Page 1

HANS HAUKÅS:

JULETREKONGEN TRAPPER NED

SIDE 4-6

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R UTGAVE NR 21/2019 TIRSDAG 3. DESEMBER

EIEL HOLTEN:

500 TIL BORDS I KORSKIRKEN SIDE 24-26

JULEROSER-REDAKTØREN:

HERBORGS JULEMINNER

SIDE 38-42

KJØKKENSJEFEN:

– JULEMIDDAGEN SPISER DU HJEMME SIDE 30-31

Velkommen til en

HYGGELIG FØRJULSTID Søndagsåpent 8., 15. & 22. desember!

GRATIS PARKERING UNDER TAK


72 BUTIKKER

JULEMAGASIN 2019 BERGEN STORSENTER

NYTT MAGASIN UTE NÅ!

JuleTID

Du finner magasinet på Facebook, vår hjemmeside bergenstorsenter.no og på senteret

B E RG E N STO R S E NTE R . N O

i hjertet av Bergen


FAIRYTALE OF NEW YORK Hva er julen, eller livet, uten musikk? Dra krakken bortåt glaset, så skal jeg fortelle om han som ville være kul, men ikke fikk det til.

rett frem. Byen er pyntet. Ungdommene har allerede airpods til 2900 kroner i ørene, og vet ikke lenger hva de skal ønske seg til jul.

Jeg sitter på båten fra Frekhaug til Strandkaien og hører på Coldplays siste album, mens jeg kikker på alle de likbleke ungdommene som sover.

Jeg ønsket meg Stings første soloalbum i 1985 (det fins dem som vrir seg på stolen bare av navnet). Jeg ønsket meg også Hunting High and Low i 1985. Og ante selvsagt ingenting om at vokalisten i Coldplay, Chris Martin, også gjorde det, og at bandet skulle spille en coverlåt av Norges største band på Koengen mer enn tyve år senere.

Allerede der er det mange som blir provosert. For er det greit å høre på Coldplay? Musikk er identitet. Så hvem er jeg? Jeg er født i 1972, min bror i 1977. Der Petter hadde to eldre brødre som spilte David Bowie på full styrke og fungerte som veivisere inn i musikkens verden, måtte jeg stole på meg selv. Men jeg var ikke til å stole på. Da jeg var ti år spilte vi ofte ABBA («Thank You for the Music») når vi skulle på bilferie til Danmark, for det kunne både jeg og foreldrene mine like. Men et raskt blikk på bokbindene til kompisene på Varden skole fortalte meg at jeg burde heller digge Kiss. Og når det gjelder David Bowie, våknet jeg ikke før «Let’s Dance», Bowie ble allemannseie, og dermed ikke var fullt så kul i manges ører. Jeg søkte og søkte i musikkens verden, og husker jeg fikk kred av læreren på barneskolen, Inger Fossen Lunde, da vi fikk lov å komme med hver vår låt til vår egen «Ti i skuddet» i musikktimen. Jeg tok med «Føtter på fjell» av Bjørn Eidsvåg da alle andre tok med Kiss («I Was Made for Lovin’ You») eller Twisted Sister («I Wanna Rock»). Det hjalp ikke på kulhets-faktoren i klassen. Selv om Kiss lot maskene falle, og det amerikanske bandet sto nakne tilbake. Jeg var en pop-mann. Hørte på Crowded House og a-ha. Dumdum Boys og delillos. Jeg hørte på U2, men ikke før alle sa at de var bedre før. Jeg hørte på Genesis på 80-tallet, men da sa folk at de var best da Peter Gabriel var vokalist. Så her sitter jeg og lytter til Coldplays siste album mens vi siger mellom båtene som ligger langs kaien i Vågen. Ungdommene gløtter på øynene. Nordnes til høyre. Sandviken til venstre. Torget

Jeg rusler over Torget, forbi Zachariasbryggen, tar til venstre før jeg krysser gaten og passerer Julehuset på Bryggen med tre etasjer med julepynt. Går inn på historisk grunn, turistene er borte, det er helt stille her nå. Går på brostein, nærmer meg Sandviken.

Men så kommer jeg på det i det båten siger ut av Vågen og jeg atter en gang legger julepyntede Bergen bak meg. En julelåt som de aller fleste kan like, som ingen gidder å kritisere. Den gir meg ikke kred, men kanskje et overbærende nikk.

plater med a-ha og Coldplay. Og Roxette. Jeg har også lyttet til Robbie Williams; jeg vet ikke om det topper Roxette, men det er sannsynligvis like ille om du spør musikkpolitiet. Jeg tusler gjennom Bergens gater igjen, på vei hjem til båten som skal ta meg til Frekhaug, byen stråler, badet i julelys som den er på denne tiden, og hvor regnet er blitt av er det ingen som vet, men vi er smertelig klar over at vi får igjen med renter når det nærmer seg jul. Jeg trodde jeg var på rett spor og hadde fått orden på livet da jeg falt pladask for Dave Grohl og Foo Fighters, helt til de kom til Bergen og jeg ble fortalt at folk kom for å se oppvarmingsbandet Queens of the Stone Age. De fnøs av Foo. I julen skal jeg se Pogo Pops på Ole Bull med Claus. Det er blitt en hyggelig tradisjon. Men jeg er redd Frank Hammersland skriver for fine låter til at jeg kan bruke Pogo Pops til å gjenoppbygge mitt frynsete rykte. Men så kommer jeg på det i det båten siger ut av Vågen og jeg atter en gang legger julepyntede Bergen bak meg. En julelåt som de aller fleste kan like, som ingen gidder å kritisere. Den gir meg ikke kred, men kanskje et overbærende nikk. The Pogues. Shane MacGowan og Kirsty MacColl. Skittent og vakkert på en og samme tid. Fairytale of New York.

Fordelen med å ikke være ung lenger, tenker jeg mens jeg går, er at man kan blåse i hva folk tenker. Man trenger ikke prøve så hardt. Men musikkrullebladet mitt hefter ved meg. Jeg har en CD med Roxette. Ja, jeg vet. Jeg kan egentlig ikke tas på alvor. Å diskutere musikk på fest er fånyttes. Men jeg har gjort det så alt for mange ganger. Kranglet med Arild igjen og igjen. Han digger Kygo. Jeg misliker ikke Kygo, jeg skulle bare ønske at han prøvde noen andre tangenter på neste album. Men hvordan kan jeg kritisere andre; jeg som har

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Schibsted Distribusjon AS sdivest@schibsted.no Tlf: 464 18 888 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet Ili Ariane Birkeland

BERGENSMAGASINET

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer tirsdag 17. desember BERGENSMAGA SINE T

3


JULETRE-EVENTYRET PÅ HAUKÅS NÆRMER SEG SLUTTEN Juletrekongen på Haukås har sluttet å plante trær. – Jeg ser for meg at jeg kommer til å drive med dette i fire-fem år til. Da er det slutt, sier Hans Haukås etter over 40 år i juletrebransjen.

JULETREKONGEN I JULETRESKOGEN: – Jeg har gjort det bra, men jeg har virkelig jobbet for det. Det viktigste arbeidet er om sommeren, men det er det ikke alle som forstår, sier Hans Haukås. Foto: Ove Landro

H

ans Haukås er født i 1947 og vokste opp på gården i Haukåsvegen på Nyborg. Her hadde de både melkekyr og masse grønnsaker som de solgte på Torget og til forretninger fram til 1963. – Da var jeg 16 år. Etter militæret fikk jeg jobb på Bergensmeieriet og solgte iskrem i seks år, forteller Haukås. – Vi flyttet inn i nytt hus i 1973. Femten billass med tilkjørt jord kom aldri utover markene med så lange dager med iskrem-salg. Sommeren i 1975 bestemte jeg meg for å bli

4

BERGENSMAGASINET

hjemme og jevne ut jorden. Siden har jeg vært her.

PLANTET DET FØRSTE TREET Han begynte med å dyrke grønnsaker. Allerede første året begynte han å selge juletrær som han hadde kjøpt fra andre. Haukås begynte å plante selv i 1980. Ti år senere, etter å ha kjøpt trær blant annet i Danmark, kunne han hugge sine egne trær – men fortsatte også å kjøpe trær fra andre frem til rundt 2000. – På det meste hadde vi tolv salgsplasser på Askøy, Sotra og Arna og ellers i Bergensområdet. Rundt årtusenskiftet hadde egen-

produksjonen av trær blitt så stor at vi stort sett hadde nok med egne trær. Vi hadde rundt 110 dekar med landområde, inkludert noe leie av jord av naboer. I dag har jeg langt mindre, og jeg har sluttet å plante trær. – Hvorfor? – Jeg er 72. Skulle jeg plantet i vår så ville jeg vært 82 før trærne hadde vokst seg ferdig. Så jeg ser for meg at jeg kommer til å drive med dette i tre-fire år til. Da er det slutt, sier han. – Men jeg har en ganske stor portefølje av skoler, kirker, borettslag og institusjoner som vil


ha større trær, og jeg liker å reise til byen og møte kundene og levere disse trærne, så det vil jeg nok fortsette med. Ellers har jeg jo gitt meg med å selge selv på disse salgsplassene. Det sluttet jeg med i fjor. Så jeg trapper litt ned. Hans Haukås sine trær blir imidlertid fremdeles solgt på de samme plassene som før av de samme selgerne; Rema 1000 i Eidsvåg, Shell i Salhuskrysset og ved Rema 1000 på Fjøsanger. Alt salgsutstyret er solgt. Elin og Ivar Juletreskog fra Ål i Hallingdal har tatt over.

veldig mye i åkrene og på Torget om sommeren, og med juletresalg i desember. Vi har hørt fra kommunen siden 1990 at nå skal Haukås bli utviklingsområde. Vi ba om en tiårsplan slik at vi visste litt om investeringsmuligheter, og det fikk vi, de skulle ikke røre Haukås på ti år. Så gikk det to år, og da kom Haukås inn igjen som utviklingsområde. – Når det er så usikkert kan jeg ikke anbefale barna mine å jobbe med en produksjon som tar ti år fra planting til høsting.

selge. Hvordan du gjør det, og hvordan du møter kunden har mye å si. Vi var først med skikkelig lys, pakkemaskin og bankautomat. Og så har jeg vært opptatt av å ha gode selgere som kunne sine ting og var flinke til å behandle kunder. – Hvordan ser du for deg fremtiden for juletreet? – Det vil alltid være behov for naturtre. Det snakkes som sagt mye om miljø, så jeg ser ikke bort fra at plasttre-salget vil gå ned. I hvert fall blant unge folk.

– Jeg er veldig fornøyd med dem, sier Haukås. – Forstår folk hvor mye arbeid som ligger bak det å drive i juletre-bransjen? – Nei, jeg har ikke inntrykk av det. Folk kommer til meg på høsten og sier at nå begynner vel sesongen for deg, men da svarer jeg at den er ferdig i september. Det er om sommeren jeg gjør det viktigste arbeidet. Trærne skal klippes opp fra bakken slik at de får luft og lys, så skal de breddereguleres og senere toppreguleres. Alt sammen gjøres for at treet skal vokse tettere og fasongen skal bli finere. – Vil du si det er en helårsdrift? – Ja, selv om det er roligere i januar og februar er det alltid noe å gjøre. Om sommeren er det trærne sin vekst som bestemmer når jeg må være der, både når det gjelder klipping av trær og fjerning av ugress. – En skogmester ute på Askøy hadde hatt skog lenge før meg, og han hadde forsket litt på dette med forming av trær. Han reiste rundt som instruktør, og vi lærte grunnprinsippene av ham. Og så har vi erfart litt selv etter hvert. Så det er jo et fag, og når jeg ser et umulig kasus så tenker jeg at jeg ikke skal gi meg, og jeg trives med å jobbe med treet til jeg får det til.

SLUTT ETTER OVER 40 ÅR

Så sent som 2015 var Haukås et av de største utviklingsområdene i Bergen. Så kom plasttrærne. Den trenden trodde han skulle snu litt da saken om plasthvalen preget mediebildet. – Mange er opptatt av miljøet. Da blir det kanskje rart å hente plasttrær fra Asia til Norge i stedet for å bruke naturtrær. Men det har vel ikke akkurat snudd. Kanskje det gjør det senere. Salg av plasttrær er ikke nytt, men det har økt de siste årene.

– Hva selger du mest av? – Nå har jeg bare edelgran. Dette snakket vi om allerede for tyve år siden, at det var edelgran folk ville ha. Selv har jeg hatt vanlig gran lengre enn andre, helt til for fem-seks år siden. Har du et fint grantre så vil folk ha det, men det må formes bra. Men de fleste vil ha edelgran. Det ligger på rundt 800 kroner for to meter. Og så finnes det flere sorter av edelgran; fjelledelgran, fraser-edelgran og normanns-edelgran.

OVER HUNDRE TUSEN TRÆR

– Skulle jeg plantet i vår så ville jeg vært 82 før trærne hadde vokst seg ferdig. Så jeg ser for meg at jeg kommer til å drive med dette i tre-fire år til. Da er det slutt.

– De har også blitt finere, men så kan de koste inntil 6000 kroner. For hvert plasttre som blir solgt, er det et juletre som ikke blir solgt. På 80- og 90-tallet sto det en juletreselger nærmest på hvert hjørne og solgte til alle i nabolaget; da kunne du se en bonde i en sving på Nordnes med 200 trær og tilsvarende i andre bydeler og områdene rundt Bergen; de sto i alle kriker og kroker av byen.

En gang hadde Haukås over hundre tusen trær tilsammen. I dag har han rundt fire tusen trær på fem-seks dekar. Trærne er fra en halv meter til fem-seks meter høye. – Hvor mange trær selger du i dag? – I år selger jeg rundt 1500 trær, men da vi var på høyden på 90-tallet solgte vi nærmere 10.000. Da hadde vi tre årsverk i tillegg til meg selv. I desember hadde vi 35 personer i arbeid i desember måned fordelt på skog, transport og utsalgssteder, og vi hadde 4-5 personer i skogen om sommeren også. Da snakker vi om arbeid fra åtte om morgenen til åtte om kvelden. Syv dager i uken. – Nå klarer min samboer Ann-Britt og jeg det meste av jobben både sommer og vinter. Hun har raskt lært seg kunsten med forming av trær og ellers alt arbeid i juletreproduksjonen.

– Er du en kunstner? Hans ler.

– Jeg synes nok det selv noen ganger når jeg går og ser hvor mange trær jeg får til og som blir veldig fine. Det gir en god følelse. Normalt klarer man bare å få rundt 60 prosent trær så fine, men vi får til stort sett alle trærne. Det er ingen i familien som tar over når Juletrekongen abdiserer. Det skjønner han godt. – Jeg har tre barn. De bor andre steder, har god utdanning og gode jobber, sier han. – Dette var en familiebedrift og de jobbet

– De kom fra Hallingdal og Osterøy for å selge juletre på Festplassen; jeg tror det må ha vært 15-20 utsalgssteder bare på Festplassen på 80-tallet.

Haukås er stolt over at han har fått de store juletrærne til, og han har 150 kunder i markedet for store trær. De største er fem-seks meter. Tifemten trær av gangen pakkes og transporteres rundt i Bergen.

– Startet du med dette til rett tid? – Ja, det gjorde jeg nok. Jeg har produsert grønnsaker, jordbær, sau og ved også, og jeg tror det meste har vært til rett tid. Jeg har putlet med litt av hvert, og stort sett så har det meste gått bra, sier han. – Jeg har vært nøye med at ting skal være skikkelig, og jeg har vært opptatt av presentasjon. Du kan ikke bare stille deg opp og tro at du skal

– Jeg og samboeren min løfter ti store trær opp på en henger og kjører rundt til kirker, skoler, borettslag, bedrifter, Sandviken sykehus, Gamle Bergen, Handelshøyskolen, BKK på Kokstad, Tinghuset og Frelsesarmeen, for å nevne noen. Jeg ringer dem i oktober og spør om de vil ha et stort tre i år også. Dermed får jeg bestillinger i god tid. Jeg har kjørt rundt i Bergen med ved i 30 år, så jeg er lokalkjent. Det hjelper godt når vi skal finne frem overalt.

BERGENSMAGA SINE T

5


TROR PLASTTRE-SALGET VIL AVTA: – At eldre folk som har en sånn «paraply» på loftet ikke vil ut og kave for å kjøpe et ekte juletre, kan jeg godt forstå. Men de som vokser opp nå er miljøbevisste, og kanskje kan salget av naturtre få et oppsving, sier Hans Haukås. Foto: Ove Landro

AKTIV 72-ÅRING – Du har passert 70 og kunne gitt deg? – Vel, helsen er god. Jeg går mye på tur. Så har du alt arbeidet med ugress, renhold, forming og gjødsling i bratte bakker. Mange av trærne står i en bakke, og du skal rundt hvert tre flere ganger hvert år med gjødsel, sier han. – Det jeg får av trening i skogen hjelper meg når jeg går Syvfjellsturen, og Syvfjellsturen hjelper meg når jeg skal jobbe i skogen. Jeg går en del på Fløyen. Gjerne opp Stoltzen. Så har vi hytte på Kvamskogen og går tur der. Om vinteren står vi mye på ski. Ellers har jeg gått på Kilimanjaro, Atlasfjellene i Marokko og på Elbrus i Russland. Jeg tror aldri jeg vil sette meg ned. Jeg har en samboer som også er veldig glad i å gå på tur. Så sykler vi en del. – Løper du? – Jeg har aldri løpt. Men samboeren min har alltid løpt og trent. Nå går vi fast på Sats, og jeg har begynt å løpe litt. Vi var på Tenerife for noen uker siden, og da var vi ute og løp klokken syv om morgenen. Nå har vi fått startnummer til

6

BERGENSMAGASINET

Bergen City Halvmaraton i april av barnebarna og skal løpe med dem. Men jeg kommer nok til å gå litt innimellom, jeg bryr meg ikke om tiden.

Vi var på Tenerife for noen uker siden, og da var vi ute og løp klokken syv om morgenen. Nå har vi fått startnummer til Bergen City Halvmaraton i april av barnebarna, og skal løpe med dem. Men jeg kommer nok til å gå litt innimellom, jeg bryr meg ikke om tiden.

Hans innrømmer at alt arbeidet til tider har vært slitsomt, og han har møtt mange utfordringer og kjent på en del stress. – Spesielt med all logistikk i desember med forflytning av alt utstyr og trær. Ikke minst hjemkjøring av alt utstyret etter endt salg. Men først og fremst har det vært kjekt. Vi rusler oppover mot toppen og ser snødekte Veten til venstre og Osterøy rett frem. Bak oss ligger Åsane sentrum, men herfra kan vi ikke høre støyen fra motorveien. – I år har jeg siste levering til kirken 20. desember. Det er andre gangen siden 1975 at jeg kan feire jul som andre folk. Det gleder jeg meg til.

– Hvorfor trener du? – Det er for å opprettholde fysikken og holde kroppen ved like. Jeg har alltid likt å være ute og gå på tur. Jeg drar til Østerrike en gang i året for å stå på slalåm. Da drar vi til ulike plasser; Bad Gastein, blant annet. Jeg har stått på ski i Østerrike i rundt femten år. Noen ganger to ganger for året.

Tekst og foto: Ove Landro


ÅSANE

ALLE NISSER STORT UTVALG!

50

-

%

KUNSTIGE JULETRÆR

...som ser ekte ut! BEST I TEST! 2 år på rad! MEST FOR PENGENE VG-test 2019

Hos oss finner du landets største utvalg av kunstige juletrær, som både ser ekte ut og skaper den rette stemningen. Du får dem med og uten lys! De grønne vidunderne er så naturtro at det skal vanskelig gjøres å skille dem fra ekte trær. Kunstige juletrær blir stadig oftere å se i norske julehus. De er allergivennlige, krypfrie, drysser ikke og kan enkelt tas frem år etter år. Hos oss kan du velge mellom to typer: trær med støpte og håndmalte nåler, eller en kombinasjon av støpte nåler ytterst, og flate og myke nåler innerst. Den førstnevnte varianten er spesielt naturtro, men uansett hvilken versjon du går for kan vi garantere deg et skikkelig kvalitetsprodukt.

DOVRE JULETRE 180 CM

ÅPNINGSTIDER: Man-Fred 09:00-20:00 Lørdag 10:00-18:00 Søndag 12:00-18:00

Hageland Åsane helside Bergensmagasinet.indd 1

799,29.11.2019 14:59


– TURISTENE SPØR ETTER JULETROLL Julehuset på Bryggen åpnet i 1993. Fra oktober til januar har butikken tre etasjer med julepynt. – Men det er turistsesongen som er viktigst for omsetningen, sier butikksjef Yanne Bazin.

JUL HELE ÅRET: Om sommeren er det mest turister som kommer innom, og de kjøper både suvenirer og julepynt. – Det er faktisk litt morsomt å se ansiktene deres når de oppdager at vi selger julepynt midt på sommeren, smiler daglig leder Yanne Bazin.

D

et fins mange butikker i Bergen som selger julepynt, men neppe mange som fokuserer på julen året rundt, slik som i Julebutikken på Bryggen. Det topper seg fra oktober til januar, med tre etasjer fulle av julepynt. Da finner du krybber, kuler, engler og andre juleeffekter i butikken, som har endret seg lite på 26 år; trappene og gulvene er skeive og krokete. – Vi får nye produkter hvert år, og vi produserer også vår egen julepynt, forteller Bazin. Hun er fransk og begynte å jobbe i butikken for 12 år siden ved en tilfeldighet.

8

BERGENSMAGASINET

LIKER Å MØTE MENNESKER – Jeg tenkte at det ville være gøy å treffe mennesker og kommunisere med folk fra hele verden, sier butikksjefen, som kan fem språk.

– Mange av turistene er opptatt av å kjøpe juletroll, men vi har ikke juletroll. Vi må forklare dem at troll ikke har så mye med julen å gjøre. Noen av dem tror at nisser er troll. Spesielt amerikanere tror det.

– Jeg merker at kundene liker at jeg kan svare dem på deres eget språk. Vi har også en del

turister som kommer tilbake og de setter pris på at vi kjenner dem igjen. Så ja, jeg liker å møte mennesker. Det er altså i oktober julesesongen begynner på hjørnet av Bryggen og butikken fylles med all den julepynten du kan forestille deg. Da har de fleste turistene reist hjem, og nordmenn og bergensere inntar butikken. I januar pakkes all julepynten ned i første og andre etasje, mens tredjeetasjen består med julepynt året rundt. – Fra april til september utgjør turistene størstedelen av kundemassen, og de er helt avgjørende for driften. Selv om vi har to etasjer med suvenirer, er også turistene opptatt av julen.


De ser julepynten i vinduet og går opp i tredje for å se mer, sier hun. – Engelskmenn og amerikanere utgjør nok majoriteten av kundene, og de kjøper både suvenirer og julepynt. Det er faktisk litt morsomt å se ansiktene deres når de oppdager at vi selger julepynt midt på sommeren. Det er nok litt uvanlig.

KJØPER SMÅ TING

– Ikke så mange fra Japan? – Nei. Kanskje de ikke har det samme forholdet til julen som oss? Men det kommer flere fra Kina til Norge nå, og det merker vi også. – Hva kjøper de? – Mest små ting som er lett ta med seg hjem. Julekuler som de kan henge på juletreet går det en del av, sier Yanne Bazin. – Mange av turistene er opptatt av å kjøpe juletroll, men vi har ikke juletroll. Vi må forklare dem at troll ikke har så mye med julen å gjøre. Noen av dem tror at nisser er troll. Spesielt amerikanere tror det. Over: JULESTEMNING PÅ BRYGGEN: Det skal godt gjøres å ikke legge merke til Julehuset i vintermørket.

Tekst: Ove Landro Foto: Roy Bjørge

Til venstre: JULEPYNT: Butikken på Bryggen har tre etasjer med julepynt fra oktober til januar. Det er imidlertid turistene som redder omsetningen.

Nå er det tid for å handle den beste julematen JULETILBUD: Sukkersaltet svensk juleskinke Salt oksetunge

169,- pr kg

159,- pr kg.

179,- pr. stk. Egenprodusert pinnekjøtt 389,- pr. kg Smalahove – svidd eller flådd

Ønsker du å være din egen julekokk har vi ett stort utvalg av fåresvanger, buklist, lever, spekk, smalahove, syltelabber og salte oksetunger i begge butikkene våre. Vi har også egenprodusert pinnekjøtt – vi anbefaler å kjøpe nå mens utvalget er størst. Solheim Kjøtt AS har siden 1936 forsynt Bergens beboere med det beste innen ferskvarer og egenproduksjon av pølser, pålegg, spekemat og pinnekjøtt.

Våre åpningstider:

SOLHEIMSGATEN Man-ons: 08:30 – 16:30 Tors-fre: 08:30 – 18:00 Lør: 09:00 – 16:00


JULENS STØRSTE FILMOPPLEVELSER Julen er tid for familien. Det er også en tid for de store filmopplevelsene. De får du på Bergen Kino.

Allerede 8. november var det premiere på den romantiske komedien Last Christmas med Emilia Clarke og Henry Golding i hovedrollen. Da kom også familiefilmen Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul, med Trond Espen Seim, Anders Baasmo Christiansen, Miriam Kolstad Strand og Christian Skolmen i hovedrollene. Prøysen-klassikeren har fått meget gode anmeldelser fra et samstemt kritikerkorps. Bergen Kino har flere godbiter for de aller minste: Farmageddon er en spennende og hjertevarm film for alle som er blitt glad i Sauen Shaun og hans eventyr på Mossy Bottom Farm. Vi har også noe for musikalelskerne, og det er bare å glede seg til filmversjonen av verdenssuksessen Cats som slippes 25. desember. Med navn som Taylor Swift, Jennifer Hudson, Idris Elba og James Corden kan vi love en actionfylt og magisk fantasyfilm for fansen. Action blir det også i Ford v Ferrari med Matt Damon og Christian Bale i hovedrollene. Filmen er basert på den sanne historien om hvordan Ford konkurrerte mot selveste Ferrari i 1966-utgave av det legendariske 24-timersløpet i Le Mans. I Jumanji: The Next Level med premiere 6. desember møter vi igjen vennegjengen som vender tilbake for å redde en av sine egne, og oppdager at spillet har endret seg. Hvis de vil overleve ekstreme forhold blir spillerne

nødt til å samle sammen alt de har av mot og styrke for å overleve verdens farligste spill – Jumanji. Med Dwayne Johnson i hovedrollen blir det både humor og action. Første juledag er det klart for Tunnelen med Thorbjørn Harr. Dette er et intenst spenningsdrama om en ulykke i en tunnel, som raskt eskalerer til å bli en kamp på liv og død for de involverte. En tankbil kolliderer i en tunnel i den iskalde norske fjellheimen. Barnefamilier, ungdommer og turister blir brått og brutalt sperret inne i mørket. Utenfor herjer snøstormen, og hjelpemannskapene står fast. Tankbilen begynner å brenne, men kommer hjelpen frem i tide? Premiere 25. desember. Disney slipper to store produksjoner i julen. Først ut er Star Wars: The Rise of Skywalker 18. desember. Lucasfilm og regissør J.J. Abrams slår seg igjen sammen for å ta publikum med på en ny episk reise til en galakse, langt, langt borte. Dette er det siste kapittelet i den høyt verdsatte Skywalkersagaen hvor nye legender blir født og den endelige kampen for frihet gjenstår. 2. juledag er det klart for Frost 2. Den perfekte julegaven for barn i alle aldre. Hvorfor ble Elsa født med magiske krefter? Sannheten kommer for en dag og truer hennes rike. Sammen med Anna, Kristoffer, Olaf og Sven legger hun på en farlig, men bemerkelsesverdig reise. For mer info, gå inn på www.bergenkino.no – eller besøk oss på facebook.

Foto: Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul.

5. desember kommer Coca Cola sin juletrailer til Bergen Kino. Kjekke juleaktiviteter og masse julekos.

18. desember er det premiere på det siste kapittelet i sagaen.

JULEFILMFESTIVAL PÅ FLØYEN! 13. og 14. desember inviterer vi til eventyrlig filmfestival ved Skomakerdiket. Det blir kinokiosk med servering av varm drikke, noe godt å spise og julelys hele veien fra Fløyen ut til Skomakerdiket. Se facebook for filmprogram.

Foto: Frost 2

DEN ULTIMATE KINOOPPLEVELSEN KP1 Proaktiv Eiendomsmegling-salen på Konsertpaleet er totalrenovert. Her får du oppleve 360-graders lyd, høytalere i taket, og 4K-oppløning på et større og kraftig forbedret lerret. Laserprojektoren fra Barco gir et eksepsjonelt godt bilde.


VI HAR DE LUNESTE JULEGAVENE... Teppesenteret har Bergens beste utvalg i tepper.

VI HAR NORGES STØRSTE UTVALG AV: • Heymat • Pappelina • Vintage Collection fra LdP • Tretford trappematter

Vi har mange fristende gaver av det lune slaget. Kom innom og se våre elegante tepper fra belgiske Louis De Poortere, eller se hva danske Elvang kan tilby av deilige pledd og puter i alpakka. Kanskje skal trappen friskes opp med nye trappetepper til jul? Vi har de fleste farger på lager.

Mattene fra Heymat får du i mange spennede varianter. Disse er eksempel på norsk design i toppklasse, og vant nettopp German Design Award 2020 for Excellent Product Design i kategorien Home Textiles and Home Accessories. Kom og la deg friste...

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf 55 13 86 50 // Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16 facebook.com/

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf: 55 13 86 50 // Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16

teppesenteret

@teppesenteret


MØTER KONKURRANSEN MED GALSKAP – Jeg tror det er viktig å gi kunden en opplevelse, og jeg tror det er eneste måten å overleve på i dag. Det er så mange like butikker, og det er så mye som skjer på nettet, så du må gjøre noe ekstra, sier Odd Petter Hordvik, daglig leder hos Hageland i Åsane. Der startet julen i begynnelsen av november.

H

ans farfar Olav Hordvik var en gartner som reiste som farende svenn til Danmark, Nederland, Tyskland og Frankrike. Odd Petters far, Odd Hordvik, startet familiebedriften Åsane Hagesenter i 1972. Odd Petter overtok hagesenteret i 2006, to år etter at Plantasjen kom til Åsane. I 2007 bestemte Hordvik seg for å gå «all in» og tenke stort for å møte konkurransen. Også i november og desember. Selve Julebyen er en relativt ny ide. Byen vokser og Hordvik satser friskere for hvert år; han har allerede planene klare for å utvide byen. – Vi synes det er kjekt å gjøre slike ting. Nå hører vi at folk snakker om Julebyen vår, og da har vi gjort noe riktig.

TØFFERE KONKURRANSE

gøy å gjøre dette, sammen med fantastiske ansatte.

SELGER FLERE KUNSTIGE ENN EKTE Han hadde 80-100 forskjellige størrelser og modeller av kunstige juletrær da julesesongen startet 7. november. Nå er det rundt 60 størrelser og modeller av kunstige trær igjen. – Dere konkurrerer med Plantasjen? Hordvik nøler litt. – Nei. Vi gjør ikke det, altså. Når folk har vært innom her og ser hvordan vi har det, går de ikke andre steder. De andre butikkene er veldig bra, inntil folk har kommet hit. Jeg tror heller ikke alle kundene er klar over hvor gode og flotte de kunstige trærne har blitt nå. – Men dere selger ekte juletrær også?

– Når begynte dette?

– Julen har alltid vært en stor greie for oss, men før var vi i større grad en blomsterbutikk, og egentlig var det enda mer jobb i tiden opp mot jul, for du hadde buketter og alt annet som skulle sendes ut. Vi opplevde også at konkurransen ble tøffere. Stadig flere plukket med seg buketter i dagligvarebutikken i stedet for å gå til faghandelen, sier Hordvik.

– Jeg tror det er viktig å gi kunden en opplevelse; jeg tror det er eneste måten å overleve på i dag.

– Ja da, og i fjor hadde vi faktisk en økning på naturtre, men vi selger langt flere kunstige trær enn ekte. Det er noen år siden det ble slik. Jeg så plutselig at det ble solgt juletrær på hvert gatehjørne, enten det var idrettslag eller det var en far som skulle ha sønnen sin i arbeid. Her ute i Åsane var det salg av naturtrær på hvert hjørne. Og da begynte det å merkes på vårt salg. – Nå lager vi våre egne modeller her; vi er blitt så stor hos leverandøren vår. Han som tidligere var butikksjef her reiste til Kina for oss; han har tatt med seg grangreiner og sagt: Sånn vil vi ha det. Nitti prosent av disse kunstige trærne har vi utformet og produsert selv. – Hvorfor vil folk ha kunstig juletre?

Han og en kollega i Ålesund har konkurrert litt mot hverandre i noen år, og for fem-seks år siden toppet de alt med å ha 130 forskjellige størrelser og modeller av kunstige juletrær. – Derfra har det eskalert, og etterhvert har andre i Hageland-kjeden hengt seg på, men kanskje ikke fullt så voldsomt som hos oss, smiler Hordvik. Sammen dro de til Nederland, Tyskland og Belgia for å få inspirasjon. Og det fikk de. – Vi så jo hvor svært det var der i julen, og da tenkte vi at dette må vi få til hos oss. Så for rundt fire år siden begynte vi i det små med en liten utstilling, men etter kort tid fant vi ut at vi ville gjøre enda mer ut av det. Da ble også det en liten konkurranse mellom oss. En kollega i Sandnes har hengt seg på, og vi sender bilder og pusher hverandre, forteller Hordvik, som innrømmer at det har tatt litt av. – Joda, det må jeg vel innrømme. Men det er

1 2

BERGENSMAGASINET

– Det er flere som flytter i leilighet. Da er det enklere både å pakke opp og ned et kunstig juletre. Mange har allergi. Du har også pressens skriverier om dyr som følger med et naturtre, men vi har jo overlevd i noen hundre år med disse trærne. I butikken på Åsamyrane selges det rundt tusen kunstige trær og opp mot fire hundre naturtrær. – På vårt beste solgte vi over 2000 ekte trær, så nedgangen er merkbar. På kunstige trær har vi blitt så pass store at for oss handler det mest om å holde oppe tallene fra tidligere. På de siste firefem årene har vi hatt en økning på flere hundre prosent.

TOM FOR NØTTEKNEKKERE Hagesenteret i Åsane har de siste årene omsatt for rundt 24 millioner, og har notert et resultat før skatt på 2,5 millioner kroner. Også dette året ser bra ut. – Det har gått litt opp og ned i takt med været,

men nå er vi på plussiden igjen. Vi kan allerede si at julen har vært med på å løfte totalbildet for oss. Fortsetter det slik utover i desember blir det en veldig god sesong for oss, sier Hordvik, som


Juleby i Hageland: – For meg handler dette litt om galskapen som vi skal ha her, sier Odd Petter Hordvik, som dro utenlands for å få inspirasjon til hvordan de kunne gjøre noe ekstra ut av julen. Resultatet ble en egen juleby i Hageland. Foto: Ove Landro

allerede har begynt å gå tom for enkelte varer. – Nøtteknekker-temaet vårt hadde vi suksess med i fjor. Vi triplet derfor innkjøpet i år, og var

tom allerede i november. Det er egentlig litt krise. Vi får ikke kjøpt inn mer. Nøtteknekkerne er veldig populære også i andre land som Tyskland, England, Belgia og Nederland. Vi har

noen små igjen i hyllen. Det er alt. – Det blir litt ekstra greier i julen, og jeg liker å jobbe med dette. Litt ekstravaganse. For meg

BERGENSMAGA SINE T

13


STARTET JULEN TIDLIG: Julebyen åpnet 7. november. Da hadde Odd Petter Hordvik og alle ansatte jobbet med interiøret i en måned. Foto: Ove Landro

handler dette litt om galskapen som vi skal ha her. Jeg tror det er viktig å gi kunden en opplevelse; jeg tror det er eneste måten å overleve på i dag. Det er så mye som skjer på nettet, og det er så mange like butikker, så du må gjøre noe ekstra. Det er litt av filosofien min. I 2005 begynte vi å få konkurranse borti gaten her, sier Hordvik og tenker på Plantasjen. – Etter hvert endret jeg måten å tenke på; frem til da var det et poeng å være lik de andre, og jeg håpet at folk skulle se at vi ikke var så mye dyrere enn konkurrentene. Det var skivebom. I 2007 endret vi hele profileringen av butikken, vi ble et ordentlig hagesenter med stort utvalg, både små og store planter, både billig og kostbart, og det samme gjør vi nå i julen; vi topper alt og forsøker å skille oss ut.

TIDLIG JUL Julebyen åpnet 7. november. Da hadde Hordvik og alle ansatte jobbet med interiøret i en måned. – Jeg ser ikke bort fra at det blir tidligere åpning en gang i fremtiden. I England og Nederland åpner de julen i oktober.

14 

BERGENSMAGASINET

– Men vi er ikke kommet dit at julen er viktigere enn våren og sommeren for en gartner? – Nei, der er vi ikke kommet. Ikke i nærheten. Men julen er blitt en utrolig viktig periode for oss med tanke på omsetningen. – Du er tredje generasjon gartner. Hva tenker din far om Julebyen? – Han syns det er galskap. Og det er det jo. Tidene forandrer seg, markedet forandrer seg, og man må henge med dersom man skal overleve. Vi har allerede begynt å tegne Julebyen med tanke på neste år; da skal den bli enda større.

PLANTASJEN SELGER FLEST EKTE TRÆR Hos daglig leder Christer Hansen på Plantasjen i Åsane er virkeligheten en annen. – Volumet på ekte juletrær er fortsatt veldig mye større enn på kunstig. Men vi ser også en stigende trend når det gjelder kunstige trær. Så for vår del kommer de kunstige trærne i tillegg, sier Hansen.

Han ønsker ikke å gå i detalj på tall. – Men vi selger flere tusen ekte trær, og salget av kunstige er ikke i nærheten. Kanskje halvparten, sier Hansen. Også på Plantasjen merker man at julen begynner stadig tidligere. – En gang i tiden var man ikke klar før på lille julaften, men det er en stund siden. Èn ting er at bransjen starter tidlig, men vi opplever at kundene begynner å pynte til jul tidligere også. Vi vet at mange pynter i hagen og rundt huset første søndag i advent. Så nå i helgen var Plantasjen godt besøkt. Det nye er at vi i det siste har vi sett at mange også har fått opp belysning rundt huset en uke før advent. – Er konkurransen skjerpet? – På ekte juletrær merket vi økt konkurranse en stund fra juletreselgere på gatehjørnene rundt omkring, men nå har en del av dem annonsert at de skal gi seg. I fjor kom Obs på banen med trær til 249 kroner, men den prisen er på én type tre. Det vi fokuserer på er bredde. Vi har et større


SKILLER SEG UT: – I 2007 endret vi hele profileringen av butikken til å bli et ordentlig hagesenter med stort utvalg. Det samme gjør vi nå i julen; vi topper alt og forsøker å skille oss ut, sier Odd Petter Hordvik. Foto: Ove Landro

utvalg. Vi opplever at betalingsviljen er god i desember. Pris er viktig, og vi vil alltid følge med på hva som skjer i markedet, men det er bredden i sortimentet som er viktig for oss. Jeg tror prisdumpingen har gått mer utover de som står på gatehjørnet enn oss. – Er Hageland den største konkurrenten? – Nei, i mine øyne er ikke Hageland en konkurrent. Nå i desember satser de kun på kunstige juletrær og julepynt, og ikke så mye på planter. For oss er det dagligvarebransjen som er den største konkurrenten. Noen går på butikken daglig for å kjøpe mat, og den tilgjengeligheten kan ikke vi matche. Da kan vi vinne på bredden, og det er den profilen vi satser på, sier Hansen.

EKTE TRÆR: – Volumet på ekte juletrær er fortsatt veldig mye større enn på kunstig. Men vi ser også en stigende trend når det gjelder kunstige trær, sier Christer Hansen.

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

15


Julestemning på Beitostølen Julefeiring 22. - 26.12.

Romjulsferie 26. - 29.12.

22. - 26. desember:

26. - 29. desember:

4 - døgns opphold i dobbeltrom inkludert full pensjon (frokost, lunsj, middag). Per person kun fra kr 5.800,-

Nyttårsfeiring 29. desember - 1. januar

3-døgns opphold i dobbeltrom på Bergo Hotel eller Radisson Blu Beitostølen inklusive halvpensjon (med nyttårsbuffet lørdag). Per person per døgn fra kr 1.395,-.

3-døgns opphold i dobbeltrom inkludert frokost 3 dager og heiskort 2 dager. Per person kun kr 2.235,-

Vinterpakke

januar - april 2020

3-døgns opphold i dobbeltrom inkludert frokost 3 dager og heiskort 2 dager. Gjelder for ankomst søn- eller mandager frem til 30. mars 2020 (uke 11 kun ank. søndag), og perioden 3.-23. april 2020 (påsken ank. 3.- 4.- el. 5. april). Kun kr 2.235,- pr person. (Barnerabatter).

Tillegg for enkeltrom kr 350,- per døgn.

Tlf. 61 35 10 00 eller epost info@beitostolen.com for mer informasjon og bestilling.


ing r e r ev åde l ed mr m t tteo k y ra ir f lle h F la ti

GJØR KVELDSKOSEN PÅ HYTTEN DIN KOMPLETT

Modell Stockholm

Et peisbord vil tilføre ditt utemiljø både lys og god varme, og gi det lille ekstra som gjør kvelden perfekt. Se alle våre peisbord-modeller på

www.peisbord.no

Modell Bergen

Modell Oslo

Modell Copenhagen

For spørsmål og bestilling, ring 992 26 977 / post@vkliving.no


GRÜNDEREN

– FØR HADDE ME HEILAGDAGAR, NO HAR ME SALSDAGAR – Eg ser på den vitlause kjøpefesten i rike land som ein mangel på noko andeleg inni oss, seier Enok Groven, som sjølv slit med å få vintage-butikken Slit’an til å gå rundt.

SEL BRUKTE KLEDE MED STIL: – Eg ynskjer å hjelpa dei som ynskjer å reflektera kven dei er gjennom klede og stil, og dei som likar stilen frå tidlegare årtier, seier Enok Groven, som driv eigen vintage-butikk i Håkonsgaten 9. Foto: Magne Fonn Hafskor

V

Vår lokale supermodell og moralske vinnar av den fyrste sesongen av tvserien Anno er ingen keisam samtalepartnar. Eit intervju med han går i mange retningar, med ei mengd digresjonar og innfall undervegs. «No kom eg på noko» kan han seie, eller «no hugsar eg kva eg ville seie i stad», eller at han berre stoppar seg sjølv, midt i ei tankerekkje». «Veit du ka» spør han ut i lufta, og før eg rekk å svare med eit spørjande «nei?» er han i ferd med å fortelje om kva han og Elon Musk har til felles. – Du veit, det eg har her er ein framtidsbutikk, forklarar han. – Dette er slik butikkar er nøydd til å bli i framtida dersom me skal klare å bremsa klimautsleppa. Klimaavtrykket frå nye klede er 20 gonger større enn med brukte. Dessutan er

1 8

BERGENSMAGASINET

ein stor del av nye klede laga av petroleumsprodukt som polyester og liknande. Stadig fleire ynskjer å halde sitt eige forbruk nede, og vil heller handla på gjenbruksbutikkar. Her unngår ein dyremishandling, barnearbeid, forureining av plast og fargestoff i elvar og hav og CO2 i atmosfæren. – Når ein slepp å bidra til alt dette kan ein handla med god samvit. Spør du meg så er det å gjera eit kupp – og ikkje det å kjøpa «tre for prisen av to» på eit stort sal av elendige klede. Dei fleste kleda Groven tek inn er i tillegg «kortreiste», sidan han kjøper (eller får) det meste frå folk her i Bergen. Unntaka er det han finn i utanlandske vintage-butikkar når han er på modelloppdrag rundt om i Europa.

ENOK OG ELON – Eg har vore oppteken av miljøvern like sidan eg gjekk i speidaren som barn, seier han. – Du får ingen handleposar hos meg. Dei som handlar her har med seg sine eigne berenett eller sekkar, sidan dette er folk som er miljøemedvitne. Han stoggar seg sjølv. – Men det var det eg skulle seie om Elon Musk. Han er ein smart visjonær som veit at han må få butikken til å gå rundt før han kan lage billegare elbilar for folk flest. Difor lanserte han Tesla Roadster fyrst (toseters elbil med 248 hestekrefter som blei lansert i 2006, og produsert i 2500 eksemplar fram til 2012, journ. komm.), som han kunne selje for høg pris. Deretter kom Tesla Model S, som blei seld til dei som har ein del pengar, fulgt av Tesla Model X (ein SUV med firehjulsdrift, journ. komm.) og Tesla Model 3, som er ein noko mindre bil, fortel han.


SKÅLER MED JENNY SKAVLAN: Haustens sesong av NRK-serien Symesterskapet (finaleepisoden vert sendt i reprise onsdag 11. desember) hadde gjenbruk som tema, og programleiar Christine Hope og dommar Jenny Skavlan var innom Slit’an for å kjøpe klede til bruk i programmet. – Folk som meg og Jenny Skavlan er førebilete både når det kjem til gjenbruk og berekraft, seier Enok Groven, som serverte dei prominente gjestene både sjampanje og økologisk snop. Foto: Magne Fonn Hafskor

«REN NY ULL»: Enoks eigen 70-talsdress (òg vist i hovudbiletet) er vevd i Italia og sydd på Tomren Fabrikker i Tomrefjord. – Dei laga dressar til menn og kåper til damer, og hadde butikkar over heile Noreg, fortel han. Foto: Magne Fonn Hafskor

BRUKT DESIGNKJOLE: – Denne kjøpte eg i ein bruktbutikk i Finchley Road i London, seier Enok Groven om denne moderne silkekjolen med paisley-mønster, laga av den amerikanske formgjevaren Cynthia Rowley. Foto: Magne Fonn Hafskor

– Eg har gjort noko av det same. Då eg byrja, tenkte eg over kva som er årsaken til at ein del menneske ikkje kjøper vintage-klede. Ein del av forklaringa er at mange synest at det er ekkelt å gå i noko som andre har brukt. Løyndomen er at alle kleda eg sel skal sjå nye ut når kundane ser dei i butikken. Alt eg sel er ordentleg vaska, reinsa og reparert. – Far min har alltid likt å reparera ting, og det er nok han eg har det ifrå. Slit'an vart faktisk starta inne på ein skomakarverkstad i Vestre Torggate 10, der eg sat med skomakarmeister Svein-Åge Moldestad og reparerte lærvesker. Då eg var med i Anno, blei me sett tilbake til 1764. Den gongen hadde ein ikkje råd til å kasta det me i dag kallar «boss», men fiksa det som gjekk i stykker. – Dette skal ikkje vere ein billeg loppemarknad

med ketsjupflekkar på ein kvit genser. Eg har til og med seld badedrakter frå 60-tallet, seier han.

– Og i tillegg får ein vel ein stylist med på kjøpet?

Manglande knappar er sydd i, og er det små hol så er dei reparert. Heile konseptet er at kleda skal sjå nye ut. På toppen av det heile har han kjøpt inn silkepapir og vakre gaveøskjer til å pakke kleda inn i, slik at kundane får ei oppleving av at det verkeleg er eksklusive ting dei har kjøpt. Og det er det òg; kleda han sel er fine ting frå mellom andre Dolce & Gabbana, Diane von Furstenberg og Hugo Boss.

– Det er fare for det. Eg likar godt å kle opp folk, dersom eg har tid til det, så kundane kan lett få ei heil oppleving når dei kjem inn her. Eg er ein som kan hjelpe folk til å finne fram til dei tinga dei treng i den historia dei har. Det høyrest kanskje litt rart ut, men eg trur eg veit kva eg menar. Eg hjelper folk å finne dei spesielle tinga, anten det er klede, vesker, møbler eller lamper.

SEL BRUKTE JULEGÅVER

– Kva med byterett? Tek du kleda tilbake dersom dei ikkje passar?

– Du sel kvalitets-vintage? – Ja, men det er dét vintage er. Dette er ikkje ein bruktbutikk slik som me kjenner bruktbutikkar. Ein kan finne billege ting hos meg, men eg har òg varer til 8000 kroner eller meir.

– Det går fint, så lenge dei ikkje er blitt skada eller stinkar alkohol etter eit heftig julebord. – Er det nokon som kjøper brukte klede for å gje vekk til andre, til dømes som julegåve?

BERGENSMAGA SINE T

19


blitt bunaden her til lands, seier han. Groven meinar at det er få her i Noreg som har mot nok til å tørre å vera seg sjølv, samstundes som det er eit stort press for å gå med det «alle dei andre» går med. Dette kostar klima og miljø dyrt, og ikkje minst foreldra sine lommebøker.

– Det er nesten ingen her i landet som har stil. Folk går rundt i joggebukser. Her er det berre to ting som tel; det eine er at kleda er praktiske, det andre er at dei er komfortable å ha på seg.

FAMILIEPORTRETT FRÅ 1912: Enoks oldefar Olaf Nicolai Synnestvedt (1879-1944) står oppe til høgre. Han var fabrikkeigar (Valkyrien), og gift med oldemor Emma Marie Lie (nede til høgre), som var skreddar. Enoks tippoldefar Johan Mathias Lie (midt i biletet), som var skreddarmeister, sit med morfar Olav Johan Lie Synnestvedt i fanget – iført matrosdress, medan tippoldemor Ingeborg sit til høgre for dei. – Tippoldefaren min har truleg laga den nydelege kjolen ho har på seg, seier Enok Groven.

– Mange vegrar seg for det. Det er noko av det som eg har til lyst å endra på. Eg blir nærast kvalm når eg ser på alt kjøpehysteriet rundt meg. Folk går berserk når det nærmar seg jul, og trur at dei treng alle desse tinga. Dei gjer jo ikkje det. Eg ser på den vitlause kjøpefesten i rike land som ein mangel på noko andeleg inni oss. – Du tenkjer at det er ein tomleik? – Heilt klårt. Eg trur at det heng saman med at me er blitt meir sekulære. Kristendomen er på veg ut, og ein av dei tinga som ligg i den – og som me heilt har gløymd – er takksemda; det at ein skal takke for alt ein får. Før song dei for maten når dei sette seg til bords, og takka etterpå. Det å vere takknemleg er veldig viktig for meg – for til meir eg takkar til mindre treng eg.

DEN GYLDNE REGEL – Er det litt det som vert kalla for «den gyldne regel»; det med at du skal gjere mot andre det du vil at andre skal gjere mot deg? – Når det gjeld julegåver, så trur eg at folk etter kvart vil skjøne at dei òg kan kjøpe brukte ting – og at dei tinga faktisk vil bli verdsett av mottakaren. Sjølv blir eg meir glad om eg får noko som er brukt eller håndlaga, for eg vil ikkje bidra til meir skade på miljøet. Eg ynskjer berre å forbruke minst mogleg. Dei som er unge i dag er veldig flinke til å tenkje slik, men eg håpar at òg dei litt eldre vil kome etter og kjøpe brukt – og gjerne òg julegåver. Han medgjev gjerne at dette òg handlar om å

20

BERGENSMAGASINET

halde liv i butikken. Om du ynskjer lokalbutikkar i morgon, så må du nytta dei i dag. Førebels har han finansiert drifta med pengar han tente på å vere modell i ein reklame for Apple sin Iphone X. – Det er vanskelig å konkurrere med alle kjedebutikkane, som sel nye klede til svært låge prisar, og gjerne av dårleg kvalitet som fort går sund. Når du kjøper slike klede, så handsamar du dei dårleg, og brukar dei berre nokre få gonger før du kastar dei, meinar han. – Eg sel derimot kvalitetsklede som gjerne kostar litt meir – sidan dei er laga av flotte stoff som ull, silke og lin. Då handsamar du òg kleda betre og tek betre vare på dei. Dette er utruleg viktig, for me er nøydd til å bruke kleda over fleire generasjoner. Når ungdomane vert gamle nok spør dei ofte etter det foreldra gjekk med då dei var unge. 

STIL ER IKKJE DET SAME SOM MOTE

– I Noreg er det berre to ting som tel; det eine er at kleda er praktiske – til dømes at dei er regntette eller at det er lommer på skjørtet – det andre er at dei er komfortable å ha på seg. Ein tredje ting er at kleda skal vere billege. Så me som har vintage-butikkar og held på med stil har ein stor jobb å gjere. Eg kan godt seie det rett ut; dei fleste er totalt stillause og dei må skjerpe seg. Sjølv prøver han å visa fram sin personlegdom gjennom kleda han går med, og fortel at han faktisk både kjenner seg betre, oppfører seg betre og opplever at folk er meir venlege mot han når han kler seg opp i ein dress med fine italienskvevde kvalitetsstoff. – Når me viser oss ute i joggedrakter fulle av nupper, så er det liksom litt sånn innesittargreie. Me sit for mykje inne, og er dermed blitt meir og meir vant til å gå ut med dei kleda me har på oss når me sit inne og ser på fjernsyn, seier han. – Me pyntar oss ikkje lenger på same måte som før, og det er dét eg ynskjer å retta på. Eg trur rett og slett at me blir betre menneske av å kle oss betre. Vintage-butikken Slit’an i Håkonsgaten tek imot gamle klede av god kvalitet («vintage») og nyare merkeklede, og kan òg betala litt for dei.

Dette handlar om mote og stil og korleis alt går i sirkel. Sjølv meinar Groven at Noreg er eit stillaust land, samstundes som han understrekar at det er ein viktig skilnad mellom det å ha ein personleg stil og det å fylgje det som til ei kvar tid er i motebiletet. – Stil er noko som du sjølv har – og som skal reflektera kven du er, medan mote er det som designarar, moteblad og stylistar meinar at du bør gå med. Det er nesten ingen her i landet som har stil. Folk går rundt i joggebukser. Ein skulle tru at joggebukse, hettegensar, joggesko, regnjakker og svarte stramme treningsbukser var

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor


BESØK VÅR FLOTTE UTSTILLING

GARTNERTEKNIKK AS PAV I L J O N G E R

&

T E R R AS S E TA K

på Milde v/Arboretet

Besøk vår nye

SPESIALIST PÅ t)"(&456&3 t1"7*-+0/(&3 t%3*7)64

Bygge ny hagestue? VI HJELPER DERE MED: tCZHHT“LOBE tUFHOJOHFS tCZHHJOHBWGVOEBNFOU

VI SØRGER FOR tFHOFNPOU“SFS tSBTLMFWFSJOH

VÅRE HAGESTUER tIBSøPUUEFTJHO tFSWJOUFSJTPMFSU

Gartnerteknikk AS. Mildeveien 99, 5259 Hjellestad - 500 m etter Arboretets parkeringsplass Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 97 11 - Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no www. gartnerteknikk.no

Unik helsesjekk med ultralyd · Helsesjekken tar bare 30 minutter, er smertefri og helt uten bivirkninger. · Du får fortløpende forklaring underveis av legen som undersøker deg, og svar med før du drar. · Det er ikke nødvendig med henvisning. · Vi har kun erfarne spesialister og topp moderne utstyr. Pris: Diagnostisk (én region): kr 1400 Helsesjekk (alle regioner): kr 2390

Kontakt oss i dag!

Dette undersøkes hos spesialist:

Halspulsårer

Hovedpulsåre

Skjoldbruskkjertel

Lymfebaner

Bryst

Galleblære

Lever

Tynntarm og tykktarm

Bukspyttkjertel og milt

Urinblære

Nyrer

Livmor og eggstokker

Testikler og prostata

Telefon.: 70 01 16 72 Epost: post@austaddiagnostikk.no

Oslo · Bergen · Trondheim · Stavanger · Førde · Ulsteinvik · Tromsø · Skien

www.austaddiagnostikk.no


NISSEN I TREET

Nissen åpner 7. desember kl. 12! Nissen i treet tar i mot barna hver dag i advent fra 7. des., og alle barn får en gave fra nissens magiske peis!

ÅPNINGSTIDER 10–21 (18)

Nissetreet på Oasen er enestående i Norge. Det magiske juletreet er fem meter bredt og ni meter høyt, og inne i treet står julenissens koselige nissestue. Her vil de minste kunne møte nissen, fortelle sine ønsker og få en gave fra julenissens egen pipe. TREETS ÅPNINGSTIDER I JULEN Man.–Fre. 16.00–18.00 Lørdag 12.00–17.00 Søndag 14.30–17.30

OASEN

FØLG OSS oasen-senter.no /


– VI HAR PINNEKJØTT TIL ALLE Bymisjonen i Bergen har inntil 500 til bords på den årlige julefeiringen i Korskirken. – Jeg er like imponert hver gang, sier bymisjonsprest og seniorrådgiver Eiel Holten, som lover at de også i år stiller med pinnekjøtt nok til alle og hjemtransport for de som trenger det.

HJELPER UNGDOMMER: – Noe av det mest rørende er å se når unge mennesker finner veien i livet sitt, sier Eiel Holten, som forteller at Kirkens Bymisjon har flere tilbud til unge som trenger arbeidstrening. Foto: Magne Fonn Hafskor

B

ymisjonens arbeid er rett og slett kristendom i praksis. Ikke den typen kristendom som fordømmer og ser ned på mennesker som er annerledes enn dem selv – enten det er snakk om hudfarge, religion, seksuell legning – men tvert imot en utøvende omsorg som inkluderer og har plass til alle, om det så er fattige, prostituerte eller rumenske tiggere. Her jobber det både sykepleiere, jurister, diakoner, miljøarbeidere, sykkelreparatører, økonomer, lærere, ergoterapeuter og kunstnere.

JOBBER LANGS HELE SPENNET – Alle er like nødvendige. Vi kunne ikke løst oppdraget vårt uten dem, sier Eiel Holten, som ønsker at arbeidet de gjør skal bidra til å utvide synet på hva en kirke kan være – slik at de sammen kan realisere kirkens visjon om «mer

24

BERGENSMAGASINET

himmel på jord». Han har vært ansatt i Bymisjonen siden 2010. Før det jobbet han som prest i Birkeland menighet. – Jeg hadde lyst til å være prest på en annen måte enn i menigheten, og det har jeg mildt sagt muligheten til her, siden det er et så stort spenn i det vi jobber med, sier han. Man kan trekke opp en linje fra reparasjon til forebygging; fra folk som er syke til de som er friske. Bymisjonen kan jobbe langs hele det spennet, fra mennesker som trenger masse støtte og omsorg og til mennesker som er helt friske og raske – men som kanskje trenger å lære seg norsk. – Vi har to åpne barnehager der vi tilbyr fellesskap både for barn og unge, vi har

foreldreveiledningskurs på mange forskjellige språk, vi har et eget kafétilbud (Krohnhagen) på Danckert Krohn kulturhus og vi har Skattkammeret (bua.io), der familier kan låne nytt fritidsutstyr helt gratis. Nylig flyttet de inn i nytt hovedkontor i Kong Oscars gate 62. Her deler de kontor med Redd Barna og Kirkens SOS; som er en telefontjeneste (ring 22400040) for folk i følelsesmessig og eksistensiell krise. – Hele huset lever, sier han. – 24 timer i døgnet.

GRATIS UTLÅN AV SPORTSUTSTYR

– Dere har vel på en måte et byomfattende tilbud, siden brukerne kommer fra alle bydeler? – Det er riktig, men det er viktig for oss å ha


MØTER RUNDT SAMTALEBORDET: – Vi har mange gode eksempler på at møter rundt nettopp dette bordet har forandret mennesker, sier Eiel Holten om bordet, som står like utenfor Krohnhagen kafé. Foto: Magne Fonn Hafskor

FAKTA BYMISJONENS JULEPROGRAM • Julaften kl. 16.00-21.00: Gudstjeneste i Korskirken, etterfulgt av julemat, julesang og gang rundt juletreet. • 1. juledag kl. 12.00-15.00: Høytidsgudstjeneste etterfulgt av julemat, julekaker og julesang. • 2. og 3. juledag kl. 11.00-14.30: Mat og musikk. • Ungdomstiltaket V13: Åpent fredag 27/12 kl. 1923, lørdag 28/12 kl. 19-23 og søndag 29/12 kl. 17-21.

de fleste tilbudene i Bergen Sentrum. Det er mange som trenger åpne dører her. Vi har også ungdomstiltaket V13, med åpent hus i helgene – og der er det nesten alltid fullt. V13 har to tilbud i Kong Oscars gate. Det ene er et tilbudet om alternative skoledager for ungdom i ungdomsskole og videregående. Det andre er rusfrie aktiviteter både på ukedager og i helg, i tillegg til at de drar på mange aktiviteter sammen. – De tar blant annet ungdommer med for å stå slalåm på Kvamskogen om vinteren, og reiser til strender der det går an å surfe om sommeren, sier Holten. Utstyret henter de på Skattkammeret, som er et nystartet tilbud der barn og unge opp til 18 år kan låne nytt sport- og friluftsutstyr gratis. – Skattkammeret er som et bibliotek, men med fritidsutstyr av god kvalitet i stedet for bøker, forklarer Holten. Her kan du låne telt, soveposer, skiutstyr, surfebrett, sykler, fiskeutstyr og mye annet. Tilbudet er et resultat av fjorårets tvaksjon, da Kirkens Bymisjon fikk nok penger til å starte utlånssentraler flere steder i landet.

PRØVEPROSJEKT PÅ VOSS Skattkammeret i Bergen åpnet i september, og Holten er nå involvert i arbeidet med å starte et lignende tilbud på Voss – i forbindelse med at Kirkens Bymisjon i Bergen utvider virksomheten sin til den tradisjonsrike nynorskkommunen nordøst for Bergen. – Skal dere til andre omegnskommuner også? – Nå har vi Voss som et prøveprosjekt. Der er det veldig ønskelig med et slikt tilbud. Vi fikk en god del forespørsler etter tvaksjonen i fjor, blant annet fra Florø og Førde – men vi har aldri

startet noen slik satelittvirksomhet før, så nå tenkte vi at vi prøver først på Voss. – Hvor viktig var tvaksjonen for dere? – Den var kjempeviktig. Det kom inn over 250 millioner – som er kjempemye penger – og kan dermed ta oss råd til å teste ut noen arbeidsmetoder. Når vi nå setter i gang på Voss, så vil vi måle om denne måten å jobbe på har noen effekt. Det ville ellers vært vanskelig å få penger til å teste ut slik virksomhet.

500 gjester. – Jeg er like imponert hver gang, sier Holten, som lover at de også i år stiller med pinnekjøtt nok til alle og hjemtransport for de som trenger det. – I fjor gikk vi rundt juletreet i nesten en time. Det var fem ringer, og folk ville bare ikke gi seg; det var så kjekt. Vi har også proffe musikere. Egil Eldøen kommer fast hvert år; han har sunget O Helga Natt 20 år på rad.

– Gjør dere noen kartlegging i forkant, slik at dere vet litt om hvilke utfordringer dere vil møte?

Arrangementet slutter rundt kl. 21.00, og da har Bymisjonen en rekke frivillige sjåfører som kjører de som trenger hjemtransport.

– Vi har forsøkt å gjøre det. Det finnes ganske bra oversikter, blant annet når det gjelder barnefattigdom – der vi kan gå inn på kommunenivå og se hvor stor andel av barn som lever under fattigdomsgrensen.

– Hele arrangementet er litt av en logistikkøvelse, men det er også veldig kjekt. Det vil være 80-90 frivillige som hjelper til med alt fra garderobe til mat.

– Barnefattigdommen har økt i Norge? – Ja. Det er veldig rart – tenke seg til at det skulle bli et problem her.

ÅPENT HUS PÅ JULAFTEN Dette leder oss inn på å snakke om julen, der mange faller av under presset fra den store kjøpsfesten den har utviklet seg til å bli. Kirkens Bymisjon møter dette ved å invitere til det de mener er den mest grunnleggende delen av julefeiringen. Bymisjonens julearrangement har åpent hus for alle fra kl. 16 på julaften, med plass til inntil

– De frivillige er vel i det hele tatt kirkens ryggrad? – Helt klart. Bymisjonen i Bergen har nå rundt 120 ansatte, og hver ansatt genererer 3-4 frivillige – så det er et sted mellom 300 og 400 frivillige i Bymisjonen. Det er så flott. Men om du spør om det er travelt å være frivillig – så sier alle at de elsker å være med.

OMSORG FOR TIGGERNE

– Jeg tenker ofte at det arbeidet dere gjør i Bymisjonen er kristendom i praksis, helt i ånden etter Jesus, sier jeg. – Jeg følger deg helt på det. Vi forsøker å gjøre

BERGENSMAGA SINE T

25


– Handling betyr mye for oss; det å gjøre det som er godt. Jeg tenker at det å gjøre det er bedre enn å snakke om det.

– Da spiller de den musikken som rører hjertet; mer sånn folkemusikk som de har med seg hjemmefra. Det er en helt annen energi i den musikken – men det er noe med at når de er ute på gaten så er de på en måte på jobb, og blir litt som en annen person, sier han, og legger til at Bymisjonens holdning er å møte dem med menneskeverd. – Vi vet ikke noe om hvorfor de er her eller hva som driver dem, men det er innmari kaldt å sove på gaten. For noen år siden var det så mange tilreisende at vi ikke hadde plass til alle. Da åpnet vi Korskirken og brukte den som en nødsovesal – i en periode der det var ned mot ti kuldegrader ute.

REN FATTIGDOM I EUROPAS HJERTE

– Mange av tiggerne har småbarn hjemme, som besteforeldre ser til mens de er borte. Får dere noe innblikk i hva som ligger bak?

GRATIS UTLÅN: – Du kan sitte hjemme og booke utstyr, sier Eiel Holten om Skattkammeret, som har et rikt utvalg av fritids- og sportsutstyr til gratis utlån. Bildet viser utstyr lagt av til en familie som skal ha en skihelg. Foto: Magne Fonn Hafskor

– Det vi vet er at det er nøden som driver dem av gårde. Så har du jo alltid noen sånne lykkejegere som vil ha profitt, slik NRK fikk frem i den Brennpunkt-dokumentaren de laget om bakmennene. Bymisjonen samarbeider med Adina-stiftelsen (adina.no) her i Bergen, som driver barnehager og SFO i Romania. – De møter ikke noen glitrende fasader i de områdene de jobber. Det er ren fattigdom. Samtidig kan vi ikke helt støtte det at mennesker i sin beste arbeidsføre alder setter seg ned på gaten; det er en veldig problematisk måte å tjene penger på. – Kunne kommunen satt de inn i noe arbeid? Er det noe Norge trenger, så er det jo flere hender, spesielt innen omsorgstjenestene?

EGEN JULEBUTIKK: Kirkens Bymisjon har åpnet en egen julebutikk i Kong Oscars gate 22 (åpen mandag-lørdag frem til 22. desember). Her finner du håndlagde produkter i nesten alle prisklasser, laget på Bymisjonens ulike arbeidstreningsverksteder. Foto: Kirkens Bymisjon

verden til et bedre sted. Handling betyr mye for oss; det å gjøre det som er godt. Det gjøres også bra ting lokalt i menighetene, men vi har liksom en helt annen mulighet til å spesialisere oss på ulike områder. Jeg tenker at det å gjøre det er bedre enn å snakke om det.

tilbud for fattige tilreisende, med 35 senger. Der er fullt belegg nesten hver eneste natt hele året. Der får de også tatt seg en dusj og vasket klærne sine, så det er både et overnattings- og sanitærtilbud. Jeg tenker ofte at de skulle ha vist frem litt mer av det vi får se der om kvelden.

– Dere viser også stor omsorg for de rumenske tiggerne. Det må være kaldt å være tigger i desember?

På dagtid står gjerne gatemusikantene og spiller de samme melodiene om igjen og om igjen. Når de så kommer sammen med andre musikanter på Bymisjonens overnattingstilbud, så oppstår det spontant en helt annen musikk.

– Ja, tenk å sitte stille sånn på gaten når det er kuldegrader. Bymisjonen drifter et overnattings-

26

BERGENSMAGASINET

– Bymisjonen har prøvd seg i noen byer, men det er ikke lett. Det er noe med tradisjonen i familiene og strukturer som er større enn den enkelte. Mange av dem kan ikke en gang skrive sitt eget navn. Vi har registrering hver kveld på overnattingstilbudet vårt, og i perioder har over halvparten bare signert med fingeravtrykket, siden de ikke kan skrive og lese, forteller han. – Det er tankevekkende altså, at voksne mennesker i Europa ikke kan lese og skrive. Nei, det er forferdelig med all den fattigdommen. Dette er mennesker med de samme drømmene og håpene og ønskene for livet som alle andre.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor


Eva Weel Skram

Hermine Svortevik Oen

Velkommen til gratis julekonsert Gospelkoret Redeemed

For 22. gang inviterer BKK til julekonsert i Johanneskirken! FREDAG 13. DESEMBER KL. 17.30 OG 21.00 LØRDAG 14. DESEMBER KL. 14.30 OG 21.00 Julekonserten i Johanneskirken er en ekte bergensk førjulstradisjon og en gyllen anledning til å ta en velfortjent pust i bakken fra shopping og julestri. Dørene åpner en time før konsertstart. Vi serverer varm gløgg til dem som står i kø. Så kle deg godt og nyt stemningen utenfor kirken. Velkommen! Morgendagen er her | bkk.no

Fred Well


Nisselop DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

PÅ HORISONT SØNDAG 8. DESEMBER KL. 12:30-14

Gratis nisseluer til alle barna!

VI INVITERER ALLE BARN TIL NISSELØP INNE PÅ SENTERET! I samarbeid med Norna Salhus arrangerer vi for tredje gang nisseløp på Horisont. Denne dagen blir det også pepperkaker, juleverksted og moro på vår kunstige skøytebane. Kl. 14.30-15.30 blir det eventyrstund med nissemor og nissejenta på skøytebanen. Det blir mange små og store overraskelser, så her er det bare til å glede seg! Det er gratis påmelding og utdeling av nisseluer fra kl. 12:30 utenfor Obs. Starten vi gå puljevis frem til kl. 13:30.

Velkommen! Bli med på juleverksted og eventyrstund!

Butikkene åpner kl. 14

Spisesteder åpent fra kl. 13.

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

Arrangeres i samarbeid med Norna Salhus.


Tilbud til deg som skal selge bolig Tilbud til deg som skal selge bolig potensielle kjøpere av akkurat din bolig.

Akkurat nå gir vi alle som signerer med oss før nyttår markedsføringspakke!”

potensielle kjøpere av akkurat din bolig. Akkurat nå gir vi alle som signerer med oss før nyttår markedsføringspakke!”

Salgsgaranti!

Bestill før nyttår

Dersom vi ikke selger boligen din til en pris du er fornøyd med, kan du fritt trekke oppdraget etter oppdragstiden på seks måneder, uten regning fra

SPAR

Flytteplaner? Start med en verdivurdering Salgsgaranti! Dersom vi ikke selger boligen din til en pris du er fornøyd med, kan du fritt trekke oppdraget etter oppdragstiden på seks måneder, uten regning fra

915 02070

Bestill før nyttår

eiendomsmegler1.no

SPAR


NI RETTER TIL JUL – Den tradisjonelle julemiddagen spiser du hjemme på juleaften, sier Pablo Zotelo.

GOD JULESTEMNING: Pablo Zotelo, kjøkkensjefen på Colonialen Kranen, sier at menyen er inspirert av den gode julestemningen.

D

et er lite som minner om jul i Solheimsviken for tiden, der revitaliseringen av det gamle verftsområdet stevner fremover med uforminsket

spisested om oppmerksomheten. – Vi driver restaurant på en byggeplass, sier Pablo Zotelo lett ironisk.

kraft.

Heisekraner, brakker, parkerte varebiler med ulike firmalogoer på, containere og anleggsgjerder dominerer området, men i alt dette virvaret kjemper også en bortgjemt perle av et

3 0

BERGENSMAGASINET

Omtalene er udelt positive, naboene er fornøyde og en anmelder hos Godt.no – et av landets største matnettsteder – mente at Colonialen Kranen «er en av landets aller beste» restauranter.

NYDELIG FETTRAND For ikke lenge siden rullet Kranen ut årets julemeny. Hele ni retter har de samlet under vignetten «Julesulten», men forventer du pinnekjøtt, lutefisk eller svineribbe, blir du skuffet. – Vi serverer ikke de største porsjonene, men hvis du spiser ni retter så blir du mett, sier Pablo.


HJEMMEBAKT: Maten på Kranen appellerer både til smaksløker og øyne.

rakfisk er spennende, og fettranden på godt pinnekjøtt er nydelig, sier Pablo.

men han lot seg også imponere av tilgangen på gode, lokale råvarer.

INTERNASJONAL JUL

– Da jeg kom hit fikk jeg smake fersk torsk, kveite og piggvar for første gang i mitt liv. Det var fantastisk.

Julemenyen på Kranen er forseggjort og kreativ, men den har også én fot plassert godt nede i tradisjonene. Røykt pinnebog med kålrotpasta, pesto og bokhvete er en av rettene, torsk med aligot, erteskum, jordskokk og ribbesjy en annen. Legger du også andebryst og surribbe i potten begynner man å ane konturene av noe. – Maten er egentlig en miks av det jeg og de andre som jobber på kjøkkenet synes er kult. Vi er innvandrere hele gjengen – fra Venezuela, Polen, Argentina og Straume på Sotra – og julematen vår henter inspirasjon fra flere tradisjoner. Aligot, som hos Kranen er en potetstappe laget av myse og fermenterte poteter, er populær julemat i Frankrike, and er obligatorisk julemiddag i Danmark, og torsk, vel, det var det bergenserne spiste på juleaften i gamle dager. Nå er neppe tilbehøret dagligdags på norske middagsbord, men disse gir rettene et løft og gir gjestene noe å snakke om. Dette er mat for både øyne og smaksløker.

Kjøkkensjefen på Kranen lar seg gjerne inspirere av julen – av de tradisjonelle rettene og av den gode stemningen som hører høytiden til – men han mener at den tradisjonelle julemiddagen smaker best i selskap med familie og venner på juleaften. Og kanskje har han et poeng? Stadig flere forspiser seg på pinnekjøtt lenge før Sølvguttene synger julen inn. – Jeg liker den norske julematen. Lutefisk og

– Vi ønsker jo å gi folk en god opplevelse, og kanskje inspirere dem, sier Pablo, som opprinnelig kommer fra Argentina, er italiensk statsborger, har jobbet som kokk i Spania og flyttet til Norge i 2005.

JUL I BERMUDASHORTS Julen er en høytid for matlaging i Norge. Det er en tradisjon Pablo setter pris på; at folk tar seg tid til å degge med maten og hverandre, at de for en stakket stund legger fra seg smarttelefonene sine. Han synes at folk generelt bør bli flinkere til å bruke tid på å lage mat, for han er ikke overvettes begeistret for ferdigmat og overdreven bruk av kjøttdeig. Selv skal han spise pinnekjøtt sammen med svigerforeldre og egen familie, og det måltidet mener han altså at man kun skal unne seg en gang i året. – Jeg er ikke vant til julemat og julefeiring på den norske måten, men jeg har et minne fra julen i Argentina som jeg husker særlig godt, forteller han. – Bestemor tok meg med fra Buenos Aires til Mendoza. Det var en kjøretur på tolv timer i ekstrem varme. 30 grader i skyggen. Vi feiret jul i bermudashorts. Det ble tatt med en hel gris til den kommunale bakeren, og han lot den godgjøre seg i bakerovnen i timevis. Etterpå spiste og danset vi i gatene til langt på natt.

Han har jobbet for Colonialen siden 2008, og mener at Bergen som mat- og restauranby har tatt store steg siden den gang. – Mitt første møte med norsk mat var poteter, poteter, poteter og poteter, forteller han og ler,

Tekst: Hugo Ivan Hatland Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

31


Bergensmagasinet, tirsdag 3. desember -19.qxp_. 30.11.2019 17:55 Side 1

KONKURSUTSALG 50%-70% AVSLAG! Hansen & Dysvik-kjeden gikk dundrende konkurs tidligere i år!! Varer for millioner av kroner skal ut, og Dun of Norway har tatt på seg oppdraget med å realisere varelageret!! Konkursprisen fastsettes ut fra de påtrykte priser produsenten har på varene. Dun of Norway kjører samtidig lagertømming på egne produkter, til uslåelige dumpingpriser.

Fantastiske dundundyne-kupp ut uken!! Galdhøpiggen

Helårsdyne

Selve flaggskipet blant helårsdundynene. Rutesydd, superluftig og lett dyne i ren, ederdunsliknende hvit dun fra moskusand. Svært gode isoleringsegenskaper og ubeskrivelig god pusteevne. 10 års garanti. 100% middtett, duntett og allergisikker!

SUPER KUPP!

Markedets beste helårsdyne!

2499 Ord. 5199,-

SOMMERDYNA Det kommer alltid en sommer.. Flott julepresang! Hansen & Dysviks sommerdyne i gåsedun. 1698,-

FOUR SEASONS Hansen & Dysviks kinderegg av en dundyne.

Sommer- helårs- og vinterdyne i ett. 3490,-

799,-

1399,-

KVALITET

BÆREEVNE

RUTESYDD

100%

14-16

5x7

NORGESDYNA Klassikeren fra Hansen & Dysvik. Varm, med v-sydde kanaler og gåsedun. 4999,-

HAFJELL Flaggskipet i dynekolleksjonen fra H&D

NB!! Begrenset antall igjen på lager!! 5.690,-

“GOLD SEAL” SERTIFISERT EGYPTISK BOMULL

Husk, ekte egyptisk bomull er varemerkebeskyttet og skal ha godkjent stempel. “Gold Seal” er den høyeste klassifiseringen og gir den beste og mykeste bomullen som eksisterer i markedet. Hele 450 tråders vevetetthet gir et ubeskrivelig mykt sengetøy. 1398-

Spesialisten innen dyner - puter - sengetøy!

Laguneparken, Bergen:

Laguneveien 13, Laguneparken Samme bygg som Clas Ohlson, ved siden av parkeringshuset. Tlf: 959 70 700

Åpningstider: Man/fre Lørdag

10.00 - 21.00 10.00 - 18.00

VARME

2299,2850,-

599,-


D E N B E S T E K VA L I T E T E N

LOKALPRODUSERT

UTEN FORDYRENDE MELLOMLEDD

jøtt er k e n n i p Årets i butikken! kommet

De gode matopplevelsene fĂĽr du hos oss Vi har stort utvalg av bĂĽde rĂĽvarer og egenproduserte ferdigvarer, som vĂĽrt eget pĂĽlegg, spekemat, pinnekjøtt, pølser og posteier. Hos oss kan du handle de samme kvalitetsvarene som vi leverer til byens beste restauranter, hoteller, cafeer og cateringselskaper til meget gode priser. H. Brakstad Eftf AS ble etablert i 1963 av Olav Lavik. Olav Lavik hadde arbeidet hos H.Brakstad i Kjøttbasaren siden 1950. I 1996 flyttet vi inn i vĂĽre egne store moderne lokaler i Fagerdalen industriomrĂĽde, ca 10 min fra Bergen sentrum. VĂĽre lokaler er bygget i henhold til de strengeste krav i EĂ˜S samarbeidet, slik at vi tilfredstiller alle krav som stilles med hensyn til matvaresikkerhet og vareflyt. Samtlige av vĂĽre ansatte gjør sitt ytterste for at vi skal kunne leve opp til vĂĽrt mĂĽl om topp service, og den beste kvalitet til en fornuftig pris.

Vi ønsker dere hjertelig velkommen til et besøk hos oss i Leirviküsen

PRĂ˜V VĂ…RT STORE UTVALG AV HĂ…NDTVERKSPRODUKTER: 10 min kjøring fra sentrum

Lammesvange benfri kr.159,- pr kg Middagspølse kr. Kjøttdeig kr.

75,- pr kg

42,50,- 400 gr

Karbonadedeig kr.

59,20,- 400 gr

NyskjĂŚrt pĂĽlegg fra kr. 30,- pr hg

n><7<5AB723@( ;O\4`S(&$ :¤`(&!! 5]RS^O`YS`W\Ua[cZWUVSbS`

Tlf: 55 93 66 75 LeirvikĂĽsen 31, 5179 Godvik www.hbrakstad.no

Veibeskrivelse: â&#x20AC;&#x201C; Ta av FV555 mot Askøy â&#x20AC;&#x201C; I første rundkjøring, kjør mot Godvik â&#x20AC;&#x201C; Følg sĂĽ riksvei 197 â&#x20AC;&#x201C; I første nedoverbakke sving mot høyre â&#x20AC;&#x201C; Brakstad ligger pĂĽ høyre side etter ca 500 meter


KVINNEN BAK PEPPERKAKEBYEN Kjersti Hjelmeland Brakstad har byens kanskje mest ettertraktede arkitektjobb.

EN VIKTIG BERGENSTRADISJON: – Det ene året det lenge så ut som om vi ikke kunne sette opp Pepperkakebyen, kom det leserinnlegg om at man like godt kunne legge ned hele julen, sier Kjersti Hjelmeland Brakstad.

L

ukten av julekrydder og spiselig pynt, lyden av togskinner og synet av stjerner som skinner uansett hvordan været er der ute; for mange bergensere blir det ikke jul uten en tur innom Pepperkakebyen. I 28 år har pepperkakebyarkitekt Kjersti Hjelmeland Brakstad og hennes lille team jobbet på spreng for å sikre at bergenserne får lov til å drømme seg vekk blant byggene som utgjør verdens største pepperkakeby. Nå har det gått to uker siden åpningen, og Brakstad kan omsider senke skuldrene. – Vi lever i en boble i tiden før åpning, og det er ganske intenst når det står på. Derfor føles det alltid bra når vi har fått plassert ut alle byggene som har kommet inn. Jeg tror nok vi kan titulere oss som verdens største pepperkakeby også i år, forteller Brakstad, som resten av året jobber som grafisk designer og illustratør.

STARTER I SEPTEMBER I likhet med de siste årene er byen plassert i Sentralbadet. Planleggingen starter tidlig om høsten. Da er det frem med tegneblokken, og planen for hvordan årets pepperkakeby skal se ut faller på plass. Deretter starter bestilling av stoffer, rekvisitter, snø og andre ting som sikrer

3 4

BERGENSMAGASINET

Pepperkakebyen den umiskjennelige førjulsstemningen. Gjengen bak er liten, men relativ fast. Medarbeider Ingrid Taule har vært med siden starten, og er en viktig bidragsyter. – Jeg lager fargekart, leverer tegninger, snakker med snekkeren, og deretter begynner han og jeg å bygge, forteller hun. – Sentralbadet består av mye glass og fliser, så vi må lage et rom inne i rommet. Deretter maler jeg motiv på veggene, landskapet bygges opp, og så er det klart for å ta imot byggene. Vi er to personer som setter på plass byggene, og så har vi tre-fire faste medhjelpere som tar seg av det meste av lysene, som er svært viktig for å sette stemningen. For oss er det viktig å støtte lokale forhandlere, så vi kjøper alt vi trenger her i Bergen sentrum. Bak de rundt 2000 byggene som kommer inn står minst 10.000 spente bergensere som har vært med på å bygge, smake, pynte og levere. For mange ender det opp med en liten skattejakt inne i Pepperkakebyen, alle på jakt etter sitt eget hus.

INGEN TILFELDIGHETER – Vi ønsker at alle skal klare å finne igjen husene sine, og ingen skal bli lei seg for at huset er skjult. Måten husene plasseres på er ganske strengt lagt opp, og det er ingen tilfeldigheter her, smiler Brakstad. Dersom man ser nærmere etter, vil man legge merke til at Pepperkakebyen faktisk fungerer som en ekte by. Det er ikke et eneste platå i byen som ikke er tilknyttet et annet ved bruk av trapper, gater og broer. Byen hadde vært fullt levelig dersom vi var pittesmå pepperkakefigurer. – Jeg er spesielt glad i å lage trange smug og plasser der det er mye liv. Jeg liker når det skjer noe. – Hvordan er det å være med på å bidra til noe som betyr så mye for så mange bergensere? – Jeg føler meg privilegert, og ser på det som et stort ansvar. Fra mitt ståsted er det så klart litt vanskelig å se det utenfra, men jeg vet at det er en viktig tradisjon for veldig mange. For mine egne unger har det ikke nødvendigvis alltid vært så gøy, ettersom de har måttet være uten moren sin i en måned, smiler hun.


EN LEVENDE PEPPERKAKEBY: – Jeg er spesielt glad i å lage trange smug og plasser der det er mye liv. Jeg liker når det skjer noe, sier Kjersti Hjelmeland Brakstad.

– Det ene året vi ikke hadde lokale og det lenge så ut som om vi ikke kunne sette opp Pepperkakebyen, kom det leserinnlegg om at man like godt kunne legge ned hele julen.

REFLEKTERER LIVET Titusener av pepperkakebygg har blitt plassert ut av Brakstad og hennes gjeng de siste tiårene. Noen husker hun bedre enn andre. – Etter terroren i Paris mottok vi åtte eiffeltårn, og det gjorde inntrykk på oss. Folk leverer ofte bygg som representerer noe de bryr seg om, noe som reflekterer det som skjer i samfunnet og livet utenfor. – Dersom det er skoler som legges ned, får vi fine pepperkakeversjoner med klare appeller, og vi får budskap som «Ikke stopp fergen vår». Vi merker godt demonstrasjonsviljen. I år har vi blant annet fått inn to bomstasjoner, samt bybane over Bryggen. Alt er lov så lenge det ikke er støtende. Hvert år kommer det inn hjemmelagde bygg som representerer ulike bygninger i Bergen, alt fra lokale barnehager til Bryggen og Johanneskirken. Det har gått sport i å gjenkjenne elementer fra vår egen by. – Folk tror Pepperkakebyen skal representere Bergen uansett hvordan den er bygget. Jeg overhører ofte samtaler og folk som peker; «der er Bryggen, og der er Lille Lungegårdsvannet», men så er det jo ikke nødvendigvis det, ler hun.

– Når vi innimellom lager Bergen får vi gjerne mange eksemplarer av samme bygg. I år har vi for eksempel fått to versjoner av Kjøttbasaren. Men vi får også fine slott og drager, og andre bygg fra fantasiverdenen, og det er veldig spennende. Noe av sjarmen med Pepperkakebyen er jo variasjonen mellom det helt perfekte og det sjarmerende.

Dersom man ser nærmere etter, vil man legge merke til at Pepperkakebyen faktisk fungerer som en ekte by. Den hadde vært fullt levelig dersom vi var pittesmå pepperkakefigurer.

MOTSTÅR FRISTELSER Brakstad er glad i julen, men hos henne starter den ikke før desember. Og favorittjulebaksten er – kanskje ikke så uventet – ikke pepperkaker. – Jeg synes pepperkaker er greit, men jeg spiser det ikke før i slutten av desember. Hjemme hos oss lager vi minst fem sorter, sammen med tre generasjoner. Sirupsnipper er med, og tyske skiver er jeg veldig glad i. Men favoritten er nok deigen til sandkakene, flirer hun. Alle Brakstads tre døtre har vært med å jobbe i Pepperkakebyen, der det blant annet tilbys

pepperkaker fra Hardangerbakeriet. Selv om det er mye fristende snop i sikte under oppsettingen av byen, er det ikke snakk om å plukke fra husene. – Selv yndlingssnopet mitt, romsjokoladekulene, får lov å stå. Det er generelt lite snopetyveri, og barna er stort slett veldig flinke. Vi ser av og til barnehagebarn som går med hendene på ryggen, eller de går og leier. Av og til blir det kanskje litt leking med bilene. Men de er stort sett veldig flinke til å se og ikke røre. – Har du fått noen tilbakemeldinger du husker ekstra godt? – Vi er ikke så glade i å snakke om knusingen, for det var ille både for oss og gutten. Men det var rørende og fantastisk med responsen vi fikk etterpå. Det kom varmende beskjeder fra hele landet, og til og med utenlands fra. Ellers er det alltid kjekt når folk forteller at de var her som barn og at de nå tar med sine egne barn. Pepperkakebyen er en viktig juletradisjon for mange.

Pepperkakebyen åpnet 16. november og holder åpent til 31. desember.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

35


INGEN JUL UTEN BLOMSTER Blomster til jul? Da renner bildene inn på netthinnen. For julen ER blomster for svært mange av oss.

I JULESTJERNESKOGEN: «Julestjernen stiller ikke høye krav, bortsett fra en ting: den liker ikke temperaturer under 16-18 grader» skriver Anne S. Tafjord-Kirkebø. Foto: Privat

M

in mor måtte alltid ha tulipaner i vasen til jul, selv om det var trangt budsjett, og bestemors julegleder stod alltid fulle i blomster til jul. Det var ubegripelig for oss hvordan hun fikk det til. Skjønt, vi har en mistanke. Spør du folk hva de forbinder med jul, så er det ofte blomster. Helst røde, men hvite og lilla kan forekomme. Særlig hos yngre mennesker.

AMARYLLIS ELLER RIDDERSTJERNE Favoritten? Amaryllis kanskje, enten på løk eller i vase. Min svigermor elsket denne. Hun var alltid like spent på om det ble en, to eller tre blomster på samme løk. Om du vil sikre deg flere blomster, må du legge litt mer penger i potten. Løken koster mer jo større den er, og jo større den er, jo flere blomster kommer det. Noen er redd for at den skal brekke. Iblant blir stengelen veldig lang. Særlig om du gir den

3 6

BERGENSMAGASINET

for mye vann. Da vokser stengelen! Vær gniten på vannet, så får du kortere stilk. Det finnes støtter å få kjøpt, men det er enkelt å lage selv. Skulle den brekke, så sett blomsten i vann. Den står like lenge i vann som på løk. Ta strikk eller limbånd rundt stilken nederst, så slipper du at den krøller seg oppover.

JULEROSEN TÅLER FROST Julerose (helleborus niger) er manges favoritt. Du kan godt plante julerose på graven. Den tåler en del frost og vil blomstre helt til våren. Kjøp en som har stått ute, og ikke inne i en butikk (er akklimatisert). Når våren kommer, setter du den i din egen hage. Sjekk julerosen om den har knopper ned i rothalsen. Kjøp den helst med blad. Det ser flott ut når de står med mange blomster og ingen blader, men det betyr bare at bladene ble plukket vekk i sommer, planten har ikke fått tilegne seg sukker (fotosyntesen) og er utmagret. Den vil

blomstre og så antakelig gi seg. Ikke lett å få til å komme igjen. Julerosen tåler dårlig varme. Den er en «på trappen»-plante heller enn inne i stuen. Den er fin også på terrassen, i en krukke. Tidlig vår, om det ikke er frost i bakken, kan du sette den ned i hagen. Da vil du ha glede av den i mange år. Den er en veldig enkel hageplante, i motsetning til når du har den inne.

EN MAGISK JULEPLANTE Den hvite julerosen har mange myter rundt seg: Den skulle ha magisk kraft. Den beskyttet dyr fra onde ånder. I folkemedisinen ble den brukt for å jage bort sinnssykdom. Derfor stod den gjerne ved inngangen til huset for å beskytte mot dette. Den er giftig og anbefales ikke brukt lenger av urteleger. Før ble den også blant annet brukt som abortfremkallende middel, brekkmiddel og


BESTEMORS JULEBLOMST: Julegleden oppsto på slutten av 1800-tallet da en fransk gartner krysset to begonia-arter og fikk fram den lyserøde varianten.

EN JULEKLASSIKER: Juleasalea kommer i flere farger. Den har vært solgt siden slutten av 1800-tallet, og er – etter julestjerne – den juleblomsten det selges mest av her i landet.

ADVENTSBLOMST: Julerosen kommer også i en lilla variant.

kraftig avføringsmiddel.

KOMMER I FLERE FARGER

En litt hyggeligere myte er det at blomstene til julerosen opprinnelig var svarte, men de ble hvite som snø da Jesus ble født. En av gjeterne på marken hadde glemt å ta med gave til det vesle barnet. Da ble datteren hans så lei seg at hun gråt. Og der tårene hennes falt til jorden, der vokste den hvite julerosen opp. Det er så en hører englesangen.

JULEPLANTE NR. 1 Julestjernen er for mange selve juleplanten. Men den er også kanskje den planten som ryker fortest ut igjen over nyttår? Det er litt synd, men når den blir så veldig forbundet med selve juledagene, så er det kanskje ikke så rart? Husk å plassere den relativt lyst. Julestjernen stiller ikke høye krav, bortsett fra en ting: den liker ikke temperaturer under 16-18 grader! Et godt råd: ikke kjøp den om den står i trekk eller kaldt. Få den godt innpakket til turen hjem! Den mister ofte bladene, det skyldes som regel kuldesjokk, eller at den har fått for mye vann. Julestjernen kom til Europa på 1500-tallet fra Mexio. Her brukes den til hekk, bladene spises som grønnsak og melkesaften brukes som hårfjerningsmiddel! Dyrking for salg tok til i 1930-årene, til å begynne med mest som avskårne blomster som fikk navnet poinsettia. Etter Den 2. verdenskrig ble den dyrket som potteplante. Nå er denne blitt vår mest populære juleplante!

Å JUL MED DIN JULEGLEDE Til tross for julestjernens popularitet, så mener noen at det er juleglede (begonia x cheimantha)

som er den egentlige juleblomsten. Kanskje fordi den er bestemors juleblomst? Den representerer noe mer enn jul? Tradisjoner, familie, ekthet, nærhet? Den oppsto på slutten av 1800-tallet da en fransk gartner krysset to begonia-arter og fikk fram den lyserøde julegleden, som etter

Juleasalea (rh. simsii) har vært solgt siden slutten av 1800-tallet, og er – etter julestjernen – den juleblomsten det selges mest av her i landet. Den kommer i mange farger, og den lilla varianten er veldig in i adventstiden.

En av gjeterne på marken hadde glemt å ta med gave til det vesle barnet. Da ble datteren hans så lei seg at hun gråt. Og der tårene hennes falt til jorden, der vokste den hvite julerosen opp. Det er så en hører englesangen.

Den er ikke så vanskelig å dyrke, bare man passer på med vanningen. På den ene siden skal den ha rikelig med vann i blomstringstiden og må ikke tørke ut. På den andre siden må den ikke stå for lenge med røttene i vann, da råtner de og jordfluene får gode forhold. Dessuten vil den ha en lys, men ikke for varm plassering. Senk den i en bøtte med vann og hold den der til det slutter å boble. Den sikreste måten som faktisk tar minst tid også! Et par ganger i uken skulle holde, avhengig hvor varmt du har det i stuen.

hvert ble en av de viktigste pottekulturene i de nordiske landene.

Dusj knoppene om de ikke er kommet for langt – da springer de ut! Har den begynt å felle blader, sett den kaldt en stund, så redder du den, kanskje.

Juleglede har tradisjonelt vært brukt som juleblomst fordi den blomstrer på vinteren. Helt fram til midten av 1960-tallet var julegleden den mest solgte juleblomsten, men med høyere temperaturer og tørrere luft i stuene våre ble det behov for planter som tålte vårt nye inneklimaet, og julestjerner og asalea tok over salget. Etter noen få tiårs krysningsarbeid med andre begoniaarter kunne gartnere over hele Europa pøse ut millioner av julegleder til markedet. Den dag i dag er julegleden den tiende mest solgte inneplanten i Norge. En million selges hvert år. Det er ganske imponerende når den bare er i salg knapt en måned av året.

Utpå våren kan den plantes på en lun plass i hagen, gjerne under en rhododendron. Når senhøsten kommer, tar du den inn og lar den få sakte tilvenning til varme og lys. Å få den til å overleve fra én jul til den neste er krevende, og er vel helst for dem med ekstra grønne fingre! Du kan jo forsøke ? Du har intet å miste, som det heter. Hvem vet, kanskje du neste år kan stille med en selvdrevet en?

Tekst og foto: Anne S. Tafjord-Kirkebø fylkesleder i Hageselskapet Hordaland

BERGENSMAGA SINE T

37


KULTUR

JULEFORTELJINGAR FRÅ VÅR TID, MEN I GAMAL DRAKT – Målet er å bidra til at det blir skapt ny litteratur og nye julesongar som kan setja ord på det som er vanskeleg og godt og fint for oss no, seier Herborg Kråkevik, som er ute med ei ny utgåve av det tradisjonsrike Juleroser-heftet.

OPPVAKSEN MED KUNST OG KULTUR: – Det er sjølvsagt viktig å ha foreldre som er gode mot ein og gjev tryggleik, men det er vel så viktig å få med seg kjærleiken til noko anna enn det materielle, seier Herborg Kråkevik, som mellom anna fortel at faren kunne ta seg ein fridag midt i slåttonna fordi han måtte lesa ferdig ei bok. – Du veit, dei andre bøndene trudde han var galen, ler ho. Foto: Roy Bjørge

D

ette er femte året på rad at Herborg Kråkevik sit som redaktør av julehefte-suksessen Juleroser, som i år kjem ut i eit opplag på 100.000 eksemplar. Dette er eit sokalla «litterært julehefte», bygd på ein tradisjon som blei starta av den danske forleggjaren Ernst Bojesen tilbake i 1881. Nytt av året er at ho kjem med ein eigen julesingel tilknytta ein nyskriven julesong som du finn tekst og notar til i heftet. Dette har vore ein fast tradisjon like sidan det fyrste Juleroserheftet hennar, der Odd Nordstoga hadde skrive songen Maria på veg. Sidan kom Julian Berntzens Hvilken engel skal trøste dem, Anne Grete Preus

38

BERGENSMAGASINET

skreiv Alt det som skinner til 2017-heftet, og Mari Boine kom med Almmiráidu/Himmelraiden i fjor. Årets julesong heiter Gled deg, og er skriven av Lars Saabye Christensen og Mathias Eick. Alle Juleroser-songane er allereie innspela med ulike solistar, og vil bli utgjeve som ei eiga juleplate til neste år – og altså med årets julesong som ein appetittvekkar no i år, sunge av Herborg Kråkevik sjølv.

EIT PÅKOSTA JULEHEFTE

– Er du rein på hendene? spør ho meg idet me set oss ved eit bord på Litteraturhuset i Bergen.

Før eg rekk å svare hentar ho fram nokre store gamle julehefte innpakka i brunt fiskepapir. Dette viser seg å vere nokre gamle originalutgåver av Juleroser-hefta, slik dei kom ut nesten kvart år fram til 1944. – Foreldra mine samla på dei, saman med andre litterære julehefte, fortel ho. – Då eg var liten pleide desse hefta å bli lagt fram med andakt kvar jul, og eg og bror min fekk berre lov å lesa i dei om me hadde vaska oss på hendene fyrst. Eg hugsar eg tenkte at dette var noko eg kunne tenkje meg å driva med når eg blei vaksen. Men så dreiv eg jo med ein del andre ting i nokon år.


– Mange går litt amok rundt jul og trur at no skal alt liksom vere sånn og sånn. Det er ikkje rettferdig overfor jula – det øydelegg mykje av det som den eigentleg handlar om.

GAMLE JULEROSER-HEFTE: – Då eg var liten pleide desse hefta å bli lagt fram med andakt kvar jul, og eg og bror min fekk berre lov å lesa i dei om me hadde vaska oss på hendene fyrst, fortel Herborg Kråkevik, og viser stolt fram originalutgåver av Juleroser-hefta frå 1944 (til venstre, utgjeve av Gylden forlag, Danmark) og 1932 (utgjeve av Nordisk kulturforlag og Gyldendahls boghandel). Foto: Roy Bjørge

NYTT BLAD MED GAMAL FRAMSIDE: Den vakre illustrasjonen som prydar framsida på årets Juleroser er eit nytrykk av den originale framsida frå 1902, laga av Albert Edelfelt og Hans Tegner.

På eit tidspunkt henta ho ideen fram igjen i samtale med bergensdesignaren Anne Jorun Sæten – som har laga cover til fleire av Kråkevik sine cdplater. – Så gav eg ideen vidare til Samlaget. Eg tenkte at dette kom dei aldri til å hoppa på fordi dei ville vere dyre å laga. Nokre år seinare ringde dei og sa at «me har ikkje heilt gløymt den ideen din om julehefte», og i 2015 gav dei ut den fyrste utgåva av Juleroser – med meg som redaktør.

NORSK JUL I MINNESOTA

– Du skriv ikkje noko sjølv i hefta? – Eg skriv velkomen-teksten i kvart hefte, og av og til skriv eg litt om nokon av kunstnarane – men ellers synest eg at det skal vere dei fremste forfattarane og biletkunstnarane i vår tid som skal bidra i Juleroser. – Er alt på nynorsk? – Nei, det er både på nynorsk og bokmål, men Samlaget har ein regel om at det skal vere minst 51 prosent nynorsk. – Kva med omsett litteratur? – Det er hovudsakleg norske tekstar, men i år er me veldig stolte fordi bergensaren Siri Hustvedt – må me nesten kalla ho, ho snakkar i eit kvart fall bergensk når ho snakkar norsk – har skrive spesielt for heftet. Teksten hennar er omsett til nynorsk, men me har lagt den engelske originalen ut på Facebook-sida vår. – Kva skriv ho om? – Å, det er så fint. Ho skriv om barndomens jul, med utgangspunkt i mor si, som kom frå Mandal. Siri er oppvaksen i Minnesota, men jula deira var liksom heilt norsk, fortel ho.

– Teksten handlar mellom anna om korleis julerituala både kan binda saman og stengja ute. Då mannen hennar – den amerikanske forfattaren Paul Auster, som er jødisk – feira jul med dei fyrste gongen, syntes han dei var heilt merkelege, men er sidan blitt ein – som ho skriv det – «fullboren juleentusiast».

«JULESORG KAN SLUKKES» Den norske professoren, forfattaren og psykiataren Finn Skårderud tek opp igjen tråden om julerituala i ein annan tekst, der han skriv om kva rituala betyr for oss menneske – at det også kan bli tvangstankar og nevrosar knytte til alle krava rundt førjulstida og sjølve feiringa. «Julesorg kan slukkes, iallfall forsones, i møtet med det barnlige, spente og begeistrete» skriv han, og nyttar her eit begrep som opphavleg blei lansert i ein gamal salme (sjå lenger nede) skrive av den danske presten og politikaren Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783-1872). – Tittelen på teksten frå Skårderud er «Juletrøst», og det er jo noko mange av oss treng. Mange går litt amok rundt jul og trur at no skal alt liksom vere sånn og sånn. Det er ikkje rettferdig overfor jula – det øydelegg mykje av det som den eigentleg handlar om, fortset Kråkevik. – Juleroser er tenkt som ei slag påminning om eller pause frå alt dette som eigentleg berre gjer oss triste. Alle menneske er gode til å gjennomskoda hòlskap. Når ting berre er innpakning, merkar me veldig fort at det blir litt tomt inni oss. Eg trur at litteratur, biletkunst og musikk kan vere med og fylla opp dette tomromet.

NYTT ÅR, NY JULESONG Målet hennar med Juleroser er nettopp dét; å bidra til at det blir skapt ny litteratur og nye

FAKTA JULEROSER • Juleroser var det fyrste juleheftet som kom ut fast i Norden. Utgjevar var Ernst Bojesen frå København, og hefta kom ut samanhengande frå 1881 til 1936 og frå 1941 til 1944. • Førebiletet var det franske juleheftet ParisMurcie, som òg hadde bidrag frå kjende forfattarar – samt eit eige kunstvedlegg. • Frå 1895 blei det tilsett eigne redaktørar for Noreg og Sverige. Norsk redaktør var Henrik Jæger. • I alle år heftet kom ut var det tekst, illustrasjonar og kunsttillegg frå alle dei nordiske landa. • Sidan 2015 har Samlaget gjeve ut eit litterært julehefte, Juleroser – med Herborg Kråkevik som redaktør – der dei tek opp igjen tråden frå dei gamle Juleroser-hefta. • Årets utgåve av Juleroser har bidrag frå mellom andre Siri Hustvedt, Tore Kvæven, Maja Lunde, Lars Saabye Christensen, Sumaya Jirde Ali og Ståle Blæsterdalen. Tre vakre kunsttrykk er inkluderte. • Juleroser 2019 er eit samarbeid mellom Samlaget og Egmont Kids Media Nordic.

julesongar som ho seier «kan setja ord på det som er vanskeleg og godt og fint for oss no». – Kanskje nokon av tekstane frå Juleroser òg blir ståande. Det er så lett å gløyma at juleklassikarane ein gong var nye og sjokkerande. Her peikar ho både på «Piken med svovelstikkene» og juleforteljingane frå Amalie

BERGENSMAGA SINE T

39


MORGONDAGENS KLASSIKARAR: – Kanskje nokon av tekstane frå Juleroser òg blir ståande. Det er så lett å gløyma at juleklassikarane ein gong var nye og sjokkerande, seier Herborg Kråkevik. Foto: Roy Bjørge

Skram («Karens jul»), Leo Tolstoj («Papa Panovs juledag» – som Jul i Skomakergata er bygd over) og Charles Dickens («En julefortelling» – som inspirerte Carl Barks til å skape Disneykarakteren Onkel Skrue). Dette finst det òg ein tekst om i årets Juleroser. Denne er skriven av Liv Berit Tessem, og handlar om korleis «kunstnerne har gitt oss julen gjennom ord og bilder». Her får me mellom anna vita at det var nettopp Charles Dickens’ kjende kortroman frå 1843 (originaltittel: «A Christmas Carol») som la grunnen for ei ny oppfatning av julas eigentlege innhald. – Det med å gje almisser til fattige er noko kristne og religiøse alltid har halde på med, men det var Dickens som skapte omgrepet «the christmas spirit», som handlar om omsorg, toleranse og borgarleg humanisme. Tessem skriv òg om korleis julenissen etter kvart framstod som ein blanding av den kanoniserte tyrkiske biskopen Nikolas av Myra (ca. 280-343) og dei nordiske fjøsnissane.

«EG VETT KA Æ SKA SKRIV» – Det er veldig interessant å sjå korleis litteraturen og biletkunsten har vore med og forma korleis

4 0

BERGENSMAGASINET

me tenkjer om jula, seier Kråkevik, og fortel om den fyrste norske forfattaren ho tok kontakt med då ho planla å gje nytt liv til dei gamle Juleroserhefta.

døtrene sine og julefeiring, før ho avbraut seg sjølv. «Eg vett ka æ ska skriv, æ må legg på». Så det blei den fyrste novella me fekk. Den heiter «Julerosa», og kom på trykk i 2015-heftet.

– Eg ringde til Herbjørg Vassmo, og forklarte henne kva tankar eg hadde om dette. Så viste det seg at ho òg var vaksen opp med desse hefta, men at dei var blitt lagt på loftet hjå bestemor hennar i lag med alle Hamsun sine bøker – for dei var det ikkje lov å lesa heime hjå henne då ho vaks opp.

SKAL VERE NOKO FOR ALLE

Den unge Wassmo sneik seg difor i skjul opp på loftet, og sat og las «Landstrykere» og «Victoria» i smug. Etter kvart fann ho òg ei kasse med Juleroser og andre gamle julehefte. – Etter at me hadde snakka lenge om det, spurte ho meg (Kråkevik legg om dialekta til nordnorsk) «men ka hadde du tænkt æ sku skriv om da?». Eg sa at eg hadde tenkt noko rundt ordet «julesorg», som står i ein dansk julesalme av Grundtvig som heiter Velkommen igen, Guds engle små, fortel ho. – Då blei det heilt stille i den andre enden, og eg tenkte at «oi, no har eg trakka uti». Så byrja ho å snakka, og fortalde om familien sin og

– Du fryktar ikkje at du skal gå i ei slik patosfelle (patos er eit retorisk verkemiddel der ein frir til kjenslene for å skape engasjement) med desse hefta; og at det blir for mykje kos og blomar? Jula er jo eigentleg ein stor klisjé? – Det er to ting du spør om her. Patosfella er ein ting, kos ein annan – men eg vil påstå at Juleroser er ingen av delane. Me er veldig ambisiøse på vegne av innhaldet vårt. Det me må passa oss for er sjølvsagt patos – at det ikkje blir for høgtideleg og for fullt av seg sjølv. – Du kunne fått Steffen Kverneland til å laga ei side med ein amputert juleklassikar? Det ville ikkje vore mykje patos? – Ja, og det kan godt vere at han blir med i ei komande utgåve. Han er fantastisk. Det eg kan seie er at han skal skriva noko veldig spanande for oss, seier ho. – Ellers er det alltid slik at når du får ein


TRYKT MED BLADGULL: – Dei sparte ikkje på tinga i dei gamle Juleroser-hefta, så det er mykje å leva opp til, seier Herborg Kråkevik. Foto: Roy Bjørge

me har lyst å opptre i lag. Til slutt sa Kåre at no må me berre gjera ein konsert, for det kan me få til. Den skulle eigentleg berre vere i Håkonshallen, men så spurde dei oss om me kunne opptre i Kristiansand også – så me skal dit og «øva» oss før me kjem til Bergen. Bandet består av Helge Lilletvedt (piano), Ivar Thormodsæter (trommer), Halvor Folgerø (bass-) og Hans Mathisen (gitar). Konserten har fått namnet «Juleminner», sidan den byggjer på ei brevveksling mellom Conradi og Kråkevik der dei skreiv til kvarandre om kva dei hugsa frå julefeiringar gjennom barne- og ungdomstid. – Kva er dine beste juleminner? – Eg er utruleg velsigna med ei veldig god barndomsjul, der eg tviheldt på å gå rundt i pyjamas på julafta til eg var langt oppe i tenåra. Eg ville ikkje at barndomen skulle ta slutt, fortel ho.

HERBORGS JULEMINNER Fjellgarden i Jondal der Herborg Kråkevik vaks opp ligg langt frå andre folk, og om vinteren var vegen ikkje framkomeleg for andre køyretøy enn traktor. – Det var liksom litt julekortjul, med mykje snø, og fuglar som forsynte seg frå fuglebanda. Eg hugsar korleis eg vakna om julafta til lukta av at mor mi steikte mjølkekaker på kjøkenet. Det var det beste eg visste. Me fekk seint fjernsyn, så dei fyrste åra eg hugsar høyrde me mykje på radio. suksess – slik Juleroser har fått – så er det alltid nokon som skal kritisera. Samstundes kan det fort bli anten for mykje høgkultur eller for folkeleg. Løyndomen ligg i å finna den rette balansen. Målet er at hefta skal nå veldig breidt. Det skal vere noko for alle i familien; noko for ulike typar menneske.

JAKTAR PÅ STJERNESTØV Som døme på dette trekk ho fram at årets hefte også inneheld ein del faglitteratur, mellom anna ein artikkel skriven av Jon Larsen – kjend som gitarist i jazzbandet Hot Club de Norvège. – Han forsvann heilt frå konsertscena i mange år fordi han går og leitar etter stjernestøv, fortel ho. Som sjølvlært geolog har Larsen utvikla enkle metodar slik at alle kan finne mikrometeorittar. Forskarar frå NASA hadde sine tvil om dette, og i 2017 inviterte dei han difor over til Johnson Space Center i Houston. Der utstyrte han forskarane med feiekostar, og tok dei med for å samla takstøv frå romsenteret – som han så henta dei bittesmå stjernestøv-partiklane ut frå ved hjelp av sil og magnet. Det heile tok til ein dag han skulle tørke av

hagebordet – og såg ein liten steinpartikkel på kluten. «Den blinket som om det var metall på den. Jøss, er det utenomjordisk materiale? tenkte jeg» fortalde han til Dagbladet i mars 2017. – Me andre hadde kanskje berre sopt partikkelen vekk og ikkje tenkt meir på det, men han sjekka den i mikroskop – og sidan balla det på seg. No har han skrive bok om oppdaginga – og altså ein tekst i Juleroser. Kråkevik blar opp på sidene der artikkelen står. – Sjå kor vakre dei er, seier ho, og peikar på bileta av dei bittesmå partiklane, fotografert gjennom mikroskop. – Det er heilt utruleg. Sjå, her er det ein som ser ut som eit smykke frå ein gullsmed.

JULEKONSERT I HÅKONSHALLEN – No har me snakka mykje om årets Juleroserhefte. Ved sida av dette skal du ha ein spesiell julekonsert i Håkonshallen, saman med Kåre Conradi? – Konserten blir ei blanding av historiar og songar, og kjem ut frå at eg og Kåre har kjend kvarandre i 25 år – og alltid har snakka om at

– Dette var på 70-talet? – Ja. Eg er fødd i 1973. Me budde på ei slik hylle i fjellet, så det var ikkje så gode tv-signal. Foreldra mine kjøpte eit reisefjernsyn i 1979, så det fyrste eg såg var Jul i Skomakergata. Då var det slik at eg så vidt kunne skimta Skomaker Andersen. På ettermiddagen gjekk ho inn til bestemora for å høyra på radiosendinga når kyrkjeklokker frå heile Noreg rinde jula inn. Så var det julemiddag, som bestod av lutafisk, potetkaker, mjølkekaker og risgrautsuppe. – Hadde de gran eller furu som juletre? – Begge delar. Me hadde gran inne hjå foreldra mine, medan bestemor – som budde i andre enden av huset – hadde ei slik lita furu som stod oppe på skjenken. – Brukte ho levande ljos på treet? – Nei, då eg var liten så var det elektrisk lys over alt; me var så redde for brann. Men det må eg seie, at det er kanskje ein av dei finaste tinga med å feira jul i Danmark. Der er det alltid levande lys på treet, fortel ho. BERGENSMAGA SINE T

41


EIT SMYKKE I MINIATYR: Mikroskop-foto av ein av fleire mikrometeorittar som Jon Larsen fann på varehuset Bauhaus Liertoppen. – Den ser ut som noko ein gullsmed har laga, seier Herborg Kråkevik. Foto: Jan Braly Kihle/Jon Larsen

DEN FYRSTE FJØSNISSEN: Den danske kunstnaren Johan Thomas Lundbye laga i 1842 denne teikninga av ein fjøsnisse.

– Det gjer til at du må sitje og sjå på ljosa medan dei brenn ned. Det er slikt ein gjerne ikkje tek seg tid til i vår verd – det er berre å skru på ein knapp og så er ljoset på – mens det der med å tenna ljosa på treet; det er jo eit roande ritual i seg sjølv. – Eg trur eg hadde vore livredd, med levande ljos på eit tørt nåletre, kommenterar eg. – Du må berre gjera det forsiktig, og ha ei bytta med vatn i nærleiken. Heime i Danmark tenner me ljosa på treet kvar dag i romjula.

NORSK JUL I DANMARK – Får du ta med noko av di norske jul over til din danske familie i Viborg? – Mor mi gjev meg lyng og mose frå skogen heime i Drebrekke i Jondal, og det pyntar me alltid adventskransen med. Og så har me alltid pinnekjøt på fyrste juledag. – Det er ikkje vanleg kost i Danmark? – Nei, det var ingen i den familien som visste kva det var. Men eg har ikkje teke med lutefisken enno. – Likar dei pinnekjøtet?

Aktiven skiheis hAr den perfekte julegAven:

SESONGTILBUD

VINTEREN 2019/20 Sesongkort voksen/barn: 2.000,Familiepakke: 7. 000,-*

– Dei elskar det. Pinnekjøt er det beste dei veit; heile familien. – Er det frå dansk sau? – Nei, eg plar kjøpe det her og ta med meg. Det er jo stort overskot på sauekjøt i Noreg, så det er viktig at me et det opp.

• Den femte utgåva utgjeven av Samlaget.

av

«Juleroser»

er

ute

no,

• Herborg Kråkevik sit òg i redaksjonen til juleheftet «Barnas Juleroser», som kjem med si andre utgåve i år. • Under tittelen «Juleminner» inviterar Herborg Kråkevik og Kåre Conradi til fire konsertar i Håkonshallen fredag 13. desember og sundag 15. desember. Meir informasjon: bergenlive.no

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

4 2

BERGENSMAGASINET

Tilbudet varer til 1. januar 2020

*Prisen på familiepakken gjelder foreldre m/ barn under 20 år, på samme bostedsadresse t.o.m 9.12.19.

Aktiven SkiheiS AS, Steine 107,5600 nORheiMSUnD tlf. 5655 1741 MOBil 913 06 788/ 91363376 tSteine@gMAil.cOM www.Aktiven.nO


Foto: Thor Brødreskift • Design: Molvik Grafisk

Velkommen til

Juletreskogen Det aller beste i adventstiden er å gjøre noe hyggelig sammen. Tradisjonen tro inviterer vi til juleverksted i den stemningsfulle Juletreskogen inne på VilVite – for elever på ukedager og familier i helgene. Her lager vi juletrepynt med geometriske former, og bruker materiale som kan gjenbrukes fra år til år. Du kan også utforske vår nye utstilling «Illusjoner og VR» og oppleve det nye vitenshowet om lys. Besøker du kafé VilSpise i adventshelgene, vil du få en liten gave hvis du finner mandelen i julegrøten.

Alle kan bli med på juleverksted i Juletreskogen: • • • •

Familier: Velkommen til verksted i helgene! Skoler: 1 650 elever har alt fått plass – noen få plasser igjen. vilvite.no Bedrifter: Juleverksted, familiedag eller juletrefest – få datoer ledig. Ideelle org.: I samarbeid med BKK og Kavlifondet deler vi ut billetter til grupper.

Tusen takk til BKK og Kavlifondet!

PS: Årskort på VilVite = glede + læring hele året.


MEST STOLT AV SELGERNE Petter Lønningen trodde ikke at dagen ville komme da behovet for Megafon ikke lenger var tilstede. – Det blir rart å ikke treffe alle folkene lenger, sier redaktøren, som allerede har begynt i ny jobb. Den siste Megafon-boken er på gaten nå.

F

ørste utgave av Megafon kom på gaten i februar 2007, og har vært et arbeidstreningstilbud i regi av Senter for arbeidslivsforberedelse, ALF. Tanken var å gi økonomisk og sosialt vanskeligstilte en verdig og lovlig inntekt. Megafon har hatt over 800 registrerte selgere fordelt på Bergen, Molde, Ålesund, Voss, Odda, Leirvik og Os. Megafon har gitt ut over 133 magasiner og 11 julebøker.

4 4

BERGENSMAGASINET

Årets julebok er den tolvte i rekken. Og den siste. – Megafon har først og fremst handlet om muligheten til å klare seg selv. Megafon skulle gi mennesker i en vanskelig situasjon en verdig jobb. Det handlet først og fremst om å gi dem muligheten til å klare seg selv, og ikke være prisgitt kriminalitet, tigging og prostitusjon for å skaffe penger, sier redaktør Petter Lønningen.

TA DEL I FELLESSKAPET – Dessuten handler det om å få være en del av et fellesskap. Man var ikke bare en person som ruset seg, men et menneske med en jobb. Slik har de som har solgt Megafon på gaten fått en annen identitet. Noe annet å snakke om. Muligheten til å se folk inn i øynene på like fot. Petter Lønningen begynte som journalist i


Megafon i 2008, med Thomas Anthun Nielsen som redaktør. Førstnevnte tok over redaktørjobben ti år senere. – Det har vært utrolig å se hvordan folk har grepet muligheten. Da vi begynte hadde de som kom til oss det vanskelig. Nesten samtlige er med videre i behandling eller andre oppfølgingstiltak. Noen er i lønnet arbeid, andre har begynt på skole, og jeg er beæret over å ha fått være med på reisen som disse menneskene har hatt, sier Lønningen.

brukere, og kanskje 10-15 som har vært i arbeid 3-4 dager i uken. Da sier det seg selv at bildet har endret seg, og behovet for Megafon er borte.

– Jeg er mest stolt over det selgerne har fått til. Vi har gjort vårt, men det er selgerne som har gjort jobben. Det vet jeg ikke om alle helt forstår. Det krever mot å endre kurs og forsøke å skape seg et nytt liv.

BEHOVET ER MINDRE Lønningen trodde ikke at denne dagen skulle komme.

KREVER MOT Å ENDRE KURS – Hva er du mest stolt av?

– En slik endring forutsatte at også instanser og etater endret regler og vaner med hensyn til hvordan man behandlet folk. Vi måtte få en humanisering av reglene. De måtte i større grad være for folk, ikke for systemet i seg selv. Rundt 2015 så vi at dette var i ferd med å endre seg. Noe var på gang. I 2007 trengte mange Megafon-selgere 1200 kroner dagen for å skaffe seg rusmidler som gjorde at de klarte å holde seg friske. Gatemagasinet gjorde det mulig å tjene disse pengene på en verdig måte. Etterhvert økte Helse Bergen satsingen på legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og behovet for Megafon ble mindre. Med Bergen kommunes opprettelse av Mottaks- og oppfølgingssentre (MO), og flere aktivitetstilbud, kom det stadig færre selgere innom Megafons lokaler for å hente magasiner. Thomas Anthun Nielsen uttalte en gang at målet til dem som jobbet med administrasjon og journalistikk i Megafon var å bli arbeidsledig. – Det var et hårete mål, og vi trodde vel egentlig aldri at det skulle gå slik, men nå er vi her, sier Lønningen. Siden starten har Anthun og Lønningen hatt 820 megafon-selgere i sine rekker.

– Det selgerne har fått til. Vi har gjort vårt, men det er selgerne som har gjort jobben. Det vet jeg ikke om alle helt forstår. Det krever mot å endre kurs og forsøke å skape seg et nytt liv. En fyr fortalte meg at han hadde blitt rusfri og satt på rommet sitt hjemme hos moren og kunne høre henne snakke i telefonen om hvor bra det gikk med ham. Selv satt han der foran datamaskinen og hadde ingenting å gjøre. Det livet han kjente og alle menneskene han hadde et forhold til var på gaten. Så der satt han for seg selv og tenkte at han kunne like gjerne gå tilbake til flokken sin, for der var han noen. Lønningen forteller at det fremdeles er noen i Bergens gater som har behov for å selge Megafon, men nå som det er slutt for magasinet håper han at det kommer nye tilbud, og =Oslo jobber med å lage et magasin i Bergen. Nå i desember selges Megafons julebok for siste gang, og temaet er «Minnet». Kjente og ukjente mennesker deler minner om hendelser og mennesker som har endret dem. – Det blir rart å ikke treffe alle folkene lenger, det var jo kollegene våre, og vi ble godt kjent med dem, sier Lønningen.

– På toppen hadde vi kanskje 3-400 i løpet av et år. Det siste året har vi vært nede i 32 unike

SLUTT: – Megafon skulle gi mennesker i en vanskelig situasjon en verdig jobb, og muligheten til å ta del i fellesskapet, sier redaktør Petter Lønningen. Nå legges Megafonkontoret ned. Lønningen begynte i ny stilling 1. oktober som kommunikasjonsrådgiver ved Høyskolen Kristiania. Arkivfoto: Roy Bjørge

EN MENGDE PRODUKTER:

-30%

Tekst: Ove Landro

FÅ DAGER IGJEN!

GRATIS BEFARING

911 50 200

fasadeprodukter.no

TIL 22.09.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER MARKISER – SCREENS - INTERIØRGARDINER – GARASJEPORTER

BERGENSMAGA SINE T

45


VIL GLEDE NOEN SOM GRUER SEG TIL JUL Chris Tvedt, Jan Eggum, Karoline Krüger og Claudia Scott er noen av årets artister som ønsker å gi mer enn god julestemning til Bergens befolkning. 15. desember stiller de på Kirkens Bymisjons gratis julekonsert i Korskirken.

ØNSKER VELKOMMEN: Forfatter og musiker Chris Tvedt (til venstre), arrangør Benedicte Sjøvold og leder i Kirkens Bymisjon Arne Liljedahl Lynngård ønsker velkommen, og gleder seg til å gi bergensere gratis julekonsert i Korskirken søndag 15. desember.

J

ulekonserten i Korskirken arrangeres for femte år på rad, og er i ferd med å bli en meningsfull førjulstradisjon for mange. Alle artistene spiller gratis, og de innsamlede midlene fra konserten går uavkortet til Kirkens Bymisjons arbeid i Bergen. Benedicte Sjøvold er initiativtaker og arrangør, i tillegg til at hun selv i år skal opptre sammen med Chris Tvedt med band. Forberedelsene til julekonserten starter Sjøvold med allerede i mai. – Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen er mitt motto. Med utgangspunkt som musikklærer og dirigent i kor ble det å arrangere

4 6

BERGENSMAGASINET

konserter min måte å hjelpe noen, forteller Sjøvold, som tidligere har arrangert støttekonserter for flyktninger.

UFORMELT HØYTIDELIG Ikke alle har anledning til å gå på kostbare juleforestillinger. Sjøvold ønsket å gi flere muligheten til å oppleve en magisk konsertopplevelse i førjulstiden, samtidig som hun kunne samle inn penger til et godt formål med lokal forankring. Konserten den 15. desmber er organisert etter drop-in-prinsippet. Ingen billetter, og kom og gå som du vil i løpet av konserten. Det skal være både uformelt og høytidelig, og åpent for alle.

Filosofien bak konserten gjenspeiles i utvalget av artister som skal opptre, med mangfold og bredde. Tanken er å vise frem ulike sider av bergensk musikk og underholdning. Egil Eldøen, Frynsegodene med Linda Eide, Marianne Juvik Sæbø, Mikael Chauvet Jørgensen med venner, Elisabeth Vannebo og det nystartede Damekoret er alle blant dem som har sagt ja til å spille på julekonserten. Det blir en god blanding av julemusikk og andre musikksjangre.

GJENGANGER Chris Tvedt er gjenganger på flere måter på


FAKTA

vi, mener Lynngård.

JULEKONSERTEN I KORSKIRKEN

– Vi vet at ikke alle ser frem mot jul med de store forventningene; de kan ha hatt mange juler som har vært store skuffelser og nedturer. Her det åpent for alle. Her kan vi føle glede i musikken, og kanskje sorgen i musikken også, og få utløp for følelsene.

• Konserten arrangeres nå for femte år på rad. • Alle artistene spiller gratis, og de innsamlede midlene fra konserten går uavkortet til Kirkens Bymisjons arbeid i Bergen. • Benedicte Sjøvold er initiativtaker og arrangør. • Artister som opptrer 15. desember: Jan Eggum, Karoline Krüger, Claudia Scott, Chris Tvedt og Gjengangerne, Egil Eldøen, Frynsegodene med Linda Eide, Marianne Juvik Sæbø, Mikael Chauvet Jørgensen med venner, Elisabeth Vannebo og det nystartede Damekoret, 2SH med Sebastian Ingholm og Sebastian Lamberg Torjusen, Christian Øvreaas, Chris Lund, Bergen Hordaland Durlag med Kjersti Berge, Alf Johannes Borge, Veslemøy Fluge Berg, Vidar Eldholm og Lykke Kristine Moen.

julekonserten i Korskirken. Den bergenske krimforfatteren og musikeren gleder seg til å opptre med bandet sitt Gjengangerne. Han innrømmer at han beveget seg utenfor komfortsonen på sin første Bymisjonjulekonsert. Profesjonell musiker er han ikke, og det å stå på scenen sammen med kunstnere og artister som har drevet med musikk hele livet, var litt skremmende. – Men det var en helt fantastisk opplevelse. For det første er det noe med rommet. Jeg har i voksen alder ikke tidligere spilt i en kirke. Med en smekkfull Korskirken, som er den vakreste kirken i Bergen, fantastisk lyd og atmosfære, var det helt magisk, sier han. – Det var så mye varme fra salen og rommet, og det var aldeles strålende å stå der på scenen. Jeg er så glad jeg ble spurt om å være med igjen. Det er noe med å være her midt i min egen by og håpe at du kan gjøre en forskjell.

GOD DIAKONI I MUSIKK

Han trekker også frem den flotte dugnadsånden.

På Krohnhagen kafé og veksthus kan du få oppleve en julekonsert utenom det vanlige. På fredag vil nemlig bandet Sommerbakk arrangere en julekonsert garantert fri for julesanger.

– Alle stiller opp gratis og bidrar for en god sak. Vi står sammen om ønsket om en varm og inkluderende by. Vi ønsker å glede noen som gruer seg til jul, og da blir det en god ånd over det hele, sier Lynngård, som selv er med i det mangfoldige musikalske dugnadslaget, og bidrar med sang.

INSPIRASJON OG RO I SJELEN Benedicte Sjøvold håper at julekonserten kan vise i praksis at alle kan hjelpe noen. Målet er at flere skal tenke det samme. – Hvis det gjennom julekonserter går an å inspirere andre til å sette i gang ting for å skape en varmere by og et varmere samfunn, så tenker jeg at da har vi gjort masse, sier Sjøvold engasjert. Hun lover tre timer, fra klokken 17 til 20, med sanselige opplevelser for kropp og sjel, og servering av pepperkaker og gløgg til konserten. Med vakker musikk, fulle benkerader, folk fra alle samfunnslag, smil, begeistring, tårer og glede, er ingen uberørt i lyset, varmen og fellesskapet i Korskirken. – Stress ned, slapp av og nyt! Når du går fra Korskirken lover jeg at du tar en god følelse med deg hjem, sier Sjøvold, og får resolutt støtte. – Folk får en bedre jul hvis de kommer på julekonsert i Korskirken. Tar de seg en halvtime her, kommer de ut med ro i sjelen, forsikrer forfatter og musiker Chris Tvedt.

Daglig leder i Kirkens Bymisjon, Arne Liljedahl Lynngård, kunne ikke annet enn å si ja da Benedicte Sjøvold spurte om hun kunne få holde julekonsert i Korskirken.

ANNERLEDES JULEKONSERT: – Det blir muligens en overraskelse eller to, sier Morten Sommerbakk, som inviterer til konsert på Krohnhagen kafé.

– Dette vil i stedet bli en kveld i ettertanke, med topp stemning ogvariert musikk, sier bandets låtskriver og vokalist, Morten Sommerbakk, som har fått tatovert ordet «storyteller» på halsen. Det siste er ikke tilfeldig. Morten har opplevd mye gjennom et liv på skyggesiden, og skriver nære og personlige tekster om både rus og kjærlighetens opp- og nedturer. Det nye bandet hans er videreføringen av Gatens Evangelium, som Bergensmagasnets anmelder ga høyeste karakter etter plateslippkonserten deres på Garage. Sommerbakk kan fremdeles rocke, men har i tillegg jobbet med å skape et mer nedpå og akustisk lydbilde. Bandet består av låtskriver Morten Sommerbakk på vokal og gitar, Bjarte Stien på bass og kor, Lasse Tuastad på gitar, munnspill og kor, og Jan Åge Karlsen på slagverk og diverse perkusjonsinstrumenter.

Kirken disponeres av Kirkens Bymisjon, og er en åpen kirke der man blir møtt med holdningen at «alle er mer enn det du ser». Her skal alle oppleve respekt, rettferdighet og omsorg, uav-hengig av hva man bærer med seg og har behov for. – Julekonserten passer glimrende inn i Korskirken, der døren er vid og takhøyden stor. Jeg tenker at det er utrolig mye god diakoni i musikk, sang og kunst, og det trenger

JULEKONSERT UTEN JULESANGER

Krohnhagen kafé og veksthus, fredag 6. desember klokken 19.00.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor Tekst og foto: Hege Cecilie Bolann

BERGENSMAGA SINE T

47


JAKT • FISKE • FRILUFTSUTSTYR Friluftsmagasinet i Åsane har julegavene !

CLAS

ØY RT

BESTSELGERE!

ULLUNDE SIC

MEST

Vi

lm

l

FRA

ark

s l i v n r. 10 -

17

FOR PENGENE !

Ullgensere

20

399,-

Dovrefjell fjellduk

FRA

899,Dovrefjell Backpacker Classic gapahuk

BESTSELGERE!

349,-

Reinsdyrskinn

Traxole piggsko

799,-

799,-

Vi har de harde pakkene til jeger’n ! HUNDEPEILER

JAKTRADIO

Vanntette kikkerter

FRA

STOLSEKKER/JAKTSEKKER

magasinet.no JAKT, FISKE OG FRILUFTSLIV Liamyrane 8, 5132 Nyborg | Tlf. 462 88 585 Åpningstider: Mandag – fredag: 10.00 – 17.00 | Torsdag: 10.00 – 19.00 | Lørdag: 10.00 – 16.00

799,-


BREV FRA BISKOPEN Arkivverket inviterer i dag til lansering av religionshistoriker Gina Dahls nye bok, som omhandler Erik Pontoppidans brevveksling fra tiden han var biskop i Bergen.

NY BOK FRA GINA DAHL: «Biskop Pontoppidans brevbok 1751-1753» er skrevet av religionshistoriker Gina Dahl som en del av det bokhistoriske forskningsprosjektet Literary Citizens of the World (LitCit), og er finansiert av Norges Forskningsråd. Foto: Marianne Herfindal Johannessen

E

rik Pontoppidan (1698-1764) ruver i den dansk-norske kirkehistorie. Både som teolog og historiker satte han et sterkt preg på samtiden, ikke minst gjennom sitt store og varierte forfatterskap. Han skrev blant annet katekismeforklaringen «Sandhed til Gudfrygtighed» (1737), som ble gjort obligatorisk i all konfirmasjonsundervisning, og er også kjent for boken «Forsøg paa Norges naturlige Historie» (1752-1753) – der han blant annet hevdet at Nordsjøen er rik på olje – et storverk om norsk natur og landets innbyggere som også ble oversatt til engelsk og tysk.

ENGASJERT BISKOP I 1747 ble Pontoppidan utnevnt til biskop over Bergen stift, og ankom Bergen sommeren 1748. Her var ingen oppgave for liten for den nyslåtte biskopen, som tok fatt i alt fra problemene med tette lydhull i domkirketårnet og innlemmelser i fattighusene til tiendespørsmål, ansettelsen av geistlig personell og korrupsjon ved offentlige stiftelser.

Pontoppidan var også svært aktiv når det gjaldt utviklingen av skolevesenet i Bergen stift. Embetssakene han arbeidet med ble alle nedskrevet, og i årene frem til han reiste tilbake til København (1754) førte han en enorm embetskorrespondanse. Denne er sirlig innført i brevbøker, også kalt kopibøker, som i dag befinner seg ved Statsarkivet i Bergen, og er nå for første gang gjort tilgjengelige i Digitalarkivet.

FORFATTER OG BOKFORMIDLER Bokutgivelsen «Biskop Pontoppidans brevbok 1751-1753» inneholder avskrifter av sentrale deler av den offisielle korrespondansen fra Pontoppidans bergensopphold, samt en komplett avskrift av brevboken for årene 1751-1753. Boken er også utstyrt med et nærmere åtti sider langt forord som utdyper Pontoppidans opphold i Bergen. Et av temaene som behandles i forordet er naturlig nok Pontoppidans rolle som forfatter og bokformidler, da flere av brevene i materialet

omtaler biskopens forhold til trykkerne, samt hans innhenting av subskripsjoner og videresalg av bøker. Hvordan biskopen brukte sitt nettverk til å skaffe seg materiale til blant annet «Norges naturlige historie» omhandles også i brevmaterialet, og det samme gjør anvisninger om hvor mye av katekismen hans de unge med store lærevansker egentlig trengte å lese for å kunne stille til konfirmasjon. Brevmaterialet viser også at Pontoppidan ga hjelp til andre forfattere som trengte gjennomlesing og kommentarer på sine manu-skripter. I dag, tirsdag 3. desember kl. 14 feirer Arkivverket (Årstadvegen 22) Bokåret 2019 med lansering av Gina Dahls bok «Biskop Pontoppidans brevbok 1751-1753». Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

49


PÅ SCENEN

ASKEPOTT MED OVERSKUDD Fyllingsdalen Teater har laget en underholdende og vital versjon av det gamle eventyret.

VITAL ASKEPOTT: Benedicte Tennebekk er en både følsom og kraftfullt overbevisende Askepott. Foto: Fyllingsdalen Teater

F

ørst tenkte jeg at jaja menn, nå skal vi få en modernisert Askepott – der hun i åpningsscenen kom ut på scenen med en laptop i hendene. Med skjermen oppe så hun interessert ned på tastaturet. Okei, hvor skal vi med dette? Er hun inne på nettsiden til en skobutikk? Etter et øyeblikk gikk det opp for meg at det var jo slett ingen laptop, men et skrin. Det var der Askepott hadde sine kjæreste eiendeler etter sine avdøde foreldre, deriblant en ønskekvist og et testamente som viser at hun er rettmessig arving til godset Gyldenborg.

50

BERGENSMAGASINET

ALVOR OG HUMOR For den slemme stemoren, som har bitt seg fast i godset etter at Askepotts far døde, sitter ikke egentlig trygt, om Askepott – eller Ella som hun heter – får bevist sin rett til eiendommen, eller oppnår en status (for eksempel kongelig) som gir henne forrang. En viss trussel er dermed forbundet med Askepott, for stemoren Gertrud. For å ha sagt det med en gang: Dette er ikke noen rosenrød Disney-versjon av eventyret, som gjennom tidene er fortalt, spilt og omskrevet i utallige varianter. Her gjør Askepott betydelig motstand mot stemoren, i kamp mot urimeligheten; det er den rettferdige vrede hun besitter.

Benedicte Tennebekk er en både følsom og kraftfull, overbevisende Askepott. Birgitte Kristoffersen gestalter en grufull stemor, som seg hør og bør, vi ville ikke vært i slekt med henne om vi fikk henne kastet etter oss. Men Askepott har ikke noe valg. Askepotts stesøstre Anastasia og Drizilla er hylende morsomt spilt av Jørn Kvist og Even Johannessen. Søstrene er stokk dumme, ubehjelpelige, fulle av selvtillit og tomme for sosiale antenner, de er høye og klumpete, vulgært kledd og sminket, og de blir mindre og mindre lekre jo mer de pynter seg. Til slutt ser de bare ut som gardinstoff fra et bestemorsvindu. Gardinstoffet vakler rundt i høye hæler og sier


STOKK DUMME: Askepotts stesøstre Anastasia og Drizilla er hylende morsomt spilt av Jørn Kvist og Even Johannessen. Foto: Fyllingsdalen Teater

VED KONGENS BORD: Yngve Seterås holder frem en mild, men rojal konge, her sammen med herolden i Siv-May Knudsens skikkelse. Foto: Fyllingsdalen Teater

«Fløtt deg, vi skal på ball».

testamentet og dermed tror alle farer er avverget.

Herolden i Siv-May Knudsens skikkelse er også fornøyelig spilt, der «han» stresset, men pliktoppfyllende skal overbringe budskap fra kongen i øst og vest, og samtidig holde orden på forberedelsene til det store slottsballet.

Ved hjelp av ønskekvisten (ikke kvitrende animerte fugler) blir Askepott tryllet inn i en ballkjole og kommer seg på festen. Ønskekvisten har også gitt henne en venn, en mus som har vokst til menneskestørrelse og fått talens evne. De går på maskeradeballet sammen. Jeg tror ikke jeg røper for mye hvis jeg sier at også i denne versjonen kommer de svimete søstrene til kort, mens Askepott vinner prinsens hjerte.

I heroldens replikker finner vi også mye av ordspill- og ordvri-humoren i stykket, som morer i alle fall undertegnede. Det kan være nok at «befaling» og «beføling» blandes. Dessuten kjennes det veldig oppdatert når herolden sier at under ballet kan damene stå på den siden av rommet, og herrene på den andre, og at «de som føler seg som begge deler kan stå her i midten.» Scenografien er dominert av en bro på bakscenen som blant annet kan sende de to søstrene furtende på rommet sitt, eller gjøre nytten som en opphøyd plass på Slottet – dessuten består den av to bevegelige moduler som forvandles til ulikt interiør og eksteriør, og til trappesatser. Det går effektivt og fint, om ikke ufeilbarlig: Når glipen mellom de to modulene ikke er ordentlig igjen, og herolden tråkker gjennom, må Siv-May Knudsen improvisere en aldri så liten replikk om kongens håpløse trapper. Kostymene er grunnleggende holdt i jordfarger, mens slottsballet åpner for litt mer glamour. De sosiale signalene kostymene gir, samt den estetiske balansen mellom dem, fremstår nøye gjennomtenkt.

OVERBEVISENDE KVALITET Hele husholdningen Gyldenborg skal altså på slottsballet, der det i forkant blir proklamert at prinsen med denne tilstelningen ser seg om etter en livsledsager. Også Askepott skal på ball, men dette vet ikke stemoren, som har revet i stykker

Askepott gjør betydelig motstand mot stemoren, i kamp mot urimeligheten; det er den rettferdige vrede hun besitter.

Prins Filip er fint og høvisk spilt av Mathias Igland Kausland. Musen Vanessa er spilt av en Rikke Storetvedt-Ådland proppfull av energi og glimt i øyet. Yngve Seterås holder frem en mild, men rojal konge. I tillegg kommer et større ensemble som opptrer i musikalske massescener, som når alle pikene skal vise seg frem for prinsen, eller andre fellesopptrinn. Det er fine arrangementer, godt koreografert og fremført. I alt fra enkeltprestasjoner til kollektive innsatser er denne oppsetningen preget av overskudd. Ane Berentsen og Sturle I. Bjordal har skrevet en morsom og velfungerende versjon av det gamle eventyret, og Bjordal har anlagt en klar og tydelig regi rundt hoved- retningene i teksten.

Sist, men ikke minst: Fyllingsdalen Teaters oppsetning av Askepott har fått noe så sjeldent som nyskrevet musikk, av komponistene Linn Kathrin Taklo og Jørn Lavoll. Dette er en stor satsing, og en smart satsing, siden det musikalske materialet holder høy kvalitet. «Det er ju-huhul»-sangen har til og med hitpotensiale, selv om de fleste numrene nok mer er tenkt som deler av en helhet. Det er ellers mange gode sangprestasjoner, i korscenene, men også av enkeltutøvere. Birgitte Kristoffersen (stemoren) må nevnes i så måte, dessuten Benedicte Tennbekk som Askepott. Til sist: Komponistene har delt ut en temmelig krevende «musevise» til musen Vanessa. Men disse avanserte tonesprangene klarer Rikke Storetvedt-Ådland helt utmerket. Det er imponerende. «Askepott» av Ane Berentsen og Sturle I. Bjordal. Regi: Sturle I. Bjordal. Med blant andre: Benedicte Tennebekk, Jørn Kvist, Even Johannessen, , Siv-May Knudsen, Birgitte Kristoffersen, Mathias Igland Kausland, Rikke Storetvedt-Ådland og Yngve Seterås. Komponister: Linn Kathrin Taklo og Jørn Lavoll. Scenograf: Vasylyna Kharchevka. Koreograf: Ann-Therese Aasen. Kostymer: Lene Johannessen. Lys: Alexander Berg Peschina. Lyd: Marius Berg Peschina. Spilles på Fyllingsdalen Teater frem til 22. desember.

Tekst: Ingvild Bræin

BERGENSMAGA SINE T

51


LATTER FOR STORE OG SMÅ Selv om Eirik del Barco Soleglad kan være litt skummel i rollen som Svartnissen, kan du trygt ta med de minste på Ole Bull Scene og se en annerledes juleforestilling. Ta med deg tenåringen også. Svartnissen byr nemlig på humor for oss alle.

SVART HUMOR: Eirik del Barco Soleglad som Svartnissen (fra venstre), Kristian Berg Jåtten, Håkon Moe og Tormod Løvold byr på en morsom, hysterisk og annerledes juleforestilling på Ole Bull Scene. Foto: Helge Skodvin

S

vartnissen ble opprinnelig satt opp i Stavanger. Her hjemme har Bjarte Hjelmeland regien og to av skuespillerne, Kristian Berg Jåtten og Tormod Løvold, har bearbeidet bergensversjonen hvor Eirik del Barco Soleglad spiller Svartnissen. Håkon Moe er fjerdemann på laget, og han har også mye av det musikalske ansvaret. Vi møter Mr. Caboom (Jåtten), Tobbi Nissemann (Løvold) og Håkki Rocketroll (Moe). De gleder seg til jul, og kanskje er det Mr. Caboom som gleder seg aller mest, for han har laget et bidrag til Pepperkakebyen kalt «Marcus & Martinus», med både fløybane og bybane; Bybanen smyger seg sakte opp langs Bryggen.

for å advare trioen som gleder seg til jul om at han har tenkt å brenne ned hele Pepperkakebyen. Han truer med at alle barna bare skal få fiskepudding med bein til jul. Selv om Soleglad er fornøyelig som trønder og RBK-supporter, nynnende på Rosenborgsangen, og han blir dårlig av skarre-r, er det Kristian Berg Jåtten som er motoren i forestillingen. Allerede innledningsvis, der han stikker hodet frem mellom sceneteppene og hilser oss velkommen, har han oss i sin hule hånd.

«Skal den stå akkurat der? For seint!» kommer det fra Mr. Caboom og vi voksne i salen humrer. Det gjør vi jevnt og trutt gjennom hele forestillingen, for det er lagt inn godbiter både for store og små.

Han er god når han later som om han er beskjeden og ydmyk mens han likevel øver på talen som han skal holde når han vinner prisen for beste innslag i Pepperkakebyen. Aller best er han under det hysteriske musikalske mellompartiet i forestillingen, hvor han får hele salen til å ape etter en stresset mor og vi gauler: «Frode, kålrabistappen svir seg!»

De minste ler godt av problemene som Svartnissen får når han forsøker å sende en snap

Nevnes må også Tormod Løvold, som i rollen som Tobbi gjenforteller en drøm på en sånn måte

52

BERGENSMAGASINET

at jeg ler så jeg rister og tårene triller. Jeg hadde med meg døtrene mine på 11 og 13 år, som da de oppsummerte forestillingen var enige om at den var morsom. Den eldste syntes det var kult at de hadde gjort den moderne og bergensk med å ta med Pepperkakebyen og Bybanen, og at de tullet med snap og selfiestang. Det skjer mye på de ulike scenene i Bergen i denne førjulstiden, men ønsker du å ta med barna på en annerledes og morsom forestilling hvor latteren sitter løst hos både store og små, kan du trygt velge Svartnissen.

«Svartnissen» spilles på Ole Bull Scene frem til 15. desember.

Tekst: Ove Landro


Mette Nygård Havre Leder av folkebevegelsen Spis opp maten

PÅ BORDET

RESTEFEST I ROMJULEN De aller fleste spiser tradisjonelt på julaften. Men hva skal du spise på 1. og 2. juledag? Er det noe fra disse dagene som du kan trylle om til en deilig romjuls-resterett?

Pinnekjøtt eller svineribbe i lefse INGREDIENSER • Rester av pinnekjøtt eller svineribbe • Rester av kålrabistappe • Dijon-sennep • Store tacolefser • Osterester • Vårløk

FREMGANGSMÅTE Kutt kjøttet i mindre biter. Bland inn kålrabirestene. Smør tacolefsen med sennep. Legg blandingen av kålrabi og kjøtt i lefsen. Rull sammen. Legg lefsene i en ildfast form. Strø ost over. Sett formen inn i ovnen på 200 grader, og la stå til osten er smeltet. Strø over litt vårløk eller lag en deilig salat til. Bruk det du har. Nyt!

KNALLGOD ROMJULSMIDDAG: Spiser dere svineribbe eller pinnekjøtt på julaften, så kan restene kuttes opp og puttes i lefser.

Desember er her med tente lys, forventningsfulle barn og tradisjonsrik mat på bordet. Julemåneden er også den måneden der mest mat kastes i de tusen hjem. Legg litt ekstra innsats i å planlegge julens måltider, da kan du spare både miljø og lommebok. «Magen blir mett før øynene» sa mamma alltid til meg. Jeg likte ikke dette utsagnet, men som voksen skjønner jeg jo godt hva hun prøvde å poengtere. Med masse god mat i butikken og på bordet så kan det gå trill rundt for oss alle. Vi kjøper inn mye mer mat enn vi klarer å spise, og vi tilbereder mye mer mat enn gjestene har plass til i magen. Det ligger i vår kultur at matbordet – spesielt i julen – skal bugne. Da er det i hvert fall viktig at maten du serverer kan tas vare på om det blir rester. Selvsagt skal vi kose oss i julen, men vi trenger jo ikke å kaste våre gode verdier over bord selv om det er høytid. Mitt beste tips til deg er derfor å planlegge julens måltider. De aller fleste spiser tradisjonelt på julaften. Men hva skal du spise på

1. og 2. juledag? Er det noe fra disse dagene som du kan trylle om til en deilig romjuls-resterett? En restefest i romjulen kan bli et høydepunkt. Jeg husker veldig godt for tre år siden da jeg akkurat hadde startet Spis opp maten (@ spisoppmaten). Vi skulle spise rester på 2. juledag, og jeg la ut en post om det på Facebook. En bekjent skrev til meg at det syntes hun hørtes veldig trist ut. Rester i julen! Nei, det gikk ikke an. Dette tror jeg har endret seg nå. Flere og flere synes rester er topp, og vi ønsker å bruke opp all maten vi har tilberedt.

skikkelig i gang. Sjekk kjøleskap, frys og tørrskap. Hva kan du bruke av det du allerede har og hva må du kjøpe inn? Hvor mange personer er dere til frokost og til middag? Lag en handleliste og en oversikt over julens middager. Jeg lover deg at det sparer deg for tid, du sparer lommeboken for unødige utlegg og du vil kaste mindre mat. Det betyr at du avslutter året som matredder og gir deg selv om familien et godt utgangspunkt for et miljøvennlig 2020!

Rester av pinnekjøtt kan brukes til en fantastisk omelett på 1. juledag, eller du kan lage grove vafler for å ha med på tur og putte pinnekjøttrestene i vaffel! Jeg vet at dette høres spesielt ut, men det er utrolig godt. Spiser dere svineribbe eller pinnekjøtt på julaften, så kan restene kuttes opp og puttes i lefser. Dette er en knallgod middag i romjulen. Vær også bevisst på dine innkjøp før julen går

BERGENSMAGA SINE T

53


EN IDRETT FOR BÅDE KROPP OG SJEL

ANNONSE

Vågen Taekwondoklubb ønsker å fremme gode holdninger i samfunnet gjennom fysisk aktivitet, samarbeid og kameratskap i trygge omgivelser.

Sport og fysisk aktivitet er en veldig viktig del av det moderne samfunnet vi lever i. Vi i Vågen Taekwondoklubb ønsker i så måte å tilby samfunnet et godt miljø ved å drive organisert fysisk aktivitet både for voksne og barn. PASSER FOR ALLE Sporten kan trenes av alle ut fra sine ferdigheter og forutsetninger. Vi har spesialtreninger med egne partier for kamp, barne- og ungdomstreninger, familietreninger og egne svartbeltetreninger – slik at alle får sitt behov dekket. ARENA NORD Vågen Taekwondoklubb holder i dag til i gymsaler på skolene Rothaugen, Eidsvåg, Tennishall i Ervik, Kalvatræet, Blokkhaugen, Kyrkjekrinsen og Seim. Når Arena Nord står ferdig flytter klubben inn i 3. etasje i lokalene der. Dette er en gavepakke fra Trond Mohn som vil gi trening fasilitetene våre ett kraftig løft. . En gang i året har vi treningsleir (helg) rundt oppstart av skolene i august. De siste årene har denne holdt til på Nordhordland folkehøyskole. Der er det innetrening i gymsal, felles svømming/lek i badebassenget, utetrening på kunstgressbane når været tillater det, samt fellesmåltider og sosiale aktiviteter. Fin måte å komme i gang etter sommerferien. Ellers er det årsfest hvert år i januar, samt flere tiltak som fellestur med grilling sammen med trening. STABILT MILJØ Vågen Taekwondo-klubb ble grunnlagt i januar 1994 av Bjørg Rasmussen, Bjørn Kåre Bryn og mesterne Arild Rasmussen, Audun Rasmussen og

Roar Kristoffersen. De tre er idag World Taekwondo Mestere av 6. Dan. Klubbens leder, Bjørg Rasmussen, har lang erfaring innen idrettsmiljøet i Norge. For hennes frivillige innsats for idretten har hun mottatt en rekke priser og utmerkelser, og hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2010. Vågen Taekwondoklubb ledes med entusiasme, stort pågangsmot og en inkluderende filosofi. Vi har et valgt styre som gjenspeiler klubbmedlemmenes mangfoldighet. Dette gir et stabilt miljø og er godt grunnlag for videre utvikling av klubben. Vi er en av de største taekwondo-klubbene i Bergen. I Norges kampsportforbund står klubben registrert med 181 aktive medlemmer i nesten alle aldre. Nedre alder for å trene er fem år, men det er ingen øvre aldersgrense. HVORFOR TRENE HOS OSS? Enten man er mosjonist, vil trene med familiemedlemmer eller har ambisjoner om å bli toppidrettsutøver, så har Vågen Taekwondoklubb et bredt treningstilbud. Treningene er tilpasset alle ferdighetsnivåer for å kunne treffe riktig pedagogisk nivå i taekwondoteori, kunnskap og fysisk og mental utvikling. Vi har mange dyktige og høyt graderte instruktører (1. Dan, 2. Dan og 3. Dan) og som nevnt tre mestere (6. Dan) som er gode forbilder og som bidrar til økt kunnskapsnivå. Alle treninger ledes av faste trenere med trenerpedagogikk sertifisert av Norges kampsportforbund. Vi har det gøy og kombinerer det sportslige med det sosiale. Slik får vi motiverte utøvere, som yter maksimalt på trening og i konkurranser.

Vågen Taekwondo – c/o Bjørg Rasmussen

Spondalen 22 – 5121 ULSET

HVA ER TAEKWONDO? • Taekwondo er en svært gammel koreansk kampsport og selvforsvarsform som er beslektet med både karate og kung-fu. • I dag er Taekwondo en moderne olympisk gren med over 80 millioner utøvere i 203 land, men har beholdt de gamle verdiene. • Denne tradisjonsrike kampkunsten er en livsstil og egen filosofi som utøvere vil ha utbytte av i det daglige liv, med retningslinjer som høflighet, ærlighet, utholdenhet, selvkontroll og ukuelig ånd. • På taekwondo treninger vil du lære både selvforsvar, styrketrening, økt selvtillit, kampteknikk, kondisjonstrening, smidighet, disiplin, konsentrasjon og samarbeid. • Beltegradene er inndelt i fargede belter og sorte belter med totalt 19 grader fordelt på seks farger.

vaagentkd.no


PÅ TAMPEN

« EVEN JESUS WAS A SALESMAN » Hyperkommersialismen – som i svært mange land følger med julen – blir nå angrepet fra mange grupper. Miljøperspektivet blir stadig viktigere, og allslags krimskrams vekker i stigende grad avsky heller enn attrå. Jul til minne om Jesu fødsel feires som kjent over store deler av verden. Jul feires også kulturelt og ikke-religiøst, og julegaver, juletre og spesielle matretter er ikke en del av den religiøse feiringen. Disse sentrale juleskikkene fikk sin form på 1800-tallet, julegaver kjennes også fra tidligere tider, men da var det gjerne husbonden som gav mat til husmenn og fattige, samt klær til tjenestefolkene for at alle skulle ha i hvert fall ett nytt klesplagg til jul. Julematen er den skikken som kanskje har forandret seg minst, for ennå spiser vi fet mat og drikker juleøl – som i førkristen tid. Lutefisken går tilbake til katolsk tid da man fastet og ikke kunne spise kjøtt eller smør før første juledag. Utgangspunktet for julenissen er den kristne helgenen Nikolaus av Myra (i dagens Tyrkia), en svært populær biskop – lenge etter sin død. Han gav gaver til barn og gamle, og har dannet forbilde for vår nisse, antagelig med påvirkning også fra Bibelens Tre vise menn og gavene de brakte med til Jesusbarnet.

Juletreet stammer fra 1500-tallet i Tyskland, hvor vakre grantrær ble pyntet i håndverkslaug og i selskaper. Fra midten av 1700-tallet innførte tysk adel juletreet som feiringsmerke, og ikke minst Goethes bok «Den unge Werthers lidelser» brakte treet heder og håp. Ofte blir juletreet betraktet mer som en protestantisk skikk. Fint er det i hvert fall, synes mange. Julefeiringen har tatt opp i seg flere slags fester i ett. I nordlige og mørke strøk, som i Norge, er julen også en fest for lyset, i resten av verden mer en fest for familie og slektninger. Julen er også en feiring av grøde og fruktbarhet, grensende til ren hedonisme i mange kulturer. Men slik nytelse har en kostnadsside. Julestria var opprinnelig et begrep som dreide seg om grundig husvask og allehånde forberedelser til julen – julebakst, slakting og diverse annet arbeid. Alt skulle være klart, alt skulle skinne til den store høytiden.    Opp gjennom historien har jul og julefeiring også møtt motstand. Etter reformasjonen ble julefeiringen noen steder forbudt av puritanere. Oliver Cromwell, den puritanske diktatoren i England, forsøkte i 1652 å forby julefeiring. I Boston i USA ble julefeiring forbudt i 1659 fordi puritanerne der mente julen var forbundet med overtro og vanæring av Gud og mennesker.

Jehovas Vitner liker ikke jul, de ser på den som en rent hedensk høytid, og de fremholder at de første kristne ikke feiret jul. I Sovjetunionen ble det fra 1928 gitt oppfordringer om avskaffing av julen. Saudi-Arabia, Albania, Kina og Nord Korea har langt inn på 2000-tallet forsøkt å avskaffe eller i hvert begrense julefeiringen. Kristne som feirer jul kritiserer ofte kommersialiseringen, og det gjør også stadig flere miljøbevisste borgere. Hyperkommersialismen – som i svært mange land følger med julen – blir nå angrepet fra mange grupper. Miljøperspektivet blir stadig viktigere, og allslags krimskrams vekker i stigende grad avsky heller enn attrå. Men fremdeles er førjulstiden for mange så hektisk at den nesten går på helsen løs. Stresset blir voldsomt, vi vil mye mer enn vi makter å gjøre. For mange oppgaver man ønsker å løse, for liten tid, for knapt budsjett, for høye ambisjoner. Dette gjentar seg år etter år, man blir som rotter på et hjul. Det kan være vanskelig å endre adferd. Veldig vanskelig. Nærmest som zombier vakler vi inn i førjulstiden og julestria. Vi overveldes av forventninger og tradisjoner, mens Jesus ligger der i julekrybben, antagelig ganske uvitende om alt hans fødsel skulle medføre: Den største religion noensinne, iblandet alt fra grell senkapitalistisk juleneon i Las Vegas til kommunistisk motstand i de største land og riker. Men som vår gode venn Kris Kristofferson en gang sa (i forbindelse med sangen Jesus was a Capricorn): «Even Jesus was a salesman». Da så.

Thorstein Selvik

Illustrasjon: Sigve Solberg

I Logen frå 11. februar! PRESENTERER

Ei musikalsk vestlandskrønike del 3 MED Elisabeth Moberg, Sigrid Moldestad, Claus Sellevoll, Anne Wiig, Lars Henrik Aarnes og Voksne Herrers Orkester AV Frode Grytten, Pedro Carmona-Alvarez, Selma Lønning

Aarø, Finn Tokvam, Brynjulf Jung Tjønn, Gunnar Staalesen, Marit Eikemo, Linda Eide, Kristin Auestad Danielsen, Claus Sellevoll og Bjarte Hjelmeland REGI Hilde Sol Erdal SCENOGRAFI OG KOSTYMEDESIGN Lise Christensen LYSDESIGN Silje Grimstad

Meir info/bill.sal: DETVESTNORSKETEATERET.NO • Grieghallens bill.kontor, tlf: 55 21 61 50 • Showpakker.no • tlf: 06154 •


20% rabatt

På service og bytte av registerreim i hele desember Åpningstider kompetanse- og bookingsenteret: 07 − 18 mandag − torsdag 07 − 17 fredag

97703010

snapdrive.no

Profile for SeoWeb AS

Bergensmagasinet nr. 21 | 2019  

Bergensmagasinet nr. 21 | 2019

Bergensmagasinet nr. 21 | 2019  

Bergensmagasinet nr. 21 | 2019

Profile for seowebas