Page 1

Tvillingsjeler Pedagogisk opplegg

1/1

Utarbeidet av Hilde Strømsjordet og Ellen Kristensen


1

Innholdsfortegnelse 1. Forord

s. 2

2. Brukerveiledning og mĂĽlsettinger

s. 3

3. Forarbeid – før forestillingen

s. 5

-

Et kort sammendrag av forestillingen m/ oppgaver Oversikt over karakterene i stykket Et historisk bakteppe m/ oppgaver Historiebevissthet og minnekultur m/ oppgaver

4. Etterarbeid – etter forestillingen

s. 11


2

Forord Riksteateret setter våren 2013 opp stykket Tvillingsjeler basert på boken Mørkets sangerske av Jan Erik Vold. Tvillingsjeler representerer det sterke møtet og forholdet mellom kvinnene Ruth Maier og Gunvor Hofmo under annen verdenskrig i Oslo. Gjennom fortellingen om disse blir vi også introdusert til en del av vår felles norske historie som kan sies å være et av de mørkeste kapitler av norsk okkupasjonshistorie, historien om de norske jødene under 2. verdenskrig. Historiene om jødeforfølgelsene i Norge har fått tildelt en minimal plass i norsk krigshistorie. Tausheten omkring dette har til tider blitt utfordret. Kritikken har først og fremst vært rettet mot den rollen norske aktører hadde i forkant av deportasjonene, der norsk politi sto i en særstilling og medvirket til at over 40 % av de norske jødene mistet livet i tyske konsentrasjonsleirer. Denne historien belyses i liten grad i norske skolebøker, og en masteroppgave fra HIO av Ellen Kristensen viser at lærerstudenter i svært liten grad er kjent med emnet. Den kollektive erindring av 2. verdenskrig er nært knyttet til en nasjonal identitet og hva vi føler er riktig og som vi kan identifiseres oss med. Norsk okkupasjonshistorie har tradisjonelt blitt fortalt i et svart – hvitt perspektiv hvor heltene som jobbet mot nazistene og NS har en stor plass. Høsten 2012 gikk norske myndigheter, ledet av statsminister Jens Stoltenberg, og norsk politi ut med en offentlig beklagelse for første gang av deportasjonene av de norske jødene under 2. verdenskrig. Riksteateret med sin forestilling Tvillingsjeler setter nå fokus på denne historien. Stykket har tilrettelagt skolemateriell til for- og etterarbeid. Materiellet er utarbeidet av erfarne lektorer ved Nydalen Voksenopplæring i Oslo og vil kunne tilpasses ulike studieretninger og benyttes tverrfaglig. I brukerveiledningen er dette ytterligere beskrevet. Gjennom for- og etterarbeidet er det en målsetting om både et språklig, litterært, kunstnerisk, historisk og samfunnsfaglig læringsutbytte.


3

Brukerveiledning Denne brukerveiledningen er ment å være en forklaring og hjelp til organiseringen av arbeidet med teaterstykket Tvillingsjeler. Undervisningsopplegget rettes i første omgang mot elever i videregående opplæring. Kompetansemålene er hentet fra læreplanverket for videregående skole, Kunnskapsløftet 2006. De ulike oppgavene skal kunne brukes på både VG1, 2 og 3 nivå. Oppgavene er lagt opp på en slik måte at det skal være mulig å foreta individuell tilrettelegging. Undervisningsopplegget er tredelt. Det består av et forarbeid, selve teaterstykket og et etterarbeid. Forarbeid: Forarbeidet innebærer et sammendrag av teaterstykket, et tilbakeblikk på jødenes historie i Norge før massedeportasjonen i 1942, en introduksjon av begrepet «historiebevissthet» . Det er lagt opp til både muntlig og skriftlige oppgaver samt en innlevelsesoppgave. Sentralt står samtale og refleksjon omkring temaet for å sikre en forståelse av stykket og tematikken. Det er opp til den enkelte lærer å avgjøre om oppgavene skal gjennomføres muntlig eller skriftlig. Etterarbeid: Etter at elevene har sett teaterstykket i gruppe sammen med læreren, er det lagt opp til både muntlig og skriftlig arbeid omkring stykket. Det er drøftingsoppgaver, rene spørsmåls - og svaroppgaver, individuelle skriftlige oppgaver og mer kunstneriske oppgaver.

Målsettinger: Overordnet mål: Gi elevene kjennskap til teater som uttrykksform og sjanger samt kunnskap om historien og tematikken knyttet opp mot historien om Ruth Maier og Gunvor Hofmo. I tillegg skal elevene gjennom arbeidet med teaterstykket utvikle både muntlig og skriftlige ferdigheter, de skal få en større bevissthet rundt sin egen historie, samt klare å se historien i et nåtids- og fremtidsperspektiv. Etter forestillingen skal eleven kunne presentere handlingen eller temaet i stykket, eller sentrale deler av det gjennom en muntlig eller skriftlig presentasjon, eller et kunstnerisk uttrykk.


4

Delmål: Delmålene gjør det mulig å skille de ulike studiefagene og jobbe målrettet innen enkelte områder. Det understrekes likevel at dette stykket er spesielt godt egnet til å jobbes med tverrfaglig og at det vil gi elevene et større utbytte og en bedre forståelse.

Norsk: •

Mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører. • Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon. • Beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd, musikk, bevegelse. • Beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo,, aviser, reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde. • Drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa. • Sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet. Samfunnsfag: • Forklare hvorfor fordommer oppstår og diskutere hvordan fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides. Historie: • Undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden. • Gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markering av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden. • Vurdere ulike ideologiske betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet. Historie og filosofi: • Gjør rede for forskjellige historiesyn og analysere eget og andres historiesyn • Forklare begrepene identitetspolitikk og erindringspolitikk og diskutere hvordan historie er blitt brukt i kulturell og politisk sammenheng • Forklare begrepet historiebevissthet og vurdere hvordan historieforståelse og kunnskap om fortiden kan påvirke menneskers valg • Drøfte hvorfor kritisk tenkning er sentralt innenfor historieforskning • Vurdere hva som former historisk identitet hos individer og grupper, og gi eksempler på hvordan ulike felleskap har formet, forsterket og formidlet historisk identitet Kunst og kultur: • Presentere verk av sentrale bildekunstnere i Norge og andre land fra 1900-tallet og fram til i dag. • Gjør greie for særtrekk ved ulike epoker på 1900-tallet og fram til i dag • Kjenne igjen formspråk, symbol og materialbruk i kunst, bilde og formuttrykk fra ulike kulturer i vår tid • Gi eksempler på bildekunst, dekor og symbol knytt til tradisjon, religion og politikk


5

3. Forarbeid (felles for alle studieretninger) Et kort sammendrag av Tvillingsjeler. Stykket handler om den norske dikteren Gunvor Hofmo og hennes venninne Ruth Maier. Ruth Maier var en østerriksk- jødisk flyktning. Hun bodde i Norge deler av livet sitt og var veldig begavet og kunnskapsrik. Mens hun bodde på et jenteinternat i Dalsbergstien 3 i Oslo, ble hun hentet av politiet for å bli transport ut av Norge med krigsskipet Donau 26. november 1942. Gunvor sto på kaia og så venninnen dra av gårde. Ruth kom aldri tilbake. Hun ble drept av tyskerne i gasskammer i Auschwitz. Ruth Maiers dagbøker og brev ble tatt vare på av Gunvor. I 2007 ble de utgitt i bokform, redigert av Jan Erik Vold, og oversatt til flere språk. Teaterstykket er laget etter dokumentar-bøker skrevet av Jan Erik Vold.– Dette er norsk krigshistorie som blir teater. I teaterstykket møter vi Gunvor Hofmo som eldre dame. Hun tenker tilbake på livet sitt og vennskapet med Ruth Maier. For å vise det sterke vennskapet mellom Gunvor og Ruth er det to skuespillere til på scenen, den yngre Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Gjennom tankene til den eldre Gunvor blir vi kjent med historien om Ruth, Gunvor og deres vennskap. Etter at Ruth ble sendt til Tyskland ble Gunvor psykisk syk og tilbrakte store deler på av livet sitt på sykehus. Gunvor den eldre er på sykehuset når vi møter henne i teaterstykket. Gunvor klandret seg selv for ikke å ha klart å redde venninnen sin og hun sørget over hennes død hele livet. Teaterstykket er skrevet av sceneinstruktør Otto Homlung.

Oppgave 1 a) Les sammendraget.

Målgruppe: Alle

b) Diskuter hva du tror dette stykket vil handle om. c) Hva vet du om Gunvor Hofmo og Ruth Maier? Har du hørt om dem fra før? d) Kjenner du til noen lignende historier knyttet til enkeltpersoner fra annen verdenskrig?


6

Oversikt over karakterene i stykket

Gunvor Hofmo: Gunvor Hofmo ble født i Oslo 30. juni 1921, og døde 17. oktober 1995. Hun var en norsk lyriker som skrev dikt om mindre hyggelige ting som krig, lidelser, sorg og hennes sykehusopphold. Hun skrev lenge essays men begynte senere å konsentrere seg kun om dikt. Hofmo slet med psykiske problemer, mange mener at en av årsakene var venninnen Ruth Maier som ble drept i Auschwitz under krigen og at Gunvor klandret seg selv for ikke å ha kunnet redde henne. Hofmo levde et anonymt liv i hovedstaden og tilbrakte store deler av livet sitt på Gaustad Psykiatriske sykehus. Hun lot seg ikke intervjue. Hun leste aldri opp diktene sine. Det var først etter hennes død det har vært mulig å etablere en biografisk skisse av henne, takket være Jan Erik Vold. Ruth Maier Ruth Maier kom fra Wien som jødisk flyktning til Norge i 1939. Da var hun 18 år gammel. Hun kom fra et velstående hjem, både kulturelt og økonomisk. Faren var død på dette tidspunktet og familiemedlemmene reiste til ulike land for å unngå Hitler. Ruth var den eneste fra familien som kom hit. Som jødisk flyktning i Norge opplevde hun å bli mobbet og trakassert på skolen. I Gunvor fant hun derimot en god og nær venninne og de utviklet en helt spesiell vennskap. Hennes siste tilholdssted var et jenteinternat i Dalsbergstien 3 i Oslo. Der ble hun hentet av politiet 26. november 1942 for transport ut av Norge med skipet Donau. Da hun ble ført ned trappen i Dalsbergstien av politiet spurte hennes venninner om de skulle ta vare på klokken hennes til hun kom tilbake. «Jeg kommer aldri tilbake», svarte hun. Maier ble drept av tyskerne med en gang hun kom frem til Auschwitz. Ruth Maiers dagbøker og brev ble tatt vare på av dikteren Gunvor Hofmo. I 2007 ble de utgitt i bokform, redigert av Jan Erik Vold.


7

Et historisk bakteppe Holocaust skjedde også i Norge. Begrepet det norske Holocaust refererer til de forfølgelsene, deportasjonene og utryddelsen de norske jødene i Norge ble utsatt for under annen verdenskrig. Historien om det norske Holocaust er en av de mørkeste kapitler i norsk historie. I alt 772 norske jøder ble deportert og utryddet. Dette utgjorde 46 %. Danmark var også okkupert av NaziTyskland, der ble 0,7 % av jødene deportert og utryddet. Under massedeportasjonen 26. november 1942 ble til sammen 532 norske jøder tvunget om bord på transportskipet Donau. Alle kvinner og barn ble umiddelbart gasset i hjel etter ankomst til Auschwitz. Det norske politiet spilte en helt avgjørende rolle for at deportasjonene av de norske jødene kunne gjennomføres, sammen med en rekke andre norske profesjoner. Registreringen og kartleggingen av norske jøder begynte allerede før okkupasjonstiden. Eksperter fastslo at det i 1938 fantes 3500 jøder i Norge. Norge ble omtalt som et ”middels jødeland”. I 1940 igangsatte og fullførte politimester Kristian Welhaven inndragelse av norske jøders radioapparater med hjelp fra telegrafverkets lisensregister. Jødene ble også hindret i å kjøpe nye apparater. Uten radio hadde de norske jødene liten mulighet til å følge med på utviklingen av krigen og den skjebnesvangre tilintetgjørelsen de etter hvert skulle påføres. Neste skritt i kartleggingen var jødisk eiendom og denne foregikk diskret mellom Justisdepartementet og fylkesmennene. Resultatet ble sendt til Politidepartementet. Etter denne registreringen var det identifiseringen av norske jøder som stod for tur. J-stemplingen av jødiske legitimasjonskort var langt fra så diskret som registreringen av jødisk eiendom. Sammen med denne kom beskjeden om utfylling av spørreskjemaer for jøder. Registreringen gjaldt alle over 15 år. Her var det nødvendig å avgrense jødebefolkningen noe som resulterte i at registreringen skulle omfavne alle med jødisk avstamning. Dette ble kunngjort i dagspressen. Det ble i våren 1942 konkludert med at det var 1419 ”fulljøder” over 15 år i Norge. Med et slikt samarbeid resulterte det i at jødene i Norge ble særdeles bedre kartlagt enn i de fleste andre land det er naturlig å sammenligne seg med.


8

Nøyaktig en måned før massedeportasjon ble alle mannlige jøder over 15 år arrestert. Samtidig med dette ble norsk politi beordret å beslaglegge jødenes formue. En uke før deportasjonen ble det innført en lov om meldeplikt for kvinner og barn. Ingen jøde kunne nå reise fritt omkring. Torsdag 26.november 1942 ble kvinner og barn hentet i sine respektive hjem, blant dem var også Ruth Maier. I ordren stod det at barn under 15 år ikke skulle skilles fra sine foresatte. Norsk politi valgte å deportere barna også. I alt ble 532 personer, inkludert de arresterte mennene sendt av gårde med Donau. På kaia stod Gunvor Hofmo igjen og så venninnen bli deportert. Antisemittismen hadde grobunn i Norge. Gjennom rasehygienen ble jødene rangert som mindreverdige. Jødenes samfunnsmessige status i Norge var lav. Majoritetssamfunnet satt med makten til å definere og kategorisere jødene, noe som igjen førte til en ekskludering på ulike nivåer.

Oppgave 2

Målgruppe: Alle

Muntlig eller skriftlig (diskusjon, refleksjon, muntlig eller skriftlig presentasjon) a) Kjente du til denne historien fra før? b) Hvilke historier har du blitt fortalt fra krigen? c) Hvordan tror du jødenes samfunnsmessige status var i Norge på denne tiden? d) Hvem og hva tror du bidro til den negative fremstillingen av jødene? e) Historien forteller oss at det foregikk en ekskludering av de norske jødene. Kan det dras paralleller til denne historien den dag i da? I så fall, hvordan da? f) Hva kan vi lære av denne historien?

For mer utfyllende lesing anbefales boken Kathe – Alltid vært i Norge av Espen Søbye.


9

Historiebevissthet og norsk minnekultur Vi er ikke bare produkter av en historie men vi er også med på å skape den. I forhold til historien om det norske Holocaust belyser denne historien fortidsmenneskenes situasjonsbetingelser og valgmuligheter. I et historiebevissthetsperspektiv åpner denne historien for en analyse av disse forholdene der vi kan bli i stand til å se paralleller til nåtidens praksis og samtidig reflektere over samtidens valg og muligheter. I tillegg vil en analyse klargjøre betydningen av moralske valg ved å vurdere mulighetene og begrunnelsene for handlingsvalgene. Tidsperspektivene fortid, nåtid og fremtid er viktig dimensjoner i historiebevissthetsforståelsen. Ved å fokusere på dette legger man derfor grunnlaget for å kunne se seg selv som en historisk person med et fremtidsperspektiv der man kan reflektere over hvem man er, hvem man ønsker å være, hva man er for og hva man er i mot. Dette kan skape et legitimeringsgrunnlag for avgjørelser og handlinger i nåtid og fremtid. Minnekultur har blitt laget på grunnlag av hva som anses som minneverdig innenfor en kultur eller nasjon og som representerer det vi er stolte av og det vi kan treffe lærdommer av. Den er også nært knyttet til en nasjonal identitet. Man velger ut elementer som man ønsker å presentere for andre. Norsk minnekultur av krigsårene 1940-1945 har blitt kritisert for å være en historie om svart og hvitt, uten særlig problematiseringer av de fenomenene som befinner seg mellom disse ytterkantene.

Oppgave 3 Muntlig eller skriftlig (diskusjon, refleksjon, skriftlig eller muntlig presentasjon)

Målgruppe: Alle

a) Hvordan tror norsk minnekultur om krigsårene har blitt til? Hvordan videreføres den? b) Hva tror du er grunnen til at historien om det norske Holocaust har fått tildelt en minimal plass i norsk okkupasjonshistorie? c) Hva legger du i begrepet å kjenne din historie? d) På hvilken måte vil kjennskap til historien om det norske Holocaust gi verdifull kunnskap om seg selv og sine holdninger? e) Kjenner du til andre lignende historier om norske minoriteter gjennom tidene?


10

Oppgave 4 Målgruppe: Alle

Nøkkelord Viktige nøkkelord du skal kjenne til: - Det norske Holocaust - Deportasjon - Forfølgelse - Diskriminering - Ekskludering - Tilintetgjørelse - Minnekultur - Historiebevissthet - Majoritetssamfunnet - Minoritet - Antisemittisme - Rasehygiene


11

4 Etterarbeid Oppgave 1

Målgruppe: Alle

Muntlig eller skriftlig (diskusjon, refleksjon, skriftlig eller muntlig presentasjon) Gjør rede for handlingen i stykket. a) Hvordan starter historien? b) Fortell litt om de ulike karakterene. c) Hvordan er kronologien i stykket? Hvorfor tror du regissøren har valgt å bygge opp stykket på denne måten? Hvilken effekt gir en slik oppbygging? d) Hva handler teaterstykket om? e) Hvordan ender historien om Tvillingsjeler? f) Hvilke temaer synes du er viktig i dette stykket? g) Gjør rede for Donau og historien rundt transporten. h) Hva visste du om 2.verdenskrig i Norge før denne forestillingen? i) Kunne denne historien skjedd i Norge i dag? Hvorfor, hvorfor ikke? j) Hva har du lært av stykket?

Oppgave 2

Målgruppe: Alle

Muntlig eller skriftlig (diskusjon, refleksjon, skriftlig eller muntlig presentasjon) a) Gjennom forestillingen blir vi kjent med den yngre og eldre Gunvor Hofmo. Hva kjennetegner Gunvor i de ulike aldrene, hva er likhetene og ulikhetene? b) Hvorfor tror du teateret har valgt å ha begge karakterene på scenen samtidig og hvilken effekt gir det? c) Gi en skildring av Ruth Maier. Hvordan var hun som person? I hvilken grad påvirket hun Gunvor Hofmo og hennes liv? d) Gunvor og Ruth hadde et sterkt vennskap. Hvorfor tror du de ble så gode venner?


12

Oppgave 3

Målgruppe: Alle

Gunvor Hofmo forsøkte å få publisert Ruth Maier sin dagbok. Hun fikk avslag med begrunnelse at det ikke var ytterligere behov siden Anne Franks dagbok allerede hadde blitt publisert. Det har generelt vært lite fokus på sterke kvinneskikkelser i norsk litteratur- og krigshistorie. Når vi ser tilbake på norsk okkupasjonshistorie og hvordan denne har blitt fremstilt, hva tror du er årsaken til denne framstillingen og hvorfor er ikke historien om Hofmo og Maier bedre kjent? Velg en av karakterene i teaterstykket. Presenter denne personen, enten muntlig eller skriftlig. Du kan gjerne dramatisere personen eller vise personen gjennom et kunstnerisk uttrykk. Hvem var hun? Hvordan levde hun sitt liv? Hvilke muligheter tror du hun/de hadde for å flykte? Hva hindret dem eventuelt?

Oppgave 4 Historien om Gunvor og Ruth foregår i Norge under 2.verdenskrig,

Målgruppe: Alle

a) Diskuter vennskapet mellom Gunvor og Ruth? Hva tror du tvillingsjeler betyr? b) Hvorfor tror du Gunvor blir psykisk syk? c) Ruth tilhørte minoritetsgruppen jøder. Vet du om noen andre minoritetsgrupper i Norge? Vet du om noen av disse gruppene opplever diskriminering i dag? Gjør rede for en av minoritetsgruppene i Norge i dag og deres situasjon. d) Kunne Holocaust skjedd i dag, i Norge eller i et annet land? Begrunn svaret.


13

Oppgave 5

Målgruppe: Alle

Muntlig eller skriftlig (diskusjon, refleksjon, muntlig eller skriftlig presentasjon) Skyldfølelse: • Gunvor slet med skyldfølelse for at Ruth ble deportert. • Hva legger du i begrepet skyldfølelse? • Hvordan kan skyldfølelse påvirke et menneske? • Har du eksempler på situasjoner hvor mennesker har snakket om skyldfølelse? • Hva er alternativet til skyldfølelse? Hvordan kan vi hjelpe mennesker med skyldfølelse når vi vet at de ikke kan stå ansvarlig for den?

Oppgave 6 Diskuter sitatene nedenfor.

Målgruppe: Alle

a) Ruth (på kaia): ”En gang lå jeg i en høyvogn og stirret opp i luften. Det er så fint å være til. Det beste ville vært om vi kom til verden om og om igjen. Men hvis det strider mot all fornuft så er det fint å ha vært her i alle fall en gang. For når man har sett alt, solen, blomstene, skogene og så vært glad i noen, da er det kanskje ikke så nødvendig å leve videre”. (Donau tuter). b) Gunvor: ”I krig er mord tillatt og i fred er det ikke tillatt. c) Ruth: ”Vi må snakke om ting som er viktigere enn muslingskall og blomster. Verden er mer enn det dessverre. Hat, kjærlighet, fiendeskap, vennskap, tårer og latter”. d) Ruth: ”Jeg hadde det godt til jeg var 13 år, da kom Hitler”.


14

Oppgave 7

Målgruppe: Alle

Muntlig eller skriftlig (diskusjon, refleksjon, muntlig eller skriftlig presentasjon) I det norske samfunnet snakker vi mye om verdien av det flerkulturelle. a) Hva legger du i begrepet det flerkulturelle Norge? b) Er Norge et enkelt land å flytte til? Hvorfor, hvorfor ikke? c) Har alle i Norge like muligheter, eller opplever mennesker i Norge diskriminering på grunn av bakgrunn, kjønn, seksuell legning, religion eller annet? d) Hva legger du i ordet diskriminering? e) Hvem er ansvarlig for eventuell diskriminering i Norge? Hvordan kan du være med på å sørge for at mennesker i Norge ikke opplever diskriminering?

Oppgave 8

Målgruppe: Alle

a) Beskriv med ord, tegning eller tredimensjonal framstilling om hva du så på scenen. Se oppgave 4 om nøkkelord i forarbeidet. b) Victor Lind (1940) er en norsk kunstner som har brukt historien om det norske Holocaust som tema i mange av sine kunstneriske uttrykk. Bildet under er ett av mange eksempler. Velg et bilde av Victor Lind og beskriv hvordan han formidler 2. verdenskrig eller deler av den i Norge (link til nettside: viktorlind.no).

26. November 1942, Viktor Lind, 1999


15

Oppgave 9 Teateranmeldelse.

Målgruppe: Alle

Skriv din egen teateranmeldelse. Følg punktene under. En teateranmeldelse skal ikke være for lang. Du har lov til å skrive det akkurat du mener om teaterstykket, men begrunn synspunktene dine. a) Presenter stykket – navn på teater, forfatter og sted. b) Kort om handlingen. c) Beskrivelse av scenen. d) Skriv litt om noen av hovedrollene. Hvordan synes du de spilte rollene sine? e) Hvordan var lyset, musikken og stemningen i teateret? f) Synes du fortellingen er viktig i dag? I så fall, hvorfor? g) Til slutt gir du din egen mening og eventuelt en anbefaling eller gi teateret et terningkast fra 1 – 6.

Tvillingsjeler  

pedagogisk opplegg vgs

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you