Page 1

1 PEDAGOGISK OPPLEGG TIL

Et dokudrama om Fritz Moen produsert av Riksteatret og Teater Manu. Manus: er utarbeidet i samarbeid med Dramatikkens Hus og Arthur Johansen. Regi: Kjersti Horn.


2 Innhold

1. Oppgaver egnet for norsk tegnspråk i videregående opplæring s. 3-6 2. Relevante kompetansemål i norsk tegnespråk

s. 7

3. Oppgaver egnet for norskfaget i videregående opplæring

s. 8-10

4. Relevante kompetansemål i norskfaget

s. 11

5. Oppgaver egnet for samfunnsfagene i videregående opplæring

s.12-14

6. Noen relevante kompetansemål i samfunnsfagene

s. 15

7. Oppgaver egnet for fag i studieretning MDD

s.16-19

8. Relevante kompetansemål for fagplaner i MDD

s. 20

9. Vedlegg 1

Utdrag fra NOU-rapport

s. 21

10. Vedlegg 2

FNs konvensjon om barnets rettigheter

s. 46

11. Vedlegg 3

Verdenserklæring om menneskerettigheter

s. 50

12. Utdrag 1

s. 54

13. Utdrag 2

s.56

14. Utdrag 3

s.59

15. Utdrag 4

s. 62

16. Utdrag 5

s. 65

17. Utdrag 6

s. 66

18. Utdrag 7

s. 75


3 Oppgaver tilpasset fagplan i norsk tegnspråk

Oppgaver som egner seg til arbeid før elevene ser forestillingen: Elevene setter seg inn i Moensaken ved å lese vedlagte utdrag fra NOU- rapport 2007 (vedlegg 1- 2.1.1 Oppvekst og kontakt med familie og 2.1.2 Skolegang og arbeidsliv). Lærer Moen. Se trailer: http://www.exposed.no/filmer/sannhetsjegeren.html

Oppgave 1 Redegjør for betydningen av Fritz Moens manglende språkopplæring i forhold til at han ble dømt for dobbeltdrap.

Fritz Moen ble arrestert, mistenkt og til slutt dømt for dobbeltdrap ( 1978 og 1981). Han satt i fengsel i 18 ½ år, og ble etter gjenopptagelse av saken frikjent for det ene drapet i 2004, så det andre i 2006. Dette er historiens eneste kjente tilfelle av dobbelt justismord i Europa. Det er senere konkludert med at han antagelig bare forsto 20- 30% av det forhørslederne snakket om i avhør, og at han hadde en meget begrenset forståelse av abstrakte begreper som f. eks ; sannhet. I NOU rapporten uttaler sakkyndige seg om hans språkvansker. Elevene leser vedlegg 2 om sakkyndiges vurdering av Fritz Moens språkproblem (vedlegg 2 2.1.4.1 Hørselshemning og språkproblem). Klassen deles inn i grupper på 3-4 elever. Gruppene fordeler følgende oppgaver seg imellom. Oppgavene besvares individuelt med veiledning fra lærer. Deretter samles gruppene igjen, og hver elev redegjør for sin besvarelse. Gruppen lager en


4 sammenfatning av besvarelsene og legger frem sine konklusjoner for klassen. A) Undersøk hvordan språkopplæringen for døve var organisert på 40- og 50-tallet, da Fritz Moen var barn. Sammenlign datidens opplæring med dagens. Kan du peke på noen konkrete mangler i opplæringen som kan ha bidratt til språkproblemene hans? B) Hvordan burde avhørene vært tilrettelagt for å sikre at Fritz Moen og avhørslederne forsto hverandre, og at hans rettsikkerhet ble ivaretatt? C) Hvilke betydning tror du den mangelfulle språkopplæringen hadde for Fritz Moens sosiale utvikling og for at han utviklet antisosial atferd?

Selv skriftlige meddelelser har lett for å bli mistolket. Som illustrasjon på Moens skriftspråk siterer gjenopptakelsesutvalget fra et udatert brev fra Moen til de sakkyndige Hegrenæs og Horneman: «Gud + Sverd + Gud.
Gud vet jeg er - meget uskyldig. Jeg er 100%prosent uskyldig svergelse jeg er meget uskyldig. Jeg vil ikke mat hver dag, det er bevis uskyldig hver dag. X Hvorfor jeg får ikke lov radio avis. Hvorfor mistenkt meg hver dag. Det er bevis jeg har ingen av henne. Det er meget frekk av politi uhøflig. Hjertås er meget frekk av brev. Jeg er uskyldig hver dag Gud se meg. Da jeg vil ikke mer skrive av rapportliste om huske skrive. Nei takk. Uskyldig hver dag uskyldig hver dag. Jeg vente på død fred. Trist leve. Hjertås er skyldig får ikke avis radio. Jeg får ikke fred jeg er uskyldig. Jeg er meget sårbarhet hver dag. Hvorfor gjøre sånt av politi av hjertås. Jeg er X fornærmet miste lyst. Ødelagt får ikke avis radio. Hvor det. Ikke mere mat. Vente på død fred. Jeg vil ikke leve. Trist leve. Død fred. Jeg er meget uskyldig av Sigrid Torun saken. Revansje skåret blod av høyre arm blod. Det er meget trist leve vente på død. Hvorfor ikke lese X avis og radio.
X Hvorfor forbudt avis radio.
Jeg uskyldig hver dag. Skyndere jeg død. Jeg har ingen røre med fingertykk av Sigrid Torunn. Hvorfor Mistenkt meg. Hjertås Årtun alt for mye masse meg. Hvorfor tvang meg underskrift. Hjertås er meget lurt smart hode lokker meg underskrift. Ødelagt mye lyver fortelle av min navn er ødelagt. Hvorfor sint slå bord 18 oktober. Hvorfor Lyder Sørfors sladre til Hjertås. Om jeg får lov avis radio fredag 9 desember 1977. Men jeg får ikke avis radio stengt den tirsdag 13 desember.»


5  Beregnet tidsbruk: 2 skoletimer

Oppgave 2 Gå sammen i grupper på tre elever og iscenesett vedlagte utdrag 1, 2 og 3 fra manus. Gruppene får en skoletime til å iscenesette utdragene. Deretter viser gruppene sine iscenesettelser for hverandre. Etter visning diskuterer klassen og prøver i fellesskap å finne noen gode svar og forklaringer på følgende tre spørsmål A, B og C: A)Hvordan kunne dobbelt justismord skje, når tvil om skyld alltid skal komme den tiltalte til gode? I Moen-saken var det mange ting som burde sådd tvil om hans skyld. Det var ikke samsvar mellom funn på åstedet og det han fortalte i avhør. Han hadde også en annen blodtype enn det som ble funnet på offeret, og som de mente stammet fra gjerningsmannen. Et tredje viktig poeng er usikkerheten rundt kommunikasjonen mellom avhørsledere og Moen. Hvor mye forsto han av det som ble sagt, og ble han tolket riktig i forhold til det han selv sa i avhør? B)Fritz Moen avga falsk tilståelse før han trakk den tilbake og sa at han var uskyldig. Hvorfor tror du han først sa at han hadde gjort det? Professor i rettspsykologi Gisli H. Gudjonsson beskriver tre ulike modeller som kan forklare hvorfor det avgis falske tilståelser: 1. Kapitulerende falsk tilståelse: Tilståelsen fremkommer som en reaksjon mot press for å unnslippe avhørssituasjonen, varetekt eller lignende. 2. Internaliserende falsk tilståelse: Mistenkte tror uriktig at han er skyldig, fordi avhørssituasjonen har fremkalt falske minner. 3. Frivillig falsk tilståelse: Denne typen falsk tilståelse forekommer bl.a. for mistenkte som har et sterkt behov for oppmerksomhet, og som foretrekker fordømmelsen som følger med tilståelsen av en slik handling, fremfor å bli møtt med likegyldighet. Det finnes eksempler på kombinasjoner av de tre modellene. Forøvrig kan falske tilståelser også skje for å skåne en annen person fra anklagen. Å benytte teknikker som ender i utpressede tilståelser er ekstreme teknikker og faller under psykisk vold og overgrep. Vedkommende som benytter teknikkene er å regne som overgriper. Avsløring av falske tilståelser er viktig for å hindre at det begås justismord.


6 C) Under et arrangement på Conrad Svendsen senter den 17.april 2008 uttalte justisminister Knut Storberget ifølge Aftenpostens nettavis: «Jeg vil framføre en

uforbeholden unnskyldning og beklagelse overfor Fritz Moen og dem som kjente ham og sto ham nær, for den urett han ble utsatt for» - «Så mye lidelse og urett som Fritz Moen ble utsatt for, finnes det ingen tilgivelse for. Dette må unngås for framtida.» Tenk deg at dette hadde skjedd i dag. Hva kunne vært gjort for å forhindre et justismord?  Beregnet tidsbruk: 3 skoletimer Oppgave 3 en teateranmeldelse. Elevene bør si noe om følgende punkter: Presentasjon av stykket/oppsetningen: 

Navnet på stykket og dramatiker, regissør, scenograf ev. koreograf

Sjanger og handling (kortfattet)

Oppsetningens regi og scenografi

Skuespillernes enkeltprestasjoner

samspill og publikumskontakt

Spesielle vinklinger, valg og enkeltprestasjoner når det gjelder:  regi  scenografi, kostymer, lys, lyd og andre effekter  spillestil Refleksjon til slutt: Synes du forestillingen hadde et klart budskap? I så fall hva er din tolkning av det? Hvordan fungerte forestillingen i forhold til å kommunisere både med hørende og døve?


7 Relevante kompetansemål i norsk tegnspråk Vg1 Muntlig samhandling

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mestre ulike muntlig roller i gruppesamtaler holde foredrag, dramatiseringer, presentasjoner, framføringer og presentere fagstoff  bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv Språk og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 

drøfte sentrale sider ved flerspråklighet og relatere drøftingen til egen flerspråklighet dokumentere hvordan norsk tegnspråk har blitt påvirket og endret over tid beskrive og forklare uttrykksformer i døvekulturen

Vg2 Muntlig samhandling

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere faglige emner og gi tilbakemelding på andres presentasjoner presentere et tegnspråklig tema for en målgruppe som ikke kan tegnspråk diskutere og reflektere rundt det å tilhøre en språklig og kulturell minoritet

Tegnspråktekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 

beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame, og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde


8 Oppgaver spesielt egnet for norskfaget i videregående opplæring

Elevene setter seg inn i Moen-saken ved å lese vedlagte utdrag fra NOU- rapport 2007. Lærer Moen. Se trailer: http://www.exposed.no/filmer/sannhetsjegeren.html Innled gjerne timen med å spille sangen om Fritz Moen: http://www.youtube.com/watch?v=M0IsgUIEleE&playnext=1&list=PL8CFFCE41 AE31CD81 Oppgave 1 Fritz Moen fikk svært mangelfull språkopplæring i barndommen, noe som gjorde at han også fikk store problemer med å kommunisere med omverdenen i voksen alder. Det er senere konkludert med at han antagelig bare forsto 20- 30% av det forhørslederne snakket om i avhør, og at han hadde en meget begrenset forståelse av abstrakte begreper som f. eks sannhet. I NOU rapporten uttaler sakkyndige seg om hans språkvansker. Les vedlegg 2 før dere går i gang med oppgaven. Etterpå går elevene sammen to og to og leser gjennom utdrag 1 og 2 fra manus. Dere skal deretter omskrive Fritz replikker slik at han forsvarer seg på en god og forståelig måte. Halve klassen skriver om teksten i utdrag 1 og halve klassen skriver om teksten i utdrag 2. Utdrag fra avhør. Elevene iscenesetter dialogene og viser iscenesettelsene for resten av klassen.  Beregnet tidsbruk 2-3 skoletimer


9

Oppgave 2 Individuelle skriveoppgaver. Elevene velger en av oppgavene nedenfor til innlevering. A) Analyser utdrag 2 fra manus og se spesielt på retorikken i språket. Skriv et essay om språk og makt der du bruker eksempler fra teksten. B)Som illustrasjon på Moens skriftspråk siterte gjenopptakelsesutvalget følgende fra et udatert brev fra Moen til de sakkyndige Hegrenæs og Horneman. Analyser språkbruken i brevet og pek på hva som mangler i forhold til god syntaks og et kommunikativt språk. Omskriv deretter brevet til en forsvarstale, der tiltalte får lov til å forklare seg på en forståelig og fordelaktig måte.

«Gud + Sverd + Gud.
Gud vet jeg er - meget uskyldig. Jeg er 100%prosent uskyldig svergelse jeg er meget uskyldig. Jeg vil ikke mat hver dag, det er bevis uskyldig hver dag. X Hvorfor jeg får ikke lov radio avis. Hvorfor mistenkt meg hver dag. Det er bevis jeg har ingen av henne. Det er meget frekk av politi uhøflig. Hjertås er meget frekk av brev. Jeg er uskyldig hver dag Gud se meg. Da jeg vil ikke mer skrive av rapportliste om huske skrive. Nei takk. Uskyldig hver dag uskyldig hver dag. Jeg vente på død fred. Trist leve. Hjertås er skyldig får ikke avis radio. Jeg får ikke fred jeg er uskyldig. Jeg er meget sårbarhet hver dag. Hvorfor gjøre sånt av politi av hjertås. Jeg er X fornærmet miste lyst. Ødelagt får ikke avis radio. Hvor det. Ikke mere mat. Vente på død fred. Jeg vil ikke leve. Trist leve. Død fred. Jeg er meget uskyldig av Sigrid Torun saken. Revansje skåret blod av høyre arm blod. Det er meget trist leve vente på død. Hvorfor ikke lese X avis og radio.
X Hvorfor forbudt avis radio.
Jeg uskyldig hver dag. Skyndere jeg død. Jeg har ingen røre med fingertykk av Sigrid Torunn. Hvorfor Mistenkt meg.


10

Hjertås Årtun alt for mye masse meg. Hvorfor tvang meg underskrift. Hjertås er meget lurt smart hode lokker meg underskrift. Ødelagt mye lyver fortelle av min navn er ødelagt. Hvorfor sint slå bord 18 oktober. Hvorfor Lyder Sørfors sladre til Hjertås. Om jeg får lov avis radio fredag 9 desember 1977. Men jeg får ikke avis radio stengt den tirsdag 13 desember.»

Oppgave 3 Skriv en teateranmeldelse etter forestillingen. Som inspirasjon kan elevene se intervju med regissør Kjersti Horn: https://www.dropbox.com/s/2wfdtd37xcqqr45/riks%20fritzmoen%20h264_1.mov Les NOU-rapporten, vedlegg 5 før dere skriver teateranmeldelsen. Tore Sandberg

(se trailer:http://www.exposed.no/filmer/sannhetsjegeren.html) Dere skal spesielt fokusere på regigrepene og tekstbearbeidelsen som er gjort i forhold til å skape et estetisk og kunstnerisk uttrykk av et dokumentarisk stoff. Hvordan synes dere adaptasjonen til teaterforestilling fungerer? Disse momentene bør også være med i anmeldelsen:  Presentasjon av stykket/oppsetningen (Navnet på stykket og dramatiker, regissør, scenograf evt. koreograf. Se vedlegg 8 info om forestillingen)  Kort om sjanger og handling  Beskrivelse av oppsetningen både når det gjelder regi og scenografi  Noe om skuespillernes enkeltprestasjoner samspill og publikumskontakt  Spesielle vinklinger, valg og enkeltprestasjoner når det gjelder: - regi - scenografi, kostymer, lys, lyd og andre effekter - spillestil  Finner du et budskap i forestillingen? Hvordan kommer dette til uttrykk?  Fungerer forestillingen like godt for hørende og for døve?


11 Relevante kompetansemål i norskfaget Vg1 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer.  beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse,  grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål  beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Vg2 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner Mål for opplæringen er at eleven skal kunne analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier Vg3 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet  bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk  bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere  vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon


12 Oppgaver spesielt egnet for samfunnsfagene i videregående opplæring

Oppgavene er tilpasset læreplanmål i samfunnsfag 1 og programfagene: Politikk og menneskerettigheter, rettslære, sosiologi og psykologi. Oppgavene egner seg både som forarbeid og etterarbeid til forestillingen. Innled gjerne timen med å spille sangen om Fritz Moen: http://www.youtube.com/watch?v=M0IsgUIEleE&playnext=1&list=PL8CFFCE41 AE31CD81 Det anbefales at alle elevene leser vedlegg 5, utdrag fra NOU rapport 2007 om Moen-s om Tore Sandberg og Fritz Moen http://www.youtube.com/watch?v=zshkoBdjfCc Oppgave 1: Om språkets betydning for sosialiseringsprosessen Arbeid sammen parvis Elevene tar hver sin rolle og leser utdrag 5, scene 6 og 7 fra manus. Diskuter deretter teksten og det dere har lest om Fritz Moens oppvekst. Samarbeid om å skrive et forsvarsskrift for Fritz Moen der dere argumenterer for frifinnelse på grunnlag av sviktende bevisbyrde og mistolkninger grunnet kommunikasjonssvikt og språkproblemer. Leses opp i klassen som en forsvarstale.  Beregnet tidsbruk: 2-4 skoletimer Oppgave 2: Individuell oppgave: t utstøtt seg selv som svært ensom og redd i barndommen. Han klarte ikke å finne sin plass verken blant døve eller hørende, og han utviklet en tendens til antisosial atferd. Denne atferden kunne


13 vir Skriv et essay om sosial utvikling og mistilpasning på bakgrunn av historien om Fritz Moen. Essayet bør også reflektere noen tanker om samfunnets ansvar når barnets primære omsorgspersoner ikke klarer å sørge for en trygg og omsorgsfull oppvekst . Hva kunne vært gjort for Fritz Moen på et tidlig tidspunkt for å forhindre den negative sosiale utviklingen som førte til sosial isolasjon og avvikende atferd? Utdrag fra NOU-rapport: 2007 2.1.1 Oppvekst og kontakt med familie Fritz Yngvar Moen ble født 17. desember 1941 på Østfold mødre- og barselhjem i Sarpsborg. Moren var sydame, faren var korporal og tysk statsborger. Faren døde på Østfronten i 1944. Moren giftet seg i 1947 og bosatte seg i Nord-Odal. Hun fikk senere to sønner. Fritz Moen kom til et barnehjem i juni 1943. Hans mor skal angivelig ha hatt en dårlig betalt jobb og greide ikke å ta seg av Fritz. Det er uklart hvor han var i 1 ½ år forut for oppholdet på barnehjemmet, hvorvidt moren hadde ham hos seg, eller om han var på spedbarnshjem. Etter at han ble plassert på institusjon, hadde han minimal kontakt med sin mor. Siste gang Moen oppsøkte familien (omkring 1967), fortalte han at han måtte reise igjen fordi moren slo ham. Ved en personundersøkelse i 1972 ga Moen uttrykk for at han hatet moren fordi hun alltid hadde «kastet ham fra seg». Han mente at moren alltid hadde hatt nervøse plager, og at hun også hadde gjort ham nervøs. I en periode skrev Moen imidlertid flere brev til sin mor. Disse viser en sterk lengsel etter henne. Forholdet til stefaren og halvbrødrene ble betegnet som godt, men han skal bare ha sett dem noen få ganger. Moen ga uttrykk for at han bare hadde vonde minner fra barndommen. Moen tilbrakte hele oppveksten ved en rekke institusjoner. 1 2.1.2 Skolegang og arbeidsliv I de første årene av sitt liv, mens Moen var på barnehjem, fikk han ingen tegnspråkopplæring og hadde derfor små muligheter til å kommunisere med andre mennesker. I årene 1949-1957 var han elev ved Skådalen offentlige skole. Her gikk han åtte klasser og fikk sin første språkopplæring. Han lærte tegnspråk, artikulasjon, munnavlesning, skriving og lesing. Han trivdes svært dårlig på skolen og med internatsituasjonen. Både på barnehjemmet og på døveskolen ble han ertet av de andre barna. «Fikk aldri fred og måtte slåss,» har han selv uttalt om dette. Moen mente at han alltid fikk skylden når det var gjort noe galt på skolen, og at han ble behandlet urettferdig av lærere og bestyrer. Av den grunn mistet han lysten til å lære og til å skaffe seg videre utdannelse.  Beregnet tidsbruk evt. 2-3 skoletimer, eller som en større innleveringsoppgave


14 Oppgave 3 Elevene jobber parvis og lager en tiltale mot Den Norske Stat på grunnlag av forsømmelsen av Fritz Moen i oppveksten, og for ikke å ha ivaretatt hans rettssikkerhet da han ble arrestert, tiltalt og dømt for dobbeltmord. Tiltalene leses og diskuteres i klassens plenum. Hvilke punkt i FNs barnekonvensjon og i verdenserklæringen om menneskerettigheter ble brutt i forhold til Fritz Moens oppvekstvilkår, skolegang og senere behandling i rettsvesenet? Se vedlegg 3 og 7 om FNs barnekonvensjon og verdenserklæringen om menneskerettighetene.  Beregnet tidsbruk: 2 skoletimer

Under et arrangement på Conrad Svendsen senter den 17.april 2008 uttalte justisminister Knut Storberget:

«Jeg vil framføre en uforbeholden unnskyldning og beklagelse overfor Fritz Moe, og dem som kjente ham og sto ham nær, for den urett han ble utsatt for» - «Så mye lidelse og urett som Fritz Moen ble utsatt for, finnes det ingen tilgivelse for. Dette må unngås for framtida.» Aftenpostens nettavis


15 Noen relevante kompetansemål i samfunnsfagene Sosiologi og sosialantropologi (POS1Z03 - Sosiologi og sosialantropologi) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til sammenlikne sosialisering i ulike kulturer sammenlikne sosialisering i primær- og sekundærgrupper og reflektere over sosialisering som en livslang prosess drøfte massemedienes rolle i sosialiseringen analysere skolen som sosialt system og diskutere tiltak for økt elevmedvirkning gjøre rede for ulike former for kommunikasjon mellom mennesker, diskutere hvordan ny teknologi kan føre til endringer i kommunikasjonsformer, og drøfte følger av endringene diskutere årsaker til sosiale avvik og reflektere over samfunnets reaksjoner på sosiale avvik Politikk og menneskerettigheter (POS1Z04 - Politikk og menneskerettigheter) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare begrepet menneskerettigheter og gjøre rede for hovedlinjer i utviklingen av menneskerettighetene forklare forskjellen på erklæring og konvensjon og gjøre rede for sentrale menneskerettighetserklæringer og konvensjoner diskutere hva menneskerettigheter innebærer som juridiske og etiske normer i hverdagslivet Politikk og menneskerettigheter (POS1Z04 - Politikk og menneskerettigheter) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gi eksempler på brudd på sivile og politiske rettigheter og på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forskjellige deler av verden, og analysere årsaker til bruddene gjøre rede for organer som forvalter og håndhever menneskerettighetene og drøfte tiltak som fremmer menneskerettigheter og vurdere menneskerettighetenes rolle i internasjonal politick Rettslære 1 Metodelære

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne


16 gjere greie for hovudprinsippa i juridisk metode gjere greie for og skilje rettsreglar frå andre reglar i samfunnet identifisere rettsspørsmål og bruke prinsippa i juridisk metode til å løyse dei reflektere over dei etiske og historiske sidene ved rettsreglar lage digitale presentasjonar av rettslege emne Strafferett

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne drøfte årsaker til og konsekvensar av kriminalitet gjere greie for reaksjonssystemet og grunnleggjande reglar om lovheimel som følgjer av norsk rett og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) bruke reglane om allmenne vilkår for straff, medrekna reglane om forsøk og medverknad bruke reglane om lekamskrenking og drap


17 Oppgaver spesielt egnet for studieretningen MDD musikk, dans og drama

Innled gjerne timen med å spille sangen om Fritz Moen: http://www.youtube.com/watch?v=M0IsgUIEleE&playnext=1&list=PL8CFFCE41 AE31CD81 Det anbefales at alle elevene leser vedlegg 5, utdrag fra NOU rapport 2007 om Moenom Tore Sandberg og Fritz Moen http://www.youtube.com/watch?v=zshkoBdjfCc Oppgave 1 Del inn klassen i like mange grupper med to og tre elever. Grupper med tre elever jobber med teksten til scene 8 i utdrag 6 fra manus. Analyser forholdet mellom Solveig, Betzy og Fritz. Hva ligger i underteksten til karakterene og hvordan er deres følelsesmessige status i scenen? Bearbeid deretter teksten dramaturgisk og foreta strykninger i forhold til det dere synes er viktig å få frem. Gruppene jobber hver for seg og iscenesetter den bearbeidede teksten. Gruppene med to elever gjør det samme med dialogen mellom Fritz og Betzy i scene 10. Gruppene behøver nok en dobbelttime til dette arbeidet før de kommer sammen. Læreren kopler hver treergruppe med en toergruppe og lar disse spille sine scener for hverandre.  Beregnet tidsbruk 3-4 skoletimer


18

Oppgave 2 Del 1: Øvelse i fysisk ekspressivitet. Elevene går sammen to og to. En tar rollen som Fritz og en rollen som Betzy(mor). Tenk deg at Betzy besøker Fritz i fengselet. De snakker sammen for første gang på 10 år. Hva snakker de om? Dere skal snakke nonverbal kommunikasjon(bevegelse, mimikk) for å gjøre dere forstått. Del 2 Elevene går sammen i grupper på tre. Gruppene velger en av scenene i utdrag 7 fra manus og iscenesetter denne. Dere skal lage teksten om til et fysisk partitur. Dere har lov til å forste Gruppene viser sine iscenesettelser for hverandre til slutt.  Tidsbruk 2-3 skoletimer Oppgave 3 forestillingen. Som inspirasjon kan elevene se intervju med regissør Kjersti Horn: https://www.dropbox.com/s/2wfdtd37xcqqr45/riks%20fritzmoen%20h264_1.mov Les NOU-rapporten, vedlegg 5 før dere skriver teateranmeldelsen. Tore Sandberg

(se trailer:http://www.exposed.no/filmer/sannhetsjegeren.html)


19 Dere skal spesielt fokusere på regigrepene og tekstbearbeidelsen som er gjort i forhold til å skape et estetisk og kunstnerisk uttrykk av et dokumentarisk stoff. Analysen skal også spesielt si noe om bruken av bevegelse, lyd og lys i forhold til at den skal kommunisere like godt for døve som for hørende. Disse momentene bør også være med i analysen:  Presentasjon av stykket/oppsetningen (Navnet på stykket og dramatiker, regissør, scenograf evt. koreograf. Se vedlegg 8 info om forestillingen) 

Kort om sjanger og handling

Beskrivelse av oppsetningen både når det gjelder regi og scenografi

Noe om skuespillernes enkeltprestasjoner samspill og publikumskontakt

 Spesielle vinklinger, valg og enkeltprestasjoner når det gjelder: - regi - scenografi, kostymer, lys, lyd og andre effekter - spillestil 

Finner du et budskap i forestillingen? Hvordan kommer dette til uttrykk?

Fungerer forestillingen like godt for hørende og for døve?


20 Relevante kompetansemål fra fagplaner i Musikk, dans og drama Teaterproduksjon 1 og 2

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -beherske grunnleggende skuespillerteknikk og skape et selvstendig uttrykk -

- bearbeide monologer og dialoger og presentere dem i eget skuespillerarbeid og samspill

Kompetansemål fra læreplan i Teater i perspektiv 1 og 2

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -

beskrive og drøfte teater som uttrykks- og ytringsform og vurdere sammenhengen mellom

-

teori og praksis

-

-analysere forestillinger i et sosialt og kulturelt perspektiv

-

- analysere og drøfte sammenhenger og påvirkninger mellom sceneteater og andre medieuttrykk

Kompetansemål i Teater og Bevegelse 1 og 2

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -

drøfte bevegelse og handling som virkemidler i en forestilling - gjøre rede for betydningen av fysisk ekspressivitet i kunstnerisk utøvende virksomhet - bruke komposisjon og koreografi i kunstnerisk arbeid

-

- lage og framføre uttrykk med bevegelse og handling


21

Fritz Moen og norsk strafferettspleie Bla i dokumentet: < 1 Innledning | 3 Etterforskningen i... > | Dokumentets forside 2 Hvem var Fritz Moen? 2.1 Innledning 2.1.1 Oppvekst og kontakt med familie Fritz Yngvar Moen ble født 17. desember 1941 på Østfold mødre- og barselhjem i Sarpsborg. Moren var sydame, faren var korporal og tysk statsborger. Faren døde på Østfronten i 1944. Moren giftet seg i 1947 og bosatte seg i Nord-Odal. Hun fikk senere to sønner. Fritz Moen kom til et barnehjem i juni 1943. Hans mor skal angivelig ha hatt en dårlig betalt jobb og greide ikke å ta seg av Fritz. Det er uklart hvor han var i 1 ½ år forut for oppholdet på barnehjemmet, hvorvidt moren hadde ham hos seg, eller om han var på spedbarnshjem. Etter at han ble institusjonsplassert, hadde han minimal kontakt med sin mor. Siste gangen Moen oppsøkte familien (omkring 1967), fortalte han at han måtte reise igjen fordi moren slo ham. Ved en personundersøkelse i 1972 ga Moen uttrykk for at han hatet moren fordi hun alltid hadde «kastet ham fra seg». Han mente at moren alltid hadde hatt nervøse plager, og at hun også hadde gjort ham nervøs. I en periode skrev Moen imidlertid flere brev til sin mor. Disse viser en sterk lengsel etter henne. Forholdet til stefaren og halvbrødrene ble betegnet som bra, men han skal bare ha sett dem noen få ganger. Moen ga uttrykk for at han bare hadde vonde minner fra barndommen. Moen tilbrakte hele oppveksten ved en rekke institusjoner. 1 2.1.2 Skolegang og arbeidsliv I de første årene av sitt liv, mens Moen var på barnehjem, fikk han ikke noen tegnspråkopplæring og hadde derfor små muligheter til å kommunisere med andre mennesker. I årene 1949-1957 var han elev ved Skådalen offentlige skole. Her gikk han åtte klasser og fikk sin første språkopplæring. Han lærte tegnspråk, artikulasjon, munnavlesning, skriving og lesing. Han trivdes svært dårlig på skolen og med internat-situasjonen. Både på barnehjemmet og på døveskolen ble han ertet av de andre barna. «Fikk aldri fred og måtte sloss,» har han selv uttalt om dette. Moen mente at han alltid fikk skylden når det var gjort noe galt på skolen, og at han ble behandlet urettferdig av lærere og bestyrer. Av den grunn mistet han lysten til å lære og til å skaffe seg videre utdannelse. Skolen opplyste at Moens evnenivå var middels. Spesiallege Anne Regine Føreland uttalte derimot i sin rettspsykiatriske erklæring i Torunn-saken 2 at Moen evnemessig var vurdert som godt utrustet, og at han var god til å artikulere og flink i munnavlesing.


22 Adferdsmessig vurderte skolen Moen som en problemelev. Han hadde store tilpasningsvansker, noe skolen antok i stor grad skyldtes hans rotløshet, mangel på hjem og nær personkontakt. I en sammenheng ble det uttalt om Moen at han: «[h]ar potensielle muligheter både i teoretisk og praktisk retning, men hans store atferdsvansker har hindret ham i en mulig utvikling og realisering av disse.» Da Moen var ferdig med undervisningen på Skådalen, var det meningen at han skulle begynne på en videregående skole/yrkesskole for døve i Bergen. Men pga. hans avvikende atferd fant man ikke å kunne anbefale søknaden. Han ble derfor søkt inn på barneavdelingen på Hjemmet for Døve i Andebu. Her ble han i tre år. I perioden 1957-1964 hadde Moen ca. 20 forskjellige arbeidsforhold. Ingen av dem varte mer enn to måneder. Grunnen til dette skal ha vært hans tilpasningsvansker. I tillegg stjal han penger, og han kunne være aggresiv. Moen skal ha vært svært vanskelig å samarbeide med og å omgås. Både ved Arneberg arbeidsheim og under oppholdet på Hjemmet for Døve på Nordstrand på 1960-tallet ble det opplyst at han var til stadig plage og irritasjon både for betjeningen og de andre beboerne. Når Moen «fikk arbeidsoppdrag som han likte, gjorde han en meget god innsats. Han ble prøvd ute i arbeidslivet flere ganger, og det kunne i begynnelsen se ut til å gå bra, i hvert fall rent arbeidsmessig. Det varte imidlertid ikke lenge før han hadde en følelse av at de andre de hørende ikke ville snakke med ham, og at han ble gående ensom, og at han så sviktet i arbeidsfunksjonene og trakk seg ut av arbeidssituasjonen.» Moen var ved Attføringsinstituttet i Bergen for medisinsk- og yrkesmessig vurdering i 1962/1963. Ved arbeidspsykologiske prøver ble det funnet at Moens teoretiske evnenivå trolig var middels, og at han viste middels god praktisk teknisk innsikt og romoppfatning. Han hadde over middels formende evne og syntes i overkant av middels netthendt. Under dette oppholdet fikk Moen trening, bl.a. ved mekanikerlinjen. Det ble vurdert at han var noe utålmodig av seg, men hadde bra håndlag og var lett å ha med å gjøre, arbeidsvillig, ivrig og rask, men svært unøyaktig, og han utførte lite pent arbeid. Han var ustabil når det gjaldt arbeidstiden. Det gikk stort sett greit i samvær med andre klienter, men han kunne være oppfarende og irritabel. Etter avsluttet opphold ved Attføringsinstituttet kom man til følgende konklusjon: «Klienten synes fortsatt å ha store tilpasningsvansker, og et uttalt kontaktbehov. Det er helt klart at han fortsatt trenger kontakt og støtte i vernet miljø. ... Kan han skaffes et hjem med trygge boligforhold skulle det med tiden være mulighet for at han kunne fungere i et eller annet arbeid. Vår erfaring med ham i instituttet er at han nok fremdeles er påvirkelig, men på grunn av hans handicap i form av nedsatt hørsel og det psykiske avvik vil han ikke på egen hånd være i stand til å skaffe seg en selvstendig tilværelse. Det har vist seg at han også trenger mer orientering i vanlige sosiale funksjoner. Vi må derfor sende klienten tilbake til Andebu, og det må bli døveapparatet som hjelper ham videre.» Moen ble angivelig utskrevet som ikke attføringsbar og som sosialkasus. Det virker som om videre attføringstiltak ikke var aktuelle.


23 Fra 1969 arbeidet Moen hvert år fra mai til september som loddselger for Døves Landslotteri. Han fant sitt arbeid svært betydningsfullt og følte stort ansvar for oppgaven. Resten av året var han uten arbeid. Etter at Moen høsten 1974 på ny ble plassert på Hjemmet for Døve på Nordstrand, forsøkte man å få i stand et arbeids- og opptreningsprogram for ham, men det viste seg umulig å få ham til å følge opp. Om hans fremferd heter det bl.a. at han: «...hadde dessuten en egen evne til å sette opp de andre døve mot personalet. Det var også en del misbruk av alkohol, også her trakk han med seg andre døve ved hjemmet. Han var i det hele et svært negativt element i miljøet, og han fikk et ultimatum som han ikke tok notis av. Det ble til at han reiste tilbake til Stavanger og tok inn på Legården vernehjem. Her ble han boende til januar 1976.» 2.1.3 Interesser og sosialt miljø i Trondheim 1976-1977 Fra Stavanger flyttet Moen i januar 1976 til Trondheim. Der fikk han først opphold ved Frelsesarmeens herberge i Hvedingveita. Etter en kort tid på hybel utenfor institusjon fikk han våren 1977 opphold på Vernelagets hybelhus i Valøyslyngen. Grunnen til at han flyttet til Trondheim, var et ønske om mer kontakt med personer i døvemiljøet. På hybelhuset hadde Moen kontakt med flere av de øvrige beboere og de tilsatte. Det er opplyst at han var interessert i fotball og at han var en ivrig tipper. I tillegg spilte han bridge i Døveforeningen. Moens døvhet og språkproblemer la imidlertid begrensninger på de sosiale relasjonene, og han ble fra tid til annen ertet. Han var også regnet som en «outsider» i Døveforeningen. 2.1.4 Funksjonshemninger Ved siden av Moens atferdsmessige problemer hadde han to funksjonshemninger: døvhet med manglende språkferdigheter og lammelse av høyre arm etter en mopedulykke. Disse kom til å stå i fokus under de senere straffesakene. 2.1.4.1 Hørselshemning og språkproblem Fritz Moen ble meldt døv i 1949. Han var 70 % tunghørt, antakelig fra han ble født. Han kunne gjenta ord som ble ropt inn i øret på ham. Fritz Moen hadde ikke kontakt med andre døve, verken barn eller voksne, fra han var 1 ½ år til han var 7-8 år. I de betydningsfulle årene da hørende barn lærer å snakke og forstå konkrete og abstrakte begreper og nyanser, levde Fritz Moen uten denne mulighet. Fritz Moen kunne kommunisere om enkle og konkrete forhold med talende ved å lese hva de sa på munnen, og/eller ved at det ble skrevet lapper. En toveiskommunikasjon ut over dette krevde bruk av tegnspråk og/eller døvetolk. Hans forståelse av abstrakte begreper var begrenset. Utvalget kommer tilbake til Moens språkforståelse i punkt 2.3, da dette var et sentralt tema i straffesakene og i gjenopptagelsesprosessen. 2.1.4.2 Lammelse av høyre arm Ved en trafikkulykke i 1966 kjørte Fritz Moen utfor vegen med moped. Han var innlagt på Sarpsborg sykehus i tre uker, og det ble konstatert brudd på hodeskallen. Etter ulykken ble Moen undersøkt av spesialist i neurologi. Det viste seg å foreligge en høyresidig lammelse av ansiktsnerven samt nærmest fullstendig


24 lammelse og tap av føleevne i hele høyre arm. Moen ble overflyttet til Neurokirurgisk avdeling på Rikshospitalet og senere til Sophies Minde. Den eneste behandlingen som kunne være aktuell, var amputasjon av høyre arm noe Moen selv ikke ønsket. Ifølge en kontrollundersøkelse i 1967 forelå det svinn av muskulatur i både øvre og nedre del av høyre arm med nesten fullstendig lammelse av samtlige bevegelser i fingre, håndledd og albue og delvis lammelse for bevegelser i høyre skulderledd. Sykehuset konkluderte med en medisinsk og yrkesrettet invaliditet på ca. 70 %. Moen ble uføretrygdet i 1967. I forbindelse med Torunn-saken ble Fritz Moen undersøkt av spesialist i fysikalsk medisin I.H. Kleive ved Regionsykehuset i Trondheim. Man ønsket en vurdering av Moens generelle fysiske tilstand og spesielt hans kapasitet vedrørende bruk av venstre arm. Fra legeuttalelsen hitsettes: «Moen har lært seg til å kompensere for tapet av funksjonen i høyre arm og hånd ved å oppøve venstre overextremitet. Han kler av og på seg uten vanskelighet, er fullt selvhjulpen, og hans ferdighet med venstre hånd er langt bedre enn vanlig. Grunnet for tiden manglende apparatur, har jeg ikke kunnet foreta objektive målinger av hans kraftprestasjoner. Etter mine subjektive vurderinger er jeg ikke i tvil om at han er i stand til å utføre ganske store fysiske prestasjoner.» Fritz Moen røykte meget, og han rullet sine egne sigaretter. Utvalget er kjent med at han i 1977 gjerne brukte en sigarettruller som han holdt i hånden. 3 Moen skal også ha knyttet skolisser, 4 og under soningen i fengselet sydde han klær. 2.1.5 Forhold til alkohol Fritz Moen synes ganske tidlig å ha hatt alkoholproblemer. Han var bl.a. anbrakt på Mesnali arbeidshjem og senere på Arneberg arbeidshjem et par måneder omkring 1964. Derfra flyttet han til Hamar, hvor han på grunn av problemer ble innlagt på Sanderud sykehus. Da Moen bodde i Stavanger (1972-1974) og sto under tilsyn av vernelaget grunnet en dom på bl.a. 5 års sikring, er det opplyst at han drakk meget. Seks ganger ble han arrestert for fyll, og en gang ble han arrestert for å ha sparket i stykker en rute. Han kunne angivelig drikke opp til 2-3 flasker brennevin i løpet av en dag, men han drakk ikke hver dag. Under alkoholpåvirkning følte han en øket trang til å være sammen med piker. I Trondheim (1976-1977) hadde Moen hatt et stort forbruk av alkohol, gjerne de tre siste dagene i uken. Det skal mest ha dreiet seg om eksportøl, opptil 24 flasker om dagen. Han drakk gjerne alene på grunn av ensomhetsfølelse og kontaktvansker. I beruset tilstand gikk han så ut i byen og blottet seg. Han skrøt av sitt høye alkoholforbruk til sakkyndig Anne Regine Hauge (Føreland) under samtaler forut for hovedforhandlingen i Torunn-saken. Etter at Moen ble dømt og innsatt på Ila fengsels- og sikringsanstalt i 1978, ble det totalt slutt på alkoholforbruket. 2.1.6 Seksuell utvikling Det foreligger noe divergerende oppfatninger om Moens seksuelle utvikling og erfaring. En rettspsykiatrisk erklæring fra 1973 5 opplyser at Moens seksuelle utvikling angivelig skulle ha vært normal, og at han ikke hadde vært utsatt for seksuelle traumer som barn.


25 Moen fortalte selv at han fem år gammel ble utsatt for seksuelle overgrep med masturbasjon og forsøk på samleie fra en 18 år gammel hushjelp. 6 Moen opplyste at han begynte å blotte seg i en alder av 24 år, og at han siden blottet seg meget ofte. «Det er når han blir ertet at han får lyst til å blotte seg. Dersom man er snill mot ham, gjør han det ikke.» 7 Moen hadde ikke hatt som mønster å ta kvinner i skrittet for å få seksuell tilfredsstillelse. I 1972 ble han imidlertid pågrepet for å ha løpt etter flere kvinner og tatt dem i skrittet. Moen selv mente at disse handlingene ikke hadde funnet sted dersom han hadde vært helt edru. Moen skal i denne forbindelse ha uttalt: 8 «Ikke gjøre det om igjen. Har lært. Vil ikke gjøre det om igjen. Forstår mere, få en lengre straff.» De sakkyndige fant at Moens fremgangsmåte bar preg av en primitiv, stereotyp seksuell tilnærming, til dels kombinert med blotting og masturbasjon. 9 Spesialist i psykiatri, overlege Torbjørn Lie uttalte i august 1972: 10 «Hans døvhet, ugunstige oppvekst, alvorlig skadet høyre arm etter trafikkulykke og muligens alvorlige hjerneskade..., kan ha gitt ham betydelig handikap når det gjelder det annet kjønn. Videre er det også mulig at en organisk hjerneskade kan ha bidratt til at han ikke lenger har de samme hemninger som tidligere når det gjelder sine seksuelle følelser.» Moen fortalte at i den tiden han bodde i Stavanger (1972-1974): «blottet han seg i alt 15-20 ganger. Blottingen skjedde alltid i edru tilstand. Det hendte at han hadde seksuell omgang med kvinner, han opplyser at han i alt har hatt seksuell omgang 3-4 ganger i løpet av de siste 8 år. Videre forteller han at han fra han var 16 år til han ble 35 år, har hatt seksuell omgang i alt 30 ganger.» 11 I Trondheim skal han ha blottet seg ca. 30-40 ganger. Under sin beskrivelse av tiden i Trondheim sa han at han hadde begått utuktige handlinger i alt seks ganger. Det skjedde på den måten at han fulgte etter damer, og så befølte han dem bakfra. Det dreide seg alltid om unge piker. 12 Moen sa ved flere tilfeller, bl.a. i samtale med Hauge i 1978, at han ikke hadde kvinnelige kontakter, og at han hadde et sterkt ønske om å gifte seg og stifte familie. Han var svært bitter over at dette ikke skulle være mulig for ham. Han skal ha vært forlovet en uke med en eldre dame i 1977 og gjemte på forlovelsesringen fra den tiden. Vedrørende blotting sa Moen at han mente at det var rett og riktig å blotte seg når han ble sint, som en hevn overfor mennene. Ved å vise frem sitt eget kjønnslem, stilte han de fleste hørende menn i skyggen, og det var en god måte å hevde seg på. Hauge opplyste at Moen var meget opptatt av kvinner, og at han hevdet at han aldri kunne drepe dem. 13 Hun oppfattet også at Moen i perioder var «svært selvovervurderende når det gjaldt egne muligheter hos det annet kjønn». De sakkyndige Hegrenæs og Horneman oppfattet også at Moen røpet en meget sterk interesse for seksuelle forhold. Moen skulle uten reservasjon ha omtalt sin utuktige adferd og virket da hemningsløs. I 1981 opplyste imidlertid Føreland: 14 «Jeg synes det har skjedd en utvikling med ham fra forrige observasjon til denne ettersom han nå overhodet ikke har vært opptatt av å snakke om sex. Ved


26 observasjonen i 1978 snakket han mye og hemningsløst om slike ting, men mitt inntrykk er at han nok er blitt mer moden på dette området.» Til Husebø og Horneman sa Moen i 1981 om sine seksuelle følelser at han følte seg ensom, og at han ikke fikk kontakt med piker, men at han ikke følte så mye savn nå. 15 Ved den judisielle observasjonen i 1998/1999 konkluderte de sakkyndige bl.a.: 16 «Observanden har siden ung alder vist betydelige personlighetsavvik, særlig av temperament og driftsliv. Hans avvik på seksuallivets område har vært fremtredende og røper tidvis en impulsstyrt, hemningsløs og umoden seksuell adferd...» Ved den sistnevnte undersøkelsen sa Moen at han hadde fast følge med en dame som bodde i et boligkompleks som var knyttet til Conrad Svendsen Senter. Han besøkte henne ca. tre ganger i uken, men var ikke forlovet med henne. Hun døde i år 2000. Ved hennes død og begravelse viste han normale sorgreaksjoner. 2.1.7 Psykisk helse og kriminell belastning frem til 1977 I 1965 var Fritz Moen frivillig innlagt på Sanderud sykehus i fem og en halv måned. Fra sykehuset ble det uttalt at Moen hele sitt liv hadde representert et stort sosialt problem, med aggressivitet, upålitelighet, tyvaktighet. Videre ble det sagt at Moen under sitt tidligere opphold på Hjemmet for Døve viste seg udisiplinert, brøt husordenen, kjøpte øl og vin, stjal fra de andre døve og viste tendens til å utnytte evnesvake døve piker. Videre het det: 17 «Han er intelligensmessig normalt utrustet, men på grunn av sin hørselsdefekt og manglende foreldreomsorg, har han ikke oppnådd adekvat kontakt og psykopate trekk har etter hvert fått utvikle seg.» Moen ble utskrevet fra sykehuset som uforandret. Diagnosen var Psykopati (adferdsforstyrrelser hos holdningsløs, døvstum psykopat født utenfor ekteskap). Undersøkelse med EEG som var blitt foretatt i 1957, skal ha vist normale forhold. I årene 1965 og 1966 var Moen ved flere tilfeller i kontakt med politiet etter at han var blitt anmeldt for forskjellige forhold. På grunn av straffbare forhold ble Moen undersøkt av Åndssvakeomsorgen i Østfold i mars 1967. Overlege Lossius uttalte at det vesentlig dreiet seg om «småbedragerier og eiendomsforbrytelser, samt i et tilfelle av tyvlån av moped som han kjørte med i beruset tilstand hvorved han forulykket og pådro seg ganske betydelige skader». 18 Lossius mente at han ikke kunne påvise sinnssykelige symptomer hos Moen, og at det ikke forelå tegn på at Moen hadde vært sinnssyk på tiden for de påklagede handlinger: «Observanden forsøker imidlertid å bortforklare det meste av de påklagede handlinger, delvis nekter han seg skyldig i det passerte, og han hevder også at han har vært utsatt for systematisk forfølgelse fra Skjeberg lensmannskontors side, og at de forklaringer som han har avgitt der er sees på som utflukter, delvis kanskje også som fortrengninger, men kan ikke betraktes som sinnssykelige vrangforestillinger.» 19 Lossius fant det vanskelig å gjøre seg opp noen sikker mening om Moens evnenivå. «Hans adferd og det at han med sitt alvorlige handicap (døvstumhet) har lært seg å lese og skrive, gjør det imidlertid usannsynlig å anta at han skulle lide av en sådan


27 grad av åndssvakhet at dette har noen betydning i strafferettslig eller forpleiningsmessig henseende.» 20 Etter ytterligere legeundersøkelser ble Moen siktet. Doktor Teodor Ramsfjell foretok en foreløpig rettspsykiatrisk undersøkelse i 1968, og konkluderte med at det var meget som talte for at Moen hadde mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner. Dette hadde også Lossius falt ned på tidligere. Ramsfjell mente likevel at det ikke burde fremmes straffesak: 21 «Hans tilstand er slik at han lett faller ned mellom to stoler. Selv om han ikke er sinnsyk eller åndssvak, er han så skadet og hjelpeløs på grunn av sin døvstumhet, sin psykopati og sin lammelse, at jeg ser det som en absolutt fordel at han får være i fred nå når det går så pass som det gjør.» I en uttalelse fra Bergen og omegn vernelag våren 1968 ble Moen karakterisert som: 22 «meget uærlig, utspekulert og meget lur, men ikke uten evner. Han er flink til å ufarlig, og det sies at de er livsfarlig, og han er livende redd ham...» Ifølge strafferegistret fikk Fritz Moen en påtaleunnlatelse i oktober 1968 for en del vinningsforbrytelser. Vilkåret var to års prøvetid og tilsyn av vernelaget. 23 I april 1971 ble Moen anmeldt til politiet for flere tilfeller av blotting i løpet av det siste året. I august året etter ble Moen varetektsfengslet, etter at han ved flere anledninger hadde løpt etter kvinner og prøvd å ta dem i skrittet bakfra. I samband med dette ble Moen undersøkt av spesialist i psykiatri, overlege Torbjørn Lie. I Lies erklæring 24 ble Moen vurdert å være primitiv, enkel, åpen og tillitsfull. Han ga god affektiv kontakt. Lie kunne ikke utelukke faren for gjentagelse av utuktige handlinger, og anbefalte judisiell observasjon. Fritz Moen ble derfor søkt innlagt ved Eeg sykehus, men fikk avslag. Vest-Agder vernelag foretok en personundersøkelse av Moen i september 1972. Moen hevdet at han ikke bare som barn, men også i voksen alder, var blitt ertet, gjort til latter og holdt for «syndebukk», både på arbeidsplasser, der han hadde bodd, og ellers ute blant folk: 25 «Han tilskriver omgivelsene skylda for disse forhold, og han innser ikke at det kan være hans egen holdning og framtreden som er med på å skape konfliktene. Selvstendighet og uavhengighet prioriterer han som de største goder, men bak denne holdning ligger trolig ønsker og behov for kontakt, vennskap og samvær med andre.» I februar og april 1973 ble Moen igjen siktet for blotting, nå overfor barn under 16 år. Ved Stavanger byretts dom 5. juni 1973 ble Fritz Moen dømt til fengsel og sikring. Ved straffeutmålingen la retten vekt på at Moen hadde forgått seg ved et stort antall tilfeller, og antastet intetanende kvinner i ly av kveldsmørke, slik at de ble skremt: 26 «I særlig grad finner retten det skjerpende at tiltalte etter fengsling, etterforsking og samtaler med de psykiatrisk sakkyndige, og etter at tiltalebeslutningen av 5/3 1973 var forkynt for ham, forbrøt seg i Stavanger overfor 2 små barn.»


28 I august 1975 ble Moen siktet for blotting overfor barn under 16 år, og på nytt i 1976. I begge saker fikk han bot. 2.2 Rettspsykiatriske undersøkelser i Sigrid-saken og Torunn-saken 2.2.1 Torunn-saken Høsten 1977 ble Moen siktet for drapet på Torunn Finstad. Denne saken ble iretteført i mai 1978. Det ble avgitt flere rettspsykiatriske erklæringer i tilknytning til straffesaken. Utvalget gjengir enkelte hovedtrekk fra disse erklæringene nedenfor. 2.2.1.1 Hegrenæs og Hornemans erklæring mars 1978 27 Overlege Per Hegrenæs og politilege Karl-Ewerth Horneman foretok to undersøkelser av Moen ved hjelp av tolk. I tillegg var de sakkyndige flere ganger på besøk i fengselet. Ifølge de sakkyndige var det angivelig ikke kommunikasjonsmessige vanskeligheter av betydning, men forståelsen av enkelte ord kunne by på problemer. Misforståelser hadde imidlertid blitt klargjort ved hjelp av tolk. Ved den første undersøkelsessamtalen redegjorde Moen for sine kontaktvansker. Han oppga at han følte seg nervøs når han ble ertet, ellers ikke. Grunnen til at han hadde hatt opphold på så mange steder, var at han reiste sin vei når han ikke trivdes. Når det gjaldt drapet på Torunn som han var mistenkt for, uttalte han: «Han har ikke begått drapet, men politibetjent Aarthun presset ham ved avhør og skremte ham. Han ble skremt til å tilstå. Under avhøret brukte politiet ord han ikke forsto. Hvis politiet går for hardt frem, vil han begå selvmord.» Aarthun hadde spurt ham: «Er det du som har gjort det?» Men Moen hadde glemt hva han tilsto. Moen sa at han hadde drømt at han hadde begått drapet, og at politiet hadde misforstått ham. Moen ga deretter en detaljert redegjørelse for sin drøm. Han visste imidlertid ikke når drapet hadde blitt begått, men han hadde lest i avisen at Torunn var blitt drept om natten kl. 00.30. Andre opplysninger hadde han også lest i avisen. «Han hevder at han er uskyldig i drapet. Han sier han er nedfor, og at han gråter meget.» Da de sakkyndige i den andre samtalen igjen kom inn på drapet på Torunn Finstad, reagerte han negativt og avbrøt samtalen. «Han er redd for politiet, han vil glemme det, han vil få det bort, som han sier.» I løpet av samtalen fortalte han imidlertid igjen om det som han hadde opplevd i en drøm: «[I] det ene øyeblikket omtaler han sine opplevelser som en drøm, neste øyeblikk sier han at det han er mistenkt for kan ikke bevises. Han uttaler også at han ikke vet om det er en drøm... Han virker på vakt, er redd for å si for mye, virker irritert.» Fra fengselet fikk de sakkyndige opplyst at Moen under varetektsfengslingen en rekke ganger hadde skadet seg selv, så som ved å stange hodet mot veggen, skjære seg opp, drikke klorin, brenne seg med sigarett m.v. Sykepleieren ved fengselet hadde inntrykk av at Moen gjorde det for å få kontakt med henne. I fengselet hadde Moen ikke vært beskjeftiget med noe, men leste tegneserier. Han hadde vært opptatt av den forestående rettssaken og var nervøs for den:


29 «Jeg er uskyldig, jeg har ikke gjort stakkars Torunn noe, men kanskje jeg får 10-12 års fengselsstraff. Det er kanskje best å tilstå, men jeg har ikke gjort det. Politiet har ikke bevis, jeg kan ikke drepe.» Når det gjaldt vurdering av Moens psykiatriske status, mente de sakkyndige bl.a. at han intellektuelt virket alminnelig bra utrustet, og syntes å fungere innen den normale variasjonsbredde, samtidig som han virket enkel. Ved hjelp av tolk fløt samtalene lett, til dels svarte han spontant, ledsaget av mimikk og geberder. Han røpet en svært god og detaljert hukommelse både for eldre og nyere ting, og han hadde en ganske skarp iakttagelsevne. Forklaringene var detaljerte og noe omstendelige. Når det gjaldt hans angivelige drøm, pekte de sakkyndige på at Moen hadde en tendens til å skyte inn faktiske konkrete forhold fra virkeligheten som man antok han hadde opplevd i våken tilstand. Man kunne derfor ikke være helt sikker på om det var bare en drøm, eller om han fortalte fra virkeligheten: «De opplysninger han har gitt i drøms form er imidlertid så detaljerte og konkretiserte når det gjelder handlingsutførelse, tids- og stedsangivelse og iakttakelse for øvrig, at man får inntrykk av at observanden under beretningen forlater drømmen og forteller fra virkeligheten.» Ved de to samtalene hadde Moen ikke røpet noen positive symptomer på sinnssykdom i form av vrangideer, sansebedrag eller realitetsbrist. Det var heller ingen holdepunkter for at han hadde vært sinnssyk eller bevisstløs på tiden for de utuktige handlingene han hadde erklært seg skyldig i. Moen ble antatt å ha vært klar og orientert og handlet hensiktsmessig og målbevisst ut fra sine ønsker og lyster. De sakkyndige mente at Moen virket temmelig følelseskald og lite berørt av situasjonen. Hovedinntrykket var at Moen hadde en enkel, primitiv og følelsesavflatet personlighet, og at det var grunnlag for å anta at han led av mangelfullt utviklede sjelsevner. Moens langvarige og til dels massive alkoholmisbruk ble antatt å ha skadet ham mentalt, påvirket hans karaktertrekk og avstumpet hans personlighet, slik at det også var grunnlag for å anta at han led av varig svekkede sjelsevner. De sakkyndige antok at det forelå fare for gjentakelse av straffbare handlinger. 2.2.1.2 Hauges erklæring mai 1978 28 Spesiallege Anne Regine Hauge (Føreland) avga sin sakkyndigerklæring 13. mai 1978 etter å ha hatt samtaler med Moen i tiden 8. til 12. mai. Hun opplyste at kommunikasjonen hadde gått greit ved tegnspråk, og Moen hadde etter hvert lagt vekk høreapparatet da han så at Hauge behersket tegnspråk. I tillegg anvendte han munnavlesing og stemmebruk. Moen hadde ganske snart startet opp med å si at han var uskyldig, og at han hadde latt seg lure av politiet til å avgi falsk forklaring. Ifølge Hauge syntes Moen å angre veldig på at han hadde tilstått å ha drept Torunn Finstad. Spontant hadde Moen nevnt drapet på Sigrid Heggheim, og sagt at ingen måtte tro han hadde hatt noe med det å gjøre, for han hadde vært i Selbu, det hadde han vitne på. Under samtalene hadde Moen periodevis blitt meget emosjonell, og ved to anledninger hadde han hatt svære gråtetokter. For det meste av tiden var Moen «bråkjekk og prøvde å spille sjarmør innimellom».


30 I løpet av samtalenes gang hadde Moen sagt at han syntes den sakkyndige var farlig for ham: «Det er meget farlig for meg å snakke sant. Du meget sta og lur. Du lokker meg å snakke sant. Jeg ikke ønske snakke sant.» Hauge opplevde at Moen ved et par anledninger hadde vært ganske sint og truet henne verbalt. Moen ble opplevd som meget bitter på sine medmennesker, på samfunnet, på politiet og på de behandlere og institusjoner han hadde vært i kontakt med under oppveksten. «Men særlig bitter er han på sin mor, som han føler har forstøtt ham.» Når det gjaldt Moens psykiatriske status, mente Anne Regine Hauge at hans intellektuelle utrustning var normal. Moen hadde angivelig en meget god hukommelse, noe som gjorde at han kunne tidfeste og detaljere sine beskrivelser godt. Enkelte abstrakte begreper syntes han imidlertid å oppfatte dårlig, «men man kan jo ikke forvente annet når man vet han ikke har hatt språkopplæring eller språklig kontakt med omverdenen de første 7 årene av sitt liv». Etter den sakkyndiges oppfatning hadde Moen en meget sosiopatisk holdning, en konkret tenkemåte, et forhøyet aspirasjonsnivå og svekket innfølingsevne. Ifølge sykehistorien hadde Moen ofte vært impulsiv og hatt tendenser til «acting out». Det forelå en sterk tendens til projeksjon, i det Moen mente at det var andre som hadde skyld i all hans elendighet. Hauge skrev: «I det store og hele må jeg si at det var svært vanskelig å komme ordentlig inn på observanden, og det var tydelig at han følte at alle, også jeg, var ute etter å lure ham og gjøre ham ondt.» I erklæringen fremholdt Hauge at Moen passet inn under begrepet surdofren, et syndrom som besto av følgende hovedsymptomer: 1. Alvorlig hørselssvikt fra fødsel eller tidligste barneår. 2. Språkinvaliditet (stumhet eller døv prosodi og begrepsfattigdom, lite ordforråd). 3. Tendens til konkret tenkning og svekket innfølingsevne. 4. Rigiditet i handlemåten. Har de først lært en adferd i en situasjon, kan de vanskelig omstille seg til en annen. De minner om tvangskarakterer. 5. Tendens til projeksjon av skyld og ansvar over på andre. Manglende evne til selvbebreidelser. 6. Visse narcisistiske trekk med overvurdering av egne evner og muligheter, og en urealistisk holdning til livets vanskeligheter. 7. Adferden preges ofte av impulsivitet, og de har en tendens til å uttrykke sinnereaksjoner ved enkle former for utagering, tydende på svakere, psykiske bremsemekanismer. 29 Hun antok, som Hægrenes og Horneman, at Moen ikke var sinnsyk eller bevisstløs på gjerningstiden, at han hadde mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner, og at det var fare for gjentagelse av straffbare handlinger. 2.2.2 Sigrid-saken Høsten 1980 ble Fritz Moen siktet for drapet på Sigrid Heggheim, og saken ble iretteført i desember 1981. 2.2.2.1 Husebø og Hornemans erklæring mai 1981 30


31 Etter dommen i Torunn-saken hadde Moen oppholdt seg på Ila fengsels- og sikringsanstalt. Han ble midlertidig flyttet til Trondheim kretsfengsel høsten 1980. Under samtalene i Trondheim hevdet Moen at han på Ila sov dårlig og at matlysten var dårlig. Han hadde blitt behandlet med medisin som han nektet å ta, da han merket at det gikk ut over potensen. Han hadde vært beskjeftiget med å sy forskjellige ting og hadde kjøpt seg symaskin for egne penger. Han sa at han hadde følt seg ensom. Moen hadde ikke følt seg nervøs, men på spørsmål om han hadde lidd av depresjon, svarte han at han ikke forsto, men at han av og til hadde vært trist og i dårlig humør. Moen leste litt aviser og var interessert i politikk og sport, samt litt historie om krig. Han så ikke noe særlig på TV. Moen fastholdt under samtalene med de sakkyndige i Trondheim at han var uskyldig: alt.» Han tilsto, sa han, fordi Hjertaas hadde slått i bordet to ganger. Han var også uskyldig i Torunn-saken. Det fantes ikke bevis: «Umulig greier det ikke på grunn av defekt arm.» Han påsto at politiet hadde mast på ham, slik at han ble trett og tilsto: «Jeg er uheldig, jeg lyver og forteller overtro. Hvorfor forlange at jeg skal snakke sant.» Moen ga uttrykk for at han var skuffet over politiavhørene. Han sa at han var født med rar hjerne og snakket stygt som liten, og hadde vanskelig for å vise pen oppførsel. Han påsto at han selv ikke forsto hva han sa. Under samtalene hadde Moen gitt en detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet da han var i Selbu, og hvordan han senere skulle ha drept Sigrid. Han sa at han hadde lest litt om Sigrid-saken i avisen, men han leste lite. Han fulgte heller ikke med på TV om saken. På spørsmål om hvorfor han hadde avgitt forskjellige forklaringer i Sigrid-saken, svarte han at han var blitt skuffet over valget av døvetolk, og at det ikke ble brukt en annen tolk som han ønsket å ha. Derfor snakket han ikke sant den gang, men nå snakket han sant. Moen sa at han ville ha en dyktig tolk som forsto hans stemme, og som var flink i døvespråk. Under Torunn-saken følte han at tolkene misforsto ham og dermed ødela for ham. Han var også misfornøyd med andre sider av rettssaken. På spørsmål om han mente at han var skyld i Sigrids død, svarte han, «vet ikke», men hevdet at det hadde skjedd slik som han hadde fortalt. Ved en av samtalene med de sakkyndige uttalte Moen: «Hvorfor politiet plage meg. Jeg sultestreiker skal ikke spise på 5 dager, startet med det sist lørdag eller fredag. ... Hvorfor politiet lyve på meg... Politiet bestemmer over meg hver dag. Politiet meget smart. Statsadvokat og kriminalsjef bestemmer over meg. Det er grusomt.» Han truet med at dersom de sakkyndige kom for å snakke med han en gang til, skulle han ta et barberblad og skjære seg. Når det gjaldt Moens psykiske helsetilstand, ble det bl.a. opplyst at han verken under soningen eller i observasjonstiden hadde frembudt sinnssykelige trekk. Humøret kunne være svingende, og han kunne vise en irritabel og avvisende side.


32 «Han virker uberørt av situasjonen og de handlinger han er tiltalt for, og gir inntrykk av betydelig følelseskulde.» De sakkyndige mente at en sterk seksualdrift uten sinnssykelige motiver hadde vært drivkraften for hans handlinger. Etter eget utsagn hadde Moen vært sterkt beruset på gjerningstiden, men det var ingen holdepunkter for atypisk rus. «Hans hukommelse for gjerningstiden har vært usedvanlig god og ledsaget av nøyaktige og meget detaljrike gjengivelser av handlingsforlø bevisstheten kan ha vært til stede som følge av alkoholrus og driftsmessig opphisset tilstand.» 2.2.2.2 Førelands erklæring oktober 1981 31 Anne Regine Føreland hadde flere samtaler med Moen i august, september og oktober 1981 på Ila. Moen gjentok mange ganger i samtalene at han var uskyldig, og at Gud visste at han ikke hadde drept de to pikene. Han var klar over at han sonet en lang dom for drap, men bare blåste av dette, og mente han skulle bli fri ved juletider, etter at Sigrid-saken var ferdig iretteført. Han avviste det som rent tull da den sakkyndige prøvde å realitetsorientere ham. Det hendte at han slo i bordet med den friske armen og sa: «En vakker dag politi skal få angre på meg. Politiet lure meg tilstå. Sannhet farlig for meg. Jeg tenke på Gud hver dag.» Han kunne under samtalene hisse seg opp og peke på den sakkyndige og si: «Jeg meget skuffet over deg. Du si i retten jeg farlig. Det ikke være sant. Du lure meg. Du si du skulle hjelpe meg, lure meg. Du skal få angre... Hvis du si i retten nå at jeg farlig, jeg drepe meg selvmord.» Angående siktelsen i Sigrid-saken viste han Føreland et brev som han hadde skrevet med hjelp av en hørende. Moen sa at han hadde fått hjelp med norsken i brevet, men at innholdet var hans egne tanker: «Sigrid-saken: Politiet brukte tvang mot meg i mange dager. De gjorde det for å skremme meg til å tilstå. Det skulle bare mangle at min hjerne var fullt utviklet fordi jeg verken kan høre og delvis ikke kan gjøre meg forstått. Derfor har de prøvd å true meg til å tilstå to forbrytelser jeg ikke har begått. Jeg har alibi for det tidspunkt forbrytelsene ble begått. Politiet har ikke villet sende de bevisene de har til England for å få dem undersøkt på grunn av at jeg er uskyldig. Dette på grunn av at hvis jeg blir frifunnet så ville det være et for stort prestisjetap for dem ovenfor offentligheten i Sigrid-saken. Da politiet kom hjem til meg andre gangen hadde de med seg en gutt på 14 år som sa at det ikke var meg. På den senere konfrontasjonen ble jeg bare pekt ut av 5-7 stykker. Andre ble pekt ut flere ganger enn meg. Dette er mitt alibi i Torunn-saken: Jeg var alibi på Sælbu 1976 4.-5. september.» Ved en annen anledning uttalte han seg om turen til Selbu og om hva han gjorde søndag 5. september da han kom tilbake til Trondheim. Hans forklaring innbefattet ikke noe om drap på Sigrid Heggheim. Den sakkyndige oppfattet Moen som svært bitter og skuffet. Det store håpet var at han skulle bli frifunnet, og han hadde vanskelig for å tenke seg at han ikke skulle bli det. Under samtalen oppfattet Føreland at Moen svingte mellom


33 utadrettet aggresjon mot politiet, mot henne, mot fengselsmyndighetene og mot samfunnet i sin helhet, for plutselig å kunne stilne av og bli depressiv. Når det gjaldt Moens psykiatriske status, påpekte Føreland bl.a. at Moen hadde sterke fortrengningsmekanismer som hjalp ham å holde depresjonen borte. Moen kunne i perioder virke følelseskald, selvhevdende og lite berørt av situasjonen for så plutselig å snu om og nesten begynne å gråte. Selv om Moen kunne være aggressiv, klarte han å beholde kontrollen og begrenset aggressiviteten til det verbale. «Jeg får imidlertid inntrykk av at dersom jeg ikke er forsiktig med ordvalg, kan jeg komme til å pirke borti en vulkan,» skrev Føreland. Hun oppfattet at Moen rent psykiatrisk ikke hadde noen sinnslidelse, og at hans atferdsforstyrrelser skyldtes en rekke forskjellige faktorer som bl.a. institusjonstilværelsen og døvheten. I tillegg påpekte Føreland en del momenter som var felles med erklæringen fra mai 1978. 2.2.2.3 Førelands tilleggserklæring desember 1981 Psykiater Føreland fremla under hovedforhandlingen i Sigrid-saken en tilleggserklæring. 32 I samtaler hadde Moen bedyret overfor den sakkyndige at han ikke hadde rørt Sigrid, og heller ikke noen gang hadde sett henne. Føreland spurte da hvorfor han hadde fortalt noe annet i retten og beskrevet hva han angivelig gjorde med Sigrid. Moen svarte da: «Hvis jeg sier nei, lagdommer bruke hard straff mot meg. Hva skal jeg gjøre? Lagdommer sa til Rendedahl før mandag hvis jeg vente til slutt betyr hard straff. Jeg redd. Hvis jeg sier nei, lagmannen straffe mer, jeg meget bekymret.» Føreland spurte da hvorfor han var så redd, hvorpå Moen svarte: «Kripos er farlig, skremme meg. Eirik Stedje og Ragnhild Hjelmtvedt Osmundsen samtaler 1978 Kripos sa lagdommer like ikke lyve. Jeg bli forsiktig lagdommer, jeg bli redd. Politiet skrev en tilståelse. Kjente ikke igjen. Skrev under. Hva er riktig? Jeg bli hjelpeløs. Da. Lei. Jeg hørte rykter om Sigrid drept i døveforeningen. Jeg huske ikke.» Fra Anne Regine Førelands konklusjon hitsettes: «...når et menneske er så isolert som Fritz, og har levd som en utstøtt hele livet, blir man et lett bytte for andre. Man er lettere å lede, og man kan gå med på mye rart for å «kjøpe» seg kontakt. Man er dessuten vant til at det alltid er andre som vet best hva som er riktig og sant, og som har rett til å bestemme over en... En slik person vil selvfølgelig føle seg forsvarsløs og hjelpeløs, spesielt i forhold til autoriteter. Egen identifikasjon er så svak, at de er lette å lede. I tillegg kommer språkforvirringen, usikkerheten i forståelse av det som foregår rundt en. Man skal være forsiktig med å bruke et ord som «hjernevask», og med dette mener jeg ikke at noen bevisst har prøvd å hjernevaske Fritz, jeg mener bare å si at man ikke er klar over hvor sterkt vi er i stand til å påvirke en sterkt understimulert og isolert person.» Hun mente også at: «Fritz føler seg hjelpeløs og redd og at han ikke forstår på langt nær så mye av alt som foregår, eller la meg si, av hele spillet, som man kan få inntrykk av i retten. ...


34 Han viser mye fortvilelse og er hjelpesøkende. Han gir ofte uttrykk for at han ikke forstår hva som foregår i denne saken: «Politiet fortelle meg noe, statsadvokaten fortelle meg noe, Hestenes fortelle meg noe? Hva er riktig?»» 2.2.3 Rettspsykiatrisk erklæring 1999 I forbindelse med vurdering av sikringsforlengelse i 1998/1999 ble Fritz Moen judisielt observert av overlege Anne Regine Føreland og avdelingsoverlege Bjørn Gunby. 33 Moen var på det tidspunkt under fri sikring og bodde på Conrad Svendsen Senter, hvor han hadde funnet seg til rette. Ved undersøkelsen klaget Moen over at han fra ca. 1986 hadde vært plaget av øresus og hørte stemmer. «Det er en masse prat rundt omkring meg, det prates til meg. Jeg kjenner mange av stemmene,» sa han. Moen fortalte videre at det var vanskelig å oppfatte beskjeder som stemmene ga ham. Moen oppga også at han hadde fått 3-4 elektriske sjokk på sykehus i Oslo i august 1986. Om dette sa han: «Hemmelig. Forbauset. Veldig overrasket. Ingen spurte meg. Veldig overrasket. Veldig urettferdig.» Moen hadde blitt behandlet med Trilafon og Largactil. Man hadde forsøkt å redusere dosen, men Moens psykiske helsetilstand hadde da blitt forverret. Han ble mer plaget av sine tanker, følte strøm eller stråler i kroppen og at noen overskygget eller overvåket ham. «Strålene bestemmer over meg, og over hjernen min og de sus-plagene jeg har.» Han tenkte på å få gjenopptatt rettssakene mot seg og ville anmelde politiet. Han sa at hele rettssaken hadde vært urettferdig, og kritiserte bl.a. de sakkyndige legene fra den gangen. Moen hevdet at han var uskyldig dømt. Ved den judisielle observasjonen fremkom symptomer som tydet på at Moen fungerte psykotisk, og man konkluderte med at Moen var sinnssyk på tiden for undersøkelsen: til å være psykosesymptomer som kan være fremkalt av hørselssvekkelsen, fysisk isolasjon og sensorisk deprivasjon under fengselsopphold, i kombinasjon med betydelige personlighetsavvik.» Når det gjaldt Moens sjelsevner, antok de sakkyndige at hans intellektuelle utrustning var innen det normale på tross av hans betydelige kommunikasjonsproblemer som følge av hørselssvekkelse og taleforstyrrelse. «Han har siden ung alder vist betydelige personlighetsavvik, særlig av temperament og driftsliv. Hans avvik på seksuallivets område har vært fremtredende og røper tidvis en impulsstyrt, hemningsløs og umoden seksuell adferd som har kulminert i voldtekt og drap. Det har flere ganger også i de senere år vært sinneutbrudd som utslag av manglende affektkontroll. Dertil har han en betydelig tendens til å fraskrive seg ansvar for egne handlinger. ... Hans langvarige og til dels massive alkoholmisbruk og hodeskade med langvarig bevisstløshet antas å ha skadet ham mentalt, selv om det ikke er påvist varige organiske hjerneskader. Likevel antas de nevnte faktorer å ha påvirket og ytterligere forsterket hans avvikende karaktertrekk...» De sakkyndige konkluderte med at Moen hadde mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner. Det ble antatt å være fare for gjentakelse av straffbare handlinger. 2.2.4 Oppsummering


35 I alle de sakkyndige erklæringene, bortsett fra den siste, var konklusjonen at Moen var tilregnelig både på gjerningstidspunktet og ved undersøkelsen, men at han hadde mangelfullt utviklede og/eller varig svekkede sjelsevner. Under den judisielle observasjonen i november 1998 var Moen psykotisk. Grunnen til dette var at han hadde utviklet en psykotisk tilstand i forbindelse med soningstiden på Ila. 2.3 Fritz Moens språkforståelse og kommunikasjonsproblemer 2.3.1 Om hørselshemning, språklige ferdigheter og språkforståelse generelt 34 Døves språksituasjon har sammenheng med om de er født døve, om døvheten har inntrådt tidlig i livet før språket er utviklet, eller om de er blitt døve etter at de allerede har lært talespråk. De som er eller blir hørselshemmede før 3-4 års alder, kalles prelingvalt døve. Denne gruppen vil ha et annerledes talespråk enn hørende, fordi de ikke har kunnet høre talelydene klart nok til å kunne imitere dem. Denne gruppen preges av språklig invaliditet og betegnes som « de egentlig døve ». Dr.med. Terje Basilier definerte denne gruppen slik: 1. Deres fysiske svekkelse består i mangelfull utvikling av eller skade i sanseapparatet og/eller sentralnervesystemet nødvendig for hørsel, og hvor svekkelsen har vært til stede fra fødselen av eller inntrådt svært tidlig i livet (før tre-fire årsalderen), og ikke kan bedres ved vanlig medisinsk eller kirurgisk behandling. 2. Deres uførhet består i et så stort tap av hørselsfunksjonen at de selv med høreapparat ikke er i stand til å høre og forstå betydningen av de fleste informerende budskap av verbal karakter, som vanligvis meddeles gjennom hørselen. 3. Deres viktigste funksjonshemning er en følge av det katastrofale tapet av hørselskommunikasjon med verden omkring dem, slik at det: 1. hindrer den naturlige tilegnelsen av verbalspråk tale, skrift og lesing, 2. hemmer tilegnelsen av modningsstimulerende erfaring og sosiokulturelle begreper, og 3. blokkerer deltakelsen i den løpende utveksling av samfunnsmessige erfaringer, hendelser og forhold og 4. begrenser deres informasjon til de visuelle kanaler. Anne Regine Føreland peker på at «de egentlig døve er en minoritetsgruppe som potensielt er normale, bortsett fra hørselstapet». Likevel mener hun at en person uten hørsel ikke kan karakteriseres som psykologisk normal, fordi hørselsevnen er svært viktig for sentralnervesystemets totale funksjon. Om språksituasjonen for ulike grupper av døve sier Føreland: «Døves språk kan legges på svært forskjellige nivåer, avhengig av på hvilket tidspunkt i livet man ble døv, hvor tidlig man begynte å få språkopplæring, hvor store hørselsrester man har, hvor stimulerende miljø man befinner seg i, om man for eksempel omgås med andre døve eller bare omgås hørende i et nokså isolert miljø. De språklige ferdighetene avhenger selvfølgelig også av intelligens og evnen til å plukke opp språk.»


36 Undervisningen av døve var frem til 1970-tallet konsentrert rundt taleopplæring som det primære, og tegnspråk var sett på som et sekundært hjelpemiddel. Det var først på 1980-tallet at norsk tegnspråk ble anerkjent som eget fullverdig språk, og etter hvert tatt i bruk i undervisningen av døve barn. Døve er gradvis blitt anerkjent som en tospråklig minoritetsgruppe. I det følgende gis en summarisk omtale av døves kommunisjonsmessige muligheter: Talespråk: Den naturlige forutsetningen for å lære seg talespråk er ikke tilstede hos mennesker som er født døve eller blitt døve i førspråklig alder. Å utvikle oral tale hos denne gruppen døve vurderes som meget ressurskrevende og forutsetter intens opplæring i barneårene. En undersøkelse av psykiater Terje Basilier fra 1970 viser at ca 30 % av tidligere døveskolelever hadde vanskelig forståelig eller ikkeforståelig tale. Blant dem som ikke hadde noen hørselsrest, var andelen 47 %. Tegnspråk: Professor Arnfinn Muruvik Vonen definerer tegnspråk som «et gestuelt-visuelt språk, basert på produksjon av synlige bevegelser i hender, munn, øyne, bryn, hode og overkropp. Tegnspråk er uavhengig av hørselen og er derfor tilgjengelig for døve på en måte som talespråk ikke er.» Det hevdes at kombinasjonen av tegn, mimikk, kroppsspråk og munnavlesning gir like store muligheter for nyanser, abstraksjon og begrepsutnyttelse som vanlig norsk. Munnavlesing: Lege Arne Berg fremholder at munnavlesning er meget vanskelig når det ikke understøttes av tegn, og krever intens konsentrasjon og optimale forhold for å bli vellykket. Han mener at hørende ofte overvurderer døves evne til munnavlesning, og faren for misforståelser er stor. Noen andre hjelpemidler i kommunikasjonen med døve: Det er ikke uvanlig at man tyr til pennen når man skal snakke med mennesker som ikke hører, noe som har klare begrensninger, ikke minst fordi eldre døve ofte har hatt et mangelfullt skoletilbud og derfor kan ha dårligere lese- og skriveferdigheter enn andre. Erfaringsmessig blir kommunikasjonen ofte stikkordsmessig og konkret, det blir mangel på nyanser, og den følelsesmessige kontakten blir mangelfull. Utvalget har i møte med professor Torgeir Bruun Wyller ved Ullevål sykehus drøftet kommunikasjonsmulighetene med døve. Han er av den oppfatning at kommunikasjon med lappeskriving og munnavlesning overvurderes av hørende. Døve har ofte dårlig skriftlig kommunikasjon og later ofte som om de forstår. Det oppstår derfor lett misforståelser som ikke blir avklaret. I sin rettspsykiatriske tilleggserklæring fra desember 1981 redegjorde Anne Regine Føreland detaljert om døveproblematikk. Hun skrev bl.a. om feil nybegynnere gjør når de skal lære seg kommunikasjon med døve: «En annen nybegynnerfeil er at når man ser at den døve smiler, nikker og hører at han sier: «Ja, han har forstått», så tror man det med en gang. Dette skal man være litt forsiktig med, min erfaring har vist at man ofte må plukke ting fra hverandre, må gå i detaljer, må forsikre seg igjen og igjen om hva det er den døve har forstått, ofte ved forsøk på å tolke hva den døve legger i forskjellige begreper. Mange ganger finner man da at døve legger helt andre ting i abstrakte begreper enn det vi hørende gjør. En annen grunn til å svare ja for den døve kan muligens være at han er trett av alt maset vårt, han ønsker å bli ferdig med dette, eller han er ute etter å vise den hørende at han er flink og forstår ting fort. Igjen og igjen har jeg opplevd


37 hørende kolleger som alt for lett hopper på et svar og tar det for det de mener det er, uten å forsøke å kontrollere.» Om døves forhold til abstrakte begreper, fremholdt Føreland at: «...døve stort sett ikke har samme evne til abstrakt tenkning eller til abstrahering som de hørende, de vil gjerne være mer konkrete ihvertfall i sin uttrykksform. Man skal være forsiktig i omgangen av abstrakte begreper og bruke lang tid på å forsikre seg om at den døve virkelig oppfatter begrepet på samme måte som en selv.» Hun oppsummerte: «Det er altså svært vanskelig å være sikker på at man virkelig forstår døves språk, ihvertfall når man har med døve å gjøre som ikke er flinke i riktig norsk språk. Når den døve i tillegg er et såkalt «døveisolat», altså en som faller utenfor også i de døves verden, blir det jo enda vanskeligere. Det kan man trygt si at Fritz Moen er. Han har aldri greid å få kontakt og fotfeste i døvegruppen. Han har flakket rotløst fra sted til sted her i landet.» I tillegg påpekte Føreland at døve som en kompensasjon av en manglende sans er mer visuelle, eller flinkere til å bruke øynene enn de hørende: «Ved hjelp av øynene er de i stand til å ta inn svært mye informasjon. De «leser» ansiktsuttrykk i langt sterkere grad enn hørende.» 2.3.2 Moens spesielle språkproblemer 2.3.2.1 Innledning Som nevnt hadde Fritz Moen ikke kontakt med andre døve barn eller voksne i den tiden han var på barnehjemmet fra han var 1 ½ år til han var 7-8 år. Datidens filosofi i døveopplæringen var som påpekt konsentrert rundt taleopplæring som det primære. Det var den orale kommunikasjonen, artikulasjonen og munnavlesningen som skulle trenes og utvikles. Fritz Moen har fortalt til spesiallege Føreland at det ikke var tillatt for barna på døveskolen å bruke tegnspråk seg imellom, og at de kunne bli straffet hvis de likevel gjorde det. Fritz Moen ble ved flere tilfeller undersøkt av øre-/nese-/halsspesialister. I forbindelse med Fritz Moens opphold på Attføringsinstituttet i Bergen ble han undersøkt ved Haukeland sykehus. Man fant ved audiometri at Moens høyre øre var døvt, og at han på venstre øre hadde en betydelig hørselsrest. Ørelegen mente at Moen burde kunne få et språk med den gode hørselsresten og et skikkelig høreapparat, men det viste seg etter hvert at hørselsresten ikke var stor nok. Moens psykiske holdning var også en begrensning. Han ønsket ikke å ha høreapparat, men fikk likevel etter hvert tilpasset høreapparat. Det ble sett på som helt nødvendig at han fikk langvarig høretrening, slik at han kunne få utviklet et språk. Moen var til undersøkelse ved Regionsykehuset i Trondheim for å få tilpasning av nytt høreapparat i november 1977. Han hadde de siste tre årene ikke brukt høreapparat. Det ble konstatert at Moen var døv på høyre øre og hadde et meget sterkt hørselstap på venstre øre. Det ble tilpasset en såkalt ørehenger til å plassere bak øret: «Med høreapparat vil han ikke få full taleforståelse, og han er avhengig av munnavlesning. Hvis man artikulerer tydelig, vil Moen forstå det meste. Men misforståelser kan lett oppstå, og i viktigere saker er man avhengig av tolk.»


38 Det ble foreslått at man ved eventuelle rettsforhandlinger skulle montere et anlegg, eventuelt trådløst med mikrofoner for de som skulle snakke, og med høretelefoner for Moen: «Dette kan nok være til en viss hjelp for han, men man vil likevel være avhengig av døvetolk.» Det foreligger divergerende uttalelser fra de kilder som utvalget har hatt til rådighet, om Moens døvhet og hans muligheter til å kommunisere med personer han kom i kontakt med før, under og etter rettssakene, i soningstiden og ved sitt siste opphold ved Conrad Svendsen Senter: 2.3.2.2 Kommunikasjon uten døvetolk Noen hevder at det var relativt uproblematisk å samtale med Moen uten døvetolk, selv om det kunne være vanskelig når samtalene kom inn på abstrakte ting. Andre forteller at det tvert imot var vanskelig å kommunisere med Moen. Man måtte bruke lapper, være tålmodig og omformulere spørsmål for å forsikre seg om at Moen hadde forstått. PHR var styrer på hybelhuset der Fritz Moen bodde i 1977. Han ble godt kjent med Moen, og hadde senere kontakt med ham privat. I forbindelse med gjenopptagelsessaken forklarte PHR om Moens språkproblemer til Tore Sandberg. 35 Fra forklaringen hitsettes: «Etter hvert som vitnet ble kjent med Fritz Moen, forsto vitnet at Moen i samtaler med andre kunne ha betydelige problemer med å forstå både kontekst og intensjon i samtalen fra den han snakket med. Vitnet sier at jo mer sammensatt en samtale ble, desto mindre ble Moens mulighet og evne til å forstå den riktige sammenhengen i det det ble snakket om. Vitnet sier at han tok seg god tid til å forklare hva vitnet ville fortelle til Moen. Ofte kunne vitnet tro at Moen hadde forstått hva han hadde sagt til ham. Ved flere anledninger viste det seg likevel at Moen ikke hadde oppfattet det vitnet ønsket å formidle til ham og som vitnet opprinnelig hadde trodd at Moen forsto. Noen ganger mens de satt og snakket sammen måtte vitnet skrive til Fritz Moen for å være sikrere på at han skulle forstå. Moen så da hva vitnet skrev, men i enkelte sammenhenger forsto vitnet likevel at Moen ikke fullt ut greide å integrere de skrevne ordene i sin egen måte å få en riktig forståelse av hva vitnet ville si. Vitnet sier at Fritz Moen ofte kunne nikke på hodet som om han forsto hva som ble sagt. En rekke ganger var det for vitnet likevel åpenbart at Moen ikke forsto hva som ble sagt til tross for at han tilsynelatende hadde bekreftet gjennom sin nikking med hodet. Vitnet viser til at også normalt hørende mennesker i gitte situasjoner later som om man er enig med den som snakker enten fordi man ikke vil synliggjøre manglende kunnskaper eller ut fra andre hensyn. Når det gjelder Fritz Moen, så er vitnet av den oppfatning at han opp gjennom årene i en verden av hørende har gått grundig lei av å skulle synliggjøre for omverdenen alle gangene han ikke forstår det som blir sagt. Vitnet tror at dette må ha vært en daglig pine for Fritz Moen så å si gjennom hele livet. Vitnet sier at når man vurderer Fritz Moens evne og mulighet til å forstå, så må man ta med i betraktningen at betydelige deler av den samlede kommunikasjonsopplevelsen for en funksjonsfrisk person ikke eksisterer for Fritz Moen. Vitnet viser her for eksempel til at et ord for en funksjonsfrisk person kan


39 ha flere betydninger, vitnet viser til intonasjon, tonefall, vektlegging og hva som er hensikten/intensjonen med samtalen. Hvis Fritz Moen ikke har forstått «avsenderens» intensjon med samtalen, så vil hele samtalen kunne misoppfattes av Moen. Vitnet sier at han vil sammenligne Fritz Moens situasjon med opplevelser vitnet i faglig sammenheng har opplevd senere i forhold til enkelte utenlandske fanger. Funksjonsfriske utlendinger har i noen sammenhenger signalisert at de har forstått det vitnet har sagt til dem. Likevel har det blitt avklart at vedkommende ikke forsto og dessuten at dette hadde sin årsak i at vedkommende utlending ut fra sin bakgrunn ikke har hatt muligheten til å forstå flertydigheten i et bestemt ord.» PHR kunne også fremlegge et dokument som han hadde forelagt Moen, og hvor det var understreket de ord Moen ikke forsto, og som måtte forklares nærmere. Det dreiet seg om til sammen 37 ord i en fremstilling på vel seks maskinskrevne sider. PHR listet følgende ord som Moen ikke forsto betydningen av: «Disposisjon iakttagelse unvikende observert hoderystende konfrontasjon bekreftende tidsangivelse korrekt referat understrekning detaljer positivt effekter stiplet teleobjektiv betrakter tykkstilkede plantevekster rekonstruksjon nøytralisert åstedsgranskning trakket plasttape kommunikasjon knappeste observanden ukorrekte overfladiske begrepsforståelse regelmessig elementære informasjoner faser befatning.» 2.3.2.3 Kommunikasjon med døvetolk Utvalget har merket seg at mange ulike personer har vært brukt som tolker i forbindelse med politiavhørene, rettssakene og ved legeundersøkelser av de sakkyndige. Noen av disse tolkene har vært kjent med bruk av tegnspråk på grunn av nær omgang med døve. Flere av tolkene har vært i stilling som døveprester. Andre tolker har hatt en profesjonell utdannelse i tolketjenester. Utvalget har ingen forutsetning for å uttale seg om kvaliteten på de tjenester som har blitt gitt, men har ved gjennomlesing av en rekke dokumenter fått forståelse for at tolking av Fritz Moen til dels har vært en vanskelig oppgave. Selv ved bruk av utdannede, kvalifiserte tolker viste det seg at uklarheter og misforståelser kunne oppstå ved tolkingen under rettsmøtene. Det er vanskelig for utvalget å etterprøve hvordan tolketjenesten fungerte under politiavhørene og i de to rettssakene. Det var på den tiden ikke vanlig å foreta noe lyd- eller videoopptak. Fra gjenopptagelsessaken for Hålogaland lagmannsrett i 2001 fins det imidlertid et videoopptak som klargjør at profesjonelle tolker hadde problemer med å forstå Fritz Moen. 36 Når det gjelder spørsmålet om hva Fritz Moen forsto under politiavhør og rettsforhandlinger, mener utvalget at det er grunn til å sondre mellom de to situasjonene. 2.3.2.3.1 Politiavhørene Under de fleste politiavhørene var politibetjent Lyder Sørforsli tolk. Sørforsli var også til stede da Moen hadde samtale med politilege Karl-Ewerth Horneman. Ved utvalgets intervju med Lyder Sørforsli 25. oktober 2006 oppga han at han hadde vokst opp med døve foreldre, og at han tidlig lærte seg å bruke døvespråk.


40 Han hadde et godt forhold til Fritz Moen. Fritz Moen kunne ikke alle tegn, men han kunne snakke, selv om det var uartikulert. I forbindelse med gjenopptagelsesprosessen redegjorde politibetjent Sørforsli nærmere for kommunikasjonen med Moen under politiavhørene. Utvalget gjengir følgende fra avhørsrapporten: «Han tolket avhør av sikt. Fritz Moen for flere tjenestemenn, pb. Hjertaas, pb. Aarthun, pfb. Stedje og andre som han ikke kunne huske konkret hvem. Ved flere avhør tolket han sammen med døveprest Wetlesen. ... På direkte spørsmål fra rapportskriver til vitnet om han kunne huske om pb. Hjertaas tok nok hensyn til F. Moens eventuelle problemer med nyanser/detaljer, språklig sett, svarte vitnet at han var rimelig sikker på at F. Moen forsto alt han ble forelagt av spørsmål.» 37 Under intervjuet med utvalget var Sørforsli mer usikker på hvor mye Fritz Moen forsto under avhørene. Moen selv forklarte imidlertid i politiavhør den 30. mai 2000 at Sørforsli var «en veldig god tolk, og han forsto alltid hva Sørforsli tolket». 38 Ved enkelte anledninger kommuniserte polititjenestemenn med Moen uten bruk av tolk. Sørforsli har oppgitt til utvalget at han ikke trodde at Moen kunne forstå politibetjent Aarthun; han kunne heller ikke si hvor mye Moen forsto av samtalene med Hjertaas. Sørforsli hevdet at politibetjent Hjertaas kanskje forsto litt og kanskje kunne snakke litt med Moen uten tolk. 2.3.2.3.2 Rettsforhandlingene I intervju med utvalget har døvepsykiater Føreland hevdet at Moens rettssikkerhet ikke ble betryggende ivaretatt under rettsforhandlingene i de to drapssakene. Hun begrunnet dette med at tempoet i rettsmøtene var høyt, og at hun derfor var sikker på at Moen ikke forsto hva som ble sagt. Hun mener at Moen forsto kun 20-30 % av det som ble sagt. 39 Psykiater Føreland forklarte til politiet 13. juni 2000 at tolkene som ble benyttet, var gode. Men fordi forhandlingene gikk for raskt, var tolkene under et stort press, og de fikk ikke alltid meddelt Moen det essensielle i spørsmålet. Hun mener derfor at det oppsto misforhold mellom spørsmål og svar. 40 Aktor i Sigrid-saken, statsadvokat Olaf Jakhelln, har overfor utvalget sagt seg uenig med Føreland. Olaf Jakhelln har forklart at Moen fulgte godt med og brøt inn flere ganger for å korrigere ting som ble sagt i retten. Avisreferat fra rettssakene viser at tolkene flere ganger ga uttrykk for vanskeligheter med å forstå og tolke Moens uttalelser. I forbindelse med rettsforhandlingene i Sigrid-saken refererte NTB-journalist Skjalg Fremo den 1. desember 1981: «Saksbehandlingen preges i stor grad av at den sterkt hørselssvekkede mannen ikke er i stand til å gjøre forståelig hva han mener, og hva som etter hans oppfatning er de faktiske forhold i saken. De to døvetolkene har flere ganger vært nødt til å innrømme at de ikke skjønner hva tiltalte ønsker å si. Tiltaltes ord er forståelige, men i noen tilfeller gir de ikke noen forståelig mening for andre. Lagmann Karl Solberg ga uttrykk for en allmenn oppfatning da han på


41 ett punkt i tiltaltes forklaring kom med følgende avbrudd: Jeg forstår ikke dette jeg, tolk.» Skjalg Fremo sa videre at det: «ikke er klarlagt med sikkerhet om mannen forstår betydningen av ord som er brukt i politiforklaringene og i retten, blant annet abstrakte begrep som tilståelse, skyld og sannhet» (uthevet her). Utvalget gjengir dessuten følgende fra den forklaring Moen ga politiet 30. mai 2000: 41 «På direkte spørsmål fra politiet til vitnet om han forsto alt som skjedde i retten, svarte han negativt til det. Ved flere tilfeller forsto han ikke hva som ble sagt av dommeren, da sistnevnte ofte snakket direkte til tolken. Noe følte han var riktig, men også at noe ikke stemte, uten at vitnet kunne huske konkrete ting. Han hadde problemer med å følge med i det som skjedde. Han fikk selv forklart seg, men han følte at noe ikke kom frem, da det ikke ble tolket godt nok. Videre forklarte han at han ikke følte rettssaken som masete, men at dommeren presset ham.» 2.3.2.4 Moens skriftspråk Det kan også ha en viss interesse hvordan Moen uttrykte seg skriftlig. Som illustrasjon på Moens skriftspråk siterer utvalget fra et udatert brev fra Moen til de sakkyndige Hegrenæs og Horneman: «Gud + Sverd + Gud. Gud vet jeg er - meget uskyldig. Jeg er 100%prosent uskyldig svergelse jeg er meget uskyldig. Jeg vil ikke mat hver dag, det er bevis uskyldig hver dag. X Hvorfor jeg får ikke lov radio avis. Hvorfor mistenkt meg hver dag. Det er bevis jeg har ingen av henne. Det er meget frekk av politi uhøflig. Hjertås er meget frekk av brev. Jeg er uskyldig hver dag Gud se meg. Da jeg vil ikke mer skrive av rapportliste om huske skrive. Nei takk. Uskyldig hver dag uskyldig hver dag. Jeg vente på død fred. Trist leve. Hjertås er skyldig får ikke avis radio. Jeg får ikke fred jeg er uskyldig. Jeg er meget sårbarhet hver dag. Hvorfor gjøre sånt av politi av hjertås. Jeg er X fornærmet miste lyst. Ødelagt får ikke avis radio. Hvor det. Ikke mere mat. Vente på død fred. Jeg vil ikke leve. Trist leve. Død fred. Jeg er meget uskyldig av Sigrid Torun saken. Revansje skåret blod av høyre arm blod. Det er meget trist leve vente på død. Hvorfor ikke lese X avis og radio. X Hvorfor forbudt avis radio. Jeg uskyldig hver dag. Skyndere jeg død. Jeg har ingen røre med fingertykk av Sigrid Torunn. Hvorfor Mistenkt meg. Hjertås Årtun alt for mye masse meg. Hvorfor tvang meg underskrift. Hjertås er meget lurt smart hode lokker meg underskrift. Ødelagt mye lyver fortelle av min navn er ødelagt. Hvorfor sint slå bord 18 oktober. Hvorfor Lyder Sørfors sladre til Hjertås. Om jeg får lov avis radio fredag 9 desember 1977. Men jeg får ikke avis radio stengt den tirsdag 13 desember.» 2.3.2.5 Kommunikasjonen de senere år


42 Utvalget har intervjuet personer som hadde kontakt med Fritz Moen fra tiden på Conrad Svendsen Senter, og som i tillegg hadde kjennskap til ham fra tidligere. 42 De fortalte at Fritz Moen manglet kunnskaper om en del grunnleggende ting fordi han hadde levd ved siden av samfunnet i mange år. Han hadde en holdning, som mange døve, at hørende er best, de er «viktige» personer, autoriteter som man måtte forholde seg til. Når det gjelder den språklige kommunikasjonen, brukte Moen talestemme i tillegg til tegnspråk, avhengig av hvem han snakket med. Vanlig hverdagskommunikasjon var ikke noe problem for personalet. Moen hadde imidlertid sin egen måte å forholde seg til spørsmålsstillinger på. Man måtte ofte gå noen runder for at han skulle kunne forstå meningen med det som ble sagt. 2.3.2.6 Muruvik Vonens uttalelse til Gjenopptagelseskommisjonen Gjenopptagelseskommisjonen anmodet 26. april 2006 professor Arnfinn Muruvik Vonen ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo om en sakkyndig uttalelse knyttet til Fritz Moens begjæring om gjenopptagelse av Torunn-saken. 43 Mandatet gjaldt døves problemer generelt i en avhørssituasjon. Professor Vonen fikk en del konkrete spørsmål som ble besvart i hans uttalelse av 19. mai 2006. Utvalget gjengir nedenfor essensen i de svar som ble gitt. Vonen anbefaler at det normalt blir brukt to tolker i politiavhør av tegnspråkbrukere. Han viser til at det i praksis alltid blir innkalt to tolker til rettsmøter. Om norsk tegnspråk uttaler han at det er et selvstendig og fullverdig språk ulikt norsk tale-/skriftspråk. Fordi tolkene har lært tegnspråk som et fremmedspråk i voksen alder, kan de ha begrenset følelse for språkets nyanser. I noen tilfeller kan altså tolken ha begrensede språkferdigheter, mens årsaken til kommunikasjonsproblemer i andre tilfeller ligger hos den døve og kan skyldes mangelfull opplæring og/eller kognitive begrensninger. Barn som først etter 8-10 års alder får tilgang til et språkmiljø, kan ha gått glipp av så mye informasjon at de også som voksne mangler elementær kunnskap om livet og samfunnet rundt seg. Slik språklig deprivasjon blir særlig synlig ved bruk av abstrakte begreper som gjerne involverer metaforer, noe som betraktes som mer avansert kommunikasjon enn kommunikasjon om konkrete gjenstander og prosesser. Vonen peker ellers på at norsk tegnspråk har samme presisjonsnivå som norsk tale- og skriftspråk, så lenge det anvendes på arenaer og om emner som tegnspråklige døve har erfaring i å kommunisere om. På spesialområder, som jus, kan det imidlertid mangle presis terminologi. Vonen ble forelagt en tilfeldig rapport fra et avhør av Moen og bedt om å redegjøre for prosessen frem til et nedtegnet avhør forelå. I sitt svar forklarer han at enkelte grammatiske forskjeller mellom norsk tale/skriftspråk og norsk tegnspråk lett kan føre til misforståelser mellom den døve og tolken(e). Han nevner spesielt tidsrelasjoner, pronomener, sammenligning og negasjon (nektelse) 44. Han uttaler at siden «...både eksplisitte tidsreferanser og eksplisitte personreferanser kan utelates i norsk tegnspråk, er det etter mitt skjønn her rom for misforståelser og feil i oversettelsen. Man kan heller ikke se bort fra at deler av framstillingen er (rester


43 av) en slags innøvd eller «instruert» tilståelse, som står i kontrast til Moens påfølgende avvisning av skyld. Slike flertydigheter i utskriften kan både skyldes en eventuell særegen måte å bruke norsk tegnspråk på fra Moens side og en eventuell ufullstendig beherskelse av nyansene i norsk tegnspråk hos tolkene...» Uten at Muruvik Vonen går konkret inn på tilfellet Moen, uttaler han også at det: «framstår ... for meg som sannsynlig at en døv person med svake lese- og skriveferdigheter og dermed forbundne begrensninger i kunnskaper om samfunnsmessige prosesser vil kunne tenkes å etterkomme en myndighetspersons sterke oppfordring til å undertegne et dokument (for eksempel en avhørsrapport) uten å stille de kritiske spørsmål som i ettertid kan synes opplagte.» 1 Dette var bl.a. Vern barnehjem i Skjeberg, Holmestrand offentlige skole for døve, Skådalen offentlige skole for døve, Hjemmet for døve i Andebu, barneavdelingen, Hjemmet for døve, voksenavdelingen, og senere Hjemmet for døve på Nordstrand, nåværende Conrad Svendsen Senter. 2 Avgitt 13. mai 1978. Mappe 5, dok. nr. IX/1-16. 3 Utvalgets kilde er daværende miljøarbeider ved vernelagets hybelhus BS under samtale med utvalget 11. mai 2007. 4 Utvalgets kilde er BS. 5 Mappe 5, dok. nr. IX/1-14. 6 Jf. Anne Regine Førelands rettspsykiatriske tilleggserklæring lagt frem under hovedforhandlingen i Sigrid-saken 11. desember 1981. Mappe 5, dok. nr. IX/1-17. 7 Rettspsykiatrisk erklæring 7. mars 1978. Mappe 5, dok IX/1-8. 8 Mappe 5, dok. nr. IX/1-14 side 13. 9 Mappe 5, dok. nr. IX/1-14 side 14. 10 Sitert i Mappe 5, dok. nr. IX/1-8 side 13. 11 Mappe 5, dok. nr. IX/1-8 side 24. 12 Mappe 5, dok. nr. IX/1-8 side 25. 13 Mappe 5, dok. nr. IX/1-10 side 7. 14 Mappe 5, dok. nr. IX/1-15 side 29. 15 Mappe 5, dok. nr. IX/1-12 side 20-21. 16


44 Mappe 5, dok. nr. IX/1-25 side 26. 17 Sitert i Mappe 5, dok. nr. IX/1-8 side 17. 18 Mappe 7, dok. nr. X/1-6 side 1. 19 Mappe 7, dok. nr. X/1-6 side 2. 20 Mappe 7, dok. nr. X/1-6 side 2. 21 Mappe 7, dok. nr. X/1-15. 22 Mappe 7, dok. nr. X/1-14. 23 Jf. Mappe 7, dok. nr. X/1-16. 24 Mappe 7, dok. nr. X/2-6. 25 Mappe 5, dok. nr. IX/1-6. 26 Jf. Mappe 7, dok. nr. IX/2-50 side 6. 27 Mappe 5, dok. nr. IX/1-8. 28 Mappe 5, dok. nr. IX/1-10. 29 Utvalget har fått opplyst at surdofreni-begrepet i de senere årene er blitt kritisert, fordi det setter et uheldig stempel på de døve som gruppe og representerer en altfor rigid oppfatning av døves personlighets- og karaktertrekk. Mange av de samme trekkene kan ses blant hørende, spesielt blant dem som er sosialt og kulturelt depriverte. 30 Mappe 5, dok. nr. IX/1-12. 31 Mappe 5, dok. nr. IX/1-15. 32 Mappe 5, dok. nr. IX/1-17. 33 Mappe 5, dok. nr. IX/1-25. 34 Utvalget bygger i det følgende bl.a. på disse kilder: Grete Bergh (2004): Norsk tegnspråk som offisielt språk; Anne Regine Føreland (1994): Den døves verden; Justis- og politidepartementet (2005): Rett til tolk. Tolking og oversettelse i Norsk straffeprosess; Rikstrygdeverket (2004): Nasjonal standard for tolketjenesten; Mary Brennan and Richard Brown (2004): Equality before the law access to Justice.


45 35 Se vedlegg til bevisanalysene i gjenopptagelsessaken, Mappe 39. Forklaringen er datert 13. januar 2000. 36 Nærmere omtalt i punkt 11.8.1. 37 Mappe 38, dok. nr. 04. 38 Mappe 38, dok. nr. 14. 39 Jf. også punkt 10.6. 40 Mappe 38, dok. nr. 13. 41 Mappe 38, dok. nr. 14. 42 Direktør Rune Baardsen, psykologspesialist Maj Volden og språkkoordinator Randi Thelle. 43 Mappe 43, dok. nr. 6-2. 44 Disse fire grammatiske områdene er hentet fra Nancy Frishberg: Interpreting: an introduction, 1990.


46 Vedlegg 2

FNs konvensjon om barnets rettigheter forkortet utgave 1. ALDER 18 ÅR Alle under 18 år er barn, dersom ikke en tidligere alder er lovfestet av staten. 2. INGEN DISKRIMINERING Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres. 3. TIL BARNETS BESTE Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 4. STATENS ANSVAR Det er statens ansvar å sette barnerettighetene ut i livet. 5. FORELDREANSVARET Staten skal respektere de rettigheter og plikter foreldrene og andre foresatte har for å gi barnet veiledning og støtte slik at barnet skal kunne hevde konvensjonens rettigheter. 6. RETT TIL LIV Staten plikter så langt som mulig å sørge for at barn overlever og får utvikle seg. 7. NAVN OG STATSBORGERSKAP Barnet har, umiddelbart etter fødselen, rett til navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig, å kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem. 8. IDENTITET Staten skal respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og familieforhold. Dersom et barn ulovlig blir fratatt slik identitet skal staten hurtig bistå med gjenopprettelse. 9. HOLDE FAMILIEN SAMMEN Barnet skal ikke adskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste. 10. GJENFORENE FAMILIEN Søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, human og rask måte. Barnet har rett til regelmessig kontakt med begge foreldre. 11. ULOVLIG BORTFØRING OG TILBAKEHOLD Staten skal bekjempe at barn blir tatt ulovlig ut av et land eller hindret fra å vende tilbake, og skal inngå avtaler med andre land for å få til dette. 12. Å SI SIN MENING OG BLI HØRT Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. 13. FÅ OG GI INFORMASJON Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter.


47 14. TANKE, SAMVITTIGHETS OG RELIGIONSFRIHET Barnet har rett til tanke‑ , samvittighets- og religionsfrihet. Staten skal respektere foreldrenes retter og plikter til å opplyse barnet om sine rettigheter i slike spørsmål. 15. ORGANISASJONSFRIHET Barnet har rett til organisasjons‑ og forsamlingsfrihet. 16. RETT TIL PRIVATLIV Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme. 17. MASSEMEDIA Staten skal sikre barn tilgang til informasjon fra et mangfold av nasjonale og internasjonale kilder. Staten skal oppmuntre massemedia og forleggere til å spre informasjon som skaper forståelse, kunnskap sosiale ferdigheter og velvære, til å lage eget barnestoff, også for minoritetsbarn. Staten skal beskytte barna mot skadelig informasjon. 18. FORELDREANSVARET Begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder også tatt hensyn til utearbeidende foreldre. 19. BESKYTTELSE MOT MISBRUK Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. 20. BARN UTEN OMSORG FRA FAMILIEN Barn som er uten familiemiljø, har særlig rett på beskyttelse og omsorg, for eksempel ved plassering i fosterhjem, eller om nødvendig, ved egnet institusjon eller ved adopsjon. 21. ADOPSJON Nasjonal og internasjonal adopsjon skal bare finne sted i samsvar med loven, og skal være autorisert av myndighetene. Adopsjon utenlands skal ikke resultere i urettmessig økonomisk fortjeneste, og bør betraktes som et alternativ til omsorgstiltak i barnets opprinnelsesland. 22. FLYKTNINGEBARN Barn som søker flyktningestatus eller som anses som flyktninger, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organer hjelpe et barn som er alene til å bli gjenforent med sine foreldre. 23. FUNKSJONSHEMMEDE BARN Psykisk og fysisk funksjonshemmede barn har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet. Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg. Barnet skal få undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling. Staten skal samarbeide med andre land om dette, og ta spesielt hensyn til utviklingslandenes behov. 24. HELSE Barnet har rett til å få den best mulige medisinske behandling og hjelp til å komme


48 seg etter sykdom. Staten skal arbeide for å redusere spedbarns- og barnedødelighet, sikre at alle barn får nødvendig legehjelp, gi god helsemessig omsorg til mødre etter fødselen, bekjempe sykdom og gi orientering og utdanning om helse og riktig ernæring. Staten skal også avskaffe helsefarlige tradisjoner, samarbeide med andre land og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov. 25. BARN UNDER OFFENTLIG OMSORG Barn plassert i omsorgstiltak utenfor familiemiljøet har krav på regelmessig vurdering av behandlingen og oppholdet der. 26. SOSIALTJENESTER Staten skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten det har krav på etter landets lover. 27. LEVESTANDARD Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte. 28. UTDANNING Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov. 29. MÅLET MED UTDANNING Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet, og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og vennskap mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for naturen, og for barnets egen og andres kultur. 30. MINORITETER OG URBEFOLKNING Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkningen, har rett til sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk. 31. LEK OG FRITID Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv. 32. BARNEARBEID Barnet har rett til å bli beskyttet mot økonomisk utnytting i arbeid, og mot å utføre arbeid som kan svekke utdannings‑ eller utviklingsmulighetene. 33. NARKOTIKA Barnet har rett til å bli beskyttet mot ulovlig bruk, omsetting og produksjon av narkotiske stoffer. 34. SEKSUELL UTNYTTING Barnet har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt. 35. BORTFØRING, PROSTITUSJON OG SALG Staten har plikt til å gjennomføre nasjonale og internasjonale tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller salg av barn til ethvert formål og i enhver form.


49 36. ANNEN UTNYTTING Staten har plikt til å beskytte barnet mot alle former for utnyttelse som er skadelig for barnets velferd. 37. FENGSEL, DØDSSTRAFF OG TORTUR Barn skal ikke utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Dødsstraff eller fengsel på livstid uten mulighet for løslatelse er ikke tillatt hvis forbrytelsen ble utført før fylte 18 år. Barn som er i fengsel, skal holdes atskilt fra voksne, om ikke det motsatte anses å være best for barnet. Fengsling skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Pågripelse og fengsling skal skje på lovlig måte, og barnet har rett til juridisk og annen aktuell hjelp og til å få en rask og uavhengig overprøving av sin sak. 38. BARN I KRIG Staten skal sette i verk tiltak for å hindre at barn som ikke er fylt 15 år, tar direkte del i krigføring. 39. REHABILITERING OG REINTEGRERING Staten er forpliktet til å iverksette alle hensiktsmessige tiltak for å sikre rehabilitering og samfunnsmessig tilbakeføring av barn som er offer for misbruk, utnyttelse, forsømmelse, tortur, væpnede konflikter eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. 40. BEHANDLING I SAKER OM STRAFF Barn som er anklaget eller dømt for straffbare handlinger har rett til en behandling som sikrer verdighet og fremmer dets respekt for menneskerettighetene. Målet er at barnet finner en konstruktiv plass i samfunnet. Staten skal fastsette en kriminell lavalder. Det skal være mulighet til å få overprøvet en straffedom av en høyere myndighet eller domstol. Barnet skal få gratis bistand av tolk hvis barnet ikke snakker det språket som blir brukt. 41. NÅR ANDRE LOVER ER BEDRE Hvis andre nasjonale eller internasjonale lover som staten har vedtatt, sikrer barnet bedre enn med denne konvensjonen, gjelder disse lovene, og ikke konvensjonen. 42. KJENNSKAP TIL KONVENSJONEN SKAL SPRES Staten er forpliktet til å gjøre konvensjonens innhold kjent for barn og voksne.


50 Vedlegg 3

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden, da tilsidesettelsen av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål, da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse, da det er nødvendig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene, da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskets verdighet og verdi og på like rettigheter for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre livsstandard under større frihet, da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir allment respektert og overholdt, da en felles forståelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre denne forpliktelse, kunngjør GENERALFORSAMLINGEN nå denne Verdenserklæring om menneskerettighetene som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet. Artikkel 1. Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.


51 Artikkel 2. Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikkeselvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet. Artikkel 3. Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Artikkel 4. Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt. Artikkel 5. Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Artikkel 6. Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt. Artikkel 7. Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering. Artikkel 8. Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov. Artikkel 9. Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning. Artikkel 10. Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres. Artikkel 11. 1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven. 2. Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått. Artikkel 12. Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep. Artikkel 13. 1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser. 2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.


52 Artikkel 14. 1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse. 2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper. Artikkel 15. 1. Enhver har rett til et statsborgerskap. 2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det. Artikkel 16. 1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning. 2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller. 3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse. Artikkel 17. 1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre. 2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom. Artikkel 18. Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer. Artikkel 19. Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser. Artikkel 20. 1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner. 2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon. Artikkel 21. 1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter. 2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land. 3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte. Artikkel 22. Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser. Artikkel 23. 1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet. 2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid. 3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial


53 beskyttelse. 4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser. Artikkel 24. Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn. Artikkel 25. 1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. 2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap. Artikkel 26. 1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner. 2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred. 3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få. Artikkel 27. 1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang og dens goder. 2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt. Artikkel 28. Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring. Artikkel 29. 1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig. 2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller. 3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper. Artikkel 30. Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.


54 Utdrag 1 et ble avsluttet kl. 22.15,

TOLK Vi må ta alt om igjen! ETTERFORSKER Nå? TOLK Det han innrømmer stemmer alt for dårlig med de tekniske funnene. Har vi noe valg? Du må fortelle sannheten! FRITZ Hvorfor? TOLK Vi har ikke tid til dette. FRITZ Hvorfor må jeg snakke sant? Da forstår jeg ikke hva jeg sier.

TOLK slår hardt i bordet. TOLK Nå slutter du med det våset! FRITZ tar seg til høreapparatet. En høy pipelyd fyller rommet. ETTERFORSKER Du gjør ikke det lett for deg, Fritz. TOLK

Tegnspråk. Du skader bare deg selv! FRITZ Men dere bare maser. Jeg blir trett. Tilstår. Jeg meget uheldig, jeg lyver og forteller overtro. Hvorfor forlange at jeg skal snakke sant? TOLK


55 Han sier han blir trett av maset, at han lyver og at han ikke skjønner hvorfor han skal snakke sant. FRITZ Jeg er født med rar hjerne, snakket stygt som liten... Jeg hadde vanskelig for å vise pen oppførsel. TOLK Han ble født med rar hjerne, snakket stygt som liten og klarte ikke å oppføre seg. Han vokste opp på barnehjem tror jeg.

Sjekker papirene.

Jo, riktig. Skjeberg. Kom dit i 43. Halvannet år gammel. Begynte på døveskolen da han var åtte... ETTERFORSKER Født med rar hjerne...


56 Utdrag 2 Slår klubba i bordet. Munter, dagligdags stemning idet DOMMER og TOLK forlater rettsalen. FRITZ prøver å stanse dem. FRITZ Nei! Uskyldig! Hjelp meg! Forstår ikke! Har ikke drept. Bare drømt. Anker! Ja! Ikke gjort det! Jeg anker! TOLKEN Han sier han vil anke. DOMMER Jaha!? Men så har vi jo enda et uoppklart mord som er begått her i Trondheim.

DOMMEREN åpner den tykke boken. Salen roer seg. DOMMER Skal vi se... Ja, her er det: Drapet på Sigrid Heggheim, begått natt til 5. september 1976.

Finner en serviett inni den tykke boka. Her, på denne servietten, stå det SIGRID HEGGHEIM og PÅ KLÆBUVEIEN. Har tiltalte skrevet dette? TOLKEN Har du skrevet dette? FRITZ Ja. DOMMER I følge politiet har tiltalte avgitt en troverdig forklaring som stemmer godt overens med de tekniske bevis i saken. TOLKEN Du har også forklart deg om mordet på Sigrid Heggheim? FRITZ Ja.


57 DOMMER Derfor kan vi konkludere med at tiltalte allerede da han ble arrestert for mordet på Torunn Finstad, leverte en skriftlig tilståelse også for drapet på Sigrid Heggheim. TOLKEN Leverte du en skriftlig tilståelse? FRITZ Ja. DOMMER Så du vedgår dermed at du har forvoldt kvinnens død for å skjule en annen forbrytelse, nemlig grov voldtekt? FRITZ Ja, men jeg var ikke der. Ikke i Trondheim. TOLKEN Han sier han ikke var i Trondheim. DOMMER Sannheten! TOLKEN Snakk sant! DOMMER Har du snakket sant når du innrømmer å ha forvoldt kvinnens død for å skjule en annen forbrytelse, nemlig grov voldtekt? TOLKEN Har du snakket sant? FRITZ JA! TOLKEN Han snakker sant, ærede dommer! DOMMER

Banker i bordet.


58 I så fall er du kjent skyldig også for mordet på Sigrid Heggheim. Det norske folk dømmer deg til lovens aller strengeste straff!

DOMMEREN banker igjen i bordet, noe som utløser en høy pipetone som skjærer gjennom rommet. FRITZ holder seg for øret, synker ned og krøker seg sammen i fosterstilling. FRITZ Hvorfor må jeg snakke sant? Jeg er uskyldig!

DOMMEREN og TOLKEN snur ryggen til FRITZ og forlater salen. FRITZ ... umulig. Jeg er uskyldig i alt!


59 Utdrag 3 PSYKIATRISK KLINIKK I TRONDHEIM

FRITZ skriver den autentiske MANNLIG PSYKIATER Vi skal finne ut hvordan du har det med deg selv. FRITZ Gud - vet - jeg - er - meget uskyldig. Jeg - er - 100 prosent uskyldig - svergelse - jeg - er meget - uskyldig. Jeg - vil - ikke det - er - bevis - uskyldig - hver dag. KVINNELIG PSYKIATER Såsåså... Dette er ikke farlig. Vi er leger.

FRITZ plasseres ved et bord, med penn og papir foran seg. MANNLIG PSYKIATER

Leser fra rapport. tunghørt, antakelig fra fødselen. Kan gjenta ord som ropes inn i øret. KVINNELIG PSYKIATER

Roper i øret.

Kan du høre hva jeg sier? Bra! Vi vil at du skal skrive ned det du tenker, føler... FRITZ Hvorfor - mistenkt - meg - hver dag. Det - er - bevis - jeg - har ingen - av - henne. Det - er meget - frekk - av - politi uhøflig. Politi - er - meget frekk - av - brev. Jeg - er uskyldig - hver - dag - Gud - se meg. MANNLIG PSYKIATER Fritz Moen hadde ikke kontakt med andre døve, verken barn eller


60 voksne, fra han var 1 1/2 år til han var 7-8 år. I de betydningsfulle årene da hørende barn lærer å snakke og forstå konkrete og abstrakte begreper og nyanser, levde han uten denne mulighet. FRITZ Nei - takk. Uskyldig - hver - dag uskyldig - hver - dag. Jeg - vente på - død - fred. Trist - leve. KVINNELIG PSYKIATER

Leser fra annen rapport. betydelige personlighetsavvik, særlig av temperament og driftsliv. Avvik på seksuallivets område har vært fremtredende og røper tidvis en impulsstyrt, hemningsløs og

FRITZ Jeg - får - ikke - fred - jeg - er uskyldig. Jeg - er - meget sårbarhet - hver - dag. Hvorfor gjøre - sånt - av - politi. Jeg er - fornærmet - miste - lyst. Ødelagt - får - ikke - avis radio. Hvor - det. Ikke - mere mat. MANNLIG PSYKIATER utrustet, men på grunn av sin hørselsdefekt og manglende foreldreomsorg, har han ikke oppnådd adekvat kontakt, og psykopate trekk har etter hvert fått utvikle FRITZ Vente - på - død - fred. Jeg - vil ikke - leve. Trist - leve. Død fred. Jeg - er - meget - uskyldig av - Sigrid - Torun - saken. MANNLIG PSYKIATER lur, men ikke uten evner... flink til å snakke for seg... er også


61 alkoholmisbruker, ikke ufarlig, det

FRITZ Revansje - skåret blod - av høyre arm - blod. Det - er - meget trist - leve - vente - på - død. KVINNELIG PSYKIATER åndssvak, er han så skadet og hjelpeløs på grunn av sin døvstumhet, sin psykopati og sin lammelse, at jeg ser det som en absolutt fordel at han får være i

FRITZ Jeg - uskyldig - hver - dag. Skyndere - jeg - død. MANNLIG PSYKIATER skyldig i

KVINNELIG PSYKIATER

FRITZ Jeg - har - ingen - røre - med fingertrykk - av - Sigrid - Torunn. Hvorfor - Mistenkt - meg. MANNLIG PSYKIATER en drøm, i neste øyeblikk sier han

FRITZ Meget trist leve, vente på død.


62 Utdrag 4 10 BETZY OG FRITZ BETZY Det er som jordmora sa; du ble nok ikke helt riktig skrudd sammen. Men jeg kunne ikke tro det, ikke med en gang... ikke da du lå der i armene mine, lyserød... så fin. En ordentlig gutt! Min! Ungen min! FRITZ Jeg var din. BETZY Men jeg fikk rett; jeg fortjente deg ikke. Tror du på Gud, Fritz? Gud. FRITZ Ja, Gud. Tror Gud er. BETZY De sier Han sender oss ulykker i par, to og to. Det er for å straffe oss for våre synder. Men Han gjør ikke det... Tre og tre kommer de til oss, fire og fire...

Hun går ut, men kommer tilbake med en bunke brev som hun gir ham. Jeg har ikke fått svart på dem. FRITZ Brevene er til deg! BETZY Jeg kommer ikke til å lese dem heller! Det blir aldri tid. Gå nå!

Han åpner det første brevet. FRITZ Til Betzy (mamma) Moen Rud. BETZY La vær! FRITZ


63 Takk - fikk lov komme - jeg Solveig - besøk hos deg. Hvorfor du forlatt - meg. Svar meg! Ærbødigst - Fritz - Yngvar - (sønn) - Moen. BETZY Jeg vil ikke høre, sier jeg! FRITZ Solveig - sier - jeg - kan. Men vet - ikke - om - kan - brev skrive. Fritz Yngvar Moen - husker meg - sønn. Til min mamma. God jul! Husker du meg? Fritz. BETZY Ikke vær dum! Kom deg ut!

BETZY prøver å løfte ham opp, men han rikker seg ikke. BETZY Jeg ringer til lensmann!

FRITZ blir sittende. Hun går. Han finner flaska i innerlomma, drikker. Ser på bildet av faren. Tømmer flaska. Moren kommer tilbake. Ser flaska. BETZY Drikker du?! FRITZ Ingen bestemmer om meg. BETZY Lensmann er på vei! FRITZ Det er ikke sånn det skal være. BETZY Jeg kunne ikke gi deg noe da du var liten, hvorfor tror du jeg kan gi deg noe nå? FRITZ Du er moren min! BETZY Er det så vanskelig å forstå?


64 Han strekker en h책nd ut etter henne. Hun gir ham en lusing. BETZY UT! Og kom aldri igjen!


65 Utdrag 5 6 TONJE OG FRITZ FRITZ Hei Tonje.

Fritz rekker frem en papirlapp TONJE Til meg? FRITZ Les! TONJE skogen, fiske, sport, TV, kino. Har lyst til at vi skal bli kjent. Er du glad i barn? Er veldig glad i barn. Vil være trofast med deg og meg. Men du bestemmer selv. Kan ikke tvinge deg. Bestemmer ikke om du har lyst eller ikke. Hvis lyst, skriv svar. Mitt navn er Fritz Y TONJE ler FRITZ Ikke le! Ikke morsomt! TONJE ler FRITZ Nei, ikke morsomt, ikke vært med en kvinne på mange år. Ikke å le av!


66 Utdrag 6 8 MORENS HUS

SOLVEIG og FRITZ utenfor småbruket, de kommuniserer med tegnspråk. SOLVEIG Ta av deg lua. FRITZ Unnskyld... SOLVEIG HALLO! ER DET NOEN HER?

En kvinne kommer. Hun bærer et spedbarn i et pledd. BETZY Hvem er dere? SOLVEIG God morgen! Det er jeg som er Solveig, fra døveskolen.

Rekker frem hånden, som blir ignorert. Jeg sendte deg et brev...

Forsatt ingen respons, skyver fram Fritz. Dette er Fritz! BETZY Jeg kan se det. SOLVEIG Kjenner du ham igjen? FRITZ Fritz Yngvar Moen. BETZY Du får si takk fra meg! Han hører

SOLVEIG Joda, han er flink til å lese på munnen. Ikke sant, Fritz, du skjønner hva moren din sier? FRITZ Ja. SOLVEIG Bare snakk langsomt og tydelig. Jeg


67 kan oversette til tegnspråk. BETZY Mm...

BETZY gjør ikke mine til å slippe dem inn. SOLVEIG Jeg håper det passer. Jeg skrev vi kom i dag. BETZY I dag, ja. FRITZ Jeg er tørst. SOLVEIG Fritz er tørst...

Solveig byr BETZY en sigarett. SOLVEIG Jeg har også en annen elev på døveskolen, Per Raymond som... Han hadde bursdag og ønsket å møte sin klarte fosterforeldrene å finne henne. Hun skrev tilbake at: joda, jeg vil gjerne komme til byen og ta med Per på restaurant, bare oss to, og... Du skulle sett Per da dagen kom: Vannkjemmet håret, sto opp grytidlig og presset buksene sine selv, og... Det kom til og med en drosjebil og hentet ham! Kan du ikke tenke deg hvor ivrig Fritz ble? Han snakket ikke om annet... ikke i ukesvis. Du forstår sikkert at dette ville din Fritz gjerne også få oppleve. BETZY Han skal få et glass vann. SOLVEIG Fint! FRITZ

Peker på munnen


68 Sulten. BETZY Jeg har bare egg. Han kan få speilegg. Speil - e - egg. FRITZ Ja takk! Tusen takk! BETZY Har han lært noe på døveskolen, da? SOLVEIG Spør ham selv! BETZY Kan-du-lese-skrive? FRITZ Ja, det har jeg lært på døveskolen... av Solveig. SOLVEIG Han sier at det har han lært på døveskolen... ... men selvfølgelig ikke bare av av meg. FRITZ

Får vannglasset. Tusen takk! SOLVEIG Han er en høflig gutt som du ser; flink til å hjelpe til, passer på de små og lager mat og hjelper til... ja, og du skulle sett hvor god han er i idrett! Fikk jeg viljen min hadde han vært mester i friidrett for lenge siden. Jeg snakker om at du liker sport. FRITZ Ja, fotball. SOLVEIG Han sier han liker fotball... men også friidrett! Hvor fort løp du 60 metern på? FRITZ


69 7,9. SOLVEIG 7,9. BETZY Jeg håper du forstår hvorfor jeg ikke kunne ha han? SOLVEIG Jeg tror Fritz gjerne vil høre om det... Vil du høre hvorfor hun ikke kunne beholde deg? FRITZ Ja, gjerne, fra din munn! BETZY Jeg var alene, jeg måtte overlate han til sosialkontoret. SOLVEIG Hun måtte gi deg til sosialkontroet fordi hun var alene. FRITZ Hvorfor alene? SOLVEIG Han vil vite hvorfor du var alene? BETZY Og så fant de jo ut at han ikke hørte. SOLVEIG Man kan ha et helt fin liv for det... FRITZ Aldri tatt kontakt! SOLVEIG Du har kanskje ofte lurt på hvordan han hadde det? FRITZ Aldri tatt kontakt! SOLVEIG


70 Han spør hvorfor du aldri har tatt kontakt. BETZY Skjønner han ikke at det var umulig? Jeg kunne ikke ta vare på en tyskerunge... Det var krig... alt folkesnakket... SOLVEIG Men etter krigen da? Hun sier det var umulig å ha deg hjemme fordi faren din var tysker; at det var krig. Folk likte ikke tyskerne, Fritz. FRITZ Ja. BETZY Du skjønner vel at dette var det beste, Fritz?! SOLVEIG Hun spør om du skjønner at det var best for deg å komme på barnehjem? BETZY Skjønner han det? FRITZ Ja, beste for meg! SOLVEIG Han sier det var best for han. BETZY Ja, ikke sant! Jeg visste jo også at du var... at du ikke kunne høre, så jeg regnet med at jeg ikke kunne snakke med deg. SOLVEIG Hun trodde ikke hun kunne snakke med deg siden du ikke kan høre. FRITZ Vi snakker nå! SOLVEIG Han sier at nå snakker dere sammen.


71

BETZY Men da... han kunne ikke høre! Da er det aldri noe å snakke om. SOLVEIG Det er mange som lærer seg tegnspråk. BETZY Fritz har det mye bedre hos dere! Du liker å være på døveskolen, gjør du ikke? SOLVEIG Liker du å være på skolen? FRITZ Ja. BETZY ... sammen med de andre som ikke hører... Det er der du har vennene dine?! SOLVEIG Hun vil vite om du har venner på skolen? FRITZ Ja, jeg har venner. BETZY Det var det jeg visste! Nå ble jeg glad. FRITZ Glad? BETZY Ja, glad. FRITZ Hvorfor? SOLVEIG Han vil vite hvorfor du ble glad? Er det noe mer du vil spørre om? FRITZ Jeg har tenkt på deg.


72 SOLVEIG Han sier han har tenkt på deg. FRITZ Hvorfor ikke tatt kontakt? SOLVEIG Hvorfor har du ikke tatt kontakt? FRITZ Og om pappa? Død? Levende? Jeg vet ikke. SOLVEIG Han vil vite om pappaen hans er død, eller om han lever? Vi har lang vei hjem, Fritz. Du kan sende moren din et brev om alt du lurer på. Jeg sa han kunne sende deg et brev. Håper jeg ikke sa noe galt. BETZY Nei... neida. SOLVEIG Hun sier du godt kan sende henne et brev! Takk for at vi fikk komme!

FRITZ prøver å gi moren en klem, men hun vender seg bort. FRITZ Takk mamma. SOLVEIG Han sier takk... mamma...

BETZY løper ut, SOLVEIG følger etter henne. FRITZ blir stående. 10 BETZY OG FRITZ BETZY Det er som jordmora sa; du ble nok ikke helt riktig skrudd sammen. Men jeg kunne ikke tro det, ikke med en gang... ikke da du lå der i armene mine, lyserød... så fin. En ordentlig gutt! Min! Ungen min! FRITZ


73 Jeg var din. BETZY Men jeg fikk rett; jeg fortjente deg ikke. Tror du på Gud, Fritz? Gud. FRITZ Ja, Gud. Tror Gud er. BETZY De sier Han sender oss ulykker i par, to og to. Det er for å straffe oss for våre synder. Men Han gjør ikke det... Tre og tre kommer de til oss, fire og fire...

Hun går ut, men kommer tilbake med en bunke brev som hun gir ham. Jeg har ikke fått svart på dem. FRITZ Brevene er til deg! BETZY Jeg kommer ikke til å lese dem heller! Det blir aldri tid. Gå nå!

Han åpner det første brevet. FRITZ Til Betzy (mamma) Moen Rud. BETZY La vær! FRITZ Takk - fikk lov komme - jeg Solveig - besøk hos deg. Hvorfor du forlatt - meg. Svar meg! Ærbødigst - Fritz - Yngvar - (sønn) - Moen. BETZY Jeg vil ikke høre, sier jeg! FRITZ Solveig - sier - jeg - kan. Men vet - ikke - om - kan - brev skrive. Fritz Yngvar Moen - husker


74 meg - sønn. Til min mamma. God jul! Husker du meg? Fritz. BETZY Ikke vær dum! Kom deg ut!

BETZY prøver å løfte ham opp, men han rikker seg ikke. BETZY Jeg ringer til lensmann!

FRITZ blir sittende. Hun går. Han finner flaska i innerlomma, drikker. Ser på bildet av faren. Tømmer flaska. Moren kommer tilbake. Ser flaska. BETZY Drikker du?! FRITZ Ingen bestemmer om meg. BETZY Lensmann er på vei! FRITZ Det er ikke sånn det skal være. BETZY Jeg kunne ikke gi deg noe da du var liten, hvorfor tror du jeg kan gi deg noe nå? FRITZ Du er moren min! BETZY Er det så vanskelig å forstå?

Han strekker en hånd ut etter henne. Hun gir ham en lusing. BETZY UT! Og kom aldri igjen!


75 Utdrag 7 5 STAVNE BRU - KVELD

FRITZ går sammen med TOLK ut på et jorde. Været er surt. En ung kvinne står og venter. TOLK oversetter simultant til tegnspråk. TOLK

Samtidig til tegnspråk. Rekonstruksjonen har som formål å finne ut eksakt hendelsesforløp natten til 2. oktober, samt om Fritz Moen kan ha gjort det vi mener han gjorde, bare med en funksjonsdyktig arm. Figuranten skal forestille Torunn Finstad. FRITZ Torunn Finstad. God dag! Fritz Moen TOLK

ANNE Hei. TOLK alder som den drepte.

I stilisert tablåer, slik rekonstruksjonen er gjengitt på bildene i Åstedsrapporten, ser vi FRITZ kledd i islender og hele seansen ser vi at FRITZ prøver å lese hva TOLK vil ha ham til å gjøre, og evt. korrigerer seg selv når han får små hint om at det han gjør ikke er helt korrekt. Situasjon 1: Hvor Moen sto da han så kvinnen komme mot seg. Situasjon 2: Siktede beveget seg imøte med jenten og tok tak i henne på den måten som vises. Han skallet hodet sitt mot pikens hode. Deretter... Situasjon 3: trykket sitt venstre


76 kne opp i magen mens han holdt i den høyre skulder. Situasjon 4: Samtidig trykket han hodet hennes ned mot sitt lår ved at han tok tak i klærne hennes som vist. Situasjon 5: Siktede tok så tak i klærne til piken ved nakken og skjøv hodet hennes mot rekkverket... FRITZ Kan ikke vite hvor hodet traff. TOLK ... og/eller stolpen to ganger. Situasjon 6: Han skjøv jenten under rekkverket, gikk forbi «blotterstedet» sitt og fulgte vegen et stykke mot Bueskytterbanen. I den første svingen gikk han til venstre og gikk langs gjerdet som vist. Situasjon 7: Siktede leitet seg fram til stedet hvor jenten ble liggende etter at hun hadde sklidd ned skråningen. Da han kom fram til dette stedet, studerte han terrenget...

Gir Fritz en lommelykt.

Han benyttet lommelykt. Hva skjedde så? FRITZ Piken sklidd gjennom gjerdet? TOLK Siktede mente at piken må ha sklidd gjennom gjerdet som her vist og nedover skråningen. Situasjon 8: Siktede... FRITZ ... kan ikke si hvordan... Hvordan fikk jeg jenten med fra dette sted


77 til elven... lam i armen. TOLK På en eller annen måte fikk han jenten fram på brinken... Du går over sletta mot henne. TOLK Her ser vi siktede peke på stedet hvor jenten... FRITZ ... lå og sov. TOLK ... lå helt utpå kanten mot elven. Situasjon 9: Siktede viser her hvor han kastet buksen og trusen til jenten ut mot elven. I samme området skjøv han jenten ut i elven. FRITZ Men hvordan? Kunne ikke. Armen. For svak. TOLK

Leser fra rapport. Jamfør spesialist i fysikalsk medisin... Moen er i stand til å utføre store fysiske prestasjoner... kledde av og på seg selv uten vanskelighet... fullt selvhjulpen... venstre hånd langt bedre enn vanlig, og så videre, og så videre... Konklusjon; Fysisk kapasitet ikke til hinder for drapet! 12 GATE

FRITZ setter seg på en kasse. Han henger en papplate rundt halsen hvor det står ALLE HAR SJANSEN FRITZ Døves Landslotteri! Kjøp lodd! Døves Landlotteri! Flotte premier!


78 FRITZ Alle har sjansen! Kom og kjøp!

En DØV MANN og DØV KVINNE kommer. De oppdager FRITZ. Den DØVE KVINNEN vil snu og gå. DØV KVINNE Å... La oss ta en annen vei. DØV MANN Hvorfor det? DØV KVINNE Der er han tullingen igjen! DØV MANN Fritz Moen! DØV KVINNE Han burde ikke fått lov. DØV MANN Jeg kjøper alltid av ham. Vet du ikke at Fritz selger dobbelt så mange som alle våre andre loddselgere? FRITZ Døves landslotteri! Flotte premier! DØV KVINNE Men se på klovnen, da! En Quasimodo i sitt eget stakkars-meg-teater.

Spytter foraktelig. En skam for alle døve. DØV MANN Det er vanskelig å selge mange lodd. Selv dumme skoleunger blir kvitt noen få til venner og familie. Men så mange at det virkelig monner...? DØV KVINNE Stakkars-meg-teater! DØV MANN Og hva så.


79 DØV KVINNE Det er bare på grunn av armen. Alle synes synd på de lamme. Oss døve, derimot... DØV MANN Heisann Fritz! Du er på plass i år også? FRITZ Skal du ha lodd? DØV MANN Ja, hvordan går salget? FRITZ Snart tomt! Alle vil ha premiene; fine biler, ferie i syd, Kenwood og skinnsofa fra Ekornes... DØV MANN Du har overbevist meg! Gi meg tjue! DØV KVINNE Har du hørt ryktene? DØV MANN Ja, dessverre. DØV KVINNE Han er en skam for oss! 14 (OVERGANG TIL:) SKOLEMARERITT LÆRER SLUTT MED DET DER! FRITZ! Alltid bråk med deg! Sett dere! LÆRER Nå kommer jeg rundt og ser på oppgavene! Bra Lisa! Helt korrekt!

Sjekker FRITZ skriv.

Skal vi se... Betrakter, tykkstilkede plantevekster, rekonstruksjon, åstedsgranskning... Hmmm... observanden, ukorrekt, Men dette er vel enkelt? Forstår du


80

FRITZ Jo... LÆRER Ja? ... hva betyr det? FRITZ ... betyr... ... betyr... LÆRER Og disse ordene: rekonstruksjon, åstedsgranskning? Vet du heller ikke de betyr? Hva med Tykkstilkede plantevekster? Dette er jo elementært! Jaja. Nok om det! En dag vil dere få bruk for... Au! HVEM HAR GJORT DETTE?

Elevene peker på FRITZ. LÆREREN griper tak i ham. LÆRER Nå er det nok! FRITZ Ikke meg! LÆRER Du ødelegger for de andre! FRITZ Ikke gjort det! Tro meg! LÆRER Ingen tror på den som lyver! FRITZ Ikke sant! LÆRER Hva er ikke sant? FRITZ Ikke lyve! LÆRER Så si sannheten da!


81 FRITZ Ja... LĂ&#x2020;RER Si sannheten! ALLE Si sannheten! Sannheten! Sannheten! Sannheten!

Pedagogisk opplegg Jeg var Fritz Moen  

Pedagogisk opplegg forestilling Jeg var Fritz Moen