Issuu on Google+

Tredj     "

Bibel9udie"

VEKKELSE OG REFORMASJON


Bibel9udie" or sabbatsskole 3. vartal, 2013

VEKKELSE OG REFORMASJON AV MARK FINLEY

UTGITT AV SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNETS SABBATSSKOLEAVDELING

Norsk Bokforlag, Røyse


UTARBEIDELSE Utarbeidelsen av bibelstudiene ledes av en komité med medlemmer fra verdensfeltet. Komiteens medlemmer er rådgivende redaktører, og de studiene som utgis hvert kvartal, gjenspeiler komiteens synspunkter og representerer ikke bare eller nødvendigvis forfatterens hensikter.

HENVISNINGER Der forfatternavn ikke er oppgitt, men bare tittelen på en bok eller en artikkel, er henvisningen til en av Ellen G. Whites skrifter. Der en norsk oversettelse foreligger, er henvisningen til denne, men i parentes står også henvisningen til den engelske originalen, med standard forkortelse for tittelen, for eksempel: AA står for Acts of the Apostles.

BIBELOVERSETTELSER Det norske bibelselskaps oversettelse av 2011 er brukt der ikke annet er nevnt. NTR henviser til bibelselskapets revisjon av 2003 og senere. Der det har vært ønskelig med en annen oversettelse, har vi brukt Bibelen Den hellige skrift, utgitt av Norsk Bibel A/S (forkortet NB).

Originalens tittel: Revival and Reformation Studieforfatter dette kvartal: Mark Finley Redaktør: Clifford R. Goldstein (goldsteinc@gc.adventist.org) Oversettelse: Egil Fredheim (egilfredheim@gmail.com) Illustrasjoner: Lars Justinen Sats: Kari Kittilsland, Norsk Bokforlag Grafisk, Røyse 2013 Trykk: AS United Press, Riga, Latvia Copyright © Norsk Bokforlag AS

BIBELSTUDIER utgis kvartalsvis, og kan abonneres på ved å ta kontakt med Norsk Bokforlag. CT[TU^])"! % $%~5PZb)"! % $$ ~4_^bc)ordre@norskbokforlag.no~8]cTa]Tcc) www.norskbokforlag.no


Foto: ADAMS/Tor Tjeransen

Åtte faste Kjetil Myklebust

1) Hva vil du at folk skal vite om deg? At jeg ønsker å gi et glimt av Jesus til barn og ungdom. Jeg er veldig takknemlig for at jeg kan jobbe i menighetsskolen. 2) Hvilket forhold har du til bibelstudiegrupper? Når man tør å snakke om hverdagsnære ting i bibelstudiegruppa har jeg det best. Men også når vi ikke klarer å snakke om disse tingene tror jeg at bibelstudiegruppene har en verdi, som en del av vår adventist-identitet. 3) På hvilken måte deltar du i studiegrupper: stiller du flest spørsmål eller gir du svar? Jeg stiller nok flest spørsmål, for det utfordrer oss til å tenke. 4) Hvis vi ser bort fra Jesus, hvilken person i bibelhistorien er du mest betatt av? Moses er fasinerende, fordi han hadde sterke opplevelser med Gud. Jeg skulle gjerne vært på telttur med ham. 5) Hva er etter din mening den viktigste boken i Bibelen?

Jeg liker Romerbrevet veldig godt, fordi det svarer på mange av spørsmålene jeg har. Jeg liker også å lese om apostlene i Apostlenes gjerninger. 6) Identifiserer du deg med den bortkomne sønnen eller broren hans? Jeg identifiserer meg mest med broren, fordi jeg har vært kristen hele livet. Samtidig så er frelsesopplevelsen sterk. Jeg er frelst fra noe. Gudsbildet mitt stemmer med bildet av faren i fortellingen. Jeg er egentlig ikke så opptatt av de to andre i forhold til meg selv, men av hvilket bilde fortellingen gir av Gud. 7) Hva er det beste du har opplevd i en bibelstudiegruppe? Når vi har hatt et sterkt fokus på hverdagen og har hatt det med inn i bibelstudiet – så har jeg opplevd disse som gode. Særlig når vi ber for hverandre, både det som har vært og det som møter oss i hverdagen. 8) Er det mulig å lese Bibelen uten å bli politisk engasjert? Hvis man mener at politikk har konsekvenser for livet – så er det vanskelig å lese Bibelen uten å bli politisk engasjert.


REDA K TØRENS FORORD

Vekkelse og reformasjon Den hellige ånd arbeider alltid for vekkelse blant Guds folk. Vekkelse er en daglig erfaring. Innerst inne vet vi at vi har en tendens til å svikte Gud. Vi går så lett andre veier. Tanken sviver bort fra det evige til det hverdagslige. Det jordiske tar ofte det himmelskes plass. Vi synes å være fanger av grunnfestede vaner. Noen ganger forstår vi ikke oss selv. For vi har en syndig natur (Jer 17,9), og det faller så lett å gå bort fra Guds vei og ta vår egen vei (Jes 53,6). Med Paulus utbryter vi: «Jeg ulykkelige menneske!» (Rom 7,24), og som David ber vi: «Herre, gi meg liv i din miskunn!» (Sal 119,159). Vekkelse er at Gud i sin kjærlighet søker et mer inderlig forhold til oss. Han tar initiativet. Hans Ånd skaper en lengsel hos oss. Ånden overbeviser oss om vårt behov og viser oss hvor god og nådig Jesus er. Guds Ånd har alltid vært virksom under vekkelser. Da Israel vek av fra Gud og hans plan, brukte Gud den unge kong Josjia til å føre folket tilbake til seg. Det ble en stor vekkelse. Under innvielsen av tempelet sa Gud til Salomo: «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet» (2 Krøn 7,14). Gud lengtet etter at Israel skulle oppfylle betingelsene for vekkelse, få kjenne hans kraft og åpenbare hans kjærlighet for verden. Når Guds folk besvarte Guds kall om vekkelse, utførte han store ting for dem. Slik var det i menigheten i Det nye testamentet, under reformasjonen og under adventbevegelsen. Guds folk i den siste tid skal få oppleve det samme. Den hellige ånd blir utøst, og jorden blir «opplyst i glansen fra ham» (Åp 18,1). Bibelstudiene dette kvartalet handler om vekkelse og reformasjon. Vi skal stille spørsmål som: Hva er betingelsene for utøsing av Den hellige ånd? Venter Gud på et magisk øyeblikk da han skal utøse sin Ånd over menigheten? Hva vil det si å leve et åndsfylt liv? Kan vi gjøre noe for å få Den hellige ånds fylde nå? Hvordan begynner vekkelse og reformasjon? Ellen White beskrev betydningen av vekkelse slik: «Vårt største behov er en gjenoppvekking av sann gudsfrykt.» – På fast grunn, 1. bok, side 117 [1SM 121]. Gud prioriterer vekkelse. Hva kan være viktigere? Når vi studerer emner som bønn og vekkelse, Ordet og vekkelse, vitnetjeneste og vekkelse, fullførelsen av verket og vekkelse og andre slike emner, må vi be Gud tale til oss så vi kommer ham nærmere. Hvorfor ikke åpne hjertet for Guds Ånd her og nå? Be ham gjøre noe spesielt for deg i dag? Han hører din bønn, og du blir velsignet på måter du ikke har forestilt deg. Mark Finley er en kjent evangelist fra Connecticut i USA og var en av viseformennene i Generalkonferansen i tiden 2005–2010. Som pensjonist hjelper han Adventistsamfunnets formann med vekkelses- og reformasjonsarbeidet. Sammen med sin kone Ernestine har Mark tre barn og to barnebarn.


Innhold LEKSE 1

| 6. JULI

Vekkelse: Vårt største behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

LEKSE 2

| 13. JULI

Bønn: Vekkelsens pulsslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

LEKSE 3

| 20. JULI

Ordet: Vekkelsens grunnvoll . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

LEKSE 4

| 27. JULI

Vitnet og tjenesten: Vekkelsens frukt

LEKSE 5

| 3. AUGUST

Lydighet: Vekkelsens frukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

LEKSE 6

| 10. AUGUST

Bekjennelse og omvendelse... . . . . . . . . . . . . . . . 48

LEKSE 7

| 17. AUGUST

Enhet: Vekkelsens bånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

LEKSE 8

| 24. AUGUST

Dømmekraft: Vekkelsens sikkerhetsventil . . . 64

LEKSE 9

| 31. AUGUST

Reformasjon: Vekkelsens resultat. . . . . . . . . . . . . 72

LEKSE 10

| 7. SEPTEMBER

Reformasjon: Vilje til å vokse og forandre seg 80

LEKSE 11

| 14. SEPTEMBER Reformasjon: Nye tanker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

LEKSE 12

| 21. SEPTEMBER Reformasjon: Reparere forhold . . . . . . . . . . . . . . . 96

LEKSE 13

| 28. SEPTEMBER Vekkelsen vi er lovt: Guds verk er fullført . . . 104

Solnedgangstabell

. . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

32

113


BOKTIPS

Jesusveien – eksperimenter underveis Anbefalt av Lasse Stølen Noen ganger merker en at Jesus er nær. Det skjedde da jeg hørte Mark Scandrette på Korsvei-stevnet på Seljord. Her møtte jeg en som leste Bibelen som en brukerveiledning til dagliglivet. Han var tydelig begeistret for Jesu liv. Men det stoppet ikke der, for Mark og vennene hans i San Fransisco mener at Jesus modellerte et liv til etterfølgelse. Det syns de er utfordrende og har derfor satt i gang å eksperimentere med å gjøre det Jesus snakket om. Inspirert av foreldrene Mark har ikke dukket opp på Jesusveien som troll av eske. Tvert imot kommer han fra en aktiv kristen familie. Han sier: «Jeg er mine foreldre evig takknemlig for hvordan de inspirerte meg til å gjøre de aller første forsøkene på å følge Veien.» Han forteller om faren som avsluttet andaktene med å spørre: «Hvordan tror dere det ville sett ut om vi skulle levd sånn som Jesus gjorde? Hvem er vår neste? Og hva kan vi gjøre for å elske dem?» Mer ute i feltet enn inne i kirka Boka er full av eksempler, små historier og gode råd om og på Jesusveien. Her møter vi personer som tar Jesu lære på alvor, som selger halvparten av det de eier, som går ut på gata for å drive omsorg blant prostituerte, uteliggere og narkomane og som bidrar til å skape et trygt, aktivt og vakkert lokalmiljø. Ingen ungdomsflopp Er dette bare ungdommelig idealisme? «De kommer nok snart ned på jorda,» vil noen si. Men jeg verken tror eller håper det. Dette virker grunnfestet og reflektert. Eksperimentene underveis skjer som oftest etter planlegging i ei gruppe og blir alltid nøye evaluert i fellesskapet. Det er heller ikke snakk om en mengde soloutspill som bare blir en vakker flopp. Arbeidet i et lokalt miljø er ofte krevende og involverer mange samarbeidspartnere, fra kommunale til frivillige hjelpeorganisasjoner. Frivillighet er også en selvsagt ting, og det er opp til hver enkelt å definere hvor langt en ønsker å være med i eksperimentene. Det lukter hengivent liv av boka til Mark. Det energiske samfunnsengasjementet inspirerer og smitter. Boka inviterer til dristige kjærlighetshandlinger, den utfordrer oss til å trosse status quo og den hjelper oss til å overrumple verden med Guds godhet. Utgitt av Luther forlag i 2011 238 sider i innbundet utgave Pris 278,-

BESTILLES DIREKTE FRA NORSK BOKFORLAG: Tlf. 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 / E-post: ordre@norskbokforlag.no Norsk Bokforlag AS, Postboks 103, 3529 RØYSE


Ønsker du å lære mer om temaet dette kvartalet har vi følgende tilleggsmateriale som du kan få kjøpt på engelsk: Adult Teachers Quarterly Dette er den tradisjonelle engelske leksehjelpen for bibelstudier, med mye ekstra informasjon, flere henvisninger og utfyllende spørsmål som du kan bruke i gjennomgåelsen. http://sspm.gc.adventist.org Bible Study Guide Det engelske bibelstudieheftet.1. og 2. kvartal er i et hefte og 3. og 4. kvartal i et hefte. Det er forlaget i England som deler inn materialet slik. E. G. White Notes Dette heftet kommer også ut kvartalsvis og er en samling med Ellen G. White-sitater og henvisninger som er av betydning for temaet. Companion Book Hvert kvartal kommer det ut en bok som består av 13 kapitler (1 for hver uke) med mange gode tanker rundt de samme temaene som bibelstudiet tar opp. Boken er uavhengig av studieheftet, men kan også være et fint tillegg til det. Collegiate Quarterly Dette er en ungdomsversjon med kommentarer og henvisninger som passer til tenåringer/ungdommer/studenter. Det er mye brukt på universitetene, hvor studentene forstår og kan snakke engelsk. Andre interessante internettadresser: www.ssnet.org www.GoBible.org Den raskeste måten å bestille heftene på er via internett: www.adventistbookcenter.com Du kan også bestille hos Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 RØYSE Tlf. 32 16 15 60, faks 32 16 15 51 eller epost: ordre@norskbokforlag.no


Lekse 1

6. juli

Vekkelse: Vårt største behov

Bakgrunnsstoff Åp 3,14–21; Hebr 12,7–11; Matt 25,1–13; Sak 3,1–5; Høys 5,2–5.

Minnevers «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg» (Åp 3,20).

Laodikea er den siste av Åpenbaringens sju menigheter. Navnet betyr «et dømt folk». Det er et godt symbol på Guds siste folk. Laodikea lå i en åpen dal i det sørvestlige Tyrkia. Byen var et viktig finanssenter hvor mote, utdannelse og helse ble satt høyt. Innbyggerne var selvsikre og velstående. Men byen manglet en naturressurs: vann. Byen fikk vann gjennom romerske akvedukter, fra en kilde åtte kilometer sør for byen. Når vannet nådde Laodikea, var det lunkent. Jesus benyttet dette symbolet som et bilde på den halvhjertede holdningen i sin siste menighet, den han beskriver som selvtilfreds, selvsikker, apatisk og likegyldig. Den har mistet gløden. Den trenger vekkelse. Men det er håp for Laodikea. Jesus elsker sitt folk og tilbyr dem det de trenger mest til.

8

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 1 / 6. juli

Søndag

HÅP FOR DE LUNKNE Når Jesus taler til de sju menighetene i Åp 2 og 3, kommer han som svar på deres åndelige tilstand. De titlene han bruker i budskapet til menigheten i Laodikea, lover åndelig fornyelse til alle som tar imot budskapet.

Les disse bibeltekstene (Åp 3,14.15; 2 Kor 1,20; Joh 3,10.11; Kol 1,13–17). Hvorfor benyttet Jesus titlene «Amen», «det trofaste og sannferdige vitnet» og «opphavet til alt som Gud har skapt» da han talte til menigheten i Laodikea? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Det greske ordet for «opphavet» i Åp 3,14 er arche. Det kan bety «begynnelse» i den forstand at den det omtaler, er handlingens opphavsmann. I denne sammenhengen viser arche til Jesus som begynneren, skaperverkets første årsak. Altså er han Skaperen (Joh 1,1–3; Ef 3,8.9). Dette er viktig. Han som talte da verden ble til, han som har skapt jorden, og alt liv, nettopp han taler håp til Laodikea. Den allmektige kan gi nytt liv. Han kan skape en ny åndelig lengsel. Han kan fornye vårt åndelige liv.

Les 2 Kor 5,17 og Gal 6,14.15. Hva sier disse tekstene deg? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Hvorfor er Laodikea-budskapet et håpets budskap? Hva er det ved denne innledningen til det kritiske budskapet som gir deg håp? Hvilken av de tre Jesus-titlene sier deg mest, og hvorfor? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

9


Mandag

Lekse 1 / 6. juli

EN IRETTESETTELSE I KJÆRLIGHET Les Åp 3,15.16. Hvorfor går Jesus så sterkt i rette med menigheten i Laodikea? Hva vil det si å være lunken? Hvilke andre ord kunne Jesus ha brukt i stedet for «lunken»? ______________________________________________________________________________________________________

Ellen White skriver om Åp 3,15.16: «Budskapet til menigheten i Laodikea gjelder i høy grad dem som har et åndløst kristenliv, som ikke gir et klart vitnesbyrd om sannheten.» – The SDA Bible Commentary, bind 7, side 962. Dette er en tankevekkende uttalelse. Et åndløst kristenliv er et livløst kristenliv. Det har et ytre skinn av kristendom, men ingen kjerne. Det har ytre former, men er uten indre kraft. Laodikea-menigheten er verken kjettere eller glødende fanatikere. De er bare åndelig likegyldige. Laodikea-menigheten består tilsynelatende av gode, moralske mennesker. De passer til Paulus’ beskrivelse: «I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft» (2 Tim 3,5). Jesus talte også om religiøse mennesker som «ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg» (Matt 15,8).

Les Hebr 12,7–11; Job 5,17–19; Sal 94,12 og Ordsp 29,15.17. Hva vil Gud med sine irettesettelser? ______________________________________________________________________________________________________

Herren er for glad i folket sitt til at han uten videre lar det gå fortapt. Han gjør alt han kan for å tenne den åndelige ild i dem på nytt. Hans strenge reprimande skyldes en enda større kjærlighet. Straffen skyldes hans ønske om å helbrede oss. Profeten Hoseas kall til omvendelse er et ekko av dette: «Kom, la oss vende om til Herren! For han rev i stykker, men vil helbrede oss, han slo, men vil forbinde oss» (Hos 6,1).

Har Gud brukt vonde opplevelser og feiltagelser for å få deg til å gå i deg selv og komme ham nærmere? Hva har disse opplevelsene lært deg så du kanskje unngår dem i fremtiden? __________________________________________________________________________________________________

10

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 1 / 6. juli

Tirsdag

OPPFATNING OG VIRKELIGHET Det er langt mellom ord og handling hos laodikeerne. Det er enda lenger mellom den åndelige erfaringen laodikeerne tror de har og den de faktisk har.

Les Åp 3,17. Hvordan er Laodikeas selvbilde? Hvordan ser Gud på dem? Hvordan kan folk være så blinde for sin tilstand? På hvilke måter kan vi være blinde for vår åndelige tilstand? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Et av Satans store bedrag er å få oss til å overse vårt åndelige behov. Noen av de religiøse lederne på Jesu tid så heller ikke sin åndelige fattigdom. De var «menighetsmedlemmer» og leste sin bibel, holdt sabbaten, betalte tiende og gledet seg til Messias’ komme. Men mange ante ingenting om hva slags rike han skulle opprette. Jesus kalte dem «blinde veiledere» (Matt 23,24). Til menigheten i Korint skriver Paulus om dem hvis sinn «denne verdens gud har blindet» (2 Kor 4,4). Derfor sa Jesus at han kom for at «blinde [skulle] få synet igjen» (Luk 4,18). Hvis han får lov, vil Jesus gi oss det åndelige gangsynet tilbake. Hver gang han åpnet blindes øyne, åpenbarte han hvor dypt han ønsker å åpne sinnets øyne så vi kan se ham klart.

Les Matt 25,1–13. Hva er likhetstrekkene mellom de uforstandige brudepikene og menighetsmedlemmene i Laodikea? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Hvordan bevarer du din åndelige våkenhet? Hva tror du kan være grunnen til at det er så lett å bli åndelig likegyldig? Hva kan man gjøre for å motvirke åndelig apati? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

11


Onsdag

Lekse 1 / 6. juli

GUDS BOTEMIDDEL Det er hüp for Laodikea slik det er hüp for alle som er rammet av ündelig apati og likegyldighet. Jesus har alt vi trenger. Det at han taler til menigheten, viser at det er hüp for den dersom Guds folk tar imot hans rüd og følger det.

Tenk over Jesu rüd i Åp 3,18.19. Hva mener han nür han taler om gull ... renset i ild, hvite klÌr og salve til ü smøre pü øynene? (Se ogsü 1 Pet 1,7; Sak 3,1–5; Åp 19,7–9; Ef 4,30.) ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

ÂŤJesus gĂĽr fra dør til dør, stiller seg ved hvert sjelens tempel og sier: ‘Jeg stĂĽr for døren og banker’. Som en annen handelsmann fra himmelen holder han fram varene sine og sier: ‘kjøp[er] gull av meg, renset i ild, sĂĽ du kan bli rik, og hvite klĂŚr som du kan kle deg med og skjule din nakne skam.’ Det er rent gull           Den hvite kledningen han ber oss ta pĂĽ, er hans egen rettferds kledning, og oljen til ĂĽ salve med er nĂĽdens olje, som gir ĂĽndelig klarsyn til et formør    handelsmannen, som bringer ĂĽndelige rikdommer, og kjøp av meg. Det er jeg, Frelseren, som ber deg kjøpe av meg.Âť – Ellen G. White, The Advent Review and Sabbath Herald, 7. aug 1894.

Ellen White siterer Åp 3,20: Se, jeg stür for døren og banker. Jesus banker, han slür ikke inn døren. Dette viser at det er opp til oss ü slippe ham inn, Gud presser seg ikke inn om han er aldri sü villig til ü gjøre noe for oss. Still deg spørsmület: Hvor mye har jeg imot ü slippe ham inn? Har du motforestillinger, sü spør deg selv hvorfor. Hva holder igjen? Hvilken synd, hvilken vane er det du ikke vil gi avkall pü, eller hva er det som er sü vanskelig ü gi slipp pü? __________________________________________________________________________________________________

12

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 1 / 6. juli

Torsdag

EN KJÆRLIGHET SOM IKKE GIR OPP Sammenlign Åp 3,20 med Høys 5,2–5. Hvilke likhetstrekk finner du? Hva sier tekstene om Guds kjærlighet? ______________________________________________________________________________________________________

I Midtøsten var og er kveldsmåltidet uhyre viktig. Når arbeidsdagen var slutt og mannfolkene kom hjem fra markene, satte familien seg til bords. Som regel bodde hele storfamilien sammen. Det hendte ofte at de var mange. Bestemor og bestefar, brødre og søstre, tanter og onkler, nevøer og søskenbarn, voksne og barn. Når de satt sammen etter en lang arbeidsdag, var det tid for historier og veiledning. Fellesskapet sto i sentrum. Stunden var preget av varme og nærhet. Dette fellesskapet vil Jesus ha med oss.

Hvordan kommer Jesu oppriktige lengsel etter oss til uttrykk i løftet i Åp 3,21? ______________________________________________________________________________________________________

Åpenbaringen nevner Guds trone over 40 ganger. Dette er mer enn i noen annen bok i Bibelen. Ved Guds trone føyer vi oss inn i det himmelske koret og synger: «Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk» (Åp 5,12). Han lover at vi skal få være med på denne store gledesfesten når syndens langtrukne saga er slutt. Jesus tar i bruk sine beste argumenter overfor sitt folk i endetiden. I sin kjærlighet har han sikret oss evigheten. Vi har kongeblod i årene. Vi er sønner og døtre av universets konge. Vi kan få herske med ham og sitte på hans trone i all evighet. Jesu uendelige kjærlighet kan mer enn noe annet vekke oss fra vår åndelige sløvhet, for han lengter etter å være sammen med oss i evigheten. Hva kan vel riste oss ut av vår åndelige apati, om ikke det? Hva kan få oss ned på kne i bønn om vekkelse, om ikke det?

Jesus lengter etter fellesskap med oss. Hvor sterkt ønsker du å være sammen med ham? Svaret er enkelt: Hvor mye tid bruker du på bønn og samvær med Gud? Hva sier svaret om deg selv og hvor lunken du eventuelt er? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

13


Fredag

Lekse 1 / 6. juli

VIDERE STUDIUM «Vekkelse og reformasjon må være Den hellige ånds verk. Vekkelse og reformasjon er ikke det samme. Under vekkelsen fornyes det åndelige liv, sinnets og hjertets krefter vekkes til live fra åndelig død. Reformasjonen er en opprydding, man får nye tanker og ideer, vaner og rutiner. Reformasjonen bærer ikke rettferdighetens gode frukt uten at den har sammenheng med Åndens vekkelse. Vekkelse og reformasjon skal utføre hver sin oppgave, og gjøre det i fellesskap.» – The Advent Review and Sabbath Herald, 25. februar 1902. «Rådet fra Det sannferdige vitnet er fullt av oppmuntring og trøst. Menigheten kan fremdeles få del i sannhetens gull, tro og kjærlighet, og være rik på himmelens skatter. ‘Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam.’ De hvite klærne er Kristi rettferdighet som kan veves inn i karakteren. Et rent sinn og rene motiver vil kjennetegne alle som vasker sine klær så de blir hvite i Lammets blod.» – The Advent Review and Sabbath Herald, 24. juli 1888.

Spørsmål til drøftelse 1. Hva er så ille med å være lunken? Hvorfor kan det så lett ende i åndelig selvbedrag? 2. Hvorfor formelig lyser det av enkelte kristne mens andre virker likeglade? Er det tale om personlighetstyper, eller stikker det dypere enn som så? Hva da, i tilfelle? 3. Snakk med gruppen om hvordan man kan unngå å bli åndelig likeglad. Hvordan kan vår åndelige erfaring leve og vokse? Hva kan vi som en menighet gjøre så vi ikke skal bli «lunken»? 4. Hva kan være grunnen til at Gud heller vil at vi skal være «kalde» enn «lunkne»? Hvorfor er det ikke bedre å være lunken enn å være direkte kalde? Tips: Hva er mest behagelig, å være lunken eller å være kald?

14

Bibelstudier juli – september 2013


M

ISJONSFORTELLING

6. juli

USANNSYNLIG SVAR Radomir, Tsjekkia

J

eg var gitarist i et heavy metal-band. Livet var penger og festing. Men sĂĽ døde far, og ~CbYTZZXPTaTcbTZd[Ă?ac[P]SSTc]Tbc kort tid etterpĂĽ tok min kone med seg datteren mest ateistiske i Europa. 10 prosent av vĂĽr og forlot meg. Jeg tok det tungt. befolkningen gĂĽr regelmessig i kirke. Et par ĂĽr senere traff jeg Olga, en gammel ~3TcQ^aRP \X[[X^]Ta\T]]TbZTaX kjenning. Jeg likte henne, men nĂĽ var hun Tsjekkia. adventist, og jeg hadde aldri vĂŚrt religiøs. Jeg prøvde ĂĽ forklare henne at Gud ikke ďŹ nnes. Hun kranglet ikke, hun bare ga meg bøker og videoer. Jeg gransket dem for ĂĽ ďŹ nne feil ved dem. Da hun ba meg med i kirken, prøvde jeg ĂĽ overbevise bibelklassen om utviklingslĂŚren. De lyttet høig og fortsatte bibelstudiet. Etter som jeg leste mer, gikk det opp for meg at det skal mer til ĂĽ tro pĂĽ utviklingslĂŚren enn pĂĽ skapelsen. Jeg begynte ĂĽ feste lit til Gud som skaper. Jeg hadde prøvd ĂĽ slutte med røyk og alkohol, men uten ĂĽ lykkes. NĂĽ ville jeg slutte for Olgas skyld. Jeg hadde hørt om bønn, sĂĽ jeg ba til Gud: "Jeg tror ikke pĂĽ deg, men hvis du ďŹ nnes, mĂĽ du hjelpe meg ĂĽ slutte med røykingen." Siden har jeg ikke røykt. En kveld jeg betraktet stjernehimmelen, tenkte jeg pĂĽ et vers som sier at Gud kjenner tallet pĂĽ stjernene og hĂĽrene pĂĽ hodet vĂĽrt. Den kvelden tok jeg imot Jesus som skaper og Herre. SĂĽ ba jeg pastoren om bibelstudier, og noen mĂĽneder senere ble jeg døpt. EtterpĂĽ giftet jeg meg med kvinnen som hadde ført meg til Gud. Gud har lĂŚrt meg sĂĽ mye de siste ĂĽrene, som for eksempel at jeg ikke er tingenes sentrum. Jeg mĂĽ overlate ting til ham, han bryr seg om stort og smĂĽtt i livet vĂĽrt. Olga ba Gud om en kristen mann, en som ikke liker heavy metal, som ikke drikker og røyker, en som lever sunt. Jeg var ingen av delene, men Gud snudde opp ned pĂĽ meg. Jeg er fremdeles glad i musikk, men nĂĽ leder jeg et kirkekor. Dine misjonsgaver hjelper slike som meg til ĂĽ lĂŚre om Gud. Takk for hjelpen.

Bibelstudier juli – september 2013

15


Lekse 2

13. juli

Bønn: Vekkelsens pulsslag

Bakgrunnsstoff Apg 1,4.8.14; Mark 1,35; Luk 5,16; Matt 18,19.20; 2 Kor 10,3–5; Sal 50,23.

Minnevers «Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!» (Matt 7,11).

Gud virker med kraft når hans folk ber. Alfred Tennyson hadde rett da han sa: «Bønn utretter mer enn vår verden kan forestille seg.» Skriftens store vekkelser åndet av bønn. Det gamle testamentet forteller hvordan patriarker og profeter ba om vekkelse. Moses, David og Daniel ba Den allmektige om kraft. Apostlenes gjerninger viser oss Det nye testamentets troende på kne i bønn om Den hellige ånds utøsing. Jesu bønneliv viser at han til enhver tid var avhengig av sin Far. Evangeliene gir oss innblikk i kilden til hans åndelige kraft. Frelseren fikk sin kraft på kne hos sin Far. «Vi kan bare forvente vekkelse som bønnesvar.» – På fast grunn, 1. bok, side 117 [1SM 121]. Denne uken skal vi se på bønnens rolle i noen av Bibelens store vekkelser.

16

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 2 / 13. juli

Søndag

BĂ˜NN OG VEKKELSE I APOSTLENES GJERNINGER De troende ble fylt av Guds kraft. Den hellige ĂĽnd ble utøst. Han rørte ved hjertet   !"! !    ! I Apg 2 ble 3000 lagt til menigheten (Apg 2,41). Apg 4,4 forteller at bare antallet   #!  $! %erne, som hadde motarbeidet Jesus, ÂŤble lydige mot troenÂť (Apg 6,7). Historien om denne fenomenale veksten fortsetter i Apg 9, der det stĂĽr at menigheten vokste ÂŤover hele Judea og Galilea og SamariaÂť (Apg 9,31). NĂĽr vi kommer til &'()'*  !! !        +     %&' sier at rundt 120 troende var samlet pĂĽ salen (Apg 1,13.15). Man antar at det fantes minst en million kristne i det romerske riket ved utgangen av det første ĂĽrhundret. Dette er bemerkelsesverdig samme hvordan man ser pĂĽ det. Hva var hemmeligheten?

SlĂĽ opp til disse tekstene. Hva var en viktig grunn til at menigheten vokste i nytestamentlig tid? Apg 1,4.8.14; 2,42; 4,31.33; 6,3.4.

Pastor R. A. Torrey var en stor vekkelsespredikant pü slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han holdt vekkelsesmøter i Storbritannia i 1903–1905 og i Nord-Amerika i 1906 og 1907. Han beklaget seg over kristne menneskers travelhet, og sa: Vi har det for travelt til ü be, sü vi har det for travelt til ü fü kraft. Det er mye aktivitet, men vi utretter lite. Mange møter, men fü omvendelser, mye maskineri, men fü resultater. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Har du det for travelt til ĂĽ be? Hvem kjenner seg vel ikke igjen? Hvordan kan du fĂĽ satt ned tempoet og ďŹ nne tid til ĂĽ be? Tenk pĂĽ alle dine unnskyldninger for ĂĽ utsette det, grunnene til at du mĂĽ gjøre andre ting. Hva gĂĽr du glipp av nĂĽr du ikke ber? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

17


Mandag

Lekse 2 / 13. juli

JESU BĂ˜NNELIV Sammenlign disse tekstene: Mark 1,35; Luk 5,16; 9,18. Hvilke tre ting forteller disse versene oss om Jesu bønneliv? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

ÂŤJesus mottok hele tiden fra sin Far for ĂĽ gi til oss. ‘For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale,’ sa han. ‘For heller ikke Menneskesønnen er kommet for ĂĽ la seg tjene, men for selv ĂĽ tjene.’ Han levde og tenkte og ba, ikke for seg selv, men for andre. Etter timer sammen med Gud kom han hver morgen for ĂĽ gi mennesker himmelens lys. Hver dag ďŹ kk han Den hellige ĂĽnds dĂĽp. Tidlig om morgenen vekket Herren ham av søvnen, og han ble salvet med nĂĽde sĂĽ han kunne gi til andre.Âť – The Review and Herald, 11. august, 1910.

Se pü versene nedenfor. Finn fram til alt det Jesus ba om. Hvordan viser Jesu bønneliv hva han var mest opptatt av? Hva er mest fremtredende i hver enkelt av disse bønnene? Joh 17,20–24

___________________________________________________________________________________

Luk 22,31.32

___________________________________________________________________________________

Matt 26,36–44

_________________________________________________________________________________

Bønn var en viktig del av Jesu liv. Det var hans forbindelse til Far. Hver dag fornyet Frelseren sitt forhold til sin Far gjennom bønn. Jesu bønneliv ga ham  %   + %  innstilt på å gjøre Fars vilje. De ga ham friske krefter. I sin beskrivelse av en !/ %  ! ;#    annet utseende, og klærne ble blendende hvite» (Luk 9,29). Jesus ble forfrisket   !<   %  Sett av noen minutter og tenk på konkrete tilfeller da Gud besvarte din bønn. Hvordan kan minnet om disse opplevelsene gi deg et dypere bønneliv?

18

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013


Lekse 2 / 13. juli

Tirsdag

BE SAMMEN Jesus ba mye og ofte, men mange ganger spurte han sine nærmeste disipler om å be sammen med ham. Peter, Jakob og Johannes var med Jesus på fjellet da han ble forvandlet (Matt 17,1.2). Han ba dem be sammen med ham i Getsemane (Luk 22,39–46). Det er kraft i felles bønn.

Se nøye på Matt 18,19.20. Gi en oppsummering av Jesu ord om å be sammen. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

«Løftet gis på betingelse av at Guds folk ber sammen, og som svar på disse bønnene kan man forvente større kraft enn når man ber alene. Den makten som gis, vil stå i forhold til samholdet mellom medlemmene og deres kjærlighet til Gud og hverandre.» – The Central Advance, 25. februar 1903. John Bunyan sa en gang: «Du kan gjøre mer enn å be når du først har bedt, men du kan ikke gjøre mer enn å be før du har bedt.» Når vi gir oss i kast med oppriktig forbønn, vil Den hellige ånd utføre store ting gjennom våre forente bønner.

Les Apg 12,1–16. Hva var situasjonen for Peter? Hva var holdningen i menigheten? Hva får vi vite om kraften i felles bønn? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Det er ingen tvil om at Peter ble reddet ved et mirakel. Det var så enestående at han ikke engang var sikker på om det hadde skjedd, at det ikke bare var et syn. Først senere gikk det opp for ham hva som hadde hendt. Det er viktig å merke seg at disse tekstene to ganger sier at folk ba sammen. Når man tenker på omstendighetene, er det ikke så rart. Vi bør gjøre det samme, særlig når fellesskapet stilles på prøver, slik som her.

Bibelstudier juli – september 2013

19


Onsdag

Lekse 2 / 13. juli

VĂ&#x2026;R FRIHET Har du tenkt over hvorfor det er sĂĽ viktig ĂĽ be? Hvorfor mĂĽ vi be om ĂĽ fĂĽ Den hellige ĂĽnd? Ă&#x2DC;nsker ikke Gud ĂĽ gi oss Ă&#x2026;nden? Svaret pĂĽ spørsmĂĽlene ligger i Guds respekt for vĂĽr frihet. Han har skapt oss med evne til selv ĂĽ velge. Gud gjør alt han kan for og gjennom oss før vi ber, men vĂĽre valg setter grenser for hans handlefrihet (Sal 78,41.42). NĂĽr vi ber, erkjenner vi at vi er helt avhengige av Gud og lar ham gripe inn i vĂĽrt liv. Jo mer vi ber, desto mer vedkjenner vi oss at han kan alt. NĂĽr vi ber, setter Ă&#x2026;nden oss i stand til ĂĽ ta imot mer av ham. Jo mer vi ber, desto mer lar vi Den hellige ĂĽnd ÂŤkorsfesteÂť vĂĽre syndige tilbøyeligheter. I den store konďŹ&#x201A;ikten mellom godt og ondt gjør bønnen det mulig for Gud ĂĽ gripe sterkere inn i vĂĽrt liv.

Analyser 2 Kor 10,3â&#x20AC;&#x201C;5. Hva vil det si at ÂŤvĂĽre vĂĽpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud?Âť Hva slags vĂĽpen er dette? Hvilken krig er det tale om, og hvorfor bruker han slike bilder? Hvordan skal man forstĂĽ den kampen vi er med i? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

= !>!  ! @C  og Satan som reell. Vi kjenner til den og vet at vi er innblandet. Uten Guds hjelp ville vi vĂŚrt sjanseløse. Forbindelsen med Jesus er vĂĽr eneste sjanse, og der stĂĽr bønnelivet i sentrum, et vĂĽpen ingen klarer seg uten. Skulle ikke vi ha behov for bønn nĂĽr Jesus hadde det? ÂŤOgsĂĽ vi trenger ĂĽ sette til side tid til bønn og ettertanke for ĂĽ hente styrke til vĂĽrt ĂĽndelige liv. Vi verdsetter ikke høyt nok den kraft og mulighet som ligger i bønn. Bønn og tro vil utrette det ingen jordisk makt kan gjøre.Âť â&#x20AC;&#x201C; Helse og livsglede, side 392 [MH 509].

Hvordan har du fĂĽtt oppleve den harde virkelighet som er den store konďŹ&#x201A;ikten mellom Kristus og Satan? Hvordan har bønn hjulpet deg i kampen? Hvordan hadde det gĂĽtt uten bønn?

20

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013


Lekse 2 / 13. juli

Torsdag

VIRKSOM BĂ&#x2DC;NN +   "    + leser noen vers og snakker med Gud om det de leser. Salmene kan gi mange tanker til bønn. Forsøk ĂĽ tenke gjennom en bestemt salme under bønnestunden, ett vers om gangen. Les det høyt og snakk med Gud om teksten. Andre ďŹ nner mer mening i bønn sammen med Gud i naturen. Atter andre benytter sang og bønn.

Hva kan disse versene lÌre oss om virkningsfull bønn? Sal 34,2; 50,24; 67,4; 71,6. ______________________________________________________________________________________________________

Davids bønner var preget av tilbedelse og lovprisning. Nür vi mediterer over Guds godhet og kjÌrlighet, blir hjertet fylt av lovprisning.

Les Daniel 9,8â&#x20AC;&#x201C;13. Hva slags bønn er dette? ______________________________________________________________________________________________________

Hva hører ogsü med til bønnelivet, ifølge Paulus? Ef 5,20. ______________________________________________________________________________________________________

Hva betyr pükallelse i Ef 6,18 og Fil 4,6, og hvorfor er dette en viktig side ved bønnen? ______________________________________________________________________________________________________

Vi vil ikke gi noen formel for bønn, men her har du en skisse: Man begynner med lovprisning og tilbedelse idet man takker Gud for hans godhet. Deretter bekjenner vi vüre feil og mangler og takker Gud for tilgivelsen. Vi avslutter med pükallelse hvor vi forteller ham om vüre behov idet vi tillitsfullt underkaster oss hans guddommelige makt. Har ikke bønnelivet ditt vÌrt hva det kunne eller burde vÌre? Hva mü du gjøre annerledes? Hvorfor ikke bruke mer tid pü bønn? Det kan forandre ditt liv.

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013

21


Fredag

Lekse 2 / 13. juli

VIDERE STUDIUM «Gå til Gud med dine behov, dine gleder, dine sorger, dine bekymringer og din frykt. Du kan ikke tynge eller trette ham. Han som teller hårene på ditt hode, er ikke likegyldig for sine barns behov, ‘for Herren er rik på medlidenhet og miskunn’ (Jak 5,11). Hans kjærlige hjerte blir rørt av våre sorger, ja, selv av vår omtale av dem. Gå til ham med alt som tynger ditt sinn. Ikke noe er for tungt for ham å bære, for han oppholder verdener og styrer alt i hele universet. Ikke noe som berører vår fred, er for lite for ham å akte på. Ikke noe kapittel i vår erfaring er for mørkt for ham å lese, ingen forvikling er for vanskelig for ham å løse. Ingen ulykke kan ramme det minste av hans barn, ingen engstelse kan plage sinnet, ingen glede kan oppmuntre, ingen oppriktig bønn kan slippe fra leppene som vår himmelske Far ikke legger merke til, eller som ikke øyeblikkelig fanger hans interesse. ‘Han leger dem som har et knust hjerte, og forbinder deres verkende sår’ (Sal 147,3). Forholdet mellom Gud og det enkelte menneske er like personlig og fullstendig som om ingen andre trengte hans omsorg, som om hans Sønn døde for bare dette ene individ.» – Veien til Kristus, side 118–120 [SC 100].

Spørsmål til drøftelse 1. Hvorfor skal vi be hvis Gud vet alt? Det kan sies mye om dette, men det viktigste er at Bibelen gjentatte ganger sier vi skal be. Vi forstår ikke hvordan det virker, men de som ber oppriktig, vet at det virker. Du kan nok finne på å ta en medisin som virker legende på kroppen selv om du ikke vet hvordan den virker. Slik er det også med bønn. Hvilke andre grunner kan du gi for bønnens betydning, især i lys av behovet for vekkelse og reformasjon? 2. Les Ellen White-sitatet i fredagens avsnitt. Se på oppmuntringen, spesielt den siste linjen som beskriver forholdet mellom Gud og den som ber. Hva kan du gjøre for å få den nære samhørigheten med Gud som er beskrevet her? 3. Snakk sammen om hvor reell den store konflikten er og hvordan den kommer til uttrykk i menighetsfellesskapet. Samtal om hvordan bønnefellesskapet kan hjelpe dere med de problemene dere har.

22

Bibelstudier juli – september 2013


M

ISJONSFORTELLING

13. juli

INRI-VEIEN, JESU VEI Tom Harastej, Tsjekkia

~<P]VTd]VTU^a[PcTabX]QPa]Tca^_Ì universitetet.

S

tudentene satt rundt bordene i det store ~8=A8eTXT]TaT]d]VS^\b^aVP]XbP rommet og pratet. Noen delte ut sangark, sjon som tilbyr vennskap og trosbyg og folk begynte å synge. gende aktiviteter. "Velkommen til INRI-veien," sa møtele~CPZZTceÍaT8=A8eTXT]WPa\P]VT deren. "Vi er ingen menighet, men en gruppe unge funnet veien til Jesus eller blitt i venner som gjør diverse ting sammen. Mictroen mens de studerte. hael leder gruppedrøftinger, og på torsdager ~3d ]]Ta\Ta^\_a^bYTZcTc_Ì0S leder Kara en samtalegruppe, Daniel leder ventist Missions DVD sporten på søndager, og Peter står for musikken. Bli med på de aktivitetene du har lyst til. I kveld skal Jacob fortelle hvordan han kom til INRI." Jacob: Jeg vokste opp i et kristelig hjem. Mor sa at Jesus alltid var med meg, men de andre barna ertet meg, og jeg var ensom. I kirken var jeg sammen med venner, ikke Gud. Etter hvert sluttet jeg å gå og begynte å drikke. En kveld drakk jeg meg full, og en kar slo meg i bakken. Han skulle til å sparke meg i hodet, men en annen grep inn, og jeg unnslapp. Noen dager senere spurte mor om det hadde skjedd noe spesielt på fredagskvelden. Hun sa at tante hadde følt jeg var i fare og ba for meg. Senere fant jeg ut at han som slo meg, hadde sparket en annen mann i hodet så han døde. Det kunne vært meg, tenkte jeg. Jeg begynte å gå i kirken igjen og trivdes der, men det varte ikke. Jeg vaklet mellom Gud og verden. Så fikk en venn meg med til INRI-veien. Det var som om Gud talte til meg, men alkoholen og festingen holdt meg borte. Jeg ble med INRI-veien på en helgetur, men kunne ikke konsentrere meg, for nikotinsuget meldte seg. Jeg snek meg ut for å ta en røyk. Skyldfølelsen grep meg, og på vei inn igjen traff jeg en venn som spurte hvordan jeg hadde det. Hun hørte på meg og sa: "Du kan begynne på nytt. Jesus går med deg." Vi ba sammen og gikk inn igjen. Da jeg overga alkoholen og røykingen til Gud, tok han dem bort, det kunne jeg ikke gjort selv. De unge i INRI-veien førte meg tilbake til Gud. Nå hjelper jeg andre å finne veien. Flere av de andre kjente seg igjen i det Jakob fortalte. Noen tørret tårer, for de visste også hva det var å lide nederlag, og noen søkte håpet i Jesus. INRI-veien er et program for adventister og andre, samme hvor de er i sin vandring med Gud. En del av offeret 13. sabbat går til å starte flere slike opplegg på universiteter i Tsjekkia og Slovakia. Takk for at du hjelper de unge til å finne Jesus.

Bibelstudier juli – september 2013

23


Lekse 3

20. juli

Ordet: Vekkelsens grunnvoll

Bakgrunnsstoff Sal 119,50.74.116; Hebr 4,12; 11,3; Joh 5,39; Hebr 4,1.2; Apg 20,27–32.

Minnevers «Før min sak og kjøp meg fri, gi meg liv etter ditt ord!» (Sal 119,154).

Det var alvorlig bibelstudium som førte til fortidens vekkelsesbevegelser, og vi tror det skal skje igjen i den siste tid. Den hellige ånd vil røre ved en generasjon engasjerte adventister som har funnet hans vilje i Guds ord og brenner for å gjøre den kjent for verden. De har funnet nåde, kraft og håp i hans Ord og har hatt et personlig møte med Kristus i hans Ord. Gud vil påskjønne deres engasjement ved å utøse sin hellige Ånd over dem, og hele verden skal bli opplyst av de tre englebudskapene. Den hellige ånd skal utøses i fullt mål, og evangeliet skal forkynnes over hele verden, og så skal Jesus komme (Matt 24,14). I ukens bibelstudium skal vi se på Bibelens rolle i vekkelse og hvordan Guds ord kan forvandle oss helt hvis vi overgir oss i tro og lydighet til hans lære og sannheter.

24

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 3 / 20. juli

Søndag

VEKKELSE GJENNOM ORDET SlĂĽ opp versene nedenfor. Skriv det han ba om pĂĽ den første linjen. PĂĽ den andre linjen forklarer du hvilken omstendighet som ďŹ kk David til ĂĽ be bønnen. Sal 119,25 (Bønn) (Omstendighet)

________________________________________________________________________________

Sal 119,107 (Bønn) (Omstendighet)

_____________________________________________________________________________

____________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________

Sal 119,153.154 (Bønn) (Omstendighet)

_______________________________________________________________________

________________________________________________________________________________

I Salmene taler David om Ordets velsignelser. Les versene nedenfor fra Sal 119 og velg et ord fra hvert vers som sammenfatter de velsignelsene salmisten fant i Guds ord. (Sal 119,50.74.116.130.160.169.170). ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

+!  !    sinn (Sal 119,130). Det styrket hans hjerte og slukket sjelens tørst (Sal 119,81). Når Saul truet ham på livet, klamret han seg til Guds løfte om utfrielse (Sal 34,4). Etter forholdet til Batseba klynget han seg til Guds løfte om tilgivelse (Sal 32,1.2). Han var redd for fremtiden og stolte på Guds løfte om veiledning (Sal 32,8). David jublet: «Ditt ord gir meg liv» (Sal 119,50). Grunnlaget for vekkelse er nytt liv i Guds ord.

Hvordan kan du lĂŚre ĂĽ ďŹ nne hĂĽp, kraft, visshet og lys i Guds ord? Eller rettere sagt: Hvordan kan du fĂĽ en dypere erfaring med Herren ved ĂĽ kjenne ham som han er ĂĽpenbart i Bibelen?

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013

25


Mandag

Lekse 3 / 20. juli

ORDETS SKAPERKRAFT Les Hebr 4,12. Teksten sier at Guds ord er levende, kraftig og skarpere enn et tveegget sverd som trenger gjennom vĂĽrt innerste vesen. Hvordan er Guds ord levende? Hvordan skal det forstĂĽs? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

PĂĽ hvilken mĂĽte er Guds ord annerledes enn de kloke rĂĽd lĂŚrere, prester, eller rĂĽdgivere kan gi? Hva sier disse tekstene om kraften i Guds ord? Sal 33,6.9; Hebr 11,3; 2 Tim 3,16.17. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Alle har hatt glede av andres rĂĽd. Problemet er at menneskers rĂĽd ikke bĂŚrer i       !  misk og sterkt. Det fører til forandringer. Den samme kraften som var i Guds     ! ! Q !   løfter i tro, gir Den hellige ĂĽnd oss kraft til det Kristus befaler. ÂŤDen skaperkraften som frembrakte universet, møter vi i Guds ord. Dette ordet gir kraft og frembringer liv. Enhver befaling er et løfte. NĂĽr viljen gĂĽr med pĂĽ befalingen og blir en del av oss, bringer den med seg Den Allmektiges liv. Det forvandler vĂĽr natur og gjenskaper Guds bilde i oss.Âť â&#x20AC;&#x201C; Utdanning for livet, side 67 [Ed 126]. Leser man Guds ord pĂĽ mĂĽfĂĽ, blir det sjelden noen vekkelse. Studerer vi Bibelen for ĂĽ bevise egne oppfatninger, eller for ĂĽ overbevise andre om deres feil, gjør det svĂŚrt lite for vĂĽrt ĂĽndelige liv. Forandringen skjer nĂĽr vi ydmykt leser Guds ord og ber Den hellige ĂĽnd gi oss kraft til ĂĽ bli mer lik Jesus. Ekte forvandling kommer nĂĽr vi ber skaperverkets Gud gjenskape oss i sitt bilde. Forandringen skjer nĂĽr Jesu lĂŚre i Skriften blir en del av livet, og vi lever ÂŤav hvert ord som kommer fra Guds munnÂť (Matt 4,4).

Hvordan har kraften i Guds ord forandret livet ditt? Pü hvilke omrüder behøver du ü se mer av denne endringen?

26

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013


Lekse 3 / 20. juli

Tirsdag

JESUS OG ORDET Hvordan minner oppgavene til Guds ord og Guds Ånd om hverandre? Les Joh 5,39; 16,14.15. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Guds ord vitner om Jesus. Den hellige ånd vitner også om Jesus. Ånden gir oss en dypere erfaring med Jesus gjennom Ordet. Den hellige ånds plass i vekkelsen er ikke først og fremst å manifestere seg med overnaturlige tegn og under, men å opphøye Jesus gjennom hans Ord. Dåpen i Den hellige ånd handler ikke om vår evne til å utføre mirakler, men om Guds kraft til å forvandle vårt liv – og det er dette vekkelse og reformasjon går ut på. Guds ord er grunnlaget eller utgangspunktet for ekte vekkelse. Vår opplevelse er en følge av å ha forstått Guds ord. Lovprisning og tilbedelse stiger opp fra sinn mettet med Ordet. En nytt liv er det beste vitnesbyrd i en sann vekkelse. Positive følelser kan følge vekkelsen, men de er ikke vekkelsens grunnlag. En «vekkelse» som utelukkende bygger på ytre følelser, er i beste fall overfladisk, i verste fall en villfarelse. Den er en åndelig illusjon, ikke ekte gudsfrykt. Når vekkelsen er forankret i Guds ord, er den en opplevelse som varer og gjør en forskjell i vårt eget og våre medmenneskers liv. Historien om Jesu møte med de to disiplene på Emmaus-veien viser hvilken rolle Bibelen spiller i sann vekkelse. De to var forvirret. Men Jesus begynte «å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene» (Luk 24,27). Han gjentok profetiene om Messias. Jesus kunne ha gjort et mirakel for å åpenbare hvem han var, eller vist dem arrene i håndflatene. Men han gjorde ikke det. I stedet ga han dem et bibelstudium. Legg merke til beskrivelsen av det som skjedde den dagen. «De sa til hverandre: ‘Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?’» (Luk 24,32). For et eksempel på ekte vekkelse!

Hvorfor kan man ikke stole på følelsene? Hvordan kan de lure oss? Hva er følelsenes rolle i vår vandring med Herren?

Bibelstudier juli – september 2013

27


Onsdag

Lekse 3 / 20. juli

VEKKELSE, TROEN OG ORDET Da han talte om tiden like før sin gjenkomst, sa Jesus: ÂŤMen nĂĽr X% !   Y$(Luk 18,8). Tro vil tydeligvis vĂŚre mangelvare i de siste dager. Hvordan kan man deďŹ nere bibelsk tro? Er tro ĂĽ mene at Gud vil gi oss noe vi har lyst pĂĽ? Er det ønsker det troen kretser om? Er tro ĂĽ be Gud om noe og gĂĽ ut fra at vi fĂĽr det hvis vi bare tror hardt nok? Vi kjenner vel svarene pĂĽ disse spørsmĂĽlene? Sann tro er alltid opptatt av Guds vilje, ikke vĂĽre ønsker. Det er ĂĽ stole pĂĽ Gud, tro pĂĽ hans løfter, og handle pĂĽ hans Ord. Troen vokser nĂĽr vi lytter til Guds ord og omsetter det i praksis (Rom 10,17; Jak 2,17.18). NĂĽr vi ĂĽpner sinnet for Guds ord, skapes det tro, og ĂĽ gjøre det Gud sier â&#x20AC;&#x201C; ogsĂĽ nĂĽr vĂĽre ønsker gĂĽr i en annen retning â&#x20AC;&#x201C; forbereder oss til ĂĽ motta Ă&#x2026;ndens fulle kraft.

Hvorfor fĂĽr enkelte lite utbytte av bibellesning? Hebr 4,1.2. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Vi für en ny ündelig erfaring nür vi godtar Guds ord og tar imot det i tro. Man für lite igjen for ü skumme gjennom bibellesningen av pliktfølelse. Vi blir forvandlet nür vi lar Bibelens lÌre forme vüre tanker og vürt liv.

Sammenlign troen til den romerske høvedsmannen, den lamme ved Betesda og disiplene under stormen pĂĽ Genesaretsjøen (Matt 8,8â&#x20AC;&#x201C;10; Joh 5,6â&#x20AC;&#x201C;9, Matt 14,29â&#x20AC;&#x201C;33). Hva kan historiene lĂŚre oss? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Troen vokser ikke bare fordi man leser eller lytter til Guds ord. Veksten kommer nür vi gjør krav pü løftene og tror at det han sa, gjelder oss. Gud har gitt hver og en av oss en viss tro. Dette er en av himmelens gaver (Rom 12,3). Nür vi oppøver den troen han allerede har gitt oss, vil den vokse.

28

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013


Lekse 3 / 20. juli

Torsdag

ORDET: VEKKELSENS VOKTER Den hellige ĂĽnd arbeidet gjennom Paulusâ&#x20AC;&#x2122; undervisning og forkynnelse da han startet menigheten i Efesos. Efesos var en by pĂĽ ca 250 000 mennesker. Her kunne man fĂĽ det meste. Skip kom med varer fra hele Lille-Asia, og folk strøm" %  !   !!  utsøkte kunstgjenstander og eksotisk mat. Byen var ogsĂĽ midtpunktet for tilbedelsen av gudinnen Diana, og der skulle det berømte Celsus-bibliotektet '*(((    Z   '\((( sitteplasser. Det ble brukt til store konserter og teaterproduksjoner. Seksuell promiskuitet var vanlig. Hvis det noen gang hadde vĂŚrt et sted hvor kristendommen vanskelig kunne slĂĽ rot, vokse og blomstre, sĂĽ mĂĽtte det vĂŚre Efesos.

Les Apg 20,27â&#x20AC;&#x201C;32. Hva var Paulus bekymret for nĂĽr det gjaldt de troende i Efesos? Hva var hans rĂĽd til medlemmene i menigheten? Hvilken rolle tilla han Guds ord? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Les 1 Pet 1,22.23; Jak 1,21.22; 1 Joh 2,14. Oppsummer det Peter, Jakob og Johannes sier om Bibelens betydning for kristenlivet? Legg sĂŚrlig merke til det disiplene sier om Bibelens innvirkning pĂĽ vĂĽrt ĂĽndelige liv. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Hva sier alle de ovennevnte tekstene om Guds ords oppgave? Hvorfor er Guds ord viktig for vekkelse, bĂĽde hos den enkelte og hos fellesskapet? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013

29


Fredag

Lekse 3 / 20. juli

VIDERE STUDIUM «Til ordet og til vitnesbyrdet!» lyder Herrens oppfordring gjennom profeten Jesaja. Jes 8,20. Z ! @   forkynnere og onde ånders bedragerske makt. Satan bruker alle mulige midler for å hindre folk i å få bibelkunnskap, fordi den avslører hans bedrag. Hver gang Guds verk får ny vind i seilene, setter også mørkets fyrste i gang en mer intens aktivitet. Nå ruster han seg for fullt til det siste fremstøt mot Kristus og hans etterfølgere. Snart står vi overfor det siste, store bedrag. Antikrist kommer til å utføre sine undergjerninger for åpen scene. Det falske blir så likt det sanne at det ikke vil være mulig å oppdage forskjellen uten ved hjelp av Den hellige skrift. På den måten må hver påstand og hvert mirakel prøves. De som gjerne vil etterleve alle Guds bud, kommer til å møte hån og motstand. Bare ved Guds hjelp kan de holde stand. For å kunne klare påkjenningen som venter dem, må de forstå Guds vilje som er åpenbart i hans ord. De kan ære ham bare når de har en riktig forståelse av hans vesen, ledelse og hensikt, og handler i samsvar med det. Bare de som har styrket sinnet med Guds ord, kan    @$)Alfa og Omega, bind 8, side 100 [GC 593, 594].

Spørsmül til drøftelse 1. Les henvisningen i fredagens avsnitt nøye. Hvilken rolle tilskrives Guds ord, spesielt i sammenheng med de siste dager, og de siste bedrag? Tenk gjennom hva denne linjen innebÌrer: Det falske blir sü likt det sanne at det ikke vil vÌre mulig ü oppdage forskjellen uten ved hjelp av Den hellige skrift. Hva sier dette oss om hvordan vi mü vÌre forsiktig med ü avsi noen sannhetsdom bare ut fra egne erfaringer eller følelser? 2. I løpet av uken leste vi Jak 1,22, hvor vi blir bedt om ü gjøre det Ordet sier. Hva betyr det, og hvorfor er det sü viktig for oss hvis vi skal fü oppleve sann ündelig vekkelse? Hvorfor er det sü mye enklere ü lese om tro og lÌre om tro og snakke om tro enn ü leve troen? Tenk gjennom uken din: I hvilken grad har du gjort det Ordet sier?

30

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013


M

ISJONSFORTELLING

20. juli

VEIEN TIL GLEDE Jana Cervena, Tsjekkia

J

ana hadde vokst opp i et verdslig hjem og gikk på diskotek og techno-parties. Hun ~8=A8eTXT]WPab^\\Ì[ÌQTePaTd]VT eksperimenterte med narkotika og løy om adventister i menigheten i de sårbare det hjemme. Men på universitetet ble hun d]XeTabXcTcbÌaT]T^V]ÌXZZTPSeT]cXb kjent med tre andre jenter, som var kristne og cTab^\bYT[ST]T[[TaP[SaXWPaeÍacXT] verken røykte eller drakk, men likevel lot til å kirke. ha et godt liv. ~8=A8eTXT]SaXeTaeT]]bZP_bTeP]VT[X Hun likte Alena særlig godt, adventisten sering og når mennesker med ufor blant dem. Jana sluttet å gå på diskotek og melle gudstjenester, samtalegrupper, fester, men det var vanskelig å gi opp røyk og studiegrupper, idrettsarrangementer, bønnegrupper og helgeturer. alkohol. Etter studiene dro Jana og Alena til Brno ~8STbTZbÌaT]T8=A8eTXT]WPaTZbXb for å studere videre. Der fikk Alena med seg tert, har flere titalls ungdommer sluttet seg til menigheten, og mange andre Jana på møtene til INRI-veien. Jana ble forunhar vendt tilbake eller fått et sterkere dret over vennskapet og sangen og ville være gudsforhold. med på så mange aktiviteter som mulig. ~3TcTa\Ta^\8=A8eTXT]_Ì0SeT]cXbc Da Alena foreslo bibelstudier, sa Jana ja. Missions DVD. Etter et år ville hun bli kristen, men ville ikke bryte med kjæresten. Han ble med på noen av aktivitetene til INRI-veien, men ville ikke ha noe med kristendom å gjøre. Jana måtte velge. Hun ba og gråt, men valgte Jesus. Hun sa farvel til både alkohol og tobakk og kjæreste. Samtidig var foreldrene imot at hun ble kristen. Men Jana hadde bestemt seg for å bli døpt. I dag er hun blant annet leder av en av bønnegruppene i INRI-veien. Foreldrene hennes har akseptert at hun er en kristen og har innsett at hun har et mye bedre liv nå. "Jeg ville nok ikke satt min fot i en vanlig kirke," sier Jana, "men INRI-veien er noe annet. Den taler også til unge mennesker som aldri har hatt noe med Jesus å gjøre før. Vennene og sammenkomstene her har betydd utrolig mye for meg. Det viste meg at man kan være lykkelig uten alkohol og narkotika. Nå vet jeg at sånt bare er en dårlig erstatning. Med Jesus blir man virkelig lykkelig." En del av offeret 13. sabbat går til å utbre INRI-veien i Tsjekkia og Slovakia, så tusener av unge voksne kan få møte Frelseren.

Bibelstudier juli – september 2013

31


Lekse 4

27. juli

Vitnet og tjenesten: Vekkelsens frukt

Bakgrunnsstoff Matt 28,19.20; Joh 20,21; Apg 2; Apg 22,1â&#x20AC;&#x201C;14; Joh 6,1â&#x20AC;&#x201C;11; Apg 8,26â&#x20AC;&#x201C;38.

Minnevers ÂŤMen dere skal fĂĽ kraft nĂĽr Den hellige ĂĽnd kommer over dere, og dere skal vĂŚre mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens endeÂť (Apg 1,8).

Vekkelsens formål er at vi skal bli så fylt av kjærlighet til Jesus at vi lengter   @`!  seg for Guds godhet, medfølelse, tilgivelse og kraft. Vi blir så betatt av hans kjærlighet og forvandlet av hans nåde at vi ikke kan tie stille. Men en «vekkelse» som bare fokuserer på ens «åndelige opplevelse», bommer på målet. Hvis den utvikler holdninger som er kritiske til andre som ikke lever opp til ens egen «grad av hellighet», er den iallfall ikke fra Gud. Hvis vekkelsen bare går ut på å endre ytre atferd, og ikke hjertet, så er noe galt. Et nytt hjerte fører til ny atferd. Sann vekkelse gjør oss aldri selvopptatte og selvgode. Den fører alltid til uegennyttig omsorg for andre. Når vi fornyes ved Guds nåde, lengter vi etter å velsigne og tjene dem som trenger hjelp. All sann vekkelse fører til en fornyet misjon og tjeneste.

32

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013


Lekse 4 / 27. juli

Søndag

KRISTI AVSKJEDSORD OG LØFTE Kristus opprettet ikke menigheten for at den bare skal være opptatt av seg selv. Hans avskjedsord gjaldt kirkens misjon. Han vil at menigheten skal se ut over seg selv, dele hans kjærlighet og budskapet om hans frelse med verden.

Les og sammenfatt disse tekstene. Hvordan åpenbarer de Jesu inderlige ønske for menigheten? Matt 28,19.20 Mark 16,15

_____________________________________________________________________________________

Luk 24,45–49 Joh 20,21

_________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________________

Da Jesus for opp til himmelen, skulle hans kirke være det synlige beviset på hans kjærlighet og nåde til verden. Disiplene hadde en oppgave og et budskap. De skulle videreføre arbeidet han hadde begynt. «Menigheten er det redskap Gud har valgt for å frelse mennesker. Den ble opprettet for å tjene og skal bringe evangeliet til verden. Guds plan for menigheten har alltid vært at den skal gjenspeile hans godhet og allmakt. Han har kalt menighetens medlemmer ut fra mørket til sitt underfulle lys for at de skal vitne om hans herlighet. Menigheten oppbevarer Guds rike nåde i Kristus, og gjennom den vil Guds kjærlighet til slutt og i hele sin fylde komme til syne for ‘maktene og myndighetene i himmelrommet’. Ef 3,10» – Alfa og Omega, bind 6, side 11 [AA 9]. Jesus er intenst opptatt av å frelse menneskeheten. Paulus skrev til Timoteus at det er Frelserens ønske at «alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (1 Tim 2,4). Peter tilføyer at Herren er «tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse» (2 Pet 3,9).

Hva viser din interesse for å nå andre? Hva sier svaret om deg og dine prioriteringer? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

33


Mandag

Lekse 4 / 27. juli

LØFTET MOTTATT Oppgaven med å dele Jesu kjærlighet og sannhet med hele verden må ha virket overveldende for den lille gruppen av disipler. Det må ha fortonet seg som en umulig oppgave. Folketallet i Romerriket i det første århundret var trolig 60–70 millioner. Ifølge første kapittel av Apostlenes gjerninger var det 120 troende som kom sammen på salen på pinsedagen. Det vil si en kristen per 500 000–600 000 mennesker i imperiet. Menneskelig sett virket Jesu befaling om å forkynne evangeliet for verden ugjennomførbar.

Les Apg 2. Hva ble følgen av utgytelsen av Den hellige ånd for den første menighets misjonsoppdrag? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Resultatene var forbløffende. Den kristne kirke fikk en eksplosjonsartet vekst. Titusener ble omvendt. Budskapet om Jesu kjærlighet nådde de mest avsidesliggende deler av imperiet. Plinius den yngre, guvernør i den romerske provinsen Bitynia på nordkysten av det moderne Tyrkia, skrev til keiser Trajan ca år 110. Han skildret de offentlige rettssakene han holdt for å finne og henrette kristne. «Mange av enhver alder, fra alle sosiale lag, og av begge kjønn, blir stilt for retten og vil bli stilt for retten. Ikke bare byer, men landsbyer i avsides strøk er blitt invadert og smittet av denne overtroen» (kristendommen). Sitatet er bemerkelsesverdig. Det viser at kristendommen hadde nådd nesten alle lag i samfunnet i løpet av noen få generasjoner, også i fjerntliggende provinser. Nitti år senere, rundt år 200, skrev Tertullian, en romersk jurist som var blitt kristen, et utfordrende brev til de romerske myndigheter der han forsvarer kristendommen. Han skrøt av at «nesten alle innbyggerne i alle byene er kristne.» Historien om Apostlenes gjerninger er historien om en kirkelig vekkelse hvor menigheten forpliktet seg til å vitne for Herren. Åndelig vekkelse fører alltid til vitnetjeneste. Et forvandlet liv fører naturlig til at man deler med andre. Jesus sa til sine disipler: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» (Matt 4,19). Jo nærmere vi holder oss til Jesus, desto mer opptatt blir vi av det han er opptatt av. Hvis vi har liten interesse av å dele hans kjærlighet med andre, kan det være fordi vi følger ham på avstand og trenger en personlig åndelig vekkelse.

34

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 4 / 27. juli

Tirsdag

KRAFTEN I DET PERSONLIGE VITNESBYRDET Religiøse ritualer har liten makt til å forandre liv. Religiøs formalisme fører til åndelig død. Læren alene forandrer ikke hjertet. Kraften i den nytestamentlige vitnetjenesten bygde på ektheten i de liv som evangeliet hadde forandret. Disiplene drev ikke med skuespill. De var ikke opptatt av ritualer. Det var ingen kunstig åndelighet. Møtet med den levende Kristus hadde forandret dem, og de kunne ikke tie.

Hva er felles for Paulus’ og Johannes’ erfaring, og som gjorde dem til så mektige vitner? Apg 22,1–14; Fil 3,1–7; 1 Joh 1,1–4. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

På pinsedagen ble disiplene nye mennesker. Noe skjedde med dem slik at Ånden kunne gjøre noe gjennom dem. Den hellige ånd hadde gjort noe for dem slik at han kunne gjøre noe med dem. Ånden strømmet fra deres liv og fornyet andres liv. Jesus sa det slik: «Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann» (Joh 7,38). Roten til ordet for «tror» på gresk er pistis. Dette er noe mer enn en overfladisk tro eller intellektuelt samtykke. Det er en trygg tillit. Det er en dynamisk og fast tro som forandrer oss, tro på ham som ga sitt liv på korset for menneskehetens synd. Jesu poeng er at når hans kjærlighet slukker vår åndelige tørst, strømmer den fra vårt hjerte til menneskene rundt oss. «Vår bekjennelse av hans trofasthet er himmelens utvalgte middel til å åpenbare Kristus for verden. Vi skal anerkjenne hans nåde slik den er gjort kjent gjennom de hellige menn i gammel tid. Men det som betyr mest, er vitnesbyrdet om vår egen erfaring. Vi er Guds vitner når vi åpenbarer at en guddommelig kraft virker i oss.» – Alfa og Omega, bind 4, side 298 [DA 347]. Det mektigste vitnesbyrd gis av en kristen som kjenner Jesus personlig. Det finnes ingen erstatning for det vitnesbyrdet som kommer naturlig fra et hjerte som er omsluttet av Jesu kjærlighet.

Hva slags personlig vitnesbyrd har du som forteller om det Herren har gjort for deg? Hvordan kan du bli bedre til å dele det med andre?

Bibelstudier juli – september 2013

35


Onsdag

Lekse 4 / 27. juli

EN TRO SOM VITNER ER EN TRO SOM VOKSER Aktivitet er en livslov. Skal kroppen holde seg frisk, må den ha regelmessig trening. Alle organer, muskler og vev styrkes av aktivitet. Når vi glemmer å trene, lider immunsystemet, og vi blir lettere syk. Noe lignende skjer med oss åndelig når vi ikke utøver vår tro ved vitnetjeneste. Jesus sier at «det er saligere å gi enn å få» (Apg 20,35), og det er loven for vårt åndelige liv. Når vi deler Guds ord med andre, vokser vi åndelig. Jo mer vi elsker Jesus, desto mer vil vi ønske å vitne om hans kjærlighet. Jo mer vi vitner om hans kjærlighet, desto høyere vil vi elske ham. Når vi deler vår tro, styrker vi den.

Hva kan Jesu mirakel med brødene og fiskene lære oss om det å dele vår tro? Joh 6,1–11. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Jo mer vi gir av vår tro, desto mer vokser den. Dette er et guddommelig prinsipp for åndelig vekst. Når vi gir, vokser vi, når vi holder tilbake, visner vi. Jesus øker vår tro om vi deler den med andre, selv om troen er ganske liten. Når vi deler Jesus (livets brød) med åndelig sultne mennesker, mangfoldiggjøres det i våre hender, og vi får mer enn vi hadde til å begynne med. Jesus hadde fem brød og to fisker. Etter å ha mettet fem tusen mennesker, hadde han mer til overs enn da han begynte. Det var fremdeles tolv kurver igjen. Jesu veiledning til sin nytestamentlige menighet er klar som dagen. Han erklærte: «Gi som gave det dere fikk som gave» (Matt 10,8). Vitnearbeidet er den brisen som blåser liv i vekkelsens glør og resulterer i pinsedagens flammer. Når vitnesbyrd og tjeneste ikke ledsager bønn og bibelstudium, slokner vekkelsens flammer, og glørne blir kalde.

Stemmer det ikke? Jo mer vi vitner, desto mer vokser troen. Hvordan har du opplevd denne sannheten?

36

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 4 / 27. juli

Torsdag

VEKKELSE, VITNETJENESTE OG GUDS INNGRIPEN Kristendommens raske vekst i apostlenes tid er historien om en menighet som våknet til liv og vitnet om Jesu kjærlighet. Det er historien om mennesker som regelmessig opplevde Guds inngripen. Vitnearbeidet var en livsstil for dem. «Både i tempelet og i hjemmene underviste de dag etter dag og forkynte evangeliet om at Jesus er Messias» (Apg 5,42). Evangeliets sak hadde til og med fremgang under forfølgelse. Når forfølgelsen spredte medlemmene av menigheten i Jerusalem, «dro [de] rundt og forkynte Ordet» (Apg 8,4). "!   !   ! i fortellingen om Filip og en etiopisk embetsmann.

Les historien om Filip som underviser etioperen, og hans svar (Apg 8,26â&#x20AC;&#x201C;38). Hva kan denne historien lĂŚre oss om vekkelse og vitnearbeid? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

ÂŤEngelen ledet Filip til et menneske som søkte etter lys, og som var klar til ĂĽ ta imot evangeliet. I dag vil engler lede stegene til arbeidere som tillater Den hellige ĂĽnd ĂĽ hellige deres tunge og rense og foredle deres hjerte. Engelen som sendte Filip, kunne selv ha arbeidet for etiopieren, men det er ikke Guds mĂĽte ĂĽ virke pĂĽ. Hans plan er at mennesker skal arbeide for sine medmennesker.Âť â&#x20AC;&#x201C; Alfa og Omega, bind 6, side 78 [AA 109]. Vekkelsen har tre viktige bestanddeler, nemlig bønn, bibelstudium, og vitnearbeid. NĂĽr Guds folk søker ham i dyptfølt forbønn, og nĂĽr de metter sinnet med sannheter fra hans Ord og vitner om hans kjĂŚrlighet og sannhet for andre, griper Gud inn og ĂĽpner uventede dører for forkynnelsen.

VĂŚr ĂŚrlig med deg selv: Hva gjør du nĂĽr det dukker opp anledninger til ĂĽ vitne? Vitner du, eller ďŹ nner du en unnskyldning for ĂĽ vri deg unna? Hva sier svaret om ditt eget behov for vekkelse og reformasjon? ___________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013

37


Fredag

Lekse 4 / 27. juli

VIDERE STUDIUM «I sin visdom leder Gud alle som søker sannheten, til medmennesker som allerede kjenner den. Hans plan er at de som har mottatt lyset, skal bringe det videre til dem som lever i mørket. Mennesker som forstår å øse av visdommens kilde, blir evangeliets mektige redskaper til å forvandle både sinn og hjerte.» – Alfa og Omega, bind 6, side 96 [AA 134]. «Gud kunne ha oppnådd sin hensikt med å frelse syndere uten vår hjelp. Men for at vi skal kunne utvikle en karakter lik den Kristus har, må vi ha del i hans gjerning. Det gleder ham å se mennesker som er gjenløst ved hans offer. Hvis vi skal kunne oppleve noe av den gleden han føler, må vi ta del i hans gjerning for å frelse dem. – Alfa og Omega, bind 4, side 114 [DA 142].

Spørsmål til drøftelse 1. Hva er hovedtanken i ukens studium? Kaller Gud deg til å foreta endringer i ditt liv? Bør du justere dine prioriteringer? Hva vil Gud at du skal gjøre? 2. Se nærmere på den store åndelige sannheten at jo mer vi vitner for vår tro, desto mer vokser den. Hva kan grunnen være? Hvorfor er dette prinsippet så naturlig? 3. Hvor ofte vitner du for Jesus? Hvis det ikke er så ofte, så spør deg selv: Hvorfor ikke? Er du redd for å bli avvist? Tenk på Jesus og hvor ofte han ble avvist. Hvis avvisningen ikke skremte ham, bør den ikke skremme oss. Eller lar du være å vitne fordi du ikke er sikker på hva du skal si? Hva sier det deg om behovet for å vandre mer nært med Herren? 4. I løpet av uken snakket vi litt om at religiøse ritualer ikke er tilstrekkelig til å forandre hjertet. Det er så sant som det er sagt. Men hvilken plass har ritualer og tradisjon i troen og menigheten? Hvordan kan de ha betydning for vekkelse og reformasjon? 5. Hvorfor gir det så stor tilfredsstillelse å bli brukt av Gud til å nå andre mennesker for ham?

38

Bibelstudier juli – september 2013


M

ISJONSFORTELLING

27. juli

HELOMVENDING Josef Apolenar, Tsjekkia

J

eg heter Josef og var en opprørsk tenåring som ikke likte å gå i kirken. Jeg ble lett ~D]STaZ^\\d]Xb\T]\ÌccTd]VT uvenner med folk i byen og sloss for et godt adventister møtes i hemmelighet for å studere Guds ord. ord. For to år siden skulle kirken på ungdoms~5^aT]V^SST[ÌabXST] ZZCbYTZZXP leir, og det ble forventet at broren min og jeg hjelp til å bygge en pastorskole. ble med. Jeg hadde ikke lyst, men dro fordi jeg hadde lyst til å bli kjent med jenter. Det var tre møter om dagen, og pastoren fortalte om hvordan mennesker var blitt forvandlet i møtet med Gud. Det gjorde inntrykk på meg. Mon tro om mine problemer med jenter ville gi seg hvis jeg ga Gud en sjanse? Jeg forlot møtet og gikk på badet, der jeg låste døren og ba. Jeg ba Gud tilgi meg alt det gale jeg hadde gjort og hjelpe meg. Plutselig ble jeg så overveldet av følelsen av å være tilgitt at jeg gråt. Og jeg som var så tøff! Dagen etter traff jeg en jente jeg kjente litt. Vi hadde aldri snakket sammen før, men før jeg visste ordet av det, hadde vi samtalt i fire timer! Vennene mine så at det hadde skjedd noe stort med meg. Jeg sa ikke så mye, men jeg visste at Gud hadde hørt mine bønner. Jeg fortsatte å be og lese Bibelen da jeg kom hjem igjen. Folk jeg før hadde sloss med, smilte jeg til nå. Men jeg måtte gjøre mer. Jeg ba om tilgivelse. Først ville de ikke tro meg, men etter hvert skjønte de at jeg mente alvor. Jeg ba også lærerne om unnskyldning for mangel på respekt, og vennene mine, broren min og foreldrene mine. To sinte tenåringer truet meg med juling. Jeg sa: "Dere tror dere er tapere, men dere er verdifulle for Gud." De virket himmelfalne, så jeg snakket videre og ba dem komme til et ungdomsprogram i kirken. En av dem kom. Broren min og jeg og to andre arrangerte ungdomsmøter i kirken. Det er sjelden vi er mer enn 25 der, de fleste er eldre, men nå var vi 70, de fleste unge. Noen kom for å fortelle om problemene sine. Jeg snakket med så mange jeg kunne, jeg som selv hadde trengt råd for et år siden. Jeg måtte slutte med å tale ved møtene da eksamen på videregående nærmet seg. Etter videregående fikk jeg plass på adventistenes pastorskole her i Tsjekkia, for jeg har opplevd at Gud har grepet inn, og jeg vil at andre skal få kjenne hans makt. Den pastorskolen jeg går på, ble startet med gaver fra offeret 13. sabbat for mange år siden. Takk for gavene!

Bibelstudier juli – september 2013

39


Lekse 5

3. august

Lydighet: Vekkelsens frukt

Bakgrunnsstoff Matt 26,69–74; Apg 5,28–32; 6,3–10; 9,1–9; Fil 2,5–8.

Minnevers «Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2 Kor 10,4.5).

Vekkelsen i Wales i 1904 illustrerer innvirkningen på dagliglivet. Evan Roberts og noen av hans venner begynte oppriktig å be om Den hellige ånds utgytelse. De ba, studerte Skriften og fortalte om sin tro. Dermed ble Ånden utøst. Liv ble forandret. På seks måneder ble 100 000 omvendt. Resultatene av denne vekkelsen ble synlig over hele landet. Dagen lang strømmet folk til kirkene i tusenvis for å be. Bannende gruvearbeidere ble vennlige, høflige herrer. Selv ponniene i kullgruvene måtte lære nye kommandoer fordi gruvearbeiderne ikke bannet lenger! Omvendte hjerter førte til liv i lydighet. Dette er ugjendrivelige bevis for en sann vekkelse.

40

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 5 / 3. august

Søndag

ET NYTT LIV Vekkelsen gir ikke bare en varm og god følelse av ü vÌre i Jesu nÌrhet. Den resulterer i et nytt liv. Det var tider da Bibelens forfattere følte seg svÌrt nÌr til Jesus, og andre ganger følte de seg langt unna. Det var tider da de opplevde ündens ekstase, og de gledet seg over hans nÌrvÌr. Andre ganger følte de ikke hans nÌrvÌr i det hele tatt. Vekkelsens resultat er ikke nødvendigvis positive følelser. Den er et nytt liv. Vüre følelser er ikke en frukt av vekkelsen. Men det er lydigheten. Dette gür tydelig fram av disiplenes liv etter pinsedagen.

Analyser Peters reaksjoner før korset, etter oppstandelsen, og etter pinsedagen. Hva legger du merke til? Hvilken betydning hadde korset, oppstandelsen, og pinsedagen for Peters holdninger? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Matt 26,69â&#x20AC;&#x201C;74: Peter før korset. ______________________________________________________________________________________________________

Joh 21,15â&#x20AC;&#x201C;19: Peter etter oppstandelsen. ______________________________________________________________________________________________________

Apg 5,28â&#x20AC;&#x201C;32: Peter etter pinsedagen. ______________________________________________________________________________________________________

+   %  q ! Han ble forvandlet fra en svak, vaklende troende til en trosfylt, lydig disippel. Peter hadde vært full av store ord og tomme løfter, men ble nå fylt av tro, mot og iver etter å vitne. Dette viser hva Den hellige ånd kan gjøre for den som har overgitt seg til Herren i tro og lydighet.

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013

41


Mandag

Lekse 5 / 3. august

LYDIGHETENS PRIS Et av de tidlige eksemplene på tro, og troens pris, er Stefanus.

Hvordan beskrives Stefanus i disse tekstene? Apg 6,3–10; 7,55. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Den hellige ånds fylde ledet disiplene til å leve uselviske, gudfryktige liv. Deres tro førte til lydighet, og lydighet kostet. De ble steinet, fengslet, brent på bålet, og led skipbrudd. Til tider var åndskampen hard, men Jesus, deres frelser og Herre, sto ved deres side for å styrke troen deres. Mange av disiplene led martyrdøden. Apg 7 gjengir en preken hvor Stefanus skisserte Israels historie. Han beskrev det som Abraham, Isak, Jakob, Josef, Moses, David og Salomo hadde opplevd. Stefanus skildret Guds trofasthet i lys av Israels utroskap. Han avslutter talen med å si at de religiøse lederne i Israel brøt Guds pakt og hadde motsatt seg Den hellige ånds innflytelse (Apg 7,51.52).

Hva skjedde med Stefanus på grunn av hans vitnesbyrd for Jesus? Hva lærer dette oss om hva det kan koste å være trofast? Apg 7,54–60. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Stefanus var lydig mot Guds kall og trofast mot oppdraget, selv om det skulle koste ham livet. Vi blir kanskje ikke kalt til å ofre livet for vår tro, men vi må være så opptatt av vår Herre at hvis det skulle skje, så ville vi ikke trekke oss ut, men være trofaste til siste slutt. Det kan tenkes at noen som leser disse ordene akkurat nå, en dag må gi sitt liv for Guds sak.

Hva ville skje hvis du kom ut for en livstruende situasjon på grunn av ditt vitnesbyrd? Du kan kanskje ikke forutsi hva du vil gjøre, men hva sier tidligere opplevelser om hvordan du kan komme til å reagere hvis du opplever en slik situasjon?

42

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 5 / 3. august

Tirsdag

NÅR ÅNDEN OVERRASKER Selv om Saul tok feil i sin forfølgelse av de kristne, trodde han at han gjorde Guds vilje overfor det han oppfattet som en fanatisk sekt. Da Saul reiste til Damaskus for å fange kristne og slepe dem med seg til Jerusalem, kom møtet med Jesus uventet på ham. Sauls erfaring på veien til Damaskus endret ikke bare hans liv. Den forandret verden.

Les beretningen om Paulus’ omvendelse i Apg 9,1–9. Hvorfor sendte Herren ham straks til Ananias etter denne opplevelsen? Hva kan vi lære av det? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

«Mange har fått det for seg at de kun har Kristus å forholde seg til når det gjelder deres lys og erfaring, og at det ikke vedkommer hans etterfølgere på jorden. Jesus er synderes venn. Hans hjerte føler med dem i deres ulykke. Selv om han har all makt i himmel og på jord, respekterer han de redskaper han har kalt til å opplyse verden om frelsen. Han leder syndere til den menighet han satte til å være lysbærer i verden. Saulus var blindet av villfarelse og fordom da han møtte Kristus og ble satt i direkte kontakt med menigheten, verdens lys.» – Alfa og Omega, bind 6, side 96 [AA 134].

Hvordan overrasket Jesus Ananias? Hvilken holdning måtte Ananias ha for å gjøre som Frelseren sa? Apg 9,10–16. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Prøv å sette deg i Paulus’ sted etter møtet med Jesus på veien til Damaskus. For et sjokk det må ha vært. Sett deg så i Ananias’ sted. For et sjokk det må ha vært for ham også. Hva kan dette lære oss om at vi kan bli kalt til å oppleve og gjøre ting vi ikke forstår der og da? Hvorfor må vi uansett gjøre som Herren sier? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

43


Onsdag

Lekse 5 / 3. august

ÅPEN FOR ÅNDENS KALL I hele sitt virke ble Paulus ledet av Ånden, overbevist av Ånden, undervist av Ånden, og styrket av Ånden. I sitt forsvar for kong Agrippa beskrev han det himmelske synet på veien til Damaskus. Da forklarte han at hensikten med hans tjeneste for både jøder og hedninger var «å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget» (Apg 26,18).

Når man tenker på Den hellige ånds veiledning, hva er da viktig ved Paulus’ reaksjon på synet han fikk på veien til Damaskus? Sammenlign Paulus’ reaksjon på kallet fra Den hellige ånd med kong Agrippas reaksjon. Apg 26,19–32. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

I motsetning til Paulus ga ikke kong Agrippa etter for Den hellige ånds overbevisende kraft. Hans oppblåste selvbilde og begjær var i strid med Åndens tilskyndelse til et nytt liv i Kristus. Jesus sa: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn» (Joh 12,35.36). Når vi følger Den hellige ånds veiledning og vandrer i lyset fra Guds sannhet, vil han avdekke mer og mer lys og sannhet. Og jo mer vi skyver Den hellige ånds tilskyndelser fra oss, jo mer vi står ham imot, desto hardere blir hjertet.

«Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen» (Apg 26,28). Dette er noen av de tristeste og mest tankevekkende ordene i hele Bibelen. Hvordan kan vi komme til å utvikle en lignende holdning? Hvordan kan en vandring med Herren som er full av kompromisser, avdekke det samme prinsippet som i Agrippas ord?

44

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 5 / 3. august

Torsdag

Ă&#x2026;NDEN OG LYDIGHET Den hellige ĂĽnd spilte en stor rolle i alle perioder av Jesu liv. Han ble ÂŤunnfanget ved Den hellige ĂĽndÂť og ÂŤsalvet av Gud med Hellig Ă&#x2026;nd og kraftÂť i dĂĽpen â&#x20AC;&#x201C; ved begynnelsen av sin gjerning (Matt 1,20; 3,16.17; Apg 10,34â&#x20AC;&#x201C;38). Gjennom hele sitt liv var Jesus lydig mot sin Fars vilje (Joh 8,29; Hebr 10,7).

Les Fil 2,5â&#x20AC;&#x201C;8. Hvilke sider ved et liv fylt med Den hellige ĂĽnd kommer til syne i denne beskrivelsen av Jesus? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Han som var i Guds skikkelse, eller selve essensen av Gud, ga avkall pü sitt eget, eller som grunnteksten sier, tømte seg for sine privilegier som Guds like og i stedet ble en tjener. Jesus tjente Fars vilje. Han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, døden pü korset (Fil 2,8). Jesus gir et eksempel pü et liv fylt med Den hellige ünd. Det er et liv i villig lydighet og ydmyk underkastelse under Fars vilje. Det er et liv i bønn og tjeneste, et brennende ønske om ü se andre frelst i Guds rike. Paulus sier at han har fütt nüde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til Ìre for hans navn (Rom 1,5). hedningene stür det derimot at de i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente (Rom 2,8).

I Rom 6,15â&#x20AC;&#x201C;23 bruker Paulus to kontrasterende uttrykk, ÂŤslaver under syndenÂť og ÂŤslaver under lydighetenÂť. I Rom 8,12â&#x20AC;&#x201C;17 beskriver han ÂŤden ĂĽnden som slavene harÂť og ÂŤĂ&#x2026;nden som gir rett til ĂĽ vĂŚre Guds barn.Âť Hvilket lys kan din erfaring med Herren, med troen, med kampen mot synden og for fred med Gud, kaste over betydningen av disse begrepene? __________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013

45


Fredag

Lekse 5 / 3. august

VIDERE STUDIUM «Ved begynnelsen på den vei som fører oss til det evige liv, har Gud satt troen, og han omhegner hele veien med lys og fred og den glede som kommer av villig lydighet. De som går på denne veien, holder alltid for sitt øye det høye kall i Kristus. De taper ikke seiersprisen av syne. For dem er Guds bud rettferdighet og fred og glede i Den hellige ånd.» – Lys fra det høye, side 182 [HP 183]. «Løftet om Den hellige ånd er ikke begrenset til bare ett slektledd eller til ett folkeslag. Kristus erklærte at den guddommelige kraften fra hans Ånd skulle særprege hans tilhengere gjennom alle tider. Fra pinsedagen til i dag er talsmannen sendt til alle som har gitt seg selv helt til Herren og hans tjeneste. For alle som tar imot Kristus som frelser, blir Den hellige ånd en rådgiver, helliggjører, leder og veileder. Jo nærmere de troende vandrer med Gud, desto klarere og kraftigere vitner de om Frelserens kjærlighet og hans frelsende nåde. Menn og kvinner som gjennom lange århundrer med forfølgelse og prøvelser opplevde en større fylde av Den hellige ånds kraft, er blitt stående som tegn og undere. De har åpenbart for både engler og mennesker hvilken forvandlende kraft som er til stede i Guds frelsende kjærlighet.» – Alfa og Omega, bind 6, side 38 [AA 49].

Spørsmål til drøftelse 1. Les Apg 5,1–11. Hva kan vi lære av denne mektige og litt skremmende historien? Hvorfor tror du det de gjorde fikk så store konsekvenser? 2. Tenk på torsdagens studium, som tok opp hvordan Jesus hadde «tømt seg» for å oppfylle det han kom hit for å utrette. Hvordan kan vi anvende dette prinsippet på vår vandring med Herren? Hvorfor er slik selvfornektelse og død fra selvet så viktig, spesielt når vi søker vekkelse og reformasjon? 3. «Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen» (Apg 26,28). Hvilke følger får disse skjebnesvangre ordene.

46

Bibelstudier juli – september 2013


M

ISJONSFORTELLING

3. august

JEG VAR SULTEN Maria Santos, Portugal

M

aria Santos smilte til immigrantene som kom til adventkirken. Hun tok dem opp ~<P]VTX]]eP]SaTaTWPa_a^Q[T\Ta på velferdssenteret. Utenfor stoppet en varemed å klare seg. Men de er åpne for bil, og to menn kom med brød og grønnsaker. evangeliet. Menighetens servicesenter holder til på to ~0SeT]cZXaZT]X?^acdVP[SaXeTa små rom og en gang over kirkesalen. Hyller eT[UTaSbbT]caTXSXbbTX]]eP]SaTa med boksmat, pasta og tørrmelk fyller det områdene. ene rommet. To frysere og et kjøleskap er ~3TcbZP[QhVVTbTcWdbb^\ZP] stappfulle. Kapper, gensere og annet varmt tøy romme velferdssenter og kirke midt i henger fra klesstenger under taket. I gangen dette området. ligger det stabler med ferskvarer. De må ut i ~3d ]]Ta\Ta^\_a^bYTZcTc_Ì dag. DVDen fra Adventist Mission. En giktisk kvinne stavrer seg opp trappen. Hun smiler og setter seg, mens Maria fyller vesken hennes. Hun får med en genser til mannen. Så får hun hjelp til å komme seg ned trappen, hvor hun venter på at minibussen skal kjøre henne hjem med tre poser fulle med varer. En mann kommer inn. Han er sjenert og ikke vant til å komme hit, men hans kone er syk, og de har lite mat. Kvinnene fyller flere poser med mat til ham. De ser at han bare har en tynn jakke og spør om han vil ha en genser eller en frakk. "Jeg har ingen frakk," sier han brydd. De hjelper ham å finne en brukt. Han tar den på seg før han takker og går. Før dagen er omme har senteret sørget for at flere titalls familier, de fleste av dem innvandrere, kommer til å overleve enda en uke. Gertrude bor like ved kirken. Pensjonen strekker ikke til, og når hun kommer, prater de sammen. "Vi snakker ofte om Gud," sier Maria. Pastoren har besøkt Gertrude. Hun likte bibelstudiene og har begynt å komme i kirken. Nå er hun døpt og gleder seg over sin nye familie. Maria har flere hjelpere, også noen ikke-adventister. En av dem begynte å komme i kirken etter å ha hjulpet til her i flere måneder. Og når senteret er åpent, er pastoren der og snakker med dem som vil. Folk trenger åndelig føde, også. Og på senteret deler de ut litteratur og barnebøker til folk. En del av offeret 13. sabbat går til å bygge et større og mer hensiktsmessig velferdssenter og en kirke i dette innvandrersamfunnet rett utenfor Lisboa. Takk for at du gir.

Bibelstudier juli – september 2013

47


Lekse 6

10. august

Bekjennelse og omvendelse: Vilkårene for vekkelse

Bakgrunnsstoff Apg 5,30–32; 2 Kor 7,9–11; 3 Mos 5,5; 1 Joh 1,9; Hebr 12,17; Sal 32,1–8.

Minnevers «Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet» (Ordsp 28,13).

Gjennom hele Skriften har både omvendelse og bekjennelse forberedt grunnen for vekkelser. Gud har alltid beredt sitt folk til å gjøre noe stort for ham ved å lede dem til gudfryktig sorg over sine synder. Når vi erkjenner våre synder og bekjenner dem, er vi på vei til å vinne seier over dem. «Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse» (2 Pet 3,9). Omvendelse og bekjennelse er to forutsetninger for å motta Åndens kraft i overflod. I ukens bibelstudium skal vi spore omvendelsens betydning for Den hellige ånds utgytelse, slik det er åpenbart i Apostlenes gjerninger. Vi skal også sammenligne sann og falsk omvendelse. Fremfor alt skal vi få se at omvendelsen er en gave Den hellige ånd gir for å hjelpe oss å gjenspeile Jesu kjærlighet til våre medmennesker.

48

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 6 / 10. august

Søndag

OMVENDELSE: GUDS GAVE I ukene før pinsedagen søkte disiplene Gud i oppriktig bønn. Apg 1,14 sier at de «holdt trofast sammen i bønn». Denne opplevelsen av «samhold» viser en sterk enhet og harmoni blant Kristi etterfølgere som ikke ville vært mulig uten omvendelse og bekjennelse. Bønn og bekjennelse forberedte dem på det som skulle komme.

Les Apg 5,30–32. Hva kan vi lære Peters ord? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Peter nevner to ting. Først at omvendelsen er en gave. Når vi åpner hjertet for Den hellige ånds tilskyndelser, gir Jesus oss omvendelsens gave. Dernest vitnet disiplenes liv om omvendelsens realitet. De ikke bare forkynte omvendelsen, de levde den. «Mens disiplene ventet på oppfyllelsen av løftet, ydmyket de seg i ekte anger og bekjente sin vantro. Når de nå tenkte over det Jesus hadde fortalt dem før han døde, forstod de bedre hva han mente. ... Når de tenkte nærmere over hans rene, hellige liv, følte de at ikke noe arbeid ville være for hardt, eller noe offer for stort, om de bare fikk lov å vitne med sitt liv om Kristi prisverdige karakter.» – Alfa og Omega, bind 6, side 28 [AA 36]. Omvendelse og bekjennelse er temaer som går igjen i Apostlenes gjerninger (Apg 17,30.31; 26,19.20). Det er «Guds godhet» som driver oss til omvendelse, det er Den hellige ånd kraft til å overbevise som får oss til å innse behovet for en syndstilgivende frelser. Samtidig skal vi huske at Den hellige ånd ikke fyller et uomvendt hjerte (Rom 2,8; Apg 2,38.39; 3,19). Den hellige ånd fyller hjerter som er tømt for selvhevdelse, av ønsket om personlig anerkjennelse og ære.

Hvorfor er det så vanskelig å innse sine synder og vende seg fra dem? Hvorfor er det så lett å la selvet komme i veien for sann omvendelse? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

49


Mandag

Lekse 6 / 10. august

SANN OMVENDELSE Hvordan beskriver apostelen Paulus sann omvendelse? 2 Kor 7,9–11. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Omvendelse er sorg over synd, en sorg som Gud har satt i gang. Den inkluderer også en beslutning om å oppgi konkrete synder som Den hellige ånd minner oss om (Esek 14,6; Sak 1,4). Sann omvendelse fører oss ikke inn i en dyp depresjon over vår syndige natur eller våre dårlige gjerninger. «En slik sorg fører til omvendelse og frelse, og det angrer ingen» (2 Kor 7,10). Den får oss til å betrakte Jesu rettferdighet, ikke vår syndighet. Den gjør at vi med «iver» fester blikket «på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus» (2 Kor 7,11; Hebr 12,2). Ikke noe sted i Det nye testamentet er vår synd større enn hans nåde. For «der synden ble stor, ble nåden enda større» (Rom 5,20). Det var iallfall tilfellet med Paulus.

Les 1 Tim 1,14–17 og Apg 26,10–16. Hva sier disse avsnittene om Paulus’ syndighet og Jesu rettferdighet? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Da Paulus innså at han forfulgte herlighetens Herre, falt han på kne i sann omvendelse og bekjennelse. Siden ble han aldri trett av å fortelle historien om sin egen syndighet og Guds nåde. Hans omvendelse hensatte ham ikke i en depresjon. I stedet drev den ham i armene på Frelseren, som er full av kjærlighet og tilgivelse. Syndsbekjennelsen ga ham ikke følelsen av å ha større skyld enn før. Han var ikke opptatt av hvor urettferdig han var, men av hvor rettferdig Jesus var.

Har du noen gang følt deg som den «største» av alle syndere? Eller, om ikke den største, så iallfall for syndig til å bli frelst? Hvordan kan du lære å hvile i vissheten om at Kristi rettferdighet er stor nok til å redde deg?

50

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 6 / 10. august

Tirsdag

OMVENDELSE OG BEKJENNELSE Hva kan 3 Mos 5,5; 1 Joh 1,9; Jes 1,16–18 og Apg 26,19.20 lære oss om hva sann omvendelse og bekjennelse er? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Sann omvendelse ledsages alltid av bekjennelse av konkrete synder. Den hellige ånd gir oss ikke vage skyldfølelser. Han overbeviser oss om bestemte svakheter. «Sann bekjennelse er alltid av en særegen art og gjelder særskilte synder. Disse kan være av en slik karakter at de bare bør legges frem for Gud, eller de kan bestå av feil som vi må bekjenne for den enkelte som er blitt forurettet. De kan også være av en mer offentlig natur, og i så tilfelle må vi bekjenne dem offentlig. Men enhver bekjennelse må være bestemt og saklig, slik at vi innrømmer nettopp de synder vi har gjort oss skyldige i.» – Veien til Kristus, side 43 [SC 38]. Formålet med Den hellige ånds kraft til å overbevise, er å avdekke vårt behov for Kristi frelsende nåde. Omvendelsen får ikke Gud til å elske oss mer. Men den gjør oss mer i stand til å sette pris på hans kjærlighet. Bekjennelsen fortjener ikke Guds tilgivelse, den gjør det mulig for oss å motta den. Gud elsker oss ikke mer når vi omvender oss, og han elsker oss ikke mindre når vi ikke gjør det. Hans kjærlighet til oss er konstant. Den eneste variabelen er vårt svar på Den hellige ånds verk i vårt liv. Sannheten er at vårt hjerte ikke klarer å motta de rike velsignelsene Gud har til oss så lenge våre åndelige arterier er tilstoppet av syndens slam. Synd gjør at vi ikke merker Åndens tilskyndelser og gjør det vanskeligere for oss å høre ham. Omvendelse og bekjennelse åpner de tilstoppede kanalene så vi kan bli fylt av Den hellige ånds nærvær og kraft.

Uansett hvor mye vi lengter etter tilgivelse når vi bekjenner og omvender oss, må vi huske at trafikken går i begge retninger. For hvordan reagerer vi på dem som har behandlet oss dårlig og ber om tilgivelse? Hvem bør vi tilgi selv om de ikke fortjener vår tilgivelse, og hvorfor er det så viktig å tilgi? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

51


Onsdag

Lekse 6 / 10. august

SANN OG FALSK OMVENDELSE Bibelen gir eksempler på mennesker som søkte omvendelse uten at de ble tilgitt av Gud. De gråt. De var bedrøvet. De bekjente sine synder, men fikk ikke tilgivelse. Les historiene om farao, Bileam, Esau og Judas i 2 Mos 12,29–32; 4 Mos 22,32–35; Hebr 12,17 og Matt 27,4.

Hva har alle historiene felles når det gjelder omvendelse og bekjennelse? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

En setning i Hebr 12,17 sammenfatter det hele. Avsnittet omtaler Esau og sier at han angret «da han ønsket å få velsignelsen». Som farao, Bileam, og Judas ble Esaus hjerte ikke knust av den smerten hans synd hadde påført hans familie eller Gud. Hans bekymring gjaldt den førstefødselsretten han hadde mistet. Han beklager at han ikke fikk det som han mente var rettmessig hans. Motivene var ikke rene. Hans sorg gjaldt ham selv. Falsk omvendelse fokuserer på følgene av synd, ikke selve synden. Loven om å så og høste er innstiftet av Gud. Det er sant at synden har alvorlige følger, men omvendelsen fortæres ikke av syndens negative resultater. Den er i stedet opptatt av den vanære og sorg vår synd har brakt Gud. Sann omvendelse kjennetegnes alltid av minst tre ting: For det første sorg over at vår synd knuste Guds hjerte. Det gjør vondt å ha såret den som elsker oss så høyt. For det andre betyr det en ærlig bekjennelse av den spesifikke synden vi har begått. Sann omvendelse er ikke spekket med unnskyldninger for oppførselen vår. Den legger ikke skylden på andre. Den tar ansvar for våre handlinger. For det tredje rommer sann omvendelse alltid en beslutning om å vende seg bort fra synden. Omvendelsen er ikke ekte med mindre den fører til reformasjon i livet. Falsk omvendelse er derimot selvsentrert. Den er opptatt av syndens følger. Den er en følelsesbetont sorg over at våre synder så lett får negative konsekvenser. Den kommer med unnskyldninger og legger skylden på andre. Den stiller seg likegyldig til endring av atferd med mindre endringen fører til en belønning av et eller annet slag.

52

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 6 / 10. august

Torsdag

BEKJENNELSENS HELBREDENDE KRAFT Bekjennelsen stikker hull på skyldens verkebyll og lar syndens giftige materie renne ut. Bekjennelse er helbredelse. Den åpner hjertet for Guds nåde. Gjennom bekjennelsen tar vi imot den tilgivelsen Kristus tilbyr oss gratis fra korset. Bekjennelsen er legende fordi den åpner for å motta nåden. Bekjennelsen bryter også ned stengsler mellom oss og andre. Den reparerer relasjoner.

Les Sal 32,1–8. Hva lærer dette oss om bekjennelse og omvendelse? ______________________________________________________________________________________________________

Les Apg 24,16. Paulus strebet etter en «ren samvittighet for Gud og mennesker». Hvordan kan man få det? ______________________________________________________________________________________________________

Er skyld bra eller dårlig? Det kommer an på. Hvis Den hellige ånd overbeviser oss om synd, og skylden for denne synden driver oss til Jesus, er skyld bra. Hvis vi allerede har bekjent vår synd og fortsetter å føle skyld, kan skyld bli ødeleggende. «Denne følelsen av å være skyldig må legges ved korsets fot. Følelsen av syndighet har forgiftet kilden til liv og sann lykke. Nå sier Jesus: ‘Legg det hele på meg. Jeg vil ta dine synder. Jeg vil gi deg fred. Du skal ikke lenger bannlyse din selvrespekt, for jeg har kjøpt deg med mitt eget blod. Du er min. Jeg vil styrke din svekkede vilje, jeg vil fjerne dine selvbebreidelser på grunn av synd.» – Ellen G. White, Manuscript Releases, 9. bind, side 305. Svaret på vår skyld er Jesus. Hans nåde opphever den destruktive skylden som synden henger på oss. Vi kan ha bekjent våre synder og fremdeles føle skyld. Hvorfor det? Én grunn kan være at djevelen vil ta fra oss frelsesgleden. Han elsker å stjele vissheten om tilgivelse og frelse som vi har i Jesus. Dernest kan det tenkes at Den hellige ånd peker på noe mellom oss og en annen person. Har vi gjort vondt mot en annen, blir samvittigheten lettet når vi bekjenner vår feil for den vi har behandlet dårlig. Hvordan har skyld påvirket ditt forhold til Herren og til andre? Hva kan du gjøre for å lette den byrden av skyld som du bærer på? Hvilke bibelske løfter kan du gjøre krav på for å få hjelp til å komme videre, selv om du har gjort galt, og skylden på et vis er berettiget?

Bibelstudier juli – september 2013

53


Fredag

Lekse 6 / 10. august

VIDERE STUDIUM «Gud kan ikke godkjenne vår bekjennelse dersom den ikke blir fulgt av oppriktig anger og omvendelse. Det må skje avgjorte forandringer, slik at vi vender oss bort fra alt som mishager Gud. Dette vil være følgen av sann sorg over synd. Den del av arbeidet som vi må gjøre, er tydelig fremholdt: ‘Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre det gode! Legg vinn på det som rett er, før voldsmannen på den rette vei, hjelp den farløse til hans rett og ta dere av enkers sak!’ Jes 1,16.17. Når den ugudelige «gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger de forskrifter som gjelder for livet, så han ikke gjør noen urett, da skal han ikke dø, men leve’ Esek 33,15.» – Veien til Kristus, side 44 [SC 39].

Spørsmål til drøftelse 1. Hva kan vi lære av at Jesus var villig til å tilgi dem som naglet ham til korset? Hvis han var villig til å gjøre det, hvor mye mer bør vi være villige til å tilgi dem som har skadet oss? 2. Hvordan har syndsbekjennelse vært en velsignelse for deg? Hvordan har det hjulpet deg i forholdet, ikke bare til Herren, men også til andre? 3. Selv om vi denne uken leser om behovet for iblant å bekjenne overfor andre mennesker som vi har forulempet, må vi alltid være forsiktige med hva vi sier til dem. Hvorfor? 4. Sann omvendelse medfører at vi legger av synden. Men hva skjer hvis vi faller igjen i vår kamp mot synden – faller i den igjen? Betyr det at omvendelsen ikke var ekte? Betyr det at vi ikke kan få tilgivelse for den igjen? Hvis det var tilfelle, ville da noen som helst ha en sjanse? Hvordan skal vi forstå bibelsk omvendelse i lys av vår syndige natur? 5. Hvorfor er omvendelsen så viktig for vekkelse og reformasjon? Hvordan peker begrepene vekkelse og reformasjon på behovet for å vende om?

54

Bibelstudier juli – september 2013


M

ISJONSFORTELLING

10. august

EN STA RUSSISK PILEGRIM Elena, Portugal

E

lena banket på kirkedøren til det gjorde vondt. Hvordan kunne kirken være stengt ~;XbQ^PWPa^eTa$X]]QhVVTaT når hun hadde reist så langt? Hele stedet ~<P]VTX\\XVaP]cTab[ÌabTV]TSX virket faktisk også litt forfallent. Ikke noe skilt byen. Det er vanskelig å finne arbeid nå heller. Var det riktig adresse? for tiden. Hun gikk sakte tilbake til undergrunnen. ~4]ST[Pe^UUTaTc "bPQQPcVÌacX[Ì Kanskje de er der neste uke, tenkte hun. Elena bygge et velferdssenter med kirkesal. hadde nettopp flyttet til slektninger i Paris ~3d ]]Ta\Ta^\_a^bYTZcTc_Ì3E for å være nærmere mannen sin, som også Den til Adventist mission arbeidet i Frankrike. Hun sjekket adressen på internett, og den stemte. Men uken etter var den også stengt. "Hva er galt?" tenkte hun frustrert og gikk igjen. Hun raste fordi hun ikke fant noen der, men hun hadde ikke tenkt å gi seg. Hun savnet fellesskapet og varmen hun og mannen hennes hadde opplevd i den lille kirken i Portugal. Og Elena savnet mannen sin der hun gikk. Han arbeidet i en annen by. Plutselig stoppet hun. Hun så et skilt: Adventkirken. Hun skyndte seg bort til den og tok i døren. En mann åpnet den på gløtt og sa noe på fransk som hun ikke oppfattet. Men hun skjønte at hun ikke fikk komme inn. Hun strakte hals og så folk som bar på vann og håndklær. Hun rynket brynene. Det var flere afrikanere der. Mannen hennes var afrikaner, så de var nesten som familie for henne. Trett og trist gikk hun derfra. Senere den uken ringte hun pastor Agusto i Portugal. Han sa han skulle undersøke saken og ringte så tilbake. Den første kirken var nedlagt, sa han, og i den andre hadde de nattverd. "De var sikkert flere der enn det som er tillatt, så de våget ikke å slippe inn flere." Så ga han henne telefonnummeret til en portugisisktalende pastor i Paris. "Ring ham. Der er du velkommen," sa han. Elena ringte, og neste sabbat var hun i kirken. Endelig hjemme, tenkte hun. Hun begynte å ta bibelstudier og fortalte mannen sin hva hun lærte. Han kom til Paris og gikk i kirken sammen med henne. Senere flyttet de tilbake til Portugal, hvor de ble døpt. "Det var da jeg var alene at jeg skjønte at jeg trengte Gud," sier Elena. Hun og mannen må igjen bo hver for seg på grunn av arbeidet, men hun finner trøst i å kjenne Gud og hjelpe til i kirken. Den russiske pilegrimen har endelig funnet fred.

Bibelstudier juli – september 2013

55


Lekse 7

17. august

Enhet: Vekkelsens bånd

Bakgrunnsstoff Joh 17,9–11.20–24; 1 Kor 12,12–18; Apg 4,32.33; 1,8; 15,1–31; Matt 18,16–20.

Minnevers «Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen» (Ef 4,1–3).

Enhet er en viktig ingrediens i vekkelsen. Splid og strid skaper ikke et miljø hvor vekkelsen kan vokse. På pinsedagen ble Den hellige ånd utøst over en menighet som sto sammen om Kristi misjon i verden. Deres forskjeller ble underordnet det store kallet – Kristi misjon. Jaget etter å være størst opphørte i lys av Kristi kall om å nå de fortapte med evangeliet. Hadde Kristi første etterfølgere vært opptatt av maktkamp, ville arbeidet gått i stå fra første stund. Den hellige ånd overbeviste dem i stedet om la selvet dø slik at de kom til å dele samme mål og misjon. Kort sagt, hvor det ikke er enighet, kan det ikke bli vekkelse. Hvor sjalusi, misunnelse og selvhevdelse er dagens orden, holdes Den hellige ånds kraft tilbake. Derfor må vi lære å bryte ned de stengslene som noen ganger skiller oss, så vi kan få den enheten Kristus ønsker for sin menighet.

56

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 7 / 17. august

Søndag

Å BESVARE KRISTI BØNN OM ENHET Joh 17 inneholder Jesu store forbønn. Den viser hva som opptok ham i denne viktige timen i jordens historie.

Les Joh 17,9–11.20–24. Hva lengtet Jesus etter? Hvorfor var dette så viktig? Hvordan var disiplenes forhold til hverandre et eksempel på sann kristentro? Se Apg 4,32.33. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Disiplenes «enhet» satte dem i stand til å motta Den hellige ånds kraft. Kristi bønn for menigheten ble oppfylt. De gjorde opp seg imellom. Kjærligheten seiret. Krangel var bannlyst. «Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle» (Apg 4,32.33). Dette avsnittet knytter det at disiplene var «ett i hjerte og sinn» til deres «store kraft» i vitnearbeidet. Under de vanskelige forholdene i det første århundrets Jerusalem og i en tid da kristendommen var upopulær, delte de kristne det de hadde. De støttet hverandre. De la sine personlige ambisjoner til side. Deres uselviske holdning og sjenerøsitet forberedte dem til å motta fylden av Den hellige ånds kraft i vitnearbeidet. «Legg merke til at Ånden ble utøst etter at disiplene hadde nådd full enhet, når de ikke lenger jaget etter å være størst. De var enige. All uenighet var lagt til side.» – Counsels for the Church, side 98.

Hvorfor er oppfyllelsen av Jesu bønn i Joh 17 så viktig for menigheten vår? Hva viser Jesu ønske om enhet i det første århundrets menighet om hans ønske for oss i dag? __________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

57


Mandag

Lekse 7 / 17. august

NYTESTAMENTLIGE ILLUSTRASJONER OM ENHET Det nye testamentets verden i det første århundret var inndelt i kaster, sosial status og kjønn. Det var sosial uro. Begreper som likestilling, frihet og menneskeverd hørte ikke til dagens orden. Så brast kristendommen inn på scenen. Den skapte sosial omveltning. Jesu lære om likhet, rettferdighet, omsorg for de fattige og respekt for dem som sto utenfor, virket radikal. Samtidig sto de nytestamentlige troende sammen om kjerneverdiene skapelse og gjenløsning. De lærte at alle mennesker er skapt av Gud og at veien til frelsen ble åpnet for alle mennesker på korset. Korset viste at alle mennesker, uansett verdslig status, var uendelig verdifulle i Guds øyne.

Hvordan illustrerer disse bildene hvordan ulike troende, uavhengig av bakgrunn, utgjør et harmonisk hele? 1 Kor 12,12–18; 1 Pet 2,4.5. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Hva kan vel illustrere enheten på en bedre måte? Paulus bruker kroppen som bilde på samholdet i menigheten. Kroppens ulike deler trenger hverandre. De hører sammen, og er gjensidig avhengige av hverandre. Alle deler har sin oppgave. Hvis en kroppsdel lider, lider hele kroppen (1 Kor 12,18–26). Peter føyer til bildet av en åndelig bygning hvor medlemmene er steiner som hver for seg inngår i å bygge et storslått tempel som skal forherlige Jesu navn. I disse illustrasjonene hører hvert medlem nøye sammen. Det var denne kjærlighetens enhet i en verden av brustne relasjoner, maktkamper, og splittelser som skulle være et kraftig argument for kristendommen. Jesus uttrykte denne universelle sannheten klart og tydelig: «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre» (Joh 13,34.35).

Hvor godt gjenspeiler din menighet den enheten det tales om her? Spør deg selv: Er du med og skaper enhet? Hvilke holdninger hos deg kan gjøre problemet verre? _________________________________________________________________________________________________

58

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 7 / 17. august

Tirsdag

SIDER VED ENHETEN: OPPDRAGET OG BUDSKAPET Enheten hos de nytestamentlige troende var mye mer enn varme følelser for hverandre.

Les Apg 1,8; 4,33; 5,42; 9,31 og 28,28–31. Hva var menighetens altoppslukende interesse i den første tiden? Hvordan virket denne samlende gløden? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Disiplene brant for noe som var mye større enn dem selv. Kristi befaling om å føre evangeliet ut til hele verden var sterkere enn deres personlige ambisjoner. Menigheten kan ikke nå samfunnet med evangeliet før den står samlet, men den vil aldri stå sammen før den brenner for forkynnelsen av evangeliet. Misjon er en samlende faktor. De første troende var felles om oppdraget. Budskapet om livet, døden, oppstandelsen, prestetjenesten og Herrens gjenkomst knyttet dem sammen. Nyomvendte ble grunnfestet i «apostlenes lære» (Apg 2,41.42). Jesu ord var utgangspunktet for deres enhet. Peter bruker uttrykket «den sannhet som er kommet til dere» (2 Pet 1,12). Budskapet om «sannheten» på apostelens tid samlet kirken og drev den fremover med profetisk kraft: Jesus Kristus fra Nasaret var oppfyllelsen av Det gamle testamentets messianske profetier. De sto sammen om en viktig sannhet, nemlig oppfyllelsen av profetiene. Når så verdenshistorien går mot slutten, har Gud også gitt sitt folk et presserende budskap (Åp 14,6–12). Det er budskapet om «det evige evangelium» i forbindelse med dommen, lydighet og Herrens gjenkomst. Det er dette som forener Syvendedags Adventistsamfunnet i en verdensomspennende familie. Hvis dette budskapet ble vannet ned og gitt en sekundær betydning eller behandlet som en fortidslevning, ville menighetens enhet slå sprekker, og det ville ikke lenger ha noen hast med vår misjon. Hvis vårt budskap blir misforstått eller forvrengt, blir vår misjon uklar. Det er forkynnelsen av det profetiske budskap om de tre englene som gir Syvendedags Adventistsamfunnet eksistensberettigelse.

Hvor sterkt knyttet er du til vårt budskap og oppdrag i verden? Eller: Hvorfor er du syvendedags-adventist? Del dine tanker med gruppa på sabbaten.

Bibelstudier juli – september 2013

59


Onsdag

Lekse 7 / 17. august

MENIGHETSORDEN: STRUKTUR OG ENHET Det nye testamentet viser at den første menighet hadde en bestemt organisasjonsstruktur. Den bidro til å bevare menighetens læremessige renhet og samle oppmerksomheten om misjonen. I Apg 6 leser vi at en liten gruppe disipler kom sammen for å løse problemet med å fordele mat til enkene etter greske konvertitter. De valgte diakoner til å løse problemet. Menighetsmedlemmene respekterte disse kirkeledernes myndighet. Da Paulus ble omvendt på veien til Damaskus, ble han sendt til Ananias, en representant for menigheten (Apg 9,10–17). Etter at han var blitt døpt av Ananias, ga Den hellige ånd ham beskjed om å møte med lederne for menigheten i Jerusalem for å stadfeste hans tjeneste (Apg 9,26–30) [men se Gal 1,17–18. o.a.]. Ifølge Apg 20 hadde Paulus et møte med menighetens eldste fra Efesos for å oppfordre dem til å være på vakt mot falske lærere og deres vranglære (Apg 20,17.27–32).

Hvordan løste den første menighet en stor strid om omskjærelsen? Apg 15,1–31. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Apostelmøtet i Jerusalem reddet det første århundrets menighet fra en alvorlig splittelse. Menighetsorganisasjon med administrativ myndighet var avgjørende for å bevare den første menighets læremessige integritet. I dette tilfellet ble de lokale menighetenes representanter sendt til Jerusalem for å delta i diskusjoner om læren, som ville få alvorlige følger for menighetens fremtid. Da denne representative gruppen ble enig, sammenfattet de sin beslutning i en komitéavgjørelse og sendte den til menighetene der problemet hadde oppstått: Antiokia, Syria og Kilikia (Apg 15,23). Medlemmene godtok avgjørelsen fra apostelmøtet i Jerusalem og gledet seg over at Den hellige ånd hadde ledet dem til et svar på dilemmaet (Apg 15,30–35). Hvis du er medlem av Syvendedags Adventistsamfunnet, er du en del av menighetens struktur. Hva er din rolle i denne strukturen, og hvordan kan du bli mer konstruktivt involvert?

60

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 7 / 17. august

Torsdag

Å NÅ ENHET Jo nærmere vi kommer Jesus, desto nærmere kommer vi hverandre. Vi ser med et nytt åndelig blikk. Kristi Ånd lar oss se hverandre annerledes. Kristi nåde lar oss se de små ting som en gang plaget oss, i et nytt lys. Fiendskap oppgis i lys av hans store nåde. Gammel ufred legges til side hvor overhodet mulig. Stengsler brytes ned. Evangeliet helbreder brutte relasjoner. Da Den hellige ånd ble utgytt i sin fylde på pinsedagen, ble disiplenes holdninger seg imellom dramatisk endret. I lyset fra korset så de annerledes på hverandre. «De kristne oppdaget guddommelig kjærlighet og velvilje hos hverandre. Én interesse veide tyngre enn alle andre. Én oppgave slukte alle andre. Målet for de troende var å åpenbare likheten med Kristi karakter og å utbre hans rike.» – Alfa og Omega, bind 6, side 37 [AA 48].

