Bergensmagasinet nr. 1 | 2020

Prisgunstige og robuste systempostkasser til borettslag, rekkehus og bygårder

TROND TYSTAD:

55 12 20 10

VIL HA FOLKEAVSTEMNING OM BYBANEN

SIDE 7-10

B ERG EN S EREN • G RÜ ND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S L I V • KU LT U R UTGAVE NR 1/2020 TIRSDAG 14. JANUAR

KRISTIAN BLUMMENFELT:

JORDEN RUNDT MED LØPESKO

EGIL ELDØEN:

– PUBLIKUM ER LIMET I DET VI DRIVER MED SIDE 34-36

SIDE 22-26

LUCAS MERKESDAL:

– JEG ELSKER Å BADE SIDE 28-31

Vi har åpent mandag-fredag i vår butikk

Besøk/Salg/Utstilling Sotra: Idrettsvegen 109, 5353 Straume 08.00-15.00 Onsdager har vi åpent til 17.00.

Tlf: 55 20 25 47 - Epost: post@johnsenglass.no www.johnsenglass.no

www.johnsenglass.no

ILLUSTRASJON: EVE DESIGN:

SALGSSTART og siste frist for innlevering av kjøpstilbud: 29. januar kl. 15:00.

INFORMASJONSMØTE DNB Solheimsgaten 7a Tirsdag 21. januar kl. 18-20

ILLUSTRASJON: MIR

Velkommen til informasjonsmøte om Bellevue 2!

Her vil du møte både utbygger, arkitekt og megler og du kan stille alle spørsmål du måtte ha om prosjektet.

Allerede nå finner du komplett salgsprospekt og priser på bellevue2.no.

Etter informasjonsmøtet åpner vi for innlevering av kjøpstilbud, og det er mulig å innlevere helt fram til 29. januar kl 15.

Monica Helene Hansen

SJELDEN ANLEDNING I FJELLSIDEN

Markhus Bolig Eiendomsutvikler/Markedsansvarlig

908 11 676

monica@markhusbygg.no

Leilighetene kommer i størrelser fra 43 til 229 m² (BRA) Priser fra kr 3 990 000 til 32 000 000.

Mulighet for å slå sammen leiligheter.

Thor Kristian Johannessen

Innflytning 2022.

DNB Eiendom Prosjektmegler & Områdeleder Nybygg

Meld din interesse og vi holder deg orientert frem mot salgsstart

bellevue2.no

916 88 655

thor.johannessen@dnbeiendom.no

ET FRIMINUTT PÅ GEILO Jeg skal sette meg på toget. Dra langsomt bort fra Bergen. Kikke ut vinduet og vente på snøgrensen.

Den ligger høyere i år enn i fjor. Jeg sjekker yr hver time. Det er lenge siden jeg har sett snø.

julelysene som blinker under takrennen. Ta bort blomsterpotten ved inngangsdøren med en stein død plante som forteller litt om den single mannen som bor der.

Vi gjør det hvert år. Det er en pause fra hverdagen.

Det er åtte-ni karer på vei bort fra regnet. Opp på fjellet. Inn i en boble. Borte fra alle.

Hva vi snakker om på Geilo? Alt, men samtidig ingenting. Trump dukker opp i samtalen med tykke lag av sarkasme. Ari Behns selvmord blir behandlet med respekt, han etterlater tre døtre, hvor den ene holdt en tale som fikk oss til å gispe etter luft. Sportsklubben Brann, orker vi å gå på Stadion i år? Bybanen? Bompenger? Brannen i Australia? Brannen på Søreide? Ole Gunnar Solskjær? Geni en uke. Håpløs den neste. Hvis vi lar oss lure av det som blir skrevet av en presse på jakt etter klikk.

Det er fleip og fakta. Latter og tårer.

Det siste sitter langt inne, men de ligger der, bak masken, og for meg nærmere enn jeg egentlig vil innrømme. For kameratskap er følelser. Bak fleipen ligger alvoret. Vi blir eldre. Har holdt sammen i tretti år. Det sier noe om alderen, naturligvis, men det sier mest om et bånd som knytter oss sammen.

Lenge reflekterte jeg ikke så mye over det. En gjeng med gutter liksom, som kommer sammen for å stå på ski og ta oss en fest. Ja da, vi drikker alkohol. Og vi spiser pinnekjøtt. Hver gang. Det er blitt en tradisjon. Vi starter like godt året med et julebord. Geilo, her kommer vi igjen.

Men gjennom årene er livet til stede. Noen krangler. Noen blir skilt. Noen mister en de er glad i. Noen bærer på et savn. Noen kan fortelle siste nytt om barna. Om idrett. Om skole. Om jobb. Om kjærester. Livet, ganske enkelt.

Det er en togtur bort fra hverdagen. Bort fra regnet. Bort fra innstilte båtavganger på Strandkaien, og rask gange i piskende motvind mot en duggtung og overfylt buss med vindusviskere som danser på den store frontruten mens en mor og en far ringer til barnehagen og forteller om forsinkelsen og kjenner litt på tidsklemmen, rekker kanskje akkurat treningen, middagen får vente, 2020 er her og blåser oss like godt overende med det samme, står trampolinen fremdeles?

I det vi går av toget og setter føttene i snøen kommer vi omsider i julestemning. På tide å pakke ned treet når jeg kommer hjem, ta ned

– Hvordan holder dere ut? spurte en mann fra Australia meg en gang, han sto på altanen under tak og stirret på den svarte natten mens regnet kom fra alle kanter og lagde elver som rant i strie strømmer langs fortauskanten.

– Vi drar til Geilo, skulle jeg svart.

For vi trenger en pause. En helg borte fra alt dette.

Derfor er det godt vi har holdt sammen i alle disse årene. Vi har en historie som er vår. Og vi legger til nye lag. Slik får kameratskapet og livene våre nytt innhold. Og slik skal det forhåpentligvis fortsette i uoverskuelig fremtid.

Så får det heller være at vi er litt tyngre på toget hjem igjen, og lengter etter vår egen seng. Før vi på ny finner en mening i hverdagen hvor yr kan melde om regn så langt vi ser.

– Hvordan holder dere ut? spurte en mann fra Australia meg en gang, han sto på altanen under tak og stirret på den svarte natten mens regnet kom fra alle kanter og lagde elver som rant i strie strømmer langs fortauskanten.

– Vi drar til Geilo, skulle jeg svart.

En vond rygg, et skranglete kne, en verkende skulder, et hjerte med flimmer – vi pusher femti.

Ingen blir lettere i steget med årene. Vi sitter stille i husene våre og ser på været.

Så helgen på Geilo blir en pause fra alt dette. Et friminutt. Hvis man ser bort fra værmelding, selvsagt, som lover sludd og stiv kuling. Hvor høyt må man i 2020 for å finne Norge i vinterland?

De som driver næringsvirksomhet på Kvamskogen skjelver, ikke av kulde, men av værprognosene.

Men klimakrisen og Greta Thunberg er neppe tema på Geilo.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Schibsted Distribusjon AS sdivest@schibsted.no Tlf: 464 18 888 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet Ili Ariane Birkeland

BERGENSMAGASINET

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer tirsdag 28. januar BERGENSMAGASINET

3

STORE FORSKJELLER, MEN MYE TRIVSEL Den ferske folkehelseoversikten viser at det er til dels store forskjeller mellom ulike områder i Bergen, men kommuneoverlege Finn Markussen kan likevel konkludere med at de fleste innbyggerne trives godt.

BERGENSERNE TRIVES GODT I SINE NABOLAG: – Det er ingen områder i Bergen der det er lav tillit eller lite trivsel, sier kommuneoverlege Finn Markussen, her fra presentasjonen av rapporten på konferansen «Folkehelse i Bergen 2019» på Scandic Bergen City.

D

et er fjerde gang den kommunale folkehelseoversikten om levekår og helse blir lagt frem, og kartleggingen har økt i omfang siden starten i 2008.

Den nye rapporten er på nesten 100 sider, og tar for seg alt fra hull i tennene til lån av bøker på bibliotekene.

– Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å fremme helse og forebygge sykdom, forklarer Annette K. Servan, som jobber som folkehelserådgiver i Bergen kommune.

– Kommunen har et stort ansvar. Det handler ikke om én spesiell sektor eller tjeneste, men om å bruke alle virkemidler vi har til rådighet,

4

BERGENSMAGASINET

forteller hun.

51 LEVEKÅRSOMRÅDER Bergen kommune har derfor etablert et folkehelsenettverk der alle byrådsavdelinger er representert, og folkehelseoversikten tar for seg et bredt spekter av temaer som påvirker helsen vår. Nytt av året er at det også er sett på hvordan innbyggerne selv opplever egen helse.

Det meste av informasjonen er fordelt på 51 levekårsområder, slik det er gjort også i de tidligere rapportene – som ble kalt levekårsrapporter. Hensikten er å gjøre det enklere å sette inn lokale tiltak.

Forskjellene mellom ulike områder kan være betydelig: Andelen femåringer som ikke har hatt hull i tennene varierer fra 53 prosent i Ytre Arna til hele 97 prosent i Morvik.

Når 8. klassinger blir spurt om sine søvnvaner, viser det seg at 44,2 prosent på Kronstad sover for lite, mens ikke en eneste fra Breistein svarer det samme. På spørsmål om de har psykiske plager eller vansker, svarer bare 4,1 prosent av 8. klassingene på Nyborg bekreftende, mens tallet for Solheim sør er hele 45,8 prosent.

STADIG FÆRRE RØYKERE Foreldre som røyker er en annen faktor som blir målt, og der varierer det fra null i Fjellsiden sør

– Politiet er også interessert i rapporten, og så får vi se hva politikerne bruker den til. Det er jo dét som til sist er avgjørende.

KOMMUNENS FOLKEHELSEARBEID: – Det handler ikke om én spesiell sektor eller tjeneste, men om å bruke alle virkemidler vi har til rådighet, sier folkehelserådgiver Annette K. Servan.

til 24,6 prosent i Gullfjellet. Totalt har imidlertid andelen røykende foreldre blitt kraftig redusert siden 2013.

Deltakelse i samfunnet kan være viktig for den enkeltes helse og velvære, og det er undersøkt hvor mange barn mellom seks og femten år som ikke har deltatt i noen organisert aktivitet de siste fire månedene. Variasjonen er stor, fra ingen i Hordvik til 30,2 prosent på Espeland. Økonomi blir trukket frem som en viktig forklaring på forskjellene.

– Forekomsten av lavinntektsfamilier varierer mye innen kommunen. Det å ha lite penger påvirker både helse, trivsel og deltakelse, sier kommuneoverlege Finn Markussen.

Forskjellene mellom ulike områder i Bergen er stabile over tid, på tross av flere år med områdesatsing nettopp der problemene er størst.

Arna, Ytre Arna og Solheim nord, ikke fordi de som bor der har blitt fattigere, men på grunn av tilflytting, sier kommuneoverlegen, og peker på boligpriser og kommunale utleieboliger som forklaringer på hvorfor noen områder ser ut til å tiltrekke seg beboere med lavere inntekt.

Det er også et generelt trekk at helsen er bedre med mer utdanning, og at de med høyere utdanning lever lenger. Bildet må imidlertid nyanseres; i Bergenhus er det åtte års forskjell mellom forventet levealder for grupper med eller uten høyere utdanning, mens forskjellen er på tre år i Arna. Vi kan dermed si at de som har lavere utdanning lever lenger i Arna, noe som kan ha sammenheng med at forskjellene internt i bydelen generelt er mindre enn i sentrum.

– Det er ikke bare sosioøkonomi som betyr noe, men også hvor store forskjeller det er mellom folk, forklarer Markussen.

BIBLIOTEKENE BETYR MYE – Det er ikke de samme menneskene som bor der nå som for ti år siden, men det er likevel stabile forskjeller mellom områdene, forteller Markussen.

Bergen sier at de selv har god helse, 75 prosent av bergenserne trives godt i sine nabolag, og nesten 85 prosent svarer at de føler stor grad av trygghet i nærmiljøet sitt.

– Det er ingen områder i Bergen der det er lav tillit eller lite trivsel, sier Markussen.

Han viser til at på trivsel, trygghet og tillit er det ikke så store forskjeller mellom områdene som på andre felter.

– De fleste trives altså i Bergen?

– Ja, det kan en si.

Kommuneoverlegen er fornøyd med at det er stor interesse for folkehelseoversikten, og ikke bare fra pressen.

– Politiet er også interessert i rapporten, og så får vi se hva politikerne bruker den til. Det er jo dét som til sist er avgjørende, avslutter Markussen.

Økonomi er ikke alltid avgjørende, og bruk av biblioteker er et eksempel på det. Barn i Loddefjord låner like mye som barn på Nattlandsfjellet. Kommuneoverlegen er opptatt av biblioteker som steder for å treffe folk og lære.

BYDELSVISE FORSKJELLER Områdesatsing handler mer om å få folk til å trives og delta i lokalmiljøet, mens forskjellene i stor grad har sammenheng med utdanning og inntekt.

– Vi ser en større andel lavinntektsfamilier i

– Biblioteker kan bidra til å kompensere for økonomiske forskjeller, sier han.

Selv om hensikten med folkehelseoversiktene er å finne ut hvor utfordringene er, finner vi også mange lyspunkter. 79 prosent av innbyggerne i

Tekst: Sondre Båtstrand Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGASINET

5

Grønne hjem utenom det vanlige i Åsane

INFORMASJONSMØTE tirsdag 21. januar kl. 19.00 - 21.00 på VilVite i Thormøhlens Gate 51. Velkommen!

I åsen ved Liavatnet, 15 minutter fra Bergen sentrum, skal BOB bygge 127 grønne hjem utenom det vanlige. Nå kommer de 51 første!

Her er det høyt nivå på boligene, uteområdene og et bredt spekter av fellesgoder.

Her finner du nesten alt den kresne boligkjøperen kan ønske seg.

Sjelden kan man velge blant så mange ulike boligtyper som i Liaparken. Her finner du alt fra standard 2-, 3- og 4-roms leiligheter, til småhus over ett eller to plan. Om du ønsker det lille ekstra har vi boliger med ekstra takhøyde, walk-in-closet, eller atrium for å nevne noe.

Fellesgoder blir det flust av; Elbil, elsykler, to bonusleiligheter til gjestene dine, fellesrom med uteplass og trimrom med mer.

Les mer og meld din interesse på:

www.liaparken.no

Kari.Berland@em1sr.no | 41 07 30 38 Christoffer.Nordvik@em1sr.no | 90 78 69 96

– BERGEN TRENGER EN FOLKEAVSTEMNING – Bergenspolitikerne har i 12 år prøvd å vedta noe annet enn det flertallet i folket vil, sier Trond Tystad, som mener det er på tide med en folkeavstemning om hvor vidt Bybanen skal gå over Bryggen eller ikke.

ØNSKER FOLKEAVSTEMNING: – To tredjedeler av bergenserne mener at Bybanen ikke skal gå over Bryggen, et flertall som knapt har endret seg på 12 år, sier Trond Tystad, som mener at saken best kan løses ved en rådgivende folkeavstemning. Foto: Magne Fonn Hafskor

D

et begynner å bli noen år siden den tidligere bergenspolitikeren hadde fast plass i Bystyresalen, men han er fortsatt en frisk debattant – ikke minst gjennom hans faste spalte «Tystad på torsdag» i BA. – Hvis du begynner å definere normen for de som vil gjøre noe, så er man enten Roald Amundsen – som gjør én ting, kommer seg til den polen og ferdig med det – eller så er man litt sånn Fridtjof Nansen og driver litt her og litt der, litt det ene og litt det andre. Jeg er nok helst i den siste tradisjonen, åpner han vår samtale når jeg treffer ham på en nabolagskafé like ved boligen hans i «Hødden» (folkelig navn på området rundt Eidemarken i Bergenhus bydel).

– Jeg er mer en slik som stuper inn i noe, er ekstremt engasjert i noen år, og så kan det være andre ting, sier han som forklaring på at han trakk seg fra bergenspolitikken etter 20 år som bystyremedlem (1987-2007).

«OPPFANT» BYRÅDET I løpet av denne tiden var han kommunalråd for

områdene Helse og sosial og Byutvikling i perioden 1995-2000, deretter finansbyråd og byrådets nestleder i det første byrådet i Bergen (2000-2003).

– To tredjedeler av bergenserne mener at Bybanen ikke skal gå over Bryggen, et flertall som knapt har endret seg på 12 år. Når politikerne ikke har klart å argumentere seg frem til et flertall over så lang tid, så er det kanskje på tide å strekke hendene i været og si at, javel, dette er bergensernes by – da må de få bestemme det.

– Jeg ledet et utvalg i Arbeiderpartiet som gikk inn for parlamentarismen, og var med i den bystyregruppen som utredet denne styringsformen. Vi var de første som var ordentlig for det, sammen med Høyre. De andre partiene var virkelig i tvil.

Torstein Dahle (Rødt) tok et oppgjør med parlamentarismen som styringsform i Bergen i høst. «Byrådssystemet har spilt fallitt» skrev han i et debattinnlegg i Bergens Tidende i høst, en uke etter at han hadde deltatt på sitt aller siste bystyremøte.

Han viste her til at «kampen om byrådet og all den makten som følger med river i stykker den saklige debatten der folkevalgte får ta standpunkter basert på deres egen og partiets egentlige oppfatning», og oppfordret det folkevalgte bystyret til å ta makten tilbake.

SVAKHETER I BEGGE MODELLER – Parlamentarismen i Bergen er på mange måter konstruert og oppfunnet av meg, forteller han.

– Etter min mening kunne det som Torstein Dahle beskriver like gjerne oppstått under formannskapsmodellen, mener Tystad.

BERGENSMAGASINET

7

STORSTUE FOR ALLE: Trond Tystad ser for seg Bryggen som et bilfritt vrimleområde der større arrangementer som Bondens marked kan poppe opp eller det kan være arena for maratonløp gjennom byen. Bildet er fra Hansadagene i 2014. Foto: Eivind Senneset/Bergen kommune

– Du får vel mer debatt i bystyret med formannskapsmodellen?

– Nei, for de to modellene ligner litt på hverandre, ved at de partiene som finner sammen ikke tar hensyn til de andre. Så jeg er enig med Torstein Dahle i hva som virker feil, men jeg er uenig i diagnosen. Jeg tror at det handler mer om at det lages for brede avtaler mellom byrådspartiene, og at det er for liten vilje til å la de folkevalgte som sitter sammen i bystyret faktisk få bestemme litt fra sak til sak, hevder han.

– I stedet for å finne ut hva flertallet i folket mener, så prøver man å finne ut hva flertallet av de som er i flertall mener – eller hva terrorbalansen

8

BERGENSMAGASINET

blant de som er i flertall tilsier. Dette er veldig drepende for demokratiet. Du får ingen fornuftige mennesker til å sitte i opposisjon i fire år uten innflytelse – og heller ikke til å sitte i posisjon når alt er avklart i en samarbeidsavtale.

– Det blir en mer kjedelig politikk – og man får ikke de store omforente vedtakene?

– En rådgiver som sitter og passer på avtalen har på mange måter større innflytelse enn en folkevalgt. De eneste folkevalgte som da klarer å få gjort jobben sin er de som er litt mer bøllete og går på tvers av reglene – litt på tvers av sitt eget parti og litt på tvers av kotymen nærmest, og bare bestemmer seg for å mene noe.

ETTERLYSER MER LEVENDE POLITIKK – Både ja og nei. I formannskapsmodellen er det bare ordføreren og utvalgslederne som får det interessant, i parlamentarismen byrådet og kanskje to-tre gruppeledere. Ellers så har man gjort alle politikere til statister under disse store politiske avtalene, sier han.

– Men du synes likevel at parlamentarismen har livets rett som styringsform i Bergen?

– Ja, jeg mener at parlamentarismen er en klart bedre modell, men de må kunne gi rom for demokratiet; de må ikke låse alt. Problemet med den profesjonaliserte politikken er at det er for

FAKTA TROND TYSTAD • Født 22. august 1965 i Bergen.

• Politisk karriere: Leder for AUF i Hordaland (1987-1990) og leder for Arbeiderpartiet i Bergen (1995-1998). Satt i bystyret i 20 år (19872007). Var kommunalråd for områdene Helse og sosial og Byutvikling i perioden 1995-2000, deretter finansbyråd og byrådets nestleder i det første byrådet i Bergen (2000-2003).

• Har tidligere vært styreleder i kraftselskapet BKK (1995-2000), Bergen kino (203-2007), Zachariasbryggen (2006-2010) og Bergen reiselivslag (2003-2013).

• Trond Tystad er utdannet ingeniør med fagfeltene elektro (Bergen ingeniør høyskole) og eiendomsutvikling/forvaltning (NTNU).

BILTRAFIKKEN MÅ BORT: – Den eneste gangen vi trenger å kjøre over Bryggen er når Fløyfjellstunnelen er stengt. Det vil bli det samme enten Bybanen går over Bryggen eller ikke, mener Trond Tystad. Arkivfoto: Magne Fonn Hafskor

mange som har det som jobb. Man får ikke noen levende og dynamisk politikk når alle forhold i den kommende bystyreperioden skal nedfelles i en forpliktende avtale mellom de styrende partiene.

rørene ned til velgerne sine, så kommer vi til å få mange slike fenomener. De omfattende avtalene er i en slik sammenheng drepende, for da legger man på en måte løpet for fire år. Politikken blir for statisk – og altfor rigget i de fleste saker.

– For taletrengte bergensere må jo dette være drepen?

TIDEN GÅR, BRYGGEN-MOTSTANDEN BESTÅR

– Jeg mener at det er drepen for alle – også for stille striler. Se på det som nå er blitt Alvær kommune. De tidligere kommunestyrene der har i veldig stor grad praktisert den type enighet, og da er det kanskje ikke tilfeldig at de får et bompengeparti med over 20 prosent av stemmene (FNB fikk 22,1 prosent av stemmene i Alvær kommune ved fjorårets kommunevalg, journ. komm.).

Noe av det samme skjedde i Bergen kommune, der FNB (Folkeaksjonen Nei til mer bompenger), ledet av Trym Aafløy, lenge lå an til å få over 30 prosent av stemmene. Det nye partiet endte til slutt opp med 16,7 prosent, en reduksjon Tystad mener kan tilskrives at de la seg for mye over mot høyresiden.

– Dersom Trym Aafløy hadde klart å holde listen sin i sentrum og kjørt på at Bybanen ikke skal over Bryggen, så hadde han endt på over 30 prosent, tror Tystad.

– Slike protestlister – som ikke bare får ett eller to mandater, men som faktisk rokker ved hele det politiske systemet – viser tydelig at det er en slags forstoppelse i bypolitikken. Hvis ikke politikerne snart skjerper seg og staker opp

– Det er vel heller ikke like lett å bruke partipisk på en slik sprikende forsamling som FNB, noe som kanskje kan bringe med seg mer spennende avstemninger i bystyret?

– BA-spaltisten Erling Gjelsvik har vært inne på det. Han skrev at han en stund var inne på å stemme på Trym, siden han ville gi politikken «en på trynet». Det er ganske godt sagt. Jeg tror at politikken må komme seg ned igjen på gaten; man må gjøre den litt mindre forutsigbar i form av at man har et mer levende demokrati, sier Tystad.

– To tredjedeler av bergenserne mener at Bybanen ikke skal gå over Bryggen, et flertall som knapt har endret seg på 12 år. Når politikerne ikke har klart å argumentere seg frem til et flertall over så lang tid, så er det kanskje på tide å strekke hendene i været og si at, javel, dette er bergensernes by – da må de få bestemme det. Nå er jeg tilfeldigvis enig i den saken, men jeg ville ment det samme om jeg ble overprøvd.

– Men er det ikke derfor vi velger politikere, fordi de skal ta avgjørelsene på våre vegne? Vi kan ikke ha folkeavstemning i hver sak?

• Siden 2004 har han vært eier og leder for eiendomsrådgivning og arealplanleggingsfirma i personlig foretak (2004-2005), i Opus Bergen (2005-2010) og fra 2010 i sitt eget firma Cardo 8614.

• Sistnevnte er ifølge hjemmesiden (cardo8614. no) oppkalt etter den rette linjen fra nord til sør som etruskerne og senere romerne planla byer ut fra, samt posisjonen (86°14') Nansen nådde mot Nordpolen i den første moderne ekspedisjon med lett spesialutstyr, liten besetning og høyt tempo fra startpunkt til mål.

• Eier i tillegg det personlige foretaket Tystad AS, et holdingselskap innen eierskap i transport, eiendom og rådgivning som også dekker hans skribent- og forfattervirksomhet.

• Trond Tystad har gitt ut boken «Drømmen om Andes», og har syklet Karakorum Highway 5500 meter over havet mellom Pakistan og Kina i ville fjellområder.

– Et representativt demokrati betyr også at politikerne skal representere folket. Det er klart at når du får en veldig klar folkemening over tid, så kan du ikke bare forhandle eller trylle den vekk.

– Hadde man hatt folkeavstemning om Bryggen på 50-tallet, så ville den vel blitt revet?

– Det var jo en sak der man snudde ganske fort i løpet av protestene. Arbeiderpartiet var dypt inne i rivningsplanene, men så kom protestene, og da snudde de. Det er på en måte det jeg er på jakt etter; et levende demokrati. Det er mulig å ta feil i demokratiet. Bybanen kan bygges over Bryggen og den kan bygges i fjell.

Det er lov å foreslå begge deler og å argumentere for begge deler.

– STENG BRYGGEN FOR TRAFIKK – Men får man Bryggen bilfri uten Bybanen?

BERGENSMAGASINET

9

FAKTA BYBANEN • Bybanen er en sporvei som i all hovedsak har egen trasé, slik at det er mulig å bruke store og hurtigkjørende sporvogner.

• På de første byggetrinnene målte vognene til Bybanen 32 meter og var godkjent for 212 passasjerer. Sommeren 2017 var samtlige vogner i vognparken forlenget til 42 meter med vogner godkjent for 280 passasjerer.

• Bystyret vedtok i 2000, mot stemmene til Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet, å bygge bybane dersom man klarte å finansiere prosjektet.

• Høsten 2005 ble prosjektet vedtatt, med finansiering, som en del av Nasjonal transportplan, også dette mot stemmene til Fremskrittspartiet.

• Utbyggingen startet i januar 2008. Første delstrekning, fra sentrum til Nesttun, ble åpnet for passasjertrafikk 22. juni 2010 av Dronning Sonja.

• Andre delstrekning til Lagunen åpnet 21. juni 2013.

TRENGER IKKE TRAFIKK OVER BRYGGEN: – Jeg mener at vi burde stengt Bryggen for privatbiler umiddelbart – i morgen. Det vil koste to trafikkskilt, og så er vi ferdig med det, sier Trond Tystad. Foto: Magne Fonn Hafskor

– Det gjør man helt klart. Problemet med å flytte biltrafikken er hvor du skal flytte den til.

En bybane over Bryggen gir ikke samtidig noe alternativt løp verken for kollektivtransport eller biler.

ikke – da må man åpne et eller annet – så jeg ser ikke sammenhengen.

– LYTT TIL FOLKET

• Tredje delstrekning ble åpnet til Birkelandsskiftet 15. august 2016, og forlenget videre til Flesland fra 22. april 2017.

• Arbeidet med forlengelse av Bybanen mot Fyllingsdalen (byggetrinn 4) ble påbegynt i 2018, og forventes å ferdigstilles ved årsskiftet 2022/2023.

• Åsane står deretter for tur. Her ligger det nå an til politisk omkamp om Bryggen-løsningen, der alternativet er å legge Bybanen i tunnel fra Peter Motzfeldts gate til Koengen.

– Nei, det er heller omvendt. Hvis du flytter Bybanen inn i fjell, så fjerner du en stor kilde for trafikk bort fra gategrunnen – og da blir det lettere å håndtere resten.

Når det gjelder Bryggen, ser han den for seg som et bilfritt vrimleområde for bergenserne, der større arrangementer som Bondens marked kan poppe opp eller det kan være arena for maratonløp gjennom byen. Rett og slett en storstue for alle, der man kan spise en softis på varme dager eller bare flanere og se på folkelivet – uten å måtte passe seg for motorisert trafikk i noen form.

– Busser og biler vil vel da fortsatt gå over Bryggen?

– Vil en bybane være altfor forstyrrende i en slik idyll?

neste stortingsvalg. Da vil man måtte lytte til den.

– Neida. Det blir akkurat det samme med eller uten bybane. Jeg mener at vi burde stengt Bryggen for privatbiler umiddelbart – i morgen.

Det vil koste to trafikkskilt, og så er vi ferdig med det.

– Jeg tror at man må gjøre et valg. Satser man på bybane over Bryggen, så har man ikke lenger det sammenhengende vrimleområdet fra Torget til Bryggen. I stedet får man en stor lomme foran Bryggen, og så blir det trangt i store deler, og så åpner det seg opp igjen borte ved Torget. Du har ikke lenger det store brede rommet som vi kan ha i dag, der vi kan stenge av for bilene, og der det kan vrimle av folk fra Torget til Bryggen.

– Hva med å oppfordre bystyrepartiene til å fristille representantene i bybanesaken? Som en mini-folkeavstemning?

– Men Bybanen er vel et insentiv for å flytte biltrafikken?

– Skal trafikken gå gjennom Øvregaten da?

– Etter min mening bør vi heller sluse Øvregaten til å være en beboerprioritert gjennomkjøring. Vi trenger ikke den kjøringen gjennom sentrum i det hele tatt. Det er behagelig for meg som bor i Hødden å kunne kjøre både over Bryggen og Øvregaten, men jeg trenger det ikke. Den eneste gangen vi trenger det er når Fløyfjellstunnelen er stengt. Det vil bli det samme enten Bybanen går over Bryggen eller

10

BERGENSMAGASINET

Mer informasjon: bybanen.no

– Jeg er litt usikker på om det er mulig i dagens parlamentariske situasjon. Når man i 12 år har prøvd å vedta noe annet enn det folket vil – og folket fortsatt vil det samme – så gir jeg egentlig bare ett råd: Lytt til folket, og gjør det folket vil.

– Nå har dette vært diskutert i veldig mange år. Du mener at det er på tide å avgjøre saken med en folkeavstemning?

– Mitt poeng er at man bør la folket bestemme, og er det en rådgivende folkeavstemning som skal til, så arrangerer man det samtidig med

Tekst: Magne Fonn Hafskor

GRIEGHALLEN SØNDAG 2. FEBRUAR 2020 KL 19.00

: T S E U G L A I C E P S ✶

E ST E R K R O S N E S L I ✶ HELGE N LSEN E I N E K C E ✶ JANN KEL AND ✶ LIND A E IUS N E G E T T E ✶ AN T DIXIE E R O K P O P ✶ RG ✶ JAN BE NEN ✶ LIN DRØ

N A G O L Y JOHNN MUSIKALSK GAVEDRYSS I GRIEGHALLEN

E N U R & HELGE

HELGE NILSEN

75 FEIRER

ENTERTAINMENT.no

NB – Bare 1 konsert!

år

Billettpris NOK 495 + avgift. Billetter hos ticketmaster: www.ticketmaster.no/event/623275

FOLK

– HAR DU ET PAR MINUTTER? – Unnskyld! Jeg er munk og jobber som yogalærer. Kjenner du litt til yoga og meditasjon? Har du et par minutter til en prat?

M

ark Breitenstein henvender seg fredelig og forsiktig til sine forbipasserende på gaten. Behovet for å spre budskapet sitt om Krishna, hans navn på Gud, er så sterkt at han overvinner tilbakeholdenheten.

12

BERGENSMAGASINET

– Jeg tjener Krishna blant annet ved å ha mine vandringer rundt i byen for å slå av en prat med tilfeldige mennesker. Det viser seg at vi er mange som har de samme tankene. Samfunnet vi lever i er for materialistisk, for kaldt. Det mangles medfølelse, forståelse og overbærenhet. Egentlig

er det Krishna det er mangel på.

EKSISTENSIELL OPPVÅKNING Som for så mange andre var det en opplevelse av negativ art som sendte Mark inn i det han kaller sin eksistensielle oppvåkning.

FAKTA HARE KRISHNABEVEGELSEN • ISKCON eller International Society for Krishna Consciousness er en hinduistisk misjonsbevegelse, bedre kjent som Hare Krishna-bevegelsen, og ble etablert i 1966 av den indiske religiøse læreren A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada.

• Bevegelsen tilhører Gaudiya-Vaishnavismen, en tradisjon basert på de hellige skriftene Bhagavadgita og Srimad-Bhagavatam.

• Reglene og forskriftene ble sammenfattet av den religiøse reformatoren Shri Chaitanya Mahaprabhu (1486-1534) og hans kollegaer.

• Bhaktivinoda Thakura (1838-1914) brakte Chaitanyas bevegelse for Krishna-bevissthet til et moderne publikum.

• Krishna regnes av de fleste hinduer som en av mange avatarer av hovedguden Vishnu. Mange har også Krishna som sin personlige guddom.

Han er en av Indias aller mest populære guder og dyrkes over hele subkontinentet.

• Navnet Krishna kan på sanskrit bety «mørk», «sort» eller «mørkeblå». Han avbildes ofte med blå hudfarge.

• Det fortelles at Krishna ble født som sønn av den onde fyrste Kamsas søster Devaki. En spådom fortalte at Kamsa skulle bli drept av hennes sønn, og fyrsten drepte derfor sønnene etter som de ble født, men Krishnas mor sendte i hemmelighet gutten til en landsby der han vokste opp blant gjeterne.

• Krishna er kjent for sine amorøse eventyr med gjeterjentene, gopiene. Fremst av disse var Radha, som fortsatte å være hans elskerinne etter at han vendte tilbake til byen.

• Etter å ha blitt voksen dro Krishna til sin onkels rike, drepte Kamsa og ble selv fyrste. I denne rollen utkjempet han mange slag og drepte mange demoner.

Kilde: Wikipedia

– Det var et forholdsbrudd som trigget det.

Jeg hadde det forferdelig vondt, og plutselig hadde jeg en masse dype spørsmål: Hvorfor er jeg her? Hva er meningen med alt?

– Jeg så at alle religioner egentlig faller innenfor de samme verdiene. Alt handler om å styrke den naturlige kjærligheten vi har til Krishna/Gud. Jeg forsto etter hvert bedre hvem Gud er, og hvorfor alt er midlertidig selv om Han er evig.

HALVE LIVET SOM MUNK På den tiden var Mark i slutten av tenårene. Han var bare nitten da han flyttet inn i et tempel i Oslo og bestemte seg for å leve som munk.

– I den alderen lander en gjerne på noe i livet som en velger å fokusere på. For min del ble det dette. Jeg er glad for den vonde tiden, for den brakte meg videre, til det livet jeg fant etterpå.

Munker lever i sølibat utenom ekteskap.

Mark forteller at de også er vegetarianere, for tanken er at Gud er far til alle levende vesener, også dyr. Nå nærmer han seg 50 år og har levd lenger som munk enn i livet han hadde tidligere.

Likevel mener han at han ikke har forandret seg som person.

– Forskjellen er at jeg handler med en annen bevissthet enn før. Jeg har skjønt at jeg har en fri vilje.

ÅPNET TEMPEL I BERGEN Munken Mark ble etter hvert gift og stiftet familie.

– Det ble en ny fase i livet, med barn, kone, og fast jobb. Så ble barna store, jeg fikk mer tid til meg selv igjen, og det dukket opp et nytt eksistensielt spørsmål: Hva vil jeg med resten av livet mitt?

Dialekten røper at Mark ikke har vært bergenser fra fødselen av. Et besøk hos venner i Bergen ble langvarig, og endte med at østlendingen åpnet tempel i sin nye hjemby.

– Livet jeg har valgt gir meg innsikt som gjør at jeg forstår. Det gir meg kjærlighet til Krishna og via ham til alt annet liv. Ved å vise godhet mot andre forbinder jeg dem med Krishna.

Januarkulden begynner å gjøre seg gjeldende, og det er like før både munk og journalist må slå floke. Mark takker for praten, så fortsetter han sin vandring over brostein og asfalt, på leting etter de gode, dype samtalene.

Svar på spørsmålene sine søkte han i kristne miljøer, uten å finne dem.

MUNK PÅ BROSTEIN: – I tempelet praktiserer vi bhakti-yoga, kjærlighetsyogaen, redegjør munken Mark Breitenstein, som hilser oss med det indiske ordet «namasté» («jeg bøyer meg for det guddommelige i deg»).

– Ofte kunne de ikke svare. «Ikke tenk på det», sa de. Det kunne jeg ikke slå meg til ro med. Så kom jeg over den hinduistiske visdommen om Krishna. Da falt ting på plass.

Mark forteller at det plutselig ble lettere å forstå budskapet i Bibelen.

Tekst og foto: Irene R. Mjelde

BERGENSMAGASINET

13

BERGENSEREN

MORTENS RUNDE ÅR Morten Hauso løp sin første maraton i 1990. Siden har han aldri sett seg tilbake. Men så kom alle jubileene, og det ble naturlig å ta en pust i bakken og summere år, kilometer og Jernmannenstatuetter.

30 ÅR PÅ RAD: Før jul fikk Morten Hauso utdelt Jernmannstatuetten for 30. år på rad. Denne helgen er det Hauso som sørger for startskuddet når Maratonkarusellen arrangeres igjen, og 60-åringen starter selv jakten på statuetten for 31. gang. Ettersom han er sentral i tilretteleggingen av disse arrangementene, løper Morten funksjonærløpet noen dager før.

M

orten Hauso vokste opp på Kråkenes. Han spilte tennis og squash, men aller best likte han å løpe på Løvstakken.

– Jeg er fremdeles mye ute i naturen, og sier til folk så ofte jeg kan: Kom deg ut! Kom deg ut i

14

BERGENSMAGASINET

naturen. Helst uten øretelefoner. Min favoritttur er oppe i fjellet her, sier Hauso og peker mot Fløyen.

Han var 28, bodde på Sandsli, hadde fått barn og merket at han hadde lagt på seg.

– Jeg begynte å løpe litt på asfalt på Sandsli, og fikk råd fra kompiser om å kjøpe skikkelige sko. Jeg begynte helt i det små. Først tre kilometer. Så fem kilometer. Samtidig så jeg meg om etter løpemiljøer og da kom jeg innom miljøet på Fana stadion.

og til fjellhytten, og så nedover igjen. Det tar drøyt halvannen time og etterpå tar vi badstu i klubbhuset til Varegg, forteller Hauso.

I 1989 leste han i avisen at Hans Jacob Berntsen skulle arrangere Jernmannen for første gang. Til da hadde han løpt en ti-kilometer i Vinterkarusellen.

– Jeg hadde ikke løpt mer enn tolv-tretten kilometer på trening og stilte på min første maraton (42 km red anm.) i 1990. Det måtte jo gå galt. Jeg gikk de siste ti kilometerne. Men til tross for den opplevelsen stilte jeg til start i Trolløpet i oktober samme år.

og vi var en gjeng som løp feil. Det stod en fyr på en altan og ropte: Dere løper feil, dere må løpe tilbake. Så det gjorde vi. Jeg tapte tjue sekunder.

Leverte inn protest for å få to sekunder, men ble blankt avvist.

Han har senere prøvd flere ganger å komme under tre timer, uten å lykkes.

– Toget er gått. Nå bruker jeg halvannen time mer enn mine beste tider på helmaraton som den gangen altså lå på rundt tre timer. Det går for mye tid når du både skal organisere og løpe, og dermed har jeg ikke fått trent nok.

JUBILEUMSÅRET

– Jeg pleier å si at rekorden min på maraton er 2.60.01. Det høres bedre ut å si at jeg løp på 2 timer 60 minutter og ett sekund, enn å si at jeg løp på 3 timer og ett sekund.

Hauso er nestleder i BFG Bergen Løpeklubb, styreleder i Maratonkarusellen og sentral i avviklingen av arrangementet, han er leder for Ulriken Opp og Oppstemten Opp, og han er også med i komiteen for Løvstakken Opp, og dessuten er han med og arrangerer Flyplassløpet.

– Så det blir mye. Jeg bruker litt for mye tid på dette, innrømmer han.

– Hvorfor gjør du det?

– Jeg liker det. Liker å være en del av det.

Hauso gikk altså fra ti kilometer, via 42 kilometer til 63 kilometer.

– Målet var jo Jernmannstatuetten. Så syklet jeg til Voss i juni samme år på en tre-girs dansk tursykkel. Jeg måtte gå i alle bakkene, for jeg kunne ikke sykle opp på den sykkelen. Vi var 327 deltagere det året. Jeg brukte rundt åtte timer, men jeg fullførte og fikk Jernmannen i 1990.

På tampen av fjoråret fikk han Jernmannstatuetten for 30. år på rad. Det betyr at han har løpt maraton (42 km), Trolløpet (63 km), syklet Bergen-Voss (170 km), svømt (5000 meter) og gått 7-fjellsturen hvert år siden 1990.

– Jeg har vært veldig heldig og holdt meg skadefri. Samtidig har jeg ikke higet etter å bli best. Det er opplevelsen av å hele tiden delta og være aktiv som driver meg. Så da jeg løp 12 maraton i året sa folk til meg at det var galskap, at jeg ikke ville klare å få gode tider, men det var ikke så viktig for meg, jeg ville delta, sier Hauso.

«TO TIMER, SEKSTI MINUTTER OG ETT SEKUND» Han har vært fryktelig nær å løpe maraton på under tre timer.

UT I NATUREN – Vi er en gjeng som møtes hver onsdag, og i år har vi 20-årsjubileum. Vi er tilsammen tjue personer. Da løper vi opp Stoltzen med hodelykter når klokken er fire. Videre går turen opp til Rundemannen, gjerne over Blåmannen

– Jeg pleier å si at rekorden min på maraton er 2.60.01. Det høres bedre ut å si at jeg løp på 2 timer 60 minutter og ett sekund, enn å si at jeg løp på 3 timer og ett sekund. Det skjedde i Drammen i 1999. Merkingen hadde regnet bort,

2019 var et jubileumsår for Morten Hauso.

Han fylte 60 og hadde 40-årsjubileum i dagligvarebransjen. Bergen-Voss ble arrangert på Hausos 60-årsdag, så da syklet han BergenVoss for 30. gang, og mottok Jernmannstatutten for 30. år på rad.

– Det var morsomt. Jeg søkte jo Bergen-Voss om å få startnummer 30-60. Og det fikk jeg. Det var stor ståhei i målområdet, speaker Erik Hanøy var informert og gjorde ekstra stas på meg. Jeg fikk champagne, og da jeg kom hjem hadde vi fest i hagen med familie og venner.

ET LIV SOM KJØPMANN – Det startet på Vega på Landås på Sletten, som var Bergens største dagligvarebutikk på den tiden. Der begynte jeg i 1980. I 1996 drev jeg Støletorget i ett år. Jeg er den eneste som har drevet begge dagligvarebutikkene i Oasen; jeg drev Bikuben og Kiwi.

– Jeg har en kone som har forståelse for at jeg må gjøre dette, ellers så går jeg på veggene.

Vi har tre barn. Og så har jeg jobbet masse.

Oppi alt dette skal du ha tid til å trene. Men jeg vil jo det. Det må være sånn.

Når familien er tre uker på ferie i Italia og har spist frokost halv ti, så vil de andre på stranden, men da er Hauso ute og sykler 50-60 kilometer, og så møter han dem til lunsj.

– Etter det kan jeg ligge på stranden noen

BERGENSMAGASINET

15

MARATONMENN: Morten Hauso har totalt løpt 185 maraton, og bare to bergensere har løpt flere. Her gratulerer han Inge Asbjørn Haugen (66) fra Hornindal med sitt 490. maraton. Bildet er noen år gammelt, og Haugen nærmer seg 600 maratonløp. Foto: Marit Ryland

MORTENS RÅD: – Kom deg ut i skog og mark. Prøv deg på Løvstakken eller Fløyen eller et fjell i nærheten av der du bor. Ikke tenk så mye på farten, det handler om å komme ut i skog og mark, kjenne på gleden ved å være i aktivitet og møte mange andre som er ute, sier Morten Hauso.

Foto: Privat

timer. Om jeg skulle bli skadet, måtte jeg funnet på noe annet. Jeg må bevege meg. Noen spør meg: Nå som du tok Jernmannen for 30. gang, så skal du vel roe ned? Men det skal jeg ikke så lenge helsen holder. Jeg må bare dette. Noen lurer på om jeg har noen bokstaver, en diagnose, men det har jeg ikke. Jeg har alltid hatt mye energi, helt siden jeg var liten.

HANS JACOB VAR EN INSPIRATOR Hans Jacob Berntsen er mannen bak Bergen Maraton og Norgeskarusellen. Hauso og Berntsen jobbet tett sammen i løpemiljøet i Bergen.

– Hans-Jacob har alltid vært en inspirator, og alltid sagt at «klarer jeg det, så klarer du det.»

Vi har alltid hatt tett kontakt. Jeg har vært delaktig når han har hatt runde dager. Hans Jacob har inspirert meg til å være med på dette. I 2005 ville han trappe ned, han hadde allerede begynt å bli syk, selv om han ikke sa noe til oss.

Han hadde ikke den samme energien som før, og da kom han til meg og sa: «Morten, du må overta løpene».

– Det sa jeg ja til, men jeg ville sette sammen et styre slik at vi kunne være flere som delte på oppgavene. Og så ville jeg at vi skulle være en del av BFG Bergen Løpeklubb, som den gangen het BFG Fana. Dette fikk vi til og det første løpet hadde vi januar 2006. Et par år senere tok jeg over som leder, og siden har jeg vært det.

