Skolemateriell Meg eier ingen

Pedagogisk opplegg til forestillingen ”Meg eier ingen Manuskriptet er basert på Åsa Linderborgs selvbiografiske roman ”Mig äger ingen”.Dramatisert av Emma Broström og bearbeidet av Michaela Granit

Kort handlingsreferat av ”Meg eier ingen” av Åsa Linderborg ”Meg eier ingen” er en selvbiografisk roman om forfatterens oppvekst sammen med pappaen Leif i Västerås i Sverige på 1970-tallet. Fortellingen begynner der Åsa går gjennom dødsboet etter faren og finner lommeboken hans med telefonnummer, småmynter og identitetspapirer. Dette vekker minner og undring.

Sorgen etter faren tvinger frem et behov for å minnes, for å finne ut hvem faren var, og hvordan oppveksten med ham har formet henne. Romanen bygges opp rundt minnebilder av det de hadde sammen i barndommen og livet frem til voksen alder, og av farens død. I sluttkapittelet av boken er hun tilbake i nåtiden og står ved kisten i hans begravelse.

Fra scene 46, s. 129 i manus (Emma Boströms dramatisering etter bearbeidelse av Michaela Granit) Åsa nå .....Det er bare du og jeg.

Jeg husker den store trygge skulderen din og de lyse, grove armhåra som lignet litt på sivet nede på båthavna.

Jeg husker at jeg tenkte at du var en dragetemmer, når det egentlig var dragene som hadde temt deg.

Du lengta ikke tilbake til Metallverket en eneste gang etter at du stempla ut for siste gang.

Jeg husker, jeg skal ikke glemme.

Han var så trøtt. Han var nødt til å gå av sykkelen og bare stå og hvile en stund. Det er nervene, sa han. Jeg husker at det var vondt i ryggen. At det verket i kjøttkrokene. At han ga dem sine beste år. Ga metallverket sine beste år. Jeg hører lyden når pappa åpner døra til barnehagen og tørker av skoene. Hei Snuppelure, fint å se deg, sier han og tar imot klemmen min, og tegningen av prinsessa i brudekjole. Han setter meg på bagasjebrettet og tråkker i vei. Vi skal til farmor og farfar og spise abbor.

Pappa. Jeg husker.

Jeg husker at jeg ikke heter Åsa. Jeg heter Natasja, Parvlan, Åsik, Mymlan, Søtnosen, Tussigull Jeg husker Leif Boris Andersson!

Herdemester og min pappa.

Boken skildrer et nært og kjærlighetsfullt forhold mellom far og datter, men den forteller også historien om et barn som vokser opp med foreldre som svikter, og ikke alltid evner å gi den omsorgen et barn trenger. Moren Tanja forlot Åsa og faren da Åsa var fire år, og etterlater både Leif og Åsa i sjokk og sorg. Åsa er hos Tanja i helgene, men det er faren som får den daglige omsorgen for henne. Boken skildrer barnets opplevelse av en rastløs ”pakketilværelse” med opprivende avskjedsscener når Åsa blir sendt frem og tilbake mellom mor og far. Hun blir et kjærlighetsoffer for morens dårlige samvittighet og farens bunnløse savn og ensomhet. Når Åsa spør Tanja hvorfor hun overlot henne til pappaen, så svarer Tanja, s.37 ”Jeg syntes så synd på ham. Jeg syntes så fryktelig synd på din pappa at jeg ga ham det beste jeg hadde.”

Romanen handler også om klassetilhørighet, det venstreradikale miljøet, og arbeiderklassens kår i sosialdemokratiets Sverige på 70-tallet.

Leif er herder på metallverket. Et hardt arbeid som medfører fysiske plager og smerter. Han er stolt av arbeidet sitt, og en lojal arbeider som aldri skulker unna selv om arbeidet sliter ut kroppen hans. Etter arbeidstid drikker Leif sprit og øl for å døyve de fysiske smertene, like mye som for å døyve sorgen over å bli forlatt av sin elskede Tanja. Farens rusmisbruk setter mer og mer preg på hverdagen og gjør livet vanskelig. Samtidig som Åsa har barnets totale lojalitet og hengivenhet overfor pappaen, skammer hun seg over drikkingen og livsførselen hans. Hun dekker over og later som om alt er ok, både fordi hun skammer seg over ham, og fordi hun ikke vil sette ham i et dårlig lys. Åsa elsker sin pappa og han elsker henne, men drikkingen ligger som en usynlig mur mellom de to. Noe som de aldri klarer å snakke om og ta et oppgjør med. I tenårene blir det umulig for Åsa å fortsette å bo sammen med Leif. Hun får forakt for hans livsførsel og rusmisbruk, og flytter hjem til Tanja og hennes nye mann. Samtidig sliter hun med dårlig samvittighet og skyldfølelse fordi hun ikke orker å ha kontakt med ham. Den totale ruinen kommer da han i en alder av 50 år blir offer for nedskjæringer og rasjonalisering av industriarbeidsplasser. Arbeidsgiveren gir ham sparken, skyver ansvaret over på Leif, og begrunner det med alkoholmisbruket hans.

