Page 1

www.seniornett.no nr. 3 | november | 2014 15. ürgang

Er jeg en digital borger?

Slik tilpasser du Windows 8

18

Digital deltagelse 2017 Side

Side

Side

10

Jeg fant, jeg fant

36


2 nr. 3 // 2014

Innhold

November 2014 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers Journalistiske bidragsytere: Mayka Brevik Annelill Bruun Flaamo Aase Fagerhaug Sverre Fosse Edith R. Gjevjon Kari Glomsaas Ida Maria Haugstveit Thore Johansen Solveig Johanne Kne Roger Leonardsen Tore Lange Tore Langemyr Larsen Anne Moen Judith Nilsen Logobruk ved Marius Valle Susanne Søndahl Wolff Tone Øderud Elisabeth Østensen

Leder

3

SeniorSurf-dagen 11. september 2014

4

Hilsen fra styreleder

5

Noen råd ved kjøp av PC og nettbrett

6

Vedlikehold av utstyr

7

Slik tilpasser du Windows 8

10

Strømming av bøker, film og programvare

12

Sosiale medier

14

Tingenes internett

16

Jeg fant, jeg fant ?

18

Oslo kommunes nettsider forenkles og forbedres ACTIVE – Trivsel i hverdagen med nettbrett

19 20

Rask økning i bruk av helseapper

23

Seniornett Røyken

24

Seniornett Sarpsborg Øst

26

e Boks

28

markedsføring av lotteriverdige formål Digipost

Tegning: Geir Helgen Grafisk formgiving: www.idetrykk.no

Digital deltagelse 2017

36

Umyndiggjøring og universell utforming

38

Bli frivillig i Seniornett!

39

Trykk: Avis Trykk AS, Hamar Distribusjon:Logo liggende Adressering & Konvoluttering AS

olor Line bruke Foretrukken logo. Opplag: 14.000 om informasjon om på Color Line.

e med markedsSeniornett Norge eklame/sponsorwww.seniornett.no g plassen som går s logo. Postboks 1002 Sentrum,

0104 Oslo 42 96 26 Besøksadresse: Dronningensgate 6, Oslo ass hos formålene e-post: kontor@seniornett.no

reg av å være en Tlf. 22

pp med stikkprøver.

Lines bildearkiv r på våre nettsider

Logo stående

30

Vil du bli medlem i Seniornett ? Ring 22 42 96 26 eller gå inn på høyre spalte på

www.seniornett.no


3 nr. 3 // 2014

Leder Da jeg var ute og postet et brev for noen dager siden, dukket det opp en eldre dame i samme ærend. Hun slapp en konvolutt i postkassen og sa med et lite smil «Det er så deilig å betale regningene i posten». Så gikk vi hver til vårt. Hun tydeligvis glad og fornøyd med å få betalt sine regninger på et for henne enkelt vis. Jeg gikk hjem med hodet fullt av tanker. Hvordan vil hun finne fram i en dataverden som stadig presser seg på i større grad? Som det går fram av prosjektet Digital deltagelse, vil stat og kommune i stadig større grad ønske å kommunisere med oss borgere over e-post. Det er mulig å velge mellom to leverandører, begge med større sikkerhet enn vanlig e-post. Og der sitter vi da med vår sikre e-post og en mer komplisert innlogging. Det store spørsmålet er, hvor mange vil ønske å benytte seg av et slikt system? Vil mange nok kjøpe seg en PC for å gå på kurs for å lære seg internett? Kanskje vi ender opp med løsningen mild tvang! Foreløpig er det heldigvis mulig å få alt på papir, men hvor lenge vil det vare, tro? Selv foretrekker jeg å betale over nett, og det blir enklere nå når vi blir kvitt Java. Vi rydder opp og vi rydder opp. Det er tilbud på stadig nye og bedre programmer/apper/fliser som skal være bedre enn de vi allerede har ryddet bort. Det er en evig runddans styrt av fabrikanter og leverandører. Noe utstyr er kjent og annet bør vi holde oss unna, men det er ikke alltid like enkelt å navigere.

Thomas Eckersberg Redaktør


4 nr. 3 // 2014

SeniorSurf-dagen 11. september 2014

Er jeg en digi

tal borger?

2014

Også i år ble det arrangert SeniorSurf-dag over hele landet. Frivilligsentraler og bibliotek hadde de fleste arrangementer. Årets tema: «Er jeg en digital borger?» Solveig Johanne Kne

Sted:

Nytt av året var samarbeidet med ordførere/kommuner. Det avstedkom mange nye møteplasser. Riktignok var enkelte ordførere noe skeptiske. De var redde for at deltakelsen ville medfører ekstra utgifter, men de snudde underveis da Seniornett ilte til og beroliget dem med at ingen påløpne kostnader ville komme, og at alle måtte delta med liv og lyst! Og det gjorde mang en ordfører, som i sin kommune sto for åpningen av SeniorSurf-dagen. Møteplassene hadde i meldinger fra Seniornett fått informasjon om prosjektet «Digital deltakelse 2017» og mange kommuner benyttet anledningen til å fortelle om arbeidet med å digitalisere kommunikasjonen med innbyggerne. Andre møteplasser åpnet dørene for seniorer som ønsket dataundervisning i daglige gjøremål, som å betale regninger eller å bruke oppslagsverk. Medlemmer av Seniornett-klubbene møtte opp for å få «påfyll» av datakunn­ skaper, og mest ønsket var informasjon om og opplæring i bruk av nettbrett. Årets nye møteplass Kulturboden i Grimstad hadde annonsert Senior-

Arrangeres av

Seniornett Norg e i samarbe

id med loka

le møteplasser

og klubber,

med støtte fra:

Surf-dagen. Men det til tross møtte kun tre seniorer og en journalist. Han ble så skuffet over fremmøtet at han ilte til redaksjonen og skrev i lederen påfølgende dag: «Seniorer forstår ikke sin besøkelsestid». Dette hadde 32 seniorer fått med seg, møtte opp på Kulturboden og tegnet seg på listene for data­opplæring. Seirende ut av årets arrangementer gikk Seniornett Larvik, som fikk besøk av 120 vitebegjærlige seniorer. Det sies at klubben i etterkant har fått 34 nye medlemmer! Ordføreren i Larvik sto for åpningen. Han ble så inspirert av oppslutningen at han lovet arrangøren å fortelle på første ordførersamlingen i fylket om SeniorSurf-dagen i Larvik, og at hans kollegaer neste år måtte gjøre som ham. Seniornett Norge vil benytte anledningen til å takke alle dere som gjorde arrangementene så innholdsrike og flotte.

www.idetrykk.no

Tid:


5 nr. 3 // 2014

Hilsen fra Aase Fagerhaug, nyvalgt styreleder i Seniornett Hvorfor er du den du er ? Hva eller hvem styrte dine valg i livet ? De fleste vil vel si at veien ble til pga tilfeldigheter. Og det slår meg at livets gang ligner mye på dagens bruk av datamaskiner, nye muligheter, utallige mer eller mindre nyttige apper, feiltrykk med mer. Det er særlig touch-skjermer som bidrar til et utall av ubevisste valg, på godt og vondt. Hvis man har et bestemt mål med det man gjør, for eksempel å søke opplysninger, foreta beregninger, laste ned nyttige apper, er det viktig å ha kontroll på fingrene for å nå målet. Mange med meg opplever at fingrene har en helt annen agenda, og man havner på ukjente steder og tenker ‘hvordan kom jeg hit?’ Men det verste er at man glemte hva man egentlig var ute etter ! Så må man tilbake i tankerekken og bruke masse tid på det, og det hadde man egentlig ikke tid til for man er jo så opptatt, særlig pensjonister. Det er jo så mye man skal rekke! Vår fremtid blir stadig kortere enn fortiden, så vi må skynde oss…. Stopp! sier jeg til meg selv. Det haster jo ikke, du har opplevd det meste, og ennå har du ikke lært å leve i nuet og benytte dagen her og nå ! For mye av de mer eller mindre planlagte ‘avstikkere’ på skjermen kan jo nytes ! Du finner ting du ikke har visst om, ting du har lurt på, finner nydelige bilder eller musikk

du ikke har hørt før eller har helt glemt. Jeg rotet meg bort i artige videoer om katter på YouTube, herlig, der gikk den kvelden! Men så koselig det var! Og plutselig kom jeg over TuneWiki på Spotify, der kan man synge sine yndlingsviser i duett med kjente artister! Morsomt ! Vi vet jo at svært mange av alle de apper som lages, oppstår av kommersielle årsaker. Det virker som det er alt for mye å velge mellom og man blir ganske lei å av orientere seg og finne ut hva man EGENTLIG har behov for. Men ta i mot tilbudene og feiltrykkene, de kan gi deg en helt ny verden! Når vinteren og mørket og glatte, isete veier kommer, har du masse å kose deg med på datamaskinen din. Så trykk i vei !


6 nr. 3 // 2014

Noen råd ved kjøp av PC og nettbrett Hvor dyr PC du trenger avhenger først og fremst av hvordan og til hva du vil bruke datamaskinen. Her er noen tips som kan hjelpe deg å finne ut hva slags databruker du er og hvilken PC du bør satse på. Enkel bruk av data Du bruker maskinen til å skrive tekster, regne, bruke internett til å søke informasjon, sende e-post, bruke banktjenester, bestille reiser, spille småspill som kabal.

