Bergensmagasinet nr. 2 | 2020

Prisgunstige og robuste systempostkasser til borettslag, rekkehus og bygårder

CHRISTINE HOPE:

TULLER MED SEMINARBRANSJEN

SIDE 44-46

55 12 20 10

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R UTGAVE NR 2/2020 TIRSDAG 28. JANUAR

DRA TIL SJØS:

LANDETS NEST STØRSTE INNENDØRSMESSE

SIDE 30-33

HEIM 3:

DÅ MGP-SIRKUSET KOM TIL BERGEN

SIDE 40-43

PLASTHVALEN:

AVDUKER STATUE PÅ SOTRA

SIDE 4-6

Vi har åpent mandag-fredag i vår butikk

Besøk/Salg/Utstilling Sotra: Idrettsvegen 109, 5353 Straume 08.00-15.00 Onsdager har vi åpent til 17.00.

Tlf: 55 20 25 47 - Epost: post@johnsenglass.no www.johnsenglass.no

www.johnsenglass.no

Din beste

SOMMERFERIE

bestiller du nå Bilpakke fra

2490,-*

Bestill sommerferien nå, så er dere sikret plass om bord, på det beste feriesenteret og på akkurat den fornøyelsesparken barna digger mest. Når billetten er bestilt, gjenstår det bare å glede seg!

Se vår lavpriskalender for den beste prisen Bestill din reise på fjordline.com ⁄⁄ 51 46 40 99

*Prisen forutsetter fjordclub-medlemskap. Meld deg inn gratis på fjordline.com. Prisen inkluderer båtreise én vei mellom Bergen/Stavanger og Hirtshals. 1 natt i 4-sengs innvendig lugar. 1 personbil (maks 1,95 m høy og 5 m lang).

2 voksne og 2 barn. Tillegg for andre lugartyper, flere personer, større kjøretøy. Våre priser er dynamiske og styres av etterspørsel og kapasitet. Billettprisen vil derfor variere, og vi gjør oppmerksom på at tilbudet gjelder et begrenset antall plasser på utvalgte seilinger. Skatter og avgifter er inkludert i prisen.

GATEN VÅR Årets del av Det Vestnorske Teaterets vestlandskrønike-serie Heim tar for seg årene 1985-1995. Årene som tok oss himmelhøyt opp og dypt ned, som ga oss håp, men også skapte frykt. Arne Treholt ble dømt til tyve års fengsel for spionasje, jappeboblen brast, Berlinmuren falt, og krigen brøt ut i det tidligere Jugoslavia.

I gaten vår var vi barn, snart ungdom, snart voksen. Vi møttes mellom rekkehusene og sladret om hverandre. Holdt du deg inne, var du ute.

Bare når vi måtte hjem og spise, etterlot vi gatene øde. Eller når vi skulle se noe på tv. Annenhver utgave av Halvsju handlet om forelskelse.

«Touch me», stønnet Samantha Fox. Det gikk rykter om at Sleiken allerede hadde gjort det med en vi andre ikke kjente, enda vi ikke en gang var konfirmerte. Men han hadde det med å overdrive, og vi kunne aldri vite hva han hadde gjort med hvem.

Alle kom til gaten vår. Fra Brinken. Hesjaholtet.

Myrholtet. Veslefrikkveien. Porsveien. Allestadhaugen. Vassteigen. Hvorfor det var slik vet jeg ikke. Det er ikke en gang sikkert at det var slik.

Men det er slik jeg husker det.

De kom til Huldretråkket for å spille fotball.

Leke gjemsel. Slåball. Konglestafett (vi kastet kongler på et digert grantre bak den ene rekken med garasjer og fikk strafferunder inne i den sirkelformede lekeplassen hvis vi bommet). Vi bygget hytte i skogen. Vi hadde krig mot nabogaten, en fyr i Porsveien var ikke god på en flekk, men i gaten vår hadde vi en som var enda mindre god på en flekk (han hadde en sabel).

Neste dag skulle vi spille gatekamp på fotballbanen i gaten vår, og måtte slutte fred noen timer før.

nordmenn som vant. Det var kanskje begynnelsen på en litt sånn halvt tiltalende selvgodhet.

Terminator måtte jeg til Sleiken. Foreldrene var skilt.

Jeg husker at hun sa det. Gro Harlem Brundtland.

I 1992. Så tilforlatelig. Som om det var sant: «Det er typisk norsk å være god».

Han bestilte filmene på videosjappen. Den kommer neste uke, sa han. Så var det å glede seg til dagen kom. Hvis de som hadde leid filmen før oss ikke hadde spolt den tilbake til start, tok det enda lengre tid. Sleiken bannet. Vi så Haisommer.

Det skulle jeg aldri ha gjort. Har ikke badet siden.

Til og med skeptisk til basseng.

Hun sa det to år før Lillehammer, men syv år etter at a-ha gikk til topps på den amerikanske billboardlisten, og Bobbysocks vant Grand Prix og tok musikkfestival-sirkuset til Bergen, og Sandra, med utsikt fra Fløyen, simpelthen elsket Bergen, eller i hvert fall livet, J’aime, j’aime la vie.

Fire år etter at Grete Waitz vant New York Marathon for niende gang. Ti år etter at vi hadde slått England, Lord Nelson, Sir Winston Churchill, Henry Cooper, Maggie Tatcher, can you hear me? Norge har slått England i fotball!

Vi er best i verden!

Bannade Sleiken. Han kjente ingen grenser. Eide ingen skam. Sparket nedover. Som en tvitrende fugl med munndiaré. Påsto de utroligste ting med den største selvfølgelighet, og vi trodde på alt. Sleiken kunne vært president i et stort og mektig land.

Elleve år før Greta Thunberg kom til verden, men ordet kildesortering var født, og klimadebatten startet. Verdenslederne har for lengst konkludert, men trenger bare litt mer tid på å komme i gang.

Ikke vær så sur, Greta. Kanskje i morgen.

Tolv år før Grandiosa. Vi snakker ekte kjærlighet.

Vi var skråsikre og usikre på én og samme tid. Vi kunne bli hva vi ville, sa de voksne, og mente det nok godt.

– Det var en tid der Norge gikk fra å være en ydmyk lillebror i Norden til å bli en nasjon full av selvtillit, sier Gunnar Staalesen i dagens utgave.

Vi fikk den første sushirestauranten, de første mobiltelefonene, de første kredittkortene, det var enklere å tjene penger, enklere å låne penger, dyre firmabiler, ullblazer med skulderputer, Poco Loco- og Ball-genser, høyt puddelhår, Sky Channel, Pat Sharp.

Og legger til: – Vi var allerede gode i idrett, men det var også veldig stort dersom en svenske eller danske vant.

Så kom Lillehammer, som liksom ble toppen på det hele. Før var det litt sensasjon at nordmenn vant – til og med i langrenn – nå var det bare

Videosjappen i Dalen. På toppen av Fokusbakken oppkalt etter Fokus-butikken, som ikke fins lenger. Med lapp hjemmefra. St. Elmos Fire.

Goonies. Karate Kid. Ghostbusters. Gremlins.

Ferris Bueller’s Day Off («Skulk med stil» på norsk). Skulle jeg se Rocky, Rambo eller

Sleiken påsto en gang at noen var blitt myrdet i et rekkehus like ved en snarvei til skolen. Han kikket inn vinduet og ropte: Åjehelvette! (Dette var i 1984, ett år før Helge Jordals uforglemmelige rolleprestasjon i «Orions belte»). Jeg løp som besatt. Siden gikk jeg en omvei til skolen.

Bannade Sleiken. Han kjente ingen grenser. Eide ingen skam. Sparket nedover. Som en tvitrende fugl med munndiaré. Påsto de utroligste ting med den største selvfølgelighet, og vi trodde på alt.

Sleiken kunne vært president i et stort og mektig land.

Vi tagget skolens største vegg og trodde vi var tøffe, fryktløse, men ble hentet inn på rektors kontor som en saueflokk og avkledd som en gjeng med brelete barn og lovet å ordne opp etter oss og aldri tagge igjen (hashtag: vaskeheleveggenogdassenpåskolen).

Oasen. Alkoholikerne på haugen i skjul bak grantrærne. Narkomane på baksiden av senteret.

Filmen «Carl Gustav og parkeringsbandittene» med en perifer nabo som en av skuespillerne, like ved gaten vår; Hollywood i Dalen, liksom, Steven Spielberg, can you hear me?

Alt sammen hendte, alle disse dagene, hele dette livet, i gaten vår.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Schibsted Distribusjon AS sdivest@schibsted.no Tlf: 464 18 888 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet Ili Ariane Birkeland

BERGENSMAGASINET

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer tirsdag 11. februar BERGENSMAGA SINE T

3

PLASTHVALEN RØRTE HELE VERDEN På dagen tre år etter at den nå verdenskjente «plasthvalen» strandet på Sotra, blir det avduket en statue på samme sted.

HVALSTATUE I NATURLIG STØRRELSE: Kenneth Bruvik står foran den nesten ferdige statuen sammen med støttespiller Jan Vindenes (til venstre) i Sotra Gruppen. Den 6,5 meter lange og to tonn tunge statuen avdukes på Vindenes i dag, tirsdag 28. januar. Foto: Privat

D

en 28. januar 2017 kom en syk blekhodenebbhval til Vindenes på Sotra. Den var så medtatt at den ble avlivet, og siden arten er såpass spesiell i våre farvann, ville forskere fra

4

BERGENSMAGASINET

Universitetet i Bergen se nærmere på den. Da det viste seg at den hadde 40 plastposer i magen, ble «plasthvalen» et begrep.

– Hvalen kom med en beskjed til oss fra dypet:

Sånn kan ikke menneskene holde på, sier Kenneth Bruvik i Norges jeger- og fiskerforbund.

– Den uheldige hvalen er tragisk nok noe av det beste som har skjedd for miljøet i havet på

BLE AVLIVET: Lokale viltmyndigheter og brannvesen forsøkte gjentatte ganger å få hvalen ut i åpen sjø, men den returnerte etter kort tid. Den virket syk ut, og ble derfor avlivet. Foto: Terje Lislevand

FAKTA PLASTHVALEN • Plasthvalen er kallenavnet gitt til en blekhodenebbhval (også kjent som gåsenebbhval) som strandet og ble avlivet på Sotra 28. januar 2017.

– Plasthvalen har fått oss til å rydde og se galskapen i det hele. Plasten truer vår eksistens, mener Bruvik.

• Den fikk dette navnet fordi forskere fant over 40 plastposer, plastsekker og store plastflak i magen til dyret, et funn som skapte oppmerksomhet over hele verden rundt det globale problemet med marin forsøpling.

– Hvalen bidro til at vi fikk mange nye folk ut i fjæra, og det er først når folk fysisk har vært der, sett det selv og tatt i problemet at de får eierskap til det og faktisk endrer holdninger og forbruksmønster, forteller Oddekalv.

• Dyret var en ung hann som var rundt seks meter lang og veide to tonn.

MÅ HOLDE TRYKKET OPPE

• Skjelettet til plasthvalen inngår nå i de vitenskapelige samlingene til Universitetsmuseet i Bergen.

Det har aldri vært en miljøsak som så fort har fått allmenn aksept langt inn i det politiske miljøet.

HISTORIEN GIKK JORDEN RUNDT I etterkant av all oppmerksomheten rundt «plasthvalen» har hver fjerde nordmann plukket plast i naturen.

– Hvalen har gjort noe med oss. Den har fått oss nærmere naturen. Hvalen åpnet øyne, hjerter og sjeler. Etter hvalen har det dukket opp mange nye naturforkjempere, sier Bruvik, som er opptatt av alle de positive effektene av plastplukkingen.

mange tiår. Det engasjementet den skapte er helt unikt i verdenssammenheng, sier Ruben Oddekalv i Norges Miljøvernforbund.

Historien om plasthvalen har gått jorden rundt, og har gitt inspirasjon til strandrydding over hele verden.

På jakt etter plast kommer flere mennesker ut i naturen og blir bedre kjent med den.

– Vi oppdager hvor vakker naturen er. Du kan ikke være glad i noe du ikke vet hva er, påpeker han.

– Plasthvalen har fått oss til å rydde og se galskapen i det hele. Plasten truer vår eksistens.

Kenneth Bruvik

– Da kan politikerne gjøre sitt. Vi må opprettholde handlingsrommet og gjøre det stort nok til at politikerne kan gjøre nødvendige tiltak, sier Oddekalv.

– Plast er et nyttig materiale, men vi må bruke det klokt, og det gjør vi ikke i dag.

Oddekalv tar frem en plastblomst fra lommen.

Han fant mange slike under en ryddeaksjon dagen før.

BERGENSMAGA SINE T

5

PLAST FRA HVALENS MAGE: Ruben Oddekalv (til venstre) og Kenneth Bruvik foran plastposene som ble funnet i hvalen. Plasten og skjelettet er utstilt på Naturhistorisk museum i Bergen. Foto: Sondre Båtstrand

TAKKER FOR GIVERGLEDE Ett år etter minneplakett full størrelse. og veier to nebbhvalen.

hendelsen ble det satt opp en på stedet. Nå kommer statuen i Den er seks og en halv meter lang tonn, akkurat som blekhode-

Statuen som blir avduket på Sotra skal minne folk om budskapet og være med på å videreføre engasjementet.

Bak statuen står alliansen Arven etter plasthvalen, som består av Norsk jeger- og fiskerforbund i Hordaland, Miljøvernforbundet, Naturvernforbundet i Hordaland og Clean Shores Bergen. I tillegg er 25-30 andre organisasjoner tilknyttet som bidragsytere.

– Det har ikke vært vanskelig å skaffe penger til monumentet, forteller Bruvik, som takker for givergleden fra kommuner, friluftsråd, renovasjonsselskaper og privatpersoner. Lokalt næringsliv har også stilt opp og bidratt med alt fra materialer til sveising.

– Plastblomster finner vi generelt ikke mye av, men det er et godt eksempel på misbruk av plast, og den har derfor blitt med meg i lommen, sier han.

– Det er vanlig med sånt engasjement at det dabber av, men det har vi ikke råd til i denne saken, legger han til.

– Vi må holde trykket oppe, istemmer Bruvik.

– Det er det samme om folk rydder en strand eller langs veien, plast og annet søppel på avveie gjør skade uansett hvor det er, sier Oddekalv.

– Hvert kilo, kubikk og tonn med plast vi fjerner fra naturen er et kilo, kubikk og tonn vi slipper å få inn i næringskjeden.

– Vi kommer til å klare å rydde kysten for plast. Først rydde, så vedlikeholde, sier Bruvik og legger til:

Tirsdag 28. januar blir det avduking på Vindenes i samarbeid med Sotra Gruppen. Store internasjonale tv-stasjoner har meldt sin ankomst, sammen med norske medier. Blant appellantene er fiskeridirektør Liv Holmefjord og daglig leder Rasmus Hansson i Handelens miljøfond, mens Tron Jensen skal synge sin egen sang, «Kysten é mitt blod». Det blir også hilsener fra miljøaktivister i India, Israel, Italia, Skottland og Nederland. «Plasthvalen» blir ikke glemt.

RYDDER KYSTEN FOR PLAST Uavhengig av om vi klarer å begrense tilveksten så kommer det fortsatt til å være mye plast i økosystemet. De to håper derfor at det å rydde plast etter hvert vil føles like naturlig som å puste og vaske seg.

– Vi blir flere og flere. Dette engasjementet skal aldri dø. Hvis noen tror det, tar de skammelig feil. Det kan jeg garantere deg.

DRA TIL SJØS

MESSEN FOR ALLE SOM LIKER BÅT- OG SJØLIVET GRATISNG INNaGrkAfor barn

Lekep kr 50,-

Tekst og foto: Sondre Båtstrand

VELKOMMEN TIL ÅRETS BÅTMESSE 6. FEBRUAR - 9. FEBRUAR

SOTRA ARENA, STRAUME IDRETTSPARK

Torsdag Fredag

13:00–20:00 13:00–20:00

dratilsjos.no 6 BERGENSMAGASINET NYHETER • MESSETILBUD • 12000 M2 MED UTSTILLERE • SPENNENDE FOREDRAG • GODE PARKERINGSMULIGHETER • KAFÉ • LEKEPARK

Lørdag Søndag

11:00-18:00 11:00–18:00

Marin forsøpling - vårt felles ansvar Ønsker du, ditt borettslag, din bedrift eller din forening å rydde en strand? Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

Ragn-Sells tar imot alt marint avfall gratis på sine anlegg, dersom du oppgir en ryddekode fra Hold Norge Rent sin ryddeportal. Ved behov kan også utstyr som avfallssekker og containere settes ut gratis. Er du Bergens beste rydder?

STRANDRYDDING

ÅRETS MEDLEM I HOLD NORGE RENT

Ragn-Sells og Hold Norge Rent har samarbeidet om å bekjempe marin forsøpling i mange år, og Ragn-Sells mottok i 2018 den ærefulle prisen som årets medlem i Hold Norge Rent. Det er mange ildsjeler i Ragn-Sells som har bidratt sterkt når det gjelder strandrydding. Ragn-Sells er veldig glade for å få muligheten til å jobbe sammen med alle de flotte menneskene som engasjerer seg når det gjelder marin forsøpling. Dette er en sak vi virkelig brenner for.

I 2018 deltok cirka 90.000 på Strandryddedagen.

Plast i havet brytes over tid ned til mindre og mindre biter, og blir til mikroplast. Store og små plastbiter ender på denne måten opp i levende organismer Kanskje er vi 200.000 strandryddere i 2020?

Nedbrytningstid i havet:

PAPPKARTONG CIRKA 2 MÅNEDER

FINÉRPLATE 1-3 ÅR

HANDLEPOSE 10 TIL 20 ÅR

SKUMPLAST CIRKA 50 ÅR

ALUMINIUMSBOKS CIRKA 200 ÅR

PLASTFLASKE CIRKA 450 ÅR

FISKESNØRE CIRKA 600 ÅR

GLASSFLASKE BRYTES ALDRI NED

HVORDAN RYDDE En STRAND?

hva må du gjøre?

hva gjør vi for deg?

1. opprett ryddeaksjon i hold norge rent sin portal

1. tar imot marint avfall gratis på våre anlegg

•

holdnorgerent.no/ryddeportalen

2. plasserer gratis container og utstyr ved behov

2. kontakt ragn-sells • • • • •

telefon 22 800 800 / e-post kundesenter@ragnsells.no oppgi ryddekode hvor og når skal dere rydde? hvor mange skal rydde? hva slags utstyr trenger dere?

3. henter container og utstyr •

3. rydd stranden • • •

møt opp i hopetall benytt utplassert utstyr plasser avfallet i container

4. informer oss når container og utstyr kan hentes 5. registrer området som ryddet i portalen • • •

hva har dere funnet? hvor mange var dere? noe annet dere vil fortelle?

www.ragnsells.no

avfallet leveres til godkjent mottak for gjenvinning

PENSJONISTER I VARG VEUMS FOTSPOR Pensjonsgrensen for politiet er 60 år, men du kan gå av når du er 57. – Jeg har opparbeidet meg mye kompetanse, og følte meg liksom ikke ferdig da jeg gikk av, sier Frank Solli, som er en av seks tidligere politiledere som har gått sammen i det private etterforskingsfirmaet ERG.

PRIVATETTERFORSKERE FRA BERGEN: Det private etterforskingsfirmaet ERG jobber nok hakket mer avansert enn Varg Veum – men stiller gjerne opp på bilde sammen med statuen av den fiktive bergensdetektiven. Fra venstre: Frank Solli, Odd Hilt og Berit Bachen Dahle. Foto: Magne Fonn Hafskor

D

e tre bokstavene i firmanavnet ERG står for Etterforsking, Rådgiving og Gransking, tre ord som er en bra oppsummering av hva de jobber med (se også faktaboks). Det faller lett å komme i tanker om den fiktive bergensdetektiven Varg Veums eskapader når jeg møter tre av privatetterforskerne, men dette blir kontant avvist.

– Forskjellen på oss og litteraturens privatdetektiver er at kunnskapen og fagfeltet vårt er bredere og at sistnevnte som regel sliter med seg selv og er litt alkoholiserte, sier Odd Hilt.

– Så dere har ikke akevitt i skrivebordsskuffen?

8

BERGENSMAGASINET

– Det kan være, men det er i så fall den eneste likheten, ler Berit Bachen Dahle.

yrkesaktive år – ikke minst de tre som møter til intervju med Bergensmagasinet.

BRED ERFARING FRA POLITIARBEID

Odd Hilt er tidligere politioverbetjent og leder for politiets avdeling for kriminell etterretning – der han jobbet mot organisert kriminalitet, Berit Bachen Dahle er tidligere politioverbetjent ved PST (Politiets sikkerhetstjeneste) i Hordaland politidistrikt, mens Frank Solli har jobbet i 25 år som kriminaltekniker.

Så bruker nok sekstetten litt andre arbeidsmetoder enn den innfallsrike bergensdetektiven med navn etter et norrønt uttrykk (vargr í véum ble brukt om personer som ble lyst fredløse etter å ha begått en forbrytelse på et hellig sted) – som er kjent for nærmest å snuble over løsningstrådene.

ERG er hakket mer avanserte. De seks partnerne har bakgrunn fra ulike deler av polititjenesten, og har hver for seg med seg mye kompetanse bygget opp gjennom mange

– Du har vært litt slik som tvserie-figuren Dexter, du da?

– Hehe. Jeg har bred faglig etterforskingskompetanse, men som kriminaltekniker deler vi

nok noe av fagfeltet. Jeg har vært med på mange drapsetterforskinger, og har samarbeidet mye med rettsmedisinsk institutt, forteller Solli, som også er sensor i kriminalteknikk på Politihøgskolen – og slik holder seg faglig oppdatert etter at han gikk av med pensjon.

NYBROTTSARBEID I BERGEN

Innenfor ERG har han blant annet brukt kompetansen til å utarbeide en illustrasjonsmappe i en yrkesskadesak. Denne ble lagt frem i retten for å utfylle og opplyse saken bedre.

– Det var en brytningstid, ikke minst når det gjaldt å få politiledelsen til å satse ressurser på den type saker, forteller Hilt, som selv satt i en nasjonal faggruppe i Politidirektoratet for etterforsking av menneskehandel-saker – der de blant annet laget nasjonale retningslinjer og kursmateriale for politi i hele landet.

ETTERFORSKET MENNESKEHANDEL Hilt har på sin side jobbet med alle sakstyper, og har hatt ansvar for en rekke nasjonale og internasjonale saker i samarbeid med Kripos. En del av disse har vært store menneskehandelsaker, blant annet en der et organisert nettverk fra Romania og Spania flyttet deler av virksomheten opp hit til Bergen.

– Det endte med at vi etterforsket hele nettverket, i samarbeid med politimyndighetene i hjemlandene, forteller han.

– Vi fikk dømt bakmennene, og hovedbakmannen, som oppholdt seg i Romania, ble krevd utlevert av påtalemyndigheten – slik at vi fikk dømt han her i Bergen.

– Det gir vel en god følelse å være med og avsløre slike ting?

– Ja, i hvert fall i slike saker, fordi det er snakk om veldig sårbare kvinner. Dette er gjerne jenter fra landsbygden som blir tilbudt jobb i utlandet, for så å bli fanget inn i dette nettverket. Noen av kvinnene var blitt sterkt mishandlet av disse bakmennene.

– Når du jobber med slike ting – og kommer tett på sterke skjebner – hva gjør det med deg?

Trenger du debriefing?

– Ja, det er klart at etter mange år i politiet så er det en del bilder som setter spor. Det gjør det.

Ting som du aldri blir kvitt, som du må leve med. Vår generasjon var nok dessverre ikke flink nok til å gripe tak i slike ting, og prate ut om det.

– Politiet er blitt flinkere med det nå. I vår tid var det slik at du var ikke tøff nok hvis du ba om hjelp. Det skulle helst ikke snakkes om, legger Dahle til.

– Der var nok vi mye flinkere, sier Solli.

– Vi hadde god hjelp både av psykolog og ikke minst fra Sense-senteret i Åsane (selskap som leverer klinisk psykologi/terapi og organisasjonspsykologiske tjenester, journ. komm.).

– Det vi skåret best på var likevel kollegapraten. Vi sa alltid til nyansatte at de måtte ta vare på seg selv først. Om de ikke gjør det så blir det fort problemer.

Tilbake til det med menneskehandel, så var dette et saksfelt som ikke ble prioritert på landsbasis på den tiden Odd Hilts avdeling startet etterforsking av sakene. Bergen politikammer var den gangen faktisk en pådriver på landsbasis.

Dette var forløperen til politiets Exit-gruppe i Bergen, som har etterforsket en rekke menneskehandel-saker.

FAKTA ERG (ETTERFORSKING, RÅDGIVING OG GRANSKING) • Privatetterforskings-firma opprettet i 2012, basert i Bergen.

• Firmaet består av seks tidligere politiledere med allsidig erfaring fra de fleste av politiets fagområder: Steinar Kristoffer Karlsen, Arvid Ask, Berit Bachen Dahle, Odd Hilt, Frank Solli og Trygve Hillestad.

• Kompetanse: Mangeårig nasjonal og internasjonal erfaring med taktisk og teknisk etterforsking av alle sakstyper, operative tjenester, samfunnssikkerhet/beredskap og analyse innen allmenn-, trafikk-, økonomisk- og organisert kriminalitet.

– Bergen politikammer (nå Vest politidistrikt, journ. komm.) har all grunn til å være stolt over alt dette, sier Dahle.

– Det var nok noen kamper for å få det til.

Politiet har hauger av saker som er anmeldt og går inn i statistikker, og så skal en bruke store ressurser på saker som ikke er anmeldt når du har så mye som ligger uløst.

• ERG har utredet, etterforsket og gransket saker for mange advokater, for nasjonale og internasjonale firma og organisasjoner, samt for privatpersoner.

– Dersom man ikke prioriterer alvorlig organisert kriminalitet som ikke er anmeldt, så undergraver det hele samfunnet, mener Hilt, som synes at det fortsatt er alt for mange store saker som ikke blir etterforsket eller henlagt.

• Firmaet etterforsker objektivt, noe de alltid gjør kunden oppmerksom på.

Dahle på sin side er godt kjent med problemstillingene, ikke minst gjennom en del internasjonalt arbeid hun har vært involvert i etter at hun gikk av med pensjon i 2005.

– Jeg står i beredskap for den verdensomfattende etterforskingsinstansen JRR (Justice Rapid Response).

Dette er en global etterforskingsinstans som hjelper til med etterforsking, dokumentasjon og analyse i saker om krigsforbrytelser, folkemord og brudd på menneskerettigheter (se justicerapidresponse.org).

– Der har jeg hatt en del spennende oppdrag, forteller hun.

– Det siste var nå i juli. Da var jeg i Etiopia og etterforsket en metoo-relatert sak for en lokal organisasjon der. Jeg har også hatt et oppdrag for Krigsforbryterdomstolen i Haag. Der var det en utro tjener som misbrukte de kvinnene han var satt til å beskytte.

• De fleste sakene har vært bistand til advokater, blant annet gjennomgang av aktive saker, samt saker som politiet ikke prioriterer å etterforske videre.

• I noen tilfeller anbefaler de kunder å anmelde sakene til politiet, særlig ved alvorlige saker der tidsaspektet spiller inn.

• Innhentede opplysninger sammenfattes i en rapport til oppdragsgiver, og de har ved flere anledninger også vitnet i retten.

SAKSTYPER DE HAR JOBBET MED: • Økonomisaker (bedrageri, grov økonomisk utroskap, utpressing, avgiftsunndragelse, korrupsjon, svindel/nettsvindel) • Kriminaltekniske undersøkelser (bevisinnhenting, rekonstruksjon) • Vinningskriminalitet (tyveri, underslag, svinn) • Generelt (trusselsaker, trafikksaker, booppgjør, spaning, narkotika-omsetning, prostitusjon, oppsigelse, gjennomgang og vurdering av henlagte straffesaker, savnet person, forfølgelse/stalking, barnebortføring, barnevernssaker) Mer informasjon: erg.no

– Fikk dere tatt ham?

– Ja, han ble tatt. Det ledelsen spurte seg om var hvordan dette kunne skje i organisasjonen.

Så de så blant annet på ansettelsesrutiner, varslingsrutiner og rapportering – slik at det ikke skulle være mulig å skje igjen.

BERGENSMAGA SINE T

9

HØY KOMPETANSE: – Vi har erfaring fra ulike typer politiarbeid, så samlet sett har vi veldig høy kompetanse. I større saker danner vi team med forskjellig kompetanse, og kommer slik frem til beste løsning, sier Odd Hilt.

– Prøv å få bilforsikring, husforsikring eller barneforsikring etter å ha blitt dømt for forsikringssvindel. Du blir jo svartelistet. Det kan få utrolige konsekvenser for privatmennesket.

SIER NEI TIL UTROSKAPSSAKER

– Finnes det sakstyper dere ikke tar på dere?

– Det er én ting vi ikke tar, og det er utroskapssaker.

– Så dere ligger ikke i buskene?

– Nei, men vi bruker spaning ved behov. Vi hadde en sak fra eiendoms- og restaurantbransjen, der en eier mistenkte leietakerne av et lokale for å drive med ulovlig virksomhet, sier Hilt.

– Det er klart at det er en del bilder som setter spor. Det gjør det. Ting som du aldri blir kvitt, som du må leve med.

og privatpersoner. De samarbeider også med tilsvarende etterforskingsfirma både nasjonalt og internasjonalt.

– Før vi tar et oppdrag gjør vi alltid oppmerksom på at vi etterforsker objektivt, enten det er til gunst eller ugunst for kunden.

Dette gjør vi oppmerksom på også når vi er i retten og vitner i saker, påpeker Hilt.

DETEKTIVER MED POLITIHJERTE: – Det viktigste er at sannheten kommer frem. Alle har rett på rettferdighet – også om man har beveget seg inn i «gråsonen», sier Berit Bachen Dahle, og understreker at ERG også har det privilegium at de kan si nei til saker.

– Hva gjør dere dersom det dere finner frem til ikke er til fordel for kunden?

– Rapporten vår inneholder sakens realiteter.

Ut fra denne gir vi så kunden råd om hvordan vedkommende bør forholde seg. Det er kundens materiale – og vi har taushetsplikt – men det har hendt at vi anbefaler politianmeldelse.

Dette gjelder spesielt i en del tyngre saker innenfor økonomisk kriminalitet, der du må ha noe som underbygger mistankene dersom du skal gå til anmeldelse – slik at politiet har noe å vurdere saken ut fra.

– Etterforskingen vår avdekket at det foregikk organisert prostitusjon og omsetning av narkotika i lokalene. Kunden vår ønsket å drive på en ordentlig måte, så vi anmeldte derfor forholdet til politiet på hans vegne. Vi var også og vitnet i rettssaken.

– Dere har drevet med dette i over ti år nå.

Hva har vært den største gleden eller triumfen med arbeidet?

– Det har vært spesielt godt å kunne bidra til en viss oppreisning for enkeltpersoner som enten ikke har vært godt nok ivaretatt i rettssystemet, har blitt uskyldig dømt eller blitt herjet med i pressen – med påstander som ikke medfører riktighet, sier Hilt, og legger til at ERG også har etterforsket en rekke store saker som politiet ikke har prioritert eller har henlagt, og hvor sakene er blitt sluttført i rettssystemet.

– Vi har hatt flere slike saker der vi har fått frem hva som egentlig har skjedd. Det synes jeg er en av de største tilfredsstillelsene ved jobben.

– Hva med saker som politiet har henlagt?

GODT Å VÆRE TIL NYTTE: – Det kjennes godt at jeg fortsatt kan bruke kompetansen min til noe. Du er liksom ikke «ferdig» selv om du er pensjonist, sier Frank Solli.

ETTERFORSKER OBJEKTIVT Totalt er det snakk om et team av tidligere politiledere som til sammen sitter på mye kunnskap fra de fleste felter innen etterforsking – kunnskap som de nå altså tilbyr til både offentlige og private virksomheter, organisasjoner

10

BERGENSMAGASINET

– Vi har hatt flere slike, blant annet en sak der en person ble dømt i tingretten for å ha satt fyr på sin egen bil, etter at han ble anmeldt av forsikringsselskapet. Etterforskingen vår ledet til at vi vitnet i lagmannsretten, og personen ble frikjent. Vi var helt overbevist om at vedkommende var uskyldig, og fikk medhold i retten på det.

– Tenk hvor fortvilende det er for en person å oppleve noe slikt, og samtidig være uskyldig, legger Dahle til.

– Hva svarer dere dersom TV2 ringer og sier at de vil lage en reality-serie om dere?

– Det finnes mye godt grunnlag for en slik serie i sakene vi har etterforsket, men dette blir nok ikke aktuelt.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

SALG VI HAR NORGES STØRSTE UTVALG AV: • Heymat • Pappelina • Vintage Collection fra LdP • Tretford trappematter

BERGENS BESTE UTVALG I TEPPER

SALONGTEPPER VEGG TIL VEGG TEPPEFLISER LØPERE TRAPPE TEPPER MATTER SISALTEPPER UTE TEPPER

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf 55 13 86 50 // Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16 facebook.com/

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf: 55 13 86 50 // Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16

teppesenteret

@teppesenteret

– TA DET MED RO, DET ORDNER SEG ALDRI – Ungdommer har mer gass enn barn, men like lite brems, sier psykolog Marie Midtsund. Hun og foredragsholder Andreas Gravdal mener ny viten om utviklingen av ungdomshjernen har konsekvenser for hvordan vi bør møte ungdommer.

BUDSKAP: – Et av de viktigste budskapene våre, er at foreldre kan slappe litt mer av. At ikke alt skal løse seg: «Ta det med ro, det ordner seg aldri», sier Marie Midtsund og Andreas Gravdal.

A

ndreas Gravdal og Marie Midtsund trekker fulle hus med samtaler om ungdom.

Nylig gjestet de Litteraturhuset i Bergen med tittelen «Vis hensyn! Jeg er under ombygging», der de ga «kaoshjelp til tenåringsforeldre og andre som jobber med unge».

Det er tydelig at de har truffet en nerve, og at mange er opptatt av temaet. Spørsmål fra salen handler ofte om grensesetting, skjermbruk og relasjonelle forhold; hvordan nå inn til ungdommene.

MANGE UNGE ER BEKYMRET – Jeg er veldig fascinert av barn og utvikling generelt, og brenner for at de ikke skal bli misforstått, sier Midtsund, som jobber som psykologspesialist i Barneog ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) i tillegg til egen praksis i Molde.

– Som psykolog har jeg møtt mange foreldre, barn, lærere og skoler. De fleste vil veldig godt, men så går vi i noen feller. Kulturen er at

1 2

BERGENSMAGASINET

ungdommer er små voksne, og at det handler om å få dem til å ville, belønne dem og sette dem på plass. Jeg tror mer på et samarbeid og et regulerende samspill mellom voksne og barn, – Jeg har jobbet med unge folk hele mitt voksne liv, og tror at det i stor grad handler om at det er en naturlig kobling i kommunikasjonen, sier Gravdal.

Han har tidligere gitt ut to bøker for ungdom, og har gjort seg bemerket som foredragsholder, illustratør, kunstner og podcaster, med base i Bergen. Selv liker han å kalle seg en anticoach, som motsats til jaget etter det perfekte.

– Ungdommer er en sårbar gruppe. Veldig tøff i trynet, men egentlig sårbar, sier han.

– Tøff i trynet-greien kan gjøre at voksne generelt sett «backer» litt av, samtidig som ungdommer har stort behov for at voksne engasjerer seg. Tenåringene skal inn i voksenlivet og kjenner at skole, relasjoner og hjemmebane er stress. De tenker: «Hvor skal jeg i livet? Kommer jeg til å få det til?» Hvis det er ett sted det er

behov for at voksne kommer inn og heier og løfter og jobber, så er det der.

– Hva er de største utfordringene for dagens ungdom?

