen denne dagen.

– Mange kunder er flinke til å forebygge, slik som han jeg måker for i dag. Når hytten ligger i en skråning sånn som her vil snøen kunne rase ubegrenset fra taket på nedsiden av hytten, mens det på oversiden vil pakke seg sammen mot terrenget og videre oppover taket, forklarer Rørbakken.

– Ved å fjerne skavlene etter hvert vil en unngå skeivbelastninger ved neste kraftige snøfall.

STJERNEKLARE ETTERMIDDAGER Den yngste av Rørbakkens to grosser schweizer sennen-hunder var den heldige utvalgte som fikk bli med på jobb i dag, men Ufo vet å passe seg når «far» jobber. Som familiens «lettvekter» på litt under 60 kilo har han bakset seg gjennom nysnøen og innkvartert seg på hytteterrassen.

Der har han god oversikt.

– Det er en trivelig jobb jeg har, bedyrer Rørbakken, og klør den firbeinte vennen bak øret.

– Gnistrende stjerneklare vinterettermiddager og kvelder har sin sjarm. Det samme har varme vårdager med lunsjpause i solveggen. Maten smaker ekstra godt på fjellet.

– Siger ikke en med din tyngde lett ned i snøen?

Etter fire-fem dager trenger de aller fleste en fridag. Men ikke denne karen. Selv tar han heller en runde i nærmeste treningsstudio på kveldstid for å «løse litt opp» som han sier. Sitt tyngste løft, 590 kilo, utførte han i Nordisk mesterskap i 2012, i øvelsen høy markløft. På den tiden hadde han enda 25 kilo muskler på kroppen. Nå har det gått to år siden Rørbakken deltok i konkurranser, men han utelukker ikke at han hiver seg inn i champion-dansen igjen.

– Akkurat nå har jeg mest lyst til å finne ut hvor godt trent det går an å bli kondisjonsmessig, og trener derfor mer allsidig.

Ved siden av å måke snø foregår det ved at han løper rundt i fjellet, «sjonglerer» med vekter, og foretar toppturer i Alpene. I fjor sto Mont Blanc, Vest-Europas høyeste fjell for tur, samt at han bokser litt for smidigheten sin del.

– Er du en selvpiner?

– Ja, jeg er vel det på et vis. Jeg trener mye, gjerne to-tre ganger for dagen, og en del av det gjør jo vondt.

Tekst og foto: Irene R. Mjelde

BERGENSMAGA SINE T

17

VINTERBYEN BERGEN! Byen mellom de syv fjell har mye å by på både for liten og stor, og her er tipsene til det du kan gjøre i Bergen i vinterferien!

Foto: Fløyen

Ellevilt i klatreleken ved Fløysletten på Fløyen. Uansett vær og føre bør du ta turen til Fløyen i vinterferien! Her skjer det mye kjekt for både store og små hele uken.

PROGRAM HVER DAG PÅ FLØYEN I VINTERFERIEN

BENYTT VINTERFERIEN TIL Å TA EN TUR PÅ BERGEN KINO

Det er ikke til å legge skjul på at det kan regne litt i denne byen, men hva gjør vel det? På Fløyen skjer det noe kjekt hver dag i vinterferien, uansett vær!

Bergen Kino byr på flere gøye arrangementer og magiske opplevelser både med gratis aktiviteter for barn, og skuespiller- og regissørbesøk.

Kun seks minutter unna med Fløibanen venter et eldorado av lekemuligheter og byens beste turområde. Bli med på friluftsaktiviteter på Fløysletten og Skomakerdiket, grilling med popcorn og pinnebrød, skuddårsfest og klatrelek.

Maskot Alf stikker innom, og han er alltid i godt humør og klar for å ta en selfie. Prøv også vår nye natursti med 10 spørsmål på Fløyens område og bli med i trekningen av en premie! Fløistuen kafé er åpen hele uken fra kl. 11:00 – 18:00, og tilbyr nystekte boller med varm kakao eller kaffe. Se programmet for de ulike dagene på www.floyen. no. Velkommen til fjells!

Onsdag 26. februar inviterer Bergen Kino til festpremiere på vestlandsfilmen “TORDEN” i Vestlandets flotteste supersal - KP1 Proaktiv Eiendom kl. 20:00.

Vi får storfint besøk av regissør André Øvredal fra Os og skuespiller Iben Akerlie. Scandic Bergen City har skjenkebevilling i salen under arrangementet, hvor det selges drikke med 18 års aldersgrense. Ordinærbillett: kr. 180,- Kinosonemedlem: kr. 100,-. Billetter finner du på www. bergenkino.no.

Vestlandets flotteste supersal har hele 245 luksusreclinere av ypperste kvalitet med elektrisk og justerbar rygg- og benstøtte. Salen har også det beste av teknisk utstyr - premium lyd med Dolby Atmos surroundanlegg, 4K bildekvalitet, Vestlandets største lerret, og Barco laserprojektor.

Stolene har også to ulike nivåer av setevarme, eget bord, og USB-port til mobilladere. Har du ikke prøvd ut supersalen enda, så prøv den ut NÅ!

HOPP DEG VARM PÅ RUSH TRAMPOLINEPARK Velkommen til Norges kuleste trampoline-park!

Rush passer for alle, uavhengig av alder og ferdighetsnivå. Uansett om du ønsker å fokusere på lek og moro eller konkurranser – her finner alle noe som passer for seg!

Test vår superkule Wipe Out, snik deg gjennom

ANNONSE

Foto: Bergen Kino

Onsdag 26. februar inviterer Bergen Kino til festpremiere på vestlandsfilmen “TORDEN” i Vestlandets flotteste supersal. Vi kan forvente overnaturlig spenning fra regissøren av Trolljegeren!

Laser Mazen, sjekk klatre-ferdighetene eller utfordre vennegjengen i dodgeball – her ligger alt til rette for en super vinterferie.

I vinterferien holder vi åpent fra klokken 10.00 til 20.00 hver eneste dag.

Stikk innom oss for et skikkelig Rush!

BERG- OG DALBANE PÅ VILVITE Har du opplevd hva VR gjør med sansene dine? Bli med inn i en virtuell verden på VilVite, og opplev hvordan sansene dine påvirkes av 3D-bilder, lyd og bevegelser! Ta på deg VR- brillene og prøv Magasuget, Bergens eneste berg-og-dalbane. Er du ekstra tøff, anbefales Tøffingen; kjenn hvordan verden snurrer opp-ned mens du svinges mellom skyskraperne. VR-aktivitetene engasjerer både store og små!

Det er alltid gøy på VilVite!

Det blir boblende gøy med såpeboble-verksted i hele vinterferien. Bli med og bygg den raskeste bilen til banen Nerdy Derby, eller lag verdens kuleste kjedereaksjon. De yngste kan lære programmering med de populære biene Ble-Bot, eller bli med på en virtuell månereise.

Foto: Vilvite

Visste du at Bergen har en berg- og dalbane? Hos Vilvite kan du oppleves hvordan sansene dine blir påvirket av 3D, lyd og bevegelser.

det helt nødvendige, sko og kuler, finnes i hallen.

Bowling er kjempesosialt, inkluderende og egner seg godt for både bestemor og ungene. Alle har godt av å komme seg ut av huset i en ekte bergensk våt og forblåst vinterferie.

Her på Bergen Bowling kan vi tilby bursdagsselskap for de minste og sosiale sammenkomster for bedriften din. Vi har i tilegg seniorbowling. Vi har en egen avdeling med åtte baner som er perfekt for litt større arrangementer. Her kan vi dekke langbord og servere mat fra eget sortiment, i samarbeid med Fana Catering eller Peppes Pizza. I denne avdelingen har vi også alle rettigheter i baren fra klokken 18:00.

Foto: Rush

Foto: Rush

Hos Rush Trampolinepark er barn i alle aldre velkommen.

Utforsk også den store utstillingen med lekende læring! Se dagsprogrammet på vilvite.no/kalender.

BOWLING ER FOR ALLE Når det regner ute er det ekstra gøy å bevege seg inne! Bergen Bowling er en av Norges største bowlinghaller med hele 26 baner fordelt på ca.

2000 kvm. Bowling er en idrett for alle uavhengig av alder, idrettserfaring og fysisk form. Du trenger ikke noe eget utstyr eller spesielle klær – I bowlinghallen hos Bergen Bowling er det aldri dårlig vær.

FUREDALEN ALPIN MED STORE PLANER PÅ KVAMSKOGEN – Hyttemarkedet på Kvamskogen er brennhett, sier daglig leder i Furedalen Alpin, Jan Guttorm Skeie, selv entreprenør og grunneier.

Nå vil han utvikle skianlegget med en ekstra heis og restaurant med after ski og buss til hyttene.

FAMILIEVENNLIG– Vi ønsker å fremstå som et familievennlig anlegg, og har alternativ for alpinister, telemark-kjøring og snowboard. Samtidig er Furedalen et godt utgangspunkt for turløypene til blant annet Mødalen, Såta og Kvittingen, sier daglig leder i Furedalen Alpin, Jan Guttorm Skeie.

F

uredalen Alpin hadde sin første sesong i 1963, og er inne i sitt 57. driftsår.

Utviklingen i skianlegget har skjedd gradvis. Først i 1978 ble det kjøpt inn en prepareringsmaskin; frem til da var det ivrige skikjørere som var tidlig på plass og tråkket løypen mot at de fikk stå gratis på ski. Frem til 1983 var det ikke bilvei til anlegget, og folk måtte gå fra hovedveien.

På midten av 80-tallet startet arbeidet med å utvide alpinanlegget, og det ble satt opp en ny Leitner-heis med en kapasitet på 1200 personer i timen, samtidig som det ble bygget et servicebygg med skikro og varmestue, toalett, kontor, garasje, verksted og skiutleie. I 1987 kom barnetrekket og en lysløype, og i 1988 ble det gamle trekket revet og en ny Leitner-heis ble bygget.

FRA SLÅTTEMARK TIL SKIDESTINASJON Eikedalen skisenter ble åpnet i 1982, og lenger inne i dalen kom også Aktiven skiheis på midten

20

BERGENSMAGASINET

av 80-tallet. Furedalen Alpin hadde dermed fått konkurranse.

– Den direkte grunnen til at jeg har engasjert meg her er at Mo Sport skulle selge aksjene sine i 2012. Og min bror og jeg kjøpte oss inn, forteller Skeie, som eier hyttefeltet på høyresiden av skianlegget i Furedalen.

Selv er han fra Steinsdalen i Norheimsund, og driver en gård på Skeie. Han begynte som daglig leder i Furedalen Alpin sommeren 2014.

Før hyttene ble bygget og skiheisen sto klar på 60-tallet var det slåttemark i Furedalen. Bøndene hentet vinterfôr på Kvamskogen; like ved det som i dag er innkjørselen til skianlegget, stod det en gammel løe hvor gresset ble oppbevart fra sommer til vinter, da bøndene kom og fraktet det hjem med slede. Her hadde også bøndene dyrene sine på beite. Men etter hvert begynte folk å bygge hytter på Kvamskogen, og sakte men sikkert vokste fjellandsbyen frem.

– At heisen ble reist i 1963 var nok en konsekvens av at stadig flere bygget hytter, sier Skeie.

EN AV NORGES STØRSTE HYTTELANDSBYER I dag er det 65 kilometer med preparerte turløyper i Furedalen-området, og totalt nærmer det seg 90 kilometer med turløyper på Kvamskogen. Det er rundt 2300 fritidsboliger på «Skogen», i tillegg til campingvognene, og når totalen nærmer seg 2500 er Kvamskogen blitt en av Norges største hyttelandsbyer.

Brødrene Skeies motivasjon for å kjøpe seg inn i og drifte skianlegget er å skape mer aktivitet på Kvamskogen.

– Vi driver med salg av tomter og med utbygging av felt her oppe. Så for oss er det viktig at det skjer noe her, og skiheisen en viktig del. Vi ville sikre videre drift av Furedalen Alpin. Vi har også utviklingsplaner i anlegget. Allerede i sommer ønsker vi å starte arbeidet med å bygge

HÅPER PÅ SOL: Furedalen Alpin omsetter for femseks millioner på en god sesong. 2018 var spesielt god. – Da lå omsetningen på mellom syv og åtte.

Rent bortsett fra at vi må ha snø, er solen den faktoren som påvirker driften mest, sier Skeie, som fremdeles har håp om at man kan få dager som på dette bildet i Furedalen Alpin. Foto: Privat

vi omsatt for tre millioner kroner. I stedet måtte vi holde stengt. Det er mye penger som går tapt. I 2015 forsvant ikke snøen på toppen før i august. I 2018 var det så mye snø at vi fikk en utfordring med hensyn til heisene. Det fins en rekke lover og regler vi må forholde oss til; det skal være en viss avstand til vaieren og krokene, og når det kommer mye snø har vi en stor jobb å gjøre.

Furedalen Alpin omsetter for fem-seks millioner på en god sesong. 2018 var spesielt god.

– Da lå omsetningen på mellom syv og åtte. Rent bortsett fra at vi må ha snø, er solen den faktoren som påvirker driften mest.

Både i 2015 og 2018 var det veldig mye snø, men i 2015 gikk vi likevel i minus. I 2018 gikk vi ca 30.000 i pluss. Marginene er så små at de årene vi har gått i minus, så ville bare én lørdag eller søndag med sol sørget for at vi gikk i null. Omsetningen på en fin helg i Furedalen kan fort komme opp i 500.000, forteller Skeie.

– Så det er mye som spiller inn. Mye av det rår vi ikke over. Denne sesongen er allerede ødelagt. Men samtidig kan en god vinterferie og en veldig god påske og flere gode helger pynte på resultatet, og da trenger det ikke bli så ille likevel. Vi er positive og lever i håpet, smiler Skeie.

– NATURLIGE VARIASJONER Den siste tiden har man kunnet få inntrykk av at klimautfordringene ødelegger utsiktene for Kvamskogen som skidestinasjon. Det er han ikke veldig fornøyd med.

INGEN PREPARERINGSMASKIN: Furedalen Alpin åpnet i 1963, og utviklingen i skianlegget har skjedd gradvis. Først i 1978 ble det kjøpt inn en prepareringsmaskin; frem til da var det ivrige skikjørere som var tidlig på plass og tråkket løypen mot at de fikk stå gratis på ski. Dette bildet ble tatt i 1972. Foto: Privat.

en heis på høyre side av skianlegget hvor det er skog nå. Vi har også planer om en ny restaurant med after ski.

VANSKELIGE VÆRFORHOLD Jan Guttorm Skeie forteller at med det været man ofte har på Kvamskogen, er toppen av bakken den største utfordringen. Vær og vind gjør at snøen blåser ned, og når det er kaldt kan det være varmere på toppen enn nederst i skianlegget. Forskjellen kan være over ti grader ifølge den daglige lederen.

– Nederst i bakken får vi som regel laget snø.

Med en ny heis kan vi lage snø i desember, ha fullt fokus på nederste del av skianlegget, og holde åpent gjennom hele vinteren i den nye heisen. Slik får vi utvidet sesongen.

– Hva gjør årets januar og februar med økonomien?

– Det er katastrofalt. Hadde vi fått åpnet før romjulen og hatt fint vær og snø i januar kunne

– Dette været som vi opplever nå, og som vi opplevde i 2014, opplevde man også på 70-, 80-, 90- og 2000-tallet. Jeg blir ofte oppringt av journalister fra bergenspressen som vil vite hva vi skal gjøre nå med tanke på klimaendringene. Da jeg startet her i 2014 ble jeg oppringt ved inngangen til vinteren med de samme spørsmålene, og da kunne jeg bekrefte at det ikke var snø året før, men at det godt kunne komme to meter påfølgende år. Det hadde de ingen tro på. Det året lå det to meter og 65 centimeter stabilt gjennom hele vinteren. Det var lignende tilstander i 2018. Så det er naturlige variasjoner her oppe, og har vi den rette vindretningen, med sterk vind fra vest, kan det snø på fire plussgrader.

Skeie har 30-40 ansatte i løpet av en sesong.

På en vanlig driftsdag med fint vær er det 20 personer i sving.

– Hvordan er det å gå på jobb med slike variasjoner i været?

– Helt ærlig så er det ikke kjekt når vi har en

BERGENSMAGA SINE T

21

slik usikkerhet. Men vi må ta de grepene vi kan for å spare penger. Marginene er små, usikkerheten med hensyn til været er stor.

Kanskje mars blir veldig bra. Kanskje påsken blir super. Det vet vi ikke.

– Hvor mange kommer det på en god dag?

– Mellom 1500 og 2000. Eikedalen har mellom 2000 og 3000. De hadde en rekord på rundt 3000 for to år siden. Den dagen hadde jeg 2700 skigjester her. Når det er fint vær er det nok folk til alle skianleggene, sier Skeie.

RESTAURANT OG AFTER SKI I gangavstand til Furedalen ligger det 400 hytter.

Mange blir i hytten på kvelden.

– Det er nok riktig. Spesielt småbarnsfamilier.

Men det er en del hytteeiere på 50 pluss. De har

gjerne anledning til å besøke en restaurant etter at skiheisen stenger. Men after ski-ideen er på planleggingsstadiet. Grunnen til at vi går med slike tanker er jo at vi vil at det skal skje mer her oppe. Også på ettermiddag og kveld. Vi vil skape aktivitet etter at heisene slukker lyset. Kanskje kan vi også ha aktiviteter på dagtid i vinterferie og i påsken, ha barnediskotek der på dagtid, sette opp en ni-seter som kjører til og fra hyttene som ikke ligger i umiddelbar nærhet. Vi har noen slike tanker, og så får vi se hva det blir til.

Men alt handler om å skape mer liv og aktivitet her på Kvamskogen.

er brennhett. Både når det gjelder tomter og hytter. Det er helt vanvittig. Det er raskere omsetning på bruktmarkedet her enn på Voss.

– Det skulle man ikke tro når man leser bergensaviser?

– Nei. Det har jeg lagt merke til. De drukner visst i snø på Voss. At konkurrentene gjør det de kan for å trekke folk til sine anlegg må vi godta.

Men vi har mye snø her også. Og som sagt: hyttemarkedet på Kvamskogen er brennhett.

– Hvem er din størst konkurrent?

– For Kvamskogen sin del så er det litt konkurranse oss skianlegg imellom, men den største konkurrenten for oss er Voss. Vi merket at Myrkdalen kom. Men hyttemarkedet her oppe

Tekst og foto: Ove Landro

T! SESONGSTA–R1. MARS 24. FEBRUAR

Se nyheten som har tatt Norge med storm!

Challenger 260 Graphite edition Sesongstartkupp!

Spar inntil

kr.

150 000,-

ved kjøp av bobil

-20% på butikkvarer Gratis pølse og brus

ARVE OPSAHL BOBILKJEDEN

Telefon: 4000 1881 // aoas.no

Fredag kl 09 - 17 • Lørdag kl 10 - 16 • Søndag kl 12 - 16

ARVE OPSAHL TRONDHEIM

© Sverre F. Hjørnevik

Knalltilbod midtveke Tenk å vakna opp i ei god seng midt i pudderparadiset Myrkdalen. Etter ein god frukost er det berre å spenna på seg skia og skri ut i nypreparerte løyper.

Frå kr 1120,per person i dobbeltrom på Myrkdalen Hotel, inkludert frukost og to dagars heiskort.

Skikortet gjeld dagen du sjekkar inn og neste.

Kom difor tidleg for å få mest mogleg skikøyring.

Tilbodet gjeld måndag torsdag vinter 2019 / 2020 ved ledig kapasitet.

myrkdalen.no/tilbod

FOR BORNA

KONSERTAR

ARRANGEMENT

BaseCamp på Torget kvar laurdag kl. 13.00. Barnerenn i Badnabakken kvar sundag kl. 12.00.

Blir arrangert fleire dagar i feriar.

Bornas Afterski 28. februar kl. 16.00.

21. mars: 80-talsfest med Loveshack 28. mars: Jon Hjørnevik & Dagfinn Iversen 7. april: Queenshow med Åge Steen Nilsen 1. mai: Kriminell Kunst 2. mai: Fagernes Yacht Club

13. - 14. mars: Myrkdalen Barnefestival 31. mars - 5. april: Dutchweek 4. april: Myrkdalen Rundt 24. - 26. april: Freestyle Forever 30. april - 3. mai: Open Klasse

eshow med

40 ÅSANE TIDENDE

ONSDAG 19. FEBRUAR 2020

Gjør som Klæbo

Strategisk leverandør til

- løp i HOKA du også!

1799; HOKA ONE ONE CLIFTON LIMITED EDITION KLÆBO

Nyhet! Oppgradert versjon av bestselger Clifton med mykere demping! Den nye Clifton 6 har mykere såle enn forgjengeren. Lett nok til å løpe raskt i, har nok beskyttelse til å løpe langt i. Dame/Herre

G I L E D N E !

K IK T U B I E K A B TIL

1899;

A med et! HOK

Nyh

x!

Gore-Te

HOKA ONE ONE CHALLENGER ATR 5 GTX

HOKA ONE ONE CLIFTON 6

Endelig har Challenger ATR 5 kommet med en superlett og pustende Gore-Tex® membran som vil holder deg ekstra tørr på beina! Fra by til marka og over lette fjellterreng – denne skoen fikser alt! Dame/Herre

Sport 1 Askøy Kleppestø Senter Tlf: 56 99 25 20

Sport 1 Vestkanten Vestkanten Storsenter Tlf: 919 02 395

1699;

Bestselger! Fantastisk lettvektssko med svært god demping. Åpen mesh konstruksjon i overdelen for maks lufting og støtte. Med Clifton 6 kan du løpe både lenger og oftere med mindre belastning. Meta-Rocker-teknologi sikrer fantastisk støtdemping og komfort.

Dame

Sport 1 Xhibition Xhibition Senter Tlf: 55 55 83 22

Sport 1 Øyrane Torg Ådnavegen 63 Tlf: 474 87 242

Sport 1 Åsane Åsane Storsenter Tlf: 55 18 27 20

ONSDAG 19. FEBRUAR 2020 A

-30 70%G!

ÅSANE TIDENDE

A

B

B

til

L A S I K S

LIGR! ENSNDØE EN HE ER

Gjelder ALLE ski, skisko og hjelmer!

(Alpint, topptur, langrenn og tur)

T R O K S G A D S I T A GR Sport 1 Askøy Kleppestø Senter Tlf: 56 99 25 20

Sport 1 Vestkanten Vestkanten Storsenter Tlf: 919 02 395

i Myrkdalen skisenter ved kjøp av alpin/toppturski!

Sport 1 Øyrane Torg Ådnavegen 63 Tlf: 474 87 242

Sport 1 Åsane Åsane Storsenter Tlf: 55 18 27 20

41

BESKJEDEN FRA LEGEN BLE VENDEPUNKTET FOR MARIA Etter fire korsbåndoperasjoner var det ingen som lenger trodde at Maria Tviberg kunne komme tilbake til alpint-sirkuset. En beskjed fra legen ble et vendepunkt for jenten som trodde skikarrieren var over. Mot alle odds konkurrerer hun med de aller beste slalåmkjørerne i verden.

UTROLIG DEILIG: – Bare det å få være blant de ti beste slalåmkjørerne til Norge og få starte i World Cup-selskapet, mot alle odds og på tross av at alle sa at «det er ikke mulig, det der har ingen gjort før etter så mange alvorlige skader», det er utrolig deilig, sier Maria Tviberg. Foto: Pontus Lundahl (TT Nyhetsbyrån)

M

aria Tviberg vokste opp i Spondalen, et par kilometer fra Åsane storsenter. Hun spilte fotball, og det var lite som lå til rette for at hun skulle kjøre alpint i verdenstoppen.

26

BERGENSMAGASINET

– Vi hadde familievenner som hadde hytte på Kvamskogen, og jeg var der et par ganger. Og så var jeg med pappa på ski noen helger. Mamma meldte meg på et skirenn da jeg var syv år. Vi krangler fremdeles om det var i Eikedalen eller

Furedalen skisenter. Hun mener det var i Furedalen, og syntes jeg var så god at hun meldte meg på i klassen over. Så jeg stilte i åtteårsklassen.

ENKELT VALG: Maria Tviberg vokste opp i Spondalen.

Der spilte hun fotball i Åsane, og det var lite som lå til rette for at hun skulle kjøre alpint i verdenstoppen. – Da jeg måtte velge mellom fotball og ski, var valget enkelt, sier Tviberg. Foto: Privat

Marias første skirenn ble ingen god opplevelse resultatmessig, men følelsen hun fikk av å stå på ski vekket noe i henne.

Hafjell i 2015. Tviberg ble tredobbel norgesmester i 2017 da hun vant slalåm, super-G og utfor under NM i Narvik.

– Jeg hadde aldri kjørt rundt porter før og fikk grisebank, men konkurranseinstinktet slo inn allerede den gangen. Jeg syntes det var så utrolig kult å stå på ski, selv om jeg var dårlig.

Pappa lovet at han skulle lære meg det. Han fikk tak i noen små porter og så begynte vi å trene.

Allerede helgen etter vekket jeg pappa halv syv om morgenen og sa at nå måtte vi komme oss av gårde på trening. Etter det var vi i Eikedalen hver helg. Etter hvert hadde vi også en hytte der, men det var langt å reise og det ble tungvint. Da jeg var 13 flyttet vi til Geilo.

– Når forstod du at det var dette du ville gjøre?

FRA EN IDRETTSFAMILIE Foreldrene til Maria er Torgeir og Trine. Han er kjent i idrettsmiljøet som volleyballtrener, hun er kjent fra Sandviken fotball. Med bosted i regntunge og snøfattige Bergen er det egentlig mot alle odds at datteren deres skulle bli alpintkjører i verdenstoppen.

– Jeg drev med fotball i en periode, og spilte med blant andre Maria Brochmann i Åsane.

Etter syvende klasse sa pappa til meg at jeg måtte bestemme meg for hva jeg ville satse på, og da var valget enkelt; jeg sluttet med fotball.

Det var nok et klokt valg, for Maria opplevde raskt fremgang i skibakken. I slutten av tenårene kunne hun vise til gode resultater, og ble nummer to i kombinasjonen under junior-VM i Quebec.

Hun debuterte i verdenscupen i januar 2015 som 20-åring med en 16. plass i utfor i St. Morritz, og ble nummer to i utfor under junior-VM i

– Fremdeles kan jeg få a-haopplevelser der jeg kikker rundt meg og sier til meg selv at dette er det livet som jeg har drømt om, det var dette jeg ville, og nå er jeg her. Og da gjelder det å nyte det, for dette varer ikke evig.

– Fra første sekund. Jeg har alltid digget å stå på ski. Det var egentlig aldri noen tvil. Ett år etter mitt første renn på Kvamskogen vant jeg mitt første renn, og derfra visste jeg at det var dette jeg ville gjøre. Da sa pappa: «Du er klar over at det innebærer veldig mye trening?» Og da svarte jeg bare at det var helt greit. Da ble vi enige om at han skulle støtte meg hele veien, mot at jeg gjorde så godt jeg kunne også i tøffe perioder. Fremdeles kan jeg få a-ha-opplevelser der jeg kikker rundt meg og sier til meg selv at dette er det livet som jeg har drømt om, det var dette jeg ville, og nå er jeg her. Og da gjelder det å nyte det, for dette varer ikke evig. Så mitt «moment» hadde jeg på Kvamskogen da jeg var syv år og fikk bank av konkurrentene, sier Maria og ler.

BERGENSMAGA SINE T

27

COMEBACK: Tviberg er godt kjent med styrkerommet. Her har hun lagt grunnlaget for gjentatte comeback. – Hver gang jeg har kommet tilbake fra skade har jeg overgått meg selv.

Jeg har rukket neste sesong og levert gode resultater. Og så lenge du presterer så er det ikke så vanskelig å fortsette, sier 25-åringen. Foto: Privat

– SKADENE HAR GJORT MEG STERKERE Skader har forfulgt Tviberg, og den første kom allerede som junior. Hun har vært gjennom fire korsbånd-operasjoner, og veien mot verdenstoppen i alpint har ikke vært enkel for den blide Åsane-jenten. På tross av skadene har utviklingskurven pekt oppover.

