Skansespillet 2011

Skansespillet p책 Romerike AL presenterer

Skansespillet 2011 p책 Blaker Skanse

Kl 2

1:30 til 23:0 0

23.- 25. juni

23. - 26.

JUNI

Velko MYE m M FOR H FAM IL

S

Blake Opplev til lands og til van og i lufta med!

www.skansespillet.no |

Velkommen til

Skansespillet 2011 TEKST GRO LANGELAND FOTO JØRGEN KIRSEBOM FRA ØVELSENE

Styret for Skansespillet på Romerike AL har gleden av å ønske alle hjertelig velkommen til årets oppsetting av Skansespillet – den fjerde i rekken.

Forestillingen vises tre kvelder 23., 24. og 25. juni, kl. 21.30 – 23.00 og vi håper at riktig mange benytter anledningen til å oppleve en magisk kveld på Blaker Skanse.

Etter såpass mange år, er det naturlig at noen av de sentrale personene fra tidligere oppsettinger har bedt om avløsning, og vi har både ny prosjektleder, og nye regissører.

På skuespillersiden er noen gått ut og nye kommet til. Rollefordelingen kan være en

annen en tidligere, men du vil kjenne igjen mye.

Alle oppsetningerer har sitt særpreg, manus er justert, og vi har nye regissører.

Aage Kleven har fortsatt rollen som gartner og forteller. Vi har også en del endringer i teknisk stab. Om folk er med for første eller fjerde gang, så har vi også denne gangen en stor og entusiastisk gjeng, både på og bak scenen.

Alle dagene kan du fra kl. 18 også glede deg over en rekke spennende tilbud utenfor vollene, i regi av Blakerdagene.

Har du sett Skansespillet før, sier du?

Ja, men ikke denne forestillingen.

Styret presenterer med stolthet Skansespillet 2011 og takker alle dem som på en eller annen måte er engasjert i å få til en flott forestilling - til glede for nettopp deg.

Gro Langeland

Kari Huse

Anne Jacobsen

Lill-Torunn Kilde

Jørgen Kirsebom

Rune Brakestad

SPONSORER

SIDE 2 - SKANSESPILLET

Utgitt av Skansespillet på Romerike AL (2011) Layout: Really.no Forsidefoto: Anders Henriksen og Jørgen Kirsebom Trykket: Blatt Gruppen

www.skansespillet.no

LITT OM SPILLET TEKST GRO LANGELAND FOTO JØRGEN KIRSEBOM FRA ØVELSENE

Manus av Håkon Qviller

Håkon Qviller er dramatiker og regissør. Han har skrevet flere skuespill, dramatisert og oversatt flere verk og hatt regi på mange stykker, både egne og andres. Håkon hadde selv regien på de tre første oppføringene av Skansespillet. Han er bosatt i Son og har skrevet flere historiske spill om steder og begivenheter i Akershus.

Vi kan love slag, kanoner, kjærlighet og alt som hører et flott spill til! Forestillingen er en bred dramatisk presentasjon av sentrale episoder og hendelser i Blaker Skanses historie.

Vi blir kjent med de to ungdommene Lise og Daniel som sammen med gartneren gjør en reise i tid og rom hvor de blir kjent med skansens historie og ikke minst med seg selv gjennom opplevelsene. Historien blir levende fortalt med musikk, sang, dans og store historiske hendelser.

Vi får møte en streng kommandant med store drømmer, en feltskjærer som lett tyr til flaska, løsaktige fruentimmere, gjøglere, stolte soldater og andre viktige historiske skikkelser. Spillet fremføres av en gjeng dyktige lokale amatørskuespillere, både nye og gamle skansespilltravere.

Musikk av Magnar Osland -Musikken skal fortelle en historie, skape mystiske understrømmer samt underbygge danseglede og nærhet til publikum, sier Magnar Osland.

Magnar Osland er bosatt i Sørum. Han er utdannet musikkpedagog. Selv liker han å kalle seg for en brukskomponist, og mange har hatt glede av hans komposisjoner og arrangementer.

Magnar er daglig leder i ”Musikk i Skolen”, og har tidligere bl.a. vært leder for kulturskolene i Sørum og i Nes i til sammen 11 år.

Under arbeidet med musikken til Skansespillet, har Magnar jobbet nært med

23., 24., og 25. juni 2011

forfatteren, Håkon Qviller, samt Jorid Holmsen, som er folkedansinstruktør og var medregissør på de tre første oppsettingene av Skansespillet. De har lett frem folketoner og annen eldre musikk fra Romerike og lagt en del av dette inn i forestillingen. - Dans er en sentral del av Skansespillet, sier Magnar. - Vi har store dansescener, så jeg har vært nødt til å lage musikk som det skal kunne danses til, sier han.

Vi spør Magnar om hvor lang tid han bruker på å utarbeide musikken til en sangtekst.-Det varierer veldig. Enkelte melodier er klare på 15 minutter, da de bare “faller på plass”. Andre må jeg jobbe med over lengre tid, sier han.

Magnar presiserer at det har vært viktig å fange inn den trolske stemningen som ligger i selve St. Hans-natten i den musikalske rammen rundt spillet. - Min tanke har vært at musikken skal ha et historisk utgangspunkt med moderne elementer, være både mystisk og fandenivoldsk og gjerne med erotiske understrømmer. Da vil den klare å følge opp stemningen i teksten, avslutter Magnar Osland.

Vi gleder oss til et nytt møte med den spennende musikken til Skansespillet.

Spesielt alt det som Magnar Osland selv har komponert, men også det som han har trukket frem fra glemselen.

Vi får som ved de tidligere oppsettingene også oppleve Magnar som leder av Skanseorkesteret.

SKANSESPILLET - SIDE 3

SVEIN SANDNES

Glimt fra

BLAKER SKANSES HISTORIE

TEKST SVEIN SANDNES FOTO JØRGEN KIRSEBOM

Blaker

– en europeisk landsby I Riksarkivet finnes det et dokument. Det er selve ”arbeidstegningen” for Blaker skanse. På tegningen er følgende tekst påført: ”Effter dette dessein skal blaker skantze opføres og fullferdiges.” Krusedullene under denne teksten er Christian 5.s signatur. Eneveldig dansk-norsk konge fra 1670 til 1699. Dokumentet er datert Hafnia den 27. jan. 1683. Hafnia var det latinske navnet på København.

På lag med Solkongen

Helt tilfeldig var det neppe at det var akkurat hit den kongelige finger pekte, når planen var å oppføre et nytt forsvarsverk mot svenskene. Den Fredrikshaldske Kongevei var en av de viktigste tverrforbindelsene mellom øst og vest, og et aktuelt oppmarsjområde for svenskene om de skulle angripe Akershus festning og Christiania. Kongen hadde hatt ambisjoner om å gjenvinne de provinsene hans far og bestefar hadde tapt til Sverige. Han vant den skånske krig 1675 til 1679, men tapte freden. Svenskene hadde en mektig alliert i ”solkongen” Ludvig 14. i Frankrike. Han dikterte fredsbetingelsene, og svenskene beholdt sine erobrede provinser.

Etter dette ble krigsstrategien lagt om. Når

SIDE 4 - SKANSESPILLET

en ikke kunne nå sine mål gjennom en vellykket angrepskrig, måtte det etableres en sikker forsvarslinje mot angrep fra Sverige. I Norge ble denne kalt Glommalinjen, fra Kongsvinger til Fredrikstad. Ved Blakersund hadde det i uminnelige tider vært et sundsted som fraktet reisende over Glomma. Å forsvare dette sundstedet, og dermed svenskenes mulighet til å innta Christiania, var formålet med byggingen av Blaker skanse.

Lot kirken stå

Den skansen som stod ferdig bygget ved pliktarbeid allerede i 1684, fikk bare én virkelig alvorlig prøve, som den bestod.

I desember 1718 rykket svenskekongen Karl 12. fram gjennom Østfold. Ved en knipetangsmanøver ville svenskehæren ta seg fram til Akershus festning og Christiania. Ved Blaker skanse ble de imidlertid hindret i å komme seg ned til fergeleiet av den tyskfødte oberst A.A. Pretorius, som hadde nærmere ett tusen mann under sin kommando. Blaker har vært kirkested siden middelalderen. De norske soldatene brente alle gårder øst for skansen, men kirken lot de stå, og bak den fant svenskene ly.

Om morgenen den 18. desember, oppdaget nordmennene at de svenske soldatene hadde forlatt stedet i hui og hast med kurs for svenskegrensen. Årsaken fikk de vite

seinere: Karl 12. var 11. desember blitt skutt under beleiringen av festningen i Fredrikshald, og svenskehæren måtte trekkes tilbake. Det gikk altså ei uke før denne nyheten nådde Blaker. Forsvaret av Blakersund i 1718 hører ikke til de største krigsbegivenheter i norsk historie, men soldatene fra Enebakk, Follo, Askim, Eidsberg og Trøgstad fortjener anerkjennelse for sin innsats.

I siste halvdel av 1740-årene ble det igjen liv på Blaker skanse. Den relativt enkle skansen skulle bygges om til en stjerneformet jordfestning med fem bastioner, bundet sammen med rette voller som kalles kurtiner. På vestsida mot elva fant vi et retretranchement med mindre bastioner og en tenalje ned mot fergestedet. Foran de to bastionene som vendte østover, ble det gravd ei tørr vollgrav.

Forsvarsverket for festningen østover avsluttes med et kontreskarp og en glacier med et palisadegjerde.

Oppvask i full offentlighet

Hovedansvarlig for de store byggearbeidene på Blaker skanse var kommandant Adam Trallau. Han kom til Blaker fra Basmo festning, som ble demolert, og hovedgrunnen til at han i større grad enn andre kommandanter på Blaker skanse er kjent for ettertida, var hans småkrangling med sine nærmeste medarbeidere, godt

www.skansespillet.no

forts. Glimt fra Blaker Skanses Historie

dokumentert gjennom sirlige rapporter til kommanderende general og overinspektør for de norske festningene, Hans Jacob Arnoldt.

Fullt utbygget hadde Blaker skanse 13 kanoner og to mortere plassert på bastionene og batteriene. 1700-talllets forsvarsverker fikk denne karakteristiske stjerneformen med vinkelanlegg for å tilpasse seg håndvåpnenes rekkevidde.

Hovedprinsippet var flankeringen, det at hver forsvarslinje skulle kunne støtte sin nabo i forsvaret, og at enhver angriper skulle kunne nedkjempes fra siden.. Disse karakteristiske polygonale befestningene hører hjemme i de glattborede munnladningsvåpnenes tid. Dessuten hadde de gamle fortifikasjonsoffiserer en usvikelig tro på at byggverkene skulle ha gode proporsjoner og være behagelig for øyet.

Stakk av med drivstoffet

Når det ikke var verken krig eller byggearbeider på Blaker skanse, var det stort sett fredelig. Så stille ble det at eiendommen i 1764 ble solgt til private. Men ti år seinere kjøpte staten eiendommen tilbake. Trolig var det krigsfaren i 1772 som lå bak. Det var imidlertid stort sett tjenesteudyktige offiserer som bodde her, og hovedfunksjonen til Blaker skanse var å være depot. Da svenskene igjen rykket inn over Romerike mot slutten av Napoleonskrigene i 1808, lot ikke festningen seg forsvare, og nærmere 50 tonn med høy, den tidas drivstoff, ble ekspropriert av svenskehæren.

Fra 1800-tallet - til idag

21. april 1808 skulle likevel bli en av de stolteste dagene i Blaker skanses historie.

Natten før var nemlig den svenske oberstløytnant grev Mörner med sin styrke på vei østover igjen fra Blaker skanse. De

23., 24., og 25. juni 2011

FOTO ANDERS HENRIKSEN

Disse kranglene med feltskjær Nils Hoff, den nye løytnantvaktmester Niels Christophersen Riis, den meget velstående proviantforvalter Lorentz Brochmand og Arne Olsen, som drev marketenteri på Festningsbakken, har fått en sentral plass i Skansespillet. Kanskje blir Adam Trallau i overkant latterliggjort. Vi må ikke glemme at det var han som ledet transformasjonen av Blaker skanse til en av Nord-Europas flotteste jordfestninger. Både den store artilleribygningen, i sin tid Norges største trebygning, og kruttårnet, ble bygget under hans ledelse omkring 1750. ble stoppet av norske soldater ved Toverud gård. Fire nordmenn og tre svensker falt under trefningen, og dagen etter marsjerte de norske soldatene stolt inn på Blaker skanse med 120 fanger. Strategen bak seieren ved Toverud, prins Christian August, kom til Blaker skanse noen dager senere, og 1. mai skrev han sin rapport nummer ni om krigføringen til kong Fredrik 6. fra Blaker skanse.

leirskred. ”Kommandanten” var utvilsomt en standsperson i bygda, og når han inviterte til fest 17. mai og St. Hans, møtte hele bygda fram. Dikteren Aasmund Olavsson Vinje gir oss i Dølen et levende bilde av hvordan nasjonaldagen ble feiret på Blaker skanse i 1860. Og det går gjetord om hvor vakkert den verdenskjente fiolinisten Ole Bull spilte her omtrent på samme tid. Hans datter var gift med legen i bygda.

Skansen raser ut i Glomma?

Med Kongsvingerbanen fra 1862 markerte maskinalderen seg for fullt i Blaker, og den av Karl Falk Wasserfall oppdiktede lokomotivfører Martin Pedersen, gjorde bygda kjent over hele landet. I 1896 åpnet den smalsporete Urskogsbanen bygdene øst for Glomma for transport av tømmer og annet gods. To år seinere ble sporet forlenget til Skullerud i Høland, og i 1903 ble banen forlenget fra Bingsfoss til Sørumsand.

Muligens har seieren ved Toverud og prinsens oppholdt på Blaker skanse bevirket at det i 1811 ble bygget en ny og tidsmessig kommandantbolig her. Etter at Danmark som alliert med Frankrike måtte avgi Norge til Sverige ved freden i Kiel i 1814, måtte imidlertid forsvarsstrategien mot øst legges helt om. Vårt forsvar kunne ikke lenger være basert på mulige angrep fra broderfolket. Men det fortsatte å residere en ”kommandant” på Blaker skanse.

Flere ganger var det snakk om å innrede en overnattingsmulighet her for kongen på hans reiser mellom Stockholm og Christiania, men forlydender om at hele skansen en dag ville forsvinne i Glomma ved et stort jordras, forpurret disse planene. I 1820-årene var det blitt foretatt geologiske undersøkelser langs Glomma fra Årnes til Øyeren. Om Blaker skanse het det at det var registrert store revner i jordskorpa etter forutgående ”knald”.

Jordsmonnet består av et sandlag oppå leire, og en rekke kilder arbeider seg fram mot elva i begge disse lagene.

Samlingssted for datidens kjendiser Bildet av sjefsgården på den nedlagte festningen var imidlertid preget av harmoni og velstand, ikke frykt for et snarlig

Moderne skole

I 1893 ble Blaker skanse igjen solgt til private. Denne gang skulle det gå 25 år før staten igjen kjøpte stedet tilbake. I 1917 ble Statens husflidsskole på Blaker etablert.

Til å begynne med var det opplæring i husflidstradisjoner i landbruket som stod i sentrum. Deretter ble det opplæring av dugelige lærere i formingsfag i skolen som var hovedfokus. Til slutt satset skolen alt på å bli det ledende nasjonale kompetansesentrum for moderne formgiving og produktutvikling i forhold til små og mellomstore bedrifter.

I 2003 ble denne virksomheten samlokalisert med øvrige utdanningsretninger i nye lokaler for Høgskolen i Akershus på Kjeller. Gjennom alle de 87 årene det har vært drevet undervisningsvirksomhet på Blaker skanse, har skolen vært avgjørende

SKANSESPILLET - SIDE 5

Mari Mehus og Henrik Berg Larsen

Årets regisører FOTO JØRGEN KIRSEBOM

Mari Mehus og Henrik Berg Larsen har jobbet med hverandre på ulike prosjekter siden 2006, blant annet med improvisasjonsteatergruppen Nada Scripto, som spiller faste forestillinger på Skuret Konsertscene i Oslo.

Mari har tre års skuespillerutdanning fra Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og to år fra Norsk Skuespillerinstitutt, i tillegg til Teatervitenskap ved Universitetet i Oslo.

Mari har de siste årene vært aktuell i teater, kortfilmer, TV-serier og barne-TV. Hun er aktuell som Alex i kortfilmen

”Luftballong”, og har en mindre rolle i “Oslo 31. august”, premiere høsten 2011.

Henrik har to års skuespillerutdanning fra NISS og to år fra Norsk Skuespillerinstitutt.

Han har erfaring fra kortfilm, reklame, spillefilm og teater.

Som regissør har han blant annet satt opp ”Annie”(2010) for Buer Amatør og Barneteater.

Han er aktuell i kortfilmen “Holdeplass”, Xombies 3D på Marché du Film under Cannes Festivalen og Siljanspelet til høsten.

forts. Glimt fra Blaker Skanses Historie

for bevaring av Blaker skanse som et livskraftig kulturminne i lokalsamfunnet.

Møysommelig er de gamle bygningene blitt satt i forskriftsmessig stand, og fylt med nytt liv. Selv etter den dramatiske brannen i kommandantboligen 27. mars 1973, ble en replika av bygningen gjenreist på en måte som tilfredsstilte både bevarings- og bruksbehov.

Uansett hvor du reiser i vårt langstrakte land, treffer du godt voksne formingslærere som får et helt eget glimt i øyet når du forteller at du kommer fra Blaker.

Det er åpenbart at de sitter igjen med gode minner fra den tida de var her. Det skyldes sikkert både lærerkrefter og et godt studentmiljø, men i tillegg er det en spesiell stemning på dette stedet. Noen påstår at

SIDE 6 - SKANSESPILLET

det spøker her. Men uansett skal du være svært ufølsom om du ikke merker suset av historien når du kommer innenfor vollene.

Et sus av historie

Dramatikeren Håkon Qviller merket det, og da han kom over Georg Brochmanns bok ”Blaker, Skansen og Skolen”, og lærte mer om stedets historie, skrev han rett og slett på eget initiativ et historisk spill om Blaker skanse. Høsten 2000 kontaktet han Bjørn Hesthag, som igjen kontaktet undertegnede som leder av Blaker og Sørum historielag på den tida. Vi tok kontakt med Blaker Skanses Venner, og sammen etablerte vi Skansespillet på Romerike AL. På stiftelsesmøtet 16. august deltok de første ni andelseierne.

Spillet har vært oppført tre ganger, i 2003, 2005 og 2007. I løpet av disse årene er det mer enn hundre frivillige som har deltatt som skuespillere, som kostymemakere, sminkører, lys- og lydfolk. Spesielt må nevnes Magnar Osland, som har skrevet den stemningsskapende musikken til spillet, og Rita Nyborg, som på mange måter har vært Skansespillet. I 2009 ble det satt opp et vandrespill basert på den samme historien som stykket. Nå i år satses det på nytt på en fjerde framføring av Skansespillet på Blaker skanse, med premiere 23. juni, på selveste St. Hansaften.

Det er en begivenhet du bare må oppleve.

Den er magisk.

Svein Sandnes

www.skansespillet.no

Tanker rundt rollen som gartner

En prat med Aage Kleven TEKST TROND SOLBERG FOTO JØRGEN KIRSEBOM - LARS RISBERG, INGRID BØE OG AAGE KLEVEN

Aage (til høyre i bildet over) forteller at han alt i 2003 ble forspurt av Torbjørn Eid om han ville spille Gartneren i Skansespillet.

- De trengte en gammal gubbe og jeg hadde vært aktiv i teatergruppa i Blaker ungdomslag i 1960 så jeg sa ja til å spille denne rollen.

Aage har spilt Gartneren i Skansespillet i alle oppsetningene, så han kjenner denne rollen godt. Aage forteller om Skansespillets utvikling: - De første årene presenterte Gartneren handlingen i de historiske tablåene.

Gartneren var en slags forteller som introduserte de historiske sekvensene som skuespillerne i etterkant dramatiserte for publikum.

Spillet som helhet har forandret seg opp igjennom årene. Gartnerens rolle har imidlertid forandret seg lite sier Aage.

- Gartneren har nok sett mye opp gjennom tiden. Gartneren har en unik kunnskap om handlinger knyttet til historiske steder.

Aage forteller hvordan forholdene var i militærtjenesten i gamle dager.

- Gutta til fattigfolk ble sendt ut som menige og endte ofte opp som kanonføde.

I noen tilfeller deserterte de menige. Da ble gutta fra almuen utsatt for en helt forferdelig behandling.

Aage trekker fram de humanistiske idealene fra den franske revolusjonen som ledet til framveksten av en sterk fagbevegelse og Den Norske Grunnloven.

23., 24., og 25. juni 2011

Utgangspunktet for revolusjonen kan man knytte til de prinsippene som skulle demme opp for middelalderens brutale måte å forvalte rettsvesenet på, og det ekstremt klassedelte samfunnet med adelsfolk og leilendinger. Pariserkommunen som oppsto rundt 1870 kan ses på som en viderutvikling av de humanistiske idealene. Parisekommunen representerer også den spede begynnelsene til fagorganisering og arbeiderbevegelse.

opp problemstillinger knyttet til kvinners rettigheter, som ble brutalisert i etterkant av Christian IVs forandring av lovverket på 1600-tallet. Noe av bakgrunnen for konflikter i stykket dreier seg om konkrete forhold: På 1700-tallet hadde ikke soldater lov til å gifte seg eller stifte familie uten kongens tillatelse. Samtidig ble det praktisert ”leiermål”. Men hvis det ble barn av slike leiermål, måtte kvinnene angi barnefaren i kirka og stå i gapestokken.

- Indirekte er det mulig å lese inn tanker rundt disse spørsmålene i Skansespillet. Lise spør om det ikke må ha vært forferdelig å bli pisket slik det vises under spissrotgangen i stykket. Da kommer Gartneren med en betraktning om at det var bedre å bli pisket enn å bli radbrukket eller halshugget. Denne sekvensen i Skansespillet belyser hvordan den siviliserte fernissen forsvinner. Spesielt når det står om livet. En situasjon hvor råskapen og brutaliteten får slippe til.

- Gartneren reagerer på urettferdigheten som gikk ut over kvinner på den tiden. Mange valgte å føde i skjul og drepte ungene sine på grunn av denne måten staten valgte å fordele skam på. I slike tilfeller praktiserte samfunnet også helt forferdelige avstraffelser med halshugging, og hodene til de dømte ble stilt ut på nidstokker.

Det kan se ut til at ulike samfunn opp gjennom tiden har blitt tvunget til å slåss for å ta vare på dette laget av kultur og kultiverthet. Hvis folk føler seg presset, eller blir lurt til å føle dette presset, går det fort galt.

Aage peker på hvordan Skansespillet tar

Jeg spør Aage om hva han tror Gartneren mener om at tortur har blitt vanlig underholdning på TV. - Gartneren i Skansespillet lever jo i dag. Gartneren ser nok negativt på alle tendenser til brutalisering. Han ønsker nok ikke at den formen for brutalitet som er beskrevet fra norske forhold på 1700-tallet, skal restaureres.

SKANSESPILLET - SIDE 7

TEKST TROND SOLBERG FOTO JØRGEN KIRSEBOM

Skansespillet er blitt

en familietradisjon Kari Anita Gaustadsether (bildet) og sønnen Jørgen Gaustadsether, fra Øvrebyen i Konsvinger, deltar i Skansespillet i år også.

Kari Anita er født på Skotterud, men er oppvokst i Oslo og jobber i Gyldendal norsk Forlag i Oslo. For 2 år siden flyttet Kari Anita og familien tilbake til Konsvinger-traktene.

Jørgen er 12 år og går på Langeland skole på 6. trinn.

Skansespillet er blitt en familietradisjon.

Tidligere bodde familien på Auli, ikke langt fra Blaker. Da Skansespillet ble satt

opp i 2005 og 2007 var begge med. Kari Anita i Fortellerkoret og Jørgen som barnesoldat. Jørgen skal være med på fellessanger og som speider. Kari Anita skal spille Fru Riis, en bestemt krovertinne, og vil også kunne høres når Fortellerkoret drar i gang.

Kari Anita forteller hvorfor de vil delta også denne gangen. ”Det som er veldig positivt med Skansespillet er at hele familien kan delta hvis den ønsker. Dette

er et spill for både voksne og barn og jeg føler at sønnen min og jeg opplever noe helt spesielt ved å få lov til å være med på dette historiske musikkspillet sammen.”

De reiser fra Kongsvinger til Blaker når de skal på øvelse: ”Turen er en fin avkobling i en ellers hektisk hverdag. Det er flotte omgivelser på Blaker Skanse og det sitter mye historie i veggene der. Vi er privilegerte som får oppleve dette.”

ANNONSE

Bli medlem i

Blaker og Sørum

Historielag

Vår målsetting er å:

• • • •

ivareta bygdas lokalhistorie verne om dens kulturminner fremme interessen for bygdas gamle kultur og historie øke tilgjengeligheten til bygdas historiske verdier

Du får:

Sørum-speilet 5 utgaver i året

Skytilen

4 utgaver i året

Medlemskontigent: kr 200,-

Vi har en rekke aktiviteter og tilbud: • Rusleturer til severdigheter og mindre kjente steder • Kjenn din bygd turer • Arrangementer med historiske temaer på dagsorden • Restaurerer og drifter Vølneberg gamle skole og Slora Mølle • Dager med gammeldags skole for alle 4.klassinger i kommunen • Bokutgivelser med lokalhistoriske temaer • Samarbeid med Sørum kommune ved utgivelsen og salget av Sørum bygdebok.

Blaker og Sørum Historielag

Postboks 72, 1921 Sørumsand Bankkonto: 1321 08 05189

www.sorum.historielag.no SIDE 8 - SKANSESPILLET

www.skansespillet.no

Billetter Voksne: kr 300,-

Barn u. 16 år: kr 200,via www.skansespillet.no

Lillestrøm kultursenter Man-fre kl 09.00 - kl 20.00.

Lør kl 11.00 - kl 15.00 Kulturkontoret i Sørum kl. 09-15 man-fre Bibliotekene i Sørum

FOTO ANDERS HENRIKSEN

Gartneren Aage Kleven Lise Ingrid Bøe Daniel Lars Hammeren Risberg MusikK Magnar Osland

Regi Mari Mehus Henrik Berg Larsen

Manus Håkon Qviller

Prosjektleder Trond Solberg

Lys og lyd Lydpartner AS

Andre medvirkende: Adrian J. M. Houtsma, Anne Grethe Jørgensen, Anne Jacobsen, Anne-Grethe Jørgensen, Anne-Line Finstad-Fagerfjord, Caroline Corneliussen, Dag Krisitan Kleven, Daniel Corneliussen, Einar Karlsen, Freddy Larsen, Grete Nyborg, Hanne Tangen, Heidi Fossen, Heidi Tollefsen, John Sverre Bråthen, Jørgen Gaustadsether, Jorunn Lyster, Kari Anita Gaustadsether, Kari-Anne Arnesen, Kjersti Holmedahl, Kristine Nordli, Leon Jacobsen, Lill-Torunn Kilde, Lindis Assmann, Linn Lyster, Lise Roll-Hansen, Martha-Bina Nybakk-Aanerud, Mats P. Larsen, Matteis Houtsma, Morten Nybakk-Aanerud, Per Memhet Akai, Ragnar Nyborg, Ragnhild Bæreg, Ragnhild Eb, Ranveig Risberg Hammeren, Rita Nyborg, Roel Houtsma, Denise Bredvig, og mange flere.

ANNONSER

Ved å benytte våre produkter og tjenester vil du støtte vårt arbeid for:

osebergvikingskip.no

op

berntine.no

ple vso r

um

www.really.no

23., 24., og 25. juni 2011

.no

SKANSESPILLET - SIDE 9

SPONSORER

Uten våre sponsorer og støttespillere vil vi ikke kunne arrangere SkansespillET 2011!

TUSEN TAKK!

dp

ar

tn

e r.

no

Sørum kommune Norsk Teaterråd Norsk Amatørteaterforbund Blaker Utvikling Akershus Energi Statsbygg Lydpartner Tut og Kjør Lillestrøm Kultursenter Sørum Bygdeungdomslag Blaker Idrettslag Fotograf Anders Henriksen Blaker Skanses Venner Gjensidige Ole Anders Stenby

w ww

.ly

Alle privatpersoner, lag, og foreninger som har bidratt og deltatt i arbeidet.

ANNONSER

Følg oss på

AURSKOG

Jans Servicesenter AS Blaker Tlf: 63 82 81 55

ZOO-SENTERET

10-20 (10-18)

O. J. Torgersen Verksted Blaker Tlf: 63 82 80 03 SIDE 10 - SKANSESPILLET

www.skansespillet.no