Hvem har nytte av en løpeanalyse? Dersom du får skader som følge av løpingen kan det være en god investering å gjennomføre en løpestilanalyse. Ved å avdekke svakhetene kan du gjennom målrettet trening og feedback få mer utbytte av løpetreningen og forhåpentligvis kunne unngå samme skader i fremtiden. Enkelte svakheter avdekkes bedre i den bevegelsen som provoserer frem smerten enn ved en vanlig fysioterapeutisk undersøkelse. Løpestilsanalyse er derfor et godt supplement i arbeidet med å holde en løper skadefri.
1234 VEIVEREN
Veiveren krysser midtlinjen i det foten settes i bakken. Dette gir en økt kalvbent vinkel i hæl, og en økt hjulbent vinkel i kne. Denne måten å løpe på gir økt stress rundt kne og fot, og ses ofte i sammenheng med skader som løperkne, plantar fascitt og ulike overbelastningstilstander i foten. Veiveren har ofte dårlig kontroll og styrke i muskulatur rundt buk og hofter, og øvelser for å styrke disse områdene kan derfor hjelpe deg til å rette opp løpesteget.
Når bør du ta en analyse av løpestilen din? I god tid før du starter opptrening til ditt store mål. Det tar tid å endre løpeteknikk, og du kan med fordel forebygge skader enn å vente til du får dem. Husk at man blir god på det man trener på, dette gjelder også for løpeteknikk!
Vil ikke løpestilen optimalisere seg selv når jeg løper nok? Skader og smerter du har hatt gjennom livet vil kunne påvirke bevegelsesmønsteret ditt. Styrkeøvelser er som regel ikke godt nok for å endre på en løpeteknikk alene. Det mest effektive for å optimalisere løpsteknikken er spesifikk løpstrening med feedback, enten fra en kyndig veileder eller visuelt, ved at man ser seg selv på en tv-skjerm mens man løper. Forskning viser at tilbakemelding på hvordan du løper kan være avgjørende for å forandre løpeteknikken enten for å optimalisere teknikken i seg selv, eller rehabilitering av en løpsrelatert skade.
1234 SITTEREN
Sitteren kjennetegnes av dårlig aktivering av setemuskulaturen og et løpesett hvor tyngdepunktet er langt bak, hoftepartiet dropper ned og utøveren får et ”sittende” løpesteg. Dette utgangspunktet gir økt belastning og skaderisiko i hamstrings, quadriceps, rygg og løperkne. Løpere som sitter får også et kortere og mindre effektivt løpesteg. Generell styrke i setemuskulaturen, buk og hamstings er viktig å prioritere for å få opp og frem hofta.
Kilde: Willy, R. (2013). A pathomechanical paradigm for treating the injured runner. Norsk Idrettsmedisin, (3), 6-10