Hva var noen av de faktorer som skapte enhet blant de kristne i det første århundret. Hvorfor er disse tingene så virkningsfulle når det gjelder å føre troende sammen? Matt 18,16–20; Apg 1,14; 12,5.12; 6,7; Matt 28,16–20. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Det er ikke nok å håpe på eller ønske seg enhet. Det nye testamentets menighet ba og snakket sammen. De studerte Guds ord i felleskap, og delte sin tro med hverandre. Bønn, bibelstudium og vitnetjeneste er elementer som skaper, fostrer og opprettholder enhet i menigheten. Når vi ber for hverandre, kommer vi hverandre nærmere. Deltakelse i oppsøkende evangelisk virksomhet i nærmiljøet skaper en følelse av enhet eller samhold. En levende, dynamisk, forent og vakt menighet er en menighet hvor medlemmene ber sammen, studerer Guds ord og når ut til folk.

Hva er noen av de kreftene som truer enhet i menigheten? Hvorfor er det viktig å forstå hva disse kreftene er for å kunne håndtere dem? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

61


Fredag

Lekse 7 / 17. august

VIDERE STUDIUM «De første disiplene hadde lite felles. De skulle være verdens lærere og var av karakter meget forskjellige. Skulle de med alle sine ulike karaktertrekk og vaner ha framgang i arbeidet de var kalt til, måtte de lære å føle, tenke og handle mer ensartet. Jesus tok på seg oppgaven å sikre denne enheten. Derfor søkte han å skape enhet mellom dem og ham.» – Alfa og Omega, bind 6, side 17–19 [AA 20].

Spørsmål til drøftelse 1. Hvorfor er en enhetlig menighetsstruktur så viktig for oss? Hva ville skje med vår misjon, vårt budskap og vår organisasjon som helhet dersom menigheter, distrikter, unioner, eller divisjoner skulle gå sin egen vei? 2. Svar på spørsmålet i klassen: Hvorfor er jeg syvendedags-adventist? 3. Enhet er viktig for kirken, men finnes det noe som er enda viktigere? Når det gjaldt dem som forkynte læresetninger som han var uenig i, skrev Paulus for eksempel: «Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han! Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han!» (Gal 1,8.9). Hva har skjedd med enheten her, i det minste hos disse menneskene? 4. Se nærmere på spørsmålet om hvordan vårt budskap og vår misjon er viktig for hele vår identitet som syvendedags-adventister. For hva ville hensikten med menigheten være uten vårt budskap, som ingen andre forkynner for verden? Og hvilke andre faktorer forener oss som syvendedags-adventister? Hvordan bidrar de til å definere oss? 5. Hvorfor er enheten så avgjørende for vekkelse og reformasjon blant oss?

62

Bibelstudier juli – september 2013


M

ISJONSFORTELLING

17. august

GJESTFRIHETENS GAVE Isabel, Portugal

D

et var Isabels gamle sjef, en bankbestyrer på en øy utenfor vestafrikakysten, som ringte. "Denne kvinnen er syk og trenger et sted å bo mens hun får behandling i Portugal. Kan du hjelpe henne?" "Jeg skal gjøre så godt jeg kan," sa Isabel og tenkte på det lille huset sitt, der de bodde med fem barn. Det var godt barna var villige til å bo sammen så Cleria kunne få gutterommet. Noen dager senere hentet hun Cleria på flyplassen og kjørte henne til sykehuset. Etterpå dro de hjem til Isabel der Cleria hvilte seg, mens guttene ordnet seg en sovekrok i stuen og jentene dekket bordet. Da de hadde spist, fikk Cleria tilbud om å delta i kveldsandakten. Isabel forklarte at de leser i Bibelen og ber morgen og kveld, og går i kirken på sabbaten. Cleria var glad for å ha et sted å bo, og ble gjerne med på dette. Hun ble hos dem i seks uker. Så sa hun at hun hadde slektninger i Portugal som ville hun skulle bo hos dem og prøve en healer. "De sier at jeg må komme til dem og prøve andre behandlingsmåter." Isabel kunne ikke tvinge Cleria til å bli, men hun visste at healerne hjemme i Afrika var heksedoktorer. Hun var lei seg da Cleria dro. Cleria kom tilbake etter en uke. "Hvordan gikk behandlingen?" spurte Isabel usikkert. "Hjemmet ditt har ikke de riktige åndene så healerne kan helbrede meg," svarte Cleria. Det gikk kaldt nedover ryggen på Isabel. Det var altså en heksedoktor som hadde behandlet Cleria. "Ånden i mitt hus er Den hellige ånd," sa Isabel bestemt. "Han slipper ikke inn onde ånder her." "Jeg må tilbake til slekten min," sa Cleria, "jeg har det ikke godt med åndene her." Isabel sukket og lovte å be for henne. Noen uker senere kom Cleria tilbake og fortsatte behandlingen på sykehuset til hennes visum løp ut. Hun takket ja til Bibelen og bøkene Isabel ga henne og lovte å lese dem. Noen måneder senere skrev Cleria til dem at hun skulle døpes. Bøkene hun fikk, brukte hun i en liten studiegruppe. Senere skrev hun at sønnen hennes var blitt adventist. Året etter døde hun. Hennes siste ord til familien var: "Vær tro mot Gud." Isabel fører andre til Jesus med gjestfrihetens gave. Hun tilhører en menighet som gjør mye i nærmiljøet, men trenger mer plass. En del av offeret 13. sabbat går til å bygge et velferdssenter med kirkesal så de kan få et fast hjem. Takk for gavene.

Bibelstudier juli – september 2013

63


Lekse 8

24. august

Dømmekraft: Vekkelsens sikkerhetsventil

Bakgrunnsstoff Joh 17,3; 1 Joh 2,3–6; Matt 23,27.28; 2 Tess 2,9–12; 1 Kor 12,4–7.

Minnevers «Se, jeg elsker dine påbud! Herre, gi meg liv i din miskunn! Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig» (Sal 119,159.160).

Tidlig i mitt virke studerte jeg Bibelen med en familie i Tennessee. En dag kom en stor mann inn i rommet, dampende på en stor sigar. Han sa at Herren hadde helbredet ham for lungekreft! Jeg har ofte reflektert over denne opplevelsen. Mannen trodde virkelig at Den hellige ånd hadde helbredet ham. Men ble det sant av den grunn? Er tegn og undere alltid beviser på Den hellige ånds verk? Kan vi bygge vår tro på mirakler? Hvilken rolle spiller de i falske vekkelser? Ja, vi må spørre: Kan djevelen skape falsk religiøs spenning og gi inntrykk av at det er en ekte vekkelse? Denne uken skal vi studere de åndelige tegnene på sann vekkelse og sammenligne dem med åpenbare tegn på falske vekkelser. Hvis vi vet forskjellen, kan det redde oss fra fiendens vrangforestillinger.

64

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 8 / 24. august

Søndag

GUDS VILJE OG HANS ORD All sann åndelighet dreier seg om å kjenne Gud og gjøre hans vilje (Joh 17,3; Hebr 10,7). Såkalte «vekkelser» som er mer opptatt av opplevelser enn ønsket om å adlyde Guds ord, bommer på målet. Den hellige ånd leder oss aldri dit Guds ord ikke leder. Den hellige ånd leder oss til Ordet (2 Tim 3,15.16). Guds ord er grunnlaget for all sann vekkelse.

Hva sier disse versene i Sal 119 om vekkelse og Guds ord? List opp alle de åndelige egenskapene Guds ord utvikler i vårt liv. Sal 119,25.28.49.50.67.81. 105.116.130.154. Hva har disse løftene å si for vår erfaring med Herren, rent praktisk? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

I sin tale om livets brød forklarte Jesus hva som er kjernen i all vekkelse og grunnlaget for alt åndelig liv. Han sa: «Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv» (Joh 6,63). Jesu utsagn er veldig viktig. Den hellige ånd, som er kilden til all åndelig vekkelse, taler gjennom Guds ord for å gi en dyp åndelig erfaring til dem som griper den i tro. Vekkelsen skjer når Den hellige ånd preger Jesu ord inn i vårt sinn. Dette er grunnen til at Frelseren sa: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn» (Matt 4,4). «I mange av de vekkelser som har funnet sted de siste femti år, har de samme krefter vært i virksomhet i større eller mindre grad, og de vil også prege de enda større og sterkere bevegelser i fremtiden. Det appelleres i særlig grad til følelsene og det skjer en sammenblanding av sannhet og villfarelse som lett kan føre på villspor. Men ingen behøver å bli bedratt. I lyset fra Guds ord er det ikke vanskelig å gjøre seg opp en mening om disse bevegelsene. Når mennesker setter Bibelen til side og vender seg bort fra de klare, prøvende sannheter som krever selvfornektelse og forsakelse, kan vi være sikre på at Guds velsignelser uteblir.» – Alfa og Omega, bind 7, side 389 [GC 464]. Kjernen i sann vekkelse er å oppdage Guds vilje slik den er uttrykt i Guds ord. Jesus levde et liv fylt av Den hellige ånd. Fra krybben til graven ble han ledet og styrket av Ånden.

Bibelstudier juli – september 2013

65


Mandag

Lekse 8 / 24. august

GUDS KJÆRLIGHET OG HANS LOV Vekkelse handler om å kjenne Jesus. Det er en oppvåkning av sjelslivets krefter. Det er en personlig erfaring med Frelseren. Å kjenne Jesus – virkelig å kjenne ham som en venn – er kjernen i all vekkelse. Paulus fortalte at han ber om at efeserne må få «kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!» (Ef 3,19). Dette i motsetning til historien om endetidens brudepiker, hvorav fem hadde gudsfryktens form, men manglet en personlig erfaring med Jesus. Idet han henviste til deres store mangel, sa Jesus: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke» (Matt 25,12). Å kjenne Gud fører alltid til lydighet. Guds lov åpenbarer hans kjærlighet. Et dypere forhold til Kristus gir oss et større ønske om å gjøre hans vilje. Lydighet er kjærlighetens frukt. Jo mer vi elsker ham, desto mer vil vi ønske å gjøre hans vilje. Vekkelser som ikke vektlegger omvendelse for de gangene vi med vilje har brutt hans lov, er suspekte. Religiøs glød kan gi en midlertidig religiøs rus, men ingen varig åndelig forandring.

Hva er bevisene for at man egentlig kjenner Gud? 1 Joh 2,3–6; 4,7.8.20.21. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

I disse versene nevner Johannes to viktige ting. For det første fører kunnskap om Gud til at vi holder hans bud. For det andre fører kjærligheten til Gud til at vi elsker hverandre. Johannes er ikke i tvil. Sann åndelighet resulterer i et nytt liv. Vekkelsens kjerne er ikke en varm følelse av å være nær Jesus. Det er et nytt liv i glede over å tjene Jesus. Guds store mål for alle vekkelser er å trekke oss nærmere ham, å utdype vår overgivelse til hans mål for vårt liv, og å gi oss frihet til å vitne og tjene hans sak.

Hvordan er det med ditt forhold til andre? Hva sier dette om din vandring med Herren? På hvilke måter kan du trenge å komme videre både i ditt forhold til Gud og til andre? __________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

66

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 8 / 24. august

Tirsdag

FORMALISME, FANATISME OG TRO En av den sanne vekkelses utfordringer er å trenge gjennom formalismens iskalde skall og samtidig unngå fanatismens brennende flammer. Formalismen er størknet i status quo. Den er fornøyd med troens skall og fornekter dens levende realiteter. Fanatismen går lett til ytterligheter, og den penser inn på religiøse sidespor. Den blir lett ubalansert og ser seg blind på en side ved troen og forsømmer alle andre. Fanatikere er ofte selvrettferdige og dømmende. Apostelen Paulus lengtet etter at kristne «ikke lenger [skal] være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep» (Ef 4,14).

Hva lærer vi om kald formalisme i Jesu fordømmelse av fariseerne? Matt 23,27.28; Luk 11,39.40; Mark 7,5–9. ______________________________________________________________________________________________________

Hva lærer vi om dem som trodde at tegn og under beviste at de var Jesu etterfølgere? Matt 7,21–23. ______________________________________________________________________________________________________

Det store spørsmålet i begge disse situasjonene er hvor hjertet er. Tegn og under kan aldri erstatte sann bibeltro. De er ikke en erstatning for overgivelse til Guds vilje og Guds ord. Kjernen i sann vekkelse er en tro som er så dyp at den fører til lydighet mot Guds vilje. En bibelsk vekkelse minner om Johannes’ ord: «For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro» (1 Joh 5,4). «Hva slags tro er det som overvinner verden? Det er troen til den som gjør Kristus til sin personlige frelser og innser sin hjelpeløshet og manglende evne til å redde seg selv, men griper Hjelperens hånd som er mektig til å frelse. Han er vårt eneste håp» – Reflecting Christ, side 21.

Hvilken side pleier du å helle mot: formalisme og tradisjon, eller erfaring og spenning? Hvordan kan du finne den rette balansen hvis du heller for mye mot den ene eller den andre siden?

Bibelstudier juli – september 2013

67


Onsdag

Lekse 8 / 24. august

TJENESTE OG UNDERVERKER Falske vekkelser legger ofte hovedvekten på mirakler. Ekte vekkelser er opptatt av tjeneste. Falske vekkelser understreker tegn og undere, sanne vekkelser erkjenner at det største mirakelet er et nytt liv. Jesu helbredelser vitnet om at han var Messias. Som vår forløser var Frelseren opptatt av å lindre menneskelig lidelse. Men han var enda mer opptatt av å frelse alle ved sin helbredende nåde. Hensikten med Jesu frelse var «å lete etter de bortkomne og berge dem» (Luk 19,10). Da Jesus talte til de religiøse lederne om den lamme mannen, sa han: «‘Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder’ – og nå vender han seg til den lamme: ‘Stå opp, ta båren din og gå hjem!’» (Matt 9,6). Tilhørerne æret Gud da de så dette underet (Matt 9,8). Mirakler var en følge av Jesu frelsesverk, men de var ikke den viktigste grunnen til at han kom til jorden.

Hva kan disse tekstene lære oss om hvordan folk kan bli forført i de siste dager? 2 Tess 2,9–12; Matt 24,11–13.24; Åp 19,20. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

De blir lurt av falske mirakler «fordi de ikke ville elske sannheten.» Når ønsket om det spektakulære er viktigere enn ønsket om et nytt liv i Kristus, er sinnet åpent for bedrag. Lignelsen om den rike mannen og Lasarus slutter med Jesu ord: «Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde» (Luk 16,31). Store tegn og undere kan med andre ord aldri erstatte forståelse av og lydighet mot Guds ord. Lydighet mot Gud kommer først, tegn og undere, hvis og når de kommer, er bare sekundære.

Hva slags mirakler har du sett i din vandring med Herren? Hva har du lært av dem? Hva betyr de for din tro? __________________________________________________________________________________________________

68

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 8 / 24. august

Torsdag

FRUKT OG GAVER Hva er noen av de viktigste grunnene til at Gud gir Den hellige ånds gaver til sin menighet? 1 Kor 12,4–7; Rom 12,4–8; Ef 4,11–16. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Den hellige ånds gaver kan inndeles i to hovedgrupper: Noen gaver er egenskaper, andre gaver er kall. For eksempel er hjelpetjeneste, gjestfrihet, formaning, og undervisning egenskaper som Gud gir visse troende (Rom 12,6–8). Gaver som det å være apostler, profeter, evangelister, og pastor og lærer er kall som gis til noen troende (Ef 4,11.12). Begge tjener et lignende formål. De er gitt av Den hellige ånd for å styrke det åndelige livet i menigheten og utruste den for misjon. Åndelige gaver er ikke et mål i seg selv. De er gitt av Gud til menighetens beste.

Hva mener Paulus når han bruker uttrykket «vandre i Ånden» i Gal 5,16 (NB)? Les Gal 5,22–25 og list opp hver del av den frukt som følger av at man vandrer i Ånden. Se også Joh 15,1–7. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Såkalte vekkelser som har liten interesse av Åndens frukt, men er som besatt av Åndens gaver, er farlige. Hvis Gud ga Åndens gaver i overflod til troende som ikke viste Åndens frukt, ville kirken bli en tumleplass for egoistisk ekshibisjonisme. Hvis Gud skulle åpne himmelens sluser når de åndelige kraftlinjene er frynsete, ville resultatene bli katastrofale. Vokt deg for bevegelser som vier Den hellige ånds kraft og gaver all oppmerksomhet på bekostning av lydighet mot Guds vilje og en ny livsførsel som vitner om Åndens frukt.

Hva sier du til dem som har opplevd det de mener er en overnaturlig manifestasjon fra Gud? Hvordan kan du hjelpe dem å bli sikker på om det virkelig var fra Gud eller fra fienden? Hvordan kan vår forståelse av den store konflikten hjelpe oss når vi søker å forstå hvem eller hva som kan stå bak mirakler?

Bibelstudier juli – september 2013

69


Fredag

Lekse 8 / 24. august

VIDERE STUDIUM «Løftet om Den hellige ånd blir ikke vurdert etter fortjeneste. Oppfyllelsen av dette løftet blir derfor heller ikke den virkelighet den kunne bli. Det er det manglende nærvær av Ånden som gjør evangelietjenesten så kraftløs. Lærdom, talenter, veltalenhet – hver naturlig eller tilegnet evne – kan være til stede, men uten at Guds Ånd er til stede, vil ikke et eneste hjerte bli rørt; ikke en eneste synder vil bli vunnet for Kristus. Det motsatte er tilfellet når evangeliets tjenere er virkelig forent med Kristus. Er Åndens gaver mottatt, vil den fattigste og mest uvitende av hans disipler ha en kraft som virker på hjertene. Gud gjør slike til kanaler for den høyeste innflytelsen i universet.» – Ord som lever, side 232 [328]. «Apostelens alvorlige formaninger gav resultater. Den hellige ånd virket med stor kraft, og mange som var kommet på ville veier, vendte tilbake til troen på evangeliet. Siden holdt de fast på den frihet som Kristus hadde frigjort dem med. De åpenbarte Åndens frukt – ‘kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse’. Guds navn ble æret og mange lagt til de troendes tall i den delen av landet» – Alfa og Omega, bind 6, side 265 [AA 388].

Spørsmål til drøftelse 1. Bruk litt mer tid på kontrasten mellom kald formalisme og uhemmet fanatisme. Eller, er de alltid motsetninger? Altså: Kan en menighet være fanatisk og kaldt formell samtidig? Hva slags utslag kan det i så fall gi? Hvorfor ville disse ytterlighetene være til skade for vekkelse og reformasjon? Hva med din egen menighet? Hvor står den i så måte? Hvordan kan du hjelpe den å finne riktig balanse? 2. Hvilke tegn, om noen, kan vi se til falske vekkelser i verden? Hvordan kan vi vite at de er falske? Er det galt å tro at Gud bevirker en vekkelse blant dem som ikke vet det vi vet, selv om de elsker Herren? 3. Se over svaret på torsdagens spørsmål om dem som mener seg å ha hatt en overnaturlig opplevelse med Gud. Hva kan dere lære av hverandres svar?

70

Bibelstudier juli – september 2013


M

ISJONSFORTELLING

24. august

GEITER OG VENNER Christof

C

hristof er 13 år og bor i en dal på landsbygda i Portugal, dit foreldrene flyttet for å kunne undervise de tre guttene hjemme. Livet på landsbygda var noe nytt for Christof og brødrene hans. De lærte hagearbeid og holdt høner, og de kjørte traktor på fjellstiene. En dag så Christof på mens en av naboene, gamle Antonio Lopez, gjette geitene sine. Gutten ble nysgjerrig, han ville også ha geiter. Så han stilte Antonio alle mulige spørsmål om geitehold. Antonio forklarte Christof alt han trengte å vite, og Christof fikk hjelpe til med geitene hans til han kunne kjøpe noen selv. Når Christof trengte råd, gikk han til Antonio, og geitene trivdes. De snakket sammen nesten hver dag og ble gode venner. En dag sa Christof: "Tror du på Gud, Antonio?" Jo, han gjorde da det. Da Christof oppfanget at Antonio ikke kunne lese, tilbød han seg å lese for ham. Fra den dagen av hadde Christof alltid Bibelen med og leste for Antonio når han kom på besøk. "Hvilket trossamfunn tilhører du?" spurte Antonio. "Vi er syvendedags-adventister," sa gutten. "Vi holder sabbaten." "Å, jeg har hørt om sabbaten," sa Antonio. "Bestemor fortalte meg om den da jeg var barn." Christof ble overrasket og glad. Christof skulle gjerne hatt med Antonio i kirken, men det var langt, og veien egnet seg ikke for gamle folk. Men på søndagene gikk Christof og familien hans til Antonio og leste for ham. Noen ganger ble pastoren også med. Det var flere eldre mennesker i bygda som ikke kunne lese, og de ville at gutten skulle lese for dem. Christof ble kjent med dem, og de likte disse høflige og hjelpsomme guttene. De ble bygdas barnebarn. Senere begynte Christofs familie å holde ukelange bibelstudier for folk. Alle i bygda kom. Etter dette begynte familien, og noen ganger pastoren, å holde ukentlige møter i et av husene i bygda. Folk i nabobygdene fikk høre om møtene. Antonios bror, som bor på den andre siden av fjellet, inviterte dem til bygda hans. I dag har tre små bygder regelmessige smågruppemøter. Enkelte har også begynt å holde sabbaten. De fleste her i midt-Portugal er motstandere av nye tanker, men de er mottakelige for Guds kjærlighet, et budskap som begynte med en gutt, en gammel mann og noen geiter.

Bibelstudier juli – september 2013

71


Lekse 9

31. august

Reformasjon: Vekkelsens resultat

Bakgrunnsstoff 2 Krøn 20,17–20; 1 Kor 6,19.20; Åp 2,1–6; Rom 1,16.17; Åp 14,6.7.12.

Minnevers «Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken» (Hebr 2,11).

Vekkelse er en vedvarende prosess. Herren ber oss hver dag om å glede oss over hans nærvær. Akkurat som Israel fikk næring av mannaen som falt fra himmelen, dekker Jesus et åndelig bord for oss hver dag. Vi får daglig næring, vår ånd forfriskes og hjertet styrkes idet vi kneler for hans trone og mediterer over hans Ord. Sann åndelig fornyelse fører til nye tankemønstre, vaner og livsstil, og det er dette vi kaller en «reformasjon». «Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mister fotfestet. Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham være ære, nå og til evighetens dag! Amen» (2 Pet 3,17.18). Begrepet reformasjon gjelder denne «veksten i nåden». Den består i å la Den hellige ånd få alle sider av vårt liv til å harmonere med Guds vilje. Vekkelsen gir oss en lengsel etter å være Gud til behag på de områdene hvor vi har drevet bort fra lydigheten. Reformasjon leder oss til å ta de utfordrende valgene som det er å overgi alt som måtte stå mellom oss og ham.

72

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 9 / 31. august

Søndag

PROFETENS OPPFORDRING OM REFORMASJON Gud sendte ofte sine profeter for å lede Israel i en vekkelse. Reformasjon ledsaget disse vekkelsens tider. Det er viktig å merke seg at selv når Guds folk drev bort fra ham, var de fremdeles hans utvalgte folk. Om og om igjen sendte han sine budbærere for å føre dem tilbake. De eksemplene på vekkelse og reformasjon vi finner i Det gamle testamentet, har ofte lignende kjennetegn. Vekkelse og reformasjon fant sted i Det gamle testamentet når folket ønsket å adlyde Guds vilje. Når «hver mann gjorde som han selv fant for godt» (Dom 21,25), trakk Gud velsignelsen tilbake, og nasjonen sto overfor katastrofe og nederlag. I ett tilfelle, da Guds folk sto overfor en av sine største utfordringer – en krig med ammonittene og moabittene – viste kong Josjafat bemerkelsesverdig åndelig lederskap. Gjennom hele krisen søkte kongen å holde hele Israel fokusert på Guds kraft (2 Krøn 20,12). Kongen innså noe som er viktig for all vekkelse og reformasjon. Hva var det alvorlige rådet han ga sitt folk? Hvilket åndelig mønster for vekkelse og reformasjon kan vi se her?

Les 2 Krøn 20,1–20 og oppsummer kong Josjafats instrukser til Juda. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

«Gud var Judas styrke i denne krisen, og han er sitt folks styrke i dag. Vi skal ikke stole på fyrster eller sette mennesker i Guds sted. Vi må huske at mennesker er feilbarlige og feilende, og at han som har all makt, er vårt festningstårn. I enhver nødssituasjon skal vi føle at slaget hører ham til. Hans ressurser er grenseløse, og tilsynelatende umuligheter vil gjøre seieren desto større.» – Conflict and Courage, side 217. Josjafats erfaring illustrerer det som er kjernen i all vekkelse og reformasjon. Han ledet Israel i faste, bønn, tillit, og lydighet mot Gud.

Hvordan kan du lære å benytte de åndelige prinsippene som er beskrevet her når du opplever stress og utfordringer? Hva er den eneste måten å virkelig utøve tro på? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

73


Mandag

Lekse 9 / 31. august

PAULUS’ OPPFORDRING OM REFORMASJON I KORINT Paulus’ brev til korinterne vitner om stor bekymring for deres åndelige tilstand. Mange hadde drevet bort fra Guds ideal. Situasjonen var alvorlig, det var seksuell umoral der som ifølge Paulus ikke engang var vanlig blant hedningene (1 Kor 5,1). Paulus måtte ta opp en hel rekke problemer. I lys av dette er det ikke vanskelig å forstå hvorfor menigheten i Korint hadde behov for vekkelse og reformasjon.

Hvilket råd gir Paulus korinterne om deres åndelige liv? Hva er hovedtanken i disse versene? 1 Kor 6,19.20; 9,24–27; 13,13; 15,1.2.27.28. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Paulus oppfordret dem til å klynge seg til troen og la Guds ære være målet. Han forsikret korinterne om sin kjærlighet og sa at Guds kraft var større enn noen fristelse de sto overfor (1 Kor 10,13).

Hvordan reagerte korintermenigheten på Paulus’ råd? 2 Kor 7,8–12. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Paulus ble overlykkelig over korinternes respons. Selv om han fortsatt hadde sine bekymringer, skrev han: «Jeg gleder meg over at jeg kan stole på dere i ett og alt» (2 Kor 7,16). For en endring. I sitt første brev til korinterne refset Paulus dem som «kjødelige». I sitt andre brev uttrykte han full tillit til deres nye erfaring med Gud. Den hellige ånd brakte korinterne åndelig fornyelse. Denne vekkelsen førte til en tilsvarende reformasjon. Reformasjon førte til nye vaner, et nytt liv og nye relasjoner. Korinterne sto fortsatt overfor åndelige utfordringer. De fikk sin andel av prøvelser, men de gjorde betydelige fremskritt i troen. Vekkelse og reformasjon er ikke noen mirakelkur for alle våre åndelige problemer. De er en del av en vedvarende trosreise.

74

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 9 / 31. august

Tirsdag

ÅPENBARINGENS OPPFORDRING OM REFORMASJON I EFESOS De sju menighetene som er beskrevet i Åp 2 og 3 er representative for den kristne kirke gjennom århundrene. Dette har vært oppfatningen hos mange bibellesere gjennom århundrene. Syvendedags Adventistsamfunnets bibeltolkere har også tradisjon for dette. Engelen ber Johannes: «Skriv derfor ned det du har sett, det som er nå, og det som skal komme heretter» (Åp 1,19). Synet om de sju menighetene gjelder fortiden, nåtiden og fremtiden. Det forteller om Guds menighets triumfer og nederlag. Selv om de sju menighetene kan representere en historisk strøm av kristen tro ned gjennom århundrene, inneholder hver av disse menighetene viktige lærdommer for Guds folk i dag. Efesos er for eksempel et slående eksempel på himmelens oppfordring om vekkelse og reformasjon.

Les Åp 2,1–6. Hva godt sies om denne menigheten? Og hva er problemene? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Her står Efesos for den nytestamentlige menighet fra ca 31 til 100. De første kristne var brennende i troen. De arbeidet utrettelig for evangeliets fremme. Disiplene bevarte menighetens rene lære. De tålte ikke kjetteri og forsvarte sannheten med nebb og klør. Men etter som tiden gikk, begynte medlemmene å miste sin «første kjærlighet». Plikt erstattet gudsfrykt. Arbeidet for Jesus ble viktigere enn samfunnet med ham. Nesten umerkelig mistet de sin erfaring med Jesus. De strevde sånn med å forsvare troen, samtidig som noe viktig forsvant i deres åndelige opplevelse. Kjærligheten til Jesus og hverandre var blitt mangelvare.

Var du glad og takknemlig da du hørte om Jesus første gang? Hvordan kan du bevare denne «første kjærligheten»? Hvorfor er det så viktig? Hva truer med å få deg bort fra denne kjærligheten? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

75


Onsdag

Lekse 9 / 31. august

LUTHERS OPPFORDRING OM REFORMASJON Når vi tenker på ordet reformasjon, er det naturlig å huske Martin Luther. Fram til hans tid var Vestens kristendom preget av tradisjoner. Kirkens trospunkter overskygget Jesu lære. Tradisjonene ble sitert oftere enn Skriften. Folk levde i frykt. De hadde liten eller ingen frelsesvisshet. De var forvirret og hadde vanskelig for å tro at Gud faktisk lengtet etter å redde dem. Det var da Gud oppreiste Martin Luther, blant annet for å lede sitt folk til en grundig reformasjon. Luther hadde i årevis kjempet med skyldfølelse da evangeliets lys trengte gjennom.

Les disse tekstene fra Romerbrevet. Hvorfor gjorde de så sterkt inntrykk på Luther? Hvorfor er de så viktige for vekkelse, tro og reformasjon? Rom 1,16.17; 3,21–25; 5,6–11; 8,1–4. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

«Syndere kan bare få Guds rettferdighet når han tilgir syndene deres, ettergir den straffen de fortjener og behandler dem som om de faktisk var rettferdige og ikke hadde syndet idet han tar imot dem. De blir rettferdiggjort ene og alene ved Kristi tilregnede rettferdighet. Far tar imot Sønnen, og gjennom Sønnens sonoffer tar han imot synderen.» – Selected Messages, 3. bok, side 194. Når vi forstår nåden, blir livet nytt. Dette er selve kjernen i kristendommen. Guds ufortjente nåde er hjørnesteinen i vår tro. Gjennom Jesu liv, død, oppstandelse og prestetjeneste får vi evig liv i gave. Når vi mottar det i tro, har vi forsikringen om frelse. Vekkelse dreier seg om å verdsette nådens gave dag for dag. Ingenting er mer oppløftende enn den daglige gleden over Guds godhet og nåde. Reformasjon er å leve ut denne nåden i alt vi gjør.

Husk at frelsen består i det Jesus har gjort for deg. Hvorfor må denne sannheten være grunnlaget for enhver vekkelse og reformasjon i ditt liv? __________________________________________________________________________________________________

76

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 9 / 31. august

Torsdag

HIMMELENS KALL TIL REFORMASJON I ENDETIDEN Syvendedags Adventistsamfunnet er en reformbevegelse. Det ble startet av Gud for å gjenopprette bibelske sannheter som var mistet av syne for mange århundrer siden. Selv om Den hellige ånd arbeidet kraftfullt gjennom reformatorene, fantes det viktige sannheter de ikke fullt ut forsto. Gud hadde mer sannhet for sitt folk. Gud vil ikke at vi skal forstå sannhet bare for å fylle hodet med mer religiøs kunnskap. Bibelske sannheter gir innsyn i hans hjerte. De sier noe om ham. Jo klarere vi forstår sannhetene i hans Ord, desto bedre forstår vi dybden i hans kjærlighet. Falsk lære forvrenger hans karakter. Sannheten avslører djevelens løgner og viser hvem han egentlig er (evig pine i helvetet er et godt eksempel på hva som skjuler seg i Satans hjerte). Helt siden den store konflikten begynte i himmelen har Satan forsøkt å sverte Guds karakter. Han har løyet om hva Gud vil med sine skapninger. Men Jesus åpenbarte hvordan hans Far er gjennom det livet han levde, de sannhetene han fortalte og med sin død.

Les Guds siste budskap om vekkelse og reformasjon (Åp 14,6.7.12). Se nøye på det som blir sagt der. Hva lærer disse versene om Guds karakter? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Guds endetidsbudskap, «det evige evangelium», er også et kall til lydighet mot Guds vilje i lys av dommens time. Dommen demonstrerer både Guds rettferdighet og barmhjertighet for hele universet. I en tid preget av evolusjonslæren kaller Jesu reformasjonsbudskap også hans folk tilbake til tilbedelse av Skaperen på Bibelens sanne sabbat. Sabbaten er en korreks til darwinistisk evolusjon og det grusomme gudsbildet den avtegner.

Hva betyr det at grunnlaget for disse budskapene er et «evig evangelium»? Hvordan kan du ha visshet om at dette evangeliet gjelder deg, uansett dine feil og mangler? Hvorfor er det så viktig at du hver dag tar til deg evangeliets budskap?

Bibelstudier juli – september 2013

77


Fredag

Lekse 9 / 31. august

VIDERE STUDIUM «Det må skje en vekkelse under Den hellige ånds ledelse. Vekkelse og reformasjon er ikke det samme. Under vekkelsen fornyes det åndelige liv, sinnets og hjertets krefter vekkes til live fra åndelig død. Reformasjon er en opprydding, man får nye tanker og ideer, vaner og rutiner. Reformasjonen bærer ikke rettferdighetens gode frukt uten at den har sammenheng med Åndens vekkelse. Vekkelse og reformasjon skal utføre hver sin oppgave, og gjøre det i fellesskap.» – The Advent Review and Sabbath Herald, 25. februar 1902. «De som i hjertet tjener verden, vil i sitt religiøse liv handle mer ut fra bekvemmelighetshensyn enn ut fra prinsipper, og det gjelder uansett trosbekjennelse. Vi bør velge det som er rett, fordi det er rett, og overlate resten til Gud. De store reformer i verden skyldes prinsippfaste personer med tro og vågemot. Det er slike personer som må føre reformarbeidet videre også i vår tid.» – Alfa og Omega, bind 7, side 386 [GC 460].

Spørsmål til drøftelse 1. Hva må komme først, vekkelse eller reformasjon, og hvorfor? 2. Hvorfor er vekkelse og reformasjon en hjertesak mer enn noe annet? Hvorfor må de begynne hos den enkelte troende? Hvorfor må hver og en av oss foreta et bevisst valg om å fornye vår vandring med Herren, komme ham nærmere og søke å gjøre hans vilje? Hva er faren ved å vente på din sidemann før du gjør dette, eller på presten? Hvorfor må du selv ta valget om å overgi deg enda mer fullstendig til Herren slik at han kan arbeide gjennom deg? 3. Ingenting kan drepe kallet om vekkelse og reformasjon mer enn en hard og dømmende innstilling til dem som ikke synes å leve opp til de krav som vi mener at de skal oppfylle. Hvordan kan vi lære å unngå denne fallgruven og samtidig stå for de sannhetene som er betrodd oss?

78

Bibelstudier juli – september 2013


M

ISJONSFORTELLING

31. august

VOKSEVERK Pastor Stefan, Bulgaria

B

estemor Anna holdt barnebarnet i hĂĽnden og skyndte seg bortover veien. Men da ~A^\P]XU^[ZTcT[[TabXVĂ&#x;h]Ta]T ]]Tb de kom fram til huset, sto det ďŹ&#x201A;ere barn ved ^eTabc^aTST[TaPe4da^_P^VBĂ&#x;a døren. Anna visste at alt var opptatt der inne. Amerika. De kom for sent i dag. Vi mĂĽ prøve igjen i ~A^\P]XU^[ZTcTaTccTccbP\\T]beTX morgen, tenkte hun. set folk. NĂĽr ĂŠn tar imot troen, følger Anna tilhører romanifolket og bor i Sørmange etter. vest-Bulgaria. Byen har en stor romanibefolk~4]ST[Pe^UUTaTc "bPQQPcVĂ&#x152;acX[Ă&#x152; ning, og for en del ĂĽr siden ble noen av dem bygge kirke i Blagoevgrad i Bulgaria. adventister. De tilba sammen med bulgarerne og gledet seg over Guds kjĂŚrlighet. Antallet romanier vokste, og de ba om ĂĽ fĂĽ starte sin egen menighet. De ďŹ kk leie andreetasjen i huset og bygget den om til kirke. Menigheten vokste og er nĂĽ pĂĽ over 70 medlemmer. Lokalet ville vĂŚrt mer enn fullt med det antallet, men gjestene er i ďŹ&#x201A;ertall, sĂĽ 160 kommer hver gang. Stolrekkene stĂĽr tett i tett, sĂĽ det sĂĽ vidt er plass til knĂŚrne. Etter som salen fylles, settes det ut stoler i gangen, og nĂĽr vĂŚret tillater det, møtes barna utendørs, sĂĽ ďŹ&#x201A;ere voksne kan følge med pĂĽ skjermen i barnerommet. Likevel mĂĽ ďŹ&#x201A;ere stĂĽ ute og fange opp deler av møtet gjennom dører og vinduer. Det hender naboene ovenpĂĽ klager nĂĽr det synges kl 9 sabbats morgen. SĂĽ man synger mer dempet. Mange av barna blir hjemme fordi det ikke er plass til dem. De voksne liker det dĂĽrlig, for barna er viktige. "Romanifolket er tett sammensveiset," sier pastor Stefan. "NĂĽr de kommer til tro pĂĽ Jesus, forteller de andre om det, og økningen i oppmøtet er voldsom. "Det er fullt selv om medlemmer holder seg borte sĂĽ gjestene kan fĂĽ komme inn. Hvis vi hadde en kirke, ville medlemstallet ha eksplodert. Og da ville vi ha plass til dem. Vi skulle gjerne holde møteserier, men vi har ikke plass til ďŹ&#x201A;ere." Menigheten har organisert smĂĽgrupper som møtes til bibelstudium sabbats ettermiddag. "NĂĽr det er møter, kommer folk. Om vinteren har vi møter hver kveld." Dette er bare en av romanigruppene i Bulgaria. Vi kan bidra til at menigheten vokser i landet. En del av offeret 13. sabbat gĂĽr til ĂĽ bygge en enkel kirke til romanifolket i denne byen.

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013

79


Lekse 10

7. september

Reformasjon: Vilje til å vokse og forandre seg

Bakgrunnsstoff 1 Joh 2,1–9, Fil 2,12–14; Matt 26,31–35; Joh 20,24–29, Luk 15,11–21, Joh 5,1–14.

Minnevers «Men nåden han gir, er større. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere» (Jak 4,6.7).

Før pinsefesten hadde disiplene store åndelige behov. De var uten en klar forståelse av Guds plan. De misforsto Jesu misjon. Da Guds nåde rørte ved dem, ble hjertet knust av Kristi kjærlighet. De opplevde vekkelse og reformasjon. En vekkelse er rett og slett en oppvåkning av dypere åndelige lengsler. Vi får en mer inderlig følelse av behovet for Den hellige ånds tilskyndelser som fører oss nærmere Gud. Vekkelse betyr ikke at vi ikke har hatt noen erfaring med Jesus før. Den kaller oss til en opplevelse som er dypere og rikere. Reformasjon er et kall til vekst og forandring. Den oppfordrer oss til å gå utover status quo, åndelig sett. Den ber oss om å betrakte vårt liv i lys av bibelske verdier og la Den hellige ånd styrke oss så vi kan foreta nødvendige endringer for å leve i lydighet mot Guds vilje. Denne uken skal vi studere livet til nytestamentlige troende som opplevde vekst og endring i sitt eget åndsliv.

80

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 10 / 7. september

Søndag

NÅDE TIL Å VOKSE Disiplenes liv viser stadig åndelig vekst etter som de vandret med Jesus. Da Kristus kalte disiplene, gjenspeilte deres holdninger og handlinger absolutt ikke skjønnheten i hans karakter.

Les Luk 9,51–56 og Matt 20,20–28. Hvordan avslører disse avsnittene hvordan Jakob og Johannes tenkte? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Jakob og Johannes hadde alvorlige karakterbrister. De var ikke forberedt på å gi verden del i Kristi kjærlighet. De hadde ikke endret sitt liv og var ikke kvalifisert til å forkynne et budskap om nåde for andre. Til tross for deres alvorlige karaktermangler lengtet Jakob og Johannes etter å åpenbare Jesu karakter mer fullstendig. De lengtet etter forvandling og reformasjon. Vekst og endring er en del av vår kristne erfaring.

Les 1 Joh 2,1–9. Hva sier disse versene om de store endringene som kom over Johannes i årene etter Jesu død? Hva lærer de oss om hva det vil si å være en Jesu etterfølger? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Det er lett å bli motløs over vår egen åndelige vekst, særlig fordi vi virkelig ønsker vekkelse og reformasjon. Når du er motløs, når det føles som om du har spilt åndelig fallitt og at du vil gå fortapt: Hvilke løfter kan du gjøre krav på som vil vise deg hvorfor du aldri må gi opp, og hvorfor du kan ha frelsesvisshet tross dine feil? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

81


Mandag

Lekse 10 / 7. september

EVNE TIL Å VELGE Endringene kommer med valget. Reformasjon er noe som skjer idet vi velger å gi etter for Den hellige ånds overbevisende kraft og overgir vår vilje til Guds vilje. Gud verken tvinger eller manipulerer vår vilje. Han respekterer vår frihet. Hans Ånd virker på vårt sinn, overbeviser oss og ber oss om å gjøre det rette, men beslutningen om å velge å svare på Den hellige ånds henvendelser er alltid vår.

Les Fil 2,12–14. Hvordan viser dette avsnittet at det er nødvendig å samarbeide med Gud om vår vekst i nåden? Hva mener Paulus med «arbeid på deres egen frelse»? Hva vil det si at «det er Gud som er virksom i dere»? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Det er ikke mulig for oss å gjøre noe Gud ikke alt har lagt til rette. Han virker i oss ved sin overnaturlige kraft så vi blir i stand til å foreta valg og leve det Gud har virket i vårt liv. «Når et begrenset, syndig menneske arbeider på sin egen frelse med frykt og beven, er det Gud som virker i ham både å ville og å gjøre hans velbehag. Men Gud vil ikke gjøre noe uten menneskets samarbeid. Vi må anstrenge oss til det ytterste, være villige elever i Kristi skole, og når vi tar imot den nåden som vi får tilbud om, vil Kristi nærvær gi oss beslutningskraft til å legge av all synd som tynger, så hjertet kan fylles med Guds fylde og hans kjærlighet.» – Fundamentals of Christian Education, side 134. Reformasjonen skjer idet vi samarbeider med Gud og oppgir alt Den hellige ånd peker på som ikke er i harmoni med hans vilje. Foretar vi ikke disse valgene (som noen ganger er tunge valg), vil vi ikke oppleve noen positiv, åndelig forandring. Gud vil ikke ta bort egoistiske tanker fra vårt sinn. Han vil ikke på mystisk vis befri oss fra usunne vaner eller hemmelige forlystelser. Han overbeviser om synd og rettferdighet, men vi må velge. Når vi gjør det, gir han oss kraften, men det er vi selv som daglig, ja, fra øyeblikk til øyeblikk, må ta disse avgjørelsene. Hva innebærer det å samarbeide med Gud om vår frelse? Hva betyr det ikke? Når var siste gang du følte en dyp overbevisning om noe og seiret ved Guds nåde, enda så vanskelig kampen var?

82

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 10 / 7. september

Tirsdag

TRO OG TVIL Hva var galt med Peters holdning før korset? Matt 26,31–35. ______________________________________________________________________________________________________

Peter hadde ikke noe å stille opp med mot Den ondes knep. Han forsøkte å møte Satans fristelser i egen kraft. Han var oppblåst og selvgod og hadde ingen forestilling om krisen som kom. Da han sto i øversteprestens forgård og skalv over tjenestejentas ord, fornektet Peter sin Herre (Matt 26,69–75). Jesus hadde allerede advart ham: «Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» (Luk 22,31.32). Jesu utsagn gir et interessant innblikk i Peters åndelige tilstand. Han stolte på egen styrke og drev bort fra sin Herre. Dette er grunnen til at Jesus benyttet uttrykket: «Når du en gang vender om.» Peter trengte en åndelig oppvåkning. Han hadde behov for en holdningsendring. Han trengte reformasjon.

Les Joh 20,24–29. Hva forteller avsnittet om Tomas? Hva kan vi lære av dette? ______________________________________________________________________________________________________

Peter og Tomas hadde et trekk felles. Deres tilnærming til troen var veldig humanistisk. Peter satte sin lit til hva han kunne gjøre, Tomas til det han kunne se. De stolte på sitt feilbarlige menneskelige skjønn. Men pinsefesten forandret alt. Peter forkynte fryktløst, og tre tusen ble døpt den dagen (Apg 2,41). Peter skjønte at han ikke hadde krefter til å helbrede en lam mann, men Jesus hadde en slik makt, og det skjedde et mirakel (Apg 3,2–9). Da myndighetene forsøkte å bringe ham til taushet, sa Peter: «Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» (Apg 4,20). Peter var et nytt menneske. Tomas ble også forandret. Det antas at han seilte til India for å forkynne evangeliet. Selv om man ikke vet stort mer om ham, kan vi være sikker på at han ble et nytt menneske etter pinsefesten, han også.

Hvem er du mest lik av temperament, Peter eller Tomas? Hva kan du lære av det de opplevde, slik at du ikke gjør lignende feil? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

83


Onsdag

Lekse 10 / 7. september

OVERBEVIST OM Å GÅ TILBAKE Les Luk 15,11–21. Hvilke konkrete holdninger og handlinger fikk den fortapte sønnen til å vende hjem? Hvilke prinsipper for vekkelse og reformasjon finner vi i dette avsnittet? ______________________________________________________________________________________________________

Vekkelse kan defineres på forskjellig vis. Men uansett er det noe vi ikke må glemme: Vekkelse er å komme hjem. Det er et hjerte som hungrer etter en dypere kjennskap til Fars kjærlighet. Reformasjon er å velge å svare ja på Den hellige ånds ledelse for å erfare endring og vekst. Det er valget om å gi avkall på alt som står i veien for et nærmere forhold til Gud. Den fortapte sønn kunne ikke velge både grisebingen og Fars festbord. Kort sagt: Den unge mannen savnet hjemmet for mye til å bli der han var. Han verket etter å komme hjem. Det er slik lengsel etter Guds nærvær som får oss til å lengte etter vekkelse og reformasjon. Det er også ønsket om å være i Fars favn som får oss til å foreta nødvendige endringer i vårt liv.

Da den unge mannen gjorde seg klar til å dra hjem, planla han unnskyldningen på forhånd. Han må ha øvd og øvd på den. Les talen hans i Luk 15,18.19 og farens avbrytelse i vers 20–24. Hva viser dette om hans holdning til sønnen og Guds holdning til oss? ______________________________________________________________________________________________________

Selv om sønnen var langt borte, var han ikke langt fra farens hjerte. Hans øyne gransket horisonten etter sønnen hver dag. Den største grunnen til å foreta endringer i vårt liv er ønsket om ikke lenger å knuse hjertet til den som elsker oss så høyt. Da gutten rullet seg i gjørma sammen med grisene, led faren mer enn sønnen. Vekkelse skjer når Guds kjærlighet knuser vårt hjerte. Reformasjon oppstår når vi velger å reagere på en kjærlighet som ikke vil gi slipp på oss. Det skjer når vi foretar de vanskelige valgene det er å gi slipp på disse holdningene, vanene, tankene og følelsene som skiller oss fra ham.

Hvordan kan ordene om at «sønnen min var død og er blitt levende» sies å være en definisjon av sann vekkelse? Hvordan er det å være død for deretter å bli levende igjen?

84

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 10 / 7. september

Torsdag

TRO TIL Å HANDLE Jesus åpenbarte Faderens medfølelse og kjærlighet gjennom sine mirakler. Han helbredet lamme kroppsdeler for å avdekke en enda større evne til å helbrede sjeler som var lammet. Han helbredet forvridde armer og ben for å illustrere sitt ønske om å helbrede forvridde hjerter og sinn. Jesu mirakler lærer oss noe om hvordan man kan utøve tro. De gir oss verdifulle lærdommer om vekst og endring. En av Jesu sterkeste illustrasjoner av troens kraft er helbredelsen av den syke ved Betesda-dammen. Den stakkars mannen hadde ligget ved bassenget i 38 år. Han var uten håp. Hans liv virket dømt til elendighet, fattigdom og lidelse før Jesus kom.

Les Joh 5,1–14. Hvorfor tror du Jesus spurte mannen: «Vil du bli frisk?» (Joh 5,6). Er det ikke ganske åpenbart at den som lider så lenge, ønsker å bli helbredet? Hva ville Jesus med dette? Hvordan reagerte mannen? (Joh 5,7). ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Jesus hørte ikke på mannens bortforklaring. Han svarte ikke på unnskyldningen med et argument. Han sa bare: «Stå opp, ta båren din og gå!» (Joh 5,8). Det vesentlige spørsmålet var: Vil den stakkars syke mannen tro Kristi ord og handle ut fra det på tross av hva han opplever? Straks mannen bestemte seg for å handle ut fra Kristi ord, ble han helbredet. Helbredelsens gave lå i Jesu ord. Hans ord bar i seg Den hellige ånds kraft til å oppnå det Kristus sier. «Dersom du tror løftet, tror at du er tilgitt og renset, gjør Gud det til et faktum! Du blir reist opp, på samme måte som Kristus gav den lamme styrke til å gå da han trodde at han var helbredet. Det er slik når du tror det. Vent ikke til du har en følelse av at du er helbredet, men si: «Jeg tror det. Det er slik, ikke fordi jeg føler det, men fordi Gud har gitt løftet.» – Veien til Kristus, side 59 [SC 51].

Hvorfor er det så viktig å tro Guds løfter om tilgivelse, spesielt når vi føler oss fordømt og skyldig på grunn av våre synder? Hvorfor må tilgivelse gå forut for reformasjon? Hvorfor er det viktig å tro at vi kan seire ved Kristi kraft, også nå?

Bibelstudier juli – september 2013

85


Fredag

Lekse 10 / 7. september

VIDERE STUDIUM «La ingen si at mennesket kan foreta seg lite eller ingenting når det gjelder å vinne seier, for Gud gjør ikke noe for oss uten at vi gjør vårt. Si heller ikke at når du har gjort alt du kan for din del, vil Jesus hjelpe deg. Han har sagt: ‘Uten meg kan dere ingen ting gjøre’ (Joh 15,5). Fra første til siste stund må mennesket samarbeide med Gud. Med mindre Den hellige ånd virker på menneskesinnet vil vi snuble og falle for hvert skritt vi tar. Menneskets egeninnsats er verdiløs, men samarbeid med Kristus gir seier. ... Gi aldri inntrykk av at mennesket har lite eller ingenting å utrette, men lær heller mennesket å samarbeide med Gud så det kan vinne seier.» – A New Life, side 38, 39. «All sann lydighet kommer fra hjertet. Det var en hjertesak for Kristus. Hvis vi samtykker, vil han identifisere seg med våre tanker og mål. Han vil i en slik grad påvirke vårt sinn til samsvar med sin vilje, at når vi lyder ham, følger vi bare våre egne impulser. Viljen, som er renset og helliget, vil finne sin høyeste glede i å tjene ham. Når vi kjenner Gud slik det er vår forrett å kjenne ham, vil vi leve i uavbrutt lydighet. Ved å verdsette Kristi karakter og ved samfunn med Gud vil synden bli avskyelig for oss.» – Alfa og Omega, bind 5, side 219–220 [DA 668].

Spørsmål til drøftelse 1. Veksten i kristenlivet kommer når vi i tro gjør krav på Guds løfter og tror at han vil gjøre akkurat det han sier. Hvilke løfter inneholder disse tekstene? (1 Joh 1,7–9; Fil 4,13; Jak 1,5–8; Rom 8,31–39). Hvordan kan du lære å tro dem selv? Og enda viktigere: Hva kan du gjøre så disse løftene blir mer virkelige i ditt liv? 2. Se nærmere på oppfordringen til å arbeide på din egen frelse med «frykt og beven». Snakk sammen i gruppen om hva dette betyr, spesielt i lys av frelse ved tro alene. Hva skal vi frykte, hva burde få oss til å skjelve? 3. Når ga du siste gang Gud et løfte som var oppriktig ment på det tidspunktet, men som du ikke klarte å holde? Hva har du lært av den feilen? Hvilke prinsipper kan vi finne i Bibelen som setter oss i stand til å vinne de seirene vi har fått løfte om?

86

Bibelstudier juli – september 2013


M

ISJONSFORTELLING

7. september

DRØMMEN Anka, Bulgaria

E

t helikopter fløy over meg og rufset til håret mitt. Så fløy det et stykke, og jeg løp ~3TcTa"&a^\P]XXETbc1d[VPaXP etter, for det gikk ned ved huset mitt. Det ble Adventbudskapet spres fort blant dem. hengende i luften, og en mann i dress klatret ~8QhT]<^]cP]PTaSTcT]e^ZbT]ST ned en taustige. Han tok bakken da jeg nådde adventistmenighet. De møtes foreløpig huset mitt. Jeg hilste på ham. Han la hånden i en uisolert kafé uten oppvarming eller på brystet og bukket lett. Et respektfullt nikk. rennende vann. Når kirken deres står Så våknet jeg. Jeg funderte på drømmen ferdig, får den plass til 180. og festet meg ved ansiktet til denne mannen, spesielt øynene. Søsteren min og mannen hennes var blitt adventister og hadde ofte invitert meg til kirken sin. Men jeg sa alltid nei, helt til hun spurte om jeg ville være med og se en voksendåp. Det hørtes interessant ut, så jeg ble med. Da dagen kom, reiste vi til en annen by. Det var ikke noe dåpsbasseng i den gamle kafeen der menigheten hennes møttes, så de leide en annen for anledningen. Jeg var usikker på denne menigheten deres, så jeg satte meg nær utgangen. Medlemmene sang mens den ventet på at pastoren skulle komme. Jeg hørte døren åpne seg og dreide hodet for å se hvem som kom. Jeg fikk fullstendig hakeslepp, for det var mannen jeg hadde sett i drømmen. Jeg klarte å nikke til ham, og han la hånden på brystet og nikket lett, akkurat som i drømmen. Jeg satt der som lamslått mens han gikk oppover midtgangen. Jeg gråt av glede og skjønte at Gud bryr seg om meg, nok til å sende meg drømmen og føre meg dit. Den dagen bestemte jeg meg for å gå i adventkirken regelmessig. I året som fulgte gikk jeg trofast i kirken og lærte mer om Gud, og da året var omme ble jeg døpt av pastoren jeg hadde drømt om. Etter dåpen fortalte jeg hans kone, Ginka, om drømmen. Hun smilte. "Takk," sa hun. "Vi hadde ikke lyst til å komme til denne delen av landet, for jeg var ikke frisk. Men Gud overbeviste oss. Den dåpen du så, var den første min mann holdt her." Gud virker fremdeles i mitt liv. Jeg hadde ikke lært å lese som barn, men jeg ville lære å lese i Bibelen, så Gud ga meg undervisning, og nå deler jeg denne gaven med barna i menigheten som kommer hjem til meg og holder sabbatsskole. Menigheten vår møtes i en uoppvarmet kafé. Men takket være gavene deres har vi en tomt der vi bygger en kirke. Når den står ferdig, kan mange flere komme og få høre om Gud som bryr seg om dem. Takk for at dere er en del av Guds mirakel her på stedet.

Bibelstudier juli – september 2013

87


Lekse 11

14. september

Reformasjon: Nye tanker

Bakgrunnsstoff Kol 3,1–4; 2 Kor 3,17.18; 10,3–5; Rom 12,2.3; Joh 10,10; Matt 5,13–15.

Minnevers «Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden» (Kol 3,1.2).

Isaac Watts har fått æren for over 750 salmer, og mange av dem synges av tusenvis av troende mennesker den dag i dag. Ved en anledning ble det holdt et opptog til ære for Watts i London. Folk stimlet sammen for å få et glimt av den berømte mannen. Da vognen hans passerte under en balkong, ble en frue forundret over at denne korte, eldre mannen som nå var krokbøyd av elde, hadde skrevet slike mektige salmer. Hun skrek: «Hva, er du Isaac Watts?» Watts ba kusken om å stoppe. Han strakte seg opp i sin fulle høyde og utbrøt: «Frue, om jeg kunne gripe polene eller favne om skaperverket, ville jeg likevel bli målt etter mitt sinn, for sinnet er menneskets mål.» Isaac Watts hadde rett. Sinnet er menneskets mål, og reformasjon dreier seg om vårt sinn. Hvis vi har en reformert tankegang, vil det reformere våre handlinger. Den hellige ånd bringer våre tanker i harmoni med Kristi tanker. Når det skjer, vil våre handlinger følge etter.

88

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 11 / 14. september

Søndag

SINNET ER VIKTIG Våre tanker bestemmer i stor grad vår atferd, våre handlinger. Det motsatte er også tilfellet. Gjentatte handlinger påvirker våre tanker. Den kristne er en «ny skapning». Gamle tankemønstre erstattes av nye (2 Kor 5,17). Når en seilbåt står ut fra land, er seilene satt. De gir båten retning. Hele veien må de justeres for å holde riktig kurs. Glemmer man seilene, vil båten snart komme ut av kurs. Våre tanker er som seilene og gir retning til vårt åndelige liv. Når Paulus formaner de kristne om å søke «det som er der oppe» (Kol 3,2), oppfordrer han oss til å samle tankene om himmelen. Vårt sinn formes av det vi fyller det med. Våre tanker formes av det vi bruker tiden til.

Hvilket nådens mirakel finner sted i vårt liv når vi betrakter Guds herlighet i hans Ord? 2 Kor 3,17.18. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Når vi betrakter Jesus i hans Ord, blir vi forandret. Nye tanker erstatter gamle. Når vi betrakter ham, blir vi ham mer lik. «Det er en lov som gjelder både vårt mentale og åndelige liv, at vi blir preget av det vi dveler ved. Sinnet blir gradvis preget av de ting det er opptatt av. Det vil ligne det som er gjenstand for vår interesse og beundring. Vi kan aldri nå høyere enn vårt mål for renhet, godhet eller sannhet. Dersom selvet er vårt høyeste ideal, vil vi aldri nå høyere. Vi vil snarere synke dypere og dypere. Bare Guds nåde kan løfte et menneske opp. Blir vi overlatt til oss selv, bærer det uvilkårlig nedover.» – Alfa og Omega, bind 8, side 63 [GC 555]. Reformasjon handler om å se hen til Jesus, og la ham fylle sinnet. Det handler om å la Jesus forme vår tankegang, og bestemme våre handlinger. Når vi ser Jesus, vil han lede oss til høyere idealer enn stivnet lydighet mot regler. Vi kan egentlig ikke betrakte Jesus og fortsette som før. Når vi tenker hans tanker, har vi bare ett ønske: å gjøre hans vilje.

Hvilket råd vil du gi til en som sliter med å prioritere Jesus i sin tankegang? Hva mener Bibelen når den taler om «skue» eller «se» Jesus? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

89


Mandag

Lekse 11 / 14. september

TANKEFILTER Enkelte foreldre er så bekymret for sine barns seervaner på nettet at de har installert filtre for å blokkere ut visse nettsteder. Andre har gjort noe lignende med TV. Hensikten med disse «elektroniske» filtrene er å la visse ting passere mens andre stenges ute. Gud har gitt sinnet et «åndelig filter». Det er nøye utformet for å slippe inn bare det som vil bygge opp vår åndelige erfaring med Jesus.

Hvilken praktisk veiledning gir Paulus sine medkristne som et filter for å beskytte tankene mot negativ innflytelse? Hvordan kan dette rådet anvendes på våre seervaner, på TV, internett og DVD-er? Fil 4,7.8; Rom 12,2. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Dette er den enkle virkelighet. Det er ikke mulig å utvikle dype åndelige tanker når man forer sinnet med vold, umoral, grådighet og materialisme. Sansene er inngangsporten til sinnet. Hvis sinnet bombarderes med stimulerende scener fra Hollywood, blir det formet av disse sanseopplevelsene heller enn av prinsippene i Guds ord. Mediafolk bruker millioner på å manipulere våre følelser, vår tankegang og våre verdier. Vi kan være sikre på at det spørsmålet disse underholdningsguruene stiller seg ikke er: «Hvordan kan disse produksjonene forberede folk for Jesu annet komme?» Det som driver dem, er penger. Syvendedags-adventister som forbereder seg på Kristi gjenkomst, bør tenke seg om før de ofrer sjelen på verdens underholdningsalter.

Det ligger en stor katedral i Milano i Italia, med tre store inngangsdører av massivt tre. Etset over den venstre døren står disse ordene: «Alt som behager, varer et øyeblikk.» Over høyre dør står disse ordene med uthevet skrift: «Alt som bekymrer, varer et øyeblikk.» Og med fet skrift over den midterste døren står denne setningen: «Det eneste som varer, er det evige.» Still deg spørsmålet: Hvor ofte tenker du over hva som er evig? Hvordan gjenspeiler valgene dine disse tankene? __________________________________________________________________________________________________

90

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 11 / 14. september

Tirsdag

VERN OM TANKENE «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus» (Fil 4,7). Dette er et fantastisk løfte, men vi må gjøre en aktiv innsats for at det skal bli en realitet i vårt liv. Vi kan miste vår oppmerksomhet på flere måter. Vi kan vade i den mudderpølen som er verdens underholdningsindustri. Våre tanker kan bli fylt av sinne, bitterhet og harme. De kan svømme i et hav av berusende glede eller vanedannende handlinger. Men heldigvis har Jesus lovet å bevare våre tanker – hvis vi lar ham gjøre det.

Les 2 Kor 10,3–5. Hva mener Paulus med ordene: «Våre våpen er ikke fra mennesker»? Hva er kjødelige våpen? Hvor kommer de fra? Apostelen taler også om å ta «hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2 Kor 10,5). Hvordan skal det forstås, og hvordan gjør man det? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Billy Graham skal ha sagt: «Du kan ikke hindre fuglene i å fly over hodet ditt, men du kan forhindre at de hekker i håret ditt.» Med andre ord vil tankene strømme inn. Visse synsinntrykk, lyder og lukter stimulerer bestemte tanker. Ulike erfaringer fremkaller ulike følelser. Vi kan ikke alltid velge de tankene som raser gjennom vårt hode, men vi kan velge om vi vil la dem slå rot og styre oss. Å ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus er å overgi tankene til ham. Kjødelige tanker blir ikke borte bare vi ønsker dem bort. De drives ut når sinnet fylles med noe annet. Når vi tenker på de positive prinsippene i Guds ord, blir sinnet «bevart» for den ondes listige knep ved Guds nåde.

Hva mener Paulus egentlig når han sier: «La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!» (Fil 2,5)? Hvordan kan vi ha Kristi sinnelag? Hvor plasserer ordet «la» ansvaret for forandringen? __________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

91


Onsdag

Lekse 11 / 14. september

SAMMENHENGEN MELLOM KROPP OG TANKE De gamle grekerne lærte en form for dualisme, de mente det var stor forskjell på kropp og sjel. Skriften lærer derimot at mennesket er et integrert hele bestående av fysiske, mentale, emosjonelle og åndelige sider. Det som påvirker en del av det menneskelige rammeverket, påvirker alle delene. Fysisk, mental, emosjonell og åndelig helse hører sammen og kan ikke skilles.

Hvordan går dette fram av 1 Tess 5,23? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

For nytestamentlige troende er fysisk, mentalt og følelsesmessig velvære uløselig knyttet til åndelig velvære. Paulus ba de troende bruke «kroppen til Guds ære.» Han mente at hele menneskeheten er kjøpt og prisen betalt, og vi tilhører ikke oss selv (1 Kor 6,19.20). Når vi tar vare på kroppen ved å legge om til en sunnere livsstil, gjør vi mye mer enn å føye noen år til vår livslengde. Når vi gjør det med de rette motivene, kan det være en gudstjenestehandling i seg selv.

Hvordan viser Rom 12,2.3; Joh 10,10, og 1 Kor 10,31 den nære sammenhengen mellom vår fysiske og åndelige helse? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Den hellige ånd begrenser seg ikke til en side ved vårt liv når han overbeviser oss om behovet for vekst. Reformasjon er ikke noe endimensjonalt. Ånden lengter etter å opprette harmoni med Kristi vilje på alle områder. Hvis fysiske livsstilsvaner ikke er i tråd med hans vilje, ber Gud oss om å gi slipp på dem for hans skyld og til hans ære. Satan ønsker å få kontroll over tankene gjennom kroppen, men Jesus vil ha kontroll over kroppen gjennom tankene. Kroppen er et tempel, ikke et tivoli. Ved å følge himmelens prinsipper kan vi få et gladere, rikere og sunnere liv.

Hva har du opplevd som har vist deg hvor uatskillelig vår fysiske og åndelige natur er? Hvordan kan du skape enda større harmoni mellom dem?

92

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 11 / 14. september

Torsdag

BILDER PÅ INNFLYTELSE Jesus bruker mange bilder for å beskrive seg selv og sin menighet. Et av dem er «lys.» Han er «verdens lys» (Joh 8,12). Om ham står det at det «sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden» (Joh 1,9). Han oppfordrer oss til å «vandre mens dere har lyset» og «tro på lyset» (Joh 12,35.36).

Sammenlign Matt 5,13–15 med Fil 2,14–16. Hva er Herrens mål for sitt folk her i verden? Hva mener han med det, rent praktisk? Hvordan kan vi bli det vi er kalt til å være? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Målet for all vekkelse og reformasjon er å la lyset fra Kristi kjærlighet, nåde og sannhet få skinne gjennom vårt liv. Lyset skinner, i motsetning til mørket. Jesus har kalt sitt folk til en livsstil som er klart forskjellig fra verdens livsstil for å vise hvor mye bedre hans levevis er. Han kaller oss til å være medfølende og omsorgsfulle i en verden preget av egoisme og grådighet. Han ber oss om å stille høye krav til underholdning i et samfunn beruset av nytelse (Kol 3,1.2). Han kaller oss til et sunt levesett i en tid da millioner dør i for ung alder på grunn av selvpåførte degenerative sykdommer (Joh 10,10). Midt i en uanstendig, sex-fiksert og spenningstrett tid kaller Jesus oss til beskjedenhet, anstendighet og moralsk renhet (1 Pet 3,3.4). Profeten Jesaja oppfordret Israel til reformasjon ca 700 år før Kristus. Hans ord er relevante for oss som venter på Jesu gjenkomst. «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker» (Jes 55,8.9). Guds ideal for sin menighet, og for oss som individer, er høyere enn vi kan forestille oss. Han lengter etter å åpenbare sin kjærlighet gjennom sitt folk.

Se på de idealene som preger din livsstil. Hvordan avslører de at du er kristen og at du bygger livet på noe som ikke skal forgå? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

93


Fredag

Lekse 11 / 14. september

VIDERE STUDIUM «Mange hevder å være på Herrens side, men er det er ikke sant, for størstedelen av deres handlinger skjer på Satans side. Hvordan vet vi hvor vi står? Hvem har fått hjertet? Hvem er i våre tanker? Hvem liker vi å snakke om? Hvem får vår største hengivenhet og våre beste krefter? Hvis vi er på Herrens side, vil våre tanker være hos ham. Vi er ikke venner med verden, vi har viet alt vi har og er til ham. Vi lengter etter å bære hans bilde, puste hans ånd, gjøre hans vilje og være ham til behag i alle ting.» – Testimonies of the Church, bind 2, side 262. «Det er hver eneste sjels forrett å være en levende kanal som Gud kan meddele sin nådes skatter til verden gjennom, skatter som er den uransakelige rikdommen i Kristus Jesus. Det er ingenting Kristus ønsker mer enn redskaper som er villige til å representere hans Ånd og karakter for verden. Det er ingenting verden trenger mer enn en åpenbaring av Frelserens kjærlighet gjennom menneskelige redskaper. Hele himmelen venter spent på at det skal by seg fram kanaler som den hellige oljen kan ledes gjennom til glede og velsignelse for menneskehjerter.» – Ord som lever (2006), side 305 [COL 419].

Spørsmål til drøftelse 1. Hvilke uttrykk bruker Paulus når han beskriver Guds folks høye kall? 2 Kor 5,18–20; 6,17.18. Hva betyr disse bildene rent praktisk? Hvordan viser vårt liv at det gjelder oss? 2. Er vi ærlige, kan vi lese og gjøre krav på alle de løftene i Bibelen vi ønsker, men med mindre vi i fristelsens stund gjør et bevisst valg om å samle tankene om det vi bør, vil vi gi etter for fristelsen. Hvilke prinsipper eller metoder bruker du for å kontrollere dine tanker når du blir fristet? 3. Hva ville du si til den som sier at: «Ja, mine tanker er ikke alltid det de burde være, men mine handlinger og min livsstil er uklanderlig»? 4. I tillegg til de åndelige og læremessige sannhetene som vi syvendedags-adventister har fått, har vi også helsebudskapet. Hvordan kan vi bli bedre til å integrere disse prinsippene i vårt liv og i vårt oppsøkende arbeid? Hvilken oppgave bør helsebudskapet fylle i vekkelse og reformasjon?

94

Bibelstudier juli – september 2013


M

ISJONSFORTELLING

14. september

TROEN UTBRES Teddy, Bulgaria

T

eddy og Suzy går på videregående i ~"&\T]]TbZTaX1d[VPaXPcX[WßaTa Montana i Nordvest-Bulgaria. Jentene var romanifolket. De fleste bor vest i bekymret for venninnen Claudia, som hadde landet. fått dårlige venner, så de begynte å være mer ~1[P]ca^\P]XU^[ZTcTaSTcQÌST sammen med henne. En dag sa Claudia: "Jeg muslimer og kristne. I Bulgaria er ante ikke at kristne kunne ha det så morsomt!" Adventistsamfunnet en av to protestan Claudia gikk ofte på diskotek, og Teddy tiske menigheter som har satset på å var ikke sikker på om hun ville like religiøse arbeide for romanifolket. møter. Men hun ba henne med på fredags~8! VXZZTc "bPQQPcb^UUTacX[QhV kveldsmøtet, og Claudia stortrivdes med ging av kirke for romanifolket. Tomten bibelstudiet og sangen. Hun begynte å komme er kjøpt og byggearbeidet er påbegynt. fast og sluttet å gå på diskotek. Det var bedre Romanifolket takker for hjelpen. i kirken, sa hun til venner som ville ha henne med på fest! Slik spres evangeliet blant romanifolket: fra venn til venn. De fleste bor i Vest-Bulgaria, og de holder på språket og kulturen sin. I byen Kyustendil langt vest i landet er nesten hver tiende romani adventist. Den største hindringen for menighetsvekst er mangelen på møtesteder. Romani flest er håndverkere og tjener ikke stort. Adventistsamfunnet i Bulgaria har heller ikke store ressurser. Da pastor Radev kom til romani-menigheten i Montana, var de bare 15 medlemmer som hadde møter sammen med bulgarerne. De holdt en møteserie blant romanifolket, og flere ble døpt. Noen av dem bodde i en liten by 30 km unna. I dag er det en menighet med 20 medlemmer og 15 besøkende pluss barn der. "Mange kommer for å høre Guds ord," sier pastor Radev. "De har ikke bestemt seg for å bli adventister, men de lytter og lærer." Av Montanas 40 000 innbyggere er 5000 romani. Menigheten har 45 medlemmer og 30 faste besøkende. De holder til i en gammel kafé, uten vann og strøm. Medlemmene holder på å bygge en kirke med 180 sitteplasser og rom til barn og unge. Det kan høres mye ut for 70–80 mennesker, men all erfaring tilsier at den blir full når den står ferdig.

Bibelstudier juli – september 2013

95


Lekse 12

21. september

Reformasjon: Reparere forhold

Bakgrunnsstoff 2 Tim 4,11; Filem 1–25; 2 Kor 10,12–15; Rom 5,8–11; Matt 18,15–17.

Minnevers «For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!» (Rom 5,10).

Selv etter pinsedagen var forholdet de troende imellom iblant anstrengt. Det nye testamentet forteller gjentatte ganger hvordan kirkeledere og enkeltmedlemmer håndterte slike utfordringer. Disse prinsippene er verdifulle for dagens menighet. De viser hvilke resultater som kan oppnås når vi håndterer konflikter ved hjelp av bibelske prinsipper. Denne uken skal vi se på gjenopprettede relasjoner. Store åndelige vekkelser har ført mennesker sammen igjen. Når Den hellige ånd arbeider, kommer folk nærmere Gud og hverandre. Stengsler i vårt forhold til Gud og mennesker blir brutt ned. Kort sagt: Det største beviset på evangeliets kraft er ikke nødvendigvis hva kirken sier, men hvordan den lever. «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh 13,35). Uten denne kjærligheten vil all prat om vekkelse og reformasjon være verdiløs.

96

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 12 / 21. september

Søndag

FRA BRUDD TIL VENNSKAP Paulus og Barnabas samarbeidet i vitnetjenesten for Jesus. Men det kom også til uenighet mellom dem (Apg 15,36–39). Paulus kunne ikke stole på en som var så engstelig som Johannes Markus. Farene ved å forkynne evangeliet hadde på et tidspunkt fått Johannes Markus til å svikte Paulus og Barnabas og dra hjem. «Dette førte til at Paulus betraktet Johannes Markus med liten velvilje, og en stund fordømte han meget sterkt hans beslutning. Barnabas hadde imidlertid lagt merke til at Johannes Markus hadde evner som kunne gjøre ham til en verdifull arbeider for Kristus.» – Alfa og Omega, bind 6, side 120 [AA 170]. Gud brukte alle tre, men det var nødvendig å finne en løsning på problemene dem imellom. Paulus, som forkynte nåde, måtte la nåden omslutte en ung predikant som hadde skuffet ham. Tilgivelsens apostel hadde behov for å tilgi. Johannes Markus vokste under Barnabas’ veiledning, og til slutt ble Paulus tilsynelatende berørt av endringene.

Hvordan avslører Paulus’ brev til Timoteus og menigheten i Kolossai hans nye forhold til Johannes Markus? Kol 4,10.11; 2 Tim 4,11. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Selv om vi ikke kjenner enkelthetene omkring Paulus’ forsoning med Johannes Markus, taler Bibelen klart. Johannes Markus ble en av apostelens betrodde følgesvenner. Paulus anbefaler ham som sin «medarbeider» overfor menigheten i Kolossai. På slutten av sitt liv ba han Timoteus innstendig om å ta med Johannes Markus til Roma fordi han var «til stor hjelp for meg i tjenesten». Paulus’ virksomhet ble beriket av den unge predikanten, som han tydeligvis hadde tilgitt. Stengslene mellom dem ble brutt ned, og de var rede til å arbeide sammen for evangeliet.

Hvordan kan vi lære å tilgi dem som har såret eller skuffet oss? Og hvorfor omfatter ikke tilgivelsen alltid en full gjenopprettelse av et tidligere forhold? Hvorfor er det ikke alltid nødvendig? __________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

97


Mandag

Lekse 12 / 21. september

FRA SLAVE TIL SĂ&#x2DC;NN Mens han satt fengslet i Roma, traff Paulus en rømt slave som het Onesimus. Han hadde ďŹ&#x201A;yktet fra Kolossai til Roma. Paulus kjente Onesimusâ&#x20AC;&#x2122; herre. Brevet til Filemon er Paulusâ&#x20AC;&#x2122; personlige oppfordring til sin venn om ĂĽ gjenopprette forholdet til den rømte slaven. Paulus var opptatt av forholdet folk imellom. Han visste at ødelagte relasjoner er skadelige for ĂĽndelig vekst. Filemon var kirkeleder i Kolossai. Hvis han nĂŚret bitterhet mot Onesimus, ville det farge hans vitnesbyrd for Kristus.

Les Filem 1â&#x20AC;&#x201C;25. Hvilke viktige prinsipper for ĂĽ gjenopprette forhold kan vi ďŹ nne her? Husk at stikkordet er prinsipper. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Ved første øyekast er det noe overraskende at Paulus ikke taler mer mot slaveriets onde. Men hans strategi var mer effektiv. Ideelt sett bryter evangeliet ned alle klasseskiller (Gal 3,28).& <  ikke som slave, men som hans sønn i Jesus, og Filemons ÂŤelskede brorÂť i Herren (Filem 16). Paulus visste at rømte slaver hadde skrale fremtidsutsikter. De kunne nĂĽr som helst arresteres. De var dømt til et liv i nød og fattigdom. Men som Filemons bror og villige arbeidstaker i Kristus kan Onesimus fĂĽ en god fremtid. Hans mat, losji, og jobb kan trygges under Filemon. Gjenopprettelsen av et ødelagt forhold kan forandre hans liv helt. Han ble Paulusâ&#x20AC;&#x2122; medarbeider i evangeliet og hans ÂŤtrofaste og kjĂŚre brorÂť (Kol 4,9).

Hvordan kan de evangeliske prinsippene i brevet, hjelpe deg til ĂĽ hĂĽndtere stress og pĂĽkjenninger, til og med brudd, i forholdet til andre? __________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

98

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013


Lekse 12 / 21. september

Tirsdag

FRA SAMMENLIGNING TIL SUPPLEMENT Som vi så i et tidligere studium hadde menigheten i Korint store problemer. Hvilke prinsipper skisserer Paulus i 1 Kor 3,5–11; 12,1–11 og 2 Kor 10,12–15 for helbredelse og gjenopprettelse, som jo er så viktig for vekkelse og reformasjon? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

I disse avsnittene skisserer apostelen viktige prinsipper for enhet i menigheten. Han peker på at Jesus bruker forskjellige arbeidere til å utføre ulike oppgaver i menigheten, selv om hver enkelt samarbeider for å bygge opp Guds rike (1 Kor 3,9). Gud kaller oss til samarbeid, ikke konkurranse. Han har gitt hver enkelt gaver for at de skal samarbeide om tjenesten i Kristi legeme og tjene fellesskapet (1 Kor 12,11). Det finnes ikke større eller mindre gaver. Det er bruk for alle i Kristi menighet (1 Kor 12,18–23). Våre gudgitte gaver er ikke stas. Den hellige ånd har gitt dem så vi skal tjene andre. Det er uklokt å sammenligne seg med andre, for det gjør oss enten motløse eller arrogante. Hvis vi tror andre er mye «bedre» enn oss, vil vi bli fortvilet når vi sammenligner oss med dem. Hvis vi tror at vårt arbeid for Kristus er mer effektivt enn andres arbeid, blir vi stolte. Begge disse holdningene dreper vårt arbeid for Kristus. Når vi arbeider i den innflytelsessfæren Kristus har gitt oss, finner vi glede og tilfredshet i å vitne om Kristus. Vårt arbeid utfyller det andre gjør, og menigheten gjør fremskritt for Guds rike.

Kan du komme på noen som har gaver i tjenesten som har gjort deg misunnelig? Og hvor ofte har du vært stolt over dine gaver i sammenligning med andre? Poenget er at Paulus er bekymret for noe som alltid vil finnes blant falne vesener. Uansett hvilken side vi tilhører: Hvordan kan vi tilegne oss de uselviske holdningene som skal til for å unngå disse fallgruvene? __________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2013

99


Onsdag

Lekse 12 / 21. september

FRA GNISNINGER TIL TILGIVELSE Hva er tilgivelse? Er det en rettferdiggjørelse av oppførselen til folk som har gjort oss grusomt urett? Er min tilgivelse avhengig av overtrederens omvendelse? Hva om den jeg er opprørt over, ikke fortjener min tilgivelse?

Hvordan hjelper disse tekstene oss å forstå bibelsk tilgivelse? Rom 5,8–11; Luk 23,31–34; 2 Kor 5,20.21; Ef 4,26–30. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Kristus tok initiativet og forsonte oss med seg selv. «Guds godhet driver deg til omvendelse» (Rom 2,4). I Kristus ble vi forsonet med Gud mens vi ennå var syndere. Det er ikke vår omvendelse og bekjennelse som skaper forsoning, men Kristi død på korset. Det er opp til oss å godta det som ble gjort for oss. Det er sant at vi ikke kan få tilgivelsens velsignelser før vi bekjenner våre synder. Men dette betyr ikke at vår bekjennelse skaper tilgivelse i Guds hjerte. Tilgivelsen var i hans hjerte hele tiden. Nei, bekjennelsen gjør at vi kan motta tilgivelsen (1 Joh 1,9). Bekjennelsen er viktig, ikke fordi den endrer Guds holdning til oss, men fordi den endrer vår holdning til ham. Når vi gir etter for Den hellige ånds overbevisende kraft så vi vender om og bekjenner vår synd, blir vi forvandlet. Tilgivelsen er også viktig for vårt eget åndelige velvære. Dersom vi unnlater å tilgi dem som har gjort urett mot oss, selv om de ikke fortjener tilgivelse, kan det skade oss mer enn det gjør dem vondt. Hvis noen har gjort urett mot deg og smerten verker i deg fordi du ikke klarer å tilgi, lar du dem gjøre deg enda mer vondt. Tilgivelse er å slippe en annen fri fra vår fordømmelse fordi Jesus har unntatt oss fra sin fordømmelse. Det rettferdiggjør ikke andres atferd mot oss. Vi kan la oss forsone med en som har gjort urett mot oss fordi Kristus forsonte oss med seg selv da vi gjorde ham vondt. Vi kan tilgi fordi vi er tilgitt. Vi kan elske fordi vi er elsket. Tilgivelse er et valg. Vi kan velge å tilgi på tross av den andres handlinger og holdninger. Dette er i sannhet Jesu ånd.

Hvordan kan vi lære å tilgi andre ved å fordype oss i den tilgivelsen vi har i Kristus?

100

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 12 / 21. september

Torsdag

FRA BITTERHET TIL FORSONING Les Matt 18,15–17. Hvilke tre skritt skisserer Jesus for oss som kan hjelpe oss å løse konflikter når et annet menighetsmedlem har gjort oss urett? Hvordan skal vi bruke disse ordene i en moderne sammenheng? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Jesu ønske da han ga dette rådet, var å begrense konflikten mest mulig. Han vil at de to det gjelder skal løse problemet. Derfor sier han: «Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd» (Matt 18,15). Etter som antall involverte i en konflikt øker, blir striden mer innbitt. Folk tar parti, og kamplinjene trekkes opp. Men når kristne forsøker å gjøre opp mellom seg i det stille og i kristen kjærlighet og gjensidig forståelse, blir stemningen preget av forsoning. Den hellige ånd kan samarbeide med dem mens de prøver å løse sine uoverensstemmelser. Det hender man ikke når fram med oppfordringer om å løse konflikten. Da ber Jesus oss ta med en eller to andre. Dette andre skrittet i forsoningsprosessen må alltid etterfølge det første skrittet. Hensikten er å bringe folk sammen, ikke drive dem lengre bort fra hverandre. Den eller de to som blir med den fornærmede part skal ikke være med å bevise hans eller hennes påstand eller delta i anklagene mot den andre personen. De kommer som rådgivere og bønnepartnere og skal i kristen kjærlighet og medfølelse bidra til å føre dem sammen som har kommet bort fra hverandre. Det hender at alle forsøk på å løse problemet slår feil. I så fall skal saken legges fram for menigheten, sier Jesus. Han taler ikke om å avbryte gudstjenesten sabbats morgen med en sak om en personlig konflikt. Hvis de to første skrittene ikke har bidratt til forsoning, er menighetsstyret den rette instans. Igjen er Kristi mål forsoning. Det er ikke å klandre den ene parten og renvaske den andre. «La ikke krenkede følelser få utvikle seg til hat. La ikke såret bli betent og bryte ut i giftige ord som smitter tilhørernes sinn. La ikke bitre tanker fortsatt få fylle ditt og hans sinn. Gå til din bror og tal ydmykt og oppriktig med ham om saken.» – Evangeliets tjenere, side 369 [GW 499].

Bibelstudier juli – september 2013

101


Fredag

Lekse 12 / 21. september

VIDERE STUDIUM «Når misjonsarbeiderne har Kristus i sitt hjerte, når all egenkjærlighet er død, når det ikke er noen rivalisering eller kamp om førsteplassen, når det er samhold og de helliger seg så den gjensidige kjærlighet blir sett og følt, vil Den hellige ånd bli utøst over dem, for hans løfter svikter aldri.» – På fast grunn, 1. bok, side 172 [1SM 175]. «Hvis vi står med Kristus som vår tilflukt på den store Herrens dag, må vi legge bort all misunnelse, all kamp om å være størst. Slike vanhellige trekk må vi rive opp med rot, så de ikke kan igjen dukke opp igjen. Vi må stille oss helt og fullt på Herrens side» – Last Day Events, side 190.

Spørsmål til drøftelse 1. Les Kol 3,12–17 sammen. Snakk om de kristne egenskapene Paulus oppfordrer menigheten i Kolossai til å søke. Hvorfor er disse kvalitetene grunnlaget for all konfliktløsning? Hvordan hjelper de oss å følge de prinsippene Jesus skisserer i Matt 18,15–18? 2. Se igjen på Kol 3,12–17 og det disse versene lærer. Hvorfor er dette helt avgjørende for den vekkelse og reformasjon som vi trenger så sårt til i menigheten? 3. Hvis vi ser på Syvendedags Adventistsamfunnet som helhet, hva er det da som først og fremst stenger for den vekkelse og reformasjon som er nødvendig for å nå verden? Er det læren? Nei, den har Gud gitt oss for at vi skal forkynne den for verden. Problemet er oss selv, våre mellommenneskelige forhold, vår sjalusi, vår krangling, egoisme og ønske om å være størst og en hel rekke andre ting. Hvorfor må du, ja du, ikke de ved siden av deg i stolen og ikke presten, men du selv, be om Den hellige ånds kraft til å gjennomføre de endringene som må til før vi får se vekkelse og reformasjon i hele menigheten?

102

Bibelstudier juli – september 2013


M

ISJONSFORTELLING

21. september

ET ARBEID I TRO Litteraturevangelister, Bulgaria

E

n gruppe spente ungdommer sto og ba. De skulle dekke en by i Bulgaria med ~1d[VPaXPTaTc[P]S_Ă&#x152;&%\X[[X^]Ta kristen litteratur. Det hadde ingen gjort før. mennesker og ligger ved Svartehavet. Lukash tok mot til seg og gikk til sentrum. ~3TcWPaeĂ?acPSeT]cXbcTaX1d[VPaXPX "Gud, gĂĽ med meg, jeg er sĂĽ uerfaren," ba over 100 ĂĽr. I dag er det 7600 adventis ter i landet. hun. Bøkene føltes som bly der de gikk fra ~3E3T]cX[0SeT]cXbc<XbbX^]WPa\Ta butikk til butikk. "Kan jeg fĂĽ se boken din," om Bulgaria spurte en ung mann. Overrasket ga hun ham Slektenes hĂĽp. Han bladde i den. "Jeg tar den," sa han. SĂĽ spurte han henne ut om menigheten hennes. "Jeg vil gĂĽ dit og lĂŚre om Jesus," sa han. Lukash solgte ham boken og tok imot adressen hans. Hun smilte bredt og lovte ĂĽ be for ham. Da den unge mannen gikk sin vei, visste Lukash at Gud hadde gĂĽtt med henne, og det ville han fortsette med. Mimi og Albena trasket gjennom de hullete gatene og prøvde ĂĽ styre skuffelsen. De hadde ikke solgt noe den dagen. Det lĂĽ et apotek pĂĽ Mimis side av gaten. De hadde ikke fĂĽtt solgt noen av helsebøkene pĂĽ de andre apotekene, men Mimi gikk inn likevel. "Jeg er ikke interessert i helsebøker," sa farmasøyten. "Men har du noe ĂĽndelig?" "Ă&#x2026; ja," sa Mimi og fant fram Slektenes hĂĽp, Mot historiens klimaks og ďŹ&#x201A;ere andre. Apotekeren kjøpte seks bøker og ba om adressen til kirken. I dag holder de kontakten over nettet, og farmasøyten sier hun leser Mot historiens klimaks og er betatt av den. Et salg er ikke alltid høydepunktet. Det vet Jordan. Han sto og ventet pĂĽ en buss tilbake til byen en dag etter en fjelltur. Han begynte ĂĽ prate med en middelaldrende kvinne som het Camilla. Da det viste seg at bussen ikke kom, gikk hele gruppen til byen for ĂĽ ta en annen buss. Mens de gikk, begynte Camilla ĂĽ spørre Jordan om troen hans. Samtalen fortsatte pĂĽ bussen. Camilla ba Jordan komme og besøke familien hennes i byen. Snart kom han regelmessig. Camilla har begynt ĂĽ be, og Jordan er sikker pĂĽ at hun vil overgi seg til Gud snart.

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013

103


Lekse 13

28. september

Vekkelsen vi er lovt: Guds verk fullført

Bakgrunnsstoff Matt 28,18–20; Jak 5,7.8; Sak 10,1; Matt.3,11; Åp 18,1; 19,11–16.

Minnevers «Vær da tålmodige, søsken, til Herren kommer! En bonde må vente på den dyrebare grøden fra jorden og være tålmodig til både høstregnet og vårregnet har falt. Også dere må være tålmodige og gjøre hjertene sterke, for Herren kommer snart» (Jak 5,7.8).

Å forkynne evangeliet i de tre englebudskapene for hele verden kan fortone seg som umulig. Selv om Syvendedags Adventistsamfunnet er i sterk vekst, holder vi ikke tritt med befolkningsveksten. Det er flere områder av verden hvor navnet «syvendedags-adventist» (for ikke å snakke om budskapet) er ukjent. Dette reiser spørsmål som: Kan evangeliet forkynnes for hele verden i vår tid? Kommer det et uventet gjennombrudd som vil øke takten på forkynnelsen av de tre englebudskapene dramatisk? Det er alltid én ting man skal huske når vi tar opp dette emnet: Det er Guds misjonsoppdrag, og han vil fullføre det. Men vi må ikke glemme at vi er kalt til å fylle en rolle i det endelige arbeidet.

104

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 13 / 28. september

Søndag

KRAFTEN SOM BLE LOVET Misjonsbefalingen i Matt 28,18–20 inneholder et løfte. Hva innebærer det, hva betyr det i praksis, og hvordan kan vi finne trøst i det? Hvorfor er løftet så viktig for oss? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Disiplene forkynte ikke i egen kraft, men i Kristi kraft. Ifølge Paulus ble evangeliet forkynt for enhver skapning under himmelen i løpet av noen få tiår (Kol 1,23). Noen vil sikkert lure på akkurat hva Paulus mente, men det står ikke til å nekte at evangeliet hadde sterk fremgang i det første århundret. Det forandret verden. Kristus lovet sine disipler at han ville «sende over dere det som min Far har lovet», og de skulle få «kraft fra det høye» (Luk 24,49). Han la til: «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende» (Apg 1,8). Uansett hvor utfordrende oppgaven er, står Guds løfter fast. Da Jesus sa at «dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» (Matt 24,14), var det et løfte. Å skulle forkynne evangeliet for hele verden kan virke umulig, men Guds kraft overvinner alle hindringer. Hvert menneske på jorden vil få en sjanse til å høre og forstå Guds budskap om kjærlighet og sannhet før Herrens gjenkomst (se Åp 18,1). «Jeg så engler haste fram og tilbake i himmelen, stige ned til jorden og opp igjen til himmelen, for å gjøre forberedelser til en viktig begivenhet. Deretter så jeg at en annen mektig engel fikk i oppdrag å stige ned til jorden for å forene sin røst med den tredje engel og gi kraft og styrke til hans budskap. Engelen fikk stor kraft og herlighet, og mens han steg ned, ble jorden opplyst av hans herlighet. Lyset som fulgte denne engelen, skinte overalt.» – Herren har vist meg, side 254 [EW 254, 255]. Gud vil fullføre sitt verk. Han vil utøse sin Ånd med stor kraft og oppnå det som synes umulig med all menneskelig planlegning.

Hvordan kan du være et bedre vitne for Herren der du bor? Hvordan kan du bidra til oppfyllelsen av Matt 24,14?

Bibelstudier juli – september 2013

105


Mandag

Lekse 13 / 28. september

HØSTREGNET OG VÅRREGNET Både Det gamle og Det nye testamentet bruker vannsymbolikk for å skildre Den hellige ånd. Profeten Jesaja siterer Herrens ord: «Jeg øser vann over det tørste ... Jeg øser min Ånd over din ætt» (Jes 44,3). Han bruker et vanlig hebraisk litterært virkemiddel som kalles parallellisme. Den andre setningen i avsnittet forklarer den første. Profeten Joel bruker også dette bildet. Gud lover å vanne Israels marker og sier: «En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker» (Joel 3,1). Jesus bruker symbolet om Den hellige ånd (Joh 7,37–39).

Hvilke to symboler benytter disse tekstene for å beskrive utgytelsen av Den hellige ånd? Joel 2,21–24; 3,1–5; Jak 5,7.8. Hvordan skal vi forstå hva de betyr? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

I bibelsk tid pløyde og sådde man fra midten av oktober, kort tid etter tidligregnet. Dette tidligregnet fikk frøet til å spire og skaffet næring til den første veksten. Senregnet kom på slutten av våren og modnet avlingen så den kunne høstes inn. Kornhøsten foregikk om våren og ble etterfulgt av frukthøsten om sommeren og høsten. Gud bruker høstregn og vårregn som symboler på to måter. Åndens tidligregn falt på disiplene på pinsefestens dag for å innlede den kristne misjon. Senregnet vil bli utøst over Guds menighet i den siste tid når hans misjon på jorden skal fullføres. Begrepet «tidligregn» viser også til Guds Ånds daglige gjerning med å overbevise, undervise, veilede, og dyktiggjøre hver enkelt troende. «Senregnet» brukes for å beskrive en spesiell utgytelse av Guds hellige ånd over Kristi menighet like før Jesus kommer. «Som bilde brukte de tidligregnet og senregnet, som i Østens land faller når kornet sås og høstes inn. Utøsingen av Ånden i aposteltiden var innledningen til tidligregnet og de mektige resultatene som fulgte. ... Men når den siste innhøstingen nærmer seg, er menigheten lovt en særskilt tildeling av åndelig velsignelse som en beredelse for Menneskesønnens komme. Denne utøsing av Ånden sammenliknes med senregnet, og det er denne ekstra kraft kristne må be høstens herre om å sende når tiden for vårregnet er inne.» – Alfa og Omega, bind 6, side 41 [AA 54, 55].

106

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 13 / 28. september

Tirsdag

FORUTSETNINGER FOR SENREGNET Hva sier disse tekstene om den forberedelsen som er nødvendig for å motta hele Den hellige ånds kraft? Apg 1,14; Sak 10,1; Apg 3,18–20; 4,31; Sal 119,25; Joh 6,63. ______________________________________________________________________________________________________

Skriften oppfordrer oss til å be Gud om Den hellige ånd (Luk 11,13). Disiplene trodde Kristi løfte, ventet i samlet flokk og ba om Åndens utgytelse (Apg 1,8.14). Når Gud oppfordrer oss til å be om Den hellige ånd, er det ikke fordi han har noe imot å gi oss Ånden, men fordi vi ikke er forberedt på å motta den. Når vi ber om Den hellige ånds utgytelse, virker Gud i vårt hjerte så vi får en dypere omvendelse. Bønn i små grupper sammen med andre medlemmer skaper større enhet og fellesskap. Både bønn og bibelstudium gjør sinnet mottakelig for Den hellige ånd i vårt liv.

Hva er det naturlige resultatet av åndelig fornyelse i vårt liv? Hva er resultatet av all åndelig vekkelse og reformasjon? Sal 51,12–15; Apg 4,13.20; 5,33; 8,4. ______________________________________________________________________________________________________

All åndelig vekkelse og ekte reformasjon gir oss et klart ønske om å vitne. Når hjertet er fylt av dyp takknemlighet for alt Jesus har gjort for oss, da kan vi «ikke la være å tale om det vi har sett og hørt», som Peter og Johannes (Apg 4,20). Den hellige ånds utøsing i tidligregnet på pinsedagen, ga disiplene kraft til å vitne på en mer virkningsfull måte. Deres vitnesbyrd var så mektig at en opprørsk gjeng i Tessalonika skrek at «disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også» (Apg 17,6). Akkurat som utgytelsen av Den hellige ånd på pinsedagen satte disiplene i stand til å vitne sterkt for sine samtidige, vil utgytelsen av Den hellige ånd med senregnets kraft sette Guds menighet i stand til å nå verden i den siste tid. Det vil kreve intet mindre enn senregnets kraft å fullføre Guds verk på jorden, og Gud tilbyr ikke mindre enn det. Himmelens mest dyrebare gave tilbys uten begrensning for å fullføre den viktigste oppgaven Gud noen gang har betrodd menigheten.

De første disiplene snudde verden «opp ned» med sin forkynnelse og sitt vitnesbyrd. Hvorfor sies ikke det samme om oss?

Bibelstudier juli – september 2013

107


Onsdag

Lekse 13 / 28. september

ILDDÅPEN Både Det gamle og Det nye testamentet bruker en rekke symboler, for eksempel vann, vind og olje, for å beskrive Den hellige ånds verk. Døperen Johannes knytter et annet bilde, ild, til Den hellige ånds verk (Matt 3,11; Luk 3,16). Mange har misforstått Johannes. Det står ikke: «Han skal døpe dere med Den hellige ånd eller ild.» Det står: «Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.» Det andre uttrykket: «og ild» forklarer det første uttrykket, «Den hellige ånds dåp». Åndens dåp er ilddåpen. Ordet dåp brukes 80 ganger i Det nye testamentet og betyr full neddykking.

Les disse tekstene og beskriv hva ildsymbolikken står for i Bibelen. 2 Mos 3,2–4; 24,17; 1 Kong 18,24; Mal 3,2.3; Apg 2,1–4; Hebr 12,29. ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Ild er et symbol på Guds storhet, nærvær og makt, slik det kommer til uttrykk i Den hellige ånds verk. Å bli døpt med ild er å være omsluttet av Guds nærvær i Den hellige ånd for å vitne om hans makt. Moses møtte Gud ved den brennende busken, og så forlot han Guds herlighet for å vitne for farao. Elia vitnet for Israel på Karmelfjellet. Da ildtungene falt på pinsedagen, vitnet disiplene på språk de aldri før hadde talt. Dåpen i Den hellige ånd er å være omsluttet av Guds nærvær og kraft slik at vi kan vitne effektivt om hans storhet. Og i jordens siste tid vil Guds folk være omsluttet av hans nærvær, fylt av hans kraft og bli sendt ut for å vitne for verden om hans storhet. Jorden blir fylt av kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen» (Hab 2,14). I et profetisk syn så Johannes en Guds engel komme ned fra himmelen, og «jorden ble opplyst i glansen fra ham» (Åp 18,1). Guds stråleglans, hans kjærlighet, vil bli åpenbart ved Den hellige ånds kraft for et ventende univers. Hvert menneske på jorden vil få mulighet til både å høre og forstå Guds siste budskap.

Guds herlighet, som er hans kjærlighet, vil bli åpenbart for hele verden. Hvordan kan du her og nå åpenbare denne herligheten i ditt liv? Hva vil det kreve av deg?

108

Bibelstudier juli – september 2013


Lekse 13 / 28. september

Torsdag

DEN STORE KONFLIKTEN AVSLUTTES Hele Åpenbaringens bok kan oppsummeres med noen få ord: Jesus vinner, Satan taper.

Les Åp 12,17; 17,13.14; 19,11–16. Hva er hovedbudskapet i disse versene? ______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

Her er gode nyheter: Den samme Jesus som beseiret Satan på korset, skal komme igjen og overvinne helvetets makter og sette en stopper for alt det onde (Åp 19,19–21; Esek 28,18.19). Ondskapen skal ikke få det siste ordet. Fattigdom og pest skal ikke få det siste ordet. Sykdom og lidelse skal ikke få det siste ordet. Kaos og forbrytelser skal ikke få det siste ordet. Sykdom og død skal ikke få det siste ordet. Det skal Gud. I mellomtiden gjør Faderen, Sønnen og Den hellige ånd alt for å nå hver enkelt. Guds hjerte verker for en tapt verden. Snart skal hans folk åpenbare Jesu utrolige nåde og sannhet for verden, både i ord og gjerning. Selvfølgelig vil Satan gjøre alt i sin makt for å motarbeide dette vitnesbyrdet. Den endelige krisen vil slå inn over verden. Jesus vil utøse sin Ånd med senregnets kraft, og Guds verk på jorden vil bli fullført. «Med ansikter som stråler av hellig hengivenhet, haster Guds tjenere fra sted til sted for å forkynne budskapet fra himmelen. Tusener av røster overalt på jorden forkynner varselsbudskapet. Mirakler blir utført, syke blir helbredet, og tegn og undergjerninger følger de troende.» – Alfa og Omega, bind 8, side 116 [GC 612]. Guds verk på jorden er fullført. Jesus kommer. Hele himmelen og jorden gleder seg. Det finnes ikke noe viktigere enn å få oppleve en gjenoppliving av Guds nåde i vårt hjerte dag for dag og invitere Guds hellige Ånd så vi kan dannes etter hans bilde (1 Joh 3,1–3).

Verden går i oppløsning. Hvem kan ikke se det? Det viktigste er å åpne hjertet for Jesus og be om sårt tiltrengt vekkelse og reformasjon, ikke bare for hver enkelt, men for menigheten som helhet? Hva ville skje hvis vi var helt overgitt til ham og til å spre dette budskapet til verden?

Bibelstudier juli – september 2013

109


Fredag

Lekse 13 / 28. september

VIDERE STUDIUM «Budskapet blir ikke forkynt så mye ved argumenter som ved den dype overbevisning Guds Ånd gir. Bevisene er gitt tidligere. Frøet er sådd. Nå skal det spire og bære frukt. Litteraturen som misjonsarbeidere har spredt ut, har gjort sin virkning. Men mange av dem som ble påvirket, er blitt hindret i å forstå sannheten fullt ut eller rette seg etter den. Nå trenger lysstrålene igjennom overalt. Sannheten blir klarere, og oppriktige mennesker bryter de stengsler som har holdt dem tilbake. Hverken familiebånd eller menighetstilknytning kan lenger hindre dem. Sannheten betyr mer enn alt annet. Tross alle krefter som har alliert seg mot sannheten, går mange over på Herrens side.» – Alfa og Omega, bind 8, side 116 [GC 612].

Spørsmål til drøftelse 1. I sitatet ovenfor skrev Ellen White: «Budskapet blir ikke forkynt så mye ved argumenter som ved den dype overbevisning Guds Ånd gir.» Snakk sammen om hva dere tror det betyr. Hva betyr det ikke? Vårt budskap er veldig logisk og rimelig, og det er mye som taler for det. Så hvordan skal vi forstå det hun sier? 2. Hvilken åndelig anvendelse har de løftene Gud ga til sitt folk i Det gamle testamentet for menigheten i dag? 5 Mos 11,13–18; Hos 6,1–3; 10,12. 3. Stephen Hawking, som er en av verdens største vitenskapsmenn, har karakterisert forestillingen om et liv etter døden som «eventyr for mørkredde folk». Hvorfor viser en slik uttalelse bare hvor viktig og fullt av håp vårt budskap er for en verden som hverken kjenner Gud eller hans kjærlighet? 4. Selv om vi ikke vet når Jesus kommer tilbake, ser vi frem til det og at vår syndsyke verden skal ta slutt og en ny og syndfri verden skal overta. Det er derfor vi mener at vekkelse og reformasjon er så avgjørende for oss som et folk, og det er grunnen til at våre ledere legger vekt på dette. Men det vil ikke skje uten Den hellige ånds verk i vårt hjerte, og ikke før vi som enkeltindivider tar et bevisst valg om å overgi oss til Herren fullt og helt. Hvordan kan vi, uten å dømme eller sammenligne oss med andre, gjøre vårt for å oppmuntre hverandre til å være forberedt på Den hellige ånds verk i vårt liv?

110

Bibelstudier juli – september 2013


M

ISJONSFORTELLING

28. september

TRETTENDE SABBAT

G

ud blir ĂŚret nĂĽr vi bruker vĂĽre talenter og ĂĽndelige gaver for ĂĽ vinne andre for Jesus. Dette kvartalet har vi hørt hvordan innvandrermedlemmene i en menighet utenfor Lisboa i Portugal arbeider for lokalsamfunnet. De gir ikke bare fysisk hjelp, men ogsĂĽ ĂĽndelig støtte. PĂĽ grunn av deres kjĂŚrlighet vokser menigheten. Medlemmene trenger plass til ĂĽ lagre maten, klĂŚrne og husholdningsvarene de mottar til utdeling blant dem som trenger det. De vil bygge et velferdssenter. Dessuten trenger de klasserom der de kan lĂŚre folk ĂĽ takle stress og overvinne tobakken og undervise de unge om hvordan de kan leve et rikt og ansvarlig liv. De trenger sin egen kirkesal hvor gudstjenesten ikke forstyrrer naboene i blokken der de holder til nĂĽ. Vi har ogsĂĽ hørt om romanifolket i Bulgaria. Menigheten i Vest-Bulgaria har gudstjenester i en leilighet der stolene stĂĽr tett i tett. Det er nesten ikke plass til ĂĽ røre seg, og stĂĽplasser mĂĽ man ut i gangen for ĂĽ ďŹ nne. De har møter ďŹ&#x201A;ere ganger i uken, og kirken er alltid full. De mĂĽ ogsĂĽ synge dempet, for naboene liker ikke ĂĽ bli forstyrret av sangen pĂĽ fredagskvelder, sabbats morgen eller under midtukemøtene. Vi gleder oss ogsĂĽ over INRI-veien, arbeidet for ĂĽ bevare adventistungdommer i menigheten og introdusere andre unge til adventfamilien i Tsjekkia. Vennskap motiverer. Mange unge mennesker har vendt tilbake til menigheten, og andre har oppdaget menigheten gjennom dette. I dag kan vi styrke vĂĽre søsken i disse inter-europeiske landene i deres bestrebelser pĂĽ ĂĽ vĂŚre Guds hender for dem som trenger hjelp, hans hjerte for dem som er uten hĂĽp, hans kjĂŚrlighet for dem som ikke er elsket. La oss gi et rundhĂĽndet offer denne 13. sabbaten sĂĽ arbeidet deres kan føres videre. Og la oss ogsĂĽ ta etter deres eksempel og bruke vĂĽre egne talenter til ĂĽ føre andre inn i vĂĽrt trosfellesskap. [Offeret tas opp]

Fremtidige prosjekter Det fjerde kvartalet fokuserer pĂĽ Den transeuropeiske divisjon. Prosjektene omfatter elevbygning pĂĽ Newbold College i England, et evangelisk senter i Aten i Hellas, Bible 3D evangelisk integra bY^]b_a^VaP\XWT[TSXeXbY^]T]bT]cTaU^aTeP]VT[Xb\Td]VS^\^__[Ă?aX]VX>WaXSX<PZTS^]XP ^V<Tbbh2WdaRWTc_a^VaP\U^aĂ&#x152;]Ă&#x152;UP\X[XTadcT]\T]XVWTcbcX[WĂ&#x;aXVWTcXWT[TSXeXbY^]T]^VWe^a man spesielt arbeider for barn fra fødsel til tidlig tenĂĽringsalder.

Bibelstudier juli â&#x20AC;&#x201C; september 2013

111


Prosjekter: s6ELFERDSSENTEROGKIRKETILIMMIGRANTERUTENFOR Lisboa i Portugal s %VANGELISKARBEIDBLANTSTUDENTERVEDSTORESTATlige universiteter i Tsjekkia og Slovakia s%TKIRKEBYGGTILROMANIBEFOLKNINGENI6EST "ULGARIA s "ARNEPROSJEKT3ABBATSTILBUDTILROMANIBARNI NEVNTEMENIGHETI6EST "ULGARIA

681

Sum (per 9/2012)

2526

9 218 45 27 23 16 26 258 14 40 5

Grupper

Østerrike 49 Bulgaria 123 Tsjekkia og Slovakia 184 Fransk-belgiske 149 Italia 109 Nord-Tyskland 345 Portugal 97 Romania 1092 Sør-Tyskland 220 Spania 108 Sveits 50

Menigheter

177 741

3971 7431 9688 15 254 9518 19 628 9249 66 867 15 420 16 338 4377

Medlemmer

388 242 000

8 420 000 7 476 000 15 660 000 76 071 000 61 261 000 47 245 000 10 782 000 21 848 000 34 510 000 47 043 000 7 926 000

Folketall

`Qw"x>"zxq"`=C"+`{`=/Q


SOLENEDGANG FREDAG KVELD I 2013 DATO Januar

4 11 18 25 Februar 1 8 15 22 Mars 1 8 15 22 29 April 5 12 19 26 Mai 3 10 17 24 31 Juni 7 14 21 28 Juli 5 12 19 26 August 2 9 16 23 30 September 6 13 20 27 Oktober 4 11 18 25 November 1 8 15 22 29 Desember 6 13 20 27

OSLO 15.30 15.43 15.59 16.16 16.34 16.52 17.10 17.28 17.46 18.04 18.21 18.38 18.55 20.12* 20.29 20.46 21.03 21.21 21.38 21.54 22.10 22.24 22.35 22.42 22.45 22.44 22.39 22.29 22.17 22.02 21.45 21.27 21.07 20.47 20.26 20.05 19.44 19.23 19.02 18.41 18.20 18.00 17.40 16.21* 16.04 15.48 15.35 15.24 15.16 15.12 15.13 15.18

KRISTIANSAND

BERGEN

TRONDHEIM

TROMSØ

15.55 16.07 16.21 16.37 16.53 17.10 17.27 17.44 18.00 18.16 18.32 18.48 19.04 20.19* 20.35 20.51 21.07 21.22 21.38 21.53 22.07 22.19 22.28 22.35 22.38 22.37 22.33 22.25 22.14 22.00 21.45 21.29 21.11 20.58 20.33 20.13 19.53 19.33 19.13 18.53 18.34 18.15 17.57 16.40* 16.24 16.09 15.57 15.48 15.41 15.38 15.40 15.44

15.47 16.01 16.17 16.34 16.53 17.12 17.30 17.49 18.07 18.25 18.42 19.00 19.17 20.34* 20.52 21.10 21.27 21.45 22.03 22.20 22.36 22.50 23.02 23.09 23.13 23.11 23.06 22.56 22.43 22.27 22.10 21.51 21.31 21.11 20.49 20.28 20.06 19.45 19.23 19.02 18.41 18.20 18.00 16.41* 16.23 16.07 15.53 15.42 15.34 15.30 15.30 15.36

14.54 15.11 15.31 15.52 16.14 16.36 16.58 17.19 17.40 18.01 18.21 18.41 19.01 20.21* 20.42 21.02 21.24 21.45 22.07 22.28 22.49 23.09 23.25 23.36 23.41 23.38 23.28 23.13 22.55 22.35 22.13 21.50 21.27 21.03 20.39 20.15 19.50 19.26 19.02 18.38 18.14 17.51 17.28 16.05* 15.44 15.25 15.07 14.52 14.40 14.34 14.34 14.39

– – 13.09 13.58 14.38 15.14 15.47 16.18 16.48 17.16 17.44 18.12 18.40 20.08* 20.38 21.09 21.43 22.21 23.07 – – – – – – – – – – 00.24 23.09 22.23 21.44 21.09 20.34 20.01 19.29 18.57 18.25 17.53 17.21 16.49 16.17 14.43* 14.09 13.31 12.46 – – – – –

Solnedgangstabellen er basert på følgende nettside: http://www.hvafor.no/kategorier/oppslag/492-nar-er-soloppgang-og-solnedgang *Tabellen tar hensyn til sommertid mellom 31. mars og 27. oktober.


BIBELSTUDIEMATERIELL FOR BARN OG TENÅRINGER Vi minner om at det er mye fint bibelstudiemateriell tilgjengelig for barn og tenåringer. Siden vi nå har oversatt alt materiell til norsk vil vi fra år 2013 bruke samme årgang som den engelske versjonen. Flere har etterlyst muligheten for å kunne bruke norsk og engelsk om hverandre, og nå er dette mulig. I 2013 brukes årgang B for alle aldersgrupper. GraceLink-materialet finnes i følgende aldersgrupper på norsk, både som elevhefte og lærerhefte: Minsten, 0–2 år Smårollingene, 3–5 år Miniorene, 6–9 år Power Points, 10–13 år Real Time Faith, 14–16 år (Lærerheftet for Real Time Faith er på engelsk.)

Ta kontakt med Norsk Bokforlag for bestilling på ordre@norskbokforlag.no eller til ordrekontoret på tlf. 32161560.


BIBELSTUDIER FREMOVER 4. KVARTAL 2013: Helligdommen Forfatteren av bibelstudieheftet for dette kvartalet er Martin Pröbstle fra Østerrike. Han jobber ved Bogenhofen og er professor i teologi med spesialfelt hebraisk bibel. I introduksjonen til bibelstudet for fjerde kvartal, hevder han at den største åpenbaringen av Guds kjærlighet og karakter er Jesu død på korset. For å hjelpe oss å bedre forstå hva dette offeret betydde, fikk Gud israelittene til å lage en helligdom, som en kopi av den himmelske helligdommen. De konkrete og praktiske illustrasjonene som Gud har gitt oss gjennom helligdommen kan hjelpe oss til å forstå Guds hjerte og tanke for oss mennesker. Dette kan igjen gi oss et nærmere forhold til Jesus og Gud. Lekse 1: Helligdommen i himmelen Bibeltekster: Jer 23,23-24, Sal 89,15, Åp 4-5, Hebr 8,1-2 og 5 Mos 25,1 Minnevers: 1 Kong 8,49 Lekse 2: Himmel på jord Bibeltekster: 1 Mos 1,31-2,3, 2 Mos 39,32 og 43, 2 Mos 25,9, Heb 8,5, Joh 2,19-21, 1 Kor 3,16-17, Åp 21,1-22 Minnevers: Heb 8,5 1. kvartal 2014: 2. kvartal 2014: 3. kvartal 2014: 4. kvartal 2014:

Disippelskap Kristus og loven Jesu undervisning Jakobs brev


TIPS OG RESSURSER TIL BIBELSTUDIELEDEREN Takk for at du har påtatt deg den viktige oppgaven som gruppeleder/tilrettelegger for bibelstudier i din menighet! Det er mange ressurser som kan være til hjelp i forberedelsen. Hver uke skriver Terje Bjerka en bibelstudieguide og Nina Myrdal gir tips til bibelstudiene. Hvis dette er interessant for deg, kan du abonnere på begge deler ved å sende en forespørsel til berit.soreide@adventist.no. Ellers kan vi nevne at de norske bibelstudieheftene kan lastes ned gratis på: www.bibelstudier.no Fordi de samme bibelstudiene brukes i mange land, vil du kunne finne mange nyttige tips og ideer til hvert enkelt studium ved å gjøre et søk på internett. Det er mange kreative gruppeledere/sabbatsskolelærere som deler sine ideer. Du kan også få bibelstudiene på andre språk som en app til telefon eller nettbrett. Se listen under. SABBATH SCHOOL http://www.sabbathschoolpersonalministries.org./sabbathschool SHARING SCRIPTURE http://www.sabbathschoolteacher.org SABBATH SCHOOL UNIVERSITY http://www.sabbathschoolu.org ADULT BIBLE STUDYGUIDE AUDIO (produsert i Australia) http://www.sabbathschoolu.podcast.php?channel=4 ANDROID APP http://www.androidlib.com/android.application.com-su-sabbath_school-qpqqn.aspx IPHONE AND IPAD APP http://itunes.apple.com/us/app/sabbath-school/id363595588?mt=8

Deltakelse Det kan være utfordrende å få alle til å delta i en bibelstudiegruppe/sabbatsskoleklasse, for det er noen som har større frimodighet og gir inntrykk av å ha større rett og evne til å lese og tolke. Pastoren, den rutinerte bibelgruppelederen eller en velformulert person, kan ha lavere terskel for å åpne munnen og bidra. Derfor er det spesielt viktig å planlegge at flest mulig skal få komme til orde. Det er kanskje også viktig å tenke over at det for de fleste er tryggere å delta dersom man har en kultur for å lytte og dele, heller enn å diskutere. Som gruppeleder kan man bidra til en slik kultur ved å komme med slike kommentarer:


– Det var spennende. Takk, for at du delte ditt synspunkt. Er det flere som vil si noe? – Interessant at vi ser forskjellig på dette. Takk for ditt innspill. Er det flere måter å se dette på? I en liten bibelstudiegruppe kan man invitere alle til å delta ved å stille et spørsmål som alle svarer på. For eksempel ved at man tar runden rundt i gruppa til alle har fått anledning til å gi sitt svar eller dele sitt synspunkt. Dersom man leder en stor gruppe, kan folk få anledning til å svare på spørsmål to og to, før man eventuelt ber frivillige om å dele svaret med hele forsamlingen. Ved å lese teksten først uten å legge for mange føringer, kan man også åpne opp for større deltakelse og mer spennende tolkninger på et senere tidspunkt. Salme 23 kan brukes som et eksempel. Først leser man bibelteksten. Deretter snakker man sammen om hva som ble lest. For eksempel: Her står det at Herren er min hyrde. Hva er en hyrde? Hva betyr det for en sau å ha en hyrde. Før man skal tolke eller anvende teksten, er det viktig å forstå sammenhengen den ble skrevet i. Hva sier bibelteksten til oss i dag? er kanskje ikke det beste spørsmålet å begynne med. Først kan det være nyttig å finne ut hva teksten sa til dem den ble skrevet eller gitt til? Hva forsøkte David å formidle med denne salmen? Det er først når vi har svart på dette spørsmålet at vi er klare til å tolke og anvende for oss selv og vår egen situasjon. Møblering og plassering er viktig når man skal legge til rette for gode samtaler. Det å sitte i sirkel kan bidra til å sende et signal om at vi snakker sammen, og da trenger ikke gruppelederen å være så mye mer enn en tilrettelegger. Dersom man står foran en forsamling hvor deltakerne sitter i rader, forventer de som regel at gruppelederen skal være den som bidrar mest. Da får man en mer krevende jobb og må planlegge mer dersom man ønsker deltakelse fra flest mulig. Modeller for bibelstudium Det finnes mange modeller for bibelstudium. En mulighet er å lese Bibelen på tre forskjellige måter: Med mikroskop, teleskop og stetoskop. Først ser man på detaljene og de små bitene, deretter setter man dem inn i en større sammenheng. Til slutt lytter man til hjertet. Det er da man stiller spørsmålet: Hva sier teksten til meg? Hvordan rører dette ved mitt hjerte? Lykke til med bibelstudiene og ta gjerne kontakt med meg på e-post eller telefon. Hilsen fra Nina Myrdal E-post: nina.myrdal@adventist.no Tlf. 32 16 16 75


Notater _____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________


Notater _____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________


Notater _____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________


Norsk Bokforlag AS Postboks 103 3529 Røyse

Innhold 1. Vekkelse: Vårt største behov (6. juli) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 2. Bønn: Vekkelsens pulsslag (13. juli)

....................................

3. Ordet: Vekkelsens grunnvoll (20. juli)

..................................

4. Vitnet og tjenesten: Vekkelsens frukt (27. juli) 5. Lydighet: Vekkelsens frukt (3. august)

24

.....................

32

.................................

40

6. Bekjennelse og omvendelse... (10. august) 7. Enhet: Vekkelsens bånd (17. august)

16

..........................

48

...................................

56

8. Dømmekraft: Vekkelsens sikkerhetsventil (24. august) 9. Reformasjon: Vekkelsens resultat (31. august)

........

64

.....................

72

10. Reformasjon: Vilje til å vokse og forandre seg (7. september) 80 11. Reformasjon: Nye tanker (14. september)

............................

12. Reformasjon: Reparere forhold (21. september)

...................

13. Vekkelsen vi er lovt: Guds verk er fullført (28. september)

..

88 96

104

Solnedgangstabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113


Bibelstudier 2013 - 3. kvartal