__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

RAGNAR HOVLAND:

LITTERÆR BALANSEKUNSTNAR

SIDE 38-41

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R UTGAVE NR 20/2019 T IRSDAG 19. NOV E MB ER

CAMILLA AHAMATH:

FØLTE SEG ANNENRANGS

SIDE 22-26

HJELMELAND OG SOLEGLAD:

AVLYSER JULEN

SIDE 32-33

MIN VENN FASCISTEN:

SOLID OG TANKEVEKKENDE

SIDE 52

Juleshow med VENNEBYEN

Gratis parkering under tak

23. NOVEMBER KL. 11.00 & 13.30

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE


72 BUTIKKER

JULEMAGASIN 2019 BERGEN STORSENTER

NYTT MAGASIN UTE NÅ!

JuleTID

Du finner magasinet på Facebook, vår hjemmeside bergenstorsenter.no og på senteret

B E RG E N STO R S E NTE R . N O

i hjertet av Bergen


NOVEMBER November er en måned på venterommet, der ingen navn blir ropt opp. Plutselig er det desember, og alle navn blir ropt opp på én gang.

November er alt du ikke fikk gjort i oktober. Trampolinen. Den forbaskede trampolinen. November er halv ved og full fyr i peisen.

November er bare et mellomspill, en transportetappe, scenen som manusforfatteren skriver inn før historien tar en vending, alt topper seg og selve dramaet begynner. November er den dype dalen som komikeren står i mens han kikker mot toppen, dit han verker etter å ta publikum og få dem til å hyle av latter. November er en ballade, sangen som tar konserten ned mens vi venter på at artisten skal ta oss opp-opp-opp. November er en ventepølse, en våt, kald og trist wienerpølse – mens minnet om smaken og lukten av kålrabistappe og pinnekjøtt fyller kjeften med vann.

Vi skal kose oss i desember; i november skal vi vente. I år skal vi ikke stresse når desember kommer, for det er noe med julen, synger Bryan Adams, det er noe med julen som får deg til å ønske at det var jul hver dag. November er huskelister. Du trenger ikke huske det i november, men du må ikke glemme i det i desember.

Jeg legger skylden på november. Som lot meg vente så lenge.

November er 0-0 ved pause, og forventninger som stiger på tribunen i håp om en fartsfylt andre omgang. Med mindre du er født i Bergen og heier på Brann.

November er å ringe tante og onkel og si at vi kommer i desember og så er det bare å glede seg til medisterkakene, komme på tom mage, for festen er ikke over, det er kake igjen.

November er en iskald mandag, og mandager er det bare Petter Stordalen som kan elske. Hvem vil ikke være som Petter Stordalen – som på privaten flyr høyt hver dag mens han heier på ozonlaget og fremstår som miljøets fremste forkjemper, han hyller mandager og svever «On the Wings of Love» på Vings pressekonferanse samtidig som han står i et samlivsbrudd.

November er å huske, aldri glemme julen hos mormor, jeg lå på rommet mitt på landet, likte å høre på lydene av at det gamle huset ved havet våknet, knirket, stønnet, bestefar i stolen sin ved det store vinduet, gudstjeneste på radioen, i himmelen, jeg trodde lenge bestefar, men så var det ikke mulig lenger, mormor ved gryten på kjøkkenet, lukten av maten som nådde oss i stuen, jeg leste Vangsgutane og Stomperud, er jeg så gammel? Huske, aldri glemme farmor, hun kunne le så hele kroppen ristet, farmor kunne også være stille, sitte og lytte, før hun plutselig pratet som en foss, og lo, farmor lo mye, onkel hadde plater med Boney M., she' s crazy like a fool, wild about Daddy cool.

Jeg tuller ikke med samlivsbrudd, det var ikke sånn ment, jeg er mest imponert over milliardæren, det er lett å være ironisk, flire litt av gründerens barnslige iver, men sannheten er at jeg misunner ham energien, han pusher seksti, gjør han ikke, så det er ennå håp for oss andre? Kanskje hvis vi tar oss sammen. Men ingen tar seg sammen i november. Det får vente til januar. November er måtehold, spagetti, tomme ketsjupflasker og hjemmekvelder mens vi ser på andre som danser.

Jeg vet ikke hva Ragnar Hovland tenker om november. Jeg vet ikke hva han synes om livet heller. Men jeg tror han er som mange andre; noen ganger er han som november, mørk og kald, og andre ganger som desember, full av håp i all sin melankoli. På en riktig god dag er han kanskje som nyttårsaften, med alle sine forventninger om året som kommer. Han skriver dette i sin mest kjente roman, «Sveve over vatna»: «Her sit eg. Heile livet mitt visste eg at eg ikkje ville bli til noko. Eg blei fødd som ein drit og skal daue som ein drit, og ein drit har eg vore all min dag. Kva var meininga med alt saman?» Det høres ut som noe november kunne sagt. Men så kommer desember: «Mennesket, tenkte eg, dette underlege dyret som svevar over vatna. Det går både opp og ned med det, men ein sjelden gong når det heilt svimlande høgder av stordom». Og så kommer omsider julaften. Jeg vet ikke hva Hovland tenker om julaften. Jeg tenker at julaften er som en deadline; enda så mye du forbereder deg, kommer den brått og du fikk alt for liten tid. Jeg legger skylden på november. Som lot meg vente så lenge.

Hva mer kan man si om november? Går man tom for ord, kan man sitere andre. Bergensmagasinet har møtt Ragnar Hovland. Han er som november; sorgmunter.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Schibsted Distribusjon AS sdivest@schibsted.no Tlf: 464 18 888 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet Ili Ariane Birkeland

BERGENSMAGASINET

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer tirsdag 03. desember BERGENSMAGA SINE T

3


SE, DER DANSER BESTEMOR, OG FOR EN STIL HUN HAR Det faller lett å å gjøre en liten omskriving av den gamle Arve Opsahl-hiten etter å ha fulgt Aktivt Pusterom på deres ukentlige Betanien-besøk. – Vi gir glede og får dobbelt igjen, sier initiativtaker Marianne Hole.

BESTEMOR PÅ GULVET: Marianne Hole og Nora danser og dramatiserer «Jeg har en gammel tante, som heter Monika», mens Lene Printzlau Våmartveit spiller og synger til.

F

ør var jeg livredd for spørsmålet «hva driver du med?». Nå er det en befrielse å svare at jeg jobber i Aktivt Pusterom, forteller Nina Jakobine Hole.

Hun sitter på et møterom sammen med organisasjonens andre frivillige og forbereder det ukentlige besøket på Betanien rehabilitering og sykehjem i Fyllingsdalen. Aktivt Pusterom engasjerer uføretrygdede på en måte som skaper glede for alle involverte. Hver torsdag er det sang, musikk og enkel trim på sykehjemmet.

Ristesund, som også er frivillig. – Man kommer seg gjerne ikke så lett ut som uføretrygdet. Jeg kjente at jeg ønsket å bidra og å gjøre en forskjell. Det gir selvtillit å føle at noen har bruk for deg. – Det at noen venter på deg, er viktig, istemmer Nina. Elin Larsen har ikke fulltidsjobb, og har tid til overs. – Det er veldig kjekt å kunne bidra. Her er det masse smil, lek og glede, sier hun.

GIR SELVTILLIT – Det er kjekt å komme seg ut, sier Ingrid

4

BERGENSMAGASINET

– Jeg angrer ikke et sekund på at jeg ble med,

og jeg ser frem til torsdagene, sier Laila Wiik. – Her blir du tatt hensyn til, men får likevel være med å bidra. Alle har sitt å bidra med, påpeker Ingrid, og forteller at hun alltid har et smil om munnen når hun går fra Betanien. – Du kjenner at det er godt når de sier at du må komme igjen allerede i morgen, sier Laila.

«SÅ KJEKT Å SE DOKKAR» Når den glade gjengen i Aktivt Pusterom litt senere kommer inn på avdelingen på Betanien, sitter spente beboere klare. «Så kjekt å se dokkar» lyder det. «Nå skal vi synge!»


– Det handler om å forhindre utenforskap og et ønske om å gjøre noe godt for samfunnet. Alle har en ressurs i seg.

AKTIV GJENG: Aktivt Pusterom med ansatte og frivillige. Fra venstre: Anja Marøy-Karlstad, Marianne Hole, Elin Larsen, Lene Printzlau Våmartveit, Nina Jakobine Hole, Ingrid Ristesund og Laila Wiik.

KONTAKT: Relasjon er viktig i arbeidet til Aktivt Pusterom, og gjensynsgleden er stor når Nora (til høyre) treffer Nina J. Hole igjen.

Det summer forventningsfullt i rommet mens de frivillige går rundt og hilser på beboerne. Når alle har funnet sine plasser og gitaren er stemt, starter allsangen. Smil, latter, sang og klapping fyller rommet. Sanggleden smitter, og mens de frivillige finner frem treningsstrikker, drar en av beboerne i gang «Det bor en baker». – Det er så kjekt å være med, stråler en entusiastisk beboer i rullestolen sin. En time går fort i dette selskapet, og så er det tid for å ta farvel for denne gang. Idet de frivillige

SANG OG GITAR: Det spares ikke på kruttet når Lene Printzlau Våmartveit drar i gang en gammel bergenssang.

forlater rommet, senker freden seg. Heldigvis er det bare en uke til neste gang de skal møtes. – Vi gir glede og får dobbelt igjen, sier Marianne Hole, som er initiativtaker til Aktivt Pusterom. Organisasjonen startet som et avlastningstilbud for fosterforeldre, men har utvidet til nye områder, og siden i høst har de vært faste gjester på Betanien. Tove Kristine Sandve er aktivitets- og frivillighetskoordinator på sykehjemmet, og er strålende fornøyd med Aktivt Pusterom.

– Det går over all forventning! De har en egen evne til å få med seg alle, også de som er litt skeptiske. Både beboere og ansatte gleder seg til hvert besøk, stråler hun. – Vi er så glade for at dere kommer, sier hun til Marianne, og legger til at i en travel hverdag er det gledelig med frivillige som kan ta seg god tid og berike livene til beboerne.

TRENGER FLERE FRIVILLIGE – Det er et vinn/vinn-prosjekt. Vi ser en positiv virkning på pasientene. Plutselig synger de og løfter på armer og bein, sier Anja MarøyKarlstad, som er ansatt i Aktivt Pusterom. BERGENSMAGA SINE T

5


ENGASJEMENT: Marlene er en av beboerne som har stor glede av Aktivt Pusterom, og deltar engasjert.

Nina Jakobine Hole ut en hånd til de som sitter hjemme og er uføretrygdet. – Vi har busser og henter gjerne, hinter hun. De frivillige spiser lunsj sammen etter besøket på Betanien, og de trener sammen. – Det er ikke noe farlig å ta kontakt. Vi ler masse, avslutter Elin Larsen.

BALLGLEDE: Latter og smil fyller rommet når badeballen spretter rundt på sanseseilet.

– Samtidig handler det om frivillige som får brukt ressursene sine og blir inkludert i et fellesskap. En av de største utfordringene i samfunnet vårt er utenforskap. For mange er det ingen som har strukket ut en hånd og sagt «vi trenger deg». Når de frivillige ser at de klarer å gi noe, så tar de små skritt mot å bli selvhjulpne. – Det handler om å forhindre utenforskap og et ønske om å gjøre noe godt for samfunnet. Alle har en ressurs i seg, legger kollega Lene Printzlau Våmartveit til. – Det fungerer ikke med hundre prosent jobb for alle, men de har så mye å gi likevel. Hvis en ikke får brukt ressursene sine, går det utover selvfølelsen, understreker Anja. Nå søker Aktivt Pusterom både økonomiske støttespillere og flere frivillige slik at de kan utvide det populære tilbudet til flere avdelinger og sykehjem. I den forbindelse strekker gjerne

6

BERGENSMAGASINET

Dersom et frivillig engasjement i Aktivt Pusterom høres interessant ut, eller du kjenner noen det kunne passet for, kan du ta kontakt med Marianne Hole på mobil 94500215. Mer informasjon: aktivtpusterom.no.

FAKTA AKTIVT PUSTEROM • Ideelt foretak som har som målsetting å være en positiv samfunnsaktør som bidrar til å bedre fysisk, mental og sosial helse i lokalbefolkningen. • Aktivt Pusterom tilbyr helge- og ferieopphold for barn og ungdom i alderen 7-20 år, oppfølging av ungdommer som har hjelpetiltak hos barnevernet, og felles aktivitet, mosjon, sosialt samvær og velvære for beboerne på Betanien, så vel som kurs og foredrag. • En ettermiddag i uken er det Aktiv fritid for barn og unge. Fokus er på det sosiale og fritidsaktiviteter, med felles måltid etterfulgt av en aktivitet. • Mer informasjon: aktivtpusterom.no.

Tekst: Sondre Båtstrand Foto: Roy Bjørge

EN MENGDE PRODUKTER:

-30%

FÅ DAGER IGJEN!

GRATIS BEFARING

911 50 200

fasadeprodukter.no

TIL 22.09.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER MARKISER – SCREENS - INTERIØRGARDINER – GARASJEPORTER


GRÜNDEREN

MØTEPLASS FOR NÆRING, IDRETT OG KULTUR Ideen springer ut fra Trondheim. Nå satser Bergen Sponsorship i Bergen. – Alle fortjener å skinne. Hvis vi lykkes løfter vi hverandre, sier prosjektleder Hanne Huseklepp.

EN MØTEPLASS: Bergen Sponsorship ønsker å være en møteplass der vi kan bli en brobygger mellom ulike lag og organisasjoner, formidle kompetanse og ressurser og forhåpentligvis også være en inspirasjon i hverdagen. Det handler om å møtes og hente energi fra hverandre, sier Hanne Huseklepp.

H

anne Huseklepp har jobbet med frivillighet i mange år, og er en typisk forelder som engasjerte seg i FAU og 17. mai på skolen, og senere i flere år som styreleder i Kulturskolens ungdomskor. – Jeg har lang erfaring fra frivilligheten, ja. Det er jo sånn vi er med og skaper opplevelser for fellesskapet, sier Huseklepp. – Gjennom slike verv blir man godt kjent med søknadsfrister, krav til rapportering, økonomistyring, ledelse og delegering til frivillige. Og midt oppi dette skal man danne grunnlag for en positiv kultur som trekker til seg nye medlemmer og ta seg godt av disse, sier Huseklepp som også har vært styreleder i Veteranskipslaget Fjordabåten i fem år. Hun er utdannet gullsmed og diplommarkedsøkonom fra Økern i Oslo, har mange års erfaring innen salg både i Norge og Europa, og har jobbet som marketing manager for Norden i tidligere Lønne Scandinavia. Dessuten har hun vært aktiv i damemiddag-komiteen i flere år, og det var gjennom det nettverket hun kom i kontakt med Trine Spord Thomassen og Kristian Jæger i Nordic Arena Bergen.

håndball-EM til neste år, herrene begynner i januar og damene i desember 2020. Da de nylig hadde generalprøve i Trondheim Spektrum før EM, opplevde de en folkefest med over 7000 fremmøtte som så Byåsens kvinner slå Molde og Kolstads herrer slå Drammen. Grunnen til at vi ikke får se de norske håndballlandslagene i Bergen under EM neste år, er at arenaene her ikke tilfredsstiller publikumskravene fra Norges Håndballforbund. – Hadde det ikke vært kjekt om vi fikk til noe av det samme i Bergen som de har klart i Trondheim? spør Huseklepp. Hun forteller om prosjektet hvor man opprettet et laug – eller sponsorship om du vil – som heter Trondheim 2020. Der ønsket man å ha næringslivet med fra starten, slik at disse aktørene kunne være med å etablere premissene for håndball-EM. – I Trondheim jobbet man mye med å skape entusiasme rundt dette prosjektet samtidig som man var opptatt av at det skulle være forankret i næringslivet. Men når EM i Trondheim er over neste år, sitter man med masse informasjon i et laug som har en uavklart fremtid.

IDEEN FRA TRONDHEIM

SATSER I BERGEN

– Ideen til Bergen Sponsorship springer ut fra Koment Trondheim. Der oppe har de fått

Her i Bergen ønsket Trine Spord Thomassen og Kristian Jæger å starte noe som kan leve videre

8

BERGENSMAGASINET

FAKTA BERGEN SPONSORSHIP • Koment Bergen AS har etablert Bergen Sponsorship, som vil fungere som en møteplass og formidler mellom næringsliv og idrett og kultur. • Bergen Sponsorship HUB har som mål å gi økt synlighet og omdømmebygging for bedriftene, og økt oppmerksomhet og engasjement rundt idrett, kultur og samfunnsansvar. • Koment er etablert i Norges største byer med hovedkontor i Trondheim, og arbeider blant annet med arenaproduksjon, eventer, aktivering av sponsorater og reiser innen kultur og idrett.

uavhengig av ulike arrangementer og mesterskap. – Bergen Sponsorship ble derfor startet i august, som en møteplass der alle parter i et sponsorship kan møtes og bygge hverandre opp. For bedriftene handler det om å knytte sin merkevare eller bedrift opp mot noe som oppleves som positivt i samfunnet. For et lag eller en utøver handler det om å få støtte økonomisk, men gjennom giverens anseelse. Det er en vinn-vinn-situasjon både for idrett, kultur og næringsliv, mener Huseklepp. Hun peker på at mange store og små bedrifter


gir beløp og støtte som går under radaren, og dermed får ikke bedriften den omdømmebyggingen og synligheten den fortjener. Bergen Sponsorship HUB vil gjennom sosiale media sørge for at all interaksjon mellom partene blir synlig, og gir verdi både for bedrift og utøver eller lag. – Mange småbeløp som aldri kommer på et ishockeyvant eller på veggene betyr mye for helheten og fortjener oppmerksomhet. Vi tror også at bedriftene kan inspirere hverandre med erfaringer om hvordan de trekker noen av de aktive inn i sin bedriftskultur, enten som innslag på et møte, eller i forbindelse med en feiring. Huseklepp understreker at sponsorship kan være mye forskjellig. – For eksempel å være fadder for en utøver som trenger støtte til å gjennomføre satsing opp mot et stort mesterskap. Det kan være å gi jobb til unge talenter som har behov for å kunne komme og gå på denne arbeidsplassen på grunn av all tiden som går med til trening. Det kan være å gi rene penger, eller det kan være å gå inn i et lag med kompetanse på regnskap og offentlige søknader. HR og organisasjonsutvikling er også viktige områder. Ikke minst har man fått øynene opp for at unge talenter som kommer til byen for å spille fotball, håndball eller fiolin trenger litt hjelp for å finne seg til rette sosialt.

