Bevegelse 12 1 small

e s l e g e v e B

nr 1 2 0 12

Identitets samlinger Da evangeliet kom til Høyanger

s.7

En kveld pĂĽ

s.3

s. 12

Veksthuset

leder

Å kjenne Gud Hvorfor tilhører du Bedehuskirken? Hva er grunnen til at du kommer på gudstjenester? Hvorfor er du med i en huskirke? Helt ærlig: hvorfor? Hvorfor bruker du tid på å investere i Bedehuskirken?

Hvorfor vil du at vi skal lykkes? Hva er grunnen til at du ønsker at ting skal være bra i Bedehuskirken? Hva er det egentlig? Hvis vi går helt til bunns; hva er motivasjonen din?

Midt i dette holder Gud på med meg for tiden. Han har holdt på noen måneder allerede, og det er befriende og krevende samtidig. Jeg opplever at Gud leder meg mot et sted der fjellet, motivasjonen jeg står på er å kjenne Gud. Alt annet kommer i andre rekke. Alt annet blir mindre viktig. Min tilfredshet måles i om jeg kjenner Gud. Det har gått opp for meg at jeg ikke kjenner Gud. Jeg vet mye om Han og kan mye om hvordan Han er, men om jeg kjenner Han er liksom ikke like tydelig.

For å sjekke hvor du er, kan du stille deg selv følgende spørsmål: Beskriv en (eller flere) sider ved Gud som du kjenner? PS: Vær obs på at det du beskriver ikke handler om deg eller om ting du vet om Gud. Hva er det ved Gud som du erfarer for tiden som begeistrer, overrumpler og

oppmuntrer deg? Ikke fokuser på hva Han gjør med deg eller mennesker rundt deg, men fokuser på Han. Hva ved Han er det du for tiden blir kjent med? Og hvis du finner noe, så prøv å beskriv nettopp dette ved Ham, uten å gli over i hva nettopp det gjør med deg eller andre. Fokuset skal være på Han. Det Gud gjør med meg er at Han flytter fokus fra konsekvensene av å kjenne Gud (som: helbredelse, tegn og under, frihet, gjenopprettelse og alt Han gjør) til Han alene. Jeg vil ha tak i Han! Thomas Rake

2

Et møte med Herren Gud. Måtte bare vente med å skrive denne gangen til etter at jeg hadde vært på Mannsweekend. Kjenner nå at jeg vil gi dere et lite innblikk i det vi opplevde der.

Vi er skapt i Herren Gud sitt bilde for å ha samfunn med ham. Vi fikk malt den kjærligheten Herren Gud har til oss ved å sende Jesus til jord for å redde oss. Samtidig så vi på den kjærligheten Jesus viste til sin far med å alltid be og samråde seg med han som hadde sendt ham. Dette ble kalt Guds ordning. I denne ordningen som handler om ydmykhet og kjærlighet ønsker Gud at vi skal leve, med både familien og menigheten.

”Hvor er du Adam?” Jesus savner menn som er villige til å ta ansvar i familien. At vi ikke gjemmer oss når ubehaget melder seg. Vi fikk praktisk undervisning om hvordan vi skal leve som mann, ektemann og fedre. Til og med lærte vi hvordan vi som menn skal møte hverandre, barna våre og ektefellen på den fysiske måten. Vi fikk også høre om hvordan det går når menn mister kontrollen og Jesus overtar.

Så kommer vi jo der at vi ser at dette ikke samsvarer helt med det livet vi lever og at angsten for ikke å klare å leve slik som vi ønsker melder seg. Da er det fantastisk å få møte Jesus akkurat der vi er. Han tar av oss den tunge

sekken og løfter oss opp på føttene igjen. Vi fikk virkelig kjenne at han er til stede for å heie på oss. Når ca femti menn synger lovsanger, ber sammen, griner og klemmer hverandre; da er det godt å være på weekend. Vi fikk kjenne at den Hellige Ånd var tilstede og at Jesus, som ønsker å hjelpe oss til å leve slik han ønsker; gav oss ny kraft.

Alle ble bedt for og utrustet med den hellige ånd og vi ble utfordret til å ansvarliggjøre hverandre på å leve i Herren Gud sin ordning.

”Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.” (1Pet 5:6-7) Livar Haugland

3

Da evangeliet kom til Høyanger 7. November 2011 reiste vi, Torstein Bjorland og Kjart sammen med et te an Aano, am til Høyanger i Sogn og Fjordane evangeliet, be for fo r å forkynne de syke, elske de fattige og se Guds på en plass der de rike bryte inn t nesten ikke fant es kristne.

>>

Typisk industriby – en plass på Guds hjerte Midt i hjertet av Sognefjorden, Norges lengste og dypeste fjord, ligger tettstedet Høyanger, et tettsted på drøyt 2000 mennesker. Høyanger er mest kjent for å være en industriby bygget rundt det som i dag er et av Europas mest effektive aluminiumsverk; og så kommer jo Einar Førde herfra. Stedet er preget av høy arbeidsmoral og mørke vintrer, da fjellveggene ruver på alle kanter slik at solen til tider nekter å vise seg over fjelltoppene. Ateismen har stått sterkt. Gud har ikke vært noe å dvele ved for den allmenne ”høyangring”.

Presten i bygda fortalte oss at det på en godt besøkt gudstjeneste kom fem personer, men de som kom snakket ikke med hverandre. På bedehuset fantes ikke kristne møter, bare et par aktivitetsgrupper for barn der noen ganske få deltok. Foruten dette fantes ikke én eksisterende Bibelgruppe eller bønnegruppe. Kristent fellesskap var i praksis fraværende.

Å børste støv av gamle visjoner 4

Vi ble invitert til å være med av Arnt Jakob Holvik, en av lederne i Os-fellesskapet, som sammen med John Torjus Eriksen fra Sogndal Indremisjon hadde fått et voksende hjerte for denne bygda. John Torjus hadde flere ganger besøkt plassen på gjennomreis, stukket innom butikker, og spurt folk om de kjente noen kristne. Og svaret var alltid det samme: De kjente ikke en eneste kristen.

Vi hadde på forhånd fått kontakt med den eneste kristne vi visste om på stedet, soknerådslederen, som var en kvinne med mye liv og bar på gamle visjoner om at bedehuset i Høyanger en dag skulle fylles opp av folk. Hun hadde også sett for seg at mennesker skulle bøye kne på et spesifikt sted nede i sentrum.

Vi var alle spente og fulle av forventning til Gud da vi møttes i vårt nye hjem for de 16 neste dagene; bedehuset i Høyanger. Hva kunne vi forvente? Hva ville møte oss? Hvordan ville folk i bygda reagere? Teamet bestod av rundt ti personer fra Os, Bergen, Sogndal og Bryne.

Madrassene lå tett i tett på gulvet, og langbordet var allerede på plass. Soknerådslederen tok godt imot oss og delte visjonene hun hadde båret i så mange år, før vi ba og tilba Jesus sammen.

Ut på gata Hver morgen etter frokost brukte vi god tid i bønn og tilbedelse før vi sendte hverandre ut. Vi visste ikke mye om hva vi skulle gjøre, men en ting visste vi; at vi var avhengige av at

Gud la ferdige gjerninger foran oss; så god tid i bønn var avgjørende. Her var ikke et ferdig ungdomsarbeid vi kunne gå inn i. Heller ikke noe Bibelgruppe eller bønnegruppe som vi kunne følge opp. Her måtte vi ut av komfortsonen, treffe folk i gatene og opprette kontakt.

Det første en misjonær trenger å gjøre er å kjenne kulturen. Skal du virkelig nå inn til sogningers hjerte må du ta ”sveleveien”. Så vi satte opp et bord midt i sentrum og steikte ”sveler”, ikke ”lapper”, som vi ga ut gratis til dem som ville ha.

Vi brukte mye tid i sentrum til å komme i kontakt med folk, be for folk og fortelle om Jesus.

Det var et fantastisk syn å se teamet vårt blande seg med de lokale. Det var ikke uvanlig å se flere gode samtaler som pågikk og at folk ble bedt for med håndspåleggelse på åpen gate. De aller fleste vi traff var ”kirkefremmede”, og hadde hverken gode eller dårlige erfaringer fra kirken. De hadde heller ikke mye å utsette på kristne, for de fleste kjente ikke en eneste troende og var derfor søkk åpne for å høre om og erfare Gud. Kommunen lot oss få låne ungdomsklubblokalet helt gratis med full frihet til å forkynne evangeliet til de som kom. Vi arrangerte fire kvelder på kafeen som vi valgte å kalle ”Ekte vare”. Hver kveld kom det rundt 40 ungdommer som var åpne og interesserte i å høre om Gud og hva han hadde gjort i våre liv. Vi ble fortalt at det sjelden kom mer enn ti ungdommer på kafeen en vanlig kveld. Nå var det altså 40!

Frelse har kommet til Høyanger Den ene dagen gikk to av oss i gatene da vi så en mann og ei dame som vi tenkte å ta kontakt med. Da vi hilste på dem, kastet mannen seg rundt halsen på oss og sa: ”Shalom, brødre!

Takk for at dere er kommet.” Så fortalte han at han for en uke siden hadde bedt Gud om at frelse skulle komme til Høyanger; og nå var vi kommet. Han tok på seg ansvaret for at vi var der, for han ”hadde jo bedt om det”.

Kvinnen som stod ved siden av ham sa ikke stort. Vi spurte hva hun tenkte om Gud. Hun fortalte at hun for noen år siden hadde bedt til Gud om å hjelpe henne ut av rusen, men at hun ikke hadde fått noe svar. Og nå hadde hun klart å komme ut av det uten Gud. Vi sa at Gud ikke hadde glemt henne, og at det kunne være nettopp Gud som hadde hjulpet henne, bare at det opplevdes litt forsinket. Vi fikk be for henne, og Gud berørte henne. Også hun ga oss flere klemmer etter at vi hadde bedt. Det er ikke normalt å bli overøst med klemmer når

du går på gata og forteller folk om Jesus! Men når lyset får treffe folk, og mørket må vike, så skapes begeistring!

Vi inviterte dem begge til bedehuset dagen etter, og i løpet av hele perioden i Høyanger hadde vi kontakt med disse to. Gud fikk begynne en helbredelsesprosess i kvinnen som hadde levd et nesten uvirkelig tøft liv. En av de siste dagene vi var der, valgte hun å gi livet sitt til Jesus og følge ham.

Fullt hus på bedehuset Også når vi ikke oppsøkte kontakt med folk, så fikk vi det likevel. Folk rant inn på bedehuset nesten hver ettermiddag og kveld. Langbordet med middagen ble stadig forlenget, men det var alltid nok mat. Vi vurderte å slutte å velsigne maten, for samme hvor mange folk vi hadde på besøk var det alltid mye igjen.

Den ene dagen vi hadde avsatt til hvile ble ikke som planlagt, for også da banket det på bedehusdørene. Vi inviterte alltid inn og fikk mange gode samtaler. Hver person som kom innom fikk evangeliet presentert på sikkert 14 forskjellige måter av fem forskjellige personer. Vi var tent i brann av Jesus med et sterkt ønske om at folk skulle bli kjent med ham. Det er nesten utrolig at folk fortsatte å komme etter å ha blitt overrumplet med evangeliet fra en overgira gjeng.

Gud gjorde seg til kjenne for mange gjennom helbredelser og kunnskapsord. En av ungdommene som ikke kjente Jesus sa at han ville nytte seg av oss når vi først var der. Han tok gjerne imot forbønn for alle slags ting. Etter at han ble helbredet for sin medfødte nakkeskade gikk han selv rundt og bad for sine kompiser.

Når det løsner To 17 år gamle jenter vi kom i kontakt med ble bedt for i byen og erfarte Den Hellige Ånd.

Dette skjedde akkurat der soknerådslederen hadde sett for seg at folk skulle bøye kne for Jesus. Etter at de fikk forklart evangeliet og hva det vil si å følge Jesus, så var de klare til å ta skrittet. Dagen etter vitnet de på ungdomskafeen foran 40 personer på sin egen alder om hvor fantastisk Jesus var og hva han hadde gjort i livene deres, at han hadde forandret dem på innsiden og at de ikke klarte å slutte å snakke om ham! Det var som det ”dirret” i luften. Noe fantastisk var skjedd og noe stort var på gang.

Samme dag ledet disse to jentene en klassevenninne til Jesus. Dette var en jente som de begge hadde blitt minnet om når de bad. Da hun kom hjem samme kveld hørte denne jenta

5

en tydelig stemme som sa: ”Kom til meg. Jeg vet hva du trenger å gjøre.” Først trodde hun at det var en annen i huset som snakket, men forstod etter hvert at det måtte ha vært Jesus som snakket til henne. Utsagnet var noe som hun virkelig trengte å høre.

En ny familie blir født Etter 16 dager hadde vi ikke tall for hvor mange folk som hadde blitt berørt av Jesus og tatt skritt nærmere ham. Det var viktig å opp-

rette et fellesskap for de som hadde begynt å følge Jesus. I tillegg prøvde vi å samle de troende som fantes i bygda. Det var naturlig å bruke bedehuset som base, men ha formen som en huskirke med fokus på ”hverandre”; betjene hverandre, be for hverandre, dele med hverandre, oppmuntre hverandre osv. En gjeng fra Os og Sogndal følger opp fellesskapet og enkeltpersoner.

Nå samles de annenhver uke og er mellom 25 og 35 på hver samling! Dette på en plass der

det ikke fantes levende kristent fellesskap.

Det var utrolig inspirerende å se hva som er mulig i løpet av to uker når Gud har åpnet dører og vi er villige til å gå. Det er fullt mulig å se folk komme til tro og se menigheter reist opp i Norge i dag. Norge trenger det vi har!

Kjartan Aano og Torstein Bjorland

Identitets samlinger

30 jan og 14. feb 2012

6

Bedehuskirken er et nettverk av mange små kirker, og dette gir oss en god del fordeler, og noen utfordringer. Alle samles sjelden og informasjonsflyt er ikke alltid like lett. Vi har i dag 12-15 små kirker som ledes av i overkant av 20 ulike mennesker som er ulik alder, har ulik utrustning og ulik historie. Er det mulig å fungere som en enhet samtidig som vi fremelsker ulikhetene, bredden og variasjonene?

Vi tror at det er mulig! I en kropp har vi en mengde ulike celler, organer og kroppsdeler. Alle cellene er ulike, og det må de. Alle disse organene gjør ulike ting, og det må de. Alle disse kroppsdelene har ulik funksjon, og det må de. Når dette fungerer, fungerer kroppen. Det store spørsmålet er; hva er det som gjør at alt dette fungerer? Det er et felles DNA – en felles identitet. Man kan ikke bare ta en kroppsdel fra en kropp og feste den på samme sted på en annen kropp og forvente at alt fungerer. Felles DNA er avgjørende for at kroppen fungerer. Målet er selvsagt å ha en kropp som fungerer best mulig Bedehuskirken er en kropp. Menneskene hos oss er ulike, og det må de. Huskirkene våre er gjør ulike ting, og det må de. Lederne våre har ulik funksjon, og det må de. For at dette skal fungere må vi ha felles DNA – en felles identitet.

I Bedehuskirken er relasjoner og fellesskap viktig. Vi tror på det og samles, og vi tror at DNA kan skapes i felles opplevelser. Felles identitet handler ikke først og fremst om at du må være enig, men det sier selvsagt noe om hvordan vi leder og hvilken retning vi leder i. Identitet er noe som skapes over tid når vi legger til rette for at det skal skapes. Det vil si at uansett hvor du er i livet med Jesus, trenger du å la Han få skape. Vi kan legge til rette ved å reflektere, samtale, la oss ufordre, høre andre perspektiver og bevisst praktisere i henhold til det som er vår identitet.

1) Disippelskap - å lære å være og gjøre som Jesus i alle ting a) Hva er en disippel?

Menneske som følger Jesus, og stadig lærer nye ting. Målet: stadig bli mer lik Jesus. b) Hva vil det si å følge Jesus i dag? ”Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.” (Joh. 8,31) Lytter, stoler på og gjør. c) En disippel er i pakt med Jesus d) En disippel lever under Jesu Herredømme Gi slipp på kontrollen over eget liv.

2) Kirke - å leve sammen med Gud og andre mennesker - - - -

Vi skal gjøre disipler og når vi gjør det bygger Jesus kirken.

Bedehuskirken - ett nettverk av mange små kirker.

En huskirke er en sosial enhet.

Vi ser at det er to elementer som må være på plass for at en huskirker er en huskirker; det er innhold (OPP, INN, UT) og størrelse (mellom 10 og 25 stk).

3) Misjon - å varsle mennesker om Jesu overnaturlige Herredømme - Vår Gud er en misjonerende Gud (sml. Matt 15:24) - Å gjør misjon er å i Guds kraft søke å se at Guds rike kommer på et geografisk sted, i en gruppe mennesker eller i en konkret sak/situasjon.

7

4) Historie og tilknytning a) Verdier - Lavkirkelig misjonsorganisasjon - Fokus på vekkelse og omvendelse - Det alminnelige prestedømme - Bibeltro - Diakoni - Samfunnsansvaret

b) Teologi - Evangelisk Luthersk: Skriften alene, troen alene, nåden alene. Dåp og nattverd er sakrament.

- Tradisjon for fokus på Israel, Jesu gjenkomst og korset

5) Huskirker og gudstjenester - - - - -

Hvordan tilhøre oss?

Lojalitet Organisasjon vs. organisme Dåp og Herrens måltid Barnearbeid

Hvordan funger ting i Bedehuskirken - Mandat, myndighet og ledelse i Bedehuskirken - Årsmøte, regnskap, budsjett - Stab (hvordan og hva gjør de?)

- Frivillig stab Diverse Ungdomsarbeid Drivhuset, Veksthuset og Språkkurs Gi det videre Stammefeiringen 50 gir 1 000

Identitet

Fra Wikipedia

, den frie en cyklopedi

Identitet av latin idem, «d et samme», til aspekter ve refererer d en person (eller fenom antas å være en) som mer bestandi g eller uforan over tid. I da derlig gligspråket ha r det to adsk tydninger. … ilt e beIdentitet i vid forstand bruk et kulturelt og es som psykologisk ut trykk for det en person, or so m ganisasjon el ler gruppe op seg selv som pfatter , eller av andr e oppfattes tivt) konstant som (rela. Ordet betegn er da hva en føler tilhørig person het til.

Benedicte

Bjørnar

Eilen

Håvard

Hilde

1. Trekk frem en ting fra samlingene som utfordrer deg. Hvorfor utfordrer dette deg?

2. Hva i undervisning syntes du var best og hvorfor?

3. Basert på det som er blitt presentert på samlingene, hva tror du er viktig for Bedehuskirken å vektlegge fremover og hvorfor?

Eilen

8

1. Misjon. Jeg har tenkt mye på dette siden den første samlingen. I mitt hode har nok misjon vært noe som andre driver, helst i et land langt borte. Jeg kjenner at det er utfordrende å tenke på mitt liv og min hverdag som mitt misjonsfelt.

Jeg tenker på hva jeg kan gjøre, og hva vi som huskirke kan gjøre. (På en måte er det lett å se mange muligheter, samtidig så kjenner jeg at det er vanskelig. Tanken på hva andre synes og mener om det jeg sier og gjør overstyrer for ofte de mulighetene som Gud gir meg til å drive misjon.)

2. Jeg synes mye var bra. Dersom jeg skal trekke frem noe spesielt, må det være dette med disippelskap og misjon, som det ble undervist om på første samling. Grunnen er nok at det var dette som utfordret meg mest, og jeg tenker at jeg har godt av å bli utfordret! Dersom jeg vil leve som disippel, dvs. lytte til, stole på og lydig gjøre det Jesus befaler, så er jeg nødt til å ta dette med misjon på alvor.

3. Dette synes jeg er vanskelig å svare på. Med utgangspunkt i det jeg har sagt ovenfor så har jeg jo lyst til å svare misjon. Det blir ofte sagt at vi skal være gode nyheter for byen vår, og den beste nyheten må jo være å kunne vise noen Jesus! Jeg tenker at dersom vi alle tok dette med misjon på alvor, så har vi en kjempestor misjonsmark rett foran oss. I sammenheng med det tenker jeg at det er viktig å ta vare på ungdommene i menigheten. Mange av dem er utrolig flotte misjonærer! Jeg tenker at det er viktig å støtte Marita og gjengen hennes på alle måter, for det arbeidet de gjør vil være viktig for Bedehuskirken fremover.

Bjørnar 1. Om jeg skal trekke frem en ting fra samlin-

gene som utfordrer meg så syns jeg at misjon er en av de viktigste tingene, for vi ønsker å føre flere mennesker til Jesus på Bryne. Dette utfordrer meg fordi det betyr ikke hvor du er, men at en kan være lik Jesus der man er.

Jeg vil ikke være en som er mer lik Jesus på gudstjenesten enn jeg er på jobb eller blant venner som ikke kjenner Jesus.

2. Jeg syns nok at historien om ImF, som menigheten Bedehuskirken er tilknyttet, var kjekt å høre om. Syns også det er interessant å høre om historien, relasjonen og visjonen vi som menighet har. I tillegg blir det fokus på at vi er en del av noe større som menighet.

3. Tror det er viktig å prioritere å starte flere huskirker, og ikke minst å utnytte vår erfaring vi har med etablering av huskirker.

Vegard 1. Det var utfordrende å høre at det trengs flere personer både i barnearbeid og i ungdomsarbeid. Dette er noe som er lett å tenke at noen andre tar seg av, eller at jeg passer ikke til det.

2. Jeg syntes generelt samlingen var bra. Det var godt å få ett litt mer innblikk i Bedehuskirken som organisasjon og vite litt mer hvordan det drives.

3. Jeg tror det er viktig å vektlegge givertjenesten. Dette er noe som ikke er lett. Jeg selv synes det kan være vanskelig å være raus, men tror det er viktig at vi er rause.

Hilde 1. Jeg ble utfordret på flere områder, men «Gi det videre» - dokumentet syns jeg er spennende og det utfordrer meg. Jeg er en del av

en fantastisk familiehuskirke som snart har fungert i 5 år. Vi har erfart, opplevd og gjort mye forskjellig som andre nok kan bli inspirert av eller lære noe av.

2. Jeg syns det var en bra kombinasjon i undervisningen. Vi fikk innblikk i tanker bak det vi gjør og hva som faktisk skjer i menigheten.

Fantastisk å se så tydelig hva jeg er en del av.

3. Jeg tror det er en utfordring for Bedehuskirken å få alle med å bidra med det de har og være en mer aktiv del av det som skjer i Bedehuskirken. Vi har mange oppgaver, drømmer og visjoner som vi ønsker skal skje både i menigheten, på Bryne og andre steder. For at dette skal skje trengs vi alle mann med de mulighetene og den utrustningen vi har fått.

Runar 1. Det som utfordrer meg er å gjøre om teorien til praksis, uten at det blir ett prosjekt, eller en «greie» som vi MÅ gjøre fordi det er kristent.

Utfordringen ligger i å ville gjøre disipler å misjon osv, med hjerte, uten en agenda, men kun for de vi elsker.

2. Det er undervisningen, eller tilbakemeldingene på hvem vi er som kirke; vårt DNA. Men også hvor vi står, hvor vi skal og ikke minst at vi allerede er noe for mange.

3. Jeg tror at balansen mellom intimt forhold til Gud og misjon, eller UT-fokus er viktig fremover. Vi har en identitet, vi vet hvem vi er og vi vil dele vårt DNA.

Aina 1. Det som utfordrer meg mest er hvordan leve ut misjonsbefalingen på Bryne i dag i 2012.

Vegard

Runar

Hvordan bety en forskjell for de folka jeg treffer på jobb eller på andre arenaer. HVORDAN se Guds rike komme på Bryne i dag.

2. Gi videre det vi i Bedehuskirken har og det vi kan gi videre til andre. Sitter hjemme og leser nå og det er enormt spennende og lese hva andre ledere eller menigheter skriver om oss.

3. Tro og å forsette det gode arbeide som allerede er lagt ned. Kjenner jeg er mektig imponert. Kom til Bryne for bare 3 år siden og hadde aldri drømt om at Jesuslivet kunne leves slik. Kjenner at jeg har enormt tro på framtida til Bedehuskirken.

Benedicte 1. Det fascinerer og utfordrer meg at vi er så mange ulike huskirker med tilhørighet til en og samme kirke. Det gleder meg med tanke på mangfoldet og styrken som ligger i dette. Det utfordrer meg likevel da dette også betyr at jeg må akseptere at jeg ikke nødvendigvis er enig i alt eller forstår alt.

2. Jeg likte at vi snakket om at det å gjøre misjon er å bidra til at Guds rike kommer. Mange mennesker har liv som er fylt av mye smerte og elendighet, langt borte fra det som jeg tror finnes i Guds rike. Tanken på at vi kan få være med å bringe himmel ned på jord, være praktiske eksempler på Guds kjærlighet oppmuntrer meg.

3. Jeg ble glad av å se at diakoni og samfunnsansvar som verdier også er en del av den tradisjonen og historien Bedehuskirken tilhører.

Jeg håper dette kan bli vektlagt i enda større grad som kirkens misjon og oppdrag videre. Vi snakker om at vi ønsker å være gode nyheter og med et tydelig diakonalt fokus tror jeg vi konkret og praktisk kan få lov å være gode nyheter for mennesker rundt oss.

Målfrid 1. Jeg ble særlig utfordret av at vi ikke bare kan tenke relasjoner-relasjoner-relasjoner når vi ønsker at flere skal bli kjent med Jesus. Vi er gode på relasjoner ble det sagt, og det er jeg

Aina

enig i. Relasjoner er kjempeviktig og huskirkene er en fantastisk bra plass å bygge gode relasjoner både for barn og voksne. Men jeg tror vi trenger å bli utfordret på og utfordre hverandre på å også være frimodige om Jesus utenom i relasjonene våre også. På dette området vet jeg at jeg har mye å strekke meg etter - og håper at både huskirke og menighet kan være med å utfordre meg videre på dette.

2. Både undervisning om verdier og mer praktiske ting var nyttig å få med seg. Dette henger tett sammen. Og en del av det som ble presentert var ting jeg har lurt på og som det var fint å få svar på. På samling to ble det en del snakk om lojalitet. Og det med at man aldri finner den perfekte menighet tror jeg er bra å være ærlig på. For jeg har en mistanke om at mange holder seg unna menigheter fordi ikke absolutt alt stemmer eller man er helt enig i alt. Det at det er takhøyde for at vi er forskjellig er flott, og at vi ikke setter oss som mål at alle skal være enige tror jeg sparer oss for mye bortkastet energi og negativitet.

3. Jeg tror det er veldig viktig at vi har en bevissthet rundt at vi har mye å gi videre. Jeg syns det er flott at vi som menighet gir videre penger til andre gode formål og ikke er oss selv nok på det området. Tankene om at den erfaringen vi har gjennom å ”leve kirke” gjennom huskirker er noe som alle vi i huskirkene kan være med å gi videre til andre er spennende og utfordrende. Det er lett å venne seg til måten vi har det på og tenke at slik er det nok mange andre som også gjør det. Men at det kanskje ikke er så mange som har menigheter som har det samme fokuset som oss, gjør at jeg setter ekstra pris på det jeg har og som jeg opplever fungerer godt og at jeg tenker at det er viktig at vi kan hjelpe flere som ønsker til å danne slike fellesskap. Og i tillegg slik jeg var inne på først, så er fokuset på å gi Jesus direkte videre til andre veldig viktig. Et fokus på hva vi har å gi videre har jeg stor tro på!

Håvard 1. Misjon utfordrer meg, det stiller meg utenfor min komfortsone. Å leve ut misjon i hverdagen

Hans

Målfrid

eller som en livsstil får store konsekvenser for livet. Er jeg villig til å godta disse konsekvensene, eller lar jeg bare være og livet går videre?

2. Det er vanskelig å sette fingeren på hva jeg synes var best, Men misjonstemaet og lojalitetstanken var spennende. Misjonstemaet går mye på det jeg har nevnt ovenfor, mens lojalitetstanken er bra for det første på grunn av tanken om å være lojal mot Gud først og så lederskapet. For det andre at det også er lov å ha egne meninger enn det lederskapet/menigheten står for, samtidig som en er lojal.

3. Jeg tror det er viktig å vektlegge misjon. Å dele de erfaringene vi har her i menigheten med andre menigheter vil være med på å ekspandere Guds rike ikke bare her på Bryne, men også til andre steder i Norge.

Hans 1. Det som nok er mest utfordrende er fra første samlingen: ”å varsle mennesker om Jesu overnaturlige herredømme” Grunnen til at dette er utfordrende, er at jeg ikke ser på meg selv som en misjonær, og har en holdning om at jeg ikke skal ”plage” andre med troen min.

2. Jeg likte godt den andre samlingen, der det blir gitt mye viktig felles informasjon. Jeg mener det er bra med en slik gjennomgang i plenum. Det meste her er av praktisk art, men jeg tror det er viktig å ha et felles fundament, når det gjelder forståelse for historie, nåtid og fremtid for menigheten vi alle er en del av.

3. Det å kunne skape en tilhørighet og forpliktelse hos flere i menigheten i tiden som kommer vil være avgjørende.

Dette gjelder rundt praktisk arbeid som barnearbeidet, Fast Giver Tjeneste (FGS) og frivillige initiativ generelt.

På områder som ikke er av ren praktisk art så trenger vi nok en økt frimodighet fra hver enkelt av oss, alt fra undervisning i huskyrkjer, deltakelse på ulike nivå under gudstjenester og ikke minst det å være misjonær ref punkt 1.

9

n e t s e f s t e h g i n e M 2 1 0 2

l Berge

Fotograf: P책

10

å p d l e v k En t e s u h t s k Ve

Dato: 18. Januar 2012 Sted: Jørpeland Tema: Kultivere regionens hjerte

12

Dette er nå 5. gang vi samles på Veksthuset. Og over kaffe og snacks går drøsen godt ettersom vi nå kjenner hverandre bedre og bedre. Som vanlig begynner vi kvelden i tilbedelse, for å sette fokuset vårt på Gud og la ham være i sentrum.

Han er grunnen til at vi samles og Han må lede i de tingene vi snakker om og gjør.

I kveld handler det om tilstanden på stedene vi kommer fra. For oss, Bryne. Noen av spørsmålene som kommer opp er: Hva skjer i den åndelige verden her? Hvilke kamper er det vi må ta? Hva leder Gud oss til å be inn i? Dette gir utgangspunktet for diskusjon rundt bordene. Vi deler erfaringer og spørsmål, og snakker om tanker vi har i forhold til disse tingene. Hva skal til for at det skjer forandring?

Vi blir oppmuntret og utfordret av en film som heter Transformations. Her forteller de historien fra en by i Colombia hvor mafiaen med deres narkotikakartell regjerte totalt. Kriminaliteten herjet og drapsstatistikken var skyhøy. Men midt i dette så skjedde en forandring. De kristne i byen kom sammen i enhet og søkte Gud, og mirakuløst begynte ting å forandre seg. Kriminaliteten sank, mafialederne ble avslørt og byen ble totalt forandret. En helt utrolig historie om hvordan mørket måtte vike for lyset.

Vi får også høre litt erfaringer fra Norge. Tor-

stein og Kjartan deler fra sin tur til Høyanger i høst, hvor de fikk innblikk i spesifikke ting over Høyanger som de måtte be inn i og bryte ned. Autoriteten i Gud er mektigere enn slike makter, og de fikk erfare gjennombrudd i disse tingene og åpenhet hos folk.

Vi samles tilslutt rundt et kart over Bryne, og bruker tid på å spørre Gud om å vise oss mer om tilstanden i Bryne og hvordan vi kan henge oss på hva Gud gjør og se gjennombrudd. Vi ber for forskjellige folk og steder som vi tenker på.

Skoler, hjem, kirken, ensomme, ledere og de som styrer. Og vi ber for øyne til å se det usynlige og ører til å høre hva Gud sier til oss. Å fortsette å be for byen vår er en utfordring å ta med seg hjem. At vi kan fortsette, først og fremst, å søke Gud og se hva han vil vise oss om Bryne, og så ta kampen. Det fine med det er at vi vet at vi er på lag med den sterkeste. Vi vet at vi er vinnere.

Anne Rut Kjøllesdal

5

om Veksthuset Arne Malmin, Klepp

Kurt André Askeland, Gilja

”Veksthuset har for meg blitt et vendepunkt i livet med Guds menighet, jeg opplever at det å være en del av kirken er et liv istedenfor å gjøre noe. Altså ”et lettere åk å bære”.

2000 år har satt sitt preg på kirken i form av mange tradisjoner og fordommer som jeg ikke finner igjen i min bibel. Veksthuset, og miljøet som dette skaper, er til stor hjelp for å få nytt lys over dette.”

”Veksthuset har vært utrolig spennende å være med på, det er praktisk, konkret og utfordrende. Det liker vi. Har fått noen aha opplevelser når det gjelder Jesu undervisning om disippelskap og livet som hans etterfølger. Setter og stor pris på samtalene vi har hatt rundt bordet og de nye bekjentskaper vi har fått.”

Liv Hege Braseth, Jørpeland ”Jeg er blitt mer bevisst på at jeg er Jesu sendebud, Hans munn, hender og føtter i hverdagen. Jeg er helt avhengig av bønn og bibel, for at Hans Ånd skal puste liv i meg og virke gjennom meg. Det har godt opp for meg at min oppgave består i å så. Uansett hvor mye jeg kaver og strever, kan jeg ikke få frøet til å vokse! Jeg kan be for en person og på ulike måter peke på Jesus. Men det er kun DHÅ som kan få troen til å vokse. Det er en veldig befriende tanke!!!”

13

Ragnhild Hetland, Bryne Randi Stople, Jørpeland ”Veksthuset har ført til at jeg har kommet nærmere Gud. Det har også utfordret meg på mange måter, blant annet innen det å være frimodig og være et vitne blant ikke-kristne!”

Hva er Veksthuset?

”Jeg har blitt veldig inspirert av å snakke med folka fra de andre deltakende menighetene. Avgjørende for å få alt vi har lært ut i livet er de jevnlige samlingene.

Oppmuntrende og inspirerende å høre alt som skjer fra gang til gang når vi møtes.

Begynner å bli gira på å bety en forskjell i vårt nærområde!”

- 1 år - 1 kveld i måneden - Rundt 60 folk fra Bryne, Nær bø, Jørpeland, Klepp og Gilja - Samles for å lære, dele erfa ringer, bli utfordret og følg e hverandre opp på å nå ut res og multipliseres. med evangeliet, slik at det reproduse- Hva vi har snakket om: - Er mennesker rundt oss åpn e for å ta imot evangeliet?

Om å så frø og hvordan vi ser - Er vi selv åpne for å lytte vekst skje. til Gud og se vekst skje i live ne våre? Søker vi Gud og lar Ånd - Hva er tilstanden på stedene en lede oss? vi kommer fra, og hvordan påvirker dette hva som skje r der?

50

1000

– En mulighet til å bli rause

- Følge J esus - F eire livet - U tfordre hverandre

gir

- Følge J esus - F eire livet - U tfordre hverandre

- Prioritere relasjoner - Leve kirke

- P rioritere relasjoner - Leve kirke

14

50 gir 1000… …er en kampanje fra Bedehuskirken for å sette fokus på givertjeneste blant våre medlemmer som ikke er en del av Fast Givertjeneste med Skattefradrag (FGS). Vi har mange fantastiske givere, men også et stort urealisert potensial som vi tror kan utrette store ting.

Vi trenger et stabilt fundament Det er en utfordring å drive en menighet uten et stabilt økonomisk fundament. Er vi mange som gir, blir vi mindre sårbare for svingninger måned for måned. Om flere bidrar med fast givertjeneste får vi en forutsigbar økonomi og vi kan også gi videre mer.

Vi vil være rause Vi ønsker at Bedehuskirken skal vise raushet i forhold til å gi videre av sine ressurser. Bedehuskirken gir allerede mye i dag, vi betyr mye for mange!

- Alle kollekter fra gudstjenestene går til ulike huskirkeprosjekter, og ikke til driften - Tiende av alle gaver og FGS går til et valgt prosjekt.

Vi vil gi det videre Har du lest vårt ”Gi det videre dokument”? Hvis ikke, gjør det og bli inspirert! Her ser du hvilket potensial som ligger i vår menighet til å dele av våre felles erfaringer med andre. Vi ønsker å sende våre ledere og resurspersoner ut for å bety en forskjell for andre menigheter og enkeltpersoner.

Tidende er 100% frivillig Bibelen oppfordrer oss til å gi, det er ”sunt”, men tiende er ingen inngangsbillett til menigheten eller et krav for å være kristen. Tiende er en mulighet til velsignelse for deg selv og for andre. Du står fritt til å bidra med det du vil og kan.

Tenk gjerne på dette: - Gir du kr 1000,- pr. mnd. gir det maksimalt skattefradrag på 28% - Ønsker du å bli ny giver, er det fullt mulig å begynne forsiktig og så øke etter hvert som det passer bedre for deg - Mange tenker ikke over prisstigning og lønnsøkning. En 3 % økning fra alle eksisterende givere gir en økning på kr 50.000,- i år, basert på fjorårets FGS

Alle kan være med å påvirke hva menighetens tiende skal gå til Vi ønsker å bidra lokalt, hva er gode nyheter for Bryne? Vi ser for oss at vi kan gi målrettede gaver til enkeltindivider, lag eller organisasjoner på Bryne. Vi skal våge å tenke stort med vår tiende, her har vi muligheten til å utrette store ting. Vi har satt opp en e-post adresse som alle kan sende gode forslag til. Send gode innspill til raushet@ bedehuskirken.no på hva vi kan være med å velsigne med en gave.

Vi bygger sammen Det du gir til, blir en del av deg selv. Har du hjerte for menigheten, så vær med å dra lasset. Dette er noe vi gjør sammen som fellesskap!

Ditt bidrag teller, uansett størrelse, og vi er ytterst takknemlige for alle som vil være med å gi sitt bidrag inn i dette arbeidet.

50 gir 1000, ditt bidrag betyr en forskjell!

5

iringen Stammefe 2012

18.-20.

mai

påmelding åpner 15. mars

Gjester: Neil Cole og Erik Fish Tilbedelse, input og fellesskap

KRAFT Påmelding: bedehuskirken.no/stammefeiring-2012

15

Håland Vest, Bryne - Tlf. 51 48 12 00

Din lokale oljeforhandler Langgata 50, 4362 Vigrestad • www.jaerenolje.no

Lyst å annonsere her?

Ta kontakt på post@bedehuskirken.no

Hjemme hos Anne Rut Kjøllesdal «Hei! Vil du ha mad?» Bevegelses utsendte har så vidt fått skoa av seg før det lyse hodet med smilet på spør om jeg vil spise. Det passer glimrende. Jeg kommer inn i en peisvarm stue, og bordet er dekket med god norsk lunsj. Jeg er på besøk hos Anne Rut i kollektivet i Reevegen.

16

Vi spiser en liten stund og drøsen om multimedia, facebook o.l går rundt bordet. Noen er med på notene, andre ikke (les: Torstein Kjøllesdal).

Vi er seks stykker her i dag. Jeg har et visst inntrykk av at det alltid er flere enn de opprinnelige fire som bor der i utgangspunktet. Den mistanken skal snart bekreftes. Jeg spør om Anne Rut er klar for å bli intervjuet, og svaret hennes antyder at hun gjerne vil ha det fort overstått. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd hun gruet seg.

Vi benker oss i sofaen, og mens jeg noterer litt i boka mi, nynner Anne Rut på lovsangen som står på i bakgrunnen. Man merker fort at dette er et bønnens hus.

– Litt om Anne Rut: – Oi.. (tenkepause) «Du er jo håndballstjerne!» kommer det fra Torstein (Bjorland, kollektivsamboer, jour.anm.)

Dårlig på intervju må vel bli det første! Stort sett blid. Konkurrasneinstinkt. Liker veldig godt.. ehm.. (tenkepause) tenker før jeg snakker, iallfall! Sport og spill. Gode drøser med folk. Herlig med kaffekoppen framfor peisen.

– Hva irriterer deg?

– Hva er vanlig å irritere seg over?

– Neivel...

andre i kollektivet. Vi ber i ca 30-45 minutter. Så er det enten skole eller jobb (studerer siste år øk.adm. på UiS jour.anm.). På jobb ber vi fra 9-10, så tar vi en kaffekopp. Der består dagen i noe som har med regnskap å gjøre, mye mail, internettadministrering bl.a. Lunsjen inneholder lått og løye, og det er gildt når det er besøk innom. Hjemme igjen er det middag med folka i huset, deretter enten trening, rolig kveld hjemme eller besøk.

– Du har spilt håndball en stund?

– Siden jeg var seks år, men satsa ikke fordi andre ting var viktigere. Som Gud og sånn. Det var ikke et stress valg å ta DTS etter videregående. Jeg visste hva jeg ville.

– Hva liker du best med deg selv?

– Hvor skal jeg begynne?! (latter.) Jeg er lojal.

Tar utfordringer i livet hvor folk kan si «det var ikke typisk deg». Å gjøre forskjellige ting i forskjellige spekter. Å reise alene på DTS var en stor ting for meg. Jeg liker at jeg har våget selv om jeg egentlig ikke våger.

– Modig, altså?

– Det føles ikke sånn. På outreach hadde jeg bibelundervisning for flere mennesker, og det er omtrent det verste i verden du kan sette meg til å gjøre. Det var skummelt, men jeg lærte mye gjennom det. Erfarte mye godt.

Man blir jo nysgjerrig av et såpass tilbakeholdent intervjuobjekt, så man må jo spørre:

– Hva liker du best med Jesus og Bibelen?

– Hvorfor liker du ikke intervju?

– Han er så annerledes. Den ubetinga kjærligheten han har. Ydmykheten i det han gjør er så annerledes i forhold til alt annet jeg erfarer.

Det gjør ham veldig attraktiv. Med Bibelen liker jeg veldig godt at man aldri kommer til endes.

Det er alltid mer å se, finne, lete etter. Jeg studerte Bibelen i fjor. Det er enormt fascinerende å oppdage Gud! Fra Første Mosebok til Åpenbaringen er Gud den samme. Han blir større og større dess mer tid jeg bruker i denne boka. Dæ æ enn jille ting, dæ!

– Fokuset er meg. Jeg er redd for at det skal bli teit, eller at jeg skal si noe feil. Og nå skriver du vel det også!

Mens jeg forbereder neste spørsmål, kommer Torsteins Bibelstudie-gjest Norvald bort med en herlig kopp te med honning. Det er deilig å være i dette huset. Det virker som om til og med gjestene blir gjestfrie av å være her.

– Får du tid til å være alene i kollektivet?

Anne Rut smiler. – Nei. Og jeg trenger å være mye alene. Det er jo kjekt å være sammen med folk, så blir jeg plutselig kjempetrøtt. Jeg bruker litt for lite tid alene. Blir godt å få ny stue å være i, sånn at ikke den eneste alene-plassen er under dyna, liksom.

– Hva drømmer du om?

Anne Rut har jobbet i to måneder på Bedehuskirkens kontor som økonomiansvarlig. Dette innebærer salg av annonser og annet arbeid med papir og tall. – Jeg trives veldig godt i jobben.

Kjekt å gjøre ting jeg fungerer godt i. Det er nytt og utfordrende, og gode folk på kontoret.

Anne Rut nøler, som hun har gjort ved flere anledninger så langt i intervjuet.

– Jeg vil ikke utlevere meg konkret, men jeg drømmer om å lære fransk, få familie, bli ferdig med skolen. Se og erfare mer av verden, av folk og kultruter. Få erfare mer av Guds kraft i og rundt meg.

– En typisk dag i Anne Ruts liv?

– Det var jo ganske konkret, det?

– Jeg står opp kl.06.55 for å be sammen med de

– Ja, kanskje.

– Neida, slapp av...

Det nærmer seg slutten. Jeg har drukket opp teen min, men peisen varmer fremdeles godt i rommet. Jeg har favorittspørsmålene mine igjen, så kan Anne Rut puste lettet ut.

– Kaffe eller te? Kaffe. – Sove eller våken? Sove. – Snø eller sol? Sol. – Kollektiv eller leilighet alene? Kollektiv.

– Evangelisering på Bryne eller i USA? Usa. – Flauser eller rot i regnskapet? Rot i regnskapet. – Rosa eller rødt? Rødt. – Bok eller artikler? Bok. – iPad eller Mac? Mac. – Trene eller sjokkis? Ja takk, begge deler!

Mens jeg pakker sammen sakene, spør jeg om det er noe hun savner at jeg har spurt om, noe hun vil få sagt. Først sier hun «LEV VEL, haha», men det går hun kjapt bort fra.

– Hvis jeg hadde hatt en dårlig dag, hva ville du sagt da?

– Jeg ville fortalt deg hva som var bra med deg.

Prøvd å si noe du syntes var løye, fått deg til å le litt.

Oppmuntret som jeg er av dette, går jeg ut av huset med et smil om munnen. Det er ikke hver dag man får møte så gode folk som 25 år gamle Anne Rut Kjøllesdal. Lev vel, Anne Rut! Silje Sandanger

17

t e s u h v i Dr Skoleåret 2012/13

18

Drivhuset skal være et år avsatt til å la seg forme av Jesus i etterfølgelse av Han. Et drivhus er et sted der vi legger til rette for produktiv og effektiv vekst, men alt som vokser i et drivhus, skal ut i den virkelige verden etterpå. Vi ønsker derfor at denne disippelgjøringen skjer så nært et vanlig liv som mulig. Drivhuset vil skoleåret 2012/13 ha to spor (se under for beskrivelse av forskjellen).

Det vil være et sterkt fokus på læring og å lære av Jesus. Vi anbefaler studentene i Drivhuset å leve så vanlig som mulig de andre dagene i uken.

Spor 1: Hver tirsdag dagtid kl 08-15 (regn med at det går 12 timer i uken) - Tirsdag består av: Frokost, bønn og lovsang og undervisning - Hver student vil ha en mentor som man treffer ca 3. til 4. hver uke på valgfritt tidspunkt - Hver student vil bli satt sammen med en eller to andre for å gjør LTG (ukentlig samling på 1 time på valgfritt tidspunkt)

Spor 2: Hver tirsdag og torsdag kl 08-15 (regn med at det går 20 timer i uken) - Tirsdag består av: Frokost, bønn og lovsang og undervisning - Torsdag består av: Bønn og lovsang, huddle og praksis - Hver student vil ha en mentor som man treffer ca 3. til 4. hver uke på valgfritt tidspunkt - Hver student vil bli satt sammen med en eller to andre for å gjør LTG (ukentlig samling på 1 time på valgfritt tidspunkt) - Være involvert i ungdomsarbeidet i Bedehuskirken - Teamtur på 4-5 uker i januar/februar

Drivhuset bygger på en forståelse om at læring skjer i skjæringspunktet mellom 3 ulike læringsmiljø; formell, uformell og sosial. Vi kaller disse 3 for: undervisning, praksis og sosialisering.

Hver student i Drivhuset vil sammen med sin mentor jobbe med personlige læringsmål for skoleåret og det vil være et minimum av pensumlitteratur.

Studentene vil også i løpet av året jobbet med prosjektoppgaver; individuelt og i grupper.

Vi starter opp i uke 34 i 2012 og vil ha bli-kjent tur helgen 24-26 august.

Pris: Spor 1: kr 6 000,- pr semester Spor 2: kr 12 000,- pr semester (+ kostnader ved teamtur) For mer informasjon, ta kontakt med Thomas Rake: thomas.rake@bedehuskirken.no

19

EL-TEAM Elektroentreprenør Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40 E-post: dr@el-team.net, Internett: www.el-team.net

NYBYGG • PÅBYGG • REHABILITERING NYBYGG • PÅBYGG • REHABILITERING

Lyst å annonsere her?

Ta kontakt på post@bedehuskirken.no

B-post Abonnement

Foto: Katrien Daelman

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

www.bedehuskirken.no postadresse:

åpningstider: telefon: e-post: bankkonto: besøksadr:

Postboks 40, 4349 Bryne Meierigata 11, 4340 Bryne Mandag, tirsdag & torsdag 09.00-15.00 51 48 67 80 post@bedehuskirken.no 3325.20.02672

Magasinet Bevegelse ansvarlig redaktør:

Thomas Rake Anne Rut Kløllesdal grafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com] trykk: Jærprint AS foto framside: Jostein Tollaksen redaksjonsleder:

Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i tråd med creative commons.