16

BERGENSMAGASINET

Interessen for de lange løpene er stabil. 7. desember 2019 hadde Maratonkarusellen (både hel og halv) 282 startende på Fana Stadion.

– Det handler om glede. Endorfiner som bobler i kroppen. For meg er det blitt en livsstil. Jeg kan ikke tenke meg noe annet å bruke tiden min på.

– Det var 1562 startende totalt i Bergen Maratonkarusellen i 2019. Tallet øker, men samtidig er vi lykkelig som liten. Bergen City Marathon er gigantisk. Skulle vi plutselig få tusen løpere på startstreken så måtte vi gjøre om på organisasjonen vår. vi gjør alt dette på dugnad. Vi har ingen ansatte, ingen som får lønn. Derfor er vi godt fornøyd. Vi er Norges største maraton-arrangør hvis du ser på antall løp.

står på startstreken er det blitt en greie at jeg sier: «Opp med hånden de som løper halvmaraton for første gang i sitt liv». Og da kommer det alltid opp noen hender, og de andre erfarne løperne blir ganske imponert når de får se disse hendene fra folk som debuterer på en slik distanse, alle klapper for dem og heier på dem og de nye føler seg inkludert. Og det er litt av suksessen til Maratonkarusellen, og grunnen til at vi alltid ser noen nye fjes. Nå sier vi: Maratonkarusellen av løpere, for løpere. Alle vi som er med og arrangerer løper selv, og vet hva som skal til for at det skal bli et bra arrangement. Noen er redde for å komme sist, men det betyr ingenting hos oss. De blir klappet over målstreken uansett. Og så håper vi at vi ser de igjen. At de ble inspirert.

– Hva er tøffest av alle disse løpene du skal gjennomføre for å få Jernmannenstatuetten?

– Det er Voss-Geilo. Du kan velge mellom Bergen-Voss og Voss-Geilo. Den siste har jeg syklet fem ganger. De siste fem årene har jeg syklet begge. Jeg elsker å delta.

– Hvor ofte er du så sliten at du må jobbe med deg selv for å fullføre?

AV LØPERE, FOR LØPERE – Tenker du selv at du bidrar med noe som er viktig?

– Ja, absolutt. Det handler om å prøve å få folk med. Hver gang vi begynner et løp og alle

– Mange ganger. Tre ganger i livet mitt har jeg møtt veggen. Den ene gangen var på et løp i Bergen Maraton i Fana. Det var 27 grader og jeg kom løpende forbi Randi på flaten på Stend i Rådalen, og der sa det plutselig bare stopp. Med

SYKLER PÅ FERIE: Når familien er tre uker på ferie i Italia og har spist frokost halv ti, så vil de andre på stranden, men da er Hauso ute og sykler 50-60 kilometer, og så møter han dem til lunsj. Foto: Privat

SYKLET TIL VOSS PÅ 60-ÅRSDAGEN: I sommer ble BergenVoss arrangert på Hausos 60-årsdag, så da syklet han Bergen-Voss for 30. gang, og mottok Jernmannstatuetten for 30. år på rad med startnummer 3060. Foto: Privat

TRIVES I STOLTZEN: – Vi er en gjeng som møtes for å trene hver onsdag, og i år har vi 20-årsjubileum. Vi løper opp Stoltzen og fortsetter til Rundemannen, gjerne over Blåmannen og til fjellhytten, og så nedover igjen. Det tar drøyt halvannen time og etterpå tar vi badstu i klubbhuset til Varegg, forteller 60-åringen. Bildet er fra Stoltzekleiven opp i 2018. Foto: Privat

bare en kilometer igjen satte jeg meg ned. Karret meg opp på beina igjen og kom meg i mål. Da lærer du litt mer om deg selv og om at du må drikke mer. Derfor serverer vi cola underveis på alle drikkestasjonene våre. Coca Cola glir hurtig ned i kroppen og er det varmt så må du bare pøse på. Sukker og koffein hjelper kolossalt. Du øker farten når du får i deg cola. Jeg har opplevd det selv. Jeg har alltid med cola når jeg sykler BergenVoss.

– Hva svarer du når folk spør hvorfor du trener?

seg nå i januar?

DET SITTER I HODET – Står du over en trening iblant?

– Det er sjelden jeg tenker at jeg gidder ikke trene i dag. Selv om det regner og blåser. Jeg går egentlig ikke inn i den dialogen med meg selv, jeg vurderer det ikke. Jeg går rett i skoene. Ofte er det den herlige følelsen du får etter at du er ferdig du jakter. Mesteparten sitter her, sier Hauso og peker på hodet.

– Hvor ofte trener du?

– For ca 15 år siden hadde jeg mer tid og var mindre engasjert i ulike løp. Da trente jeg femseks ganger i uken. Men i flere år har det ikke vært mer enn tre ganger. Samtidig ser jeg jo at jeg også blir eldre og at tidene blir dårligere. Jeg holder på å øke dosene litt nå, og har i over en måned trent fem ganger i uken. Prøver å få litt bedre tider på maraton igjen.

– Jeg liker å holde meg i form. Og jeg elsker å trene. Jeg må komme meg ut og bruke kroppen.

Og så har jeg et motto: Du skal yte før du kan nyte. For eksempel før man skal på en fest eller et julebord, så må man trene først. Sånn har jeg det. Det har litt med samvittigheten å gjøre. Yte før man nyter.

Det er bare to bergensere som har løpt flere maraton-distanser enn Morten Hauso. Han har 185. Alf Gaupås har 220, men har gått over til å løpe halvmaraton. Hans Jacob Berntsen hadde notert 300 da han døde.

– Råd nummer én: Begynn forsiktig. Så kan du øke etterhvert. Du må vende kroppen til å tåle belastningen. Begynn i det små. Råd nummer to: Kom deg ut i skog og mark. Prøv deg på Løvstakken eller Fløyen eller et fjell i nærheten av der du bor. Ikke tenk så mye på farten, det handler om å komme ut i skog og mark, kjenne på gleden ved å være i aktivitet og møte mange andre som er ute. Kom deg opp til Oppstemten, det er en folkevandring der. Vi har allerede passert antall turgåere som går i Stoltzen, og til neste år kommer Oppstemten til å være dobbelt så populær som Stoltzen.

– Alf sine 220 er innenfor rekkevidde. Berntsen sine 300 klarer jeg ikke. Da måtte jeg hatt ti-tolv i året, og det har jeg ikke tid til. Hans Jacob sine 300 vil kanskje bestå for alltid.

– Det handler om glede. Endorfiner som bobler i kroppen. For meg er det blitt en livsstil.

Jeg kan ikke tenke meg noe annet å bruke tiden min på. Og så handler det om mestringsfølelsen når man klarer å løpe en halvmaraton og helmaraton.

– Du fylte 60 i fjor. Hva tenker du om alderen med hensyn til løpingen?

18. januar arrangeres årets første Maratonkarusell med start på Fana Stadion.

NUMMER TRE I BERGEN

– Jeg fortsetter så lenge jeg har helsen til det, jeg kommer til å ta de samme øvelsene neste år for å ta Jernmannen for 31. gang. Det er viktig å holde seg i form. Sitter du bare i en stol og spiser potetgull og ser tv så eser du ut.

– Hvilke råd har du til de som skal skjerpe

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGASINET

17

HVERDAGSTRENING FOR ALLE – Det er bedre å være litt aktiv hver dag enn å sitte én time på spinningsykkelen hver søndag, sier personlig trener Camilla Eriksen.

– Trening er ikke vanskelig og kan gjøres overalt, sier Camilla Eriksen, som like gjerne tar en treningsøkt i skogen som på treningsstudio.

18

BERGENSMAGASINET

J

anuar er de gode forsetters tid. Mange har som mål å gå ned i vekt, komme i form og trene mer. På treningstudioene er det smekkfullt de første månedene i året, mens det i mars og april igjen blir mer normale tilstander. Et nytt år med blanke ark er et fint utgangspunkt for å begynne med trening.

– Den største feilen mange gjør i januar, er å gå alt for hardt ut, sier Camilla Eriksen, som fremsnakker hverdagsmosjonen på bekostning av skippertak-treningen.

Hun ønsker at flere skal få oppleve de gode gevinstene ved trening, og at trening ikke trenger å være vanskelig.

– At man setter seg urealistiske mål er en klassisk feil, mener hun.

– Mange går med tanker om at de skal begynne et nytt og bedre liv, og skal begynne å trene flere ganger i uken. Dette kan bli vanskelig å opprettholde over tid, noe som igjen kan føre til at treningen nedprioriteres etterhvert. Å trene for mye og for hardt kan medføre overtrening og skader, og i verste fall, at man raskt slutter å trene.

Fra sin tidligere økonomiutdanning og -jobb tok hun et brått skifte og utdannet seg til personlig trener. I dag er hun fast ansatt på SATS Nesttun – i tillegg til at hun er engasjert i Fana Idrettslag og nabotrening der hun bor – og brenner for at trening skal være tilgjengelig for alle. Hun deler også treningstips, øvelser og motivasjonsråd på Facebook og Instagram.

– Hverdagsmosjonen er det aller viktigste; det å være i aktivitet og bli litt svett på ryggen, sier hun.

– Gå i trapper i stedet for å ta heis, ta en spasertur i nabolaget, gå av bussen ett stopp før du er hjemme, lek med barna. Det finner man alltid tid til. Til styrketrening er det strengt tatt ikke nødvendig med fancy apparater eller flotte treningsstudioer. Kroppen din, et gulv, en benk, et tre eller lignende er mer enn nok til å gjøre mange gode styrkeøvelser. Vær kreativ.

Oppvarmingen kan være gåing eller jogging.

Det er ingen tvil om at trening gir stor gevinst i et folkehelseperspektiv. En sterk kropp i god form gir mindre skader og smerter, bedre søvn, mer energi, godt humør og øker livskvaliteten.

REALISTISK OG LYSTBETONT

MOTIVASJON I KILO ELLER KILOMETER?

Da er det bedre å være realistisk både når det gjelder tidsbruk og intensitet på treningen. For en som er helt utrent kan to treningsøkter i uken være et fornuftig og gjennomførbart utgangspunkt, for deretter å øke til tre økter etterhvert. Å starte med korte treningsøkter på rundt 30 minutter, er også et godt råd for å lykkes, i en travel hverdag.

Gjennom jobben møter hun både de som har vektmål og de som har kilometermål. Noen vil gå ned 15 kilo, andre vil løpe Bergen City Marathon. Hva som gir den mest varige motivasjonen er veldig individuelt. Har du et konkret mål å jobbe mot, anbefaler hun å ha noen delmål på veien for å holde motivasjonen oppe. Er målet og motivasjonen mer generell; å komme i bedre form, og få bedre helse, er utfordringen ofte snarere å endre gamle vaner.

For å finne den enkeltes kilde til varig motivasjon har Eriksen alltid en oppstartsamtale før personlig trener-samarbeidet tar til.

– Det viktigste er å finne en treningsaktivitet man liker. Deretter bør man sette opp en ukeplan for trening, råder hun.

– Målet er at trening og fysisk aktivitet skal bli en del av hverdagens rutiner og vaner, og noe du gleder deg til å gjøre. Da er sjansen større for at du fortsetter med treningen når januar er over.

En treningspartner kan gjøre at treningen blir mer lystbetont, forpliktende og varig.

HVERDAGSMOSJONEN VIKTIGST Folkehelseinstituttets tall fra 2018 viser at i Norge er hele tre millioner personer mindre aktive enn anbefalingene. Helsedirektoratets offisielle råd for voksne er fysisk aktivitet i minst 150 minutter ukentlig med moderat intensitet, eller minst 75 minutter med høy intensitet.

Selv har Eriksen vært aktiv med både håndball og løping. Etter en bilulykke med nakkeskade da hun var 22 år var det behov for målrettet opptrening for å øke bevegelighet og lindre smerter. Siden den gangen har hun hatt et mer bevisst forhold til trening. Men det var først da hun – på grunn av nedbemanning i oljebransjen – gjorde trening til et yrkesvalg.

– Merkbare resultater er den aller beste motivasjonen for videre trening. Kommer du i gang med kondisjon- og styrketrening, og klarer deg over den kritiske kneiken på de første 8-10 ukene, er utsiktene ganske gode, sier hun.

På den tiden begynner man å se resultater når det gjelder kondisjon, styrke og vekt. Et sunnere kosthold faller mer naturlig når du begynner å trene, og man blir mer bevisst på hva kroppen trenger for å yte maksimalt.

– Det er de små valgene vi tar hver dag som fører oss i riktig retning. Jeg har mer tro på et sunt og variert kosthold, i tråd med offentlige anbefalinger, enn all slags kurer.

For hennes egen del er helsegevinsten viktigst, særlig på grunn av nakkeskaden. Treningen hjelper henne med å holde smertene borte, i tillegg til at den gir økt livskvalitet, en lettere hverdag, og hun føler seg gladere. Videre

fokuserer hun på belønningen etter treningsøkten. Den ubeskrivelig gode følelsen i kroppen etterpå. At hun vet hun alltid vil angre på en treningsøkt hun dropper, minner hun seg også på hvis treningsmotivasjonen skulle mangle.

IKKE BARE HOLLYWOOD Det begynner å bli en stund siden personlige trenere ble forbundet med rikinger i Hollywood.

Selv om det er et stykke igjen før Eriksen har tverrsnittet av befolkningen som kunder, tror hun det handler mye om prioritering og verdier.

Hun møter folk i alle aldre, men flest kvinner mellom 35 og 55 år. Dette er typisk kvinner som er ferdig med småbarnsperioden. De ønsker å komme i form, få mer energi og gå ned i vekt.

De fleste kundene kommer til henne en gang i uken, andre to ganger, og enkelte har trent med henne i flere år. Noen trener kun med henne, men de fleste kundene tar egne treningsøkter, ofte kondisjonsøkter, i tillegg til PT-timer der de trener styrke. Etter tur i rask gange var styrketrening den hyppigst utførte treningsaktiviteten i fjor, etterfulgt av spinning/ tredemølle/apparater, sykling og jogging, i følge Statistisk Sentralbyrå. 46 prosent av alle over 16 år i Norge har i 2019 trent styrketrening i løpet av det siste året. I 2001 svarte 18 prosent det samme.

Fordelen med å ha personlig trener er at en får profesjonell hjelp til å skreddersy treningen. Det gir en trygghet ved at man ikke trener feil og påfører seg skader ved for eksempel styrketrening.

En personlig trener tilbyr et blikk utenfra som kan veilede og hjelpe slik at øvelsene utføres med riktig teknikk og muskelbruk, i tillegg til oppmuntring og støtte.

– Jeg kan forstå at enkelte opplever det som intimt og nærgående å trene sammen med en personlig trener, men ingen skal tenke på at de må imponere meg, eller være redd for hva jeg vil tenke om dem.

Tillater ikke økonomien egen personlig trener, er det mulig å gå flere sammen. Gruppetrening med personlig trener er en trend i treningsbransjen.

– Det er sosialt, og man får samtidig god individuell veiledning, sier hun.

– Det aller viktigste er uansett at man kommer i gang med trening.

Se neste side for Camillas treningstips som du kan gjøre overalt!

Tekst og foto: Hege Bolann

BERGENSMAGASINET

19

TRENINGSTIPS Camillas tips til gode og enkle styrkeøvelser. Gjennomføres i tre runder.

1. PLANKEN: Styrker kjernemuskulatur. Stå på tær og albuer, og finn nøytral stilling av rygg og bekken. Lag flat mage, og hold posisjonen i 30 sekunder.

4.ARMHEVINGER: Styrker bryst, skuldre og armer. Stå i plankeposisjon med armene mot en benk. Bøy albuene og senk brystet ned mot benken.

Press tilbake. 10-12 repetisjoner.

2. 90 GRADER: Styrker rumpe og lår. Stå med ryggen til en vegg eller et tre, med beina i hoftebredde avstand. Gå ned i sittestilling, og hold posisjonen i 30 sekunder.

5. DIPS: Styrker bryst, skuldre og armer. Støtt deg mot en benk. Litt bøy i knærne gjør øvelsen lettere enn om du har helt strake bein. Bøy i albuen og senk kroppen ned. Press opp igjen. 10-12 repetisjoner.

3. BULGARSK UTFALL: Styrker rumpe og lår. Stå på en fot med kne og tær pekende rett frem. Legg bakerste fot på en benk. Gjør en knebøy. Hold kne over tå under hele øvelsen. 10-12 repetisjoner

1

2

3

4

20

5

BERGENSMAGASINET

ÅRETS STORE BELYSNINGSSALG! NÅ:

579,-

NÅ:

1.498,-

REGINE TAKKRONE 5-LYS

KELLY VEGGLAMPE 2-LYS

Ord: 2.595,-

Ord: 1.169,-

NÅ:

NÅ:

598,-

REGINE VEGGLAMPE 2-LYS

1.298,-

Ord: 998,-

KELLY TAKLAMPE 5-LYS Ord: 2.198,-

TAKLAMPER

20-60%

SKJERMER

VEGGLAMPER

R E P M A L ALLE R E M R E J K &S

20-50%

% 0 6 0 2

SPOTTER

20-50%

20-50%

GEMINI SPOTSKINNE 4-LYS

NÅ:

798,-

Ord: 1.298,-

FRA:

549,-

LEDO GULVLAMPE 1-LYS Hvit og stål m/dimmer Ord: 1.098,-

NÅ:

998,-

LEDO GULVLAMPE 2-LYS Sort m/dimmer Ord: 1.559,-

NÅ:

CERES-1 TAKBESLAG LED Ord: 1.149,-

NÅ:

698,-

FROGNER UTELAMPE VEGG, SORT

798,-

Ord: 1.079,-

NB! VI HOLDER STENGT KL. 11 – 14 TORSDAG 16.01.20 PGA BEGRAVELSE! NÅ:

Nyborg i Åsane (vis á vis Plantasjen) Tlf: 55 18 09 00 www.lys-huset.no Man-fre: 10-20 Lør: 10-16

1.298,-

PARMA LED Gulvlampe m/dimmer Ord: 1.895,-

– JEG DRØMMER OM SOFA OG KLESSKAP – Jeg kjenner på et veldig behov for å bare ligge på sofaen. Og ha et klesskap i nærheten. Når du bor i en bag i fem måneder, er et klesskap fullt med tøy den største luksus, sier Kristian Blummenfelt, topputøveren fra Bergen som er ranket som en av verdens ti beste triatleter.

KNAPPE MARGINER: – Ti sekunder er ingenting i Ironman-sammenheng, men særs mye i Super League. Man har ganske enkelt ikke ti sekunder å avse til innhenting. Knapt ett, sier Kristian Blummenfelt. Foto: Roy Bjørge

E

r triatlon en sport for dem som ikke klarer å velge? For dem som bare elsker idrett? Eller er det en idrett som inviterer uvitende folk til å tenke at dette kan de klare like godt selv?

Nei, det er ikke en handelsreisende eller en retningsvill lottomillionær som sier dette, det er triatleten Kristian Blummenfelt, som har nok å henge svømmebrillene, sykkelhanskene og løpeskoene i.

– Jeg skal til Portugal i tre uker, så blir det tre uker i Thailand, en uke i Abu Dhabi, deretter blir jeg hjemme noen få dager. Så er det Sierra Nevada, en uke i Bermuda, i mai blir jeg hjemme en uke før jeg drar til Yokohama i Japan. Så venter Leeds, Frankrike, Montreal, og endelig Tokyo i slutten av juli.

Han har 1300 treningstimer i året, opp mot åtte om dagen. Han reiser kloden rundt og setter innimellom så vidt føttene på bergensk jord.

Han figurerer i aviser og på skjermer over den ganske verden.

FLYTENDE FLYTUR Ingenting av dette visste vi, min mann og jeg, da

22

BERGENSMAGASINET

vi gikk om bord i et Easyjet-fly fra Luton til Jersey i høst. Vi var på bryllupsreise og hilste lykkelig nygifte på flyveren. Da vi kom frem til vår rad, satt det en kar ytterst som reiste seg og var behjelpelig med å legge bagasjen vår på plass i hattehyllen (hvorfor heter det fremdeles hattehyllen? Hvor mange flypassasjerer bruker hatt i dag, og er hatter på størrelse med trillekofferter?).

Anyway, som vi tenkte på vårt internasjonale vis, det var jo hyggelig gjort av vår medpassasjer, og vi sa «thousand thanksyou», eller noe slikt.

Han svarte: «No worries», men begynte straks

FAKTA KRISTIAN BLUMMENFELT • Kristan Blummenfelt er en norsk triatlet som representerer Bergen Triathlon Club i Norge og Sartrouville Triathlon i Frankrike.

• Han har vunnet Norgesmesterskapet i triatlon syv ganger, tre ganger på normaldistanse (2012, 2013 0g 2015) og Sprint-NM fire ganger (2012, 2014, 2016 og 2017).

• I Europalekene 2015 endte han på 14.-plass, 2.12 bak vinneren Gordon Benson fra Storbritannia.

• 11. juli 2015 tok Blummenfelt bronsemedalje under Europamesterskapet i triatlon i Geneve – i spurtduell mot sveitseren Sven Riederer, og 21 sekunder bak gullvinner David Hauss fra Frankrike.

• Under sommer-OL i Rio de Janeiro (2016) kom han på 13. plass.

• Blummenfelt satte den gjeldende verdensrekorden i ironman 70.3 (tidligere kalt halv ironman) i 2018 med tiden 3:29:04.

• Under høstens triatlon-VM i Nice kom han på 4. plass i ironman 70.3 med tiden 3.59.20. En annen bergenser, Gustav Iden, ble samtidig verdensmester på tiden 3.52.35.

• Triatlon består av svømming, sykling og løping som utføres rett etter hverandre uten pause.

Den som kommer først i mål vinner.

• Konkurransedistansene deles inn i supersprint, sprint, normaldistanse (samme som olympisk distanse – se neste punkt), ironman 70.3, ironman og langdistanse.

• Triatlon kom på OL-programmet i 2000.

Olympisk distanse er 1500 meter svømming, 40 km sykling og 10 km løp.

for oss at vi hadde en elitedivisjons-triatlet ved siden av oss, og vi snakket stadig mindre om ting vi kunne greie selv. Vel fremme takket vi for praten og snøvlet «Tvi tvi i konkurranshen, da, Krishtian!»

Da vi kom frem til Jersey og gjorde oss kjent i hovedstaden St. Helier, kjøpte vi blant annet den lokale avisen, Jersey Evening Post. Der kunne vi lese om Kristian, og om de andre stjernene som skulle konkurrere i det som så ut til å være årets begivenhet på Jersey: Jersey Super League Triathlon.

Kristian fra flyet het Kristian Blummenfelt, kunne vi lese. Han var blant favorittene. Alle hans meritter ble ramset opp. Vi rødmet lett og bladde videre til kulturnyhetene. En dag gikk vi tur ned «på kaien», som vi kalte det.

«Kaien» like utenfor Radisson Blue Hotel, der vi visste at vår tjommi fra Loddiken skulle bo, var fylt opp av triatleter som var klare for take off, eller hva det heter, eller var de akkurat kommet i mål, hva visste vi, og det yrte av presse.

Utøvere i sponsede drakter sto med ti meters mellomrom og ble intervjuet, det var et svare leven. Vi så ingenting til vår bestevenn Kristian, så vi spaserte ut av viraken.

Vel hjemme i gamlelandet kunne vi på NRK 2 følge Super League fra Malta, triatlon var tross alt en sport vi likte å følge med i, der så vi jaggu Blummenfelt igjen, han løp og løp. Han kom på 2. plass der, etter å ha sikret 3. plassen i semifinalen på Jersey, 9. plass sammenlagt. Vi var stolte over 25-åringen som nærmest var for familie å regne. Men vi hadde litt dårlig samvittighet over å ha omtalt sporten hans så nonchalant. Så vi tenkte at dette får noen av oss reparere på.

KONKURRERER I ALLE DISTANSER – Derfor sitter vi her i dag, Kristian, så fint at du ville møte meg her på Wesselstuen! etter å snakke til oss på norsk; han hadde jo overhørt vår samtale oss imellom.

Vi satte oss innerst, og alle håndhilste. Vi het det og det. Han het Kristian og var fra Loddefjord. Hva brakte nå oss til Jersey? Vi var på bryllupsreise, svarte vi, og like etter satt vi jammen med et glass champagne hver i hånden.

Vi, altså, ikke Kristian. Han drakk kaffe. For hva skulle han på Jersey? Jo, han skulle konkurrere i triatlon. Å ja, så eksotisk, da, tenkte vi.

Denne sporten kunne vi lite om. Så vi spurte om distanser og slikt. Han nevnte noen distanser som midt i champagnen låt ganske ubetydelige i min manns ører, som mente at dette kunne han jo greie selv. Vår venn Kristian smilte høflig.

Etter hvert som vi spurte og grov, gikk det opp

– Bare hyggelig, svarer han, Blummenfelt, og bestiller en kaffe.

svarer

– Ikke champagne nå heller?

– Nei, jeg er mer opptatt av jakten på champagne, sier han og smiler.

For ham er champagne gjerne noe som kommer sammen med en pokal. For meg kommer den bare beleilig.

For inntil en uke siden representerte Blummenfelt Bergen Triathlon Club, sammen med blant andre Gustav Iden og Caspar Stornes, som også har hevdet seg bra i toppen. Nå har Blummenfelt og Stornes byttet klubb til Turn- og idrettsforeningen Viking, som vil satse på triatlon. Selv representerer Blummenfelt også

Sartrouville i Frankrike, og selvsagt landslaget.

Etter at jeg var på Jersey har jeg ikke gjort annet enn å lese meg opp på triatlon. Men det er vanskelig å holde orden på de ulike distansene, og skjelne mellom verdensmesterskap, Super League, eliteserie og you name it (kulturjournalisters kortform for «vanskelig»). Men jeg har skjønt at olympisk distanse er standard distanse, og utgjøres av 1500 meter svømming, 40 kilometer sykling og 10 kilometer løping.

Supersprint er kortere, Ironman er lengre.

Jeg har skjønt at for å få delta i VM-løpene, som har størst prestisje, må man ha en viss ranking. Som en som er ranket som en av de ti beste i verden, kan Blummenfelt være med hvor han vil. Han konkurrerer i alle distanser. Han har vunnet Ironman 2017 på 3 timer, 40 minutter og 23 sekunder, han satte verdensrekord på halv Ironman i 2018, han gikk også av med seieren i samme gren i 2019. Utover det har det gått litt opp og ned i fjoråret.

– Året begynte i Abu Dhabi, da var jeg i dårlig form og gikk på en smell. I Leeds kom jeg på en trettiandreplass. Så ble det en femteplass i Montreal, så krasjet jeg i Hamburg, og vant VM-finalen i Lausanne. Man må kjøre litt jevnere for å vinne sammenlagt, sier Blummenfelt.

Til dem som mener de kan klare triatlonetappene like bra selv, kan man jo minne om at det krever sin mann og kvinne å gjennomføre Ironman når det kommer til utholdenhet. Det betyr ikke at de kortere distansene er mindre krevende. For eksempel er Super League så kort at utøverne har uhyre lite tid å hente seg inn igjen på, om de skulle ha noe å hente inn.

– Ti sekunder er ingenting i Ironmansammenheng, men særs mye i Super League.

Man har ganske enkelt ikke ti sekunder å avse til innhenting. Knapt ett, sier Blummenfelt.

– Det er jo helt riktig at de korte distansene faktisk er noe de fleste kan fullføre. Men på toppnivå handler det selvsagt om å gjennomføre på tid. I Ironman er hovedsaken derimot for mange nettopp det å fullføre. Av 2000 deltagere er det kanskje fem som har mulighet til å vinne, for resten er det en kamp mot seg selv.

Jeg må tenke på det jeg selv har vunnet i mitt liv innenfor idretten, som stort sett begrenser seg til et lokalt skirenn blant venner og familie på en liten åkerflekk nord for Lillehammer, der jeg et år vant på idealtid. Det er den edleste form for å konkurrere med seg selv: å gå nøyaktig like sakte som du gjorde i forrige runde.

Jeg har vunnet prisen for den som turte å starte øverst oppe i skogen (ovarennet) i vårt like lokale hopp-OL med fem deltagere i seksmetersbakken. Jeg hadde så stor fart at jeg bare ramlet

BERGENSMAGASINET

23

LIVET SOM TOPPIDRETTSUTØVER: – Jeg rekker en powernap mellom øktene. Da hører jeg gjerne samtidig på en podkast. Det er det jeg rekker. Du kan si det er mitt sosiale nettverk – mine nærmeste venner er podkaster, sier Kristian Blummenfelt. Foto: Roy Bjørge

over hoppkanten og trillet bortover sletta (vi holdt oss ikke med unnarenn). Jeg kan ellers skilte med å ha tilbakelagt 60-meteren på hele 11,5 sekunder. Hva løp Kristian Blummenfelt 60-meteren på?

– Jeg har null peiling. Jeg var blant de treigeste i klassen på ungdomsskolen.

HOLDT PUSTEN TIL OPPGAVEN VAR LØST Akkurat dette er litt mystisk. Som åtteåring begynte Blummenfelt å svømme. Men han var ikke blant de sterkeste i grenen. Derimot viste det seg at han var uhyre sterk i løping, da han slo seg på det. Svømmetreneren så dette, og foreslo at han kanskje kunne søke seg mot en annen idrett, som triatlon. Kristian var selvsagt ikke direkte svak i svømming, bare kanskje ikke en som kunne hevde seg helt i toppen.

24

BERGENSMAGASINET

Kristian tok rådet. Fra den første triatlonkonkurransen i Os i 2008 har han drevet med sporten siden. Det er på bakgrunn av det gåtefullt hvorfor han løp så luntete på ungdomsskolen.

Kan det ha vært fordi 60-meteren var obligatorisk? Pålagte ting tar jo innsatsviljen fra noen hver.

Når jeg spør om hvordan Blummenfelt kan klare å satse innen alle distanser i triatlon, tyder svaret på at til tross for at han er havnet i verdensklassen på sprinten, trives han vel så godt med langdistanse. Det kan jo også forklare noe av ungdomsskolehistorien.

– Jo lengre, jo bedre. Den beste følelsen er når du kommer over i en modus hvor du bare kan fortsette og fortsette, det er som å mate på med kull, du bare holder koken. Den følelsen er god, og selvsagt også følelsen det er å kunne snu seg

og se tilbake på konkurrenter som er i ferd med å gi opp.

– Det å lykkes i toppen i triatlon, handler det også om psyke?

– Ja, det gjør det. I svømming er det ingen som sparer seg i starten, i sykling går man også hardt ut. Når man løper, er det mann mot mann.

Den som pusher hardest i siste runden vinner.

Noen later som om de er slitne på sykkeletappen, og har plutselig likevel mer å gi på løpingen.

Men når det er tre kilometer igjen i løping - og det er ganske langt – du har konkurrert lenge og du er på den tøffeste etappen – da kan du jo velge å gå for et hardt rykk, noe som kan gjøre noe med den indre dialogen til konkurrentene.

– Du har som motto «Go hard or go home»?

– Ja, blir man bedt om et sitat, må man jo finne på noe.

jobbe litt med det, med å finne tryggheten på sykkelen igjen.

– Var du slik på skolen også, at du for eksempel ikke ga deg før et mattestykke var løst?

– Jeg for min del er glad i å sykle på Rallarvegen, noe som er helt sammenlignbart med ditt yrke. En gang syklet jeg i full fart nedover de svingete veiene fra Vatnahalsen til Flåm, to mil rett ned. Jeg fikk skikkelig sleng på sykkelen fordi jeg forsøkte å unngå å kjøre på en mark. Er dette noe du kjenner deg igjen i?

– Ja, jeg likte matte godt, og det var om å gjøre å løse oppgavene raskest. Når jeg satt med et gangeark foran meg, holdt jeg pusten, og pustet ikke igjen før jeg var ferdig. Det var slike ting jeg gjorde på barneskolen.

Når han ikke holdt pusten over matteleksene hjemme i Loddefjord, spilte han fotball i Fyllingsdalen og svømte i Vestkantsvømmerne.

Der var han sammen med de noen år eldre Alexander og Robin Dale Oen. De var gode forbilder, sier han, noen å se opp til. Treningsmiljøet var bra, med et fokus på det lille ekstra.

FALL, FARER OG UTFORDRINGER Men det hender jo også at det lille ekstra ikke er på ens egen side. Minst to ganger har Blummenfelt i konkurransesammenheng krasjet på sykkel. De mest dramatiske hendelsene skyldtes at syklisten foran ham falt. Begge gangene knakk sykkelen til Blummenfelt. Han uttalte etter et av fallene at han var glad han hadde sykkelsponsorer. Til Bergensmagasinet understreker han heller hvor ille han syntes det var å måtte gå til sponsorene etter havariene. Han kjører tross alt sykler som koster 100.000 kroner.

– Jeg har ikke vært høy i hatten når jeg har måttet gå og be om en ny sykkel. Jeg vil jo ikke fremstå overfor sponsorene som en eneste stor utgiftspost som bare har lurt seg til en god avtale. Da var det ekstra digg å kunne vinne VM-finalen i fjor, etter to krasj tidligere i sesongen.

Det er dette med krasj. Jeg prøver hele tiden å sammenligne meg selv med Kristian Blummenfelt, siden jeg har fått i oppdrag å gjøre meg til idrettsdust (det motsatte av sportsidiot) og gjøre ting kulturjournalister ikke kan. Den beste måten å få meg til å fremstå som dust, er å sammenligne mine evner med Blummenfelts. For hans forcer er ikke mine forcer. Jeg er mer opptatt av semikolon og slikt.

Men jeg har faktisk drevet mye med hest i min tid, til og med i sprangkonkurranser (jeg falt mye av og ble slept av gårde etter stigbøylen), og jeg må si jeg tenker litt på dette med sykkelkrasj. Er det lett for Blummenfelt å gå opp på sykkelen igjen etter stygge fall? Altså komme seg opp på hesten igjen?

– Jeg blir mer usikker når slikt skjer. Men jeg synes det er verst hvis jeg sklir selv. Følelsen av å skjene ut i en sving er ikke noe god. Hvis det er noen foran meg som faller, som forårsaker mitt fall, sitter det ikke i like lenge. Men jeg må alltid

– Jojo. Men også i våre ritt kan vi oppleve at rytteren foran deg ser et glasskår og svinger unna, så forplanter denne bevegelsen seg bakover. Rytter nummer tre kjører kanskje over glasskåret og punkterer.

– Den beste følelsen er når du kommer over i en modus hvor du bare kan fortsette og fortsette, det er som å mate på med kull, du bare holder koken. Den følelsen er god, og selvsagt også følelsen det er å kunne snu seg og se tilbake på konkurrenter som er i ferd med å gi opp.

– Men Kristian Blummenfelt, jeg forstår at man kan krasje på sykkel, og kanskje må man av og til stanse i løpedistansen og knyte skolissene. Men hvilke katastrofer kan skje i svømming?

– I svømmingen står man i startpunktet på en brygge. Hvis det er VM-serien er det kanskje 60 deltagere som står der og skal stupe ut og gi alt de har. Og det er jo ikke slik at du har en verdensmester i svømming først og så en som knapt kan bade bak. Det skiller lite mellom deltagerne, ti sekunder skiller kanskje første- og sistemann. De fleste kjemper altså om den samme plassen, også i sjøen. Dermed kan det bli mye knuffing rundt bøyen som skal rundes, eksempelvis. Man kan få spark, man kan miste svømmebrillene. Det filmes med droner over oss for at man skal kunne se om det blir rettferdig utført, men knuffing blir det uansett.

Noe annet jeg ikke har tenkt på som en utfordring knyttet til å drive med triatlon, er selve reisingen.

Tidssonevekslingen, flyplasshåndteringen.

– Vi må jo takle mye jetlag. Vi reiser over hele verden, har mange mellomlandinger, reiser mellom mange tidssoner. La oss si at vi har hatt fire uker med god trening, vi er rustet til å konkurrere, men så skal vi halve verden rundt og

ingenting i kroppen fungerer på grunn av jetlag.

Vi oppnår kanskje bare fem dager i Tokyo med halvdårlig søvn før vi skal til pers, noe som ikke er direkte prestasjonsfremmende. Derfor er vi begynt å justere døgnet i forkant, litt og litt, før vi skal reise. Det kan ende med at vi står opp klokken to om natten for å trene, bare for å være i rute til den tidssonen vi skal møte.

Når det kommer til flyplasser, reiser triatletene med eget utstyr, og de må selvsagt innordne seg flyselskapenes regler, som jo heller ikke er like, det er ikke alltid de får med sykkelen uten dikkedarer. Det har hendt at han har reist ut med 50 kilo bagasje, og tilbake igjen med 25. Det gjelder å kvitte seg med alt unødig, for å slippe å betale 12.000 kroner i overvekt.

Det er altså ikke uproblematisk å være profesjonell triatlon-utøver. Det fins paller og heder og champagne, men det fins også flyplasser og overvekt og sykler i hundretusenkronersklassen som knekker.

MIN VENN PODKASTEN – Om du trener opp mot åtte timer hver dag, så får du vel ikke tid til særlig mye annet?

– Jeg rekker en powernap mellom øktene. Da hører jeg gjerne samtidig på en podkast. Det er det jeg rekker. Du kan si det er mitt sosiale nettverk – mine nærmeste venner er podkaster.

Så smiler vår venn Blummenfelt og sier at det er ikke helt slik heller. For når for eksempel landslaget er på reise sammen, er de jo hverandres sosiale nettverk.

– Det er en bra gjeng. Det er som å reise rundt på guttetur. Vi føler oss privilegerte som har det slik. Tre måneder på leir føles ikke som en evighet mellom oss. Og når man etter hvert blir litt lei av hverandre, har man lært seg å leve med det også.

– Men apropos champagnen, Blummenfelt, og apropos treningsmengde, går du mye på byen?

– Nei, det gjør jeg ikke. Festen for meg i helgene er konkurransen. Det er da jeg slipper monsteret løs. Det er ingen andre på laget heller som er opptatt av å gå på byen. Det er mer tilfredsstillende å kunne få en god treningsøkt lørdag morgen.

– Jeg har inntrykk av at det stiller seg annerledes med slalåm-folka, som de tidligere alpinistene Lasse Kjus og Ketil André Aamodt og de?

– Jo, men jeg tror ikke nødvendigvis det er idrettsgrenavhengig, det er nok litt ulikt hvordan folk oppfører seg innenfor hver gren. Det fins konkurrenter i triatlon som er mer partydyr enn

BERGENSMAGASINET

25

oss. Men det må koste dem mye, tenker jeg. Vi gjør heller alt vi kan i jakten på detaljen, perfeksjonen. Hvis man ser på dette som en livsstil, kan man jo faktisk ikke drive og være ute i helgene.

LIDENSKAPEN FOR IDRETT Det fins flere kombinasjonsidretter. Som kombinert, det ligger jo i navnet. Skiskyting.

Femkamp og tikamp. Mange har også gjennom tidene gjort seg morsomme på kombinasjonsidrettenes bekostning, og vi kan fortsette leken med å foreslå badminton-slalåm, biljard-sjakk, fallskjerm-skyting, og denne fra min mann: «kano-ball istedenfor kanonball».

– Er utøvere som driver med kombinasjonsidretter en egen mennesketype?

– Jeg tipper i alle fall at de kjennetegnes av at de elsker idrett i seg selv. De er ikke bare trukket av det å vinne. Det er de som kunne havnet i nesten en hvilken som helst sport. Jeg elsket selv fotball og basket, jeg gikk på ishockeykamper.

Triatlon er kanskje en idrett for dem som ikke klarer å velge.

– Men du ønsker jo å vinne i din idrett?

– Ja, det gjør jeg, og jeg har et sterkt konkurranseinstinkt. Men det er ikke det ene talentet som er motivasjonen. Kanskje man i triatlon heller vinner fordi man elsker det man holder på med. Mange svømmetalenter går videre i grenen fordi de er best. De kan ikke slutte, ingen i apparatet rundt ville tillate det.

Triatlon-gruppen vår er i bunn og grunn selvdreven. Det er ingen som pusher oss ut på trening, vi må selv gjøre de smarte valgene. Det fins heller ingen snarveier i treningen – man sitter ikke ekstra lenge på do under en leirsamling for å slippe unna, for eksempel.

– Nei, hvem lurer man da.

Jeg har nå hele veien forsøkt å sammenligne meg selv med Kristian Blummenfelt, for selv å fremstå dustest mulig. Men i tillegg til den overbevisende hestehistorien min, har jeg også vært fotballkeeper på det fryktede og verdensberømte Nesodden småpikelag. Så jeg er ikke tapt bak en låvedør. Jeg forteller Kristian om min keeperkarriere, og går ut fra at jeg snakker til en som selv var utespiller. Men skulle du sett – han var også keeper. Så har vi noe felles!

Endelig, på ordentlig.

– Men det som er kjedelig med å være keeper, er jo hele tiden å være i forsvarsposisjon, sier han.

– Har du gjort en dårlig redning tidlig i kampen, er den følelsen vanskelig å riste av seg.

– Hvor ville du helst vært på en fotballbane, da?

– Jeg tror jeg ville vært på midtbanen. Da

26

BERGENSMAGASINET

OL-DEBUT I 2016: Kristian Blummenfelt halte i land en solid 13. plass i triatlon under sommer-OL i Rio de Janeiro (2016). Foto: Diego Baravelli

kunne jeg løpt mer. Spissene liker jo å score, og ta æren selv, jeg tror jeg kunne kost meg med å bare gjøre jobben.

Som nevnt i innledningen skal han snart ut på reise igjen, det er treninger og samlinger og løp.

Målet hans er å vinne gull i OL i Tokyo i slutten av juli. Det målet har han hatt hele veien, sier han. Det neste halve året blir han kanskje hjemme i Bergen i til sammen fire uker. Da pleier han å «ta runden» som han sier, besøke venner og familie.

– Men jeg kjenner jo også et veldig behov for å bare ligge på sofaen. Og ha et klesskap i nærheten. Når du bor i en bag i fem måneder, er et klesskap fullt med tøy den største luksus!

Tekst: Ingvild Bræin Foto: Roy Bjørge

ing r e r ev åde l ed mr m t tteo k y ra ir f lle h F la ti

GJØR KVELDSKOSEN PÅ HYTTEN DIN KOMPLETT

Modell Stockholm

Et peisbord vil tilføre ditt utemiljø både lys og god varme, og gi det lille ekstra som gjør kvelden perfekt.

Se alle våre peisbord-modeller på

www.peisbord.no

Modell Bergen

Modell Oslo

Modell Copenhagen

For spørsmål og bestilling, ring 992 26 977 / post@vkliving.no

– DET ER PISSEKALDT Klokken er ti på formiddagen på Nyttårsaften og det myldrer av liv på Nordnes Sjøbad.

– Det er pissekaldt, men nå kan vi krysse dette av på listen, sier Erlend Sørheim.

KRYSSET AV PÅ LISTEN: – Friskt, sier guttene på stupebrettet etter en dukkert i Nordnes Sjøbad. Torje Løland (ytterst), Max Lødøen, Sjur Teodor Blø Brune, Erlend Sørheim.

D

et er ikke med store forventninger om mange badelystne vi ankommer Nordnes Sjøbad på nyttårsaften. Det er åtte grader i sjøen, og dette må da være for noen få spesielt interesserte, tenker vi på vei gjennom Nordnesparken.

oktober til påske. Og så var vi her i fjor også da de begynte med å holde åpent på nyttårsaften, forteller Marianne.

Men vi tar feil. Klokken er noen minutter over ti, badet har nettopp åpnet, og gledesropene kan høres helt opp til parken. Flere hundre mennesker er allerede på plass, og flere hundre strømmer til mens Bergensmagasinet slår av en prat med hardhausene som kaster seg uti, og de ansvarlige i AdO arena.

– Jeg gjør det fordi jeg synes det er gøy, og jeg elsker å bade. Det er ekstra gøy om vinteren, sier Lucas.

Lucas har allerede vært uti, og er klar for en dukkert til.

– Det er helt fantastisk. Du får et «kick», sier Marianne.

Far bare smiler.

– ELSKER Å BADE Lucas André Merkesdal er den første vi møter.

Han er her sammen med faren, Ketil, og farmor Marianne. Sistnevnte pleier å ta seg en dukkert hun også, men har vært syk og står over denne formiddagen.

– Vi er her fast hver torsdag fra midten av

28

BERGENSMAGASINET

– Jeg bader ikke om sommeren en gang, så dette er ikke noe for meg. Men det er kjekt å være med, sier Ketil.

– Men dere kunne badet i AdO arena i stedet.

Der er det varmt og godt? spør vi.

– Det er jo inne. Da er det ikke like stilig, sier Lucas.

– Dessuten er AdO basseng. Her er det sjø.

Det er noe helt annet, legger han til.

– Og så er det et fint fellesskap her og en helt egen stemning, spesielt på en dag som denne. Vi er blitt en stor gjeng og vi blir kjent med mennesker som vi ikke kjente fra før. Miljøet her er veldig bra, sier Marianne.

NYTTÅRSTRADISJON Marianne Adonaba, Camilla Elise Tonning og Liv Okkenhaug har også testet badetemperaturen på årets siste dag, og er kledd i sine helt spesielle badekåper som de kaller for badeburka.

– Vi leste en avisreportasje om noen som badet ute i Fyllingsdalen, og de hadde sydd noen slike badeburkaer. Og så har Camilla hatt bursdag, og jeg satt oppe hele natten for å få den ferdig. Liv har snart bursdag, så da skal hun

HELT EGEN STEMNING: – Det et fint fellesskap her og en helt egen stemning, spesielt på en dag som denne, sier Marianne Merkesdal, sammen med barnebarnet Lucas og sønnen Ketil.

også få en, sier Marianne Adonaba.

De var her i fjor også på nyttårsaften, så nå har det blitt en tradisjon.

– Hvordan er det uti?

– Det er friskt, smiler Camilla.

– Det er blitt sagt at det er åtte grader. Det er ikke ille. Det er verst på vei opp av sjøen, hvis det er litt folksomt og kø opp igjen på land. Men ellers går det greit.

– Hvorfor gjør dere dette?

– Badesesongen trakk litt ut i fjor. Og året før.

Og så bare fortsatte vi.

– Er dere spesielt sporty?

– Ja. Vi er spesielt sporty, sier jentene og ler.

– Vi har syklet hit fra Fantoft. Så nå har vi en sprek slutt på året. Vi kommer igjen. Neste år stiller alle i badeburka.

BADEBURKA: – Neste år stiller alle i badeburka, sier Marianne Adonaba (t.v.), Liv Okkenhaug og Camilla Elise Tonning, som syklet fra Fantoft for å bade i sjøen på Nordnes på Nyttårsaften.

SKAPE ET MILJØ PÅ NORDNES Nordnes Sjøbad ble åpnet i 1910, åtte år før Fløibanen, og 18 år før Trollhaugen ble Edvard Griegs hjem, har 110-årsjubileum. AdO arena overtok Nordnes Sjøbad i februar 2018. På høsten samme år startet de med vinterbading hver torsdag.

– Vi har reist litt rundt og sett hvordan man driver med dette i Danmark og Tyskland, og vi visste at mange driver med det i Bergen også, og i områdene rundt. Vi ønsket å samle folk, skape et miljø og gjøre noe sammen her på Nordnes.

Kaster du et raskt blikk rundt deg her ser du jo at folk er sosiale, og mange møtes for første gang her på Nordnes. Og så ser vi at de kommer igjen.

Det synes vi selvsagt er veldig hyggelig, sier daglig leder i AdO arena, Håkon André Egeberg Johansen.

Det er altså andre gangen det er åpent på nyttårsaften.

– Vi var veldig spente på hvor mange som ville komme, men det viste seg raskt at dette er noe folk vil ha. Det kom 150 personer hver torsdag gjennom høsten og vinteren. Det spiller ingen rolle om det regner og blåser. Selv på det verste kom det over hundre mennesker her i høst. Jeg tror vi har truffet en nerve; å bade ute om vinteren er en trend i tiden. Vi har det så trygt og godt, og da blir dette med å kaste seg i sjøen på vinteren litt vilt. Litt ekstremt. Samtidig foregår dette i trygge former. Det er kaldt i vannet, men vi har livvakter som følger godt med, forsikrer Egeberg Johansen.

Nå ønsker han å utvikle Nordnes Sjøbad ytterligere sammen med Bergen kommune.

– Når vi ser hvor populært det er, håper jeg vi

skal få til noe sammen med kommunen.

Potensialet er veldig stort. Jeg ser ikke bort i fra at det kommer rundt 400 mennesker her i dag, og det er et høyt tall på nyttårsaften. Det var tusen mennesker her på nyttårsaften i fjor, men da var bassenget åpent.

Latteren sitter løst og ungdommene fulle av adrenalin etter å ha hoppet i sjøen fra stupebrettet, legger ikke skjul på at det er en tanke kjølig i sjøen.

KJEKT MED UNGDOMMER

– Det er ganske friskt, ja, sier Torje Løland, Max Lødøen, Sjur Teodor Blø Brune og Erlend Sørheim.

Han synes det er ekstra kjekt at det kommer masse ungdommer til Nordnes for å bade i sjøen.

– Dessuten kommer det masse tyskere, amerikanere og engelskmenn. Mange tar bilder eller filmer og legger det ut på sosiale medier. For dem er det nok litt eksotisk at de bader i Norge i desember. Og så er det viktig med varmestue og badstue, og nå på nyttårsaften får de også lapskaus.

– Når vi i samarbeid med kommunen får lagt inn nye varmekilder her kan vi holde bassenget åpent hele året. Det er et økonomisk spørsmål, men det er det vi ønsker. Stemningen vi ser her i dag tyder på at bergenserne setter pris på det.

– Hvorfor vi gjør det? Nei, nå har jeg jo krysset dette av på listen. Og så er det fryktelig gøy. Selv om det er pissekaldt! sier Sørheim.

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGASINET

29

FOLKEBADENE I BERGEN AdO arena ble fem år i høst. Det historiske Nordnes sjøbad er 110 år til sommeren. I den anledning har AdO arena gitt ut en bok om folkebadene i Bergen. Her er et lite utdrag som beskriver både sjøbadene og varmtvannsbadene.

LIV PÅ SYDNES: Yrende folkeliv i Sydnes Sjøbad i 1933. Foto: Knud Knudsen UiB, fra Boken «Badeanstalter og badeanlegg»

SYDNES SJØBAD 1887-1960 Sydnes Sjøbad ble åpnet i Jekteviken 1887 etter at legene Klaus Hanssen og Joachim Wieseners plan om «Anlæg af Badehuse for Arbeiderklassen», og var drevet helt frem til 1960. Det var hovedarena for svømmesporten i Bergen og for svømmeopplæring frem til Sentralbadet sto ferdig i mai 1960.

Det ble også arrangert en rekke svømmestevner der. Badet ble ved flere anledninger sterkt skadet av storm, men ble bygget opp igjen. Det sto brakk etter at det ble nedlagt i 1960, men ble i 1967 kjøpt av et byggevarefirma som bygget en fabrikk for produksjon av takkonstruksjoner på stedet.

NORDNES SJØBAD ÅPNET I 1910 Johan N. L. Blytt, som var med å stifte Norges Svømmeforbund i 1910, og som ble forbundets første president, var også en av initiativtakerne til å etablere Nordnes Sjøbad. Tomten ble innkjøpt av Einar Hausvik for 10.000 kr, og Bergen kommune ga et tilskudd på 15.000 kroner til å bygge badet. Arkitekt var Sigurd Lunde.

Nordnes Sjøbad ble åpnet 14. juli 1910. Det var kun ett sjøbad frem til 1965. Det vil si at det var et flytende trebasseng i sjøen, som i 1915 ble erstattet av to trebasseng som fløt i sjøen og var festet til land med kjetting. 1. juni 1965 ble sjøvannsbassenget klart, og det har siden blitt rehabilitert flere ganger. I 1978 fikk bassenget oppvarmet vann og det gjorde at mange flere benyttet anlegget.

30

BERGENSMAGASINET

Den siste store rehabiliteringen var i 2010 til 100-årsjubileumet. Da ble det gjort utskiftning av materialer, teknisk oppgradering, samt satt opp et stupetårn på det som i gamle dager var på guttesiden, og hvor «senilkaien» ligger. Dagens stupetårn er på ca syv og en halv meter avhengig av om det er flo eller fjære. Det opprinnelige stupetårnet var på øverste avsats ti meter på «guttesiden» og syv meter på «jentesiden».

fjernvarme til anlegget, og det kommer også moderne varmepumper. I tillegg er det andre konkrete planer for å oppruste anlegget og klargjøre for en gammel drøm; nemlig å kunne ha et helårsåpent sjøbad på Nordnes.

I dag har Nordnes Sjøbad et oppvarmet basseng og et oppvarmet barnebasseng i tillegg til selve sjøbadet. Barnebassenget ble oppført i 1982. I starten var det to store stupetårn, et på kvinnesiden og et på herresiden. Det har vært arrangert mange svømme- og stupestevner på Nordnes Sjøbad. I likhet med alle offentlige bad var det et skille mellom damer og menn.

Vanligvis gikk skillet på tiden man kunne bruke i badet, men på Nordnes Sjøbad var begge kjønn samtidig i badet, men kvinner og menn ble skilt av med store seilduker mellom områdene. Dette skillet ble tatt bort rett etter 2. verdenskrig, selv om det fremdeles til en viss grad ble praktisert et områdeskille av sement til langt inn på 60-tallet.

VARMTVANNSBADENE I BERGEN

I 1918 overtok AdO arena driften av Nordnes Sjøbad og fortsatte å modernisere anlegget i samarbeid med Bergen kommune. Det er i tilknytning til badet også anlagt en utendørs treningspark, samt utendørs lyd- og lysanlegg.

Høsten 2018 ble også starten på vinterbadingen på Nordnes, noe som har vist seg å bli populært for en stadig større gruppe hardhausinger.

Det er nå konkrete planer for tilførsel av

Kilde: Badeanstalter og badeanlegg i Bergen 1828-2020

DR. WIESENER FOLKEBAD 1889-1984 Dr. Wiesener folkebad åpnet 7. september 1889.

Badet ble oppkalt etter overlege Joachim Wiesener, som var en forkjemper for folkehelsen.

Han mente at renslighet og spaserturer i frisk luft var sunt og godt. Wiesener og hans legekollega Klaus Hansen er for mange mest kjent som grunnleggere av Nygårdsparken.

Wiesener hadde lenge ønsket seg rimelige offentlige bad for folk med lav inntekt. Etter hans død i 1888 ble det samler inn midler, og dusjbadet sto klart til åpning 7. september 1889.

Badet ble bygget etter en tysk mal som et enkelt og rimelig dusjbad, og var utstyrt kun med dusjer i avlukker for menn og kvinner. Det var totalt 14 avkledningsrom og dusj i hvert, åtte for menn og seks for kvinner. Dette ga folk muligheten til å vaske seg regelmessig.

Badet kostet 20232 kroner. Det første året kom det 41540 badende, og inngangsprisen var ti øre for voksne og fem øre for barn.

I 1896 ble det gitt til Bergen kommune. Dette var det første badet som ble oppkalt etter en kjent og respektert person i Bergen. Det skulle gå 125 år til neste gang man gjorde det samme: Alexander Dale Oen (AdO arena).

Dr. Wiesener folkebad ble lagt ned etter 95 års drift i 1984. Det er i dag benyttet som et serveringssted.

MARKEN FOLKEBAD 1906-1960 Badet ble bygget av Bergen kommune og åpnet i 1906, finansiert med både private og offentlige midler. Badet var det største på den tiden i Bergen og inneholdt dampbad, dusjbad og badstu, og ca 50 ulike avkledningsrom for begge kjønn. Dette badet hadde i likhet med Dr. Wieseners folkebad ikke noe basseng. Badet ble lagt ned etter 54 års drift i 1960. Bygningen står uforandret utvendig i dag, men er nå serveringssted.

SENTRALBADET 1960-2014 Sentralbadet ble åpnet mai 1960. Byggingen av Sentralbadet hadde vært planlagt og foreslått flere ganger fra 1922. Tomten ble omtalt som branntomten, etter en dramatisk hendelse under krigen. Et australsk fly ble i 1944 skadeskutt og droppet lasten der hvor Sentralbadet senere kom til å stå. Mannskapet i flyet omkom da flyet styrtet i Store Lungegårdsvannet, ikke så langt fra der AdO arena ble bygget i 2014.

Sentralbadet fremsto som et moderne bade- og svømmeanlegg. Svømme- og stupesporten i Bergen kunne endelig konkurrere på like vilkår med konkurrentene på Østlandet, og det kom etterhvert mange gode svømmere og stupere fra Bergen. Dessuten ble dette en arena for mye god svømmeoppløæring, mosjon, rekreasjon og mulighet for god hygiene; det var fremdeles mange som ikke hadde badekar og dusj hjemme i 1960.

ÅPNET I 1910: Nordnes Sjøbad ble åpnet 14. juli 1910. Det var kun et sjøbad frem til fra 1910 til 1965. 1. juni 1965 ble sjøvannsbassenget klart, og det har siden blitt rehabilitert flere ganger. I 1978 fikk bassenget oppvarmet vann og det gjorde at mange flere benyttet anlegget. Fra Boken «Badeanstalter og badeanlegg»

BAD PÅ 1800-TALLET: Dr. Wiesener folkebad åpnet 7. september 1889.

Badet ble oppkalt etter overlege Joachim Wiesener, som var en forkjemper for folkehelsen. I dag er Dr. Wiesener et serveringssted. Foto: Ariane Birkeland

MARKEN: Marken folkebad var en kommunal badeanstalt som lå på hjørnet av Marken 9 og Badstustredet.

ALEXANDER DALE OEN ARENA (ADO ARENA) 24. oktober 2014 ble AdO arena offisielt åpnet av statsminister Erna Solberg.

Anlegget ble i planleggingsfasen kalt Helleren, men sommeren 2014 besluttet man å kalle det opp etter Alexander Dale Oen fra Øygarden. Han var den beste norske svømmeren gjennom tidene, og var også et godt forbilde. Oen døde 1. mai 2012.

Det har vært planlagt et 50-meters anlegg i Bergen i flere tiår, men det har ofte strandet på både økonomi og manglende enighet om lokalisering. Både Nordnes og Minde var med i planene, men det endte altså til slutt på sirkustomten på Nygårdstangen. Bygget er til sammen nesten 30000 m 2 , og inneholder også Amalie Skram videregående skole.

SENTRALBADET: Det første stupet ved åpningen av Sentralbadet i 1960.

Foto: Norvall Skreien

AdO arena har et 50-metersbasseng hvor deler av bunnen er med hev/senk-funksjon. I tillegg et stupeanlegg som er 25 x 20 meter, med alle stupehøyder opptil ti meter.

Normalt har AdO besøk av 350.000 gjester i året.

ADO ARENA: Anlegget ble i planleggingsfasen kalt Helleren, men sommeren 2014 besluttet man å kalle det opp etter Alexander Dale Oen fra Øygarden. Bildet er hentet fra boken Badeanstalter og badeanlegg i Bergen 1828-2020

Tekst: Ove Landro

BERGENSMAGASINET

31

F

N

R

E K Å

S E N KVALITET

PÅ

K

DU

IN

ER

S OS

Vi hjelper deg å lykkes!

GLEDE TRYGGHET

Åpen dag 17. og 21. januar Vi inviterer til Åpen dag fredag 17. og tirsdag 21. januar kl 0930-1115.

Du vil få informasjon om tilbudet vårt og en omvisning på skolen, samt mulighet til å snakke med ansatte og elever, og ta opp de spørsmålene du måtte ha.

Påmelding via firmapost@krokeide.vgs.no eller 55 10 87 00.

facebook.com/krokeidevgs firmapost@krokeide.vgs.no

www.krokeide.vgs.no

Bergen Kristne

Grunnskole

Barne- og ungdomsskole Vi har ennå ledige plasser

Søk skoleplass 2020/2021!

LÆRING

OPPLEVELSE

www.bkgs.no

ÅPNINGSTILBUD!

Vi ønsker Os velkommen til Dekk og Deler kjeden.

SJEKK DISSE PRISENE!

PRISER FOR 4 SOMMERDEKK Lanvigator Lanvigator Lanvigator Nordex Falken Lanvigator Michelin Landsail Delinte Landsail Nordex Uniroyal Falken Uniroyal Uniroyal Uniroyal Landsail Landsail Landsail Sunitrac

215/55r16 225/55r16 225/45r17 225/55r17 225/60r18 235/40r18 235/65r19 245/30r20 245/30r20 245/30r22 245/35r19 245/35r19 245/35r20 255/35r20 255/40r19 255/45r20 255/55r19 265/50r19 275/30r20 275/40r20

ALUMINIUMS FELGER kr 2095,-* kr 2300,-* kr 2095,-* kr 2795,-* kr 5695,-* kr 1795,-* kr 5995,-* Gammel dot kr 3795,-* kr 3495,-* kr 4195,-* kr 3095,-* kr 5995,-* kr 7795,-* kr 7595,-* kr 7195,-* kr 8295,-* kr 3995,-* kr 3895,-* kr 3995,-* kr 3395,-* Gammel dot

VALEO VINDUVISKERE ÷40% RABATT Inkludert montering

KJEMPETILBUD PÅ MOTOROLJE Eni 5w30 5L standard Før kr 559,- Nå kun kr 469,Eni 5w40 4L Før kr 398,- Nå kun kr 289,Total 5w40 5L Før kr 349,- Nå kun kr 259,Total 10w40 5L Før kr 289,- Nå kun kr 229,-

fra kr 2395,-* fra kr 2795,-* fra kr 3195,-*

4 stk 14 toms felger 4 stk 15 toms felger 4 stk 16 toms felger

4 STK PIGGFRIE VINTERDEKK Nokian R3 Nokian R3 Nokian R3 Yokohama Yokohama Yokohama Nokian R3

kr 3595,-* kr 4695,-* kr 4595,-* kr 3495,-* Gammel dot kr 5695,-* Gammel dot kr 5995,-* Gammel dot kr 10095,-*

195/65r15 205/55r16 205/60r16 215/55r16 235/60r18 245/45r19 245/45r19

FASTE LAVE PRISER PÅ BILDELER fra kr 149,fra kr 189,fra kr 349,fra kr 249,fra kr 39,fra kr 219,fra kr 339,fra kr 117,-

Br.klosser Br.skiver, pr stk Br.caliper pr stk Drivledd Oljefilter Fjær pr stk Støtdemper pr stk Endeledd pr stk

MONTERING PÅ FELG OG BIL 4 STK DEKK KUN KR 600,-* Tilbudet gjelder til 29.02.2020 eller så lenge lageret holder.

VI HAR RIMELIGE DEKKHOTELL-LØSNINGER. BILDELER KJØPER DU BILLIG HOS OSS:

Sotra Landås Åsane

56 33 52 10 55 59 59 55 55 55 71 55

Fyllingsdalen 55 16 00 60 Arna 53 69 62 00 Stord 53 41 01 00

Askøy Helldalen Voss Os

56 14 70 70 55 52 52 00 56 51 77 00 56 30 70 00

KULTUR

LOVET ROLF Å FORTSETTE Da Rolf Graf døde i 2013 lovet Egil Eldøen å fortsette å spille sangene hans. Det løftet har han holdt.

40 år etter bandets første album er Lava ute med sitt niende. I februar spiller de i Bergen.

LEGGER LAG PÅ LAG: – Jeg forstår ikke artister som ikke sier noe mellom låtene. Folk er interessert i at du forteller. I en verden hvor alt er så flyktig får de en annen innfallsvinkel på den musikken de liker. Det handler om å legge på lag på lag, og jo flere lag du legger på jo mer interessant blir det, sier Egil Eldøen. Foto: Ove Landro

E

gil Eldøen er født i Nøstegaten og er ekte brosteinsgutt. Han startet karrieren i diverse danseband i Bergen, og var ute og spilte hver helg. Det aller første bandet het Happy Ending, og den første plateutgivelse var med gruppen Another Band i 1979.

Senere samarbeidet han med Hans Petter Gundersen, Kåre Sandvik, Arne Størmer, Ole Hamre og Yngve Moe, som sammen lagde albumet Rust i 1983.

GJENNOMBRUDDET Da hadde han allerede blitt kontaktet av Marius Müller, som mente han måtte overta hans plass i bandet Lava, og slik ble det. Eldøen var vokalist på bandets tredje album «Prime Time» (1982),

34

BERGENSMAGASINET

og har vært det siden. Platen ble nominert til Spellemannpris, og albumet ble etterfulgt av en turné med Randy Crawford.

Hun bidro også på oppfølgeren «Fire» (1984), som er bandets mestselgende utgivelse, og som dessuten ga dem en Spellemannpris i klassen for beste pop-album. Det lå ti uker på VG-lista og endte med andreplass som beste plassering. Mest kjent ble låten «You», skrevet av Egil Eldøen og Ivar Dyrhaug, der Eldøen synger duett med Randy Crawford.

Det var gjennombruddet til Lava, som da var etablert i Oslo. Musikerne var veldig ettertraktet, og var involvert i mange studio-produksjoner.

– Samtidig ble vi Crawfords faste band, og

dro på turne over hele Europa, og senere Asia. Vi jobbet sammen i nesten tolv år, forteller Eldøen.

Etter «Fire»-albumet gikk Eldøen i studio i Sverige og spilte inn sitt første solo-album.

– Jeg hadde musikk-materiale som kanskje ikke passet inn på et typisk Lava-album, og spilte inn «Welcome Into My Heart». Så fulgte jeg opp med turne, og hele det tiåret kombinerte jeg Lava med min egen solokarriere. Programmet var fullpakket, og jeg ga ut flere soloplater.

ETABLERTE EGET STUDIO I 1988 etablerte han sitt eget innspillingsstudio, samtidig som han utover på 90-tallet produserte reklame for nærradioer i Bergen. Dette tok mye av tiden hans, og musikerne i bandet var travelt

FAKTA

i 2005, «Symphonic Journey» i 2009.

LAVA

– Det tiåret var det litt kok igjen med Lava, og vi turnerte en del, forteller vokalisten.

• Bandet ble etablert i Årdal i 1977 av Per Hillestad og Svein Dag Hauge. De fikk med seg Kjell Hestetun på bass og Stein Eriksen på tangenter og ga ut «Lava» i 1980, med bidrag fra Geir Langslet og Olav Stedje.

• Sigurd Køhn (saksofon), som omkom i tsunamien i 2004, medvirket også på flere av platene.

• Rolf Graf (bass) kom med på albumet «Cruisin’» i 1981, med bidrag fra Per Kolstad, Sigurd Køhn og Marius Müller.

• Fra og med bandets tredje album «Prime Time» i 1982 var Egil Eldøen bandets vokalist.

• «Prime Time» ble nominert til Spellemannpris, mens «Fire» (1984) ga gruppen Spellemann for beste pop-album.

• Sistnevnte lå ti uker på VG-lista, med andreplass som beste plassering. Mest kjent ble låten «You», skrevet av Egil Eldøen og Ivar Dyrhaug, der Eldøen synger duett med Randy Crawford.

• Lava har siden gitt ut «Prime Cuts» (1985), Rhythm of Love» (1990), «Polarity» (2003), «Alibi» (2005), «Symphonic Journey» (2009) og «Water» (2019).

• Rolf Graf ble syk i 2011 og døde i juli 2013.

Bandet lovet Graf å fortsette, og spiller hans låter på hver konsert for å hedre vennen og musikeren.

• Bandet består i dag av Per Hillestad, Svein Dag Hauge, Egil Eldøen, Jonny Sjo (bass), Frode Mangen (tangenter) og Kåre Kolve (saksofon).

LOVET GRAF Å FORTSETTE 22. juli 2011 fikk Eldøen en telefon om at Rolf Graf – bassist, låtskriver og en sentral person i Lava – var blitt sendt på sykehus. Han var på sommerferie og skulle ta seg et morgenbad. Da han kom opp igjen fra sjøen kunne han ikke snakke. De trodde han hadde fått slag, men på sykehuset kunne man konstatere at han hadde en stor hjernesvulst som var ondartet. Rolfs kamp varte i to år. Han døde i juli 2013.

– Rolf skrev masse låter og var en pådriver i Lava. Da han fikk taleevnen tilbake, sa han til oss at vi måtte fortsette med Lava. Og det lovet vi. Så vi har spilt live de siste årene, og to av låtene på albumet «Water», som kom i august, er skrevet av Rolf.

– Når den eneste muligheten til å stikke hodet frem og fortelle at du er ute med ny musikk er å sitte i et underholdningsprogram og få støt i studio eller blåse ballonger, så mister man kontakten med publikum.

Fra det opprinnelige Lava er det tre musikere igjen: Egil Eldøen, Per Hillestad og Svein Dag Hauge.

opptatt med ulike prosjekter. Det var også Eldøen, som har deltatt på utallige album med artister som Jan Eggum, Jahn Teigen, Olav Stedje, Tomboy, Bobbysocks, Gustav Lorentzen og Randy Crawford – for å nevne noen.

– Det var stas å jobbe med Eggum, og spesielt på «Nesten ikkje tilstede», som jeg regner som et av hans aller beste album. Jeg koret sammen med Elisabeth Moberg, forteller han.

– Noe av det jeg husker aller best er alle de gode låtene som ikke kom med på albumet. De kan jo ha kommet med på senere album; vi snakker om en meget produktiv mann. Når det gjelder Jahn Teigen, så hadde jeg allerede jobbet med Anita Skorgan, vi gjorde en duett på singelen «We’ll Make It», og de to var et par på den tiden.

Vi hadde mye moro sammen, og slik ble det til at jeg også jobbet sammen med Jahn på et av albumene hans.

– Hvordan går man videre?

– Vi savner naturligvis Rolf. Luften gikk ut av oss. Han var en god venn og en fantastisk musiker. Men det er sterke ressurser i bandet, og da vi valgte å fortsette måtte vi finne vår retning.

Og så har vi med oss unge og veldig flinke musikere.

– Lava er blitt sammenlignet med Toto – har det vært negativt?

– Nei. Toto har vi alltid digget. Vi er i samme musikksjanger; «west coast», hvor du også finner en artist som David Foster. For oss er det en æresbetegnelse å bli sammenlignet med Toto, og vi har opptrådt på samme konsertscene to ganger. Senest i juni i fjor på festivalen «Over Oslo».

ENDRING I BRANSJEN I 2003 ga Lava ut «Polarity» etter lang tids pause. Det ble omtalt som gruppens comebackalbum, selv om de aldri var oppløst. «Alibi» kom

– Markedet har endret seg, samtidig som det blir stadig vanskeligere å få låtene spilt på radio. Dette tok også Bjørn Eidsvåg et oppgjør

med i fjor. Hvordan opplever du endringen i bransjen?

– Det stemmer at Bjørn fikk pepper, men nå snakket ikke han om seg selv, men på vegne av en bransje. Utviklingen gjelder tv også. Når mediebildet er blitt slik som nå, når den eneste muligheten til å stikke hodet frem og fortelle at du er ute med ny musikk er å sitte i et underholdningsprogram og få støt eller blåse ballonger, så mister man kontakten med publikum, sier Eldøen.

Bergensartisten er engasjert, og peker på hvor viktig det er for en artist at publikum – i tillegg til å lytte til musikken – får innblikk i og kjennskap til hva artister og band driver med, hvordan de jobber, hva som driver dem og hva de står for.

– Statskanalen skal viderebringe norsk musikk til folk og gjerne hva som ligger bak arbeidet med et album. Det NRK P1 nå gjør er å innsnevre synergien mellom NRK og publikum til å gjelde ti låter på en A-liste. I dag er det ett program på norske tv-skjermer som har fokus på å vise artister for det de er, og det er «Hver gang vi møtes» på TV2. «Stjernekamp» på NRK har tatt den i feil retning, og viser hva en artist ikke står for. Der må en visesanger synge opera og hiphop for å få være med, sier Eldøen.

– Da vi fikk gjennombruddet vårt på 80-tallet var det mange forskjellige programmer hvor vi fikk slippe til med det vi sto for; «dette er det vi gjør, lik det eller ikke lik det», men i dag når ikke en artist ut. Det er klart det hadde stor effekt for oss å komme på tv og radio, og det ga også en effekt på det trykte mediet, som gjerne så oss på tv og ble interessert. Slik nådde man ut til publikum, fikk platesalg, og folk kom på konsert.

Nå er det snudd på hodet. Man må ut og spille for at folk skal vite at du fins, og så kan du håpe at de kjøper albumet fysisk eller finner det på Spotify.

– Et av de spørsmålene vi i Lava kan få er: «Åja, holder dere på fremdeles? Jeg husker Lava, det var veldig bra». Så må jeg forklare at vi ikke er oppløst. Vi holder på.

– Men havner du på A-listen blir du spilt ihjel.

I høst kunne du ikke skru på radioen uten å høre «Dance Monkey» med Tones and I. Samtidig gis det ut strålende ting som aldri kommer frem og som folk aldri får høre. RadioNorge spiller bare gamle låter. Nærradioen er utradert.

KYGO OG BEATLES – Lever selv Aurora og Kygo farlig – for det kommer hele tiden noe nytt?

– Ja, absolutt. Jeg kan være ærlig å si at jeg ikke liker EDM (forkortelse for elektronisk dansemusikk, som innbefatter sjangre som

BERGENSMAGASINET

35

– Hvis Gabrielle blir invitert til studio så får du ikke høre hennes historie bak låten, du får ikke en gang høre den siste låten hennes. De inviterer Gabrielle og spiller «Dance Monkey» med Tones and I. Fordi den ligger på NRKs datamaskin.

– Du er opptatt av formidling og det som skjer mellom en artist og et publikum?

– Ja, det er jeg. Det er det jeg gjør, det er det som er meg. Dette som handler om at hver låt har sin egen historie. Jeg har personlige historier til omtrent alle låter jeg gjør. Derfor blir en konsert også historiefortelling, men man må begrense seg så det ikke blir et foredrag. Jeg setter låtene i en kontekst. Jeg kan ha en skeiv innfallsvinkel på det som gjennom årene er blitt oss. De menneskene vi er.

– Jeg mener det er viktig, og forstår ikke artister som ikke sier noe mellom låtene. Som ikke har noe å komme med. Folk er interessert i at du forteller. I en verden hvor alt er så flyktig får de en annen innfallsvinkel på den musikken de liker. Det handler om å legge på lag på lag, og jo flere lag du legger på jo mer interessant blir det.

– Og da er vi tilbake til NRK og radiospilling.

Hvis Gabrielle blir invitert til studio så får du ikke høre hennes historie bak låten, du får ikke en gang høre den siste låten hennes. De inviterer Gabrielle og spiller «Dance Monkey» med Tones and I. Fordi den ligger på NRKs datamaskin. Da vi ga ut albumet «Water» i august prøvde vi tre ganger å få låter spilt på NRK, men vi får ikke svar en gang.

40 ÅR MED LAVA Det er nå 40 år siden Lava ga ut sitt første album.

Det er ti år siden forrige. Nå er «Water» ute.

– Vi dro til København og spilte albumet inn før vi gjorde det ferdig i Oslo i løpet av våren.

Det er vårt niende studioalbum, og jeg ser frem til å gjøre Lavas tiende. Det kommer.

– Og på Madam Felle får publikum det de vil ha?

NORSK VESTKYST-POP: Da Lava ga ut «Alibi» i 2005 var det med denne besetningen. Bak fra venstre: Per Kolstad, Svein Dag Hauge og Per Hillestad. Foran fra venstre: Rolf Graf og Egil Eldøen. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

house, dubstep og garage, journ. komm.). Det er et resultat av den teknologiske utviklingen, der alle som ikke kunne spille, de som ikke var god nok til å spille i et band, kunne sette seg inn i datateknikken og lage noe musikk.

– Men jeg skjønner jo at dette treffer ungdom.

Jeg kjenner mange som har barn som digger Kygo, men de digger også Beatles.

– Min datter liker Kygo, men hun liker også Frank Sinatra, skyter jeg inn.

– Og det er det en grunn til. Frank Sinatra er

36

BERGENSMAGASINET

en av de aller beste sangerne vi har hatt. Han hadde personlighet, og dette når også ut til unge.

Når du har jobbet som artist over tid forstår du at en sang kan ha mange lag, og du evner forhåpentligvis å formidle noe. Rolf Graf skrev «Shine», og jeg spiller den på hver eneste konsert for å ære ham. Fjorten dager etter at han gikk bort sang jeg den i begravelsen hans. Hvordan jeg greide det må gudene vite. En erfaren artist knytter alle opplevelser i livet til det ene øyeblikket der du står og synger den sangen. Da får den et innhold. Da synger du ikke bare en sang.

– Vi eksperimenterer ikke mye, vi flørter ikke med andre sjangre, det låter Lava. For oss handler det om å finne «grooven»; det skal svinge. Og møtet med publikum er limet i det vi driver med, både for Lava og for meg som artist og formidler. Det er det som holder oss gående, sier Egil Eldøen.

Lava har konsert på Madam Felle 21. og 22. februar.

Tekst og foto: Ove Landro

EN MUSIKALSK FEIRING AV LIVET – For mange av publikummerne er sangene vi spiller et lydspor til livene deres. Derfor blir denne kvelden i Grieghallen en feiring av livet, sier 75-årsjubilanten Helge Nilsen.

– Grieghallen er en stor sal – er du fremdeles spent på om folk kjøper billetter?

– Du må være ganske høy på pæra om du ikke er spent på om folk kommer. Forrige gang fylte vi Grieghallen en og en halv gang og det er vi stolte over. På den ene siden tror jeg folk fra min generasjon er sulteforet på slike konserter, men dagens godt voksne har også flere jern i ilden enn tidligere; de har barn, barnebarn, hytter og sydenturer, og det er ikke gitt at de kommer.

FOLK MØTTES PÅ DANS Men konserten selger bra, og Grieghallen er allerede fylt godt opp to uker før det braker løs.

Kanskje hjelper det også litt at Johnny Logan står på plakaten.

– Jeg har likt ham siden første gang jeg så og hørte ham, han har gode låter og en god stemme.

Jeg hadde ansvaret for et musikalsk show på SS Norway der Rune Larsen, Tor Endresen og Bettan Andreasson var med. Johnny Logan opptrådte også, og jeg likte ham så godt at jeg ville ha ham med i Grieghallen nå i februar.

Tiden da folk gikk på dans er bare et minne, og Helge Nilsen erkjenner at en epoke er over.

BETYR MYE FOR MANGE: – Musikk betyr så mye for så mange mennesker, og det er noe av det viktigste vi har, sier Helge Nilsen, som har fylt 75 og inviterer til fest i Grieghallen. Foto: Ove Landro

F

ørste søndagen i februar inviterer Helge Nilsen til 75-årsdag i Grieghallen. Etter 60 år på scenen trekker han fremdeles et stort publikum; det fikk han ikke minst bekreftet da han markerte 60 år som artist på den samme scenen i november i 2018.

SIN EGEN UNGDOMSTID – Mange blir tatt med tilbake til sin egen ungdomstid når de kommer på konsertene våre.

Dette er gjerne mennesker som har møtt hverandre på striledans, men det er jo ingen som går på dans lenger. Så dette blir en feiring av livet. Musikk betyr så mye for så mange mennesker, og det er noe av det viktigste vi har.

Helge Nilsen setter fremdeles stor pris på kontakten med publikum.

– Jeg opplever at jeg treffer noe i dem med musikken. Samtidig forteller jeg også historier fra den tiden vi vokste opp, og knytter noe fra mitt eget liv opp mot sangene vi spiller, og det er veldig kjekt å få denne stunden med folk, sier Nilsen.

– Det var jo Rune (Larsen, journ. komm.) som begynte med disse konsertene i Grieghallen med sitt 50-årsjubileum, Lollipop-feiring og etterhvert sin egen 70-årsfering. Så fulgte Tor Endresen opp med sitt 60-årsjubileum, men han var også med på Runes jubileer. På disse konsertene kommer det et publikum som kanskje ikke har tråkket ned dørene i Grieghallen tidligere, og jeg synes det er fint hvis disse kveldene i Grieghallen har gjort arenaen litt mer folkelig.

HUMOR OG ALVOR Nilsen har etterhvert livslang erfaring med hvordan man kommuniserer med folk i salen.

– Vi prøver å ha en blanding av humor og alvor, og ser at folk setter pris på det. Rune er spesielt flink til å veksle mellom det morsomme og det alvorlige, og når vi har opptrådt sammen gjennom disse årene har det også blitt en del av vårt uttrykk, og jeg ser hvordan vi lykkes med å bygge broer mellom latter og tårer. Så da gråter vi litt og ler litt på disse konsertene; vi mennesker har behov for begge deler.

– En gang var det på dans folk møttes, og mange forhold har startet på slike dansekvelder.

Banco Rotto holdt liv i denne kulturen til begynnelsen av 2000-tallet, og siden har det ikke vært mer. Men vi spiller fremdeles, og selv om det kommer både unge og eldre på våre konserter, så er det nok flest godt voksne, smiler Nilsen.

– Rune og jeg har opptrådt gjennom et helt liv, og vi har vår stil når det gjelder innholdet. Vi ser an publikum og passer oss vel for å bli for dristig i kommentarene mellom låtene. Vi forteller noen historier for å binde låtene sammen, sier han.

Et eksempel er når han forteller om en gang på 60-tallet da han besøkte Kniksen i Skottland mens han spilte for Hearts. Laget hadde tapt en kamp, og de andre måtte ha straffetrening, men Kniksen hadde besøk fra Norge og fikk slippe.

– Så dro vi ut for å spise, og gikk tilfeldig inn på en restaurant med et stort «ballroom», og der sto Tom Jones på scenen. Så når jeg da tar en låt av Tom Jones blir det ikke bare mange sanger, men også litt historiefortelling fra en annen tid.

Helgen Nilsen feirer 75 år med konsert i Grieghallen 2. februar.

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGASINET

37

SANGENE SOM SKAPTE FORANDRING – Jeg nedlegger protest! sier Jan Eggum når det går mot å sette enten Internasjonalen eller Billie Holiday-låten Strange Fruit øverst på listen. – We Shall Overcome må være nr. 1, hevder han. Og slik blir det.

PÅ FØRSTEPLASS: «We Shall Overcome» ble opprinnelig skrevet i år 1900 av den afroamerikanske metodistpastoren Charles Albert Tindley. Pete Seeger (bildet) tok den senere inn i repertoaret sitt. Foto: Utsnitt fra platecover

W

e Shall Overcome kunne også stått som overskrift på hele arbeidet med å sette sammen denne listen, som er resultatet av at den ustoppelige bergensinvestoren og selvoppnevnte musikkjenneren Thorstein Selvik har satt sammen et panel for å kåre tidenes beste låter der politisk budskap går hånd i hånd med god musikk, et tema som lett kunne fylt en bok eller to.

Kriteriene er at sangene har hatt betydning, er kjent i et land, og for de øverste på listen; kjent i hele verden gjennom generasjoner. Kjente sanger har i denne sammenheng høy kvalitet, og mange har vært provoserende da de kom ut. Vi snakker

38

BERGENSMAGASINET

her om edelstener av noen sanger.

SANGEN SOM SATTE FRI NELSON MANDELA

Det sier seg selv at denne listen langt fra er definitiv, selv om det er funnet plass til både allment kjente sanger og mer obskure låter fra ulike nasjoner som har hatt stor betydning i hjemlandet. Det føles litt som å dyppe tåen i havet; det finnes uendelig mange sanger i verden, sanger som snakker både til hodet, hjertet, sjelen og ikke minst føttene.

Sannsynligvis kommer vi til å bli beskyldt for å være både kunnskapsløse, sekteriske, gubbete og lettbente – men slik er det. Lister skaper debatt.

Den største utfordringen har Selvik selv stått for; i hans verden skal ting helst skje umiddelbart, og i hvert fall med umenneskelig korte frister. Dette står i skarp kontrast til temaet, som er svært omfattende.

Et eksempel, rett ut fra hodet og listen: Nelson Mandela av The Special AKA, der teksten blant annet forteller om hvordan fangevokterne gav den fengslede ANC-lederen «shoes too small to fit his feet». Denne sangen regelrett danset Nelson Mandela ut av fengselet og inn i det sørafrikanske presidentembetet.

Det er snakk om et bredt sammensatt panel (se oversikt på neste side), noe som har gjort debatten i forkant både interessant og ikke minst utfordrende.

NR. 3: Billie Holidays Strange Fruit (1939) er skrevet av Abel Meeropol (under psevdonymet Lewis Allan), og handler om lynsjing av svarte i USA.

NR. 1: Joan Baez gjorde kanskje den mest kjente tolkningen av den gamle borgerrettighetssangen We Shall Overcome – utgitt på singel i 1963.

NR. 2: Billy Bragg gjorde en tolkning av arbeidernes internasjonale kampsang i 1990.

Så ja, musikk kan endre verden, absolutt, den kan endatil endre livene våre. Bare tenk på verden før og etter The Beatles, som selvsagt også er representert på listen.

Det vandrende musikkleksikonet Øyvind Pharo etterlyste tidlig denne viktige protestsangen, som var samlende og definerende for den amerikanske opprørsgenerasjonen på 60-tallet; ikke minst gjennom versjonen til The Staple Singers.

«THE FASCIST AT MY DOOR» En annen kjent president har fått passet sitt påskrevet gjennom en rekke sanger i løpet av de siste tre årene. «I never put my faith / In a con man and his crooks» synger Bruce Springsteen i That’s What Makes Us Great – en sang med klar adresse mot en kjent hvit bygning i Washington D.C., mens Janelle Monae (i låten Americans) slår fast at dette ikke er hennes Amerika før «Latinos and Latinas don’t have to run from walls».

Marc Ribot laget like godt et Trump-kritisk album (Songs Of Resistance 1942-2018), der han inviterte med en rekke artistvenner. «Donald Trump loaded the gun» synger Steve Earle i Ribots egen countryballade Srinivas, som han skrev som reaksjon på et rasistisk motivert mord i Kansas i 2017, før mikrofonen overlates til Tom Waits – som gir den gamle italienske partisansangen Bella Ciao ny aktualitet: «One fine morning I woke up early to find the fascist at my door».

Musikk kan endre verden, absolutt, den kan endatil endre livene våre.

Bare tenk på verden før og etter The Beatles.

– Jeg vil gå så langt som å si at den er min favoritt; en fantastisk bra låt ladet med akutt følelse av paranoia og appell om å stå sammen, sier Pharo.

– Den gangen var det amerikansk ungdom som demonstrerte mot Vietnamkrigen og for borgerrettigheter for afroamerikanerne – i dag gjelder det hvor som helst over hele kloden der urettferdighet, hat og brudd på elementære menneskerettigheter foregår gjennom strukturell vold. Marvin Gayes What’s Goin’ On er et ekko av denne sangen. Steven Stills’ fineste øyeblikk.

Dette albumet har også med en ny tolkning av den gamle kampsangen We’ll Never Turn Back, som den da 21 år gamle svarte studenten Bertha Gober skrev etter mordet på SNCC-medlemmet Herbert Lee i 1961: «No, we’re never turning back / until we’ve all been freed».

The Hollies – He ain’t Heavy, He’s My Brother: Bergensartisten Josefin Winther har også en kjent antikrigssang fra 60-tallet som en av sine favoritter. Denne har forskjellige røtter, og har blitt gjort av flere artister. Den er i tillegg veldig sterkt assosiert til Vietnam-krigen.

FOR HVA DET ER VERDT For panelets del har det ikke vært mulig å snu seg før listen var i havn. Det er den nå, og da gjenstår bare noen kommentarer til noen flere av låtene på den (som sagt, dette kunne blitt en bok):

– For meg står den sterkest for seg selv, løsrevet fra disse tingene. Jeg elsker hvordan den enkle setningen protesterer i all sin mildhet, mot det som kjennes som en slags strukturell egoisme i det moderne samfunnet, sier Winther.

Buffalo Springfield – For What It’s Worth:

Bob Marley – Redemption Song: Den siste

JURYEN HAR BESTÅTT AV: • Marita Andresen (Bergen – terapeut og musikkjenner) • Jan Eggum (Bergen – artist) • Olga Goudz (Murmansk/Oslo – student internasjonal politikk) • Magne Fonn Hafskor (Bergen – journalist) • Thorstein Selvik (Bergen – finansmann, musikkjenner og juryleder) • Øyvind Pharo (Oslo – levende musikkleksikon, fartstid fra Aschehoug) • Elin Sofye Rabbevåg (Bergen – artist (SOFYE) og musikkterapeut) • Marita Moe Sandven (Os – artist, halvparten av jazzduoen Into The Beast) • Marita Nesbø Sørli (Oslo – PR og promotering for artister, tilknyttet selskapet Hito Promo) • Josefin Winther (Bergen – artist, singer/ songwriter).

sangen på Bob Marleys siste album er en akustisk ballade, der han akkompagnerer seg selv på gitar.

– Teksten er noe av det sterkeste og mest slagkraftige jeg har hørt om menneskehetens sjelelige utvikling, i tillegg til å være en nådeløs systemkritikk. Sammen med det enkle lille melodiske temaet blir det så utrolig kraftfullt, understreker Winther.

Pink Floyd – Another Brick in the Wall, part 2: Dette er også en av Josefin Winthers favoritter.

– Skolesystemets systematiske nedbrytning av individualitet og livskraft er en av vår tids største utfordringer, og teksten sammenfatter problematikken på en måte som gjør at jeg får lyst til å knuse et eller annet. Den både setter ord på

BERGENSMAGASINET

39

NR. 13: Nelson Mandela (1984) av The Special AKA regelrett sangen danset Nelson Mandela ut av fengselet og inn i det sørafrikanske presidentembetet.

undertrykkelsen og vekker meg til kamp. Da vet du at det er en god låt, sier hun.

Radiohead – Idioteque: Denne er også svært relevant i vår egen tid, selv om temaet egentlig er tidløst.

– Med dommedagsstemning både tekstlig og tonalt kryper den inn under huden og varsler om konsekvensene av grådighet og menneskeskapt global oppvarming. Høyst aktuell nå som vi nærmer oss utgangen av 2019, sier Marita Nesbu Sørli, og siterer fra teksten: «We’re not scaremongering. This is really happening».

«SÅNG TILL FRIHETEN» Silvio Rodríguez – El dia feliz que está llegando: Denne kubanske kampsangen er best kjent her nord i Björn Afzelius' svenske gjendikting, med tittelen Sång till friheten.

– Den har et nydelig driv i seg, og teksten er så klok og stor, samtidig som den er åpen og poetisk. Den taler på en måte for det største opprøret av de alle, og transcenderer all form for polarisering og politikk, forklarer Winther.

– Det som gjør den så god, er hvordan den bejaer og hyller alt det gode, samtidig som den kaller på noe i meg, og får meg til å ville strekke meg lenger.

Tupac «2pac» Shakur – Changes: Tupac synger her om å reise seg mot rasisme og diskriminering.

– Vemodig vakkert refreng og tidenes beste rapper som beskriver og gjennomborer et fundamentalt urettferdig system med den ene one-lineren etter den andre, sier Winther.

Hennes artistkollega Sofye (Elin Sofye Rabbevåg) er helt på linje med henne.

– Tupac er en viktig stemme for minoriteter verden over, og det er fryktelig trist at han ble skutt som 25-åring, sier Sofye – som også peker på fire andre sanger som hun holder høyt: Michael Jackson – They don’t Really Care About Us: Låten har en sterk, nesten krigersk rytme som maner til kamp. «But if Martin Luther was livin’, he wouldn’t let this be, no, no» synger han.

– Sangen setter søkelys på det amerikanske samfunnet, med vold og likegyldighet overfor regjeringen, hat, rasisme og intoleranse, mener Sofye.

Joan Baez – We Shall Overcome: Opprinnelig

40

BERGENSMAGASINET

84. Peter Gabriels Biko (1980) handler om ANC-aktivisten Steve Biko, som ble drept av det sørafrikanske politiet mens han satt i varetekt.

skrevet i år 1900 av den afroamerikanske metodistpastoren Charles Albert Tindley. Pete Seeger tok den senere inn i repertoaret sitt.

– Joan Baez fremførte den foran 300.000 mennesker under en frihetsmarsj i Washington i 1963, og Martin Luther King siterte tittelen i flere av sine taler, opplyser Sofye.

STERKE KVINNER OG REVOLUSJONÆRE RUSSERE Aretha Franklin – Respect: Souldronningen synger her om en ung, uavhengig og selvsikker kvinne som krever sin respekt i forholdet og i livet.

– Kanskje en av de mest berømte kvinnelige «empowerment»-hymnene gjennom tidene» sier Sofye om denne sangen, som opprinnelig ble skrevet (og innspilt) av Otis Redding.

No Doubt – Just a Girl: En feministisk låt fra 90-tallet om kvinnelige stereotypier. «I’m just a girl, that’s all that you’ll let me be» synger Gwen Stefani.

– Fortsatt en høyrelevant sang, mener Sofye, som blant annet peker på hvordan Donald Trump snakker ned til Greta Thunberg.

Viktor Tsoj – Peremén!: Medisinen da er forandringer, som er det denne russiske sangen oppfordrer til allerede i tittelen. Låten ble først fremført i 1986, og ble assosiert med Perestrojka (omstrukturering) – en tid som var preget av økonomiske reformer med påfølgende Sovjetunionens fall i 1991. Viktor Tsoj, i Russland kjent som vokalist i rockegruppen Kino, døde året før.

– Sangen handler egentlig om de indre endringene et menneske gjennomgår gjennom livet, men tidsæraer velger selv sine helter, sier Olga Goudz, som selv er født og oppvokst i Russland.

Hun forteller at denne sangen siden har blitt brukt i forbindelse med ulike folkelige protester i Russland – i likhet med blant andre:

NR. 175: «Here come the planes. They’re American planes, made in America» synger Laurie Anderson i O Superman (1981), som hun skrev under IranContras-affæren i 1980.

Russland, ble Internasjonalen brukt som nasjonalsang helt frem til slutten av Den andre verdenskrig. Den opprinnelig franske sangen forbindes i dag med sosialdemokratiske bevegelser verden over.

Den hellige krigen: Nok en russisk sang, skrevet av Vasilij Lebedev-Kumach (tekst) og Alexander Alexandrov (musikk) og publisert to dager etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941. «En sang er i stand til å knuse fienden på samme måte som et våpen gjør» sa tekstforfatteren selv.

FRED, FRIHET OG FRYKT The Plastic People of the Universe – 100 Points: Før vi forlater Øst-Europa bør denne sterkt regimekritiske tsjekkiske sangen fra 1977 løftes frem. De 100 punktene handler alle om ulike ting de daværende makthaverne fryktet, fra de gamle «for deres hukommelse» til vitenskap, kunst, media, deres eget politi og så videre – like frem til konklusjonen: «Så hvorfor i helvete er vi da redd for dem?».

Geoffrey Oryema – Makambo: Geoffrey Oryema, som døde i 2018, hadde god grunn til å frykte myndighetene i hjemlandet. Med fare for sitt eget liv flyktet han til Paris etter at faren hans – som var minister i Idi Amins regjering – ble drept på den ugandiske presidentens ordre.

Oryemas debutplate fra 1990 inneholder flere lengselsfulle sanger om fred, frihet og livet i eksil (blant annet den helt nydelige Land of Anaka). I sangen Makambo synger han det rett ut: «What is wrong with the world? What is wrong with the people? Why don’t we want peace?»

En kortere versjon av denne teksten stod på trykk i Dagens Næringsliv 24. desember (julaften).

Se hele listen på neste side!

Arbeidernes Marseillaise: En russisk revolusjonssang der Pjotr Lavrov satte ny tekst til den kjente hymnen fra Den franske revolusjon.

Den appellerte sterkt til arbeiderklassen med en oppfordring om å bekjempe de rike som tjente på det vanlige folket.

Internasjonalen: Etter oktoberrevolusjonen (1917), da bolsjevikene tok over makten i

Tekst: Magne Fonn Hafskor og Thorstein Selvik

BERGENSMAGASINET PRESENTERER I SAMARBEID MED FANA SPAREBANK

2020 GRIEGHALLEN • FREDAG 13. MARS • 19:00

VI KÅRER ÅRETS BESTE: GRÜNDER ARTIST/BAND UNGE IDRETTSTALENT IDRETTSBRAGD DØRÅPNER FORSKER/TEAM DESIGNER BEDRIFT ILDSJEL KULTURBEGIVENHET HEDERSPRIS

JURY: VIS - VESTLANDETS INNOVASJONSSELSKAP PRISUTDELER: HILDE INDRESØVDE JURY: VILL VILL VEST PRISUTDELER: SIMEN KORNELIUSSEN JURY: OLYMPIATOPPEN VEST PRISUTDELER: MORTEN IVARSEN JURY: OLYMPIATOPPEN VEST PRISUTDELER: PIA MØRK ANDREASSEN JURY: BERGEN REISELIVSLAG PRISUTDELER: ANDERS NYLAND JURY: UNIVERSITETET I BERGEN PRISUTDELER: DAG RUNE OLSEN JURY: DESIGN REGION BERGEN PRISUTDELER: ELIZABETH BOVOLI JURY: BERGEN NÆRINGSRÅD PRISUTDELER: MARIT WARNCKE JURY: BERGENSMAGASINET PRISUTDELER: TRUDE DREVLAND JURY: OLE BULL SCENE PRISUTDELER: SØLVI ROLLAND JURY: BERGENSMAGASINET PRISUTDELER: UKJENT PRISUTDELER

AFTER

MED T PARTY HE DANCI FLYING NG KIN GS

Bli med på et forrykende show når Bergensmagasinet og dets samarbeidspartnere deler ut Bergensprisen i hele 11 kategorier. Med din hjelp skal vi heie frem talenter, gründere og bedrifter som har utmerket seg i verdens vakreste og beste by i 2019!

Les mer på www.bergenawards.no Øvrige samarbeidspartnere:

Bordbestilling: · · · ·

10 manns bord Bord profilert med Deres logo 2 fl prosecco klar ved ankomst Enkel matservering

Booking på mail: salg@bergensmagasinet.no

Pris:

kr. 14.995,-

Pris er eks mva.

Bergen Awards arrangeres i samarbeid med

NR. 55: Another Brick In The Wall (Part II) var den største hiten fra Pink Floydalbumet The Wall (1979).

NR. 130: Madonnas mest kontroversielle låt, What It Feels Like For A Girl (2001), handler om hvordan menn føler seg truet av sterke kvinner.

NR. 22: We Are The World (1985, skrevet av Michael Jackson og Lionel Richie) var den amerikanske oppfølgeren til Bob Geldof/Band Aid-låten Do They Know It’s Christmas, som var starten på Live Aid.

DE 175 VIKTIGSTE POLITISKE SANGENE 1. We Shall Overcome – Joan Baez/Rev. Charles Tindley/People’s Songs/Pete Seeger/Z. Horton – 1901/1947/1963 (svartes borgerrettigheter i USA) 2. L’Internationale (Internasjonalen) – Eugene PottierPierre de Geyter/e.g. Billy Bragg – 1871/1988/1990 (arbeidernes internasjonale ursang, utrolig viktig historisk og også i dag) 3. Strange Fruit – Billie Holiday – 1939 (svartes borgerrettigheter i USA) 4. Blowin’ In The Wind – Bob Dylan – 1963 (den kalde krigen, atomangst) 5. This Land Is Your Land – Woody Guthrie – 1944/1951 (de underprivilegerte i USA) 6. Le Deserteur – Boris Vian – 1954 (krigens totale meningsløshet, desertørens valg) 7. For What It’s Worth – Buffalo Springfield – 1966 (ungdomsopprør, antikrig) 8. The Times They are A-Changing – Bob Dylan – 1964 (ungdomsøpprør, den viktigste og mest grafisk beskrivende av generasjonssangene) 9. Mississippi Goddam – Nina Simone – 1964 (hennes reaksjon på drapet på borgerrettsaktivisten Medgar Avers og bombingen av en baptistkirke, der fire svarte barn ble drept) 10. We’ll Meet Again – Vera Lynn – 1939 (Englands viktigste sang fra annen verdenskrig) 11. Svyashchennaya Voyna (Den hellige krigen) – Vasilij Lebedev-Kumach/Alexander Alexandrov – 1941 (Annen verdenskrig med sovjetiske øyne) 12. Masters Of War – Bob Dylan – 1963 (antikrig, antimilitarisme, det militær-industrielle komplekset angripes) 13. Nelson Mandela – The Special AKA – 1984 (kampen mot apartheid i Sør-Afrika) 14. Die Gedanken Sind Frei – Hoffman von Allersleben – 1842 (ukjent opphav, mot sensur og undertrykkelse) 15. Down By The Riverside (Ain’t Gonna Study War No More) – Fisk University Jubilee Quartet – 1920 (antikrigssang med røtter til borgerkrigen i USA) 16. Respect – Aretha Franklin – 1967 (feminisme) 17. If I Had A Hammer – Pete Seeger – 1949 (atomangst, menneskerettigheter) 18. Where Have All The Flowers Gone – Pete Seeger – 1961 (atomangst, miljøvern) 19. We Will Never Die – Kurt Weill – 1943 (om antisemittisme, Holocaust) 20. A Las Barricadas – Valeriano Fernandez – 1936 (den spanske borgerkrigen) 21. Eve Of Destruction – Barry McGuire – 1965 (atomangst) 22. We Are The World – USA for Africa (Lionel Richie, Michael Jackson med flere) – 1985 (hungersnød i Etiopia, enorm synlighet)

42

BERGENSMAGASINET

23. Say It Loud (I’m Black and I’m Proud) – James Brown – 1968 (svartes borgerrettigheter i USA) 24. Fear of a Black Planet – Public Enemy – 1990 (svartes rettigheter og frykten blant de hvite) 25. How I Got Over – Mahalia Jackson – 1963 (svartes borgerrettigheter, marsjen til Washington) 26. With God On Our Side – Bob Dylan – 1964 (kritiserer den amerikanske holdningen om at Gud alltid er på deres side, og dermed gir dem et moralsk overtak uansett hva de gjør) 27. Ohio – Crosby, Stills, Nash & Young – 1970 (nasjonalgarden drepte studenter) 28. Freedom Highway – Staple Singers – 1965 (svartes borgerrettigheter i USA) 29. What’s Goin’ On – Marvin Gaye – 1971 (svartes borgerrettigheter i USA) 30. Fight The Power – Public Enemy – 1989 (svartes rettigheter i USA, der Chuck D rapper at «Elvis was a hero to most / But he never meant shit to me / Straight up racist, the sucker was / Simple and plain».

«Muthafuck him and John Wayne!» svarer Flavor Flav) 31. A Hard Rain’s A-Gonna Fall – Bob Dylan – 1963 (atomangst, krig, sammenbrudd) 32. I-Feel-Like-I’m Fixin’-To-Die Rag – Country Joe McDonald – 1967 (anti-Vietnamkrigen) 33. Shipbuilding – Elvis Costello (også innspilt av Robert Wyatt) – 1982 (handler om hvordan Falklandkrigen skapte økonomisk oppgang for skipsverftene, samtidig som landets unge risikerte livene sine på de samme skipene) 34. Star Spangled Banner – Jimi Hendrix – 1969 (radbrekking av USAs nasjonalsang med innlagte «bombenedslag» i protest mot Vietnam-krigen) 35. Imagine – John Lennon – 1971 (hans mest kjente og mest mainstream fredshymne) 36. My Generation – The Who – 1965 (ungdomsøpprør, den nest viktigste og nest mest grafisk beskrivende av generasjonssangene) 37. Working Class Hero – John Lennon – 1969 (selv arbeiderklassen lyver, klassejustis) 38. Fuck Tha Police – NWA – 1988 (grafisk antiautoritær låt) 39. Wake Up Niggers – The Last Poets – 1970 (svartes rettigheter) 40. The One Hundred Points – Plastic People of the Universe – 1977 (tsjekkisk opprør mot makthaverne.

Flere bandmedlemmer ble fengslet, og de måtte holde konsertene hemmelig) 41. Long Walk To DC – Staple Singers 1968 (svartes rettigheter) 42. It Dread Inna Inglan – Linton Kwesi Johnson – 1978/85 (Bradford-politiet arresterte George Lindo, urettferdighet) 43. The Queen Is Dead – The Smiths – 1986 (fremmedgjøring, anti-autoriteter) 44. To Be Young Gifted And Black – Nina Simone – 1970 (vær den du er, til minne om Simones avdøde venn Lorraine Hansberry)

45. The Revolution Will Not Be Televised – Gil ScottHeron – 1970 (mangel på mediadekning av det svarte opprøret i USA) 46. Makambo – Geoffrey Oryema – 1990 (Uganda, lengsel, sorg, fortvilelse) 47. A Change Is Gonna Come – Sam Cooke – 1964 (svartes borgerrettigheter i USA) 48. People Get Ready – The Impressions – 1965 (Curtis Mayfields mesterlige sang om svart oppvåkning i USA) 49. London Calling – The Clash – 1979 (angst og opprør i England) 50. Joe Hill – Earl Robinson, Joan Baez – 1936, 1969 (arbeiderrettigheter) 51. Death of God – Roy Harper – 2005 (13 minutters beskt angrep på Irakkrigen) 52. Sunday Bloody Sunday – U2 – 1983 (om Bogsidemassakren (1972) i Nord-Irland, der britiske soldater skjøt 28 ubevæpnede demonstranter) 53. Abraham, Martin and John – Dion – 1968 (de beste dør unge på brutalt vis) 54. Beast Of No Nation – Fela Anikulapo Kuti – 1984 (Nigeria, sterk regimekritikk) 55. Another Brick In The Wall (Part II) – Pink Floyd – 1979 (mot ensretting gjennom skolevesenet) 56. Give Peace A Chance – John Lennon – 1969 (Lennon og Onos litt korny fredsprosjekt, med bed-ins i Toronto og Amsterdam) 57. Happy Xmas (War Is Over) – John Lennon & Yoko Ono/Plastic Ono Band – 1971 (anti-Vietnamkrigen) 58. I Ain’t Marchin’ Anymore – Phil Ochs – 1965 (borgerrettigheter) 59. Get Up Stand Up – Bob Marley & The Wailers – 1973 (svarte borgerrettigheter generelt) 60. English Civil War – The Clash – 1978 (sosial uro, fremveksten av ekstrem nasjonalisme) 61. Redemption Song – Bob Marley – 1980 (forandringen begynner hos oss selv) 62. Killing In The Name – Rage Against The Machine – 1992 (antikrig, buddhistmonker brant seg ihjel) 63. Fortunate Son – Creedence Clearwater Revival – 1969 (de privilegerte slapp unna Vietnam) 64. Peremen! (Jeg vil ha forandring!) – Kino/Viktor Tsoj – 1986/89 (post-Sovjets største sang. Se også nr. 89) 65. Soldier Blue – Buffy Sainte-Marie – 1971 (rettigheter for den amerikanske urbefolkningen. Handler om Sand Creek-massakren (1864), der 700 soldater angrep en landsby med fredelige amerikanske urinnvånere. Mange ble drept, flesteparten kvinner og barn) 66. Think – Aretha Franklin – 1967 (feminisme) 67. Man In Black – Johnny Cash – 1971 (de underprivilegerte i USA) 68. Do They Know It’s Christmas – Band Aid (Bob Geldof, Midge Ure med flere) – 1984 (hungersnød i Etiopia, enorm synlighet) 69. Fite Them Back – Linton Kwesi Johnson – 1979 (nettopp det) 70. Anarchy In The UK – Sex Pistols – 1977 (angst og

opprør i England) 71. The Boy with the Sunlit Smile –Maria Farantouri m/ The Mikis Theodorakis Orchestra – 1970 (Mikis Theodorakis skrev denne sangen til den greske produksjonen av Bev Bevans-stykket The Hostage (1962).

Etter at politikeren og antikrigs-aktivisten Grigoris Lambrakis ble drept av fascistene i 1963, gjorde han en liten endring i teksten: «våre fiender» ble til «fascistene har drept den smilende gutten». Sangen ble senere brukt i filmen Z (Costa-Gavras, 1969), som handlet om mordet på Lambrakis) 72. El Dia Feliz Que Esta Llegando – Silvio Rodríguez – 1980 (gjendiktet av Björn Afzelius, som kalte den Sång till friheten (1982). Silvio er kalt Cubas John Lennon) 73. Srinivas – Marc Ribot m/Tift Merritt & Steve Earle – 2018 (mord på indere i Kansas, antiterror paranoia) 74. War – Edwin Starr – 1969 (sterkt angrep på krigens meningsløshet) 75. Changes – Tupac Shakur – 1992 (svartes rettigheter) 76. Let England Shake – PJ Harvey – 2011 (oppgjør med England og krigshistorien – både i fortid og nåtid) 77. The Charade – D’Angelo and The Vanguard – 2015 (USAs behandling av svarte gjennom historien. «All we wanted was a chance to talk / ‘stead we only got outlined in chalk» synger han) 78. To The Teeth – Ani DiFranco – 1999 (Columbine og våpenproblematikk) 79. Born In The USA – Bruce Springsteen – 1984 (om amerikanske soldater som følte seg fremmedgjort da de vendte hjem etter å ha kjempet i Vietnam) 80. Woodstock – Joni Mitchell – 1970 (ikkevoldsopprør, ny samfunnsorden) 81. Volunteers – Jefferson Airplane – 1969 (antiVietnamkrigen) 82. Revolution – The Beatles – 1968 (generasjonsopprør) 83. Sun City – Artists United Against Apartheid (Little Steven, Miles Davis med flere) – 1985 (anti-apartheid i Sør-Afrika) 84. Biko – Peter Gabriel – 1980 (om den svarte ANCaktivisten Steve Biko, som ble drept av det sørafrikanske politiet mens han satt i varetekt) 85. The Words That Maketh Murder – PJ Harvey – 2011 (antikrig! Mørkt!)

86. Vigilante Man – Woody Guthrie – 1940 (sosial bevissthet) 87. Keito – Ali Farka Toure m/Ry Cooder – 1994 (handler om soldater som blir sendt for å kjempe til døden for en sak de ikke kjenner til eller i en krig de ikke forstår) 88. People Have The Power – Patti Smith – 1988 (nettopp det) 89. Gruppa Krovi («blodtype») – Kino – 1988 (antikrig fra russisk band – se også nr. 64) 90. Don’t Call Me Nigger, Whitey – Sly And The Family Stone – 1969 (svartes rettigheter) 91. The Night They Drove Old Dixie Down – The Band – 1969 (den amerikanske borgerkrigen, taperens perspektiv) 92. Custer Died For Your Sins – Floyd Westerman – 1991 (sang om hvordan den amerikanske urbefolkningen har blitt behandlet) 93. We’ll Never Turn Back – Bertha Gober – 1961 (skrevet etter mordet på SNCC-medlemmet Herbert Lee i 1961) 94. Not Ready To Make Nice – Dixie Chicks – 2006 (ytringsfrihet, anti-George W. Bush) 95. Don’t Cry For Me Argentina – Julie Covington – 1975 (fra Andrew Lloyd Webber-musikalen Evita, og er ifølge tekstforfatter Tim Rice «an emotionally intense but empty speech by a «megalomaniac woman» trying to win the favor of the Argentines») 96. Idioteque – Radiohead – 2000 (menneskeskapte klimaendringer) 97. American Idiot – Green Day – 2004 (amerikansk arroganse, naitivet, kunnskapsløshet) 98. Je Chante Avec Toi, Liberte – Nana Mouskouri – 1981 (gresk frihetskamp) 99. The Pill – Loretta Lynn – 1975 (om betydningen av p-pillen i kampen for kvinners rettigheter. Plateselskapet holdt sangen tilbake i tre år før de turde å slippe den, og mange country-radiostasjomner nektet å spille den) 100. Youth Against Fascism (Hate Song) – Sonic Youth – 1992 (kampen mot fascister, rasister og nazister slutter aldri) 101. Part of The Union – Strawbs – 1973 (UK strupet av fagforeninger)

102. Universal Soldier – Buffy Sainte-Marie – 1964/1984 (soldatens dilemma og krigens meningsløshet) 103. Where The Streets Have No Name – U2 – 1987 (Belfast, hvor adresser avgjorde liv og død) 104. From A Distance – Julie Gold – 1985 (en jord, en menneskehet) 105. Go Down Moses – Louis Armstrong – 1958( jødenes exodus, universelt budskap) 106. (Don’t Worry) If There Is A Hell Below, We Are All Gonna Go – Curtis Mayfield – 1970 (svartes rettigheter) 107. Gimme Hope Jo’Anna – Eddy Grant – 1988 (antiapartheid i Sør-Afrika) 108. Athen Ma Ville – Melina Mercouri – 1974 (første kvinnelige kulturminister i Hellas) 109. In The Ghetto – Elvis Presley – 1968 (hans mest politiske sang) 110. Political Science – Randy Newman – 1972 (USA som primitivt verdenspoliti) 111. He Ain’t Heavy, He’s My Brother – Hollies – 1969 (sosial bevissthet, anti-Vietnamkrigen) 112. Land Of The Free – Killers – 2019 (rasisme, muren mot Mexico, og manglende våpenkontroll i dagens USA) 113. Chicago – Graham Nash– 1971 (protestaksjon mot Vietnam-krigen under Demokratenes kongress i 1968 – med påfølgende arrestasjoner og mishandling av aksjonslederne) 114. Kill For Peace – Fugs – 1966 (satirisk opprør mot vold) 115. Get Together – Youngbloods – 1967 (appell for fred og brorskap, utgitt midt i Summer of Love) 116. American Skin (41 Shots) – Bruce Springsteen – 2001 (fire politifolk skjøt og drepte immigranten Amadou Diallo – med 41 skudd) 117. Streets of London – Ralph McTell – 1969 (sosial bevissthet, suveren norsk versjon med Finn Kalvik) 118. Southern Man – Neil Young – 1972 (angrep på sørstatenes rasisme) 119. The Whistleblowers – Laibach – 2014 (støtte til Chelsea Manning og Edward Snowden) 120. Nazi Punks Fuck Off – Dead Kennedys 1981 (antinazisme) 121. Rebel Warrior – Asian Dub Foundation – 1995 (antikapitalisme, 3. verden perspektiv) 122. Transgender Dysphoria Blues – Against Me! – 2014 (om LGBT-rettigheter) 123. Paper Planes – M.I.A. – 2008 (om myndighetene i Sri Lankas overgrep mot den tamilske delen av befolkningen) 124. Attica Blues – Archie Shepp – 1972 (handler om det som begynte som en fredelig demonstrasjon for bedre forhold for de innsatte i New York-fengselet. Men da Black Panther-lederen George Jackson ble skutt og drept («They killed a man I really loved» skrev Bob Dylan i sangen George Jackson) under et fluktforsøk fra San Quentin, trappet fangene i Attica opp aksjonen sin.

Politiet rykket inn, og skjøt kontinuerlig inn blant de demonstrerende fangene. 33 fanger og 10 fengselsbetjenter og andre ansatte ble drept) 125. They Don’t Care About Us – Michael Jackson – 1996 (protest mot urettferdighet mot svarte) 126. We The People – A Tribe Called Quest – 2016 (definerende sang for det siste tiåret) 127. Baader Meinhof – Luke Haines – 1996 (han prøver å forstå terrorens psykologi) 128. Panic – The Smiths – 1985 (Tsjernobyl) 129. Song For Che – Charlie Haden – 1970 (Che Guevara!)

130. What It Feels Like For A Girl – Madonna – 2001 (kvinners rettigheter og behov) 131. Let It Be – The Beatles – 1970 (har mer og mer blitt en antivoldshymne) 132. The Message – Grandmaster Flash & The Furious Five – 1982 (hip hops samfunnspolitiske gjennombrudd) 133. Rebel Girl – Bikini Kill – 1992 (feministisk opprør) 134. Just A Girl – No Doubt – 1995 (kvinnesak) 135. I’m Dreaming of a White President – Randy Newman – 2012 (satirisk angrep på republikanerne) 136. Monkey’s Gone To Heaven – Pixies – 1989 (miljøvern) 137. Two Tribes – Frankie Goes To Hollywood – 1984 (den kalde krigen) 138. Standing In The Way Of Control – Gossip – 2005 (mot sosial kontroll) 139. Been Caught Steeling – Jane’s Addiction – 1990

(anarkisme og rotløshet) 140. You Haven’t Done Nothin’ – Stevie Wonder – 1974 (angrep på Nixon) 141. (Sing if You’re) Glad To Be Gay – Tom Robinson Band – 1978 (homofiles rettigheter) 142. Alright – Kendrick Lamar – 2015 (sosial uro i USA) 143. George W. Told The Nation – Tom Paxton – 2007 (anti Irakkrigen) 144. Living With War – Neil Young – 2005 (anti Irakkrigen) 145. Bombs Over Baghdad – Outkast – 2000 (anti Irakkrigen) 146. Earth Intruders – Björk – 2007 (undertrykte urfolk) 147. Americans – Janelle Monae – 2018 (ung revolusjonær i dagens delte og harde Amerika) 148. The Way It Is – Bruce Hornsby & The Range – 1986 (fattigdom, velferd, urettferdighet, låste skjebner, desillusjon) 149. Ya ne ljublju (Det verste jeg vet) – Vladimir Vysotskij – 1969 (Sovjet, tristesse, uærlighet, problemer) 150. One Way – Levellers – 1991 (grønn anarkisme) 151. Dear Mr. President – Pink med Indigo Girls – 2006 (George W. Bush var kritikkmålet; Irak, homofiles rett til å gifte seg, utdanningslover) 152. Beds Are Burning – Midnight Oil – 1987 (handler om å gi deres eget land tilbake til den australske urbefolknings-gruppen pintupi) 153. If You Tolerate This Your Children Will Be Next – Manic Street Preachers – 1998 (om walisiske frivillige som kjempet mot Franco i Den spanske borgerkrigen) 154. Psycho – Muse – 2015 (fremmedgjøring i et hardt samfunn) 155. Poor People – Alan Price – 1973 (satire fra filmmesterverket O Lucky Man) 156. I Am Woman – Helen Reddy – 1972 (feministisk oppvåkning) 157. That’s What Makes Us Great – Bruce Springsteen – 2017 (anti-Trump) 158. Military Madness – Graham Nash – 1971 (Nash ble født under krigen og var preget av galskapen hans familie opplevde) 159. The Future – Leonard Cohen – 1992 (nihilisme, George Orwell, amoral) 160. Trouble Every Day – Frank Zappa/The Mothers of Invention – 1966 (ghettoopprør i Watts, LA) 161. Do Re Mi – Woody Guthrie – 1940 (depresjonen i USA på 30-tallet, migrasjon) 162. God Save The Queen – Sex Pistols – 1977 (sosial uro i UK) 163. Goodbye England’s Rose – Elton John – 1997 (om mennesker i ekstremt synlige posisjoner) 164. Sweet Home Alabama – Lynyrd Skynyrd – 1974 (regional stolthet) 165. Rednecks – Randy Newman – 1974 (satire hvor rednecks i Sørstatene klager over arrogante nordstater) 166. Deportee – The Byrds – 1969 (illegale meksikanske landarbeidere) 167. Up Against The Wall – Tom Robinson Band – 1978 (fremmedgjøring, anti-autoriteter) 168. Lives In The Balance – Jackson Browne – 1986 (storpolitikk og menneskeskjebner) 169. Throwing Stones – Grateful Dead – 1987 (antikorrupsjon) 170. Streets of Philadelphia – Bruce Springsteen – 1993 (aidsproblematikk, fra filmen som vant Oscar) 171. Buena Vista Social Club – Buena Vista Social Club – 1997 (kubansk frihetstrang) 172. Entertain – Sleater-Kinney – 2005 (feminisme og mediakontroll) 173. Big Yellow Taxi – Joni Mitchell – 1970 (miljøvern) 174. The Heart Part 4 – Kendrick Lamar – 2017 (uro i Trumps USA) 175. Laurie Anderson – O Superman (1981) (en uke etter terrorangrepet 11. september 2001 spilte Laurie Anderson i hjembyen New York. Hennes gamle hitlåt «O Superman» fikk da en helt ny mening når hun synger: «Here come the planes. They’re American planes, made in America». «Jeg skrev sangen under Iran-Contrasaffæren i 1980, som nå bare virker som en del av en pågående konflikt mellom islam og Vesten» skrev hun i cd-heftet da konsertopptaket ble utgitt året etter)

BERGENSMAGASINET

43

MENINGER

Øivind Bergh (f. 1962) forsker og dr. scient. i mikrobiologi.

Sosialdemokrat og aktiv i fagbevegelsen og antirasistisk arbeid.

Interessert i forskning, miljø, historie, kultur og politikk, og skriver kun på vegne av seg selv.

ET LITE STYKKE ITALIA Ole Paus sa en gang at Bergen ikke var Norge, men et lite stykke Italia som hadde revet seg løs og blitt tauet nordover. Når diskusjoner i Bergen tar av, er det ikke vanskelig å se poenget.

KRANGELEN OM TRIKKESKINNER OVER BRYGGEN: «Jeg tror ikke noen ikke-bergenser skjønner noe av den voldsomme diskusjonen om hvor fem hundre meter med trikkeskinner skal gå. Det går jo en flott bybane rett forbi katedralen i Sevilla, så hva er problemet, bare biltrafikken tas vekk?» skriver Øivind Bergh. Illustrasjon: Nils Eivind Horneland

44

BERGENSMAGASINET

Vi er lidenskapelige, vi bergensere. Når vi virkelig er overbevist om noe, lar vi all fornuft fare, og argumenterer som om det gjaldt liv og død. Uansett. Hos oss handler det aller meste om patos, og da følger det at det blir temmelig lite logos igjen.

Det er selvsagt dypt beklagelig at vi bergensere er en så liten del av verden som vi er, for da kunne vi skrytt enda mer av det. Men vi er jo en del av Norge, selv om både vi og de andre prøver å fortrenge det, og det burde i det minste miljøvernministeren sette mer pris på.

Det betyr egentlig: vi argumenterer med følelser, ikke fornuft. Som han Oluf i Arthur Arntzens skikkelse sa om den eneste landsdelen vi har litt til felles med: «Hvis ikkje Lillevik får apotek, kjæm MILLIONA te å dø!». Da blir det tid for å skjerpe seg litt.

noe med, men også lokalmiljøet. Luftkvaliteten i Bergen er bedre enn på lenge – og ja, gamle vedovner blir veldig snart ulovlige. Det mangler bare at cruiseskipene får obligatorisk krav om landstrøm, så begynner det å ligne noe! Da kan selv ikke bompengepartiet legge skylden for gasslokket på andre enn asfaltstøvet og eksosen.

Vi skjerper oss når vi må. Og vi kommer nok til å bestemme oss om disse trikkeskinnene også til slutt, enten de legges her eller der. Til slutt, når banen står ferdig og er tatt i bruk, vil nok de siste restene av debatten rase ut blant de aldrende herrer i Bergens Tidendes kommentarfelter, mens vi andre kommer til å gjøre som vi gjør med de andre bybanelinjene: bruke dem.

Vi skal ikke være lei oss for sammenligningen mellom Bergen og Italia. Italia er jo slett ikke noe negativt! Det er et svært vakkert land, og siden nesten hele landet er kulturlandskap, kan vi trygt si at det er italienerne selv som har skapt det. Italienerne har skapt kunst og musikk som de aller fleste av oss elsker. De som ikke blir beveget når Pavarotti synger «Nessun Dorma» kan jo bare ha det så godt!

Så får vi heller bære over med at det kan bli litt vel mye patos iblant. Opera er jo tross alt opera, noen ganger til og med såpeopera.

Jeg tror ikke noen ikke-bergenser skjønner noe av den voldsomme diskusjonen om hvor fem hundre meter med trikkeskinner skal gå. Det går jo en flott bybane rett forbi katedralen i Sevilla, så hva er problemet, bare biltrafikken tas vekk?

De skjønner heller ikke at vi klarer gjøre endesign Postkasser somå kombinerer moderne med eksklusiv kvalitet som passer ditt hus. Utviklet i samarbeid med kjente skandinaviske stor sak av om det skal hete «Bergen stasjon» eller «Jernbanestasjonen». Akkurat den siste saken skjønner forresten ikke jeg heller, og jeg har virkelig prøvd.

NYHET!

Spesialbutikk for postkasser

Vi har din nye postkasse NORGES ENESTE SPESIALBUTIKK

Men vi er faktisk ikke så verst. Uansett vår krangel om hvor trikkeskinner skal legges, har vi bergensere klart å redusere klimagassutslippene mer enn noen annen norsk by. Der statsministeren bare prater om klima, har bergenserne faktisk utrettet noe som viser igjen i statistikken.

En ny nettbutikk for designpostkasser og tilbehør.

Her finner du unike designer og farger som passer ditt hus.

Se hele utvalget: www.postkassebutikken.no

MEFA U:F:O

DESIGN

Postkasser som kombinerer moderne design med eksklusiv kvalitet. Utformet av kjente skandinaviske designere og arkitekter.

Det er selvsagt dypt beklagelig at vi bergensere er en så liten del av verden som vi er, for da kunne vi skrytt enda mer av det. Men vi er jo en del av Norge, selv om både vi og de andre prøver å fortrenge det, og det burde i det minste miljøvernministeren sette mer pris på.

SIKKERHET

Postkassene leveres med 6 pins lås, Det sikrer deg og din verdipost mot uvedkommende og i ytterste konsekvens ID-tyveri.

BRUKERVENNLIG

Postkassene for dagens behov, økt netthandel med pakker levert på døren. Du slipper henting på postkontoret.

MEFA U:F:O En stor svevende designpostkasse i pulverlakkert aluminium og galvanisert stål.

Vi har fått ned biltrafikken, og vi reiser kollektivt dobbelt så mye som for få år siden. Det er ikke bare de globale klimagassene vi da gjør

Du kan velge farge på skilt. Leveres med selvklebende bokstaver og tall, eller vi graverer skiltet etter deres ønske. 538x460x164mm

Designet av David Lewis Designers

|} F RI FRAKT I HELE NORGE |}12 ÅRS RUSTGARANTI |} STORT UTVALG

BERGENSMAGASINET

45

PÅ TAMPEN

EN FORTELLING OM TO BYER Bergen leverer verdier til Oslo, og har gjort det veldig lenge. Men forholdet mellom disse to byene er både komplekst og spenningsfylt.

Oslo er en vill og dynamisk tiger, en av Europas sterkest voksende byer. Et uutfordret maktsentrum i Norge. I Oslo skapes og knuses drømmer, hver dag, hver time. Nyankomne detter av bussen med vide drømmeøyne. Før Tigeren snerrer og knuser mange. Men noen klarer seg og oppnår villa ved Frognerparken og fete lommebøker. Oslo er et drømmenes teater.

Bergen er nummer to-byen. Bergen leverer verdier til Tigerstaden, og har gjort det veldig lenge. Men forholdet mellom disse to byene er både komplekst og spenningsfylt.

Det er 50 mil fra Oslo sett med bergenske øyne og Bergen er 500 mil vekke sett fra Oslo.

Sentrum og periferi, hovedstad og provins. Oslo er byen hvor det bygges karrierer og hvor ikke minst siviløkonomer fra Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen i generasjoner har stått stødig i maktens turbulente sentrum. Hvor McKinsey, Vy, Hydro, Orkla og Elkem og alle andre store og viktige bedrifter har dradd nytte av økonomene fra Ytre Sandviken.

De bergensutdannete siviløkonomene har også bygget grunderbedrifter, solgt seg ut og flere har tjent millioner.

For eksempel på musikkstrømmetjenester som Spotify.

I Oslo er også sentrale offentlige posisjoner bekledd av intelligentsia med bergensk utdanningsbakgrunn.

Noen har laget tenketanker som Agenda og Civita for å tenke de største tankene. Ja, Oslo er et imponerende kraftsentrum. Vakker? Kanskje ikke. Kompetent og relevant? Definitivt.

Bergen og Oslo er som Gøteborg og Stockholm, London og Manchester, København og Århus, Moskva og St. Petersburg, Los Angeles og San Francisco, Boston og New York. Og mange andre eksempler. Dynamikk og spenning, konkurranse og samarbeid, kjærlighet og (en sjelden gang nesten) hat. Nummer en og nummer to byer i en region, i et helt land i mange tilfeller.

Storesøster og lillesøster. Mentalt og av og til praktisk bundet sammen. Ubrytelige bånd, både synlige og usynlige. Mange Oslofolk er glade i Bergen – i hvert fall de som har vært her! Og mange har jo studert og bodd i Vestlandets hovedstad.

Universitetet, NHH og Sjøkrigsskolene er de viktigste grunnene til det.

Jeg har opp gjennom årene snakket med svært mange østlendinger som har bodd og studert i Bergen. Det har i overveldende grad vært en gedigen glede i deres liv at de har bodd og levd her (for de fleste i hvert fall i fire år, lenge nok til å forstå noe om hvor man har vært og stedet man har bodd). Nå bor disse menneskene i Oslo, i Oslo-området, på Østlandet, enkelte bor i utlandet, noen til og med i Haugesund og Stavanger. Og en er storkjøpmann i Høylandsbygd på Halsnøy! Bergensutdannete hele gjengen. Og noen er værfast/fastgrodd i Bergen.

Thorstein Selvik

Det siste er ikke så ille som utflytterne tror.

Det går jo ganske greit her også. Bortsett fra kolonnekjøring over Hardangervidden om vinteren. Litt irriterende når man skal mot øst.

Været blir som kjent våtere og villere også på Vestlandet. Det har blant annet den konsekvens at det går ras på E16 stadig vekk. Jord og stein hagler, ikke bra. En til London utflyttet bergensk skipsrederarving klaget over regn og vått klima i vestlandshovedstaden. En vittig venninne påpekte til London-bergenseren: «Du må være tøff for å klare å bo i Bergen, langt tøffere enn du er!»

Bergen er litt isolert i øst-vest perspektiv.

Bergen er ikke isolert i et vest-vest perspektiv.

Flyferdselen til UK, Nederland, Danmark, Island, Frankrike og Tyskland er bra. Man kommer seg greit ut i verden. Snart hjelper siviløkonom NHH Lars Patterson med å åpne ny passasjerlinje mellom Bergen og Newcastle, den gamle og legendariske ble nedlagt i 1984. I gamle dager reiste spillesugne britiske band som Supertramp med denne forbindelsen til dansejobber og konserter i Bergen og omegn.

Olje, gass, fornybart, fisk (vill og oppdrett), aluminium og andre metaller produseres og eksporteres fra Bergen og Vestlandet som før, og i høye volumer. I tjenesteytende sektor er shipping, helse, bank og forsikring viktige. De gauler om fintech-klynge (det gjør de mange steder), subsea-klynge (det gjør de også i Stavanger) og medtech-klynge – Haukeland Universitetssykehus er byens største arbeidsplass, med glimrende avdelinger innen brannskade og kreftbehandling/-forskning.

BerGenBio og andre medtech-selskapet er et resultat av klyngen. Bra det. «Eg skjønner ikkje en lyd av ka professoren snakker om, men eg vil ikkje ha kreft i ræven», sa en rik bergenser før han la noen never millioner til kreftprosjektet på Haukeland. Bra det også. Mange gir mye i Bergen.

Turismen i Bergen en historie for seg, det auler og kryr av alle nasjonaliteter. Området F i s k e t o r g e t - B r y g g e n - S ko l t e g r u n n s k a i e n (cruiseterminalen) er omtalt i Conde Nast og New York Times som en sleip turistfelle («better to stay away») med et mareritt av overpriset nasjonalromantisk nips (produsert i Kina), og kø, kø, kø. Ved Fløibanens nedre stasjon lager dieselspyende turistbusser et kaos uten like.

Cruiseskipene ligger i kø på vei til kai og spyr ut skitten røyk. Det arbeides på spreng med å tilrettelegge for landstrøm. Men vi kan i hvert fall konstatere at mange mange fra hele verden vil hit, til kjølig luft, regn og blåst.

Ringvei Vest i Bergen (Flesland-Sandsli-

Illustrasjon: Sigve Solberg

46

BERGENSMAGASINET

Loddefjord-Sentrum) er blitt fabelaktig med tunneler under fjorder og gjennom fjell mens du cruiser i 90. Ringvei Øst (Nesttun-Arna) er fremdeles en krøttersti bygget av jugoslaviske krigsfanger for 75 år siden. Det krangles selvsagt livlig om kommunikasjoner med Bybanen (Bergen Light Rail) som det ypperste krangleobjektet. Banen fra Flesland til Olav Kyrres gate (Byparken) er en utsolgt suksess, og det bygges nye linjer til Haukeland Sykehus og til Fyllingsdalen. Og Åsane, en bydel med flere innbyggere enn Drammen, skal også få bybanelinje (er planen...). Sistnevnte linje skal etter Skuteviken gå opp Helleveien og videre mot Åsane, greit nok, men hvor i h… skal banen gå gjennom sentrum!? Over Bryggen eller ikke.

Debatten står i taket. I byen så vel som innad i familier. Foreløpig er alt bare tåke. Uansett, milliardene vil rulle.

NHH er fremdeles et lysende, nærmest hellig

sted synes de som har gått der (BI betyr «Bedre enn Ingenting», sa en vittig tunge). Det sosiale miljøet på NHH fikk som kjent betydelig kritikk for ikke lenge siden, et miljø hvor velykketglatte bærumsgjenger på 70- og 80-tallet fremstår som fillete raddiser sammenlignet med en del av dagens übervellykkede NHH-ungdom.

NHHs posisjon har vært veldig sterk i alle år, Høyskolen som sådan kan fremstå som litt distansert, men noe har vært i endring en stund.

NHH er mer på offensiven, og høyskolen skal ha en viss lokal forankring, men hverken Bergens Næringsråd eller Lønborggjengen er strategiske fokusmål. Den nasjonale profil og internasjonale satsing er viktigst. Sånn må det være. Det tjener også Bergen på.

langs de overprisete kaiene i Tigerstaden, å vite at der vest ligger min studentby. Der ligger mitt Oxford, mitt Sorbonne, mitt Harvard.

Enkelte konservative NHH-ere elsker å flanere i tweed og sixpence (gjerne med pipe) på Fjellveien fra Bellevue til Mon Plaisir. Mer progressive eks-studenter elsker begerne og stemningen på Wesselstuen og de andre kneipene.

Alle elsker de sangene, humoren, tonen. De elsker både Bergen og Oslo. Og ikke minst fordi de hadde sine formative år i Bergen. Vennene fra den gang er de beste vennene de kan ha. De er ikke til salgs, de kan ikke kjøpes. De er nemlig en viktig del av deres liv. Som Bergen selv.

Som ingeniørene har Trondheim, må det være deilig for siviløkonomen fra NHH eller juristen fra UiB, der hun haster rundt på ambisiøse føtter

LES BERGENSMAGASINET PÅ NETT! Alle saker fra Bergensmagasinet legges ut på vår nettside - uten betalingsmur. bergensmagasinet.no.

BERGENSMAGASINET

47

Din beste

SOMMERFERIE

bestiller du nå Bilpakke fra

2490,-

*

Bestill sommerferien nå, så er dere sikret plass om bord, på det beste feriesenteret og på akkurat den fornøyelsesparken barna digger mest. Når billetten er bestilt, gjenstår det bare å glede seg!

Se vår lavpriskalender for den beste prisen Bestill din reise på fjordline.com ⁄⁄ 51 46 40 99

*Prisen forutsetter fjordclub-medlemskap. Meld deg inn gratis på fjordline.com. Prisen inkluderer båtreise én vei mellom Bergen/Stavanger og Hirtshals. 1 natt i 4-sengs innvendig lugar. 1 personbil (maks 1,95 m høy og 5 m lang).

2 voksne og 2 barn. Tillegg for andre lugartyper, flere personer, større kjøretøy. Våre priser er dynamiske og styres av etterspørsel og kapasitet. Billettprisen vil derfor variere, og vi gjør oppmerksom på at tilbudet gjelder et begrenset antall plasser på utvalgte seilinger. Skatter og avgifter er inkludert i prisen.