Bevegelse 3-10

e s l e g e v e B

nr 3 2 0 10

Bedehuskirken

på tur til Tsjekkia “En real utfordring”!

s. 3-5

s. 6-7

Tema:

å stå sammen

Det er viktig å stå sammen med andre! Bedehuskirken er en kirke som ikke er helt lik alle andre, og det er med vilje. Slik vi forstår disippelskap, misjon og kirke, er ikke likt alle andre. Jeg liker at vi er unike.

I dette nummeret av Bevegelse ønsker vi å fortelle historiene til noen andre menigheter som ligner på oss. Jeg tror det vil være oppmuntrende å lese disse historiene. De tre fellesskapene vi presenterer er ikke like verken hverandre eller oss. Men, det er likhetstrekk. Jeg gjentar: Det er enormt viktig å stå sammen med andre!

Vi er ikke skapt for isolasjon, men for enhet og fellesskap. Bibelen er tydelig på at det ikke er bra å være alene.

Foto: Bjørnar Tollaksen

Pasto rd

Det er viktig å stå sammen Det vi ønsker er å inspirere både i personlig engasjement for den veien Gud leder deg, og til bønn for disse andre som Gud leder samme vei. Jeg vil oppmuntre deg til å be for de folkene du merker at Gud legger på ditt hjerte. Det kan være det som gjør mest inntrykk på deg, eller det kan være det som oppmuntret deg mest. Bruk de følelsene til å huske på andre i bønn til Far. Mange av dem du ser på bildene og hører om i tekstene var her på Stammefeiringen, og sjansen er stor for at de kommer tilbake i juni 2011.

Også andre menigheter prøver å finne veien og ber om hjelp, og jeg fryder meg over at Gud fører oss sammen. For, som jeg sa; det er utrolig viktig å stå sammen med andre!

Thomas Rake

n oti s

Kan du hjelpe?

I og med at vi ikke har funnet rett person til å etterfølge Eirik Helseth i administrasjonstillingen ønsker vi å prøve å sette sammen et team av 2-3 personer som har mulighet til å være innom kontoret 2-4 timer i uken (dagtid) for å gjøre administrasjon- og hjelpeoppgaver. Det er administrasjons- og rutinearbeid som vi kunne tenkt oss å fått et administrasjonsteam til å gjøre. Helt konkret hvordan dette blir, bestemmes av hvem som blir med og hvilke oppgaver de kan løse.

Av mulige arbeidsoppgaver kan vi nevne - - - - - - - - -

betaling av regninger fakturering medlemsdatabase: kontingent, adresseendring, etc oppdatering av nettsidene utarbeiding av rutiner til forskjellige oppgaver påmeldinger og registreringer ved turer, weekender og konferanser utarbeide informasjons-presentasjonen som brukes på gudstjenester koordinering, samling, gjennomgang og levering av innhold til Bevegelse eventuelt andre kontorassistent-funksjoner

Hvis du vet om noen vi kan spør eller du selv er interessert i høre litt mer konkret om hva dette er, ta kontakt med Thomas på epost (thomas.rake@bedehuskirken.no) eller på mobil 958 47 851.

Foto: Timo_w2s (flickr)

2

Skolebesøk

og ungdomsklubber – Bedehuskirken i Tsjekkia

Summingen og støyen brer seg i rommet. Vi er i en gymsal i Havírov, Tsjekkia, og hundre ungdommer fra nærområdet er samlet til møte. Mange av dem har aldri hørt om Jesus, de fleste har ikke noe forhold til hverken Jesus eller noen kirke.

I løpet av de siste dagene har vi vært rundt på tjue skoler og snakket for over 2000 ungdommer. Vi har, av en eller annen grunn, sluppet inn på alle mulige skoler der vi skal ha skoletimer for å fortelle tsjekkiske ungdommer om Norge.

Vi har temaer som norsk geografi, norsk historie, norsk kultur og tradisjon, samt engelskundervisning.

På de fleste fagene har vi stor frihet til å fortelle både om oss og selv og hva vi tror på.

Noen steder er vinklingen av typen «det norske flagget har et kors i seg - det er fordi Norge lenge har vært et kristent land, vi tror på dette og dette og Gud har gjort sånn og sånn i landet vårt», andre steder har grupper fått fortelle sin troshistorie og om hvorfor de tror på Jesus.

Underveis krydres timene med underholdende quiz’er om Norge («Er det sant at nordmenn er født med ski på beina?» «Er det sant at Norge har verdens lengste tunnel?») og prøvesmaking av salt lakrissnop (gjennomgående en fiasko i form av smak, men en suksess i form av latteren når vinnerne av quizen vrenger ansiktet ved smaken av Dundersalt).

Alle klassetimene avsluttes med en invitasjon til ungdomsklubber og happeninger på kveldstid der vi kan være enda mer tydelige.

De tsjekkiske kontaktene våre har gjort et fantastisk stykke arbeid med planleggingen og forberedelsene av vårt besøk. Alle aktiviteter elevene blir invitert med på er ungdomsklubber eller grupper som allerede eksisterer, med

3

Skolebesøk og ungdomsklubber Foto: Bjørnar Tollaksen

– Bedehuskirken i Tsjekkia

lokale ledere som vil ta seg av nye som vil bli en del av fellesskapet.

Samholdet mellom de norske og de tsjekkiske ungdommene fungerer fra første stund. Alle teamene er sammensatt av norske ungdommer som står for undervisningen og beskrivelser og historier fra Norge, og tsjekkiske ungdommer som opererer som tolker. Alle teamene samles hver kveld til evaluering, deling av historier, lovsang og bønn. Det skjer mye med mange av teammedlemmene også i løpet av denne uka. Mange opplever store utfordringer ved å snakke foran mange ukjente mennesker om hva de tror på, men blir svært entusiastiske når de opplever at de mestrer det. Det er flere som tar store hopp fra hva de trodde de var i stand til.

4

Opplegget vi er med på er en del av Project M.I.S.E., et prosjekt Daniel Chlebek, som var på besøk under Stammefeiringen, står i spissen for. M.I.S.E. er, ikke tilfeldig, tsjekkisk for misjon, og er samtidig et akronym der hver bokstav betegner en av prosjektets verdier, som bønnegrupper, strategi, evangelisering osv.

Drømmen til Daniel er ungdomsgrupper som sender ut små team til nabobyene sine for å starte nye ungdomsgrupper, som igjen sender små team til sin nabobyer, helt til det finnes ungdomsgrupper over hele Tsjekkia. Det er en stor visjon, men Chlebek jobber strategisk og langsiktig for å nå målet sammen med misjonsorganisasjoner og kirker over hele Tsjekkia.

I gymsalen i Havírov nærmer støynivået seg det ubehagelige før en lokal leder tar mikrofonen og begynner å introdusere kveldens program.

Han er svært entusiastisk, og insisterer på å vise fram de norske gjestene som er på besøk.

Vi blir satt på utstilling, til manges store fornøyelse.

Men denne kvelden handler ikke først og fremst om norske gjester. Denne kvelden handler om

å vise og fortelle hvem Jesus er. Mange sitter med store øyne når Therese deler evangeliet, og når vi setter oss i diskusjonsgrupper etterpå er det mange som har mange spørsmål om tro og tvil. Når programmet går over i en musikkdel er det flere som tar turen inn på bønnerommet og blir bedt for for første gang i sitt liv. Noen tar i mot Jesus der og da. For andre er dette første møtepunkt i en lengre reise fra en ateistisk kultur til å være en del av en kirke.

I løpet av kvelden blir det loddet ut 30 plasser til engelskleirer i sommer, leirer som blir arrangert at Prosjekt M.I.S.E. med engelskundervisning på dagtid og møter på kveldstid. Ungdommene som vinner har fått sitt første møte med kristne i en skoletime, blitt med på et møte på kvelden, og vunnet en ukes engelskleir i regi av en kirke -- alt i løpet av en dag eller to.

Det er en ganske ok vandring i løpet av kort tid, og sannsynligvis bare begynnelsen på lengre vandring som vil fortsette lenge etter at Impuls og Bedehuskirken har reist hjem. Det gir meg tro på at dette er noe som kan vare.

Bjørnar Toll a ksen

Det er flere som tar store hopp fra hva de trodde de var i stand til.

5

Alle foto: Bjørnar Tollaksen

En real utford N

oen må ri denne hesten, noen må forsøke å lede hesten i riktig retning. Potensialet i ungdommen er enormt, men ofte trengs en styrende hånd, et kompass og et kart å løpe etter. Den nye ungdomslederen i Bedehuskirken heter Marita Stangeland. Hun står som ungdomsledere flest ovenfor en real utfordring

Marita Marita er 20 år gammel og bor på Norheimsfeltet på Bryne. Hun har vokst opp i saronsmiljøet og gjort alle de riktige tingene. På CVen står minisang, yngstes, Bjorlandhuskirken og Drivhuset. Når vi i tillegg legger til at hun har gått musikklinje og leder lovsangsteamet forstår vi hvorfor nettopp Marita passerte det smale nåløyet som må passeres for å bli ungdomsleder i Bedehuskirken.

Drivhuset Vi sitter ved kjøkkenbordet i Sandmyrveien 66, det jærske sommerværet pisker mot vindusruta og gjør det svindyre enjoutstyret overflødig. Marita virker avslappet og rolig, dette vil gå strykende det er bare å dure i vei.

6

- Du har vært med i Drivhuset dette året, kan du si noe mer om det ?

- Hmm, drivhuset ja. Året i drivhuset var et veldig lærerikt år på mange måter. Jeg har erfart og lært mye om hvordan en kan leve livet som disippel. Vi har brukt mye tid på Bibel og bønn.

- Har all tida med Bibel og bønn forandret noe i livet ditt ?

- Det tror jeg. Jeg har lært mye mer om hva Guds sier til oss gjennom Bibelen og bildet mitt av Jesus er nok noe annerledes enn tidligere.

- På hvilken måte ?

- Jesus er ikke bare kjærlig, syndfri, god og nådig, han er også rettferdig, hellig og stor. Jesusbildet mitt har blitt større.

- Har du lært noe i år som du kan ha nytte av som ungdomsleder ?

Mark Twain sa en gang at streng oppdragelse er den voksnes verdens organiserte forsvar mot de unge mennesker. Ungdom har siden tidenes morgen vært i en konstant opposisjon til det bestående, de stiller spørsmål, de utfordrer, de bobler over av energi, de er engasjert, de er følsomme, lidenskapelige, det går i et forrykende tempo, de er som en varmblodshest i full galopp, i galopp mot noe de kaller friheten. Status quo er noe ungdommen fnyser av.

- Det har jeg. Kent og Hanne har ledet oss gjennom liv og praksis. Jeg har lært at ledelse handler mer om liv enn om teori. Dette blir selvsagt en kjempestor utfordring for meg som leder. Jeg er langt fra et perfekt menneske.

- Dette var politisk korrekt?

Marita smiler og tar en kunstpause.

– Det har du rett i, men det er viktig og sant likevel.

Drømmer

- Har du en drøm, en visjon ?

– Jeg drømmer om å se ungdommer på Bryne frelst, alle faktisk.

– Hva mener du med frelst ?

– Med frelst mener jeg at ungdom blir gjort til disipler,

Foto: Bjørnar Tollaksen

dring

om ennå. Disse skal sikkert gjøres når jeg har kontortid, som er to dager i uken.

Egenskaper

– Hvilke personlige egenskaper har du som gjør det til en god ungdomsleder ?

– Jeg er sosial, en god lytter, engasjert og positiv.

– Noen egenskaper som må videreutvikles ?

– Jeg må bli mer tålmodig og det som jeg sa tidligere om å ta avgjørelser.

Hvorfor

– Hvorfor har du valgt å si ja til denne oppgaven ?

– Jeg ble spurt om dette i januar og har vært i gjennom en lang prosess. Jeg har brukt mye tid i bønn i forbindelse med dette og har vært heldig og fått masse forbønn, forbønn er så viktig.

Jeg vet at jeg har et hjerte for ungdommene på Bryne og det er det som gjør meg trygg på at dette er riktig.

Fun

– Thomas sa dette skulle være litt seriøst og litt fun. Det seriøse tror jeg vi ordner, men dette fun greiene blir verre...

Marita har mange gode utfordringer å ta tak i, og gleder seg til å ta fatt.

Smil, stillhet. Flott til sine tider, men ikke til hjelp nå...

– Har du sett en sånn enten-eller-greie som de har i portrettintervjuene i VG ?

– Nei.

møtet med Jesus må ikke forvandles til tenåringsføleri.

– Misjonærer må sette seg inn i språk og kultur før de slipper ut på misjonsmarken, kan du si litt om din målgruppe ?

– Hmm, dette bør jeg jo vite noe om, pause…..

Jeg tror at mange ungdommer på Bryne er veldig åpne. De aller fleste tror på noe åndelig, noe mer. Samtidig er de fleste en del av KRL generasjonen. Ingenting er mer rett enn noe annet.

Utfordringer

jeg har begynt. For meg er det å ta avgjørelser som får konsekvenser ganske vanskelig, dette kan helt sikkert bli en utfordring. Det å være i bevegelse og la Jesus få lov til å forandre meg er også en konstant utfordring. Å våge å gå på det Gud minner oss om, selv om det kan få konsekvenser.

Stillingsinstruks

– Hva står i stillingsinstruksen din ?

– Ja hva var det nå som sto i den... (kunstpause). Jeg vet at jeg skal følge opp huskirkelederne.

– De spør ”stranda eller fjellet?” og så må intervjuobjektet svare hva han eller hun foretrekker. Vi kan jo forsøke å lage en kristen vri.

– GT eller NT ?

– NT

– Paulus eller Peter ?

– Peter

– Delirious eller Trygve Bjerkreim ?

– Hvem er Trygve Bjerkreim ?

– Hm, dette var en dårlig ide, jeg kommer ikke på flere gode spørsmål.

– Hva med fem ting du ikke klarer deg uten ?

– Hvordan skal dere nå disse menneskene ?

– Har du noe erfaring med slikt ?

– Ja si det, det lurer jeg også på, det er vel her den største utfordringen ligger. Dette har jeg egentlig ikke noe svar på enda. Jeg tror at vi blir nødt til å prøve og feile en del. Å tørre å mislykkes og drite seg ut blir nok viktig for oss. Jeg for min del har mest tro på å nå mennesker gjennom relasjoner. Vi som er disipler må forsøke å være lys for vennene våre, og så må vi selvfølgelig ha tid til dem. Igjen, veldig utfordrende.

– Ja det har jeg, jeg har vært med som leder i en huskirke.

– Når vi gjør huddle samles vi ledere og så prøver vi å finne ut av hva Gud gjør i livene våre og hvordan han vil lede oss videre.

– Stopp en halv, hva mener du med det ?

– Du er inne på utfordringer, vil du få andre utfordringer som ungdomsleder?

– Oppfølging av ledere, har du flere arbeidsoppgaver ?

– Og synd selvfølgelig, en verden uten synd ville vært fint.

– Det vil helt sikkert dukke opp haugevis av utfordringer etter hvert, men det er ikke så lett å vite så mye om disse utfordringene før

– Helt sikkert mange. Jeg vil være involvert rundt lovsangsteamet og så er det sikkert en god del praktiske ting som jeg ikke vet så mye

– Hvordan foregår den oppfølgingen ?

– Vi gjør huddle!

– Hva er huddle ?

– Gjør ikke dere også huddle ?

– Jo...

– Jeg er vel nødt til å si Bibelen. Hårstrikk må jeg ha med. Tverrfløyte, mat/vann og mobil.

– Dette må da være fun? Om ikke annet så i hvert fall “fun facts”. Hva med ting du absolutt hadde klart deg uten?

– Hmm, dette var vanskelig. (Lang tenkepause.

Marita ser ut av vinduet igjen. Regn selvfølgelig).

– Mygg liker jeg ikke noe særlig, klokker...

– Jeg liker at ting går litt ”flytende”.

– Hmm..?

– Det sitatet setter et fint punktum.

Jarle Mong

7

Foto: Kristian Konstali

”Et vitnesbyrd om Seg Selv”

8

Det er snart to år siden Os-fellesskapet så dagens lys. Med et kall fra Gud, og med en dyp lengsel etter å leve helhjertet for Jesus, flyttet fire unge mennesker fra det urbane Bergen til Os bygda.

Vi sa opp jobber og leiligheter, og gikk inn i et fellesskapsliv med tros- og fellesøkonomi.

”His-story” Selv om drømmene og visjonene var mange var det vel få av oss som skjønte hva Gud hadde i tankene den gang. For i Os hadde lokale kristne møttes til bønn, på tvers av menighetene, jevnlig i flere år. Og da vi dukket opp ble det tydelig at Gud hadde svart på manges bønner.

Vi hadde mange planer, strategier og tanker på hvordan vi kunne nå ungdommen, men da vi kom til Os, ble alt dette lagt til sides. Gud ønsket å lede oss steg for steg i sitt tempo, i det Han hadde lagt ferdig. Og dette har blitt selve hjerteslaget i Os-fellesskapet. Vår mest dyrebare juvel i fellesskapet er å få bruke tid

sammen rundt bibelen, i bønn og lovsang. Fra mandag til fredag fra 08.00 til 10.30 kommer vi sammen for å fylle oss med Guds ord, tilbe Ham i lovsang og søke Han i bønnen. Jesus sine ord til disiplene i Johannes 15,5 har blitt virkelighet for oss ” Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.”

Med disse ordene blir visjonen Gud har lagt ned i oss ikke uoppnåelig eller for vanskelig, for alt er mulig for Han. Vi tror det skal gå en ny misjonsbevegelse ut fra Norge, som vil ta evangeliet tilbake til Jerusalem fra Os. En bevegelse som vil vinne

Alle foto: Alexander Svendsen

Gud reiser et vitnesbyrd om seg selv, hvem han er og hva han kan og vil gjøre.

mennesker ved kraften i evangeliet, disippelgjøre dem og plante nye menigheter.

Os-fellesskapet består i dag av en husmenighet i ungdomsmiljøet og en husmenighet i det internasjonale miljøet i Os, foruten grupper av nye disipler som samles uten en fast organisert struktur. Mye av fokuset i arbeidet er ellers rettet utover mot ikke-kristen ungdom på arenaer som skoler, gata etter skoletid, ungdomsklubber og konfirmantarbeid. Det er jo dem Jesus har bedt oss om å gå til!

Skategjengen som følger Jesus Rundt påsketider fikk Kay Even, en ungdom i husmenigheten, lede flere gutter i en skategjeng til Jesus. Her er et lite vitnesbyrd fra en av skateguttene en måned eller to senere.

En tirsdag i Os sentrum kom en ung gutt skatende over bussplassen og satte seg ned med kompisene sine, og noen av oss. Han fortalte ivrig at han hadde vært hjemme, og søsteren hadde tråkket på noe spisst og hadde skrek høyt. Gutten hadde lagt hendene på foten hennes og ba for henne om at hun måtte bli frisk . Så hadde hun ikke vondt lenger! «Og hon tror ikkje på Gud en gang!» avsluttet han. Vi gav Jesus en velfortjent applaus før praten gikk videre.

Ut på tur!

Det gikk ikke mer enn et drøyt halvår i Os, før den Hellige Ånd begynte å peke utover kommunegrensene i Os. Og siden den tid har de kristne ungdommene i Os-fellesskapet ofte reist

Hele gjengen samlet.

på teamturer til tettsteder i Sunnhordlandsregionen for å støtte lokale ungdomsarbeid, hjelpe dem å vinne mennesker for Jesus og starte nye lokale fellesskap. Det siste halvåret har folk i Os-fellesskapet også reist regelmessig til Latvia, hvor det arbeides med menighetsplanting og utrusning av latviske menighetsplantings-team. Vi ser starten på det vi tror er en evangeliserings- og menighetsplantingsbevegelse i Latvia. Neste misjonsland for oss nå blir India. Gud har talt til oss om unådde områder nord i landet, og i oktober reiser tre av oss ned for å besøke områder hvor mange mennesker aldri har fått høre om Jesus. Vi tror at Gud vil at vi skal bidra gjennom pionermisjon og menighetsplanting i samarbeid med indere i årene som kommer, og er spent på å se hva slags muligheter som åpner seg.

Tilgivelsens kraft Svetlana (til venstre på bildet under) var en av dem vi ble godt kjent med i Latvia. Noen av ungdommene besøkte henne, gav henne matpose og fikk be sammen med henne. Tone Rose kjente hun skulle synge og fortelle henne om tilgivelse. Svetlana tok siden imot Jesus, ba om utfrielse sammen med Tone Rose, Chiemi og Edgars(tolken). Hun har en tøff historie og fortalte at foreldrene var alkoholmisbrukere og at de døde da hun var i 16 år. Selv hadde hun blitt avhengig av alkohol. Etter hvert fikk hun seg kjæreste. Han behandlet henne svært dårlig, og i desperasjon hadde hun tatt livet av han. Hun ble dømt til 14 års fengsel, og etter sonet dom fikk hun en ny kjæreste. Det samme skjedde igjen og hun måtte sone tre nye år.

Under samtale og forbønn tilgav hun mennesker som hadde såret henne, og da hun forstod Guds kjærlighet til henne, greidde hun også til slutt å tilgi seg selv. Etter dette så vi tydelig forandring i Svetlana, hun hadde fått møte utfrieren Jesus! Da vi kom hjem fra Latvia fikk vi høre at hun har begynt å gå på husbesøk med de lokale kristne for å fortelle om Jesus.

Misjonsbase og bønnesenter Det opprettes nå misjonsbase og bønnesenter i Os. Dette er noe Gud talte om sommeren 2009, og 1. juni 2010 ble dette en realitet.

Den gamle flotte villaen ”Osheim” i Os sentrum ble da bolig for teamet og åpen for ungdom i Os. Enhver misjonsbevegelse trenger å være en bønnebevegelse, fordi det er kun Guds Ånd som kan drive fram en ekte og sterk misjonsbevegelse. Misjon uten bønn, faste og lovsang blir strevsomt arbeid uten gjennomslagskraft.

Om disse to får vokse fram sammen, tror vi nasjoner vil forvandles!

To år har gått, og troen på Gud og hans livsforvandlende kraft blir stadig sterkere i oss.

Det ser gjerne lite ut det som nå vokser opp i vestlandsbygda Os. Men vi har en stor Gud som velger ut det som ikke er noe i menneskers øyne, for at verden kan se Hans nåde og herlighet. Gud reiser et vitesbyrd om seg selv, hvem han er og hva han kan og vil gjøre igjen.

Og vi kjenner oss privilegerte som får lov å være med!

Johannes Vedelden

9

Tove Tuntland

Alle foto: Silje Frøystad

Ragnhild Alsvik og Kristian Landro

10

Huskirkene i Strand – en historie om å gå i tro

Bevegelse møter Kristian Landro (27), Ragnhild Alsvik (25) og et knippe huskirkeledere på ungLandsmøte på Ålgård en våt ettermiddag i august. De to var med og gjenopplivet ungdomsarbeidet på Jørpeland i 2005 som i dag teller ni huskirker i Strand kommune. Hva skjedde?

- Ungdomsarbeidet i menigheten lå dødt, sier Kristian Landro. - Huskirkene er en videreutvikling av bibelgruppene vi starta, forteller Ragnhild Alsvik. Det begynte med at de kom sammen om å lese Bibelen og be, og at de tok initiativ og motivasjon for det vi hadde tro for.

Kristian forteller at ting forandret seg etter et besøk og en tale av Torstein Bjorland. Det vekket dem opp.

– Hva ble annerledes med en huskirke?

- Helt nye ting skjedde. Vi kunne be sammen i halvannen time og det føltes som ti minutt.

Heilt nydeligt, smiler Kristian. Kjennetegnet var lengselen. - Vi tenkte at det er et eller annet vi ikke ser, men vi vil det. Gud var ikke beskjeden, smiler Kristian og Ragnhild. Kristian er klar på hva som er agendaen for huskirkene.

- Vi vil ha fellesskap med dem. Man skal ikke gå på, men VÆRE dette. Dette skal være i bunnen.

Vi foreslo dette for ungdommene, og tenkte at hvis tre-fire stk «kicka» på det, var det konge.

Så var hele gjengen med på det! De gikk fra 15 ungdommer til 25 på to måneder. Kristian var sjokkert og overraska over responsen.

Passer på hverandre Kristian erkjenner at det også har vært utfordrende å begynne å ansvarliggjøre hverandre.

Likevel har det skapt enhet å gi andre mennesker rom til å snakke inn i livet og å underordne seg hverandre.

- Det er ikke bare Ragnhild sitt ansvar om hun leser i Bibelen eller ei, det går på min ære løs om jeg ikke holder henne ansvarlig og «pirker» borti hennes liv. Ragnhild setter opp et påtatt

fornærmet uttrykk før de humrer litt.

– Har dere et medlemstall?

De kikker på hverandre og har en tilsynelatende innforstått formening om telling. De vil ha mennesker, ikke tall. - Gud blei jo dritsur, sier Kristian. - Det kosta David 70 000 mann da han ville telle folket sitt. Ragnhild forteller at de foretrekker forpliktelse, men at de som bare ønsker å komme innom, må få lov til det. - Alle får ta sine skritt i sin tid, sier hun.

Inspirert av tenåringene Kristian trekker frem et minne fra tiden da de målte alt ubevisst.

- Eg skjems! Vi spurte liksom hvor mange folk som var på møtene, om møtet var bra, sier han og rister lett på hodet. Ragnhild kan fortelle at det føltes mislykka hvis det bare var fem stk på møtet en kveld. - Det har vært en prosess å komme bort fra det også, sier hun. - Det er enormt vanskelig å plante et DNA. Det har vært enklest med tenåringene. Det siste året har flere kommet til tro og Kristian mener det har balla på seg på grunn av 13-14-åringene. - Jo flere som kommer til liv, sier at de tviler på om de virkelig

Terese Heng Steen

Aleksander ”Saller” Krogevoll

11

var kristne før. Vi var jo også der!, utbryter Kristian. - Vi hadde alle den samme oppdagelsen da Torstein var der. - Vi tok tak i det at mange levde fjernt fra Gud, selv om de kalte seg kristne, sier Ragnhild. Om huskirker er sentrale om ti år, er de ikke sikre på. Men det fungerer nå, og de vil følge med på hva Gud gjør.

Den andre siden Alle historier har minimum to sider. Tove Tuntland (23), Terese Heng Steen (20) og Aleksander «Saller» Krogevoll (19) er tre av huskirkelederne i Strand. Tove leder Fotballkjerkå, Terese leder Tenkjerkå, og Aleksander, kalt Saller, leder en huskirke med ganske «ferske» kristne.

- Det er en litt annen type huskirke enn de andre, forteller Saller. De er i alderen 17-22, og mange av dem som er kristne i Sallerkjerkå (ja, den heter det jour.anm), har blitt kristne på grunn av at de har hørt meg tale eller har kjennskap til meg på annen måte.

Fotballkjerkå Tove Tuntland har andre utfordringer.

- Vår kirke ser annerledes ut. Vi har litt eldre folk, fra 20-28 år sånn ca. Vi har utfordringer

av det slaget at vonde vaner er vonde å vende, sier Tove. Da hun og vennene var 16-19 år var de ikke vant med åpenhet om Jesus. - Vi prøver å skape et naturlig liv i fellesskap med hverandre, forteller Tove.

Tenkjerkå Terese har vært leder i ca 2,5 år. Det startet med et Alphakurs for konfirmanter om våren som fortsatte som huskirke til høsten for de som ville. De aller fleste ville det.

- Mange kommer fra kristne hjem og har venner som de har tatt med, forteller hun og nevner at det var en stor drikketendens blant 17-åringene som gikk en retning de ikke ville, så de bestemte seg for å vise dem Gud med å være med dem.

- Mange ble bevisste og tok kule beslutninger, og det gleder hjertet mitt. Det virker som om de er vant til å ikke være gode nok. Jeg vil at de skal se at Gud elsker dem som de er.

Det virker som dere praktiserer mye nåde?

- Håper det. Det er ikke alltid like lett.

Sykdom og vennevalg Saller var 14 år da Gud blåste liv i ungdoms-

arbeidet. I oppstartsfasen av bibelgruppene ble han innlagt med hjernehinnebetennelse og svevde mellom liv og død. Han var kristen, men levde ikke sånn. Han begynte å lese mer i Bibelen og annen kristen litteratur, og forsto mer.

Det ble til et ønske om å følge Jesus med livet, ikke bare med ordene. Det har han videreført til huskirken han nå er leder for. - Jeg startet med å henge med dem på fester og fant fort ut at det var enten nye venner eller «all in»; å gjøre dem til disipler. Det ble all in.

Å gå i tro De tre forteller at huskirkene og fokus på Guds ord har forvandlet miljøet rundt omkring i Strand kommune. De er også enige om at uansett hva sammenkomstene kalles, er det viktigste å komme sammen om Guds ord. Store ting skjer når man går i tro, sier Saller. Du blir fylt av noe større enn deg selv.

Av Silje Frøystad

Nærbø – fra forening til forsamling Etter en lang og god sommerferie møter jeg Terje Undheim for å høre hva som skjer på Nærbø.

Jeg tenkte: Kan det komme noe godt fra Hå kommune? Det viste seg snart at historien gjentok seg. De ”kloke” menn tok feil om Nasaret, og jeg tok skammelig feil om Nærbø.

12

Terje ble i vår innsatt som pastor i Imf/Norforsamlingen på Nærbø. Jeg startet samtalen med å prøve å fiske ut litt bedehushistorie fra Terje, men det viste seg å være en utfordring.

Terje er nemlig mer opptatt nåtid og framtid enn fortid.

Etter litt om og men kommer det, til min store glede, likevel frem noe om fortidens vei fram til i dag.

Fra krise til vekst - Det startet med tre personer som alle var en del av bedehuslivet på Nærbø. Vi opplevde en felles krise: Kristne forsvant fra bedehuset, og vi nådde nesten ingen nye mennesker med evangeliet. Krisen førte til at vi hørte med Indremisjonsforbundet og Normisjon om vi kunne overta ansvaret for torsdagsmøtene. Svaret var positivt. Nå fikk vi muligheten til å ”leke”, og prøve oss med en møteform vi hadde tro på.

Med fornyet glød inviterte vi med oss nye og gamle venner til bedehuset.

Det er nå historikeren Terje kommer til kort.

– Var det to eller tre år vi holdt på med disse møtene før vi tok neste steg? Terje klør seg litt i hodet og triller stolen bort til datamaskinen for å se om den kan hjelpe han med noen historiske fakta. – I alle tilfeller kom noen fra Imf og Normisjon sammen for å jobbe mot at to foreninger skulle bli èn forsamling.

Inspirert av huskirkene på Bryne - Jeg tror det var i 2006 at vi studerte struk-

turene til Imi-kirken, Bedehuskirken og Intro Sandnes. Terje stopper, og ler litt. – Det var den gangen vi trodde strukturen var livet. Nå er vi mer opptatt av hvilken struktur som kan hjelpe fram livet. Den kulturen vi fikk innblikk i fra huskirkene på Bryne, skapte gjenkjennelse.

Det var huskirker vi fikk sterkest tro for. Høsten 2006 startet vi en huskirke med 36 personer.

Terje skyter inn at han er glad for at Hå-buen bygger store hus. - Vi var opptatt av hvordan evangeliet så ut i nabolaget, hjemme og på jobben. Vi spiste sammen, delte liv, sang og delte Guds Ord. Dette var bra, men det opplevdes likevel litt som et møtearrangement som var flyttet inn i nytt hus.

Ordet ”arrangement” klinger tydeligvis ikke helt godt i Terjes musikalske ører. – Etter ett år delte vi huskirken. I dag er det 8 huskirker som er mindre i antall og mer ulike i form og oppdrag. Jeg opplever at vi er mer relasjonsbaserte nå enn tidligere. Det handler ikke lenger om melde seg på et opplegg.

Gleden sterkere enn motstanden – Var det mange utfordringer knyttet til det å gå fra forening til forsamling? Konfliktsky som jeg er, er dette et spørsmål jeg helst vil unngå, men Terjes kroppsspråk og beroligende svar gjør at jeg kan senke skuldrene. - Gleden over at noen tok tak og ville noe, ble godt mottatt.

Samtidig var det noen som syns endringene var en utfordring, men disse var færre enn forventet.

Stadig flere tar nye skritt

huskirken. Der var det ei dame som ikke var kristen, men som på grunn av en relasjon til andre i fellesskapet valgte å bli med. Etter to år ble hun frelst på en kvinnekonferanse. Noe av det positive i etterkant var at hun allerede var en del av en huskirke, kjente folka og visste hva det gikk i.

Ellers har Gud åpnet dører for oss på asylmottaket på Nærland. Det er flere i forsamlingen som har et stort hjerte for innvandrere. Vi kan dele troen, og hjelpe dem praktisk i forhold til bosted og jobb. Terje smiler. – En asylsøker vi ble kjent med kom til tro, og har latt seg døpe.

Identitet og nød for de ufrelste Til slutt må jeg la en visjonær mann som Terje få sette ord på noen tanker om fremtiden. – Hvilke drømmer har du for forsamlingen på Nærbø, Terje? Terje tenker litt, men så kommer det på løpende bånd.

- En erfaring av at Guds rike er tilstede der vi er. Disipler som er frimodige på Guds vegne. Økt tro på at vi har det folk lengter etter. At vi kan bety en forskjell. Jeg ser på Terje at dette er noe han brenner for.

- Vi trenger en styrket erkjennelse av hvem vi er i Jesus, og alt som er tilgjengelig i Ham. Neil Cole sa det så treffende på Stammefeiringen: ”Djevelen har narret oss til å tro at folk ikke vil ta imot evangeliet.” - Vi trenger en økt forventning til kraften i Guds ord. Når vi sår Ordet i eget og andres liv, vil det gi vekst.

Jeg liker godt historier og vitnesbyrd om det gode Gud gjør i mennesker sitt liv. – Kan du dele noe oppmuntrende historier med oss?

- Ja, det er flere som har tatt noen tydelige skritt på veien som kristne. I huskirken jeg er en del av, inviterte vi nabolaget til grillfest. I dette nabolaget rådet det en oppfatning av at man ikke skulle ha så mye med hverandre å gjøre. Gleden var stor da over ti husstander kom, selv om det regnet. Ønsket om å bli bedre kjent med hverandre var tydelig tilstede likevel.

- Hvordan skal dere komme dit du drømmer om?

- Det er Guds kjærlighet, og nøden for de ufrelste som må være drivkraften. Dersom Guds hjerte får større plass i våre hjerter, og vi makter å skape møtepunkt mellom mennesker, da tror jeg store ting vil skje.

En annen gledelig historie er fra den første

Per Åge Berge

Jeg takker Terje for drøsen. Det var en oppmuntrende samtale. Jeg tusler ut fra kontoret med en stigende forventning til alt det gode Gud skal gjøre på Nærbø.

13

Alle foto: Terje Undheim

B&M Bok & Media

God formgiving - for din organisasjon eller bedrift. www.ravnbo.com

14

EL-TEAM Elektroentreprenør Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40 E-post: dr@el-team.net, Internett: www.el-team.net

Være med å støtte Bevegelse med en annonse?

Kontakt: post@bedehuskirken.no

Din annonse her?

Kontakt: post@bedehuskirken.no

Språk-

kalenderen sept-des 2010

Hvilken nåde har du fått?

Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, (Ef 4:7+11-13)

Foto: martinj (flickr)

hjørnet

”Men til hver enkelt av oss…”

”…ble nåden gitt etter det målet Kristi gave tilmåles med.”

oktober

Disse fem rollene passer på alle som er en del av legemet i større eller mindre grad. Paulus sier her at Jesus har gitt oss nåde og ved det utrustet oss til tjeneste.

Vi er hver og en, gitt ulike mål, deler, av nåden. Et eksempel som tydelig viser at hver og en av oss får ulike mål av nåden er det faktum at noen virker mer «salvet» i en tjeneste enn andre. Vi gis ulike mål, eller deler, av en helhet. Jesu tjeneste demonstrerte alle fem rollene. Jesus fungerte som apostel, profet, evangelist, hyrde og lærer. Vi, som ulike lemmer på Jesu legeme, mottar en av disse fem målene av Jesu tjeneste.

September

Tradisjonelt har mange lært at de fem tjenestene som ramses opp her er de fem ulike lederne som finnes i menigheten. Men, her står det ganske tydelig at dette er noe som er gitt til hver og en av oss. Her står det at hver og en av oss har fått et mål, som en del, en porsjon av nåden. Det finnes fem ulike deler og alle har fått en av dem. Nåden er gitt oss i form av at vi er sendt ut til å fylle en av fem roller.

Jeg vil påstå at de første ordene i dette avsnittet er hele nøkkelen til å forstå dette avsnittet: ”..til hver og en av oss..”

”Og Han gav noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi legeme,” Disse fem gavene, gitt av nåde, er elementer som trengs for utruste mennesker til å tjene hverandre og bygge menigheten. Hvert menneske får en del av nåden slik at han/hun kan fylle en rolle som apostel, profet, evangelist, hyrde eller lærer. Alle er da også ansvarlige for at menigheten utrustes.

Når hver og en av oss arbeider, av nåde, i den rollen gitt oss av Den Hellige Ånd er resultatet enhet i troen, en kontinuerlig vekst i den personlige relasjonen til Jesus, og modenhet og helhet som ender i Kristi fylde.

Thomas Rake

Hensikten ”de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi legeme”

Resultatet Enhet i troen Kjennskap til Jesus Modenhet Helhet i Kristus

de s ember

Rollene eller funksjonen Apostel Profet Evangelist Hyrde Lærer

n ovember

”inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde,”

19. sep

kl 11:00

Morgengudstjeneste

19. sep

kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

28. sep

kl 20:00 Visjonssamling

1. okt

Kl 20:00 Ungdomsgudstjeneste

3. okt

Kl 11:00

3. okt

Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

15

Morgengudstjeneste

6.-10. okt Møteuke 17. okt

kl 11:00

Morgengudstjeneste

17. okt

Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

29. okt

Kl 20:00 Ungdomsgudstjeneste

31. okt

Kl 11:00

31. okt

Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

14. nov

kl 11:00

14. nov

Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

Morgengudstjeneste

Morgengudstjeneste

26.-28. nov

Weekend m/ ungdomsarbeidet

28. nov

Kl 11:00

Morgengudstjeneste

28. nov

Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

10. des

KL 20:00 Ungdomsgudstjeneste

12. des

Kl 11:00

12. des

Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

24. des

Kl 16:00 Julegudstjeneste

Morgengudstjeneste

B-post Abonnement

Foto: Jeremy Quinn (flickr.com)

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

www.bedehuskirken.no postadresse:

åpningstider: telefon: e-post: bankkonto: besøksadr:

Postboks 40, 4349 Bryne Meierigata 11, 4340 Bryne Mandag og torsdag 10.00-14.00 51 48 67 80 post@bedehuskirken.no 3325.20.02672

Magasinet Bevegelse ansvarlig redaktør:

Thomas Rake Morten Ravnbø [www.ravnbo.com] trykk: Jærprint AS foto framside: Bjørnar Tollaksen grafisk design:

Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i tråd med creative commons.