Radich Logg 2021

Page 1

RADICHLOGG2021



IN N HO L D Driftsrapporten Takk til våre støttespillere Venneforeningen Gullnålen Økonomi Presentasjon av alle ansatte

4 7 8 10 11 12

Skutas historie Opplæringsplattform Lærlingene – veien videre Sea Norway Fjordturer og charter Vedlikehold

16 18 20 24 28 30

Windjammer Utfordringen Erfaringene Team Windjammer On- og offboarding Voyage 7–10 Vi er windjammere De frivillige Oppfølgingstjenesten Økonomi Windjammer Lauget Støttespillerne Forskningsprosjektet

36 37 38 40 41 42 47 50 52 55 58 60 64

Årsmelding 2021 Styrets årsberetning 2021 Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Regnskapsprinsipper Noter Revisors beretning Vi takker Per Rønnevig

66 69 78 78 79 80 81 84 86

3


DR IF TS RAP P O RT EN 2021 ble dessverre en forlengelse av 2020 med store utfordringer knyttet til den pågående pandemien. Men, vi har ingen grunn til å klage. Vi har hatt fokus på mulighetene samtidig som vi har fått veldig god støtte fra det offentlige, representert ved Kulturdepartementet, Kulturetaten i Oslo Kommune og mange private bidragsytere. Dette har gitt oss muligheten til å opprettholde full drift gjennom hele 2021 på tross av en rekke smittevernbegrensninger. Vi er stolte og glade for at vi gjennom 4 Windjammer programmer har klart å gi mer enn 150 ungdommer en ny start i livet og en mulig vei ut av utenforskap. Vi er også veldig fornøyde med årets Sea Norway med mer enn 800 medseilere som har hatt flotte opplevelser langs Norges vakre kyst om bord på Christian Radich. Vi har brukt ca. halve 2021 ved kai eller i tørrdokka i Horten og har uført nødvendig vedlikehold og oppgraderinger. Selv om vi vet det er mye vedlikehold som må gjøres i årene som kommer, er skuta nå i veldig god stand. Vi brukte erfaringen fra 2020 og var godt forberedt med tanke på smittevern om bord. Det er viktig å skape trygghet for våre medseilere og det var selvsagt av­ gjørende at vi heller ikke fikk smitte om bord i 2021. Vi måtte dessverre kansellere alle fjordturer som vi normalt har i mai, juni, august og september. Vi måtte også kansellere en rekke tokt med medseilere, herunder Sea Europe og Tall Ship Races i Spania og Portugal. Dette medførte et inntektstap på ca. kr 5 mill. Nedstenging av samfunnet slik vi har opplevd i 2020 og 2021 gjør det ikke enklere for ungdom som sliter med utenforskap. Behovet for Windjammer ble ikke mindre verken for ungdommene eller stiftelsen. Vi gjennomførte derfor alle de 4 planlagte Windjammer programmene i 2021. To programmer våren 2021 foregikk langs norskekysten. På grunn av reiserestriksjoner knyttet til pandemien var det rett og slett ikke mulig å gjennomføre toktene i utlandet, som vi normalt ville gjøre.

4

Takket være gode bidrag fra våre støttespillere i Windjammer Lauget og Sparebankstiftelsen Dnb fikk vi til samarbeide med Oppfølgingstjenesten i fylkene Vestfold, Telemark, Buskerud, Rogaland, Innlandet, Troms, Finnmark og NAV Agder. Våre private støttespillere bidro med kr 6,8 mill. til å finansiere ungdommers deltakelse på Windjammer. Det offentlig kjøpte tilsvarende programmer for ca. kr 1,7 mill. Målet for 2022 er en offentlig andel på 30%, som betyr ca. kr 4,2 mill. og en økt privat støtte til ca. kr 12,5 mill. Med dette på plass kan vi gjennomføre 5 programmer og gi 240 ungdommer et livsmestringsprogram som vil endre livene deres. Vi har jobbet lenge for å åpne muligheten for et mer forutsigbart samarbeid med det offentlige. Pågangsmot og hardt arbeid lønner seg og via en forskrifts­ endring fra Arbeids- og sosialdepartementet og en anbudsinnbydelse fra NAV Oslo opplever vi et viktig gjennombrudd. Vi signerte 02.02 2022 en ramme­ avtale med NAV Oslo på kr 4 mill. og opp til 50 del­ takere i 2022. Dette er et prøveprosjekt som går ut oktober 2022, men vi føler oss trygge på at dette vil bli en permanent løsning og et tilbud som flere NAV- fylker vil ønske å benytte. Som en følge av begrensninger i aktivitetsnivået i samfunnet har Regjeringen og Stortinget etablert ulike ordninger for å redusere skadene covid-19 har påførte næringslivet, kulturlivet og oss som driver ideelle stiftelser. Vi ble selvsagt veldig glade for en ekstraordinær bevilgning på kr 50. mill. til de tre norske seilskutene i 2020. Stiftelsen Christian Radich mottok kr 15 mill. øremerket vedlikehold og med en oppfordring om å fremskynde arbeider som vi hadde planer om. Vi brukt­ ca. 50% av dette i 2020 og resten i 2021. Vi har i tillegg mottatt ekstraordinær covid-relatert støtte på kr 3 mill. fra Kulturdepartementet og kr 1,7 mill. fra Lotteri­ tilsynet med bakgrunn i vår tilhørighet til frivillighetssektoren. Gaveforsterkningsordningen til Kulturdepartementet har vært en god ordning. Den har gitt oss­ kr 4,2 mill. i 2021 basert på 25% tillegg til den private støtten vi har fått i 2020 og 2021. Nå blir den ordningen dessverre avviklet fra 2022 og vi må finne andre måter å hente de inntektene på.


2021 ble på mange måter nok et annerledes år rent økonomisk. Vi mistet ca. 50% av budsjetterte inntekter, men støtten vi fikk gjorde det mulig å bruke periodene til å vedlikeholde skuta. Vi har et fantastisk mannskap som gjør veldig mye av vedlikeholdet om bord. I tillegg hadde vi et 3 måneder langt opphold på Horten Skips­ reparasjoner som bidro til et viktig løft for skuta. Vi brukte ca. kr 16,5 mill. til vedlikehold i 2021 og skuta er nå i veldig god stand. På tross av det vet vi at vi i løpet av 10 år må bytte ut mange stålplater i skutesida. Vi har foreløpige kostnadsanslag som antyder et det vil koste mellom 50 og 70 mill. Dette blir en skikkelig utfordring for oss rent økonomisk. Vårt mål er å etablere et stabilt driftsoverskudd som kan settes av til vedlikehold, men vi blir helt avhengig av offentlige og private støttespiller for å finansiere dette. Vi mottok i 2021 kr 4,6 mill. i støtte fra private støttespillere til teknisk drift og vedlikehold i 2021.

Selv om vi går inn i 2022 med forventninger og spenning, tror vi pandemien i stor grad er bak oss. Vi forventer derfor at 2022 blir et godt år med mye positiv aktivitet om bord. Jeg vil takke alle som har bidratt på ulike måter. Jeg er stolt av våre ansatte som har stått på og bidratt hver dag for at vi skal lykkes. Jeg er også veldig takknemlig for all støtte vi har fått fra alle våre støttespillere. Vi opplever gjennom den støtten vi får stor anerkjennelse for det arbeidet vi gjør med skuta og med ungdom gjennom Windjammer prosjektet. Til slutt vil jeg takke Staten ved Kulturdepartementet og Oslo Kommune ved Kulturbyråden for forutsigbar og god støtte! Dette er helt avgjørende for å drifte vår stolte skute og sikre at den blir et levende og nyttig kulturobjekt til glede for fremtidige generasjoner. Vidar Pederstad Direktør

Foto : Heidi Ellefsen


Foto: Scanpix/NTB

«Dette føles veldig bra, men den er litt tyngre ­ å styre enn jeg hadde ventet…!» H . K . H K RO N SP R I N S HA A KON MAGN U S , A F TE N P OSTE N

Foto: NTB

6


H.K .H. K RO N P R IN S HA A KO N MAG N U S Styret retter en spesiell takk til H.K.H. Kronprins Haakon Magnus, som er Stiftelsen Christian Radichs høye beskytter..

Foto: Jørgen Gomnæs/Det kongelig hoff

TAK K T IL VÅ RE STØT T ES PI L L ERE Stiftelsen Christian Radich har alltid fått god støtte fra offentlige og private støttespillere. Dette har selvsagt vært og vil i fremtiden være helt avgjørende for stiftelsens og skutas eksistens. Vi har mange trofaste støttespillere og vi har fått flere nye i 2021. Vi nyter også godt av gode avtaler med leverandører som yter oss gratis eller godt rabatterte tjenester eller leveranser av utstyr. Dette sparer oss for store utgifter. Av disse vil vi spesielt takke Jotun som bidrar med all maling skuta trenger, Jordan som sikrer oss malerkoster og annet vaskeutstyr, Skuld og de andre norske sjøforsikringsselskapene som forsikrer Christian Radich og våre to søsterskip, Oslo Havn som gir oss husrom (Skur 32) og kaiplass, Castrol som gir oss smøring og DNV GL som gir oss klasse-tjenester. Kongsberg Maritime har også gitt oss en god pris på baugpropell med tilhørende utstyr.

SUPP ORTIVE SUPPL IER S

FU N D I N G SU PP O RT ERS • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Staten v/Kulturdepartementet Oslo Kommune v/Kulturetaten Sparebankstiftelsen DNB Stiftelsen Uni Stiftelsen Det Norske Veritas A. Wilhelmsen Foundation Christian Radichs Venneforening Eckbos legat Leif Høegh Stiftelsen Fred. Olsen Social Engagement Group Skuld Bergesen Stiftelsen Golar MGMT Norway AS Klaveness Marine Kim Hua Goh og Knut Nordby Oslo Havn Einar Sissener Anders Mjaaland SUM

kr 11.150.000,kr 3.300.000,kr 3.500.000,kr 2.500.000,kr 1.000.000,kr 1.000.000,kr 1.000.000,kr 900.000,kr 500.000,kr 320.000,kr 300.000,kr 100.000,kr 200.000,kr 200.000,kr 75.000,kr 50.000,kr 50.000,kr 50.000,kr 25.695.000,-

• • • • • • • • • • • • • •

Oslo Havn Jotun Skuld Castrol KPMG DNV GL Bergvall Marine Sjøfartsdirektoratet Golar MGMT Norway AS Kongsberg Maritime Jordan, Orkla Belsenso Wickborg&Rein Horten Skipsreperasjoner

7


VEN N EFO REN I N GEN Venneforeningen med sine 1100 medlemmer fungerer som en støttefunksjon til Seilskuta Christian Radich. Vårt formål er å arbeide for bevaring av Christian ­Radich som sjøgående, norsk fullrigger, og foreningens midler skal benyttes til det beste for Christian Radich. Visste du for eksempel at vi har gitt en million til renovering av badene på skuta? Foreningen ble stiftet i 1971, og daværende Kronprins Harald hadde en sentral rolle i oppstarten, og var sågar vår president og støttespiller gjennom de første 20 årene. Foto: Erik Sundheim

8

Jeg, Kari Vesterby er leder for venneforeningen. Dette gir meg også plass i styret i Christian Radich, noe som gjør at jeg også kommer tett på selve driften av skuta. Jeg har et langt og personlig forhold til skuta, men har i venneforeningen vært aktivt medlem i ca. 15 år, og har sittet i styret siden 2014. Ellers er jeg såpass hekta på skutelivet at seiltokt sommeren 2022 allerede ble bestilt høsten 2021. Turen går da til Færøyene, og gjett om jeg gleder meg!


Kari Vesterby til høyre. Fra venneturen i 2021.

Venneforeningens bidrag er mange og varierte, alt fra større pengebeløp til renovering av bad eller oppgradering av bestikket ombord, til mindre ting som vaffeljern og hjertestarter. Men vi stiller ikke bare opp med penger. Vi er der også når blokker skal pusses, kistebenker skal lakkes, og når forheng til banjer skal sys for bedre smittevern ombord. Vi stiller også opp på messer og åpent skip for å dele kunnskap om skuta og dele erfaringer fra egne seiltokt og gode opplevelser. Jeg opplever at det er et tett og godt samarbeid mellom administrasjonen, skuta og venneforeningen som gir gode synergier. Mest av alt er venneforeningen et sted for meg hvor jeg henter positiv energi. Det er så mange trivelige folk som er med, og alle har vi en del felles interesser og kanskje også felles eventyrlyst og sosiale personligheter.

Det at vi også har medlemmer fra hele verden er også stas. For noen år tilbake kom en tysk venn helt fra Hamburg for å være med på fire timers fjordtur i Oslofjorden. Og før jul i 2018 tok ei fantastisk dame på 82 år fra California en «avstikker» til Oslo på vei til Spania for å bli med på en medlemskveld/filmkveld i Oslo. Når vi opplever dette, ser vi hvor mye venneforeningen betyr for medlemmene. Et av mine fineste minner i venneforeningen var da Windjammer Voyage 1 kom hjem fra tokt i november 2018. Vi lånte en stor bil, tok med oss det store Windjammerskiltet og balkongflagg og stilte opp i ankomsthallen på Gardermoen. Der sto vi sammen med foreldre og venner og ønsket windjammerungdommene velkommen hjem. Vi fikk mulighet til å høre flotte historier og kjenne på den gode energien. Det var faktisk helt rått.

9


­

G ULLN Å L EN Stiftelsen har i 2021 innstiftet Christian Radichs Gullnål. De første ble delt ut ved en høytidelig anledning i november, til Kaptein Clas Jagdum som har vært ansatt i stiftelsen i mer enn 25 år. Olav Sollie mottok også CR Gullnålen for sin innsats som styremedlem og styre­ leder i mer enn 13 år og han er fortsatt aktiv. Christian Radichs Venneforening (CRV) har tatt imot stiftelsens oppfordring og vil ha ansvar for utdeling av fremtidige gullnåler. Gullnålen skal henge høyt og særlig legge vekt på lang ansettelsestid og betydelig frivillig innsats. CRV vil utarbeide kriterier for dette.

Fotos: Solveig M. Halle


­

20 2 2 Vi tror 2022 blir et år hvor normaliteten er tilbake. Vi tror covid vil påvirke vår virksomhet i mindre grad og at tilsvarende offentlige støtteordninger vil få mindre betydning for våre inntekter i 2022. Vi forventer å kunne gjennomføre 5 Windjammer programmer, Sea Norway med 800-900 medseilere, ca. 15 fjordturer i Oslo og Sandefjord og tokt med ulike skoleklasser. Windjammer-programmene er i stor grad finansiert med bekreftet 10,5 mill. i støtte fra Windjammer Lauget i kombinasjon med forventninger til avtalen med NAV Oslo. Sea Norway var nesten utsolgt i 2021 noe vi forventer også vil bli tilfelle i 2022. Spenningen knytter seg først og fremst til fjordturer i Oslo og når angsten knyttet til covid vil slippe taket og publikum og firmaer igjen vil ut på fjorden. Budsjetterte inntekter i 2022 er ca. kr 41 mill.


PRESEN TA SJO N AV AL L E AN SAT T E

12

Fridtjof Jungeling

Clas Jagdum

Daniel Ingebretsen

K A P TE I N

K APT E IN

OVE RST Y R M AN N

Jelte Himba

Einar Matre

Signe Meling

OV ERSTY R MA N N

1. ST Y R M AN N

1. ST Y R M AN N

Bernhard Engelschiøn

Eyolf Haug

Emil Bladh

2. STYR MA NN

B ÅTS M AN N

B ÅTS M AN N


MANNSKAP VED UTGANGEN AV 2021

Sverre Duesund

Nikolai Joern

Niklas Johansson

TØMM E R MA N N

TØ M M E R M AN N

M AS K IN S JE F

Erik Lindholm

Malin Holgersson

Fredrik Kraft

M A SK I NI ST

M AT RO S

M AT RO S

Pål Erik Ballestad

Aleksander Pettersen

Tove Wranne

M AT RO S

M AT RO S

M AT RO S

13


Even Kjeldås

Line Ellemann Andersen

Elisa Utgaard

MAT RO S

L E T T M AT RO S

L E T T M AT RO S

Kristoffer Berg

Håkon Festøy

Jens Cheweleff

L ET TMATRO S V I K A R

L E T T M AT RO S VIK AR

ST U E RT

Svein-Ragnar Tvetenstrand

Henning Aspelund

Tommy Jensen

STU E RT

KO K K

KO K K

14


Cecilie Gangmark

Sofie Linnèa Chantelle Eika-

Lea Funder

SERSJ A N T

FO R PL E IN IN GSAS S IST E N T

FO R PL E IN IN GSAS S IST E N T

ANSAT TE PÅ LAND

Vidar Pederstad

Ida Rosenvinge

Bjørn Gonsholt

DIR EKTØ R

M AR K E D S S JE F

O PE RAS JO N S S JE F

Siri Lyngstad Elvsborg

Håkon Sølvsberg

Heidi Ellefsen

PROSJEKTL ED ER W I NDJ A MME R

T E K N IS K S JE F

VOYAG E L E AD E R

15


Forstørr bildet!

Foto: Mari Baalsrud

S KUTA S HISTO RI E – ET EVEN T Y R Christian Radichs historie er et eventyr i seg selv. Fra tøffe seilaser til en ødelagt skute som ble tauet hjem etter 2. verdenskrig og til Hollywood-stjerne i filmen Windjammer fra 1958. Christian Radich er en institusjon og er hele Norges Seilskute! Det finnes vel ikke en i Norge som ikke selv har vært, eller kjenner noen som har seilt med skuta. Men mest av alt handler historien om skuta som skoleskip og at hun har gitt og gir ungdom en god plattform i livet. Stiftelsens historie er en historie om lange og harde kamper for å holde skuta i gang og for å beholde skolestatusen.

16

Initiativet til stiftelsen ble tatt allerede i 1877, både fordi det var behov for sjøfolk og for å hjelpe fattige unge gutter med arbeid. Christian Radich er nummer 4 i rekken av skoleskip med Oslo som hjemmehavn. Christian Radich ble levert fra Framnæs Mek. verksted i 1937 og allerede i februar var fullriggeren på vannet. Skipet ble døpt Christian Radich etter rittmester og grosserer Christian Radich som i 1884 hadde testamentert 90.000 kroner til nytt skoleskip i Oslo. Den offisielle prøveturen var 17. juni 1937, og dette regnes som skutas fødselsdag.


Innredningen om bord vitner om at Christian Radich ble bygget som et skoleskip. Banjerdekk med plass til 80-90 elever (i dag maks. 80), en stor bysse for kokkeopplæring og tømmermannsjappe for opplæring av dekks­folk. Tidligere var det også et maskinverksted om bord, der det nå er bysse, for opplæring av maskinister. I 1939 seilte skuta over Atlanteren for å besøke verdens-utstillingen i New York. Skuta og ferden fikk en enorm-pressedekning og gjorde skuta verdenskjent. Da skuta kom hjem i september 1939 ble hun overtatt av marinen. Etter invasjonen overtok tyskerne skuta og brukte henne som losjiskip. På slutten av krigen ble skuta tauet til Flensburg i Tyskland hvor hun senere ble bombet og sank. Da krigen var over, ble hun heist opp igjen og slept til Kiel. Skuta ble senere slept til Norge og sto ferdig restaurert i 1947. I 1958 ble hun Hollywood-stjerne i filmen Windjammer. Christian Radich var skoleskip for handelsflåten fra 1937 med bare gutter om bord. Senere, i 1983, kom også jenter med, og med unntak av årene 1939-1947 har

skuta seilt med elever frem til 1998. Fra 2005 gjenopptok Christian Radich sin skoleskips-status. Oppdraget for Sjøforsvaret gjorde skuta til en effektiv utdanningsplattform for utdanning av nye befalselever. Dette varte til våren 2015, og fra høsten 2015 seilte Christian Radich igjen som skoleskip med maritime elever. I 2018 utviklet stiftelsen livsmestringskonseptet Windjammer med en målsetning om å bruke skuta til å re­ dusere utenforskap blant ungdom og bidra til at flere deltar aktivt i samfunnet og tar ansvar for egne liv. Stiftelsens mål er at Windjammer skal bli et bærekraftig samfunnsoppdrag som sikrer skuta god økonomi gjennom å redusere samfunnskostnadene knyttet til utenforskap og uførhet blant ungdom og yngre voksne. Til tross for popularitet både blant elever, medseilere og tilskuere verden over, har skuta og stiftelsens eksi­ stens vært truet flere ganger. Men stiftelsens formål er og blir det samme: I tillegg til å bevare skuta for fremtidige generasjoner skal vi drive samfunnsnyttig arbeid.

New York 1957: "Windjammer" – the full scope of Cinemiracle.

17


Foto: Erik Kristiansen Foto: Heidi Ellefsen

OPPLÆRINGSPLAT TFORM Christian Radich har helt siden hun ble sjøsatt vært en plattform for utvikling og utdanning av sjøfolk. Mer enn 17 000 unge mennesker har fått opplæring om bord. Christian Radich ­ – er fortsatt en like aktuell plattform for opplæring og det er stiftelsens mål til enhver ­ tid å ha 8 elever og kadetter om bord. Disse fordeler seg på: • • •

Foto:

18

4 matroslærlinger hvorav 2 kommer fra Windjammer og 2 fra Maritimt Kompetansesenter i Vestfold. 2 kokkelærlinger fra Windjammer 2 kadetter

I tillegg har vi ved inngangen til 2022 to ungdommer, begge Windjammere, som tar fagbrev i reiseliv som en del av jobben. Kokkelærlinger og fagbrev i reiseliv tilbys i samarbeide med Lærlingekompaniet i Oslo.


DET TE ER VÅRE LÆRLINGER I 2021

Ørjan Edvardsen

Kristoffer Lie - Helgesen

Lars Kristian Granerud

M ATROSLÆ R LI N G

M AT RO S L Æ R L IN G

L Æ R E K AN D IDAT M AT RO S

William Coates

Mina Johansen

Elijah Aarvik

JUNGM A NN

KO K K E L Æ R L IN G

KO K K E L Æ R L IN G

Joachim Silkebækken

Sofie Linnèa Chantelle Eika

Magne Opdal

FAG B R E V I R E IS E L IV

K AD E T T

FAGB R EV I R E I S E LI V

19


VEIEN VIDER E FO R L Æ RL I N GEN E

Foto: David Logan


Vendepunktet mitt ble da jeg en dag gikk opp på dekk. På tross av store dønninger klarte jeg å jobbe. Jeg ville jobbe, og det så de andre. Jeg fikk så mange gode ord. Og det å snakke med tømmermannen – mann til mann – menneske til menneske er noe annet enn å komme til en psykolog for 45 minutter. Jeg kunne virkelig åpne meg og snakke. Jeg følte jeg kunne ha samtaler, ikke bare blir evaluert og diagnostisert. Jeg var med på voyage 1, og det har nå vært mange voyager etter mitt. Den største forbedringen slik jeg ser det er støtteapparatet rundt. I begynnelsen var det noe, men nå er det så mye mer. Det er god oppfølging, og on- og offboarding med godt innhold. Jeg som alle andre har vært med på onboarding, og i det jeg kom til Oslo for dette forberedende opplegget lurte jeg virkelig på hva jeg hadde begitt meg ut på. Det var masse leker og aktiviteter, men etter hvert deltok jeg, og fant også ut at det lå både læring og nytte bak alt dette.

JEG ER EN GLADSAK Navn: Daniel Logan Alder: 28 Bor: Sandnessjøen Yrke: Fast ambulerende matros på ferger i Boreal Det var på en festival i Nord at jeg for første gang hørte om Christian Radich og Windjammerprosjektet. ­Jeg visste ikke en gang at Christian Radich var et skip. Noen måneder senere mønstret jeg på, og de to første dagene om bord kan jeg med hånda på hjerte si er hittil mine livs verste dager. . Som tidligere rusmisbruker har jeg hatt mange dårlige dager. Men de to første dagene om bord på Radich er hittil mine verste. Ikke hadde jeg rusen, alt var nytt og ukjent og jeg var så sjøsyk at jeg lå bare med hodet på bordet i det vi reiv oss gjennom full storm i den Engelske Kanal.

Før dette intervjuet ble jeg oppringt av NAV. Hun som ringte meg vil ikke helt gi slipp på meg. Hun sier jeg er en gladsak, og det er godt å høre. Hun har sett hvor mye Windjammer har hjulpet meg. Det å nå kunne jobbe som matros på ferge og tjene egne penger er noe jeg er utrolig stolt over etter å ha fullført lærlingetid på Radich. I tillegg har jeg fått meg kjæreste, og bor i egen leilighet. Nå drømmer jeg om etter hvert å komme meg over på brønnbåt. Det Windjammer har lært meg er at folk som meg også kan komme seg noen vei. At selv om en har noe på rullebladet og har gjort dumme ting, så er ikke alt håp ute. Jeg kan ikke få takket personene i Christian Radich nok, for alt de har gjort for meg. De har bokstavelig talt reddet livet mitt. Vidar som har møtt med meg åpenhet og nysgjerrighet. Siri som har hatt troa på meg og gitt meg støttende ord, og tømmermannen Nikolay for alle gode samtaler. Takk for livet.

21


Jeg var såpass umotivert i lærlingetiden min som kokk at jeg vurderte å slutte og avbryte læreløpet. Et møte med Oppfølgingstjenesten ga meg informasjon om Windjammer, noe som skulle vise seg å ha stor betydning for meg og mitt liv. Når jeg tenker tilbake på tiden på land før Windjammer kan jeg beskrive det med et ord, og det er kjedelig. Jeg hadde null motivasjon selv om jeg fortsatt ønsket å være kokk. Å bli med på Windjammer tenkte jeg på som en pause, ikke som en konkret videre mulighet for jobb og utdanning, men slik ble det.

VURDERTE Å SLUT TE, ­ OG AVBRYTE LÆRELØPET Navn: Thomas Strand Alder: 21 Bor: Stavanger Jobber: Kokk på Matmagasinet

22

Å mønstre på var egentlig bare noe jeg gleda meg til. Jeg var villig til å gjøre hva som helst for å få motiva­ sjonen tilbake, så det var aldri noe tvil om påmønstring. Etter fire uker om bord på Windjammerprosjektet fikk jeg i havn en avtale om å bli kokkelærling om bord, noe som førte til at jeg i dag står som ferdig utdannet kokk. Jeg jobber i dag på Matmagasinet på en Ala carte-­ restaurant, men ser også på andre yrkesmuligheter. Jeg syns uansett nå det er lettere å tenke på fremtiden siden jeg har en utdanning i grunn. Og skulle jeg tatt videre utdanning innen noe annet måtte jeg ha funnet en utdanning som var mer arbeidsrettet og ikke så teoretisk. Dette fordi skolebenken ikke er noe jeg trives med. Jeg skal ikke stikke under en stol at det også frister å bli matros. Når en går blant matroser på Christian Radich så blir en jo litt påvirka, og tanken har enda ikke sluppet taket. Jeg syns uansett ikke Windjammerprosjektet er kun for de som ønsker maritim utdannelse. Alle burde vært på Windjammer uavhengig av hvem de er og hva de vil.


Akkurat nå seiler jeg rundt om i Karibien på fullriggeren Sørlandet. Ser jeg noen år tilbake i tid var livet ensformig, kjedelig og dystert. Før jeg ble med på Windjammerprosjektet var jeg en som tok strøjobber her og der. Jeg hadde egentlig ingen retning, og var stort sett alltid misfornøyd. Jeg følte ­ingenting for noen ting, og eksisterte så og si bare som en skygge av meg selv i eget liv. Som den retningsløse personen jeg var på den tiden utgjorde Windjammer en stor forskjell for meg på den måten at det ga meg en plattform. Altså et springbrett videre. Jeg hadde jobbet på sjøen tidligere, og hadde vel en drøm om å komme tilbake i jobb på havet. Men drømmer forsvinner lett når en kommer i en modus der en bare eksisterer.

INGEN KLARER Å GÅ ­G JENNOM ET HELT LIV ALENE Navn: Linn Elise Dahl Alder: 26 Bor: Kongsvinger Jobb/Studie: Kokk på Fullriggeren Sørlandet

I dag har jeg altså kommet dit hvor jeg igjen jobber på sjøen. Jeg gikk fra å være i utenforskap, til Windjammer­ prosjektet, til å bli lærling på Christian Radich, til nå å ha jobb på Sørlandet. Jeg vil rette en stor takk til voyage­ leder Siri som var den som pushet meg til å takke ja til lærlingeplass på Christian Radich etter endt Windjammertokt. Det å ha noen som pusher i slike situasjoner er viktig. Men Windjammerprosjektet har også gitt meg ballast som er mer av den personlige sorten. I dag tror jeg at jeg klarer det meste bare jeg går inn for det. I tillegg har jeg også en tanke om at en skute kan ikke seile alene. Den er avhengig av meg, slik som jeg er avhengig av­ andre. Ingen klarer å gå gjennom et helt liv alene.

23


Foto: Asle Huse Foto: Ernst Furuhatt

S E A NORWAY Sea Norway 2021 ble en stor suksess og et unikt opp­ levelseskonsept utviklet av Stiftelsen Christian Radich. Hensikten er å promotere den norske kysten, naturen, kulturen, maten og opplevelsene til turister fra hele verden som søker nye aktivitets- og opplevelsesferier Vi hadde 97% belegg med over 800 medseilere fordelt på 14 etapper. Sea Norway bidro med ca. kr 4,1 mill. i inntekter i 2021. Nå ble 2021 fortsatt sterkt påvirket av covid og Sea Norway 2021 ble derfor først og fremst benyttet av nordmenn.

Basert på erfaringen fra 2020 og 2021 har vi videreutviklet Sea Norway. Det blir mye av det samme, men vi har blant annet lagt inn etapper som går innom Skagen, Shetland og Færøyene. Hver etappe vil by på ulike opplevelser på skuta og/eller i land. Ved inngangen til 2022 har vi solgt ca. 50% av kapasiteten.


SE A NORWAY VOYAGE P LAN – 20 2 2 VOYAGE

DEPARTURE

DATE

ARRIVAL

DATE

1

Oslo

18. June

Kristiansand

21. June

2

Kristiansand

21. June

Stavanger

24. June

3

Stavanger

25. June

Bergen

28. June

Bergen

28. June

Lerwick

01. July

4

Lerwick

02. July

Kristiansund

05. July

5

Kristiansund

05. July

Bodø

08. July

6

Bodø

09. July

Bodø

12. July

7

Bodø

12. July

Bodø

15. July

8

Bodø

16. July

Bodø

19. July

9

Bodø

19. July

Bodø

22. July

10

Bodø

23. July

Bodø

26. July

11

Bodø

26. July

Ålesund

29. July

12

Ålesund

30. July

Bergen

02. Aug

13

Bergen

02. Aug

Torshavn

05. Aug

Torshavn

06. Aug

Stavanger

09. Aug

Nord Syd Lofoten

Torshavn

Bodø

Kristiansund Ålesund

Lerwick

Bergen Oslo Stavanger Kristiansand

Skagen


Fotos: Asle Huse

26


Fotos: Asle Huse

27


Foto: Erik Sundheim

Fjordtur

F JOR DTU RER O G CH ART ER Utleie av Christian Radich til korte seilas og fjordturer er en god inntektskilde i skuldersesongene. De siste årene har det vært svært begrenset mulighet for å kunne arrangere slike turer på grunn av restriksjoner. Da samfunnet åpnet litt opp i august grep vi sjansen og inviterte til Blues Cruise. Responsen var sånn passe, mange var nok enda redde for å være tett sammen med mange mennesker. Desto større var gleden da vi fikk arrangert Venneturen, en formiddagstur for medlemmer av Venneforeningen. Stemningen var høy, mange var glade for å komme ut og treffe gamle og nye venner.

28

I 2022 vil vi igjen satse på charter og fjordturer vi selv arrangerer. De siste er hyggelige kveldsturer med forskjellig tema som for eksempel ChampagneCruise, ølsmaking og AkevittCruise. På alle turene legger vi opp til at man lærer litt og at man hygger seg. I tillegg til inntektene det gir, er dette en fin måte å formidle kjennskap til skuta, både om Windjammer og Sea Norway. Vi gjennomførte også et firmatokt og et par skoleturer med svært gode tilbakemeldinger. Dette er turer vi vil satse mer på i 2022 i de ledige periodene i mai/juni og august/september. Etter to års nedstenging har bedriftene behov for teambuildings-arrangementer og opp­ levelsesrike eventer. Vi ser et stort potensial i dette markedet og kan tilby en opplevelse helt utenom det vanlige!


Fine dining

Rekebuffet er populært

Foto: Synne Rønning

Foto: Joachim Silkebøkken

Maten forberedes.

Konferanse om bord

Foto: Tonje Selvaag

Foto: Tonje Selvaag

Byssa serverer de deiligste retter

Champagnecruise

29


VED L I KEH O L D 2021 har nok en gang vært preget av ­ Covid-19, men på den positive siden har ­dette gitt uventet ekstra tid til vedlikehold. Alle fotos vedlikehold: Håkon Sølvsberg


2021 har nok en gang vært preget av covid-19, men på den positive siden har dette gitt uventet ekstra tid til vedlikehold. Vi må kunne si at tiden har blitt utnyttet godt, og både mannskap og underleverandører har bidratt for å gjøre skuta bedre og bedre for hver dag. Generelt fremstår skuta nå i veldig god stand. Hoveddelen av vedlikeholdet ble utført i forbindelse med verkstedsoppholdet og dokkingen ved Horten Skipsreparasjoner fra desember 2020 til slutten av mars 2021. Det ble en historisk begivenhet da skuta fikk installert baugpropell etter 84 år uten. De stadig mer trafikkerte havnene, kombinert med muligheten for å manøvrere skuta inn på nye steder, har gjort et slikt løft nødvendig. I tillegg har skuta fått 3 nye generatorer for strømforsyning, ny lensevannsseparator, utskiftning av gamle rørsystemer samt overhaling av riggen. Det elektriske anlegget har fått en oppgradering, med ny nødtavle og fornyelse av en del gammel kabling.

Videre er det installert et helt nytt alarm- og kontrollsystem fra Kongsberg Maritime, som gir en langt bedre oversikt over daglig drift av skuta. Under verkstedsoppholdet ble hele skroget kartlagt med tanke på fremtidige utbedringer, et behov vi ser vil komme i økende grad i tiden fremover. Noen stålutskiftninger har allerede blitt utført, men det vil være et behov for en systematisk utskiftning av stålet i enkelte deler av skroget. Det er likevel imponerende å se håndverket som ligger bak flere av de originale delene av skroget, der spesielt det gamle klinkearbeidet er godt utført. Ved senere renoveringsarbeid vil det være ønskelig å bevare mest mulig av disse detaljene i den grad det er mulig. Et slikt prosjekt krever grundig planlegging og tett samarbeid med verft og underleverandører. Åpenbart også en betydelig finansiering, noe det jobbes med kontinuerlig.

31


32


Overhaling av riggen er en kontinuerlig prosess, der både stående og løpende rigg er gjenstand for systematisk preventivt vedlikehold. I løpet av 2020 og 2021 er mesan- og fokkemast overhalt, og alle rærne er tatt ned for kontroll, fjerning av rust, maling og bytte av slitedeler. Det meste av arbeid med riggen utføres av eget mannskap, noe som sikrer kunnskapsoverføring og kompetanse for fremtiden. I løpet av året har vi fått gjort en totalrenovering av toalettene under bakken, dusjrom og toalettene på banjeren samt ett mannskapsbad. Dette har vært et svært omfattende arbeid, der også tidligere støp ble fjernet for å kontrollere tilstand på underliggende stål samt bytte av rør og varmekabler. Badene fremstår nå med en god standard, noe både skuta og medseilere vil få glede av i mange år fremover. Det har vært fokusert på gode visuelle og tekniske løsninger, med en tydelig referanse til skutas øvrige materialbruk og estetiske fremtoning. Disse oppgraderingene ble i stor grad mulig takket være betydelig støtte fra Christian Radichs Venner. Det er også utført betydelig kosmetisk vedlikehold med maling og lakkarbeider både over og under le for å få skuta til å skinne i sin beste prakt. Dette er tidkrevende arbeid som må gjøres ordentlig for å gi best mulig resultat og varighet.

Gjennom samarbeidet med Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet, ser vi stor gjensidig nytteverdi i form av blant annet erfaringsutveksling, bedre avtaler med leverandører og koordinering av aktiviteter. Ved utskiftning av utstyr samkjøres dette mellom skutene i den grad det er mulig for å kunne dra nytte av enhetlige leverandør­ avtaler, reservedelsstyring, vedlikeholdsprosedyrer og kunnskapsutveksling. Både Sørlandet og Christian Radich bruker samme vedlikeholdssystem (PMS), ­ dette for å forenkle rutiner og overføring av erfaringer. De to stiftelsene opererer under likelydende sikkerhets­ styringssystem, noe som forenkler den daglige driften og gjør det mulig for mannskapet å enkelt kunne rotere mellom skutene. Dette sikrer bredest mulig seilskutekompetanse og erfaring, noe som er en fordel for alle parter. Vi er i stor grad nødt til å utvikle solide og erfarne sjøfolk selv, da tilgangen på folk med erfaring fra seilskuter naturlig nok er noe begrenset. Vedlikeholdet på en gammel skute har som kjent ingen ende, men ved å ha kontinuerlig fokus på langsiktighet og å holde standarden på et høyest mulig nivå er det også mulig å ligge litt i forkant.

33



FULLR IGGER EN CH RI ST I AN RAD I CH SPESIFIKASJONER G E N E R E L L I N FO R M A S J O N

HOV ED D IM E N S JO N E R Total lengde

62,50 m

Navn

Sk/S Christian Radich

Total lengde m/baugspyd

73,00 m

Rigg

Tremastet fullrigger

Bredde

9,70 m

Hjemsted

Oslo, Norge

Dyp gående

4,70 m Bygget

Framnæs Mekaniske ­ Verksted, S­ andefjord ­ Norge, 1937

Høyde over vannflaten

37,70 m

Fribord

1,33 m

SEIL

FA ST B E S E T N I N G

Seilareal

1360 m2

Kaptein

1 stk

Skværseil

15 stk

Styrmann

2 stk

Stagseil

11 stk

Båtsmann

1 stk

Mesan

1 stk

Tømmermann

1 stk

Matros

4 stk

Maskinist

1 stk

Stuert

1 stk

Kokk

1 – 2 stk

Sersjant ­

1 stk

TONNASJE Nettotonn

198,00

Bruttotonn

663,00w

Deplasement (total vekt)

1050,00 tonn

H OV ED MASKIN Hovedmotor

Caterpillar 900 hk

Fart med maskin

10 knop

Fart med seil

Opp til 14 knop

Baugthruster

200 kw

35


WINDJAMMER

IND

ER

W

G I U N GDO M EN N Y START!

JAMM


Christian Radich ble bygget i 1937 for å vise ungdom et alternativ til datidens utenforskap, og har fram til slutten av forrige århundre i all hovedsak seilt som skoleskip. Christian Radich besluttet i 2018 å fornye sitt mandat overfor ungdom som står i fare for å bli akterutseilt på vei mot aktiv deltakelse i yrkeslivet.

Windjammer retter seg i hovedsak mot to målgrupper:

1 Livsmestringsprogram for ungdom som av ulike årsaker sitter fast hjemme og lever i utenforskap.­ – Målet er å tilbakeføre dem til videregående opplæring eller gi dem ­ arbeidsforberedende trening.

2 Livsmestringsprogram som frafallsreduserende tiltak for ungdom som er i ferd med å gi opp videregående opplæring. I samarbeid med videregående skoler i fylkene ønsker vi ­å ­ tilby et 40 dagers intensivt livsmestringskurs og en alternativ lærings­ arena godkjent som en del av skoleåret. Vår hypotese er at det kan bidra til å snu potensielle «dropouts» til ressurspersoner i sine klasser og sitt nærmiljø.

UTFO RD RI N G EN En skremmende stor andel av ungdommer fullfører ikke videregående opplæring. Dette har veldig alvorlige konsekvenser for den det gjelder, for deres familie, og hvis vi ikke klarer å snu denne trenden, for hele samfunnet vårt. Den årlige samfunnskostnaden per ungdom i utenforskap er kr 800 000,- 1 Undersøkelser fra flere land tyder på at frafall øker sjansen for selvdestruktive handlinger, kriminalitet og for helseskadelig livsførsel. 2

Norge har et høyt frafall i videregående opplæring. Tall fra 2019 viser at i løpet av en femårsperiode er det 24,7 % av de som starter i videregående opplæring som ­ ikke fullfører.3 Covid-19 pandemien har ­ forsterket dette problemet ytterligere. Dette er nesten dobbelt så høyt som ­ OECD-gjennomsnittet. En reduksjon i frafallsraten på 9 prosentpoeng gir grovt beregnet en årlig innsparing på 44 milliarder kroner for det offentlige. 4

1 DNV GL samfunnsøkonomisk analyse 2017 2 FAFO rapport 2010:03 ”Gull av gråstein”, Gudmund Hernes 3 SSB «Gjennomføring av Videregående opplæring» 4 NyAnalyse AS 2016: «Samfunnsgevinst ved redusert frafall og passivitet»

37


Foto: David Brækkan

ERFARI N G EN E Høsten 2021 passert vi en milepæl i Windjammer-historien med 10 gjennom­ førte programmer. Mer enn 350 ung­ do­m­mer har fullført og en stor andel av dem har fått en ny start i livet. For å verifisere disse resultatene har vi inngått et samarbeide med forsker Gunvor Marie Dyrdal fra NTNU og Helga Synnevåg Løvoll fra Høyskolen i Volda. Deres oppgave er å dokumentere effekten av programmet 0, 3, 6 og 12 måneder etter fullført program. Det gjøres i en kom­ binasjon av spørreundersøkelser og dybde­intervjuer. Noen tidlige tall er ­presentert i denne rapporten, men vi forventer fyldigere rapportert i løpet ­ av 2022. Vi har brukt hvert program til å lære og forbedre programmet og bemanningen knyttet til gjennomføringen. Mannskapet

gjennomgår et opplæringsprogram som gir dem større muligheter og trygghet ­ til å håndtere ungdom med ulike ut­ fordringer. Vi har i løpet av 2021 ansatt ­ 2 Voyage Leadere, Heidi Ellefsen og ­Jarlfryd ­Sletvold, som i tillegg til prosjektleder Siri Elvsborg utgjør kjernen i Team Windjammer. Et stort flertall av deltakerne får i løpet av programmet øyne opp og blir motiverte til å ta tak i eget liv og mulighetene de har basert på det de er gode på. Det er likevel essensielt at noen hjemme kan ta de imot og hjelpe til med den enkeltes behov for praksisplass, søke studieplass eller oppstart av behandling. Et viktig mål for oss i 2022 er derfor å etablere samarbeid med flere i det offentlige hjelpe­ apparatet. I løpet av 2021 har vi sam­ arbeidet med 10 fylker. Totalt har vi ­

nå samarbeidet med følgende fylker ­ og deres Oppfølgingstjeneste (OT) og/ eller NAV: • • • • • • • • • • •

Vestfold Telemark Buskerud Østfold Innlandet Troms Finnmark Nordland Rogaland Agder Oslo

Høsten 2021 mottok vi en anbudsfore­ spørsel fra NAV Oslo om utprøving av «Avklaringstiltak på skip». Anbudet ble besvart og resultatet er en signert rammeavtale for 2022.

Foto: Mari Baalsrud


Foto: Iselin Renault

Foto: Lucas Madsen

«Trodde egentlig ikke at en seiltur med så mange ukjente ­ skulle gi meg så mye tilbake. Men fy flate, jeg har fått tilbake­ en gnist jeg ikke trodde jeg hadde mer igjen av.» W I NDJA MME R-DE LTA K E R » Foto: Jan Henrik Pederstad Foto: Heidi Ellefsen


PRE S EN TA SJO N AV T EAM WI N D J AM M E R

Det er et stort team som står bak ­gjennomføringen av Windjammer ­programmene. Mannskapet som er om bord under hvert Windjammer-­ tokt utgjør ca. 20 personer og er helt sentrale i gjennomføringen. I tillegg har vi med oss 10-12 frivillige inkludert 1-2 med medisinsk ansvar. De frivillige består av mennesker med ulik bakgrunn, alder, etnisitet og kjønn. De frivillige er svært viktige i gjennomføringen ved at de bor, spiser og sover sammen med ungdommen og er deres nærmeste voksenkontakter i de fire ukene toktet varer.

Det er krevende å organisere hvert av disse programmene. Vi skal etablere partnerskap med offentlig aktører som Oppfølgingstjenesten, videregående skoler og NAV. Ungdom skal informeres, rekrutteres, intervjues og velges ut for deltakelse på Windjammer. Foresatte skal informeres og forberedes på fravær av egne barn og ikke minst retur av barn som har utviklet seg i løpet av 4 uker. Ofte må vi innhente medisinske opplysninger fra ulike kilder, slik at vi er best mulig forberedt på å håndtere ­ situasjoner som kan oppstå om bord. Dette arbeidet ledes av Siri Elvsborg som er prosjektleder for Windjammer. Hvert program ledes av en Voyage Leader. Denne oppgaven har Heidi Ellefsen og Jarlfryd Sletvold. Sammen med kapteinen er de ansvarlig for alt som skjer gjennom programmet og toktet. Vi skal rekruttere en Voyage Leader til i løpet av 2022.

40

Jarlfryd var med Windjammer 3 som medic. Hun har tidligere vært både medseiler og medic på Radich. Fra Windjammer 4 har hun vært en av Voyageleaderne og vi er glade for at hun er fast ansatt fra februar 2022.


O N - O G O F F BOARD I N G

Synne og Gard

Alluvio On- og offboarding programmet er ­ utviklet og ledes av den ideelle stiftelsen Alluvio, som består av Gard Hongslo og Synne Rønning. Alluvio ønsker å bidra til utvikling av mennesker og samfunn gjennom å styrke enkeltmenneskers personlige utvikling og muligheter til ­ å ta bevisste valg. I Alluvio har de et spesielt fokus på unge mennesker og de som jobber med barn og unge, og Windjammer er et hjertebarn for både Gard og Synne. De vektlegger betydningen av at hver enkelt får hjelp til å kunne være seg selv og oppleve mestring og fellesskap med andre – samtidig som den enkelte gis mulighet til å kunne bety noe for andre og fellesskapet. De er stolte av samarbeidet med Christian Radich om Windjammer, som de mener er en helt unik mulighet for unge mennesker til å utvikle seg og gjenvinne troen på seg selv.

Gard leder onboardingen på Slora. Slora Gård – En gård som brenner ­ for Windjammer On- og offboardingsamlingene foregår på leirstedet Slora Gård i Nordre Follo Kommune. Onboarding gjennomføres over tre dager med to overnattinger. Offboarding foregår over 2 dager med en overnatting. Hvert Windjammer-­ program deles opp i 3 vaktlag som hver for seg samles på Slora Gård før og etter toktet. Det betyr at hvert program har 6 samlinger med 9 overnattingsdøgn

på Slora Gård. Slora Gård har alle de kvaliteter vi trenger for disse samlingene. Flott beliggenhet ut i skogen ved Langenvann. God avstand til sivilisasjonen er en fordel for ­å minske fristelsen som er der. Enkle forhold er en god forberedelse på det livet de skal leve om bord på Christian Radich.

Slora Gård har et flott vertskap som brenner for det Windjammer forsøker å få til. Cathrine og Trond Hansrud er mennesker vi håper etter hvert kan bli aktive bidragsytere inn i programmet.

41


VOYAGE 7 • 41 deltakere – 39 fullførte • 11 av 12 deltakere fra OT Rogaland fullførte • 11 av 12 deltakere fra Etterstad vgs fullført • 3 av 3 deltakere fra Thor Heyerdahl vgs fullførte • 14 deltakere fra annen/ingen ­ instans fullførte

Voyage 7 seilte ut mot alle odds fra Oslo i slutten av mars 2021, midt under pandemien Nedenfor kan dere lese en liten anekdote fra prosjektleder idet skuta legger ut fra kai. – Mot alle odds og uendelig mange timer med planlegging over flere måneder, møter med samarbeidspartnere og kollegaer viser vi ungdommen igjen at ingenting er viktigere for fremtida enn nettopp de. Vi har revet oss i håret over alle planer vi måtte skrinlegge, nye som måtte klekkes ut og organiseres til ­ minste detalj, helt til siste minutt. Vi har ledd og jublet i begeistring over entusiastiske voksne som bevilger oss midler, som Sparebankstiftelsen DNB, ansatte i fylkeskommuner som Rogaland fylkeskommune, ved skoler som Etterstad videregående skole og Thor Heyerdahl videregående skole, som mot alle odds, midt i en veldig presset hverdag og nye restriksjoner, har snudd seg rundt og funnet løsninger fordi de, som oss, så innstendig vil bidra til at ungdom får nye muligheter. Ungdom som trenger det nå mer enn noen gang! Mannskapet om bord som har jobbet døgnet rundt de siste ukene for å få skuta ferdig på verft, partnerne våre ­ i Alluvio som legger kabaler om og om igjen, skreddersyr opplegg og strekker seg både hit og dit, og fantastiske fri­ villige som bruker fritiden sin på å gi ungdom en ny start, kollegaer på landsida som tar alle utfordringer på strak arm og ikke ser hindringer noe sted, og ikke minst Voyage Leaderne Jarlfryd og Heidi! Wow for en gjeng!

42

Det er til å bli rørt og veldig inspirert ­ av! Fra å tro at pandemien skulle sette stopper for all drift og alle planlagte Windjammer-programmer, til å vite at om vi bare alle står på og ser løsninger ja, så kan vi virkelig vise hva sosialt ­ entreprenørskap skal være. Vi viser at vi sammen, på tvers av fylkeskommuner, kommuner og private aktører kan utrette enormt mye og vise ungdommene at det finnes et hav av muligheter! Nå gjenstår det bare å ønske alle 41 Windjammere lykke til på sitt livs reise inn i seg selv og sammen med andre skal de stå stormen av og komme ut på den andre siden med nye erfaringer, ny mestringstillit og en tro på at det finnes et hav av muligheter der ute! Voyage 7 gikk langs norskekysten på ­ ei årstid som naturlig nok bringer med seg det meste av vær, og det ble laget både snøengler og snømenn på dekk ­ – for første gang i Christian Radichs ­ historie? Windjammerne fikk satt seil mens de så spekkhoggere, det ble fottur til klosteret på Selje påfulgt av bad­ i havet for mange, mens andre koste seg med workshop innendørs i byssa. ­ I påvente av nødvendige deler til skuta for ferden videre, ble det også stopp i Bergen med besøk på Forsvarsmuseet og en utflukt til Myrkdalen ski resort ­ og et nytt begrep ble innført «Snow­ jammers»! På ferden nordover ble ­ det også visitt til Trollfjorden, fiske i Vestfjorden og noen bilder av Lofotveggen i soloppgang og bading på hvite ­strender, som fikk til og med de mest hjemme­kjære av oss på land til å bli grønne av misunnelse. Som grande finale på toktet fikk Windjammerne ­ besøke Nordskot og Naustholmen med Randi Skaug som vertskap. Der var alle så heldige å få guidet grottetur og et foredrag fra eventyreren som fikk ­ absolutt alle til å sitte musestille med store ører på hennes egen strand på Naustholmen. Som takk ryddet Windjammere og frivillige strender frie for søppel, før ferden gikk inn til Tromsø som var endelig havn for denne gjengen Windjammere.

Ikke sett på ord


Foto: Jarlfryd Sletvold

• 43 deltakere – 38 fullførte • 12 deltakere fra OT Buskerud ­ (Viken) fullførte • 13 av 17 deltakere fra OT Vestfold-­ Telemark fullførte • 2 av 2 deltakere fra OT Nordland fullførte • 1 av 2 deltakere annen/ingen instans fullførte • 6 av 6 deltakere fra Røde Kors­ Fellesverket fullførte • 4 av 4 deltakere fra Etterstad vgs fullførte

Med avgang fra Tromsø i snøvær ­ ble det duket for flere snømenn på Christian Radichs stordekk, selv om det for mange var litt vel kaldt til å begynne med, ble stemningen raskt god med seilsetting akkompagnert av et fantastisk skue av nordnorsk natur,

spekkhoggere og havørn, samt fiske ved oppankring utenfor Svartisen. Dette er naturopplevelser de aller fleste aldri har vært i nærheten av før, og som setter spor! Etter en uforglemmelig tur opp ­ til selve Svartisen, bar det videre med utsikt mot Lofotveggen. Neste stopp var Torghatten og deretter besøk hos Randi Skaug på Naustholmen. De ble møtt av samme entusiastiske vertskap som Voyage 7, og fortellingen om hennes ungdomstid og eventyr på verdens høyeste fjell gjorde stort inntrykk på alle. Etter noen dugnadstimer, vafler og obligatoriske isbad gikk ferden videre mot Trollfjorden, før en uke ut i havet for å fange vinden ventet. Veien sørover bød på flere fjellturer og staselig 17. mai feiring om bord utenfor Kristiansund hvor det var båtkortesje og besøk av NRK om bord.

«Men det viktigste av alt – jeg lærte ­ at jeg står støtt i meg selv – som det ­ selvstendige individet jeg er». Foto: Jan Henrik Pederstad

delinger ennå her!

VOYAGE 8

WIN DJA MME R-DE LTA K E R

43


Foto: Mari Baalsrud

«En står på for laget sitt, og i etterkant gjør d ­ et ­ til ­at du skjønner du klarer mer enn du tror.» W I N D JA MME R-DE LTA K E R »

Foto: Heidi Ellefsen


VOYAGE 9

VOYAGE 10

• 33 deltakere – 27 fullførte • 8 av 11 deltakere fra Vestfold­Telemark fullførte • 2 av 2 deltakere OT Buskerud ­ (Viken) fullførte • 1 av 2 deltakere fra OT Innlandet fullførte • 2 av 2 deltakere fra Thor Heyerdahl vgs fullførte • 12 av 14 deltakere fra OT Rogaland fullførte • 1 av 1 deltakere fra Røde Kors­ Fellesverket fullførte • 1 av 1 deltakere fra annen instans fullførte

Ting så lysere ut for hele laget. Vi holdt oss sammen og dro hverandre opp. Turen videre fra Frankrike var sånn passe grei, var litt dårlig vær, men mange fikk sjøsykeplaster så folk var klare for ­ å jobbe. Mens vi hadde disse bølgene var humøret veldig opp og ned. Vi har sett ufattelig mange soloppganger og solnedganger. En ting som har holdt humøret vårt oppe er når vi har sett morild! Det er alger som lyser når de treffer båten eller kommer opp på dekk. Når vi hadde dårlig vær og det kom masse bølger på dekk så lyste hele dekket opp av morild, det får man ­ virkelig ikke sett en gang til.

Voyage 9 seilte fra Oslo og Norge ­ i midten av oktober, og endte opp ­i Malaga, Spania i midten av november. Nedenfor er et lite innblikk fra toktet skrevet av ett av vaktlagene.

Vi har pressa oss selv til makspunkt, ­ vi har grått gjennom vakter, og gått utenfor komforsonen vår. Alle har ­ pusha seg selv når vi skal klatre i riggen, vi har berget seil, og vi har satt seil. I en liten periode sleit gruppa med hverandre. Det var masse misforståelser. Det var mye følelser og mye forvirringer, men etter en prat med hele gruppa der vi kunne prate en etter en så ble vi mye bedre på å motivere hverandre og dra hverandre opp. På denne båten har man fått gode venner som man kommer til å ha livet ut. Vi har støtta hverandre, og alltid hatt en skulder å gråte på. Hvis folk er usikker på om de vil være med på Windjammer så anbefaler vi alle om ­ å bli med. Du utvikler deg som person og opplevelsene er bare fantastiske. 4-8 vakta på Voyage 9

VI VISSTE INGEN HVA VI BLE MED PÅ! Når vi ble tilbudt turen så hadde vi ­ veldig høye forhåpninger. Vi tenkte ­ det skulle bli en enkel tur med varme og rolig sjø, ingen hadde forestilt seg ­­ 6 meter høye bølger, og dårlig vær. ­ Ingen var forberedt på å måtte ligge­ i renna i noen dager, og noen havnet til og med på sykelugaren. Dagene gikk og dårlig vær fortsatte over Nordsjøen, motivasjonen på ­ hele laget var veldig på bånn. Det å stå opp kl. 03:30 hver nattevakt var veldig tungt, men vi kom oss sakte, men sikkert til Frankrike.

• 42 deltakere – 41 fullførte • 11 av 11 deltakere fra Etterstad vgs fullførte • 1 av 1 deltaker fra OT Romerike ­ fullførte • 12 av 12 deltakere fra OT Vestfold-­ Telemark fullførte • 2 av 2 deltaker fra annen instans fullførte • 3 av 3 deltakere fra OT Buskerud (Viken) fullførte • 4 av 4 deltakere fra OT Troms og Finnmark fullførte • 2 av 2 deltakere fra OT Nordland fullførte • 6 av 7 deltakere fra NAV Agder fullførte Voyage 10 seilte fra Malaga i Spania, inn i Middelhavet med oppankring utenfor Ibiza, videre til Cadiz og Madeira, til­ endelig havn i Las Palmas på Gran ­ Canaria. Toktet startet i midten av november og endte i midten av desember. Ingen Windjammer-tokt er like, og de var riktig heldige med været denne gangen og fikk seilt store deler av toktet. Gleden var stor da de la til kai i Càdiz og Windjammerne fikk en fortjent pause fra sjøvakter og sjøgang, med avbrekk som sightseeing, shopping, strandliv og workshops. På seilasen over til ­ Madeira ble det badestopp på 4500 meters dyp, og i tillegg til sjøvakter med faste poster ble det tid til både fiske i Atlanterhavet og deltakelse på mange ulike workshops. Det var til og med så rolig hav at det ble solfylt yoga på dekk enkelte dager. Deltakerne fikk også juleferie før off-boarding dro i gang med fullføring av planer for hver enkelt sin reise videre.

«For meg handlet Windjammer o ­ m å finne ­ tilbake til selvtilliten, gjøre ­noe som var vanskelig, men overkommelig. Det var akkurat den kickstarten ­jeg ­­trengte for å ­ komme meg videre!» W I NDJA MME R-DE LTA K E R

45



VI ER WI N DJAM M ERE ­ R A D I C H VA R FO R ­ M EG E N D E TOX , S ­ OM R E D D E T LIV E T M IT T. Navn: Thea Elisabeth Pedersen Alder: 17 år Bor: Sandefjord Gjør nå: Går på vgs – Helsefag.

I en alder av 16 år hadde jeg allerede klart å ta en overdose. I tillegg hadde jeg slitt med psyken siden barndommen. Så kom det plutselig en skute inn i livet mitt. Det er en båt, den drar om ikke så lenge, men jeg er usikker på om det er plass til deg, men jeg skal sjekke. Dette var det første jeg fikk høre av veilederen i oppfølgingstjenesten i forbindelse med påmelding på Windjammertokt. Det første som møtte meg var et intervju. Jeg som hadde sånn prestasjonsangst ble stressa bare av tanken. Men på telefonene møtte jeg Voyage Leader Heidi. Det hele gikk fint, og jeg fikk plass om bord. Jeg dro om bord og ante virkelig ikke hva jeg gikk til. De fleste jeg nå har snakket med i etterkant, tror at det er de store tingene vi gjorde som betyr mest. Jeg mener det er alle de små. ­ De små tingene som å gå opp med ­kaffe til noen som står på utkikk, eller det å hjelpe en annen Windjammer ­ når han eller hun trenger hjelp. Det er også surrealistisk for meg å tenke på at jeg kom hjem som et nytt menneske etter tokt. Jeg kan fortsatt ha problemer i livet, men jeg takler dem. Det har skuta og livet om bord lært meg. Når du står der og fryser, du har fått ­ en del rasmuser over deg, og noen sier vi skal berge seil. Da har en lyst til å gi opp. Men så gjør en ikke det. En står på for laget sitt, og i etterkant gjør det til at du skjønner du klarer mer enn du tror. Hjemme har jeg prøvd å gå til psykolog i årevis. Da drar jeg dit, også drar jeg hjem til samme situasjon. På skuta måtte jeg stå i situasjonen, og finne en metode ­ å takle det på. Det har for meg vært ­ avgjørende for å takle livet.

Det er snart et år siden jeg kom hjem fra Windjammer. Og jeg husker at i det jeg kom hjem så jeg på livet på en helt ny måte. Det å gå fra å ha selvmords­ tanker, høre stemmer, drive med selvskading, ha matproblemer og problemer med familien, til å komme hjem og faktisk føle at jeg har en bra psyke og takle de fleste utfordringer som kommer, er bare en så utrolig deilig følelse. Jeg har nå blitt en veldig god menneskekjenner, fått selvrespekt, og har bedre selvtillit. Det er mange mennesker om bord jeg gjerne vil takke. Bengt – Han ga meg en farsrolle jeg aldri før hadde hatt. Bare jeg tenker på det blir jeg rørt. Den kjærligheten han hadde for oss er spesiell. Han bare var der, og det var nok. ­ Ella og Fredrik, de var der både når jeg trengte å bli pusha, og når jeg trengte ­ å le. De og mange andre på båten ­ gjorde store inntrykk.

Foruten om å bedre psyken fikk jeg også en god venninne på toktet. Vi møttes, hun kommenterte mine musefletter, og jeg hennes, og siden har vi hengt sammen som erteris. Hun er nå en ­av mine nærmeste venner, og vi planlegger å flytte til samme by. Kursen er lagt, og jeg drømmer nå om å bli ambulanse­ arbeider. Denne inspirasjonen fikk jeg også på skuta. I og med at vi hadde kurs og oppgaver ombord rettet mot helse. Et Windjammertokt var det eneste jeg trengte – Det går ikke en dag uten at jeg er takknemlig.

47


Foto: Siri Elvsborg

W I N D JA M M E R HAR G J O RT ­­M EG M E R S E LVS TE N D I G­ Navn: Moses Jallow Alder: 18 år Bor: Sandefjord Gjør nå: Går på bygglinje og jobber ­ i matbutikk Det var skolen som informerte om Windjammerprosjektet. Jeg tenkte dette var en fin mulighet til å lære nye ting. Jeg lærte blant annet alt fra at det ikke kalles gulv, men dekk på en skute, til det å bli mer selvstendig. For å være med på Windjammer måtte jeg gjennom en intervjuprosess. Der fortalte jeg at jeg er en person som liker å være selvstendig og prate med folk. Jeg er veldig opptatt av hvordan folk har det, og liker å høre om tanker og følelser til de rundt meg. Samtidig ble det slik på selve toktet at det av og til kunne bli litt for mye folk. En har ikke

48

noe sted å gjemme seg, å slappe av på båten, slik en har på land. I starten av toktet opplevde vi noen konflikter, men etter at vi satte oss ned og snakket sammen fant vi ut at vi faktisk var en bra gjeng, så lenge vi samarbeida og hjalp hverandre. En må være selvstendig nok til å stå i seg og sitt, men også være hjelpsom mot andre. Så lenge du er deg selv, kommer du langt. Mine mål for fremtiden er nettopp dette, å være meg selv, og ta utdanning som tømrer. I dag går jeg fortsatt på bygglinje, og drømmer om å bygge hus og leiligheter. Årsaken til at jeg ønsker

­ ette er fordi jeg liker å jobbe med d hendene. Da jeg var på skuta ble jeg også inspirert av det å være tømmermann. Men siden jeg er alt for glad i ­ familie og venner her hjemme, tror jeg det for meg ville blitt vanskelig å være så lenge borte. Jeg tar likevel med meg all lærdom v­ idere i livet. Det å lære om brasing, bestikk, dekk, banjer og alle disse ­maritime utrykkene er noe som for meg nå ligger veldig naturlig. Men det viktigste av alt – jeg lærte at jeg står støtt i meg selv – som det selvstendige individet jeg er.


Foto: Christiane Engen

«N U P EI SA V I PÅ » Navn: Johanne Antonsen Alder: 19 år Bosted: Vesterålen Yrke: Tar opp fag, samt har ­ to deltidsjobber.

Jeg føler på mye press i dagens ­ samfunn angående det å vite hvem en er og hva en skal bli. Det går kanskje ikke en dag uten at den tematikken blir nevnt. Jeg har hele tiden visst ­ hva jeg ønsket å jobbe med, men Windjammer ga meg et spark bak ­ til å tenke langsiktig, og nå tenker ­ jeg bare «Nu peisa vi på».

Jeg har alltid vært glad i å prøve nye ting, men det å mønstre på Christian Radich var på mange måter utfordrende. Mest fordi alt var så nytt. Bare det å ta fly alene fra Evenes var for meg nytt. Men ved å gjøre slik ting, så ser en at en klarer. Vi kom om bord, spente som vi var. ­Og opplevelsene sto i kø. Og skal jeg si deg en ting? Det å se på stjerner fra dekk når du ligger der med dine Windjammer­ venner, er noe helt annet enn å se stjerne­­ himmelen fra land. Du får tid til å fokusere. Fokusere på deg selv, og de rundt deg uten forstyrrelser. Jeg opplevde også en enorm trygghet i det å føle på at det var flere som meg. Flere som hadde historier, og vi delte gjerne oss imellom i det vi både jobbet og så på stjernene.

Som jeg nevnte tidligere, har jeg alltid visst hva jeg ønsket å jobbe med. Jeg har alltid villet bli barnevernspedagog. Dette fordi jeg ønsker å jobbe med ungdom. Jeg har i tillegg egen personlig erfaring, som jeg tenker kommer godt med. Når jeg var på Christian ­Radich fikk jeg litt lyst til å være på skoleskip, men jeg tenkte at jeg nå måtte tenke mer langsiktig. Hva var det jeg egentlig ville? Jeg ville fortsatt bli barnevernspedagog. Derfor tar jeg nå opp fag og har deltidsjobber. Plana videre er å jobbe noen år, tjene litt penger, ta lappen og gå på universitet. Jeg tror ikke det hadde vært bortkastet med et år om bord på skoleskip. Du vet, jeg snakker daglig om livet om bord på skuta. Det gjør noe med deg å ha vært med på en sånn opplevelse.

49


D E FRIVI LLI G E SO M FRIVI LLI G ­ FI K K J EG TA D E L I ­ E N FA M I LI E FØ LE L S E Mitt navn er Svein Inge Skaug, ­ og jeg har jobbet som frivillig på Windjammertokt. Et slikt tokt kan beskrives med følelsen av ­ frihet, stolthet, mestring, og sist, men ikke minst en familiefølelse. Fire ukers tokt med Christian Radich er en opplevelse for livet. Det unike med det å være frivillig på Windjammer, er at man blir utfordret på oppgaver som man ikke ante eksisterte. Følelsen av mestring ved å være en av mange, som sammen med våre dyktige vaktlags-ledere, skal holde en flott seilskute i drift, underveis til spennende steder, dag som natt. Følelsen av frihet, når skutas stump og stag-seil holder skuta stødig i kulingen og man har klatret opp til merse-råen, midt på natta, med stjernene og månen mye nærmere og klarere enn noen gang tidligere. Følelsen av stolthet over jentene på­ laget mitt, når jeg ser to av de stille, snille og litt sjenerte jentene jobbe ute på råen, mens jeg selv synes jeg har det greit nok nær masta. Følelsen av stolthet over de tøffe gutta ute på nokken, som finner fram det beste i seg selv og oppmuntrer og støtter både jentene og meg. Følelsen av trygghet med de unge og flinke dekks-frivillige og vaktlags-­ lederne ved siden av meg på råen og på dekket under meg. Min største mestringsfølelse var likevel opplevelsen av å se forandringen på ungdommene og vite at mine med-­ frivillige og jeg kanskje hadde bidratt med noe selv. Forandringen fra å se noen av ungdommene møte opp med bøyd hode og hetta på genseren som beskyttelse mot verden, til å vokse seg inn i en helt annen rolle. En rolle der de faktisk tok ansvar for sine medseilere

50

og tok fram evnen til å ha omsorg for andre. Jeg tror også at de begynte å like seg selv mer og mer etter hvert som ­tiden gikk. Som frivillig fikk jeg ta del i den familie-­ følelsen som etter kort tid oppsto i vaktlaget, der min rolle var på bestefar nivå. En av de stilleste jentene kommer bort til meg på banjer en dag og spør forsiktig: «Svein, vil du høre meg synge?» Jeg får låne en av hennes øre plugger og hører en klokkeklar røst som synger «Jolene». Det var ikke Dolly Parton jeg hørte, men det var ikke langt unna. Vi ble enige om at hun måtte la de andre på skuta høre henne synge, dersom hun på et eller annet tidspunkt skulle våge det. Siste dagen på skuta, i for­ piggen, hører jeg gitarspill og sang. ­ Det var øving til kveldens fremføring

under banjer - middagen! To av de ­stilleste jentene på «sovesal 1» (ref. ­ Lillebjørn Nilsen) fremførte «Jolene» ­ for alle på skuta, med solosang, gitar, sjarm og stil. En finger eller to måtte ­ innom øyekroken på flere da, inkludert meg selv. Når man har vært på et 4-ukers tokt med Christian Radich føles det godt ­ å komme hjem til familie og venner, samtidig som man savner livet om bord og vaktlags-familien der. For noen av Windjammerne kan det nok føles litt ekstra tungt at turen er over og at ingen purrer de til mønstring lenger. Uten nøling vil jeg anbefale Windjammer­ tokt til andre som liker utfordringer og som føler seg vel sammen med ungdommer. Et Windjammer-tokt med Christian Radich vil bli husket for alltid!


Foto: KIne-Alice Singdahl-Larsen

M I N P E N S J O N I S TJ O B B ­ – W I N D JA M M E R Mitt navn er Mari Baalsrud, og jeg har vært frivillig om bord på Windjammertokt hele fire ganger. Jeg føler meg så utrolig heldig som har funnet en pensjonistjobb som er mer meningsfull ­enn de fleste jobber jeg har hatt i et langt yrkesliv. Før lo jeg da mannen min snakket om at han savnet båten han jobbet på. Det var jo bare en haug med stål, tenkte jeg. Nå skjønner jeg lengselen han har. For skuter i stål er mer enn bare stål. Nå sitter vi der og lengter etter hver vår båt – Jeg lengter etter Christian Radich. Det at jeg havnet inn i Windjammer­ prosjektet var helt tilfeldig. Jeg hadde en venninne som meldte meg på før hun en gang hadde snakket med meg. Den dag i dag er jeg utrolig takknemlig for nettopp dette. Det har gitt meg stor lykke i livet å enda kunne oppleve at jeg lærer så mye, både om meg selv og om andre – og at jeg kan være til hjelp og støtte for noen som trenger det. Jeg vil gjerne kalle dette magi. Og noe av magien tror jeg kommer av at vi alle er i samme båt. Ikke bare bokstavelig, men også mentalt. At en føler en møter mange i samme situasjon, og at en kan lene seg på hverandre. Som frivillig er det også helt avgjørende for meg at ­ j­­eg har noen å støtte meg på, samt ventilere til når en har behov for det. ­ Å ha en god frivilliggruppe betyr alt, ­ og er noe jeg syns Christian Radich ­ har fått til. Jo mer variasjon i gruppa, ­ jo bedre. Da tenker jeg på kjønn, alder og erfaring som faktorer. Om bord har jeg møtt mange ungdommer, og jeg har hatt til gode å møte noen som sier de angrer. Så klart er det noen som ønsker å reise hjem i løpet av toktet, men når de endelig kommer i land er de strålende fornøyd. Spying og sjøsyke forsvinner litt i all moroa.

Moro har det vært for meg også, men som frivillig må en huske at dette er en jobb og ikke en ferie.

spyrenna. Da lurer jeg av og til litt på hva det er som er så stas med Christian Radich, men når sola igjen skinner, gir alt mening.

Innimellom er det tungt og slitsomt både mentalt og fysisk, og jeg har ­ tilbrakt noen timer i den berømte ­

51



O PPFØ LG I N GSTJ EN ESTEN I bunn er jeg utdannet og har jobbet mange år som allmennlærer og har opplevd at vi har laget oss et så kompleks samfunn, at det ikke er rom for ­ å tenke seg om, eller å forstå seg selv. Dette er det da også mange ungdommer som sliter med. En enkel skilsmisse kan være nok for en i niende klasse til at karakterene stuper. I en slik alder hvor du prøver å finne deg selv, kan en slik hendelse endre alt, og ungdommen har kanskje ikke rom for å ta seg inn igjen. Slik og mange andre situasjoner og hendelser skaper utenforskap, og problemer.

Gaute Svindland , OT-koordinator. Oppfølgingstjenesten Rogaland Du vet du jobber med et bra prosjekt når noe uforutsett kan skje, og Windjammer håndterer det på en profesjonell måte fra start til slutt. Det er nok noe av det vi setter størst pris på med det å samarbeide med Windjammer. Det skaper en enorm trygghet for oss. Når jeg sier oss, refererer jeg til Oppfølgingstjenesten i Rogaland. Oppfølgings­ tjenesten er en tjeneste for å hjelpe ung­ dom mellom 15-24 år med ungdomsrett, og som ikke er i videregående opp­ læring. Hvor målet deres er å bidra til økt kompetanse, gjennom tilbud i regi av videregående opplæring eller tilbud fra andre instanser.

Vi i oppfølgingstjenesten har sett problemene, men har manglet tiltakene. Da Windjammer kom opp som en anbefaling fra andre fylker var vi raskt ute med å se på dette som et mulig tiltak­ i vårt arbeid. Nå er vi i gang med tredje tokt. Det mest tidsriktige toktet i og med at de kommer hjem rett før søknadsfristen til videregående utdanning som er 1.mars. Det at Windjammer-prosjektet har såpass mye fokus på videre utdanning er også en av grunnene til at vi samarbeider med dem. Det finnes nok av folk som har en seilbåt og skal redde verden. Men her kreves det både profesjonalitet og kompetanse i alle ledd. Som jeg sa innledningsvis handler det mye om at vi samarbeidspartnerne også skal føle oss trygge på at vi jobber mot samme mål, og at alle ting vi ikke kunne forutse blir håndtert på en god måte. For verken vi i oppfølgingstjenesten eller

folk på Christian Radich har fantasi nok til å forutse alle mulige hendelser og ­ situasjoner som kan oppstå. En annen ting jeg har lyst til å tilføye ­ er graden av variasjon over hva ungdommene kan drive med om bord. Her representerer de en rekke studieretninger, alt fra mekanisk, maritimt, matfag mm. Hadde det kun vært snakk om maritim retning hadde ikke dette vært like aktuelt for oss å jobbe med. Selv om mange etter endt tokt ønsker å gå den veien. Jeg husker godt ei lita jente med dårlig fysikk som ønsket å bli matros. Hun ble sendt på tokt. Og da hun kom hjem etter x-antall dager i spyrenna og fortsatt ville bli matros, skjønner vi i oppfølgings­ tjenesten at det ligger en sterk motivasjon bak. Det starter med motivasjon, som igjen fører til at vi har noe å jobbe med. Effekten av et slikt prosjekt må sees over lang tid. Ifølge meg, kanskje tiår. Men det gjelder å så et frø. For meg som koordinator og som jobber med dette kan det være enkle ting som gjør at jeg får trua på at dette har effekter. Det at jeg ser at en av Windjammerungdommene deler en spekkhuggervideo hvor de roper av glede i bakgrunnen, er noe som fører til at jeg tenker - Nå lever de ikke bare, de føler at de lever.


Foto: Ida Marie Heggem


ØKO N O MI W I N D J AM M ER 2 0 21 I 2021 har vi gjennomført 4 programmer med til sammen 154 deltakere. Disse fordeler seg på Vestfold og Telemark, Viken (Buskerud), Innlandet, Rogaland, Agder, Nordland og Troms og Finnmark. Kostnadene i 2021 fordelt per program er høyere enn vi forventer i fremtiden. Dette skyldes delvis ekstrakostnader knyttet til bruk av hotell for samlinger før og etter tokt på grunn av covid. Vi vil også oppnå mer rasjonell drift med flere programmer per år og en bedre organisering.

Finansieringer/inntekter kommer fra følgende kilder: Inntekter offentlige innkjøp Diverse private støttespiller (Windjammer.Lauget) SUM støtte/finansiering

kr kr kr

1 129 347 7 673 000 8 802 347

Faktiske utgifter 154 deltakere Innkjøp on- og offboarding Reisekostnader til og fra skuta for deltakere og frivillige Klær til deltakerne Diverse aktiviteter Lønn Voyage Leader Oppfølging psykisk helse/covid tester NTNU Forskning SUM kostnader Windjammer 2021

kr kr kr kr kr kr kr kr

2 263 207 563 436 146 163 209 985 492 000 77 729 500 000 4 252 519

Tilskudd drift og vedlikehold

kr

4 549 828

Oslo, 31.12. 2021

_________________________________________ Vidar Pederstad Direktør Stiftelsen Christian Radich

55


«For meg handlet Windjammer om å finne tilbake til selvtilliten, gjøre noe som var vanskelig, men overkommelig. Det var akkurat den kickstarten jeg trengte for å komme meg videre!» W I N DJA MME R-DE LTA K E R

Foto: Heidi Ellefsen

Windjammer i nøkkeltall 2019

2020

2021

2022

2023

2

3

4

5

6

Pris per deltaker

50 000

60 000

60 000

75 000

80 000

Antall deltakere

52

100

154

200

240

Inntekter

2 558 735

5 955 868

8 802 347

15 000 000

21 600 000

Bidrag drift skuta

1 560 000

4 021 697

4 549 828

8 900 000

15 480 000

Andel off. ­finansiering

31 %

12 %

14 %

20 %

40 %

Andel privat ­ finansiering

69 %

88 %

86 %

80 %

60 %

Antall tokt

56



WI N DJAM M ER L AUG E T Vårt klare mål er at det offentlige skal finansiere en betydelig del av deltakerne på Windjammer. I 2020 og 2021 har det offentlige finansiert henholdsvis 12% og 14% av d ­ eltakerne. Målet for 2022 er 20%. Det er ikke nødvendigvis et mål at det offentlige s­ kal finansiere 100% og vi vil derfor jobbe med å videreutvikle Windjammer Lauget ­i årene som kommer. Vårt mål er at Windjammer Lauget skal sikre finansiering ­av minst 150 ungdommer ­ (kr. 11,5 mill.) per år. En støtte til en Windjammer vil bidra til å spare samfunnet ­for kr 800 000,- årlig ­ per deltaker som kommer i aktivitet ­etter gjennomført program. * *Kilde: DNV GL rapport (2017). Samfunnsøkonomisk analyse av prosjektene ­ i kronprinsparets fond.

W INDJA MMER L AUGET Bekreftet finansiering (status per 31.12.2022)

Antall WJ program Pris per deltaker Antall deltakere per pr. SUM Deltakere Budsjetterte inntekter %-vis offentlig finansiering Forventet offentlig finansiering SUM faktisk bidrag – Private støttespillere Sparebankstiftelsen DNB Bergesen Stiftelsen Eckbos Legat Leif Høegh stiftelsen Sparebank 1 Stiftelsen Nord A Wilhelmsen Foundation AS Thor Dahl Stiftelsen Det Norske Veritas Klaveness Marine Skuld Fred Olsen Hans Herman Horn Stiftelse Høyres 60-års gave til Erna Solberg Stiftelsen DAM Personlige Faddere Anders Mjaaland SUM FINANSIERING Ny finansiering/manglende finansiering

2021 4 60 000 40 160 9 600 000 14 % 1 355 000

2022 5 75 000 40 200 15 000 000 20 % 3 000 000

7 670 000 3 500 000 100 000 500 000 500 000 300 000 500 000 50 000 1 000 000 200 000 300 000 320 000

11 420 000 5 000 000 100 000 500 000 500 000 0 1 500 000 50 000 1 000 000 200 000 300 000 420 000 500 000

350 000 1 300 000 50 000 9 025 000 -575 000

50 000 14 420 000 -580 000


Foto: Jarlfryd Hennie Konstanse Sletvold

VE I EN VI D ERE Planen for 2022–2024 er å gjennomføre inntil 6 programmer per år. Det betyr opptil 300 ungdommer som får tilbudet. 2 av disse programmene, det siste om våren og det første om høsten, vil foregå i sin helhet i Norge. De fire andre vil foregå mellom Norge og Las Palmas. ­­ Vi synes det er ekstra stas når programmene starter og/eller avsluttes ­ i Oslo, vår flotte hjemmehavn.

Vi jobber med å utvikle Windjammer Lauget med flere støttespiller og utvikle nye måter å bidra til å redusere utenforskap. Vi ønsker å få med sel­ skaper som ikke bare bidrar finansielt, men som også bidrar med praksisplasser som kan gi en Windjammerrne en mulighet til å få jobberfaring og innhold på sin CV. Praksisplasser er en av flere aktiviteter vi ser for oss i en Windjammer

oppfølgingsmodul som har arbeid­s­­ tittelen «Veien videre». Vi ser også for oss personlig oppfølging og veiledning, og hjelp til å fremskaffe plass og finansiering av ulike skoletilbud.

59


STØT TES PI LLERN E Foto: Joachim Silkebækken

Det er utbyttet fra disse aksjene som deles ut til gode formål, blant annet til prosjekter som Windjammer. Vi mottar flere tusen søknader hvert år. Vår målgruppe er barn og unge og tiltakene vi støtter handler først og fremst om ­ å skape engasjement, deltagelse og ­ tilhørighet for denne gruppen. Vi har også en satsning som skal bidra til økt livsmestring for barn og unge med mål om å hindre utenforskap. Problematikken relatert til utenforskap er kompleks. Ved å være en støttespiller for prosjekter som Windjammer, er vi med på å gi unge mennesker en ny start. Hver av ungdommene som blir med på Windjammer får en ny mulighet, noe som også kan representere store besparelser for samfunnet. Men del­ takelsen er først og fremst meningsfull og verdifull for hver enkelt av dem, og deres familie. Første tildeling til Christian Radich gjorde vi allerede i 2018. Fra begynnelsen har vi hatt en god dialog med de som jobber i stiftelsen Christian Radich og med Windjammer, og vi er veldig imponert over den jobben de gjør og hva de har oppnådd.

S PA R E BA N K S TI F TE L S E N D N B Anne Beth Steinsland Senior rådgiver i Sparebankstiftelsen DNB Det er både skremmende og oppløftende å se at så lite kan bety så mye. Utenforskap er en stor samfunns­ utfordring, men er først og fremst ­ en ulykke for den det gjelder og for de nærmeste.

60

Sparebankstiftelsen DNB deler ut betydelige midler til mange ulike prosjekter, og er opptatt av å måle effekten av tildelingene våre for å sikre at de kommer mest mulig til nytte. Å måle suksess av slike prosjekt som Windjammer er ikke enkelt, men over tid har vi sett at dette har gitt resultater på ulike plan. Stiftelsen eier ca. 8,4 prosent av aksjene i DNB.

Et godt samarbeid og en god idé er ­ i seg selv ikke nok til at vi som støttespillere kan være sikre på at dette er et bra prosjekt. I begynnelsen var vi usikre på om noen få uker til sjøs kunne ha særlig effekt på et så komplekst samfunnsproblem. Tildelingen i 2018 ble derfor gitt for å gjennomføre pilot­ prosjektet Voyage 1 og 2. Senere tildelte vi ytterligere 1,3 millioner kroner, som blant annet skulle brukes til å dokumentere resultater og effekten av ­prosjektet. Den største tildelingen til Windjammer kom i 2020. Da tildelte ­ vi 8 millioner kroner slik at flere ungdommer kunne være med på Windjammer-tokt. I senere tid opplever vi at Windjammer leverer gode resultater. Det er veldig tilfredsstillende. Windjammer er et viktig prosjekt for ungdommene, men det er også viktig for oss i Sparebankstiftelsen DNB.


Da vi fikk høre om Windjammer tenkte vi at dette falt inn under vårt formål, ­siden det både omfavner det maritime og det at ungdommer får muligheten ­til å komme inn i et utdanningsløp.­I tillegg holder både vi og skuta til i Oslo, så vi har jo så klart forhold til ­skipet. ­­Det at vi i tillegg har fått et godt forhold til Vidar Pederstad, er noe som har gjort oss enda mer trygge på at dette er et bra prosjekt. Vi ser på han som en dyktig person, og han kommer gjerne innom hvis vi ønsker informasjon. Vi har på bakgrunn av dette valgt å gi ­sjømannprisen til skuta i 2021 – Sjømanns­ prisens formål er å støtte den norske sjømannsstand. Prisen deles ut til den eller de som i særlig grad har gjort en innsats for norske sjøfolk og sjømannsstanden. ­ I tillegg har vi valgt å gi 1.500.000 kr hvert år i tre år fremover, som skal være øremerket Windjammerprosjektet. Personlig syns jeg dette med utenforskap virker som et større problem nå enn da jeg var i utdanningsløpet. Jeg tror konkurransen er hard, og det skal litt til for ­ å hevde seg. Før hadde en også mulig­ heten til å stikke til sjøs, om en trengte det for å få en ny retning. I dag er det ikke så mange slike muligheter, derfor syns jeg Windjammer er et nødvendig prosjekt, slik at vi fanger opp folk som kanskje ellers ikke blir fanget opp. Ser vi at støtten vi gir, gir en tenkt effekt, ser ­ vi ikke bort i fra å støtte prosjektet også videre.

A .W I LH E LM S E N FOU N DATI O N Tom Furulund Styreformann Ved å gi sjømannsprisen og en treårig støtte, har vi virkelig troa på Christian Radich og deres arbeid med Windjammer. Det er faktisk dette prosjektet som har fått vår største pengemessige støtte. Så det sier litt.

Wilhelmsen Foundation ble grunnlagt­ i 1999 til minne om Awilhelmsen-gruppens grunnlegger Anders Wilhelmsen og hans hustru Aslaug Wilhelmsen. Stiftelsen ble opprettet av deres sønner Gjert og Arne Wilhelmsen. Sønnene, Gjert og Arne, ønsket at stiftelses formålet hadde bakgrunn i deres foreldres interesser for det maritime miljø og betydningen av utdannelse.

61


S TI F TE L S E N D E T N O R S K E V E R ITA S Torolf Aadnesen Direktør Når vi først skal bruke midler på ­ noe, kan det vel ikke være noe som ­ er mer riktig enn å bruke dem på å ­ få ungdommer tilbake på rett kjøl. ­ Vi er ­imponert over hva Windjammer­­ programmet har oppnådd, og vi er stolte over at vi har bidratt økonomisk

til å nå disse flotte resultatene. Stiftelsen Det Norske Veritas har siden 1864 arbeidet for sikring av liv og verdier. Datterselskapet DNV har 12000 ansatte i ca. 100 land og arbeider med kvalitet­ s­ikring innenfor mange industrier. ­­ Det startet imidlertid med behovet ­ for trygge norske skip. Og klassifikasjon av skip og flytende installasjoner representerer fortsatt nesten 40 % av den totale virksomheten.

Stiftelsen Det Norske Veritas har støttet Windjammer fra starten i 2018, og startet med å gi en årlig støtte på 250 000 kr i 2018 og 2019. For avtaleperioden 2020 til 2022, øket vi den årlige støtten til en million kroner. I 2018 var Windjammer­ prosjektet som en interessant ide, men nå kan de vise til mange gode resultater. Det er et utmerket utgangspunkt når ­ vi skal bli enige om en ny avtaleperiode fra 2023.

Stiftelsen Det Norske Veritas har ingen eiere og alt overskudd brukes til videreutvikling av tjenester og økt aktivitet for å sikre liv, verdier og miljø til lands og til havs. Utenfor vår egen virksomhet, så er det ikke så mange prosjekter vi støtter. Vi har gjennom årene støttet enkelte kulturinstitusjoner, men vi føler at Windjammerprosjektet er nærmere kjernen i det vi driver med. Windjammer viser de historiske linjene til den norske maritime kulturen ved at det er aktivitet ombord i seilskuta Christian Radich, men fremfor alt så har prosjektet vist imponerende resultater i å bringe selvtillit, mestringsfølelse og fremtidstro tilbake hos ungdom som enten har, ­ eller står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsliv.

Det er styret i Stiftelsen Det Norske ­ Veritas som beslutter denne type støtte, og i tillegg til løpende rapportering fra administrasjonen, så har styret møtt Windjammere som forteller hvor mye et slikt tokt har betydd for dem. Vi er imponert over antallet ungdommer som Windjammerprosjektet har fått tilbake til et sunt livsløp, og vi er stolte over at vi har bidratt økonomisk til realiseringen av disse flotte resultatene.


Foto: Marianne Lind, Lindphoto

S KU LD Ståle Hansen Administrerende Direktør Det å støtte Windjammerprosjektet går i kjernen av vårt samfunnsoppdrag; å beskytte mennesker til havs. Og med økt utenforskap i samfunnet er dette prosjektet viktigere enn noen gang. Skuld er et verdensledende sjøforsik­ ringsselskap basert i Oslo. Med våre ­ 10 kontorer sentralt plassert i de største shipping lokasjonene i verden har vi ­siden 1897 fulgt den industrielle utviklingen og den økende globaliseringen. Norge har en sterk maritim historie ­fordi vi hadde mange redere som satset ut i verden, og på det grunnlaget trengte en sterk samarbeidspartner på forsikringer. I dag forsikrer Skuld en bred portefølje som dekker alt fra store tankskip, cruiseskip, rigger og havbasert fornybar industri, til mindre fartøyer ­ og ferger. Men det hele startet med å forsikre norske seilskip. Det ble da tidlig veldig naturlig for oss å støtte Christian Radich og Windjammer. Utenforskap kan sees på mange vis, og med økt skjermbruk og pandemi ­ og mindre fysisk kontakt mellom unge mennesker vil jeg være redd for at vi ­ i fremtiden også kan bli vitne til mer utenforskap.

Hovedårsakene til at vi ønsker å støtte Windjammer er dels fordi vi føler et sterkt eierskap til Christian Radich, men også fordi det er viktig å gi tilbake til samfunnet. Når vi i tillegg får høre mange sterke historier fra ungdommene, og hvor mye dette har påvirket og hjulpet dem, så treffer dette oss midt i hjertet. Vi har derfor valgt å gå inn og støtte på ulike vis. Vi dekker fullt ut ansvarsforsikringen, og er også med og dekker kaskoforsikringen på skipet. I tillegg til dette støtter vi direkte med egne midler til Windjammerprosjektet. Vi forstår at Windjammerprosjektet også har blitt preget av pandemien og har påvirket prosjektet slik at ikke alle aktiviteter har gått som planlagt. I Skuld er vi imponert over jobben som er lagt ned av folkene i Christian Radich i denne perioden. På tross av utfordringer fortsetter det gode samarbeidet. Dette fordi vi er opptatt av langsiktig innsats og arbeid. Vi har selv kunder og samarbeidspartnere som i enkelte tilfeller spenner over flere generasjoner. Et langsiktig perspektiv, også i dette prosjektet, er noe vi i Skuld ser på som vesentlig for å lykkes.

Foto: Torstein Syvertsen


WINDJAMMER FORSKNINGSPROSJEKT Et forskningsprosjekt i samarbeid med NTNU i Gjøvik for å vurdere effekten av tiltaket Windjammer: Et livsmestringsprogram og avklaringstiltak for unge mellom 16 – 25 som lever i utenforskap. Studiet er et samarbeid mellom ­ Stiftelsen Christian Radich (v/ Prosjekt­ leder for Windjammer-programmet, Siri Elvsborg), NTNU i Gjøvik (v/Gunvor Marie Dyrdal, Ph.D.) og fylkeskommunale OT / NAV og Alluvio (v / Synne Rønning). Gunvor Marie Dyrdal er ­prosjektleder for studiet mens Siri ­Elvsborg er ansvarlig for Windjammer-­ programmet, dets innhold, mannskap og frivillige, kontakt med OT og rekruttering av deltakere til programmet.

Å komme ut av utenforskap og tilbake ­ i aktivitet er viktig, både for enkelt­ individet og familien, men det vil også bidra til en betydelig besparelse for samfunnsøkonomien. Mer konkret ­ er formålet med studien å vurdere­ hva slags effekt programmet har, og ­ vi samler inn data ved rekruttering / on-boarding (før seilas med Christian Radich), ved off-boarding (etter endt seilas) og 3, 6 og 12 måneder etter endt seilas.

Prosjektet benytter hovedsakelig kvantitative spørreskjemadata for å vurdere tiltaket, og vil innhente data fra både veileder ved NAV / OT, fra omsorgs­ personer, fra frivillige som jobber med ungdommene på tokt og fra de unge selv. Data vil samles inn før deltakelse ­ i programmet, underveis og etter programmet avsluttes. I tillegg vil vi evaluere langtidseffekter ved å samle inn data 3, 6 og 12 måneder etter gjennomført program.

Godkjenninger og prosjektperiode:

Forskningsspørsmål

Prosjektet er godkjent både av REK (Regional Etisk Komite) og NSD (Norsk senter for forskningsdata). Prosjekt­ perioden vil være fra februar 2021 og ­ ut 2025, og vi forventer å samle inn data fra 600 Windjammer-deltakere.

Vi ønsker svar på om deltakerne i Windjammer opplever at de styrkes langs ulike livsmestringsdimensjoner, blant annet personlige egenskaper, ­ sosial og faglig kompetanse, opplevelse av mestring, motivasjon og fremtidstro. Forskningsprosjektet undersøker om og hvordan ungdommenes opplevelse av fysisk og psykisk helse endres gjennom deltakelse i programmet samt om de opplever seg som bedre rustet til å ta selvstendige valg etter gjennomført program.

Forskningsspørsmålene omfatter: • I hvilken grad deltakernes evne til ­ å stå i utdanning, praksis eller jobb øker etter deltakelse i programmet • I hvilken grad deltakernes bevissthet rundt og evne til å ta tak i egen ­ psykisk eller fysisk helse endres ­ etter deltakelse • I hvor stor grad deltakerne er bevisste sin egen arbeids- og læringsevne • I hvilken grad deltakerne har deltatt på daglige rutiner / workshops / daglige vakter om bord på skuta gjennom toktet

Formål Formålet med prosjektet er å vurdere effekten av livsmestrings- og avklaringsprogrammet Windjammer for unge i alderen 16 – 25 år som av ulike grunner lever i utenforskap.

Datainnsamlingspunkter:

Screening:

inklusjons- ­ og eksklusjons kriterier

64

T1 (nullpunkt) Før ­ Windjammer­ -tokt

T2

Etter Windjammer-­ tokt

T3

3 måneder ­ etter endt ­ tokt

T4

6 måneder etter endt ­ tokt

T5

12 måneder etter endt ­ tokt


Foto: Heidi Ellefsen


STY RETS Å RS BERET N I N G 2 0 21


Foto:


Foto: Tonje Selvåg


­ ­

­­

VIRKSOMHETENS FORMÅL Stiftelsen Christian Radichs formål er å bevare skuta for fremtidige generasjoner gjennom aktiv drift. Christian Radich skal primært operere som skoleskip for ungdommer, men kan i tillegg benyttes til andre formål som seiltokt med medseilere, fjordturer og utleie til ulike arrangement. Stiftelsens forretningssted er i Oslo.

ÅRETS RESULTAT Årets drift medførte et overskudd på kr. 95 126,-.

SIKR ING AV FORTSAT T HELÅRSDRIF T Helårsdrift er en forutsetning for å bevare kompetansen om bord (bemanning) og dermed sikre en høy standard på vedlikeholdet og formidling. Den beste måten å bevare Christian Radich som kulturarv er ved kontinuerlig drift og vedlikehold og formidling til publikum.

ÅRETS AKTIVITETER Året 2021 ble igjen preget av covid-restriksjoner. Det ble gjennomført verkestedopphold,­ 4 Windjammer tokt og sommersesongen med Sea Norway, mens alle fjordturene, Tall Ship Race og Sea Europe ble kansellert. Christian Radich startet året ved Horten Skipsreparasjoner (HSR) hvor vi tilbrakt 10 uker i tørr­ dokka. Det ble utført betydelig vedlikehold og installasjon av nytt utstyr herunder baug­ propell og 3 nye generatorer. På grunnlag av støtten fra Kulturdepartementet investerte vi ca. kr 16,5 mill. i vedlikehold og oppgraderinger i 2021. Skuta gikk rett fra dokka til operativ drift med 2 Windjammer programmer. Voyage 7 startet i Oslo og seilte til Tromsø. Voyage 8 seilte fra Tromsø og tilbake til Oslo. Begge toktene var svært vellykket med mange ungdommer som fikk oppleve mestring under til dels tøffe værmessige forhold. Fantastiske naturopplevelsers betyr også mye for unge menneskers utvikling. Sea Norway 2021, først introdusert i 2020 hadde vi 97% belegg i snitt og mange av 3-dagers­ toktene var utsolgt. Vi får mange gode tilbakemeldinger fra medseilere som var med på Sea Norway og vi opplever godt salg for Sea Norway 2022. Vi avsluttet sommersesongen med et seilas til Bremerhaven hvor Christian Radich var en attraksjon på Sail Bremerhaven. Planen var å fortsette sydover med medseilere og konseptet Sea Europe inkludert deltakelse i Tall Ship Race fra A Coruna, via Lisboa til Cadiz. Men dette og flere tokt i Middelhavet ble kansellert på grunn av covid og skuta returnerte tilbake til Oslo.

69


­­­ ­ ­ ­ Tilbake i Oslo fortsatte vi vedlikeholdsarbeidet fram til midten av oktober hvor Windjammer 9 mønstret på med kurs for Malaga. Det ble en værmessig utfordrende tur med mye vind og bølger over Nordsjøen, gjennom den Engelske kanalen og over Biscaya. Vår erfaring er at jo tøffere det er desto mer opplever ungdommen mestring. Windjammer Voyage 10 mønstret på i Malaga, seilte et tokt inn i Middelhavet, til Cádiz, Madeira og til Las Palmas, Kanariøyene hvor Windjammerne mønstret av 19. desember. Christian Radich satser på å være en plattform for utdanning av sjøfolk. I 2021 hadde vi 3 lærlinger som fullførte sin opplæring på Christian Radich. To av disse er nå fast ansatt på Fullriggeren Sørlandet. Vi har ved inngangen til 2022 4 matros-, 2 kokke- og­ 2 reiselivslærlinger. I tillegg har vi en kadett og en 2. styrmann i opplæringsstilling. Stiftelsen har i 2021 fortsatt innsatsen med kompetansetilførsel om bord og i land, spesielt i forhold til å kombinere maritim kompetanse med arbeid med ungdom med utfordringer. Stiftelsen inngikk i 2018 et samarbeid med SFS Sørlandet om felles bruk av ressurser og harmo­ nisering av driften. Styret mener at det er nyttig å utvikle samarbeidet mellom Skværriggerne for å utnytte ressursene bedre og dele erfaringer. Styret er godt fornøyd med utvikling av Windjammer prosjektet. De tre første årene med gjennomføring av 10 programmer med ca. 350 deltakere har lagt grunnlaget for en viktig satsning i mange år fremover. Nå går Windjammer over i en ny fase med fokus på kvalitet, organisasjonsutvikling og skalering. Ved inngangen til 2022 signerte stiftelsen en rammeavtale med NAV Oslo på inntil 55 Windjammer tiltaksplasser i 2022. Dette er et stort gjennombrudd for å sikre offentlig finansiering av tiltaket og kan åpne for tilsvarende avtaler med andre fylker. Styret oppsummerer året 2021 med å konstatere at det som kunne blitt et svært vanskelig år ble et bra, på tross av covid-19 utfordringene. Vi klarte å gjennomføre mange av aktivitetene og selv om vi mistet store inntekter klarte vi å gjennomføre året med kontroll på økonomien i stiftelsen. Styret vil takke myndighetene for rask og god respons som bidro til nødvendig vedlikehold og trygging av arbeidsplasser.

70


STYRE OG LEDEL SE Styret har inntil åtte medlemmer, og styreleder utnevnes av styret. Styret har ansvar for å besørge en forsvarlig drift og forvaltning av virksomheten. Stiftelsen har i tillegg ansvar og plikt til å følge opp lover, forskrifter og retningslinjer gitt i lov om skipssikkerhet og sjøarbeiderloven, samt de føringer som følger for virksomheter som mottar offentlig støtte. Det ble avholdt 8 ordinære styremøter i 2021. Ved utgangen av 2021 har Stiftelsen Christian Radich og Christian Radich Drift AS følgende styre:

Eric Jacobs

Harald Strømme

STYRELEDER

STYREMEDLEM

Personlig medlem Daglig virke i Anders Wilhelmsen gruppen

Olav Sollie STYREMEDLEM

Representant for Norges Rederiforbund Daglig virke i Norwegian Car Carriers AS

Kari Vesterby STYREMEDLEM

Representant for Venneforeningen ­ Daglig virke i Steen & Strøm AS

Øistein Dahl STYREMEDLEM

Personlig medlem ­ Daglig virke i Golar LNG

Personlig medlem Daglig virke i SeventyOne AS

Anders Mjaaland STYREMEDLEM

Personlig medlem Daglig virke i Bergvall Marine

Sigurd Molstad Dale STYREMEDLEM

Personlig medlem­ Daglig virke i Eltel Networks AS

Trond Sandø STYREMEDLEM

Personlig medlem Daglig virke i TRY

Ved utgangen av året utgjorde administrasjonen 4,0 årsverk. Stiftelsen har benyttet Sørlandet ved Reidun Johre til å føre virksomhetens regnskap for 2021. Stiftelsen har kontor på Akershuskaia i Oslo, der skuta har sin kaiplass.

71


­ Foto:


­

TEKNISK TIL STAND

Skipets klassesertifikat (DNV GL) er gyldig til 24. juni 2026. Det siste verkstedsoppholdet ble avsluttet ved Horten Skipsreparasjoner i mars 2021 hvor det ble gjennomført betydelige oppgraderinger, hovedklassing og fornying av sertifikater fram til 2026. Neste dokking er planlagt i 2023//2024. Det er gjennomført en omfattende kartlegging av ståltykkelse og tilstand på hele skuta. Det legges nå planer for utskifting av stål de neste 10 årene. Dette vil bli krevende rent økonomisk og stiftelsen vil derfor be Kulturdepartementet om økt regulær støtte for å møte disse behovene. Stiftelsen vil fortsette å søke om ekstraordinær bistand fra offentlig hold, fra Venneforeningen, leverandører og fra private sponsorer for å sikre nødvendig vedlikehold og oppgraderinger av skuta. Skipet fremstår ellers i god stand. Det utføres kontinuerlig vedlikehold. Det meste utføres av vårt eget godt kvalifiserte mannskap i perioder skipet ikke er beskjeftiget på tokt eller dagsturer. Det er bestilt nye seil for leveranse i første kvartal 2022. Under verkstedsoppholdet ved HSR be det installert en lenge etterlengtet baugpropell som vil bidra til økt sikkerhet og fleksibilitet i havner, og nye hjelpemotorer (generatorer). Dette bidrar til en betydelig oppgradering. Alle skutas sertifikater er fornyet ved forfall.

ORGANISASJON, HEL SE, M ­ ILJØ OG SIKKERHET Besetningen på skipet består av 24 fast ansatte, hvorav 5 er kvinner. I sommersesongen er det i tillegg sesongansatte og frivillige som seiler som mannskap. Den faste besetningen har stor grad av stabilitet. Administrasjonen består av 4,0 årsverk, hvorav kvinner utgjør 1 årsverk og en lærling lønnet av NAV. I september 2018 innledet Stiftelsen Christian Radich og Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet et tett operativt samarbeide. Teknisk sjef for begge skutene er ansatt i Stiftelsen Christian Radich, mens Driftssjef er ansatt i Sørlandet. Vi bygger opp et eget team som jobber med Windjammer. Ved inngangen til 2022 består teamet av Prosjektleder og 2 Voyage Leader som alle tre er kvinner. Stiftelsen nyter godt av stor innsats fra en rekke frivillige. Vi har ca. 150 mennesker i vår frivillige base som bidrar på dekk og på banjer på Sea Norway. På Windjammertokt har vi ca 10 frivillige som stiller, og de er med i mer enn 4 uker på hvert program. Stiftelsen har utviklet et eget sikkerhets- og miljøstyringssystem (Safety Management System, SMS) for å ivareta krav om sikker drift og beskyttelse av det indre og ytre miljø. Systemet er gjenstand for årlig revisjon ved Sjøfartsdirektoratet. SMSen er nå harmonisert med Sørlandet slik at begge skutene opererer med samme sikkerhets- og miljøstyringssystem.

73


­­

Sjøfartsdirektoratet har revidert Stiftelsens Sikkerhets- og miljøstyringssystem for både skuta og administrasjonen på land. Sertifikatene er opprettholdt. Samlet sykefravær har vært vanskelig å måle i 2021 all den tid vi har hatt hjemmekontor mye av året. Det har ikke vært ulykker med personskader på skuta i 2021. Arbeidsmiljøet vurderes som godt, og med bakgrunn i dette er det ikke iverksatt ytterligere tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet. Styret mener at likestilling mellom kjønnene allerede praktiseres, og har derfor ikke funnet det nødvendig å innføre spesielle tiltak på området. Ved ansettelser velges den best kvalifiserte kandidat uavhengig av kjønn og bakgrunn. Virksomheten medfører minimale utslipp og forurensning til skade på det ytre miljø.

DRIF T MED MANGE U ­ TFORDRINGER Stiftelsen driver i prinsippet moderne konkurranseutsatt rederidrift, men basert på et 85 år gammelt og bevaringsverdig seilskip med helt andre utfordringer enn landbasert kulturarv. Det er en forutsetning at fullriggeren Christian Radich til enhver tid tilfredsstiller gjeldende og stadig strengere offentlige krav til utstyr, bemanning og kompetanse. Med effektiv kommersiell helårsdrift henter Stiftelsen inn det som er mulig av inntekter, men kostnadsutviklingen er en kontinuerlig utfordring. Stiftelsen møter også sterk konkurranse om kvalifisert arbeidskraft. Helårsdrift er en forutsetning for å kunne rekruttere og beholde den gode maritime kompetanse som vår besetning er kjent for, og som sikrer skutas vedlikehold og formidling til publikum.

SAMARBEID MED STAT, KOMMUNE OG SPONSORER Den beste måten å bevare seilskipene på er å holde dem aktive under seil. I 2002 uttalte Stortingets kulturkomité at «de tre seilskipene Christian Radich, Sørlandet og Statsraad Lehmkuhl er noen av de viktigste kulturskatter vi har i Norge» og basert på forslag fra Skværriggerutvalget var det tverrpolitisk enighet om å etablere et rammeverk for å ivareta skutene og gjøre dem tilgjengelige som skoleskip og for bedrifter og privatpersoner, som seilende ambassadører i nære og fjerne havner. Stat, fylker og kommuner påtok seg å bidra til et løft og etablerte økonomiske støtteordninger som et fundament, mens seilskipenes stiftelser bidro med helårsdrift og fant kommersiell anvendelse og velvillige sponsorer. Vi mener bevaring og drift av disse kulturklenodiene må være et nasjonalt ansvar og ikke opp til hver enkelt region å bestemme.

74


Vi mottok kr 14.450.000,- i ordinær driftsstøtte fra Staten ved Kulturdepartementet (kr 11.150.000,-) og Oslo Kommune (kr 3.300.000, -). Det ble i 2015 inngått en avtale om delt finansierings ansvar mellom Staten og fylkene/kommune der de 3 seilskutene hører hjemme i. I henhold til avtalen skal fylket/kommunen bidra med 30% av den totale støtten fra det offentlige. Vår hjemkommune Oslo bidro med i 2021 med 22% og vi vil derfor jobbe for at Oslo Kommune øker dette til 30% i 2023. Stiftelsen er svært takknemlig for at Regjeringen og Stortinget bevilget ekstraordinær støtte i 2020 som vi også brukte i 2021. Vi er også takknemlig for økt ordinær støtte på kr 3 mill. fra Kulturdepartementet og en tilleggsbevilgning sommeren 2021 på kr 3 mill. knyttet til covid restriksjoner og tap av inntekter. Lotteritilsynet tildelte stiftelsen kr 1,7 mill. i støtte, noe som gjorde det mulig å opprettholde full drift gjennom hele 2021. Våre private støttespiller bidro med kr 4.675.000, - til teknisk drift og kr 6.820.000, - til Windjammer deltakere. Kulturdepartementet bidro ytterligere med ca. kr 4,2 mill. gjennom Gaveforsterkningsordningen. Denne ordningen blir dessverre fjernet med virkning fra 2022. I tillegg bidro en rekke leverandører med reduserte priser og dermed en ikke kvantifisert reduksjon av stiftelsens kostnader. Christian Radichs Venner har støttet stiftelsen med kr 1. mill. i 2021, øremerket renovering av bad og toaletter. I tillegg har de bidratt med verdifull kompetanse og mange frivillige til ulike oppdrag på land og om bord. Uten støtten fra det offentlige, Venneforening og sponsorer, og den innsatsen som vises av engasjerte frivillige og øvrig besetning, ville ikke Christian Radich ha kunnet operere som seilende kulturminne.


­­ Foto:


FORTSAT T DRIF T 2022 Den ekstraordinære «covid-19» støtten fra Kulturdepartementet i 2020 og 2021 ga stiftelsen muligheten til å gjennomføre nødvendig vedlikehold og sertifisering, samt etterlengtede oppgraderinger av skuta utført desember 2020 til mars 2021. Styret anser skuta å være godt vedlikeholdt og i god stand. I 2022 er det planer for 5 Windjammer tokt, Norgestoktet Sea Norway, en rekke fjordturer og tokt med skoler. Som i 2021 planlegges det smittesikkert, men det må tas høyde for usikkerhet og landrestriksjoner i forbindelse med covid pandemien. Styret legger stor vekt på fortsatt god kontakt med bevilgende myndigheter, sponsorer og bidragsytere, og interessenter og brukere. Likeledes tror styret på å fortsette å utvikle samarbeidet med de to andre skværriggerne Sørlandet og Statsraad Lehmkuhl. Styret anser Stiftelsen Christian Radich å være godt rustet for fortsatt drift.

Christian Radich leverer opplevelser ­­og erfaringer ­som utvikler mennesker! OS LO, 2 1. F E B RUA R 2 02 2

Eric Jacobs

Olav Sollie

Øistein Dahl

Harald Strømme

STYR ETS FOR MA N N

STY R E ME DLE M

ST Y R E M E D L E M

ST Y R E M E D L E M

Anders Mjaaland

Kari Vesterby

Sigurd Molstad Dale

Trond Sandø

STYREM EDLE M

STY R E ME DLE M

ST Y R E M E D L E M

ST Y R E M E D L E M

Vidar Pederstad D IR E KTØ R

STYRET TAKKER Styret vil igjen uttrykke tilfredshet og takknemlighet for den iver og engasjement som alle ansatte om bord og på Stiftelsens kontor viser. Det er mange hjerter som brenner for Christian Radich, -og det gir seg utslag i imponerende innsats for vårt mål om bevaring og formidling. Styret vil takke alle frivillige som bidrar på mange ulike måter om bord på tokt og som en viktig del av bemanningen på Windjammer-toktene. Styret vil rette en spesiell takk til Venneforeningen som bidrar allsidig til å spre kunnskap om Christian Radich, med frivillig innsats og med økonomisk støtte til våre prosjekter.

77


ÅRSR EGNS K A P 2 02 1 Det 141. driftsåret ­for ­ Stiftelsen Christian Radich ­ Foretaksnr. 977262992

RESULTATREGNSKAP Note

2021

2020

Salgsinntekt

1

14 267 323

8 363 644

Driftsinntekt

1

32 470 399

21 246 220

Gaveforsterkningsfondet

1

4 209 791

1 271 709

50 947 512

30 881 572

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter

Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad

532 378

448 853

Lønnskostnad

2

20 669 230

14 658 451

Driftskostnader ombord

3

26 676 404

13 111 722

Annen driftskostnad

2 938 965

2 697 385

Sum driftskostnader

50 816 977

30 916 411

130 536

(34 839)

492

1 884

DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Annen finansinntekt

5 540

4 362

Sum finansinntekter

6 033

6 245

84

0

Annen finanskostnad

41 358

83 863

Sum finanskostnader

41 442

83 863

(35 410)

(77 618)

95 126

(112 456)

0

0

ORDINÆRT RESULTAT

95 126

(112 456)

ÅRSRESULTAT

95 126

(112 456)

Overføringer annen egenkapital

95 126

(112 456)

SUM OVERF. OG DISP.

95 126

(112 456)

Finanskostnader Annen rentekostnad

NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat

OVERF. OG DISPONERINGER


BALANSE PR . 31.12.2021 Note

31.12.2021

31.12.2020

4

5 000 000

5 000 000

5 000 000

5 000 000

EIENDELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler SK/S Christian Radich Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i foretak i samme konsern

5

30 000

30 000

Investeringer i aksjer og andeler

6

10 000

10 000

Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER

40 000

40 000

5 040 000

5 040 000

460 851

466 596

443 088

240 116

2 260 320

3 801 814

2 703 408

4 041 930

3 185 673

9 504 659

OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer

7

Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l.

8

SUM OMLØPSMIDLER

6 349 932

14 013 185

SUM EIENDELER

11 389 932

19 053 185

5 000 000

5 000 000

5 000 000

5 000 000

Annen egenkapital

1 137 236

1 042 110

Sum opptjent egenkapital

1 137 236

1 042 110

SUM EGENKAPITAL

6 137 235

6 042 110

758 000

0

758 000

0

Leverandørgjeld

2 581 108

2 313 822

Skyldig offentlige avgifter

1 039 686

839 671

873 903

9 857 583

SUM KORTSIKTIG GJELD

4 494 696

13 011 076

SUM GJELD

5 252 696

13 011 076

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

11 389 932

19 053 185

EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital

9

Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital

GJELD LANGSIKTIG GJELD Avsetning for forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser

10

Sum avsetning for forpliktelser KORTSIKTIG GJELD

Annen kortsiktig gjeld

10


Oslo, den 21. februar 2022

Eric Jacobs

Olav Sollie

Øistein Dahl

Harald Strømme

STYRETS FORMA NN

STY R E ME DLE M

ST Y R E M E D L E M

ST Y R E M E D L E M

Anders Mjaaland

Kari Vesterby

Sigurd Molstad Dale

Trond Sandø

STYREM EDLE M

STY R E ME DLE M

ST Y R E M E D L E M

ST Y R E M E D L E M

Vidar Pederstad D IR E KTØ R

REGNSKAP SPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med stiftelseslov, regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger av regnskap­s­lovens definisjoner. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter siste dag i regnskapsåret, samt poster som knytter seg til vare­ kretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi (Laveste verdis prinsipp). Anleggsmidler og langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Finansielle driftsmidler Stiftelsens eventuelle investeringer i datterselskaper vurderes samlet til den laveste av anskaffelseskost og virkelige verdi.

80

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.­ I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesisert avsetning for å dekke antatt tap. Andre fordringer er også gjenstand for en tilsvarende­ vurdering. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Periodisering av vedlikeholdskostnader Vedlikeholdskostnader som tidligere år har vært avsatt,­ er tilbakeført i 2018. I fremtiden vil verkstedkostnader bli aktivert og kostnadsført over tid. Det vil derfor bli foretatt en endring i regnskapsprinsipp forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på SK/S Christian Radich .


NOTER 2020 NOTE 1 – INNTEKTER 2021

2020

14 234 343

8 225 688

Dagsoppdrag

0

0

Mat og drikke

438 604

238 892

216 128

184 417

323 246

85 425

29 842 393

20 875 441

4 209 791

1 271 709

Lotteritilsynet

1 683 007

0

Sum inntekter

50 947 512

30 881 572

Seilingstokt

Souvenirer Øvrige inntekter Offentlig støtte og gaver Gaveforsterkning

Stiftelsen mottok ekstraordinær støtte fra staten på kr 3 000 000 til drift på grunn av Covid pandemi.

NOTE 2 – LØNNSKOSTNAD 2021

2020

Lønn mannskap

16 310 370

11 846 540

Arbeidsgiveravgift

2 626 460

1 828 514

Pensjonskostnader

1 761 158

771 605

Andre ytelser

489 145

256 462

(5 332 284)

(3 814 269)

4 814 381

3 769 599

20 669 230

14 658 451

Refusjon fra Sjøfartsdirektoratet Lønn/sosiale kostnader adm. tjenester Totalt

Refusjon fra Sjøfartsdirektoratet gjelder tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, nettolønnsordningen.

Antall årsverk Lønn daglig leder

41,5

31,5

1 051 592

936 546

De 6 ansatte i administrasjonen lønnes via driftsselskapet Christian Radich Drift AS. Årsverkene i driftsselskapet er lagt til i antall årsverk over. Det har ikke vært utbetalinger til styret. Selskapet har tegnet pensjonsavtaler som tilfredsstiller kravene i Lov om obligatorisk tjenestepensjon. I 2020 ble også stiftelsen rammet av pandemien covid-19. Dette resulterte i avlyste arrangement og permitteringer av ansatte i deler av året. Avlysinger på grunn av pandemien fortsatte også i 2021.

81


NOTE 3 – DRIFTSKOSTNADER 2021

2020

14 601 122

4 202 795

Driftskostnad ombord

12 075 282

8 908 927

Annen driftskostnad

2 938 964

2 724 109

29 615 369

15 835 831

Prosjekt dokking

Total

Det startet vedlikeholds-/oppgraderingsprosjekt av skuta høsten 2020 som vil fortsatte utover i 2021. ­ Påløpte kostnader i prosjektet ugiftsføres løpende, samt at mottatt tilskudd inntektsføres løpende ­ for å dekke de påløpte kostnadene. NOTE 4 – SK/S CHRISTIAN RADICH Det har hittil ikke blitt foretatt avskrivninger i stiftelsen på varige driftsmidler. ­ Alle store investeringer er tatt over driften. NOTE 5 – INVESTERINGER I FORETAK I SAMME KONSERN Det ble i 2013 opprettet et eget driftsselskap hvor de ansatte på kontoret ble overført til i 2014. Stiftelsen er eneeier av driftsselskapet som har 3000 aksjer pålydende kr 10 pr aksje. Christian Radich Drift AS hadde et resultat på ­ kr 0 og en egenkapital på kr 28.750.

NOTE 6 – INVESTERINGER I AKSJER OG ANDELER Stiftelsen har 1 aksje i Visit Oslo AS til kostpris kr 10 000. NOTE 7 – ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER

Krav på offentlige tilskudd

2021

2020

1 679 631

2 154 934

0

796 215

445 975

687 565

134 714

163 100

2 260 320

3 801 814

Forskuddsbetalte kostnader Tilgode merverdiavgift Andre kortsiktige fordringer Total

NOTE 8 – BANKINNSKUDD, KONTANTER Skattetrekkinnskudd utgjør pr 31.12. i år kr 511 570 og utgjorde pr 31.12. i fjor kr 497 936.

82


NOTE 9 – SELSKAPSKAPITAL

Egenkapital 01.01

Stiftelseskapital

Annen egenkapital

Sum egenkapital

5 000 000

1 042 110

6 042 110

95 126

95 126

1 137 236

6 137 235

Tilført fra årets resultat Egenkapital pr 31.12

5 000 000

NOTE 10 – AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD 2021

2020

809 943

2 330 140

0

7 450 000

63 960

77 443

Total

873 903

9 857 583

Avsetning vedlikehold

758 000

0

Total

758 000

0

Forskudd fra kunder Tilskudd fra staten, vedlikehold Annen kortsiktig gjeld


KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo

Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA

Til styret i Stiftelsen Christian Radich

Uavhengig revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Stiftelsen Christian Radichs årsregnskap som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

• •

oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, gir årsregnskapet et rettvisende bilde av stiftelsens finansielle stilling per 31. desember 2021, og av dens resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av stiftelsen slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til stiftelsens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: •

identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å

Penneo Dokumentnøkkel: EBMPV-U2SED-FZD45-E26SM-C14OE-BFHZ7

Etter vår mening


Uavhengig revisors beretning - Stiftelsen Christian Radich

opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av stiftelsens interne kontroll.

evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om stiftelsens evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at stiftelsen ikke fortsetter driften.

evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Penneo Dokumentnøkkel: EBMPV-U2SED-FZD45-E26SM-C14OE-BFHZ7

håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Uttalelse om andre lovmessige krav Konklusjon om forvaltning Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000, Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon, mener vi at stiftelsen er forvaltet i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig.

Oslo, 22. februar 2022 KPMG AS

Anna Pettersen Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

85


VI TAKKER Det er med stor sorg vi mottok nyheten om Per Rønnevigs bortgang i januar 2022. Rønnevig er uten tvil en av de personene som har betydd mest for Stiftelsen Christian Radich og for de norske skværriggerne. Fra 1970 tallet og fram til 2006 hadde Rønnevig fremtredende roller i stiftelsen og i Christian­Radichs venn­e­forening. Han var blant annet direktør og styre­formann i Stiftelsen Christian Radich i mange år og bidro sterkt til å sikre fi­ nansiering av skuta. Kong Harald utnevnte 24. oktober 2006 R ­ ønnevig til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norske skoleskip». I takknemlighet lyser vi fred over Per Rønnevigs minne.


Foto: Jan Henrik Pederstad

© Stiftelsen Christian Radich 2022 Design: www.jensendesign.no, Ingunn Cecilie Jensen Omslagsfoto: Heidi Ellefsen Tegninger: Knut Nordby, s. 34 Bidragsyter tekst: Tonje Selvaag Besøksadresse: Akershusstranda 9, Skur 32, 0150 Oslo Besøk oss på vår nettsider: www.radich.no www.seanorway.info www.windjammer.no


ST I F T E L S E N C HR IST IA N RA DIC H Akershusstranda 9, Skur 32 0150 Oslo Telefon: 22 47 82 70 Faks: 22 47 82 71 E-post: postmaster@radich.no www.radich.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook

Articles inside

Styrets årsberetning 2021

11min
pages 69-77

Forskningsprosjektet

2min
pages 64-65

Oppfølgingstjenesten

3min
pages 52-54

Støttespillerne

7min
pages 60-63

Windjammer Lauget

2min
pages 58-59

De frivillige

4min
pages 50-51

Voyage 7–10

8min
pages 42-46

On- og offboarding

1min
page 41

Vi er windjammere

6min
pages 47-49

Team Windjammer

1min
page 40

Utfordringen

1min
page 37

Erfaringene

1min
pages 38-39

Fjordturer og charter

1min
pages 28-29

Lærlingene – veien videre

5min
pages 20-23

Skutas historie

2min
pages 16-17

Økonomi

0
page 11

Venneforeningen

2min
pages 8-9

Driftsrapporten

5min
pages 4-6

Gullnålen

0
page 10

Takk til våre støttespillere

1min
page 7

Sea Norway

1min
pages 24-27
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.