Norwegian Wood magazine 138

* Nr. 138 - Høsten 2014 * Den norske Beatlesklubben etablert 1980

REDAKSJONELT PRESIDENT: Linda Engebråten linda@norwegianwood.org REDAKTØR: Roger Stormo roger@norwegianwood.org SEKRETÆR: Bente Reimers Moe bente@norwegianwood.org ADRESSER NETTSTED: www.norwegianwood.org FACEBOOK: www.facebook.com/beatlesklubb TWITTER: www.twitter.com/beatlesklubben @beatlesklubben FYSISK ADRESSE: Norwegian Wood Postboks 105 Tveita 0617 OSLO TRYKKERI: Kraft Digitalprint AS

Over ser vi den britiske filmplakaten for A HARD DAY'S NIGHT, Robert Freeman tok "passbildene" av Beatles som blant annet ble benyttet til å utsmykke denne, albumet og diverse andre offisielle publikasjoner omkring filmen.

Langt flere bilder ble tatt enn de som ble benyttet, og på omslaget har vi denne gangen forsøkt å finne så mange som mulig av alle disse bildene.

I Norge ble den amerikanske filmplakaten benyttet, med tittelen overmalt med den norske tittelen, som rett og slett var "YEAH YEAH YEAH!" - etter refrenget som var mest kjent i Norge fra før av, nemlig "She Loves You".

Ser vi nøyere på plakaten finner vi også et enkelt bilde av Wilfrid Brambell, som spilte Pauls bestefar i filmen. Brambell var en av mange homofile som befant seg i kretsen rundt Beatles. Han hadde tilogmed tatt "en George Michael", og blitt arrestert for å ha engasjert seg i ulovlige homofile aktiviteter på et offentlig herretoalett i London i 1963, året før filminnspillingen. Homofili var det fortsatt ulovlig å praktisere under Beatlesmaniaårene i Storbritannia.

Men ellers var Brambell mest kjent som "Steptoe" i serien "Steptoe and Son", en serie vi kjenner fra Sveriges "Albert og Herbert" med StenÅke Cederhök i rollen som Steptoe/Albert. I Norge ble det lagd en film i 1970 om disse skraphandlerne, da med Leif Juster i Brambells gamle rolle.

Brambell døde av kreft i en alder av 72 i 1985. I kjølvannet av skandalene rundt den britiske disc jockeyen Jimmy Savile har Brambells navn blitt dratt inn, det påstås at han skal ha forbrutt seg mot to gutter i 12 og 13-årsalderen på Jersey Opera House på syttitallet.

Verden er ikke lenger så uskyldig som i A Hard Day's Night.

2

Innhold Side 1: Forsiden Fotos: Robert Freeman sine “passbilder” av Beatlesmedlemmene.

Side 2: Redaksjonelt Side 3: Innholdsfortegnelse Side 4: Presidenten har ordet - Linda trekker seg!

Side 5: Redaktøren har ordet Side 6: Leserbrev: Møte med Julian Lennon Side 7: Plateutgivelser:

Side 7: Wings At the Speed of Sound og Venus & Mars

Side 11: Paul McCartney: New “Collector’s Edition”

Side 12: The Art of Paul McCartney

Side 13: Paul McCartney “Hope” (single)

Side 14: George Harrison: The Apple Years 1968-1975

Side 17: John Lennon: Icon og Ringo Starr: Icon

Side 18: The Beatles: Twist and Shout/She Loves You (live)

Side 19: Diverse artister: The soundtrack of her life (promo) Side 20: Eldre numre av Norwegian Wood

FILMSIDER Side 21: Beatlesmusikk på skjermen - hvor vanskelig var det å få Beatles på lydsporet?

Side 23: “Beatles” - Vår anmeldelse av denne norske filmen.

Side 25: “A Hard Day’s Night” - 50-års jubileumsutgaven kom ut i sommer.

Side 31: Leserbrev om “Let It Be” Side 62: Restaureringen av bilde og lyd på “A Hard Day’s Night”

Side 32: The Beatles in mono - slik de engang var ment å bli avspilt Side 37: På Beatleskonsert: Stockholm 1964 - øyenvitneskildring!

Side 41: Liverpoolturen - Steinar Waage er førstereisgutt med små forventninger Side 44: Program for Beatlesfestivalen / Beatlesfaglig døgn Side 45: The Rolling Stones - Verdens største sirkus Side 48: Nyheter:

Side 48: Beatles vs Stones på norsk/”Piss on my grave” fra McCartney/West?

Side 49: Så Brian Epstein Beatles tidligere enn antatt?

Side 51: Beatles videohits på Nederlandsk TV-kanal

Side 53: Kalenderne 2015 er her

Side 54: Ortofon lager egen stift til monoplatene

Side 55: Appleboks for Ringo? / Ringo selger huset i Surrey

Side 57: Diana Kralls nye McCartneysang/Ringo om klimaendringene/Please Please Me

Side 58: Rekordpris for “Beatles Again” på ebay

Side 59: It Was Fifty Years Ago - 1964 konsertene

Side 60: Gratis iTunes EP med John, Paul, George & Ringo Side 61: Artige bilder som har dukket opp i det siste Side 62: Restaureringen av bilde og lyd på “A Hard Day’s Night” Side 70: Eventyret om Beatles-Pauls død: Fra billedbladet Nå Side 74: Nyhetsbrudd / Innkalling til årsmøte i Norwegian Wood - Den norske Beatlesklubben Side 75: Regnskap for klubben: Resultatregnskap for 2013.

3

PRESIDENTEN HAR ORDET

LEDER

«All Things Must Pass», også mitt presidentverv. Det siste året har jeg nok også vært mer president på papiret enn i praksis. Dette skyldes både sykemelding i løpet av svangerskapet, og etterfølgende ammetåke i baby-tida. Nå har jeg uansett hatt president-vervet i over sju år, og da er det på tide å gi stafettpinnen over til andre.

med plateselskaper, medier, og av og til fans i utlandet, vært spennende. Selv om jeg kan bli litt flau av å tenke på meg selv som snakker (les: fjaser, siden jeg er så gira når jeg snakker om The Beatles) på radio eller TV.

Livet hadde ikke vært det samme uten Beatles-klubben.

Uten å ha vært medlem hadde jeg aldri hatt så mange gode Beatles-venner, hvor fattig hadde ikke livet vært uten de gode nerdete samtalene? Fantastisk er det også på Beatlestreff, på konserter, på turer, og å lese informative og underholdende artikler i medlemsbladet. De sju årene som president har også gjort disse områdene ekstra givende. I tillegg har arbeidsoppgaver tilknyttet vervet, som kontakt

Og hadde det ikke vært for klubben hadde jeg aldri møtt Joakim (på McCartney-konsert for 7 år siden!), som også har vært en ressurs og ivrig bidragsyter for klubben. Sammen har vi fått verdens flotteste sønn, som jo selvfølgelig måtte få et Beatlesnavn, Lennon.

Jeg kommer aldri til å gi meg med Beatles-interessen, det går rett og slett ikke. Beatles er livet.

Undertegnede gjør McPressing (som Paul i «Press») i London Underground i fjor sommer.

4

LEDER

REDAKTØREN HAR ORDET

Det har så langt vært et rikholdig jubileumsår for Beatles, ikke har fått noen som helst form for forhåndsreklame så med nye utgivelser i fleng - til tross for at alt sammen for- er vi skeptiske til om den virkelig vil foreligge. Tiden vil vise dette. Imidlertid viste en nederlandsk TV-kanal et såvidt hittil har vært gammel vin på nye flasker. knippe av Beatles’ musikkvideoer tidligere i høst, mer om Men det drypper noe virkelig nytt ut innimellom, da dette i vår nyhetsspalte. gjerne fra arbeidsnarkomanen Paul McCartney - den mest Noe som virkelig er usikkert er en eventuell iTunesutgivproduktive Beatle. else av “Beatles Bootleg Recordings 1964”. 1963-utgaven Klubben har hatt et arrangement i sommer, “Tett på The kom som julekvelden på kjerringa, og det viser seg jo at Beatles” i Oslo, med Beatlesquiz, kåseri, filmvisning og live- de har bommet litt. Eksempelvis ga de ikke ut de to manmusikk. Det var et riktig trivelig arrangement, og hyggelig glende sangene fra radiokonserten i Sverige, noe som har å se at fansen for en gangs skyld tok turen. gitt det lille italienske selskapet Kutmusic muligheten til å utgi en single med disse to sangene. Anmeldelse inne i De norske Beatles coverbandene har også tatt tak i jubi- bladet. leumsåret, blant annet har Det Betales lagd sitt eget “A Hard Day’s Night”-album og satt opp konserter der hele Om de gjennomfører “Beatles Bootleg Recordings 1964” albumet ble fremført. finnes det mange uutgitte men blant samlere sirkulerende konsertopptak de er nødt til å inkludere, ellers blir det fest “It Was Fifty Years Ago”-prosjektet tok jo dette et steg hos mange små plateselskap i 2015. videre under premieren på sitt show i september, og fremførte samtlige sanger Beatles ga ut i 1964, inklusive en Med “A Hard Day’s Night” filmen i restaurert utgave har medley av de to tyskspråklige sangene Komm Gib Mir Beatles nå sluttført jobben med å få utgitt alle BeatlesDeine Hand og Sie Liebt Dich. De legger nå ut på turné, filmene på Blu-ray. Sa vi alle? Vent litt, er det ikke en liten så følg med i lokalpressen! gallerlandsby som står igjen? Jo, “Let It Be”. Den som lever får se. For de som er borte er det for sent.

Vi står overfor et skifte i klubben etter at Linda nå har valgt å avslutte sitt presidentskap. Vi håper at valgkomiteen har Vi sees, om ikke før, så i julenummeret! funnet gode kandidater til å bekle vervene i Beatlesklubbens styre. Valget foretas på generalforsamlingen, som Roger finner sted på Beitostølen, etter det offisielle festivalprogrammet.

Jeg regner med at flere fans enn vanlig velger å ta turen innom festivalen i år, da vi får ganske så celebert besøk av Beatlesforfatteren over alle Beatlesforfattere, Mark Lewisohn.

Apropos forfattere så gleder vi oss over to tilvekster i den hjemlige flora av Beatlesrelaterte bøker. Arild Rønsen har oversatt boka “Beatles vs Stones” og Yan Friis driver og legger siste hånd på sin egen bok, som blir nærmest en oppvekstroman skildret gjennom anmeldelser av de Beatlesplatene som kom ut mens han vokste opp. Vi fikk en prøve på dette under vårt “Tett På” arrangement i sommer.

Og apropos oppvekstroman med Beatlestema så har jo filmen “Beatles” kommet på kino og til jul kommer den på DVD. Selv syntes vi det hadde blitt en relativt langdryg affære, men den hadde noen lysglimt her og der. Filmens opprinnelige produsenter har forøvrig gått til rettssak mot produksjonsselskapet fordi de ikke hadde blitt benyttet som konsulenter under arbeidet med filmen, noe de hadde kontraktfestet. Vi har også lest at forfatter Lars Saabye Christensen var forholdsvis lunken i sitt syn på hvordan filmen basert på boka hans hadde blitt.

Noe som foreløpig kun har vært forespeilet oss men ikke realisert ennå, er en samling av Beatles’ musikkvideoer på DVD. Jada, den var planlagt for oktober, men siden vi ennå

5

Møte med Julian

Glenn Gundersen

Jeg “ladet” iphone kameraet mitt og gikk bort og ydmykt spurte jeg kvinnen om hun kunne ta et av Glenn Gundersen bilde av Julian og meg. Julian selv ga meg et stort samtykkende smil og virket overrasket at jeg hadde kjent han igjen. Bildet ble heldigvis bra og ga meg Tenkte jeg kunne bidra med en hyggelig opplevelse som Beatles-fan en opplevelse av de sjeldne. Tenk å få jeg hadde i sommer mens jeg var i Juan Les Pins ved holde rundt 50% John Lennon! Jeg fikk sagt i farten at “jeg digger din far” og håpet at han selv kom ut med Antibes i Frankrike i perioden 15-21 juli. en låt snart. Han takket og de gikk stille videre. Min Jeg satt på “Cafe la Plage” og nøt kveldssol da plutselig største nær-Beatles opplevelse var et faktum. jeg dro kjensel på en mann ikledd sorte shorts, sort t-skjorte, sekk på ryggen og virket ivrig etter å ta Han var forøvrig avbildet i den lokale musikkavisen i bilder av de mange fine motiver langs Cote D’Azur. forbindelse med 54. Jazz festival i Juan les Pins hvor Han gikk sammen med en kvinne som sannsynligvis han tydeligvis var tilstede som tilskuer. var hans kjæreste (er usikker på om han er gift).

Møte med Julian

Jeg sa til min kone: der er jo selveste Julian Lennon!

Takk for et utmerket medlemsblad!

Hun trodde ikke det var sant og ingen andre på Cafeen reagerte og dro kjensel på den ferierende Lennon.

Dette: Julian Lennon og Glenn Gundersen

6

Roger Stormo Foto: MPL

KOMMENDE UTGIVELSER

Billedtekst, type hvit med gjennomsiktig bakgrunn og midtstilt

Luksusutgaven av “Venus & Mars”

Luksusutgaven av “At The Speed of Sound” 7

Roger Stormo Foto: MPL

KOMMENDE UTGIVELSER

Wings: Venus & Mars og At The Speed Of Sound Omsider er de to neste utgivelsene i Paul McCartneys Archives serie annonsert; utgivelsesdato er 9. november. Det er snakk om de to klassiske Wingsalbumene med samme besetning: Joe English og Jimmy McCulloch samt de tre faste medlemmene, Paul, Linda og Denny Laine.

5. Magneto and Titanium Man 6. Letting Go 7. Venus and Mars – Reprise 8. Spirits Of Ancient Egypt 9. Medicine Jar 10. Call Me Back Again 11. Listen To What The Man Said 12. Treat Her Gently – Lonely Old People 13. Crossroads CD 2 – Bonus Audio 1. Junior’s Farm 2. Sally G 3. Walking In The Park With Eloise 4. Bridge On The River Suite 5. My Carnival 6. Going To New Orleans (My Carnival) 7. Hey Diddle [Ernie Winfrey Mix] 8. Let’s Love 9. Soily [from One Hand Clapping] 10. Baby Face [from One Hand Clapping] 11. Lunch Box/Odd Sox 12. 4th Of July 13. Rock Show [Old Version] 14. Letting Go [Single Edit]

Dette bildet av Wings fulgte annonseringen

DVD – Bonus Film 1. Recording My Carnival 2. Bon Voyageur 3. Wings At Elstree 4. Venus and Mars TV Ad Total spilletid: 26:20 Det er altså ikke rare greiene på den medfølgende DVDen, men likevel usette ting som vi gleder oss til å få ta del i. Skulle vi ha vært konsulenter på DVDen, ville vi nok ha hatt med saker som “Letting Go”videoen og kanskje konsertopptak fra Myer’s Bowl i Melbourne, Australia. Hele den konserten finner vi på YouTube.

1975: Venus & Mars

Sporliste: CD 1 – Remastered Album 1. Venus and Mars 2. Rock Show 3. Love In Song 4. You Gave Me The Answer 8

Bonusdiscen er grei nok, men vi har jo allerede i en foregående arkivutgivelse fått nesten hele One Hand

KOMMENDE UTGIVELSER Clapping-filmen, så det blir et noe unødvendig dobbeltkjør av denne. Vi får håpe at “Let’s Love” ikke er hentet fra filmen, men den faktiske demoen McCartney ga til Peggy Lee. “4th of July” kjenner vi vel foreløpig bare fra den versjonen John Christie spilte inn på single, så det blir fint å få den med McCartney selv. Ellers mye singler og b-sider av disse. Klare mangler: “Listen To What The Man Said” - single edit (er på Wingspan).

“Love In Song” - single edit.

“Venus And Mars/Rock Show” - single edit (er på Wingspan).

“Zoo Gang” - b-siden av “Band On The Run” singlen.

“Rudolf, The Red-Nosed Reggae” - utgitt i 1979 på b-siden av “Wonderful Christmastime”.

“Send Me The Heart” - sunget og utgitt av Denny Laine.

“Proud Mum” - uutgitt instrumentalspor.

“Tomorrow” - uutgitt instrumentalversjon av sangen fra ‘Wild Life’.

“New Orleans” - uutgitt instrumental, ikke samme sang som “Going To New Orleans”.

Roger Stormo Foto: MPL

“4th of July” kjenner vi vel foreløpig bare fra den versjonen John Christie spilte inn på single, så det blir fint å få den med McCartney selv.”

som er til å leve med. Så man kan jo vente og se om ikke også disse albumene vil foreligge i det nye formatet.

Wings At The Speed of Sound - sporliste: CD 1 – Remastered Album 1. Let ‘Em In 2. The Note You Never Wrote 3. She’s My Baby 4. Beware My Love 5. Wino Junko 6. Silly Love Songs 7. Cook Of The House 8. Time To Hide 9. Must Do Something About It 10. San Ferry Anne 11. Warm And Beautiful CD 2 – Bonus Audio 1. Silly Love Songs [Demo] 2. She’s My Baby [Demo] 3. Message To Joe 4. Beware My Love [ John Bonham Version] 5. Must Do Something About It [Paul’s Version] 6. Let ‘Em In [Demo] 7. Warm And Beautiful [Instrumental Demo] DVD – Bonus Film 1. Silly Love Songs Music Video 2. Wings Over Wembley 3. Wings In Venice Total spilletid: 22:18

Foreløpig er det satt en ekstremt høy pris på luksusutgavene av disse remastrede albumene, vi forventer at denne prisen etter hvert vil gå ned. I tillegg har McCartneys folk omarbeidet de tidligere Archivesutgivelsene til apps for iPad, til en helt annen pris, 9

En ganske lusen bonusdisc med kun 7 spor, og spor 3 er kanskje verbalt i tillegg? Versjonen av “Must Do Something About It” foreligger jo på bootleg fra før av, men det var nytt for oss at John Bonham fra Led Zeppelin er med på en versjon av “Beware My Love”.

Ellers er det demoer.

Roger Stormo Foto: MPL

KOMMENDE UTGIVELSER

Man kunne godt ha tatt med disse sporene: “Let Em In” - japansk single mix.

“Beware My Love” - single mix.

Også på denne utgivelsen er DVDen relativt tynn, selv om den inneholder ting vi ikke har sett tidligere.

Mange fotos av Paul med bart i den boka som følger med, ser vi.

Layouten på boksene er noe endret, ser vi - med coverfoto som dekker hele forsiden, og ikke bare et lite bilde midt på boksen. Det er i og for seg helt greit, så lenge høyden på boksen er den samme - det tar seg best ut i hylla.

Platene kommer som vanlig i flere formater og utgaver, “billigutgaven” er en dobbelt-CD med disc 1 og bonusdisc uten andre dikkedarier, så er det vinylutgaver som dobbeltalbum med nedlastingskort og selvsagt luksusutgaver med bok og alskens snadder, denne gang en konsertplakat i hver boks. Så er det iTunes-utgaven, og forhåpentligvis appen.

“det var nytt for oss at John Bonham fra Led Zeppelin er med på en versjon av “Beware My Love”

10

Roger Stormo

KOMMENDE UTGIVELSER

CD 2: 1. Struggle (tidligere kun utgitt i Japan) 2. Hell To Pay (ny) 3. Demon’s Dance (ny) 4. Save Us (Live at Tokyo Dome 2013) 5. New (Live at Tokyo Dome 2013) 6. Queenie Eye (Live at Tokyo Dome 2013) 7. Everybody Out There (Live at Tokyo Dome 2013) DVD: 01. Something New 02. New Interview (Bang & Olufsen Presents The Living Room Tour: Launching Paul McCartney’s Album ‘New’) 03. The Promo Tour 03.1. MGM Grand for iHeartRadio Music Festival, Las Vegas, 21st September 2013 03.2. Hollywood Boulevard with Jimmy Kimmel, Los Angeles, 23rd September 2013 03.3. NBC Studios with Jimmy Fallon, New York, 7th October 2013 03.4. Times Square, New York, 10th October 2013 03.5. The Shard, London, 15th October 2013 03.6. BBC Maida Vale Studios, London, 16th October 2013 03.7. The London Studios with Graham Norton, London, 17th October 2013 03.8. Covent Garden and HMV Oxford Street, London, 18th October 2013 04. Music Videos 04.1. Queenie Eye 04.2. Save Us 04.3. Appreciate 04.4. Early Days 04.5. Making Of Queenie Eye 04.6. Making Of Appreciate 04.7. Making Of Early Days

Den nye “New” Da er det offisielt: det blir utgitt ytterligere en konfigurasjon av Paul McCartneys album “New” fra 2013 den 28. oktober. Denne vil være med et hardt omslag og bestå av 2 CDer og 1 DVD, og har betegnelsen “Collector’s Edition”.

Sporliste CD 1: 1. Save Us 2. Alligator 3. On My Way To Work 4. Queenie Eye 5. Early Days 6. New 7. Appreciate 8. Everybody Out There 9. Hosanna 10. I Can Bet 11. Looking At Her 12. Road 13. Turned Out 14. Get Me Out Of Here

Total spilletid DVD: 1 time 58 minutter.

11

Roger Stormo

KOMMENDE UTGIVELSER

Etter måneder med spekulasjoner ble “Art of McCartney” prosjektet omsider lansert med eget nettsted. Og ja, Dylan er bekreftet som sanger av “Things We Said Today”! Utgivelse 18. november 2014.

THE ART OF McCARTNEY SPORLISTE 1. Maybe I’m Amazed - Billy Joel 2. Things We Said Today - Bob Dylan

12

3. Band On The Run - Heart 4. Junior’s Farm - Steve Miller 5. The Long and Winding Road - Yusuf / Cat Stevens 6. My Love - Harry Connick, Jr. 7. Wanderlust - Brian Wilson 8. Bluebird - Corinne Bailey Rae 9. Yesterday – Willie Nelson 10. Junk – Jeff Lynne 11. When I’m 64 – Barry Gibb 12. Every Night – Jamie Cullum 13. Venus and Mars/ Rock Show – KISS 14. Let Me Roll It – Paul Rodgers 15. Helter Skelter – Roger Daltrey 16. Helen Wheels – Def Leppard 17. Hello Goodbye – The Cure ft James McCartney 18. Live And Let Die – Billy Joel 19. Let It Be – Chrissie Hynde 20. Jet - Robin Zander & Rick Nielsen of Cheap Trick 21. Hi Hi Hi - Joe Elliott 22. Letting Go - Heart 23. Hey Jude - Steve Miller 24. Listen To What The Man Said - Owl City 25. Got To Get You Into My Life - Perry Farrell 26. Drive My Car - Dion 27. Lady Madonna - Allen Toussaint 28. Let ‘Em In - Dr. John 29. So Bad - Smokey Robinson 30. No More Lonely Nights - The Airborne Toxic Event 31. Eleanor Rigby - Alice Cooper

Roger Stormo

KOMMENDE UTGIVELSER

32. Come And Get It - Toots Hibbert with Sly & Robbie 33. On The Way - B. B. King 34. Birthday - Sammy Hagar Både limited edition vinylboksen og luksusboksen har de følgende ekstrasporene; 1. C Moon - Robert Smith 2. Can’t Buy Me Love - Booker T. Jones 3. P.S. I Love You - Ronnie Spector 4. All My Loving - Darlene Love 5. For No One - Ian McCulloch 6. Put It There - Peter, Bjorn & John 7. Run Devil Run - Wanda Jackson 8. Smile Away - Alice Cooper

“Hope” Some hope for the future some wait for the call to say that the days ahead will be the best of all We will build bridges up to the sky heavenly light surrounding you and I From out of the darkness our future will come if we leave the past behind we’ll fly beyond the sun

The Art Of McCartney er tilgjengelig for forhåndsbestilling via The Art of McCartney Online Store, iTunes og Amazon: TheArtofMcCartney.com Etter sigende skal Paul McCartneys eget turnéband være musikere på mange av sangene.

Paul McCartney: “Hope” (single) En video fra dataspillet “Destiny” har lekket ut på YouTube med den nye sangen “Hope” av Paul McCartney.

Denne vil etter hvert komme ut på single med Paul, men dato og format er ikke publisert ennå.

Sangen er klassisk McCartney, og har falt i smak hos fansen. Det er en svulstig ballade med både orkester og band.

Produsent er Giles Martin, og sangen er innspilt i Abbey Road Studios.

Innspillingsdetaljer (hentet fra rulleteksten til “Destiny”spillet): Vokal, gitarer, piano: Paul McCartney Trommer: Abe Laboriel Jr. Keyboards: Paul «Wix» Wickens Ytterligere keyboards og programmering: Toby Pitman Sologitar: Rusty Anderson Bassgutar: Brian Ray Solo Cello: Caroline Dale Dirigent & Arrangør: Ben Foster Guttekor: Libera Innspillingstekniker: Sam Okell Innspillingsstudio: Avatar Studio, Abbey Road Studios Produsent: Giles Martin Opprinnelige innspillingsteknikere: Jamie Kirkham, Eddie Klein & Keith Smith Opprinnelig innspillingsstudio: Hog Hill Mill Miksestudio: Henson recording studios Miksetekniker: Mark «Spike» Stent

13

We’ll be together sharing the load watching in wonder as our lives unfold Hope for the future It’s coming soon enough How much can we achieve?

Hope for the future It will belong to us if we believe if we believe Hope shines brightest in the dark where nothing’s ever seen Lighting undiscovered places no one’s ever been [Gitarsolo] Some hope for the future some wait for the call to say that our destiny will be the best of all And we will build bridges up to the sky heavenly light surrounding you and I Hope shines brightest in the dark where nothing’s ever seen Lighting undiscovered places no one’s ever been Hope for the future Hope for the future Hope for the future

Roger Stormo

KOMMENDE UTGIVELSER

kan anmelde den i dette nummeret - men dette er hva vi kan forvente oss: Alle albumene er remastret (hvilket i flere tilfeller vil si at de er remastret for andre gang). Det følger hefter med hvert album med tekst og bilder, såvel som en ekstra bok i boksen og det medfølger en DVD. Selve boksen er utformet etter utseendet til “Kinfauns” - bungalowen George bodde i fra 1966.

CD-platene preges med et utseende som tilsvarer de opprinnelige LP-etikettene, og til og med Zapple etikett for “Electronic Sound”. Copyright info på discene listes som “G.H. Estate Limited under exclusive license to Calderstone Productions Limited (a division of Universal Music Group)”.

George Harrison - The Apple Years 1968-1975 Ovenstående bilde ble lagt ut av Dhani Harrison på Instagram og facebooksiden til hans band “TheNewNo2” og oppfordringen gikk til leserne om å foreslå hva de trodde han holdt på med?

Det viste seg at han har drevet med å remastre sin fars Apple-album, og at denne skulle utgis i en boks med navnet “George Harrison - The Apple Years”.

Boksen kom ut 22. september, litt for sent for at vi

14

De individuelt utgitte CDene er i samme digipak type som Beatles remasters. Med hvert album følger det et hefte med tidligere usette bilder, såvel som bilder av masterteipeboksene fra Abbey Road Studios, Apple Studios, A&M Records og FPSHOT. Pluss et artig bilde av Georges originale håndskrevne og -fargelagte etikettforslag til “Ding Ding, Ding Dong”, som krediteres til “G. Plan & The Wigtappers.”

Roger Stormo

KOMMENDE UTGIVELSER

Remastringen er ikke gjort i Abbey Road men hos Lurssen Mastering. Alle albumene er remastret igjen i 2014, de er ikke de samme som de tidligere utgitte remastrede “All Things Must Pass” og “Living In The Material World”.

Wonderwall Music: 20 siders hefte.

Introduksjon av Nitin Sawney.

Bakgrunnsinformasjon.

Bonusspor – “In the first place” av the Remo Four, “The Inner Light” (instrumental) og “Almost Shankara”. Dette albumet har ikke vært remastret tidligere.

Electronic Sound 20 siders hefte.

Introduksjon av Chemical Bros.

Bakgrunnsinformasjon.

Ingen bonusspor. Dette albumet har ikke vært remastret tidligere.

All Things Must Pass 20 siders hefte.

En oppgradert versjon av 2001 remasteren, nå med sort hvitt omslag igjen.

Bonussporene fra 2001 -utgaven vil være inkludert – Back in black. And white.

“I Live for You”, “Beware of Darkness”, “Let It Down” og “What is Life”, samt “My Sweet Lord 2000”.

Introduksjon av George selv.

Living In The Material World 20 siders hefte.

En oppgradering av den “gamle” remasteren fra 2006.

Bonussporene er de samme – “Deep Blue” og “Miss O’Dell”.

Bakgrunnsinformasjon fra Kevin Howlett fra 2006.

Dark Horse 20 siders hefte.

Bakgrunnsinformasjon Bonusspor – “Dark Horse” demo og “I Don’t Care Anymore”. Dette albumet har ikke vært remastret tidligere.

Extra Texture 20 siders hefte.

Bakgrunnsinformasjon Bonusspor – “This guitar (can’t keep from crying)” (Platinum Weird). Dette albumet har ikke vært remastret tidligere.

DVD George Harrison - The Apple Years dokumentarfilm (2014) [7:27] Produced by Peacock Directed By Olivia Harrison All Things Must Pass (bonus feature in 2001 album package) [8:03] Produced by Radical Media The Concert for Bangladesh EPK (2005) [6:03] Produced by Olivia Harrison and Jonathan Clyde Edited by Claire Ferguson Give Me Love (Give Me Peace On Earth) (video from Live In Japan, 1991) [3:43] Miss O’Dell (alternative version from 2006 deluxe edition of Living In The Material World) [2:31]

15

KOMMENDE UTGIVELSER Sue Me Sue You Blues (acoustic demo version from 2006 deluxe edition of Living In The Material World) [3:04] Living In The Material World (feature from 2006 deluxe edition of Living In The Material World) [3:34] Produced by Abbey Road Interactive Ding Dong, Ding Dong (original promo video, 1974) [3:46] Directed by George Harrison Filmed by Nick Knowland Film Restoration: David Dean & Gwyn Evans Dark Horse (original promotional clip, 1974) [0:30] Created by Capitol Records Lag musikkvideo!

For å feire utgivelsen av The Apple Years 1968-75 har Olivia & Dhani Harrison gitt filmmakere muligheten til å lage musikkvideo til George Harrisons sang ‘What Is Life’.

Sangen ble opprinnelig utgitt i november 1970 på All Things Must Pass trippelalbumet, og i februar 1971 som andre single fra albumet. ‘What is Life’ kom inn på topp ti i flere land, beste plassering i Norge var en sjuendeplass på VG-lista.

Sangen ble komponert av George i 1969, og han hadde egentlig tenkt at Billy Preston skulle spille den inn, men den ble ikke innspilt før All Things Must Pass innspillingene i mai 1970 da George var i Abbey Road studios med Phil Spector. Med musikere som Eric Clapton, medlemmer av Badfinger, og messingblåsere ved Bobby Keys og Jim Price har ‘What is Life’ blitt en av Georges mest anerkjente sanger.

Ettersom det ikke ble lagd noen offisiell musikkvideo den gangen har man nå en sjelden sjanse til å lage den offisielle videoen til en elsket og tidløs innspilling.

Premiering og vurdering 5 finalister vil bli valgt ut av Universal Music og Genero.tv og disse vil vinne hvert sitt eksemplar av The Apple Years boksen. Den endelige vinneren vil bli valgt av Dhani & Olivia Harrison fra de fem finalis16

Roger Stormo tene og vil vinne $5000, pluss at videoen vil bli lagt ut på George Harrisons offisielle nettsted, facebookside og YouTube-kanal. Du kan melde deg på på Generos nettside for konkurransen. http://genero.tv/georgeharrison/ Frist: 21. oktober 2014.

Fanlagde videoer Trenden med å invitere fansen til å lage musikkvideoer er populær, og metoden har tidligere vært tatt i bruk både av Paul McCartney og Ringo Starr. Ringos oppdaterte versjon av “Wings” hadde en musikkvideo lagd av Jem Gerard, som vant $3,000 for sitt vinnerbidrag i 2012. I 2007 inviterte Paul McCartney fans til å sende inn videofilmer til sporet “Nod Your Head”, og et collage ble satt sammen av de innnsendte bidragene. Siden da har McCartney lagt ut flere andre fanlagde videoer for sine nye sanger.

Fanlagde videoer er også en trend på YouTube, typisk er de satt sammen av bilder og eller filmklipp fra artisten som synger sangen.

Utslitt? Her kommer en ny!

Roger Stormo

PLATEUTGIVELSER Jealous Guy Beautiful Boy (Darling Boy) Love Happy Xmas (War Is Over) Give Peace A Chance Ringo Starr: Photograph It Don’t Come Easy You’re Sixteen (You’re Beautiful and You’re Mine) Oh My My Only You (And You Alone) King of Broken Hearts No No Song Back Off Boogaloo Walk With You (It’s All Down To) Goodnight Vienna Yellow Submarine (live)

John Lennon: Icon Ringo Starr: Icon Også fra John Lennon og Ringo Starr er det kommet “nye”utgivelser.

Det er jo hyggelig å se to av hans “nyere” sanger, (King of Broken Hearts, Walk With You) blant disse stort sett 70-tallssporene. Om ikke annet. Platene kan bestilles fra Amazon.com om du er komplettist.

Universal Music Enterprises har utgitt ett album hver av Ringo Starr og John Lennon i deres lavprisserie “Icon”, den 9. september 2014.

Disse amerikanske CDene er priset til $7.

Litt trist å se Beatles eller Beatlesmedlemmer havne i billighylla.

Selv om de er billige, så er det også litt få sanger - kun 11 på hver CD. John Lennon: Imagine ( Just Like) Starting Over Instant Karma! (We All Shine On) Stand By Me Watching The Wheels Mind Games 17

Utgivelser i “Icon”-serien

Roger Stormo

PLATEUTGIVELSER

fra syttitallet, og lister opp Hans Westman som (opprinnelig) innspillingstekniker, og Nicola Battista som teknikeren som har vært ansvarlig for lydrestaurering.

The Beatles CD-single: She Loves You /Twist and Shout Begge sanger er fra et liveopptak fra en konsert i Sveriges Radio 1963 Selskap: Kutmusic Katalognummer: KFC0023 Det lille italienske plateselskapet Kutmusic har benyttet seg av smutthullet i EUs rettighetslovgivning til å gi ut to sanger fra den berømmelige svenske radiokonserten fra 1963. Hyllet som kanskje det beste konsertopptaket av Beatles noensinne ble denne konserten benyttet på The Beatles’ Anthology i 1995 men kun fem av de syv sangene var inkludert på albumet. De gjenstående to, “She Loves You” og “Twist And Shout” blir presentert på denne CD singlen.

Radioprogrammet het “Popgrupp från Liverpool på besök i Stockholm”, og har blitt kringkastet flere ganger på Sveriges Radio, siden første gangen i 1963.

Sist det ble sendt var i oktober 2013.

Da den offisielle “Bootleg Recordings 1963” kom ut til jul i 2013 på iTunes antok vi at utgivelsen var ment for å lukke dette smutthullet i lovgivningen, men det var ikke tilstrekkelig. Det fantes andre 1963-opptak i sirkulasjon blant fans og samlere som ikke var på den utgivelsen, og de to sporene på denne singlen var blant disse.

CD-omslaget parodierer den “grønne serien” singler

18

Det har vært spekulert i at den flotte kvaliteten på dette opptaket kan skyldes det faktum at Beatles’ egne Vox forsterkere ennå ikke hadde ankommet Sverige, så de måtte benytte Fender forsterkere som befant seg i studioet på Karlaplan. Beatles var bundet av en kontrakt til kun å benytte Vox forsterkere, men de regnet med at de kunne omgå dette denne gangen, siden de kun skulle høres og ikke sees (bortsett fra av studiopublikummet). Dette, i kombinasjon med et state of the art innspillingsstudio og et entusiastisk publikum gjorde denne konserten til et flott tidsbilde av Beatles live i 1963.

Lydkvaliteten på denne CD-singlen er veldig bra mono.

CD.singlen kan bestilles fra http://bit.ly/1o8kyA9 og koster EUR 7,50 inkludert porto.

Jon Vidar Bergan

PLATEUTGIVELSER

The Soundtrack of Pattie Boyd’s Life av Jon Vidar Bergan I anledning Rockheims utstilling «George, Eric & Me» ble det lagd en eksklusiv promo («The soundtrack of her life») som ble utdelt på åpningsfesten 27. mars. Den fins i bare 162 eksemplarer (selv om det står 150 på coveret) og inneholder 8 sanger som ble skrevet til Pattie Boyd, samt 3 Beatles-låter som hun koret på. Jeg ser at visse låter er utelatt, bl.a. Eric Claptons «The Shape You’re In» fra 1983. Men den har jo negativt fortegn.

19

ELDRE NUMRE

Vi har fortsatt en del eldre numre av Norwegian Wood på lager, som du kan bestille om du har hull i samlingen.

Små blader (A5) koster kr 25,- per stk.

54 * 97 98 99 102 103 104 105 106 108 109 110 111 112 113 114 115 116 * 117 * 118 119 * 123

Store blader (A4) koster kr 40,- per stk.

95 og 100 124 * 125 126 127 128 129 * 130 131 132 * 133 * 134 * 135 *

* = kun få eksemplarer igjen.

Porto kommer i tillegg.

Send din bestilling til: NW v/Roger Stormo Kurlandsvegen 25 2006 Løvenstad eller på epost til blader@norwegianwood.org 20

Beatles-musikk på skjermen

Linda Engebråten

The Beatles sin musikk på film har fascinert meg helt siden jeg kjøpte komedien «Can’t Buy Me Love» (1987) på billigsalg (på grunn av tittelen, selvsagt), og da jeg til min store overraskelse hørte at Beatles-låta med samme navn faktisk var i filmen. Senere leste jeg at filmens produsenter betalte 125 000 dollar (omtrent 800 000 kroner), og måtte også dra til Michael Jacksons ranch Neverland for å vise ham råfilmen. Jackson eide jo den gang rettighetene til Beatles-katalogen.

Visse kilder hevder at det i løpet av de siste årene har blitt billigere og enklere å skaffe ekte Beatles-musikk enn tidligere. Kildene mener at dette skyldes rett og slett at Michael Jackson ikke lever lenger. Musikk-stjerna døde i 2009, og etter det har til og med The Beatles blitt tilgjengelig på

21

iTunes. Sant, eller er det tilfeldig? Eller kan det ha endret seg fordi Neil Aspinall, som drev Apple Corps i nesten 40 år, døde i 2008?

Uansett virker musikken kanskje lettere tilgjengelig nå.

Bare i 2010, året������������������������������������������� ����������������������������������������������� etter Jacksons død, fikk den japanske filmen «Norwegian Wood» bruke «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)», komedien «Dinner For Schmucks» hadde «Fool On The Hill», og «Baby You’re a Rich Man» var i «The Social Network». Pris: cirka 1,5 millioner dollar pr. låt.

Som ved all vellykket filmmusikk er det vanskelig å se for seg visse scener uten den valgte musikken. I «The Social Network» (2010) gjør Facebook-skaperen Mark Zucker-

Linda Engebråten

Beatles-musikk på skjermen

berg ( Jesse Eisenberg) Facebook til en pengemaskin, og han kommer i krangel med flere tidligere venner som har vært viktige bidragsytere til ideen om Facebook. På slutten av filmen, i en scene der han sitter helt alene og venter på å få godtatt en venneforespørsel han har sendt til en kvinne som tidligere var viktig i livet hans og utformingen av Facebook, spør The Beatles og «Baby You’re a Rich Man» rett og slett spørsmålene publikummet lurer på.

Selv om norske aviser i forbindelse med «Beatles»-filmen framstiller det annerledes, har originalmusikken til The Beatles dukket opp i flere filmer tidligere. Blant de kjente eksemplene er «Twist And Shout» i «Ferris Buhler’s Day Off» (1986, med ekstra horn i miksen!) og i «The Curious Case of Benjamin Button» (2008), «Come Together» i «A Bronx Tale» (1993), «When I’m 64» i «The World According To Garp» (1982), «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» i «Mala Noche����������������������������������� » (1986),�������������������������� «In My Life» i «Five Corners (1987)», «Girl» i «The Mask» (1994), «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» og «Lucy In The Sky With Diamonds» i «Shampoo» (1975), «I’m Looking Through You» i «Ghost Town» (2008), «I Want To Hold Your Hand», «Please Mr. Postman», «I’ve Got A Feeling» og «I Want To Tell You» i «Not Fade Away» (2012). Glem ��������� heller ikke «While My Guitar Gently Weeps» i «Withnail And I» (1987), som ble produsert av HandMade Films.

George Harrisons Beatles-låter var forresten ikke en del av Northern Songs Limited, og var derfor aldri eid av Michael Jackson.

Mange har fått avslag når de har spurt om å bruke musikken. Regissør Wes Anderson fikk ikke tak i originalversjoner av «Hey Jude» og «I’m Looking Through You» til hans «The Royal Tenenbaums» (2001). Etter mye leting etter de perfekte cover-versjonene endte Anderson opp med instrumentalversjoner, spesielt komponert for anledningen av Mark Mothersbaugh. I Andersons «Darjeeling Limited» prøvde Anderson å få til en avtale med The Beatles igjen, men endte til slutt opp med The Kinks i stedet.

Helt umulig var det riktignok ikke å skaffe The Beatles den perioden. Michael Moores dokumentarfilm «Bowling For Columbine» (2002), om (den gale) våpenkulturen i USA, hadde «Happiness Is a Warm Gun». Men dette var kanskje et tema som fenget rettighetshaverne mer?

Selv ikke filmer som er løst basert på Beatles-historier har Beatles-musikk. Filmer som «Birth of The Beatles» (1979), «Backbeat» (1994) og «Nowhere Boy» (2009) måtte lage egne versjoner av låtene. The Beatles godtok flere originalinnspillinger i dokumentaren «Good Ol’ Freeda» (2013).

Det er også meldt at den kommende filmen «The Fifth Beatle» om Brian Epstein vil ha originalmusikk.

Meget sjeldent er det også at musikken dukker opp i tvserier. Det ble stor ståhei da «Tomorrow Never Knows» i 2012 dukket opp i en episode av tv-serien «Mad Men».

Det er et ganske episk øyeblikk når hovedperson Don

22

Draper, som i episoden finner det vanskelig med å forstå ungdomskulturen, hopper over hele albumet, og går rett til «Tomorrow Never Knows». Han lytter en kort stund før han avbryter.

«Mad Men» er lagt til 1960-tallet, og spesielt serieskaper Matthew Weiner mente at det skulle bare mangle at «1900-tallets største band» skulle være med i serien. Studioet Lionsgate, som produserer «Mad Men» måtte vise et detaljert manus til Apple, og betalte visstnok 250 000 dollar (over 1,5 millioner kroner med dagens valuta) for å få bruke låta. Mange store pop-låter kan man vanligvis få tak i for rundt 10 000 dollar.

Apple-sjef Jeff Jones kunne i 2012 fortelle at «Mad Men»lisensen i hvert fall var den første av sitt slag i løpet av hans da fem år i selskapet. Matthew Weiner sa at han ble fortalt at det var første gang en Beatles-låt var med i et tv-show, med unntak av gruppas live-versjoner. Weiner hadde prøvd flere ganger tidligere å få bruke musikken i serien.

At det var eneste gang i en tv-serie, stemmer ikke. Fun fact for Beatles-fansen er det at «All You Need Is Love» var med i en episode i tv-serien «The Prisoners» (1967-68), som også var George Harrisons favorittserie. Så vidt meg bekjent er dette de to eneste gangene originale studio-innspillinger av The Beatles er brukt i tv-serier, med unntak av den amerikanske animasjonsserien «The Beatles» (1965 – 1969).

At The Beatles er vanskelige, og at rettighetene er dyre for spesielt deres originalversjoner av låtene, er vel egentlig for mange en god ting. Man kan mene at musikken framstår som mer eksklusiv når den ikke dukker opp i alle sammenhenger, spesielt reklamer. Bandets musikalske arv blir tryggere.

Kilder: Film Blabble Blog 2007. «The Beatles Music In The Movies (Not their own movies, mind you)». URL: http:// filmbabble.blogspot.no/2007/09/beatles-music-in-movies-not-their-own.html Listal.com 2009. «The Beatles songs in movies». URL: http://www.listal.com/list/beatles-songs-movies Rolling Stone Magazine 2012. «Mad Men paid $250K for Beatles song».

Turnmeondeadman.com 2012. «The Beatles’ music on TV». URL: http://turnmeondeadman.com/the-beatlesmusic-on-tv/

Filmomtale

«Beatles» Premiere: 29. august 2014 Regi: Peter Flinth

Linda Engebråten

Beatles-musikk. Originale Beatles-innspillinger er det jo forholdsvis vanskelig og dyrt å få lov til å bruke.

Men de norske filmskaperne fikk det til. Visstnok var ikke prisen så gal, heller.

Filmprodusentene måtte ikke bare sende inn manuset, Skuespillere: Louis Williams, Ole Nicolai Jørgensen, men også visstnok drive forholdsvis heftig lobbyvirkHalvor Tangen Schultz, Håvard Jackwitz, Susanne somhet. De laget også et spesialdesignet LP-cover Boucher, Peter Gantzler, Gard B. Eidsvold, Marit med sitater om boka fra norske personligheter som Andreassen Magne Furuholmen og Jo Nesbø.

I år kom endelig filmatiseringen av den norske modMed tanke på musikkens posisjon i boka kunne ikke erne klassikeren «Beatles», skrevet av Lars Saabye «Beatles» vært laget uten nettopp Beatles på lydspoChristensen, utgitt i 1984. Romanen kan beskrives ret. «Beatles» trenger Beatles. som både en oppvekst-, og generasjonsroman, og handler om fire Oslo-gutters oppvekst på Frogner i Oslo. Dessverre har dette såkalte unike med originalmusikk Boka starter i 1965, da hovedpersonene er unge gutter blitt mer hauset opp enn det fortjener. Det er faktisk i grunnskolealder, og avsluttes i 1972, da gutta er unge kun tre originale Beatles-innspillinger i filmen! Vi får voksne. Filmens handling er lagt til kun 1967 – 1968. høre nesten hele «She Loves You» under tittelsekvensen i starten av filmen, «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts «Beatles»-romanen er i stor grad fengslende og relClub Band» på vinyl-gjennomlytting på loftet til evant fordi den sier mye om tiden handlingen foregår, Gunnar, og «Let It Be» mens det foregår et protesttog boka er full av samtidsreferanser. Hovedpersonene og samtidig leting etter en jente. Disse sekvensene i Kim (Paul McCartney), Gunnar ( John Lennon), Seseg selv er gode, spesielt hovedpersonenes høytidelige bastian (George Harrison) og Ola (Ringo Starr) er samling rundt platespilleren for «Sgt. Pepper’s» er herBeatles-fans, og The Beatles vies naturlig nok dermed lig. Man kan vel overse at filmskaperne gjør en kreativ mye plass i romanen. Mange lesere, inkludert underavgjørelse når de bruker «Let It Be» som strengt tatt tegnede, husker best nettopp øyeblikkene i romanen ikke hadde kommet ut når handlingen foregår. der Kim, Gunnar, Seb og Ola venter, lytter og snakker om den nyeste Beatles-plata. Dette skildrer Saabye Men dette er altfor lite ekte Beatles! Magne FuruholChristensen godt. mens tidsriktige filmmusikk (innspilt i Abbey Road med «Beatles»-utstyr) og musikken til bandet Snow«Beatles»-filmen er spesielt interessant og har også flakes (framført av det ekte bandet Hvitmalt Gjerde) fått mye oppmerksomhet fordi den fikk lov til å bruke 23

Linda Engebråten

fungerer bra nok, men det er verre når det dukker opp cover-versjoner av både «Yesterday» og «Come Together». Undertegnede mener at det er ingenting som tilsier at det passer bedre med disse versjonene enn originalene. Hadde ikke filmskaperne råd til mer enn tre originallåter? Det er også med en liten instrumental cover av «You’ve Got To Hide Your Love Away».

I filmen framfører (drømmer) også hovedpersonene «I Saw Her Standing There», men dette er et godt og morsomt filmøyeblikk, og har ingenting med originalmusikk å gjøre.

Filmomtale

rike, vakre og uoppnåelige drømmejente. Foruten at filmen er lagt til 1960-tallet virker den ellers som en typisk kjærlighetshistorie på film. Jeg får heller ikke noe spesielt tydelig følelse av datidens Oslo.

Det positive? Jeg er stor fan av både forfatteren og boka, og elsker replikker og øyeblikk i filmen som er hentet mer eller mindre rett fra boka. Saabye Christensen har ofte noen morsomme og underfundige replikker og tankereferat i sine bøker, og det er frydefullt de gangene disse kommer mer eller mindre ordrett.

Kims fortellerstemme som guider oss gjennom filmen Er filmen verdt å få med seg? Det kan nok være en fungerer godt. Det visuelle og musikalske tidsbildet fordel om det er lenge siden man leste romanen. som presenteres føles stort sett treffende, om tidvis litt Hovedproblemet til filmen er at det kort sagt er blitt stereotypisk. Filmen har flere morsomme øyeblikk og kuttet og endret vesentlig i både handling og person- historien er underholdende, selv om den som nevnt er galleri. En kunne kanskje i såfall håpe at slike kutt vil ganske ordinær. gjøre handlingen mer skjerpet og gjennomført, men det er den ikke. Hovedpersonen Kim er med hele Filmen virker som en forspilt mulighet. Burde roveien, men såpass mye av hans bakgrunn fra boka er manen blitt laget som en serie, kanskje? Hva med en kuttet ut at figuren blir overfladisk, og er ganske klis- times lang episode for hver store begivenhet/hvert år i jéfull med sin hverdag og sine tenåringsproblemer. romanen? Hver episode kunne hatt omtrent én (miniKims (og andre figurers) mørkere vanskeligheter og mum) original-innspilling av The Beatles i forbindelse angst i boka er i beste fall kun antydet tidvis i filmen. med at gutta hører en ny utgivelse. Det er sikkert for Dialogen er ofte stiv, og Gunnar, Seb og Ola får lite dyrt, men det er ikke for sent selv om filmatiseringen spilletid og blir personlighetsløse. Mens boka handler allerede er gjort. Om Hollywood lager serie av gamle om oppvekst og vennskap, handler filmen mest om filmer kan vi sikkert gjøre det her til lands også. kjærlighet. Selve kjærlighetshistorien er også klisjerik med at Kim må finne ut hvordan han skal vinne sin 24

Filmomtale

Roger Stormo

Sjelden reklamefolder fra 1964.

Film: A HARD DAY’S NIGHT Format: PAL Region: Region B/2 1 disc Utgiver: Second Sight DVD utgitt: 21 juli 2014 Spilletid: 84 minutter (selve filmen) Lyd: Original mono (remastret) LPCM, ny stereo remix LPCM og ny 5.1 surround remix DTS-HD Master Audio av Giles Martin og Sam Okell, i tillegg til et kommentarspor fra deltakende filmpersonale og skuespillere.

Teksting: Valgfrie engelske SDH tekster for hørselshemmede (hovedfilmen) Aspect Ratio: 1.75:1 (ikke helt 16:9 men nesten) Frame speed: 23.98 bilder per sekund Kvalitet: full HD i 1080P Pris: 199,50 (DVD) 249,50 (Blu-ray)

fra Koch.

Bonusmateriale * ‘In Their Own Voices’ - en ny sak som kombinerer 1964-intervjuer med The Beatles med bakomfilm og bilder. * ‘You Can’t Do That: The Making of Hard Day’s Night’ - en dokumentar av produsent Waiter Shenson som inkluderer en bortklippet sang med The Beatles.

Denne er ikke delt inn i kapitler og det komplette klippet av “You Can’t Do That” som kommer helt til slutt er i veldig dårligere kvalitet enn både den originale videokassetten og DVDen av denne filmen, og de utdraget som blir vist inne i dokumentaren. * ‘Things They Said Today’, dokumentar om filmen med regissør Richard Lester, musikkprodusent George Martin, manusforfatter Alun Owen og filmfotograf Gilbert Taylor. * P’Picturewise’ - en ny sak om Richard Lesters andre arbeider, men fokuset er stadig på A Hard Day’s Innpakning Filmen leveres i en slipcase som ikke inneholder annet Night. enn Blu-ray plastboksen med et enkelt ark til omslag, * ‘Anatomy of a Style’ - analyse av en del nøkkelscener i filmen. innsiden er blank. Det er intet hefte som medfølger. * The Beatles - The Road to ‘A Hard Days Night’ Denne UK-utgaven som er tilgjengelig i Norge likner, Mark Lewisohn oppsummerer Beatles’ karriere frem men er ikke den samme som USA-utgivelsen fra Cri- til filminnspillingene. terion Collection, eller det som ser ut til å være den * Ny 50-års jubileumstrailer mest komplette utgaven, den tyske DeLuxe utgaven 25

Roger A HardStormo Day’s Night i farger

A Hard Day’sRoger Night Stormo i farger

Som en påminnelse om at “A Hard Day’s Night” filmen er en sort/hvit film innspilt i en verden av farger bringer vi her noen fargebilder tatt under filmingen. Noen er disse er hentet fra boka som fulgte med den amerikanske utgaven av DVD/Blu-rayfilmen.

26

Roger Stormo

Filmomtale 7. If I Fell 8. Can’t Buy Me Love 9. Trendsetter 10. And I Love Her 11. I’m Happy Just To Dance With You 12. The Old Mixer 13. Ringo Missing 14. Police Station 15. Tell Me Why 16. She Loves You

Lyd Mono er det forhåndsvalgte lydsporet, og er en restaurert utgave av det originale lydsporet fra 1964, uten at man har lagt inn noen nye elementer, man har fokusert på autentisk gjengivelse. I stereo og surround har man tillatt seg å eksperimentere mer. Her finner vi Paul McCartneys dobbeltsporede stemme på “If I Fell” der den ene av disse sprekker på ordet “vain” andre gang dette synges. Tidligere har man bare hørt den ene stemmen på dette ordet, så her er det en bitteliten nyhet idet den ene av McCartneys stemmer kommer inn litt for tidlig i den delen, og det høres merkeligere ut enn i den vanlige steromiksen vi kjenOmslaget til den britiske utgaven av A Hard Day’s ner. Vi hører George Harrison velte forsterkeren i alle Night filmen skiftet uventet design før utgivelsen. Det utgaver av lydsporet. I stereo og surround har Martin gamle designet finner du avbildet i forrige nr av NW. valgt å overdubbe diverse lydeffekter som ikke var med i filmen opprinnelig, men disse kommer på naturlige steder. Lyder som fottrinn, dører som åpnes og lukBildekvalitet kes osv var det litt tilfeldig om ble benyttet den ganForøvrig er filmkvaliteten bedre enn noensinne, men gen filmen skulle lydlegges i 1964, Martin har valgt å muligens litt mye filmkorn og lyssettingen i tog- spille inn slike ting på nytt der han syntes det manscenene varierer veldig. Likevel er dette sannsynligvis glet. I tillegg har han overdubbet navnene som vi ser meget nært kinoopplevelsen fra 1964, som var Criteri- TV-publikum forme med leppene i konsertsekvensen on Collections uttalte mål, med mono som forhånds- på slutten. De er knapt hørbare, men de er der og pasvalgt lyd. For første gang presenteres denne filmen i ser fint inn. Bortsett fra dette er stereomiksene nye og korrekt bildeformat slik det var den gangen den gikk fine, og selv den vanlige mono “She Loves You” passer på kino, alle tidligere utgaver har kappet vekk litt av inn blant disse. bildet enten fra sidene eller fra toppen/bunnen. Vi la merke til detaljer vi tidligere ikke hadde sett.

George Martins orkesterinstrumentaler har også blitt mikset i stereo, takket være at man kom over de opMeny prinnelige 3-sporsopptakene i Hollywood. Ringo’s Fra hovedmenyen kan man velge kapitler i hovedfil- Theme (“This Boy”) i et Shadowsliknende arrangemen, 16 i alt. Alle har titler: ment og Brubeckpastisjen “A Hard Day’s Night” har 1. A Hard Day’s Night spesielt utbytte av dette.

2. What Little Old Man? 3. Lost And Found Så langt den britiske versjonen, som jo er den man 4. I Should Have Known Better finner i butikkene her hjemme. Enn så lenge forelig5. I Wanna Be Your Man ger det ingen utgave med undertekster på norsk. Den 6. Press Conference får absolutt godkjentstempel fra vår side.

27

A Hard Day’s Night i farger

Roger Stormo

28

Filmomtale

Roger Stormo

Tysk utgave Det ser ut for oss som den tyske “Special Edition” er den utgaven av filmen som inneholder mest bonusmateriale - og altså er den utgaven man bør skaffe seg om dette er viktig. Amazon Tyskland lister ikke opp noe som helst av dette (og opplyser feilaktig at den kun er på 3 discer), men takket være bilder av boksen kan vi viderebringe det komplette innholdet.

Innholdet i tysk Special Edition “A Hard Day’s Night” er som følger: Hoved-discen Blu Ray (også inkludert på en standard DVD): A Hard Day’s Night filmen + trailere (engelsk og tysk trailer), Bildegalleri, Lydkommentarer.

Så er det to discer med bonusmateriale. Disc 3 er kjent stoff som tidligere har vært annonsert, mens disc 4 inneholder materiale vi hittil ikke har sett offentliggjort på forhånd.

Bonus disc 1: - “You Can’t Do That - The Making of A Hard Day’s Night” (59 min) - “Things They Said Today” (35 min) - “In Their Own Voices” (18 min) - “The Road To A Hard Day’s Night” - Lewisohn intervju (27 min) - “Anatomy Of A Style” (17 min) - “Picturewise” (26 min)

Den nederlandske utgaven skuffet. Ingen monomiks og undertekstene kunne ikke skrus av! min) George Martin mimrer i tekstform på tysk i et medfølgende 16 siders hefte, som egentlig er et utdrag fra en bok. Den tyske utgaven er selvsagt regionskodet til Europa. Den er relativt dyr: 43,99 Euro (370 kr) koster den fra tysk Amazon.

Bonus disc 2: - “The Running, Jumping & Standing Still film” (14 Amerikansk utgave Vi har mottatt både den amerikanske og hollandske min) - Featurette: “Such a clean old man!” - memoarene til versjonen av A Hard Day’s Night. Vi kan melde at den amerikanske utgaven krever at man har regions“bestefar” Wilfrid Brambell (5 min) - Featurette: “I Lost My Little Girl” - Intervju med og sonefri avspiller, så vi har ikke fått sett den versjonen. Imidlertid er den medfølgende boken veldig Isla Blair (4 min) - Featurette: “Taking Testimonial Pictures” - Om fo- bra, 82 sider med masse tekst og kjente og ukjente bilder fra filminnspillingene, en del av dem i farger. tografen Robert Freeman (10 min) - Featurette: “Dressed To The Hilt” Om kostymene Nederlandsk utgave (8 min) - Featurette: “Dealing With The Men From The Den hollandske er veldig enkel, uten medfølgende bok og alt materialet er samlet på en enkelt Blu-ray Press” - Intervju med Tony Barrow (18 min) - Featurette: “They And I Have Memories” - Intervju plate. Dessverre lar det seg ikke gjøre å slå av de nederlandske undertekstene på selve filmen. Filmlyden er med Klaus Voormann (8 min) - Featurette: “Hitting The Big Time In The USA” heller ikke valgbar, den er kun i flerkanals DTS. Man Intervju med promoter Sid Berman (Bernstein, for- kan imidlertid velge å lytte til kommentarsporet mens man ser filmen, da forsvinner undertekstene. moder vi?) (4 min) - Diverse intervjuer med filmens medvirkende (102 29

Roger Stormo

A Hard Day’s Night i farger

r du eringsprosessen finne ur sta re om er m og ilder

Flere fargeb

30

. pĂĽ side 62 og utover

As I write this letter...

Leserbrev

YAN, MEG OG LET IT BE

Offisielle Let It Be-utgivelser på Beta videokassetter: Nederlandsk og amerikansk utgave.

Vet ikke om du husker meg, Yan? – Men vi barket synes jeg Let It Be-albumet er ei flott plate (oi! der sammen litt i Vi Menn’s spalter en gang i midten har vi det igjen) – med ihvertfall syv supre låter. av ‘90-tallet, over Beatles-filmen Let It Be, som du Imidlertid har jeg en egen formel for hvordan plata mente at var et dårlig prosjekt, pluss at de kranglet seg kunne ha blitt bedre; – Altså; dersom man hadde erstattet de to korte tullelåtene Dig It og Maggie Mae imellom (særlig Paul og George).

Som ultra-ortodoks fan tok jeg naturligvis dette ille med den morsomme og flotte! operapastisjen av Beopp, og påstod visst noe sånt som at jeg kunne ikke same Mucho (fra filmen). Gjerne også Don’t Let Me merke noe til dette i filmen. Litt sann var min påstand Down. - Samt at de to mer middelmådige Harrisondog, fordi den krangelen som vi ser mellom Paul og låtene hadde blitt erstattet av et par av de supre låtene George, igrunnen ikke er stort mer enn litt “flau bris” som da var under utarbeidelse – men senere havnet på – etter nord-norsk målestokk. Slikt er vel “kulturbet- All Things Must Pass. – Dette ville ha hevet kvaliteten inget”? Husk nå at vinterklima og mørketid er nor- på Let It Be-albumet betraktelig. – Akk ja, hadde bare maliteten her nordpå. – Men i alle fall vil jeg herved vi fått slippe til som producere... be om unnskyldning for mitt utbrudd dengang. Dette - Så får vi se frem til at filmen kommer i salg. – Og har ligget meg på hjertet så lenge nå. – Kanhende va glede oss! Kanskje får vi litt ordentlig krangel i bonusjeg “Paul” og du “George” i vår krangel? – ettersom jeg materialet? – Det er jo underholdning vi taler om...

– Takk for flotte artikler Yan! – og hold fram! – Samt var den som irriterte seg.

Du er en flott musikkjournalist, og dine beskrivelser radioprogrammene (de gangene jeg har anledning å av følelsen ved hver nye Beatlesplate dengang, – det lytte). kjenner jeg meg igjen i! Men i motsetning til deg, – Med vennlig hilsen Einar Giæver, Jøvik/Tromsø 31

Beatles in mono

Bengt O. Hansen

Derfor innebærer The Beatles i dag en kolossal kulturell arv, en arv som ser ut til å verdsettes og kanoniseres i større grad etter hvert som årene går. Kanskje THE BEATLES - slik de engang var ment å bli avs- ikke så rart da, at enhver nyutgivelse med dem skaper ny debatt og blåser nytt liv i gamle debatter, spesielt pilt når det dreier seg om miks og format.

- Å spille seg gjennom hele The Beatles sangkatalog oppleves alltid som en formidabel reise - uansett avspillingsformat. Selv uten de par-tre siste albumene og singlene inkludert (fordi de bare foreligger i stereo), slik tilfellet er med “The Beatles In Mono”, er reisen bestandig like fascinerende, like mangslungen og inspirerende. Det er som om man bevitner et helt livsverk, og ikke en syvårs-produksjon fra et popband.

The Beatles’ oeuvre har løftet dem helt der opp blant de største artistene, musikklegendene og komponistene gjennom tidene. Men ulikt svært mange av dem, har The Beatles høstet vel så mye kunstnerisk respekt og suksess, både blant kritikere og endatil forskere, som de har høstet en formidabel kommersiell uttelling blant et verdensomspennende publikum som nå dekker flere generasjoner.

32

For det er jo det det dreier seg om her: En ny, dyr boks med The Beatles. Trenger man den? Nå som den remastrede katalogen for lengst er tilgjengeliggjort på verdensveven via Itunes?

Eller for puritaneren: Skal man like godt gi seg i kast med å lete etter mint originalvinyl?

To CD-bokser, en i stereo og en i mono, ble behørig utgitt og feiret i 2009. Så fulgte vinylversjonen av stereoboksen i 2012. Den nylig utgitte amerikanske boksen (2014), som ga uttrykket “gammel vin på nye flasker” en helt ny mening, kommer jeg ikke inn på her.

Vel, nå er den altså her, “The Beatles In Mono” - på vinyl, den også. En hvit bauta i en skog av bokser. Hva har egentlig den å hevde seg med?

Mangt og meget, viser det seg. Riktignok klages det litt her og der over at coverne (trykket i Tyskland) ennå ikke er optimale gjengivelser 100 % tro mot trykket og glansen som engelske Garrett & Lofthouse kunne vise til på 1960-tallet. Men er det mulig? Jeg lar den debatten ligge, og slår fast at kvaliteten uansett er mye bedre enn omslagene i stereoboksen.

For det første: Den som måtte tro at dette dreier seg om en enkel og grei overføring til vinyl av monomastringene fra 2009, må tro om igjen. Det hadde vært den letteste og kanskje mest opplagte veien å gå:

Bengt O. Hansen

Beatles in mono

CD-boksen “The Beatles In Mono” var og er en sober, gjennomarbeidet og høyt aktet utgivelse (trykket som den er i Japan). Skal vi tro Sean Magee (vinylboksens master engineer), var det nettopp dette som var i ferd med å skje. Boksen skal ha nærmet seg ferdigstillelse, etter samme mal og prosess som stereovinyl-boksen, da enten han selv eller samarbeidspartner Steve Berkowitz (eller begge) kom fram til at de ønsket å gjøre hele prosessen på nytt...

man har levd med i alle år nå var blitt glattet ut ved hjelp av avansert software-teknologi. Eksempler: Lydhullet i cymbalvasken under gitarsoloen på “Kansas City”, eller en av de dubbete gitartonene i riffet på “Day Tripper” under siste vers som plutselig forsvinHvorfor? Vel, det kan ha slått dem at en direkte, analog ner (dog nesten ikke merkbart i mono). Uansett, disse skjæring til vinyl fra mastertapen, slik det ble gjort av “feilene” er beholdt på den nye vinylutgaven, warts en fagmann på 1960-tallet, ville være den mest aut- and all. Jeg opplever det som at bevaringen av disse entiske og fabelaktige måten å produsere en LP-plate skjønnhetsplettene slett ikke gjør noe, tvert imot. Det med The Beatles på. Det som likevel var avgjørende i får derimot CD-boksen til å fremstå som mer klinisk. benyttelsen av en slik metode, var nevnte fagmanns nitidig oppførte notater. EMIs Harry Moss var man- Alt dette er vel og bra, kan man si. Men har denne nen som skar de fleste Beatles-platene på 60-tallet boksen likevel bedre lyd enn CD-boksen i mono? Og over på vinyl. Håndverket han utførte var finstemt, hvorfor ikke likegodt stereo? fingernemt og av ypperste kvalitet. Men viktigst av alt for ettertiden: Han førte nøye notater for hver LP, Se, det kommer helt an på hvilke kvalitetsbegreper med målestørrelser som beskrev hele prosessen i detalj. man legger i opplevelsen av “god lyd”. Målet med Takket være disse arkiverte notatene, kunne Magee og monoboksen på CD var at den skulle gjengi masterBerkowitz gjenskape Moss sin analoge skjæring i de- båndet så nært som mulig, slik det høres ut i Abbey talj. Hvert produksjonsledd er dermed analogt utført i Road. Det må man kunne si at den gjør. Ved avspilldenne utgivelsen, i motsetning til vinylboksen i stereo ing av vinyl er det imidlertid noe annet som skjer - som er skåret fra digitaliserte mastertaper. med klangen, som om et nytt og annerledes element tilføres. CD-ene er glassklare, kliniske, høye og uanDet skal imidlertid sies, at har man først valgt en slik gripelige. Vinylen kan ikke nødvendigvis hamle opp produksjonsmetode, må man også godta den med alt med slikt. Og det må sies at du bør ha en brukbar hva den innebærer; CD-boksens stab skrøt av at “feil” platespiller med god og nyere stift for å få full ut33

Beatles in mono

Bengt O. Hansen

telling. Ja, faktisk slo deg meg til tider om hvorvidt min 2-3 år gamle stift er moden for utskiftning; Det merkes særlig på enkelte steder med “ch”, “t” og “s”konsonanter. Men til gjengjeld tilfører denne tunge kvalitetsvinylen en helt særegen, umiskjennelig varm og rund klang. Og det var jo slik - på vinyl - det var meningen at The Beatles’ publikum skulle høre dem da platene første gang ble sluppet. Hvorfor skulle man ikke oppleve dette på samme måten i dag? spørres det retorisk i den medfølgende boken, som for øvrig er nesten like flott utført som stereoboksens bok.

Så, over til debatten stereo vs. mono. The Beatles’

34

innspillingshistorie dreier seg om opptak på 2, 4 og 8 spor. Det var først i de siste årene de fikk flest antall spor å rutte med. Og med flere spor, som atpåtil ble separert, ble det naturlig å etter hvert gå over til å mikse i stereo, noe platebransjen gikk inn for da markedet mer og mer kunne tilby stereoanlegg med to høyttalere. I de fleste av bandets produksjonsår var det imidlertid mono som var den prioriterte miksen.

Det var den som det både ble lagt ned mest tid og innsats i, og som fremfor alt The Beatles selv prioriterte. Nesten samtlige singler ble utgitt i mono. Radio, platespillere og jukeboxer med en høyttaler, var mono.

The Beatles kom fra Monoland. Det ble likevel utført

Bengt O. Hansen

Beatles in mono

og tilbudt stereo-mikser allerede fra første LP (som til på de små nyansene, som når det settes i gang lydefå begynne med ble trykket i mindre opplag), mikser fekter (for eksempel fuglekvittringen på “Blackbird”, som på datidens utstyr og med så få spor i dag frem- gryntingen på “Piggies”), at man merker forskjellene. står som sterkt panorerte og eksperimenterende. De Og de kan jo være verdt å få med seg, spesielt når mest ekstreme har for eksempel all vokalen i en kanal, man kjenner stereo-miksene godt fra før. Stort mer mens alle instrumenter er i den andre (noe mastrings- i detalj vil jeg ikke gå om de enkelte innspillingene, teamet bak stereoboksen har jobbet knallhardt med å bortsett fra at den sjeldneste monomiksen av “Tomorjevne mest mulig ut). row Never Knows” (utgitt ved en feiltagelse i 1966 på Da 70-tallet kom og LP-markedet for lengst hadde de aller første eksemplarene av “Revolver”) fortsatt er gjort stereo om til gjeldende norm, var det derfor ster- like sjelden. Den er med andre ord ikke med her. eomiksene som vant frem. Og det skal sies at det var disse som jeg, i likhet med svært mange andre, vokste Det er fortsatt Kevin Howlett som fører ordet i boopp med i samme tiår. Og likevel, jeg antar at det er kens essays, slik han gjorde i stereoboksens bok. Han flere enn meg som opplevde at mange av The Bea- skriver inspirert om romantikken rundt det å eie en tles’ plater hadde en noe rart fordelt lyd sammenlig- spillbar gjenstand av en artist man har et forhold til. net med nye plater, spesielt merkbart (og faktisk noe Om hvordan ‘the fan’ på denne måten fikk ta aktivt ubehagelig) når man lyttet til dem i hodetelefoner. Og del i og knyttes til et rituale som består i å holde et hvem har ikke hørt vansmektede avspillinger (uten designet omslag med bilder, ta varsomt ut platen fra vokal eller store deler av kompet avskåret) av stereo- en innerpose, legge den på en spiller, sette den på, og Beatles i kafeer og stuer, enten fordi en av kanalene etterpå atpåtil snu den. Man føler det som om man mangler eller fordi høyttalerne er plassert i ulike ret- eier en bit av artisten. Hvordan kan en MP3-fil erninger? Alt dette er grunnen til at jeg, spesielt med statte noe slikt? tiden, har sett fram til å oppleve The Beatles i mono.

Mitt forhold til stereomiksene er relativt usentimen- Jeg slår fast at med den nye hvite vinylboksen i eie, talt. Det skal likevel sies at med ankomsten av doble føles det mer enn noen gang som at man eier en bit “The Beatles” (1968), foreligger det et album hvis ster- av The Beatles. eomiks slett ikke står tilbake for monomiksen. Heller tvert imot. “Helter Skelter” er kortere i mono, uten ek- Bengt O. Hansen stra coda og “I got blisters on my fingers”. Det går mer 35

Beatles in mono

Roger Stormo

The Beatles In Mono: Tilgjengelig både individuelt og Beatlesalbumet har stadig vekk hatt utbrettcover og samlet i en 14-LP boksutgave i begrenset opplag, der tilleggsarket med utklippsfigurene, men uforståelig den er pakket sammen med en eksklusiv 108-siders nok alltid hatt nyere standard innerpose. bok med stive permer.

På slippfesten for “Beatles in Mono”-boksen på utestDe følgende platene er med: edet Mono i Oslo hadde undertegnede tatt med seg Please Please Me noen utvalgte eldre monopressinger av Beatlesplatene With The Beatles for en liten uhøytidelig sammenlikning. Da de utA Hard Day’s Night gavene jeg hadde tatt med var av relativt god kvalitet Beatles For Sale var det ingen spesiell forskjell å høre på lydkvaliteten.

Help!

Om noe, så var det en anelse mer bass å spore på de Rubber Soul nye pressingene.

Revolver Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band For moro skyld veide vi et par av platene, og den nye Magical Mystery Tour versjonen av A Hard Day’s Night i mono veide faktisk The Beatles (2-LP) hele 194 gram, mot sin eldre tilsvarende førsteutgaves Mono Masters (3-LP) 149 gram.

Det er altså ingen Yellow Submarine, Abbey Road eller Let It Be med her, da monoutgavene av disse ikke var unike mikser, men inneholdt stereomiksene nedmikset til mono. Abbey Road og Let It Be kom ikke ut på LP i mono i Storbritannia, men finnes utgitt i enkelte andre land. Let It Be ble dog utgitt i Storbritannia på lydbånd i mono.

For Sgt Pepper hadde jeg tatt med meg 1982-utgaven i mono, den var adskillig lettere, kun 117 gram. Min originale, riktignok norskpressede Sgt Pepper veide 152 gram, mens de nye pressingene altså har en minimumsvekt på 180 gram.

Som Bengt O. Hansen nevnte i sin beskrivelse på de foregående sidene så er det faktisk ikke like mye glans i omslagene på de nye utgavene som det var på sekstitallspressingene. Og selv om man har bestrebet seg på å etterlikne også etikettene fra gamle dager, så har man ikke reprodusert teksten på disse slavisk. Nye copyrightholdere har måttet anerkjennes, det er angitt nye matrisenumre ettersom man jo har lagd nye stampere, og teksten “Sold in U.K. Subject to resale price conditions, see price lists” er sløyfet.

Boksens store mangel er selvsagt A Collection of Beatles’ Oldies, men de unike sporene fra denne er å finne på trippel-LPen Mono Masters som jo medfølger.

Enn videre har man på den ene LP-siden på Mono Masters inkludert de unike monomiksene av It’s All Too Much, All Together Now, Hey Bulldog og Only A Northern Song, som jo var ment å skulle komme ut på en EP i forbindelse med kinofilmen Yellow Submarine, men denne EPen ble i sin tid skrinlagt.

Bildene er heller ikke av samme kvalitet som tidligere.

Der man på baksidefotoet på “Revolver” i førsteutgave Fremmed fugl i samlingen er Magical Mystery Tour, kunne skjelne forskjellen mellom Georges hode og som jo var en dobbel-EP i Storbritannia, men en LP i den mørke bakgrunnen, hadde disse nå smeltet samUSA. Denne LPen ble så populær også i Europa at den men. I de etterfølgende årene har jo dette bildet blitt til slutt ble utgitt i britisk pressing i 1976. mørkere og mørkere i hver nye pressing, men jeg hadHer har man valgt å etterlikne den amerikanske ut- de håpet på at de også på dette området hadde gått givelsen, med den karakteristiske “regnbue” Capitole- tilbake til originalen og forsøkt å få det så likt som tiketten. mulig, men det har de altså ikke gjort.

For første gang på en reutgivelse av Sgt Peppers Lonely Hearts Club Band har man tatt seg bryet med også å reprodusere innercoveret, designet av “The Fool”.

Tidligere nyutgivelser av dette revolusjonerende

Det medfølger et ark med hver plate, med informasjon om den remastringen som har vært foretatt. Arket ligger inni omslaget og er ikke like stort som LP-platen, så det hender at brettede ark forekommer.

36

Rolf Johnny «Goffy» Wæhre

KONSERTOMTALER

PÅ BEATLESKONSERT

28. juli 2014: I dag er det 50 år siden jeg var på min første konsert (eller er det imorgen). Alder og hukommelse spiller ikke alltid på lag. Åkkesom, anledningen var og er Beatleskonserten på Johanneshov Isstadion i Stockholm 28. og 29. juli 1964.

Billetten, men dessverre ikke min egen, denne er hentet fra boken om Beatles i Sverige.

Jeg var så heldig å være i Stockholm på besøk hos min halvbror som bodde i Sverige. Jeg var nylig konfirmert og fikk verdens flotteste konfirmasjons-gave av han, nemlig et startsett med elektrisk tog, merke Märklin, som virkelig var på min ønskeliste. Ikke nok med det, han hadde også kjøpt billetter til Beatleskonserten. Det var sommer og varmt i været, og min bror bodde dengang i en vakker (for meg) nybygget drabantby i Hagsätra sør i Stockholm, hvor det også var et flott badeanlegg som ble flittig brukt på dagtid, elektrisk togkjøring og tv-titting på kvelden + en kveld avsett til konsert med mitt favorittband den tiden, nemlig Beatles. Dette var bare stort for en tretten-åring fra et lite sted i Norge.

penger for meg dengang. Det ble i alt 5 singler.

Tilbake til konserten. Jeg legger ved noen bilder fra konserten, hentet fra boka «Yeah! Yeah! Yeah! The Beatles erövrar Sverige». Her er også bilder av billetten, som jeg håper å finne igjen hos svogeren min på Koppang. Den er der et sted, også plastgitarene jeg kjøpte, mens t-skjorta lånte jeg bort i gymnastiden på Oppdal, og den kom aldri til rette igjen. Min var rød, og ikke lys som på bildet.

Billetten (legg merke til prisen) kunne vært moro å finne igjen, mest for å bekrefte hvilken av de 4 konsertene jeg var på. Jeg mener det var første konserten dag 2, men det kan likeså gjerne ha vært 1. konsert dag 1. En av de er det.

Billetten i boka viser Bänk 11 plass 35, venstre side.

Det er litt moro, fordi jeg husker at jeg også satt på venstre side, nemlig benk 13, men klarte i starten av konserten å bevege meg fram til rad 8 hvor det var ledig plass. Det husker jeg.

Jeg mener å huske at konsertene ikke var utsolgt, der-

Det var nemlig slik at etter tv-showet med Beatles fra 1963 var gutten Beatles-frelst, og sommeren 1964 hadde han allerede kjøpt en eller to singler hos bokhandler Gjærløv på Koppang, hvor jeg bodde T-shirt, hvor min dessverre gikk tapt på Oppdal i dengangt. Hun bestilte det vi ønsket, og selv om det 1970. (Jeg vet hvem som lånte den, og ikke leverte tok litt tid, så kom varen. Det var mer pengene som den tilbake!) styrte og begrenset hva og hvor mange man kunne kjøpe. Jeg husker jeg betalte 10 kr. stk. og det var mye 37

KONSERTOMTALER

Rolf Johnny «Goffy» Wæhre

for muligheten til å trekke framover??!? Kanskje fordi noen forlot plassene for å komme nærmere scenen.

Dette var jo på gulvet foran scenen. Jeg husker også at jeg sto på stolen etterhvert, og at jeg vinket, og ikke minst at Paul så meg og smilte til meg.

38

“Konserten varte i ca 40 minutter med Beatles, lyden var bra, og konserten var ikke overdøvet av kvinnehyl. ”

Rolf Johnny «Goffy» Wæhre

KONSERTOMTALER

Iflg boka var spillelisten «Twist And Shout», «I Saw Her Standing There», «You Can’t Do That», «She Loves You», «All My Loving», «Roll Over Beethoven», «Can’t Buy Me Love», «I Wanna Be Your Man», «A Hard Day’s Night» og «Long Tall Sally».

Jeg mener også å huske at det var første gangen de spilte «Long Tall Sally» live. Konserten varte i ca 40

tikker etc etc. Nå vil jeg legge ned butikken i løpet av året, jeg kommer til å selge unna av min private samling, fra og med nå skal musikken få fylle tiden igjen, ikke pris og objekter, som det har vært mye av de siste årene. En del konserter kommer jeg nok til å unne meg, men pussig, det gjør meg liksom ingenting at jeg mister, eller går glipp av noen. Slik har det ikke

Plastgitarer. Jeg kjøpte en eller flere av disse. minutter med Beatles, lyden var bra, og konserten var ikke overdøvet av kvinnehyl. Noe hyl, men ikke nok til at man ikke fikk en fullstendig konsertopplevelse.

Opp-varmingsbandene første dagen var svenskeThe Kays, The Moonlighters og The Streaplers. 2.dre dagen var Jimmy Justice, The Mascots og The Shanes.

På en måte er ringen sluttet, Fra min første konsert til idag, en tid og et liv preget av mye musikk, konserter og festivaler, som plate-samler, som eier av platebu39

Paul og George på Johanneshov alltid vært, og jeg har da i hvert fall vært så heldig og oppleve mitt, til alle tider favorittband live, nemlig Beatles.

Roger Stormo

KONSERTOMTALER

Beatles på Johanneshov - opptak Et opptak fra Beatles’ opptreden på Johanneshovs Isstadion 28. eller 29. juli 1964 dukket forleden uventet opp og begynte å sirkulere blant samlere.

Pussig at det dukket opp akkurat nå, som det har gått 50 år siden opptaket ble gjort. Kan det ha noe med rettighetslovgivningen i EU-landene å gjøre?

Konserten ble profesjonelt tatt opp i stereo, men i årenes løp har den ene kanalen i stereobildet blitt slettet. Resultatet er at man hører Paul McCartneys sangmikrofon, trommer, bass og gitar, men Lennons sangmikrofon er ikke med.

Vi kan såvidt høre John Lennon under noen av sangene, kun fordi det han sier/synger også plukkes opp av McCartneys mikrofon, men langt borte fra. Når George benytter Johns mikrofon hører vi ham knapt.

Likevel, opptaket er meget underholdende å høre på, og den manglende stereokanalen gjør jo ogaå at man fokuserer på andre ting.

Staffan Olander har tidligere spilt «All My Loving» fra dette opptaket i ett av sine radioprogrammer i Sverige i 2012.

40

Sangene på opptaket er: I Saw Her Standing There mangler begynnelsen.

You Can’t Do That «Tack så mycket» sier Paul etterpå. John også hørbar.

She Loves You Paul synger på «svensk» i starten.

All My Loving Roll Over Beethoven George bruker Pauls mikrofon, så vi kan høre ham synge.

Can’t Buy Me Love I Wanna Be Your Man Ringo høres nesten ikke, men Paul og John deler Pauls mikrofon og er sterkt tilstede.

Og der stopper opptaket. Du kan høre det på Norwegian Wood radio på våre nettsider.

Låtlisten (under) er hentet fra boka «Yeah! Yeah!

Yeah! - The Beatles Erövrar Sverige» fra Premium Publishing. Som vi ser samsvarer ikke denne med opptaket, noe som beviser at Beatles varierte settet fra konsert til konsert.

Liverpooltur

Steinar Waage

Hvordan fortoner egentlig Liverpool seg når man som Beatlesfan er der for første gang, og uten at det er Beatle Week eller noen annen stor foranledning til turen? Tidligere redaksjonsmedlem i Norwegian Wood, Steinar Waage stilte uten store forventninger.

LIVERPOOL TUR Av Steinar Waage Alle som er over gjennomsnittet interessert i fenomenet The Beatles har vært i Liverpool heter det seg.

Bekjente av meg litt ute i perifirien ble nærmest sjokkert da de hørte at jeg ikke hadde vært i Liverpool.

Etter å ha hørt dette noen ganger ble jeg nærmest sjokkert selv, jeg måtte til Liverpool. Jeg hadde riktignok vært i London og gått over forgjengerfeltet, og Liverpoolturer hadde vært under planlegging tidigere uten at det ble noe av. Når man planlegger tur til Liverpool er det like godt å reise med likesinnede, slik at man slipper diskusjoner om hva man skal gjøre.

Lørdag 29.mars satte Terje Holm, Inge Bratset og undertegnede seg på flyet fra Kristiansund. Etter en kort mellomlanding i Oslo bar det videre til Manchester.

På flyplassen i Manchester tok vi en liten lunsj før ferden fortsatte med tog til Liverpool. Inge hadde vært i Liverpool en 4-5 ganger tidligere, dermed hadde vi både kjentmann og guide.

41

Vi sjekket in på hotell Adagio som var et leilighetshotell av bra standard. Det hadde den finurlige ordningen med at du slo opp sengen langs veggen i et håndgrep og fikk dermed en kjekk liten sittegruppe i bytte. Et kjøleskap i brukbar størrelse er også veldig praktisk. Etter å ha satt fra oss koffertene var det å sette kurs for Mathew Street. Et eldorado for Beatlesinteresserte med Beatles sjapper, puber, barer og ikke minst Cavern. Vi kjøpte oss billetter til Cavern for å returnere senere på kvelden. Vi måtte ned til havnen sa guiden vår. Albert Dock var et kjempefint havneområde med både Yellow Submarine og Titanic liggende til havn i noe forminskede utgaver. Der skulle det gå an å overnatte for en dyr penge. Men ikke minst så lå den beste Beatles sjappa nede ved havnen (The Fab 4 Store).

Etter en bedre middag var det klart for et lite ”spell” på rommet før vi la kursen mot Cavern. Å gå ned trappa til Cavern kunne få det til å gå rundt for de fleste, med eller uten promille. Når man nærmet seg slutten på trappa hørte man musikken dundre i lokalene og varmen slo mot deg og man kunne fornemme svetten i panna. Ølet fløyt bokstavelig talt og man kunne ikke stå stille lenge av gangen uten fare for å bli limt fast til gulvet. Beatles bandet som spilte var kjempegode, ikke noe sidrompa opplegg der. Bassisten var knall med melodilinjer på bassen som vi kjenner fra McCartney. Stemningen var elektrisk med publikum som kastet alle hemninger. En oppblåsbar Barbara som for fram og tilbake i lokalet over hodene på publikum la heller ingen demping på stemningen. Det var da man tenkte, det er slik det måtte ha vært når Beatles spilte der. Vi regnet med trange forhold og trengsel så videokamera, fotoapparat og de fleste telefoner ble lagt igjen på rommet. Det var selvfølgelig en gigantbrøler, her skulle man virkelig prøvd å fange noe av stemningen som overgikk alle våre forventninger.

Etter et ganske heseblesende opplegg på lørdag var det greit å roe ned på søndag med en rolig runde og gjøre noen innkjøp. Og hvordan så det egentlig ut på Cavern i dagslys, det måtte selvfølgelig sjekkes ut. Denne søndagen hadde Liverpool hjemmekamp mot Tottenham og byen krydde av rødtrøyer. Inge var ganske så påståelig at han kunne se hvem som var

Steinar Waage

Nordmenn i rødtrøyene, uten at de hadde nisselue og norsk flagg. Det måtte selvfølgelig sjekkes og jeg spurte noen av Inge’s utvalgte, ”skal dere på kamp?” ”Ja det skal me” var svaret fra den første. Etter noen slike tester måtte jeg bare gi meg, rene Åndenes Makt opplegg. Å skaffe seg billetter til fotballkampen var svindyrt og kostet mer enn flybilletten tur-retur, så det var ganske uaktuelt. I stedet måtte vi tenke på morgendagen der vi hadde valget mellom Magical Mystery Tour bussen eller Beatles Cab. Vi ble anbefalt Beatles Cab, og mandag morgen sto John klar med

sin grønne Beatles Cab utenfor A Hard Days Night Shop.

Vi kunne velge mellom 2 eller 3 timers turer. Vi mente at det fikk holde med 2 timers tur, og snart var vi på vei mot Ringos barndomshjem. John kunne faget sitt og fortalte grundig og detaljert med supplement av masse bilder. Det var snodig å stå utenfor barndomshjemmet til Ringo som nå var en fraflyttet bydel på grunn av den dårlige standarden på boligene.

Det var faktisk ikke en eneste person å se i mils omkrets, utrolig stille. Når vi beveget oss videre snakket vi oss mellom om at vi aldri har sett noen reportasjer fra Liverpool med Ringos favoritt pub, som er avbildet på albumet ”Sentimental Journey”. Vi hadde ikke snakket ferdig før akkurat den spesielle bygningen åpenbarte seg. Det var en skikkelig overraskelse og fotoapparat og videokamera fikk virkelig kjørt seg.

John kunne fortelle en liten historie om oppussingen av Paul McCartney barndomshjem i Forthlin Road.

Det var i hovedsak Pauls bror Mike McGear som var rådgiver for kommunen når huset skulle pusses opp til sin originale stand. Under oppussingen ble det lagt 42

Liverpooltur

stor vekt på at alle detaljer skulle være perfekt. Når kommunen hadde gjort ferdig sitt nitidige arbeid, ble Mike McGear invitert for å godkjenne oppussingen. Han fortalte til kommune representantene ”dette stemmer ikke i det hele tatt”. Kommune folkene ble sjokkert og lurte på hva som var feil. Mike McGear kvitterte: ”Det er altfor reint her” Penny Lane var et høydepunkt på turen der John sit-

Liverpooltur

Steinar Waage

erte fra teksten i låten og fortalte om a Roundabout , fireman og barbershop. Vi tok en liten pause mens vi gikk og kikket på The Roundabout House, som ikke hadde forandret seg mye siden 60’ tallet. John kunne betro oss at de fleste som tok disse taxiturene datt av lasset før det var gått en halvtime. 2 timers turen hadde plutselig blitt til 3 ½ time. Denne taxituren som vi på forhånd nesten hadde ansett på grensen til å være ”Harry”, var virkelig en opplevelse. Etter å ha gitt John en solid kompenasjon for all ekstratiden takket Terje av med en ikke helt ukjent frase ”On behalf of this group I would like to thank you - you passed the audition” - hvorpå John trakk fram et bredt Liverpoolsmil...

Vi jumpet ut av taxien og nå befant vi oss plutselig på Goodison Park, hjemmebanen til Everton. Inge var lidenskapelig Everton fan så vi måtte ta en sjekk før vi dro videre til hovedbanen. Utenfor banen var det en statue av en storspiller, Dixie Dean tror jeg det var. Vi gikk og zoomet litt utenfor banen og befant oss foran en port da vi plutselig fikk høre bak oss: ”What the hell are you doing here”. Noe forfjamset snudde vi oss og så en fyr i Everton dress. Plutselig satte han i en braklatter og sa ”kom, så skal dere få en omvisning”. Vi ble tatt med innenfor portene, men fikk streng beskjed om ikke å gå på gresset. Fyren var riktig så trivelig og spesielt Inge og han hadde mye å prate om. Ikke minst så fikk vi the inside story of David Moyes, manageren som var i hardt vær på denne tiden og fikk sparken i Manchester United (tidligere manager i Everton).

Vi takket for oss og la kursen mot Anfield Road, som bare befant seg et steinkast unna ifølge Inge. Det steinkastet var temmelig langt, men etter hvert kom vi da fram. Her var det også en statue av den kjente manageren Bill Shankly. Det var blitt langt på dag og vi måtte droppe den siste omvisningen på Anfield i bytte med en middag. Der satt vi da i restauranten på Anfield Road, Terje og jeg ganske nøytralt kledd, men Inge satt der i Everton drakta. Mange rare blikk, men ingen sa noe. Nå hadde vi gått glipp av det meste med både fotballkamp og omvisning, men Liverpool museet ble gjenstand for nitidig granskning. Museet var rene skattekammeret for gamle Liverpoolfans. Det var bare en ting som skurret kraftig og det var at Liverpools mest kjente og beste spiller: Kevin Keegan var kraftig nedtonet i forhold til andre 43

middelmådige spillere. Kvelden ble avsluttet på pub der fotballkampen Bayern Munchen mot Manchester United ble vist. Lyden var ikke på engang, ikke den helt store interessen i Liverpool for denne kampen.

Tirsdagen var fri fra både fotball og Beatlesutflukter og vi benyttet anledningen til å se oss rundt i byen som har vært under en konstant ansiktsløftning siden midten av 80’ tallet.

En riktig så fin by med blanding av ny og gammel arkitektur. Selv om vi ikke hadde noe musikkprogram, måtte vi innom den gigantiske platesjappa HMV Records og gjøre noen innkjøp.

Onsdag var det kun frokost før hjemreisen begynte.

Jeg hadde ikke riktig så store forventninger til denne turen, men der tok jeg grundig feil.

Et minne for livet har festet seg.

Beatlesfestivalen på Beitostølen

Beatlesfaglig døgn

Beatlesfaglig døgn på Beitostølen I forkant av Beatlesfestivalen i år er det Beatlesfaglig døgn på Beitostølen.

Det starter kl. 13:00 torsdag og avsluttes ca kl. 13:00 fredag.

2014 er året vi markerer femtiårsjubileumet for The Beatles verdensgjennombrudd.

Dagen før den årlige Beatlesfestivalen på Beitostølen gjør vi et faglig dypdykk i innovasjonshistorien som The Beatles representerer. Hva kan vi lære om kreativitet og teambygging, artistisk posisjonering, merkevareforvaltning, historiske innovasjoner og historiske feilgrep? Arrangørene Trond Blindheim, Thorstein Leif Selvik og Dag Inge Fjeld har laget et faglig program som vil være relevant for mange.

Prisen per deltaker vil være kr 2995,- og inkluderer fullpensjon på Radisson Blu Resort, Beitostølen fra torsdag til fredag.

Torsdag 16/10 fra ca kl 13.00: The Beatles - Utviklingen av historiens mest kreative organisasjon.

Apple Records. Creativity gone wild.

Linken mellom The Beatles Apple Records og Apple Computers.

Fredag 17/10 fra ca kl 09.00: Merkevaren The Beatles.

The Beatles som case innen viral og content-marketing.

Tidsskjema Beatlesfestivalen 2014 Fredag 17/10: kl 19.00: Middagsbuffet kl 22:00: DayTrippers fra Skien spiller til dans på Bergo Hotel Lørdag 18.10: kl 11.00: - 15:30 Filmvisning Radisson Blu Resort konferanseavdelingen kl 13.00: Lunsj kl.14:30: Mark Lewisohn svarer på spørsmål om Beatles i konferanseavdelingen Radisson Blu kl 16.00: Beatlesquiz i lobbybaren På Radisson Blu Resort ved Harald Engelstad kl 19.00: Middag kl 20.30: Dørene åpnes i Dansebaren, kjelleren på Radisson Blu Resort kl 21.30: Dansebaren: Gallakonsert med Gary Owen og DayTrippers. kl 00.00: Dansebaren/Lobbybaren Nachspielkonsert Søndag 19/10: Generalforsamling for Beatlesklubben (kun medlemmer) Hjemreise

Filmprogrammet består av den australske dokumentarfilmen fra 2014 “When the Beatles drove us wild” og konsertfilmen fra 1965 “The Beatles at Shea Stadium” i hittil best kvalitet.

Med forbehold om endringer.

Booking for Beatlesfestivalen 2013 foretas til: Beitostølen Resort Tlf: 61 35 10 00 / salg@beito.com Priser 2014: • Festivalpass weekend: kr 300,- eller enkeltdager: • Festivalpass Fredag kr 100,• Festivalpass Lørdag kr 250,Overnatting inkludert festivalpass: Se www.beatlesfestival.no eller ring. Her finner du også annen nyttig informasjon, og nærmere detaljer om arrangementene.

44

The Rolling Stones

Miss Amanda Jones

Denne artikkelen ble sendt inn til bladet tidligere i år, i forkant av at Rolling Stones skulle spille her til lands. Dessverre har den måttet stå over noen numre grunnet plassmangel, og konserten gikk jo av stabelen i mai. Likevel har vi valgt å trykke den, da den jo er interessant også i ettertid - ikke minst siden boka Beatles vs Stones nå er oversatt til norsk og ble lansert i høst.

26. mai i år kom verdens største sirkus, The Rolling inger som f. eks. Money, Carol (på the Beatles’ BBCStones, til Norge. Konserten ble i følge media utsolgt innspillinger), Memphis Tennessee og Roll Over på 13. minutter.

Beethoven (de sistnevnte på Stones-bootlegs). De to første LP’ene til The Rolling Stones kan trygt anbefales til alle som liker coverversjonene the Beatles gjør på sine første to LP’er (og på Beatles For Sale).

The Rolling Stones slo i gjennom i England i 1964.

De første singlehittene var coverversjoner av sanger skrevet av Chuck Berry, Buddy Holly og flere, med andre ord så hentet The Rolling Stones inspirasjon og sanger fra de samme kildene som The Beatles. Legenden vil ha det til at Mick Jagger og Keith Richard møttes på en togstasjon i Sussex, og at de kom i snakk fordi den ene hadde en bunke LP’er med amerikanske R&B-artister under armen. De satte etter hvert sammen et band, og etter en del utskiftinger stod de igjen med den klassiske besetningen med Mick, Keith, Bill Wyman, Charlie Watts og bandets tidlige leder, Brian Jones. De hadde sin «Hamburg-periode» på snuskete klubber i Londons periferi, før de fikk platekontrakt og gjennombrudd.

Stones hadde en manager som het Andrew Loog Oldham på den tiden, han hadde arbeidet for NEMS en De fleste vet sikkert at The Rolling Stones etter hvert tid, og hadde lært mye av Brian Epstein. Bl. a. så han fikk kontakt med (særlig John og Paul i) The Bea- hvordan The Beatles «revolusjonerte» LP-omslagene, tles, og at Stones spilte inn I Wanna Be Your Man spesielt med bildet på With The Beatles. Andrew før The Beatles. Selv om Stones og The Beatles hadde Loog Oldham tok den mye lenger, han presenterte de samme røttene, hørtes de ganske forskjellige ut på Stones første LP i 1964 med 5 alvorlige gutter på covplate. I tillegg til at Mick var en mer markant vokalist eret, ikke et smil, og ikke ett ord, hverken bandnavn enn Ringo, så var The stones mye tøffere i sitt lydbilde, eller Lp-tittel, kun firmamerket til Decca Records. I spilte en del fortere og lyden var mer som en bastant tillegg sørget Loog Oldham for at The Stones stadig «vegg» bak vokalist Mick Jagger. Stones ble fort ut- ble omtalt i avisene, særlig la han vekt på å få frem nevnt til «de slemme» i en popverden der The Beatles mindre skandaler og rapporter om gruppas dårlige og var «de snille». De tøffe gutta skulle like The Roll- ubehøvlede oppførsel. Foreldregenerasjonen var sjoking Stones, småjentene kunne ha The Beatles i fred. kert, og ungdommene jublet – og strømmet til konI virkerligheten var nok bildet mer nyansert, men i sertlokalene og kjøpte platene. leserbrevspaltene i popbladene kunne det virke som det var krig mellom Stones- og Beatlesfansen.

I følge legenden «tvang» Loog Oldham Jagger og Richard til å skrive sanger selv, etter modell fra LenI tillegg til I Wanna Be Your Man kan man sammen- non / McCartney. Første single var The Last Time i likne The Beatles og The Stones på tidlige innspill- 1965, og første hele, selvkomponerte LP var After45

Miss Amanda Jones

math i 1966. Stones utviklet seg etter hvert til å bli mer «poppete» og litt mindre R&B, og mange av innspillingene står som pilarer i pophistorien. Etter hvert ble Stones så store at de kunne inngå en «pakt» med the Beatles om ikke å gi ut singler samtidig, for ikke å konkurrere hverandre i hjel på hitlistene.

The Rolling Stones

å bli vist noe sted. Angivelig fordi The Stones mente at de ble overskygget av de andre artistene, særlig The Who. Da filmen kom ut på DVD 30 år senere, kunne man bl. a. se en opplagt John Lennon i gruppa «Dirty Mac» fremføre en feiende versjon av Yer Blues samt noe Yoko Ono-tøys. The Who glitret, slik Mick Jagger fryktet, men flere av the Rolling Stones egne fremføringer var (minst) like imponerende.

Mick og Keith ble arrestert og dømt for oppbevaring og bruk av narkotiske stoffer, og Brian Jones var så dopavhengig at han i virkeligheten nesten ikke greide å bidra på platene mere. Stones spilte få konserter på denne tiden, og Andrew Loog Oldham ble skjøvet ut i kulden. Inn kom Allan Klein, og han greide å gjenreise plateselskapet Deccas tro på Stones. Brian Jones ble sagt opp i gruppa, og inn kom den elegante gitaristen Mick Taylor fra John Mayall’s Bluesbreakers.

Brian Jones druknet for øvrig like etterpå, fullstappet av narkotiske stoffer i blodet. Det hele toppet seg med konserten i Altamont, der de innleide vaktene fra Hell’s Angels greide å stikke ned og drepe en publiI motsetning til The Beatles kom Rolling Stones til kumer. Med det, og med oppløsingen av the Beatles, Norge. I 1965 spilte de en etter hvert legendarisk kon- ebbet 60-tallet ut. serty i Oslo. Konserten ble for øvrig forsøkt kuppet av manageren til norske The Pussycats, men den historien er etter hvert blitt mye større enn virkeligheten.

Men nedturen kom hardt og brutalt, medlemmene i The Stones var raskere ute enn de fleste på 60-tallet med tunge narkotiske stoffer, og etter hvert stod skandalene i kø for gruppa. Populariteten dalte litt, og LP’en Their Satanic Majesty’s Request som skulle følge etter og overgå Sgt. Pepper-mesterverket til The Beatles ble en gedigen flopp. Mye nesten uhørbar, improvisert fyllekalk greide å overskygge det som var av gode tilløp, og noen av singlene på den samme tiden greide ikke 1-plassen på listene, hverken i England, USA eller Norge.

Etter at the Beatles mislyktes med TV-filmen Magical Mystery tour julen 1967, skulle The Rolling Da Allan Klein begynte å interessere seg for The BeaStones vise TV-publikum hvordan det burde være tles ble det mindre tid til The Rolling Stones, og etter gjort. Store planer ble lagt, og man bestemte seg for noen snedige manøvre og en rettsak eller to greide å presentere et show blandet med store popartister Stones å komme seg ut av Kleins klør. Dog ikke uten og sirkusartister. John Lennon fra The Beatles skulle skade, Klein hadde sikret seg kontrollen over alle være med. Innspillingen gikk bra, og filmen viste seg å 60-tallsinnspillingene til gruppa, noe som førte til en bli kjempebra, men pga Stones og særlig Mick Jaggers flom av useriøse utgivelser på Decca fra 1970 og utover, lave selvtillit på den tiden, ble filmen skrinlagt uten utgivelser som ikke gjorde gruppa noen tjenester blant 46

The Rolling Stones

Miss Amanda Jones

den platekjøpende fanskaren. Tidligere utgitte innspillinger ble blandet opp med noen få tidligere ikke utgitte spor, og gitt ut på nytt. Eksempler på dette kan være plater som Flowers, Rock’n Rolling Stones, Gimme Shelter og Slow Rollers. Toppen, eller bunnen, ble nådd med plata Metamorphosis, som skulle inneholde bare uutgitte innspillinger fra arkivet. Fansen gledet seg, men ble utrolig skuffet da sannheten viste seg å være at flere av innspillinger på plata er demoer som Mick lagde av egne sanger, for andre artister, og der kun en uinspirert Mick fra Stones deltar sammen med noen tilfeldige studiomusikere.

Men fra den neste offisielle LP-platen Beggar’s Banquet og enda mer Let It Bleed i 1969 greide The Rolling Stones sakte å bygge opp renomméet sitt, og med store konsertturneer på 70-tallet inntok de posisjonen som Verdens Største Sirkus. Sticky Fingers og Excile On Mainstreet ble to helstøpte LP-plater, på tross av at problemene med dop bare økte. Innspillingene, særlig av Excile On Mainstreet, var rent kaos, og flere av medlemmene og de innleide studiomusikerene brukte heroin og kokain, og verst var Keith som på den tiden var helt avhengig. Mick oppholdt seg senere en del sammen med John Lennons under hans Lost Weekend, og kvaliteten på Stonesplatene gikk fort nedover igjen. Men nå var The Stones så store at de kunne selge hva som helst på plate. Store konsertturneer utover 80-tallet, og kanskje enda mer på 90-tallet befestet posisjonen til gruppa som live-band.

47

Mick Taylor sluttet i 74, og inn kom Ronnie Wood – som hadde utseendet og livsstilen som en ekte Rolling Stone, Bill Wyman sluttet på 90-tallet, og ble ikke erstattet. Platene var (og er) fortsatt ujevne, men på scenen leverer gruppa varene fortsatt. Musikken har ikke lenger noen tilknytning til det de serverte på sine første to LP-plater, borte er Chuck Berry og Buddy Holly til fordel for et opp-poppet repertoar, hentet fra de utallige platene de har gitt ut.

Singlehits som Satisfaction, Jumping Jack Flash og Brown Sugar går igjen på konsertene, kombinert med litt nytt fra de senere platene samt flere gode, gamle, og showet kan godt sammenliknes med hvordan Paul McCartney bygger opp showene sine. Det er fortsatt en mur av lyd bak Mick Jagger, og vanligvis et overdådig lys- og effektshow. Paul McCartney turnerer fortsatt i en alder av 72, men det gjør også Verdens Største Sirkus, The Rolling Stones.

I read the news today, oh boy...

Roger Stormo

Boka “Beatles vs. Stones” av John McMillan har blitt oversatt til norsk av Arild Rønsen og fått undertittelen “Hva skjedde egentlig?”. Det er Schibsted som står bak utgivelsen, og boka kom i handelen nå i høst til kr 349,-.

På 1960-tallet ble det utkjempet en tilsynelatende bitter kamp mellom de pene guttene i The Beatles og den mer rufsete gjengen i The Rolling Stones. Begge bandene hevdet imidlertid at de egentlig ikke var rivaler, men at dette bare var noe mediene fant på. Ingen så imidlertid ut til å tro på dem, og fansen var tilbøyelig til å ta parti for det ene eller det andre bandet. John McMillan viser i denne boken hva som er sannheten bak denne rivaliseringen. Forfatteren avslører hvordan knivingen mellom Beatles og Stones ble blåst opp av folk innenfor musikkbransjen som bare hadde én ting for øye: å tjene penger. Boken tegner et interessant portrett av en generasjon som ble dratt inn i den ideologiske kampen mellom den flagrende flower powerbevegelsen og den mer politiske og militante venstresiden.

“Slik jeg ser det, kan boken bli en skikkelig kioskvelter. Den er midt i blinken for sitt Format : Innbundet ISBN : 978-82-516-8306-7 publikum – folk som er litt oppi åra, og som ønsker et blikk på denne ‘konflikten’ som Oversetter : Arild Rønsen går utover teenybopper-stadiet. Tidvis står den til en 6’er på terningen!” sier oversetPris: 349,-. ter Arild Rønsen.

Kanye West og Paul McCartney har ifølge flere kilder samarbeidet om flere sanger, hvorav en skal ha tittelen “Piss on my Grave”. Holdt det ikke med “Kisses on the Bottom”, Paul? Det er uvisst med hvilken artist sangene eventuelt skal utgis.

48

Roger Stormo

I read the news today, oh boy...

Et gammelt bilde av Beatles limt inn på den nåværende Cavern-scenen.

En Beatles-historiker hevder at manager Brian Epstein først oppdaget Fab Four når de opptrådte på en ungdomsklubb, “St. John’s Hall” i Tuebrook - ikke på Cavern Club.

Gerry Murphy, som var en av grunnleggerne av The Cavern City Tours, hevder å ha oppdaget at gruppen først ble sett av manageren som hjalp dem til internasjonal suksess på “St. John’s Hall” ungdomssenter på Snaefell Avenue, Tuebrook. Og han sa klubben, også kjent som “Brockman Hall” og nå veldedighetshjem for uføre, “Daisy Inclusive”, var åstedet for den “beste rock and rollen noen hadde sett”.

Murphy sier at han studerte for en mastergrad i Beatles da han kom over informasjonen. Han mener nå at Epstein kom til en Beatleskonsert i juli 1961 og oppdaget gruppen flere måneder før hans første rapporterte konsert på Cavern i november samme år.

kjente ham igjen fra NEMS platebutikken.”

Murphy sier at hennes beskrivelse av John Lennons kone Cynthia i en hel skinndrakt, som ville ha vært innkjøpt på gruppens siste tur til Hamburg, overbeviste ham om at hun hadde rett. Han snakket senere med hennes venn, som var med henne den kvelden og støttet opp under historien. I forrige måned fikk han se på et bilde i Liverpool Echo av fans med gruppen, som da inkluderte Pete Best, på angjeldende konsertsted.

Murphy sier: “Det jeg tror er at Epstein dro for å se gruppen i slutten av juli, holdt kontakt med dem og formelt gikk for å se dem og komme med et forslag i november Murphy sier: “I 2011 arrangerte jeg et 50-årsjubileum- samme år.” sarrangement på Brockman Hall og fortalte publikum at Han legger til: “Jeg tror han så på publikum på konsert Beatles hadde spilt der bare måneder før Brian Epstein så i Brockman Hall, ikke bare bandet, og innså at hvis de dem for første gang på Cavern og signerte kontrakt med kunne få 200 ungdommer til å danse sånn i denne hallen, dem. “Etterpå sa en kvinne til meg “det er feil det du sa om kunne de få hele verden til å danse.”

Brian Epstein - fordi han sto akkurat der”. Hun sa at de 49

I read the news today, oh boy...

Roger Stormo

Beatles med fans utenfor Brockman Hall i 1961. Fotograf ukjent.

Men Cavern Club direktør Bill Heckle bestrider påstanden. Han sier at Epsteins første glimt av gruppen var godt dokumentert i hans egen selvbiografi og det var ikke i Brockman Hall. Heckle legger til: “Det som er mulig er at han var der, men ikke husket å ha sett Beatles eller å ha blitt imponert, fordi hans første minne og møtet er åpenbart og ugjendrivelig på Cavern.”

Bill Harry, som arrangerte Brian Epsteins første besøk på Cavern Club 9. november 1961 er også uenig i denne nye teorien.

på Top Ten Club på Reeperbahn, og det var også i løpet av dette oppholdet at de spilte inn sanger for Polydor som backinggruppe for Tony Sheridan.

Bill Harry påstår også, og det har han fått medhold i fra Paul McCartney, at første gang Epstein oppdaget Beatles var da han så et bilde av dem på forsiden av Mersey Beat nr 2 i juli 1961, bildet av Beatles viste fire skinnkledde gutter og artikkelen var om deres innspillinger i Hamburg.

Selvsagt kan han deretter ha sneket seg en tur til St. Murphy og Dave Kelly, eier av Daisy Inclusive, håper John’s Hall og tatt de fire nærmere i øyensyn - det kan nå å sette i gang et prosjekt for å avdekke mer om hal- ha vært en av disse anledningene kvinnen Murphy lens forbindelser med bandet. hadde snakket med husket.

Kilde: Liverpool Echo Fakta: Beatles hadde konserter i St John’s Hall elleve ganger.

Datoene var: 17. februar, 10 mars, 13., 20., og 27. juli; 3., 10., 17., 24. og 31. August og 8. september, alle i 1961.

Konserten den 13. juli var rett etter at de hadde kommet hjem fra sin andre Hamburgrunde, der de spilte

50

Men alle konsertene her fant altså sted før den offisielle “oppdagelsesdatoen” 9. november på Cavern Club.

Roger Stormo

I read the news today, oh boy...

Beatles i ferd med å spille inn musikkvideoer for Paperback Writer og Rain i Abbey Road i 1966. Også benyttet som baksidefoto på Revolver i retusjert utgave. Foto: Robert Whitaker Lørdag 23. august 2014 viste den nederlandske “oldies” TV stasjonen “192 TV” ikke mindre enn 33 Beatles musikkvideoer i et program kalt “The Beatles: 50 jaar na Blokker - ook op veler verzoek in de herhaling” (“50 år etter Blokker - på mange oppfordinger i reprise”). TV-stasjonen hadde byttet ut originallyden med den “beste tilgjengelige” lyden, hvilket for det meste innebar at originallyden var byttet ut med lyden fra platene. Det var en underholdende halvannen time med Beatlesvideoer i kronologisk rekkefølge (basert på de hollandske single hitlistene, med tre ekstra sanger ‘I Need You’, ‘You’re Gonna Lose That Girl’ og ‘You’ve Got To Hide Your Love Away’ som ikke var ute på singler der). Dagen etter spilte de en time med Beatles solo musikkvideoer.

Her er videoene (med kilder i parentes):

1) LOVE ME DO (1982 musikkvideo) 2) SHE LOVES YOU (fra The Mersey Sound) 3) I WANT TO HOLD YOUR HAND (fra Ed Sullivan Show) 4) FROM ME TO YOU (fra Ed Sullivan Show) 5) PLEASE PLEASE ME (fra Ed Sullivan Show) 6) CAN’T BUY ME LOVE (fra Ready Steady Go) 7) ALL MY LOVING (fra Ed Sullivan Show) 8) I SHOULD HAVE KNOWN BETTER (fra A Hard Day’s Night-filmen) 9) AND I LOVE HER (fra A Hard Day’s Nightfilmen) 10) I FEEL FINE (fra Ed Sullivan Show) 11) TICKET TO RIDE (fra Help!-filmen) 12) HELP! (fra starten av Help!-filmen, uten piler) 13) I NEED YOU (fra Help!-filmen) 14) YOU’RE GOING TO LOSE THAT GIRL (fra Help!-filmen)

51

I read the news today, oh boy...

15) YESTERDAY (fra Ed Sullivan Show) 16) WE CAN WORK IT OUT (fra The Music Of Lennon-McCartney) 17) DAY TRIPPER (fra The Music Of Lennon-McCartney) 18) YOU’VE GOT TO HIDE YOUR LOVE AWAY (fra Help!-filmen) 19) PAPERBACK WRITER (musikkvideo fra Chiswick) 20) PENNY LANE (musikkvideo) 21) STRAWBERRY FIELDS FOREVER (musikkvideo, originalversjonen) 22) ALL YOU NEED IS LOVE (fra Our World, men fargelagt for Anthology) 23) HELLO GOODBYE (musikkvideo, Anthologyversjon) 24) I AM THE WALRUS (fra Magical Mystery Tour-filmen) 25) MAGICAL MYSTERY TOUR (fra Magical Mystery Tour-filmen) 26) THE FOOL ON THE HILL (fra Magical Mystery Tour-filmen) 27) LADY MADONNA (musikkvideo, Anthologyversjon) 28) HEY JUDE (musikkvideo) 29) REVOLUTION (musikkvideo) 30) GET BACK (fra Let It Be-filmen) 31) THE BALLAD OF JOHN AND YOKO (musikkvideo, Anthologyversjonen) 32) LET IT BE (fra Let It Be-filmen, Anthology) 33) THE LONG AND WINDING ROAD (fra Let It Be-filmen)

Roger Stormo

1) GIVE PEACE A CHANCE 2) INSTANT KARMA! 3) IT DON’T COME EASY 4) MY SWEET LORD 5) MOTHER 6) POWER TO THE PEOPLE 7) EAT AT HOME 8) IMAGINE 9) MARY HAD A LITTLE LAMB 10) HAPPY XMAS (WAR IS OVER) 11) HI, HI, HI 12) MY LOVE 13) HELEN WHEELS 14) MIND GAMES 15) BAND ON THE RUN

“It Don’t Come Easy” var i versjonen fra Geilo. TV stasjonen kringkaster digitalt, og kvaliteten var relativt bra. Så, er Beatlesprogrammet et tidlig varsel om hva vi kan vente oss fra den planlagte “1” musikkvideo samlingen eller var dette noe en Beatlesfan på 192 TV stasjonen hadde satt sammen selv?

Helgens programmer var i hvert fall en påminnelse om de gamle australske Beatles TV-spesialene som programmet “Rage” på ABC pleide å ha, selv om de der blandet solomateriale med Beatlesklippene. Det programmet var kilden til mange Beatles videosamlinger som vi samlere byttet oss imellom på slutten av åtti-/begynnelsen av nittitallet, og mange av dagens YouTubeklipp med Beatles er fra dette programmet - overført fra folks gamle VHS videokassetter.

I 2005 ville “Rage” vise en Beatles TV-spesial igjen, med “over 3 timer med videoklipp, intervjuer og *live* Og her er programmet fra søndagen: John, Paul, opptredener”. Dessverre gikk aldri dette programmet George og Ringo solo: på lufta, på programmets nettsider oppga de “uforutsette omstendigheter” som grunn.

52

I read the news today, oh boy...

Roger Stormo

Kalenderne er over oss

Danilo står bak de offisielle Beatleskalenderne, de fås i to varianter. Dette er den “vanlige”: Og her er en titt på baksiden, med bilder av alle kalendermånedene.

Så har de en variant de kaller Beatles Collectors Edition 2015 Calendar. Den ser ut som et LP-cover, og innenfor finner vi et “innercover”, inneholdende selve kalenderen. Den tror vi er den samme som avbildet ovenfor.

Den offisielle John Lennonkalenderen for 2015 utgis av Pyramid, og har også et bilde fra Beatlestiden på forsiden.

Alle kalenderne kan bestilles på nettet, fra steder som f.eks. Amazon.com og Amazon.co.uk.

Om du da ikke tar sjansen på at din lokale bokhandel har tatt de inn.

53

Roger Stormo

I read the news today, oh boy...

Ortofon lanserer egen stift til Beatles in Mono Ortofon 2M Mono SE Ortofons nye 2M Mono Special Edition cartridge er spesifikt lagd for å avspille de nye Mono Beatles albumene.

Ortofon sier at denne stiften vil sikre høykvalitets, moderne avspilling av de nye monoplatene til Beatles.

Hvorfor ha en dedikert monostift?

På en monoplate er signalet kun inngravert som høydeforskjeller, mens en stereoplate er inngravert i en vinkel på +/- 45 grader inn i motstående vinylvegger, se figuren til høyre.

En stereostift vil kunne avspille både stereo- og mono-plater, fordi mono er en spesiell versjon av stereo hvor høyre og venstre kanal er identiske.

Mens en stereostift kan avspille monoplater kan den ikke oppnå samme signalpresisjon mellom de to kanalene. En monostift produserer kun ett signal som dirigeres til begge kanalene i stereoanlegget. En monostift som avspiller en monoplate produserer et kraftigere og stabilt lydbilde med en fullere, mer kompakt lyd, heter det fra Ortofon.

Den nye monostiften kan kun kjøpes via selskapets nettbutikk, der den ligger ute til € 499,00 og er altså da dyrere enn selve monoboksen. www.ortofon-shop.com 54

I read the news today, oh boy...

Roger Stormo APPLEBOKS FOR RINGO? I et telefonintervju med “Breakfast with the Beatles with Chris Carter” avslørte Ringo at det kan hende det blir en Appleboks også med Ringoplater.

Carter spurte: “Det kommer ut en ny George Harrison Appleboks neste uke. Vi vil gjerne vite når det kommer en Ringo Starr Appleboks?”.

Ringo svarte: “Vi må jobbe for det. Det er en som er på begynnerstadiet, men jeg jobber. Ved siden av at jeg turnerer med All-Starrs igjen neste uke, er jeg midt i innspillingene av et nytt album. Jeg har nok å gjøre.”

Ringo Starr sa videre at han ikke hadde satt en spesifikk dato for utgivelse av det nye albumet. “Men vi kommer sannsynligvis til å satse på mars,” sa han.

Ringo var nylig på forsiden av bladet GQ, som også overrakte en humanitærpris til trommeslageren.

Nylig ble det også kjent at Ringo nå selger huset sitt i Surrey, England. Han og kona har rett og slett ikke hatt tid til å være der så mye. Paret kjøpte huset i 1999 for 2 millioner pund da pengene fra The Beatles’ Anthology hadde strømmet inn. Nå vil de ha 20 millioner, men så har de jo også restaurert det fra bunnen av.

Paret har nå nok med leiligheten i en sidegate til King’s Road i London og sitt amerikanske hus i Beverly Hills, hvor de tilbringer mesteparten av tiden.

55

Roger Stormo

I read the news today, oh boy...

Prospektet gir et sjeldent glimt av hvordan Ringos livsstil er.

Det er ganske langt fra Admiral Grove til denne luksusen.

56

I read the news today, oh boy...

Roger Stormo Ny McCartneysang på Kralls album Tittelen på McCartneysangen som kommer på Diana Kralls nye album er nå avslørt. Sangen heter “If I Take You Home Tonight”.

Det er en komposisjon som ble til overs etter “Kisses on the bottom” prosjektet som McCartney og Krall samarbeidet om. sangen vil bli utgitt på Kralls nye album “Wallflower” som slippes 13. oktober på Verve Records/Universal. På “Wallflower” framfører Diana Krall et knippe klassiske poplåter hentet fra 60-tallet og fram til nyere tid. Albumet er produsert av Grammy-grossisten David Foster og inneholder blant annet The Mamas And The Papas’ “California Dreaming”, The Eagles’ “Desperado”, Bob Dylans “Wallflower”, Elton Johns “Sorry Seems To Be The Hardest Word” og Crowded Houses “Don’t Dream It’s Over”.

RINGO OM KLIMAENDRINGENE Ringo Starr uttalte seg nylig om protestmarsjen mot klimaendringer som fant sted i New York City, og om hvordan været har endret seg rundt i verden.

“Når politikere uttaler at de ikke har noe bevis på at det har funnet sted en klimaendring,” sa han, “så lurer jeg på – hvor bor disse folkene?”

Det var i forbindelse med en utendørskonsert i Hollywood med gamle og nye medlemmer av All Starr Band i anledning “World Peace Day” 21. september at Ringo kom med denne uttalelsen.

Selv bidro han med “Matchbox,” “It Don’t Come Easy” og “With A Little Help from my Friends.” på konserten, med Jim Keltner som gjestetrommis på sistnevnte sang.

NY MASTER FOR PLEASE PLEASE ME De originale monobåndene for Beatles’ Please Please Me album har blitt “klebrige” – såpass mye at teamet bak Beatles In Mono måtte lage en ny master for det “Vi brukte dette båndet og overførte det. Vi spilte ett albumet. spor av gangen ettersom vi hadde god tid, og det var problemfritt. Men hvis vi spilte fem av gangen kom Tekniker Sean Magee forklarer at limet mellom gjørmen frem. Det er et historisk bånd, det er ganske båndlagene har begynt å sive ut, noe som glør avspill- gammelt, og det påvirker lyden. Avspillingshodet blir ing vanskelig. dempet, de høye frekvensene begynner å forsvinne, så vi overførte sporene, ett av gangen, analog til analog, “Båndet gikk, men etterlot seg en klebrig gjørmepå la inn korrekt mengde blank tape for å få de riktige avspillingshodet” sier Magee. “Og det er ikke bra. Det mellomrommene så da fikk vi lagd en ny cutting masgjør at båndet utsettes for friksjon. Vi bestemte oss at ter for de nye utgavene av albumet.” dette ikke kunne fortsette, så vi lagde en ny master”.

57

Roger Stormo

I read the news today, oh boy...

Sjelden Beatles LP solgt for rekordsum på ebay

Dette er en virkelig sjeldenhet, det finnes nemlig kun to kjente eksemplarer. Som kjent så var det egentlig meningen at den amerikanske posthume Beatles LPen “Hey Jude” skulle hete “Beatles Again”, og det

er ikke sjeldent å finne en “Hey Jude” LP med en plateetikett som kaller plata “Beatles Again”. Jeg har en slik selv. Capitol hadde allerede presset opp platene da navneskiftet ble vedtatt, og de var ikke interessert i å kaste alle disse. Men på coveret står det alltid “Hey Jude” på ryggen.

Det vi har her er faktisk et ekte “Beatles Again” cover med plate. Som vi ser er det en lilla firkant rundt baksidebildet, og det står også “Beatles Again” på selve bildet.

Ryggen på dette LP-coveret er også lilla, og der står det også “Beatles Again”.

58

Vi var sikre på at dette måtte være en forfalskning - en fantasi, men så fant vi ut at selgeren var svært respektabel, han var Perry Cox, en av forfatterne til den amerikanske memorabiliaguiden til Beatles, en bok som kom ut i stadig nye utgaver en stund.

Plata tiltrakk seg en eklektisk gruppe interesserte samlere og til slutt ble den godt slitte plata solgt for $12,988.88 etter å ha tiltrukket seg 101 bud. Det skulle bli sånn cirka 82 221 kroner.

I read the news today, oh boy...

Roger Stormo

It Was Fifty Years Ago Today - 1964 hadde premiere i Oslo Konserthus 6. september og var om mulig enda bedre enn 1963-utgaven! Om disse gutta kommer til din by, så vet du hva du har å gjøre! Turneen er underveis og det blir også gjenbesøk på Konserthuset 11. oktober.

59

Roger Stormo

I read the news today, oh boy...

GRATIS EP fra iTunes 23. september gjorde iTunes tilgjengelig en gratis EP, som består av en sang hver fra soloperioden til John Lennon, Paul McCartney, George Harrison og Ringo Starr. Sangene er: Love (3:23) av John Lennon Call Me Back Again (5:00) av Wings Let It Down (4:59) av George Harrison Walk With You (4:41) av Ringo Starr (med Paul McCartney som gjest) Formodentlig er Call Me Back Again en forsmak på det remastrede Venus & Mars albumet.

Nettside: https://itunes.apple.com/no/album/4-johnpaul-george-ringo-ep/id919161640

EP-utgivelsen markerer også at det er opprettet en egen samleside på iTunes med solokarrierene til Beatlesgutta. Her kan man klikke seg inn på hver enkelt Beatle og laste ned både album, enkeltsanger og noen få musikkvideoer med gutta. For John Lennons vedkommende er videoene for det meste enkeltsanger fra Live Peace in Toronto 1969 konserten, for George Harrison er det for det meste musikkvideoene til Traveling Wilburys, Ringo Starr har liggende ute tre musikkvideoer, og et sparsommelig utvalg av Paul McCartney er det også her, blant annet tre sanger fra Prince’s Trust konserten fra 1986, samt Queenie Eye og Nod Your Head. Du finner samlesiden på

60

iTunes Store via denne lenken: http://tw.itunes. com/6010oxCE Ellers er jo alle sammen flinke til å ha liggende ute videoer på sine respektive YouTubekanaler, og siste bidrag fra McCartney er en bluesjam som fant sted under innspillingen av “Early Days” videoen (som også ligger der), og George Harrisons etterkommere har gjort tilgjengelig et knippe musikkvideoer samt flere forskjellige reklamefilmer for albumene i Apple Years boksen.

Ringo legger som oftest sine nyhetsvideoer på YouTubekanalen sin, mens Lennons kanal har en del musikkvideoer.

Roger Stormo

Bilder

Det dukker stadig vekk opp hittil usette bilder, her er et knippe vi har kommet over i det siste.

Over: Dette Cavernbildet gikk under hammeren på Beatle Week i år.

Til venstre: Skiltet over inngangen til Anney Road Studios gjennom årene.

61

Over: Alternativt ubrukt coverdesign for A Hard Day’s Night på Blu-ray.

Til venstre: “Ice bucket challenge” har gått som en farsott på sosiale media i høst, John Lennon tok utfordringen allerede på Bahamas i 1965.

Restaureringen av A Hard Day’s Night i 4k

Matt Hurwitz

Beatlemania i Svart & Hvitt: Restaureringen av A Hard Day’s Night i 4K

runde på kinoene i USA, Storbritannia og enkelte andre land.

The Criterion Collection og Apple Corps om bilde og lyd for 50-års utgaven på Blu-ray.

A Hard Day Night hadde fått en høykvalitets fotokjemisk restaurering i 1994, overvåket av restaureringsveteran Paul Rutan Jr, som arbeidet direkte for Shenson. Men dette er første gang den har blitt restaurert digitalt. «Det er virkelig et vakkert fotografert bilde», sier Criterions Administrerende direktør Peter Becker. «Og for oss handlet det virkelig om å bringe frem balansen av det vakre svart-hvittbildet.»

Filmen ble fotografert av den avdøde Gilbert Taylor, BSC, som samme året fotograferte Dr. Strangelove og senere Star Wars episode IV: A New Hope.

Av Matt Hurwitz Oversettelse: Roger Stormo Beatlesfilmen A Hard Day’s Night, som nylig feiret sin 50-årsdag, sammen med 50-årsjubileet for gruppens ankomst i Amerika, tilbyr et øyeblikksbilde av de tidlige dagene av Beatlemania. Regissert av Richard Lester og produsert av Walter Shenson for United Artists, var svart-hvitt-filmen ment å skaffe raske penger for filmselskapet før det antatte døgnfluefenomenet døde ut. I stedet har den fortsatt å leve videre som en klassiker, selve målestokken for kvalitet innen rock-and-roll filmer siden den gang.

Criterion arbeidet sammen med både Rutan og filmens eier, Bruce T. Karsh, de fant de fleste av filmens opprinnelige kameranegativer, som var lagret ved Pro-tek Vaults i Burbank, og de var i generelt god stand, noe som gjør bilderestaurering ganske greit. «Filmrullene hadde alle de vanlige typene slitasje og skade som filmer i den alderen typisk har», sier Becker. «Men det var ikke mye å fikse,» bortsett fra noen riper i en sekvens i et TV-studio hvor bandet spiller for et publikum. «Den har aldri

Til ære for bursdagen har The Criterion Collection gitt filmen sin første 4K digital restaurering, samt et nytt 5.1 surround lydspor, sistnevnte produsert av Giles Martin, sønn av legendariske Beatles plateprodusent Sir George Martin. Restaureringen ble urfremført på TCM Classic Film Festival på Chinese Theatre i Hollywood i april, og ble utgitt på Blu-ray og DVD i juni, med en påfølgende kort

62

Restaureringen av A Hard Day’s Night i 4k

Matt Hurwitz

«Vi måtte foreta nødvendige justeringer i Criterions infrastruktur«, bemerker Kline. «Vi har alltid skannet i 4K, men tidligere har vi jobbet på 2K nivå før dette prosjektet. Og et 4k prosjekt opptar mye lagringsplass.

En 2K film med en 100-minutters kjøretid er ca 2 TB digitale filer, en 4K-film er fire ganger det tallet. Pluss at du har du tre versjoner som skal lagres: den opprinnelige skanningen, som du ikke rører, din restaurerte versjon, og sikkerhetskopien av denne. Så du har alltid 24 TB i køen. og det ville knekke selv en solid infrastruktur om det ikke blir gjort riktig.»

Før man begynte restaureringsarbeidet ble opptakene fargegradert av veteranfargelegger Sheri Eisenberg på Sony Colorworks. «Det er en tendens i disse dager, på grunn av måten vi ser på TV, mot ‘kontrast, kontrast, kontrast,« sier Kline. «Det er viktig - spesielt med svart og hvitt - at du ser teksturen, fordi det er slik filmskaperen så det, særlig i de virkelig mørke svarte partier av filmen.

The Beatles er alle iført svarte jakker [og] du vil være sikker på at du kan se teksturen i sine klærne og mønstre, osv. Og Sheri har gjort 40 eller 50 svart-hvitt filmer for oss, bare i de siste par årene. Hun vet hvordan man skal håndtere det.»

Spesielt utfordrende var rullene 1 og 10, som allerede var kontrastfulle på grunn av deres inkludering av rulletekster, noe som i seg selv er et resultat av en tidlig optiske print. «De var spesielt viktig for oss, spesielt på den første rullen, men også til sluttittelsekvensen», som har en montasje av fotograf Robert Freemans bilder av de fire Beatles, som alltid hadde dukket opp i høy kontrast. «Trikset var for oss, i rull 1 - hvis du ikke ser hvor rullbyttet skjedde, fra den finkornede positiven til kameranegativene som starter ca 10 minutter i, har vi gjort jobben vår. Vi ville at det skulle se sømløst ut.»

vært dårlig lagret, og derfor var den ikke i så verst stand.»

Dessverre var kameranegativer for den første og siste filmrullen, 1 og 10, ingen steder å finne, og er antatt å ha vært savnet en stund. Mens duplikatnegativer - to generasjoner unna kameranegativene - for de rullene var tilgjengelig, var ikke duplikatet av filmrull 1 i like god stand som for rull 10. «Vi ønsket å finne noe bedre enn det vi hadde for den rullen», sier Criterions tekniske direktør, Lee Kline,« for vi tenkte: «det er det første folk kommer til å se.» En finkornet positiv - kun en generasjon fra negativet - ble funnet på et arkiv i England, og deretter skannet i 4K på Deluxe Digital Bilderestaureringen ble utført av et team av 10 arbeidere London. i løpet av en måneds tid på Criterions kontorer i New Skanning for resten av filmen ble utført av Sony York, ved hjelp av et lite, men kraftig arsenal av verktøy.

Colorworks i Culver City. Ikke bare skulle skanningen Digital Vision Phoenix ble benyttet som den første gjøres i 4K, men prosjektet representerer også den automatiserte tilpasningen, for reparasjon av støv og første restaureringen Criterion har gjort på dette smuss. Deretter ble MTI Correct benyttet, for å ta seg nivået. «Å ha så mye informasjon å jobbe med gir oss av det Phoenix hadde hoppet over, hvor operatøren mye mer kontroll for å kunne være ekstremt presise i vårt med øyet selv identifiserer noen elementer som restaureringsarbeid,« sier Becker. «Det tillater oss å gjøre trenger nødvendig oppmerksomhet. «MTIs algoritmer reparasjoner på en veldig, veldig liten del av bildet, ved tenker intelligent på korn og tetthet og gjør reparasjonen å låne fra tilstøtende rammer, uten å berøre kornstruktur riktig«, sier Kline. «Og mesteparten av tiden blir det helt i hele bildet. Du ønsker å jobbe på et så lite område som riktig, men det er helt opp til operatøren å sørge for at programmet treffer 100%.» mulig».

63

Restaureringen av A Hard Day’s Night i 4k

Matt Hurwitz som beveger seg raskt. De hopper på en måte over disse tingene. Og hvis de prosesserer dette, vil du oppdage at programmet har fjernet ting som skulle ha vært der. Så vi har en tendens til å gjøre ting manuelt, arbeide ramme for ramme, for å finne biter av skitt og fjerne dem. Alt dette er operator-avhengig, og det er dette som tar mesteparten av tiden.»

Pixel Farms PFClean blir også benyttet for finjustering. «Den er god på flimring, når du har forandringer i tetthet,» forklarer Kline. «Det er også fint for å korrigere ustabilitet. Hvis det er bevegelse, spesielt fra generasjonsmessig printing, så retter den også dette.»

Som nevnt gjør Criterion bruk av automatisering hvor dette kan benyttes men man er fortsatt svært avhengige av dyktigheten til personalet som skal føre tilsyn med programvaren. «Det er forskjellige måter som vi kan tilnærme oss typer feil som finnes i filmelementer, med en rekke forskjellige verktøy, de fleste av disse er ikke automatiserte,» sier Becker. «Regelen som vi alltid følger, er at hvis du ikke kan utføre en fiks uten å etterlate deg bevis for reparasjonen, så lar du den opprinnelige skaden være. Vi ønsker ikke å se eller høre noe som vi har innført.

Jeg vil heller se en flekk av noe som går forbi enn legge merke til en digital reparasjon. Og personlig er jeg helt fornøyd med å se noe som minner meg om at dette kom fra det opprinnelige stykke film som gikk gjennom kameraet idet The Beatles befant seg foran!»

Systemene ble virkelig satt på prøve i scener som involverte bevegelse - noe som skjer i en god del av filmen, mye av dette ble skutt håndholdt, noen ganger var det regissør Dick Lester som selv holdt kameraet.

«Kameraet er i konstant bevegelse, og folk er i konstant bevegelse innenfor rammen,» noe som lager motion blur, forklarer Becker. Kline bemerker «Automatiserte verktøy er ikke flinke på bevegelse. De er ikke helt smarte nok til å forstå hvordan man skal behandle noe 64

«Can’t Buy Me Love« scenen, hvor The Beatles løper omkring på et jorde til den sangen, var spesielt utfordrende. «Mye av det var filmet håndholdt fra et helikopter — så kameraet er påvirket både av ristingen til helikopteret såvel som ristingen av hånden til den som filmer — pluss at Beatles løper omkring,» påpeker Kline.

«Det var kjedelig. Jeg husker operatørene bemerket at, ‘Det tok sin tid.’« Regissør Richard Lester ble vist Criterions arbeide etter hvert som de holdt på, og ga kun små justeringsnotater. Ett spesifikt spørsmål selskapet hadde var om det endelige størrelsesforholdet. En

Restaureringen av A Hard Day’s Night i 4k

Matt Hurwitz filmramme hadde blitt funnet fra en opprinnelig start på en rull, som indikerte til kinooperatøren et størrelsesforhold på 1.75:1 på bildet.

«Filmen ble skutt i en 1.66:1 ramme, noe som ville vært ganske vanlig for en svart-hvitt-film av den årgangen«,

Med oppdraget å skape både en ny stereo mix og en 5.1 surround mix, oppsøkte Martin først så nært råvarene som mulig. Flersporsbånd av farens opprinnelige innspillingsopptak av The Beatles var lett tilgjengelige i Abbey Road Studios, hvor Martin og tekniker Sam Okell, sammen med restaureringstekniker Simon Gibson laget de nye miksene.

Men de opprinnelige elementene for dialogsporet var forlengst forsvunnet. Det beste alternativet, da, var å utnytte et så rent sammensatt spor (kombinasjon av dialog, musikk og effekter) som man kunne oppdrive.

«Jeg fant en rekke kompositter fra forskjellige steder, men de fleste av dem hørtes ganske ille ut», sier Paul Rutan.

Det beste alternativet var en som hadde blitt overført til en Tascam DA-88 tape, trolig på begynnelsen av 90-tallet. «Vi så på alle andre versjoner av lydsporet som var tilgjengelige, og ingenting var bedre enn dette båndet», sier Okell. En tilsvarende overføring av en ¼-tommers diskret musikk-og-effekter rull ble også funnet og levert til Martin og teamet.

sier Becker. «Vi viste den for Lester i den størrelsen, og han likte det. Men senere fant vi denne filmrammen som tydelig sa ‘A Hard Day’s Night, Aspect Ratio 1.75: 1,« så vi gikk tilbake til ham og sa: «Hva er historien?» Og han svarte: «Å, ja, ja. Den ble utgitt på 1,75:1.» Og det var det han foretrakk «Det er hvordan filmen vises i sin nye utgivelse, trolig for første gang siden sin opprinnelige kinorunde.»

Tilnærmingen Martin tok for miksingen av Beatles‘ musikk var å unngå det plutselige innslaget av stereo i et ellers mono lydspor. «Jeg gjorde faktisk Beatles’ musikk til noe nærmere en mono mix, hovedsakelig fordi dialogen er i mono,» sier han. «Det er jo allerede virkelighetsfjernt nok som det er - det faktum at de er på et tog og prater, og Sounds Fab så spiller de plutselig «I Should Have Known Better’- og For å gjenopprette og remikse filmens lydspor plutselig går stemmen over til venstre høyttaler, noe som henvendte Criterion seg til The Beatles ‘Apple Corps, ville ha skjedd om vi hadde benyttet en standard stereo som igjen spurte Giles Martin, Grammy-vinner Beatlesmiks fra den tiden. Du kan ikke ha ‘Ok, her er en for sin jobb på av The Beatles’ Love soundtrack og anerkjent arbeid på andre nylige Beatles prosjekter, om å ha overoppsynet på dette.

«Criterion var opprinnelig litt bekymret for om jeg ønsket å gjøre alt veldig moderne-lydende», sier Martin. «Men den tilnærmingen vi tok var omtrent som å plukke opp en bok og blåse av støvet, om du vil. Det er fortsatt den samme boken. I tidligere restaureringer hadde de bare liksom påført en generell rensevæske på dialogen og deretter hakket løs på noen stereomikser av Beatles-sanger, og det var ikke det jeg ønsket å gjøre.»

Becker legger til, «Giles og teamet hans var ekstremt følsomme for den opprinnelige filmen. Det er fortsatt A Hard Day’s Night. Det er bare at lyden nå henvender seg til et moderne lydanlegg på en intelligent og diskret måte.

Det vekker bare opp kinoen så mye mer.»

65

Restaureringen av A Hard Day’s Night i 4k

Matt Hurwitz

innholdet på sporene var fortsatt relativt primitiv. «Det var omtrent første gang de benyttet fire spor,» bemerker Okell. «Mange av de sangene benytter faktisk bare tre av de sporene, med bandet på ett, en hovedstemme på det neste og så kanskje en sologitar eller en doblet vokal.»

Noen sanger hadde behov for noe «avmiksing» noe som utnyttet dyktigheten til Simon Gibson, en ekspert på restaureringsprogramvaren Cedar Retouch - for å skille ut ett instrument fra et enkelt rytmespor, slik at Martin kunne få økt fleksibilitet i sin egen miks. «For eksempel, på ‘Can’t Buy Me Love,’ tillot det oss å skille gitarene noe fra trommene,» bemerker Martin.

For en ren monoinnspilling som «She Loves You» fra 1963, der et flersporsbånd ikke lenger eksisterer, bestemte Martin og Okell seg for å la sporet være som det var. «Vi fikk prøve ut noen ting, prøvde å trekke ut forskjellige elementer,» sier Okell. «Men programvaren er ikke perfekt. Digitale rester av behandlingen blir for tydelige, spesielt på vokalene. Du kan komme unna med det på deler av et rytmespor, men når det er en hel sang, så fungerer det bare ikke.»

Et triks de benyttet på musikken var parallell komprimering – man sender rytmesporet gjennom en kompressor, og bringe det komprimerte retursignalet tilbake inn i miksen sammen med det opprinnelige ukomprimerte sporet. «Du kan panorere det opprinnelige sang, nå er vi tilbake i filmen’.» sporet ut litt og deretter bringe det komprimerte sporet opp «Lesters innspill når det gjaldt lyden var ganske bestemt,» helt i midten», forklarer Okell. «Det gjør at trommene sier Becker. «Det viktigste for ham var at musikken høres veldig punchy ut eller at basslyden blir virkelig fin skal dukke opp fra filmens verden. Vi tuter-og-kjører for og tykk, det produserer en fetere lyd midt i lydbildet.» å dokumentere dette bandet på rømmen. Så om vi ser musikkilden eller ikke, så må musikken føles som om den EQ for musikken var igjen et kompromiss mellom kommer fra filmens verden og ikke bare plutselig dukke plateopptakene som var veldig rene og en ganske opp fra alle kanter.» gjørmete dialogspor. «Jeg kunne ha gjort sangene mer Tre av sangene som kan høres i filmen er hentet fra hi-fi», sier Martin. «Men du kan ikke polere en ting og la The Beatles’ forrige album, With The Beatles, som alt annet være. Det er viktigere at det høres helhetlig ut. hadde blitt spilt inn på Abbey Road med en «twinØrene dine fyller ut det som mangler.» track» opptaksmaskin. Rytmesporet vil vanligvis spilles inn på ett spor, og vokalen på det andre, slik Under konsertsekvensen i «TV-studio» (egentlig at mikseren senere kan sette en riktig balanse for en filmet på Londons Scala Theatre, foran et levende mono plateutgivelse. «Det betyr at du ikke har en haug publikum av skrikende statister), har musikken alltid alternativer, når vi kommer til panorering,» forklarer hørtes merkelig treg ut - og med rette. Lester skulle få Okell. «Hvis det er for stor avstand mellom rytmesporet frem opplevelsen av at bandet blir fanget inn av TVog vokalene føles det usammenhengende når du hører kameraer, slik at kinopublikum også kunne se bilder det på kino. Så alt handler om å finne den best mulige på CRT TV-skjermene i filmen. Den europeiske balansen.» normen for oppdateringsfrekvens på video er på 25 fps, og filmkameraer opererer med én ramme kortere, Da Beatles skulle spille inn de nye sangene til filmen på 24 fps. Lester justerte derfor sine filmkameraers i februar 1964 hadde EMI oppgradert til firespors bildefrekvens til 25 for å unngå den karakteristiske innspillinger, men kompleksiteten i fordelingen av «rullingen» som oppstår når man filmer en videoskjerm 66

Restaureringen av A Hard Day’s Night i 4k

Matt Hurwitz med et filmkamera. «Han filmet i 25 fps, men de mimet til musikk som gikk i normal hastighet, derfor går sangene saktere når de avspilles på det normale 24 fps,» forklarer Okell. «Det er 4% saktere, hvilket gjør at melodiene går en halvtone lavere enn på platene. Den saktere hastigheten på filmen fanges ikke opp av det menneskelige øye, men er definitivt merkbart for øret.»

Digital justering av billedhastigheten eller endring av tonehøyde i musikken ble vurdert, men ingen av disse løsningene ville ha resultert i naturlig utseende eller lyd, forklarer Martin. «Sam og jeg forsøkte å justere tonehøyden i Pro Tools, men det hørtes bare ikke bra ut.

Det høres kanskje rart ut, men å ha sangen i korrekt tonehøyde med galt tempo høres mer unaturlig ut enn å ha den i feil tonehøyde og feil tempo.» Så den fikk være som den var.

George Martin ikke bare produserte sangene til Beatles, men han var også ansvarlig for å lage generell filmmusikk, for det meste instrumentalversjoner av Beatlessanger. Mens han spilte inn sanger (som «This Boy») i Abbey Road for inkludering på det medfølgende amerikanske United Artists soundtrackalbumet i løpet av fem dager i slutten av mars og begynnelsen av april (dette ifølge Beatleshistorikeren Mark Lewisohn), valgte Martin å reinnspille de fire sangene hos Cine Tele Sound (CTS) Studios 8. juni - og muligens med andre musikere.

«Jeg spilte på ‘This Boy’ for George i Abbey Road. Jeg deltok ikke på CTS,» erindrer den legendariske sessiongitaristen Vic Flick (blant annet kjent fra James Bond theme). Flicks sessions inkluderte trommis Clem Cattini (på den tiden rett fra The Tornadoes) og sannsynligvis bassisten Alan Weighell, alle disse jobbet som sessionmusikere sammen for Martin i denne perioden.

Mystery Train Flick og venner er ikke med på den ene sangen som har vært et mysterium for fans i årtier, — det korte innslaget av rock-and-roll som høres fra Ringos bærbare radio mens de er på toget. «Det er ikke meg,» sier Flick. Så hvem er det? Giles Martin mener «Mitt instinkt sier meg at det ikke er Beatles, men heller troligvis sessionmusikerne min far ville ha leid inn for å spille inn lydsporet.»

Sporet er faktisk drevet av Cattini og sannsynlig

67

Weighell, forteller trommeslageren. «Det er definitivt meg,» sier Cattini. «Gitarene, tror jeg var ‘Big’ Jim Sullivan og Jimmy Page. De gjorde mye av sånne rocka ting sammen i de dager, spesielt på slike sessions.»

Bassist Herbie Flowers, som spilte på mange slike opptak, men ikke akkurat disse, mener at det 37-sekunder lange sporet rett og slett kan ha vært et bibliotekspor innspilt av Martin (eller en annen produsent).

«Det var ikke uvanlig på den tiden at hvis en session ble booket til tre timer, og musikerne ble kjapt ferdige med arbeidet, å bli bedt om å spille inn biter og stykker til bruk som bibliotekspor,» forklarer Flowers. «George Martin ville utvilsomt ha gjort mye av denne typen opptak, hvor utgivere ber komponister om 12 korte spor. Ett kan være ‘frykt’ eller ‘motivasjon’ eller ‘mekanisk’ eller ‘sint rock and roll’, som denne. Filmselskapene ville kjøpe opp slike, fordi de da ikke trenger å betale for opptak eller lisensiering, annet enn betaling til forlaget.»

De fire sangene ble spilt inn på CTS på 35mm magnetisk film, og ikke lenge etter overført til trespors ½-tommers tape og gitt til United Artists for å mikse lydsporet, opplyser arkivar Ron Furmanek, som oppdaget båndene mens han arbeidet på en tidligere restaurering av filmen. Dette båndet ble gitt til Martin og Okell for den gjeldende restaureringen.

«Båndet hadde faktisk togmusikksporet med, sammen

Restaureringen av A Hard Day’s Night i 4k

med et annet av et klirrende piano, som du hører når Paul McCartney fikler rundt på et piano i et hotellrom,» sier Furmanek. Okell sier «Det er morsomt, vi hadde en annen versjon av det togsporet på en annen effektrull, og det var et helt annet spor. Så de må åpenbart ha endret mening om dette sporet på ett tidspunkt.» Uten noe rent dialogspor tilgjengelig, var teamet tvunget til å benytte dialogen fra et komposittspor som tidligere nevnt. Dette var enkelte steder i beste fall grumsete, for det meste på grunn av dårlig opptak av det opprinnelige produksjonnssporet. «Det er støyende, og det er overmodulert,» sier Okell. «Det er knapt noen lyd over 2k eller 3k og når du prøver å ekvalisere det opp, er alt du egentlig får susing og sibilance (at s-lyden høres hvislende ut).»

Matt Hurwitz Teamet tilnærming var å fylle ut lydsporet med elementer som tydelig manglet, samt å skape atmosfære for surround-kanalene. «Vår jobb var egentlig bare å forsterke det som allerede var der», sier Okell. «Vi vil legge til lyder for ting som du ser der det ikke var lyd til stede, som fottrinn eller når dørene lukkes, som ikke var i det opprinnelige lydsporet. Fordi nå for tiden er vi vant til å høre at lyder for disse elementene blir nøyaktig portrettert i en film. Men i 1960-filmer merker du at noen slike ting er gjort, og noen ikke.»

Martin var opptatt av å kun bruke effekter fra den tidsperioden, og lente seg på lyddesigner Alastair Sirkett. «Du ønsker ikke å plutselig ha en ny, moderne effekt komme i en gammel film,» mener Martin. «Jeg kunne si til Al, “Hør, kan du finne meg det opprinnelige toget« eller annen lyd?” Og han ville finne det, enten i den opprinnelige BBC effektbiblioteket fra den tiden eller andre steder,» inkludert Abbey Roads eget effektbibliotek, samlet i løpet av 50-tallet og 60-tallet av tekniker Stuart Eltham.

Richard Lester hadde ett ønske – han ville legge til til lyden av skrikende jenter under åpningssekvensen, der Beatles blir jaget gjennom gatene av en gjeng av for det meste kvinnelige tenåringer. «Det var ikke noen skriking i originalen, og Lester sa at dette ikke var hans intensjon.

Så vi har lagd dem», sier Okell. Beatlesjenteskriking er en unik lyd. «Vi prøvde forskjellige ting, som publikumslyd fra Hollywood Bowl konsertene. Vi endte opp med å finne noen fine rene biter av skriking, uten musikk, på effektsporet for TV-studioscenen. Det var ekte.»

Noen ganger måtte Okell igjen jobbe med Gibson, for å få Cedar eller EQ justeringer til å skille ut dialog eller musikkeffekter, slik at de kunne legges inn i den nye musikkmiksen. «Når det befant seg deler av dialog oppå en sang eller oppå filmmusikk, ønsket vi å prøve å redusere den originale musikken i forhold til dialogen, slik at vi deretter kunne legge inn bare dialogen i vår Martin og Okell gjorde finjusteringer der en vits nye miks,» forklarer teknikeren. «Det var for det meste eller annen replikk ellers ville ha forsvunnet. «Vi gikk i overganger, som på toget, for “I Should Have Known gjennom den med en finkam og presset opp visse biter Better”, der de snakker mens musikken begynner å fade av dialog,» sier Martin. «Vi gjennomgikk og diskuterte, opp. Som sagt, vi kan bare bruke Cedar på en instrumental ‘Vent litt - er det ordet for stille? ‘ og i så fall justerte vi del, noe som skjer der fordi sangen har en intro uten vokal.

Du ønsker å høre så lite av den opprinnelige monomiksen opp volumet akkurat på det ordet.» fra komposittbåndet, og bare høre vår nye miks, noe som Som nevnt fikk Martin og Okell heller ikke noe rent krevde dyktig arbeid med programvaren, gjort for hånd. effektspor, men i stedet en musikk-og-effekter rull - Hvis dette ikke fungerte, måtte vi bare ekvalisere vekk så ikke et problem, ettersom effekter og musikk sjelden mye av den originale musikken som mulig.» forekom sammen i de samme segmentene. Å lage lydsporets endelige stereo og surround-mikser 68

Restaureringen av A Hard Day’s Night i 4k

Matt Hurwitz var en flertrinnsprosess. Martin og Okell, hjulpet av Pro Tools, arbeidet i Martins dedikerte mikserom på Abbey Road. De ville først eksperimentere med mikser, prøve ut forskjellige stereoplasseringer og prosessering. «En del av jobben med forhåndsmiksing går ut på å ekvalisere ting fra forskjellige scener for å gjøre at de høres like ut, fordi så mye av det som ble spilt inn på settet, så vel som deres looping / ADR, var inkonsekvent,» sier Okell. «Og med digital EQ i Pro Tools var det lett å automatisere.» Den endelige miksingen av Beatles og George Martins filmmusikk fant også sted i Martins rom.

Når de var ferdige med forhåndsmiksingen gikk de to opp i neste etasje for å lage stereo og surroundmikser i kontrollrommet til Studio 3. «Det er flott, for det er et formidabelt analogt mikserom. Vi kunne eksperimentere med alt originalutstyret: ekkokamrene, båndforsinkelser, de originale Fairchild og Altec kompressorene - de samme enhetene som faktisk ble benyttet for å spille inn Beatlesplatene første gang. Og med dette ville vi forsøke å forbedre de miksene vi allerede hadde lagd i rommet til Giles.»

For å lage surroundmateriale ble et sett med tre Bowers & Wilkins 800 Diamond høyttalere satt opp i nabostudioet, det legendariske Studio 2, der de fleste av The Beatles opptakene ble gjort på 60-tallet, med linjer som matet signalet tilbake til Studio 3s kontrollrom. Høyttalerne ble plassert i en ende av rommet, der hvor bandet opprinnelig ville ha befunnet seg i løpet av innspillingen og mikrofoner ble deretter plassert i den andre enden, for å fange opp lyd som skal plasseres i surroundkanalene. En monomiks av musikken ble deretter spilt ut gjennom de tre høyttalerne.

«Ideen bak dette er å forestille seg at bandet spilte i Studio 2, hvor disse sangene ble spilt inn, og deretter re-innspille stemningen i det rommet med flere mikrofoner,» forklarer Okell. «Det er nesten som om du har flere mikrofoner til stede under innspillingen.» Martin legger til: «Hvis du skal lage en 5.1 miks av disse sporene, kan du like godt gjøre det i rommet de ble spilt inn, slik at du får mer av en følelse av å være i rommet med bandet. Og det er mye bedre å gjøre dette med analogt utstyr, med mikrofoner og med luft, enn det er å gjøre det med digitale effekter.»

Etter at dette var fullført, ble sporene deretter brakt til Twickenham Film Studios dubbescene der filmen opprinnelig ble filmet og den opprinnelige miksen ble opprettet i 1964, der de arbeidet sammen med dubbemikser Tim Cavagin. «Det var egentlig bare å

Den amerikanske utgaven gjøre tilpasninger og små justeringer til våre mikser fra Abbey Road», sier Okell.

Den resulterende miksen, sammen med Criterions plettfrie og trofaste bilderestaurering gir fansen, både nye og gamle, en mulighet til å oppleve hva Beatles fans i 1964 opplevde i starten av Beatlemania.

«Denne filmen er måten disse karakteristikkene av The Beatles ble introdusert til verden på. Det var et stort kulturelt øyeblikk over hele verden,» sier Peter Becker.

«Vi ble kjent med dem i denne filmen. Alle hadde sett The Beatles på scenen og sett engelske bobbies holde tilbake skrikende jenter i nyhetsfilmer, som prøver å komme inn i deres private verden. Denne filmen gir oss mulighet til å innta den plassen som alle disse skrikende tenåringene ønsket å ha, som de blir holdt tilbake fra. Det er som om vi nettopp er kommet inn av døren.»

Under: Regissør Richard Lester studerer de nye filmplakatene.

69

Eventyret om Beatles-Pauls død

Steinar Waage

ER BEATLES-PAUL VIRKELIG DØD? Paul McCartney som i disse dagene ferierer i Skottland, har avslått alle forespørsler om intervju fra presse, radio og TV verden over. Til NÅ opplyser hans selskap beklagende: ”Paul er ikke interessert i

noe intervju for å klare opp ryktene om at han skal være en dobbeltgjenger for den virkelige Paul. De som vil holde liv i myten, vil gjøre det uansett hva han sier.” En annen ting som selskapet innrømmer har begynt å spille en rolle, er den publisiteten Beatles har 70

Steinar Waage

Eventyret om Beatles-Pauls død

fått i det siste. Deres PR-sjef Derek Taylor kommenterer: «I begynnelsen gjorde ryktene meg nærmest så flau at jeg ikke visste hvordan jeg skulle snakke om dem. Nå fortsetter vi å benekte dem, men vi gjør det på en positiv måte – skjønner De?- i motsetning til å behandle saken negativt som vi gjorde i begynnelsen.

Vi samarbeider nå med hvem som helst som vil vite mer om saken.»

Ryktene sies å ha begynt i et college blad i Michigan i fjor. Historien gikk ut på at Paul ble drept under en bilulykke utenfor London i november 1966, og at en konkurranse om å finne en som lignet Paul ble arrangert. Ingen hørte noen gang noe mer om resultatet av konkurransen. Senere har disse jockeys og andre gått på jakt etter symbolske meddeleser på plateomslag og i albumer.

En Beatlesfan har funnet ut at hvis man spiller litt av den LP’en bakvendt (!) lyder den, Turn me on deadmen.

71

Mr. Taylor grøsser lett ved tanken på hva fans vil finne ut av den neste til John Lennon og Yoko Ono, kalt «Cold Turkey» Omslaget er et røntgenbilde av en hodeskalle. Kan alle disse eksemplene være annet enn tilfeldigheter?

Er det hele bare Beatles siste reklametriks?

Eventyret om Beatles-Pauls død

Steinar Waage

72

Steinar Waage

Eventyret om Beatles-Pauls død

Vi gjør oppmerksom på at Norwegian Wood i denne faksimileutgaven av billedbladet NÅs artikkel om Paul McCartneys angivelige død fra 1969 har dristet oss til å erstatte sort/hvitt bilder av omslagene til Sgt Pepper og Abbey Road med fargebilder.

73

SISTE NYTT! - Diana Kralls album “Wallflower”, hvor det skal være med en ny McCartneykomposisjon, er utsatt til februar grunnet sykdom.

- Reutgivelser på vinyl: Apple og Universal Music smir mens vinylbølgen er varm: i november kommer følgende Beatlesalbum til å nyutgis: “1”, “Love”, “1962-1966” og “1967-1970”. Det var meningen å utgi disse på farget vinyl, inntil de fikk et problem: Hvis “1962-1966” er på rød vinyl og “Love” på oransj, hva skulle de gjøre med “1”? Begge fargene var jo “opptatt”! Så enden på visa blir at alle kommer på standard svart vinyl.

- Ola Furu kommer til å ha utstilling av sjeldne Beatles-ting på Beatlesfestivalen på Beitostølen.

- Blant de Oscarnominerte filmene i år er Spanias “Living is easy with eyes closed” - I Francos Spania i 1966 reiser læreren Antonio til Almeria Med håp om å få møte sin helt John Lennon, som driver med innspilling av filmen “How I Won The War” der.

- Jacaranda i Liverpool rakk ikke å gjenåpne til Beatle Week i august, men nå meldes det at dørene åpnes i medio oktober. Dette var stedet Beatles hadde som fast møteplass da klubbeier Allen Williams høsten 1960 lurte på om de hadde lyst til å spille konserter i Hamburg. Årsmøte i Norwegian Wood – Den norske Beatlesklubben 2014 Avholdes Søndag 19. oktober kl 10, konferanserom på Radisson Blu, Beitostølen.

Saksliste: I. Konstituering av møtet.

2. Styrets årsberetning 3. Regnskap 4. Fastsetting av kontingent 5. Forslag om vedtektsendring: Forslag om å endre §11 punkt 6b til sekretær, sjefredaktør og styremedlem(mer). Dette er kun en endring av tittelen redaktør til sjefredaktør. Dette for at sjefredaktør i løpet av året, uten å måtte kalle inn til ekstraordinært årsmøte, skal ha muligheten til å utnevne en redaktør og eventuelle andre medarbeidere som skal ha en rolle i utformingen av medlemsbladet. Disse vil da ikke være medlemmer av styret, men ha møte- og forslagsrett i styremøter.

6. Valg 7. Innkomne forslag Årsregnskap for 2013: Se neste side.

74

RESULTATREGNSKAP 2013:

Inntekter:

Kontingent, medlemsbetalinger

106 416,00

Andre salgsinntekter

0,00

Sum inntekter:

Kostnader:

106 416,00

Produksjon av medlemsblad, buttons etc

-68 837,39

Drift (porto, internett, postboks etc)

-9 457,25

Renteinntekter

315,74

Bankgebyrer / rentekostn.

-78,00

Sum kostnader:

-78 056,90

OVERSKUDD

BALANSE:

Balanse 31.12.12

28 359,10

Endring 2013

Balanse 31.12.13

Gjeld- og egenkapital:

Egenkapital

53 403,89

Årets resultat

53 403,89 28 359,10

28 359,10

0,00

0,00

81 762,99 0,00

53 403,89

28 359,10

81 762,99

Utestående Bank Aurskog Sparebank 1271 21 35628

0,00 53 403,89

0,00 28 359,10

0,00 81 762,99

Sum eiendeler

53 403,89

28 359,10

81 762,99

Egenkapital årets slutt Leverandører (gjeld) Sum gjeld og egeknapital Eiendeler:

75