BERGENS BESTE UTVALG I TEPPER

DE FRIVILLIGES HVERDAG Huseklepp har selv dratt rundt og møtt daglige ledere i lokaler hvor lukten av svette henger i veggene og vaskemaskinen går for fullt i bakgrunnen, og der foreldre og andre frivillige jobber dugnad før et sportsarrangement eller rigger til konsert. – Veldig mange mennesker som jobber med frivillighet står i en hverdag hvor det er utfordrende å få ting til å gå rundt. Da er det verdifullt å ha en møteplass hvor folkene i disse lagene og organisasjonene kan dele sine erfaringer og dra veksler på hverandre.

VI HAR NORGES STØRSTE UTVALG AV: • Heymat • Pappelina • Vintage Collection fra LdP • Tretford trappematter

Bergen Sponsorship hadde nylig et frokostmøte hvor Fana IL presenterte historien til Sindre Henriksen, og Tertnes Håndball fortalte hvordan de med små ressurser kan utfordre Norges-eliten og være en fryktet motstander med ganske begrenset økonomi, ved å bygge kultur og miljø. – Vi fikk også et innblikk i hva som skjedde da Fyllingsdalen Teater samarbeidet med FK Fyllingsdalen, og sammen laget et opplegg i forbindelse med en kamp mellom Fyllingsdalen og Åsane. Denne ble «hypet» som et hatoppgjør mellom bydelene, de laget mye gøy rundt oppgjøret, og på kampen kom det 5000 tilskuere, forteller Huseklepp. Hun mener at folk trenger å høre slike historier, siden det er slik man kan skape ting sammen og sørge for noen gode opplevelser i en utfordrende hverdag.

EN MØTEPLASS – Det er en slik møteplass Bergen Sponsorship ønsker å være, der vi kan bli en brobygger mellom ulike lag og organisasjoner, formidle kompetanse og ressurser og forhåpentligvis også være en inspirasjon i hverdagen. Det handler om å møtes og hente energi fra hverandre, og vi vil få folk over dørstokken slik at de kan kjenne på fellesskapet.

SALONGTEPPER VEGG TIL VEGG TEPPEFLISER LØPERE TRAPPE TEPPER MATTER SISALTEPPER UTE TEPPER

Bergen Sponsorship arrangerer også turer og i januar går turen til Hamar for å se skøyte-VM. Da tar Bergen Sponsorship seg av alt, mens de som reiser kan konsentrere seg om å bygge relasjoner. Huseklepp tror på ketsjupeffekten. – Når vi oppnår økt synlighet og fokus på bedriftenes bidrag vil det skape en økt verdiforståelse av det man er med på. Dette vil gi større oppslutning, skape entusiasme og forhåpentligvis gir det mer støtte til den enkelte organisasjon.

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf 55 13 86 50 // Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16 Tekst og foto: Ove Landro

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf: 55 13 86 50 Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16 facebook.com/ teppesenteret

@teppesenteret


VELKOMMEN DITT KJØPESENTER I

HJERTET AV ÅSANE TIL JULEGØY MED VENNEBYEN DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE Lørdag 23. november kl. 11-16.

ULIKE KNA

E D O LLG

Hils på figurene

Vennebyen-show kl. 11 & 13.30

TILBUD

Prøvekjør bilene

HVER DAG! Besøk bamsedoktor

14.-19. er ktoboktober

15.-20. o

Nyt en herlig lunsj på et av våre spisesteder!

Bli med på en dag med mye moro sammen med våre venner fra Vennebyen. Her blir det sang, dans og morsomme aktiviteter! Alle barn kan prøvekjøre bilene, hilse på figurene og besøke bamsedoktoren sammen med Ted! Velkommen!

GRATIS PARKERING UNDER TAK! www.horisont.no

#horisontshopping

#horisontshopping

www.horisont.no DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE


TAPASRESTAURANTER TAPASRESTAURANTER TAPASRESTAURANTER TAPASRESTAURANTER TAPASRESTAURANTER BERGEN BERGEN

OSLO BERGEN OSLO

BERGEN BERGEN OSLO

OSLO OSLO

BESØK BESØK VÅRE VÅRE BESØK VÅRE BESØK BESØKVÅRE VÅRE RESTAURANTER, RESTAURANTER, RESTAURANTER, RESTAURANTER, RESTAURANTER, Catering? ELLER ELLER BESTILL BESTILL ELLER BESTILL ELLER ELLERBESTILL BESTILL TAPAS TAPAS HJEM. HJEM. TAPAS HJEM. TAPAS TAPASHJEM. HJEM. 20 20 ÅR ÅR

1998 1998 –– 2018 2018

Julebord?

20 ÅR

1998 – 2018

Tapas i Bergen 20 ÅR 20 ÅR siden –1998! 1998 1998 –2018 2018

escalon.no escalon.no escalon.no escalon.no escalon.no


MILLIARDINVESTERINGER PÅ VOSS Voss Gondol er allerede en suksess, i januar kommer Scandic Voss, og de neste ti årene skal det investeres åtte milliarder i regionen ti mil fra Bergen.

N

ordmenn om vinteren, utlendinger om sommeren, sier daglig leder i Destinasjon Voss, Mona Haugland Hellesnes, når hun kort skal oppsummere turisttrafikken til Vossevangen. I tiden som kommer forventer hun enda større påtrykk fra besøkende.

ATTRAKTIVT REISEMÅL De siste 15 årene har det blitt investert rundt tre milliarder i reiselivet på Voss. Dette er en satsing

1 2

BERGENSMAGASINET

som har gitt gode resultat for næringslivet, sysselsetting og aktivitet i hele regionen. Utviklingen holder frem med stor kraft. Planlagte investeringer i reiselivet de neste ti årene bare i Voss Resort og i Myrkdalen fjellandsby er på rundt åtte milliarder.

enda sterkere grad blir et attraktivt reisemål, sier Hellesnes.

– Ny gondolbane og nytt hotell i Voss sentrum, den videre satsingen i Myrkdalen, sammen med nye tilbud knyttet til Voss gondol og Hangurstoppen restaurant vil bidra til at vi i

Nordmenn dominerer vinteren, mens kinesere dominerer sommersesongen. Kina er det viktigste markedet for hotell, mens Nederland er viktigst for hytter og camping. Toppåret var 2017 med

Voss har en 50/50-fordeling på nordmenn og utlendinger når det gjelder antall overnattinger for hele året.


– Voss er blitt en plass for store og små som liker å leke.

NYTT HOTELL: I januar åpner Scandic Voss rett ved togstasjonen, med 2015 rom og møtefasiliteter for opp til 400 personer.

FAKTA VOSS GONDOL • Voss Gondol er en Leitner Ropeways 3S og er den største og mest moderne gondolbanen i Nord-Europa. • Banen starter på Voss Stasjon og ender på Hangurstoppen 820 moh. • Ni kabiner med plass til 34 personer i hver frakter opptil 1069 personer i timen. • Kjøretiden er 8,48 minutter. • Voss Gondol erstatter den gamle Hangursbanen (Dinglo og Danglo) som ble lagt ned i 2015.

342.646 overnattinger. I fjor sank det noe, men Hellesnes beskriver besøkstallene som stabile.

BERGENSERNE KOMMER Selv om de fleste som besøker Voss om sommeren snakker et annet språk, merker reisemålsselskapet at også bergenserne søker mot fjellbygden. – Voss er friluftsområdet til vestlendinger og bergensere spesielt, i hvert fall om vinteren. Stadig flere oppdager oss om sommeren også, ikke minst de som har hytter her. Så Voss er blitt aktuelt for bergenserne hele året både i Bavallen og Myrkdalen, sier Hellesnes. Hun mener Voss har mye å by på enten man er ute etter et adrenalinkick eller er på jakt etter naturopplevelser.

ÅPNET I SOMMER: Den nye gondolbanen på Voss tar deg til Hangurstoppen 820 meter over havet. Dette er den største og mest moderne gondolbanen i Nord-Europa. Foto: Hunnålvatn Media

– Vi ser at alle festivalene trekker folk til Voss, enten det er Voss Cup, Ekstremsportveko eller Vossa Jazz, men vi har også et veldig bredt tilbud av aktiviteter og overnattingstilbud som gjør at folk kommer hit. De vil prøve tandem paragliding, de vil gå på fjellturer og de vil prøve rafting eller kaste seg ut i klatreparken. Voss er blitt en plass for store og små som liker å leke.

STORE OG SMÅ: – Voss er blitt en plass for store og små som liker å leke, sier daglig leder i Destinasjon Voss, Mona Haugland Hellesnes. Foto: Sara Finne

MANGE HAR SATSET – Hva skyldes tilstrømmingen til Voss? – Det har vært mange som har satset. Det er blitt investert og jobbet aktivt både på produkt, markedsarbeid og ikke minst når det gjelder samarbeid. For eksempel det å lage et opplegg som gjør at du kan kjøpe både overnatting og billett til rafting og vindtunnel. Det er blitt et bedre tilbud, og vi har skapt flere kombinasjonsløsninger som gjør det mer attraktivt og enklere for gjestene, sier Hellesnes. – Mange vil til Voss om vinteren også, og da er nærmarkedet og bergenserne viktig for oss. Våre største konkurrenter er Geilo, Hemsedal, Trysil og Alpene. Og da må vi være konkurransedyktige. På vintre med gode snøforhold opplever vi stor pågang. Mange bruker hyttene sine, og flere vil opp og leie overnatting. Så tilbudene vinterstid er utvidet,

BERGENSMAGA SINE T

13


SUKSESS MED NY GONDOLBANE: Målsettingen for 2020 er 100.000 passasjerer, og det klarer vi, sier Øyvind Wæhle. Foto: Privat

og stadig flere oppdager langrennsanlegget og toppturmulighetene – aktiviteter som gjør at du får en variasjon i kombinasjon med skianleggene.

hensyn til markedsføring både nasjonalt og internasjonalt, sier Wæhle. Gondolen er en del av skianlegget om vinteren, slik at hvis man kjøper skikort på Voss, så er gondolen inkludert, og man kan velge å la bilen stå hjemme.

I juli åpnet den nye gondolbanen på Voss som tar deg til Hangurstoppen 820 meter over havet. Dette er den største og mest moderne gondolbanen i Nord-Europa. I januar åpner Scandic Voss rett ved togstasjonen, med 215 rom og møtefasiliteter for opp til 400 personer.

– Logistikken er blitt veldig enkel. Når du har tatt gondolen opp, så kan du benytte deg av hele skianlegget i Bavallen, ta heisen opp igjen på toppen mot slutten av dagen, og ta gondolen ned igjen, og så er du tilbake på Vangen, sier Hellesnes.

– I utgangspunktet er dette to forskjellige prosjekter med forskjellige eiere, men det er klart at når man skal ta en beslutning på å bygge en gondol som koster 350 millioner kroner, så hjelper det jo at man vet at det skal bygges et nytt hotell med over 200 rom. Så i fellesskap er dette en fantastisk styrking av Voss som reisedestinasjon, sier Hellesnes.

– Ikke alle er like glad for gondolen? – Rettsaken ble avsluttet for to uker siden, og kjennelsen kommer en gang rundt jul. Jeg forstår godt at de som er mest berørt har reagert på utbyggingen av gondolen, sier Hellesnes.

Det nye hotellet åpner 31. januar. – Scandic Voss vil tilføre oss noe på mange områder som vi ikke har i dag. Vi tror på et nytt toppår i 2020.

Nå har alle de seks huseierne som krevde innløsing av bolig og eiendom under den nye gondolbanen enten inngått forlik eller trukket kravet, melder Avisa Hordaland.

40.000 HAR TATT GONDOLEN Gondolen har vært i drift siden 10. juli, og det har ifølge Hellesnes vært eventyrlig. – Nå i høst har vi opplevd at mange lokale folk har brukt gondolen til å komme seg opp i fjellterrenget. Restauranten har stor kapasitet og er blitt en populær samlingsplass for både private og bedrifter. Gondolen er en ubetinget suksess. Dette bekrefter administrerende direktør i Voss Gondol, Øyvind Wæhle. – Siden åpningen i juli har vi hatt 40.000

reisende, og det er litt i overkant av hva vi våget å håpe på. Målsettingen for 2020 er 100.000 passasjerer, og det klarer vi. Da nærmer vi oss også å være innenfor det vi har budsjettert med. Skal vi klare det må vi opp mot 130.000, men gondolen er nyåpnet og vi har et lengre perspektiv på dette. Så langt har vi bare hatt drop-ingjester, og det er først til neste sommer at vi vil begynne å se effekten av forhåndssalget. Vi regner med at det vil gå 2-3 år før vi ser virkningen av alt arbeidet som gjøres nå med

Når dette skrives er kulden for lengst kommet til Voss, og snøkanonene går jevnt og trutt. – Vi har produsert snø i rundt en uke, og planlegger åpning denne helgen, uttalte Øyvind Wæhle på onsdag.

Tekst: Ove Landro

Nå er det tid for å handle den beste julematen JULETILBUD: Sukkersaltet svensk juleskinke Salt oksetunge

169,- pr kg

159,- pr kg.

179,- pr. stk. Egenprodusert pinnekjøtt 389,- pr. kg Smalahove – svidd eller flådd

Ønsker du å være din egen julekokk har vi ett stort utvalg av fåresvanger, buklist, lever, spekk, smalahove, syltelabber og salte oksetunger i begge butikkene våre. Vi har også egenprodusert pinnekjøtt – vi anbefaler å kjøpe nå mens utvalget er størst. Solheim Kjøtt AS har siden 1936 forsynt Bergens beboere med det beste innen ferskvarer og egenproduksjon av pølser, pålegg, spekemat og pinnekjøtt.

Våre åpningstider:

SOLHEIMSGATEN Man-ons: 08:30 – 16:30 Tors-fre: 08:30 – 18:00 Lør: 09:00 – 16:00


BERGENSBANEKONFERANSEN BERGENSBANEKONFERANSEN 27. NOVEMBER 2019 27. NOVEMBER 2019

Onsdag den 27. november runder Bergensbanen sitt 110. driftsår. Vi benytter anledningen til å Onsdag novemberforrunder Bergensbanen sitttraseen. 110. driftsår. Vi benytter anledningen til å markereden dens27.betydning næringsutvikling langs markere dens betydning for næringsutvikling langs traseen. Sammen med Forum Nye Bergensbanen har vi satt sammen et spennende program med dagskonferanse

fra kl. 0915-1600 og festmiddag i spisesalen på Fleischer’s Hotel kl. 1900. Sammen med Forum Nye Bergensbanen har vi satt sammen et spennende program med dagskonferanse fra kl. 0915-1600 og festmiddag i spisesalen på Fleischer’s Hotel kl. 1900. Konferansen blir ledet av Arne Hjeltnes og under festmiddagen underholder Sjur Hjeltnes.

Konferansen blir ledet av Arne Hjeltnes og under festmiddagen underholder Sjur Hjeltnes. Tema for konferansen er fortidens, nåtidens og fremtidens muligheter langs Bergensbanen. Tema for konferansen er fortidens, nåtidens og fremtidens muligheter langs Bergensbanen. Bergensbanekonferansen er en partipolitisk nøytral arena, hvor politikere, fagpersoner, næringsdrivende og meningsbærere møtes til beste for Bergensbanen og dens fremtid. Bergensbanekonferansen er en partipolitisk nøytral arena, hvor politikere, fagpersoner, næringsdrivende og meningsbærere møtes til beste for Bergensbanen og dens fremtid. For spørsmål, kontakt alette@fleischers.no eller telefon 56 52 05 00

Takk til våre støttespillere


Reis julen inn

Cruise med julebuffet fra Bergen/Stavanger

490,fra

*

per person

Prisen inkluderer: Båtreise 2 netter i 2- eller 4-sengs innvendig lugar.

12 tim i Danm er ark Gå om bord i våre julepyntede skip og gi deg selv to dager med kos, underholdning, shopping og varm julestemning. En deilig julebuffet står dekket og venter på deg – velkommen om bord!

1 julebuffet (aften) per person i Commander Buffet på utreisen. Fra 790,– per person ved utreise fredag og lørdag.

Bestill din reise på fjordline.com ⁄⁄ 51 46 40 99

*12 timer i land – ankomst Hirtshals kl. 08.00. Alternativt bli med tur/retur Langesund. Reiseperiode fra 08.11.19–22.12.2019. Tillegg for andre lugartyper, samt singellugar og kjøretøy. Våre priser er dynamiske og styres av etterspørsel og kapasitet. Foto: Morten Wanvik / Thomas Østberg-Jacobsen. Forbehold om trykkfeil.


Forbehold om feil sterkkommunikasjon.no

S PA R

5 000,-

CO N TU R A 3 5 T H ØY, N Å F R A

32 900,-

N V O D E V E L M A BYTT UT DIN G

! å n p p u k s i e p s n e t s ø h gjør S PA R

Avbildet modell, nå 29 995,Vednisjer kommer i tillegg

S PA R

T E RMAT E C H T T 20 BA Z IC R , NÅ

9990,pan ak t 00 0 5 KR

E

vr

3 000,-

BE

UN

22 620,-

2 000,-

RG

M

R A I S N E XO 1 2 0 NÅ FRA

E N KO M

PEISOVN PEIS Butikk Loddefjord:

Butikk Åsane:

Kjøkkelvik, Nedbergeveien 9

Nordre Langarinden 5

5178 Loddefjortd

5131 Nyborg

Telefon 55 51 00 30

Telefon: 55 51 00 30

www.flamme.no

STÅLSKORSTEIN SKORSTEINSREHABILITERING VARMEPUMPE


KAMERATSKAP GJENNOM 40 ÅR Fotballen brakte dem sammen. Vennskapet og det gode miljøet har holdt karene fra tre forskjellige bergensstrøk forent i 40 år. – Dette handler om kameratskap gjennom fotball i generasjoner, sier «Polly».

KAMERATSKAP: – Vi er stolte over at vi har bevart vennskapet i 40 år, sier Halfdan «Polly» Larsen, (bakerste rekke, i midten med president-lue).

N

avnet hans er egentlig Halfdan Larsen og han er president i Dje-NoVa, en forkortelse på klubbene Djerv, Nordnes og Varegg.

Dje-No-Va er en egen klubb som ble stiftet i 1979, og som den første helgen i november

1 8

BERGENSMAGASINET

markerte sitt 40-årsjubileum. Medlemmene har eller har hatt tilhørighet til de nevnte idrettslagene, og de fleste var juniorspillere i fotball på ett av disse lagene i hele eller deler av perioden 1966-1969. Den sportslige suksessen har vært variabel,

men det er kameratskapet gjennom alle disse årene som står i fokus, og det er miljøet, kommentarene og latteren som bringer dem sammen 40 år etter den første generalforsamlingen.


