NASJONALT
Børs og katedral Hva har zalo, tran og stressless til felles? Svar: En omvandrende predikant.
TEKST: Kjell-Richard Landaasen ILL: ”Haugianerne” av Adolp Tidemand, 1848, Nasjonalmuseet
Hans Nielsen Hauge er en populær skikkelse hos alt fra predikan- for å sysselsette arbeidsledige, og i stedet for pengestøtte, skulle ter til industriledere og fagforeninger. Han har preget både vel- folk gjøre det de klarte, stort eller lite, og få den lønna som dekte ferdsstat og industriutvikling. Han kalte seg «en ulærd dreng», deres behov. Blant annet Kaldnes praktiserte dette, ved å ansette men det var neppe sant; han var en leser, og oppfordret andre folk som i dag ikke ville hatt en sjanse. I nyere tid har NAV og til å lese. Han var oppfinner, slaktersvenn, snekker, bokbinder, Inkluderende arbeidsliv tatt opp tråden fra denne tankegangen. birøkter, reder med handelsbrev, talentspeider – en allrounder og Norges første gründer. Fundraising og etikk I åtte år vandret han Norge på kryss og tvers, og i sporene hans I 1796 hadde Hauge sin berømte kallsopplevelse. Mens han arvokste det fram bedrifter og arbeidsplasser, side om side med beidet på åkeren, ble han omgitt av et lys og fylt av kjærlighet til husmøter og åndelig oppvåkning – et forandret Norge. I påsken Gud og mennesker. Dette fikk ham til å begi seg ut for å skape nye var det 250 år siden han ble født, men mange av tankene hans tanker og arbeidsplasser. er fremdeles merkbare i dagens arbeidsliv og sosiale ordninger. – Hauge er kjent for å vandre på bena, framfor hest eller – Det er mange som tar Hans Nielsen Hauge til inntekt vogn eller båt. Hvorfor gjorde han det? for sitt syn, sier Harald Kaasa Hammer, pensjonert – Hvis han hadde ridd, hadde han ikke snakket med prest og forfatter, og en av fem kunnskapsrike halvparten så mange mennesker. Når han gikk fra herrer med tilknytning til Nøtterøy som tilbyr sted til sted fulgte ungdom ham lange veier. Og så Hauge viste foredrag om Hauge. gikk han og strikket, da, og delte ut etter hvert ansvar for næ– Hauge omtales enten som en gründer som det ble ferdig. ringsliv, politikk og som skapte arbeidsplasser, eller som en Hauge arbeidet etter mottoet «Gudsfrykt nødhjelp. For Hauge kristen folkevekker. Men de to sidene henmed nøysomhet, flid og flittighet». Gudsfrykt var ikke kristendom ger tett sammen, sier Hammer. er å være redd for å ødelegge det Gud holder på en privatsak. med, nøysomhet er å nøye seg med det en trenSosiale kollektiv ger: hus og mat og klær, og flid og flittighet er å Hauge vandret land og strand rundt og etablerte ta Guds vilje med skaperverket på alvor. Han bedrifter med dyktige ledere. På bare åtte år blir han spurte ofte etter Guds vilje på akkurat det stekreditert med å starte minst 30 og opptil 60 bedrifter, fra det han kom til - og om synd. papirfabrikker til bokbinderi, handelssteder og gjestgiveri, møl– Hvilke personlige synder hindrer Guds vilje akkurat her? ler og gruver. Haugianere som Peter Møller, Olav Kavli og Jens Hva sinker bedriften? Spørsmålet gir oss en veldig praktisk og Ekornes etablerte flere tusen arbeidsplasser i tråd med hans ide- håndgripelig forståelse av synd. aler. På papirfabrikken på Eiker jobbet kvinner og menn, barn og Det kan være dovenskap og griskhet, luksus og gjerrighet, dobgamle, føre og uføre. beltmoral og forskjellsbehandling. Men det slutter ikke der. I Tønsberg kom haugianismen med Svend Foyn. Arbeider– Dårlig ledelse er en skam for Guds skaperverk. Dette er en boligene i Sørbyen var bygd på haugiansk vis: På enden var det sosial etikk, som sier at når arbeidsgiver ikke gir gode levekår, mindre hus som huste forsamlingslokaler og skolelokaler, og be- så er det tyveri. dehuset like ved skulle gi arbeiderne et fellesskap og fungere som et åndelig kraftsentrum i Tønsberg. Radikal ideologi Den kanskje mest radikale tanken var likeverd mellom ar- Sommeren 1800 skrev Hauge at «de verdslige vise, falske og beidsleder og arbeidstager. Overskuddet skulle gå til nye ar- onde» hadde lagt beslag på «de nyttigste og mest fordelaktige beidsplasser, ikke til å øke ledernes levestandard. Faktisk burde ting, som kjøpmannskap, fabrikker og andre store bruk». Slik bedrifter i det hele tatt ikke etableres for å fete opp en eier, men hadde en liten gruppe embetsmenn og byborgere blitt rike og 18 Færder 5.1 sommer 2021
