«Vi utløser gode krefter» er visjonen til Sparebankstiftelsen

Det at Sparebankstiftelsen DNB ga 1,5 millioner til Windjammer i 2018 var viktig drahjelp til at prosjektet kunne starte. Over en kopp kaffe i Sparebankstiftelsens lokaler i Sentralen i Oslo sentrum, forteller administrerende direktør, André Støylen, om hvorfor de nettopp har valgt å støtte Windjammer.

– Ved å støtte Windjammer har vi kunnet bidra til å bygge videre på Christian Radichs tradisjon med å være et skoleskip. Vi synes det er et veldig godt initiativ.

30 prosent av elevene slutter før de er ferdige med videregående skole. Sparebankstiftelsen DNB har de siste årene støttet flere prosjekter som jobber med problematikken rundt unge som står utenfor arbeid eller skole.

Har god erfaring fra lignende prosjekter

Da Sparebankstiftelsen DNB i juli 2022 tildelte 345,3 millioner kroner fordelt på 492 store og små prosjekter, var det Windjammer ­programmet som fikk den høyeste tildelingen på 22,2 millioner kroner.

Støtten til Windjammer er altså langt høyere enn det som er normalen. Støylen forteller en av grunnene til at de har valgt å gå stå sterkt inn, er at de har god erfaring med å støtte lignende tiltak. To andre eksempler er Guttas campus og Opprop Tveten. Sistnevnte er et tilbud til elever på 9. trinn i Oslo som ikke trives og finner seg til rette på skolen. Opplegget går ut på at elevene får være en dag på Tveten gård i uka.

– Dersom en ser på hva det koster samfunnet at unge mennesker faller utenfor samfunnet og arbeidslivet, er egentlig ikke dette store beløp, sier Støylen.

Å flytte en ungdom fra et livsløp uten arbeid til et livsløp med arbeid i 35 år, gir en verdi på 13,9 millioner kroner, ifølge Vista Analyse.

Trenger fortsatt muligheten til å reise til sjøs Støylen mener det er utrolig viktig at det finnes alternativer for de som av ulike grunner ikke føler seg hjemme i vanlig skolesammenheng. Fjorårets tildeling skal gå til tokt i perioden 2023 til 2027.

– Det er ikke alle som passer inn i den offentlige skolen. De trenger alternative arenaer der de kan lære å utvikle seg og kjenne på mestring. Det «å reise til sjøs» har lenge vært en fin mulighet for mange. Nå er det få slike muligheter igjen, derfor tenker vi at det er så viktig at et tiltak som Windjammer finnes.

– Et par medarbeidere har vært med Christian Radich på tokt et par dager for å bli bedre kjent med Windjammer og de unge deltakerne. De var svært entusiastiske når de kommer tilbake, det er inspirerende å se, fortsetter Støylen.

Gir støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge

Overskriften på mye av det Sparebankstiftelsen DNB holder på med, er støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge under 25 år innen idrett, kultur og fritidsaktivitet. Hvert år søker rundt 5000 prosjekter om støtte fra stiftelsen, som ender opp med å bevilge til rundt 40 prosent av dem. De støtter prosjekter som skaper engasjement, involverer frivillige og gir et positivt bidrag til barn og unge.

Støylen forteller at de normalt ikke stiller krav til evaluering, men i 2020 ga de midler til evaluering av Windjammer. – Det er en stor tildeling og en høy stykkpris per person som får være med, så da er det fint å kunne dokumentere at det gir resultater. Vi har blant annet sett på hvor mange som er i jobb og utdanning to år etter at de har vært med i prosjektet. Her er resultatene gode.

I senter for historien

Nå skal André Støylen fortelle litt mer om Sparebankstiftelsen DNB, og begynner med å snakke om stedet hvor vi befinner oss; arrangementshuset Sentralen.

Det er barn og unge som er vårt kjerneområde. Men det hender også at vi støtter andre ting, som da vi bestemte oss for å bygge arrangementshuset Sentralen i det som tidligere var Christiania Sparebank.

Christiania Sparebank er Norges første sparebank opprettet allerede i 1822. Sparebankstiftelsen DNB markerte jubileet i fjor høst med å gi ut en bok som ser på fenomenet med sparebankenes tradisjon med å gi gaver til allmennyttige formål, slik de nå gjør med Windjammer.

På sitt beste kan en si at sparebankstiftelsene er som en sandkasse for å prøve ut ting, de kan være mye modigere enn staten når det gjelder å prøve ut nye initiativ. De bidrar til at samfunnet blir mer mangfoldig, sa forfatteren av boka, historiker Lars Fredrik Øksendal, under lanseringen i høst.

Støylen forteller at på 1800­tallet og utover 1900­tallet støttet sparebankstiftelsene det som vi i dag ser på som det offentliges kjerneoppgaver; alt fra krematorier til kloakksystemer og sykehus.

– Vi ser det ikke lenger som vår oppgave å finansiere offentlige oppgaver på denne måte. Men vår oppgave kan være å bidra med tiltak som det er vanskelig å få til innen et offentlig system.

Det mener han Windjammer er et godt eksempel på.

Eier 8 prosent av DNB

– kjøpte ei øy Sparebankstiftelsen DNB eier 8,5 prosent av aksjene i DNB og det er utbyt­ tet av disse aksjonene som brukes til å dele ut stipender. I fjor delte de ut 1 milliard til ulike prosjekter. Støylen poengterer at de er uavhengige av DNB, de driver med filantropi og ikke sponsing. Med andre ord så skal ikke det stiftelsen gir penger til fungere som en slags reklame for Norges største finanskonsern.

En fordel med å være organisert som en stiftelse, synes Støylen er at de kan svinge seg langt raskere rundt enn det det offentlige kan.

– I april i fjor kjøpte vi Langøya i Oslofjorden fra Cirkle K for sikre øya for allmenheten. Det er et eksempel som viser at vi har mulighet til å være fleksible og snu oss raskt rundt når markedet krever det.

Driften av øya vil skje i et samarbeid mellom DNT Oslo og Omegn og Oslofjordens Friluftsråd slik at øya skal kunne brukes til fritidsaktiviteter i generasjoner framover.

FAKTA : Hva er en sparebankstiftelse

Vi har 37 sparebankstiftelser i Norge. Kjernen i tradisjonen til norske sparebanker er selveid egenkapital uten eiere som forventer utbytte. De fleste sparebankstiftelsene er blitt til som et resultat av at egenkapitalen har måttet blitt plassert et sted ved fusjon. Forløperen til Sparebankstiftelsen DNB kom allerede i 2002, og er den desidert største. De fleste sparebankstiftelsene er fra etter 2009 da det kom en lovendring som gjorde det enklere å etablere de. I 2020 utgjorde tildelinger fra sparebanker og sparebankstiftelser 2,3 milliarder kroner.

Kilde: Sparebankforeningen.no og boka «Til allmenn nytte – om gaver, sparebanker og sparebankstiftelser gjennom 200 år»