Putsj #04/13

NR. 4/13

NY REGJERING:

Nye kamper ERNASPESIAL / JULEFORBRUK / NU + FPU = SANT EKSTRA BILAG OM KLIMAFORHANDLINGENE!

INNHOLD

DESEMBER 2013 originalFOTO forside: HØYRE.no.

04… Utropstegn!

05… Instaputsj og leder Ansvarlig redaktør:

Silje Lundberg siljel@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Espen A. Breivik espen@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

Knut arne oseid knut.arne@putsj.no 23 32 74 23

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

06… Fra redaksjonen: Materialisme 06... Aktuelt: Siste nytt fra miljøfronten 08… Aktuelt: Klimaaksjonisme i Russland 10... Miljøplukk: Valgsitater, miljøyrket, kalender m.m.

12... Fra Lofoten-seier til nye miljøkamper 19... Fotoserie fra Lofoten-feiringen 20... Din statsminister, Erna Solberg

Tekst INA MARIE RUUD GUTTULSRØD, FRIDA YNGVESDATTER LORENTZEN, INGRID WÆRNES MINDE, ESPEN ANDRÉ BREIVIK, REBEKKA JYNGE, MARIA BÅRDSDATTER FOSLIE, SILJE LUNDBERG, CHRISTINE BANGUM, KNUT ARNE OSEID, HILDUR SØNDERGAARD HOLM, ANDERS WAAGE NILSEN, VILDE BLIX HUSEBY, ADELE WESTGÅRD, LINE LØNNING, ANDREA SOFIE ELLINGSEN AASVANG Foto og illustrasjon KNUT ARNE OSEID, LINE LØNNING, ODA LYKKE MORTENSEN, ESPEN ANDRÉ BREIVIK, CHRISTINE BANGUM, FRIDA YNGVESDATTER LORENTZEN, INGVILD ANDERSEN, LISBETH MOEN, INGvilD WOLLSTAD Korrektur REBEKKA JYNGE, ESPEN ANDRÉ BREIVIK, KNUT ARNE OSEID, MARIS MÄND OPPLAG 8 000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 4 ganger i året.

Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

24... Regjeringens nye nisser, og deres julegaver til oss 26... Grill: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen 27... Norges små miljøpartier, venner eller fiender?

28... En dag med Rasmus Hansson fra MDG 32... Aktivistplukk: Alec Loorz, Haifaa al-Mansour og James Cooper 34... Siljes tale og månedens miljøverner 35... NUs nye leder og frem fra glemselen 36… NU og Fremskrittspartiets Ungdom i samarbeid 37... Julefeiring og forbruk 38… Yeb Sanos tale under klimatoppmøtet 40... Kulturplukk: Anmeldelser, oppskrift, quiz m.m.

42… Teater om klimarapporten 44... Kalas: Silje Lundberg

putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i FEBRUAR

FOTO: Statsministerens kontor

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249

03

UTROPSTEGN

!

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov?

Kom på trykk i Utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på mail@putsj.no eller sms 45677318 eller Twitter og Instagram. Er du heldig, får du et Putsj-handlenett i posten!

Grønn vekst Putsj.no skriv om fossilfri transport i byer og kommuner, samt samarbeid kommuner og næringsliv = grønn vekst. Nyttig for NU-lokallag!

Blåblå

Sofieprisen Treffende fra @Putsj om @SiljeLundberg og @TSundtoft på gårsdagens Sofiepris.

Guro Nereng (@puroguro)

Varmen kjem Tine Tiltakskraft!

Hurra for Tine Suntøft, nå trenger vi ikke kjempe alene.

Endelig en minister som bryr seg og har skikkelig tiltakskraft.

NOT! Klimanonym

Plattform Eg har skrive om oljeplattformar for @putsj. Om både dei ein finn til havs, og dei ein finn i partiprogram.putsj.no Emil André Erstad, KRFU-leiar (@emiers)

Jenny Skagestad

Roser er røde, regjeringen er blåblå.

Dikter

Gassar i lufta Legg seg i atmosfæren som eit varmepledd for vinteren Varmen kjem Isen smeltar Havet stig som i ei miksmaster frå norske heimer Varmen kjem Det tordnar Regn høljer ned som frå eit dusjhode på Frogner Varmen kjem Sola steiker Får alle nordmenn til å kaste av seg kleda Varmen kjem Jorda overlever Men korleis blir livet til resten av verdas befolkning når Varmen kjem?

Inga Steen

GI PUTSJ TIL EN VENN PUTSJ ER ET MAGASIN FOR UNGDOM OM MILJØ, KULTUR OG AKTIVISME. For bare 200 kroner i året får du papirutgaven i posten. Eller enda bedre: gratis som medlem i Natur og Ungdom. Abonner i desember og få med et Putsj-handlenett!

Les mer på putsj.no/abonnement

«Jo, Silje, Norge bidrar, skrev Tine Sundtoft, lurer på om hun hadde brukt bare fornavnet om hun hadde snakket om en voksen mann.» Åsmund Aukrust

Kuk

Kroppskontakt NÅ!

Helge Lund er en kuk Samme er Jens, Siv og Solberg Gud signe Knut, Trine og Silje Silje er best

Putsj varmer mitt hjerte med setninger som dette: "Venner og kjærester er for eksempel en svært mijløvennlig varmekilde."

Tar rådet til meg, mer kroppskontakt NÅ.

Androgyn

Henrikke Ellingsen

Vindkraft i byen I Norge planlegges vind- og vannkraft nesten alltid i sårbar og urørt natur, ikke i nærheten av storbyene. Vindindustrien etableres ikke på Ekebergåsen, men f. eks. på Sleneset der den kommer i konflikt med fuglelivet (hubro). De store vannkraftverkene som monner, representerer alltid enorme ødeleggelser. Røssvatnet: en økologisk katastrofe. Storbyene kan ikke (bare) forsynes av energi som produseres i (og ødelegger) "kolonien"s verdifulle natur.

Hallvard Kjelen

Siv Glemsen "MORNA JORDA!" eller evt.: "MORNA KLIMA!" Hilsen Siv Glemsen

INSTAPUTSJ!

LEDER

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG TAG DINE BILDER MED #PUTSJ

DA FRP BLE STUERENT MENS MEDIENE FOR TRE MÅNEDER SIDEN SKREV OM SIV JENSENS VULGÆRE «MORNA JENS» OG LEPPESTIFTKJOLE, GLEMTE VI NESTEN AT HØYRE OG FRP INNTOK REGJERINGSKONTORENE. FOTO: Knut Arne Oseid

Dagen etter valgnatta våknet vi til full togstans over hele landet. Hadde det allerede begynt?! Heldigvis var det bare vanlig NSB-trøbbel. Men den store miljøsynderen FrP var altså kommet i regjering, den mest høyrevendte noensinne. Vi fryktet det verste, to oljekåte partier med makt over kongeriket. Men ble det egentlig så ille?

Velgerne stemte på en høyre/sentrumsregjering, men KrF og Venstre var too cool for school og trakk seg ut. Likevel la de tydelig en hånd på verket. Takket være Trine og Hareide, med et enormt press fra miljøbevegelsen og befolkningen, står Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt i fire nye år.

Mellom oss to, så var det ikke lappen med FrP jeg putta i valgurnen 9.september.

Men når de først fikk reell makt, skal jeg innrømme at jeg så frem til fire år med billig alkohol og et sirkus av en regjering. Men neida. Hvor ble det av minister Sandberg?

Tybring-Gjedde? Håksrud? Eller gode gamle Carl Ivar? Dessverre slapp ikke Solberg klovnene til i manesjen. Gode gamle FrP ble stuerent, kjedelig og ser ut til å svelge like mange kameler som SV. Gjesp.

Nylig har vi vært vitne til enda en omgang med internasjonale klimaforhandlinger der verdens land igjen svikter klimaet. Flere av verdens toppolitikere har sittet rundt forhandlingsbordet som noen nisser like gjerrige som Onkel Skrue, og med handlekraften til Nasse Nøff. Det er de som rammes som må betale.

Her hjemme styrer et parti som fremdeles nekter for menneskeskapte klimaendringer. Med ministere i både det ene og andre departementet. Det er altså ingen grunn til å bytte ut miljøengasjementet med segwaykjøring eller proffboksing.

Og vi skal forberede deg! I denne utgaven av Putsj serverer vi deg nemlig saftig stoff om det nye politiske Norge. Og hvilke klima- og miljøsaker vi er nødt å kjempe for i tiden som kommer. Vi gir deg også et ekstra bilag om de internasjonale klimaforhandlingene.

Forresten. Det er ikke bare myndighetene som har skiftet ledelse. Jeg er din nye Putsj-redaktør. Hyggelig å hilse på deg!

Espen André Breivik, redaktør

05

FRA REDAKSJONEN

AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

O, JUL MED DIN GLEDE OG MATERIALISME «HVA ØNSKER DU DEG TIL JUL, INA?» SPØR FAMILIEN MIN, OG HVERT BIDIGE ÅR MÅ JEG VRI HJERNEN MIN RUNDT ETTER NOE JEG KANSKJE TRENGER. TEKST: Ina Marie Ruud Guttulsrød, Tromsø

Det er jul og tiden er inne for å gi våre kjære en ekstra oppmerksomhet. Men hvis Norge skal kutte i klimagassutslipp, er det på tide å tenke litt over hva man kjøper til hverandre i julegave. Det er ikke meningen å surmule, men denne duppeditt-trenden må nesten snu. Norge må begynne å gi hverandre mer miljøvennlige julegaver.

Derfor oppfordrer jeg dere til å gi hverandre opplevelser som kan deles sammen. Ett av mine mottoer i livet lyder sånn: «Den største gleden jeg kan ha, er å gjøre andre glad.» Og hva er vel bedre enn en varm klem, en god venn og noe å le av i flere år fram i tid?

Ting blir ødelagt og så kaster man dem: Venner varer mye lenger.

Det fine med opplevelser er at de gir gratis glede, og det beste her i livet er jo gratis. Mine beste tips er: 1. Gi en venn eller flere et gavekort på en middag.

Lek kokk og disk opp med hva Ingrid Espelid Hovigs kokebok har å by på.

2. Gå på kino. Kjøp «Knott» og kast alle de hvite rundt i salen, fordi de mørke er best. Da har du sysselsatt han karen som jobber deltid og vasker salen etter en hel dag med besøk.

3. Samle sammen noen Putsj-blader og noen julekaker.

Det er en fantastisk gave og en fin måte å spre Putsj på. Alle vet jo at julekakene aldri blir spist opp uansett, og da kan man likeså godt gi noen bort. Jeg gjorde det i fjor og bestevenninnen min ble kjempeglad.

4. Har du kjæreste, kan du be han/hun ut på date.

Det blir garantert utrolig koselig.

Mitt siste tips er å finne på noe selv. Du kjenner din nærmeste venn, kjæreste eller familie bedre enn meg.

Gled dem, overrask dem og gi dem noe å minnes for resten av livet.

Riktig god jul, fantastiske miljøaktivister!

06

ET GRØNT SKIFTE ELLER BUSINESS AS USUAL? Dette var tema på årets ZERO-konferanse, der nærmere ett tusen mennesker samlet seg på Folketeateret i Oslo fra 5.-6. november for å finne løsninger på klimautfordringen.

TEKST / FOTO: Emil Andreas Olafsbye Beddari

– Vi vet at nøkkelen for å lykkes handler om å ta teknologien i bruk, konfererte nestleder i Zero, Dagfrid Forberg. For det var nettopp “Det grønne skiftet” som var selve tema og slagord for årets Zero-konferanse i november.

Konferansen er først og fremst en møteplass for de klimainteresserte, og organiseres av stiftelsen Zero, som jobber for å nå et nullutslippsamfunn. Innleggene på årets konferanse omhandlet politiske og teknologiske løsninger på klimaproblemene.

Og med seg hadde de booket navn som: Statsminister Erna Solberg, Chelsea Clinton (representant for the Clinton Foundation), Jeremy Leggett (grunnlegger av Solarcentury), Sony Kapoor (leder i tankesmien ReDefine) og Jeremy Rifkin (sentral rådgiver for EU).

Konferansens program åpnet med at Helge Drange, professor ved UiB, innledet om klimastatusen i verden i dag, samt de dystre prognosene for fremtidige klimagassutslipp som vil bryte med togradersmålet. Han kalte dette et «business as usual»scenario, og mange av de senere innlederne brukte også dette begrepet, blant dem Erna Solberg.

Men Marius Holm, daglig leder i ZERO brukte begrepet på en annen måte, og presenterte en mer positiv prognose.

– Om veksten i grønn teknologi og utbredelsen av solenergi vil fortsette slik den har gjort i ti år til, for så å plane ut, vil fornybar energiproduksjon passerer det globale, årlige energiforbruket i 2040.

Og med en slik prognose, sa Holm, hvor mye tør vi da vedde i mot det grønne skiftet?

Erna: – Ord må bli til handling I 2012 økte oljefondets investeringer i kull med 4,5 milliarder kroner, og i dag er 1prosent av oljefondets investeringer i fornybar energi, mens 30 prosent er i fossil energi.

Både Jeremy Leggett, Sony Kapoor og Jeremy Rifkin er enige om at det er uklokt av Norge å la oljefondet satse så mye på fossil energi. Sony Kapoor sa det er en dårlig investering med tanke på sårbarhet, men også at oljefondet, som det store, stabile fondet det er, kan gjøre langsiktige investeringer i fornybar energi. Jeremy Rifkin var positiv til Norges forbedringspotensiale på dette området, og sa at det vil være enkelt for regjeringen å følge eksemplene som Danmark og Tyskland har satt. Begge landene har investert mye i fornybar energi, og er på god vei til å bli klimanøytrale.

Erna Solberg holdt en innledning om regjeringens nye klimapolitikk, og hun nevnte fire satsningsområder som regjeringen vil jobbe med.

– Vi vil satse på forskning av fornybar energi, å gjennomføre punktene i klimaforlikene, klimakonferansen i Paris 2015 og å bygge et nytt karbonfangstanlegg innen 2020.

Hun var enig i at «business as usual»-scenarioet ikke er noe godt alternativ, og sa at regjeringen har som mål å gjøre «ord til handling».

ZERO-konferansen var preget av stor optimisme for fremtiden, og selv om utfordringen er stor viste talerne løsninger som vil være med på å løse klimaspørsmålet. Og de viste at det grønne skiftet definitivt er i gang. Spørsmålet er om Norge skal bidra litt, eller om vi skal bli ledende i denne utviklingen.

SVENSKE MØBLER TIL FORDEL FOR MATJORD Den borgerlige regjeringen vil la IKEA bygge ut gigantanlegg på et av landets mest produktive kornarealer i Vestby i Akershus.

Saken har vært svært omstridt og stått mellom dem som vil la IKEA få bygge og dem som mener hensynet til vern av matjord er viktigere.

Men Frp og Høyre har hele tiden vært for utbyggingen. Landbruksminister Sylvie Listhaug (Frp) mener at matjorda må vike for andre viktigere interesser. Norges Bondelag og Naturvernforbundet setter nå sin lit til kommunalminister Jan Tore Sanner (H), som har siste og avgjørende ord i saken.

BYGGER ATOMKRAFTVERK MED TANKE PÅ MILJØET Den britiske statsministeren sitter på lite energi om dagen. Derfor går han drastisk til verks. Nå har Storbritannia godkjent byggingen av to reaktorer ved Bristolkanalen, som regnes med å ha en levetid på 60 år.

Statsminister David Cameron har langtidsplaner om å fase ut kullkraft og fossil energi, og mener atomkraftverk er løsningen.

Selv om atomkraftverkene produserer store mengder strøm, produseres også enorme mengder radioaktivt avfall som må lagres, og som kan ha katastrofale konsekvenser ved en ulykke. Atomkraftverket blir det første som bygges etter Fukushimaulykken i 2011 og gjør Storbritannia til Europas nest største produsent av atomkraft etter Frankrike.

Erna Solberg var et av mange trekkplastre på årets ZERO-konferanse.

OM STIFTELSEN ZERO: – Opprettet i 2002 av folk med ulik bakgrunn fra miljøorganisasjoner – Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene – For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri løsning for all energibruk, uten å true klima og naturmangfold.

– Har i dag 30 ansatte, med Marius Holm som daglig leder – Zerokonferansen er desidert Norges største klimamøte for bransje, politikere, fagfolk og miljøinteresserte.

250.000 KRONER TIL NATUR OG UNGDOM I oktober ble Sofieprisen delt ut for aller siste gang, og i den forbindelse ble det delt ut ekstrapriser. Hovedprisen gikk til den erfarne miljøaktivisten Bill McKibbens, mens hele 250.000 kroner gikk til Natur og Ungdom og den amerikanske aktivisten Alec Loorz’ arbeid med Kids vs. Global Warming.

Det er pengene fra Jostein Gaarders suksess “Sofies Verden” som har blitt delt ut til personer som jobber for en bærekraftig utvikling siden 1998.

07

RUSSISK FENGSEL LØSLATER GREENPEACE-AKTIVISTER FOTO: Greenpeace

Hei…

… Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.

I Russland ble det blant annet brutt russiske sikkerhetslover når Greenpeace aksjonerte.

Hvorfor velger dere å bryte lover for å aksjonere?

– Noen ganger er det nødvendig å bryte noen regler for å få sagt fra eller stoppe større miljøødeleggelser. Vårt brudd på sikkerhetssonen rundt plattformen representerte ingen risiko.

Blir dere skremt av russiske myndigheters behandling av mannskapet?