Middels avansert bruk Skal du også laste ned og høre på musikk, høre nettradio med god lyd, laste inn og lagre digitale bilder? Begge disse kategoriene vil være dekket av en moderne, rimelig PC eller nettbrett.

Avansert bruk Er du imidlertid av dem som skal spille avanserte spill med flott grafikk? Redigere bilder og video? Lage animasjoner og modellere i 3D ? Arbeide med mange programmer samtidig på maskinen? Har du kommet så langt, vet du sikkert hvordan din neste PC skal være og er villig til å betale hva det koster. Mange seniorer er nok i kategoriene Enkel eller Middels avansert databruker.

Da er det liten vits i å kjøpe for stort og dyrt, det holder med en rimelig maskin.

Bærbar eller nettbrett? Noe av det første du bør ta stilling til er om du ønsker en bærbar PC eller om du vil ha et nettbrett. Velger du en bærbar kan du gjøre mer enn med et nettbrett. Det er enklere å skrive lange tekster, lage regneark og presentasjoner. De bærbare kommer i forskjellig størrelse og vekt, se grundig på skjermstørrelsen om denne passer deg. Velger du derimot et nettbrett, får du en lett enhet som er enkel å ta med både rundt i leiligheten og på reise. Den har berøringskjerm med tastatur på skjermen og er enkel å navigere rundt på. Den er utstyrt med kamera og arkiv for bildene du tar. Det er mulig å kjøpe ekstra skjerm og eget tastatur til bærbare PCer, men da kommer dette som ekstra utgifter. Når det gjelder nettbrett kan du også få kjøpt løst tastatur som kan være godt å ha hvis du skriver mye.


7 nr. 3 // 2014

Vedlikehold av utstyr Judith Nilsen

Kabler De kan bli dårligere etter hvert. Pass på at de ikke blir klemt og at kontaktene er i orden.

Skrivere Feil programvare kan forårsake feil i utskriften. Når du oppdaterer en datamaskin, kan du trenge ny programvare til skriveren. Da er det tryggest å laste ned fra produsentens webside, for da er du sikker på å få en oppdatert utgave som passer til ditt operativsystem. Skrivere har en grense for hvor mange sider de kan skrive ut. Om de sjelden er i bruk, kan blekk blokkere utskriften.

Mobiltelefoner, smarttelefoner og nettbrett Disse bør beskyttes mot varme og kulde. Om de har blitt liggende i en bil natten over om vinteren, bør de varmes sakte opp før bruk. Husk at de fleste nettbrett og mobiltelefoner ikke er vanntette. Du kan bruke en fuktig klut og tørke over skjermen. Det kan være lurt å ta ut batteri og tørke støv og skitt som kan komme inn, spesielt rundt metall-kontakter. Det er lurt å slette alle dokumenter og meldinger som du ikke trenger. Du kan ta kopi av viktige dokumenter på en minnepinne eller ved å koble til en datamaskin. En del av de eldre enhetene har ikke plass til mye. Alle enheter med et SIM-kort


8 nr. 3 // 2014

kan få plassmangel om SIM-kortet er gammelt. Det er billig å be din mobil-nettverksleverandør om et nytt SIM-kort med bedre plass. Sikkerhet er også viktig – slå av Bluetooth. Ha et passord for å hindre uvedkommende i å bruke enheten. Installer alle oppdateringer fra fabrikanten. Det finnes oppdateringer for eldre mobiler på fabrikantens webside. Det kan være nødvendig å koble til en datamaskin for å laste ned disse og oppdatere enheten. Smarttelefoner og nettbrett som kan kobles på nett, bør oppdateres direkte. Oppdateringer tar hensyn til sikkerhet og er høyst nødvendig. Om du har mange personlige opplysninger liggende på en mobilenhet, bør du vurdere å installere et sikkerhetsprogram i tillegg. Du finner slike programmer på iTunes, App Store og Windows Phone Store.

Større datamaskiner Disse fungerer dårlig ved høye og lave temperaturer. PCer og MAC har en vifte. Den kan suge inn støv, så det er lurt å plassere maskinen et sted hvor den er litt beskyttet, og ikke på gulvet. Det er mulig å støvsuge rundt ventilene til viften – men vær forsiktig. Alle datamaskiner blir tregere over tid. Her er noen tips til enklere inngrep. • Med tiden kommer det nye utgaver av programmer – det kan resultere i at hukommelsen (RAM, minne) til maskinen ikke er stor nok. Det er enkelt og billig å legge inn nye minnebrikker. • Skrivebordet på dataskjermen: Fjern alt som ikke er i bruk. Hver gang maskinen starter, må den kjøre gjennom alt på skrivebordet slik at alle disse snarveiene (ikonene) er klare til bruk. Behold bare det du bruker regelmessig. • Kopier til en minnepinne, CD/DVD eller skylagring (internett lagringstjenester som OneDrive, Telenor Sikker Lagring, Dropbox, iCloud). For sikkerhets skyld, kopier alt som du vil beholde. • Rydd i gamle bilder og dokumenter ved å slette. Husk å tømme papirkurven etterpå! • Rydd i e-posten. Husk at meldinger du vil fjerne må slettes to ganger. Først slettes de fra Outlook, Windows Mail og andre e-post-programmer, og deretter slettes de for godt ved å klikke på mappen ’Slettede elementer’ og bekrefte slettingen. • Det er noen programmer som får maskinen til å bli tregere. Alle tillegg som kan lastes inn på en nettleser, kan gjøre det tregere å jobbe på internett – Google Toolbar, Yahoo Toolbar, Ask Jeeves med


9 nr. 3 // 2014

flere. Disse bør enten deaktiveres eller slettes. Mange programmer tilbyr ekstra tillegg når de installeres for første gang. Last bare ned det du ønsker å bruke. • I Kontrollpanel på Windows-maskiner ligger et valg til å Avinstallere Programmer. Her er det mulig å avinstallere programmer som du ikke lenger har bruk for. Da må du vite hva du ikke skal slette. Det er viktig å beholde det som er nødvendig for at maskinen skal fungere optimalt. Dessverre er det ikke mulig å komme med en entydig liste over disse programmene, fordi de varierer fra leverandør til leverandør og fra maskin til maskin. Det er selvsagt trygt å fjerne (avinstallere) programmer som du har installert selv – f.eks ’Google Earth’, Picasa , OpenOffice, Adobe osv – dersom du ikke bruker dem lenger. Men det finnes programmer med rare navn som er helt nødvendige. Er du i tvil, be om hjelp. Du kan fjerne programmer fra MAC ved å flytte disse til søppelbøtten. Om programmet kom med et program som heter <install> kan det hende at det også har et valg til å avinstallere seg selv. Test maskinen før du sletter endelig. • Fysisk opprydding. Alle dokumenter og bilder ligger spredt rundt på harddisken. Heldigvis har alle maskiner et program som kan rydde for deg, (du mister ingenting, men det beste er å ta en kopp kaffe mens det foregår, og slå ikke av maskiner mens den jobber!) Programmet ligger under ’Administrativt verktøy’ – det har to deler ’Frigi diskplass’ og ’Defragmentere harddisk’. Den første rydder, den andre kopierer filer og legger disse på plass igjen. Det kan sam-

menlignes med en oppryddings-dugnad – sette alt i ryddige hauger, deretter vaske/tørke støv og sette på plass igjen. Det kan ta tid. MAC har et automatisk ryddesystem bygget inn, men det kan ikke rydde når det er lite plass igjen på harddisken. Du må ha 10 prosent ledig plass på en MAC for å få automatisk opprydding til å fungere. • Verktøy for rensing: Windows CCleaner. Den kan du laste ned fra www.piriform. com. Pass på at du laster ned den utgaven som er gratis.

Her er lenker til flere artikler: http://www.klikk.no/teknologi/data/ article400263.ece http://www.euronics.no/Tips-og-raad/ Tips-og-raad-fra-Euronics-Data/Har-duen-treg-PC http://mac.origo.no/-/bulletin/show/ 216610_ufatteleg-treg-mac?ref=checkpoint http://www.epletips.no/hva-gjor-dunar-macen-er-treg/#.U7P5C7E1CCA


10 nr. 3 // 2014

Slik tilpasser du Windows 8 Syns du Windows 8 er uvant? Her er noen enkle metoder for å finne frem til de programmene du bruker mest. Marius Valle

Har du en PC bruker den sannsynligvis Windows som operativsystem. Windows har stort sett vært likt i bruk siden Windows 95 ble lansert i 1995. Da Windows 8 kom i 2012, kom det en del store endringer. Blant annet forsvant den såkalte «Start-knappen». Dette er knappen du finner nederst til venstre på skjermen, hvor du finner snarveier til alle programmene på PC-en din. I stedet skulle programmer samles i en Start-meny med store såkalte «fliser» for de forskjellige programmene. Det gjorde at mange syns Windows ble uvant og tungvint å bruke. Siden den gang har Microsoft, som lager Windows, gjort noen endringer, og «Start-knappen» har på sett og vis kommet tilbake. Dette skjedde med oppdateringen Windows 8.1.

Den nye knappen er som tidligere plassert i nederste venstre hjørne av skjermen, men åpner bare den nye Start-menyen når du trykker på den. Det er imidlertid mulig å trykke på den med høyre musetast også. Da får du opp en liste med snarveier til innstillinger og annet, men ikke til programmene dine. Disse vil fortsatt ligge i Start-menyen. Det kan være lurt å gjøre seg kjent med Start-menyen. Her kan du nemlig ganske enkelt organisere slik at de programmene du bruker mest er lett tilgjengelig. Åpne Startmenyen ved å trykke på Windows-tasten på tastaturet ditt. Nå vises en del av programmene dine, men slett ikke alle. Om du har programmer du bruker, men ikke finner dem her, flytter du musepekeren nederst på skjermen. Da vil et ikon med pil ned vises. Klikk på denne for å vise alle programmer som er installert på PC-en din. Listen som vises er i utgangspunktet sortert etter når du installerte programmene.

9∶15 AM 5/5/2014


11 nr. 3 // 2014

Om du heller vil sortere dem alfabetisk trykker du på «Etter installasjonsdato» øverst på skjermen. Herfra kan du blant annet velge alfabetisk, eller etter mest brukt. Om du så vil gjøre et program tilgjengelig på Start-menyen høyreklikker du på det aktuelle programmet og velger «Fest til start». Programmet vil da legge seg lengst til høyre på Start-menyen. For å flytte programmet lenger mot venstre trykker du på det og holder musetasten inne. Da kan du enkelt flytte det dit du ønsker. Dette gjelder for alle flisene i Start-menyen. Du kan også endre størrelsen på flisene. Det gjør det lett å utheve de programmene du bruker mest, eller å få plass til flere programmer på samme skjermbilde. Høyreklikk på flisen, og velg «Endre størrelse». Det er også mulig å legge snarveier til programmer på oppgave­ linjen. Dette er linjen med programmer du ser nederst på skjermen når du ikke ser på Start-menyen. Det kan være praktisk å ha de programmene du bruker aller mest her, for eksempel nettleseren din eller tekstbehandlingsprogrammet. Slik gjør du det: I Start-menyen høyreklikker du på programmet, og velger «Fest til opp­gavelinjen». Når du så lukker Start-menyen vil programmet legge seg på opp­ gavelinjen. Om du vil stokke om på programmene her, trykker du og holder på programmet, og flytter det dit du vil ha det.

Om du vil fjerne programmer fra opp­ gavelinjen eller Start-menyen er det like enkelt. Høyreklikk på det, og velg «Løsne fra Start/oppgavelinjen.»

Har du ikke oppgradert til Windows 8.1 ? Om du ikke allerede har gjort det, er det lurt å oppgradere Windows 8 til Windows 8.1. Da får du den nyeste versjonen av Windows. Denne finner du i Windows’ appbutikk Windows Store. Du finner denne ved å trykke på «Store» i Start-menyen, og se etter Windows 8.1-oppdatering. Denne oppdateringen er gratis for alle som alle­ rede har Windows 8.


12 nr. 3 // 2014

Strømming av bøker, film og programvare Strømming er langt mer enn bare musikk. Marius Valle

Du vet sikkert at du kan spille musikk via internett ved hjelp av såkalt «streaming», eller strømming, som vi kaller det på norsk. Tjenester som Spotify og Wimp gir deg tilgang til millioner av sanger du kan spille av når som helst så lenge du er koblet til internett. Strømming er ikke begrenset til musikk. Videostrømming har blitt veldig populært. Som med musikkstrømming har du tilgang

til et stort bibliotek av videoer som du kan se når som helst. Du laster ingenting ned til PC-en, mobilen eller nettbrettet annet enn eventuelt en strømmeapp. Det er flere aktører på markedet. Den kanskje mest brukte heter Netflix, og tilbyr TV-serier og film du kan se når det passer deg best. En annen populær heter Viaplay, og tilbyr stort sett det samme, men utvalget varierer en del mellom tjenestene. Felles for dem er at de koster penger, stort sett 80 – 90 kroner i måneden, men du kan prøve dem gratis i en måned om du vil se nærmere på hva de tilbyr. Mange nye TV-er har for øvrig tilgang til slike strømmetjenester innebygget, slik at


13 nr. 3 // 2014

du ikke trenger å koble til PC, eller bruke mobil eller nettbrett. For å komme i gang går du til nettsiden til en av tjenestene, for eksempel www.netflix.com eller www.viaplay.no. Her registrerer du deg som kunde. Vær oppmerksom på at du må knytte et betalingskort til kontoen din, selv om du vil prøve en gratis måned. Om du ikke sier opp abonnementet før prøvemåneden er over, vil du automatisk belastes hver måned. Strømming trenger ikke koste penger. Både NRK, TV3 og andre TV-kanaler legger programmer ut på nettsidene sine slik at du kan se dem gratis. NRKs tilbud heter NRK Nett-TV, og har de fleste av NRKs egne programmer fritt tilgjengelig. Du finner denne tjenesten ved å gå til www.nrk.no/nettv. Derfra kan du begynne å se programmer uten å registrere deg som bruker. Felles for alle tjenestene er at de kan brukes med nettleseren på PC-en. Du trenger ikke å installere egne programmer for å strømme video. På mobil og nettbrett vil du imidlertid trenge appene til de forskjellige tjenestene. Du finner dem enkelt ved å åpne appbutikken og søke etter navnet på tjenesten, for eksempel NRK eller Netflix. Når du har installert programmet må du logge deg på med brukernavn og passord for de tjenestene som krever dette.

Strømming av lydbøker En ny norsk tjeneste kalt Storytel lar deg strømme lydbøker rett til PC, mobil eller nettbrett. Det er tusenvis av bøker tilgjengelig, og du kan lytte til så mange du bare vil, når som helst. Tjenesten tilbyr dessuten e-bøker som du kan lese på nettbrett og mobil.

Du kan laste ned lydbøker til mobil og nettbrett, slik at du kan lytte til dem uten å være koblet til internett, men du kan maksimalt lagre fem om gangen. Tjenesten koster 169 kroner i måneden, men det er mulig å prøve den gratis i 14 dager. Da må du som på videostrømme­ tjenestene legge igjen betalingskortnummeret ditt, og selv passe på å avslutte abonnementet innen 14 dager dersom du ikke ønsker å betale for tjenesten. Det finnes for øvrig også gratis strømmetjenester for lydbøker, men disse inneholder bare bøker som er fritt tilgjengelig. Det betyr at det stort sett er klassiske bøker, og som regel kun på engelsk. En slik tjeneste er www.librivox.org.

Leie av programmer Det er mulig å bruke programmer på internett uten å kjøpe eller laste dem ned. Dette er ikke strømming teknisk sett, men som med videostrømming kan du bruke forskjellige programmer i nettleseren på PC-en din. Et eksempel er at du kan bruke Microsoft Office via nettleseren din. Dette er gratis, og fungerer omtrent som med Officeprogrammet du kan kjøpe. Om du ikke har store behov, og bare trenger å jobbe med enkel tekstbehandling eller regneark fungerer dette veldig bra. Det er penger spart, for å kjøpe Office-programmet koster 1100 kroner. Se mer på www.office.com. Et annet eksempel er bilderedigeringsprogrammet Adobe Photoshop, som lar deg gjøre enkel bilderedigering i nettleseren. Les mer på www.photoshop.com/tools.


14 nr. 3 // 2014

SOSIALE medier

Det blir flere og flere sosiale medier. De fleste av oss kjenner godt til Facebook, men det blir stadig flere å velge mellom. Marius Valle

Mens Facebook lar deg dele alt mulig, finnes det tjenester som er laget for å dele bare bilder og video. Andre fungerer bare på mobiltelefoner og nettbrett. Her er en oversikt over de største og mest aktuelle akkurat nå.

har langt færre brukere. På Google+ kan du følge personer du ikke har lagt til som venn, men det er opp til brukerne hvem de vil dele statusoppdateringer, bilder, lenker og annet med.

Facebook

Twitter

Facebook er verdens største sosiale media, med mer enn 1,2 milliarder aktive brukere. Denne tjenesten lar deg gjøre det meste. Du kan skrive korte meldinger dine venner kan se, kalt statusoppdateringer. Her kan du også laste opp bilder og video om du ønsker. Du kan også skrive meldinger direkte til venner ved hjelp av lynmeldinger, og til og med ha videosamtaler dersom du har et webkamera. Det er mulig å «like» og kommentere andres bilder. På grunn av Facebooks utbredelse er det mulig å bruke Facebook-brukernavnet ditt til å logge inn på andre tjenester på internett. Sånn sett er Facebook også en slags identifikasjon.

Twitter er en såkalt mikrobloggtjeneste. Du kan skrive korte beskjeder, som kalles «tweets». Disse kan være maksimalt 140 tegn, så det gjelder å uttrykke seg kort og konsist. Twitter lar deg også dele bilder og video. I motsetning til Facebook, hvor du må spørre andre brukere om å være venner for å se hva de legger ut, kan du følge alle Twitter-brukere. De får da beskjed om at du

Google+ Google+ er Googles konkurrent til Facebook. Denne tjenesten har omtrent de samme mulighetene som Facebook, men


15 nr. 3 // 2014

følger dem, og du vil kunne se alt de legger ut. På samme måte kan andre følge deg, med mindre du stiller inn kontoen din slik at kun de du godkjenner får se meldingene dine.

Instagram Instagram er en tjeneste med fokus først og fremst på bilder. De fleste bruker Instagram med mobiltelefonen sin, siden du enkelt kan ta bilder med denne og laste dem opp uten å gå via datamaskinen. Dette er en populær tjeneste med mer enn 150 millioner aktive brukere. Bilder fra Instagram kan også deles på andre sosiale medier, slik at flere ser dem.

Snapchat Snapchat er en bilde- og videotjeneste som brukes med mobil og nettbrett. Den fungerer ikke helt som de andre sosiale mediene, da den egentlig er en meldingstjeneste. Det vil si at du sender bilder eller video til andre brukere, og ikke legger ut statusoppdateringer eller slikt. Det er mulig å legge tekst til bildene og videoene du sender. Bilder og video kan sendes til enkeltbrukere, eller alle som følger deg. Det spesielle med Snapchat er at bildene bare er tilgjengelige en liten stund. De lagres ikke på telefonen din. Du bestemmer selv hvor lenge mottakeren skal kunne

se bildet, alt fra ett til ti sekunder. Etter dette forsvinner bildet. Men vær forsiktig, systemet lar seg lure. Det er mulig å legge ut såkalte «Stories», som følgerne dine kan se i inntil ett døgn, og så mange ganger de vil. Det er også mulig å sende tekstmeldinger via Snapchat.

Linkedin Linkedin beskrives best som Facebook for arbeidslivet. Denne tjenesten er laget for å knytte kolleger og forretningsforbindelser til hverandre, og har langt mindre fokus på bilder og slikt. I stedet legger man ut CV og en profil som fokuserer på din arbeidskarriere. Det legges også ut ledige stillinger, og arbeidsgivere kan finne aktuelle kandidater ved å sile ut de som ikke har de nødvendige kvalifikasjonene til stillingen.

Pinterest Pinterest er en tjeneste som lar deg dele en scrapbook, kalt et pinboard, med venner. Et pinboard er en samling med innhold du finner på nettet. Du kan lage slike pin­ boards med forskjellige tema, for eksempel oppskrifter, interiør og så videre. Flere kan legge til innhold på slike pinboards, noe som kan være nyttig om du deler interesse for noe med noen venner.


16 nr. 3 // 2014

Tingenes internett Snart er alt fra tannbørste til varmtvannsbereder koblet til internett. Marius Valle

The internet of things, eller tingenes internett, er et begrep som beskriver ting som er koblet til internett. Det høres kanskje ut som internett slik du allerede kjenner det, men disse tingene er hverken PC-er eller mobiltelefoner. Begrepet beskriver heller forskjellige enheter som av seg selv kommuniserer over datanettverk. Dette kan være for eksempel fjernavlesing av strømmålerstanden, eller andre enheter som kan kobles sammen med og kommunisere med andre enheter. Dette gir nærmest ubegrensede muligheter. Se for eksempel for deg at kjøleskapet sender en beskjed om at temperaturen er for høy til mobiltelefonen din, eller at en pacemaker varsler deg – eller legen din – om at den har oppdaget et problem med hjerterytmen. Eller hva med joggesko som kan snakke med mobilen din, og minne deg på at det begynner å bli litt lenge siden de har blitt brukt? Eller sett på en annen måte – du finner ikke disse joggeskoene, og bruker mobiltelefonen din til å få dem til å lage en lyd. Det er lett å tenke seg smarte måter ting kan snakke samme på, men inntil videre er mye bare fremtidsfantasier. Det er likevel mange ting i salg allerede. Det finnes for eksempel produkter på markedet som ved hjelp av internettilkob-

ling kan utføre oppgaver for deg. Mange har for eksempel fjernoppvarming av hytta. Du sender beskjed til en sentral på hytta om å sette på varmen, så er det varmt og godt når du kommer frem. Mange nye biler er også utstyrt med internettilkobling. Enkelte kan «oppgraderes» via internett, altså lastes ny programvare som styrer bilens systemer ned slik at den blir mer effektiv. Dette er spesielt aktuelt på elbiler. Flere og flere av «tingene» våre blir smarte, og det er bare et spørsmål om tid før alt fra kjøkkenapparater til hus er koblet til internett. Spesielt det siste, gjerne kalt «smarthus», har det vært mye snakk om de siste årene. Dette er hus som har en sentral som holder et øye med temperaturer og annet, og passer på at du ikke kaster bort strøm. Om du for eksempel går hjemmefra uten å skru av lyset eller har glemt å skru av komfyren, kan ikke huset bare gi deg beskjed, men også skru apparater av for deg. Det er antatt at en hel del ting vil være koblet til internett de neste årene. Noen hevder at så mange som 200 milliarder ting vil kommunisere innen 2020. Så mange ting er det imidlertid ikke plass til på internett. Det er nemlig begrenset hvor mange som kan ha hver sin unike internettadresse (IP-adresse). Slik det er i dag er vi nær denne grensen, og et nytt system er utviklet for å erstatte det gamle systemet med internettadresser. Dagens system, kalt IPv4, gjør at det teoretisk kan være nesten 4,3 milliarder enheter med hver sin «adresse» (IP-adresse)


17 nr. 3 // 2014

koblet til internett til enhver tid. Det nye systemet, kalt IPv6, gjør at det kan være 2 opphøyd i 128. potens. Altså et meget stort tall, nærmere bestemt et 39-sifret tall. I teorien vil dette løse ethvert problem med antall tilkoblede ting, men det er ikke så enkelt som å bytte ut det gamle systemet med det nye. Mye gammelt utstyr har ingen støtte for det nye systemet, og vil i verste fall bli ubrukelig. Det andre problemet er at alle disse tingene egentlig ikke kan snakke med hverandre uten videre. Alle som lager tilkoblede ting, kobler dem sammen på forskjellige måter. Kjøper du et tilkoblet kjøleskap er det slett ingen automatikk i at det vil kunne

snakke med TV-en din, for eksempel. Det er også mange som er bekymret for hva dette vil ha å si for personvernet. Om alle ting er koblet til internett, er det slett ikke vanskelig å se for seg at noen samler inn informasjon fra disse tingene. Det spørs om alle ville vært like komfortable med at tannbørsten sladrer til tannlegen om at du ikke pusser tennene skikkelig. Likevel er det få som tviler på at ting som kan snakke sammen, vil bli langt vanligere i tiden som kommer. Tingenes internett vil sannsynligvis forandre livene våre, men nøyaktig når dette skal skje er det altså få som vet.


18 nr. 3 // 2014

Jeg fant, jeg fant ? Kommuners hjemmesider = nettsider = websider Solveig Johanne Kne

Å la hjemmesiden åpne med et vakkert naturbilde, som er typisk for den enkeltes kommune, gir den som søker et positivt inntrykk. Hjemmesiden er og blir kommunens ansikt utad. Det er førsteinntrykket kommunen gir av seg selv, og forteller samtidig hvordan den vil fremstå for omverden. Hjemmesiden er det verktøyet som kan gi et raskt svar til de som leter etter informasjon i og om kommunen. Derfor bør denne siden være brukervennlig og oppdatert. Å dytte mest mulig informasjon på førstesiden gir et rotet inntrykk, og skaper unødvendig problemer med å finne frem til det en leter etter. Vi er utålmodige og forventer å kunne finne svar når vi søker under fanene/meny­ ene, som f.eks.: Om kommunen, adminis-

trasjonen, politikk, tjenester, ledige stillinger, kontakt oss, selvbetjening . Hva hjelper det med en fancy utformet hjemmeside når eldre prøver å flytte markører mellom de forskjellige faner/menyer og opplever at nye menyer spretter opp. De blir fortvilt og sier: «Hvorfor kommer dette?». For meg som jobber i Seniornett – med og blant seniorer – har det vært naturlig å tenke på hvor tilrettelagt og brukervennlig hjemmesidene er for eldre mennesker. I enkelte tilfeller kan jeg trygt si – brukeren har ikke vært i sentrum når hjemmesiden ble utformet, og slettes ikke har eldre mennesker blitt tatt med på råd. Interessant har det vært å registrere at så å si ingen kommuner har på sitt aktivitetsprogram et tilbud til eldre om dataopplæring, dette til tross for at kommunene arbeider med å tilrettelegge for at all


19 nr. 3 // 2014

kommunikasjon med innbyggerne skal foregå digitalt. Når hjemmesidene er blitt viet en slik oppmerksomhet er det bl.a. for å se hvordan presenterer kommunene seg, hvordan blir førstesiden benyttet, hvilken informasjon er prioritert, hvordan er opplysningene plassert, hvor oversiktlig er sidene, hvor oppdatert er informasjonen, er det muligheter til å forstørre teksten og hvor vanskelig er det å finne frem.

Når nå prosjekt «Digital deltakelse 2017» og «Digital postkasse» slår inn for alvor, og mang en skjelvende hånd skal lete seg frem til kommuners «indre liv» blir det mange hensyn å ta. Konklusjonen er: «Det enkleste er det beste både for store og små». Resultatene fra 2013-vurderingen av offentlige nettsteder finnes på: http://kvalitet.difi.no/resultat

Oslo kommunes nettsider forenkles og forbedres Byrådsleder Stian Berger Røsland (bildet) forteller om den pågående omleggingen av nettsiden til Oslo kommune. Solveig Johanne Kne

Kommunen arbeider med en omfattende omlegging av nettsidene. En brukerundersøkelse fra sommeren 2013 viste at fire av ti ikke fikk løst oppgaven sin på nett. Det er ikke godt nok for et så stort nettsted! Prosjektet, som er kalt «Løftet», har arbeidet systematisk med å finne ut hva brukerne søker etter og hva de ønsker å få utført på nettet. Testpersoner med ulik bakgrunn og alder blir hentet inn underveis for å gi respons på om sidene er brukervennlige. Prosjektet har også diskutert med viktige referansegrupper som Seniornett Norge, Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund, Rådet for innvandrerorganisasjoner og Helse-, sosial -og eldreombudet.

Målet med arbeidet Alt innhold skal være enkelt, lett å forstå og tilgjengelig for alle. Dette skal også gjen-

speile seg i design, fonter, bilder og fargevalg. I Oslo kommune er vi opptatt av universell utforming slik at nettsidene fungerer for alle, uansett alder. De nye nettsidene vil være organisert slik at de mest prioriterte brukeroppgavene er løftet frem og samlet. Det blir etablert kjernesider for viktige brukeroppgaver, og vi vil måle om folk får gjort det de skal. Du må ikke kjenne kommunens organisering for å få utført en tjeneste. «Løftet» arbeider etter følgende mål: 85 % av brukerne skal få løst sin oppgave på nett. Det arbeides også med å utvikle nye elektroniske tjenester for næringslivet og brukerne. Det skal være en god og helhetlig brukeropplevelse for alle å gå inn på nettstedet Oslo kommune. «Løftet» ønsker en mest mulig åpen prosess, og alle kan lese og kommentere på bloggen: http://oslobeta.no Merk at de nye nettsidene skal lanseres februar 2015.


20 nr. 3 // 2014

ACTIVE – trivsel i hverdagen med nettbrett Elisabeth Østensen 1) , Ida Maria Haugstveit 2) , Edith R. Gjevjon , Tone Øderud , Anne Moen 1)

2)

1)

Avdeling for sykepleievitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo 2) SINTEF 1)

ACTIVE finansieres av Regionale forskningsfond Hovedstaden. Prosjektets varighet er fra 2012 til 2015 og navnet er: «Active ageing enabled by services and communication technologies». Over 25 brukere deltar i prosjektet og har fått hver sin iPad. Mange var usikre på hva de skulle bruke iPaden til. Etter et halvt år viste det seg at iPaden ble flittig brukt til å lese aviser, finne nyheter, høre på musikk,

se på video, søke opp informasjon (Google), finne matoppskrifter, ta bilder, skrive e-post eller kommunisere med andre gjennom sosiale medier, betale regninger via nettbank, slektsgransking, bestille billetter og mye mer. Mange var positivt overrasket over at de klarte å lære seg å bruke iPaden og viste stor entusiasme og glede. At nettbrettet er relativt lite og lett gjør at det enkelt kan brukes både hjemme og på reise. En kvinnelig bruker fortalte fornøyd: «Jeg har med meg iPaden overalt, akkurat som strikketøyet». En kvinne på over 90 år forklarer hvordan hun starter dagen med iPaden om


21 nr. 3 // 2014

morgenen: «Jeg må spise litt først fordi at, ellers så kommer jeg til å sitte med den (iPaden) så jeg ikke får spist. (latter). Så jeg syns det er veldig moro. Jeg kom til å savne den hvis jeg ikke hadde den nå altså.» En annen bruker forteller: «Jeg opplever at det er enklere å bruke iPad i stedet for mobil til meldinger. Det er også mye enklere å ta bilder og legge ut (*på Facebook) evt. sende som e-post o.l. Jeg opplever iPaden som et godt hjelpemiddel og en nyttig «dings» i mitt liv. Jeg selv føler at jeg følger bedre med, får med meg mer av hva som skjer og det er lettere å holde kontakten med venner.»

Ungdom og frivillige som iPadlærere i kommunene I ACTIVE har vi erfart at iPaden oppleves nyttig og kan bidra til sosial kontakt og aktivitet, dersom eldre får tilstrekkelig opplæring. Vi ønsket å tenke nytt i forhold til opplæring og inviterte en frivilligsentral,

en fritidsklubb og Livsglede for eldre til å delta. I Drammen var det Frivilligsentralen som bidro med opplæring. I Ullensaker ble opplæringen av brukere gjennomført av elever fra helsefaglinjen på en videregående skole. De er involvert i «Livsglede for eldre». Ungdommene møtte de eldre på ett av kommunens bo- og rehabiliteringssenter én gang i uken ett helt år, og brukerne fikk god tid til å bli kjent med ungdommene og få den oppfølgingen de hadde behov for. Omtrent halvparten av deltakerne hadde erfaring med PC fra tidligere. I Bærum kommune var det frivillige ungdommer fra Marie Plathe aktivitetssenter som stod for opplæringen av de eldre. Aktivitetssenteret er et fritidstilbud til barn og unge i kommunen, og lederne for aktivitetssenteret stilte seg svært positive fordi prosjektet passet godt med deres visjoner og arbeid for å bryte ned grensene mellom


22 nr. 3 // 2014

barn/ungdom og eldre i kommunen. Mange av brukerne i Bærum hadde ingen erfaring med bruk av PC fra tidligere. Ansatte som deltok erfarte det positivt at eldre fikk iPad, og en ansatt sa følgende: «Det syns jeg er helt topp. Det er veldig morsomt... jeg ser jo at de livner til når de får noen oppgaver. De fikk den iPaden, og kunne mestre, ikke sant? At de faktisk ser at de kan mestre. De er ikke helt sikre på om de kan mestre noe nytt, men de gjør jo det.» En annen ansatt sier at hun bruker iPad aktivt for å ha noe å snakke om og gjøre sammen med den eldre som kan engasjere.

Vilje og motivasjon til å lære Nøkkelen til å få de eldre i gang med å bruke iPad er å ta det rolig i starten og å finne noe som vekker interesse. De eldre er ofte litt redde for å trykke feil, og må få oppmuntring slik at de kan føle trygghet rundt bruken av iPad. Som en av ungdommene i Ullensaker sa: «Vi skal jobbe med henda på ryggen, men det er jammen ikke så lett alltid». En iPad-bruker på 87 fortalte om sine erfaringer: «Ja det er helt opplagt det at en kan ha mye glede av det. Hvis en bare får

med seg starten. Og den må tas veldig smått og varsomt. Man må først lære å gå før en kan løpe, heter det. Det må en i alle fall i vår alder. Jeg hadde musikken jeg gikk inn på først. Det var utvilsomt det rette i motsetning til å begynne å sette sammen setninger og bokstaver og sende til hverandre. Går en inn på musikk så er en selvstendig. Da kan en rett og slett sitte her å jobbe med det å kalle frem alt en har lyst på. Og det er så få tastetrykk som en må ta for å kunne få inn musikk. Når jeg kom til de andre og satte på en liten musikksnutt så lurte de på: Hvordan i all verden får du til det?»

Hva har vi lært? Det kanskje aller viktigste vi har erfart er at eldre kan lære å bruke iPad uavhengig av alder. Mange opplever mestring og glede og synes iPaden er hendig og enkel i bruk. De rapporterer at sosiale medier gjør det lettere å opprettholde kontakten med venner og familie. Bruk av nettbrett blir fort en viktig aktivitet i hverdagen, uten at den er til hinder for andre sosiale aktiviteter. Det nære samarbeidet mellom frivillige ungdommer og eldre har bidratt til svært hyggelige møter mellom generasjoner. Det er ekstra hyggelig at mange ungdommer med ulik etnisk bakgrunn har deltatt. Prosjektet har bidratt til å bygge bro mellom «unge og gamle», og mellom mennesker med ulik kulturell og etnisk bakgrunn. Mange av ungdommene har vokst opp med en kultur som i større grad enn den norske viser viktigheten av å ta vare på og respektere eldre. De gav uttrykk for at det var hyggelig å ha kontakt med de eldre. En klar vinn-vinn situasjon.


23 nr. 3 // 2014

Rask økning i bruk av helseapper Hver femte nordmann har benyttet en helseapp, enten det er for å telle kalorier eller for daglig oversikt over kronisk sykdom. Annelill Bruun Flaamo, Kommunikasjonsrådgiver Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

I en undersøkelse ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) kommer det fram at 18 prosent av de spurte bruker eller har brukt en app i helseøyemed. – Bruken av apper har kommet raskt, sier forsker Hege Andreassen ved NST. Ved forrige e-helseundersøkelse i 2007 var det ikke engang spørsmål om apper. Da var det mange som brukte diskusjonsforum på nett og tjenester som Dr. Online. De tallene har ikke økt. Forskeren lurer på om folk har begynt å bruke apper i stedet.

Hverdagsteknologi – Svært mange har smarttelefon i dag og vi har den alltid med oss. Det gjør apper lett å bruke på daglig basis, sier Line H. Linstad, avdelingsleder for forebygging og egenmestring ved NST. Hun har fulgt apputviklingen over lang tid og mener at helseappene begynner å bli moden og nyttig hverdagsteknologi. – Ting tyder på at apper fungerer og faktisk gir helsegevinst. Hvorfor de virker og for hvem må vi forske mer på. Vi tror det er et stort potensial i denne formen for helsekommunikasjon, sier Linstad, Helsedirektoratets tobakksslutt-app Slutta.no er lastet ned av 150 000 på et år, og brukernes tilbakemeldinger er svært gode.

– Helseapper har gjerne vært private eller kommersielle initiativ. At myndighetene kom med slutta.no-appen er banebrytende, sier Linstad.

Legesamtalen endrer seg En ting er appene for trening og kaloritelling. En annen er apper som kan hjelpe dem som er kronisk syke og som trenger å ha oversikt over sin situasjon fra dag til dag. – En app skal selvfølgelig ikke erstatte legebesøk. Men samtalen med legen kommer til å endre seg, sier Linstad. – Pasienten kommer til å ha flere og ikke minst mer nøyaktige data med til legen. Forskjellige målinger, som for eksempel blodsukkerverdier for dem med diabetes, blir enkelt tilgjengelig.

Helse 2.0 – Etter hvert vil appverdier kunne overføres direkte til pasientens journal, sier Linstad. – Personvernhensyn og datasikkerhet er vanskelige utfordringer på veien, men vi kommer til å komme dit. NST utvikler selv appen Diabetesdagboka, en direkte overføring av målingsdata, i nær kontakt med både brukere og helsepersonell.


24 nr. 3 // 2014

Seniornett Røyken Det var 27. november 2003 fire godt voksne herrer startet Seniornett 55+ med informasjonsmøte på Slemmestad Eldresenter. Thore Johansen

Det fire herrene var Ralph Petersson, Jan Petter Are, Kåre Sjøwall og Martin Viktil. Alle fra Slemmestad De hadde kurser oppdelt i 5 moduler. Modul 1: Grunnleggende datamaskinopplæring. Modul 2: Internett / Nettbank. Lær deg å surfe på nettet. Modul 3: Bruk av e-post. Hvordan bruke kommunikasjonsformen e-post. Modul 4: Bruk av Word, lær å skrive og forme egne dokumenter på maskin. Modul 5: Digitalt verksted, lær å bruke tilbehør til PC, digitale kameraer, skanner og liknende. Kursene ble holdt i kjelleren på Slemmestad Eldresenter hvor vi fremdeles holder til. I 2004 meldte Seniornett 55+ seg inn i Seniornett Norge. I 2005 trakk tre av initiativtagerne seg ut av styret. Vår nuværende leder Ruth Neteland ble valgt. I årene 2004, 2005 og 2006 var IKT avdelingen på Røyken Videregående skole involvert da en del av undervisningen foregikk i data klasserom på Røyken Videregående skole.

De la blant annet opp tilkoplinger for internett og satte opp de store PC-ene som da ble brukt i undervisningsrommet på Slemmestad Eldresenter. Samarbeidet ble etterhvert dårligere, så i 2007 tok Ruth Neteland over undervisningen. Hun slet litt, da hun var alene som instruktør. I mars 2008 ble undertegnende med først som hjelpeinstruktør. Senere har vi holdt kurs to steder sam­ tidig med hjelp av noen medlemmer. Vi har nå fått ytterligere en instruktør, men vi er på jakt etter flere. I begynnelsen donerte kommunen, Spikkestad Vel og bedrifter i området utrangerte PCer. Det gikk jo på et vis, men de var veldig trege. I dag har de fleste egne laptopper. Men vi har noen lånepcer til de som har stasjonære hjemme. Vi har kurser både på Spikkestad og på Slemmestad Eldresenter. Vår og høst trinn 1 og trinn 2, samt noen andre småkurs. På Spikkestad holder vi til i Gamleskolen Aktivitetshus. Det er en gammel skole som kommunen har pusset opp, og Spikkestad Vel leier den ut gratis til veldedige foreninger. I årenes løp har vi hatt ca. 350 deltagere på kurs. Grunnkurs trinn 1 og 2, fotokurs og div andre små kurs. Vi holder som regel grunnkurs på 8 uker hver vår og høst både i Slemmestad og på Spikkestad. I år har vi startet opp med nettkafe en gang i måneden. Vi tar da opp et tema som blir diskutert samt at vi hjelper medlemmene med eventuelle problemer de måtte ha. Vi tar også en kopp kaffe og noe å bite i.


25 nr. 3 // 2014

Røyken kommune har hjulpet oss helt fra starten av, i den senere tid har vi hatt et tettere samarbeid. Kommunen har en infoside i lokalavisen hver måned. Der legger de inn en annonse om vår virksomhet. Vi kan også bruke kommunens hjemmeside for vår aktivitet. Det sparer oss for dyre annonser i avisen. Samt at de stiller opp på våre arrangementer. Nettkafeer, SeniorSurf-dagen osv. Ordfører Rune Kjølstad kommer som regel på våre SeniorSurf-dager. I samarbeid med kommunens informasjonsavdeling har vi planer om å lage et kurs og kurshefte for Digital Post. Vi planlegger også å holde disse kursene.

Ruth og undertegnende har flere ganger vært med Seniornett til Albir som instruktører. Mange av våre medlemmer har også vært med som deltagere. Til høsten skal vår nye instruktør, Jan Omar Børresen, være med. Vi har mange tilbud til våre medlemmer, men kunne hatt flere hvis vi fikk nye «nett­ ravner» som er interessert i data og kan tenke seg å hjelpe til med å få eldre på nett. Jeg syntes det er en meget givende «hobby». Per i dag har vi ca. 125 medlemmer. Ser frem til å få mange flere, da vår digitale verden blir større og større.


26 nr. 3 // 2014

Seniornett Sarpsborg Øst Det hele startet med at Joop Cuppen tok kontakt med Sarpsborg Øst Frivilligsentral på nyåret 2011. Frivilligsentralen hadde hatt tilbud om dataopplæring for seniorer et halvt års tid. Så dette ville vi høre mer om.

Roger Leonardsen

16. mars 2011 ble Seniornett Sarpsborg Øst etablert. Vi valgte å la Seniornett Sarpsborg Øst ligge under frivilligsentralens vinger, men med et selvstendig styre som har den daglige driften. Flere av våre styremedlemmer har vært med siden etableringen.


27 nr. 3 // 2014

Tilbudet ble fort populært, og medlems­ tallet kom raskt opp i 70 personer. Hver tirsdag er det datakafé med rundt 20 – 30 deltakere. Vi prøver å variere temaene på våre treff, f.eks mapper, Facebook, bilde­ behandling, Skype, nettbank m.m. Enkelte temaer kan vi ikke repetere ofte nok.

Frivilligsentralen har ansvar for datakurs for seniorer og sluser deltagerne videre til Seniornett etter endt kurs. Flere av de fri­ villige på datakurset er også engasjert i Seniornett, så for oss er dette et tett og godt samarbeid. SeniorSurf-dagen er vi også med på, i samarbeid med frivilligsentralen og biblioteket. Dagen legger vi til Senioruka i Sarpsborg. Vi får dermed markedsført klubben i hele kommunen. Det første året vi deltok fikk en av våre medlemmer være med å «skype» med fornyingsministeren. Da tema var «Dingser og duppeditter», laget vi en utstilling med telefoner tilbake til de første sveivetelefoner fram til smarttelefoner. Og i år var Joop Cuppen tilbake og snakket bl.a. om velferdsteknologi – et tema vi kommer til å følge opp. En av våre utfordringer er å hjelpe alle som trenger teknisk bistand. Vi har nylig startet et tilbud hvor en kan bestille time før datakafeen og få individuell hjelp etter behov. Dessverre er det ikke så mange som har benyttet seg av tilbudet ennå. Etter snart fire års drift ser vi viktigheten av vårt arbeid. Med dagens velferdsteknologi ser vi nye muligheter til samarbeid og veiledning. Og en ting vet vi – det er aldri for sent å lære seg data. Vi håper derfor at det etter hvert kommer flere Seniornett-­grupper i Sarpsborg kommune, for det er det behov for.


28 nr. 3 // 2014

Med lanseringen av den nye digitale postboksen e-Boks kan du nå si farvel til papirarkivet og motta viktige dokumenter fra en lang rekke private og offentlige avsendere digitalt. Susanne Søndahl Wolff, nordisk kommunikasjonsdirektør, e-Boks

Over ni millioner mennesker bruker allerede e-Boks, og i Danmark ser vi at de eldre rykker fra de yngre i bruken av e-Boks.

Sikkert, enkelt og gratis e-Boks er en sikker, digital postboks der du kan motta viktige dokumenter elektronisk. Post som du tidligere har mottatt i din postkasse kan du nå motta elektronisk. e-Boks gjør det enklere for deg å holde orden i sysakene og du slipper å lete i gamle papirarkiv. e-Boks har, som en av to leverandører, signert en avtale med det offentlige Norge, og i løpet av høsten kan du også motta dokumenter fra offentlige virksomheter digitalt istedenfor per post.

BankId for innlogging Den elektroniske postboksen fungerer på samme måte som en e-post konto ved at du registrerer deg på www.eboks.no. Her registrerer du deg enkelt og trygt ved hjelp av noen få personopplysninger. Deretter vil du kunne logge på din e-Boks-konto med brukernavn, passord og BankId.

Grunnen til at du også må bruke Bank Idkodebrikken er for din egen trygghet, og for å sikre at det er kun du som kan se dine viktige dokumenter.

Full kontroll I den digitale postboksen kan du selv velge hvilke private avsendere du vil motta post fra. Dermed slipper du at postboksen din blir full av unyttige brev som ikke er rettet til deg. Med et par enkle tastetrykk kan du for eksempel velge å motta post fra din bank eller din forsikringsleverandør. Deretter vil disse avsenderne umiddelbart begynne å sende deg dine dokumenter elektronisk istedenfor pr post. Du kan ikke ødelegge noe, og hvis du skulle være så uheldig å slette noe, finnes originalen hos de som sendte brevet til din e-Boks. Dermed slipper du å uroe deg for at viktige dokumenter skal gå tapt.


29 nr. 3 // 2014

og nettbank. Med lanseringen av e-Boks håper man nå at seniorene også vil ta den digitale løsningen for sikker, digital post til seg. e-Boks har vært i Danmark i ti år, og med tanke på de geografiske og demografiske likhetene mellom de nordiske landene er det interessant å se at de eldre i Danmark faktisk er mer aktive på e-Boks enn de yngre.

De eldste er ivrigst

Når man først har gått over til digital postboks, er det enkelt å organisere papirene sine i e-Boks. Du kan for eksempel organisere innboksen slik at du har en mappe for bankpapirer og en annen mappe for pensjonspapirer.

Eldre rykker fra unge i bruken av e-Boks I Norge ser man at eldre i stadig større grad tar i bruk digitale løsninger som Facebook

Aldersgruppen 60 – 69 år ligger helt i toppen når det gjelder antall innlogginger i e-Boks. Undersøkelsen som er utført viser også at brukerhyppigheten øker med alderen. Dette har naturligvis med å gjøre at eldre personer gjerne har et større behov for å motta viktige dokumenter enn yngre per­ soner. Det er også en vesentlig større mengde post av relevant karakter som går til eldre, for eksempel innkallelser til legetimer, eller dokumenter knyttet til pensjon og lignende. Hos eldre brukere er barrieren ved pcbruk og digitalisering høyere, men når eldre først tar i bruk systemet, blir de blant de mest aktive.

Digital postkasse e-Boks bidrar til å rydde opp i papirkaoset og sørger for at brukeren alltid har kontroll på dokumentene, så e-Boks gleder seg til en god mottagelse også blant de eldre i Norge.


30 nr. 3 // 2014

Digipost er en digital postkasse fra Posten Norge. Den fungerer på samme måte som den fysiske postkassen du er vant til fra tidligere. Men du finner den på nettet i stedet for på hagegjerdet.

postkasse fra avsendere som ikke bruker digital postkasse, eller som fortsatt velger å sende deg fysiske brev.

Digital post er førstevalget

Ved å registrere deg får du tilgang til postkassen din uansett hvor du befinner deg. Du kan motta viktige dokumenter digitalt enten du er hjemme eller på reise. Postens digitale postkasse, Digipost, sørger for sikker og trygg kommunikasjon mellom deg og eksempelvis sykehus og helseforetak, banker og forsikringsselskap, strømselskaper og offentlige instanser. En av grunnene til at du trenger en digital postkasse og ikke kan bruke e-post, er kravet til høy sikkerhet for å motta personopplysninger eller sensitiv informasjon, for eksempel helseopplysninger.

Stat og kommune går nå over til å sende post digitalt fremfor på papir. Du kan i denne forbindelse bruke Postens digitale postkasse, Digipost. Når det offentlige sender viktig post til deg, vil du få varsel på SMS eller e-post om hvor du skal logge inn for å lese brevet. Det er imidlertid frivillig for innbyggerne å opprette digital postkasse og motta post fra det offentlige digitalt. Du har adgang til å reservere deg. Dersom du har reservert deg mot kommunikasjon på nett fra det offentlige, vil posten fortsatt komme på papir til din fysiske postkasse. Gå til www.norge.no eller ring telefonnummer 800 30 300 dersom du ønsker å reservere deg eller å oppheve reserva­ sjonen.

Tilgjengelig for alle

Dette trenger du for å registrere deg:

Den digitale postkassen er tilgjengelig for alle personer over 15 år og er universelt utformet. Blant annet kan blinde og svaksynte få digitale brev maskinelt opplest fra datamaskinen, smarttelefonen eller nettbrettet sitt. Når du registrerer deg som bruker av Digipost, gir du tillatelse til at alle offentlige avsendere kan sende deg post digitalt. Du vil fortsatt kunne motta post i din vanlige

• E-postadressen • Mobilnummeret ditt • Personnummeret ditt • Elektronisk ID (BankID eller Buypass).

Mayka Brevik, seniorkommunikasjonsrådgiver i Digipost

Mobilnummeret er for å kunne kontakte deg via telefon eller sms. Elektronisk ID er for å bekrefte identiteten din, slik at du kan være helt sikker på at de personene og virksomhetene som sen-


ysisk fysiske nr. 3 // 2014

Hvordan åpner jeg min digitale postkasse i Digipost? 1 Gå inn på: posten.no/digipost

2 Legg inn kontaktinformasjon og passord

31

3 Verifiser med BankID eller Buypass.

der deg digital post, er den de utgir seg for å være. Senere kan du logge deg inn ved hjelp av fødselsnummer og passord. Imidlertid kan noen avsendere velge at spesielt viktig post, for eksempel med PIN-koder, ikke kan leses uten at du bruker BankID eller annen type elektronisk ID. For å få BankID, må du snakke med banken din. Buypass kan bestilles på buypass. no. Du trenger bare en av dem.

som gjør at du slipper å ta vare på papirkvitteringer. Du kan også sende fakturaer fra Digipost og rett til forfallsregisteret i nettbanken din. • Du kan enkelt laste opp viktige dokumenter som attester, vitnemål eller kopi av pass og førerkort til arkivet i din digitale postkasse. På denne måten vet du til enhver tid hvor du har disse viktige dokumentene.

Slik registrerer du deg på Digipost:

Har du behov for hjelp? Du kan benytte deg av:

• Gå inn på posten.no/digipost • Legg inn e-postadressen din, mobilnummeret ditt og lag et passord for Digipost • Bruk BankID eller Buypass for å bekrefte identiteten din.

Hva kan du bruke Digipost til? • Det høye sikkerhetsnivået gjør at du kan motta sensitive dokumenter som for eksempel helseinformasjon, søknader og vedtak, i Digipost. • Fra private virksomheter kan du motta brev med PIN-koder, forsikringspapirer, bankopplysninger og fakturaer. • Dersom du har betalingskort, kan du registrere disse i Digipost. Du vil da motta kvitteringer elektronisk når du handler på brukersteder som tilbyr dette, noe

• Hjelpfunksjonene i Digipost • Kundeservice på telefon: 04046 • E-post: kundeservice@digipost.no • Internettsider: www.digipost.no


#iPadkurs og sydenferie 32

nr. 3 // 2014

Det er ingen tvil om at kombinasjonen sosial ferie i Syden og intensivt datakurs er en meget effektiv og hensiktsmessig måte å tilegne seg datakunnskap på. Særlig for folk i vår alder. Erfaringene fra kurset i Villajoyosa i november viser at over halvparten av de over førti påmeldte deltagerne ønsket kurs i iPad nettbrett. iPad er den enkleste måten å entre dataverdenen på hvis man har liten eller ingen datakunnskap fra før.

Kurs i iPad nettbrett i Spania 20. til 28. mai 2015

Som tidligere er det Alfa Travel som har ansvaret for turopplegget mens Seniornett tar seg av kursdelen. På denne turen vil det primært bli undervist i iPad nettbrett. Men siden iPhone-telefonen har tilnærmet samme oppbygning, kan vi tilby opplæring også i iPhone. Mer informasjon kommer på våre hjemme­ sider, seniornett.no og alfatravel.no. Ønsker du å få tilsendt brosjyre eller ønsker mer informasjon: Kontakt Kjetil Ruud hos Alfa Travel 32 25 08 70 eller e-post kjetil@alfatravel.no. Reserver gjerne allerede nå for å sikre deg plass.

Utsikt fra kurslokalet på toppen av Hotel Allon Mediterrània som ligger i byen Villajoyosa i Spania.


dukaPC veien inn i den digitale verden

33

nr. 2 // 2014

Vi står foran en travel periode fremover, i forbindelse med myndighetenes satsing «Digital deltakelse 2017». Dette vil gi ny drahjelp fra både myndigheter og media, i arbeidet med å få stadig flere seniorer «på nett».

Bordmodell 21,4” skjerm

7.495,+ Frakt

Bærbar 15,6” skjerm

Men hvordan få tak i alle de som fremdeles ikke kommer i gang?

5.495,+ Frakt

Gjør som f.eks. Seniornett Holtålen - Hold temamøter og vis frem dukaPC som et alternativ! Følg oss på Facebook (dukaPC Norge); der kan dere se tilbakemeldinger fra mange av våre fornøyde brukere. Ønsker din dataklubb hjelp til å arrangere temamøter? Ta kontakt med oss på tlf: 227 226 00.

Serviceabonnement med Internett pris kr. 299,-/måned* dukaPC serviceabonnementet inkluderer Internettforbindelse med 5GB per måned, løpende oppdatering av datamaskinens programmer, og fri adgang til telefonisk hjelp. Abonnementet har ingen bindingsperiode, og kan sies opp på dagen, dersom du skulle ønske det. *175/mnd dersom du allerede har Internett.

Så lett er det...

HUSK medlemsfordelen! Nye og gamle medlemmer får 2 måneders gratis service-abonnement

Bestill en dukaPC direkte på telefon 227 226 00 eller på www.dukapc.no. Datamaskinen leveres med Posten. Pakk opp, start maskinen, og din dukaPC er klar til bruk. Vi ordner alt det tekniske for deg. Du har 4 ukers full returrett på datamaskinen, da vi er sikre på at du vil trives med den.

Tlf 227 226 00 · www.dukapc.no


34 nr. 3 // 2014

Nettbrettet som erstatter den bærbare PC-en.

Surface Pro 3 lar deg skrive og ta notater som om det var penn og papir. Forhåndsbestill på microsoftstore.com, i butikk fra 28. august.


35 nr. 3 // 2014

CKK-CO14-08

Color Club Color Club er Color Lines reiseklubb med nesten 220 000 medlemmer. Fordelene for medlemmene er rimeligere reiser og rabatter i våre taxfreebutikker. Du opparbeider deg bonuspoeng for hver fullt betalte reise og bonuspoeng kan brukes som hel- eller delbetaling av din neste reise. Color Club fordeler: • Spesialtilbud på bilpakke, dagstur og 2- døgns Cruise • Opptjening av bonuspoeng, kan benytte som betaling av din neste reise • 10 % rabatt på utvalgte taxfreeprodukter om bord • Tilbud og nyheter på e-post og SMS • Color Club eMAGASIN med tips og inspirasjon til din neste reise

lem Med b u l C Color

3.13

08.0

Color Club gir deg mange fordeler og koster kr 160,- pr. 12 måneder

Ønsker du å bli medlem?

colorline.no/colorclub

sk

lem

Med

CC_

ølv

S ort_

dd

k.in

_tryk

Kort

3_u

201

1

12.


36 nr. 3 // 2014

Digital deltagelse 2017 Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD) har satt i gang prosjektet «Digital deltagelse 2017». Det har som mål å redusere antall innbyggere som ikke er «på nett» og bidra til å styrke den digitale kompetansen i befolkningen. Sverre Fosse

Det opprettes et råd/utvalg for å lede arbeidet. KMD har tilbudt seg å være sekretariat for arbeidet. Seniornett Norge har en sentral rolle i prosjektet. Vår medlemsmasse og våre kursdeltakere representerer den del av befolkningen hvor flest har behov for grunnleggende dataopplæring. Seniornett Norge er en frivillig organisasjon som retter sine tilbud mot den eldste delen av befolkningen (55+). Når KMD skal gjennomføre prosjektet Digital deltagelse 2017, vil det derfor være god bruk for Seniornett Norge og klubbene med sine 8000 medlemmer landet rundt. Vår lokale klubb, Seniornett Arendal, baserer virksomheten sin på frivillighet når det gjelder instruktører. Vi tar kursavgift fra våre kursdeltakere og vi får støtte fra Seniornett Norge. Kommunen bidrar ikke økonomisk, men krever i noen tilfeller en betydelig husleie for bruk av kommunale kurs- og klubblokaler. Vi har medlemmer og kursdeltakere fra samtlige kystkommuner i Aust-Agder og også fra noen av innlandskommunene.

Biblioteket I Arendal driver også data­ opplæring. Deres kurs er gratis og de kan bruke sitt eget undervisningsrom og sitt eget utstyr til kursvirksomheten. Vi samarbeider godt med biblioteket, men kan ikke tilby gratis kurs til våre medlemmer og kursdeltakere. Kristiansand Folkebibliotek startet i vår med opplæring og veiledning i enkel PCbruk. Kursene er gratis. Folkeuniversitetet er naturligvis også med i dette bildet og med datakurs for senior nybegynnere. Det er mange aktører i tillegg til Seniornett Norge som tilbyr datakurs for nybegynnere, fler enn de som er nevnt. Det er bra at mange ser behovet og det er bra at KMD tar grep med prosjektet Digital deltagelse 2017. Seniornett Norge med­ virker i prosjektet. Vår sterke side er klubbmedlemskapet. Seniornett Arendal tilbyr et klubbmiljø hvor medlemmene i fellesskap og basert på stor grad av frivillighet hjelper hverandre. Dette bidrar til trygghet i en dataverden som synes å rase fram i et tempo som mange av oss seniorer føler er skremmende. Digital deltagelse 2017 har altså som mål å redusere antall innbyggere som ikke er «på nett» og å bidra til å styrke den digitale kompetansen i befolkningen. Hva betyr det så å være «på nett»? Utviklingen raser fram i den digitale verden. Er det slik at det å være «på nett» betyr å være i stand til å følge med i denne raske utviklingen?


37 nr. 3 // 2014

Dette er en stor utfordring for Seniornett Norge og klubbene. Godt klubbmiljø kan være avgjørende. Her skal alle kunne stille spørsmål og ingen spørsmål skal kunne kalles dumme.

Seniornett Norge vil gjerne bidra i Digital deltagelse 2017 med mye frivillig innsats, men vi må samtidig få økonomiske vilkår som gjør det mulig å arbeide mot det felles mål.

Sverre Fosse er sekretær i Seniornett Arendal og ble i mai valgt inn i styret for Seniornett Norge. Han er sivilingeniør og har arbeidet hos Fylkesmannen i AustAgder og i Aust-Agder fylkeskommune.


38 nr. 3 // 2014

Umyndiggjøring og universell utforming Eldres forhold til IKT blir kommentert i et leserbrev til Seniornett. Så vidt vi skjønner er Seniornett opprettet for å få oss gamle på nett. Og har gjort og gjør en god jobb med dette, for all del. Men tilbakefører Seniornett, og særlig de mange lokale klubbene, erfaringer fra brukerne? Vi tror mange av oss vil kjenne seg igjen i innlegget til Jon Frode Blichfeldts blogg på Skje deres vilje. jonfrode.no/skje-deres-vilje-3/ Blichfeldts hovedpoeng, slik vi leser det, er en umyndiggjøring som særlig skjer gjennom diverse tjenesteleverandører (han nevner bank, forsikring, strømleverandører osv.) – Det slår oss at denne situasjonen står i kontrast til den offentlige målsettingen om universell utforming – les: Deltagelse over alt i samfunnet ved egen hjelp for så mange som mulig. Vi googlet «universell utforming i IKT», og fant: «Fra 1. juli 2014 må alle nye nettsider og automater følge forskrift om universell utforming av IKT. Kravene gjelder både for private og offentlige virksomheter. Formålet er at alle skal ha lik tilgang på informasjon og tjenester. Difi gir råd og veiledning, og fører også tilsyn. Mer informasjon på uu.difi.no.» Vel og bra – så langt det gjelder utforming og innhold. Det denne nye forskriften imidlertid ikke sier noe om, så vidt vi kan se, gjelder noen grunnleggende forhold særlig for eldres (kanskje også andres?) bruk eller maktesløshet:

Tempoet er økt voldsomt i seinere år når det gjelder endringer (såkalte «oppgraderinger») av utstyr, programvare, bruk av passord/pinkoder etc. Dette har sikkert flere årsaker; ekspertene vil bl. a. vise til faren for lureri i hver en datakrok. Er det noe vi gamle ikke liker, så er det de stadig hyppigere endringene. En annen faktor vi ikke vet om man er tilstrekkelig oppmerksom på, er denne: IKT innebærer i stor grad nye måter å kommunisere på, og til dels en annen logikk enn man er vant med (eksempel: når det på skjermen for «spor endringer» vises PÅ, så betyr det ikke at funksjonen er på, men at den slås på ved å skyve knappen…). Vi eldre utgjør økende del av befolkningen og representerer stor kjøpekraft. Men merkelig nok retter nesten all markeds­ føring seg mot yngre årsklasser. Vi har potensiale til å slå i bordet, og det har vært noen spredte forsøk. Kanskje vi burde prøve å samle oss og slå skikkelig i bordet, overfor den unødvendige umyndiggjøringen, ikke minst fra det offentliges side? *** For å summere opp: 1) Samler Seniornett opp eldres erfaringer med bruk av IKT? 2) Vil Seniornett og deres foresatte/kontaktpersoner i Staten videreføre erfaringene til IKT-bransjen? Kari Glomsaas og Tore Lange


39 nr. 3 // 2014

Bli frivillig i Seniornett! Seniornett trenger flere frivillige ! Både til hovedkontoret og i klubbene Seniornett har over 200 klubber over hele landet, og vi ser etter frivillige som har lyst til å være med å lære opp landets seniorer i data-bruk, altså bli digitale borgere. Du bidrar med hva du er interessert i å bidra med og så mye som det passer for deg, selvsagt. Vi er absolutt ikke ute etter verdensmestre! Alle kan litt, sammen kan vi mer og så lærer vi av hverandre. Å være frivillig er meningsfylt, berikende og gir deg mange fine opplevelser og nye kontakter.

Det er en fin måte å holde seg oppdatert i den digitale verden på også. Med PCer, nettbrett, smarttelefoner osv. Og så er det gøy ! Seniornett har i dag ca 1000 frivillige som jobber i klubbene våre – og vi trenger fler! Besøk vår hjemmeside, www.seniornett. no/Seniornett/Lokalklubb, og se hvor i landet vi har klubber. Som sagt: vi er ikke ute etter bare verdensmestre. Kan du litt og har interesse for å hjelpe seniorer inn i den digitale verden, så ta kontakt med din lokale klubb eller med: Tore Langemyr Larsen, tore@seniornett.no, mobil 959 85 167.


Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Bli medlem i Seniornett! Seniornett har over 200 lokale Seniornett-klubber over hele landet, på bibliotek, frivilligsentraler, seniorsentre og andre steder. Her gis det kurs, veiledning og opplæring i data. I tillegg har du også mulighet til å ringe oss, om du står fast og trenger hjelp. Lurer du på hvor din nærmeste lokale klubb er? Se seniornett.no under Lokalklubb, eller ring oss på tlf. 22 42 96 26. Vi står klare til å hjelpe deg på nett!

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalklubb: Andre kommentarer:

får jeg: For kr 250,- i året t lefon og via nette • Fri PC-hjelp på te 3 ganger i året • Seniornettavisen tekniske tips og • Månedsbrev med oppdateringer våre 200 lokale • Tilgang til en av r Seniornett-klubbe tt.no deler: Se seniorne Flere medlemsfor

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002, sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no

Profile for Seniornett Norge

Seniornettmagasin 3 2014  

Seniornettmagasin 3 2014  

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded