NATURLIG AVIS
Nr 2 | 24
Samarbeid
på vinterføre
Side 3
Full utrykning i Årødalen
Side 6
Legg merke til merkene
Side 8
O jul med din sorteringsglede
Les mer på side 4
FORSØPLING
ØKT
OPPMERKSOMHET FRA LOKALE MYNDIGHETER
Forsøpling er avfall på avveie. Dette kan være skjemmende, medføre forurensning med fare for mennesker, dyr og natur. Det kan det bidra til forurensning av grunn og luft. Eksempel på dette er avfall som ulovlig er dumpet på offentlig sted eller privatpersoner som forsøpler egen eiendom.
I utgangspunktet har kommunene ansvar for å håndtere forsøplingssaker, men det er en arbeidsfordeling mellom eierkommunene og RIR på dette området. I vår selskapsavtale har vi fått delegert myndighet til å kunne gi pålegg om at forurenseren må rydde opp i avfall eller betale for opprydding. Naturvernforbundet og andre med særlig interesse for natur og miljø har påpekt at lokale myndigheter burde ha større fokus på forurensningssaker. Det er jeg enig i. Dette ansvaret er for viktig til ikke å bli prioritert. RIR har
UTGITT AV
Romsdalshalvøya
Interkommunale
Renovasjonsselskap IKS
Ettertrykk tillatt ved kildehenvisning
derfor tatt initiativ til et fellesmøte der både frivillige organisasjoner, kommunene og RIR ser på ansvarsforholdene. Slik kan vi strukturere samarbeidet og legger en konkret strategi for oppfølging av forsøplingssaker. Vi vil også ta lærdom fra andre renovasjonsselskap som har oppnådd gode resultater på dette området.
Frode Erlandsen daglig leder
REDAKSJON
Ansvarlig redaktør: Frode Erlandsen
Redaksjonskomité: RIR
Tekst og foto: Erik Hattrem, Arne Buseth,
Malene Hjertvik Lange, LOOP
Layout og trykk: EKH Grafisk
Åpningstider i jula
I forbindelse med jula har vi som vanlig endrede åpningstider på gjenvinningsstasjonene våre.
Vi holder stengt alle røde dager, inkludert julaften og nyttårsaften.
I tillegg gjelder disse endringene: Molde 27.12 08.00-15.00 30.12 08.00-15.00
Varhol 27.12 10.00-15.00 30.12 10.00-15.00
Nesset 23.12 Stengt 30.12 10.00-15.00
Aukra 27.12 stengt
Røykvarslerens dag
Vinteren er høytid for boligbranner i Norge og statistisk sett er det i julemåneden desember det brenner aller mest. Derfor er 1. desember røykvarslerens dag.
Dette er dagen for å bytte batteri i røykvarsleren og sjekke at den fungerer. Hvis røykvarsleren er mer enn ti år gammel må den byttes ut. Når du har byttet batteri bør du sette en teipbit over polene, før du legger det i posen for batteriinnsamling. Kast aldri brukte batterier i restavfallet.
KONTAKT
Adresse: Årøsetervegen 56, 6422 Molde
Tlf: 71 21 34 50 e-post: rir@rir.no facebook: Instagram:
Vi jobber for en ren og fin natur, uten skjemmende forsøpling.
Når snøen har lagt seg og både oppkjørsler og gangstier trenger brøyting like mye som veinettet, er oppgavene langt mer kompliserte og tidkrevende for mannskapet på renovasjonsbilene.
LITT HJELP FRA DEG
ER VIKTIG NÅR DET LAVER NED
Med store snømengder har mannskapet ute på innhenting en krevende jobb. Veiene er glatte og fulle dunker må ofte trekkes gjennom dyp snø og over kanter for å få de tømt.
I løpet av én arbeidsdag skal hver enkelt bil tømme mellom 700 og 1400 dunker.
– Derfor er det viktig at hver enkelt kunde prøver å hjelpe oss så godt de kan. Sørg for at det måkes foran dunken når det er mulig. Så skjer det selvfølgelig at det brøytes i mellomtiden, men sånn er det bare, forteller Geir Simonsen som er avdelingsleder hos RIR.
Han forstår at det ofte er lett å blir frustrert når travle mennesker opplever at renovasjonsbilene sperrer kjørefelt på vinterstid. Men dette er jobben til renovasjonsbilen og den skjer dessverre på sterkt trafikkerte veier.
– Vær så snill; ta det med ro og vis hensyn når du passerer renovasjonsbilen.
De som brøyter også har en veldig krevende oppgave og på dager med mye snø rekker ikke de over alt på en gang.
Det er da en liten innsats fra innbyggerne blir viktig. Noen ganger er det faktisk uforsvarlig for renovasjonsbilen å kjøre enkelte strekninger og da opplever man at dunkene ikke blir tømt.
– Da bør du melde inn manglende tømming til kundesenteret. I slike
tilfeller så må vi kjøre tilbake en dag når forholdene er bedre, forteller Simonsen.
Det som også er greit å huske på, er at kommunen også brøyter gang-og sykkelveger. Derfor vil det være veldig kjekt for brøytemannskapet om dunkene plasseres før henting slik at man tar hensyn til brøytemannskapet. De som brøyter har hverken tid eller mulighet til å flytte rundt på dunker, så om dunker sperrer for, blir ikke den delen av gangveien brøytet.
SORTERING I JULA
Julen er høytid for hygge og gode tradisjoner, men det er også mer forbruk enn ellers i året. Det blir det avfall av – mye mer enn ellers. Gjør klart for sortering av plastemballasje, papir og restavfall før gavene åpnes – så får du sortert mens du åpner pakkene og unngår samtidig at det blir mye rot.
JULEMATRESTER
Ha en dag i julen med juletapas! Bruk julematrestene til lunsj eller ha juletapas som en av julemiddagene.
Har du rester av julekaker til overs etter julen kan disse brukes til for eksempel bunnen i en ostekake eller som strø til tilslørte bondepiker. Søk etter julemat og rester på nettet, og finn mange flotte oppskrifter.
Det som ikke kan spises opp kastes i matavfallet. Bruk sansene – lukt og smak på maten før du eventuelt kaster den.
RIBBEFETT OG SMULT
Ikke hell fett eller olje i toalettet eller vasken. Dette kan tette rørene og tiltrekke seg blant annet rotter.
La stekebrettet stå til det blir kaldt etter at ribben er stekt (eller at pinnekjøttet trekt). Skrap av fettet og legg det i matavfallet.
Flytende fett og oljer helles over i en kartong eller flaske, teipes igjen og kastes i restavfallet.
Fettet kan du også ta vare på og eventuelt fryse det ned. Bruk det i matlagingen, som til sauser, ovnsbakte poter, potetstappe og hjemmelaget rødkål.
FLASKER, GLASS OG BOKSER
Er det bokser og flasker med pantemerke, kan du ta disse med og pante neste gang du er i butikken.
Emballasje av glass og metall det har vært mat, drikke eller andre husholdningsvarer i da du kjøpte det, kan sorteres som glass- og metallemballasje. Produkter av glass og metall, som kopper, drikkeglass, gryter og vaffeljern, skal ikke leveres som glass- og metallemballasje.
GAVEINNPAKNING
Glanset julegavepapir skal kastes i restavfallet. Denne typen julepapir
inneholder store mengder leire og fargestoffer, og lite papirfibre. Glanset gavepapir kan derfor ikke gjenvinnes til nytt papir, men blir forbrent og gjenvunnet til lys og varme.
Gråpapir med eller uten farge og mønster (kraftpapir, resirkulert papir, naturpapir) og avispapir kan sorteres sammen med papiret.
Gavebånd, tau, hyssing, tape, isoporkuler og annen gavepynt kastes i restavfallet (eller ta vare på det til neste års julegaver).
BOBLEPLAST
Sorteres som plastemballasje. Gøy å smelle med før det sorteres – så tar det også mindre plass.
Bobleplast er også fint å ta vare på videre – det kan brukes til å pakke ned julepynt eller til innpakning av nye (jule-)gaver.
ISOPOR
Om det blir mye isopor under gaveåpningen, er vi glad om du kommer til gjenvinningsstasjonen med den. Ellers kan den også kastes som restavfall.
BATTERIER
I juletiden bruker vi mer batterier enn ellers. Samle dette på et praktisk sted, i en boks eller batteriposen fra RIR. Heng posen frem neste gang det er hentedag for batterier. Du kan også levere dem til en dagligvarebutikk som selger batterier. Batterier inneholder fremdeles energi når de er oppbrukt og skal ikke kastes i restavfallet.
ELEKTRISK
Julebelysning, lysslynger, rettetangen som tar tatt kvelden i julestria, dippedutter av alle slag – uansett hvor stor eller liten elektronikken er, kan den inneholde gasser, oljer eller andre miljøgifter. Lever derfor alt inn til gjenvinning.
Du kan levere alle elektriske produkter gratis til butikker som selger produktet du har, også om det er et annet merke. Og du kan levere alt elektrisk gratis til alle gjenvinningsstasjoner.
LEVENDE LYS
Stumper fra stearinlys kastes i restavfallet. Eller kanskje du kan samle de opp og gi til en barnehage som trenger dette til lysstøping for barna?
Telysholdere i aluminium sorteres som metallemballasje. Husk å trykke løs vekeholderen i bunnen av telysholderen. Telysholder i plast kastes i restavfallet.
JULETRÆR
Naturlige juletrær kan leveres som hageavfall på gjenvinningsstasjonen. Juletrær i plast holder seg like fint år etter år. Ønsker du likevel å kvitte deg med det, skal det leveres som restavfall på gjenvinningsstasjonen – men forsøk gjerne å gi det bort før du tar turen til gjenvinningsstasjonen.
Det kan være farlig å brenne juletreet i peisen og mange brannutrykninger i januar er resultat av brenning av juletre i peisen. Veden i juletreet er ennå fuktig og fuktig ved brenner dårlig, lager mer sot i pipeløpet og øker faren for pipebrann. I tillegg inneholder barnåler mye kvae som har høyt energiinnhold og dermed oppnår høy temperatur; i mange tilfeller så høy at den kan antenne sot- og tjærebelegget i skorsteinen.
Disse nettene kan skape problemer i sorteringen videre og blir heller ikke materialgjenvunnet.
FYRVERKERI
Ubrukt fyrverkeri (udetonert fyrverkeri) leveres tilbake til en butikk som selger fyrverkeri.
Fyrverkeri som er brukt kastes i restavfallet eller leveres som restavfall på gjenvinningsstasjonen. Pass på at det er helt utbrent og kaldt.
Husk: Ta med deg fyrverkerirester etter oppskytning slik at de ikke forsøpler i naturen.
SNØ- OG GLITTERSPRAY
Spraybokser med drivgass og tomme spraybokser sorteres som farlig avfall. Farlig avfall må samles opp og leveres nærmeste gjenvinningsstasjon.
ANNEN JULETE SORTERING
Pappesker, blader/magasiner, årskalenderen for året som er gått, julekort og til/fra-lapper sorteres som papir.
Knuste julekuler av plast og glass pakkes inn og legges i restavfallet.
LYSPÆRER/LYSRØR
I den mørke årstiden øker også bruken av lyspærer. Neste gang du skal på butikken kan du ta disse med – alle dagligvarebutikker som selger lyspærer skal ta i mot disse gratis og sørge for at de blir sendt til gjenvinning.
VEDNETT OG JULETRENETT
Nettet rundt juletrær og vednett legges i restavfallet. Selv om det kan se ut som plast skal det ikke sammen med plastemballasjen.
Adventskalenderen i papp kan sorteres i papiret. Er det sjokoladekalender med både plast og papir skal den i restavfallet, eller du kan skille den fra hverandre og sortere med papiret og i plastemballasjen.
Brannvesenet har tidligere hatt øvelse på anlegget, men denne gangen var
NYTT BRANNTILLØP
I ÅRØDALEN
En torsdag ettermiddag i november gikk brannalarmen igjen. Åpne flammer i sorteringsanlegget fører til evakuering av hele anlegget.
Heldigvis fungerte rutinene godt. Slukkingen gikk etter forholdene raskt, men to ansatte måtte ha tilsyn av helsepersonell etter å ha fått i seg røyk.
Bedriftens industrivern er godt trent, for dette er ikke første gang alarmen går. Med denne hendelsen har vi hatt 18 branntilløp hittil i 2024 på vårt sorteringsanlegg. Det er en nedgang fra tilsvarende periode året før, men det er uansett 18 for mange.
De fleste branntilløp skyldes feilsorterte batterier, men også spraybokser og gassbeholdere står oppført i statistikken. Dette er gjenstander som aldri skal kastes i restavfall, men leveres forsvarlig i godkjente ordninger for farlig avfall. Feilsortering av avfall påvirker ikke bare resirkulering og miljø. Det kan også ha direkte konsekvenser både for oss som jobber i avfallsbransjen, og i verste fall også for den enkelte innbygger hjemme hos seg selv.
Når alarmen går hos RIR, blir hele anlegget evakuert. Det gjelder også gjenvinningsstasjonen, med alle de som måtte være på besøk der. Driften stopper, og industrivernet rykker inn for å
starte slukking i påvente av at brannvesenet kommer til stedet. Selv små branntilløp kan føre til driftstans i timesvis, mens det ryddes opp og anlegget tømmes for hånd.
Det har de siste årene vært mange store branner i norske avfallsanlegg. En konsekvens av dette er at kostnaden
til forsikring skyter i været for alle som driver slike anlegg. Selv om RIR har gjort store investeringer i brannvern og slukkeutstyr, blir også vi ilagt samme strenge forsikringsvilkår. For et interkommunalt selskap som driver til selvkost har vi i hovedsak en eneste måte å betale denne kostnaden på; gjennom å øke renovasjonsgebyret. Så det kan være noe å ha i bakhodet for alle som leverer avfall til oss; å sortere grundig kan være sunt for egen lommebok så vel som miljøet.
det alvor.
Under kverning av avfall oppstod en eksplosjon som førte til åpne flammer.
Stor røykutvikling fra sorteringshallen for restavfall.
ENKLE GREP FOR Å UNNGÅ MATPAKKE SVINN
En viktig del av skolehverdagen er matpakken. Dessverre er det mange matpakker som ender i søpla, noe som bidrar til matsvinn både hjemme og på skolen.
Ifølge en undersøkelse fra Matvett anslås det at barneskoler alene står for flere tusen tonn matsvinn hvert år i form av uspiste matpakker. Så hva kan foreldre gjøre for å sikre at maten ikke bare blir pakket, men også spist?
Hvorfor kastes matpakken?
Kanskje oppleves maten kjedelig og ensformig. Dersom barna får den samme maten hver dag, kan de bli lei og ende opp med å kaste den i stedet for å spise den. Det kan også være at de ikke liker maten som pakkes, eller at den blir klissete eller uappetittlig i løpet av dagen. Porsjonene kan også være for store. Mange ganger pakkes det for mye mat, noe som gjør det vanskelig for barnet å spise opp alt.
Å lage matpakker som blir spist
Med noen grep kan vi lage niste som både er næringsrik, spennende og som øker sjansen for at den blir spist.
• Involver barna i matpakkelagingen:
La barna være med å bestemme hva som skal i matpakken. Hvis de får velge mellom flere sunne alternativer,
er det større sjanse for at de vil spise opp maten. De kan også hjelpe til med å smøre matpakken, noe som gir dem eierskap over måltidet.
• Varier innholdet: Bytt ut de tradisjonelle brødskivene med andre alternativer som wraps, pitabrød eller salater. Gjør måltidet mer spennende ved å inkludere forskjellige typer grønnsaker, frukt og proteiner.
• Tilpass porsjonene: Sørg for at matpakken er tilpasset barnets appetitt. Det kan være fristende å pakke mye mat, men det er bedre at de får spist opp alt enn at halvparten går i søpla.
• Bruk restemat: Har du middagsrester som kan brukes i matpakken? Pizzastykker, pastasalat eller kyllingbiter kan være populære og næringsrike innslag. Det er en enkel måte å unngå matsvinn på, samtidig som barna får en spennende matpakke.
• Matpakker som holder seg friske: Unngå mat som lett blir klissete eller soggy, som for eksempel sandwich
med mye majones. Pakk mat i separate beholdere for å holde ingrediensene ferske og sprø. Investér gjerne i små kjøleelementer eller matbokser med god isolasjon.
• Morsomme og kreative matpakker: Små barn kan ofte være visuelt motivert. Bruk frukt og grønnsaker til å lage figurer eller mønstre. Små kjøttboller, miniwraps eller små biter av ost kan gjøre matpakken mer interessant og fristende.
Matpakker som reduserer matsvinn Å bruke restemat i matpakken er en effektiv måte å redusere matsvinn på. Her er det mange muligheter til å være kreativ:
• Middagsrester: Har du rester fra gårsdagens middag? Bruk dem til å lage en smakfull lunsj. For eksempel kan pastarester bli til en pastasalat med litt grønnsaker og kylling, eller risrester kan brukes i en rask wrap med grønnsaker.
• Frukt som snart går ut på dato: Hvis du har frukt som begynner å bli overmoden, kan du skjære den opp og legge den i matpakken, eller lage fruktsalat. Overmodne bananer kan moses og brukes som fyll i wraps eller med yoghurt.
• Grønnsaksrester: Gulrøtter, paprika eller agurk som er til overs kan skjæres i staver og legges ved som snacks i matpakken. Grønnsaksrester kan også bli til en rask omelett eller minipai som kan pakkes ned.
Skoledag uten matsvinn
Skolematen er en ypperlig anledning til å sette gode vaner i fokus, både når det gjelder kosthold og hvordan vi forholder oss til matsvinn. Ved å lage matpakker som barna faktisk spiser, og ved å bruke opp restene i kjøleskapet, kan vi bidra til å redusere matsvinnet. Det er en vinn-vinn-situasjon – for både økonomien, miljøet og barnas ernæring.
Halvspiste matpakker er et kjent fenomen for mange med barn i skolealder.
DE ER OVERALT
MEN LEGGER DU MERKE TIL DEM?
Merkene finner du både på emballasjen, avfallsdunkene og i informasjonsmateriell fra RIR.
Før du har gått hjemmefra på morgenen har du allerede sett dem flere ganger. Når du setter på kaffen, heller melk i glasset, smører brødskiver og når du kaster søppelposen i dunken på vei til skole eller jobb.
Kasteøyeblikket; de sekundene hvor du tar valget om du skal sortere - eller ikke. Et øyeblikk vi alle har stått i, hvor det er lett å bli usikker på hvordan noe skal kildesorteres. Da kan du se etter Sorteringsmerkene - de finnes (nesten) overalt. På potetgullposen, syltetøyglasset og melkekartongen finner du merket som gir deg hjelpen du trenger, ofte med en kort hjelpe-
SPØR ARNE
Du har kanskje svaret i hånden allerede? Sorteringsmerkene gjør det enklere å sortere riktig.
tekst slik at det blir lett å sortere i riktig dunk.
Legg merke til merkene
Plastemballasje er lilla, glassemballasje lysegrønt, metallemballasje grått og papir er blått. Hvert materiale har sin egen farge som gjør dem lett å kjenne igjen, gir god lesbarhet og gjør det enklere å se hva som skal hvor. De samme merkene som du finner på emballasjen, finner du også på søppeldunker hjemme, på skolen og på arbeidsplasser over hele landet.
- Sorteringsmerkene er laget for å gjøre kildesortering enklere for alle.
Når du får samme merke på det du sorterer og der du kaster, vet du alltid hvor du skal sortere hva. Når du er i tvil, kan du alltid søke og få svaret på Sortere.no, sier Arne Buseth, rådgiver i RIR.
Lett å bli litt bedre til å kildesortere Sorteringsmerkene gjør det enklere å sortere riktig. Finn Sorteringsmerket på emballasjen og du har svaret i hånden allerede. Besøk sortere.no om det er noe mer du lurer på. Her kan du søke etter det du lurer på og få raskt svar på spørsmål som hvor ren emballasjen skal være eller hva du gjør med blandingsemballasje.
Spørsmål: Vi holder på å rydde, og skal kaste en del gamle bøker. Kan disse kastes i papirdunken?
Svar: Bøker med myk perm kan du trygt kaste som papiravfall. Innbundne bøker med hard perm må du enten kaste som restavfall, eller rive av permen slik at du kan kaste perm og sider i hver sin dunk.
Lurer du på noe? Lurer du på noe som gjelder kildesortering og som du tror andre kan ha interesse for? Spør Arne Buseth hos RIR. Send epost til: rir@rir.no