KULTUR
KJØKKENETS NYE RØYKELOV Året er 2000. Tunge lunger brøler og gule never hyttes mot Stortinget i en os av røyk og nikotin. Dagfinn Høybråten har fått gjennomslag for tobakkskadeloven, bedre kjent som røykeloven. Denne loven hadde til hensikt å minske skadeomfanget tobakk hadde på folkehelsen. På denne tiden røykte 1 av 3 nordmenn daglig. I 2016 er tallene nede til 1 av 10; på 20 år har vi hatt en enorm holdnings- og atferdsendring til både røykere og røyken. TEKST Nora Marie Mjølhus ILLUST. Håvard Kyvik
Året er 2020. Røde tunger geiper og salamiskiver kastes mot Stortinget. 97 % av den norske befolkningen spiser kjøtt. Til tross for det negative skadeomfanget rødt kjøtt har på vår egen helse, og det omfattende karbonavtrykket vårt kjøttkonsum har på verden, finnes det ingen person, ingen lov, som regulerer det. Restriktiv lovgivning er både upopulært og radikalt; er det mulig for oss å kunne innføre en røykelov på eget kjøkken? STATEN, DET ER MIN FAR Jeg er ingen ekspert på restriktiv lovgivning, men til og med jeg vet at forbud er et drastisk steg. Forbud blir definert som «formelle og uformelle bestemmelser om hvilken menneskelig aktivitet som ikke er tillatt i et samfunn eller en stat». Forbud har i sin essens en veldig paternalistisk form. Filosof og professor ved UiB, Lars Svendsen, har skrevet om hva som gir oss retten til å ta dårlige valg. Gjør våre egne valg kun skade på oss selv, kan de rettferdiggjøres. Dersom noen spiser kjøtt til lunsj, middag og kvelds vil det ikke påføre noe særlig til skadeomfang på min egen helse; det er ikke jeg som spiser kjøttstykket. Lars Svendsen forklarer videre at, dersom vi skal forby noe med begrunnelse i selvpåført skade, må man også se på kostnadene individer påfører andre gjennom sine valg. Kilde: Civita KARBONAVTRYKK OG SKATTEPENGER Ofte ser man til de unge og liberale som ønsker å redde kloden; raddisveganerne og flexitari anerne. De bruker kanskje sykkelen ofte og prøver så godt de kan å spise lite kjøtt. Dessverre er det også de unge som er verstingene når det gjelder kjøttkonsum; de eldre er mye flinkere til å spise mindre kjøtt enn oss unge. (forskning.no)
16
Folkehelsemeldingen for 2019 trekker frem et usunt kosthold som en av de fire risikofaktorene for kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes, og sier at «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøtt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål». Dette er fantastiske nyheter! Hvorfor snakker vi ikke om kjøttet da? EGG I SMOOTHIE OG KYLLINGFILET I GRØNNSAKSSUPPE I 2013 la Framtiden i våre hender frem et arbeidsnotat om opplysningskontorenes påvirkning på norsk matkonsum. Ved hjelp av prosjekter slik som «Kokeboka mi», med en prislapp på 18 millioner kroner, har opplysningskontorer for egg og kjøtt etablert seg i det norske skoleverket med opp skrifter hvor blant annet grønnsakssuppen inneholder kyllingfilet. Kokeboken er gratis for skolene som får den. Jeg var blant en av elevene som fikk kokeboken på barneskolen. Alle oppskriftene uten kjøtt (les: det var ikke mange av dem), inneholdt egg. Til og med smoothien. Opplysningskontorene får sine midler gjennom omsetningsloven. Denne loven krever at norske bønder skal betale en avgift til opplysnings kontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter. Videre driver opplysningskontorene reklame for kjøttet, egget og meieriprodukter. Hvis folkehelse meldingen sier at et kuttet inntak av kjøtt kan hjelpe med å nå helsepolitiske og klimapolitiske mål, hvorfor pumper staten inn penger i opplysningskontorene da? RØYKELOVENS SUKSESS Så var det denne røykeloven. Hva har røyk med kjøtt å gjøre? Det er ikke til å legge skjul på at røyke loven har spilt en stor rolle i holdningsendringer
