Bergensmagaisnet nr. 22. | 2019

FREDRIK SAROEA TIL SISSEL BLYSTAD:

– DU ER EN AV VERDENS KULESTE KUNSTNERE SIDE 34-36 B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R UTGAVE NR 22/2019 T I R S D A G 1 7. D E S E M B E R

KJØSS MEG I RÆVEN -FORFATTEREN:

– JEG HAR BERGENSHISTORIENE I BLODET SIDE 12-16

ØYELEGE NILS BULL:

– FYRVERKERI BLIR FORBUDT SIDE 4-6

VIGGO KRÜGER I POGO POPS:

SUKSESSEN, SAMMENBRUDDET OG JUBILEET

SIDE 30-33

Med ønske om en riktig

GOD JUL!

Gratis parkering under tak!

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

72

MAGASIN UTE NÅ!

BUTIKKER

Du finner magasinet på Facebook, vår hjemmeside bergenstorsenter.no og på senteret

JuleGØY

B E RG E N STO R S E NTE R . N O

i hjertet av Bergen

PJUSKEN, SLEIKEN OG JESUS FRA DALEN Alenetid. Pjusken skraper på vaskeromsdøren.

Regn mot vinduet. Andrew blir født i «The Crown» på skjermen; lurer på hvor prinsen skal feire jul i år.

Lysene som jeg festet like under takrennen blinker i desemberregnet på terrassen. Jeg sto i den ustødige gardintrappen og kjente beina dirre.

Svaiet i vinden og tenkte på Chevy Chase og familien Griswold i «Hjelp, det er juleferie!» mens jeg festet lysene.

Det er rart hva man får tid til å huske når det er stille i huset.

Truls Synnestvedt minnes Landås og sine barndomsgater på 50- og 60-tallet i denne utgaven av Bergensmagasinet. Jeg minnes Huldretråkket i Dalen. Vi bodde i det siste rekkehuset ved Kanadaskogen, som var lys og lett og uendelig under den hete solen om sommeren, og mørk, kald og tung om vinteren, dekket av snø som rakk oss til knærne på vei til skolen hvor vi møtte til første time med stivfrosne bukseben.

Matte i første. Frykten for å bli ropt opp til kateteret.

Det er vintrene jeg husker best. Alle gangene jeg kastet et blikk mot lyktestolpen ved enden av garasjene like ved fotballbanen bak huset, hvor du i et lysglimt kunne se hva slags vær det var, og gleden som strålte gjennom meg når snøen lavet ned på kvelden, store, feite, hvite flak som forhåpentligvis ble liggende i Kanadabakken.

Den dirrende spenningen i brystet neste morgen før jeg dro gardinene til side for å se hvor mye snø som hadde kommet i løpet av natten.

Jeg var Erik Håker. Men han falt og falt til kommentator Knut Th. Gleditsch sin store fortvilelse. Så da var jeg Ingmar Stenmark i stedet. En vinter var jeg Ove Aunli, som var i sitt livs form da han som ankermann på stafetten i Seefeld i 1985 parkerte italienske Giuseppe Ploner og Norge vant. Det er ingen som blir døpt Ove lenger.

Sleiken fikk slalåmski før oss andre, enda han var yngst. Faren var frisør, og Sleiken var alltid fin på håret. Mitt hår vokste ikke i lengden, kun i høyden. En gang sa frisøren på Oasen at det var så tykt og uregjerlig at hun lurte på om det ble vasket med såpe. Det er en stund siden.

Sleiken hadde både VHS og Beta. Han hadde vært i Argentina. Vi dro til Odda.

Sleiken hadde storebrødre og spilte Kiss. Jeg digget The Kids og skulle ønske jeg holdt det for

meg selv. Sleiken siterte Sex Pistols og «I am an antichrist». Han kastet kronestykker mot alteret under gudstjenesten. Hele kirken holdt pusten.

Turte ikke si det hjemme og risikere å bli nektet å se Rocky på video.

Hver ettermiddag passerte vi Jesus fra Dalen på vei hjem fra skolen. Han var tynn og blek der han satt mellom grantrærne, han hadde skjegg og langt hår, og jeg lurer på hva frisøren på Oasen hadde sagt om lyngen som vokste vilt på hodet hans.

Jesus fra Dalen digget Stones. Han svaiet lett i den våte og tunge snøen. Jeg var tretten, fjorten eller femten, og var opptatt med mitt, spurte aldri hvor han skulle være i julen, men de sa han bodde i en leilighet i blokkene i Hesjaholtet. Han smilte til oss fra sin faste plass, mens han sang noen strofer med fuktige lepper, «have you seen your mother, baby, standing in the shadow».

Det bugnet av pakker under juletreet. Jeg fikk så mange gaver at jeg var utslitt av glede. Så blir man eldre og vil at ungene skal oppleve det samme. Ser hvor spente de er. Opplever julen gjennom dem. Ser meg selv i faren til Linus i Jul i Svingen på NRK.

Når en tynn hinne med is la seg i bilveien mellom rekkehusene, satte vi utfor med rattkjelke, helt til fartshumpene kom. Den ene så høy at postmannen slet med å komme seg over og vi måtte dytte bilen for at posten skulle komme frem.

Vi sto på skøyter på Krokatjønnet, men når sant skal sies drømte jeg aldri om å bli Eric Heiden.

Om sommeren ryddet vi skogen for busker og kratt øverst i Kanadabakken for å få lenger løype og større fart på ski om vinteren. Vi laget et hopp midt i bakken. Bygget det stadig større etter hvert som vi ble modigere.

Sleiken ville som regel være Matti Nykänen, og han svevde like uredd som den finske skihopperen og slo meg hver eneste vinter, men nå skulle jeg endelig sette ham på plass, og alt dette fløy gjennom hodet før jeg traff bakken. Tuppen på den ene treskien fra Åsnes knakk og jeg trynte så fælt, hadde naien fullpakket med snø, at ikke en gang Sleiken våget å le.

Vi spilte gatekamper i fotball. Han vi kalte for Sugerøret ville ofte ha revansj, og gresset på Huldrebanen fikk aldri tid til å gro. Jeg ble ganske god på å skyte, men at jeg traff målet så ofte skyldes sikkert at jeg innbilte meg at Kanaskogen var full av hoggorm som lå på lur bak lyngen; jeg konsentrerte meg så hardt om å treffe at jeg holdt på å besvime, livredd som jeg var for at jeg måtte løpe bak mål og hente ballen i skogkanten hvor jeg så for meg at hoggormen lå med kjeften åpen, klar for å glefse etter de utslitte fotballskoene mine. Jeg fikk Patrick-sko av onkel Arne. Før Sleiken.

En sommer spesialiserte jeg meg på å skru ballen opp i vinkelen, sto sånn hele dagen til den brennhete solen gikk ned bak blokkene, og selv om jeg traff stadig oftere var det først mange timer, eller dager, der jeg bommet, og da trippet jeg mellom buskene bak målet som om jeg løp på kull, livredd for hoggormen, og så fort som jeg pilte hele den sommeren der nede på Huldrebanen er det rart at jeg aldri ble særlig rask.

Det bugnet av pakker under juletreet. Jeg fikk så mange gaver at jeg var utslitt av glede. Så blir man eldre og vil at ungene skal oppleve det samme. Ser hvor spente de er. Opplever julen gjennom dem. Ser meg selv i faren til Linus i Jul i Svingen på NRK. Nå river Pjusken snart ned døren til vaskerommet.

Han vet ikke at det snart er jul og at freden kan senke seg. Han får tørrfor, stakkars. Kanskje jeg bør by ham på en medisterkake. Mon tro om han liker lutefisk. God jul!

En vinter hoppet jeg så langt at jeg fikk tid til å tenke på applausen og jubelen som ville møte meg da jeg omsider landet, jeg kunne se fru Totland i vinduet, hun som gråt da Elvis døde, i et overmodig øyeblikk vurderte jeg nedslag og tenkte på hva stilhopperen Olav Hansson ville gjort, eller Per Bergerud.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Schibsted Distribusjon AS sdivest@schibsted.no Tlf: 464 18 888 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet Ili Ariane Birkeland

BERGENSMAGASINET

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer tirsdag 14. januar BERGENSMAGA SINE T

3

– JEG TROR FYRVERKERI BLIR FORBUDT – Øyeskader på grunn av fyrverkeri er så å si ikke-eksisterende i de landene som har innført totalforbud, sier Nils Bull, som ønsker seg et tilsvarende forbud i Norge.

PÅ JOBB FØRSTE NYTTÅRSDAG: Siden 2004 har Nils Bull brukt 1. nyttårsdag til å ringe rundt til alle øyeavdelingene ved norske sykehus for å telle opp antall skader etter uvettig bruk av fyrverkeri. – Det burde vært totalforbud for private som ikke har pyroteknisk opplæring, sier han. (Tegningen på veggen bak Nils Bull er laget av Peder Emil Bønes).

H

vert år siden 2004 har seksjonsoverlege Nils Bull ved Øyeavdelingen på Haukeland Sykehus vært på jobb på første nyttårsdag for å lage en landsdekkende oversikt over hvor mange som er behandlet for øyeskader etter nyttårsfeiringen.

– Ja, det som brukes mest nå er slike batterier som står på bakken, med mange skudd i hver.

Pinneraketter forekommer selvsagt også, men da er de ulovlig importert.

Etter fjorårets nyttårsfeiring kunne han melde om 16 skader, hvorav fem alvorlige. Dette var en oppgang sammenlignet med de to foregående årene, men ellers har skadeomfanget gått noe ned siden han startet registreringen.

– Det er rundt fem skader hvert år som er så alvorlige at de får alvorlig og varig synsreduksjon.

Noen av de får øyet fjernet i første operasjonen om natten eller dagen etter, og veldig mange av de får da varig besvær – slik at øyet gjerne gir mye plager og lite syn.

– Er det mange som mister synet?

RISIKERER VARIGE SYNSSKADER – Det var nede i ti skader da pinnerakett-forbudet kom i 2008, men siden har antallet steget igjen, og har lagt seg på et nivå fra 14 til 16 skader, sier Bull.

– Men pinnerakettforbudet gjelder fortsatt?

4

BERGENSMAGASINET

Mange av skadene kunne vært unngått dersom man hadde brukt verneutstyr. Nils Bull foreslår derfor at norske kvinner kjøper beskyttelsesbriller i julegave til «gubben», siden det som oftest er mannen i huset som styrer med nyttårsrakettene.

VERNEBRILLER I JULEGAVE TIL FAR – De billige vernebrillene ser så lite fancy ut at det er vanskelig å få den risikoutsatte mann til å bruke de, så mitt forslag er at kvinnene tar ansvar og kjøper noen litt fine beskyttelsesbriller, råder han, og oppfordrer samtidig kvinnene til å stille krav til mannen om å bruke vernebriller dersom han skal få lov til å håndtere det eksplosive materialet.

– Så det blir ikke noe fyrverkeri på nyttårsaften i år om ikke mennene går med vernebriller?

– Det synes jeg virker rimelig, for det går jo veldig ut over familien – kvinnene også – dersom mannen blir alvorlig skadet av fyrverkeriet, sier han.

– Skadestatistikken hadde sett helt annerledes

KULE VERNEBRILLER TIL FAR: – De billige vernebrillene ser så lite fancy ut at det er vanskelig å få den risikoutsatte mann til å bruke de, sier Nils Bull, som oppfordrer kvinner til å kjøpe noen litt fine beskyttelsesbriller i julegave til fyrverkeriglade menn.

FAKTA FORBUD VIRKER • Forskning viser at land med forbud mot privat fyrverkeri har 87 prosent lavere skadetall enn de andre.

• Om man bare hadde felles fyrverkeri ville det bli slutt på alle de alvorlige øyeskadene.

• Ved siden av alle øyeskadene er det også mange som får stygge brannskader andre steder på kroppen, samt at en del branner utløses av fyrverkeri.

• The International Council of Opthalmoloy tilråder forbud mot privat fyrverkeri.

• Irland, Ungarn, Australia og noen amerikanske stater har allerede innført totalforbud mot privat fyrverkeri.

• I 2008 ble det innført forbud i Norge mot raketter med styrepinne. Det er heller ikke tillatt å kjøpe fyrverkeri som kan forveksles med leketøy.

• I dag er det åpning for å forby privat fyrverkeri lokalt. I Bergen er det et slikt forbud innenfor bompengeringen og i brannsmitteområdene på Laksevåg og i Salhus. ut dersom alle brukte verneutstyr. Vi har så langt ikke sett noen alvorlige øyeskader hos de som har brukt beskyttelsesbriller.

– Håpet er at barn som vokser opp nå læres opp til å bruke beskyttelsesbriller, slik at de forhåpentligvis også vil bruke det når de blir unge ville menn.

– Det er litt som det med å bruke sikkerhetssele i bilen. Jeg husker at min bestefar fikk legeattest på at han ikke kunne bruke sikkerhetssele.

Ingen ber om det i dag lenger; nå er det blitt en selvfølge å bruke sele?

– Det er akkurat det, så jeg håper det blir like selvfølgelig å bruke beskyttelsesbriller som det er å bruke sikkerhetssele og sykkelhjelm.

FULLE UNGE MENN

– Det er vel også noe med at de som håndterer fyrverkerier gjerne har tatt seg noen glass først?

– Ja, og det er virkelig idiotisk. Det er komplisert nok å håndtere fyrverkeriet på en skikkelig måte i edru tilstand, så når man da kobler ut vett og forstand med alkohol, så blir det bare tull.

– Så på samme måte som man tar bilnøklene fra fulle personer så må man ta fyrtøyet fra dem på nyttårsaften?

– Hehe, det er et godt poeng. Det burde absolutt ikke vært lov å kombinere fyrverkeri og alkohol. Det bare føyer seg til meningsløsheten i dette, sier han.

– Fyrverkeri er forbudt 364 dager i året fordi det er farlig, men av en eller annen grunn så opphever vi altså det forbudet en gang i året – og til alt overmål så er veldig mange av de som håndterer det beruset. Så det er mange ting som blir feil på en gang. I tillegg så er det ofte mange folk samlet der fyrverkeriet sendes opp – noe som gjør det enda verre.

– Det går vel mest ut over den som står nærmest?

– En tredjedel av ulykkene rammer faktisk de som står og ser på. De rundt 10 prosent av kvinnene som skades hvert år nesten utelukkende tilskuere.

• Stjerneskudd, spinnere og fontener kan imidlertid brukes innenfor bompengeringen i sentrum, dersom det ikke er fare for brann eller personskade.

• Ved Promenadeveien langs Store Lungegårdsvann og langs Nordnespynten kan man skyte opp fyrverkeri i klasse 3 (markfyrverkeri, effektrør, effektbatterier og stjerneskudd over 30 cm). Flyvende lanterner er derimot forbudt.

VIKTIGE HUSKEREGLER • Planlegg i god tid • Les bruksanvisningen • Sjekk fyrverkeriet for skader

– Ja, kvinner vil stort sett ikke ha noe med selve oppskytingen å gjøre?

• Rett underlag

– Nei, de fyrer ikke av dette. Kvinnene har mer respekt for eksplosivene, og er mer redd både for seg selv og for barna – og sikkert for mannen sin også. I fjor oppfordret jeg til å la kvinnene overta fyrverkeriet – fordi de er mer fornuftige og håndterer ting mer forsiktig slik det skal gjøres – men det var nok dessverre ikke så mange kvinner som overtok.

• Husk beskyttelsesbriller

PYROTEKNISK SERTIFIKAT

• Bruk tennstav, ikke lighter eller fyrstikker • Kom deg vekk når du har tent på • Ikke prøv på ny om det ikke tenner med én gang • Hold god avstand • Vær forsiktig med alkohol Kilde: Sikkerhverdag.no

– Kanskje fyrverkeriet kun skulle vært sendt opp i offentlig regi?

– Det har jeg sagt i mange år. Min mening er at det burde vært totalforbud for private som ikke har pyroteknisk opplæring.

BERGENSMAGA SINE T

5

ØDELA BRILLEN, REDDET SYNET: Denne vernebrillen fikk Nils Bull fra en pasient som ble truffet av fyrverkeri – men reddet synet.

blitt redusert med to tredeler – med unntak for øyeskader.

Politi, helsearbeidere, pyrobransjen og en rekke interesseorganisasjoner deltok på konferansen, og alle ble bedt om å svare på om totalforbud er riktig vei å gå. Etter konferansen konkluderte DSB med at et forbud bør utredes, og anbefalte Justisdepartementet å utrede dette – selv om dette har blitt avvist av flere justisministre (det har vært noen av de) i løpet av de seneste årene.

– Jeg tror at det kommer til å bli forbudt, sier Bull.

– Øyeskader på grunn av fyrverkeri er så å si ikke-eksisterende i de landene som har innført totalforbud. Dette betyr ikke at de ikke har fyrverkeri – det betyr bare at det håndteres på en forsvarlig måte.

Han legger til at byrådet kunne lagt ned forbud mot privat fyrverkeri i hele Bergen kommune, slik flere norske kommuner allerede har gjort.

– Herved en utfordring til politikerne her i Bergen at de kan ta dette ansvaret. Hadde de gjort det, kunne vi blitt en foregangskommune.

Det ville også blitt mindre forsøpling, og det ville vært veldig mye bedre for dyrene.

– FORBUD ER DET ENESTE SOM VIRKER Om det ikke blir totalforbud, så mener han at fyrverkeriet uansett kunne vært begrenset til kun å sendes opp mellom kl. 23.50 og 00.10.

– Da kunne hundene blitt lukket inne på mer eller mindre lydtette rom den stunden det står på, og hatt det trygt og godt resten av kvelden.

Hunder og hester blir skrekkelig skremt av dette – og når det går så mange timer, så er det veldig ille.

SKADESTATISTIKK 2005-2018: Skadeomfanget ved bruk av fyrverkeri på nyttårsaften har ikke vist tilstrekkelig nedgang siden Nils Bull begynte å registrere dette.

– Du tenker at man burde hatt et sertifikat for å kunne håndtere fyrverkeri?

– Altså, jeg har holdt på med dette i 14-15 år nå, og jeg kommer ikke til å gi meg før jeg ser det.

– Det ville vært et godt alternativ. Da vil det også være selvsagt at de som er sertifisert holder seg edru, siden det vil være en del av opplæringen.

– Har du fått noen signaler fra departementet?

– Det er vel litt som å ta jaktprøven. Du må være edru når du jakter også?

– Ja, ikke sant. Det burde være selvfølgelig.

– Hvor langt frem tror du det er til vi får en slik ordning?

6

BERGENSMAGASINET

– Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hadde en konferanse i mai hvor det ble diskutert om fyrverkeri bør forbys for private.

Men det viktigste ville uansett vært å få begrenset skadeomfanget.

– Alle som har rede på dette er enige om at det bare er et forbud som vil gjøre at vi blir kvitt disse skadene, sier han.

– Vi har prøvd med gode forsetter og velmente råd i veldig mange år, men de som er mest risikoutsatt hører ikke etter. De bruker ikke verneutstyr og de bruker ikke vettet sitt – det kobler de ofte ut med alkohol. Så derfor vil vi fortsette å ha disse skadene helt til det blir forbudt.

ØNSKER TOTALFORBUD Denne konferansen ble arrangert i anledning at det var ti år siden forbudet mot pinneraketter ble vedtatt. Mengden materielle skader har siden blitt nesten halvert og antallet skadde personer

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Båtmegling • Service/vinteropplag • Forsikring • Båtfinans

Vi selger båten din!

La båtdrømmen bli virkelighet!

Selge båt - eller kjøpe båt?

Velkommen til Bergen Marinesenter Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt. Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen.

Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk.

Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet. Som kjøper kan du dra nytte av våre kontakter og kunnskap om båt, vedlikehold, finansiering og forsikring. Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld.

Bergen Marinesenter AS C. Sundts gt, 1, 5005 Bergen • Tlf: 92 69 19 36 • e-post: sdb@bergenmarinesenter.no • www.bergenmarinesenter.no

GRÜNDEREN

KJØKKENDINGS-GRÜNDERE PÅ VERDENSTURNÉ – Det handler om kreativitet, enten det gjelder humor, kunst, eller en kjøkkendings, sier gründerne Vegard Ertvaag og Øyvind Rafto.

3500 butikker i Tyskland står klar til å ta imot Boil in box. Over nyttår venter promoteringstur til Polen, USA og Australia.

BREDE SMIL: Gründerne Vegard Ertvaag og Øyvind Rafto har grunn til å smile. Siden lanseringen i oktober har Boil in box fått innpass i 20 000 norske og svenske hjem.

J

eg pleier å si til alle som tester ut Boil in box: «Hvis du liker den må du gi beskjed.

Hvis du ikke liker den, trenger du ikke si noe». Vi har faktisk ikke fått en eneste dårlig tilbakemelding.

som først klekket ut ideen.

BRANT SEG PÅ FINGRENE Som menn flest er de begge gode problemløsere, men det var, ikke overraskende, en kvinne som måtte påpeke at problemet fantes.

Gründer Vegard Ertvaag smiler bredt.

Siden lanseringen i oktober har riskokeren hans fått innpass i 20 000 norske og svenske hjem, men det er ikke første gangen denne karen lanserer geniale kjøkkendingser. Fra før av har han den populære Hackit’en på merittlisten, kjøttdeigkutteren som for lengst har rundet en million solgte eksemplarer. Men denne gangen var det Boil in box-kompanjongen Øyvind Rafto

8

BERGENSMAGASINET

– Min kone, Line, var så lei av å brenne seg på fingrene når den nykokte risen skulle ut av posen.

Det måtte jeg jo gjøre noe med, påpeker Rafto.

hovedrollen i det første forsøket, og ble slik opphavet til den ferdige utgaven en nå finner i butikkhyllene.

Boil in box fungerer som en liten dampkoker.

Den fylles med for eksempel ris, grønnsaker, makaroni, eller fisk. Så settes den i kasserollen, og når innholdet er ferdig kokt og serveringsklart løftes boksen enkelt og greit over på bordet.

BORT MED PLAST Han ringte Ertvaag, som umiddelbart fattet interesse for å få slutt på sin egen kones brente fingre, og en matboks ble ofret.

– Perforert av huller i bunnen fikk den

– Det er fem gode grunner for at Boil in box bør erstatte de evinnelige boil in bag-posene som 50 prosent av alle nordmenn bruker, reklamerer Rafto.

Han ramser opp:

– En eliminerer bruk av engangsplast som går i restavfallet, reduserer matsvinn når en følger porsjonsskalaen i boksen, og så er det jo veldig greit å ikke svi av seg fingrene.

De neste begrunnelsene Rafto nevner er fordelen med å kunne bruke valgfri ris, i stedet for den prekokte og så tørkede poserisen.

– Med Boil in box blir risen dampkokt og sunn, har alle næringsstoffene intakt, og er steikende god på smak.

Det skulle raskt regnet bli seks gode grunner, men Rafto stopper ikke der.

– Den tar ikke ekstra plass i kjøkkenskapet, for når den ikke er i bruk kan den lagres oppi kasserollen. Den kan brukes om og om igjen, i år etter år, og er dermed kostnadsbesparende og miljøvennlig. Og, ikke minst, er den en av få produkter i landet som er både utviklet og produsert i Norge.

– Jeg tror vi må revurdere den listen, for nå har du vel kommet til ni? kommenterer Ertvaag.

OSTEHØVELEN: Boil in box er blitt kalt «den nye ostehøvelen».

FRA KOMIKER TIL GRÜNDER For mange er Øyvind Rafto et kjent fjes. Som en av tre Raske menn har han fra scenen sørget for at mang en lattermuskel har gått en smule varm.

– Det ble mye farting de 15 årene vi turnerte rundt med showene våre. Det førte også til utallige timer med dødtid på diverse hotellrom.

Mens jeg lengtet hjem til kone og etter hvert tre barn hadde tankene mine det med å finne sine egne kreative veier.

Det første Rafto fant opp var en vaskestrømpe, en type gummisokk med antiskli under, til å ha på føttene når en vasker gulv for ikke å bli våt på beina.

– Jeg brukte tusenvis av kroner på å utvikle produktet og få laget en prototype, men det kom av ulike grunner aldri i salg.

Da ga tankespinnet rundt den plagsomt kokvarme risen bedre frukter. Resultatet av kjedelige hotelltimer står nå i pakkeklare stabler på lageret, klare for neste bestilling.

– Til nå har vi levert Boil in box til de fleste norske kjedene som selger kjøkkenutstyr. Flere av dem har allerede solgt ut beholdningen og bestilt ny forsyning, forteller Ertvaag.

Nå står 3500 butikker i Tyskland klare til å ta imot Boil in box, og i januar går promoteringsturen til Warszawa, etterhvert etterfulgt av USA og Australia.

PRØVING OG FEILING Suksessen i sikte til tross, de to kollegaene understreker at det å være gründer ikke alltid er like rosenrødt.

– En slik prosess innebærer mye prøving og feiling. Det tok oss tre år å ferdigutvikle produktet slik det nå fremstår. Starten gikk egentlig lett. Vi kontaktet butikkjedene og fikk bekreftet at produktideen absolutt var markedsdyktig, men så fant vi ut at det ville være lurt å få laget prototypen i India.

Rafto gløtter bort på kompanjongen, som rask tar hintet.

– Ja! Det var nok min ide. Etter å ha fått tilsendt 30 ulike prototyper etter tur var de begynt å gjøre om igjen feilene vi påpekte ved de første utgavene. Da valgte vi å begynne på nytt.

Rafto og Ertvaag var så heldige å få positivt svar på søknaden om økonomisk støtte hos Industriutvikling vest, men understreker at det for nye produktutviklere er lurt å ha flere føtter å stå på i arbeidslivet.

kjøpes for hvert enkelt land, så du må tidlig velge hvilke land du vil satse på. Å være gründer er gøy, med masse små høydepunkter langs veien, men også slitsomt. Før en går i gang bør en være innforstått med at en vil møte på en del humper.

Kjøkkendings-gründerne håper og tror det vil ligge mange Boil in box under juletrærne rundt om i år. Fra forhandlere meldes det at oppfinnelsen deres er blitt årets julegavehit. Men selv har ikke Rafto ofret julehandelen så mange tanker.

– Om du ikke vil ha investorer med på laget må du skaffe pengene selv. Patentrettigheter må

EN MENGDE PRODUKTER:

-30%

– Nei, det er det stort sett Line som tar seg av.

Tekst og foto: Irene R. Mjelde

FÅ DAGER IGJEN!

GRATIS BEFARING

911 50 200

fasadeprodukter.no

TIL 22.09.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER MARKISER – SCREENS - INTERIØRGARDINER – GARASJEPORTER

BERGENSMAGA SINE T

9

SØNDAGSÅPENT 22. desember fra klokken 14 - 18 i alle varehusene

Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os, Stord

SUNDAY HJØRNE MED DIVAN

SPAR

12.999

SUNDAY hjørne med divan, i Prince salt og pepper med svarte treben vendbar 253x323 cm, D 150 cm, H 85 cm, NÅ 12.999,- (ord.14.999,-) Nr. 222963

TYNSET JULETRE MED LYS

1999

2000

-40%

SPAR

-50%

PÅ CI RCLE LYSHO LDER E

-40% PÅ SALTHO LM EN LYKTER

TYNSET JULETRE UTEN LYS

SALTHOLMEN LYKT

419

1399

SPAR

280

TYNSET juletre 210 cm m/lys NÅ 1.999,(før 3.999,-) 201968 og 210 cm u/lys NÅ 1.399,- (før 2.799,-)Nr. 165578

SALTHOLMEN lykt grå eller svart NÅ 419,- (før 699,-)

CIRCLE BORD LYSHOLDER

SPAR

-50%

149

WOOD VEDSTATIV

PÅ ALLE LAM M ESKI NN

FRA

349

-50% PÅ ALL JULEPYNT

SPAR

350

100

CIRCLE bord lysholder matt svart 220923 NÅ 149,(før 249,-) og Lysholder for heng 220952 NÅ 119,- (før 199,-)

-50% LONG LAMMESKINN

SPAR

LAMMESKINN -50% LONG lammeskinn 50*80 elfenben, 207811 NÅ 349,- (før 699,-) grå eller taup NÅ 374,- (før 749,-)

Bohus – Når du skal kjøpe de viktige møblene – bohus.no

539

SPAR

350

WOOD vedstativ 115x35x35 NÅ 539,(før 899,-) Nr. 210211. 180x35x35 NÅ 659,- (før 1.099,-) Nr. 210210

ANNONSE

FLERE TAR FØRERKORT PÅ AUTOMATGIR

AUTOMATGIR LØNNER SEG: – Tar du sertifikatet med automatgir, vil det lønne seg i forhold til fravær på skole eller jobb.

Og dersom man senere skulle angre seg, vil man ikke ha store vanskeligheter med å få lappen på manuelt gir, sier Sindre Aamelfot.

Stadig flere velger å ta lappen på automatgir fremfor manuelt gir, noe også Positiv Trafikkskole har lagt merke til.

Faglig leder ved Positiv Trafikkskole, Sindre Aamelfot, tror at flere vil velge førerkort på automatgir i fremtiden.

– Som trafikklærer opplever jeg at de fleste foreldre har biler med automatgir i dag. Tallene viser også at det er den veien utviklingen går. Det vil være lønnsomt å ta sertifikatet med automatgir, da man kan spare inn både en del tid og penger, og det vil lønne seg i forhold til fravær på skole eller jobb, sier Aamelfot.

Nylige undersøkelser støtter opp under Aamelfots antagelser. Ifølge NRK har antall førerkort valgte 4000 flere å ta førerkort på automatgir i 2016 enn året før.

Opplysningsrådet for Veitrafikk skriver på sine sider at antallet elbiler på norske veier øker betraktelig – hele 45 prosent av solgte biler første 6 måneder i 2019 er elbiler.

Tallene peker dermed i retning av at biler med manuelt gir blir byttet ut til fordel for automatgir.

TOK SERTIFIKATET PÅ TRE MÅNEDER

En av dem som har valgt å satse på lappen på automatgir er 24 år gamle Sina Fjellstad fra Bergen. Hun hadde såvidt sittet bak rattet før hun bestemte seg for å ta sertifikatet ved Positiv Trafikkskole.

– Jeg tok lappen nå i september. Jeg har utsatt det til jeg ble 24 år, og fant ut at det var lurt å ta lappen mens jeg fremdeles var student og hadde tid. Jeg synes selve opplæringen har gått veldig bra. Det tok tre måneder fra jeg begynte å kjøre til jeg fikk lappen, forteller Fjellstad.

Fageråsveien 2, 5067 Bergen

Da Sina bestemte seg for å ta sertifikatet falt valget enkelt på automatgir.

– Jeg prøvde å øvelseskjøre med manuelt gir da jeg var 18 år, men synes det var veldig skummelt, og turte ikke prøve igjen. Da jeg på nytt skulle begynne å øvelseskjøre, ønsket jeg å prøve på automatgir for å se om det kunne være bedre. Det var veldig greit å bare tenke på gasspedalen og bremsen. Da kunne jeg konsentrere meg fullt om trafikken og det som skjer der, sier Fjellstad.

ET UFORTJENT DÅRLIG RYKTE

Den faglige lederen mener det både er tid og penger å spare på å velge sertifikat kun for automatgir, og at det for mange kan være en lettelse å slippe clutch og gir.

– Jeg tror folk flest egentlig vil ha lappen på automatgir, da det er enklere og de opplever mestringsfølelse, men at det har fått et litt dårlig rykte. Derfor tror jeg mange velger manuelt gir, selv om de egentlig ikke burde valgt det. Dette ryktet ønsker vi å ta livet av, forklarer Aamelfot.

Fjellstad syns også fordelene er større enn ulempene ved å velge lappen på automatgir.

– Den eneste ulempen er hvis man ikke har tilgang på en bil med automatgir. Mine foreldre har bil med automatgir, og det hadde blitt vanskeligere å ta lappen på automat dersom jeg ikke hadde noen bil å øvelseskjøre med, forteller Fjellstad.

FREMTIDEN ER AUTOMATISK

Ove Sagen-Hafstad er daglig leder ved Positiv Trafikkskole, og forteller at skolen nå har flere skolebiler

Telefon: 469 78 888

med Automatgir enn manuell.

– Jeg er utelukkende positiv til denne utviklingen da stadig flere foresatte anskaffer seg eletrisk bil, sier Sagen-Hafstad.

Etterspørselen etter biler med automatgir vil bli enda større når hele bilparken skal elektrifiseres.

– Det finnes ikke elektrisk bil med manuelt gir, heller ikke en plug-in hybrid, dermed blir alle bilene fremover med automatgir.

ENKELT MED MANUELT GIR SENERE

Dersom man har tatt sertifikat med automatgir og senere skulle angre seg, vil man ikke ha store vanskeligheter med å få lappen på manuelt gir.

– Jeg ser ikke på det som noen ulempe at jeg kun har sertifikat på automatgir. Skulle jeg senere trenge lappen på manuelt gir, kreves det kun en oppkjøring. Det vil heller ikke være noen stor økonomisk utgift å ta lappen på manuelt gir senere, sier Fjellstad.

– Hvis man senere finner ut at man har behov for å kunne kjøre bil med manuelt gir, kan man fint klare det ved å øvelseskjøre på egenhånd, eventuelt ta noen kjøretimer, og så ta en førerprøve, sier Aamelfot.

Eleven har da gjerne tilegnet seg mye trafikal kunnskap, noe som vil gjøre det enklere å ta sertifikatet med manuelt gir.

– Og skulle du være uheldig å stryke, mister du ikke førerkortet av den grunn, legger Aamelfot til.

mail: post@positiv-trafikkskole.no

www.positiv-trafikkskole.no

BERGENSEREN

– « KJØSS MEG I RÆVEN » HAR MODNET I MEG I OVER 50 ÅR Da Truls Synnestvedt hadde skrevet biografiene om de fire mest berømte bergenserne etter Edvard Grieg, fikk han en idé mens han sto i en bokhandel i Berlin. Resultatet ble «Kjøss meg i ræven».

KJØSS MEG I RÆVEN: – I fjor høst sto jeg i en bokhandel i Berlin sammen med kjiket mitt, Helga-Marie, og da så jeg en bok som fikk meg til å si til henne: «Den boken kan jeg lage med bergenske ord og uttrykk, jeg har alt inne og du kan tegne», sier Synnestvedt. Det viste seg at forlegger Jo Gjerstad var helt enig.

H

an ble født i 1946, tatt med tang i Vinjesgate like ved Sydneshaugen skole. Da Truls Synnestvedt var to år gammel flyttet familien til Landås.

– Fiolvegen var den første gaten som var bygget ferdig i det som skulle bli bydelen Landås. Året var 1948. Her kom familier fra bombede hus og små leiligheter med kaggedo på Laksevåg, Nordnes og i Sandviken, til moderne leiligheter med tre rom og kjøkken og en snor å trekke i på badet.

– De første blokkene hadde adresser som Fiolveien, Nattlandsveien, Birkeveien, Hagerups

1 2

BERGENSMAGASINET

vei, Slettebakksveien og Landåsveien. Familiene som kom opp dit hadde 25 års bergensiana i ryggen, det var familier fra arbeiderklassen, forteller Synnestvedt.

«GÅ UT OG VER» Dialekten der var urbergensk og lekene i gaten var mange.

– Vi kastet Hansa-merker på strek, vi lekte vippe pinn, vi hoppet tau, drev med klikkerter og skjøt med blåserør. Vi gikk på skøyter på Tveitevannet, søndagsturer til Ulriken, vi gikk i Fanahallen og kjøpte sukkerkandis og poseknekk og kjøpte frossen leskedrikk hos Laila Dalseth i

snoperen ved Scala, sier Synnestvedt.

– Vi var mye ute og fant på ting. Vi fikk beskjed av foreldrene våre: «Gå ut og ver», enten det var etter at vi kom hjem fra skolen – kanskje vi hadde gjort lekser først – da skulle mødrene lage middag, eller det var etter middag for da skulle far hvile seg på sofaen, og vi fikk beskjed om å gå ut. Vi sprang mellom husene, eller vi sprang 60-meter. Etterhvert som vi kom opp i tolv-trettenårsalderen lekte vi kyss, klapp og klem med jentene.

Slik Synnestvedt husker den tiden var det ingen organisering fra foreldrenes side da han og

BARNDOMSIDYLL: Synnestvedt beskriver også sin barndoms idyll i boken «Kjøss meg i ræven».

– Skibakkene var i nærheten, og det samme var skøytebanen. Og som sagt: Jeg kunne gå til Stadion.

Det hadde ikke gått an at jeg begynte i Viking eller Norrøna. På begynnelsen av 50-tallet var det ingen som hadde bil, sier han til Bergensmagasinet. Bildet er en faksimile av coveret på boken til Synnestvedt.

MANGE ELEVER: Klasse 7A på Fridalen skole, juni 1960. – Det var fem minutter å gå til Fridalen skole, hvor det forøvrig var 2400 elever og 91 lærere andre året jeg gikk der i 1955. Elevene gikk på skole i tre omganger hver dag.

Det var to lærertoaletter, og rektor brukte det ene. 91 lærere måtte på samme doen i storefri, sier Truls Synnestvedt (bakerste rekke, nummer tre fra høyre).

kameratene var små, selv om han understreker at det ikke er sikkert at de fanget opp alt.

– Jeg begynte i friidrett i Brann i 1957, og jeg kan ikke huske at min far og mor noensinne var på en trening eller et stevne; jeg holdt på i ti år, og slik var det for de andre også. Nei, det var null organisering. I dag blir barna kjørt, men vi gikk. Selv bodde jeg såpass nære Brann Stadion at det gjorde ingenting, men det var jo ikke en kjeft som ble kjørt på trening. Ingen ble hentet.

ALT VAR NÆRMERE

– Er vi blitt mer engstelige som foreldre i dag?

– Det er et vanskelig spørsmål. En av de enkle forklaringene når det gjelder den tiden kan være at alt var mye nærmere oss. Det var fem minutter å gå til Fridalen skole, hvor det forøvrig var 2400 elever og 91 lærere andre året jeg gikk der i 1955. Elevene gikk på skole i tre omganger hver dag. Det var to lærertoaletter, og rektor brukte det ene. 91 lærere måtte på samme doen i storefri.

– Skibakkene var i nærheten, og det samme var skøytebanen. Og som sagt: Jeg kunne gå til Stadion. Det hadde ikke gått an at jeg begynte i Viking eller Norrøna. På begynnelsen av 50-tallet var det ingen som hadde bil. Vi fikk riktignok bil i 1955, men det var fordi far drev en bedrift.

Høsten 1960 ble rasjonering på biler opphevet i Norge. Privatpersoner hadde frem til da ikke hatt mulighet til å kjøpe bil. Selv på første

halvdel av 60-tallet var det få biler. Dessuten hadde man kanskje ikke samme frykten for at noe galt kunne skje, som foreldre har i dag.

– I dag dytter vi barna inn i idretten og følger dem gjennom tenårene i frykt for at de skal havne i dårlig selskap?

– Det var ingen narkomane på den tiden. Ikke drakk vi heller. Selv var jeg russepresident, men jeg drakk ikke i russetiden, for jeg trente friidrett.

Men det hendte jo at fotballspillere røykte. Vi som drev med friidrett i Brann delte garderoben med disse fotball-profilene, Pesen og Kniksen.

Det hendte at vi trente samme dag som det skulle være kamp i Hovedserien, som det het den gangen. Da publikum begynte å komme på Stadion, gikk vi inn i garderoben. Etterhvert som kampen begynte gikk vi i badstuen, og da spillerne kom inn i garderoben i pausen satt vi der og så at de tok seg en blås.

FANATULLEN PÅ GYMNASET

gjennom førti år på forskjellige stadier i livet.

Hun jeg var forlovet med skulle begynne å jobbe på et sykehus i Hønefoss, og da søkte jeg jobb i VG, hvor jeg begynte i 1978. Tre år senere fikk jeg jobb på VGs bergenskontor, og jeg jobbet tilsammen i 14 år for VG eller Dagbladet i Bergen, og det var i de årene disse to avisene konkurrerte som hardest; det var krise om den andre avisen hadde en god historie som en selv ikke hadde. Det var mye jobb, og det kostet meg ekteskapet, forteller Synnestvedt.

Historiefortellingen kom senere. Synnestvedt startet en blogg for tolv år siden som het Bergensiana, med historier fra Bergen. Han ga seg imidlertid med bloggen for rundt fem år siden. Nå går all tiden med til å skrive bøker.

– Det begynte med Einar Rosenvinge Bernhardsen. Han var etter min mening den mest fargerike journalisten som har eksistert i denne byen noensinne. Jeg skrev en biografi om ham, og det var den første, sier Synnestvedt.

– Når forsto du at du skulle skrive?

– Jeg begynte å skrive første gang i skoleavisen Fanatullen på Fana Gymnas på midten av 60-tallet. Jeg merket at jeg fikk det til. Jeg begynte å studere i 1967, men kjente en dragning mot skrivingen og fikk sommerjobb i BT. Året etter fikk jeg jobb i BA, og der hadde jeg en utrolig god mentor som het Per Hovdenakk. Han slapp meg løs på de mest utfordrende oppgaver, og noen av de første jeg intervjuet var personligheter som Arild Haaland og Thomas Breivik. Tungvektere som jeg fortsatte å intervjue

– Mens jeg skrev den boken forsto jeg at jeg ville skrive flere biografier. Jeg likte å jobbe med historisk stoff, og en dag slo tanken ned i hodet mitt: Jeg ville skrive om de fire mest berømte bergenserne etter Edvard Grieg, og slik ble det bøker om Audun Hetland, Shetlands-Larsen, Kniksen og Helge Jordal.

DELTE GARDEROBE MED KNIKSEN

– Hvordan arbeidet du med boken om Kniksen?

– Vi trente jo samtidig på 60-tallet som jeg

BERGENSMAGA SINE T

13

KNIKSEN DOMINERTE: I 2015 ga Synnestvedt ut bok om Kniksen. – Jeg kan ennå se for meg raidene hans, hvordan han lurte spillerne så til de grader at de etterhvert tok han på ureglementert vis.

(Faksimile fra boken «Kniksen – født til fotball»)

har vært inne på tidligere, og vi delte garderobe på Stadion. Jeg var ikke omgangsvenn med Kniksen, men jeg kjente godt til ham. Under arbeidet med boken tok jeg kontakt med enke Eva Jensen og pratet også med barna Sondre og Christina. Jeg gjorde hundre intervjuer, de aller fleste med tidligere Brann-spillere eller formenn.

Jeg reiste også til Edinburgh i Skottland, hvor Kniksen spilte for Hearts fra 1965 til 1971, og snakket med de som kjente ham der; gjett om de husket ham i Hearts.

Kniksen spilte Pesen god, og de var utrolig gode sammen. Pesen var en annen type, som gjerne gikk bort til publikum og slo av en prat. Kniksen var mer sky og beskjeden

– Selv husker jeg ham godt fra alle kampene på Stadion. Den første Brann-kampen jeg så var mot Skeid i 1956. Jeg så finalen til Branns juniorlag med Kniksen i 1958, og jeg så Kniksen dominere på Branns juniorlag som vant NM i 1959. Senere debuterte han på A-laget som 17-åring i 1960. Jeg kan ennå se for meg raidene hans, hvordan han lurte spillerne så til de grader at de etterhvert tok han på ureglementert vis.

Han spilte Pesen god, og de var utrolig gode sammen. Pesen var en annen type, som gjerne gikk bort til publikum og slo av en prat. Kniksen var mer sky og beskjeden, minnes forfatteren.

– Følger du Brann i dag?

– Etterhvert som klubben er blitt utvannet med få bergensere på laget og mange utlendinger, så blir det mer sporadisk. Jeg går maks én gang i året. Men jeg spiller på Brann på oddsen; da spiller jeg mot Brann, slik at jeg vinner penger om de taper og blir «happy» om de vinner. Jeg har fått et distansert forhold til laget nå.

«KJØSS MEG»-IDEEN I BERLIN

– Hva var bakgrunnen for boken «Kjøss meg i ræven»?

– Dette stoffet har modnet i meg. Jeg har vært journalist i Bergen i 52 år, og jeg har alle menneskene og historiene i blodet. Du har oppveksten på Landås, elleve år i BA, og ikke minst tiden med bysidene i BT hvor jeg jobbet i samme avdeling som Lotte Schønfelder, og jeg lærte utrolig mye av henne. Da jeg begynte å jobbe med bloggen Bergensiana, var det naturlig å lese mange bergensaviser, og jeg følte at jeg fikk mye av dette stoffet under huden. I fjor høst sto jeg i en bokhandel i Berlin sammen med kjiket mitt, Helga-Marie Nøtsund, som står bak de flotte tegningene i boken, og da så jeg en bok som fikk meg til å si til henne: «Den boken kan jeg lage med bergenske ord og uttrykk, jeg har alt inne og du kan tegne». Da jeg kom hjem gikk jeg til forleggeren min Jo Gjerstad i Bodoni forlag og sa: «Jo, jeg har jo bloggen min, og jeg kunne tenke meg å lage en bok med gamle berg..». Lenger kom jeg ikke. Jo avbrøt meg og sa: «Ok.» «Kjøss meg i ræven» handler om mer enn bergenske ord og uttrykk; Synnestvedt skriver om gatenavn i Bergen, Perle & Bruse, hvordan

14

BERGENSMAGASINET

TAPTE FINALEN: – Dette bildet er fra skolecupen i 1962. Jeg gikk på 3. real som det het den gangen, og vi tapte finalen på Møhlenpris, sier Synnestvedt (bakerst til venstre).

30 ÅSANE TIDENDE

ONSDAG 11. DESEMBER 2019

ANNONSE

Hva er åreknuter?

Alle kan få åreknuter, men noen er mer utsatt enn andre.

ER DU DU LEI LEI AV AV ER Å SKJULE SKJULE BENA? BENA? Å Vi tilbyr alle moderne behandlings-

Man vet at under en graviditet, vil mer væske være i kroppen. Dette gir økt belastning på de blodårene som skal transportere blod fra beina tilbake til hjertet (vener). Også mye stående eller sittende arbeid vil gi en slik økt belastning på venene.

Vi tilbyr alle moderne behandlingsmetoder, som medisinsk lim, laser, metoder, som medisinsk lim, laser, skum, radiofrekvens og heklenål I tillegg har arv mye å si. Om dine foreldre var skum, radiofrekvens og heklenål plaget med åreknuter, vil du ha en større risiko til markedets beste priser. for å få det. til markedets beste priser.

Behandlingen tar 1-2 timer, og Det er mange som bruker støttestrømper. Disse Behandlingen tarfor 1-2sykemelding. timer, og kan hjelpe mot hevelse og tyngdefølelsen. De det er ikke behov vil ikke gjøre noe med åreknutene som allerede det er ikke behov sykemelding.

Behandlingen er for skånsom, er der. Det er også varierende om de klarer Behandlingen er operasjonssår. skånsom, å begrense utviklingen av flere åreknuter. En og etterlater ikke gammel myte er også at åreknutene kommer og etterlater ikke operasjonssår. fortere tilbake, om man har valgt å behandle KUN KUN Vi har tre kirurger med spesialitet dem.

Vi har tre kirurger med spesialitet Bergen Venesenter har alle behandlingsdisse metodene både har en ypperlig effekt FORUNDERSØKELSE innen åreknutebehandling. muligheter tilgjengelig i sine nye lokaler og er svært skånsomme», sier kirurg Espen Fra gammelt av har åreknuter blitt operert ved FORUNDERSØKELSE innen åreknutebehandling. i Xhibition. «Ønsker du å fjerne dine åreGubberud. at man har kirurgisk fjernet den syke blodåren.

295,295,-

Dette medførte ofte sykehusinnleggelse, og gjerne flere ukers sykemelding.

Med de nye behandlingsmetodene, kan den syke blodåren i stedet lukkes. Kun ved hjelp av små nålestikk. Dette gjør at ingen lengre trenger en operasjon.

TRYGG TRYGG BEHANDLING BEHANDLING

knuter, tilbyr vi markedets mest skånsomme behandling for dette. Moderne behandling av åreknuter, baserer seg oftest på varmebehandling av blodårene. Dette gjelder laser, steam/vanndamp og radiofrekvens. Vi ved Bergen Venesenter har valgt å tilby laser, lim, skum og radiofrekvensbehandling, da alle

Det er kun blodårer som ikke fungerer, som blir behandlet. Dette sikrer at det blir best mulig sirkulasjon i ettertid. Blodet har andre veier å gå fra foten, så det er uproblematisk å lukke disse blodårene.

VI TILBYR GRATIS FORUNDERSØKELSE I HELE JANUAR 2020

Vi undersøker og behandler alle typer åreknuter, Vi undersøker ogundersøkes behandler alle typer åreknuter, og alle pasienter med ultralyd for og alle pasienter undersøkes med ultralyd for kartlegging i forkant av behandlingen. kartlegging i forkant av behandlingen.

Selve behandlingene utføres skånsomt via små Selve behandlingene utføres skånsomt via små innstikk i huden, og etterlater seg derfor ingen innstikk i huden, og etterlater seg derfor ingen operasjonssår. operasjonssår.

ÅREKNUTEBEHANDLING

BREDT BEHANDLINGSINDIVIDUELL BEHANDLING TILBUD FOR ÅREKNUTER INDIVIDUELL BEHANDLING

Selve behandlingene utføres skånsomt via små innstikk i huden, og etterlater seg derfor ingen operasjonssår.

Vi behandler og fjerner åreknuter med moderne Hver behandling erlim, forskjellig, våre karkirurger metoder som medisinsk laser, skum,og radioHver behandling er forskjellig, og våre karkirurger vil vurdere hvilken behandlingsmetode som passer frekvens og heklenål.

Behandlingen er skånsom, vil vurdere hvilken behandlingsmetode som passer uten Våre karkirurger har stor for operasjonssår. hver enkelt pasient. for hver enkelt pasient. erfaring innen moderne åreknutebehandling.

INDIVIDUELL BEHANDLING Hver behandling er forskjellig, og våre karkirurger vil vurdere hvilken behandlingsmetode som passer for hver enkelt pasient.

Det er vanlig å kombinere to eller flere behandlings-

Det er vanlig å kombinere to eller flere behandlingsTRYGG metoderBEHANDLING for å få et optimalt resultat, og behandlings-

å få et optimalt resultat, og behandlingsVimetoder undersøker for og behandler alle typer åreknuter, opplegget skreddersys til hver enkelt og alle pasienter undersøkes med ultralyd for pasient. opplegget skreddersys til hver enkelt pasient. kartlegging i forkant av behandlingen.

Vi Vi holder holder til til midt midt ii hjertet hjertet av av Bergen, Bergen, ii Xhibition Xhibition shoppingsenter. shoppingsenter.

Kontakt Kontakt oss oss gjerne gjerne for for spørsmål. spørsmål.

Det er vanlig å kombinere to eller flere

Før behandling Etter behandling for å få et optimalt Før behandling behandlingsmetoder Etter behandling

resultat, og behandlingsopplegget skreddersys til hver enkelt pasient

Les mer om om oss, oss, og og våre våre behandlinger behandlinger på: på: Les mer www.bergenvenesenter.no www.bergenvenesenter.no Tlf: 950 14 14 795 795 Tlf: 950 Epost: post@bergenvenesenter.no Epost: post@bergenvenesenter.no

www.bergenvenesenter.no www.bergenvenesenter.no

– Jeg heier ikke på bergensmytene, for å si det sånn. For eksempel den der «eg e’kje fra Norge, eg e fra Bergen»; jeg får ikke frysebyer av det, men jeg heier ikke på det. Jeg tror ikke vi er så veldig annerledes enn andre i dette landet.

PADDEMYREN: Paddemyren midtveis på 1950-tallet, med husene i Nordahl Rolfsens vei under oppføring (Natland Borettslag). Gamle Mannsverk gård lå bak trærne til venstre.

Marken til venstre ble også brukt som flystripe av tyskerne under krigen. Natlandsveien i forgrunnen. Foto: Fra Bodoni Forlags Arkiv

– Da vi gikk på fest så gikk vi på «gem». Det er veldig mange år siden jeg har hørt noen bruke det ordet, men jeg synes det er viktig å bevare ordene som var og er en del av vår kultur.

DEN BERGENSKE SJEL Bergenspatriot til tross; Synnestvedt kan spare seg for det han kaller for bergensmytene.

– Jeg heier ikke på bergensmytene, for å si det sånn. For eksempel den der «eg e’kje fra Norge, eg e fra Bergen»; jeg får ikke frysebyer av det, men jeg heier ikke på det. Jeg tror ikke vi er så veldig annerledes enn andre i dette landet.

– Kan det tenkes at en østlending ser på oss bergensere som sjølgode?

– Jeg ser ikke bort i fra det. I så fall er det bygget på den myten som jeg ikke er glad i.

Kanskje Ole Torp kan bidra til å fylle ut hele bildet av bergenseren som brautende; han er en annen type enn noen av dem vi kjenner fra tidligere. Torp er dessuten riksmålbergenseren.

DUGNAD PÅ LANDÅS: Strimmelen: Dugnadsånden levde i beste velgående. Det var viktig at utearealene var velstelte. «Alle mann i arbeid.»

skarre-r-en oppsto og dessuten om hvordan finbergensk forsvant fra Kalfaret.

Men hovedsakelig har han skrevet om bergenske ord og uttrykk. I arbeidet med boken fant han raskt frem til tidligere utgitte bøker om det bergenske språket.

– Den første bergensordboken som kom ut var «Bergenseren eller nogle ord af det bergenske folkesprog» av Kristian Bernhard Köster som ble trykket hos J.D. Beyer i 1865. Senere kom

16

BERGENSMAGASINET

Gerhard Stoltz, Andreas Poulsen, Øyvind Bolstad, Niels Nielsen og Egil Pettersen.

Sistnevnte ga ut «Bergensboken» i 1991. Litt av poenget har vært å formidle disse ordene og uttrykkenes utvikling gjennom generasjoner, og da måtte jeg gå til kilden, påpeker Synnestvedt.

Han har ikke noe imot at språket blir modernisert, og har fått med seg at ord som «babe», «date» og «party» for lengst har sneket seg inn i ungdommens dagligtale.

– Du har sagt at du jakter den bergenske sjel?

– Ja, jeg har sagt det. Men jeg har aldri våknet, stått opp og laget meg en skive med sukker på til frokost og sagt: «Nå skal jeg ut og jakte den bergenske sjel». Det har vokst ut av arbeidet mitt.

Tekst: Ove Landro Foto: Roy Bjørge

Åpningstider i desember HVERDAGER 09.-20. desember kl. 10-22 23. desember kl. 10-21 LØRDAG 21. desember kl. 10-20 SØNDAG 22. desember kl. 14-19 Spisestedene åpner kl. 13 NB! Obs holder åpent til kl. 20 JULAFTEN kl. 10-13 1. & 2. JULEDAG Stengt NYTTÅRSAFTEN kl. 10-16 Vinmonopolet kl. 10-15 For avvikende åpningstider, se www.horisont.no

Velkommen til en hyggelig julehandel!

Et gavekort er gaven som passer til alle Kortet får du kjøpt i vår gavekortautomat i 1. etasje ved Vinmonopolet/H&M. Kortet brukes som et bankkort i Horisonts butikker (med unntak av Vinmonopolet) og på våre spisesteder.

Gavekortet har en varighet på 1 år.

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

ERKEBERGENSK JULETRADISJON Det er 67 år siden Sundt-nissene for første gang danset julen inn.

1 8

BERGENSMAGASINET

TREKLØVER: Senterleder Daniel Nilssen blir liten mellom nissefar og nissemor.

U

t ifra kalenderen burde vi hatt kritthvite snøfiller dalende fra himmelen denne desemberdagen, og hørt potetmelsaktige knirk om vi tok et par skritt utenfor allerede opptråkkede stier og gater. Men enhver bergenser vet at jul også kan feires under tunge og regnfulle skyer, og midt i et vått sentrum, nærmere bestemt på sørsiden av Sundt-bygget like ved Den blå steinen, kan en kjenne bølger av forventning i luften.

I 20 minutter danses det både innenfor den store vindusruten, og av enkelte små barneføtter utenfor. Så går de velkjente røde velurgardinene sammen. Det er tid for nissepause og Bergensmagasinet er så heldig å få treffe hovedpersonene «backstage».

– Vi skulle egentlig til Pepperkakebyen, men så la vi merke til de røde gardinene i vinduet her og måtte ta et stopp, forteller Mari Therese Berentsen.

– Hvor mange barn ser dere utenfor vinduet deres?

Hun jobber i Sletten barnehage, og sammen med to kollegaer og fem små er hun på den obligatoriske førjulsbyturen.

HØRER JULEN TIL – Jeg har gode barndomsminner fra da jeg selv stod her og så på Sundt-nissene sammen med mamma. Med skrekkblandet fryd stod jeg der og kikket. Det hørte liksom med til julen det, mimrer 47-åringen.

En liten treåring kroer seg i vognen foran henne, mumsende på en selvbaket kakemann.

Hun nikker sjenert på spørsmålet om det er spennende å sitte der og vente, men vi mistenker at hun ikke helt vet hva hun venter på.

– I min tid var det tjåka fullt her foran vinduet.

Nå er det bare oss, kommenterer Berentsen.

Det varer ikke så lenge. Med en gang teppet åpnes og de første tonene fra «Nå er det jul igjen» runger over skifer og granitt, strømmer det til smilende førjulshastige mennesker som tar seg tid til en pause. Og det er minst like mange store som små som finner veien til området ved Sundthjørnet. Helt bakerst i rekken står en fornøyd Daniel Nilssen, senterleder ved Sundt Motehus.

– Jeg måtte bare ut å kikke litt jeg også, for dette er seriøs moro. Det er ganske selvgående dette nå. Det er den samme gjengen som har hatt ansvar for nisseshowet i hvert fall de siste fem årene, og alt går som smurt.

SIDEN 1952 Helt siden 1952 har de to Sundt-nissene spredt julestemning for fastboende og tilreisende bergensere.

NISSENE SVARER Sittende på hver sin høyballe svarer de erfarne julegledesprederne villig på journalistens spørsmål:

– Minst 50 barn om dagen, og like mange voksne. Mange av de eldste har vi sett igjen hvert eneste år helt siden de var barn. For dem er det fast juletradisjon å komme og vinke til oss.

– Hvor gamle er dere egentlig? Og hvor gamle kan nisser bli?

Nissefar tenker seg godt om og teller på fingrene.

– Vi er i hvert fall over 80 år gamle. Nisser blir veldig gamle så vi kommer nok tilbake hit i mange førjuler enda. Og når vi blir for skrale kan nissebarna våre ta over.

– Hva er det som gjør et barn «snilt»?

– Alle barn er forskjellige, og det er ikke alltid like lett å være snill hele tiden. Men alle barn er velkommen til oss, uansett.

– Hva tenker «julegavehysteri»?

dere

om

nåtidens

– Det kan nok bli litt for mye av det gode av og til. Det er tanken som teller, og en personlig gave du har laget selv er den aller fineste gaven å få. Det aller viktigste med julen er at vi er gode mot hverandre. Vi må også huske på at ikke alle har penger til å kjøpe dyre gaver, og det er heller ikke alle som har familie eller venner å gi gaver til.

– Hvorfor har dere så store hoder? Blir de ikke veldig tunge?

– Jo, men vi ble skapt slik. Akkurat som at barn er ulike er også nisser forskjellige. Vi er av typen trollnisser og akkurat vår familie er litt ekstra storhodet.

– Hva ønsker dere dere til jul?

– Hvem som kom på ideen? Godt spørsmål, vedgår senterlederen.

– Det var nok en av Sundt-familiens mange kloke og fantasifulle medlemmer, antar jeg, men allerede lenge før den tid hadde Sundt fast underholdning for barna, som dukketeater eller danseforestillinger med bevegelige dukker.

– Å kose oss sammen med de fem nissebarna våre, kommenterer nissemor.

Hun smiler like bredt som hun pleier.

– Når vi er her er de hjemme sammen med nissebestemor og lager julegaver til vennene sine, men på lillejulaften drar vi hjem og feirer jul

BERGENSMAGA SINE T

19

SPENNENDE: Thea Hole Kolseth er så heldig å ha Hanne Hole, som har ansvar for juleshowene til Sundt, til mamma. Derfor har treåringen allerede fått stiftet bekjentskap med de storhodede nissene på nært hold. Det mildnet nisseskrekken, men fasinasjonen er intakt.

– Nei, svarer nissefar og nissemor leende i kor.

– Hvordan er det å bo i et utstillingsvindu?

– Det kan bli litt trangt, men det er veldig koselig og vi trives godt.

– Hvordan liker dere best julegrøten?

– Kokt med helmelk, og med sukker, kanel, og et stort smørøye, informerer nissefar og slikker seg rundt munnen.

– Blir en rik av å være nisse?

– Nei, men dette er et ærefullt oppdrag, og vi elsker å spre juleglede til små og store.

– Er det noe dere har lyst til å si til barna som ser på dere?

GØY: «På låven sitter nissen» fyller ørene, og ivrige barnehagebarn fra Solgløtt barnehage synger og danser med.

sammen med dem og resten av nissefamilien.

– Hvor bor dere da?

– Hjemmet vårt er langt borte på fjellet. Men det er ikke lett å få øye på oss for vi liker å holde oss godt skjult, ellers blir det jo ikke noe spennende å se oss i julen.

20

BERGENSMAGASINET

– Ja, vi vil gjerne si at det er så utrolig kjekt å se de mange glade ansiktene utenfor vinduet. Og om vi ikke rekker å vinke til alle så skal dere vite at vi ser dere alle sammen.

– Hva får nissebarna i julegave?

– Det kan vi ikke røpe. Da er det jo ikke en hemmelighet lenger.

– Har dere gått på danseskole, teaterskole, eller vinkeskole?

Tekst og foto: Irene R. Mjelde

u t s HWld familien aktiv i julen!

TU

TU

JULESTEMNING PÅ VILVITE Tradisjonen tro ønsker vi i velkommen til Juletreskogen – en stemningsfull skog med ekte juletrær, hvor du også kan bli med på juleverksted.

Ta med familien på stemningsfulle aktiviteter i Juletreskogen! Gjennom hele desember har vi en stor innendørs juletreskog, hvor dere kan bli med på juleverksted og pynte juletrær. Få også med det nye vitenshowet og let etter mandelen i julegrøten hos Søtt+Salt i VilSpise!

Julegaver fra VilFinne

Vitenbutikken har gaver som engasjerer både små og store. Ønsker du gavekort, årskort eller billetter fra VilVite, kan disse også kjøpes på vilvite.no. Åpningstider jul og romjul: Helger før jul: 10-17 23.12.: 9-15 (butikk 9-16) 24.-25.12.: Stengt 26.-30.12.: Åpent 10-17 31.12.-1.1.: Stengt

ÅRSKORT PÅ VILVITE:

Gir glede, læring og gode opplevelser hele året – fra kun

kr 380,-

vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv

g

in r e v le d e er m d t å ak eomr r f ri hytt F lle a til

GAVEN SOM VARMER

Se alle våre peisbord-modeller på

www.peisbord.no

Modell Stockholm

DETTE DRIKKER VI TIL JUL OG NYTTÅR – Julen handler om tradisjoner for de fleste av oss, så det er nok lenge igjen til Ola Nordmann bytter ut øl og akevitt med oransjevin til pinnekjøttet og lutefisken, sier Trond Erling Pettersen. – I desember ligger vi over 1,7 ganger over gjennomsnittet på en vanlig måned, sier butikksjefen på Vinmonopolet i Valkendorfsgate, Anngun Lillegraven.

MÅ REGNE MED KØ: – Det topper seg på lille julaften, spesielt i år når vi vet at julaften er på en tirsdag. Da må man regne med kø på mandagen, sier butikksjefen på Vinmonopolet i Valkendorfsgaten, Angunn Lillegraven. Foto: Roy Bjørge

J

ulen er høytiden der det meste og det beste skal på bordet. Lange late frokoster, kaloririke desserter, feite julemiddager som skylles ned med noe godt i glasset.

– Vi blir stadig mer bevisste på hva vi drikker til maten, og særlig til jul og nyttår er dette viktig for folk. Da drar vi på med litt ekstra gode råvarer og forseggjorte menyer, og vil at drikkevalget skal stå i stil med maten, sier kategorisjef Trond Erling Pettersen hos Vinmonopolet til Bergensmagasinet.

VELGER TRADISJONELT Så å si alle bransjer som driver med salg opplever at omsetningen øker markant de to siste månedene av året. Mange butikker er faktisk avhengige av mersalget i november og desember for å overleve. Til sammen regner man med at nordmenn kommer til å bruke rundt 100 milliarder kroner på innkjøpene sine til årets julefeiring.

I julen sparer man ikke på konfekten, for å si det sånn.

– Desember er alltid vår største salgsmåned i volum og kroner, forteller Pettersen, som kan fortelle oss i detalj hva nordmenn og bergensere

2 2

BERGENSMAGASINET

drikker til jul.

– De aller fleste velger trygt og tradisjonelt til jul, men samtidig ser vi at nordmenn eksperimenterer litt mer enn før.

– Mange kunder spør om hva de skal velge av drikke til maten, og enkelte er særlig nysgjerrige på smak og kombinasjoner mellom mat og drikke. Disse eksperimenterer gjerne med rosévin til rakfisk og surøl til ribben.

Det er ikke mer enn ti år siden det vakte stor oppsikt at Vinmonopolet anbefalte hvitvin til julematen, og de siste årene tipser stadig flere vinjournalister om champagne til pinnekjøtt.

Hele 42 prosent av all akevitt og 35 prosent av alt ølet som selges på polet i løpet av året selges i november og desember. Det er ganske heftige tall. I Bergen har vi flere lokale drikkevareprodusenter, men det er ikke nødvendigvis sånn at disse bare selger på Vestlandet.

Hansa og 7 Fjell Bryggeri selger ganske jevnt over hele landet, selv om ølene fra 7 Fjell med lokale navn som Tjommi, Kniksen og Fløien selger klart mest i Bergen og omegn. Av akevitt er det Bareksten Botanical Aquavit fra OSS

Craft Destilleri på Flesland det selges desidert mest av i bergensområdet.

ALKOHOLFRI TREND Det er uansett rødvinen som er den store salgsvinneren.

Nesten halvparten av drikkevarene som selges på Vinmonopolet er rødvin, og sånn er det også i julemåneden.

– Til jul og nyttår ser vi også at folk vil ha et bredere spekter av varer. Juleøl og akevitt, selvfølgelig, men også riesling til ribbe, hvit burgunder til juletorsk med smørsaus og portvin til pepperkaker med blåmuggost.

Alkoholfrie festdrikker er også i vinden som aldri før, og i julemåneden dobles salget sammenlignet med resten av året.

– Totalt selger vi faktisk mer alkoholfrie produkter enn hetvin nå, og det er mange som velger dette til julematen. Eplemost og annen fruktmost passer godt til de tradisjonelle julerettene, og alkoholfrie drikker med bobler er et alternativ som stadig flere velger.

DRIKKE SOM SPRUDLER I desember går også salget av musserende vin til himmels som nyttårsraketter. Et år er over, et

LOKAL BESTSELGER: Bareksten Botanical Aquavit, som fremstilles på Flesland, selger godt i Bergen. Foto: Hugo Ivan Hatland

FAKTA NOLO-TRENDEN NoLo-trenden stammer fra England, og handler om at stadig flere ønsker seg drikkevarer med ingen alkohol (No), eller lav alkoholprosent (Low).

Vinmonopolet landet over rapporterer om økt salg av drikkevarer med lav alkoholprosent og alkoholfri drikke. Faktisk har salget av alkoholfri drikke økt med 58 prosent fra 2015 til 2018.

dagen, er ikke til å komme fra.

TRO MOT TRADISJONENE: Trond Erling Pettersen mener at nordmenn og bergensere er tradisjonsbundne, men ogaå at de i stadig større grad tør å eksperimentere. Foto: Tommy Andresen/ Vinmonopolet

nytt skal begynne, og det skåles i leiligheter, på terrasser og festplasser. Det selges fem ganger mer champagne i desember enn hva det gjøres i januar.

– Vi selger musserende i alle former og farger til nyttårsaften, og omtrent en tredjedel av all champagnen selger vi i løpet av årets to siste måneder. Dette gjentar seg hvert år, forteller Pettersen.

Men hva drikker Trond Erling Pettersen selv i julen og til nyttår?

– Jeg drikker lite, men godt. Som far til to små barn velger jeg alkoholfritt juleøl eller alkoholsvake drikker, for eksempel en god eplesider, til maten og tidlig på kvelden. Så kan jeg heller slappe av med et skikkelig godt juleøl, et glass av det beste fra vinskapet eller en liten madeira når barna er i seng og freden har senket seg i huset.

FORVENTER KØ Butikksjefen på Vinmonopolet i Valkendorfsgaten, Angunn Lillegraven, bekrefter at desember er en hektisk måned.

– Det er nok likt på Vinmonopolet over hele landet; desember er den største salgsmåneden, og da ligger vi ca 1,7 ganger over gjennomsnittet på en vanlig måned. Det er rolig i begynnelsen av desember, og så merker vi at det blir mer og mer intenst inn mot jul. Derfor pleier vi å si at det kan være lurt å ta julehandelen litt tidligere dersom en har mulighet og vil unngå kø, sier Lillegraven.

At det blir ekstra hektisk dagen før selve

– Det topper seg på lille julaften, spesielt i år når vi vet at julaften er på en tirsdag. Da må man regne med kø på mandagen. De siste dagene ser vi også at det selges mer gaveemballasje og flere dyre viner, og det tar vi som et tegn på at en del av våre varer havner under treet.

Men folk skal naturligvis ikke bare handle julegaver på Vinmonopolet; desember er måneden da man vil kose seg litt ekstra.

– Ja, og vi ser nå at litt lettere og lysere produkter øker i salg. Samtidig selger vi mer alkoholfritt, og det synes vi er veldig positivt.

BALANSEGANG Lillegraven og hennes ansatte på Vinmonopolet skal både begeistre og skape inspirerende kundeopplevelser, samtidig som de skal ivareta samfunnsansvaret og begrense skadevirkninger knyttet til for høyt alkoholinntak.

– Dette er veldig tydelig beskrevet i samfunnsoppdraget som vi får av eierne våre hvert år, og vi har et stort fokus på ansvarlig salg av alkohol i butikken. Det vil si at vi sjekker alder, forebygger og avviser langing, og vi avviser folk som åpenbart er beruset. Det gjør vi veldig ofte, det kan skje opp til flere ganger for dagen, spesielt når man er et sentralt Vinmonopol i byen, slik vi er.

– Dette skal balanseres. For vi har også kunder som kommer inn til oss fordi de skal forberede et spesielt måltid og vil ha råd til hvilken drikke som passer, og da hjelper vi uten å legge noe press på kunden for at han skal kjøpe mer.

NOLO-TRENDEN – Det kommer stadig nye matprogrammer på fjernsynet, og her hjemme er både mat- og ølfestivalen populær; skjer det en dreining her i Norge der folk er mer opptatt av kulturen og mer nysgjerrig på smaker?

– Vi vet jo ikke hva kundene våre handler til, men mange spør oss og mange er kunnskapsrike

Det stadig økende helsefokuset er noe av forklaringen. Folk trener oftere, spiser mindre kjøtt og mer grønnsaker. Å kutte ned på alkoholinntaket er en del av dette bildet.

Trenden om å kutte ned på alkoholinntaket er særlig til stede blant de yngste, også kjent som «generasjon prestasjon». De tar skole seriøst, trener fast, spiser sunt og jobber frivillig for gode saker.

Dagens ungdommer opplever også å vokse opp i en verden med sosiale medier der fylleflauser blir fanget på kamera og lagt ut på internett.

De siste årene har Vinmonopolet registrert et skifte fra brennevin og andre alkoholtyper med høy alkoholprosent til drikkevaretyper med lavere alkoholprosent, som øl, vin og cider.

Det har også skjedd mye med utvalget av helt alkoholfrie drikkevarer. Der det før kun var et par sorter alkoholfrie øl i butikkene tar stadig flere dagligvarebutikker inn et bredere utvalg.

Nå finnes det ikke lenger bare Munkholm, men også alkoholfri hveteøl og IPA. Salget av alkoholfri musserende øker stadig, og i tillegg snakker flere og flere om at fruktmost passer fint til mat.

Det aller nyeste nå er at det også kommer alkoholfri sprit, en alkoholfri gin-etterligning som gjør at også drinkelskere kan kutte ned på unødvendige kalorier og unødvendig helseskade, og dessuten får en bedre dagen derpå.

Kilde: Av-og-til

og har stor interesse både for vin og øl og ikke minst dette med å matche mat og drikke.

Interessen øker også for naturviner, og stadig flere velger lettere og lysere produkter, varer med mindre sukker, kalorier og alkohol. Stadig flere er opptatt a NoLo-trenden, altså drikkevarer med lav eller ingen alkoholprosent, sier Angunn Lillegraven.

Tekst: Hugo Ivan Hatland og Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

23

Vi vil takke alle våre kunder

og samarbeidspartnere for et godt år, og ønske dere en gledelig jul og et fantastisk nytt år.

Ragn-Sells hjelper deg, ditt borettslag eller sameie og din bedrift med en tilpasset avfallsløsning. Benytt gjerne vår nettbutikk eller vår kundeportal.

- Bilopphugging - Containerutleie - Dekkgjenvinning - EE-avfall - Farlig avfall

- Smartbag avfallssekk - Suge-/spyletjenester - Levering av masser - Makulering - Miljøsanering

www.ragnsells.no

- Sanering av merder - VacuSan - Helsesektor - Rådgivning - Direkte mottak av avfall fra private og næringsliv

En riktig god jul til alle våre kunder!

Det er kundene og samarbeidspartnerne våre vi jobber for gjennom hele året, og nå ønsker vi å takke dere for at dere har vært med oss i 2019. Vi ønsker dere og alle bergensere en strålende fin julefeiring.

en ng avd. Berg Ferdigbeto 4 tlf. 4888 996

KIRKENS SOS:

500 HENVENDELSER HVER DAG Kirkens SOS er landets største døgnåpne krisetjeneste. Hver eneste dag har de kontakt med rundt 500 personer via telefon, chat eller melding på nettet. Uten navn. Uten ansikt. Der ingen kjenner hverandres identitet, og kun stemmene eller ordene på skjermen er bærende og avgjørende.

KIRKENS SOS TRENGER FLERE FRIVILLIGE: Mange opplever at det er både nyttig og fascinerende å erfare hvordan det å være en god samtalepartner kan bidra til å gi håp. I ytterste konsekvens kan en slik samtale redde liv. Illustrasjonsfoto: Torstein Ihle/Kirkens SOS

N

estleder Karl Dag Bærug har jobbet syv år som frivillig og 17 år som ansatt i Kirkens SOS Bjørgvin. Det har etter hvert blitt mange sterke møter med ukjente. Ikke alle nødvendigvis i dyp krise.

– Jeg kjenner på ydmykhet. At fremmede viser en slik tillit, og forteller deg ting de aldri før har fortalt andre, gjør noe med en. Spesielt godt husker jeg en kvinne i 80-årene som ringte og fortalte om sitt liv, helt ærlig, slik hun aldri før hadde gjort til noen. Om hvordan hun egentlig hadde hatt det, om stort og smått. Så enkelt og trivielt, men likevel viktig og betydningsfullt for henne. Det er en samtale jeg aldri vil glemme. I Kirkens SOS er ingen tema eller utfordringer for små eller for store, forteller Bærug.

MANGLER FRIVILLIGE Kirkens SOS Bjørgvin har eksistert i 40 år,

26

BERGENSMAGASINET

Kirkens SOS i Norge siden 1974. Først kun som telefontjeneste, etter hvert også som meldingstjeneste og chat. I fjor besvarte Bjørgvin-kontoret i Kong Oscarsgate i snitt 72 henvendelser per døgn. Totalt 22 709 telefoner, 2088 SOS-chatter og 1573 SOS-meldinger via nettet. Flest henvendelser er på kveldene og natten. I Bergen bidrar 110 frivillige medarbeidere og fem ansatte til et nasjonalt tilbud som aldri tar ferie eller fridager. På landsbasis er det rundt 1000 frivillige og 40 ansatte. Med taushetsplikt gir de tid, respekt, interesse, omsorg og støtte i de årlig rundt 200 000 henvendelsene de klarer å besvare.

Behovet er økende. En generell mangel på frivillige er hovedårsaken til at Kirkens SOS ikke klarer å besvare så mange henvendelser som de skulle ønske. Svarprosenten er rundt 60 prosent.

Målet er minst 75 prosent.

– Personlig egnethet, opplæring og veiledning er viktig når frivillige skal rekrutteres. Tidligere

var det flest godt voksne blant de frivillige, nå ser vi at i økende grad også studenter ønsker å jobbe som frivillig i Kirkens SOS. Det er ikke et krav at man skal være personlig kristen, og vi spør aldri om innringernes tro, men alle frivillige må kunne be en bønn for dem som ber om det. Å jobbe som frivillig hos oss er utrolig lærerikt, og – vil jeg påstå – forandrer en som menneske, sier Bærug.

TAUSE TELEFONER I nærmere 20 prosent av telefonene til Kirkens SOS sier innringer ingenting. Noen av dem legger kjapt på, mens andre holder linjen en stund. Selv med en helt taus innringer kan det formidles omsorg og støtte. Det kan være ulike årsaker til de tause telefonene, forklarer nestleder Bærug.

– I en lavterskel krisetjeneste tenker jeg at tause telefoner er en naturlig del av virksomheten.

Flere ganger har vi fått høre fra brukere at de

STILL DE VANSKELIGE SPØRSMÅLENE: Nestleder Karl Dag Bærug i Kirkens SOS Bjørgvin oppfordrer alle til å stille de vanskelige spørsmålene. Kirkens SOS gjør det hver eneste dag, på telefon, chat eller melding.

FAKTA FAKTA KIRKENS SOS BJØRGVIN • 110 frivillige og fem ansatte bidrar til et nasjonalt tilbud.

• Døgnåpen krisetjeneste på telefon 22 40 00 40 • SOS Chat: 18:30-22:30 og hver fredag frem til 01:30.

• SOS Melding: Svar innen 24 timer • Har stort behov for flere frivillige

– Spør hvordan de rundt deg har det. Snakk med noen hvis du sliter, og gå ikke alene med det som er vondt og vanskelig.

arbeid. Nytt er at alle ungdomsskoler og videregående skal ha tilgjengelig informasjonsmateriell om blant annet krisetjenestene til Kirkens SOS. Det er vi glade for. Vi ønsker at flere skal vite at vi er der.

JULEN ENDRER HENVENDELSENE

ringte mange tause telefoner før de klarte å snakke med oss. Og noen sier at de, for eksempel i perioder med sterk angst, har ringt oss mange ganger bare for å få bekrefte at vi er her og svarer, uten at de selv har sagt noe.

samtalene på bergenskontoret i 2018. Totalt kontaktet medarbeiderne der AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) 82 ganger i fjor. Kirkens SOS har lang erfaring med selvmordsforebyggende arbeid.

Ensomhet, mental helse, relasjonsproblemer, og eksistensielle problemer er de utfordringene de fleste som tar kontakt med Kirkens SOS sliter med. Ofte henger disse problemene sammen, men ikke alltid.

– Still det vanskelige spørsmålet: «Tenker du på å ta livet ditt?». Mange vegrer seg for å spørre.

Tidligere trodde man det kunne gjøre skade og sette folk som sliter på en idé. Forskning og vår erfaring sier at det ikke stemmer. Det direkte vanskelige spørsmålet kan snarere være en livredder, sier nestlederen.

SELVMORD ER TEMA På telefon er det nesten like mange menn som kvinner som ringer, og de er i alle aldre. De nettbaserte tjenestene er det mest kvinner og de unge som benytter, oftest de under 20 år. Men i de aller fleste tilfellene på chat og melding vet man hverken kjønn eller alder. I nærmere halvparten av disse samtalene er selvmord tema.

På telefon var selvmord tema i 17 prosent av

I Norge tok 79 flere personer livet sitt i 2018 enn året før. Bergen Kommune vedtok i fjor sin første handlingsplan for selvmordsforebygging.

En nullvisjon er et uttalt mål.

– Kirkens SOS Bjørgvin er en del av Bergen Kommunes satsing på selvmordsforebyggende

Høytider og ferier viser tydelig at Kirkens SOS sitt tilbud stadig har en viktig funksjon. I kosen og familiehyggens høysesonger er det mange som har behov for å snakke med noen, selv om de ikke er alene. Da opplever de i Kirkens SOS et skifte i hvem som tar kontakt. Hverdagene bærer mange, i høytider og ferier faller faste holdepunkt fra.

– I julen og andre høytider ser vi at en del av våre brukere får andre tilbud, eller ikke har like stort behov for våre tjenester. I stedet ringer mennesker vi ellers hører lite fra. Ofte personer som fungerer godt i hverdagen med jobb og øvrige plikter. Ferie gir rom for refleksjon og tid til å kjenne bedre etter hvordan man egentlig har det. Samtidig er det knyttet høye forventninger til hvordan ferier og høytider skal være, som mange ikke kjenner seg igjen i.

– Spør hvordan de rundt deg har det. Snakk med noen hvis du sliter, og gå ikke alene med det som er vondt og vanskelig, råder Bærug.

Tekst og foto: Hege Cecilie Bolann

BERGENSMAGA SINE T

27

God jul og godt nyttår til alle våre badekunder!

Arctic Spas Vest Nordåsdalen 21, 5235 Rådal, i 2. etasje over Elkjøp Tlf: 40 69 85 00 – www.arcticspas.no

Unik helsesjekk med ultralyd · Helsesjekken tar bare 30 minutter, er smertefri og helt uten bivirkninger. · Du får fortløpende forklaring underveis av legen som undersøker deg, og svar med før du drar. · Det er ikke nødvendig med henvisning. · Vi har kun erfarne spesialister og topp moderne utstyr.

Pris: Diagnostisk (én region): kr 1400 Helsesjekk (alle regioner): kr 2390

Kontakt oss i dag!

Dette undersøkes hos spesialist:

Halspulsårer

Hovedpulsåre

Skjoldbruskkjertel

Lymfebaner

Bryst

Galleblære

Lever

Tynntarm og tykktarm

Bukspyttkjertel og milt

Urinblære

Nyrer

Livmor og eggstokker

Testikler og prostata

Telefon.: 70 01 16 72 Epost: post@austaddiagnostikk.no

Oslo · Bergen · Trondheim · Stavanger · Førde · Ulsteinvik · Tromsø · Skien

www.austaddiagnostikk.no

20% rabatt

På service og bytte av registerreim i hele desember Åpningstider kompetanse- og bookingsenteret: 07 − 18 mandag − torsdag 07 − 17 fredag

97703010

snapdrive.no

KULTUR

OPPTURER, NEDTURER OG KRASJLANDING I JAPAN Pogo Pops begynte som et norsk musikkeventyr, der fire unge bergensgutter omfavnet verden med en perlesnor av perfekte poplåter.

Etter fire år holdt det på å ta slutt, da bandets gitarist gikk på en psykisk smell. Det tok mange år før de kom sammen i studio igjen, men for to år siden var de definitivt tilbake. Snart kommer de med nytt album, og 2. juledag spiller de på Lille Ole Bull.

MUSIKKTERAPEUT OG POGO POPS-GITARIST: – Musikk er et verktøy du kan bruke til å løfte deg selv litt opp etter håret; at du kan si at «ting er vanskelig, men jeg klarer meg likevel».

Så det har jeg holdt på med lenge, sier Viggo Krüger.

V

i begynte med disse julekonsertene i 2009, og har gjort det hvert år siden, sier Viggo Krüger, som har vært bandets gitarist like siden begynnelsen i 1987 – da han startet trioen Doomsville Boys sammen med Frank Hammersland og Nicolai Hamre – og vakte oppsikt rundt om i byen med overraskende sterk powerpop.

Så ble de oppdaget av Ivar Dyrhaug, fikk platekontrakt og et nytt medlem (Dominic O’Fahey – var med frem til 1995) – og skiftet navn til Pogo Pops. Den originale trioen har siden holdt sammen i tykt og tynt (men hadde en lang pause i perioden 1996-2006), og 2. juledag

3 0

BERGENSMAGASINET

står de altså nok en gang på en bergensk scene.

er en nydelig ballade.

JULEKONSERT UTEN JULELÅTER

– Har du noen sanger du bare «må» høre før jul?

– Vi kommer til å spille de gamle hitlåtene, samt teste noen låter fra det kommende albumet på publikum, sier Krüger.

– Og så blir det ingen julesanger. Jeg føler at vi er litt som Grinchen – han som hater julen – siden vi synes folk heller skal komme ut på byen og kose seg i julen enn å sitte hjemme.

– Dere har jo noen låter med litt sukkerkulør på?

– Ja, Man Inside My Head er jo litt sånn – det

– Hvis jeg må, så er det de britiske poplåtene.

Last Christmas med Wham! er veldig fin, og jeg liker også godt Happy Xmas! (War is Over) med John Lennon og Yoko Ono. Jeg har egentlig ikke noe sterkt forhold til julens musikk. Som musikkterapeut blir du litt som skomakeren hvis barn har dårlige sko; du må utføre og spille den som en del av jobben – så når du kommer hjem vil du ikke ha noe med det å gjøre.

MØTE MED FANSEN: Dette bildet er fra første gangen Pogo Pops spilte i Japan. – Vi spilte der i 1992, 1993 og 1996. Siste gangen gikk det galt, forteller Viggo Krüger.

Foto: Privat

FAKTA POGO POPS • Pogo Pops hadde sin begynnelse i 1987, da Frank Hammersland (vokal, bass), Viggo Krüger (gitar) og Nicolai Hamre (trommer, vokal) startet trioen Doomsville Boys.

• Bandet ble en betydningsfull del av bergensbølgen på første halvdel av 90-tallet, og rakk å komme ut med fire album frem til 1996 – da bandet tok en lengre pause.

• De ble nominert for Spellemannprisen for albumet Pop Trip (1992), og året etter fikk de Spellemannprisen i klassen pop for albumet Crash (1993).

• Bandet oppnådde suksess i Japan, hvor de turnerte tre ganger.

• I 2017 kom det store comebacket med albumet «Love is the Greatest Compass», som Bergensmagasinets anmelder honorerte med terningkast fem.

• Pogo Pops har vært i studio for å lage ny plate, og smakebiter fra dette vil bli presentert på konserten 2. juledag.

– Så du spiller i en del musikkterapiband?

– Egentlig ikke. Det nærmeste jeg kommer til å spille i et musikkterapiband er gjennom prosjektet «Kom nærmere» på Fana Kulturhus.

Det er hjertebarnet mitt.

FOREBYGGENDE MUSIKKTERAPI Dette prosjektet ble startet i 2003, drives med støtte fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet), Bergen kommune og Grieg Foundation, og gir et tilbud om musikkaktiviteter til ungdommer som er eller har vært i kontakt med barnevernet. Deltagerne skriver egne sanger som de både får fremført for publikum og utgitt på Spotify.

– Noen av dem har en oppvekst som er litt utfordrende, så sangene handler ofte om å klare seg til tross for alle vanskeligheter. Mye av populærmusikken er basert på det samme, sier han.

– Musikk er et verktøy du kan bruke til å løfte deg selv litt opp etter håret; at du kan si at «ting er vanskelig, men jeg klarer meg likevel». Så det har jeg holdt på med lenge. Nå jobber jeg ikke sånn «på gulvet» lenger, men sitter som leder.

– Det var akkurat det jeg gjorde. Altså, jeg kommer fra Loddefjord, og oppveksten min bar litt preg av det. Det kunne gått gærnt med meg, for å si det sånn, men jeg hadde jo musikken, forteller han.

– Jeg gikk på Sandgotna skole, der vi hadde et veldig godt musikkmiljø – med gode musikklærere som hjalp meg til å skjønne at jeg måtte gjøre noe ut av livet i stedet for å bruke dop og slåss på gaten.

– Da vi kom til Sapporo, ble det klart at «han gitaristen» (Viggo skifter her til å omtale seg selv i tredje person, journ. komm.) ikke var i stand til å gå på scenen. La oss si det slik at han var indisponert.

Altså, jeg var psykisk dårlig.

fant spenningen og meningen med livet. Jeg kjenner veldig mange som det ikke har gått bra med – og noen av dem er her ikke lenger. Så det var en reell kamp for tilværelsen.

– Har du gjort deg noen tanker om hvorfor det var slik i Loddefjord? Området var jo beryktet på et tidspunkt?

– Ja, og det var det jo god grunn til. Barnevern, skole og politi fungerte ikke slik det skulle, så det var en del ungdommer som ikke ble sett.

Barnevernet begynte først å fungere etter at daværende barne- og familieminister (19901991) Matz Sandman tok tak i «mappebarna» og innførte privat barnevern.

Dette skjedde i og med Norges ratifisering av FNs barnerettskonvensjon, der det blant annet het at «statene skal treffe alle nødvendige tiltak for å verne barnet mot ulovlig vold, misbruk, vanskjøtsel, mishandling, herunder seksuelt misbruk, mens det er under omsorg hos foreldre eller andre». For perioden 1990-1992 ble det derfor bevilget 800 millioner ekstra til barnevernet – noe som fort viste seg å være langt fra tilstrekkelig til å kunne gi hjelp til alle de såkalte mappebarna.

KAMPEN FOR «MAPPEBARNA» Han er også leder for Gamut (Griegakademiets senter for musikkterapiforsking, UiB), der han har vært med siden starten i 2006.

– Hvordan var din egen vei inn i musikkterapien? Det begynte vel med at du måtte dra deg selv opp etter håret?

– Kom ikke både du og Frank Hammersland egentlig litt fra «den andre siden av gaten»?

– Jeg har nok skrytt på meg litt av min Loddefjord-identitet, siden jeg egentlig kommer fra et villastrøk. Alle vi tre i Pogo Pops har noenlunde samme bakgrunn. Men jeg var veldig mye nede i blokkene i Loddefjord; det var der jeg

Jussprofessor Anders Bratholm (1920-2010) skriver inngående om dette i boken «Juss og humanisme: Om samfunn, straff og de svakes rettigheter» (Humanist forlag, 2004).

PSYKISK SAMMENBRUDD I JAPAN Viggo Krüger flyttet fra Loddefjord i 1990, som var akkurat i denne tiden – der 30.000 kroner

BERGENSMAGA SINE T

31

JULEKONSERT MED POGO POPS: Pogo Pops har spilt årlige julekonserter i Bergen siden 2009. Bildet er fra konserten på Ole Bull Scene 2. juledag 2016. Foto: Roy Bjørge

var nok til å kjøpe en enkel blokkleilighet i den beryktede bydelen.

– Loddefjord er et annerledes sted i dag?

– Det kan ikke sammenlignes, det er blitt en helt annen bydel. For min egen del var det musikk som ble den videre banen. Pogo Pops tok jo litt av, men etter hvert ble det litt vanskelig det også.

– Sist jeg snakket med deg fortalte du meg om noe som skjedde i Japan i 1996?

– Det er en lang historie. Kortversjonen er at jeg fikk det man i dag ville kalt for «psykiske helseplager». Det var en ganske kraftig reaksjon på en ganske usunn livsstil – som hadde pågått ganske lenge.

– Dere var mye på veien?

– Vi var mye på veien, og det begynte å bli interne ting i bandet som var vanskelig. Selv hadde jeg en tanke om at jeg hadde lyst å utdanne meg – og ha et annet liv. Det å bare drive med musikk var ikke nok for meg.

– Så du forserte utdanningen din siden du bare holdt på med Pogo Pops?

– Ja, litt. Jeg var på vei inn på psykologistudiet, men så fikk vi en telefon fra Ivar Dyrhaug om at vi hadde fått platekontrakt. Da sa jeg farvel til studiene. Altså, det var fire fantastiske år der vi var profesjonelle musikere. Den lille biten jeg fikk smake på kjendislivet hadde også en bakside.

Da vi skulle spille i Sapporo i 1996, fikk jeg en psykisk knekk. Jeg måtte bare avbryte, og ble sendt hjem.

VEIEN INN I MUSIKKTERAPIEN

– Vi ble nødt til det. Da vi kom til Sapporo, ble det klart at «han gitaristen» (Viggo skifter her til å omtale seg selv i tredje person, journ. komm.) ikke var i stand til å gå på scenen. La oss si det slik at han var indisponert. Altså, jeg var psykisk dårlig.

– Du gikk ned i kjelleren og ble værende der?

– Nettopp. Jeg fikk mitt første maniske anfall da vi var der. Det var rett og slett en massiv utforkjøring i ulendt terreng. Heldigvis traff jeg en veldig dyktig psykiater da jeg kom tilbake til Norge. Han heter Fred Holsten, og er en legende innen feltet i Norge.

Krüger fikk diagnosen bipolar, som man kan få hvis en har en eller flere alvorlige hendelser med enten mani og/eller depresjon, og ble behandlet med legemiddelet Lithionit (lithium).

– Dere avlyste konserten?

– En annen viktig ting var at min venn Roar

32

BERGENSMAGASINET

VIGGOS HJERTEBARN: – Det nærmeste jeg kommer til å spille i et musikkterapiband er gjennom prosjektet «Kom nærmere» på Fana Kulturhus. Det er hjertebarnet mitt, sier Viggo Krüger. Arkivfoto: Magne Fonn Hafskor

HAR SPILT SAMMEN I 32 ÅR: Viggo Krüger (til venstre) startet trioen Doomsville Boys i 1987 – sammen med Frank Hammersland (til høyre) og Nicolai Hamre (sittende i midten). Foto: Geir Hopen Nødset

Ruus Finsås (tidligere frontfigur i bandet Radiofantomene, jobber nå som musikkterapeut i Bergen, journ. komm.) fortalte meg at det var et toårig musikkterapi-studie ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, avdeling Sandane.

Her har det siden blitt utviklet et solid fagmiljø med forgreininger ut i verden gjennom internasjonale forskningssamarbeid – og med sterk ekspertise både innen kvalitativ og kvantitativ forskning.

ene siden. Hvis du har den sårbarheten, så bør du holde deg unna alkohol.

«KLINISK IMPROVISASJON»

Den aller viktigste enkelthendelsen skjedde i 2013, da musikkterapi ble inkludert i Helsedirektoratets «Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser» (IS-1957).

– Ja, jeg har det slik. Hasj er også veldig uheldig. Så er det den positive tingen at du må mosjonere og spise godt for å holde lidelsen i sjakk. Jeg har siden hjulpet en del andre til å håndtere sine symptomer – ikke som terapeut, men som venn.

– Musikkterapi var vel helt på pionerstadiet på den tiden?

– Egentlig ikke. Studiet hadde vært der siden 1988, men det var nok fortsatt et ganske ukjent begrep ute i samfunnet, forteller han.

– Hvis du var musikkterapeut den gangen, så jobbet du stort sett med psykisk utviklingshemmede barn i skolen, så det var veldig begrenset. Men så var det en bølge av gamle rockere som gikk på det studiet samtidig. Det var Roar, Lasse Tuastad og meg, så det ble en slik kultur av litt avdankete og håpefulle rockere.

Miljøet i Sandane var godt, og Krüger kan ikke få fullrost studiets daværende leder, Brynjulf Stige, som nå er professor ved Gamut.

– Musikkterapi var fortsatt veldig utprøvende, så vi fant ut at her kan vi forme ting selv, forteller han.

– Det er jo litt ironisk med tanke på min egen historie.

– Du var vel ikke psykotisk?

– Jo. Du er stein psykotisk når du er manisk.

Psykose har mange former, og er egentlig bare et begrep for at du ikke er i kontakt med verden slik som den er. Min psykose var at jeg var sinnssykt høy, forteller han.

– Den maniske fasen – altså psykosen – var relativt kortvarig, kun en uke eller to, men det å komme seg etter en slik hendelse tar endel tid. Så jeg var i rekonvalesens da jeg begynte på studiet.

SOLID FAGMILJØ I BERGEN Etter studiet gikk det noen år, der studiekameratene ble ansatt som musikkterapeuter ulike steder. I 2006 ble studiet flyttet til Bergen, der det ble tilknyttet Griegakademiet.

– Jeg tenker litt på dere tre som band; kjernen i bandet har vært deg, Frank og Nicolai like siden starten. Har det som skjedde bidratt til å sveise dere mer sammen?

– Altså, det ble ti år med pause etter det som skjedde i Japan. Det ble helt slutt med spilling. Vi hadde kontakt og var venner – det var aldri noe uvennskap, de skjønte jo at jeg var dårlig; at jeg rett og slett hadde et psykisk helseproblem – men så kom vi tilbake igjen i august 2006, da vi spilte på Lost Weekend-festivalen på Askøy. Etter det har det utelukkende vært hyggelig hver gang vi har kommet sammen og spilt.

TOK TI ÅRS PAUSE

– Det har gått bra med deg siden?

– Standarden den gangen var det de kalte «klinisk improvisasjon», som var at du skulle improvisere på piano med én klient – som satt ved siden av. Vi satte i gang med rockeband.

– Er det dét som skjer med enkelte når de drikker, at de skifter personlighet?

Pogo Pops spiller på Lille Ole Bull torsdag 26. desember (2. juledag).

Jeg er frisk nå – i den forstand noen av oss er helt frisk – men jeg gjorde en viktig ting, og det var at jeg sluttet helt med alkohol, sier han.

– Det var en 12-13 år med mye festing og drikking, noe som ikke har vært spesielt gunstig for min sårbarhet. Bipolar er noe man har med seg som en genetisk sårbarhet. Vi har det i vår familie, det går tilbake noen generasjoner på den

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

33

TAR BERØMMELSEN MED EN KLYPE SALT – Nå må ikke du hisse deg opp, avvæpner Sissel Blystad meg når jeg spør henne hvordan hun opplevde det da New York Times i fjor trakk henne frem som en av vår tids «must see»-tekstilkunstnere – sammen med størrelser som Jeffrey Gibson og Kiki Smith.

BERGENSKUNSTNER I VERDENSKLASSE: Fredrik Saroea og Sissel Blystad inne i Utestua ved USF Verftet. De tre bildene på veggene heter (fra venstre) «Nr. 33» (70x100 cm, 2018), «Konform» (175x127cm, 2006) og «Nr. 30» (77x62 cm, 2018).

D

atarock-vokalist Fredrik Saroea har kuratert en utstillingsserie i en liten bergensutviklet hytte utenfor USF Verftet. Den første utstillingen er nå på plass, og viser tre arbeider fra (med Saroeas ord) «den enormt fete tekstilkunstneren» Sissel Blystad.

– Du trekkes frem som en av de kuleste nålevende kunstnerne, sier Fredrik Saroea til henne når vi treffer de to på Kafé Kippers på Verftet.

– Hos noen, ja, svarer Blystad.

– Ikke noen. Dette var i The New York Times.

Jeg vil si at det da er ferdig snakka, sier Saroea.

– Var det sånn det var?

3 4

BERGENSMAGASINET

– Ja, det var sånn det var, men jeg tar alt slikt med en klype salt, sier Blystad.

Saroea viser til at syv av arbeidene hennes ble utstilt på Galleri Hester (nå Downs & Ross) i New York i 2016, og i mars 2018 var hun representert på den svært prestisjefylte kunstmessen The Armory Show (thearmoryshow. com) i New York.

– Nei jeg gjør ikke det, for jeg vet på en måte litt hvordan det funker, det der med bekjentskaper og sånne ting. Det har jo vært flere Armory siden, kommenterer Blystad.

– Hva har det betydd for deg å få være med der?

– Nei, at dere har lest det og jeg har glemt det, sier hun, og ler.

HYLLET AV THE NEW YORK TIMES «The master weaver Sissel Blystad, from Norway, has a selection of terrific textiles crafted with hand-dyed wool» skrev The New York Times i sin omtale – under overskriften «30 Must-See Artists at the Armory Show».

– Du bryr deg ikke så mye om det?

– The New York Times er ikke tabloid nok til å skrive «topp tre», men det oppfattes likevel slik, sier Saroea, som i mellomtiden har søkt opp artikkelen på mobilen.

– Så du er i verdensklasse, du da?

– Nå må du ikke hisse deg opp. Vanessa Baird

FAKTA SISSEL BLYSTAD (F. 1944) • Utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo (1964-1965) og Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen (1968-1970).

• Blystad er representert i flere offentlige samlinger. Hennes mest kjente verk er de tre teppene som fyller 47 (!) kvadratmeter av veggen i Vandrehallen på Stortinget.

Kunstverket ble avduket i 2005 i anledning grunnlovsjubileet.

• I begynnelsen av 90-årene kjøpte hun en Commodore Amiga 500 med tegneprogram. De fleste store teppene hennes ble tegnet på den datamaskinen. Den siste billedveven ble vevet i 2002.

• Etter hvert begynte hun også å lage bilder med trådrester som ble limt på plater og gamle ulltepper.

• Mer informasjon: sisselblystad.no KUNST I UTESTUA: Fredrik Saroea har kuratert en utstillingsserie som vises i en spesiell liten hytte plassert utenfor USF Verftet. Hytten er utviklet av En til En Arkitekter i Bergen.

(norsk billedkunstner, blant annet kjent for den satiriske tegneserien Kebbelife, journ. komm.) var også representert der. Hun lager fine ting.

«(FOR HER ER DET) SOLSKINN OG SANG» Vi tar en pause i intervjuet for å gå ut og se på miniutstillingen i den lille hytten like utenfor.

Det slår meg at Sissel Blystad minner litt om Anne Cath. Vestlys rollefigur i den gamle barnetv-serien «Kanutten og Romeo Clive», som ble sendt på NRK TV første gang i årene 19621968 (sist sendt i reprise i 1989, og ligger tilgjengelig på NRKs nettside).

– Jeg husker godt det bildet der, sier jeg, og peker på det som henger til høyre for oss inne i hytten.

– Ja, det var ikke helt ferdig da du intervjuet meg i fjor. Nå ser jeg at det henger litt skjevt, men det er ikke noe å hisse seg opp over, for det er litt kronglete å henge opp. Det til venstre laget jeg også i fjor. Det er ganske stort i forhold til de bildene jeg holder på med nå.

– Hva heter det?

– Det har bare et nummer, jeg husker ikke hvilket («Nr. 33», journ. komm.).

– Er det en fortelling i bildet?

– Nei, det er ikke det. Jeg begynte nede til høyre – du ser at det er litt annerledes der – og så rotet jeg meg veldig bort. Da tenkte jeg at nei, dette går aldri, men det var mange som syntes det var fint. Det er litt annerledes.

– Det ser ut som om det kommer noe lys inn til venstre i bildet?

– Det gule? Det likte jeg så dårlig, og jeg rettet masse på det. Jeg strevet veldig med det. Bildet ble laget sommeren 2018, da det var så varmt, så det er vel litt sommeraktig.

– Det er litt morsomt at de tre bildene er så forskjellige. De kunne nesten vært laget av tre forskjellige kunstnere, hvis du ser bort fra teknikken – som det bare er jeg som driver med.

HAR SKAPT SIN EGEN TEKNIKK

– Går du inn i en boble når du lager bildene; slik at du ikke kan snakke med noen?

– Nei, jeg snakker med noen, men jeg går nok litt inn i en boble. Jeg gjør det. Og så kan jeg ikke sitte så veldig lenge av gangen. Jeg må liksom gjøre noe, og se. Så tar jeg bilder av de og sender hjem til meg, som jeg så sitter om kvelden og retter litt på med laptopen – tegner litt og sånn – og sender de tilbake, slik at jeg har noe å se på dagen etter.

– Hender det noen ganger at du – når du er ute av boblen – overrasker deg selv, at du tenker «wow, hvor kom det fra»?

– Vel, det til venstre var litt overraskende. Det til høyre var ikke overraskende. Det tenker jeg på som et tidlig arbeid, selv om det er fra 2018.

– Hva med det store som henger i midten?

– Det heter «Konform», og består av tråd som er limt på et teppe. Det er litt morsomt at de tre bildene er så forskjellige. De kunne nesten vært laget av tre forskjellige kunstnere, hvis du ser bort fra teknikken – som det bare er jeg som driver med.

– Hva tenker du om å bruke en slik liten hytte som utstillingslokale?

– Det er litt spesielt, men jeg liker i grunnen at det er litt sånn. Det må ikke være et stort galleri.

Samtidig tenker jeg at dette er mest for å vise frem hytten, og samtidig gjøre det litt koselig inni den.

ET ROM MED UTSIKT – Det er muligens helt sant, bekrefter Saroea, som opplyser at installasjonen er et samarbeidsprosjekt mellom En til en arkitekter og den kommunale tilskuddsordningen Åpne dører – som gir støtte til gratis og lavterskel kulturarrangementer i regi av byens kunst- og kulturinstitusjoner.

– Disse hyttene ble til gjennom tv-programmet «Tid For Hjem», som hadde en utfordring på Askøy der de fikk En Til En Arkitekter til å bygge et hønsehus om til et hyggelig uthus, forklarer han.

Utestuene kommer nå i ulike størrelser fra

BERGENSMAGA SINE T

35

HYLLET I NEW YORK: – Du trekkes frem som en av de kuleste nålevende kunstnerne, sier Fredrik Saroea til Sissel Blystad. – Jeg tar alt sånt med en klype salt, svarer hun.

badstuer på 4,6 kvadratmeter via den ved USF Verftet på 10,2 kvadratmeter – og helt opp til den aller største på 25 kvadratmeter. Det bør også nevnes at Fredrik Saroea nylig ble kreativ leder i designbyrået M'LABS, som står bak Utestuas visuelle profil.

– Utestua er minimalistiske trekonstruksjoner med fokus på vinduene – for det er dét det handler om; hva du kan se utenfor hyttene. Inne er det bare et rom med benker store nok for flere å overnatte i, og store vinduer ut mot hagen eller naturen rundt hytten din.

De bittesmå hyttene er leveres som tegninger med materialliste eller ferdig bygget – og er utformet slik at du ikke trenger byggetillatelse. Det eneste du trenger er en strømkabel dersom du ønsker elektisitet – men de leveres også uten strømpakke med en klassisk Jøtul ovn.

– Du laster hytten på plass med en kran, og når du tar den vekk igjen, har du ikke skadet verken tomten, naturen eller fellesområder.

«NR. 33»: – Dette bildet ble laget sommeren 2018, da det var så varmt, så det er vel litt sommeraktig, sier Sissel Blystad.

Tre arbeider av Sissel Blystad vises i «utehuset» ved USF Verftet frem til jul. I januar kommer det en ny utstilling, med verker av lyskunstneren HC Gilje (hcgilje.com). Mer informasjon: sisselblystad.no og Facebook (søkeord: Kunst i Utestua)

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

3 6

BERGENSMAGASINET

DA DRAKTEN TOK OVER DATAROCK Det er nå ti år siden Datarock slapp albumet «Red». – Platecoveret var en hyllest til den røde drakten, som var blitt det viktigste medlemmet i Datarock, sier Fredrik Saroea.

TIDEN FLYR: – Vi spilte på «Jimmy Kimmel Live!» i LA da vi lanserte «Red». Jeg husker det som om det var i går, og så er det altså ti år siden, sier Fredrik Saroea. Foto: Roy Bjørge

I

løpet av de siste årene har Datarock spilt 70 konserter i syv ulike land, og går snart i studio for å lage ny plate. Den forrige, «Face the Brutality», kom i 2017, og ble beskrevet av Bergensmagasinets anmelder som «et album der referansene ligger tjukt utenpå, noe som er litt av hemmeligheten bak Datarocks suksess: De er lett å like nettopp fordi de ligner på mye av det som er lett å like».

– VI HAR ALDRI VÆRT MAIMSTREAM Tiårsjubileet for «Red» markeres med en spesialutgivelse trykket på (selvsagt) gjennomsiktig rød vinyl, mens debutalbumet fra 2005 relanseres på oransje vinyl til neste års Record Store Day (18. april 2020).

– Vi har gjort så mye rart siden 2005, og det er litt rart å tenke på at vi som snart skal i studio igjen er den originale gjengen fra den gangen. Så det blir ikke bare det at vi slipper den første platen på nytt, men også at vi bygger videre på den. Vi går tilbake til begynnelsen, sier Datarockvokalist Fredrik Saroea.

– Det er litt interessant å se at den scenen som

vi var en del av den gangen fortsatt eksisterer – med band som LCD Soundsystem, The Rapture, Metronomy, Justice, Yeasayer, Foals og !!! (Chk Chk Chk). Vi har hele tiden vært omgitt av en del mennesker som vil plassere oss inn i en mainstream-greie – men vi har aldri vært mainstream.

250 REISEDØGN I ÅRET

– Det gikk fire år mellom de to første platene.

Hvorfor tok det så lang tid? Holdt dere på å tørke inn?

– Tvert imot. Det som skjedde, var at vi spilte 500 konserter i et trettitalls land. Mellom debutalbumet og «Red» hadde vi rundt 250 reisedøgn i året, så det å lage et nytt album var nesten umulig. Vi var på turné hele tiden.

– Ble «Red» til på turné?

– Ja, litt. Vi spilte mye av den inn hos Wendy House Productions i London (studio brukt av artister som One Direction, Adele, Ed Sheeran, Robbie Williams og Kygo, journ. komm.), og da var det gjerne tre dager her og to dager der. Så

det var litt «forced» for å si det slik – det må du ikke sitere meg på (ler) – men det var i hvert fall ganske vanskelig.

– Dere hadde fortsatt stor suksess med låten «Fa-Fa-Fa»?

– Ja, samtidig som vi slapp «Red» så var coveret til debutplaten vår en vesentlig del av verdenshistoriens dyreste reklamekampanje.

VERDENS DYRESTE REKLAMEKAMPANJE Han sikter her til Apples lansering av Ipod-serien «Nano Chromatic», som kom i en rekke farger – hver presentert med et matchende platecover (blant annet fra Kanye West, Interpol, James Blunt og New York Dolls). Datarocks debutalbum ble, naturlig nok, brukt på den oransje mp3-spilleren, og lydsporet på produktets presentasjonsvideo åpnet med 23 sekunder av Datarock-låten Fa-Fa-Fa. – Samtidig som vi skulle slippe «Red» så hadde vi sanger fra det første albumet i sikkert ti reklamer, filmer, Fifa-spill og alt mulig. Det var helt sinnssykt. Det vi gjorde da, var at vi «lånte»

BERGENSMAGA SINE T

37

«RED» PÅ RØD VINYL: Tiårsjubileet for «Red» markeres med en spesialutgivelse trykket på gjennomsiktig rød vinyl.

FAKTA DATAROCK • Datarock ble startet i 2000 av Fredrik Saroea, Ketil Mosnes, Kevin O'Brien (sluttet samme år) og Tom Mæland.

• Bandets debutalbum «Datarock Datarock» ble gitt ut i 2005 på bandets eget selskap YAP (Young Aspiring Professionals).

• Bandet består i dag av Fredrik Saroea (vokal, gitar, keyboard), Ketil Mosnes (bass, keyboard, vokal), Stig Narve Brunstad (keyboard, perkusjon, vokal) og Øyvind Solheim (trommer, vokal).

• Utgivelser: Demo/Greatest Hits (EP, 2002), Computer Camp Love (EP, 2003), Datarock Datarock (album, 2005), See What I Care (EP, 2007), Red (album, 2009), Catcher In the Rye (EP, 2010), California (EP, 2011), The Musical (album, 2015), Face the Brutality (album, 2017) og A Fool at Forty is a Fool Indeed (EP, 2018).

• Mer informasjon: datarockmusic.com

HYLLET TALKING HEADS

– «Fa-fa-fa» er vel nærmest en hyllest til Talking Heads, som har et lignende refreng i låten «Psycho Killer». Har du noensinne truffet David Byrne?

– Nei, jeg har ikke det. Låten begynte faktisk som et hangup på Marquee Moon-riffet til Television. «Fa-fa-fa»-teksten ble egentlig slik fordi jeg sang den inn med tulleord før den fikk tekst, og så tenkte jeg at «fuck it», jeg gidder ikke lage mer tekst til den.

DATAROCK I APPLE-KAMPANJE: Ipod-serien «Nano Chromatic» kom i en rekke farger – hver presentert med et matchende platecover. Datarocks debutalbum ble, naturlig nok, brukt på den oransje mp3-spilleren.

silhuett-estetikken fra Apples iPod-lansering – der du så de hvite hodetelefonene, mens menneskene bare var en silhuett – på det nye platecoveret. Det passet veldig fint, for det ble liksom en hyllest til den røde drakten vår, som var blitt det viktigste medlemmet i Datarock.

– Det var vel slik at dere kunne skiftet ut medlemmene og beholdt drakten?

– Ja, og det gjorde vi også. På lanseringsturneen i USA måtte vi bytte ut flere underveis.

På South by Southwest-festivalen i Texas spilte vi først en konsert med Tarjei Strøm på trommer.

Så måtte han ta flyet hjem, og Lasse Baklien steppet inn på den andre konserten, mens Øyvind Solheim spilte på den tredje konserten – alt på samme dag. Ingen merket noen forskjell på hvem som var på scenen.

– Fire av dem ble listet på P3, og MTV USA headhuntet videoen til True Stories. Give it Up solgte mest, men Amarillion ble mest spilt på radio i Norge.

– Er det de to sangene som er blitt mest spilt, ved siden av «Fa-Fa-Fa»?

– Talking Heads tyvlånte vel også «fa-fa-fa»refrenget fra Otis Reddings «Fa-Fa-Fa-Fa-Fa (Sad Song)»?

– Det stemmer, så hvis noen vil kritisere oss for å ha stjålet det fra Talking Heads, så visste vi hvor det egentlig kom fra. Egentlig skrev vi den som en generell hyllest til 80-tallets new wavescene, der Talking Heads for en periode var verdens kuleste band. Det var ikke så vanlig å høre på dem da vi vokste opp.

– Nei, de tilhører vel 80-tallet.

– Ja, for de andre tingene vi har gjort har vært mer EPer og sånn. Året etter «Red» slapp vi Catcher in the Rhye-EPen, og den låten endte opp i en internasjonal Microsoft-kampanje. Så kom California-EPen, og da ble den sangen brukt i en Virgin Mobile-reklame i USA. Computer Camp Love er for øyeblikket den nest mest spilte på Spotify.

Datarock laget også den 30 minutter lange låten In E til sykkelspillet Full Cycle, som ble utviklet av bergensfirmaet Turbo Tape Games.

– Helt klart. Den siste låten deres var Sax & Violins, som ble brukt i Wim Wenders-filmen «Until the End of the World» fra 1991.

Datarocks debutplate er i det hele tatt smekkfull av 80-tallsreferanser. Laurie namedropper Laurie Anderson, som gjorde suksess med singelen O Superman i 1981, mens deler av verset på Computer Camp Love er en dialog hentet rett ut fra filmen «Revenge of the Nerds» (Jeff Kanew, 1984).

– Har du hatt stand-in selv noen gang?

– Bare nesten. Min andre datter ble født i 2009, rett før vi skulle spille på Summer Sonic i Japan. Da hadde vi spilt inn stemmen min, slik at Kjetil Møster kunne «fake» at han sang dersom jeg ikke rakk frem. Men så ble datteren min født i tide til at jeg rakk konsertene likevel.

30-MINUTTERS SYKKELLÅT

– Hvordan gikk det med singlene fra «Red»?

38

BERGENSMAGASINET

– Vi sa at vi ville ha hele spill-soundtracket, og laget derfor en låt som var lang nok til at du kunne sykle gjennom alle banene.

– Den er litt i slekt med LCD Soundsystems «45:33»?

– Ja, men den ble laget for jogging på oppdrag fra Nike, mens vi hadde oppdrag lokalt fra Turbo Tape Games.

– Den første låten du hører i den filmen er Burning Down the House av Talking Heads, så der er de igjen. Vi slapp den faktisk på en EP som kom noen år før debutplaten vår. Litt av poenget med Datarock var å kjøre en hyllest til alle nerdetingene våre fra oppveksten på 80-tallet, og Talking Heads var en viktig del av det.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

FORTSATT MYE KONKURSVARER IGJEN! Hansen & Dysvik-kjeden gikk dundrende konkurs tidligere i år!!

Varer for millioner av kroner skal ut, og Dun of Norway har oppdraget med å realisere varelageret!!

Kom innom og sjekk ut utvalget, massevis av godbiter til å legge under treet.

Dun of Norway kjører samtidig lagertømming på egne produkter, til uslåelige dumpingpriser.

“Harvest Moon” Vinter/helårsdundyne

Dynen kan også leveres i ekstra lengde og som dobbeltdyne, mot tillegg i prisen.

Harvest Moon er en deilig og lun dyne, men samtidig luftig og lett.

Den er fylt med premium kvalitet hvit andedun, og er rutesydd med innvendige vegger i rutene for å forhindre kuldebroer.

En kjempepopulær og allsidig dundyne med lang levetid og svært god komfort!

Nå: 1699,(Ordinærpris: 3350,-)

Luksuriøse sengesett i 100% langfibret egyptisk bomull,

599 Ord. 1398,-

Husk søndagsåpent 14:00 - 19:00 denne uken!

Laguneparken, Bergen:

Laguneveien 13, Laguneparken Samme bygg som Clas Ohlson, ved siden av parkeringshuset. Tlf: 959 70 700

Åpningstider: Man/fre Lørdag Søndag

10.00 - 22.00 10.00 - 20.00 14.00 - 19.00

(Tilbudene gjelder t.o.m. 23. desember)

PÅ ØRET

Magne Fonn Hafskor

TETT PÅ POPHIMMELEN FRANK HAMMERSLAND: Atlantis (Apollon Records) miksen), og med Marte Wulff som vokalt reisefølge.

No Straight Line er kanskje den mest opplagte singelen her, en rett frem rockelåt med kraftig «motorik»-beat ala Neu! (ikke så rart kanskje, med Bjarte Jørgensen både i produsentstolen og på trommekrakken), melodisk bass – og plystresynth i refrenget.

Popkunstneren fra Loddefjord (Pogo Pops, Popium, Evig Din for Alltid) er tilbake med nytt soloalbum – en plate han ifølge presseskrivet har brukt 12 år på å få ferdig. Sannsynligvis har mye av tiden gått med til å blankpusse låtperlene – det er et detaljrikt lydbilde, uten at det føles overlesset.

Det går mer på måten instrumentene smyger seg rundt låtene, hvordan små perkusjonslyder legger seg inntil trommene (eller rytmeboksen) – eller hvordan et spikerpiano løfter åpningslåten (On the Radio) et trinn nærmere pophimmelen.

POPKUNSTNER FRA LODDEFJORD: «Denne drysser det stjernestøv fra» skriver Bergensmagasinets anmelder om det nye soloalbumet fra Frank Hammesland. Foto: Anne-Marie Forker

Jeg liker at han åpner Westbound Train med å trekke pusten – før han drar oss med på en reise til et sted der himmelen alltid er blå – nydelig sunget, lekkert arrangert (hør blåserne, som nesten er begravet i

Tittelsporet er en duett med Christine Sandtorv (Ephemera), som har en vennlighet i stemmen som lager fin kontrast til Hammerslands mer klassiske rockevokal. Og ja, jeg liker godt den sparsomt instrumenterte sent-påkvelden-låten Hours in the Ashtray.

Hadde Frank hatt mer whisky i stemmen kunne den nesten vært en ny The Piano has Been Drinking (Not Me).

Frank fortjener også kred for å plassere en av platens aller fineste låter helt til slutt. And The Beat Goes On åpner med en skjelvende dansebandintro – men går fort over i en sukkersøt rockeballade (stort strekk i stemmen her) som hadde passet like godt inn på et tidlig mesterverk fra Todd Rundgren – eller Paul McCartney. Denne drysser det stjernestøv fra.

TILBAKE TIL 70-TALLET HARRY STYLES: Fine Line (Columbia Records) Robbie Williams har vel allerede bevist at det finnes et liv etter boybandet, men ingen hadde forutsett at det bodde en gammel rocker i One Direction-stjernen Harry Styles – som nå er ute med sitt andre soloalbum.

Sist fikk vi landeplagen Sign of the Times, en fantastisk poplåt som ble spilt i hjel på min hjemmestereo sommeren 2018. Den nye platen kan ikke skilte med noen tilsvarende innertier; dette er mer en slik «dyktig håndverk» type plate, laget i solfylte LA – der han og musikerne visstnok skal ha inntatt såkalte «magic mushrooms» mens de lå strak ut på bakken og lyttet til Paul McCartney-albumet Ram (1971). Det er nesten så man skulle tro at flower power var tilbake, og ja, det er mange referanser til Beatles, CSNY og (tidlig) Bowie her – bare med mye bedre lyd.

Harry Styles har en fantastisk stemme – hør Falling, som høres ut slik Sign of the Times ville hørtes ut dersom du gav den en litt mindre

4 0

BERGENSMAGASINET

umiddelbar melodi. Ingen hit altså, men en praktfull låt. She gjør noe av det samme – en slik litt tilbaketrukket ballade der han synger til en ex han fortsatt dagdrømmer om (les: den franske modellen Camille Rowe).

Til slutt får vi tittelsporet, som åpner som en enkel gitarballade som bygges langsomt opp. Et taktskifte her, og låten hadde vært helt over i progland. I stedet heller den mer over mot symfonisk rock – med en repeterende melodi som jeg tipper vil feste seg i pannebrasken etter noen avspillinger. Helt klart godkjent, og langt fra det du ville forventet fra en tidligere X Factor-stjerne.

NYTT PARKERINGSHUS NYTT PARKERINGSHUS

SAMME GODE PRIS «GAMMEL» 120,- PR. DØGN / 610,-PRIS PR. UKE* 120 PR. DØGN. 610 PR. UKE *Kampanjepris

REGGAE MED POLITISK BRODD UB40: For the Many (Shoestring Records)

TERMINAL

Dette var en overraskelse. UB40 er et band jeg ikke har lyttet til på minst 20 år – helt til en god venn presenterte meg for singelen You Haven’t Called – en flott sommerlåt, komplett med blåsere og kraftig reggaebeat.

VI HAR NÅ ÅPNET VÅRT NYE, TOPP MODERNE PARKERINGSHUS. PARKERING I HUSET HAR LIK PRIS SOM PARKERING UTE. UTE

US

P-H

Vokalist er Duncan Campbell, som er broren til bandets tidligere vokalist Ali Campbell – som forlot UB40 i 2008 fordi han mistenkte managementet for økonomisk mislighold – og siden har startet et «nytt» UB40 sammen med to andre tidligere bandmedlemmer.

Nå skal jeg ikke gå inn på den innfløkte bandhistorien her, men bare slå fast at som helhet er dette et album tettere på bandets røtter; store deler av det låter rett og slett mer som klassisk reggae fra 70-tallet enn den mer lettbente popversjonen UB40 stod for i storhetstiden – med deres versjon av Neil Diamond-låten Red Red Wine som den mest kjente.

Ali Campbells UB40 (det eksisterer altså for tiden to band som begge hevder å være det «ekte» UB40) er blitt beskyldt for kun å spille gamle hits og coverlåter av klassiske reggaelåter, mens dette UB40 – hvorav fem av medlemmene har vært med like siden starten – har her gitt ut en plate med (på ett unntak nær) kun originallåter.

Det handler om hvordan grådige og korrupte kapitalkrefter bryter ned fellesskapet – tydeliggjort gjennom et coverbilde med referanse til brannen i boligblokken Grenfell Tower, der det hadde blitt stilt spørsmål ved brannsikkerheten i 20 år. Brannen resulterte i 71 døde og 108 skadete.

Her er også bitende kritikk av bandets tidligere vokalist. «Your best friend could be your worst enemy, him a backbiter turn spy turn thief» er attesten de gir Ali Campbell (i sangen What Happened to UB40). En annen som får passet påskrevet er den (stort sett) sittende amerikanske presidenten – som omtales som «a vindictive old racist man».

Men det beste er altså at dette er «fullblown» reggae, med tung rytmisk backing og rikelig rom til å putte inn lange instrumental-partier med blåsere og ekkoeffekter.

Og en ting til: Hvis du virkelig er fan, er det også utgitt en «deluxe»versjon med en ekstra plate med instrumentale dubversjoner. Den må selvfølgelig spesialbestilles, og rekker nok ikke frem til jul – men god reggae tåler å spilles hele året.

Når man nærmer seg bommen åpner den seg avav seg selv da den Nårman mannærmer nærmerseg seg bommen bommen åpner åpner den den seg seg av seg selv selv Når seg leser skiltnummer ditt. daden den leser skiltnummer ditt. åpner den seg av seg selv Når man nærmer seg bommen da leser ditt.

Ved retur kan duskiltnummer slå inn skiltnummer på automat i grunnplan ved trapp/heis, Ved retur kan du slå inn skiltnummer påautomat automat ii grunnplan grunnplan ved ved trapp/heis, trapp/heis, da den leser skiltnummer ditt.

Ved slå innmed skiltnummer på ellerretur mankan kandubetale kort direkte i utkjøringen ellerman man kanbetale betale medkort kortdirekte direktei iutkjøringen utkjøringen eller Ved returkan kan du slåmed inn skiltnummer på automat i grunnplan ved trapp/heis, (bankkort/kredittkort). (bankkort/kredittkort/bensinkort) eller man kan betale med kort direkte i utkjøringen (bankkort/kredittkort/bensinkort) (bankkort/kredittkort/bensinkort)

Nytt Tilbud: Tilbud: Nytt Nytt Tilbud: I tillegg har vi fått innsjekking/Tilbud: INytt tillegg harhar vi fått innsjekking/I tillegg vi fått innsjekking/

baggasjetag automat og digital I tillegg har viautomat fåttautomat innsjekking/baggasjetag og digital -baggasjetag og digital bagasjevekt som står på venterommet. baggasjetag automat og venterommet. digital bagasjevekt som stårstår på bagasjevekt som på venterommet.

Denne er lik terminalene som står bagasjevekt som står påsom venterommet.

Denne er lik terminalene står terminalene har dermed desom flestestår påDenne Avinor er oglik Denne er og lik terminalene som står på Avinor harhar dermed de fleste på Avinor og dermed de fleste flyselskaper inkludert. har dermed de fleste påflyselskaper Avinor oginkludert. flyselskaper inkludert.

Her sjekker man inn, velger seter, skriver flyselskaper inkludert.

Her sjekker man inn,inn, velger seter, skriver sjekker man velger seter, skriver ut Her bagasjetags/boardingkort, tilføyer Her sjekker man inn, velger seter, skriver ut bagasjetags/boardingkort, tilføyer ut bagasjetags/boardingkort, tilføyer Eurobonus/rewardsnr. med mer. ut eurobonus/rewardsnr. bagasjetags/boardingkort, tilføyer Eurobonus/rewardsnr. med mer. med mer.

Eurobonus/rewardsnr. med mer.

Vi jobber også med å få på plass Vi jobber også med åapp fååpå Vi ladeplasser jobber også med få plass påen plass Elbil og hvor kan elbil Vi ladeplasser jobber også og med å fåhvor på plass Elbil ladeplasser og app hvor en kan app en kan legge legge inn sitt bankkort/kredittkort slik at inn Elbil og app hvor kan legge inn sittautomatisk bankkort/kredittkort slik sittladeplasser bankkort/kredittkort slikenat bomatåpnes bom åpnes og kort belastes legge inn sitt bankkort/kredittkort slik at bom åpnes automatisk og kort belastes automatisk og kort belastes fortløpende fortløpgende ved parkering. bom åpnes automatisk og kort belastes fortløpgende ved parkering. ved parkering. fortløpgende ved parkering.

Vi minner også om våre andre faste tilbud, som du finner mer info om Vipåminner også om våre andre faste tilbud, som du finner mer info om våre hjemmesider.

Vi minner minner også om om våre Vi også våre andre andre faste fastetilbud, tilbud,som somdu dufinner finnermer merinfo infoom om på våre hjemmesider.

- Halv pris på frokostbuffe hos vår nabo Scandic Flesland Airport fra kl 04.00 våre hjemmesider. på våre hjemmesider.

-på Halv pris på frokostbuffe hos vår nabo Scandic Flesland Airport fra kl 04.00 - Bestill dagligvarer som står klar på venterommet når du lander.

Halv pris pris på frokostbuffe hos vår nabo Scandic Flesland Airport fra klfra 04.00 Halv på frokostbuffet hos vår nabo Scandic Flesland Airport kl 04.00 ---Bestill dagligvarer som står klar på venterommet når du lander.

Bestill dagligvarer dagligvarer som nårnår du du lander.

-- Bestill somstår stårklar klarpåpåventerommet venterommet lander.

Telefon hele døgnet: 917 29 000 eller 919 19 136 Telefon døgnet: 917 29 000 eller 919 19 136 E-post:hele formann@fleslandparkering.no Telefonformann@fleslandparkering.no hele døgnet: 917 29 000 eller 919 19 136 E-post: www.fleslandparkering.no E-post: formann@fleslandparkering.no www.fleslandparkering.no www.fleslandparkering.no

PÅ KINO

HØYTID I KINOMØRKET Romjulen er høytid også for kinoene i Bergen. Spenningen er stor både i Bergen sentrum og på Lagunen.

KONSEPTER: – Et kinobesøk handler om mye mer enn selve filmen, og det er derfor viktig for oss å bygge gode konsepter, og legge opp til spennende arrangementer rundt filmene, sier konstituert markedssjef for Bergen kino, Birgitte Jeeves Hammer.

D

en 25. desember er en viktig premieredato for kinoene. Mens gatene enda er fylte av pinnekjøttlukt, og buksen sitter litt strammere enn i dag, er det mange som tar turen innom de mørke salene, klare for nye filmopplevelser og for å bytte ut julestrømpen med popcorn.

4 2

BERGENSMAGASINET

Vi har tatt en prat med konstituert markedssjef for Bergen kino, Birgitte Jeeves Hammer, og kinosjef for nykommeren Lagunen kino, Silje Storrud, om det kommende kinoåret og høydepunkter fra året som snart er slutt.

NYE KONSEPTER Birgitte Jeeves Hammer kan se tilbake på et år der en kino-konkurrent dukket opp i Bergen.

– 2019 har vært et spennende år for Bergen kino, hvor vi har rustet oss for en ny konkurrent i markedet. Vi har gjort oppgraderinger i saler,

og lansert Europas største D-BOX-sal i KP2 med 84 sitteplasser som rister og beveger seg etter filmens handling. Vi har jobbet med å forbedre og bygge nye konsepter som gir kundene merverdi hos Bergen kino, som for eksempel familiedager med aktiviteter for familier i helgene, og studentkino én onsdag i måneden til en fast lavpris for studenter.

– Vi har gjennomført utekino i Gamle Bergen med visning av «Askeladden - I Soria Moria Slott», utekino på Fløyen, som har vært en tradisjon i over ti år, og skal nå arrangere julefilmfestival på Fløyen ved Skomakerdiket helgen 13. og 14. desember. På bare noen få timer solgte vi ut 1300 billetter til Frost 2 på Fløyen. Vi viser også årets julefilmer «Last Christmas» og «Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul», og de klassiske julefavorittene «Love Actually» og «The Holiday».

– Hva var din beste filmopplevelse i året som har gått?

– Hittil i 2019 var det «Joker» med Joaquin Phoenix i hovedrollen. Denne hadde jeg virkelig gledet meg til, og den var langt bedre enn forventet. En ting er iallfall sikkert; Phoenix kan bare begynne å forberede seg på Oscar-talen.

Han kan komme til å få bruk for den.

– Hvordan ser kinoåret 2020 ut?

– Bergen kino fyller fantastiske 100 år i 2020, og det ser ut til å bli et veldig bra filmår med flere store titler på programmet. Dette skal selvfølgelig markeres gjennom hele året, og vi starter feiringen på nyåret med flere premierefester og en egen minifestival i Engen-delen av kinoen.

– Året byr på mye bra film både for voksen, ungdom og familie. Det ser ut til at det er en jevn fordeling mellom målgruppene, i motsetning til 2019, hvor det var en overvekt av familiefilmer.

Noen av filmene som vil dominere kinoåret er Frost 2, Spion i Aksjon, Birds of Prey, Trolls Verdensturné, James Bond: No time to die, Fast & Furious 9, Wonder Woman 1984 og Top Gun Maverick.

– Det kommende året byr også på norske filmer som er verdt å få med seg på kino, deriblant Flukten over grensen, Fjolls til Fjells, Børning 3, Knutsen og Ludvigsen 2: Det store dyret og Narvik.

SER FREM TIL MERYL STREEP-FILM

– Hvilke filmer gleder du deg mest til?

– Jeg gleder meg veldig til å vise Little Women på kino fra 31. januar. Denne filmen fikk jeg se på filmtreff i Oslo nå i desember, og jeg elsket den. Meryl Streep, Laura Dern, Saoirse Ronan, Emma Watson og Timothée Chalamet er bare noen av skuespillerne i filmen, og de gjør alle en fantastisk rolle. Jeg håper denne filmperlen får

det besøket den fortjener.

– Skjer det noen andre spennende aktiviteter på kinoen i 2020?

– Vi har mange spennende planer for 2020.

Ikke alle kan røpes allerede nå, men det kommer flere store overraskelser. Vi kommer til å arrangere flere store premierefester som for eksempel årets største event; «James Bond: No Time To Die», vi dukker stadig opp på flere spennende arenaer, og vi skal fortsette med å styrke våre konsepter.

– Hvem skulle du ønske kom seg oftere på kino og hvorfor?

– Jeg skulle ønske at de unge kom seg oftere på kino, og dette skal vi gjøre noe med. I 2020 kommer vi blant annet til å satse mer på e-sportarrangementer på kino.

E-sport er et raskt voksende fenomen, og myten om «gaming» er ungdommer som sitter foran skjermen i mørke rom med brus og potetgull i stedet å ta seg en tur på for eksempel kino.

– Her er vi allerede i gang med et spennende samarbeid som jeg håper vil få de unge til å velge kinoen som en arena og møteplass. Jeg mener denne målgruppen er viktig for oss, med tanke på å bygge interessen for kino i fremtiden.

– Hva er kinoens beste konkurransefortrinn mot strømmetjenestene?

– Kinoens beste konkurransefortrinn er helt klart den store kinoopplevelsen man ikke kan få hjemme. Stort lerret, god lyd- og bildekvalitet er viktig for en god kinoopplevelse. Og så er det noe eget med kinostemningen som oppstår når man deler en magisk opplevelse sammen med andre.

– Vi ser at strømmetjenestene foreløpig ikke har hatt den store effekten på kinobesøket som fryktet. Jeg liker tanken på at de som er opptatt av film og ser mye på strømmetjenester, også er glad i å gå på kino.

NY KINO PÅ LAGUNEN I Fana har Silje Storrud vært med på det hun beskriver som en altoppslukende og overveldende åpning av en ny kino.

– Det har vært mange flinke folk innom prosjektet på flere måter, og nå sitter vi igjen med et flott lag som skal drive Lagunen Kino videre.

For min egen del har det vært et av de mest lærerike og interessante årene noensinne. Vi er stolte av resultatet vi har endt opp med, og håper gjestene vil komme og oppleve det sammen med oss her. Vi skal gjøre vårt ytterste for at de vil trives og få en opplevelse de ikke har hatt tidligere på kino i Norge.

– Hva var din beste filmopplevelse i året som har gått?

– Min beste filmopplevelse var definitivt å se

BERGENSMAGA SINE T

43

STOLT: – Vi er stolte av resultatet vi har endt opp med, og håper gjestene vil komme og oppleve det sammen med oss her. Vi skal gjøre vårt ytterste for at de vil trives og få en opplevelse de ikke har hatt tidligere på kino i Norge, sier kinosjef for nykommeren Lagunen kino, Silje Storrud.

Ford v Ferrari i Supreme-salen vår. Det var en rørende og tøff film som gjorde seg godt i en sal med god lyd. Det var en stor opplevelse for meg å se sal 1 full av gjester, for første gang på Lagunen kino. Dette hadde vi ventet lenge på.

– Hvordan ser kinoåret 2020 ut?

– Det ser lyst ut. Med store titler som James Bond, Top Gun, Mulan, Knutsen & Ludvigsen og The Grudge så blir nok dette et godt år. Det er noe for enhver smak, med både skrekkfilm, action og barnefilmer. Jeg tror også andre filmer kan gjøre det ganske sterkt, som for eksempel The Gentleman med Matthew McConaughey – alt den mannen tar i blir bra.

– I tillegg kommer det en del smalere kvalitetsfilmer som vil kunne trekke de sjeldnere publikummerne til salene. Det er fint at det er mange filmer med mye fart og spenning, for da kan vi fylle 4DX-salen vår med gjester om og om igjen.

GØY MED DISNEY

– Hvilke filmer gleder du deg mest til?

– Jeg kommer ikke unna å nevne storsatsingene til Disney her. Star Wars og Frost 2 blir gøy også for meg. Som en selverklært tøffing gleder jeg meg spesielt til den nye Mulan-filmen. Da jeg var barn syntes jeg den historien var fantastisk fin og jeg levde meg aktivt inn i rollen som beinhard soldatjente. Marvel-universet kommer jo også med opptil flere spennende filmer i år. En siste

4 4

BERGENSMAGASINET

film jeg vil nevne er filmatiseringen av Charles Dickens-romanen David Copperfield. Den er planlagt i august. Jeg husker at pappa måtte ringe farfar fra hytten for å be ham ta opp siste episoden av serien om David Copperfield som gikk på NRK da jeg var 8-9 år gammel. Livet er jammen enklere med smart-TV-er.

– Skjer det noen andre spennende aktiviteter på kinoen i 2020?

– James Bond er noe av det kuleste innen film, så kommersielt sett blir nok «No Time To Die» en drøm. Fra et kinosjefperspektiv blir nok dette det største som skjer i året som kommer. Ellers kan jeg nevne at vi håper på både fotball og opera på kinoen mot våren. Vår event- og markedskoordinator, Alexandra Espiritu, jobber også med mange andre aktiviteter for Lagunen Kino. Vi er i planleggingsfasen, og håper å kunne by på noe ingen andre har stilt opp med tidligere.

– Hvem skulle du ønske kom seg oftere på kino og hvorfor?

– Kino er universelt gøy. Det passer de fleste og alle har godt av å komme seg ut og oppleve noe fint. Det er rett og slett lavterskelkultur med mange muligheter. Det er derfor vi bygget kinoen slik som vi gjorde, med et område for sosialisering så vel som filmopplevelse.

– Vi har et tilbud for eldre i hverdagene klokken 12, og da viser vi film med litt lavere lyd mens vi byr på kaffe og boller. Jeg håper at folk

vil bruke Lagunen Kino som en slags møteplass; det er jo rom for å sitte lenge før filmen og prate.

– Hva er kinoens beste konkurransefortrinn mot strømmetjenestene?

– Strømmetjenestene er ikke så mye rimeligere i pris dersom du ønsker et skikkelig tilbud. De fleste strømmetjenestene satser på serier og ikke film. Det er snakk om to forskjellige opplevelser, som er laget og produsert med totalt forskjellige forutsetninger og målsetninger. Folk tråler raskt gjennom det som finnes på én strømmetjeneste, og ender ofte opp med å kjøpe tilgang til flere.

– Argumentet om pris er derfor ikke like holdbart som det én gang var. Et annet viktig element er at selve produktet egentlig ikke kan sammenlignes. En kino selger først og fremst opplevelser. Det er derfor vi sørger for få tak i gode medarbeidere, komfortable stoler og nypoppet popcorn – slik at vi alltid kan gi den beste gjesteopplevelsen.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Roy Bjørge

Mette Nygård Havre

PÅ BORDET

Leder av folkebevegelsen Spis opp maten

TAKK FOR MATEN Jeg tror en av de første høflighetsfrasene jeg lærte hjemme var å takke for maten.

Dette henger med meg i dag. Jeg takker alltid for maten uansett hvor jeg er.

Jeg syns dette er en fin gest. Selvsagt til den som har laget maten, men også som respekt for maten på bordet. Takk til bonden som har produsert maten, takk til Toro som gjorde maten raskere å lage. Takk til matbutikken som solgte meg maten, takk til datteren min som skrelte potetene.

Mine barn sier alltid takk for maten etter middag. Også om de har vært med å lage maten.

Det synes jeg er en fint. For dem er det helt naturlig å si det.

Høflighetsfrasen viser respekt for den som har laget måltidet og selve råvarene. En respekt mange dessverre har mistet. Vi ser ikke på mat

på samme måte som før. Svært mange tar i dag maten for gitt. De tenker ikke over at det ligger masse tid og arbeid bak maten. Eller at frukten gjerne er fraktet langveis fra. Først når vi leser i media om smørkrise og eggekrise, da begynner vi å bli flinke til å ta vare på og spise opp alt vi har.

Jeg håper du som har lest «På bordet» her i Bergensmagasinet de to siste årene har lært noe og blitt inspirert. Mitt mål er å gjøre hele Norge til matreddere. Heldigvis skjer det masse spennende på matredderfronten. Men vi har fortsatt en lang vei å gå for å nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030. Vi trenger at hver og en av oss er med og bidrar.

Nå er det ikke bare tid for meg til å takke for

maten, jeg takker også for at du har lest mine innlegg og tanker og håper selvsagt at du har blitt en matredder underveis.

Det er tid for å takke av som skribent for Bergensmagasinet. Det har vært en glede og en ære. Jeg håper du vil følge meg videre på @ spisoppmaten i sosiale medier og på blogg. Jeg lover å fortsette å inspirere, motivere og utfordre.

Men jeg kommer ingen vei om ikke du spiser opp maten. Ønsker deg en fin juletid og et godt, miljøvennlig nyttår.

Tusen takk for meg!

BERGENSMAGA SINE T

45

MENINGER

Øivind Bergh (f. 1962) forsker og dr. scient. i mikrobiologi.

Sosialdemokrat og aktiv i fagbevegelsen og antirasistisk arbeid.

Interessert i forskning, miljø, historie, kultur og politikk, og skriver kun på vegne av seg selv.

DU SKAL IKKE LYVE I et land der Stortinget på ramme alvor diskuterer kyllingpølser som en trussel mot nasjonens eksistens bør vi kanskje se oss om etter viktigere ting å slåss om? Jeg skuler litt til menneskers helse, og til planetens helse. Siden det er jul, synes jeg det kan være greit å minne litt om det åttende bud også. Er vi flinke nok til å la være å lyve?

Der kan godt voksne mennesker på ramme alvor skrive at CO2 er plantenæring, og «derfor helt ufarlig». At en gass kan ha flere helt ulike funksjoner er åpenbart en for vanskelig tanke for mange.

Det er helt rett at CO2 er «mat» for planter.

En viss drivhuseffekt, som primært skyldes CO2, er helt avgjørende for at Jorda har en for oss levelig temperatur, men det burde ikke være så vanskelig å tenke seg hva effekten av en kunstig og kraftig økning i CO2-mengden dermed kan medføre.

En pensjonert kjemiprofessor som selv betviler de menneskeskapte klimaendringene brukte nylig overskriften «Klimaet har alltid endret seg» – som om det var noen nyhet! De fleste av oss vet utmerket godt at det har vært istider, og mange av oss har hørt om begivenheter som «den lille istiden» og «fimbulvinteren».

ET FROMT NYTTÅRSØNSKE: Øyvind Bergh tar til orde for at vi alle må bli litt mer skeptiske, og la være å spre blogger og påstander som det ikke er hold i. «Skal vi rett og slett bli flinkere til å overholde det åttende bud?» spør han.

Illustrasjonsfoto: Roy Bjørge

Den lille øystaten Samoa i Stillehavet, et land som har færre innbyggere enn Bergen, er rammet av en meslingepidemi. Så langt er 62 mennesker, de aller fleste små barn, døde. Samoa er lite, og overført til norske forhold ville dette ha betydd over 1000 døde barn.

Nabolandet New Zealand, en moderne velferdsstat som minner om Norge, er rammet av sin kraftigste meslingepidemi på tjue år. Også i Europa dør barn av meslinger. Verst er det i Romania, men også Italia er rammet.

Likevel er norske sosiale medier fulle av påstander om at meslinger ikke er farlig. Man kan til og med lese at meslinger er «sunt» for immunforsvaret. En Facebook-gruppe ledet av en pensjonert norsk farmasøyt leder an, og påstår også at ingen mennesker dør av meslinger.

I virkeligheten døde 5-10 norske barn av meslinger hvert år de siste årene før vaksinen kom, og langt flere fikk alvorlige skader på sentralnervesystemet.

Alex Jones, en mann mange konspirasjonsteoretikere ofte siterer og lenker til. Han gikk så langt at han hevdet at flere amerikanske skoleskytinger bare var løgnhistorier som myndighetene hadde diktet opp. Foreldre som hadde mistet barn, særlig i massakren ved Sandy Hook, fikk høre at de var «løgnere» og at deres døde barn aldri hadde eksistert. Det førte til så mye hets at noen av foreldrene måtte flytte til hemmelig adresse. Det ser heldigvis ut som om søksmål mot Alex Jones nå begynner å vinne fram, og han er kastet ut av Facebook, Youtube og Twitter.

I Norge har Alex Jones’ rett til å spre slike løgnhistorier blitt forsvart av blogger på ytterste høyre og ytterste venstre fløy. Ytterpunktene finner sammen i forsvar av de groveste konspirasjonsteoretikerne, og viser samtidig at menneskelige hensyn ikke teller for dem.

I Samoa er det nå forbud mot å samles på offentlige steder, og alle husholdninger med uvaksinerte må ha røde flagg utenfor inngangen mens man venter på vaksinepersonell. Man prøver febrilsk å begrense smitten. Selv statsministeren satte opp et slikt rødt flagg da han fikk en uvaksinert slektning på besøk.

Den kanskje største politiske utfordringen menneskeheten står overfor, kampen for å hindre at kloden «koker over», møtes av lignende løgnhistorier. Det er grundig dokumentert at olje- og kullindustri har pumpet store beløp inn i «klimaskeptiske» miljøer og «tenketanker».

Særlig de amerikanske Koch-brødrene har vært aktive, men også selskaper som Exxon og til og med vårt eget Equinor har vært med på å støtte slik aktivisme.

Påstandene til antivaksine-aktivistene toppes imidertid av den amerikanske talkshow-verten

Resultatet ser du i hvert eneste kommentarfelt under en artikkel om klima i norske aviser.

4 6

BERGENSMAGASINET

Selv i prestens tale i «Peer Gynt» er minnet om «den lille istiden» nevnt: «I ly? For flommen ja – men ej for bræen; to år derefter lå gården under sneen».

At vi bor på en geologisk aktiv klode burde ikke være en nyhet. Den raske økningen i drivhusgassen CO2 etter at den industrielle revolusjon skjøt fart er imidlertid uten presedens i planetens historie. Menneskeskapte klimaendringer er noe som kommer i tillegg til de naturlige endringene som alltid har vært der, og de ser dessverre ut til å komme fort.

Vi kommer ingen vei ved å la løgnhistorier spre seg. Løgner virker ikke mot sykdommer, de løser ingen klima- og miljøproblemer og de bringer ingen døde barn tilbake fra skoleskytinger.

Et fromt nyttårsønske må derfor være at vi alle blir litt mer skeptiske, og lar være å spre blogger og påstander som det ikke er hold i. Skal vi rett og slett bli flinkere til å overholde det åttende bud?

PÅ TAMPEN

JUL, MUSIKK OG FØLELSER Sang gir oss en forsterket fellesskapsfølelse, er en tradisjonsbærer og skaper positivt lim mellom mennesker. Musikk engasjerer, og til dels sterke følelser settes i sving.

Julesangene har vist seg slitesterke opp gjennom årene, for ikke å si århundrene. Danske og norske prester stod for flere av de religiøst betonte sangene, mens «På låven sitter nissen» og «Jeg gikk meg over sjø og land» er gode eksempler på folklore og nedarvete sangskatter til stor glede for store og (særlig) små.

Synges skal det, og sangene holder stand.

«Du grønne, glitrende tre» er en slags symbiose av folkloristisk og religiøs påvirkning.

En fin sang det også. «Det lyser i stille grender» er en favoritt hos mange blant julesangene.

«Deilig er jorden» er jo selve kongen (eller dronningen) av alle julesanger, men den brukes jo noen andre ganger i løpet av året også (blant enkelte).

Julesangene gir seg i hvert fall ikke, vi liker å synge dem. Særlig på julaften selvsagt, og selv om de holder seg i trommehinnene til godt ut i januar og alle juletrefestene, er det særlig på julaften at magien med julesangene slår inn. På julaftengudstjenesten, smekk fullt i tre forestillinger, så vel som under akevitt- og pinnekjøttgulpende juletregang etter julemiddagen, men før gavene åpnes; nesten uutholdelig for enkelte små å gå rundt juletreet og se på pakkene under treet.

Men julesangene ruler. Synges skal det, og sangene holder stand. Sang gir oss en forsterket fellesskapsfølelse, er en tradisjonsbærer og skaper positivt lim mellom mennesker. Musikk engasjerer, til dels sterke følelser settes i sving.

«Sangen gir reisning» er et motto blant de morsomme Svæveru’-koristene på Norges Handelshøyskole. Dem om det. Sang reiser mange slags følelser.

Bergensmagasinets utmerkede journalist par excellence, Magne Fonn Hafskor, og jeg har i flere år arbeidet i en musikkjury som hvert halvår publiserer de beste sanger eller musikkalbum i ditten eller datten kategori. Listene har i mange

år vært trykket i juli og desember i kultur- og businessavisen Dagens Næringsliv – til stor glede for leserne (noen har også blitt sure).

I fjor jul var det de 200 beste «one hit wonders» som var listen, med Sam Phillips og «Sea Of Love» på topp, mens i juli i år var det de 150 viktigste hiphop-album – med Public Enemy og «Fear Of A Black Planet» på første plass. Da ble det som vanlig bråk med hudfletting av listen av selveste kulturredaktøren i Dagsavisen, tilsvar fra meg og hissig debatt på NRKs Dagsnytt 18.

Mitt inntrykk var at man mente at kun svartkledde, nærmest akkrediterte musikkjournalister i hovedstaden, skulle ha monopol på å skrive om hiphop i Norge. Bergensere skulle stort sett holde seg unna, følte nok jeg. En opphisset medieperson fra Oslo skrev i Dagens Næringsliv for noen år tilbake at han var dritt lei Thorstein Selvik, «basunen fra Bergen og hans musikklister». Men det aller verste var at han, mediemannen, ikke var invitert med i juryen.

Det var nærmest ikke til å leve med.

Jeg tar dette som tegn på at musikk, sang og spilling engasjerer. Vi lager ny liste i Dagens Næringsliv til denne julen også, kjempegøy!

Måtte skjellsordene hagle i Tigerstaden!

Hva har dette med julens salmer og sanger å gjøre? Jo, sang og musikk har avgjørende betydning for å definere oss – hvem vi er, og hvem vi tilhører. God jul!

Thorstein Selvik

Illustrasjon: Sigve Solberg

I Logen frå 11. februar!

PRESENTERER

Ei musikalsk vestlandskrønike del 3 MED Elisabeth Moberg, Sigrid Moldestad, Claus Sellevoll, Anne Wiig, Lars Henrik Aarnes og Voksne Herrers Orkester AV Frode Grytten, Pedro Carmona-Alvarez, Selma Lønning

Aarø, Finn Tokvam, Brynjulf Jung Tjønn, Gunnar Staalesen, Marit Eikemo, Linda Eide, Kristin Auestad Danielsen, Claus Sellevoll og Bjarte Hjelmeland REGI Hilde Sol Erdal SCENOGRAFI OG KOSTYMEDESIGN Lise Christensen LYSDESIGN Silje Grimstad

Meir info/bill.sal: DETVESTNORSKETEATERET.NO • Grieghallens bill.kontor, tlf: 55 21 61 50 • Showpakker.no • tlf: 06154 •

Stand Up Norge Presenterer

DAGFINN LYNGBĂ˜

Premiere: 17. september 2020 - Forum Scene, Bergen Billettsalg: www.ticketmaster.no / hotellpakker: showpakker.no