Windjammer Logg 2021

WINDJAMMER

G I U N GDO M EN N Y START!

Christian Radich ble bygget i 1937 for å vise ungdom et alternativ til datidens utenforskap, og har fram til slutten av forrige århundre i all hovedsak seilt som skoleskip. Christian Radich besluttet i 2018 å fornye sitt mandat overfor ungdom som står i fare for å bli akterutseilt på vei mot aktiv deltakelse i yrkeslivet.

Windjammer retter seg i hovedsak mot to målgrupper:

1 Livsmestringsprogram for ungdom som av ulike årsaker sitter fast hjemme og lever i utenforskap.­ – Målet er å tilbakeføre dem til videregående opplæring eller gi dem ­ arbeidsforberedende trening.

2 Livsmestringsprogram som frafallsreduserende tiltak for ungdom som er i ferd med å gi opp videregående opplæring. I samarbeid med videregående skoler i fylkene ønsker vi ­å ­ tilby et 40 dagers intensivt livsmestringskurs og en alternativ lærings­ arena godkjent som en del av skoleåret. Vår hypotese er at det kan bidra til å snu potensielle «dropouts» til ressurspersoner i sine klasser og sitt nærmiljø.

UTFO RD RI N G EN En skremmende stor andel av ungdommer fullfører ikke videregående opplæring.

Dette har veldig alvorlige konsekvenser for den det gjelder, for deres familie, og hvis vi ikke klarer å snu denne trenden, for hele samfunnet vårt.

Den årlige samfunnskostnaden per ungdom i utenforskap er kr 800 000,- 1 Undersøkelser fra flere land tyder på at frafall øker sjansen for selvdestruktive handlinger, kriminalitet og for helseskadelig livsførsel. 2

Norge har et høyt frafall i videregående opplæring. Tall fra 2019 viser at i løpet av en femårsperiode er det 24,7 % av de som starter i videregående opplæring som ­ ikke fullfører.3 Covid-19 pandemien har ­ forsterket dette problemet ytterligere.

Dette er nesten dobbelt så høyt som ­ OECD-gjennomsnittet.

En reduksjon i frafallsraten på 9 prosentpoeng gir grovt beregnet en årlig innsparing på 44 milliarder kroner for det offentlige. 4

1 DNV GL samfunnsøkonomisk analyse 2017 2 FAFO rapport 2010:03 ”Gull av gråstein”, Gudmund Hernes 3 SSB «Gjennomføring av Videregående opplæring» 4 NyAnalyse AS 2016: «Samfunnsgevinst ved redusert frafall og passivitet»

37

Foto: David Brækkan

ERFARI N G EN E Høsten 2021 passert vi en milepæl i Windjammer-historien med 10 gjennom­ førte programmer. Mer enn 350 ung­ do­mm ­ er har fullført og en stor andel av dem har fått en ny start i livet. For å verifisere disse resultatene har vi inngått et samarbeide med forsker Gunvor Marie Dyrdal fra NTNU og Helga Synnevåg Løvoll fra Høyskolen i Volda. Deres oppgave er å dokumentere effekten av programmet 0, 3, 6 og 12 måneder etter fullført program. Det gjøres i en kom­ binasjon av spørreundersøkelser og dybde­intervjuer. Noen tidlige tall er ­presentert i denne rapporten, men vi forventer fyldigere rapportert i løpet ­ av 2022.

Vi har brukt hvert program til å lære og forbedre programmet og bemanningen knyttet til gjennomføringen. Mannskapet

gjennomgår et opplæringsprogram som gir dem større muligheter og trygghet ­ til å håndtere ungdom med ulike ut­ fordringer. Vi har i løpet av 2021 ansatt ­ 2 Voyage Leadere, Heidi Ellefsen og ­Jarlfryd ­Sletvold, som i tillegg til prosjektleder Siri Elvsborg utgjør kjernen i Team Windjammer.

Et stort flertall av deltakerne får i løpet av programmet øyne opp og blir motiverte til å ta tak i eget liv og mulighetene de har basert på det de er gode på. Det er likevel essensielt at noen hjemme kan ta de imot og hjelpe til med den enkeltes behov for praksisplass, søke studieplass eller oppstart av behandling. Et viktig mål for oss i 2022 er derfor å etablere samarbeid med flere i det offentlige hjelpe­ apparatet. I løpet av 2021 har vi sam­ arbeidet med 10 fylker. Totalt har vi ­

nå samarbeidet med følgende fylker ­ og deres Oppfølgingstjeneste (OT) og/ eller NAV: • • • • • • • • • • •

Vestfold Telemark Buskerud Østfold Innlandet Troms Finnmark Nordland Rogaland Agder Oslo

Høsten 2021 mottok vi en anbudsfore­ spørsel fra NAV Oslo om utprøving av «Avklaringstiltak på skip». Anbudet ble besvart og resultatet er en signert rammeavtale for 2022.

Foto: Mari Baalsrud

Foto: Iselin Renault

Foto: Lucas Madsen

«Trodde egentlig ikke at en seiltur med så mange ukjente ­ skulle gi meg så mye tilbake. Men fy flate, jeg har fått tilbake­ en gnist jeg ikke trodde jeg hadde mer igjen av.»

W I NDJA MME R-DE LTA K E R » Foto: Jan Henrik Pederstad Foto: Heidi Ellefsen

PRE S EN TA SJO N AV T EAM WI N D J AM M E R

Det er et stort team som står bak ­gjennomføringen av Windjammer ­programmene. Mannskapet som er om bord under hvert Windjammer-­ tokt utgjør ca. 20 personer og er helt sentrale i gjennomføringen. I tillegg har vi med oss 10-12 frivillige inkludert 1-2 med medisinsk ansvar. De frivillige består av mennesker med ulik bakgrunn, alder, etnisitet og kjønn. De frivillige er svært viktige i gjennomføringen ved at de bor, spiser og sover sammen med ungdommen og er deres nærmeste voksenkontakter i de fire ukene toktet varer.

40

Det er krevende å organisere hvert av disse programmene. Vi skal etablere partnerskap med offentlig aktører som Oppfølgingstjenesten, videregående skoler og NAV. Ungdom skal informeres, rekrutteres, intervjues og velges ut for deltakelse på Windjammer. Foresatte skal informeres og forberedes på fravær av egne barn og ikke minst retur av barn som har utviklet seg i løpet av 4 uker.

Ofte må vi innhente medisinske opplysninger fra ulike kilder, slik at vi er best mulig forberedt på å håndtere ­ situasjoner som kan oppstå om bord.

Dette arbeidet ledes av Siri Elvsborg som er prosjektleder for Windjammer. Hvert program ledes av en Voyage Leader. Denne oppgaven har Heidi Ellefsen og Jarlfryd Sletvold. Sammen med kapteinen er de ansvarlig for alt som skjer gjennom programmet og toktet. Vi skal rekruttere en Voyage Leader til i løpet av 2022.

O N - O G O F F BOARD I N G

Synne og Gard

Alluvio On- og offboarding programmet er ­ utviklet og ledes av den ideelle stiftelsen Alluvio, som består av Gard Hongslo og Synne Rønning. Alluvio ønsker å bidra til utvikling av mennesker og samfunn gjennom å styrke enkeltmenneskers personlige utvikling og muligheter til ­ å ta bevisste valg. I Alluvio har de et spesielt fokus på unge mennesker og de som jobber med barn og unge, og Windjammer er et hjertebarn for både Gard og Synne. De vektlegger betydningen av at hver enkelt får hjelp til å kunne være seg selv og oppleve mestring og fellesskap med andre – samtidig som den enkelte gis mulighet til å kunne bety noe for andre og fellesskapet. De er stolte av samarbeidet med Christian Radich om Windjammer, som de mener er en helt unik mulighet for unge mennesker til å utvikle seg og gjenvinne troen på seg selv.

Gard leder onboardingen på Slora.

Slora Gård – En gård som brenner ­ for Windjammer On- og offboardingsamlingene foregår på leirstedet Slora Gård i Nordre Follo Kommune. Onboarding gjennomføres over tre dager med to overnattinger.

Offboarding foregår over 2 dager med en overnatting. Hvert Windjammer-­ program deles opp i 3 vaktlag som hver for seg samles på Slora Gård før og etter toktet. Det betyr at hvert program har 6 samlinger med 9 overnattingsdøgn

på Slora Gård. Slora Gård har alle de kvaliteter vi trenger for disse samlingene. Flott beliggenhet ut i skogen ved Langenvann. God avstand til sivilisasjonen er en fordel for ­å minske fristelsen som er der. Enkle forhold er en god forberedelse på det livet de skal leve om bord på Christian Radich.

Slora Gård har et flott vertskap som brenner for det Windjammer forsøker å få til. Cathrine og Trond Hansrud er mennesker vi håper etter hvert kan bli aktive bidragsytere inn i programmet.

41

VOYAGE 7 • 41 deltakere – 39 fullførte • 11 av 12 deltakere fra OT Rogaland fullførte • 11 av 12 deltakere fra Etterstad vgs fullført • 3 av 3 deltakere fra Thor Heyerdahl vgs fullførte • 14 deltakere fra annen/ingen ­ instans fullførte

Voyage 7 seilte ut mot alle odds fra Oslo i slutten av mars 2021, midt under pandemien Nedenfor kan dere lese en liten anekdote fra prosjektleder idet skuta legger ut fra kai.

– Mot alle odds og uendelig mange timer med planlegging over flere måneder, møter med samarbeidspartnere og kollegaer viser vi ungdommen igjen at ingenting er viktigere for fremtida enn nettopp de. Vi har revet oss i håret over alle planer vi måtte skrinlegge, nye som måtte klekkes ut og organiseres til ­ minste detalj, helt til siste minutt.

Vi har ledd og jublet i begeistring over entusiastiske voksne som bevilger oss midler, som Sparebankstiftelsen DNB, ansatte i fylkeskommuner som Rogaland fylkeskommune, ved skoler som Etterstad videregående skole og Thor Heyerdahl videregående skole, som mot alle odds, midt i en veldig presset hverdag og nye restriksjoner, har snudd seg rundt og funnet løsninger fordi de, som oss, så innstendig vil bidra til at ungdom får nye muligheter. Ungdom som trenger det nå mer enn noen gang!

Mannskapet om bord som har jobbet døgnet rundt de siste ukene for å få skuta ferdig på verft, partnerne våre ­ i Alluvio som legger kabaler om og om igjen, skreddersyr opplegg og strekker seg både hit og dit, og fantastiske fri­ villige som bruker fritiden sin på å gi ungdom en ny start, kollegaer på landsida som tar alle utfordringer på strak arm og ikke ser hindringer noe sted, og ikke minst Voyage Leaderne Jarlfryd og Heidi! Wow for en gjeng!

42

Det er til å bli rørt og veldig inspirert ­ av! Fra å tro at pandemien skulle sette stopper for all drift og alle planlagte Windjammer-programmer, til å vite at om vi bare alle står på og ser løsninger ja, så kan vi virkelig vise hva sosialt ­ entreprenørskap skal være. Vi viser at vi sammen, på tvers av fylkeskommuner, kommuner og private aktører kan utrette enormt mye og vise ungdommene at det finnes et hav av muligheter!

Nå gjenstår det bare å ønske alle 41 Windjammere lykke til på sitt livs reise inn i seg selv og sammen med andre skal de stå stormen av og komme ut på den andre siden med nye erfaringer, ny mestringstillit og en tro på at det finnes et hav av muligheter der ute!

Voyage 7 gikk langs norskekysten på ­ ei årstid som naturlig nok bringer med seg det meste av vær, og det ble laget både snøengler og snømenn på dekk ­ – for første gang i Christian Radichs ­ historie? Windjammerne fikk satt seil mens de så spekkhoggere, det ble fottur til klosteret på Selje påfulgt av bad­ i havet for mange, mens andre koste seg med workshop innendørs i byssa. ­ I påvente av nødvendige deler til skuta for ferden videre, ble det også stopp i Bergen med besøk på Forsvarsmuseet og en utflukt til Myrkdalen ski resort ­ og et nytt begrep ble innført «Snow­ jammers»! På ferden nordover ble ­ det også visitt til Trollfjorden, fiske i Vestfjorden og noen bilder av Lofotveggen i soloppgang og bading på hvite ­strender, som fikk til og med de mest hjemme­kjære av oss på land til å bli grønne av misunnelse. Som grande finale på toktet fikk Windjammerne ­ besøke Nordskot og Naustholmen med Randi Skaug som vertskap. Der var alle så heldige å få guidet grottetur og et foredrag fra eventyreren som fikk ­ absolutt alle til å sitte musestille med store ører på hennes egen strand på Naustholmen. Som takk ryddet Windjammere og frivillige strender frie for søppel, før ferden gikk inn til Tromsø som var endelig havn for denne gjengen Windjammere.

Ikke sett på ord

Foto: Jarlfryd Sletvold

• 43 deltakere – 38 fullførte • 12 deltakere fra OT Buskerud ­ (Viken) fullførte • 13 av 17 deltakere fra OT Vestfold-­ Telemark fullførte • 2 av 2 deltakere fra OT Nordland fullførte • 1 av 2 deltakere annen/ingen instans fullførte • 6 av 6 deltakere fra Røde Kors­ Fellesverket fullførte • 4 av 4 deltakere fra Etterstad vgs fullførte

Med avgang fra Tromsø i snøvær ­ ble det duket for flere snømenn på Christian Radichs stordekk, selv om det for mange var litt vel kaldt til å begynne med, ble stemningen raskt god med seilsetting akkompagnert av et fantastisk skue av nordnorsk natur,

spekkhoggere og havørn, samt fiske ved oppankring utenfor Svartisen. Dette er naturopplevelser de aller fleste aldri har vært i nærheten av før, og som setter spor! Etter en uforglemmelig tur opp ­ til selve Svartisen, bar det videre med utsikt mot Lofotveggen. Neste stopp var Torghatten og deretter besøk hos Randi Skaug på Naustholmen. De ble møtt av samme entusiastiske vertskap som Voyage 7, og fortellingen om hennes ungdomstid og eventyr på verdens høyeste fjell gjorde stort inntrykk på alle.

Etter noen dugnadstimer, vafler og obligatoriske isbad gikk ferden videre mot Trollfjorden, før en uke ut i havet for å fange vinden ventet. Veien sørover bød på flere fjellturer og staselig 17. mai feiring om bord utenfor Kristiansund hvor det var båtkortesje og besøk av NRK om bord.

«Men det viktigste av alt – jeg lærte ­ at jeg står støtt i meg selv – som det ­ selvstendige individet jeg er».

Foto: Jan Henrik Pederstad

delinger ennå her!

VOYAGE 8

WIN DJA MME R-DE LTA K E R

43

Foto: Mari Baalsrud

«En står på for laget sitt, og i etterkant gjør ­det ­ til ­at du skjønner du klarer mer enn du tror.»

W I N D JA MME R-DE LTA K E R »

Foto: Heidi Ellefsen

VOYAGE 9

VOYAGE 10

• 33 deltakere – 27 fullførte • 8 av 11 deltakere fra Vestfold­Telemark fullførte • 2 av 2 deltakere OT Buskerud ­ (Viken) fullførte • 1 av 2 deltakere fra OT Innlandet fullførte • 2 av 2 deltakere fra Thor Heyerdahl vgs fullførte • 12 av 14 deltakere fra OT Rogaland fullførte • 1 av 1 deltakere fra Røde Kors­ Fellesverket fullførte • 1 av 1 deltakere fra annen instans fullførte

Ting så lysere ut for hele laget. Vi holdt oss sammen og dro hverandre opp.

Turen videre fra Frankrike var sånn passe grei, var litt dårlig vær, men mange fikk sjøsykeplaster så folk var klare for ­ å jobbe. Mens vi hadde disse bølgene var humøret veldig opp og ned. Vi har sett ufattelig mange soloppganger og solnedganger. En ting som har holdt humøret vårt oppe er når vi har sett morild! Det er alger som lyser når de treffer båten eller kommer opp på dekk.

Når vi hadde dårlig vær og det kom masse bølger på dekk så lyste hele dekket opp av morild, det får man ­ virkelig ikke sett en gang til.

Voyage 9 seilte fra Oslo og Norge ­ i midten av oktober, og endte opp ­i Malaga, Spania i midten av november.

Nedenfor er et lite innblikk fra toktet skrevet av ett av vaktlagene.

Vi har pressa oss selv til makspunkt, ­ vi har grått gjennom vakter, og gått utenfor komforsonen vår. Alle har ­ pusha seg selv når vi skal klatre i riggen, vi har berget seil, og vi har satt seil.

I en liten periode sleit gruppa med hverandre. Det var masse misforståelser.

Det var mye følelser og mye forvirringer, men etter en prat med hele gruppa der vi kunne prate en etter en så ble vi mye bedre på å motivere hverandre og dra hverandre opp. På denne båten har man fått gode venner som man kommer til å ha livet ut. Vi har støtta hverandre, og alltid hatt en skulder å gråte på. Hvis folk er usikker på om de vil være med på Windjammer så anbefaler vi alle om ­ å bli med. Du utvikler deg som person og opplevelsene er bare fantastiske.

4-8 vakta på Voyage 9

VI VISSTE INGEN HVA VI BLE MED PÅ!

Når vi ble tilbudt turen så hadde vi ­ veldig høye forhåpninger. Vi tenkte ­ det skulle bli en enkel tur med varme og rolig sjø, ingen hadde forestilt seg ­­ 6 meter høye bølger, og dårlig vær. ­ Ingen var forberedt på å måtte ligge­ i renna i noen dager, og noen havnet til og med på sykelugaren.

Dagene gikk og dårlig vær fortsatte over Nordsjøen, motivasjonen på ­ hele laget var veldig på bånn. Det å stå opp kl. 03:30 hver nattevakt var veldig tungt, men vi kom oss sakte, men sikkert til Frankrike.

• 42 deltakere – 41 fullførte • 11 av 11 deltakere fra Etterstad vgs fullførte • 1 av 1 deltaker fra OT Romerike ­ fullførte • 12 av 12 deltakere fra OT Vestfold-­ Telemark fullførte • 2 av 2 deltaker fra annen instans fullførte • 3 av 3 deltakere fra OT Buskerud (Viken) fullførte • 4 av 4 deltakere fra OT Troms og Finnmark fullførte • 2 av 2 deltakere fra OT Nordland fullførte • 6 av 7 deltakere fra NAV Agder fullførte Voyage 10 seilte fra Malaga i Spania, inn i Middelhavet med oppankring utenfor Ibiza, videre til Cadiz og Madeira, til­ endelig havn i Las Palmas på Gran ­ Canaria. Toktet startet i midten av november og endte i midten av desember.

Ingen Windjammer-tokt er like, og de var riktig heldige med været denne gangen og fikk seilt store deler av toktet.

Gleden var stor da de la til kai i Càdiz og Windjammerne fikk en fortjent pause fra sjøvakter og sjøgang, med avbrekk som sightseeing, shopping, strandliv og workshops. På seilasen over til ­ Madeira ble det badestopp på 4500 meters dyp, og i tillegg til sjøvakter med faste poster ble det tid til både fiske i Atlanterhavet og deltakelse på mange ulike workshops. Det var til og med så rolig hav at det ble solfylt yoga på dekk enkelte dager. Deltakerne fikk også juleferie før off-boarding dro i gang med fullføring av planer for hver enkelt sin reise videre.

«For meg handlet Windjammer ­om å finne ­ tilbake til selvtilliten, gjøre ­noe som var vanskelig, men overkommelig. Det var akkurat den kickstarten ­jeg ­­trengte for å ­ komme meg videre!»

W I NDJA MME R-DE LTA K E R

45

VI ER WI N DJAM M ERE ­ R A D I C H VA R FO R ­ M EG E N D E TOX , S ­ OM R E D D E T LIV E T M IT T. Navn: Thea Elisabeth Pedersen Alder: 17 år Bor: Sandefjord Gjør nå: Går på vgs – Helsefag.

I en alder av 16 år hadde jeg allerede klart å ta en overdose. I tillegg hadde jeg slitt med psyken siden barndommen. Så kom det plutselig en skute inn i livet mitt. Det er en båt, den drar om ikke så lenge, men jeg er usikker på om det er plass til deg, men jeg skal sjekke. Dette var det første jeg fikk høre av veilederen i oppfølgingstjenesten i forbindelse med påmelding på Windjammertokt.

Det første som møtte meg var et intervju.

Jeg som hadde sånn prestasjonsangst ble stressa bare av tanken. Men på telefonene møtte jeg Voyage Leader Heidi.

Det hele gikk fint, og jeg fikk plass om bord. Jeg dro om bord og ante virkelig ikke hva jeg gikk til. De fleste jeg nå har snakket med i etterkant, tror at det er de store tingene vi gjorde som betyr mest. Jeg mener det er alle de små. ­ De små tingene som å gå opp med ­kaffe til noen som står på utkikk, eller det å hjelpe en annen Windjammer ­ når han eller hun trenger hjelp.

Det er også surrealistisk for meg å tenke på at jeg kom hjem som et nytt menneske etter tokt. Jeg kan fortsatt ha problemer i livet, men jeg takler dem. Det har skuta og livet om bord lært meg.

Når du står der og fryser, du har fått ­ en del rasmuser over deg, og noen sier vi skal berge seil. Da har en lyst til å gi opp. Men så gjør en ikke det. En står på for laget sitt, og i etterkant gjør det til at du skjønner du klarer mer enn du tror.

Hjemme har jeg prøvd å gå til psykolog i årevis. Da drar jeg dit, også drar jeg hjem til samme situasjon. På skuta måtte jeg stå i situasjonen, og finne en metode ­ å takle det på. Det har for meg vært ­ avgjørende for å takle livet.

Det er snart et år siden jeg kom hjem fra Windjammer. Og jeg husker at i det jeg kom hjem så jeg på livet på en helt ny måte. Det å gå fra å ha selvmords­ tanker, høre stemmer, drive med selvskading, ha matproblemer og problemer med familien, til å komme hjem og faktisk føle at jeg har en bra psyke og takle de fleste utfordringer som kommer, er bare en så utrolig deilig følelse. Jeg har nå blitt en veldig god menneskekjenner, fått selvrespekt, og har bedre selvtillit.

Det er mange mennesker om bord jeg gjerne vil takke. Bengt – Han ga meg en farsrolle jeg aldri før hadde hatt. Bare jeg tenker på det blir jeg rørt. Den kjærligheten han hadde for oss er spesiell.

Han bare var der, og det var nok. ­ Ella og Fredrik, de var der både når jeg trengte å bli pusha, og når jeg trengte ­ å le. De og mange andre på båten ­ gjorde store inntrykk.

Foruten om å bedre psyken fikk jeg også en god venninne på toktet. Vi møttes, hun kommenterte mine musefletter, og jeg hennes, og siden har vi hengt sammen som erteris. Hun er nå en ­av mine nærmeste venner, og vi planlegger å flytte til samme by. Kursen er lagt, og jeg drømmer nå om å bli ambulanse­ arbeider. Denne inspirasjonen fikk jeg også på skuta. I og med at vi hadde kurs og oppgaver ombord rettet mot helse.

Et Windjammertokt var det eneste jeg trengte – Det går ikke en dag uten at jeg er takknemlig.

47

Foto: Siri Elvsborg

W I N D JA M M E R HAR G J O RT ­­M EG M E R S E LVS TE N D I G­ Navn: Moses Jallow Alder: 18 år Bor: Sandefjord Gjør nå: Går på bygglinje og jobber ­ i matbutikk Det var skolen som informerte om Windjammerprosjektet. Jeg tenkte dette var en fin mulighet til å lære nye ting. Jeg lærte blant annet alt fra at det ikke kalles gulv, men dekk på en skute, til det å bli mer selvstendig.

For å være med på Windjammer måtte jeg gjennom en intervjuprosess. Der fortalte jeg at jeg er en person som liker å være selvstendig og prate med folk.

Jeg er veldig opptatt av hvordan folk har det, og liker å høre om tanker og følelser til de rundt meg. Samtidig ble det slik på selve toktet at det av og til kunne bli litt for mye folk. En har ikke

48

noe sted å gjemme seg, å slappe av på båten, slik en har på land. I starten av toktet opplevde vi noen konflikter, men etter at vi satte oss ned og snakket sammen fant vi ut at vi faktisk var en bra gjeng, så lenge vi samarbeida og hjalp hverandre. En må være selvstendig nok til å stå i seg og sitt, men også være hjelpsom mot andre. Så lenge du er deg selv, kommer du langt.

Mine mål for fremtiden er nettopp dette, å være meg selv, og ta utdanning som tømrer. I dag går jeg fortsatt på bygglinje, og drømmer om å bygge hus og leiligheter. Årsaken til at jeg ønsker

­ ette er fordi jeg liker å jobbe med d hendene. Da jeg var på skuta ble jeg også inspirert av det å være tømmermann. Men siden jeg er alt for glad i ­ familie og venner her hjemme, tror jeg det for meg ville blitt vanskelig å være så lenge borte. Jeg tar likevel med meg all lærdom ­videre i livet. Det å lære om brasing, bestikk, dekk, banjer og alle disse ­maritime utrykkene er noe som for meg nå ligger veldig naturlig. Men det viktigste av alt – jeg lærte at jeg står støtt i meg selv – som det selvstendige individet jeg er.

Foto: Christiane Engen

«N U P EI SA V I PÅ » Navn: Johanne Antonsen Alder: 19 år Bosted: Vesterålen Yrke: Tar opp fag, samt har ­ to deltidsjobber.

Jeg føler på mye press i dagens ­ samfunn angående det å vite hvem en er og hva en skal bli. Det går kanskje ikke en dag uten at den tematikken blir nevnt. Jeg har hele tiden visst ­ hva jeg ønsket å jobbe med, men Windjammer ga meg et spark bak ­ til å tenke langsiktig, og nå tenker ­ jeg bare «Nu peisa vi på».

Jeg har alltid vært glad i å prøve nye ting, men det å mønstre på Christian Radich var på mange måter utfordrende. Mest fordi alt var så nytt. Bare det å ta fly alene fra Evenes var for meg nytt. Men ved å gjøre slik ting, så ser en at en klarer.

Vi kom om bord, spente som vi var. ­Og opplevelsene sto i kø. Og skal jeg si deg en ting? Det å se på stjerner fra dekk når du ligger der med dine Windjammer­ venner, er noe helt annet enn å se stjerne­­ himmelen fra land. Du får tid til å fokusere.

Fokusere på deg selv, og de rundt deg uten forstyrrelser. Jeg opplevde også en enorm trygghet i det å føle på at det var flere som meg. Flere som hadde historier, og vi delte gjerne oss imellom i det vi både jobbet og så på stjernene.

Som jeg nevnte tidligere, har jeg alltid visst hva jeg ønsket å jobbe med. Jeg har alltid villet bli barnevernspedagog. Dette fordi jeg ønsker å jobbe med ungdom.

Jeg har i tillegg egen personlig erfaring, som jeg tenker kommer godt med. Når jeg var på Christian R ­ adich fikk jeg litt lyst til å være på skoleskip, men jeg tenkte at jeg nå måtte tenke mer langsiktig. Hva var det jeg egentlig ville? Jeg ville fortsatt bli barnevernspedagog. Derfor tar jeg nå opp fag og har deltidsjobber. Plana videre er å jobbe noen år, tjene litt penger, ta lappen og gå på universitet. Jeg tror ikke det hadde vært bortkastet med et år om bord på skoleskip. Du vet, jeg snakker daglig om livet om bord på skuta. Det gjør noe med deg å ha vært med på en sånn opplevelse.

49

D E FRIVI LLI G E SO M FRIVI LLI G ­ FI K K J EG TA D E L I ­ E N FA M I LI E FØ LE L S E Mitt navn er Svein Inge Skaug, ­ og jeg har jobbet som frivillig på Windjammertokt. Et slikt tokt kan beskrives med følelsen av ­ frihet, stolthet, mestring, og sist, men ikke minst en familiefølelse.

Fire ukers tokt med Christian Radich er en opplevelse for livet. Det unike med det å være frivillig på Windjammer, er at man blir utfordret på oppgaver som man ikke ante eksisterte.

Følelsen av mestring ved å være en av mange, som sammen med våre dyktige vaktlags-ledere, skal holde en flott seilskute i drift, underveis til spennende steder, dag som natt.

Følelsen av frihet, når skutas stump og stag-seil holder skuta stødig i kulingen og man har klatret opp til merse-råen, midt på natta, med stjernene og månen mye nærmere og klarere enn noen gang tidligere.

Følelsen av stolthet over jentene på­ laget mitt, når jeg ser to av de stille, snille og litt sjenerte jentene jobbe ute på råen, mens jeg selv synes jeg har det greit nok nær masta. Følelsen av stolthet over de tøffe gutta ute på nokken, som finner fram det beste i seg selv og oppmuntrer og støtter både jentene og meg. Følelsen av trygghet med de unge og flinke dekks-frivillige og vaktlags-­ lederne ved siden av meg på råen og på dekket under meg.

Min største mestringsfølelse var likevel opplevelsen av å se forandringen på ungdommene og vite at mine med-­ frivillige og jeg kanskje hadde bidratt med noe selv. Forandringen fra å se noen av ungdommene møte opp med bøyd hode og hetta på genseren som beskyttelse mot verden, til å vokse seg inn i en helt annen rolle. En rolle der de faktisk tok ansvar for sine medseilere

50

og tok fram evnen til å ha omsorg for andre. Jeg tror også at de begynte å like seg selv mer og mer etter hvert som ­tiden gikk.

Som frivillig fikk jeg ta del i den familie-­ følelsen som etter kort tid oppsto i vaktlaget, der min rolle var på bestefar nivå. En av de stilleste jentene kommer bort til meg på banjer en dag og spør forsiktig: «Svein, vil du høre meg synge?»

Jeg får låne en av hennes øre plugger og hører en klokkeklar røst som synger «Jolene». Det var ikke Dolly Parton jeg hørte, men det var ikke langt unna. Vi ble enige om at hun måtte la de andre på skuta høre henne synge, dersom hun på et eller annet tidspunkt skulle våge det. Siste dagen på skuta, i for­ piggen, hører jeg gitarspill og sang. ­ Det var øving til kveldens fremføring

under banjer - middagen! To av de ­stilleste jentene på «sovesal 1» (ref. ­ Lillebjørn Nilsen) fremførte «Jolene» ­ for alle på skuta, med solosang, gitar, sjarm og stil. En finger eller to måtte ­ innom øyekroken på flere da, inkludert meg selv.

Når man har vært på et 4-ukers tokt med Christian Radich føles det godt ­ å komme hjem til familie og venner, samtidig som man savner livet om bord og vaktlags-familien der.

For noen av Windjammerne kan det nok føles litt ekstra tungt at turen er over og at ingen purrer de til mønstring lenger.

Uten nøling vil jeg anbefale Windjammer­ tokt til andre som liker utfordringer og som føler seg vel sammen med ungdommer. Et Windjammer-tokt med Christian Radich vil bli husket for alltid!

Foto: KIne-Alice Singdahl-Larsen

M I N P E N S J O N I S TJ O B B ­ – W I N D JA M M E R Mitt navn er Mari Baalsrud, og jeg har vært frivillig om bord på Windjammertokt hele fire ganger.

Jeg føler meg så utrolig heldig som har funnet en pensjonistjobb som er mer meningsfull e­ nn de fleste jobber jeg har hatt i et langt yrkesliv.

Før lo jeg da mannen min snakket om at han savnet båten han jobbet på. Det var jo bare en haug med stål, tenkte jeg. Nå skjønner jeg lengselen han har.

For skuter i stål er mer enn bare stål.

Nå sitter vi der og lengter etter hver vår båt – Jeg lengter etter Christian Radich.

Det at jeg havnet inn i Windjammer­ prosjektet var helt tilfeldig. Jeg hadde en venninne som meldte meg på før hun en gang hadde snakket med meg.

Den dag i dag er jeg utrolig takknemlig for nettopp dette. Det har gitt meg stor lykke i livet å enda kunne oppleve at jeg lærer så mye, både om meg selv og om andre – og at jeg kan være til hjelp og støtte for noen som trenger det.

Jeg vil gjerne kalle dette magi. Og noe av magien tror jeg kommer av at vi alle er i samme båt. Ikke bare bokstavelig, men også mentalt. At en føler en møter mange i samme situasjon, og at en kan lene seg på hverandre. Som frivillig er det også helt avgjørende for meg at ­ j­­eg har noen å støtte meg på, samt ventilere til når en har behov for det. ­ Å ha en god frivilliggruppe betyr alt, ­ og er noe jeg syns Christian Radich ­ har fått til. Jo mer variasjon i gruppa, ­ jo bedre. Da tenker jeg på kjønn, alder og erfaring som faktorer.

Om bord har jeg møtt mange ungdommer, og jeg har hatt til gode å møte noen som sier de angrer. Så klart er det noen som ønsker å reise hjem i løpet av toktet, men når de endelig kommer i land er de strålende fornøyd. Spying og sjøsyke forsvinner litt i all moroa.

Moro har det vært for meg også, men som frivillig må en huske at dette er en jobb og ikke en ferie.

spyrenna. Da lurer jeg av og til litt på hva det er som er så stas med Christian Radich, men når sola igjen skinner, gir alt mening.

Innimellom er det tungt og slitsomt både mentalt og fysisk, og jeg har ­ tilbrakt noen timer i den berømte ­

51

O PPFØ LG I N GSTJ EN ESTEN I bunn er jeg utdannet og har jobbet mange år som allmennlærer og har opplevd at vi har laget oss et så kompleks samfunn, at det ikke er rom for ­ å tenke seg om, eller å forstå seg selv.

Dette er det da også mange ungdommer som sliter med. En enkel skilsmisse kan være nok for en i niende klasse til at karakterene stuper. I en slik alder hvor du prøver å finne deg selv, kan en slik hendelse endre alt, og ungdommen har kanskje ikke rom for å ta seg inn igjen. Slik og mange andre situasjoner og hendelser skaper utenforskap, og problemer.

Gaute Svindland , OT-koordinator.

Oppfølgingstjenesten Rogaland Du vet du jobber med et bra prosjekt når noe uforutsett kan skje, og Windjammer håndterer det på en profesjonell måte fra start til slutt. Det er nok noe av det vi setter størst pris på med det å samarbeide med Windjammer.

Det skaper en enorm trygghet for oss.

Når jeg sier oss, refererer jeg til Oppfølgingstjenesten i Rogaland. Oppfølgings­ tjenesten er en tjeneste for å hjelpe ung­ dom mellom 15-24 år med ungdomsrett, og som ikke er i videregående opp­ læring. Hvor målet deres er å bidra til økt kompetanse, gjennom tilbud i regi av videregående opplæring eller tilbud fra andre instanser.

Vi i oppfølgingstjenesten har sett problemene, men har manglet tiltakene.

Da Windjammer kom opp som en anbefaling fra andre fylker var vi raskt ute med å se på dette som et mulig tiltak­ i vårt arbeid. Nå er vi i gang med tredje tokt. Det mest tidsriktige toktet i og med at de kommer hjem rett før søknadsfristen til videregående utdanning som er 1.mars. Det at Windjammer-prosjektet har såpass mye fokus på videre utdanning er også en av grunnene til at vi samarbeider med dem. Det finnes nok av folk som har en seilbåt og skal redde verden. Men her kreves det både profesjonalitet og kompetanse i alle ledd.

Som jeg sa innledningsvis handler det mye om at vi samarbeidspartnerne også skal føle oss trygge på at vi jobber mot samme mål, og at alle ting vi ikke kunne forutse blir håndtert på en god måte.

For verken vi i oppfølgingstjenesten eller

folk på Christian Radich har fantasi nok til å forutse alle mulige hendelser og ­ situasjoner som kan oppstå.

En annen ting jeg har lyst til å tilføye ­ er graden av variasjon over hva ungdommene kan drive med om bord.

Her representerer de en rekke studieretninger, alt fra mekanisk, maritimt, matfag mm. Hadde det kun vært snakk om maritim retning hadde ikke dette vært like aktuelt for oss å jobbe med.

Selv om mange etter endt tokt ønsker å gå den veien.

Jeg husker godt ei lita jente med dårlig fysikk som ønsket å bli matros. Hun ble sendt på tokt. Og da hun kom hjem etter x-antall dager i spyrenna og fortsatt ville bli matros, skjønner vi i oppfølgings­ tjenesten at det ligger en sterk motivasjon bak.

Det starter med motivasjon, som igjen fører til at vi har noe å jobbe med. Effekten av et slikt prosjekt må sees over lang tid. Ifølge meg, kanskje tiår. Men det gjelder å så et frø. For meg som koordinator og som jobber med dette kan det være enkle ting som gjør at jeg får trua på at dette har effekter. Det at jeg ser at en av Windjammerungdommene deler en spekkhuggervideo hvor de roper av glede i bakgrunnen, er noe som fører til at jeg tenker - Nå lever de ikke bare, de føler at de lever.

Foto: Ida Marie Heggem

ØKO N O MI W I N D J AM M ER 2 0 21 I 2021 har vi gjennomført 4 programmer med til sammen 154 deltakere. Disse fordeler seg på Vestfold og Telemark, Viken (Buskerud), Innlandet, Rogaland, Agder, Nordland og Troms og Finnmark.

Kostnadene i 2021 fordelt per program er høyere enn vi forventer i fremtiden. Dette skyldes delvis ekstrakostnader knyttet til bruk av hotell for samlinger før og etter tokt på grunn av covid. Vi vil også oppnå mer rasjonell drift med flere programmer per år og en bedre organisering.

Finansieringer/inntekter kommer fra følgende kilder: Inntekter offentlige innkjøp Diverse private støttespiller (Windjammer.Lauget) SUM støtte/finansiering

kr kr kr

1 129 347 7 673 000 8 802 347

Faktiske utgifter 154 deltakere Innkjøp on- og offboarding Reisekostnader til og fra skuta for deltakere og frivillige Klær til deltakerne Diverse aktiviteter Lønn Voyage Leader Oppfølging psykisk helse/covid tester NTNU Forskning SUM kostnader Windjammer 2021

kr kr kr kr kr kr kr kr

2 263 207 563 436 146 163 209 985 492 000 77 729 500 000 4 252 519

Tilskudd drift og vedlikehold

kr

4 549 828

Oslo, 31.12. 2021

_________________________________________ Vidar Pederstad

Direktør Stiftelsen Christian Radich

55

«For meg handlet Windjammer om å finne tilbake til selvtilliten, gjøre noe som var vanskelig, men overkommelig. Det var akkurat den kickstarten jeg trengte for å komme meg videre!»

W I N DJA MME R-DE LTA K E R

Foto: Heidi Ellefsen

Windjammer i nøkkeltall 2019

2020

2021

2022

2023

2

3

4

5

6

Pris per deltaker

50 000

60 000

60 000

75 000

80 000

Antall deltakere

52

100

154

200

240

Inntekter

2 558 735

5 955 868

8 802 347

15 000 000

21 600 000

Bidrag drift skuta

1 560 000

4 021 697

4 549 828

8 900 000

15 480 000

Andel off. ­finansiering

31 %

12 %

14 %

20 %

40 %

Andel privat ­ finansiering

69 %

88 %

86 %

80 %

60 %

Antall tokt

56

WI N DJAM M ER L AUG E T Vårt klare mål er at det offentlige skal finansiere en betydelig del av deltakerne på Windjammer. I 2020 og 2021 har det offentlige finansiert henholdsvis 12% og 14% av d ­ eltakerne.

Målet for 2022 er 20%. Det er ikke nødvendigvis et mål at det offentlige s­ kal finansiere 100% og vi vil derfor jobbe med å videreutvikle Windjammer Lauget ­i årene som kommer.

Vårt mål er at Windjammer Lauget skal sikre finansiering ­av minst 150 ungdommer ­ (kr. 11,5 mill.) per år.

En støtte til en Windjammer vil bidra til å spare samfunnet ­for kr 800 000,- årlig ­ per deltaker som kommer i aktivitet ­etter gjennomført program. * *Kilde: DNV GL rapport (2017). Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektene ­ i kronprinsparets fond.

W INDJA MMER L AUGET Bekreftet finansiering (status per 31.12.2022)

Antall WJ program Pris per deltaker Antall deltakere per pr.

SUM Deltakere Budsjetterte inntekter %-vis offentlig finansiering Forventet offentlig finansiering SUM faktisk bidrag – Private støttespillere Sparebankstiftelsen DNB Bergesen Stiftelsen Eckbos Legat Leif Høegh stiftelsen Sparebank 1 Stiftelsen Nord A Wilhelmsen Foundation AS Thor Dahl Stiftelsen Det Norske Veritas Klaveness Marine Skuld Fred Olsen Hans Herman Horn Stiftelse Høyres 60-års gave til Erna Solberg Stiftelsen DAM Personlige Faddere Anders Mjaaland SUM FINANSIERING Ny finansiering/manglende finansiering

2021 4 60 000 40 160 9 600 000 14 % 1 355 000

2022 5 75 000 40 200 15 000 000 20 % 3 000 000

7 670 000 3 500 000 100 000 500 000 500 000 300 000 500 000 50 000 1 000 000 200 000 300 000 320 000

11 420 000 5 000 000 100 000 500 000 500 000 0 1 500 000 50 000 1 000 000 200 000 300 000 420 000 500 000

350 000 1 300 000 50 000 9 025 000 -575 000

50 000 14 420 000 -580 000

Foto: Jarlfryd Hennie Konstanse Sletvold

VE I EN VI D ERE Planen for 2022–2024 er å gjennomføre inntil 6 programmer per år. Det betyr opptil 300 ungdommer som får tilbudet.

2 av disse programmene, det siste om våren og det første om høsten, vil foregå i sin helhet i Norge. De fire andre vil foregå mellom Norge og Las Palmas. ­­ Vi synes det er ekstra stas når programmene starter og/eller avsluttes ­ i Oslo, vår flotte hjemmehavn.

Vi jobber med å utvikle Windjammer Lauget med flere støttespiller og utvikle nye måter å bidra til å redusere utenforskap. Vi ønsker å få med sel­ skaper som ikke bare bidrar finansielt, men som også bidrar med praksisplasser som kan gi en Windjammerrne en mulighet til å få jobberfaring og innhold på sin CV. Praksisplasser er en av flere aktiviteter vi ser for oss i en Windjammer

oppfølgingsmodul som har arbeid­s­­ tittelen «Veien videre». Vi ser også for oss personlig oppfølging og veiledning, og hjelp til å fremskaffe plass og finansiering av ulike skoletilbud.

59

STØT TES PI LLERN E Foto: Joachim Silkebækken

Det er utbyttet fra disse aksjene som deles ut til gode formål, blant annet til prosjekter som Windjammer. Vi mottar flere tusen søknader hvert år. Vår målgruppe er barn og unge og tiltakene vi støtter handler først og fremst om ­ å skape engasjement, deltagelse og ­ tilhørighet for denne gruppen. Vi har også en satsning som skal bidra til økt livsmestring for barn og unge med mål om å hindre utenforskap.

Problematikken relatert til utenforskap er kompleks. Ved å være en støttespiller for prosjekter som Windjammer, er vi med på å gi unge mennesker en ny start.

Hver av ungdommene som blir med på Windjammer får en ny mulighet, noe som også kan representere store besparelser for samfunnet. Men del­ takelsen er først og fremst meningsfull og verdifull for hver enkelt av dem, og deres familie.

Første tildeling til Christian Radich gjorde vi allerede i 2018. Fra begynnelsen har vi hatt en god dialog med de som jobber i stiftelsen Christian Radich og med Windjammer, og vi er veldig imponert over den jobben de gjør og hva de har oppnådd.

S PA R E BA N K S TI F TE L S E N D N B Anne Beth Steinsland Senior rådgiver i Sparebankstiftelsen DNB Det er både skremmende og oppløftende å se at så lite kan bety så mye.

Utenforskap er en stor samfunns­ utfordring, men er først og fremst ­ en ulykke for den det gjelder og for de nærmeste.

60

Sparebankstiftelsen DNB deler ut betydelige midler til mange ulike prosjekter, og er opptatt av å måle effekten av tildelingene våre for å sikre at de kommer mest mulig til nytte. Å måle suksess av slike prosjekt som Windjammer er ikke enkelt, men over tid har vi sett at dette har gitt resultater på ulike plan. Stiftelsen eier ca. 8,4 prosent av aksjene i DNB.

Et godt samarbeid og en god idé er ­ i seg selv ikke nok til at vi som støttespillere kan være sikre på at dette er et bra prosjekt. I begynnelsen var vi usikre på om noen få uker til sjøs kunne ha særlig effekt på et så komplekst samfunnsproblem. Tildelingen i 2018 ble derfor gitt for å gjennomføre pilot­ prosjektet Voyage 1 og 2. Senere tildelte vi ytterligere 1,3 millioner kroner, som blant annet skulle brukes til å dokumentere resultater og effekten av ­prosjektet. Den største tildelingen til Windjammer kom i 2020. Da tildelte ­ vi 8 millioner kroner slik at flere ungdommer kunne være med på Windjammer-tokt. I senere tid opplever vi at Windjammer leverer gode resultater.

Det er veldig tilfredsstillende. Windjammer er et viktig prosjekt for ungdommene, men det er også viktig for oss i Sparebankstiftelsen DNB.

Da vi fikk høre om Windjammer tenkte vi at dette falt inn under vårt formål, ­siden det både omfavner det maritime og det at ungdommer får muligheten ­til å komme inn i et utdanningsløp.­I tillegg holder både vi og skuta til i Oslo, så vi har jo så klart forhold til ­skipet. D ­­ et at vi i tillegg har fått et godt forhold til Vidar Pederstad, er noe som har gjort oss enda mer trygge på at dette er et bra prosjekt. Vi ser på han som en dyktig person, og han kommer gjerne innom hvis vi ønsker informasjon.

Vi har på bakgrunn av dette valgt å gi ­sjømannprisen til skuta i 2021 – Sjømanns­ prisens formål er å støtte den norske sjømannsstand. Prisen deles ut til den eller de som i særlig grad har gjort en innsats for norske sjøfolk og sjømannsstanden. ­ I tillegg har vi valgt å gi 1.500.000 kr hvert år i tre år fremover, som skal være øremerket Windjammerprosjektet.

Personlig syns jeg dette med utenforskap virker som et større problem nå enn da jeg var i utdanningsløpet. Jeg tror konkurransen er hard, og det skal litt til for ­ å hevde seg. Før hadde en også mulig­ heten til å stikke til sjøs, om en trengte det for å få en ny retning. I dag er det ikke så mange slike muligheter, derfor syns jeg Windjammer er et nødvendig prosjekt, slik at vi fanger opp folk som kanskje ellers ikke blir fanget opp. Ser vi at støtten vi gir, gir en tenkt effekt, ser ­ vi ikke bort i fra å støtte prosjektet også videre.

A .W I LH E LM S E N FOU N DATI O N Tom Furulund Styreformann Ved å gi sjømannsprisen og en treårig støtte, har vi virkelig troa på Christian Radich og deres arbeid med Windjammer. Det er faktisk dette prosjektet som har fått vår største pengemessige støtte. Så det sier litt.

Wilhelmsen Foundation ble grunnlagt­ i 1999 til minne om Awilhelmsen-gruppens grunnlegger Anders Wilhelmsen og hans hustru Aslaug Wilhelmsen.

Stiftelsen ble opprettet av deres sønner Gjert og Arne Wilhelmsen. Sønnene, Gjert og Arne, ønsket at stiftelses formålet hadde bakgrunn i deres foreldres interesser for det maritime miljø og betydningen av utdannelse.

61

S TI F TE L S E N D E T N O R S K E V E R ITA S Torolf Aadnesen Direktør Når vi først skal bruke midler på ­ noe, kan det vel ikke være noe som ­ er mer riktig enn å bruke dem på å ­ få ungdommer tilbake på rett kjøl. ­ Vi er i­mponert over hva Windjammer­­ programmet har oppnådd, og vi er stolte over at vi har bidratt økonomisk

til å nå disse flotte resultatene.

Stiftelsen Det Norske Veritas har siden 1864 arbeidet for sikring av liv og verdier.

Datterselskapet DNV har 12000 ansatte i ca. 100 land og arbeider med kvalitet­ s­ikring innenfor mange industrier. ­­ Det startet imidlertid med behovet ­ for trygge norske skip. Og klassifikasjon av skip og flytende installasjoner representerer fortsatt nesten 40 % av den totale virksomheten.

Stiftelsen Det Norske Veritas har støttet Windjammer fra starten i 2018, og startet med å gi en årlig støtte på 250 000 kr i 2018 og 2019. For avtaleperioden 2020 til 2022, øket vi den årlige støtten til en million kroner. I 2018 var Windjammer­ prosjektet som en interessant ide, men nå kan de vise til mange gode resultater.

Det er et utmerket utgangspunkt når ­ vi skal bli enige om en ny avtaleperiode fra 2023.

Stiftelsen Det Norske Veritas har ingen eiere og alt overskudd brukes til videreutvikling av tjenester og økt aktivitet for å sikre liv, verdier og miljø til lands og til havs. Utenfor vår egen virksomhet, så er det ikke så mange prosjekter vi støtter. Vi har gjennom årene støttet enkelte kulturinstitusjoner, men vi føler at Windjammerprosjektet er nærmere kjernen i det vi driver med. Windjammer viser de historiske linjene til den norske maritime kulturen ved at det er aktivitet ombord i seilskuta Christian Radich, men fremfor alt så har prosjektet vist imponerende resultater i å bringe selvtillit, mestringsfølelse og fremtidstro tilbake hos ungdom som enten har, ­ eller står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsliv.

Det er styret i Stiftelsen Det Norske ­ Veritas som beslutter denne type støtte, og i tillegg til løpende rapportering fra administrasjonen, så har styret møtt Windjammere som forteller hvor mye et slikt tokt har betydd for dem. Vi er imponert over antallet ungdommer som Windjammerprosjektet har fått tilbake til et sunt livsløp, og vi er stolte over at vi har bidratt økonomisk til realiseringen av disse flotte resultatene.

Foto: Marianne Lind, Lindphoto

S KU LD Ståle Hansen Administrerende Direktør Det å støtte Windjammerprosjektet går i kjernen av vårt samfunnsoppdrag; å beskytte mennesker til havs.

Og med økt utenforskap i samfunnet er dette prosjektet viktigere enn noen gang.

Skuld er et verdensledende sjøforsik­ ringsselskap basert i Oslo. Med våre ­ 10 kontorer sentralt plassert i de største shipping lokasjonene i verden har vi ­siden 1897 fulgt den industrielle utviklingen og den økende globaliseringen.

Norge har en sterk maritim historie ­fordi vi hadde mange redere som satset ut i verden, og på det grunnlaget trengte en sterk samarbeidspartner på forsikringer. I dag forsikrer Skuld en bred portefølje som dekker alt fra store tankskip, cruiseskip, rigger og havbasert fornybar industri, til mindre fartøyer ­ og ferger. Men det hele startet med å forsikre norske seilskip. Det ble da tidlig veldig naturlig for oss å støtte Christian Radich og Windjammer.

Utenforskap kan sees på mange vis, og med økt skjermbruk og pandemi ­ og mindre fysisk kontakt mellom unge mennesker vil jeg være redd for at vi ­ i fremtiden også kan bli vitne til mer utenforskap.

Hovedårsakene til at vi ønsker å støtte Windjammer er dels fordi vi føler et sterkt eierskap til Christian Radich, men også fordi det er viktig å gi tilbake til samfunnet. Når vi i tillegg får høre mange sterke historier fra ungdommene, og hvor mye dette har påvirket og hjulpet dem, så treffer dette oss midt i hjertet.

Vi har derfor valgt å gå inn og støtte på ulike vis. Vi dekker fullt ut ansvarsforsikringen, og er også med og dekker kaskoforsikringen på skipet. I tillegg til dette støtter vi direkte med egne midler til Windjammerprosjektet.

Vi forstår at Windjammerprosjektet også har blitt preget av pandemien og har påvirket prosjektet slik at ikke alle aktiviteter har gått som planlagt. I Skuld er vi imponert over jobben som er lagt ned av folkene i Christian Radich i denne perioden.

På tross av utfordringer fortsetter det gode samarbeidet. Dette fordi vi er opptatt av langsiktig innsats og arbeid.

Vi har selv kunder og samarbeidspartnere som i enkelte tilfeller spenner over flere generasjoner. Et langsiktig perspektiv, også i dette prosjektet, er noe vi i Skuld ser på som vesentlig for å lykkes.

Foto: Torstein Syvertsen

WINDJAMMER FORSKNINGSPROSJEKT Et forskningsprosjekt i samarbeid med NTNU i Gjøvik for å vurdere effekten av tiltaket Windjammer: Et livsmestringsprogram og avklaringstiltak for unge mellom 16 – 25 som lever i utenforskap.

Studiet er et samarbeid mellom ­ Stiftelsen Christian Radich (v/ Prosjekt­ leder for Windjammer-programmet, Siri Elvsborg), NTNU i Gjøvik (v/Gunvor Marie Dyrdal, Ph.D.) og fylkeskommunale OT / NAV og Alluvio (v / Synne Rønning). Gunvor Marie Dyrdal er ­prosjektleder for studiet mens Siri ­Elvsborg er ansvarlig for Windjammer-­ programmet, dets innhold, mannskap og frivillige, kontakt med OT og rekruttering av deltakere til programmet.

Å komme ut av utenforskap og tilbake ­ i aktivitet er viktig, både for enkelt­ individet og familien, men det vil også bidra til en betydelig besparelse for samfunnsøkonomien. Mer konkret ­ er formålet med studien å vurdere­ hva slags effekt programmet har, og ­ vi samler inn data ved rekruttering / on-boarding (før seilas med Christian Radich), ved off-boarding (etter endt seilas) og 3, 6 og 12 måneder etter endt seilas.

Prosjektet benytter hovedsakelig kvantitative spørreskjemadata for å vurdere tiltaket, og vil innhente data fra både veileder ved NAV / OT, fra omsorgs­ personer, fra frivillige som jobber med ungdommene på tokt og fra de unge selv. Data vil samles inn før deltakelse ­ i programmet, underveis og etter programmet avsluttes. I tillegg vil vi evaluere langtidseffekter ved å samle inn data 3, 6 og 12 måneder etter gjennomført program.

Godkjenninger og prosjektperiode:

Forskningsspørsmål

Prosjektet er godkjent både av REK (Regional Etisk Komite) og NSD (Norsk senter for forskningsdata). Prosjekt­ perioden vil være fra februar 2021 og ­ ut 2025, og vi forventer å samle inn data fra 600 Windjammer-deltakere.

Vi ønsker svar på om deltakerne i Windjammer opplever at de styrkes langs ulike livsmestringsdimensjoner, blant annet personlige egenskaper, ­ sosial og faglig kompetanse, opplevelse av mestring, motivasjon og fremtidstro.

Forskningsprosjektet undersøker om og hvordan ungdommenes opplevelse av fysisk og psykisk helse endres gjennom deltakelse i programmet samt om de opplever seg som bedre rustet til å ta selvstendige valg etter gjennomført program.

Forskningsspørsmålene omfatter: • I hvilken grad deltakernes evne til ­ å stå i utdanning, praksis eller jobb øker etter deltakelse i programmet • I hvilken grad deltakernes bevissthet rundt og evne til å ta tak i egen ­ psykisk eller fysisk helse endres ­ etter deltakelse • I hvor stor grad deltakerne er bevisste sin egen arbeids- og læringsevne • I hvilken grad deltakerne har deltatt på daglige rutiner / workshops / daglige vakter om bord på skuta gjennom toktet

Formål Formålet med prosjektet er å vurdere effekten av livsmestrings- og avklaringsprogrammet Windjammer for unge i alderen 16 – 25 år som av ulike grunner lever i utenforskap.

Datainnsamlingspunkter:

Screening:

inklusjons- ­ og eksklusjons kriterier

64

T1 (nullpunkt)

Før ­ Windjammer­ -tokt

T2

Etter Windjammer-­ tokt

T3

3 måneder ­ etter endt ­ tokt

T4

6 måneder etter endt ­ tokt

T5

12 måneder etter endt ­ tokt

Foto: Heidi Ellefsen