Årsplan for barnehagene_2026 by reklamemakeriet

ÅRSPLAN FOR BARNEHAGENE

I NORE OG UVDAL KOMMUNE

Nore og Uvdal kommune

Kommunalsjefen har ordet

Barnehagene i Nore og Uvdal kommune har en viktig rolle i barnas liv – som første møte med fellesskap, læring og utvikling utenfor hjemmet. Årsplanen du nå holder i hånden, er et resultat av engasjement, reﬂeksjon og samarbeid mellom ansatte, barn og foreldre. Vår visjon, «Vi skaper dagen sammen», er ikke bare ord, men et levende prinsipp som gjennomsyrer alt vi gjør.

Vi henter inspirasjon fra Reggio Emilias pedagogiske ﬁlosoﬁ, der barnets stemme, nysgjerrighet og kreativitet står i sentrum. Barnehagen skal være et trygt og inkluderende sted, hvor hvert barn får mulighet til å være aktiv deltaker i sin egen læringsprosess. Gjennom lek, omsorg, vennskap og utforskning av nærmiljøet, legger vi grunnlaget for livsmestring, respekt og fellesskap.

Vi har fokus på tidlig innsats, og arbeider kontinuerlig for å utvikle inspirerende læringsmiljøer – både inne og ute. Sammen med dere foreldre og lokalsamfunnet, ønsker vi å skape gode opplevelser og trygge rammer for barna. Samarbeid og åpen dialog er avgjørende for at vi skal lykkes med vårt samfunnsmandat og verdigrunnlag.

Jeg vil takke alle som bidrar til at barnehagene i Nore og Uvdal er gode steder å være – for barn, ansatte og familier. Sammen skaper vi hverdagens magi, og gir barna verdifulle erfaringer de tar med seg videre i livet.

Med vennlig hilsen, Susanne Taalesen Kommunalsjef oppvekst og kultur

PEDAGOGISK PLATTFORM 1

Reggio Emilias pedagogiske ﬁlosoﬁ og vår inspirasjon

Det pedagogiske arbeidet i barnehagene er inspirert av en pedagogisk filosofi som har sitt utspring i Nord-Italia. Den pedagogiske tenkemåte, filosofi og væremåte overfor barn er internasjonalt anerkjent, og gjenspeiles i forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hensikten er å skape en pedagogikk som ivaretar barnet som subjekt med rett til aktiv deltakelse i egne lærings- og dannelsesprosesser. Pedagogisk dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering av praksis er utgangspunkt for utvikling av barnehagen som et demokratisk fellesskap.

«Et barn er skapt i og av hundre, barnet har hundre språk, hundre hender, hundre tanker, hundre måter å tenke på, og leke på, og snakke på… Barn har hundre språk, men blir frarøvet nittini og fortalt at de ikke finnes. Men barnet sier «Visst finns hundre»

Loris Malaguzzi

De tre pedagoger

Barnet:

Hvert enkelt barn har medfødte egenskaper og et potensiale av uendelig rikdom, kraft og kreativitet. Ved å ta barnet på alvor og legge til rette for mestring i et miljø som er tilpasset barnets evner og forutsetninger gir man de muligheter til å være aktive deltakere i egen læringsprosess. Barn utvikler seg og lærer gjennom relasjoner til andre barn. Leik og samspill utvikler sosial kompetanse og empati som er grunnleggende ferdigheter for et godt barnehagemiljø. Gjennom ett sosialt felleskap lærer barnet hvordan de blir kjent med andre, og i samhandling og lek gjør de meningsfulle erfaringer og utvikler egne sosiale ferdigheter.

«Jeg kan;

jeg kan tenke, jeg kan uttrykke meg på mange måter, jeg kan forstå, jeg kan mene, og ved hjelp av alt dette kan jeg også velge å påvirke – og jeg er også en del av en helhet»

(Anna Barsotti 1997:28)

Den voksne:

Barna trenger voksne som har evne til å lytte og være undrende og engasjerte sammen med dem. De voksne er barnas veiledere og oppmuntrer dem til å utforske og ﬁnne ut av ting. Relasjonen mellom den voksne og barnet er den voksnes ansvar, og forutsetningen for at barnehagen er et godt og utviklende sted å være.

Det fysiske miljøet:

Det fysiske miljøet inne og ute i barnehagen er i stadig forandring ut fra hva barna er opptatte av og hvordan de bruker miljøet. Læringsmiljøet skal ha et godt og variert utvalg av materialer og leker vekker nysgjerrighet og fantasi, og som oppmuntrer til kreativitet og samspill.

Den tredje pedagogen er utrolig viktig i barnehagelivet. Hvordan vi legger opp det fysiske miljøet på avdelingen avgjør mye av hvordan leken utvikler seg. Det er viktig å observere barna, bli kjent med hva de ønsker seg og trenger i leken sin. Først da kan man skape et lekemiljø som skaper magi. Vi bruker mye tid på utformingen av innemiljøet. Det er i stadig endring, der vi må ﬁnne ut av hva slags leker vi vil tilby barna, hva som fører til sololek og hva slags leker som fører til samspill og hva som inspirerer rommet til en god lek. Vi følger med så vi kan tilføre annet utstyr slik at leken kan videreutvikle seg. Det er også viktig at vi har mengder av lekemateriellet, da slipper vi blant annet mange konﬂikter og det bidrar til at mange kan leke sammen.

Vi har fokus på tidlig innsats, og et av de viktigste tiltakene er at barnehagen skal ha et inspirerende lekemiljø.

Barnehagene i Nore og Uvdal

I kommunen vår er det tre kommunale barnehager.

Nore barnehage

Barnehagen ligger lokalisert på Langodden i enden av veien og ved Norefjorden. Barnehagen ble bygd i 1987. Den ene delen av barnehagen er et nybygg fra 2019, og den andre delen er den gamle barnehagen som er totalrenovert. Uteområdet er romslig og nyoppusset i 2019. Vi har i tillegg et inngjerdet uteområdet på en naturtomt bak barnehagen. Vi har også en tursti med badeplass, gapahuk med bålplass og et revehi i gangavstand fra barnehagen.

Barnehagen har plass til inntil 40 barn (52) plasser i alderen 1-5 år.

Rødberg barnehage

Barnehagen ligger ved Skogenfeltet, rett ovenfor Rødberg sentrum. Barnehagen ble bygget i 1984, påbygd i 1989 og 2020. Nyrenovert høsten 2025. Den er lokalisert i et lite skogsområde med god utsikt mot Rødbergdammen og mot Rødberg. Barnehagens uteområde er variert og innbyr til lek og utforskning i naturlige omgivelser. Området består av både tilrettelagte lekearealer og naturpregede deler med trær, busker og terreng som stimulerer barnas motoriske utvikling og nysgjerrighet. Vi har et ﬂott turterreng og bruker både Bekkedalen, fritidsparken, Rødbergdammen, kraftverket og skogen som våre nærområder. Barnehagen har også sin egen gapahuk i Bekkedalen.

Barnehagen har plass til inntil 56 barn (71 plasser) for barn i alderen 1-5 år. Den er inndelt i to avdelinger, matsalen og kjøkken er “hjertet” i barnehagen.

Uvdal barnehage

Uvdal barnehage ligger ved fylkesvei 40/ Uvdalsvegen i Uvdal, rett ved siden av Uvdal skole. Barnehagen ble kommunal i 1985, og vi holder til i ﬁne lokaler som vi tok i bruk i 2016. Den ene delen av barnehagen er et nybygg fra 2016, den andre delen består av et totalrenovert bygg fra 1992. Uteområdet er romlig og ble delvis pusset opp i 2016 i forbindelse med bygging, og resten er pusset opp i 2020 og 2024. Barnehagen har mye fokus på gjenbruk, barns leik og bygge gode relasjoner. Vi har også en naturlekeplass med bålplass og lavvo i gangavstand fra barnehagen.

Barnehagen har plass til inntil 40 barn (50 plasser) i alderen 1-5 år.

Barnehagens formål og innhold

Barnehagen som pedagogisk virksomhet bygger på barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Leik

For barn er leken helt naturlig, det er helt essensielt i barns liv. Rammeplanen for barnehagen sier det så omfattende og ﬁnt; Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek - alene og sammen med andre» (R-17, s.20).

Barn bearbeider opplevelser og erfaringer gjennom leken. Barna leker ut sin opplevelse av livet, for eksempel en opplevelse de synes er vanskelig, deres speiling av hverdagslige situasjoner, eller yrker de er opptatt av. Dette er blant annet noe av det som gjør leken til noe av det viktigste vi gjør i barnehagen. Leken er barnas ﬂytsone, det er barnas fristed.

Leken er barns største læringsarena. I leken lærer man omsorg, hvordan man er en god venn, hvordan de skal regulere følelsene sine og man lærer å kjenne sine egne og andres grenser. I leken er det også mye språk, både kroppsspråk og verbalt. Med de rette lekekodene kan man få ﬂyt i leken selv om man ikke har språk enda, har en annen kultur eller snakker et annet språk enn de andre. I barns lek blomstrer språket og barna har en unik måte til å forstå hverandre uansett.

Det ﬁnnes mange typer lek i barnehagen. Noen eksempler er: konstruksjonslek, rollelek, funksjonslek, symbollek, hermelek, parallelllek, regellek og sanglek. Alle disse lekeformene er like viktige i barnehagen, på ulike stadier.

«Så kan du ligge her og jeg her og han der. Må vaske han før jeg drar, må alltid vaske han før jeg reiser. Under var det lissom vann man kan drikke i»

(Jente 4 år).

Vi ser viktigheten av å utforske nærmiljøet, bruke den fantastiske naturen vi har rundt barnehagene i kommunen vår og sammen jobber vi hele tiden med å gjøre lekeområdene våre mer spennende. Her får barna motorisk trening, kjennskap til naturen, de får brukt fantasien sin til de vakreste eventyr man kan tenke seg, de opplever spenningen den magien som bare naturen kan gi deg. Her trengs lite lekematerialer, bare en god dose fantasi.

De voksne i barnehagen må kjenne til barna og barnas leketendenser så godt at de kan gå inn og ut av leken for å veilede barna, uten å ødelegge den leken barna har selv. Man må også jobbe for at dagen ikke bare består av avbrytelser og overganger. La leken gå foran!

Alt kan lekes! Leken er en fullverdig aktivitet, og man kan skape aktiviteter i form av lek. Man kan ha tema som fører til lek. Drama og skuespill, sang og dans kan føre til lek. Gjennom leken kan man danne vennskap og man får en førstehåndserfaring med konﬂiktløsning. Alle må få muligheten til å bli inkludert i leken, samtidig må den gode leken skjermes. Alle disse grunnene gjør det så viktig at vi som voksenpersoner kan lek!

Omsorg

I barnehagene skal de voksne være med på utviklingen av empati og nestekjærlighet. Når vi viser barn omsorg skaper vi forutsetning for barnas trygghet og trivsel. Det å ha et fang å sitte på, få en klem eller bli strøket på kinnet kan gi trygghet og trøst. Omsorg vises også gjennom å skape et inkluderende miljø hvor alle barn føler seg verdifulle og respekterte.

«Det er å gi kos!»

(Jente, 4 år.)

Danning

Det er noen som har sagt at danning er det som sitter igjen inni deg når du har glemt det du har lært. Alle lærer mange ting i barnehagen - både i forhold til regler i leik og hvordan vi lager bilbane, hvor vi aker og hvor du kan løpe og ikke.

Enkelte ting husker vi bedre enn noe annet. Men i hjertet vil det alltid sitte igjen en varm og ﬁn klump av alt man har lært. Vi vet barn kan ta hensyn til hverandre, og at barns mening betyr noe. Alle kan tenke kloke tanker, men innimellom kan det være lurt å dele tankene med andre barn og voksne. Aktiviteter i barnehagen hjelper barna med selvfølelsen og mestring, dette blir viktig videre i livet! Dette gjør deg til den du er!

Vi vet at barn klarer mer enn det vi tror!

«Vi skal passe på at ingen får pinnene på seg»

(Gutt, 5 år.)

Læring

I barnehagen vil vi at barn skal få mange opplevelser som de kan ta med seg inn i leken. Vi snakker med barna og undrer oss sammen med dem. Barn lærer best når det er noe de er opptatt av og interesserer seg for. Det er viktig at vi som jobber i barnehage tar tak i barnas kunnskap og interesser, og lager prosjekter ut ifra dette. I barnehagen deles erfaringer og opplevelser. Vi har alle litt å lære av å se ting gjennom barns øyne.

«Se, jeg klarer å smøre og dele brødskiva mi selv uten hjelp!»

(Jente, 3 år.)

Vennskap og felleskap

I barnehagene skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle. De voksene skal forebygge utestenging, mobbing, krenkelser, diskriminering og uheldige samspillsmønstre. Det er de voksnes ansvar og passe på at alle har noen å være sammen med, sammen skal vi skaper ett varmt og inkluderende miljø, der alle utvikler trygghet og respekt for hverandre.

Gjennom samhandling i lek og hverdagsrutiner utvikler vi en barnekultur der mangfold verdsettes, og der alle barn opplever at de hører til og har en viktig plass.

Kommunikasjon og språk

Gjennom barnehageårene skal barna bli gode til å snakke sammen. Vi voksne skal støtte og hjelpe med å sette ord på barns tanker, meninger og følelser. Gjennom å leke med ord og sammen med voksne undre seg over ordene, skal barna få varierte og positive erfaringer. Vi voksne har et ansvar for å tilrettelegge for et inkluderende språkmiljø, der alle barn gis likeverdige muligheter til å uttrykke tanker, følelser og meninger, uavhengig av blant annet kulturell bakgrunn og morsmål.

«Det viktigste i kommunikasjon er å høre det som ikke sies» (Peter Drucker)

Barns medvirkning

«Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet.

Barna skal ikke overlates til et ansvar de ikke er rustet til å ta.» RP (2017) S.27.

Barna er med og påvirker innholdet i hverdagen ut ifra alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Som lydhøre voksne tar vi barna på alvor, og klarer å fange opp deres syn og meninger på det de er opptatt av ved hjelp av observasjoner, dialog og samtaler med barna, og pedagogisk dokumentasjon. Gjennom medvirkning får barna mulighet til å kunne se seg selv i et fellesskap hvor de kan gi uttrykk for sine meninger, få tid og rom til å undre seg og reﬂektere, og bli møtt med respekt og anerkjennelse.

Foreldresamarbeid

Foreldrene er barnehagens nærmeste samarbeidspartnere. De har ansvaret for barnas oppdragelse, mens barnehagen skal være en støtte i omsorgs- og oppdrageroppgavene. Vi arbeider for at samarbeidet skal være preget av åpenhet, tillit og gjensidig respekt. Vi ønsker at foreldrene skal være med på å skape den gode barnehagen. Barn og foreldres trygghet henger sammen.

Tid og engasjement som foreldre bruker i barnehagen er en investering i barnas trivsel. Foreldrene inviteres til å komme med forslag og ideer, delta på foreldremøter, ulike sosiale arrangementer og i barnehagens samarbeidsutvalg. Det er utarbeidet et samarbeidshefte mellom foreldre, barnehage, skole og helse.

Alle får tilbud om oppstartsamtale, to årlige foreldresamtaler samt foreldremøter. I tillegg arrangerer vi diverse uformelle arrangementer i barnehagene. Vi ønsker at disse møtene i barnehagen skal være en møteplass der foreldrene kan bli kjent med hverandre, og utvikle et sosialt nettverk i nærmiljøet. Foreldre sikres medvirkning gjennom deltakelse i foreldreråd, foreldrenes samarbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalg (SU). Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og et verdigrunnlag som det er barnehagens oppgave å forvalte.

Tilvenning og overganger

Overgang mellom hjem og barnehage I overgangen mellom hjem og barnehage er det ekstra viktig med et nært og tett samarbeid. Barnehagen har egne rutiner for hvordan tilvenningen planlegges i samråd med foreldrene. Disse rutinene bygger på en forståelse av at små barn trenger tid til å etablere trygg tilknytning til

nye omsorgspersoner og at graden av det kan være individuelt. Det forventes at foreldre setter av god tid til å være sammen med barnet i barnehagen den første tiden, og at dagene ikke blir så lange i oppstarten.

Overganger innad i barnehagen

Det vil også være overganger innad i barnehagen fra en avdeling til en annen. Det er viktig for oss at overgangene oppleves positivt for barna.

I løpet av barnehagetiden vil de ﬂeste barn bytte avdeling, for eksempel fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling. For at det skal bli en lettere overgang, har vi besøksdager på ny avdeling, slik at barna skal få tid til å bli godt kjent før ﬂyttingen skjer. Barnehagens rutiner for denne overgangen bygger på en forståelse av at barna trenger gradvis tilvenning, og at det skapes positive forventninger til overgangen.

Overgang fra barnehage til skole

Nore og Uvdal kommune har utarbeidet en plan for overgangen fra barnehage til skole. Vi har trekantsamtaler mellom barnehage, skole og foreldre i forkant av skolestart der fokuset er barnets styrker.

De eldste barna er mye samlet i en egen gruppe, hele det siste året får de kjenne på det å være eldst. De har gjennom årene i barnehagen fått mange erfaringer og ulike kompetanser som de tar med seg inn i skolehverdagen. Det er stort fokus på fellesskap, mangfold og inkludering. Vi ønsker at barna skal sitte igjen med nysgjerrighet og glede, og at de har stor tro på at skolehverdagen blir bra.

Arbeidsmåter

Prosjektarbeid

Når vi har prosjektarbeid i barnehagen, jobber vi med et langsiktig tema barna kan fordype seg i sammen med andre. Temaet på prosjektarbeidet kan være utfra barnas interesser eller voksenstyrt. Hensikten er å lære, sanse og undre oss sammen.

Alle skal få bidra med ønsker, tanker og synspunkter tilpasset barns alder og forutsetninger. De voksne har ansvaret for å sette visse rammer rundt prosjektarbeidet. Barna skal føle et eierforhold og føle at deres bidrag har en sentral plass. Prosjektarbeidet har ikke nødvendigvis en begynnelse eller slutt, alt trenger ikke være planlagt, men kan likegodt skje spontant i hverdagen. Det handler om å følge nysgjerrigheten og engasjementet som oppstår hos barna og de voksne.

Eksempel på prosjektarbeid:

Ku-prosjektet

Lille larven aldri mett

Prosjektet ble til ut ifra interessen rundt boken

«Lille larven aldri mett». Barna viste stor interesse rundt elementene i boka gjennom sansene. Barna lyttet til boken, lagde larven i forskjellige materialer, lekte fortellingen og gjenfortalte fra boka. Her lærte barna mye om begreper, farger, mengder og ﬁn- og grovmotorikk. Barna ﬁkk se livssyklusen til sommerfuglen, vi var ute og lette etter larver og oppdaget interessen rundt andre småkryp som også ble småprosjekter. Vi avsluttet prosjektet med å smake på alt i fortellingen.

Digital praksis i barnehagen

Barna skal få muligheter til å leke, lære og skape noe gjennom digitale uttrykksformer. De skal ha mulighet til å utforske digitale verktøy og tekniske hjelpemidler, og bruke disse kreativt, som f.eks. smartboard, projektor, lysbord, iPad, pc, kopimaskin, kamera på telefon o.l. Ansatte bruker digitale verktøy i situasjoner der det er naturlig på en kreativ måte sammen med barna, samtidig som de brukes med omhu.

Fagområdene

Kommunikasjon, språk og tekst

«Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.» (Rammeplanen)

Barn lærer språk best gjennom å være språklig aktive.

Slik jobber vi med fagområdet:

• I barnehagene våre bruker vi språket aktivt i hverdagen ved å benevne det vi ser og gjør.

• Høytlesning er en stor del av hverdagen, det skaper felleskap og inspirasjon til videre leik mellom barna.

• Da vi er inspirert av Reggio Emilia er prosjektarbeid en viktig del av hverdagen. Når vi jobber med prosjekt bruker vi ulike formidlingsmåter som høytlesning, sang, leik og dramatisering.

• Barn og voksne synger, leker med rim og regler, rytmer og ord. Dette blir konkretisert med bevegelser og bilder. På denne måten blir de kjent med språket og utvikler begrepsforståelse.

• Skriftspråk blir synliggjort ved at det henger alfabet på veggene, leker blir kategorisert med bilder og navn, bøker er tilgjengelig, samlingene konkretiseres med dagtavler, personalet støtter barns utforskning av skriftspråket, som leike skrift, tegning og bokstaver.

• De voksne er bevisste på å alltid ha tid til hverdagssamtaler. I hverdagssamtaler får barna anledning til å fortelle, undre seg, stille spørsmål og reﬂektere sammen.

• I barnehagen er vi sammen med barna nysgjerrige på andres språk, kulturellere utrykk og identiteter.

Fra barnemunn:

«Me prata noring og da heiter de «E»»

«jeg låver vi skal lese»

«hvem skal vi lese først? du kan bare velge en»

Kropp, bevegelse, mat og helse

Vi har fokus på god helse gjennom lek, aktiviteter, bevegelse, turer i nærmiljøet, musikk og dans.

Vi hjelper barna med å forstå og respektere egne og andres grenser og følelser, og sørger for at det er tid til avslapning, ro og hvile i løpet av dagen. Gjennom variert lek og bevegelse får barna styrket kroppslig trygghet, koordinasjon og selvfølelse. De voksne legger til rette for aktiviteter som stimulerer både grov- og ﬁnmotorikk, og gir barna mulighet til å utforske, utfordre og oppleve mestring i trygge omgivelser. Dette bidrar til trivsel, helse og livsmestring, og danner grunnlag for videre læring.

Vi legger vekt på å skape en god atmosfære rundt måltidene med samtaler, fellesskap og «matmot» (mot til å tørre å prøve nye smaker). Vi lar barna være med på å dekke bord og servere mat, lage mat på tur, besøke lokale gårder eller knytte mat til prosjektarbeid og tradisjoner. Vi planter, plukker og høster grønnsaker, frukt og bær. Dette gir innsikt i matens opprinnelse, årstidene og produksjon. Vi lærer barna viktigheten av håndvask og personlig hygiene gjennom rutiner aktiviteter og sanger.

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst er å utforske og undres over materialene vi møter på veien ute og inne. Kreativitet er mer enn kunst og kultur. Det handler også om følelser, sansing, dramatisering og estetiske uttrykk. De yngste barnas formingsprosesser handler i stor grad om å få oppdage materialer, utforske og eksperimentere.

Natur, miljø og teknologi

Barnehagene skal jobbe for at barna får en god opplevelse av det å være ute i naturen til alle årstider. Alle barnehagene har lavvo eller gapahuk som de bruker jevnlig gjennom året som er et samlingspunkt for barna. Turer til områder rundt barnehagen, lavvoen eller gapahuken gjør at barna blir kjente og trygge i disse omgivelsene. Dette er med på å gjøre barna nysgjerrige, og gi de mestringsfølelse av å bevege seg i naturen. Gjennom å orientere seg i naturen skaper det gode muligheter til lek. Barna får også god kjennskap til dyr og natur på disse stedene.

Gjennom kildesorteringen i barnehagen og søppelplukking når vi er på tur gjør vi barna bevisste på miljø og det å ta vare på naturen vi har rundt oss. Vi plukker bær og samler naturmaterialer som vi kan bruke når vi leker eller ta med tilbake til barnehagen.

Vi gir barna kjennskap til bruk av øks, kniv og sag i trygge rammer. Gjennom undring og forskning får barna også erfaring med at man kan bruke teknologiske hjelpemidler i naturen som digitalt mikroskop, apper om dyr og planter for å ﬁnne svar på det vi lurer på.

Fra barnemunn:

«Når jeg er ute, blir jeg glad»

«Snøballer kan være kjempe egg»

«Zoom inn på ansiktet. Zoom inn på rompa»

Antall, rom og form

Gjennom arbeid med fagområdet antall, rom og form vil vi at barna skal få muligheten til å oppdage og undre seg over matematiske sammenhenger i hverdagen. De voksne i barnehagen skal legge til rette for at barna skal få leike og eksperimentere med tall, mengde og telling, og få erfaring med ulike måter å uttrykke det på. Vi vil ha fokus på barns matematiske samtaler og kroppslig matematisk utforskning slik at barna får ulike erfaringer med matematisk kompetanse. Til inspirasjon bruker vi ulike bøker, spill, musikk, digitale verktøy, naturmaterialer, leker og utstyr.

Etikk, religion og ﬁlosoﬁ

Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi jobber de voksne i barnehagen for at barna skal få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn. Dette for å få kjennskap til forskjellige kulturer. Barna skal få mulighet til å utforske og undre seg over filosofiske spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Sammen skal vi utvikle empati, respekt og interesse for hverandre, og forstå verdien av mangfoldet i et fellesskap.

Fra barnemunn:

«Pynter treet, må det når det er jul»

«Plukka bær, luletre»

«Baker pepperkake. Nam Nam… det er godt».

«Pynta med kongler»

«Skal vi lage påskepynt?

Fra barnemunn:

«En, to, fire. Bygge tårn!»

(jente 2,5 år)

Nærmiljø og samfunn

Gjennom barns medvirkning skal barnehagen legge grunnlaget for utforskning, opplevelser og erfaringer i nærmiljøet og samfunnet. Der skal barna få muligheten til å bli kjent med personer og steder i nærheten av barnehagen. Barna får muligheten til å bli kjent med lokale tradisjoner og lokal historie som for eksempel bygdetunet, stavkirkene, kraftverket og jernbanen. Barna skal også få bli kjent med samenes kultur og hvordan de lever.

Fra barnemunn:

«Mø, mø…tuer»

«Kuene spiser og er i sølepytten»

«Se på hestene»

«Kan vi gå til Gruffaloskogen»

«Skal vi gå til Joker-Lars?»

«Skal vi på Coopen eller Kiwi i dag?»

KVALITETSARBEID

Kvalitetsarbeid for oss handler både om å jevnlig planlegge, gjennomføre og evaluere det vi gjør, men også om å kontinuerlig følge med i tiden og drive pedagogikken vår fremover. I det daglige er reﬂeksjon sammen med andre barn og voksne en kontinuerlig prosess. Vi setter også av tid til reﬂeksjon på avdelingsmøter, personalmøter og i veiledning med den enkelte medarbeider. Hvert år leser vi faglitteratur sammen som vi drøfter og diskuterer på personalmøtene våre. Da snakker vi mer samme språk og vi utfordrer våre tankesett.

Barnehagene i Numedal har en felles plan for et trygt og godt barnehagemiljø. Hver barnehage utarbeider hvert år sin egen plan for å forebygge og sikre at alle har et trygt og godt barnehagemiljø. Denne planen er et sentralt arbeidsverktøy gjennom året.

Alle med – felles kompetanseløft i Kongsbergregionen

• Alle barn, unge og voksne opplever mestring hver dag.

• Alle barn, unge og voksne er ressurser i et inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel, lek og læring.

• Personalet deltar aktivt i profesjonelle læringsfellesskap hvor alle reﬂekterer over felles verdier og vurderer og videreutvikler sin pedagogiske praksis til barn og unges beste.

• Alle barnehager, skoler og PPT benytter data ogforskningsbasert kunnskap for å drive systematisk utvikling av læringsmiljøet.

Barnehagene har siden 2018 deltatt i kompetanseløft i Kongsbergregionen kalt «Alle med». Hele personalet har jobbet med moduler innenfor relasjoner og fysisk lekemiljø. Fra høsten 2024 er fokusområdet språk. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) tilbyr språkmoduler. Modulene gir barnehageog skoleansatte, Helse Numedal og PPT mulighet til å styrke sin kompetanse tverrfaglig i arbeidet med språklig bevissthet og inkluderende språkmiljø.

Barnehagene har kontinuerlig fokus på tidlig innsats. Det handler om å identiﬁsere og støtte barn som har behov for ekstra hjelp så tidlig som mulig i deres utvikling. Alle barnehagene bruker ulike støtteprogrammer og observasjonsverktøy slik som f.eks COS-P kurs, introduksjonskurs i PLS og Smart Oppvekst.

I våre barnehager synliggjør vi kvaliteten i det pedagogiske arbeidet ved å utarbeide årsrapporter hvert år, hvor vi evaluerer året. Vi dokumenterer hvordan barnehagens årsplan og pedagogiske tiltak i tråd med rammeplanen gjennomføres og vurderes. Gjennom disse årsrapportene synliggjøres det også for foreldrene hvordan barnehagene arbeider. Disse dokumentasjonene gir barnehagene et grunnlag for å justere praksis, styrke kompetanse og sikre kvalitetsutvikling – år etter år.

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (R17)

Barnehageloven §1

Formålsparagrafen

Barnehageloven §2

Barnehagens innhold

Lokale planer barnehagene bruker i arbeidet sitt

• Språkplan for Numedal

Felles plan for språkarbeid i barnehagene og skolene i Numedal

• Handlingsplan for trygt og godt barnehagemiljø for Numedal

Handlingsplanen er individuell for hver barnehage.

• Traﬁkksikker kommune

De tre barnehagene i Nore og Uvdal kommune er alle godkjent traﬁkksikker barnehage.

Vi er en traﬁkksikker kommune og kommunen har en traﬁkksikkerhetsplan.

• SMART Oppvekst

Smart oppvekst handler om å lære barna ferdigheten i å se alt som er bra hos seg selv og andre.

• Handlingsveileder: Bedre tverrfaglig innsats, felles for Numedal

• Skreppa

Lokal plan med kulturell inspirasjon for barn og unge i Nore og Uvdal

• Foreldresamarbeid

• Overgang barnehage/skole/SFO

Traﬁkksikker kommune SMART oppvekst

Layout: Reklamemakeriet

Nore og Uvdal kommune