– Det er klart at fekting med våpen overfor fredelige miljøvernere er både unødvendig og skremmende, men vi vil fortsette å kjempe for et rent miljø, også i Russland.

Ville en slik aksjon skjedd i Norge, for eksempel på en norsk oljeplatform?

– Greenpeace har aksjonert mot norske olje-rigger før, og kan absolutt komme til å gjøre det igjen. Heldigvis er Lofoten off limits for en periode, men oljeselskapene beveger seg nærmere og nærmere svært sårbare områder som iskanten og Bjørnøya, og det er heller ikke akseptabelt i en verden som allerede har funnet mer olje og gass enn vi noensinne kan forbrenne uten å ødelegge klimaet.

Hva syntes du om norske myndigheters støtte/rolle i denne saken?

– De arresterte har fått god hjelp fra det norske konsulatet i Murmansk, og Utenriksdepartementet har fulgt nøye med på saken. Men vi er litt skuffet over at ikke regjeringen har engasjert seg tydeligere.

Saken har vært høyt prioritert av Angela Merkel, David Cameron og flere andre regjeringssjefer.

Norge bør kunne si ifra om at brudd på menneskerettigheter ikke er OK. Hva er Greenpeace sine prosjekter fremover nå når alle de fengslede ser ut til å bli løslatt?

– Kampen for å redde Arktis vil fortsette å være en av Greenpeace sine hovedsaker også neste år.

Vi vil også være nødt til å jobbe videre for at tiltalene for pøbelvirksomhet med opptil 7 års strafferamme blir frafalt. Det er ikke over før det er over, og Arktis trenger fortsatt beskyttelse mot både klimaendringer, oljevirksomhet og overfiske.

08

Etter over to måneder i russisk varetekt, slipper mannskapet på Arctic Sunrise ut.

TEKST: Knut Arne Oseid / FOTO: Greenpeace

– De kan forlate Russland så fort det er avklart hvordan det lar seg gjøre, sier Vladimir Putins stabssjef Sergej Ivanov.

Nå er alle de 30 som var ombord på skipet Arctic Sunrise sluppet fri etter over to måneder med russisk varetekt og fengsel. Australske Colin Russel var den som satt lengst og slapp nylig ut av varetekt.

– Vi fikk våpen rettet mot oss, det tok 112 timer fra pågripelsen til vi ble anklaget for noe, vi fikk ikke kontakte pårørende eller advokater og det tok lang tid før myndighetene identifiserte seg selv. Det har vært kraftige brudd på internasjonale menneskerettigheter, sier Russel i en høring i St. Petersburg.

Han forstår ikke hvilke forbrytelser han har begått, men er svært takknemlig for støtten han og de 30 andre har fått fra hele verden.

Klatret på russisk oljeplatform Det var i september at tilsammen 30 Greenpeace-aktivister om bord i skipet Arctic Sunrise ble pågrepet og siktet etter aksjonen mot platformen Prirazlomnaja, som eies av det russiske oljeselskapet Gazprom. Aksjonen ble stanset av væpnede folk fra den russiske kystvakten.

På selve aksjonen klatret to Greenpeace-aktivister på oljeriggen for å skape oppmerksomhet om den store miljøfaren ved olje- og gassvirksomhet i Arktis. Under aksjonen ble det løsnet flere skudd i vannet rett ved de mindre følgebåtene til Green-

RUSSLAND, PÅ GODT OG VONDT

peace og klatrerne ble forsøkt forhindret med vannkanoner.

Alle ombord på Arctic Sunrise, inkludert kokken, mekanikeren og fotojournalister ombord, ble først siktet for piratvirksomhet, som i følge russisk lov betyr 7 til 15 år i fengsel. Så ble tiltalen myknet til pøbelvirksomhet (hooliganism) og strafferammen ble noe lavere. Greenpeace mente uansett at anklagene ikke hadde rot i virkeligheten, fordi de kun hadde med bannere og tau med seg på plattformen.

– Det eneste gale aktivistene gjorde, i ren juridisk forstand, er å bryte sikkerhetssonen til oljeplattformen. Det burde ikke gi mer enn en bot og en billett hjem, sier Arktisrådgiver i Greenpeace, Erlend Tellnes, til Putsj.

Den første helga i november arrangerte Natur og Ungdoms Russlandsprosjekt et forum i Arkhangelsk i Russland, med sin søsterorganisasjon Aetas. Kulturutveskling var stikkord for seminaret.

TEKST: Oskar Njaa, koordinator for NUs russlandsprosjekt / FOTO: Natur og Ungdom

Det er 3. gang et forum av denne typen arrangeres av Aetas og NU, og det er en fantastisk arena for kunnskapsdeling og viktigst av alt: Kulturutveksling. Mennesker møtes, lærer hverandre å kjenne og forstår hverandre bedre når de skilles enn de gjorde da de dunka hodene sammen i miljøets navn.

Men er det så enkelt? Kan man komme til Russland, ta en tilfeldig person i hånda, og så er praten i gang? Ja, og nei. Det er selvfølgelig alltid svaret. Ingenting er absolutt og ingenting er så enkelt. Men det er også nettopp det som gjør denne typen internasjonal aktivitet så verdt å delta i.

De er misunnelige, russerne. Misunnelige på språkkunnskapen til nordmennene.

Russerne prøver. De er ikke redde, men prøver med det de kan. Vi har oversettere på forumet. Det er utrolig fascinerende å observere oversettere som jobber. Der de trengs, er de den viktigste faktoren i mellommenneskelige møter. Der de funker, gjør de noe umulig mulig. Der de ikke gjør en god jobb, skaper de motvilje og misforståelser.

Aetas som organisasjon har kommet langt. De gjør store ting som er viktige for hele regionen sin, og på lengre sikt viktig for det russiske sivilsamfunnet som helhet. Som vist over, er ikke alt perfekt. Men det er flisespikkeri at organiseringen av slike forum ikke går knirkefritt. De problemene Aetas har med organisering er problemer vi opplever i Natur og Ungdom på våre arrangement når vi har utenlandske gjester. Mitt store håp, er at Aetas skal greie å få til dette på en god måte før vi i Natur og Ungdom greier det.

Det har vært mitt store håp siden dag én, at vi ikke bare skal bli like gode, men at de skal

Får ikke forlate Russland For at aktivistene skulle slippe ut av varetekt, måtte Greenpeace betale kausjoner på to millioner rubler (ca 375.000 norske kroner) for hver av de løslatte aktivistene.

Det russiske nyhetsbyrået Interfax melder at det som hindrer Greenpeace-aktivistene og medlemmene av mannskapet på gruppas skip Arctic Sunrise i å forlate landet, er at de mangler visum.

gå forbi og stå et steg foran oss. Sånn at vi kan lære av dem, slik de har lært av oss.

Ingenting hadde gledet meg mer, og ingenting hadde vært viktigere for Russland som helhet, enn at de hadde dyktigere og mer inkluderende miljøvernorganisasjoner enn vi har i Norge.

Forumet til Aetas var, på tross av overnevnte problemer, en stor suksess! Aetas får positiv(!) oppmerksomhet fra myndighetene og engasjementet deres settes stor pris på i Arkhangelskregionen. Det de lærer bort er ukjent i Russland. For russere er miljøproblemer i hovedsak det du kan se med det blotte øyet. Søppel, og kanskje smog om det er synlig. Konsekvenser utover dette er det ikke vanlig å tenke på.

Ekspertene på Aetas sitt forum forklarer på en god måte hvorfor det er viktig å ta miljøhensyn i hverdagen og i politikken. Det handler i all hovedsak om å forandre tankemåten og perspektivet til mennesker så de forstår konsekvensene av sine handlinger og samfunnet de er en del av. Aetas sitt årlige forum er essensielt for å oppnå nettopp dette. Det er få steder det er like viktig som i Russland, hvor informasjonsmonopolet til staten er tungt, til tross for internettets inntog.

Forumkonseptet til Aetas blir bare bedre og bedre.

Det er bare å glede seg til neste gang! Og kanskje kan akkurat DU bli med? Følg Russlandsprosjektet på nett for å få informasjon om mulig deltakelse på ekspedisjonene våre til verdens største, rareste og mest sjarmerende land.

09

MILJØPLUKK

VALGETS

MILJØYRKET I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg.

KLEINE SITATER

«Heile Noregs Miljø-Ola», sa Liv Signe Navarsete om daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe i NRKs partilederdebatt. Morsomt at også Navarsete bruker ironi som virkemiddel…

«Fremskrittspartiet har anerkjent lenge at det også er menneskeskapt påvirkning på dette», svarte Siv Jensen til spørsmålet om klimaendringer er menneskeskapt, uten å selv putte ordet i sin munn, da.

«Hvis ikke de borgerlige klarer å danne regjering, så er jo jeg her!», sa Jens Stoltenberg med litt for mye selvtillit, under NRKs partilederdebatt.

«Om Frp får rent flertall, er det kanskje ikke så dumt med sprit i butikkene», sa Knut Arild Hareide om FrPs alkoholpolitikk i NRK-debatt. Himmelsk!

«Ikke kommenter», hvisket Siv Jensen til Erna Solberg da pressen spurte om bruk av ordet ”snikislamisering”. Glemte Jensen at hun hadde mikrofon på?

«Partitilhørighet er litt som et kjærlighetsforhold, man er ikke enig om alt, men man finner ut av det», sa Jens Stoltenberg på scenen på Olaf Ryes plass. Tydelig at statsministeren fryktet skilsmisse fra miljøaktivistene.

«Med FrP får du nye veier, trygge veier, uten bompenger», sa selveste Bård Hoksrud til Tv2 i valgkampen. Nå må Hoksrud svelge tidenes største kamel!

10

STEIN STOKNES, arbeider med klimaeffektiv arkitektur i FutureBuilt.

Selv bor han i Norges første passivhus, med svært lav energiforbruk.

Hva motiverer deg med jobben?

– Det er motiverende å jobbe med klima, den kanskje største og viktigste utfordringen menneskeheten står overfor. Jeg liker også å kunne jobbe såpass konkret som vi gjør i FutureBuilt, hvor målet er å realisere 50 gode forbilder.

Resultatene blir fort synlige og inspirerer, skaper engasjement og debatt. Det er en positiv måte å jobbe med klima på, hvor vi fokuserer på innovasjon og nye muligheter istedenfor problemer og begrensninger.

Hvordan er en vanlig arbeidshverdag?

– Jeg er generalist og jobber svært bredt, både tematisk og i arbeidsform.

Dagene er sjelden like. En og samme dag kan for eksempel inneholde et faglig dypdykk i klimagassberegninger for bygningsmaterialer, et jurymøte i en arkitekturkonkurranse og et innsalgsmøte hos en potensiell utbygger, hvis jeg ikke organiserer en konferanse. For å nevne noe.

Er det bare rikinger som kan bygge passivhus/klimaeffektive hus?

– Nei, absolutt ikke. Klimavennlige hus trenger ikke koste mer. Det handler om god planlegging og prioritering. Et solfangeranlegg koster 20 prosent av en bil eller en vanlig kjøkkeninnredning. Noe av det viktigste er også å bygge arealeffektivt. Da sparer du både penger og klima.

Hva er det beste og verste med jobben din?

– Det beste er at jobben er meningsfull, svært engasjerende og at den gir en stor grad av frihet. Det verste er kanskje at jeg til stadighet klarer å generere alt for mye arbeid for meg selv. Så går det selvfølgelig alt for tregt med å omstille byggenæringen. Men vi håper å kunne gjøre en forskjell.

NU-KALENDER: Hele høsten:

Årsmøter i fylkene

Alle fylker har årsmøte i løpet av høsten. På dette møtet får man vite om alt som har skjedd av aktivitet i ditt fylke det siste året og ikke minst er du med på å bestemme hva som skal skje i året som kommer.

På www.nu.no/dittfylke finner du innkalling til årsmøtet i ditt fylke.

Jul og nyttår!

9 - 12. januar:

NUs 49. ordinære landsmøte!

Hele våren:

Aktivistkurs

28 - 30. mars:

Nasjonal vårkonferanse 28 - 30. mars Vårkonferansen er et årlig samlingspunkt for hele organisasjonen. Det blir skolering, aksjoner og sosialt!

Konferansen blir arrangert i Oslo.

DEATH ROW:

Desember:

Vi ønsker dere en riktig god, miljøvennlig jul og et godt nytt år!

Landsmøtet er Natur og Ungdoms høyeste organ der representanter fra hele organisasjonen møtes for å bestemme hva Natur og Ungdom skal jobbe med i 2014.

Husk å melde på deres delegater!

«Det er i alle fall ingen skjelett i skapet, he he he!»

– sa Liv Signe Navarsete og åpnet skapdørene, under nøkkeloverrekkingen til Jan Tore Sanner i Kommunaldepartementet.

Lær å vinne lokale miljøsaker, argumentasjon, legge strategi og hvordan man kan jobbe som et lokallag. Kurset varer en helg, koster 250kr og dekker mat og reise.

Våren 2014 skal vi arrangere aktivistkurs i ulike deler av landet. Følg med fremover for eksakt dato og sted!

For spørsmål send mail til region@nu.no.

MÅNEDENS FORBRUKERTIPS

SKJEGGMEIS SKJEGGMEISEN, ELLER PANURUS BIARMICUS, ER EN LITEN SPURVEFUGL SOM LEVER I EUROPA OG ASIA. NÅ KAN FUGLEN DØ UT. TEKST: Espen André Breivik

I den «norske rødlista» fra 2010 publisert av Artsdatabanken, beskrives Skjeggmeisen som en truet art i Norge. Fuglen lever i enkelte områder i Asia og på vårt eget kontingent, og migrerer i kuldeperioder eller ved andre raske miljøendringer, spesielt fordi de er svært sårbare for harde vintrer.

Skjeggmeisen hekker i kolonier ved innsjøer eller myrer. De spiser insekter om sommeren og frø om vinteren. Den har et fordøyingssystem som er tilpasset å takle sesongbestemte dietter.

Hannen har en karakteristisk brun fargetone, blågrått hode, lang stjert og svart kinnskjegg. Skjeggmeisen er en av våre mest sjeldne og vakre hekkefugler, dessverre er den truet.

Lag dobbel porsjon med middag så ofte du kan, så du har til to dager om gangen.

Det krever mindre tid og energi, og du reduserer opp mot 150 kg CO2-utslipp pr år.

DILEMMA: Ville du sittet i klimaforhandlinger hver dag i tre år eller i Regjering med Siv Jensen resten av livet?

Gå inn på putsj.no så kan du stemme på dilemmaet!

11

12

DE BORGERLIGE PARTIENE HAR IKKE BESTANDIG VÆRT MILJØBEVEGELSENS BESTE VENNER. DENNE GANGEN SØRGET VENSTRE OG KRF FOR VERN AV FLERE AKTUELLE BOREOMRÅDER, MEN DETTE ER IKKE DEN ENESTE SAKEN PÅ LISTA TIL MILJØVERNERNE..

TEKST: Espen André Breivik, Knut Arne Oseid og Frida Lorentzen / FOTO: Mina Røed

13

begynner å handle. Det hjelper ikke at man tar klimaproblemet på alvor, med mindre man faktisk kan vise til konkret handling lokalt. Erna snakker om at ord må bli til handling, det er jeg helt enig i, men foreløpig er det bare ord også frå denne statsministeren, legger Olav til.

Etter en lang valgkamp og valgnatt full av nerver, ble det til slutt klart at det rødgrønne prosjektet ikke lenger hadde tillit i befolkningen.

Høyre gjorde et av sine beste valg noensinne og ”stjerna Erna” ble Norges nye statsminister. Sammen med KrF, Venstre og FrP skrev de en samarbeidsavtale, men bare Høyre og FrP gikk videre i et regjeringssamarbeid, den blåeste i Norges historie. Her dannet de grunnlaget for sin politikk og lanserte i november sine prioriteringer til statsbudsjettet.

Verdens matfat sikret Venstre og KrF gikk ikke inn i Regjering med Høyre og FrP, men Erna var likevel avhengig av deres støtte. Blant sakene Venstre og KrF fikk gjennomslag for, var amnesti for enkelte av asylbarna, til tross for generell tilstramming i asylpolitikken, tiltak mot fattigdom, mer kristendomsundervisning i skolen og ikke minst vern mot konsekvensutredning og oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i fire nye år. Dette gjelder også områdene Jan Mayen, Møreblokkene, Skagerrak og iskanten.

– Vi klarte det! Lofoten, Vesterålen og Senja skal vernes mot all oljeaktivitet de fire neste

14

årene. Her har vi opphevet den politiske tyngdekraften som sier at man må sitte i regjering for å sikre fortsatt vern mot oljeaktivitet i disse sårbare og unike havområdene. I tillegg skal klimapolitikken skjerpes og et stort kollektivløft skal gjennomføres i og rundt byene, sa Venstres leder Trine Skei Grande like etter at samarbeidsavtalen var klar.

Da nyheten om Lofoten ble sluppet, var miljøbevegelsen tidlig ute med kake og champagne til de to partilederne, utenfor Stortinget.

Både Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide var tydelig beveget og takket miljøbevegelsen for drahjelpen.

– Nok en gang har miljøpartiene stoppet de fossile. Vi har hele tiden sagt at Lofoten, Vesterålen og Senja får de aldri. Denne seieren bekreftet at det nytter å sloss. Nok en gang er verdens matfat sikret. Det føles ubeskrivelig fantastisk ut, sier Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom.

Andre miljøkamper står for dør Den nye regjeringen lover å styrke klimaforliket, øke støtte til kollektivtrafikk i byene, verne flere områder mot oljeboring og naturmangfoldloven ligger fast. Så da kan vel miljøforkjemperne ta en fortjent pause, eller hva?

– Dessverre er det ikke så lett. Den nye regjeringen er den mest ”fossile regjeringen” vi har hatt på mange år. Budsjettet til de blåblå legger ikke opp til den avrustningen fra oljeavhengigheten som sårt trengs. Oljeindustrien får dure på, og midler til fornybart kuttes. Man setter av store midler til enorme veiprosjekter og jernbanen får så vidt nok til vedlikehold, forteller Olav Nikolai Larsson Aga, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, som har arbeidet mye med olje- og naturspørsmål opp mot Stortingsvalget.

På Zerokonferansen i Oslo i november redegjorde Erna Solberg for regjeringens klimapolitikk. Solberg åpnet talen med å si at tiden for ord var omme, nå var tiden kommet for handling.

– Det virker som om den nye regjeringen venter på en global klimaavtale, før Norge selv

Asfalt lang vei Like før den rødgrønne-regjeringen gikk av, la de frem Nasjonal Transportplan, en plan som la grunnlaget for en enorm samferdselssatsing i Norge, spesielt med tanke på vegutbygging. I planen satses det mer enn dobbelt så mye på fire-felts motorvei enn dobbelsporet jernbane.

Det ser ikke ut til at den nye regjeringen tar noe mer hensyn, tvert imot.

– Også denne regjeringen lover enorme mengder asfalt. De bør tenke på at transportnæringen står for en tredjedel av norske klimagassutslipp. Skal Norge følge klimaforliket som Stortinget vedtok i 2012, er ikke dette riktig vei å gå. Det er utrolig inneffektivt å bare tenke bil og asfalt når det er snakk om persontransport og gods. Tog, kollektivtrafikk og elbiler er løsningen.

Men vår bilglade samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen lover midler både til privatbilistene og de kollektivreisende.

– Vi vil sørge for bedre kapasitet på veinettet med flere og bedre veier, og så vil jeg innføre skattefritak for månedskort på kollektiv-

Samarbeidsavtalen: En forpliktende avtale mellom H, FrP, V og KrF om hvordan landet skal styres, for å sikre flertall i Stortinget.

Regjeringsplattformen: På 75 sider forklarer den nye Solbergregjeringen, med Høyre og FrP, hvordan de ønsker å styre Norge de neste fire årene.

Flertallsregjering: En regjering som har støtte av flertallet i Stortinget.

Mindretallsregjering: En regjering der det partiet eller de partiene som danner regjeringen ikke har flertall i nasjonalforsamlingen (Stortinget).

Statsbudsjett: Budsjett over statens inntekter og utgifter, vedtas i Stortinget i slutten av hver høstsesjon. Forslaget til statsbudsjett fremmes av regjeringen til Stortinget.

Opposisjon: Brukes om de partiene (opposisjonspartiene) som ikke sitter med regjeringsmakten, og som står i motsetning til regjeringen.

- MATEN PRODUSERES IKKE AV LUFT OG KJÆRLIGHET

ODELSJENTA THERESE RUDI (22) Hun har en spesiell interesser for norsk og økologisk mat, men frykter store konsekvenser innen landbrukspolitikken.

Jeg velger også å se lyst på fremtiden, foreløpig.

Folk trenger mat. Jeg tror også at den norske forbrukeren er interessert i mat som er produsert på en bra måte, både for dyra og de som produserer den. Folk er nok villige til å betale, det er nok bare Listhaug som har misforstått og tror at First Price skal løse alt, avslutter Therese. forts. trafikk betalt av arbeidsgiver.

– Jeg mener at vår politikk totalt sett er bedre enn de typiske miljøpartiene, fordi vi innser at vi må ha en miks av privatbil og kollektivtilbud. Men vi mener måten å få folk til å bruke kollektivtrafikk på, ikke er å nekte folk å kjøre bil, men heller å stimulere dem til å bruke kollektivtilbudet, sier ministeren. Regjeringen ønsker også å delfinansiere enkelte kollektivprosjekter i de største byene.

Tillater avfallsdumping i fjordene Den nye regjeringen skriver at Naturmangfoldloven ligger fast, en lov som har som formål å ta vare på ulike deler av norsk natur. Men miljøbevegelsen frykter at denne vil svekkes.

–Vi vet at Solberg og co. vil gjennomgå praksisen av denne, så her må vi følge med og forhindre at denne vannes ut.

Apropos vann, i fjor ble dumping av gruveavfall i Førdefjorden stoppet av Miljøverndepartementet, fordi man krevde mer kunnskap om miljøkonsekvensene. Nå flytter de blåblå denne forvaltningen over til Kommunaldepartementet. – Det kan bety såkalt sjødeponi flere steder i landet. Når slike saker flyttes fra Miljødepartementet, er det ikke sikkert at miljøaspektet lenger vil være avgjørende. Det er faktisk bare fem land som tillater slik dumping, og det er bare Norge som ser ut til å ville tillate mer.

Tøffere tider for bøndene Det har allerede vært mye blest rundt den nye landbruksministeren, Sylvi Listhaug fra FrP, og deres landbrukspolitikk.

– Det med god grunn. I dag er det allerede vanskelig å etablere seg som bonde og drifte et landbruk, med den nye politikken vil dette bli enda vanskeligere når støtten kuttes og tollen går ned. FrP og regjeringen ser ikke verdien av et bærekraftig norsk landbruk, spår Olav.

– Landbruksminister Sylvi Listhaug sier at hun vil at flere unge skal inn i landbruket, men samtidig sier hun ingenting om inntekt. Det å drive gård, betyr mye jobb, men lite inntekt. Vi er nødt å ha inntekt i bunn, vi kan dessverre ikke bare leve på luft og kjærlighet, utrykker Therese.

Bekymret for småbrukene Den unge odelsjenta fra Ringebu peker på jordbruksoppgjøret til våren, forhandlinger mellom staten og jordbruket, som eksamen for landbruksministeren. Hun er urolig for fremtiden til norsk matproduksjon, spesielt for småbrukene.

– Vi trenger både store og små gardsbruk, slik at vi kan utnytte de ressursene vi har over hele landet. Blant annet har Listhaug snakket om å avvikle kornlageret i Norge, det mener jeg er lite fremtidsretta.

Men hvorfor holde liv i en næring som er så kostbar, når vi kan importere mat fra utlandet?

– Jeg mener at alle land burde produsere sin egen mat. Når vi ser på matsituasjonen i et globalt perspektiv, med matmangel, økt befolkning og klimautslipp. I dag importerer vi mye mat, men det er ikke sikkert at vi alltid kan gjøre det.

Ser lyst på fremtiden Uansett hvilken regjering som styrer er Therese klar for å ta over og drifte familiens småbruk.

– Det er veldig meningsfullt for meg å få lov til å produsere mat, arbeide med dyra og naturen.

Landsbruks- og matminister Sylvi Listhaug (FrP): Født i Ålesund i 1977, og er oppvokst på en familiegård med melkeproduksjon i Ørskog på Sunnmøre.

Bakgrunn fra Fremskrittspartiets Ungdom fra 2002 til 2006, medlem i FrPs sentralstyre siden 2005, vara på Stortinget først fra Møre og Romsdal og så fra Oslo.

Fra 2006 til 2011 byråd i Oslo for helse og eldreomsorg, og kom i medienes søkelys etter saken der Oslo kommune ønsket å bygge sykehjem i Spania i 2010.

Listhaug ble i år minister i Solbergregjeringen og har opplevd mye oppstyr etter tidligere uttalelser om at landbruk er kommunisme og at hysteriet rundt klima-endringer bare er en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter.

15

MILJØHISTORISK OVERSIKT: Statsminister:

OLJE OG ENERGI:

Per Borten

Lars Korvald

1969: Lille julaften: olja er funnet.

1973: Utvalget “Energi, miljø og samfunn” opprettes. Massiv leting etter oljefelt i Nordsjøen. Man finner bl. a. Ekkofisk og Frigg.

KLIMA:

NATURVERN:

Gro Harlem Odvar Nordli Brundtland 1

Trygve Bratteli 1 Trygve Bratteli 2

1972: Norge starter kampanjen på sur nedbørs virkning på skog og fisk med OECDlandene.

1970: Naturvernåret: Økt opplysning, satsing og fokus på ressurser og naturvern.

Mardøaksjonen: Sivil Ulydighetsaksjon mot vassdragutbygging, med blant annet filosofen Arne Næss i Spissen.

1972: Styrking av naturvernloven og fredninger Miljøverndepartementet opprettes, enstemmig i Stortinget.

1965 1966 1967 1968 1969 1970

Kåre Willoch

1975: Norge blir for første gang selvforsynt med Olje.

1979: Spikern i 1978: Granliutvalgets utredning kista for Norsk Atomindustri “Kjernekraft (vi har fortsatt og Sikkerhet” atomreaktorer anbefaler på Lillestrøm og atomkraftverk.

Halden)

1972: EF (EU)- 1974: Statens 1980: STF gir debatten setter Forurensingstil- Titania tillatelse mijlø på dagsor- syn (SFT, senere til å dumpe avfall utenfor den på både Ja Klif) etableres. Økt fokus på Jøssingfjorden. og Nei-sidene. forurensing, industriutslipp.

1974: Romakonferansen og befolkningsåret: Norge spiller en ledende rolle og setter fokus på folkeboom i verden (3,5 mill), ressurser, mat og vann i en miljøkontekst.

1975: Massedød av fisk i Tovdalselva i AustAgder grunnet sur nedbør.

1976: Våtmarkskampanje med Miljøverndepartementet og miljøorganisasjoner.

1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979

EN NY DEMOKRATISK HVERDAG Da de rødgrønne satt i regjering, hadde de flertall i Stortinget. Nå er regjeringen i mindretall og er avhengig av støtte fra andre partier.

16

Gro H Brundt

1980: Leteboring etter petroleum langs kysten utenfor MidtNorge og Nord-Norge.

Aleksander Kjellandulykken: 123 døde.

1991: Stortin vil satse på gasskraftver

1986: Tjer- 1987: Brundt- 1990: Oljenobylulykken i land-rapporten selskapene er “Vår felles ansvarlige for Kiev, Ukraina.

Framtid” satte 20 % av Norges Radioaktive stoffer blåser miljøvern høyt klimagassutslipp. over Norge. på internasjonal dagsorden, med Statsminister Gro Harlem Brundtland i spissen.

1977: 1978: OrklaOljeutblåsing Granavassdraget i Ekkofiskfeltet i Nord- utbygges, med stor uenighet i sjøen.

Stortinget.

1979: Hardangervidda blir verna og nasjonalpark 1979: Altasaken, Altavassdraget utbygges, til tross for sultestreik blant samer og motaksjoner.

kon milj iR G B pus te til å vik

1980: 51 drag ve 1980: Ov av sild og spesielt fisk og s ramm

80-ta

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1

– En mindretallsregjering, som den vi har nå, må ha med seg minst ett annet partis stemmer i Stortinget for å få flertall for sine forslag og oppnå de nødvendige 85 stemmene i Stortinget. Det så vi i praksis i vedtaket om statsbudsjettet, der både Venstre og kristelig Folkeparti fikk gjennom noen endringer av det forslaget Høyre og FrP hadde lagt fram, forteller politisk kommentator Magnus Takvam i NRK.

Harlem tland 2

Jens Thorbjørn Jagland Stoltenberg 1 Kjell Magne Kjell Magne Bondevik 1 Bondevik 2

Gro Harlem Brundtland 3

Jan P. Syse

nget å rk.

1994: Næringsminister 1999: Regjeringen Jens Stoltenberg har mål om 3 TWh åpner for oljeboring i vindkraft innen 2010.

Lofoten.

1992: FNnferansen om jø og utvikling Rio de Janeiro Gro Harlem Brundtland sher stormakene som USA å undertegne ktige avtaler.

1995: Alle kommuner får ørkemerkete penger for å ansette egen miljøvernleder.

2000: Langvarig kamp om områdene utenfor Lofoten, mellom politikere og miljøvernere.

2001: Enova, 2005: Forhandling støtteordning til med Sverige om felles fornybar energi, grønne sertifikater opprettes Regjeringen vil tillate Smøla vindpark boring i Lofoten og starter oppbygging øke virksomheten i Barentshavet Stoltenberg I gir konsesjon Smøla står ferdig, til de tre første norges største vindgasskraftverkene park med 68 møller. i Norge.

Jens Stoltenberg 2

2006: Barentshavet får oljeboring, men Lofoten vernes.

Norge og Sverige blir ikke enige om grønne sertifikater, samtidig som at regjeringen foreslår produksjonsstøtte til fornybar energi, som aldri innføres.

2007: Gasskraftverket på Kårstø starter produksjon.

2007: Test- 2008: Klimafor- 2010: Utsetter 2002: 2006: Lavut1998: Fredrik- 2000: Bondevik senteret på slippsutvalget CO2-rensing liket. viktigste staderklæringen: stiller kabinett- Kyotoavtalen har som mål Mongstad spørsmål om godkjennes av punkt: karbon- på Mongstad til Avtale mellom å redusere lanseres i Jens nøytralt norge 2014.

Norge. renseteknologi kommuner, Stoltenbergs klimagassutfor klimai 2030 (alle fylkeskommuner nyttårstale. slippene fra gassene, og partier unntatt og organisasjoner søker avskjed norsk territorium FRP)2008: om å bidra til med to tredeler Norge gir 3 mrd. en bærekraftig som statsminister. innen 2050. til bevaring av utvikling i lokaltropisk regnsamfunn.

2000-tallet: Rapporter og målsetskog hvert år. tinger om klimakvoter og klimakutt blekner med tanke på at utslippene øker og tiltakene ikke virker.

1 vass- 1985: Plan og 1989: Salt1990: Regjerernes. bygningsloven fjellet/Svartisen ingen pålegger verfiske beskytter viktige nasjonalpark gruvebedriften g lodde, naturområder opprettes Titania å bygge større og forvaltes av deponi på land, sjøfugl Miljøverndeog ikke i vann. mes partementet.

Lite laks grunnet drivgarnfiske. allet: Verning av Oslomarka

2002: Trillemarka naturreservat på 147 km2 vernes, åpnet offisielt i 2012.

stanger hodet i veggen

2003: Opprettelse av Dovre Nasjonalpark og utvidelse av Børgefjell Nasjonalpark

2007: Klima og skogprosjekt om regnskogen lanseres

2009: Oslomarka vernes.

Villaksen utrydningstruet grunnet sur nedbør, vassdragutbygging og lakselus.

Naturmangfoldloven, regler om bærekraftig bruk og vern av naturen

2010: Sjøfuglarter på vestlandet, som måker, skarv og terner holder på å dø ut grunnet klimaendringer og overfiske

2009: Norge og Sverige avtaler samarbeid om el-sertifikater.

2011: Oljefondet investerte 82 milliarder NOK i 73 selskaper som ødelegger regnskog 2011: Nok en utsettelse av Co2 Rensing på Mongstad til 2016 (buu).

2012: Grønne Sertifikater har gitt fart til utbyggingen av fornybar energi.

2013: Renseanlegget på Mongstad skrinlegges. Siden 90-tallet har oljeindustrien økt sine utslipp med 75%, samtidig som man har kuttet på andre områder.

2011: Rovviltforliket, tiltak i forvaltning av gaupe, jerv, ulv og bjørn

1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Regjeringen Solberg har allerede sikret at de ikke står alene i en del av de store og viktige sakene, ved å forhandle fram en avtale mellom de fire partiene som stiller seg bak hennes regjering, framfor den rødgrønne.

Altså har Høyre, FrP, Venstre og KrF en samarbeidsavtale, selv om ikke alle partiene ønsket å sitte sammen i en felles regjering.

– Det er ulike syn på hva som kan være den

beste regjeringsmodellen. En mindretallsregjering som dette kan fremstå svak, mens flertallsregjering med stor indre uenighet i utgangspunktet, kan føre til at store viktige debatter ikke blir delt med velgerne og opinionen, fordi de avgjøres på bakrommet i interne forhandlinger.

De mindre partiene som oftest må gi seg, kan oppleve slitasje, som SV har gjort de siste årene, fortsetter Magnus Takvam.

Miljø viktigere enn antatt I årets valgkamp var det flere saker som dominerte mediebildet. Miljøsaken var ikke nødvendigvis den viktigste saken, men helt klart en sak som ble løftet opp og fikk større plass enn mange trodde på forhånd. forts.

17

– Da det ble ekstra oppmerksomhet om miljø i valgkampen var det nok på grunn av Miljøpartiet de Grønne og Rasmus Hanssons innsats i valgkampen. Det var for det første en relativt betydelig opinion som mente miljøsaken ble glemt av de etablerte partiene. For det andre hadde mange sans for miljøpartiets budskap om at de to store blokkene i norsk politikk bare var opptatt av småsaker,og ikke den ene saken som utfordrer hele klodens framtid -miljø og klima. Derfor fikk miljø relativt stor oppmerksomhet, og de Grønne èn stortingsrepresentant. Men likevel ble det ikke snakk om et «miljøvalg» av virkelig store dimensjoner, fordi regjeringsspørsmålet totalt dominerte og ga Høyre og Arbeiderpartiet flest stemmer, forklarer Takvam.

– Det er likevel ikke slik at det er en nødvendig sammenheng mellom medieoppmerksomhet og resultat i valg. I 2009 var det for eksempel relativt stor interesse for miljøsaken, mens paradoksalt nok, de mest miljøvennlige partiene, Venstre og SV, gikk tilbake. Det hadde sammenheng med at det var andre saker som var enda viktigere for mange av disse partienes velgere. Mange miljøinteresserte SV-velgere valgte likevel å stemme på Arbeiderpartiet, fordi de mer opptatt av å hindre borgerlig valgseier enn å la miljøsaken diktere partivalg 100 prosent. Da var det tryggest å stemme Ap. Makt flyttes lokalt Den nye regjeringen har gitt signaler om mer frihet til kommunene, som kan bety svekking

av fylkeskommunen og statens innflytelse. I enkelte saker om miljø, kan dette slå ut begge veier. For eksempel ønsker regjeringen å flytte ”planavdelingen” fra Miljøverndepartementet til Kommunaldepartementet. Forvaltningen av planarbeidet i kommunene blir dermed lagt til et departement som først og fremst har boligutbygging som oppgave. Avgjørelser om sjødeponi, med dumping av gruveavfall i havet, er en av sakene som ikke lenger vil

«Om de vedtakene de gjør fører til et mer miljøvennlig samfunn eller ikke er avgjørende for om vi stiller med boller og brus eller rasler med lenkene.»

– Olav Aga i Natur og Ungdom

avgjøres av Miljøverndepartementet.

– Mange har uttrykt frykt for at miljøinteressene blir skadelidende på bekostning av behovet for tilrettelegging av nye boliger. Noe av den samme frykten kommer av å gi kommunene større makt over beslutningene som gjelder arealpolitikk og spørsmål knyttet til strandsonen og lignende. I seg selv er endringene ikke nødvendigvis problematiske fra et miljøsynspunkt, fordi nasjonale verneplaner og nasjonal lovgivning fremdeles gjelder. Problemet kan være at mange kommuner mangler

den kompetansen og de fagfolkene som man er avhengig av i slike saker.

– Samtidig kan veien til påvirkning være lettere når flere av beslutningene skjer lokalt i din egen kommune. Det kan selvsagt slå ut begge veier alt avhengig av hvem i den lokale opinionen som er sterkest og får gjennomslag, forteller Takvam.

Krav til miljøvernministeren Da regjeringen ble presentert ved slottet denne høsten, møtte Natur og Ungdom opp for å gratulere ny klima- og miljøvernminister, Tine Sundtoft fra Høyre. Samtidig overrakte Natur og Ungdom en stillingsinstruks for den nye jobben, med klare krav til hva hun må prioritere.

– Vi krever at hun står på lag med trua natur og verdens klima, og setter hardt mot hardt mot ministrene fra FrP i samferdselsdepartementet og olje- og energidepartementet, sier Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom.

Kravene i stillingsinstruksen handlet om å stoppe sjødeponi i norske fjorder, verne 10 prosent av norsk skog og kutte 30 prosent av klimagassutslipp innen 2020.

Er klare med boller og brus eller lenker – Vi er synlige med lokallag over hele landet.

Vi kommer til å følge nøye med på miljøpolitikk som føres av regjeringen og lokale politikere. Om de vedtakene de gjør fører til et mer miljøvennlig samfunn eller ikke er avgjørende for om vi stiller med boller og brus eller rasler med lenkene, avslutter Olav Aga i Natur og Ungdom.

Tine Sundtoft, Klima- og Miljøvernminister 18

FEIRING Miljøbevegelsen hyllet Trine Skei Grande (Venstre) og Knut Arild Hareide (KrF) for verningen av Lofoten, Vesterålen og Senja, utenfor Stortinget 1.oktober.

FOTO: Mina Røed

19

– Da hun kom inn ble vi andre på høyresiden litt overrasket. Vi var usikre på hvor blå hun var. Hun var veldig lyseblå, kanskje litt purpur. Og hun hadde en tilnærming til likestilling som vi syntes var radikal. Også i internasjonale spørsmål, som hun brant mye for, var hun mye mer radikal enn vi på høyresiden, forteller Fredrik Messel til TV2.

«De var jo sosialister. Da måtte jeg finne ut hvor jeg egentlig stod.»

– Erna Solberg om sitt feministiske engasjement, versus sitt politiske ståsted

SMÅFEMINISTISK KVINNELIG DYSLEKTIKER OG TIDLIGERE LEDER AV OPERASJON DAGSVERK, SOM DRØMTE OM Å BLI MODELL. NÅ ER HUN STATSMINISTEREN DIN. TEKST: Christine Bangum / FOTO: Høyre og privat

Norges nye statsminister vokste opp i overklassestrøket Kalfaret i Bergen, men familien hennes var ikke de som skilte seg spesielt ut i nabolaget: Erna er datter av en kontorfullmektig og en konsulent. Hun markerte seg tidlig i barndommen som en veslevoksen og diskusjonsglad jente, men hun drømte i første omgang heller om å bli modell enn å bli politiker.

Samfunnsengasjementet kom likevel til syne mens Jern-Erna var lille-Erna og hadde begynt på skolen. Det fikk hun av far. I alderen der det viktigste i livet som oftest er leker og godteri hadde Erna utviklet en interesse for verdensproblemer. Det hun manglet av skriftlige ferdigheter på skolen tok hun igjen med et muntlig engasjement. - Hun diskuterte flittig med læreren. En dag plantet han et skilt på pulten hennes hvor det sto «jeg er et masabrett». Erna reagerte på det skiltet, det husker jeg, sier barndomsvennine Liv Sæverhagen i et intervju med TV2.

20

Lyseblå politikk Erna ble i ungdomstiden svært opptatt av internasjonal solidaritet, og i 1979 ledet hun Operasjon Dagsverk til inntekt for skolebygging på Jamaica. 3,5 millioner kroner ble samlet inn. På videregående hadde hun også begynt å engasjere seg i kvinnesaken. - Jeg merket det allerede som ung at guttene fikk bedre forutsetninger enn jentene. Jentene ble gjerne fortalt at matte er vanskelig, mens guttene ble oppfordret til å velge matte. Og det er ingen tvil om at matte er et fag som gjerne gir gode yrkesmuligheter, sier Erna til dittOslo. Høyre-politikeren ble medlem i en feministgruppe, men hun fant fort ut at feministene ikke hadde samme ideologi som henne.

– De var jo sosialister. Da måtte jeg finne ut hvor jeg egentlig sto. Og så bar det av gårde til det blå for Erna Solberg.

Ernas hjertesaker var ikke typiske for høyresiden, noe hun fikk merke da hun ble valgt inn i sentralstyret i Norges gymnasiastsamband for Unge Høyre.

Ujålete Partifellene i gymnasiastsambandet endte med å få se Erna klatre seg til topps på Høyre-stigen. Nå overtar hun den flotte statsministerboligen fra Jens Stoltenberg.

I den første og mulig siste ”hjemme hos”reportasjen med Erna i Dagbladet i juli kom det fram at statministerens førsteprioritet ikke er et velstelt og pyntelig hjem. En barbeint Erna Solberg viste i beste folkelige stil fram strykejernet på kjøkkenet, rot og taxfreeposer i familiens hus i Bergen. Om dette var strategisk som statsministerkandidat, kan spekuleres i, men artikkelen viser utvilsomt en ujålete og tilbakelent Høyre-dame.

Til tross for sin pastellfarge endte Erna likevel opp som leder av en mørkeblå regjering. Vår nye statsminister har tatt tøffe valg.

Hun har ofret Høyres store drøm om Lofoten, Vesterålen og Senja og gått med på et asylbarnamnesti, men kampen om en moderat profil med Venstre og KrF gikk tapt til fordel for FrP. Den tideligere feministiske u-landsforkjemperen står nå i spissen for at enkelte bistandsprosjekter blir nedlagt og at pappapermen blir redusert.

5 I BLÅTT OM ERNA Hva tror eller håper du er det største Erna får til disse fire årene?

Hvis du kunne sagt en ting til Erna, hva hadde du sagt?

TEKST / FOTO: Christine Bangum og Maria Foslie

PRABLEEN: Jeg tror at de kanskje kommer til å få slått sammen kommunene i Norge sånn at vi får en mer sentralisering av oppgaver, slik at vi får bedre kvalitet på dem.

Hun må satse på miljø. Den nye regjeringen har snakket veldig lite om miljø, og vi vet at det er en av våre største utfordringer. Det er noe jeg håper hun tar på alvor og gjør noe med.

KURT: Jeg har ikke noe formening om hva jeg tror hun får til, men jeg håper at vi får Norge på en stabil kurs. Det igjen gjør oss ledende i verden på for eksempel shipping og sånne ting, sånne kjerneverdier vi aldri har gått bort fra.

Gjør det!

FREDRIK: Få mer snø om vinteren.

Gjør det beste for byen vår!

SCUHASINI: Jeg håper hvertfall at de kan sette ned huslånene og for unge voksne. Det ville vært hjelpsomt, fordi de må ta vare på barn og utgiftene deres er høye. Da får de råd til utgiftene samtidig som de kan nyte livene sine. Det er et forslag jeg har.

OLA: Når man er i rundkjøringen, så hadde det vært veldig fint om de kunne skiltet ut av rundkjøringen! Det irriterer meg. Forøvrig, så går det nok greit med Erna som statsminister.

Lykke til! Men ikke for mye lykke til. Litt sånn passe lykke til med deres fremtid de neste fire årene. forts.

21

HVA SIER UNGDOMSPARTILEDERNE OM SIN NYE STATSMINISTER ERNA SOLBERG? PAUL JOAKIM SANDØY (UNGE HØYRE) Det beste med Erna?

– For det første: Erna kan alt! Et vandrende leksikon. Dersom man tar opp en sak, kan Erna fortelle deg både det faktuelle og politiske bakteppet uten å mukke. Svaret kommer ofte også pakket inn i en kort forhistorie. Dessuten er hun ekstremt opptatt av det langsiktige perspektivet i politikk. Erna er en av de få politikerne som er mindre opptatt av å lage politikk for neste valg, enn av å lage politikk for neste generasjon.

Det gjelder både engasjementet hennes for en bærekraftig økonomisk politikk, men også for en bærekraftig klimapolitikk.

Hva er det verste med Erna?

– Kanskje er dette noe enhver ungdomspolitiker vil trekke fram, men Erna er en veldig praktisk orientert politiker. Unge Høyre fremmer ofte ideologiske og prinsipielle saker. Dersom Erna er uenig, møter hun dem gjerne med pragmatiske motargumenter. Når man legger til Ernas kunnskapsnivå, gjør det at det blir vanskelig å vinne fram i denne typen saker, selv for dyktige Unge Høyre-delegater på landsmøtet.

ESKIL PEDERSEN (AUF) Hva er det verste med Erna?

– Jeg kjenner ikke Solberg, men tror hun er et hyggelig menneske, selv om jeg er uenig med henne politisk. Jeg ønsker meg et samfunn med små forskjeller mellom folk, og like muligheter for alle. Erna Solberg har i hele sitt politiske liv kjempet for skatte- og avgiftskutt. Jeg er også dypt bekymret for at politikken til den nye regjeringen tar oss i gal retning på miljøarbeidet. At det kuttes i regnskogsatsingen og at det gjøres billigere å kjøre bil. At FrP har fått avgjørende innflytelse over miljøpolitikken på mange områder, gjør neppe Norge til et grønnere land. Det må Erna Solberg ta ansvaret for.

Det beste med Erna?

– Jeg betviler ikke at Solberg har et genuint politisk engasjement, også for å bekjempe klimaendringene. Derfor håper jeg hun gjør alvor av å samarbeide bredt. F.eks. ved å gjennomføre vårt forslag om å trekke pensjonsfondet ut av investeringer i kull. Da kan hun vise at gode ideer er viktigere enn hvem som foreslår dem. Videre håper jeg at hun går bort fra tanken om at markedskreftene skal løse klimaendringene.

Jeg tror og håper Erna Solberg kan sette til side Høyres tradisjonelle politikk, slik at vi kan bruke skatter, avgifter og politiske vedtak til å tvinge oljenæring, transportsektoren osv til å få ned utslippene. Det kan bli det beste med Erna Solberg.

22

ANNONSER

STUDÈR

R E T S E M E S T ET ET I UTLAILND MEXICO BALI BRAS A SYDNEY CUB VERBIER

+

x.fac Ex.phil/E

sk

med span else

å rell forst

Flerkultu

inger

tudieretn

9 andre s

NORSKE HØGSKOLESTUDIER I UTLANDET FLY, OPPHOLD OG STUDIER INKLUDERT

Lyst å studere Ex.phil/Ex.fac eller Karibisk Kultur og Musikk på vakre og eksotiske Cuba? GoStudy tilbyr Norske Høgskolestudier i 6 spennende land og du kan velge mellom 11 forskjellige studieretninger.

WWW.GOSTUDY.NO

Regjeringen Denne høsten inntok en ny statsnisse og 17 medhjelpere storloven i Norge. Riket ville ikke lenger at rødnissene skulle styre, og ga oppdraget videre til de blå. De er allerede godt i gang med alle forberedelsene til jul. Her er noe av det du kan forvente under julegrana om bare noen dager.

TEKST: Espen André Breivik / FOTO: Regjeringen

SJEFSNISSE: Erna Solberg (H) – Har pakket inn Norges blåeste regjering noensinne, om gaven er hard eller myk er opp til deg å bedømme.

24

FINANSNISSE: Siv Jensen (FrP) – Gir i år en ekstra stor gave til Rimi-Hagen, Kjell Inge Røkke og Cecilia Brækhus.

Asylsøkere, arbeidstakere og distriktene får ikke noe i år.

KLIMA- OG MILJØNISSE: Tine Sundtoft (H) KOMMUNALNISSE: Jan Tore Sanner (H) – Lar kommunene bestemme hva de ønsker seg. Gavene ingen ønsker seg dumper han i Førdefjorden og Repparfjorden.

– Har ikke tatt seg bry med å lage noe spesielt, men har kjøpt deg et gavekort på regjeringens politiske plattform.

Ikke akkurat det du ønskte deg, men da får du gi en tydeligere ønskeliste neste år.

ns nye nisser

OLJE- OG ENERGINISSE: Tord Lien (FrP) – Til tross for at Lofoten er verna, er ikke denne nissen beskjeden med å servere deg fat på fat med skitten olje også denne julen.

LANDBRUKSNISSE: Sylvi Listhaug (FrP) FISKERINISSE: Elisabeth Aspaker (H) – Tar i år fra deg en gave, regjeringen legger nemlig ned fiskeridepartementet.

– Fjøsnissen har flyttet fra fjøset og inn på IKEA, her har hun byttet ut julegrøten med kjötbullar, så du får ikke noe særlig hjelp på gården av denne nissen i år.

SAMFERDSELSNISSE: Ketil Solvik-Olsen (FrP) – Bruker ikke akkurat miljøvennlig julepapir da han pakker inn naturen i asfalt denne julen. Dessverre må den forbli innepakket. Men til gjengjeld får du en segway som trøst!

25

MILJØGRILLEN

FOTO: Regjeringen/Flickr

DENNE

GANGEN GRILLER VI...

med grunneierstyrt forvaltning. Ved utbygging av infrastruktur for transport blir hensyn til blant annet verneverdige naturområder ivaretatt gjennom planprosessen etter plan- og bygningsloven, jf. forskrift om konsekvensutredninger. Hensynet til naturmiljø blir også vurdert i konseptvalgutredninger innenfor den statlige kvalitetssikringsordningen (KS1).

«Vi ønsker å gjøre sykkelen til et mer attraktivt valg i hverdagen.»

– Ketil Solvik-Olsen ISABELL GRØNNSLETT, miljøverner og journalist – Hva vil du/dere gjøre for mer tilgjengelig og bedre samferdsel i Nord-Norge, for de som ikke har eller kan kjøre bil?

KETIL SOLVIK-OLSEN, SAMFERDSELSMINISTER JON HOEL, studerer by- og regionplanlegging ved UMB. – I et intervju forsikrer du at "det ligger en miljøtankegang under alt den nye regjeringen gjør på samferdselsområde". Hvor ligger miljøtankegangen i å opprette en nasjonal motorveiplan og organisasjon for veibygging?

SVAR: Regjeringen legger miljøtanken til grunn også når vi bygger vei, for eksempel ved trasévalg, sikre mest mulig jevn/miljøvennlig kjøring og stimulere til økt bruk av miljøvennlige biler og drivstoff. Et mer effektivt veinett vil gi bedre fremkommelighet også for de som reiser kollektivt. Bussen blir rammet av trafikkorkene, og med et økt antall elbiler ser vi behovet for å utvide kapasiteten på veinettet hvis biler med null utslipp skal få fortsette å benytte seg av kollektivfeltene. Man gjør miljøsaken en bjørnetjeneste dersom man tror fravær av gode veier er god miljøpolitikk.

HOLGER SCHLAUPITZ, fagleder for energi, klima og samferdsel i Naturvernforbundet – Vil du sikre at kommunene får virkemidler slik at persontransportveksten i storbyområdene kan tas med kollektivtransport, sykkel og gange?

SVAR: Sentrale og lokale myndigheter må spille på lag. Bymiljøavtalene er et godt virkemiddel for å sikre et slikt samarbeid, og

26

vil derfor være en viktig del av regjeringens samferdselspolitikk. Vi må videreutvikle gode kollektive transportløsninger, slik at folk ønsker å velge bort bilen. Da må vi sikre høy frekvens, behagelig transport og forutsigbarhet. Vi må også sikre gode muligheter for innfartsparkering, slik at folk kan kjøre bil et stykke, men velge kollektivløsninger inn til sentrum. Mange steder vil dette kreve store investeringer, og regjeringen har i sin plattform lagt til grunn at staten skal øke statens bidrag til slike investeringer.

Bymiljøavtalene er spesielt bra fordi staten, fylkeskommunene og kommunene går sammen i forhandlinger som likeverdige parter og forplikter seg til å følge opp felles mål.

Vi ønsker å gjøre sykkelen til et mer attraktivt valg i hverdagen. Utbygging av gang- og sykkelveg med trafikksikre løsninger, utbedring av kryss, sikring av kryssingspunkter for syklende (og gående) og sykkelveginspeksjoner vil få særlig oppmerksomhet. Men vi må nok erkjenne at for eksempel værforhold og avstanden vil påvirke sykkelgleden hos den enkelte.

ANDREA SOFIE ELLINGSEN AASVANG, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

– Den nye regjeringen satser mye på veiutbygging. Hvordan kommer du til å sette vei opp mot verneverdige naturområder?

SVAR: Regjeringen vil sikre forsvarlig forvaltning av dagens verneområder og vil ha forsøk

SVAR: Regjeringens vil legge til rette for god kollektivtransport over hele landet. Samferdselsdepartementet finansierer for eksempel tilskuddsordningen ”Kollektivtransporten i distriktene” som siden 2007 har vært rettet inn mot områder og regioner med lavt trafikkgrunnlag.

Frekvens og tilgjengelighet vil variere avhengig av befolkningstetthet, dette gjelder i Nord Norge som i øvrige deler av landet. Derfor er det viktig å sikre et godt veinett i tillegg til god kollektivsatsing.

TALE ELLINGVÅG, sentalstyremedlem i Natur og Ungdom og Kollektivkampanjen – Hvordan vil du sørge for jernbanen blir konkurransedyktig, i forhold til fly og bil?

SVAR: Jernbanen er spesielt viktig for pendertrafikken til/fra jobb. Vi vil derfor bygge ut kapasitet i bynære områder, og hvor Intercitystrekningene rundt Oslo er spesielt viktige. Jeg ønsker at de reisende opplever toget som attraktivt for de daglige reiseformål. Da må vi tilby et forutsigbart togtilbud. I tillegg har jernbanen en viktig rolle inn godstransport. Der vil vi satse på bedre krysningsspor og økt vedlikehold på eksisterende linjer.

KJELL ATLE BRUNBORG, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund – Når har man tenkt å sette i gang en ordenlig utredning for Ringeriksbanen, slik at byggestart kan være i 2018? Dette var et valgløfte fra flere av partiene som nå sitter med makt.

SVAR: Regjeringen vil bevilge penger til planlegging av Ringeriksbanen i 2014 budsjettet.

Samferdselsdepartementet arbeider nå med å utforme et oppdragsbrev til Jernbaneverket, der planprosessen blir konkretisert.

råder skal åpnes for petroleumsvirksomhet og å trekke Oljefondets investeringer ut av oljeselskaper, kullselskaper og selskaper innen tjæreog skifergass. Sistnevnte har vi nå allerede fremmet forslag om i Stortinget. Miljø var altså en svært sentral del av SV sin valgkamp, fordi det er vår tids viktigste utfordring, forteller Holmås.

Valg etter valg har SV vunnet miljøstemmer, og FrP har vært den store stygge ulven. Men i årets valgkamp var det ikke bare motstanderen på høyresiden som ble fienden, konkurrenten dukket opp.

TEKST: Espen André Breivik / ILLUSTRASJON: Oda Lykke Mortensen

Av Stortingspartiene har SV hatt et eierskap til miljøsaken på venstresiden, og KrF og Venstre på sentrum- og høyresiden. Enkelt å forhold seg til. Men så dukket Miljøpartiet De Grønne opp, og fikk sin mann på Tinget. Mens andre europeiske land har et stort miljøparti med betydelig innflytelse flere steder, har Norge mange små partier som slår hverandre i hodet og sannsynligvis konkurrerer om de samme velgerne.

Etter valgresultatet sto SV, KrF og Venstre igjen med omtrent 5% hver, mens Miljøpartiet De Grønne fikk 2,8% av stemmene. Sammenlagt kunne de norske miljøpartiene blitt Norges tredje største parti og avgjort regjeringssituasjonen, på lik linje med innflytelsen de har i Sverige eller Tyskland. I valgkampen så vi enkelte initiativer til bedre samarbeid, denne høsten gikk for eksempel Bård Vegard Solhjell, SV-politiker og tidligere miljøvernminister, ut og løfta diskusjonen om å slå sammen SV og Miljøpartiet, men møtte motstand hos MDG. Skuffet over de tradisjonelle Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne, og sannsynligvis mange av velgerne, mente at innsatsen fra de tradisjonelle miljøpartiene ikke har vært god nok.

– SV, Venstre og KrF har hatt 20 år på seg til å være det grønne partiet, alle i miljøbevegelsen har stemt på dem. Så spørsmålet må rettes mot dem, hvorfor i all verden er det da plass til et nytt miljøparti på Stortinget. Det kommer nye politiske temaer som de etablerte partiene ikke klarer å fange opp, som da Venstre for over 200 år siden ikke klarte å fange opp arbeiderbevegelsen. Når det skjer så oppstår en ny politisk bevegelse, sier Hansson.

– Det er ikke jeg som har forlatt SV, det er SV som har forlatt meg, uttrykket han da. Etter 40 år i partiet, forklarer han; – jeg ble frustrert over miljøpolitikken til den rødgrønne-regjeringen. SV har satset totalt på feil hest, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Derimot har Miljøpartiet De Grønne vokst seg store, uavhengig av både Erna og Jens, forteller Skotheim.

«Det er ikke jeg som har forlatt SV, det er SV som har forlatt meg.»

– Svein Skotheim Heikki Holmås fra SV slår tilbake på beskyldningene.

– Vi hadde miljø som en av våre to hovedsaker i valgkampen. På valgkampåpningen presenterte vi vårt viktigste forslag i valgkampen, forslaget om en klimahandlingsregel i politikken, som skal gjøre målet om å stoppe de farlige klimaendringene like viktig som handlingsregelen i økonomien. Vi gikk til valg på at ingen nye om-

Må bort fra blokkene – Før du velger om du vil stemme miljø, må du velge om du er rød eller blå, sosialist, liberal eller borgerlig. Vi vil ikke være med i et spill som tjener Høyre eller Arbeiderpartiet, partier som viderefører en dårlig miljøpolitikk. De miljøpolitiske kreftene må tørre å løsrive seg fra blokklandskapet og de tradisjonelle ideologiene, sier Rasmus Hansson engasjert og påstår at SV har vært for opptatt med å klamre seg til Arbeiderpartiet. Igjen svarer Holmås, som påpeker at SV holder seg på venstresiden, -vi er både et rødt og grønt parti. Vi mener venstresidens verdier, små forskjeller, solidaritet og politisk styring av økonomien, er det beste utgangspunktet for et bærekraftig og miljøvennlig samfunn. Vi vil stoppe klimaendringene, men det er ikke likegyldig hvordan vi gjør det, forklarer han.

En fremtid sammen?

– At så mange mennesker stemte for miljø synes jeg er flott. Det er også bra at folk er utålmodige på miljøets vegne. SV har gjort mye bra for miljøet i regjering, miljøet har tjent på at vi har vært i den rødgrønne regjeringen. Men hadde vi hatt enda større oppslutning, hadde vi fått til enda mer, er Holmås sitt svar på at enda et miljøparti har fått makt på Stortinget. Å slå sammen partiene tror han er lite sannsynlig, – Jeg mener det er viktig at vi miljøpartier samarbeider tett, men jeg tror ikke det kommer noe formelt initiativ til sammenslåing med det første.

Hansson er enda tydeligere: – Jeg tror ikke 80 tusen nordmenn stemte meg inn på Stortinget, for at jeg uka etterpå skulle begynne å slå oss sammen med SV, avslutter han.

– SV har forlatt meg Det er ikke bare velgere partiene kjemper om, men også politikere. Midt i valgkampens hete valgte Svein Skotheim fra Bergen, som var sentral da Sosialistisk Venstreparti ble stiftet i 1975, å forlate partiet til fordel for Miljøpartiet De Grønne.

27

28

RASMUS HANSSON STEMTE PÅ ALLE ANDRE PARTIER ENN MILJØPARTIET DE GRØNNE OG SKULLE ALDRI BLI POLITIKER. I DAG SITTER HAN PÅ STORTINGET SOM DEN FØRSTE FRA PARTIET NOENSINNE. TEKST: Espen André Breivik / FOTO: Knut Arne Oseid

Rasmus Hansson er noen minutter forsinket til morgenmøtet da Putsj møter han på MDGs kontorer på Stortinget klokken åtte.

Her sitter det også fire andre rådgivere. Hansson har på seg dress, går rundt med iPad og en kaffekopp. Kanskje har påstandene om at De Grønne vil sende Norge 30 år tilbake i tid gitt oss noen fordommer, for Hansson ser akkurat ut som en vanlig stortingspolitiker.

Skulle aldri bli politiker MDGs eneste stortingsrepresentant har vært politisk engasjert hele livet, og har alltid vært interessert i naturen og miljøspørsmål. Han meldte seg etter hvert inn i Natur og Ungdom og var aktiv med i debattene i studentmiljøet.

Hansson har utdanning innen biologi, administrasjon og internasjonal politikk. Fra 2000 til 2012 var han generalsekretær i WWF,

«Jeg tenkte aldri å bli politiker, så det var med sterk tvil jeg sa ja til å stå på MDGs liste i Oslo» Verdens Naturfond.

– Jeg har arbeidet mye med politikk utenifra, og kjenner systemet. Men jeg tenkte aldri å bli politiker, så det var med sterk tvil jeg sa ja til å stå på MDGs liste i Oslo, forteller Hansson.

Morgenstund og hektiske dager Morgenmøtet fortsetter. Gruppa ser på en sak fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Saken er spesielt interessant, fordi den omhandler et av kjernetemaene til partiet; naturmangfold og friluftsliv. Hansson sitter i to komiteer på Stortinget, denne, samt energi og miljøkomiteen. Han er også i den utvidede utenrikskomiteen. Sindre Buchanan, kommunikasjonssjef i partiet, orienterer gruppa om presseoppslag denne dagen, Hanna Marcussen, nasjonal talskvinne i partiet, er med på Skype. De går gjennom Dagsavisen, Dagens Næringsliv, Klassekampen og Aftenposten. Her diskuterer de aktuelle saker som klimatoppmøtet, ekstremvær og investeringer i kull, og fordeler hvem som tar sakene videre. Hverdagen på Stortinget består av en flom med frister, møter og uttalelser som må arbeides med, kombinert med pressehenvendelser og møte med velgerne.

Det er tydelig at arbeid på Stortinget ikke er en åtte til fire-jobb. Hansson forteller at han står opp klokken halv seks og ofte er hjemme i ti-tiden på kvelden, noen ganger senere. Det er også mye arbeid i helgene.

– Jeg har ambisjoner om å komme tidligere forts.

29

hjem utover våren, eller så blir nok kona ganske lei etter hvert. Vi har ikke fått gruppa ordentlig på plass ennå, så teknikken sitter ikke inne, men jeg tror vi vil bli mer rutinerte med mer erfaring. Jeg har tenkt til å ha et liv også.

Jeg har tenkt til å ha tid til å gå på tur, padle og seile, smiler Hansson.

Dummet seg ut på talerstolen Selv om Hansson har hatt et godt politisk nettverk og kjent til de politiske strukturene også da han jobbet for WWF, er det likevel ikke knirkefritt å være ny på Tinget.

– Jeg husker da regjeringen la frem statsbudsjettet, og alle partilederne fikk en time til å se gjennom dette og forberede kommentarer og spørsmål. Da jeg til slutt gikk på talerstolen ved siden av finansminister Siv Jensen, ble det så mye lapper og rot, at jeg halvvegs i innlegget ble klubbet ned av stortingspresidenten, fordi tiden var ute. Dette foran hele regjeringen og et stort pressekorps. Jeg har dummet meg ut foran folk mange ganger, men dette tilfellet må være den mest celebre forsamlingen. Jeg er temmelig opptatt av kvalitet og å gjøre ting skikkelig, så jeg var rasende.

Det var kanskje en god påminnelse om å være fersk, forteller Hansson.

Viktigere enn annen politikk Hansson tar oss med inn i Stortingssalen og viser oss plassen sin, på midten litt bak. Her sitter han på Oslo-benken mellom Mazyar Keshvari fra FrP og Mudassar Kapur fra Høyre.

– Du ville i utgangspunktet ikke bli politiker og nå har du en svært hektisk hverdag, hva fikk deg til å stille?

– Norge trenger et parti som sier det de andre partiene ennå ikke har sagt; nemlig at miljø er viktigere enn annen politikk, og at miljø er et premiss for annen politikk og fremtidig samfunnsplanlegging. Vi må ikke vente til oljealderen går over, vi må gå ut av den aktivt.

Vi trenger et parti som kan trampe i klaveret, forklarer Hansson engasjert.

Miljøpartiet De Grønne overrasket alle i valgkampen. Fra å være et parti som ingen snakket om og som ikke slapp til i partilederdebattene, til å ligge på 4,5 til 5 prosent på meningsmålingene, som tilsvarer hele ti representanter på Tinget. Så sviktet velgerne på valgdagen, MDG fikk bare 2,8 prosent. Men Rasmus Hansson er ikke skuffet.

– Valgkampen var en braksuksess! Mens andre partier somla bort miljøpolitikken, satt vi den på dagsorden. Jeg har vært med i gamet en stund, og regnet med at vi ville få juling den siste uken. Men vi har altså gått fra å være et parti ingen snakket om, til å få bena godt planta på Stortinget. Jeg er kjempefornøyd, smiler Hansson.

Ingen ensom ulv Det er mye kaffe i omløp i kontorlandskapet.

30

Ved kaffemaskinen møter vi tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV). De to ser ut til å ha en svært god tone. Her møter vi også en og annen FrP-politiker.

–Det er noe tilfeldig hvem man deler gang med, forklares det. Selv om Hansson er den en-

«Norge trenger et parti som sier det de andre partiene ennå ikke har sagt; nemlig at miljø er viktigere enn annen politikk.» este Stortingsrepresentanten fra Miljøpartiet, ser det ikke ut til at han føler seg ensom.

– Alle har respekt for folkestyret og demokratiet, og alle er her så å si av samme grunn. Heldigvis har vi ikke noen fascister eller annet svineri her inne. Sett fra Washington, så er det jo sant

at alle her er sosialdemokrater i forskjellige varianter, ler Hansson.

– Vi samarbeider mye på tvers av partitilhørighet og det er stort sett en god tone. Det negative med å bare være en representant er de få ressursene vi har. Et parti med bare to representanter har for eksempel 100% mer kapasitet å spille på enn meg. De fleste sitter bare i en Stortingskomité, disse må jeg kjempe mot med et ben eller en arm.

Miljø på agendaen Det nærmer seg spørretimen på Stortinget, og vandrehallen fylles opp av politikere og presse.

Hansson må prioritere partiets arbeid med statsbudsjettet, og har ikke anledning til å delta. Før han går tilbake til kontoret, spør vi hva han ønsker å oppnå, en mot 169 andre representanter.

–Jeg ønsker jo å kjempe for det vi har snakket om i valgkampen. Det som blir det viktigste for oss er å sette miljø på agendaen. Vi får ikke politisk flertall, men vi kan stille spørsmål som også

de store partiene og regjeringen må forholde seg til og svare på. Jeg har et ønske om at det norske samfunnet systematisk skal trappe ned oljevirksomheten målbevisst, før den stopper av seg selv, jeg ønsker å arbeidet for en egen klimalov, prioritere bane foran vei og løfte saker om naturvern.

Selv om partiet bare har en mann på Tinget i dag, har Rasmus Hansson ambisjoner om at partiet kan vokse som det grønne partiet i Norge.

– Det vi skal gjøre er å komme oss inn i mange kommunestyrer ved kommunevalget i 2015. Så skal vi selvsagt komme inn på Stortinget også i 2017 med flere representanter. På denne måten kan vi føre en politikk og en debatt som tar de internasjonale klimarealitetene på alvor, avslutter Hansson.

Miljøpartiet De Grønnes eneste stortingsrepresentant går videre til sitt neste møte. Der skal budsjettforhandlingene diskuteres. Vi får håpe det ikke ble like sent denne kvelden.

DE YNGSTE PÅ STORTINGET – OM MILJØ 1. Hvilke fordeler eller ulemper har man som en av de yngste på Stortinget?

2. Hvilke klima- eller miljøsak vil du kjempe for?

Sivert H. Bjørnstad (23), Stortingsrepresentant fra FrP 1. Jeg tror fordelen med å være ung er at man tåler høy arbeidsbelastning, i tillegg til at jeg håper jeg kan være en døråpner for andre unge folk som ønsker å ta kontakt med politikere. Ulempen er nok at man kan bli tatt for å være en «lettvekter» og at man ikke blir lyttet til på samme måte som eldre representanter.

2. Jeg vil kjempe for at oljeproduksjonen i Norge opprettholdes og at vi samtidig satser på fornybar energi.

Fredric Holen Bjørdal (23), Stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet 1) Ein får artige reaksjonar når du seier du er fødd på 90-talet, og kollegane dine kunne vore besteforeldra dine. Ellers er alle nye akkurat like forvirra, uansett om ein er 25 eller 55 år.

2) Eg er oppteken av å få på plass ein omfattande internasjonal klimaavtale. Styrkje finansiering av klimatiltak i fattige land, auka forsking på fornybar energi, og redusere bruken av fossil energi. Eg vil jobbe mot nye konsesjonar for gasskraft utan fangst og lagring av CO2. I tillegg til å kjempe mot regjeringa sine kutt i klima- og skoginitiativa.

Peter Christian Frølich (25), Stortingsrepresentant fra Høyre 1. Jeg er overrasket over at alder nesten ikke betyr noen ting. Selv om jeg har en snikende mistanke om at det var grunnen til at jeg fikk det minste kontoret. Jeg tror heller fartstid har mer å si. Når jeg er ung, stiller jeg kanskje noen nye spørsmål.

2. I bystyret i Bergen fikk jeg kjempet gjennom miljødifferensiert bompengekostnader, der de som forurenser mest betaler mest.

Det er ett eksempel på miljøtiltak jeg ønsker å få gjennom på Stortinget.

31

AKTIVISTPLUKK

ALEC LOORZ:

OFRET SKOLEN FOR MILJØET

LE I E H ET LK I D O F B E Det ARSlagordbefriaderp9ar3ti3s – e Ar ,1 sk ram Nor lgprog va

- Vi har pengene, vi har teknologien, alt vi mangler er politisk vilje. Eller hvilken som helst vilje, konstaterer miljøvernaktivist Alec Loorz.

TEKST: Tekst: Christine Bangum / FOTO: Maria Bårdsdatter Foslie

I år ble Sofieprisen utdelt for siste gang.

Denne gangen med to ungdomspriser: ”Sophie’s Legacy Awards”. Den ene gikk til Natur og Ungdom, og den andre falt i hendene på en 19-år gammel gutt fra California. Putsj møtte Loorz i Oslo under utdelingen.

det vi som må vokse opp med konsekvensene av de avgjørelsene som blir tatt i dag. Det er vi som tjener på å ha et bærekraftig samfunn.

Derfor føler jeg at vi har autoriteten til å si ”du må bry deg om fremtiden vår!” Våre stemmer har rett til å bli hørt.

Alec: - Jeg har tenkt mye på om jeg skal fortsette arbeidet mitt og gjøre ferdig det jeg har begynt på, eller om jeg bare skal fokusere på utdanningen min. Jeg har vært litt ute av hele greia en stund, men å få denne prisen er for meg et tegn på at jeg må fortsette arbeidet mitt, forteller Loorz om tildelingen. Drømmen er å kjøpe et område og lage et lokalsamfunn der alle lever på en bærekraftig måte som respekterer fremtidige generasjoner og at vi er en del av naturen.

Putsj: - I 2011 saksøkte du og flere andre miljøvernere myndighetene for at de har latt store selskaper forurense og ødelegge fremtiden deres. Retten avviste saken. Hva synes du dette sier om de som har makten i USA?

Alec Loorz startet miljøvernorganisasjonen Kids vs. Global Warming allerede da han var 14 år. Han har brukt hele sin ungdomstid på å demonstrere, informere og engasjere. På videregående droppet han ut for å bruke all tid på prosjektet.

Alec: - Aktivismen tok mye tid. Jeg reiste noen ganger tre uker i løpet av en måned. Jeg føler at jeg lærte like mye av aktivismen som jeg hadde gjort hvis jeg gikk på skolen, men jeg ofret likevel mye. Jeg hadde ikke noe sosialt liv og jeg kjente ingen i hjembyen min. Jeg føler likevel at det var verdt det.

Putsj: - Du ble opptatt av miljø etter å ha sett ”An Inconvenient Truth”. I Norge lærer alle elever om farene ved global oppvarming, mange ser denne filmen. Hvorfor tror du likevel de fleste unge ikke bryr seg om klimakrisen?

Alec: - Jeg tror at ungdom ofte ikke ser sammenhengen mellom de abstrakte vitenskapelige problemene og deres egne liv. I realiteten er

32

Alec: -Sånn rettssystemet i USA er bygget opp er det mulig for store selskaper å blande seg og lukke hvilken som helst sak som truer deres interesser og profitt. Vi har et politisk, økonomisk og juridisk system der det eneste som teller er kortsiktig makt og profitt. Dette systemet og denne tenkemåten har blitt bygd opp gjennom hundrevis av år og er noe av kjernen til klimaproblemet.

Putsj: -Tror du det er mulig for et så liberalistisk og konservativt land som USA å samtidig være klimavennlig?

Alec: - Hvis vi virkelig vil forandre oss står det kun på personlig vilje. Myndighetene kan ikke si at vi ikke får lov til å forandre oss. Folk må ta valgene i sine egne liv. Det skjer definitivt ikke i USA nå, men jeg føler at det kan skje.

Putsj: - Hva synes du om at vi mennesker har skapt alt dette rundt oss på den lille tiden vi har vært på jorden?

Alec: - Det er utrolig. Mennesket har levd på jorden i 200 000 år og det har tatt oss 2-300 år å komme til punktet hvor vi er på randen til å utrydde oss selv. Det er latterlig. Samtidig er det noe fantastisk ved dette. Vi har kommet til et teknologisk punkt hvor alt er mulig, og det inkluderer å lage en bærekraftig verden. Vi har en fantastisk mulighet til å forandre verden.

«I know but little of the customs of war, and wish to know less.»

– James Fenimore Cooper

KVINNEFORBUD OG GRØNNE SYKLER Hadde du sett en person sykle i Saudi Arabia for et år siden...

TEKST: Hildur Soendergaard Holm / FOTO: Pressefoto

...ville du ikke vært sikker på om denne personen var på vei til skole eller jobb på en miljøvennlig måte, eller om målet med sykkelturen var å komme i god form. Det du derimot kunne vært sikker på, er at personen du så var en mann.

Skritt i riktig retning I Saudi Arabia har det lenge vært en overbevisning om at kvinner som sykler ødelegger eggstokkene sine, og dermed muligheten til å få barn. Derfor har det ikke vært akseptert. Men nå er reglene endret.

Betingelsene for avgjørelsen er at hun sykler i en park eller i områder som er lite befolket. I tillegg må det skje under tilsyn av en mann, og sykkelen skal ikke brukes som et fremkomstmiddel. På tross av de strenge reglene er dette et skritt i riktig retning, og mye av anerkjennelsen kan gå til Haifaa al-Mansour.

Trosser forbudet Med filmen Den grønne sykkelen som hadde norgespremiere i begynnelsen av november, satte hun i gang sykkeldebatten. Filmen er den første som i sin helhet er innspilt i Saudi Arabia, og handler om tiåringen Wadjda som ikke har lyst til å tilpasse seg de strenge normene jentene og kvinnene rundt henne er opptatt av. I stedet ønsker hun seg en sykkel, og gjør hva hun kan for å få råd den. Selv om den bryter med mange av prinsippene til de konservative i landet, sier al-Mansour i et intervju med BBC at filmen ikke ble laget for å provosere. Den er heller ment for å skape et bilde av hverdagslivet hun kjenner, samtidig som den setter fokus på noen av utfordringene befolkningen står overfor. Hun er opptatt av å se lyst på framtiden, og at det er håp for situasjonen til kvinnene i landet hennes.

Instruerte gjennom walkie-talkie Det var allikevel ikke bare enkelt å spille inn filmen.

Al-Mansour var regissør og måtte instruere mannlig crew og skuespillere. Dette strider mot de sosiale kodene som står sterkt i Saudi Arabia. For å unngå problemer sto hun inne i en varebil og snakket til de som jobbet på settet gjennom en walkie-talkie. På tross av praktiske utfordringer som dette, har filmen blitt en suksess og vunnet priser på filmfestivaler verden over.

Den historiske aktivisten: JAMES FENIMORE

COOPER Utskjelt, fengslet og banket opp. Men ingenting stoppet Wangari Maathais lidenskap for fred og miljø.

TEKST: Espen André Breivik

Cooper skrev om miljøvern allerede i 1823, i boka Pionerene. Boka er den første av fem om det unge Amerika. Handlingen er lagt til 1793 og omhandler en konflikt mellom by og land, der fintfolket fra byen har fordummende lite kunnskap om naturens liv.

I boken har Cooper et alvorlig anliggende, nemlig miljøvern. Skogen og dyrene må vekk for at jorden kan dyrkes, og byfolket forsyner seg rått og ubetenksomt. I boken beskrives det hvordan dyrene forsvinner og slettene brer om seg. Dommeren vil bevare naturen for at den ikke skal gå tapt, jegeren fordi den er vakker, og Cooper ble selv en pioner: Den første miljøaktivist.

DEN RETTFERDIGE MOBIL Teamet i det nederlandske selskapet Fairphone produserer nå det de hevder er verdens første rettferdige mobiltelefon.

TEKST: Espen André Breivik

En mobil hvor etikk, ansvarlighet og rettferdighet er påtenkt gjennom hele produksjonsprosessen. Dette gjelder også arbeidernes rettigheter, valg av miljøvennlig materiale og programmer for å håndtere elektronisk avfall. Den perfekte julegave for deg som er opptatt av miljø og etikk?

33

SILJES TALE

MÅNEDENS MILJØVERNER

Sol Marie Ronæs ALDER: 14 år LOKALLAG: Moss NU, er også leder i Østfold NU Hvor lenge har du vært med i NU? – I to år nå i desember.

Hvorfor ble du aktiv i Natur og Ungdom?

KLIMADEPRESJON NÅR VERDENS LEDERE SVIKTER MÅ NATUR OG UNGDOM VISE VEI. I over to uker har jeg vært i Polen for det internasjonale klimatoppmøtet. Når jeg skriver dette vet jeg fortsatt ikke hvordan utfallet blir, jeg kan bare spekulere. Men med kun to dager igjen til møtet skal være over, er det vanskelig å se hvordan det kan være i nærheten av suksess.

Det er få ting som har gått bra i Polen. Hele klimatoppmøtet er sponset av store forurensere, deriblant Polens største kullselskap. Sjefen for klimatoppmøtet, Christiana Figueres, deltok på en kullkonferanse samtidig som møtet var. Første dag av møtet ble tre ungdommer kastet ut for å vise solidaritet med Filippinene. De rike landene nekter å øke ambisjonene, faktisk kan dette være første klimatoppmøtet som avsluttes med dårligere klimamål enn vi hadde da vi kom. Og det er ingen vilje til å gi utviklingslandene en erstatsningsordning for når klimaendringene faktisk inntreffer.

«Nettopp fordi det går så dårlig internasjonalt som det gjør, er det få ting som er viktigere enn miljøvernorganisasjoner over hele verden.»

Tidligere har jeg sagt at å være på klimatoppmøte er noe av det mest deprimerende man kan gjøre. Dette møtet har ikke akkurat gjort det noe bedre. Likevel finnes det håp.

Ikke i de internasjonale forhandlingene, men i sivilsamfunnet og ungdomsbevegelsen verden over.

Nettopp fordi det går så dårlig internasjonalt som det gjør, er det få ting som er viktigere enn miljøvernorganisasjoner over hele verden, som Natur og Ungdom. Vi må presse verdens politikere, vi må presse våre politikere, slik at de blir tvunget til handling.

Når dette magasinet kommer ut er det ikke mange ukene igjen til landsmøtet. På det landsmøtet er det på tide at jeg takker for meg som NU-leder og lar noen andre ta over stafettpinnen. Jeg vil takke dere alle sammen for noen fantastiske år, men samtidig vil jeg gi dere en utfordring: aldri gi dere. Behovet for Natur og Ungdom er ikke blitt noe mindre av dette toppmøtet. Norsk miljøpolitikk er avhengig av at ungdommer presser dem, aksjonerer mot dem, bryter loven når det trengs. På samme måte trenger resten av verden organisasjoner som Natur og Ungdom, som kan vise vei og kan være en inspirasjon for hva som er mulig å få til, til tross for ung alder og lite penger. Når verdens ledere nå svikter, nok en gang, er det opp til oss å vise vei.

Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom

34

– Fordi jeg alltid har brydd meg om miljøet. Jeg ble glad da jeg ble spurt, for da skjønte jeg at jeg kunne være med på å gjøre noe, arbeide for en bedre verden. Jeg så at Natur og Ungdom hadde fått igjennom mange saker nasjonalt og lokalt der jeg bodde. Jeg ville kjempe for de samme sakene.

Hvorfor ble du månedens miljøverner?

– Jeg vet ikke! Kanskje fordi jeg er ung, i forhold til mange andre... Fordi jeg er engasjert kanskje... Jeg vet ikke, ler Sol.

Hva arbeider dere med i lokallaget for tiden?

– I Moss, der jeg bor, arbeider vi for bedre sykkelveier og for metrobusser. Så følger jeg opp de andre lokallagene, også. Det går veldig bra, tror jeg. Vi har fått en del presse og sakene engasjerer unge.

Hvis du skulle sagt noe til en politiker, hvem skulle det vært og hva skulle du sagt?

– Jeg tror jeg ville sagt noe til Trine Skei Grande. Takket henne og Venstre, ja og KrF da, fordi de fikk vernet Lofoten, Vesterålen og Senja. Det har vært en hjertesak for meg.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

OKKUPASJON AV MINISTERKONTOR ÅRET ER 1987 OG FIRE UNGDOMMER FRA NATUR OG UNGDOM OG BELLONA HAR OKKUPERT MILJØVERNMINISTERENS KONTOR. TEKST: Frida Lorentzen / FOTO: Bellona

HVEM ER NUs NESTE LEDER? PÅ LANDSMØTET I JANUAR GÅR SILJE LUNDBERG AV SOM LEDER I NATUR OG UNGDOM. TEKST / FOTO: Espen André Breivik

Det betyr at Norges største miljøvernorganisasjon for ungdom, skal velge sin nye øverste representant.

Etter flere bestikkelser har det ikke lykkes Putsj å få noen avsløringer fra NUs valgkomité, som arbeider med å finne nye kandidater til sentralstyret. –Vi har intervjuet kontoret, landsstyret og andre ungdomsorganisasjoner for innspill, arbeidet går bra, forteller Christina Wong fra komiteen.

På landsmøtet velges hele sentralstyret. For å fylle opp plassene trengs tre nye personer i tillegg til de som sitter i dag. Ny leder og to øvrige personer. Putsj stiller seg dette spørsmålet, hvem er NUs nye leder? Kan det være første nestleder og sunnmøring Arnstein Vestre som ønsker å stige i gradene, eller gjør andre nestleder og trønder Ida Lovise Skylstad et sprang? Kanskje er det noen fra sentralstyret som overrasker, eller hva med et benkeforslag fra et ivrig lokallagsmedlem? Valgkomiteen nekter foreløpig å svare.

Det er i alle fall 20 år siden sist noen utfordret ledervervet i NU, hva mener en av kandidatene om dette? –Jeg mener lederne vi har hatt de siste årene har vært gode ledere.

Vi er en bevegelse og ikke feks et politisk parti med store strider internt. Det viktigste er ikke hvem som er leder, men hvordan vi samarbeider og kjemper for saken, sier Arnstein.

Saken var Titania Gruvers dumping av avfall i Jøssingfjorden. Den hadde vært svært omdiskutert i flere år og tilslutt fikk Rune Haaland, Ellen Hofsvang, Yngve Kristiansen og Frederic Hauge fra NU og det nystiftede Bellona nok. De brøt seg inn på kontoret til daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck (AP) og lenket seg fast i møblementet.

Etter mindre enn 24 timer ble de hentet ut av politiet, men selv om okkupasjonen var kortvarig fikk den stor oppmerksomhet i media.

Det kom ingen avgjørelse i saken i Rønbecks tid som minister, men i 1990 gikk Syse-regjeringen med miljøvernminister Kristin Hille Valla (SP) inn for landdeponi. I følge Havforskningsinstituttet hadde avfallet i Jøssingfjorden ført til at den ble fylt opp fra ca. 90 meters dyp til ca. 20 meter i løpet av årene dumpingen pågikk.

Men hvor lett er det egentlig å melde sin interesse for sentralstyret? –Jeg opplever at kulturen for å si ifra og melde seg blir bedre og bedre, sier Christina. Arnstein er enig, -det må være lov å si at man vil være med på laget. Med mange kandidater får vi et bedre sentralstyre og en bedre organisasjon, påpeker han.

Det er for seint å melde sin interesse før landsmøtet nå, om man ikke benker seg da.

Men det er også mulig å stille til høsten igjen. –Det er bare å ta kontakt med valgkomiteen, uansett og når som helst, avslutter Christina.

Slaget står på landsmøtet i januar. Putsj følger saken videre, selvsagt.

35

Eirin Ronæs, leder i Moss NU

DET ER IKKE OFTE MAN HØRER AT NU OG FPU SKAL SAMARBEIDE, MEN LØRDAG 26. OKTOBER VAR DETTE TILFELLE. MOSS NU OG MOSS FPU STO SAMMEN FOR Å MARKERE ØNSKET OM METROBUSSER. TEKST: Ingrid Wærnes Minde / ILLUSTRASJON: Ingvild Andersen

– Uavhengig av hva organisasjonene står for, synes jeg det er viktig at vi samarbeider når vi har felles saker, sier Simen Madsen, nestleder i Moss FPU. Eirin Ronæs, leder i Moss NU, er enig.

– For meg er det selve saken som er viktig.

Hvis dette går bra er det ikke noe i veien for at vi kan samarbeide igjen om andre saker vi, eventuelt, har til felles. I tillegg er dette samarbeidet viktig fordi det viser at Natur og Ungdom er partipolitisk uavhengig og det bidrar med å kaste større lys over saken.

Lørdag 26. oktober samarbeidet Moss Natur og Ungdom med Moss Fremskrittspartiets Ungdom på Amfi Moss for å dele ut flyers med

36

informasjon om metrobusser. Flyerne ble delt ut på under en time og de fikk mange folk til å lytte.

«Lei av busskluss? Si ja til metrobuss!»

Metrobusser er busser som går hvert 5.minutt i de mest trafikkerte områdene og travleste tidene på døgnet. Ved å få metrobusser, vil det løse mange problemer som kø og trafikkorker. Metrobusser vil også styrke kollektivtrafikken ved at det vil bli lettere og bedre for folk å reise kollektivt til og fra jobb og skole. Metrobusser er ikke bare et pluss for miljøet, men også for den vanlige arbeideren og skoleeleven.

Tror på tiltak som er bra for miljøet Simen Madsen har ikke bestemt seg for om han tror på menneskeskapte klimaendringer eller ei, men han mener det er viktig med tiltak

«Uavhengig av hva organisasjonene står for, synes jeg det er viktig at vi samarbeider når vi har felles saker.»

– Simen Madsen, nestleder i Moss FPU som er positivt for miljøet.

– Jeg har ikke valgt side, for forskerne og folket er veldig uenige når det kommer til om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke. Personlig tror jeg på tiltak som ikke bare er bra økonomisk, men også for miljøet. Som biler og busser med mindre utslipp.

Maren Esmark fra Naturvernforbundet er bekymret for det høye juleforbruket.

HVER JUL SLÅR VI NORDMENN FORBRUKSREKORDER, VI REISER MER, KJØPER MER, SPISER MER OG DRIKKER MER. HVORDAN KAN VI SNU TRENDEN? TEKST: Espen André Breivik

I fjor kjøpte nordmenn julegaver for nærmere 50 milliarder kroner, som tilsvarer ti tusen kroner på hver av oss i gjennomsnitt. Til sammenligning er hele beløpet fire ganger større enn regjeringens satsing på jernbane i statsbudsjettet.

Disse gavene pakkes inn i over 60 millioner meter med gavepapir, som resulterer i 2700 tonn søppel på få dager. Er alt dette forbruket nødvendig for en trivelig julefeiring?

Ikke det julen handler om Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet, er bekymret over det høye forbruket nordmenn har i julen, men betviler ikke at høytiden kan være mer miljøvennlig.

– Forbruket er i overkant. En ting er gavene, men i tillegg kjøpes det inn enorme mengder mat, godteri og pynt. Og dessverre er det mye som kastes etterpå. Heldigvis er det mulig å gjøre julen mer miljøvennlig enn dette. Julen er en tid man skal bruke sammen med venner og familie, med god mat og drikke. For oss betyr det en god ferie fra jobb og skole. Med tid til å ake eller gå på ski. Vi vet alle at gavene ikke er det viktigste.

Hos familien Esmark feirer de en tradisjonell jul, med barna og besteforeldrene. Til tross for enormt kjøpepress, forsøker de å holde forbruket lavt.

– Vi er veldig heldige og får ribbe som er tilnærmet økologisk, og som har levd et fritt og godt liv på gården til min søster og svoger på Tyset i Telemark. Ellers er det å unngå å handle

så innmari mye, og huske på å fryse ned maten som er til overs. Ribbe i februar er faktisk ganske godt, forteller hun.

For å unngå gaver man ikke trenger eller ønsker seg, har Esmark en lukket gruppe på Facebook med familien, der de legger ut ønskelister og avtaler over hva som skal kjøpes til ungene.

– Vi ønsker oss gjerne ting som barne- og hundevakt, og støtte til ulike organisasjoners arbeid, for eksempel en torsk til støtte for Folkeaksjonen mot oljeboring, og lignende. Vi pleier å kjøpe julekort av Unicef, da føles forbruket litt bedre, forteller Maren.

Holdning over handling Til tross for et stadig voksende forbruk, ser vi noen populære trender innen miljøvennlige og etiske produkter, samt gaver knyttet til opplevelser og ikke gjenstander. Spesielt næringslivet har blitt en stor aktør på markedet for veldedige organisasjoner, med gaver til de ansatte og samarbeidspartnere, viser tall fra Virke.

– Jeg tror det er vanskelig for den enkelte å knytte klimautfordringene til gavene man kjøper eller maten man kaster, selv om det har en klar sammenheng. Hadde politikerne gjort mer, vært strengere med de verste produsentene og merket også leker og annet med miljøsymboler, som for eksempel Svanemerket, så tror jeg det hadde vært enklere for folk å ta et aktivt valg, forteller Maren, som oppfordrer familier til å tenke over sitt eget forbruk denne julen.

Miljøvennlig julefeiring I et forbrukersamfunn er vi rike på ting, men fattige på tid. Putsj gir deg tipsene for en god og miljøvennlig jul: 1. Maten: Ikke kjøp for mye mat, bruk heller pengene på lokale og økologiske varer. Du trenger ikke ta bilen til Sverige for å kjøpe alt på harryhandel.

2. Reise: Planlegg i god tid. Om du kan, unngå stressing i rushen. Reis heller tidligere, og tilbring en ekstra dag med familien og venner. Ta gjerne bussen eller toget.

3. Klærne: Kjolen fra i fjor er like fin i år. Om du absolutt må ha noe annet, hva med å bytte ut smykket eller sy den om. Om ikke, så finnes det mange flotte dresser og kjoler til jul og nyttår både på Finn og Fretex.

4. Gaver: Bytt ut ting med tid. Opplevelser er de beste gavene. Alt fra teaterbiletter, massasje, en fiskekrok med forventninger om en fisketur sammen eller en middagsinvitasjon til venner og familie. Kjøp ting av høy kvalitet, og gjerne brukt.

6. Gavepapir: Mesteparten av det billige papiret er glanset, farget og spesialbehandlet på en måte som belaster miljøet. Mye kan ikke gjenvinnes, og må kastes i restavfall. Bruk resirkulerbart gavepapir, eller enda bedre; gaver pakket inn i avispapir eller lagt i esker som kan brukes flere ganger.

5. Julepynt: Alle har allerede alt for mye.

Det enkleste er ofte det fineste. Bestemor har sikkert noe til overs, om ikke så finnes store mengder tradisjonell julepynt på loppemarked eller i bruktbutikker.

37

FILIPPINENES SJEFSFORHANDLER PÅ KLIMATOPPMØTET I WARSAWA, YEB SANO, KOM RETT FRA EN AV BYENE SOM BLE HARDEST RAMMET AV SUPERTYFONEN HAIYAN I NOVEMBER. PUTSJ TRYKKER ET UTDRAG FRA HANS TALE. Oversatt av Anders Waage Nilsen

“Herr president, jeg har æren av å snakke på vegne av det utholdende folket i den filippinske republikken.

Først og fremst vil vi, både det filippinske folket, og delegasjonen vår på COP19 her i Warsawa, frembringe en takk, fra dypet av hjertene våre, for alle uttrykk for sympati i denne vanskelig tiden for vår nasjon (…). Vi blir rørt av denne manifestasjonen av menneskelig solidaritet. Denne flommen av støtte beviser for oss at den menneskelige rase er i stand til å stå sammen; at vi, som art, bryr oss.

Det var knapt 11 måneder siden i Doha at min delegasjon holdt en appell til verden om å åpne øynene for den dystre situasjonen vi står overfor. Da som nå var vi konfrontert med en katastrofal storm som den dyreste naturkatastrofen i filippinsk historie. For mindre enn ett år siden kunne vi ikke forestille oss at en enda større katastrofe ville komme. Takket være et forferdelig skjebnesvangert sammentreff, blir landet mitt nå prøvet av en helvetesstorm kalt supertyfonen Haiyan, beskrevet av

38

eksperter som den sterkeste tyfonen som noen gang har nådd land i menneskehetens kjente historie. Rundt en halv million mennesker er nå hjemløse, i enorme områder av mudder, bygningsrester og døde kropper. (…)

Til tross for omfattende innsats for å forberede mitt land til dette monsteret av en storm, ble kreftene for mektige. Selv for et land som er vant til stormer, ble sypertyfonen Haiyan noe vi aldri før har opplevd, og kanskje noe intet annet land noen gang har opplevd.

Til alle som fortsatt fornekter den virkeligheten som er klimaendringer, utfordrer jeg dere: Kom dere ned fra elfenbenstårnet og ut av komforten i lenestolen. Jeg utfordrer dere til å reise til Stillhavsøyene, de Karibiske øyer, og øyene i det Indiske hav og se konsekvensene av havnivåstigning; til fjellområdene i Himalaya og Andes for å se samfunn kjempe mot breflommer, til Arktis hvor samfunn som sliter med minkende polare iskapper, til deltaområdene ved Mekong-elva, Ganges, Amazonas og Nilen

hvor liv og livsgrunnlag druknes, til landområder i Mellom-Amerika som rammes av liknende monsterorkaner, til de store sletteområdende i Afrika hvor klimaendringene er blitt en kamp på liv og død ettersom mat og vann blir knapphetsgoder. For ikke å glemme de massive orkanene i Mexico-gulfen og østkysten av Nord-Amerika.

Hvis det ikke er nok, bør dere dra på et besøk til Filippinene, akkurat nå.

Forskningen har gitt oss et bilde som nå har kommet i fokus. IPCC-rapporten om klimaendringer og ekstreme værhendelser understreker risikoen som følger av at mønstrene som leder til ekstremvær endres. Vitenskapen forteller oss at klimaendringer ganske enkelt vil gi mer intense tropiske stormer. Når Jorden varmes opp, varmes også havet opp. Energien som er lagret i farvannet utenfor Filippinene vil øke intensiteten av tyfoner, og trenden vi nå ser er at mer ødeleggende stormer vil bli den nye normalen.

Dette vil ha dyptgripende konsekvenser for mange av våre samfunn, særlig de som kjemper mot de to tvillingutfordringene: fattigdom og klimaendringer. Tyfoner som Haiyan og medfølgende konsekvenser utgjør en klargjørende påminnelse til verdenssamfunnet: Vi har ikke har råd til å utsette klimahandling. Warsawa må levere på en forsterket ambisjon og mobilisere politisk vilje til å sette klimaendringer på dagsorden.

I Doha spurte vi: “Hvis ikke oss, hvem?

Hvis ikke nå, når? Hvis ikke her, hvor?” Det budskapet møtte døve ører. Men her i Warsawa bør vi stille oss akkurat de samme spørsmålene: “Hvis ikke oss, hvem? Hvis ikke nå, når? Hvis ikke her i Warsawa, hvor?

Det mitt land går gjennom som en følge av denne ekstreme klimahendelsen er galskap. Klimakrisen er galskap. Vi kan stoppe denne galskapen. Akkurat her i Warsawa.

Dette er den 19. konferansen i rekken, men vi kan like godt stoppe å telle disse møtene, for mitt land nekter å akseptere at en 30. konferanse eller en 40. konferanse skal være nødvendig for å løse klimaendringene (…).

Vi er i et avgjørende veikryss, og situas-

«Vi kan fikse dette. Vi kan stoppe galskapen. Akkurat nå. Akkurat her, på denne fotballbanen.» jonen er nå slik at selv de mest ambisiøse utslippsreduksjoner i de utviklede land, som burde ha tatt lederskapet i kampen mot klimaendringer de siste to tiår, ikke vil være nok til å unngå krisen. Det er nå for sent, for sent å snakke om en verden som kan stole på at Annex 1-landene (de industrialiserte landene) skal løse klimakrisen. Vi er i en ny fase, som krever global solidaritet for å bekjempe klimaendringer og sikre at arbeidet for en bærekraftig menneskelig utvikling forblir hovedmålet for verdenssamfunnets felles innsats. Derfor er midler for gjennomføring av klimatiltak i utviklingsland viktige enn noen gang.

Vi kan ikke sitte og hjelpeløst se på at verdenssamfunnet forblir fastlåst. Nå er tiden kommet for handling. Vi trenger en nødutgang i klimaspørsmålet.

Jeg snakker for min delegasjon. Men mer enn det, jeg snakker for de talløse menneskene som ikke lenger vil være i stand til å snakke for seg selv etter å ha forsvunnet i stormen. Jeg snakker også for dem som har blitt foreldreløse av denne tragedien.

Jeg snakker for dem som nå kjemper mot tiden i arbeidet for å redde overlevende og redusere lidelsene til de mange som har blitt rammet av denne ulykken.

Vi kan iverksette drastiske tiltak nå, for å sikre at vi unngår en fremtid hvor supertyfoner blir en livsstil. Vi nekter, som nasjon, å akseptere en fremtid hvor tyfoner som Haiyan blir en del av tilværelsen vår. Vi nekter å akseptere at det å flykte fra stormer, å evakuere familier, lidelse og elendighet, å telle de døde, skal bli en del av hverdagen vår. Vi aksepterer det ikke.

Vi må slutte å kalle slike hendelser for naturkatastrofer. Det er ikke naturlig når mennesker som kjemper for å utrydde fat-

tigdom og skape utvikling blir slått helseløse av en monsterstorm som nå regnes som den sterkeste som noensinne har nådd land. Det er ikke naturlig når vitenskapen forteller oss at global oppvarming vil skape mer intense stormer. Det er ikke naturlig når menneskeheten allerede har endret klimaet på grunnleggende måter.

Slike katastrofer er aldri naturlige. De skyldes møtet mellom faktorer som er noe annet enn fysikk. De er akkumulasjonen av konstante brytninger mellom økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. I de fleste tilfeller er katastrofer resultatet av ulikhet, og de fattigste menneskene i verden er i størst fare på grunn av sårbarhet og mange tiår med feilutvikling, som, må jeg legge til, er knyttet til den søken etter økonomisk vekst som dominerer verden; den samme type søken etter såkalt økonomisk vekst og ikke-bærekraftig forbruk som nå har forandret klimasystemet.

Supertyfonen Haiyan traff min families hjemby og ødeleggelsene er ufattelige. Jeg klarer ikke å finne ord for de bildene vi ser fra nyhetsdekningen. Jeg finner ikke ord for hva jeg føler om tapene og ødeleggelsene.

Til denne stund pines jeg i påvente av livstegn og visshet om skjebnen til mine egne slektninger. Det som ga meg fornyet styrke og en følelse av stor lettelse var da broren min lyktes i å kommunisere til oss at han hadde overlevd dramatikken. De siste to dagene har han samlet sammen likene

av de døde med sine egne hender. Han er sulten og utslitt siden det mangler mat i de områdene som er hardest rammet.

Vi ber denne konferansen om å arbeide helt til det mest meningsfulle resultatet er i sikte. Frem til konkrete forpliktelser til et grønt klimafond er på bordet. Frem til vi har enighet om å etablere mekanismer som kompenserer for tap og skader; frem til finansiering av tilpasning er sikret, frem til vi har konkrete spor som sikrer de 100 milliarder dollar som er lovet, frem til vi ser virkelige ambisjoner om å stabilisere konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren. Vi må la pengene speile praten (…).

Vi kan fikse dette. Vi kan stoppe galskapen. Akkurat nå. Akkurat her, på denne fotballbanen.

Jeg ber dere om å ta ledelsen. Og la Polen for alltid bli kjent som stedet hvor vi bestemte oss for å stoppe galskapen.

Klarer menneskeheten å løfte seg til det nivået situasjonen krever av oss? Jeg tror fortsatt at vi kan det.

I solidaritet med mine landsmenn som nå kjemper for å finne mat der hjemme, og med min bror som ikke har spist på tre dager, med all respekt Mr. President, og jeg mener ikke å utvise mangel på respekt for din gjestfrihet, vil jeg nå hengi meg til frivillig faste for klimaet. Dette innebærer at jeg frivillig vil avstå fra å spise mat under denne konferansen fram til meningsfull fremgang er i sikte”

39

KULTURPLUKK

QUIZ

HVA VET DU OM NORSK POLITIKK? 1. Hvilket år ble Erna Solberg leder av Høyre?

2. I hvilket år ble Høyre og Venstre stiftet?

3. Hvilke to partier slo seg sammen til partiet Rødt i 2007?

4. Hvor mange stemte nei til EU i folkeavstemningen i 1994?

5. I hvor mange år var Carl I. Hagen formann i FrP? 6. Hvem er nestleder i AUF? 7. Når ble allmenn stemmerett for kvinner innført?

8. I hvilke to departementer var Jens Stoltenberg statsråd før han ble statsminister?

9. Hvem er olje- og energiminister i Solberg-regjeringen?

10. Hvor mange Stortingsrepresentanter har KrF på Stortinget?

BOKANMELDELSE

SANNHETEN PÅ BORDET I hans nye bok «Sannheten på bordet» tar Niels Christian Geelmuyden for seg hva vi spiser.

Maten vi får kjøpt i dagligvarebutikkene inneholder nemlig mange ingredienser og tilsetningsstoffer vi ikke vet hva er.

Tekst: Rebekka Jynge

Boken avdekker også måten maten blir laget og distribuert på, hvem som må lide for dette, og hvordan norske myndigheter tillater mye mer juks i matindustrien enn andre industrier, selv om det nettopp er det vi spiser som ifølge Geelmuyden kan komme til å ta livet av oss.

Boken presenterer gjennomgående mye fakta i form av tall og statistikk fra forskning. Dette gir et billedlig og troverdig inntrykk av den sammensatte sannheten og er nødvendig for å oppfylle bokens mål, men kan nok bli overveldende og muligens avskrekkende for noen.

Heldigvis er boken lagt opp på en brukervennlig måte med et langt stikkordsregister, slik at man kan bruke den som et oppslagsverk dersom det blir litt tungt å lese hele i ett strekk. Dessuten er kapitlene tydelig kategoriserte og alle avsluttes med korte og enkle tips til hvordan vi kan spise sunnere. Dermed kan sannheten serveres i flere retter og fordøyes ordentlig når den først blir inntatt.

Terningkast: 4.

FILMANMELDELSE

SØSKEN TIL EVIG TID Søsken til evig tid er en film produsert av Frode Filmland, om Oddny og Magnar Kleiva som bor på et småbruk i Naustdal i Sogn og Fjordane. I filmen blir vi godt kjent med to søsken som lever et liv ribba for luksus. Vi er med på fjøsstell, slakting, skogsarbeid og vi feirer jul med de to søkene.

Tekst: Andrea Sofie Aasvang

SVAR: 1. 2004, 2. 1884, 3. AKP og RV, 4. 52%, 5. 28 år, 6. Åsmund Aukrust, 7. 1913, 8. Nærings- og Energidepartementet og Finansdepartementet 9. Tord Lien (FrP), 10. 10.

40

Oddny og Magnar lever et godt liv og trives med å bo på gården. Men de lever et liv som vår generasjon ikke forstår. Etter hundrevis med hollywoodfilmer er vi oppdratt til å tro at lykken ligger i å tjene penger, gifte oss og få barn. Det er lykke. Men i denne filmen faller dette inntrykket sammen. Vi ser to mennesker som lever godt med å dyrke jorda vår, og bare være de to på gården.

Det er det som gjør denne filmen så bra, den gir oss rike, bortskjemte forbruksmennesker mulighet til å tenke at det går an å ha det fint uten alt dette. Vi er vitne til hvordan maten vi spiser blir produsert og hvor mye arbeid som ligger bak.

Vi trenger å se ekte historier om annerledeshet. Vi trenger å se hvor maten vår kommer fra. Vi trenger å se ekte mennesker. Vi blir så dradd inn i deres liv, at når filmen slutter er det vanskelig å gå. Man vil se fortsettelsen.

Terningkast: 5

FUN FACTS OM REGJERINGA

APPANMELDELSE

KLIMA-APPEN Miljøstatus.no har i år vunnet Fermandprisen for beste nytte-app med sitt miljøkart.

Tekst: Frida Lorentzen

Et enkelt søk gir informasjon om ulike klimafaktorer i de forskjellige kommunene i Norge. Hvis man i tillegg velger stedsplassering kan man få frem spesifikke saker og reguleringsplaner for sin egen kommune.

Kartet er lett og lese og inneholder informasjon om flere miljøsaker enn man skulle tror eksisterte i vårt lille land. Det eneste som er verdt å kritisere er at «temainfo» ikke åpnes i appen, men på en egen nettside.

Putsj gir tommel opp!

Terningkast: 4

OPPSKRIFT: NØTTESTEK Jul er ikke bare ribbe, pinnekjøtt eller lutefisk! Om du tror det er vanskelig å la være å spise kjøtt i jula, må du bare tro om igjen. Slik lager du vegetarisk julegilde med veggisklassikeren nøttestek: OPPSKRIFT FOR CA. 4 PERSONER: – 1,5 løk – 2 hvitløksfedd – 1 ss rapsolje – 150 g cashewnøtter – 50 g peanøtter – 140 g brød, ikke for grovt – 2 ss soyamel

– 1/2 ts ingefærpulver/fersk ingefær – 1/4 ts nellik – 1/4 ts muskatnøtt – 1 ts grønnsaksbuljong – 1,5 dl kokende vann – Salt og pepper

Hakk opp løk og hvitløk, og stek det mildt gyllent i olje på middels varme.

Held over i en stor bolle.

Kjør brødet til smuler i en food processor. Hell smulene over i bollen og ha nøttene i maskinen. Kjør nøttene kjapt, de skal ikke finmales. Du vil sitte igjen med nøttebiter, ikke bare støv. Ha nøttene, og de resterende ingrediensene i bollen, og rør alt sammen.

Smør en brødform med vegetarisk margarin eller olje, eller bruk bakepapir. Hell blandingen over i brødformen, og press den ned. Steken skal nå stekes i 45 min, midt i ovnen og dekket over med aluminiumsfolie. Ta så av folie og la den steke ca. 15 min til.

TIPS: – Serveres med favorittjuletilbehøret; poteter, brun saus, kålrotstappe, tyttebær og gode grønnsaker.

– For å ta det til neste nivå kan du pakke steken inn i butterdeig før de siste 15 minuttene i ovnen.

– Lag gjerne dobbel porsjon, så har du nok til å ta med på familiemiddager i romjulen.

VISSTE DU AT… …stortingsrepresentantene ikke sitter sammen med partikollegaer, men med politikere fra samme fylke uavhengig av hvilket parti man kommer fra. ...arbeiderpartiet er det største partiet på Stortinget med 55 representanter, selv om Høyre og de borgerlige vant valget. Høyre har 48 representanter. ...den rødgrønne regjeringens ministre var mye rikere enn ministrene i den blåblå, med Gahr Støre (Ap) og Berg-Hansen (Ap) på topp.

Hadde Nicolai Astrup (H) vært ministeren i denne regjeringen, ville det sett annerledes ut. ...lovregler sikrer kjønnsbalanse i Regjeringen, kjent som kjønnskvotering. Høyre og FrP har lenge vært skeptisk til kvotering som dette, selv om Solberg-regjeringen nå har en av de mest likestilte regjeringene. …Stortinget har en president og fem visepresidenter, som planlegger og leder det daglige arbeidet i Stortinget. Olemic Thommessen fra Høyre er Stortingspresident i dag.

41

HVEM SIER AT KLIMA ER KJEDELIG? DEN SISTE, 2500-SIDERS KLIMARAPPORTEN FRA FNS KLIMAPANEL HAR NÅ BLITT TIL TEATER. TEKST: Knut Arne Oseid / FOTO: Angelina Stojčevska

– Det er veldig vanskelig å lage kunst om klima. Folk syntes det er litt snork og det er nok ikke et veldig sexy tema. Prosjektet kunne fort bli litt turn off, forteller Angelina Stojčevska (28), registudent på kunsthøgskulen.

Oppgaven til masterstudentene på kunsthøgskolen (KHiO) var å jobbe konseptuelt på scenen med et selvvalgt tema. I høst ble det mye blest rundt FNs klimapanels (IPCC) siste rapport om klimaets status. Det ble slått fast at klimaendringene er menneskeskapte

42

med 95 prosent sikkerhet, noe som er så sikkert som man kan være.

Sexy eller ei, masterstudentene hadde funnet sitt utgangspunkt i sin oppgave: den 2500-siders klimarapporten.

Ville unngå apokalypeutmattelse – For det første er det veldig konkret og som et fysisk objekt fungerer den veldig godt.

2500 sider har en voldsom tyngde, rent fysisk, og den kunne brukes til mye, sier Ange-

lina Stojčevska.

Sammen med en annen registudent, tre skuespillere og to designstudenter, satte de syv KHiO-studentene opp stykket IPCC- Climate Change 2013: The Physical Science Basis.

Målet med forestillingen var å bryte ned distansen mange har til klimakrisen - ikke å løse den.

– Vi ville rett og slett forsøke å gi den tørre og kjedelige klimarapporten kroppstemperatur, forklarer Angelina.

Temavalget har i stor grad sprunget ut fra økopsykologi, forklarer registudenten. Etter å snust på fenomenet, fikk studentene en formening om hvorfor avstanden mellom klimaproblemene og folk flest kan være så stor.

– Hvis noe blir for stort, og hvis det er for mye på spill, blir man helt utmattet. Og ingent-

publiksum, følte vi.

Derfor ble humor et viktig virkemiddel i produksjonen.

– Jo større ting er, jo vanskeligere blir det å prate om. Får man inn litt humor, blir terskelen for å engasjere seg mye lavere.

For eksempel bygget de en flåte av paller på hjul, med et seil av deler av rapporten. Så fløt den rundt i rommet til SOS av Abba, mens en av skuespillerne ropte og skrek med vind i håret.

– Det høres ganske spesielt ut, men det skapte mye latter ihvertfall, ler Angelina.

Under store deler av forestillingen gikk skuespillerne rundt i russiskinspirerte kåper av kunstgress, det ble holdt vinkveld med publikum, monologer og spilt ulike scener. Som bakgrunn hadde de printet ut alle siden av klimarapporten og hengt den opp.

– Vi betalte for én rapport. Det kostet oss 4330 kroner. Deretter tok vi den med til skogen og hang der en hel dag. Egentlig mest for å beskjele rapporten, flirer Angelina, som innrømmer at det kan høres litt vel kunstnerisk ut.

FNs femte klimarapport FNs klimapanel, IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), publiserte første del av sin femte klimarapport i september.

Hav og atmosfære har blitt og blir varmere.

Snø og ismengder har minket, mens havet stiger.

Mengden drivhusgasser har økt.

Gjennomsnittstemperaturen vil stige med 0,3 til 4,8 grader innen år 2100.

Havnivået vil stige med 25 til 82 cm innen år 2100.

Havet har blitt 26 prosent surere siden 1750 fordi det tar opp mer og mer CO2.

Det er 95 prosent sikkert at oppvarming skyldes oss mennesker.

«Vi ville rett og slett forsøke å gi den tørre og kjedelige klimarapporten kroppstemperatur.»

ing er så farlig som å spille på skyldfølelse. Da blir man passiv, sier Angelina.

– Vi ville ikke skremme eller gi noen dårlig samvittighet med forestillingen vår. Hvis folk føler at ting ikke nytter, blir det lettere å drite i det, og da dør engasjementet.

Det er relativt sjelden man hører om teater med klima og miljøspørsmål. Folk kjenner ingen nærhet, og kunstnerne er redde for å bli pretensiøse, tror Angelina. Hun innrømmer at de også støttet på utfordringer, spesielt med tanke på klimarapporten som utgangspunkt.

– Hva er det som ikke er utfordrende med klimarapporten? Jeg har faktisk ikke lest den selv, men jeg har forsøkt. Og det blir bare gresk for den som ikke har den rette kompetansen til å forstå den. Likevel er jo hovedbudskapet krystallklart.

Klimarapport som bakteppe Selve produksjonen tok syv uker. Forestillingene ble satt opp i november og ble mer som en event og ikke som en klassisk historiefortelling. Siden oppgaven var konseptutvikling, ville det være stivt og rart med et fastsatt manus, forteller Angelina.

– Vi prøvde oss på å snakke om innholdet i rapporten, men det bare økte distansen til

Neste prosjekt: Yasuni nasjonalpark?

Mange i produksjonen var allerede opptatt av klimaspørsmål. Registudentene Angelina og Johannes Holmen Dahl er for eksempel vegetarianere av miljøhensyn, spesielt med tanke på forrurensingen fra kjøttindustrien.

Nå jobber Johannes med et nytt prosjekt med et beslektet utgangspunkt: Yasuni nasjonalpark.

Der har man funnet store oljeressurser under regnskogen, der det bor tusenvis av unike arter.

Likevel kan oljeressursene løfte menneskene i Ecuador ut av fattigdom. Ecuadors president har foreslått at verdenssamfunnet skal betale halve verdien av oljeforekomsten (3,6 milliarder dollar) for å bevare regnskogen, noe de fleste har takk nei til, inkludert Norge.

Klimahistoriene finnes, utfordringen ligger i å gjøre dem tilgjengelig for publikum.

– At folk flest tenker at klima er kjedelig, var nok også årsaken til at vi ville jobbe med det. Alle kan forstå klimaproblemene på et intellektuelt nivå, men aldri helt emosjonelt, sier Angelina, som også mener de tok et oppgjør med det tradisjonelle synet på kunst og teater.

– Jeg syntes vi klarte å ta kunst på alvor og lage noe som vi syntes var viktig og relevant.

For skal kunsten bare følge etter andres tradisjoner, eller kan vi sette vår egen dagsorden?

Angelina tror uansett at flere ble litt klokere og at klimautfordringene føltes litt mer begripelige etter å ha sett oppsetningen.

– For vi skulle ikke løse klimakrisen på scene 6 på Kunsthøgskolen. Det hadde kanskje vært litt vel optimistisk.

43

KALAS

Siden dette er siste Putsj før NU-leder Silje Lundbergs avskjed, får hun siste ordet i selveste kjendis-spalten. For du har blitt kjendis nå, eller hva Silje?

TEKST: Espen André Breivik / FOTO: Knut Arne Oseid

Hva har vært det beste med å lede Natur og Ungdom?

Det er veldig mye. Men jeg må si at noe av det aller beste er alle de fantisatiske folka som jobber i Natur og Ungdom, enten det er Olav i sentralstyret, Synnøve som er fylkesleder i Hedmark eller Magnus som er lokallagsleder i Tromsø. Det beste har vært å kunne bli kjent med og jobbe sammen med disse folka, og sammen vinne saker.

Hvem er ditt forbilde, og hvorfor?

– Ane Kismul var mitt forbilde.

Da jeg var 16 var hun leder i NU, og Ane var en av dem som huska alle hun hilste på, som fulgte opp sakene du jobba med til neste gang du møtte henne, og som generelt var en veldig god leder.

Det var Ane som gjennomførte en omfattende omorganisering av organisasjonen vår som vi har tjent masse på. Så er det mye som har skjedd etter den tid, men Ane som NU-leder var helt fantastisk.

Du har vært NUs ansikt i to år nå, vil du si at du har oppnådd kjendisstatus?

– Haha, nei, det har jeg nok ikke. Men forhåpentligvis har NU blitt mer kjent for folk. Det er det som er det viktige.

Helt ærlig, etter 12 år med en rekke verv i NU, er det bare trist å slutte?

– Helt ærlig: Jeg veit ikke.

Dette har jo vært livet mitt i veldig mange år nå, så det blir veldig uvant. Men jeg tror det er bra

44

at andre nå kan komme inn og styre skuta, også er det kanskje på tide å få litt studielån i en alder av 25?

Rykter sier at du er ganske elendig på ordspill, hva er det verste du har sagt?

– Huff. Du, det er så mye. Alt fra å være blakk som en bankrotte til å tråkke i grøten eller å slå på storkaka.

Hva i alle dager skal du gjøre nå?

– Jeg skal flytte til NordNorge, studere og samtidig jobbe mot oljelobbyen. Med andre ord: mye av det samme, bare fra en finere by med hav og fjell overalt rundt meg.

Du skal ikke bli politiker da?

– Jeg har ikke akkurat noen umiddelbare planer om det, og for å være helt ærlig, tror jeg ikke at jeg har mage til det. Tenk bare på alle kompromissene som må gjøres. Jeg er nok for kompromissløs.

Hva er det beste du tar med deg fra NU? – At ungdom virkelig kan forandre verden og politikken, og at å kompromisse med miljø og klima aldri er det riktige å gjøre.

Hvilket tips vil du gi til NUs neste leder?

– Vet du, jeg har ikke tenkt å gi så mange råd, jeg. For til syvende og sist er det opp til en sjøl hvordan man vil jobbe.

ANNONSER

Masterprogram i industriell økologi

Vil du være med på å LØSE miljøutfordringene?

Reis lett med akt.no

Studentene på industriell økologi lærer verktøy og tilnærminger for omstilling til et bærekraftig samfunn. Studiet gir en helhetlig forståelse av teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige aspekter ved industriens miljøutfordringer. Studentene får praktisk trening i metoder for å vurdere miljøkvaliteten av ulike produkter, systemer og deres livsløp.

Masterprogrammet tilbys av Program for industriell økologi (IndEcol) og er et toårig, internasjonalt og tverrfaglig studietilbud rettet mot både norske og utenlandske studenter.

Undervisningen foregår på engelsk. Studenter med en bachelor innen statsvitenskap, økonomi, teknologifag, industridesign, arkitektur eller realfag kan søke om opptak på masterprogrammet.

Mer informasjon: ntnu.edu/indecol

SØKNADSFRIST: 15. APRIL 2014 Industrial Ecology Programme at NTNU

Norges framtid

Vi tar miljøet på alvor

Les mer på www.norskindustri.no Norsk Industri - En landsforening i NHO

All informasjon om kollektivtilbudet i Agder finner du på akt.no – inkludert vår nye og forbedrede reiseplanlegger som hjelper deg med å finne reiseruter og rutetider. Reiseplanleggeren kan i tillegg lastes ned som mobilapp for iPhone og Android – helt gratis.

Last ned «AKT Reise»!

ANNONSER

Vi tar ’ e m æ d B e t fra A Ruteopplysning 177 - SMS 2027 - www.atb.no

ANNONSER

Vi støtter ungdom med Miljøengasjement

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

At vi må ta vare på naturen når vi driver gård, er ganske logisk. Økologisk, faktisk.

Krossvoll er en av TINEs 350 økologiske melkegårder i Norge. For Aslaug og Lars Kristian er det en selvfølge at melken produseres økologisk. Kuene får mye plass, mye luft, mye lys og de får bevege seg fritt omkring. Og de spiser bare fôr som er økologisk dyrket. – Det krever litt mer av oss, men gir enda mer tilbake, sier Aslaug. Kjærlighet og kompetanse knyttet til dyrehold, gårdsdrift og behandling av melk, sikrer deg økologisk melk av høyeste kvalitet.

Du kan lese mer om økologisk landbruk og melkeproduksjon på tine.no/økologisk