Issuu on Google+

NR. 3/10 KR. 25,-

Tema:

KATASTROFER John Olav Nilsen / pest eller kolera? / Ray Kurzweil / hellas sliter James Hansen / Jens Stoltenberg / Norske oljeutslipp


ANNONSE

Norges framtid

Vi tar miljøet på alvor

Les mer på www.norskindustri.no Norsk Industri - En landsforening i NHO


LEDER

En ting skal sies om å drive med miljøvern: det blir aldri kjedelig. FOTO: Ingvild Wollstad

NÅ ER DET MER spennende å være miljøverner enn noen gang før. Mens jeg skriver dette, har oljeutslippet i Mexicogulfen ennå ikke blitt stoppa, etter over hundre dager. I Norge får vi ennå ikke vite om Regjeringen vil ha oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Nye klimaforhandlinger står på trappene i Mexico om ikke alt for lenge. Det er oljekatastrofer i Kina og Nigeria. Verdens arter utryddes stadig raskere, og året vi er inne i er det varmeste siden de globale temperaturmålingene begynte i 1872. På topp ti-lista er 2005, 2007, 2009, 1998, 2002, 2003, 2006, 2004, 2001 og 2008. Hvert av årene jeg har vært medlem av Natur og Ungdom, har vært et rekordår for verdens temperaturer. Resultatene er synlige: skogbranner i Russland, flom i India, Pakistan og Kina, og issmelting på Nordpolen. «Spennende» er ofte et positivt lada ord. Det er spennende å hoppe i fallskjerm, men ikke like moro hvis man er usikker på om fallskjermen funker.

JEG SKAL SLUTTE i Putsj etter dette nummeret. Jeg har vært medlem av Natur og Ungdom i ti år. I seks av dem har jeg vært med på å lage dette bladet, som skribent og som redaktør. Det skal bli rart å slutte, og bli «tidligere medlem». Men ikke bekymre dere, kjære Putsj-lesere. Jeg kjenner mange «tidligere medlemmer» av Natur og Ungdom, og vi har en ting til felles: Når man har vært med på å jobbe i en så viktig organisasjon, for en så viktig sak, slutter man aldri helt. Det er umulig. OG GRUNNEN TIL at det er umulig, er at vi veit at det nytter. Stryk den fallskjermmetaforen. Miljøkampen kan aldri vinnes helt, men man kan gjøre en forskjell. Som med klimaendringene handler det om gradsforskjeller. CO2, miljøgifter, oljesøl, plastikkavfall og ødelagt natur er ting som setter store spor. Hvert eneste gram CO2, hvert mikrogram miljøgift, hver dråpe olje og hver plastpose jeg kan stoppe fra å ødelegge naturen, er en liten seier. Det betyr ikke at man skal gjøre alt perfekt hele tiden, men at man aldri kan slutte å prøve. Det skal i alle fall ikke jeg. Eivind Trædal, redaktør

03


UTROPSTEGN

!

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 98659517, mms, post, telex, fax, via wap, på internett, på bloggen, per telefon, på voicemail, brevdue, papirfly, telegram,muntlig, som sang, som tegnspråk og som kroppsspråk. En heldig vinner får en Natur og Ungdomhettegenser.

KATASTROFE! Det finnes mange ulike katastrofer. Flauser for eksempel. I utropstegn kan du denne gangen meske deg med hestejenters personlige katastrofer.

Badet i hestebæsj

En gang da jeg var ute og red på «Little Harry», kom det tre gutter som ropte at jeg skulle vise dem noe tøft på hesten. Jeg likte oppmerksomhet, så jeg ville tøffe meg og prøve et triks... Jeg klarte å stå på ryggen til hesten, så jeg gjorde det. Men da fant «Little Harry» ut at han måtte bæsje, og det gjorde han mens jeg stod på ryggen hans. Da hørte jeg at pappa ropte på meg, og jeg skvatt sånn at jeg datt ned av hesten og tryna i den bløte bæsjen. Guttene begynte å hylflire, så de så ikke at jeg stakk av!!! Hilsen Tomaten!

Det glemmer jeg aldri!!!

Helt ute på jordet!!!

Bukseflause

Jeg var på time med hesten min Gambol, og kusina mi var også med. Tante underviste. Og så kom eks kjæresten min på HEST!

Jeg har en virkelig flau historie. Det var lenge siden jeg hadde ridd fordi det hadde vært ferie. Jeg tok på meg ridebuksa, den var litt trang,

Akkurat i det vi skulle ta avsats bråbremset Garman, og jeg føyk over hodet på ham! Jeg reiste meg, litt fortumlet, opp på kne. Garman tok tak i hjelmen min og begynte å spise på toppen av den. Alle lo! Snakk om flause. Jeg ble flau og bare fulgte med på ham. Jeg skulle fatte galopp og jeg så på ham mens jeg red i galloppen. Selvfølgelig ramlet jeg av i det hun sparket utover med bakbeina! Jeg styrta rett i bakken, med jakka over hodet og ble sååå flau! Og han fniste selv og datt av han også! Det glemmer jeg aldri!!!

men jeg hadde ikke noe annet å ri med. Når vi skulle strigle hestene og jeg skulle hente børsten min ... så bøyde jeg meg og plutselig spjæra buksene mine. Der sto jeg med trusen synlig. Utrolig flaut!

-Hva er det du gjør med Rex?!

Det var torsdag ettermiddag og jeg skulle ha ridetime. Jeg skulle ri fjordingen Pernille. Jeg salte opp og leide ham ut på ridebanen. Plutselig kom det en gutt bort til meg og ropte «Hva er det du gjør med Rex?!». Uten at jeg visste det hadde noen flyttet Pernille til boksen til en annen fjording; Rex! Altså hadde jeg tatt med meg en vilt fremmed hest ut på tur! SÅ flaut! Maja

Hilsen en flau jente (som har vært det siden episoden!) Krampelatter i stallen

MVH Jorde jenta Refusering

En dag da jeg var på ridetime skulle vi ha sprang. Jeg red på hesten Garman, som er en liten og søt ponni. Men Garman har det med å være treig. Vi kom i en rasende galopp mot hinderet i et forsøk på å komme uskadet over. Akkurat i det vi skulle ta avsats bråbremset Garman, og jeg føyk over hodet på ham! Jeg reiste meg, litt fortumlet, opp på kne. Garman tok tak i hjelmen min og begynte å spise på toppen av den. Alle lo! Snakk om flause. Hilsen en hvem

Klomsete

Det var en gang da jeg var på skolen og vi akuratt skulle begynne timen. Vi skulle ha norsk så jeg gikk for

04

og hente bøkene. Da jeg skulle gå tilbake til plassen snubblet noen i klassen meg så jeg falt og mistet bøkene. Alle i klassen lo og jeg ble kjempeflau.

En dag vi var i stallen, kom ei frekk jente bort til meg og sa at jeg burde forbedre ridestilen min. Venninna mi hvisket meg i øret og sa at da var jeg i hvert fall ikke alene om det! Det hun sa fikk meg til å falle sammen i krampelatter og jeg endte opp rullende på gulvet. Det var ikke smart gjort – fordi jeg hadde selvsagt ligget der rullende rundt i en hau av hestemøkk. En flokk jenter samlet seg rundt meg og pekte og lo. KJEMPEFLAUT! Møkkahaugen ...

Synger falskt….

En dag da jeg satt på bussen på tur til stallen der jeg rir. Jeg hadde en MP3 på ørene å plutselig begynte jeg å synge! Alle som satt på bussen hørte på meg, å jeg sang ganske falskt. Snakk om flaut, skal aldri gjøre det igjen! Hilsen en som synger falskt…!


INNHOLD

AUGUST 2010 Forside: Ingvild wollstad

Ansvarlig redaktør:

Ola Skaalvik Elvevold olase@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

EIVIND TRÆDAl eivind@putsj.no 23 32 74 29

redaksjonssekretæR:

Kirsti Wetterhus kirstiw@nu.no 45 43 68 61

Visuelt øverstkommanderende:

Ingvild Wollstad ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

03..... Leder – Redaktør Eivind Trædal 04… Utropstegn – Hestejentenes katastrofehistorier 06… Aktuelt 08… Utopisk fremtid i stedet for katastrofe? – Ray Kurzweil spår teknologiens framtid

Tekst Eivind Trædal, Kirsti Wetterhus, Ola s. Elvevold, Torkjell Trædal, Ragnild Gjærum, Carl Fredric Salicath, Ragnhild Gjærum, Knut Qvikstad Foto og illustrasjon Andreas Fossheim, Ingvild Wollstad, Eivind Trædal, Carl Fredric Salicath, Cristopher Owe

10… Miljøplukk 12… Klimabestefar – James Hansen mener at ingen av Norges klimatiltak vil ha noen effekt 14… Jens Stoltenberg – en miljøkatastrofe

Korrektur Eivind Trædal, Kirsti Wetterhus, Torkjell Trædal

17… Utslipp på norsk sokkel – Ti år med oljekatastrofer

OPPLAG 8000 eksemplarer

18… Euroens forbannelse – For fattige europeere ble euroen en katastrofe

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER KABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

19… Pest eller kolera? – Den ultimate guiden for valget mellom to onder 20…. Har vi nådd oljetoppen? – Verdens oljebrønner er snart tomme 22… Speidernes overlevelsestips – Lær deg å overleve før katastrofen inntreffer 24… Tenketing – Verden går ikke under selv om vi tror det 26… Bienes flukt – Honningbiene forlater kubene sine 28… Likestilling, på død eller liv – Kvinner blir hardest rammet av katastrofer 30… Olas tale 31… Frem fra glemselen – Berlinkonferansen 1995 32… 3 om ulykken i Mexicogulfen

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249

33… Appell – Oppdrett ække så fett

putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

37.... Miniguide: Miljøvern på film

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i NOVEMBER

35… Aksjon – Nakenaksjonen 36.... Miljø på festival – Hvor flinke er festivalene på miljø?

40… Miljøplukk 42… Langt ark ledig – Eit brev til apokalypsen 43… Månedens lokallag 44.... Kalas – John Olav Nilsen

05


AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

Vi er mindre opptatt av klima TNS gallups undersøkelse klimabarometeret er nå gjennomført for tredje gang, og selv om 70 prosent av befolkningen fortsatt tror at klimaendringene er menneskeskapte, ser det ut til at interessen for klimaet går nedover. Tidlig i februar kom beskjeden om at regjeringen utsatte klimameldingen med ett år. Etter I fjor høst var klima blant de tre viktigste sakene for SV, Ap, V, KrF og Sp-velgere, i motsetning til denne våren, hvor det kun er SV-velgerne som har klimasaken på topp tre. – Vi ser at det folk regner som de viktigste sakene i stor grad henger sammen med hva som diskuteres i media. Klimasakens tilbaketog skyldes derfor trolig mindre og flere kritiske oppslag enn tidligere, sier Daniel Rees, prosjektleder i TNS Gallup. Politikerne gjør for lite Selv om politikerne fortsatt omtaler klimaendringene som en av de største utfordringene vi står ovenfor, er det i følge undersøkelsen to hovedårsaker til at nordmenn ikke oppfatter saken som like viktig. Den første er at klimaendringene ikke sees på som noen trussel for Norge. 50 prosent av befolkningen tror konsekvensene her til lands vil bli både positive og negative. Klimaendringene sees ikke på som noen stor trussel for vårt land. Den andre årsaken er at det er innført få tiltak fra myndighetene, som befolkningen merker noe til. Hele 6 av 10 mener norske politikere gjør for lite for å begrense klimautslipp og kun 32 prosent mener Norge er et foregangsland internasjonalt. – Når politikerne omtaler klimaspørsmålet som så viktig, men folk i liten grad merker dette i hverdagen, er det ikke så overraskende at mange konkluderer med at klimaspørsmålet ikke er så viktig, sier Rees. Leder i Natur og Ungdom, Ola Elvevold, mener dette er det beste som har kommet ut av undersøkelsen, og at det burde gi et kraftig signal til politikerne om at befolkningen er klar for å gjøre mer. – Dette viser at folk legger merke til den avgrunnen mellom retorikk og handling som finnes i norsk politikk. Retorikken blir alt kraftigere, men vi ser at de store tiltakene og den dugnaden som folk er klare for å være med på, den uteblir. Så dette er en helt forståelig reaksjon på en miljøpolitikk som er mer ord enn handling. Svekket tiltro til FNs klimapanel – Klimaendringene er vår tids største miljøproblem. Selv om det i fjor ble påvist mindre feil i en av rapportene fra FNs klimapanel, har det ikke svekket folks tro på hovedkonklusjonen fra Klimapanelet om at mesteparten av klimaendringene skyldes menneskeskapte utslipp 06

av klimagasser. Det gir støtte til arbeidet med å redusere klimagassutslippene framover, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet. Klimabarometeret viser at befolkningens tiltro til FNs klimapanelet er kraftig svekket, og 39 prosent sier de har mindre tiltro til klimapanelet nå enn før. 29 prosent av de spurte sier de har stor eller svært stor tiltro til panelet, mens 24 prosent har liten eller svært liten tillit. – Det er bekymringsfullt at folk har mindre tillit til FNs klimapanel. Panelets rapporter danner faktagrunnlaget for internasjonale klimaforhandlinger. Vi er helt avhengig av at tilliten til klimavitenskapen er stor, sier Ellen Hambro. Hun er allikevel overbevist om at tilliten vil styrkes igjen etter hvert som mer forskning og flere rapporter legges fram. Klima- og forurensningsdirektoratet koordinerer det norske arbeidet i FNs klimapanel. Elvevold mener også forskerne selv må ta på seg litt av ansvaret for den svekkede tilliten panelet har fått. – Dette er en naturlig konsekvens av at det har vært kjørt et hardt løp fra mange sider som har vært målrettet i å diskreditere panelet. Når det blir et slikt mediestøy rundt saken, så vises det også her. Fakta er jo at selv om det har funnets feil, så rokker jo ikke ved hovedkonklusjonene. Det er jo trist at panelet mister folks tillit, men det er noe jeg tror vil snu etter hvert. Det burde jo også være en et signal til forskerne som er tilknyttet panelet, og egentlig alle andre klimaforskere, om at forskerne også trengs i debatten. Vi må ha mer aktivistiske forskere. Deres strategi kan ikke bare være å svare på mer eller mindre faglige angrep. De må komme mer offensivt på banen de også. Forhandlingsmøtet i Bonn i begynnelsen av juni, der det for første gang siden København-toppmøtet ble diskutert et nytt avtaleforslag, har ikke gitt mye håp om en sterk klimaavtale i Cancun. Selv om et nytt forslag til internasjonal klimaavtale ble lagt fram på møtets siste dag, er det fortsatt stor uenighet om Kyotoprotokollens fremtid. Den første forpliktelsesperioden utløper i 2012, og om en ny forpliktelsesperiode ikke er vedtatt i god tid før dette, risikerer man at man i ett eller flere år ikke vil ha noe system for å begrense klimagassutslippene i rike land. Under møtet i Bonn har det kommet fram at et slikt gap kan oppstå dersom en ny periode av Kyotoprotokollen ikke blir vedtatt på toppmøtet COP 16 i Cancun i Mexico, i desember.


Fjellrev født på Dovrefjell

MER PENGER: bevilgningene til miljøteknologi øker

Satsning på miljøteknologi Regjeringen vil bruke 500 millioner på miljøteknologi Regjeringen vil bruke 500 millioner kroner over tre år til et program for å utvikle ny miljøteknologi. Det som først og fremst trengs, er virkemidler som sikrer at de gode ideene kommer videre fra utprøving til produksjon og salg. –Verden står overfor en formidabel miljøutfordring. Grønn teknologi er et av de markedene som vokser raskest. Land som er tidlig ute, har et konkurransefortrinn, og vi vil støtte de norske bedriftene som går foran og viser vei, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Programmet for miljøteknologi innebærer en satsing på 500 millioner kroner for årene 2011-2013. – Nå trapper vi opp satsingen på teknologi for å møte miljøutfordringene og bidra til framtidsrettede arbeidsplasser. Dette er ikke bare et miljøspørsmål, men også viktig for vår økonomi, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Et eget program for miljøteknologi er et viktig verktøy for å fremme miljøteknologi på områder hvor det er særlig behov for nye miljøtiltak. Programmet skal prioritere teknologiområder med et stort internasjonalt marked. Mer detaljert forslag til organisering og innretning av programmet kommer i statsbudsjett for 2011.

Venter Altatilstander i Hardanger Flere tusen mennesker har meldt seg til å bruke sivil ulydighet mot høyspentmaster ved Hardangerfjorden. 2. juli vedtok regjeringen at det skulle bygges 45 meter store høyspentmaster i Hardanger. Facebookgruppen «Sivil ulydnad mot luftkraftlinja gjennom Hardanger!», har fått 3.500 nye medlemmer siden 2. juli. I 1979 demonstrerte flere tusen mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget med passivt motstandsarbeid og sivil ulydighet. Dette førte til landets største politiaksjon der 600 politifolk fra hele landet kuttet kjettinger og bar aksjonister bort. – Jeg vet at det er mange politifolk som har mye sympati for denne saken. Om noen politifolk vil nekte å delta vil jeg ikke spekulere så mye i, men noe slikt må vi kunne håndtere på en smidig måte. I et demokrati må det være rom for politifolk til å søke om fritak hvis det bryter med en sterk personlig overbevisning, sier Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund til Dagsavisen.

For første gang har fjellrev avlet fram i fangenskap fått valper i det fri. Det er født kull både på Dovrefjell og i Helags i Sverige. Siste kjente kull av fjellrev på Dovrefjell ble født i 1994, og fra slutten av 1990-tallet ble fjellreven ansett som utryddet i dette området. Så langt er det observert tre valpekull fra rever som er satt ut. Aktivitet på flere hi i Dovrefjell tilsier at flere fjellrev fra avlstasjonen har født i det fri i år. Håpet er at bestanden i Dovrefjell etter hvert skal bli stor nok til å klare seg uten tilførsel av valper fra avlsstasjonen. Det skal skje ved å tilføre valper i ytterligere noen år framover, og ved at disse etter hvert forhåpentligvis formerer seg.

Fare for oljekatastrofe Naturvernforbundet krever at Klima- og forurensningsdirektoratet avviser boresøknader fra oljeselskaper i sårbare områder i Barentshavet. Mellom Goliatfeltet og Snøhvit ønsker både oljeselskapet Eni Norge og Statoil å sette i gang leteboring i høst. - Etter en så stor oljekatastrofe som vi nå ser i Mexicogulfen er det fornuftig å trykke på bremsen i de sårbare havområdene. Området som oljeindustrien nå vil lete i ligger nær både viktige områder for fiskeyngel og sjøfugl, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, som krever at Klif avviser søknadene fra oljeindustrien.

BP krever skattereduksjon Utgiftene for katastrofen i Mexicogulfen har nå kommet opp I 32,2 milliarder dollar. I følge marketwach.com krever BP en skattereduksjon på 9,9 milliarder dollar på grunn av de økte utgiftene. Dette betyr at amerikanske skattebetalere indirekte må dekke deler av utslippene. Obama har hele tiden vært klar på at BP skal betale for utslippene i det fulle, men på grunn av tapte inntekter som følge av utslippene er det mulig at det kan gå igjennom. I tidligere liknende tilfeller har selskaper avstått fra å søke om skattereduksjonen.

Adopter en vindmølle På Eweas hjemmesider kan du nå adoptere en vindmølle. Målet med kampanjen er å vise at vindenergi er en kraftressurs som kan forsyne Europa med syv ganger mer strøm enn det som brukes i dag, skriver Ewea i en pressemelding. På sidene er det også mulig å stemme på Europas mest populære vindmølle. http://freshair. ewea.org/ 07


Et av mange eksempler på jevn og eksponensiell forbedring av informasjonsteknologi er Moores Lov, som sier at antall transistorer som kan bli plassert på et areal dobles omlag annethvert år – som innebærer en 32dobling hvert tiende år og en 1000-dobling hvert tjuende år. Tettheten av transistorer er helt avgjørende både for hvor mye som kan lagres på en datamaskin, og hvor rask den er. Det er takket være Moores Lov at du i dag

Forbedringen av informasjonsteknologi viser seg alltid å vokse jevnt og eksponensielt. kan få kjøpt mobiltelefoner og MP3-spillere med mange ganger så høy kapasitet som datamaskiner som før fylte hele rom, og til en brøkdel av prisen.

Vi kan ikke forutse fremtiden, det mener i hvert fall folk flest. Men Ray Kurzweil er ikke helt enig. TEKST: Tor Økland Barstad

Så klart er det mye ved fremtiden vi ikke kan vite. For eksempel kan vi ikke forutse nye teknologiske eller vitenskapelige gjennombrudd. Men forbedringen av informasjonsteknologi viser seg alltid å vokse jevnt og eksponensielt, hevder fremtidsforskeren, oppfinneren og forfatteren Ray Kurzweil. Også antall viktige vitenskapelige og teknologiske gjennombrudd vi ser per år hevder han er raskt akselererende, noe han illustrerer med diverse grafer. Årsakene til dette forklarer han nøye i boken sin «The singularity is near.»

08

Moores lov har vart siden 1958, og alt tilsier at den akselererende forbedringen av datamaskiner vil fortsette en god stund til. Nye gjenombrudd er allerede under utvikling, og den raske fremgangen i nanoteknologi vil gjøre det mulig å lage ting mye mindre og langt billigere enn i dag. Superdatamaskiner med samme kapasitet som en menneskehjerne er allerede rundt hjørnet, og PCer med en slik kapasitet vil kunne bli kjøpt av vanlige folk allerede i 2020, anslår Kurzweil. Men at en PC og en menneskehjerne har den samme kapasiteten betyr ikke at den kan gjøre de samme tingene. Datamaskiner og hjerner er jo tross alt helt forskjellige ting med fullstendig ulik oppbygging. Selv om PCen din slår deg i hoderegning kan den ikke lese en tekst og forstå hva den handler om. Tenk deg at forskere og oppfinnere i gamle dager fikk overlevert en bunke med dagens datamaskiner. De ville nok ikke forstått hvordan de fungerte med en gang, men utviklingen av PCer ville helt sikkert ha kommet fortere til dit vi er i dag.


OVER: Bildet viser 1984-modellen av Apple Macintosh, som hadde en lagringskapasitet på 128 kilobyte – under en tusendedel av den lagringskapasiteten som er vanlig for dagens datamaskiner.

Slik er det også hvis vi skal prøve å få maskiner til å gjøre det en menneskehjerne kan gjøre. Vi har jo allerede fasiten! Foreløpig forstår vi alt for lite om hvordan menneskehjernen fungeren, men kunnskapen på dette feltet vokser veldig raskt. Oppløsningen vi er i stand til å få når vi skanner hjernen dobles omlag en gang i året. Snart vil vi kunne se hver enkelt hjernecelle, og alle koblingene mellom dem. Kurzweil anslår at vi vil kunne simulere alle hjernens funksjoner ved hjelp av datamaskiner allerede i 2027.

da vil den vitenskapelige fremgangen virkerlig eksplodere. Denne «eksplosjonen» av intelligens og teknologi omtales av fremtidsforskere som The singularity. Ray Kurzweil anslår at dette vil intreffe i 2045. Ray Kurzweils teorier høres skrullete ut. Men det ville nok også en beskrivelse av dagens teknologi gjort for folk som levde i gamledager. Med sine åtte doktorgrader, og som en av verdens aller fremste oppfinnere, har han peiling på hva han snakker om. Men har han rett? Det vil tiden vise.

dem kommer til å stå ferdig allerede i 2011. Bare 3 av de 108 forutsigelsene har vist seg å være feil. Men åpenbart er det vanskeligere å spå nøyaktig når man spår lengre inn i frem-

Foreløpig har tiden vist at han har hatt rett i mye. Blant annet forutså han internett lenge før de fleste andre, og anslo at en datamaskin ville slå verdensmesteren i sjakk i 1998, mens dette skjedde allerede i 1997. Det var også i 1997 han skrev boken The Age of Spiritual Machines, hvor han hadde 108 forutsigelser for 2009 - mange av dem regnet som kontroversielle. 89 av disse forutsigelsene har vist seg å være helt riktige. For eksempel spådde han ubemannede bombefly og små datamaskiner i form av mini MP3-spillere. 13 av dem har vist seg å være «essensielt riktige» og 3 av dem var delvis riktige. For eksempel anslo han at det ville bli bygd en som kan utføre en trillion kalkulasjoner i sekundet innen 2009. Dette har ikke vært tilfellet, men flere datamaskiner med en slik kapasitet er under konstruksjon. En av

tiden enn bare litt over ti år. Enda en test på nøyaktigheten til Kurzweils forutsigelser ligger for øvrig rett rundt hjørnet. Han anslår nemlig at solenergi vil bli billigere enn energi fra olje innen 2014.

Selv om PCen din slår deg i hoderegning kan den ikke lese en tekst og forstå hva den handler om.

Ray Kurzweil er en kontroversiell figur, og selv om han har meningsfeller er det langt flere som tviler på at forutsigelsene hans vil vise seg å stemme. Uansett om han får rett eller ikke er det godt å vite at mens noen forutser katastrofale klimaendringer, ressursmangel og en generelt dyster fremtid, er det andre som er langt mer optimistiske om fremtiden.

UNDER: Grafen viser den jevne og eksponensielle forbedringen av datamaskiner.

Albert Einstein stod bak en rekke vitenskapelige gjennombrudd. Små forskjeller i hjernen hans gjorde at han var massivt mye bedre enn andre til å forstå verden rundt seg. Tenk deg millioner av «Albert Einsteiner», «Thomas Edisoner» og «Isaac Newtoner» som jobber sammen. Dette ville så klart fremskyndet vitenskapen en god del. Men datamaskiner med samme evner som en menneskehjerne vil være mye bedre enn dette. De vil beholde alle evnene som datamaskiner har, deriblant tilgang på all verdens kunnskap og en veldig god forståelse av matte. De er mye raskere enn en menneskehjerne. De trenger aldri å hvile. De kan kommunisere kjemperaskt med hverandre. Og mens menneskehjernen er tilpasset livet som steinaldermenneske, kan maskinhjernene vi lager bli designet til å kunne forske best mulig. Dette vil resultere i intelligens mye høyere enn det noe menneske kan måle seg med. Og det stopper ikke der: Når vi først har laget så inteligente maskiner, kan disse maskinene lage enda mer intelligente maskiner, som igjen kan lage enda mer inteligente maskiner. Først 09


MILJØPLUKK

MILJØHOROSKOPET: VÆREN Du legger lista lavt for denne høsten, og satser på at den vil bli den tredje eller fjerde beste i ditt liv. Denne pragmatiske holdninga gjør at høsten blir en uventa suksess. Motto: Samtida er nå! TYREN Du tegner opp en perfekt plan for å stoppe oljeutslippene i Mexicogulfen, men glemmer å lagre dokumentet på pc-en. Husk å alltid ha backup. Motto: Slettede filer er slett arbeid. TVILLINGENE Du lanserer en stor snuoperasjon for kollektivtrafikken i kommunen, selv om gata er enveiskjørt. Husk at det aldri er for seint å snu. Motto: Den sanneste sanden er den du strør selv.

KJÆRE TANTE GRØNN I 12 år, siden jeg var tolv og et halvt, har jeg fulgt en astrologisk diett. I januar spiser jeg geitekjøtt, i februar drikker jeg mest vann, i mars spiser jeg fisk, i april spiser jeg fårekjøtt, i mai spiser jeg oksekjøtt, i juni spiser jeg to av alt, i juli spiser jeg kreps, i august spiser jeg løvekjøtt (det er vanskelig å få tak i), i september må jeg bare spise ubefruktede egg, i oktober spiser jeg skorpioner (ristede), i november veier jeg meg for å sjekke om jeg har spist for mye, og i desember spiser jeg bare viltgryte. Denne dietten er vanskelig nok å overholde, og har gitt meg finansielle problemer, få venner og mangelsykdommer, men jeg tror jeg vil prøve å holde meg til den noen år til. Allikevel ønsker jeg å bli mer miljøvennlig, og derfor lurer jeg på om du har tips til hvordan jeg kan bli vegetarianer og samtidig overholde dietten? Tips mottas med takk. Hilsen Fragrik Bulheim (33), Drøbak HEI FRAGRIK Jeg ser du er 33, men har holdt dietten i tolv år etter at du var 12 år, jeg går ut ifra at du ikke har talt med årene du ikke har vært på dietten, men du bør uansett se om mangelsykdommene ikke har ødelagt regnekunnskapene dine. Denne dietten virker vanskelig i utgangspunktet, og særlig vanskelig å skulle gjennomføre som vegetarianer. Jeg har imidlertid selv klart å gjennomføre Atkins-dietten som vegetarianer, med stort inntak av nøttebiff. Jeg vil anbefale deg å bytte ut geitekøttet med geitost, vannet kan du beholdet. Prøv tofulam istedenfor fårekjøtt i april, bytt ut oksekjøttet med vanlig ost. To av alt går fint også som vegetar, men krepsene kan med fordel byttes ut med franske crépes. Løvetann burde fungere som erstatning for løvekjøtt. Skorpioner er ikke dyr, men insekter, og disse kan du fint fortsette med. Viltgryten kan også byttes ut med skogsbæryogurt. Lykke til! . Hilsen Tante Grønn

DILEMMA: Ville du helst tatt en svømmetur i mexicogulfen eller lagt joggeturen gjennom en russisk skogbrann?

10

KREPSEN Du ønsker å ha bare organiske klær til det nye skoleåret. Det finnes bare tre økologiske plagg i butikken. Gå for en uniform look. Motto: Tre tresko er en for mye. LØVEN Du trenger mange kunnslaper for å redde miljøet. Sats på en bred utdanning dette høstsemesteret, og søk på en bacelorgrad i O-fag. Motto: Sag ikke av armen du sager med.

JOMFRUEN Årest nyvinning er 3D-filmer. Som dyrevenn bør du satse på produksjon av 3D-briller for dyr disse månedene. Motto: Hvem skal verne verneombudet?

VEKTEN «Fremtida er våres», sånn går sangen. Men nå høstes det, er det stadig framtida? Dette er et sentralt spørsmål i september. Motto: En terning har to sider. SKORPIONEN Raske penger fører til overforbruk, du bør derfor gå for langsomme penger denne høsten. Human snegleoppdrett er framtida. Motto: Hesten er den beste kusk. SKYTTEN 4320 er et viktig tall denne måneden. Det er kanskje et postnummer. Vær på vakt for alt som har med 4320 å gjøre. Motto: Legg ikke gråstein i underbuksa. STEINBUKKEN Rekker du å lese dette, har ikke sivilisasjonen gått under ennå. Det lover godt for den kommende perioden. Motto: «Flagget til topps», sa mannen som sørget over sin knekte flaggstang. VANNMANNEN Det iverksettes en granskning av facebook-aktiviteten denne måneden. Velg dine statusoppdateringer med omhu. Motto: Har du ti storetær, er du dårlig på fotarbeid. FISKENE To av stjernene i tegnet ditt kan være ute av drift. Det er derfor vanskelig å få konkret informasjon, men husk å pusse tennene allikevel. Motto: Ikke engang Gud kan lese krabben på leppene.


KALENDER: 3.-5. SEPTEMBER:

Lederseminar for alle fylkesstyrene våre Kontakt Sigrid på: sigrida@nu.no /47648388

«Grådighet, kombinert med feighet, drepte klimaloven, og hele verden må betale prisen» – Nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman forklarer hvorfor klimalovginingen i USA har blitt en fiasko.

17.-19. SEPTEMBER: Aktivistkurs i Bergen

Et kurs hvor du lærer alt du trenger om hvordan du kan være aktiv i Natur og Ungdom. Kontakt Mari: maris@nu.no / 95032083

1.-3.OKTOBER:

Aktivistkurs i Bergen. Kontakt Martine: martinesol@nu.no / 45139418

22.-23. OKTOBER:

Student og klima.

22.-24. OKTOBER:

Aktivistkurs i Tromsø.

Et seminar i Oslo for studenter. Kontakt Magnus: magnusd@nu.no / 99326026

Kontakt Anton: antonh@nu.no / 98862537

5.-7. NOVEMBER:

Aktivistkurs i Oslo Kontakt Mari: maris@nu.no / 95032083

5.-9. JANUAR:

Landsmøte 2011

DEATH ROW:

Landsmøte er Natur og Ungdoms høyeste organ og der bestemmer lokallagene hva Natur og Ungdom skal jobbe med i 2011. Kontakt Sigrid: orgsek@nu.no / 47648388

SURF`S UP: http://www.artsdatabanken. no/frontpageAlt.aspx?m=2 Her finner du blant annet Rødlistebasen, der du kan søke i utryddingstruede arter.

http://www.felsms.com/ Svenskenes feilsendte sms.

VERDENS TØFFESTE: Honninggrevlingen spiser en dødelig slange

HONNINGGREVLINGEN Honninggrevlingen høres søt ut, men den lille krabaten er tøffere enn navnet skulle tilsi. I Guinness’ rekordbok er den oppført som ”verdens mest fryktløse dyr”. Den har skarpe klør, og spiser stort sett bilarver. Grevlingen har nemlig så tjukk hud at den ikke kjenner stikkene fra biene. Men den spiser ikke bare bilarver. Honninggrevlingen er motstandsdyktig mot noen av verdens giftigste slanger, og jafser innpå kongekobraer som om det var fullkornspasta. Den er ekstremt aggressiv, og har

blitt observert i kamp med løver, hyener og til og med elefanter. I Scientific American ble dyret kåra til ”farligste dyr i forhold til vekt”. Honninggrevlingens eneste virkelige fiender er mennesker, nærmere bestemt birøktere, som bruker gift eller feller for å ta livet av dem. Den finnes i nesten hele Afrika, minus Sahara, på den arabiske halvøy og i Turkmenistan. FNs rødliste kategoriserer dyret som ”lite trua”, men anbefaler birøktere å sette kubene sine på stolper for å verne dem mot grevlingangrep. 11


Er alle Norges tiltak mot klimakatastrofen meningsløse? Det mener i alle fall verdens mest kjente klimaforsker. TEKST: Eivind Trædal / FOTO: Arne Ove Bergo

Nær sagt ingen av Norges klimatiltak vil ha en reell effekt på klimaendringene, advarer James Hansen, en av verdens ledende klimaforskere. Han mener vi bør gå rettens vei for å tvinge fram en offensiv klimapolitikk. – Kvotemarkeder for CO2 og grønne utviklingsmekanismer er ikke effektive virkemidler. Kyotoprotokollen fungerer ikke etter hensikten. Så lenge fossile energikilder er billigst, vil vi fortsette å brenne dem, forteller James Hansen, på vei gjennom Vigelandsparken under sitt norgesbesøk.

med langt kraftigere advarsler. – Vi kan ikke bare basere oss på modeller, som ligger til grunn for mye av klimarapportens modeller, men se på de historiske fakta. Issmelting og påfølgende havstnigning er et eksempel. Det vil skje langt raskere enn panelet så langt har anslått. Historisk har issmelting skjedd på kort tid. Havet har tidligere steget med mer enn fem meter på et århundre. Tilbakeførende mekanismer vil kunne spille en stor rolle de kommende tiårene.

Vi møter James Hansen i Frognerparken. Han er her for å motta Sofieprisen for miljø og bærekraftig utvikling. Hansen er direktør for Nasas Goddard-institutt. Hans studier av klimaet på den glovarme planeten Venus, var overførbar til de samme prosessene på jorda, noe som førte ham over til klimaforskning. På 80-tallet blei Hansen den første til å vitne for den amerikanske kongressen om menneskeskapte klimaendringer.

I Norge er samarbeidet mellom fossilindustrien og myndighetene for tett

Gasskraftrensing et blindspor Mens prosjektet med å rense CO2-utslippene på gasskraftverket på Mongstad er sentral i norsk miljødebatt, mener Hansen dette er et blindspor. – Det har naturligvis et potensiale, men det er ikke noen virkelig løsning. Tvert imot gjør forskninga på dette det lettere å bygge ut fossil energi, under påstander om at dette seinere skal rense. Det vil neppe bli så billig at Kina eller India vil være i stand til å benytte seg av det på sine fossile kraftverk. «Storms of my grandchildren», Hansens første bok, kom ut i fjor. På bokas omslag finnes lovord fra klimakjendiser som Al Gore, Robert Kennedy jr. og Bill McKibben. «Vil du lære om klimaendringer, les FNs klimarapporter. Vil du vite hva klimarapportene sier om ti år, les James Hansen», skriver Chuck Kutcher. Hansen tror klimapanelet om ti år vil komme 12

Sivil ulydighet Hansen tror allikevel Norge kan spille en rolle. Under sitt Norgesbesøk har han holdt foredrag om Norge som mulig pådriver for klimasaken internasjonalt. – Norge har historisk vist lederskap på miljøområdet. Men det er vanskelig når man får store deler av inntektene sine fra fossilindustrien. Her, som i andre land, er samarbeidet mellom fossilindustrien og myndighetene for tett. I juni i fjor blei den da 68 år gamle Hansen og 30 andre demonstranter arrestert under en sivil ulydighetsaksjon mot såkalt ”mountaintop mining” – en prosess der kull hentes ut ved å sprenge toppene av fjell. Han har blitt kritisert for å blande seg inn i ting en forsker ikke burde bry seg med. – Min og andre forskeres aktivisme er nødvendig fordi saken er så akutt. Jeg forklarte meg for Kongressen på 80-tallet, men jeg innså snart at jeg ikke var noe retorisk naturtalent, og trakk meg tilbake til forskninga. Men etter femten år, i 2004, blei det helt klart for meg

at de amerikanske myndighetene ikke tok kunnskapen vår på alvor, og verre: de løy for befolkninga. Vi skreiv en rapport, pressekontoret sendte den ut, men myndighetene ville ikke slippe den. Seinere blei funn sensurert. Det blei nødvendig å innta en mer offentlig rolle. Jeg skulle ønske befolkninga ville lytte til budskapet vårt uten at vitenskapsmenn måtte demonstrere i gatene, men på en eller annen måte må vi få oppmerksomhet rundt dette. Kyoto funker ikke Hansen mener Kyoto- avtalen, som setter mål for hvor raskt landene i verden må senke på CO2-utslippene sine, er for svak. – Å langsomt trappe ned utslippene, slik man legger opp til Kyoto-avtalen, er for puslete. CO2-en blir i atmosfæren i tusenvis av år. Det som trengs for å redusere utslippene, er en gradvis stigende beskatnig av CO2, som implementeres av EU, Kina og USA. Disse aktørene kan så beskatte import, som vil tvinge resten av verdens nasjoner til å gjøre det samme for å ikke tape i konkurransen, Den manglende handlinga fra myndigheter, har ført til en ny dreining i klimafeltet. Stadig flere søker å gå rettens vei. Den voksende klimarettferdighetsbevegelsen hadde mange støttespillere, først og fremst utenfor selve forhandlinglokalene, under klimaforhandlingene i København. Målet er å binde politikerne med rettskraftige domsavsigelser ved å bruke landenes miljølovgivning. De vil ganske enkelt saksøke dårlige politikere. Hansen er en pådriver for dette virkemiddelet. – I USA og flere andre land finnes det hjemmel i lovverket til å saksøke myndighetene for å tvinge igjennom klimatiltak på vegne av

Vi må stille politikerne for retten kommende generasjoner. Jeg jobber nå for å vise hvor destruktivt mangel på handling vil være. Dette er kanskje den beste måten å få myndighetene til å ta de stegene som er nødvendige.


Nei til olje i nord – I Norge vil mange åpne for oljeutvinnnig i nordområdene. Kan vi gjøre det hvis vi vil stoppe klimaendringene? - Vitenskapen forteller oss at om vi skal beholde et klima som minner om det vi har hatt de siste ti tusen årene, må vi for det første fase ut kull de neste tiårene. For det andre kan vi ikke utvikle ukonvensjonelle fossile energikilder som tjæresand, og for det tredje kan vi ikke bore opp hver oljedråpe fra stadig mer sårbare og vanskelig tilgjengelige områder. Vi har en krystallklar argumentasjon: denne politikken vil være en katastrofe for kommende generasjoner. Du skulle tro at dette ville påvirke myndighetenes politikk, men det har det ikke. Derfor må vi ta dette gjennom rettsvesenet. - En av de store utfordringene når det gjelder klimaendringer, er å gjøre det synlig og lett å forstå for folk. Hvor kan man finne gode eksempler på at klimaendringer foregår i dag? - Hvis du ser på hyppigheten av ekstreme værfenomener, ser du at det har blitt langt flere av dem de siste tiårene. Flom, stormer, det skjer allerede. I tillegg ser vi at områdene med tropeklima blir større langs hele ekvator. Vi ser enorme skogbranner i USA, Australia, Hellas. Dessuten ser vi hvordan isbreer som trekker seg tilbake over hele verden. Det vil påvirke ferskvannstilgangen til hundrevis av millioner av mennesker. Disse effektene er svært alvorlige, og det er viktig å vise folk at det skjer. I tittelen på boka si henviser Hansen til barnebarna dine, han vil at flere unge skal engasjere seg i miljøvern, men har også en beskjed til de på sin egen alder: - Vi må bruke demokratiet for å påvirke myndighetenes beslutninger. Foreldre og besteforeldre har alltid vært opptatt av barn og barnebarn, og hvis de forstår, og kan videreformidle hvor viktig dette er for sine etterkommere, vil det ha mye å si.


.JM

K“W F

I sommer kåret Natur og Ungdom Jens Stoltenberg til årets miljøversting. Tidenes, er kanskje nærmere sannheten. TEKST: Håvard Lundberg / ILLUSTRASJON: Line Lønning

14


miljøslaget i 2000 ble det klart at Stoltenberg ivret for forurensning.

FST

UJOH

Utslippsarkitekt Da Stoltenberg sluttet som statsekretær i Miljøverndepartementet i 1990 skrev Aftenposten under tittelen Vanskelig hull å fylle at det ble avlagt flere banneord i departementets kroker da avgangen ble kjent. Stoltenberg ble oppfattet av flere som en kompetent motpart til «de folka i oljedepartementet», som han selv kalte dem. Noen få år senere da han ble nærings- og oljeminister i Brundtland III-regjeringen, var rollene byttet om. Han fikk krass kritikk da han lyste ut kontroversielle områder for oljeboring i Skagerak og utenfor Nordland. Dette var bare begynnelsen på den ekspansive oljepolitikken som Stoltenberg har fortsatt med, flere ganger i sårbare havområder, og som har ført til at hans regjeringer har satt rekord på rekord i utlysninger på norsk sokkel. Politikken var en garanti for høyere klimagassutslipp, og har befestet oljeindustrien som Norges største forurenser. Det var nok mange miljøvernere som satte julekakene i halsen i 2009, da påtroppende sjef for oljeindustriens landsforening Gro Brækken kunne fortelle at vi måtte bore etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen for barnas skyld. 15 år tidligere var det Stoltenberg som brukte nettopp dette argumentet. VG skrev at Stoltenberg ville «bore for barna», som et svar på kritikken fra blant annet Kåre Willoch om at den norske oljen ble hentet ut i et for raskt tempo. Ifølge Stoltenberg kunne muligens oljealderen snart være ute og nye, mindre forurensende energiformer kunne komme til å gjøre oljen mindre verdifull i fremtiden. Alternative energikilder, som ny fornybar energi, kunne komme til å gjøre oljen mindre verdifull – derfor var det om å gjøre å smi mens jernet var varmt.

Statsminister Jens Stoltenberg er nok den enkeltpersonen som har hatt størst betydning for norske klimagassutslipp de siste 20 årene. Med viktige stillinger i en rekke regjeringer siden 90-tallet har han mange miljøsynder på samvittigheten. Dette til tross for at han som ung AUF-leder i 1989 skrev at det norske arbeiderpartiet måtte bruke 90-tallet på å vise at det var et miljøparti. Sammen med Høyre kastet Arbeiderpartiet, med Stoltenberg som parlamentarisk leder, Bondevik I-regjeringen i 2000 og sikret utslippstillatelser til de forurensende gasskraftverkene. Ifølge Stoltenberg ville byggingen av forurensende gasskraftverk øke sannsyneligheten for «CO2-frie» gasskraftverk, men disse står fortsatt urenset. Men allerede før det historiske

Flau bris Kanskje er det derfor Stoltenberg ved en hver korsvei har valgt bort de fornybare løsningene. Allerede i 2000 begynte norske politikere å snakke om et felles sertifikatmarked med Sverige, som ville sikre utbygging av mer fornybar energi. Ikke lenge etter at Stoltenberg på ny kom til regjeringsmakt ble støttesystemet skrinlagt i 2006. Grunnen skal ha vært at Stoltenberg var bekymret for økte strømavgifter. Siden har utbygging av ny fornybar energi strandet. Da en samlet miljøbevegelse i 2008 lobbet for å øke el-avgiften, for å sikre milliardinntekter til utbygging av fornybar energi, var det mange i regjeringen som stilte seg positiv til forslaget. Men etter at statsbudsjettet ble lagt frem, skrev Dagbladet at Stoltenberg personlig skal ha satt ned foten mot forslaget fordi han var redd for å havne i en avgiftsdebatt med FrP i det kommende stortingsvalget.

I 2009 trumfet Stoltenberg igjennom å fjerne avgiftsfritaket på biodrivstoff, som til nå har gjort biodrivstoff billigere enn de fossile konkurrentene. Dette er den samme Stoltenberg som 30 år tidligere skrev: «Det er (derfor) politikernes fordømte plikt å sørge for at det blir ulønnsomt for bedrifter, bønder, matpakkebilister og andre å forurense. Det betyr bøter,

Alternative energikilder, som ny fornybar energi, kunne komme til å gjøre oljen mindre verdifull – derfor var det om å gjøre å smi mens jernet var varmt. avgifter og reguleringer. Kanskje ikke blant de mest populære tiltakene politikere kan foreslå, men helt nødvendig.» Utslippskutt: hjemme bra, borte best Men der det har gått dårlig med avgiftspolitikken har Stoltenberg gjort opp for seg med andre økonomiske virkemidler. Stoltenberg skal ha spilt en sentral rolle i å innarbeide systemet med kvotehandel i Kyoto-avtalen. Bakgrunnen skal ha vært frykten for at utslippsreduksjoner ville få store konsekvenser for oljenasjonen Norge. I følge Dagens Næringsliv skrev Stoltenberg et notat i 1997, da som finansminister, at «Norge vil kunne bli påført meget store samfunnsøkonomiske kostnader hvis en klimaavtale bare inneholder krav til reduksjoner i CO2-utslippene, og ikke åpner for (...) kvotehandel». Klimakvotesystemet er blitt kritisert av mange for å utsette de store utslippsreduksjonene som trengs. En studie fra analysebyrået Carbon Retirement som ble publisert i år, viste at kun 27 øre av hver krone som investeres i en klimakvote i sør, faktisk går til det konkrete miljøprosjektet. Like fult har Stoltenbergs kvotehandellobby på 90-tallet skapt rasjonalet i norsk klimapolitikk om at vi skal «kutte hjemme og ute», noe som innebærer at vi frem mot 2012 skal kjøpe om lag 30 millioner klimakvoter. Imens er det antatt at norske utslipp skal fortsette å øke. I 2007 satte Norge utslippsrekord på over 55 millioner tonn klimagasser. Samme år brukte Stoltenberg halvparten av talen sin til Arbeiderpartiets landsmøte på å snakket om det menneskeskapte klimaproblemet. Men taler kutter ikke utslipp, og så lenge Stoltenberg fortsetter å ivre for forurensning vil han trolig gå ned i historien som en miljøkatastrofe på to bein.

15


Har du husket å betale for medlemskapet ditt i 2010?

I SLUTTEN AV JANUAR sendte vi ut giro til medlemmene våre. Kontakt oss på medlem@nu.no hvis du ikke har mottatt giro for 2010. Har du glemt å betale kan du overføre 100 kr til 5010 05 87154. Merk betalingen [medlem 2010 «ditt navn eller medlemsnummer»]. Du kan også betale via SMS. Send [NU BETAL] til 2077. Da trekkes du 100 kroner fra mobilabonnementet.

BLI MED PÅ Å GJØRE NU STERKERE! Natur og Ungdom blir lyttet til i miljøsaker. Uten alle medlemmene våre ville vi ikke hatt samme gjennomslagkraft. Bli med og styrk Norges eneste miljøorganisasjon for ungdom. Klipp ut slippen ved siden av og verv en venn. Da får du aksjonistens håndbok til en verdi av 100 kr. Verv flere og få kule vervepremier. VERVEPREMIER: (1p) pennal eller lue (3p) t-skjorte (5p) filofax eller flaske (6p) CD-gavekort på 150 (9p) Hettegenser (15p) sekk eller halv pris på sommerleir (20p) CD-gavekort på 500 (30p) iPod Nano 4 GB (40p) Digitalkamera til verdi av 2000 (50p) Sykkel til verdi 3000 Send en e-post til verving@nu.no for å få tilsendt ønsket vervepremie, eller verveblokker.

VERV EN KLASSEKAMERAT! Verv en klassekamerat og få en gratis T-skjorte. I tillegg får du ditt første vervepoeng. Oversikt over vervepremier finner du på www.nu.no FYLLES UT AV NYTT MEDLEM: Navn:........................................................................................................................................... Adresse:.................................................................................................................................. Postnummer:..................................................................................................................... Fødselsdato:....................................................................................................................... Telefon:..................................................................................................................................... Kjønn:

Jente

Gutt

Underskrift:.......................................................................................................................... FYLLES UT AV VERVER: Vervet av:................................................................................................................................ Dato for inbetaling i bank:..................................................................................... Kvittering på innmelding Navn: .......................................................................................................................................... Betalt beløp:......................................Dato:..................................................................... Vervet av:.................................................................................................................................


UTSLIPP PÅ NORSK SOKKEL Oversikt over utslipp på norsk sokkel de siste 10 årene. TEKST: Natur og Ungdom

11.april 2002: ANMELDER NORSK HYDRO

Statens forurensingstilsyn anmelder Norsk Hydro for utslipp av produsert vann med høyt oljeinnhold fra plattformen Troll C. En tilsvarende anmeldelse ble levert i forbindelse med utslipp fra Troll B i 2000.

19. mai 2003: DRAUGEN- LEKKASJEN

Det tredje største oljeutslippet på norsk sokkel. Rundt 750 kubikkmeter olje lakk ut i havet på Draugen. Shell fikk en bot på 4 millioner kroner for utslippet.

28.november 2004: GASSLEKKASJE SNORRE A

Lekkasjen resulterte i fare for blowout og plattformen ble evakuert. I etterkant av lekkasjen vedgikk Statoil at lekkasjen skyldtes svikt i interne rutiner. Snorre A toppet i 2009 listen over plattformer med flest uønskede hendelser i løpet av året.

23.november 2005: UTSLIPP NORNE-FELTET

På grunn av en manuell posisjon i feil posisjon lakk olje ut i sjøen. I etterkant av utslippet fikk Statoil sterk kritikk for dårlig responstid og beredskap, og ble anmeldt av SFT. På grunn av sen responstid ble 340 kubikkmeter olje ikke samlet opp. Takket være gunstige værforhold unngikk en at oljen drev inn i gytefelt i Lofoten.

2005: ERIK RAUDE

Statoil og Hydros borerigg Eirik Raude har flere utslipp i Barentshavet. Et av utslippene var av hydraulikkolje, et produkt som er klassifisert som et miljøfarlig stoff. Utslippet skjedde til tross for at forutsetningen for prøveboring i Barentshavet er null utslipp under drift.

19. Januar 2006: GASSLEKKASJE PÅ VISUNDFELTET

En metallplate i fakkeldunken ble revet løs og forårsaket et stort hull i fakkelrøret. Lekkasjen er anslått til 26 tonn, med lekkasjerate opp til 900 kg/sek. En veldig stor gass-sky ble dannet, hovedsakelig i fri luft over innretningen. I etterkant gransket både politiet, Statoil og Petroleumstilsynet ulykken.

12.desember 2007: NORGESHISTORIENS NEST STØRSTE OLJEUTSLIPP

I 44 minutter strømmet mer enn 100 m3 olje per minutt ut i havet, uten at noen merket det. Først når det begynte å lysne ved Statfjord-feltet ble Norges nest største oljeutslipp oppdaget. Granskningen konkluderte i etterkant med at styringssystemet til StatoilHydro hadde flere avvik fra helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket.

24.mai 2008: NY ULYKKE PÅ STATFJORD A

20.mai står Helge Lund på StatoilHydros generalforsamling og sier de har lært av Statfjord A. Bare noen dager senere, skjer en ny ulykke ved plattformen.

28.august 2008: GASSLEKKASJE PÅ SNØHVIT

Formiddagen 28. august oppdages det en gasslekkasje i en ventil på lekteren ved kjølesystemet. Lekkasjen førte til at arbeiderne inne på fabrikkområdet ble evakuert. Dette var ikke første gang Snøhvit slet, i løpet av 2007 ble anlegget satt ut av drift flere ganger som følge av dårlig vær. Også i løpet av 2008 skjedde det flere lekkasjer.

17


For grekere med lite å rutte med, inntraff ikke den virkelige økonomiske krisa tidligere i år. Den inntraff for ni år sida, da euroen ble innført i landet. TEKST / FOTO: Torkjell Trædal

På en liten gresk øy sitter Nectarina Hanjimanoli. Hun jobber på en liten kafé på et lite torg, i en by som hovedsakelig er bebodd av pensjonerte engelske ektepar. Nectarina vet ikke mye om den økonomiske katastrofen TV-kanalene forteller at landet hennes er inne i, om hvorfor den greske staten går i kraftig underskudd og hvorfor landet har en enorm gjeld. Hun vet bare at hun har dårlig råd selv. – Jeg må jobbe hardere enn før, og kan ikke gi barna mine det de vil ha, sier Nectarina. Dersom de spør om de kan få ti euro til noe småtteri, kan jeg bare gi dem fem. Jeg må betale for banken min, mat, elektrisitet og telefon, og etter det er det ikke mye penger igjen.

RAMMET: Nectarina Hanjimanoli

18

Katastrofe Men det er ikke den økonomiske krisa som rammet Hellas i vinter og vår som bekymrer Nectarina. Hun og hennes tre sønner har nemlig ikke bare merket at det har vært mindre penger i vår og i sommer. De har merket det i

– Jeg har en fetter som er lege, men som må jobbe med å steke souvlaki lang tid. De har merket det i ni år – helt siden euroen ble innført den 1. januar 2001. – Euroen ble en katastrofe for Hellas. I alle fall en katastrofe for meg. Før var prisene lave, men etter euroen ble alt mye dyrere, sier Nectarina. Hun forteller at da drakmer var den gjeldende valutaen i Hellas, kunne hun kjøpe mye mer. – For tusen drakmer kunne jeg få poteter, salat og spagetti i en uke. Hva er tusen drakmer nå? Jo, tre euro. Det holder til et smørbrød og en appelsin, sier Nectarina oppgitt. Fattige har det tøft Ali Esbati er økonomianalytiker i Manifest Analyse. Han mener innføringa av euroen i Hellas og resten av Europa var negativ på flere måter. – Innføringa av euroen var viktig for å styrke EUs ønske om at markedet og overnasjonale

organer i EU skal ha mer makt.. Det er negativt for både økonomien og den politiske situasjonen til vanlige folk, mener Esbati. Han mener også at euroen har gjort det dyrere å leve for grekere som ikke har mye å rutte med fra før. – Euroen har satt gresk økonomi i en vanskelig overgangssituasjon. Når man går inn for en felles mynthenhet skapes det press fra flere hold for at prisene skal bli likere i landene. Ulike grupper folk har imidlertid ulike muligheter til å påvirke utviklingen. Mens noen grekere har fått mer i lønn i takt med at prisene har steget på vanlige varer, har mennesker med dårligere jobber liten mulighet til å påvirke pris- og lønnsnivået. Derfor har de fått det tøffere. Euroen vil ifølge Esbati også gjøre det vanskeligere for Hellas å komme ut av den økonomiske krisa landet er rammet av nå. – Ettersom euroen er en felles valuta for flere land kan ikke Hellas sette ned verdien på valutaen sin for å håndtere problemene. Det gjør at flere blir unødvendig arbeidsledige, og det gjør igjen grekerne fattigere. Savner drakmer Nectarina Hanjimanoli er en av grekerne merker at krisa har ført til mer arbeidsledighet. – Unge mennesker får ikke jobb. Jeg har en fetter som har fullført legeutdanning, men som må jobbe med å steke souvlaki på en liten restaurant. Ungdommen har ikke lenger noe sikkert framover i livet, sier hun. Nectarina tror det er lettvint å ha samme valuta, men at det likevel var bedre for grekere flest da de brukte drakmer. – Drakmene var penger. Hva euroen er, vet jeg ikke. Det er noe annet, noe svevende, sier hun og veiver med armene i lufta.


PEST ELLER KOLERA? Hva er egentlig verst?

Kolerabakterie

TEKST: Torkjell Trædal

Vi må alle ta vanskelige valg. Ofte kan det være vanskelige valg som uansett ender i noe

godt, som for eksempel valget mellom sjokoladekake og bløtkake, mellom Øya og Roskilde, eller mellom søvn og mat når du er både sulten og trøtt på en gang. Av og til må vi også velge mellom ting som begge er dårlige, som for eksempel valget mellom hostesaft og stikkpille. Det er i disse tilfellene valget er virkelig tøft, og for å symbolisere valget mellom to onder sier vi ofte at vi må velge mellom de to verste tingene i hele verden. Vi må velge mel-

lom pest eller kolera. Men hva er egentlig verst av pest og kolera? For å finne ut av dette må vi ta en nøyere titt på disse sykdommene og hva de fører med seg. Putsj gir deg herved den komplette guiden for valget mellom pest eller kolera:

PEST:

KOLERA:

Byllepesten, som vi nordmenn har sterkest forhold til, forårsakes ved at bakterien Yersinia Pestis samler seg i lymfekjertlene. Her vil det skapes byller fulle av bakterien og med en kapsel rundt som hindrer hvite blodlegemer i å ta knekken på den. Etter hvert vil bakteriene gå ut i blodet og lage en blodforgiftning.

Kolera forårsakes av at tarmsystemet blir infisert av bakterien Vibrio Cholerae.

Pest finnes hos mennesker og gnagere. Er hamsteret ditt infisert og du blir bitt av det, får du altså pest. Ellers smitter pest gjennom at man puster inn dråpesmitte fra smittede mennesker, så er du syk er det viktig at du nyser i albukroken.

Kolera smitter som regel gjennom at man får i seg forurenset vann gjennom å drikke, spise eller gjøre andre ting som gjør at du får vann med kloakk eller avfall fra en smittet person i inn i kroppen. Derfor er det viktig at alt smittede personer har vært i kontakt med steriliseres.

To til seks dager.

Én til fem dager.

Symptomer

Ekstreme smerter i lymfene, byller, feber, mørke flekker på huden, stivhet, sjokk og forvirring.

Ekstrem diaré, oppkast og uttørking. En kolera-smittet person kan miste 10-15 liter væske i døgnet(!).

Behandling

Det er forholdsvis gode muligheter for å bli frisk fra byllepest dersom du kommer deg kjapt til legen. Da kan man til en viss grad behandle pesten med antibiotika.

Kolera kan helbredes ved at man drikker veldig mye rent vann helt til bakteriene er ute av tarmsystemet. Dette er et problem i land med forurenset og lite vann, og derfor døde ca. 4200 mennesker i Zimbabwe så seint som fra 2008 til 2009. I tillegg til vann må kroppen få erstattet salt- og sukkertap.

Dødelighet

Kommer man seg tidlig til lege og får antibiotika kan dødeligheten av byllepest reduseres til kun 1-5 prosent. I verden i dag dør ca. 10 prosent av de pest-smittede. Kommer man seg imidlertid ikke til legen venter mest sannsynlig en smertefull død i løpet av tre til fem dager.

Har man ikke tilgang til mye rent vann kan man ved kolera-smitte dø i løpet av noen timer, på grunn av det ekstreme væsketapet. Dødeligheten vil da ligge på ca. 50-60 prosent. Med rask og effektiv behandling vil imidlertid dødeligheten bare ligge på 1 prosent.

Årsak

Smittefare

Inkubasjonstid

Pestbakterie

Konklusjon: Det er ingen tvil om at både pest og kolera er fæle greier, og det er med god grunn at valget mellom disse to sykdommene symboliserer valget mellom to ganske kjipe ting. I land med liten mulighet for behandling er det trolig litt hipp som happ hvilken sykdom man velger. Sjansen for å dø er uansett stor. Her til lands bør valget imidlertid være ganske enkelt. Ettersom vi ikke liker smerter, ikke liker mørke flekker på huden og ikke minst har rikelig med reint friskt vann, er kolera langt på vei å foretrekke. 19


Verden er sykelig avhengig av olje. Men i de kommende tiårene kan samfunnet bli utsatt for en brutal avvenningskur. Ikke fordi klimaet krever det, men fordi oljebrønnene snart er tomme. TEKST: Knut Qvigstad / FOTO: Creative Commons

Hva er det som får høyt utdannede amerikanere til å selge bilen, si opp jobben og starte selvforsynte kollektiver på landet? Er det fordi de vil leve i harmoni med naturen og redusere det økologiske fotavtrykket sitt? Har de kanskje en spesiell forkjærlighet for gammeldags bonderomantikk, eller tilhører de en rar religiøs sekt? Det finnes mange mulige motiver for å melde seg ut av det moderne samfunnet, men Peak Oil - bevegelsen er verken idealister, romantikere, eller religiøse fundamentalister. De mener derimot at sivilisasjonen er truet og at det er klokest å forlate det synkende skipet før det er for sent. Advarsler om hva som kan skje hvis oljeproduksjonen svikter er ikke noe nytt. Den amerikanske petroleumsgeologen Marion K. Hubbert var først ute da han lanserte Peak Oil teorien på 50 - tallet. Hubbert pekte på at global oljemangel vil oppstå lenge før verden går tom for olje. Det kritiske øyeblikket vil, ifølge Hubbert inntreffe når produksjonen passerer sitt historiske toppnivå (peak). I etterkant av denne hendelsen vil etterspørselen fortsette å øke, mens produksjonen faller i akselererende tempo. Hvis vi ikke har alternative energikilder klare til bruk vil oljeprisene eksplodere og sende verdensøkonomien ut i en vedvarende krise, som vil utvikle seg til en desperat kamp om de gjenværende oljeressursene. Verdens viktigste råvare I 2010 er verdens syv milliarder mennesker totalt avhengige av olje hver eneste dag. Hvis oljeproduksjonen stanser vil handel, matforsyning og reising opphøre, i mange land vil elektrisiteten forsvinne umiddelbart og tusenvis av produkter som fremstilles av olje vil bli umulige å produsere. Hvor viktig oljen er i økonomien ble demonstrert for to år siden, da en kraftig stigning i oljeprisen ga mange ulike utslag over hele verden. I Norge kunne 20

regjeringen juble over rekordvekst for oljefondet, mens den samme prisstigningen skapte en alvorlig matkrise i den tredje verden og drev mer enn 100 millioner ut i fattigdom. I Canada fattet internasjonale oljeselskaper plutselig en voldsom interesse for tjæresand, mens den høye bensinprisen irriterte kjøreglade nordmenn som dannet protestgrupper på facebook med oppfordring om å boikotte de samme oljeselskapene. Ifølge Peak oil - tilhengerne er disse fenomenene allikevel ubetydelige sammenliknet med hva som vil skje med samfunnet hvis oljeproduksjonen begynner å falle for godt uten at vi er forberedt. For dem er fornybarrevolusjonen like viktig for å sikre verdens velferd som for å sikre klimaet. Er Peak oil – bevegelsen veldig glad i overdrivelser, eller bør vi gå til snarlig innkjøp av våpen og hermetikk? Svaret på dette spørsmålet er gjemt i to grunnleggende antakelser ved peak oil – teorien. For det første tror peak oil – tilhengerne at alternative energikilder aldri vil kunne fylle oljens rolle. De ser på oljen som en unik form for opplagret solenergi aldri vil kunne erstattes av teknologiske fremskritt. For det andre mener de fleste av dem at peak oil ikke lenger er en fremtidig trussel, men noe som allerede skjer, og at den økonomiske krisen som herjer i Europa bare er begynnelsen på noe mye verre. Det internasjonale energibyrået IEA ikke like bekymret. De anslår at oljeproduksjonen vil fortsette å stige til ca 2030. En annen skeptiker er oljeforskeren Dag Harald Claes ved Universitetet i Oslo. – Vi vet ikke den presise størrelsen på det som er igjen, men vet at det er veldig mye i forhold til det som produseres i dag, sa Claes til Aftenposten for noen år siden. Claes har tro på at en høyere oljepris vil stimulere alternative energiformer og effektivisering i energibruken og at den totale geologiske forekomsten av oljeressurser ikke er så viktig. Hans kollega Kjell Aleklett ved Universitetet i Uppsala er imidlertid av motsatt oppfatning – Det er et faktum at vi produserer mindre olje, enn vi gjorde i 2008, akkurat nå ser det ut til at 2008 blir året for peak oil, skriver Aleklett på sin blogg i april i år. Han er blant dem som advarer mot alvorlig oljemangel de nærmeste


årene. Konklusjonen er at ekspertenes svar spriker i alle retninger. Det er vanskelig å si når oljeproduksjonen begynner å synke, og det er vanskelig å si hva slags konsekvenser det vil få, men det er sannsynlig at oljetoppen vil passeres i løpet av 20 år. Det betyr at vi uansett har det ganske travelt med å sparke i gang en radikal omstilling til en fornybar energiforsyning. I Norge har produksjonen sunket med over 30 prosent de siste ti årene. Sterkere press på nordområdene? Hvordan bør Norge forvalte sine ressurser i en tid der kampen om oljeressursene blir hardere? Og hvordan vil peak oil påvirke kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja? Oljeforsker Helge Ryggvik er blant dem som mener vi må forbede oss bedre på hvordan det globale oljespillet vil utvikle seg i fremtiden Presset mot at Norge skal øke produksjonen kan bli større hvis det kommer en uventet peak oil, sa Ryggvik i fjord.

Presset mot Norsk utvinning øker hvis det kommer en uventet knekk i oljeproduksjonen I årene som kommer må vi altså regne med at oljebransjens støttespillere argumenterer sterkere enn noen gang for at olja er nødvendig for å skaffe energi til de fattige. I et veldig kortsiktig perspektiv vil de ha et poeng. Økt norsk oljeutvinning vil ha en viss innflytelse på oljeprisene og hvis flere tenker som Norge og åpner sine siste vernede områder kan vi skyve problemene foran oss en kort stund. I et mer langsiktig perspektiv fremstår oljebransjens taktikk som mer idiotisk enn å tisse i buksa for å holde seg varm. På samme måte som det finnes begrensede mengder olje i bakken finnes det også en begrenset mengde økonomiske og menneskelige ressurser i samfunnet. I dag brukes mesteparten av disse ressursene til å forlenge oljealderen, i stedet for å skape langsiktige løsninger. Den lettvinte ideen om at frie markedskrefter og teknologisk utvikling automatisk vil pendle energiforsyningen inn på et nytt spor dominerer fortsatt over hele verden. Men når oljeproduksjonen synker, kan den vise seg å slå veldig feil. I en tid der olje blir mangelvare vil prisen som nevnt eksplodere og gi oljebransjen enda mer økonomisk makt selv om produksjonen faller og verden opplever energimangel. Oljealderen går mot slutten uansett. Men av hensyn til miljø, velferd og sikkerhet må vi kvitte oss med avhengigheten nå. Hvis ikke vil avvenningskuren bli en smertefull prosess for alle oss som foreløpig ikke har funnet et selvforsynt kollektiv på landet.

21


SPEIDERNES OVERLEVELSESTIPS Speiderne har lært overlevelse i 100 år, og det kommer godt med når apokalypsen kommer i 2012. Her er speidernes ti beste tips til å overleve verdens ende. TEKST: / FOTO: Carl-Frederic Salicath

1. BYGG EN FLÅTE! Når havet stiger og ingen er der til å styre danskebåten må man reise til Køben på andre måter. En tømmerflåte tar deg hvor du vil, i alle fall om strømmen skal samme vei. To tonn med tømmer og endel meter tau er alt du trenger for et førstelklasses elvecruise. 2. TENN ET BÅL! Vet du hvordan du får en varmepumpe til å fungerer uten strøm? Du trenger varme for å tørke sokkene, og da er et bål fint å ha. Finn skogen tørreste tre og hogg det ned. En god øks, en skikkelig sag og plenty med muskelkraft trengs for å fikse ved, deretter kreves litt skills for å fikse flammer. Det er lurt å bunkre fystikker om du vil unngå å legge to pinner i kors. PS: Bål er karbonnøytralt. 7. TRE KAN BRUKES TIL SÅ MANGT! Har du mistet et bein? Ikke mist hodet, spikk deg heller et stødig trebein. Har du mistet hodet? Da kan vi ikke hjelpe deg din treskalle! 8. ORIENTER DEG Hvor lenge tror du GPS-satelittene vil fungere? Det er nok best å følge speiderne først som sist og lære seg å bruke kart og kompass. Hvordan skal man eller finne frem til de beste hulene? 9. SYNG, SPILL OG HA DET GØY!

3. BYGG EN BOLIGBLOKK! Jo da, du leste riktig, speiderne bygger gjerne høyhus. Å bygge i høyden krever bare lange nok trestokker og gode nok surringer. Hva er en surring sier du, det er å snurre tau slik at man holder trestokkene sammen. Å få til dette her krever litt trening, men når facebook er nede har du jo god tid! 4. STRIKK EN SOKK! Eller flere, helst ganske mange om du har tenkt til å holde deg varm mens du tenner bål. Strikking er et håndverk alle burde kunne. Bli med på NU’s landsmøte, der kan du garantert plukke opp noen tips mens budsjettet gjennomgås. Det kan også være fint å lage en vev. 5. LÆR FØRSTEHJELP! Det er jo slik at speiderne lærer mye nyttig, også for pre-apokalyptiske situasjoner. Om du faller om på gaten er du ekstra heldig om en speider er i nærheten, for de har mad skills i å redde liv og lappe på mennesker og dyr. God førstehjelp kan bety forskjellen på liv og død. 6. BYGG ET BOBLEBAD! Når veden er henta, bålet tent og sokken strikka er det på tide å lene seg tilbake i et deilig varmt boblebad. Hvordan lager man det? Man tager et gammelt badekar i stål, fyller med vann og tenner bål under. Bobler får man med et gammel kompressor og en sykkel. 22

Man må huske å kose seg litt, det blir nemlig ikke flere Twilight-filmer. Har du et instrument er det alt som trengs for å sette den rette stemningen rundt leirbålet. Men kanskje kontrabass ikke er det rette instrumentet på langtur? Ta med ukulele fremfor gitar, munnspill fremfor trekkspill og trommesettet kan byttes ut med trestokker og stubber. 10. FINN ROEN Natur og Ungdom skal redde naturen, men hvor mange av oss bruker den? Verden er vakker og den ligger rett utenfor stuevinduet. Kom deg opp av stolen, kom deg ut på tur, gå i fjellet, svøm i sjøen og finn roen i naturen. Om Statoil får det som de vil har vi den ikke så mye lenger…


ANNONSE


TENKETING I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert Simon Malkenes, forfatteren av «Apokalypse, nå igjen?»

Det er farlig å snakke om klimaendringene som om det var apokalypsen, skriver Simon Malkenes. TEKST: Simon Malkenes

Å være miljøbevisst eller å være klar over klimatrusselen innebærer også å være klar over jordas undergang. En kan si at miljøbevegelsen forsøker å redde jorden fra å bli ødelagt. Miljøbevegelsen er ikke de første som snakker om at de er redde for verdens undergang, tvert i mot. Verdens undergang har en lang historie, like lang som menneskehetens egen historie. Hva er apokalypse? Apokalypsen er en fortelling om dommedag. Når noen argumenterer apokalyptisk ved å si at verden skal gå under, sier en at det skal komme en endelig dom hvor all urett skal bli straffet og de rettskafne skal få sin lønn. Om vi holder oss til eksempelet med klimatrusselen er all handling derfor et

Klimaet har en tendens til å endre seg i rykk og napp. moralsk spørsmål. Fra de store linjer som sier at om du ikke gjør det rette, vil ikke barna dine arve jorden, til den dårlige samvittigheten du skal ha om du ikke har fem forskjellige søppelspann, sorterer og komposterer husholdningsavfallet ditt hele tiden. For å forstå apokalypsen og måten vi snakker om den på, må en se på den spesielle argumentasjonen som apokalypsen utgjør, og den spesielle måten den tolker og forstår verden på. Apokalypsen handler om ondskap, tid og autoritet. Apokalypsen påstår at verden skal gå under i nær fremtid. Bevisene henter den fra hendelser som har skjedd tidligere. Å påstå at verdens undergang er nær, plasserer vår tid ved slutten av en tidsepoke. Apokalypsen skildrer denne epoken som en tid med forfall, krig, nød og elendighet, slik som for eksempel en forstår verden gjennom klimatrusselen. Et eksempel på bruk av apokalyptisk retorikk er den tidligere visepresident i USA og nobelprisvinner Al Gores film «En ubehagelig sannhet», som forteller oss at om vi ikke endrer handlingene våre, så vil verdens slik vi kjenner den

24

opphøre å eksistere. Det mest åpenbare i Al Gores film er parallellen mellom fortellingen om Syndefloden og den apokalyptiske påstanden om at om at havet vil stige og sluke sivilisasjonen. Syndefloden er en fortelling om at verden går under og begynner på ny. I fortellingen har verdenen vært syndig og menneskene ulydige, det står at «Herren så at vondskapen til menneskene var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i hjertene deres, var onde dagen lang.» Gud bestemmer seg for å utslette ikke bare menneskene, men hele verdenen: «Han sa: ’Jeg vil utrydde menneskene jeg har skapt, ja, ikke bare menneskene, men dyr og fuglene under himmelen også.» Al Gore argumenterer på samme måte om tid og ondskap: Edens hage er forlatt, menneskene er syndige og den utvalgte skal redde menneskeslekten. Eller ifølge Gore: Menneskene er syndige fordi de fant opp maskiner som ødela Paradis. Mennesket er derfor truet av en sydeflod.

Bibelen sier at alle, unntatt den rettroende Noa, skal utryddes: «Noa var en rettferdig mann som går med Gud.» Han reddet seg ved å bruke et av de viktigste prinsippene i klimaretorikken: en føre-var handling. Mens de andre menneskene var syndige, bygde Noa Arken. Føre-var er det klimaretorikken handler mest om. Vi må også «bygge en Ark» –redde klimaet, for «våre barns fremtid». Hvis noen er uenige i dette, er de onde, de vil ikke redde verden. I den apokalyptiske retorikken omkring klimatrusselen er føre-var prinsippet til Noa knyttet til en frelsende handling som skal få mennesket sivilisasjonen til å gjenoppstå uten synd, eller i økologiske termer: uten klimatrussel. Ved gjenopprettingen av verden etter Syndefloden inngår Noa en pakt med Gud: «Nå vil jeg gjøre en pakt med dere og etterkommerne deres og med hver levende skapning hos dere, både fugler og fe og alle villdyr som er hos dere, alle som gikk ut av Arken og alle dyr på jorden. Jeg gjør min pakt med dere: Aldri mer skal alt som lever, tynes av storflommen aldri mer skal det komme en flom som legger jorden i øde.» Paradis er opprettet på nytt, og menneskene vil ikke lenger være truet av noen syndeflod.


 Måten Noa oppførte seg overfor syndfloden, ligner på måten miljøbevegelsen vil at vi skal oppføre oss overfor klimatrusselen. En av pionerene innen miljøpolitikk, Gro Harlem Brundtland, hevdet senest i ”Sånn er livet” på NRK P2 i september 2007 at ”forholdet vårt til klimatrusselen er et dypt moralsk spørsmål”. Vi er alle kollektivt skyldig i klimatrusselen. Gud, i form av naturen, vil straffe oss, kulturen, ved å vaske vekk synden. Klimatrusselen ligner på apokalypsens når det gjelder måten den deler inn tida i epoker. Den opprinnelige ”Eden-lignende” tilstanden blir plassert i tiden før den industrielle revolusjonen. Da skal jorden ha vært i sin naturlige balanse. Dette innebærer en skildring av den opprinnelige tilstanden som et økoparadis der mennesket, uten synd, levde i pakt med naturen.  Skildringen av jorden før den økologiske synden kom inn i verdenen, ligner på bildet av det edle ville, naturmennesket, upåvirket av den syndige kulturen. Det økologiske syndefallet kom inn i verdenen ved menneskelig overmot: Mennesket spilte rollen som Gud, tuklet med skaperverket og fant opp maskiner for industriell produksjon. Den industrielle revolusjonen hadde flere konsekvenser, den største er bruken av karbonbasert brensel, som ifølge miljøbevegelsen har forstyrret den økologiske balansen på jorden. Den industrielle revolusjonen førte også til en eksplosiv økning i befolkningen. Dette blir også forstått av miljøbevgelsen som et tegn på ubalanse. Til slutt har utviklingen av det industrielle og etter hvert globale samfunnet ført med seg for eksempel mer søppel, mindre villmark og færre dyrearter og alt det som en kjenner som indikatorer på klimatrussel. Samtiden er skildret som de siste dager før den økologiske katastrofen skjer. Den industrielle revolusjonen er det økologiske syndefallet som nå skal få sin apokalypse. De gode miljøkreftene må overvinne miljøsynderne og gjenopprette det økologiske paradiset, en grønn verden.  Utfordringen endringer i klimaet utgjør må derfor ikke omtales som dommedag det er kanskje den største utfordringen miljøbevegelsen har i dag. For hvis vi skal kjempe for å ”utrydde de onde kreftene i verden”, ligner på den apokalyptiske kampen mellom fascisme, kommunisme og kapitalisme i forrige århundre. At Nobelkomiteen gir fredsprisen til Al Gore og FNs klimapanel med begrunnelsen at klima er fred, erklærer samtidig krig mot klimasynd. Det er også en ubehagelig sannhet.  Hva da med slutten? Apokalypsen krever som sagt ikke bare at en kan forutse slutten. Tilhørerne må også få livene sine organisert i forhold tidens slutt og den endelige dommen over godt og ondt. Uten dette vinner ikke tanken om apokalypsen frem. . Derfor er det ikke apokalyptisk å hevde at jorden en gang, la oss si om 100 millioner år, vil slukes av solen. Det angår ikke oss her og nå, det hjelper oss ikke med det ondes problem, og det er ufattelig lenge til. Det er derfor interessant å se hvordan miljøbevegelsen nå får gjennomslag forsitt syn , etter å ha vokst frem som en protestbevegelse den siste halvdelen av forrige århundre. Motstandsretorikken har vært apokalyptisk og nå skal miljøbevegelsen prege verdenen i kampen mot klimatrusselen. Å ty til apokalypsen kan være fristende, fordi den er så overbevisende. Samtidig argumenterer apokalypsen på en måte som i verste muligheter kan legitimere ekstreme løsninger. 

SKREMMENDE: verden går ikke under selv om vi nok ofte tror den gjør det, skriver Simon Malkenes.

For måten den apokalyptiske retorikken gjør de store spørsmålene om til hverdagslige moralske betraktninger fenger, ja til tider uimotståelig. Endetidstenkning oppstår når vår forståelse av varme vintrer, regntunge sommerkvelder, snø som smelter og snø som ikke smelter blir til tegn på verdens undergang. Spørsmålene om guddommelig rettferdighet og ondskapens problem krever forhandlinger og løsninger hos oss alle. Pass derfor på, verden går ikke under selv om vi nok ofte tror den gjør det. Mer om de religiøse overtonene ved det økologiske syndefallet finner en i feks Lynn White jr.s klassiker The Historical Roots of Our Ecological Crisis : http://www.uvm. edu/~gflomenh/ENV-NGO-PA395/articles/Lynn-White.pdf

25


BIENES FLUKT De siste årene har birøktere rapportert om honningbier som drar fra kubene sine, for å aldri komme tilbake. Hva er det egentlig som er så katastrofalt med at honningbiene forsvinner? TEKST: Kirsti Wetterhus / FOTO: Creative Commons

Mest sannsynlig har du i løpet av dagen i dag spist noe som er pollinert av honningbier. Om lag 15 prosent av maten som spises i USA er et direkte resultat av honningbienes pollinering. Enda 15 prosent er dyr som har spist mat som er pollinert. Det vil si at nesten en tredjedel av maten som spises er pollinert av biene. Det er lite sannsynlig at Albert Einstein hadde rett i at menneskene bare har 4 år igjen å leve om biene forsvinner, men at det vil få store konsekvenser er det ingen tvil om. Det er ikke første gang bier blir borte. Første gang det skapte problemer var allerede på slutten av 1800-tallet. I 1915 rapporterte birøktere om stor frafall blant biene, og det ble senere kjent som «Disappearing Disease», ikke bare fordi biene forsvant, men etter en tid forsvant hele problemet også. I ettertid har det skjedd flere ganger. Allikevel har biene forsvinning aldri vært like omfattende som nå, og forskere er fortsatt ikke helt sikre på akkurat hva som foregår. Fordi birøkterne med rammede kuber har ulike måter å drive birøkting på, bruker ulike sprøytemiler og har ulike måter å kontrollere sykdommer på, er et vanskelig å finne en fellesnevner, og mest sannsynlig er det flere ulike årsaker. Mange årsaker CCD, eller Colony collapse disorder rammer i hovedsak kommersielle honningbier, de som ales opp for å brukes til honningproduksjon eller å pollinere store avlinger. Hvert år flyttes millioner av dem over store avstander for å pollinere avlinger der det er sesong, og det kan se ut til at det er biene som flyttes fra sted til sted som rammes hardest. En av de oftest nevnte årsakene er stress. All reisingen virker stressende på biene, som igjen gir 26

dårligere immunsystem, og gjør dem mer mottakelige for sykdommer. Midd har vært årsaken til CCD tidligere, og har nok også mye av skylden denne gangen. Midden som lever på biene eksponerer dem for ulike virus og i kombinasjon med at stress gir dårligere immunsystem er biene mer mottakelige for fatale virus. Nytt av vår tid er navigasjonsproblemer. Forskjellige bølger fra f eks mobiltelefoner kan gjøre et vanskelig for biene å navigere tilbake til kuben. Media har siden 2007 slått opp dette, med jevne mellomrom, som grunnen til at biene forsvinner. At det er en av de bakenforliggende årsakene er mye

I en tid da matproduksjonen bør økes er det tragisk hvis den blir redusert og prisen på mat i verden øker ytterligere mulig, men at det er den eneste grunnen er lite trolig. Inneavl kan også ligge bak. Endring i matvaner - Hvis vi får en alvorlig nedgang i antall honningbier i Storbritannia, vil matprisene etter hvert gå opp, sier Simon Potts ved Universitetet i Reading til BBC - I hovedsak vil vi måtte starte med import av frukt fra utlandet. Alternativet er at det britiske kostholdet vil endre seg drastisk, legger han til. En tredjedel av de amerikanske bikoloniene er allerede borte, og det er rapportert om store tap i Storbritannia, Frankrike, Brasil, Taiwan, Nederland, Tyskland, Frankrike og Spania. I Danmark mistet man mer enn 30 prosent av biene i fjor vinter, og i Kina er situasjonen så alvorlig at man nå må bestøve avlinger for hånd. Det gjenstår altså å se om det vil være noe frukt igjen

i «utlandet» for Storbritannia å importere. –Menneskene vil klare seg. Men CCD får helt klart konsekvenser for matproduksjonen. I en tid da matproduksjonen bør økes er det tragisk hvis den blir redusert og prisen på mat i verden øker ytterligere, sa Bjørn Dahle i Norges Birøkterlag. På grunn av at verdens befolkning vil øke med ca 75 millioner mennesker hvert år frem til 2020, og at velstandsutviklingen i blant annet Kina og India fører til et økt kjøttforbruk er vi avhengig av en økt matproduksjon i årene fremover. FAO mener vi er nødt til å øke matproduksjonen med 60 prosent i perioden 2000 til 2030. Samtidig trues matproduksjonen i mange deler av verden av klimaendringene. I store deler av Afrika kan matproduksjonen bli halvert fram til 2020. I tillegg kan storsatsing på produksjonen av biodrivstoff redusere matproduksjonen i mange land. Det kan være mye penger i Honningbier. I Norge begrenser det kommersielle biholdet seg til småskala honningproduksjon, men bare i USA er verdien av avling som er direkte avhengig av biene estimert til om lag 15 billioner dollar. I Storbritannia mer enn to milliarder. Ville bier har ingen sjanse når det kommer til de enorme monokulturene der de kommersielle biene har sitt virke. Billigere enn alternativet Regjeringer i flere land har fått sterk kritikk for at de ikke har gjort nok for å stoppe reduksjonen av biene. I det siste har også private selskaper sett hvor store konsekvenser det vil få for dem. Iskremprodusenten Häagen-Dazs er den største private sponsor av forskningen på biene. I fjor besluttet de seg for å gi i overkant av en halv million kroner til både Davis-Universitetet


i California og til Penn State i Pennsylvania, med løfte om mer fremover. Iskremprodusenten har også deltatt som lobbyist og medvirket til at landbruksdepartementet har bevilget 100 millioner kroner til forskning på CCD hvert av

Nå haster det med å finne en løsning. de neste fem årene. Bjørn Dahle synes et er en positiv utvikling. - Jeg synes det er fint at også private selskaper engasjerer seg i saken. Vi har ikke noe tilsvarende i Norge, fordi vi ikke har sett noe særlig til CCD her enda, men vi er selvfølgelig bekymret for at det skal komme hit også. Det er antakelig midden som vil bli det største problemet her, men enn så lenge har vi metoder den ikke har klart å gjøre seg resistent mot. Vi jobber nå med en søknad til forskningsrådet for å få til forskning her i Norge, og vi vil nok prøve å få til samarbeid med private aktører vi også. Han mener at med det økte fokuset som vi har på biene per i dag vil det nok finnes bier også i fremtiden. - Det legges ned mye innsats i å finne ut hva årsaken er og hva vi kan gjøre for å redusere skadene. I dag ser vi at det legges ned mye mer på forebyggende arbeid enn tidligere, og med det økte fokuset på forebyggende arbeid, så tror jeg at man skal klare å beholde birøkting i en eller annen form også i fremtiden. Men kan ikke overleve all verdens i evighet. Om man ikke driver i enorme skalaer er det så lite penger i dette allerede, så med store tap vil folk legge ned, og finne på noe annet. Vi har ikke all verdens tid lengre, nå haster det med å finne en løsning. 27


At kvinner og menn ofte lever på ulike måter er ingen nyhet. Men hva når disse ulikhetene blir et spørsmål om å overleve?

med dette ofte totalt økonomisk avhengig av mannen, som igjen fører til færre muligheter og rettigheter, samtidig som hun i større grad isoleres fra det offentlige.

TEKST: Kirsti Wetterhus / ILLUSTRASJON: Christopher Owe

Under syklonen i Bangladesh i 1991 var 90 prosent av de som døde, kvinner. I følge rapporten Gender, development and climate change (2002) fra Oxfam, fikk ikke kvinnene i området oppholde seg på offentlige steder uten en mannlig slektning. Mange kvinner døde derfor i hjemmene sine mens de ventet på at mannlige slektninger skulle bringe dem til tilfluktssteder. Kvinnenes klær gjorde det vanskelig å flykte i vannmassene, og svært få av kvinnene kunne svømme, da dette ikke blir sett på som noen kvinnelig aktivitet. På toppen av det hele får ikke kvinnene i følge religiøse tradisjoner, bevege seg utendørs i våte klær. Etter hendelsen krevde blant annet Bangladesh sin FN-ambasadør Ismat Jahan at kjønn skulle bli en del av den globale klimadebatten. At kvinner og menn lever på ulike måter er ingen nyhet, men temaet blir igjen brennende aktuelt i en tid da naturkatastrofene blir alt hyppigere og den ene halvparten av befolkningen rammes mye hardere enn den andre. U-landsproblem Når det snakkes om kjønn og klima i vesten handler det ofte om at menn spiser mer kjøtt enn kvinner, og at kvinner er flinkere til å bruke kollektivtrafikk enn menn. I og for seg viktige saker når det kommer til forebyggende tiltak, men som så ofte ellers er det er ikke vi i vesten som får de se konsekvensene. At klimaendringer fører med seg mer ekstremt vær ser vi allerede eksempler på, og konklusjonen fra forskerne i FNs klimapanel er at dette bare vil øke fremover. I perioden 1990 – 1998 skjedde 94 prosent av naturkatastrofene i verden i utviklingsland, og det er også disse landene som vil bli hardest rammet i fremtiden. I disse landene er kvinnene oftest selvstendig næringsdrivende eller jobber med jordbruk. Siden jordbruket rammes hardt av at klimaet endrer seg, vil kvinners arbeidsmengde øke i takt med det endrede klimaet, om hun ikke som i noen tilfeller, helt mister all mulighet til en egen inntekt. Det blir vanskeligere å få gode avlinger, og hardere klima fører ofte til at åkre 28

må flyttes lengre fra hjemmet, som igjen gjør jordbruksarbeidet mer tidkrevende og vanskelig å kombinere med ansvar for barn og hjem. I konfliktrammede områder, som Kongo og Sudan, ser man at seksuelle overgrep og vold mot kvinner hovedsakelig foregår når kvinnene er

Man ser også at hyppigheten av vold i hjemmet øker i katastrofesituasjoner. utenfor hjemmet, for å hente vann eller jobbe på åkrene. Når kvinnene må bevege seg enda lengre bort fra hjemstedet vil slike oppgaver innebære en enda større risiko. Langtidseffekt 70 prosent av de som lever under FNs fattigdomsgrense er kvinner. Når arbeidsmengden hjemme øker, er konsekvensen gjerne at en eller fler døtre holdes hjemme fra skolen, for å hjelpe til med arbeidet. Det er fortsatt tydelig tendenser til at gutter prioriteres når det gjelder skolegang, og det blir enda vanskeligere for kvinner å bryte ut av fattigdommen. Yngre og yngre jenter må ut i arbeid, for å hjelpe familien med å kompensere skaffe penger. I tilfeller der kvinner mister muligheten til å drive jordbruk etter av en katastrofe, eller av at klimaet endrer seg, vil hun ofte stå helt uten andre muligheter til å livnære seg. Særlig enslige kvinner rammes hard. I etterkant av katastrofer som tsunamien i Indonesia blir befolkningen ofte tvunget til å bo i midlertidige leirer til områdene som er rammet blir bygget opp igjen. Dette gjør husholdsarbeidet og pleie av skadede, som i hovedsak er kvinnens ansvar, mer omfattende og gjør det ofte umulig å kombinere med arbeid utenfor hjemmet. Det gjør det også vanskelig for henne å migrere i jakt på nytt arbeid, slik som menn. Katastrofeområder blir dermed ofte befolket av kvinner og barn. Kvinnen blir

En del av klimaforskningen, og debatten Kvinnene i Bangladesh hadde ikke fått noen advarsler om syklonen på forhånd, siden advarslene ble gitt menn på offentlige steder, og sjelden gitt videre til resten av familien. Episoden i Bangladesh viser ikke bare hvor viktig likestilling er når det kommer til å overleve en naturkatastrofe, men også hvor viktig det er i arbeidet med å unngå katastrofer. Maria Zahur, fra Pakistan forsker på kjønn og katastrofer, og er en aktiv deltaker i klimadebatten. – Når kvinnene må bruke mer tid på tradisjonelle oppgaver i hjemmet, og kanskje også har mistet muligheten til å ha sin egen økonomi, tvinger det oss tilbake i de gamle tradisjonelle kjønnsrollene, noe som gjør at likestillingsarbeidet stopper opp. Det blir en ond sirkel det er vanskelig å komme ut av. Siden COP9 i Milano har blant annet det globale nettverket Gender CC – Women for Climate Justice jobbet for å få mer fokus på kjønn under de internasjonale forhandlingene, og inn i klimaavtalen. Den globale klimadebatten har i stor grad dreid seg om økonomi og teknologiske utfordringer, områder som tradisjonen tro i hovedsak tiltrekker seg menn, både i delegasjoner og blant NGOs. Selv om kjønn begynner å bli et tema i forhandlingene, dreier det seg fortsatt i dag stort sett om kvinnen som offer, og ikke som en ressurs eller som aktiv deltaker i forhandlingene. Organisasjoner som Gender CC understreker allikevel at det ikke vil løse noe bare ved å få flere kvinner inn i delegasjonene. Også kjønnseksperter må inn i alle ledd av debatten, om man skal få med noe om kjønn i avtaleteksten. – Vi trenger ikke forskning for forskningens skyld, men vi trenger mer informasjon for å forbedre en avtale som helt klart har store mangler når det kommer til sosiale aspekter. Vi trenger mer informasjon for å få til en endring, sier Zahur – Men så lenge forskerne ikke ser etter kjønnsaspekter, vil de heller ikke finne dem – Men så lenge forskerne ikke ser etter kjønnsaspekter, vil de heller ikke finne dem.


29


OLAS TALE

Jeg har ei høne å plukke med naturfaglæreren til Jens Stoltenberg! FOTO: Carl-Frederick Salicath

STATSMINISTER JENS STOLTENBERG er samfunnsøkonom, og ikke biolog. Fair nok. Jeg tenker i utgangspunktet at du er like kvalifisert til å lede landet enten du er økonom, biolog, bonde eller frisør. Likevel: Det hadde jo vært en fordel å ha en statsminister som forsto hvorfor det er viktig å ta vare på naturen. Det er derfor jeg ser på deg, naturfaglæreren til lille Jens på tidlig 70-tallet.

Kanskje satt han heller og stirra på den peneste jenta i klassen, eller kanskje smugleste han samfunnsøkonomisk teori i stedet? JEG SKAL GJERNE innrømme at jeg ikke husker alt jeg lærte i naturfag. Sikkert er det også at jeg ikke vet alt om hva læreplanen på 70-tallet krevde at naturfagslæreren til Jens skulle lære han. Men jeg har noen forestillinger. Jeg forestiller meg at man også på 70-tallet skulle lære at i naturen så henger ting sammen. Den ene arten er avhengig av den andre, som i sin tur er avhengig av at akkurat den myra fortsatt er ei myr. Sammen med masse andre arter og naturtyper utgjør disse et økosystem. PLAFFER VI NED den ene arten, og bygger en 8-felts motorvei som hindrer den andre arten i å traske bort til myra si, aner vi ikke hva konsekvensene blir for de andre artene i dette økosystemet. Til sjuende og sist kommer det meste som betyr noe fra naturen: rent vann, trygg mat og ren luft fra naturen. Også norsk natur; naturmangfold er ikke noe vi bare 30

har i regnskogen i Amazonas. I et språk Jens kanskje forstår: Alt henger sammen med alt. Det var tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland som i sin tid kunne opplyse om dette. JEG VET IKKE om naturfagslæreren til lille Jens var udugelig, eller om Jens bare ikke fulgte med i timen. Kanskje satt han heller og stirra på den peneste jenta i klassen, eller kanskje smugleste han samfunnsøkonomisk teori i stedet? I alle tilfeller: Alt tyder på at Jens Stoltenberg ikke skjønner hvorfor det er viktig å ta vare på naturen og økosystemene i den. Konsekvensene av det merker vi i norsk politikk i dag. 2010 ER ÅRET da både Norge og resten av verden skulle stoppe tapet av naturmangfoldet vårt. Det framstår i skrivende stund omtrent like sannsynlig som at Michael Jackson gjør comeback innen jul. Skal vi klare å stoppe tapet av naturmangfold, må vi ganske snart få verna 10 prosent av den produktive skogen i Norge. Så langt har Jens prestert å snegle oss fram til 1,8 prosent. Jens bare skjønner det ikke. I mellomtida spises naturen opp, bit for bit. TIL JENS OG til alle andre naturfagslæreres forsvar: statsministeren er ikke den eneste som ikke skjønner det. Det vet alle som har stått på stand og snakka om naturvern, eller jobba med en lokal naturvernsak. En vei eller et kjøpesenter er som regel mer sexy enn et lite stykke naturmangfold, representert ved en hul trestamme eller en fugl. Tida er overmoden for voksenopplæring! Hvem bedre til å gjøre det enn Natur og Ungdom? Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom


FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

FR E DE LIG E: Natur og Ungdoms m demonstre rte fredelig e i Berlins gat dlemmer ikke alle de er i 1995, m monstrante en ne var like profesjonelle .

31

svære demonstrasjoner i gatene i Berlin. Noen ganger kom det til konfrontasjoner med tysk politi, det var et par av de fra sentralstyret som ville ta initiativ til å få en felles enhet om ikkevold, for å ikke provosere politiet.

Det er 15 år siden den første klimaforhandlingen, men lite har forandra seg. FOTO: Mette Strengenhagen

Snart er det tid for den neste runden med klimaforhandlinger. Men hvordan var det å være me på det aller første møtet der verdens land diskuterte hvordan de skulle stoppe klimaendringer? For 15 år fant den aller første konferansen sted i Berlin. Her blei grunnlaget lagt for det videre klimaarbeidet. Mette Strengenhagen var blant NU-erne som var med på konferansen. – Vi var med på veldig mye, det var blant annet gatedemonstrasjoner, forteller hun. Hovedpoenget med å dra ned, var mye det samme som i dag: å få politikerne til å handle, og ta klimatrusselen på alvor. Natur og Ungdom var godt

synlige på konferasnen. – Jeg husker at lederen vår Silje Skei Tveitdal fikk være med inn og holde tale på vegne av de andre internasjonale organisasjonene. NU var de som blei tatt skikkelig seriøst.

Den gangen var det ikke like mange som tok klimaendringene på alvor. Resten av organisasjonene var ikke alltid like seriøse, forteller Mette. – Vi hadde ikke-voldsaksjoner, men det var

Etter 15 år følger Mette fremdeles med på hva som skjer i klimaforhandlingene, men hun er ikke imponert over framdriften. – Dessverre er det mye det samme i dag som den gangen i Berlin for 15 år siden. I København var det de samme slagordene, de samme overskriftene i avisene og de samme uttalelsene fra politikerne. Hadde du spurt meg den gangen, hadde jeg trodd at vi var kommet lenger etter 15 år enn det vi har gjort. Men all ære til NU som fortsetter å stå på! Hun mener i alle fall noen ting er bedre i 2010 enn i 1995. – Den gangen var det ikke like mange som tok klimaendringene på alvor. Det var ikke noen anerkjent problemstilling, og det var mer skepsis i media. Nå har mediene mange oppslag som viser hva som skjer ute i verden, og flere utfordrer politikerne og kommenterer klimapolitikken. 31


3 OM ULYKKEN I MEXICOGULFEN Tror du oljekatastrofen i Mexicogulfen vil føre til en større satsning på fornybar energi i USA? TEKST: Mari Winsents / FOTO: Privat

John Bernhardt

Margot Gerritsen

Jeg håper det, ulykken viser alt som er galt med fossil energi. Den viser oss at vi må basere oss på ren energi og få en grønnere økonomi enn det vi har i dag.

Helt ærlig så tror jeg ikke det. Jeg tror det trengs enda flere katastrofer som den i Mexicogulfen for at både befolkningen og politikerene skal våkne opp og forstå at vi ikke lenger kan barsere samfunnet vårt på fossil energi. Vi kan håpe at det vil gjøre folk mer positive til fornybar energi, men oljeindustrien har så mye makt i USA at jeg tror det må mye mer til enn uhellet i Mexicogulfen.

Foredragsholder i miljøorganisasjonen Alliance for Climate Education:

32

Professor i fornybar energi på Stanford University:

Susan Kwon Student:

Mest sannsynlig vil ikke ulykken endre på noe. Slik jeg ser det er ikke amerikanske myndigheter villige til å satse på fornybar energi fordi de er i lomma på oljeselskapene. Faktisk så virker det ikke som myndighetene bryr seg så mye om global oppvarming.


APPELL I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema. Ragnhild Gjærum er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, og jobber blant annet med fiskeripolitikk. Her skriver hun om problemene med norsk oppdrettsnæring

Kan oppdrettsnæringa og en bærekraftig forvaltning av verdens fiskerier gå hånd i hånd? Nei, ikke sånn ting er i dag. TEKST: Bente Lorentzen / FOTO: Creative Commons License

I LØPET AV de siste ti årene har oppdrettsnæringa vokst enormt i omfang. Stadig flere kilo med fisk produseres i anlegg i fjorder rundt om i Norge, og i utlandet. Men oppdrettsnæringa har vært i hardt vær i det siste, og det med god grunn. Det er store miljøutfordringer knyttet til produksjon av laks, regnbueørret og torsk i oppdrettsanleggene, og disse problemene må løses før vi i det hele tatt kan tenke på å utvide næringa ytterligere. OPPDRETTSFISK SKAL VÆRE stor, sunn og rik på omega 3. Da blir både nordmenn og de som importerer fisken fornøyd. Men for at fisken skal bli slik må den spise,

Oppdrettsanleggene er på sett og vis fabrikker med store utslipp, greia er bare at utslippene skjer under vann og dermed blir vanskelige å regulere. og spise mye. På menyen står annen småfisk – tre kilo per kilo ferdig oppdrettsfisk. Store deler av dette fôret kunne vært brukt som menneskemat i stedet for fiskefôr, og vi klarer ikke en gang å produsere nok til vår egen oppdrettsfisk her hjemme. I 2008 ble det produsert omlag 820 000 tonn laks og regnbueørret i norske oppdrettsanlegg. For at disse skulle få nok mat til å bli store og feite nok, måtte vi importere over 1,5 millioner tonn småfisk, i tillegg til de 870 000 tonnene vi selv fiska opp for å mate dem med. Problem? Ja. Men på toppen av dette kan man blant denne småfisken komme over arter som finnes på rødlista – lista over arter som er utrydningstrua. ET ANNET PROBLEM oppdrettsnæringen må få bukt med før den kan få min velsignelse, er rømmingen. Og lakselusa. Fiskene i oppdrettsanlegget svømmer svært

tett innpå hverandre, og sykdommer har lett for å spre seg. Særlig i vinter har lusa fått mye oppmerksomhet, og mengder med fisk har måttet bli slakta. For å holde fisken frisk har man opp gjennom årene brukt antibiotika. Mye antibiotika. Og siden merdene – garnene oppdrettsfisken svømmer rundt inni – ikke er tette, slik at vann renner inn og ut, får også villaksen i fjordene i seg antibiotika. Dette har gjort at villaksen nå er resistent mot flere sykdommer. Det er samtidig et problem når oppdrettsfisk rømmer fra anleggene, og kommer i kontakt med villaksen, hvilket i dag skjer alt for ofte og i alt for stor skala. MEN DET STOPPER dessverre ikke her. Under oppdrettsanleggene samler det seg mye drit. Rester av fôr, avføring og så videre. Bilder som er tatt under merdene viser at alt dette legger seg som et lag på bunnen av fjordene der anleggene står, og dreper mye av livet som finnes der. Oppdrettsanleggene er på sett og vis fabrikker med store utslipp, greia er bare at utslippene skjer under vann og dermed blir vanskelige å regulere. SÅ ER DET Lisbeth, helt til sist. Lisbeth Berg-Hansen, fiskeri- og kystminister, er et siste problem. Lisbeth er nemlig oppdretter selv, med et av de store oppdrettsselskapene i Norge – Sinkaberg-Hansen. Hun hjelper oppdrettsnæringa frem, hun prøver å gi dem forkjørsrett foran miljø, og hun vil helst ikke at de skal betale bøtene de pådrar seg på grunn av rømming og andre overskridelser. Lisbeth er glad i oppdrett, og oppdrettsnæringa er glad i Lisbeth. Men nå får nok være nok. Skal man fortsette med oppdrett i Norge må alle miljøproblemene knytta til oppdrett løses. Det er viktig at Norge produserer mye mat selv, men ikke når det går på bekostning av naturmangfoldet. For maten vi skal produsere må produseres på en bærekraftig og langsiktig måte. Og slik ståa er i dag er norsk oppdrett kanskje noe av det som er lengst unna bærekraftig og langsiktig. 33


Oljeindustrien er norges største klimaforurenser. Nå vil oljelobbyen bore i lofoten, vesterålen og senja. De får ikke kødde med framtida vår. 2010 blir året vi stopper oljeindustrien! Så langt har over 1 000 sluttet seg til demonstrasjonene mot Statoil, Oljeindustriens Landsforbund og Olje- og energiministeren. Bli med du også! Gå inn på www.stoppdem.no og slutt deg til demonstrasjonene. På blogg.stoppdem.no kan du si hva du mener om oljeindustrien.


NAKNE DAMER: Reklamekampanje for dyrevernorganisasjonen PETA. .

AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

Er argumentene dine bedre uten klær? FOTO: PETA

DET ER EN TYPE aksjoner som får flere presseoppslag enn noen andre. Om det er for skogen, skolepengene eller en protest for billigere klær: nakenaksjonene blir ofte slått

De færreste får med seg hva som står på håndplakatene. opp på aviser rundt i hele verden. Dette er altså en aksjonsform som garantert får mye oppmerksomhet. Særlig blant dyrevernerne i PETA i USA, er nakenhet en sentralt virkemiddel. Men det har også blitt brukt av skogvernere i California, studenter i finland, atomvåpenmotstandere, fredsaktivister og motstandere av tyrefekting. Verdens nakensykledag arrangeres for å motkjempe oljeavhengigheten, og noen protesterer nakne ganske enkelt for retten til å være nakne offentlig, som «Frihet til å være seg selv»-kampanjen.

MEN FØR DU FÅR med deg vennene dine på nakenaksjon, kan det være verdt å spørre seg om budskapet kommer fram i all nakenheten. Dessverre viser deg seg at de aller færreste av dem som ivrig leser om nakenprotester er så opptatt av å lese akkurat hva som står på håndplakatene til aktivistene. Dessuten kan det jo hende at man ender opp med å støte fra seg noen av dem man vil nå fram til. PETA, med alle sine nakne kvinner, har blitt anklaga for å prøve å øke respekten for dyr ved å vise manglende respekt for kvinner. Må man være en bildemanipulert, halvnaken modell for å være mot pels? Dette er et klassisk eksempel på at mediet kommer i veien for budskapet. Med mindre du demonstrerer for mer nakenhet, da.

35


buss til festivalen, eller å fylle opp bilen med så mange som mulig om du skal kjøre. Det oppfordres også til å spise litt mindre kjøtt når du er på festivalen, og å velge økologisk. 15 prosent av maten som serveres på festivalen skal være økologisk, og er merket med Ø. Det finnes også kildesorteringsmuligheter på campen.

Har du vært på festival i sommer? Putsj har undersøkt miljøtiltakene på sommerens musikkfestivaler. TEKST: Torkjell Trædal, Mailiss Solheim / FOTO: Torkjell Trædal

HOVE Hove har etter hvert blitt en av de mest populære festivalene i Norge. Med hjelp fra Bellona har Hove siden 2007 vært den første karbonnøytrale festivalen i Norden. Alle utslipp, fra publikum til artis-

ter til samarbeidspartnere, ble registrert og kompensert for. Festivalen har også øremerket midler til Bellonas klimaarbeid. Hovefestivalen avla miljøløftet til Miljøvernsdepartementet, og fortsatte som en CO2-nøytral festival i 2008 og i 2009, og mener at de som festival har en posisjon til å ta et standpunkt, og sette en standard de håper mange tar til seg. Målet for festivalen er å lage en bra fest, på miljøvennlige prinsipper. Festivalledelsen oppfordrer de besøkende til å dra med tog eller

Selv om festivalen gjør mye bra, har festivalen ikke klart å posisjonere seg som en miljøfestival sånn som både Øya og Roskilde, og miljøsatsningen er nok ikke like tydelig for publikum her som hos de to andre. Klimakvoter og El-biler er selvfølgelig supre tiltak, men om ingen vet om det, sløser man litt med tilgang på en såpass stor målgruppe. Allikevel er Hove den nyeste av festivalene, og kommer nok bare til å bli enda bedre i fremtiden, også på miljøfronten.

ROSKILDE Tradisjonsrik festival med fokus på søppelinnsamling og klima. I mange år har festivalen hatt eit høgt fokus på miljø og klima. Nytt av året var eit større fokus på søppelinnsamling med slagord som «Cut the Crap» og «Yes, we trash can». I år samla festivalgjengarane inn over 70 tonn søppel, og har dermed redusert den totale søppelmengden betrakteleg. Einaste minuset her, er eit dårleg fokus på sortering av søppelet utad. Klimafokus er det derimot mykje av. Publikum vert både før og undervegs i festivalen oppfordra til å ta såkalla «green footsteps» - som er gjeremål som er klimavenlege. Festivalen har til og med eit heilt eiga klimaområde på campen, og på konsertområdet eit heilt område som er økologisk. Det er ein kjennsgjering at folk gjerne lar mykje at festivalutstyret sitt verta attene etter endt festival. Løysinga på dette er frå Roskilde si side å donere alt brukbart ustyr til heimlause. Likeledes som mange har lettare bagasje på heimvegen, så er det også mange som lar plastglas, boksar og flaskar ligge å slenge rundt på festivalområdet. For å få bukt med dette, er det gode panteordningar, og det er mange som samlar inn for å spe på

36


inntekta si. Kort fortalt, så er Roskilde ein svært miljøbevisst og –venleg festival, og det største problemet er nok publikum som ikkje tar for eksempel søppelinnsamling på alvor. Eit anna lite minus er dårleg fokus på sortering av søppelet og få søppelbøtter. Elles, så er denne festivalen høgt oppe på lista over miljø- og klimavenlege festivalar!

ØYA Øyas miljøprofil er prega av mange gode tiltak, men er det egentlig festivalen selv som står bak det største av dem?

med førti prosent. Og maten er både kortreist, økologisk og smaker digg, mens Øyakortet kjører deg rundt i Oslo for en hundrelapp hele uka. Det kanskje største og tydeligste miljøtiltaket på årets Øya er at hele festivalen skal gå på hundre prosent ren energi. Det høres fint ut, men hvordan veit man egentlig at Øya bruker ren energi? Kommunikasjonsrådgiver i Hafslund, Karen Onsager, forklarer. – Før var Øya avhengige av aggregater som slapp ut mye CO2 og var lagde lite energi. Nå har vi i Hafslund koblet hele Øya over på strømnettet i Oslo, slik at de ikke trenger bruke et eneste aggregat. Deretter sørger vi i Hafslund for at den mengden strøm som brukes på Øya blir produsert som miljøvenn-

lig energi. – Så dere veier opp strømforbruket her ved å produsere like mye ren energi senere? – Ja, det kan du si, sier Onsager. Man kan med andre ord ikke garantere at akkurat den strømmen som brukes på Øya er ren, men Hafslund skal i alle fall produsere samme mengen senere. Det høres jo bra ut, men er det ikke egentlig ganske lett for Hafslund å ta noen av de mange kwh med ren energi de produserer, og si at disse er ren energi til Øya? At øya har fått kobla seg over på strømnettet er supert, men jeg sitter likevel igjen med en litt uggen følelse av at miljøtiltaket er like mye et promoteringstriks for hovedsponsor Hafslund, som et fint miljøtiltak av Øya.

Miljøfyrtårnsertifisering, kortreist økologisk mat, bensinsparing, elbiler, sparepærer, gjenvinning av avfall og hundre prosent ren festivalenergi. Kåret til Europas grønneste festival av European Festival Award, og Oslos grønneste virksomhet av Grønn Hverdag. Øyafestivalens miljømeritter høres unektelig imponerende ut. Men er det grunn til å la seg imponere, eller er all miljøpromoteringa bare tomme ord? Øya er først og fremst flinke på mye. Det første du møter er et ryddig festivalområde med lite søppel. Her er gresset grønt der det er gress, og gjørma gjørmete der det er gjørme. Overalt, med maks tjue meter mellomrom, stikker det opp fine fargerike plastikkblomster, og under hver blomst står det minst en søppelkasse. Dette gjør det enkelt for folk å kaste søpla si riktig, og derfor er det lite sprukne ølglass og nedtråkka pizzastykker mellom ruinene. Det er bra, og enda bedre er det at søpla du kaster enten blir gjenvunnet, eller utnytta som fjernvarme seinere. Lett tilgjengelige panteboder med bra pantepriser, konkurrerer med toalettene om hvem som skal ha lengst kø. Bodene er attpåtil betjent av ekstra pene og hyggelige mennesker, noe som trolig er det største pantetrekkplasteret. Ellers er Øya også flinke på små, enkle tiltak. For eksempel har de valgt å bruke LEDlys på et par av scenene, og holdt et hvordankjøre-miljøvennelig-kurs for sjåførene sine, noe som har kutta bensinbruken på festivalen

37


I de siste 10 årene har miljøvern vært et viktig tema i film, både i kritiske dokumentarer, blockbustere og smale sjangerfilmer. Putsj gir deg en miniguide på et utvalg av miljøvernsfilm som har markert seg de siste årene. TEKST: Sandra Mileo

DOKUMENTARFILMEN Det er i dokumentarfilmen at filmskapere er kompromissløse når det gjelder å ta opp temaer. De siste årene har en rekke dokumentarer også gått inn i en popcorn-rolle når de har vist seg å bli store kassasuksesser, ikke bare for smalere publikum. Ved å ta i bruk andre måter å fortelle historier på, har særlig miljøverndokumentaren stukket seg ut i denne sjangeren: An Inconvenient Truth (2006) Davis Guggenheim har laget dokumentarfilm om tidligere politiker og presidentkandidat Al Gores arbeid for bedringen av den globale oppvarmingen. Filmen framstår som uhyggelig og direkte, og Al Gore holder foredrag gjennom store deler av filmen. Vi følger ham i arbeidet med å formidle hvilke problemer klimaendringene har hatt og si for jordkloden, og farene vi står ovenfor om vi ikke tar noen forhåndsregler og iversetter tiltak fort nok. 38

Crude Impact (2006) Fossilbrenning, gassutslipp og klimaendringer står også i fokus i denne prisbelønnede dokumetarfilmen fra 2006. Filmen kritiserer oljeselskaper og presenterer miljøproblemene i rekke og rad, samtidig som den har et håpefullt budskap om at både enkeltindividet og grupper kan gå sammen om å løse miljøproblemene.

Darwin`s Nightmare (2004) I Darwin`s Nightmare tas vi med til Tanzania i Afrika, der det i Viktoriasjøen har blitt satt en fiskeart fra andre deler av Afrika, for å møte etterspørselen fra europeiske konsumenter. Denne fisken har ødelagt mye av økosystemet rundt sjøen og den har forårsaket utryddelsen av andre arter. Det fremstilles hvordan ødeleggelsene i sjøen har gitt store økonomiske utfordringer for lokalbefolkningen, og det er hverdagshistoriene fra disse som blir skildret.

Blue Gold – World Water Wars (2008) At alle trenger vann er ingen hemmelighet, men hva skjer når vann blir en vare som enkelte ønsker å privatisere? Blue Gold beskriver hvordan fremtidens kriger vil handle om rent vann, og hvordan forurensning, tørke og økonomiske interesser er med på å frarøve deler av verdens tilgang til det mest elementære i tilværelsen.


KOMMERS-FILMEN

DYREVERNSVINKLINGEN

Ofte ser vi at maskineriet Hollywood retter fokus på reelle verdens problemer, i et ellers konstruert og uvirkelig filmunivers:

Dyrevernsvinklingen har vært svært fremtreden innen dokumentarfilmen de siste årene – enten med perspektivet på dyrevern eller på at utnyttelse og utryddelse av dyr har skadelige virkninger på miljøet:

The Day After Tomorrow (2004) Katastrofefilmmester Roland Emmerich serverer en stjernespekket blockbuster, men denne gangen er temaet noe mer virkelighetsnært enn besøkende fra det ytre rom. Det er global oppvarming som står i fokus i filmen, der verden er i ferd med å møte en ny istid på grunn av plutselige væromslag. Filmen beskriver rene dommedag, og viser store ødeleggelser på planeten. På mange måter forsøker filmen å dele ut en advarsel til sitt publikum, men det radikale budskapet er godt gjemt gjennom blant det masseproduserte spesialeffektlageret. Dessverre ble nok ikke filmen mottatt som noe annet enn vås i den virkelige debatten om klima og global oppvarming.

Erin Brockovitch (2000) Selveste Julia Roberts tar et oppgjør med hensynsløse konserndirektører i det amerikanske selskapet Pacific Gas & Electronical Company, som tjener seg rike på forurenset vann. Brocovitch starter som en ordinær lavt utdannet kvinne på et advokatkontor, som omsider avslører og nekter å finne seg i at byens innbyggere over en lengre periode har blitt forgiftet gjennom byens vann. Filmen Problematiserer giftutslipp og forgiftning, og hvordan penger og grådighet får folk til å skjule dette. Filmen er basert på en sann historie, og Julia Roberts fikk sin første Oscar i rollen som Erin.

Happy Feet (2006) Den animerte familieperlen Happy Feet formidler et alvorlig budskap i sine spilleminutter. Vi tas med til Antarktis der animerte og dansende pingviner er hovedpersonene, men mellom snøen og danseføttene får vi også vite om overfiskingforurensning. Opprinnelig var ikke miljøvern en stor del av fortellingen, før regissør George Miller trakk store paralleller til Ozonhullene og besluttet å gjøre miljøvern til en del av handlingen i filmen. Happy Feet har fått god kritikk for å forsøke formidle miljøvern til de aller yngste.

Earthlings (2007) Denne urovekkende filmen viser hvordan kjøttindustri og organisert dyremishandling fungerer. Historier om at folk som ser filmen umiddelbart blir veggiser og veganere er flerfoldige på nettet. I en nesten kunstnerisk fremstilling av alle aspekter ved utnyttelse av dyr, er hovedbudskapet i Earthlings ”Make the connection”. Utvilsomt en av de mest kontroversielle dokumentarfilmene fra 2007.

Behind The Mask (2006) Behind the Mask er en film om aktivisme og omhandler Animal Liberation Front i USA. Filmen tok flere år å fullføre og ble laget som et svar på kritikken dyrerettighetsforkjempere møter i deres arbeid. Filmen er brutal ærlig og er ikke redd for å vise virkemidlene til de mer militante aktivistene som kjemper for dyrs frihet. Foruten et rykte for å være en av de beste filmene om aktivisme, er filmen en publikums- og festivalvinner verden over.

The Cove (2009) Tidlig i 2010 vant filmen The Cove Oscar-statuetten for beste dokumentarfilm, og forklarer hvordan systematisk forurensning og slaktning av delfiner er med på å ødelegge for både menneskehelse og dyreliv.

Interessert i mer film om miljø? Greenplanetfilms.org er en online database og distributør med hele verdens miljøfilmer samlet på et sted. Her finner du informasjon, bilder og detaljer på hver enkel tittel! Interessert i mer film om miljø? Greenplanetfilms.org er en online database og distributør med hele verdens miljøfilmer samlet på et sted.Her finner du informasjon, bilder og detaljer på hver enkel tittel! 39


KULTURPLUKK

Unge National Nationalteatret og Torshovteatret

Teaterbilletter til kinopris! TEATERKORTET UNGE NATIONAL sikrer deg mellom 15 - 25 teaterbilletter til kinopris til alle Nationaltheatrets ordinære oppsetninger, eksklusive innblikk i teaterprosessen, møter med skuespillere, regissører og andre kunstnere samt andre spesialtilpassede arrangement i tilknytning Nationaltheatrets repertoar.

TIPS

Et medlemskap i Unge National gir deg teaterbilletter til kinopris - kun kr. 85,-, informasjon som er relevant for deg, eksklusive spesialtilbud, og mulighet til å være med på arrangementer i regi av Unge National både på Nationaltheatret og Torshovteatret.

Bøker på bakgårdsalg Tronsmo, Aschehoug , Oktober, Samlaget, Pax, Spartacus, Humanist, Imprintforlaget, Andresen og Butenschøn

Bakgårdssalg!

Høsten er full av forlagenes bakgårdssalg, der man kan få massevis av bøker til en billig penge.

TIPS

4-6 SEPTEMBER Forlag: Oktober, Samlaget, Pax, Spartacus, Humanist, Imprintforlaget, og Andresen & Butenschøn adresse: Huitfeldtsgt 15

26-28 AUGUST Bokhandel: Tronsmo Adresse: Kr. Augusts gate 19.

30. AUGUST – 01. SEPTEMBER Forlag: Aschehoug Adresse: Sehestedsgate 3.

N OG SENJA LE

RI

TE

EF

J

40

JONEN S K

OL

BOK

”SE TORSKEN! KOKEBOK for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja!", er gitt ut av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Boken presenterer lokale mattradisjoner, og i tillegg bidrar flere kjendiskokker som Andreas Viestad (kjent bl.a fra Dagbladet), Tom Victor Gausdal (kjent fra Master Chef på TV3), Ole Martin Alfsen (kjent fra 4-stjerners middag på TVNorge), Kari Innerå (Nordisk mester 2007, OL-gull med Kokkelandslaget 2008). Kokebokprosjektet er støttet av lokalt næringsliv og av Nordland fylkeskommune.

A

E

Kokebok mot oljeboring!

FOLK

Se torsken! Kokebok for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

TT

LOFOTEN,

VE

S


rt o k e

Lån

o

Dat

tel

Tit

ter

fat

For

T: E M

M

A GR

O

R MP

NIC A MP T I T S KA : E N e E in D Mat :00: KLO 6 1 ORROW Kl AFTER TOM Y A D E H T Kl 18:00: Kl 20:00: BOWLIN G FOR COLUMB Nattkin INE o: FAH RENHE IT 9-11

FIL

Født sånn eller blitt sånn Harald Eia og Ole-Martin Ihle

ET AV HARALD EIAS mange talenter foruten å være morsom, er å provosere, og med sine kontroversielle ”Hjernevask”-programmer om hvorvidt menneskets utvikling først og fremst blir bestemt av gener eller av miljøet det utvikler seg i, satte han en helt ny standard for hva en TV-serie om forskning og vitenskap kan føre med seg både av seertall og opphetet diskusjon. ”Født sånn eller blitt sånn” er Eia og medforfatter Ole Martin Ihles fremstilling av stoffet fra serien i bokform. Den tar for seg en rekke spørsmål knyttet til motsetningen arv/ miljø, som tvekjønnethet, seksuell atferd, forskjell i interesser mellom gutter og jenter, homofili, etc. Det er lettlest og engasjerende lesning, ikke minst siden temaene som tas opp er så konkrete og gjenkjennelige fra dagliglivet: Kan man se på folk om de er homo eller hetero? Er forskjeller mellom guttelek og jentelek medfødt? Hvorfor er det greit for menn å ha mange sexpartnere, mens kvinner stemples som billige? Og, mer kontroversielt, er det forskjeller i intelligens mellom rasene? Forfatternes forsøk på å knytte svarene på slike spørsmål til mer generelle samfunnspørsmål er også interessante, spesielt tesen deres om at samfunn hvor begge kjønn har like muligheter kan tenkes å gi mindre likestilling statistisk sett (i betydningen menn og kvinner velger likt), fordi de naturlige tilbøyelighetene vil tre klarest fram når den enkelte har tilnærmet full valgfrihet. Sånn sett kan denne boken helt klart anbefales for alle som har interesse for temaet og ønsker en lettlest og morsom framstilling i bokform, eller bare har latt seg fenge av TV-programmet. Likevel er det for min del noe som skurrer under hele lesningen av boka – og her er det på sin plass med en innrømmelse: jeg har selv bakgrunn som student på såkalte ”myke” fag på universitetet, og er både av trening og gemytt tilbøyelig til å se etter andre typer svar enn de naturvitenskapelige Eia og Ihle er talerør for i boken. Det kan derfor være min manglende evne (jeg forsøkte så godt jeg kunne) til å se forbi mine fordommer som gjorde at jeg personlig leste boken med skepsis til forfatternes argumenter, med en følelse av at kutter hjørner og gjør det lett for seg. Av at de velger ut de motargumentene som er lettest å imøtegå og unngår de vanskeligere, av at de møter ”blitt sånn”-teoretikerne med et langt mer

BOK

kritisk blikk enn motparten, og av at deres ”vi stiller bare spørsmål”-naivitet når de diskuterer kontroversielle ting er påtatt. Personlig mistenker jeg fremdeles, slik jeg gjorde før jeg leste boka, at spørsmålet ”født sånn eller blitt sånn” i det store og hele vil ha en tendens til å gi akkurat den type svar den som spør leter etter.

41


LANGT ARK LEDIG KJERSTI WØIEN HÅLAND kommer fra Høyanger i Sogn og fjordane og er 22 år gammel. Hun går andre året på tekstlinjen på /Westerdals/ School of Communication.

STATISTISK SETT VIL eg gå i tøysko på solid underlag og aldri trenge å forholde meg til at gummisålane smeltar. Det berre knitrar i lufta og eg klarar ikkje å sitte stille for det virkar sannsynlig at det treffer snart, og da har eg berre vokalane igjen. Eg seier dei til meg sjøl. AEIOUYÆØÅAEIOUYÆØÅ. Dei fyller lufta ved sida av meg, og lufta inni meg. Om ein vil kan ein seie ein vokal for alltid. Ein måtte ha stoppa for å ete eller sove, men ein kan sjå for seg nokon som kunne ha gjort det. Det kunne ha vore eit munkesamfunn som dedikerte heile livet sitt på å seie dei uendelege lydane. Dei ville sitte i lotusstilling og gape saman. Akkurat no kjennes vokalane som ein tråd som strekker seg fra før ein kan hugse, til så langt ein ikkje forestille seg, ein strøm eg kan tappe inn i og trøste meg med. DET ER DET at det er eit tynt slør på alt no. Nylonstrømper er strukket over alle ting, og dei revnar lett. Så kva om tyngdekrafta var dobbelt så sterk? Da ville låra mine ha vore så store og kraftige at dei ikkje kunne flyga av. Dei beina vi har no, dei er nesten ubrukelige. Vi flyr lett. Til og med bygningar flyr lett, og bruer. Det sprekker i strømpene, og vi blir slengt gjennom nett og sikringar. Eller kva om vi hadde gjeller? Eit par gjeller hadde vore fint. Vi har gjort det vi kan med motståande tomlar, og vil ikkje virke utakknemmelige, men kanskje gjeller hadde vore bedre? Eller ein flyalarm? Berre at den gjaldt for alt, ikkje berre fly. Ein som skreik oss i øyra så vi kunne springa til kjellaren eller berre begynne med ein gang. Å seie vokalane. AEIOUYÆØÅ. I STADEN SITTER eg på benker og leser resirkulerte ord og bokstaver. Dei forteller det samme kvar dag. At det er noko som pressar mot nylonstrømpene. Kvar dag sprekk dei ein stad, og eg får lesa det i store typar. Men så kan eg tenke at teksten berre er bilder. Bilder som snur seg i auga fordi verda egentlig er opp-ned. Og kva om den egentlig er bak-fram? Så vi imploderer i stedet. Og vatnet trekker seg sakte nedover til sandgrunnen, for å pensjonere seg, fiskane får føtter, kryper opp av vatnet og begynner å røyke sigarettar. Og viss vi da hadde gjeller kunne vi fulgt med vatnet nedover, mista beina våres, blitt glatte, smidige og følelsesløse. For fisk har ikkje følelser, har eg blitt fortalt. Vi kunne pensjonert den følsomme sida av oss. Kanskje berre holdt oss til å lage benkar og tøysko. Dei står på den solide bakken, og vi kan holde oss fast i dei. Ikkje ulikt organisert religion. Som eg er i mot, men som ville vore ein god idé i tilfelle asfalten kokte gummisålane mine så dei satt fast. Eller om det berre handlar om å vere snill mot sommerfuglane og puste med magen.
Eg pustar med magen. 42

Eg pustar med lungene. Eg pustar og utvidar ribbebeina. Kjenner at eg har ein blomst på hodet. Eg kjente ein gang ein som sa at eg kunne få helbredande kosmisk energi inn gjennom ein blomst på hodet. Det var da eg begynte å gå med gummistøvler. Lukka auga og såg for meg bildet i den kvite boka med det raude korset. Den stod i bokhylla heime. Eg stod på ein stol for å rekke opp, på tå for å sjå det eg var for liten til å sjå. Det var eit bilde av ein rygg, og ved sida av var teksten om ein uheldig mann. Han blei truffet av kosmisk energi han, i form av eit lyn, fire ganger. Eg lurer på om han spiste krill, pusta med magen, og utvida ribbebeina. Eller om han berre var ei antenne. Og om han hadde snakka med den samme som eg hadde snakka med og fått ein blomst på hodet. SÅ OM EG skulle skrive eit brev til apokalypsen. Ville eg nok berre satt meg ned og fyllt ei side. Tappa meg inn på strømmen som går. Si til den at den kan riva alt, slenge byer, bruer og menneskebein langt bort og fra kverandre, lage stormar og sy skyggar. At vi er små og den er stor, men om vi vil kan vi tenke oss til at nokon kunne klare å seie vokalar for alltid. Og brevet ville sett slik ut:

AEIOUYÆØ ÅAE. IOUYÆØÅ. AEIOUYÆØÅAEIOUYÆØÅA EIOUYÆØÅAE .IOUYÆ ØÅAEIOUY ÆØÅAEIO UYÆØÅAEIO! UYÆØ ÅAEIOUYÆØ Å . AEIOUYÆ ØÅAEIOUY ÆØ ÅAEIOUYÆØÅAEIOUY ÆØÅ AEIOU: YÆØÅAEI. OUYÆØÅAE IOUYÆØÅAEIOUYÆØÅ AEIOUYÆØ ÅAEIOUYÆØÅAEIO UYÆØÅAEIOUYÆØÅAEIO UYÆØÅAEI OUYÆØÅAE . IOUYÆØÅAE IOUYÆØ ÅAEIOUYÆØÅAE IOUYÆØÅAEIO UYÆØÅAEIOU, YÆØÅAEIOUYÆØÅAEI. OUYÆØÅ AEIOUYÆØÅA EIOUY Æ ØÅAEIOUYÆ ØÅAEIOU. YÆØÅAEI OUYÆØ ÅA EIOUYÆØÅ! AEI OUYÆØ ÅAEIOUY ÆØ ÅAEI. OUYÆØÅAE IOUYÆØÅAEIOAE IO. UYÆØÅAEIOUYÆ ØÅAEIO UYÆ. ØÅ AEIOUYÆØÅAEIO. UYÆØÅAEIO. UYÆØ. YÆØÅAEIOUYÆ ØÅAEIOUY ØÅAEIOUY Æ ØÅA EIOU YÆØÅ?


Trondheim NU er månedens lokallag i juni! Trondheim NU holdt en susende parkeringsplass aksjon tidligere i år og har blitt kåret til månedens lokallag. Aksjonen var vellykket og vi ble veldig fornøyd, sier fylkesleder Frida Reklev. Om hva slags reaksjoner de fikk, sier Frida at 'Det var godt og blandet, noen billister rullet ned vinduet og ropte at det var kjempebra at vi holdt på mens andre billister var litt sinna fordi vi hadde okkupert parkeringsplassen. Gratulerer til Trondheim NU.

Hver måned kårer NU et lokallag som har gjort en ekstra god job b, til «månedens lokallag». Putsj presenterer de siste vinne rne. Plukk opp kameraet og kom de g ut og aksjonér! Send bildet til putsj@nu.no 43


KALAS

Han synger på bergensdialekt, og i høst slapp han debutalbumet «For sant til å være godt», som ble svært godt motatt. Putsj møtte opp på Roskilde og stilte frontfiguren i bergensbandet John Olav Nilsen og Gjengen et knippe spørsmål. FOTO: Ingvild Wollstad

Hva driver dere med om dagen? – Vi jobber stadig med nytt materialet. Så spiller vi rundt om på festivaler i sommer. Når vi føler at tiden er inne slipper vi et nytt album. Var debutalbumet «For sant til å være godt» for godt til å være sant? – Det er veldig fint å få bekreftet at musikken vår blir likt, men det gjør jo ikke albummet bedre. Det er selvsagt fint, men ikke noe mer. 44

Tekstene deres er på norsk/ bergensk. Tror du det gjør det vanskeligere å slå igjennom i utlandet? – Ja, det kan nok hende. Men det har jo aldri vært noe mål i seg selv. Jeg skriver sanger for min egen del. Jeg tror at mange, enten de er fra Bergen eller Oslo eller et annet land, kan kjenne seg igjen. Alle har jo fått hjertet knust en gang – eller vil iallefall få det!

Hvordan startet dere som band? – Det begynte egentlig med at jeg spilte inn tre-fire sanger på pc-en min, så spurte jeg noen kompiser om de ville være med å spille. Vi bare kastet oss inn i det - det er viktig å være kompromissløs. Vi visste ikke en gang om vi ville få det til, siden det bare var et par av de andre som hadde spilt tidligere.

Hva gir dere drivkraft til å fortsette?  – Det at man får gjøre noe man elsker og alltid har hatt lyst til. Det å skape noe. Hvordan vil du beskrive musikken deres? – Jeg vil ta meg den friheten å ikke sette musikken vår i bås. Det er jo opp til dere som hører på musikken å beskrive den. Til sist, så lurer vi på om du har hørt om NU og hvilket inntrykk du har av organisasjonen?  – Selvsagt har jeg det! De jeg har kjent som har vært medlem har vært veldig greie. Dere tar jo opp viktige ting som kanskje ikke alle andre går rundt og er opptatt av. Det dere driver med er veldig positivt!


40 30 20 10 0 -10 -20 -30

BRUKES OLJE TIL OPPVARMING I DIN KOMMUNE?

Mest sannsynlig er det nok slik. Kanskje på din skole? Eller arbeidsplassen til foreldra dine? For å lære mer om hvordan du kan endre dette, og dermed sørge for at de varmer opp på en mer miljøvennlig måte, gi beskjed til energigruppa om at du er interessert i å jobbe med dette. Natur og Ungdom skal i løpet av høsten trappe opp arbeidet for å få fjerna oppvarminga med olje i norske bygg. Vi vil ha ditt lokallag med i kampen! FOR PÅMELDING ELLER MER INFORMASJON SEND EN EPOST TIL OLJEFYR@NU.NO


Vil du være med å lage Putsj? Vi trenger alltid flere skribenter, fotografer og illustratører. Send en mail til kirstiw@putsj.no, gjerne med eksempler på noe du har gjort tidligere.

He Vi i i! fler Natu mil e me r og U d j <N øpro på l ngdo ble a U og M E me get f m tre bli o n n me DLE e. Se r å lø ger dle se M> nd m!. til 20 77 ,

REDD MILJØET PÅ 5 MINUTTER! DU TRENGER BARE fem minutter for å gjøre miljøet en stor tjeneste. Send en melding til alle du kjenner mellom 13 og 25 år, med teksten som står i displayet. Slik kan vi få enda flere som støtter de viktige sakene Natur og Ungdom jobber med. Dagens gode gjerning, på bare fem minutter. Det koster bare 50 kr og om du gjør det nå, er du medlem også i hele 2010!


VI TRENGER EN ENERGIREVOLUSJON! Vi trenger en storstilt energiomlegging i Norge. Over halvparten av energiforbruket vårt er fossilt. I dag har vi tre forurensende gasskraftverk som spyr ut CO2, og utbyggingen av vindkraft står i stampe. Nå er det på tide med en snuoperasjon fra det fossile til det fornybare Norge - det vi trenger er en energirevolusjon! Siden politikerne tydeligvis ikke vil sette i gang en energirevolusjon med det første, trenger vi deg og ditt lokallag! Vi vil at dere skal komme med bidrag til energirevolusjonen - og sende inn bilder og annet til energirevolusjon@nu.no. For mer informasjon om hvordan du og ditt lokallag kan bidra, sjekk ut www.nu.no/energirevolusjon. Du kan også bestille nytrykte hefter og klistremerker som vil hjelpe godt på veien mot energirevolusjonen - send en epost til energirevolusjon@nu.no


RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO

NESTE PUTSJ KOMMER I N O VE M B E R O G H A N D LE R O M usa


Putsj #03/10