4 minute read

Radich er for meg kreativt, sosialt, fritt, men trygt

Mina på 19 år er kokkelærlingom bord. Mina tok kontakt med Lærlingekompaniet og ville jobbe som kokkelærling på hotell. Litt senere sto hun på dekk hos Christian Radich med en covid­test i nesen og hilste på mannskapet. Når hun tenker tilbake på første dag ler hun.

«Jeg var så utrolig nervøs, at jeg ikke husker at jeg tok koronatest. Jeg har bare blitt gjenfortalt det i senere tid. Men ett år etter tenker jeg at all nervøsiteten var verdt det. Jeg stortrives om bord og har allerede begynt å grue meg til lærlingetiden er over»

Kokkelærling Mina har unnagjort et av to lærlingeår om bord. Det hun liker aller beste med å være lærling her er det sosiale, og den kreative friheten. Hun får ofte mulighet til å utfolde seg med egne ideer, og i motsetning til en restaurant med fast meny bestemmer byssedepartementet ganske fritt hva som skal serveres. Like fritt som menyen er også tilbakemeldingene. «Her får jeg direkte tilbakemeldinger fra kollegaene mine, både på godt og vondt. Hvilken annen restaurant blir du oppsøkt på fritiden og får ris og ros for det du gjør?» ler Mina.

Hun er tydelig på at det kollegiale betyr mye, og hun trives godt med sine kollegaer i byssa. Særlig Stuert Jens har lært henne mye, og selv mener hun at han er en god læremester med utrolig mye kunnskap. Kunnskapen er ofte lært bort sammen med en god historie. Noe en lærling sjeldent sier nei til.

Noe annet Mina ikke sier nei til er nye muligheter. Det å jobbe som lærling på Radich har for henne åpnet mange muligheter. Hun sier selv at det er noen yrkesretninger som hun nå ser på som hun tidligere ikke trodde var mulig for henne. Helst vil hun jobbe på seilskute, men sier ikke at skipskokk på andre båter, eller offshore er umulig. Likevel er hun litt bekymret for at forholdene ikke er like gode der som på Radich.

«Det var en som sa til meg at jeg hadde startet karrieren på topp, og at fra nå kom det bare til å gå nedover, av og til tenker jeg at det kan godt stemme, da jeg har det så fint her» avslutter Mina.

Tanken om å bli sjømann var ikke der

Emilio på 19 år er matroslærling om bord på Christian Radich. Det er overhode ingen selvfølge at det ble den retningen, i det han droppet ut av kokkeskolen for en stund tilbake. Det at han nå er matroslærling har gitt han mestringsoppleveler han sent vil glemme.

Han var en av de som var på Windjammertokt i 2020 da korona kom for fullt. Han var på det toktet hvor Christian Radich lå oppankret i Bunnefjorden, hvorpå folk lagde lysshow fra land. Det var verken koronatiden eller lysshowet som var grunnen til at Emilio nå har valgt en maritim retning. Det var rett og slett som han selv sier bare kjempekult å være og jobbe på et seilskip.

«Jeg lever jo i en Pirates Of The Caribbean­film, og er ikke det kult, så vet ikke jeg.»

Emilio vil også påpeke flere ting han liker med lærlingelivet sitt om bord. «Jeg får disiplin og rutiner på livet, jeg får gratis mat, og møter masse trivelige folk som ikke har et vondt bein i kroppen. Samt jeg får reise rundt og besøke de utroligste steder, og gjøre noe som få gjør.»

Det at Emilio nå stortrives som matroslærling lå ikke i kortene da han droppet ut av kokkeskolen. Tanken på å bli møbelsnekker lå der, men da hans OTP­kontakt foreslo Windjammer tenkte han hvorfor ikke. Men tanken om å bli sjømann var ikke der. Den kom etter at Windjammer toktet var ferdig.

«Jeg hadde vel ikke kontakt med Radich på to år etter Windjammertoktet mitt. Så tok jeg maritime fag på vgs. Ringte deretter driftssjef Daniel og spurte hva de så etter, og skrev søknad. Det var en lærlingeplass ledig, og vi var to søkere. Jeg hadde likevel troa på at jeg skulle få jobben, og sånn gikk det. Må ha troa» ler Emilio. Opplæringen på Radich er ifølge Emilio god, men læremetoden kan variere etter hvem som lærer fra seg. I følge han har alle sin egen læremetode. Det å lære begreper som bram, beslå, pøs osv. er for han enkelt, det som er vanskeligere er å lære å beslå seil i mye vind.

«Det ser lett ut for de som kan det skikkelig godt, men jeg trenger nok litt mer tid for å bli god.»

Og tid har Emilio, da han så vidt har begynt på sin lærlingereise som skal gå over to år. Dagene hans går med til å gå 8­12 vakten som inneholder håndtering av medseilere og windjammere, samt vedlikehold. Dekksbesetningen får også beskjed fra styrmann og båtsmann om hvilke seil som skal settes eller beslås og om det skal brases. Emilio liker alt seilarbeidet, men hans favorittaktivitet her i livet er å møte nye mennesker, og det får han om bord. Særlig en hendelse har satt seg skikkelig fast i hans første tid som lærling.

Det var et Windjammertokt høsten 2022. Han selv var lærling, hvorpå han jobbet for å få en windjammer opp i riggen. Denne windjammeren syns det var skummelt å gå over salingen, og skulle i hvertfall ikke høyere opp enn stumperåa. I tillegg var det også utfordrende å gå ned når en først hadde kommet litt i høyden. Slik gikk det de tre første ukene, men siste uka klarte Emilio å få denne personen helt opp til brammen.

«Det var mestring for han, men like mye mestring for meg. Det var virkelig en minneverdig opplevelse. Særlig når begrunnelsen hans for å gå høyere var fordi han sa jeg var den han stolte på om bord.» Avslutter Emilio.

Tonje Selvåg

This article is from: