Rørosnytts påskemagasin

Rørosnytts påskemagasin

Fagbrevet på plass Mysteriet med isvogna Plutselig en reell grense Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

En påske for historiebøkene Vi i Rørosnytt vil ønske dere alle ei god påske. Dette ønsket er kanskje ikke overveldende realistisk denne gangen, men ønsket om en god påske er ikke desto mindre sterkt.

Det blir en påske som ikke ligner på noen annen påske vi har opplevd, men det er en viktig påske. Det kan bli påsken da alle gikk sammen om en dugnad som handler om å redde liv, mange liv.

Røro

snyt

Netta

visen

I skrivende stund vet vi ikke hvordan dette går, men håpet er at når dette leses er viruset i ferd med å bli utradert. Vi vet ikke hvordan det går med bedrifter og arbeidsplasser. Vi i Rørosnytt vil fortsette å komme med usminket informasjon så lenge vi kan. De som abonnerer på Rørosnytt.no bidrar til at vi kan komme igjennom dette. Nå trenger vi sårt flere abonnenter.

Kos dere med Påskemagasinet, og abonner på rorosnytt.no.

Tore Østby redaktør Layout: Rørosnytt AS Print: Unitedpress Forsidebilde: Galåen Transport

Røro

s

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Tiltakene er ekstreme, men gevinsten om dette lykkes er enorm! Når en person er i nød, setter samfunnet store ressurser inn for å redde denne personen. Da er det noen få som gjør jobben. Nå er det mange, som på grunn av sin helsetilstand trenger å beskyttet mot koronaviruset, og vi er alle med på redningsaksjonen på hver vår måte.

Forsiden prydes av biler, som nå går i skytteltrafikk for å bringe oss varer vi er avhengige av. Selv om vi nesten ikke ser mennesker nå, er det mange som holder hjulene i gang. Aldri har så mange gjort så mye for så mange, ville Churchill kanskje sagt i dag.

t.no

for

Støtt opp om lokale nyheter.

Bli abonnent på Rørosnytt du også! www.rorosnytt.no/bliabonnent

AKTIV RUSSEPRESIDENT

........................................14

KJÆRLIGHETEN VAR PÅ RØROS

........................................22

RØROS BRYGGERI SATSER ALKOHOLFRITT

........................................32

HUSFLID SIDEN 1930-TALLET

........................................42

REGLER MOT FYLL, HOR OG BRÅK ........................................50 GALÅEN TRANSPORT LEVERER VARENE

........................................54

8

40

IKKE UFARLIG Å ARBEIDE I RØROSGRUVENE

TAKE FIVE

Leighgården i tidligere tider. Foto: Privat

Fikk handelsbevilgning for 201 år siden

G

runnleggeren av firmaet Engzelius, som var det eldste handelshuset i Bergstaden, Morten Leigh begynte sin forretning i 1800 under M. Leigh.

Morten døde i 1816, ikke fullt 38 år gammel.

Hans enke, Madam Leigh, var blant de tre første som ble meddelt privilegium etter Røros-loven av 1818.

Gård nr. 16 I 1806 kjøpte Morten Leigh og kona Berthe Martha Beenberg, også kalt Madam Leigh, gård nr. 16 i Hyttegaden, i dag Bergmannsgata. Hus nr. 16 ble bygd i 1720-årene.

Gården var prestegård i 100 år. Leigh kjøpte eiendommen av sogneprest Peter Schnitler Krag da han flyttet til Trondheim. Den første presten som bodde i gården var Peter Abildgaard, som ble sogneprest på Røros i 1726. Han virket her i 52 år. Morten Leigh kjøpte også eiendommen Sundbakken i 1806.

I dag står butikklokalene til Leighgården i Bergmannsgata tomme. Jernia la ned sin virksomhet i lokalene i fjor vår. I 2019 var det 200 år siden Madam Leigh fikk handelsbevilgning på Røros. Etter forslag av Røros kobberverks generalforsamling 19. mai 1819 ble madam Leigh, Poul Poulsen og Henrik Aas de tre første som fikk handelsbevilgning på Røros.

Tekst: Tove Østby

Våpenskjoldet. Foto: Tove Østby RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 1

Våpenskjoldet som fremdeles pryder fasaden er Abildgaardfamiliens med den endringen at en hjort er felt inn. På våpenskjoldet er det utskårne epler. Abildgaard betyr eplegård. I sitt andre ekteskap var Peter Abildgaard gift med Anne Hiort som var søster til Peder Hiort.

Leighbua Morten og Berthe Martha hadde ei datter som døde veldig ung. Det ble naturlig at det var Magnus Engzelius som tok over forretningen. Magnus kom til Røros 23 år gammel fra Särna i 1814 . Han var av presteslekt fra Kobberbergs län. Magnus startet som handelsbetjent hos M. Leigh. I 1820 ble han tatt opp som kompanjong og navnet ble endret til M. Leigh & Co. Da han ble kompanjong skjøt han inn 5000 sølvspesier mot pant i enkefruens varebeholdning og eiendommer, som i tillegg omfattet Sundbakken, også kalt Leigh-Sundet.

Samme året som Magnus ble kompanjong, giftet han seg med Anna Margaretha Hallsén fra Ytteråsen ved Falun. De fikk sønnen Johan Magnus i 1821, men moren døde da sønnen var bare et år gammel, og Magnus ble enkemann. Johan Magnus vokste opp hos familien i Sverige.

I 1837 kjøpte Madam Leigh Bredalsgården og flyttet dit fordi mer og mer av gården ble brukt som butikk. Madam Leigh døde i 1859, og da ble Magnus eneeier og firmaet fortsatte forretningen i sitt eget navn. Han arvet da samtidig Leighbua, Bredalsgården og Sundbakken.

I dagligtale ble forretningen kalt Leighbua. I 1865 tok Magnus sønnen opp som medeier, og navnet på forretningen ble endret til M. Engzelius & søn.

Johan Magnus Engzelius, eller Janne som han også ble kalt, kom til Røros i sin egen vogn. Vognen var tett overbygd og stor. Han flyttet til Røros i 1860 for å overta ledelsen av kromgruvedriften i Feragsfjellet. Han hadde bergteknisk utdannelse.

I 1868 døde Magnus. Da tok Johan Magnus over butikken og drev den til han døde. I 1869 kjøpte Johan Magnus Finnegården. Johan Magnus og hans kone hadde 11 barn. Sønnen Per Gustaf Salemon Engzelius var utdannet garver og tok over ledelsen av firmaets garveri.

Han ble senere innehaver av handelshuset.

holdt på å gå konkurs. Dette var en vanskelig tid for Bergstaden og Rørosdistriktet på grunn av den store arbeidsløsheten som oppsto.

I 1939 kom sønnen Rolf inn i bildet. Han overtok disponentstillingen etter å ha tatt artium og handelseksamen. Rolf var gift med Astrid Krog som var datter til slaktermester K.M. Krog og kona Inga. Rolf døde i en ulykke på Femunden i 1971. Astrid drev butikken videre sammen med sønnen Roald.

I 1992 ble butikken en Rimi-butikk, og perioden 2003 - 2006 var det Bunnpris i Leighgården. Det ble slutt på dagligvaredriften i 2006.

Gården Gården var opprinnelig både bolighus og butikk. Leighbua var en innholdsrik forretning som var ombygd flere ganger. Gården inneholdt bl. a. kolonial, manufaktur, jernvarehandel og byggevarer. Lærbutikk, bakeri, skomakerverksted og garveri var plassert andre steder på Røros. Bakeriet var i Rammgården.

Ved siden av forretningsvirksomheten ble det drevet gårdsbruk. Familien hadde landstedet på Sundbakken.

Men de brukte også Västre Malmagen og flyttet lenge dit med buskapen om sommeren.

Til 150-årsjubileet gjennomgikk forretningsgården i Bergmannsgata en omfattende renoverering. Lokalene ble utvidet og modernisert.

Rutt-Karin Engzelius jobbet i manefakturavdelingen i Leighbua midt på 1970-tallet. Avdelingen hadde klær, undertøy, stoff, hatter, og kontorer. Herreavdeling var i kjelleren. Leighbua var den tidens kjøpesenter. De hadde bl.a. alt innen kjøkkenutstyr, alt innen byggvarer, maling, gardiner og var også kruttlager.

Kilder: Intervju med Rutt-Karin Engzelius, og heftet ”Et handelshus på Røraas gjennom 150 år 1800 - 1950”.

Per Gustaf døde i 1924, da tok sønnen Gustaf jr over, men han døde i 1937, 50 år gammel. Da ble det enken Jeanette Finborud som tok over butikken, og firmanavnet ble endret til J. Engzelius & søn AS. Jeanette og Gustaf giftet seg i 1911. Jeanette var datter til kjøpmann J. F. Finborud og kona Anna.

Trange tider Det kom trange tider i etterkrigstiden, og butikken 2

R ØROSNY T T NR .1 2020

Leighgården i dag. Foto: Tove Østby

Påskekampanje på bredbånd til hytta Internett er viktigere for oss enn noen gang. Vi leser bøker, shopper, holder kontakten med omverdenen, underholdes med spill og serier og holder oss oppdatert på det som skjer i verden – også på hytta.

Nå får du bredbånd på hytta fra 398,- /mnd. med ubegrenset bruk.

Etableringskostnaden er 2990,- med 12 måneders bindingstid.

Ta kontakt med oss på 72 41 48 60 eller post.digital@renroros.no for å sjekke mulighetene for levering på hytta di. www.renrorosdigital.no

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 3

Fagbrevet på plass

Tidligere i vinter tok Ane Hofstad (21) fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget.

Tekst og foto: Tove Østby

L

æretiden sin hadde hun hos Røros Rehabiliteringssenter som da het LHL-klinikkene Røros, og som nå er Unicare Røros. I tillegg var Ane på Servicetorget i Røros kommune. Ane er født med Cerebral Parese, og har sittet i rullestol hele livet. Grunnen til at hun valgte kontorfaget er at der kan man jobbe på pc, og jobbe selvstendig.

Ane begynte på Service- og samferdsel på Røros Videregående skole. Studiet var toårig. Først gikk hun Service- og samferdsel, andre året gikk hun Salg, service og sikkerhet. Det var forskjellige retninger hun kunne velge. Etter de to årene ble hun lærling. Først hos LHL-klinikkene Røros deretter på Servicetorget i Røros kommune.

Det var en arkivdel i læreplanen, så for at Ane skulle få dekket den var hun på to plasser.

Ane Hofstad har tatt fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget. der i fire uker om gangen. Mens i kommunen er det innbyggerne og hytteeierne hun jobbet med.

LHL-klinikkene er mer spesifikt.

Deltakerne er der for en grunn. På Servicetorget kommer hvem som helst innom.

- Det er store forskjeller egentlig, sier hun.

Ved LHL-klinikkene Røros var Ane tilknyttet resepsjonen og resepsjonistene. Hun la blant annet inn bookinger, og registrerte deltakere som kom til senteret. På Servicetorget var det mye arkivering. Servicetorget er førstelinjetjenesten, det er dit folk kommer først.

- Det er bredt fagfelt. Mange av de som jobber der kan mye forskjellig.

3 smarte elektro-tips: 1. Bytt til LED-dimmer!

2. Sikre hjemmet med komfyrvakt 3. Fjernstyr varmen med app

- Det var fint å få se forskjellen på to plasser, sier Ane Hofstad.

På LHL-klinikkene Røros var det mye snakk om helse og sensitive opplysninger. Hun ble på en måte kjent med deltakerne som var 4

R ØROSNY T T NR .1 2020

Tlf.: 72 41 20 00 Sollihagaen 8, 7374 Røros post@elektropunkt.no

- Det er lurt å øve seg på noe som ligner en fagprøve. Jeg har skrevet veldig mange oppgaver, da var ikke fagprøven ukjent når jeg fikk den. Jeg følte meg egentlig ganske trygg når jeg fikk oppgaven, selv om man ikke kan være helt sikker på hvordan det går, sier hun.

Fagprøven består av en skriftlig og muntlig del. Den skriftlige oppgaven er delt i fire etter hovedområdene i læreplanen. Hun hadde en skriveperiode over ti arbeidsdager. Deretter har man en muntlig del, hvor man skal forsvare oppgaven og får spørsmål tilslutt, som det settes karakter ut ifra. Ordinært er det fem skrivedager, men Ane hadde litt utvidet tid.

Hun roser de som har vært opplæringsansvarlige på arbeidsplassene. Hun fikk fagbrevet på lik linje med alle andre. Bortsett fra at hun brukte lenger tid, så har hun hatt helt ordinær læretid og skoleløp hele veien. Ane sitt beste læremiddel i jobbsammenheng er pc, der jobber hun uten å måtte ha så mye innblanding og praktisk hjelp.

Fagprøven Når man er lærling skal man skrive oppgaver og levere inn slik at man ser at det er progresjon.

Muligheter Nå er fagbrevet tatt, og dermed er nye dører åpnet. Mest sannsynlig kommer hun tilbake til Servicetorget og blir der ei stund til.

RØROS STØRSTE UTVALG PÅ AGET PÅ

AGET PÅ te øte fl

RØROS KULESTE RØROS KULESTE

Frappe Frappe Smoothie milkshake Smoothie milkshake

Softis Softis kuleis kuleis

L

is

fløte

is

ek

te

RØROS KULESTE

VEL

G DIN

FAV FAV

GD VEL IN ORITTSM

AK

ek

RØROS KULESTE

Venner Venner er viktig for Ane. Mange av vennene har flyttet fra Røros for å studere. Men hun er veldig mye sammen med venner når hun har muligheten, og de er hjemme på Røros.

VÅRE EGNE FAVORITTBURGERE andag Blåm

AV

UM GISK K JØLK PÅ E OLO GG ØK EN NGELEN V I ETB. 20 01

FJELLBLÅ BLÅMUGGOST

Stasjonens

AK

L

AGET PÅ

ET t e A G ø t Pe Å fl

- Jeg blir nok boende her en stund, sier hun.

I VINGELE N STERI DSY

milkshake milkshake

Andre skoleåret hadde Ane en praksisperiode på Kulturkontoret, på Storstuggu. Det synes hun var veldig spennende. Drømmejobben på Røros er på Kulturkontoret. Ane har nettopp kjøpt seg leilighet, og ønsker å fortsatt bo på Røros.

R GA

Softis Softis kuleis kuleis

fløte

is

ek

te

is

ek

Frappe Frappe Smoothie Smoothie

L

L

MILKSHAKE OG IS!

- Jeg har i hvert fall et papir å vise til. Så får vi se om det er noen annen drømmejobb som dukker opp etterhvert, man må jo starte en plass.

Det er en veldig bra døråpner å ha vært lærling da, for de kjenner jo til meg, sier Ane.

K BLÅMUGGOST L MJU AG ET

Man støtter seg veldig på hverandre. Vi hadde våre egne fagfelt, samtidig så må alle kunne litt om alt. Ihvertfall dersom man sitter i skranken. Det er veldig mye å ta til seg, men det var mest systemene jeg skulle lære og hvordan man arkiverte. Hvordan man sikkert ivaretar personvern, sier Ane.

ORITTSM

0,3 liter 0,3 liter

liter 0,30,3 liter

Smoothie ......................................... 49

Alle priser oppgitt som ta med priser Alle priser oppgitt som ta med priser

VELG DIN FAVORITTSMAK

VELG DIN FAVORITTSMAK

Alle priser oppgitt som ta med priser

AK

AK

r

er

59

VELG DIN FAVORITTSMAK VELG DIN FAVORITTSMAK

FAV

59

FAV

Kaffeshake ...................................... 59 Kaffeshake ...................................... 59 Frappe karamell, sjokolade, mocca .............. 49 Frappe karamell, sjokolade, mocca .............. 49 Smoothie ......................................... 49

sdy

g bur

G DIN

L G VDE VEL IN

Kaffeshake ...................................... 59 Kaffeshake ......................................

Frappe karamell, sjokolade, mocca .............. 59 49 Frappe karamell, sjokolade, mocca .............. 49 Smoothie .........................................

49 Smoothie ......................................... 49

r e in

O R I TOTRS IMT T S M

Softis liten .......................................... 39 Softis ..........................................

Softisliten vanlig ........................................ 39 49 Softis ........................................ 49 Softisvanlig stor ............................................

65 Softis stor ............................................

65 Kuleis 1 kule ........................................ 29 SoftisKuleis liten ..........................................

39 1 kule ........................................

29 Kuleis 2 kuler .......................................

45 Softis liten ..........................................

39 SoftisKuleis vanlig ........................................ 49 23kuler 45 Kuleis kuler ....................................... ........................................

55 Softis vanlig ........................................

49 Softis stor ............................................ 65 Kuleis 3 kuler ........................................

55 Softis stor ............................................ 65 Kuleis 1 kule ........................................ 29 Kuleis 1 kule ........................................ 29 Kuleis 2 kuler ....................................... 45 Kuleis 2 kuler .......................................

Kuleis 3 kuler ........................................

55 45

Kuleis 3 kuler ........................................ 55

Alle priser oppgitt som ta med priser

MAN-FRE 7 - 21

LØR 9 -18

SØNDAG 10 - 22

R ØROS STA SJON

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 5

Air Leap hopper etter Widerøe Første april tar Air Leap over flyruta mellom Røros og Oslo. Det relativt ferske flyselskapet, som markedsførerer seg som nordens flyselskap, har ambisjonene på plass. Tøffere start enn et verdensomfattende virusutbrudd, kunne kanskje selskapet ikke fått.

Tekst: Tore Østby

S

trategien er å vinne tillit på Røros, gjennom å unngå kanselleringer og å være presis. Selskapet har gode tall å vise til på dette området når det gjelder de andre rutene selskapet flyr. Widerøe, som flyr Røros – Oslo fram til 1. april, har slitt med mange kanselleringer de to siste årene. Det har Air Leap ambisjoner om å unngå.

Air Leap gjeninnfører start og avslutning av flyruta mellom Røros og Oslo på Røros. Flyet skal stå natteparkert på Røros, og pilotene skal bo her. Air Leap gjør det slik på alle sine destinasjoner. Salgsog markedsdirektør Emelie Ahlin sier dette er bevisst politikk, fordi Air Leap vil være destinasjonenes vindu mot verden.

Selskapet, som hovedsakelig trafikkerer ruter i Sverige, sier seg godt fornøyd med på ha kommet inn på det norske markedet på to ruter. I tillegg til Røros – Oslo flyr Air Leap Ørlandet – Oslo. De har også et ønske om å etablere flyvninger

6

R ØROSNY T T NR .1 2020

Foto: Air Leap mellom Oslo og Stockholm i sesongene.

Toppledelsen i flyselskapet Air Leap, har gjort et godt inntrykk på Rørossamfunnet før oppstarten.

Toppledelsen har vært på en rekke møter, med aktører innen det offentlige, industrien og reiselivet.

- Vi er takknemlig for den meget gode mottakelsen på Røros og gleder oss til å komme i gang, sier direktør i Air Leap, Jon Melkerson.

Air Leaps vision er “Å være Nordens flygselskap - Norden skal leve!” Det innebærer at selskapet

har like mye fokus på distriktet som de store byene. Air Leap skal ha like mye på innlandet og kysten.

Bra kollektivtransport gir fotfeste for flere og bedre bedrifter, og det gir mennesker muligheten til å se og oppleve mange fine plasser, når koronaviruset er kjempet ned.

På norsk betyr Air Leap noe sånt som lufthopp. Før etableringen på Røros “hopper” Air Leap mellom Oslo og Ørland i Norge. Fra Stockholm flyr selskapet til Jönköping, Karlstad, og Ôrnsköldsvik i Sverige, Oslo i Norge, Åbo i Finland, Mariehamn på Åland og Visby på Gotland.

Emelie Ahlin og Jon Melkerson. Foto: Tore Østby

Røros – Oslo

Verdensarven eller storbyen?

Kom raskere til ditt favorittsted!

Fra 1. April flyr vi mellom Røros og Oslo seks dager i uken.

Bestill flybilletter på airleap.se. Velkommen ombord!

Enkeltreise fra.

499,-

Følg oss på

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 7

Bestill på airleap.se

Gruvearbeidere ved Christianus Sextus gruve på Røros ca. 1940, Foto ukjent, Rørosmuseets arkiv.

Ikke ufarlig å arbeide i Rørosgruvene

Det er blitt sagt at det var mindre farlig å arbeide i Røros Kobberverk sine gruver enn i andre gruver. Forklaringen har vært at sjølve berggrunnen var mer solid, og at faren for ras følgelig var mindre. Det skal derfor ha skjedd færre dødsulykker i rørosgruvene enn det gjorde andre steder. Jeg har villet undersøke denne påstanden.

Tekst: Ragnar Kokkvoll

J

eg har funnet at minst 18 gruvearbeidere døde i ulykker i Rørosgruvene mellom 1889 og 1945.

Om det er lite eller mye sammenlignet med i andre gruver i Norge, vil jeg ikke ta stilling til. Men at så mange mistet livet i løpet av to generasjoner må være et betydelig antall, uansett hvordan man regner.

Dette er fakta slik de framkommer i rørosavisene fra den gang, fra personlige meddelelser, og i noen grad også fra kirkebøkene. De fleste av ulykkene er dessverre glemt. Stort sett er det bare ulykka i 1929, der Iver Bakken, Svend Nyhus og Aksel Møller omkom, som er blitt husket.

Jeg mener at denne delen av gruvehistoria er viktig.

Ofrene fortjener å bli husket, ettertida trenger å vite at de har skjedd. Dette er en viktig, sjøl om temaet i svært liten grad er blitt berørt i bøker som er skrevet om Røros Kobberverk. For meg føles det både respek8

R ØROSNY T T NR .1 2020

tløst og historieløst.

En grunn til at jeg er opptatt av dette, er nok at da jeg som liten gutt på fem år, og bodde på Løkken, opplevde en slik tragedie på nært hold. I 1954 mistet to av mine lekekamerater, Odd og Per Bjørnås, plutselig en dag sin far. Martin Bjørnås hadde gått til arbeidet klokka seks om morgenen, slik alle fedrene gjorde. Men da arbeidsdagen var over, kom han ikke hjem igjen. Han hadde mistet livet i ei sprengningsulykke. Det sjokket vi alle opplevde den gangen husker jeg svært tydelig.

Opplevelsen har jeg beskrevet i boka ”På flukt”. ”I alle gruvesamfunn måtte folk lære seg å leve med farene, brått kunne ulykker og dødsfall skje. Uventet sto presten eller en funksjonær på trappa med et tragisk budskap. Da gikk det alltid som en skjelving gjennom brakkeleiren der offeret hadde bodd. En plutselig stillhet, et øyeblikk hvor tiden stanset.

I dagene deretter lå sorgen som et teppe over samfunnet. Kvinnene besøkte de etterlatte og uttrykte sin medfølelse, mennene samlet seg i grupper og funderte lavmælt over det som hadde skjedd. Noen bitre ord om sikkerheten falt sikkert også. Barna holdt seg på avstand og ble plutselig keitete og sjenerte overfor de som nettopp hadde mistet en far. Alle var takknemlige over at de var blitt spart, denne gangen.” (Fra boka På flukt 2017) I hovedsak skjedde ulykkene i årene mellom 1889 og 1929. En av ulykkene skjedde på Smeltehytta, de andre ved nordgruvene og på Storwartz. I samme tidsrom har jeg dessuten funnet rundt 30 dødsulykker ved de andre gruvene i distriktet: Killingdal, Folldal, Røstvangen, Kjøli gruber, Fossgruva i Os og Gruveåsen gruve. I flere av disse ulykkene er rørosinger ofre.

Hvem var disse mennene? Hvor kom de fra? Og hvordan døde de?

De fleste var fra Røros eller Ålen. Noen kom langveis fra. Ofte var det en blokk som løsnet og falt over den forulykkede. Sprengningsulykker skjedde også. Ved innførsel av ny teknologi var det økt risiko for ulykker.

Strømførende kabler tok så langt jeg har funnet livet av to menn.

Ole Olsen Sandkjernan Den 9. mai 1890 døde Ole Olsen Sandkjernan i ei ulykke på Muggruva. ”Han var såkalt kruttmann, og skulle måle et minehull. Mens han gjorde dette løsnet hele massen og falt utover ham. To andre gikk fri. Åtte mann gikk straks i gang med å frigjøre mannen som var ille tilredt, spesielt var mavepartiet og lårene ynkelig ødelagt. Han ble ført til sitt hjem, der han etter gresselige lidelser avled ved døden fredag kveld. Mannen satt i god stilling som gårdbruker og etterlater seg hustru og voksne barn.” Dette skrev Fjell- Ljom den 13. mai 1890.

Noen dager senere fulgte redaktør Olaf Berg opp med en nokså harsk kommentar: «En arbeiders liv er ikke meget verd. Arbeidskraften er en billig markedsvare.

Katastrofen med den forulykkede Ole Olsen Sandkjernan inntraff tidlig torsdag morgen. I løpet av dagen reiste verkslegen (dr. Brostrup Marius Müller, red. anmerkning) forbi stasjonen to ganger uten å ha anledning til å stanse. Først omtrent kl. 10 aften kom legehjelp. Legen kunne visstnok lite utrette, men allikevel, tungt er det å være arbeider. Og så den besynderlige driftsmåte på Røros Værk; bare stadig å gnage på bergfestene, inntil en vakker dag hele hvelvet ramler. Når

bare kapitalistene tjener penger, og bergmesteren og andre embedsmenn får sin lønn, er det ikke så nøye om noen arbeideres liv mer eller mindre.»

Iver Pedersen Bentz Den 9. desember1897 var Iver Pedersen Bentz utsatt for ei ulykke i Smeltehytta. Han skulle gå opp ei treklopp med et trau med malm da han gled og falt ned fra et par meters høyde. Fjell-Ljom forteller at han etterpå fikk blindtarmbetennelse og døde den 19. desember.

Trolig var han blitt påført store indre skader i fallet. Han etterlot seg sin hustru og sin 75årige mor som han hadde forsørget i mange år. ”De vil av riksforsikringen hver få 20 % av avdødes lønn.” Dette skrev Fjell-Ljom den 21. februar 1898.

Hans E. Sundrønning Den 26. februar 1902 på Storwartz: Hans E. Sundrønning døde etter å ha kommet under ei steinblokk. Dette skjedde kort tid etter at arbeidet var gjenopptatt etter storstreiken. Ufaglærte streikebrytere hadde arbeidet i gruvene et halvt års tid, og ofte hadde de forlatt dem i en farlig tilstand. Kristen Tørres skrev den 18. mars 1902 i Arbeidsmanden: ” Det ble fortalt at det var forferdelig hvordan gruvene ser ut, man skjøt bort bergfestene så fall og ras hører til dagens orden.”

Dovre skrev at ulykka skjedde etter at man hadde avfyrt ei salve for å sprenge et bergfeste. ”Sundrønning hadde gått inn i gruva for tidlig, og var kommet inn under ei ca. 2 tonn tung blokk som løsnet fra taket. Allerede etter to timer var doktoren kommet, og den skadede ble kjørt ned til verkets sykehus. Venstre fot var knust, ingen hodeskade. Han ble verre dagen etter, og døde om kvelden klokka halv 11.”

Hans Sundrønning etterlot seg hustru og flere ukonfirmerte barn. Han var forsikret gjennom sitt medlemskap i Norsk Arbeidsmandsforbund, og enka skulle få utbetalt 300 kroner. Forbundskassa var bunnskrapt på grunn av den langvarige rørosstreiken, og for å kunne innfri forsikringssummen ble alle medlemmer pålagt 15 øre i ekstrakontingent. I medlemsbladet Arbeidsmanden blir medlemmene bedt om å innbetale raskt. ”Da avdøde har deltatt i streiken er det selvsagt at hans etterlatte er i meget trykkende økonomiske omstendigheter.”

John Berntsen 1905: 27. januar. John Berntsen. Ugift. Født 1875. Kom fra Børsa. Brudd på hjerneskallen etter fall fra heisen i Nybergsjakta på Storwartz. Døde like etter han var brakt opp i dagen.

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 9

Ole Olsen Sandnes 1907. 26. september. Storwartz. Ole Olsen Sandnes, fra Sandneset, 20 år og ugift. Mauren skrev 2. oktober: ”En ung partifelle har vi mistet i verksarbeider Ole O. Sandnes som torsdag i forrige uke avgikk ved døden som følge av ulykkestilfelle på Storwartz grube, sannsynligvis ved utladning fra den elektriske taubaneledning. Han var i alle henseender brav ungdom og god kamerat. Tross sin unge alder, kun nær 20 år, var han tilsluttet sin fagorganisasjon, og la ofte for dagen stor interesse for tidens spørsmål så vel på det praktiske område, som han også syslet med tanker om det liv som følger etter dette.” Kamerater fra Folldalen skrev et minnedikt i Mauren.

Undersøkelsen viser at det skjedde ulykker ved alle gruvene som kobberverket drev. De skjedde i en tid da sikkerheten for arbeiderne var lavt prioritert, og hvor etterlatte ofte ble satt i en svært vanskelig situasjon.

Jeg ønsker å presisere at dette selvfølgelig ikke er et vitenskapelig arbeid, men at det er mer å regne for noe som han har gjort av privat interesse. Det er heller ikke sikkert at jeg har funnet alle ulykkene. Som sagt er dessverre de fleste glemt, men at de er en viktig del av vår historie. Det kan det ikke være tvil om.

Kilder: Notiser i Fjell-Ljom, Mauren, Dovre og Arbeidsmanden, medlemsblad for Norsk Arbeidsmandsforbund.

Personlige meddelelser Ministerialbøker for Røros Prestegjeld

Dagskjæring ved Kongens gruve Foto- Iver Olsen, Rørosmuseet 10

R ØROSNY T T NR .1 2020

Husets Salve

Smakfull kaffe får du hos Soloppgangen!

Husets salve har vi solgt i mer enn 30 år.

Den er fremdels vårt aller mest solgte produkt.

Fantastisk god salve til hverdagens små og store hudproblem.

www.roroshelsekost.no

Godsaker til påske Flytende Melatonin Prøv melatonin om du har vanskelig for å sovne om kveldene.

Soloppgangen har godt utvalg av drops, sjokolade og sukkerfritt.

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 11

VARETAXI

RAG ALLE OPPD TE FOR PRIVA TER OG BEDRIF VI KJØRER OVER ALT

12

R ØROSNY T T NR .1 2020

EU-kontroll |Service og reparasjon på alle bilmerker Dekkhotell | Nettbutikk for dekk – døgnåpen – dekkshop.no Vi presser hydraulikkslanger | Vaskehall – selvask

Ta kontakt for et uforpliktende pristilbud Epost: verksted@galaaen.no Tlf: 48 50 60 30

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 13

Aktiv russepresident Sigve Morken Lange (18) er elevrådsleder og russepresident på Røros Videregående skole. Han er en veldig aktiv gutt som ikke liker å sitte i ro, og blir fort rastløs. Hans store interesse er fotball.

Sigve kommer fra Ålen.

