OMPAONKABONKA
de sosiale og økonomiske ulikhetene øker!
de ber oss vise moderasjon, men tar selv ut skyhøye utbytter!
det er jo helt umulig å jobbe med alt det ståket uttafor, mamma!
ok, men har ikke du fri i dag?
næh. sjefen trenger noe greier til i morgen, men det har visst de folka der ute tenkt å sabotere bigtime!
men, det er vel viktig å markere 1. mai?
viktig?! 1. mai har da forlengst utspilt sin rolle!
ta meg, for eksempel! jeg er ikke begrensa av fast stilling eller tariffavtale. jeg har FULL FLEksibilitet!
bare se på de håpløst gammeldagse parolene!
tja … du er 26 år og bor hjemme hos mora di.
heltid ikke deltid!
«fleksibiliteten» din gjør jo at banken nekter å gi deg boliglån.
oioioi! noen har lyttet til skremselspropaganda! nei mor! jeg er ... kOnkurraNsEdyktig!
neeei ... jeg skjønner vel ikke helt vitsen ...
på jobben driver de og maser om at jeg må organisere meg...
men, jeg får jo samme lønn som dem uansett!?
du sløser jo ikke akkurat vekk halve lønna på fagforeningskontingent, du heller?
ja, ikke sant? hva er egentlig poenget med fagforeninger?
jeg tipper at det de har bidratt med opp igjennom historien, egentlig er temmelig oppskrytt ...
er det mulig ...
vil dere høre historien om tippoldeforeldrene mine?
det bare slår meg at en del kunnskap har gått tapt mellom generasjonene. kanskje det er på tide med en oppfrisker?
greit, oldemor. jeg får ikke jobba i dette bråket uansett.
tippoldeforeldrene dine?! det må jo være mine tipp-tipp-tipp- altså ... noe sånt, ja ...
KAPITTEL
1: 1840-1860 arbeiderforeningene
abien gjør orør o ogiee sg fr ført
vi skal tilbake til midten av 1800-tallet.
på den tida bodde de fleste nordmenn på landsbygda.
en stor andel av dem var såkalte husmenn. de leide hus av gårdbrukere og ble ofte utnyttet.
tippoldefar var en av dem. se på storbonden! lever som en baron, mens vi sulter.
far, får vi mat i dag? huff, nei. vi spiste den siste poteten i går.
etter at mor ble syk nå på vårparten ...
... har jeg hatt lite tid til å dyrke jordflekken og samtidig jobbe for bonden.
korn har vi ikke råd til ...
bank bank bank
oi! god kveld. er det bonden sjøl? hva kan jeg hjelpe dem med?
dere kan pakke sakene sakene deres og kOmme dere vekk herfrA!
men!? kona er syk, og vi har brukt mange år på å rydde denne lille jordlappen!? hvor skal vi dra?!
Men folk flest hadde det ikke bedre i byene. Selv om tippoldemor hadde frisknet til, levde familien i dyp fattigdom.
jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. det er ingen jobber å oppdrive ...
bU-hu! ikke mitt problem! vi har ikke bruk for sjuklinger her på gården.
i håp om å finne arbeid, dro så familien inn til kristiania - altså dagens oslo.
KaNsKJe JeG KaN skaffe meg jobb som tjenestepike på vestkanten?
MeN Da MÅ Du JobbE DØGnEt RuNdT. det har du ikke helse til!
JeG TrOr IkkE VI
HaR NoE VaLG ...
det var dessverre ingen som ville ansette tippoldemor, og høsten 1847 døde det minste barnet av underernæring.
Oi! hårda bud!
Jeg trodde folk fikk det mye bedre etter at Norge ble selvstendig?
i tillegg bidro stor befolkningsvekst til et økende antall eiendomsløse arbeidere - slik som min tippoldefar.
og folk uten eiendom hadde ikke mange rettigheter.
vel, grunnloven i 1814 var en god start, men de gamle samfunnsstrukturene hang fremdeles ved.
faktisk manglet over 90 % av befolkningen stemmerett!
Landet ble styrt av svenske kong oscar 1 og en liten gruppe mennesker med enorm politisk og sosial makt.
A.k.a.«LaNdets bedste Mænd» «de kOndisjonerte» «1 % av befOlkningen»
de kontrollerte valgene, begrenset ytringsfriheten ...
og i likhet med hunden, kjenner den sin plass.
tjenare
de var regjeringen, og de dominerte på stortinget. godene ville de ikke dele med andre, og de brukte alle triks i boka for å beholde maktposisjon.sin
... og holdt vanlige folk på plass, ved å håne og gjøre narr av dem.
isj! se på den primitive, uforstandige skapningen. ikke så ulik en hund.
men nede i europa skjedde det saker og ting som skulle komme til å true embetsmennenes maktposisjon ...
og i 1848 rant begeret over i paris.
det sto nemlig ikke bedre til med vanlige folk nede i europa, heller. det brøt ut et massivt
finaNskrise og hungersnød! BONK
februarrevolusjonen
opprøret SPReDtE seg til nesten hele
berlin
frankfurt
Paris
praha
wien
venezia
budapest
sae brør a rvlsoee
sae sm mre eervirkningene
rvlsoær snr
etter revolusjonene ble det innført mange endringer som skulle komme folket til gode!
dessverre førte få av opprørene til reell maktovertagelse, noe som gjorde at de autoritære styringssystemene kjapt kom tilbake.
selv om revolusjonen ikke førte til omfattende endringer på kort sikt, inspirerte den folk
... og våren 1848 deltok tippoldefar i et stort opprør i kristiania. det varte i tre dager og flere tusen mennesker deltok!
AU!
Utfallet kan oppsummeres slik: politimesteren blødde neseblod, og demonstrantene havnet i arresten.
severin var kongens personlige representant i norge og ihuga motstander av demokratisk utvikling.
det skal de vite, at oppholdet på eidsvoll i 1814 var de ulykkeligste ukene i mitt liv!
De fleste slapp løs etter en god omgang juling.
noe som stattholder severin løvenskiold mente var en ...
... vel fortjent corporlig correction!
ingen knallsuksess, det opprøret der ...
... og særlig en av dem skulle lage mye hodebry for løvenskiold & co.
ja, dE stemte jo imot det meste som ble vedtatt.
bortsett fra jødepArAgrafen!
[...] Jøder ere udelufremdeles ede fra Adgang til Riget. §2
he he. nei, men det var flere som lot seg inspirere av februarrevolusjonen ...
da februarrevolusjonEn brøt løs, bodde oppvigleren og kona på modum i buskerud.
der jobbet de som privatlærere for barna til funksjonærene ved blaafarveværket.
marcus?
mor, vi er sultne!
... når jeg bevitner arbeidsklassens nød ...
mArcus thrAne! følger du med?
høh? jo, det er bare det at ...
JeG VeT, LILLE VeNN
... og ser hvilken retning revolusjonen tar i europa ...
... blir jeg grepet av en uimotståelig lyst til å være med i dagens strid!
ooogså er vi i gAng ...
blmorgenAdet
I 1848 begynte marcus thrane å jobbe som redaktør i Drammens Adresse.
Folket er alle landets innbyggere - de fattige og simple i likhet med de rike og fornemme ...
Men før den tid hadde han rukket å stifte Drammen arbeiderforening.
«... Det blir en absolutt nødvendighet å utvide de lAveste klAssers mAkt»!?
og når thrane allerede året etter etablerte kristiania arbeiderforening, var ikke tippoldefar sen om å melde seg inn.
Fem måneder senere fikk marcus thrane sparken.
Dere har lenge nok erfart at det ikke nytter å vente på at andre gjør noe for dere.
Våkn derfor opp, arbeidere! Foren dere!
Foreningenes avis sørget for opplysning og diskusjon, og Thrane hadde overbevisningens kraft.
«Arbeider! Betrakt denne byrden og tenk på hvilket tårn av tærende mennesker du har på dine skuldre!»
«Sett at arbeiderne sprang vekk. O ve! da falt konger, embetsmenn og borgerskap hulter til bulter ned fra sin høyde, og alle ville komme på samme trinn!»
det overordnede målet var allmenn stemmerett for menn.
du må kunne stemme på DeN SoM TaLeR din SaK! først da er du en fullverdig samfunnsborger!
arbeiderforeningene ble en stor suksess. I løpet av et par år hadde de 30 000 medlemmer i 400 lokale foreninger.
velkommen til leseselskap i DeT NyE AllMuEbIBLIOtEkEt!
men, jeg VeT Jo INgEnTINg OM PoLITIkk?
NettOpp DeRfOr Er opplysning Og KaMPeN FoR BeDrE SkOlE En VIKtIG DeL Av VÅRt ArBeID!
dagarbeideren jensen har blitt syk og kan ikke arbeide ...
gi ham et bidrag fra sparekassen!
innsamling til de nødstilte arbeiderne ved blaafarveværket!
løvenskiold holdt arbeiderforeningene under konstant overvåking i håp om å kunne stoppe dem på lovlig vis.
vi er ikke så dumme at vi gjør opprør. det er nettopp det storfolkene ønsker. for da vil de få et påskudd til å forby arbeiderforeninger i fraMtiden.
ka-phssssth! de opptrer fredelig. som vanlig ikke noe revolusjons-snakk. over!
det er ikke lett å få gjennomslag for sosiale og politiske reformer nåR man ikke har stemmerett, men marcus thrane hadde en plan ...
vi skal lage et bønneskriv til kongen, slik som de gjorde i england.
særlig ... thrane vil nok snart avsløre sitt sanne vesen!
gud, jeg savner eneveldet ...
ok? En PeTISJOn? tror du kongen vil lytte til oss?
ja! KrAvEnE BLIR nok IkkE Lett Å AvSlÅ, NÅR han ser alle underskriftene!
Alminnelig Stemmerett for menn
Lavere toll slik at særlig korn ble billigere
Bedring av husmennenes kår Tiltak mot brennevinsondet
Bedre skolevesen Mer rettferdig rettsvesen (jury) Alminnelig verneplikt
I 1850 ble PeTISJOnEn sendt til kongen.
men, KoNgEnS SvAr var PÅ FoRhÅNd skrevet av ReGJeRINgEn ...
«HaNs Majestet HaR MeD BeKyMrINg BeTrAktet DeN MISlEdEdE INnFLYtElSe foreningene har På DeN ArBeIDeNdE KLassE ...»
og nå er tiden inne for å knuse foreningene for godt ... ... Og Kravene ble bLankt avvist.
hæ?! «... den arbeidende klasse er på vei bort fra sanndrektighetens vei»?
som sagt, så gjort, og etter et landsmøte i 1851 ble Thrane og 126 andre arrestert.
MIStEnKt
FoR HvA, Sa Du?!
oI! ikke mye rettferdig! lot de seg bare arrestere uten kamp?!
vel, stort sett gikk det fredelig for seg, men da den lokale foreningslederen i hønefoss ble arrestert ... ... oppsto det et skikkelig basketaK!
hurra fOr kNudsEn! vi kan ikke la dem arrestere hattemaker halsten Knudsen!
Myndighetene tok opprøret på høyeste alvor, og satte inn millitæret.
fort! vi drar til ådalen!
Imens mobiliserte Knudsen 200300 mann og marsjerte mot Hønefoss igjen.
ingenting kan stoppe oss!
de venter på oss med kanoner!
bortsett fra det, da, tYdeligvis …
Knudsen melde seg til politiet, og kvinnene i hønefoss sørget for at soldatene fikk god månebelysning på vei hjem.
fgbvgle 1.0 R.I.P.
hattemakeren BLe DØMt TIL ni ÅRs StRaffArBeID, MeN BeGIkk SeLVMoRd FØR HaN KoM TIL TuKtHuSeT.
Marcus Thrane fikk også en lengre fengselsstraff, og da han slapp ut i 1858, hadde foreningen gått i oppløsning.
noen få år senere emigrerte han til UsA.
Jaha? så det var det? De oppnådde absolutt ingenting?
vel, det gikk jo ikke helt som de hadde håpet på, men de hadde vist at organisering var mulig - selv for de svakeste i samfunnet.
... hvilken makt misfornøyde masser KaN få HvIS de slår seg sammen.
dessuten ble faktisk en del av det arbeiderforeningne hadde kjempet for, innfridd i løpet av disse årene.
1851
og for Det herskende mindretallet, var nok hele affæren en grei påminner om ...
• kOrntOLLen nedjustert (DeT BeTØD NoK EnOrMt MyE FoR FattIGe FoLK PÅ DeN TIDeN.)
• ny husmaNNslov vedtatt (det ble nå, blant annet, krav om skriftlige kontrakter og fri til å dyrke egen jord.)
1854
• aLLmeNN verneplikt iNNført (før den tid kunne overklassen betale andre til å gjøre unna verneplikten for seg.)
1860
undervisningen i aLLmueskOlen* utvidet
(* datidens offentlige skoletilbud.)
men selv om arbeiderforeningene nå var historie, så hadde de sådd et frø ...
... og mot slutten av 1800-tallet skulle ideene deres få ny næring ...
