Da John møtte Paul - året før bydelsfesten i Woolton

Avslørte Paul McCartney det virkelige åstedet for sitt første møte med John Lennon i en musikkvideo i fjor?

Du husker kanskje vår korte nyhetsnotis «Den halve sjokoladen som startet the Beatles» i NW 134 fra 2013? Historien er kort fortalt at Paul møtte John tilfeldig på en kiosk, og John delte halve sjokoladen sin med Paul. Dette var mens Paul var avisbud og hentet aviser på denne kiosken. Dette møtet skal ha funnet sted året før det senere så berømte møtet på landsbyfesten i Woolton 6. juli 1957. Historien er med i Mark Lewisohns «Tune In», men han visste ikke om sjokoladens plass i historien, så den er ikke med og han har bare gjettet seg til adressen. På direkte spørsmål fra Lewisohn om hvor eksakt dette møtet fant sted, nektet Paul å svare. Men en gang Paul hadde hentet Bono (fra U2) på flyplassen i Liverpool, hadde han vist Bono litt rundt på veien, og blant annet pekt ut det egentlige stedet hvor han først hadde truffet John Lennon.

Lewisohn har basert seg på skriftlig dokumentasjon og i og med at kiosken het Abba eller Abbers eller Abba’s (de som har omtalt kiosken har ikke visst stavemåten) har han i en Kelly’s katalog fra 1957 funnet den nærmeste kiosken ved navn Abba i forhold til hvor Paul bodde, en 20 minutters sykkeltur fra hjemmet hans i Forthlin Road, Allerton. Men nå har et par lokale Beatles historikere funnet en alternativ kiosk. Denne ligger mye nærmere både John og Pauls hus, og enda nærmere huset Johns mor Julia bodde i den gangen. Kiosken, som lå i Woolton Road 85 hadde en gang hett Abba men hadde byttet navn flere år tidligere. Likevel ble den i 1956 fortsatt kalt Abba eller Abba’s eller Abbers på folkemunne av de som bodde i nabolaget. Dette er jo selvsagt ikke skriftlig dokumentert, og derfor har ikke Lewisohn kunnet ha det med i sin bok, «Tune In».

Etter at disse historikerne, Mark Ashworth og Peter Hodgson hadde funnet ut av dette, men før de fikk publisert det noe sted, ga Paul ut musikkvideoen til sangen «Fuh You», som er regissert av hans svigersønn. Videoen viser en historie med en guttunge som rusler rundt i Liverpool. Og her ser det ut til at Paul har lagt inn et spor: gutten går forbi nettopp denne adressen, 85 Woolton Road akkurat idet Paul synger «On the night that I met you».

36

HER ER HISTORIEN

«Jeg kunne være våken halve natten for å prøve å knekke koden din» av Mark Ashworth, oversatt og tilrettelagt av Roger Stormo «På landsbyfesten i Woolton møtte jeg ham. Jeg var en feit skolegutt da, og da han lente en arm på skulderen min, skjønte jeg at han var full. Vi var tolv * da, men til tross for hans kinnskjegg ble vi tenåringsvenner.»

John Lennon og resten av The Quarrymen spiller på plenen ved kirkegården i Woolton 6. juli 1957.

Paul McCartney, In his own write, John Lennon (1964) * I virkeligheten var Paul 15 og John 16 «Jeg husker at jeg ankom festen og så alle de små forestillingene. Og så hørte jeg denne flotte musikken som strømmet ut av et lite Tannoy-system. Det var John og bandet.» «Jeg tenkte bare, “Vel, han ser bra ut, han synger godt, og han virker som en god sanger for meg.” Selvfølgelig hadde han brillene av, så han så veldig bra ut. Jeg husker at John var bra. Han var egentlig det eneste fremragende medlemmet, alle de andre bare gled vekk.»

Mer nylig har dessuten Paul selv innrømmet såpass mye på trykk:

Paul McCartney, Record Collector (1995)

Esquire: «Føler du deg heldig? Det er rart, kosmisk: hvordan pokker klarte dere fire å støte på hverandre?»

I en fotnote i første bind av Mark Lewisohns ultimate Beatles ‘biografi’ «Tune In» setter han spørsmålstegn om 6. juli 1957 virkelig var første gangen Lennon og McCartney møttes. Mark avslører at noen ganger når han er i privat selskap vil Paul innrømme at arrangementet i Woolton ikke var stedet for det første møtet.

W.W. Abba 85 Woolton Road Liverpool 19

37

Paul McCartney: «Kosmisk, mann. Det er det! Dødskosmisk. Jeg vet det.

Jo eldre jeg blir, desto mer skjønner jeg. Jeg mener, jeg vet hvordan jeg så John.

Han var bare en ted (Teddy boy), på bussen - fettete hår, langt kinnskjegg, ruslet rundt som om han var Mr Hard. Og jeg så ham ofte på bussen, før jeg møtte ham. Så ham i køen på en chip shop (gatekjøkken som solgte fish&chips) en gang. Og jeg tenkte: “Han ser kul ut.”»

«Viste seg min beste venn fra skolen kjente ham. Vi dro og møtte hverandre. Jeg kunne denne sangen, “Twenty Flight Rock”. John beundret det.»

Esquire Magazine intervju (2015) Paul i aksjon med gitaren augustseptember 1957.

I andre variasjoner av denne historien bekrefter Paul at han ikke bare hadde sett John før landsbyfesten i Woolton, men faktisk hadde snakket med ham utenfor en aviskiosk i tiden han var avisbud.

Men hvilken aviskiosk?

McCartney flyttet til Forthlin Road i Allerton i løpet av sommeren 1956, ett år før landsbyfesten, og på et tidspunkt tok han en jobb som avisbud og leverte kveldsutgaven av Liverpool Echo på sin Raleigh sykkel. På denne tiden var ordningen slik at et avisbud var ansatt av en lokal kiosk, hvor budet hentet sine aviser og deretter syklet rundt i kioskens nærområde og leverte de hjem til folk som bodde der.

14 år gamle Paul McCartney på sykkelen sin utenfor 12 Ardwick Grove, Speke Foto: McCartney-familien.

Det var i denne perioden at snakket Mark Lewisohn med en lokal famiPaul først vekslet noen ord med lie som kjente Paul på den tiden. den da 15 år gamle John Lennon.

De syntes å tro at det var Abba (eller Abbers) som Lewisohn sporet til 166 Aigburth Road Han har aldri offentlig nevnt nær St. Michaels i Hamlet (ved Cast Iron hvilken kiosk han jobbet for, Shore) og Dingle. men i løpet av sin forskning 38

Her er hva han har å si om det i «Tune In» – oversatt til norsk.

«Paul sier at han jobbet som avisgutt da han en gang snakket med John utenfor kiosken. John nevnte selv aldri dette, og Paul har valgt konsekvent i flere tiår, å aldri si dette offentlig. Han var avisgutt etter at McCartney-familien flyttet til Forthlin Road sommeren 1956, da han ble 14 år gammel.»

Dette er veldig viktig på grunn av avstanden derfra til Forthlin Road, noe vi ser nærmere på snart.

En halvmåneformet rekke av butikker ligger på hjørnet av Long Lane og Woolton Road, nær minnesteinen. Som følge av dette har to tilstøtende butikker forskjellige adresser (2 Long Lane og 81 Woolton Road).

«Paul har ikke avslørt butikkens identitet til noen som ville skrive om det, men en lokal familie som kjente ham, mente at kiosken het “Abbas”.

W.W. Abba på 166 Aigburth Road, nær Cast Iron Shore, ville vært et merkelig fjernt arbeidssted for en gutt som lever og bor fem kilometer unna i Allerton, og - siden dette var en kilometer lenger fra Johns hus - er det langt fra å være bombesikkert.»

Jeg begynte å spørre meg rundt på de ulike Facebooksidene dedikert til Liverpools historie i håp om at noen husket en butikk kalt Abba (eller Abba’s eller Abbers) bak krigsminnesteinen på Woolton Road/ Long Lane på 1950-tallet.

Det er et merkelig fjernt sted. Ja, Paul hadde en familieforbindelse. Danhers, i hans mors familie, bodde på 98 Aigburth Road og kunne ha fortalt Paul, eller mer sannsynlig hans mor, at det var en ledig jobb som avisgutt, men tanken har aldri helt slått an hos meg.

