Mylder aust 2014 web

mylder Magasin fra

misjonskirkene i Aust-Agder

på Kidz festival Popstjerne Christian Ingebrigtsen:

Med musikken som budbærer

s4

Kjell Tønnesen: Energisk spilloppmaker s 27 Var separert i 2 år: fant tilbake til hverandre s 22

Nr 1/2014 Årgang 7 Opplag 34 000

Misjonskirkene i Aust-agder:

Arendal misjonskirke Stiftet 1925

Besøks-/Postadresse: Østensbuveien 141, Myra, 4848 Arendal Tlf: 370 22 921 Epost: post@misjonskirken-arendal.no Bankkto: 3000.19.99555 www.misjonskirken-arendal.no

Bjorbekk misjonskirke Betel Stiftet 1943

Besøks-/Postadresse: Naudebroveien 2, 4824 Bjorbekk Tlf: 370 15 164 Bankkto: 2800.05.19016 www.betelbjorbekk.no

Terje Watne Hovedpastor Mobil: 915 53 805 terje@misjonskirken-arendal.no

John David Wikstøl Pastor Mobil: 996 29 217 jo-david@online.no

Rino Rudsli Evangelist/fengselsprest Mobil: 992 69 270 rino@misjonskirken-arendal.no

Espen Skovli Ungdomspastor Mobil: 452 05 619 espenskovli@gmail.com

Tony Guldbrandsen Musikkpastor Mobil: 950 02 894 tony@misjonskirken-arendal.no

Jostein Metveit Ungdomsleder Mobil: 979 71 808 metveit@hotmail.com

Sven Olav Øverland Seniorpastor Mobil: 913 60 343 sooeverl@online.no

Fevik misjonskirke

Froland Misjonskirke

Besøksadr: Sømsveien 167, Hasseltangen Postadr: Pb. 14, 4889 Fevik Epost: post@fevikmisjonskirke.no Bankkto: 2801.16.83373

Besøksadresse: Rislandveien, 4820 Froland Postadresse: P.B.86, 4855 Froland Tlf: 37038033 E-post: post@frolandmisjonskirke.no www.frolandmisjonskirke.no

Stiftet 2002

www.fevikmisjonskirke.no Gjermund Igland Pastor Mobil: 958 35 809 gjermuni@online.no Sondre Ruberg Kristiansen Ungdomsarbeider Mobil: 971 22 013 sondre_r_k@hotmail.com Helge Toft, formann Mobil: 45472038 helgetoft@powermail.no

Audun Madsen, formann Mobil: 90178544 unnran-m@online.no

Kristin Jørgensen Bakke Ungdomspastor Mobil: 959 43 855 kristin.bakke@mail.com Alexander Paul, formann Mobil: 971 69 727

Misjonskirkene er tilsluttet Misjonsforbundet, som har menigheter over hele landet. Misjonsforbundets motto er: ”Guds barns enhet, menneskers frelse.”

UNG-KAMPANJEN Bli med å gi en gave for å utruste flere lokale ledere til arbeid med barn, ungdom og deres familier i menighetene!

Vi har ingen tid å miste!

Gavekonto: 3000 15 09000 Se mer informasjon på www.misjonsforbundet.no/ung14kampanje

2

Stiftet 1946

Svein Egil Fikstvedt Pastor Mobil: 996 07 117 sveinegil@ frolandmisjonskirke.no Kristine Lauvrak Barnepastor Mobil: 980 70 340 kristine@ frolandmisjonskirke.no Vidar Røed Ungdomspastor Mobil: 454 04 122 vidar@ frolandmisjonskirke.no Ove Gundersen, styreleder Mobil: 911 95050 ogupol55@hotmail.com

Misjonskirkenes hjemmesider oppdateres jevnlig. På dem finnes mer informasjon om Misjonskirkene, arrangementer de kommende uker og om menighetens tilbud til ulike aldersgrupper.

Vi minner også om Misjonsforbundets og Ansgarskolens hjemmesider: www.misjonsforbundet.no og www.ansgarskolen.no.

Foto: Arnfinn Nyland

Grimstad misjonskirke Stiftet 1939

Besøks-/Postadr: Storgaten 71, 4877 Grimstad Tlf: 370 40 760 Epost: post@ grimstadmisjonskirke.no Bankkto: 7307.05.25167 www.grimstadmisjonskirke.no Kje ll Birkeland Hovedpastor Mobil: 906 40 784 kjellbirkeland@me.com Sveinung Lorentsen Seniorpastor Mobil: 911 41 779 sve-lor@online.no

Anne Kjersti Dahl Myre Administrasjonsleder Tlf. 370 40 760 anne.kjersti@ grimstadmisjonskirke.no Ragnhild Røyneberg Gellein Barne- og familiearbeider Mobil: 482 85 817 ragnhild@ grimstadmisjonskirke.no Astrid Seljåsen Torp Pastor menighetsplanting i Lillesand Mobil: 913 56 943 astrilars@gmail.com

Vi mennesker har en tendens til å trekke oss unna andre når vi har det tøft. Kanskje fordi vi ikke orker å møte andre og late som alt er ok. Eller fordi vi rett og slett skal ”klare selv”. Jeg plasserer meg selv i den siste kategorien. De siste årene har jeg innsett at terskelen for å ta i mot hjelp har vært altfor høy. Jeg har rett og slett måtte lære meg å sette stoltheten til side. Og det er faktisk en befrielse! Har du tenkt på hvor unødvendig mye energi du bruker på å opprettholde din fasade?

Når andre folk aller helst vil se at også du er menneskelig, akkurat som dem selv?

r edak tørens

Gå nærmere

Odd Arild Berge Ungdomspastor Mobil: 99 60 80 28 oddarildberge@gmail.com

I Mylder forteller mange typer mennesker sin historie. Felles er at de har valgt å åpne sine liv for leserne og dele både opp- og nedturer. På den måten kan andre kjenne seg igjen, få hjelp, trøst og håp for sin egen situasjon.

Mariann og John Tore Daland valgte begge å søke nærmere Gud da krisen rammet ekteskapet deres. Det ble deres redning og mulighet for forsoning. På side 22 kan du lese deres sterke historie. Kanskje det kan gi deg hjelp og håp for eget liv?

Øyvind Gryting, menighetsleder Mob: 900 49 403 og@jetro.no

Artisten Christian Ingebrigtsen valgte å holde familie og venner nære, også da han opplevde suksess og fremgang. På den måten holdt han ”bakkekontakten” i stjernedyrkelsen og ble ikke stående ensom da bandet ble oppløst og populæriteten avtok.

mylder

Magasin fra misjonskirkene i Aust-Agder

Redaksjon: Rachel E. Olsen, ansvarlig redaktør Tlf. 97585454 • racheleo@gmail.com Arnfinn Nyland, fotograf Tlf. 90848895 • arnfinn1949@gmail.com

På side 29 kan du lese om Jenny Svere, som er født blind. Hun har opplevd at mennesker trekker seg unna, fordi de ikke har visst hvordan de skal forholde seg til hennes handikap. Hun forteller om hvor viktig det er for henne å være en del av det sosiale fellesskapet. Samtidig har hun selv tatt et ansvar for å nærme seg andre, selv om det for henne har innebært en risiko for avvisning.

Rådet som går igjen i historiene er; ikke stå alene! Involver dine nærmeste i både vonde og gode tider. Byrden blir lettere når flere deler den. ”Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måte Kristi lov!” står det i Bibelen (Gal 6.2).

Monica Haugesten, Arendal • Tlf. 417 32 035 Kristian Haaland, Grimstad • Tlf. 90964349 Gjermund Igland, Fevik • Tlf. 95835809

Ikke trekk deg unna når noen du kjenner har det tøft, tørr være en som bryr seg. Mange (inkludert meg selv) er redde for å trenge seg på andre.

Men kanskje det er nettopp din omtanke som letter byrden fra din nestes skuldre?

John David Wikstøl, Bjorbekk • Tlf. 99629217 Lene Marie Degermann, Froland • Tlf. 90561116 Idun Straum, Froland • Tlf. 90956058 GRAFISK FORM: Ravnbø design [www.ravnbo.com] JÖ MÄRK

5

T

TR

14

Mylder trykkes på svanemerket papir

IL

341

TRYKK: Agderpostens Trykkeri

M

Forsidebilder: Arnfinn Nyland

YCKSA

Mylder har redaksjonelt innhold, og kommer derfor også i postkasser med reservasjon mot uadressert reklame.

K

Rachel E. Olsen redaktør

3

Popstjerne

D

med Jesus i hjertet

et kanskje ikke så mange vet, er at Christian trives aller best på steder hvor han kan formidle sitt budskap om godhet og forsoning, på mindre arenaer enn stadionkonsertene fra A1-tiden.

– Kirkerommet er min favorittarena. Da kan jeg synge sanger som ligger meg nærmere på hjertet og formidle et budskap, forteller den internasjonale stjernen.

Flere talenter

Stjernestatus til tross, det er en aldeles jordnær og hyggelig kar jeg treffer i kafeen på Arendal Kulturhus. Sammen med sin kjæreste har han tatt turen fra Oslo til Arendal. Hans ærend er å være med å bidra på KIDZ festivalen. Han reiser mye rundt i Norge og opptrer, blant annet som i dag, som gjesteartist i kor.

– Jeg har faktisk vært dirigent for et kor og sang selv i kor når jeg var yngre, så jeg synes det er veldig koselig og gøy å være med. Det er så mye talent her, det er fantastisk å oppleve, forteller Christian.

Man må være allsidig for å overleve som musiker i dag og Christian har heldigvis mange ben å stå på, som både låtskriver, artist, musikkprodusent og foredragsholder. Han har og vært med å arrangere låtskriver-workshop sammen med Betlehem misjonsmenighet, Filadelfia og Storsalen i Oslo. Da skriver de sanger og så har de låvesangsfest etterpå, på Ingebrigtsens låve-studio.

4

På KIDZ festivalen i Arendal forrige måned var Christian Ingebrigtsen med å kaste glans over det flotte arrangementet. Ingebrigtsen er for de fleste kjent som medlem av ”boybandet” A1, som var internasjonale stjerner i tiden rundt tusenårsskiftet.

Christian = kristen

– Jeg har lest at du er litt tilbakeholden med å snakke om din kristne tro i pressen, fordi det på en måte gir deg en merkelapp som ikke nødvendigvis stemmer. Hva mener du med det?

– Når jeg sier jeg er kristen, skaper det assosiasjoner hos andre som ikke nødvendigvis stemmer. Et bilde av meg selv som er vanskelig å leve opp til.

Christian ønsker ikke å bli en bli en slags ”poster-boy”, som han kaller det, for kristendommen i media. Hvis forventningene er at han skal være perfekt, kan fallet bli stort.

– Om Robbie Williams finner på et eller annet vilt, så er ikke det så interessant eller sjokkerende.

Om Carola derimot hadde gjort noe som går på tvers av det som forventes, så ville det blitt slått stort opp. Man gjør seg på en måte sårbar når man kaller seg kristen i media, mener han.

Christian er ikke vokst opp i et kristent hjem og har på en måte funnet veien til Gud selv. Han husker godt hvordan han så på kristne før han ble det selv.

– Mange forbinder religion med noe negativt. ”Religion er roten til alt ondt” sies det og det er jo ikke til å stikke under en stol at det har blitt gjort mye dumt i Guds navn. Er det en man ikke kan si noe vondt om, så er det Jesus.

Derfor pleier jeg heller å si at jeg er ”a follower of Christ”, en etterfølger av Jesus. Det er jo det navnet mitt betyr! Jeg vil ikke skjule at jeg er

kristen. Men jeg er ikke en kristen artist, jeg er en artist som er kristen, forteller Christian.

Boyband-stjerne

1 1997 ble en ung Christian tatt inn på Paul McCartney´s prestisjefulle ”The Liverpool Institute for the Performing Arts” i England. Her ble han oppdaget av Tim Byrne, en kjent musikkmanager. Han var på jakt etter unge sangtalenter for et nytt musikalsk prosjekt. Sammen med Ben Adams, Mark Read og Paul Marazzi, ble Christian med i det som skulle bli en ny supergruppe, A1. Popgruppen fikk stor suksess og de turnerte over hele verden og vant internasjonale musikkpriser. Etter at gruppen ble oppløst i 2002, satset Christian videre som soloartist.

– Hvordan var overgangen fra å være på toppen, til å avslutte turne-livet og kanskje måtte kjempe mer for å fortsatt kunne holde på med musikken?

– Det er klart det var litt tøft, ikke minst det å plutselig oppleve motstand. Når man er ung tenker man at suksessen og pengene varer evig.

Men sannheten er at det er ytterst få artister som kan være på toppen hele livet. Du har artister som Michael Jackson og Elten John for eksempel, men når man tenker på hvor mange artister som gir ut musikk, er det veldig få som holder populæriteten i mer enn 5 år, mener Christian.

Fristelser

Han forklarer sin suksess etter at supergruppen

ble oppløst, med den høye arbeidsmoralen han har lært av sin far, Stein Ingebrigtsen, som selv er en etablert og kjent artist.

– Jeg har sett det fra innsiden fra jeg var liten, hvor mye jobb som ligger bak artistlivet. Jeg har vært heldig som får holde på fortsatt, og kjenner meg utrolig velsignet. Jeg ønsker jo selvsagt fortsatt å være en aktuell artist og mener jo selv at sangene jeg skriver i dag er bedre enn de jeg skrev før. Allikevel er det vanskelig å få spilt nye sanger på radioen, for folk vil jo helst høre gamle slagere.

– Det må jo ha vært mye fristelser når man var så populære som dere var og er? Hvor utfordrende har det vært å holde på ”moralen” fra kristentroen, oppi dette?

– Tilgangen til jenter var selvsagt større enn hos folk flest. Men når vi var midt oppi det gikk det mest i jobbing og soving og da blir det lite tid igjen til å feste og andre ting. Vi ble oppfattet av de andre, som ”de snille” gutta, fordi vi hadde så høy arbeidsmoral. Da vi var på turne møtte vi Lionel Richie en dag, på en flyplass, og han sa til oss ”there is the hardest working guys in the buisness”! Men senere, da vi hadde lagt opp, ble det mere tid til å høste fra suksessen. Men det var nok ikke noe verre enn det som er helt normalt blant ungdom, forteller Christian.

– Det er som hos idrettsutøvere. Man kan ta seg en fest og kose seg av og til. Men blir det for mye, går det ut over prestasjonen.

Reunion

De siste årene har A1 opptrådt sammen igjen ved flere anledninger. Mange husker kanskje deltakelsen i norske Melodi Grand Prix for et par år siden. Den siste tiden har Christian vært mye i England, for å delta med resten av

A1 i TV-programmet ”The Big Reunion”. Her møter de blant annet Blue og 3T, som de som var unge på slutten av 90-tallet vil huske godt.

Etter showet skal gruppene opptre sammen på arenakonserter. Men det er ikke suksessen med A1 som driver Christian til å fortsatt holde på med musikken.

– Man klarer ikke overleve som artist om man ikke føler at det er dette man er født til å gjøre. Øyeblikkene jeg lever for, er når musikken har betydd noe for noen. Som for eksempel på julekonsertene jeg har hatt de siste årene med Gaute Ormåsen og Anita Skorgan. Her har man et mer lyttende publikum og man kan formidle noe, i motsetning til på en stadionkonsert hvor det er skrikende fans som bare vil ha det gøy, selv om det er moro det også!

– Neste som en predikant, bare gjennom musikken?

– Jeg tror musikken kan nå lenger der ord ikke strekker til. Jeg ønsker å formidle et budskap om godhet og menneskets muligheter til å utgjøre en forskjell. Det kan innebære at man kan påvirke mange mennesker eller det kan være å forandre et liv med en setning. ”Jeg tilgir deg” eller ”jeg elsker deg”, som kan bety mye for et menneskes liv, sier Christian med overbevisning.

Det er ikke tvil om at dette er noe han brenner for. Selv har han opplevd hvordan hans tro på Gud har blitt satt på prøve. Han henter da frem tidligere erfaringer med Gud. – Det er episoder i livet hvor jeg føler at jeg har blitt bønnhørt. Jeg har opplevd at de gangene jeg går i tro, det er da Gud viser seg i livet mitt. Ikke omvendt. Jeg tror Gud liker at vi tror uten at vi har sett, ikke motsatt. Selv om det selvsagt skjer av og til det og!

Bakkekontakt

– Mange unge drømmer om å bli superstjerner og sikkert flere av de talentfulle barna som er med her på KIDZ festivalen drømmer om en artistkarriere. Har du noen råd til de, i forhold til det å være kristen og superstjerne?

– Jeg reiser mye til Midtøsten, hvor jeg har et sideprosjekt sammen med artister fra Israel, Palestina og Jordan. En gang var vi på en omvisning på slottet til kong David. Her ble vi fortalt en historie om at kong David hadde et eget rom i slottet hvor han låste seg inn noen timer hver eneste dag. Menneskene rundt han ble etterhvert nysgjerrige på hvorfor han låste seg inn og hva han drev med der inne. Kong David fortalte da at han hver dag tok av seg kongekappen og tok på seg sine gamle gjeterklær, der inne på rommet.

Dette for å minne seg selv på hvor han kom fra og det holdt han nede på jorda, forteller Christian.

Han har selv opplevd hvordan ”ja-menneskene” som var rundt ham da A1 var på topp, forsvant så fort bandet ble oppløst.

– Mange unge stjerner kvitter seg etterhvert med de rundt seg som ikke er ja- mennesker og mister dermed de gode rådgiverne. Når man er suksessfull er det mange som ønsker å ta del i suksessen. Det er de samme menneskene som forsvinner med en gang suksessen avtar. Da risikerer du å sitte igjen ensom og alene. Det er viktig å holde fast ved gode venner og familie og omgi seg med de riktige menneskene som minner enn om hvor en kommer fra, avslutter Christian.

Tekst: Rachel Elisabeth Olsen Foto: Arnfinn Nyland

Når jeg sier at jeg er kristen, skaper det assosiasjoner hos andre som ikke nødvendigvis stemmer.”

5

I slutten av mars ble det arrangert KIDZ festival i Arendal Kulturhus. Sammen med et stort barnekor, sørget artister som Christan Ingebrigtsen, Lisa Børud og Emeline og Sunniva for kjempestemning i kulturhuset.

Initiativtakerne Henrik og Elisabeth Fjalsett hadde samlet rundt 200 barn fra ulike lokale barnekor og invitert en hel rekke kjente ”barneartister” til å opptre både alene og sammen med koret. Aritstene som bidro var Mathias og Pernille Fjalsett, Lisa og Sofie Børud, Team Sulebakk, Emeline og Sunniva, Seven jentene, Caromilie og sist, men ikke minst, så har de fått med seg Christian Ingebrigtsen fra A1.

Det ble en kjempeopplevelse både for de som stod på scenen og for de som var i salen, med fullt trøkk på musikk og dyktige artister og dansere.

Foto: Arnfinn Nyland

6

Allerede som spedbarn fikk Michele Gumbs (17) ord fra Gud om at hun skulle drive med dans.

I dag setter hun Jesus foran alt og følger drømmen. – Mine foreldre har fortalt meg at jeg fikk et ord da jeg ble barnevelsignet. Det ble sagt at jeg skulle danse. I dag har dans blitt en livsstil og noe jeg elsker å holde på med, forteller den sprudlende Grimstad-jenta.

På dansefot med Jesus

Essensielt

Michele går musikk, dans og drama på Dahlske videregående skole. Hun lader for tiden opp til skolens danseforestilling «Hva Skjera?», som handler om ungdomsproblemer. Selv er ikke Gumbs i tvil om hva som betyr mest her i livet.

Hun beskriver sitt forhold til Gud som helt nødvendig.

– Jesus betyr alt. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten Ham. Jeg har vokst opp i et kristent hjem og alltid sett på meg selv som en kristen.

Men det var først da jeg tok standpunktet i 13-årsalderen at jeg merket hvor viktig det var for meg. Jeg vet ikke hva jeg hadde vært uten Ham, sier hun.

Bidrar med sang og dans

På fritiden befinner hun seg ofte på Filter ungdomsklubb i Arendal Misjonskirke. Der bidrar hun med lovsang og godt humør.

– På Filter føler jeg meg hjemme. Første gangen jeg besøkte klubben, ble jeg tatt imot med åpne armer. Man føler seg velkommen med en gang. Det aller beste med Filter er fellesskapet, både med venner og Jesus.

Også på søndagsmøtene er hun stadig å se. Hun forteller om en helt spesiell gjeng ungdommer i kirka.

– Jeg liker veldig godt å være i kirka på

søndager. Jeg synes fellesskapet med de eldre og barna er så unikt og verdt å ta vare på. Jeg tror de også setter stor pris på det. Ungdommene her i kirka bidrar mye på gudstjenestene. Vi har hatt egne Filter-gudstjenester der vi styrer opplegget. Jeg tror de fleste voksne puster lettet ut når de ser hvilken generasjon som skal bringe kirketradisjonene videre.

I følge Michele har ungdommene snudd opp ned på innstillingen til å gå i kirka på søndager.

– Det er som oftest jeg som maser på foreldrene mine om å reise til kirka, og ikke motsatt.

Det er kanskje ikke helt vanlig når det gjelder ungdom i dag, men jeg kan bekrefte at vi er en gjeng med sterk tro.

– Hvor går veien videre?

– Jeg tror ikke jeg kommer til å jobbe profesjonelt med dans. Jeg kan bli litt lei av skolen og prestasjonsjaget, men dans kommer alltid til å være en hobby og lidenskap. Jeg setter størst pris på å kunne vise noe på en scene av og til. Jeg ønsker å jobbe med mennesker. Et år på Ansgar Bibelskole skal jeg ikke utelukke, forteller hun.

Tekst: Marius Andersen Foto: Arnfinn Nyland

7

Karl Johan Kjøde

Trosforsvareren Karl Johan Kjøde tar på alvor de utfordrende spørsmålene som stilles til kristendommen.

Derfor tar han med seg familien til USA for å studere apologetikk, eller trosforsvar som det enklere kan kalles.

– Det har vært avgjørende for meg, at jeg har gode grunner for troen. Tro bør kunne grunngis, mener Karl Johan.

-J

eg velsigner de som bare trenger troen.

Men noen, som meg, trenger mer begrunnelse.

Eventyr i L.A

Karl Johan er opprinnelig fra Ålesund, men bodde det meste av barneårene i Bergen. Hans kone Katrine er fra Kristiansand. De to møttes på en leir på Sørlandet da Katrine var 17 år gammel og har nå vært gift i 8 år. Sammen har de lille Samuel (6mnd).

Til høsten flytter altså hele familien til Los Angeles, hvor Karl Johan skal studere ved Biola universitetet.

– Det er to skoler som er de ledende innen apologetikk, Biola i Los Angeles og en skole i Oxford. Vi kan kanskje ikke si at klima var en faktor for valg av skole...? Vi kaller det Guds ledelser, ler det unge paret.

Katrine er utdannet dansepedagog og driver eget dansestudio i Kristiansand. Hun har jobbet mye den siste tiden for at alt skal være klart før avreise og ser frem til å få mere tid til familien.

– I L.A skal jeg være mamma, kone og vertinne. Det holder vel det? spør hun, litt utfordrende. Det er vel ikke det mest politiske korrekte å si, men alle mødre i verden vet at det så absolutt holder.

– Ellers vet jeg at det er et bra kristent dansemiljø der, med barnevakt-tjeneste, så jeg satser på å være med der. Det er klart det blir et litt ”glissent” år rent økonomisk, men det er verdt det. Dette blir vårt eventyr.

8

Utfordrer hverandre

Paret innrømmer at de er forskjellig skrudd sammen når det gjelder den filosofiske tenkingen.

– Jeg tenker bare, så bra at han er interessert i det! Jeg er mer en som tar ting som de er. Men jeg merker at når han stiller spørsmål ved troen, gjør noe med min tro også. Vi kan ofte filosofere sammen og det er spennende, sier Katrine.

– Katrine stiller ofte gode spørsmål og krever svar. Hun utfordrer meg til å tilnærme meg på en mer folkelig måte og ikke med for mye faglig prat. Jeg ønsker jo ikke bare bli klok selv, men vil kunne formidle til andre, forklarer Karl Johan.

Selv om han nok er noe mer filosofisk anlagt enn de fleste av oss, synes også Karl Johan det er strevsomt å være for lenge i ”dybden”.

– Jeg er egentlig en tabloid person, så jeg er nok ikke den som kommer til å revolusjonere tenkningen. Men jeg mener at hvis jeg har litt dybde, så gir det meg mer spillerom på overflaten.

å slite med troen når de kommer til bibelskolen.

Spørsmål som går igjen er, kan tro og vitenskap gå sammen? Eller, hvis Gud er god, hvorfor er det så mye ondt i verden?

Karl Johan stiller spørsmål ved hvorfor så mange ungdommer forlater sin tro når de starter på videregående skole.

– Da har de fått en basis som er for tynn og som forsvinner så fort det blir stilt aktuelle spørsmål ved troen. Vi må utruste ungdommene slik at troen tåler det ekte liv og ikke gi dem luftslott, mener han.

I følge Karl Johan bør troen være logisk, fornuftig og må kunne leves ut, for å være relevant i dag.

– Et eksempel er den norrøne troen, hvor det er få ting som henger sammen med verden vi ser rundt oss og jeg mener den derfor ikke er relevant, forklarer han.

– Det gjelder også troen på ingen gud eller på èn Gud, alt bør kunne grunngis.

Vanskelige spørsmål

Klok Jesus

Som bibellærer opplever han at studentene også er interessert i den faglige delen av troen.

– Folk opplever å få kritiske spørsmål og begynner å tenke på dette selv. Mange har begynt

Karl Johan presiserer at han ikke etterlyser en intellektuell tilbedelse, men at det ikke bare skal være følelsesspråket som får rom i kirka. Han trekker frem et eksempel fra Bibelen, da Jesus

Påsken

Et budskap om framtid og håp for alle mennesker

Påske er en gammel høytid i Israel til minne om da israelsfolket forlot Egypt. Men i vår påskefeiring går vi tilbake om lag to tusen år til en historisk hendelse i Jerusalem som gir framtid og håp for alle mennesker.

Jesus fra Nasaret ble dømt til døden.

P

Mengden gode svar er stor nok for meg. Og så har jeg selvsagt møtt Jesus personlig.”

møter Emmaus-vandrerne etter sin oppstandelse fra døden. De snakker med Ham om hvordan alt var håpløs fordi Jesus var borte. De kjente Ham ikke igjen.

– Alt de hadde trodd på var borte. Vi kan jo tenke når vi leser dette, hvorfor hopper ikke bare Jesus frem og sier ”her er jeg, jeg er ikke død!”? I stedet gikk Jesus veien rundt tankene deres. Det står at Han la ut skriften for dem og minte om hva som var skrevet om Ham. Karl Johan mener en tro som kun er forankret i opplevelser, vil forsvinne med opplevelsen, slik som troen hos Emmaus-vandrerne vaklet så fort Jesus var borte. Selv har Karl Johan fått nok svar til å at han har slått seg til ro med sin tro.

– Mengden gode svar er for meg stor nok til at det er fornuftig å tro. Og så har jeg selvsagt møtt Jesus personlig. Til syvende og sist vil trosforsvar bare kunne klargjøre folk til å få et møte med Jesus.

Tekst: Rachel Elisabeth Olsen

ilatus som var landshøvding, visste at Jesus ikke hadde gjort noe som fortjente dødsstraff, men at det var på grunn av misunnelse de ville ha Jesus dømt. Pilatus var i en vanskelig situasjon. Han ville helst sette Jesus fri, men var redd for å bli upopulær hos folket. Men så var det en tradisjon at hver påske skulle landshøvdingen sette en fange fri. Pilatus øynet her en mulighet for å slippe å dømme Jesus til døden.

Han hadde en beryktet fange som het Barabbas.

Pilatus spurte nå folket: «Hvem av disse to, Barabbas eller Jesus, ønsker dere frigitt?». Da fikk overprestene overtalt hele folket til å kreve Barabbas frigitt og få Jesus henrettet.

Jesus blir dømt til døden ved korsfestelse og profetien som var skrevet av Jesaja mange år tidlige, går nå i oppfyllelse:

«Han var ringaktet, forlatt av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe.

Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.» Jesaja 53.3-6.

Det som skjedde denne langfredag var at Gud forsonte verden med seg selv. Nå var skylden betalt for alle mennesker. «Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset.» Galaterne 2.14.

Men vårt påskebudskap slutter ikke ved graven langfredag.

«Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dag i uken, gikk Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett kom det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side

Foto av Reidar Kolbreks maleri. Med tillatelse.

og satte seg på den. Han var som lynet å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke!

Jeg vet dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik han sa. Kom å se stedet hvor han lå!» Matteus 28. 1-6.

Jesus oppsto fra de døde, vant en fullkommen seier og lever i dag. Påskebudskapet sprenger alle våre grenser og gir oss håp om et evig liv. «Jesus sier: Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør.» Johannes evangelium 11.25 Jeg har møtt mennesker som synes det er vanskelig å tro på Gud. Til dere vil jeg si at troen kommer når vi hører budskapet om Gud. Bruk gjerne denne påsken til å lese fra Bibelen om det som skjedde. Du er og hjertelig velkommen til våre påskegudstjenester der blant annet flere av bibeltekstene i dette stykket blir talt om.

God påske.

John David Wikstøl 9

Reisen fra Burma til Froland – I fem måneder hadde jeg nesten ikke gått ut av det lille rommet i Malaysia hvor 20-30 burmesiske flyktninger bodde. Jeg var så tynn at jeg bare var bein igjen. Jeg sov lite og var syk. Hele dagen satt jeg bare der inne uten å gjøre noe som helst annet enn å tenke. Jeg trodde jeg ikke ville overleve. Men jeg ba til Gud, forteller Shen, en av burmeserne som forlot et konfliktfylt hjemland og endte opp i bygda Froland.

S

hen vokste opp i en landsby i Burma. Familen var buddhister, slik alle i landsbyen var. Men da hun var 4 år ble foreldrene hennes kristne.

– Jeg husker ikke hvordan, men jeg husker at det forandret alt. Fra da av ville ingen i landsbyen ha noe med oss å gjøre. Ingen fikk lov til å leke eller snakke med meg. Mange kranglet med mamma og pappa og ville ha oss bort.

Vi var ikke ønsket der lenger. Før pappa ble kristen, hadde han vært en hissig mann som ikke lot være å vise og si hva han mente. Derfor prøvde de andre i landsbyen å provosere ham og onkel. De kastet stein på huset vårt og ropte stygge ting. Men pappa var rolig og bare ba, han 10

tok ikke igjen. Mange ganger prøvde de andre i landsbyen å drepe oss. En natt kom de med gevær for å skyte pappa, men ingen traff ham.

Gud var med oss hele tiden og beskyttet oss, forteller Shen.

Uten mat

Da hun var fyllt fem år, var det blitt for farlig og vanskelig å bli boende i landsbyen, så familien flyttet til en by som heter Mindat. Der var det enklere å være kristen, siden byen har en blanding av kristne og buddhister. Faren begynte på en fireårig bibelskole som lå langt borte fra familien, og moren måtte jobbe for å forsørge de fem barna alene.

– Vi hadde ikke mat i huset, men vi gikk aldri sultne. Vi ba til Gud sammen med mamma, og vi fikk mat fra venner eller naboer som kom til oss. Vi spurte aldri om å få noe som helst, de bare ga oss det.

Da Shen vokste opp, tenkte hun mye på at om de bare ikke hadde blitt kristne, hadde de sluppet alt dette vonde. Flere sa at foreldrene hennes var gale og hun ble stadig mobbet.

– Jeg begynte etterhvert å tro på det jeg også, at de var gale. Men så fikk jeg smake Gud. Jeg så hva Gud gjorde og derfor begynte jeg å tro på Ham, forteller hun.

Motstandere ble etterfølgere

Da faren var ferdig på bibelskolen ble han baptistpastor. Deres egen hjemlandsby hadde hele tiden vært veldig lukket for budskapet om Jesus.

Hver gang noen prøvde å evangelisere der, ble de kastet stein på og drevet ut av landsbyen.

Men nå ble flere kristne der også!

– Når de som tidligere har vært sterke motstandere av kristentroen selv blir kristne, blir de svært brennende. De drar ut og evangeliserer og kan ikke la være å fortelle om Jesus. Du kan se og studere en chili. Du kan lukte på den og høre andre fortelle om den. Men du kommer aldri til å vite hvordan den smaker før du smaker på den selv. Slik er det med Gud. Du må smake ham selv, mener Shen.

Utestengt fra Burma

Shen traff sin mann Zaw Zaw i åttende klasse og de to ble raskt kjærester. Da hun var 19 år, giftet de seg. Men utfordringene kom raskt for det nygifte paret.

– I Mindat stod det et stort kors. En dag kom soldater og buddhistmunker og rev det ned.

Mange kristne gikk ut i gatene og protesterte mot dem, deriblant Zaw Zaw. På grunn av det ble han utestengt fra Burma og kunne aldri dra tilbake.

Zaw Zaw måtte flykte til Malaysia uten sin kjære. Det tok to år før Shen lykkes i å forlate

Burma og var klar for å bli gjenforent med mannen i Malaysia.

– Da jeg kom frem, fant jeg ham ikke. Han var ikke i Malaysia lenger, men hadde flyktet til Norge. Jeg var der helt alene, uten pass, uten noe som helst dokumenter. Ulovlig i et land hvor jeg ikke kunne språket.

Shen bosatte seg i en liten leilighet, som egentlig bare var et rom, med over 20 andre mennesker hvorav flere småbarn. Bare noen få hadde jobb, derfor måtte alle hjelpe hverandre.

De som hadde penger, kjøpte mat til alle.

– Noen av dem var snille, mens andre var veldig kranglete og slemme. Jeg gikk så og si aldri ut, siden jeg ikke hadde lov til å være i Malaysia.

Jeg gjorde ikke annet enn å lage mat og sitte der i rommet dagen lang. Jeg ble dårligere og dårligere, og mer og mer motløs. Men jeg ba mye, forteller hun.

Håp fra Froland

Shen fikk etter hvert kontakt med Zaw Zaw i Norge. Hun hadde nesten gitt opp håpet, da han en dag fortalte henne at en mann som het Øystein Åsen skulle komme til henne i Malaysia. Det gav henne nytt håp.

– Gud er bare god, Han sendte Øystein. Da han kom inn i rommet, smilte han og strålte av godhet. Jeg ble så glad og følte meg trygg. Jeg håpte at han ville hjelpe meg til Norge. Da han begynte å synge, var det himmelsk musikk. Alle i rommet hørte etter og begynte å smile, forteller den sympatiske burmeseren. Øystein forteller om sitt møte med Shen: – Jeg møtte Shen første gang i Kuala Lumpur (hovedstaden i Malaysia) i februar 2007. Hun bodde trangt i en leilighet sammen med mange andre burmesere og var i dårlig form. Hun var sky og veldig tynn, spiste lite og gikk stadig med et papirtørkle opptil munnen fordi hun ofte kastet opp, forteller frolendingen.

Shen fortalte Øystein at hun hadde sendt en søknad om å komme til Norge for å gjenforenes med sin mann. Siden hun nesten ikke hadde vært utenfor rommet i Kuala Lumpur, fikk hun hjelp av Øystein til å finne fram til ambassaden.

På ambassaden hadde de ikke registrert noen henvendelse om gjenforening i det hele tatt. Det opplevdes håpløst for flyktningene som ikke kunne engelsk og de ansatte der var ikke særlig hjelpsomme overfor flyktningene. De fikk omsider fylt ut skjemaene, tatt bilde og gjort intervju på ambassaden.

– Etterpå viste jeg henne bilder og fortalte litt om livet i Norge. At det bare skulle gå et par måneder før hun satte sine ben på norsk jord, er ganske utrolig, forteller Øystein.

– Jeg tenkte på alle de bønnene jeg hadde bedt til Gud om å hjelpe meg, og nå hadde han sendt meg Øystein. Før han måtte dra videre, kjøpte han garn og strikkepinner som jeg kunne ta med meg til leiligheten. I stedet for å bare sitte der, kunne vi strikke sammen. Det var en god forandring.

Det ble litt av et sjokk da jeg kom til Kjevik og nesten ikke så noen bygninger eller mennesker.”

– Det var absolutt et av livets høydepunkter å se Shen og Saw Saw møtes igjen, forteller Øystein.

Shen beskriver den spesielle opplevelsen det var å komme til Norge og treffe sin mann etter 3 år.

– Siden Norge var et veldig rikt land, tenkte jeg at landet måtte ha enda større bygninger enn i Malaysia. Jeg kunne se for meg hvordan de strakte seg mot himmelen. Det ble litt av et sjokk da jeg kom til Kjevik og nesten ikke så noen bygninger eller mennesker.

Tre år var gått siden hun sist hadde sett Zaw Zaw. Nå satt hun altså i Osedalen i Froland, i stedet for i Malaysia.

– Zaw Zaw var fortsatt en pen, ung mann, men han kjente meg nesten ikke igjen siden jeg var blitt så tynn og sjenert. Jeg husker at jeg satt og så ut vinduet i Froland og tenkte at jeg aldri kom til å klare å bo her med så få mennesker, det rare språket og så mange fremmede. Men nå trives jeg godt. Her er det mange snille mennesker. Alle hilser og smiler, mens i Malaysia gjør nesten ingen det. Jeg tenkte at folk ville være skeptiske til meg, men det er de ikke. Jeg har nå gått på skole, jobber som lærling i musikkbarnehagen, og alle jeg møter på er bare fantastiske, forteller hun takknemlig.

Velsignet og håpefull

Så ble Shen etterhvert gravid, og hun kjente at hun hadde veldig lyst på en gutt.

– Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje det er fordi den burmesiske kulturen sitter i meg og der ønsker de fleste seg gutter. Hver gang jeg strøk

meg over magen ba jeg Gud om en gutt. Og han velsignet meg med to. Jeg kan ikke si det nok ganger – Gud er bare god!

Begge guttene kan tre språk; burmesisk, chin og norsk. Når familien er samlet, forteller Shen om Jesus på burmesisk og de ber mye sammen.

– Pyo Myint (6) ber alltid mye for mennesker. Han har et stort hjerte og er veldig opptatt av å hjelpe de fattige. Da han hadde bursdag i januar, ville han heller gi bort pengene i stedet for å ha selskap. Han sier at når han blir stor, vil han hjelpe de fattige. Mens lille Abraham (4) er litt for liten til å tenke på slikt. Han vil heller bli Spiderman, forteller den stolte mammaen.

Shen forteller at det i det siste har det skjedd mye godt i Burma. Hun har derfor en drøm om å dra dit sammen med barna før valget i 2015.

Hun frykter at hvis valget går dårlig, vil landet bli stengt igjen.

– Jeg har kontakt med mamma og pappa og har lyst til å treffe dem igjen, siden de begynner å bli gamle. Derfor ber vi mye om å få dra i desember. Jeg spurte om fri fra jobben og fikk beskjed om at det var umulig siden jeg fortsatt bare er lærling. Jeg gikk hjem, fortvilet, men fortsatte å be over det. Så en dag ringte de og sa at de sendte papirene over. Jeg fikk fri! Gud er bare god. Han hjelper og gir. Nå holder vi på å ordne med pass, og fortsetter og legge det fram for Herren. Jeg har tro for at vi skal få reise til Burma i desember, avslutter hun håpefullt.

Tekst: av Idun Straum

Shen (nr. to fra venstre) og familien i Burma

Zaw Zaw, Shen og deres to gutter hjemme i Froland.

Gjenforening

Noen måneder senere, nærmere bestemt den 3. april 2007, kunne Shen endelig sette sine føtter på norsk jord og gjenforenes med sin kjære Zaw Zaw.

Møtet med Øystein Åsen gav Shen håp om en gjenforening med sin mann i Norge.

11

Modellbåtbyggere

Nere Igland (85) startet med modellskipbygging da han ble pensjonist.

Nere Igland og Henry Pedersen er begge passert 85 år og som pensjonister begynte de som modellskutebyggere. Selv om det er blitt laget mange skuter og flere årsverk i «hobbykjelleren», står det kanskje enda flere skuter på beddingen og venter på sjøsetting.

To driftige

modellskutebyggere

N

ere Igland er kjent for mange i Grimstad, og det han har vært med å skape er også kjent for mange i Norge. Han er nemlig hva vi med rette kaller en gründer. Som 16-åring konstruerte han en poleringsmaskin som ble brukt i møbelindustrien flere steder. Som ganske ung etablerte han firmaet Nere Igland Snekkerverksted. Senere dannet han Grimstad Møbler, som hadde leveranse til flere møbelforretninger.

Det Nere fremfor noe vil bli husket for, er etableringen av Nere Igland Treindustri, hvor Grimstadgarasjen ble en kjempesuksess.

I glede og sorg

Nere vokste opp i en familie som også var 12

enestående på sitt vis. Moren fødte nemlig tre tvillingpar og til sammen var de åtte søsken.

I familien var Bibelen og kristentroen sentral.

Selv utdannet Nere seg til møbelsnekker og i 1952 giftet han seg med Kari Olga Thomsen og sammen fikk de tre gutter. Både Nere og Kari Olga var aktive i Grimstad misjonskirke, hvor Nere en tid var medlem og leder av menighetens styre. Men «gleden og sorgen den vandrer til hope», heter det. I 1982 døde Kari Olga døde brått av hjerteinfarkt.

Kari Olgas bortgang var et stort tap for hele familien. Noen år senere var Nere var så heldig at han ble truffet av kjærligheten enda en gang.

Etter et torsdagsmøte i Misjonskirken traff han

Lillian Marcusen. Om dette møtet sier Lillian: – Beina mine ble som gele da jeg så Nere. Det sa bare pang.

Altså kjærlighet ved første blikk og etter en tid, giftermål.

– Hver dag forteller vi hvor glade vi er i hverandre, fortsetter hun og Nere nikker samtykkende.

– Vi har det veldig godt sammen, og det har vi hatt alle de 30 årene vi har vært gift.

Garasjemangel

I tiden etter 2. verdenskrig ble bilen av mange politikere betraktet som et unødig luksusgode.

Det ble derfor innført bilrasjonering slik at kun

Henry Pedersen har til nå bygget seks seilskutemodeller, både fullriggere, barger og fregatter.

Jeg regner med at det går 600 – 800 timer på en skute, varierende med hensyn til størrelse og detaljer.” Nere Igland personer med bestemte behov for bil fikk kjøpetillatelse. Men i 1960 opphørte denne ordningen og det ble et stort oppsving i bilsalget. Husene som var bygget i 10-året før, manglet derimot garasjer. Dermed ble ideen til Grimstadgarasjen unnfanget. Inspirert og støttet av sin bror Per, laget Nere selv alle maskinene som skulle til for en effektiv produksjon. Nye modeller av Grimstadgarasjen ble utviklet og i dag finnes det knapt noe sted i Norge hvor man ikke finner Grimstadgarasjen. I noen år var riktignok ikke Grimstadgarasjen på Igland-familiens hender, men eldstesønnen kjøpte bedriften tilbake, noe Nere opplevde som særdeles godt.

Modellskutebygger

Selv om Nere Igland er en meget rolig og sindig mann, har han alltid vært opptatt av «å gjøre noe». Da han ble pensjonist, kunne han derfor ikke sitte med hendene i fanget, noe måtte gjøres. Da var det at Herbert Waarum inviterte til Norkirken, hvor de fremmøtte skulle lære å bygge modellskuter. Nere ble etter det ivrig klubbmedlem i Grimstad Modellskuteklubb og fikk en hobby som kom til å bety mye for ham og ble til glede for hele familien.

Om han har bygget sin siste modellskute, er langt fra sikkert. Lillian minner han på at han har lovet henne en modell av en Nordlandssjekte. Om den blir «sjøsatt» vil tiden vise.

– Helsen er god, sier han, selv om knærne nå svikter, forteller Nere.

Alle modellskutene bygges etter nøyaktige mål, og alt lages fra grunnen, hver klokke og hver pøs, anker og seil. «Ting tar tid.» heter det,

slik også her. Hvor mange timer han har brukt i «hobbykjelleren», har han ikke tall på, – Jeg regner med at det går 600 – 800 timer på en skute, varierende med hensyn til størrelse og detaljer. Alle syv barnebarna har fått hver sin skute, alle fra tidligere Grimstad-rederier, forteller Nere, som også har modellskuter til pynt i eget hjem.

Faglærer og ”handy”-mann

Vår andre modellbåtbygger, Henry Pedersen fra Eydehavn, møtte sin kjære Bjørg Marion Rød som ung indremisjonsgutt. Hun var pinsevenn og var sammen med en venninne på sykkeltur til Grimstad. Også der ble det kjærlighet ved første blikk, og resulterte i mange turer til Eydehavn og etterhvert giftemål. Sammen fikk de gutter og jenter og har nå syv barnebarn og åtte oldebarn.

Da de som nygifte slo seg ned i Grimstad, ble spørsmålet hvor de skulle finne sitt åndelige hjem. Høsten 1960 hadde sangevangelistene Lønskog og Gundersen møtekampanje i Misjonskirken. De samlet så mange mennesker at det ikke var plass til alle. Både kinoen og Grimstad kirke ble leid og ingen steder var det et ledig sete å oppdrive. I flere måneder fortsatte møtene, og den tiden ble Misjonskirken mer enn doblet og veksten fortsatte i måneder og år.

Det var også i denne tiden at Henry og Bjørg fant veien til Misjonskirken, hvor de senere har vært trofast med i alle år.

Menigheten trengte villige og nevenyttige menn og kvinner, for etter hvert som forsamlingen vokste, trengte de nye lokaler som skulle restaureres og innredes. Henry, som hadde gått

på Sørlandets Tekniske Fagskole og senere var lærer der, var med å bidro.

Puslearbeid

Da Henry ble pensjonist fikk han endelig tid til en hobby: Å bygge skutemodeller. Her fikk han bruk for både sin fingerferdighet og nøyaktighet. Som Nere, ble Henry inspirert av arbeidene til Herbert Waarum og tenkte at dette var noe også han kunne trives med. I alt er det blitt seks seilskutemodeller. Det har blitt både fullrigger, barker og fregatter.

Hvor mange timer han har brukt på hver skutemodell vet han ikke.

– Det er så mye puslearbeid, og alt skal være nøyaktig og etter riktige mål, så det trengs ikke bare gode briller, men også god tid. Selv om det kan variere noe fra modell til modell, regner jeg med at det har gått mellom 1000 og 1500 timer på hver skute, forteller Henry.

Nå har han ikke planer om flere modellskuter. Verktøyet får ligge på sin plass. Noen skuter er plassert i hjemmet, og noen er gitt videre til neste generasjoner. Selv er han seg bevisst å være en seiler på livets hav, og gleder seg over å kunne delta i menighetens gudstjenester sammen med sitt livs store kjærlighet, Bjørg.

Tekst og foto: Sveinung Lorentsen Privat foto: Skutesamling

13

Kurs-, konferanse- og selskapslokaler

Ring 900 33 035

eller send e-post til:

jahanse40@gmail.com

• Vi leier ut våre flotte lokaler i Arendal Misjonskirke på Myra • Vi har topp moderne lokaler og utstyr, til bedrifter og private arrangementer.

• Vi tilbyr utleie til: Konferanser/ seminarer, konserter, møter,kurs,minnestund,bryllup • Vi har egen kokk og kan levere mat samt forestå servering til de ulike arrangementer

Misjonskirkenutleie www.misjonskirken-arendal.no

Parkett og laminat til markedets beste priser.

Din lokale leverandør av fagfolk innen elektro, rør, blikk og ventilasjon.

Kontakt oss i dag for en uforpliktende prat!

Utstilling/lager hos Kulør Odden i Grimstad

Caverion Norge AS Region Aust-Agder Tlf: 37 07 12 00 www.caverion.no

ANNONSYTA

NORMAN

ANDERSON

God form for din organisasjon, menighet eller bedrift?

Kontakt Morten Ravnbø Sætren på 91 73 73 56.

TAKSTMANN – BYGGMESTER

www.ravnbo.com

14

AN

Adr: Teknologiveien 7, Longum Park, Arendal Tlf/fax: 37 02 48 15 E-post: norand@online.no

Ung med leder klare mål Bjorbekk misjonskirke Betel har fått ny ungdomspastor det siste året, og Mylder har tatt en prat med den nye menighetsarbeideren. Espen Skovli (24) er ennå en ung mann, men med tydelige tanker om hva han brenner for i menigheten.

P

å Betel er Espen både ungdompastor og medpastor og har dermed en variert jobb, noe Espen trives godt med.

– Jeg brenner for at alle mennesker, unge og gamle, skal få møte den oppstandne Kristus.

At de skal få se at Gud ikke er en myte eller noe tankespinn som har betydd noe for mennesker tidligere i historien, men at Han er ekte og kan erfares i dag.

Sørlending med rulle-”r”

Espen er født på Østlandet, i nærheten av Gardermoen, men familien flyttet til Lillesand da han gikk i fjerde klasse.

– Derfor snakker jeg østlandsdialekt, noe folk på Sørlandet gjerne spør meg om, kan han fortelle.

Espen er oppvokst i en kristen familie, men var ikke bevisst på egen tro før han ble konfirmant. Siden den tiden har relasjonen med Gud vært helt avgjørende i hans liv.

– Jeg har på en måte drevet med menighetsarbeid helt fra konfirmasjonstiden. Jeg var involvert i lovsangsarbeid, forkynnelse og planleggingsarbeid. Dette har gitt meg mange sjanser til å bli heiet på av mange. Det har vært avgjørende for min tjeneste i dag, forteller han.

Etter barne- og ungdomsårene i Lillesand, startet Espen på musikklinjen på Dahlske videregående skole i Grimstad. Med trommer som hovedinstrument, fikk han vokse både som person og musiker i et faglig godt miljø.

– For meg var de tre årene på videregående veldig morsomme, og jeg fikk mulighet til å spille masse musikk.

Nå spiller Espen mest i menighetssammenhenger, blant annet i Betel sitt eget lovsangsteam.

Sterk kallsopplevelse

Espen hadde egentlig planlag karriere som pilot, lærer eller musiker. Men erfaringene fra ungdomsarbeidet i Lillesand gjorde at han fikk en tanke i han om at han i stedet skulle drive med menighetsarbeid. Espen gikk i gang på teologistudiet på Det teologiske Menighetsfakultetet

i Oslo. Der opplevde han en personlig og sterk kallsopplevelse.

– Jeg spurte Gud om å få et tegn hvis det virkelig var menighetsarbeid jeg skulle drive med, og Gud svarte ganske konkret. Jeg var på et lovsangsmøte hvor talen handlet om å finne ut hva man skulle gjøre i livet, av utdannelse og så videre. Jeg kjente på det møtet en indre overbevising om at jeg skulle satse på menighetsarbeid og studere teologi. Men skeptisk som jeg var, og er, var jeg ikke helt sikker på om Gud kunne bruke en tale for å svare meg. Kanskje det bare var tilfeldig?

Dagen etter skulle Espen på ungdomsmøte i en annen menighet. Der handlet talen om akkurat det samme som dagen før.

– For meg ble det derfor umulig å skulle overse at Gud ville fortelle meg noe. Jeg har siden tullet med at hvis jeg ikke hadde respodendert på det Gud ville si meg, ville jeg å hørt taler om hva man skulle gjøre med livet sitt, på hvert eneste møte fremover! Så den kvelden takket jeg Gud for at Han hadde svart min bønn og jeg bestemte meg for å gå i gang med kallet mitt.

Jobber med alle aldre

Nå er Espen masterstudent i praktisk teologi deltid ved Ansgarskolen i Kristiansand, – ved siden av jobben på Bjorbekk. Han ønsker at menigheten skal være et sted i lokalsamfunnet som reflekterer det Jesus er for verden, med

kjærlighet, renhet og et budskap om frelse.

Han drømmer om et stabilt, godt og tydelig ungdomsarbeid, som har en plass og funksjon i lokalsamfunnet på Bjorbekk.

– John David og menigheten har betydd og betyr mye for mennesker rundt omkring i området. Dette gjelder for de som er knyttet til menigheten, men også for de som ikke er menighetsfolk i utgangspunktet. Dette ønsker jeg å ta med i ungdomsarbeidet.

– Hva føler du at du får personlig igjen for det arbeidet du driver med i menigheten?

– Det å se at ungdommer tar steg mot fellesskap med andre kristne og mot Jesus, er noe av det beste jeg opplever. Alle samtaler og all forbønn jeg har med ungdommer, er også noe av det flotteste jeg gjør. Dessuten er lederskapet og menigheten flinke til å oppmuntre og støtte meg i arbeidet jeg gjør her, noe jeg setter stor pris på.

Espen forteller at hans egen tro har blitt styrket av fellesskapet og arbeidet som gjøres i menigheten.

– Personlig blir det et vitnesbyrd i seg selv å se at det kan drives et levende ungdomsarbeid på et lite sted som Bjorbekk. Det viser at Gud gjør ting i verden, og at han bryr seg om oss mennesker uansett hvor vi befinner oss.

Tekst: Kristian Haaland Foto: Arnfinn Nyland

15

Smånytt Grimstad:

Påskevandring To søndager i forkant av påsken har vi invitert barna til å bli med på en påskevandring i kirka fra palmesøndag til påskemorgen. Her fikk barna selv være en del av bibelhistorien.

Fevik:

”Tweens”-leir 14.-16. mars var rundt 70 ”tweens” i alderen 10-12 år, fra Randesund og Fevik, samlet på Vegårtun leirsted.

Mange var på leir for første gang og det var stor stas å bli kjent med nye ansikter.

Helgen var stappet med program og det virket som om de fleste var utslitt når lørdagskvelden kom. Da hadde det blant annet vært skattejakt, ”capture the flag”, fotballcup, lakkering av negler, talentiade og leirbål. I løpet av helgen fikk barna høre at vi er skapt av Gud for å være sammen med Ham og hvor mye Han ønsker å være sammen med oss. Så etter en helg med masse, masse leking og et temmelig høyt energinivå, var lederne takknemlige for at helga var over, selv om noen deltakere gjerne kunne vært en natt til. Men én ting er sikkert; at det var suksess og må gjentas til neste år!

Søndagsskolemedarbeidere og noen av ungdommene i kirka spilte rollene som Jesus, Peter, fariseerne, soldater, Maria, Maria Magdalena og en engel.

Under vandringen i kirka fikk barna føle stemningen, som gledesutbruddet da Jesus kom inn i Jerusalem og ble hyllet som en konge. Vi fikk utdelt palmegreiner og ropte ”Hosianna Davids sønn”. Deretter vandret vi med Jesus til skjærtorsdag der han vasket barnas føtter slik han hadde vasket disiplenes føtter og så fikk de feire nattverd sammen med han.

Barna dikk oppleve stemningsskiftet da fariseerne gikk mot Jesus og han ble arrestert på langfredag. De fikk se en fortvilet Peter som gråt fordi han var redd og hadde sviktet Jesus. De fikk se soldatene komme og ta Jesus med seg ut av Getsemane, og så dømme han til døden og han ble lagt i graven.

Til slutt så de seieren på påskemorgen da Maria og Maria Magdalena kom til en tom grav og så engelen komme med gledesbudskapet om at ”Jesus lever, han var død, men han har stått opp igjen”!

Vi avsluttet det hele med å synge sangen ”Oppstått er Jesus. Hurra Hurra!!”

Grimstad:

Vellykka Afterski En lørdag i februar arrangerte Power Station i Grimstad Misjonskirke Afterski i forbindelse med Grimstad Skifestival.

Det ble en flott kveld med spenning, glede, frustrasjon, skuffelse og god stemning som de viktigste ingrediensene. Kveldens største høydepunkt, «Det uoffisielle Grimstadmesterskapet i FIFA», ble en innholdsrik og spennende affære. Nærmere 30 spillere kjempet om heder, ære og en flott premie. Til slutt sto det kun to spillere igjen, Trym Aas Dymbe og Andreas Arntsen.

I finalen var det aldri tvil om hvor seieren ville havne. Med 5-1 vant Andreas klart og kan dermed smykke seg med tittelen Grimstadmester 2014. Tusen takk til alle som kom, bidro og gjorde dette til en fin happening! Spesielt takk til Spaceworld på Oddensenteret for premien i FIFA-turneringa.

16

God stemning underveis i mesterskapet.

En stolt og glad Grimstadmester i FIFA, Andreas Arntsen, med beviset.

Kveldsbibelskole i Froland

Froland misjonskirke har i år hatt kveldsbibelskole hver tirsdag kveld, fra januar til april. Kveldene har vært et fint sted for å få undervisning, sosialt samvær, muligheten til å stille spørsmål og bli kjent med nye mennesker.

Kurset har hatt ett tema i måneden og kveldene har bestått av en time med undervisning

arendal:

og påfølgende samtalegrupper etterpå. Det ble selvsagt servert kaffe og noe å bite i. Man kunne også få forbønn og i samtalegruppene har man også fått ”øvd seg” på å be for hverandre. Det er en god måte å øve opp frimodigheten, i en mindre gruppe. Temaer i undervisningen har vært ”Personlig bibelbruk”, ”Åndelig vekst”, ”Personlig Guds-relasjon” og ”Nådegaver og tjenester”. Mange av deltakerne gikk også på menighetens Alphakurs i fjor høst. Selv om

kveldsbibelskolen ikke er en forlengelse av Alpha, går undervisningen på kveldsbibelskolen litt dypere. Det har vært omtrent 30 deltakere tilstede hver gang og de fleste har vært med gjennom hele kurset. Også folk fra andre menigheter har vært med, noe som er ekstra hyggelig.I tillegg til pastor Svein Egil Fikstvedt har det vært flere som har undervist på kurset, blant annet ungdomspastor Vidar Røed, Geir Vilhelmsen, Lene M. Degermann og Sarah Fikstvedt.

Et godt år

I mars var igjen Arendal misjonsmenighet samlet til årsmøte, og menigheten kunne se tilbake på et positivt år med mye aktivitet i menigheten.

Et artig innslag i årsmøtene er «Årets oppmuntring». Denne gangen var det lydteknikerne som fikk en spesiell oppmuntring.

De fikk ”Seigmenner fordi de trekkes i alle retninger, Sure sild fordi de ofte får sure kommentarer, kjærlighet på pinne fordi alle trenger kjærlighet, og sjokolade fordi de alltid allikevel er søte og smilende” som det het i omtalen.

KRIK (Kristelig Idrettskontakt) er en aktiv virkegren i menigheten, og i samarbeid med idrettslaget Express arrangerte de Fevik halvmaraton, Førstemann til Granestua og et løp Styret i Arendal misjonsmenighet 2014-2015.

Fra venstre: Tormod Endresen, Hilde Talsethagen, Alexander Paul (leder), Ida Narvesen Havold, Torbjørn Grestad, Kathrine Tvermyr og Tolv Voie.(Erling Hellum og Kåre Andersen var ikke til stede da bildet ble tatt.)

i Terrengkarusellen. De tre løpene hadde til sammen omkring 600 deltakere. Dessuten har medlemmer av menighetens KRIK-gruppe deltatt i Birkebeinerløpet på Lillehammer, Marcialonga i Italia og Vindfjelløpet på ski.

Menighetens KRIK-arbeid har til og med en egen avdeling for dykkere.

Andre høydepunkt fra 2013 er at menigheten hadde gleden av å kunne ansette ungdomspastor. «IKIRKA13» var et nytt tilbud av året. Det var en helg med ulike arrangementer som familiekonsert, tacofest, seminarer, turer, Garness-konsert og gudstjeneste.

Arrangementet ble en stor suksess.

Grimstad:

Møter for studenter og unge voksne Første søndagen i hver måned er det møte spesielt beregnet på studenter og unge voksne i Grimstad misjonskirke. Arbeidet kalles ”Tørst” og er et godt etablert arbeid med solid forkynnelse, bra musikalsk trøkk og gratis kafé. Denne våren har ”Nær Jesus” vært tema for møtene og Torbjørg Oline Nyli og Johnny Omdal talte i møtene som var i februar og mars om dette. Første søndag i april var forfatter av boka ”Mammahjerte”, Heidi Gellein taler. Siste møte før sommeren er 4.mai.

Da taler Karl-Johan Kjøde, lærer ved Bibelskolen i Grimstad og grunnlegger av Pornokirken.no, før det blir gratis kveldsmat og sosialt.

17

Smånytt Grimstad:

Alene sammen – om sårbarhet En kveld i vinter hadde arbeidet ”Alene sammen” i Grimstad misjonskirke, besøk av sykepleier Elisabeth Kjølsrud og prest Ranveig Aas Olsbu fra Barbu kirke.

De hadde en dialog om ”Det sårbare mennesket”. Aldri har det vært så mange og aldri har det vært så stille. Vi fikk en fantastisk innføring i og forståelse av, vår egen sårbarhet og hvordan vi som enkeltmennesker sårer og krenker hverandre. Det ble også samtalt om hvordan en menighet kan krenke noen, fordi man for eksempel ikke kjenner de sosiale kodene. Resultatet kan bli at noen forlater menigheten. Lærdommen er at vi må være observante overfor hverandre i hva vi sier og gjør. Og vi må bli flinkere til å se hverandre.

Kjøkkengjengen hadde laget pizza til oss, så det kunne jo ikke bli bedre for de rett over femti kvinner og menn som var samlet denne kvelden.

Ser du etter bruktbil?

Utvalget er meget godt til gunstige priser!!

Biler fra kr. 40.000,- f. reg.

Personbiler, stasjonsvogner, varebiler CHR. REPSTADS SØNNER A/S

Arendalsveien 74 - Biesletta - 4878 Grimstad Tlf. 37 25 61 75 Åpent: Mand.-fred. 08-16, torsd. 08-18, lørd. 09-12

18

Din nærbutikk 370 94 386

Sporty

Ungdomsleder

ungdomsarbeider på Fevik

Sondre Ruberg Kristiansen (21) flyttet i august fra Arendal til Fevik, for å jobbe som ungdomsleder i Fevik misjonskirke.

M

ylder møter Sondre på en kafe på Feviktoppen. Han kommer rett fra jobben på SFO på Fevik skole og ankommer samtidig som vår fotograf som ler og kommenterer at Sondre har på seg den samme lua som sist han ble fotografert. Sondre flirer og vil ikke ta av seg lua som har lange dusker på sidene.

Gøy ungdomsarbeid

– Da Gjermund Igland, pastor i Fevik misjonskirke, spurte om jeg ville ha jobben, tenkte jeg meg litt om før jeg kom frem til at jeg ville ta sjansen, forteller Sondre som selv har vokst opp i Arendal misjonskirke.

Da han takket ja til jobben på Fevik, fikk han ordnet leilighet og jobb på Fevik skole på kort tid.

Jeg ber Sondre fortelle om ungdommenes opplegg i Fevik misjonskirke, mens fotografen sniker seg rundt oss for å knipse bilder. Sondre forteller at ungdom fra 5. til 7. klasse samles annenhver fredag på Connect. Her har de musikk, en liten andakt og masse lek og moro.

– Vi legger vekt på at det skal være gøy, sier han, mens duskene på lua danser ettersom han må snu hodet etter fotografens ønsker.

– Vi reiser på turer flere ganger i året, legger han til, og forteller at siste turen gikk til Vegårshei, sammen med ungdom fra Randesund misjonsmenighet. Og i slutten av mai, reiser alle 7. klassingene til Liseberg i Sverige.

På fritiden spiller Sondre fotball på Express, og det hender også at han stikker innom ungdommene når de spiller fotball. Han syns det er fint å kunne treffe ungdommene på flere arenaer. Han har gått på idrettslinje og hatt ett år på Ansgarskolen, som er misjonsforbundets bibelskole.

Viktig med relasjoner

Sondre forteller at han liker utfordringer, men presiserer at han får mer enn han gir i denne jobben. Sondres visjon er at de unge skal ha trygge voksne rundt seg som ønsker å tilbringe tid sammen med dem. Relasjoner er viktigere enn program, mener han.

– Jeg husker selv hvor mye det betydde at noen som var eldre viste interesse da jeg var yngre.

Ungdomsarbeidet har tilknytning til den tverrkirkelige organisasjonen Younglife, som har som visjon å bygge relasjoner mellom unge og voksne. De har støtte fra statskirken og fra andre menigheter, og de er en ressurs for barne- og ungdomsarbeid for kristne. De arrangerer blant annet leirer for ungdom, og i slutten av juli skal 9. klassingene fra Fevik misjonskirke reise på leir til Canada. De drar sammen med ungdom fra Stavanger og Kristiansand til et leirsted ved en innsjø hvor de skal stå på vannski, wakeboard og mye annet moro.

– Det kommer til å bli utrolig bra, sier han.

Til slutt sier Sondre at de har mye nytt og spennende på gang til høsten, men han vil ikke ut med hva det er ennå.

– Vent og se, sier han med et smil.

Tekst: Lene M. Degermann Foto: Arnfinn Nyland

19

STOA VEST HANDLEBYEN VED ARENDAL

•33.000 kvadratmeter handleglede •Alt du trenger - på ett sted •Åpent når det passer deg •1000 gratis parkeringsplasser AgderØkonomi_185x55.pdf

03-03-08

Agder konomi_185x55.qxp

09:08:36

14.02.2008

01:01

Side 1

Glassmesterfirma

EKRA & VOIE as

Nye glass?

Det handler om verdie www.agder.com 01:01

Arendalsveien 40 - 4878 Grimstad Tlf: 37 25 86 00 - Faks: 37 25 86 01 post@agder.com

Side 1

Det handler om verdier www.agder.com Arendalsveien 40- -4878 4878 Grimstad Arendalsveien 40 Grimstad Tlf: 37 2525868600 Faks: 378625 Tlf: 37 00 --Faks: 37 25 0186 01 post@agder.com www.agder.com post@agder.com

Spør oss om spesialtilpassede glass til dine vinduer som: energisparende glass, sikkerhetsglass, solskjerming eller støydemping.

Kom innom for en hyggelig glassprat!

Vår leverandør:

Strømsbuv 61, 4836 Arendal - Tlf.: 37 02 41 88 Fax: 37 02 16 40 - www.ekra-voie.no 20

-Involvér handikappede i menigheten!

Jenny Svere (81) setter hunden fra seg, tar venninnen Helga Steinsland i armen og kommer bort til meg. Hun setter seg ned før hun livlig begynner å fortelle: – Da jeg ble født på Vegårshei i 1932 var jeg nummer fem av en søskenflokk på åtte. Jeg ble født blind, men jeg tenkte ikke mye over at jeg var annerledes. Det var bare slik det var.

-M

amma var ikke overbeskyttende ovenfor meg, men lot meg gjøre det andre på min alder gjorde.

Det ble mye vasking både av meg og tøyet mitt, siden jeg falt mer enn de andre. Men hun ble aldri sint på meg, forteller Jenny.

Barnehjem for blinde

Jenny mener det er viktig å ikke være overbeskyttende overfor barn med funksjonshemminger, for da lærer de at de er annerledes og ikke kan det andre klarer. Det er ikke farlig å bli skitten og falle litt, mener Jenny.

Selv visste hun at hun ikke kunne begynne på samme skole som sine søsken og venner. Så da hun nærmet seg skolealder, gjorde dette henne trist.

– Men slik var det bare. Først sendte foreldrene mine meg på et barnehjem for blinde, deretter reiste jeg til Trondheim på en internatskole for blinde som niåring. Dette gjorde at jeg bodde hjemmefra i mange år.

Jenny er ikke så opptatt av å snakke om oppveksten og utfordringene hun hadde da. Men hun deler gjerne opplevelsen hun hadde da hun flyttet til Oslo som ung voksen.

– Der var jeg en del av en gruppe med blinde og svaksynte i 1952, og vi fikk tak i en Bibel med blindeskrift. Siden da leste vi hver kveld og sang sammen. Jeg kan ikke si nøyaktig hvilken dato jeg ble kristen, men gradvis begynte jeg å tro. Her kan du se hvor viktig det er med venner som går sammen med deg mot Gud, forteller hun.

Handikappede i menighetene

Vennegjengen besøkte flere menigheter i Oslo til de fant et sted de følte seg hjemme. Det ble hos De Frie Venner (”De frie evangeliske forsamlinger”). Her fant de fellesskap og tilhørighet.

– Mange handikappete sitter hjemme selv om de egentlig vil være en del av en menighet, fordi det kan være vanskelig å komme inn. Man opplever at mange kvier seg for å ta kontakt med noen som er litt annerledes. Jeg husker en gang jeg var på kristen ungdomsleir. Der var det ingen som tok kontakt med meg, så jeg bestemte meg for å gjøre det selv. Jeg hørte at det

satt noen rundt et bord, så jeg gikk bort til dem og satte meg. Alle sammen bare forsvant og lot meg være igjen alene. Det er tankeløshet og ikke vrangvilje; folk er bare usikre på hvordan og hva de kan gjøre. Handikappede kan også bli frelst!

Hvis du ikke har handikappede i din forsamling, er det på tide at du ser deg omkring og spør med deg en, oppfordrer Jenny.

Ble sittende hjemme

I over 20 år var Jenny arbeidsaktiv, blant annet på Sætre kjeksfabrikk og på Rikshospitalet. Men da hun flyttet til Lier etter å ha giftet seg i 1976, var det vanskelig å få jobb og hun ble dermed uføretrygdet. Mannen hennes var også blind og de to hadde noen fine år sammen, men etter bare seks år døde han.

– Etter at jeg flyttet fra Oslo var det ikke bare jobb som ble vanskelig å finne, men også en menighet. Som handikappet kan jeg ikke møte blikk eller se hvor jeg kan sitte. Da er det lett å føle seg påtrengende. Jeg spurte en person en gang om hun kunne ta meg med på møte. Først sa hun ja, men avlyste avtalen senere. Derfor ble det bare lettere for meg å bli sittende hjemme.

Jenny hadde kjent hvordan det var å føle seg hjemme i en menighet og savnet etter å finne tilbake til dette var stort. I 1995 flyttet hun til Arendal og i 2011 til Froland. Hun begynte raskt å gå i Froland misjonskirke og følte hun ble godt tatt imot.

– Det var som å komme hjem! Endelig fikk jeg det jeg lengtet etter. Froland misjonskirke er flinke til å ta til seg forskjellige grupper. Her er det plass til alle. Her er et hjem for mange, mener Jenny.

vere alle i menigheten, spesielt de som er annerledes enn en selv.

– Vil dere oppleve velsignelser, så ta med dere folk som er annerledes inn i menigheten og i fellesskapet. Det er så viktig å ha et åndelig hjem å tilhøre. Et sted man kan vokse sammen, lære sammen og prise Gud sammen. Det er helt uvurderlig for meg, forteller Jenny.

– Mitt ønsker for de årene jeg har igjen er å kunne være til velsignelse for andre. Man kan ikke gi videre noe man ikke har fått, men jeg har fått mye. Det er oftere et problem at vi ikke gir videre av det vi har, så det ønsker jeg å gjøre.

Tekst: Idun Straum

Ønsker å gi videre

Jenny har aldri vært sint på Gud fordi hun er blind. Som ung trodde hun at hun ville bli helbredet, men nå har hun sluttet å be om det.

– Jeg tror bønnen er hørt og at Gud vet best og tar vare på meg. Det er ingen synd på meg, men jeg sier jo ikke nei takk hvis noen vil be for meg. Jesus er alt for meg og jeg har en åndelig familie jeg tilhører. Jeg har det godt!

Hun er opptatt av hvor viktig det er å innvol21

Mariann og John Tore Daland er godt kjente navn for mange på Sørlandet. John Tore som sterk forkynner, tidligere ungdomspastor i Grimstad misjonskirke og bibelskolerektor på Levende Ord i Bergen. Mariann som sprudlende, inspirerende og fremgangsrik ”business-woman” i direktesalgforetaket Mary Kay. At paret for noen år siden slet med ekteskapet i så stor grad at John Tore valgte å flytte ut, kom nok for mange som en stor overraskelse.

Tilbake til start, med nytt utgangspunkt

22

E

tter noen tøffe år med blant annet menighetskonflikt og dårlig kommunikasjon de to i mellom, tok John Tore det drastiske valget.

– Jeg ville bare flykte bort og det mest radikale jeg kunne gjøre var å reise fra familien, forteller John Tore ærlig. Ekteparet hadde vært gift i 12 år og fått to barn, da livet ble snudd opp ned for familien. De to, som hadde stått sammen i tøffe tider tidligere, var plutselig blitt som fremmede.

– Det var som å snakke til en vegg, som om han hadde et slør foran ansiktet, forteller Mariann.

– For meg var det ikke noe å snakke om, forklarer John Tore. – Jeg kjente på forkastelse og en lang dødsprosess etter mine ulike erfaringer fra menighetsarbeid. Jeg tok alt Mariann sa som noe negativt.

– Og jeg skjønte nok ikke hvor dypt det egentlig stakk, sier Mariann.

Fallen idrettsmann

For 20 år siden var Mariann på en kristen nattkafé i Grimstad, da hun kom i snakk med en høy og mørk mann på krykker. Hun hadde møtt han noen ganger tidligere, blant annet på en kristen konferanse. Nå var John Tore ute på byen med noen kamerater og hadde noen glass innabords. Mariann tenkte med seg selv at ”det var jo trist å se han her ute på byen”. Men John Tore hadde på ingen måte mistet sin Guds-tro.

Han var på perm fra militæret og var uten menighetstilknytning. I tillegg gikk den tidligere toppidrettsutøveren gjennom en tøff tid på grunn av en skade han hadde pådradd seg, og som gav en ufrivillig bråstopp i karrieren som orienteringsløper i norgestoppen.

– Det var tøft å få vite at idrettskarrieren var over. Bena tålte rett og slett ikke mer, forteller John Tore i dag. De to fikk god kontakt, men det ble ikke noe mer mellom de den kvelden.

Etter militæret søkte John Tore seg inn på Idrettshøyskolen i Oslo. Merkelig nok fikk han aldri noe svar fra skolen. De hadde ikke mottatt søknadspapirene.

– At jeg ikke fikk svar fra Idrettshøyskolen fremstår fremdeles for meg som underlig, forteller John Tore. Han hadde allerede ordnet seg leilighet og var klar for å flytte. Nå måtte han plutselig finne noe annet å gjøre i Oslo.

Grandiosa og Bibel

Helt fra han var liten, hadde John Tore opplevd sterke kallsopplevelser til tjeneste for Gud. Nå åpnet muligheten seg for han å ta et steg i den retningen. Med sin bakgrunn fra frikirken var Menighetsfakultetet det John Tore forbandt med teologiutdannelse. Sammen med sin gode venn, og senere forlover, Knut Tvetereid, startet de på teologistudiet. John Tore hadde sterke opplevelser med Gud det året, men merket raskt at han ikke hadde truffet blink med sitt skolevalg.

Han fikk en sterk sult og lengsel etter å komme nærmere Gud. Dette førte til at han forlot forelesninger med teologiske diskusjoner og reiste hjem til leiligheten for å søke Gud personlig.

– Det året levde jeg på Grandiosa og Bibel.

Knut sa: ”Du er helt malplassert. Du er på feil sted, jeg ser ikke deg for meg i prestekjole”. Han

så hva Gud gjorde i livet mitt, forteller John Tore.

Ikke visste John Tore at nettopp dette året, skulle spille en avgjørende rolle når han flere år senere skulle gjennom sitt livs krise.

Fremdrift

Tross dårlig forelesningdeltakelse, og med noe hjelp fra høyere makter, besto John Tore alle eksamener og fullførte året i Oslo. Knut anbefalte sin kamerat teologistudier på Misjonsforbundets skole i Kristiansand (Ansgarskolen). Der traff John Tore igjen Mariann, som hadde sin bakgrunn i Froland misjonskirke og derfor var godt kjent med Misjonsforbundet. Han inviterte Mariann med på motorsykkel-tur og de to ble et par. To år senere var de gift og bosatt i Grimstad.

Mariann, som hadde utdannet seg innen regnskap, fikk jobb i Tønnevolds Rederi og John Tore ble ungdomspastor i Grimstad Misjonskirke. De fikk to barn, Karoline (15) og Elias (12).

sminkebransjen. Hele hennes fokus var å få saker på plass der før de skulle flytte på seg.

Samtidig stod John Tore under et enormt press som bibelskolerektor. Han brukte mye energi på å skjerme bibelskole-elevene fra konflikten som foregikk på lederplanet.

– Jeg flyktet nok noe fra konflikten, så John Tore ble stående litt alene, sier Mariann. – Jeg syns det hele var så uforståelig og forferdelig.

John Tore på sin side snakket lite med sin kone om hvordan han opplevde konflikten.

– Jeg oppmuntret Mariann i ”businessen” hennes. Selv så jeg mine drømmer og visjoner for bibelskolen falle bort. Jeg holdt mye av dette inni meg og ble som en trykkoker, forteller han og presiserer samtidig hvor viktig det er å snakke med andre i motgangstider.

– Man blir initiativløs og lukker seg inne. Da er det viktig at det er noen som tar tak i en og spør: ”Kan jeg hjelpe, trenger du noen å prate med?”.

Det provoserte meg at han ikke ville være med i kirka.” Mariann Daland Etter fem år med full jobb og menighetsarbeid, merket de behovet for å sette av et år for å prioritere familien og hverandre. De bestemte seg for å ta ett år på Levende Ord Bibelskole i Bergen.

– Det er jo litt typisk oss, ler Mariann. – Vi liker jo ikke at ting står på stedet hvil for lenge – vi må ha litt fremdrift og action!

Rektor Daland

Paret merket raskt et kall til å gjøre mer enn å bare gå et år på bibelskolen.

– Jeg husker jeg sa til John Tore: ”Skulle ikke forundre meg om du blir rektor på bibelskolen”, forteller Mariann. John Tore hadde da allerede sett for seg at han skulle jobbe i bibelskolen, men hadde slått det fra seg igjen. Han ville jo ikke være hovmodig!

Et år senere var John Tore ansatt som bibelskolerektor på Levende Ord og han følte virkelig han var på riktig plass i livet. Det var en fantastisk tid.

– Jeg brenner for å hjelpe mennesker til se hvem de er i Kristus, og at de blomstrer i sin tjeneste for Gud. Bibelskolen var en slik plass, forteller John Tore engasjert.

Menighetskrise

Så skjedde det som i kristne kretser er godt kjent, at Levende Ord kom i en voldsom omveltning og lederkrise. Midt oppi dette stod John Tore og opplevde press fra flere hold.

– Det som skjedde påvirket mange på forskjellige måter. For oss ble det en personlig tragedie. Det ble tøft og vi merket at vi måtte komme oss vekk, forteller John Tore.

Parallelt med stormen som blåste i menigheten, begynte det å vakle også på hjemmebane.

Mariann hadde startet foretak i hudpleie- og

Ekteskapet vakler

De forlot Bergen og flyttet tilbake til Grimstad.

Mariann fortsatte bedriften sin på Sørlandet og opplevde fremgang, mens John Tore stod uten jobb. Mariann ønsket å knytte seg til en menighet igjen for barnas skyld. John Tore på sin side hadde sett hvordan kristne kunne behandle hverandre og hadde mistet troen både på mennesker og menighet. All gnist for menighetsarbeid var borte. Han var overhode ikke interessert i å gå på møter.

– Det provoserte meg at han ikke ville være med i kirka. Det var tøft for meg også, men jeg tenkte at man må jo sette følelsene til side for barnas skyld, og gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg skjønte ikke hvor langt nede han egentlig var. Han skjulte det godt, forteller Mariann.

– Når man har opplevd å få en såpass stor ”støkk” i livet, er man redd for å få samme behandling igjen. Denne reservasjonen kan jeg kjenne på også den dag i dag, betror John Tore.

Inni den tette tåkeskyen som lå over livet deres, ble forholdet mellom de to stadig dårligere.

Mens Mariann opplevde fremgang i sin bedrift, slet John Tore med å finne ut hva han skulle gjøre videre. Han forsøkte seg på salg og litt business selv, men opplevde motgang også der. Det var ikke hans plass.

– Jeg lå nede for telling. Både min tjeneste og mitt ekteskap hang i en tynn tråd. Alt gammelt kom opp, også negative opplevelser fra da jeg var yngre. Vi kranglet mye og alt Mariann sa opplevdes for meg som kritikk. Jeg var ikke i stand til å skjønne at hun mente det godt, forteller John Tore.

Separasjon

Ekteparet klarte ikke kommunisere og nå inn til hverandre. Etter en krangel mellom de to,

>> 23

John Tore fant styrke ved å hjelpe andre gjennom misjonsorganisasjonen AsiaLink. Her fra den første turen til Vietnam.

Mariann sammen med gode venner og kollegaer i Mary Kay.

>> gikk John Tore ut døren for siste gang på uviss

tid. Tilbake stod Mariann med to barn og et hus som plutselig kjentes altfor stort.

– Jeg kjente bare tomhet, forteller Mariann.

Hun tenkte på Mary Kay-samlingen hun skulle ha hjemme hos seg selv dagen etter. Hva skulle hun gjøre nå? Her lærte hun seg en viktig lekse; enten kan man bure seg inne og kjenne på selvmedlidenhet, eller så kan man våge seg ut og omgås andre. Hun måtte raskt ta stilling til hvordan hun skulle takle livet fremover og selve separasjonen. Hun valgte å gjennomføre samlingen.

– Det var akkurat det jeg trengte. Jeg kunne velge å bare sette meg til, men jeg visste at jeg måtte ”face” dette for å klare meg. Jeg kjente hvordan miljøet på jobb løftet meg og gav meg energi. Det ble redningen min mentalt. Jeg er dypt takknemlig over mine kolleger, som også er mine gode venner, forteller hun.

For John Tore ble fallet og følelsen av å tape ansikt stort. Han ønsket ikke å treffe mennesker og satt mye alene i leiligheten sin når han ikke hadde barna. Han merket hvordan mørket og depresjonen svekket hans tidligere verdier og grenser.

– Det er livsfarlig å leve alene når man er på en slik plass i livet, mener John Tore.

Mariann på sin side var bekymret for ektemannen. Hadde han mistet troen?

Redningen

Det ble to spesielle år for de to. Mariann hadde fått skilsmissepapirer fra John Tore, men ville ikke signere. Hun klarte ikke å slå seg til ro med at de skulle gi opp ekteskapet, uten å vite at de virkelig hadde forsøkt å komme til bunns i problemene. Ikke minst for barnas skyld. Men John Tore var fortsatt ikke klar for å jobbe med ekteskapet.

Det nærmet seg tiden for at den snart toårige seperasjonen ville gå over i skilsmisse, selv uten Marianns samtykke. Mariann var i ferd med å miste håpet om en forsoning og begynte å forberede seg mentalt på at ekteskapet var over for godt. Midt oppi dette, talte Gud til Øystein Åsen fra Froland. Øystein hadde ikke hatt så mye kontakt med Mariann og John Tore 24

tidligere, men visste hvem de var og hva de gikk gjennom. Gud sa han skulle oppsøke John Tore og invitere han med på misjonstur. Øystein traff Mariann på et søndagsmøte i Froland misjonskirke og spurte henne hva hun tenkte om det.

– Jeg svarte som sant var, at ”kan du klare å få til det, så er du god. Det er mange som har forsøkt, men ikke nådd gjennom.” Jeg tenkte at var det noe John Tore kunne trenge, var det en slik tur.

John Tore fikk nyss i at Øystein Åsen ville ha kontakt med han og gav beskjed til sine kollegaer at de skulle si ifra når Øystein var i området. Etter et halv år med mislykkede forsøk fra Øystein sin side, traff de to tilfeldig på hverandre. John Tore forberedte seg på irrettesetting og pekefinger.

– Men Øystein bare sa at han hadde et ord til meg. Og ordet var fullt av trøst, oppmuntring og fremtid. Det smalt inni meg, forteller John Tore. Øystein overbeviste John Tore om å bli med på misjonstur til Vietnam.

– Det var Guds utstrakte arm til meg. Øystein har vært som en farsfigur for meg og vært med meg i mine opp- og nedturer.

John Tore fikk etterhvert jobb i Asialink og Øystein ble en slags mellommann mellom John Tore og Mariann. Han klarte å formidle kontakt mellom de to, og ikke minst forstå begge. Allerede etter første tur til Vietnam merket Mariann at det hadde skjedd en forandring hos ektemannen.

– Jeg hadde stått i dette alene i to år og hadde nærmest mistet håpet. Jeg hadde ikke sett noe halmstrå jeg kunne gripe, før Øystein kom, forteller hun.

sett kloen slippe taket. Hun sendte da en sms til Mariann hvor hun skrev: ”Du må bare begynne å takke, for John Tore kommer til å trekke skilsmissepapirene tilbake”. Mariann klarte ikke helt ta inn over seg det venninnen hadde skrevet, men takket henne og tenkte ikke mye mer på meldingen. Mariann og John Tore hadde avtalt å dra på en Start-kamp i Kristiansand sammen med barna senere den uka. Etter kampen inviterte Mariann John Tore hjem for å prate.

– Det var akkurat som om den veggen jeg tidligere hadde følt var mellom oss, plutselig var borte, forteller Mariann. – Den kvelden snakket vi om alt mulig, kontakten var tilbake.

Det Mariann ikke visste, var at John Tore hadde begynt å kjempe med tanken på at skilsmissen snart var et faktum.

– Hadde jeg gjort det riktige? Jeg måtte ha en retning og forsøkte å be. Men det var som å løfte stein og tygge gress, beskriver John Tore.

Han hadde strevd i bønn til Gud hele uken før.

Så, samme kveld som Marianns venninne hadde sett kloen slippe tak i John Tore, løsnet det.

– På fredagen smalt det, og jeg lå på gulvet i fosterstilling og ropte til Gud. Han talte til meg om ydmykhet, om å oppgi retten til å ha rett.

Det var min nøkkel. Jeg så hvordan alt det jeg hadde holdt opp mot Mariann, ble speilet i mitt eget liv. Hvilken rett hadde jeg til å holde noe opp mot henne? Min anklage ble min ydmykelse der Jesus speilet mitt eget liv. Jeg hadde mye å omvende meg fra. Jesus er den som gir nåde og rettferdighet og retten tilhører han! Jeg ba Gud om å gi meg et ord, en stadfestelse på hva jeg skulle gjøre videre.

Kampen for ekteskapet

Skriften på veggen

Guds omsorg

En dag i mai 2011 snakket Mariann i telefonen med en venninne fra Bergen. Det nærmet seg tiden for skilsmissen og Mariann åpnet seg for venninnen. Hun fortalte det som det var, at dersom skilsmissen ble et faktum, var det endelig for henne. Da var det ingen vei tilbake. Senere har venninnen fortalt at hun etter denne telefonsamtalen kjente en sterk trang til å be for ekteparet. I bønn hadde hun sett en klo som grep rundt John Tores hode. Etter en stund i bønn hadde hun

Da John Tore traff Mariann igjen kvelden etter Start-kampen, kjente han til sin store overraskelse at kjærligheten, gleden og omsorgen for Mariann var kommet tilbake.

– Jeg tenkte bare: ”Hva skjer? Dette har jeg ikke kjent siden daten vår i 1995!”. Det var helt surrealistisk.

John Tore kom hjem til Mariann som til frokost to dager senere, og etter at de hadde spist så han bokstavlig talt skriften på veggen. Plutse-

Intervjuet

lig kunne han se et skriftsted, Salme 73 vers 2, brenne helt tydelig på veggen bak Mariann. Han spurte etter en Bibel og leste skriftstedet inni seg: ”Men jeg, mine føtter var nær ved å snuble.

Mine skritt var like ved å gli ut”. John Tore ble helt stiv i kroppen.

– ”Har du papirene til fylkesmannen?”spurte jeg Mariann. ” Jeg må ringe fylkesmannen!”.

Forvirret finner Mariann frem papirene, og John Tore ringer, uten å fortelle henne hva som foregår.

– ”Jeg må kansellere søknaden”, sa han til damen som har tatt telefonen. ”Du kan ikke bare kansellere, for den er allerede innvilget” svarte hun. ”JO, det kan jeg” repliserte John Tore tydelig. ”For jeg har fått et ord fra Herren!”

John Tore ler når han gjenforteller samtalen med damen hos fylkesmannen. Hun må ha blitt lettere satt ut av mannen i den andre enden av røret. Nå var John Tore klar for å flytte hjem!

Mariann på sin side, så bare at mannen som hun hadde kjempet med og grått for i snart to år, føk rundt i stua og ringte og styrte.

– Jeg skjønte ingenting. Jeg hadde ikke sett skriften på veggen, for å si det sånn, ler Mariann med sin velkjente latter. Hun var selvsagt glad for det som skjedde, men trengte tid på å fordøye det hele og bygge opp ny tillit.

– Vi hadde begge vært steile parter over tid.

Vi trengte å jobbe med respekten for hverandre og hvordan vi snakket til hverandre. Nå var det tid for å bygge. Da må man gi og ta og ydmykhet er viktig, forteller paret.

I oktober samme året flyttet endelig John Tore hjem. I dag sitter John Tore og Mariann i hvert sitt hjørne av den rosa sofaen i huset i Grimstad. De er mange erfaringer rikere. Erfaringer de ønsker å dele med andre.

– Jeg tror ikke vi har gått igjennom dette kun for vår egen skyld, men for å være med å bidra til å hjelpe andre. I dag kan jeg se på det som har skjedd som en velsignelse, en lærdom vi kan gi videre, forteller John Tore med sin velkjente overbevisning.

– Det handler om å være ærlige med våre liv og i våre relasjoner. Det er det som er sann kristendom. Er vi hyklere i våre egne liv, kan det få store konsekvenser.

Ingen fasit

Etter den turbulente tiden sitter de igjen med en unik forståelse av hvordan det er å slite med ekteskapet.

– Mange trekker seg bort og burer seg inne når de går gjennom kriser. Men det er når man har problemer at man virkelig trenger å søke seg nærmere Gud, mener ekteparet.

De opplevde begge å kjenne på fristelser i perioden de bodde fra hverandre. Gresset kan som kjent virke grønnere på andre siden, og de forstår at det kan være utfordrende å være trofast i slike situasjoner.

– Det at vi begge har søkt oss inn til Gud har vært en beskyttelse for oss. Det er fort å la seg styre av følelser og gå inn i nye forhold. Men da risikerer man å stenge for alle muligheter for å finne tilbake til hverandre. Man kan styre følelsene, man har et valg, sier Mariann bestemt.

John Tore mener det viktigste spørsmålet man kan stille de som går gjennom kriser er, hvordan har du det med Gud? Ikke dømme og ikke komme med pekefingeren.

– Ingen ekteskapsproblemer er like, så det er ingen fasit. Eneste garantien man har, er tryggheten i Gud, mener John Tore. Selv var han i en periode så langt nede at han forsøkte å døyve smerten med alkohol og tenkte på å avslutte livet.

– Midt i dette kjente jeg hvordan mine opplevelser fra året i Oslo bar meg, og jeg kjente hvordan Guds kjærlighet bygget meg opp igjen stein for stein. Det var selvsagt tøft å miste ansikt på den måten, men jeg visste at det var kun det ene enkle som gjør meg frelst; troen på Jesus. Det er i identiteten i Jesus hvor fundamentet, gjenopprettelsen og seieren ligger, sier John Tore.

De er ærlige på at selv om de har funnet tilbake til hverandre, er arbeidet langt fra ferdig.

– Vi er to sterke enkeltindivider og trenger å leve i ydmykhet og tilgivelse hver dag. Det er til tider mere trøkk enn noen gang og jeg tror det alltid vil komme nye utfordringer i livet. Men vi har fått en helt annen tyngde som vi kan møte utfordringene med. Når vi holder oss nær til Gud, vil han holde seg nær til oss. Det er en fantastisk trygghet å ha i livet.

Tekst: Rachel E. Olsen Bildet s. 22: Arnfinn Nyland Øvrige: privat

Forsoning

Det gikk noen måneder før Mariann var klar for å åpne hjemmet igjen for ektemannen. Denne tiden brukte de til å bygge opp kommunikasjonen og kontakten de hadde mistet de siste årene.

Hva skjer? Dette har jeg ikke kjent siden daten vår i 1995!” John Tore Daland 25

annonse_70x100:Layout 1

11-02-09

13:53

Side 4

Våre veggplater er populære blant alle som skal pusse opp, bygge nytt eller utvide.

ARBOR VEgg: FERDIg VEgg – ENkElT Og ElEgANT

Arbor Panel: Populære MDF-plater i de tre klassiske profilene Skygge/skrå, Perlestaff og V-fas.

D A l E M A R k

leveres i fargene Eggehvit, Caffè latte og Benhvit.

T O R S T E I N

A S

D A l E M A R k

Glava merenn enn gult Glava erermer gult

F O T O :

T O R S T E I N

er mer enn gult Glava er mer Glava enn gult

Våre veggplater er populære blant alle som skal pusse opp, bygge nytt eller utvide.

Arbor Panel: Populære MDF-plater i de tre klassiske profilene

Arbor faspanel: Det enkleste alternativet til panel. Sponplater som leveres i fargene Caffè latte, Fransk grå og Fersken.

Arbor ferdigmalt veggplate: Sponplater med tidløst design.

Farger: Caffè latte, Fransk grå og Fersken.

Skygge/skrå, Perlestaff og V-fas. leveres i fargene Eggehvit, Caffè latte og Benhvit.

Arbor faspanel: Det enkleste alternativet til panel. Sponplater som leveres i fargene Caffè latte, Fransk grå og Fersken.

Arbor - ferdig vegg Arbor ferdigmalt veggplate: Sponplater med tidløst design.

8690 Hattfjelldal Eikgulv Nidelven Tlf: 75 18 50 00

Caffè latte, er Fransk grå og Fersken.

VåreFarger: veggplater populære blant alle som skal pusse opp, bygge nytt eller utvide.

Bredde Fax: 75125 18 (135) 50 01mm, tykkelse 21 mm.

Endefrest og plastpakket arbor@arbor.no www.arbor.no

F O T O :

B E N N E T T

Vi påtar oss byggeoppdrag i betong: Arbor Panel: MDF-plater i de tre klassiske profilene 8690 Hattfjelldal Skygge/skrå, og Tlf: 75 18Perlestaff 50 00 V-fas.Fax: Leveres 75 18 kostmalt 50 01 i fargene Eggehvit, Caffe arbor@arbor.no Latte www.arbor.no og Benhvit.

Grunnmurer – m e r e n n p l a n ke k jø r in g !

Vegger www.glava.no Nidelven Bruk – Skarpnes, Arendal Tlf: 37 05 85 90 www.nidelvenbruk.no Åpent: Man–fre 7.15 – 16, Lør 9 –12 Gulv www.glava.no Dekker Vi påtar oss byggeoppdrag i betong: Støttemurer Grunnmurer • Vegger • Gulv • Dekker • Støttemurer B E N N E T T

A S

www.glava.no

Stort utvalg på Nidelven Bruk

BYGG & PROSJEKTERING AS Innehaver: Kjell Aaberg.

Telefon: 951 34 777.

Adresse: Bråstad, 4848 Arendal.

E-post: kjaaberg@online.no

www.a rendalelektroverkstedet.no

Besøksadresse: Industritoppen 15 Stoa, 4848 Arendal Postboks 1737 Stoa, 4857 Arendal post@arendalelektroverkstedet.no

Telefon 37 09 60 00

VI KAN BIL! JP & Thygesen AS

Myrene

BIL & KAR. VERKSTED LILLESANDSVN. 29, 4877 GRIMSTAD TLF. 37252930 www.jpthygesen.no

ANNONSE PR 060313

Et av Norges største utvalg av bobiler og Campingvogner

Sørlandet Caravanesenter AS: 2 moduler

Vil du annonsere i Mylder?

Kontakt redaksjonen!

Alltid oppdatert: www.caranvansenter.no

26

Vesterled 71, 4887 Grimstad Tlf: 97 55 666 epost: post@caravanservice.no

Gjøgler og

gatemusikant

– Jeg har alltid hatt en voldsom energi, forteller Kjell Tønnessen (59). Til daglig er han lærer på Dahlske videregående skole, men for de minste er han nok mest kjent som spillemann og gjøgler.

Lykkelig barndom

Kjell er født i Lillesand, oppvokst i Arendal og bosatthar bodd på Fevik siste 34 årene. Han kommer fra en musikalsk familie. Hans mor likte å opptre med gitar og sang. Selv ledet han som ung et ungdomskor i Arendal Misjonskirke.

– Jeg vokste opp i et godt hjem og hadde en lykkelig barndom. Det mest fantastiske menneskemenneske jeg har møtt var min mor. Hun styrte huset på en flott måte og var et voldsomt omsorgsmenneske. Hun hadde også en sterk tro.

Hun hadde opplevd negative sider ved pietismen som nok gjorde at hun ikke alltid var så aktiv i kirkelivet. Men hun levde ut sin tro i hverdagen, forteller trubaduren.

Idrett og tro

Fotball var en lidenskap for Kjell, og han var gjerne kaptein på laget. Om vinteren spente han på seg skia og gikk langrenn.

– Som liten gutt gikk det i idrett nærmest døgnet rundt. Noen mente at jeg kunne vel ikke være kristen så lite som jeg gikk på kristne møter. Men jeg ønsket jo å være en kristen. Min mor var klok, hun lot meg få holde på med alle aktivitetene og støttet meg i det.

Hans sterke kjærlighet for idretten førte ham videre til idrettshøyskolen. Han trente roing to ganger om dagen sammen med kamerater og oppnådde å vinne NM i juniorklassen. De olympiske mestrene Alf og Frank Hansen var inspirasjonskilder den gangen.

– Vi var sterke og hadde et oksygenopptak som ble målt til noe av det høyeste for vår alder på idrettshøyskolen.

Sykepleier og lærer

Kjell hadde tenkt på å bli politimann, men noen på hans vei anbefalte ham å bli sykepleier. Etter å ha tenkt seg om valgte han den veien. Han var interessert i å jobbe med mennesker.

– Det hadde tidligere ikke vært i mine tanker å skulle bli sykepleier. Det var jo ikke vanlig med guttesykepleiere for 40 år siden. Og jeg var jo en guttegutt!

Etter en del år i jobb som intensivsykepleier på Aust Agder sykehus fikk Kjell tilbud om å bli lærer innen helse og oppvekstfag. Dette trivdes han så godt med dette at han nå har jobbet sammenhengende som lærer i 26 år.

– Jeg er ekstremt opptatt av pedagogikk og elsker jobben min.

Jeg gleder meg til hver ny dag. Fagene handler om mennesker.

Jeg forteller elevene mine hvor heldige de er som kan få lære om mennesket. Det vil de ha bruk for resten av livet, mener Kjell.

Artisten Kjell

I 1982 så han en gatemusikant i Arendal med tromme på ryggen og diverse andre instrumenter. ”Dette så gøy ut”” tenkte han og så var han i gang.

– Den gangen kunne du bare stille deg frem.

Du trengte ikke å spørre om lov, forteller Kjell.

Tanken var å gjøre byturen til en hyggelig opplevelseopplevelse også for barna. Noen ganger fikk han betalt, andre ganger gjorde han det bare på eget initiativ fordi han syntes det var gøy.

Han hadde mange oppdrag for Skoringen, blant annet lagde han en sang om Skofus som også er gitt ut på CD. Kjell trives med å formidle og skape glede. Han er stadig ute på oppdrag.

Boblemaker

Kjell trives i alle slags sammenhenger. Det hender også ganske oftestadig at han tar en sang i oppstarten av en undervisningstime men som oftest består publikummet av den yngre garde.

Kjell koser seg med diverse instrumenter og såpeboblemaskinen. Han eksperimenterer med blandinger for å kunne lage de største boblene.

Spesielt moro syntes han det er når han får dem til å vokse opp av seg selv. Han går ikke heller ikke av veien for å holde en andakt når situasjonen tilsier det.

– Det jeg driver på med er vel nærmest en form for multi-instrumental spilloppmakeri og gjøgleri. Jeg har opptrådt en del på Kilden og det var faktisk Mads Aronsen som kom på navnet spillopmaker. Senere har jeg vært en del på Nes Jernverksmuseum. De brukte samme betegnelsen, men gjorde en liten feil. Så i stedet for spilloppmakeri skrev de slippoppmakeri. Og det passer jo faktisk veldig godt, for jeg slipper jo veldig mye rart opp av kofferten min!

Drømmedagen

Kjell står opp hver morgen 05.45, tar to spiseskjeer med tran og leser den daglige andakten i Agderposten.

– Mennesket lever jo ikke av brød alene, mener Kjell.

Så sykler han til jobb hver dag hele året, sommer som vinter.

– Det er drømmedagen min; å kunne ha en jobb å gå til. Jeg bruker store deler av sykkelturen til å be. Det er mitt lønnkammer. Musikken på ørene slår jeg ikke på før jeg er nesten fremme på jobb.

Kjell er ikke aktiv i noen kirke, men troen er veldig viktig for ham.

– Evigheten er nedlagt i alles hjerter, som det står Bibelen, forklarer han.

– Etter en dags jobb med hyggelige elever og flotte kolleger, bruker jeg tid med min fantastiske fru. Vi prater og koser oss sammen i hagen og tar gjerne en arbeidsøkt der. Om kvelden forbereder jeg undervisning. Har jeg en spillejobb som venter ikke så langt fremme så er det også flott. Lykken er å gjøre noe og skape noe, mener Kjell.

Tekst: Jan Åge Gabrielsen Foto: Arnfinn Nyland

27

Unikt samarbeid i Åmli At mennesker går hver til sitt, er ganske så vanlig.

At menigheter splittes, er heller ikke uvanlig. Men at ulike menigheter og kristne organisasjoner forenes i forpliktende samarbeid, skjer dessverre sjeldent.

I Åmli er det nettopp dette som skal skje!

D

a Prix i Åmli flyttet inn i det nye rådhuset for en stund siden, ble lokalene midt i sentrum ledige. Misjonsmenigheten, Pinsemenigheten og Normisjonsforeningen meldte seg raskt som interesserte kjøpere, og etter en forsvarlig prosess i kommunestyret, ble det enstemmig vedtatt at de skulle få kjøpe bygget. Bygget, som er på rundt 750 kvadratmeter, hadde en prislapp på 1,7 millioner.

Tre for én

Kjøpet ble finansiert ved salg av de to menighetslokalene, Zion, som har vært pinsevennenes forsamlingslokale siden 1958, og Forsamlingshuset, som ble bygget i 1897 og tilhørte misjonsmenigheten. Bedehuset, som tilhører Normisjonsforeningen, er nå også lagt ut for salg. Pengene fra dette bygget vil gå til å finansiere restaurering og innredning av det nye kirkebygget.

Restaureringsarbeidet har allerede pågått i noen måneder, og dug28

nadsånden er levende. Hver lørdag samles 15-25 kvinner og menn for å gjøre en innsats. ”Arbeidet vil være ferdig til sommeren”, forteller formann i byggekomiteen, Gudmund Sigridnes. På gateplan vil det da være kirkesal med plass til 100 mennesker, en vakker spisesal, et velutstyrt kjøkken, to store grupperom og en romslig foajé med garderobe og toaletter. Dessuten har bygget en underetasje på ca. 350 kvadratmeter som med tiden er tiltenkt barne- og ungdomsarbeidet. Her ligger forholdene til rette for fritidsaktiviteter og leksehjelp med mer.

Bygda positiv

Foreløpig er det tre menigheter som hver for seg vil ha sine samlinger, samtidig som det planlegges betydelig fellesarbeid. Rett ved kirkebygget ligger Åmli pleie- og omsorgssenter, og beboerne der gir uttrykk for at de gleder seg til bygget er ferdig og kan tas i bruk. Da blir det kort vei til møter, hyggelige formiddagstreff og andre tilstelninger.

I bygda snakkes det med positivt fortegn om fellesarbeidet. ”Gavene har allerede begynt å komme inn, også fra mennesker som ikke er aktive i noen av de tre forsamlingene”, forteller Sigridnes. Det er all grunn til å tro at det gamle Prix-bygget vil bli et menighetslokale med lav terskel og at fellestiltaket derfor vil bli til stor glede for bygdefolket.

Tekst og foto: Sveinung Lorentsen

ELEKTRO-INSTALLASJONER

ALFAbeta - 37 04 20 07

innen bolig, industri, landbruk, data/telefoni, enøk, internkontroll, brann og tyveri.

Vi utfører også Termografering!

Ark1

Arendalsveien 32 • Tlf. 37 25 80 70 • E-post: post@aei.no

Syvertsens Gartneri

Skogheim Gartneri

PRODUSENT AV SPRENGNINGSM ATTER

Vi støtter menighetsarbeidet!

Moland Park 4846 ARENDAL TLF: 37050033 FAX:37050034 WWW.DEKNINGSMATERIELL.NO

> misjonsforbundet.no/livogvekst2014

Fevik dekk Åpent man-fre 08-17 Kontakt oss på 3704 3330 www.fevikdekk.no

Side 1

Froland

fre - lør 7-23

29

LEDERUTVIKLING LEDERUTVIKL Vegårtun leirsted Hilde øyslebø, Mellomhagen 22, 3261 larvik. tlf. 47850508/33127477 etter kl. 16.00. epost: toeysl@online.no

Det skjer

B! de som år i 7.klasse an begynne å Power tation etter åske.

Sjekk din lokale misjonsmenighets hjemmesider for vårens program MED BLANT ANDRE JARLE RÅMUNDDAL, og SLÅTTA, flere hendelser og aktiviteter! ØYVIND ANNE MARGRETHE

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

REE SUNDE OG RUNE RASMUSSEN

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

Vegårtun leirsted

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

MISJONSKONFERANSE MISJONSKONFERA Mer informasjon finner du på www.misjonsforbundet.no

I RANDESUND MISJONSKIRKE 16.-17.SEPTEMBER 2011 ”Idébank” for misjon

I RANDESUND MISJONSK 16.-17.SEPTEMBER 2011 ”Idé for m

MISJONAL MISJONAL Vegårtun Vegårtun LEDERUTVIKLING LEDERUTVIKL Nissedal leirsted leirsted Bibelcamping nissedal 27/6– 6/7 Bibelcamping ”Familieferie med mening 25/6-3/7 – ingen åndelig tørkesommer!”

MED BLANT ANDRE JARLE RÅMUNDDAL, ØYVIND SLÅTTA, ANNE MARGRETHE REE SUNDE OG RUNE RASMUSSEN

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

Randesund misjonskirke

Familieferie med mening

Nissedal Bibelcamping arrangeres for 48 gang !! En av Norges eldste ! Denne bibel- ingen åndelig campingen er tilsluttettørkesommer Norsk Misjonsforbund. Leirsjef er pastor Terje Watne. bibeltimer, kveldsmøter, Kveldsmøter, sommerbibelskole, barnecamp, fotballskole, opplegg for ungdom, barnemøter, opplegg for misjonsauksjon, og mye mye mer…

Randesund misjonskirke

unge, fotballskole. like vedmeridylliske Nisservann.

For info: www.nissedalbibelcamping.no eller 91 55 38 05/ 35 04 78 67 detring store korslaget: lørdag 2/7 For info: terje Watne 91553805, Alphakurs i Froland Misjonskirke eller www.nissedalbibelcamping.no torsdager kl.19:00-21.30

Oppstart i begynnelsen av september 2014 Hva er

Hvem er Hva er

Gud?

meningen

med livet?

tro?

Påmelding post@frolandmisjonskirke.no eller send SMS til 99607117 For mer info www.frolandmisjonskirke.no

På tide å se litt naermere

på de STORE spørsmålene?

Froland

16 millioner mennesker har gått et Alpha kurs til nå!

Formiddagskafé i Froland Misjonskirke Et møtested for alle aldre, enten man er ”kirkegjenger” eller ikke.

• Hver 4.fredag kl 11:30 – 14:00 • Quiz, artige historier, sang og musikk • Varmrett med kake og kaffe til en hyggelig pris • Trosstyrkende ord med på veien.

30

Randesund misjonskirke

Velkommen Randesund til misjonskirke en møteplass for Randesund misjonskirke jenter i alle aldre som kan tenke MED BLANT ANDRE JARLE RÅMUNDDAL, Randesund misjonskirke ØYVIND SLÅTTA, ANNE MARGRETHE seg en litt rosa REE SUNDE OG RUNE RASMUSSEN kveld i kirken, der tvil og tro er hjertelig tilstede.

MED BLANT ANDRE JARLE RÅMUNDDAL, ØYVIND SLÅTTA, ANNE MARGRETHE REE SUNDE OG RUNE RASMUSSEN

Randesund misjonskirke

Sted: Grimstad misjonskirke. Tid: 19:30 .

• • • •

Tre arrangementer i semesteret, i Grimstad misjonskirke.

Temakvelder med kjente artister/foredragsholdere Fri entré Stramme karer serverer god mat i skravlepausen

Randesund misjonskirke

Randesund

misjonskirke Vi støtter: • Stine Sofies stiftelse - en barndom uten vold (stinesofiesstiftelse.no) • JOIN good forces - forener gode krefter for voldtatte kvinner i DR Kongo (joingoodforces.no)

Randesund misjonskirke

Se vår nettside for mer informasjon: facebook.com/jenteriallealdre

soMMerFesTival sTavern 12.-17. Ju

Program Arendal misjonskirke Gudstjeneste med kirkekaffe og søndagsskole hver søndag kl 11.00

BARN OG UNGE:

Skattekista søndagsskole for barn mellom 3 og 12 år, parallelt med gudstjenesten.

XL, bibelundervisning for ungdom fra 7. til 10. klasse, parallelt med gudstjenesten.

Friends, fredagstilbud for barn fra 4. – 7. klasse kl 17.00-18.30 Mission Kids, barnegospelkor annenhver tors kl 18.00 Dansegruppe, annenhver torsdag kl 18.00.

Speider, hver torsdag kl 18.00 Filter, kristent sosialt tilbud for ungdom hver tors kl 19.00 Konfirmantundervisning, Gratis, åpent for alle. Torsdager.

Diverse

SJELESORGSTEAM: For mer info, se hjemmesidene eller kontakt kirken 37022921.

KRIK: Turgruppe, sykkelgruppe, ski, trim, spinning, seminarer etc.

CELLEGRUPPER: Tilbud om fellesskapsgrupper for alle.

Hyggetreff for seniorer, kl 11.30 siste lørdag i mnd.

SANG

Lovsangskoret øver annenhver uke. Åpent for alle Young Praise, lovsangsgruppe/kor for ungdom. Åpent for alle.

Mission Kids, barnekor. Annenhver torsdag kl 18.00

SPESIELT

SOMMERENS MØTER I tiden 6/7-17/8 er det kveldsgudstjenester i Misjonskirken fra kl. 20.00-21.00 LOPPEMARKED Lørdag 30. august IKIRKA14: 12-14 september.

Menighetsweekend i kirka med diverse program. Gjest denne gangen: Viggo Klausen.

Menighetens kontonummer: 3000.19.99555

Bjorbekk misjonskirke Betel Søndagsmøte og kirkekaffe hver søndag kl 11.00 Kveldsmøter hver onsdag kl 19.00

BARN OG UNGE

Søndagsskole i forbindelse med søndagsmøtene.

Barnas supertirsdag annenhver tirsdag kl 17.00 Betel Impact – ungdomssamling hver fredag kl 20.00 Fredagsklubben for 4. - 7. klasse annenhver fredag kl 17.00

SPESIELT

Lørdag 26.04. kl. 15.00. Seniortreff. Sang av Sopranos.

Espen Skovli og John David Wikstøl deltar. Middag og kaffe.

Søndag 4.5. kl. 11.00. Gudstjeneste med konfirmasjon

Misjonskirkenes hjemmesider (se s 2) oppdateres jevnlig. På dem finnes mer informasjon om arrangementer de kommende uker og om menighetens tilbud til ulike aldersgrupper.

Lørdag 10.5. kl. 16.30. Fellesmøte i Froland Misjonskirke Søndag 24.5. kl. 16.00. Felles familiemøte på Bråstadhuset Lørdag 31.5. kl. 18.00. Sangkveld med Evangelieteamet 2. pinsedag kl. 16.00. Pinsefest med besøk av Asle Wikanes Hansen og lovsangsteam fra Filadelfia Arendal.

13.-15. juni. Sommertur til Vegårtun

Fevik misjonskirke Gudstjeneste med kirkekaffe hver søndag kl 11 Bønnekveld, annenhver uke (partall) onsdag kl 19.00

Grimstad misjonskirke Søndagsgudstjeneste med søndagsskole og kirkekaffe, kl 11. Translation into english is available.

Morgenbønn hver torsdag kl 09.00-10.00 Kveldsbønn hver torsdag kl 18.30-20.00 Matutdeling og Kafé hver tirsdag kl 11.00-14.00

BARN OG UNGE

Safari/KULT (søndagsskole) hver søndag kl 11 Småbarnstreff hver onsdag kl 11-13 Jubaluba (barnekor 4-8 år) annenhver mandag kl 17-18 (oddetallsuker) HITS (sang- og dansegruppe fra 8 år) annenhver mandag kl 17-18 (oddetallsuker) Speideren hver tirsdag kl 17.30 Power Station hver onsdag for ungdom fra 7. klasse og eldre. Grupper fra kl 1830. Møte kl 1930. Kafé kl 2015.

Unge voksne

TØRST – for deg mellom 20 og 40. Møte første søndag i måneden, kl 1930. Kafé etter møtet.

voksne

Alene sammen er for alle som er over 50 og alene, uansett grunn.

45+/- samles 2-3 fredager i semesteret. Sosialkveld med fokus på ulike tema.

Godt voksne

Formiddagstreff første torsdag kl 11 hver måned (Unntak! 2.torsdag i august)

SPESIELT

29.-31.august: Menighetsweekend på Vegårtun. Etter hvert legges det ut informasjon på www.grimstadmisjonskirke.no 27. april kl.11: Konfirmasjonsgudstjeneste.

28. april kl.19: Alene sammen. Besøk av Barbro Raen Thomassen. Sang av Eli Anne Haugen og Linn Kronheim.

4.mai kl.1930: TØRST. Karl Johan Kjøde taler 9.mai kl.19: 45+. På krakken: Magnus Gellein. Sang av Olav Vikse.

26. mai kl.19. Alene sammen 5. juni kl.10: Formiddagstreff har sin årlige tur. Avreise kl.10. Påmelding til Jens Gunstveit: 924 02 843 9.juni kl.12: Felleskristen gudstjeneste i Fjæreparken.

22. juni kl.11: Felles gudstjeneste med Fevik Misjonskirke.

Sted: Fevik Misjonskirke.

12. september kl.19: 45+. Kjell Sverre Birkeland og Kjell Birkeland deltar med tema: ”Midt i livet, hva med meg nå?”

14. september kl.12: Misjonskirkens speidere inviterer menigheten til Bjørkos. Her blir det familiegudstjeneste, aktiviteter, utlodning og salg av mat.

22.september kl.1930: Jenter i alle aldre. Støttekonsert for Stine Sofies Stiftelse. Feviksøstrene Halvorsen.

BARNE OG UNGE

Søndag kl 11.00 Superkids og Kidsplanet (søndagskole) Fredag kl 18-20 CONNECT Fevik (10-13 år, annenhver uke)

SPESIELT

Søndag 11 mai kl. 18.00 Merk tiden. Bluespastor Jon Ultvedt, Pajokoret, Skien Søndag 22 juni kl. 11.00 Felles gudstjeneste med Grimstad Misjonskirke. Kjell Birkeland taler. Kenneth Øksendal med team. Kirkekaffe og grillfest etter gudstjenesten Søndag 17 august kl. 17.00 Samlingsfest. Gjermund Igland, med flere

Froland misjonskirke Søndagsmøter med søndagsskole og kafé kl 17.00 Bønn og nattverd tirsdag kl 10.00 Bønnens Time onsdag kl 19.30 – Lovsang, undervisning og bønn

BARN OG UNGE

Søndagsskole i forbindelse med søndagsmøtene (0-12 år) ”Equip”: Fra 6.-klasse. I forbindelse med søndagsmøtene Småspeider (”Flokken”) annenhver tirsdag kl 18:00 Storspeider (”Troppen”) annenhver onsdag kl 18:00 Barnas Superonsdag annenhver onsdag kl 17:30-19:00.

Barnekoret ”Gledesspiren”, dansegrupper, aktivitetsgruppe (5 år-2.kl), mekkegruppe (3.-7.kl) AMJ: annenhver fredag kl 18:00. Action for 9-12 år Konfirmantundervisning annenhver fredag kl 18:00.

Power House på fredager kl 20:00. Helaften for ungdom med ungdomsmøte, fellesskap og aktiviteter MER-kveld; samling med tilbedelse og fellesskap for ungdom over 20 år. Ca hver 4 lørdag, samt husfellesskap hver 4.lørdag

ØVRIG

Alpha-kurs i høst-halvåret Kveldsbibelskolen vinterhalvåret Samlivskurs i vinterhalvåret ”Sammen og nøden”, mat og hjelp til folk med behov Fellesskapsgrupper for ungdom, unge ektepar og andre Lovsangsgrupper, KorForAlle og Musikklaget for de godt voksne Formiddagskafé en fredag i måneden kl 11:30

31

INTERAKTIV Vi synes det er hyggelig med stadig god respons på våre kryssord og rebuser. Vinnerne av hvert sitt gavekort på 250,- fra forrige Mylder er: Kryssord: Liv Hvidsten, Eydehavn Rebus: Torfinn M. Selås, Frolands Verk Besvarelsene sendes til racheleo@gmail.com eller per post post til Rachel Olsen, Kartemyrhei 3, 4820 Froland. Frist for innsending er 1.august 2014.

Ved postforsendelse, merk hver besvarelse med navn og adresse.

Kryssord ved Kari Paulsen 1

2

3

4

5

11

7

8

15

17

18

21

16 19

20 23

24

25 28

30

35

38

39

41

42

26

29

31

32

33

36

37

40 43

44

46

OM STEDSNAVN Norge rundt Ta Telefonkiosk Bør biffene være Nedbør + hodeplagg D

10 13

22

27

REBUS

9

12

14

34

6

45

47

Vannrett: 1. Plante 11. Sams 12. Utmerket 14. Treet 16. Konjunksjon 17. Ødelegge 18. Hersker 20. Vond 21. Munning 22. Preposisjon

Loddrett 23. Sølv 24. Legemsdel 25. Godhet 27. På norske fly 28. Konjunksjon 30. Ambolt 31. Mottakeren 34. Deilig 36. Arter 37. Angående

38. Sjø 39. Ferdselsåre 40. Fremkomstmiddel 41. Lodden mann 43. Trodde 44. Tone 46. Kube 47. Mannsnavn

1. Egenart 2. Etternavn 3. Forbund 4. Lokkemat 5. Plaggene 6. Preposisjon 7. Tall 8. Preposisjon 9. Splid 10. Naboer

13. Forfatning 15. Spist 19. Bortover 22. Frivillig 23. Gudinne 26. Nedrig 29. Plass 31. Forman!

32. Nest 33. Mynt

35. Lund 42. Nasjoner 43. Adverb 45. Mål

Ut, sier hun

Uklok plass for kuene Skremmeord Verktøy + selskap Fisk + elvestryk Levde ikke lenger Gudshus + odde Frossen jord Ostemassen

32

DIKT Å ELDES

60 minutter

Når du er ung vil du gjerne bli eldre, eller voksen og få ansvar og makt.

Det betyr mye det du har sagt.

Kanskje var det i yrkes medfør at jeg var nødt til å gi ordre, det gjaldt liv eller død og mine medarbeidere skjønte hva dette betød.

Du lærer hver dag i livets skole!

Husker som det var i dag at Guri Rosseland sydde min konfirmasjonskjole.

Min tvillingsøster og jeg gikk i vei over Solberhei.

Nydelig mat på veldekket bord ventet i kammerset etter velkomstord sammen med vår elskede mor.

Dette var i 1946.

Hjemmebakt havrekjeks, brunost, gomme og knøost!

Spis mine venner jeg enda tante Guris gjestfrihet kjenner.

Så gikk åra i hjemmet og borte.

Barnepike, hushjelp ikke på tilbud det skorte.

Hjelpepleier, sykepleier var neste stopp!

Jeg var rede for å pleie både sinn og kropp!

Nå skriver vi april 2014 skrivekløen min er ikke borte.

Kunsten er å kunne stoppe! Å eldes er livets puslespill.

Det gjelder å ikke gå seg vill.

Herren er med.

Han alltid det beste for oss vil Når vi ham hører til.

Gerd Haaland, 81 år