Tekst og foto: Tove Østby

Sigve Morken Lange er en aktiv ungdom

I

januar ble Russerevyen gjennomført på Storstuggu. Revyen fikk mye skryt fra både media og publikum.

- Vi følte at vi opplevde mestringsfølelse selv og at samholdet i russen 2020 ble mye større etter revyen, sier Sigve Morken Lange.

Elevrådsleder Sigve er leder for elevrådet ved Røros Videregående skole. Elevrådet er skolen sin stemme på elevnivå.

De prøver å gjøre noe med det som elevene ønsker skal forbedres, og har jevnlige møter med ledelsen om

det. Elevrådet er veldig opptatt av elevdemokrati.

Sigve synes det er kjempefint å være elevrådsleder. Han liker å ha ansvar, og det er mange engasjerte elever ved skolen. Men på grunn av at skolen er nyoppusset kan det være vanskelig å få gjennomslag for saker som koster penger.

- Så lenge vi har fått ei flott og ny skole så går det helt fint, sier elevrådslederen.

Politiker Dersom det hadde vært økonomi til det er gratis skolemat et stort ønske fra elevene. Et gratis skolemåltid

hver dag. Det er en sak som Sigve går for på to arenaer. Han er også medlem i Røros og Holtålen AUF. Interessen for politikk fikk Sigve etter at han fylte 18 år. Da kunne han stemme, og fulgte mye mer med på valgkampen i kommunen. Det ble plutselig mye mer interessant da stemmen hans telte. Han fulgte med litt tidligere også.

En annen sak som Sigve er opptatt av er nærskoleprinsippet.

- Dersom det blir fjernet kan det få fatale konsekvenser for skolen her, og det er beklagelig når vi har fått ei så fin og ny skole, sier han.

Øra 28 • 7374 Røros • Tlf. 72 41 21 81 epost: post@rorosvvs.no • www.rorosvvs.no 14

R ØROSNY T T NR .1 2020

Russepresident Sigve er russepresident og gleder seg veldig til russetiden. Det tror han blir ei kjempeartig tid sammen med medrussen. Russepresidenten bestemmer ikke så mye selv, han delegerer oppgaver til andre som er sjefer på sitt område.

Fremtiden Sigve har fremtidsplanene klare. Til høsten skal han i militæret, i Garden. Etterhvert er planen at han skal utdanne seg til sykepleier.

- Jeg elsker å jobbe med mennesker, det er en meningsfylt jobb. Du blir aldri utlært. Alle dager er ulik ser jeg for meg, sier Sigve. Han har vikarjobb i hjemmetjenesten i Ålen, så han vet at det er ganske variert, og at man bidrar veldig til samfunnet og fellesskapet.

Fotball Sigve sin store interesse er fotball, en interesse som han har hatt hele livet.

- Det er min livs hobby. Det beste jeg gjør er å spille fotball. Både fordi det er en lagsport, og en individuell sport samtidig. Det handler om å spille bra selv, men at det er en lagsport, er det beste med det. At man opplever å vinne med andre, og spille bra med andre. I tillegg har man den sosiale biten utenfor fotballbanen. I Ålen har vi vært veldig flinke til å arrangere sosiale arrangement, og bli bedre kjent utenfor banen. Det føler jeg bidrar til et bedre spill på banen, sier Sigve.

Sigve spiller på A-laget i Ålen. Han begynner å bli erfaren på laget, siden dette blir hans femte sesong. Sigve debuterte på seniorlaget da han var 14 år gammel.

Velg bærekraftig strøm fra Ren Røros Ren Røros Strøm produserer og selger ren vannkraft fra Aursunden øverst i Glomma. Gjennom våre strømavtaler kan du bidra til en renere verden – i dag og i framtida.

Ren miljøkraft Dette er strømavtalen som kombinerer fornybar vannkraft med rydding av plast.

Du kjøper strømmen din fra Ren Røros og betaler ti kroner ekstra i måneden, som går til å rydde plast i naturen.

- Det var tøft i starten å møte voksne karer, men nå har man begynt å venne seg til det.

Det har blitt bedre på de fire årene, sier Sigve. Ålen stiller med to lag i sjette divisjon. Sigve har ambisjon om å spille fotball på høyere nivå etterhvert.

- Dersom jeg kommer inn på NTNU i Trondheim, det å spille for idrettslaget en mulighet som jeg har tenkt på. Vi får se hva tiden bringer, sier Sigve. Han legger til at fotball er det absolutt beste han holder på med på flere måter.

Både å se på, spille, spille videospill og lese om fotball.

Ren strøm Strømavtalen med fornybar energi fra våre tre vannkraftverk. Vannkraft er 100 prosent fornybar, har det laveste klimagassutslippet, den høyeste virkningsgraden og den lengste levetiden av all kraftproduksjon.

I

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 15

72 41 48 00

www.renroros.no

Tar vare på kulturverdiene i verdensarven Randi Borgos og Anders Ose kjøpte en gammel seter like utenfor Røros sentrum med ønske om å bidra til å ta vare på en liten, men viktig del av Røros-historien.

Tekst og foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

P

aret går rundt seterhusene på ski i strålende vintervær.

Solen gnistrer i isrosene på vinduene på den gamle seterstuggu som de kjøpte for snart to år siden. Med sju bygninger på setra som bærer preg av mange år med manglende vedlikehold, har de ett mål: Å ta vare på kulturarven.

– Jo-Moavollen er den eneste setervollen i Småsetran som ikke er påbygd eller modernisert, og vi vil sette den i stand som den var da det var drift her.

Roser eierne Røros Bygningsvernsenter anslo i tilstandsrapporten at det vil koste over 600.000 kroner å sette i stand

Randi Borgos og Anders Ose i solen på Jo-Moavollen i Småsetran. Her har tiden stått stille siden driften tok slutt i 1951 og frem til nå. seterstuggu, som er hovedbygningen på setra. Randi og Anders sendte søknad til Kulturminnefondet og fikk tilsagn på 179.000 kroner.

– Seteranlegget er ett av de best bevarte i Småsetran, og det har stått tomt i mange år. Jeg vil rose eierne for å ivareta setras kulturminneverdier på en god måte, forteller direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

fuglekvitter og til å dyrke poteter og gulrøtter med barnebarna.

Hun gleder seg også stort over at dyrkajorda er satt i stand og skal drives på nytt. Anders håper setervollen vil bli et trivelig turmål også for andre enn familien.

– Kanskje kan vi legge ut en nøkkel sånn at kjentfolk som kommer uanmeldt, kan gå inn og koke seg en kaffekopp – og kjenne på følelsen av å være tilbake på setra.

Setra restaureres av tradisjonshåndverker Ove Grytbak, som i 2014 mottok Kulturminnefondets nasjonale håndverkstipend nettopp for sitt engasjement for håndverktradisjoner.

Vil åpne dørene – Vi er veldig takknemlige som har fått støtte fra Kulturminnefondet til å sette i stand seterstuggu på Jo-Moavollen, forteller eierne. Randi ser frem til våren med Om Kulturminnefondet: Kulturminnefondet kan gi støtte til boliger og bygninger, fartøy og båter, hager og kulturlandskap, som er i privat eie. Vårt mål er at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares og brukes i fremtidig opplevelse, utvikling og verdiskaping.

Les hele historien om Jo-Moavollen og søk støtte til ditt prosjekt på: 16 R ØROSNY T T NR .1 2020 www.kulturminnefondet.no

Sånn så seterstuggu ut i fjor sommer. Foto: Randi Borgos

Røros Dyreklinikk er den «store, lille» dyreklinikken oppe i fjellene, med høy kompetanse og personlig service.

At tiden på Røros går litt saktere enn i storbyen gjør at vi kan «se» våre kunder og pasienter og bli kjent med dem. Slik streber vi etter å gjøre veterinærbesøket hyggelig og trygt for våre pasienter og deres eiere.

I våre romslige velutstyrte lokaler har vi en stor og innholdsrik butikk med dyrefôr, utsyr og pleieprodukter.

De som jobber her trives, og det merkes!

Åpningstider i påsken: Mandag: 09.00 - 18.00 Tirsdag: 09.00 - 16.00 Onsdag: 09.00 - 15.00 Vi har timebestilling, og dette gjelder alle dagene vi har åpent i påsken. www.rorosdyreklinikk.no post@rorosdyreklinikk.no Tlf: 72 41 27 40 Tollef Bredalsvei 13 7374 Røros

Våre åpningstider:

Røros gjenvinningsstasjon Velkommen til fabrikkutsalget!

Mandag–fredag 08–16 Lørdag 10–14 2 sortering – vareprøver – utgåtte design – unike produkter kun for fabrikkutsalget – hele vår ordinære kolleksjon Du finner oss i Tollef Bredals vei 8 – i gangavstand fra sentrum! www.rorostweed.no

Den nye gjenvinningsstasjonen i Havsjøveien Næringspark er åpen:

Mandag Onsdag Torsdag

kl. 11-19 kl. 14-18 kl. 11-19

Bruktbutikken har de samme åpningstidene.

Du er også velkommen til å bruke våre andre gjenvinningsstasjoner. Se åpningstider på alle stasjoner på www.fias.no.

Tlf.: 62 49 48 00 www.fias.no

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 17

Fra sommerhjelp til butikksjef

I 2014 tok Morten Nordbrekken (33) over som butikksjef for Intersport Røros. Det var nok ikke så mange som trodde at Morten skulle bli butikksjef for Intersport Røros, da han startet i butikken som ung sommerhjelp.

Tekst og foto: Tove Østby

1

4 år gammel var Morten utplassert hos Ideel. Da jobbet han med Omar Trondsen.

Morten synes Omar var så super å jobbe med, at han ønsket å fortsette å jobbe med han. Morten søkte som ekstrajobb hos Ideel, men fikk ikke jobben. Den sommeren ble det ingen sommerjobb på Morten. Men året etterpå hadde Omar flyttet opp, og jobbet på Intersport Røros. Da ville Morten prøve å få jobb hos Intersport, for han skulle jobbe med Omar.

Han hadde bestemt seg for det.

Morten spurte Thor Selboe, som

Morten Nordbrekken er klar for skipåske. var sjef der da, om sommerjobb.

Morten måtte spørre to - tre ganger om jobb. Tilslutt ble det jobb på den ivrige ungdommen.

- Sjefen var ikke kjempeimponert den første arbeidsdagen min, nei. Jeg skulle henge opp noen t-skjorter. At en “rysspåsså” klarer å henge opp noe så dårlig. T-skjortene så ut som fotballer. Det å pakke inn pakker var også vanskelig, minnes Morten Nordbrekken.

Helikopterpilot Da Morten var på Ideel fant han ut at salg og jobbe i butikk var det

han ville holde på med. Før det var planen å bli helikopterpilot. Det ble karriereskifte ganske fort.

- Det er ikke så mye som minner om helikopterpilot i butikkyrket da men, sier han.

Butikksjef Da Morten ble butikksjef tok han over etter Thor Selboe.

- Bedre støttespiller og mentor enn han det vet jeg ikke om jeg kunne fått. Vi er ekstremt forskjellig, men han har noen styrker som jeg

HELE FUNÄSFJÄLLENS FISKEBUTIKK MITT IMOT SHELL FUNÄSDALEN 0046 684 29100

STORT UTVAL I SPORTFISKE 18

R ØROSNY T T NR .1 2020

FISKEKORT MASK OCH MAGGOT

mangler. Vi tenkte veldig forskjellig, men jeg har prøvd å ta med meg så mye som mulig av det han lærte meg, sier Morten. Han setter pris på at Thor fortsatt stiller opp, at han alltid kan ringe Thor, som kommer og hjelper dem dersom det er behov for det.

- Han har vært viktig. Uansett med den starten, hadde jeg ikke vært her uten ham. Jeg vet jo det at det er han som er hovedgrunnen til at jeg sitter her i dag, og at butikken er som den er. Grunnlaget ble jo lagt under han. Jeg tok bare over stafettpinnen, og så ville jeg jo lage mitt eget da. Det skjedde kanskje litt med å flytte butikken hit. Det ble da det temaet som nå er min Intersport, sier Morten.

Flyttet For et par år siden flyttet butikken til dagens lokaler. I fjor var omsetningen på 21,6 millioner i netto. Som butikksjef savner Morten å være mer ute i butikken med kundene. 70 - 80% av jobben er

kontorarbeid. Det er baksiden av medaljen. Bemanningen er økt fra 2,5 til nesten seks årsverk. Nå er de et stabilt og fint team. Morten ønsker ikke at de skal bli flere, men vil ta vare på de som jobber der nå.

Den lokale sportsbutikken Morten har bestandig sagt at Intersport skal være den lokale sportsbutikken. Drømmen er at dersom folk tenker sport eller tur, så skal de ihvertfall tenke på Intersport Røros først, eller en av de som jobber her.

Skal de være sportsbutikken for alle, må de ha alt. Etter flyttingen til nye lokaler ble det også plass til jakt og hund i butikken. I tillegg har lokale leverandører som Vaabenhuset Nygård, UTE Depot og Rørosrein kommet inn i butikken.

Fra Rørosrein har butikken tørket kjøtt som turmat. Når det gjelder hund har Morten fått inn to medarbeidere som har stor interesse for hund, og dermed ble det tatt inn hundemat og godbiter til hunden.

Det er blitt veldig populært hos

kundene. Morten har stor tro på det å jobbe med hobbyen sin, og dermed ta med jobben ut i samfunnet.

Viktig uke Påsken er uten tvil normalt den viktigste uken i hele året for Intersport Røros. I påsken skal folk stort sett ha skiutstyr. Mange har ødelagt skiutstyr. Mange tar frem skiene bare i påsken, det er da de går på ski. Ullundertøy og ullklær er også populært i påska. I tillegg er det mange som i påskeuken ønsker å ta en tur på handel.

Morten feirer påska med veldig mye jobbing. Men han har en fast tradisjon med at hans søster og familien kommer på besøk til ham i påska. Da blir det blant annet en tur på setra i Brekken.

Når Morten og de andre ansatte kommer på jobb igjen etter påske er det ny sesong. Da er det vår og sykkel som står for tur.

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 19

Driver av Røros Bandasje, Liv Berit Luksengård

Liker å hjelpe folk

Røros Bandasje er en offentlig godkjent helsefaghandel. Butikken har vært på Domussenteret siden februar 2002, da den ble flyttet fra Bergmannsgata. Driver av Røros Bandasje er bandagist Liv Berit Luksengård.

Tekst og foto Tove Østby

R

øros Bandasje er medlem i Bandakjeden, som er ei kjede for alle landets bandasjister. Det er ca.

50 butikker, spredt utover hele Norge. De fleste bandagist butikkene blir drevet av personer med sykepleierutdanning. Liv Berit utdannet seg til sykepleier for 37 år siden.

naturlig del av lokalsamfunnet. De har fokus på nærhet, tilgjengelighet og en god kontakt med primærhelsetjenesten samt lokale pasientorganisasjoner. Liv Berit har et godt samarbeid med hjemmesykepleien. Det setter hun pris på. Hun samarbeider også med helsesentrene i området.

Butikkene formidler sykepleieartikler og næringsmidler på blåresept. Hos Banda finner man også helseartikler for forebygging og velvære, samt utstyr til de som jobber i helsevesenet som støtte- og kompresjonsstrømper og sko. Når man bruker den elektroniske resepten sin på Banda.no sin nettbutikk, er man inne i den lokale netthandelsløsningen hos sin lokale bandagist.

Bandagister jobber med det som er koblet opp mot Helfo på inkontinens, stomi, diabetes, næringsdrikker og tilpasning til brystproteser. Det som dekkes på en e-resept eller en blåresept fra legen. Det er ikke dyrere å bruke Røros Bandasje enn et apotek. Bandagister tilbyr tett personlig oppfølging av den enkelte pasient for å sikre at man får det utstyret som er tilpasset til den enkeltes kropp og opplæring i å bruke det riktig. De som jobber som bandagist er opptatt av at de som har en kronisk sykdom skal ha god livskvalitet.

Bandas grunnfilosofi er at de skal ha faglig dyktige medarbeidere som kan gi den beste oppfølgingen og servicen til pasientene. Alle Banda-butikkene er norskeide og er en 20

R ØROSNY T T NR .1 2020

- Har du en blåresept så betaler du ikke mer egenandel her enn andre steder. Har du frikort eller er du minstepensjonist da gjelder det samme her som det som gjelder på apoteket, sier Liv Berit Luksengård.

Som regel står hun i butikken selv, men dersom Liv Berit en sjelden gang trenger fri har hun to dyktige damer som hjelper henne.

- De er gull verdt, sier hun.

Før og etter jobb er Liv Berit ofte ute på varekjøring og hjemmebesøk. Det er en viktig del av butikken å kunne møte kundene hjemme dersom de trenger det. Hun kjører til brukere både i Os, Ålen og Haltdalen.

- Det går på service, jeg tar ikke noe betalt for den biten der, sier hun.

Problemløser Liv Berit angrer ikke på at hun sluttet som sykepleier og bygde opp Røros Bandasje. Det har vært en tøff lærekurve, men hun har opparbeidet seg mye kunnskap i årenes løp. Tidlig laget hun et tilbud til brystkreftopererte.

Dette fantes ikke mellom Elverum og Trondheim tidligere.

Det er et viktig tilbud i Fjellregionen.

- Jeg har en spennende og utfordrende hverdag. Vet aldri hvordan dagen blir når jeg kommer på jobb og hvilke problemstillinger som jeg står overfor. Jeg er en problemløser på mange måter. Det betyr mye for meg, og det betyr mye for den enkelte at de får det bedre. Jeg får veldig positive tilbakemeldinger fra folk som kommer innom og takker meg for at jeg har hjulpet dem på en aller annen måte, enten det er med en såle eller BH. Det er gjerne en av drivkreftene for å kunne stå på videre, sier Luksengård.

Påske Når påskesekken skal pakkes er det viktig å huske på at uhell kan skje. Gnagsår er det mange som har opplevd å få når de er ute på skiturer. Det er mulig både å hindre at gnagsår oppstår og lindre det når det har oppstått. Liv Berit har tips og råd om hvordan man skal unngå å få skituren ødelagt på grunn av gnagsår. Hun anbefaler å bruke det gode gamle gnagsårplasteret eller en gnagsårsokk.

Ellers har Liv Berit forskjellig i butikken som kan være kjekt å ha med på påsketuren.

- Angoraundertøy er behagelig og godt å bruke. Det er en blanding av angora, ull og silke. Finnes både bukser og trøyer, sier Liv Berit. Hun legger til at butikken også har en del småartikler som sokker, såper, varmepakninger for nakke/skuldre, gode varmeflasker dersom man fryser, og fotkrem, som er fine gaver.

A BETTER VIIEW OF THE WORLD

Op ptik ka HD Avtagbar øyemusling for lettere renhold Meoptas annerkjente linsecoating • EUROPEAN OPTICS since 1933

KR

A .

FR 0 KR 376

8x42 og 10x42

Importør: Vaabenhuset Nygaard AS Tlf: 72 41 77 60 www.vaabenhuset.no

Norská Inzerce 2020.indd 1

Op ptik ka 6

KR

.

A FR 0 KR 628

Alle med 30 mm rør og lysretikkel Lysgjennomgang 91 % Meoptas annerkjente linsecoating Nullstilling og Zero stop på utvalgte modeller • 3-18x56 • 1-6x24 • 4,5-27x50 • 2,5-15x44 • 5-30x56 (34 mm rør) • 3-18x50

VI HAR FORHANDLERE OVER HELE LANDET RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 21

06.03.2020 10:23

Kjærligheten var på Røros

Hans Oddvar Stuenes er initiativtakeren til Røros Pride. Han er gift med Erik Sandnes Høsøien, og de tilhører en ny generasjon, som har revolusjonert synet på homofile i Rørosregionen. 1. september 2018 giftet Erik og Hans Oddvar seg på Fæmund II- båten, i sol og fint høstvær. Det var en begivenhet det ikke var like lett å se komme underveis for noen av dem.

Tekst: Tove Østby Foto: Lena Engan Døhl

F

emunden er Erik sitt barndomsparadis. Der har han har hytte. Femunden har vært en del av livet hans oppigjennom hele veien. Nå har det blitt et favorittsted for Hans Oddvar også.

- Å gifte seg der var perfekt. Mye finere det enn å gjøre det inne på et rådhus. Vi var maks heldig med været, og omgivelser på dagen, så den var super, sier Hans Oddvar Stuenes.

- Det å være ute på båten, og være så nærme naturen som mulig og samtidig kunne få med seg hele familien. Fæmund II var et kjempegodt alternativ, sier Erik Sandnes Høsøien.

Ekstra stort var det å få med 22

R ØROSNY T T NR .1 2020

Hans Oddvar Stuenes og Erik Sandnes Høsøien daværende ordfører Hans Vintervold ut på båten.

- Hans har gjort mye bra og er en flink kar, men han er en særdeles god vigsler. Hans satte ekstra spiss på opplegget, sier Erik.

Røros Pride ønsker å favne mangfoldet, annerledeshet og utenforskap. Paret opplevde pride i Oslo i fjor.

- Det er en fest. Det er mangfold.

Alle er der, sier Hans Oddvar.

Behov Erik Sandnes Høsøien synes Volda, og bygdepriden har gått litt foran og flyttet priden utenfor byene.

De har gjort en ufarliggjøring av å flytte arrangementet utenfor byene.

Hans Oddvar og Erik tror at det er et behov for pride på Røros. Erik er født og oppvokst her. Han vet at Røros ikke alltid har vært slik som det er nå. Det har vært et ganske lukket samfunn, et samfunn for “det normale”, og kanskje ikke så mye for den som har vært annerledes.

- Jeg har vokst opp her, og jeg vet hvordan jeg hadde det. Jeg er ikke for meg selv, sier Erik. Han synes det er godt å høre at de som er ungvoksen nå har litt andre oppfatninger, men samtidig hører han at det fortsatt er en del av det samme som før.

- Det var mitt eget valg å flytte tilbake, men det klart at han Stuenesen hadde litt med det å gjøre, sier Erik. Det var aldri aktuelt at Hans Oddvar skulle flytte fra Røros.

- I tillegg var jeg veldig på vei tilbake igjen i hodet mitt. Jeg har aldri tenkt på at kjærligheten kunne finnes her. Men det gjorde den, sier Høsøien. Han hadde sett at samfunnet på Røros hadde endret seg.

Spesielt de siste fire - fem årene, synes han det har vært stor endring. Det tror Erik kanskje gjelder samfunnet vårt generelt, men også på Røros. Det synes han er positivt. Det har vært en mye mer nor-

malisering og ufarliggjøring i hvordan man snakker om det, både i samfunnet og på Røros. I tillegg tror han at når det er kjærlighet på gang så blir man litt sterkere i troen. De ble to, og da tør man å stå litt mer på barrikadene.

- Jeg hadde aldri i verden kommet til å arrangere Pride for meg selv, tror jeg. Det blir enklere. Det er litt skummelt å flytte til en liten plass når du er homofil. De fleste søker til byer, sånn er det bare, sier Erik.

Da Erik dro fra Røros flyttet han til andre siden av jorda. Han ønsket å komme ut og oppleve noe.

- Ja, det er mye bedre. Men det kan bli enda bedre. I slike typer samfunn som er helt avhengig av tilflytting, så er vi nødt til å være åpne, vi er nødt til å bli et samfunn som folk har lyst til å bo i, sier han.

Flyttet Erik flyttet fra Røros i 2001, 19 år gammel. Han flyttet så fort han var ferdig med videregående. Å flytte var noe han hadde gledet seg til lenge. Han ville herifra, og skulle aldri tilbake. Det var han helt klar på.

- Det er sterke ord, men det var helt klart, sier Erik. Det tok han 17 år og komme tilbake til Røros. Det var 16 år før han i hele tatt begynte å tenke på og komme tilbake. Årsaken til at Erik etterhvert fikk lyst til å komme tilbake var en blanding av at han hadde lyst til å komme hjem, i tillegg hadde han møtt en kar som var veldig interessant.

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 23

Kom hjem Å komme tilbake til Røros var veldig bra for Erik. Han flyttet tilbake da han ble daglig leder for Røros IL. At han og Hans Oddvar nå kan leve sammen som et gift par er helt fantastisk for dem. Det kunne ikke Erik tenke seg da han satt her i barndomsårene.

- Jeg kjente det ganske kjapt at nå var jeg hjemme igjen. Det var godt å komme hjem til Røros. Jeg har bestandig vært glad i Røros.

Jeg har bestandig likt hjemplassen min, men liksom ikke følt at jeg har passet inn. Men når jeg kom tilbake så gikk det så bra. Nesten så jeg ikke skjønte hvorfor jeg ikke hadde kommet tilbake før. Men det er en mening med alt. Det passet seg nå. Det hjelper selvsagt også å være forelsket, sier han.

- Det var mye tabu. Det var mye ordbruk på skolen da også. Men kanskje litt annen sjargong enn det som er nå. Jeg kommer på at det var en voldsom skam rundt det å være annerledes. Det har selvsagt litt med meg å gjøre også. Jeg turte ikke å tenke tanken på å stå fram på Røros altså, den gang, sier Erik.

Han legger til at han skal ikke bare svartmale, for Røros har også hatt veldig mye bra oppover hele veien.

- Jeg ble mer og mer meg selv. At det var såpass lukket og såpass

tabu gjorde at det tok lang tid å komme ut. Så jeg brukte tid på det. Det håper jeg nå at vi hjelper til med å gjøre enda enklere, med et slik arrangement som det her. Samfunnet har gått fremover, og når vi har et Pride-arrangement i tillegg, jobber for mangfoldet, ufarliggjøre og samle rett og slett.

Så lenge vi har gjort det bedre for en person så synes jeg vi har oppnådd mye. Og så håper jeg det blir enda flere som står frem, sier Erik.

Erik kan ikke komme på at det var noen åpne skeive på Røros da han bodde her som ung. Var man det så var man litt skjult. Det ble ihvertfall ikke snakket åpent om det.

Man snakket sjelden åpent om annerledeshet i hele tatt.

! s s Ye Lei en container Renovere, rydde eller bygge nytt?

En container fra Røros container og miljø gjør jobben til en lek.

Ring oss på 907 74 444 post@rcmi.no www.rcmi.no

24

R ØROSNY T T NR .1 2020

NÅ SER JEG PERFEKT Sjekk synet du også

Foto: Tom Gustavsen

Vi er her for deg!

RørosBanken har lang erfaring med å betjene kunder i hele landet.

Foto: Tom Gustavsen

Vi har enkle digitale løsninger. Du kan selv ordne det meste på nett, men vi er her for deg når du trenger oss.

Gode boliglånsbetingelser. Vi har gode betingelser på bolig, også på 85 % belåning av boligen. Er du under 34 år har vi ekstra fordelaktige ordninger som hjelper deg med å realisere boligdrømmen.

Sparing og plassering av midler.

Vi har rådgivere med høy kompetanse.

De hjelper deg med plassering av dine midler, sparing til pensjon og andre store og små sparemål.

Personlig rådgiver. Hos oss får du din personlige rådgiver som kjenner deg og dine behov. Vi er her for deg når du trenger oss.

Postboks 304, 7361 Røros

T

+47 72 40 90 00

NO 956 548 888

firmapost@rorosbanken.no

F

+47 72 40 90 01

rorosbanken.no

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 25

Vissa saker händer bara en gång

Solens strålar som bryts bakom en fjälltopp, en öring som landar i kajaken eller någonting annat som du aldrig trodde att du skulle få uppleva. Det finns upplevelser som händer en gång och sen aldrig på exakt samma sätt igen. Kom hit och hitta dina upplevelser!

Bo 3 nätter betala för 2 Gäller 22/6 - 27/9 2020 vid två personer i Ski Lodge Tänndalen eller Fjällbruden inkl. frukost, linne och slutstäd.

Ange: 3FÖR2 vid bokning för att ta del av rabatten.

Välkommen tillbaka i sommar

0684-155 00 tanndalen.com 26

R ØROSNY T T NR .1 2020

Fjällcykling för hela familjen

Sveriges nyaste cykeldestination med 15 cykelleder på högfjäll och i dalgång. Varmt välkommen till Hamrafjället, Tänndalen i sommar.

Tänndalen Fjällcykelpark

Boka på tanndalen.com

15 Cykelleder

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 27

Mysteriet med isvogna

J

Tekst: Iver Waldahl Lillegjære

eg trenger din hjelp! Dronningen så opp mot kirketårnet, mens hun fortvilt tvinnet deler av løsskjegget hun hadde tatt på seg for å ikke bli gjenkjent. Vi satt på benken utenfor likhuset, og det hadde ikke gått mer enn fem minutter siden jeg fikk sms´en der det stod “Hjelp! Møtes på benken! Har skjegg!”

De to første delene av meldingen var klar, mens den siste delen regnet jeg med ville bli oppklart hvis jeg satte meg på benken utenfor mausoleet overfor kirka.

- Hvem var det som kjørte bilene? Spurte jeg i full iver modus.

- Isvogna har forsvunnet i løpet av natten. Da jeg kom på jobb i morges, var det eneste som sto igjen skiltet med menyen, sa hun mens skjegget langsomt vred seg mot venstre.

- Hmmm mange mistenkelige konstellasjoner her, sa jeg.

- Var det noen spor der, eller øyenvitner til forsvinningen?

Spurte jeg mens jeg også tvinnet skjegg, ikke nervøst, men heller ettertenksomt.

- Ordfører Byks vi starter med deg. Hva gjorde du og herr Elgbekken i en bil fra Røros kommune midt på natten i Røros sentrum, sa jeg mens jeg rettet pipa anklagende mot Byks.

- Overvåkningskameraet utenfor bakeriet fanget opp tre biler som kjørte langsomt forbi i løpet av natten, sa Dronningen med håp i stemmen, - Tror du noen av de kunne hatt noe med forsvinningen å gjøre? Hun så seg nervøst rundt.

28

R ØROSNY T T NR .1 2020

- Den første var en kommunal bil med varaordfører Christer Elgbekken bak rattet og ordfører Byks i passasjersetet, den andre var en Nea Radio varebil med reporter Per Magnum og redaktør Nilus Kårus, og den tredje bilen var en gul Avinor bil med Rex Rognes og Guri Hegg, sa Dronningen.

Alle de mistenkte ble samlet i Falkbergetsalen i Storstuggu for avhør.

- Det vi gjorde, altså først vil jeg starte med å si at gatene i Røros er veldig rene og at det er lett å komme seg frem i dem. Jeg vil rose teknisk avdeling for en grundig jobb med å holde gatene i god stand, var å sjekke evakueringsruten fra kommunehuset i tilfelle flom.

Vi vet alle at naturen har endret seg, og at vi må rigge oss for en ny hverdag, og det var det varaordfører Elgbekken og jeg gjorde. Vi rigget for den nye hverdagen, sa Byks mens han nikket bekreftende.

- Har du samme oppfatning varaordfører? Jeg rettet pipen mot herr Elgbekken som hadde det samme konsentrerte uttrykket i ansiktet som Mysil Bergsprekken i Flåklypa Grand Prix.

- Jeg vil si at det var det vi ble enige om etter en konstruktiv dialog mellom arbeiderpartiet og sosialistisk venstreparti. Vi vet alle at klimatrusselen er den største trusselen mot vår eksistens og i det her tilfellet var det riktig av meg å kjøre siden jeg kjører mer klimavennlig enn ordfører Byks, og vi sparte flere gram co2 ved å gjøre dette på nattestid når det er kaldere og mindre trafikk.

Elgbekken så på klokken, og synkroniserte den med Byks.

- Hva med dere i mediebilen reporter Per Magnum? Hvorfor kjørte dere rundt på Røros på nattestid og hva i alle dager gjorde du i samme bil som redaktør Nilus Kårus? I min undring pekte pipa mot gulvet.

- Som innflytta utflytta Ålbygg vill e bærre sei at det her va gørrtrivelig å farte rundt sammen me´a Nilus Kårus. Akkurart ke vi gjor e itj e sikker på men det vart nyhetssaka både før me å før s Nilus. Du kan sei at sia det va så kaldt i natt så e fikk trena på Floka, Per Magnum lo hjertelig og dultet bort i Nilus Kårus med albuen. Hårtoppen disset som et stupebrett etter at en stuper under skjærte stille gjennom vannflaten . - Du kan si at e redakTØR lite tå kvart, Per Magnum spratt nå opp og ned i noe som minnet om knebøy, mens stupebrettet lignet nå mer på toppen av ei stor furu som vaiet majestetisk i vinden.

- Nilus Kårus?

- Eh, jo, mmmmm, vi skal ikke legge skjul på at Ålen er en faktor her, selv om jeg ikke vil røpe for mye på det nåværende tidspunkt. Vil du ha en avis kanskje? Nilus Kårus tok frem en solid bunke aviser som han delte ut til alle tilstedeværende. -Selv om jeg har flyttet til Brekken for tre år siden vil jeg ikke si at jeg har blitt Brekk-ekkel ennå. Hæææ hæææ hææææ. Den karakteristiske latteren skar gjennom rommet som lyden fra en stor skjære i en tom silo.

- Hmmm, interessant, det virker som alt er normalt her. Hva med dere to i Avinorbilen?

Rex Rognes så entusiastisk på Guri mens han begynte å fortelle.

- Vi var på jakt etter en løpsk drone som noen hadde sett i nærheten av flyplassen. Guri inspiserte jordene ved siden av Røros lufthavn og ble innkalt til å være observatør for å speide etter dronen mens jeg kjørte. Det er viktig og følge rutinene for sikker behandling og operasjon av disse kjøretøyene, vet du.

Han speidet rundt i Falkbergetsalen, tilsynelatende fortsatt på jakt etter den løpske dronen.

- Guri?

- Ja det er viktig å inspisere og følge opp Avinor som jordeier. Vi har for lite dyrket mark i distriktet til å la noe av jorden ligge brakk og ikke bli utnyttet på en ordentlig måte. Det så ikke så verst ut og vi vet jo at Rex Rognes er en likandes kar som vet hva han gjør. Hun luktet på et par gresstrå som hun hadde tatt ut av lommen.

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 29

Plutselig kom et heidundrende smell og lyden av trompeter hørtes i det fjerne. Alle dørene inn til rommet smalt igjen like bestemt som formannskapsklubba. Vinduene ble blendet ned av usynlige markiser og røyk og lysglimt fylte Falkbergetsalen som i et rockeshow fra 80-tallet.

Langsomt midt i rommet, kom en figur til syne tilsynelatende fra intet. Konturene av en mann i dress med en pipe i hånden, og en nøye vannkjemmet hårfrisyre stod på gulvet mellom de tre parene av mistenkte. En dyp røst kom fra høyttalerne i rommet og alle skjermene oppunder taket der det vanligvis er støvete sakspapirer fyltes av denne imponerende figuren.

fange hadde ikke gått tusen mil på et fire alen langt cellegolv? Sinnet strålte ut av de konsentrerte øynene.

- Ordfører Byks! Falkberget rettet pekefingeren mot ham.

- I blandt må vi det vi ikke vil! Og vil det vi ikke må! Byks besvimte i hendene på Elgbekken.

-Varaordfører Elgbekken! De! En blind burde la være å lede en seende! Falkberget pekte med tre fingre før han hevet blikket mot dørene og prompte sa - Avvergede farer og angst munner i fleste tilfelle ut gapskratt. Han svevde lydløst ut vinduet mot kirketårnet og forsvant.

- Ikke noe rykte spres så fort som det om gull og penger, kom det langsomt og voldsomt fra høyttalerne mens bassen i stemmen fikk gulvet til å riste.

Høye bankelyder kom fra dørene.

- Johan Falkberget!, gispet de mistenkte i kor mens halvparten falt om i forskrekkelse og frykt.

- Øvrigheten kommer som døden - når man som minst venter den, sa Dronningen mens politiet strømmet inn i salen, begge to.

- Det er etter de gode ord det vokser og gror, ikke etter småskårenhet og pirkeri. Det har ennå ikke flyttet verden et lusefjed fremover, kom det fra høyttalerne mens figuren rettet pipa anklagende i en halvsirkel rundt i rommet før han slapp den som han hadde brent seg på fingrene.

Falkbergets gjenferd holdt begge hendene i været med fingrene sprikende før han knyttet neven i sinne opp mot den største skjermen.

- Intet bli mindre motsagt enn den åpenbare løgn. Ingen lommetyver i verden kunne vel sidestilles med konger og fyrster. Også fra hverandre stjal de verre enn ravner. Den fattige lommetyv havnet i galgen og uinnvidd jord. Og den rike under kirkegolvet, han pekte ned mot gulvet før han fortsatte.

- Dere er tre og tre personer her som er skyldige. Hvilken

30

R ØROSNY T T NR .1 2020

- Politi! Åpne opp!

- Alle de bleke er skyldige sa jeg, og pekte på de seks kjente som var samlet i en haug på gulvet.

Den høye politimesteren og hans assistent samlet opp de skyldige og satte på dem håndjern.

- Dere fortjener en skrape for dette, sa han mens han så ned på de skyldige som angret og gråt og ba om tilgivelse.

Dronningen begynte å le - En isskrape! Alle lo hjertelig, og stemningen i rommet endret seg tvert om mirakuløst. Den høye politimesteren åpnet håndjernene mens han sa.

- For dere fra skyld blir frikjent nå, la meg ved deres avlat straff avstå.

Dagen etter var isvogna på plass igjen, og den forsvant ikke før sommeren var over for godt.

Peder Hiortsgt. 7, 7374 Røros | Tlf: 940 57 683

NYHET:

LEASINGTILBUD Fra

PROACE NYHET: CITY PROACE CITY

1 319,-

/md ekskl mva** LEASINGTILBUD Fra

1 319,-

/md ekskl mva**

VÅR MINSTE VAREBIL – MED STOR ARBEIDSLYST! VÅR MINSTE VAREBIL – MED STOR ARBEIDSLYST! SMART CARGO-LUKE Tar lengder på opptil 3,4 meter SMART CARGO-LUKE LAST OPPTIL 4,3 M3 Tar lengder på opptil 3,4 meter Plass til 2 Europaller (begge lengder) LAST OPPTIL 4,3 M3 UTSTYR COMFORT Plass til 2 Europaller (begge lengder) Tregulv med antiskli-belegg i varerom, LED4,4 & 4,7,5 m lys i taket, automatisk klimaanlegg, cruise UTSTYR control, COMFORT parkeringssensor, Apple Car Play TO LENGDER, TRE UTSTYRSGRADER SIDEHENGSLEDE BAKDØRER Tregulv medav antiskli-belegg og speiling navigasjon ++ i varerom, LED- Finn den modellen 4,4 & 4,7,5 m som passer ditt behov Lett å laste med truck og i trange områder lys i taket, automatisk klimaanlegg, cruise control, parkeringssensor, Apple Car Play TO LENGDER, TRE UTSTYRSGRADER SIDEHENGSLEDE BAKDØRER BEST I KLASSEN UTSTYR COMFORT PLUSS ++ MOTORUTVALG og speiling av navigasjon Finn den modellen som passer ditt behov Lett å laste med truck og i trange områder CO2 og økonomi Dieselmotorer fra 75 til 130 HK Webasto fjernstyrt motorvarmer, ryggekamera, aktive sikkerhetssystemer, Smart BEST I KLASSEN UTSTYR COMFORT PLUSS MOTORUTVALG Active Vision ++ MED TOYOTA I RYGGEN NYTTELAST HILUX RUNDER OG CO ogKOMMER økonomi NÅ I EN ROBUST JUBILEUMSUTGAVE Dieselmotorer fra 75 til 130 HK Webasto fjernstyrt motorvarmer, rygge- 50, 2 Opptil 1.000 kg 90 verksteder og 80 forhandlere over kamera, aktive sikkerhetssystemer, SmartDESIGNDETALJER OG SORT INTERIØR MED SETER I MED NYE hele landet, rask levering av originaldeler, Active Vision ++ PERFORERT SKINN. PRISEN INKLUDERER AUTOMATGIR. MED TOYOTA I RYGGEN legendarisk driftssikkerhet, 12 måneders HILUX RUNDER 50,NYTTELAST OG KOMMER NÅ I EN ROBUST JUBILEUMSUTGAVE Opptil 1.000 CITY kg 90 verksteder og 80Express forhandlere over veihjelp og Toyota Service.

PROACE Comfort MED NYE DESIGNDETALJER OG SORT L1 INTERIØRhele MED SETER I landet, rask levering av originaldeler, TOYOTA HILUX SR+ INVINCIBLEX FR A XXX XXX,-* Pris fra 185 012,eks mva.

PERFORERT SKINN. PRISEN INKLUDERER AUTOMATGIR. legendarisk driftssikkerhet, 12 måneders Introduksjonsrente 3,70%. veihjelp og Toyota Express Service.

PROACE CITY Comfort L1

Toyota TOYOTA HILUX FR A XXX XXX,-* Pris fraSR+ 185 INVINCIBLEX 012,- eks mva.

Professional Introduksjonsrente 3,70%.

Toyota Professional Røros Tynset Oppdal

*Pris ekskl. mva inkl frakt, lev. og reg.omk. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: fra 0,43 l/mil, fra 112g/km, fra 42,6 mg/km. Gjelder ved Leasing Plus via Toyota Financial Services basert på 36

md bindingstid, 45.000 km, startleie inkl etabl.gebyr 30 000,-. Alle priser er ekskl. mva. Ved Toyota Leasing Plus må to av disse tilleggstjenestene være med: Serviceavtale, Drivstoffkort, Dekkhotell eller Toyota Forsikring.

Tollef Bredalsvei Elvegata 1 3 år/45.000 km. Tilbudet gjelderTrondheimsveien 43 modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om skrivefeil.

Kostnader til 11 disse kommer i tillegg.

Serviceavtale gjelder kun ved leasing gjennom firma. Avbildet Tlf: 98 29 49 40 Tlf: 98 29 49 90 Tlf: 98 29 49 50 *Pris ekskl. mva inkl frakt, lev. og reg.omk. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: fra 0,43 l/mil, fra 112g/km, fra 42,6 mg/km. Gjelder ved Leasing Plus via Toyota Financial Services basert på 36 md bindingstid, 45.000 km, startleie inkl etabl.gebyr 30 000,-. Alle priser er ekskl. mva. Ved Toyota Leasing Plus må to av disse tilleggstjenestene være med: Serviceavtale, Drivstoffkort, Dekkhotell eller Toyota Forsikring.

Kostnader til disse kommer i tillegg. Serviceavtale gjelder 3 år/45.000 km. Tilbudet gjelder kun ved leasing gjennom firma. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om skrivefeil.

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 31

Foto: Røros Bryggeri/Tom Gustavsen

Røros bryggeri satser alkoholfritt Tekst: Tore Østby

R

øros bryggeri har utvidet ølfamilien sin med «No Buzz, No Fuzz», som er bryggeriets første alkoholfrie øl. Nylig ble bryggeriets nye nye ingefærbrus lansert. Med serien Perlende tyttebær, blåbær og rabarbra i sortementet fra før, begynner Røros bryggeri å få en betydelig alkoholfri satsing. I mai kommer nok et produkt inn inn i den alkoholfrie familien, i en alkoholfri IPA med mango, “I Low Pa” Denne har vi store forventninger til forteller Norvik.

- Kvalitetsdrikke trenger slettes ikke inneholde alkohol.

Det har vi nå flere velsmakende duggfriske bevis på, sier Frank Norvik til Påskemagasinet.

Påsken 2020 er ikke som andre påsker. Dette påvirker naturligvis også Røros Bryggeri. Nå er det ekstra viktig at butikkene fylles med varer som bidrar i den retningen.

Det er hyggelig at våre produkter kan bidra til påskestemning tross alt. Årets påskeøl er selvfølgelig på plass i gule bokser i butikkhyllene. Yeaster Feaster Blonde er navnet.

32

R ØROSNY T T NR .1 2020

Nå må vi alle stå sammen, så kommer vi oss igjennom dette på en så bra måte som mulig, sier Frank Norvik.

ver. I dag produseres både øl og mineralvann, og en 100 år gammel familietradisjon føres videre oppe på fjellet.

Røros Bryggeri har en filosofi som går på å brygge rakrygga, å ta bryggerifaget på alvor, tilsatt masse kjærlighet og en dæsj humor. Bryggeriet har vært igjennom en gjennomgående omstillingsprosess. Det er gjort veldig stor innsats på det bryggerifaglige, med studieturer til spesielt Tjekkia. Resultatet av det, er ny produksjonslinje med filtrering og nye øltyper.

Røros Bryggeri fikk ny design og la om fra flasker til boks.

Falkbergetprofileringen ble lagt ned, og moderne delikat design med fokus på Røros tok over.

Røros Mineralvannfabrikk ble etablert på 1900-tallet med Oliver Langen – «Brus-Oliver» – som bestyrer. Senere kjøpte han fabrikken og moderniserte, og på full kapasitet kunne de etter hvert produsere hele 400 flasker per dag.

Senere overtok og utviklet sønnen «Brus-Ole» og hans svigersønn «Brus-Erik» driften.

Tidlig på 1980-tallet ble det pause, men i 2009 våknet selskapet til liv da rørosinger med kjærlighet til mat, drikke og lokalområdet startet Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS. Blant eierne er etterkommere etter Brus-Oli-

Foto: Røros Bryggeri/Tom Gustavsen

VI SATSER ALKOHOLFRITT

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 33

Bergstadkoret på Vinterfestivalen 2020

Gledet med sang i 110 år

6. februar i 1910 var en merkedag for arbeiderbevegelsen på Røros. Etter initiativ fra Røros Arbeiderparti ble det stiftet et blandakor for arbeiderklassen. Koret fikk navnet Røros Arbeiderpartis sangkor. På kort tid hadde koret 30 sangere, og de var i gang med sangøvelser. I dag heter koret Bergstadkoret og fyller 110 år i 2020.

Tekst og foto: Tove Østby

B

ergstadkoret har for tiden 45 - 50 sangere. De ønsker ikke å være mer enn 50 sangere, slik at de får plass i en buss når de skal på tur. Det er praktisk.

- Det viktigste er likevel at det skal være god balanse mellom stemmene, slik at koret klinger godt sammen. Det er dirigenten opptatt av, sier leder for Bergstadkoret, Bodil Moseng.

- Liker du å synge, så er det et enkelt og godt utgangspunkt for å synge i kor. Vi har ikke opptaksprøver. Det er dirigenten som finner ut hvilken av stemmene bass, tenor, alt eller sopran vedkommende passer i. Ofte vet vedkommende det selv etter erfaringer fra andre kor, deltagelse i ulike oppsetninger og annet, sier Bodil.

Sangere Koret har et jevnt tilsig av sangere som ønsker å prøve seg.

Noen prøver seg for ei kort stund og finner ut at dette er ikke for dem, mens andre kommer inn og blir. Koret har en stamme av folk som har vært med i ganske mange år.

Det er viktig for koret med den stabiliteten, i tillegg er det berikende at det kommer nye inn.

Leder for Bergstadkoret, Bodil Moseng 34

R ØROSNY T T NR .1 2020

Røros nye totalentreprenør!

Vi utfører oppdrag innen:

- Gravearbeid - Grunnarbeid - Fundament - Nybygg - Rehabilitering

- Tilbygg - Vedlikeholdsarbeid - Byggesøknader - Prosjektering - Tegning

Vi koordinerer alle involverte faggrupper i alle prosjekt.

post@rorosen.no Tlf: 40 47 66 88 www.rorosen.no

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 35

Dirigent Dirigent for Bergstadkoret er Berit Konstad Graftås. Hun har vært dirigent i mange år.

- Hun er en veldig kjær dirigent for oss. Vi er veldig glad i Berit! Hun er veldig, veldig dyktig og klarer å utvikle oss og strekke oss musikalsk. Hun utfordrer oss og leder oss gjerne ut av komfortsona. Veldig flink, sier Bodil. Bergstadkoret har et repertoar som spenner bredt og vidt. De synger det meste, fra salmer til drikkeviser.

Bodil startet i Bergstadkoret høsten 2008. Hun er en erfaren korsanger og har sunget i flere kor, med noen avbrekk blant annet under studier.

- For å synge i kor må man være glad i å synge. Det er artig å synge sammen, og finne de gode klangene. Du får virkelig godfølelsen når innøving av krevende stoff gir resultater og vi får skryt av dirigenten. Det sosiale i koret er også viktig, i tillegg til det musikalske. Det som er veldig fint med kor, det er at vi er veldig ulike. Vi har ulik bakgrunn, ulik alder, ulik livssituasjon, ulike livssyn, mye er ulikt og så møtes vi fordi vi har den store felles interessen som er sangen. Det er det som knytter oss sammen. Det gjør at vi har det trivelig sammen, sier korlederen.

Korøving Bergstadkoret har øving i Sangerhuset hver onsdagskveld. I tillegg hender det at koret har helgeseminar for å ha mer intensiv innøving av nytt stoff. Så lenge Bodil har vært med i koret har Sangerhuset vært øvingslokalet. Det er et hus med tradisjon og historie, men det er glissent.

Det er klamt og varmt når det nærmer seg sommer, og kaldt og behov for tykke gensere høst og vinter. Men det har sin sjarm, og koret hører til i huset.

Arrangement Publikum møter Bergstadkoret i flere sammenhenger i løpet av et år. Hvert år i månedsskiftet januar februar arrangerer koret Vinterfestival i Bergstaden. I vinter ble festivalen arrangert for 28. gang. Dette er koret sitt store arrangement. Da inviterer de kor fra fjern og nær til Bergstaden.

- Det er givende å treffe kor fra andre plasser. Vi setter pris på at de kommer til Røros, og vi gjør det vi kan for at de får ei trivelig helg. Korene gir veldig gode tilbakemeldinger både på Røros som arrangementssted, og på innholdet i festivalen. De skryter av Storstuggu og hotellet, og selve arrangementet. Det er Vinterfestivalen som er den store inntektskilden vår. Det er ei stor og viktig dugnadshelg for koret, sier Bodil.

Igjennom året ellers er koret med på smått og stort. Innimellom har de egne arrangement oppi Storstuggu. De

36

R ØROSNY T T NR .1 2020

årene Bodil har vært med har koret blant annet hatt “Ti og tu Staa” og “Hatteti hatt”, som var morsomme kabareter.

Koret har vært med på større arrangement og konserter i Røros kirke, som An-Magritt-oppsetningen i fjor høst som fylte kirka med 600 publikummere. Samtidig setter koret pris på de små, intime konsertene som de blant annet har på for eksempel sykehjemmene og TFF. - Vi blir alltid varmt tatt imot, og trives veldig godt med å gjøre slike små opptredener også. Det er et takknemlig og engasjert publikum som tar imot oss på disse opptredenene, og beboerne synger gjerne med.

Koret har egne konserter både i kirken og Sangerhuset.

De er også med på konserter sammen med andre kor, sist med Østenstad Sangeri i høst. Og under martnan i fjor hadde koret et samarbeid med Jan Magne Førde, Bergstaden brass, Singsås damekor og Haltdalen mannskor om «Afrikanske landskap». Det ble en konsert i Røros kirke og en i Singsås kirke. Fire ganger har de opptrådt sammen med Hanne Krogh og tre tenorer på julekonsertene de har hatt på Røros. Det har vært givende samarbeid. Bergstadkoret har også deltatt i NM i kor. Det var i Trondheim i oktober 2015.

- Det var en spennende, krevende og interessant opplevelse å ha med seg. Vi jobbet voldsomt i forkant, og fikk en plassering vi var fornøyd med, sier Bodil.

Kortur Hvert tredje år reiser de på kortur til utlandet. Til høsten har koret planlagt en jubileumstur til Dublin i Irland. På korturene har koret mange store, fine konsertopplevelser både i katedraler og kirker, men også på samfunnshus, puber, åpne torg og der det går an å synge. Turene er sosiale og knytter korsangerne sammen. Det gir felles opplevelser som de kan se tilbake på. Koret reiser gjerne med reisebyrå som er profesjonelle på å arrangere korturer.

Bodil synes Bergstadkoret er et mangfoldig kor, fordi de kan gjøre veldig mye. De synger mye forskjellig og deltar på mange ulike typer arrangement av smått og stort på ulike arenaer. Det synes lederen er fint. For sitt bidrag til kulturlivet på Røros, så mottok de Røros kommunes kulturpris i 2010. Det var stas.

- Man blir glad av å synge i kor. Forskning viser at ved å synge så utløses endorfiner og du blir i godt humør, det demper stress og er dermed helsefremmende, sier hun og legger til at Bergstadkoret er et trivelig kor å være leder for.

Historisk kilde Jubileumsheftet “Bergstadkoret 100 år 1910 - 2010”.

VELKOMMEN HJEM TIL OSS! ELON RØROS | TLF: 990 990 80

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 37

Hos Røros Sport har de det meste du trenger til påske

Alt til påsketuren Påsketurer i år er ikke som påsketurer alle andre år, men kanskje viktigere enn noen gang. I år er det familiene som må gjøre ting sammen.

Tekst og foto: Tore Østby

Det er de man bor sammen med hver dag, man kan være sammen med ute. Om man ikke har vært vant til å være så mye ute i naturen tidligere, finnes utstyret man trenger, tilgjengelig på Røros. Det er viktig å følge myndighetenes råd om turer ut i skog og mark til enhver tid.

Om man går i oppgåtte løyper, eller ferdes andre steder, finnes det mye familiene kan gjøre sammen. Det trenger ikke være lange turer heller. Mulighetene finnes utenfor veggene for oss som bor så heldig til. Røros sport har mye utstyr, som kan gjøre turene morsommere.

De som jobber på Røros sport er selv glade turmennesker.

Her har de tatt med seg noe av det som kan sette en spiss på uteaktivitetene. Hengekøye, bål og kaffe på tur-kjelen er aldri feil.

38

R ØROSNY T T NR .1 2020

Vi har det du trenger til påske!

Bergmannsgata 13, 7374 Røros | Tlf 72 41 12 18 Følg oss i sosiale medier

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 39

Take Five på Røros Turisthotell i 1968. Foto: Privat

Take Five En tilfeldighet gjorde at fem ungdommer i 1965 begynte å spille sammen, i bandet Take Five.

Det var flere som spilte i ulike band på Røros på 1960-tallet. Plutselig var det en omkalfatring av folket. Dermed så Take Five dagens lys. Den første spillejobben var på Graftås, i Ålen.

Tekst: Tove Østby

T

ake Five-navnet dukket opp etter noen øvelser.

Bandet hadde fått et engasjement på Graftåsen, men hadde ikke noe navn. De var fem stykker. Per Sture Dahl fikk plutselig ideen om Take Five fra ei note på Take Five-melodien, som ble navnet både på kjenningsmelodien og på bandet.

Spilleoppdrag I starten spilte de rundt omkring på bygda. I flere år fartet Take Five rundt på spilleoppdrag. Stort sett hadde de bare ei frihelg for året. Men gradvis havnet de mer og mer på Røroshotellene, Bergstaden og “oppå”.

- Vi lå med øret langt inn i radioen for å høre på Topp 10, og prøvde å skrive av låter. Det var The Beatles og Stones i den tiden der. Husker en gang vi spilte Stones, så kom formannen i festkomiteen og sa at det der måtte de slutte å spille. Dersom dere ikke gjør det, får dere ikke honorar.

Vi måtte også spille gammeldans, sier Tore Thingstad.

- Etterhvert ble det mer behagelig, for da slapp vi å reise tidlig på dagen og komme att langt på natt. Tilslutt ble vi bare værende på hotellene, spesielt «oppå», da. Den gangen Røros Turisthotell, sier Jan Bjørnar Bårdstu.

I snitt spilte Take Five tre kvelder for uka. Det var reisendeaften på Bergstaden på onsdager. På fredag og lørdag varierte det med spilleoppdrag på Turisthotellet eller Bergstaden. Tore Thingstad minnes at det var fullt oppå hotellet. Det kom folk klokken 18 for å få plass. Take Five spilte stort sett coverlåter, de hadde bare en låt som var selvlaget av Terje Sandvik.

40

R ØROSNY T T NR .1 2020

Take Five 2020: Terje Elven, Tore Thingstad og Jan Bjørnar Bårdstu. Arnt Erik Bukkvoll var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Tove Østby

NRK Det var stor stas for Take Five da de fikk være med på NRK TV i 1968. Da ble det laget et program fra Røros som het “Fra pols til pop på Røros”. Dette var et underholdningsprogram som NRK tok opp på museet.

- Å komme på TVen den gangen var både rart og veldig populært, sier Jan Bjørnar.

Spillejobbene på hotellet gjorde at de kom borti en del andre artister som hotellet leide inn. Blant annet Kirsti Sparboe hadde en minikonsert på hotellet det året hun vant Grand Prix med “Oj, Oj, Oj”. Da var det Take Five som kompet til henne. Benny Borg var også med på noen låter.

I tillegg til spilling var det jobb og skole. Tore jobbet fulltid på dagen. Jan Bjørnar gikk på gymnaset. En gang spilte de i vintersesongen fra 1. januar til og med påsken. De spilte til langt på natt.

- Da var jeg så sliten på slutten. Da vi var ferdig med den siste spillejobben så tok jeg og knekte trommestikkene, og kastet dem inn i peisen på hotellet. 14 dager etterpå så var vi i full gang igjen, minnes Tore.

Ekstra inntekt Spillejobbene ble en liten ekstra inntekt for ungdommene. Om de ikke tjente så mye på hver spillejobb så ble det igjen noe når det ble mange oppdrag.

En gang de skulle på en spillejobb var de sju mann som skulle spille. De hadde ikke egne biler, så de leide to leiebiler hos Grendahl Auto. Bandet forlangte 600 kroner for sju mann inkludert to leiebiler. Det syntes arrangøren var så horribelt, at de truet med å anmelde dem. På et annet spilleoppdrag fikk bandet ekstra betalt for hver ekstra time de spilte etter klokken 01. Take Five spilte til klokken fem om morgenen, og tjente så mye at de bestilte seg sydentur dagen etter.

Pause Fra midt på 1970-tallet ble det en pause for Take Five frem til 2005, da fant karene ut at de kanskje skulle begynne å treffes litt igjen. Dagens Take Five består av: Tore Thingstad – trommer og vokal, Arnt Erik Bukkvold – gitar, Jan Bjørnar Bårdstu – keyboard og gitar og Terje Elven – bass.

En gang i uken øver de på loftet på Kaffestuggu.

Nå har bandet noen småoppdrag på Kaffestuggu. I tillegg har de spilt på Kveldsåpent de siste årene. I vinter har Tore Thingstad laget en ny låt, en latino-låt som blir presentert for publikum etterhvert.

Anne Birgitte Ormhaug, Tore Dag Thingstad, Geir Tønset, Jan Bjørnar Bårdstu, Terje Sandvik, Arnt Erik Bukkvoll og Per Sture Dahl. Foto: Galåen 1966

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 41

Husflid siden 1930-tallet Husfliden Røros i Bergmannsgata ble etablert på 1930-tallet av Iver Tønseth. I 2003 kjøpte Rørosdraktstuggu og Husfliden Gjøvik Husfliden Røros.

Tekst og foto: Tove Østby

T

Husflidsbutikk siden 1930-tallet. I dag er det Britt Elin Svenning, Anette Rasmussen Halsan og May Dagmar Svendsen som jobber i butikken

ønseth la da ned, og Draktstuggu flyttet dit. Etter det har butikken og Rørosdraktstuggu blitt driftet i lag. De tidligere driverne laget også drakter, Bergstadbunaden og Grafferbunad.

Dagens drivere har Rørosdrakta og Haltdalsdrakta.

Rørosdrakta Det sys mye hos Husfliden Røros. De er 2,5 årsverk som sitter og syr. Alle sammen er faglært. Det er stor etterspørsel etter drakter hele året. Det har blitt større etterspørsel etter kardrakter de siste åra, så det er litt ventetid.

Rørosdraktstuggu har kopiert gamle draktplagg, som er fra 1830-tallet og utover. Drakta har vært i bruk nesten hele tiden. På slutten av 1800 kom kjolemoten inn med trøyer og stakker i samme stoff.

- Men vi kan se bilder av eldre damer som brukte Rørosdrakthuva og hukkuband sammen med mer moderne kjoler. Dette var utover på 1900-tallet, sier May Dagmar Svendsen ved Rørosdraktstuggu.

Mange draktplagg på Røros er blitt tatt godt vare på, og mye er blitt registrert. Klærne ble oppbevart på stabbur og klesloft, og er godt bevart.

- Derfor har vi muligheten til å kopiere stakkstoff for eksempel. Jentene var flinke til å veve og sette sammen farger i det rutete stakkstoffet, så det er en stor variasjon å velge i. Skal dette kopieres må vi ha tillatelse fra

42

R ØROSNY T T NR .1 2020

eier, sier May Dagmar.

Drakten ble brukt til oppvisning ut over på 1900-tallet.

Det ble begynt å sy opp igjen 60- og 70-tallet.

Fordi det finnes så mange forskjellige gamle drakter fra 1800-tallet, kan det bli mange fargeforskjeller, for det brukte de før. Da kan de velge de fargene de liker og kler best. Den trøya som blir brukt til unge jenter og konfirmanter, er egentlig ei trøye som var moderne på 1700-tallet. Det er ikke bevart så mye klær fra 1700-tallet. Det er nok omsydd og slitt ut. Så ble det brukt kofte eller ei kort trøye, som brukes til Haltdalsdrakten i dag.

Etter det kom spenselet, som brukes til voksne damer i dag.

På luene kan man se forskjell på jente eller gift dame.

Jentene har flerfargede luer og hukkuband, mens gifte damer har svart lue og hukkuband. Hos karene er det også forskjell på lua. Unge gutter har helt rød lue, mens gifte karer har mørk lue med rød kant.

Rørosdraktstuggu ble startet i 1985, og interessen for drakten har holdt seg hele veien. I tillegg til å lage Rørosdrakta og Haltdalsdrakta til konfirmanter og andre, syr Draktstuggu om mange bunader.

- Vi leier også ut en en brurdrakt til dame, og frakk og hatt til herre. Så har vi sydd en dåpsdrakt med forbilde i gamle, som vi leier ut, sier Svendsen.

VI UTFØRER ALLE TYPER BYGGEARBEID

Tollef Bredals vei 13, 7374 Røros Telefon: 41 51 98 82 - Kristoffer

Telefon: 95 12 14 60 - Ivar

befkristoffer@icloud.com befivar@icloud.com

Derfor skal du velge Standard Gulv: Åpen bunnpanne-patent gir problemfri avriming Spesielt utviklet for det nordiske klimaet Kan monteres under et vindu Perfekt for gulvkalde hus

BESTILL GRATIS BEFARING

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 43

Forb boligs ered alg så er d et nå, når m u klar arked er det et .

Sol, påskestemning og høy aktivitet i boligmarkedet Lysere dager, skiturer, trekkfugler som vender hjem, hestehov i grøftekantene, – våren markerer slutten på vinteren og starten på sommeren. For mange er våren den fineste årstiden, full av forventninger om tiden som skal komme.

Dette er også en tid med høy aktivitet i boligmarkedet.

Vurderer du å selge bolig? Ta kontakt med en lokalkjent megler som har full kontroll på ditt boligområde og som vet hva som skal til for den beste fremdriften for akkurat din bolig.

Tommy Nyrud Avdelingsleder/Eiendomsmegler Tlf. 948 05 032 Tommy.Nyrud@em1.no 44

R ØROSNY T T NR .1 2020

Reinen utenfor butikken har alltid vært populær. Foto: Privat.

Garn I husflidsbutikken er det mye garn. I løpet av et år selges det mye garn til rørosinger og hyttefolk. Om sommeren er butikken er suvenirbutikk.

Det er mange forskjellige garn. Noen kjendiser lager sitt eget mønster og kommer med et eget garn. Det er umulig for butikken å ha alt innen garn, men Husfliden Røros prøver som best de kan å skaffe garnet som kundene ønsker. Om de ikke har det garnet som kunden etterspør, så klarer de å finne samme garn i butikken med samme strikkefastheten og samme farger. Motene går i bølger. Nå er man inne i en bølge der “alle” skal ha ren ull.

- Når du har fått vasket opp det produktet du har strikket deg i ull, så greier du å ha det på. Selvsagt har man noe under men, de aller fleste klarer det. Noen klør bare de hører ull, slik vil det alltid være, sier Brit Elin Svenning, som er daglig leder ved Husfliden Røros.

Det mest populære strikkeplagget er genser. Det strikkes også mye votter og sokker. Nybegynnerne starter ofte med votter, som ofte skal toves. Vottene strikkes med store pinner, toves og blir tykke og fine.

Reinen Reinen utenfor Husfliden i Bergmannsgata er på mange foto fra Røros. Den har vært med siden starten i 1930.

Det er ikke den samme reinen som har stått der alltid.

Den femte reinen er nå blitt utslitt. Reinen er innendørs om vinteren, men reinen de har nå, er blitt veldig hårløs.

Alle tar på den. I fjor sommer ble det lagt reinskinn på den. Dersom de skal ha rein i sommer må de få tak i en ny. Det er mange som har minner knyttet til reinen.

Mange kommer innom og husker at de hadde vært ved reinen som små.

- Nå er det på tide å skifte den ut, men det er et økonomisk spørsmål. Er det en rik onkel der ute?, spør Britt Elin.

I butikken er det tradisjonelle ting som smijern, trevarer, ullsåle, åkler, gyngestol og løpere. På huset blir det sydd skinnfellputer og vevd åkler. I andre etasjen er det vevstol. De syr for privatpersoner og bedrifter.

Butikken prøver å finne nye ting, men det er vanskelig, det er ikke igjen så mange håndverkere. Husfliden oppfordrer stadig vekk folk til å komme og levere inn ting også, for butikken selger gjerne ting som er laget på Røros. Det etterspørres ting som er laget på Røros. Det er 3,5 årsverk som jobber hos Husfliden Røros i tillegg til ekstrahjelper.

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 45

Tomtegubben

Ole Peder Sjøvold har tatt over rollen som daglig leder i Aktiv eiendomsmegling på Røros etter å gått gradene som medhjelper og fullmektig før han ble eiendomsmegler.

Tekst og foto: Iver Waldahl Lillegjære

T

iden har jo gått og jeg ble ferdig med meglerutdanningen og gått veien som fullmektig før jeg ble eiendomsmegler. Så ble det jo skifte i ansattekabalen her, og da bestemte vi oss for å få til en intern rokering i forhold til daglig leder rollen, og jeg hadde jo lyst til å prøve det, hvis jeg fikk muligheten, sier han.

Sjøvold har bestandig vært glad i kontakt med folk og er derfor på rett plass jobbmessig sett. I prosessen med eiendomssalg ser han på seg selv mer som en rådgiver enn en selger.

– Jeg har jo lyst til å være mere rådgiver enn selger, vi er jo mellommenn både for huskjøper og husselger. Det er jo det en megler er. Vi skal representere begge parter, og det blir en annen måte

46

R ØROSNY T T NR .1 2020

Ole Peder Sjøvold har tatt over som leder for Aktiv eiendomsmegling på Røros. å ha kontakt med kundene, enn hvis man for eksempel jobber med forsikringssalg, sier han.

På Røros blir arbeidsdagen som megler veldig variert, selv for ham som daglig leder sier Sjøvold.

– Du har en veldig frihet i denne jobben da, du styrer dagen 100 prosent, men man jobber egentlig alt for mye. Når man er i distriktet og på mindre plasser gjør man jo alt fra a til å. Meglerne i byene har ofte flere bak seg som hjelper til med backoffice biten og det der, og kjører egentlig bare budrunder, visninger og befaringer. Her må vi jo spenne på oss skiene og gå en tur hvis vi skal på befaring, eller gå på truger og måke frem trappa. Slike ting tror jeg ikke de gjør mange andre plasser. Så det blir en annen type hverdag som megler

her på Røros, sier han.

Freshe fine boliger På Røros er det en veldig blanding av salgsobjekter, alt fra enkle buer på fjellet til mer spesielle eiendommer som det store hyttetunet med historie bak seg som nettopp ble solgt på Korssjøveien. Det Ole Peder kunne tenkt seg å selge mer av på Røros imidlertid, er nyere eneboliger.

– Det man kunne tenkt seg enda mer av på Røros er nye freshe fine boliger, for de har ikke begynt å bli omsatt enda. Man har bygd en del av dem nå, men de er såpass nye at det ikke er mange av dem til salgs enda. Vi har jo ganske mange eneboliger fra 70- og 80- tallet som er på bruktmarkedet, der har prisene stagnert lite grann, men slik er det jo på Røros, sier han.

Selv om det er populært med fritidsboliger på Røros er Sjøvold glad for at boplikten finnes.

– Jeg er veldig enig med mange i at Røros sentrum ikke bør bli en plass der vi kun har fritidsbebyggelse. Den boplikten som Røros har, bremser veldig mye i forhold til den utviklingen. Har det ikke vært for boplikten så har vi hatt enda flere mørke vinduer i ukedagene i sentrum, sier han.

Utbyggingsmuligheter Som eiendomsmegler får han mange henvendelser fra folk som er interessert i å kjøpe seg tomt for å bygge bolig på Røros. Han sier at det fremdeles er ganske mange områder som er sentrumsnære som kan reguleres til boligformål.

– Jeg føler at det er fremdeles veldig mange områder som kunne har vært regulert til boligtomter, forholdsvis sentrumsnært, uten at det er midt i gryta. Du har Øraområdet, hele Øraområdet der fotballbanene ligger mener jeg kunne blitt fine boligtomter og områder med leiligheter. I Amneushagan kan det være en fin blanding av fritidsboliger og helsårsboliger med fritidsboliger kanskje litt nærmere hotellet, og boligtomter nærmere

Fjellheimen, sier han.

Tom for tomter Sjøvold sier at slik som situasjonen er i dag så har man i realiteten gått tom for tomter å tilby potensielle kjøpere på Røros. Selv om man har verdensarvstatus er det likevel viktig å legge gode reguleringsplaner for boligområder sier han.

– Nå er vi så godt som ferdig utsolgt i Gjøsvika, og da kommer vi i en periode hvor vi ikke kan tilby boligtomter. Jeg har kjøpere på alle tomtene som er igjen, det er fem av dem. Vi har i realiteten per nå ikke igjen boligtomter på Røros, og det er ikke bra. Det tar tid å få omregulert, og det tar tid å få regulert for å få til et boligområde, så der er kommunen langt bak, og i bakleksa. Det er bra med brukte boliger, men bare etter jul har jeg hatt mer forespørsler på tomter enn på lenge. Forespørslene kommer fra folk som ønsker å flytte til Røros og bygge seg hus, og nå sitter vi der med utsolgt tomteområde og har ingenting å tilby dem.

Det er klart at Røros er en spesiell plass i forhold til statusen vår. Jeg forstår at det ikke er enkelt, men vi burde kunne legge gode planer for boligområder, sier han.

God mat Rikholdig meny Rask levering Öppet alla dager Kl: 11:00 - 21:00, Telefon nr. 0046 684-29 129

BYGGE NYTT, BYGGE PÅ - ELLER PUSSE OPP?

Enten du skal bygge ny enebolig, garasje, uthus eller hytte - eller kanskje bygge på - kan vi hjelpe deg med å få det akkurat slik du vil ha det. Vi tilbyr også rehabilitering som å bytte vinduer, tak og bordkledning i tillegg til flis- og murerarbeid. Bruk en Mesterhusbedrift - det blir som avtalt!

Stamphusveien 7 - 7374 Røros Tlf: 72 41 25 40 - E-post: post@sandnesbygg.no www.sandnesbygg.no RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 47

Plutselig en reell grense Tirsdag 17. mars klokken 08.00 stengte norsk politi grensen til Sverige ved Vauldalen, for å stoppe koronasmitte. Det er historisk.

Tekst og foto: Tore Østby

Så lenge de to landene har eksistert har det aldri skjedd før. Grensen har lenge vært nesten bare et symbolsk skille.

En tirsdagsmorgen ble den plutselig svært reell.

Forholdet mellom Norge og Sverige har vært meget godt helt siden landene skilte lag i 1905. Stengt grense med væpnet kontroll har ikke vært hverdagskost, bortsett fra under krigen. Da var det streng kontroll ved grensen, men det var et forhold mellom Sverige og den tyske okkupasjonsmakten. Utenom krigen har det vært noen hendelser som har ført til innskjerpet kontroll, selv om forholdet mellom de to landene har vært godt hele tiden.

Terrorfare I 2014 ble Europa rystet av flere terrorhandlinger. Det førte til en generell bevæpning av politiet, og ekstra vakthold ved grensene. I perioder var det også væpnet politi utplassert på Vauldalen.

Foto: Tove Østby

48

R ØROSNY T T NR .1 2020

Grenseovergangen ved Vauldalen er en av 64 langs den 1630 kilometer lange Riksgrensen. Grensen mellom Norge og Sverige er faktisk den lengste og den eldste grensen mellom to land i Europa. Grensen ble i all hovedsak fastlagt i Grensetraktaten av 1661. Det var i freden inngått i Brömsebro den 13. august 1645, at Jämtland og Härjedalen ble avstått til Sverige. Mange der har mer og mindre spøkefullt omtalt seg selv som øst-trøndere.

17. mars 2020 ble øst-trønderne, sammen med resten av Sverige, uønsket i Norge.

T! HE NY

Flyktningkrisen I 2015 opplevde Europa det som ofte omtales som “Flyktningekrisen”. Benevningen av det som skjedde dette dramatiske året vitner om et svært Europeisk perspektiv. Det som skjedde var at folk spesielt i Syria rømte fra krigen mot IS. Flyktningene var ikke velkommen, og væpnet politi ble satt inn ved en rekke europeiske grenseoverganger.

Det skulle være en midlertidig skjerpet grensekontroll, men den er nå forlenget til mai 2020. Grenseovergangen ved Vauldalen var ikke mye brukt av flyktninger som kom til Norge.

PÅSKESALG -20 PÅ GRILL

INTRODUKSJONSTILBUD %

HOS NORGES STØRSTE BYGGEVAREKJEDE 1. – 30. APRIL

1299,BÅLPANNE 60 CM I EMALJERT STÅL

Montér Røros

Osloveien ALT DU40, 7374 Røros 129,- • Tlf: 72 41 29 80 Mandag – fredag: 07.00 – 16.30 Lørdag: 09.00 – 14.00 TRENGER 149,TIL GRILLEN 149,51742812

7622820

Broil King – made in USA and Canada

GRILLSPADE I RF STÅL

51742740

7622813

GRILLBØRSTE TREKANTET

51742766

7622815

GRILLTANG I RF STÅL

Har du byggeplaner?

8 | Montér kundeavis uke 14 – 15 2020

Endelig kan vi tilby Broil King hos Montér. Som en av markedets mest kvalitetssterke leverandører, designer og bygger Broil King gassgriller med ekstrem holdbarhet, smarte løsninger og moderne design.

Du får mer hos Montér

Ta utgangspunkt i et av våre kataloghus eller -hytter, flytt en vegg, juster et vindu eller har du kanskje behov for et ekstra rom?

Våre arkitekter hjelper deg med å gjøre disse ideene til en realitet.

Vi bygger det du vil ha!

Les om oss på norgeshus.no

Lundås Moderne BOLIG HYTTE

Ta kontakt for en uforpliktende prat!

REHAB

Bestill gratis hus- og hyttekatalog på www.norgeshus.no Norgeshus Fjellregionen, Langegga 1, 7374 Røros, tlf. 958 20 327

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 49

Regler mot fyll, hor og bråk 6. september 1666 fikk Røros reglemente mot fyll, hor og bråk.

Tekst: Bergstaden.org Foto: Tove Østby

2

0 år etter at verket hadde startet, fant presten på Røros, Peder Ditlefsen, seg tvunget til å klage over det usømmelige liv han mente hadde utbredt seg på den nye bergplassen. Etter hans syn var det langt verre på Røros enn i andre gruvesamfunn i riket, både når det gjaldt øldrikking, ansamling av løsaktige kvinner, horeri og slagsmål.

Det er ingen regler mot fyll, hor og bråk slått opp på kirkedøra til Bergstadens Ziir i dag

Ditlefsen gikk til bergmester Tax, som med bergverksoffisererne og kongens medhold utferdiget en forordning som ble hengt opp på kirkedøren. Her ble det slått fast en rekke regler som måtte følges i bergstaden. En interessant regel er at arbeiderne ikke får forlate plassen i helgene for å bo på setrene sine der de kunne leve utenfor verkets kontroll.

Røroshytta er tuftet på en unik og SINTEF-testet lafteknute – og vi har hentet vår arkitektoniske inspirasjon fra vårt eget nærområde. Dette har frembrakt en kolleksjon av pene og praktiske hytter som tåler vær og vind. Bildet over viser Sigismund, en av våre visningshytter.

Se alle våre modeller på www.roroshytta.no, og ta kontakt for en uforpliktende hytteprat!

50

R ØROSNY T T NR .1 2020

www.roroshytta.no - din lokale hytteleverandør

“Reglemente mot fyll, hor og bråk i bergstaden 1666”: 1)

Ingen som bruker øltappen må selge øl etter kl. 10 om aftenen.

2)

Ikke under preken.

3)

Ikke om uken- eller soknedager når arbeiderne skal gå til deres arbeid, unntatt en kanne per mann, som kan regnes til deres nødtorft under en bot på en ort (hver gang det skjer) av de som kjøper – tolv skilling (for hver person) av dem som selger. Hvilke penger av “knapschafftz forstanderne” skal innfordres.

4)

Den som forsettlig, eller uten lovlig forfall forsømmer Gudstjenesten: eller kommer med full buk i kirken, så de under prediken og gudstjeneste må løpe ut av kirken, og eller de som foretar forbudt arbeid eller gjerning; eller og etter kl 10 om aftenen skriker og hujer på gaten: bøter for hver gang 1 riksort. Etter tredje advarsel gis større straff og kirkens disiplin.

5)

Alle forseelser som skjer ved leiermål, slagsmål, munnbruk eller annen usømmelighet vil plassfogden antegne og overlevere til meg hver gang jeg kommer hit så at de skyldige kan straffes etter loven.

6)

Alle løse og ledige kvinnfolk skal innen en måned ta seg husbond og tjeneste, ellers må de forlate verket, dersom de ikke har fått særlig tillatelse.

7)

De som to ganger eller flere “lader seg belige” (får uekte barn) skal flytte seg utenfor

verkets priviligerte Cirkumferens innen en måned. Såfremt de ikke ved skarpere midler vil bortdrives og føres til tinget for å lide etter loven.

8)

Presten og verksoffisererne beklager høylydt at mange av folket ligger borte på

helgdagene,( i deres mange sæterhus) og dermed ikke bare forsømmer gudstjenesten, men bedriver også mye uskikkelig virksomhet: Og når de best på en eller annen måte behøves finnes ikke mange til stede. For disse og mange viktige årsakers skyld befales at deres stuer må flyttes hit og de må holde til her på plassen. Hvilket og i seg selv er rimelig.

Det anbefales hermed på min allernådigste arveherre og konges vegne, at de retter seg heretter, og straks flytter sine våninger og sæterhus, dog kan de som synes dette er umulig denne vinter, (for husroms skyld) bli igjen over vinteren, (men ikke lenger) og at ingen underslag skjer, såfremt de ikke vil at deres hus skal bli revet.

9) Og på det ingen skal kunne unnskylde seg med uvitenhet, skal pliktsfogden publisere dette på kirkedøren.

Røros kobberverk, den 6. September Anno 1666.

(L:S:) Jacob Mathias Tax Kilde: Bergstaden.org. På denne siden er det mange artige og spennende historier fra Røros.

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 51

52

R ØROSNY T T NR .1 2020

Sprøythuset I perioden 1830 til ca 1950 var sprøythuset bergstadens brannstasjon. Opprinnelig var huset ei gruvebrakke som sto ved et lite sølvskjerp i Kvernskaret litt sør for Røros. Tidligere sto det et lignende lite tømret sprøytehus på kirkegården.

Tekst og foto: Tove Østby

A

lle innbyggerne på Røros mellom 18 - 50 år hadde plikt til å være med i brannkorpset. Bare få var fritatt, og det var presten, apotekeren og politiet.

Roder Brannkorpset var inndelt i 11 roder, hver rode ble ledet av en løytnant og en rodemester. Hver enkelt rode hadde forskjellige oppgaver. Noen skulle betjene brannsprøyten, som var drevet med handkraft. Vannnlangings-mannskapet betjente brannbøttene, og seilmannskapet skulle henge opp brannseilene. I tillegg var det rednings- og ned-

Leder for Julemarkedet på Røros, Lillian Sandnes har mer fokus på miljøet under årets arrangement brytings-mannskap som skulle bryte ned brennende tømmerstokker for om mulig redde resten av huset og berge folk og innbo ut av de brennende bygningene.

Slukkeutstyr Gårdene på Røros var påbudt å ha et viss antall brannspann, takstiger og brannhakker. Hakken ble brukt til å rive ned brennende bygningsdeler for om mulig å redde resten av huset.

I tilfelle brann ble det dannet en tett kjede av karer fra elven til det brennende huset. Karene måtte så hurtig som mulig sende bøt-

tene mellom seg - fra den første som fylte bøttene til den siste som skulle skvette vannet på varmen.

Slik gikk bøttene fram og tilbake i en jevn vandring. Det ble også fylt vann i brannsprøytene på denne måten. De eldste sprøytene hadde ikke sugeslange. Brannseilene var laget av ull. De ble hengt opp på naboveggene og fuktet med vann, slik at en mulig katastrofe kunne avverges. Dette var en måte å begrense varmen på.

Kilde: QR-koden på sprøythuset og Bergstaden.org

Tannlegene

Grådal og Hofstad

Bergmannsgata 20, 7374 Røros Telefon: 72 41 18 50 RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 53

Galåen transport leverer varene VI har opplevd og opplever noe ingen før oss har opplevd. Likevel får vi tak i alt vi trenger i butikkene. Varene kommer ikke av seg selv, men de fraktes til Røros i vogntog, trailere, lastebiler og varebiler. Galåen transport er et av firmaene som sørger for dette. Hovedbasen for firmaet er i Havsjøveien på Røros, og det er stasjonert biler i Trondheim og Stjørdal.

Tekst: Tore Østby Foto: Privat

G

alåen Transport AS er et firma med tradisjoner.

Det ble etablert i 1937 av Aksel Kristian Galåen.

Nå er det Frode Galåen som styrer flåten, og han er 3. generasjon som driver firmaet. Nå har 4. generasjon, Martin, også kommet inn i firmaet.

Selskapet kjører ruter for stykkgods på strekningen Røros – Trondheim og Trondheim - Oppdal, inntransport av melk for Tine til Røros, Trondheim og Stjørdal, og distribusjon av stykkgods i Røros- og Tynset-regionen.

Ruter som trafikkeres daglig: • Røros - Tynset – Røros • Røros – Alvdal/ Folldal – Røros • Røros –Trondheim – Røros • Trondheim – Oppdal- Trondheim

54

R ØROSNY T T NR .1 2020

I tillegg påtar bedriften seg transportoppdrag over hele landet, både for bedrifter og privatpersoner. Galåen Transport har budbil Røros - Værnes - Trondheim - Røros.

Bilverksted Selskapet har eget lastebilverksted og vaskehall for vogntog, og selger også verkstedtjenester og bilvask til bedrifter og private. I mars i 2015 fikk også verkstedet godkjenning som personbilverksted og utfører alle verkstedtjenester. Verkstedet har tre faste mekanikere.

I alt har selskapet ca 40 ansatte. Vognparken består av 17 vogntog/semitrailere for godstransport, 3 tankvogntog for melketransport og 4 varebiler for distribusjon av stykkgods.

Galåen Transport «ordner det meste, - om nødvendig også utenom arbeidstider» er firmaets slagord.

Vi ønsker alle en riktig god påske!

For info besøk oss på www.rorosgym.no

RØROS PUSLESPILLET Påskepris 1. april - 15. april

199,-

Gjelder så langt lageret rekker. Ordinærpris 249,-

Domus kjøpesenter

Peder Hiortgata 7 7374 Røros

Tlf. 72 41 10 15

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 55

Mekker i Mekka

På låven hos Anders Urset den yngre ligger Sykkelmekka på Tolga.

Tekst og foto: Tore Østby

S

torbonden er enda større sykkelentusiast enn bonde, og han har fylt låven med sykler.

Sykkelentusiaster får vann i munnen når de går opp kloppen til hans lovende sykkelhall.

I verkstedet sitt på låven monterer han og tilpasser sykler for kundene, og reparerer sykler når det trengs.

Anders Ursets store sykkelinteresse startet litt tilfeldig. Samboeren mistet førerkortet, og da ble løsningen å ta sykkelen fatt. Selv er Anders gammel friidrettsutøver og orienteringsløper. Nå er det sykkel det handler om 100%. Når hjulet er oppdaget, er det ingen grunn til ikke å bruke det.

Sykler i alle prisklasser Sykkeltilpasning | Sykkelservice

Tlf: 901 03 113 Email: anders.dy@fjellnett.no 56

R ØROSNY T T NR .1 2020

– Dette handler om å dele gleden, få folk ut på sykkel, å få folk ut generellt. Noen vil ha de kvasseste konkurranse- og treningssyklene, mens andre trenger noe solid å ta seg fram på. Det kommer stadig nye el-sykler, og det åpner veldig mange muligheter. Sykkelen er min aller beste venn, sier sykkelens aller beste venn Anders Urset til Påskemagasinet.

MED ØNSKE OM EN GOD PÅSKE Vi ble alle kastet inn i en stor dugnad for å bekjempe spredning av koronaviruset.

På Bergstadens Hotel er vi klar til å ta imot g jester så snart situasjonen tilsier det.

Takk til alle som bidrar til å holde hjulene i gang, og som står på for å stoppe smittespredning! www.bergstadenshotel.no

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 57

Koronavirus liker ikke kobber I skrivende stund er ingen påvist smittet av koronaviruset på Røros.

Tekst og foto: Tore Østby

D

et kan ha endret seg til dette leses, men viruset har i såfall trosset mistrivsel. Forskning gjort av det amerikanske National institutes of health viste at koronaviruset trives dårligst på kobber, av alle materialene de testet.

– Forskerne analyserte hvor lenge koronaviruset levde på forskjellige materialer, og også når det ble virvlet rundt i et luftkammer. Etter å ha ventet noen timer eller dager, tørket de flatene og sjekket om viruset fortsatt kunne smitte celler i en petriskål. Materialer viruset likte best var rustfritt stål og plast, der smittsomme virus fortsatt kunne samles inn etter tre dager. Koronaviruset likte kobber minst. Viruset var borte etter bare fire timer. I et luftkammer overlevde bakteriene i omtrent tre timer, skriver HealthTalk, som er en uavhengig nyhetskanal for helsevesenet. Årsaken til at koronaviruset har kortere levetid på kobber, kan rett og slett være at metallet som

58

R ØROSNY T T NR .1 2020

Sporene etter jakten på kobber er å finne mange steder i naturen rundt Røros Røros ble bygd for, er giftig spesielt for små kryp.

Rent kobber er forsåvidt ikke spesielt giftig for folk, slik som bly, kadmium og kvikksølv er. Et langvarig høyt inntak vil kunne gå ut over både hjerne og lever og gi nerveskader. Derfor brukes ikke kobber til mat uten å være dekt av

for eksempel zink.

Det er velkjent at kobber i form av løselige salter er en sterk gift på små organismer som alger, sopp og bakterier. Virus er som kjent enda mindre skapninger, og det er ikke usannsynlig at koronaviruset er ille ute i kontakt med kobber.

De gamle gruvebygningene på Nordgruvefeltet forfaller raskt i forhold til hvor lenge forurensningen vil vare

Vi presiserer for ordens skyld at det nok ikke er noen løsning å innta kobber for å bli immun mot koronnasmitte. Det blir i såfall litt som å spise rottegift for å drepe rotta som gnager på leggen om natta.

Ikke for det. Litt kobber trenger vi. Det er faktisk et livsnødvendig sporgrunnstoff. Kobbermangel kan føre til anemi og andre sykdommer. Et voksent menneske trenger omlag to milligram kobber per dag, og det får vi i oss ved å spise vanlig mat.

Kobber ble utvinnet nesten uavbrutt i 333 år på Røros. Slegghaugene ligger som et monument over det midt i byen. Avrenning fra Slegghaugene gjør at det måles høye verdier på kobber i Hyttelva.

Da tomta skulle graves ut for det nye Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter, gjorde forurensingen i bakken at massen måtte kjøres bort til spesialdeponi. Det er jo litt skremmende, men det er kanskje aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Administrasjonsbyggene for Røros Kobberverk ble bygd på slegg mens hele Røros ble bygd på kobber

Røro

sny

Net

tav

tt.n

isen

for

o

Rør

os

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Last ned vår nyhetsapp!

Få push på de viktigste nyhetene

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 0 59

Johan på loftet

Noen har satt dype spor etter seg. Denne dagen kjører Rørosnytts reporter med stor forsiktighet over Riksgrensen, for ikke å få sleng i sporene og lage nye spor utenfor allfarvei. Når vi kommer fram til Café Loftet møter vi en mann som som har opparbeidet tålmodighet i å vente på folk, også når det brenner.

Tekst og foto: Tore Østby

D

et är god fika og god lunch här på Café Loftet, sier Johan Fredholm til påskemagasinet.

Han ble født i Värmland, og nå leder han brannkåren i Funäsdalen. Vi møter Johan Fredholm på Café Loftet denne dagen, og blir mottatt med vennlighet og forståelse, selv om vi er litt sen. Vi får raskt god kontakt, og det blir snakk om hvordan kolleger fra Røros hjalp til, da Härjedalen ble truet av store skogbranner for noen år siden.

- Det er profesjonelle karer, og for et utstyr de har. Det er imponerende, sier brannstasjonens ildsjel.

Johans pappa var offiser i det svenske forsvaret. Derfor var det ikke lenge familien ble boende på Johans fødested. Han er oppvokst på forskjellige millitærorter. Johan

har bodd lengst i Zell am See i Østerrike, og der har han også gjort sin store erobring. Hans kone Helga er fra Østerrike.

Det er stor forskjell på å drive som brannsjef på Røros og i Funäsdalen. I Funäsdalen er det bare frivillige brannmenn, og utstyrsmessig er det også lite som ligner. De frivillige brannmennene har fem minutter omstillingstid for å være klare for utrykning. Ansvarsområdet er hele vestre Härjedalen halvveis til Hede, til Flatruet og til Ränningsvallen.

Johan har bodd i Funäsdalen, og brenner for lokalsamfunnet og brannkåren, om et slikt uttrykk kan brukes om en mann i en slik rolle. Hans andre store lidenskap er firbeinte. Han har fire irske settere, og et stort mål er å oppnå at en av disse hundene blir kåret som Champion. Da trengs det suksess både på utstilling og i jaktprøver. En av de store begivenhetene i året er Rørosprøven.

HELE FUNÄSFJÄLLENS FISKEBUTIKK MITT IMOT SHELL FUNÄSDALEN 0046 684 29100

60

STORT UTVAL I SPORTFISKE

R ØROSNY T T NR .1 2020

FISKEKORT MASK OCH MAGGOT

KOMPETANSEPLUSS

Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, data og norsk eller samisk.

Virksomheter kan søke om penger gjennom ordningen, for å holde kurs til sine ansatte.

Kursene er finansiert av Kompetanse Norge, og ordningen er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk og skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet.

SKOLERT AS

Skolert AS er godkjent tilbyder av Kompetansepluss kurs. Våre elever gjør stor framgang, og kursene har gjort det lettere for kursdeltakerne å fungere både på jobb og i livet ellers.

HVORFOR SATSE PÅ KURS PÅ ARBEIDSPLASSEN?

- Flere ansatte blir rustet til å ta fagbrev - Færre feil og mindre svinn - Bedre rapportering

- Bedre forståelse av instrukser og rutiner - Mer selvgående og motiverte ansatte - Smidigere drift og bedre kundeservice

KONTAKT VÅRE RÅDGIVERE Navn Linda Andreassen Utvik Knut Nilsen Fosland Tore Østby Eirik Dalseg

Stilling Rådgiver Rådgiver Rådgiver Daglig leder

Tlf 950 08 517 920 32 238 977 49 428 950 41 454

Epost linda@skolert.no knut@skolert.no tore@skolert.no eirik@skolert.no

Rør osn Net

ytt.n

tavi

sen

for

o

Røro

s

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

Bli abonnent på Rørosnytt du også!

Månedsabonnement Kr 99,- /mnd Halvårsabonnement Kr 549,- /halvår Årsabonnement Kr 990,-/år www.rorosnytt.no/bliabonnent

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros