2 minute read

Christian Radich har gitt lærlingen Lars Kristian en totalforandring i livet

Tidligere har Lars Kristian, 25 år og fra Lier prøvd seg på videregående hele tre ganger. I en periode da kroppen ikke spilte på lag, samt at valgmuligheten var så mange at han ble lammet bare ved tanken på å skulle velge, ble han hanket inn av Windjammerprogrammet på Radich.

Tanken på igjen å sette seg ned på skolebenken satt langt inne. Han hadde aldri vært særlig skoleinteressert, og lurte på hvor han kunne jobbe seg oppover, og lære ting mer på en praktisk måte. I 2006 hadde han sett Radich på Tall Ship Races i Fredrikstad, og tanken hadde vel streifa han at det hadde vært kult å jobbe på en sånn skute, men hvordan i alle dager kommer man seg dit, tenkte Lars Kristian i sitt stille sinn.

Det gikk noen år, hele 14 faktisk, før han selv sto på beina om bord på skuta for å være Windjammer. I løpet av hans tokt fikk han prøve seg på styrmannsworkshop. Overstyrmann den gang, Daniel Ingebretsen fortalte at det kunne åpne seg en mulighet for å bli matroslærling om bord. Juni 2021 starter Lars Kristian som matroslærling. Ifølge han selv var det en stor overgang å jobbe så lange og mange dager i strekk, men han startet på verft, og fikk tilpasset litt kortere dager og uker i starten, noe Lars Kristian syns var fint.

«Det å få denne lærlingeplassen har vært med på å gjøre en totalforandring i livet mitt. Jeg har absolutt fått tilbake troa på meg selv, og følt på mestring. Det å se at jeg får til ting, og i tillegg at andre ser det, har vært fantastisk. Jeg har også lært at god arbeidsinnsats gir resultater, og at om en møter verden med en positiv innstilling, kommer man som regel godt ut av det», sier en fornøyd Lars Kristian.

Det er lett å høre at lærlingen stortrives om bord. Og det som skaper trivsel er den fine variasjonen på arbeidsoppgavene, samt samholdet mellom mannskapet. Alle dager er forskjellige, men det er spesielt en hendelse som Lars Kristian husker godt: Den første utenlandsturen med skuta, hvor første destinasjon var Bremerhaven var for han veldig minneverdig. Dette var hans første utenlandstur etter korona, og han tenkte: «Nå er jeg faktisk ute og reiser gjennom jobb, og i tillegg er dette skikkelig gøy. Det som også var gøy var å se det kulturelle miljøet med alle seilskutene i denne byen. Det å skjønne at det er et større miljø for slike ting som vi driver med på Radich.»

Når han skal tenke på fremtiden er den kortsiktige planen å bli ferdig som lærling på Radich. Han tenker videre at han helst kunne ønske seg jobb på Radich, eller en annen seilskute. Det er heller ikke utenkelig å sikte seg inn på styrmann ifølge han selv. Men han tar ting litt som det kommer. Å ta ting litt som de kommer gjør han også når han har fri.

This article is from: