Page 1

NR. 2 /17

TEMA: DEMOKRATI

NÅR DEMOKRATIET FEILER • GUIDE TIL FØRSTEGANGSVELGERE DEMOKRATIETS HISTORIE • FOLKEAVSTEMNINGER • MILJØPOPULISME UDEMOKRATISK MILJØSTRID I BRASIL


Fra utvinning til utvikling Forurensningen i Niger-deltaet kalles for verdens største oljekatastrofe. Et område nesten dobbelt så stort som Danmark har blitt ødelagt. Nå sier ungdommene i Nigeria at nok er nok. De er lei av å vokse opp i fattigdom, oljesøl og forurensning. Nå ønsker de selv å skape en positiv endring! Operasjon Dagsverk vil gi 10 000 ungdommer kunnskap og muligheter til å skape en bedre framtid! 2. november er årets OD-dag. Les mer og sjekk om din skole er påmeldt på OD.no eller NU.no/OD


JUNI

INNHOLD NR. 1 /17

2017

05… Leder

FORSIDEFOTO & PLAKAT: REIN REFVIK

TEMA: DEMOKRATI

NÅR DEMOKRATIET FEILER • GUIDE TIL FØRSTEGANGSVELGERE DEMOKRATIETS HISTORIE • FOLKEAVSTEMNINGER • MILJØPOPULISME UDEMOKRATISK MILJØSTRID I BRASIL

ANSVARLIG REDAKTØR:

INGRID SKJOLDVÆR ingridsk@nu.no 23 32 74 03

REDAKTØR:

MARTE RØMOEN marte@putsj.no 97 15 00 79

NETTREDAKTØR:

MARIA BIRKELAND OLERUD maria@putsj.no 97 98 26 92

GRAFISK DESIGNER:

LINE LØNNING line@nu.no 97 40 79 50

TEKST

06… Aktuelt - Oljeutvinning i Lofoten 08... Miljøplukk 10... Demokratiets historie fram til i dag 14... Miljøpopulisme 16... Guide til førstegangsvelgere 18... Miljøkamp i Brasil 20... Intervju: frivillig i flyktningleir 27... Oljefritt for alltid! 28... Er det så viktig å stemme?

Matilde Clemetsen, Gaute Eiterjord, Gisken Amanda Eriksen, Kjell Einar Granholt, Jane H. Johansen, Aurora Henni Krogh, Fredrik Alexander Fjær Matre, Maria Birkeland Olerud, Ragnhild Johanne Risnes, Marte Rømoen, Torgeir Vestre, Sina Øversveen, Guro Aasaaren

30... Når demokratiet feiler

FOTO OG ILLUSTRASJON

36... Aktivistplukk - Miljøforkjempere mot Ap

Camilla Elise Berg, Mia Hjertø, Alise Salles Håbu, Rein Refvik, Anne Vollaug, Jon Petter Vorren, Silje Strøm, Sara Larsen, Dawn Hudson, Statistisk Sentralbyrå, Stortingets grafiske seksjon, Maria Birkeland Olerud, Lene Bergersen (privat), Ed Everett, Frankie Leion, Jeff Djevdet, Amanda Iversen Orlich, Natur og Ungdoms Russlandsprosjekt, Saemien Sijtes fotoarkiv, Jane H. Johansen / Veganmisjonen, Marte Rømoen, Per Harald Olsen, Line Lønning KORREKTUR

Susanne Fernløf Arntzen, Lasse Bjørn, Gaute Eiterjord, Solveig Skaugvoll Foss, Vilde Lied, Anna Birkeland Olerud, Maria Birkeland Olerud, Rein Refvik, Marte Rømoen

32... Folkeavstemninger og Brexit 34... Russisk miljøaktivisme i det skjulte

37... Aktivistplukk - Elsa Laula Renberg 39... NU-sidene - Bildeserie fra jubileumsfest og årskonferanse 40... NU-sidene - Ingrids tale og månedens miljøverner 41... NU-sidene - Humleaksjon i Trondheim 42... Oppskrift: Veganmisjonens linsepostei 44... Quiz 45... Anmeldelse: De beste intensjoner

OPPLAG

8 400 Eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER ØYFRID SOLLIEN E-POST: SOLLIEN@NU.NO TLF: 48 27 53 95 BLI ABONNENT SKRIV TIL PUTSJ@PUTSJ.NO ELLER RING 23 32 74 29. PUTSJ KOMMER UT 4 GANGER I ÅRET. PRIS: KR 190 FOR PRIVAT & 240 FOR BEDRIFT PER ÅR. MEDLEMSSKAP I NATUR OG UNGDOM INKLUDERER ABONNEMENT OG KOSTER 50 KRONER FØRSTE ÅRET, DERETTER 100 KRONER I ÅRET.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 97 15 00 79 / 97 98 26 92 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@PUTSJ.NO ISSN NR.: 1502-3249 Putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i Danmark. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN ­FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

NESTE NUMMER KOMMER I OKTOBER

SKAL DU FLYTTE? MELD FLYTTING TIL putsj@putsj.no FOR Å FORTSETTE Å MOTTA PUTSJ I POSTEN. 03


UTROPSTEGN

!

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov? Kom på trykk i utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på putsj@putsj.no eller sms 97 15 00 79 eller Twitter og Instagram.

Sana og Noora holder utkikk og hjelper oss i kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja!

Skal lokallaget ditt markere Natur og Ungdoms 50-årsjubileum? Skal dere ha utstilling, markering, konsert, festival, eller kanskje dere skal lage et hefte? Send tips til putsj@putsj.no, og få lokallaget ditt med i den store jubileums­ utgaven av Putsj!

Norwegian har gått til anskaffelse av noen ­«miljøvennlige» fly. Putsj gratulerer med mangelen på forståelse av ordet «­miljøvennlig»!

PUTSJ ØNSKER ALLE EN GOD SOMMER! 04


INSTAPUTSJ!

REDAKTØR

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ Av @miljomagasinet

FOTO: Sara Larsen

DEMOKRATIET LENGE LEVE 11. september er det duket for nytt Stortingsvalg, og jeg kan nesten ikke vente med å stille opp i valglokalet og gjøre min plikt som norsk statsborger! Av @steinkjernu Jeg elsker demokratiet. Helt seriøst, jeg blir rørt over tanken på at jeg, en helt vanlig og gjennomsnittlig person, får lov til å være med på å bestemme framtida vår. Er min ene lille stemme utslagsgivende for valget? Selvsagt ikke. Én stemme blant millioner har ikke så mye å si, det er holdningen bak som er viktig. For hvis jeg har gjort et valg om hva jeg vil med framtida til samfunnet så påvirker dette også hverdagen min. Det påvirker h ­ vordan jeg snakker om ting og hvilke holdninger jeg har situasjoner jeg møter utenfor valgperioden, og slik vil det igjen påvirke verden rundt meg. Kall det gjerne ringvirkninger. Jeg håper at ringvirkningene fra alle unge som har stemt og kommer til å stemme vil føre til en politisk oppvåkning blant alle unge. For det er tilfellet at unge stemmer annerledes enn eldre. Gjennomsnittsalderen i verden er mye høyere enn før, og dette gjør at unge har mindre å si når de stemmer; det er rett og slett ikke nok unge til å få sin stemme gjennom. Og dette er selvfølgelig ikke rettferdig!

Av @tromsnu

Det virker som om mange eldre mener at unge er mindre engasjerte enn før. De peker på 60-tallet, og sier at DA var ungdom engasjert. Men så klart var det lettere å få ungdomsengasjement til å sette dagsorden da etterkrigstidens baby-boom gjorde at andelen ungdom var større. For ungdom ER mer engasjert nå enn før. Det er flere som organiserer seg og flere som uttrykker meningene sine. Den eneste grunnen til at det ikke virker sånn er fordi det finnes så jævla mange mennesker som pusher 50 og vel så det! Dette har vært spesielt tydelig i de store valgene i 2016. Det var et tydelig generasjons­ skille i både valget av Donald Trump som USAs president og av Storbritannias avskjed til EU: De unge ville ikke være med på de eldres egoistiske valg. Du kan lese mer om hvordan demokratiet kan feile på denne måten på side 30, og mer spesifikt om folkeavstemninger og Brexit på side 32. Og hvis du ennå ikke er overbevist om at det er verdt å stemme, se på teksten på side 28 for flere argumenter, og på side 16 for hvordan du faktisk går fram for å velge deg et parti. Godt valg! Marte Rømoen, redaktør

05


AKTUELT

–DET FINNES INGEN PLAN B Arbeiderpartiet (Ap) ønsker å utrede det sørligste området i Lofoten for oljeutvinning. Fiskerne på Røst mener politikerne må ta til fornuft. TEKST OG FOTO: Maria Birkeland Olerud

– Vi kan leve uten olja, du og jeg, men kan vi leve uten mat? Her ute er det ikke noen plan B, bare A. Det sier fisker Odd Refsvik fra Bodø. I dag fisker han skrei på Røstbanken helt sør i Lofoten, eller i området Nordland 6, som ­ Arbeiderpartiet (Ap) foreslår å åpne for konsekvens­utredning. Det blåser friskt, og hvitt skum topper bølgene. På sjarken har han med seg parti­ topper fra partiene som går mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja: Dagrun ­Eriksen (KrF), Audun Lysbakken (SV), Wilfred Nordlund (Sp), Rasmus Hansson (MDG), Marie Sneve Martiniussen (R) og Trine Skei Grande (V). Her fisker de skrei – og stemmer i ­Stortingsvalget til høsten. – Hvis vi skulle valgt én plass på hele ­planeten der vi ikke skulle bore, hvorfor skulle det ikke

06

vært her? Det er snakk om å lytte til folk. Det er et stort flertall i folket, sier Skei Grande. Går mot eget parti Refsvik mener politikerne bør lete etter olje andre steder, der skreien ikke gyter. Skal man ha bærekraftige kystsamfunn, mener han, må fiskeriene bestå. Risikoen for oljeulykker er for stor. Og han er ikke alene om å mene det. På øygruppa Røst har til og med Ap-ordfører Tor Arne Andreassen gått imot toppene i eget parti. – Jeg hoppa litt i stolen da jeg fikk se hva Ap hadde foreslått. Har dere sett på kartet, spurte jeg ledelsen i Nordland Ap. To av de seks kommunene i Lofoten, Værøy og Røst, ligger rett ved feltet de ønsker å åpne. Naturvernforbundet, Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja og N ­ atur og Ungdom har innkalt til folkemøte på

Aps KOMPROMISS­ FORSLAG 22. april vedtok Ap i parti­­­ pro­­ grammet sitt at de vil utrede feltet Nordland 6 for oljeboring. De nærmeste oljeforekomstene ligger 15 kilometer utenfor Røst. Samtidig foreslår Ap å ikke åpne feltene Nordland 7 og Troms 2, feltene utenfor Vesterålen og Senja. Partiet vil verne en sone på fem mil utenfor sørspissen av Moskenesøya og Vest­ fjorden. Partiene Høyre og Fremskritts­ partiet går inn for full åpning av alle Lofot­ -feltene. Rødt, Sosialistisk ­Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre er imot å utrede områdene for oljevirksomhet.


Kritisk framtid for kjendis-rein

­iskarheimen. Mer enn 60 mennesker har F møtt opp, ikke rent lite i et øysamfunn med 600 fastboende. Steinknauser i Moskenes På Aps landsmøte i april vedtok partiet å innlemme kompromissforslaget som en del av partiprogrammet sitt. Det er med andre ord dette forslaget partiet går til valg på til høsten. Miljøbevegelsen har siden Aps forslag kom, vært klare i sin tale: De kaller kompromissforslaget uholdbart. Lofot­odden, området Ap går inn for å verne, har ikke olje­ forekomster uansett. Samtidig har områdene på havbunnen som Ap vil oljeutrede, ­massevis av sedimentære bergarter som kan inneholde petroleum. – Det er et kompromiss som handler om å verne et par steinknauser i Moskenes, mens de viktigste områdene for torskens gyting er akkurat der de vil åpne, sier Ap-ordføreren til de fremmøtte på folkemøtet. Panelet av politikere frir etter tur til røsterne. Etterpå er det tid til mingling. Fiskerbonde Kari-Anne Nilsen har møtt opp for å høre hva politikerne har å si. – Aps kompromissforslag er kanskje til og med litt positivt. De skjønner at dette er en sak som de kan tape på. Hvis Ap ikke snur, så blir det ikke regjeringsskifte til høsten. Hvis de er tydelige på et olje-nei i Lofoten kan det berge et regjeringsskifte. Jeg håper de tar ansvaret sitt alvorlig, sier Nilsen. – Ivaretar bruk og vern Røst har i flere århundre eksportert tørrfisk til Italia og Kroatia. Tørrfiskmarkedene er helt avgjørende for Røsts næringsliv. Oljesøl vil gå ut over lokalsamfunnets økonomiske grunn­lag. Både Kystfiskarlaget og trålerflåten mener oljeutvinning ikke hører hjemme her. – Olja er en trussel for markedsverdien av ren mat fra Røst. Vi eksporterer for milliarder i året og det er basert på at kundene våre ­har tro på ren natur med verdi, sier Nilsen.

Meningsmålinger viser at Nord-Norges befolkning er enig med Nilsen og andre fiskere. Alle Lofotkommunene går mot oljeleting. Så hvorfor vil egentlig AP åpne havområdene? – Kompromisset ivaretar både bruk og vern på en måte som faller inn i Aps tradisjon. Store deler av Nordland 6 var konsekvensutredet for over tjue år siden. De er ikke åpnet, så en konsekvensutredning er et forsøk på finne ut om det er mulig og ønskelig, sa Nordland Ap-leder Bjørn Skjæran til NRK i januar.

I månedsskiftet april-mai fikk TVseere fra hele verden følge reinflytting minutt for minutt på NRK. Fremtiden til rein­flokken er imidlertid usikker. I ­Reppar­fjord i Kvalsund kommune ­ønsker selskapet Nussir ASA å åpne en kobbergruve, og dumpe avfallet i fjorden. Gruvevirksomheten vil ta ­areal fra reindriften. De omstridte planene vil i følge Natur og Ungdom være en gigantisk miljøskandale for fjorden av­fallet skal dumpes i. Også på land vil pro­sjektet medføre ­dramatiske konse­kvenser, noe som har fått både Sametinget og områdestyret for Vest-­Finnmark reindriftsområde til å ­protestere. Området rundt Ulveryggen er ­viktige for rein­drifta, hvor over 8000 rein beiter. Ut­bygging og drift vil være svært kritisk for reindriftsnæringa og samiske interesser.

Med til historien hører stor uenighet innad i partiet, og medfølgende behov for et samlet parti før valget. Vil fortsette å fiske Ute ved brygga på Røst ligger fisker­båtene tett i tett. Noen båter kommer inn med fangsten etter formiddagen på havet. Fisker ­Torgeir Jensen forbereder seg på morgendagen. I sjarken sin kveiler og reparerer han garnet. Han svarer gjerne på spørsmål om oljeboring. FOTO: Maria Birkeland Olerud

– Når skal de ta til fornuft, spør han med henvisning til Ap-politikere og Regjering. – Vi vil ikke ha olje i gyteområdet til skreien, og vi vil fortsette med fisket.

RØST Øygruppe sør i Lofoten med 550 fastboende. Øyene ligger ti mil fra fast­ landet. Størsteparten av familiene livnærer seg av fiske og fiskeindustri. Røst har seks fiskebruk som bearbeider fisken. Under Lofotfisket vinterstid er det mellom 400 og 600 båter på Røst. En av Europas største sjøfugl­ kolonier og verdens største kaldt­ vannskorallrev ligger også her.

Et fremtidstog drevet på damp Verdens første hydrogentog har gjennomført en vellykket testkjøring. Toget kalt Coradia iLint er produsert av jernbaneselskapet Alstom, og drives av brenselceller av hydrogen som igjen skaper elektrisitet. Derfor er toget så og si lydløst, og slipper bare ut vanndamp. Hydrogenet som er brukt er et overskuddsprodukt, men det kan også produseres av vindkraft. Selskapet melder også at de har brukt svært innovative batteriløsninger, og at toget derfor er veldig energieffektivt. Toget oppnådde under testkjøringen en fart på 80 kilometer i timen, og selskapet håper på å nå 140 kilometer i timen om kort tid.

07


MILJØPLUKK

NU-KALENDER

MILJØYRKET Helene Lind Jensen, Kartleggingskoordinator i Sabima

Hvorfor valgte du å bli naturforvalter? – Naturen har alltid vært en viktig kilde til inspirasjon og glede for meg. Jeg ønsket å lære om de store utfordringene som tap av natur­mangfold og menneskers forhold til naturen. ­Gjennom studiet på NMBU fikk jeg en bred forståelse av prosessene i n ­ aturen, arts­mangfoldet, forvaltning av naturresurser og samfunns­perspektivet. Hvordan ser en typisk dag på jobben din ut? – Jeg har mye innflytelse på hva jeg vil gjøre og dagene er veldig varierte. Jeg arrangerer turer og kurs store deler av året for natur­interesserte som vil lære mer om artene i naturen. Det krever mye planlegging for å få så gode turer som mulig. Det er en god b ­ landing av å tilbringe tid foran skjermen, være i møter og gjennom­føre turer ute. Hva er det beste med å jobbe som kartleggings­ koordinator? – Det beste er at den er meningsfull, gir meg i stor grad ­frihet og jeg får tilbringe mye tid ute. Jeg møter utrolig dyktige folk som frivillig legger ned tusenvis av timer for å få mer kunnskap om ­naturen vår. Jeg blir utrolig imponert! Og ikke minst har jeg utrolig kunnskapsrike og engasjerende kollegaer. Hvilke tanker har du om framtiden til norsk arts­ mangfold? – Selv om det til tider kan se veldig dystert ut og truslene er mange mot naturmangfoldet, så tror jeg at mennesker kan utrette de utroligste ting så lenge vi står sammen og krever endring. Vi behøver en folkebevegelse for artsmangfoldet! Naturen gir oss gratis tjenester som rent vann, ren luft, mat og gir oss beskyttelse mot ekstremvær. Da hjelper det ikke å rasere myrene og gammel­skogen som lagrer karbon, og ødelegge gyte­område til torsken som gir oss evigvarende matressurser, da gjør vi d ­ irekte skade mot oss selv. Vi trenger modige politikere som kjemper for å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Hvilket dyr er favoritt­dyret ditt? – Det må være et ­insekt som heter Strandmaurløve. Som larve lever den ned­gravd i sanden og l­ager fangst­groper som fungerer som feller for andre ­insekter som går forbi. De små uvitende insektene faller nedi gropen og blir slukt av larven med kraftige ­kjever. Tenk at vi har små løver i Norge! Tips: Søk på Strandmaurløve på Youtube og så viser jeg deg! *selv­promotering*

Trænafestivalen, Helgeland 6-9. juli Natur og Ungdom skal ha stand og opplegg under festivalen, og det er muligheter for å være frivillig med ansvar for renovasjon. Skjærvafest, Kristiansund 28.-29. juli Det er mulighet for medlemmer av Natur og Ungdom å være frivillige på musikkfestivalen. Øyafestivalen, Oslo 8.-12. august Øya er en musikkfestival i Oslo som Natur og Ungdom er faste frivillige på. Det hjelpes til med søppelsortering mot festivalpass.

SAGT OG HØRT OM DEMOKRATI «Jeg hever ikke stemmen for å skrike, jeg gjør det sånn at de uten en stemme kan bli hørt. Vi kan ikke lykkes når halvparten av oss holdes tilbake.» – Malala Yousafzai, menneskerettighetsforkjemper

«Et av de største problemene i dag er politikken, for bra mennesker blir ikke politikere» – Donald Trump, president i USA

«Det beste argumentet mot demokratiet er en fem minutters samtale med gjennomsnittsvelgeren.» – Winston Churchill, tidligere statsminister i Storbritannia

«Statsledere er fantastiske. Det virker som de ofte er den siste til å vite hva folket vil.» – Aung San Suu Kyi, aktivist og politiker

FOTO: Julie Lunde Lillesæter

«Et demokrati er en stat som legitimerer underkas­ telsen av en minoritet under majoriteten.»

08

– Vladimir Lenin, tidligere statsminister av Sovjetunionen

«Det kan ikke eksistere demokrati uten bestemte regler. De kan ha frihet som innhold, men frihet betyr ikke at man skal gå på feil side av gaten.» – Indira Gandhi, tidligere statsminister i India


Fesk førr framtida, Andenes 8.-12. august Dette er ei uke med fiskeriarbeid arrangert av Natur og Ungdom hvor ungdom får jobbe på båt og fiskemottak. Lederseminar 8. – 10. september Hver høst arrangerer Natur og Ungdom Lederseminar for alle tillits­ valgte fra fylkesplan og på kontoret. Vi samles en helg for å bli bedre kjent, legge planer, lære mer politikk og bli bedre organisatorisk. Storting- og Sametingsvalget 11. sept Husk å bruke stemmeretten din!

MILJØTIPS

Internasjonal uke 16. – 26. okt Dette er en informasjonskampanje for alle skoler som deltar på Operasjon Dagsverk (OD). Her får man informasjon om årets ­ OD-prosjekt i Nigeria, som er i samarbeid med Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. Natur og Ungdoms 50-årsdag! OD-dagen 2. nov OD-dagen er et tilbud til skoleelever om å være med på å gjøre verden litt mer rettferdig. Man får muligheten til å gi én dag av egen utdanning til inntekt for andres.

PLANT GRØNNSAKSRESTER Grønnsaksrester blir til nye vekster med litt grønne fingre! TEKST OG FOTO: Marte Rømoen

Ofte blir det igjen rester av grønnsaker som man ikke spiser, og disse havner i matsøpla. Men visste du at du kan plante mange av restene og få nye grønnsaker fra dem? Nytt fra gammelt Noen grønnsaker kommer med en grov stilk som ikke spises, slik som hjertesalat, løk og selleri. For å gro disse på nytt lar du bare trefire centimeter være igjen nederst, og plasserer denne delen ned i en centimeter med vann. Et-

DEATH ROW

ter noen dager vil du legge merke til blader eller skudd som kommer opp fra roten, og da kan du plassere den i jord slik at den vokser seg tilbake til full størrelse! Hvis du har hele salatblader kan du gjøre det samme med dem; plasser dem i vann til du ser det kommer små røtter på dem. Skrumpete skudd Mange grønnsaker som har blitt for gamle til å spises kan også plantes. Har hvitløken din skrumpet inn og fått grønne skudd? Putt den i jord! Skuddene er spiselige, og har en mild og god hvitløkssmak. Andre ting du kan gro på nytt er sopp, paprika, tomater, avokadostein, ingefær, ananas, steinfrukt, urter og mange, mange fler!

Lomvien (Uria aalge) er en norsk sjøfugl som hører til Alkefamilien. Den har et pingvin-aktig utseende: svart-hvit, med spisst nebb. Sammen med Lomvien lever mutanten Ringvi som skiller seg ut ved at den har en hvit ring rundt øyet og en hvit stripe bakover. Den lever av fisk, og kan dykke så langt som 150 meter på jakt etter mat. Fuglen er utbredt i det nordlige Atlanterhavet og hekker fra Rogaland til Finnmark om våren. Siden 1995 har norske sjøfugler blitt betraktelig redusert. Lomvien er en av sjøfuglene det står verst til med, med en bestand redusert med 80 prosent de ti siste årene. Arten regnes som kritisk truet, til tross for totalfredning i 1979. På 80-tallet fikk arten en stor knekk i bestanden på grunn av for mye jakt, av å bli tatt som bifangst i fiskeredskap, i tillegg til oljeutslippet i 1981 der ca. 60. 000 lomvi ble drept. Ennå dør hundretusenvis av sjøfugl årlig i bifangst.

LOMVI

Forsvinner på grunn overfiske, plast, olje­ forurensning og klimaendringer. TEKST: Gisken Amanda Eriksen / FOTO: Wikimedia Commons

I dag har bestandsnedgangen flere ytterligere årsaker, som henger sammen med hverandre. På grunn av havbruksnæringens intense jakt etter fôr til fiskeoppdrett, har Lomvien dårlig tilgang på fisk. I fremtiden vil også klimaendringer forverre situasjonen, noe vi erfarte da Lomvien ved nedgangen på 80-tallet. Ifølge NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) oppstod massedøden av fuglene allerede da på grunn av ekstra høytrykk i området, samtidig som det var flere lavtrykk. Med næringsmangelen som følger er arten også ekstra utsatt for havørn og forurensning. De siste årene har også en rekke oppslag fortalt om sjøfugler som dør av forstoppelse og sår etter inntak av plastavfall. Forskere tror utviklingen vil føre til at alle sjøfugler vil ha plast i magen i 2050.

09


Demokrati:

framvekst, fall og fornyelse Dagens demokrati har røtter tilbake til antikken, men har det begynt å råtne? Er folket virkelig i stand til å bestemme? TEKST: Ragnhild Johanne Risnes / ILLUSTRASJON: Camilla Elise Berg

I antikkens Athen fikk de en idé: Hva om vi lar folket være med å bestemme? Verdens første demokrati ble født, men det var ikke enkelt. 2500 år senere lever en stor del av verdens befolkning i demokratier. Like fullt diskuteres

10

fremdeles mange av de samme problem­ stillingene som de gamle grekerne grubla over. Kan Sokrates fortelle oss noe om h ­vordan vi skal forhindre at de vestlige demokratiene ruster?

De første demokratiene ble til i ­ ellas rundt 400 f.kr., og ga stemmerett H til menn over 25 år som eide jord. Demokratiet gjenoppsto på 1700tallet med opplysningsfilosofene. Den amerikanske grunnloven fra 1776 er den eldste demokratiske grunn­loven fremdeles i bruk.


slagmarka. Da er det logisk at Sparta endte opp med et oligarki, selv om det sannsynligvis var noen flere om makta enn i Korinth. Athenernes demokrati var på mange måter anner­ledes enn det vi har i Vesten i dag. Det var kun borgerne (frie athenske menn over 25 år) som kunne være med å bestemme, og det var et direkte demokrati. I det moderne demo­ kratiet stemmer vi inn representanter som vi overlater makta til, mens i Athen s­temte man ikke på partier eller representanter, men direkte på hver enkelt sak. Det athenske ­ demokratiet var basert på at makta skulle fordeles på mange hender og mange skulle få politisk erfaring. Det skulle være en samfunns­ plikt å være med på å bestemme.

Borgerne bestemmer for første gang De første demokratiene vokste fram i antikkens Hellas rundt 400 f. kr. Antikkens Hellas b ­ esto av hundrevis av små bystater, poliser, som hver var autonome (uavhengige) og sjølberga. Polisene kunne både være allierte og rivaler, så her gjaldt det å komme fram til effektive og gode løsninger for hvordan et samfunn best skulle styres. Hver polis utvikla sitt eget styre­ sett, og de kom fram til ganske ulike modeller. Korinth, Sparta og Athen var tre av de ­mektigste polisene, og alle tre ble styrt på ulik måte. Den viktigste forskjellen mellom styre­­ settene var maktfordelinga, som kan beskrives som en akse mellom oligarki (fåtallsvelde) og demokrati (folkestyre). I Korinth var det ­oligarki, for her hadde kun eliten fulle politiske rettigheter. Resten måtte finne seg i deres beslutninger. Sparta, kjent som krigs­maskinen blant polisene, hadde et helt særegent styre. Her prioriterte de militæret høyere enn alt ­annet, og resten av samfunnet ble lagt opp slik at Sparta best mulig kunne hevde seg på

Demokratiet i Athen ga lenge framgang, men det gikk under etter rundt 250 år. Hvis demokratiet var en ubestridelig suksess­formel, skulle ikke da athenerne ha klart å ­ skaffe seg verdensherredømme? Men demokratiet varte ikke etter antikken. Hvordan kan det ha seg? For det første er demokratiet ofte tregt i krisetider, og for det andre gjorde kristen­ dommens fremmarsj at tanker om demo­ kratiet gikk tilbake. Hvorfor skulle folket prøve å ha noe å si mot Guds store plan? Konger og ­ herskere påberopte seg å være en del av denne planen, og denne gud­ dommelige ­retten til å herske preget store deler av middel­ alderen. Opplysningstida og nye tanker om makt Enhver maktperson vil framstille makta si som legitim. Om det er en grunn til at han eller hun bestemmer, er det lettere å godta det som blir bestemt. Dette gjelder også i statsdannelser – herskere må gi folket sitt gode nok grunner til at de skal styre. En stammehøvding kunne kanskje si: «Jeg er sterkest, derfor bestemmer jeg», mens en fakultetsleder på et universitet kan mene han er den beste lederen fordi han har mest erfaring.

Opplysningsfilosofene på 1700-tallet syntes ikke deres ledere hadde gode nok grunner til å styre. På denne tida hadde de fleste land i Europa enevelde. Kongen satt på toppen og bestemte i prinsippet alt, og grunnen til det var at han var utpekt av Gud som den ­riktige lederen. Det var vanlig å pynte seg med ­titler, maktsymboler og flotte bygg, som godt ­illustreres av Ludvig den fjortende sittende på gullpotte i Versailles mens han sa: «Staten, det er jeg.» Disse tankene resulterte i folke­ suverenitets­ prinsippet, som ble formulert av Jean-Jacques Rousseau i Samfunnspakten i 1762. Folke­ suverenitets­prinsippet går ut på at all legitim makt springer ut fra folket. Det er folket som må gi makta fra seg til ledere de stoler på at vil ivareta deres interesser. Og om folket er mis­ fornøyde, kan de ta tilbake makta. Statsrettsfilosofen Charles Montesquieu ville balansere makta på flere hender for å hindre eventuelle maktmisbruk. Den skulle fordeles på tre uavhengige institusjoner; en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Den lovgivende makta – ei folkevalgt forsamling – skulle lage lovene samfunnet styres etter. Kongen eller regjeringa skulle styre etter disse lovene. Og domstoler bestående av folk valgt ved loddtrekning (juryer) skulle dømme. Slik skulle en sikre seg mot maktmisbruk. Demokratiet gjenoppstår Da den amerikanske grunnloven ble skrevet i 1776, var det med prinsippene til disse f­ ranske filosofene i bakhodet. Makta skulle komme fra folket, og makta skulle spres. I dag lever vi i samfunnet Rousseau og ­Montesquieu skiss­ erte. Men slik som de gamle grekerne e ­ rfarte, er ikke et samfunn optimalt bare f­ordi det er et demokrati. Det må også være et ­effektivt styre.

forts.

11


Dette har blitt stadig tydeligere de siste årene. Vi lever i et uoversiktlig ­mediebilde og en enda mer kaotisk virkelighet, hvor demokratiet ikke lenger fungerer på samme måte som før. Folk stemmer på politikere som er i mot det systemet de forvalter. Bare for få år siden var det utenkelig med Donald Trump som amerikansk president, et Storbritannia ute av EU og at et høyrepopulistisk parti skulle være det nest største i Sverige. Hvordan har det blitt slik? Det kan være fordi folk ikke lenger stoler på myndig­hetene sine. Et demokrati er basert på tillit; folkesuverenitetsprinsippet går ut på at folket gir fra seg makta til noen de mener vil forvalte den godt. Mange velgere opplever i dag at det er så lang avstand mellom dem og politikerne at de ikke vil stole på noen av dem. Det gjør politikerne ekstra engstelige for folket sitt. Den ene dagen stemmer folket deg fram, den andre samles de i massive demonstra­sjoner. Og det er ofte gode g ­ runner til å demonstrere. Vi ser at det er stadig mer korrupsjon, økonomisk usikkerhet, større for­ skjeller mellom folk – i tillegg til det virkelig skumle: klimaendringene. Et rustende demokrati Men hvem er det egentlig som bestemmer? Hvem er de vi protesterer mot? Det er ikke så lett å si når makta er så spredt mellom parlaments­ medlemmer, lobbyister og multi­ nasjonale selskaper. Og hvorfor skal folk i det hele tatt stemme når hver stemme betyr så lite i dette store systemet? Denne mistilliten og følelsen av menings­ løshet har ført til lavere valgdeltakelse, og hvis man da skal stemme – hvem stemmer man på? De politikerne som står utenfor og kriti­ serer ­systemet tjener godt på folkets følelser. Man kan kalle Brexit og valget av Trump som ­president for udemokratiske avgjørelser, men det ville være å undergrave demokratiet i seg selv, for det var jo de som vant. Allikevel er det et paradoks å stemme på ­politikere som står for å avvikle systemet som har valgt dem frem. Det problematiske folkestyret Men om man fortsatt har troa på demokratiet, er det godt å vite at det ikke er første gang det er vanskelig med folkestyre. Allerede i oldtida hadde athenerne en del av de samme prob­ lemene. De kalte det oklokrati, eller pøbel­ velde. Demokratiet slutta å fungere fordi folk ikke lenger stemte med fornuften, men med følelsene, gjerne fordi de hadde blitt på­ virka av datidas medier. Dette resulterte i et fler­ tallstyranni hvor folk ikke skjønte hva de stemte på. For selv om man har et demokrati, slutter ikke grådighet, maktbegjær og latskap

12

å eksistere. Derfor vil et demokrati forfalle, for det er ikke nok med vedlikehold, det trenger fornyelse. Hvordan stemmesystemet er lagt opp har mye å si for utfallet av valget. En fellesnevner for skjebnevalgene i 2016 var at de alle var folkeavstemninger. På hver stemmeseddel var det kun to alternativer: «ja» eller «nei». Ifølge valgforsker Frank Aarebrot vil folk generelt i en folkeavstemning være tilbøyelige til å velge noe mer ekstremt enn i ei avstemning med flere alternativ, som stortingsvalgene i Norge. Dette så vi både i Brexit og det amerikanske presidentvalget, hvor de mest kontroversielle alternativene vant fram. Nye veier Flere argumenterer for Instant runoff vote (IRV) som alternativ til flertallsvalg og folkeavstemninger. Dette er et valgsystem

hvor alle velgere rangerer kandidatene etter hvem de helst vil ha. I neste opptellingsrunde blir kandidatene med færrest stemmer strøket, og andrevalget til disse blir lagt til de gjen­ værende kandidatene. Slik fortsetter det til en kandidat har flertall. En fordel med dette ­systemet er at det er mer kompromissvennlig. Det er mer sannsynlig at det blir valgt en kandidat flere kan leve med siden en tar hensyn til andrevalgene til folk. Et annet forslag er å senke stemmeretten til 16 år. Når befolkninga stadig blir eldre, får den yngre velgermassen mindre å si, noe som er negativt siden det er de unge som skal leve i samfunnet lengst. Skjebnevalgene i 2016 hadde også et ­annet fellestrekk, og det var de kaotiske valg­ kampene. I USA var det lungebetennelser, ufine utsagn og fake news. I Storbritannia


herska det stor frykt for framtida og splittelse innad i de politiske partiene. I tillegg kunne ingen helt forutsi hva en Brexit ville medføre – med andre ord hva de egentlig stemte over. Internetts stadig økende viktighet gjorde ikke saken lettere verken for amerikanerne eller britene, for på internett kan du finne informa­ sjonen du leter etter, uansett om den er sann eller ikke. Så demokratisk er internett. Åpen­ heten internett tilbyr vil forhåpentligvis hjelpe demokratiet i framtida ved å bidra til å gjøre det tydelig for velgerne hva de stemmer på, og ikke fordunkle sannheten. Vi trenger en opplyst offentlighet for at demokratiet skal fungere. Folkets korrupsjon For den viktigste faktoren for et valg er hvilke hensyn folk tar når de stemmer. Mange som stemte på Trump og for Brexit stemte ut ifra sin egen frustrasjon. I prinsippet kan

– Ragnhild Johanne Risnes

hele tatt? Hvorfor står politikere, kongelige og a­ndre kjendiser og driver reklame for demokratiet på tv? Er det av idealisme, eller kanskje er det bare propaganda for å lure folket til å være fornøyde med samfunnet de lever i? Demokratiet er dyrt og det er tregt, for alle skal bli hørt. Det er ineffektivt i saker som klima, for folket vil alltid tenke for kortsiktig.

ett enkelt menneske tenke seg fram til hvor­ dan sam­funnet bør være – slik som i et ene­ velde. Det fine med demokrati er at flere får et ord med i laget, og at det da sannsynligvis også blir ­bedre for flere. Men når man bruker stemme­retten sin med tanke på hva som vil tjene en selv best og ikke hele samfunnet, er vi alle k­ orrupte. Vi bruker makta vår på hva som ­gagner oss selv, ikke flertallet.

På den andre sida vil en diktator sannsynligvis tenke enda mer kortsiktig, for da er det bare én person som står imellom denne korrupsjonen og hva som gagner samfunnet. Demokratiske avgjørelser har en unik legitimitet fordi folket har fått sagt sitt. Det er god grunn til å stole på myndigheter man selv har valgt. Og hvis m ­ akta blir spredt blir flere hørt, og da kan vi sam­ arbeide om å finne løsninger for demokratiet og framtida sammen.

«Hvorfor skal folk i det hele tatt stemme når hver stemme betyr så lite i dette store systemet?»

Hvorfor skal vi egentlig ha demokrati i det

13


—KLODEN TRENGER POPULISTER KOMMENTAR: Etter at Brexit og Trumps valgseier ble faktum, har det blitt varslet om en høyrepopulistisk vind over Europa. Men hvor er populismen for alles gode: Hvor er miljøpopulismen? TEKST: Fredrik Alexander Fjær Matre / FOTO: Amanda Iversen Orlich / ILLUSTRASJON: Jon Petter Vorren

Med folket i ryggen For det er folkelig støtte for miljøpolitikk. I Norge er det en generell konsensus om at klimaendringene er alvorlig og at de er menneskeskapte. Det er derfor et stort potensial for å nyte av denne populære støtten for et levelig klima. Særlig blant unge kan man få stor oppslutning for drastiske miljø- og klimatiltak, fordi de forstår alvoret av konsekvensene klimaendringene vil få og fordi de må leve med dem. Men denne populismen har ikke slått rot, selv om noen vil påstå at MDG er kyniske populister. Den har ikke slått rot grunnet skeptisisme mot miljøbevegelsen. Det er ikke ubegrunnet heller.

Populisme er nemlig ikke forbeholdt høyresiden. Populisme i sin enklest form er politikk utformet for å tiltrekke seg bred populær støtte. Det finnes derfor muligheter for populisme over hele det politiske spektrum. Det kan man se i Senterpartiets massive vekst i meningsmålingene, fra 6,1 prosent i januar til 10,9 prosent i mars. De rir på en bølge av populistisk distriktspolitikk utløst av ulvedebatten. Populisme er ikke i seg selv negativt, men populistisk politikk har ofte fått dramatiske konsekvenser. Det vi trenger nå er ikke enda flere sentrums- og høyrepopulister. Det vi trenger nå er en ny form for populisme: Det vi trenger nå er miljøpopulister.

14

Folkelige miljøaktivister Miljøbevegelsen blir nemlig ofte oppfattet som ekstreme idealister, jeg har selv også opplevd å ha blitt anklaget for å være dette. Men det miljøbevegelsen kjemper for er jo mennesker, for at livsgrunnlaget vårt skal forbli. ­Allikevel har vi, alle fra Bellona til resirkulerings­fanatikere, et dårlig rykte på oss. Det trengs et taktskifte. Det trengs flere folkelige miljø­aktivister. Folk som ikke kommer med peke­ fingeren, men med åpne armer og idéer. Tilbake til grasrota Det er god grunn for at folk er skeptiske til reguleringer. Ofte blir de sett på som reaksjonære, unødige tiltak uten innvirkning på miljøet, med store negative ringvirkninger på industri og økonomi. Miljøpolitikk blir ikke lenger sett på som folkets røst. Det blir sett på som overbeskyttende restriktive lover fra sentralt. Vi må ta klimakampen tilbake til folket. Vi kan

ikke lene oss på direktorater og ministre: Vi må gjenopplive folkets motstand. Forbigå partipolitikken Uansett hvilken regjeringskonstellasjon vi får etter valget kan vi ikke lene oss på styresmaktene. Vi er nødt til å forbigå partipolitikken for å oppnå positive endringer. Det vil ikke si at styresmaktene er fullstendig uviktige. Men det vil si at de ikke er hele løsningen. Det trengs mer folkelig engasjement, med flere nabo-


lagsinitiativ, flere besteforeldre som tar opp kampen, flere næringslivsinvesteringer, flere Miljøagenter, flere engasjerte sjeler som tar til handling. Det er det som er så fint med miljøbevegelsen: En medfødt demokratisk karakteristikk. Vi skal alle sammen være med å gjøre en forskjell. Derfor må de etablerte miljøaktivistene og organisasjonene legge til rette for en folkelig bevegelse. Slik at alle, fra offshoreteknikkere til barnehagelærere, kan bli med i en samfunnsomveltning. En omveltning kloden

så sårt trenger. Tiden løper ut Dette blir et skjebnesvangert valg. Mye tyder på at det ikke kommer til å bli «tidenes grønneste valg». Arbeiderpartiet vil nok fortsette å satse på oljejobber ovenfor fornybare arbeidsplasser. Høyre vil nok fortsette å verdsette kortsiktig profitt over langsiktig bærekraft. Og eventuelle støtteparti vil måtte gå med på det. Men tiden løper ut om vi skal sikre et levelig

klima. Det trengs drastiske endringer i Norges klimapolitikk, og da trengs det folkelig støtte. Kloden trenger populister. Populismen er ikke noe å sky vekk fra: populismen må utnyttes på vegne av fremtidige generasjoner.

15


DEN STORE VALGGUIDEN Er du førstegangsvelger, glad i miljø, og vet ikke helt hva du skal stemme? Ikke fortvil, her er guiden du har ventet på! TEKST: Guro Aasaaren / ILLUSTRASJON: Anne Vollaug

De politiske partiene De ulike politiske partiene skiller seg fra hver­ andre ved at de har ulike meninger om hvor­ dan samfunnet skal være. Mange av ­partiene bygger sin politikk på ideologier. En ideologi er en idé eller et tankesett om hvor­dan sam­ funnet skal styres, og hvilke verdier som er viktige. Selv om ideologiene har ­forandret seg mye siden de oppstod, kan vi kjenne i­gjen visse trekk, og disse trekkene er det som skaper hovedskillene mellom partiene. Fremskrittspartiet (FrP) er et liberalistisk parti. Det vil si at det setter enkeltindividet og dets retter i sentrum, og at statens makt må begrenses. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, ­bedrifter og organisasjoner kan løse like godt eller ­bedre, det er kun det å sikre en minimums­leve­ standard som er en offentlig oppgave. Partiets hovedmål er at skatter, avgifter og offentlige inngrep skal gå kraftig ned. Selv om de vil at petroleumsnæringen skal stilles overfor svært strenge miljøkrav, vil de at den bør få tilgang på nye områder også i nord. Høyre (H) er et konservativt parti. Høyres ­politikk bygger på et konservativt samfunns­ syn og liberale verdier. Det vil si at en vil bevare tradi­ ­ sjonelle verdier i samfunnet, og at endringer ikke må skje for fort. Med andre ord – forandre for å ­ ­bevare. Høyre mener Norge skal bidra til å redusere både følgene av menneske­skapte

16

k­ limaendringer og utslipp globalt og nasjonalt, men de vil ­fortsatt ha høy aktivitet i norsk petroleums­næring, med stadig nye områder i nord. Venstre (V) er et sosialliberalt parti. Sosial­ liberalismen er en retning innenfor liberal­ ismen som ønsker en aktiv stat for å skape sosial rettferdighet og reell frihet for alle. Frihet for den enkelte supplert med ansvar ­ for hverandre er den sosiale liberalismens kjerne. Venstres miljøpolitikk setter fokus på for­skjellige måter å få ned utslipp på, samt å bevare sårbare områder mot oljeboring. De vil at Norge skal ta sitt ansvar for redusert ut­ vinning og bruk av fossil energi men ikke av­ vikle næringene. Kristelig Folkeparti (KrF) er et kristen­ demokratisk parti som setter familie, ­krist­en­dom og tradisjonell moral høyt. ­Partiets verdigrunnlag har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og for­ valter­ansvaret og de ti bud, som kommer til uttrykk i Bibelen. De er ikke for en avvikling av olje og gassnæringene, men vil ha petroleums­ frie soner i flere havområder. Miljøpartiet De Grønne (MDG) regner seg selv som et blokkuavhengig parti. Partiet ­bygger på en såkalt grønn ideologi basert på økologiske prinsipper hvor målet er et med­ menneskelig samfunn i økologisk b ­alanse, og at man skal sette miljø og bærekraft foran økonomisk vekst. Partiet arbeider for et ­samfunn der folk har mer tid til hverandre og legger mindre vekt på forbruk, der det skal bli enklere

og billig­ ere å velge de mest miljø­ vennlige transport­midlene. Senterpartiet (SP) har tradisjonelt vært knyttet til bondebevegelsen i Norge, og har hatt distriktspolitikk og desentralisering som kjernesaker. Partiet er motstander av et norsk EU-medlemskap. Senterpartiet vil fortsette å ha petroleumsnæring, men det skal utvinnes i et tempo som ikke går på bekostning av fiskeri, havbruk og sårbare naturressurser eller øvrig næringsliv. Arbeiderpartiet (AP) er et sosialdemokratisk parti, og det innebærer at viktige samfunns­ oppgaver løses i fellesskap. Målet er et samfunn med frihet og like muligheter for ­ alle. De er i tillegg reformistiske, altså det å bruke mulighetene utviklingen gir til å ­forbedre samfunnet. Deres miljøpolitikk har et fokus ­ på å få til utslippskutt, og følge opp kutt­ prosenter, men de vil fortsette med olje og gass­virksomhet, og åpner opp for oljeboring i nord. Sosialistisk Venstreparti (SV) er et sosial­ istisk parti, noe som innebærer at de jobber for at ressurser eies og kontrolleres av folket og at man har en sterk statlig styring. I tillegg vil de ha et annet økonomisk system enn ­ kapitalismen vi har i dag. SV fokuserer på miljø­ vern og


PARTISKALAEN: Vi snakker ofte om en høyre– venstre-akse i norsk politikk og spekteret for politiske partier kan defineres løst som «høyresiden» (Høyre og FrP), «sentrumspartiene» (MDG, KrF, Senterpartiet og Venstre) og «venstre­ siden» (Arbeiderpartiet, SV, Rødt). På høyre side finner vi de partiene som er konserva­ tive og økonomisk liberalistiske partier, på venstresida finner vi sosialistiske p ­artier, og i midten finner vi partiene som har elementer av både høyre og venstreside ­ lignende politikk.

bærekraftig ­ utvikling, og jobber mot nullutslipp. De vil ikke åpne nye olje- og gassfelt, og vil fase ut ­petroleumsnæringene. Rødt er et revolusjonært sosialistisk og marxistisk parti, noe som innebærer at ­ de ­ jobber for et fundamentalt nytt politisk og økonomisk system der arbeidere eier ­ressursene sine og hvor det er få forskjeller mellom folk. Partiets miljøpolitiske kjerne er at kapitalismen skaper miljøødeleggelser fordi profitt er viktigere enn hensynet til klima, og at systemet forutsetter evig vekst.

Selv om partiene bygger på forskjellige tanker og ideologier er det ikke like enkelt å skille de forskjellige partiene fra hver­ andre. Ofte er det mange enkeltsaker som partier på både venstre og høyre siden er enige om selv om de står langt fra hver­ andre i ­politikken generelt. For å forenkle ­forskjellene mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk kan man si at: Høyresiden har tradisjonelt lagt vekt på dette: Frihet for det enkelte individ og vern om det bestående samfunn.

Noen hovedskiller Mens de sosialistiske partiene Rødt, SV og AP tar utgangspunkt i samfunnet i større eller mindre grad, så setter alle de ikke-­ sosial­ istiske partiene SP, V, KrF, H og FrP enkelt­ mennesket på førsteplass. Selv om disse partiene har mye felles her, så skiller FrP seg ut ved at de ­legger mye vekt på individuelle rettigheter, mens de andre understreker også at det e ­ nkelte ­mennesket har ansvar overfor samfunnet. Vi finner de samme ulikhetene i holdninger til statlig styring innen økonomien. Både

Privat eiendomsrett og privat nærings­liv. Markedsøkonomi med fri konkurranse og lite offentlig regulering.

Venstresiden har tradisjonelt lagt vekt på dette: Staten leder styringen av økonomien i samfunnet. Tilbudet av velferdsgoder skal være et offentlig ansvar. Staten regulerer næringslivet med bland­ings­økonomi.

partiene Rødt og SV er sterkt kritiske til den kapital­ istiske markedsøkonomien. AP er til­ henger av en blandingsøkonomi, en kombi­ nasjon av markedsøkonomi og sterk styring av markeds­kreftene. Sentrumspartiene SP, V og KrF går inn for offentlig styring når det gjelder hen­synet til miljø og naturressurser, men de er skeptiske til direkte inngrep som blant ­annet SV og AP er for. Høyre har stor tro på markedsøkonomi og privat eiendomsrett, men ser også behov for å styre markedskreftene og redusere det offentliges eierskap. FrP er det partiet som vil begrense det offentliges engasjement mest og begrense statens makt.

17


TRUER URFOLK OG BØNDER Store plantasjer med eukalyptus fratar pataxó-folket leveområdene ­ sine i Brasil. TEKST OG FOTO: Maria Birkeland Olerud

Rodrigo Pataxó tilhører urfolksgruppa pataxó (uttales «patasj-å») som holder til i ­ delstaten Bahia nordvest i Brasil. Her ligger Den atlantiske regnskogen, det opprinnelige leveområdet til pataxó-folket. – Det viktigste i livet er å kunne stikke hånda ned i vannet og drikke rett fra elva og spise fruktene direkte fra treet. Skogens areal har krympet drastisk siden portugisiske kolonister ankom Brasil for 500 år siden. Internasjonale selskaper planter eukalyptustrær i store plantasjer, som siden felles og bearbeides til papir. Cellulosen fra brasiliansk eukalyptus brukes blant annet i dopapir, papirlommetørklær

OLJEFONDET HAR PENGER I ­FØLGENDE CELLULOSE­ SELSKAPER I BRASIL: Fibira: 198 454 988 kroner, eierskap 0,42 prosent. Suzano: 104 622 074 kroner, eierskap 0,25 prosent. Stora Enso: 1 129 031 940 kroner, eierskap 1,54 prosent. Stora Enso driver fellesforetaket Veracel sammen med Fibria. Tallene er fra 2016. Oljefondets i­nvesteringer er betraktelig mindre nå enn i 2015. Da var for eksempel eier­ andelen i Stora Enso på 4,99 prosent. Oljefondet har sjeldent mer enn én prosent eierskap i selskaper, noe som gjør disse investeringene gjennom­ snittlige i størrelsen. Kilde: Statens Pensjonsfond Utland

18

og foto­ papir verden over. Kakaoplantasjer, kvegdrift og siden 1960-tallet ­ eukalyptusplantasjer opptar i dag størsteparten av skogs­ områdene pataxóene levde i. Nå bor pataxóene i trange bosetninger omringet av eukalyptus­ plantasjer, eller i slumområder i nærliggende byer. Oljefondet investerer – Dette er en region rik på mangfold. ­Bevaring av skogen er ikke bare til glede for oss som lever der, men for hele jordas befolkning. Om skogen forsvinner mister vi verdifulle frø, ­medisiner og mat, sier Pataxó. Pataxó var nylig i Norge for å sette s­ økelys på eukalyptus-problemet. Selskapene Fibria, Suzano og Stora Enso via fellesforetaket Veracel driver plantasjene og cellulose­ fabrikkene. Statens Pensjonsfond Utland,

populært kalt Oljefondet, har investert hen­ holdsvis 198 millioner, 104 millioner og 1,12 milliarder kroner i eukalyptus-selskapene. Presses til byene Eukalyptus-plantasjene opptar i Bahia ­områder like store som små europeiske land. Ivonete Gonçalves forsker ved forsknings­ senteret CEPEDES som undersøker eukalyptus-selskapene og konsekvensene ­ av virksomheten. Hun forklarer at bønder fra bygda presses inn til byene fordi plantasjene opptar stadig mer dyrkbar matjord. – I byene får ikke bøndene jobb. Ofte har de ikke skolegang og det er mye analfabetisme. Dermed lever folk fra bygda i fattigdom i byene. På bygda kan de plante mat som bønner og maniok; ingen sulter på lands­ ­ bygda, sier Gonçalves.

EUKALYPTUS Eukalyptusslekten består av rundt 500 arter, og kommer opprinnelig fra Australia, der den utgjør kostholdet til koalabjørnen. Plantet i store plantasjer, såkalte monokulturer, finner vi eukalyptus i land som Brasil, Argentina, USA, ­Portugal og Spania. Her brukes cellu­ losen fra trærne til å lage papir, trekull og i CO2-lagringsprosjekter. Norge har historiske bånd til eukalyptus­ plantasjene i Brasil. Den norske prinsessegemalen Erling Lorentzen startet i 1972 selskapet ­ ­Aracruz Celulose i Brasil, som en stund var verdens største produsent av bleket cellulose. Lorentzen solgte seg ut av selskapet i 2008 og året etter byttet selskapet navn til Fibria. Den atlantiske regnskogen langs Brasils kyst er et av verdens mest arts­ rike økosystem. Før dekket skogen 36 prosent av Bahia, mens den nå dekker sju prosent. Skogen er også hjemmet til en rekke urfolksgrupper. Planting av eukalyptus er en av årsakene til avskog­ingen. Kilde: Latin-Amerikagruppenes rapport «Den grønne ørkenen».

Ivonete Gonçalves, forsker ved forsknings­ senteret CEPEDES.


– Brasil bryter konvensjon Hun og Pataxó reiste til Norge i regi av solidaritetsorganisasjonen Latin-Amerika­ gruppene, som har utgitt rapporten «Den grønne ørkenen». Rapporten tar for seg norske penger i eukalyptusnæringen i B ­ rasil. Rapportforfatterne krever at Oljefondet ­trekker ut investeringene sine fra selskapene. – Pengene som sikrer vår framtid her i Norge bidrar til tap av biologisk mangfold og for­ drivelse av småbønder, sier Vilde Lied, med­ forfatter av rapporten. Brasil har undertegnet ILO-konvensjonen 169 om urfolks rett til å opprettholde egen kultur og leve i sine opprinnelige områder. Konvensjonen er internasjonalt anerkjent som den viktigste avtalen som skal sikre urfolks­ rettigheter. – Urfolk mister områder de historisk sett har krav på til internasjonale selskaper. Brasil bryter ILO-konvensjonen, og Norge bidrar til dette gjennom investeringene i ­eukalyptus-­selskapene, sier Lied.

19


— HVER FJERDE INNBYGGER I LIBANON ER FLYKTNING Lene Bergersen har flere ganger jobbet som frivillig i flyktningleirer i ­Libanon, et land på størrelse med Buskerud og med mer enn to ­millioner flyktninger. INTERVJU: Marte Rømoen / FOTO: Privat

Fortell om hvorfor du skal reise til ­Libanon. I november 2015 fikk vi et flyktningmottak i Ljørdalen, som jeg er fra. Det er rundt 350 fastboende, så kom det 100 flyktninger, og da kjente jeg at det ikke gikk an å late som lenger. Det gikk ikke an å si: «Men jeg v­ isste ikke om det», og «Det er så langt til dem, det angår ikke meg.» Så jeg begynte å søke litt på nettet for å se etter steder jeg kunne ­jobbe ­frivillig. Da fant jeg en gutt med samme etter­navn som mitt mellomnavn, Kvernbekk, så jeg sendte han en melding på Facebook og ­begynte å spørre ham ut. Det viste seg s­ enere at han var firmen-

20

ningen min. Han for­talte at han var i Libanon, så jeg spurte om han trengte noe hjelp der. «Ja, det gjør jeg!», sa han. «Det er jeg og en svenske som er her». Så jeg reiste ned. I starten var det stort sett meg, svensken Igor Kubat og min nye ­fir­menning Martin Kvernbekk, og så var det en del andre som var der i kortere og lengre ­perioder. Alle disse hadde tidligere jobbet i Hellas, men ettersom ting heldigvis hadde begynt å roe seg der i januar-februar 2016 bestemte Igor og Martin seg for å reiste til ­Libanon for å fortsette jobben de hadde gjort

Libanon har ikke undertegnet Flyktning­ konvensjonen av 1951, men likevel huser landet det høy­este antallet flyktninger per innbygger i verden. I Libanon bor det ca fem ­millioner libanesere, én og en halv ­ million syriske flyktninger og en halv ­million palestinske flyktninger. Hver fjerde inn­ bygger er flyktning (Tall fra ­U NHCR). De syriske flyktningene har be­ grensede rettigheter til ut­ danning, jobb, personlig eiendom osv. Libanon er 10 400 km2 , altså mindre enn Buskerud fylke. Landet har knapt med r­essurser både når det kommer til vann og strøm. Leirene får ikke bli kalt «flyktning­ leirer», men må kalles «midlertidig bosetninger».


hjelp fra frivillige fra hele verden – både folk som ville komme ned å jobbe som frivillige, og folk som ville sende donasjoner. Jeg hadde først ansvar for å koordinere alle de frivillige som kom ned, svare på mail, poste på ­Facebook, alle mulige slike ting. Noen uker etter at jeg kom fikk vi leid et digert hus med 22 sengeplasser for de frivillige i Taanayel i Bekaa-Dalen, 20 minutter fra grensen til Syria, og det gikk ikke mange timene før jeg mer eller mindre hadde ansvaret for frivillighetshuset også. Helt i starten, når vi hadde fått inn litt dona­ sjoner fra venner og bekjente, startet vi med å dele ut mat til til flyktningene som først og fremst bodde i uformelle bosetninger, altså i teltleirer. Etterhvert fikk vi en avtale med en gammel, fin mann vi kalte Baba som hadde en dagligvarebutikk i nabokommunen vår El Marj. I El Marj bor det 17 000 libanesere og 22 000 syriske flyktninger, og bak butikken hans s­ tartet et uendelig antall jorder tett i tett med hvite telt helt til du treffer fjellene som grenser til Syria. Alle som er der ser hjem den ene halvtimen det er til grensa. Baba hjalp oss å få gode priser på pakker med mat. En pakke koster mellom 25 og 30

dollar og varer for en familie mellom 1-3 uker, av­ hengig av hvor stor familien er. Vi kjøpte varene hos ham, og pakket i butikken som et menneskelig rullebånd der vi sendte posen rundt og alle la i varer. Det er også et stort behov for bleier fordi det er veldig mange barn i tillegg til mange funksjonshemmede som er skadet under krigen. Mange unge som er over bleiealderen er også sengevætere på grunn av traumer og mareritt. Fordi vi i starten fikk inn alle pengene fra ­venner og kjente var det perioder der vi ikke hadde penger. I de periodene kjøpte vi inn poser og hansker og startet et prosjekt vi kalte «Clean to Green» hvor ungene var med og rydda søppel i leirene de bodde i. Det kostet nesten ingenting. Andre ganger vi ikke hadde penger startet vi lekedager der vi reiste ut til leirer og lekte med ungene i noen timer, bare for en avveksling. Alle disse prosjektene har nå blitt utviklet og fokuserer nå ikke bare på å rydde søppel, men også så og plante grønnsaker og andre ting som kan gro i leirene, og å lære grunn­ leggende engelsk i prosjektet vi nå kaller «Play with purpose». forts.

i flere måneder i Europa. Vi starta da i januar og februar 2016 sakte men sikkert opp for­ skjellige prosjekter, og nå skal jeg endelig få dra tilbake! Du har altså vært der tidligere, hvordan var det? Det begynte med at vi bodde to uker på et lite kontor i Beirut uten dusj og kjøkken, s­ amtidig som vi arbeidet dag og natt og prøvde å til­rette­ legge for at flere internasjonale frivillige skulle kunne komme nedover for å jobbe. Rett før jeg kom hadde Martin og Igor vært på et møte med en mann som hadde en o ­rgan­ isa­ sjon kalt Salam LADC (Lebanese Association for Development and ­ Communication). ­ Joseph Matta, som grunnleggeren heter, hadde lenge planlagt å flytte på heltid til Frankrike, og hadde ikke helt bestemt seg for hva han skulle gjøre med organisasjonen sin. Fram til da hadde prosjektene til Salam gått ut på å stabilisere små ting i samfunnet etter den siste krigen mot Israel i 2016.

Bildet viser hvor mange midlertidige bosetninger det er i Libanon

Når gjengen fra Skandinavia kom var det som om Joseph Matta fikk en ny giv, og han lot oss få lov til å sette i gang det spennende pro­ sjektet med å få flere internasjonale frivillige til Libanon. Hvilke arbeidsoppgaver er det du har? Da jeg kom dit i fjor var jeg med på å b ­ ygge opp prosjektet ved å tilrettelegge for å motta

Bildet viser hvor mange midlertidige bosetninger som ligger rundt Salams hus i Taanayel i Bekaa-dalen (Litt ned til venstre fra byen Chtoura)

21


Hvordan er forholdene i flyktningleiren? For det første er alle de uformelle bo­ setningene, som de heter, forskjellige. Hver camp har en egen leder, og som vi vet fra alle andre steder i verden, i store eller små sammen­ henger, så blir et samfunn påvirket og preget av hvem som leder det. Stort sett er det menn som er «Shawisher», altså ledere, men i flere og flere leirer er det kvinner som har styringen.

«Bak butikken til Baba startet et uende­ lig antall jorder tett i tett med hvite telt helt til du treffer fjellene som grenser til Syria. Alle som er der ser hjem den ene halvtimen det er til grensa.» – Lene Bergersen Skal jeg si noe generelt om hvordan jeg opp­ levde de mange, mange tusen leirene i ­Bekaa-Dalen, så må det være at sikkerheten ofte er lav fordi de bor i telt, samtidig som både militæret og politi følger godt med. Til­ gangen på vann og strøm er dårlig i perioder, men det er den også for de fleste libanesere, og sanitærforholdene er til tider kritiske. Midt oppi alt dette er det helt overveldende å se menneskers evne til å tilpasse seg disse ­ elendige, usikre, farlige og utrolig mørke ­ ­situasjonene. På vinteren er det også iskaldt, og det er enda kaldere i år enn i fjor. Mange har oljeovner som vi ofte i løpet av vinteren kjøper fyringsolje til. Det forekommer dessverre en del brann­ ulykker på grunn av de ovnene, hvor teltene deres brenner ned, folk blir skadet eller dør. Da må de begynne på nytt. Igjen. Tidligere har vi snakka litt om at det er planlagte kutt av strømmen flere ganger daglig. Kan du utdype litt om det? Hele Libanon er omtrent på størrelse med Buskerud fylke, og så har de fem millioner inn­ byggere, cirka én og en halv million syriske flyktninger og en halv million palestinske flykt­ ninger. Det er ikke nok strøm til de som opp­ rinnelig bodde der, strømnettet er altfor dårlig. Libanon er delt opp i cirka 1 200 k­ ommuner. Hvert enkelt område, som er litt større enn kommunene, har hvert sitt strømaggregat som skrur seg på når den statlige strømmen blir skrudd av. Det er vel seks planlagte strøm­ brudd hver dag, men også noen uplanlagte hvis nettet overbelastes. De som har råd har egne aggregater, men det er ekstremt få. Flere leirer blir strømløse, ofte i mange timer av ­gangen.

22

Lene Bergersen sammen med noen barn fra en av leirene.

Hvilke konsekvenser merker du at flyktning­krisa har? Den største konsekvensen den pågående flyktning­situasjonen har er at så mange unge ikke får skikkelig skolegang. Det er en dag de som skal ta over og styre verden videre, og så har vi ødelagt dem. De har ingen for­utsetninger for å kunne bygge opp et samfunn på en fred­ elig og rettferdig måte, og for å kjempe for grunnleggende menneskerettigheter og fred — vi har tatt fra dem den muligheten. De unge higer etter å få lov til å lære, få lekser og få vise fram hva de kan, mens de reelle alternativene mange av dem har er å tigge, selge småting

på gata, stjele eller prostituere seg. For meg personlig så har denne såkalte ­krisa ført meg nærmere mennesker, land og kultur­er jeg ellers bare hadde sett på TV. Jeg har, t­ akket være Salam, fått møte folk fra hele verden, folk jeg nå kan kalle venner. Jeg har fått lov til å utgjøre en forskjell for noen og jeg har fått så mye kjærlighet at jeg, uansett hvor håpløst og meningsløst ting ser ut for m ­ enneskene som lever under disse forholdene hver dag, faktisk har tro på at vi skal klare det her. Sammen, selvsagt.


Hadde Natur og Ungdom fått en 50-lapp hver gang en voksen sier ”Det er bra du er engasjert”, hadde organisasjonen vært rikere enn Donald Trump. Dessverre er det ikke så lett. Støtt arbeidet for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja ved å sende «NU LOFOTEN 100» til 2377 for å gi 100 kr.

14. november møter Natur og Ungdom staten i retten. Les mer og støtt saken på klimasøksmål.no


OLJEFRITT FOR ALLTID KOMMENTAR: Arbeiderpartiet har vedtatt å åpne Lofoten for oljeboring, og begraver dermed sin siste slant av miljøtroverdighet. TEKST: Mari Gjerdåker, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom / FOTO: Maria Birkeland Olerud

Katastrofale følger 15 år, 1 milliard kroner og mer enn 90 rapp­ orter: kunnskapen sier nei. Ingen andre havområder har vi så mye kunnskap om som disse. Et eventuelt oljesøl utenfor L ­ofoten vil få katastrofale følger. De sterke hav­ strømmene som går forbi Lofoten vil spre oljesøl langt videre langs kysten. Å bore etter olje i Lofoten er å risikere matfatet vårt, å gamble med millardinntekter fra fiske­ ressursene våre og å sette fuglefjell, korallrev og alle de sårbare naturressursene våre på spill. Det er det ikke verdt.

FOTO: Amanda Iversen Orlich

Lofoten er matfatet vårt, og et av våre ­aller mest sårbare og verdifulle havområder. Disse områdene huser verdens største kaldtvannskorallrev, fuglefjell med 20 prosent av Norskekystens hekkende sjøfugler, de viktig­ ste gytefeltene for torsk og andre fiskeslag og de beste fiskefeltene i Vest-Lofoten. Til sammen gir dette tusener av mennesker ­arbeid og millioner av mennesker mat. Om vi slipper oljeindustrien til i matfatet vårt settes alt på spill.

Symbolsk grønnvasking Arbeiderpartiet mener de har tatt hensyn til naturen ved at de foreslår å opprette Lofotodden nasjonalpark og gjøre Vest­ ­ fjorden og et belte på 50 kilometer fra land til petroleums­frie områder. Og det høres jo fint ut. Men faktum er at det ikke finnes seg en dråpe olje i disse områdene. En forutsetning for å kunne gjøre et område petroleumsfritt bør da virkelig være at det finnes noe petro­ leum der i utgangspunktet. Uten å måtte ofre en dråpe olje, bruker Arbeiderpartiet dette symbolske «vernet» som en brekkstang for å grønnvaske et oljesvart forslag og åpne de havområdene i Lofoten hvor det faktisk finnes olje.

Folket sier nei Folk er derimot mer framtidsretta enn Arbeider­partiet, som ser ut til å ville ta oss baklengs inn i framtiden. Flertallet av den norske befolkningen vil ikke ha oljeboring i disse områdene. I Lofoten er det ingen kommuner som ønsker oljeboring. Landets største parti velger derimot å stikke hodet i sanden for miljøfaglige råd, fiskeriinteresser, lokalbefolkning, egne velgere og flertallet av i folket. Hvor ligger arbeidsplassene, Jonas? Selv om oljeselskapene lover tusenvis av arbeids­plasser, burde Jonas Gahr Støre vite bedre. Landets proklamerte arbeiderparti, bør vite hvor arbeidsplassene faktisk ligger. Det er i dag 6500 arbeidsplasser i Lofoten, Vesterålen og Senja innen turisme og fiskeri som settes på spill dersom disse områdene skulle åpnes for oljeboring. Til sammenlikning kan oljeindustrien gi mellom 400 og 1000 arbeidsplasser, forutsatt en nesten dobling i oljeprisen og lokal ilandføring av oljen. ­Lokal ilandføring er forøvrig noe Statoil nylig har skrinlagt ved Johan Castberg-feltet utfor ­Finnmark. Rapporten «Framtid i Nord» viser at L ­ ofoten, Vesterålen og Senja har potensiale til 10 000 ytterligere arbeidsplasser om man velger å ikke satse på oljen. Dette er arbeidsplasser innen fiskeri, turisme og havbruk. Arbeider­ partiet har med dette vedtaket valgt bort både fornuften, miljøet og arbeids­plassene. Vel, dere kan bare våge. Folket sier nei: ­Lofoten, Vesterålen og Senja får dere aldri! .

27


ER DET SÅ FARLIG AT DU

STEMMER? Er vannkraft bedre for miljøet enn oljeboring? Er studielåns­ordningen god nok? Får bestemoren din god hjelp på syke­huset? Er’e så farli’a? Ja! TEKST: Kjell Einar Granholt / ILLUSTRASJON: Dawn Hudson

Har du noen gang fundert over hvordan den norske valgordningen er? Da er du ikke alene. Putsj gir deg derfor (nesten) alt du trenger å vite om valget som kommer, slik at du kan opplyse dine venner og nære - og stemme selv! Vi gir deg kunnskapen til å være en engasjert statsborger og vite hvordan du kan gjøre en forskjell. Power to the people Vi sier at Norge er en enhetsstat. Det betyr at lover og regler har blitt satt nasjonalt, de gjelder altså for hele Norge når de har blitt bestemt. I USA, for eksempel, er det annerledes, der har de enkelte statene egne lover i tillegg til den som er felles for hele USA. Norges nasjonalforsamling, bedre kjent som Stortinget, bestemmer. Fylkeskommuner og kommuner kan få bestemme en del lokalt hvis de har fått delegert myndigheten til dette av Stortinget. Det betyr at fylkeskommuner og kommuner har b ­ etydelig mindre makt enn for eksempel delstater i USA, der lov­givningen kan se veldig forskjellig ut fra delstat til delstat. Stortinget er dermed det viktigste politiske organet vi har. Men hvem bestemmer på Stortinget? Jo, det er nemlig du og jeg. Men kanskje ikke helt som du tror. I Norge har vi nemlig indirekte demo­krati eller representativt demokrati. Det betyr at vi stemmer på folk som

28

r­ epresenterer våre meninger og saker i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget. I Norge, som mange andre land, har vi ulike politiske partier som har forskjellige meninger om hvordan landet burde styres.

Partiene er dannet av vanlige mennesker som brenner for sine ­saker. Noen partier er store og mener noe om mye, mens andre er mer ­fokusert på enkelte temaer. Du kan stille som representant selv, med noen unntak, men da er det fordi du er medlem i et parti og blitt valgt til å stå på stortingslista til partiet. Det er også mulig å stille til valg utenom et politisk parti, men da må du ha underskriften fra 500 personer med stemmerett i fylket ditt. Dette skjer så og si aldri i Norge. Alle partiene har et forslag til valgliste med navnene på de som stiller til valg for partiet eller gruppen. Listen skal godkjennes av valg­ myndig­hetene og må leveres senest 31. mars det året valget skal holdes. Hvis noen på listen blir valgt til å være statsråd, altså en arbeidsoppgave innenfor regjeringen, som for eksempel finans- eller utenriksminister, hopper man til neste person på listen. Hvem får være med å bestemme? Stortingsvalget er den 11. september. Da stemmer det norske folket, alle vi som har stemmerett, på partiene som vi mener bør sitte på Stortinget i perioden 2017-2021. På Stortinget er det 169 representanter. 150 av dem blir valgt ut ifra hvor mange stemmer partiene får i 19 valg­kretser (som tilsvarer fylkene). De 19 som er igjen er utjevnings­mandater, som skal fordele den totale mandatfordelingen på Stortinget best mulig. Det er en sperregrense på 4 prosent, som betyr at partier som får under 4 prosent av stemmene til det norske folk ikke får utjevningsmandater, som skal sikre at små partier ikke får for mye makt.


Slik så fordelingen på Stortinget ut etter Stortingsvalget i 2013. Den borgerlige blokka bestående av H, V, Frp og KrF fikk i alt 96 mandater, mens de rødgrønne partiene Ap, Sp og SV fikk 72 mandater. MdG kom inn på Stortinget for første gang med ett mandat.

La det politiske «party» begynne. Pun i­ntended Partiene som danner regjering er som oftest partiene med flest ­stemmer, og de kan enten være i en mindretalls- eller f­ lertallsregjering. Det er en fordel å være flertallsregjering, for da er det lettere å få ­gjennom sakene sine på Stortinget, siden man har flere representanter som kan stemme for forslagene regjeringen legger fram (som betyr å vedta saker). For å være i flertall må man ha minst 85 mandater. Det er derfor vanlig at flere partier går sammen for å lage et flertall. Dagens regjering består av Høyre og Fremskrittspartiet, med Kristelig Folkeparti og Venstre som støttepartier. Disse fikk til sammen 53,9 prosent av stemmene i forrige valg og har 96 mandater på Stortinget. Eksempler på g ­ jennomslag flertalls­regjeringen Høyre og FrP har fått er sammenslåingen av kommuner og mindre formueskatt.

Du kan være forskjellen! Statistikk viser at mange ungdom lar være å bruke stemmeretten. Tall fra SSB viser at antallet 18-19 åringer som stemmer ligger på rundt 70 prosent. Enda lavere ut kommer aldersgruppen 20-24, som ligger rett over 60 prosent. Selv om dette er relativt høyt, betyr det også at mer enn tre av ti unge som kan stemme ikke gjør det likevel. Det er derfor veldig viktig at nettopp du bruker stemmeretten din! Vil du se en forskjell i samfunnet du lever i, så vær en del av den for­ skjellen! Så hva er det som virkelig betyr noe for deg? Hva vil DU at makta skal bry seg om? Er det vindmøller? Studielån? Bestemor på sykehus? Fravær på skolen? Bedre sykkelveier? Bestem deg! Stem!

29


NÅR DEMOKRATIET

FEILER Demokrati er sett på som selve grunnpilaren i det vestlige samfunn, men etter et politisk turbulent år og fortsatt usikkerhet kan en spørre seg om selve fundamentet begynner å slå sprekker? TEKST: Aurora Henni Krog / ILLUSTRASJON: Alise Salles Håbu

Vi liker alle å tro at vi lever i et hel-demokratisk samfunn, og relativt sett er vi ikke så langt unna i Norge. Selv om vestlige land slenger seg rundt med floskler om frihet, likhet og brorskap, og deklamerer vårt demokratiske styresett som best, er det virkelig reelt? Og hva skjer når demokratiet feiler? Det Amerikanske presidentvalget «Det amerikanske flagget er det mest gjen­ kjennelige symbolet på frihet og demokrati i verden.» Denne påstanden, ytret av republik­ aneren Virginia Foxx, har definitivt slått sprekker etter fjorårets presidentvalg. Da ­ verden våknet til den sjokkerende beskjeden om at ­ Donald Trump ville bli USAs neste president og dermed overta som «verdens mektigste mann», var det ikke få som uttrykte forfjamselse, eller beint ut mistillit til hele menneskeheten. ­Hvordan kunne dette skje? Det amerikanske presidentvalget er en lang­ varig prosess full av byråkratiske prosedyrer og forvirrende retningslinjer. Amerikanerne stemmer ikke direkte på presidenten sin, men velger representanter som i sin tur skal peke ut kandidaten. Hvor mange valgmenn en delstat har, avgjøres av statens innbyggertall. Dette systemet gjør det imidlertid også mulig for en president å vinne selv om populær­stemmen går til motkandidaten. Selv om Hillary ­Clinton fikk flest stemmer med 48,2 prosent mot Donald Trumps 46,1 prosent var det, grunnet syste­matikken i det amerikanske valget, fortsatt Trump som gikk seirende ut. En kan argumentere for at det er udemokratisk og urettferdig, og ja, k­ anskje er det det, men finnes det

30

virkelig noe valg­ system som er fullstendig demokratisk? Mange land benytter seg i dag av et in­ direkte demokrati for å velge sine ledere, ergo er det sannsynlig at dette ikke alltid er den mest demokratiske metoden i praksis. Med tanke på at mange valgsystemer daterer hundre­vis av år tilbake, lenge før majoriteten av be­ folkningen hadde stemmerett, er det kanskje ikke så overraskende at det teoretiske demokratiet ikke alltid utspilles i praksis. Brexits generasjonsskille Selv der den demokratiske prosessen teore­ tisk sett fungerer, er det mange som kjenner på at demokratiet har feilet dem. Da ­Storbritannia etter folkeavstemning valgte å trekke seg ut av EU, var det store protester innad i landet. Med 51,9 prosent for Brexit og 48,1 prosent mot, stod det klart at flertallet ønsket en løsrivning, men den demo­ grafiske fordelingen skaper likevel d ­ ebatt om effektene av valget. Avstemningen viser at kun én av fem ­mellom 18 og 24 år støttet Brexit, mens n ­esten 60 prosent av pensjonister stemte for et ­Storbritannia ­utenfor EU. Dette generasjons-


skillet er noe vi ser stadig mer av. Både det amerikanske valget og Brexit-avstemningen viser et økende generasjonsskille. En mulig konsekvens av dette er at vi bringer frem en generasjon med lite tiltro til at deres stemme i demokratiet har betydning. Høyrepopulisme Mistillit til det demokratiske systemet gjør at mange ser i nye, mer ekstreme retninger. Vi har lenge sett en tilstrømning til høyre­ radikale partier i Europa. Dansk Folkeparti, Sverigedemokraterna og profilerte politikere som Marine Le Pen i Frankrike og Geert Wilders i Nederland får ikke bare stor opp­ merksomhet. De siste tiårene har de også hatt en økende oppslutning og større inn­flytelse i en rekke europeiske land. Denne gryende høyrepopulismen kan på mange måter sees i sammenheng med økt arbeidsløshet, folks voksende mistillit til de tradisjonelle partiene, og en sterk følelse av at demokratiet, de folkevalgte, har sviktet. Selv om en svekket tillit til de folkevalgte kan ha negative konsekvenser, er det ikke fritt for at et kritisk blikk kan være nødvendig. Da Panama-papirene ble offentlig­gjort våren 2016, sto det klart at 12 statsledere var blant de 143 politikerne som tok i bruk skatte­ paradiser. Over 11 millioner dokumenter ble offentliggjort med informasjon om hvem som benytter seg av skatteparadiser og aktivt bedrev skattejuks. Papirene, som ble lekket av en anonym kilde, viser bevegelser som dateres helt fra 1970 til i dag. «Den korrupsjon og egoisme som ble avslørt av Panama papers-lekkasjene har svekket hele det demokratiske systemet», konsta­ terte EU-politiker Eva Joly til ABC nyheter. Hun utdypet da at «korrupsjon og ­ pers­ onlige interesser fremfor samfunnets gjør at det gamle demokratiske systemet ikke lenger fungerer». Jolys ord er både sanne ­ og trengt, men store saker som Panama-­ avsløringen gir i det minste håp om at ytrings­ friheten, en av demokratiets grunnpilarer, fort­ satt består, og at medienes funksjon som den fjerde statsmakt ikke er helt avskrevet. 2016 ble på mange måter et år fullt av om­ vel­tninger og politisk turbulens, og k­ anskje det var noe som trengte å skje? I lyset av Brexit og det amerikanske valget har vi sett en opp­ blomstring av protester. Folk tar i større grad til gatene for å fronte sine meninger. K ­ anskje denne bruken av folkemakt tyder på lysere tider for demokratiet? Når demo­kratiet feiler handler det ikke bare om å fordele s­kyld. Demokrati betyr folkemakt, og i kraft av det har en i det minste mulighet til å utøve sin demokratiske rett.

31


Foto: Frankie Leon

FOLKET BESTEMMER Flertallet i Storbritannia valgte «leave» — de vil ut av EU. Det får ­konse­kvenser og mange er frustrerte. TEKST: Sina Øversveen

23. juni 2016 gikk britene til valgurnene og valgte «leave» eller «remain» for landets frem­ tid i den Europeiske Unionen. Et lite flertall på 51,9 prosent stemte for at Storbritannia skulle gå ut av unionen og det har i etterkant også vært vedtatt i det britiske parlamentet, noe som har ført til at Storbritannia har blitt det første landet noensinne til å melde seg ut av EU. Folkeavstemninger blir brukt i demo­kratier for at velgerne skal kunne ha en direkte inn­

32

flytelse på beslutninger, i motsetning til ved vanlige valg, hvor man velger delegater til å ta valg for befolkningen. Mangfoldet i meninger om Brexit er stor. Nesten 52 prosent av de som stemte i folkeavstemningen ­ stemte for at Storbritannia skulle avslutte sitt EUmedlemskap, men flere millioner briter stemte ikke i det hele tatt. Under 70 prosent av alle med stemmerett stemte. Til sammen­ ligning stemte nesten 80 prosent ved forrige stortingsvalg i Norge, så man kan si at ved Brexit-valget så var det lavt oppmøte. L ­ ikevel stemte flere ved Brexit enn ved ordinære parlaments­valg i Storbritannia. I forkant hadde det vært en stor valg­kampanje, hvor mange nok mener at «leave»-siden var mest tydelig og utallige grunner til at EU ikke var bra for ­Storbritannia ble fremhevet. EU ble portrettert som fjernt og udemokratisk for landet, og mye av disku­sjonen handlet om grensekontroll og inn­ vandring. «Leave»-siden portretterte valg­ dagen som Storbritannias «­ Independence Day».

Foto: Ed Everett


Foto: Jeff Djevdet

Reaksjonene rett etter valgresultatet ble klart var mange. Noen krevde nye lover om at høy valgdeltagelse skulle være et krav for at folkeavstemningen skulle være gjeldende, uten suksess. Studenter vil ikke ut av EU Veldig mange unge er opprørt over valg­ resultatet og politikerne. De mener at valg­ resultatet er et resultat av uklar ­kommunikasjon og at det er altfor mye som er usikkert ved hele Brexit. Blant studenter i Storbritannia var det mye høyere valgdeltagelse enn i den g ­ enerelle befolkningen, 87 prosent, og de hadde også langt større flertall i avgjørelsen sin. 85 prosent av ­studenter som stemte mente at Storbritannia burde forbli medlem av EU, stikk motsatt av det som ble resultatet. - At vi skal ut av EU er ikke engang det ­verste for meg, men at landets politikere feiler på å gjøre klare valg om hva som skal gjøres framover, sier Harry Stevens, en av mange ­studenter som stemte «remain». Han sier at han er dypt skuffet over Brexit-valget og at måten det har blitt håndtert på skremmer ham fra å engasjere seg i politikk. Stemningen blant studenter i landet v­ irker dårlig når det gjelder politikk og det kan få

f­ølger for demokratiet når så mange unge mennesker er frustrerte. Hva slags konse­ kvenser Brexit får for unge og studenter i landet er fremdeles usikkert, men mange er redd det begrenser mulighetene deres, særlig til å reise, studere og jobbe i Europa. Norge har gjennom Schengensamarbeidet spesielle avtaler for dette, og det er sannsynlig at briters muligheter blir mer begrenset når utmeldingen av EU er avklart. EU, klima og miljø Klima og miljø var ikke et stort tema i kamp­ anjene før folkeavstemningen, selv om EU har enorm påvirkning på Storbritannias miljø- og klimapolitikk. Mange av Storbritannias miljø­ lover og regler om naturforvaltning bunner i EU-direktiver og det er usikkert hvor mye av dette Storbritannia kommer til å beholde når de ikke lenger er medlem av EU. Det gjelder blant annet mål om fornybar energi, resirk­ulering og luftkvalitet, og det er mulig at S ­ torbritannia setter lavere krav når de forlater EU. Det blir en enorm utfordring for landet om de vil be­ holde samme reguleringer. Undersøkelser viser at selv om 52 prosent av britene mener at EU ikke er bra nok til at landet vil bør fortsette å være medlem, så mener flesteparten at miljø er et av områdene EU er bra på. Framtiden for miljøregulering og klimatiltak i Storbritannia er

veldig usikker når de nå trekker seg fra EU, noe som kan ha store konsekvenser for klima og miljø. Usikker fremtid Folkeavstemningen om EU-medlemskapet til Storbritannia førte til at daværende stats­ minister, David Cameron, trakk seg umiddel­ bart da valgresultatet ble klart 24. juni 2016. ­ Regjeringen og den nye stats­ ministeren, ­ Theresa May, har nå innkalt til nytt valg i landet, som kommer til å skje et år etter folkeavstemningen om EU. I juni 2017 skal Storbritannia velge ny regjering, etter bare to år med den nåværende regjeringen. I Skottland var det flertall for å beholde EUmedlem­skapet, og det har i ettertid vært nye diskusjoner om landet skal trekke seg ut av Storbritannia, mye for å bevare forholdet med EU. Det er klart at en slik avgjørelse får store konsekvenser for landet, men også for andre land. Tanken om å skille seg fra EU sprer seg i Europa og det er mulig at det blir lignende folkeavstemninger i land som ­ Nederland, Sverige og Østerrike. Det er umulig å si hva som kommer til å skje i framtiden, men folkeavstemningen i S ­torbritannia kan helt klart få uante følger.

33


Reisebrevsforfatteren forteller russiske miljøaktivister om forskjeller til Norge.

MILJØAKTIVISME I RUSSLAND:

POLITIKK I DET SKJULTE I mars besøkte Natur og Ungdoms Russlandsprosjekt den lille økolandsbyen Kizema i Russland. Her byttet vi kunnskap om miljøaktivisme, og merket raskt de store forskjellene på miljøaktivisme i et land som ønsker å ha kontroll på alle som uttaler seg om politiske saker. TEKST: Matilde Clemetsen / FOTO: Natur og Ungdoms Russlandsprosjekt

34


Tog, bil, hest og kjerre Kizema, som ligger i Arkhangelsk-området i Russland, er ikke et veldig turifisert sted. For å komme seg dit, reiser man 22 timer med tog fra St. Petersburg, kjører bil i 40 minutter og går i noen minutter over en elv som fryser om vinteren. Reisen til økolandsbyen er et eventyr i seg selv, og det første synet som møter deg når du kommer frem er en serie laftehus som ikke er bygd så ulik som laftehus hjemme. Økolandsbyen drives som en landsby fra 1800-tallet. Det finnes ikke nye tekniske og klimasmarte løsninger som lar deg beholde komforten din samtidig som du lever et bærekraftig liv. Det miljøvennlige fremkomstmiddelet er ikke en Tesla – det er hest og kjerre. Akkurat denne økolandsbyen er nok for mange det de frykter mest at en omstilling til et grønnere samfunn må innebære: At vi må gi slipp på mange av godene våre. Kastet ut av kontorene sine Deltakerne på Spring Forest School jobbet med ulike lokale småskala prosjekter om permakultur og produsering av mat. De diskuterte behovet for å inkludere klima- og miljøtematikk i skolegangen til barn og unge. Vi møtte også Natur og Ungdoms russiske samarbeidsorganisasjon, Aetas, som arbeider med klima,

skog og resirkulering. Når de skal drive med aktivisme, går de ut i skogene og teller trær og planter frø. Mange legger ned utallige dugnadstimer for at lokalmiljøet skal bli bedre. – Det er annerledes her. Vi vet at vi må gjøre alt selv for å få til noe. Det hjelper ikke å prøve og påvirke myndighetene, forklarer Maria, et aktivt medlem i Aetas. Hun forteller at organisasjonen hadde kontor i byen Arkhangelsk i 17 år, men at myndighetene nylig kastet dem ut av kontorene sine. Plutselig fikk de beskjed om at bygget skulle brukes til skole, forklarer Maria. Likevel ser jeg på henne at hun ikke er overbevist om at dette var grunnen. – Vi ville bare ha resirkulering i byen, sier hun. Maria forklarer at organisasjonen passer på at alt som gjennomføres, gjøres på en måte som ikke truer de lokale myndighetene. – Det ville vært umulig å holde på med politisk aktivisme som man gjør i Norge, her. Miljødokumentarer i det skjulte Yaroslav leder en organisasjon som oversetter og viser miljødokumentarer i ulike russiske

byer, og han forklarer at de må holde deler av programmet borte fra offentligheten under dokumentarfilmfestivaler. Løsningen har blitt til at de har et offisielt og et uoffisielt program. Slik unngår de at inspektører kommer og stopper filmvisningene. – Noen ganger sier vi ifra om misnøyen vi føler rundt det myndighetene gjør, forklarer Yaroslav. Han fortsetter å forklare at han sier ifra, selv om han vet at de ikke kommer til å bli hørt. – Slik kan vi provosere og vise at myndighetene ignorerer oss, forklarer han. På den måten kan også andre i samfunnet se hva myndighetene egentlig holder på med. Han konkluderer: – Men vi jobber mest med å få folk til å endre livsstil. Vi vet at det kun er våre handlinger som kan skape endring. Det er ikke tvil om at det er annerledes å være miljøaktivist i Russland. Miljøaktivistene blir nøye fulgt med på, møter på hindringer, men vi ser hvor villige de er til å gi egeninnsats for miljøkampen. Når var sist du forandret hele livsstilen din for det du trodde på? Kanskje har vi litt å lære fra miljøaktivistene i Russland. Noen ganger snakker vi litt for mye om politikk, og glemmer hva vi faktisk kan få til sammen, her i Norge.

Deltakerne på Spring Forest School.

35


AKTIVISTPLUKK

AKSJON MOT ARBEIDER­PARTIETS KOMPROMISSFORSLAG 350 aksjonerte for et oljefritt ­Lofoten, Vesterålen og Senja ­utenfor APs landsmøte. TEKST: Marthe Rømoen / FOTO: Maria Birkeland Olerud

36

22. april arrangerte Natur og Ungdom aksjon for en oljefri fremtid i Lofoten, Vesterålen og Senja utenfor Arbeiderpartiets (Ap) lands­­ møte. Aksjonen var også støttet av flere miljø­ organisasjoner, AUF i Oslo og LO i Oslo. De rundt 350 oppmøtte ville vise Jonas Gahr

Støre og Arbeiderpartiets landsmøte at folket ikke ønsker oljeboring i de fiskerike områdene. Aksjonen skjedde to dager etter at omlag 200 oljearbeidere aksjonerte for oljeboring. Arbeiderpartiet mot folket – Forslaget om å åpne for oljeboring i L ­ ofoten


er det rene vanvidd. Det er på høy tid at Arbeider­partiet lytter til den kunnskapen de sier de er opptatt av og sine egne velgere og sier nei til olje og ja til fisk, uttalte Ingrid ­Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom. Arbeiderpartiets landsmøte endte opp med å vedta å åpne områdene i Lofoten for oljeboring. Miljøbevegelsen lover å kjempe videre mot vedtaket, og understreker be­tyd­ ningen av at så mange møtte opp til a­ ksjon.

Natur og Ungdom ved 1. nestleder Gaute Eiterjord stiller seg uforstående til logikken ­ bak ved­taket: - I en stund som dette er det mye som føles rart og meningsløst. Hvorfor ville ikke Arbeiderpartiet lytte til miljøfaglige råd, lokal­ befolkninga i Lofoten, flertallet i folket og blant Arbeiderpartiets egne velgere som er mot å åpne Lofoten for olje? Slike spørsmål er det vanskelig å finne fornuftige svar på.

Aksjonen ble støttet av: Natur og Ungdom Naturvernforbundet Folke­aksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Spire AUF i Oslo LO i Oslo Klima­valgalliansen Beste­foreldrenes klimaaksjon Norske Samers Riks­forbunds Ungdomsutvalg

Den historiske aktivisten

Elsa Laula Renberg Renberg la en av grunnsteinene for samers rettighetskamp, og hennes bidrag er uvurderlig også i dag. TEKST: Marte Rømoen FOTO: Saemien Sijtes fotoarkiv Wikimedia Commons

Elsa Kristina Laula Renberg (1877-1931) var svensk-norsk reineier og foregangskvinne innen samisk rettighetskamp. Hun var med på å stifte verdens første sameforening, ­Lapparnas Centralförbund, i 1904. Arbeidet hennes for retten til undervisning på samiske språk og reindriftsnæringas vilkår har vært grunn­leggende for samisk rettighetskamp i dag. Kjempet for reindrift Renberg var en sterk stemme innen same­ politikk i Sverige, og hun var veldig opptatt av at samer skulle få eiendomsrett, stemmerett og jordbruksrett, mens i Norge kjempet hun for at den tradisjonelle nomadiske reindriften skulle overleve. Mye av engasjementet for jordbruks­ retten skyldes nok at hennes egne foreldre ble nektet å dyrke på jord de hadde bodd på i fire generasjoner. Moren til Renberg kjempet mot dette til tillatelsen kom, så kampånden ble tidlig introdusert. Renberg bodde i 1904 i Stockholm, og det var her hun for første gang holdt foredrag for samers rettigheter. Her møtte hun også kong Oscar II av Sverige, og ga ham et offisielt klage­ brev på vegne av flere samebygder i Åsele, Lycksele og Vilhelmina. Renberg ­ ­ hadde blitt

v­ algt til overrekkelsen på grunn av sin ­karisma og dyktighet som taler både på svensk og samisk. Nye kamper i Norge I 1907 dro Renberg til Norge hvor hun møtte sin mann Tomas Pedersen Toven, og de ­begynte sammen med reindrift i Helgeland. Samene på Helgeland var blant de siste i Norge som gikk bort fra intensiv reindrift med melking, noe som ble opplevd som et stor kulturskifte. Renberg var sterkt kritisk til myndighetens rein­ driftspolitikk, som ikke var begeistret for den nomadiske driften. Dette førte til opprettelsen av B ­ rurskanken samiske kvinneforening i 1910. Sammen med Brurskanken samiske kvinne­ forening var Renberg initiativtager til det første allsamiske møtet i Tråante (Trondheim) i 1917, som var svært viktig i etableringen av samenes kamp for egne rettigheter. Møtet ble avholdt i Metodistkirken i Trondheim den 6. til 9. februar, og dette er grunnen til at samenes nasjonaldag er den 6. februar. På Tråante 2017 feiret man 100-årsjubileum, noe som viser viktigheten bak arbeidet Renberg og andre la ned for det første møtet.

37


BILDEGALLERI

ÅRSKONFERANSEN - LA OLJA LIGGE Lørdag 22. april gikk Natur og Ungdoms jubileums­fest og Årskonferansen - La olja ligge av stabelen, og var en stor suksess. Her kommer et lite knippe bilder fra feiringa! FOTO: Maria Birkeland Olerud

38


Kronprins Haakon var celeber gjest på jubileumsfesten og hilser her på NU-leder Ingrid Skjoldvær.

39


INGRIDS TALE

MÅNEDENS MILJØVERNER

DET ER DITT (MILJØ)VALG 11. september er det klart for Stortings- og Sametingsvalg. Aldri har det vært så viktig å gjøre det til et miljøvalg. FOTO: Maria Birkeland Olerud

I mai kom tallene som viser at de norske utslippene går ned i sneglefart. Sammenlignet med nabolandene våre er det som om norske politikere ikke løfter en finger for å møte menneske­hetens største utfordring. Fortsetter vi i dette tempoet rekker vi ikke i mål før det er for sent.

HANS DAHLE KVADSHEIM ALDER: 17 år LOKALLAG: Stavanger Hvorfor engasjerte du deg i lokallag? – Ble mer eller mindre «kastet» uti det, da bror, som var aktiv, meldte meg på Vårseminar i 2014. Der innså jeg hvor kult NU og alle medlemmene der egentlig var, og har vært aktiv siden (I tillegg til politikken såklart).

Fortell om din favoritt-aksjon! Folket prioriterer klima Hvert år kommer tall som viser hvor høyt på prioriteringslista klimasaken er for folk. I Klima­ barometeret for 2016 var klima på fjerde­plass etter innvandring, arbeidsledighet og helse. Tallene kan tolkes som at utfordringer som føles nærme i folks hverdag også kommer høyest opp på prioriteringslista. Fremdeles er klimakrisa fjern for folk flest. Blant unge derimot er klima på andreplass. Ungdom er mest opptatt av klimaproblemet og det er k­ anskje ikke så rart. Det er jo vi som må leve med konsekvensene. Mange unge tenker kanskje at deres stemme ikke betyr noe, men i det som må bli miljø­valget 2017 har den aldri vært viktigere. Klimaengasjementet i det norske folk er på vei opp, men om det skal holde hele veien inn på tinget så må klimasaken være den viktigste når velgerne går til stemmeurna. Mer ungdomsengasjement, men mindre stemmer Valgdeltakelsen blant unge er synkende og har vært det siden 70-tallet. Det er et stort para­ doks i en tid der stadig flere unge engasjerer seg i politiske organisasjoner eller ungdoms­ partier. Ungdom blir mer og mer engasjerte og kunnskapsrike, men vi har mindre og mindre tro på verdien av stemmen vår. Jeg blir sjøl matt av å se hvordan store ambisiøse politiker­ løfter blir brutt. Tomme ord skaper mistillit og politikerforakt. Ingenting er farligere enn det. Det hjelper ikke akkurat at regjeringa har beslutta å ikke videreføre prøveprosjektet med stemme­rett for 16-åringer ved lokalvalg. Erfaringene fra de to prøveprosjektene viste at stemme­rett for 16-åringer fungerer. Valgdeltakelsen var på høyde med resten av be­ folkningen og flere unge folkevalgte ble valgt inn i kommunestyrene i de kommunene som hadde forsøk. Det er svært trist for demokratiet at regjeringen ikke vil slippe 130 000 16- og 17-åringer til i valglokalene.

– Min favoritt-aksjon er garantert fra våren 2015, da hele lokallaget dro på tur til Preke­ stolen og hadde et bannerdrop mot fjorddeponi. Strålende tur og strålende vær! Har prøvd å ha minst en tur i året med lokallaget siden.

Hva er det beste med å være med i NU? – Menneskene. NU-folk er utvilsomt de k­ uleste, morsomste, mest oppegående og positive jeg vet om. Ser alltid fram til nasjonale arrangement, og å kunne bli kjent med nye NUere.

Hvordan tror du man får andre til å engasjere seg i miljøkampen? – Ta inspirasjon fra naturen. Jaguaren sniker etter byttet, til det ikke lenger har et sted å flykte. Da slår den til. Gjør det samme, bare med potensi­elle aktivister! Busser, tog eller jobb er generelt utmerkede steder å overtale andre om å bli med i kampen.

Det er nå det gjelder! Stortingsvalget vil bli skjebnesvangert for framtida til norsk miljøpolitikk. Skal vi løse klima­ problemet så trenger vi politikere som tør å ta modige avgjørelser for vår framtid. Vi trenger statsmenn og -kvinner som ser lengre enn til neste stortingsvalg. Slike politikere har blitt en mangelvare på Stortinget i dag, men 11. september har du sjansen til å gjøre noe med det. Har du ikke stemmerett, så kan du påvirke noen du kjenner, og du kan grille politikerne på valgtorg og i skoledebatter. Har du stemmerett så har du i tillegg sjansen til å stemme på et parti med god miljøpolitikk. I år er det nesten 250 000 velgere som skal stemme ved sitt første Stortingsvalg. Kanskje er du en av dem? Bruk stemmeretten. Godt miljøvalg! – Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom

40

FOTO: Privat


SOLIDARISK SETER­BRUK I VEGG MED ULVEN – En trenger ikke reise til Burkina Faso for å vise solidaritet med den 3. verden, sa Solveig Prestegard fra Natur og Ungdoms sentral­ styre til Bonde og småbruker nr 6 2001. Grønt spatak hadde da et fokus på sin ung­ doms­mobilisering som en solidaritetsaksjon. Solidarisk spatak – Det blir flere og flere mennesker i verden. Presset på naturgrunnlaget øker og det blir mangel på mat og rent vann. I en slik s­ ituasjon må Norge ta ansvar for å produsere mest mulig av maten sin selv, sa Prestgard til Bonde og småbruker. Hun fortalte også også at lokalt basert mat­ produksjon hvor feet beiter i utmark er svært miljøvennlig, da det utnytter ressurser som ellers ikke blir brukt.

I 2001 var Grønt Spatak i søkelyset for sin solidariske setervirksomhet, og for å dra dit ulven bor. TEKST: Marte Rømoen

Gjetere for ulv Bonde og småbruker later til å ha syntes at det var veldig interessant at ungdommer for ulv ville jobbe med fe. Dette var de ikke alene om, da et titalls andre aviser skrev om saken med overskriften: «Ulvetilhengere gjeter sau i sommer». De konkluderer med at det finnes uenigheter i saken.

HUMLER FOR HUMLER PÅ TRONDHEIMS TORG Lokallaget i Trondheim aksjonerte mot humlers tap av leveområde ved å kle seg ut som nettopp humler. TEKST: Marte Rømoen / FOTO: Mia Hjertø

Natur og ungdoms lokallag i Trondheim hadde i mars en aksjon for å bevare humlas leveområde mot den planlagte utbyggingen av Trondheim spektrum på Nidarø. Humlekledde aksjonister - Aksjonen gikk ut på at vi spredde oss litt rundt i sentrum for å dele ut flyers om saken, iført humlekostymer, sier Benedicte Bakken, lokkallagsleder i Trondheim Natur og Ungdom. Aksjonistene fikk stor oppmerksomhet i kostymene. På et tidspunkt la alle seg dramatisk ned på gulvet i kjøpesenteret Trondheim torg, for å symbolisere humlas død hvis storhallen bygges. Der ble de liggende i en halvtime, før de ble fjernet av vektere. Etterpå holdt de en appell mot utbyggingen av Nidarøhallen. Uenighet om Nidarø Det er stor uenighet om utbyggingen i Trondheims kommunestyre. Arbeiderpartiet er en av forkjemperne for å bygge nye Trondheim Spektrum på Nidarø, mens Høyre sier nei. Bygget skal bli 28 meter høyt, og kommer til å skygge for, og dermed ta livsgrunnlaget fra, flere planteog insektarter i området. - Utbyggingen av hallen vil true det unike mangfoldet vi har midt i Trondheim by. Vi må ta vare på naturen vår, og ikke prioritere håndball over truede dyrearter, sier Benedicte.

41


KULTURPLUKK

OPPSKRIFT: LINSEPOSTEI Man trenger ikke lever for å lage postei! Her deler Jane H. Johansen bak bloggen veganmisjonen.com sin oppskrift på postei laget på linser. TEKST & FOTO: Jane H. Johansen / veganmisjonen.com

Enda et nytt pålegg har sett verdens lys hjemme på kjøkkenet mitt denne uka. Jeg har laget flere typer linsepålegg tidligere, men nå hadde jeg lyst til å lage en ovnsbakt versjon. Det ble full klaff ved første forsøk! Posteien er rik og fyldig, full av smak og umami. Den har myk, smørevillig konsistens, smuldrer ikke og smaker knallgodt på brødskiva. I tillegg inneholder den hele 22 prosent protein. Posteien er kjempeenkel å lage. Bare å koke linser, kjøre dem i en food processor sammen med cashewnøtter og krydder og ovnsbake i 20 minutter. Plutselig har du en aldeles hjemmelaget, supersunn, billig og knallgod postei som smaker mye bedre enn hva du får kjøpt på butikken.

42

INGREDIENSER: 100 g tørre brune eller grønne linser (ca 1 dl)

2 ss løkpulver

3 dl vann

ca 1/2 dl soyasaus (= 3,3 ss), smak til

75 g cashewnøtter naturell (litt over 1 dl)

Litt nykvernet sort pepper, smak til

3 ss næringsgjær* * Næringsgjær brukes i oppskriften for smakens skyld. Flere stikkord som kan beskrive smak og aroma er ostepop-aktig (!), kremet, nøtteaktig, fyldig, parmesan-aktig og gjæraktig. Det sier seg selv at dette er et must have for veganere! Holdbarhet ca 5 dager i

Posteien kan fryses,

kjøleskap.

så gang gjerne opp oppskriften og frys ned i porsjoner.


HVORFOR SPISE MER LINSER? Linser er en naturlig del at et plantebasert kosthold, og det er mange ­grunner til å øke inntaket av denne belgfrukten. Her er noen av dem: Linser er supersunne. De holder deg mett lenge, er rike på p ­ rotein, fiber, jern og folat, har lav glykemisk indeks og lite fett. 100 gram kokte linser inneholder omlag 120 kalorier, 8 gram protein, 15 gram karbohydrat, 1 gram fett og 9 gram fiber. Linser er enkle å tilberede og passer til mye. De krever ingen bløtlegging før koking, så det går kjapt å koke opp en porsjon, 10 - 20 minutter avhengig av linsetype. De er svært a­ nvendelige og kan brukes i nesten alt. Jeg bruker dem for eksempel i b ­ urger, pålegg, sauser, supper, gryter, lasagne, taco, panne­kaker, vafler og mye mer. Linser er billige, særlig om du kjøper tørre linser og koker selv. Jeg pleier å kjøpe store sekker med linser på grønnsaks­butikker til en rimelig penge. De tørre linsene holder så å si evig, om de opp­bevares tørt.

TIPS:

TIPS!

STOPP HULL I STRIKKESOKKER

ILLUSTRASJON: Anne Vollaug

Du trenger en ildfast form som r­ ommer 4 dl for denne oppskriften. Husk å bruke cashewnøtter naturell, det vil si ikke sånne som er ristet og saltet Smak deg fram med soyasaus, den inneholder en del salt og det kan hende du ønsker en mindre salt postei enn hva jeg foretrekker. Det er også lurt å senke saltinnholdet om du lager posteien til små barn. Lag gjerne dobbelt porsjon, dette er snadder!

SLIK GJØR DU: 1. Ha linser og vann i en kjele og kok til de er møre, ca 20 min. Sil av vannet. Eventuelt. kan du bruke ferdigkokte linser på kartong, da trenger du ca 240 gram. 2. Kjør cashewnøttene i food processor til de er finsmulet. 3. Tilsett de kokte linsene og resten av ingrediensene i food processoren sammen med de malte nøttene. PS: Smak til med mengde soyasaus, det kan hende du liker mindre salt i posteien enn meg. Kjør til det er en ganske jevn mos. Smak til med litt pepper. Du må dytte ned innholdet med en slikkepott et par ganger underveis. 4. Dekk en ildfast form med bakepapir og ha oppi linseblandingen. Formen må romme minst 4 dl. Kvern litt ekstra pepper på toppen og bak posteien på 225 grader i 20 minutter.

Det er både viktig og riktig å ta vare på klærne dine. Ikke bare beholder du dem lenger, men du sparer også miljøet. Vet du ikke helt hvordan du gjør det? Her kommer noen tips til å stoppe hull i strikkede sokker! 1. Finn fram redskapene dine: en butt nål, litt tykk tråd og noe buet å legge inni sokken. En flaske eller en øse er fint. 2. Legg den buede tingen inni sokken, slik at hullet ligger over den. 3. Sy løst frem og tilbake i en firkant over hullet, dette skal være i samme retning som strikkemønsteret. Sy til du har dekket hullet. 4. Sy så motsatt retning mellom trådene du har sydd, akkurat som om du vever. Dette kan gjøres veldig nøyaktig eller mer tilfeldig, avhengig av hvor pent du vil det skal være. 5. Stram til når du kommer til slutten og fest trådene dine. Voila!

43


ANMELDELSE

KLIMAMÅL SOM DRUKNAR I OLJE Internasjonalt vil Norge vere klimahelt men på heime­ bane pumpar me opp olje som berre det. Kva ­skjedde med dei gode intensjonane? Det skriv Anne Karin Sæther om i si nye bok De beste intensjoner – olje­ landet i klimakampen. TEKST: Gaute Eiterfjord / FOTO: Silje Strøm

De beste intensjoner – oljelandet i klimakampen av Anne Karin Sæther er eit etterlengta innlegg i debatten om olje og klima. Sæther skriv om den store norske klimaelefanten i rommet: At Norge vil vere eit føregangsland for klimaet samstundes som me riggar oss til for å utvinne så mykje olje som mogleg. Med omfattande bruk av kjelder og intervju viser Sæther korleis norske klimamål har endt opp med å

44

drukne i olje.

Annleis oljepolitikk I boka tar Sæther oss med på eit djupdykk i norsk olje- og miljø­historie for å finne ut kva som skjedde med dei gode intensjonane. Ho tar oss med tilbake til oljepolitikken på 70-talet, og viser korleis Norge i ­starten ville gå varsamt fram med den plutselege rikdommen sin, men etter kvart blei stadig meir ivrig etter å produsere mest mogleg. Ho viser óg den parallelle utviklinga av miljøpolitikken frå 80-talet til i dag. Me får sjå korleis einskilde politikarar, mellom anna Jens ­Stoltenberg, tidleg skjønte at klimapolitikken kunne kome til å motarbeide olje­ politikken. Høge utslepp og låge klimamål Sæther viser korleis dei norske politikarane rett etter å ha vedtatt dei første klimamåla, fjerna alle restriksjonar på olja. Ho fortel korleis etableringa av Oljefondet, diverse skattefordelar for oljeindustrien og hyppigare tildeling av areal (helst langt mot nord og i sårbare område)


QUIZ QUIZMASTER: Torgeir Vestre

DEMOKRATI 1. Hvilken gresk by regnes som demokratiets fødested? 2. Hvor kommer ordet «demokrati» fra? 3. Hvor mange partier sitter på Stortinget i dag? 4. Hvilket år fikk kvinner stemmerett i Norge? 5. Hvilket år fikk 18-åringer stemmerett i Norge?

FOLK OG RØVERE I KARDEMOMMEBY 6. Hvem skrev Folk og Røvere i Kardemomme by? 7. Hvordan lyder Kardemommeloven?

Oljebygda Sæther tar også føre seg den tette kontakten som finst mellom olje­ industrien, politikarane og byråkratiet i «Oljebygda» Norge. Ho v­ iser oss korleis dei ulike aktørane kjenner kvarandre, og skiftar roller m ­ ellom presse, politikk og forvaltning. Me får også sjå korleis olje­lobbyen ­arbeider for å få gjennomslag for si oppfatning av verke­legheita og for å etablere «sanningar» som at norsk olje er den reinaste i verda. Viser kor skapet skal stå Denne boka er ikkje berre spennande, lærerik og pedagogisk skrive, men og ei viktig rettesnor i dagens debatt om olje og klima. Særleg for miljøengasjerte er den gull verdt, ved at den lar oss sjå det litt større biletet i kampen mot olje i Nord. Med fallande oljeprisar dei siste åra har det blitt skapt ein debatt om omstilling av Norge, men og om kva slags inntekter som skal finansiere velferdsstaten i framtida. Mange norske politikarar vil meine at oljeindustrien skal ture å gå i hundre år til, og at det ikkje utgjer nokon risiko for klimaet. Då er det bra at me har Anne Karin Sæther som verkeleg viser kor skapet skal stå.

9. Hvilket postnummer har postkontoret i Kardemomme by? 10. Hva er det latinske navnet på Kardemommeplanten?

NORSKE KOMMUNER 11. Hvor mange kommuner er det i Norge? 12. Hvilket fylke har flest kommuner? 13. Hva er Norges nordligste og sørligste kommuner? 14. Hvor mange kommuner har vedtatt nynorsk målform? Hvor mange har bokmål? 15. Hvilket år ble dagens kommunestruktur opprettet?

FASIT:

Grønvasking på tynn is I De beste intensjoner analyserer Sæther også korleis politikarar og oljeselskap har argumentert for å forsvare auka norsk oljeutvinning i ei tid kor mange har innsett at olja er ein grunnleggande årsak til klima­ krisa. Mellom anna ser ho på måten oljebransjen gjennom 2000-talet gjekk inn for å grønvaske seg sjølv, og byrja å kople olje til behovet for å gi dei fattige i verda energi. Sæther går gjennom faktagrunnlaget og viser korleis denne argumentasjonen verkeleg er på tynn is.

8. Hvilket instrument spiller Barberer Sørensen?

1.Athen 2. Det gammelgreske demokratia, «folkestyre» 3. 8. AP, Høyre, FrP, Venstre, KrF, SV, Senterpartiet og MDG 4. 1913, men enkelte kvinner hadde hatt stemmerett ved kommunevalg helt siden 1901 5. 1978 6. Thorbjørn Egner 7. «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.» 8. Klarinett 9. 4609 10. Elettaria cardamomum 11. 426 (per 1. januar 2017) 12. Nordland, med 44 kommuner 13. Nordkapp er norges Nordligste kommune, mens Mandal er Norges sørligste ­kommune 14. 113 har nynorsk målform, mens 158 har bokmål 15. 1837, gjennom Formannskap

i sum har fører til høgare utvinningstempo. Boka har fleire intervju med personar som har vore sentrale i denne historia, noko som fungerer bra for å bryte opp den faglege teksten og gjere historia levande.

45


KALAS

Synne Hewitt og Heidi Røneid arrangerer Oslo V ­ egetarfestival.

HEIDI RØNEID 13.-14. mai gikk Oslo Vegetarfestival av stabelen for 8. året på rad, og over 6000 mennesker tok turen. Vi tok en prat med sjakkdronning og festival­arrangør Heidi Røneid for å høre hvordan Norges største ­veganske matfestival oppstod.

Hva liker du best med å lage vegetarfestival? – Jeg synes det er beste er å høre at folk som spiser en del kjøtt til vanlig har smakt mat de liker veldig godt, og at de har blitt inspirert til å kutte ned på kjøttforbruket. Det er det viktigste man kan gjøre for miljøet, og jeg blir så glad hver gang noen oppdager at vegetarmat er så mye mer enn salat, at det smaker nydelig og at man blir mett. Hvilke planer har dere for festivalen framover? – Vi håper å kunne utvide sakte, men sikkert fremover, og et langsiktig mål er å få mer underholdning på kveldstid, så besøkende kan kose seg på festivalen fra tidlig til sent.

TEKST OG FOTO: Line Lønning

Du arrangerte Oslo Vegetarfestival i mai. Hvordan var det? – Det var helt fantastisk å se at så mange kom for å prøve alt det gode vegetarverden har å by på. I år kom klima- og miljøminister Vidar Helgesen for å åpne festivalen, og Dagsrevyen og TV2 Nyhetskanalen laget innslag. Det er viktig for oss, så folk kan se at vegetarmat smaker fantastisk, og at du kan spise vegetarmat uansett hvor gammel du er og hvilket miljø du kommer fra. Hvordan oppstod Oslo Vegetarfestival? – Vi hadde vært på lignende festivaler i utlandet og syntes det var helt fantastisk å være et sted hvor det var så mye god mat, etiske produkter og hyggelige mennesker, og ønsket at det skulle være en slik festival i Norge også. Og vil man ha noe gjort er det lurt å tak i det selv, så da arrangerte vi Norges første vegetarfestival. Det var i 2010, og etter det har festivalen vokst for hvert år.

46

Hva er din favorittmat? – Akkurat nå er jeg hekta på grillmat, med tilbehør som stappe av ovnsbakt søtpotet, med hvitløk og sitron, potetsalat med ramsløkolje og hjemmebakt foccacia. På grillen legger jeg veganske pølser fra Astrid och Aporna, og maiskolber. Nam! Hva er det mest opprørske du har gjort noen gang? – Denne var vanskelig. Jeg er egentlig ganske pliktoppfyllende. Vi delte ut løpesedler mot dyr i sirkus foran et faktisk sirkus, og mange av de besøkende snudde fordi de leste hvordan dyrene hadde det. De som drev sirkuset ble ganske sinte, politiet kom, men jeg snakket med ­politiet og de var enige med oss. Så mer pliktoppfyllende enn en ­opprører. Hvilken sak ville du ha lenka deg for? – Det er ganske mye, fra pelsdyrsaken til hugging av trær i byen. Jeg har et stort, nydelig tre rett utenfor der jeg bor, midt i Oslo sentrum. Hvis noen skal sage med det lenker jeg meg fast.


ANNONSER

Offsho Cruise Fred. Olsen & Co.


RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

Profile for Miljømagasinet Putsj

#2/17 Demokrati  

#2/17 Demokrati  

Profile for putsj
Advertisement