– Hver gang jeg har kommet tilbake fra skade har jeg overgått meg selv. Jeg har rukket neste sesong og levert gode resultater. Og så lenge du presterer så er det ikke så vanskelig å fortsette.

Jeg har ikke nødvendigvis alltid vært så god på trening; min styrke har vært å konkurrere. Jeg tar ut potensialet i konkurranser og presterer bedre der enn jeg har gjort på trening. Jeg syns det er så vanvittig kult å konkurrere; det er nok

28

BERGENSMAGASINET

det som holder meg gående. At jeg er god til det, og at jeg syns det er dødsgøy.

skader og korsbåndoperasjoner.

SLUTTET Å PUSTE Nå tar 25-åringen én dag av gangen, og forsøker å ikke tenke for mye på skadeproblemene.

– Det er blitt en del av meg og min karriere, men det har også gjort meg sterkere, og jeg setter pris på ting på en annen måte. Nå gjør jeg dette på mine egne premisser, og det er et veldig fint sted å være.

Da hun måtte operere korsbåndet for fjerde gang etter fall på trening i Lake Louise i 2017 gikk det mot slutten for Tvibergs skikarriere.

Den første beskjeden fra legene var at nå var det over. Ingen kommer tilbake etter så mange

– Har fallene og skadene gjort deg redd?

– Etter fall nummer tre, i Røldal, ble jeg redd.

Jeg fikk en fysisk reaksjon med pusteproblemer.

Og så ble jeg glemsk. Jeg kunne stå på startstreken og oppleve at jeg hadde glemt alt jeg skulle gjøre.

Jeg skulle kjøre utfor og husket ikke løypen. Da fikk jeg en liten «breakdown».

Da hun skadet seg for fjerde gang i Lake Louise, bestemte hun seg for å gjøre en endring og bytte disipliner.

– Jeg ønsket ikke å gå gjennom den prosessen

– Etter fall nummer tre, i Røldal, ble jeg redd.

Jeg fikk en fysisk reaksjon med pusteproblemer.

Og så ble jeg glemsk. Jeg kunne stå på startstreken og oppleve at jeg hadde glemt alt jeg skulle gjøre.

Jeg skulle kjøre utfor og husket ikke løypen.

Da fikk jeg en liten «breakdown».

INSPIRERT AV FLEMMEN: Ung Maria (t.v.) på skitrening med Andrine Flemmen som instruktør og motivator. Flemmen tok sølv i storslalåm i VM i 1999, og vant også tre storslalåmrenn i verdenscupen. Foto: Privat

egentlig så viktig dersom ikke alt annet i livet er på plass. Vi som driver med idrett og kan leve av det, er privilegerte; det var en som sa til meg at vi driver med det viktigste av det uviktige. Og det synes jeg er godt sagt.

– Hvor langt frem tenker du?

– Jeg har lyst å drive med dette så lenge som mulig. Og det er det eneste jeg vet. Jeg kommer aldri til å slutte å stå på ski. Så den dagen karrieren er over, håper jeg å kunne finne en annen vei innenfor skisporten. Men jeg liker ikke å tenke så langt frem. Jeg tar en måned av gangen og bruker min energi på det som skal skje nå.

PRØVDE Å LEVE ET NORMALT LIV

– Hvor nære var du å gi opp etter den siste skaden? enda en gang, og jeg ville ikke ta den risikoen som utfor medfører. Det kan være jeg ombestemmer meg en dag, men slik er det nå. Jeg storkoser meg og har det bra.

– Hvordan reagerte foreldrene dine etter det siste fallet; det er naturlig å tro at de ville du skulle tenke deg godt om?

– Definitivt. Alt henger sammen. Det er jo slik at idrettsutøver Maria Tviberg har ingenting å bidra med dersom personen Maria har det kjipt.

Så jeg har lært, kanskje på den vanskelige måten, at prioritet nummer én er familie og venner, og hvis det fungerer så kan man drive med idrett og ha det gøy. Selv om jeg er veldig dedikert, så må alt det andre i livet også stemme. Idretten er ikke

– Jeg prøvde virkelig å leve et normalt liv. Jeg var ikke på Olympiatoppen på flere måneder. Jeg dro fire uker til Syden. Gikk litt på skole. Jeg var ulykkelig. Mest fordi det var andre som hadde tatt valget for meg. Den beste dagen i mitt liv var den dagen da legen som opererte meg sa at det var mitt valg. Dette kneet fungerer hvis du vil at det skal fungere. Det var et vendepunkt. Frem til da trodde jeg oppriktig at jeg måtte slutte.

Plutselig sto jeg i en situasjon der jeg fikk velge selv. Dette var høsten 2018.

jeg skulle konkurrere i Kranjska Gora i Slovenia – og fortalte at jeg skulle starte blant de femten første i World Cup-rennet som skulle gå lørdagen. Og da er jeg i selskap med de jentene som man ser på tv og som man alltid har hatt lyst til å være en del av. Så nå er jeg her på dette stadiet i karrieren og leverer og kjører på samme nivå som dem. Jeg har nådd alle målene mine for denne sesongen allerede, og jeg har fortsatt halve sesongen igjen. Endelig får jeg betalt for alt det harde arbeidet. Nå bare nyter jeg det og koser meg, sier Tviberg.

– Bare det å få være blant de ti beste slalåmkjørerne til Norge og få starte i World Cup-selskapet, mot alle odds og på tross av at alle sa at «det er ikke mulig, det der har ingen gjort før etter så mange alvorlige skader», det er utrolig deilig. Det er vanskelig å beskrive på noen annen måte, men jeg stod i en posisjon der alle tvilte på meg, og så leverte jeg likevel. Og det er ekstremt befriende.

– Nå står du på startstreken uten press?

– Absolutt. Samtidig merker jeg at stadig flere begynner å forvente noe av meg igjen - en person de egentlig hadde avskrevet. Det er jo morsomt.

Nå blir det viktig for meg å sette meg nye mål.

Det er viktig å alltid ha noe å strekke seg etter.

Jeg skal prøve å fortsette å klatre på rankingen, og klarer jeg det så skal jeg være fornøyd.

– Hvordan var comebacket i 2019?

– Når jeg tenker tilbake på det, har det vært en drøm, og jeg har jo allerede gjort alt jeg har drømt om. Pappa ringte meg før sist helg – før

Tekst: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

29

KULTUR

– VI ER ETT STEG FORAN John Olav Nilsen & Nordsjøen prøver ikke å være noe de en gang var.

Nå er de klare med det nye albumet «Det store i det små».

LAGER «MOTSTANDSPOP»: – Vi måtte alltid holde på for oss selv, og var ikke del av etablerte miljøer. Derfor er «motstandspop» en passende sjanger, sier John Olav Nilsen. Foto: Sofie Holberg

3 0

BERGENSMAGASINET

– Det er bedre å finne på sin egen sjanger enn at en journalist finner på noe.

SKRIVER SAMMEN: Hele bandet står oppført som komponister på alle låtene på den nye platen. Fra venstre: Lars Eriksen, John Olav Nilsen, Mikael Kanstad og Einar Vaagenes. Foto: Sofie Holberg

I

2009 slo John Olav Nilen & Gjengen gjennom med albumet «For sant til å være godt». Låter som Diamanter og kirsebær, Hull i himmelen og Valiumsvalsen ble raskt klassikere, og Spellemannsprisen ble hentet hjem.

John Olav beskriver det å lage albumet som en organisk prosess. Det er ikke slik at han kommer til bandet med ferdige tekster: – Da blir det å skrive tekster. Det går ikke an å skrive sangtekster uten musikk. Vi har vært i lokalet og spilt frem låtene, forklarer han.

Det ble ytterligere to album med Gjengen før de spilte sin avskjedskonsert på USF Verftet i november 2013, men det ble på ingen måte slutt på musikken.

NORDSJØENS ANDRE ALBUM

Mens John Olav holder seg til sang og synther, trakterer de andre bandmedlemmene alt av instrumenter.

– Det som trengs, sier Mikael.

– Hva som trengs for den låten. Saken er større enn menneskene, legger John Olav til.

Siden 2016 har bandet vært John Olav Nilsen & Nordsjøen. I tillegg til frontfigur John Olav, har Einar Vaagenes og Lars Eriksen vært med fra begynnelsen med Gjengen, mens Mikael Kanstad kom med på innspillingen av Nordsjøens første album. Nå er han fast medlem, og John Olav Nilsen & Nordsjøen er klar med sitt andre studioalbum, «Det store i det små».

Prosessen med å lage albumet er noe annerledes enn tidligere fordi bandet selv står for innspillingen før materialet blir mikset av Yngve Sætre.

– Uttrykket ligger der på forhånd, og Yngve er en mester i å finne essensen i en låt, sier John Olav.

Sjangeren kaller de motstandspop.

– Vi måtte alltid holde på for oss selv, og var ikke del av etablerte miljøer. Derfor er det en passende sjanger, forklarer John Olav og legger til: – Det er bedre å finne på sin egen sjanger enn at en journalist finner på noe. Vi er ett steg foran!

Han synes det er vanskelig å ta et steg ut og beskrive platen for utenforstående: – Det er musikk på den som vi ikke har gjort før. Det er noe nytt, og noe gjenkjennelig, sier han.

SKRIVER LÅTENE SAMMEN «Det store i det små» er den første platen der Mikael også er med på å komponere låtene.

– Han kommer fra en annen musikalsk bakgrunn, og alle fire som er med nå har forskjellige kvaliteter, sier John Olav, som synes det er positivt: – Man må bli utfordret!

Han står for tekstene, som sammenliknet med Gjengen-perioden, kan sies å ha noe mindre desperasjon i seg.

– Hvis en tar utgangspunkt i en virkelighet en selv eksisterer i, og er ti år eldre, så er det ganske selvforklarende. Den utviklingen er absolutt til stede, og takk gud for det, sier han.

– Vi vil ikke klynge oss fast i noe vi prøvde å være som unge. Vi prøver ikke å være de vi var en gang.

forklarer John Olav.

På de kommende sju konsertene lover han en salig blanding av de til sammen fem studioalbumene det har blitt siden «For sant til å være godt» i 2009.

– Vi plukker fra litt av hvert, men det blir flest sanger fra den nye platen.

Grand Bergen er kanskje ikke et sted som folk flest forbinder med rockekonserter, men etter å ha spilt to utsolgte konserter på Verftet for bare noen måneder siden ville ikke bandet gå i sine egne fotspor. Dermed ble det et nytt sted, selv om selskapslokalene på Torgallmenningen ikke var helt ukjente for dem: – Vi hadde pre-produksjon der i høst og ble sjanghaiet som vanlig, smiler John Olav.

LIKER ALBUMFORMATET Konserten i Bergen er som nevnt utsolgt, men alt håp er ikke ute.

– Hvis folk har lyst til å se, er det mulig å reise til andre byer. Det ville jeg gjort, slår han fast.

– Det er ikke langt til Haugesund, skyter Mikael inn, mens Einar anbefaler Lillehammer.

«Det store i det små» er tilgjengelig både i fysisk format og digitalt.

– Hvordan vil du anbefale folk å høre på den?

– Jeg hadde hørt på hele platen. Låtene står godt på egne bein, men kler hverandre usedvanlig godt sammen, svarer John Olav, før han utdyper:

KONSERT PÅ GRAND BERGEN Fredag 21. februar slapp de albumet, og førstkommende lørdag spiller de en for lengst utsolgt konsert på Grand Bergen, før turen går videre til Haugesund, Stavanger, Oslo, Lillehammer og Trondheim.

– Fokuset er på konsertene vi skal spille. Når vi spiller konserter, er det det viktigste. I studio er vi en konstellasjon, en samling av mennesker som gjør noe sammen, mens live er vi et band,

– Vi har alltid likt å jobbe i albumformatet.

Etter hvert finner låtene sin plass. Sammen er de et verk som dokumenterer en tid. Det er kanskje bak mål i dagens musikklima, men det er sånn vi liker å jobbe.

Tekst: Sondre Båtstrand

BERGENSMAGA SINE T

31

Opplev Island og Færøyene bilfer ie - aktiv fer ie - r i def er ie - vandretu rer - r u ndreiser m e d gui de

Våre påmeldingsturer i 2020

Nord-Islands Perler 9. - 14. juni

Rundreise med norsktalende guide inkl. fly, overnatting og måltider Pris fra kr 18.890,-

Sør og vest med Vestmannaøyene 3. - 10. september Rundreise med norsktalende guide inkl. fly, overnatting og måltider Pris fra kr. 18.980,-

Land og Saga 3. - 7. juni

Reise med norsktalende guide på Island inkl. fly, overnatting, utflukter og måltider Pris fra kr 13.890,-

Opplevelser på Færøyene 1.-3. juni og 3.-6. august

Reise med norsktalende guide på Færøyene inkl. fly, overnatting, utflukter og måltider Pris fra kr 14.590,-

Vi skreddersyr reiser til Island og Færøyene. Vi hjelper deg med å planlegge og bestille den ferien som vil passe dine ønsker!

Ta gjerne kontakt for nærmere informasjon eller se våre nettsider islandspesialisten.no/temareiser

Island spesialisten ...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf.: 69 01 78 80

Unik helsesjekk med ultralyd · Helsesjekken tar bare 30 minutter, er smertefri og helt uten bivirkninger. · Du får fortløpende forklaring underveis av legen som undersøker deg, og svar med før du drar. · Det er ikke nødvendig med henvisning. · Vi har kun erfarne spesialister og topp moderne utstyr.

Pris: Diagnostisk (én region): kr 1400 Helsesjekk (alle regioner): kr 2390

Kontakt oss i dag!

Dette undersøkes hos spesialist:

Halspulsårer

Hovedpulsåre

Skjoldbruskkjertel

Lymfebaner

Bryst

Galleblære

Lever

Tynntarm og tykktarm

Bukspyttkjertel og milt

Urinblære

Nyrer

Livmor og eggstokker

Testikler og prostata

Telefon.: 70 01 16 72 Epost: post@austaddiagnostikk.no

Oslo · Bergen · Trondheim · Stavanger · Førde · Ulsteinvik · Tromsø · Skien

www.austaddiagnostikk.no

I vinterferien skal man unne seg noe ekstra!

INSPIRED BY STREET FOOD

SULTEN? FYSEN? KRAVINGS? Ta turen til JAJA og opplev verden på et og samme sted!

Klipp ut denne “kupongen” for 10% på hele menyen i vinterferien 24.februar – 1.mars

Her er våre tips til hvor dere kan ta med venner eller familie og kose dere.

Kino og milkshake for to...

JAJA

+47 913 14 235 booking@jajabergen.no

Rett ved kinoen finner du Roxys Diner med 50-60-talls inspirert interiør, god stemning, saftige burgere og farlig gode milkshakes!

Roxys Diner Teatergaten 18 5010 Bergen www.roxys.no Tlf: 990 99 790

Inviter på koselig hjemmedate med deilig mat fra iSushi. Garantert suksess. iSushi tilbyr god mat av høy kvalitet til fornuftige priser, både i restaurant, ved henting og levering.

Hverdags- og helgekosen får du fra iSushi.

Bestill enkelt fra vår iSushi APP

Buffeten er åpen:

Mandag – Lørdag 10.00 – 23.00 Søndag 11.00-23.00

LUNSJ 199,MIDDAG 229,Du finner oss på Galleriet

– RADIOBØLGJENE KJEM TIL OSS MED SPOR AV STJERNESTØV I SEG – Kan du tenke deg kor sterkt det er for meg å få sitje og halde på med slikt? spør samtidskomponisten Knut Vaage, som sidan tidleg 90-tal har skapt fantasifull musikk der ideane nærast fløymer over i eit uttrykk som kan vere alt frå rein støy til lidenskapeleg, leikent og melodisk. På slutten av neste veke har han premiere på eit heilt nytt verk under årets Borealis-festival.

VERDSPREMIERE PÅ BOREALIS: – Eg kjenner meg heldig som får lov til å breia meg ut med ein heil konsert, seier Knut Vaage om bestillingsverket «Hybrid Spetakkel», som får verdspremiere på Borealisfestivalen i slutten av neste veke.

K

nut Vaage er opphavleg frå Sunde sør i Kvinnherad, men har budd heile sitt vaksne liv i Bergen. Han tok utdanning som pianist og komponist ved Griegakademiet i Bergen, og var initiativtakar til konsertserien Avgarde – som har vore ein viktig møteplass for samtidskomponistar, musikarar og publikum like sidan starten i 2006.

Me opnar med å snakke litt om oppveksten hans, og då går det ikkje lang tid før han nemner farfaren, som var forfattaren Ragnvald Vaage (1889-1966). Den første cd-plata frå Knut Vaage, «Eg strøyer mine songar ut» (Albedo, 1993), var faktisk ein songsyklus basert på ti av farfarens dikt – opphavleg laga til ei framføring i Baroniet i Rosendal i 1991.

FARFAR VAR FORFATTAR – Eg hugsar han berre så vidt, for eg var berre seks år då han døydde, fortel han.

3 4

BERGENSMAGASINET

– Bestefar var litt sånn fjern, for han var oppteken av dikta sine. Han hadde streva på garden heile livet, og no hadde han nokre korte år igjen – så han skreiv mange fine barnebøker og diktbøker seint i livet.

Ragnvald Vaage sin produksjon omfattar både diktsamlingar, barnebøker, romanar, forteljingar og noveller. Han skreiv også artiklar og reiste rundt til ungdomslaga som folketalar i grundtvigsk and, der han mellom anna kjempa for folkeretten, bondekulturen og nynorsken.

– Var foreldra dine også kunstnarar?

– Nei, dei var bønder. Far min var lokalhistorikar, og skreiv tre bygdebøker. Han var ein bokas mann. Eg hugsar at han alltid sat i stolen sin etter ein lang dag på garden. Han streva og jobba aleine, og så sat han i stolen og ville gjerne sjå litt fjernsyn og lesa ei god bok før han tok kveld. Som regel klarte han ingen av delane. Så sat han der og sov då, med boka i fanget og fjernsynet på.

ER UTDANNA BYGNINGSTØMRAR – Han var faktisk ein av dei kjende kunstnarane, og var ven med både Geirr Tveitt, Olav H. Hauge og Johannes Heggland, fortel Vaage.

– Når eg som barn traff eldre menneske, og dei fekk høyre at eg var barnebarnet hans, fekk eg alltid spesialbehandling.

Knut Vaage er yngst i ein søskenflokk på fem brør. Den eldste av dei heiter Lars Amund Vaage, og er, til likskap med bestefaren, ein kjend norsk forfattar. Sjølv har Knut Vaage altså teke utdanning som komponist og pianist, men karriera hans byrja i eit anna fag.

– Eg flytta til Bergen for å jobba som

HEIMELAGA INSTRUMENT: – Eg kallar den for «gipano», seier Knut Vaage om ein gamal øydelagd gitar som han har sett pianostrengar og ulike ting på.

bygningstømrar, fortel han.

– Eigentleg så er ikkje det faget så ulikt det eg held på med no. Eg driv framleis og konstruerar ting.

– Også som tømrar?

– Eg har gjort ganske mykje på eigne hus opp gjennom åra, sjølv om eg helst leiger inn handverkarar.

– Korleis set du opp ein lettvegg? spør eg, mest ut frå eigeninteresse.

– Du har bunnsville og toppsville med stender imellom. Så må du ha gipsplater på innsida og utsida, med isolasjon i mellom. Og så må du ikkje gløyma elektrisiteten.

Hvis du treng dør og vindauga, så må du hugsa på det også.

Og så skal det vera beint.

– Det kan eg fortelja deg. Du har bunnsville og toppsville med stender imellom. Så må du ha gipsplater på innsida og utsida, med isolasjon i mellom. Og så må du ikkje gløyma elektrisiteten.

Hvis du treng dør og vindauga, så må du hugsa på det også. Og så skal det vera beint.

– Har du jobba som tømrar?

– Ja, fram til eg var 20 år. Då tok eg fagbrev – og så skifta eg over til musikken. Eg var heilt kicka på musikk frå før, så eg valde feil då eg balte meg inn på yrkesskulen. Eg kjende korleis fingrane stivna, så til slutt sa eg berre opp jobben, fortel han.

– Det som skjedde var at eg traff Karl Seglem (saksofonist og bukkehornist, journ. komm.) på ein kafé. Han var òg nett komen til byen, og hadde hatt ein annonse i avisa der han søkte etter nokon å spela med. Då me møttes, hadde me kvar vår avis under armen, som var ein måte å møta kvarandre ute på byen før mobiltelefonens tid.

TOK FRI FOR Å ØVA Møteplassen var ein sein kveld på nattklubben på Hotell Norge. Det er vel rett å seie at dei to «fant tonen», for like etterpå gjekk dei saman om bandet Ictus – oppkalla etter ein Carla Bleylåt og med tre andre musikarar om bord (Gunnar Nordgård, Rolf Prestø og Geir Egil Svinnset) i tillegg til Vaage og Seglem.

– Dette var frilansarar, så me øvde på dagtid i

Hulen. Eg måtte ta fri frå jobben for å vera med, så eg sa opp, og tok i staden litt småjobbar for å leva.

Samstundes tok han kontakt med ein lærar på det dåverande Bergen Musikkonservatorium (no Griegakademiet) og byrja å øva seg på å spela klassisk musikk for å koma inn der.

– Me kalte det for «Konsen». Eg øvde for meg sjølv i nokre månader, og så kom eg inn der då.

På klassisk piano. Det var nesten eit lite mirakel at eg kom inn. Dei andre studentane hadde øvd i årevis.

– Det var vel ikkje så mykje jazz der den gongen?

– Nei, jazz var heilt forbode. Eg gjekk jo ikkje der for å spela jazz. Det gjorde eg på fritida. Eg gjekk der for å læra meg teknikk, for eg hadde så hardt anslag med desse stive tømrarfingrane mine.

MØTTE SAMTIDSMUSIKKEN På konservatoriet fekk han også læra om nyare musikkhistorie og samtidsmusikk.

– Eg var den einaste eleven i klassen som likte det. Eg tente på det som eit fly – så eg begynte å komponera med ein gong eg kom inn der.

var jo vant til å lage musikk og spela i band – så for meg var det ein heilt naturleg ting.

– Kva med Olivier Messiaen? Fant du inspirasjon i verka hans?

– Å ja. Han hadde ein svært avansert komposisjonsteknikk – han skreiv eigne lærebøker der du kan læra deg hans stil. I tillegg reiste han rundt i verda og skreiv ned fuglesongar, som han sidan brukte i musikken sin.

– Har du brukt fuglesong sjølv?

– Eg har laga eit orkesterverk som heiter «Skjulte songar», som eg byrja å skrive på ein maidag i 2005 medan eg var på hytta mi i Sunnhordland. Det første eg gjorde var å stå der og høyre på fuglane. Så gjekk eg inn til pianoet og skreiv ned dei ulike fuglane eg høyrde rundt omkring, og brukte dette som råmateriale til orkesterstykket, fortel han.

– Det er aldri blitt utgitt, men Stavanger symfoniorkester har spelt det på radioen. Dei hadde ein dirigent som jobba voldsomt med det.

Han ville ikkje snakke med meg, han var så konsentrert. Men etterpå hadde han lyst å gjera det igjen, men det har ikkje blitt noko meir.

– Det var med piccolo og fløyter?

– Kva komponistar blei du gjort kjend med?

– Det var Alban Berg, György Ligeti, Karlheinz Stockhausen og John Cage; heile pakken. Alt dette var heilt fantastisk, det opna opp ei heilt ny verd for meg. Eg var fullstendig altetande, og tenkte aldri på at det kunne vera eit problem å halde på med å lage slik musikk. Eg

– Ja, eg gjorde jo disse fuglevariasjonane i lyse instrument, men eg forvandla dei også slik at dei forsvant ned i kontrafagotten. Det var det med skjulte songar i alle moglege aspekt – det gjaldt ikkje berre den naturalistiske fuglen, men også alle aspekt av det å skjula ein song. Tek du eit lite tema og repeterar det med ujevn rytme imellom,

BERGENSMAGA SINE T

35

OPNAR MED RADIOSTØY: – Radiostøyen kjem frå verdsrommet, så kvar musikar kjem inn på scenen med stjernestøv, seier Knut Vaage om innleiinga til «Hybrid Spetakkel», som får premiere på Borealisfestivalen.

så blir det fugl. Så har du desse fantastiske solistane slik som svarttrosten, som utbroderar meir.

– Dei kommuniserar jo. Fuglesong er ei form for kommunikasjon, kommenterar eg, og spør om han også brukar fuglelydar i «Hybrid Spetakkel» – som får premiere på Borealisfestivalen på slutten av neste veke.

– Eg har eit ganske godt forhold til å bruke fuglesong i musikk, men det er ikkje noko av det i Borealis-verket.

BESTILLINGSVERK TIL BOREALIS – Det er eit bestillingsverk?

– Ja, frå BIT20-ensemblet. Eg har jobba saman med cellisten John Ehde frå København i tre år i forskningsprosjektet «(Un-) Settling Sites and Styles». «Hybrid Spetakkel» oppsummerar forskninga vår. Me har hatt eit komponist/ utøvar-samarbeid, fortel han.

– Verket kjem også som ei krone på verket i ein lang serie som eg har gjort saman med lydkunstnaren Thorolf Thuestad. Eg og han har jobba saman sidan 2003 – og produsert enormt mange spenstige ting. Me har utvikla ein teknikk for å laga ein musikk som er basert på akustiske

3 6

BERGENSMAGASINET

instrument og elektronikk – eit lydbilete som ligg i hybridlandskap. Det er difor verket har fått namnet «Hybrid Spetakkel». Du kan seie at det er ein meditasjon over mennesket sitt forhold til elektronikk, seier han, og held opp mobilen si.

– Me har alltid med oss denne her. Det blir ein slik hybridsituasjon der me er avhengige av teknologi – og det påverkar korleis me lever liva våre, legg han til, samstundes som han understrekar at verket ikkje held opp nokon peikefinger mot tilhøyrarane.

videokamera med transducer-mikrofonar – slike små klumpar som du kan setje på bordet og gjere om til ein høgtalar.

– Denne rare lyden kan eg så putta inn i datamaskina. Då har eg eit opptak som eg kan visa til Thorolf. Eg har brukt alle moglege lydar som eg har samla inn over tre år. Eg gjev gjerne lydane eit poetisk namn. Når eg seier «vindlandskap» til Thorolf så veit han kva eg snakkar om.

SPOR AV STJERNESTØV – Det er meir ein leik med dei ulike verkemidla.

Me har hatt ein workshop der me har gjort opptak av ulike lydar, og så har eg komponert på desse meir slik dei gjer det i popmusikk. I staden for å komponera ved å skriva notar, slik eg er vant til, så set eg lydane saman «live» på same måten som DJar. Thorolf og eg kjenner kvarandre så godt at me kan leika med det.

– Kva vil du seie til dei lesarane som kanskje vil tru at dette er for avansert og vanskeleg – og umogleg å få noko glede ut av?

– Eg vil seie at eg er eit bevis på det motsette.

Det er ikkje vanskeleg, det er veldig lett. Eg har spelt inn mykje av dette sjølv. Dersom eg manglar ein lyd, spelar eg ein lyd frå pianoet inn på eit

– Korleis dreg du inn musikarane i BIT20ensemblet då?

– Det er dei som er lydkjelda. Alle lydane frå musikarane. Eg pressar dei til yttergrensene av det dei held på med – dei sit kanskje og slår på trompeten eller skrapar litt på cellostrengane – og så går det inn i datamaskina – og så blir det plutseleg eit utstrakt lydbilete som ligg der som ein klangfarge. Men dei blir altså bearbeida live, både med avansert elektronikk frå Thorolf Thuestad og ved hjelp av transducer. Eg skreiv ut partituret for to dagar sidan, seier han, og legg ein stor bunke A3-ark på bordet framom oss – noko utskjemd med kaffiflekkar.

– Eit godt partitur skal ha kaffiflekkar, seier

ALLE DØYR PÅ SLUTTEN. – Hovudpersonen treffer kjærleiken ute på oljeplattforma, men heile verda går under før dei får sjanse til å kyssa kvarandre, seier Knut Vaage om operaen «Khairos», som blei framførd på operaen i Bjørvika i 2013. På biletet ser vi korleis sivilisasjonen går under i ein stor blowout, samtidig som befolkninga har ein stor fest med konfettikanon. Musikk: Knut Vaage, libretto: Torgeir Rebolledo Pedersen. Foto: Erik Berg

han, og peikar på innleiinga til verket.

– Alle kjem inn med kvar sin radio – det er litt sånn i anda etter John Cage.

illustrert ved ein cellotone som er nedstemt med ein kvint. Det er berre djupe instrument i heile ensemblet, så her er det berre det aller djupaste, forklarar han.

– Er radioen påskrudd?

– Ja, men FM er jo kobla ned, så me finn i staden fram til radiostøyen. Den kjem frå verdsrommet. Radiobølgjene kjem til oss med spor av stjernestøv i seg, så kvar musikar kjem inn på scenen med stjernestøv; eit levande elektronisk støymateriale som er som eit slag pulver, eller ei kime til liv, forklarar han.

– Så går dei til instrumentet sitt, og skrur av radioen. På den måten får du ein transformasjon frå radioen til ein drone, der alle deltek.

Musikken veks ut av den, blir fødd på den måten, medan publikum kjem inn. Kan du tenke deg kor sterkt det er for meg på sitja og halda på med slikt; å få lov til det?

«FRÅ DJUPET» Innleiinga til stykket har fått namnet «De Profundis», som også er tittelen på Oscar Wildes kjærleiksbrev til Lord Alfred Douglas, som han skreiv frå fengselscella. Tittelen er henta frå fyrste verset av Bibelens Salme nr. 130.

– «De Profundis» betyr «frå djupet», her

– Samstundes er det tenkt som eit lite peik mot alle idiotane som sende Oscar Wilde i fengsel og i realiteten gav han dødsstraff. Det å setja ein dandy til hardt straffarbeid var det same som å drepa han, og det berre fordi han var homofil. Han var jo eit geni, og ein fantastisk person som berika verda med stor kunst.

Oscar Wilde ville ikkje fornekta kjærleiken.

Han kunne stått der i rettssalen og bløffa for å koma seg fri, men det gjorde han ikkje.

– Me treng å minnast på at det finst ei urettvise i det folk vert utsett for. Det er òg musikken si oppgåve – ikkje berre springa rundt og sei «happy, happy» og tjo og hei i ein lystig poplåt.

Me kan gjera det òg – men musikken har heile spekteret, slik menneskeheita har heile spekteret, seier Vaage.

– Eg er heldig som får lov til å jobba med heile dette spekteret i min musikk gjennom livet. Det er eg veldig takknemleg for, at det faktisk er mogleg. Det er det det dreiar seg om for meg.

Knut Vaages verk «Hybrid Spetakkel» får verdspremiere i Studio Bergen (Nøstegaten 119) laurdag 7. mars kl. 20.00 – framførd av BIT20 Ensemble (dirigert av Trond Madsen, og med John Ehde som solist på cello. Borealis 2020 arrangeres på ei rad stader i Bergen i perioden 4.-8. mars. Meir informasjon: borealisfestival. no Knut Vaages konsertforestilling/bibelspel «Eselet – scener fra palmesøndag», med tekst av Bjørn Sortland, vert framførd av Fridalen kirkes gutte- jente- og ungdomskor i Fridalen kirke søndag 29. mars kl. 18.00. Knut Vaages dotter syng i dette koret.

På sin første konsert i Bergen vil United Instruments of Lucilin frå Luxembourg mellom anna spela Knut Vaages klavertrio «Svev», som blei urframførd på Borealis i 2018. Konserten er støtta av Griegakademiet, Bergen Kommune og Avgarde, og blir halden i Gunnar Sævigs sal laurdag 18. april kl. 13.00. Meir informasjon: avgarde.no.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

37

– BERGEN AWARDS ER EN FORLENGELSE AV ALT BERGENSMAGASINET STÅR FOR – Bergensmagasinet ønsker å være et løftende medium som ønsker å få frem alt det gode som skjer i byen vår, sier daglig leder Vegard Sletten, som for tredje gang inviterer til Bergen Awards.

LOVER EN STRÅLENDE KVELD FOR ALLE: – Selv om dette først og fremst er de nominerte sin kveld, så er det på et ganske høyt produksjonsteknisk nivå til glede for publikum også, sier Vegard Sletten. Arkivfoto: Roy Bjørge

B

ergen Awards 2020 holdes i Grieghallen fredag 13. mars. Dette blir nok en storslått feiring av alt det beste ved Bergen, med utdeling av priser i ti kategorier.

Fjorårets arrangement ble avlyst på grunn av manglende finansiering, men nå er Bergen Awards tilbake. Fana Sparebank er nå kommet med på laget som hovedsamarbeidspartner.

EN NY BERGENSTRADISJON – Takket være Fana Sparebank er vi nå klar for å gjennomføre Bergen Awards 2020. Vi hadde to gode arrangementer i 2017 og 2018, så dette blir tredje gang, sier Sletten, som dermed trygt kan slå fast at han har etablert en ny bergenstradisjon.

– Jeg er veldig glad for at Fana Sparebank har

38

BERGENSMAGASINET

sørget for at arrangementet er oppe og går igjen.

Vi hadde ikke klart dette uten dem.

– Jeg tror vi har funnet plassen vår der, sier Sletten.

Sletten sier seg også svært fornøyd med at en rekke foreninger og organisasjoner har vært ivrige pådrivere i arbeidet med årets arrangement – ikke minst gjennom det viktige arbeidet i de ulike juryene.

– Hvorfor trenger Bergen en slik prisutdeling?

– Flere har gitt uttrykk for at dette er et veldig viktig arrangement for Bergen, og noe som alle vil ha glede av, sier han.

– Først og fremst fordi den motiverer innenfor de sjangrene vi spiller på. Det er veldig viktig å få fremhevet de som førte byen vår videre gjennom fjoråret. Jeg tror at dette virker inspirerende for alle, for til bedre Bergen går til mer glede har alle bergensere av det.

– Er det vanskelig å finne verdige kandidater?

FRITTSTÅENDE JURYER Det første Bergen Awards ble holdt på SAShotellet på Bryggen (Radisson Blu Royal Hotel) i 2017. Grunnet økende pågang året etter ble arrangementet flyttet til Grieghallen, med kapasitet på 550 personer.

– Det vet jeg ikke, i og med at juryene er helt frittstående. Det eneste vi har stilt krav til er at det må være habilitet innenfor hver jury.

20 20 KATEGORIENE: ÅRETS GRÜNDER Jury: Vestlandets innovasjonsselskap (VIS) Prisutdeler: Hilde Indresøvde ÅRETS ARTIST/BAND Jury: Vill Vill Vest Prisutdeler: Simen Korneliussen ÅRETS UNGE IDRETTSTALENT Jury: Olympiatoppen Vest Prisutdeler: Michael Jørgensen

PRISSTATUETT INSPIRERT AV BYFJELLENE: Bergensprisstatuetten er designet av Per Finne Design, og produsert i samarbeid med Arven, Prototype (Morten Sandnes), Bergen Makers ved Bergen Teknologioverføring, Nyskapingsparken, GCE Subsea, Høgskolen på Vestlandet ved Hassan Momeni, Tunge Ting og Design Region Bergen. 3D-print: Trygve Trohaug

ÅRETS IDRETTSBRAGD Jury: Olympiatoppen Vest Prisutdeler: Pia Mørk Andreassen ÅRETS DØRÅPNER Jury: Bergen Reiselivslag Prisutdeler: Anders Nyland ÅRETS FORSKER/TEAM Jury: Universitetet i Bergen / Høgskulen på Vestlandet Prisutdeler: Berit Rokne

Øverst: FIKK HEDERSPRISEN: «Dette er et par som har endret humor-Norge» sa ordfører Marte Mjøs Persen da hun overrakte hedersprisen 2018 til ekteparet Hilde Sol Erdal og Arvid Ones. Arkivfoto: Roy Bjørge I midten: KVELDENS KONFERANSIER: «Selv om han er stor i kjeften, blir han aldri plump. Selv om noen vitser er under beltestedet, blir han aldri billig» skrev Bergensmagasinets anmelder etter et show Christoffer Schjelderup holdt på Ricks i 2018.

Foto: Brage Æsøy Titlestad

Nederst: STEMMEPRAKT: Tor Endresen gjorde en Joe Cocker-aktig fremføring av Madcon-låten «In My Head» på Bergen Awards i 2018. «Imponerende, både når det gjelder stemmekvalitet, innlevelse og trøkk» skrev Bergensmagasinets anmelder. Arkivfoto: Roy Bjørge

DEN GJEVESTE PRISEN – Men Bergensmagasinet har vel et eiendomsforhold til prisutdelingen?

– Ja, på den måten at Bergensmagasinet ønsker å være et løftende medium som ønsker å få frem alt det gode som skjer i byen vår, så Bergen Awards er en forlengelse av alt vi står for.

– Deltar du i noen juryer selv?

– De to åpne kategoriene, Årets ildsjel og Årets hederspris, har juryer som er satt ned av Bergensmagasinet, så jeg sitter i de. Dette er to

ÅRETS BEDRIFT Jury: Bergen Næringsråd Prisutdeler: Marit Warncke ÅRETS KULTURBEGIVENHET Jury: Ole Bull Scene Prisutdeler: Sølvi Rolland ÅRETS ILDSJEL Jury: Bergensmagasinet Prisutdeler: Trude Drevland ÅRETS HEDERSPRIS Jury: Bergensmagasinet Prisutdeler: Ukjent prisutdeler

priser med veldig brede kriterier.

Ildsjelprisen skal gå til mennesker som gløder for en hjertesak. Som oftest er det her snakk om ren idealisme, enten det er snakk om idrett, kultur, næringsliv eller akademia.

Når det gjelder Hedersprisen, så skiller den seg litt ut fra de ni andre. Der de øvrige prisene deles ut til personer eller organisasjoner som har utmerket seg i løpet av 2019, så går denne til noen som over lang tid har vært en bergensambassadør og gjort noe bra for Bergen som Bergen og bergenserne har hatt glede av.

FAKTA BERGENSPRISEN 2017 • Bergensprisens visjon er «å motivere til bærekraftig utvikling innen kultur, idrett, politikk og næringsliv til byen og Bergensregionens beste».

• Bergensprisen skal være en høythengende pris som skal tildeles fremtredende personer, organisasjoner, bedrifter, lag og talenter som har utmerket seg i sitt virkefelt til nytte/glede for bergensregionen og bergenseren.

• Bergensprisen deles ut i 10 kategorier en gang hvert år. Arrangementet skal holde høy standard, og gi nominerte, vinnere og øvrig publikum en god opplevelse.

• Juryene settes ned av organisasjoner og foreninger i Bergen, med oppgave å nominere tre kandidater i aktuell kategori, samt kåre vinner.

Mer informasjon: bergenawards.no

– Det er jo den gjeveste prisen, sier Sletten.

– Sist gikk den til ekteparet Hilde Sol Erdal og Arvid Ones, som har vært viktige kulturbærere i Bergen.

«Dette er et par som har endret humor-Norge.

De står bak over halvparten av oppsetningene på Ole Bull Scene, og har gjennom årene vært med på å prege kulturlivet i Bergen helt ned til å forme selve kunstuttrykkene» sa ordfører Marte Mjøs Persen om de to prisvinnerne da hun overrakte dem den spesielle Bergen Awardsstatuetten i 2018.

BERGENSMAGA SINE T

39

DETTE BLIR ÅRHUNDRETS FEST – Bergen Awards er et utrolig viktig arrangement for byen vår, ikke minst fordi prisene dekker alt fra kultur og idrett til akademia og næringsliv, sier direktør i Fana Sparebank, Lisbet K. Nærø.

EN EKTE ILDSJEL: Trude Drevland var prisutdeler da Roger Iversen ble tildelt Ildsjel-prisen 2018 for arbeidet han gjør med å ta vare på det historiske Bergen. Foto: Magne Fonn Hafskor

SER FREM TIL PRISUTDELINGEN: – Dette blir århundrets fest, med meningsfylt innhold og masse god underholdning, sier Lisbet K. Nærø. Foto: Magne Fonn Hafskor

Året før gikk Hedersprisen til Dennis Reksten for det han har betydd for musikken og musikkbransjen i Bergen over mange år. «En genuin og hjertevarm person, med en lidenskap for musikken som få - om noen - kan vise maken til» het det i juryens begrunnelse.

Fana Sparebank er hovedsamarbeidspartner for Bergen Awards 2020, og tilfører økonomisk støtte både til årets arrangement og til Bergen Awards 2021. I tillegg har de opsjon på å være hovedsamarbeidspartner for arrangementet i de to påfølgende årene.

– Nå har Hedersprisen gått to ganger til kultur, men det er på ingen måte noen kulturpris.

Det er mange her som kan bli hedret for andre ting, sier Sletten, som foreløpig ikke kan røpe hvilke kandidater juryen har på blokken.

– Når det gjelder kultur så skal det være en del artistopptredener under arrangementet?

– Det kan jeg underskrive på. Vi har en rekke spennende bergensartister på listen, men kan ikke si mer enn det ennå – annet enn at kveldens konferansier blir Christoffer Schjelderup, kjent som gudfaren i Stand Up Bergen. Men ja, det kommer mange gode artister, slik som i de andre årene.

– Det er vel også en kveld der man kan bli se og bli sett?

– Absolutt, men her er også åpent for alle. Du trenger ikke å «være noe» for å være med.

Dersom du er glad i byen din og vil være med å heie på de som har fremhevet seg i 2019 innenfor sine kategorier – så er du hjertelig velkommen.

– Er billettene lagt ut?

– Vi har 150 billetter lagt ut til vanlig salg.

Ved siden av dette selger vi hele bord til firmaer og organisasjoner. På de tidligere arrangementene har vi operert med venteliste, så har man lyst å være med så må man hive seg på nå.

BERGENSMAGASINET

– Dette er veldig bra for Bergen. Du har grundere og etablerte bedrifter, og så er det veldig kompetente juryer. Det er bare fantastisk.

Bergen Awards treffer folket i alle kategorier.

– Dette blir århundrets fest, med meningsfylt innhold og masse god underholdning. Vi i Fana Sparebank synes det er veldig kjekt at vi får lov å være med på det.

