trine.vasby@l-a.no
Jeg prøver å skape julemagi og kos, rett og slett. Jeg prøver også å skape ro, sier Stian Thomassen.
Tegneserieheftet «Jul i Reveland» er en fortelling om revejenta Mistel og hennes menneskevenn Rick, som sammen opplever en spennende førjulstid i den magiske verdenen Vargheim.
– Det som driver meg er gleden ved å lage historier og tegne til dem. Jeg elsker å skape fantasihistorier og få dem ned på papiret. Det var litt skummelt å publisere først, fordi venner og familie skulle se det, men tilbakemeldingene var heldigvis positive, forteller han.
Thomassen har skrevet fortellingen og laget alle illustrasjonene til juleheftet han gir ut på eget forlag. Noe av motivasjonen hans er også å inspirere barn til å lese.
– Det er blitt mer aksept for tegneserie som et lesemedium. Det er lettlest, og mange barn knekker lesekoden ved hjelp av tegneserier, sier mannen som bor på Ime.
Tegneseriemiljøet
Tegneseriemiljøet i Norge er ikke stort, det oppdaget Thomassen tidlig. Han startet en Instagram-konto og begynte å følge norske tegneserietegnere, og da begynte andre å følge ham tilbake.
– Det overrasket meg å finne et tett og inkluderende miljø der alle støtter hverandre, selv meg som hobbytegner. En stor del av dette har vært et fellesskap på Discord hvor vi heier på hverandres prosjekter, selv om ikke alt blir publisert, forteller tegneren.
Han har vært på tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo og blitt kjent med tegneserieskapere som Therese Eide, skaperen av Intet nytt fra hjemmefronten, og Torbjørn Lien, mannen bak
FAKTA∂ JULEHEFTER
● Første kom i 1817: Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere
● Etter perioder med litterære julehefter, har tegneseriehefter dominert.
● Knold og Tots overmand Mester Graa (1914) regnes som det første.
● I 1983 kom Truls og Trine, siden Pondus.
● Nå utgis cirka 40 julehefter, hvor halvparten er norske serier.
● De største er Pondus, Knoll og Tott og Stomperud.
KILDE: STORE NORSKE LEKSIKON
Kollektivet.
– Å møte Torbjørn var spesielt stas, siden han var en del av den norske tegneseriebølgen som slo til på 2000-tallet med Kollektivet, Pondus og Nemi, sier han.
Både Eide og Lien berømmer tegneserieskaperen fra Mandal for å komme med et julehefte.
– I en tegneseriesjanger med så lange tradisjoner, kan det bli mye hermetikk. Derfor er det ekstra gledelig med nye stemmer som både viderefører og fornyer, med så mye smittende fortellerglede, sier Eide til Lindesnes avis.
Lien (56) er for veteran å regne i tegneseriemiljøet i Norge og berømmer mandalitten for å være hjelpsom og støttende for yngre serieskapere. Folketro
Fortellingen Jul i Reveland er blant annet inspirert av norsk mytologi, folketro og eventyr. Navnet til hovedfiguren, Mistel, er derfor ikke tilfeldig. Misteltein er en myteomspunnet og symboltung plante. Helt siden oldtiden har misteltein vært ansett for å ha ma giske krefter som kan bringe lykke og helbrede sykdommer, og den er et symbol for fruktbarhet og styrke. Mange steder er det fortsatt en tradisjon å henge misteltein opp som pynt til jul, og ifølge norrøn mytologi laget Loke en pil av misteltein som drepte guden Balder.
Fortellingen har også hint til huldre, nisser og en drage. – Jeg er fascinert av det litt mystiske, det vi ikke ser. Du skal aldri bli med huldra inn i berget, for det kan få kon sekvenser. Jeg bruker dette grepet – en verden med to nivåer. Min fortel-
ling skjer ikke på jorda, slik vi kjenner den, sier Thomassen.
Alltid tegnet Mandalitten har tegnet siden han var barn, og nå er Thomassen glad for at han har tatt vare på noen av de første tegneserieheftene han laget. Tegneren har ikke skrevet årstall på dem, men han tror han var 12–13 år gammel.
– Jeg hadde en fetter som var veldig flink til å tegne, og jeg ville bli like god som ham.
Fetteren ble lege, mens Thomassen ble typograf og webdesigner. Han så ikke for seg at han kunne drive med tegning på heltid, og derfor satset han heller på reklame. Til daglig jobber han nå som webdesigner i Polaris Markedstjenester. Mye av tegnearbeidet skjer på PC, men han lager alltid blyantskisser først og kan egentlig sitte hvor som helst og tegne.
– Jeg tegner mye på bussen for eksempel, på vei til og fra jobben i Kristiansand, forteller mandalitten.
Tegneserieskaperen liker Disney-stilen med store øyne.
– Da kan jeg leke mer, og det er lett for barn å se hva de ulike figurene uttrykker. Så kan jeg fylle ut med detaljer i bakgrunnen, og det blir mer tidløst.
I tillegg til selve tegneseriefortellingen, har Thomassen lagt til flere aktivitetssider med papirbretting, oppskrifter, tegneoppgaver og spill.
– De er beregnet på barn i barneskolealder, som jeg håper familier kan ha glede av, sier han.
Må ha julehefter
Han har alltid hatt en forkjærlighet for julehefter og elsker å lete etter dem på bruktmarkeder. Klassikere som Knoll og Tott har fulgt ham siden barndommen, men nå er Pondus og Donald Duck (tegnet av Arild Midthun) blant de han i alle fall må ha. Kollektivet har også funnet veien til samlingen hans. Thomassen regner ikke med å tjene noe på sitt eget julehefte. Målet er å gå i null. Tegneren innrømmer at det er litt nerver ute og går i forbindelse med utgivelsen. Et julehefte er tross alt bare aktuelt å selge i et kort tidsrom. Derfor har han lagt vekt på at historien skal stå seg tidsmessig, sånn at heftet kan være aktuelt flere juler framover.