Revir Journalen No.1

NO.1 HØST/VINTER 20/21

Entusiastdrevet friluftlivsbutikk i hjertet av Oslo – med hjertet i skogen, ved sjøen og på fjellet…

XXXXXXXXXXXXX

“

OG TROR DU DET VAR ENSOMT Å FERDES SLIK ALENE DER SKOG OG TUNDRA SPRER SEG KREVENDE OG VILL DA FEILER DU MIN KJÆRE FOR DET ER BLANT MENNESKER AT ENSOMHET BLIR TIL

”

Helge Ingstad

2

REVIR.NO

|

01 2020

LEDER

KJÆRE LESER Så gøy å kunne åpne med det uttrykket – kjære «leser», mener jeg. Siden vi bestemte oss for å starte Revir, og snart fem år med beinhard jobbing, masse prøving og feiling (og enda mer fomling og testing) har nemlig det magasinet du nå holder i hånda vært en del av planen. Revir er nemlig ikke helt som andre butikker. Ja, det er en sjappe – men det er også et importselskap, utleievirksomhet, seminarer og kurs, temakvelder og foredrag, opp­levelser, vår egen kolleksjon av produkter. Revir er også kunst­ utstillinger, eventer, kaffe og var det ikke et podcastprosjekt også her ett sted? Nå er Revir også (endelig) et magasin.

Hva tror du? Er vi en gjeng med surrehuer som ikke kan drive butikk, eller er vi ildsjeler som vil redefinere hvordan aktivt friluftsliv skal bli en business. Vi tror oppriktig på det siste. Her er nemlig greia: vi har en visjon!

Vår visjon er at du som leser dette magasinet, snuser på vårt imperium av nøye utvalgte produkter og brands på nett eller i butikk, deltar på et foredrag eller abonnerer på vårt (fantastiske) nyhetsbrev skal sitte igjen med én eneste ting: et ønske om å komme deg ut en tur. That’s it…

I disse dager er det fullskala pandemi i hele verden, kaos i Amerika, børsen har gått opp (og/eller ned) og norsk seriefotball er like begredelig som før. Men her skal du få en fun-fact fra virkeligheten: Dette vet ikke skogen noe om.

Jeg mener ikke Amazonas, Taigaen eller Alaska. Nei, jeg mener det skogholtet eller den treklyngen rett borte i gata fra der du bor. Har du stoppet der i det siste og bare tatt en titt på alt som foregår? Når tok du sist gang med deg termokoppen bort til nærmeste furu? Lenge siden? Gjør det nå da vel. Skogen lever! Den puster, ånder og holder et eget tempo. Kom deg ut! La Amerika gå til grunne uten deg. La mobiltelefonen være igjen hjemme og gå deg en tur i skogen!

Vår plan er fortsatt å drive butikk og endre bransjen. Og vi – som skogen, kommer til å gjøre det i et litt annet tempo. Sees der ute!

Rickard Lawson Stührmanngrüppeführer i Revir

2020 01

|

REVIR.NO

3

8

INNHOLD NO. 1

2020

3

LEDER

Noen velvalgte ord fra Rickard Lawson.

REVIR JOURNALEN Revir Oslo AS Storgata 21, 0184 Oslo revir.no REDAKTØR #1 John Harald Knutson john@revir.no REDAKTØR #2 & ART DIRECTOR Bodil Dorothea Gilje bodil@revir.no

6

REVIR CREW

Gjengen som holder skuta flytende, mot alle odds.

8

REVIR HØGEVARDE – LEKEGRINDA I FJELLET

VIL DU ANNONSERE? Kontakt Rickard Lawson: rickard@revir.no

På Høgevarde skal vi etablerer vår egen lekegrind – her skal vi leke i snøen, nyte fjellet og fiske i vannene.

TRYKK UnitedPress Trykkeri Gruppen, Oslo & Riga

10

HIET OG SANDVIKA

Revir ekspanderer – både veldig nært, halvnært og litt fjernere. For ikke å snakke om nedover.

NO.1 HØST/VINTER 20/21

12

VÅRE FAVORITTER

Vi har mange favoritter, men her er et lite knippe av det vi kanskje liker aller best.

Entusiastdrevet friluftlivsbutikk i hjertet av Oslo – med hjertet i skogen, ved sjøen og på fjellet…

Foto: Anders Haglund Snowboarder: John Harald Knutsson

4

REVIR.NO

|

01 2020

14

NORLENDER

At det skulle gå 92 år fra Tveiten­familien startet strikkeproduksjon på Osterøy til produktene deres ble tilgjengelige på Revir kan vi bare beklage, men endelig får du norsk­produserte ullgensere hos oss.

24

16

FILSON – ROBUST KVALITET SIDEN 1897

I 1897 åpnet C.C. Filson‘s Pioneer Alaska Clothing and Blanket Manu­ facturers dørene for å utstyre gull­ gravere med alt de trengte for å overleve i villmarken.

18

PLUSMINUSNOLL

Med en felles interesse for fjellet, og solid erfaring med hva som kreves av utstyret etablerte de Plusminusnoll.

20

VENTILE – TRADISJONSRIK, VÆRSIKKER BOMULL

Finnes det et materiale som ventilerer når det er tørt, men blir vanntett når det blir vått? Nesten, det ble oppfunnet i 1943 og er 100% naturlig.

26

60

26

60

Legendene Wiggo og Petter tok Revirteamet med på opplevelser i området som vi sent vil glemme.

Knivsliper Jacob Weisæth kan ett og annet om bål også, viser det seg.

VATNAHALSEN

32

DET PERFEKTE TURBÅLET

64

VINTERBUSHCRAFT

Vi ser nærmere på bindinglaus leik, både powsurfing og snowskate.

Vinteren krever spesielle ferdigheter hvis du skal sove ute. Våre bushcraftinstruktører har begynt med vinterkurs.

34

68

BINDINGLAUST

BINDINGLAUS - BYGG DIN EGEN POWSURFER

Tradisjonen med bindinglaus-kurs på Revir fortsetter, forhåpentligvis.

36

FISK I KOKEGROP

Alt du trenger er bål, steiner og noen egnede planter.

70

REISETIPS: ÅSTJERN

Len Roald Jørgensen og Emil Fossheim arrangerer Mushroom Banked Slalom.

Åstjern er en liten perle langt til skogs på Hadelandsåsen, bare syv mil fra Oslo. Her kan man utfolde seg uten­ dørs, sove rimelig og spise utsøkt mat.

22

38

74

En Tova-tøffel varmer mer enn føttene.

Les om den norske familien fra Ålesund som flyttet til Mongolia.

Vi har tatt for oss noen få av høyde­ punktene fra årene som har gått i Reviret.

Den magiske trehytta Å Auge ligger i Tessungdalen, ved foten av Hardangervidda.

TOVA

24

TIPS: VARME FØTTER

Om du er isfisker eller publikum på femmila – kalde føtter ødelegger opplevelsen.

LEN & MUSHROOM BANKED

TILBAKEBLIKK

54

HELGE INGSTAD

«Ingen norsk bok har initiert så mye eventyrlyst, villmarksliv og gutte­drømmer som Helge Ingstads Pelsjegerliv…»

Stein P. Aasheim.

REISETIPS: Å CAMP

78

BODIL BOLLERINA

Xxxxxxxxx xxxxxxxxxxx x @bodildall XXXXXX: er en hobbykokk på tur xxxxxxx xxxxxxx xxxxxxxxx xxxx – og disse XXXXXX: turbollene har blitt svært x Xxxxxxxxx xxxxxxxxxxx populære. Trikset pizzadeig. xxxxxxx er xxxxxxx xxxxxxxxx xxxx

2020 01

|

REVIR.NO

5

HVEM ER REVIR? Revirgjengen er en broket forsamling rabagaster, flottenfeiere, bomser og fillefranser. Her har vi tatt for oss gjengen som holder skuta flytende, mot alle odds. Vi har hatt flere innom gjennom årene som har gjort en uvurderlig innsats, og i disse dager topper vi laget med nye krefter.

De nyankomne vil bli presentert så fort vi blir bedre kjent med dem.

MAGNUS AUNAN JØRGENSEN DAGLIG LEDER OG MULTIKUNSTNER Altmuligmann med en finger borti alt fra nettbutikkdrift til snekker­­­opp­ gaver via splitboard-montering, pro­ duk­t­­­­utvikling og Google ad­­words.

Ivrig sti­syklist, kompetent klatrer og brett­entusiast med flere telt­døgn enn de fleste. Og nå mat­far til Loke, en alaska-husky fra kennelen til John.

RICKARD LAWSON

OLA ØDEGAARD

GRÜNDER, STYREFORMANN OG ADMINISTRATIV LEDER Grunnlegger og initiativtager med en lang rekke oppstartsbedrifter og merke­varer på CV’en (Strossle, Red Bull, X-Sports, Discovery Channel m.fl). Fluefisker med en for­kjær­ lighet for vakende ørret. Det pågår en stadig diskusjon om Rickard er ski­kjører eller snow­boarder i hjertet, men vi er i ferd med å slå oss til ro med hans schizofreni, eller spaltede person­lighetsforstyrrelse som det vel er riktigere å si.

ANSVARLIG POTET/MEDGRÜNDER Oslogutt med fartstid som skarp­ skytterlagfører i forsvaret, utdan­nelse fra Westerdals og senere et knippe oppstarter innen kultur- og kommuni­ kasjonsbransjen. Var daglig leder de første årene, nå med­virkende i videre­ utviklingen av Revir. Ola trives best langs kysten med fluestang i hånden på jakt etter grov sjøørret, halsende i skogen med stor soppkurv, eller på fjellet med familien. Til å være en som har såpass lite greie på snowboard er han overraskende god på brett.

JOHN HARALD KNUTSSON MEDGRÜNDER, BYGDEORGINAL OG KREATIV LEDER Kunstutdannet snowboarder og hundekjører – Revirs egen husdesigner, produktutvikler, kurator og kreative leder. John pendler til og fra garden i Skrukkeliskauen der han, kona, junior på ti og 16 bikkjer har god plass til å dyrke sine lidenskaper; skauliv, sykling, hundekjøring og snowboarding.

Men, ikke helt ulikt Fantomet som det hender forlater jung­ elen og går omkring i byen som en vanlig mann, trosser John introversjonen og unner seg gjerne en bytur dersom kropp, sjel og lommebok tillater det.

6

REVIR.NO

|

01 2020

REVIR CREW

STEIN ØDEGAARD

ADRIAN BJØRGE BUTIKKLEDER OG FJELLFANT Adrian runder i det nærmeste ett år på broen av Revirskuta, og han har gjennom året i jobben som butikk­ leder profesjonalisert en gjeng indivi­d­u­alister til å bli et tettere, mer sam­kjørt team av butikkdrivere. Han er trønder, nærmere bestemt Nam­ sos­ing, fuglejeger, ivrig fisker og langt over gjennomsnittet interessert i mestring av elementer. Adrian er også primus motor for Vill­marksleir, en aktivitetsleir for barn og ungdom i villmarken.

FORRETNINGSUTVIKLER, SKIKJØRER OG SYKLIST Etter mange år stuet inne på et kontor har Stein endelig sluppet fri og kommet til Revir for å være med og bygge veien videre. Stein har en lang bakgrunn fra salg og markeds­føring fra både telekom (NetCom og Tele2) og FMCG (Jordan, Polar). Han er en ivrig ski­kjører og sti­syk­list, som trives aller best når det går fort nedover. Det ryktes at han har helte­ status blant guidene i Alag­­na, men det gjen­står å få bekreftet…

BODIL DOROTHEA GILJE REDAKTØR, DESIGNER, FRILUFTSENTUSIAST OG REVIR BUSHCRAFT-INSTRUKTØR «Årets turjente 2017» med over 34.­000 følgere på Instagram og en enorm entu­si­asme for utesoving, matlaging på tur og formidling av frilufts­­liv. Som utdannet Art Director og med bak­­grunn fra magasin­­ bransjen er Bodil sentral i alt som har med produkt, design og innhold å gjøre. Hun er også en uunn­værlig ressurs i teamet som utvikler våre Revir­produkter.

SIMEN BLIX EMILIE LÆGREID BUTIKKMEDARBEIDER, JEGER OG HUNDEKJØRER Emilie har flyttet fra Bergen til en trekkhundkennel i de dype Akers­ huske skoger, og så videre til Vest­ landet for å bedrive studier. Hun driver fortsatt med bikkjer ved siden av studiene, og har nå tre alaskahusky-valper og en grøn­landshund.

Hun har likevel en stødig fot plass­ ert i Reviret og vi regner med å se henne igjen titt og ofte.

BUTIKKMEDARBEIDER OG FISKEAUTORITET Simen Blix er vår mann i fiskevannet, nærmere bestemt karpedammen.

Han er fisker i ordets videste for­ stand, og kan det meste som trengs om alle mulige typer fiske, men i ekte Revir-eklektisk ånd er han aller ivrigst på karpe­fiske, følg ham og prosjektet hans på @northbound_ angler. I høst har han også arrangert nybegynnerkurs i flue­fiske i Revirregi, tilbakemelding­ene var såpass bra at dette blir det mer av.

AXEL HOGSTAD BUTIKKMEDARBEIDER OG FRIFANT Axel er opprinnelig tømrer med en eksplosivt voksende interesse for hundekjøring og friluftsliv. Såpass interessert er han at han har droppet tømrer­jobben for å følge drømmen om villmarka. Til høsten stakk han nord­over for å gå på folke­ høgskole, men vi regner med å se ham igjen frem­over, når han etter­ hvert skal tilbake til virkeligheten.

2020 01

|

REVIR.NO

7

REVIR HØGEVARDE

HVA SKJER

VÅR EGEN LEKEGRIND I FJELLET

I skoggrensa like nedenfor høyfjellsplatået på Norefjell etablerer Revir sin egen lekegrind.

Her skal vi leke i snøen, nyte fjellet og fiske i vannene. Med under to timer fra butikken i Storgata rekker man verken å bli tisse-, eller pissetrengt før man er framme til dette flotte høyfjellsområdet i inngangsporten til Hallingdal.

TEKST STEIN ØDEGAARD FOTO JON HUNNÅLVATN

På Høgevarde er både høyfjell-, og fantastisk skogskjøring innenfor rekkevidde.

8

REVIR.NO

|

01 2020

HVA SKJER

HØGEVARDE > Høgevarde er den nest høyeste toppen på Norefjellsplatået, 1459 moh. > Halvannen times kjøring med bil fra Oslo. > Skisenteret har to nye heiser i år. > Heisene er åpne fredag, lørdag og søndag, samt vinterferie og påsken.

S

ammen med Høgevarde AS, som bygger ut området fremtidsrettet og bærekraftig, skal vi tilby aktiviteter og opplevelser for de som er på dagstur, bor i telt eller i hytte. Vår base på Høgevarde er den flytt­bare tilhengersjappa som vi innviet i Høstferien 2020. Der skal vi tilby salg og utleie av utstyr, og arrangere aktiviteter gjennom hele året.

EPISK OPPGRADERT KJØKKEN Hengeren skal stå i bunnen av slalombakken, ved siden av den oppgraderte varmestuen der de nye driverne David Lindgårde og Thea Aannestad serverer lokal og kortreist mat. Vi har allerede fått prøvesmake det de har å by på, og vi kan røpe såpass at den gryta vi fikk servert er verdt turen opp bakkene fra hovedveien alene.

UTSTYRSTESTING I URØRT TERRENG På Høgevardes østside skal vi sammen kjøre urørte (og litt hemmelige) linjer i dyp februarsnø, med komfortabel transport tilbake til heisen. Du skal få mulighet til å teste mye ulikt utstyr for å se hva som passer deg, delta på en rekke ulike kurs, og senere på vinteren få en innføring i topptur og utstyr til dette. Når sommeren igjen kommer vil det bli utleie av både trø-, og elektri­fiserte sykler, det blir guidede turer på sykkel, men også fiskekurs og opplæring i hvordan sove og ferdes trygt i fjellet.

GRATIS HEISKORT Kjøper du ski eller snowboard av oss får du gratis dags­ kort til å teste dette på Høgevarde. Revir Høgevarde har planlagt oppstart så fort snøen kommer, og vi håper å se mange av dere der.

•

2020 01

|

REVIR.NO

9

HVA SKJER

VÅRE NYE HJEMMESTEDER Etter snart fem år med Revir åpner vi nå opp, og ønsker alle velkommen til flere nye lokasjoner. Vi starter en filial i fjellene, en i Sandvika og en på andre siden av Folketeaterpassasjen, og i kjelleren under.

TEKST JOHN HARALD KNUTSSON FOTO JOHN HARALD KNUTSSON OG STEIN ØDEGAARD

1

2

1. Enn så lenge er Revir Sandvika litt mer striglet enn sine butikk­ kusiner i sentrum, og på fjellet.

Dette er helt i tråd med vår tro på lokal egenart og respekt for terroir.

2. Interiøret, og identiteten til Hiet er under utvikling.

10

REVIR.NO

|

01 2020

I

november 2020 åpnet vi vår seneste «avstikker» midt i Sandvika sentrum, ikke under tak i en kjønns­­ løs shopping-maskin, men i en god gammel­dags gate – i en by vi knapt visste fantes.

Det var en god venn av en god venn som inviterte oss vestover, med et tilbud vi ikke kunne takke nei til, og en enda mer påtrengende entusiasme – til et lokale midt i en ganske koselig gå­gate, riktignok en gågate med biler. Vi trosset pande­ mien, det ligger tross alt et koronatest­ senter nesten vegg i vegg, og bygde butikk på noen dager som vi åpnet mandag 16. november, uten ytter­ligere seremonier (det er ikke tiden for slikt).

Enn så lenge er Revir Sandvika litt mer striglet enn sine butikkusiner i sentrum, og på fjellet. Dette er helt i tråd med vår tro på lokal egenart og respekt for terroir.

Vi ser også for oss at Revir Sand­vika kan bli et habitat for mer maritime arter, våre venner der sliter utvilsomt med en drag­ ning mot havet. Lokalene deles med folka som styrer Båtprøven.no, et nabo­ skap det allerede begynner å spire i, her er det grunn til å følge med videre.

HIET VED REVIR – BUTIKK, UTLEIE, AKTIVITETER OG KURS Kapasiteten i vårt hovedkvarter er sprengt, så nå utvider vi igjen i vårt nærmeste nærområde. Like ovenfor butikken i passasjen åpner vi HIET ved REVIR. I inngangspartiet til Hiet blir det en ny butikk. Utvalget i vinter blir rettet

mot topptur – med splitboard og topp­ turski, og utstyr tilpasset turen – men om du foretrekker heisbasert skal vi ha utstyret du trenger til dette også. Men, selve hiet ligger i kjelleren under butikk­ ene, her blir det utleie, testsenter, verk­ sted, kurs og aktiviteter fremover.

TESTSENTER OG UTSTYRSUTLEIE Utstyrsutvalget i markedet er over­ veldende, i Hiet kan du komme og teste det brettet, eller de skia du vurderer, men ikke tør å kjøpe før du vet om de er riktige for deg. Målsetningen vår med Hiet som utleie og testsenter er både å tilby et høykvalitets-alternativ til å eie selv, og en måte for oss å forsikre oss om at kundene får akkurat det de trenger, og kommer til å bruke – og ikke noe som blir stående og støve ned i kjellerboden.

AKTIVITETER, ARRANGEMENT OG ERFARINGSUTVEKSLING Til Hiet kan du komme for en kopp skau­ kaffe, diskutere turer og utstyr, få studert det teltet du ønsker deg eller være med på kurs og temakvelder.

I vinter vil vi arrangere kurs i bygging av din egen Powsurfer, og det blir kvelder med relevante tema for topptur­sentusiasten.

•

VÅRE FAVORITTER Det er umulig å velge seg ut noen favoritter i et sortiment som Revirs, men vi har gjort et forsøk.

Litt ut i fra hva som er våre bestselgere, og hvilke greier som ligger hjertet vårt nær.

REVIR GREPA 2.0 – ALL ROUND VINTERHANSKE Vår egen vinterhanske Grepa 2.0 med uttagbart for har blitt en instant klassiker for all-round vinterbruk, fra penhansker i byen til arbeidshansker i skauen. Vi har sett den på snow­ boardere, hundekjørere og folk i blazer på vei til et møte i februar­kulda.

REVIR GRIND 2.0 – ARBEIDSHANSKE FOR BUSHCRAFTEREN For anleggsgartnere, stibyggere og bålentusiastiske skaufolk er Grind 2.0 førstevalget gjennom de ikke alt for kalde sesongene. For å utvide bruken av Grind kan den kombineres med en tynn liner-hanske i ull, dette gjør den til en fantastisk høsthanske som også duger til jakt.

12

REVIR.NO

|

01 2020

SAMAYA 2.0 – VERDENS LETTESTE FIRESESONGSTELT Samaya 2.5 er et ekspedisjonstelt utviklet for de hardeste påkjenninger planeten kan by på, med plass til 2-3 personer – og som veier kun 1,5kg.

Det er dermed verdens letteste fires­ esongstelt i klassen. Basert i Annecy, med Chamonix-Mont-Blanc som testsenter og en gruppe ambassadører som Christophe Dumarest, Caro North og Symon Welfringer involvert i utviklingen er Samaya-teltet blitt en realitet.

REVIR HEGN TARP Vår egenutviklede og gjennom­ testede tarp Hegn i ripstop polyester på 3 x 4 meter. Revir­ tarpen har seksten fester pluss forsterkning til stang i midten, og en ring midt på på utsiden som alternativ til inn­vendig stang. Den er vanntett, har åtte reflekterende bardun­snorer med spenner og seks plugger. Vekten er 980 gram.

NALGENE + REVIR – FRA LABORATORIET TIL VILLMARKA Nalgene feiret i fjor 70års jubileum, og 32oz wide mouthflasken er deres mest ikoniske produkt. Vi slapp akkurat vår egen variant av denne, med vårt eget design.

Flasken er laget av BPA-fri resir­ kulert Tritan-plast, og har et rasjo­ nelt no bullshit-design som gir et nikk tilbake til den tiden Nalge Company primært lagde labora­ torie-utstyr. Utover syttitallet inntok de virkelig villmarka og ble det outdoor-brandet de er i dag.

VÅRE FAVORITTER

ECO VESSEL + REVIR

REVIRS EMALJEKOPPER

Revirs egen The Perk fra Eco Vessel er den perfekte termo­koppen for kaffe og te. Den eneste ulempen vi har funnet etter flere års bruk er at den holder kaffen for varm, for lenge. Vi kan ikke bruke den til pen­ dling, fordi kaffen ikke når drikke­ temperatur før nærmere lunsj. Men bedre termokopp til lange sledeturer i tjue minus har vi ikke funnet. Vi har flere flotte isolerte drikke­produkter i serien sammen med Eco Vessel.

Revirs egen emaljekopp er håndlaget i Spania. Fremstillings­ prosessen er nesten helt manuell, som den var for 250 år siden.

Koppene tåler direkte ild, kan stå rett på kokeplata, brenneren eller i bålet. De er lette å rengjøre og svært robuste, og EEC-godkjente for matlaging. Vi har to klassiske design som vi prøver å ha på lager, i tillegg gjør vi varianter som bare lages i begrenset opplag.

PELSJEGERLIV – HELGE INGSTAD «Ingen norsk bok har initiert så mye eventyrlyst, villmarksliv og guttedrømmer som Helge Ingstads beretning fra Cana­das vill­mark. „Pels­ jegerliv” er barne­ lærdom, pensum, dop og vitamin­ inn­sprøyting for alle med en even­tyrer i magen.»

Stein P. Aasheim

SVEN-SAW – TURSAG

Sven-Saw er en sammenleggbar camp-­sag som i oppmontert tilstand funker som en fullblods sag til overraskende tunge oppgaver.

Sammenlagt passer den lett i sekken, eller stroppet utenpå. Svært enkel å montere, robust og rasjonell. Stålet er fra Sverige, men sagen er made in Minnesota. Vi på Revir har brukt den gjennom hele året til alt fra hagearbeid til heavy hunde­løyperydding.

Obligatorisk i både tursekken, bagasjerommet og bug-out baggen.

KAFFE – SORT GULL Kaffe, enten den er laget på bål bak en knaus i Jotunheimen, eller på en La Marzocco Strada på Grünerløkka, er langt mer enn det daglige skuddet koffein.

Det er en pust i bakken på vei mot toppen, et stille øyeblikk med ei bok, et hastig shot en hektisk dag i storbyen. Det er varme i kroppen under en gapahuk i høst­skogen, eller i en termokopp bakpå hundesleden i -20°C. Det er storbyweekend, kontor­ tid, trønderfest og Hardanger­ vidda. Det er minner om mormor, lange nattevakter, og frosne sol­oppganger.

2020 01

|

REVIR.NO

13

«Tekstiler av norsk ull har lang levetid, noe som gjør at vi gjerne ser velholdte ullplagg gå i arv fra generasjon til generasjon.»

14

REVIR.NO

|

01 2020

BRAND STORY

NORLENDER ULLGENSERE PRODUSERT I NORGE

At det skulle gå 92 år fra Tveitenfamilien startet strikkeproduksjon på Osterøy til produktene deres ble tilgjengelige på Revir kan vi bare beklage, men endelig får du altså norskproduserte ullgensere hos oss.

TEKST JOHN HARALD KNUTSSON FOTO NORLENDER OG LISE VON KROGH

N

orlender Knitwear’s historie går tilbake til 1927 da grunn­ legger Ola Tveiten kjøpte sin første strikke­maskin. Tveiten bodde med familien på en fjellgård på Osterøy utenfor Bergen. Med hest og slede ble maskinen fraktet til gården som var uten vei­forbindelse. Selv dro han på jobb i Bergen, og overlot strikke­­maskinen til tenårings­sønnene og kona Anna Maria.

De fikk den i gang, og fra kjelleren på låven startet de produksjon av ull­ underøy under navnet Svale trikotasje.

Businessen gikk bra og det ble investert i flere maskiner og produk­ sjonen flyttet ut av kjelleren og inn i nær­ liggende fabrikk­­lokaler, men så kom krigen. Gjennom okkupasjons­tiden humpet og gikk dette med begrensede ressurser. Klær ble laget av det man hadde tilgjen­gelig av ull, bomull, og andre erstatnings­fibre man fikk tak i.

Og varene ble fordelt mellom kundene så godt man kunne.

Krigstiden kom og gikk, og etterkrigs­ tidens Norge var fullt av opti­misme, og vekst. Også for den lille strikke­­fabrikken på Vestlandet. Men, med den moderne tiden kom også krevende konkurranse fra lav­kostland og det ble vanskelig å drive klesproduksjon i Norge. På slutten av åttitallet gikk det ikke veien med Svale trikotasje, men tredje generasjon av Tveiten­familien så fortsatt muligheter i høy­kvalitets strikke­tøy produsert på hjemme­­­bane. De investerte i moderni­ serte maskiner og fortsatte ufortrødent videre med produksjon av tradisjonelle gensere og annet strikketøy under det nye navnet Norlender.

Norsk ull er kjent for lange, sterke fibre, høy slite­styrke, god spenst og glans. Den nupper lite og holder godt på form og fasong. Tekstiler av norsk ull har lang levetid, noe som gjør at vi gjerne ser velholdte ullplagg gå i arv fra generasjon til generasjon. Hvem har vel ikke en favoritt­genser fra morfar

hengende i skapet, som fortsatt gjør jobben i dag?

Norlender bruker hovedsaklig norsk ull i sine klær, ca 70 %. Det meste kommer fra Sandnes Garn, men noe, for eksempel den eksklusive ulla fra Norsk Spel­sau, kommer også fra Hillesvåg Ullvare­fabrikk på andre siden av Fjorden fra Osterøy. Da snakker vi kortreist produksjon. I noen produkter bruker de ull fra andre anerkjente europeiske produsenter som Scholler Wool, Zegna Baruffa og Transilana.

Her på Revir har åpenbart ull en helt spesiell plass, og vi er ekstra stolte over å kunne tilby norsk kvalitetsull, i gensere produsert i Norge. Vi har brukt Nor­lender­-­genserne gjennom en lang og kald høst, og kan ikke annet enn å anbefale disse varmt og hjertelig. Vi kan også snikrøpe at det plutselig kan dukke opp utvidede samarbeid mellom Revir og Norlender.

•

2020 01

|

REVIR.NO

15

Siden starten i 1897 har Filson levert arbeidsklær for de røffeste forhold – enten det er til gullgraving, gardsbruk, jakt, fiske eller villmarka.

16

REVIR.NO

|

01 2020

BRAND STORY

FILSON ROBUST KVALITET I OVER 120 ÅR

Filson er kjent for sine grove Mackinaw-ullklær og robuste produkter i vokset kanvas og lær. Det er ikke så rart med tanke på at disse produktene har fulgt merket helt fra gullrush-tiden og opp til i dag. Vi tok en titt på Filsons stolte historie.

TEKST JOHN HARALD KNUTSSON FOTO FILSON OG LISE VON KROGH

C

linton C. Filson ble født i 1850 og arvet sin fars pionerånd og kjærlighet for livet ute. Etter en periode som ny­bygger i Nebraska og tog­konduktør flyttet han tidlig på1890tallet til den da lille byen Seattle. Timin­ gen kunne ikke vært bedre. Sommeren 1896 fant Sko­okum Jim Mason og følget hans Kate og George Carmack betydelige mengder gull i Bonanza Creek i Yukon, Canada. Dette funnet markerte beg­ynnelsen på gullrushet i Klondike.

UTVIKLET FOR, OG AV GULLGRAVERE I 1897 åpnet C.C. Filson‘s Pioneer Alaska Clothing and Blanket Manu­ facturers dørene for å utstyre tusenvis av lykke­jegere på vei nordover med alt de trengte for å overleve i den brutale Canadiske villmarken. Historiene om det harde klim­aet nordpå spredte seg sør­ over og det var for disse forholdene

Filson designet utstyret sitt. De produ­ serte sine egne Mackinaw-ullklær og tepper – og de solgte støvler, mokka­ siner, klær og sove­poser designet for å tåle det tøffe Klon­dike-klimaet. Og Filson holdt nær kontakt med sine kunder for å kontinuerlig utvikle og forbedre produk­ tene ut fra deres ulike og unike behov.

VIDEREUTVIKLET AV KREVENDE BRUKERE Etterhvert som gullrushet dabbet av fort­ satte Filson videre, men nå med kunder som jegere, fiskere, arbeidsfolk, sjømenn og friluftsentusiaster. Uansett om du var skogsarbeider eller tilbrakte arbeids­livet dypt inne i fjellet var det nærliggende å bruke Filsons utstyr som opprinnelig var utviklet for de aller mest krevende forhold i Yukon.

«The goods we quote must not be con­ founded with the cheap and vastly inferior

grade with which the market is over-run.

Such goods are not only useless for the purpose for which they are intended, but the person wearing them would be better off without them.»

Clinton C. Filson, 1914 catalog FILSON PÅ REVIR Revir er veldig fornøyde med å få Filson i vårt sortiment og anser merket for en svært god match for oss og våre kunder.

De lager klær, bagasje og annet utstyr i ubestridelig kvalitet og med en stil som vi er begeistret for. Kan vi kalle det sofisti­kert redneck? Ikke godt å si, men dette er bra greier.

Dersom du som Revirkunde savner noe i vårt Filson-utvalg må du gjerne ta kontakt med oss og høre om det er mulig for oss å få tak i akkurat det prod­uktet du ønsker deg, vi strekker oss langt for å skaffe deg det du trenger.

•

2020 01

|

REVIR.NO

17

Buksa til John Harald har tålt brutal bruk siden 2014 og er fortsatt like fin, med unntak av en stygg rift i baken av et snøanker som holdt på å ta med både buksa og halve ræva.

18

REVIR.NO

|

01 2020

BRAND STORY

PLUSMINUSNOLL KOMPROMISSLØS KVALITET

Svenskene Stephen Copp og Fredrik Neimann som etablerte Plusminusnoll har bakgrunn fra snowboard, hundekjøring og livet i fjellet. Det var altså bare et spørsmål om tid før de ble tilgjengelige hos Revir.

TEKST JOHN HARALD KNUTSSON FOTO PLUSMINUSNOLL OG LISE VON KROGH

V

år mann traff PlusMinusNoll for første gang i 2014 og fikk da teste et par 3L Minusbukser som han knapt har hatt av seg siden. De er brukt knallhardt gjennom årene til hundekjøring både på snø og gjennom høstens treninger på endeløse grusveier. For ikke å snakke om som til arbeidsbukser i hundegården. Vi snakker her om de mest robuste ekspedisjonsbuksene vi har vært borti.

INGEN PLANER OM Å BYTTE UT BUKSA Det skal godt gjøres å utsette et par bukser for hardere slitasje enn dette, men det er ingen grunn til å bytte ut buksene enda. De har fått en stygg rift av et snø­ anker som holdt på å ta med seg både buksa og halve rævva, men dette er lappet med McNett/GearAid-Tenacious tape, som har holdt tett i fire år.

NYUTVIKLET PARKAS/ANORAK I tillegg har John brukt en PlusMinus­ Noll-parkas som nå er gått ut av sorti­ mentet, men den erstattes av et seriøst beist som vi har enormt stor tro på. Å ta på seg denne anorakk-parkasen var som å krype inn i en perfekt tilpasset sove­ pose. – Som å bli født i revers ble det sagt, i det den ble tredd på, vi har ingen ytterligere kommentar til dette. Og nytt av 2020 er at denne parkasen nå er vanntett, og testet på jordomseiling.

VENTILE – VÆRSIKKER BOMULL Et annet favorittplagg i den stramme

kolleksjonen er jakken i Ventile-bomull.

En smart designet jakke med de gode løsningene svenskene er kjent for, bl.a. en romslig og avstivet hette som besk­ ytter godt mot elementene. Ingen­ting her er tilfeldig, alt er grundig testet og gjennom­tenkt tre ganger, minst.

MEN HVEM ER DE, DISSE SVENSKENE Men hvem er egentlig PlusMinusNoll?

Hjernen bak produktene er Stephen Copp, han er utdannet ingeniør innenfor produktutvikling og design, og han har utviklet klær og utstyr for frilufts­ bransjen i en årrekke. Ikke bare er han bosatt i den Jamtlandske fjellregionen, han er jaggu oppvokst i Himalaya­ fjellene. I tillegg har han kjørt snow­ board på internasjonalt nivå. Stephen kjenner altså til hva som kreves av turklær, både i teori og praksis.

Med på laget har han Pål Dufva som også har tung erfaring fra den svenske outdoor-industrien og som akkurat kom hjem fra en verdensomseiling der Plus­ MinusNoll-utstyret ble grundig testet, blant annet på etappen som endte i Ålesund.

KOMPROMISSLØST FOKUS PÅ KVALITET, ETIKK OG BÆREKRAFT Med en felles interesse for fjellet, og solid erfaring med hva som kreves av utstyret etablerte de PlusMinusNoll.

Stikkordene er beskyttelse, varme og slitestyrke i kom­bi­nasjon med komfort og beve­gelighet, men i tillegg til disse

funksjona­litets-kravene har PlusMinus­ Noll et sterkt og kompromissløst fokus på bære­kraftige og etiske løsninger.

RESSURSUTNYTTELSE FOR FRAMTIDEN Plusminusnoll kjøper sine materialer fra andre merkers overproduksjon, på denne måten utnytter de stoff som andre anser for svinn. Det er særlig i sample-produksjonen at de store merkene sitter igjen med betydelige mengder over­skuddsmateriale. Dette materialet kjøper Stephen opp og bruker i sin produksjon. Dette kan føre til at en jakke kan ha litt ulik dybde i sortfargen, eller en litt annen overflatefølelse fra ett år til et annet. Men, denne filosofien gir en effektiv ressurs­utnytt­ else, og redu­serer overprod­uksjonen av tekstiler. Mate­rialene de bruker er også produsert i Europa under anstendige forhold med fokus på kjemi­kalie­ håndtering og øvrige arbeids­forhold.

SOLID UTVALG AV AKKURAT DET DU TRENGER Vi er utrolig fornøyd med å få selge PlusMinusNoll hos oss på Revir, og er stolte av å kunne presentere et solid ut­valg av deres fantastiske produkter.

Vi har sjelden hatt noen produkter vi kan stå så uforbeholdent inne for som det vi har fra PlusMinusNoll.

•

2020 01

|

REVIR.NO

19

Ventile er det briti­ ske vidunder­ materialet fra krigen som nå er gjenoppdaget av nye generasjoner tur-, og fjellfolk.

20

REVIR.NO

|

01 2020

BRAND STORY

VENTILE TRADISJONSRIK, VÆRSIKKER BOMULL

Finnes det et materiale som ventilerer når det er tørt, men blir vanntett når det blir vått? Nesten, det ble oppfunnet i 1943 og er 100% naturlig.

TEKST JOHN HARALD KNUTSSON FOTO MARTE STENSLAND JØRGENSEN, LISE VON KROGH OG PLUSMINUSNOLL

V

Ventile er et bomullsmateriale som opprinnelig ble utviklet av Shirley Institute i England.

Det skulle være en erstatning for linfiber som ble brukt i brannslanger og vann­ bøtter under andre verdenskrig. Det viste seg at materialet også funket utmerket i RAF-pilotenes overlevelses­ drakter, både fordi det ikke ble klamt etter endeløse timer i cockpiten, og at det trutnet og ble bort­imot vanntett om de havnet i sjøen.

NESTEN VANNTETT Den særegne vevteknikken er litt vrien å forklare, men går (i grove trekk) ut på at tynne, mykspunnede, langfibrede bom­ ulls­tråder veves til en tekstil av svært høy tetthet, som gir veldig god beskytt­ else mot rufsete vær da bomulls­trådene sveller av fukt og dermed tetter for ytt­

erligere fuktgjennom­trenging.

Dette gir ikke et 100% vanntett plagg, men kombinasjonen av vindtetthet, eks­ tremt god fukttransport, komfort og lyd­ løshet har gjort Ventile-plaggene til en favoritt blant erfarne fjellfanter, jegere og andre bush-entusiaster. Og det brukes fortsatt av mange piloter som flyr mye over vann.

FRA ENGLAND TIL SVEITS Ventile produseres nå av sveitsiske Stoltz & Co, både under varemerke­ navnet Ven­tile, og deres eget varemerke Eta­Proof. Hos oss har vi Ventile-klær fra svenske PlusMinusNoll og finske Sasta.

Her på Revir har vi brukt Ventileprod­ ukter i flere sesonger og kan ikke få fullrost dette materialet nok. Og tilbake­ meld­ingene fra våre mest krevende kunder har også vært overveldende.

•

2020 01

|

REVIR.NO

21

Tovas kartanker kommer både med og uten vanntett såle, til litt ulik bruk. Og så er det fint å kunne støtte en viktig sak.

22

REVIR.NO

|

01 2020

BRAND STORY

TOVA

BISTANDSPROSJEKT BLE TIL FAMILIEBEDRIFT

Historien om TOVA begynte i 2002, da familien Eide flyttet til Mongolia som en del av et Norad-støttet bistandsprosjekt hvor mennesker fikk opplæring i toving av ullprodukter. Familien videreførte prosjektet, og nå har omkring hundre mongolske familier Tova som sitt levebrød, takket være familien Eide.

TEKST JOHN HARALD KNUTSSON OG BODIL DOROTHEA GILJE FOTO TOVA OG BODIL DOROTHEA GILJE

U

nder bistandsprosjektet ble det opprettet et samarbeid mellom norske og mongolske designere og resultatet ble vakre ull­ produkter av høy kvalitet. Da familien Eide flyttet hjem til Sunnmøre igjen fikk de utfor­dringen om å videreføre prosjektet, og Tova ble etablert i 2006.

De sam­arbeider med designeren Tore Håvold, som har fått utmerkelsen «Merket» for god design fra Norsk Design­råd.

I dag har bistandsprosjektet blitt til næringsutvikling og mottagere har blitt arbeidstakere.

NORSK DESIGN OG TRADISJON Tova sin visjon er å skape tovede produkter av høy kvalitet, bygget på norsk design og skandinavisk ulltrad­ isjon. Produksjonen i Mongolia skal være basert på lokale råvarer og målet er å utvikle mennesker gjennom å tilby gode arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter.

TOVA PÅ REVIR I tillegg til våre favorittøfler fra Tova og de tradisjonelle ullkartankene, har vi sammen fått laget en kartank-variant vi er ekstremt begeistret for – med såle laget av det vanntette Liba Smartmateriale. «Valenki» – kun til salgs hos Revir. Disse egner seg spesielt godt til teltturer på vinteren, og brukes flittig av Revirs uteligger og produkttester, Bodil.

De tradisjonelle Tova ullstøvlene har lang historie i de fleste arktiske kulturer, og er kjent under flere navn – valenki, katanka, ullfot, labber eller kartanker.

Disse kartankene er tovet av ull, men er likevel svært slitesterke. Isolasjonsevnen er særdeles god, og i kombinasjon med ytterstøvler av ulikt slag gir de besky­ ttelse ned mot førti kuldegrader. Ytter­ støvlene kan være ulike typer fotposer, tradisjonelle samiske skaller, kalosjer (gummistøvler) eller nedi støvler som Nesnalobben.

Kartankene er grundig testet av vår

in-house hundekjører i kombinasjon Nesnalobber gjennom flere tøffe sesonger, og har holdt formen imponerende godt. Dette er robust og solid håndtverk som fungerer.

•

Valenki kartanker med vanntett såle.

Laget i 100 % merinoull. 1250 kr.

2020 01

|

REVIR.NO

23

VARME FØTTER I VINTERKULDA

Selv om gradestokken stuper trenger du ikke fryse på føttene! Om du er isfisker, publikum på femmila eller mor/far på skitrening med den unge håpefulle – kalde føtter ødelegger opplevelsen.

Revirs egen hundekjører vet hva det vil si å være ute om vinteren og har følgende tips til deg.

TEKST JOHN HARALD KNUTSSON FOTO LISE VON KROGH

V

arm opp kjernen først. Når kroppen nedkjøles reagerer den med å holde hjertet og de aller mest vitale organene varme, mens blodomløpet ut til de ytre kroppsdelene reduseres. Øreflipper, hender og føtter ofres. Det er derfor man gjerne fryser på hender og føtter først. Så, den mest effektive måten å holde tærne varme på er å holde kroppen varm. Vi er veldig glad i å ha med oss en ekstra vest i sekken, som kan tas utenpå skalljakken.

Men, her skal det handle om føttene.

ULL – NATURENS MAGISKE SUPERMATERIALE Ull er ett av naturens mange magiske produkter. Ullfibrene er både vann­avstøt­ ende og absorberende og de holder på varmen selv om de blir fuktige. Stikk­ ordene er hydrofobisk og hygro­skopisk, men fordypning i dette kan vi ta en annen gang. Det du trenger å vite er at ull er magisk. Og at høyere ullprosent gir bedre isolering, men noe dårligere holdbarhet.

Gå gjerne for minimum 70% ull dersom du skal holde deg varm, men det er mange produkter med lavere ull­prosent som også er utmerkede til sitt formål.

ROMSLIGE SKO Dersom du er trang i skoa hjelper det ikke om sokkene er tjukke – tvert imot. Om blodsirkulasjonen hemmes fryser du.

Du skal kunne vrikke og vri, løst og ledig, på tærne inni skoene, så velg heller litt tynnere sokker om skoa dine er litt trange.

24

REVIR.NO

|

01 2020

1

2

Skoene må være dimensjonert for antall sokker du har tenkt å ha på deg.

LAG PÅ LAG, OGSÅ PÅ FØTTENE Om skoene dine er romslige nok bruker du en supertynn innersokk innenfor en tjukkere raggsokk. Luftlaget mellom sokkene isolerer godt. Bruk gjerne merin­o­­ull innerst og grovere ragg uten­ på. To lag sokker vil også hjelpe mot gnag­sår. Er det sjukt kaldt kan man steppe opp til tre lag. En supertynn liner som trekker fukten bort fra kroppen, en medium ullsokk, og en tjukk raggsokk.

FOTPOSER UTENPÅ SKOA Et vind- og vanntett lag ytterst vil også fange et lag med isolerende luft på de kaldeste dagene, og forhindre snø fra å komme innenfor skoen. Det samme gjelder gamasjer.

ISOLERING I BUNN Tjukke såler holder kulda ute. Vårt heteste tips er å klippe ut innleggssåler av et gammelt liggeunderlag. Du tar bare ut den opprinnelige sålen og tegner den av på underlaget, så klipper du den ut. Over denne anbefaler vi ullsåler eller saueskinn. Ullsåler er billig og veldig bra, fluffy saueskinn er ube­skrivelig komfor­tabelt. Fattigfrans?

Bruk avispapir.

NOE Å STÅ PÅ Dette tipset fikk vi av en juletreselger – en kar som står ute hele desember, hvert eneste år. Om man skal stå ute på ett sted over lang tid kan man isolere bakken med en isoporplate, eller restene av liggeunderlaget etter at familien har klippet ut såler.

DAMPSPERRE – FOR DE EKSTREME EVENTYRENE Om du tar plastposer mellom inner­ sokken og mellomsokkene vil du for­ hindre at fuktighet fra føttene kommer ut i mellomlagene og blir til is. Tærne og innersokkene blir blaute, men holder seg varme, og isolasjonslagene forblir tørre. Dette dampsperre-tipset er ikke

VARME FØTTER

4 3 noe folk flest trenger å ty til, men om man skal være ute i lengre perioder kan det være verdt å vurdere.

BONUSTIPS – AKTIVITET OG EKSTRA­SOKKER Noen kjappe bonustips til slutt. Aktivitet øker blodomløpet og gjennom­strø­m­m­ ingen av blod ut i kroppens ytterpunkter – så hopp og sprett litt, men ikke så mye at du blir svett. Ta med ekstra sokker på tur. Tørre sokker om morg­ enen gir en god start på dagen.

VELG OG VRAK, ELLER BRUK DEM ALLE Om du planlegger å delta i Finnmarks­ løpet til vinteren, isfiske på Totenåsen, eller bare følge kidsa på langrenns­trening – på Revir har vi det du trenger for å holde føttene varme og komfortable. Du må selv vurdere hvilke av tipsene som er egnet for dine behov. Under­tegnede bruker selv syv av tipsene fast i egne hundekjørings-støvler, men må til gjen­ gjeld opp 2-3 størrelser for å få plass til alt. Her i saken er det brukt tynne ski­ sokker fra Northern Play­ground, Revirs egne raggsokker, Smart­wools Mountain­ e­­ering-sokk, Nesna­lobber og fotposer, i tillegg til et gammelt liggeunderlag kjøpt på militær­utsalg for knapper og glans­bilder.

•

5

1. Klipp ut innersåler av et gammelt ligge­underlag. 2. Legg til et komfortabelt mellomlag, for eksempel ullfilt. 3. Eller en fluffy, komfortabel Utmark ullsåle fra Fredriksens Fabrikk. 4. Hundekjører Emilie Lægreid har godt med lag innen­ for polarlobbene – en tynn liner-sokk, et par tjukke ragger og noen grove Tova kart­anker. Og fotposer utenpå.

5. John kjører samme oppsett, med lag på lag inni lobbene.

2020 01

|

REVIR.NO

25

VATNAHALSEN HØYFJELLSHOTEL SOM SNYTT UT AV EN STEPHEN KING ROMAN

Det er naturligvis fristende å konstruere en spøk rundt det faktum at Vatnahalsen Høyfjellshotell opprinnelig ble bygd som et sanatorium når vi skal fortelle om Revirs splitboard-tur dit i det korona­ pandemien eksploderte rundt oss vinteren 2020.

TEKST JOHN HARALD KNUTSSON FOTO ANDERS HAGLUND

John og Magnus gjør seg klar for nedfart i ly for ruskeværet med utsikt utover Vatnahalsen

26

REVIR.NO

|

01 2020

VATNAHALSEN

S

elv om premisset for en vits ligger her et sted sliter vi med å finne det forløsende poenget. Dessuten ble det aldri satt i gang noe sanatorie­­­drift der, og så vidt vi vet er heller ikke hotellet bygd på en gammel urbefolk­nings­gravplass – så linken til krim-, eller skrekk­­for­tellinger om skumle hoteller med mørk historie blir kanskje også litt søkt, men vi får se hvor dette tar oss.

ETABLERT MENS BERGENS­BANEN BLE BYGGET Vatnahalsen som først var et lite bygg i drage­­stil, den gjeldende arkitekturtrenden på slutten av attenhundretallet, ble satt opp i 1896 av Håkon Philip Fretheim og Sjur B. Heimdal. Hotellet ble raskt svært populært på grunn av byggingen av Bergensbanen som var satt i gang på den tiden.

Da skinnene fra Bergen nådde Myrdal stasjon ble det straks et populært utfartsted for Berg­ens­­fiffen som tok toget til Myrdal og spiste middag på Vatnahalsen. Det kom også folk via den nye anleggsveien opp Flåms­ dalen, det er fascinerende å tenke på hva slags yrende liv det kan ha vært der på tampen av attenhundretallet.



2020 01

|

REVIR.NO

27

VATNAHALSEN

“

VI SÅ RIKTIGNOK EN F O R­­F E R D E L I G S K U M M E L S N Ø ­M A N N S O M S T O E T STYKKE UNNA OG OBSERVERTE OSS MED SKRÅTT BLIKK, SOM INGEN VEDGA SEG Å HA BYGGET.

”

Samling på topp, med en liten pep-talk fra kjentmann og guide Petter Andresen.

28

REVIR.NO

|

01 2020

TEKNOLOGISK PIONERBEDRIFT PÅ 820MOH Livet yrte ikke mindre på Vatnahalsen da Bergensbanen i 1909 nådde Kristiania og åpnet for ordinær trafikk begge veier.

Med en oppgradert kapasitet på 115 senger, strøm fra kraftverket i Kjosfonn og innlagt rikstelefon allerede i 1911 må Vatnahalsen Høyfjellshotell ha vært en teknologisk pionerbedrift utover starten på nittenhundretallet der det ligger langt til fjells, 820 meter over havet.

UTRADERT AV TYSKERBRANN Gjennom mellomkrigstiden fortsatte oppgraderingene og moderniseringen av hotellet, og stedet ble populært langt utover landets grenser. Turister fra både Sverige, Danmark og England har skrevet i gjestebøkene utover trettitallet. Vatna­ halsen var en ettertraktet destinasjon sommer som vinter.

Under krigen ble hotellet okkupert av tyskerne, og allerede i juni 1940 var de nye «leietakerne» uforsiktige med varmen og satte fyr på hele sulamitten.

At det var lagret ammunisjon i kjelleren hjalp åpenbart ikke, og hele hotellet brant ned til grunnen.

SKUMMEL SNØMANN Det skulle gå et stykke ut på femtitallet før hotellet ble gjenoppbygd og populari­ teten igjen økte utover etterkrigs­tiden, seksti-, og syttitallet. Skum­leser man historikken over hvem som har eid og drevet hotellet skulle man nesten tro at det har rådet en slags Stephen Kingforbannelse over stedet, navn og familier nevnes i fleng.

Men vi finner ingenting nedskrevet om verken Pet Cemetarys eller Native American (eller Norwegian da) burial grounds – heller ingenting om forfattere som har dratt dit for å skrive, og som har møtt skumle tvillinger i gangene eller forvillet seg i labyrinter utenfor. Vi så riktignok en forferdelig skummel snø­ mann som sto et stykke unna og obser­ verte oss med skrått blikk, som ingen vedga seg å ha bygget.

VATNAHALSEN

Snø­ mannen på Vatna­halsen var harmløs, så vidt vi vet.

FRA VINTERDESTINASJON TIL SYKKELTURISME Populariteten økte som årene gikk, mye på grunn av innovative reiselivs­ konsepter som turen «Norway in a Nutshell» – en rundreise med Bergens­ banen, buss fra Voss via Stalheim til Gudvangen, båt på Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden, og til sist Flåmsbanen opp til Myrdal.

Det ble også bygd skiheis på slutten av syttitallet, som fortsatt står som ei snublefelle når folk kommer hjem fra tur. Flere av Revirs utskremte hektet sekken i vaieren som henger på tvers av der man traverserer for å komme hjem til den fantastiske middagen etter endt dag i fjellet. Heisen, som ikke er i drift, kunne nok blitt et fint tautrekk til en liten railpark for kids og ivrige jibbere, men det er jo ikke derfor man drar til Vatnahalsen.

Utover åttitallet kom «kurs-, og konfe­ ranse­trenden», og på nittitallet ble Rallar­ vegen populær for syklister med krafti­ gere dekk på syklene.

MISFORNØYDE ASYLSØKERE PÅ HØYFJELLSHOTELL I denne tiden økte populariteten til de større alpinsenter-destinasjonene på be­ kostning av alle høyfjellshotellene som gradvis forfalt i den norske fjell­heimen.

Flere av hotellene ble asylmottak der flyktinger ble stuet bort. Og våre faste innvandringskritikere kunne kjefte på alle de utakknemlige asylsøkerne som ikke var fornøyde med å bli innlosjert i våre «luksuriøse» høy­fjellsdestinasjoner mens mormor ikke fikk enkeltrom på sjuke­ heimen.

Det er i hvert fall omtrent slik vi husker, det, men nok om akkurat den betente saken, Vatnahalsen ble så vidt vi vet aldri asylmottak. Men hotellet gikk fra å være en populær helårsdestinasjon med inter­nasjonal schwung gjennom vinteren til at sommersesongen ble den travleste tiden, særlig tilknyttet popu­ lariteten til Rallarvegen, cruise­turisme og fjord­opplevelser i kombina­sjon med Flåms­banen opp til hotellet.

DØDSELEGENDE OG VERDENS­ BERØMT BORDER COLLIE Da Revir-crewet ankom høyfjellet med baggene fulle av splitboards og forventningsfull entusiasme om store snømengder midt i en ellers snøfattig vinter var det IT-gründer, bringebær­ bonde og dødse-legende Petter Andre­ sen fra Oslo – og border collien hans Wiggo, verdenskjent fra en luftig tur ned Austabotntindrenna – som tok i mot oss i resepsjonen på det historiske hotellet. Og vi kunne virkelig ikke håpet på bedre vertskap.

Petter og Wiggo har drevet Vatna­ halsen noen år, og gjenoppbygd stedet som en attraktiv og eksotisk vinter­ destinasjon for dedikerte topptur­ sentusiaster med tog som eneste mulige tilkomst, enten fra Bergen eller Oslo, eller med Flåms­banen opp fra Aurlandsfjorden.



2020 01

|

REVIR.NO

29

Med Petter og Wiggo som guider følte vi oss trygge i fjellet, men vi sjekket likevel forholdene grundig mens det dumpet som verst.

30

REVIR.NO

|

01 2020

VATNAHALSEN EPISKE DAGER Wiggo og Petter tok Revirteamet med på opplevelser i området rundt hotellet som vi sent vil glemme. Fra episke skogs-run i tregrensa til spennende linjer på varie­rende snøforhold lenger oppe i høyden. Snøen var middels ved ankomst, men Petter som tilbringer storparten av tiden sin i disse områ­ dene, fant gull der andre knapt ville funnet gråstein.

Men så kom snøen! Det lavet ned i mengder som både gledet, og skremte – hva med rasfaren? Geitanosi, Broksnosi, Banemesterdalen og Bolledalen nevnes som alternativer for de kommende dagers turer – vi husker ikke hvor vi var, men minnene om isete traverser, bunn­løst pudder, windlips, jernbane­tunnel-drops og livreddende skredgjerder sitter i. For ikke å snakke om utsikten mot hotellet og forvent­ ningene om den fanta­st­ iske middagen, de gode drinkene og det sosiale etter lange dager i fjellet.

FRA EUFORI TIL PANDEMI Dagene gikk, brett ble testet, kropper utkjørt og hoder rensket for mentale for­ styrrelser i møte med utfordringene fjellet kan by fra sin beste og utfordrende side.

Men alt godt tar slutt, og Flåmsbanen de få minuttene fra hotellet opp til Myrdal stasjon mens snøen lavet ned var vemodige, og hjemturen senti­ mentalt preget av vissheten om snø­ mangelen på det sentrale østlandet, og nyhetene om den innkommende pande­ mien som skulle dominere resten av året som nettopp var begynt.

Magnus og Anders praktiserer sosial distansering på Flåmsbanen, like før det ble populært.

TAKK FOR OSS Vi ser nå fram mot en vinter som antakelig blir ulik alle foregående, men krysser fingrene for at det magiske stedet Vatnahalsen Høyfjellshotell forblir åpent, og drives videre i 120 år til der oppe ved Bergensbanen mellom Finse og Voss et sted, uansett hvem som driver stedet. Vi på Revir vil i hvert fall takke Petter, Wiggo og resten av vert­skapet på Vatnahalsen som tok used­vanlig godt vare på oss fra morgen til kveld. Det var noen dager vi aldri kommer til å glemme, og vi kommer garantert tilbake.

•

Det finnes videoklipp av Bodil susende over, og stupende gjennom bunnløst pudder – som det kan være verdt å re-poste ved en passende anledning.

I terrenget like over hotellet er det mange nydelige formasjoner som det er stas å leke på, her er det John som fanger en bølge.

2020 01

|

REVIR.NO

31

BINDINGLAUS TILBAKE TIL ESSENSEN

Bindinglaus leik på snø er på fremmarsj, både i og utenfor løypene. Vi ser nærmere på powsurfing og snowskate – er det snowboardings forsøk på å nærme seg sin opprinnelse – bølgesurfingen og skateboardet?

TEKST JOHN HARALD KNUTSSON FOTO HOVLAND, LISE VON KROGH OG MAGNUS AUNAN JØRGENSEN

D

et er fristende å komme trekkende med Platon dersom surf, skate og snowboard skal settes i forhold til hverandre. Surfing som den rene, fullkomne idéen opphøyd i en oversanselig verden. Idealbrettet. De to andre som jordiske «ting» – nærmest kopier, eller skygger av idéene.

BRETTSPORTHIERARKIET Dessverre besto ikke undertegnede exphil og kan definitivt ikke idélæren godt nok, så la oss ikke dykke for dypt i dette, men surfing har utvilsomt en opphøyet posisjon i brettsport-hierarkiet. Så kom skateboarding. Først ganske glattpolert beach boy-aktig, men ganske raskt mer obsternasig og punkete. Autonomt og litt sært, kanskje først og fremst fordi det er så sjukt vanskelig. Utover søttiog åttitallet kom snowboardet – attpå­ klatten. Litt rocka og uregjerlig i starten, men ikke verre enn at det kunne absorb­ eres av FIS/IOC. Restene av motstand finnes, men er ganske ufarlig i den større sammenheng.

BINDINGSKOMPLEKSER Den ene, virkelig store forskjellen på snowboarding og de øvrige to brett­ sport­ene er naturligvis bindingene. Heri

32

REVIR.NO

|

01 2020

ligger snowboarderens mindreverds­ kompleks ovenfor sine litt kulere søsken.

Snowboarderen kompenserer naturligvis for kompleksene gjennom å hoppe høy­ ere, kjøre fortere, spinne flere skrudde rotasjoner – og forsere mer risikofylt terreng (joda, vi kjenner til tow-in surfing og Bob Burnquist), men likevel. Snow­ boardere går større og drøyere til verks, med tilhørende potensielle konsekvenser om noe går galt.

MESTRINGSFØLELSE Om det er komplekser som har initiert de siste årenes fremvekst av snowskate og powsurfing er ikke godt å si. Det kan like gjerne være drevet frem av gam­linger som ikke lenger opplever prog­resjon på snowboardet, og som får gleden av progresjon og mestring på et nytt type brett. Det finnes også mange «rad dads» der ute, forvist til barnebakken med mer eller mindre entusiastiske kids på slep.

Snowskate gjør selv den kjip­este barne­ bakken til en spektakulær utfor­dring. Og med en powsurfer blir hogst­feltet bak hytta et eventyr for hele familien.

Følelsen av å kjøre pudder på snow­ board, med hele fjellet som lekeplass er ubeskrivelig, å gjøre det uten bindinger tilfører en ekstra dimensjon. En slags

renhet – som om det var dette som var den opprinnelige idéen.

BINDINGLAUST PÅ REVIR På Revir har vi drevet med bindinglaust siden starten. Vi arrangerer bygg din egen powsurfer-kurs med Isaac Hegna Manning, og vi har solgt Hovland Snow­skates siden vinteren 16/17.

HOVLAND SNOWSKATES Hovland er ei lita grend i Cook County langs den nordre kysten av Lake Sup­ erior, Minnesota. Det var sjømenn av norsk opprinnelse som etablerte seg her på slutten av 1880-tallet, og den mest prominente av dem var Ole Brunes fra Hovland i Norge. Sånn omtrent 120 år senere etablerte Ryan Braski Hovland Snowskates sammen med partneren Dan Russel, nå ni år senere fortsetter de å drive Minnesota-merket, og sporten videre inter­nasjonalt.

Med på laget har de snowboard-stor­ heter som Terje Haakonsen og Jeremy «jibber» Jones, i tillegg til kreative Spencer Nuzzi og norske Reidar «@smoothopereidar» Halding-Øren.

Hovland lager snowskates for hele fjellet, fra trick-orienterte Five-Oh til den massive 151cm lange powskaten Bubba.

•

BINDINGLAUS

1

2

3

1. Reidar «@smoothopereidar» Halding Øren er teamkjører på Hovland og en av de fremste bindinglaus-entusiatene i Norge.

2. Skaugubben vokser fjøla og koser seg i hogstfeltet bak huset, det er ikke mer som trengs.

3. Begrepet stil rommer så mangt, også hvordan man møter uoverkommelige utfordringer.

2020 01

|

REVIR.NO

33

1

4

5 1. Einar Pfeiffer i dyp konsentrasjon.

2. Je ska laga surfbrett på sløyden 3. Snøsurfere klare med egenbygde brett 4. Sindre Kåseth carver dypt.

5. Sløydlærer Manning har fortsatt alle fingrene på begge henda, tror vi.

2

34

REVIR.NO

|

01 2020

3

BINDINGLAUS-WORKSHOP

POWSURFER BYGG DIN EGEN POWSURFER MED ISAAC MANNING

Hygge, brettprat, pils og pizza – og snekring av di eiga powsurf-fjøl som er klar til bruk når første snøen kommer. Tradisjonen med bindinglaus-kurs på Revir fortsetter, forhåpentligvis.

TEKST JOHN HARALD KNUTSSON FOTO MAGNUS AUNAN JØRGENSEN OG ANDERS HAGLUND

V

nasjonale snowboardmediene, og høsten 2017 ble den nominert til Snow­ board­forbundets Snowboard Awards som beste edit.

GRUNNLEGGENDE BINDINGLAUSKOMPETANSE Under praktisk, og spirituell veiledelse av Isaac Manning lærer du det grunnlegg­ ende du trenger å vite om bindinglaus snøsurfing, og du drar hjem med egen­ bygd pudderplanke under armen. Klar til lek på 10-15 cm snø i den lokale ake­ bakken, eller bunnløs pow langt til fjells.

GLOBALT FENOMEN Det er ikke bare her i Norge vi har entusiaster som puddersurfer. Øster­ rikeren Wolle Nyvelt har krydret snow­ board-videopartene sine med binding­ laus surfing i en årrekke, og han står bak brettmerket Aesmo. I Tyskland har folka bak Pogo Snowboards også utviklet bindinglause brett noen år nå. I USA er Jeremy Jensen den mest fremtredende med sitt Grassroots Powdersurfingprosjekt. Og i Japan har Atsushi Gomyo hånd-shapet bindinglause Yukiita-brett i flere år.

#BINDINGLAUS Bindinglaus er blitt et fenomen. Film­ snutten Isaac og gjengen laget på Hardangervidda for to år siden gikk viralt gjennom flere av de ledende inter­

PILS, PIZZA OG POWSURF Men nå var det kurs det skulle dreie seg om. Kurset koster 3490 kroner og inkluderer ditt eget fullverdige pudde­r­ brett, samt en enkel matbit og noe å

åre bygg din egen powsurferkurs har vært et årlig høyde­ punkt i flere sesonger nå, og årets kurs er flyttet til desember på grunn av covid-situasjonen. Vi har kun åtte plasser per kveld, så her er det første­mann til mølla som gjelder. Sjekk nettsiden for info, eller send en mail til magnus@revir.no for spørsmål.

drikke (pils og pizza). Vi har satt et tak på åtte del­takere per. kveld, for å gi alle en best mulig opplevelse.

Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer rundt disse arran­ gementene på bakgrunn av koronarestriksjoner, i så fall flytter vi kursene utover vinteren i samråd med Isaac.

•

Magnus & co. fører penselen over det hvite lerretet

2020 01

|

REVIR.NO

35

MUSHROOM BANKED SHALOM FOLGEFONNA MAI 2020

Revir har en gjeng venner vi gjerne kaller ambassadører. Det betyr stort sett ikke annet enn at de får litt Revir-stæsj av og til, litt gunstige rabatter på det de trenger til sitt neste prosjekt, eller at vi sammen finner på noe gøy rundt det de driver med.

TEKST JOHN HARALD KNUTSSON FOTO EVEN BREKKE OG MAGNUS AUNAN JØRGENSEN

Foto: Rome Snowboards

EN INTERNASJONAL JETSETTER FINNER ROEN Len er på teamet til både Rome Snowboards og Airblasters, og han har levert bunnsolide filmparter i en årrekke.

Det seneste prosjektet han har vært involvert i er det pan-skandinaviske toårs-eposet Scandalnavians sammen med brettstørrelser fra Sverige, Finland, Island og Norge.

1. ELen utforsker skogene i Montana.

2. Len utforsker snøen i Montana.

36

REVIR.NO

|

01 2020

Etter flere år med boardbagger, sikker­ hetskontroller, flyreiser, bilreiser, metall­ detektorer og alt stresset knyttet til å alltid skulle være et annet sted, er det flere som plutselig får øynene opp for sine nærmeste omgivelser, sitt eget revir. Lens revir er blitt familiens gamle hytte i Heggedal, og de nærliggende omgivelser. Der er det ro å finne mellom slagene – veden må hogges selv og terrenget er interessant nok for både litt snowboarding og masse powsurfing.

MUSHROOM BANKED SHALOM PÅ FONNA I tillegg til å være internasjonal snow­ board-jetsetter har Len også jobbet litt mer lokalt. Sammen med parkbyggerlegende og muligens verdens råeste fyr Emil Fossheim, har de år etter år gjort Folgefonna-parken til et mekka for

snowboardere. Og de senere årene har dette materialisert seg til det tilbake­ lente og lekne arrange­mentet Mush­ room Banked Shalom på Folgefonna som vi på Revir har deltatt på de siste to somrene. I år var vi der og kjørte demo med Hovland Snowskates.

Foto: Rome Snowboards

E

n av disse er Len Roald Jørgensen – en av snow­ boardings mest kreative, underholdende og sympatiske kjørere Som en av RK1-gjengen sammen med Ståle Sandbech og Alek Østreng har Len preget norsk og internasjonal snowboarding i en årrekke med tilbakelent lekenhet, entusiastisk kreativitet og suveren stil.

1

2

MUSHROOM BANKED SHALOM

3. Terje Haakonsen er en av de fremste profilene innen snowskate.

4. «Han med hjelmen» vant best hjelm, og overall style.

5. Samling før start..

3 4

IKKE AKKURAT KONKURRANSE-KONKURRANSE Årets banked slalom på Fonna ble gjenn­­ omført i sedvanlig sedat og sym­patisk tilbakelent stil, noe annet ville vært særdeles off-brand. Emil Fossheim og Len Roald Jørgensen er en dynamisk duo som på sitt eget unike vis klarer å få dette herlige arrangementet i havn år etter år, med uunnværlig hjelp fra gode venner og backing fra samarbeids­ partnere som ser verdien i litt mindre oppkneppede og stramt gjennomførte brett-arrangementer.

kurranseutøvere, men for denne uhøy­ tidelige moroa gjør vi et unntak, egentlig mest for å ha et påskudd for å dra til fjells i arbeidstiden, og det kombineres naturligvis med utstrakt utstyrstesting.

ET BRUDD PÅ VÅRE ANTIKONKURRANSE-VERDIER Revir har i utgangspunktet som policy å ikke sponse konkurranser eller kon­

IKKE AKKURAT USANNSYNLIG AT VI KOMMER TILBAKE Både Revir og Hovland vil benytte anledningen til å takke både arrangør,

IKKE AKKURAT BARE BARE Oppkjøringen gikk ikke uten komplika­ sjoner, tråkkemaskinen brøyt sammen og halve bladet manglet bare timer før start. Likevel klarte gjengen å bygge en kreativ og morsom slope for ivrige og glade deltakere på knappe ti timer dagen før konkurransen gikk av stabelen.

deltakere og ikke minst Folgefonna Sommerski som vertskap for dette utrolig trivelige arrangementet. Vi stor­ koste oss og uten å love noe er det er ikke usannsynlig at vi dukker opp igjen neste år.

•

5

2020 01

|

REVIR.NO

37

HVOR KOMMER REVIR FRA? Teamet bak Revir vokste opp i en tid da den lokale skateboard-, fiske-, sykkel-, platesjappa var dit man dro for å få inspirasjon, henge med likesinnede og snakke med de ansatte som man så opp til som orakler innen sine respektive sjangre.

TEKST JOHN HARALD KNUTSSON

38

REVIR.NO

|

01 2020

REVIR – HVEM, HVA, HVOR

V

år bakgrunn i sportsbransjen er ikke som kjøp­menn, men som engasjerte entusiaster med en genuin glede for friluftslivet. Vår grunnfilosofi er ikke knyttet til presta­ sjoner, konkurranse eller en streben etter å være bedre enn andre, tvert imot handler det for oss om å være tilstede i omgi­velsene og ta seg tid til å nyte akkurat det. Eller som Helge Ingstad så treffende uttrykte det:

ÅPNING MED PÅL LAUKLI: Åpningsfesten som dro det hele i gang var preget av å foregå i en ren og ryddig butikk, med et spar­ sommelig utvalg varer om­ringet av Pål Lauklis rå sort/hvitt-bilder, hoved­saklig fra Svalbard. Nesten litt aske­tisk, eller til og med sakralt med tanke på den langt mer kaotiske hver­dagen vi lever i nå.

“

«HER ER MIN KANO, MINE GARN, MITT GEVÆR OG MINE HUNDER. SKOGENE, ELVENE OG VANNENE STÅR TIL MIN RÅDIGHET. JEG S I T T E R I S K J O R T E E­ R M E N E FORAN MITT TELT OG FØLER MEG SOM MILLIONÆR».

Helge Ingstad

”

REVIR – DEN STORE PLANEN Konseptet har siden starten vært å skape vårt eget Revir-univers, med en helhetlig, utforskende og bærekraftig tilnærming til prosjektet. I tillegg til et gjennomtenkt vare­utvalg, kompetente ansatte og en entusiastisk gjeng amba­ ssa­dører, har vi satset tungt på aktivi­ teter i og omkring reviret, samt redaksjo­ nelt innhold pub­lisert i våre egne kanaler (nett­magasin, nyhets­brev og på sosiale medier). Revir ønsker å tilby en helhetlig tur­­­opplevelse – inspi­rasjonen, forbere­ delsene, selve opp­levelsen og utstyret du trenger for å nyte den.

Revir lykkes gjennom genuint engasje­ ment for naturen og frilufts­livet, og med et sterkt fokus på nærturen fremfor rom­anti­­sering av de lange, eksotiske reisene represe­nterer vi et mer bære­ kraftig lokalt forankret alternativ.

Vi har arrangert en rekke foto-, og kuns­t­utstillinger, gjennom­ført flere ulike kurs som spenner fra jegerprøven til bygg-ditt-eget-snowboard via kniv­sliping og bushcraft, både sommer og vinter. I tillegg kjører vi faste foredrags­kvelder med ulike kapa­siteter innen tur, fiske og friluftsliv. Og sammen med ulike miljø­ organisa­sjoner og andre ildsjeler har vi

arrangert flere bruktmarkeder for tur og friluftsutstyr. Stor entusiasme og etterspørsel har vi også opplevd etter produkter som vi har utviklet selv, denne delen av virksomheten er vi i gang med å oppskalere. Fornuften i å utvikle en sterk egen merkevare, og på den måten redusere antall ledd i nærings­kjeden er åpenbar. Revirs egne produkter rett fra fabrikk til butikk.

NOEN PROSJEKTER VI HAR GJENNOMFØRT Det har vært mange høydepunkter gjenn­om de tre årene vi har holdt på nede i Folketeater­passasjen. Foredrag, kunst­utstillinger, kurs, fester, samlinger, foto­utstillinger. Fire eklektiske år, med stor variasjon og spenn i innholdet vi har vært avsendere for.

På de neste sidene har vi samlet noen av høyde­punktene som vi er ekstra stolte av, og som på en bra måte viser bredden av hva vi har holdt på med, sånn foruten å selge turutstyr til kresne og kvalitet­s­orienterte kunder.



2020 01

|

REVIR.NO

39

LIMBO ROGER EGSETH

En slags videreføring av det sakrale må man nesten kunne kalle utstillingen Limbo for noe senere. Disse monumentale kull­ tegningene i kombinasjon med Thygesen/ Viskum-kajakken i taket og øksene på veg­ gen bidro til en halvside i D2 og satte oss vel på kartet i noen kretser, selv om vi ikke så noen voldsom effekt av medie­omtalen, sånn kommersielt sett.

40

REVIR.NO

|

01 2020

Foto: Karsten Aniksdal

REVIR – HVEM, HVA, HVOR

Roger Egseth viste disse fantastiske tegningene i et Revirlokale som knapt var berørt av bålskitne villmarkshender.

2020 01

|

REVIR.NO

41

ETHOS ART AND SNOWBOARDING

Prosjektet som virkelig satte oss på kartet, i hvert fall innenfor snowboard­ing, var Ethos – Art and snowboarding som vi gjorde i samarbeid med Peter John De­ Villiers. Han inviterte de legen­ dariske snow­boarderne/kunstnerne Jamie Lynn og Bryan Iguchi sammen med de noe yngre og fremadstormende Danny Larsen, Schoph og Aaron Schwartz, pluss Scott Lenhardt til Oslo og Revir. Det var ikke få kjente fjes som dukket opp på den åpningsfesten, både unge og eldre. Men, kunst­utrykket var nok mer punk enn opphøyd og sublimt denne gang.

Ethos – Art and Snowboarding samlet nye og unge snowboardlegender, og personligheter. Her kunstner Aaron Schwartz i passiar med Halldor Helgasson.

42

REVIR.NO

|

01 2020

Foto: Petter Fosshaug

Foto: Aaron Schwartz

REVIR – HVEM, HVA, HVOR

Alle kunstnerne, minus Scott Lenhardt, samlet før åpning.

2020 01

|

REVIR.NO

43

ØIVIND EGELAND AKVARELLER

Vi har alltid omtalt oss som eklektiske, og det med en viss stolthet. Og sjelden har vel spennet vært større enn da vi pakket ned Ethos, og hang opp Øivind Egelands delikate akvareller fra boken Småviltguiden.

Her snakker vi virkelig kontraster, men at man opplevde disse kontrastene hos oss føltes likevel helt naturlig.

Fordypet i småvilt-detaljer som skal være presise nok til å kunne brukes av både nye og erfarne jegere – når de i siktende sekund skal skille mellom høyre og venstre­ mokkasin. Eller var det bekkasin?

44

REVIR.NO

|

01 2020

REVIR – HVEM, HVA, HVOR

Øivind Egelands delikate akvareller er fortsatt populære hos oss på Revir, en perfekt gave til både jegeren og fugletitteren.

2020 01

|

REVIR.NO

45

EMIL SOLLIE MICK FANNING I LOFOTEN

Det er nesten så man også kan omtale Emil Sollies bilder av Mick Fanning surfende under nordlyset i Lofoten som sakrale. De har i hvert fall noe sublimt og høytidelig over seg, og prosessen bak dem er ikke mindre inter­e­ssant. At disse gikk viralt globalt er ikke rart, og vi var svært fornøyde da vi fikk vise dem på våre vegger.

Legendariske Mick Fanning leverte varene da Emil Sollie hadde lurt ham til Lofoten for å skyte disse episke bildene.

46

REVIR.NO

|

01 2020

REVIR – HVEM, HVA, HVOR

2020 01

|

REVIR.NO

47

48

REVIR.NO

|

01 2020

Foto: Emil Sollie

REVIR – HVEM, HVA, HVOR

2020 01

|

REVIR.NO

49

REVIR – HVEM, HVA, HVOR

MARTE S. JØRGENSEN FOTOUTSTILLING – DRIV

Bare dager før hun sto til start på Finnmarksløpet åpnet Marte fotoutstilling med hundekjørings- og turbilder i galleriet vårt. Artig nok sammenfalt åpningsfesten med starten på Iditarod, så vi rigget storskjerm slik at de ivrigste hundekjørerne fikk sett den nede i butikken. Dagen derpå satte Marte og gjengen seg i bilen for å kjøre nordover.

Marte er ikke den som må ha skyfri himmel og episke lysforhold for å fange stemningen i omgivelsene.

50

REVIR.NO

|

01 2020

REVIR – HVEM, HVA, HVOR

2020 01

|

REVIR.NO

51

HELGE INGSTAD REVIR + HELGE INGSTAD

Det prosjektet vi kanskje er aller mest kjent for, og som har preget vår identitet sterkest er nok vårt samarbeid med familien til Helge Ingstad. Vi har laget Revirprodukter med hans sitater, gjort fotoutstillinger av hans fotografier fra Pelsjegerliv-perioden og barnebarnet Eirik har gjort foredrag hos oss. Bildene fra utstillingen, og alle våre andre Ingstadrelaterte produkter er tilgjen­ gelig i nettbutikken under Revir.no/Ingstad

52

REVIR.NO

|

01 2020

REVIR – HVEM, HVA, HVOR

Dette bildet av Helge Ingstad og hundene foran teltet skal være knipset av en «forbipasserende indianer».

2020 01

|

REVIR.NO

53

1

54

REVIR.NO

|

01 2020

3

2

HELGE INGSTAD

HELGE INGSTAD INGEN NORDMANN HAR INITIERT MER EVENTYRLYST

Ingen norsk bok har initiert så mye eventyrlyst, villmarksliv og guttedrømmer som Helge Ingstads beretning fra Canadas villmark. «Pelsjegerliv» er barnelærdom, pensum, dop og vitamininnsprøyting for alle med en eventyrer i magen.

TEKST STEIN P. AASHEIM FOTO HELGE INGSTAD

«Her er min kano, mine garn, min børse og mine hunder. Skogene og vannene står til min rådighet. Jeg sitter i skjorte­ermene foran teltet og føler meg som en millionær.»

I

den grad det er mulig å snakke om et ikonisk villmarkssitat, må det være dette avsnittet fra Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere fra 1931.

Ingen norsk bok har initiert så mye eventyr­­lyst, villmarksliv og gutte­drømmer – vi må kunne bruke det uttrykket – som Helge Ingstads beretning fra Canadas vill­mark. «Pels­jegerliv» er barnelærdom, pensum, dop og vitamininnsprøyting for alle med en eventyrer i magen. Boka er en av Gyldendals bestselgere gjennom alle tider.

Det er blitt sagt at Helge Ingstad traff «tidsånden» med «Pelsjegerliv». Det er mulig det. Men «tidsånd» lyder mer som et lettvint begrep å lene seg på enn en virkelig forklaring. For den «ånden» som lå til grunn for «Pelsjegerliv» er ikke mer tids­ bestemt enn at den fortsatt lever i beste velgående. En tidsånd som er tidløs.

Vi lar oss også inspirere av Nansen og Amundsen. Men det er én stor forskjell.

Det er fortsatt mange som pakker kan­ oen for å leve som Helge Ingstad. Men det er ingen som pakker sleden for å leve som Fridtjof Nansen eller Roald Amund­sen. Våre to største polarhelter inspirerer til å mestre og våge, bryte grenser, sette rekorder og kjempe mot naturkreftene. Helge Ingstad inspirerer til å være i naturen.

DETTE ER HISTORIEN Helge Ingstad gjorde det bra som advokat i Levanger. Han gjorde det så bra at han fikk klaustrofobi. Tenk om suk­sess er alt jeg skal oppleve, tenkte han. Tenk om jeg ikke skal få mer ut av livet mitt enn dette?

OPPBRUDDET Helge Ingstad solgte advokatpraksisen i 1925 og reiste ut i verden. Kartet han tok med seg var et lommeatlas. I første omgang kom han ikke lenger enn til strandpromenaden på Rivieraen.

På kasi­noet i Monte Carlo vant han

1. Her sitter Ingstad i camp med sin klassiske felleøks og hyssing til utløseren på kamera. Som influencer var han tidlig ute med selfies.

2. «Hver morgen padlet jeg oppover elven for å se til mine garn, ved middagstid vendte jeg tilbake og satt da til knes i fisk.»

3. «Villreinen er som ånder, kommer ingenstedsfra, fyller landet og forsvinner.»

50 dollar og kjøpte billett til Mosambik.

Det var fortsatt ikke mulig å se konturene av Helge Ingstad slik historien kjenner han. Han angret på afrikabilletten, fikk tilbake pengene, tok Canada-båten i stedet – og fem år senere ble «Pelsjegerliv» utgitt.

Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indi­ anere handler ifølge salgsteksten om «Fire år som pelsjeger i Canadas vill­ mark». Men det er bare tre år vi får høre om. Første vinteren var en skuffelse og forbigås i stillhet.

LÆREMESTER HJALMAR DALE De tre siste vintrene tilbrakte han i skog­ene og på tundraen rundt de østre delene av Store Slavesjø. Fortsatt er dette en del av det største villmarks­ området på den nordlige halvkule.

Så kan man jo tenke seg hva det var for 90 år siden. Første vinteren var han sammen med nord­­mannen Hjalmar Dale, som han hadde truffet i Edmon­ ton. Dale hadde til­bragt flere sesonger langs McKenzie River og var en av de mest erfarne pels­jegerne nordpå. Han skulle bli Ingstads lære­mester. Med kano og hun­der, feller, våpen og ammunisjon reiste de to inn i villmarka, til områder hvor ingen hvit mann hadde vært. Når våren kom, var planen å vende tilbake til sivilisasjonen med pelsfangsten. Det var et eventyr. Hvor stor fangsten og for­tjenesten ble får vi aldri noe klart begrep om.



2020 01

|

REVIR.NO

55

RESPEKT FOR NATURFOLK Andre vinteren levde Ingstad sammen med indianerne i området, «Villreneterne». Å leve som en innfødt sammen med «The Chipewyan people», som er deres egentlige stammebetegnelse, vitner om en nysgjerrighet og interesse for naturfolk som må ha ligget latent.

Men dette ble den vinteren hvor vill­ reinen sviktet. Ingstad sultet og frøs på lik linje med indianerne. Han hadde ingen hemmelig retrettmulighet via nødpeile­sender og satelittelefon. På lille julaften delte åtte mann én rype og en hare. Ingstad lærte «the hard way», og hans respekt for naturfolk varte livet ut.

Siste vinteren bodde Ingstad alene med hundene sine i et telt på tundraen.

Han fant en liten dal med nok skog til å gi vinterved. Han satte sine feller langs en rute som det tok et par dager å røkte.

Denne vinteren var det nok rein, og han overlevde ved hjelp av den kunnskapen han hadde tilegnet seg både sammen med Dale og med «Villren-eterne».

Helge Ingstad kom hjem etter fire år og førte i pennen en historie som aldri noen vil kunne gjenoppleve, men som stadig nye generasjoner lever seg inn i.

SKRIV MED FREKKHET OG SMØR GODT PÅ Man blir ikke nødvendigvis en god for­ fatter fordi om man er en fremragende oppdagelsesreisende. Fridtjof Nansen var begge deler. Helge Ingstad var begge deler. Kanskje fulgte han farens råd da han satte seg ned og forfattet sine vill­marks­opplevelser: «Skriv med frekk­het og smør godt på. Nævn at turen blir på 3200 miles og går til egne som ingen hvit mand har set de siste hundre år.» En av hilsningene Ingstad fikk etter sin bok­debut lyder: «De er en mesterlig Iak­taker og Skildrer, og alt underbygger De med Viden. Deres ærbødige Knut Hamsun.»

56

REVIR.NO

|

01 2020

PELSJEGERÅRENE BLE ET VENDEPUNKT Livet som pelsjeger på tundraen ble også en viktig erfaring da Helge Ingstad mange år senere begynte å interessere seg for de norrøne bosetningene på Grønland. Der hvor andre hadde funnet en ugjestmild og gold ishavskyst, fant Helge Ingstad et eldorado som bugnet av vilt og fangstmuligheter.

Etter hjemkomsten fra Canada og debuten som forfatter – og påfølgende kjendis­status, fikk Ingstad jobb som norsk sysselmann på Nordøst Grønland.

Norske fangstfolk hadde i 1931 okkupert en bit av Grønland, og kalt det for Eirik Raudes Land. Regjeringen stilte seg bak, og Ingstad skulle altså representere den norske stat ved siden av å drive privat overvintringsfangst. Danskene hadde brakt konflikten inn for den internasjonale dom­stolen i Haag. Norge tapte rett­s­ saken mens Ingstad var på Grønland.

Så lenge han levde var han uenig den avgjørelsen og mente at Nordøst-Grøn­ land skulle ha tilhørt Norge.

Fra Grønland gikk det nesten rett til Svalbard, hvor han var fungerende syssel­mann fra 1933 til 1935. Både fra grøn­landsoppholdet og Svalbard-årene skrev han to nye bøker. De følger i noen grad samme lest som «Pelsjegerliv».

Han blander personlige opplevelser med kultur­historie, politikk og refleksjoner om verden rundt seg.

INGSTAD MOUNTAIN Sledeturene og dagliglivet med de innfødte på tundraen ble bestemmende for den kursen Ingstad valgte gjennom store deler av livet. Snarere enn vill­ marks­livet i seg selv, skulle det i etter­ tiden være interessen for det folket og de kulturene som levde i denne vill­ marka som ble retnings­givende. Dette førte ham i 1939 til Arizona for å finne «den glemte apache­­stammen» i Sierre Madre-fjellene. Og det førte ham til Brooks Range i Alaska i 1949 for å leve sammen med en liten stamme med innlandsinuitter, Nunami­­utene. Dette var et lite samfunn som primært levde av villrein. Her kom for­skeren og etno­ grafen Helge Ingstad tyde­ligere fram enn i noe tidligere prosjekt. Ingstad reiste hjem fra Alaska med et stort forskningsmateriale, blant annet bånd­ opptak av sanger og sagn. Noe av det siste Ingstad gjorde før han døde var å systematisere det materialet han satt på, blant annet 141 sanger. Det viste seg at Ingstads lyd­opptak var den eneste dokumentasjon som er bevart av Nunamiutenes gamle sanger. I 2006 fikk Helge Ingstad et fjell oppkalt etter seg i nær­­heten av Anakt­uvuk Pass, hvor Nuna­miut-­iuitene bor – «Ingstad Mountain».



1. Vi er usikre på om dette ville passert i dag, men slik beskrev Ingstad dette bildet: «En liten havlindianer med hvitrevskinn foran handelsposten i Snowdrift».

2. «Vi er et lite samfunn på ni hvite fra fem forskjellige nasjoner. Ingen vet stort om den annen. En sjelden gang når menn møtes i telt eller ved bål, og ødemarkens sus gjennom de mørke vinterkvelder smyger seg om sinnene og egger til fortrolighet, hender det at livsskjebner rulles opp.»

3. «Elg-sjøen kalte vi vannet hvor vi skjøt den siste elgen. Det var ikke stort, ble nesten borte i landskapet, lunt som det lå nede mellom gran- og bjerkekledde åser.»

HELGE INGSTAD

1

3

2

2020 01

|

REVIR.NO

57

1

2

58

REVIR.NO

|

01 2020

HELGE INGSTAD

DET GÅR ET SKILLE VED HELGE INGSTAD Helge Ingstad ble født i 1899. Det var det året Carsten Borchgrevink gjennom­ førte den første planlagte overvintring i Antar­ktis. Han døde i 2001. Det var det året Børge Ousland gjorde den første solo­kryssing av Nordpol­bassenget.

I løpet av de fire årene Ingstad var pels­ jeger i Canada døde både Roald Amund­ sen og Fridtjof Nansen. Han hadde én fot i den gamle, og én i den nye tid.

Helge Ingstad var født i «The golden age of exploration». Men innen han selv var klar til oppdage verden, var de gyldne årene forbi. Ingstad ble født «i helte­ tidens siste time», som Peter Wessel Zapffe formulerte det til Ingstads 70-års dag.

Kanskje kan man si at Helge Ingstad var den første oppdagelsesreisende som ikke var opptatt av å oppdage. Da han reiste til Canada, ville han oppdage et sted som ikke var oppdaget, bare for å være der. Han tegnet ikke kart. Han plantet ikke flagg. Han satte ikke en eneste rekord.

Han var fornøyd med å sitte i skjorte­ ermene og føle seg som en millionær.

Så kan man jo undres over når man egentlig er en oppdager. Må man gjøre oppdagelsene sine kjent, eller er det mulig å være en «ukjent» oppdager?

For ikke å si en hemmelig oppdager?

Hva med Hjalmar Dale? Han levde et liv på kryss og tvers av kartets «unmapped territories». Enkelte av de strekkene han tilbakela kan få Helge Ingstads utflukter til å minne om en speidergutt-tur. Han

gjorde lange reiser gjennom terreng hvor ingen hvit man tidligere hadde vært. Men han fortalte det knapt til noen. «Opp­daget» han det da?

Dessuten, gjennom alt dette terrenget hadde det for lengst vært folk før både Ingstad og Dale. «Spor etter indianere overalt», skriver Ingstad fra tundraen.

Hvem er da oppdagerne?

Kunne «Pelsjegerliv» ha vært skrevet 20 år tidligere? Neppe. 20 år tidligere, i 1911, det var da Roald Amundsen gikk på ski til Sørpolen. «Saa planter vi dig, du kjære flag, paa Sydpolen.» Heltene måtte oppdage nytt land. Hva med ti år tidli­gere? Kanskje. Da drev den samme Amun­dsen og bakset i isen nord for Sibir med «Maud». Tiden var i ferd med å gå fra både Amundsen selv og de klassiske polarekspedisjonene. Over­­ vintrings­fang­s­­ten på Sval­bard – den norske pels­jeg­eren – var i full sving. Det var den for så vidt også i 1911. Daniel Nøis lå i Sassen­­dalen den vinteren. Men fangst­tilvære­lsen hadde ennå ikke fått auraen av eventyr over seg.

VINLAND – VIKINGENES AMERIKA Helge Ingstad døde i 2001 og ble beg­ ravet på statens regning. Stats­minister Jens Stoltenberg holdt tale ved båren.

Statsbegravelsen var verken på grunn av pelsjegerlivet eller kampen for norsk suverenitet over Nordøst-Grønland, men skyldtes det Helge Ingstad utrettet etter at han fylte 50. I 1953 reiste han til vest­ kysten av Grønland sammen med sin

1. «Her er min kano, mine garn, mitt gevær og mine hunder. Skogene, elvene og vannene står til min rådighet. Jeg sitter i skjorteermene foran mitt telt og føler meg som millionær.»

2. «Hver morgen padlet jeg oppover elven for å se til mine garn, ved middagstid vendte jeg tilbake og satt da til knes i fisk.»

arkeolog-kone Anne Stine for å studere ruinene og tuftene etter de norrøne bo­ setningene der. Spørsmålet om hvor det ble av etterkommerne etter Eirik Raude er et av de store mysteriene i nordisk middel­alderhistorie. Det er funnet ruiner etter nesten 600 gårder og flere kirker.

Det var her Leiv Eiriksson hadde sitt ut­ gangs­punkt da han seilte til Vinland og Nord-Amerika i år 1000. Eller var hele vin­landsferden bare en myte basert på feil­tolkning av de gamle sagaene?

Historien om jakten på Leifsbudir – Leiv Eirikssons boplass i Vinland, kan matche en spenningsroman i beste Indi­ ana Jones-stil. Ingstad leste island­ske sagaer, studerte både gamle og nye kart, og resonnerte seg fram til reiseruta til Leiv Eiriksson nesten 1000 år tidligere. Men andre var også på sporet.

Det opp­stod mistenksomhet, sjalusi og intri­ger med nasjonale overtoner.

Helge sirklet inn L’Anse aux Meadows på nordkysten av Newfoundland, og under ledelse av Anne Stine Ingstad ble det i 1960 satt i gang utgravinger der.

Det tok åtte år før arbeidet var ferdig.

Men i 1968 ble det uomtvistelig slått fast at Anne Stine og Helge Ingstad hadde funnet tuftene etter en norrøn bosetting. Vikingene hadde vært i NordAmerika 500 år før Columbus.

I 1980 fikk L’Anse aux Meadows UNESCO-­status som et World Heritage Site, og en flott plakett ved inngangen til anlegget plasserer æren for oppdag­ elsen hos ekteparet Ingstad.

I januar 2001 kunne Helge overvære kongens avdukning av bystene av han og Anne Stine foran Vikingskipsmuseet i Oslo. Teksten på monumentet lyder «Anne Stine og Helge Ingstad. De opp­ daget vikingenes Amerika». To måneder senere døde han, 29. mars 2001.

•

2020 01

|

REVIR.NO

59

DET PERFEKTE TURBÅLET Bålet er en essensiell del av den gode turopplevelsen, og fungerer som et samlingspunkt, et sted for matlaging og ikke minst en behagelig varmekilde. Kunnskapen om hvordan man skal tenne et godt bål er noe alle turentusiaster bør besitte, og ikke minst beherske.

TEKST JACOB WEISÆTH FOTO BODIL DOROTHEA GILJE OG JACOB WEISÆTH

60

REVIR.NO

|

01 2020

REVIR BUSHCRAFT

HVA SLAGS BÅL?

For å kunne lage det perfekte bålet, er det alltid lurt å først tenke: «Hva vil jeg oppnå med bålet, og hva slags bål er best egnet i min situasjon?» Alle bål er nemlig ikke like, og enkelte båltyper kan utføre en oppgave mer effektivt enn andre. Skal man ligge under åpen himmel med et bål som brenner hele natten, vil antagelig nying og berberbål være best egnet. Skal du deri­mot bare ha et lite bål for å koke vann, kan stjerne­bål, pyramidebål eller et lite trian­gel­­bål være både raskere og enklere. Å forstå de forskjellige båltypene, vil gjøre det lettere å lage det riktige bålet for din situasjon. I tillegg bør man kjenne til bålets fire faser.

OPPTENNING

Her benytter man kun de minste kvistene, never, tyriflis og kvae­biter for å få en solid flamme man kan bygge videre på.

OPPBYGGING

Her legges det på kvister og tynn ved (opp til 1-2 finger­bredder i tykkelse), slik at flammene får noe mer å gripe tak i og «vokse» i.

VEDLIKEHOLD

På dette stadiet mater man bålet med kraftigere vedkubber, og bålet kan brenne i en lengre periode uten tilføring av mer ved.

SLUKKING

Bålet slukkes grundig, og bålplassen ryddes slik at nestemann også kan ha en god bålopplevelse.

VEDSAMLING

Alle bål begynner med prosessen med å samle opptenning og ved. Ved å vite hva du bør se etter kan du spare en hel del tid og energi, noe som pleier å være ganske greit i enden av lang marsj. Mye av opp­ tenningen både kan og bør samles mens man går, gjerne under pauser, men også hvis dere skulle passere en god kilde til opptenning mens dere går. Ved å gjøre dette sparer dere tid når dere kommer

fram, spesielt hvis det kanskje er vanskelig å finne god opptenning akkurat der. I tillegg gir det opptenningen lengre tid til å tørke, noe som aldri er en dårlig ting.

OPPTENNING SOM LØNNER SEG Å SE ETTER ER BLANT ANNET: NEVER

Bjørkenever er noe av den beste opptenn­ ingen det er mulig å finne, og er generelt lett tilgjengelig i all skog hvor det er løvtrær. Bjørka har tre lag med bark, hvorav never utgjør de to ytterste. Unngå den innerste, brune delen av barken, da den generelt brenner dårlig.

Selve neveren har to lag. Ett meget tynt og skjørt lag ytterst som antenner lett, men brenner opp fort, mens det kraftigere laget innenfor brenner lengre og varmere. Never er tilnærmet vanntett, og vil fungere selv om det er fuktig

TYRI

Tyri er treverk av furu med en høy konsen­ trasjon av kvae i tre­ verket. Det an­tenner lett selv om det er fuktig, og brenner varmt og godt. Tyri kan som regel finnes i gamle furustubber, eller i den innerste delen av døde furugreiner. Det kan også finnes i greiner hvor tre­verket er skadet (f. eks. brukket grein).

Se etter tørre, døde greiner av furu som er vinklet oppover på stammen. Sag, hogg eller brekk så nærme stammen som mulig for best mulig resultat, men pass på så du ikke skader friskt treverk. Treverket vil føles «tykt» og «fett» når man skjærer i det, og vil ha en rødlig farge der det er mest tyri.

KVAE

Kvae fra gran eller furu er som regel lett tilgjen­ gelig overalt hvor det er bar­skog, og krever gene­relt lite arbeid å finne. Mange gran­trær har sår i stammen hvor det har rent ut massive mengder kvae som har blandet seg med barken, og biter av dette kan ofte lett brekkes av mens man er på farten. Dette ser ofte ut som små, knudrete klumper på stammen. De an­­tenner ikke like lett som tyri eller never, men hvis man har en liten, stabil flamme vil det som regel ta fyr etter kort tid. Kvaebiter brenner varmt og lenge, og kan sikre bål under nærmest alle forhold.

GRANRIS

Granris er små, tørre, døde kvister man van­ ligvis kan finne nederst på mindre grantrær. De er ofte skjermet for regn og snø av de overhengende greinene, og er derfor som regel tørre og fine.

Et kjenne­tegn er at de brekker meget lett, og med en litt «sprø» lyd.

VED

Når det kommer til å se etter ved, er det flere ting som spiller inn.

Ligger veden på bakken? Da er den som regel fuktig, og vil dermed brenne dårligere. Hva slags tre­slag er det? Gran og furu brenner lettere enn bjørk, men ikke like varmt. Det er som regel også lettere å finne god granved enn god bjørkeved, men granveden vil ikke brenne like lenge som bjørka og vil også sprake adskillig mer enn både bjørke- og furuved. Generelt vil de fleste stående, døde trær være noenlunde tørre, og dermed ok til ved. Samle alltid litt mer ved enn du tror du trenger.

 2020 01

|

REVIR.NO

61

Foto: Marte S. Jørgensen

REVIR BUSHCRAFT

BÅLETS OPPBYGNING

Når veden er kløyvet og sortert i henhold til bålets tre første faser, kan man beg­ ynne å bygge selve bålet. Det vil ofte lønne seg å lage en enkel plattform under bålet, spesielt når bakken er våt eller dekket av snø. Plat­formen kan konstru­eres av ikke-optimal ved, for eksempel fuktige kvister eller kubber.

Disse vil isolere bålet fra den kalde og våte bakken i starten, og vil etter hvert om­­dannes til en fin glohaug i bunnen av bålet.

“

Å FORSTÅ DE FORSKJELLIGE BÅL­TYPENE, VIL GJØRE DET LETTERE Å LAGE DET RIKTIGE BÅLET FOR DIN SITUASJON.

”

TRIANGELBÅL

Båltypen som beskrives her er noe jeg kaller triangelbål, og er en heller unormal båltype som kan minne om en krysning mellom det klassiske pagodebålet og et pyramidebål. Båltypen er effektiv med tanke på rask tenning, og krever forhold­

62

REVIR.NO

|

01 2020

svis lite vedlikehold når bålet først er tent. Om bålet er bygget riktig, vil de første tre fasene raskt ordne seg selv etter tenning. Dette bålet kan lages i alle størrelser, og vil raskt gi et bål som egner seg til matlaging, vann­koking eller kveldskos. Kombi­na­ sjonen av opp­tenning­s­­ materiale innerst blandet med «opp­­bygg­ nings­ved» og vegger av «vedlike­holds­ved» gjør at denne båltypen «mater» og vedlikeholder seg selv i en periode etter opp­tenn­ing. Dette frigjør deg fra å sitte og passe på bålet i de minuttene det ville ta for mange andre bål å nå vedlikeholds­­stadiet, hvor det ikke lenger er nødvendig å aktivt tilføre mer opp­byggningsved.

biter med kvae på toppen av det hele.

Dette vil smelte når det brenner under, og den rennende kvaen vil hjelpe veden med å ta fyr.

UTVID MED UTVENDIG TRIANGEL

Tenn på i bunnen av bålet, og la flammene klatre. Ganske snart vil bålet brenne godt nok til å lage mat eller koke vann. Konstruk­sjonen bør gjøre så bålet i stor grad greier seg selv, og man bør ikke behøve å tilføre noe særlig kvist eller små­ ved etter tenning.

Når flammene har fått ordentlig tak, kan man begynne å lene ved opp langs sidene av bålet. Hvis ønskelig kan man nå begynne å bygge et større triangel om­­ kring det første, for å få et større bål.

•

ET OVERLAPPENDE TRIANGEL

Begynn med å legge tre av de større, kløyvede kubbene i et over­ lappende triangel, som vist på bildene over.

Den indre diameteren trenger ikke være spesielt stor, da det tilsvarer adskillig mere op­p­­tenning som må samles. Even­tuelt kan man lage et stort triangel med et mindre inni, og på det viset utvide bålet.

Når triangelet er konstruert fylles innsiden med opp­ tenning, for­trinnsvis never og granris, som begge tar opp ganske mye plass.

Når trian­gelet er fylt, bygger man veggene høyere ved å stable veden på samme vis opp­over, ørlite grann smalere for hver gang. Samtidig fort­setter man å legge opp­tenning og småved på inn­ siden, og til slutt kan man legge noen

Bodil er dreven på tennstål og har alltid tørr never i lomma.

Foto: Maria Edvardsen

Magnus nyter et veletablert kveldsbål på Revir Bushcraft-kurs.

2020 01

|

REVIR.NO

63

Lise von Krogh samler det som er av tørr ved i området. Bålet skal brenne hele natten igjennom.

64

REVIR.NO

|

01 2020

REVIR BUSHCRAFT

VINTERBUSHCRAFT TETT PÅ NATUREN OG TETT PÅ DEG SELV

De begynte med bushcraft-kurs om våren og høsten. Og nå har trioen, «The three bushketeers» satt i gang vinterkurs for alle som vil utforske videre. Noen av oss i reviret har prøvd oss som deltakere, og tør nesten love at dette er noe du bør bli med på.

TEKST IVAR LIEN OG BODIL DOROTHEA GILJE FOTO EINAR PFEIFFER

Avslutningen var frivillig – men alle deltakerne, samt instruktør-Bodil, som selv bar på en skrekk for å gå igjennom isen – hoppet i vannet før de avslutta med varm lunsj og varm peis inne på Åstjern.

Foto: Maria Edvardsen

D

enne trioen består av Espen Evensen, Mathias Ekornås og Revirs egen Bodil Dorothea Gilje. Om Espen er Yoda eller Obi Wan Kenobi er ikke god å si, men han har tatt de unge instruktør-appren­tice'ene Mathias og Bodil under sine trygge vinger og skapt en harmonisk balanse mellom ro og dynamikk på bushcraftkursene de sist tre årene.

De har holdt en rekke kurs sammen siden første pilot ble gjennomført i Femundsmarka høsten 2017. Og mars i fjor, med tilleggsassistanse fra under­ tegnede, som er natur- og frilufts­ livsveileder, holdt de et fire dager langt vinterkurs ved Åstjern på Brandbu. Fem prøvekaniner fikk oppleve luksus på Åstjern, med peisestue og festmiddag, før det bar ut i vinterlandskapet og femten minus­grader. Fulle av undring, usikkerhet og forventninger, bygget de seg gapahuk, fyrte bål natta lang, lærte om første­hjelp, tok vare på hverandre, hold seg varme, og mestret helt nye ferdigheter.

2020 01

|

REVIR.NO

65

“

VINTERBUSHCRAFT 2021

Foto: Lise von Krogh

Åstjern Hyttetun fra 11.-14. mars.

Første natt overnatter du inne på Åstjern, og starter kvelden med teori i peisestua, etterfulgt av en 4-retters festmiddag.

GAPAHUK Fredag morgen spiser du frokost på Åstjern før du labber ut i skogen med ski på bena. Første natten ute tilbringes sammen, i egen­laget gapahuk.

QUINZEE Siste natten lager alle en egen quinzee – en slags snøhule på flatmark. Ganske enkelt, og veldig koselig å overnatte i.

FRIVILLIG ISBADING Har du lurt på hvordan det egentlig er å gå igjennom isen med klær på?

Her får du sjansen til å prøve, under helt sikre forhold.

TEAMWORK MED SJUKT BRA FOLK – SOM NÅ STÅR EKSTRA GODT STILT OM «SHIT HITS THE FAN» Adrian Bjørge

”

NY KUNNSKAP OG FERDIGHETER Vinteren byr på andre utfordringer enn du er vant med på vår- og sommer­ turer. Kanskje går du hjem fra en dags­ tur om kvelden, med et ønske om å tilbringe den tind­rende stjerneklare natta ute. Du tviler kanskje på om egne ferdigheter strekker til. Eller frykter vær­ omslag, mørket, kulda eller om utstyret er bra nok. På vinter­bushcraftkursene skreller de av alt av utstyrshysteri og overvinner det som måtte finnes av dørstokkmil. Du opp­lever hvordan kunnskap og ferdigheter gjør at du kan ta vare på deg selv og ha det bra ute i vinternatta med minimalt av utstyr.

Du lærer å fyre bål med tennstål, holde varmen, finne mat ute og du bor godt i egenbygde reir av bar og snø.

Du lærer å forebygge og hånd­tere uhell.

Dette er mer enn et overlevelseskurs, det er et kurs i hvordan du kan ha det fint – tett på naturen og tett på deg selv.

OGSÅ FOR NYBEGYNNERE Dette er en helg for alle. Uansett erfaringsnivå får du muligheten til å flytte egne grenser i sikre omgi­velser under veiledning av svært erfarne instruktører. Vi har til gode å oppleve annet enn entusi­asme på disse kur­ sene. Det består av en kurskveld inne og en langhelg ute. Og starter og avsluttes på vakre Åstjern med gourmet­­maten til Eystein og Monica – som er i en klasse for seg. Du kan for øvrig lese mer om Åstjern på side 70 i dette magasinet.

BLI MED PÅ MOROA Er du nysgjerrig på om dette kan være noe for deg? Neste kurs er fra 11.-14. mars 2021, med plass til ti deltakere.

Påmelding finner du på revir.no, og har du spørsmål kan du sende en mail til bodil@revir.no.

•

66

REVIR.NO

|

01 2020

Det er noe helt annet å overnatte ute om vinteren. Men det behøver ikke være så vanskelig allikevel – tvert i mot kan det være ganske koselig. I alle fall med denne gjengen.

2020 01

|

REVIR.NO

67

FISK I KOKEGROP FESTENS MIDPUNKT

Om du får fisk på tur kan du tilberede denne i kokegrop, slik mennesker har gjort det i tusener av år. Alt du trenger er et bål, steiner og noen egnede planter.

TEKST IVAR LIEN FOTO BODIL DOROTHEA GILJE

P

erfekt stekt, nydelig aroma og mør som bare det! Slik ville de nok ha middagen når de samlet seg til fest i steinalderen og bronse­ alderen. Da brukte de kokegrop, slik vi gjorde i tida før vi begynte å svi maten i panner og koke den dvask i vann. Koke­ gropa er fortsatt festens midtpunkt i mange kulturer. Prøv det på tur eller på stranda i gode venners lag. Prinsippet er enkelt – i et hull i bakken som er dekket av jord, ligger maten innpakket og varmes opp av glovarme steiner.

FLERE FREMGANGSMÅTER Det er mange måter å gjøre det på. På et av Revir Bushcraft sine kurs tilberedte vi fisk i kokegrop, kun ved hjelp av et tenn­ stål som verktøy: Vi samlet cirka 20 knyttneve­store steiner og nok ved til å holde et stort bål gående i halvannen time. På et sted med tørt jordsmonn gravde vi en skål­ formet 60 cm bred grop, og dekket den med ett lag stein. Vi gjorde opp et stort bål i gropa, og la oppi resten av steinene da det var godt med glør. Alle steinene lå i bålet i cirka halvannen time, før de og alt kullet ble tatt ut av gropa. Kullet må ut for å hindre at maten svir seg.

68

REVIR.NO

|

01 2020

Halvparten av de glovarme steinene la vi tilbake i gropa. Nå skulle fisken oppå, men for å hindre at den svidde seg la vi et cirka fem centimeter lag våt torv­ mose oppå steinene. Siden torvmose inneholder en del stoffer og smak vi ikke vil ha i fisken, pakket vi fisken inn i tytte­ bærlyng. Vi dekket så den lyngwrappede fisken med et nytt lag våt torvmose, og resten av de varme steinene ble stablet over. Vi skulle nå hive på jorda vi hadde gravd ut av gropa, men for å hindre at denne havnet på fisken når vi skulle åpne opp, lagde vi et stråtak av gress før vi la på så mye jord at ingen varme kom ut.

VÅT TORVMOSE Fisken var nok ferdig på 20 minutter, men vi var opptatt med annet og åpnet først gropa etter to timer. Grunnen til at vi kunne vente så lenge var at vi hadde våt torv­mose rundt fisken. Selv om steinene var flere hundre °C var det bare cirka 100 °C rundt fisken. En annen grunn til å bruke våt torvmose er at denne ikke tar fyr eller lager røyk. Resultatet var hel­maks!

Vi oppfordrer alle til å prøve spenn­ ingen ved å åpne en kokegrop, og kjenne gleden ved å spise nydelig mat laget med den primitive og geniale kokegropa.

•

REVIR BUSHCRAFT

1

3

2

1. Når bålet har brent ut fjernes alle steiner i bunnen og asken børstes ut med en lyngkvast. Så legges steinene tilbake. En bålhanske er til god hjelp.

2. Forventningen når en kokegrop åpnes overgår enhver gaveutpakking. Det er noe spesielt å spise mat som er tilberedt slik våre forfedre en gang gjorde det.

3. Resultatet i kokegrop blir som regel alltid supert så lenge man har kontroll på steketiden. Husk at festen ikke er slutt før ferdselen er sporløs.

Ivar Lien er naturforvalter og lærer på Kongsberg VGS. Han er også en kjærkommen ambassadør og ekstraressurs for Revir og Revir Bushcraft. På Instagram er han kjent som @nysgjerrivar, der han legger ut artige fun facts om helt vanlig natur vi kan treffe på. Denne kokegropa lagde han sammen med en gruppe friluftsferskinger i regi av Revir Bushcraft, der Ivar var en av instruktørene.

TIPS > Våt jord leder varme bort fra steinene, – velg et sted med tørr jord. > Om du bruker folie til å pakke inn maten, bruk flere lag og runde steiner. > Stor mat trenger lenger tid i gropen, og større steiner. Et stort lammelår vil nok trenge nesten halvannen time dekket av grapefrukt-store steiner.

NB: Ikke lag kokegrop i torvjord, det kan føre til ulmebranner som kan blusse opp lenge etter at du har forlatt stedet. Vi oppfordrer alltid til sporløs ferdsel. Gjør det til et mål at ingen skal se at du har vært der når du drar. Du kan for eksempel skjære vekk torven før du graver grop, og legge torven tilbake etterpå slik at kokegropa blir usynlig for andre. Dette bør du også gjøre om du skal fyre bål på et nytt sted.

2020 01

|

REVIR.NO

69

ÅSTJERN BARSKE OPPLEVELSER & RO I SJELEN

Åstjern har 50 sengeplasser og kan ta i mot små og store grupper.

70

REVIR.NO

|

01 2020

Foto: Alberto Palladino

Åstjern er en liten perle langt til skogs på Hadelands­åsen, bare syv mil fra Oslo. Her kan man utfolde seg utendørs, sove rimelig og spise utsøkt mat.

REISETIPS

“

HER KAN MAN FOR EKSEMPEL KJØRE HUNDESPANN PÅ MORGENEN, HA EN E F F E K T I V A R B E I D S ­Ø K T E T T E R L U N S J , FOR SÅ Å BLI SERVERT EN EKSKLUSIV F I R E ­R E T T E R S P Å K V E L D E N .

Monica Celius

Fo to : en iJ

ud se r Fo to :

Li se nK vo

et første du ser ved ankomst Åstjern er en stor lavvo. I forkant står en bålpanne og noen benker med livaktige, utskårede dyrehoder. Bak lavvoen, ned mot vannet, skimtes hengekøyecampen. Selve tunet består av et hovedhus, flere hytter, seminar­rom, stor spise- og peisestue og 50 senge­­plasser. Beliggenheten midt i skogen og helt for seg selv, gjør Åstjern til et yndet sted for grupper som ønsker et uforstyrret opphold.

Stedet leies ut til grupper eller firmaer som samles for å jobbe, kose seg eller være med på ulike utendørs­­opplevelser. Åstjern drives av Monica Celius og Eystein Hagen, som er ihuga frilufts­ mennesker og et svært dedikert vertskap.

– Vi er opp­tatt av at våre gjester skal få en unik opp­levelse når de besøker oss. Derfor til­passer vi alle opplegg de ulike gruppene. Her kan man for eksempel kjøre hunde­spann på morgenen, ha en effektiv arbeidsøkt etter lunsj, for så å bli servert en eksklusiv fire­retters på kvelden, sier Hagen.

nn Je

D

”

h rog

ACTION OG RO Mange velger Åstjern på grunn av frilufts­tilbudene og omgivelsene. Man kan utforske på egen hånd på ski, sykkel eller på beina, men det tilbys også organiserte aktiviteter. – Hundekjøring er det mest populære tilbudet på vinteren, mens i barmarks­ tiden har vi flere ulike alternativer med varierende grad av fysisk utfoldelse og utfor­dringer. Hva med en kreativ og mental reise i løypa «Veien til pilsen»? spør Celius.

2020 01

|

REVIR.NO

71

“

DA VÅKNER SKOGEN TIL LIV, OG MUSIKKEN OG NATUREN SPILLER SAMMEN I TO DAGER TIL ENDE.

”

72

REVIR.NO

|

01 2020

REISETIPS

Sjekk ut åstjern.no for mer info!

I tillegg arrangeres det bushcraft-kurs, yoga-retreat og hundekurs på Åstjern – for å nevne noe.

Uten naboer eller annen nær bebyggelse, er det fritt for lyd- og lys-forurensning. Stjerne­himmelen er fantastisk på klare kvelder, og roen kommer garantert sigende der du sitter ved vannet og hører fuglene kvitre en tidlig morgen.

Foto: Marte Stensland Jørgensen

MAT PÅ EKTE Vertskapet på Åstjern er over gjennom­snittet opp­ tatt av mat. – Vi lager alt fra bunnen av, og vi bruker lokale og økologiske råvarer – i den grad det er mulig. Vi bestreber oss også på å velge kjøtt fra leverandører med god dyre­velferd, sier Hagen, og legger til at de kaller det «Mat på ekte». Åstjern har det siste året fått mye opp­merk­ somhet for mat­ser­veringen, og dette er et knippe anmeld­elser fra fornøyde gjester: «Stikkord som vafler, gløgg rundt bålet og middag basert på lokale produsenter gir en aften til terning­ kast 6.»

«Idyllisk sted, nydelig mat og perfekt vertskap!

Vi spiste tapas, hvor alle 23 retter (!) var laget fra bunnen av.»

«En kulinarisk opplevelse av en annen verden!

For ikke å snakke om eventyrlige omgivelser!»

– Kombinasjonen røffe omgivelser og eksklusiv mat, er noe av det våre gjester setter stor pris på.

Vi opp­lever at mange er lei av strøm­linjeformede hoteller og ønsker mer genuine opp­levelser, sier Celius.

En liten flik av skogen blir lyssatt og magisk når festivalen Gigg i gokk går av stabelen

MUSIKKFESTIVAL Åstjern er ikke bare friluft og mat, det er også kultur. I fjor ble musikk­festivalen Gigg i gokk arrangert for første gang. Stikkordene for festivalen er musikk, mat, natur og kultur. – Med Raga Rockers øverst på plakaten og en usedvanlig god line up, ble det en musikalsk fest­helg. I tillegg til konsert­ ene, kunne publi­kum nyte ekte festival­mat og godt drikke, delta på frilufts­aktiviteter og få uventede kuns­­­t­­opp­­­­levelser, sier Hagen, som lover enminst like stemnings­full Gigg i gokk i august i år.

– Da våkner skogen til liv, og musikken og naturen spiller sammen i to dager til ende, lover Celius og Hagen.

•

2020 01

|

REVIR.NO

73

Å AUGE TREHYTTA I TESSUNGDALEN

Om du selv ønsker å oppleve trehytta eller Å Camp, sommer som vinter, kan du sjekke ut nettsiden deres aacamp.no, eller rett og slett bestille en overnatting gjennom AirBnB.

74

REVIR.NO

|

01 2020

Tekst: John Harald Knutsson Foto: Isaac Hegna Manning

Bindinglaus-sjef Isaac Manning driver ikke med puddersurfing på heltid, han har flere jern i ilden. Blant annet et tre­ hytte­prosjekt som virkelig savner side­ stykke. Hytta Å Auge, som er en del av Å Camp, ligger i Tessungdalen, ved foten av Hardangervidda.

REISETIPS

“

ENKEL STANDARD, IKKE ULIKT EN TYPISK NORSK FJELLH ­ YTTE. VANN HENTES I ELVA, OG OM KVELDEN MÅ MAN TENNE LYS.

”

H

ytta har han bygget i samarbeid med faren Peter Manning, og med hjelp fra gode venner.

Her får du en autentisk og enkel naturopp­ levelse, så nær naturen det bortimot er mulig å komme.

TESSUNGDALEN I Tessungdalen har familien drevet skogbruk i århundrer, med utviklingen av trehytteprosjektet inviterer de flere inn i dette vakre området. I hytta oppe mellom trekronene får man oppleve stedet så tett på naturen som det er mulig å komme. I campen forøvrig kan man bo i hytter, lavvoer, hengekøyer og telt, og ved elva kan man ta kveldsbadet i vedfyrte badekar. Campen er under stadig utvikling og flere nyheter forventes utover våren 2021. Men, dette er et sted som ikke bør begrenses til vår- og sommer­opplevelser. Rundt i området er det en rekke unike spots for skiturer, powsurf og splitboardopplevelser. Og det er kort vei til Gaustadtoppen.

MER OVERNATTING, OG ØKT AKTIVITETSFOKUS I år har de fått på plass flere overnattingsmuligheter i området, fra luksustelt til basic hengekøye-camping med tarps fra Revir. Avhengig av verdenssituasjonen, globale pandemier og annet som påvirker livet langt ut i periferien blir det flere aktiviteter utover våren og sommeren som kommer. Alt fra musikkfestivaler til powsurf-bygging ligger det til rette for hos Isaac og Å Camp.

Om du selv ønsker å oppleve trehytta eller Å Camp, sommer som vinter, kan du sjekke ut nettsiden deres aacamp.no, eller rett og slett bestille en overnatting gjennom AirBnB.

•

Å AUGE I trehytta som ligger seks meter over elva Tessungåe er det to sovealkover, et soveloft, kjøkken med gassbluss og et våtrom hvor man kan vaske seg med vann opp­ varmet av en vedfyrt ovn. Enkel standard, ikke ulikt en typisk norsk fjellhytte. Vann hentes i elva, og om kvelden må man tenne lys. Beliggenheten ved elvebredden gjør at man kan fiske fra verandaen. Ni gode venner, som ikke er redde for menneskelig nærhet, kan bo der sam­ tidig. Revirs utsendte har allerede vært der og kan anbefale stedet på det aller sterkeste.

2020 01

|

REVIR.NO

75

REISETIPS

I Tessung­ dalen ligger dette magiske stedet med ryggen mot skogen og ansiktet ut mot elva.

Her er det ro å finne.

76

REVIR.NO

|

01 2020

REISETIPS

Sjekk ut aacamp.no for mer info!

2020 01

|

REVIR.NO

77

TURMAT

TURSNURRER ENKEL TURMAT

Prima bollerina Bodil disker opp med tursnurrer rett fra bålet, trikset er pizzadeig.

DETTE TRENGER DU: 1 ferdig pizzabunn 50 g Bremykt smør 4 ts kanel 4 ss sukker SLIK GJØR DU: > Rull ut pizzabunn på bakepapiret som følger med. > Smør Bremykt utover hele deigen. > Dryss på kanel og sukker. > Rull deigen sammen igjen og del i 10 biter. > Stek på lav varme under lokk. Husk å snu kanel­ bollene et par ganger så det ikke svir seg.

> Har du ikke stekepanne med lokk kan du bruke alu­miniums­folie eller et lett grytelokk som passer steke­panna. > Skal du tilberede maten på bål er det viktig at det ikke blir for varmt. Ta deg tid til å lage et matbål – la bålet brenne en stund slik at du har varmt kull i stedet for store flammer som også gir mye sot. > Bruker du gassbrenner er det lurt med vindskjerm, slik at du kan steke på lav varme uten at flammen blåses ut. > Bollene kan pimpes opp med melkesjokolade, sjokoladepålegg, rosiner eller brunost. > Bytter du ut smør med pesto eller pizzasaus, og kanel og sukker med ost, spekeskinke eller pepper­oni, får du både middag og dessert ut av én pizzabunn.

78

REVIR.NO

|

01 2020

Oppskrift og foto: Bodil Dorothea Gilje

TIPS

BIDRAGSYTERE

TAKK TIL BIDRAGSYTENDE FOTOGRAFER Vi er så heldige å ha en gjeng kompetente fotografer i vår nære omgangskrets, som gjerne blir med oss på tur når sjansen byr seg. Det er disse fire som har levert hoved­tyngden av foto til dette magasinet, og som vi ellers tyr til i det daglige på våre øvrige kanaler.

ANDERS HAGLUND

LISE VON KROGH

Anders Haglund er en svensk frifant som har etablert seg i Norge og driver med alt mulig fra sykkelsti­ bygging til filming og fotografering på habilt nivå.

Han er fast følge på våre turer, særlig de som inne­ bærer sykling eller snow­board. Hans backflips er mer effektive enn elegante, men de sitter når de skal – eller ikke.

Renessansekvinne og skaukjerring Lise von Krogh er ernæringsbiolog, hunde­kjører, birøkter og bush­ craft-entusiast – i tillegg til habil designer, kompe­tent fotograf og som ikke alt dette var nok er hun kona til Revirs egen John Harald Knutsson. Hun har altså nok å stri med, men gjør det med stil.

MARTE STENSLAND JØRGENSEN

EINAR PFEIFFER

Slik vi kjenner hundekjører og fotograf Marte Stens­ land Jørg­ensen så er hun bums helt inn til kjernen.

For Marte handler ikke hundekjøring om hobby, eller interesse - det handler om noe som stikker uendelig mye dypere. I tillegg er hun en av våre favoritt­ fotografer, og en drøm å ha med på tur og aktiviteter.

Einar Pfeiffer er fotograf, fjellklatrer og turentusiast av rang – og sjåfør på bilen alle vi andre er grønne av misunnelse på. En ekspedisjonsrigget Land Rover Defender med taktelt og det meste annet en av de aller rad´este av dads trenger på tur med @markafamilien.

2020 01

|

REVIR.NO

79

NO. 1

2020

REVIR OSLO HQ

HIET VED REVIR

REVIR SANDVIKA

Turbutikk i hjertet av Oslo – med hjertet i skogen, ved sjøen og i fjellet. Organisk utviklet, inspirert av fordums brett­ butikker, platesjapper og andre steder vi hang som unge håpefulle.

Et krypinn for nye opplevelser – butikk, utstyrsutleie, verksted, kurs og arrangementer. Og så fort det er lov – et sted å henge.

Enn så lenge litt mer striglet enn sine kusiner i sentrum, helt i tråd med vår tro på lokal egenart og respekt for terroir. Også et habitat for mer maritime arter.

Vi takker med dette for oppmerksomheten gjennom denne journalen. Og hvem vet, kanskje kommer det et nytt nummer – en gang.