– Og det blir rød løper og pressevegg?

4 0

– Bergen Awards er en flott markering av alt det som er bra i Bergen innenfor alle kategorier, sier hun.

Hun sitter selv i juryen for Beste bedrift, og ser frem til å delta under prisutdelingen.

FØRST TIL MØLLA

– Ja, og en strålende kveld for alle. Selv om dette først og fremst er de nominerte sin kveld, så er det på et ganske høyt produksjonsteknisk nivå til glede for publikum også.

– De to tidligere arrangementene har vært veldig fine, sier Lisbet Nærø, og legger til at dette er en prisutdeling som treffer bredt – fra kultur og idrett til akademia og næringsliv.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

GLIMT AV KJÆRLIGHET På fredag slipper bergensartisten Tron Jensen sin første norskspråklige plate, med tittelen Glimt.

SANGER OM KJÆRLIGHET: – Uansett hva jeg skriver om, så ender det alltid opp med å handle om kjærlighet, sier Tron Jensen. Foto: Ole Kristian Olsen

F

em av låtene fra det nye albumet er allerede sluppet på singel, og har samlet vært spilt godt over 1000 ganger på NRK Radio (nasjonalt og i ulike distrikts-sendinger).

– Jeg ønsker å skrive låter som virkelig betyr noe for folk, som lever, sier Tron Jensen.

– Nummer én er at en låt må trigge noen følelser. Den kan være glad, melankolsk, betroende, eller gi deg lyst til å danse. For min egen del vil jeg at den også skal trigge på et litt dypere plan.

Jensen, som fikk et slikt blinkskudd med låten Hente Stjerner fra det forrige albumet, kritikerroste 11 Songs (2016).

«Some people want to fill the world with silly love songs / And what's wrong with that?» (Paul McCartney: Silly Love Songs, 1976).

Dette var også hans første forsøk på en norskspråklig poplåt (de andre på platen er skrevet på engelsk), noe som tydeligvis har gitt mersmak – for på det nye albumet er alle sangene på norsk.

– Uansett hva jeg skriver om, så ender det alltid opp med å handle om kjærlighet. Det er dét alle trenger; det er dét alle vil ha. Kjærligheten er luften du vil puste i. Uten den så dør du, sakte, utdyper Tron Jensen – understreket av at han kom med en egen singel på valentinsdagen 14. februar.

– Jeg ønsker å skrive låter som virkelig betyr noe for folk, som lever.

2500 KONSERTER Tron Jensen har levd som profesjonell musiker, entertainer og låtskriver i 30 år, og har spilt mer enn 2500 konserter i inn- og utland.

Han beskriver seg selv som en drømmer, globetrotter, sanger, låtskriver, bohem, oppfinner, dykker, fisker og jeger – det siste også i overført betydning:

– Kjærligheten er som flo og fjære. Av og til må man sitte stille i båten og vente til det blir flo.

Det er et bevisst valg. Det er noe man bestemmer seg for. Og jobber for, sier han om valentinslåten, som passende nok heter «Du å eg».

«SILLY LOVE SONGS» – Kjærligheten har mange språk, og et av de er norsk, sier Tron Jensen om sangtekstene, som alle handler om det største og mest magiske ordet.

I den forbindelse siterer han gjerne en tekstlinje fra en av popmusikkens aller største låtskrivere:

Tekst: Magne Fonn Hafskor

– Jeg er på evig jakt etter den gode sangen, sier

BERGENSMAGA SINE T

41

S

E R N E N KE IN

RÅ

PÅ

K

DU

F

S OS

Vi hjelper deg å lykkes!

Åpen dag 21. februar.

Vi inviterer til Åpen dag fredag 21. februar kl 0930-1115.

Du vil få informasjon om tilbudet vårt og en omvisning på skolen, samt mulighet til å snakke med ansatte og elever, og ta opp de spørsmålene du måtte ha.

Bergen Kristne Grunnskole

Påmelding via firmapost@krokeide.vgs.no eller 55 10 87 00.

facebook.com/krokeidevgs firmapost@krokeide.vgs.no

www.krokeide.vgs.no

9Xie\$ f^ le^[fdjjbfc\ d\[ bi`jke\ m\i[`\i f^ ]X^c`^ ]fblj%

4¸L TLPMFQMBTT $

LÆRING

OPPLEVELSE

www.bkgs.no

FOTOKUNST FRA LYSFESTIVALEN OK Foto holdt fotoworkshop i forbindelse med Bergen internasjonale lysfestival og åpning av Bergens 950-årsjubileum helgen 17.-19. januar. Fra og med i dag kan du se de beste bildene i en egen utstilling i Utestuen på USF Verftet.

FOTOWORKSHOP PÅ LYSFESTIVALEN: – Det var mye vær, men tross dette fikk vi besøkt alle installasjonene, fotografert åpningsfest på Bryggen og gjort konsertopptak av Datarock, sier Ole Henrik Kongsvik. Regnbuelaseren på bildet ble skapt av Yvette Matters. Foto: Ole Henrik Kongsvik

D

eltagerne på workshopen fotograferte lysinstallasjoner og arrangementer hele helgen. Uken etter gikk med til redigering av bilder, print, tilskjæring av passepartout og innramming, og nå er de beste bildene klar for en egen utstilling.

PREMIERE PÅ LILLE OLE BULL TORSDAG 5. MARS KL 19.30!

– Kreativ leder i Bergen Light, Birk Nygaard, kontaktet meg og foreslo at jeg skulle holde en fotoworkshop under Lysfestivalen. Det var en veldig god idé, så jeg fikk laget et opplegg og fikk på kort tid seks entusiastiske deltakere, forteller Ole Henrik Kongsvik, som driver OK Foto og har holdt fotokurs på heltid, leid ut fotostudio og jobbet som fotograf siden 2004.

– Det er kursene jeg brenner for, og jeg har opp igjennom årene holdt kurs for tusenvis av entusiastiske hobby fotografer og profesjonelle.

Kurset under Lysfestivalen var en omfattende workshop som gikk over syv dager. Første møte var litt opplæring og planlegging av bilder. Deretter var det intens fotografering fra fredag til søndag.

– Det var mye vær, men tross dette fikk vi besøkt alle installasjonene, fotografert åpningsfesten på Bryggen og gjort konsertopptak av Datarock, sier Kongsvik.

Tirsdagen og onsdagen etterpå møttes deltagerne for å gå igjennom bilder, redigere og printe til utstilling. Alle deltakere har valgt et bilde de er godt fornøyd med som nå stilles ut.Utstillingen viser deltakernes utvalgte bilder fra denne prosessen.

Bildene vises i Utestuen på plassen foran Kafe Kippers på USF Verftet, og kan besøkes hele døgnet. Utstillingen åpner i dag kl. 18.00 med konsert ved Kid Iann og innlegg fra Birk Nygaard og Ole Henrik Kongsvik.

Utestuen er et samarbeidsprosjekt mellom En til en arkitekter og den kommunale tilskuddsordningen Åpne dører – som gir støtte til gratis og lavterskel kulturarrangementer i regi av byens kunst- og kulturinstitusjoner.

Workshopen ble arrangert i samarbeid med Bergen Lights ved kreativ leder Birk Nygaard og produsent Marianne Rønning. Utstillingen arrangeres i samarbeid med USF Verftet ved Line Nord. Deltakere på workshop og utstilling: Kjersti Bjørke, Elizabeth Kapsa, Heine Mohn, Henrik Brosvik, Gunnar Boge, Anne Lise Roe og Ole Henrik Kongsvik.

Utstillingen blir stående i Utestuen på USF Verftet frem til 1. mars.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

ro m u H ow! sh

med Sandra

Spjelkavik REGI: HEGE SCHØYEN

BILLETTER PÅ OLEBULLHUSET.NO / TICKETMASTER.NO ELLER PÅ TELEFON 815 33 133

PÅ SCENEN

80-TALLETS FARGESPRAKENDE NAIVISME Fornøyelig krønikedel nummer tre, om to halve tiår som det er litt unaturlig å kutte av på midten.

FAKTA HEIM 3. 1985–1995 • Det Vestnorske Teateret • Av: Gunnar Staalesen, Frode Grytten, Finn Tokvam, Linda Eide, Claus Sellevoll, Kristin Auestad Danielsen, Selma Lønning Aarø, Brynjulf Jung Tjønn, Pedro Carmona-Alvarez, Ruth Lillegraven, Bjarte Hjelmeland og Solrun Toft Iversen • Med: Peder Lauvås, Elisabeth Moberg, Sigrid Moldestad, Claus Sellevoll og Anne Wiig • Voksne Herrers Orkester: Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Ole Marius Sandberg og Mathias Marstrander • Scenografi og kostymedesign: Lise Christensen • Lysdesign: Silje Grimstad

GJENKJENNELIG 80-TALLSSTIL: I stemning og kostymer virker det som om regissør Hilde Sol Erdal og ensemblet har lagt mest vekt på 80-tallsklangen – som i sketsjen «Anitas boutique» av Finn Tokvam – som foregår på Kleppestø torg i 1987. Fra venstre: Claus Sellevoll, Peder Lauvås, Elisabeth Moberg, Anne Wiig og Sigrid Moldestad. (Foto: Andreas Roksvåg)

V

i er kommet til tiåret 1985–1995 i Det Vestnorske Teaterets vestlandskrønike. Tidligere har vi hygget oss gjennom de to foregående tiårene i sceneversjon, og også denne gangen står et mangfoldig og solid korps av vestlandske tekstforfattere bak materialet.

Her er mye tidsriktige kostymer å se: stonewashed dongerijakker, 501-bukser, rosa leggvarmere og rumpetaske, hvite joggesko, og selvsagt Lillehammer-OL-antrekk med utpreget 1994-mønster.

Her er mange begivenheter å minnes: Olof Palme og kong Olav dør, Bjøro Håland er i full vigør, «Nord og Sør» går på NRK, Anne Baggetun og Einar Slyngstad er nyhetspersonligheter (av en eller annen grunn ler publikum voldsomt når Slyngstad nevnes), Lynni Treekrem vil færra til Mexico. Andre vil helst sende Arne Myrdal til Mexico, eller i alle fall langt av gårde.

I Bergen arrangerer vi Melodi Grand Prix, der Ingvild Bryn snakker engelsk med vossa-aksent, men «you can hardly hear it». Sandra Kim og Ketil Stokkan inntar byen. På Lillehammer er Tonya Harding uglesett. Og Kurt Oddekalv maser hele tiden et sted der i bakgrunnen av livene våre.

90-tallet under ett.

Selvsagt var det slik at 70-tallet viftet med cordfløyels-slengbuksene sine inn på 80-tallet, og 80-tallet sendte sin kjemiske duft av Clynol hårspray inn på 90-tallet. Likevel er dét som kjennetegner 80- og 90-tallet, når vi omtaler tiårene slik, vidt forskjellige ting. Det mørke, ironiske, nedstrippede 90-tallet ligger milevis fra 80-tallets glade og fargesprakende naivisme.

I stemning og kostymer virker det som om regissør Hilde Sol Erdal og ensemblet har lagt mest vekt på 80-tallsklangen. Også i musikken – her er ikke mye grunge, for å si det slik. Her er heller ikke et snev av «The Bristol Sound» eller triphop, som Massive Attack, Portishead eller Tricky. Vi hører ingenting til Kraftwerk eller Depeche Mode.

Isteden får vi Dance with a Strangers «Everyone Needs a Friend Sometimes», David Bowie og Mick Jaggers «Dancing in the Street» og andre sanger som har fått coverversjoner på 90-tallet, men som originalt er laget lenge før.

Jeg forstår at ikke alle kan få «sitt» åtti- eller nittitall, det må gjøres et valg, og et utvalg. Men her er det åpenbart valgt et tidlig nittitall som fortrenger, nesten fornekter, et annet tidlig nittitall, som også var høyst reelt.

IKKE ALLES 90-TALL

FINE PRESTASJONER

Rammen er altså på plass, selv om det denne gangen er sparsomt med scenografi: en hvit, catwalk-aktig scene er i grunnen det hele. Det kan være talende nok for det minimalistiske 90-tallet, men nærmest naturstridig om vi tenker på det barokke, svulmende 80-tallet. Og her er vi inne på noe som for meg skurrer i denne forestillingen: Det føles unaturlig å se på 80- og

Sammenføringen av det 80- og 90-tallske fører til at også tekstene føles litt mer hummer og kanari enn godt er. Det burde være mulig å få tak i en samlet tidsstemning, en identitet, et avtrykk, om man vil, noe som var mer til å ta og føle på i de to forrige oppsetningene.

4 4

BERGENSMAGASINET

Uansett er det flere fine enkeltnumre, som

Claus Sellevolls gestaltninger av en fergebillettør, selv om jeg lurer litt på hvor mange flere fergebillettører vi kan tåle på vestlandske teaterscener. Men Sellevoll er en fin revyskuespiller og tekstforfatter, med sine gjennomgangsfigurer, og disse numrene berører og morer. Finn Tokvams tekst om den abortmotstrittende presten Ludvig Nessa, fremført av Peder Lauvås, er sterk. Bjarte Hjelmelands tekst om homofile innslag i Lille Øvregate er både fin og sjarmerende.

Forestillingen tar ikke av før den berømmelige dansescenen fra filmen Dirty Dancing gjenskapes, på slutten av første akt. Da er det til gjengjeld full rulle og massekoreografi, og det rykker i rockefoten.

Det er også moro å oppdage at Sandra Kims «J’aime la vie» og Ketil Stokkans «Romeo» lar seg fremføre oppå hverandre, at sangene er harmonisk kompatible. Voksne Herrers Orkester er som vanlig voksne og opplagte. Skuespillerne Peder Lauvås, Claus Sellevoll, Elisabeth Moberg, Sigrid Moldestad og Anne Wiig står for fine sang- og skuespillerprestasjoner; enkelte av sangnumrene er formidable.

Heim 3 er oppsummeringsvis litt mer konturløs enn de to foregående krønikedelene, litt slappere i fisken, det er litt lengre mellom de tekstlige høydepunktene, og jeg synes valget av en ribbet, hvit catwalk som scene skaper et goldt preg. Likevel er de kunstneriske prestasjonene gjennomgående stødige, og det er mange fornøyelige gjensyn med et tiår, selv om det egentlig kjennes som to.

Tekst: Ingvild Bræin

ETTERTENKSOMHET HAR INGEN LYD Den Nationale Scenes oppsetning av musikalen «Cabaret» plasserer seg i en rett ut sagt perfekt balanse mellom underholdende og urovekkende.

FAKTA «CABARET» PÅ DNS

HØYESTE KARAKTER: «Denne oppsetningen av «Cabaret» har et helstøpt uttrykk, sørget for av aktører på og bak scenen, der den største utfordringen for en grepet og oppløftet anmelder er å finne noe som helst å utsette» skriver Bergensmagasinets anmelder. Foto: Odd Mehus

D

a Arvid Nilssen fremførte visen «På Enerhaugen» på Chat Noir i Oslo i 1960, om bydelen som i syngende stund var i ferd med å saneres, reiste publikum seg etter endt nummer og klappet ikke. Det var umulig å applaudere Oslo kommunes riving av en hel bydel. Arvid Nilssen fikk altså stående ikke-applaus fra et rørt og opprørt publikum.

Dette minner om stillheten som bredte seg etter at Kjersti Elvik som Fräulein Schneider hadde sunget sin «Hva gjør du da». Hva ville du, som tror at alle har et valg, gjort i mine fra før tynnslitte og trange sko som nå nærmest er tatt fra meg? Etter at premierepublikummet på «Cabaret» hadde klappet og jublet etter omtrent hvert nummer frem til da, ble det altså helt stille etter dette. Ettertenksomhet har ingen lyd.

Handlingen i «Cabaret» følger den amerikanske forfatteren Cliff Bradshaw (Kristoffer Sagmo Aalberg) til et åpent og tolerant mellomkrigs-Berlin. Her, for anledningen på kabaretscenen Kit Kat Club, er det rom for å leve ut sin seksualitet uansett legning, for å leve ut drømmer og for å føle seg fri.

Imidlertid er nazismen på fremmarsj og viser stadig oftere sitt uhyggelige ansikt.

DAMPENDE HETT «Cabaret» hadde premiere på Broadway i New York i 1966. DNS’ oppsetning viser på ypperste vis både det uutholdelig lette og det ulykksalig tunge som ligger i denne musikalen. Regissør Nina Wester har et klart og godt grep om dynamikken i forestillingen, og om bevegelsene som skal ta oss mellom ytterpunktene.

Allerede helt i starten er turtallet høyt. Eirik del Barco Soleglad som konferansieren Emcee inviterer oss med en stor dose energi til å legge

igjen bekymringene utenfor og bare ha det vidunderlig på Kit Kat Club. Veggene i klubben er drapert i rosa og rødt, noen kafébord med flasker på står spredt, en scene utgjør oppmerksomhetens sentrum.

Klubbgjester flokker seg i dans og utagerende festing og er klare for å si farvel til året 1929; det er nyttårsaften. Og selvsagt entrer Sally Bowles (Ida Holten Worsøe) scenen, klubbens trekkplaster, med stor bravur. På handlingsplanet inntreffer inderlige og skjebnesvangre møter mellom Cliff og Sally, Cliff og den tyske patrioten Ernst Ludwig (Jonatan Filip), og mellom jødiske herr Schultz (Sverre Røssummoen) og pensjonatvertinne Fräulein Schneider.

Sofia Södergårds koreografi er ekspressiv og dampende het, med rom for detaljer: Når nattklubbsangerinnen Sally Bowles synger om at «mamma tror jeg bor i kloster», gjør danserne rundt henne korsets tegn over brystet. Når nazismen er på fremmarsj i andre akt, former danserne isteden et hakekors med armene sine.

Daniel Åkerström-Steens kostymer er gjennomførte inntil det fornøyelige, og i scenen der Schultz forærer Fräulein Schneider en ananas, har jammen frøkenen på seg et ananasfarget kostyme, i grønt og lys beige.

FINE PRESTASJONER Etter hvert får kabaretsceneklangen en dystrere undertone. Nazismen spiser seg inn via enkeltmennesker som forsvarer politikken, og via den nye tonen hos blant annet konferansieren, som bare må holde hjulene i gang uansett i hvilken retning satiren går. Når Schultz og Schneider som par blir latterliggjort i et nummer som involverer en flodhest, er det regelrett til å gråte av.

Etter at livet har gitt Sally Bowles enda flere

• DNS-oppsetningen av Cabaret er Nina Westers debut som musikalregissør. Hun har tidligere arbeidet på teaterhus både i Norge og i Sverige.

• Scenografi, kostyme- og maskedesign: Daniel Åkerström-Steen.

• Koreografi: Sofia Södergård og danserne.

• Musikalsk ansvarlig: Helge Lilletvedt.

• Skuespillere: Ida Holten Worsøe, Eirik del Barco Soleglad, Kristoffer Sagmo Aalberg, Jonatan Filip, Kjersti Elvik, Kamilla Grønli Hartvig og Sverre Røssummoen.

• Dansere: Sofia Södergård, Kenny Svensson, Vilde Opeide, Elise Berg-Hansen, Nora Ullert og Gina Ranheim Bjerkan.

• Musikere: Helge Lilletvedt, Jan Kåre Hystad, Øystein Knaus Fosshagen, Ole Jacob Hystad, Hans Marius Andersen, Halvor Folgerø, Ivar Thormodsæter og Edvard Mjanger.

• Statister: Elias Blichfeldt Mørk og Thomas Brandt.

trøkker enn hun hadde fra før, og hun fremfører den legendariske sangen som hevder at «livet er en kabaret», er det selvsamme livet ved dette tidspunktet snarere blitt en frastøtende rekekabaret innhyllet av den fremmede guggen aspik som klistrer seg til det vi prøver å leve av.

«Cabaret» har dermed også en åpenbar aktualitet over seg, gitt at høyreekstreme vinder fremdeles blåser og legger begrensninger på enkeltmennesker og samfunn.

Ida Holten Worsøe er en formidabel Sally Bowles med et stort repertoar å spille på både skuespiller- og sangmessig, for eksempel i dette nevnte opprivende, desperate nummeret. Eirik del Barco Soleglad er en fysisk konferansier, der han spretter omkring som en toppidrettsutøver og etterlater fartsstriper på kryss og tvers over scenen.

Han har i likhet med Worsøe stor bredde som skuespiller, og blandingen av det livsglade, det lokkende, det infame, det avmektige og det urovekkende i Emcee er utrolig godt turnert av ham. Soleglad er dessuten en habil sanger. Det har han til felles med resten av ensemblet – ikke alle er store skjønnsangere, men alle er gode sangformidlere. Det er mer enn godt nok.

Aalberg, Filip, Elvik, Røssummoen – og Kamilla Grønli Hartvig som den prostituerte Fräulein Kost, skjør som en spurv og hissig som et lemen på samme tid – gjør virkelig fine tolkninger av rollene sine. Denne oppsetningen av «Cabaret» har et helstøpt uttrykk, sørget for av aktører på og bak scenen, der den største utfordringen for en grepet og oppløftet anmelder er å finne noe som helst å utsette.

Tekst: Ingvild Bræin

BERGENSMAGA SINE T

45

Nye pasienter er velkommen til oss!

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Undersøkelse + 2stk røntgenbilder kun

,-

Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • post@ats.as @AskoyTannlegesenter ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

Kommunikasjon og kulturell påvirkning har vært helt avgjørende for verdens utvikling siden annen verdenskrig, og som en klok venn sa: Dersom folk kommuniserer, samhandler og påvirker hverandre, så blir det mindre krig i verden.

PÅ TAMPEN

NORGE, EN KOPI AV VERDEN SAS-reklamen om at Norge er en kopi av verden er naturligvis rett, og det var ingen grunn til å trekke reklamefilmen tilbake.

Da sprer man bare skyldfølelse og usikkerhet, og en mengde nettroll får «rett».

Det er en ulykke at nasjonalistiske mennesker ikke tenker seg om når de blander begrep og definisjoner og ikke skjønner forskjell på juss og kultur. Norge er et land, en nasjon, en jurisdiksjon, et geografisk område med klare grenser. Landet har regjering, storting, politi, forsvar og en myriade av institusjoner som definerer, kontrollerer og stabiliserer forholdene.

Norge er samtidig medlem av FN, Nato, Schengen, EØS og en rekke andre overnasjonale organisasjoner. Men fremdeles er Norge et eget land i juridisk og politisk forstand. Derom hersker ingen tvil. Jeg beskriver her en objektiv situasjon. Hva jeg og alle andre måtte mene om organisering, organisasjoner og medlemskap er politiske meninger som ikke omhandles i denne epistel.

På det kulturelle området er Norge en mosaikk av uttrykk og påvirkninger. Det var det reklamefilmen fra SAS ville uttrykke. Norge og Skandinavia er i verden – og verden er i oss.

Verden er i Norge, og har «alltid» vært det.

Bunaden, dette tilsynelatende urnorske festantrekket, er satt sammen av norsk bondecouture, sigøynerpynt og indiske mønstre – samt er påvirket i sin utforming av mange andre land og kulturer også. Vi betrakter det som en norsk festdrakt, og det er det. Bunaden er norsk fordi vi oppfatter den som norsk, men er altså påvirket av flerfoldige kulturer. Det er intet problem, men sånn er det.

Det viktige poenget er at vi er norske og internasjonale – samtidig. Vi påvirkes enormt av verden rundt oss. La meg ta et eksempel: En doktorgradsstudent, Peter, fra Universitetet i Minnesota hadde en gjesteopptreden i Bergen på vårt utmerkede universitet. Han drev med sosiologi og hadde studert ungdom på to sammenlignbare steder i Norge og USA – Førde og byen Minot i Nord Dakota. Begge steder med ca. 15.000 innbyggere og ellers nokså like demografisk, økonomisk og kulturelt.

Peter brukte et statistisk metodesystem for å måle i hvor stor grad ungdom med alder mellom 16-25 begge steder var «amerikaniserte». Han definerte «amerikanisert» i form av flere faktorer målt på månedsbasis: Hvor mange hamburgere ble spist. Hvor mye kjørte man bil. Hvor ofte gikk man tur. Hvor mye var man på skjerm/nett, TV og gaming. Hvor mye eller lite visste man om sitt hjemsted og families historie. Og flere andre faktorer.

Alle disse faktorene ble mål på en såkalt likert-skala (fra minus 10 til pluss 10).

Eksempelvis ville det å spise mange hamburgere og kjøre mye bil bety at man var sterkt «amerikanisert», og det samme ville det være å vite lite om historie. Analysens konklusjon var at Førde-ungdommene var vesentlig mer amerikanisert enn tilsvarende ungdom i USA! Vesentlig mer. Sånn er det blitt i Norge.

Vi er alle i større og mindre grad påvirket av verden utenfor vårt land, og påvirkningen er også indirekte. Ungdommen er påvirket av norske influensere og andre forbilder som i sin tur er påvirket av internasjonale trender. Og nordmenn er ofte «mer katolsk enn paven» – som det heter.

En sylskarp amerikaner, John, arbeidet et par år i Oslo for IBM og bodde med kone og tre unge barn i leiet hus i Holmenkollåsen, i en koselig stikkvei til Holmenkollveien. Naboer var det ikke lett å bli kjent med, men på St. Hansaften var det gatefest med bål og moro. Da kom naboene i dette relativt ambisiøse nabolaget frem, og som de så ut i sine fritidsklær!

John lo så han ristet da han fortalte følgende: Oslo Vest-folk er opptatt av engelsk og amerikansk fritidsmote, ofte kalt «The Preppy Look» eller «The College Look». Bomullsklær i duse farger, silkeskjerf i halsen og «boating shoes». Alt fra engelske og amerikanske merkeprodusenter som Henry Lloyd, Brooks Brothers, Ralph Lauren og L.L. Bean.

Poenget var at Johns naboer så ut som karikaturen av en borgerlig engelskmann eller amerikaner. Herrejemini så John lo. Antrekkene var overdrevet nærmest til det absurde. John mente at knapt noen han hadde sett i USA var så utspjåket som de aktuelle Holmenkollenbeboerne. Altså «mer katolsk enn paven».

At 75 år med globalisering og sterkt internasjonalt samkvem nå har møtt motstand med Brexit, Trump og økt nasjonalisme i mange land forandrer ikke det faktum at folk er temmelig like på tvers av nasjonale grenser. Iphone brukes av fiskere på Ildlandet i Chile så vel som på Holmenkollens solside. Og amerikanske Poloskjorter brukes i over 200 land.

Det optimistiske poenget mitt er at kommunikasjon og kulturell påvirkning har vært helt avgjørende for verdens utvikling siden annen verdenskrig, og som en klok venn sa: Dersom folk kommuniserer, samhandler og påvirker hverandre, så blir det mindre krig i verden. Tenk på det!

Thorstein Selvik

Illustrasjon: Sigve Solberg

BERGENSMAGA SINE T

47

.SUHS TESUH I * * ,PR. DØGN / ,,- PR. DØGN / ,- PR. UKE PR. MOUKE S SI *Kampanjepris *Kampanjepris .ETU NYTT NYTT PARKERINGSHUS TRÅV TENP PARKERINGSHUS ENREDOM SUH SAMME GODE PRIS -P 120,- PR. DØGN / 610,- PR. UKE* .SUHS NYTT 120 ,- PR.PARKERINGSHUS DØGN*Kampanjepris / 610,- PR. UKE* TESUH I * ,- PR. DØGN / ,- PR. SAMME GODE PRIS MOUKE S SI *Kampanjepris 120,- PR. DØGN / 610,- PR. UKE* .ETU

NYTT PARKERINGSHUS 120610 610 120

NYTT PARKERINGSHUS LANIMRET

IS SAMME

SAMME GODE PRIS

-

SAMME GODE PRIS 120

GODE PRIS NYTT

ETU

610 *Kampanjepris

NYTT PARKERINGSHUS

120,- 610,-

*Kampanjepris

ETU

PARKERINGSHUS

TERMINAL

SAMME GODE PRIS SUH

NYTT PARKERINGSHUS 120 610 SAMME VI HAR NÅ ÅPNET VÅRT SAMME GODE PRIS VI HAR NÅ ÅPNET VÅRT NYE, TOPP MODERNE GODE PRIS PARKERINGSHUS. PR. DØGN*

*Kampanjepris

-P

PR. UKE*

*Kampanjepris

,- PR. DØGN /

TERMINAL

,- PR. UKE*

TERMINAL

TERMINAL

*Kampanjepris

TERMINAL

VI HAR NÅ ÅPNET VÅRT 120 ,- PR. DØGN 610,- PR. UKE* TERMINAL NYE, TOPP MODERNE VI HAR NÅ ÅPNET/ VÅRT NYE, TOPP MODERNE PARKERINGSHUS. ned ad vles ges va ges ned renpå nemmob PARKERINGSHUS. PARKERING I HUSET .tt PARKERING I HUSET PARKERING I HUSET HAR LIK PRIS SOM , s i e h / p p a r t d e v n a l p n n u r g i t a m o t u a å p r e m m u n t l i ks HAR LIK PRIS SOM ÅPNETPARKERING VÅRT TERMINAL negnirøjktu i etkerid trok UTE. UTE. HARPARKERING LIK PRIS SOM

Vi har nåVI åpnet morderne HARvårt NÅnye, ÅPNET VÅRT parkeringshus, og NÅ kjører kampanjeNYE, TOPP MODERNE VI HAR PR. DØGN* PR. UKE* NYE,pris TOPP MODERNE PARKERINGSHUS. pris på samme som neute. dPARKERING ad vles gesUTE. va ges ned renpå n

NYE, TOPP MODERNE 120,610,PARKERINGSHUS. PARKERINGSHUS. PARKERING II HUSET VI HAR NÅ ÅPNET VÅRT PARKERING HUSET PARKERING I HUSET NYE, HAR LIK PRIS SOM , s i e h / p p a rt dev nMODERNE alpnnurg i tamotua åp re Uteplassen er også nyasfaltert.

HAR LIK PRIS SOM TOPP PARKERINGSHUS. negnirøjktu i etk PARKERING UTE. PARKERING UTE. HAR LIK PRIS SOM PARKERING I HUSET LIK PRIS SOM PARKERINGHAR UTE. PARKERING UTE. *Kampanjepris

UTE

*Kampanjepris

UTE

US P-H TERMINAL S

U

P-H

:dUu TEbliT ttyN N

TERMINAL

/gnikkejsnni ttåf iv rah ggellit I I VI HAR NÅ ÅPNET VÅRT latigid go tamotua gaH teUjsSaggab- b NYE, TOPP VI HAR NÅ MODERNE ÅPNET VÅRT Pt-kevejsagab b . t e m m o r e t n e v å p r å t s m o s NYE, TOPP MODERNE PARKERINGSHUS. ned ad vles ges va ges ned renpå nemmob PARKERINGSHUS. råts mos enelanimret kil re enneD D PARKERING I HUSET .tt etsefl ed demred rah go ronivA åp p PARKERING I HUSET E T U HAR LIK PRIS SOM , s i e h / p p a r t d e v n a l p n n u r g i t a m o t u a å p r e m m u n t l i ks HAR LIK PRIS SOM .tredulkni repakslesyfl f UTE egrenkirkøejkjstureiHetH kerid trok PARKERING UTE. UTE. PARKERING revirks ,retes reglev ,nni nanm Når man nærmer seg bommen åpner den seg av seg selv da den S U reyøflit ,trokgnidraob/sgatejsagab tu u leser skiltnummer P-Hditt.

S Ved retur kan du slå inn skiltnummer på automat i grunnplan ved trapp/heis, U E S .rePm -H eller man kan betale medP kort direkte i utkjøringen -HU dem .rnsdrawer/sunoborue S UTE

UTE

U

(bankkort/kredittkort).

P-H

:dubliT ttyN

Når man nærmer seg bommen åpner den seg av seg selv da den dsUE u blrieTbbttoyj N TEo bleTilbud: ssalp åp åf å demU:åT g iV NliNytt leser skiltnummer ditt.

N V / g n i k k e j s n n i t t å f i v r a h g g e l l i t I nni eggel nak ne rovh ppa go ressalpedal EI urak/gtaroH tekjksSnaagbgattbis- bl senpå molbattiagikdilg s otrtoakm tto idte - U P åttsromkogsotkkesviteajm saogta e.dtenm epmøoltrreotfnseevtsåaplerb ub a b råts mos enelanimre .gtnkirilerkeraepnndeeD v Df etsefl ed dem rdigital ed rah go ronivA åp p b jobber også medautomat og elbil V Vi-baggasjetag å få på plass .tlegge rventerommet. edinnulkni repakslesyfl f bagasjevekt som på Eb ladeplasser og app hvorstår en kan lD sitt bankkort/kredittkort slik at n bom Denne errlik terminalene som m o o f n i e m r e n fi dnam ujb etsHaf erdna revbpirautomatisk kpåsAvinor ,reog teog s har rbelastes edermed glefortløpende v ,de nåpnes nuistår morsek,d ke s lriteH kort Når man nærmer seg bommen åpner den seg av seg selv da fleste den f ved parkering. f rflyselskaper eyøflit ,tinkludert. rokgnidraob/sgatejsagab tu u leser skiltnummer ditt.

H på Her sjekker man seter, skriver Ved retur kan du slå inn skiltnummer automat i grunnplan ved trapp/heis, 0 0 .

4 0 l k a r f t r odpeinn, rm iAvelger dnnsom adtilføyer lrsaew lFerc/sidunnaocbSoroubeanE råv soh te Vi minner også om våre andre faste tilbud, som du mer .rem finner .rinfo u ut eller man kan betale med kort direkte i utkjøringen bagasjetags/boardingkort,

I I tillegg har vi fått innsjekking/ Ved retur kan du slå inn skiltnummer på automat i grunnplan b -baggasjetag automat og digital ved trapp/heis, b bagasjevekt som står på venterommet. eller man kan betale med kort direkte i utkjøringen D Denne er lik terminalene som står (bankkort/kredittkort). p på Avinor og har dermed de fleste f flyselskaper inkludert.

H Her sjekker man inn, velger seter, skriver uNutNytt Tilbud: bagasjetags/boardingkort, tilføyer EI eurobonus/rewardsnr. mer.

I tillegg har vi fåttmed innsjekking/

/gnikkejsnni ttåf iv rah ggellit I latigid go tamotua gaH teUjsSaggabEffektiv parkering med .temskiltnummerleser moretnev åp råts mosPtkevejsagab og innsjekking/bagasjetagautomat råts mos enelanimret kil re enneD enærmer tseinn/utkjøring fl eseg d dbommen empå re.reskiltnummer dåpner invevAåselv Vi tilbyr også fakturaavtaler for bedrifter med sømløs Når man den seg av dnarla udh råg n to emrmo orn etseg pårap lda k råde ts p åf å dem åsgo rebboj iV V leser skiltnummer ditt.lible s.starlpeåd uvlhkpnpai groiegrunnplan pakslleEstrapp/heis yfl i eggel nak nepå roautomat ressalpedaved Les mer om våre faste tilbud og Ved retur kan du slå innnnskiltnummer l 919 relle 0 se eng pkort åle mov b t,ankn ilsi itutkjøringen ro ka ttidm erk/r tre okk knk abet6jtis 3s1 9r1 eller man kan betale med direkte r e v i r k s , r e t e s r n eHon.gnir tjenester på www.fleslandparkering.no nepselv øltrofda setden saleb trok go ksitamotua b (bankkort/kredittkort).

Når man nærmer seg bommen åpner den seg aved seg f tu .gn ie rejks raa pd ea v b r e y ø f l i t , t r o k g n i d r a o b / s g a t g leser skiltnummer ditt.

Effektiv parkering med skiltnummerleser Ved retur slå inn skiltnummer automat i grunnplan ved trapp/heis, Telefon hele døgnet: 917kan 29du000 eller 919 19på 136 .rem dmeom .rnNsNytt draTilbud: wer/sunoborue eller man kan betale med kort direkte i utkjøringen ofni rem rennfi ud mos ,dublit etsaf erdna E-post: formann@fleslandparkering.no på våre hjemmesider. (bankkort/kredittkort).

E eurobonus/rewardsnr. med mer.

- Halv pris på frokostbuffet hos vår nabo Scandic Flesland Airport fra kl 04.00 Når man nærmer bommen åpner den seg av seg selv da den - Bestill dagligvarerseg som står klar på venterommet når du lander.

Vi jobber NV Nytt Tilbud:også med å få på plass elbil leser skiltnummer ditt.

I E I tillegg har vi fåttog innsjekking/ ladeplasser app hvor

en kan legge inn

Ved retur kan slå917 inn på automat i grunnplan ved trapp/heis, Telefon hele du døgnet: 29 skiltnummer 000 eller 919 19 bl 136 -baggasjetag automat og digitalslik sitt bankkort/kredittkort at bom åpnes E-post: formann@fleslandparkering.no b bagasjevekt som står på venterommet. eller man kan betale med kort direkte i utkjøringen b automatisk og kort belastes fortløpende www.fleslandparkering.no D Denne er lik terminalene som står (bankkort/kredittkort). pf ved parkering. på Avinor og har dermed de fleste f flyselskaper inkludert.

H Her sjekker man inn, velger seter, skriver uNutNytt Tilbud: bagasjetags/boardingkort, tilføyer faste tilbud, som du finner mer info EI eurobonus/rewardsnr. mer.

I tillegg har vi fåttmed innsjekking/

Vi minner også om våre andre om på våre hjemmesider. b Vi-baggasjetag automat og elbil digital jobber også med å få på plass - Halv pris på frokostbuffet hos vårVnabo Scandic Flesland Airport fra kl 04.00 bagasjevekt som står pålegge venterommet.

Eb ladeplasser og app hvordu en lander. kan inn - Bestill dagligvarer som står klar på venterommet når l

og innsjekking/bagasjetagautomat

I tillegg har vi fått innsjekking/

D sitt bankkort/kredittkort slik at bom åpnes Denne er lik terminalene som står bp automatisk og kort belastes fortløpende på Avinor og har dermed de fleste f ved parkering.

I

(bankkort/kredittkort).

f flyselskaperbinkludert.

-baggasjetag automat og digital Telefon hele døgnet: 917 29 000 eller 919 19 136 H Her sjekker man inn, velger seter, skriver E-post: formann@fleslandparkering.no b Vi minner også om våre andre faste tilbud, som du finner mer info om bagasjevekt u ut bagasjetags/boardingkort, tilføyersom står på venterommet. www.fleslandparkering.no på våre hjemmesider.

E eurobonus/rewardsnr. med mer.lik terminalene som står D Denne er - Halv pris på frokostbuffet hos vår nabo Scandic Flesland Airport fra kl 04.00

Når man nærmer seg bommen åpner den seg av seg selv 00.40 lk a rf trop riA dnda alseden lF cidnacS oban råv soh te leser skiltnummer ditt.

bman leTilbud: ssinn/utkjøring alp seg åpbommen åf åpå.d enm sngtseg j riaVlda Vi tilbyr også fakturaavtaler for bedrifter med sømløs Når nærmer åpner den NliNytt reskiltnummer d al udå rå eo mmrav oe reb tseg nb evo åselv p k råde ts

leser skiltnummer ditt. på åAvinor V Vi jobber også med få på plassog elbilhar dermed de fleste n n i g g e l n a k e o v h p a essalpedal Ved retur kan du slå inn skiltnummer på automat in grunnplan ved trapp/heis, Er ladeplasser ogp app hvor en g kano leggerinn be-baggasjetag automat og digital f flyselskaper Ved retur kan du slå inn skiltnummer på automat i grunnplan ved trapp/heis Les mer om våre faste tilbud og l sitt bankkort/kredittkort slik at bom inkludert. åpnes b bagasjevekt som står påbkort venterommet. eller man kan betale med kort direkte i utkjøringen H automatisk og kort belastes fortløpende 1t9 relle 0 Her sjekker velger eller man kan betale med direkte id utkjøringen s e n p å m o b t a k i l s t r o k t t i e r k /tman rokinn,kn a63b1 9seter, t1i9soskriver f som D ved parkering.

Denne er lik terminalene står u n.gnir tjenester på www.fleslandparkering.no (bankkort/kredittkort). ut bagasjetags/boardingkort, tilføyer (bankkort/kredittkort). p I

- Bestill dagligvarer som står klar på venterommet når du lander.

I tillegg har vi fått innsjekking/ p Telefon hele døgnet: 917 29 000 eller 919 19 136 E-post: formann@fleslandparkering.no www.fleslandparkering.no

edf npå eAvinor pøltogrinkludert. oharf dermed setsdeafleste lebE teurobonus/rewardsnr. rok go ksitamed momer. tua flyselskaper Telefon hele døgnet: 917 29 000 eller 919 H19Her 136 sjekker man inn, velger seter, V skriver Vi jobber på plass N Nytt Tilbud: .gogså nirmed ekårfåap develbil uNutNytt Tilbud: bagasjetags/boardingkort, tilføyer E ladeplasser og app hvor en kan legge inn E-post: formann@fleslandparkering.no Vi minner også om våre andre faste tilbud, som du finner mer info om på våre hjemmesider.

- Halv pris på frokostbuffet hos vår nabo Scandic Flesland Airport fra kl 04.00 - Bestill dagligvarer som står klar på venterommet når du lander.

ng med skiltnummerleser

I I tillegg har vi fått innsjekking/ EI eurobonus/rewardsnr. mer.

I tillegg har vi fåttmed innsjekking/

lb -baggasjetag sitt bankkort/kredittkort slik at bom åpne automat og digital

hele døgnet: 917 29 000 eller 919 19 136 bTelefon -baggasjetag og elbil bdigital formann@fleslandparkering.no automatisk kort belastes fortløpende bagasjevektog som står på venterommet.

V E-post: Vi jobber også medautomat å få på plass www.fleslandparkering.no f ved bagasjevekt som pålegge venterommet.

D Denne Eb ladeplasser er lik terminalene som står og app hvorstår en kan innparkering. p l D sitt bankkort/kredittkort slik at bom åpnes påstår Avinor og har dermed de fleste Denne er lik terminalene som bp automatisk og kort belastes fortløpende f flyselskaper inkludert.

mo ofni rem rennfi ud mos ,dublit ets