– I dag er det flere plattformer de skal være på som fører til en slitasje. En prestasjonskultur der man skal levere på veldig mange arenaer. Det er et tankekors for oss foreldre, mener Gravdal.

– Det er mer psykisk stress, men det er også større åpenhet om det. I tillegg har du klimatrusselen, som gjør at mange unge er bekymret for fremtiden, påpeker Midtsund.

TENÅRINGSHJERNENS KJENNETEGN De siste 15 årene har det kommet mye ny kunnskap om utviklingen av tenåringshjernen, basert på blant annet MR-studier. I tenårene foregår en stor opprydding og ombyggingsfase der tidligere hjernebane-koblinger fra barneårene enten skal styrkes eller skrotes. Frontallappen – som er knyttet til blant annet tenkning, atferd, impulskontroll, planlegging og risikovurdering

RÅD OG TANKER: Tekster med gode råd og tanker skrevet av Andreas Gravdal, som gjerne omtaler seg selv som «anticoach».

FAKTA ANDREAS GRAVDAL • Selvlært forfatter, illustratør, kunstner, foredragsholder.

• Podcaster flere ganger i uken: Anticoach Podcasten.

• Har gitt ut bøkene «En utrolig bra bok for unge folk» og «2. plass holder, takk».

• Eier og driver Anticoach Management.

MARIE MIDTSUND • Utdannet psykolog ved UiO • Etterutdannet i dialektisk atferdsterapi og EMDR (traumebehandling).

• Jobber i BUP og egen praksis, Midtsund og Lyster.

• Foredragsholder.

• Synger og spiller i musikkteatergruppen Amtmann Leths Døtre.

– er hjerneområdet som bruker lengst tid på denne prosessen, og er ikke ferdigutviklet før i 20-årene.

– Det å klare å skifte mellom ulike oppgaver, å planlegge, men også komme i gang og gjennomføre, er en ferdighet som krever en voksen hjerne, forklarer Midtsund.

– Ungdommer kan til og med være enda dårligere enn yngre barn til å regulere dette.

Tenåringer er driv-rettet og kjører på med det de holder på med. De har høyere risikotagning, er opptatt av belønning, og er mer følelsesstyrte.

Fokus er her og nå, med sterke inntrykk. Bremsen trengs i større grad, men har ikke kommet ennå.

Ungdommer har mer gass enn barn, men like lite brems.

– Kan man hjelpe tenåringshjernens utvikling?

– Man kan ta frontallapp-rollen, ved å ikke være uregulert i sine egne følelser. Hvis tenåringen kjefter på deg, og speilnevronene dine vil brøle tilbake, er det en veldig fordel at du selv er rolig i møtet med det, selv om du kjenner noe annet inni deg – for da vokser den reguleringen hos barnet. Hver gang barnet opplever at du kan ta det imot, vil det vokse på plass noen baner, rett og slett, sier Midtsund.

– Hvis tenåringshjernen er uferdig, hvor går grensen til ansvarsfraskrivelse?

– Det er en forklaring, men ingen unnskyldning. Du skal ikke bare la barnet bli i det, for det er ikke noe godt for ungen din å bare

være sint på deg og bare rote på rommet. Vi må være på oppgaven og lære dem å ta ansvar, og så må de øve på det og bli bedre. Ungdomshjernen er nemlig veldig læringsvillig. Det er styrken, at den er ekstremt plastisk. Den driver og tilpasser seg til det den brukes til. Det kalles for «den andre sjansen». Du har de første leveårene, og så er tenårene en «second chance» der ting kan rettes opp i både intellektuelt, følelsesmessig og relasjonelt.

KJEFTING ER IKKE VEIEN – Hva er det viktigste vi voksne kan gjøre i møte med tenåringene?

– De aller fleste foreldre er veldig kapable til å håndtere det som dukker opp, og noe av det vi ønsker å formidle, er akkurat det; at man har veldig mye verktøy i seg selv. Vi ønsker å oppmuntre og styrke de rollene man har som foreldre, som er bra, og så vil vi trekke frem enkelte sider som vi vet ikke er like hensiktsmessige, for eksempel kjefting, sier Gravdal.

– Når du kjefter, sier du implisitt at «du er lat, jeg liker ikke deg». Du sier mye i relasjonen. Det

er en kunst, og vi sier ikke at alle skal få til alt dette, for det går ikke an, legger Mdtsund til.

– Vi sier at «du kan hvis du vil!», men egentlig er det motsatt: «De vil hvis de kan». Bruk heller det mindsettet i møtet med tenåringene, fortsetter Gravdal.

– Relasjon er broen og nøkkelen. Hvis vi vet at det ikke nødvendigvis er vrangvilje, da må jeg «bjuda på»: «Kan jeg hjelpe deg? Skal vi rydde dette rommet sammen?» Det kan vi som foreldre tenke er helt unødvendig, fordi foran deg står det et stort menneske, som kanskje til og med er større enn deg. Der lar vi oss lure noen ganger.

FEILEN VOKSNE GJØR – Hva er den største feilen voksne gjør i forhold til ungdommer?

– Å miste relasjonen; å havne på en halvdistanse fordi ungdommer er store og ønsker frihet. Relasjonen endrer seg helt naturlig fordi man skal bryte løs, men er det én ting jeg ville nøde foreldrene til, er det å tenke: «Hvordan kan jeg bevare relasjonen vår i denne fasen på en god måte», understreker Gravdal.

BERGENSMAGA SINE T

13

– Det er så mye som skjer med deg nå, og vet du ikke hva du skal velge, så er det veldig forståelig. Jeg har lyst å slå et slag for spørsmålet: Hva liker du ikke? Det er ofte tydeligere for oss i livet før vi vet hva vi liker. Hva vil jeg vekk fra?

Hva kan jeg slippe nå? Jeg synes det er litt «fake news» at alle kan velge å bli det de vil, fordi det er ikke sant. Vi er ikke så frie som vi later til å tro, vi er god på noe, dårlig på noe, glad i noe og ikke glad i andre ting.

– Kanskje vi voksne skal være foreldre i det, og si: «Fytti katta, you have no idea!

Det blir bare verre. Det er kaos. Det skal ikke kontrolleres, og det kommer ikke til å gå over. Det kommer til å være der så lenge du lever».

Marie Midtsund Å VÆRE EN STØTTE – Hvordan bør foreldre forholde seg til ungdom som skal velge utdanning?

– Sett deg selv til side! Ikke ha så sterk formening om hva ungdommene skal velge. Det er viktig å påpeke hva de er flink til, men det viktigste vi gjør er være en som bygger opp det mennesket. Det vi holder på med er jo egentlig «launching rockets». De skal ut, og vi skal bygge dem til å ha tro på at de har noe å bringe til bordet her i verden, sier Gravdal.

Psykolog Midtsund trekker frem det å ikke være oppriktig interessert i ungdommene som en stor feil.

– Å la dine egne følelser bli for stor del av relasjonen. Tenåringer vil få deg til å føle deg helt hjelpeløs, redd og sint, men hvis det blir for stor del av dialogen du har med barnet ditt, så tror jeg du gjør en stor feil, sier hun.

– Del gjerne at du har disse følelsene, men pass på at du er større og sterkere, og ikke kjefter når du er redd, men heller sier rolig: «Nå har jeg vært redd for deg». Kanskje har barnet ditt kommet sent hjem fordi det har gjort en god vurdering, for eksempel ikke sittet på med en bil med noen som var full. Kjefter du da, så dytter du vekk, i stedet for å vise interesse. Si heller: «Hva har skjedd? Så godt å se deg. Jeg har vært redd». Da åpner du relasjonen, og det er vinn eller forsvinn.

14

BERGENSMAGASINET

– Med søknadsfrister for utdanning rundt hjørnet er det mange ungdommer som skal ta viktige valg. Hvilke råd vil dere gi til ungdom som skal velge skolegang og utdanning?

– Finn ut hvem du er. Hva er dine greier? Hva er dine kvaliteter? Hva er dine interesser? Ikke for at det er de ultimate svarene, men fordi jeg tror da begynner man i riktig ende, råder Gravdal.

– Du finner ikke det ut på 1-2-3, det er jo en «ongoing» prosess. Men det å lete etter en liten rød tråd i de få årene man har levd er et bedre utgangspunkt når man skal møte valgmulighetene, slik at de ikke bare skal bli valgumuligheter.

– Det er størst læringspotensiale i det du er interessert i, legger Midtsund til.

– Det kan være de velger noe som får oss til å tenke: «Shit, går det an å holde på med?» For eksempel hvis min gutt skulle si når han er 22: «Jeg satser på gaming». «OH, MY GOD!», ville jeg tenke. Poenget er da å klare å si: «Er det en farbar vei?» Det handler om å være en støtte og vise at du er ryggdekning.

– Barn er ulike. Noen er robuste og ting går av seg selv, mens andre kan ha vansker med å ta gode avgjørelser på vegne av seg selv. Ikke vær unnvikende. Det er lov å si: «Vet du hva Ola, skal du begynne på filosofi, helt åpent, på Blinderen?

Jeg tror kanskje lærerhøyskolen er litt bedre for deg». Det går an være ærlige på det. Det er en foreldreoppgave å vite hvem som trenger en trygg ramme, og hvem som kan gå for det store åpne havet, hevder Midtsund.

Langt inn i 20-årene ønsket hun selv å bli skuespiller. I dag er hun glad det ble psykologi, og at hun den gangen fikk noen kritiske spørsmål til sine skuespillerdrømmer.

– Det vi ofte er redd for som foreldre, er jo hva naboen tenker om ungene våre. Det ligger der.

Det skal vi uttale. Er vi trygge nok til å stå i de

– Jeg er optimistisk på grunn av det potensialet som ligger der hos ungdommen. De har evnen til å prege og forme, men vi må på banen og fortelle dem det, mener Gravdal.

– Kanskje er det slik at hver generasjon blir litt bedre enn den forrige? Det er fint å ha det håpet. Foreldre har jo aldri vært så mye på banen som nå. Vi bruker mer tid på barna våre enn noen generasjoner før oss, legger Midtsund til.

BØKER Å STRESSE NED MED: Andreas Gravdal har gitt ut bøkene «En utrolig bra bok for unge folk» og «2. plass holder, takk».

valgene de tar og støtte dem? Å være hjemmelaget og stå for det? Jeg driter i om du sitter i kassen på Kiwi eller om du vasker gulv, eller hva du driver med. Det handler om den verdigheten du kjenner på når du tjener disse kronene, og betaler skatt.

For min del er det et kriterie, sier Gravdal.

IKKE EN HVILEPUTE – Kan alt fokuset på den problematiske uferdige tenåringshjernen bli en selvoppfyllende profeti?

– Det er ikke en hvilepute, det er en forklaring.

En empatiøkende forklaring for de voksne. Den følelsesstyrte hjernen skal ikke råde i ungdommers liv. Vi voksne må skjønne at man ikke alltid trenger å ringe BUP. Det kan hende vi

skaper det litt når vi ofte spør om tenåringene er psykisk syke. Kanskje vi voksne skal være foreldre i det, og si: «Fytti katta, you have no idea! Det blir bare verre. Det er kaos. Det skal ikke kontrolleres, og det kommer ikke til å gå over. Det kommer til å være der så lenge du lever». Å både si at det går bra og at det ikke går bra, men at det er greit at det er sånn, understreker Midtsund.

– Pendelen svinger. Før skulle vi ikke snakke om følelsene, nå snakker vi veldig mye. Livet byr på medvind og motvind, gleder og sorger.

Velkommen i klubben! Det er viktig å melde dette. Vi må ha normaliteten i det. Og pushe litt på at det er helt normalt å for eksempel ikke ville stå opp en dag, mener Gravdal.

– Er dere optimistisk eller pessimistisk på ungdommens vegne?

Ferske tall fra Ung-data-rapporten 2019 viser at det i all hovedsak står bra til med norsk ungdom, og at de trives med det livet de har.

Nær 85 prosent av ungdommene er fornøyd med foreldrene sine, og nærmere to av tre ungdommer er nokså sikre på at de kommer til å få et godt og lykkelig liv. Samtidig viser rapporten at det er systematiske forskjeller knyttet til hvordan ungdom med ulik sosial bakgrunn har det.

Med den gode responsen på samtalene Andreas Gravdal og Marie Midtsund har hatt hittil, planlegger de flere arrangementer sammen fremover. De ønsker å nå ut til enda flere foreldre med sitt budskap.

– Et av de viktigste budskapene våre, er at foreldre kan slappe litt mer av. At ikke alt skal løse seg: «Ta det med ro, det ordner seg aldri».

Litt sånn anticoach, det er jeg tilhenger av, sier Midtsund.

Tekst og foto: Hege Cecilie Bolann

Er du på jakt etter nye lokaler?

Vi har ledig kontorlokaler på følgende adresser; Markeveien 4C, Nygårdsgaten 114 og i Spelhaugen Næringspark.

Ta kontakt for mer informasjon og visning E-post: Ko@odfjell-eiendom.no Tlf: 55 21 50 00 www.odfjell.eiendom.no

BESØK VÅR FLOTTE UTSTILLING

GARTNERTEKNIKK AS PAV I L J O N G E R

&

T E R R AS S E TA K

på Milde v/Arboretet

Besøk vår nye

SPESIALIST PÅ t )"(&456&3 t 1"7*-+0/(&3 t %3*7)64

Bygge ny hagestue?

VI HJELPER DERE MED: t CZHHT LOBE t UFHOJOHFS t CZHHJOH BW GVOEBNFOU

VI SØRGER FOR t FHOF NPOU SFS t SBTL MFWFSJOH

VÅRE HAGESTUER t IBS øPUU EFTJHO t FS WJOUFSJTPMFSU

Gartnerteknikk AS. Mildeveien 99, 5259 Hjellestad - 500 m etter Arboretets parkeringsplass Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 97 11 - Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no www. gartnerteknikk.no

Unik helsesjekk med ultralyd · Helsesjekken tar bare 30 minutter, er smertefri og helt uten bivirkninger. · Du får fortløpende forklaring underveis av legen som undersøker deg, og svar med før du drar. · Det er ikke nødvendig med henvisning. · Vi har kun erfarne spesialister og topp moderne utstyr.

Pris: Diagnostisk (én region): kr 1400 Helsesjekk (alle regioner): kr 2390

Kontakt oss i dag!

Dette undersøkes hos spesialist:

Halspulsårer

Hovedpulsåre

Skjoldbruskkjertel

Lymfebaner

Bryst

Galleblære

Lever

Tynntarm og tykktarm

Bukspyttkjertel og milt

Urinblære

Nyrer

Livmor og eggstokker

Testikler og prostata

Telefon.: 70 01 16 72 Epost: post@austaddiagnostikk.no

Oslo · Bergen · Trondheim · Stavanger · Førde · Ulsteinvik · Tromsø · Skien

www.austaddiagnostikk.no

Nye pasienter er velkommen til oss!

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Undersøkelse + 2stk røntgenbilder kun

,-

Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • post@ats.as @AskoyTannlegesenter ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

– DET ER LIKSOM FREMTIDEN, SANT Mens tusener av ungdommer i disse dager søker seg inn på videregående opplæring, er vg3-elevene ved Amalie Skram videregående skole allerede i ferd med å gjøre veivalg for fremtiden.

KLAR FOR FREMTIDEN: – Jeg har lyst å lage noe ny teknologi som jeg kan bli husket for, og være med og finne opp det som fremtiden skal bruke, sier Anders Kristoffersen.

Fra venstre: Dennis B. Eliassen, Sofie Portillo Foss, Anders Kristoffersen, Aleksandra Isabell Halleland Hansen og Magnus Breimo.

J

eg tenker å ta et masterstudie på NTNU i robotikk og kybernetikk, sier Anders Kristoffersen fra Sandsli, elev med programområde studiespesialiserende realfagkompetanse, og en av fem vg3-elever Bergensmagasinet treffer til en samtale både om skolen de går på og veien videre.

– Nei, og hvis de gjør det så er det helt greit også. Jeg har lyst å være med og lage de robotene som tar over, hvis de skal ta over. Jeg har lyst å være med og bestemme hvordan de skal oppføre seg.

– Det er liksom fremtiden, sant, fortsetter han.

– Jeg har lyst å lage noe ny teknologi som jeg kan bli husket for, og være med og finne opp det som fremtiden skal bruke.

– Ja, eller bare lage de så smarte at de bare «ascender» til guder, liksom.

– Du er ikke redd for at robotene skal ta over da?

1 8

BERGENSMAGASINET

– Du må legge inn noen feil da?

– Hvis robotene styrer, vil du være den som styrer robotene da? spør hans klassekamerat, Dennis B. Eliassen fra Loddefjord, som også sikter seg inn på NTNU i Trondheim.

– Ja, men det er helt greit å bli utslettet av robotene også, så lenge jeg får være med og bestemme, svarer Kristoffersen.

Rundt bordet sitter også Sofie Portillo Foss fra Sotra (påbygging til generell studiekompetanse), Magnus Breimo fra Arna (studiespesialiserende realfag) og Aleksandra Isabell Halleland Hansen fra Sotra (studiespesialisering – samfunnsfag, språk og økonomi).

– Jeg er usikker på hva jeg skal studere videre, men i det siste har jeg vurdert å bli grunnskolelærer, sier sistnevnte.

– Da vil jeg bli lærer i gym, kunst og håndverk, matte og sånn. Jeg føler at det er gøye fag som

barn liker, og jeg driver litt med idrett selv.

– Jeg tenker å ta en bachelor-grad i IT eller bli dataingeniør – og så gå rett ut i jobb etter det, sier Magnus Breimo, som ser for seg et yrkesliv der han jobber med koding eller lager dataspill.

– Det er helt greit å bli utslettet av robotene også, så lenge jeg får være med og bestemme.

Anders Kristoffersen

Sofie Portillo har derimot ingen langsiktige planer, bortsett fra at hun vet at hun ønsker å studere.

– Jeg vet bare ikke hva, sier hun.

Alle fem er uansett enige om at Amalie Skram er en god skole både med tanke på miljø og innhold.

– Skolen oppfordrer både til god læring og til det å bygge relasjoner med hverandre, sier Eliassen.

– Hva er det beste med skolen?

– Kantinen, kommer det kontant fra Portillo.

De andre ler.

– Det er veldig bra miljø her. Alle er veldig hyggelige, og det er veldig mye «spaca» folk her; man kan liksom ha sin egen greie. Det er veldig kjekt, sier Kristoffersen.

– På andre skoler er det gjerne én stil som regjerer, mens her er det en blanding av alt.

– Lærerne er ganske gode også. Du føler at mange av dem er veldig engasjert i faget sitt; at de liksom vil at du skal lære, få deg til å finne ut av ting og få deg til å lære mer om faget, legger Breimo til.

– Så dere vil anbefale folk å begynne her?

– Jeg vil absolutt anbefale Amalie Skram. Det er en veldig stor skole, noe som gir mulighet til å sette opp mange fag – så det er større sjanse til å få drive med akkurat det du har lyst å drive med, sier Eliassen.

– En annen fordel er at det er lett å bli kjent med nye folk her, legger Breimo til, før han kommer med et lite tips til nye elever: – Husk at du får fire timer fri i vg3 dersom du tar et ekstrafag i vg1. Det gjorde jeg, og det er sykt deilig.

SKÅRER HØYT PÅ ELEVTRIVSEL: – Har man et godt produkt, så kan man godt si at det er prestisje å være en del av det, enten det er fordi man kommer inn i et godt fagfellesskap og miljø eller i form av at det er høy trivsel her, sier rektor Lars Berntsen.

LEGGER VEKT PÅ INTERNASJONALISERING – Hvert år reiser vi utenlands med rundt 240 elever, og en stor del av våre elever tar vg2 i utlandet, sier rektor ved Amalie Skram videregående skole, Lars Berntsen.

D

et enorme skolebygget på Lungegårdskaien huser både idrettshall, treningssenter og et nasjonalt svømmeanlegg (Alexander Dale Oen Arena), og har et totalt areal på 28.000 kvadratmeter.

Skoledelen er på 16.000 kvadratmeter over fire etasjer, med plass til 1080 elever fordelt på 30 klasserom og 30 grupperom, samt bibliotek, kantine, skoletorg/vestibyle, to store auditorier, en flerbrukshall og et treningssenter.

Amalie Skram videregående skole åpnet i 2014, og erstattet da Bergen Handelsgymnasium, Bjørgvin videregående skole og Tanks videregående skole. Navnevalget skapte litt debatt da det ble bestemt av fylkesutvalget, men som alle store bergenske diskusjoner så roer gemyttene seg ned så snart vedtaket er satt i kraft.

– Amalie Skram var ganske uredd?

– Ja, og det snakker vi om her hos oss, at det skal være lov å prøve og feile, sier skolens rektor, Lars Berntsen.

– Det skal være lov å være modig, og vi skal heie på de som prøver på noe nytt i stedet for bare å «snu bunken» – som man ofte sier i skoleverdenen.

En annen ting de har felles med den store bergenske forfatteren er blikket ut av Norge.

Amalie Skram og mannen var på flere lange sjøreiser. I 1864 dro de til Mellom-Amerika og Jamaica, og i 1869 la de ut på et par års jordomseiling.

– Vi har veldig stort fokus på internasjonalisering her, sier Berntsen, og forteller at inntil 15 prosent av elevene tar vg2 i land over hele verden – samtidig som skolen tar imot utenlandske elever (i skrivende stund har de 14 utenlandske elever).

I tillegg får alle de 240 elevene på vg2 tilbud om en ukes utveksling enten i Østerrike,

BERGENSMAGA SINE T

19

SKOLEN LEVER OPP TIL NAVNET: – Det skal være lov å være modig, og vi skal heie på de som prøver på noe nytt i stedet for bare å «snu bunken» – som man ofte sier i skoleverdenen, sier Lars Berntsen.

hvor vi har to. I tillegg har vi psykolog på bygget to ganger i uken.

– Er det høyt karakterpress her?

– Ofte er det elevene selv som snakker mye om karakterer. Vi vet at vi har et rykte som sier at det er vanskelig å få gode karakterer hos oss, men nå har vi fått tall fra skoleeier som viser karakterutviklingen fra inntak fra ungdomsskole til man går ut fra videregående. Her går det frem at man går mindre ned hos oss enn snittet.

– Dere samarbeider også med Universitetet?

– Ja, vi var den første partnerskolen med Universitetet, så vi har professorer derfra som kommer hit og holder forelesninger. Vi har også forskningsprosjekter sammen med dem, der våre elever kan være med på laber oppe på Høyden, og slik få litt direkte «front end»-forskning.

– Hvor søker elevene seg videre når de går ut herfra?

Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Kina eller Japan.

her, med mange aktiviteter utenom skolen som elevene er med på.

– Dere er vel også den videregående skolen som har høyest karaktersnitt ved inntak?

Skolen tilbyr blant annet leksehjelp mandag til torsdag, her er et helautomatisk bibliotek, de har en egen elevstyrt revygruppe, og elevene har mulighet til å benytte det tilstøtende svømmebassenget til sterkt rabattert pris.

– Ja, på alle utdanningsprogram. Altså, vi har studiespesialisering, media og kommunikasjon og service og samferdsel. Det er de tre vi har i år.

Så blir det en endring i service og samferdsel fra høsten av – der det blir delt inn i salg, service og reiseliv og IKT og medieproduksjon. Så det er et nytt utdanningsprogram.

– Er det litt prestisje å gå her?

– Har man et godt produkt, så kan man godt si at det er prestisje å være en del av det, enten det er fordi man kommer inn i et godt fagfellesskap og miljø eller i form av at det er høy trivsel her.

Vi skårer alltid høyt på den nasjonale elevundersøkelsen. Det er et veldig godt elevmiljø

Patrick Ch a m o is e a u (FR-MQ) n Frode Grytte Laila Stien

Pedro Carmona-Alvarez

Koleka Putuma (ZA)

Lar s S a a b y e C h r is t e n sen

Yin Wang (CN) Esther Kinsky (DE) 20

BERGENSMAGASINET

– Hvordan møter dere de elevene som har ting de sliter med?

– Førstelinjen er kontaktlærerne, som har kontorer nær klasserommene til klassene sine, og så har vi både avdelingsleder og rådgiver som følger elevene gjennom tre år.

– Vi har ikke tall på det, men veldig mange går til NTNU, NHH og legestudier. Amalie Skram er også den skolen på Vestlandet som avgir flest elever til Matnat-fakultetet – altså Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Så vi har veldig mange elever herfra som går der oppe.

Det har vært en økning.

– Hva med frafall, hvordan ligger dere an der?

– Rundt 94 prosent av våre elever fullfører (landsgjennomsnittet ligger på rundt 67 prosent av guttene og 78 prosent av jentene, journ. komm.). Men vi har jo høyt snitt inn, så det skulle bare mangle.

– Har dere helsesykepleier?

– Nå er vi så heldig at vi har en helsesykepleier i 80 prosent og en i 60 prosent stilling – så da har vi helsesykepleier hver dag – og to dager i uken

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

BERGEN INTERNASJONALE LITTERATURFESTIVAL 6.–9. FEBRUAR 2020

50/50 sakprosa og skjønnlitteratur, 50/50 internasjonalt og norsk – litteratur, debatt,dans, performance, fest, god mat og drikke.

Festivalpass ute på littfestbergen.no

MESSETILBUD

Besøk oss på Norges nest største innendørs båtmesse! Dra til sjøs er årets båtopplevelse på Vestlandet som du ikke kan gå glipp av. Det vil bli over 12.000 kvm fylt opp med det lekreste som kan flyte. Vi vil stille ut både nyheter og klassikere – velkommen ombord. Dra til sjøs arrangeres i Straume Idrettspark helgen 6. - 9. februar 2020.

T E H

NY

Askeladden P79 Weekend En ny generasjon P-serie

Askeladden P92 SUV En ny generasjon P-Serie

Askeladden C65 Cruiser Perfekt cruiser

Askeladden C65 Bow Rider Enorm plass og smarte løsninger

Askeladden C83 Cruiser Romslig og rask weekender Askeladden Boats AS tlf 56 30 34 20 - post@batensbeste.no www.batensbeste.no

Askeladden P66 Multi Fiske, fangst og transport

Askeladden C61 Center Console Rå skjærgårdsjeep

MURERFAGETS MURERFAGETS OPPLÆRINGSKONTOR BERGEN OPPLÆRINGSKONTOR BERGEN MURERFAGETS OPPLÆRINGSKONTOR MURERFAGETS SØKER OPPLÆRINGSKONTOR LÆRLINGER TIL MURERFAGET BERGEN BERGEN Alternative utdanningsveier: Alternative utdanningsveier: SØKER Vi søker lærlinger 4SØKER år i bedrift, skole i læretiden LÆRLINGER TIL MURERFAGET LÆRLINGER TIL VG1 – 3MURERFAGET år i bedrift, restskolegang i læretiden til murerfaget VG1 og VG2 – 2 år i bedrift, ingen skole i læretiden 4 år i bedrift, skole i læretiden VG1 --- 3 år i bedrift, rest skolegang i læretiden VG1 og VG2. --- 2 år i bedrift, ingen skole i læretiden AlternativeAlternative utdanningsveier: utdanningsveier:

4 år i bedrift, skole læretiden 4 år i ibedrift, skole i læretiden VG1 --- 3 år i VG1 bedrift, i læretiden --- rest 3 årskolegang i bedrift, rest skolegang i læretiden ---ingen 2 år i skole bedrift, ingen skole i læretiden VG1 og VG2.VG1 --- 2 og år iVG2. bedrift, i læretiden

Arbeid utført av lærling Arbeid utført av lærling Arbeid utfært av lærling Arbeid utført av lærling

En stolt lærling med sitt svennestykke Lærling Lærling somutfører utfører en en øvelsesoppgave En lærling stolt lærling sitt svennestykke som øvelsesoppgave En stolt med sittmed svennestykke En stolt lærling med en øvelsesoppgave En stolt lærling med sitt svennestykke Lærling som utfører en øvelsesoppgave

VÆR LUR SATS PÅMUR MUR VÆR LUR SATS PÅ VÆR LUR SATS PÅ MUR VÆR LUR – SATS PÅ MUR

Eidsvågbakken 1, 5105 EIDSVÅG Telefon 55 33 00 44 E-post : trond@murmestre.no hjemmeside www. murmestre.no Trond Mobil: 928 98 842 Eidsvågbakken 1, .5105 EIDSVÅG Telefon 55 33 00 55 44 33 Eidsvågbakken 1, 5105 EIDSVÅG Telefon 00 44

E-post: :trond@murmestre.no trond@murmestre.no. hjemmeside www.www. murmestre.no Trond Mobil: 928Mobil: 98 842 928 98 842 E-post . hjemmeside Trond Eidsvågbakken 1,murmestre.no 5105 Eidsvåg

Tlf: 55 33 00 44

Trond mobil: 928 98 842 E-post: trond@murmestre.no www.murmestre.no

Bli rørlegger!

Bli rørlegger!

Bli rørlegger!

Rørleggerbransjen trenger en ny, ferdigutdannet rørlegger per 10 000 innbyggere per år. Det vil si at det er behov for ca 450 nye rørleggere i Norge årlig. Det betyr at dersom du velger rørleggerfaget, er du svært ettertraktet på arbeidsmarkedet. I Bergen tar vi inn ca. 50 nye lærlinger hvert år.

Rørleggerbransjen trenger en ny, ferdigutdannet rørlegger per 10 000 innbyggere per år. Det vil si at det er behov for ca 450 nye rørleggere i Norge årlig. Det Rørleggerfaget er: betyr at dersom du velger rørleggerfaget, er du svært ettertraktet på arbeidsmarkedet. I Bergen tar vi inn ca. 50 nye lærlinger hvert år.

Rørleggerbransjen trenger en ny, ferdigutdannet rørlegger per 10 000 innbyggere per år. Det vil si at det er behov for ca 450 nye rørleggere i Norge årlig. Det - Etrørleggerfaget, yrke som aldrier kan Et interessant yrke stadig er: betyr Rørleggerfaget at dersom du velger du forsvinne svært ettertraktet på arbeidsmarkedet. I- Bergen tar vi inn ca.i 50 nye endring lærlinger hvert år.

- Et ansvarsfylt yrke som er fritt og selvstendig - Et aldri yrke kan medforsvinne bred plattform - Et yrke som Rørleggerfaget er: Et yrke som er og krevende - Et ansvarsfylt yrke som erinspirerende fritt og selvstendig

Skolen vektlegger læring gjennom praktisk arbeid.

- Et yrke med bred plattform Vi er fremtidsrettet og ønsker at elevene skal være klar til å - Et som aldri kan forsvinne -yrke Et yrke som er inspirerende og krevende møte næringslivets og samfunnet utfordringer.

- Et ansvarsfylt yrke som er fritt og selvstendig - Et yrke med bred plattform Vi tilbyr: - Et yrke som er inspirerende og krevende

- Et yrke med rike muligheter for etterutdanning Et yrke yrke imed god lønn - Et interessant stadig endring Et yrke som er fremtidsrettet - Et yrke med rike muligheter for etterutdanning

- Et yrke med god lønn - Etsom interessant yrke i stadig endring - Et yrke er fremtidsrettet

Vi hjelper

- Et yrke med rike muligheter for etterutdanning - Et yrke degmed god lønn - Et yrke som er fremtidsrettet

å lykkes!

Elektrofag Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign Helse- og oppvekstfag Håndverk, design og produktutvikling Kunst, design og arkitektur Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering OPPLÆRINGSKONTORET FOR RØRLEGGERFAGET Teknikk og industriell produksjon Åpen dag Eidsvågbakken 1, 5105 Eidsvåg Tilrettelagte grupper Tlf. 55 53 02 10 e-post: morten.husa@nrl.no Innføringskurs for minoritetsspråklige

10. og 13. mars

Vi inviterer til Åpen dag OPPLÆRINGSKONTORET FOR RØRLEGGERFAGET Eidsvågbakken 1, 5105 Eidsvåg tirsdag 10. og fredag 13. mars kl 0930-1115.

Tlf. 55 53 02 10 e-post: morten.husa@nrl.no

Du vil få informasjon om tilbudet vårt og en omvisning på skolen, samt mulighet til å snakke med ansatte og elever, og ta opp de spørsmålene du måtte ha.

OPPLÆRINGSKONTORET FOR RØRLEGGERFAGET Eidsvågbakken 1, 5105 Eidsvåg Tlf. 55 53 02 10 e-post: morten.husa@nrl.no Påmelding via firmapost@krokeide.vgs.no eller 55 10 87 00.

Kontakt oss for nærmere informasjon: Tlf 55 59 51 00 epost: post.aar@vlfk.no Følg oss på facebook!

facebook.com/krokeidevgs firmapost@krokeide.vgs.no

www.krokeide.vgs.no

S OS

S

E R N E N KE IN

RÅ

PÅ

K

DU

F

Velkommen til nye

Vi har desse utdanningsprogramma skoleåret 2020/2021

Vg1

• • • • • • •

Vg2

• • • • • • • • • • •

Vg3

• • • •

Bygg- og anleggsteknikk Elektro Teknikk og industriell produksjon Helse- og oppvekstfag Helse- og oppvekstfag for minoritetsspråklige Salg, service og reiseliv Idrettsfag «Treårig løp»

Industriteknologi Klima, energi og miljøteknikk Byggteknikk Helseservicefag Barne- og ungdomsarbeider Helsearbeiderfag Idrettsfag Salg, service og sikkerhet Transport og logistikk (Kun hos oss) Klima og energi (Kun hos oss)

Vg4

Grunnskole

9Xie\$ f^ le^[fdjjbfc\ d\[ bi`jke\ m\i[`\i f^ ]X^c`^ ]fblj%

4¸L TLPMFQMBTT $

Påbygging til generell studiekompetanse Idrettsfag Apotekteknikk (Kun hos oss) Tannhelsesekretær (Kun hos oss) Helsesekretær (Kun hos oss)

ANNA • Lærlingopplæring • Voksenopplæringssenter • Toppidrett - Olympiatoppen Vest-Norge med Byggfag Tilrettelagte grupper: Særskilt tilrettelagt HO-SS, Grunnkompetanse SS-HO-BA-TIP •

Bergen Kristne

LÆRING

OPPLEVELSE

Påbygging til generell studiekompetanse

Åsane videregående skole Åsamyrane 289 - Postboks 44 Nyborg 5879 Bergen Tlf. 55 95 69 00 post.aav@vlfk.no - www.asane.vgs.no

www.bkgs.no

ENDELIG! NÅ KAN DU BESTILLE VOLVO XC40 RECHARGE Nå kan du bestille Volvo sin første helelektriske bil, Volvo XC40 Recharge, hos Frydenbø!

VEIL. PRIS FRA KR 499.900,-

VELKOMMEN TIL FRYDENBØ

MER INFORMASJON OM XC40 RECHARGE FINNER DU PÅ FRYDENBO-BIL.NO

NYE MULIGHETER PÅ KROKEIDE Krokeide videregående skole tilbyr opplæring for personer med lærevansker eller psykiske/fysiske utfordringer.

– Vi flytter fokus fra vansker til muligheter, sier rektor Trond Iversen.

SKOLETILBUD FOR DE SOM TRENGER EKSTRA OPPFØLGING: – Vi stiller høye krav og forventninger til elevene, og de innfrir, sier rektor Trond Iversen, her sammen med markedsansvarlig Tone Hagen Fanebust.

I

naturskjønne omgivelser på Korsneset i Fana ligger Krokeide videregående skole, den eneste i landet som har internat med sosialmedisinsk hjelpeapparat. Elevene kommer fra alle landets fylker.

på videregående, sier hun.

– Det er som en folkehøgskole, bare bedre, sier Matilde Knarvik.

Hun bor på internatet og er elev på vg2 salg og service. Tidligere har hun droppet ut av videregående skole og gått på nettopp folkehøgskole, men nå trives hun på Krokeide.

– Lærerne er veldig flinke og tålmodige. De går gjennom ting så mange ganger som det trengs for at det sitter, sier hun.

– Før visste jeg ikke forskjell på volt og watt, mens nå feilsøker jeg på forsterkere.

Mari N. Eggereide, som går tredje året på data og elektronikk, er også full av lovord om skolen.

torsdag er det kreativt rom med blant annet maling og strikking. Elevene kan også få disponere både kajakker og båter.

– Vi får bestemme mye av det selv, sier Knarvik, og Eggereide legger til at alle er velkommen hvis de vil og at det er helt frivillig deltakelse.

– Elevene får være med på å bestemme over hverdagen. Lærerne er veldig villige til å gå med på forslagene, forklarer Knarvik.

SUNN LIVSSTIL – Her føler du at du sitter igjen med noe nyttig. Du får testet deg selv på samme nivå som

26

BERGENSMAGASINET

På skolen er det mange sosiale aktiviteter, som filmkvelder, kosekvelder og LAN-party, og hver

– Det er god dialog med elevrådet. Akkurat nå er det spørreundersøkelse om hva elevene

FORNØYDE ELEVER: – Det er som en folkehøgskole, bare bedre, sier Mari N. Eggereide (til venstre). Til høyre: Matilde Knarvik.

FAKTA KROKEIDE VIDEREGÅENDE SKOLE • På Krokeide har det vært skoledrift siden 1946, da Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon åpnet Krokeide yrkesskole. Den gangen var fagene treskjæring, lettere snekkerarbeid, dekorasjon og rosemaling, tredreiing og radio.

• Skolen tilbyr i dag videregående opplæring for personer med lærevansker eller psykiske/ fysiske utfordringer.

• Dagens skole er siden 2015 eid av Stiftelsen Krokeide. Linjene er salg, service og reiseliv, elektrofag, IKT-servicefag, informasjonsteknologi og medieproduksjon, og påbygg til generell studiekompetanse.

• Skolen er fullfinansiert av staten, slik at hele tilbudet er gratis for elevene, fra undervisning og utstyr til mat og internat.

helst vil ha til middag, sier Eggereide, som har gjort mange sunne valg etter at hun begynte på Krokeide.

– Jeg har gått ned i vekt og fått en sunnere livsstil. Jeg spiser sunn mat og trener. Det er masse treningsutstyr på skolen.

– Lunsjen er helt sinnsyk, skyter Knarvik inn.

Skolen har fokus på at elevene skal få brukt sine kunnskaper i praksis.

– Første året bygget vi en høyttaler fra bunnen av, og det er vi som har satt opp nettverkspunktene i klasserommene, forteller Mari.

På salg og service, der Matilde Knarvik går, driver de kafé på vg1, mens vg2 har ansvar for skolens bruktbutikk. I tillegg selger de mat fra en foodtruck.

L ÆRE GJENNOM Å GJØRE Andreas Lokøy er lærer på service og samferdsel, og er opptatt av at elevene skal «lære gjennom å gjøre». Han er godt fornøyd med at elevene valgte å donere årets overskudd fra bruktbutikken til Sykehusklovnene.

Tidligere jobbet han på kontor i oljenæringen, men etter å ha tatt praktisk-pedagogisk utdanning, søkte han seg til Krokeide.

– Og det ble jaggu meg full klaff, sier han.

– Det er grådig kjekt å jobbe med mennesker.

Jeg ser utvikling og får lov til å bidra til det. Det er rett og slett gøy! Det bor så mye ressurser i elevene. Klarer de å bruke dem, så er det fantastisk.

MILJØARBEIDER MED GITAR: Hver uke leder Bjørner Often Sveen jam med elever og ansatte på musikkrommet.

Alle som er elever ved Krokeide har dokumentert behov for særskilt tilrettelagt undervisning.

stiller høye krav og forventninger til elevene, og de innfrir, sier Trond Iversen, som er rektor og daglig leder ved skolen.

– Dette er en videregående skole for elever som trenger ekstra oppfølging for å fullføre utdanningen. Alle elevene har en utfordring eller en diagnose som gjør at de trenger særskilt oppfølging, forklarer markedsansvarlig Tone Hagen Fanebust, og legger til at de ikke er en konkurrent, men et supplement til ordinær videregående skole.

ELEVENE BLOMSTRER

– Elevene våre har de samme læreplanene, mål og krav som i vanlig videregående skole. Vi

Gjennomsnittsalderen for elevene er 25 år, med et aldersspenn fra 16 til 40 år, og med overvekt av elever som er et par og tjue år gamle.

– Noe av motivasjonen for å begynne her er å møte andre med lignende erfaring og bakgrunn.

Noen får seg en god venn for første gang, forteller Fanebust.

Rektor Iversen er opptatt av at elevene skal

BERGENSMAGA SINE T

27

– Skolen vår er ikke en konkurrent, men et supplement til ordinær videregående skole.

Tone Hagen Fanebust

FÅR FREM ELEVENES RESSURSER: – Jeg ser utvikling og får lov til å bidra til det. Det er rett og slett gøy! Det bor så mye ressurser i elevene, sier Andreas Lokøy

føle seg inkludert og sett.

– De kan senke skuldrene og trenger ikke prøve å være noe de ikke er. Da er man mer mottagelig for læring.

Sammen med tilrettelegging har elevene godt utbytte, sier han og viser til at selv om mange av elevene tidligere har falt ut av skolen, har 79,5 prosent nå fått karakterer i alle fag.

som hver uke inviterer til åpen jam med elever og ansatte i musikkrommet.

– Min jobb er å være til stede for elevene og legge til rette for at de gjør ting selv. Det kan handle om selvtillit til å ta bussen eller holde en presentasjon for klassen. De skal lære om seg selv og livet, og komme seg på skolen. Vi gir dem støtten de trenger for å nå sine mål i livet.

– Elevene har masse ressurser når de kommer hit, men har ikke fått det ut før, sier Tone.

– En av de kjekkeste tingene med jobben er å se når de får mestring og utvikling. At de mestrer, får seg venner og blomstrer. Det er bonusen ved å jobbe her!

Spesielt det sosiale er viktig her, påpeker Sveen.

VEKTLEGGER DET SOSIALE

– Målet når de drar herfra er ikke bare en karakter, men at de klarer å fungere i livet. Vi gir dem ansvar for egen læring, sier han.

Skolen har 190 elever og 80 fast ansatte. De har litt flere pedagogiske ressurser enn vanlig, i tillegg til eget kjøkkenpersonell som lager alle måltider. På miljøavdelingen er de fjorten ansatte, hvorav fire jobber som nattevakter og ti jobber dag og kveld i turnus.

Blant miljøarbeiderne er Bjørner Often Sveen,

28

BERGENSMAGASINET

I tillegg til tidligere nevnte aktiviteter tilbyr skolen alt fra yoga til spilling i band, og det er fjelltur hver onsdag.

karakter ikke kan speile, legger Lokøy til.

– Det å lære seg å være et godt menneske og å samarbeide er viktigere enn om det blir en firer eller en femmer.

– Vi flytter fokus fra vansker til muligheter, understreker Iversen.

– L ÆRERNE BRYR SEG De to elevene oppfordrer flere til å søke seg til Krokeide.

– Alle som synes det er tungt og at de ikke blir hørt, bør søke, sier Knarvik.

– Hvis du har ekstra behov, bør du søke, supplerer Eggereide.

Begge gir gjerne en god attest til både lærere og andre ansatte ved skolen.

– De bryr seg på et annet nivå!

– Vi vil gi dem erfaring, trygghet og mestringsfølelse slik at de kan klare å ta gode valg for seg selv, utdyper Fanebust.

– Vi prøver å fremheve de gode sidene en

Tekst og foto: Sondre Båtstrand

Alt du trenger i vinter

Nå kr 229,-

Fra kr 59,-

Vedsekker

Vi selger tørr bjørkeved i sekker á 40 liter/ 15 kg.

Bjørkeveden er tørket ned Jo flere sekker du kjøper dess lavere er stk-prisen: Ved kjøp av 10 sekker: 59,- pr stk (totalt kr 590,-) Ved kjøp av 5 sekker: 65,- pr stk (totalt kr 325,-) Ved kjøp av 1 sekk: 69,- pr stk

Kalsimklorid 25 kg

Nå kr 69,-

Nå kr 99,Veisalt

Strøsingel

25 kg

25 kg

Værbestandige strøkasser

Nå kr 1.990,-

Nå kr 2.590,-

Nå kr 999,60 liter Ordinærpris: kr 1.290,-

175 liter Ordinærpris: kr 2.390,-

ÅPNINGSTIDER:

KONTAKT OSS:

Mandag-onsdag + fredag: 7-17

Telefon: 55 19 97 70

Torsdag:

7-18

E-post:

Lørdag:

9-14

Web: steinspekter.no

butikk@sandogsingel.no

225 liter Ordinærpris: kr 2.990,-

DRA TIL SJØS:

ENDELIG STARTER BÅTSESONGEN I en diger idrettshall på Sotra sparkes årets sesong snart i gang for båtglade vestlendinger. 6. februar åpner Dra til sjøs 2020.

TIDLIG PÅ ÅRET: – Messen er så tidlig på året at du har tid til å få den nye båten din levert før sesongen er ordentlig i gang, sier Dan Christensen i Sotra Sportsklubb, som er teknisk arrangør for Dra til sjøs. Foto: Dra til sjøs

D

ra til sjøs arrangeres av den lokale båt-bransjen og har vokst til å bli landets nest største innendørsmesse.

Siden dette også er årets tidligste norske båtmesse er det heller ikke mangel på nyheter.

Arrangørene lover både norgespremierer og verdenspremierer. Pluss - naturligvis - løfter om gode messetilbud. Erfaringsmessig stemmer dette faktisk. Det er fullt mulig å gjøre gode kjøp på båtmesser, Dra til sjøs er ikke noe unntak i så måte.

TILPASSET VESTLENDINGENS BÅTVANER Besøkstallene har de siste årene stabilisert seg på rett under 12 000. Dette er kun en tredjedel av hva den «nasjonale» Sjøen for alle-messen på Lillestrøm kan skryte av, men til gjengjeld har

3 0

BERGENSMAGASINET

Straume-messen en profil som passer vestlendingen.

Både bruksmønster, geografi, vær og sjøforhold gjør at det typiske båtlivet på Vestlandet ennå er ulikt det for eksempel mange østlendinger foretrekker.

Nettopp dette er Straume-messens sterke side, her vises det mange båter som passer godt lokalt og ditto svært få båter som strengt talt trives bedre under helt andre forhold. Utvalget er også bredt, fra et stort antall relativt rimelige små og mellomstore familiebåter med påhengsmotor fra leverandører som Uttern, Nordkapp og Askeladden og - ikke minst - alltid en håndfull drømmebåter fra blant annet Viknes og Saga, to av de siste gjenværende storbåtleverandørene som bygger i Norge.

DEKKER 90 PROSENT AV ETTERSPØRSELEN Legg så til et forvirrende antall finske aluminiumsbåter, et par suverene walkaroundmodeller fra samme land, flotte kvalitetsbåter fra Windy og Nimbus og en hel del snusfornuftige bruksbåter fra leverandører som Øien - og vestlendingen har fått dekket 90 prosent av sitt motorbåtbehov.

Men eksotika er det også plass til, som vinneren av Bergen Poker Run 2019, en NorTech 36 Supercat med 2000 hestekrefter og en toppfart på 130 knop. Det blir også muligheter for sightseeingtur med helikopteret som dekket fartsfesten.

Til sist kommer naturligvis leverandører av vannsportutstyr, kajakker, fiskeutstyr, motorer,

reservedeler, klær, vannscootere, ulike båttjenester og havneutstyr.

Totalt er vel 80 utstillere på plass i de tre messehallene, det eneste mange nok vil savne er seilbåter. Både praktiske og økonomiske grunner gjør at denne kategorien fritidsbåter er magert representert på Straume-messene.

– Den største fordelen med messen er at den er inne. Du slipper å fryse på bryggekanten, eller få neglebitt før du har sett den første båten.

VARMT, TRIVELIG OG BARNEVENNLIG – Den største fordelen med messen er at den er inne. Du slipper å fryse på bryggekanten, eller få neglebitt før du har sett den første båten. Her har du tid til å ta en kaffe og kose deg. Og så er messen så tidlig på året at du har tid til å få den nye båten din levert før sesongen er ordentlig i gang, oppsummerer Dan Christensen i Sotra Sportsklubb, som er teknisk arrangør for Dra til sjøs.

Ettersom messen har gratis inngang er det heller ingen økonomiske hindre forbundet med å ta med seg hele familien til Straume. Arrangørene har tatt konsekvensen av dette og har en rekke aktiviteter spesielt tilrettelagt for barn – som kanskje ikke synes den sjette eller syvende detaljerte gjennomgangen av drømmebåtkanditaten er like spennende som den første.

TRE HALLER: Hele tre haller i det store idrettskomplekset ble tatt i bruk i fjor. Messeområdet er på 12 000 kvadratmeter. Foto: Jan Hanchen Michelsen

FRA VIKEN TIL STRAUME Tradisjonelt ble de store bergensmessene arrangert i Solheimsviken, men da messesenteret Arenum ble revet måtte arrangementet flyttes til Marineholmen.

Bergensmessene ble da til to «flytende» årlige messer, altså messer der de fleste båtene lå på sjøen. Dette var en relativt rimelig og praktisk løsning for deltagerbedriftene, men vær og vind kunne fort gjøre besøket til en temmelig sur opplevelse.

Det ble gjort forsøk på flytte vårmessen utpå våren og etter hvert ble høstmessene kuttet ut, men de senere datoene gjorde det vanskeligere å

Vi har nå ledige båtplasser på Fagernes Marina

få oppfylt grunnprinsippet om at messebestillinger bør ende med levering til sommeren, i alle fall for serieproduserte båter. Folk som bestiller båt på messe vil helst ikke vente helt til neste sesong med å ta nyanskaffelsen i bruk.

Det var dermed først da bransjen bestemte seg for å ta sjansen på å flytte innerdørs det igjen ble fart på de bergenske båtmessene. Vestlandshallen ble vurdert, men valget falt på Straume Idrettspark, der messen nå disponerer fotballhallen, en håndballhall og en mindre sidehall.

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

Vi har ledige båtplasser på Fagernes Marina ved Nordåsvannet.

10 km fra Bergen sentrum og restaurant like ved marinaen.

Ta kontakt for mer informasjon og visning.

E-post: Ko@odfjell-eiendom.no Tlf: 55 21 50 00 odfjell-eiendom.no

BERGENSMAGA SINE T

31

HER ER NOEN AV NYHETENE PÅ ÅRETS

PIONER 15 ALLROUND

FINNMASTER T6 OG R6

Den finske storprodusenten har supplert daycruiserutvalget med T6, en hypermoderne, kompakt familiebåt som kombinerer elegante linjer med god plass og praktiske løsninger.

Båten lanseres også som R6 i en bowriderversjon.

Finnmaster har lange tradisjoner for å levere velbygde båter som både har visse sportslige ambisjoner og som samtidig er lettkjørte og sjøsikre. De knappe 21 fot lange nyhetene har

plass til seks personer i daycruiservesjonen og sju personer i bowriderutgaven. Anbefalte motorer er 130 - 200 hestekrefter og erfaringsmessig lønner det seg ikke å spare noen få kroner på å velge minste motor. Dette er ikke fjærvektere og det relativt dype, 18 graders V-skroget vil like litt krefter for å komme til sin rett.

Foto: Finnmaster

Nesten inne ved svenskegrensen øst for Lillestrøm ligger Bjørkelangen. Der har Pioner jevnt og trutt produsert sine rotasjonsstøpte mykplastbåter, i tiår etter tiår. Dette er utrolig robuste modeller som krever minimalt vedlikehold og som er lette å reparere. Pioner 15 Allround er en oppgradert versjon av den klassiske 15-foteren, en rendyrket, ultrapraktisk landstedsbåt for det enkle og bekymringsfrie båtlivet. Pioner byr ikke på så veldig skarpe kjøreegenskaper, og i alle fall på tidligere modeller har hverken midtkonsoll eller luker vært blant de stiveste i innfestingene. Men dette skyldes materialvalget som jo gir båtene de praktiske kvalitetene. Maksimal motorstørrelse på den nye utgaven er økt fra 25 til 30 hestekrefter. Det kan være meget nyttig om det er mer enn 2-3 personer om bord.

Illustrasjon: Pioner

UTTERN S53, UTTERN T59 OG UTTERN D59

NORDKAPP 905 GRAN COUPE

Gran Coupe 905 (ikke Grand!) er den første båten fra Nordkapp med tak. Modellen er penneført av Espen Thorup, en industridesigner som i sin tid også sto bak Fløibanens innredning.

Denne polskproduserte båten er en relativt stor, meget rask, funksjonell og fleksibel familiebåt med rikelig køyeplass og en påkostet førerposisjon, der to tolvtoms Garmin-skjermer

32

BERGENSMAGASINET

dominerer. Pantry er på plass under passasjersetet og båten har separat toalettrom med vask og e-toalett. Med en Evinrude E-tec G2 på 300 hk er toppfarten over 40 knop. Gran Coupe 905 kan dessuten utstyres med dobbeltinstallasjon på totalt 400 hestekrefter.

Foto: Nordkapp

Uttern er et av de mange gamle skandinaviske navnene som i dag primært er varemerker for internasjonale storkonserner med gigantfabrikker i Polen. Men det er i seg slett ikke selv negativt, under Uttern-navnet selges det en lang serie praktiske, solide og relativt rimelige båter med bred appell. Og med giganten Brunswick som eier er det åpenbart ingen mangel på ressurser til produktutvikling. På båtmessen vises det flere nye Uttern-modeller, som den lille bowrideren S53 (bildet), en plassvinner på 17 fot og søstermodellene Uttern T59 og D59. Sistnevnte er nye versjoner av velprøvde båter; moderne, kompakte, men romslige små familiefarkoster med praktiske løsninger og bra priser. Ikke minst bidrar moderate motorkrav til å holde sluttprisene under kontroll. Foto: Uttern

BÅTMESSE Båtbygger Idar Refnes i Saga Boats AS. Foto: Jan Hanchen Michelsen

VIKNES 8

Viknes er en av meget få gjenværende norske produsenter av større båter, og med Viknes 8 tar askøyværingene et lite kikk over skulderen og ser tilbake til den gangen fabrikken også bygget litt mindre båter. Nyheten er delvis beregnet på proffmarkedet, men dette er også en robust fritidsbåt for alle som dyrker det maritime friluftslivet, enten der er snakk om havfiske, teinefangst eller dykking. Det åtte kvadratmeter store dekket er uansett klart for det meste. Båten er naturligvis en klassisk halvplaner med strak aksling, bygget for å tåle meget tøffe forhold.

Under styreposisjonen er det en salong med to køyer og eget toalettrom, og med en 250 hk Yanmar blir toppfarten 25 knop. Foto: Viknes

SAGA 385

Saga-fabrikken på Selje er en nesten legendarisk produsent av kompromissløse statsbåter. Familiebedriften ledes fortsatt av bransjeveteranen Idar Refsnes (bildet over). Nyheten Saga 385 blir ikke billig. Dette er en klassisk halvplanende cabincruiser i vestlandsstil, der målgruppen er erfarne båtfolk som foretrekker tidløse modeller som helst er fylt til randen av vakkert treverk.

Men i dag sier man heller ikke nei til moderne

fasiliteter som svære badeplattfomer og oksesterke dieselmaskiner, da forutsatt at sistnevnte naturligvis overfører kraften per aksedrift. Motorene er Volvo D6 på mellom 340 og 480 hestekrefter, dette gir en toppfart på 20 - 27 knop. Saga 385 er en delvis videreføring av Saga 365 og vil erstatte denne modellen. Båten kommer også i åpen HT-versjon.

Foto: Saga

FAIRLINE F33

Britiske Fairline er en kjent produsent av storbåter, nyheten F33 er faktisk verftets minste modell i dag. Dette er ikke akkurat noen typisk vestlandsbåt, men de ultramoderne, ekstreme linjene skal ha fått kjøreegenskaper som virkelig matcher. Under akterdekket er det naturligvis to maskiner. Verstingen med doble Mercruiser V8 8,2 bensinmotorer på til sammen 860 hestekrefter gir F33 en toppfart på oppunder femti knop. Norske kunder vil nok trolig heller velge den mer lommebokvennlige dieselvarianten med to Volvo Penta D3-220-maskiner og en toppfart på mer nøkterne 32 knop.

Illustrasjon: Fairline

QUICKSILVER 805 PH OG QUICKSILVER 905 PH

I likhet med Uttern er Quicksilver et Brunswickmerke som bygges i Polen, men disse to nyhetene er i det litt større segmentet. Quicksilver 805 PH (bildet) er en klassisk styehusbåt av den typen nordmenn har lagt sin elsk på, men med sidedør til styrehuset i tillegg til den store akterdøren, samt fiskekum og masse stangholdere. Båten er godkjent for ni personer, har to køyeplasser og

kan forsynes med maskiner på inntil 350 hestekrefter. Legges det på én meter og en solid bunke tusenlapper er den ferske Explorerutgaven av Quicksilver 905 PH kanskje interessant. Dette en båt i samme stil, men med klarere storbåtkvaliteter. Også 905 PH er en motorsterk båt, godkjent for to maskiner og inntil 500 hestekrefter.

Illustrasjon: Quicksilver

Tekst: Jan Hanchen Michelsen

BERGENSMAGA SINE T

33

EVENTYRET OM ASKELADDEN – At vi begynte med plastbåter er den viktigste beslutningen vi noensinne har tatt, sier Henrik J. Askvik.

D

en daglige lederen for Askeladden Boats sitter på kontoret sitt i Askvik i Bjørnafjorden kommune. På pulten foran ham står en liten modell av en oselver i tre, og på veggen henger et slagord i ramme: «Man blir ikke eldre, bare bedre».

Bedriften, som har vært i familiens eie siden oppstarten i 1911, har absolutt sett verre dager.

– Jo da, det går veldig bra nå, sier Henrik J. Askvik.

SKUTT MED HAGL Båtindustrieventyret like vest for Os begynte allerede i 1906. Da kjøpte bestefaren til Henrik gård på Askvik. All fritid gikk med i båthuset der han bygget robåter, en kunst han hadde lært av faren sin.

– I en bok om oselveren markerte man hvert båthus med en svart prikk på et kart. Det var så mange svarte prikker at det så ut som om noen hadde skutt med hagl på kartet.

– På hvert nes og innerst i hver vik rundt Bjørnafjorden bygget man båter, forteller han.

– I en bok om oselveren, som kom ut for noen år siden, markerte man hvert båthus med en svart prikk på et kart. Det var så mange svarte prikker at det så ut som om noen hadde skutt med hagl på kartet.

I 1911 solgte bestefaren gården, og satset alt på båtbyggingen. Bestefaren, som også het Henrik J. Askvik, fikk raskt rykte på seg for å lage gode og solide båter; fortrinnsvis oselvere, men også en og annen lystbåt.

– Vi har drevet etter de samme prinsippene hele tiden. Design, funksjonalitet, sikkerhet, sjødyktighet og kvalitet er kjerneverdiene våre.

Sånn var det i 1911, og sånn er det i dag. Og så har vi prøvd å ligge i forkant av utviklingen.

Bestefaren var nemlig raskt ute med å ta i bruk teknologiske nyvinninger. I begynnelsen brukte han en dampmaskin til å drive båndsag og dreiebenk med, og da elektrisiteten kom til Askvik i 1917, motoriserte han deler av driften.

– Det er en del av bedriftens DNA, dette. I dag ligger vi for eksempel i front av utviklingen innen 3D-design av båter. Vi bruker cirka åtte måneder på å designe hver modell. Vi kommer med en til to nye modeller i året, og har i dag 1618 modeller på markedet. Vi driver med industrihåndverk, og hver båt tar mellom 200 og 1000 timer å lage. Kvaliteten skal gjenspeiles i alle valgene vi tar.

3 4

BERGENSMAGASINET

HØYE TOPPER, DYPE DALER Bestefaren til Henrik J. Askvik var en driftig mann på flere måter. Han og konen Dordi fikk til sammen 16 barn; seks jenter og ti gutter. Da den syvende gutten kom til verden, hadde de gått tom for navn, så de kalte ham bare for Sjumann.

– De neste guttene fikk navnene Otto, Nimann og Timann, forteller Henrik.

Sønnene tok over i 1936, og de manøvrerte bedriften gjennom oppgangstider og nedgangstider, de moderniserte og industrialiserte, de tilpasset båtene etter behovene i markedet. Da sildefisket, på fabelaktig vis, slo til etter krigen, kastet de seg rundt og laget notbåter og loddebåter.

– Sildefisket var stort for oss, men så kollapset det jo nærmest over natten. Jeg tror at det må ha vært rundt 1958, sier 58-åringen, tar en slurk dispenserkaffe, tenker seg om og fortsetter: – Det har jo vært et eventyr, dette, men det har ikke alltid vært enkelt å tjene penger på båter. Noen har sagt at hvis du vil være millionær i båtbransjen, så kan det være greit å ha ti millioner på konto før du starter, for da kan du jo si at du er millionær om ett år.

JOHNNYEN I 1957 tok man en beslutning på Askvik som ble avgjørende for fremtiden. Familiebedriften var blant de første i Norge som laget plastbåter. Og båten kalte de Johnny, etter de to brødrene Jon og Nimann. Ifølge reklameteksten var Johnny i «nær familie med oselveren både når det gjelder utforming og gode egenskaper på sjøen».

– Den hadde røttene sine i tradisjonsbåtene, ja, men samtidig var Johnny på mange måter faren til de moderne båtene våre. At vi begynte med plastbåter er den viktigste beslutningen vi noensinne har tatt. Det er grunnen til at vi fortsatt er her.

Johnny var forløperen til båten som kom fem år seinere. I 1962 ble Askeladden lansert. Navnet tok de etter skikkelsen fra de norske folkeeventyrene, og det var selvfølgelig ikke tilfeldig at den moderne Askeladden kom fra Askvik.

Det ble satt i gang masseproduksjon, og på det meste ble det laget 3000 båter i året i Askvik.

Askeladden ble allemannseie; en båt til en overkommelig pris som var lett å vedlikeholde og lett å dra på land.

– Ifølge markedsundersøkelser er Askeladden det mest kjente båtmerket i Norge, forteller Henrik.

HOLLYWOOD-PRODUKT 1957 var også året Hollywood kom til Vestlandet.

I forbindelse med at storfilmen The Vikings –

med stjerner som Kirk Douglas og Tony Curtis på rollelisten – skulle spilles inn, trengte man å få bygget fire vikingskip.

– To av dem skulle være i fullskala, og det hadde ikke vi kapasitet til. Vi fikk Lunde Båtbyggeri på

KOMMUNENS FOLKEHELSEARBEID: – Det handler ikke om én spesiell sektor eller tjeneste, men om å bruke alle virkemidler vi har til rådighet, sier folkehelserådgiver Annette K. Servan.

sørsiden av Bjørnafjorden til å bygge disse. Og det var her foreldrene mine møttes. Min mor drev byggeriet, mens min far, Sjumann, var sendt fra Askvik som bas. Jeg er faktisk et produkt av en Hollywood-film.

Henrik J. Askvik gliser. Filmen ble en stor suksess, og Ormen Lange, et av vikingskipene, ble faktisk seilt fra Bergen til New York i forbindelse med verdenspremieren på Broadway i 1958.

– Filmen ble delvis spilt inn i traktene rundt

her. Det er mange statister fra Os og Tysnes med i den filmen.

Om han har sett den?

– Mange ganger. Det er en spesiell film for meg, og jeg synes at den er kul.

BERGENSMAGA SINE T

35

FØDT TAKKET VÆRE HOLLYWOOD-FILM: Lunde Båtbyggeri fikk oppdraget med å bygge fire vikingskip til storfilmen The Vikings (Richard Fleischer, 1958). – Det var her foreldrene mine møttes, så jeg er faktisk et produkt av en Hollywood-film, sier Henrik J. Askvik.

Illustrasjon: Filmplakat for The Vikings

FORLØPEREN TIL ASKELADDEN: Båten Johnnyen var storebroren til Askeladden og en av de første plastbåtene som ble laget i Norge. Bakerst med påhengsen ser vi Martin Kuven, mens fremme i baugen sitter Kåre Askvik.

SNIPP, SNAPP, SNUTE Historiene om Askeladden er mange, men ikke alle er like artige. Etter at jappetiden tok slutt på 1980-tallet, holdt bedriften på å gå overende.

– Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle tilbake igjen. Jeg hadde utdannet meg i Glasgow i Skottland, jeg hadde fått jobb som ingeniør i Brygge A: Max 42 fot dette.

Ulstein-gruppen, men så skjedde altså Sammen med min fetter, kjøpte jeg ut de Uteligger 10 meter. forrige eierne. Jeg lånte hele beløpet Årlig utenleiesikkerhet til 18 16 000nok Brygge A: Max 42 fot prosent rente.

Brygge B: Max 35 fot ID

Uteligger 10 meter.

Uteligger 8 meter. Årlig leie 16 000nok Årlig leie 11 500 Nok Brygge B: Max 35 fot Brygge AE: Max 35 fot Uteligger 8 meter.

Uteligger 8 meter. Årlig leie 11 500 Nok Årlig leie 12 500 Nok Brygge AE: Max 35 fot Brygge C: Max 25 fot Uteligger 8 meter.

Uteligger 6 meter. Årlig leie 12 500 Nok Årlig leie 9 000Nok Brygge C: Max 25 fot Brygge D: Max 21 fot Uteligger 6 meter.

Uteligger 6 meter. Årlig leie 9 000Nok Årlig leie 7 000Nok Brygge D: Max 21 fot Brygge E: Max 35 fot Uteligger 6 meter.

Uteligger 8 meter. Årlig leie 7 000Nok Årlig leie 12 500 Nok Brygge E: Max 35 fot Brygge EC: Max 26 fot Uteligger 8 meter.

Uteligger 6 meter. Årlig leie 12 500 Nok Årlig leie 9 000Nok Brygge EC: Max 26 fot

Redningsaksjonen var vellykket, men det var flere skjær i sjøen.

– Jeg tok over som daglig leder i 1992. På det meste jobbet det 230 mennesker i Askvik. Alle var norske. Vi var en hjørnesteinsbedrift. Men så begynte det å endre seg. Det ble mindre attraktivt å jobbe i industrien. En del år seinere var kun en tredjedel av dem som jobbet her norske.

Finanskrisen i 2008 traff Askeladden med full styrke. Snipp, snapp, snute. Den familieeide bedriften gikk konkurs.

– Det var en merkelig periode. Det var knalltøft.

98.646 BÅTER I folkeeventyrene overvinner Askeladden alle utfordringer, og det er en egenskap den har til felles med navnebroren fra Askvik. Med hjelp fra den eksterne investoren Mons Tore Lyssand startet bedriften opp igjen under dagens navn –

ID

KJØP BÅTPLASS

BLI MED PÅ VERDIØKNINGEN! REDUSER BÅTKOSTNADENE! Nå blir det blitt lagt ut båtplasser for salg og leie i Askvik Brygge i Os Kommune. Brygge-anlegget er opprettet med eget gårds og br.nr.

Det medfører at kjøper vil kunne få tinglyst eierfohold på eiendommen. Et slikt dokumentert kan dermed belånes. At du får tinglyst eierforhold medfører at du kan eie det til evig tid, Uteligger eller selge 6 meter. det på det åpne marked og kunne få med deg Årlig leie 9 000Nok verdiøkningen.

3 6 B E R G E N S M A G A S I N E T

1

2

3

5

6

7

1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5

76

87 98 10 11 9 12 13 1 2 3 4 5

1

2 3

4

5

6

7

1

2

4

5

6

7

3

4

8

1

2

3

4 5

TREFF OSS PÅ STAND C-404 PÅ 1 2 TIL SJØS MESSEN STRAUME DRA 3 4 5 6 6-9 FEBRUAR. IDRETTSPARK

7 8 1 2 9 10 3 4 11 1 1 2 2 13 5 6 3 4 14 1 7 8 5 5 6 9 10 1 7 8 8 9 10 11 9 12 13 1 1 2 1 21 9 10 3 4 11 1 3 14 2 13 5 6 14 1 7 8 5 9 10 11 1 2 13 14 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 15 16 17 18

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 19 2021 22 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 15 16 17 18 19 20 21A 22 BRYGGE 23 24 25 27 28 AE 31 32 C33 29 30 BRYGGE B 26 BRYGGE BRYGGE Maks 42 fot. Maks 35 fot. Maks 35 fot. Maks 25 fot.

Uteligger 10 m. Uteligger 8 m. Uteligger 8 m. Uteligger 6 m.

Leiepris: 16.000,Salgspris: 280.000,-

Leiepris: 11.500,Salgspris: 210.000,-

Leiepris: 12.500,Salgspris: 230.000,-

Leiepris: 9.000,Salgspris: 200.000,-

22 34 35 36D19 2021 BRYGGE BRYGGE E

BRYGGE EC Maks 21 fot.

Maks 35 fot. Maks 26 fot.

Uteligger 6 m. Uteligger 8 m. Uteligger 6 m.

Leiepris: 7.000,Salgspris: 160.000,-

Leiepris: 12.500,Salgspris: 230.000,-

Leiepris: 9.000,Salgspris: 200.000,-

Ring 954 47 444 for mer informasjon eller skriv til askvik.baatlag@gmail.com v/ Per-Helge Gaassand

DEN17270 / 0120

Båtforsikring som er like unik som din båt

HOLLYWOOD TIL VESTLANDET: 1957 var året da Hollywood kom til Vestlandet i forbindelse med at storfilmen The Vikings skulle spilles inn, og man trengte å få bygget fire vikingskip. – To av dem skulle være i full skala, og det hadde ikke vi kapasitet til. Vi fikk Lunde Båtbyggeri på sørsiden av Bjørnafjorden til å bygge disse, forteller Henrik J. Askvik. Filmen ble en stor suksess, og Ormen Lange, et av vikingskipene, ble faktisk seilt fra Bergen til New York i forbindelse med verdenspremieren på Broadway i 1958. På bildet ser vi (f.v.) Kirk Douglas, Tony Curtis og Ernest Borgnine.

Askeladden Boats – i 2009.

– Vi måtte ta noen valg vi egentlig ikke ønsket. I 2012 flyttet vi all produksjon til Ostróda i Polen. I dag er 200 mennesker i sving der, mens vi kun er 20 igjen i Askvik.

– Så Askeladden er ikke lenger en hjørne-steinsbedrift?

Henrik J. Askvik trekker litt på det.

Kom gjerne innom vår stand C407 på Dra til Sjøs!

– Nei, vi er vel ikke det. Men Askeladden er fortsatt en merkevare som setter Os og Askvik på kartet.

I dag har pilene stødig kurs oppover igjen, og Askeladden kan snart se frem til et ganske heftig jubileum.

– Etter at vi begynte å telle på 1940-tallet, har vi bygget 98.646 båter. Vi bygger cirka 300 båter i året for tiden, noe som betyr at vi nærmer oss 100.000 båter. Det skal vi selvfølgelig markere.

Vi vet at hvert enkelt seilingsområde og hver enkelt kunde stiller individuelle krav. Om båten seiler for motor eller seil så er våre forsikringsløsninger skreddersydd for dine behov. Finn ut hvorfor over 100.000 båteiere setter sin lit til oss og spør oss om et uforpliktende tilbud.

Tekst og foto: Hugo Ivan Hatland

B E∙Rpantaenius.no GENSMAGA SINE T Oslo ∙ Tlf. +47 22 83 41 11

37

KULTUR

FORFATTARREGN OVER BERGEN – Vi er utruleg stolte over å kunne presentere forfattarar frå alle verdas kontinent, seier festivalsjef Teresa Grøtan, som torsdag i neste veke opnar dørene for Bergen internasjonale litteraturfestival.

BOKFEST I BERGEN: – Målet for LitFestBergen er å utfordre, å gi nye store lesaropplevingar og å utvide den norske litterære offentlegheita, seier festivalsjef Teresa Grøtan.

Foto: Eivind Senneset

F

jorårets festival, som var den første i rekka, kunne skilte med 90 gjester frå rundt 20 land. I år legg Bergen Internasjonale Litteraturfestival lista litt høgare, og har invitert over 100 gjester frå 25 ulike land til å stå for programmet. Årets tema er «kvardag», sett med augo til alt frå forfattarane og aktivistane Jason Y. Ng (jurist) og Antony Dapiran (advokat) frå Hong Kong – som kjem for å snakke om dei pågåande protestane – til syriske Khaled Khalifa, som er ein av få forfattarar som har blitt buande i heimlandet gjennom heile krigen, trass i at fleire av bøkene hans har blitt forbodne i Syria.

KRITISK TIL «REGNBOGENASJONEN» Andre namn å merke seg er Lynda Blackmon Lowery – som var den yngste av dei som marsjerte saman med Martin Luther King Jr. i stemmerettsmarsjen mellom Selma og Montgomery i 1965, Gloria Gervitz frå Mexico – som særleg er kjent for langdiktet Migraciones, og Raja Shehadeh og Penny Johnson – som begge er busette i Ramallah (Palestina), og har gitt unike skildringar av den israelsk-palestinske

38

BERGENSMAGASINET

konflikten og kvardagslivet i dei okkuperte landområda.

Frå Sør-Afrika kjem professor/forfattar Njabulo Ndebele og den unge poeten Koleka Putuma. Førstnemnde er leiar av The Nelson Mandela Foundation, og høyrer til ein generasjon sørafrikanarar som vaks opp med apartheid og opplevde opphevinga av denne i 1994 som eit mirakel. Den forsonande linja som Nelson Mandela la seg på i etterkant blir rekna som den viktigaste grunnen til at ein unngjekk borgarkrig i Sør-Afrika, og Ndebele er ein viktig ivaretakar av denne arven.

Putuma stiller seg derimot meir kritisk til ideen om ein «regnbogenasjon». Ho høyrer til ein generasjon sørafrikanarar som har vekse opp utan apartheid, og som meiner at Mandela og dei som støtta han tilgav for raskt og for lett.

Med sine konfronterande dikt og sterke scenepersonlegdom har Koleka Putuma raskt blitt både ei berømt og anerkjend stemme for unge sørafrikanarar og deira draum om ekte forandring i heimlandet.

FESTIVALOPNING PÅ SAMANES NASJONALDAG Festivalen, som gjerne omtalar seg sjølv med kortforma LitFestBergen, har også mange norske stemmer på programmet – ikkje minst frå dei samiske språka, understreka av at den opnar på samanes nasjonaldag 6. februar.

– Me vil mellom anna undersøke kva spor samane si historie som undertrykt minoritet har sett i samisk litteratur, og i kva retning den unge samiske litteraturen går no, seier Grøtan.

I denne delen av programmet kan du få møte både Niillas Holmberg frå Sápmi (Finland), Sigbjørn Skåden og forfattar og omsettar frå samisk, Laila Stien.

Frå Noreg kjem òg fleire av våre mest kjende historieforteljarar, som Lars Saabye Christensen, Thorvald Steen, Ketil Bjørnstad og Frode Grytten, medan forfattar og musikar Pedro Carmona-Alvarez vil presentere ei musikalsklitterær framsyning basert på Leonard Cohens verk, kalla «Kunstnarens kvardag».

– Vi har invitert forfattarar som går inn i dei store og viktige spørsmåla i vår tid.

MARSJERTE MED MARTIN LUTHER KING JR.: Lynda Blackmon Lowery har dokumentert erfaringane frå borgarrettskampen i boka «Turning 15 on the Road to Freedom». Foto: Robin Cooper

KVARDAG I FENGSELET Årets LitFestBergen har «kvardag» som tema. Kva tyder det ordet for ein som sit i fengsel, der kvar dag liknar ein annan, samstundes som ingenting er som normalt?

SKRIV OM LIVET I FENGSEL: Bjørn Dahl får permisjon for å kunne stå på scena under litteraturfestivalen for å lese og snakke om kvardagen i fengsel. Foto: Annette Mattsson

Under festivalen vil publikum få eit unikt innblikk i livet som langtidsinnsett når skrivelærarane Annette Mattsson og Eivind Riise Hauge står på scena saman med to av dei innsette som har delteke, Bjørn Dahl og «Lars» (namnet er endra av omsyn til familie).

Mange av dei innsette kjem frå miljø som er ganske langt frå litteraturens verd, men har endra seg i løpet av tida dei sit inne, og fått nye interesser og verdiar.

– Skrivinga gjev ein sjanse til å lære å setje ord på tankar og kjensler, og å stå i det. For mange av dei innsette har skrivinga opna ei ny verd, seier forfattaren Annette Mattsson, som leiar skriveverkstaden i Bjørgvin fengsel.

Over KVARDAGEN I SYRIA: Den syriske forfattaren Khaled Khalifa bur i Damaskus, etter å ha blitt tvunge på flukt frå krigshandlingane i heimbyen Aleppo. Han kjem til Bergen for å snakke om kvardagen i Syria og kva for rolle litteraturen kan spele i verdas konfliktsoner.

– Kontakta med både dei næraste og med omverda blir jo sterkt redusert når ein sit inne.

Skrivinga kan då bli ein måte å halde fast på.

Nokre er også opptekne av å skrive kritisk – å formidle kva dei opplever som urettferdig.

Opplevinga av å miste fridomen sin er også eit tema som går igjen i tekstane.

Foto: Yamam Al Shaar

Til høyre SØRAFRIKANSK POET: Koleka Putuma har blitt skildra som «den banebrytande nye stemma i sørafrikansk poesi» av OkayAfrica, som særleg rosa hennar for å vere kompromisslaus og uredd. Foto: Mawande Sobethwa

STOR SPENNVIDDE Festivalen har i tillegg innleia eit skrivesamarbeid med Bergen og Bjørgvin fengsel (sjå eiga sak).

Ein av dei innsette vil her kome for å fortelje om sin erfaring med skrivinga og med kvardagen i fengselet.

Humor høyrer også med på ein litteraturfestival. Trond-Viggo Torgersen vil gje eit skråblikk på kvardagen i kommunen, forfattarens kvardag blir avdekka i programposten «Spør forfattaren!» (med Marit Eikemo og Jens M. Johansson), og det blir plass til både gapskratt og ettertanke i møte med den amerikanske essayisten og poeten Mary Ruefle.

– Til slutt vil eg trekke fram det omfattande poesiprogrammet. Laurdag kveld samlar vi 15 poetar frå 12 land til ein to timar lang poetisk punkgalla. Det blir fantastisk, seier Grøtan.

– Vi har invitert forfattarar som går inn i dei store og viktige spørsmåla i vår tid. Målet for LitFestBergen er å utfordre, å gi nye store lesaropplevingar og å utvide den norske litterære offentlegheita.

Bergen Internasjonale Litteraturfestival vert halden 6.-9. februar 2020 på Litteraturhuset i Bergen. Meir informasjon: litfestbergen.no

To av skribentane kjem for å delta på festivalen: Bjørn Dahl, innsett i Bjørgvin fengsel, og «Lars», innsett i Bergen fengsel. Dei møter skrivelærar i Bjørgvin fengsel Annette Mattsson og bibliotekar i Bergen fengsel Eivind Riise Hauge til samtale om kvardagslege og litterære stengsel. Nokre av tekstane frå skriveprosjektet blir lesne opp under arrangementet. Samtaleleiar er Ida Lødemel Tvedt.

Litteraturhuset i Bergen, laurdag 8. mars kl. 19.45-20.45. NB: Forbod mot foto.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

39

ÅRA DÅ NOREG FEKK SJØLVTILLIT Del 3 av Det Vestnorske Teaterets musikalske vestlandskrønike-serie «Heim» tek føre seg åra 1985-1995. – Dette var perioden då Noreg gjekk frå å vere ein litt audmjuk veslebror i Norden til å bli ein nasjon full av sjølvtillit, seier Gunnar Staalesen, som er ein av totalt 11 manusforfattarar bak førestillinga.

«REVY PÅ ALVOR»: – Stykket er ikkje berre ein revyforestilling der du skal sitje og gapskratte heile tida. Når eg ser på mange av dei andre tekstane, så kjenner eg at eg blir sterkt gripen, seier Gunnar Staalesen. – Eg plar kalle det «revy på alvor» legg Bjarte Hjelmeland til. Frå venstre: Finn Tokvam, Linda Eide, Gunnar Staalesen og Bjarte Hjelmeland.

I

den første bolken av «Heim»-serien var handlinga lagt til åra 1965-1975, medan me i fjor blei tekne tilbake til åra 1975-1985. Årets teaterstykke tek dermed føre seg perioden 1985-1995 – ei tid som bar preg av både optimisme og økonomisk opptur for den unge nasjonen vår og ei gryande otte for klimaendringane.

internasjonalt og lokalt.

Manuset til stykket er som sist skrive av ei stor gruppe vestnorske forfattarar, og Bergensmagasinet fekk møte fire av dei til ein open prat om ei tid som svært mange av oss framleis har langt framme i minnet – ikkje minst på grunn av ei rad store hendingar både

Den 155 km (!) lange Berlinmuren fall 9. november 1989, og våren etterpå sang Ketil Stokkan optimistisk om hendinga i Melodi Grand Prix-finalen i Zagreb: «Her står vi på Brandenburger Tor / hånd i hånd som om det var i går» – eitt år før vertslandet Jugoslavia

4 0

BERGENSMAGASINET

MELODI GRAND PRIX I BERGEN – Om du ser på verdshistoria, så slutta Den kalde krigen i prinsippet då Berlinmuren blei teken ned. Me kjem ikkje til å riva muren i førestillinga, men har med ein variant, opnar Gunnar Staalesen, noko løyndomsfullt.

braut saman i borgarkrig. Deltakarlanda lot seg imidlertid ikkje imponere, og songen enda på delt sisteplass saman med Finlands bidrag.

Hakket betre gjekk det med Harstad-artistens første opptreden i Melodi Grand Prix. Dette var i 1986, og byen var Bergen – etter at Noreg (og Bobbysocks) hadde teke innersvingen på resten av Europa året før med La det swinge (skriven av Rolf Løvland).

– Heile byen stod på hovudet under Melodi Grand Prix-finalen i Bergen, hugsar Staalesen.

– Byjubileet som me planlegg no er ingenting

BOBLA SOM SPRAKK: – Dette var midt i jappetida, med sjampanje og hæla i taket, så det var ein ganske klår kontrast til 70-talet. Det var ei boble, og den sprakk jo også i løpet av dei ti åra, seier Gunnar Staalesen.

samanlikna med folkefesten i 1986. Det blei arrangert hopprenn nedanfor Johanneskyrkja – med snø henta frå Finse, det var seglskuter innover Vågen, og det var blåtur til Gamle Bergen – der alle som deltok fekk ein boks med sardiner og ein kaviartube som eksempel på norske produkt.

HOMOMARKERING I 1986 Linda Eide og Finn Tokvam, som også har delteke i manusskrivinga, ler godt når dei høyrer om den noko spesielle gåva. Sistnemnde har med seg ein tre månader gamal kvalp, og denne blandar seg i latterkoret med høglytt bjeffing i det Bjarte Hjelmeland kjem inn døra på Logen – der me har benka oss rundt eit bord oppe i biblioteket.

– Du får orsaka bjeffinga. Ho likar ikkje homoar, kommenterar Tokvam, til ålmenn latter.

– Men slike halvgamle lesber, det likar ho? spør Hjelmeland, og ser på Linda Eide.

Meir latter. Det er tydeleg at dette er ein gjeng som har mykje moro saman. Tonen er lett, og dei kjem heile tida med små venskapelege stikk til kvarandre.

– Me har prata litt om Berlinmurens fall og Melodi Grand Prix-finalen i Bergen, seier eg for å oppdatere den nyankomne.

– Å, eg hugsar dette veldig godt. Eg blei født i 1970, så eg var 16 år i 1986. Dette var eit veldig viktig år for meg på mange måtar, fortel Hjelmeland.

– Var du i salen i Grieghallen?

– Nei, på ingen måte. Eg trur nesten ikkje eg såg det på tv ein gong. Eg stod for noko heilt

KLIMASPÅDOMANE SLO TIL: Klimaendringane kom på dagsorden på den tida stykket handlar om. – Eg hugsar at eg las i Dagbladet om korleis verda ville vera om 30 år. No er det blitt akkurat slik som dei sa at det ville bli, seier Linda Eide.

anna den gongen – og syntes at heile det Melodi Grand Prix-sirkuset berre var teit. Det var ikkje noko for meg. Eg spelte i rockeband og var mykje tøffare.

– Var dette før du stod fram som homofil?

– Vel, det store for meg i den perioden var sjølvsagt at eg begynte å skjøne kven eg sjølv var reint sånn seksuelt, og tok kontakt med Homofil bevegelse i Bergen (oppretta i 1979, og er no kjend under namnet Fri Bergen, journ. komm.).

– Byjubileet som me planlegg no er ingenting samanlikna med Melodi Grand Prix i 1986. Det blei arrangert hopprenn nedanfor Johanneskyrkja – med snø henta frå Finse, det var seglskuter innover Vågen, og det var blåtur til Gamle Bergen.

Gunnar Staalesen – Eg har vore med på store delar av den utviklinga me har sett dei siste 30 åra, frå me var 12 stykker som laga ei slag homomarkering på Torgallmenningen og ropte at «vi er mange flere, resten står blant dere» – og fram til dei Pridemarkeringane som har vore no dei siste åra.

AIDS OG HOMOKAMP

– Er det slik at den kampen er vunne?

– Delvis. Me har kome veldig langt i Noreg, men det er samstundes veldig mange stader i

verda der dei ikkje er komne like langt. Folk blir framleis fengsla og drept i fleire land på grunn av seksuell legning, og du skal ikkje så veldig langt utanfor Oslo 3 eller Bergen Sentrum før det framleis er problematisk å stå fram når du er 1516 år – så eg trur nok at me har eit stykke igjen, seier han.

– Det er klart at det er ein heilt annan openheit rundt dei tinga i dag. Me brukte ikkje kode når me banka på kontordøra i Homofil bevegelse i Bergen, men det var ikkje langt unna. Det var ein svært diskret inngang og ei veldig stor varsemd rundt dei tinga.

– Og så kom HIV-debatten samtidig?

– Ja, og det sette veldig preg på denne perioden, sidan aids-sjukdomen på ein måte nådde toppen på midten av åttitalet. Angsten var så stor rundt det, ein snakka om mygg, om skitne toalettseter, så det var litt sånn at homo er lik aids er lik død. Så det var eit tungt tidspunkt å stå fram på.

– Men det gjorde samstundes at ein blei nøydd å snakke om seksualvanar ute i det offentlege rom?

– Heilt riktig. Og dei som var tidleg ute med det var jo homsane. Det var ingen som visste meir om korleis ein beskytta seg, kva som var farleg og kva som var greit som den gjengen som eg blei kjend med, seier han.

– Dette var ansvarlege vaksne menneske som var rundt ti år yngre enn eg er no – men som tok veldig godt vare på meg. Eg var jo veldig nervøs for kva dette skulle være. Det er på ein måte den opplevinga eg prøver å skildra i ein av tekstane eg har skrive.

BERGENSMAGA SINE T

41

VESTLANDET FOR 30 ÅR SIDAN: Det Vestnorske Teateret si vestlandskrønike Heim er no komen til åra 1985-1995. Skodespelarane som tek oss med tilbake til denne tida er (frå venstre) Peder Lauvås, Claus Sellevoll, Elisabeth Moberg, Anne Wiig og Sigrid Moldestad. Foto: Øystein Klakegg

ÅTVARA MOT KLIMAENDRINGANE Dette var også tida då miljø kom på dagsordenen i dei tusen heimar, med kjeldesortering og tidlege prognosar for korleis klimaet kom til å endra seg. Mykje av det dei åtvara mot den gongen er blitt realitet i dag.

– Eg høyrde ei dame på radioen nyleg som snakka om at me den gongen visste kva som kom til å skje, og no er det blitt alvor. Det skjedde så fort, seier Hjelmeland.

– Eg hugsar at eg las i Dagbladet om korleis verda ville vera om 30 år – at sånn og sånn blir det på Vestlandet, seier Linda Eide.

– No ser me det. No er det blitt akkurat slik som dåtidas klimaforskarar sa at det ville bli.

Den gongen låg det ikkje som ei sky over hovudet mitt, men det gjer det no. Eg trur at dette er noko

4 2

BERGENSMAGASINET

som går inn på mange av oss. Det er ikkje noko skøy i det heile teke. Kvar dag vaknar du opp til at ingen tek det alvorleg – av dei som kan gjere noko med det. I staden er det berre «nei, me må ta opp all olja, herregud, få ho opp». Du skjønar at dette ikkje kjem til å gå bra.

– Det er litt håp i at ein svensk 16-åring tek bladet frå munnen?

– På ein måte, og på ein annan måte heilt forferdeleg at det er ho som skal ta heile støyten.

AUSTRALIA BRENN – No brenn det over heile Australia. Det er eit veldig tydeleg teikn på at naturen svarar på alt misbruket som menneska har drive med i fleire hundre år, seier Staalesen.

– Når naturen overtek, så er det ustoppeleg,

slik det var med svartedauden. Blir det for mange menneske på jorda, så kjem naturen til å ordne opp i det sjølv. Klimaendringane kjem langsamt, men dei er ubønhøyrlege. Havet stig og stig.

– Bur du i Nederland, så veit du at på eitt punkt så er ikkje det landet der lenger. Eg trur at tanken på dette gjer noko med folk. Me lever liva våre, hyggar oss og fortel vitsar, men for min del ligg tanken på dette ein plass i kroppen, legg Eide til.

– Når du ser tilbake, så var miljørørsla på den tida litt uskuldig. Det handla om ting som bosshandtering og tomgangskjøring – som for so vidt er viktig enno, men reint mentalt treffer dette oss mykje sterkare i dag; det at du nesten ser ei endetid.

FRAMPEIK TIL VÅR TID: Finn Tokvam og Frode Grytten har skrive ein tekst i lag om korleis kvinner blei behandla og sett på den gongen. – Dette har jo blitt kjempeaktuelt i vår tid, og gjev eit frampeik mot metoo, seier han.

