Sunnhetsbladet 2013 - 6

OM HELSE GJENNOM 132 ÅR

KOM I FORM

EFFEKTIVE

SKRITT JORDBRUK SATSER PÅ URGAMMELT KORN RÅVARER KORTREIST SUKSESS I HOVEDSTADEN

– Enkelt, skånsomt og motiverende

GJØR KLAR FOR

ØKOLOGISK STORFANGST Eplehøsten venter i hager over hele landet. Bli bedre kjent med fruktens dronning!

Nr. 06/2013 • PRIS: 59,-

REDAKTØREN HAR ORDET

TEMAFANE

Velg vegetarisk for dyrene, miljøet og deg selv Jeg vandrer blant utstillerne under årets Arendalsuke, den politiske festivalen på Sørlandet som foregår i august hvert år. Årets festival er sterkt preket av høstens Stortingsvalg. Teksten i overskriften lyser mot meg fra en av utstillerne, NOAH, organisasjonen for dyrenes rettigheter. Jeg forstår den ikke med en gang. En av brosjyrene deres har nemlig et portrett av en tydelig glad og tilfreds voksen gris, igjen med oppfordringen: Velg vegetarisk.

Sant nok er de fleste dyrene vegetarianere, men langt fra alle, skjønt jeg hadde en gang en hund som elsket paprika.

Og en bonde i Vestfold, som jeg pleide å handle grønnsaker hos, fortalte meg hvordan han måtte plassere kassene med maiskolber høyt og utilgjengelig, ettersom katten elsket å gnage på dem.

Nei, NOAH tenker nok annerledes. De siterer Franz Kafka: «Nå kan jeg se på deg med fred i sinnet; jeg spiser deg ikke mer.» Argumentene for et grønnere kosthold er nemlig mange. De er hentet fra helseforskningen, miljøforskningen og etiske holdninger overfor dyrene. Et oppskriftshefte fra NOAH gir praktiske råd, med henvisning til enda flere kjøttfrie godbiter på www.meatless.no.

Flere utstillere, slik som NOAH, Fremtiden i våre hender, grønnkirke.no, WWF, naturvitere, FN, Klimapartnerne, Beste-

2

SUNNHETSBLADET 06/2013

foreldrenes klimaaksjon og flere av de politiske partiene, mener nemlig at årets Stortingsvalg primært er et klimavalg.

Sunnhetsbladet har en liknende profil denne gangen, og peker på klima- og livsstilsaspektene ved høstens valg.

Flere artikler i bladet handler om naturens gaver, som bærplukking, eplehøst, økologisk kolonihage og brød med urgamle kornslag. Spørsmål rundt plantekost for de minste, en gjenganger i helsevesenet, drøftes grundig. Og inn i mellom får vi glede oss over bilder av villreinen, takket være én som kun skyter den med kameralinse.

Høsten fungerer på mange måter som et «nyttår» for arbeid-, og studier, en anledning til å ta aktive verdivalg til fordel også for dyrene, miljøet og oss selv.

God høst!

Per de Lange | redaktør

TEMAFANE Nr. 6/2013 – 133. årgang

Ansvarlig redaktør Per de Lange, Dr. Public Health redaksjon@sunnhetsbladet.no

I dette nummeret:

Redaktør Svanhild G. Stølen redaksjon@sunnhetsbladet.no Medarbeidere Bjørn A. Halvorsen, – lege, spes. i kardiologi Alf Magne Foss, -– fysioterapeut og direktør ved Skogli helse- og rehabiliteringssenter AS Jørn Ossum Gronert, – lege spes. i almenmedisin Linn Helene Stølen, – klinisk ernæringsfysiolog Sigve Tonstad, – lege, spesialist i indremedisin Journalister Solveig Tonstad: 72 88 67 25 Ove Berntsen: 32 16 15 50 Markedsføring og annonser KNMS (Kristen-Norges Mediesamkjøring AS) Telefon: 22 99 76 00 Telefaks: 22 99 76 01 www.knms.no

BÆRPLUKKING 20 JORDBRUK

4

16 24

KLAR, FERDIG, GÅ

30 ØKOLOGI

Oppskrifter

46 GRØNN MENY

42

NATUR

Annonsepriser 1/1 side kr 5.000 1/2 side kr 3.000 1/3 side kr 2.000 1/4 side kr 1.500 Redaksjon og ekspedisjon Postboks 103, (Vik Senter) 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Telefaks: 32 16 15 51 man.-tor. 9-16 • fre. 9-13.30 Kundeservise og abonnement Telefon: 32 16 15 60 ordre@sunnhetsbladet.no Utkommer 9 ganger i året.

Prisen er kr 388,– pr. år, forskuddsvis betalt.

Bankgiro 3000 30 32600.

I Norden koster bladet kr 420,-, og til utlandet for øvrig kr 450,-.

Enkeltnummer kr 59,-.

Bestill abonnement på www.norskbokforlag.no Abonnementet løper til oppsigelse foreligger.

MARKENS GRØDE Bærplukkingens gleder................................. 4

ØKOLOGI Økologisk ambassadør ................................30

HELSENYTT Nyhetsklipp om helse og sunnhet.................. 8

BOKANMELDELSE Kokebøker – verdt å se på .......................... 34

EPLE Mer en ett eple om dagen...........................12

LIVSSTIL Ny høst og nye muligheter...........................38

FYSISK aktivitet Klar, ferdig, gå............................................ 16

NATUR Den norske villreinen................................... 42

JORDBRUK Urgammelt korn gir sunnere brød............... 20

FORELDRE OG BARN Vegetarkos for de aller minste..................... 46

OPPSKRIFTER Eple, fruktens dronning.............................. 24

KRYSS & TVERS++ Aktiviteter.................................................. 50

Utgitt av Norsk Bokforlag A/S i samarbeid med Norsk Helseog Avholdsforbund.

AD/Layout Trygve Lydersen/Heidi Bjørnseth Forsidebilde: SHUTTERSTOCK Trykk Prinfo Unique, Larvik

‹‹At vi vil ha billigst mulig kjøtt, går ut over dyrevelferden. Det tvinger fram en brutalitet i den industrielle kjøttproduksjonen som vi ikke kan være bekjent av eller støtte opp om.»

– Fra artikkelen om økologi på side 30.

SUNNHETSBLADET 06/2013

3

MARKENS GRØDE

Tekst: Lasse Stølen • Foto: EIGIL KITANG RAMSTAD, Øyvind Stranda Larsen, SHUTTERSTOCK

Den glade bærplukker

4

SUNNHETSBLADET 06/2013

MARKENS GRØDE

Øyvind Stranna Larsen har en entusiasme for bær, bærplukking og livet ute i naturen som han ivrer etter å dele med andre. Riktignok er det 1,6 millioner bærplukkere i Norge, men Stranna Larsen mener det er plass og bær nok til mange flere. Derfor har han skrevet boka, Bærplukkingens gleder, i håp om å få flere ut i blåbærskogen og på moltemyra.

STRANNA LARSEN fokuserer hele tiden på gledene, både underveis og i nytelsen av de svært så ulike smakene. For her er det mange smaker. Det dreier seg ikke bare om blåbær, tyttebær og molter. Nei, her er det hele 12 slag, alfabetisk fra bjørnebær til tyttebær. Og innimellom finner vi blokkebær, blåbær, bringebær, einebær, krekling, markjordbær, molte, nype, rognebær, tranebær og tyttebær. Alt sammen særdeles nyttig til mat, sunt og godt!

‹‹ Folk fra hele landet skrev inn og for-

talte om sine opplevelser, erfaringer og tanker omkring bær og bærplukking. ›› Et av grunnlagene for boka er ca 200 brev som i 1997 ble sendt inn til «folkelivsgranskingen» på Norsk Folkemuseum i Oslo. Folk fra hele landet skrev inn og fortalte om sine opplevelser, erfaringer og tanker omkring bær og bærplukking. Fra denne rike samlingen av historier har Stranna Larsen samlet de mest interessante og spredt dem ut i boka som smakfullt krydder.

De inneholder så mye mer enn bare mengder, plukkesteder og oppskrifter. Her er det mye kunnskap å hente, blandet med artige fortellinger, illustrasjoner, kultur og viten om bærene på en morsom måte.

Boka inneholder hele 23 kapitler samt 9 kapitler med bæroppskrifter. På slutten er det også flere interessante vedlegg med blant annet bærnavn, fakta om bærplukkeren og litt ekstra for den nypeinteresserte.

Multer i bøtter og spann Allerede i første kapittel møter vi multekongen i Trysil, Trond Pedersen. Han bærer navnet med rette, for hvem av oss kan skryte av å ha plukket 450 kg multer i løpet av en sesong?

Eller 2723 kilo over en periode på 16 år? Men så bor han også greit til i grensetraktene inn mot Sverige.

Multekongen forteller at molteplanten er en svært så uforutsigbar «dame». For det er damene det dreier seg om. Hannblomstene produserer ikke et eneste lite moltekart. Multedamene er vanligvis ganske tøffe, men frost, snø og hagl under blomstring, er de

ikke begeistret for. Er det fint i været, blomstrer de villig. Men plutselig kulde og nedbør kan fort ødelegge hele produksjonen.

Veldig sunt I Sunnhetsbladet er vi naturlig interessert i alt som har med bær å gjøre, så vi sluker alle tips og ideer Stranna Larsen har å by på. Vi har allerede kjøpt oss en ny bærrenser som kan koples til støvsugeren og gleder oss storlig over en langt raskere rensingsprosess. Ved siden av det ressursmessige ved å utnytte den økologiske egenproduksjonen skogen byr på, er vi spesielt interessert i kapitlet om bær og helse.

For bær er faktisk veldig sunt. Vi vet at både nyper og molter er gode på C-vitamin, men det er bare så mye mer. Stranna Larsen har gått grundig til verks og hentet informasjon fra de fremste ekspertene i Norge. På en enkel og lettfattelig måte får vi vite om oksidasjon og antioksidanter som bekjemper de frie radikale, om «antioksidantbomben» og legende egenskaper.

Interessant er det også å lese at smaken og næringsinnholdet varierer fra sted til sted og med antall høydemeter over havet.

Litt kjøligere klima gir naturlig nok lengre veksttid, men også bedre smak og næringsinnhold. Kanskje er det slik at bær er både bedre og sunnere nord for Polarsirkelen?

Bæretikk og rettsregler I dag er det ikke noe forbud mot å plukke moltekart. Men i en periode hadde vi «Kartplukkingsloven» som forbød plukking av moltekart i hele landet. Den kom etter et stort fokus på kartplukking der utenlandske plukkere hadde dratt ut på myrene i Finnmark med ljå og tomsekker for å feie med seg moltekarten. Men det var nok ikke bare utlendinger som forbrøt seg.

Jeg husker godt at pappa var i Åseralsheiene og plukket med seg moltekart som så ble lagt til modning utover golvet på tørkeloftet. Selv om det ikke er forbudt, er det i dag ikke god bæretikk å plukke kart. – La de stå, da blir det noe til nestemann på myra, foreslår en av bidragsyterne til boka.

Men det er også en rekke andre etiske problemstillinger i bærskogen eller på myra. Hva gjør en for eksempel når en kommer til et sted der det allerede er folk i gang med å plukke? Har grunneier en førsterett til å høste bær i egen skog eller på egen myr? Stranna Larsen tar opp det ene problemet etter det andre. Som skogbruksmann er han også opptatt av hensynet til naturen og viltet.

En kunne forvente at slikt stoff ble kjedelig lesning, men forfatteren byr på så mange praktiske eksempler at dette blir rent spennende.

SUNNHETSBLADET 06/2013

5

MARKENS GRØDE

Århundrets bærhøst I år har det flommet over av blåbær, i hvert fall her på Østlandet.

Man snakket om det beste bæråret på hundre år. Og blåbær er nok en favoritt for mange. Også i denne boka får de blå bærene mye spalteplass. Jeg fester meg med sammenhengen mellom blåbær og pannekaker. Det er en favoritt hos mange. Også i mitt hode vekker det gode minner. For hjemme hos mamma vokste jeg opp med noe vi kalte blåbærpannekake. Pannekakene ble stekt med litt blåbær og sukkerstrø, og så la vi dem oppå hverandre til de ble en stor høy og rund kake. Vi skar den som kakestykker og hadde gjerne krem eller vaniljeis til. Det var en sikker vinner. Og med boka som inspirator ble jeg sendt ut en ettermiddag for å plukke friske bær til årets blåbærpannekake. Deilig!

Kapitlet er ellers krydret med korte og gode blåbærhistorier – til og med tips til hvordan du kan bruke blåbær som en kjærlighetsgave og sjekke om det er verdt å satse på fyren.

Redskap – gammelt og nytt Når du plukker bær med bærplukker, er redskapet helt uvurderlig. Stranna Larsens plukker har gått i arv, men er fremdeles et helt uvurderlig redskap. I dag er det mest plastredskap som brukes. Men noen holder på det gamle og gjør redskapet anvendelig med en liten forlenger. Forlengeren finnes til og med i en moderne versjon, men kan være vanskelig å få tak i. Jobben er imidlertid bare halvgjort når bærene er plukket. De må også renses, og vi har vel alle hørt og sett utallige metoder for å lette arbeidet med bærrensingen.

Noen mer vidløftige enn andre. Inne ved svenskegrensa har Inger Aslaug Galaasen et unikt redskap som renser bærene fort og effektivt. Det har vist seg høyst levedyktig i årenes løp. Og så kan hun til og med stå oppreist under rensingen. Inger Aslaug deler også sine bærhistorier og forteller hvor viktig bærene var for selvberginga, spesielt på 1930- og 1940-tallet.

I kapitlet med Praktiske råd til bærplukkeren, finner du flere andre forslag til hvordan du kan rense bærene når du er vel hjemme etter bærturen.

Nye bekjentskaper Krekling, rognebær og tranebær er for meg de mest ukjente, i hvert fall som spisebær. Som forfatteren, har jeg også brukt rognebær som ammunisjon til blåserør. Men de ble spyttet ut og ikke fortært. Nest etter tranebær er de surest av alle norske bær.

Likevel kan de brukes til gelé og blandet med epler blir det en mildere smak. De blir også søtere etter et par frostnetter.

Surt og nyttig Tranebær er surest av alle. Men også de blir søtere etter noen frostnetter. Og står de over vinteren, blir de enda mer spiselige.

6

SUNNHETSBLADET 06/2013

Medisinsk har dette bæret ord på seg for å virke forebyggende mot urinveisinfeksjon. Kanskje lurt å bruke dette fremfor å behandle i etterkant. I dag får en også kjøpt tranebærsaft og kapsler – nettopp som et middel mot urinveisinfeksjon.

En gourmetopplevelse Stranna Larsen forteller engasjert om sin gourmetopplevelse med kreklingsaft på «Smakeriet» i Røros. – Saften var laget av bær som jeg har irritert meg over på fjellturer. Når jeg har satt meg på en tørr rabbe, fikk jeg blåflekket buksebak med tilsvarende farge på undertøyet. Men saften var en gourmetopplevelse av de sjeldne. Bærene har også kallenavnet «tørstebær» fordi de vokser på tørre steder. Da kan det være godt å få i seg noen kreklingbær for å slukke tørsten, forteller han.

Dans på moltemyra Til slutt må jeg nevne historien om Arne Fjeld.

Han bor på en gård like utenfor Elverum og har plukket bær siden han var en guttunge.

Han forteller om hvor viktig bærene var, både til å spise og for å tjene penger. Men det som understreker bokas tittel mer enn noe, er fortellingen om da han og turkameraten Trond danset i begeistring over den gule moltemyra. Voksne mannfolk som danser, hauker og ler i myrkanten. Det må ha vært litt av et syn. Og på ettermiddagen ruslet de hjem med 35 kilo molter i sekkene.

– Bærplukkingens gleder er bærplukkerboka for bærplukkeren, om bærplukkeren og, ikke minst, av en rekke bærplukkere, skriver Stranna Larsen i en melding til Sunnhetsbladets lesere.

Vi kvitterer med å takke for ei særdeles nyttig og inspirerende bok som vi varmt anbefaler våre lesere. Til deg selv og som en gave til familie og venner.

FAKTA: Bærplukkingens gleder ISBN 9788299929400 192 sider i heftet utgave Sunnegrenda forlag, 2013 Pris: 339

MARKENS GRØDE

SUNNHETSBLADET 06/2013

7

TEMAFANE HELSENYTT

– NYHETSKLIPP OM HELSE OG SUNNHET FRA HELE VERDEN

HELSENYTT er degt! ld o H oppdater

FØR du drikker av en BEKK… Matportalen

…bør du se deg rundt. Selv om det å drikke fra rennende bekker ute i naturen (her i landet) hører til gode naturopplevelser, er det viktig å se seg rundt for å sjekke hvor vannet kommer fra. Hvis det er hytteområder eller beitemarker i nærheten, kan tarmbakterier fra mennesker og dyr ha forurenset vannet.

Forurensningskilder kan være avføring

8

SUNNHETSBLADET 6/2013

fra mennesker, dyr, fugler og døde dyr.

Smittestoffer er gjerne bakterier, virus, parasitter og sopp. Men hvis bekken du ønsker å slukke tørsten din fra, er langt borte fra folk og fe, er det normalt trygt å drikke vannet.

Du bør også være ekstra oppmerksom på hvor du henter drikkevannet

fra i perioder med flom eller kraftig regn. Da kan avløpssystemer lekke og regnvannet føre med seg avføring ned i elver og bekker slik at bakterieinnholdet stiger. Da er det tryggest å hente vannet fra utløpet av innsjøer eller tjern fordi her er bakteriemengden redusert.

UTDANNING og lønn påvirker VENTETIDEN Dagens Medisin

Forskere har sett på hvordan forhold som utdanning og lønn (sosioøkonomiske forhold) påvirker hvor lenge man må vente på å få medisinsk behandling.

De fant ut at menn som har lav inntekt, må vente lenger enn de med høy inntekt. Kvinner med høy utdanning får raskere hjelp enn kvinner med lav utdanning.

HELSENYTT TEMAFANE

OMEGA-3 og risiko for PROSTATAKREFT Journal of National Cancer Institute

SOL ER SUNT, men hvor mye?

Forskning.no

Fordelene med å utsette seg for solens stråler, er at man føler seg lykkeligere i solen på grunn av frigjøring av endorfiner i kroppen. Cirka 90 prosent av D-vitaminet vi får, kommer fra solen, slik at den er vår største kilde til dette vitaminet. D-vitaminene som omdannes i huden når den bestråles av solen, kan forebygge beinskjørhet, revmatisme, hjerte- og karsykdom, diabetes og sannsynligvis også en rekke andre sykdommer.

Personer med psoriasis kan oppleve at soling har positiv effekt på hudsykdommen.

Små doser sol er bra, mens store doser kan gjøre mye skade. Hva er små doser?

Ifølge Asta Juzeniene, kreftforsker ved Oslo Universitetssykehus, tåler vinterbleke og lyse nordmenn bare ti til 20 minutter i solen uten solkrem. Men hvor mye en tåler, avhenger av naturlig hudfarge, årstid og tid på dagen. De som har mørk hud, tåler mye sol og får sjelden hudkreft. Hvis du smører deg med en god solkrem som beskytter mot

UVA og UVB, kan selv de med lysest hudfarge tåle solens stråler en stund.

UVA gir oss rynker og pigmentflekker og UVB gir vitamin D, men også hudkreft. Men solkrem hindrer også opptaket av D-vitamin.

Omega-3 betraktes gjerne som en viktig ingrediens i kostholdet og godt for det meste. En analyse av 20 undersøkelser avslørte imidlertid at tilskudd av omega-3 ikke reduserer risikoen for å dø av hjerteinfarkt eller slag.

Studier på sammenheng mellom inntak av omega-3 og risiko for prostatakreft, spriker i flere retninger. I en ny studie gjort av forskere fra det britiske nasjonale kreftforskningsinstituttet, fant man imidlertid øket risiko for denne kreftformen blant menn med høye konsentrasjoner av den flerumettede fettsyren omega-3 i blodet. Studien viste at tilskudd av omega-3 var forbundet med mellom 43 og 71 prosent økning av risikoen for å få prostatakreft. Resultatet bekrefter det man også har funnet i flere andre studier.

I anbefalinger om inntak av omega 3, bør det tas hensyn til en potensiell risiko.

Med en lav solfaktor må man smøre seg ofte for å få nok beskyttelse, men bruk høy faktor, gjerne helt opp til 50, hvis du skal til et solrikt land med høy UV-indeks.

I Norge kan UV-indeksen på det meste komme opp i 5, mens den kan bli mer enn 10 i sydligere land. Ti-tyve minutter uten solkrem gjelder når UV-indeksen er over 5. Kommer den opp i 10, må du ikke gå ut uten å smøre deg med høy faktor. UV-indeks på 1-2 er helt ufarlig.

Sjekk UV-indeksen før du reiser og husk at strålingen er sterkest mellom 12.00 og 15.00 og at det aldri er bra å bli solbrent.

SUNNHETSBLADET 06/2013

9

TEMAFANE HELSENYTT

Blåbær og jordbær FOREBYGGER HJERTEINFARKT www.wellsource.com

De fleste liker bær, og de kan beskytte mot hjerteinfarkt. En vitenskapelig rapport fra en studie ved Harvard University, Nurses Health Study, med over 93 000 kvinner, viste at de kvinnene som spiste blåbær og jordbær regelmessig (tre ganger i uka eller oftere), hadde mer enn 30 prosent mindre hjerteinfarkt i en periode på 18 år, sammenlignet med dem som spiste bær sjeldnere.

Forskerne spekulerer på om noe av det som virker beskyttende, er en flavonoid (antioksidant) som kalles anthocyanin. Bær inneholder også lite kalorier, mye vitamin C (en annen antioksidant), og det beste av alt er at de smaker godt og det er morsomt å spise dem.

Hvis du vil redusere risikoen for hjerte-

sykdom på en lett og hyggelig måte: spis bær, spesielt jordbær og blåbær. Andre studier har vist at bær er bra for hjernen, for å redusere blodtrykket, og de inneholder få kalorier. Nyt friske bær ofte!

Forskning.no

GRØNLENDERES kosthold NRK Helse-forbruk-og-livsstil

En ny dansk undersøkelse tyder på at jo mer fisk og sjømat grønlenderne spiser, jo større blir risikoen for blodpropp.

Forskerne har påvist at jo mer fisk inuittene spiser, jo mer øker inflammasjonen eller betennelsesreaksjonen i kroppen.

Betennelser og blodpropp henger sammen. Grønlendere som spiser importerte matvarer, har ifølge undersøkelsen markert mindre betennelsesreaksjoner i kroppen.

Inflammasjon er kroppens beskyttelsesreaksjon overfor fysisk eller kjemisk skade og ved infeksjoner. Immunforsvaret setter i gang produksjon av hvite blodlegemer og antistoffer for å beskytte mot f. eks. bakterier og virus. Når denne prosessen foregår i blodåreveggen, kan koagulasjonsprosessen påvirkes slik at det danner seg blodpropper.

Forskerne vet likevel ikke om det er fisken eller forurensning i fisk og spekk som øker inflammasjonen.

10

SUNNHETSBLADET 06/2013

OMEGA-3 og risiko for allergi hos SMÅBARN Fiskeindustrien har tjent mye på etterspørselen etter omega-3 de siste årene.

Omsetningen var på 6 milliarder i 2010, og 4,2 milliarder året før.

Omega-3 tilsettes stadig nye matvarer, til og med morsmelkerstatning.

Ved Universitetet i Gøteborg har forskere sett på effekten omega-3 har på allergiutvikling hos småbarn. De har studert navlestrengsblod fra spedbarn som har utviklet allergi senere i livet og barn som var friske. Navlestrengsblodet ble sammenlignet med blodprøver fra de samme personene i 13-årsalderen.

De friske barna hadde lavest nivå av omega-3 i navlestrengsblodet, og høyest nivå av enumettet fett som f. eks. oljesyre, som finnes i olivenolje. Jo høyere nivåer av omega-3, jo mer astma, høysnue og eksem.

Tidligere trodde man at omega-3 beskyttet mot utvikling av allergi, men også i dyreforsøk har man sett at fiskeolje i maten resulterer i dannelse av flere antistoffer og utvikling av allergi. Den svenske studien viser at dette også gjelder mennesker, og at det ikke er noen god idé å anbefale omega-3 til gravide eller tilsette det i barnemat.

HELSENYTT TEMAFANE

FN: På tide med dialog om KJØTTFORBRUKET Norsk Vegetarforening

Fordi vi nå har et klart bilde av hvordan dagens jordbruk er med på å ødelegge naturen, ber forskere oss om å kutte kraftig i vårt konsum av animalske proteiner. Professor Mark Sutton, hovedforfatteren av FNs miljøprogram (UNEP) mener at vårens hestekjøttskandale er et godt tidspunkt for å løfte fram dette problemet.

I The Guardian forteller Sutton at han er optimistisk i forhold til endringer i kostholdet i Europa i retning av en mer plantebasert diett. FN-forskeren mener at folk i fattige land bør få lov til å øke sitt forbruk av animalsk protein. For å unngå miljøskader, må dette balanseres via en reduksjon i mengden kjøtt man spiser i mer utviklede land.

Nøkler til å AKSEPTERE seg selv www.dailygood.org

Det er vanlig å være selvkritisk. Ja, vi er faktisk eksperter på å komme til kort.

Hvis det å finne feil med oss selv var en dyd, ville de fleste av oss vært helgener.

Hvis du behandler deg selv med respekt og takknemlighet, vil det virke som et legemiddel, både i jobb og i privatlivet.

Forskere har vist at de som skårer høyt på tester om egenomsorg, har mindre angst og depresjon, og ser ut til å være mer lykkelige og optimistiske.

De kan til og med ha lettere for å gå ned i vekt.

Selvkritikk er stemmen som sier at du skal jobbe sent om kvelden, og når du så føler deg trøtt om morgenen, kritiserer stemmen deg for å ikke få nok søvn.

Når du blir oppmerksom på selvkritikken, skal du huske at det å hate seg selv ikke tilfører det minste positivt til noen.

Tilbakemeldingen jeg gir meg selv er akkurat som å sette på radioen. Det er hele tiden mange stasjoner som sender enten positive eller negative budskaper.

Jeg må velge hva jeg vil høre på.

Gi deg selv positive og konstruktive budskaper i stedet for kritikk: - «Hvorfor i all verden skjønner jeg ikke hvordan dette skal gjøres?» kan bli til: + «Jeg lurer på hva jeg trenger å lære her.»

- «Jeg er lat og har ikke energi til å mosjonere» kan bli til:

+ «Jeg kan starte forsiktig ved å gå en kort tur.»

- «Hva er det jeg gjør galt» kan bli til: + «Hva er det best at jeg gjør?»

Det er en verden av forskjell mellom selvkritikk og selvrespekt.

Lag en liste med de tre viktigste tingene du kritiserer deg selv for, og bestem deg for noen positive budskaper som vil hjelpe deg til å nå målene dine.

Ta tid hver dag til å tenke på minst én ting som du liker ved deg selv. Vær en god venn med deg selv.

SUNNHETSBLADET 06/2013

11

EPLE

Er det sant at Isaac Newton oppdaget tyngdeloven da han fikk et eple i hodet?

Eplet er i alle fall sunt for kroppen; nyere forskning bekrefter ordtaket. Ja, det er et symbol på kjærlighet, fruktbarhet, ungdom og skjønnhet.

TEKST: OVE BERNTSEN FOTO: SHUTTERSTOCK, EGGE GÅRD

17. OKTOBER er epledagen i Norge. Hensikten med dagen er å sette fokus på norsk matproduksjon. På grunn av klimaet, med de store temperaturforandringene, blir de norske eplene spesielt gode. Den lyse sommeren og de kalde høstnettene gjør at de får tynt skall og blir rike på smak. Eplet er det viktigste fruktslaget i Norge.

Eplet er en ”mytisk” frukt, også her i landet. Faktisk måtte gudene i Åsgård spise epler for å holde seg evig unge. Og vi sier jo at ”et eple om dagen holder doktoren borte.” Moderne forskning bekrefter ordtaket.

Eplet er kalorifattig og rik på fiber. Men det er antioksidantene som har størst betydning. Antioksidanter er de naturlige stoffene som gjør at bær og frukt holder seg, nøytraliserer farlige stoffer i kroppen og styrker derfor immunforsvaret. Innholdet av vitaminer og mineraler er ikke så stort, men siden vi spiser epler ganske jevnlig, har det likevel en betydning for kostholdet vårt.

12

SUNNHETSBLADET 6/2013

De er en viktig kilde til kostfiber (2,5 mg per 100 g) og E-vitamin (0,55 mg per 100 g). Energiinnholdet er ca 192 kJ (46 kcal) per 100 g.

Undersøkelser viser at de som spiser ett eple om dagen, reduserer risikoen for å få kreft med 20 prosent.

EPLE

MER

enn ett eple om dagen

Epler i steinalderen Epledyrkingen er flere tusen år gammel. Ordet eple, som er felles på de nordeuropeiske språk og muligens av keltisk opprinnelse, tyder på at frukten har vært kjent i Nord- og Mellom-Europa før romernes erobring. I Skandinavia har vi steinalderfunn som peker i samme retning.

I Osebergskipet (ca 850 e.Kr.) ble det funnet 54 godt bevarte epler, og det tyder på at de ble høyt verdsatt.

Men først etter kristendommens inntog, særlig i forbindelse med klostrene, ble epledyrkingen mer alminnelig i Norge.

Munkene forstod fort at Hardanger var et godt sted å plante epletrær, men siden har man dyrket epler helt opp til Møre og Romsdal. Det finnes mange tusen forskjellige eplevarianter avlet fram i forskjellige produksjonsland, tilpasset de lokale dyrkningsforhold. Dette medfører at det stadig kommer nye varianter på markedet og at gamle går ut. Hos oss er det viktig at eplene har gode smaksegenskaper og tåler langtidslagring.

Frukt har hatt stor økonomisk betydning her i landet. I et skriv fra pave Innocens IV fra 1240, blir det understreket at folk uten straff kunne berge inn frukt på helgedager dersom dårlig vær hadde hindret innhøstingen på hverdager.

Tidligepler, høstepler og senepler Vi kan dele de norske eplene inn i tre ulike grupper: tidligepler, høstepler og senepler.

Tidligeplene har hovedsakelig sesong fra august til september, og består av sortene Carroll, Julyred, Geneva Early og Vista Bella.

Høsteplene har hovedsakelig sesong fra september til november, og består av sortene Rød prins, Discovery og Summerred.

Seneplene har hovedsakelig sesong fra september til desember,

og består av Rød Gravenstein, Åkerø, Delcorf, Rød Aroma, Aroma og Rød Ingrid Marie. Av disse gruppene er det sene eplesorter som har lengst holdbarhet.

Flere sorter ”villepler” Eplet vokser vilt i Europa og Vest-Asia. Underarten villapal er en stor busk eller et tre, 2-6 m høyt, med vedtorner på kvistene.

Blomstene er hvite på innsiden, rosa på utsiden, eplefruktene er små og syrlige.

Søteple, som vokser i Øst-Europa og Vest-Asia, er en lavvokst art med små, velsmakende frukter.

Paradiseple er en buskformet varietet av søteple; det vokser vilt på Balkan og i Vest-Asia. Noen typer brukes som grunnstamme ved epledyrking.

Bæreple vokser i Sibir, Øst-Asia og Himalaya. Her i landet blir det et inntil 5 m høyt tre. Bladene er blanke med rød stilk, hvite blomster og gule og røde, kirsebærstore frukter, som er utmerket til syltetøy o.l.

Roseeple eller japansk eple er en om lag 5 m høy prydbusk, som er grenet fra grunnen av og har avlange eller lansettformede, inntil 10 cm lange blad. Grenene er om våren tett besatt med røde blomsterknopper. Blomstene er først rosa, senere hvite, og praktisk talt hele treet kan være dekket av blomster i mai og juni.

Purpureple er et lite tre med bred vekst. Blader, blomster, frukt og skudd er purpurrøde, men blomstene falmer fort.

Det er mange sorter.

Epler og kolesterol Vi vet altså at det er sunt å spise epler. Nå lurer forskerne på om disse friske hverdagsfruktene også kan senke kolesterolnivået og forebygge hjerte- og karsykdommer. En ny dansk studie peker i den retningen.

SUNNHETSBLADET 06/2013

13

EPLE

EPLESORTER Aroma, utmerket, Carroll, svært god, sprø og saftig Discovery, svært god Filippa, ekstra god Fosseple, god Gravenstein, ekstra god Haugmann, god Ingrid Marie, svært god James Grieve, ekstra god Julyred, svært god, fast og saftig Katja, svært god Leiknes, god Lobo, svært god Løeple, god, løst fruktkjøtt Oster, god, syrlig Prins, svært god Sävstaholm, svært god Summerred, svært god Tuhoku 2, utmerket, søt og saftig Torstein, god eller svært god Transparente Blanche, middels god Vista Bella, svært god, saftig, aromatisk Åkerø, ekstra god (Vurderingen av kvalitet er selvsagt subjektiv)

14

SUNNHETSBLADET 06/2013

– Ferske epler ser ut til å ha en gunstig effekt på kolesterolet hos rotter. Trolig har de samme effekt på mennesker, sier Mette Kristensen fra Institut for Fødevarevidenskab og Human Ernæring Københavns Universitet, som står bak undersøkelsen.

Forskerne kunne konstatere at en diett av ferske epler reduserte mengden av det farlige LDL-kolesterolet, som fører til åreforkalking og blodpropper. I rottenes urin så de indikasjoner på at tarmfloraen endret seg.

– Men vi kan ikke si nøyaktig hva der er som gjør eplet gunstig. Et enkelt eple om dagen er sikkert ikke nok til å redusere risikoen for hjerte- og karlidelsene.

– Man må nok opp i en viss dose. Hvis man skal overføre rotteforsøkene til mennesker, må man spise fire til fem epler om dagen.

– Forsøket skulle undersøke de danske kostholdsrådene om å spise 600 gram frukt og grønt om dagen, forteller Kristensen.

I Norge inngår det i helsemyndighetenes kostholdsanbefalinger å spise omtrent 500 gram med frukt, grønnsaker og bær om dagen.

Epler ble valgt som ”representant” for frukt og grønt. Men det er mulig at også annen frukt har gunstig virkning, ifølge forskerne.

De har benyttet en ny teknologi, ”metabolomics”, som avslører, kun ut fra urin eller blod, hvordan mat påvirker kroppen. I dette forsøket valgte man å konsentrere seg om urin. De testet to grupper av rotter: Rotter som hadde spist ferske epler. Rotter som hadde spist pektin (en fibertype som det finnes mye av i frukt).

– Via urinen kunne vi få en historie om hva som fant sted i rottene, altså hvordan stoffer fra eplet ble omdannet, metabolisert, og hvordan de påvirket organismen.

Resultatet av forsøkene var ikke til å ta feil av: Hos de rottene som hadde spist pektin, var det ikke store endringer i kolesteroltallet. Men det var en helt annen historie med de rottene som fikk ferske epler.

– Hos de rottene har vi funnet en så kraftig endring at vi har lov til å si: Det er noe i dette! sier Kristensen.

Sammen med kollegene er hun allerede i gang med å undersøke effekten på mennesker. Resultatene vil etter planen bli offentliggjort i løpet av et år.

Spis en truet eplesort Det foregår nå et arbeid med å ettersøke tidligere eplesorter.

– I leteaksjonen har vi funnet 12 av de savnede sortene. Samtidig må vi erkjenne at de øvrige sannsynligvis er borte for alltid, forteller seniorrådgiver Åsmund Asdal ved Norsk genressurssenter.

Genetisk mangfold er en del av biomangfoldet, som vi i henhold til internasjonale avtaler har ansvar for å bevare. Gamle sorter av matplantene inneholder genressurser som er viktige når landbruk og matproduksjon skal tilpasses klimaendringer, nye plantesykdommer og økt behov for sunn mat.

Bevaringen av gamle eplesorter i Norge startet på 1980-tallet. De såkalte klonarkivene ligger ved bygdetun, museer, skoler og ved UMB og ved Graminors foredlingsstasjon for frukt på Njøs i Sogn, der de gamle sortene benyttes i foredling av nye.

De fleste av de landsortene som er lokalisert, er funnet på Vestlandet: Leriseple, Nordfjordeple, Grindseple, Mostereple, Sylfesteple, Lærdalseple og Petrineeple. To sorter er funnet på Sørlandet: Grefstad-eple og Pederstrup.

Sorten Guldborg dukket tilfeldig opp i en pakke podekvist fra en privatperson, og de røde mutasjonene av sortene James Grieve og Fuhr er funnet. Alle disse blir nå bevart i de norske samlingene.

– Fortsatt er imidlertid 33 gamle norske lokalsorter savnet, og nå gjør vi et siste forsøk på å finne dem, forteller Asdal.

EPLE

– Det er imidlertid ingen enkel oppgave å identifisere eplesorter.

Fagekspertene som i dag foredler nye sorter, dyrker epler eller forsker på deres egenskaper, kjenner godt sortene som har vært dyrket i Norge fra 1960-tallet og fram til i dag.

– Det finnes nok fortsatt store gamle trær av mange av sortene i privathager, men ingen husker navnet lenger.

For å finne dem, er vi helt avhengig av at de som tipser oss om gamle epler, også husker navnet på sorten.

Og hvis du vil bevare en truet eplesort, så spis den!

Dånmark mener at dagligvarebransjen bommer, og viser til at norsk mat med særpreg har hatt en vekst på 7,7 prosent i år, mer enn dobbelt så mye som dagligvarebransjen totalt.

Hvis du vil bevare helsen, så spis epler.

Og hvorfor ikke de norske sortene?

Når norske epler er best Men selv om de norske eplene har en lang tradisjon og dokumentert kvalitet, er det likevel utenlandske epler som havner på julens fruktfat.

– Det er ille, sier Gabrielle Dånmark ved Matmerk. Hun legger til at det ikke skjer ofte at Matmerk reagerer offentlig.

– Men nå er det all grunn til å gjøre det.

Noe av forklaringen på at utenlandske epler skyver bort de norske eplene, er at importvernet har falt bort, og at det dermed er minst like billig å kjøpe utenlandske epler som norske.

– Da vil ikke kjedene ha de norske eplene, sier leder i Hardanger Fjordfrukt, John Lyngholm.

Økologiske epler fra Egge Gård Lier er Norges største bær- og grønnsakskommune, med 10 prosent av total norsk produksjon. Klimaet er spesielt gunstig for dyrking av jordbær og epler. Vintrene er akkurat passe kalde, slik at skadeinsekter og sopp dør av kulden, mens plantene overlever uten problemer. Forsommeren er vanligvis tørr, og det gir mindre problemer med råte og sopp. Midtsommeren er derimot ofte rik på både sol og nedbør, men sjelden for varm. Disse forholdene gjør det mulig å drive et jordbruk med generelt liten bruk av plantevernmidler.

– Hele vår epleproduksjon er økologisk, forteller Marius Egge ved Egge Gård. – Vi velger sorter som er sterke mot soppsyk-

dommer fordi vi ikke kan bruke vanlige plantevernmidler i økologisk produksjon.

At eplene dyrkes naturlig og får modnes i sitt eget tempo, merkes på smaken. Vi er stolte av våre søte og friske epler.

Egge har vært i slektens eie siden gården ble overtatt av Rasmus Pålsen Lie i 1702.

I 1740 ble gårdsnavnet tatt i bruk som familienavn, og i dag er Marius Egge ellevte generasjon på gården. Det alltid vært gode vilkår for jordbruk i den varme, tørre sydhellingen av Egge-morenen.

– Vi legger vekt på å videreutvikle våre egne råvarer, og har de seneste årene lansert populære produkter, for eksempel Liereple (økologisk naturmost). Den har

en smak som har falt i god smak. Man dyrker disse eplesortene på Egge Gård: Aroma, Gravenstein, Discovery, Katja og Katinka, Tuhoku 2 og Åkerø.

– Er økologisk mat sunnere enn «vanlig» mat? Her gir vitenskapen få svar. Enkelte forskere mener at økologisk dyrkning ikke har noe for seg, andre er av motsatt oppfatning. Man må med andre ord bruke sunn fornuft og gjøre seg opp sin egen mening. På Egge gård har vi valgt å dyrke økologisk fordi de klimatiske forholdene ligger perfekt til rette for det, fordi vi synes økologisk mat smaker bedre og fordi vi tror at naturen vet best.

SUNNHETSBLADET 06/2013

15

FYSISK AKTIVITET

Klar, ferdig, GÅ!

16

SUNNHETSBLADET 06/2013

FYSISK AKTIVITET

Tekst: Karoline Myklebust Stølen, fysioterapeut • Foto: SHUTTERSTOCK

Lillebroren min hadde følgende sitat på russekortet sitt: ”Sitter du inne, er sur og lompen, ta deg en tur og få fart på stompen.” Min påstand er at det er mye god helse å hente i noe så enkelt som å gå seg en tur!

HELSEDIREKTORATET gir oss følgende anbefaling for fysisk aktivitet: ”Alle mennesker bør, helst hver dag, være fysisk aktive i til sammen minst 30 minutter. Intensiteten bør være minst middels, for eksempel en rask spasertur. Ytterligere helseeffekt kan oppnås ved å øke den daglige mengden eller intensiteten utover dette.”1 Men beveger man seg rundt i dagens samfunn, kan man lett få inntrykk av følgende krav til fysisk aktivitet: ”Alle mennesker bør, helst fem ganger i uka, trene på et treningsstudio etter instruksjon fra en personlig trener. Ytterligere helseeffekt kan oppnås ved å være kledd i treningstights og Nike-sko, eller drikke noen av Tines produkter før og etter trening.” Jeg har møtt pasienter, venner og familiemedlemmer som sliter med å mestre fysisk aktivitet fordi kravene som stilles er så høye.

Hvordan er det med deg?

‹‹ Å gå virker så banalt og enkelt, men har

du tenkt på at når du går, er de fleste av kroppens systemer involvert? ››

Det enkle er ofte det beste!

Det er viktig å skille mellom helsefremmende og prestasjonsfremmende aktivitet, eller sagt med andre ord, mellom mosjon og trening. Har du et ønske om å bli toppidrettsutøver, bør du trene for harde livet. Men hvis du, som meg, ønsker å holde deg i god form for å ha et godt liv, kan du leve lykkelig som mosjonist. Det er dessuten mye hyggeligere enn å være treningsnarkoman. Det finnes mange måter å være i fysisk aktivitet på, kun fantasien setter grenser. Ofte virker det som om folk gjør ting vanskeligere enn nødvendig. Slagordet til Rema 1000: ”Det enkle er ofte det beste”, er minst like gyldig her som i matbutikken. Å gå virker så banalt og enkelt, men har du tenkt på at når du går, er de fleste av kroppens systemer involvert? Musklene må kunne utføre arbeidet, nervesystemet må sende de riktige signalene, hjerte og lunger må kunne sørge for oksygen til den arbeidende muskulaturen, leddene må være bevegelige, og hodet må være klart slik at vi oppfatter informasjon fra omgivelsene.2 Gangfunksjon er derfor en viktig del av alle helseundersøkelser, fordi den forteller mye om personens helsetilstand og funksjon.

Gå for helsegevinster Så, hvordan kan jeg påstå at det å gå seg en tur er så bra?

Sunnhetsbladet nr 4/2013 publiserte et resymé av en nyere studie som sammenlignet helsegevinstene av å løpe mot å gå en rask tur. I resymeet sies det at det ser ut til at en rask tur er like bra for hjertet som løping. Både rask gange og løping hadde en tydelig positiv (signifikant) effekt. Men studien viste faktisk at det å gå raske turer hadde større helsegevinster enn løping, både når det gjaldt reduksjon av risiko for hjertesykdom, høyt blodtrykk og kolesterolnivå. Risiko for å utvikle diabetes type 2 ble redusert like mye i begge gruppene3. Altså, kan du med god samvittighet gå deg en tur og vite at det er helt supert for helsen. Du kan faktisk få et lengre og bedre liv!

Gå deg ned i vekt Greit, sier du, så har rask gange positive helseeffekter. Men det er ikke nok for meg, jeg trenger å gå ned i vekt og komme i bedre form. Da må jeg vel helst gjøre noen øvelser eller løpe på tredemølle? Mange tror at for å få en flatere mage, bedre figur og for å kvitte seg med litt ekstra fett, er mageøvelser tingen. Det er en myte! Det kan være mange gode grunner for å trene magemuskler, men det er ikke løsningen i dette tilfellet. Hvis målet er å gå noen kilo ned i vekt, samt å få en finere kroppsfasong, ville jeg først og fremst fokusert på mosjon og kondisjonstrening.

Det er dette som brenner kalorier, noe som må til om fettet skal bort. La meg anta at du sliter med å motivere deg til å være i fysisk aktivitet. De fleste av oss gjør vel det i større eller mindre grad. Da kan det være ekstremt vanskelig å gjennomføre et treningsprogram. Men det å gå krever så lite. Om du ikke er et friluftsmenneske, trenger du ikke å gå i skogen. Gå i byen, til jobb eller hvor som helst. Du trenger ikke ta på deg treningstøy en gang!

Bare gå deg en tur i raskt tempo.

Og husk å gå trappene istedenfor å ta heisen! Jeg lover deg at dette vil hjelpe!

SUNNHETSBLADET 06/2013

17

FYSISK HELSE

Gå deg friskere Kanskje er du glad i fysisk aktivitet, har skjønt at å gå er bra for helsen, men smerter og fysiske plager begrenser deg. Hva gjør du da? Selvfølgelig må man ta hensyn til kroppslige plager og begrensninger, men inaktivitet fører sjelden til forbedring.

Gange derimot har vist seg å hjelpe for eksempel for folk med langvarige korsryggplager.

En studie viste at rask gange på tredemølle hjalp like mye som øvelser hos fysioterapeut.4 Jeg prøver ikke å avskrive min egen yrkesgruppes kompetanse, men funnet fra studien understreker at man skal ikke kimse av det å gå tur, heller ikke om du har noen plager. Det kan tvert imot hjelpe deg.

‹‹Gå i byen, til jobb eller hvor som helst.

Du trenger ikke ta på deg treningstøy en gang! Bare gå deg en tur i raskt tempo. Og husk å gå trappene istedenfor å ta heisen! ›› Ut på tur, aldri sur!

Nesten hver gang jeg går meg en tur, blir jeg slått av den gleden, roen og tilfredsheten som fyller meg. Det handler altså om mer enn bare kropp og helse i et fysisk perspektiv. Effekten som turgåing kan ha på humør og følelser, er kanskje vel så viktig.

I friluftsmagasinet Fjell og Vidde, ble det nylig presentert en doktorgrad som handlet om stier. Funnene fra den, viste en

klar forskjell mellom brede og smale stier. På smale stier var turgåerne mer oppmerksomme og opplevde sterkere nærhet til omgivelsene, de hadde en mer variert gangrytme og klarte i større grad å legge bort tanker om hverdagens mas og jag enn dem som gikk på brede stier 5. Interessant, også i lys av dagens økende krav om universell utforming. Budskapet er i hvert fall ganske klart, og passer godt med hva fysioterapeutene Åse Bårdsen og Eline Thornquist påpekte i et intervju. De mener at et sunt fokus må være på fysisk aktivitet som gjør at vi glemmer oss selv, gleder oss over gode opplevelser og engasjerer oss i omgivelsene. Henger vi oss opp i de fysiske faktorene, får vi raskt et usunt fokus på kropp, utseende og prestasjoner, noe som i verste fall er skadelig for helsen. 6.

Nei, det beste er å ta lillebrors muntre råd på alvor: ”Sitter du inne, er sur og lompen, ta deg en tur og få fart på stompen.”

God tur!

REFERANSER: 1. Jansson, E. & Anderssen, S. A. 2008. Generelle anbefalinger om fysisk aktivitet.

I: Bahr, R. (red). 2008. Aktivitetshåndboka. Helsedirektoratet. S. 37-44. 2. Bogen, B., Thingstad, P., Hesseberg, K., Taralden, K. & Aaslund, M. K. 2013. ”Foretrukket ganghastighet – testen som forteller «alt» om eldre mennesker?”. Fagkronikk i Fysioterapeuten 5/2013. Tilgang: http://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Fagartikler/Foretrukket-ganghastighet-testen-som-forteller-alt-omeldre-mennesker. [Nedlastet 12.06.13]. 3. Williams, P. T. & Thompson, P. T. 2013. ”Walking Versus Running for Hypertension, Cholesterol, and Diabetes Mellitus Risk Reduction”. Tilgang: http:// atvb.ahajournals.org/content/early/2013/04/04/ATVBAHA.112.300878.abstract?sid=046647d20210-4526-af45-522c069a9f5f. [Nedlastet 12.06.13]. 4. Shnayderman, I. & Katz-Leure, M. 2013. ”An aerobic walking programme versus muscle strengthening programme for chronic low back pain: a randomized controlled trial”. I: Clinical Rehabilitation. Tilgang: http://cre.sagepub. com/content/27/3/207.abstract. [Nedlastet 12.06.13]. 5. Pileberg, S. 2013. ”Jeg gikk en tur på stien…”. I: Fjell og Vidde nr. 2/2013. 6. Nordahl, M. 2010. ”Sunn uten trening”. Tilgang: http:// www.forskning.no/artikler/2010/august/257191. [Nedlastet 12.06.13].

‹‹Et sunt fokus må være på fysisk

aktivitet som gjør at vi glemmer oss selv, gleder oss over gode opplevelser og engasjerer oss i omgivelsene.››

18

SUNNHETSBLADET 06/2013

P책l Didrik Andersen

SportAgile AS Bispeveien 1520 3178 V책le Tlf: +47 33 06 33 60 Fax: +47 85 03 66 73 Mob: +47 47 90 00 04 pda@sportagile.no

www.sportagile.no

SportAgile kort P책l -12.indd 3

14.05.13 15

JORDBRUK

Tekst: Steinar Sund • Foto: Evy Andersen,SHUTTERSTOCK

URGAMMELT

KORN - gir sunnere brød

20

SUNNHETSBLADET 06/2013

JORDBRUK

På gården Aschim Vestre i Oppland produseres det ikke tradisjonell hvete eller rug. Her satses det i stedet på de urgamle kornsortene. De gir ikke bare gode avlinger og et særdeles næringsrikt korn, men også et sunnere og mer smakfullt brød.

JOHAN SWÄRD, som opprinnelig kommer fra Sverige, driver gården sammen med sin kone Kristin Swärd. Han forteller at det hele begynte med hans interesse for historie og kulturhistorie og de greide etter hvert å få tak i gammeldagse grønnsaker og potetslag. Satsingen på korn begynte med at han fikk tak i noen få korn av gammeldags svedjerug.

– Dette er en type rug som kom med den finske innvandringen på 1600-tallet, forteller han.

Det er den eneste kornsorten som vokser godt i asken etter barskog og den ble dyrket mange steder før i tiden. Dyrkingen foregikk ved at skogen ble brent, og kornet ble så dyrket i asken.

Derfor var den også veldig arealkrevende. Alt gammeldags jordbruk foregikk imidlertid på denne måten ifølge Swärd.

Begynte med syv korn Det skjedde en kraftig befolkningsvekst i Karelen på 1500-tallet og kong Gustav Vasa gjorde det lett for bønder å etablere nye bruk. Mange av dem kom også til Norge og slo seg ned på Finnskogen. Der ble svedjerugen, som også av og til omtales som finnerug, dyrket på tradisjonelt vis helt til den ble forbudt i 1917.

– På 70-tallet lette Per Martin Tvengsberg, en historieinteressert finnskogætling i et uthus på Grue finnskog. Han fant noen spiredyktige såkorn i en sprekk i gulvet. Det var ni korn og det var liv i syv av dem, forteller Swärd. Disse syv spiredyktige kornene ble grunnstammen i produksjonen av svedjerug på Aschim Vestre.

Svedjerugen er spesiell ved at den har en enorm evne til å forbuske seg og den blir veldig høy, opptil 2,5 meter, og gir mye korn. Swärd forteller at han selv har telt opptil 94 strå fra samme plante, med over 50 korn per aks. Svedjerugen gir også veldig rikt fold. Mens vanlig korn kan ha 20 fold, er det påvist over 10 000 fold på svedjerug.

– Jeg selv har telt 5-6000, forteller Swärd.

Han startet opp med svedjerug en gang på 90-tallet. Han synes dette kornslaget er veldig fascinerende.

– Det tok faktisk ikke mange årene før det ble veldig mye. Åkrene ble flotte. Svedjerugen vokser bra også på vanlige åkre, sier han og mener den tradisjonelle dyrkingen av dette kornslaget i brent barskog slett ikke er nødvendig.

Egen gårdsmølle Rundt år 2000 eller 2001 hadde han ferdig tre eller fire tonn svedjerug. Da kunne han ikke lenger bruke alt til såkorn og fikk et nytt problem. Hvor skulle han levere det? På den tiden fantes ennå Helios som omsetningskanal for biodynamiske og økologiske varer og de tok aller nådigst imot partiet.

SUNNHETSBLADET 06/2013

21

JORDBRUK

Næringsrikt og smakfullt Nesten alt de produserer, foredler de også selv. Men de leverer også en del svedjerug til Spesialkorn A/S, et selskap de er medeier av.

På gården har de flere møller som de bruker til melproduksjon, blant annet en såkalt zentrofan kornmølle som ved hjelp av en spesiell teknikk lager ekstremt fint sammalt mel. Her står steinen stille, mens luften blåser kornet rundt slik at det blir slipt. Resultatet blir et 100 prosent fullkornmel som er finere enn finsiktet mel og inneholder kli sammen med mange forskjellige næringstoffer.

– Vi får et svært næringsrikt mel på denne måten og det har også veldig gode bakeegenskaper siden det er så fint, forteller han.

‹‹Alt melet er steinmalt, noe som gjør det både

mykt og gir det en større overflate for opptak av væske, noe som igjen gir saftigere og mer smakfull bakst. ››

I dag har imidlertid gården egen mølle og produserer både sitt eget mel og sine egne brød. Svedjerugen er heller ikke det eneste gamle kornslaget som blir dyrket på gården.

Gjennom Nordisk genbank har han fått tak i noen få såkorn av mange forskjellige gamle kornslag som han har prøvedyrket og formert opp. Blant annet driver han med noen av de eldre slektningene til hveten.

Enkorn (Triticum boeticum) var den eldste hveten som ble brukt som matkorn og var i bruk for flere tusen år siden.

Tokorn, eller emmer (Triticum dicoccum). De eldste funnene av dette er ifølge Swärd 7-8000 år gamle. Emmeren er regnet som en av forfedrene til spelt, som er en foredling av enkorn og emmer. Spelt kalles også trekorn (triticum spelta). Alle disse tre urgamle hveteslagene blir dyrket på gården og brukes i produksjonen av mel og brød.

– Jeg dyrker omtrent 20 forskjellige kornslag som jeg omsetter. I tillegg har jeg oppformert rundt 30 sorter i en egen ”bruksgenbank”, som nå er tilgjengelige for interesserte personer. Men jeg holder hele tiden på med å dyrke opp nye, forteller han. De driver helt økologisk og bruker verken kunstgjødsel eller andre kunstige tilsetninger i sin produksjon.

Vi har minst like god avling og sannsynligvis bedre enn de som driver økologisk med moderne sorter, legger han til.

22

SUNNHETSBLADET 06/2013

Alt melet er steinmalt, noe som gjør det både mykt og gir det en større overflate for opptak av væske, noe som igjen gir saftigere og mer smakfull bakst. Brød bakt på denne måten får ifølge flere forskere en langt bedre utnyttelse av næringsstoffene.

Swärd forklarer at jo mer opprinnelig en kornart er, jo bløtere gluten har den og jo mer lettfordøyelig er den. Problemet med bløt gluten er imidlertid at melet ikke binder så godt.

– Brød laget av enkorn vil flyte ut når det hever seg, forklarer han. Derfor er ikke dette melet så godt egnet til industribakst, men med spesielle håndverksteknikker går det likevel fint an å lage brød av det.

Fjerner fordøyelsesproblemer Moderne hvete er en foredlet kornsort som blant annet er kjennetegnet ved veldig hard gluten. Den har kommet til blant annet etter ønske fra bakerindustrien.

– Men den er en katastrofe for fordøyelsen, sier Swärd og viser til alle som i dag lider av cøliaki eller hveteintoleranse.

Han presiserer imidlertid at mange av de som har disse lidelsene kan spise brød laget av de eldre hveteslagene.

– Jeg har ennå ikke truffet et menneske som ikke tåler enkorn, sier han. (De som har cøliaki, kan ikke spise enkorn fordi det inneholder gluten, red. anm.) Næringsmessig er også brød bakt av enkorn langt mer verdifullt enn det som er laget med moderne hvetesorter. Jo eldre kornet er, jo mer inneholder det av mineraler, antioksidanter og vitaminer. Det dreier seg ifølge ham om til dels veldig store forskjeller. Brødet blir i tillegg spesielt smakfullt.

Han poengterer også at det meste speltmelet og speltbrødet en i dag får kjøpt i butikkene, ikke er laget av opprinnelig spelt, men av en foredlet, moderne spelttype, som har fått hardere gluten. Dermed har ikke den moderne spelten heller de fordøyelsesmessige fordelene.

JORDBRUK HER KAN DU KJØPE ØKOLOGISK MEL OG HELKORN FRA GAMLE KORNSORTER: Holli Mølle (Spydeberg i Østfold): www.holli-molle.no Økologisk spesialkorn (Sigdal i Buskerud): www.spesielkorn.net Gården Aschim Vestre (Brandbu i Oppland): Gårdsutsalg fra Aschimlinna 213, 2760 Brandbu

HOLLI MØLLE Steinmaler kornet på en langsom og skånsom måte. Melet er ferskt, økologisk og helt uten tilsetningsstoffer.

Opplyser om når melet ble malt, holdbarhet og hvilken gård som har levert kornet. Har et tett samarbeid med økogårder på Østlandet.

Mye av kornet som blir malt her kommer fra gamle kornsorter, slik som spelt, enkorn og emmer, og er ikke foredlet i laboratorier.

Holli Mølle selger mel til en rekke utsalgssteder. Disse er landsdekkende: http://www.h-naturkost.no/Sunkost http://www.life.no Asko (Storhusholdning) For en oversikt over alle utsalgssteder : www.holli-molle.no/default. aspx?CatID=1178

SUNNHETSBLADET 06/2013

23

OPPSKRIFTER

24

SUNNHETSBLADET 06/2013

OPPSKRIFTER

EPLE Tekst: SVANHILD G. Stølen Foto: Flickr/Christaface , SHUTTERSTOCK

– fruktens dronning

Epler er en av verdens mest spiste frukter. Det produseres over 60 millioner tonn hvert år. De dyrkes over hele verden. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 15 kilo epler i året, så frukten har stor betydning for kostholdet vårt. Den har vært kjent i landet vårt siden steinalderen, likevel spiser vi enda ikke så mange at vi holder legen unna, og slett ikke to om dagen som noen sier holder presten unna.

DET FINNES mange myter om eplene, men dette er sant: Alle tåler epler. Diabetikere tåler dem veldig godt fordi de gir en langsom blodsukkerstigning.

Franske og japanske studier tyder på at de kan forebygge både gallestein og kreft i tykktarmen. Japanere som spiser epler regelmessig, har lavere blodtrykk enn den øvrige befolkningen.

Epler hjelper både mot forstoppelse og diaré. De kan også redusere kolesterolet fordi pektinet i eplene binder gallesalter i tarmen som kroppen lager kolesterol fra. Antioksidanten quercetin bidrar til å forebygge avleiring av kolesterol i blodårene. Flavonoider hemmer dannelsen av blodpropp.

Når du skjærer opp eplene, blir fruktkjøttet fort brunt.

Hell over litt sitron eller oppbevar eplebåtene i sitronvann.

Aller helst bør eplene spises slik de kommer fra naturens hånd, men bakte og kokte epler er også deilige og lett fordøyelige. Epler kan brukes i mange retter og kombineres med de fleste matvarer. Her skal du få oppskrift på noen deilige og sunne desserter med epler som hovedingrediens.

SUNNHETSBLADET 06/2013

25

OPPSKRIFTER

Wokdessert med nøtter (frukt.no)

Krydderkokte epler

Å woke seg en middag er allment kjent, men å woke dessert er kanskje nytt for de fleste. Men prøv – det er så godt!

Lag gjerne dobbel porsjon epler og ha desserten i to dager. Eplene holder seg i flere dager når de ligger i laken og oppbevares i kjøleskap. Og smaken blir bare bedre og bedre.

1 banan 1 kiwi 1 eple 2 skiver frisk ananas 1 ss margarin 1 ts frisk ingefær 1 ss sukker 1 ss honning 2 ss hakkede mandler

1. Skrell og del opp frukten i biter på omtrent lik størrelse.

2. Smelt margarin i wokpannen og wok frukten sammen med sukker, honning og ingefær.

3. Dryss over hakkede mandler til slutt.

4 epler 3 dl vann 1/2 dl brunt sukker 1/2 stk vaniljestang 2 stk stjerneanis 3 stk hel kardemomme 1/2 dl frisk ingefær i tynne skiver

1. Kok opp vann, sukker og krydder og la laken småkoke i ca 10 minutter.

2. Skrell eplene, stikk ut kjernehusene og skjær eplene i båter.

3. Kok eplebåtene forsiktig møre i krydderlaken. Avkjøl eplebåtene i laken.

KILDE: Opplysningskontoret for frukt og grønt, frukt.no, foto: Astrid Hals Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt, frukt.no, foto: Synøve Dreyer

26

SUNNHETSBLADET 06/2013

OPPSKRIFTER

Smuldreeplepai med bjørnebær

Bakte, fylte epler

Du kan lage denne lettvinte og gode desserten med alle typer frukt, og du kan kombinere slik du selv ønsker.

Hver eneste bit av denne desserten er full av smak.

Det er en vidunderlig høstrett som kan erstatte tradisjonelle eplekaker og paier.

ca 1/2 kg melne epler 150 g bjørnebær saft og skall av en appelsin (helst økologisk hvis du også bruker skallet) litt brunt sukker (ca 50 g)

1. Varm opp stekeovnen til 200 grader.

2. Smør en ildfast paiform.

3. Skjær eplene i skiver og fordel dem utover formen. Ha bjørnebær, appelsinskall og sukker over. Hell over appelsinsaften.

Lokk 175 g fin sammalt hvete 50 g margarin 50 g brunt sukker 50 g hakkede valnøtter

1. Smuldre margarinen i melet. Ha i 4 ss vann. Tilsett sukker, hakkede nøtter og kardemomme og bland godt.

2. Legg blandingen over frukten. Trykk lokket godt ned spesielt langs kanten av formen.

3. Stek i oven i 30-35 minutter eller til lokket er gyldent.

4. Server med vaniljesaus (du kan vispe pulver ut i soyamelk) eller for eksempel tofuis.

1 dl rosiner 1 dl ristede og hakkede valnøtter 1 dl tahini 1 dl flytende honning el. lønnesirup 1 ts kanel 1 dl vann 8 epler 2 1/2 dl eplejuice

1. Varm opp stekeovnen til 190 grader.

2. Bland sammen rosinene, valnøttene, tahini, honning el. lønnesirup, kanel og vann i en bolle.

2. Ta ut kjernehuset, men ikke lag hull helt igjennom eplet. La det være litt igjen i bunnen slik at det holder på fyllet.

3. Fyll hvert eple med blandingen. Sett eplene på en bakeplate, og hell eplejuicen over.

SUNNHETSBLADET 06/2013

27

Flickr/Christaface

TEMAFANE OPPSKRIFTER

RAW FOOD

Eplepai

Rå eplepai

Hvis du ønsker oppskrift på en eplepai som ser mer tradisjonell ut, men som er utradisjonelt sunn, kan du prøve denne.

Denne er frisk, lett å lage og smaker herlig!

Fyll 6-7 epler, skrelt og skåret i små biter 1 dl eplejuice 2 ss fint sammalt mel 1 ts kanel 1/4 ts muskatt 2 ss brunt sukker

Paiskall 7 dl fin sammalt hvete 3 dl hvetemel 2 1/2 dl rapsolje 1 ts salt 2 1/2 dl kokende vann

1. Bland salt og mel. Tilsett vann og olje. Rør med en gaffel. Del deigen i to og kjevle den ut mellom to bakepapir. Ta av det øverste papiret. Legg bunnen i en smurt paiform.

2. Legg fyllet oppå, og legg det andre paiskallet – lokket – på toppen. Trykk sammen bunn og topp langs kanten av formen med en gaffel. Pensle litt vann på lokket og strø over litt brunt sukker.

3. Klipp til en bit aluminiumsfolie på størrelse med paien. Brett den i to og klipp vekk en stor sirkel. Det som er igjen legger du rundt kanten av paien.

4. Stek i ovnen ved 175 grader i en time. Etter 40 minutter tar du vekk folien og steker paien uten denne de 20 minuttene som er igjen. Folien gjør at kanten rundt paien ikke blir for mørk.

28

SUNNHETSBLADET 06/2013

Deig 5 dl mandler 6 dadler eller svisker 2 ss rapsolje 1/4 ts muskat 2 ts kanel 1/4 ts salt 1 ss honning Fyll 2 epler i biter 1 banan 2 dadler 3 usvovlede aprikoser 1 ts kanel Topping 2 store epler i tynne båter litt sitronsaft 1 ss flytende honning 1 ts kanel

1. Mal mandlene på foodprosessor. Tilsett olje, dadler, krydder og salt. Bland i foodprosessor og tilsett tilslutt honningen.

2. Trykk deigen ut i en paiform.

3. Kjør fyllet i foodprosessoren, og ha det utover deigen.

4. Tilslutt skjærer du to epler i tynne båter som danderes pent på toppen. Sprinkle over litt sitronsaft og flytende honning. Strø over litt kanel.

Skandinavias ledende soveposeprodusent

SOVEPOSER FOR NORSKE FORHOLD Siden 1954 har vi jobbet for å lage de beste kvalitetssoveposer for norske forhold.

Produktutvikling, kvalitetskontroll og testing i Norge har vært forutsetninger for å lykkes med det. Sentralt for dagens Helsport soveposer er at de er tilpasset den nordiske mann og kvinne i mål og fasong. Vår standardpassform er både lengre og har mer bredde for overkroppen for å passe optimalt for nordisk bruk

Foto: Kristoffer Kippernes

TROLLHEIMEN:

Trollheimen er en ny tresesongs fiberpose i Helsports PRO segment. Mer informasjon om posens tekniske detaljer og de 6 variantene finner du på www.helsport.no eller ved å laste ned QR-koden.

DETALJER:

PUTELOMME: Soveposen har utvendig putelomme, så du lett kan lage deg hodepute av feks. en fleecejakke.

VARMEKRAGE: Varmekragen hindrer oppvarmet luft å forsvinne ut av posen og du holder lettere varmen.

VANNTETT STOFF: Vanntett stoff i fotenden opprettholder isolasjonsevnen ved å hindre fuktighet å trenge inn i soveposen hvis for eksempel føttene havner utenfor liggeunderlaget, eller kommer i kontakt med teltduken.

ANTISKLI: Antiskli stoff på undersiden både beskytter posen og gjør det lettere å ikke skli på liggeunderlaget.

REFLEKTERENDE DETALJER: Reflekterende og selvlysende detajer i fotende og åpning gjør posen lett å håndtere i mørket.

Trollheimen LT

TEMPERATURMERKING:

Fra sesongen 2012 gikk Helsport over til å bare bruke den europeiske temperaturanbefalingen EN 13537 på soveposer. Standarden gir en anbefaling basert på en gjennomsnittlig situasjon. Ta utgangspunkt i den gule sonen når du skal finne ut hvor varm sovepose du trenger, denne viser hvilken temperatur de fleste kan bruke posen innenfor uten å begynne å fryse. Fryser du lett vil temperaturen i grønn sone gi et riktigere bilde for deg, og motsatt vil enkelte kunne bruke soveposen i rød sone. For mer informasjon se helsport.no eller last ned QR-koden.

COMF TTCOMF

5 Trollheimen+ COMFORT

TTLIM LIM

-3

TRANSITION

TT

TTEXT EXT -19

*In the risk zone a strong sensation TTEXT COMF LIM of cold has to be expected.

TTCOMF LIM EXT There is a risk of health damage by hypothermia.

-2 COMFORT

-8

TRANSITION

TROLLHEIMEN LT

*RISK

-25 *RISK

TROLLHEIMEN STD, STD SHORT, STD LONG, STD WIDE, JR.

*Inthe therisk riskzone zoneaastrong strongsensation sensationofofcold coldhas hastotobebeexpected. *In There is aThere risk ofishealth hypothermia. expected. a risk damage of healthbydamage by hypothermia

For flere tips om telting på vinterstid og mer info om soveposer og temperaturmerking, besøk oss på helsport.no eller facebook.com/helsport

www.helsport.no

ØKOLOGI

Tekst: Svanhild G. Stølen • Foto: Maaemo, Kolonihagen

ØKOLOGISK

AMBASSAD – plukker stjerner med naturlige råvarer 30

SUNNHETSBLADET 06/2013

DØR

ØKOLOGI

Møt Jon-Frede Engdahl, mannen som er lidenskapelig opptatt av økologi, rene og ekte matvarer. Engdahl er grunnleggeren av Kolonihagen, spisestedet i en frodig bakgård på Frogner hvor et vell av urter, blomster og planter hilser deg velkommen til smaksopplevelser du ikke visste om. Han er også en av gründeren bak Oslos mest spennende spisested, stjernerestauranten Maaemo. Oppskriften på en restaurant i verdensklassen med to Michelin-stjerner, er kortreiste, økologiske råvarer.

KOLONIHAGEN, som mange i Oslo kjenner godt til, startet i 2004 som en abonnementsordning med økologiske råvarer levert direkte på døren. Siden den gang har de forsynt kunder i hele Oslo-området med kurver fulle av deilige økologiske varer rett hjem på døra. Målsettingen er å få råvarene fra bonden og ut til forbruker så raskt det lar seg gjøre. Råvarene kommer inn på mandag, og blir pakket tirsdag morgen slik at kundene har dem i løpet av dagen. De varene du får i butikken, har brukt mye lengre tid, kanskje 1-2 uker på den samme veien.

Tre år etter oppstarten ble abonnementsordningen utvidet med et bakeri som bare bruker økologiske og helst lokalproduserte, eldre kornsorter. I 2008 ble forelskelsen i en bakgård på Frogner, en gammel stall med et falleferdig tak og jord på golvet, så stor at stallen ble gjort om til spisested som er café på dagtid og restaurant på kveldstid. Hvis du vil sitte inne, må du bestille bord i god tid. Hvis ikke kan du nyte en hyggelig uteservering om sommeren, med ærlig og ekte mat blant trær og urter.

Fordi økologiske varer er veldig etterspurt også fra resten av landet, har Kolonihagen etablert en egen nettbutikk som sender økologiske tørrvarer ut med post.

Norge henger etter Matgründer Jon-Frede Engdahl mener at vi bruker alt for lite penger på mat i forhold til det vi tjener. At vi vil ha billigst mulig kjøtt, går ut over dyrevelferden. Det tvinger fram en brutalitet i

SUNNHETSBLADET 06/2013

31

ØKOLOGI

den industrielle kjøttproduksjonen som vi ikke kan være bekjent av eller støtte opp om. Billig mat fører også til økt import og flere tilsetningsstoffer i maten. Kvalitetsmat derimot, må vi være villige til å betale mer for i dag, mener tilhengeren av økologisk mat som tror at den økologiske bølgen snart vil treffe Norge med full kraft. Han tror det hadde gått enda raskere hvis for eksempel personer som kokken Arne Brimi hadde snakket om økologisk mat like ofte som han nevner charlottløk.

– Nordmenn er i ferd med å bli mer bevisste på gode råvarer og mat som smaker, men danskene er mye bedre enn oss. De er kanskje tvunget til det fordi de er avhengige av et rent grunnvann.

Det har ført til at de har kommet mye lenger med den økologiske landbruksproduksjonen. De har en føre-var-tenkning, mens vi ligger på et vente-og-se-nivå. Det er flaut. København kommune har blant annet satt seg som mål å produsere 90 prosent økologisk mat innen 2015. De er allerede langt på vei til å nå målet.

– Hva kan vi gjøre for å utdanne de som vokser opp til å tenke mer på økologi og kvalitet?

Engdahl medgir at han er ganske oppgitt over skolen. Når sønnen på tretten blir presentert for posesuppe i faget Mat og helse, er det grunn til å protestere.

– Hvis noe sånt skjer igjen, har jeg bedt ham om å pakke sekken og dra hjem, sier Engdahl. Poden er forresten blitt veldig kvalitetsbevisst. Han kan sitte og pirke i kyllingen og spørre: – Er dere sikker på at denne kyllingen har hatt et godt liv?

begynner å bli en smule lei av spørsmålet – man burde kanskje heller stille spørsmålet om hvorfor noen velger å spise reststoffer, gift og kunstige tilsetninger i mat.

– De smaker bedre, er mye sunnere og er miljømessig mer bærekraftig, forklarer han.

– Smaken er bedre på råvarer som får vokse naturlig og i sitt eget tempo, som er mest mulig ekte og opprinnelig. Jeg tror at økologisk mat er sunnere når de ikke inneholder sprøytemidler og har vært drevet hard frem ved hjelp av kunstgjødsel. Sunn fornuft sier det, vi trenger ikke å vente på forskerne som ser ut til å være uenige til evig tid. Av miljøhensyn er det også bedre å spise økologisk. Det gir mindre fotavtrykk, større dyrevelferd og er dermed et etisk bedre valg, sier han.

– Vi spiser for mye kjøtt. Vi bør redusere kjøttforbruket og heller spise mye mer grønt og variert, hevder Engdahl. – Vi bruker heller ikke oppdrettsfisk, men villfisk og bærekraftige fiskeslag, sier han.

– Vi har reist land og strand rundt for å bygge nettverk til gode leverandører og finne de beste produsentene. Det er stor forskjell på de produsentene som bare følger minstekravene og de aller beste. Blant andre har vi besøkt Bondens marked (et torg der du kan kjøpe mat direkte fra produsenten). Nå er imidlertid situasjonen snudd på hodet, for nå kommer produsentene til oss. Etter hvert er vi blitt veldig godt kjent med leverandørene våre. Vi vet hvem som har de beste produktene.

Økologisk og kortreist – Hvorfor denne entusiasmen for økologisk mat?

– Det er tre hovedårsaker, forklarer Engdahl, som nok

Forbrukere, ta makten over maten!

Engdahl mener at mye av makten ligger hos forbrukerne. Hvis man etterspør økologiske varer, og er mer kvalitetsbevisste, vil

32

SUNNHETSBLADET 06/2013

ØKOLOGI KOLONIHAGEN Kolonihagen driver salg og distribusjon av kortreist økologisk mat gjennom Kolonihagen Bakeri, restauranten Kolonihagen Frogner, en nettbutikk og abonnementsordning med levering av friske råvarer på døra i området fra Drammen via Oslo til langt ned i Østfold.

MAAEMO Maaemo gikk fra å være en totalt ukjent restaurant til å ha to Michelin-stjerner på 14 måneder. Det er den første restauranten i verden som er sertifisert 100 prosent økologisk og har minst en stjerne i Michelinverden.

Det hører med til historien at folk har kommet fra Hong Kong til Oslo for å spise på Maaemo og returnere neste dag.

Restauranten har gjester fra hele verden, fulle hus hver dag og ventelister uten å drive noen form for reklame. http://www.youtube.com/ watch?v=ZAkP21INyYM

CULTURAPRISEN

det tvinge fram en større produksjon og utvalg av naturlig mat. Markedet må etterspørre økologiske varer, men produsentene må også markedsføre disse.

– Det går et klasseskille ved maten, kombinert med kunnskap. Etterspørselen etter økologisk mat er større ved høyere utdanning, ifølge økogründeren.

Det startet med epleslang Engdahl forteller at han fikk smaken på økologisk dyrket mat da han og søsteren var på epleslang i en kolonihage i Tønsberg. Da oppdaget de at eplene de plukket var mye bedre enn de butikken solgte.

En venn av Engdahl som er kokk, ble utfordret til å bare bruke økologiske varer i et 50-års lag. Kokken fikk lett tak i råvarene, og ga tilbakemelding om at smaken var fantastisk.

Det tente designeren (Engdahl drev da sitt eget byrå). Dette var spennende.

Sammen med en tekstforfatter, en fotograf, en kokk og en journalist besøkte han små, men lidenskapelige produsenter. Det ble en aha-opplevelse, og resultatet ble Norges første økologiske kokebok Slipp råvarene løs. Han mener disse historiene skapte grobunn for å jobbe med kortreiste og økologiske varer.

– Hva er nøkkelen til suksess?

– Tro på de drømmene man har. Tørre å gå sine egne veier og ikke la seg påvirke for mye av de som vil dytte deg inn i trygge spor, men motstand avler kreativitet.

Vi har gjort det vi tror på og skaffet det vi mener at markedet trenger. Takket være kompromissløse kollegaer som mener at kun det beste er godt nok, har jeg ikke gitt opp. Det er viktig å ikke være alene, men omgitt av folk som inspirerer og støtter hverandre.

I 2011 ble Kolonihagen tildelt Culturaprisen for sin banebrytende og innovative innsats for å fremme bruk av økologiske råvarer i Norge.

Tidligere har blant andre Utviklingsfondet, Fairtrade Max Havelaar Norge og Debio fått denne prisen.

Cultura Bank arbeider for å spre et mer helhetlig og sosialt ansvarlig syn på penger og økonomi. Banken, som er en del av en internasjonal bankbevegelse, har som hovedintensjoner at innskyterne skal være orientert om hva pengene brukes til, og at utlånene blir vurdert etter sosiale og miljømessige kriterier. Banken ønsker at pengene skal gå til å realisere gode ideer, starte levedyktige virksomheter og gi mennesker rom til å skape muligheter for seg selv og andre. Samarbeidspartnere er WWF-Norge, Redd Barna, Regnskogfondet, Framtiden i våre hender og Grønn Hverdag.

Vi selger en opplevelse – Med Kolonihagen ønsker vi å endre folks matvaner, ta tilbake tiden og folks opplevelse av råvarene, sier Engdahl. Han er i full gang med å åpne en ny restaurant på Grünerløkka.

SUNNHETSBLADET 06/2013

33

BOKANMELDELSE

2 VERDT Å SE

NÆRMERE PÅ

NYE KOKEBØKER Plenty

Grønt

Ottolenghi, Yotam Aschehoug 288 sider, pris 349,-

Jensen, Camilla Gyldendal 233 sider, pris 349,-

Tekst: Solveig Tonstad • Foto: FORLAGET/CAMILLA JENSEN/FORFATTEREN

OM PLENTY Vidtfavnende med dype røtter Yotam Ottolenghi, forfatteren av vegetarkokeboken Plenty, husker den enkle kokte risen hans mor pleide å lage til ham da han var dårlig i magen, med bare en enkel smørklatt som ble rørt inn helt mot slutten. Samtidig blir han «svimmel» av alle de uendelige tilberedningsmetoder og serveringsanledninger med ris innenfor og mellom kulturer. Han glemmer heller aldri de beste tomatene han noen gang har smakt – solmodne, sommerlige, saftige og intenst søte, dyrket i landsbyen Monarola i Cinque Terre i Nord-Italia, og slår et slag for betydningen av ekte frukt og grønnsaker dyrket lokalt, «fordi de smaker ekte og er dyrket av ekte mennesker».

Og vi, uten å dra så langt, kan få et fornyet grep om vår måte å tenke og tilberede grønnsaker på, gjennom et nærmere bekjentskap med de 120 oppskriftene i Plenty. Boken er til å bli overveldet

34

SUNNHETSBLADET 06/2013

av. Forfatteren beveger seg i et mangfold av ingredienser og en omfattende variert arv å høste av, men nettopp i dette ligger også hans påfallende begeistring: «Utvalget av ingredienser som tilberedes av så mange mennesker på så ulike måter og med så mange forskjellige formål.»

Skattkammer Ingen kommer utenom Yotam Ottolenghi, når det handler om hvem som er «hot» i London som chef i restaurantverdenen og matskribent (han skriver for avisen The Guardian). Han inviterer oss alle inn i sin mangfoldige matkultur som inn i et skattkammer hvor han bygger broer over kløfter – og han gjør det med de mest kreative kombinasjoner av belgfrukter, korn, pasta, polenta, couscous, frukt og ost. Et uttrykk for dette er hummusoppskriften som har utgangspunkt i et lite spisested i byen Jaffa i Israel, der det står en lang lunsjkø hver dag, av arabere og jøder i felles forventning…

BOKANMELDELSE

Hemmeligheter Han «avslører» hemmeligheter om hvordan rotgrønnsaker ovnsbakt med olivenolje, løk og hvitløk, får en ekstra god piff sammen med en vinaigrette med lønnesirup, Dijon, sitronsaft og kapers.

Han formidler sine personlige «vrier», som i en variant av den toskanske kikert-, tomat- og brødsuppen, ribollita, der han knuser kikertene lett med en potetmospresse eller enden av et kjevle.

Og det var en ny og svært positiv vri og «aha»-opplevelse selv for en garvet kjøkkenekspert.

Han gir oss sine favorittretter, som bestemorens gnocchi à la romana, som er semulegrynsboller med parmesan på toppen som man griller.

«Nesten alle retter blir bedre med sitron», chiliflak er «en flott måte å tilføre varme og jordlige aromaer», gresk yoghurt «ideell for å ferdiggjøre stuinger, kraftige supper og som tilbehør til grillede grønnsaker». Og hans favoritt «dings» på kjøkkenet: En krydderknuser (morter) for å male og knuse krydder selv – som for eksempel sitrongress, tørket lime og stjerneanis…

Noen ingredienser må du til spesialforretninger for å få tak i, men det til tross: Også på våre breddegrader er det mulig å gjøre grunnleggende og enkle mirakler av tilgjengelige ingredienser.

OM GRØNT

Til enhver tid

Camilla Jensen er også begeistret i sin vegetarbok Grønt og skjønt fra Moder jord til kjøkkenbenk og dekket bord, der hun på en spesiell måte hyller våre lokale råvarer. «Med den grenseløse tilgangen vi etter hvert har fått på eksotiske råvarer fra alle verdens himmelstrøk, har vår gamle nordiske venn rødbeten med tiden fått en ufortjent plass i det innerste hjørnet av spisskammerset. Så glitrende skjønn på innsiden – som en strålende rubin – og med langt større bruksområde enn vi kanskje er vant til å tenke.…Jeg vil gjerne gjøre ære på denne usedvanlig vakre og nyttige knollen, og vise hvor fantastisk velsmakende og anvendelig den også er – jeg tar rett og slett av meg hatten for høstens ærverdige purpurherre.»

Rødbeten – «så rik på C-vitamin, folat, jern, mangan, magnesium, kalium, fosfor, jern, B-vitaminer, fiber», sjalottløken som ovnsbakt blir som rene konfekten, eplene som kan fylles og grilles og nytes «sammen med kvelden, solnedgangen, naboen, havet, himmelen og livet».

Hun virker noe salvelsesfull i sin omtale av mat og andre livsingredienser, uten at det trenger å forstyrre de gode oppskriftene hun gir oss. Også hun krever litt nytenkning i til-beredelse av rettene, som selv om de er enkle, har et visst internasjonalt preg, som puy-linser med vinaigrette som i Marais (Paris), marinerte keiserbønner («som alltid får ben å gå på»), eller ovnsbakt søtpotet med lime og chili («spenstig»).

Verdt å merke er også den innstendige anbefalingen hun gir: Opplev det skjellsettende og alltid inspirerende å lage mat sammen med andre.

Felles hjertesak Vi står altså overfor to forfattere med svært forskjellig bakgrunn: Yotam Ottolenghi med israelske røtter, palestinske koblinger, oppvekst i sterke italienske og tyske mattradisjoner, og studier i filosofi, kunst og litteratur, før kokekarrieren tok over. Camilla Jensen, som ifølge henne selv er «jordboer, medmenneske, mor, ernæringsviter og matfreak.»

‹‹ Begge har sammenfallende overbevis-

ninger: Kjærlighet til ekte kvalitet med respektfull håndtering av gode ingredienser, og et tydelig ønske om at alle skal bli inspirert til å inkludere mer frukt og grønt i kosten. ›› Men de har begge sammenfallende overbevisninger: Kjærlighet til ekte kvalitet med respektfull håndtering av gode ingredienser, og et tydelig ønske om at alle skal bli inspirert til å inkludere mer frukt og grønt i kosten.

For Ottolenghi handler det ikke primært om å være vegetarianer eller kjøtteter, men som han uttrykker det selv: «å få inn mer grønnsaker i folks matvaner, så de spiser sunnere, samtidig som de respekterer og bevarer kloden. Nord-europeisk matkultur er blitt for avhengig av dyreprotein. Ved å fokusere mer på grønnsaker, bønner og korn, håper jeg at folk vil rette på denne ubalansen.»

For Camilla Jensen handler det om å formidle markens grøde som hovedingrediens i alle døgnets måltider. Hun påpeker at hennes holdning er at naturvennlig mat er mer bærekraftig både for jorda og oss som befolker den. Hun prøver å la de eksotiske innslagene bli sjeldnere, er opptatt av å handle rettferdig, velger mer kortreist mat som setter mest mulig varsomme miljøavtrykk etter seg. Camilla slår et slag for kjøkkenhagen, gleder seg over å kunne dra på selvplukk til gårder i nærheten, inviterer gjerne til jordeeplefest i hagen, og slår fast: «En ting er i hvert fall sikkert – og det er at fremtiden må bli grønn.»

‹‹ Plenty og Grønt er positive og vesentlige

bidrag i en verden truet av global oppvarming, der dyr er blitt en forbruksvare. ›› De mange og talende bildene i begge bøkene er med til å understreke en livsbejaende livsstil, og livsforståelse.

Plenty og Grønt er positive og vesentlige bidrag i en verden truet av global oppvarming, der dyr er blitt en forbruksvare.

SUNNHETSBLADET 06/2013

35

TEMAFANE BOKANMELDELSE

Fra BOKEN GRØNT

Verdens beste tomatsaus

Fra BOKEN GRØNT

Englebarn

OG DETTE er ikke bare en helt vidunderlig velsmakende tomatsaus – den er dessuten befriende enkel å lage. Det eneste du trenger å gjøre, er å skru på stekeovnen, legge alle ingrediensene i en langpanne, dytte dem inn i varmen og ta dem ut igjen etter en halv times tid. Når så er gjort, legg den i en skål sammen med en porsjon Englebarn og nyt til en skål nykokt ris, hirse, quinoa eller godt brød.

1/2 dl god olivenolje 1/2 kg solmodne plommetomater eller andre små tomater med mye smak 3 kinesiske hvitløk eller 1 hel hvitløk med fedd, plukket fra hverandre 1/2 l basilikumblader (tilsvarende en butikk-kjøp potte) Noen kvister frisk timian eller en håndfull friske oreganoblader 3 ss hvit balsamicoeddik 2-3 ts uraffinert hav- eller bergsalt nykvernet sort pepper Sett stekeovnen på 200 grader. Hvis tomatene er litt større enn vanlige cherrytomater, kan du skjære et kryss på toppen av dem.

Ha oljen i en langpanne, fordel tomatene og resten av ingrediensene utover og sett pannen midt i ovnen en halv times tid, eller mer – jo lengre du lar tomatene stå i ovnen, desto mer smak utvikles det i sausen.

36

SUNNHETSBLADET 06/2013

DENNE mellomtingen av en suppe og en gryte, laget av store, hvite smørbønner, er blant de kulinariske skattene jeg setter aller høyest.

Som mange av de andre klassikerne jeg stadig vender tilbake til, er denne blant de enkleste å tilberede, og de få ingrediensene den inneholder er som skapt for hverandre.

300 g store hvite bønner, også kalt Butter beans – bløtlagt minst ett døgn, gjerne to – husk da å skifte bløtleggingsvannet et par ganger underveis.

3 dl extra virgin olivenolje 2 ss uraffinert hav- eller bergsalt 3-5 kvister frisk rosmarin Hell bløtleggingsvannet fra bønnene. Skyll dem og ha dem over i en stor, tykkbunnet kjele. Fyll vann i kjelen til det står 4-5 centimeter over bønnene. La det få et oppkok så det skummer. Fjern skummet med en hullsleiv. Tilsett olje, salt og rosmarinkvistene, og la det hele småkoke en times tid – eller til bønnene er smørmykt møre, uimotståelig runde og bløte. La alt sammen hvile seg et kvarters tid før du serverer dem som de er – med et stykke godt brød.

Om du vil sette bein og snabel på Englebarna, kan du utvide de himmelske små med verdens beste tomatsaus og lage Elefantbønner, eller med en stor klype tørket rosmarin, litt hvitløk og sort pepper og lage silkeglatt Rosmarinpuré. Jeg har med tiden og kjærligheten for nettopp dette knippet favorittretter, lært meg å minst doble porsjonen Englebarn når jeg først setter i gang med å bløtlegge smørbønner. Da har jeg et supert utgangspunkt for flere middager, eller flere retter på et stort festbord.

BOKANMELDELSE TEMAFANE

Fra BOKEN PLENTY

Den ultimate vintercouscousen

NOEN KLAGET til The Guardian over den den lange listen med ingredienser i denne oppskriften. Men jeg visste at retten var en suksess da en venn fant den på menyen (med rettmesig henvisning til meg) hos Sun and Doves, en populær kunstnerpub i Camberwell.

Til 4 personer, eller flere 2 middels store gulrøtter, skrelt og skåret i 2 cm lange biter 2 middels store pastinakker, skrelt og skåret i 2 cm biter 8 sjalottløker, skrelt 2 kanelstenger 4 stjerneanis 3 laurbærblader 5 ss olivenolje 1/2 ts malt ingefær 1/4 ts malt gurkemeie 1/2 ts paprikapulver 1/4 ts chiliflak 300 g gresskar eller squash, skrelt og skåret i 2 cm terninger 75 g tørkede aprikoser, grovhakket 200 g kikerter (hermetiske eller nykokte) 3 1/2 dl kokevæske fra kikerter og/eller vann

170 g couscous en stor klype safrantråder 2 1/2 dl kokende grønnsakbuljong 1 1/2 ss smør, smuldret 25 g harissapasta 25 g syltet sitronskall, finhakket 30 g korianderblader salt Forvarm stekeovnen til 190 grader. Ha gulrøtter, pastinakk og sjalottløk i en stor ildfast form. Tilsett kanelstenger, stjerneanis, laurbærblader, 4 spiseskjeer av oljen, 3/4 ts salt og alle de andre krydderne. Bland godt.

Sett formen i stekeovnen i 15 minutter.

Tilsett gresskar, rør sammen og sett formen tilbake i stekeovnen. Fortsett å steke i 35 minutter. Nå skal grønnsakene være myke, men fremdeles ha bitt. Tilsett tørkede aprikoser og kikerter med kikevæske og/eller vann. Sett formen tilbake i ovnen. Stek i ytterligere 10 minutter, eller til det er varmt.

Ha couscousen i en stor ildfast bolle sammen med den resterende spiseskjeen med olivenolje, all safranen og 1/2 teskje salt omtrent 15 minutter før grønnsakene er ferdige. Hell den kokende buljongen over

couscousen. Dekk bollen med plastfolie. La det så og trekke i cirka 10 minutter. Tilsett smør. Rør opp couscousen med en gaffel til smøret har smeltet inn. Dekk med plast igjen. La det stå et lunt sted.

Anrett couscous på et dypt fat eller en bolle.

Rør inn harissapasta og syltet sitronskall.

Smak eventuelt til med salt. Fordel grønnsakene i midten av couscousen. Avslutt med masser av korianderblader.

SUNNHETSBLADET 06/2013

37

LIVSSTIL TEMAFANE

38

SUNNHETSBLADET 06/2013

LIVSSTIL

Ny høst og nye muligheter

EN SOMMER ER OVER Nyttårsaften er flyttet, i alle fall når det gjelder våre nyttårsforsetter. Så snart skoler, universitet og arbeidsplasser er i gang igjen, starter nemlig det nye innsatsåret. Utover i august og september overøses vi med nye studiemuligheter, kurs og konferanser, tilbud om røykeslutt, vektmestring og mosjon. Den gylne høsten er fylt av gylne øyeblikk for aktive verdivalg – ikke minst i år når vi står overfor et Stortingsvalg.

SUNNHETSBLADET 06/2013

39

LIVSSTIL

TEKST: PER DE LANGE FOTO: SHUTTERSTOCK.COM

NOEN VELGER etter magen, andre etter vanen, mens mange foretar veloverveidde verdivalg for eksempel ved et Stortingsvalg.

I en verden med kriser innen økonomi, klima og miljø, matmangel og en rekke verdispørsmål, kreves det innsikt, konsekvensanalyse og gode grunner for å velge riktig parti. Valgstemmer er viktige.

På samme måte er september anledningen til gode valg for arbeidssesongen som står for døren. Det kan dreie seg om så mangt innen livsstil, fagkompetanse og egenutvikling, bruk av tobakk, rusmidler og mat, mosjon og et meningsfullt livsengasjement. Å realisere seg selv, het det engang. Tanken er fortsatt relevant – ikke minst i en utvidet betydning.

‹‹ September er anledningen til gode valg

for arbeidssesongen som står for døren. Det kan dreie seg om så mangt innen livsstil, fagkompetanse og egenutvikling, bruk av tobakk, rusmidler og mat, mosjon og et meningsfullt livsengasjement. ›› Tobakk Tobakken er fortsatt den fremste selvpåførte bremsen for livsutfoldelse – i tillegg til at den øker risikoen for tidlig død. Heldigvis går dagligrøykingen stadig ned her i landet, men snusbruken er sterkt økende, også blant ungdom. Snus ødelegger riktignok ikke lungene slik røyken gjør, men heller ikke den gir helsefordeler.

Høsten er en gyllen tid for å slutte med tobakken. Og mulighetene er mange, med kursgrupper i regi av for eksempel Kreftforeningen og sykehusenes Lærings- og mestringssentre.

Helsedirektoratet tilbyr både Røyketelefon 800 400 85 og praktiske hjelpemidler på nettsidene. Fastlegene, helsesøstrene og kommunenes folkehelsekoordinatorer kan også gi hjelp for røykeslutt, og det finnes en rekke gode bøker på markedet eller på bibliotek.

De fleste som slutter å røyke, satser imidlertid helst alene, eventuelt med hjelp av noe av det som er nevnt over. Det dreier seg om en vaneomlegging basert på et aktivt verdivalg hvor både fornuft og følelser får være med.

Hjelpemidlene kan gi det argu-

40

SUNNHETSBLADET 06/2013

mentet og den fremgangsmåten som passer best. At man sprakk ved forrige forsøk, blir egentlig bare et godt argument for å satse en gang til. Man har jo vist at man kan.

Rusmidler «I media florerer oppslagene om overdoser, mens alkohol får spalteplass med terningkast,» sa Oddmund Harsvik, redaktør for gatemagasinet Klar, i en artikkel nylig. Overdoser er tragiske og uverdige, men bildet er enda større enn de cirka 300 som døde av overdoser sist år. Alkoholbruk gir til sammenlikning enda flere dødsfall, i tillegg til at storparten av overdosedødsfallene egentlig dreier seg om blandingsbruk hvor alkohol er hovedårsaken.

Den nye rusmeldingen fra myndighetene understreker tapet av livskvalitet ved rusmiddelbruk, både for en selv og for pårørende, omtalt som «passivt bruk». Eksempelvis lider 200 000 barn på grunn av foreldrenes rusmiddelbruk. Siste nytt er forresten at rusmidler senker hjernens evner når det gjelder hukommelse og resonnement. Behandling er derfor særdeles viktig for både den det gjelder og for de pårørende.

Men forebygging er desto viktigere. 10-15 prosent av oss har allerede valgt rusmiddelfrihet som den beste løsningen. Argumentene stammer fra fem vinkler: Solidaritet og nestekjærlighet, folkehelse i praksis, personlig helse, døråpner mellom legale og illegale produkter og tanken om personlig frihet til å velge ekte livsrus fremfor kjemisk rus.

Andre igjen har valgt et mellomstandpunkt basert på åtte rusmiddelfrie soner, slik som arbeidsliv, biltrafikk, båt og badeliv, idrett og friluftsliv, graviditet, samkvem med barn og unge, konflikter og livskriser. Også et slikt valg vektlegger innsikt, holdninger og bevisste valg. Mye kan summeres opp i holdningen som blant annet Geir Sverre Braut, assisterende direktør i Helsetilsynet, flere ganger har stått for, nemlig Rusrespekt, ettersom rusmiddelbruk er så potensielt farlig at det ikke er tema for humor.

Mat Fordelene ved et grønt kosthold gjelder både vår egen og miljøets helse. Det er plantekosten som har de aller fleste fordelene som vitaminer, mineraler og antioksidanter. Dessuten gir den uante reserver av muskulær utholdenhet ved å bygge opp lagrene av glykogenstivelse i lever og muskler. Og uraffinert plantekost gir dramatisk senket risiko for en rekke sykdommer, fra kreft og sukkersyke til demens og hjerte- og karsykdom.

I tillegg gir våre grønne matvalg fordeler for dem som ikke har mat. Matressursen i verden strekker lenger dersom den ikke skal ta veien om kua og grisen. Det skal 16 enheter protein inn i kua for å få 1 enhet protein ut igjen. Mange har innsett at det er uttrykk for solidaritet å gå over til et grønnere kosthold.

Mangelen på rent ferskvann i verden forverres langt mer gjennom dyrehold enn gjennom planteproduksjon. I tillegg bekymrer man seg i IPCC, Klimakomiteen i FN, for store klimautslipp gjennom industrielt dyrehold. Dyrevern er nok et sterkt argument for mange.

LIVSSTIL

Cirka 170 000 nordmenn har valgt å leve grønt av disse grunnene. I tillegg har mange valgt å spise grønt en dag i uka eller mer.

Til hjelp i kostvalg finnes en rekke bøker og blader på markedet – også med praktisk innføring i hvordan man kan lage god og grønn mat, slik som Sunnhetsbladet. Flere helseinstitusjoner og skoler setter sin ære i å undervise i en slik alternativ livsstil, slik som Tyrifjord Videregående Skole og Skogli Helse- og Rehabilterinsgsenter. Forresten lever flertallet av verdens befolkning på et tilnærmet vegetabilsk kosthold. Høstens grønne kostvalg lønner seg også økonomisk.

Mosjon «Det første barna lærer på skolen, er å sitte stille. Og siden gjør vi det resten av livet,» sa Sigmund Strømme, flerårig professor ved Idrettshøyskolen. Vi er blitt en stillesittende art etter hvert, enten vi reiser, leker eller arbeider. Ved århundreskiftet 1900 mener man at halvparten av oss fikk nok fysisk aktivitet gjennom jobben, mot 1 prosent i dag. Selv bonden arbeider med datamaskin og hydraulikk, enten han driver landbruk eller skogbruk.

Mosjon fremmer både livskvantitet og livskvalitet: År til livet og liv til årene. Mosjon forebygger nemlig de fleste livsstilsrelaterte sykdommene. Det er påstått at man lett ville bli milliardær dersom man kunne produsere og selge en pille med samme helsefordeler som mosjon. Det er imidlertid ikke nødvendig, ettersom fysisk aktivitet allerede er gratis.

Noen er heldige med egen hage eller passende gang og sykkelavstand til jobben, slik at den anbefalte halvtimen faller naturlig inn. Andre trenger å utvikle et eget mosjonsprogram ved egen innsikt eller gjennom hjelp fra idrettslag, pasientorganisasjoner, treningsstudioer, frisklivsentre eller fastleger, foruten bøker og nettsteder. Grete Waitz skrev en bok om emnet. Opp. Forsiden var et bilde av en person som reiser seg opp fra godstolen. I tillegg til informasjon trengs motivasjon fra en gyllen høst.

Livsengasjement Helse er ikke bare fravær av sykdom, konkluderte man i Verdens Helseorganisasjon, WHO, allerede ved starten i 1948, men individuelt og optimalt velvære innen alle livets dimensjoner, den fysiske, mentale og sosiale. Livets psykososiale sider er blitt stadig mer i fokus for moderne forskning og behandling. Man har til og med gitt mer rom for den åndelige dimensjonen, som jo var med i WHOs opprinnelige utgave.

Moderne livsstil har en motsatt virkning med stress, depresjon, ensomhet, motløshet og håpløshet. Jakten er derfor blitt stor på å finne sine egne ressurser, realisere seg selv og forfølge sin egen lykke.

Stressforskningens far, Hans Selye, hadde denne oppskriften: «Skal man oppleve selvrealisering og fred i sinnet, trenger man å gi sitt liv i tjeneste for en sak man har tro på.» Albert Schweitzer valgte å forlate sitt trygge professorat i Europa for å bygge Lambarene-hospitalet i Afrika: «Jeg vet ikke hva du har i vente.

Men jeg vet at de eneste blant oss som vil finne sann lykke, er de som finner et sted å tjene».

Så ligger da kanskje den ytterste form for selvrealisering og livsmening på det altruistiske plan med omtanke og engasjement for andre som mål.

«Den største gleda ein kan ha; det er å gjera andre PERSONLIGE ARGUMENTER glad,» sa man før FOR LIVSSTILSENDRING i tiden.

Parallelt med ut1. Lag en liste over gode grunner til mosjon, grønn mat, rusfrihet, røykfrifordringene og lidelhet eller økt livsengasjement. sene som er nevnt 2. Lag en liste over gode grunner til ovenfor, er det et inaktivitet, ikke-grønn mat, rusmiddelvell av frivillige bruk, røyking eller isolasjon. organisasjoner, som 3. Studer de to listene og let etter fellesnevnere. Sannsynligvis inneholder idrettslag, pasientden første listen mye fornuft, mens foreninger, naturden andre listen er mer følelsesbasert. verngrupper, 4. Lag en tredje liste, basert på liste kulturgrupper, nr 1, hvor argumentene skrives ut med kirker, rusmiddelfølelsesreferanser.

5. Skyt hull i påstandene fra liste nr 2. politiske organisa6. Ta godt vare på liste nr 3 som din sjoner, støttegrupper personlige argumentsamling for og politiske partier, endringer. som i mange tilfeller lider av medlemsnedgang og ledertørke. Kanskje den gylne høst kunne blitt mer gyllen både for oss selv og andre gjennom et livsengasjement for noe man enten brenner for eller kunne brenne for. Beskrivelsen av mannskoret fra Berlevåg passer her: «Heftig og begeistret.»

Konklusjon «En sommer er over,» lød popsangen for noen år siden. Og i vårt fireårstidsklima er det en naturlov. Men om temperaturen og sola synker utover høsten, kan våre ulike høstforsetter skape liv og legedom både for oss selv og andre.

Dessuten påvirker de ulike feltene nevnt ovenfor hverandre i positiv eller negativ retning. Tobakk og overvekt sammen gir mer uhelse enn de to hver for seg. Multiplikasjonseffekt, kalles det. Man får igjen med renter i enten negativ eller positiv retning.

Med flere gode valg gir multiplikasjonseffekten både renter og bonus, og til dels på forskudd. Sammen blir vi sterke, har det vært sagt. Dessuten er det beste for kroppen og sinnet også det beste for miljøet og dyrene. Gylne øyeblikk i gyllen høst er mulighetenes marked.

NYTTIGE HENVISNINGER: • www.helsedirektoratet.no • www.tobakk.no • www.slutta.no • www.kreft.no • www.fmr.no • www.blakors.no • www.actis.no • www.helseogavhold.no • www.framtiden.no • www.veg-veg.no • P de Lange: Ha det godt – lenger. NBF 1999 og 2002, salg@norskbokforlag.no

SUNNHETSBLADET 06/2013

41

NATUR

Den norske villreinen

URDYR UNDER PRESS

1

42

SUNNHETSBLADET 06/2013

NATUR

Villreinen var det første dyret som vandret inn i Norge etter istiden, men nå er det norske urdyret presset fra alle kanter. Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på den ville fjellreinen, for det er bare her i hele Europa at den finnes.

TEKST OG FOTO: TOM SCHANDY, NATURFOTOGRAF OG FORFATTER

SEPTEMBER i Forollhogna nasjonalpark, en av Norges 42 nasjonalparker. Bjørkeliene skinner i gult, mens rypebærene flammer i rødt over tregrensa. Noen ravner leker seg på himmelen, kongeørna glir over sine jaktmarker, og oppe i lia er villreinen yr av brunst. Bukkene puster og peser, løper konstant for å holde simlene på plass, sloss med konkurrentene og jobber hardt i genformidlingens tjeneste. Det gjelder å være stor og sterk, slik at man får spredd sine verdifulle gener til neste generasjon.

Bodybuildere på simlejakt Villreinbrunsten er en energiutfoldelse av dimensjoner. Bukkene har ikke engang tid til å spise, alt dreier seg om det annet kjønn.

Dette er selve den urnorske sjelen i fri utfoldelse, et skuespill som har foregått årlig siden de første villreinene trakk inn i landet etter istiden. Om høsten er geviret på det flotteste. Nakkemusklene har svulmet opp som på en bodybuilder, og de gir fra seg en helt spesiell låt. Når andre bukker dukker opp, krummer bukken ryggen, senker geviret fremover og urinerer på bakbeina. Dette er en maktdemonstrasjon som skal vise rivalen hvem som er sjefen. Hvis det ikke er nok, blir det slåsskamp. Gevir mot gevir.

En sjelden gang henger gevirene fast, og det har faktisk hendt at to stridslystne bukker sammen har vandret over til de evige beitemarker…

Norge har en helt spesiell forpliktelse for å hindre at villrein som art forsvinner i de evige beitemarker, for det er bare her i hele Europa at den finnes i fri utfoldelse, hvis man ser bort fra en liten bestand av vill skogsrein i det østre Finland. Og enda mer. Det er bare i Sør-Norge at reinen er viltlevende. I NordNorge, og Sverige, finnes ingen vill rein, bare tamrein. Norgesbestanden av villrein teller rundt 25 000 dyr, og dette er altså den siste rest av den ressursen som våre europeiske forfedre levde av i tusener av år.

To innvandringsveier Under istiden var reinens utbredelse begrenset av de store isbreene som i varierende grad dekket deler av det nordlige Eurasia og Amerika. I denne perioden var reinens utbredelse

i hovedsak begrenset til refugiet Beringia, det vil si området rundt Beringstredet mellom Alaska og Russland, og til refugiet sør for iskanten i både Europa og Nord-Amerika.

Genetiske studier forteller oss at den norske villreinen har hatt to innvandringsveier, en fra Beringia og en fra Sør-Europa.

Villreinstammene i områdene Setesdal-Ryfylke, Hardangervidda og Nordfjella, samt den norske tamreinen, er preget av genmateriale med opprinnelse fra refugiet i Sør-Europa. Disse stammene har således den eneste kjente rest av villreinen som hadde tilhold i det sørlige Europa under istiden. Villreinen lenger nord, på Dovrefjell og Rondane, er genetisk forskjellig fra de sørlige stammene, og etter all sannsynlighet vandret deres forfedre inn fra Beringia-refugiet i øst.

I motsetning til de andre hjortedyrene er reinen et flokkdyr, og den lever en nomadisk livsførsel som er tilpasset det marginale og ustabile næringsgrunnlaget i fjellet. Dette betyr at reinen foretar sesongtrekk mellom sommerbeiter og vinterbeiter og utnytter et stort areal i løpet av året.

Dette gjør selvsagt reinen til en vanskelig art å forvalte, fordi den lett kommer i konflikt med menneskenes bruk av fjellet.

Store inngrep som reguleringsmagasiner, veier, kraftlinjer og jernbane har ført til at den norske bestanden allerede er splittet i 23

SUNNHETSBLADET 06/2013

43

2

3

NATUR

4

såkalte villreinområder. Villreinen har nemlig svært liten lyst til å krysse hindringer som for eksempel en vei.

Presset villrein Presset på villreinen stopper imidlertid ikke der, men fortsetter i takt med menneskenes økende bruk av fjellet.

Vårt behov for rekreasjon har ført til en kraftig økning i bygging av fritidsboliger, og det fører også med ytterligere infrastruktur i de allerede eksisterende villlreinområdene.

I 1970 fantes det 48 463 fritidshus i de norske ”villreinkommunene”, men i 2002 var dette tallet økt til 105 552, altså mer enn en dobling på 30 år. Antall hytteprosjekter øker dessuten fra år til år, og det samme gjør den motoriserte ferdselen i utmarka. Den norske naturforvaltningen har derfor sitt å stri med – ikke minst fordi villreinen nettopp er en norsk ansvarsart.

I tillegg står villreinen overfor en annen stor trussel – den globale oppvarmingen. Det er ventet mer nedbør, og store mengder tung, fuktig snø og ising vil hindre tilgangen til vinterbeitene. Heving av skoggrensen er en annen sannsynlig konsekvens av klimaendringer, og dermed får villreinen sine leveområder ytterlige innsnevret. På sikt vil kanskje noen av

44

SUNNHETSBLADET 06/2013

villreinområdene bli totalt skogdekket, og det krever at villreinen fullstendig legger om sin livsførsel. Spørsmålet er om den er i stand til det!

Men dette dystre bakteppet er ikke i bukkenes tanker denne høstdagen. For dem er det bare kurtise som står i hodet, men noen ganger er de for opptatt av konkurrentene.

Mens de store bukkene løper stønnende rundt og jager hverandre, ser nemlig en ungbukk sin gullsjanse. Han kaster seg på ei simle og rir bortover. Tre sekunder senere er det hele over. Om det ble en fullbyrdet paring eller ikke, vet ingen, ikke engang simla før til våren. Uansett var det snarrådig ”tenkt” av den unge bukken. Skal man fram i livet som en storbukk på Norges tak, må man begynne tidlig…

BILDETEKSTER: 1. Portrett av en flott kar. Villreinbukken er selve det norske urdyret.

2. Reinsdyrbukken gjeter simla dagen lang i høstfjellet.

3. Villreinen er et flokkdyr, stadig på vandring – mot vinden og nye beitemarker.

4. Reinsdyr i sprang. Dens leveområder har blitt innskrenket på grunn av sivilisasjonens stadige innhogg i villmarka.

Velg en miljøbank Velg at dine penger skal lånes ut til prosjekter som gir noe tilbake til miljø og felleskap. Cultura Bank vurderer utlån etter etiske kriterier og miljøgevinst, og vil at innskyterne skal vite hva pengene lånes ut til.

Cultura Bank er vinner av Nordisk Råds natur- og miljøpris 2010.

Vil du vite mer: send CULTURABANK til 2007

Tlf: 22 99 51 99 www.culturabank.no

FORELDRE OG BARN

Tekst: Monica Dahlseide, klinisk ernæringsfysiolog • Foto: SHUTTERSTOCK

VEGETARKOS de aller

MINSTE for

Vegetarkost for voksne? Ja, det er greit! Men et vegetarisk kosthold for små barn? De skal jo vokse! Får de nok næring?

Hva bør de egentlig spise?

46

SUNNHETSBLADET 06/2013

FORELDRE OG BARN

FØLELSEN av usikkerhet og sårbarhet ligger ofte på lur når vi står ansvarlig for barns vekst og utvikling. Vi ønsker det beste for våre små. Vi ønsker at de skal vokse og utvikle seg normalt.

Samtidig ligger usikkerheten aldri langt borte og spørsmålene dukker lett opp. Gjør jeg det riktig? Hva om maten de spiser ikke gir alt de trenger av næringsstoffer?

Dette er spørsmål mange foreldre stiller seg. Og bedre blir det ikke når man kanskje møter motforestillinger fra mange helsesøstre eller annet helsepersonell man er i kontakt med. Jeg har selv små barn og har fått oppleve skepsisen når jeg forteller at jeg ikke serverer kjøtt og fisk hjemme. Kommentarene har heller ikke uteblitt over at jeg har latt være å gi tran til barna fra de er 4-6 uker gamle.

Det krever litt mot og tro på seg selv og det man gjør for å våge å gjøre det annerledes enn ”alle andre”. Å gå imot de offisielle anbefalingene. Det krever også litt forberedelse og gjennomtanke før tiden kommer. Her er litt informasjon om å gi vegetarkost til småbarn. Forhåpentligvis kan dette være en liten hjelp på veien.

Tid for fast føde Rundt 6 måneders alder er det anbefalt å introdusere fast føde i tillegg til morsmelk eller morsmelkerstatning. I Norge anbefaler man gjerne å begynne med grøt. Men det er ingen ting i veien for å begynne med puré av for eksempel avokado, kokt gulrot eller potet. Nye matvarer introduseres med noen dagers mellomrom for lettere å oppdage eventuelle reaksjoner eller intoleranser.

Fast føde vil naturlig nok erstatte noe av den flytende føden.

Det er derfor viktig å huske at morsmelk og morsmelkerstatninger er veldig næringstett og kaloririk mat. Nærmere 50 prosent av kaloriene til spedbarn skal komme fra fett. Dette bør vi ha i tanke når fast føde introduseres. Matolje kan derfor med fordel tilsettes i grøt og grønnsakspureer. Velg gjerne raps- eller soyaolje for ytterligere å øke barnets inntak av omega-3-fettsyrer.

‹‹ Jeg har selv små barn og har fått opp-

Proteinmaten Det er lite som skiller vegetarisk fra ikke-vegetarisk fast føde helt i starten. Grøt og grønnsak- og fruktpureer er vegetarisk.

Forskjellene blir mer synlige når proteinmat skal innføres.

Proteinrik mat kan introduseres i spedbarns kosthold rundt 7-8 måneders alder. Vegetariske proteinkilder vil for eksempel være puré av tofu eller godt kokte bønner, linser og erter.

Barnet kan også i denne alderen få litt most cottage cheese og naturell yoghurt, som er andre gode proteinkilder.

I starten blir det mest smaksprøver av ulik proteinmat. Når dette blir en fast del av spedbarns kost, er det viktig å ha en god proteinkilde til hvert måltid.

Når barnet nærmer seg ettårs alder kan proteinkilder som egg og nøttesmør (uten biter) av for eksempel peanøtter, cashewnøtter og mandler introduseres. Sesamsmør/tahini er også fint å inkludere. Diverse ferdige vegetarprodukter laget av soya og gluten kan også godt bli en del av barnets kosthold rundt denne tiden.

Før fast føde introduseres Fra fødsel og frem til cirka 6 måneders alder vil vanligvis morsmelk eller en morsmelkerstatning være nok næring for barnet.

Offisielle anbefalinger sier at vi skal begynne å gi tran fra barnet er 4-6 uker. Tran inneholder omega-3-fettsyrer som er viktig for synet og den mentale utviklingen. I tillegg gir tran vitamin D som blant annet er viktig for opptak av kalsium. Morsmelk er også en veldig god kilde til disse fettsyrene. Det er derimot viktig å legge merke til at mors inntak av denne typen fett påvirker mengden i morsmelken. Derfor er et tilskudd av omega-3 fett eller bevisst inntak av omega-3 fra kostholdet, for eksempel gjennom linfrøolje, knuste linfrø, valnøtter og raps- eller soyaolje, viktig for ammende mødre.

I tillegg bør barnet få D-vitaminer i dråpeform fra det er 4-6 uker.

Fullverdig protein Barn i vekst trenger et høyere inntak av fullverdig protein sammenlignet med voksne. En grei regel er å tenke at nøtter/belgfrukter (bønner, linser og erter) kombinert med kornprodukter gir fullverdig protein. Soyabønner er i seg selv fullverdig. Det samme er egg og meieriprodukter.

Både grøt, brød og kornblandinger kan for eksempel berikes med litt soyamel.

Brødskive med nøttesmør er en god kombi-

”Vegetariske” barns vekst og utvikling Studier viser at barn som lever på et vegetarisk kosthold som inkluderer melk og evt. egg, ikke skiller seg fra barn som spiser kjøtt og fisk når det gjelder fysisk vekst.1,2 Barn som lever på et godt sammensatt og gjennomtenkt rent plantekosthold, et såkalt vegankosthold, vil også vokse og utvikle seg normalt. Men både foresatte og helsepersonell bør her være klar over at veksten til disse barna kan gå litt saktere enn man kanskje forventer. Dette kan derimot ikke sidestilles med at kostholdet er for dårlig. Veldig restriktive dietter vil derimot føre til stor fare for alvorlige mangler og svekket vekst hos barn.

leve skepsisen når jeg forteller at jeg ikke serverer kjøtt og fisk hjemme. ››

SUNNHETSBLADET 06/2013

47

FORELDRE OG BARN

nasjon. Og kokt ris eller brød servert til en middagsrett med bønner eller linser er et annet eksempel på fullverdig protein.

NOEN SUNNE MATTIPS TIL BARNET DITT • Tenk gjerne utradisjonelle blandinger til de minste. Avokado og banan er for eksempel en veldig næringsrik blanding når fast føde først introduseres.

Om grøten ikke faller helt i smak, kan litt gulrotmos blandet inn gjøre susen.

• Lag gjerne barnematen selv. Kok grønnsaker hver for seg og kjør det på en hurtigmikser til det er helt jevnt.

Lag det tynt nok til å få ned på isterningposer eller hell det på isterningbrett og frys det ned. Bløtlegg, kok, mos og frys mindre porsjoner av belgfrukter også. Dermed kan du enkelt og raskt blande varierte middager til barnet ditt.

• Tørket frukt kan bløtlegges eller kokes, moses og helles på isterningposer. Tilsett et par terninger i grøt eller i en fruktmos. Når barnet blir eldre, er biter av for eksempel fiken, dadler, aprikoser og svisker sunt og godt snacks.

• Nøttesmør er enkelt å lage selv fra usaltede nøtter. Rist dem noen få minutter i ovnen ved ca. 200 grader og kjør det deretter på en foodprosessor lenge nok til at det blir et helt jevnt smør. Om ønsket, kan det godt spes ut med litt vann. Godt som pålegg eller som en tykk dip til diverse grønnsaker og frukt.

• Lag bananis ved å kjøre halvtinte bananer og litt bær på en foodprosessor. Det er godt og avkjølende på varme dager for både store og små!

• Bønner er godteri! Her i huset steker vi ferdigkokte garbanzobønner med litt urtesalt på stekepanne. Dette går ned på høykant.

Jernrik mat Mange bekymrer seg for jerninntaket hos vegetarianere. Det er imidlertid lite å utsette på jerninnholdet i et balansert vegetarkosthold. En rekke grønne grønnsaker, som brokkoli, grønnkål, persille og andre mørke bladgrønnsaker er fine jernkilder. Det er også egg, tofu, linser, bønner, erter og nøtter. Korn er en annen god jernkilde. Hirse er en kornsort spesielt rik på jern. La oss heller ikke glemme tørket frukt!

Vegetarisk jern kommer derimot i en annen form enn det såkalte hemjernet i kjøtt og fisk.

Derfor er det viktig å være oppmerksom på noen enkle tiltak for å øke jernopptaket. Å gi barnet en matvare rik på vitamin C til samme måltidet er kanskje det viktigste og mest effektive tiltaket. Dette kan for eksempel være frisk frukt, grønnsaker eller en ferskpresset juice.

Bløtlegging av korn til grøt vil være med å bryte ned fytinsyre som binder jernet og dermed gjøre det mer tilgjengelig for opptak. Høyt inntak av kalsium sammen med jern vil hindre opptaket av jern. Det er derfor ikke så bra å drikke for eksempel melk til hovedmåltidet.

Når du begynner å gi grøt til barnet ditt, er det lurt å velge en jernberiket babygrøt. Du kan også selv berike grøten med jern. Velg for eksempel hirsegrøt og tilsett puré av kokte svisker, dadler, fiken eller aprikos. Frisk fruktpuré eller litt nypeekstrakt i grøten vil gi vitamin C, som fremmer jernopptaket.

Middagsmat vil i begynnelsen bestå av grønnsakspureer. Brokkoli er en jernrik grønnsak som barnet kan få fra starten av. Kokt grønnkål og persille er også gode jernkilder. La alltid middagsmaten inneholde minst en jernrik grønnsak. Når proteinmat introduseres i kosten, gir det automatisk flere gode jernkilder. Av den første proteinmaten er dette for eksempel tofu, bønner, linser og erter. Etter hvert kommer blant annet nøtter, egg og soyaprodukter.

Til slutt Våre barn er det mest dyrebare vi har, og vi må la deres ve og vel komme i første rekke.

Vi som foreldre og foresatte står med et stort ansvar. Barna skal vokse opp og utvikle seg på best mulig måte. Gode vaner og et sunt kosthold læres tidlig, og du kan være med å lære ditt barn dette fra første stund. Lykke til!

REFERANSER: 1. Hebbelinck M, Clarys P. Physical growth and development of vegetarian children and adolescents. Sabaté J, ed.: Vegetarian Nutrition. Boca Raton, Fl: CRC Press; 2001:173-193. 2. Vegetarian diets in infancy, Messina M, Messina V.: The dietitian’s guide to vegetarian diets. Gaithersburg, Md: Aspen Publishers; 1996:257-274.

Retningslinjer til et vegetarisk kosthold for spedbarn Frem til 4-6 mnd

4-6 mnd

6-7 mnd

7-8 mnd

8-9 mnd

10-12 mnd

12-24 mnd

Morsmelk eller erstatning

Morsmelk eller erstatning

Morsmelk eller erstatning

Morsmelk eller erstatning

Morsmelk eller erstatning

Morsmelk eller erstatning

Gjerne morsmelk

Introduser jernberiket babygrøt

Jernberiket babygrøt

Jernberiket babygrøt

Jernberiket babygrøt og brød

Jernberiket babygrøt og brød

Grøt, brød og andre kornprodukter

Mos/puré av frukt og grønnsaker

Mos/puré av frukt og grønnsaker

Mos/puré av frukt og grønnsaker

Frukt, grønnsaker og proteinmat

Frukt, grønnsaker og proteinmat

Proteinmat

Proteinmat Myk fingermat

Fingermat

Melk ved måltid

Melk ved måltid

Myk fingermat

KILDE: The Dietitian’s Guide to Vegetarian Diets, 1996

48

SUNNHETSBLADET 06/2013

Fra 100 år tilbake!

OG

skadelige Nydelsesmidler kan skaffe sig nogle faa rige Aar mod at betale for det ved en Forkortelse av Levetiden, tager meget feil; de kommer ganske vist til at betale for det ved en Forkortelse av Levetiden, men de kommer ligesaa sikkert ogsaa til at betale for det med ringere, uslere Sunnhedstilstand, nedsat Arbeidsevne og forringet Velbefinnende og fattigere Livsindhold i de sidste Aar av sit Liv. Naturlovene hævder i saa Henseende sin evige Uforanderlighed med ubøielig Stringens og herfra gives ingen Undtagelse.

Abonnér på

• Alltid oppdatert fra seriøs og uavhengig forskning.

• Inspirerende artikler, intervjuer og reportasjer.

• Sunne og velsmakede vegetariske oppskrifter.

• Hjelper deg å unngå livsstilssykdommene.

• Er starten på et nytt og friskere liv!

SEND INN kuPONGEN i dag!

Ja!

Du kan også bestille direkte fra Norsk bokforlag på telefon: 32 16 15 50, på epost: salg@norskbokforlag.no, på nettbutikk: www.norskbokforlag.no eller skriv til: Norsk bokforlag, boks 103, 3529 Røyse

– Jeg tegner et årsabonnement på Sunnhetsbladet til kroner 388 ,- (9 utgaver).

NAVN/ADRESSE:

TLF.:

E-POST:

50

SUNNHETSBLADET 06/2013

Norsk Bokforlag AS Svarsending 6034 0095 Oslo

– med Myrthle Jaworska

Aareforkalkning Selv de Mennesker, der ikke bryder sig om at blive gamle, vil dog gjerne leve godt og have det udmerket, saa lang Tid de lever, men nu eksisterer der ingen Metode, ved Hjælp av hvilken man kan komme til at leve godt, fyldigt, rigt og udmerket, uden at den samme Metode ogsaa forlænger Livet. De skadelige Faktorer, der forkalker Aarene og gjør os gamle før Tiden, ja bringer os Døden længe før vor Alders normale Tid, forkorter ikke alene vore Aars Tal, men gjør ogsaa de Aar, vi lever, fattigere, ringere og uslere. De Mennesker der tror, at de ved Brugen av Stimulantia og

PÅ KRYSS TVERS

DIVERSE

Følgende ble trukket ut som vinner av Kryssord 04-2013 og får boken Frisk av mat: Sverre Nordgård, Naustdal.

Den riktige løsningen skulle være: Linser er næringsrik mat med mye fiber og proteiner.

En rett av denne belgfrukten er beskrevet i Bibelens første bok.

Løsningen på månedens kryssord skrives på et postkort og sendes innen 01.10.2013 til: Sunnhetsbladet, PB 103, 3529 Røyse.

Husk å merke kortet: Kryssord 06/13.

Løsningen kan også sendes på e-post til redaksjon@sunnhetsbladet.no

KRYSSORD KRYSSORD

VANNRETT

LODDRETT 42 43 45 46 49 50 52 53 54 55 57 59 60 61 62 67 68 70 71

1 bilde 9 elv i Finnmark 11 plagg 12 strålekrans 13 musikkstykke 14 konsonanter 15 skogsdyr 17 fiskegarn 20 forferdelig 22 anmodet 23 dytte 25 ukokt 26 aksjeselskap 32 anfall 33 være taus 35 grep 36 kornprodukt 37 hedensk ofring 40 på norske fly

74 avta 75 … de Janeiro 76 forhenværende 77 smile 79 oppholdssted 81 plate 83 vokalen 85 gripe 86 vulkan på Island 89 kommune i Buskerud 92 høydedrag 94 dagsavis 95 by i Italia 97 husdyr 101 odde 102 skaper (klær) 106 ofre 106 militært angrep 108 tidsrom

vask pikenavn stater varelevering fortumlet ubest. pron. knirk vokaler guttenavn ledelse pikenavn nedbør pikenavn brenne foss i Glomma mus. Instrument låst gjengjeldelse ordne sengen

1

2

9

3

4

10

5

15 19

18

29

30

36

31

37 44

43 49

32 38

39

53

64

71

65

109

56

61 67 70 73 76

81 90

89 96 102

55

69

80

88

95 101

48

66

75 79

87

42 47

72 74

86

35

60

68

78

34

54

59 63

26

51

58

62

22

25

41

46

50

21

20

33 40

45

52 57

16

24

23

28

8

13 14

27

7

11

12

17

6

84

83 91

97 103

82

77

92 98

104

105

85 93

99

94 100

106

107

1 bilde 2 dyrehår 3 skadeinsekt 4 idrettsutøver 5 velbefinnende 6 epoke 7 merkelig 8 skogsdyr 10 reise 16 alfabetnaboer 18 gammel hest 19 fra Botswana 21 hvilte 22 fargeløs 24 spis 27 antar 28 broderer 29 knipen 30 de to første 31 giftig gass 34 Pyrenéhalvøya 35 spes. vann fra Rjukan 38 tresort 39 vevd billedteppe 41 bjerkebark 42 guttenavn 44 gentest 47 hett 48 velholden 51 servere 52 svensk kongenavn 56 nynorsk artikkel 58 våkenatten 59 stat i Europa 60 d … austr. villhund 61 ikke militær 63 kirkens overhode 64 stat og øy i Asia (to ord) 65 melkeprodukt 66 naivitet 67 vakker 69 tall 70 fisk 72 litt 73 fottøy 78 plagg 80 kald sak 82 fra Panama 84 brosje 87 svulme 88 i ly 90 hinduistisk lærer 91 Liv Ruud 93 jevn dur 96 utbygg 98 personlighet 99 halvt snes 100 formann 101 nettopp 103 Einsteinium 104 i retten 107 Kiplingdikt

SUNNHETSBLADET SUNNHETSBLADET 06/2013 06/2013

51 51

Returadresse: Sunnhetsbladet Postboks 103 3529 Røyse

Dette er selve «Bærplukkerboken» – av, om og for bærplukkere Nyttig og interessant både for erfarne og nye bærplukkere.

Tolv av våre mest benyttede bærslag er omtalt. I tillegg til et stort kapittel om bær og helse får leseren blant annet innblikk i bæplukkingens kulturhistorie og rettigheter og plikter for bærplukkeren.

Bærplukkere fra hele landet bidrar med sine råd, opplevelser og tankevekkende og morsomme bærhistorier helt fra slutten av 1800-tallet, fra krigsårene og fram til nyere tid.

Her finnes svært mange praktiske råd om hvordan man finner fram til gode bærsteder, om valg av klær og utstyr for plukking og rensing. Samt veiledning om behandling, oppbevaring og bruk av bærene, deriblant rundt 50 oppskrifter.

Boken er illustrert med mange bilder av bær, bærplukkere, utstyr for bærplukking og herlig norsk natur.