Kommentarene satt like løst som kneskålene, og både spillere og publikum fikk en bekreftelse på hvorfor denne gjengen har holdt sammen gjennom alle disse årene: Kameratskap.

UNGDOMMEN: Småguttene til Djerv, Varegg og Nordnes møttes i en turnering på Nordnesbanen før de rutinerte Dje-No-Va-karene inntok det grønne teppet ved Akvariet.

du sett på som en kujon, sier «Polly», og ler vel vitende om at hans kamerat Knut Kristiansen gjorde nettopp dette som siste års junior. – Men utenfor fotballbanen kunne vi samles på stripen, som vi sa. Da kunne du kjøre rundt på Torgallmenningen, og det var der vi gjorde avtaler for hva som skulle skje resten av uken. Vi diskuterte ofte fotball og var opptatt av hvem som skulle spille tippekamp på fjernsynet om lørdagen, og vi ventet i grunnen bare på at helgen skulle komme så vi kunne gå på dans. Da gikk vi på «Teppet» på Grand, forteller Larsen. – «Teppet»? – Ja, det var teppe på gulvet. Grand var møtepunktet vårt. Om lørdagen kunne det sitte tredve stykker rundt et seksmannsbord, og der fikk du vite om alt som hadde skjedd siste uken, ikke minst fra de forskjellige fotballmiljøene i Bergen. Vi som er født i 1949 var ferdige som juniorer i 1967, men fortsatte å møtes sosialt utover på hele 70-tallet.

ØL OG PØLSER

MØTTES PÅ STRIPEN – Spiren til dette fant sted i 1967 da vi spilte juniorfotball, og disse tre strøkene hvor klubbene Djerv, Nordnes og Varegg har sin tilhørighet er unike i bergensk historie. Den gangen var det knapt snakk om overganger; men det hendte, og gikk du for eksempel fra Nordnes til Brann ble

– I ’79 arrangerte vi den første turneringen der Djerv, Nordnes og Varegg spilte mot hverandre, vi kåret turneringens beste spiller, og etterpå bar det bort i Krutthuset for å se tippekampen, alltid med servering av øl og pølser. Deretter var det generalforsamling hvor vi diskuterte det meste, gjerne om damene skulle få være med i neste turnering. Senere har vi reist på tur til England, holdt en rekke jubileumsfester og hver høst arrangerer vi altså denne fotballturneringen. Larsen forteller at karene er blitt så gamle at

de ikke klarer å stille fullt lag, så de blander spillere på tvers av klubbene og spiller kamp. Men så er det heller ikke fotballen og rivaliseringen mellom bydelene som er det viktigste. – Dette handler om kameratskap gjennom fotball i generasjoner. Vi har klart å holde dette gående i 40 år, og det er vi stolte av. Etter tyve år bestemte vi oss for å ta med damene, og det var en klok beslutning, for det har styrket det gode kameratskapet, sier Larsen. Det er også blitt en tradisjon at de tre klubbenes småguttelag møtes til en turnering, som oppvarming til at de mer rutinerte karene inntar gressmatten. Slik var det også i år, og spesielt Varegg sine ungdommer viste teknikk og en slepenhet som blendet like mye som den lave novembersolen. Hver av de tre klubbene fikk overrakt et ballnett og en sjekk på 5000 kroner av presidenten i Dje-No-Va. Omsider var det duket for den eldste generasjonen, og her stiller man med den kroppen man har, enten kneet hangler eller hoften er skiftet ut. Noen var i imponerende god form, mens andre var raskest i kjeften. Kommentarene satt like løst som kneskålene, og både spillere og publikum fikk en bekreftelse på hvorfor denne gjengen har holdt sammen gjennom alle disse årene: Kameratskap.

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

19


Tilbud til deg som skal selge bolig Tilbud til deg som skal selge bolig potensielle kjøpere av akkurat din bolig.

Akkurat nå gir vi alle som signerer med oss før nyttår markedsføringspakke!”

potensielle kjøpere av akkurat din bolig. Akkurat nå gir vi alle som signerer med oss før nyttår markedsføringspakke!”

Salgsgaranti!

Bestill før nyttår

Dersom vi ikke selger boligen din til en pris du er fornøyd med, kan du fritt trekke oppdraget etter oppdragstiden på seks måneder, uten regning fra

SPAR

Flytteplaner? Start med en verdivurdering Salgsgaranti! Dersom vi ikke selger boligen din til en pris du er fornøyd med, kan du fritt trekke oppdraget etter oppdragstiden på seks måneder, uten regning fra

915 02070

Bestill før nyttår

eiendomsmegler1.no

SPAR


VI GJØR BERGEN

LYSERE!

NÅ:

1.495,-

KELLY TAKLAMPE 5-LYS

NÅ:

Før: 2.198,-

NÅ:

1.595,-

REGINE TAKKRONE 5-LYS

3.995,-

Ord: 2.595,NÅ:

KELLY VEGGLAMPE 2-LYS

798,-

NÅ:

Ord: 1.169,-

BAROCK KRYSTALL TAKKRONE 5-LYS Ø50 Ord: 6.695,-

CERES-1 TAKBESLAG LED

698,-

NÅ:

Ord: 1.149,-

CHURCH WITH BRIGDE LED MS

798,-

Ord: 1.149,-

JULEFIGURER ASS. Vannfylte m/lys og glitter FRA:

398,KR:

339,-

ADVENT STAKE 7-LYS Hvit m/krom NÅ:

498,-

NÅ:

598,-

LEDO GULVLAMPE 1-LYS Hvit og stål m/dimmer

DANA ADVENT STAKE 7-LYS Krom m/dimmer

Ord: 1.098,-

Ord: 1.398,-

TILBUDENE ER BEGRENSET - STORT UTVALG I RESERVEPÆRER JUL! NÅ:

NÅ:

1.298,-

PARMA LED Uplight m/ leselampe Ord: 1.895,-

Nyborg i Åsane (vis á vis Plantasjen) Tlf: 55 18 09 00 www.lys-huset.no Man-fre: 10-19 Lør: 10-16

998,-

LEDO GULVLAMPE 2-LYS Sort m/dimmer Ord: 1.559,-


BERGENSEREN

– JEG KOM TIL ET PUNKT DER JEG IKKE SYNTES DET VAR GREIT LENGER – Jeg ble kalt for mange stygge ting da jeg gikk på skolen. Hvis jeg da tok igjen, så var det meg som ble kalt inn på rektors kontor, sier SVpolitiker Camilla Ahamath, som er bystyrets fjerde mest populære dersom man teller antall slengere hun fikk ved årets kommunevalg.

C

amilla Ahamath ble nasjonal kjendis i mars 2018, da hun tok initiativ til en motreaksjon mot «blomsterhavet» Sylvi Listhaug (Frp) mottok fra sine støttespillere.

2 2

BERGENSMAGASINET

Som mange husker hadde Listhaug postet et bilde på Facebook med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». Bjørnar Moxnes (Rødt) fremmet mistillitsforslag mot henne, noe som

ledet til at hun trakk seg som justisminister. Midt i denne prosessen ble altså Listhaugs kontor fylt opp med blomstergaver fra hele landet. Motreaksjonen Ahamath da tok initiativ til var en pengeinnsamling til Leger uten grenser.


– Jeg lette etter positivitet og håp på Facebook, og da leste jeg om Sjur Almskår, som oppfordret folk til å gi penger til Leger uten grenser. Jeg opprettet så en innsamlingsaksjon, som tok helt av, fortalte Ahamath til Dagbladet om aksjonen, som på få dager rundet 11 millioner kroner.

TOK SLUTTPAKKE I BERGENS TIDENDE På denne tiden var Camilla Ahamath ganske fersk som medlem i Bergen SV, der hun meldte seg inn da hun tok imot sluttpakke etter å ha jobbet i ti år som journalist i Bergens Tidende. – Jeg meldte meg inn i SV samme dag som jeg sluttet som journalist, forteller hun. – Da jeg var journalist delte eller likte jeg aldri noe på Facebook. Det plaget meg at jeg ikke kunne mene noe, men etter at jeg sluttet som journalist, merket jeg at jeg fortsatt vegret meg for å si noe offentlig. Da tenkte jeg at jeg kan ikke være så feig, sier hun. – Altså, jeg er kvinne, jeg er småbarnsmor, og jeg er flerkulturell. Folk jeg har snakket med sier at de har savnet en som forstår hvordan det oppleves å være en flerkulturell person i denne byen. Nå er det ikke lett å se på Camilla at hun er tokulturell. Førsteinntrykket er mer en noe breial «laksianer» med stor omsorg for nærmiljøet og familien. Hun har vært FAUleder, og brenner for bydelen, blant annet gjennom den partipolitisk uavhengige interesseorganisasjonen Iniativ:Laksevåg (initiativlaksevag.no) – som har som formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo. Som politiker er hun spesielt opptatt av fattigdomsbekjempelse, antirasisme og gode forhold for familier.

OPPVOKST PÅ LAKSEVÅG – Jeg er femte generasjon laksianer, så jeg er veldig herfra, sier trebarnsmoren, etter at hun har servert oss kaffe hjemme i leiligheten i Gravdalsrinden. – Min mor vokste opp i Blikkvalseverkets borettslag, og oldemor bodde nede i Skjeneviken, som er rett over haugen her. – Og din far er fra Sri Lanka?

REAGERER PÅ HVERDAGSRASISMEN: – Vi må være bevisst hvordan vi snakker med og om andre mennesker, og reagere med varme hjerter og kalde hoder når vi slår ned på normaliseringen av det ekstreme, sier Camilla Ahamath.

– Ja. Han dro til sjøs da han var 21 år, og traff min mor her i Bergen mens han jobbet på en båt som gikk fra Bergen til Skottland. Jeg er eldst i en flokk på fire barn; tre jenter og en gutt. Vi bodde først på Møhlenpris, og så flyttet vi hit til Laksevåg i 1984, da jeg var tre og et halvt år. Så kom den første lillesøsteren min. – Husker du noe fra den tiden? – Jeg husker at pappa drev og flyttet og mamma fikk rier og måtte på sykehus. Siden det

har jeg tråkket rundt her. Jeg gikk på Nygårdslien barneskole, og nå går mine egne barn der. Det er litt som en liten bygd her ute. Når du kommer på første skoledag, så kjenner du allerede halvparten, og vet at de er laksianere de også. – Var du den eneste flerkulturelle da du vokste opp? – Ikke helt. Det var noen som var adoptert, men det var ikke så veldig mange av oss, og i hvert fall ingen som vokste opp med foreldre fra to kulturer.

– Jeg ble kalt for «pakkis», «karri» og «hvitløksbåten». Det var ikke så mange som var glad i hvitløk på 80-tallet.

SKIFTET ETTERNAVN PÅ BARNA

– Du fortalte i et NRK-intervju at du har skiftet etternavn på de to yngste barna dine. Var det en politisk ting å gjøre? – Jeg gjorde det fordi jeg er mor og tenker på barna mine først, men alt er jo egentlig politisk. Ting hadde ikke vært så galt som det er nå om vi ikke hadde hatt et visst regjeringsparti som har vært med på å bidra til fremmedfrykt og all den dritten der, sier hun. – Da mitt eldste barn – som er helt hvit og har blå øyne – fikk høre at hun er en jævla muslim, tenkte jeg på hvordan det vil gå med de to yngste, som har en mørkere hudfarge. Selv om jeg har lovet meg selv at jeg skal stå på barrikadene og eie navnet mitt, så måtte jeg tenke på hvor langt jeg kunne dra det som mor, og liksom sende barna mine foran meg som gode eksempler. – Opplevde du slike ting i din egen oppvekst? – Ah, altfor mye. Altfor altfor mye. Helt fra jeg var bitte bitte liten, og så gikk det bare i ett banka kjør. Jeg datt mellom to stoler hele tiden – jeg var liksom ikke helt utlending, men kunne likevel plasseres i den kategorien der man har en annen kultur. Jeg var bare hun vanlige jenten med en annen hudfarge, og da ble det så veldig tydelig at jeg var annerledes. – Hadde dere andre skikker hjemme som de andre ikke kjente seg igjen i? – Skikker og skikker. Mamma har alltid stått på sitt. Hun er kristen, og pappa har alltid vært muslim. Jeg er oppdratt veldig flerkulturelt – jeg gikk på søndagsskole om søndagen og på koranskole etter skolen, forteller hun. – Så har vi laget litt annerledes mat og det har

BERGENSMAGA SINE T

23


17. MAI-FEIRING I 1984: – Folk samlet seg på Valheim skole den gang. I dag er Valheim skole erstattet med Valheim barnehage, forteller Camilla Ahamath, her sammen med sin far Ziya Udeen Ahamath. Foto: Privat

GLAD FØRSTEKLASSING: – Her er jeg fortsatt uvitende og naiv om hvor kjip skolehverdagen skulle bli. Det var en jævlig tid som ødela mye for selvbildet mitt. Mitt mål som medlem av skoleutvalget er at ingen skal oppleve det samme, sier Camilla Ahamath om dette bildet, som ble tatt på første skoledag tilbake i 1986. Foto: Privat

luktet annerledes hos oss. I tillegg hadde vi ikke verdens beste økonomi – så det var så mange ting som gjorde at jeg skilte meg ut. Jeg ble kalt for «pakkis», «karri» og «hvitløksbåten». Det var ikke så mange som var glad i hvitløk på 80-tallet.

SÅ PÅ SEG SELV SOM «ANNENRANGS» Etter hvert tilegnet hun seg en holdning om at det var slik verden var, og at dette bare var noe hun måtte finne seg i. – Min far sa at jeg bare måtte heve meg over det, men det kom til et punkt der jeg kjente at jeg ikke lenger syntes det var greit – for da var jeg bare en del av problemet selv – så jeg begynte å bite litt fra meg på ungdomsskolen. Da var det jeg som ble kalt inn på rektors kontor, og ikke de som hadde sagt stygge ting til meg. Jeg husker at jeg lenge var veldig usikker på meg selv. Det er det som skjer med deg hvis du blir tråkket ned mye. – Du begynte å tro på det selv; at du var «annenrangs»? – Ja, og jeg hadde et veldig sterkt inntrykk av at min far var annenrangs også. Det var ikke lett å finne ut hvor jeg hørte hjemme. Jeg var lenge veldig søkende, og fordypet meg i flere religioner, så jeg har brukt mye tid på å finne ut at det er nok at jeg er den jeg er. Jeg trenger ikke å høre til noen

24

BERGENSMAGASINET

gruppe, for jeg gjør faktisk ikke det, sier hun. – Uansett hvor jeg har vendt meg, så har jeg ikke hørt til noe sted. Jeg kan ennå ha den følelsen, selv om jeg alltid har følt meg hjemme her, alltid følt meg veldig norsk. Problemet er at alle rundt meg har fortalt meg at jeg ikke er det. Det er det som har gjort det så vanskelig, for folk sin oppfatning av meg har ikke stemt overens med mine egne følelser.

– Folk jeg har snakket med sier at de har savnet en som forstår hvordan det oppleves å være en flerkulturell person i denne byen.

– RASISME ER BLITT STUEREINT Dette er erfaringer hun mener er viktige å ha med seg inn i bystyret, ikke minst siden det er langt mellom de flerkulturelle stemmene i politikken – både lokalt og nasjonalt. Et hederlig unntak er stortingsrepresentant Abid Quayyum Raja (V), som i en Aftenpostenkronikk nå i høst hevdet at Frp-statsrådene Siv Jensen og Sylvi Listhaug drev med «brun propaganda».

Reaksjonen hans kom i kjølvannet av to hendelser. I slutten av august delte eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug et idylliserende bilde av båtflyktninger på Facebook, med teksten «Norge skal ikke ta imot båtmigranter», og få dager senere hentet finansminister Siv Jensen opp igjen begrepet «snikislamisering», som hun opprinnelig lanserte i 2009. «Å tie er å akseptere. Og jeg nekter i fortsettelsen å akseptere» sa Abid Raja i et intervju med NRK. – Hvis Abid Raja hadde sagt dette for ti år siden, så hadde han møtt de samme blanke øynene som jeg selv har møtt når jeg har snakket om rasisme. Men nå har han et publikum – det er også andre som er lei – så nå kan han få støtte. Jeg tror at det er flere som skjønner det nå, men samtidig er det blitt mer stuereint å være rasist, sier Ahamath. – Da Abid Raja sa at det var brunbeising, så klaget mange Frp-ere. De ble krenket og såret – det var sterke følelser i sving – og så klarer de ikke å se forbi sin egen nese og se at norske muslimer blir krenket når de sier at de driver og snikislamiserer. Det er så hyklersk – for de er fullt i stand til å forstå at ord betyr noe og kan skape sterke følelser, men de er ikke villig til å ta ansvar for det de selv sier.


FAREN FIKK IKKE KOMME OPP TIL DØPEFONTEN: – Jeg ble døpt i Johanneskirken i 1981. Min far fikk ikke komme opp på podiet i kirken fordi han ikke var kristen, sier Camilla Ahamath, som på bildet holdes av sin mor Anne-Britt Ahamath. Foto: Privat

REAGERER PÅ HATRETORIKK Ahamath understreker at hun forstår at det er et behov for å snakke om innvandring, og at vi ikke bare kan åpne grensene og si at alle kan komme. – Men det er mulig å være kritisk til innvandring samtidig som man har normal høflighet mot folk rundt seg. Det er ikke nødvendig å bruke hat og fremmedfrykt for å fremme poenget sitt – og det mener jeg at Frp gjør, sier hun. Selv ønsker hun å snu på denne mynten, og heller fokusere på å ta i bruk all den viktige kompetansen innvandrere og flerkulturelle kan bidra med – både i arbeidslivet generelt og innenfor offentlige tjenester spesielt. – Hvem skal ivareta min fars behov hvis han legges inn på sykehjem eller i eldrebolig? spør hun. – Er det noen der som forstår hvor viktig det er at han får be, og som kan følge ham til moskeen? Og hvis han plutselig begynner å bare snakke morsmålet – slik mange demente gjør – er det da noen som kan forstå hva han sier? Bølgen med eldre innvandrere kommer nå; de som kom hit på 70-tallet.

ET FLOTT PAR: – Min mor var ganske modig da hun i 1980 valgte å gifte seg med en mann fra Sri Lanka. Jeg har mye å takke foreldrene mine for. De banet vei for meg. Foto: Privat

– VI TRENGER FLERKULTURELLE RÅDGIVERE Når det gjelder skolen, peker hun på at de siste tallene ikke bare viser at det er veldig mange barn og unge som blir mobbet, men også at de fleste av disse har flerkulturell bakgrunn. Hun har her tro på å ansette egne skolekonsulenter med flerkulturell kompetanse. – I dag er det noen videregående skoler som har minoritetsrådgivere i skolen. Slik burde det vært over hele linjen. Rådgivere med flerkulturell kompetanse burde vært tilgjengelig i alle ledd i et storsamfunn, sier hun.

– Jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å få hele bystyret til å skjønne at det er veldig viktig å få inn flerkulturell kompetanse nå, ellers blir vi liggende bakpå. De fleste politiske partiene har fine programmer om mangfoldsbyen Bergen, men det er mange fine ord og lite handling. – Jeg savner at noen tar mangfold på alvor og gjør noe med det; at noen har det som en sak man tar opp igjen og igjen og igjen – fordi det er noe man aldri blir ferdig med. Folk må forstå det for å se det. Det er fortsatt mange som ikke ser at rasisme og diskriminering er et problem i denne byen – fordi de ikke forstår det.

BERGENSMAGA SINE T

25


KLAR FOR NASJONALDAGEN: – I noen år nå har jeg prøvd å sette rasisme på dagsorden på nasjonaldagen vår. Det er fortsatt mange flerkulturelle som ikke tør å bruke bunad og folkedrakter på nasjonaldagen. Det er trist, sier Camilla Ahamath. Foto: Privat

– Går det på slike ting at hvis du har feil etternavn så blir du ikke kalt inn til jobbintervju? – Ja, for eksempel. Det har skjedd med meg mange ganger. Jeg kan ikke legge ved bilde heller. Det kunne min mor. Hun kunne alltid legge ved bilde og si at «jeg er bare gift med en utlending».

FIKK FAST PLASS I SKOLEUTVALGET Hverdagsrasisme kan oppleves vondt for den som blir utsatt for det. Ahamath mener at det å bli bevisst og lære om slikt på en arbeidsplass kan endre holdninger og hverdager. – Som storsamfunn mener jeg at man må være villig til å lytte før man går i forsvar. Jeg får mye dritt for å påpeke rasisme. Det er trist og unødvendig. Vi kommer ikke videre hvis ikke alle kan erkjenne at det finnes rasisme i Bergen og Norge. I forkant av kommunevalget sa Camilla Ahamath at hun ønsket seg plass i bystyrets Komite for barnehage, skole og idrett. Dette ønsket har hun fått oppfylt – og sitter nå på fast

26

BERGENSMAGASINET

plass i det som nylig skiftet navn til Utvalg for barnehage, skole og idrett.

– Det er mulig å være kritisk til innvandring samtidig som man har normal høflighet mot folk rundt seg. Det er ikke nødvendig å bruke hat og fremmedfrykt for å fremme poenget sitt – og det mener jeg at Frp gjør.

– Det som slår meg er hvor nært jeg opplever demokratiet i utvalgene. Selv om mye allerede er satt i budsjetter og den politiske plattformen, så er det fortsatt muligheter til diskutere med de som sitter på makten og som kan endre ting, mens du ser dem inn i øynene, sier hun, etter å ha deltatt på de første møtene i utvalget. – Det er også fint å tenke på at uansett hvor grunnleggende uenig jeg kan være med noen politisk, så er vi kolleger nå. Alle vi politikere

har i bakhodet at vi ønsker det beste for oss som bor i byen vår. Jeg kjenner at jeg ønsker å bidra til å styrke lokaldemokratiet, snakke med folk, være åpen, ha løpende dialog og oppmuntre folk til å gi meg innspill og tilbakemeldinger i saker som skal behandles i bystyret. Hun er i tillegg fast ansatt kommunikasjonsrådgiver ved Universitetsmuseet, og har dermed litt startproblemer med å få logistikken til å gå opp. – Jeg sliter litt med å rekke over alt i hverdagen, med barnebursdager, møter, middag, handling – og nye møter. Det er ikke alltid jeg klarer det, og jeg gikk nylig glipp av minsten sitt bursdagsbesøk. Det gjorde vondt.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge


Bybanen skal frem!

SLUTTSALG UKE 47

% 0 ÷4 N E K K I T U B PÅ HELE

A L L Ø M L I T N FØRSTEMAN ? E T N E V U D – TØRR UKE 48

÷50%

N E K K I T U B E L E H Å P

MØBELRINGEN P. LARSEN KANALVEIEN 50 - TLF.: 55 20 79 70


VI ER VOSS KARI TRAA KONSEPTBUTIKK

UNIKE DESIGN BÅDE NORDISK OG EKSOTISK

VI KAN SPORTSTØY! Kari Traa er det raskest voksende sportsmerket i Europa og er nå også for full fart oppover i USA. FOR JENTER, AV JENTER! Vi er et team kun bestående av jenter som virkelig tror på det å lage komfortabelt og nydelig sportstøy – spesiallaget for kvinners behov.

Jula nærmar seg med stormskritt, og det er ikkje alltid lett å vite kva vener og familie ynskjer seg. Hjå TeBe interiør er me lidenskapeleg oppteken av godt design som er laga for å vare og bli sett pris på i generasjonar.

BÆREKRAFT OG SOSIALT ANSVAR Du kan alltid føle deg trygg når du har på deg et Kari Traa-produkt. Våre produkter er rettferdig produsert og miljøvennlige.

Me velgjer ut produkt som me meiner har ein plass i den nordiske designhistoria – både klassiske design og ting med meir rare eller eksentriske personlegdomar. Spør oss gjerne om råd – me hjelper deg gjerne! TeBe Interiør A/S Skulegata 8, 5700 Voss Tlf: 56530750 / Mob: 92814976 Mail: post@tebe.no www.tebe.no

Skulegata 6, 5700 Voss Tlf: 924 36 598 Instagram: @ktconceptstore www.karitraa.com

Din lokale el-installatør & elektriker i Voss VI HAR LADESTASJON TIL EL BILAR

VELKOMEN TIL VOSS BILSENTER AS BRUKTBILER OG TILHENGARAR: Kom innom og sjekk ut vårt utval i bruktbilar. Vi hjelper deg gjerne om det er noko spesielt du er på utkikk etter. BILVERKSTAD: Vår mekaniske verkstad er autorisert bilverkstad for Citröen og Honda, og våre mekanikarar har mykje erfaring og kunnskap innan faget. Dei oppdaterar seg jevnleg

Istadosen 4, 5703 Voss Tlf: +47 56 51 68 10 E-post: magne@vossbilsenter.no www.vossbilsenter.no

på kurs hjå Citröen-Norge og Honda-Norge. Gode tilbod på utstillingsbilane no før jol!

Vi har timer ledige for EU-kontroll BE OM PRISTILBOD

Mølster Installasjon AS er ei moderne bedrift med ei historie som går tilbake til 1926. Då Voss Belysningsindustri avslutta drifta ved Dugstadfossen for seks år sida, overtok M. O. Mølster si installasjonsavdeling huset og bygde det om til sitt behov. Mølster Installasjon tek på seg alle slags elektroinstallasjonar i bustader, hytter, industribygg og landbruksbygningar. Også brannvarslingsanlegg i landbruket. Eit produktområde som er i vekst er sentrale anlegg for styring av varme, ventilasjon og lys.

Mølster Installasjon AS Dugstadfossen 1 5710 Skulestadmo

Tlf. sentral: 56 52 96 00 E-post: inst@molster.no www.molster.no


ANNONSE

Sulten? I hver sin ende av Vangsgata finner du Vossevangen Bodega og Vossevangen Grill- & Steakhouse!

GODT HÅNDVERK FLEKSIBLE LØSNINGER Voss Kjøkkensenter AS er en stolt forhandler av norsk kjøkkenkvalitet, og våre eksperter står klare for å skreddersy optimale kjøkken, bad eller oppbevaringsløsninger etter dine ønsker og behov. Sigdal har produsert kjøkken i Eggedal i snart 70 år. Det gode håndverket, teknologien og designen har vært bærebjelken for Sigdal, men kjøkkenets funksjon

utvikler seg kontinuerlig og er i dag så mye mer enn kun en plass for å lage mat. Det må gi rom for arbeid og småbarnsaktiviteter, omsorg og livskvalitet.

Vossevangen Bodega, med sitt meksikanske preg, kan tilby retter som er av det eksotiske slaget. Mens i andre enden av gaten hos Vossevangen Vossevangen bodega Vangsgata 12 Vossevangen

Grill- og Steakhouse byr vi på deilig amerikansk-inspirert mat – saftige biffer og smakfulle hamburgere finner du på menyen her. Velkommen! Ring oss gjerne på 56 51 18 00 for bordbestilling eller andre spørsmål. Vossevangen Grill- & Steakhouse Vangsgata 52 Vossevangen

Kjøkkenet er hjemmets hjerte – der øyeblikkene som teller skapes. Vi har kjøkken i alle stiler, farger og prisklasser. La deg inspirere, og ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.

Voss Kjøkkensenter AS Telefon: 56 51 68 00 E-post: marit@vosskjokkensenter.no Brynali 101 www.vosskjokkensenter.no 5700 Voss

40 år i 2019!

PÅ TIDE Å FORNYE PEISEN?

Velkomen til oss i HMV Maskin AS og Eiksenteret Voss Vi er eit murerfirma med lang erfaring innan murerfaget, rehabilitering av pipe og eldstadar, samt flislegging. I vår butikk har vi ei stor flisutstilling, samt eit stort og breidt utval av forskjellige verktøy og spesial-vaskemiddel. Ovnar og eldstader frå mange kjende leverandørar kan du også sjå her. Røystadvegen 8, 5736 Granvin TLF: 991 62 086

Om du treng å rehabilitere ein eldre eldstad eller ynskjer ein ny ovn, då kan vi ta heile jobben. Vi tilbyr både riving av gammal peis, samt montering av ny peis. Dette gjeld og ny pipe eller rehabilitering av pipe. Uansett kva du treng bistand til innan vårt fagfelt, så er det berre å ta kontakt for ein hyggeleg samtale og eit prisoverslag. E-post: firmapost@vikogson.no www.vikogson.no

HMV Maskin er ei tradisjonsrik verksemd og ein av regionens leiande leverandørar av produkt til landbruk, bygg, anlegg og privatmarknaden. Eiksenteret Voss er ein viktig del av vår verksemd. ATV, snøscooter og MC Køyretøy, utstyr, tilbehør og deler Bustad, fritid og jernvare Reiskap, maskiner og rekvisita til hus og heim Bygg og anlegg Profesjonelle bransjeprodukt av høg kvalitet

Landbruk Maskiner, traktorer, reiskap, utstyr og rekvisita Verkstad og delelager På verkstaden vår får du reparert alt frå traktorar til små maskiner. Her får du hjelp til alle produkta som vi leverer. Dersom du berre har behov for deler får du hjelp frå vårt delelager. HMV Maskin, Eiksenteret Regimentsvegen 14, 5705 Voss Tlf: 56 52 91 30 www.hmvgruppa.no Foto: Tarje Sælem Lavik


– FARGER ER FØLELSER – Det å få kontakt med sorgen gjennom å jobbe med kunst har vært en veldig viktig vei for meg, sier Bjørg Kilavik, som stiller ut bildene sine på Fana Husflidslags julemarked.

FARGER, HUMOR OG IRONI: – Jeg føler at jeg har funnet mitt uttrykk, sier Bjørg Kilavik (til venstre), her sammen med Karen Agathe Myrmehl.

I

29 år har Fana Husflidlag holdt julemarked i Fana i samarbeid med Fana mannskor. I år fyller laget 30 år, og denne helgen er 100 utstillere på plass på det tradisjonsrike julemarkedet i Bjarghallen på Stend – med kunsthåndverk og husflidprodukter fra store deler av Sør-Norge. – Vi er nøye på kvaliteten; hvis folk kommer med «juggel» sier vi bare sorry, forteller markedsansvarlig for julemarkedet, Karen Agathe Myrmehl. Hun smiler, men det er ramme alvor. Kun

3 0

BERGENSMAGASINET

produkter designet og produsert i Norge får slippe gjennom nåløyet når de velger utstillere til markedet. Og det er en forutsetning at utstillerne selv har laget produktene.

Det lønner seg å satse på kvalitet. Hvert år strekker det seg lange køer utenfor Bjarghallen før åpningen.

Fana Husflidlag arbeider for å holde norske håndverkstradisjoner i hevd, og feiret sitt 30-årsjubileum i vår. Noe av aktiviteten de bedriver er studieringer i båndvev, Osrosemaling, vev og «hedebosøm». Det siste er en sømteknikk som kommer innunder såkalte rødlistede husflidsteknikker. Dette er teknikker som holder på å forsvinne, og som husflidlag i hele Norge jobber for å bevare.

– Folk er mer opptatt av kvalitet enn man kanskje skulle tro. For oss handler det ikke bare om salg; det handler vel så mye om å formidle kvalitets-produkter tuftet på gode norske tradisjoner.

På markedet vil man få møte utstillere av alt fra malerier, keramikk og trearbeid til ulike syog strikkearbeid, hatter, patchwork og noen få lokalprodusenter av mat.

GODE NORSKE TRADISJONER


KUNST OG KATT SOM TERAPI: I 2006 mistet Bjørg sin eldste sønn. Etter hvert begynte hun å bruke kunsten som terapi, men det hjelper også å ha en god firbent venn.

– Det å få kontakt med sorgen gjennom å jobbe med kunst har vært en veldig viktig vei for meg. Når du holder på med maling og tegning så får du tak i følelsene dine. Farger er følelser. Jeg bruker knallrødt og oransje, sterke farger med sterke følelser, sier Kilavik. Gjennom kommunen har hun deltatt på et treårig maleterapikurs. – Dessverre har de nå valgt å gjøre det om til et 16-ukers kurs, så jeg mister de to siste årene. Jeg har likevel fått mye ut av det året jeg deltok. Det har hjulpet meg mye, forteller hun.

– Når du holder på med maling og tegning så får du tak i følelsene dine.

Kilavik har jobbet mest med akrylmalerier, men da mannen hennes fikk se noen pennetegninger hun hadde laget helt tilbake i 1989, ble han imponert og oppfordret henne til å begynne med den teknikken igjen. – Og det har jeg gjort. Bildene er fylt med humor og ironi, og jeg har fått mange bra tilbakemeldinger på dem – så jeg føler at jeg nå har funnet mitt uttrykk.

STOR JULEMARKED-KONKURRANSE I de siste ukene har hun jobbet med å videreutvikle denne teknikken. – Fra svart/hvitt og penn har jeg også prøvd ut å bruke tusj med sterke farger, inspirert av en utstilling jeg så for en stund siden. Disse er det første gangen jeg har med på julemarkedet, så jeg er spent på hvordan de blir mottatt. Karen Agathe Myrmehl er også spent.

UTTRYKKSFULLE KERAMIKKFIGURER: Bjørg Kilavik har også laget flere keramikkfigurer, der hun fremstiller både sørgende mennesker og sterke totemlignende dyreskikkelser.

MØTE BERGENSERNE En av utstillerne er kunstneren Bjørg Kilavik. Hun er fra Bergen, men bor for tiden på en gård i Guddal. Hun ble «headhuntet» av Karen Agathe Myrmehl til å være utstiller i fjor.

hatt utstilling i Bergen, så julemarkedet er en fin arena for å møte bergenspublikummet på, sier Kilavik.

KUNSTEN SOM TERAPI

– Da jeg fikk se arbeidet til Bjørg, tenkte jeg at hun ville passe godt inn i vår profil på julemarkedet. Det er ikke hvem som helst som slipper gjennom nåløyet, så Bjørg er veldig fornøyd.

Kunsten hennes er blitt til over flere år. Hun forteller at hun alltid har likt å tegne, og tok utdanning innen kunst og håndverk. Så kom barna, og kunsten ble lagt litt på hyllen. Men i 2006 døde sønnen hennes av overdose, bare 19 år gammel.

– Det er et flott marked og jeg er svært glad for å være en del av det. Jeg har foreløpig ikke

Bjørg begynte da å bruke kunsten som terapi for å komme seg gjennom sorgen.

– Vi jobber med julemarkedet hele året. Konkurransen er blitt større med flere julemarkeder i Bergen de siste årene, men vi håper at vårt marked blir like godt mottatt i år som tidligere. Fana Husflidslags julemarked holdes førstkommende helg i Bjarghallen på Stend. Åpningstider: lørdag kl. 10-16 og søndag kl. 11-16.

Tekst: Hege Wilhelmsen Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

31


Bergensmagasinet, tirsdag 19. november -19.qxp_. 15.11.2019 14:40 Side 1

Gi en julegave som virkelig

varmer ! Dyner er noe man sjelden tenker på i hverdagen. Samtidig er det få ting i hjemmet som har mer å si for den daglige trivselen. En dårlig natts søvn ødelegger ikke bare natten, men også hele den påfølgende dagen.

Benytt denne julen som en anledning til å forvandle natten til døgnets høydepunkt for noen du er glad i. En god dundyne og følelsen av ekte luksus trenger slett ikke å være dyrt og uoppnåelig. Vi har nå julekampanje på tre forskjellige varianter av vår beste dynekolleksjon, alle med uslåelige priser!

Galdhøpiggen Vinter Selve flaggskipet blant vinterdynene. 7299,-

Galdhøpiggen Helårs For den ultimate anvendelighet. 5199,-

3300,2499,-

Galdhøpiggen Sommer Ekstremt lett og luftig, men likevel lun. 1999,-

899,-

Besøk oss i vår nettbutikk:

dunofnorway.no

- eller i vårt midlertidige pop-up utsalg i Laguneparken: Laguneparken, Bergen:

Laguneveien 13, Laguneparken Samme bygg som Clas Ohlson, ved siden av parkeringshuset. Tlf: 959 70 700

VED KJØP OVER 1500,-

Åpningstider: Man/fre Lørdag

NB! FRI FRAKT I NETTBUTIKKEN!

10.00 - 21.00 10.00 - 18.00

Spesialisten innen dyner - puter - sengetøy


R E N I K S A M E Y N I V R NÅ HA D I E B R A L L A T E M G O FOR TRE og tømrer, re k k e n s n e n tjenester in r y ustrien. b d il t in l r e s o f g n n e F jo s n k e u g d r Be el delpro k n e å s g o s s o r a platefag. Vi påt

Platemøbler Utemiljø Metallarbeid Delproduksjon Skjærefjøler - med mer

CNC-MASKIN Allsidig maskin

til trearbeid

MICROSTEP RER PLASMASKJÆ 2 mm stål 0/2

Skjærer opp til 2

KONTAKT OSS: Nils Arne Eide Tlf: 55 39 37 22 / 55 39 37 13 E-post: nils.arne.eide@kriminalomsorg.no

Atle Hansen Tlf: 55 39 37 20 / 900 58 518 www.fengselsprodukt.no


KULTUR

TRUER MED Å AVLYSE HELE JULEN Svartnissen er på vei til Bergen og truer med å avlyse hele julen. Det betyr slutten på gaver, pepperkaker og juletrær, og alle barn mellom De syv fjell må spise fiskepudding med bein på julaften.

HVA JULEN HANDLER OM: – Svartnissen har heldigvis et materialistisk fokus, så han vil ta vekk tingene, gavene, den gode maten, sier Eirik del Barco Soleglad (til høyre). – Ja, han har ikke skjønt at kosen oppstår når folk møtes, legger Bjarte Hjelmeland til.

K

larer nissetrioen Mr. Caboom, Tobbi Nissemann og Håkki Rocketroll å redde julen? Regissør Bjarte Hjelmeland og hovedrolleinnehaver Eirik del Barco Soleglad håper Svartnissen blir starten på en ny førjulstradisjon i Bergen. – Vi håper og tror at vi har lykkes med å lage en artig og gøy forestilling, som er like moro for hele familien, sier de.

FRA SOLA TIL OLE BULL Forestillingen har premiere 23. november. Ideen og navnet stammer fra en juletrupp fra Stavanger som siden 2001 har laget årlige familieforestillinger på Sola Kulturhus. I Bergen er det Stas Artist som står bak forestillingen.

3 4

BERGENSMAGASINET

– Utgangspunktet fra Stavanger er veldig godt. Vi har jobbet for å bergensifisere forestillingen på en gøy måte, med referanser som betyr noe for oss her i byen. Vi har det veldig kjekt sammen, ettersom vi er en stor kompisgjeng på utsiden, forteller Soleglad, som har rollen som Svartnissen og et drøss av andre karakterer.

– I humor har man to valg: enten spiller man på gjenkjennelse eller overraskelse, og det er jo julens essens; med gjenkjennelse i form av tradisjonen, og overraskelse knyttet til hva som ligger under juletreet, stemmer Soleglad i.

– Hva kan man si om julen som bakteppe for en humorforestilling?

I forestillingen får vi et gjensyn med karakterer vi kjenner igjen, som reinsdyret Rudolf og piken med svovelstikkene. Men duoen lover et moderne preg.

– En stor del av humor handler om å legge opp en forventning og deretter bryte den ned, og slik er det jo for så vidt med julen også. Julen innebærer en felles forventning som vi kjenner alle sammen; vi kan alle forutsetningene, sier Hjelmeland.

– Vi har forsøkt å være nyskapende. Vi lever jo i 2019, og det gjør disse nissene også. Vi tuller med sosiale medier, og kommuniserer en del med salen også. Det er ingen fjerde vegg i denne forestillingen. Vi er sammen med publikum, og forholder oss til at de er der, sier Hjelmeland.


– Svartnissen truer jo med å fjerne både gaver og juletrær. Hva er det verste man kunne stjålet fra deres jul? – Det må være familien, sier Hjelmeland. – Ja, hvis noen tar vekk familien så blir det jo ikke mye igjen. Svartnissen har heldigvis et materialistisk fokus, så han vil ta vekk tingene, gavene, den gode maten, sier Soleglad. – Han har ikke skjønt at kosen oppstår når folk møtes, legger Hjelmeland til.

HOLDER VARMEN De fire skuespillerne kjenner vi alle fra Den Nationale Scene. Eirik del Barco Soleglad er samtidig aktuell i stykket «Å Bergen, Bergen». Det er likevel ingen fare for at teksten går i surr, til tross for at de involverte spiller i flere forestillinger samtidig.

KLAR FOR Å INNTA BERGEN: Bjarte Hjelmeland (til venstre) og Eirik del Barco Soleglad håper Svartnissen blir starten på en ny førjulstradisjon i Bergen.

SMART TØYS Bjarte Hjelmeland, som for tiden er aktuell med enmannsshowet «Ja!» på Ole Bull, er regissør. – Hva er mest givende ved regirollen? – Det å være med å lage noe fra grunnen er veldig gøy. Som skuespiller er man litt som en brikke i et stort maskineri. Når man instruerer får man være med på å velge hvordan det skal høres og se ut; hvordan man skal tenke i forhold til kostymer og sminke, og så videre. Det er gøy å være med på å levere premissene.

at de kjenner referanser og er oppdatert på nyhetsbildet. Med barn stilles det større krav til tydelighet, og man må tenke: «har de hørt om dette?» Det er viktig å ikke undervurdere barn, og heller ikke overvurdere vokse. Barnlig tull som er gjennomtenkt og smart, er ganske uavhengig av alder. En femtiåring er bare en femåring med sinnssykt mye erfaring.

– Svartnissen er som en miks av Grinchen og Dag Ingebrigtsen. Som vi vet er det ofte de som spiller den tøffeste

Han er opptatt av å rose skuespillerne. – Jeg elsker jo skuespillere, og dette er en god gjeng. Svært dyktige komikere. Du kan kaste dem et lite kjøttbein, og så griper de det som gale bikkjer. De tar en enkel idé og utvikler den til noe genialt.

GODE TV-MINNER

Begge synes det er stas å få være med på å lage noe helt nytt, og Svartnissen er en kar det er lett å la seg engasjere av.

Førjulsfortellinger har en lang tradisjon her til lands, og mange av dem kjenner vi best fra scenen. Putti Plutti Pott er en fast tradisjon for mange.

– Svartnissen er som en miks av Grinchen og Dag Ingebrigtsen. Han er jo trønder og Rosenborg-fan, og er nok en metalrocker på innsiden. Men som vi vet er det ofte de som spiller den tøffeste musikken som er de snilleste guttene. Han er slem, men han er helt alene. Når man er ensom er det lett å bli «den tøffe» utad. Han vil nok bare ha en klem, smiler Soleglad. – Hva er den største forskjellen på et voksent publikum og et barnepublikum? – Alderen, ler Hjelmeland. – Når man spiller for voksne tar man for gitt

musikken som er de snilleste guttene.

– Som skuespiller lærer man tidlig å systematisere, balansere og sjonglere. Det er sånn det er for oss, og sånn har det alltid vært. Jeg tror teaterskuespillere har det laveste sykefraværet av alle; vi har høy arbeidsmoral og ønsker virkelig å jobbe. Jeg tilbringer nesten mer tid i karakter enn som meg selv, så temafester er ikke like stas for oss skuespillere, ler Soleglad. Det som heller ikke er stas for skuespillere er høstens inntog av forkjølelser og andre uhumskheter. – Om vi er redde for å bli syk, ja? Det er krise hvis vi kommer inn i et rom der det er kaldt. Da må man løpe rundt og finne en vifteovn. Så lenge jeg er varm på tottelottene, er jeg glad, flirer Hjelmeland. Forestillingen har en nedre aldersgrense på fire år, og det er liten fare for at de minste blir for redde. Skjønt, det kan man aldri helt vite. – Men da er det godt å vite at de tre tøysete rødnissene alltid er på barnas lag, avslutter de.

«Svartnissen kommer til Bergen» spilles på Ole Bull Scene fra 23. november til 15. desember. Mer informasjon: olebullhuset.no

– Hvilken førjulsfortelling husker dere best fra deres egen barndom? – Jeg vokste opp så langt nord for folkeskikken, så der var det lite scenekunst, flirer Soleglad. – Det er nok mer TV-tingene man husker. «Jul i Skomakergaten», det var virkelig vår jul. Jeg har jo spilt i «Reisen til julestjernen», og har et herlig forhold til den. Og annethvert år, når Julekongen sendes på TV, blir jeg nærmest superkjendis blant de mellom fem og 12, smiler Hjelmeland.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

35


VI SØKER ETTER FORHANDLERE I BERGEN Formtrappen er et etablert, svensk varemerke med et unikt konsept for enkel renovering av trapper. Vi har digitale måleinstrumenter og vår egen høyteknologiske produksjon, samt alt av markedsføringsmateriell. Nå søker vi etter forhandlere som vil være med på denne unike sjansen til å være med å drive Formtrappen i Bergen og flere andre byer i Norge.

Renover trappen din!

Vi renoverer med sklisikre lamellparkettrinn som er varme og behagelige å gå på! Uansett om du har rett eller vinklet trapp har vi samme faste pris.

SLIK GÅR DET TIL: Trinn 1 Kostnadsfritt hjemmebesøk

På avtalt tidspunkt besøker vi deg for en befaring med konsultasjon og prisoverslag. Samtidig kontrollerer vi trappens stand og overatebehandling. Med våra faste priser regner vi raskt fram prisen for nettopp din løsning. FormTrappen jobber med presisjon! Vi benytter bare digitale måleinstrument.

Trinn 2 Montering

Noen av våre over 40 utdannete FormTrappenmontører rundt om i norden, kommer på avtalt tid med trappetrinnene. Monteringen tar normalt mellom 4 og 6 timer avhengig av type trapp. Limet som benyttes er beregnet spesielt for trapperenoveringer og har en tørketid på cirka 4-5 timer.

Trinn 3 Garantibevis

Betalingen skjer mot faktura etter avsluttet og godkjent arbeid. Montøren gir deg et garantibevis med kontaktinformasjon og råd for vedlikehold.

Vi er størst på renovering av trapper! Tel: 99 39 11 22

jari@formtrappan.se

www.formtrappen.no

FormTrappen


ÅPEN DAG HOS BLATCHFORD ORTOPEDI Tirsdag 26. november kl 15-18 Blatchford Ortopedi, Bergen feirer 20 års jubileum på Krambua (Fjøsangerveien 215) Vil du se hva vi jobber med?

20

år i Bergen

PROGRAM 26. NOVEMBER 2019 • Gratis kaffe og kaker kl 15-18

• Demonstrasjon av ulike proteser og ortoser

• Omvisning i verksted og produksjon

• Innlegg av Momentum – foreningen for arm og benprotesebrukere kl. 17.30

• Spesialtilbud på sko og innleggssåler • Foredrag av ortopedisk kirurg, Dr. Ari Bertz kl 17.00

• CP foreningen og Diabetesforbundet vil være tilgjengelige for spørsmål

I samarbeid med:

www.blatchford.no


DEN EINASTE BEATPOETEN FRÅ FUSA Eg hugsar godt fyrste gongen eg las novellesamlinga «Vegen smal og porten trang» (1981), der eg mellom anna blei kjend med dei to siste beatpoetane frå Fusa. Så fortel Ragnar Hovland meg at dei begge eigentleg er ulike sider av han sjølv. – Så det var ikkje to beatpoetar i Fusa – det var berre ein? spør eg. – Ja, og knapt nok det, svarar han, og ler. – Knapt nok det.

DR. MUNK I EIGEN PERSON: – Dei fleste av mine hovudpersonar er ei utgåve av meg sjølv i ei forstørra, forvridd og kanskje litt draumeaktig utgåve, seier Ragnar Hovland.

D

er vi tar til er det mørkt. Det er den gamle skodda som ligg og breier seg over det heile. Kva skal ein gjere med det? Eg får berre bykse ut i ho. Ta kraftige symjetak og feste ei lykt på hatten min. Då må eg vel kunne gjere noko. Sjå der, ja, der er det eitkvart som rører seg. Det er folk her. Folk som gjer på noko og går att og fram. Det er gode greier. Kanskje vil det lysne litt no. Lat oss få nokre striper av sol så vi kan sjå kven det er, og kva det er dei har føre seg. Ikkje noko særleg, kan eg tenkje meg, men. Slik opnar debutboka til Ragnar Hovland. «Vi tar til i skodda» heiter det fyrste kapitlet, passande nok for byrjinga på eit langt forfattarskap – medan boka heiter «Alltid fleire dagar», og kom ut fyrste gongen i 1979. 40 år og rundt 50 bøker seinare møter eg forfattaren over eit glas raudvin på Litteraturhuset i Bergen.

38

BERGENSMAGASINET

EIN EINSAM VANDRAR Ragnar Hovland blei fødd i Bergen i 1952. Faren hans var prest, så oppveksten hans bar preg av at dei flytta mykje rundt. Då han var fire år gamal flytta familien til Strandvik sokn i Fusa kommune, og sju år seinare (i 1963) flytta dei til Luster i Sogn. Mykje av barndomsopplevingane og personane han blei kjend med i desse små vestlandsbygdene har funne vegen inn i bøkene hans. Persongalleriet er rikt, med ei rad karakterar som på ein måte har kome og gått i forfattarskapet, nokon gongar under same namn, andre gongar lett forkledd. Ein karakter som tidleg merka seg ut er Dr. Munk, ein mangfaldig person som me møter for fyrste gongen tidleg i romanen «Sveve over vatna» (1982). Han minner litt om Snusmumrikken – den einsame vandraren med munnspelet frå Tove Janssons bøker om Mummitroll-familien – noko

eg-personen i boka tidleg påpeikar. – Er det du som er Dr. Munk? opnar eg intervjuet. – Ja, på ein måte, men i litt forstørra og forvridd utgåve, medgjev han. – Men eg-personen i «Sveve over vatna» er jo ikkje Dr. Munk? – Nei, men eg-personen er også meg på eit vis. Dei fleste av mine hovudpersonar er ei utgåve av meg sjølv i ei forstørra, forvridd og kanskje litt draumeaktig utgåve. – Så det var ikkje to beatpoetar i Fusa – det var berre ein? seier eg, med henvising til forteljinga hans om «Dei siste beat-poetane i Midthordland» frå novellesamlinga «Vegen smal og porten trang» (1981).


– Ein roman treng ikkje å ha så veldig streng struktur. Det skal vere rom for alskens innspel, innslag og historier på vegen.

– Ja, og knapt nok det, svarar han, og ler. – Knapt nok det. – Eg meinar at boka stod i skulebiblioteket, lyg eg, som også er oppvaksen i Fusa – men gjekk på gymnaset i Os kommune då boka kom ut. – Det er fint at Fusa-folk har teke historia til seg, då, sjølv om det begynte litt dårleg, seier han.

SLEKTNINGANE VURDERTE SØKSMÅL Opningsnovella i denne boka heiter noko så langt som «Ei fullstendig oversikt over rockens historie i Fusa kommune». Sjølve forteljinga er ikkje lenger enn at du kjem gjennom den over ein kopp kaffi. Den stod først på trykk i eit lite studenttidsskrift som heitte Tun – der Hovland var med i redaksjonen – og hadde der med ei setning om at lensmannen i bygda hadde ei flaske på baklomma. – Så var det nokon i Fusa som på ein eller annan merkeleg måte hadde kome over og lese novella, fortel han. – Lensmannen var kjend for å vera litt alkoholisert, og slektningane hans hadde sagt at dei vurderte å gå til injuriesak mot meg – men det skjedde jo ikkje då. Det var ikkje noko vondt meint frå mi side. – Du vaks opp i Strandvik? – Ja, eg budde der frå eg var fire til eg var 11. Min far var først hjelpeprest der og så residerande kapellan. – Og morfaren din var biskop i Bjørgvin på same tida. Du har aldri vurdert ei liknande karriere som dei? Det å vere prest går ofte i arv? – Ja, det gjer ofte det. Yngste søster mi blei teolog, men sjølv sa eg tidleg frå om at det ikkje var noko som låg for meg. «Det siste eg kan tenkje meg er å fly rundt i kyrkjene og skravla» svara eg mor mi då ho føreslo at eg skulle studere til prest. Så der fekk dei den. – Du har jo på ein måte ein kyrkjelyd som du flyg rundt og skravlar med likevel – til eksempel her på Litteraturhuset?

Torgny Lindgren, Kenneth Grahame, Kjartan Fløgstad, John Steinbeck, Arne Garborg, A. A. Milne og Claes Hylinger. Han har òg funne plass til ein sterk tekst om attentatet på det franske satirebladet Charlie Hebdo, samt at han skriv om ei reise til Austrheim for å møte forfattarkollegaen Odd W. Surén – ein svært fabulerande og draumeaktig tekst som nærast tryglar om å bli festa på film. Ferjemannen som fraktar han over til øykommunen i Nordhordland heiter passande nok Faron, sjølv om han hevdar at han er oppkalla etter den amerikanske countrysongaren Faron Young – og ikkje den mytologiske Kharon, som ifølgje gresk mytologi sette dei døde over til Dødsriket. Over på andre sida treffer han til slutt Surén, som han har planar om å intervjua – men det einaste spørsmålet han rekk å få svar på er korleis det kjennest for forfattaren å bli gamal. «Det kjennest iallfall ikkje rettferdig, så mykje må eg vel ha lov til å seie» svarar Surén. Når eg les dette, tenkjer eg på det Hovland sa innleiingsvis; det med at fleire av karakterane i bøkene hans på eit vis er ulike sider av han sjølv.

EIN PASJONERT SIGARRØYKAR For Surén er vel ikkje gamal? Han er fødd i 1961, og berre to år eldre enn meg? Det står endåtil at teksten blei til som eit festskrift til Suréns femtiårsdag? Og Hovland sjølv? Han verkar vital og til stades, og ikkje overvettes tyngd ned av dei 67 åra han har bak seg. Kanskje det er fordi han har klart å halda seg fri frå sigarettrøyking – til trass for at eg-figurane hans ofte har denne lasten; ikkje minst medan dei står og ventar på ferjemannen. – Eg har aldri røykt sigarettar, men for ein del år sidan var eg ein pasjonert sigarrøykar, fortel Hovland. – Det var ein periode der eg og kona reiste årleg til Cuba, og då kjøpte eg billege sigarar. Når eg hadde brukt dei opp, kjøpte eg kubanske sigarar hos Bjørn «Stutum» Sand på Majorstuen Tobakk. Han fylte 90 i fjor, men står framleis bak disken der. Så då byrja eg alltid dagen med ein kopp kaffi og ein kubansk sigar – som eg røykte innandørs. – Du inhalerte vel ikkje?

– Jaudå, eg har skjøna at det er ein slags kyrkjelyd.

KORLEIS DET KJENNEST Å BLI GAMAL Ragnar Hovland er aktuell med den nye essaysamlinga «Litt betyr det no likevel». Han plukkar her opp tråden frå «Kunsten å komme heim og andre essay» (2011), og skriv nok ein gong om personlege favoritt-forfattarar – blant andre Arthur Conan Doyle, Stella Gibbons,

anna å bidra med, så fortset ein med det – og tek imot desse pensjonspengane.

GLAD OG FORNØGD, MEN MED EIN UNDERLEG LENGT I SEG Dei fleste artiklane i den nye essaysamlinga har tidlegare stått på trykk i Klassekampen, der Hovland lenge hadde den faste spalta «God bok». I tillegg har han teke med litt tidlegare upublisert materiale, samt nokon artiklar som har vore publisert andre stader. – Eg har redigert tekstane litt, og teke vekk referansane til samanhengen dei stod i før – men eg opplyser om kor dei har stått på trykk, seier han. Fleire av tekstane i dei to essaysamlingane handlar om fabulerande barnelitteratur. I den førre boka skreiv han om Lewis Carroll og Tove Jansson, medan han denne gongen har med tekstar om A. A. Milne (Ole Brumm-bøkene) og Kenneth Grahame («Det suser i sivet»). – Det er ei frykteleg uansvarleg padde me møter i «Det suser i sivet»? – Ja, den padda er ein strålande litterær figur; totalt hensynlaus, egoistisk og anarkistisk. Boka kom ut tidleg på 1900-talet, og inspirerte Milne til å skrive Ole Brumm-bøkene. Han elska den boka, og snakka om den til folk heile tida – det blei nesten som ei plage for omgjevnadene – og han dramatiserte den også. Så utan «Det suser i sivet» så hadde det kanskje ikkje vore nokon Ole Brumm-bøker heller. Sjølv skriv Hovland at det er «ei bok som gir lesaren lyst til å vere eit lite dyr. Eit lite dyr som har gode vener som ein kan sitje saman med framfor ein varm peis med eit glas punsj i mørke og hustrige kveldar. Glad og fornøgd, men med ein underleg lengt i seg». Og dét, tenkjer eg, er ord som er ganske treffande på Hovlands eigne bøker. – Eg prøver å gjere litt av det same i mine eigne bøker. Ein roman treng ikkje å ha så veldig streng struktur. Det skal vere rom for alskens innspel, innslag og historier på vegen.

DEI TRE KUMPANANE

– Når kjem det ein ny roman frå deg?

– Nei, det skal ein ikkje gjere med sigar. Det tok gjerne ein times tid – og då var eg klar til å byrje å skrive. No er det vel ti år sidan eg slutta med å røyke sigarar, men eg skriv framleis bøker.

– Eg skulle eigentleg hatt ein ute no, samstundes med essaysamlinga. Det vil sei, den skulle ha kome ut i fjor, men den har stoppa opp litegrann, så eg har lagt den – veldig midlertidig – på is. Eg skal byrje på ho igjen i løpet av hausten.

– Det går vel ikkje an for ein forfattar å pensjonere seg?

– Blir det gjensyn med nokon av dei gamle kjenningane?

– Nei, så lenge ein kjenner at ein har eit eller

– Nei, eg skriv om ein ny karakter. Eg hadde

BERGENSMAGA SINE T

39


– «Det siste eg kan tenkje meg er å fly rundt i kyrkjene og skravla» svara eg mor mi då ho føreslo at eg skulle studere til prest. Så der fekk dei den.

FORFATTARENS KVARDAG: – På ein skikkeleg god arbeidsdag kan eg byrje å skrive i titida – etter å ha hatt eit par koppar kaffi. Så held eg det gåande med litt pauser, der eg tek meg nokon brødskiver, høyrer litt på musikk – eller ser ein Poirot-episode på tv, seier Ragnar Hovland.

tenkt å gje ut to bøker samtidig, slik eg gjorde i 2011. Men så skar det seg altså, og då sa forlaget at «du får no i eit kvart fall gje ut essayboka, då, sidan du ikkje får ferdig romanen».

AKUTT L ÆRARMANGEL I KVINNHERAD

– Har du kjent på at det du skriv om endrar seg etter som du blir eldre? At du har andre fokus?

– Nei, det forstod eg vel etter at eg hadde debutert nokre år før. Eg hadde ei kone som hadde fast jobb, så eg tenkte at me saman skulle klare å få dette til å gå rundt. I 1980 flytta me til Kvinnherad, der det det var akutt lærarmangel ved den vidaregåande skulen – så dei trygla meg om å ta ei 60 prosent stilling som engelsk- og tysklærar, fortel han.

– Det har eg, men samtidig så har eg ikkje tapt det gamle fokuset av syne. Hovudpersoname mine er blitt eldre i takt med mi eiga aldring – og har fått litt andre perspektiv på livet, seier han. – Samstundes lever mine tidlege karakterar på ein måte med i det eg skriv i dag, sjølv om eg ikkje skriv om dei. Eg har ein plan om at eg skal skrive ei siste bok om Dr. Munk og hans kumpaner – eg kjenner på at eg ikkje heilt har runda av deira historier – så eg tenkjer at når eg er ferdig med den romanen eg skriv på no, så skal eg kanskje vende tilbake til Munk-universet ein siste gong – slik Alexandre Dumas gjorde i den siste boka om De tre musketerer. – Korleis går det med dei, så lenge etter? – Nei, sei det. Det er dét eg må finne ut av, så eg må nok gjere litt research.

4 0

BERGENSMAGASINET

– Var det først etter suksessen med «Sveve over vatna» at du forstod at det var dette du ville gjere?

– Eg jobba der i eitt år, og tok så eit friår for å skrive «Sveve over vatna». Så kom dei igjen i akutt lærarmangel, og då underviste eg eitt år til – i 112 prosent stilling. Det var kraftig kost. Eg trur ikkje eg var nokon bra lærar, men av og til har eg møtt igjen nokon av mine gamle elevar som har sagt at dei er veldig glad for at eg hadde opna verda litt for dei. Så det har ikkje vore heilt mislukka likevel. – Det er vel framleis litt lærar i deg då, ikkje minst i den nye boka, der du fortel om dine eigne lesaropplevingar? – Ja, eg har alltid hatt ei slik formidlingstrong. Eg har også undervist i fem år på Skrivekunstakademiet – saman med Jon Fosse og Rolf Sagen.

Etter 1993 har eg ikkje hatt nokon fast jobb, med unntak for litt deltid som konsulent for Det Norske Samlaget.

MUMMITROLL PÅ SKRIVEBORDET

– Korleis gjer du det med skrivinga? Legg du den opp som fast arbeidstid; at du kvar dag står opp og set deg til datamaskina – anten det endar i eitt ord eller fleire sider? – Nei, eg gjer ikkje det. Eg er ikkje så disiplinert. På ein skikkeleg god arbeidsdag kan eg byrje å skrive i titida – etter å ha hatt eit par koppar kaffi. Så held eg det gåande med litt pauser, der eg tek meg nokon brødskiver, høyrer litt på musikk – eller ser ein Poirot-episode på tv. – Skriv du i hovudet? – Ja, og eg noterer litt når eg kjem på noko. Eg likar godt å bruke kulepenn. Alle dei fyrste bøkene blei kladda med kulepenn før eg førte dei inn på skrivemaskin. Så blei det pc då, tidleg på nittitalet. – Er det enkelte gjenstandar du må ha rundt deg når du skriv, slik som bøker eller reiseminner? – Eg har veldig mange slike små plastfigurar av riddarar, cowboyar, indianarar og mummi-


LITTERÆR BALANSEKUNSTNAR: Ragnar Hovland er aktuell med essaysamlinga «Litt betyr det no likevel» (Det Norske Samlaget, 2019), der han skriv om sine eigne favoritt-forfattarar.

AMPUTERT HOVLAND-KLASSIKAR: Steffen Kverneland brukte Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland og Thorvald Stoltenberg i rollene som Dr. Munk, eg-personen og Waglen då han laga teikneserieversjon av «Dr. Munks testamente» i Dagbladet-serien «Amputerte klassikere».

troll som eg innimellom legg ut bilete av på Facebook, men det kan bli for mykje av det også. Når eg er åleine heime pleier eg å fortrekke til eit meir ryddig bord i stova, og set opp pcen der. Det er greit å ha det litt rotete, men eg kjem til eit punkt der eg treng å ha det litt meir ryddig. Innimellom skriv eg utanfor heimen, gjerne på eit hotellrom i andre land. – Fungerar det då? – Ja, då er det jo veldig ryddig. Då er det ingen distraherande moment, så det er fint. – Kor finn du inspirasjon til skrivinga? – Der kan eg svare som min kollega Hasse Alfredson (Hans Folke «Hasse» Alfredson (1931-2017), svensk skodespelar, komikar og forfattar, journ.komm.). Ein gong på sine eldre dagar blei han spurt om kor han fekk inspirasjonen frå. Tilsynelatande tenkte han seg godt om før han svarte. Så smilte han lurt og sa: «Från Tyskland!». Hovland humrar litt, før han fortset: – Det er veldig freistande å svare det same som han, men rett svar – om eg skal vere seriøs – er jo alt ein har opplevd, alt ein har lese og alt ein har sett på tv og på kino, og veldig mykje folk eg har kjent gjennom livet.

på nærast mirakuløst vis. Eg har ikkje høyrt at han blei teken nokon gong. Det er så frykteleg lenge sidan, så eg hugsar ikkje heilt kva som var bakgrunnen heller – men det var ein slag terrorist i litt liten målestokk som gjorde aksjonar på Metroen i Paris. Kor ulven kom inn i biletet hugsar eg ikkje lenger. – Er det nokon som har prøvd å teikne Metroulven? – Ja, eg har faktisk sett teikningar av han, men eg har ikkje nokon av dei sjølv. Det burde uansett ikkje vere ei alt for vanskeleg oppgåve, i og med at den urbane ulveskapningen er inngåande skildra i boka. «Av og til kunne ein sjå dei gule augene hans lyse gjennom vindauget. Då trakk folk seg tettare saman i kupéen og pusta kvitløk på kvarandre» står det ein stad, der det vidare heiter at «barn og eldre og skrøpelege vågde seg nødig ned i metroen åleine» etter at vargen hadde kravd 17 dødsoffer. – Steffen Kverneland hadde sikkert teke utfordringa, føreslår eg. – Ja, han har jo illustrert noko av det eg har laga, seier han, og viser til «Amputerte klassikere»-serien som lenge gjekk som fast heilsides teikneserie i Dagbladets søndagsutgåve.

– Kjenner folk seg igjen i det du skriv? – Ja, og mykje meir enn det dei har dekning for. Eg har gamle skulekameratar som har sagt at dei har kjent seg igjen. Dei har litt rett innimellom, men ikkje så rett som dei trur at dei har.

EIT URBANT ROVDYR – Me snakka litt om boka «Sveve over vatna» i stad. Ein nærast mytisk karakter i denne er Metroulven, eit Minotaurus-liknande rovdyr som herjar på Metroen i Paris. Du skriv at han til slutt blei skoten i eit lynangrep frå presidentens tøffaste fallskjermsoldatar? – Ryktet sa det, men eg trur han slapp unna

To av desse sundklipte litterære verka tek utgangspunkt i Hovland-bøker; den eine ein «amputert» versjon av den lett erotiske novella «Sommarens blå flygel» (også frå «Vegen smal og porten trang»), den andre eit kapittel frå romanen «Dr. Munks testamente» (1996) – der Kverneland brukar tre kjende norske politikarar til å fylle rollene som dei tre hovudpersonane (Dr. Munk, Waglen og eg-personen).

STUDIEOPPHALD I PARIS

semester året etter, så eg har brukt mykje av mine opplevingar i Paris. – Var det eit studieopphald? – Ja. Eg skulle skrive fransk hovudoppgåve, og hadde fått tildelt ein vegleiar ved Sorbonneuniversitetet. Då eg kom til Paris, måtte eg drive eit intenst detektivarbeid berre for å finne fram til kvar han heldt til – men til slutt fant eg det ut, fortel han. – Eg heiv meg over han mellom to førelesningar, og sa at «du skal vere min vegleiar». Det visste han ingen ting om. «Kva skal du skrive om då?» spurte han. «Boris Vians roman ‘Dager av skum’» svara eg. «Den boka kan eg ikkje noko om, så der kan eg ikkje hjelpe» svara han. Det var fyrste og siste møte med min vegleiar. – Så du reiste heim igjen då? – Neidå. Eg hadde fransk statsstipend, så eg gjekk og heva mine pengar. Det einaste kravet for å kunne henta ut stipendpengane var at eg hadde eit kort frå biblioteket på Sorbonne, så det skaffa eg meg. Etter det var alt greit; eg kunne gjera kva eg ville. Eg brukte stort sett tida mi på å lese bøker og gå på kino.

Ragnar Hovland feirar i år 40 år som forfattar. Essaysamlinga «Litt betyr det no likevel» kom ut i oktober på Det Norske Samlaget.

– Ein del av handlinga i «Sveve over vatna» går føre seg i Paris. Har du budd der sjølv? – Paris-delen skjer i 1977. Eg budde der i eit

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge


Superdeal på vinterdekk Budget: Sava Eskimo S3+ 205/55R16 94V kr 4446,Quality: Falken Espia EPZ XL 205/55R16 91V kr 5831,Premium: Nokian Hakkapelitta R3 205/55-16 91W kr 7227,Pris gjelder for 4 stk dekk ferdig montert på bil inkl. mva

Hjulskift

Kokstad • Bergen Sentrum • Åsane • Lagunen

Snap Drive Lojal Medlem: Kr 349,- (send SD til 2012) Ordinær pris: Kr 499,-

97703010


-

STØTT VÅRE FENGSELSVERKSTEDER

-

GODE PRISER

-

FLOTTE PRODUKTER

KOMPOSTBINGE

30 november 07 desember 14 desember 21 desember HOS OSS FINNER DU: julekort, vinholdere, såpe, fakkelholder i smijern, julesokker, barneleker og mye mer...

kl kl kl kl

KR 2200,-

10.00-16.00 10.00-16.00 10.00-16.00 10.00-16.00

FUGLEMAT

JULEBORD 2019 Se vår rikholdige julemeny på www.beredt.no

Ta gjerne kontakt for et pristilbud! For bestilling eller forespørsler: ordre@beredt.no eller 55362600

VI BIDRAR TIL AT ANDRE LYKKES Vi tilbyr gode løsninger for firma og privatpersoner. Fleksible lokaler med plass til opptil 150 personer, eller «hjemmefest», med julematen levert på døren.


– JEG LIKER Å HOLDE DET ÅPENT – Jeg er opptatt av at en sang ikke alltid må ha en vanlig struktur med vers, refreng, vers, sier Moyka, som nylig kom med debut-EPen Circles.

FÅR MELODIER I HODET: – Jeg har kommet på mye på bussen, men ideene kan egentlig oppstå hvor som helst. Det verste er når det dukker opp noe mens du snakker med noen, og så må du liksom ha en pause for å notere det, sier Moyka.

M

onika Engeseth, med artistnavnet Moyka, er et nytt stjerneskudd på den norske pophimmelen. Hun er opprinnelig fra Hallingdal, men har bodd i Bergen de siste tre årene. Debut-EPen hennes Circles kom for noen uker siden ut på bergensetiketten Made Records; fem mørke elektropop-låter hvorav fire av dem allerede har vært ute på singel. – Låtrekkefølgen er satt opp som en reise frem til den siste sangen, Circles, der alt begynner på nytt, forklarer hun. – Det er litt konseptuelt, og går på å finne sin plass – og det å føle seg litt «lost».

4 4

BERGENSMAGASINET

– Hva handler den siste singelen om? – Ride er en kjærlighetssang. Den handler bare om kjærlighet; det å være med en person. Jeg tror det er den gladeste sangen på EPen. Det unge talentet (hun er 22 år) forteller at hun alltid har elsket å synge og lage musikk, men at det var først da hun gikk på videregående at hun begynte å leke med å lage egne låter.

studere det, så jeg dro hit til Bergen og studerte musikkproduksjon i to år på Noroff. – Så du programmerer og gjør alt selv? – Ja, men jeg er veldig glad i å jobbe med andre også. Det kan bli mye å bare sitte alene. Jeg jobber veldig mye sammen med Eirik Hella. Han er en veldig stor del av EPen. Vi har skrevet flere av låtene sammen, eller jeg har skrevet alene og så har vi tatt produksjonen sammen.

STUDERTE MUSIKKPRODUKSJON – Jeg kjøpte en programvare som heter Studio One, som var veldig nytt da. Senere har jeg gått over til Cubase, men det var på videregående jeg begynte med å prøve på musikkproduksjon. Jeg likte det veldig godt, og bestemte meg for å

– Du spiller ikke noen instrumenter – lydbildet er kun elektronisk? – Jeg spilte gitar i noen år, men nå har jeg lagt det litt bort. Nå spiller jeg mest synth. Og så


programmerer jeg for det meste. Vi blander av og til inn litt akustiske elementer, men jeg er veldig i synthverdenen, da.

å synge. Når hun endelig gjør det, er det helt magisk. Det er noe med det å vente. Nå lever vi jo i en tid der folk ikke har så mye tålmodighet, reflekterer jeg.

– Hva ønsker du å uttrykke i musikken? – Vel, jeg har for det meste skrevet for meg; terapeutisk på en måte. Det er veldig givende på den måten. Det jeg vil er å skape en verden eller et univers, både sonisk og slik at det kan være et sted hvor folk kan føle seg litt hjemme. – Hva synger du om? – Jeg er en litt sånn emosjonell person, som kjenner på veldig mange store følelser. Jeg kjenner bare et fåtall mennesker som jeg føler at kjenner det på samme måten som meg – at de liksom kjenner alle følelsene som veldig store, og reagerer voldsomt på ting.

FULL KONTROLL PÅ SCENEN Moyka fikk strålende mottagelse etter at hun spilte på By:larm-festivalen i februar. «En artist i startgropa som både gir inntrykk av å ha full kontroll og slipper seg løs i spilleglede på scenen» skrev Ballades anmelder, som anbefalte henne å holde på det mørke i uttrykket for å unngå å bli sammenlignet for mye med lignende artister i samme sjanger. – Hva tenker du om det; hvordan skal du klare å skille deg ut fra et segment der det finnes veldig mange lignende artister fra før?

– Ja, det er veldig kjipt, det med at man ikke har tid lenger. Jeg fikk faktisk spørsmål om jeg ville kutte 17 sekunder fra introen til den første singelen min, men da sa jeg nei. Det er en veldig fin synth-intro da. – Når det gjelder det rent musikalske; hvor langt utenfor formelen ønsker du å gå der? Trekker du også inn rene støyelementer? – Jeg har ikke noe imot det; jeg synes det er kult å bringe inn andre verdener. Man kan jo bringe inn hva man ønsker selv. Som artist er man en sammensetning av hva man liker og hva man har opplevd – og det å bringe inn mest mulig av de tingene, da, som gir mening for deg – det er vel slik du skaper noe eget.

– Jeg er en litt sånn emosjonell person, som kjenner på veldig mange store følelser.

KJØPTE LINDSTRØMS TROMMEMASKIN – Hva er det viktigste i en poplåt?

– Som ny artist vil du alltid bli puttet i en eller annen kategori for at folk skal liksom forstå at, «ok, det her er dette», på en måte. Den nye EPen viser at jeg er annerledes – eller at jeg er en egen artist. Jeg har veldig sterk tro på at det jeg har er noe eget. – Så du frykter ikke å bli puttet i bås med andre Made-artister, som Iris, Haley, Sigrid og Aurora? – Det blir litt rart å tenke at alle under et management er samme artisten. For deres del ville det jo vært dårlig butikk å signere fem ganger med den samme artisten. – Det er vel uansett lurt å ta et stort grep om karrieren selv?

– Det kan være mye forskjellig. Man kan ikke si at den må ha gitar eller noe – det er veldig subjektivt. For min del handler det om at den må få meg til å føle noe, om det så bare er en tekstlinje eller et sample eller måten trommene er bygget opp på. – Hvor kommer ideene fra? Sitter du på bussen og synger melodier inn på mobilen? – Ja, det er ofte det. Jeg har kommet på mye på bussen, men ideene kan egentlig oppstå hvor som helst. Det verste er når det dukker opp noe mens du snakker med noen, og så må du liksom ha en pause for å notere det. – Bruker du drømmer?

– Ja, det er jeg veldig enig i. Jeg har vært i et par sessions hvor jeg merker at produsenten har en formel. Det blir straks mer åpent når man selv er engasjert i produksjonen. Jeg liker å eksperimentere med synther og lyder, og er opptatt av at en sang ikke alltid må ha en vanlig struktur med vers, refreng, vers.

– Innimellom. Innimellom våkner jeg av at jeg enten har en sang på hjernen eller en melodi, og noen ganger får jeg en melodilinje rett før jeg sovner – og så må jeg bare spille den inn.

– Jeg hørte en gammel klassiker i bilen i dag – «Teardrop» med Massive Attack – og der tar det et helt minutt før Elizabeth Fraser begynner

– Jeg spilte en cover av Tame Impalas Patience i Tyskland for noen måneder siden, og nå nylig spilte vi Vampire Weekends This Life på NRK

– Hva med coverlåter, er det noe du liker å gjøre?

KVADRATISK COVERBILDE TIL SIRKELRUNDT TEMA: Covrene til Moykas debut-EP Circles og de fire singlene er alle laget av Ryan Tippery (ryantippery.com) fra Chicago. – Illustratøren jeg egentlig skulle bruke ble syk, og anbefalte andre hun mente jeg kunne sjekke ut. Nederst på listen hennes fant jeg Ryan, og følte umiddelbart at bildene hans snakket veldig mye til meg. Jeg synes de står veldig godt til musikken, sier Moyka.

P3. Da brukte vi en trommemaskin som vi kjøpte fra Hans-Peter Lindstrøm. Dette er en norsk DJ, produsent og musiker innen house/elektronisk dansemusikk, vanligvis kjent under etternavnet Lindstrøm. Han har vunnet Spellemannprisen i kategorien «elektronisk musikk» fire ganger (2006, 2008, 2010 og 2012). – Vi hadde tenkt å kjøpe en sånn klassisk Roland TR-707 (mye brukt i acid housesjangeren, journ.komm.), men så sendte Eirik meg en link fra Finn.no på en Roland TR-8, som er en mer moderne boks. Jeg ringte på den, og oppdaget da at selgeren var Lindstrøm. – Så Lindstrøm hadde lagt den ut på Finn? – Ja, og jeg var i Oslo, og hadde mulighet til å hente den selv – men så turte jeg ikke fordi han er så kul, så jeg ba han heller om å sende den. – Det neste kan jo bli at han remixer deg? – Det hadde vært dødskult, men det tør jeg ikke å tenke på en gang – men vi tok den trommemaskinen og seks synther med oss inn til det lille radiostudioet til NRK P3. – Hadde de nok stikkontakter da? – De måtte jo ha det. Det var veldig gøy.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

45


Vi hjelper deg å lykkes!

Søknadsfrist 30. mars. Har du lærevansker eller psykiske/fysiske utfordringer? Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring? •

Elektrofag

Salg, service og reiseliv

IKT-servicefag

Påbygg til generell studiekompetanse

Informasjonsteknologi og medieproduksjon

facebook.com/krokeidevgs firmapost@krokeide.vgs.no

www.krokeide.vgs.no


PRESENTERER

JULEMARKED i Bjarghallen, Stavollen på Stend Lørdag 23. november 2019 fra kl. 10-16 Søndag 24. november 2019 fra kl. 11-16 Utstillere med husflid, håndverk og matprodukter ønsker velkommen til handel. Kafe med hjemmebakst. Loddsalg. Gratis adgang, parkering ved hallen kr. 30,Arr.: Fana Husflidslag I samarbeid med Fana Mannskor NB! Ikke alle utstillere har elektronisk betaling, ta gjerne med kontanter.

15. 11 – 14.12 i Logen usikal m e r i t g “En sa øyt nivå o” med hødpunkter få d NRK

VOL.2

Gjer deg klar

90 kRITIkERRosTE konsERTER HaR I 2018 BEGEIsTRET PUBLIkUm oVER HELE noRGE - nÅ kommER oPPFØLGEREn! DENNE KONSERTOPPLEVELSEN VIL DU IKKE GÅ GLIPP AV ! MED TERTNESKORET

ÅSANE KIRKE - 30. NOVEMBER KL 19:00 BILLETTER : TIckETmasTER.no TLF 815 33 133

/elvisturne/

«Denne m TELEMA å du se» RKSAV ISA

for året

usikal!

rhaldande m

mest unde s frekkaste og

AV Klas Abrahamsson og Erik Gedeon OMSETT AV Finn Tokvam REGI Arvid Ones KOREOGRAFI Hilde Sol Erdal MED Lars Lillo-Stenberg, Karoline Krüger, André Søfteland, Sigurd Sele, Ida Ursin-Holm, Andreas Hoff, Mathilde Skarpsno og band. I samarbeid med Meir info/billettar: DETVESTNORSKETEATERET.NO publikum@detvestnorsketeateret.no | Grieghallens bill. kontor: 55 21 61 50 showpakker.no tlf: 09901 BERGENSMAGA SINE T

47


PÅ ØRET

Magne Fonn Hafskor

INGEN NY JULEKLASSIKER SISSEL KYRKJEBØ: Reflections III: Christmas (Early Bird Music) Det finnes vel knapt et hjem i Norge som ikke har Sissel-albumet «Glade Jul» (1987) i et eller annet format, enten det er på en utslitt gammel kassett eller en cd som ligger på loftet sammen med julepynten.

nesten litt Glee-aktig. Det siste er også det som gjør at jeg ikke faller helt for dette.

Nå er gullstrupen fra Bergen ute med seks nye låter tilegnet den kommende høytiden, samtidig som hun er i gang med det Stockhaus-aktige prosjektet Reflections, som startet 26. mai i år. Fra den dagen og ett år frem i tid gir hun ut 50 nye låter (hun fylte 50 i sommer) med tilhørende musikkvideoer og intervjuvideoer.

Unntaket er en svært følsom tolkning av Joni Mitchellklassikeren River, lavmælt sunget sammen med et piano som mer kommenterer enn akkompagnerer. Nydelig, og en sang som tåler å spilles selv når juletreet er hugget opp til pinneved.

Hun synger selvfølgelig helt praktfullt, og produksjonen er førsteklasses. I Disney-låten When You Wish Upon a Star (fra Pinocchio) har hun endatil fått med slike ulne korstemmer som det er i originalen. Uttrykket hennes er ellers mer jazza enn tidligere, og mye mer forfinet, ja,

Sissel Kyrkjebø holder to julekonserter i Grieghallen tirsdag 3. desember.

SKITTEN STØYKUNST STOCKHAUS: Chroma (Krüx Recordings) Det er alltid grunn til å glede seg når det svorske popgeniet Kristian Stockhaus slipper ny musikk – i år som en del av det hårete nyttårsløftet om å bidra på 100 (!) låter i løpet av 2019. Målet nærmer seg nok sterkt med denne utgivelsen, som har hele 21 spor (men flere av dem bare 20-30 sekunder lange). Presseskrivet lover en plate inspirert av Nine Inch Nails, krautrock og elektronisk eksperimentering – med innslag av breakbeat, techno, industriell rock og new wave-elektro. Etter å ha lyttet til den noen ganger legger jeg gjerne til Beastie Boys og Sufjan Stevens også – her er noe av den samme lekne tilnærmingen til hva musikk kan være. Spennvidden er rett og slett stor og forvridd; dette må være noe av det

mest støyende Mr. Stockhaus har laget. Herlig sier jeg; jeg simpelthen elsker store tunge beats under halvsure støyeffekter og annen lydlek, repeterende sequencere, speeda Mikke Mus-stemmer og ekstreme panoreringer, så lenge det settes inn i en sammenheng der det også er plass for skitne pophooks. Chroma slippes fredag 22. november.

EN STUDIE I STILLSTAND HOTEL HOTEL: Heaven’s Will (Apollon Records) Alltid noe godt fra Apollon. Høydepunktet denne gangen er andrealbumet til nordfjordingen Vegard Urne (Empty Bottles Broken Hearts, The Wednesday Knights, Obijan) – som nok en gang skjuler seg bak artistnavnet/prosjektet Hotel Hotel. Dette er hjerteskjærende og vakker musikk, med langsomme melankolske låter der Urne synger som om han har all tid i verden – fordi alt går på ræv uansett. Ja, det er trist og håpløst, og selv fiolinen gråter med når han synger. Stavangerkunstneren Lars Hertervig hylles med en instrumental gitarballade som nettopp lyder som en studie i stillstand, mens Springar for

4 8

BERGENSMAGASINET

Vebjørn (Sand?) får frem at tungsinnet kan finne plass selv i en av mest livsfriske norske folkedans-formene.


25 ÅR MED GROMLÅTER REAL ONES: Live (Breaking Records) Real Ones markerte 25-årsjubileet som band med en storslått gallakonsert på Den Nationale Scene 10. november, og er i tillegg ute med konsertplate innspilt på USF Røkeriet 3. november i fjor. «Vi spilte to sett, noe som gjorde at vi kunne spille mange låter. Nesten alle ble helt topp, så da ble det en dobbelplate» fortalte Ivar Chelsom Vogt meg da jeg nylig intervjuet bandet.

spilt av indiske musikere (eller omvendt), og når Sister to All smeller i gang, reagerer publikum som om det var en gammel Dylan-klassiker de blir presentert for.

Og for en praktfull lyd produsent Yngve Sætre har fått frem her. Alle instrumentene står frem som om du står rett foran dem. Hør Every Dog Has Its Day, som absolutt har fått sin porsjon av radiospilling. Bassen snor seg tydelig inn, trommer og perk ligger langt fremme, og ukulelen legger seg vennlig insisterende inntil høyre øre (i hodetelefonene).

Dette er et overflødighetshorn av et partyalbum, med spilleglade tolkninger av mange gamle favoritter – ofte strukket langt ut med lange instrumental/ solo-partier – og selvsagt store doser harmonisang.

Ellers er det bare å erkjenne at låtene deres er fra øverste skuffe. Do it Anyway åpner med en sitar-lignende solo, og lyder som norsk folkemusikk

KJÆRLEIKEN TEK NATTOGET TOM ROGER AADLAND: Live i Oslo Konserthus

REGI

BJARTE HJELMELAND

PRESENTERER

H augesu nds-a r t isten Tom Roger Aadland har funne fram til si eiga oppskrift på suksess: Ta ein halvpart med Bob Dylansonger gjendikta i nynorsk språkdrakt og ein halvpart eigne melankolske ballader – dei fleste om kjærleikens mange oppturar, nedturar og midt i mellom-turar. Etter å ha sett han opptre fleire gonger har eg sakna ei eiga konsertplate med ordkunstnaren, og no føreligg den endeleg – ei dobbeltplate, sjølvsagt, slik det skal vere, og med ei god blanding av gjendiktingar og eigne låtar – alt saman spelt inn under ein konsert i Oslo Konserthus saman med eit stort manns- og kvinnesterkt band i ryggen. Eg saknar ein del av dei flottaste songane frå «Rapport frå eit grensehotell» (2016) og fjorårets «Songfugl», men pytt pytt – då kan eg berre spela dei platene. Dessutan har han funne plass både til Dylans Tangled Up in Blue – meisterleg omsett til Vikla inn i blått – og publikumsvinnaren Alle dei i ei – som han skreiv til kona si. Her er også ein flott duett med Tove Bøygard, som allereie er ute på singel. Saman syng dei Aadlands gjendikting av John Prines Speed of the Sound of Loneliness, som nesten er countryversjonen av Tangled Up in Blue. «Du har sprunge for langt og du har sprunge for fort» syng dei til kvarandre. Då kan vegen heim att bli tung – spesielt om dei har sprunge i kvar si retning.

PREMIERE 23. NOVEMBER OLE BULL SCENE

TORMOD LØVOLD EIRIK DEL BARCO SOLEGLAD KRISTIAN BERG JÅTTEN HÅKON MOE

KO M M

ER TIL BERGEN

EN FARTSFYLT FORESTILLING FOR HELE FAMILIEN BILLETTER: TICKETMASTER.NO


PÅ SCENEN

MORO MED JULEGØY I forestillingen Julegøy 2 er det høyt under taket og plass til både humor og alvor. Men som seg hør og bør var det mest lattermusklene vi trengte å tøye ut etterpå.

HØYT UNDER TAKET: De fire på scenen har ulike styrker og kvaliteter, og utfyller hverandre fint. Fra venstre: Kevin Vågenes, Christoffer Schjelderup, Siw Anita Andersen og Sandra Spjelkavik.

E

t lite tips hvis man er svai i ryggen: Ikke få mage. Slike råd kan en få under forestillingen Julegøy 2 på Ole Bull Scene. Rådet kommer fra komiker Christoffer Schjelderup, som illustrerer utfordringene gjennom sin egen kropp, som liksom er litt bakoverlent fremtung. Når han har etablert særegenheter ved seg selv, kan han tillate seg lytehumor rettet mot andre: Jahn Teigen var så ung da Schjelderup var liten, mens nå ser han ut som Gollum. Hva skjedde? Og nå er vi over i aldershumor: For i motsetning til Teigen var Kåre Willoch haug-

50

BERGENSMAGASINET

gammal allerede da Schjelderup var liten, ingen trodde han skulle overleve OL på Lillehammer, men hvor gammel kan han være nå, da, tusen år? Og så fremstår han bare yngre og yngre?

får bake inn flere av sine karakterer fra den populære NRK-serien Parterapi, til stor jubel fra salen. Samtidig fremstår alle på scenen likestilte, og det på en jovial måte. Prestasjonsmessig er de dessuten alle i samme liga.

DISCO, HARSELAS OG GLIMT I ØYET Jeg skal prøve å ikke røpe for mange poenger. Men frykt ikke: Det er ikke akkurat slik at det står få igjen, om jeg så skulle bruke hele anmeldelsen på å ramse dem opp. I denne forestillingen er det kort mellom latter- og fniseutbruddene.

Mitt favorittnummer er nærmest ordløst, men innebærer komiker og revyscene-veteran Siw Anita Andersen, en hund og datamaskinalderutfordringer for eldre. Dette er et kostelig nummer, som dessuten har tillit til at publikum tar poenget selv med minimal verbal informasjon.

De fire på scenen har ulike styrker og kvaliteter, og utfyller hverandre fint. Kevin Vågenes kan kanskje kalles «stjernen», der han

Ellers er det både morsomt og interessant å få presentert et disco-julesang-nummer, der det viser seg at Julekveldsvisa lar seg synge på


ALLSIDIG KOMIKERTALENT: Kevin Vågenes har et bredt repertoar å spille på, og når han også viser seg å synge habilt, så har vi foran oss en solid, allsidig artist.

melodien til discohiten I Will Survive. Dessuten at O helga natt gjennom melodien til Stayin’ Alive kan låte slik: «O, O, O, O, helga natt, helga natt». Komiker og tekstforfatter Sandra Spjelkavik gir oss en tankevekker ved å jamføre kjærlighetssanger før og nå, samtidig som det egentlig er en harselas, for det blir mest å sammenligne epler og appelsiner når du sidestiller Marvin Gaye og vulgære russelåter. Men hun har unektelig et poeng, og utfører nummeret med stort overskudd og glimt i øyet.

der han byr på glimt av avgjørende øyeblikk fra sin egen oppvekst. Noen er svært såre. Det er fint at det er ryddet rom til et slikt alvor midt inni all julegøyen, selv om dette alvoret selvsagt også til sist hekter seg på humoren. Vi skal da ikke gå gråtende hjem heller.

I denne forestillingen er det kort mellom latter- og fniseutbruddene.

ALVOR OG GAPSKRATT Det er i det hele tatt et opplagt og utadvendt ensemble. Her spores høye sangkvaliteter. Regien av Karina Aase og Ole Soo er god og stram, det er ingen dødpunkter i showet, samtidig blir tempoet aldri heseblesende. Tematisk er vi i juletider, og geografisk – og kulturelt får jeg si – er vi i Bergen. Pepperkakebyen er et fenomen som forener jul og Bergen, og også den har sitt nummer, fornøyelig skrevet og fremført av Christoffer Schjelderup. Etter at Kevin Vågenes har poppet inn og ut av ulike situasjoner som karakterene Sarah Eline, Maiken, Siri, Signe, Ellen, Kjell-Simen og Kenneth, fremfører han et mer personlig nummer

Kevin Vågenes’ nummer etter denne monologen er en heidundrende musikalsk smekk på lanken til forstokkede konfirmantprester. Det er et langt mer konstruktivt svar enn for eksempel å legge en bombe i postkassen deres, noe som kanskje heller ikke ville ligget for Vågenes. (Den rettferdige) hevnen er likevel søt.

Finn Tokvam – men det er vanskelig å få den låten til å groove, med alle sine tunge enere, taktmessig. Det blir lett statisk. Det er i grunnen bare Pogues med Kirsty MacColl selv som har fått det til. Halvdan Sivertsen med frue klarte det heller ikke, med sin versjon Storbyjul, selv om det er litt dårlig gjort å gi dem laber kritikk inni denne kritikken. Men resten av numrene i Julegøy 2 svinger det av, både tekstlig og musikalsk. Mange av dem kaller på gapskratten. Julegøy 2 spilles på Ole Bull Scene frem til 14. januar. Det er også satt opp noen forestilinger i Grieghallen. Med: Kevin Vågenes, Siw Anita Andersen, Christoffer Schjelderup og Sandra Spjelkavik. Regi: Karina Aase og Ole Soo. Musikalsk ansvarlig: Lars B. Devik og Kato Ådland. Tekster: Finn Tokvam, Martin Zimmer og Trond Hansen, i tillegg til ensemblet.

Vågenes har i det hele tatt et bredt repertoar å spille på. Når han også viser seg å synge habilt, så har vi foran oss en solid, allsidig artist. Avslutningsnummeret er en litt artig bergensvri på The Pogues’ legendariske, skittenrealistiske julesang Fairytale of New York, med tekst av

Tekst: Ingvild Bræin Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

51


De dansende og syngende skuespillerne, vitalt koreografert av Hilde Sol Erdal, får mer mosjon enn i en aerobic-time.

DEN SKJØRE IDYLLEN Lars Lillo-Stenberg er et funn som heisan-hoppsann-nazisten Fridolf i denne satiriske musikalen som både er underholdende og full av politisk alvor. info i tekstene, som jeg gjetter på ikke ligger så godt i munnen på de som skal synge det. Men oversettelsen til Finn Tokvam byr på noen lune, humoristiske grep som i seg selv tilfører kvalitet. Det mest problematiske når det kommer til tekstene er i grunnen den heseblesende musikken. Det fins knapt noen pauser, ingen trekker noen gang pusten. Orkesteret selv minner av og til om det hektiske orkesteret i The Muppet Show, og de dansende og syngende skuespillerne, vitalt koreografert av Hilde Sol Erdal, får mer mosjon enn i en aerobic-time. Alt dette skaper driv og tempo, men teksten lider av og til under det, da det kan være vanskelig å få med seg mitraljøsetekst.

EN KUNSTIG IDYLL: Tormod Lindgrens fargesterke bryggefest-scenografi er nærmest et statement i seg selv, om en nesten kunstig idyll som bare venter på å briste. Foto: Dag Jenssen

V

seg slik: «Har du éin åndssvak unge, så klarer du to» (!), mens Arbeiderpartiet nekter å gå av scenen, bare popper opp igjen hele tiden uten å vente på tur.

Orkesteret holder til på en liten avskjermet hageflekk, der de sitter og spiller lystig og laidback musikk i «på tirsdag-på torsdag»-takt. Mye visper i slagverkavdelingen, altså.

Fridolf forstår stadig mer, og vokser ut av tidligere vrangforestillinger. Men da tar musikalen en ny vending, ved at gjengen vender seg mot ham, regelrett mobber ham. Det har en forsteinende effekt på Fridolf, som innbitt tar geværet sitt og går mens han sier at «ingenting kan stoppe meg nå». Da svelger vi nervøst – for nå kan alt skje. Fridolf er en løs kanon med noe å hevne. Han åpnet seg, gjorde seg sårbar, og det straffet seg.

i dumper rett oppi en sommeridyll. Seks venner møtes på bryggefest, det er liv og røre, sol og sterke farger, Astrid Lindgrensk stemning – bare at det ikke er den svenske skjærgården, men norske fjell og fjorder som danner bakgrunnen på et lerret.

DEN OPPLYSTE VEIEN De seks vennene drikker og hygger seg, men politiske uenigheter kommer til overflaten. Etter en del diskusjoner åpner det seg også rom for selvransakelse: «Eg er så veldig typisk middelklasse, det er så flautt». Plutselig dukker Fridolf opp, en mann i naziuniform og med gevær. Han er ordentlig trivelig, byr på kake og saft og alt. Det viser seg at han ikke er nazist med overlegg, han har bare arvet en uniform av en løgnaktig morfar og bodd avsondret fra andre mennesker, så det er et og annet han ikke har fått med seg. Da begynner «oppdragelsen» av Fridolf fra vennegjengen. De forsøker å opplyse ham ut av naiviteten. Han viser seg å være åpen for det, men spør: «Må jeg lese alle bøker, må jeg gå på alle seminarer, må jeg gå på høyskole, lese magasiner» etc. Det låter nesten som en de Lillos-tekst i sin konkret-trivielle stil. Fridolf blir presentert for de ulike politiske partiene, gestaltet av vennegjengen. KrF lanserer

52

BERGENSMAGASINET

Slik sett har denne satiriske musikalen, skrevet av svenskene Klas Abrahamsson og Erik Gedeon, virkelig noe å melde. Når rollen Karoline Krüger gestalter svarer Fridolf, som ikke vil la seg stoppe, at «det er ikkje vårt problem», så er det jo nettopp deres problem. De skapte denne reaksjonen hos Fridolf. Forestillingen reiser ganske enkelt spørsmål om hvordan man kan havne på de gale veiene, og hvilket ansvar vi har for å holde oss selv og andre unna disse farefulle retningene.

(MYE) DRIV OG TEMPO Forestillingen er gjennom-musikalisert; alle replikkene er sunget. Melodiene og arrangementene er gjennomgående gode. Tekstene er ofte artige, andre ganger banale klisjeer («hånd i hånd skal vi vandre», «sammen kan vi forandre verden» osv.), men når det er Lars Lillo-Stenberg som synger slikt, passerer det liksom. Andre ganger igjen ligger det mye leksikalsk

Dette kan ikke regissør Arvid Ones noe for, han har ikke komponert musikken. Han har lagt vekt på det satiriske elementet, og på tydelighet i grepene. Han er ikke redd for å kalle en spade for et naziflagg eller for en nazihilsen – her lyser symbolene og gestene skamløst mot oss, som for å protestere mot at de i så mange sammenhenger omgås med forsiktighet. Tormod Lindgrens fargesterke bryggefestscenografi er nærmest et statement i seg selv, om en nesten kunstig idyll som bare venter på å briste. Det er noe overeksponert over bildet. Karoline Krüger, André Søfteland, Sigurd Sele og resten av ensemblet står for fine fremføringer av numrene sine, og særlig Krüger har en diksjon som gjør det mulig å få med seg teksten. Men hun har nok også mer varierte musikalske oppgaver enn de andre. Lars Lillo-Stenberg er et funn som heisanhoppsann-nazisten Fridolf. Han sklir rett inn i rollen, både som naiv og glad, som ulykkelig, og som sammenbitt. Stemmen hans har musikalkvaliteter, og strekker seg altså videre enn viserock-bruken. Han er uttrykksfull og samvittighetsfull. Til tross for litt heseblesing er altså «Min venn fascisten» en solid og tankevekkende forestilling med en befriende satirisk inngang til en vanskelig tematikk. «Min venn fascisten» spilles i Logen av Det Vestnorske Teateret i samarbeid med Teater Ibsen. Regi: Arvid Ones. Scenografi: Tormod Lindgren. Koreografi: Hilde Sol Erdal. Musikalsk leder: Jon Rørmark. Med: Lars LilloStenberg, Karoline Krüger, André Søfteland, Sigurd Sele, Ida Ursin-Holm, Andreas Hoff og Mathilde Skarpsno.

Tekst: Ingvild Bræin


Mette Nygård Havre Leder av folkebevegelsen Spis opp maten

PÅ BORDET

ER DET IKKE LITT SIMPELT? Hvis vi har nok penger og kan kjøpe inn den maten vi ønsker, så kan vi vel kaste lit innimellom. Litt spagetti her og litt spagetti der; spiller det egentlig noen rolle?

SPAGETTIMUFFINS AV RESTENE: I foredraget mitt viste jeg et eksempel på hvor enkelt du kan trylle med spagettirester for å slippe å kaste dem. Foto: Privat

I begynnelsen av november hadde jeg foredrag for 400 ansatte i Etat for bygg og eiendom i Bergen kommune. Etter foredraget stilte konferansieren meg et spørsmål som har kvernet mye i mitt hode: «Er det ikke litt simpelt at vi skal lage restemat?» Vel, rett skal være rett. Jeg hadde i foredraget vist frem et eksempel på hvor mye pasta enkelte kaster. Mange koker alt for mye spagetti, og i stedet for å ta vare på restene så kastes de. Sjokkerende store mengder med middagsrester kastes rundt om i landet, selv om middagsrester er knallgodt som lunsj dagen etter. Jeg viste derfor et eksempel i mitt foredrag på hvor enkelt du kan trylle om spagettirester. Finn frem en saks, klipp spagettien i mindre biter, rør inn kjøttsausen og to egg. Så tar du røren i muffinsformer. Steik på 200 grader i 15 minutter, og voila, du har en ny rett; spagettimuffins. Disse har vært stor suksess hjemme hos oss – og også hos mange andre – så da konferansieren spurte meg om det ikke er litt simpelt å lage

spagettimuffins av spagettirestene, så visste jeg først ikke hva jeg skulle svare. Jeg tenkte med en gang at dette spørsmålet går dypere enn bare disse spagettimuffinsene. Tenkte han at hele foredraget mitt var simpelt? At det jeg ber folk om å gjøre ikke har stor nok betydning? Hvis vi har nok penger og kan kjøpe inn den maten vi ønsker, så kan vi vel kaste lit innimellom. Litt spagetti her og litt spagetti der; spiller det egentlig noen rolle? Jeg fikk flere kommentarer etter foredraget. Noen takket meg for at jeg hadde gitt dem gode ideer. Noen sa at nå skal de ha bedre fokus på matredding. Noen sa til og med at de skulle lage spagettimuffins neste gang de hadde pastarester. Det beste var hun som sa at hun gjerne skulle hatt mannen med, han har nemlig datoskrekk. Den burde kureres.

klimafotavtrykk, og at jeg i hvert fall skal være flink og sørge for at det fotavtrykket hjemme hos oss er så lite som mulig. Dessuten, jeg tror ikke konferansieren mente å gi meg så dype tanker ved å stille meg spørsmålet. Han viste seg å være en matredder han også! Han fortalte nemlig at datteren stadig hadde kommet hjem med en overskuddsskive i matboksen. Det gjorde ham så fortvilet. Han ville ikke kaste en skive hver eneste dag. Mens han satt og hørte meg holde foredraget, sendte han en melding til datteren. «Har du spist opp matpakken i dag, jeg hører nemlig på en matredder her» skrev han. «Ja, jeg har spist opp alt sammen» svarte hun, med bildebevis. Bildebeviset fikk jeg selv se, og da måtte jeg smile stort. Å gjøre alle til matreddere tar tid, men det går fremover i riktig retning.

Jeg konkluderte med at jeg aldri skal tenke at det er simpelt når jeg redder mat, enten det er lite eller mye. Jeg skal tenke at alle monner drar. Jeg skal huske på at matproduksjon har et stort

BERGENSMAGA SINE T

53


Gøy med gaver fra VilVite Lampebutikken i Blomsterdalen

Årskort = læringsopplevelser i et helt år Du gir mye moro og læring med et årskort til VilVite. Da kan liten og stor besøke oss så ofte de vil – og alle aktiviteter er inkludert. Med Vi2-kort kan de voksne bytte på hvem som følger barnet. vilvite.no/årskort

STORT UTVALG AV LAMPER OG JULEBELYSNING

Julegavetips! Skap glede, lærelyst og mestring. Finn kreative leker, eksperimenter, og byggesett for små og store i vitenbutikken VilFinne!

Håvardstun Elektriske AS Ytrebygdsveien 237 5258 Blomsterdalen

Tlf: 55 11 47 50 www.havardstun.no

MAN – FRE 9-17 TORSDAG 9-19 LØRDAG 10-15

Åpningstider VilFinne 1.-23. des.: Man-fre 9-16 Lør-søn 10-17 Ellers som VilVite

vilvite.no


PÅ TAMPEN

KAMPEN VI IKKE KAN TAPE Det er ikke Bybanen vi skal redde, det er klimaet – for klimakampen er kampen vi ikke kan tape.

Konsekvensene av den globale oppvarmingen merkes allerede – både i Norge og mange andre steder i verden. Mest dramatisk har temperaturøkningen vært i arktiske strøk. Eksempelvis har temperaturen på Svalbard økt tre ganger mer de siste årene enn klodens snitt. For å få redusert klimagassutslippene er Norges plan å elektrifisere større deler av samfunnet. Det meste av energiproduksjonen i verden er fortsatt basert på fossile kilder. Tall fra 2017 viser at 85,2 prosent av energiproduksjon og -konsum er olje, oljeprodukter, gass og kull, mens atomkraft utgjør 4,4 prosent og fornybar energi (inkludert vannkraft) er 10,4 prosent. Tallene for Norge i det samme året viser at 47,1 prosent er (stort sett) vannkraftbasert elektrisitet, 35,7 prosent er olje og oljeprodukter, 6,1 prosent er biobrensel, 4,6 prosent er naturgass, 3,6 prosent er kull og kullprodukter, 2,4 prosent er fjernvarme og en halv prosent er avfallsbasert energi.   I Norge er forholdene altså bedre, og det aller meste av elektrisiteten fornybar. Om noe skal dette økes. Det er nødvendig med mer tilgjengelig elektrisk energi for å fase ut det fossile forbruket. I sum utgjør det fossile forbruket 51,8 prosent i vårt land (2017). Over tid skal det altså ned, om ikke volummessig, så i hvert fall relativt sett.  

Men vi har vanskelige avveininger. Problemet er å utvinne optimalt våre relativt sett rene fossile ressurser (mindre forurensing enn andre oljeproduserende land) versus satsing på fornybar energi og annen grønn teknologi. Hvor er balansepunktet, hva er økonomisk og moralsk riktig, hva er mulig å få til gitt alle de politiske særinteressene – som oljefagforeninger med LO i rygg? Og hva f… hjelper det hva Norge gjør, vi er et lite land i verden, som salige statsminister Korvald sa en gang på 70-tallet. Men Norge har en rolle som moralsk eksempel å forsvare. Vi liker å gjøre oss større og viktigere enn vi er, vi er reken som liker å late som den er en hummer.

Jeg tror ikke på menneskeskapte klimaendringer, sier Carl Ivar Hagen. Tro kan han gjøre i kjerka på julaften, her gjelder det å vite. Men noe må gjøres. Klimaet er varmere, våtere og villere enn før. Som utdannet statistiker er jeg usikker på hva før betyr. Tidsserier og faktoranalyse er heller ikke helt upolitisk. Men joda, klimaet synes å være ute av lage. Og selv om selv luften i New Delhi blir en småtass i forhold til de største vulkaner, er det ingen tvil om at problemet i ikke liten grad er menneskeskapt. La meg presisere: Det er ingen tvil om at menneskelig aktivitet og forbruk er en tydelig del av problemet – selv om jorden også varmes opp av andre grunner enn mennesket.  

Thorstein Selvik

La oss slutte å krangle om det, det blir for dumt. Har du for eksempel reist fra Singapore til Beijing, ser det ikke ut i måneskinn – og heller ikke midt på dagen. Det er som å fly i en gul, skitten ertesuppe av «luft». I Venezia har oversvømmelsene i høst vært verre og større enn på 50 år, Bahamas ligger bokstavelig talt i ruiner, i California og New South Wales brenner det, i Brasil avskoges det, i New Dehli og andre steder i India har de verdens verste luft. Listen over uhumskheter av lignende type kan gjøres kjempelang. Fortetting er et mantra i norske kommuner, og ikke minst i Bergen. I lys av dette er oppstablingen av leilighetsmonstre tegnet av svaksynte arkitekter langs bybanen i Bergen forståelig. Det er ikke bybanen vi skal redde, det er klimaet – for klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Her i Bergen driver vi altså klimakamp med å stable leilighetskaninbur oppå hverandre langs Bybanen. Det redder i grunnen svært lite, hjelper minimalt på klimaet, men gir studentene på Fantoft konkurranse om setene på banen. Bybanen virker urbaniserende, sier noen, den gjør Bergen til en mer sivilisert by. Det kan jo være noe i det. Folk på bussen er sikkert mindre siviliserte enn bermen på Bybanen en fredagskveld.     Joda, jeg liker Bybanen, den får meg til å drømme meg vekk til større og mer spennende byer. Synd at det er så få bybaner, Bergens ene og Oslo T-bane og trikk hjelper til å redusere utslippene fra fossile bilmotorer, altså er bane klimavennlig. Etter at den er bygget. For lager man et regnskap over naturinngrep og materialbruk (innsatsfaktorer fra jern og stål til høyteknologi med sjeldne mineraler) blir bildet noe mindre smigrende – som det også gjør med elektriske biler. Altså livsløpsanalyser fra vugge til grav  – de er ikke alltid pene.   Det er ikke enkelt å tenke klart, konsist og korrekt når det gjelder klima og miljø. Det er mange og kompliserte faktorer involvert, og bildet er som nevnt sterkt politisert. Jeg tror ikke på menneskeskapte klimaendringer, sier Carl Ivar Hagen. Tro kan han gjøre i kjerka på julaften, her gjelder det å vite. Men premisser, analyser og konklusjoner (altså det som kalles forskning) er også farget av analytikerne. For de trenger jo også penger.   En gammel, svensk raddisvise rinner meg i hu: «Vem kan vi lita på?» Der ligger svært ofte problemet.

Illustrasjon: Sigve Solberg

BERGENSMAGA SINE T

55


BLACK WEEK JUBILEUMSUKE med ekstra gode tilbud tirsdag 10. sept. – tirsdag 17. sept. 2019

gjelder mandag 25.- lørdag 30. november 2019

Gjør et kupp! Vi rydder GJØR ET lageret KUPP! og butikken, og selger diverse møbler og dusjløsninger til sterkt reduserte priser!

-30% PÅ ALLE FLISER*

Du velger fra Norges største lagerførte utvalg!

-40% -25% PÅ UTVALGTE FLISER

20% RABATT PÅ

Rabatten på Jubileumsuke gjelder ikke kampanjevarer, skifer fra norske Minera, Ulfven og Fast lavprisprodukter. *

-25% PÅ BADEROMSTILBEHØR

PÅ BALLINGSLÖV BADEROMSMØBLER

BERRY ALLOC NYHET

-25% INTROPRIS PÅ TYGO MØBELPAKKE

25% -30%

RABATT PÅ DIV. BADEROMSPRODUKTER

PÅ DESIGNTOALETT I HØY KVALITET

METROPOLITAN CLEANON pakkepris sete og toalett 3493,- Før 4990,Vi tar forbehold om trykkfeil.

KANALVEIEN

Kanalveien 62, 5068 Bergen Man. - tors. 9 - 19 • Fre. 9 - 17 • Lør. 10 - 15 Tlf.: 55 20 57 00 • www.flisekompaniet.no

HAUKÅS

Nordre Brurås 10, 5131 Nyborg Man. - fre. 9 - 21 • Lør. 10 - 17 Tlf.: 55 20 57 00 • www.flisekompaniet.no

CORAM Tygo møbelpakke inkludert speil 2995,- Før 3995,-

Profile for SeoWeb AS

Bergensmagasinet nr. 20 | 2019  

Bergensmagasinet nr. 20 | 2019

Bergensmagasinet nr. 20 | 2019  

Bergensmagasinet nr. 20 | 2019

Profile for seowebas
Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded