Brøttum menighets bidrag fellesblad sommer 2025

Brøttum menighet

Brøttum menighet

Brøttum menighetsråd

Leder: Botolv Gjeldaker Nestleder: Gerd Marit Myrvang Sekretær: Gunhild Hemma Økonomiansvarlig: Hilde Ødeli Fast medlem i Fellesrådet: Solveig Sørum Sletmoen Varamedlem i Fellesrådet: Maren Kirkeby Haugen Utvalg - Trosopplæringsutvalget: Britt Laila Kvaalshagen Fauskrud Menighetsbladets representant: Britt Laila Kvaalshagen Fauskrud Menighetsrådets misjonskontakt for Misjonsprosjektet: Marit Stave.

1. varamedlem: Mari Stave 2. varamedlem: Britt Laila Kvaalshagen Fauskrud 3. varamedlem: Tom Kjærås 4. varamedlem: Aud Smeby Bakka Redaksjonskomité: Randi Sætherstuen 91 17 59 41 Bjørg Ulveseth Mæhlum 99 63 19 28 Bente Øvergård 97 65 04 37 Britt Laila Kvaalshagen 90 72 51 98 Torbjørn Hovde 41 66 17 32 Stoff til menighetsbladet kan sendes på e-post til randi.saeterstuen@gmail.com

Hva møter pilegrimene på Gudbrandsdalsleden gjennom Brøttum?

Å være pilegrim handler om å være til stede underveis, ikke om å komme fortest fram til målet. Noe kateket May Solveig Slaatsveen poengterte overfor konfirmantene fra Brøttum da de vandret fra Domkirkeodden til Furnes kirke en lørdag i mai. Det samme poengterer hun i andakten hun skrev i Menigheten Vår 2-25.

Når pilegrimene vandrer gjennom Brøttum sogn, er de til stede i bygda vår. Hva møter de hos oss, hvordan møter vi dem? I dette første nummeret av fellesbladet for alle menighetene i Ringsaker, velger vi å sette litt ekstra lys på dette.

Foruten spektaktulær utsikt over et bygdelandskap som begynner å stige mot Gudbrandsdalens dalsider, byr vi dem på hele fire overnattingsmuligheter, hvilebenker underveis, besøk på kirkegården på Brøttum, muligheter for å handle litt på den trivelige Jokern, og kulturhistorie gjennom plakater langs ruta.

Våre konfirmanter har dratt ut av bygda for å erfare en annen strekning langs samme leden, og vi tar med May Solveigs andakt om pilegrimsvandring og det å være konfirmant.

Tekst: Randi Sætherstuen

Pilegrimsherberge på Ringen

I mange år har pilegrimer hatt overnattingsmulighet på Ringen Rehabiliteringssenter. Pilegrimsherberget her er godkjent som en del av det statlige pilegrimsarbeidet etter gjeldende avtale, og skal være et godt vertskap for de som ferdes langs Pilegrimsleden. Berit Jansen Sønsteby i resepsjonen på Ringen forteller at det var ca. 150 pilegrimer som benyttet Ringen som overnattingssted i 2024. Her kan de både spise middag og frokost, og de kan smøre niste til turen videre mot

Brøttum. De har også mulighet til å få vasket klær og kan selvfølgelig benytte seg av alle fasilitetene på rehabiliteringssenteret som treningsrom og badebasseng.

Mange pilegrimer bestiller overnatting her på forhånd. Prisen på overnatting er 550 kroner per person i dobbeltrom og 750 kroner i enkeltrom. Da er frokost inkludert.

Med den flotte beliggenheten med utsikt ned mot Mjøsa er det ikke å undres over at mange pilegrimer velger Ringen som overnattingssted.

Berit Jansen Sønsteby ønsker pilegrimer velkommen ti Ringen (Tekst og foto: Torbjørn Hovde)

Brøttum menighet

Åpning av Olasvehaugen pilegrimsherberge.

På selveste Pilegrimsledens dag, 1. juni, var det markering med åpning av pilegrimssesongen 2025 i samarbeid med vertskapet på gården tidligere kalt både Haugen, Olasvehaugen og Robinsborg, - nå altså Olasvehaugen, på Brøttum. De nye eierne er Evelyn Ovesen og Tom Kjærås, som kjøpte stedet i 2023.

Arrangementet startet med vandring fra Biskopåsen kl 13:00. Det var vandring langs leden til pilegrimsherberget Olasvehaugen (3 km). Der var det en liten åpningsseremoni med velkomsttale av Tom Kjærås som fortalte litt om hva de hadde gjort etter de kjøpte det, og om tilbudet de har nå. Representant fra Pilegrimssenteret på Hamar, Tone Stræte, holdt tale og overrakte et skilt med: ”Pilegrimsleden herberge” og med logo på, til oppslag ved Olasvehaugen, som viser at her er det herberge for pilegrimer, med mulighet for mat, drikke, hvile og overnatting på en provisorisk og enkel måte.

Ordfører Kai Ove Berg holdt tale og fortalte litt om Pilegrimsleden: Gudbrandsdalsleden øst er 643 km lang, og strekker seg fra Oslo til Trondheim på østsiden av Mjøsa. Kommunene ”eier” leden og Pilegrimssenter Hamar inngår i nettverket til den statlige finansierte og koordinerte pilegrimssatsingen. De har ansvar for å utvikle leden gjennom Stange, Hamar og Ringsaker i samarbeid med kommuner og fylkeskommunen.

En pilegrimsvandring gjør noe med deg (Pilegrimsleden - en reise som berører).Den gamle tradisjonen med pilegrimsvandring har igjen blitt aktuell i ny tid, både blant religiøse, historieinteresserte og turfolk.

Vi vet at den moderne pilegrimen kan ha mange ulike grunner til å legge ut på en pilegrimsvandring. Naturopplevelser og gode turveier frister mange, og møter med både kulturhistorien og andre mennesker er også en sterk motivasjon.

Menneskemøter er også viktig - pilegrimer seg i mellom, og ikke minst har møter med de som bor og er vertskap langs leden stor betydning for mange.

På de mange herbergene langs leden fylles vandringer med innhold og opplevelser, kulturutveksling og nye gryende vennskap.

Det er et variert tilbud av overnattingssteder langs Pilegrimsleden, alt fra mer kommersielle aktører, til mindre overnattingssteder drevet av privatpersoner. Alle er en viktig del av nettverket, hver på sin måte, og Olasvehaugen blir et godt tilskudd til dette nettverket.

På herberget Olasvehaugen har de overnattingstilbud i den gamle ”kårbygingen” Gammelstuggu, som etter åpningen fikk navnet Robinsborg, som er det eldste navnet på gården. I Gammelstuggu/ Robinsborg er det ikke innlagt vann og strøm, her er det basert på det enkle, med stearinlys på nattbordet, med andre ord stemningsfullt.

Utsikten fra det koselige vinduet er upåklagelig. Her kan du finne fred og ro i sjelen.

Det er også mulighet for overnatting i hengekøyer i 2. etasje over stabburet, kalt Loftet, og flere madrasser om det er behov for det.

Herberget er basert på selvhushold. De har et lite kjøkken i tilbygget til stabburet, som har fått navnet Hakkhuset, ut fra at det tidligere ble brukt til å hakke kjøtt.

Her kan pilegrimene Tone Stræte fra pilegrimssenteret lage seg mat av det de på Hamar og Tom Kjærås ønsker finner på kjøkkenet. Det pilegrimene velkomne , her sammen finnes også en fryser i med ordfører, Kai Ove Berg stabburet med mat som lett kan tines og varmes i airfryer, både middagsmat og hjemmebakte surdeigsbrød. Der blir det også mulighet til å kjøpe blant annet sirup, syltetøy og råsaft laget av ville urter og bær. Ved stallen er det utedo som kan brukes.

Evelyn og Tom kom fra Sula til Brøttum, og forteller hva de har holdt på med på Sula. Noe av det kan være aktuelt å utvikle, men kanskje i en annen form, tilpasset Olasvehaugen.

Når det gjelder låven, så har de ikke noen klare idèer enda, bare refleksjoner rundt muligheter, med bakgrunn i noe av det de utviklet på Sula rundt kunst, kultur og opplevelser; - Kunstnerbolig for musikere/ kunstnere, der de som en del av oppholdet bidro med formidling lokalt, gjennom workshops for kulturskolelærere, kulturskoleelever og skoleelever, konserter, malekurs og utstillinger.

- Opplevelsesturisme for grupper med blant annet urtevandringer med smaksprøver av mat laget av ville urter, omvisninger og historiske vandringer med foredrag om lokal kysthistorie, mm.

Slik det er nå er de mest opptatt av å legge til rette for et sted hvor pilegrimene kan finne ro og samle krefter. Om de setter i gang for mye samtidig så kan det være det blir mer «uro». Derfor tenker de å la ting vokse sakte.

Etter åpningstalene var det mulighet for å gå rundt å se seg om på det gamle og idylliske gårdstunet. Det lukta grønnsåpe langt ut på gårdsplassen!

Det var servering av kaffe, gulrotkake og snitter i det koselige kjøkkenet i Hakkhuset til de fremmøtte.

Deretter ble vi invitert på eksklusiv huskonsert inne i stua. Konserten startet med vakker sang av Tom med tittelen ”Tale i tida” (skrevet av Sigvart Dagsland) og Evelyn spilte piano til. Det var duoen Julie & Andreas med den sjeldne instrumentkombinasjonen av den majestetiske harpen og det røffe bandoneonet der Julie og Andreas (Evelyns barn) har etablert seg som nyskapende med sitt mangfoldige klangunivers. De spilte et utdrag fra deres konsertprogram ”I havets Favn” som handler om besteforeldrenes liv ute ved kysten av Trøndelag. Kanskje får vi høre mer til disse to ved en senere anledning.

Det var en fantastisk intim og fin konsert i den lille stua. De skulle videre til Moss, deretter på Europa-turnè til Tyskland, Nederland, Sveits og til Tyrkia.Takk for en fin opplevelse på Olasvehaugen denne dagen.

Vi ønsker dere hjertelig velkommen til Brøttum og lykke til med det dere driver med, og vi gleder oss til fortsettelsen.

Tekst og foto: Gerd Marit Myrvang

Brøttum menighet

Overnatting for pilegrimer på Brøttum camping Like nedenfor Brøttum kirke er det mulighet for pilegrimsovernatting på Brøttum Camping. Informasjon om plassen gis på pilegrimsleden.no, og det er mulig å bestille overnatting på forhånd. Noen pilegrimer kommer uanmeldt, eller kan komme på kort varsel.

Brøttum Camping ble åpnet i 1965 av Ragnhild og Arne Mæhlum på Søndre Mæhlum, og var i mange år en plass med 18 hytter og mange telt og vogner.

Nå er det Marit og Erik som driver gården og campingen. Campingen har 15 hytter og fortsatt god plass til telt og vogner. Gjestene er både kjørende og gående. Sist sommer var det nærmere 80 pilegrimer som overnattet på campingen. Det er enkle hytter, og sanitæranlegg med vaskerom og kjøkken i et eget hus. Gjestene kan få oppredde senger eller ha med sengetøy/sovepose.

Det er selvhushold med kjøleskap og kokeplater i alle hytter, og mange provianterer på Joker i Brøttum sentrum.

Når de passerer Brøttum er det mange som går innom kirkegården, og ved porten kan de også få stemple pilegrims-

passet sitt. Av pilegrimene som overnatter på campingen er det flest utlendinger, men også noen norske. Noen går hele strekningen fra Oslo til Trondheim, men mange går bare deler av den, eller fordeler vandringen på flere år.

Tekst og foto: Gerd Marit Myrvang

Brynn

Like ovenfor Bergseng stasjon finner vi det tidligere hagebruket Brynn, en idyllisk plass som tilbyr overnatting for pilegrimer. Mellom huset og låven står et gammelt stabbur fra 1860 som Åsmund Johannes Sletten har flytta fra Tune i Østfold. Der har han gjort i stand en hems med sengeplass til fire. I hagen er det mulighet for overnatting i telt. På stabburet er det i første etasje oppholdsrom med kokemuligheter, og på låven er det utedo og en fin dusj med utsikt over Mjøsa. Kort veg til bading i Mjøsa.

Brynn er sertifisert pilegrimsovernatting, og gjestene avtaler på forhånd på telefon eller epost. Noen bestiller så lenge som et halvt år i forveien. Alle blir tatt imot av verten, Åsmund Johannes, som viser fram stabburet og forteller om plassen. Brønnen som gav navn til plassen, var brønnen til stasjonen like nedenfor. I mange år

var det mange frukttrær og stor grønnsakshage i Brynn, og grønnsaker, frukt og bær ble solgt på torget på Lillehammer. Åsmund Johannes forteller om trivelige møter med gjester, mellom 20 og 30 på en sommer. De fleste er utlendinger som setter pris på omgivelsene og nærheten til Mjøsa. De kan bestille oppredde senger, men de fleste har med seg sovepose. Gjestene er hensynsfulle, og det er lett å være vertskap for pilegrimer her.

Tekst: Bjørg Mæhlum Foto: Åsmund Johannes Sletten

Brøttum menighet

Ved Brøttum kirke.

Når pilegrimene kommer vandrende sørfra og passerer Almsgardene, kanskje svette og slitne etter en lang dags marsj, kanskje nettopp startet fra Olasvehaugen pilegrimsherberge, kan de nyte utsikten til Brøttum kirke.

Pilegrimer stanser ved kirker, der finner de vann og ofte en benk å hvile trøtte kropper på. En kirke og kirkegården rundt gir ro og muligheter for refleksjon over livet på akkurat dette stedet de vandrer gjennom nå.

Når vi som bor her og sokner til Brøttum kirke, besøker kirkegården på sommeren, ser vi noen ganger disse vandrerne som hviler seg på benkene. Det er en flott mulighet for oss til å gi dem et smil og en hyggelig hilsen. Noen ganger har vi bare smilet som felles språk, mens andre ganger kan det føre til en spennende samtale om både deres vandring og vår vakre bygd. Et godt smil med hilsen på brøtning viser vennlighet og gjestfrihet fra oss som bygdefolk, de kan trygt ta pause blant oss.

For pilegrimer kommer fra mange verdenshjørner. Ved kirkeporten på Brøttum henger en «postkasse» med pilegrimsmerke på. Når vi åpner den, finner vi et stempel spesielt for Brøttum kirke. Stemplet bruker pilegrimene til å stemple pilegrimspasset sitt, et minne fra akkurat Brøttum på Gudbrandsdalsleden. I boka oppfordrer menighetsrådet de som stopper opp her til å skrive en hilsen, noe de også gjør. Blar vi i boka, møter vi lange og korte hilsener på mange ulike språk. Noen legger igjen hilsener til andre pilegrimer de vet er på samme veien, mens de fleste legger igjen en notis til folket som bor her.

Vi ønsker alle pilegrimer som besøker kirkegården vår velkommen til en avslappende stund der, og lykke til videre på veien mot Trondheim. Noen går hele distansen fra Oslo til Trondheim på en gang, mens andre deler den opp i etapper.

Mange skriver en hilsen i boka ved Brøttum kirke

Tekst og foto: Randi Sætherstuen

Brøttum menighet

Min salme

Et dikt jeg vil dele

Bred dina vida vingar O Jesus over mig Och låt mig stilla vila i ve och väl hos dig.

Dette diktet ble jeg klar over for et par år siden når jeg gikk «Diktarstigen» i Skjåk med dikt fra Jan Magnus Bruheim. Dette diktet har dukket opp i hodet mitt når jeg i min jobb har sett på «utenforskap» i forhold til strategier for fremtiden. Jeg synes Jan Magnus Bruheim gjennom et lite dikt får så godt frem hva utenforskap handler om, føles og oppleves. Dessverre har aktualiteten i temaet i diktet bare blitt økende.

Det er dessverre en stor økning av utenforskap i samfunnet, spesielt blant unge.

Dette er et samfunnsproblem som alle må bidra til å redusere.

I tillegg handler mye om dette om nestekjærlighet og det å inkludere. Derfor syntes jeg dette diktet passet så godt inn i menighetsbladet.

Bliv du mitt allt i alla Min visdom och mitt råd Och låt mig alla dagar Få leva blott av nåd.

Förlåt mig alla synder Och två mig i ditt blod Giv mig ett heligt sinne En vilja ny och god.

Tag i din värd och hagnad oss alla stora små och låt i frid oss äter till nattens vila gå.

Den kjente svenske dikter og salmeforfatter Lina Sandell skrev denne salmen i 1860 og bearbeidet den i 1865. Den var først og fremst ment som en kveldssang, en god-natt sang.

Jeg satt en gang på en sengekant og skulle synge en «natta-sang». Uten kunnskap om hva slags bakgrunn den lille hadde og hva slags reaksjon jeg kunne forvente, dukket denne sangen opp, og jeg nynnet den først og satte tekst på i neste vers.

Da jeg hadde sunget første verset, hører jeg barnet si: «Legg dyna godt inntil meg, så er jeg trygg hos deg». Situasjonen i seg selv var spesiell og opplevelsen likeså. Det er et minne som sitter!

Mange år senere, kom jeg overraskende inn i et rom akkurat da denne salmen ble avspilt fra et orkester, ren instrumental, men med en sart, sår og myk tone. Det var ubeskrivelig vakkert!!

Teksten i de forskjellige versene har noe å fortelle, den har en livsnerve, beskriver en vandring, fra vugge til grav. Den passer til alle livets situasjoner, jeg opplever den like aktuell i dag som for 165 år siden. Det gjør godt både å synge og lytte til den.

Karin Margrethe Randgaard

Marit Storlien Bedjaoui har sagt ja til neste runde.

Irén Rønning Å høyre til Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd.

Men vondare å veta at du er utestengd.

Det er så mangt i livet du ventar deg og vil.

Men meir enn det å vera, er det å høyre til.

Jan-Magnus Bruheim

Jeg har utfordret min nabo, Linnéa Cecilie Sunde

Brøttum menighet

Quiz

På vei – sammen

Svar på quiz: 1. No livnar det i lundar – Elias Blix 2. Å leva det er å elska – Anders Vassbotn 3. Norge i rødt, hvitt og blått – Finn Bø, Arild Feld borg og Bias Bernhoft 4. Måne og sol – Britt G Hallquist 5. Gud signe vårt dyre fedreland – Elias Blix 6. Ballongvisa – Trond Brænne 7. So ro, lille mann, -Torbjørn Egner 8. Kristoffer Robin - Cezinando 9. Alle fugler – tysk folkesang 10. Blå salme – Erik Bye 11. Vise for gærne jinter – Alf Prøysen 12. Danse mi vise – Einar Skjæraasen

Hvilke sanger er disse strofene fra? (ekstra poeng hvis du vet hvem som har skrevet teksten?)

1. – når våren kjem her nord – 2. – mot rikare mål å trå 3. - fra havets bryn med fiskevær 4. – skyer og vind og blomster og barn – 5. – kan vaktmann oss ikkje tryggja – 6. – og ingen folk var fattig, ingen rike – 7. -sov min vesle pode – 8. – jeg skulle gjerne hatt en hånd å holde i 9. – synger alle dager – 10. – og ror med sakte åretak mot strender – 11. – finn et strå og træ dom på – 12. – bare til slutt er vi jamsis og like -

Lørdag 10.mai var konfirmantene på pilegrimsvandring fra Hamardomen til Furnes Kirke.

En vei tusenvis har gått foran oss. Og flere som vil gå etter oss.

En pilgrimsvandring handler om mer enn å gå fra A til B. Å gå i sporene til de som har gått foran oss, både i sorg og glede, håp og fortvilelse. Det handler om å være på vei, ikke bare med beina, men med hodet og hjertet. Tenke. Kjenne. Lytte.

Være til stede. Være åpen for det man møter på veien.

Konfirmasjonstiden er som en pilgrimsvandring. Å være konfirmant handler om å være på vei. Det er en reise. Man blir ikke ferdig, ikke fullt utlært – men man er i bevegelse. Livet er ikke alltid rett fram, og tro er sjelden et perfekt kart. Det handler mer om å våge seg ut på veien og stole på at Gud går med.

Vi vet ikke alltid hvor veien går, men vi vet at vi ikke går alene. Tro er ikke alltid lett å forklare. Den må leves. Den må erfares. Derfor er konfirmasjonstiden så viktig – ikke fordi den gir alle svar, men fordi den inviterer til å begynne å gå. Kirkelig konfirmasjon handler ikke om å tro nok eller kunne masse, men å utforske tro og liv sammen med andre. Man trenger ikke å være kirkevant eller ha mye forkunnskaper.

Kirken tåler tvil og spørsmål, heldigvis. Det er plass til alle, uansett hva vi føler og tenker, uansett kjønn, seksualitet og etnisitet.

Nå nærmer konfirmasjonsdagen seg for årets konfirmanter. Konfirmasjonsdagen er et veiskille, og ikke nødvendigvis målet i seg selv. Det er en fest fordi du har gått et stykke av veien, men livet og troen fortsetter – steg for steg. I Bibelen så står det et veldig fint bibelvers, hvor Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet.» ( Johannes 14,6).

Han inviterer oss ikke til å forstå alt med en gang, men til å gå sammen med ham.

Skritt for skritt.

Vi er alle på vei. Og på et stykke av veiene får vi ta følge, og heie på hverandre der vi går. Tro er ikke noe man bare har, men noe som får vokse mens man lever. Så gå videre – med åpne øyne, åpne spørsmål og åpne hjerter. Og vit dette: Gud går med deg, hele veien.

May Solveig K. Slåtsveen

SALMEKVELD I MESNALI KIRKE

Torsdag 24, juli kl 19.30 Musikere er Kari Borud med flere. Allsang Tor Borgenhaugen og Egil Larsen tar oss med inn i Ringsakerfjellet for 100 år siden.

Gratis inngang. Kollekt til Brøttum menighets misjonsprosjekt på Madagaskar.

Alle er velkomne til Camp Sjusjøen på kirkekaffe etterpå.

Arrangør: Brøttum menighet og NMS

Vaffelkafé

Hver tirsdag på Topp til Tå i Mesnali Kl. 11-14.

Vaffelkafeen starter opp igjen 26.08. Siste før jul er 16.12.

Kl 11 er du også velkommen til å bli med å gå en tur før du nyter kaffe og vafler i godt selskap.

Velkommen.

«Vaffeldamene»

Brøttum menighet

På pilegrimsvandring med konfirmantene

«Uæhh, så ***** høgt ned!»

«Neiii, je tørr itte!» «Joda, bære hopp, men hopp rætt ut.»

«Gud være med meg. Nå hoppe je!»

Dette er bare et par av utbruddene menighetsbladets utsendte hørte fra toppen av trærne da hun møtte årets konfirmanter i klatreparken på Hamar. De var på pilegrimsvandring fra Domkirkeodden til Furnes kirke med en lang stopp her. Klatreløypene ga store muligheter for å utvide komfortsonen, en utfordring alle tok. Sverre og Torje på bildet sa det slik: «Vi tenkte nok at dette tør vi ikke. Særlig når vi var midt ute på ei skummel løype høyt over bakken. Men så var det så flaut å snu, så vi fortsatte. Og så greide vi det. Det gir en skikkelig god følelse. Mestring.»

Etter klatring og lunsj, gikk turen videre langs pilegrimsleden mot Furnes kirke. Leden førte følget langs Mjøsstranda og gjennom boligområder på Hamar vest, før den fortsatte inn i Furuberget naturreservat. Etter en strekning gjennom skogen fortsatte leden mellom hamnehager før landbruksområdene i Furnes åpnet seg, og Furnes kirke kom til syne.

Underveis stanset følget opp på ulike steder der kateket May Solveig, prest John og kateket Stig Jørund tok for seg elementene vann, ild, fjell, jord og luft, hvordan de er livsnødvendige for oss, og hvordan Gud viser seg for menneskene gjennom dem alle. Vel framme i Furnes kirke, var det godt med påfyll av saft før kateket Stig Jørund Sverre og Torje avsluttet turen med en samling der han oppsummerte vandringen, leste bibeltekst og ledet salmesang og felles Fadervår.

Dette var en vakker og innholdsrik dag for konfirmantene, fint lagt opp av May Solveig som var ansvarlig. Målet med opplegget var å være til stede underveis. Dagen ga rike muligheter for å gjøre ting du egentlig ikke tør, oppleve vakker natur, samarbeid og lage godt miljø i ei gruppe som skal gå sammen over en strekning på åtte kilometer. Og ikke minst; muligheter for ettertanke rundt Guds nærvær i alle elementer og alles liv.

Fra Furnes kirke

Tekst og foto: Randi Sætherstuen

Mål i sikte

Brøttum menighet

Veien til Rom – og Mesnali

Foto: Aage Remfeldt, Bjerkebæk

Sigrid Undsets vei inn i den katolske kirken Mesnali kirke, søndag 21.september kl 18.00 I fjor var det 75 år siden Sigrid Undset ble begravet ved Mesnali kirke. Og 100 år siden hun konverterte til katolisismen.

Hun hadde nok sendt Kristin Lavransdatter i forveien, inn i den katolske troen hun selv var i ferd med å nærme seg. Historien om Kristin var nok allerede med og påvirket antakelig valget av Lillehammer i Gudbrandsdalen som hennes nye tilholdssted.

På Allehelgensdag 1. november 1924 knelte Sigrid Undset foran alteret i St. Torfinns kapell på Hamar og bekjente seg til helgendyrkelsen og ærefrykt for de helliges bilder.

7. mars 1928, på festdagen for den hellige Thomas Aquinas, trådte hun inn i Dominikanerordenen, og ble tertiærnonne under navnet søster Olave. Ett år senere avla hun løfte om å leve etter ordenens regel for resten av sitt liv. Da var Sigrid Undset 46 år.

Kristin Brandtsegg Johansen vil gi oss bakgrunnen for Sigrid Undsets vei inn i den katolske tro. Brandtsegg Johansen er idéhistoriker og forfatter, og har skrevet flere bøker om Sigrid Undset. Hun er konservator i Lillehammer Museum, med særlig ansvar for Bjerkebæk og Aulestad, og har i mange år vært leder i Sigrid Undset-selskapet.

Forfatterskap og religiøs utvikling skjedde mens Undset hadde Lillehammer som base. Samtidig måtte hun ta stilling til hvor hennes datter Mosse (Maren Charlotte) skulle begraves da datteren døde i januar 1939. Valget falt på Mesnali kirkegård. Sigrid Undset bestilte dobbelt gravsted.

Slik gikk det til at også Undset ble stedt til hvile i Mesnali ti år senere. Veien til Mesnali ble på sitt vis en konsekvens av Sigrid Undsets vei til Rom. Hallvard Grotli vil innledningsvis gi oss bakgrunnen for Undsets forhold til sogneprest Thomas Hauge i Brøttum sogn. Det var han som åpnet Mesnali kirke for en katolsk begravelse i 1939. Grotli er pensjonist, tidligere bosatt i Mesnali og redaktør i GD. Gratis entré. Kaffe/kaker. Arrangementet er et samarbeid mellom Brøttum menighet, Brøttum historielag, Ringsaker bibliotek og Ringsaker kirkeakademi.