Kunst / by / befolkning
(Foundation for Art and Creative Technology) og Liverpool Biennial. Slik kan man si at en virkelig prinsesse er blitt født (bykartet er ellers dekket med navn som refererer til victoriatidens kongefamilie). Frosken er åpenbart en referanse til Rogaland Kunstsenters størrelse og springende ambisjoner. Både Biggs og Worts har siden gått videre til nye oppgaver, og denne artikkelen er et forsøk på en oppsummering. Sitatene er satt sammen fra samtaler og korrespondanser mellom 2006 og 2012.
Å sammenligne bylandskap og fornyelse lb
Forskjellene mellom Liverpool og Stavanger er viktige – kultur er en dyp, langvarig, komplisert sak, og Liverpool (samme hvor økonomisk fattig den er nå) var i hundre år imperiets by nummer to. Det har gitt Liverpool mye å bygge på, en arv fra tidligere generasjoner. I Stavanger forsøker man å få kulturens frø til å vokse i ugjødslet jord.
mw
Vanligvis er det lite plass for samtidskunstprosjekter i det «offentlige rommet» til store private utbyggere som The Paradise Project. Men lord Grosvenor er muligens en renessansemann med hjertet sitt i Liverpool? Disse koordinerte forbedringene av bylandskap og infrastruktur kan ellers medføre at man stoler på shopping og hule fasader. Hvordan fyller man den nye fasaden med byens gamle sjel? Så Biennalen det som sin oppgave å hjelpe byen på vei?
lb
Hovedsaken her er at byfornyelse for politikerne stort sett dreier seg om murstein og sement (kraftig påvirket av utbygger- og eiendomslobbyen). I virkeligheten handler fornyelse om folk og aktiviteter (med eller uten murstein og sement, for aktivitet/kreativitet er flinke til å nyttiggjøre seg det som er for hånden). Men en kritisk aktivitetsmasse er nødvendig – og det skal atskillige mennesker til for å få gjort noe! I Liverpool har vi nå den ironiske situasjonen at mens det i år 2000 var ca. 500 mennesker som bodde i indre sentrum, har vi nå 5 000 mennesker boende i byens sentrum, men 10 000 leiligheter. Det betyr at de fleste bor med tomme leiligheter ved siden av seg; med det netto resultatet at det ikke er noen følelse av kritisk masse. Grosvenor har også mange tomme, splitter nye forretningslokaler i Liverpool One-komplekset. Samtidig er det én gang i uken fortsatt et bruktmarked pakket med kunder på jakt etter gode kjøp i de forlatte pakkhusene i Stanley Docks. Ja, det er billig, men det er også
98
99
morsomt på en annen måte enn den uniformerte og sterile (kostbare) merkevarehandelen i Liverpool One. mw
«Kritisk masse» er et utmerket begrep. I Stavanger øst strever kunstkomplekset Tou scene med å overleve på grunn av lave besøkstall, samtidig som det umiddelbare naboskapet trekker til seg investeringer i leilighetsblokker og forretningslokaler. Til tross for investeringene ligner området på en spøkelsesby med mange parkerte biler i forretningstiden, men ingen kritisk masseaktivitet. På grunn av stigende atelierleier tvinges kunstnerne til å flytte bort fra området. Som denne boken viser, samles Rogaland Kunstsenter rundt behovet for et kulturtorg på Nytorget, men biler står fortsatt parkert på tomten. Inntektene fra parkeringsplasser er viktige for enhver kommune. Bedriftsinvesteringer, offentlige eierskap og vanlig menneskelig virksomhet burde være innbyrdes samstemte, men det oppstår ofte kløfter mellom dem. Sammenlignet med mer dynamiske regioner i verden har både Liverpool og Stavanger i mange år lidd av en europeisk utilpassethet. Patetiske forsøk på å etablere og finansiere offentlig transport, som det er desperat behov for i begge byene, står i grell kontrast til den eksplosive framveksten og utbyggingen av undergrunnsnettverket i Shanghai, for eksempel.
MORO, kunstnerisk kvalitet og betydningen av utstrakte tidsrom lb
Det er usannsynlig at noen kommuneadministrasjon vil bevege seg raskere enn borgerne, så nettopp derfor må alle bearbeides samtidig. Jeg har stor tro på nedenfra og opp-bevegelse, så hvis mellomgenerasjonen og de yngre visuelle kunstnerne kan bli overtalt til å ha det litt MORSOMT, som gjerne kan innbefatte musikk og danse, så kan stemningen blant folk flest også forandre seg. Det er virkelig synd, som du rapporterer, at Stavanger2008 ikke var øyeblikket da dette skjedde, men du kan bare rekke så langt som du kan, og ovenfra-ned var antagelig ikke måten å gjøre det på.
mw
Lewis, jeg liker denne bruken av moro/hør på mellomgenerasjonen og de yngre som betydningsfulle faktorer heller enn overfladiskhet. Kultur som inspirerer og snakker deres språk nedenfra og opp, så å si. I Liverpool har det temporære, flyktige ved biennalekunsten avmystifisert og mildnet holdningene til uventede forandringer i det offentlige rom. Biennalens inngrep er sjelden