Røde Kors magasinet 2023 – 01

Røde Kors MAGASINET

Flyalarmer dag og natt er en del av hverdagen.

Det siste halve året har sykepleier Åge Bøyum transportert medisinsk utstyr til sykehus øst i Ukraina. I løpet av de siste 12 månedene har Røde Kors-bevegelsen hjulpet

11,7 millioner mennesker i Ukraina.

Vi kan ikke ta med oss noe når vi en gang skal forlate denne verden. Men vi kan etterlate oss muligheten til å gi noen andre et bedre liv. Velger du å gi en testamentarisk gave til Røde Kors, kan du være trygg på at ditt bidrag vil komme mennesker til gode, enten lokalt i Norge eller i andre deler av verden.

Er dette noe du vil vite mer om? Skann QR-koden eller ta kontakt med Siri Antonsen, ansvarlig for arv og testamentariske gaver, på telefon 916 21 942 eller e-post siri.antonsen@redcross.no

Røde Kors kan også være behjelpelig med gratis advokathjelp for å sette opp et testament.

Beredskap betyr også god egenberedskap

Påsken står foran oss. Hjelpekorpset er et kjent og kjært innslag for alle som tilbringer høytiden på fjellet. Men langt fra alle reiser til fjells. Påsken kan like gjerne tilbringes hjemme, i byen, ved sjøen eller andre steder. Røde Kors har utflukter, åpne kafeer og aktiviteter over hele landet. Ta gjerne kontakt med ditt lokale Røde Kors og se om de har noe som passer for deg!

n Beredskap er sentralt i Røde Kors. Det gjelder ikke minst for hjelpekorpset som står klart til å rykke ut døgnet rundt, hele året. Den frivillige innsatsen er en viktig brikke i den norske redningstjenesten. Samtidig innebærer beredskap at vi alle tar mer ansvar for oss selv og våre nærmeste. Verdensbildet preges av krig, energikrise, matmangel og trusler om bruk av atomvåpen. God egenberedskap er noe alle bør tenke gjennom.

n Myndighetene anbefaler at alle innbyggere selv sørger for å ha mat, vann og utstyr til å klare seg selv i tre døgn dersom strømmen går, vannet forsvinner eller andre hendelser inntreffer. Med et lite reservelager av det du er mest avhengig av, er du bedre rustet til å klare deg.

n God egenberedskap kan også innebære litt ekstra kapasitet til å hjelpe andre. I dette nummeret av Røde Kors-magasinet får du noen tips som kan gjøre nettopp deg til en god «beredskapsnabo».

n Vi har nå lagt bak oss Frivillighetens år 2022, et år med både nasjonale og lokale markeringer landet rundt. Frivillig

RØDE KORS-MAGASINET

01/2023 – 103. ÅRGANG

Utgiver: Røde Kors i Norge

President: Thor Inge Sveinsvoll

Generalsekretær: Anne Bergh

innsats har fått fortjent heder og oppmerksomhet. I Røde Kors ville vi ikke fått utrettet noe som helst uten de frivillige. I snart 160 år har frivillig innsats vært selve fundamentet i vår organisasjon. Og behovet for frivillige øker.

n Røde Kors-frivillige er overalt i samfunnet og bidrar til inkludering og sosiale møteplasser for både unge og gamle. Mennesker trenger mennesker, særlig i sårbare situasjoner. Krigen i Ukraina har sendt over 8 millioner mennesker på flukt ut av landet. Samtidig er det krig og konflikt også mange andre steder, og et økende antall mennesker er i stor nød. Flyktningene som er kommet til Norge, om de er fra Ukraina eller andre land, gir uttrykk for at de setter pris på møtet med frivillige fra Røde Kors på mottakene og ute i lokalsamfunnene.

n Som ettbarnsmoren Ania Kutsyba fra Ukraina sier: ”Arbeidet som Røde Kors gjør her er veldig viktig for oss. Hvis vi bare skulle sittet inne på rommet ville jeg blitt ganske ødelagt i hodet”. Ania kom fra Lviv til flyktningmottaket i Malvik i Trøndelag i juni i fjor.

Takk for at du støtter

Beredskap innebærer

Ansvarlig redaktør: Øistein Mjærum

Redaktør: Marianne Wellén

Telefon: 22 05 40 00

E-post: marwel@redcross.no

Forsidefoto: Roar Dalmo

Moltubak

Har dere adresseendringer eller andre henvendelser: Kontakt kundeservice på rodekors.no

Design: Spoon AS

spoonagency.no

Trykk: Panzerprint AS

Trykt utgave: ISSN 1503-5786

Digital: ISSN 1892-7971

Slik kan du hjelpe!

Se rodekors.no eller

ring 22 05 42 20

» Gi fast hver måned til vårt arbeid

i Norge eller internasjonalt

» Bli medlem og hjelp i ditt nærmiljø

» Bli frivillig og gi av din tid

at vi alle tar mer ansvar for oss selv og våre næmeste.

Thor Inge Sveinsvoll President i Røde Kors

Jordskjelvet i Syria og Tyrkia: Enorme

ødeleggelser

Tyrkia og Syria ble rammet av et kraftig jordskjelv med styrke 7,8 natt til 6. februar. Minst 46.000 mennesker er bekreftet døde. Det har vært over 2000 etterskjelv. WHO sier dette den verste naturkatastrofen i den europeiske regionen på 100 år.

Redningsarbeidet pågår for fullt, flere uker etter jordskjelvet som rammet 16 millioner mennesker i grenseområdene mellom Tyrkia og Syria.

Nødhjelpsinnsatsen blir enorm etter jordskjelvet Røde Kors forbereder seg nå i to land, men med størst fokus på Syria. Det er ikke lenger håp om å finne overlevende, men arbeidet med å bringe ut de døde pågår for fullt.

Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne (IFRC) har bedt om 200 millioner sveitsiske francs (2,2 mrd NOK) til Syria, og 450 millioner (nesten 5 mrd NOK) til Tyrkia. Pengene skal gå til en nødhjelpsinnsats som vil pågå i lang tid.

– Røde Kors i Norge har i første omgang bevilget 10 millioner kroner til nødhjelpsinnsatsen både i Tyrkia og Syria, sier Jørgen Haldorsen, utlandssjef i Røde Kors og legger til at i Syria har 11 år med krig gjort at mange mennesker bor i hus som ikke kan stå imot et så kraftig jordskjelv. Vi hører at hus fortsatt kollapser.

Flere tusen frivillige er i gang. Tyrkia Røde Halvmåne har 960 ansatte og omtrent 4.500 frivillige mobilisert store ressurser i redningsarbeidet. De gir psykososial førstehjelp og deler ut telt, tepper og mat i de berørte områdene. For å sørge for mat til flest mulig har de også sendt mobile kjøkken til området, som kan lage mat til mange mennesker.

I Syria Røde Halvmåne (SARC) er rundt 4.000 frivillige i gang med førstehjelpsinnsats, redningsarbeid og annen nødhjelp i de jordskjelvrammede områdene. Ambulansene frakter skadde til sykehus imens redningsaksjonen pågår for fullt.

–Vi forbereder oss på en nødhjelpsinnsats som kommer til å pågå i lang tid framover, sier Haldorsen.

GI LIVSVIKTIG HJELP!

Vipps til 2272

KORS I

NORGE

På Jernbanetorget ved Oslo sentralstasjon ble det satt opp en utstilling som satte fokus på helsearbeidere i krig og konflikt. På tirsdagen ble det gjennomført en digital skoletime for 2.500 elever i hele Norge. Onsdag inviterte Røde Kors i Norge til et humanitært forum, med blant annet generalsekretær i Det internasjonale Røde Kors (ICRC) Robert Mardini. Her var det fokus på hvordan vi sikrer humanitær hjelp i en langvarig konflikt.

MARKERTE ETT ÅR MED KRIG I UKRAINIA

I løpet av en uke ble det landet rundt gjennomført forskjellige markeringer for å løfte de humanitære konsekvensene av krigen i Ukraina.

Utenfor Nobels Fredssenter i Oslo arrangerte Røde Kors sammen med Caritas, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna, en markering for ofrene for krigen i Ukraina. – Jeg er imponert over den store innsatsen som er lagt ned denne uken for å løfte de humanitære behovene i Ukraina og blant flyktninger i Norge. Vi har sammen markert at dette er den største humanitære krisen vi har sett i Europa i etterkrigstiden. Vi må ikke glemme de menneskelige lidelsene. De sivile tapene og behovene for hjelp i Ukraina er enorme, sa Anne Bergh, generalsekretær i Røde Kors på vegne av de seks organisasjonene. Her sammen med Torstein Bae fra Flyktninghjelpen.

Lokalforeninger over hele landet arrangerte sammenkomster med flyktninger og lokalsamfunn. Rundt 200 mennesker gikk i fakkeltog gjennom Porsgrunn sentrum (bildet) da Telemark Røde Kors ønsket alle flyktninger velkommen til Norge. I Førde ble det fullt på den internasjonale kaféen, med over 70 nye fra Ukraina som møtte opp.

Foto: Sol Sigurjonsdottir

Foto: Nora Alette Sandberg

John Harald Bondevik fra Røde Kors ledet en direkteoverført skoletime fra Siggerud skole i Oslo. På timeplanen stod «Ett år med krig i Ukraina». 2.500 elever fulgte opplegget digitalt.

Foto: Sol Sigurjonsdottir

Foto: Kjersti Veel Krauss

Fremtidens frivillige beredskap

De siste årene har vist oss at beredskapssituasjonen i Norge kan endre seg raskt, og at vi som støtteaktør for norske myndigheter både må og kan møte de behovene som kan oppstå. Samtidig vet vi at vi står sterkere når vi har riktig opplæring, verktøy og kunnskap på plass før en krise oppstår.

Noen kriser og uønskede hendelser oppstår på grunn av valg individer eller aktører tar. Men svært mange er resultatet av endringer i samfunnet, naturbruk og klima over tid. Røde Kors og Institutt for samfunnsforskning har derfor brukt de siste to årene på å undersøke hva vi i den frivillige beredskapen kan vente oss i tiårene som ligger foran oss.

SKANN QR-KODEN OG LES RAPPORTEN FREMTIDENS FRIVILLIGE BEREDSKAP

Vær en beredskapsnabo

Du må kunne ta vare på deg selv for å kunne ta vare på andre. Hvis det oppstår en ekstraordinær hendelse, og du klarer deg bra, oppfordrer Røde Kors at du sjekker med naboer, familie og venner om de trenger din bistand.

Tekst: Røde Kors Foto: Gaute Gjøl Dahle/DSB

God egenberedskap innebærer også at man har litt ekstra kapasitet til å hjelpe andre. Her har du noen tips som kan gjøre nettopp deg til en god «beredskapsnabo».

Myndighetene anbefaler at alle innbyggere selv sørger for å ha mat, vann og utstyr til å klare seg selv i tre døgn dersom strømmen går, vannet forsvinner eller andre hendelser rokker ved hverdagen slik vi kjenner den.

Med et lite reservelager av det du er mest avhengig av, er du bedre rustet til å klare deg.

– Dersom man ligger i forkant og sørger for god egenberedskap, vil det helt klart lette byrden for myndighetene og frivillige organisasjoner i en akuttsituasjon, sier Anders Thorheim, leder for beredskap i Røde Kors i Norge.

Utfordrende for mange

Thorheim oppfordrer alle til å tenke beredskap også utover egen husstand, siden ikke alle planlegger for eller har en god nok egenberedskap. Boforhold, alder eller sykdom kan være utfordrende hvis en ekstraordinær situasjon oppstår.

Hvis offentlige tjenester ikke er i funksjon, vil enkelte få det tøft under krevende situasjoner med ekstremvær, stengte butikker eller ødelagte veier, sier han og legger til at noen bor smått uten lagringsmuligheter, mange mangler vedovn og andre har kanskje en helse som tilsier at det ikke er så lett å ta vare på seg selv i en krise hvor man blir isolert.

En hjelpende hånd vil alltid komme til nytte, og da skal det kanskje ikke så mye til før man kan bety noe for andre under en krise.

– Som en god beredskapsnabo kan du ut fra hvor du bor og hvordan nabolaget ditt er vurdere om det er noe du kan forberede og bidra ekstra med i fall en krise skulle inntreffe. Har du mulighet til å lagre noe ekstra rent vann, har du tilgang til mye fyringsved, eller kanskje du har fått fatt i mye mat som kan lagres over lang tid. Dette kan være sårt etterspurte artikler som kan komme flere i ditt nabolag til gode dersom en krise skulle inntreffe, sier Thorheim.

Anders Thorheim, leder for beredskap i Røde Kors i Norge.

DSBs anbefalinger til egenberedskap

Dette bør du ha hjemme:

9 liter vann per person (husk at du også trenger vann til å trekke ned i do)

Mat for tre dager, feks: to pakker knekkebrød, en pakke havregryn, tre bokser middagshermetikk / tre poser tørrmat, tre bokser med pålegg med lang holdbarhet, noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade

Medisiner du er avhengig av

Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming

Grill eller kokeapparat som går på gass

Stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe

Fyrstikker eller lighter

Varme klær, pledd og sovepose

Førstehjelpspakke

Batteridrevet DAB-radio   Batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen

Våtservietter og desinfeksjonsmiddel

Tørke-/toalettpapir

Sanitetsprodukter

Litt kontanter

Ekstra drivstoff og ved/ gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging

Jodtabletter ved atomhendelser dersom du er under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme Skann QR-koden og les mer på dsb.no

Slik lagrer du vann

For å dekke grunnleggende behov anbefaler vi å lagre 9 liter vann per person i husstanden. Følger du disse rådene kan vannet fint lagres i årevis, og fortsatt være trygt å drikke.

Rengjør flasker eller dunker

For å sikre best mulig holdbarhet på vannet ved lagring bør man vaske flaskene/dunkene med såpe og vann og skylle dem. Tilsett deretter to korker husholdningsklorin per 10 liter vann. La det stå i minst 30 minutter før du skyller godt.

Bruk kaldt vann

Etter rengjøringen fyller du flaskene eller dunkene helt fulle med vann fra springen. La vannet renne helt til det er kaldt, slik at du lagrer «nytt» vann. Varmt vann anbefales ikke som drikkevann, da varmt vann frigjør metaller fra rørnettet.

La vannet stå mørkt og kjølig Vann skal helst lagres på et mørkt og kjølig sted uten direkte sollys. Sollys og høy temperatur kan langsomt bryte ned plastbeholdere slik at det blir lukt og smaksstoffer i vannet. Det kan også føre til vekst av alger. Vannbeholdere skal ikke oppbevares i rom hvor bensin, plantevernmidler og andre lignende stoffer står. Årsaken er at damp fra disse kan trenge inn i plast. Frost gjør at vannet fryser. Det kan ødelegge en full flaske, selv om vannkvaliteten ikke nødvendigvis blir dårligere.

Kan stå i årevis

Hvis vannet er tappet på godt rengjorte beholdere og vannet er av god kvalitet – som det meste av norsk drikkevann er – kan vannet stå i årevis uten at det blir farlig å drikke det. Med tiden vil stoffer fra plastbeholdere lekke ut i vannet. Det vil påvirke smaken på vannet, men vannet er ikke farlig å drikke. For å sikre god smakskvalitet bør man bytte vannet en gang i året. Du kan også vurdere å lagre vann på glass. Sammenlignet med plastlassbeholdere er glass tettere og mindre utsatt for inntrengning av lukt. Litt rar smak eller lukt har imidlertid ikke noe å si for helsen.

Kjøp av butikkvann

Du kan også kjøpe vann og lagre det. At butikkvann har holdbarhetsdato handler mest om at produsentene kan garantere innholdet slik de fremstiller det. At vannet etter hvert kan få en emmen smak fordi flasken ikke er helt tett – og plasten kan avgi smak på vannet – betyr ikke at vannet er helseskadelig å drikke.

MED SOM

KRIGEN ARBEIDSPLASS

Vissheten om at innsatsen kommer mennesker i nød til nytte, gjør at Åge Bøyum nok en gang har valgt en krigssone som arbeidsplass.

DNIPRO,

Delegat Åge Bøyum kjører mange mil med medisinsk utstyr for å bistå den hardt prøvede befolkningen øst i Ukraina.

DNIPRO, UKRAINA

Flyalarmer dag og natt er en del av hverdagen for norske Åge Bøyum, som det siste halve året har jobbet for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) øst i Ukraina. Til vanlig arbeider han som helsekoordinator i Lærdal kommune, men for sekstende gang har sykepleieren, opprinnelig fra Trondheim, reist ut for Røde Kors for å bruke sin kompetanse i et land i krise.

Vi møter ham i Dnipro en iskald februardag, hvor han som sykehusdelegat og spesialistsykepleier for ICRC har ansvaret for transporter med medisinsk utstyr til sykehus som behandler pasienter fra nærområdene. Blant pasientene er det flere med krigsskader.

Midt i krigen

Bøyum og kollegene laster bandasjer, sprøyter, dren og medisiner og legger ut på veien mot områder hvor sivilbefolkningen lever under tøffe forhold. Menneskene som bor her, har det siste året måttet leve med strømstans, vannmangel og kontinuerlig fare for å bli

Åge Bøyum har ansvaret for å transportere medisinsk utstyr til sykehus nær frontlinjen øst i Ukraina.

truffet av raketter. – I noen av disse områdene hører vi ofte lyden av artilleri når vi leverer utstyr. Vi er bare i områdene noen få timer, men for de som lever med dette døgnet rundt, både voksne og barn, er dette et tøft liv, forteller Åge.

Denne dagen er det sykehusene i byene Novomykolaivka og Pokrovs´ke som er målet for den medisinske transporten. Turen går sørover fra Dnipro via storbyen Zaporizizja og østover.

Langs veien passerer de tre bilene fra ICRC en rekke tungt bevoktede militære kontrollposter, og i grøftekantene ligger velkjente spanske ryttere, store kryss i metall som brukes til å sperre veier raskt ved behov.

Veiene går gjennom det som ser ut som endeløse jorder, og forbi små landsbyer med lave og ofte nedslitte hus.

– I områdene nær kontaktlinjen ser vi ofte utbrente kjøretøy langs veien og veldig mange sivile bolighus har fått skader. Av og til ser vi ueksploderte bomber i veikanten, forteller Bøyum, på vei til det første sykehuset som skal få forsyninger fra Røde Kors denne dagen.

Drivkraften

Medisinsk utstyr til bruk på sykehus og av mobile helseteam i Ukraina er ett av mange formål som norske givere og donorer har bidratt til med sin økonomiske støtte til Røde Kors.

– Hjelpen kommer frem, og det er det som gjør at jeg velger å jobbe her. Det pågår en krig med et omfang vi ikke har sett siden andre verdenskrig og da føles det meningsfylt å vite at det man gjør har en positiv effekt for sivilbefolkningen, sier den erfarne felt sykepleieren.

Etter nærmere tre timer i baksetet på en landcruiser, ankommer vi det lille sykehuset i småbyen Novomykolaivka. Utstyret losses raskt, papirer signeres og det blir tid til en kort prat med kirurgen Ihor Yakovyck Gladun. Denne dagen er han og de andre ansatte på sykehuset i full sving med å behandle skadde soldater, i tillegg til noen eldre pasienter som trenger elementær legehjelp.

– Vi setter veldig stor pris på de stadige forsyningene fra Røde Kors. De gjør at vi kan behandle pasienter på en bedre måte, sier Gladun.

Det er en rolig atmosfære i det gulbrune sykehusbygget i murstein, trass i omstendigheten helsepersonellet jobber under. På gangen er det klargjort bårer, i påvente av flere pasienter.

De der hjemme

Den lavmælte sykepleieren har akkurat blitt bestefar for første gang. Etter arbeidsoppdrag i land som Sierra Leone, Syria, Sør-Sudan og Pakistan, har kona og hans to voksne barn blitt vant til hans spesielle hverdag i felt.

Likevel skiller det å jobbe i Ukraina seg fra andre oppdrag.

– Hver gang det går ned en rakett i Dnipro der jeg bor, kommer det jo på nyhetene i Norge. Da blir det ekstra viktig for meg å si fra raskt at alt er ok med meg. Jeg tror også de setter pris på at jeg forteller om sikkerhetsrutinene vi har, så de skjønner at vi er så trygge som vi kan, sier Bøyum.

En hardt prøvet befolkning

Siste stopp på dagens transport er sykehuset i byen Pokrovs´ke. Byen ligger bare to timers kjøring fra pågående kamphandlinger. I dagens leveranse fra Røde Kors finnes det i tillegg til forbruksmateriell også legemidler til behandling av høyt blodtrykk. – I katastrofesammenheng er det mer av stressutløste sykdommer som angina, høyt blodtrykk og hjerteinfarkt. Mennesker som lever under konstant fysisk og psykisk stress, blir ekstra sårbare for denne type sykdommer. Det er en hardt prøvet befolkning som bor i områdene her langt øst i Ukraina, og dem må vi ikke glemme, sier Åge Bøyum.

Ihor Yakovyck Gladun, kirurg ved sykehuset i Novomykolaivka setter stor pris på forsyningene fra Røde Kors.

Åge Bøyum har i et halvt år jobbet for Den internasjonale Røde Kors­komiteen (ICRC) øst i Ukraina.

«Hjelpen kommer frem, og det er det som gjør at jeg velger å jobbe her.»

Åge Bøyum

«Vi setter veldig stor pris på de stadige forsyningene fra Røde Kors. De gjør at vi kan behandle pasienter på en bedre måte.»

Ihor Yakovyck Gladun

Amir og Polina flyktet med datteren Nikol og hunden Chelsea fra Kyiv i Ukraina til Skien.

Familien så hverandre ikke på syv måneder: – Det var veldig vanskelig

Da krigen i Ukraina eskalerte 24. februar 2022 pakket Amir og Polina bilen og flyktet. Etter noen uker måtte Polina reise tilbake til Ukraina for å jobbe, mens Amir og datteren Nikol ble værende i Norge. Det skulle ta syv måneder før familien så hverandre igjen.

Tekst og foto: Nora Alette Sandberg

Amir vokste opp i Iran og flyttet til Ukraina som 17-åring. Målet var å studere, men han måtte først lære seg russisk. I løpet av studietiden fant han kjærligheten, og valgte å bli i Ukraina.

I dag har Amir og kjæresten Polina en fire år gammel jente, Nikol. Sammen bodde de i Kyiv hvor Amir jobbet som fysioterapeut, spesialisert på rehabilitering, mens Polina er jurist.

Datteren gikk i barnehagen. Familien forteller om et helt vanlig liv i Ukraina og viser bilder fra turer til blomsterenger ikke langt utenfor hovedstaden. Den 24. februar 2022 eskalerte krigen. Da pakket de bilen og kjørte mot Polen.

– Polina og jeg ble veldig bekymret, fordi vi har en liten jente. Jeg, datteren min, Polina og hunden vår Chelsea reiste fra landet med bil. Det tok oss fire dager å reise fra Kyiv til Polen. Det var mange biler og mye trafikk, forteller Amir.

Den lille familien hadde allerede bestemt seg for hvor de skulle reise. I Skien bodde nemlig moren til Polina sammen med mannen sin.

Frivillige gjør hverdagen bedre

Alle over 18 år som søker beskyttelse i Norge må først innom Nasjonalt mottakssenter i Råde. Her er Røde Kors til stede med flere frivillige. Oppgaven deres er å skape et pusterom for de som venter. De bærer på opplevelser som vanskelig kan beskrives med ord.