HOMOKAMP I HORDALAND: – Eg har vore med på store delar av den utviklinga me har sett dei siste 30 åra, frå me var 12 stykker som laga ei slag homomarkering på Torgallmenningen og ropte at «vi er mange flere, resten står blant dere» – og fram til dei Pride-markeringane som har vore no dei siste åra, seier Bjarte Hjelmeland.

NOREG FEKK SJØLVTILLIT – Om me går tilbake til kva som var annleis den gongen, så var det også ei tid der Noreg gjekk frå å vere ein litt audmjuk veslebror i Norden til å bli ein nasjon full av sjølvtillit, seier Staalesen.

– Me var allereie gode i idrett, men det var også veldig stort dersom ein svenske eller danske vann. Så kom OL på Lillehammer, som liksom blei toppen på det heile. Før var det litt sensasjon at nordmenn vann – til og med i langrenn – men no var det berre nordmenn som vann. Det var kanskje byrjinga på ein litt sånn halvt tiltalande sjølvgodleik.

så underdanige overfor svenskar lenger.

– Er det ikkje litt slik at danskane og svenskane ser på seg sjølv som intellektuelt overlegne oss nordmenn?

Bjarte Hjelmeland

– Det er vel framleis slik at svenskane ser på seg sjølv som herrefolket i Norden. Her i Noreg har me full oversikt over svensk kultur, musikk og teater, medan dei veit nesten ingenting om våre artistar og kunstnarar, seier eg.

– Det gjeld vel både svenskar og danskar.

Historisk sett så har me alltid vore veslebroren.

Skilnaden er at me no er blitt det rikaste landet av dei tre. Det er me som sit på det enorme oljefondet som ligg der ute, og det har nok gjort mykje med sjølvkjensla vår. Me kjenner oss ikkje

• Det Vestnorske Teateret si vestlandskrønike Heim er no komen fram til åra 1985-1995.

– Det er dei jo også, kjem det kontant frå Linda Eide – til ålmenn latter.

• Dette var tida då Melodi Grand Prix var i Grieghallen, det var OL på Lillehammer, Berlinmuren fall og Nordhordlandsbrua opna.

– Eg beit meg i tunga då du sa det, seier Tokvam, som fortel at det med musikken i stykket har vore «ein evig kamp» i arbeidet med førestillinga – anten det handlar om svenske eller norske songar.

• Manusforfattarar: Frode Grytten, Pedro Carmona-Alvarez, Selma Lønning Aarø, Finn Tokvam, Brynjulf Jung Tjønn, Gunnar Staalesen, Linda Eide, Kristin Auestad Danielsen, Ruth Lillegraven, Claus Sellevoll og Bjarte Hjelmeland.

– Du har vel ei sterk stemme der?

– Eg stod for noko heilt anna den gongen – og syntes at heile det Melodi Grand Prix-sirkuset berre var teit. Det var ikkje noko for meg.

Eg spelte i rockeband og var mykje tøffare.

HEIM 3: 1985-1995

– Eigentleg ikkje. Eg kjempar kampar, og blir nedstemt.

– Kva tampar tapte du då?

– Nei, eg skal vel ikkje sei det, kanskje.

– Jau det skal du.

– Vel, eg ville ha med Cato Sanden med Let’s Go for Freedom, som var Noregs mest solgte plate i 1986 – men det må du ikkje skriva om.

• Skodespelarar: Claus Sellevoll, Elisabeth Moberg, Sigrid Moldestad, Peder Lauvås og Anne Wiig.

• Musikk ved Voksne Herrers Orkester (Harald Dahlstrøm, Ole Marius Sandberg, Steinar Krokstad og Mathias Marstrander).

• Kunstnarleg lag: Hilde Sol Erdal (regi), Lise Christensen (scenografi og kostymedesign) og Lise Grimstad (lysdesign).

• Stykket vert spela på Det Vestnorske Teateret (i Logen) frå 11. februar til 4. april.

• Meir informasjon: detvestnorsketeateret.no

– Det har eg notert. «Det får du ikkje lov å skrive, seier Tokvam».

– Nei, ikkje skriv det. Det kan hende den kjem med, for det er ein slik kamp som går. Du kan heller skriva at eg kjempar for å få inn Cato Sanden, og er veldig usikker på om eg lukkast.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

43

SKRÅBLIKK PÅ SEMINARBRANSJEN Christine Hope og Frode Gjerløw er på scenen sammen for første gang.

S

eminarbransjen, med dens ustoppelige strøm av råd og inspirerende oppfordringer, utgjør bakteppet for den nye humorforestillingen Hope & Hingsten, med Christine Hope og Frode Gjerløw. Mange er i dag på evig jakt etter lykken i livet, og flere

4 4

BERGENSMAGASINET

oppsøker råd om hvordan leve det beste livet.

Det gir grobunn for en rekke artigheter.

– Jeg har selv vært konferansier på ulike typer konferanser, og jeg har sett en del av disse inspirerende TED Talks-ene. Folk kommer inn

på scenen for å lære deg hvordan du skal trene bedre, leve bedre, tenke bedre. Mennesker som tar betalt for å fortelle deg hvordan du bør leve livet ditt, flirer Hope.

– Når man har sett en del slike foredrag,

UTFYLLER HVERANDRE: – Frode er leken og kreativ, og vi utfyller hverandre godt, sier Hope. – Christine er så vill og gæren på scenen; det er rett og slett befriende, sier Gjerløw.

legger man merke til at industrien er full av selvmotsigelser. Folk som har oppnådd suksess og prestert store ting sier at det handler om de små tingene i livet. Hvis man bruker skråblikk er det mye underholdning å finne, stemmer Gjerløw i.

BREDT SPENN Tekstene har de to skrevet sammen, med hjelp fra Hanne T. Asheim, Øyvind Angeltveit, Trond Hanssen og regissør Arvid Ones. I tillegg til en rekke ferske karakterer, blir det også et gjensyn med velkjente Hope-karakterer, som for eksempel guiden Trygve. Han skal få bryne seg i Skal vi danse. Også moren til Karoline Krüger dukker opp, som er en av Hopes egne favoritter.

– Denne gangen er hun fly forbanna på Bjørn Eidsvåg, for han har tatt med seg Sigvart (Dagsland, journ.anm.) på turné. Ellers blir forestillingen og karakterene variert. Vi spiller blant andre stolte foreldre av en sønn som er med på Ex on the beach. Og Frode er jo så god i engelsk, så han skal få være Attenborough.

– Hvordan er stemningen nå?

– Den er nokså svingende, fra høy selvtillit til dype angstdaler. Men vi gleder oss veldig. Vi har mange numre som vi ser frem til å fremføre, og vi har latterkrampe hver dag, forteller Hope.

For Gjerløw, som selv har lang erfaring som regissør, blir det godt å stå på scenen igjen.

GØYERE MED FLERE: – Jeg har vært alene på scenen de to siste showene, og jeg har ikke lenger det samme solobehovet. Det er mye gøyere når man er flere, sier Christine Hope.

– Jeg har mye erfaring med å jobbe på lag med tre mennesker. Selv om regissøren vår Arvid ikke står på scenen, er han en like viktig del av laget.

Det er en lettelse å få stå på scenen igjen. Jeg

leker mye nå, og det er veldig deilig.

FRA PARIS TIL OLE BULL Christine Hope er godt kjent for bergenserne, mens Frode Gjerløw vil nok for enkelte være et ukjent ansikt. Han er derimot ikke et ubeskrevet blad. Med utdanning fra den internasjonale teaterskolen Jacques Lecoq i Paris, har han i det siste hatt base i London hvor han har startet flere teaterkompanier og gjort suksess med turnerende humorforestillinger. I tillegg har han vært regissør på forestillinger i blant annet Tønsberg og Sogn og Fjordane.

– Jeg har selv vært konferansier på ulike typer konferanser, og jeg har sett en del av disse inspirerende TED Talks-ene. Folk kommer inn på scenen for å lære deg hvordan du skal trene bedre, leve bedre, tenke bedre. Mennesker som tar betalt for å fortelle deg hvordan du bør leve livet ditt.

Hope oppdaget Gjerløw da han gjorde showet Jurassic Park på Fringe-festivalen i Edinburgh, verdens største stand up-festival.

– Jeg fikk vite at det var en nordmann med på en utsolgt forestilling, og ordnet meg inn på

BERGENSMAGA SINE T

45

SAMME BLIKK PÅ VERDEN: – Da vi møttes for å se om vi potensielt kunne lage noe sammen, merket vi raskt at det var en forbindelse der. Vi ler av det samme blikket på verden, og deler sansen for det tragikomiske, sier Frode Gjerløw.

gjestelisten. Vi lo så vi skrek, før tematikken gikk over til noe sårt. Deretter var jeg i publikum på en forestilling Frode hadde regi på i Sogn og Fjordane teater, og fikk melding av ham etterpå.

Han kjente til Frittgående Hope, og vi har begge gått på den samme teaterskolen i Paris.

LIGGER PÅ GULVET OG LER

Begge deler også fascinasjonen for fysisk humor, og det er en inkorporert del av forestillingen.

oppfordring, og siden har jeg drevet med humor i en eller annen form. Jeg er heldig som har kunnet leve av hobbyen min.

– Jeg ramlet jo av sofaen da jeg så på Mr. Bean som barn, og vokste opp i en tid da KLM var det store. Jeg har alltid likt tegneserieaktig humor som spiller på det fysiske, sier Hope.

Sistnevnte er noe ingen komikere i dag tar for gitt. Den kreative reisen fra den første ideen om noe som kan være morsomt, til applaus og begeistring hos publikum, er noe de to verdsetter stort.

– Hvordan vil dere beskrive hverandre?

FYSISK HUMOR – Frode er leken og kreativ, og vi utfyller hverandre godt. Jeg har vært alene på scenen de to siste showene, og jeg har ikke lenger det samme solobehovet. Det er mye gøyere når man er flere; man føler seg sterkere når man forsvarer noe sammen. I begynnelsen da vi utviklet ideer var samtalene våre nokså nøkterne, men nå er vi over på det stadiet hvor vi ligger på gulvet og ler.

– Christine er så vill og gæren på scenen; det er rett og slett befriende. Da vi møttes for å se om vi potensielt kunne lage noe sammen, merket vi raskt at det var en forbindelse der. Vi ler av det samme blikket på verden, og deler sansen for det tragikomiske.

4 6

BERGENSMAGASINET

– Har dere alltid underholdt?

– Jeg har aldri vært klassens klovn, men for meg har ting hatt en tendens til å skli mot humor.

Da jeg begynte å lage teater endte det ofte opp med å bli morsomt, selv om det ikke nødvendigvis var intensjonen fra begynnelsen av, sier Gjerløw.

– Det begynner med at man noterer ned en setning eller en observasjon, som måneder senere blir til en tekst, som deretter blir til et nummer i en revy, som til slutt kan utløse en vanvittig respons hos publikum. Den reisen er helt utrolig.

For Hope var det mye latter å hente fra klasserommet.

– Jeg pleide å herme etter lærerne, noe som fikk de andre elevene til å le. Det er jo som bensin på bålet for sånne som oss. Da jeg var elleve begynte jeg i Stord teaterlag på min mors

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Roy Bjørge

BIKINISESONGEN BEGYNNER I MARS Tittelen over er litt misvisende for alle andre enn de som melder seg på som statist til en spektakulær forestilling under årets Borealisfestival – som skal fylle KMD-bygget i Møllendalsveien med 33 tonn hvit sand.

TRENGER STATISTER: – Vi ønsker å ha et bredt spekter av folk, både høye og lave, tykke og tynne, unge og eldre, gravide, barn, hunder og hele familier, litt slik som det er hvis du går på stranden, sier Tine Rude. Foto: Magne Fonn Hafskor

– Vi ønsker å ha et bredt spekter av folk, både høye og lave, tykke og tynne, unge og eldre, gravide, barn, hunder og hele familier, litt slik som det er hvis du går på stranden, sier hun.

NORGESPREMIERE FOR VERDENSKUNST: Utgangspunktet for forestillingen «Sun & Sea» er en overfylt badestrand på sommeren – som gir assosiasjoner til latskap og letthet. En økende krisesituasjon utspiller seg behagelig og motstandsløst – som en enkel poplåt, på verdens aller siste dag. Foto: Andrej Vasilenko

B

orealis er en festival for sjangerkryssende musikk og kunst som har vært arrangert årlig i Bergen siden 2004 – med konserter, installasjoner, samtaler og filmer spredd ut på mange av byens små og store konsertscener, kunstgallerier og til og med hjemme i stuen hos folk.

– Vi har fått dette stempelet med at Borealis er smalt og for de få, men veldig mye av det vi jobber med tror jeg kan være for alle som har lyst til å lytte og oppleve noe nytt, noe som stiller spørsmål, og som kanskje ser verden på et litt annerledes vis, sier daglig leder Tine Rude.

FIKK «GULLØVEN» I VENEZIA Operaforestillingen «Sun & Sea» er nettopp et slikt verk, og det er ikke mindre enn et scoop at Borealis nå kan gi norgespremiere på det. Verket er skrevet av Rugil Barzdžiukaite, Vaiva Grainyte og Lina Lapelyte, og ble tildelt Gulløven for beste nasjonale bidrag under Veneziabiennalen i fjor.

Sun & Sea ble kalt et av årets beste kunstverk i Kunstkritikk, og New York Times kommenterte at det var «årets showstopper, som med sitt dyptfølte økologiske engasjement, også bærer på en ustoppelig glede».

Det hele foregår på en innendørs sandstrand, sett ovenfra for publikum. På selve stranden finner vi familier, folk som soler seg, hunder og barn.

Ut fra lydene som finnes på denne stranden stiger det frem sanger om kjedsomhet og

dagligdagse småhendelser – som etter hvert gir mer og mer plass til en dypere og mer grunnleggende bekymring rundt de verdensomspennende klimaendringene.

Dette er første gang stykket vises utenfor Venezia. Sandstranden skal gjenskapes ved å fylle visningsrommet ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) i Møllendalsveien med 33 tonn (!) sand – spredd utover en flate på rundt 300 kvadratmeter.

– Det er litt av et prosjekt for kun to forestillinger?

– Ja, vi spiller det kun i to dager, så dette er en fantastisk mulighet for alle i Bergen til å komme og se det ypperste fra Veneziabiennalen.

STORT BEHOV FOR STATISTER I tillegg til det litauiske ensemblet vil det være med et lokalt kor fra Bergen. De trenger også statister, så her er det bare å melde seg dersom du har en badedrakt/bikini som fortsatt passer, og ønsker å få en forsmak på sommerens strandliv.

– Dette skal være en strand mest mulig lik slik den kan se ut i virkeligheten, så vi trenger mange lokale statister til å være med under forestillingen.

Hun oppfordrer derfor alle interesserte til å ta kontakt via et eget kontaktskjema (se borealisfestival.no/2020/nyhet), og helst legge ved et bilde av seg selv og de man ønsker å ha med (det kan gjerne være familier, og har de hund, så er den også velkommen).

– Tanken er å få frem at klimaendringene er problematikk som gjelder oss alle sammen, uansett hvor vi kommer fra, hvem vi er eller hva vi gjør i det daglige.

– Så det er et stykke med klart budskap?

– Absolutt. Mange av de kunstnerne vi jobber med på Borealis er folk som har noe å si om den verden vi lever i og som gjerne argumenterer for at det må skje en forandring eller at vi må stoppe opp og tenke oss om, sier hun.

INNBYR TIL DIALOG Mange av verkene Borealis presenterer ber deg om å reflektere, gjerne mens du har det gøy. Det siste er også viktig; det er ikke snakk om dommedagsprofetier eller løftede pekefingre.

– Dette er en måte å innby til dialog, til ettertanke, og til å peke på ting i samfunnet vårt som enten trenger mer oppmerksomhet eller hvor vi bør gjøre en aktiv forandring.

Les hele intervjuet på bergensmagasinet.no • Sun & Sea vises 7. mars og 8. mars på Fakultet for kunst, musikk og design (Møllendalsveien 61) – begge dager fra kl. 11:00 til kl. 16:00.

Kafeen Munch er åpen for kaffe og lett servering.

• Borealis 2020 arrangeres på en rekke steder i Bergen i perioden 4.-8. mars.

• Mer informasjon: borealisfestival.no

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

47

S TA N D U P N O R G E P R E S E N T E R E R

ÅRETS HUMORSHOW I BERGEN! HALVOR

JOHANSSON TA DEEGN! SAMM

FREDRIKSSTAD BLAD

ON THE BEACH

LILLE OLE BULL

OLE BULL SCENE

7. FEBRUAR KL. 21:00 FÅ BILL.!

8. FEBRUAR KL. 18:30 EKSTRA! 8. FEBRUAR KL. 21:00 UTSOLGT!

26. NOVEMBER KL. 19:00 I SALG NÅ!

27. NOVEMBER KL. 19:00 I SALG NÅ!

28. NOVEMBER KL. 19:00 I SALG NÅ!

BILLETTER: 55 21 61 50 | 815 33 133 | RICKS.NO GRUPPE: 55 21 61 70 | HOTELLPAKKE: SHOWPAKKER.NO / TLF. 06154

BILLETTER: 55 21 61 50 | 815 33 133 | RICKS.NO GRUPPE: 55 21 61 70 | HOTELLPAKKE: SHOWPAKKER.NO / TLF. 06154

STAND UP NORGE PRESENTERER

S TA N D U P N O R G E P R E S E N T E R E R

MORGENKLUBBEN

DAGSAVISEN

VG

PERNILLE SØ RENSEN

NYTT SHOW MED BMI RICK´S

KULTUR GRIEGHALLEN

13. MARS KL. 19:00 / 14. MARS KL. 19:00

28. MARS KL. 19:00 FÅ BILL.!

BILLETTER: 55 55 31 31 | WWW.RICKS.NO HOTELLPAKKE: SHOWPAKKER.NO / TLF. 06154

BILLETTER: 55 21 61 50 | 815 33 133 | GRIEGHALLEN.NO GRUPPE: HOTELLPAKKER: 09901 / WWW.REVYOGTEATER.NO