Leif mister jobben sin og også sin identitet. Han blir etterlatt uten ære eller tilbud om rehabilitering. Herdermester Leif Andersson sitter igjen med to tomme, ødelagte hender og bitterhet over å ha gitt sine beste år til en arbeidsgiver som med et pennestrøk setter punktum for livet hans.

Boken handler om å restaurere bildet av en kjærlig far og en stolt arbeider som på tross av mange begrensinger og store problemer klarer å gi henne en barndom og oppvekst hun ikke ville vært foruten. ”Jag har 22 bitar i ett pussel där tusentals bitar fattas,” sier Åsa om sin søken etter historien om faren og sin egen barndom. Dette er også inngangen til Michaela Granits iscenesettelse av ”Meg eier ingen”.

A. Oppgaver egnet til forarbeid i samfunnsfagene Arbeid og identitet

Læreren leser for klassen vedlagte handlingsreferat fra boken ”Meg eier ingen” og scene 39. 112–114 fra manus

Oppgave 1: Diskusjonsoppgave Del klassen inn i grupper på fire elever. Hver gruppe diskuterer betydningen av arbeid og identitet.

a. Hvilken betydning har det å ha et arbeid for selvaktelsen, følelsen av tilhørighet og det å ha en verdi i et samfunn. Skriv ned tre setninger om dette. b. Tror dere holdningene til, og verdien av, det å ha et lønnet arbeid i dag er de samme som på 70-tallet? Hver gruppe skriver ned tre setninger om dette. c. ”Lediggang er roten til alt ondt”, sier et gammelt ordtak. Diskuter sannhetsgehalten i ordtaket, og redegjør for hvilke konsekvenser det kan ha for et menneske å miste arbeidet etter lang og tro tjeneste

d. Hva er det viktigste for dere når dere skal tenke på yrkesvalg og valg av fremtidig arbeidsplass? Alle i gruppen formulerer et synspunkt hver om dette.

Gruppene legger frem og diskuterer hverandres synspunkter i plenum. Klassen nedfeller fem felles rettigheter for arbeidstakere som dere synes er viktigst på bakgrunn av det som er kommet frem i gruppediskusjonene  Tidsbruk: 2 skoletimer

Oppgave 2: Rollespill Læreren leser for klassen vedlagte handlingsreferat fra boken ”Meg eier ingen” og scene 39. 112–114 fra manus Rollespill med fire deltakere i hver gruppe. Som forberedelse til rollespill bør elevene sette seg litt inn i arbeidsrett. Dere finner tips og info her. http://www.oppsigelse.no/visartikkel.asp?art=244

Situasjon: Tenk dere en bedrift som produserer og selger et produkt der etterspørselen i markedet svikter. Ledelsen finner det nødvendig å permittere to ansatte som begge har hatt fast ansettelse. Den ene er 55 år og har arbeidet for bedriften i 30 år. Den andre er nyutdannet og har arbeidet ett år i bedriften. Han/hun har nettopp stiftet familie, tatt opp lån og kjøpt seg hus. En elev i gruppen representerer ledelsen, to representerer de ansatte som har fått permitteringsvarsel, og den tredje er tillitsvalgt. Dere møtes til forhandling. Hvilke rettigheter har de ansatte, og hvilke krav kan de komme med til arbeidsgiveren?

Alle gruppene viser rollespillet og hva som ble utfallet. Etter visningene diskuterer klassen hvorvidt rollespillene speilet virkeligheten på arbeidsmarkedet i dag.  Tidsbruk: 2 skoletimer

Oppgave 3: Rollespill Læreren leser for klassen vedlagte handlingsreferat fra boken ” Meg eier ingen” og scene 39. 112–114 fra manus Rollespill med tre deltakere i hver gruppe. Som forberedelse til rollespillet bør elevene sette seg inn i hva HMS og AKAN står for: http://www.akan.no/publisher/publisher.asp?id=63&tekstid=462 http://www.arbeidstilsynet.no/hms.html

Situasjon: Leif Andersson hadde et tungt arbeid som herder på metallverket. Han pådro seg skader som medførte store fysiske smerter. I tillegg hadde han et alkoholproblem.

Tenk dere denne situasjonen i dag: Leif blir innkalt til møte med en AKANkontakt og en HMS-kontakt for arbeidsplassen. De skal diskutere Leifs problem og mulige tiltak.

Hver gruppe kommer frem til ett eller flere tiltak som forplikter Leif til å ta imot hjelp, og som ivaretar ham som arbeidstaker.

Gruppene legger frem resultatet for klassen.  Tidsbruk: 2 skoletimer

Endring i familiestruktur og samlivsform

Oppgave 4: Diskusjonsoppgave Kjernefamiliens fallitt Klassen leser vedlagte handlingsreferat og tekstutdrag 2. Scene 6 s. 17–20, og utdrag 1 s. 60 i fra boken. Diskuter deretter hvordan ulike samlivsformer og familiestrukturer har endret seg fra tiden da Åsa var barn, og frem til i dag.

Elevene går i grupper og diskuterer følgende spørsmål: Kjernefamilien ble fremstilt som den ideelle familiemodellen under byggingen av velferdsstaten etter andre verdenskrig. Det var ennå uvanlig å skille seg på 70tallet, og i Leif Anderssons familie og omgangskrets var ingen skilte. a. Hvilke utfordringer tror dere Leif hadde som alenepappa på 70-tallet, og er utfordringene annerledes i dag for aleneforeldre? b. Det var ikke vanlig for kvinner å overlate foreldreansvaret til fedrene på 70tallet. Hvilke utfordringer tror du Åsas mor møtte etter at hun forlot Leif og Åsa i forhold til datidens kjønnsrollemønster? c. På hvilke måter tror dere oppveksten til Åsa hadde vært annerledes hvis moren hadde hatt den daglige omsorgen? d. Er kjernefamilien (”mor, far, to barn, hund, rekkehus og bil”) fremdeles idealet for de fleste som ønsker å stifte familie i vår del av verden? Hvorfor

gür da nesten 50 % av alle ekteskap i oppløsning? e. Tror dere det finnes bedre alternativer for samliv og familiestruktur? f. Hvordan ser den ideelle familien ut i 2040? Dramatiser en familiemiddag i 2040.

Gruppene viser for klassen. ďƒ˜ Tidsbruk: 2 skoletimer

B. Oppgaver spesielt egnet for programfaget Psykologi 1 og 2

Oppgavene er egnet både til for- og etterarbeid

Oppgave 1 Les vedlagte handlingsreferat fra boken og vedlagte brev fra Pål André Grinderud til Riksteatret. Grinderud har selv skrevet bok om sin oppvekst med en alkoholisert mor.

Han startet Wandasenteret i Drammen i 1992. Det er et ressurssenter for barn som vokser opp med foreldre som ruser seg. I brevet skriver han om skuffelsen og fortvilelsen over at ingen andre voksne som så hva som skjedde, våget å gripe inn og varsle myndighetene. a. Diskusjon i klassen: Hvorfor det er så vanskelig for andre voksne å bry seg, å ta ansvar når de ser at barn har det vanskelig i en familie? b. Lag et ”hot seat-intervju” med voksne som så hvordan Åsa hadde det.

Eksempel på ”hot seat-intervju”: En elev setter seg på en stol foran klassen. Han/hun går inn i rollen som en av de voksne som kjenner Åsa og familien. Eleven svarer på spørsmål ut fra hva han/hun tror rollefiguren ville ha svart. Dette krever at eleven lever seg inn i rollen og får hjelp til det ut fra hvilke spørsmål klassen stiller.

Eksempel på spørsmål: -

Hvordan kjenner du Åsa og familien? Hva slags relasjon har du til Åsa?

Hvordan tror du Åsa har det sammen med faren sin?

-

Noen ganger har du sett at Leif er full når han er sammen med Åsa. Hva tenker du om det? Har du snakket med Åsa, Leif eller andre om det du har sett? Hvorfor ikke? Osv.

Rollefigurer: ”Barnehagefrøken”, tante Nina, onkel Guido, mormor Vera, farfar Karl, mamma Tanja  Tidsbruk: 2 skoletimer Oppgave 2 Organisasjonen VOKSNE FOR BARN har laget et informasjonshefte for barn som handler om barn som lever med foreldre som ruser seg. Det er et stort hefte som belyser mange sider ved det å vokse opp med rusmisbruk i familien: •

Fakta om rusmisbruk og rusmidler.

•

Hvordan barn opplever å vokse opp i familier der voksne sliter med dette problemet.

•

Hvilke følelsesmessige problemer og tanker barna strever med.

•

I den siste delen av heftet gis informasjon og tips om hva barna kan gjøre for å hjelpe seg selv, og informasjon om ulike hjelpeinstanser de kan kontakte.

a. Del klassen i grupper som tar for seg hver sin del av heftet. Gruppene legger frem det de synes er viktig å dele med de andre i klassen fra den delen de har lest om. Heftet kan leses på denne linken eller også printes ut: http://www.vfb.no/xp/pub/mx/filer/web_RUShefte_nov07.pdf b. Klassen diskuterer følgende spørsmål i plenum: -

Hvorfor føler mange barn skyld og ansvar for at foreldrene ruser seg?

-

Hvorfor er rusproblemer er tabubelagt område og vanskelig å snakke om?

-

Hvorfor føler mange barn skam over foreldrenes rusproblem?

 Tidsbruk: 2 skoletimer

Relevante kompetansemål for samfunnsfag vg1 Fra Læreplan i samfunnsfag vg1:

Individ og samfunn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne •

definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg

•

forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar, og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid

•

gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer

•

gjere greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i eit samliv, og diskutere følgjer av samlivsbrot

Arbeids- og næringsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne •

bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag

•

reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø

•

gjere greie for årsaker til arbeidsløyse, og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på

•

diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane den står overfor

Fra læreplan i programfaget Psykologi 1 og 2 Mennesket og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne •

definere helse og reflektere over livskvalitet

•

gjøre rede for sammenheng mellom rus og psykisk helse

•

drøfte forhold som påvirker psykisk helse særlig knyttet til ungdomskultur

•

gjøre rede for ulike emosjoner og behov, og hvordan disse påvirker og styrer atferd

•

beskrive hvordan mennesket utvikler sitt selvbilde og sin identitet

•

gjøre rede for forsvarsmekanismer og mestringsstrategier

C. Oppgaver spesielt egnet for norskfaget Den selvbiografiske romanen

Oppgaven er egnet til forarbeid Oppgave 1: Litterær debatt Innledningsvis bør elevene lese vedlagte korte handlingsreferat av ”Meg eier ingen” og bokanmeldelsen fra Dagbladet.no

Instruksjon til oppgave: I de siste årene har det kommet flere selvbiografiske romaner. Man kan si at det er en litterær trend. Den mest kjente og omdiskuterte her i landet er ”Min kamp”, en seks binds selvbiografisk roman skrevet av Karl Ove Knausgård. Det har vært stor debatt om hans bokprosjekt i media, blant annet fordi flere personer i bøkene har følt seg brukt og delvis uthengt. Det som kjennetegner den biografiske romanen, er at den refererer til, og forteller om, virkelige hendelser og personer. Likevel vil den alltid ha noe av fiksjonen i seg fordi det er forfatterens subjektive tolkninger og opplevelser av disse hendelsene og personene det fortelles om. Forfatteren forteller historien ut fra sitt perspektiv, og samme hendelse kan oppleves og huskes helt annerledes for andre som var til stede der og da. Det å skrive om levende, lett gjenkjennelige personer er følsomt. Mange har følt seg uthengt, misbrukt og blottlagt gjennom forfatterens personlige prosjekt.

Organiser en litterær debatt i klassen. Lag gjerne en paneldebatt der noen elever representerer et positivt syn på den biografiske romanen, og forsvarer kunstnerens (forfatterens) frihet til å bruke sitt eget liv og sine egne erfaringer når han/hun skriver skjønnlitterære bøker. Andre representerer et mer kritisk syn på den biografiske romanen og fremholder de egosentriske og navlebeskuende trekkene i sjangeren, i tillegg til den enkeltes rett til personvern. Som inspirasjon og støtte kan elevene i forkant av debatten kikke på disse innleggene i debatten rundt Knausgårds bokprosjekt. http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/okland/article3471175.ece http://www.dagbladet.no/2010/08/20/kultur/debatt/debattinnlegg/kronikk/komme ntar/13034191/  Tidsbruk: 2 skoletimer Oppgave 2 og oppgave 3 er egnet til å arbeide med etter at elevene har sett forestillingen.

Oppgave 2: Fra roman til teatermanuskript til teaterforestilling Skriv et essay der du gjør en sammenligning mellom vedlagte utdrag fra boken, utdrag 2 s. 48, og utdrag fra manus (scene 2 s. 8–11) og scenen slik den utspiller seg i forestillingen. Du skal belyse forskjellene i fortellemåte, bruk av virkemidler og hvordan eventuelt din egen forståelse og opplevelse av samme situasjon forandrer seg med de tre ulike fortellemåtene.  Forslag til tidsbruk: 2 skoletimer

Oppgave 3: Teateranmeldelse

Skriv en teateranmeldelse av forestillingen ”Meg eier ingen” Før forestilling bør elevene lese det korte handlingsreferatet og bokanmeldelsen Dagbladet.no som forberedelse.

En teateranmeldelse skal ikke være for lang – man får sjelden mer enn én side i Dagbladet. Dessuten skal teateranmeldelsen være subjektiv. Du har faktisk lov til å mene noe. Det er lurt å gjøre litt research før forestillingen og skrive ned nødvendige opplysninger som du skal ha med i anmeldelsen. Se forhåndsomtale på Riksteatrets hjemmeside Disse momentene bør du ha med i anmeldelsen: - Presentasjon av stykket/oppsetningen (Navnet på stykket og dramatiker, regissør, scenograf, eventuelt koreograf) -

Kort om sjanger og handling

-

Beskrivelse av oppsetningen både når det gjelder regi og scenografi

-

Skriv om skuespillernes enkeltprestasjoner – samspill og publikumskontakt

-

Spesielle vinklinger, valg og enkeltprestasjoner når det gjelder: • regi • scenografi, kostymer, lys og andre effekter • spillestil

Relevante kompetansemål i norskfaget Muntlige tekster Vg1 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer  beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse  grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål  beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Vg3 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet

D. Oppgaver egnet for teaterfagene på studieretning i Musikk, dans og drama

Oppgave 1: Dramatiseringer Del klassen i tre grupper som jobber med en oppgave hver. a. Dramatiser følgende scene og gi den et fysisk uttrykk gjennom bevegelse, dans, mime eller andre fysiske uttrykk.

Utdrag fra scene 46, manus:

Åsa nå Det er over. Endelig er vi alene. Han er ikke våken. Jeg er ikke redd. Det er ikke noe mellom oss. Ikke et ølglass eller et sjarmerende smil. Ikke et tankefullt rykk i munnviken, en sigarett, en vits. Ikke en uuttalt lengsel etter mamma, ikke lengselen etter en annen tilværelse, ikke noen drøm om et annet liv.

Det er bare du og jeg.

Jeg husker den store, trygge ryggen din og de lyse, grove armhåra som ligna litt på sivet nede i småbåthavna.

Jeg husker at jeg tenkte at du var en dragetemmer, når det egentlig var dragene som hadde temt deg.

Du lengta ikke tilbake til metallverket en eneste gang etter at du stempla ut for siste gang.

Jeg husker, jeg skal ikke glemme. b. Dramatiser følgende utdrag av scene 46, og lag en dialog. Elevene er frie til å velge hvem Åsa snakker med. Åsa nå ......Han var så trøtt. Han var nødt til å gå av sykkelen og bare stå der og hvile en stund.

Det er nervene, sa han. Jeg husker at det var vondt i ryggen. At det verket i kjøttkrokene. At han ga dem sine beste år. Ga metallverket sine beste år.

Jeg hører lyden når pappa åpner døra til barnehagen og tørker av skoene. Hei Snuppelure, fint å se deg, sier han og tar imot klemmen min og tegninga av prinsessa i brudekjole. Han setter meg på bagasjebrettet og tråkker i vei. Vi skal til farmor og farfar og spiser abbor.

Pappa, jeg husker.

Jeg husker at jeg ikke heter Åsa. Jeg heter Natasja, Parvlan, Åsik, Mymlan, Søtnosen, Tussigull.

Jeg husker Leif Boris Andersson!

Herdemester og min pappa.

c. Dramatiser følgende utdrag fra scene 11 i manus, og bygg videre på scenen, der dere tenker dere at mormor Vera fortsetter samtalen med Åsa og Tanja om de vanskelige tingene.

(det ringer på døren. Julius (morfar) og Vera (mormor) kommer inn) Åsa Morfar Julle!

Julius Fine Åsa!

Vera Der har vi jo lille Åsaklump. Hvordan har du det? Åsa Bra Vera Er det sant? Åsa Ja Vera Og hvordan har pappaen det?

Tanja Nå tror jeg maten er klar.

Vera Er du sikker på at du har det bra?

Tanja Maten er klar Åsa Bra. Bra. Bra. Tanja Vi er på kjøkkenet Åsa Har du sett noe til Alexej og Majken da?

Tanja På kjøkkenet!

Vera Hva gjør dere da, du og pappa? Åsa Forskjellige ting. Noen ganger drar vi ut med båten. Vet du at den heter Åsa akkurat som meg?

Vera Det vet jeg, fine Åsaklumpen.

Tanja Hva er det du driver med?

Vera Et barn trenger mora si.

Oppgave 2: Forestillingsanalyse Skriv en forestillingsanalyse med utgangspunkt i en av følgende oppgaver: a. Hvilken funksjon har scenografien i forhold til dramaturgien? Skriv en analyse av forestillingen med hovedfokus på dramaturgi og scenografi. b. Skriv en analyse av forestillingen med fokus på bevegelse, koreografi og bruk av film i forestillingen. Hvilken funksjon og betydning har disse virkemidlene for forestillingen som helhet?  Forslag til tidsbruk: 2 skoletimer

Oppgave 3: Teateranmeldelse Skriv en teateranmeldelse av ”Meg eier ingen” Før forestillingen bør elevene lese det korte handlingsreferatet og bokanmeldelsen Dagbladet.no som forberedelse.

En teateranmeldelse skal ikke være for lang – man får sjelden mer enn en side i Dagbladet. Dessuten skal teateranmeldelsen være subjektiv. Du har faktisk lov til å mene noe. Det er lurt å gjøre litt research før forestilling og skrive ned nødvendige opplysninger som du skal ha med i anmeldelsen. Se forhåndsomtale på Riksteatrets hjemmeside.

Disse momentene bør du ha med i anmeldelsen: • Presentasjon av stykket/oppsetningen (Navnet på stykket og dramatiker, regissør, scenograf, eventuelt koreograf) • Kort om sjanger og handling •

Beskrivelse av oppsetningen både når det gjelder regi og scenografi

•

Skriv om skuespillernes enkeltprestasjoner – samspill og publikumskontakt

Spesielle vinklinger, valg og enkeltprestasjoner når det gjelder: regi scenografi, kostymer, lys og andre effekter spillestil

Leseprøvestart.

Relevante kompetansemål fra fagplaner i Musikk, dans og drama Kompetansemål fra læreplan i Teaterproduksjon 1 og 2 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – beherske grunnleggende skuespillerteknikk og skape et selvstendig uttrykk -

– bearbeide monologer og dialoger og presentere dem i eget skuespillerarbeid og samspill

-

– bruke sjangrer og beherske spillestiler fra ulike epoker

Kompetansemål fra læreplan i Teater i perspektiv 1 og 2 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – beskrive og drøfte teater som uttrykks- og ytringsform og vurdere sammenhengen mellom -

teori og praksis

-

– analysere forestillinger i et sosialt og kulturelt perspektiv

-

– analysere og drøfte sammenhenger og påvirkninger mellom sceneteater og andre medieuttrykk

Kompetansemål i Teater og Bevegelse 1 og 2 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – drøfte bevegelse og handling som virkemidler i en forestilling – gjøre rede for betydningen av fysisk ekspressivitet i kunstnerisk utøvende virksomhet – bruke komposisjon og koreografi i kunstnerisk arbeid -

– lage og framføre uttrykk med bevegelse og handling

Vedlegg 1 Utdrag fra manuset Meg eier ingen SCENE 39 En mann stanser Leif.

MANN Heisann, Leffe.

LEIF Heisann.

MANN Hvordan g책r det her, da?

LEIF Det g책r seg til.

MANN Det g책r ikke lenger det her.

LEIF Hva mener du?

MANN Jobben.

LEIF Jeg klarer jobben min.

MANN Vi m책 nedbemanne.

LEIF Gi deg.

MANN Og så vet jo både du og jeg at du ikke klarer jobben lenger. Og hvis du skulle få bli ville du være nødt til å legge deg inn på avrusning.

LEIF Jasså.

MANN Ja. LEIF Jeg må gå?

MANN Ja. /MANNEN går. LEIF alene igjen./ LEIF Jeg ga dem de beste åra mine. Fy faen, jeg ga dem de beste åra mine. /Han åpner en flaske og tar seg en slurk. Åsa Nå står stille med ryggen mot publikum.

Film/Projeksjon: En murstensvegg./

Vedlegg 2 Utdrag fra boken Meg eier ingen

Jeg kjente ingen andre som bodde alene med faren sin. Det var mange skilsmissebarn i gården, barnehagen, fritidsordningen og på skolen, men alle bodde hos moren sin. Det var mange som ikke hadde kontakt med faren sin engang. Jeg syntes synd på dem. De beklaget seg overfor meg. Så det var så merkelig med pappa og meg. Annerledes på alle måter.

-Har du ingen mor? Er hun død?

Jeg spurte mamma hvorfor jeg ikke fikk bli med henne den kvelden. Ikke fordi jeg hadde ønsket det, men fordi jeg ville vite hvorfor.

Hun svarte alltid det samme.

Hun syntes så synd på pappa at hun ga ham det fineste hun hadde.

Utdrag fra manuset Meg eier ingen SCENE 6 I skinnet fra et gatelys utenfor barnehagen.

LEIF Ha det fint i dag da, snuppelure. /ÅSA ser seg rundt, slipper ikke sykkelen til Leif./ ÅSA Pappa, vet du hva jeg gjorde i barnehagen i går?

LEIF /Svarer ikke./ ÅSA Jeg tegna en tegning. Og vet du hva det var på tegningen?

LEIF /Svarer ikke./ ÅSA Jo, det var en…

LEIF Jeg må gå nå. ÅSA Det var en liten prinsesse som skulle gifte seg med en prins. Men da sa prinsen…

LEIF Jeg kommer for sent. /LEIF forsøker å få bort ÅSA´s hånd som holde krampeaktig rundt bagasjebrettet./ ÅSA Men det var faktisk en liten prinsesse som skulle…

LEIF Nå må du slutte, Åsa! /LEIF bøyer bort den lille hånda til ÅSA. Setter seg på sykkelen og tråkker av gårde. ÅSA ser etter pappaen sin. Først ser det ut som hun skal gråte, men i stedet begynner hun å synge en liten sang for seg selv./ /Skritt som kommer nærmere, skritt som først skremmer ÅSA, men som når de kommer fram viser seg å være Gunn, kokka./ GUNN Neimen Åsa, står du her i mørket.

ÅSA Pappa gikk akkurat nå, for bare et sekund sida. Han gikk nettopp. For et øyeblikk sida.

GUNN Javel. ÅSA Nettopp. For bare bittebitte litt siden.

GUNN Bli med meg inn så skal du få brødskive og kakao. /Skrik og bråk. Barnestemmer. Barn på alle kanter. Åsa alene i midten./ GUTT Hvorfor er det pappaen din som alltid henter deg? ÅSA Fordi.

JENTE Har du ikke noen mamma, eller? ÅSA Jo. JENTE Hvorfor henter aldri hun deg da? ÅSA Fordi.

GUTT Er mammaen din liksom død eller? ÅSA Slutt. Jeg vil ikke snakke med deg.

GUTT Pappaen din lukter tiss. ÅSA Det gjør han ikke det!

JENTE Jo, det lukter som han har tissa på seg.

GUTT Og så vet han ikke hva du heter. ÅSA Det vet han det.

JENTE Hvorfor kaller han deg for Tarzan da? /Da står LEIF i døra. Han er rød i kinna etter den raske sykkelturen. Han tørker nøye av seg på dørmatta før han går inn i rommet./ LEIF Hei snuppelure. ÅSA Pappa! /ÅSA styrter fram til pappaen sin./

ÅSA Pappa, se hva jeg har laget i dag. /Viser ivrig en tegning./ Det der er en prinsesse, og hun skal gifte seg med den prinsen her, og her har vi en…

LEIF Det går seg til det, Åsavennen. /Åsa Nå bryter ut av situasjonen, overgang 6 – 7/ ÅSA NÅ Vi skal hjem til farmor og farfar og spise abbor.

Bilde/filmprojeksjon: Igjen jenta (i kyllinggul jakke) bak pappa på sykkelen, og veien som farer forbi – dette overgår i bildet hjemme hos farmor og farfar: kvinne i knallgul bikini (beskrivelse: Hun ligger i vannkanten, har langt svart hår og smiler til betrakteren) ÅSA NÅ Bakgrunnsbildene ruller i hjernen min for tusende gang. Jeg ville være nær ham hele tida. Jeg holdt ham i buksebeinet i butikken, på bagasjebrettet klemte jeg rundt ryggen hans, hvis han gikk på do fulgte jeg etter, jeg sov tett inntil kroppen hans.

Vedlegg 3 Meg eier ingen – Jeg er!

Det var en stor glede for meg da jeg fikk vite at Riksteatret skulle sette opp et teaterstykke basert på boken til Åsa Lindborg: Meg eier ingen.

På mange måter kjenner jeg meg igjen i Lindborgs bok. Jeg følte nok at når far døde da jeg var 10 år gammel, døde også mor på sin måte. Ikke fysisk, men hun døde for meg, som mor.

Jeg elsket min mor som barn. Hun fødte meg inn i en verden i 1962, liten og for tidlig født. Hun ammet meg på livet løs den første tiden, slik at jeg skulle komme opp i vekt, og det gjorde jeg. En periode som spedbarn, ble jeg faktisk ganske lubben og god, som min mormor så flott sa det.

Men, hvordan kunne det skje?

Hvorfor begynte min elskede mor å drikke uten å kunne stoppe?

Jeg kommer aldri til å få svar på de to spørsmålene, fordi mamma er død, og kan ikke fortelle meg det. Men, jeg har begynt å nøste i et par tråder, som har gitt meg en indikasjon på hvorfor. Jeg vil gjerne dele det med deg, fordi du kanskje vil kjenne igjen noe av det i den forestillingen du nå skal se, eller akkurat har sett. Åsa Lindborg vokste opp med sin far som var alkoholiker.

Det har blitt skrevet følgende om hennes nære og vare bok: “… Slik er det med Åsa Linderborgs fortelling om oppveksten alene med sin pappa, som arbeider på metallverket.. Han har de fineste blomstene på balkongen, men på senga har de hverken laken eller putevar. Han setter av Åsa i mørket utenfor barnehagen, så hun kan vente der til de åpner. Og hun synes han er verdens beste pappa.

Meg eier ingen er Åsas fortelling om dyp kjærlighet til en pappa som hun samtidig skammer seg over, og om klassetilhørighet og alkoholens makt”.

Dette er en utrolig enkel og god beskrivelse av hennes bok, som berører meg som leser. Min bok Alene- nå igjen, som kom i 1992, er nok også en hyllest til min mor som kjempet sin kamp, men også en fortvilelse over alle de som så hva som skjedde, men ikke våget å gripe inn, eller melde fra til myndighetene.

Forskjellen mellom Linderborg oppvekst og min, er at jeg vokste opp i en meget ressurssterk familie, hvor min far var en anerkjent person både i lokalpolitikken og som idrettsleder. Han var journalist, og elsket sitt fag. Jeg var trygg frem til jeg var ti år, og manglet ingen ting.

Sorgen ble derfor stor da min far døde, og jeg oppdaget at mor ikke lenger var tilstede i denne verden. Hun fulgte sin elskede mann til himmelen, selv om hun var høyst levende.

Wanda Othilie, min mor, sørget og sørget. Hun tenkte nok at far ville komme tilbake en dag, at det ikke var sant at han var død. Mor kunne ikke lenger forholde seg til at hun var alene i verden. Hun var det uten min far, Walther. Jeg vet at mor og far elsket hverandre, selv om jeg aldri så de kysse hverandre. For dem tilhørte det det private rom. De berørte hverandres hender over bordet, og øynene deres lyste mot hverandre.

Lyste respekt og godhet.

Derfor ble det for hardt for mor.

Det er så forståelig, slik jeg ser det i dag.

Min sterkeste smerte den dag i dag er to ting: Hvorfor var det ingen som våget å se det som skjedde med sanne øyne, og hvorfor ble tillatt å la min mor dø i sorg og alkoholisme?

Noen ganger er det ikke lett å forstå når jeg leser Lindborgs bok, at kjærligheten hennes var så stor til faren. Hvor ble det av raseriet, skrikene og oppgittheten?

Samtidig forstår jeg henne, og det er komplekst å vokse opp under omsorgssvikt.

Nå i februar fyller jeg 49 år. Min far døde da han var 49 år, likeså min mor. Mitt sinne mot henne er ikke der lenger, men det har vært sterkt tidligere i livet mitt.

Nå ser jeg hennes enorme kjærlighet, som bar alkoholen tette slør.

Hvordan kan vi elske noen som har påført oss så mye smerte og sorg?

Kan vi tilgi?

Jeg gleder meg til forestillingen som riksteatret så modig har valgt å gi premiere i denne kalde vintermåneden. Gleder meg til å bare være tilstede med hjertet og maven, og la hodet få fri. Kjenne på de følelsene som kommer, og uansett tillate dem, akkurat som jeg gjorde i terapi for mange år siden.

Jeg er et annet sted nĂĽ.

Jeg lever i sannhet uten skygger og ufred.

Gleden over at sannheten ikke er farlig, men en trofast følgesvenn.

Paal Andre Grinderud, Forfatter.