TRONDGRAM
Potetlandet
EnfortellingomNorge
RESPUBLICA
©ResPublica,Oslo2024
ISBN:9788282263078
1.utgave,1.opplag2024
Omslagsdesign:Trine+KimDesignstudio
Sats:Type-itAS
Papir:MunkenPremiumCream,1,95
Bokenersattmed:Minion
Trykkoginnbinding:ScandBook
ForfatterenharmottattstøttefraDetfaglitterærefond.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedResPublicaerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøring baretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Enhverbrukavheleellerdelerav utgivelsensomgrunnlagellersomtreningskorpusigenerativemodellersomkanskape tekst,bilder,film,lydellerannetinnholdoguttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemed rettighetshaverne.Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragningogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.respublica.no
INNHOLD
Forord ............................................
1.Potetenesevangelium
Ca.1720–1800:Potetpresterogpotetensførsteår ............
2.Barkebrødtider
Ca.1800–1814:Kampforfødeogkampforfrihet ............
3.Potetpåflaske
Ca.1814–1840:Brennevin,fyll–ogbedrefolkehelse .........
4.Sykdomiåkeren
Ca.1840–1860:Potetråte,revolusjonsåndogmattilfolket .....
5.PotetkrigeniBergen
Ca.1860–1880:Matopprør,utvandringoggryende industrialisering .....................................
6.PotetmelfabrikkenpåHoel
Ca.1880–1895:Motnyetideriåkerogfabrikk ..............
7.Sultenistorbyen
Ca.1895–1910:Suppekjøkken,trangboddhetogundervisningi mat-oghusstell ......................................
8.PoteteriSlottsparken
Ca.1910–1920:Krigstid,dyrtidogforbudstid ...............
9.Destillertpotet
Ca.1920–1940:Forbudstidogklassekamp .................
10.Krigsårerpotetår
Ca.1940–1960:Matauk,husmødre–ogpotetensometterhvert forsvant ............................................
11.Detmoderneforbrukersamfunnettarform
Ca.1960–2000:Fradampendepåtallerkenentilbadetiolje ogsalt ..............................................
12.Potetlandetsomforsvant
Ca.2000–idag:Klimaendringerogdefarligekarbohydratene ..
FORORD
Luktenaveksosblandersegmedluktenavnyvendtjord.Den grønneogguleJohnDeere-traktorenmedenrødpotetopptaker ettersegkjøreroppognedpåetjordepåAskpåRingerike.Sakte rullerdenlangsradenemedbruntpotetgress,ogunderhjulene ertonnevisavmatklartilåtasopp.Områdetpånordsidenav Tyrifjordenliggerlunttil.Denlillebygdanoenkilometerutenfor HønefossharfåttnavnetterstorgårdenAsk,somigjeneroppkalt etterdetnorrønenavnetpåtresortenaskogerblantdeeldstegårdenepåRingerike.Troligvardetethøvdingsete,oggårdennevnesisagalitteraturen.Områdeterfruktbart,ogjordenharblitt dyrketietpartusenår,minst.KanskjejaktetHalvdanSvarte, HaraldHårfagresfar,iskogeneherpåmidtenav800-tallet.Han boddeantakeligpåSteingårdiHole,enmilunna.Ellerkanhende redOlavHaraldsson,hansomsenereblekjentsom«denhellige», rundtheriungdommenogsåutoverjordenetilfødegården.1 IvikingtidenvarområdetrundtTyrifjordenetmaktsentrumi Norge.Hervokstekongeropp,herbleskattergravdnedijorden. Nådyrkesdetpoteterher.
Medtankepåbådeklimaogjordsmonnhardetteområdetspesieltgunstigeforholdforådyrkedenlilleknollen.Denkalkrike silurjordenerlettogvarm,utsattfortørke,mengirypperlige
vekstforhold.2 DeterrestenefraperiodendaNorgevardekket medis,somdannerdegodelandbruksområdenerundtTyrifjorden.Arkeologerharfunneten13centimeterlangflintsigdfra yngresteinalderpågården.JordbruksproduksjonharlangetradisjonerpåRingerike.3
Potetenerenplanteisøtvierfamilienogersånnsettbeslektet medbådetobakk,tomatogpaprika.Blomsteneervakre,gjerne hviteellergule,medfemkronbladogfempollenknapper.Flereav potetensfjerneslektninger,sompiggeple,inneholderdennitrogenholdigeforbindelsenalkaloiderogergiftige.Ogsåpotetplantenergiftig,unntattknollenesomstårijorden,noesomtrolig skyldesforedlinggjennomtusenvisavår.4 Selvepotetenerenallsidigmatvare,fullavviktigenæringsstoffer,medprotein,aminosyrer,stivelseogkostfiber.Denlillerotenbidrarmedbådejern, kalium,vitaminCogBsamtfolatikostholdet.Dermedharpotetenforsvartplassensinpånordmennsmatfati270år.Itillegg brukesdenmyesomdyrefôr,tilproduksjonavalkohol,stivelse, potetmelogtildekstrin,somblantannetbenyttesilim.Poteten erogsåenavdeviktigstekildenetilstivelseogkanbrukessom råstoffikjemi-ogpapirindustrien.
Despanskeconquistadorene,somerobretSør-Amerikapå 1500-tallet,blekjentmedpotetensommatplanteviainkaene, somhaddedyrketpoteteritusenvisavår.PlantenkomopprinneligfradenperuanskeogbolivianskedelenavAndesfjellene,og spanjolenebraktedenmedsegtilbaketilEuropa,sammenmed altgulletogsølvetsomkomtilåfylleskattkistenetilspanskekongen.Iløpetavnoenårhundrerspredtepotetenseggjennom Europa,ofteiforbindelsemedkrig,ogblekontinentetsviktigste matplante.Idagdyrkespotetistoredeleravverden;denerenav våreviktigstematplanter.Likevelerden,relativtsett,ennykom-
merogharikkeenlikelanghistoriesomkornet,iallefallikkei Europa.
OppepåpotetopptakerenutepåjordenepåAskervifempersoner.Potetopptakerenserutsomenstorogganskeklumpete tilhenger,hererdetikkelagtmyevektpåaerodynamikk.Under erdetetskjærsomløfterpotetrisogrotskånsomtoppfrajorden,viaettransportbåndsomsortererutstein,jordoggress. Vedtransportbåndetbegynnererfarnehenderåsorterepoteter. Defireandrehargjortdettefør,ogjegslitermedåholdefølge. Grønneogråtnepoteterskalkastesut,sammenmedjordklumperogstein,mensrestenskalblimedsamlebåndetvidereogføres nedientank.Etteretparrunderlangspotetradenepååkeren tømmespoteteneneditrekasser.600kiloihveravde12kassene somstårogventerpååblifylt.Desmåknolleneermindreogmer knudreteennvanligepoteter,rødeiskalletogguleikjøttet.Det serutsomomdeharsmilehull.Deterringerikspotetsomtasopp frajordenepåAsk.Detteerengammelsort,akkuratsommandelpotetoggulløye,ogharværtdyrketogforedletiRingeriksområdetsidenandrehalvdelav1800-tallet.Denskillerseguti bådestørrelse,farge,konsistensogsmakogregnessomendelikatesse.Ringerikspotetenerlitenoglettkokt,fastogmelenoghar engodaroma.Etnaturligfølgetiljulematenformangeogomtalt somennydeliggourmetpotet.
DeterMarteLerbergKopstadogBerntGransomdrivergårdenLerbergnedrepåAsk.GårdenharværtiMartesslektsiden 1734.Derdyrkesdetkornogpoteter,ogdetvarhennestippoldefar,JensAabel,sompå1860-talletsattedyrkingenavringerikspotetenisystempågårdenSøndreByeiHole,noenkilometer unna.Settepotetenesomsenereblekjentsomringerikspoteter, komfraBotaniskhageihovedstaden.JensAabelgapotetene
videretilandrebønderiområdet.5 Dermedbegyntedenlille potetsortenåspresegpåRingeriks-bygdene,ognårringerikspotetenblesolgtiKristianiapåsluttenav1800-tallet,vardet undernavnetaabler,oppkaltetternettoppJensAabel.Troligvar detdatterenhans,AnneMargretheAabel,somtokmedsegringerikspotetentilLerbergdahungiftetsegmedbondenThorvald Lerberg.
IdagergårdbrukernepåLerbergnedrenoenavbareetfåtall bøndersomfortsattdyrkerringerikspotet.Av600dekardyrket markpåjordenetilLerbergerdetsattpotetpå75dekar.Årligtar deopprundt100tonnringerikspotet,pakkerdemiegetpakkeri ogsenderuttilbutikkerogrestauranterihelelandet.Defleste potetgårdersenderpotetenevideretilengrossist,sompakker ogdistribuerer.MarteogBerntgårmottrendenpåandremåter også.Deflyttetmotstrømmen,fraOsloviadiplomatjobbiNew York,tilåovertagårdenpåRingerikei2016.Idagerdetstadig færresomlivnærersegavåproduserematherilandet.Fra2009 til2019lanestenhverfemtegårdbrukerneddriften.Hardestgikk detutovernettopppotetbønder,somMarteogBernt.I2009var det3125gårdsbruksomdyrketpotethertillands.6 Overhalvpartenavdemblebortepåtiår.Gårvitilbaketil1969,somerså langtdennestatistikkenrekker,harover130000potetbrukforsvunnet.7
Ogsåproduksjonenavpotethargåttned,tilforskjellfraannen matilandbruket.8 Norskebønderdyrkerknaptenfjerdedelså myepotetnåsomdegjordeitoppåreneimidtenav1950-årene. Håndihåndmedproduksjonsfalletharogsåforbruketsunket kraftig.I1950-årenespistenordmenn92,5kilohverårlig–deter nestenfemgangersåmyesomvispiseridag.9 Baredetsistetiåret harpotetkonsumetgåttnedfra30kiloperpersoni2008til20
kiloi2018.10 Dethengersammenmeddetomfangsriketilfanget avmatrettervikanvelgeblantidag.Klemtinneblantpasta,ris, taco,tortillaogpitafinnerviriktignokigjenenogannenpotetpå middagstallerkenen,mendetblirstadigfærreavdem,ogdeter eldresomspisermestpotet.Forossandrepasserdenikkeinni lavkarbodietten,middelhavsdietten,ketodietten,thaimateneller pokebowlen.Potetenharfåttryktesom«karboversting»,ikke minstsomfølgeavdennorsk-greskelegenogkostholdsspesialistenFedonLindbergsanbefalingtidligpå2000-talletomåholde segunnapoteter.11 Dapotetenbletattutav«femomdagen»-anbefalingenfraNasjonaltrådforernæringi2010,faltpotetforbruketmedytterligeretrekilomellom2009og2012.«Vivetrettog slettikkenokomdentilatdenkanforsvareenplasspåoversikten»,saettavmedlemmeneirådet.12
Nåerdetknaptnoennyhetatvispisermindrepotet.Den nyhetenharnorskemedierformidletsidensluttenav1950-tallet.13 I1969meldteBergensArbeiderbladienkortnyhetssakat «vispisermindrepotet»,ogansloatdetvilleblikonsumert10 prosentfærrepoteteri1980enndetblegjorti1968.Isammeavis vardetellersenoppskriftpåbroilerfrikassé,somskulleserveres medkoktrisellerpoteter,ogennotisomatBrunlanesvedLarvik vartidligstutemedsettepotetene.14
Kostholdetvårtharforandretsegsiden1700-og1800-tallet. DetsammeharNorge.Dasildogpotetovertokvassgrautensplass somhverdagsmiddagfornordmennflest,haddedetstorbetydningforfolkehelsen.Nåharoljekronenetikketinnpåkonto,velferdenharøkt,ogviharrådtilåerstattepotetenmedannenmat. Likevelerdenfortsattmedoss,somendelavdennorskekulturen.NårdennorskeetnologenBritBerggrenforklarernorsk kulturiboken DakulturenkomtilNorge,ramsespotetenopp
sammenmedski,lusekofteogbrunostsometavdefølelsesladede nasjonaletrekkenesomgjørNorgetilNorge.15
PotetenharaltsåbidratttilåformedetNorgevikjenneridag –pågodtogvondt.Nårinnvandrerelittspottendeomtalernordmenn,erdetgjernesom«poteter».EllernårviselvsnakkernedsettendeomNorge,erdetsomet«pottitland».Enhistorieom poteteniNorgeerderforikkebaremathistorieellerlandbrukshistorie.Deterenhistorieomfolkevekst,utvikling,industriog næringsliv,omflyttingogbosettingsmønstre.Deterenhistorie omåleveogåoverleve.16
PåLerberggårdforvalterdeendelavdennekulturarven.Det harværtdrevetjordbrukderiovertusenår,kanskjelenger,men kandetvareevig?Potetproduksjonerkapitalkrevende,gammelt utstyrmåoppgraderes,ogdeterrisikoforsykdommerpåpotetplantene.Ringerikspotetenervanskeligådyrkeoggirlitenavling.DamandelpotetenbletattinniVGsmatbørs,somsiden 2000harsammenlignetprisenpåmatvarer,opplevdebøndenepå Lerbergetfallisalgetavringerikspotet:«Hvemvilkjøperingerikspotettil30kronerkiloennårdekankjøpemandelpotettil10 kronerkiloen?»spørBernt.Demerkerogsåkonkurransenmed amandinepotetfraFrankrike.Årligimporteresdetrundt60000 tonnpotetertilNorge,samtidigsometukjentantalltonnnorske poteterkastes.17 Fulltspiseligepoteter,somikkeoppfyllerkundenesogkjedenesskjønnhetskrav.
DeharutviklingenmotsegpåLerberggård,mensatserlikevel videre.SelvmedegetpakkeriogdermedkontrolloververdikjedenmerkerMarteogBerntproblemenemedstadigmerdominerendematvarekjederogetfolksomspiserstadigfærrepoteter. Detarettåravgangen,mentrordetermatproduksjonpågården ogsåomtiår.Mat–ogsprit.Idagproduseresdetnemligogså
spritpåLerberg,ietforsøkpååfåendastørreverdierutavkarbohydratenefrajordenepåAsk.
I Markensgrøde,KnutHamsunsromanfra1917,girforfatterenkornetreligiøseundertoner.Poteten,derimot,fårenmer jordnæromtale:Detvar«intetmystiskvedden,intetreligiøst, kvindfolkogbørnkundeværemedogfådensat,dissejordeplernesomkomfrafremmedlandlikesomkaffen,storogherlig mat,menislægtmednæpen».IHamsunsfortellingerpoteten likevelen«makeløsfrugt»somtrosserværetogtålermye.«Får denlittpenbehandlingavmennesketlønnerdenfemtenfoldig igjen»,skrevhan.18
«Potetenkanbrukestilalt»,heterdetietnorskordtak.Også Hamsunbeskrevpotetensomallsidigognøysom;littmelkog sildvarnoktilden,mendetvarklasseforskjellerogsåihvordan manspistepoteten,menteHamsun:«Rikdommenbrukersmør tilden,fattigdommendypperdeniørlitesaltpåenskål[…].»19 Troligvardetfordipotetenblespistavbådefattigogrik,atden overlevdesålengepånorskematfat,ogdermedbidrotilåmette millioneravmunneroverheleEuropa.PåLerberghardenstått ijordenigenerasjoner,ogMarteogBerntførerendelavnorsk historieviderepågårdensinpåRingerike.Historienompoteten erenøkonomiskogsosialhistorieomNorge.