Berit har vært frivillig på mottakssenteret i Råde i flere år. Nå er hun på mottaket én dag i uka, men mange vet hvem hun er. Når beboerne hører at hun er på vei, så står damene klare. Berit har nemlig alltid med seg en ny leveranse av garn og strikkepinner.

– Det er veldig hyggelig. Det er hyggelige folk og de er alltid veldig takknemlige. Når jeg kommer med

«Nikol spurte meg hvorfor mamma ikke ringte oss, og det var veldig vanskelig.»

Amir

garnet jeg har samlet inn står de i kø, forteller Berit. Om Berit og Amir sine veier er krysset vites ikke, men Røde Kors var den eneste hjelpeorganisasjonen inne på mottakssenteret da krigen i Ukraina eskalerte.

En tøff start i Norge

Amir og familien ble værende på Råde i nesten tre uker før de reiste videre til Herøya asylmottak i Skien. Etter at de ankom det nye mottaket tok det kort tid før Polina måtte reise tilbake til Ukraina. Hun er nødt til å fortsette i jobben som jurist i det ukrainske forsvaret.

Amir og Nikol ble igjen på mottaket. Her delte de kjøkken og bad med hele etasjen. Mens Nikol tilbrakte tid i barnehagen forsøkte Amir å lære seg norsk. Etter barnehagen måtte Amir fungere som både pappa og mamma. Etter leggetid fant han frem norskbøkene igjen. Duoen ble boende på mottaket i flere måneder.

Polina, som fortsatt var i Ukraina, holdt kontakt med familien over telefon. Om kveldene ringte hun for å lese bøker for Nikol, helt til hun sovnet. Men dette kunne hun bare når hun hadde strøm.

Som følge av rakettangrep er millioner av mennesker i Ukraina uten tilgang på elektrisitet og rent vann. Der hvor Polina bodde er strømtilgangen uforutsigbar.

– Nikol spurte meg hvorfor mamma ikke ringte oss, og det var veldig vanskelig, forteller Amir.

Det skulle ta syv måneder før familien så hverandre igjen. I begynnelsen av 2023 reiser Polina fra Ukraina for å bo sammen med familien sin i Skien. Hun kom akkurat i tide for å feire datterens fireårsdag.

Etter syv måneder ble familien endelig gjenforent.

Berit Landsverk har vært Røde Kors­frivillig på mottakssenteret i flere år.

Ildsjelene

Sykler til nytte og samhold

Da vi i en periode for lenge siden var billøse, måtte vi sykle overalt, hele tiden, forteller ekteparet Malgorzata og Adam Wild som bor i Målselv. Avstandene i Målselv er store, og bussene går sjelden. Erfaringen ekteparet satt på førte i fjor til ideen om å starte et sykkelprosjekt i samarbeid med Målselv Røde Kors.

Da konflikten i Ukraina eskalerte for et drøyt år siden ønsket Malgorzata

å bidra.

– Jeg hadde tid og et ønske om å bidra, så jeg meldte meg som frivillig i Målselv Røde Kors. På mottakene så jeg at det var vanskelig for beboerne å komme seg rundt, forteller Malgorzata.

Hun kjente seg godt igjen i situasjonen da familiens bil for en stund siden var på en langvarig reparasjon.

– Da syklet Adam åtte mil hver dag, blant annet for å hente og levere i barnehagen, sier Malgorzata.

Ekteparet er blant flere som ble Røde Kors-frivillige etter å ha sett nyhetene om kamphandlingene i Ukraina.

– Jeg så nyhetene og følte at jeg måtte bidra, forteller Malgorzata.

På mottaket i Målselv var det behov for flere frivillige.

Da fikk vi idéen om å skaffe sykler til beboerne som ville hjelpe dem til å komme seg rundt, blant annet til butikken, forteller de.

Syklene strømmet inn Adam meldte seg også som frivillig og Målselv Røde Kors stilte seg bak ideen om prosjektet. Sykler som ikke lenger ble brukt, eller som var ødelagt, ble samlet inn. – Syklene ble reparert og gitt videre til beboerne på mottakene, forteller Adam.

Sykkelprosjektet til ekteparet sørget for

Malgorzata og Adam Wild

Bosted

Målselv (har nå flyttet til Halden)

Aktuelle

Frivillige i Målselv Røde Kors hvor de startet et sykkelprosjekt for beboerne på mottakene i Målselv. Var blant de tre finalistene til «Årets nykommer i frivilligheten» i 2022.

at over 60 sykler ble reparert og delt ut til to mottak i Målselv. Målselvingene var ivrige på å bidra, og langt flere sykler enn forventet kom inn.

– Det var så mange som hadde lyst til å bidra, og vi kjente virkelig på den gode følelsen av å bo i en mindre norsk kommune, sier ekteparet.

Adam hadde ansvar for syklene etter at de ble samlet inn. Han inviterte beboerne på mottakene til sykkelverkstedet slk at de kunne hjelpe til med reparasjonene.

Samhold og fellesskap

– Flere av mennene på mottakene ønsket å bidra, og dette ga dem ekstra eierskap til prosjektet og syklene. De elsket å være på verkstedet, og følte at de bidro med noe positivt og nyttig, forteller Adam.

Etter at syklene ble levert ut, er det mottakene selv som står for reparasjoner og vedlikehold. Syklene står klare til de som skulle ønske seg en luftetur eller som må ut for et ærend.

– Den første dagen var absolutt alle syklene utlånt, og det var mange glade mennesker som dro på tur i lokalområdet, sier Malgorzata.

Nominert til frivillig-pris

Den nyskapende innsatsen førte til at paret ble nominert til den gjeve prisen «Årets nykommer i frivilligheten». Paret var blant de tre finalistene i fjorårets kåring.

Tekst: Elise Honningdalsnes Foto: Even Dørum/Nye Troms

Klima

Minst hjelp til de som har det verst

Irak, Syria og Jemen har noen av de verste leveforholdene i verden, og er hardt rammet av klimakrisen. Likevel får de nesten ikke penger av internasjonale klimafond.

Hver dag drar Teswahen til søppeldynga for å finne noe familien kan selge. Sammen med mannen Ahmed og deres åtte barn i Mosul i Irak lever hun av å sortere plast, metall, og annet som kan selges videre. Slik har det ikke alltid vært. En gang levde familien godt av sauehold ti mil unna. De hadde mellom 400 og 500 dyr, to biler og eget hus utenfor Hatra, nord i Irak. Barna gikk på skole. Men med årene uteble regnet i økende grad og markene rundt dem ble stadig tørrere. Ørkenen krøp nærmere, og naboer flyttet. Familiens husdyr døde. Da de hadde bare én sau igjen, så heller ikke de annen utvei enn å flytte.

Sammenfallende kriser

Historien om denne familien i Irak er ikke unik. Sammen med Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har Norges Røde Kors sett på konsekvensene av klimakrisen i krigsherjede land. Rapporten tar utgangspunkt i Jemen, Syria og Irak, som alle tre er rammet hardt av både konflikt og store klimaendringer. Røde Kors-analysen viser hvordan krig forverrer klimakrisens konsekvenser. Flom, tørke, hete, sandstormer eller jordskred rammer områder som allerede er utsatt for ødelagte avlinger, svekket vanntilførsel, forurensning og mer. På toppen kommer at det ikke er kapasitet til å sikre befolkningen mot farer eller bygge opp det som ødelegges. Resultatet er store humanitære lidelser.

Vannet er borte

Tilbake i Nord-Irak er tilværelsen ikke blitt bedre for Teshawen og familien. I Mosul lyktes det ikke foreldrene å finne jobb, og barna får ikke gå på skole. Sammen med andre i samme situasjon har de satt opp ulovlige hus på et ubebodd område utenfor byen.

Området de bor på nå, er om mulig enda tørrere enn hjemstedet de forlot.

I Jemen har borgerkrigen sendt 3,6 millioner mennesker på flukt i eget land, mange av dem bor i midlertidige bosetninger i telt og skur. Fire år på rad er Jemen rammet av omfattende flommer. Vannmassene ødelegger ikke bare telt og provisoriske bygninger, men øker også faren for utbrudd av kolera og andre vannbårne sykdommer.

Før krigen i Syria brøt ut, hadde over 90 prosent av befolkningen tilgang til rent vann. Ti år senere fungerer bare halvparten av landets drikkevannssystem. Vannsentralen i Joubar, like utenfor Damas-

Tekst: Heidi Katrine Bang Foto: Truls Brekke

«Uten støtte til klimatilpasning vil stadig flere miste livet eller måtte forlate sine hjem i nær fremtid.»

Cathrine Tranberg Hårsaker

kus, er helt ødelagt. Før konflikten ble det pumpet ut 22 millioner liter vann hver dag fra vannsentralen. Nå er det ikke vann her.

Forpliktet til å bidra – Verdenssamfunnet har forpliktet seg til å bidra med finansiering til de landene som er hardest rammet av klimaendringene. De som er hardest rammet, er sjelden rammet av klimakrisen alene, men også av krig og konflikt, sier klimaanalytiker Cathrine

Tranberg Hårsaker i Røde Kors.

Av 220 milliarder kroner som til nå er utbetalt av internasjonale klimafond, har kun 213 millioner

45 år gamle Teswahen i Mosul i Irak sorterer søppel fra dynga så familien kan selge plast, metall og annet brukbart. Tidligere levde de et godt liv med eget hus og sauehold. Men klimaendringene tvang familien til å bryte opp. En rapport fra Røde Kors viser at land som er hardest rammet av klimakrisen får minst støtte fra internasjonale klimafond.

kroner gått til Irak, Syria og Jemen på tross av at disse er blant de mest klimasårbare landene i verden. Dette er land hvor menneskers helse, livsgrunnlag og tilgang til rent vann allerede i dag ødelegges av klimakrisens konsekvenser.

Internasjonale klimafond har strenge kriterier for både søknader om finansiering og rapportering. Fattige land i krig sliter med å lage søknader og rapporter etter kriteriene, påpeker Hårsaker.

– Uten støtte til klimatilpasning vil stadig flere miste livet eller måtte forlate sine hjem i nær fremtid, sier hun.

Tett på de rå følelsene

En åtte år gammel jente forsvinner, og alarmen går hos Røde Kors. I løpet av minutter er hjelpekorpser Kjersti Løvik ute av døra.

Tekst: Camilla Gilje Thommessen Foto: Olav A. Saltbones

Det er en helt vanlig lørdagskveld hjemme hos Kjersti Løvik. Hun sitter i sofaen med bok, hvilepuls og pysjbukse. Mannen spiller ludo på telefonen, døtrene slapper av på rommet. Ute er det ruskevær, åtte grader, regnbyger og vindkast.

Så kommer meldingen fra Røde Kors: «Jente, 8 år, savnet på fjellet.»

I neste øyeblikk er Kjersti og mannen på vei ut døra, kledd i ull og med sekker, hjelmer og fjellduk. Modus er endret, de vet det haster. Kommunikasjon er kort, avklarende og rolig. De vet hva de skal gjøre når de kommer til Røde Kors-huset. Leteaksjonen er i gang.

Et par timer senere er Kjersti tilbake i pysjbukse, og åtte år gammel jente er ikke lenger savnet på fjellet. Det gikk bra denne gangen.

De som aldri blir funnet

– Vi blir veldig fokusert når alarmen går. Prater lite, kun korte beskjeder. Så tar vi følelsene i etterkant, forteller Kjersti Løvik, landsrådsleder for Røde Kors Hjelpekorps. Hun har vært med i Stjørdal Hjelpekorps siden 2006 og har rutinene under huden.

Det har blitt mange leteaksjoner siden da. De fleste savnede blir funnet i god behold, men ikke alle. Noen

Hjelpekorpset spiller en viktig rolle i samfunnet og hjelper der den offentlige redningstjenesten ikke strekker til. Takket være testamentariske gaver til Røde Kors kan frivillige hjelpekorpsere som Kjersti Løvik bidra til å hjelpe de som trenger det.

ønsker ikke å bli funnet, noen blir borte for alltid.

– Vi kan ikke velge utfallet. Det viktigste er å kunne gi et svar til de pårørende. Det er dem vi aldri finner, som henger igjen i bevisstheten.

Mennesket uten filter

Møtene med de pårørende er sterk kost. Kjersti forteller om fortvilelsen hun ser, om hvor gjennomsiktige vi mennesker blir når det utenkelige skjer.

– Det å savne noen, er noe av det verste man kan oppleve. Du er utenfor deg selv, oppløst og uten filter. Vi møter de rå og ekte menneskelige følelsene, både i sorg og glede.

Noen oppdrag sitter i lenge, som den gangen de lette etter en savnet mann som hadde gått ut på tur dagen før. Letemannskapet blir sendt inn i et krevende område med kratt og våtmark. Etter mye søking ser de en kropp på bakken, helt grå og innleiret, uten bevegelse. Laget er forberedt på død. Så ser de at han rører på øynene, han er i live.

– Det er slike ting som motiverer. Det at vi finner mennesker, gjør at jeg kan fortsette i år etter år. Også de som selv velger døden, kan vi gjøre noe for ved å behandle dem med verdighet. Vi kan bære dem hjem og gi de etterlatte et svar. Men det beste er selvfølgelig å gjenforene folk.

Foto: Roar Dalmo

Moltubak/Røde Kors

Når ambulansen ikke kommer frem eller politiet ikke har nok mannskap, stiller frivillige hjelpekorpsere opp. Døgnet rundt, hele året.

Del av noe større enn deg selv

Hjelpekorpset spiller en viktig rolle i samfunnet og hjelper der det offentlige ikke strekker til. Når ambulansen ikke kommer frem eller politiet ikke har nok mannskap, stiller frivillige hjelpekorpsere opp. Døgnet rundt, hele året.

– Den offentlige redningstjenesten hadde ikke klart seg uten denne innsatsen. Vi er et samvirke og løser oppgavene sammen. Men det koster penger. Vi er avhengige av skredsøkere, snøskutere og utstyr. Det er tidskritisk å rekke frem til pasienten, og en ATV kan bety forskjellen på liv og død. Støtte fra givere gir oss trygghet slik at vi kan hjelpe raskere og flere, sier Kjersti Løvik.

For henne og hjelpekorpserne er dette arbeidet en livsstil. De fleste har egne jobber ved siden av, men den frivillige innsatsen er i høyeste grad profesjonell. Kjersti og mannskapet har den kompetansen som trengs i de mest krevende situasjoner, alle vet hva de skal gjøre.

Ved å spille på lag med hverandre og med redningstjenesten, får de frem det beste i alle. Som Kjersti sier:

– Det handler om å være en del av noe større enn deg selv.

Arven etter deg kan redde liv

● Takket være bl.a. testamentariske gaver kan Kjersti og andre frivillige hjelpekorpsere gjennomføre flere redningsaksjoner og hjelpe mange som trenger det.

● En arvegave til Røde Kors kan bidra til at flere savnede blir funnet, at det er tryggere å ferdes i naturen og at pårørende får svar.

● Det er mulig å øremerke gaven, for eksempel til hjelpekorpset.

● Ta kontakt med testamentsansvarlig Siri Antonsen om du vil vite mer.

Telefon: 91 62 19 42

E-post: siri.antonsen@redcross.no

Hjelpekorpset rykker ut på kort varsel. Over 6.000 frivillige har gjennomgått trening og kurs i søk og redning, og er i daglig beredskap.

2022 var et travelt år for de frivillige i Røde Kors Hjelpekorps. Mer enn 1.700 søk­ og redningsoppdrag ble gjennomført.

Jevnlige kurs og øvelser er viktig for å opprettholde kompetanse og sikre velfungerende leteaksjoner. Bildet viser en øvelse på Merket i Valdres.

Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors

Skann QR-koden og les mer! rodekors.no/arv

«Vi kan ikke velge utfallet. Det viktigste er å kunne gi et svar til de pårørende. Det er dem vi aldri finner, som henger igjen i bevisstheten.»

Kjersti Løvik

«Nabokjerringa» er viktig i gjenoppbyggingen

Flommen som rammet Pakistan i 2022 var den største på over ti år. Hele 33 millioner mennesker ble rammet, og flere millioner måtte flykte fra hjemmene sine. Røde Kors i Norge har sendt delegater til Pakistan for å bistå Pakistan Røde Halvmåne med å gi tilgang til rent vann og bedrede sanitære forhold etter monsunflommen som rammet Sindh-provinsen. Arbeidet med å nå målet om rent vann til 20.000 familier gjennom brønnboring og reparasjon av ødelagte vannpumper, er godt i gang.

Viktigheten av god hygiene

Sabhai er 77 år og ser det som sin oppgave å gå rundt i landsbyen sin i Sindh-provinsen for å fortelle om viktigheten av håndhygiene og tildekking av maten. Hun har vært en av de mest aktive i landsbyen til å ta innover seg budskapet om hva dårlig hygiene kan forårsake, kan de frivillige fortelle. Som et ledd i vannprosjektet støttet av Røde Kors i Norge, utdannes frivillige til å oppsøke landsbyer i Sindh-provinsen i Pakistan for å lære opp befolkningen om viktigheten av god hygiene i en utsatt tid. Flommen som skylte over Pakistan under regntiden i 2022, etterlot millioner av mennesker uten tilgang til rent vann og sanitære forhold, i tillegg til tap av hus, eiendeler, husdyr og avlinger. Når landsbyboere som Sabhai passer på i sin landsby, har de frivillige lykkes med sitt oppdrag for at god folkehelse må leve videre i alle berørte lokalsamfunn.

Rent vann er ikke nok

Har man urene hender og skitne vannbøtter kan det være krevende å holde bakterieflora unna selv med tilgang til rent vann. Et viktig ledd i Røde Kors i Norges vannprosjekt i Pakistan er derfor å hjelpe Pakistan Røde Halvmåne i å trene opp frivillige til å gi grunnleggende hygiene- trening i landsbyene. Dette innebærer alt fra å fortelle om viktigheten av å frakte og oppbevare drikkevannet på en trygg måte, finne gode løsninger for hvor man skal gå på do og legge til rette for håndvask etter toalettbesøk og før matlaging. På denne måten kan man hindre at vannbårne sykdommer får fotfeste.

Eli Ducros er med i delegasjonen som reiste til Pakistan for å bistå i hjelpearbeidet med blant annet å gjenopprette tilgangen til rent vann i de flomrammede områdene. Bildet er fra et tidligere delegat­oppdrag for Røde Kors.

Holdningsendring gjennom barna

I en landsby i Shikapur-distriktet i nordlige Sindh sitter forventningsfulle barn og følger med på hva frivillige i Røde Halvmåne forteller.

Når er det spesielt viktig å vaske hender, spør de frivillige.

Og barna svarer at det er før de skal spise mat, etter at de har vært på do og etter at de klapper husdyrene som bor helt inn til husene. Budskapet går inn og sammen vasker de frivillige og barna hender. Først vann, så såpe som gnis over hendene og mellom fingrene. Det er et vaskerituale barna kjenner godt til og de får i oppdrag å passe på at de voksne er like flinke.

Kunnskap redder liv

Hvert 15 sekund dør et barn et sted i verden på grunn av diaré. Tallene i Pakistan er svært høye. Med kunnskap kan denne dystre statistikken endres. God folkehelse vil alltid være basert på hva befolkningen vet, kan og vil. Dette er noe de lærer av de frivillige.

Hundrevis av frivillige har gjennom vannprosjektet fått kunnskap om hvordan deres innsats kan bidra til å redde liv. Dette er et ansvar de tar på seg med både stolthet og ydmykhet og ute i landsbyene øser de av i sin kunnskap i møte med menn, kvinner og barn.

Foto: Privat

Den store flommen i Pakistan i 2022 er et resultat av klimaendringer. I løpet av sekunder ble årevis med fremskritt vasket bort. Menneskene på Indus-deltaet er spesielt utsatt for konsekvensene av en flomkatastrofe fordi de allerede led av fattigdom, dårlig tilgang til basis helsetjenester, skolegang og rent vann. Med kunnskap og bedre kvalitet på det tekniske arbeidet og utstyret, vil lokalbefolkningen kunne stå l bedre rustet ved neste katastrofe.

1. Barna er ivrige på å gjennomføre håndvaskritualet.

2. Sabhai på 77 år følger nøye med på hva de frivillige forteller og passer på at kunnskapen lever videre i landsbyen.

3. Sabhai (77) lærer barna hvordan man vasker hender.

4. Det er viktig å sjekke opp vannkvaliteten før nye vannpumper tas i bruk.

5. De frivillige i Pakistansk Røde Halvmåne er bærebjelken i arbeidet med å spre folkehelseinformasjon ut i landsbyene.

Foto: Eli Ducros/Røde Kors 3

Foto: Rehan Awais/Pakistansk Røde Halvmåne

Foto: Theo Kallinteris/IFRC

Foto: Eli Ducros/Røde Kors

Foto: Eli Ducros/Røde Kors

Kriminelle gjenger skaper frykt og hindrer helsehjelp

Emely (14) tør ikke å gå ut i redsel for å bli voldtatt, og lillebror

Anderson (5) er aldri ute og leker. I et land preget av gjengkriger, fattigdom og kriminalitet kan det være livsfarlig å bevege seg rundt. Det hindrer folk i å komme seg til lege og skole. Røde Kors bidrar til at flere nå får helsehjelp.

Jeg er alltid redd når jeg går ut. Redd for at noe ille skal skje.

14 år gamle Emely tør ikke si det høyt, men det er voldtekt hun er redd for. Ugjerningen er så vanlig i El Salvador at mange jenter holder seg hjemme. De går ikke på skolen, treffer ikke jevnaldrende, kommer seg ikke til lege eller i butikken.

– Jeg har ingen venner. På dagen har jeg online-skole, og ellers liker jeg å tegne og høre på musikk, forteller Emely.

Hun og familien bor i en selvlaget hytte i Chancala, en av San Salvadors fattige bydeler. Moren Ana Maria Elias Reyes (39) tør heller ikke sende sønnen Anderson (5) ut av huset. Om ikke lenge vil han være ettertraktet av de kriminelle gjengene, som tvangsverver unge gutter – ofte med voldelige opptaksprøver.

Brobygger til helsehjelp

El Salvador er hjemmet til noen av verdens mest beryktede gjenger. President Nayib Bukele har tatt drastiske grep og fengslet 60.000 gjengmedlemmer, men gjengkriger, fattigdom og kriminalitet preger fortsatt landet. Det kan være livsfarlig å bevege seg mellom nabolag der de ulike gjengene rår, og usynlige grenser hindrer mange i å komme seg til jobb, skole eller sykehus.

å

Tekst: Camilla Gilje Thommessen Foto: Carina Wint

El Salvador

El Salvador har opplevd flere tiår med brutal gjengkriminalitet. Vold og drap er utbredt og hindrer folk i å bevege seg fritt. Emely, Anderson og moren Ana Maria holder seg stort sett hjemme.

«Jeg har ingen venner. På dagen har jeg online­skole, og ellers liker jeg

tegne og høre på musikk.»

Emely

El Salvador Røde Kors har gjennom møysommelig arbeid opparbeidet seg tillit og respekt hos gjengene, og fungerer som en brobygger mellom helsemyndighetene og lokalbefolkningen. Gjennom lokale helsekomiteer og mobile helseklinikker organisert av Røde Kors får mange viktig hjelp.

Blir sett av Røde Kors

Ana Maria er frivillig i helsekomiteen i Chancala. Området har dårlig veier og er svært utsatt for flom når det regner. Mange har ikke elektrisitet eller rent vann. Om noen blir syke, er legehjelpen langt unna. Derfor er helsehjelpen fra Røde Kors så verdifull.

I Mejicanos, en annen av hovedstadens bydeler, møter vi borgermester Saul Melendez på en fotballbane som er omgjort til helsestasjon denne dagen.

Gressletten er full av barn og voksne som endelig får lokalt tilbud om legehjelp, tannsjekk, psykologhjelp, vaksiner og medisiner.

Til og med hunder og katter får vaksine mot smittsomme sykdommer.

– Vi er utrolig glade for samarbeidet med Røde Kors. Vi har vært glemt av samfunnet så lenge, nå blir vi sett. Dette skaper samhold og nytt liv her. Røde Kors bidrar også med redskaper for å rydde opp etter flommene, sier Saul.

El Salvador

● 6,3 millioner innbyggere.

● 1,7 millioner trenger humanitær hjelp, ifølge FN.

● Store deler av befolkningen lever i ekstrem fattigdom og i frykt for drap, vold og forsvinninger.

● Landet har flest fengslede i verden, nær 2 prosent av befolkningen.

● El Salvador Røde Kors nyter stor tillit i landet og kan forhandle frem tilgang til helsetjenester i områder kontrollert av kriminelle gjenger.

● El Salvador Røde Kors’ arbeid støttes av norske givere.

Lys et sted der fremme Hjemme hos Emely og Anderson går dagene sin gang med TV-serier, musikk og lesing. Ana Maria er bekymret for barna og fremtiden, men ser tegn til positive endringer.

– Det er vanskelig å bo her på grunn av gjengene, og jeg er alltid redd for at noe skal skje med barna. Samtidig har det blitt litt bedre i det siste, etter at mange ble fengslet. I tillegg vil hele lokalsamfunnet få det bedre nå med hjelpen fra Røde

– Her bor det 6000 mennesker per kvadratkilometer, og behovet for helsehjelp er stort. Lokalsamfunnet var glemt av alle, men nå føler vi oss sett.

Tusen takk til Røde Kors, sier borgermester i bydelen Mejicanos, Saul Melendez.

Kors. Jeg ser lyset i enden av tunnelen.

Monica (6 md.) får vaksine i mamma Ruth Melendez´ trygge armer. – Jeg er utrolig glad for hjelpen vi får her. Barna har vært mye syke, og nå får vi medisiner, sier Ruth.

I mange områder er det vanskelig å være ung gutt uten å være beskyttet av en gjeng. Foreløpig er Anderson (5) relativt trygg hjemme med familien.

Foto: Camilla Gilje Thommessen

VERDEN

Frivillige fra Malawi Røde Kors sørger for at det er nok rent vann til kolerasenteret utenfor Mangochi i Malawi. Senteret har ikke innlagt vann, så frivillige henter vann fra en brønn i nærheten, tilsetter klor og sørger for at det er trygge hygienefasiliteter tilgjengelig.

Malawi:

Verste kolerautbrudd på flere tiår

1

Mer enn 50.000 har blitt smittet og over 1.500 døde i det verste kolerautbruddet i Malawi i manns minne.

– Utbruddet har spredt seg til alle deler av landet, og det er derfor vanskelig å begrense. Både fordi de nå er så utstrakt, og fordi det er langt mellom helsestasjonene her, sier Anne Signe Hørstad, som er leder for ett av Røde Kors-teamene som responderer på epidemien.

Rent vann, god hygiene og trygge sanitærforhold er viktig for å begrense spredningen den svært smittsomme sykdommen. Og er man først smittet, er det aller viktigste er å sørge for at man får i seg nok væske.

– Milde tilfeller kan behandles med saltvannsløsning, men hvis man ikke kommer til helsestasjon og får behandling tidsnok er det svært farlig. Derfor har Røde Kors satt opp en rekke rehydreringsstasjoner hvor folk kan komme og så saltvannsløsning og rent vann. Ved å sette opp disse stasjonene får de nok væske, og kan slippe å dra til sykehus, sier Hørstad.

Kolerautbruddet startet i etterkant av den voldsomme syklonen som rammet flere land i det sørøstlige Afrika i mars 2022. Landet har siden vært rammet av langvarig tørke, som igjen har ført til høy underernæring, og barn har derfor mindre motstandskraft til å stå imot.

Seilbåten ble knust da den nærmet seg kysten av Italia.

Italia:

Redder skipbrudne på stranda

2

Minst enn 60 mennesker omkom da en båt med flyktninger og migranter forliste ved kysten av Calabria i SørItalia i slutten av februar.

Frivillige fra det lokale Røde Kors rykket ut til stranden for å hjelpe de overlevende å komme i sikkerhet. De sørget blant annet for at de fikk førstehjelp, varmetepper og tørre klær, psykososial støtte, og hjelp til å kontakte sine pårørende. 80 personer ble reddet etter forliset, men man vet ikke hvor mange som er savnet. Det kan ha vært så mange som 200 migranter om bord i seilbåten, som hadde brukt tre dager på overfarten fra Tyrkia. Det anslås at minst 20.000 mennesker har omkommet mens de har forsøkt å krysse Middelhavet siden 2014.

Foto: Italia

Røde Kors

Foto: Victor Lacken/IFRC

Helsedag i Portuguesa

Isolerte samfunn i Venezuela har ikke tilgang på helsetjenester i hverdagen. Røde Kors arrangerer derfor «helsedager», for å sikre grunnleggende helsetilbud.

Embalse de Boconoíto-samfunnet i Venezuela er svært isolert. For å nå fram må man parkere bilen og bruke kano de siste milene. Strømmen kommer og går,

Syria: Røde Kors sendte lastefly med nødhjelp til jordskjelvet

3

De humanitære behovene var enorme etter det kraftige jordskjelvet som rammet Tyrkia og Syria i februar. For første gang siden krigen brøt ut for 12 år siden, kunne et fly med nødhjelp ta av fra Oslo lufthavn til Syrias hovedstad Damaskus. Flyet var lastet med 14 tonn livsnødvendig nødhjelp.

Flyet var lastet med nok telt til å dekke fire fotballbaner, ovner, vannpumper, vannrenseutstyr og annen nødhjelp som Syria Røde Halvmåne trenger for å hjelpe jordskjelvofrene.

– Vi måtte styrke helseinnsatsen så raskt som mulig for å hjelpe tusenvis av skadde etter skjelvet, for å forhindre sykdomsutbrudd.

De som er rammet var fra før veldig sårbare på grunn av år med krig og krise, sier Jørgen Haldorsen, som er

utenlandssjef Jørgen Haldorsen i Røde Kors fra jordskjelvområdet. Haldorsen var i Syria for å koordinere hvordan Røde Kors i Norge og andre nasjonalforeninger best kunne styrke Syria Røde Halvmåne sin innsats for jordskjelvofrene.

– Mange av de som har vært rammet av krig og krise har nå også blitt hardt rammet av jordskjelvet. Behov for husly, rent vann og varme i kulda var store. I Aleppo så vi at mange av de sammenraste husene var i områder allerede sterkt preget av krigshandlinger over flere år, fortalte han.

Fra før støttet Norges Røde Kors med blant annet seks mobile helseklinikker og fem helsestasjoner i jordskjelvområdene, samt tre sykehus i de store byene som har hjulpet jordskjelvofre.

Kirgisistan: Kuldebølge

og folk bruker gjerne esler og hester som transportmiddel. Det er langt til nærmeste helsestasjon.

Derfor sender Venezuela Røde Kors ut helseteam til de isolerte samfunnene for å arrangere helsedager. Teamene består av frivillige og legespesialister, som reiser ut for å gi tannhelsetjenester, allmennmedisin, indremedisin, odontologi, gynekologi, pediatri, psykologi og medisinlevering.

Når temperaturene faller langt under null i deler av Kirgisistan, er hjemløse og folk som jobber utendørs ekstra utsatt. Frivillige i Kirgisistan Røde Halvmåne rykker ut og deler ut varme måltider og varm drikke og deler ut vinterklær.

Foto: Kirgisistan

Røde Halvmåne

Hit drar ungdommen etter skoletid i Kristiansand:

Betyr mye for mange

Vet du hva som skjer når du trykker på Røde Kors-knappen? I Kristiansand har Pantelotterietmidlene bidratt til å etablere Fellesverket, et aktivitetshus for ungdom i byen.

Tekst og foto: Even Braastad

Det er veldig positivt at vi har en plass der ungdom kan møtes midt i byen, sier Yasir.

Inn døren kommer ungdom en etter en, med skolesekken på ryggen i halv fire-tiden.

Etter å ha registrert seg med navn møter de både kjente og ukjente jevnaldrende, de får mat og de kan velge blant en rekke aktiviteter.

Alt helt gratis

– Jeg tror det betyr mye for mange, sier Yasir og forklarer:

– I stedet for å kjøpe seg en burger eller noe sånt, så kan ungdom komme hit, møtes her og få gratis, sunn mat. Man kan også få leksehjelp eller drive med aktiviteter. Det er noe for alle.

Det er mange gode tilbud for ungdom på Fellesverket. Her kan ungdom spille bordtennis og biljard eller game på et eget rom. De kan også komme for å gjøre lekser, få seg et varmt måltid eller bare treffe andre jevnaldrende.

20 års erfaring fra politiet

– Jeg har sett verdien av det å forebygge og ville

17­åringen Yasir er en av mange som benytter seg mye av Fellesverket i Kristiansand etter at dørene åpnet for første gang i sommer.

være med på å bygge opp noe, sier Øystein André Lægdene. Han er senterleder for Fellesverket i Kristiansand.

Han ble ansatt i fjor høst, etter 20 år i politiet. Tidligere har han startet og drevet en ungdomsklubb på Holmlia i Oslo ved siden av jobb.

Fellesverket er Røde Kors’ hovedsatsing på unge mennesker. Totalt er det 19 Fellesverk for ungdom mellom 13 og 25 år i 16 norske byer.

En av de frivillige på Fellesverket er Razan. Hun flyttet fra Oslo til Kristiansand for å studere Utviklingsstudier på Universitetet i Agder.

Hun var tidligere Flyktningguide i Oslo Røde Kors og ønsket også å engasjere seg som frivillig i Kristiansand.

– Det er et veldig bra tilbud. Jeg elsker det. For meg betyr det mye å kunne bidra til å påvirke ungdom på en positiv måte, sier Razan, som selv er 19 år.

– Jeg er her fast hver mandag og noen ganger er jeg også innom andre dager, hvis det passer.

Fire grunnpilarer

Yasir og Razan har begge fått nye bekjentskaper etter at de begynte å være på Fellesverket.

«Jeg har sett verdien av det å forebygge og ville være med på å bygge opp noe.»

Øystein André Lægdene

– Det har vært ulike fritidstilbud i bydeler i Kristiansand, men vi har manglet noe slikt i sentrum. Det er et bra sted å være, sier Yasir.

Senterleder Øystein sier det varierer litt hvor mange som er innom på ettermiddagene, men at torsdag er dagen med aller flest besøk.

– Det hele er bygget opp rundt fire grunnpilarer, forklarer han.

De fire pilarene er sosial møteplass, leksehjelp, arbeidstrening og gatemegling.

– Gjennom arbeidstreningen skal ungdommen tilbys minikontrakter. Det kan dreie seg om å male en vegg eller å handle, planlegge og lage et måltid som serveres her, forteller Øystein.

– Gatemegling er et verksted hvor ungdom lærer om konflikter gjennom rollespill og lek.

– Vi har veldig stor tro på ungdomsmedvirkning. Om det er noen ønsker som uttrykkes, så skal vi henge med og tilpasse oss.

For Yasir har Fellesverket blitt et naturlig sted å dra til for å gjøre lekser.

– Det er så mange distraksjoner hjemme, så det er bedre å gjøre det her. Det er også voksne som kan hjelpe til.

● Pantelotteriet er en viktig bidragsyter til Røde Kors’ lokale, humanitære arbeid.

● Pantelotteriet er et miljøvennlig lotteri hvor man bruker panten som innsats i lotteriet, har mulighet til å vinne premier verdt 50, 100, 1.000, 10.000 eller én million kroner, og samtidig støtter Røde Kors’ humanitære arbeid.

● 53,08 % av midlene, etter fradrag av gevinster, går til Røde Kors’ humanitære arbeid. Halvparten av inntektene Røde Kors får fra Pantelotteriet går til de lokale Røde Kors-lagene der panteautomatene er plassert.

● I fjor mottok Røde Kors hele 115 millioner kroner fra Pantelotteriet.

● Til sammen har over 100 heldige personer blitt pantemillionærer.

Yasir og senterleder for Fellesverket i Kristiansand, Øystein André Lægdene.

17 år gamle Yasir ved bordtennisbordet i Fellesverkets lokaler i Kristiansand.

Razan og Yasir spiller foosball på Fellesverket i Kristiansand.

«Gatemegling er et verksted hvor ungdom lærer om konflikter gjennom rollespill og lek.»

Øystein André Lægdene

Vær

forberedt i påsken

Hvis du skal ut på tur i påsken, er det lurt å være forberedt på uheldige omstendigheter. Påske er ikke bare kvikklunsj, appelsiner og solskinn. På påskemenyen finner vi også bruddskader, forstuinger og sårskader.

De typiske påskeskadene er kanskje ikke farlige i seg selv. Det er som oftest ikke farlig med en forstuet fot. Men om man er utendørs i kulden, kan en normalt ubetydelig skade føre til en alvorlig og livstruende situasjon. Husk derfor alltid på fjellvettregel 5, og ta alltid med litt ekstra utstyr, slik at du er forberedt på å hjelpe deg selv og andre.

Utstyr til korte turer:

n Ekstra klær

n Niste og varm drikke

n Solbriller og solkrem

n Kart og kompass

n Førstehjelpsutstyr

n Liggeunderlag

Lurt ekstrautstyr

n Vindsekk eller shelter

n Hodelykt

n Lighter/fyrstikker og stearinlys

n Nødlader og ekstra batterier

Ved ferdsel i mulig skredterreng:

n Spade

n Søkestang

n Skredsøker (sender/mottaker)

Den enkle førstehjelpen

Hvis noen plutselig blir skadet eller alvorlig syk, så er det alltid den enkle førstehjelpen som gjelder:

1. Rop på hjelp og varsle 1-1-3

2. Vurder pasientens allmenntilstand (våken, bevisstløs, omtåket, osv)

3. Hvis pasienten er bevisstløs, men puster normalt: Plasser i sideleie og overvåk pust hele tiden. Hvis den syke eller skadde slutter å puste normalt, gå til punkt 4.

4. Hvis pasienten er bevisstløs, og ikke har normal pust: Utfør hjerte- og lungeredning (i gjentagende repetisjoner av 30 kompresjoner og 2 innblåsinger)

5. Hvis brudd- eller sårskader stabiliser dette med tanke på å begrense skade og minimere belastning.

6. Hold pasienten varm.

Kaldt vær

Når det er kaldt ute, må du ivareta kroppstemperaturen til den som er syk eller skadd. Pass på å isolere ned mot bakken og mot vind og nedbør. Bruk gjerne liggeunderlag, sekker og klær til å isolere mot kulden.

Les mer om førstehjelp: rodekors.no/ forstehjelp

HUSK Å PANTE I PÅSKEN

Halvparten av midlene Røde Kors mottar fra Pantelotteriet, går til lokale aktiviteter i ditt nærmiljø

TAKK FOR AT DU TRYKKER PÅ RØDE KORSKNAPPEN NÅR DU PANTER!