Leslie Hollinrake: «Det var på butikkrekken bak minnesteinen, de pleide å ha Dinky Toys leketøybiler i vinduet.» Dinky Toys lekebiler ble laget på fabrikken i Binns Road, Liverpool fra 1934 til 1979.

Det er viktig å fremheve at den lokale familien som omtales i Lewisohns fotnote, ikke hadde nevnt noe om at kiosken var i Aigburth - adressen Lewisohn foreslår i «Tune In» er den eneste han kan finne i 1958-utgaven av Kellys katalog.

Thomas Foster: «Abba hadde godterier og aviser bak minnesteinen da jeg var ung i 40-årene og tidlig på 50-tallet. Der er det nå en kafé, jeg tror det var mellom Waterworths, som nå er en veddeløpsbutikk og slakteren, som nå er en blomsterbutikk.»

Jeg takket Thomas og sa at jeg ville prøve å finne en Kelly’s Directory og få dette bekreftet.

Kelly’s Directory var et handelsregister i England som listet opp alle bedrifter og handelsfolk i en bestemt bygd eller by, samt en generell katalog over postadresser til lokale grunneiere, veldedige organisasjoner og andre anlegg. I virkeligheten var det en viktoriansk versjon av dagens gule sider.

Den ble utgitt godt inn i det 20. århundre og gir dagens historikere et vell av informasjon.

Mens jeg drev og forsket på Allerton Gaumont kinoen (hvor Paul ble inspirert til å skrive «Thinking of Linking»), kom jeg over en diskusjonsgruppe på nettet, «Memories of South Liverpool» der forskjellige medlemmer av lokalbefolkningen mimret om å se filmer der på 1950-tallet.

De snakket om å gå hele Mather Avenue, slik at de kunne bruke sine oppsparte pennies på Abba, hvor de ville kjøpe søtsaker. Du kjenner kanskje ikke Liverpool godt nok, men jeg kan fortelle deg at det er en lang spasertur.

Ifølge en av de som diskuterte der, fantes det en Abba aviskiosk blant de små butikkene som lå i nærheten av krigsminnesteinen.

39

Thomas Foster: «Kelly vil gi deg svaret på om min hukommelse er riktig: Irwins på slutten, Kingsbury Jones apoteker, slakteren, Abba, Waterworths, en hattebutikk og Chandlers og Masons chippy (fish&chips) i den andre enden.

Ifølge Kellys katalog i 1955 var Mason’s chippy i nr 6, Long Lane. De har fortsatt fish&chips i dag og heter nå Chung Yee Takeaway, nr 4 var fru Ada Hiltons dame- og barneklær og nr 2 Long Lane var Arthur Colsons glass- og porselensbutikk. Nærliggende konditori/aviskiosk var Dennis Dunne i nr 85 Woolton Road (som lå i den samme rekken av butikker).

Thomas Fosters minner var bemerkelsesverdig i tråd med funnene i katalogen, men dessverre ingen Abba.

Noe senere i diskusjonen, og etter at jeg hadde avslørt at mitt ærend var å finne ut hvor John Lennon og Paul McCartney hadde møttes, var de fleste enige om at den kiosken de husket som Abbas eller Abbers var en aviskiosk på Aigburth Road. ... som er i tråd med hva Mark Lewisohn allerede hadde sagt i ‘Tune In’.

Peter Bush: «Den eneste butikken jeg husker kalt Abbers var aviskiosken ved lysene på Aigburth Road overfor Lark Lane. (dvs. 166 Aigburth Road ). Jeg er ikke sikker på hvorfor vi kalte det Abbers fordi det var eid av herr og fru Jones, kanskje det kom fra de forrige eierne, men som barn kalte vi det alltid Abbers».

Keith Byrne: «Abbers var på Aigburth Road mellom Chetwynd Street og Dalmeny Street, ved siden av Cousin’s konditori. Etter at herr og fru Abber pensjonerte seg ble kiosken kjøpt av herr og fru Jones, jeg kjente Jones-familien godt fra skolen.

Paul i hagen på huset i Forthlin Road i 1956-7. Gitaren er en Zenith Model 17, hans første.

Nesten umiddelbart fant jeg dette: 85 Woolton Road. Walter William Abba, konditor.

(WW Abba) Dette bekreftet at rundt 1951 hadde Walter William Abba en aviskiosk langs rekken av butikker på Woolton Road/Long Lane mot minnesteinen, et steinkast fra Holly Park, den tidligere hjemmebanen for South Liverpools fotballklubb og i dag stedet for Liverpool South Parkway stasjon. På dette punktet bodde han i Chapel Road som gikk fra Garston-enden av Woolton Road.

85 Woolton Road var en kafé kalt Jack&Jills da denne artikkelen ble påbegynt, men når vi nå skriver 22. mai 2019 er det en restaurant kalt The Cookery

Reisetider for Paul på sykkel: På overflaten ser det ut til at denne informasjonen bare bidrar til å forsterke Mark Lewisohns funn om 166 Aigburth Road-adressen. Det er imidlertid denne observasjonen av Peter Bush som virkelig interesserte meg: «Jeg er ikke sikker på hvorfor vi kalte det Abbers fordi det var eid av herr og fru Jones, kanskje det kom fra de forrige eierne, men som barn kalte vi det alltid Abbers.»

• Forthlin Road til 166 Aigburth Road 4,6 km (20 minutter).

• Forthlin Road til 85 Woolton Road via Stamfordham 1.7 km (5 minutter).

John Lennon til fots: • Blomfield Road fra 85 Woolton Road (bærende på chips) – 595 meter! (10 minutter)

Jeg tror dette er grunnen til at familien som husker at Paul leverte sine aviser, henviste til butikken ved minnesteinen som «Abbas» selv etter at Walter William hadde flyttet til Aigburth Road. Abbas hadde vært navnet på den lokale aviskiosken, og alle i området kjente den som det, og henviste fortsatt til den med dette navnet i noen år etter navneendringen.

Dette er mye mer fornuftig, ikke bare er denne aviskiosken mye nærmere Forthlin Road, den er også i kort avstand fra Julia Lennons hus i Blomfield Road og forklarer nok hvordan Paul og John kom til å krysse hverandres stier her, i stedet for i langt fjernere Aigburth.

Legg merke til at både Peter Bush og Keith Byrne refererer til avisekiosken som “Abbers”, mens riktig stavemåte ifølge Kellys katalog er Abba, som den svenske popgruppen på 70-tallet.

Det var chips-butikker i Woolton Village, nærmere Johns hus på Menlove Avenue, så vi kan anta at han var i køen på denne chips-butikken her fordi han besøkte sin mor.

Jeg bestemte meg for å se etter tidligere utgaver av Kelly’s Directory for å se om jeg kunne finne en Abba (eller endog en Abbers) i nærheten av minnesteinen, enten på Long Lane eller Woolton Road.

Som nevnt tidligere, har 1955-katalogen oppført 85 Woolton Road som eid av Dennis Dune konditorer (aviskiosker) som antagelig tok over butikken da W.W. Abba åpnet sin nye kiosk i Aigburth. Lokalbe40

folkningen henviste fortsatt til nummer 85 som Abbas i en tid etterpå (akkurat som folkene i Aigburth gjorde da Jones overtok 166 Aigburth Road).

Gammel vane er vond å vende.

“Den lokale familien” Den ikke-navngitte familien som nevnes i Mark Lewisohns fotnote er familien Hodgson. I 1956 bodde Charles (senior) og hans kone Annie på 111 Stamfordham Drive, Allerton med sine to sønner, Reginald, 26 og Charles, 14.

Mange av dere kan være kjent med Peter Hodgson som regelmessig bidrar til bloggen og Facebook-gruppen min.

Peter er Reginalds sønn, og har fortalt meg hvordan hans onkel Charlie ble kjent med den 14 årige Paul McCartney da denne jobbet som avisgutt for Duncan Nicholson, og leverte kveldsutgaven av Echo på sykkel til de lokale boligene. 111 Stamfordham Drive var et av husene på Pauls avisrunde.

Reginald Hodgson ble født hjemme i 1930. Ettersom han var tolv år eldre enn broren sin kunne han huske da deres lokale aviskiosk fortsatt ble kalt Abbas.

Kart over det aktuelle området. 1. 85 Woolton Road (W.W. Abba) 2. Stamfordham Drive hvor familien Hodgson bodde, 3. Blomfield Road hvor Johns mor Julia bodde og 4. Forthlin Road, hvor Paul bodde.

Paul og hans bror Mike ble kjent med Charles Hodgson gjennom en felles venn, kalt Ray Woodcock. De var alle i samme alder. Paul fikk gjennom Roy greie på at Hodgson-familien hadde en Grundig TK20 båndopptaker. Våren 1960 spurte McCartney om han kunne låne den for å ta opp Beatles’ øvinger. Charles gikk med på dette, og Paul lånte den ved flere anledninger.

Da Paul var ferdig med å bruke den, returnerte han maskinen og båndet, som fortsatt inneholdt en Beatles-øving, og i tidens løp endte både opptaker og spolebånd i en pappeske på loftet i nr 111.Peter husker hvordan hans bestefar, Charles senior, spøkte om at de hadde en formue som lå på loftet. På den tiden trodde ikke Peter og hans søsken på ham, og det var først etter at både Charles senior og Annie hadde gått bort, og familien Hodgson ryddet ut huset at de oppdaget spolebåndet på rull i en stor pappeske sammen med den gamle Grundig maskinen.

41

For å gjøre en lang historie veldig kort, oppdaget de at båndet fremdeles inneholdt innspillinger av de tidlige Beatles, Paul McCartney fikk greie på det og tilbød seg å kjøpe båndet. Den 27. mars 1995 reiste Peter, som representerte Hodgson-familien, til Hog Hill i Sør-Øst-England for å overlevere båndet til Paul personlig. I tillegg til det verdifulle opptaket tok han med seg en beskjed fra pappa for å viderebringe til Paul.

Etter å ha hilst lagde Paul en kopp te til Peter, og de gikk og satte seg oppe i Pauls studio for å snakke med hverandre. Her spilte Paul for ham den nye Beatlesversjonen av «Free As A Bird» som ennå ikke var utgitt.

Peter: «Da jeg satt sammen med Paul, oppe på Hog Hill, fortalte jeg ham hva min far hadde fortalt meg om at han leverte aviser hos Abbers og at Duncan Nicholson da var hans sjef .... ( Paul) nikket og smilte over minnene. (Jeg nevnte ikke engang minnestein-butikkene til Paul)».

«Paul sa da at han husket farens bror, Charles. Han sa hvor grusom han mente at Charles var. Hver gang Paul så Charles, ble han jagd rundt Allerton på sykkel av Charles’ hund Mick som løp etter ham i flere kilometer.»

Pauls daværende avissjef Duncan Nicholson bodde på 6 Brocklebank Lane som løper parallelt med Blomfield Road. Enda et bevis på at vi befinner oss i riktig område.

Peter hadde tidligere gitt denne informasjonen videre til Mark Lewisohn som på den tiden var ferdig med «Tune In», første bind av hans Beatlestrilogi.

Peter: «I eller rundt 2010 fortalte jeg Mark at (Paul hadde jobbet på) butikkene ved minnesteinen, rett ved der min far bodde. Han kom tilbake til meg og fortalte meg at den eneste Abbas/Abbers han kunne finne var i 166 Aigburth Road, og han var forbauset over hvorfor Paul skulle ha levert aviser for en butikk i en annen del av Liverpool – nesten fem kilometer fra Allerton. Som vi vet, er Mark kjent for å stole mer på skriftlig dokumentasjon enn muntlige overleveringer eller noen mulig feilaktige minner, men jeg sto fast på mitt og pekte på overfor Mark at Paul selv hadde anerkjent det jeg sa til ham i Hog Hill».

Peter sier at han kunne ane at Mark var ivrig etter å finne ut navnet på aviskiosken, men at han ikke fortalte Peter hvorfor han mente dette var så viktig: «Vi vet nå at en gang i det siste har Paul avslørt det første møtet mellom han selv og John, og hvor det møtet fant sted. Jeg tror at noen nær Paul har fortalt Mark dette tidligere og (Lewisohn) ønsket derfor å vite navnet og plasseringen av Abbas i 1956.»

«På denne tiden og i de påfølgende årene vil lokalbefolkningen fortsatt ha henvist til butikken som Abbas når de snakket om den, og den var derfor fortsatt kjent som Abbas av min far og bror ... flere år senere. Det er her hvor forvirringen begynte med butikkens plassering da Mark kun stolte på skriftlig dokumentasjon, mens jeg stolte på førstehånds vitner som faktisk levde bokstavelig talt like unna. Jeg kom rett fra Macca, ansikt til ansikt, han var enig og nikket da jeg nevnte Abbas, men da jeg fortalte Mark om dette mange år senere, gikk han og lette etter en Abba i Aigburth».

«Det som er interessant er at Mark en gang faktisk spurte Paul om navnet på kiosken han leverte til i Allerton. Paul nektet å svare ham på dette.

En uvanlig nektelse for et såpass trivielt spørsmål».

42

Trivielt på overflaten kanskje. Men vurder dette: er Paul McCartney smertefullt klar over at han ved å avsløre det faktiske stedet hvor han først møtte John Lennon ødelegger landsbyfesten i Woolton myten?

Jeg mistenker at det er det han er.

Peter var fornøyd med hva min egen forskning hadde avdekket av personlige familieårsaker, såvel som til fordel for Beatleshistorien. «Du fant W.W. Abba ved 85 Woolton Road, noe som ga meg oppreisning over Mark (Lewisohn), da det var umulig for meg å tro at min far eller onkel Charlie har funnet på dette.»

Jeg må si at både jeg selv og Peter var ganske fornøyde med vårt detektivarbeid. Vi vet at ingen andre har gått den ekstra milen vi måtte gå for å komme til bunns i denne tilsynelatende uskyldige fotnoten i «Tune In» som stammet fra informasjonen som hadde kommet fra Peters far og onkel.

Den forelskede unge hovedpersonen vandrer deretter gjennom Liverpools gater, og synger og danser sammen med “Fuh You” mens han er på vei hjem.»

Videoen ble filmet i Garston, Liverpool 19. «Jamie», den unge gutten i videoen spilles av Harry Wyatt.

Vi ser ham kysse kjæresten sin farvel utenfor huset hennes på 62 Inwood Road idet sangen starter, og som han forlater, dypt i første forelskelse begynner han å mime etter sangens tekst, (men aldri tittelen) og dette gjør han gjennom det tilstøtende smuget som bringer ham ut på Long Lane.

Tilfeldighet?

Jeg har hatt kladden til denne historien i årevis, men jeg har ventet med å gjøre den ferdig for publisering ettersom jeg har ønsket å inkludere Peters faktiske kommentarer.

Vi var begge enige om at historien vår fortjente en grundig artikkel, men du vet hvordan det er, som den tidligere Teddy Boyen i køen hos Mason’s chippy senere observerte: «Livet er hva som skjer med deg mens du er opptatt med å lage andre planer».

Så før jeg fikk publisert artikkelen skjedde dette: Den 15. august 2018 lanserte Paul singelen «Fuh You» fra hans album, «Egypt Station». Den 10. september ble en offisiell musikkvideo lastet opp på YouTube for å markedsføre singelen.

Rolling Stone-magasinet beskrev videoen slik: «Den svart-hvite videoen åpnes med et tenåringspar som gir hverandre et kyss på dørstokken før jentas mor inntrer og sender gutten hjem.

Unge Jamie ses nå vandrende langs Long Lane mot butikkene og kommer til den kinesiske takeawayen, han tar en kort pause for å naske en chips av to jenter som står utenfor. Han fortsetter da forbi butikkene.

Husk Pauls kommentar om John: «så ham i køen på en chip shop en gang» ?

Det er sannsynligvis litt feil å tro at en 14 år gammel Paul stjal en chips fra en 16 år gammel John Lennon, i fullt Teddy Boy-utstyr. Han var sannsynligvis halvveis skremt av ham.

“Well, here’s another clue for you all” Et av hookene i «Fuh You» er «On the night that I met you», og det er interessant at idet dette synges stå Jamie rett utenfor døren til 85 Woolton Road, tidligere Abbas aviskiosk hvor Paul hentet sin kveldsrunde med aviser. Dette er 2 minutter og 5 sekunder inn i sangen.

Inwood Road

Inwood Road var der kioskeieren Duncan Nicholsons familie bodde (hans mor Margaret står oppført i nummer 51 i 1955-utgaven av Kelly’s). Nummer 62 går tilbake til rekken av butikker på Woolton Road mot minnesteinen.

Den hvite døren til venstre er nummer 85.

43

faktum at Pauls fornavn er James og gutten i videoen er Jamie er kanskje alle tvetydige hint, men poenget er at han kunne like godt ha filmet videoen i London.

Han kunne ha filmet den rundt noen butikker i Liverpool også for den saks skyld, men han valgte butikkrekken der han hadde hatt en avisrunde.

Videoen ble produsert av Annex films. De øvde i Manchester hvor unge Harry møtte regissøren, Simon Aboud, som også er kjent som svigersønnen til Paul McCartney. Simon er på bildet over med Harry. Den 12. juni 2010 ble Mary McCartney og Simon Aboud gift i en privat seremoni i London på Marylebone Register Office, samme sted hvor foreldrene hennes ble gift i 1969 og Ringo og Barbara i 1981.

Og han får et familiemedlem til å lage videoen, noen han stoler på og uten tvil med spesifikke instruksjoner.

Kanskje vi går for langt inn i det, og det er rett og slett en nikk til hvor han hadde avisrunden sin i stedet for noen spesifikke hint om det første møtet med John Lennon, men det er ikke vanskelig å konkludere med at i denne videoen er McCartney søt, og legger ut en melding som de fleste ikke vil få med seg!

I tillegg til hans årlige besøk på avgangsdagen på Philharmonic Hall var det Carpool Karaoke (hvor han besøkte 20 Forthlin Road, Penny Lane, Philharmonic pub); konsert på Cavern Club; konsert på Echo Arena; Intervju og akustisk konsert på scenen ved Liverpool Institute, hans tidligere skole.

Paul var ikke tilstede under filmingen i Garston, men han hadde en liten prat med Harry via Simons telefon.

Det har ikke gått ubemerket av meg selv og andre Liverpool-baserte fans, «eksperter» og lokale historikere at Paul brukte mye tid i byen i 2018, for å promotere «Egypt Station», og mange av disse besøkene hadde tilsynelatende to formål, at de også lot ham gå tilbake hans fortid.

Plasseringen som er valgt for «Fuh You» -videoen kan ha gått de fleste hus forbi, men for meg selv, og spesielt Peter Hodgson var dette helt ekstraordinært og en bekreftelse på hva vi har forsket på i flere år.

«On the night that I met you», aviskiosken som Paul leverte for, chips-butikken ved siden av, det 44

Det var trolig også andre uoffisielle besøk for å treffe familie i tillegg.

Da Paul ga U2-sanger Bono en privat rundtur på hans gamle trakter, fortalte han ham at stedet hvor han møtte John var nær flyplassen.

85 Woolton Road er en veldig kort kjøretur derfra.

Takk til Peter og Hodgson-familien .

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen beatlesliverpoollocations. blogspot.com 19. mai 2019.

Mark Lewisohn har blitt gjort kjent med artikkelens innhold, og han ba selv Mark Ashworth om at den skulle publiseres.

Etterord

Vår historie i NW 134 i 2013 baserte seg på at Bono, som ble vist stedet av Paul, hadde delt historien med skuespilleren Matt Damon. Matt Damon viderefortalte den i samtale med en journalist fra Esquire, som igjen satte den på trykk. Historien går som følger: En dag fløy Bono til Liverpool. Avtalen var at Paul skulle hente ham på flyplassen, og Bono fikk sjokk da Paul plukket ham opp på flyplassen alene, bak rattet på sin egen bil. «Har du lyst på litt sightseeing?» spurte Paul. Klart det, svarte Bono.

Så stopper Paul bilen et sted og sier «Det var her det skjedde!» Bono: «Hva skjedde her?» (Bono er Beatlesfan og har lest alle bøkene og tror han kan alt) Paul svarer: «Det var her Beatles startet. Dette er stedet hvor John ga meg halve sjokoladen sin.»

Bono: «Hvilken sjokolade?

Jeg har aldri hørt om noen sjokolade.» Paul: «John hadde en sjokoladeplate, og han delte den med meg. Og han ga meg ikke bare litt av den. Han ga meg ikke bare en rute. Han ga meg ikke en kvart plate. Han ga meg halve sjokoladeplaten. Og det er derfor Beatles startet akkurat der.»

Paul og Harry møtte hverandre endelig i desember, backstage på Echo Arena, Liverpool.

Paul ropte til ham fra scenen etter å ha fremført «Fuh You».

45