Putsj #05/11

NR. 5/11 KR. 25,-

TEMA:

EUROPA

KRISE I EUROPA NORSK GASS - EUROPAS KLIMAREDNING? HVA ER REGNSKOGSAVTALEN «REDD»?

JACOB FRA KOLLEKTIVET

ANNONSER

Støtter prosjekter som reduserer CO2-utslipp fra transport Følg med hva som skjer - meld deg på vårt nyhetsbrev

transnova.no

INNHOLD

DESEMBER 2011

NR. 5/11 KR. 25,-

Forside: ANDREAS FOSSHEIM

TEMA:

EUROPA

KRISE I EUROPA NORSK GASS - EUROPAS KLIMAREDNING? HVA ER GREIA MED REDD? KOLLEKTIVET-JACOB!

Ansvarlig redaktør:

Ola Skaalvik Elvevold olase@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Åshild Lappegård Lahn ashild@putsj.no 23 32 74 29

redaksjonssekretæR:

Kirsti Wetterhus kirsti@putsj.no 23 32 74 23

«DIZAIN»:

Ingvil:-d ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

Tekst Kirsti Wetterhus, Åshild Lappegård Lahn, Bente Lorentzen, Stian K. Rognhaug Taraldset, Øyvind Aukrust, Magnus Delsett, Ola S. Elvevold, Eirik Gran, Silje Lundberg, Charlotte Synnøve Garmann-Johnsen, Ane Benedikte Haughom, Håvard Lundberg, Regine Folkman Rossnes Foto og illustrasjon Ingvild Wollstad, Stian Taraldset, Håvard Lundberg, Kirsti Wetterhus, Andreas Fossheim, Natur og Ungdom, Silje Lundberg, Regine Folkman Rossnes Korrektur Kirsti Wetterhus, Åshild Lappegård Lahn, Øyvind Aukrust, Stian K. Rognhaug Taraldset, Bente Lorentzen OPPLAG 9500 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Grønn markedskontakt, sverre stakkestad e-post: sverre@gmk.as TLF: 55 10 10 97 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året.

05..... Leder og utropstegn – Åshild Lappegård Lahn 06… Aktuelt 08… Årshoroskop 10… Miljøplukk 12... Miljøgrill – Vi griller Magnhild Meltveit Kleppa om togsatsingen hennes 14… Hva er greia med.... REDD? Kan vi egentlig være så sikre på at skog skal redde verden?

16… Fem på gata – Er krisa i Europa noe å bekymre seg over?

17… Tema – Europa 18… Kva er ein europear? – Putsj guider deg rundt i Europa 20… Hva er EU? – En kort innføring i EU og hva tilhengerne og motstanderne mener 23… Verst og best i EU – Hvem gjør det bra og skikkelig dårlig på miljø i EU? 24… Snuoperasjonen – Det svenske Miljöpartiet gikk fra EU-motstander til -tilhenger 26… Krise i Europa – Den økonomiske krisa påvirker også miljøarbeidet 30... Europas klimaredning – Norsk gass skal gjøre Europa grønnere

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i MARS 2012

32… Putins nyeste oppfinnelse – Den russiske presidentkandidat planlegger en EU-konkurrent 35… Julequiz-spesial – Daglig leders quiz og extraquiz med Putsj` Julehest 36… Appel – Mari Winsents vil ha en nasjonal verneplan 37… Olas tale – Verdens viktigste jobb 39… Miljøyrket – Klimaforsker i Cicero 40… Kulturplukk 42… PiM tester norsk jul – Hva syns russerne om våre juletradisjoner?

45… Kalas – Jacob Schøyen Andersen

Vil DU sørge for mer lokalt engasjement for vindkraft?

Natur og Ungdom starter denne høsten en kampanje for å skape gode holdninger til fornybar vindkraft i Norge. Sammen med vindkraftprodusenter kan du være med på å gi din skoleklasse et innblikk i hvordan norsk vindkraft produseres, og hvor strømmen kommer fra.

BLI VINDFADDER! Ved å adoptere en vindmølle får din klasse en egen vindmølle, et diplom og mer informasjon om møllen og norsk vindkraft. Dere får tilbud om å dra og besøke vindmølleparken, og hjelper til i kampen for mer fornybar energi!

Vil du vite mer?

Ta kontakt på energi@nu.no eller ring 23 32 74 00 for mer informasjon.

UTROPSTEGN

!

LEDER

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk?

Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no). Send oss ditt bidrag!

JULETIPS: Vindmøllepepperkaker!

Du trenger: 500 g smør 3 dl lys sirup 6 dl sukker 3 dl fløte ca. 20 dl hvetemel 1 1/2 ts malt nellik 1 1/2 ts malt pepper 1 1/2 ts malt ingefær 5 ts kanel 3 ts bakepulver Mel til baking

Slik gjør du: Bland sirup, sukker og smør i en kjele. Varm

opp til sukkeret er smeltet. Trekk kasserollen til side og avkjøl blandingen. Rør inn fløten.

Tilsett mel og krydder og bland det hele godt.

Deigen må være ganske fast for ikke å flyte ut under steking. Dekk deigen godt til og la den stå kjølig til neste dag.

Kna deigen godt, kjevl ut og skjær ut vindmøl-

lene med en kniv. Lødt dem forsiktig opp fra bordflaten og over på et stekebrett med bakepapir på. Stek pepperkakene ved 180 grader i 8-10 minutter. Avkjøl på rist.

The final countdown I høst har det iblant virka som om mesteparten av klimadebatten i Norge handler om hvorfor vi ikke har noen klimadebatt. Ganske tullete, egentlig, for da har vi jo faktisk en klimadebatt, bare at den er skikkelig teit.

FOTO: Ingvild Wollstad

DET SOM TRENGS er jo at vi begynner å diskutere hvordan vi fortere kan få ned utslippene, og hvordan vi kan komme nærmere en internasjonal klimaavtale som både fattige og rike land kan stille seg bak, og som ikke minst sørger for de kuttene verden trenger. Det som trengs er at flere konfronterer politikerne med at de ikke gjør nok for miljøet, og at det virker som de gode kuttetiltakene som er utredet i rapporter som «klimakur», og tiltakene Natur og Ungdom og andre har kommet med, bare ligger i en skuff og støver ned.

DETTE NUMMERET skal handle om Europa. Om hvordan europeisk miljøpolitikk påvirkes av den økonomiske krisa, av norsk gasseksport og miljøledende EU-land. Om hvordan Europa kan bli i framtida, og hva en eks-president som savner sovjettida planlegger. Det kan virke som vi er vitne til «the final countdown» for det EU og Europa vi kjenner.

Det er fristende å bruke den økonomiske krisa som argument for hva vi nå kan ta oss råd til og ikke.

Kanskje det er derfor flere sentrale personer i regjeringa i høst har tatt til orde for at mindre av våre utslippskuttforpliktelser skal tas her hjemme, men heller fikses billig gjennom kvotekjøp. Det er ganske dramatisk å foreslå å bryte med egen regjeringserklæring, og med et forlik som hele Stortinget med unntak av Frp står bak.

SELV OM NORSKE UTSLIPP er små i verdenssammenheng, må det framstå ganske arrogant at Norge, et av de landene som har blitt minst påvirket av den økonomiske uroen i Europa, krangler om hvordan vi kan slippe billigere unna i klimadugnaden. Det er ikke bare i Europa at vi ser «the final countdown». FNs klimaforskere sier at verdens samlede utslipp må nå toppen innen 2015. Hvis ikke Norge har råd til å ta vår del av kutteansvaret, hvem har da råd? Det kunne Stoltenberg og co ha godt av å tenke over. Det, og at det blir dyrere å kutte jo lenger vi venter. Åshild Lappegård Lahn, redaktør

05

AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

Mer ekstremvær skyldes klimaendringer

og internasjonalt. Først og fremst må vi redusere utslipp av klimagasser, slik at klimaendringene blir så små som mulig. Men det er også mulig å gjøre mange konkrete tiltak som minsker konsekvensene av ekstremvær, sa Solheim.

Det er en av konklusjonene i en ny 700 sider stor rapport fra FNs klimapanel IPCC, som ble presentert i Ugandas hovedstad Kampala og i Oslo i november.

LEDER I Natur og Ungdom, Ola Skaalvik Elvevold mener det er en viktig rapport.

– Det den viser veldig klart er at de konsekvensene vi snakker om ikke bare er science fiction, men at de er like rundt hjørnet om vi ikke får ned utslippene. Det er også den første rapporten som setter de enkelthendelsene vi har sett de siste årene i sammenheng med at vi har gjort kloden varmere. Forhåpentligvis vil det kunne være med å endre debatten noe ved at det ikke lengre er tabu å peke på de helt konkrete trendene vi ser nå.

FOTO: Flickr / Markus Solberg

– VI MÅ FORBEREDE oss på mer flom, hetebølger og annet ekstremt vær som rammer de fattigste hardest. Rapporten fra FNs klimapanel er en kraftig advarsel om hva klimaendringene kan føre til, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Det var Norge som foreslo at klimapanelet skulle utarbeide denne rapporten, i samarbeid med FNs strategi for katastrofeforebygging. Rapportene ble lagt fram samtidig på en pressekonferanse i Kampala i Uganda.

– JEG ER STOLT av rapporten som Norge har vært en viktig bidragsyter til. Det positive budskapet er at vi kan gjøre mange ting for å forebygge katastrofer, både lokalt, nasjonalt 06

HAN MENER også at dette bør være en vekker for mange land.

– Dette er en veldig viktig rapport, og den bør være en vekker for mange land som nå skrur ambisjonene sine ned. Både her i landet, men også andre steder er det mange som nå går går tilbake på de målene de tidligere har satt seg, denne rapporten viser at det helt klart ikke er rom for det nå.

SKRIVE FOR PUTSJ? Åpner for mer hogging av regnskog.

I Brasil er det vedtatt en ny skoglov som åpner for massiv hogging av hittil vernet regnskog, skriver Dagsavisen.

FOTO: www.flickr.com/photos/17674930@ N07/5391442125/

– VI MÅ FORBEREDE oss på mer flom, hetIfølge miljøvernorganisasjonen WWF vil den nye loven tillate hogst av opp mot 760.000 kvadratkilometer regnskog og annen vegetasjon, skog som i dag er fredet. Området tilsvarer det samlede arealet til Tyskland, Italia og Østerrike.

– DETTE KAN FÅ katastrofale konsekvenser, advarer Rasmus Hansson, generalsekretær i WWFNorge.

AVSKOGINGEN I Brasil ble redusert med 22.000 kvadratkilometer årlig i perioden 2005 til 2010. Men en rekke internasjonale miljøorganisasjoner frykter nå at den positive utviklingen vil snu, og det i raskt tempo, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– DET ER DÅRLIG idé både i et klimaperspektiv, men også for naturmangfoldet. Når vi vet vi har en klimakrise så må vi ta vare på mer skog, ikke hugge ned mer. Spesielt nå som tapet av naturmangfold også går fortere enn noen gang tidligere, sier Mari Winsents, 2. nestleder i Natur og Ungdom.

IFØLGE BEREGNINGER fra WWF kan så mye som 55 prosent av regnskogen i Amazonas forsvinne innen 2030.

Vil du skrive, illustrere eller ta bilder for putsj?

Send en mail til: putsj@putsj.no!

Væren: Klimaet skifter, og været bilr mer ekstremt, det blir væren også. Du kan se fram til et år med tunge regnbyger, sykloner og muligens noen uventede metanutslipp på grunn av issmelting under arktis. Jeg er ikke sikker på om vi snakker i metaforisk forstand her.

MOTTO: Den som sprer møkk på et jorde, får en god høst. Den som sprer møkk i badebassenget, blir utestengt.

Tyren: 2012 står i oppdagelsens tegn, og du vil få anledning til å oppføre deg som en even-tyr. Særlig hvis du heter Even.

Even, jeg må spørre deg om noe. Tror du egentlig på horoskoper? For jeg har begynt å tvile selv. Går tom for tegn.

Sjekk slutten av krepsens horoskop.

MOTTO: Du kan ikke bygge hus på oljesandgrunn.

Tvillingene: Dette året vil bli et hundeår. Det betyr at det bare varer i ca. sju uker. Det blir med andre ord temmelig hektisk.

Horoskopet følger derfor hundemånen, som går sju ganger rundt jorda på en vanlig dag. Sjekk hundehoroskopet.no sju ganger om dagen for nærmere detaljer.

MOTTO: Ingenting er raskere enn en hund.

Krepsen: Året begynner med Natur og Ungdoms landsmøte, der bånd kan knyttes som vil vare helt til sommeren. Even, er du der? Jeg har kikket litt på mayakalanenderen, og jeg vet ikke helt om jeg tør å fortsette med disse astrologigreiene.

Jeg må fortsette å late som jeg skriver, men sjekk under Vektens horoskop for mer .

MOTTO: Legg ikke alle eggene dine i samme høne.

Løven: Du har lasta ned en app til mobilen din som lar deg vite om skadelige parabener i varene. Men når du bruker den på din egen mobil i speilet, bryter mobilen sammen, og nekter å la deg gjøre noe annet enn å spille angry birds. Prøv å irritere fugler ute i den ekte naturen isteden.

MOTTO: Fullest er den som ikke kan stå alene.

Jomfruen: Din kamp mot oljebransjens klimaskadelige virksomhet blir lettere i år, fordi olje- og energiminister Ola Borten Moe avslutter “omvendt-året”, og innrømmer at oljesand egentlig blir dritfarlig. La deg allikevel ikke lure av høye, mørke menn dette året.

MOTTO: Det er vanskelig å sjonglere dine egne blindestokker.

08

Vekten: For å spare miljøet, bør du resirkulere forrige års horoskop i år. Bare stryk ut det siste 1-tallet og bytt det ut med et 2-tall, og denne gangen er det mulig at du får en ny giv nærmere juni enn august. Even – du vet hva som skjedde med Mayaenes rike, ikke sant? De ødela naturressursene og miljøet sitt. Forstår du hva dette betyr? Jeg kommer tilbake under fiskene.

MOTTO: Den som putter alle pengene sine på en BSU-konto, får en kjedelig oppvekst.

Skorpionen: Musikkfestivalene konkurrerer om å bli stadig mer miljøvennlige, med grønn energi, økologisk mat og resirkulering. Tenker du som meg? Det er naturligvis på tide å fase Norge over til en musikkfestivaldrevet økonomi. 2012 vil du bruke så mye tid på festival som mulig. Husk telt og myggspray.

MOTTO: Aldri ta med en pute til en knivkamp.

Skytten: Nyttårsløftet ditt for 2012 er uendelig med nyttårsløfter. Dessverre innser du for seint at dette innebærer å gjøre utallige endringer i livet ditt. Før året er omme vil du kunne ha endra kjønn, hårfarge, favorittyggis, kjæreste og ansiktsuttrykk opptil flere ganger, og ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Men miljøengasjementet får du trolig beholde.

MOTTO: Du kan spille musikk for roboten, men ikke tvinge den til å danse.

Steinbukken: Steinbukker er ikke kjent for å være særlig surrete, men dette året vil det ikke bli lett for deg å holde orden på årstidene. Du risikerer å brenne ned huset i et framskjøvet innendørs st.hansbål 4. mars, gjennomføre en risikabel aprilsnarr mot en gravemaskinkjører på jobb i midten av oktober, og isbade i et uttørka elveleie i juli. Klimaendringene kan ha mye av skylda, men du bør uansett kjøpe en mer pålitelig kalender.

MOTTO: Den som fisker i opprørt vann, får ofte regn ned under hetta på jakka.

Vannmannen: Inspirert av den arabiske våren og Occupy Wall Street, setter du i gang en politisk telttur i år. Fra tidlig vår til seint ut på høsten kan du okkupere både Hardangervidda, Songe Camping og utallige andre deler av Norge. Husk å beskytte deg mot køller og tåregass dersom opprørspolitiet skulle dukke opp ved Hadlasgard.

MOTTO: Alle gartnere tror på flower power.

Fiskene: Jula varer helt til påske i år, noe som betyr at bursdagen din også forskyves. Ingenting å gjøre med det, ønsk deg et bedre klima. Even? Er du der? Jeg er ikke sikker på om det kommer til å gå helt galt allikevel. Men selv om kalendern vår fortsetter etter 2012, kan vi prøve å lære av Mayene uansett, ok? Så slipper vi at nesten alle sulter ihjel og at conquistadorene invaderer oss om 500 år og stjeler alle de gamle kalendrene våre.

MOTTO: Klag ikke under stjernene over mangelen på enorme, brennende gassklumper i ditt liv.

09

MILJØPLUKK

S

MILJØDINGSEN

VÅR! R E N E I E R`

PANELOVNEN: Klar for utskiftning?

TOK FEIL: Richard Muller fant ut at klimaforskerne har rett, og at han tok feil.

Klimaforskning vs. skepsis: 1-0 Ny klimaskeptiker-sponset studie støtter klimaforskningen. Og en skeptiker innrømmer at klimaendringene er reelle.

DET ER MANGE som har hisset seg opp over klima«skeptikere» eller «fornektere» som sørger for at klimadebatten fortsatt handler omtrent like mye om klimaendringene er reelle som den handler om hva vi må gjøre for å kutte utslipp. Men denne høsten har disse skeptikerne fått seg et skudd for baugen.

CHARLES KOCH-STIFTELSEN er kjent for å gi mye penger til klimaskepsis-grupper. De var en viktig økonomisk bidragsyter til en ny studie som skulle avdekke områder hvor klimaforskere tok feil. Richard Muller, som skulle lede studien, er en amerikansk fysiker og kjent som klimaskeptiker. Forskningsteamet hans undersøkte flere områder mange klimaskeptikere har rettet kritikk mot, knyttet til hvor mye man kan stole på metodene som viser en global oppvarming.

MEN ETTER TO ÅRS arbeid måtte de erkjenne at klimaforskningen har rett: det er ingen tvil om at verden har blitt varmere siden 1950. «Det er ikke lenger noen grunn til å være skeptisk til at temperaturen øker gradvis» mener Muller nå. Flere anerkjente klimaforskere har reagert med å si at dette ikke er noe nytt. Men kanskje vil studien føre til at noen flere skeptikere erkjenner at det foregår en global oppvarming, og at det er på tide å gjøre noe med det.

10

Duell: panelovn vs. varmepumpe!

TEKST: Magnus Delsett / FOTO: www.flickr.com/photos/jurajkovac/4710503584/

Panelovnen

Panelovner er en liten firkanta sak man skrur fast på veggen, gjerne under vinduer.

Fordelene med panelovner er at de ikke trenger mye installasjon. Du kan enkelt kjøpe den i butikken, skru den opp på veggen og stikke støpselet i stikkontakten.

Ifølge wikipedia gjorde panelovnen sitt inntok på starten av 70-tallet, da oljekrisa gjorde at oljen ble mye dyrere. Spesielt ble panelovnen en suksess i Norge, hvor strømmen er veldig billig. Dette har ført til en antakelse blant mange om at den eneste skaden panelovnen gjør på miljøet kommer fra den skaden energiproduksjonen selv gjør på naturen.

Varmepumpa

Varmepumpa er faktisk så avansert at det kan være vanskelig å skjønne helt hvordan den fungerer. Men prinsippet er enkelt nok; for smarte ingeniører er det ikke noe sak å lage en innretning som henter energi ut av lufta. Hvis du putter 1 enhet strøm inn i varmepumpa, får du 2 enheter varme ut. Eller kanskje mer, hvis varmepumpa er skikkelig bra.

Ulempene med varmepumpe er at den koster litt mer enn panelovnene gjør. Elkjøp selger panelovner helt ned i tre små hundelapper. Varmepumpene begynner på 14 000 kroner.

Duell

Panelovnen går hovedsaklig på vannkraft og slipper derfor ikke ut noe særlig C02.

Dessuten er den billig. Varmepumpa dobler energien du putter inn i den og gjør at man kan bruke mindre energi, og du kan spare penger på sikt.

Så langt kan det tyde på at den eneste forskjellen er økonomisk, og dermed av liten betydning for miljøet.

Men problemet er dette; vi bruker alt for mye energi idag. Langt over halvparten av den energien vi i Norge bruker slipper ut masse farlig C02. Derfor trenger vi å bygge ut masse mer utslippsfri energi til å erstatte all den fossile. Da er det kjempelurt å bruke minst mulig energi. Og hva er vel da smartere enn en innretning som lager dobbelt så mye energi som man putter inn i den?

TERNINGKAST PANELOVN: 1 - Utdatert, dyrt og lite miljøvennlig. På tide med et forbud?

TERNINGKAST VARMEPUMPE: 6 - Smart, økonomisk og miljøvennlig.

Hva er vel bedre?

KALENDER: 3. desember:

Durban i Oslo

28. november09. desember:

Klimaforhandlingene i Durban

4. januar:

De internasjonale klimaforhandlingene går av staben i Durban i Sør-Afrika. Vi arrangerer konsert i Oslo for å markere våre krav.

Følg med på www.nu.no for mer oppdatert informasjon.

Natur og Ungdom deltar på klimaforhandlingene i Durban i Sør-Afrika. Verdens ledere skal forandle om en ny klimaavtale, vår tids viktigste avtale. NU er tilstede og gjør det vi kan for å få en ambisiøs avtale på plass.

– Arnold Schwarzenegger

Dagen før dagen!

Vi forbereder oss til Natur og Ungdoms landsmøte.

Kontakt Mari: orgsek@nu.no / 95032083

5.-8. januar:

Landsmøte 2012

Våren 2012:

Aktivistkurs

DEATH ROW:

«Jeg liker action, og det å skape en grønn framtid er action.»

Landsmøtet er Natur og Ungdoms høyeste organ. Bli med og bestem hva vi skal jobbe med i 2012!

Se www.nu.no/lm og Natur og Ungdom på Facebook for mer info. Kontakt Mari: på tlf 95032083 eller orgsek@nu.no.

Det arrangeres fire aktivistkurs i løpet av våren. Her vil du lære om hvordan du kan være aktiv i Natur og Ungdom.

Kontakt Mari: orgsek@nu.no / 95032083

DILEMMA: Ville du være den som må fortelle U-landene at Norge ikke skal kutte noen utslipp hjemme, eller gjenskape hele Pirates of the Caribbean, scene for scene, med bare møkkbiller i alle roller?

MØKKLEI: Disse billene er møkklei av all kunstgjødselen i landbruket.

MØKKBILLE MØKKBILLENE (APHODIUS) har fått navnet sitt fordi de lever helt eller delvis av møkk. Mens noen av artene er kjente for å rulle sammen møkka i små kuler som de triller med seg, foretrekker andre rett og slett å leve i møkka. De er lett gjenkjennelige på sitt svarte eller rødlige skall, og sine kraftige bein som de kan bruke til å grave med.

Møkkbillene har ikke bare en artig livrett, de gjør også en viktig jobb. De sørger nemlig for å bryte ned møkka til gjødsel, og bidrar dermed til kretsløpet i naturen. Men omlegging i

landbruket og stadig mer bruk av kunstgjødsel har gjort at det har blitt færre av billene. Ifølge Norsk institutt for naturforskning er flere av møkkbilleartene allerede utdødd, og halvparten av de gjenlevende norske møkkbillene står på den norske rødlista. Det gjør møkkbillene til de mest truede organismene vi har i Norge. En av disse er glattordivelen, som er fornøyd når den får litt sauemøkk. Nå er den regnet som truet, og blir stadig sjeldnere observert. Da er det ikke rart tordivlene gir opp å finne seg en tordivelpartner, og heller frir til nærmeste flue, slik Alf Prøysen kunne dokumentere alt på 50-tallet.

11

sann het en ANNONSER

Pålitelige svar!

om farlige kjemikalier

Vet du at noen klær inneholder miljøfarlige stoffer som kan gi deg allergiske reaksjoner?

Ting du kanskje bruker til daglig, som skolesekk, vesker og mobil­ telefon, kan også inneholde helse­ og miljøfarlige stoffer.

miljøstatus.no

AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden.

Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

Fossilprisen Det er ikke alle priser det er like kult å vinne.

FOTO: Flickr / Creative Commons

ER DU LEI AV å ikke nå fram med din kritikk av storforurenserne? Er det ikke lenger noen overraskelse at du syns det er kjipt at ordføreren går inn for oljeboring, eller at gruveselskapet skal legge fjorden død? Hvorfor ikke gjøre det offisielt, og overrekke dem en forurensningspris? Den (u) heldige vinneren kan for eksempel kåres gjennom en avstemning dere arrangerer, eller av en jury dere nedsetter i lokallaget.

FOSSIL OF THE DAY Fossilprisen har blitt en tradisjon under FNs klimatoppmøter. I over ti år har klimaorganisasjonen Climate Action Network delt ut prisen ”Fossil of

the day”. Når det er forhandlingsmøter deles prisen hver dag ut til et land som har utmerket seg negativt i forhandlingene, for eksempel hvis de bremser utviklingen eller presser andre land til å bli mindre ambisiøse. Norge fikk blant annet prisen under forhandlingene i Mexico i fjor, sammen med en rekke andre oljenasjoner. Begrunnelsen var at vi fremmer fortsatt fossilbruk gjennom å kreve karbonfangst og lagring som et tiltak for grønn teknologi i utviklingsland.

KÅRE EN MILJØVERSTING Natur og Ungdom har tidligere kåret årets miljøversting. I fjor fikk statsminister Jens Stoltenberg

prisen, etter å ha stukket av med flest stemmer i en landsdekkende avstemning. Dessverre ser det ikke ut til at han tok hintet, for klimagassutslippene har ikke blitt merkbart mindre etter kåringen.

En miljøverstingkåring er ikke vanskelig, for ofte er det ganske åpenbart hvem som er den største trusselen mot miljøet der du bor, og hvorfor de er det. Når vinneren er kåret, kan man arrangere en prisoverrekkelse og invitere prisvinneren til å ta imot prisen. Husk også at media elsker å skrive om prisutdelinger, så de vil sikkert ikke gå glipp av denne!

13

14

REDD har vært et av hovedtemaene under klimaforhandlingene de siste årene, men kan vi egentlig være så sikre på at skog skal redde verden?

TEKST: Kirsti Wetterhus / FOTO: www.flic kr.com/photos/nealaus/

Hvert minutt forsvinner det skog som tilsvarer omtrent 36 fotballbaner. FNs klimapanel har regnet ut at nesten 20 prosent av klimagassene kommer av at vi hugger ned skog.

REDD-programmet er FNs forsøk på å gjøre det mulig for U-land å tjene penger på å la skogen stå og gjennom det redusere klimagassutslippene og sikre biomangfold. Samtidig får disse landene mer penger til å satse på fornybar energi i tillegg til at de også får klimakvoter for bevaring av klimagasser som kan selges videre til I-land.

Etter hvert har man funnet ut at man trenger å ta enda et steg, der man også ser på bærekraftig verning og vedlikehold av skoger og økosystemer samt å videreutvikle det økonomiske systemet. I Cancun i 2010 ble landene enige om å minske utslippene knyttet til avskoging og man la til flere punkter i avtalen, som nå fikk navnet REDD+. I REDD+ har man også lagt til jordbruk.

Urfolk mister rettigheter Selv om REDD høres forferdelig flott ut er det ikke helt uproblematisk. En rapport fra Forest Peoples Programme som tar for seg REDDprosjektet i Kamerun, viser at slike prosjekter ikke nødvendigvis er positive for lokal- og urbefolkning, og at de i visse tilfeller også er mer skadelige en positive. Lokalbefolkningen har sjelden fått være med i arbeidet rundt prosjektene og mange av stedene de besøkte ante ikke folk en gang at noe slikt eksisterte.

Mange organisasjoner som er for freding er sterkt involvert og benytter sjansen til å få penger til allerede eksisterende prosjekter.

Flere av disse er også med på å utarbeide det nasjonale rammeverket, noe som kan skape store interessekonflikter. Det er mye penger å hente i disse prosjektene, noe som gjør at mange er interessert i å starte opp raskt.

Emmanuel Freudenthal, Project Officer i Forest Peoples Programme forteller at i mange av prosjektene har man ikke klart å identifisere godt nok hvem som står bak nedhuggingen, slik at lokalbefolkning har blitt pålagt restriksjoner, noe som har gjort dem enda fattigere, mens de som egentlig står bak har kunnet fortsette som tidligere. Nesten alle de sub-nasjonale prosjektene er plan-

lagt rundt allerede eksisterende nasjonalparker og at REDD-midler kan gå til å utvide disse, slik at lokalbefolkning som bor i skogene blir tvangsflyttet. Mange fattige mennesker i Uland er avhengige av skogen, og for dem kan det få fatale konsekvenser om man ikke har en god nok avtale.

Bolivia og Tuvalu vil at en avtale skal inneholde referanser til FNs tekst om rettigheter for urfolk.

En sovepute Siden Norge er det landet som står for hovedfinansieringen av REDD er mange nå engstelige for at dette vil gå på bekostning av kutt på hjemmebane.

– Stoltenberg gjør det veldig vrient å være entusiastisk for de utrolig bra skogprosjektene man faktisk har. Det er et veldig viktig tiltak og det gir store kutt kjapt, miljøbevegelsen har kjempet for dette lenge, men det var ikke vår intensjon at dette skulle bli en sovepute, og det tror jeg mange nå har en følelse av at det har blitt, forteller Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom.

Det har hele tiden vært en plan om at dette er noe man gjør parallelt med å kutte her hjemme, men i høst har det vært sådd mye tvil rundt hvor store kutt det faktisk kommer til å bli.

– Det at det trengs tiltak her hjemme også blir avfeid med at de virkelig viktige tingene blir gjort gjennom REDD andre steder. Det er veldig lite konstruktivt, og gjør det vanskelig å få et engasjement rundt skogprosjekter. I tillegg er det en veldig effektiv måte å demobilisere folk her hjemme ved å totalt avlive det miljøengasjementet vi vet finnes blant mange nordmenn, sier Ola Skaalvik Elvevold Ødelegger mer enn vi redder Norge var tidlig et av landene som engasjerte seg mest i REDD-forhandlingene, men blir ofte kritisert fordi vi også er en såpass stor del av årsaken til problemene.

«Ved årsskiftet hadde Oljefondet aksjer for over 14 milliarder kroner i 13 selskaper som er involvert i regnskogsrasering. Investeringene i disse selskapene har økt dobbelt så

raskt som fondets øvrige investeringer. Norge, gjennom Oljefondet, tjener med andre ord store penger på regnskogsødeleggende næringer som tømmerhogst, oljeutvinning, gruvedrift og produksjon av palmeolje, papir og kjøtt i regnskogsområder.» skriver leder i Regnskogfondet, Lars Løvold, i en kronikk i Dagsavisen i november.

«Det var ikke vår intensjon at dette skulle bli en sovepute, og det tror jeg mange nå har en følelse av at det har blitt.»

Norge har lovet Indonesia inntil seks milliarder kroner for å redusere landets avskoging.

Samtidig finansierer Oljefondet nøyaktig den samme ulovlige avskogingen som den norske regjeringen prøver å bekjempe.

FAKTA: – Utslipp fra skogsektoren står for omkring en sjettedel av menneskeskapte utslipp.

– Omkring 350 millioner av verdens fattigste befolkning, hvorav 60 millioner urfolk, er helt avhengige av skogen for å få dekket sine daglige behov.

– UN-REDD Programmet støtter foreløpig REDD + beredskapsaktiviteter i 29 samarbeidsland i Afrika, deler av Asia og Latin-Amerika.

– REDD ble foreslått av Papua New Guinea sammen med 9 andre land i 2005, og er en av hjørnesteinene i avtalen fra Cop15 i København.

– REDD finansieres i hovedsak av Norge, med bidrag fra Danmark, Spania og Japan.

15

Marie (19): 1. Ja, egentlig.

2. Det blir litt vanskelig å si, for jeg er ikke så inne i det. Men det jeg tror kommer til å skje er at EU kommer til å slite en del før de får balansen på plass, og at det kommer til å skape misnøye i veldig mange land, at det vil bli mange protester og streiker, sånn som vi har sett i Hellas.

TEKST: / FOTO: Regine Folkman Rossnes

1 Er du bekymret for hva som skjer i Europa?

2 Hvordan tror du krisen vil utvikle seg?

Øyvind (19): 1. Nei, jeg tror ikke det har noe å si for oss i Norge.

2. Jeg tror personlig at den ikke vil bedre seg med det første.

Hele Euroen er på vei ned med tanke på at Hellas og flere andre land sliter med økonomien og at de fortsatt trenger tilskudd av penger.

Anette (18): 1. Ja, litt egentlig.

2. Det vet jeg ikke. Jeg tør på en måte ikke tenke på det, etter som at jeg er redd for å bli veldig overasket positivt eller negativt.

Eskil (19): 1. Ja, for Euroens situasjon påvirker oss alle, og når den deles av så mange nasjoner blir den så skrøpelig, noe som også avspeiles i den nåværende situasjonen.

Stian (21): 1. Usikker.

16

2. Forhåpentligvis vil det ordne seg gjennom EU og eventuelt støtte utenfra (Kina, USA, osv.).

Ellers er jeg redd for at det blir et problem for oss alle.

2. Usikker, vi får ta det som det kommer.

TEMA:

EUROPA

Kva ein europear er, er ikkje noko hokuspokus å svare på. For europa består av mange, mange land. Putsj har laga ein guide, så du skal vite kven du møter når du reiser rundt i Europa. God lesing!

TEKST: Ane Haugom / ILLUSTRASJON: Kirsti Wetterhus

SVENSKEN:

ITALIENAREN:

Kjenneteikn: Ser du ein mann som prøver å drukne ein fisk, eller drassar på ei bildør i ørkenen, kan du vere 100 % sikker på at det er ein svenske.

Kor finn du han: Overraskande nok finn du han ofte i Norge, der han står bak kassa i ein butikk eller kafé.

Kva et han: Sild og köttbullar.

Dette må du vite om svensken: Ikkje la deg lure av Svensken, han er ikkje så søt og uskuldig som du trur! Han har hundrevis av «Norskevitsar» som får deg til å virke dum som eit brød. Her er ein av dei: «Hur sänker man en norsk ubåt? -Man simmar ner och knackar på!»

Kjenneteikn: Italieneren helsar varmt på alle han møter, om han kjenner dei eller ei. Han er og svært glad i kvinner. Og mange kvinner er svært glade i italienaren.

Kor finn du han: Du finn han aldri der du trur, for han kjem aldri på tida.

Kva et han: All mat som byrjar på P. Dette må du vite om Italienaren: Han er veldig god på å lage fine sko, men blir litt snurt om du trur det er fordi landet han bur i er forma som ein støvel.

FRANSKMANNEN:

TEMA: EUROPA

Kjenneteikn: Franskmannen går alltid rundt med alpelua på snei og ein baguett under armen.

Kor finn du han: På ein fortauskafé i ei travel gate, kor han sit og filosoferer for seg sjølv.

Kva et han: Franskmannen er litt som eit åtseldyr, som et det vi andre ikkje vil ha. Sniglar, froskar og gamal ost, for eksempel. Likevel har fransk mat rykte på seg for å være svært så fin.

Dette må du vite om Franskmannen: Det er ingen vits i å prøve å få ein franskmann til å snakke engelsk. Kjem han frå Frankrike, så pratar han fransk. Sånn er det med den saken.

18

DANSKEN: Kjenneteikn: Snakkar uforståelig og har eit merkeleg pengesystem. Men det gjer ikkje noko, for til gjengjeld er han alltid blid.

Kor finn du han: Nærmaste pølsesjappe.

Kva et han: Det går stort sett i øl og raude pølser.

Dette må du vite om dansken: Han er garantert på verdstoppen når det kjem til stadnamn. I kva andre land finn du stader som heiter «Øllebølle», «Blære» og «Tarm»?

GREKAREN: Kjenneteikn: Har ofte ein litt lite berekraftig livsstil. Det kan ha noko å gjere med at han lev i Syden heile tida.

Kor finn du han: No for tida er mange ute i gata på jakt etter jobb.

Kva et han: Grekaren er kjend for sitt noko spesielle kosthald - han lev på tzatsiki, fetaost, og oliven. Og han elskar å putte kanel i maten. Uansett kva han skal ete.

Dette må du vite om Grekaren: Han har funne opp filosofi og demokrati og potpurri og alt anna som sluttar på -i.

ENGELSKMANNEN: Kjenneteikn: Går alltid rundt ikledd fotballskjerf og fotballtrøye.

Kor finn du han: På fotballkamp. Eller på puben. Det er ofte eit litt flytande skilje.

Kva et han: Engelskmannen er og ein som nyttar alle ressursar han kan til mat. Han et blodpudding og nyrer og masse kjøtt. Avispapiret sparer han på, så han kan pakke inn «Fish and chips»-middagen i det.

Dette må du vite om engelskmannen: Han er fullstendig gal etter fotball. Faktisk meiner han at fotball blei oppfunne i England. Dette er han sjølvsagt kjempekry av!

SPANJOLEN:

Kjenneteikn: Nordmannen er fødd med ski på beina og topplue på hovudet.

Kor finn du han: På hytta som ligg på fjellet eller inst i ein fjord.

Kva et han: På jobben har han med ei matpakke beståande av grovbrød med brunost, og på fjelltur knaskar han på kvikklunsj eller grillpølser.

Dette må du vite om Nordmannen: Han synes sjølv at han er veldig sunn og fornuftig (fordi han trur han har funne opp lavkarbo-dietten).

Kjenneteikn: Ser du ein kar som står og viftar med eit raudt tørklede, så er sjansen stor for at han er spanjol. Og at det er ein okse i nærleiken.

Kor finn du han: På tyrefektingkamp, fotballkamp eller ein annan form for kamp.

Kva et han: Mykje rart. Kald tomatsuppe for eksempel. Og fingermat (tapas). Og pannemat (paella).

Dette må du vite om spanjolen: Han taklar ikkje snø. Kjem det 3 cm blir alle fotballkampar blir avlyst, og politiet står hjelpeslause ute i gatene for å prøve å dirigere trafikken…

TEMA: EUROPA

NORDMANNEN:

19

Hei…

…Espen Berg-Larsen, Reise- og organisasjonssekretær i Europeisk Ungdom. Hvorfor er EU en så innmari god ide?

– Det er mange grunner til det. En av de viktigste årsakene er at miljøpolitikken til EU virkelig slår oss ned i støvlene. EU er en viktig drivfaktor når miljøet skal reddes. Det er ikke et eneste land i verden som er gode på miljøpolitikk, men landene i EU er de eneste som jobber for å opprettholde Kyoto-protokollen, og har kuttet i C02 samlet sett.

Norge alene ønsker ikke å gå så veldig langt.

Hele trikset med EU er at det man blir enige om er juridisk bindene, slik at medlemslandene er bundet til avtalen. I FN har man prøvd gang på gang, men der finnes det ikke noe ris bak speilet, og det gjør det mye vanskeligere. Når det kommer til miljøsatsning så er det lett å være flink i Norge, men vi viker fort unna når vi møter problemer. Som EU-land må du forplikte deg.

Et annet viktig aspekt er solidaritet. Man står sammen i Europa, og i dag er Norge nesten det eneste landet som ikke er med på å ta noe ansvar. Om noe skaper vi heller mer ustabilitet og usikkerhet ved å spekulere med statsobligasjoner gjennom oljefondet.

TEMA: EUROPA

Det tredje er det demokratiske. EU har et sett regler som gjelder for det indre markedet, om vi vil være med å handle med dem så må vi forholde oss til disse reglene. Demokratisk sett er det bedre å være med å bestemme hvilke regler som skal gjelde.

20

I forhold til situasjonen i dag er det helt klart at det vil hende noe med EU-samarbeidet. Hva er for tidlig å si. Det er nok få som tror at EU vil forsvinne, for det finnes et behov for samarbeid og felles politikk i Europa. Dette samarbeidet har ført til en enorm velferdsøkning i mange land.

Også i Hellas. I EU er det vanskelig med den type raske løsninger vi har sett i tidligere finanskriser, så det man har begynt på nå er å heller rette opp i de strukturelle feilene som finnes. Det kan og komme til å være smertefullt for mange, men er nødvendig.

Flere land, deriblant Hellas, har ikke tatt tak i problemene sine, og det finnes utrolig mye rot, derfor er det viktig å ta de vanskelige stegene med å rydde opp, istedenfor kortvarige løsninger for å prøve å unngå slike kriser i fremtiden. Slik vi ser det er ikke EU årsaken, men løsningen.

Krisen hadde man fått uansett.

Hva er egentlig EU, og hvorfor er Natur og Ungdom mot medlemskap?

TEKST: Øyvind Aukrust / FOTO: Natur og Ungdom

Startet som økonomisk samarbeid Den Europeiske Union (EU) ble opprinnelig dannet etter andre verdenskrig som et økonomisk samarbeid mellom seks europeiske land. I dag består EU av 27 europeiske land, og med eget Europaparlament og ”regjering” (Europakommisjonen) har de også blitt en politisk union som har felles politikk blant annet for områdene handel, fiskeri og jordbruk. Men det økonomiske prinsippet, om fri flyt av varer og tjenester over landegrenser, står fortsatt sentralt.

Norsk motstand Etter at Island også har søkt om EU-medlemskap er det snart bare Norge og Sveits som står igjen utenfor unionen. Til nå har det vært to folkeavstemninger om EU i Norge, som begge endte med nei-flertall. En fersk måling Nrk har fått utført viser at EU-motstanden blant nordmenn er rekordstor, bare 14 prosent av de spurte mente det var en god ide å bli med i EU nå. Mye tyder på at situasjonen i Europa nå spiller inn, men nei-siden har stort sett hatt flest tilhengere siden første folkeavstemning.

Miljøbevisst NEI Natur og Ungdom er i likhet med flere miljøorganisasjoner tydelige motstandere av norsk EU-medlemskap. Mye av grunnen til det er at EUs frihandelspolitikk oppfattes som negativ for miljøet, og tanken om at Norge har muligheten til å være mer ambisiøse utenfor EU. Et illustrerende eksempel på hvorfor Natur og Ungdom er skeptiske til frihandel, er jordbrukspolitikken. Hvis Norge hadde meldt seg inn i EU, hadde vi også blitt med i EUs felles jordbrukspolitikk.

Hei…

…Jonas Wenberg, generalsekretær i Ungdom mot EU, hvorfor er EU en dårlig ide?

– Vi mener at EU som politisk demokrati ikke fungerer sånn som det burde. Man flytter makt fra nasjonale storting til EU parlament og Brussel. Når vi ser på EU i dag så er det stort sett tysklands interesser som styrer alt, og det er mye frustrasjon blant folk nå, for man har liten kontroll over sitt eget land. Hvordan land skal komme seg ut av krisen nå burde være på nasjonale og ikke på Tysklands premisser.

EU fører en aggressiv politikk for å redde banker og storkapitalen, mens folk går arbeidsløse og bare blir fattigere og fattigere. Man kutter i skolebudsjettene, men gjør ingen kutt i for eksempel militæret. Det blir spyttet inn masse penger i krisepakker til banker og liknende. Man baserer seg på at de rikes spekulasjon skal redde økonomien, men det fører stort sett bare til at de som allerede er rike blir enda rikere.

Mer å si utenfor Siden EU er en stor union som består av svært ulike land, har de ofte vanskelig for å bli enige. Lisboatraktaten, som også ofte kalles EU-grunnloven, slår fast at EU skal tale med én stemme utad, og at alle land forplikter seg til ikke å komme med utspill som er i strid med EUs interesser.

I internasjonale forhandlinger, spesielt om klima og biologisk mangfold, har Norge ofte tatt andre og mer radikale posisjoner enn EU. For eksempel var Norge tidlig ute med å fremme forslag til hvordan man kan skaffe penger til å finansiere klimatiltak i uland, mens EU ikke har klart å bli enige internt. Det er ikke sikkert Norge kunne spilt den rollen vi gjør i flere internasjonale forhandlinger dersom vi måtte uttale oss sammen med resten av EU.

5 fakta om EU: – Ble opprinnelig dannet som et økonomisk samarbeid, EEC, i 1958.

– Unionen fikk sin nåværende form i 1993, gjennom Maastricht-traktaten.

– Norge har hatt folkeavstemning om EU-medlemskap i 1972 og 1994.

– Selv om Norge er utenfor EU er vi forpliktet til å innføre en del av EUs lover gjennom EØS-avtalen.

– Nå er det rekordstort flertall i Norge mot norsk EU-medlemskap

EU er for så vidt flinke på regler om klimakutt, men de vil binde seg på 20% til 2020, noe som er alt for lite. Det gjør det vanskelig i internasjonale forhandlinger. Danmark og Sverige, som begge har høyere ambisjoner, kan ikke flagge det internasjonalt, fordi de er en del av EU. Vi håper Norge kan gå foran som et godt eksempel internasjonalt nettopp fordi vi står utenfor.

Når man ser på tilstanden i Europa i dag, ser man hvorfor EU er en dårlig ide. Når til og med Høyre og Arbeiderpartiet gir opp, da er det ikke mange igjen som er for EU.

TEMA: EUROPA

Dermed måtte vi ha åpnet grensene helt for import av mat fra EU-land, på bekostning av norsk mat.

Da hadde det også blitt vanskeligere å subsidiere norsk jordbruk. Og det småskala, miljøvennlige jordbruket vi har mange steder i Norge ville ikke kunnet konkurrere med det industrialiserte jordbruket mange EU-land har.

I tillegg har man denne ideen om at alt skal produseres der det er billigst, og det betyr et enormt transportbehov. Skal man lage et par sko lager man sålen i Polen, lissene i Italia, selve skoen i Tyskland også kjører man alt til England der de syr det sammen før man kjører det ut til kundene.

For at de Øst-Europeiske landene skal kunne være med på dette må det bygges opp infrastruktur. Bare 4 % til jernbane, resten til motorvei. Man vil heller at folk skal kjøre bil enn tog. EU har også konkurranseregler, noe som betyr at alt skal være likt over alt. Et eksempel er det industrialiserte landbruket. Det funker fint mange steder, men reglene er tilpasset Tyskland og Polen. I Spania derimot øker nå ørkenspredningen fordi jorda ikke tåler den type aggressivt landbruk. Hadde Norge vært med i EU hadde det nesten vært umulig å sette i gang tiltak som var tilpasset bare Norge.

21

ØNSKER DU Å GJØRE EN EKSTRA INNSATS FOR MILJØET? Som miljøpusher er du med på å spre Natur og Ungdoms miljøbudskap. Du får et nytt oppdrag i posten annenhver måned, med materiell som du sprer videre på din skole, den lokale ungdomsklubben, kaféer, bibliotek osv. Det er en enkel, lite tidkrevende men også veldig viktig måte å bidra i miljøkampen på.

Ø bli nsker m Sen iljøp du å u d info en m sher? sek a @n il til u.n o

22

TEKST: Åshild Lappegård Lahn

I mange rangeringer av EU-land på ulike miljøområder pleier de skandinaviske landene å komme bra ut på grunn av høy vannkraftproduksjon, mens tidligere sovjet-stater i ØstEuropa ofte kommer dårlig ut fordi de har mye gammel og forurensende industri. Men utover det er det andre land som peker seg ut som spesielt framtidsretta, eller spesielt bakstreverske.

Tyskland med vind i miljøseilene Tyskland er blant de mest framtidsretta EUlandene, og gjør det bra i de fleste miljø-rangeringer. Selv om de dekker over halvparten av energiforbruket sitt med fossile brensler, har de en fornybarplan, og de har lenge vært mer ambisiøse enn Norge på det området. De har mål om en fornybarandel på 35 prosent i 2020 og 80 prosent i 2050, og satser aktivt for å komme dit.

Med en installert vindkraftkapasitet som skal ha økt med over 2000 prosent siden 1990 har Tyskland blitt en av verdens ledende vindkraftprodusenter. I tillegg satser de stort på blant annet solenergi og bioenergi. Til sammenligning er Norge blant de dårligste i Europa på å produsere ny fornybar energi, hvis vi ser bort fra vannkraften, ifølge en rangering gjort av det Internasjonale energibyrået.

Ikke nok med at de setter fart i fornybarproduksjonen, de gjør også en innsats for å kvitte seg med den ikke-miljøvennlige energien. Etter atomkraftulykken i Japan lovte Tysklands forbundskansler Angela Merkel at de skal fase ut all atomkraft innen 2022.

Europas miljøsinke På den andre enden av skalaen finner vi Kypros.

Det er et av de få EU-landene som ikke har satt seg noe Kyoto-mål, og det merkes på utslippsvek-

sten. Siden 1990 har landets utslipp økt med over 90 prosent, hovedsakelig på grunn av transportvekst. Til tross for at de har gode vindforhold, produserer de nesten ikke noe fornybar energi.

Bare 4 prosent av energien de bruker er fornybar, men om de har forpliktet seg til en tredobling av dette innen 2020.

Kypros er ikke så flinke med søppel heller. De produserer langt mer og resirkulerer langt mindre søppel enn den gjennomsnittlige EU-borger.

De dårlige resultatene på mange av Kypros' miljøområder gjorde at de var blant de lavest

Miljøtall for noen europeiske land: Tyskland Norge Storbritannia Polen Danmark Spania Kypros

rangerte EU-landene på den omfattende Environmental Performance Index, en rangering av verdens land etter miljøinnsats som universitetet Yale utfører.

Norge på stedet hvil Selv om miljøbevegelsen alltid kan peke på hva Norge kan gjøre bedre, gjør vi det bra i internasjonal og europeisk sammenheng. I indeksen som rangerte Kypros som nummer 96, kom Norge på 5. plass, rett bak Sverige.

Samtidig ligger Norge dårlig an med å øke produksjonen av fornybar energi, og klimagassutslippene fortsetter å øke, til tross for ambisiøse kutteplaner. Hvis ikke Norge får orden på disse områdene varer det ikke lenge før andre europeiske land med mer ambisiøse planer går forbi oss i miljøresultater.

Fornybarandel av energiforbruket:

9% 62% 2% 8% 19% 11% 4%

Utvikling i klimagassutslipp fra 19902009:

-26% +6% -27% -16% -10% +30% +90%

TEMA: EUROPA

Norge liker å sammenligne seg med EU på mange områder, for da er vi ofte bedre enn dem. Men hvem er verstinger og bestinger blant EU-landene?

23

TEMA: EUROPA

SNUDDE: Miljöpartiet snudde i EU-saken.

Her tidligere talsperson Maria Wetterstrand (t.v.) med partiets EU-parlamentarikere Carl Schlyter og Isabella Lövin.

24

Fra å ha vært sterke motstandere til svensk EU-medlemskap snudde det svenske Miljöpartiet de Gröna og bestemte seg heller for å gjøre det beste ut av situasjonen – nemlig å reformere EUs miljøpolitikk.

TEKST: Charlotte Garmann-Johnsen / FOTO: Miljøpartiet

Miljøbevegelsen i Sverige betraktet det nye EU som en fiende, som ikke bare ville stoppe opp den positive utviklingen Sverige hadde sett på miljøfronten, men også føre den bakover i tid.

En annen bekymring i Sverige var at et EUmedlemskap ville gjøre det vanskelig å føre en streng politikk mot utslipp av miljøgifter. Tidligere tillot EU fortsatt skadelige miljøgifter som Sverige allerede hadde hatt forbud mot i mange år. Et EU-medlemskap ville bety at Sverige måtte søke om spesialtillatelse fra EU-kommisjonen for å kunne innføre strengere lover på utslipp av miljøgifter, avgjørelser man tidligere hadde kunnet ta nasjonalt.

«Det er på tide å droppe kravet om at Sverige skal melde seg ut av EU. EU har ikke blitt bedre enn før, men å bygge opp en helt ny organisasjon kommer til å ta lang tid og den tiden har vi ikke.»

I 1994 ble Sverige medlem av EU etter at en folkeavstemning ga 52,3 prosents flertall.

Miljöpartiet fikk inn flere representanter til EUparlamentet ved valget i 1995, enda de beholdt sitt krav om at Sverige skulle ut av EU. Uenighet i ledelsen Diskusjonen om regjeringsdeltakelse med Sosialdemokratene og Vänsterpartiet førte til at EU-debatten i partiet blusset opp på nytt. Våren 2008 ble det klart at de skulle holde en medlemsavstemning om de skulle trekke kravet sitt om utmelding av EU. Talsperson Maria Wetterstrand var tydelig på sin posisjon: – Det er på tide å droppe kravet om at Sverige skal melde seg ut av EU. EU har ikke blitt bedre enn før, men å bygge opp en helt ny organisasjon kommer til å ta lang tid, og den tiden har vi ikke.

Mange av EU-landene hadde aldri gått med på noen større utslippsbegrensninger om ikke EU hadde presset på, uttalte hun til Svenska Dagbladet kort tid før avstemningen.

Men innad i partiet var det fortsatt stor debatt, og langt fra alle delte Wetterstrands syn. Carl

Schlyter, en av partiets EU-parlamentarikere, var blant dem som var mot å fjerne kravet.

– Miljøpolitikken har mislyktes, EU er udemokratisk og unionen har blitt militarisert. Det holder for at vi skal beholde kravet om utmelding, uttalte han da.

Fra nei-parti til ja-parti Resultatet av medlemsavstemningen ble jevnt, med et flertall på 55,5 prosent for å droppe kravet, og 44,6 prosent mot. Mye kan tyde på at timingen var viktig, med både diskusjon om regjeringsdeltakelse og «klimabølgen» som påvirkende faktorer.

– Vi ville blidgjøre regjeringen, og de likte ikke kravet vårt. Dessuten var det en veldig tro på at EU skulle klare klimautfordringene, forteller Carl Schlyter.

De to talspersonene til Miljöpartiet hadde ulike reaksjoner på avstemningen. Ulf Holm var opptatt av at den nye posisjonen ikke skulle stå i veien for fortsatt kritikk av det som var problematisk med EU. – Mange i partiet føler seg sviktet fordi kravet nå faller bort. Likevel håper jeg nå at EU-kritikken vil trappes opp, ettersom noen ytterligere forandring i partiets EU-politikk ikke vil finne sted, uttalte han etter avstemningen Maria Wetterstad, på sin side, mente det ville bli enklere å drive EU-kritikk etter avstemningen.

– For min egen del blir det nå enklere. Når jeg har forsøkt å kritisere ulike miljøpolitiske saker i EU har jeg hver gang fått høre ”hvorfor skal vi høre på dere, dere vil jo ikke engang være medlemmer.”.

Kjemikalie-seier Etter avstemningen i Miljöpartiet kunne de fokusere på å bedre EUs miljøpolitikk.

Carl Schlyter trekker fram Sveriges arbeid for å gjøre lovgivningen rundt bruken av farlige kjemikalier strengere. EUs lovgivning på dette området var mindre streng enn Sveriges egen lovgivning. Miljøpartiet bidro til utviklingen av merkeordningen REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemical substances), etter den samme modellen som de bruker i Sverige på området.

– Jeg var selv med på å utvikle REACH og føler et stort ansvar for forbud og undersøkelse av kjemikalier, forteller EU-parlamentariker Carl Schlyter.

Han forteller videre at bak enhver seier må det jobbes hardt.

– Vi prøver å bekjempe lobbyismen, og være tidlig med i prosessene. Men det er dessverre vanskelig å forandre de grunnleggende holdningene i EU. Fortsatt miljøkamp Miljöpartiet har planer om å fortsette arbeidet med å gjøre EU mer miljøvennlig, både på konkrete områder og i mer overordnede spørsmål.

– Akkurat nå jobbes det mye med fiskerispørsmålene, det er der vår nye EU-parlamentariker Isabella Lövin legger ned all sin arbeidstid i EU-parlamentet, forteller Carl Schlyters politiske rådgiver Hampus Rubaszkin.

Men Carl Schlyter mener det også må mer grunnleggende endringer til framover.

– Jeg tror det viktigste er å slutte å satse på vekst i økonomien som en løsning. Vi må bruke mindre ting dersom ressursene også skal kunne holde til de fattige landene, sier Schlyter.

Vil la folket bestemme Miljøpartiet de Grønne mener norsk EUmedlemskap må være opp til folket, men Hanna Marcussen syns det hadde vært fint å kunne bruke EUs straffemuligheter i Norge også iblant.

– VI TAR IKKE stilling til norsk EU-medlemskap, men mener at det må avgjøres gjennom en folkeavstemning. Med nei-flertallet i befolkningen nå betyr det at det ikke blir noe av, forteller Hanna Marcussen, som er nasjonal talskvinne for Miljøpartiet de Grønne (MDG).

KAN LÆRE AV EU Hun forteller at det både er EU-tilhengere og -motstandere i partiet, selv om majoriteten nok er mot norsk medlemskap, i likhet med resten av den norske befolkningen. MDG er i en litt annen situasjon enn sitt svenske søsterparti, som fant ut at kravet om å trekke Sverige ut av EU var lite realistisk, mener Hanna Marcussen. Samtidig mener hun at Norge ikke nødvendigvis har utmerket seg i miljøpolitikken, selv om vi har stått utenfor EU: – Norges fiskeripolitikk er langt mer bærekraftig enn EU sin, uten at det betyr at den er perfekt.

Men på andre områder ligger vi langt bak, for eksempel når det gjelder fornybar energi, sier hun.

Hun mener også en positiv ting med EU er sanksjonsmulighetene når enkeltland ikke følger opp ulike vedtak, og hadde ikke hatt noe imot en slik mulighet i Norge.

– Det ville absolutt vært bra med sanksjonsmuligheter i Norge også iblant, for eksempel når det blir snakk om å droppe norske utslippskutt, sier Hanna Marcussen.

EUROPEISKE GRØNNE Det er ikke bare i Norge og Sverige det er grønne partier. De Europeiske Grønne er en sammenslutning for grønne partier i Europa, med medlemmer fra de fleste europeiske landene. Nylig holdt de en kongress i Paris, som også var avspark for presidentvalgkampen til norskfødte Eva Joly, presidentkandidaten til De Grønne i Frankrike for valget i 2012. Hanna Marcussen, som deltok på kongressen, syns Eva Joly var inspirende.

– Det var veldig inspirerende å være med på.

Som presidentkandidat får hun satt fokus på mange viktige spørsmål, sier Hanna Marcussen.

TEMA: EUROPA

Våren 2007 diskuterte Sosialdemokratene, Vänsterpartiet og Miljöpartiet i Sverige en mulig samarbeidsregjering, og hvordan denne skulle stille seg til EU-spørsmålet. Sosialdemokratene kritiserte Miljöpartiets holdning til EU for å være bare «plakatpolitikk». Men Miljöpartiets talsperson, Maria Wetterstrand, mente at dette ikke ville bli noe problem i en samarbeidsregjering.

- Betyr ikke «plakatpolitikk» at dette er et krav man stiller? Vi i Miljöpartiet har ikke nevnt EUutmelding på spesielt mange plakater. Vi kan ikke gjøre hvert eneste politiske krav til et ultimatum, sa Wetterstrand da.

Den store EU-debatten i Sverige var tidlig på 90-tallet, akkurat som i Norge. På den tiden ble EUs posisjon som en sterkt fremadstormende ny maktutøver i Europa styrket. I 1992 kom Maastrichts-traktaten, som fungerte som en overnasjonal grunnlov for medlemslandene.

25

Mange trodde finanskrisa i 2008 var over, men nå ser vi konturene av en enda større krise. Det ene landet etter det andre får trøbbel, og det merkes også på miljøsatsningen.

TEMA: EUROPA

TEKST: Åshild Lappegård Lahn

26

Protesterer mot konsekvensene I august var arbeidsledigheten i EU samla sett på nærmere ti prosent, og for ungdom og unge arbeidstakere var den dobbelt så høy. Utover høsten har enda flere mistet jobb og bolig, eller måttet tåle kutt i lønna.

Greske Konstantinos Sideris er en av dem som har blitt påvirka av Europas økonomiproblemer. Han flytta til USA for å studere på grunn av manglende jobbutsikter i Hellas, og sier til studentavisa Daily Bruin at ungdom spesielt er bekymra: – Jeg snakker med vennene mine, og de blir deprimerte av framtidsutsiktene sine. De tror ikke de har noen, sier han.

Marco Cadena er en annen som har merket konsekvensene av krisa. Han har jobbet med å skape nettverk for miljøaktivister i London, men er også sterkt engasjert i den økonomiske situasjonen i Europa. Marco forteller at mange protesterer fordi løsningene til EU og de europeiske statene ikke hjelper folk flest.

– Jeg tror mange oppfatter at innstramningene fører til kutt i grunnleggende tjenester, og at det spesielt er unge som rammes. Myndighetene gir kriselån til banker, men når det dreier seg om for eksempel tilgang til utdanning, så er det plutselig ikke penger, sier han.

Demonstrasjonene som startet i Sør-Europa, i land som Spania og Hellas, har spredd seg videre, også utenfor Europa. På den felles aksjonsdagen 15. oktober var det demonstrasjoner i nesten 1000 byer i over 80 land. Inspirert av «Occupy Wall Street»-bevegelsen i USA har

også mange demonstranter slått opp teltleire i flere europeiske byer, for å demonstrere mot myndighetenes svar på den økonomiske krisa.

Marco Cadena har vært på besøk i teltleiren til demonstrantene i London, som er satt opp

«Folk gikk rundt, drakk te og snakket sammen. Det var en vielse inne i kirka, og da den var ferdig kom det en politimann bort til demonstrantene og sa «nå kan dere bråke hvis dere vil».» utenfor kirka St James's Church.

– Jeg var der med en venn og hennes to nieser på 4 og 6 år. De spurte oss selvsagt hva alle menneskene gjorde der, og vi fant ut at det egentlig var et veldig enkelt svar: det er fordi noen mennesker er grådige, og det skaper problemer for andre. Disse menneskene har kommet hit for å fortelle det til alle.

Mens flere av demonstrasjonene rundt om i Europa har vært preget av uroligheter og sammenstøt mellom demonstranter og politi, kan Marco fortelle om et langt fredeligere møte med okkupantene i høstsola utenfor Londonkirka.

– Folk gikk rundt, drakk te og snakket sammen. Det var en vielse inne i kirka, og da den var ferdig kom det en politimann bort til demonstrantene og sa «nå kan dere bråke hvis dere vil», sier Marco, som opplevde stemningen mellom demonstranter og politi som god.

Han tror god mobilisering og organisering har sørget for at demonstrasjonene har fått stor medieoppmerksomhet, men er usikker på hvor mye innflytelse de har.

– Jeg er usikker på om de har noen direkte påvirkning, men det fins folk som tror på andre alternativer blant politikerne også, så jeg håper på mer langsiktige endringer, sier han.

Dominoeffekten Det kan være vanskelig å skjønne hva som har skapt dagens problemer i de europeiske landene, som kom for alvor da mange trodde vi var ferdige med 2008-krisa. Økonomiprofessor Karl Ove Moene forklarer at de to krisene henger sammen: i 2008 var det finansinstitusjoner og banker som ble rammet.

Mange stater måtte redde bankene fra underskudd og konkurs under finanskrisa i 2008, og det har igjen ført til at statene har fått underskudd og økt gjeld.

– I 2008 trodde mange at alt ville være over i 2009. Men finanskrisa har utviklet seg til en statsfinansiell krise, og da kan det ta mye lenger tid enn vi har trodd, sier Karl Ove Moene.

Problemet til flere av de europeiske landene som er rammet er at de ikke har noen reserver å bruke til å betale gjelda si, siden de ble brukt opp under finanskrisa i 2008. Hellas, sammen med Portugal og Irland, er blant de landene som har slitt med å komme seg etter krisa.

Hellas er kanskje det landet som har skapt mest problemer. Mange mener at landet har lånt uansvarlig mye penger, og at de har ført regnskapet sitt på en kreativ måte for å møte EUs krav om at statsgjelda ikke tilsvarer mer enn 60 prosent av bruttonasjonalproduktet, som er verdien av all produksjon i landet.

I 2009 innrømte Hellas at statsgjelda deres faktisk var større enn hele bruttonasjonalproduktet. Både EU og det Internasjonale pengefondet har måttet gi kriselån til Hellas flere ganger, for at landet ikke skulle gå helt konkurs. I tillegg har EU måttet slette en del av statsgjelda til Hellas, siden landet ikke har sjans til å betale tilbake alt.

Grunnen til at resten av EU ikke bare kan la Hellas eller andre problem-land fortsette å skakkjøres er at alle landenes økonomi henger tett sammen. Det gjør at problemer raskt kan spre seg fra et av landene til de andre. Det gjelder spesielt i eurosonen, det vil si EU-landene som har euroen som valuta.

For eksempel skylder Hellas mye statsgjeld forts.

DEMONSTRERER: Arbeidsledige i Hellas

TEMA: EUROPA

Trygge Norge Statssekretær i finansdepartementet, Kjetil Lund, sitter inne på kontoret sitt i den gamle bygningen til departementet, på trygg avstand fra uroen og problemene som preger store deler av Europa.

– Som både statsministeren og finansministeren har sagt: hvis den uheldige økonomiske utviklingen fortsetter, så vil det kunne påvirke Norge, sier han.

Norge har hittil vært lite påvirket av uroen, sammenlignet med mange andre land. En grunn til det er at vi har oljepenger som kan brukes til å stabilisere økonomien i dårligere tider. Men oljefondet er ikke den eneste grunnen til at Norge har klart seg bra, forteller Karl Ove Moene, som er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

– Ikke bare i Norge, men i hele Skandinavia har vi lang tradisjon med å holde mer tilbake i økonomien i oppgangstider, så vi har mer penger å bruke i nedgangstider, sier han.

Norge står også utenfor EU, derfor har vi mindre press på oss for å bidra til redningspakkene de betaler til de kriserammede landene.

Den rødgrønne regjeringen har kunnet lage et ganske normalt statsbudsjett for neste år, mens andre europeiske land må gjennomføre store kutt i sine budsjetter.

– I statsbudsjettet for neste år anslår vi at den økonomiske veksten i Norge vil være som normalt, mens den i resten av Europa vil være lav, sier Kjetil Lund. - Den samme forskjellen ser vi på arbeidsledighet. Den er høy i Europa, men ganske normal i Norge.

Han ser likevel ikke bort fra at Norge kan merke mer til krisa dersom det blir enda verre ute i Europa.

– Vi må vi følge med hele tida. Det kan være at krisa vil ramme oss i større grad framover, sier Kjetil Lund.

27

til Frankrike, Tyskland og Italia, og når disse landene må slette deler av den gjelda påvirker det deres økonomi igjen. Dermed frykter mange europeiske land en dominoeffekt, der det ene etter det andre landet trekkes inn i økonomikaoset, og EU jobber hardt for å hindre dette.

I 2010 etablerte EU et midlertidig krisefond, European Financial Stability Facility, som et verktøy for å hjelpe de mest kriserammede landene. Hittil har fondet gitt penger til Hellas, Portugal og Irland, men Karl Ove Moene sier at det vil være vanskeligere å hjelpe land med større økonomier, som Spania og Italia.

Noen av de store økonomiene har også større problemer med å tilpasse seg til krisas utfordringer, viser en studie som rangerer eurolandende på det området. Her rangeres land som Italia og Frankrike langt under Hellas, og sender et tydelig signal om at også de større økonomiene er sårbare for krisa framover.

«Beslutningstagere spør seg i økende grad om vi har råd til miljøtiltak nå. Det mener jeg er en farlig diskusjon å gå inn i.»

Miljø i krisetider Da Norge ble rammet av finanskrisa i 2008 gikk norske klimagassutslipp ned to år på rad, og utslippene til EU gikk ned med 7 prosent fra 2008 til 2009. Sånn sett kan det nesten virke som det er positivt for miljøet med finanskrise. Økonomiprofessor Karl Ove Moene forklarer hvorfor utslippene går ned i krisetid.

– Så å si alle utslipp er tett knytta til samlet produksjon. Så når produksjonen går ned, så går også utslippene ned.

Men han understreker at dette ikke er noen varig eller god klimaløsning, siden det også fører til at tusenvis står uten jobb og bolig.

Krisetider kan også påvirke negativt, for eksempel ved at bedrifter eller stater utsetter gode OCCUPY LSX: demonstrantleir utenfor St James's Church i London.

miljøinvesteringer.

En annen effekt som kan virke negativt er at kvoteprisen går ned - når fabrikken stenges er det ingen som trenger utslippskvotene. Og når kvoteprisene er lave blir det mindre attraktivt å investere i fornybar energi, siden det blir billigere å forurense. Disse effektene kommer i tillegg til at stadig flere europeiske land kutter i sine budsjetter. Disse innstramningene rammer også miljøtiltak.

Magda Stoczkiewicz leder Friends of the Earth Europe (FoEE), som er en paraplyorganisasjon for miljøorganisasjoner i Europa.

Hun kan fortelle at krisa har stor innvirkning på den politiske situasjonen.

– Beslutningstagere spør seg i økende grad om vi har råd til miljøtiltak nå. Det mener jeg er en farlig diskusjon å gå inn i, sier hun.

Støtte til fornybar energi er blant miljøtiltakene europeiske land kutter i. For eksempel har Spanias industriminister annonsert at subsidiene til vindkraft vil bli kuttet med 40 prosent. Storbritannia har varslet at deres støtte til installering av solcellepaneler skal halveres neste år. Både Tyskland og Italia har redusert støttesystemet til solenergi på grunn av krisa. Selv vindmøllelandet Nederland må trolig kutte i tilskuddene til havvind-satsningen sin. Samtidig opprettholdes mange miljøfientlige subsidier, siden disse ofte er knyttet til arbeidsplasser myndighetene nødig vil sette i fare når arbeidsledigheten er så høy.

De forskjellige medlemsorganisasjonene i FoEE merker også krisa konkret gjennom kutt i støtte både fra myndigheter og næringsliv, men Magda forteller at lite rom for offentlig miljødebatt er et enda større problem.

– Krisa dominerer selvsagt det politiske bildet, den er tema på alle toppmøter. Det blir stadig vanskeligere å nå fram i media, spesielt på nasjonalt nivå. I «EU-bobla» i Brussel, hvor jeg holder til, skrives det fortsatt om miljøspørsmål i avisene, men også her har det blitt mindre enn det pleier, sier hun.

Magda mener at mange ser på miljøtiltak og lovgivning som noe som må vente til etter at krisa er over. Men hva med de lønnsomme miljøtiltakene, er det lettere å få gjennomslag for dem nå?

– Du skulle tro at noen tiltak er lettere å argumentere for sånn situasjonen er, som for eksempel energieffektivisering. Men det er ikke egentlig sånn. Jeg tror det dreier seg om en oppfatning av at klimatiltak betyr utgifter, sier Magda.

All miljøsatsing har ikke stoppet opp.

Magda kan forsikre at målet om 20 prosent energieffektivisering innen 2020 fortsatt diskuteres. EU jobber fortsatt opp mot klimaforhandlingene, og de har ikke endret på sine utslippsforpliktelser. Men de EU-landene som vanligvis bremser i forhandlingene bruker nå krisa for det den er verdt, sier hun. Det kan bety at EU vil være mindre villige til å forplikte seg til høyere målsetninger. Magda håper Norge vil lede an i forhandlingene.

– Jeg håper Norge vil bli en pådriver som kan stimulere EU og de vanskelige europeiske landene.

Optimisme framover Selv om Magda er frustrert over at miljøorganisasjonene ikke når fram med sitt budskap, har hun tro på at flere vil lytte til løsningene deres når krisa blir mindre dominerende.

– Nå tenker de fleste kortsiktig, som hvordan de skal klare neste gjeldsavdrag. Men når krisa blir litt mindre akutt vil vi være tydelige på hva som er langsiktige løsninger.

Statssekretær Kjetil Lund synes ikke det er rart at klimasaken havner lenger ned på agendaen i krisetider. At europeiske ledere likevel har holdt fast ved ambisiøse målsetninger er bare mer imponerende med tanke på situasjonen de er i, mener han.

– Jeg er veldig fornøyd med at EU har beholdt de ambisiøse klimamålene sine, og at de har blitt stadfesta også lenge etter at finanskrisa nådde Europa, sier han.

Han sier også at Norge vil stå ved sine internasjonale klimaforpliktelser, selv om vi skulle merke mer til krisa i Norge. Samtidig håper han at den europeiske økonomien tar seg inn raskt. Da vil det også bli lettere å drive en aktiv klimapolitikk. Det tror også Marco Cadena.

– Miljøproblemene kan bare løses hvis vi også løser de sosiale og økonomiske problemene, sier Marco.

Krisa i Europa – Finanskrisa i 2008 har utviklet seg til å ramme hele stater – Hellas har mer enn 340 milliarder euro i gjeld. Det tilsvarer ca 240 000 kr per greker

TEMA: EUROPA

– Arbeidsledigheten i EU var på 9,6 prosent i august

28

– I Italia står hver tredje person under 25 uten jobb – Presset med å takle problemene har ført til at regjeringer har gått av både i Slovakia, Hellas og Italia.

– Blant annet Spania, Storbritannia og Tyskland har kuttet eller varslet kutt i subsidier til fornybar energi – Krisa har også ført til kutt i støtte til miljøorganisasjoner – EUs internasjonale klimamål er uendret – Norges internasjonale klimaforpliktelser er uendret

ANNONSER

30

TEMA: EUROPA

TEKST: Håvard Lundberg / FOTO: Silje Lundberg

Mye står på spill når EUs fremtidige energistrategi (Energy Roadmap 2050) skal meisles ut. I dag går over 90 prosent av all gassen Norge produserer til Europa, noe som skaper verdier på rundt 200 milliarder årlig.

Norsk gass en god idé?

Hvis du har vært ute og reist i Europa den siste tiden kan du umulig ha gått glipp av Statoils reklamekampanjer. På alt fra bygninger til i de største avisene finner man budskap som Europe.

Powered by Norwegian gas og Energy with less CO2. Brought to Europe by Norwegian gas på europeiske flyplasser som inviterer deg til å lære mer om norsk gass.

– Vår kampanje er basert på å få fram at norsk gass kan og bør spille en viktig rolle i Europas energiframtid. Mange land planlegger for en fremtidig energiblanding, og gass er en energikilde som er tilgjengelig, konkurransedyktig på pris og med et lavt karbonavtrykk sammenlignet med andre fossile brennstoff, sier informasjonssjef i Statoil, Morten Eek. På Statoils nettsider kan vi lese om gassproduksjonen fra Troll-feltet, eller det som ifølge Statoil på folkemunne er kjent som The Gas Machine, samt at de har inngått et mediesamarbeid med publikasjoner som The Wallstreet Journal, The Economist og New Scientist.

Bellona-leder Frederic Hauge mener Statoils kampanje er problematisk: – Her har Statoil lagt til rette for en energidebatt på deres premisser, der gass er viet svært stor oppmerksomhet. Samtidig vet vi at bruken av fossil energi må reduseres drastisk dersom vi skal unngå en global oppvarming på mer enn to grader, sier han.

Lobber mot fornybarmål I arbeidet med EUs langsiktige energistrategi lakk det ut at importen av olje og gass til EU ville reduseres til halvparten av dagens nivå i 2050. Det har fått gasslobbyen til å følge med.

– Energy Roadmap 2050 blir et viktig dokument for den internasjonale gassindustrien. Hvis IGU ikke lykkes med å nå frem med våre synspunkter, kan det få store konsekvenser både oppstrøms og nedstrøms, og skape stor usikkerhet om den fremtidige gassforsyningen i Europa, sa gen-

eralsekretær Torstein Indrebø i International Gas Union (IGU) til Teknisk Ukeblad tidligere i år.

Den britiske avisa The Guardian avslørte i februar i år at European Gas Advocacy Forum (EGAF), hvor Statoil er medlem, hadde levert en rapport til EU-kommisjonen som oppfordret til bruk av mer gass.

– Rapporten var basert på en ECF-rapport (European Climate Foundation, red.anm.) som viste at fornybar energi var mer lønnsomt, forteller Fiona Harvey, journalisten i The Guardian som skrev saken.

Rapporten European Gas Advocacy Forum leverte, derimot, konkluderte med at EU ville spare store summer på å bruke gass framfor fornybar energi for å oppnå klimamålene for 2050. Forfatterne av den opprinnelige rapporten karakteriserer Statoil og EGAF sin versjon som ”partisk” i å løfte fram gass.

– Fornybar er en energikilde som vil komme veldig sterkt over tid, men på kort og mellomlang sikt er det viktig med sikre kilder som kan levere hele tiden.

Gass vil være en god måte å sørge for sikker og trygg energi, sier Statoils Morten Eek om rapporten.

Statoil er ikke alene om å ville ha norsk gass til Europa. Under Oljeindustriens Landsforening sin årskonferanse, med undertittelen verden trenger energi – gi gass, advarte utenriksminister Jonas Gahr Støre bransjen mot å ta det for gitt at Europa ville ha norsk gass.

– Det vil komme endringer. Derfor må vi ruste opp markedsføringen av norsk gass som en del av den nye energimiksen i Europa, sa Støre under konferansen.

Både Olje- og energiminister Ola Borten Moe og miljøvernminister Erik Solheim har også vært klare på at de ser norsk gass som en del av miljøløsningen for Europa. Det er Bellona-lederen uenig i, han vil heller se en større satsning på fornybar energi: – Regjeringen bør legge til rette for at Europa kan nå sine langsiktige fornybarmål ved hjelp av norsk vann- og vindkraft, fremfor å fokusere på salg av gass. Men da trenger vi flere strømkabler ut til det europeiske markedet, sier Frederic Hauge.

Legger press på Storbritannia De som har ytret seg kritisk til at Europa skal bli mer avhengig av gass i fremtiden, på grunn av tøffe klimamål, har allerede fått et stort press mot seg. Storbritannias energi- og klimaminister, Chris

Huhne, har uttalt at det ikke vil bli gitt tillatelser til så mange gasskraftverk som den tidligere regjeringen la opp til. Ifølge den britiske avisa The Times har Statoil advart om at de vil selge gassen sin til andre land dersom ikke Storbritannia slutter å føre en aktiv klimapolitikk. I dag dekker Norge en stor andel av britenes gassforbruk.

– Det er andre steder enn Storbritannia vi kan eksportere gassen vår. Vi har gassen dere trenger, hvis dere vil ha den, skal Statoils direktør for naturgass, Rune Bjørnson, ha sagt til avisa.

I slutten av november ble det kjent at Statoil har inngått en større gassavtale med et selskap i Storbritannia, om å levere gass fram til 2025. Dermed ser det ut til at Statoil får ønsket sitt oppfylt.

– Avtalen betyr at gass vil ha en svært sentral rolle for å dekke Storbritannias fremtidige energibehov, sa Jens Stoltenberg da nyheten kom.

«Hvis vi baserer oss på gass i det omfanget industrien ønsker har vi ikke sjans til å oppnå klimamålene våre.»

Fossil lock-in Men ikke alle ser like positivt på at Europa gjør seg avhengig av gass for lang tid framover.

– Gasskraftverk som bygges i dag vil fortsatt være i drift om 25 års tid, og innen den tid må vi ha dekarbonisert elektrisitetsektoren, sier Fiona Harvey fra The Guardian.

Gassbransjen mener at dersom Europa skal satse ytterligere på gass er det behov for investeringer i milliardklassen for å bygge ut ny, fossil infrastruktur. Det Internasjonale Energibyrået advarte i november mot bygging av mer fossil infrastruktur, fordi det vil låse verden inn i et fossilt energisystem i lang tid fremover.

Ifølge energibyrået har verden fem år på å komme seg ut av en slik fossil lock-in-effekt dersom vi skal ha en sjanse for å nå togradersmålet.

Gasslobbyen argumenterer for at gass fungerer som en brobygger til fornybarsamfunnet, mens vi venter på at andre energikilder kan ta over. Men i realiteten vil en slik tilnærming gjøre det vanskeligere å nå de langsiktige klimamålene, forteller Fiona Harvey.

– Hvis vi baserer oss på gass i det omfanget industrien ønsker har vi ikke sjans til å oppnå klimamålene våre. Det Internasjonale Energibyrået publiserte i sommer en studie som viser at hvis vi baserer oss for mye på gass, vil vi gå langt over togradersmålet, sier Fiona Harvey.

TEMA: EUROPA

I desember legger Europakommisjonen frem sin strategi for hvordan EU kan bli et lavutslippssamfunn i 2005, og mange er interessert i at norsk gass skal spille en sentral rolle i den nye strategien.

31

32

TEMA: EUROPA

For tjue år siden kollapset Sovjetunionen, den store supermakten i øst. Nå er det på nytt noe som beveger seg der borte, og denne gangen hviskes det om en økonomisk union. Ser vi konturene av en østlig versjon av EU? TEKST: Stian K. R. Taraldset

«Hvordan kan autoritære diktaturer lage en slik union?» og utvikling sammen med EU, USA og Kina. Interne interesser er naturligvis også en faktor, og det er i seg selv et mål å skape et internt marked, få bort handelsbarrierer og skape mobilitet. Helt fra starten av har Putin fristet med at medlemsland får rask tilgang til russisk energi og russiske markeder. Øst-EU på trappene Det finnes allerede en form for handelsunion mellom Russland, Hviterussland og Kasakhstan. Fra og med neste år skal de fjerne alle handelsbarrierer mellom de tre landene, og åpne for fri flyt av kapital og arbeidskraft. Det er denne unionen Putin tar utgangspunkt i for å danne en Eurasisk union.

– Vi kommer ikke til å stoppe der. Det ambisiøse målet er å få et nytt, høyere nivå av integrasjon med den Eurasiske union, skriver han.

I følge Putin er det realistisk å få på plass en full union innen 2015 hvis man er like effektive med forhandlingene som man har vært til nå.

Nylig signerte åtte tidligere sovjetstater en frihandelsavtale, og det blir sett på som første steg på veien. Et av landene som har signert er Ukraina, som Putin tidligere har kritisert for å ville stå utenfor unionen og heller knytte et sterkere bånd med Europa (Ukraina har lenge prøvd å bli en del av EU). Lignende tendenser har man også sett hos en del andre av de tidligere sovjetstatene. Flere av dem ønsker å knytte sterkere bånd til Europa, men nå ser det altså ut til at de

har fått på plass en annen løsning. I følge Putin vil de nemlig ikke bare få økonomiske fordeler ved å være en del av unionen, de vil også automatisk få en sterkere posisjon, både i dialog med Europa og internasjonalt.

Tilbake til Sovjet-tida?

Putin omtalte en gang Sovjetunionens fall som «den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundret». Til tross for dette understreker han at han ikke har ønsker om å gjenopprette en ny Sovjetunion.

Det ville være naivt å prøve å gjenopprette eller kopiere noe som tilhører fortiden. Likevel er en sterkere integrasjon på et nytt økonomisk og politisk plan og et nytt verdisystem en nødvendighet i vår tid, skriver han.

I Russland og i de andre tidligere sovjetstatene møtes Putins planer med forskjellige reaksjoner, men det viser seg at mange stiller seg positivt til tanken om en ny union. Det lever fortsatt en nostalgi etter den type internasjonal anerkjennelse som fantes under sovjettiden. Det kan påvirke folks synspunkt på unionen, og det er rimelig sikkert at Putin er klar over at dette kan utnyttes.

- Ideen om en slik union er ikke spesielt ny, men jeg beundrer hvor raskt Putin tilsyneslatende er i stand til å sette ideen ut i praksis, sier Alexei Vlasov, direktør for det uavhengige «Senter for Post-Sovjetiske studier» i Moskva.

Duket for en ny kald krig?

Nyheten om en eventuell Eurasisk union har skapt en rekke negative reaksjoner i Vesten.

Russland vil nemlig uten tvil ha god innflytelse og styring over en slik union, og en slik rolle vil få landet til å stå mye sterkere internasjonalt.

Unionen kan fort bli en motvekt til andre kjemper som EU, USA og Kina. Tidligere visestatsminister Boris Nemtsov, som nå er en ledende liberal kritiker av Kreml, gjør derimot narr av ideen og kaller det for «en politisk vits».

– Frivillige unioner kan bare finne sted der det er demokrati. Hvordan kan autoritære diktaturer lage en slik union? Spør han.

Men forkjempere for unionen peker på at det er nettopp en sterk politisk styring som er nødvendig for å holde en slik union sammen.

Fra det vi ser skjer i Europa om dagen er det klart at en union fort kan splittes fra hverandre hvis den er bygget uten sterke politiske verdier.

En Eurasisk union må bygges med en sterk poli-

tisk horisont i sinn, sier Alexander Dugin, leder av International Eurasian Movement.

Med forslaget sitt har Putin uansett sparket i gang både diskusjon og sin egen presidentvalgkamp.

Eurasia: Betegnelse på kontinentet som omfatter verdensdelene Europa og Asia.

Tidligere brukt som fellesnavn for de tidligere sovjetrepublikkene.

Vladimir Putin: Russlands statsminister. Var Russlands president i perioden 2000-2008.

Stiller på ny som presidentkandidat til valget i mars neste år, og satser på å bli valgt for tredje gang. Meningsmålinger viser at han har gode sjanser.

En ny lov i Russland tillater presidenten å sitte i seks år, over to perioder. Det vil si at Putin ved en seier trolig vil sitte som president helt til 2024.

TEMA: EUROPA

Russlands statsminister Vladimir Putin har den siste tiden snakket varmt om en såkalt Eurasisk union. I en artikkel publisert i avisen Izvestia lansert han nylig ideen om å samle tidligere sovjetstater i en felles økonomisk union.

– Vi foreslår å skape en samlet union som vil være i stand til å bli en av polene i den moderne verden, og samtidig fungere som en effektiv forbindelse mellom Europa og det asiatiske kontinentet, skriver Putin i artikkelen.

Motivasjonen er å skape en union som kan være med på å skape global økonomisk stabilitet

33

Ex

q a r t

z! i u

?

?

EIRIKS SUPERQUIZ

?

I hvert nummer av Putsj serverer daglig leder i Natur og Ungdom, Eirik Gran, deg rykende ferske spørsmål i Daglig leders quiz. Kos deg!

Daglig leders quiz Hest + jul = sant: Hvilken hest er mest populær i julen?

Har noe barn som har ønsket seg en ponni til jul noen gang fått det?

2

3

Hva vil en hest helst ha i julegave?

4

Hvor kjøper hesten julegavene sine?

Hvor mange hester må til for å skifte en juletrelyslyspære?

5

Rebus:

EUROPA Hvem vant finalen i Eurovision Song Contest i 2009?

1

I hvilke tre byer har Europaparlamentet tilholdssted?

2

Hvilken bil var den mest solgte i Europa i 2010?

3

I hvilket land er Mariano Rajoy Brey statsminister?

4

Har Europabevegelsen eller Nei ti EU flest medlemmer i Norge?

5

6

Hva heter hovedstaden i Ungarn?

Hvilket land kalles Europas eneste diktatur?

7

Bandet Europe er kanskje mest kjent for sangen The Final Countdown. Hvilket land er gruppen fra?

8

Hva heter den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning som blant annet driver verdens største partikkelakselerator, Large Hadron Collider?

9

Det finnes til sam-

10 men 646 pokémon.

Heter en av disse Europa?

hvilket land bodde 11 IHenrik Ibsen da han

skrev Peer Gynt?

planet har 12 Hvilken en måne som heter

Europa?

TEMA: EUROPA

1

35

SVAR: 1: Alexander Rybak (Norge) 2: Brussel, Strasbourg og Luxembourg 3: Volkswagen Golf 4: Spania 5: Nei til EU 6: Budapest 7: Hviterussland 8: Sverige 9: CERN 10: Nei 11: Italia 12: Jupiter

SVAR PÅ REBUS: Julehest SVAR PÅ QUIZ: 1: Det er reinsdyret som er populær i julen.

Derfor er det ganske vanlig å se både hester og andre dyr med kunstige reinsdyrhorn i denne perioden. 2: Nei 3: Snille føll 4: Hester kjøper ikke julegaver 5: 3 + en ponni

APPELL I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema. Mari Hennum Syrrist er organisasjonssekretær i Natur og Ungdom.

Her oppfordrer hun alle Putsj-lesere til å engasjere seg lokalt i miljøsaken.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

Stopp skytefeltet!

Samisk joik og feelgoodstemning var viktige ingredienser i kampen mot regionfelt Nord-Norge.

Norsk natur er trua!

Naturen rundt oss forsvinner raskere enn normalt, og det er oss mennesker som har skylda.

Når vi bygger nye veier, hyttefelt, kjøpesentre og boligområder spises naturen opp bit for bit.

I NORGE FINNES det 4599 arter som er oppført på Rødlista over truede arter. For at disse artene ikke skal gli inn i historiebøkene må vi gjøre noe for å ta vare på dem. Hovedårsaken til at arter forsvinner er at vi mennesker ødelegger leveområdene deres, og det viktigste vi derfor kan gjøre er å ta bedre vare på områdene der de lever.

Når arter og naturtyper forsvinner bit for bit, ødelegger vi prosesser og systemer i naturen som det har tatt mangfoldige tusen år å utvikle. Med dagens utvikling vil vi mennesker klare å ødelegge disse systemene og prosessene i løpet av noen få generasjoner. Uten en velfungerende natur rundt oss står vi i fare for å miste noen av de mest essensielle tingene vi mennesker trenger for å overleve her på jorda, som reint vann, frisk luft, trygg mat, materialer og livsviktige medisiner.

I NORGE ER ganske mye av naturen beskyttet for ødeleggelse gjennom at den er vernet.

Men bare 2 % av den produktive skogen der 60 % av de trua artene lever er vernet, selv om forskerene så tidlig som i 2001 sa at vi må verne minst 4,6 % av skogen for å stoppe tapet av naturmangfoldet. I tillegg er det veldig mange naturtyper i Norge som vi har lite igjen av, og som har dårlig beskyttelse mot ødeleggelse. For eksempel kystgranskogen, som er det eneste leveområdet for blant annet arten trønderlav, finnes bare i Trøndelag og i deler av Nordland, er sterkt truet. For at disse viktige naturtypene skal finnes i norsk natur i framtiden også, trenger vi at politikerne tar noen grep nå.

Det er på tide at den trua naturen i Norge også får beskyttelsen den trenger. Kom igjen Erik, gi oss en nasjonal verneplan nå!

DET ER PINLIG at vi i Norge ikke klarer å ta vare på den verdifulle naturen vår. Politikerne bevilger stadig mindre penger til å ta vare på naturen her i Norge, og snart må det skje noe.

Det er ikke sånn at den mest verdifulle og trua naturen vi har får den beskyttelsen den trenger, og det må vi gjøre noe med. Derfor krever Natur og Ungdom at regjeringen utarbeider en helhetlig verneplan for Norge. Gjennom en slik verneplan kan man se på norsk natur som en helhet, og legge langsiktige planer for hvordan vi skal ta vare på og forvalte naturen vår i årene fremover. På den måten kan vi sikre at områdene der mange av de trua artene lever og naturtyper vi har lite igjen får sterkere beskyttelse mot ødeleggelser.

Erik Solheim er god på å verne regnskog i andre deler av verden. det er vel og bra. men han må feie for egen dør også. Det er på tide at den trua naturen i Norge også får beskyttelsen den trenger. Kom igjen Erik, gi oss en nasjonal verneplan nå!

36

FOTO: Natur og Ungdom

I OKTOBER 2000 tok en gjeng aksjonister med seg lavvoer og joike-flinke samer til det planlagte regionfelt Nord-Norge og arrangerte konsert. Kristian Torheim var en av NU-aksjonistene som deltok, og han forteller om god stemning og mye matservering.

– DET VAR SKIKKELIG feelgood-stemning, og jeg mener å huske at det sto «joik er sterkere enn krutt» på et av bannerne. Men det var viktig som en kulturmønstring for å samle de lokale kreftene, sier Kristian Torheim.

NATUR OG UNGDOM var motstander av å etablere et regionfelt Nord-Norge, som de mente ville gi naturinngrep i viktige reinbeiteområder. Sammen med den samiske ungdomsorganisasjonen Davvi Nuorra og den lokale reindriftsorganisasjonen gikk de til kamp mot planene. Torheim forteller at de samiske samarbeidspartnerne spilte en viktig rolle i arbeidet. Resultatet ble at saken ble lagt på is, og at noen av de verste konsekvensene ble unngått.

– EN STOR DEL av saken var at de planla å bygge en vei for store militærkjøretøy midt i et viktig beiteområde for rein, men den ble flytta til et nærliggende hyttefelt i stedet, hvor blant annet ordføreren hadde hytte, forteller Kristian Torheim.

MÅNEDENS MILJØVERNER

OLAS TALE

Maria Moen Mahlum ALDER: 16 år LOKALLAG: Levanger NU – Hvor lenge har du vært medlem av NU? – ¾ år – Hvorfor meldte du deg inn?

– Hvorfor ikke? Det er jo veldig viktig med miljøvern. Jeg vil jo ikke at noen skal få ødelegge miljøet, så da må jo noen gjøre noe. Også er det veldig kult.

– Hva liker du best å jobbe med?

– Jeg er ikke helt sikker. Jeg har ikke noen veldig spesiell favorittsak, det er så mye som er viktig.

– Hvilken film ville du spilt i og hvorfor?

– Jeg ville ha spilt i Pirates of the Caribbean, har alltid syntes det var gøy å leke sjørøver.

– Hva er favorittretten din?

– Laks! Stekt laks.

– Hva er favorittdyret ditt?

– Elefant.

– Hva er ditt beste jule-miljøtips?

– Ikke kjøp unødvendige julegaver. Og kjøp noe der pengene går til veldedighet, sånn som «kjøp en ku»kampanjer og slike ting.

Verdens viktigste jobb Det mest meningsfylte man kan bruke ungdomstida si på i Norge, skjer i Natur og Ungdom.

FOTO: Natur og Ungdom

FOR NOEN UKER siden passerte jordas befolkning 7 milliarder mennesker. Det er en triumf fordi det betyr at færre dør av sykdommer som kan helbredes og at mange hundre millioner har blitt løftet ut av fattigdom. Det er også ei utfordring fordi det blir stadig flere mennesker som jordas begrensede ressurser skal fordeles på. Hovedutfordringa er likevel ikke befolkningsøkninga, men hvordan ressursene og godene i verden er fordelt.

Av jordas 7 milliarder mennesker lever på langt nær alle i demokratiske, åpne samfunn, hvor sånne som oss kan jobbe politisk slik vi gjør. En enda mindre andel lever i den rike, industrialiserte delen av verden, den delen av verden som har skapt klimaproblemet. Enda færre enn det igjen lever i rike, demokratiske land som har så mye ansvar for å bidra til å løse klimaproblemet som i lille Norge. Vi i Norge lever på toppen av verden, på alle målestokker, også klimagassutslipp. Samtidig er det få land som har så gode forutsetninger for å bidra til løsningene som oss. Særlig nå, når statskassene rundt om i mange land er like tomme som lommeboka di er. Det burde være åpenbart at i fordelingen av ansvar i klimadugnaden, må det bli mye jobb på Norge. Oversatt til NUsk: Hvis ikke vi, hvem?

Det er for seint å være pessimist!

DET ER TYPISK NORSK å forurense. I 40 år nå har vi lært oss å leve av å eksportere olje og gass til resten av verden. Hvis Ola Borten Moe får viljen sin, skal vi gjøre mer av det samme i cirka 400 år til. De voksne har bevist gang på gang at de ikke klarer å fikse biffen aleine. Det er rett og slett umulig å løse klimakrisa uten at stadig flere ungdommer engasjerer seg for miljøet.

Det gjelder selvfølgelig over hele verden, men aller mest gjelder det i de landene som vi vet at er nødt til å lede an i dugnaden – land som Norge. Når vi bor der vi bor, i den tida vi gjør, og med verdens største problem foran oss, så fins det ingenting mer meningsfylt en kan bruke ungdomstida si på enn Natur og Ungdom. Vi gjør verdens viktigste jobb. Og sjansen får du bare en gang, i løpet av noen korte ungdomsår. Igjen på NUsk: Hvis ikke nå, når?

AV JORDAS 7 MILLIARDER mennesker er for tida 0,000001 prosent av dem NUere. Ikke verst! Og enda flere skal det bli! Enda flere har også selvsagt vært innom gjennom 44 år. Jeg er blant de heldige, og har i mine år vært med på å vinne Lofoten to ganger, fått grønne sertifikater, regnskogmilliarder, vern av Vefsa og Trillemarka og ei bilfri gate utafor kontoret mitt, bare for å nevne noe. Ingen må få si at det ikke nytter. Lista over tapte slag kunne jeg selvsagt gjort lang den også. Men jeg vet, og Natur og Ungdom vet, at det er for seint å være pessimist. I januar takker jeg for meg som leder i Natur og Ungdom, og stoler på at du sørger for enda flere miljøseiere for NU i åra som kommer. Takk for meg!

37

Har du husket å betale medlemskapet i år?

SEND NU BETAL TIL 2077 Tjenesten koster 100 kr.

ER DU USIKKER på om du har betalt, eller vil du ha en giro i posten? Send en e-post til medlem@nu.no.

NATUR OG UNGDOM er avhengige av å være mange for å vinne kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Husk å betale medlemskapet ditt, ellers mister vi nødvendig gjennomslagkraft både i denne og i andre viktige miljøsaker.

Gå inn på nu.no/ny, og se hva du kan gjøre for miljøet!

38

FUNFACTS OM EUROPA

VISSTE DU AT…

MILJØYRKET I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg. Her har vi snakket med Nina Holmelin, som er forskningsassistent hos Cicero.

…det tar 8 dager og 13 timer å gå fra Berlin til Paris? …termometeret og iskjeks er italienske oppfinnelser? …at det ikke finnes noen tannfe i Spania, men en tannmus som heter Ratoncito Pérez? …hvor mye du får i fartsbot i Finland kommer an på hvor mye du tjener? …danskene er det folket som spiser mest pasta i hele verden? …at det finnes en egen pavekanal på TV i Polen? …Portugal produserer mest kork i verden? …det er åtte ganger flere som snakker polsk enn Gælisk i Irland? ...og at den første skilsmissen på Irland fant sted i 1997? …mellom åtte på morgenen og åtte på kvelden må all musikk som spilles på fransk radio være fransk?

Nina Holmelin, forskningsassistent Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?

– Det består av ganske mye kontorarbeid. Man jobber med ulike store prosjekter der man både skriver litt selv, men også jobber med flere forskere rundt om i verden slik at man kan få mye større og bedre resultater enn om man jobber på et prosjekt alene. Derfor blir det også mye møter og konferanser og slike ting. Både her i Oslo og andre steder. Vi drar også på mange konferanser for å skape kontakt mellom ulike fagmiljøer. Man trenger ikke være naturviter for å forske på miljø, jeg er for eksempel samfunnsgeograf.

Hva er det beste med jobben din?

– At det er så mange interessante kolleger! Det er så mange flinke folk, så man har hele tiden mulighet til å lære mer selv og utvikle sin egen faglighet sammen med andre. Samtidig er det fint å få erfaring med å jobbe veldig selvstendig, som man gjør i perioder, men også samarbeide mye med andre.

Hva er det verste?

– Det verste… Jeg er jo veldig glad i jobben min, jeg. Det kan være litt frustrerende at selv om forskere vet så mye om hva vi må gjøre med klimaproblemet og hvor hardt det kommer til å gå ut over fattige i u-land, så skjer det veldig lite på klimapolitikkfronten, at man bare ikke klarer å kutte utslipp eller slutte å pumpe opp olje selv om vi vet hvor skadelig det er.

Er mange på arbeidsplassen engasjert i miljø på fritiden også?

– De aller fleste er personlig opptatt av det, men ikke alle er organiserte. De aller fleste har en genuin interesse for det de jobber med. Det vi jobber med er jo veldig samfunnsnært, så det er jo veldig aktuelt og politisk.

Tenker dere litt at det er dere som skal redde verden?

– Man vil jo gjerne redde verden, men ingen kan gjøre det alene, men vi er nok med å trekke ting i riktig retning.

Hva synes dere forskere egentlig om klimaskeptikerne?

– Det er viktig å ha rom i demokratiet for ulike meninger, men nå har vi så mye kunnskap som vi er såpass sikre på at de som kommer med direkte feilinformasjon kanskje ikke bør få like mye plass i mediene. Jeg tror det er et medieskapt behov for å skape en slags balanse, men ved å fremheve noe som egentlig er ganske smalt til noe som er like stort som den etablerte klimaforskningen så blir faktisk mediefremstillingen av klimaproblemet ofte skjev i forhold til hva forskningen totalt sett sier. Over 90 prosent av alle klimaforskere er enige om at klimaendringene er menneskeskapte, så vi burde kunne ta et steg videre fra det nå.

39

KULTURPLUKK

Hei…

…Mahmona Khan, forfatter av boka «Skitten snø».

Hvorfor har du skrevet boka «Skitten snø»?

– Jeg har drømt om å skrive en skjønnlitterær bok lenge, og så har jeg blitt inspirert til tematikken fra ting jeg har hørt flere steder.

Hva handler den om?

– Boka handler om skammens pris, og hvilke konsekvenser det kan få. Handlingen er satt til en gjeng med venninner hvor den ene blir utsatt for et overgrep, og fortellingen tar for seg hvordan dette påvirker alle i gjengen.

Hvorfor har du valgt å skrive for ungdom?

– Jeg føler at det har vært et tomrom når det gjelder å fortelle om det nye Norge, spesielt i barne- og ungdomslitteraturen. Derfor valgte jeg den retningen, og utdannet meg på forfatterutdanningen ved Norsk Barnebokinstitutt.

Er det viktig å skildre utfordringene ved å vokse opp som etnisk minoritet i Norge?

– Absolutt, det er mindre av denne typen litteratur i Norge enn i mange andre land.

For eksempel Storbritannia har kommet mye lenger, men de har også hatt innvanrding fra ikke-vestlige land lenger enn Norge.

Hvilken rolle mener du litteraturen har i å skape økt kulturforståelse mellom ulike kulturer?

– Litteratur er den beste brobyggeren som fins.

Gjennom litteratur kan du lettere forstå hvorfor mennesker handler og ter seg som de gjør.

Du har også skrevet sakprosa. Hva liker du best av det og skjønnlitteratur, og hvorfor?

– Skjønnlitteratur! Det er så fritt, og du kan dikte og bruke mye av deg selv og egne erfaringer. Den kunstneriske friheten og det å være en forteller er viktig for meg. En forteller har jeg også vært gjennom journalistyrket mitt, men nå forteller jeg på en annen måte.

Hva er planen videre?

– Nå har det vært veldig mye i det siste, så jeg trenger en liten pause. Men jeg drømmer om å skrive flere bøker.

40

else:

meld ilman

F

Forks over knives Hva slags mat gjør oss syk, og hva slags mat gjør oss frisk? Kan en dokumentarfilm virkelig få selveste Ozzy Osbourne til å bli veganer?

TEKST: Sandra Mileo

Nylig twitret kjendiskomiker Russel Brand at han var blitt veganer.

Grunnen til det var at han hadde sett den omstridte, men inspirerende dokumentarfilmen Forks Over Knives.

– Jeg er nå blitt veganer. Farvel egg, hallo Ellen, skrev komikeren på sin twitterprofil minutter etter at han hadde sett filmen Forks Over Knives. Brand er ikke den eneste kjendisen som har blitt mer bevisst på hva som befinner seg på middagstallerkenen. Tidligere flaggermusbiter Ozzy Osbourne har også proklamert at han nå er blitt veganer. Alt på grunn av Forks Over Knives.

Mat som gjør deg syk?

Det er ingen tvil om at et stort kjøttkonsum forårsaker store miljøproblemer, og at industrielt dyrehold ikke er til det beste for dyrene. Forks Over Knives ser på et annet aspekt ved kjøttkonsum – nemlig helseproblemene det kan føre til.

Gjennom intervjuer med leger og kostholdseksperter ser filmen på påstander om at kjøtt og animalske produkter er en direkte årsak til livsstilsykdommer, og hvorfor matindustrien og myndigheter gjør det de kan for å skjule dette. I filmen møter vi også tidligere pasienter som har kurert seg selv for sykdommer ved å droppe kjøtt, egg og melk.

Omstridt film Filmen har allerede rukket å bli en omstridt dokumentar og en stor snakkis på nettet. Der tidligere filmer som Food Inc (2008) og Earthlings (2005) har fokusert på andre aspekter på maten vi spiser, er Forks over Knives med på å bevisstgjøre hva som egentlig skjer med menneskekroppen dersom den konsumerer for mye kjøtt og animalske matvarer. Intervjuer med fagfolk blandet med animerte sekvenser gjør Forks Over Knives til en levende og engasjerende dokumentarfilm som alle bør se.

Filmen er tilgjengelig på DVD, les mer på www.forksoverknives.com

ropa:

m Eu nger o

Sa

Frihet

1. Europe - The final countdown 2. The Clash - London calling 3. Leonard Cohen - Take this waltz 4. Lou Reed - Berlin 5. The Clash - Safe European home 6. Queen - I want to break free

t

or k e n

Lå

tel

Tit

S AHN K A MONps: H A i M kti ein er bo uss sol r

tte

fa For

:

M

R MP

A GR

O

MI L FI ATI N E:

D

T ME TI

H N IG

QU E

AR NP

H nde lid råle

Khausen

IS

- T

DISE

RA F PA ST O

M 6:00: CON Kl 1 TAR D S R IOUS BAS O L G IN : 0 Kl 18:0 Kl 20:00: FI R E B RYLLU P OG E N G RAVFE R D NATTK I NO: L O VE AC TUALL Y

o

Dat

St

5/1 1

12/

1

15/

in usamisten H nt Ed Isla 1 genforsva 20/ u a H mod som TorDagen 1 ho 24/ oel C g e E n lo PauZahire løw n e Ros ld a r Ha atzy - Y

Hvilket verdenskontinent er du?

Kan du over 3000 språk? Spiser du kun vafler til frokost? Ta testen og finn ut hvilket kontinent du er!

1) Hva spiser du til frokost? a) Hund b) Vafler c) Banan d) Loff med peanuts e) Chin Chin f) Frosty penguin g) Sau

2) Hvor god er du i fotball? a) Ganske god b) Best! c) Jævli god d) Football mener du? e) Litt god f) Brrrrrr! g) Oukey

3) Hva er favorittkaffen din? a) ca 3000 b) ca 60 c) mange d) en del e) ca 1900 f) pingvinsk, kongepingvinsk, albatrosk, sælisk, petrellsk, osv. g)

«Norge er et deilig land å reise til utlandet fra»

– Jens Bjørneboe

SVAR: Flest A Du er det mest populariserte kontinentet på jorda og har rykte på deg for å spise norske kjæledyr.

Du ble Asia!

Flest B Du har ekstremt dårlige språkunnskaper, og forsøker å forstå verden gjennom å samle deg deg selv i en stor union. Du ble Europa!

Flest C Du har verdens lengste fjellkjede, elv og fossefall, men blir fremdeles glemt når læreren tegner Amerika på kartet. Du ble Sør-Amerika!

TEST

Flest D Utenpå er du kald som den kalde krigen, men inni sprudler du av språk og kulturer. Du ble NordAmerika!

Flest E Du fyller 20 % av jordas overflate, men blir fremdels kalt for den tredje verden. Du ble Afrika!

Flest F Du er et få områder på jorda mennesket ikke har okkupert, men får likevel årlig besøk av den norske Hurtigruta og Jarle Andhøy. Du ble Antarktis!

Flest G Du føler deg ofte litt delt og nedenfor. Kanskje ikke så rart når øyene dine står i fare for å drukne av klimaendringer. Du ble Oseania!

OBS! Denne testen bygger på ekstrem generalisering og mangler blant annet mellomamerika. All testing skjer derfor på eget ansvar.

41

Minst 850

Julefeiringen kan ofte være ganske forskjellig fra land til land. Putsj har latt to russere teste den norske, tradisjonelle jula.

TEKST / FOTO: Stian K. R. Taraldset og Stine Østnor

NATALIIA VOROBEI (21) OG ANASTASIA ZAYTSEVA (21) er begge aktive i Natur og Ungdoms søsterorganisasjon Priroda i Molodezh (PiM).

Når de først var en tur i Oslo, kunne vi ikke gjøre annet enn å starte julen litt på forskudd. I løpet av en dag gjennomførte vi en rekke norske juleaktiviteter, både for å vise hvordan vi nordmenn feirer jula, og for å få deres tilbakemelding på det hele.

Aktivitet 1: Pepperkakehus og gløgg FOR Å GJØRE det enklest mulig kjøpte vi inn et allerede ferdigbakt pepperkakehus, klar til montering. Det gjorde ikke noe at de arkitektoniske 42

valgmulighetene var lik null, for Nataliia og Anastasia hadde mer enn nok problemer med selve bygningsarbeidet. Etter mange forsøk på å få huset til å sitte sammen, var det endelig tid for pynting. Melis ble sprøytet på, og Non Stop og Seigmenn festet til vegger og tak. Til slutt kunne vi lene oss tilbake, drikke gløgg og beskue mesterverket. Deretter var det tid for å hente hammeren.

- En veldig fin juleaktivitet. Det var litt vanskelig å sette sammen huset, men det gikk til slutt. Det var morsommere å pynte det, kunne Nataliia meddele.

- Den beste delen var å knuse pepperkakehuset etterpå, konkluderte Anastasia.

Terningkast:

Aktivitet 2: Tradisjonell, norsk julemiddag

lepølse. Masse tilbehør ble det også. Nataliia og Anastasia var ikke vonde å be, og etter at maten var fortært kunne de si seg enige i at det hadde vært et veldig godt måltid. Det store unntaket var ribba, som ikke nådde like langt opp som det andre. Det er uvisst om en ekte, sprøstekt ribbe ville ha scoret høyere enn en kokt en.

NÅR MAN IKKE har nok tid til å lage julemiddagen fra bunnen av, må man ty til andre løsninger. Valget falt fort på Fjordland – så godt, så enkelt.

Etter ti minutters koketid kunne vi tilby en julemiddag av ypperste klasse.

På bordet foran oss sto det både ribbe, pinnekjøtt, medisterkake og ju-

Terningkast:

(ribba:

)

Aktivitet 3: Besøk av julenissen INGEN JUL UTEN besøk av verdens mest populære gamle mann. Under middagen banket det plutselig hemningsløst på døra, og inn kom selveste julenissen.

– I hope you have been good children, sa han på internasjonalt vis.

Deretter plukket han fram gaver til både Nataliia og Anastasia. Innpakket i miljøvennlig gavepapir kunne de med glede finne forskjellig Natur og Ungdom-stæsj, blant annet en flunkende flott t-skjorte. Kort tid etterpå måtte julenissen reise videre, så mange som han skal rekke å besøke før jul.

– Helt til dette sekund trodde jeg ikke på julenissen, kunne Nataliia meddele.

– Men nå vet jeg bedre.

Terningskast: 43

ANNONSER

Endelig en elbil som ikke føles som en elbil.

Nå med Norges beste elbil-garanti: 5 år/120.000 km.

Rekkevidde iht. EU-norm er inntil 150 km. Rekkevidden avhenger av kjørestil, temperatur og bruk av bilens komponenter som klimaanlegg. Ved lav temperatur, tung last og høy hastighet må betydelig reduksjon i kjørelengde forventes.

iOn er ikke som andre elbiler du er vant til. Til det er den altfor mye slik en ”vanlig” bil skal være. Plass til fire voksne, seks kollisjonsputer og en rekkevidde opp mot 150 km er nemlig ikke hverdagskost i den elektriske bilverden. Nå innfører vi også Norges beste elbil-garanti: 5 år/120.000 km. Prøv en ny måte å kjøre elbil på.

Vi har leveringsklare iOn nå fra kun 247.700,- inkl. levering Oslo.

NYE PEUGEOT iOn

www.peugeot.no

KALAS

JACOB SCHØYEN ANDERSEN Jacob Schøyen Andersen fra Kollektivet på TV2 ler mye på jobb.

Men han syns de kunne vært flinkere til å tenke miljø i Kollektivet.

FOTO: Pressebilde

Hva er det morsomste du vet?

– Jeg ler av veldig mye. Jeg liker tegna TVserier som Family Guy og South Park, de trenger ikke å tenke begrensninger, hvis de vil ha en snakkende hval som kjører motorsykkel så kan de bare tegne det. Jeg er også fan av standupkomikeren Louis CK, sjekk han ut.

Pappa er også veldig morsom.

Ler du mye på jobb?

– Ja jeg ler masse på jobb, jeg er jo omringet av morsomme folk.

Jeg ler mest når det kommer en god idé, eller når vi improviserer frem sketsjer.

Er det et problem at folk tror du er Dynamitt-Harry etter at du spilte i Olsenbanden Jr.-filmene?

– Nei, foreløpig tror folk at jeg er Jakob. Men om folk skulle begynne å tvile så vil det så klart bli et problem.

ødelegge en julegave jeg fikk fordi jeg ble så skuffet over den, det er ikke akkurat opprørsk, drittunge kaller man det.

Hva skal du bli når du blir stor?

– Skuespiller og/eller humorist og/eller musiker.

Hva syns du om Natur og Ungdom?

– Det er en flott og viktig organisasjon.

Har dere miljøfokus i Kollektivet?

– Vi kildesorterer og bruker miljødasspapir. Men vi kunne sikkert vært flinkere. Miljøfokus er dessverre ikke på lista over saker som må tas opp på morgenmøtene.

Er det noe miljøpolitikk som gjør deg forbanna, i så fall hva?

– Kollektivtrafikk bør være gratis eller mye billigere enn det er i dag.

Også burde vi hatt biler som ikke forurenset.

Hva er det mest opprørske du har gjort?

– Jeg er veldig lite opprørsk av meg. Men jeg prøvde en gang å

Har du et bra julegavetips?

– Fifa 12 eller en sykt digg pute.

45

ANNONSER

Universitetet for miljø- og biovitenskap Det levende universitet i Ås Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric tilbyr flere spennende studier Bachelor • Internasjonale Miljø- og Utviklingsstudier Master • Internasjonale Utviklingsstudier

• Internasjonale Miljøstudier

• Internasjonale Relasjoner (NUPI) Doktorgrad • Utviklingsstudier

Vi har et internasjonalt miljø og undervisningen foregår på engelsk Mer studieinformasjon, se umb.no

ANNONSER

Bachelor- og yrkesutdanningar Administrasjon, planlegging og leiing •Planlegging og administrasjon

Idrett og friluftsliv •Idrett og friluftsliv

Estetiske fag •Animasjon •Drama/teater •Kulturpedagog •Kunst og handverk •Musikk

Lærar- og førskulelærarutdanning •Førskulelærarutdanning •Grunnskulelærarutdanning 1-7 •Grunnskulelærarutdanning 5-10 •Praktisk-pedagogisk utdanning

Helse- og sosialfag •Barnevernspedagogutdanning •Sosionomutdanning Historie, kultur, samfunn og religion •Historie •Religion og språk

Mediefag •Animasjon •Journalistikk •Media, IKT og design •PR, kommunikasjon og media Språk og litteratur •Språk og litteratur

www.hivolda.no

Fosen folkehøgskole – økologisk jordbruk og hest – mat fra jord til bord – håndverk og design – båtbygging – friluftsliv – seiling

www.fosenf.s.no / kontor@fosen.fhs.no

Vi tar ’ e m æ d B e t A fra Ruteopplysning 177 - SMS 2027 - www.atb.no

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO