KIRKEN NASJONALT / INTERNASJONALT
Mykere ledd. Sabrina har celebral parese. Mamma Mercy har sett en stor utvikling hos datteren etter at hun fikk trening på sentret.
Senter med enorm innvirkning Mellom støvete veier og salgsboder noen timer fra Manila ligger et lite helsesenter som gir fysioterapi og håp til barn med funksjonsnedsettelser. Sabrina er ett av mange barn som har fått et nytt liv, støttet av kirkene i Færder. TEKST OG FOTO: Fride Maria Nasheim, Misjonsalliansen
Inne på senteret høres stemmer fra både barn og voksne. I dag er det to små barn som får fysioterapi på senteret. Den ene gutten er Justin. Den andre er ei jente som heter Sabrina. Sabrina er fire år og kommer til senteret to ganger i uken sammen med moren sin Mercy, som er 24 år. Da Sabrina var ett år, fant familien ut at hun hadde cerebral parese. – På sykehuset mistenkte de at hun hadde vannhode, og det var gjennom undersøkelser de fant ut at hun hadde cerebral parese, forteller moren. For Mercy kom det som et sjokk. – Men jeg måtte bare akseptere det. Akseptere situasjonen og finne ut av hvordan vi skulle leve med dette, forteller hun. I starten hadde ikke Sabrina og Mercy noe tilbud om hjelp, men i 2016 fant de rehabiliteringssenteret. To ganger i uken kommer de hit for fysioterapi, og de er her i en time hver gang. En av fysioterapeutene forteller om utviklingen til Sabrina: – Hun har blitt mye sterkere. Første gangen hun kom hit, kunne hun ikke holde hodet ordentlig. Da hun kom hit, kunne hun ikke stå i det hele tatt, men nå kan hun stå i opptil tjue minutter. Før var bena hennes helt stive, nå kan hun bøye dem og er mye mer mobil.Det er veldig mye som har skjedd på disse årene. Moren legger til at hun merker at datteren har blitt mye sterkere og at hun drømmer om at datteren en dag skal lære å gå. Familien har allikevel utfordringer i hverdagen. Bare det å gi Sabrina et bad er noe moren trenger hjelp til på grunn av de fysiske utfordringene. 10 Færder 5.1 Høst 2020
– Jeg er hjemme med Sabrina, og min jobb er å passe på henne og gi henne de beste mulighetene. Senteret er en god hjelp i hverdagen. De andre tilbudene som fins koster penger og det er langt å reise, derfor er senteret veldig tilgjengelig, forteller Mercy. Sabrina sitter på fanget til moren og ser veldig trygg ut. Hun er en rolig og stille jente, og hun har tykke briller fordi hun ser veldig dårlig. Men moren forteller at hun kjenner igjen folk og responderer på navnet sitt. Rehabiliteringssenteret har vært med på å gjøre mennesker med funksjonsnedsettelser mer kjent, og fysioterapeuten sier at det er mindre tabu rundt dette i dag. – Mange av menneskene som kommer til senteret forteller om det til andre som trenger hjelp, og slik får flere høre om det. Tilbudet er mulig på grunn av støtte blant annet fra Norge. Den norske kirke har et spesielt fokus på å hjelpe de som trenger det, og alle de fem menighetene i Færder støtter et misjonsprosjekt. Tjøme og Hvasser støtter skoler for svaksynte på Madagaskar gjennom Det Norske Misjonsselskap (NMS). Teie, Nøtterøy og Torød støtter Misjonsalliansens prosjekter for blant annet helse og utdanning Filippinene. Pengene samles inn gjennom kollekt på gudstjenester og basar, og alt går til prosjektene. Gunn Marit Langedrag leder misjonsutvalget på Nøtterøy. Caspar Thomassen har selv vært utsending på Madagaskar og har samme rolle på Tjøme. For mer informasjon, se kirken.no/faerder og fanen Diakoni og omsorg. Se også misjonsalliansen.no og nms.no