PUTSJ #2/2018 – FEMINISME

NR. 2 /18

BESTILL EN SENTRALIST! Fjorder er flotte, og det er LoVeSe også, men hvordan skal egentlig lokallaget ditt gå fram for å redde dem?

Trenger du inspirasjon og hjelp til å drive lokallagsarbeidet videre? Lurer du på hvordan ditt lokallag kan få større g­ jennomslagskraft? Ønsker ditt lokallag mer informasjon om oljeboring, klima, aksjonsforberedning, miljøjournalistikk eller klimaforhandlinger? Vet du ikke helt hvordan regnskapet skal føres? Frykt ikke, du kan bestille en sentralist!

LES MER OG BESTILL PÅ NU.NO/BESTILL-EN-SENTRALIST

JUNI

NR. 2 /18

2018 FORSIDE: Helene Fjeldstad og Line Lønnng PLAKAT: Helene Fjeldstad

ANSVARLIG REDAKTØR:

GAUTE EITERJORD gautee@nu.no 46 89 22 88

REDAKTØR:

MARTE RØMOEN marte@putsj.no 97 15 00 79

NETTREDAKTØR:

SIMEN DALEHAVN FAABERG Simen@putsj.no 97 98 26 92

GRAFISK DESIGNER:

LINE LØNNING linel@nu.no 97 40 79 50

05... Leder 06... Aktuelt – Jordbruksoppgjøret

TEKST

Susanne Fernløf Arntzen, Marija Cabuskina, Thor Due, Gaute Eiterjord, Helene Fjeldstad, Jonas Fløde, Solveig Skaugvoll Foss, Mia Frogner / ­Green­bonanza. com, Simen Dalehavn Faaberg, Haldis Tjeldflaat Helle, Jørgen Karlsen, Vilde Gjerde Lied, NU Hamarøy, Marte Rømoen, Heidrun Sunde Stokke, Tuva Vik, Sina Øversveen, Guro Aasaaren

08... Miljøplukk 10... Miljøptips: Kosmetikk 11... Kommentar: Å være kvinnelig miljøverner 12... Feminisme gjennom tiden

FOTO & ILLUSTRASJON

Susanne Fernløf Arntzen, Marija Cabuskina, Sofia Elm, Helene Fjeldstad, Freestocks, Mia Frogner / Greenbonanza.com, Joanna Kosinska, Line Lønning, Natur og Ungdom, NU Hamarøy, Marte Rømoen, Liv Kristin Sola, Too Good to Go, Eirin Torgersen, Marta Valentinsen, Tuva Vik, Volda NU, Wikimedia Commons

16... Pia Ve Dal og Passion for Ocean

KORREKTUR:

27... Kommentar: Elektrifisering av tog

Åsa Braut Bache, Lasse Eriksen Bjørn, Gaute ­Eiterjord, Solveig Skaugvoll Foss, Emma Askeland Fosså, ­Simen Dalehavn Faaberg, Nora Hua Ly Kok, Brit Nerhus, Andreas Randøy, Rein Refvik, Marte Rømoen OPPLAG

7 500 eksemplarer TRYKK ASKER PRINT AS ANNONSER ØYFRID SOLLIEN E-POST: SOLLIEN@NU.NO TLF: 48 27 53 95 BLI ABONNENT SKRIV TIL PUTSJ@PUTSJ.NO ELLER RING 23 32 74 29.

PUTSJ KOMMER UT 4 GANGER I ÅRET. PRIS: KR 190 FOR PRIVAT & 240 FOR BEDRIFT PER ÅR. MEDLEMSSKAP I NATUR OG UNGDOM INKLUDERER ABONNEMENT OG KOSTER 50 KRONER FØRSTE ÅRET, DERETTER 100 KRONER I ÅRET.

18... Partiet feministisk initiativ 20... Intervju: Jenny Skavlan

28... Framtidas bønder 30... Feministiske magasiner – da og nå 32... Miljøpartiet de Grønnes Lan Marie Nguyen Berg 34... Kommentar: Feminisme i organisasjonsliv 36... Aktivistplukk - Rachel Carson 37... Aktivistplukk - Gloria Steinem 38... NU-sidene - Frem fra glemselen 39... NU-sidene - Gautes tale 40... NU-sidene - Miljøverneren og lokalsaker 42... Kåseri: Mann (21) om feminisme 44... Hva skal på grillen i sommer?

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 97 15 00 79 / 97 98 26 92 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@PUTSJ.NO ISSN NR.: 1502-3249 Putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i Danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN ­FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

45... Quiz

LIKER DU Å SKRIVE, TEGNE ELLER TA BILDER? VIL DU BIDRA I NESTE PUTSJ? SEND BIDRAG TIL PUTSJ@PUTSJ.NO!

NESTE NUMMER KOMMER I OKTOBER

3

Av @rananaturogungdom

INSTAPUTSJ

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ

Meme-referat fra Naturvernforbundets landsmøte: Av @Gauteeiterjord

Av @voldanaturogungdom

Av @finnmarknu Av @Hanskvadsheim

Av @Estensegbo

4

Av @hedmarknaturogungdom

Av @naturogungdom

REDAKTØR

Av @naturogundgom Foto: Line Lønning

FEMINIST? ­— JA VISST! Ja, jeg har en feministisk agenda. Og ja, det er en bra ting.

Alt i alt er jeg en ganske privilegert person. Jeg kommer fra en trygg familie, og er en hvit kvinne. Det at du kan gjenkjenne egne privilegier gjør at du kan være en bedre alliert for de som ikke har levd et like privilegert liv. I vårt samfunn har menn privilegier over kvinner, hvite over svarte og brune, rike over fattige, heterofile over homofile, cis-personer over transpersoner, og listen kan fortsette i det uendelige. Uten at du selv legger merke til det kan du ha privilegier som andre ikke har.

Av @ingbjorgmt

Alle skal med For feminisme handler ikke lenger bare om å bygge opp kvinner. Den feminismen som jeg og mange andre i dag identifiserer seg med baseres på interseksjonalitet. Det viser til maktstrukturer, og at forskjellige sosiale kategorier diskrimineres forskjellig.

For eksempel vil afrikanske kvinner diskrimineres både på grunn av kjønn og etnisitet, mens jeg bare diskrimineres ut fra kjønn. Derfor er vi nødt til å omfavne en feminisme som tar alt dette med i betraktning, en interseksjonell feminisme. Hvis feminismen din ikke har plass til alle er den ikke feminisme!

Av @bibeljenta

Sterke damer Dette bladet er proppa fullt av sterke damer. Blant annet Lan Marie Nguyen Berg på side 32, som gjør alt for miljøet på tross av sterke motkrefter. «Definisjonen av å stå i møkka», kaller Jenny Skavlan det når hun nevner Berg som et av sine forbilder. Skavlan snakker på side 20 også om gjenbruk og redesign, sitt forhold til feminisme, og kroppspress. På side 30 kan du dessuten lese om to feministiske magasiner og damene bak dem, og hvordan det er å lage feministisk magasin nå kontra på 70-tallet.

Hvis du føler at du ikke har helt grepet på hva feminisme er ennå, kan du sjekke ut hovedsaken, den finner på side 12 og utover. Her er likevel et kort sammendrag: feminisme = likestilling. Å være feminist betyr at du mener at folk skal være likestilte. Så enkelt er det!

Dette magasinet er det siste med meg som redaktør. Jeg har hatt to fantastiske år i PUTSJ, men nå skal stafettpinnen videre, og det samme skal jeg. Det er bare å glede seg til å se hva framtida bringer!

Takk for meg.

Marte Rømoen, Magasinredaktør & sint feminist

5

DELVIS MILJØSEIER I JORDBRUKSOPPGJØRET

AKTUELT

Årets jordbruksoppgjør imøtekom flere av miljøorganisasjonenes krav, men kritiseres for mangel på åpenhet.

Tekst: Simen Dalehavn Faaberg Foto: Marta Valentinsen

Hva vi spiser, hvor maten kommer fra og hvordan den produseres er alt annet enn et dagligdags spørsmål ­— det handler om bøndene og deres levevilkår, hvilken mat vi skal dyrke selv og hvilken vi skal importere, og, ikke minst, om klimagassutslipp og naturmangfold.

Rammene for norsk matproduksjon bestemmes i jordbruksoppgjøret mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Steg i riktig retning I tillegg står norsk jordbruk overfor en situasjon hvor storskala jordbruksanlegg blir større og større på bekostning av mindre gårdsbruk: De siste ti årene har det blitt lagt ned 18 gårdsbruk per uke i Norge, mens gjennomsnitts­størrelsen på gårdsbruk har økt kraftig. Et gjennom­ snittlig melkebruk i år 2000 hadde 11 kyr, nå er gjennom­ snittet 26. Dette er noe norske miljø­ organisasjoner er kritiske til.

— Jordbrukspolitikken har lenge vært utformet for å støtte opp om volumproduksjon, med billig kraftfôr, og støtte til kapasitetsutvidelse og store fjøs. [Vi] mener at jordbrukspolitikken heller må legge til rette for bærekraftige jordbruksmetoder og langsiktig naturressursforvaltning, sier Anna Karlsson, leder i Spire.

Hvordan vi bruker jorda har stor innvirkning på miljøkonsekvenser: En fjerdedel av alle trua arter i Norge holder til i kulturlandskapet – på setere, i beitemarker og ved småbruk.

Det var derfor svært gledelig at den ende­ lige avtalen mellom staten og jordbruks­ organisasjonene inkluderte økt støtte til små og mellom­store gårder, i tillegg et nasjonalt seter­ tilskudd, som gir 50 000 kroner i støtte til setre i Norge.

6

— Vi er fornøyde med at man har klart å få til en jordbruksavtale som faktisk tar hensyn til de små og mellomstore gårdene. Vi håper dette blir et veiskille i norsk jordbrukspolitikk, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom Driftsvansketilskudd og importert fôr Men miljøorganisasjonene mener at det fortsatt mangler en del på å få maksimalt ut av norsk jordbruksareal og etterlyser tilskudd til områdene det er aller vanskeligst å drive jordbruk – såkalt driftsvansketilskudd.

— Staten tar et skritt i riktig retning ved å øremerke og prioritere områder med større driftsvansker, men dette er ikke tilstrekkelig for å reversere den voksende avstanden mellom bruk og ressursgrunnlag vi ser i landet. Derfor er det skuffende at driftsvansketilskuddet glimter med sitt fravær i avtalen, sier Eiterjord.

Et annet problem er at jordbruksoppgjøret gjør lite for å redusere bruken av importert soya som fôr, noe som legger beslag på jordbruksareal og kan føre til miljøødeleggelser i produksjonslandene.

— Politikerne har en lang vei å gå før politikken er på rett kjøl og vi slutter å importere fôr til husdyra våre fra Brasil mens de norske beitemarkene gror igjen, sier Eiterjord.

Savner åpenhet Forhandlingene mellom staten og jordbruksorganisasjonene foregår bak lukkede dører.

Selv ikke Stortinget har noe å si om saken — de folkevalgte spiller ingen annen rolle utover å av­ vente og godkjenne avtalen som blir forhandlet fram.

Siden beslutningene som tas der har store konse­

kvenser for samfunnet og miljøet, skulle miljø­ organisasjonene gjerne sett at det var mer åpen­ het rundt forhandlingene og jordbrukspolitikken generelt.

— [Akkurat nå] er det liten mulighet for påvirkning fra andre aktører som er opptatt av miljø og mat­ sikkerhet, og det forventes heller ikke at politikere flest skal bry seg, eller ha kunnskap om jordbruk, sier Karlsson i Spire.

— Jordbrukspolitikk er ikke til for bøndene men for samfunnet – akkurat som helsepolitikken ikke er til for leger eller for sykepleiere, men for landets innbyggere.

Dette har konsekvenser — Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom viser til et konkret tilfelle hvor viktige jordbrukspolitiske saker ikke har fått den opp­ merksomheten de fortjener.

— I 2014 fikk Sylvi Listhaug (daværende land­ bruksminister, red. anm) gjennom å fjerne taket på hvor mange dyr man kunne få tilskudd til drifts­ tilskudd, noe som gjorde at de aller største gårdsbrukene plutselig fikk en mye større andel av jordbruksstøtten. Dette har ført til et mer sentralisert jordbruk. Dette gikk under radaren på de fleste.

Resultatet, i følge Eiterjord, er en lite konstruktiv og opplyst jordbruksdebatt.

— Når media skriver om jordbrukspolitikk og jordbruksoppgjøret, er det ofte ikke mer enn de totale kostnadsrammene — hvor mange hundre millioner jordbruket skal få. Det mangler en ordentlig de­ batt om hvordan pengene brukes og hva slags matproduksjon vi vil ha i Norge, sier Eiterjord.

Eiterjord pĂĽ jordbruksaksjon foran Stortinget.

7

MILJØYRKET Hvordan fikk du ideen til Too Good To Go? 1/3 av maten som produseres i verden går til spille og det har alltid provosert meg. Jeg og en gjeng drev med dumpster diving, og begynte å snakke om å gjøre noe mer seriøst ut av ønsket om å redusere matsvinn, spre ordet og få flere folk med i kampen. Det var begynnelsen på Too Good To Go-eventyret.

Hvordan gikk du fram for å få ideen til å bli virkelig?

Vi bestemte oss for å satse og fikk laget en hjemmeside, deretter en app. Det var da hjulene begynte å rulle. Hardt arbeid uten lønn det første året og stort engasjement samt hjelp fra frivillige og etter hvert frilansere gjorde at ideen ble til virkelighet. Nå er vi ni stykker i teamet og vi sitter på Tøyen Startup Village i Oslo. Flere av de som nå er ansatt har vært med som frivillig og bygget opp sin egen arbeidsplass de siste 2,5 årene. Det er det man kan kalle ekte engasjement!

SOPHIE WIIK

DAGLIG LEDER OG GRÜNDER BAK APPEN TOO GOOD TO GO

Hva er det beste med jobben din?

Det beste med jobben min er at jeg virkelig føler at jeg får lov til å gjøre noe meningsfylt hver dag. Det gir ikke mening å kaste mat, men det gir mening å redde maten. Samtidig er det veldig flott å få jobbe sammen med en så engasjert gjeng som har stått på for å skape sin egen arbeidsplass og for å jobbe med et av de største miljøproblemene vi står overfor i dag.

Hvordan er en typisk dag på jobben?

Jobben min er veldig variert, alle i teamet vårt er «poteter» med mange ulike oppgaver, og det er jeg også. En dag kan jeg være i Bergen for å holde foredrag om matsvinn og en annen dag kan jeg jobbe med regnskap og strategi. En annen dag sitter jeg kanskje på kundeservice eller legger ut bilder på Instagram. Helt perfekt for meg!

Hva er det beste du har plukket opp med Too Good To Go? Alle får sine favorittersteder på Too Good To Go, og jeg har mine. Jeg digger å redde sushi en gang i uka og elsker å bli overrasket med deilige brød og boller som jeg kan legge i fryseren. Jeg er en sucker for billig hotellfrokost, og favoritten er Thon hotell på Vettre der jeg bor. Der kan jeg fylle boksen selv og det passer meg utmerket siden jeg ikke spiser kjøtt.

Sommerleir Morgendagens helter Utøya i Tyrifjorden

AUG 30

NU-KALENDEREN 8

25. - 29. juni Morgendagens helter er ungdom i dag som kjemper for at klimakrisa og miljøproblemene ikke blir morgendagens utfordringer. Det blir spennende debatter, foredrag, turer, musikk, bading, fotball, bygging og ikke minst blir det mange andre engasjerte ungdommer fra hele landet!

Trænafestivalen Husøy i Træna ved H ­ elgelandskysten 5.-8. juli Musikkfestival ute i havgapet på Helgelandkysten, hvor Natur og Ungdom jobber som frivillige.

Jordbruksseminar Sogn Jord- og Hagebruksskule 28.-30 september Seminar for å lære om lokalt jordbruk.

NORDLIG HVITT NESHORN

RIP

DEATH ROW

Ceratotherium simum cottoni

Den siste hannen av det nordlige hvite ­neshornet er død, og med kun to hunner ­igjen er enden sannsynligvis nær for ­arten.

Tekst: Marte Rømoen Illustrasjon: Line Lønning

Nordlig hvitt neshorn er en underart av stumpneshorn, den største av de fem sterkt utrydningstruede neshornartene.

Siden 1948 har det bare eksistert 28 dokumenterte individer i fangenskap, og rundt 2000 totalt i 1960. Den hører opprinnelig til i Sentral-Afrika, men er antatt å være utryddet i vill tilstand siden 2008. Det finnes sørøst i Afrika også en annen underart av stumpneshorn, sørlig hvitt neshorn, hvor det er igjen 4000-5000 individer.

Den siste gjenlevende hannen av nordlig hvitt neshorn, Sudan (45), døde i mars i år. Nå er kun datteren Najin (29) og hennes datter Fatu (18) igjen.

Dette betyr at underarten er funksjonelt utryddet. Najin og Fatu bor i Ol Pajeta Consevancy i Kenya, og beskyttes av bevæpnede vakter døgnet rundt.

Hva kan gjøres?

I forkant av Sudans død ble det jobbet hardt med å prøve å bevare arten, både med ham og med andre individer. De nordlige hvite neshornene har imidlertid svært sjeldent parret seg i fangenskap, og de siste individene hadde flere problemer med reproduksjon. Dette gjelder også de to gjenlevende, Najin og Fatu, som begge regnes som ute av stand til å bære fram avkom selv, og dermed heller ikke kan befruktes kunstig. De har imid-

lertid fruktbare egg, på tross av at de ikke kan bære foster selv.

Det finnes noen få nedfryste prøver av sperm fra et lite utvalg hanner igjen.

Et forskningsteam i Berlin ledet av professor Thomas Hildebrandt håper å kunne bruke den til å befrukte Najin og Fatus egg, for så å bli båret fram av en surrogatmor av det sørlige hvite neshornet. Om de lykkes, vil likevel det biologiske mangfoldet til arten være så begrenset at det trolig vil være ute av stand til å produsere enn bærekraftig populasjon.

Stamcelle-håp Det finnes likevel et ørlite håp. I Japan har et annet forskningsteam, ved Katsuhiko Hayashi, klart å bruke stamceller fra mus til å produsere sunne avkom. Den samme teknologien håper forskingsteamet i Berlin å benytte seg av, da de også har flere hudceller fra avdøde individer. Disse håper de å kunne utvikle til stamceller, for så å produsere eggceller, og sikre større genetisk variasjon. En hel arts skjebne hviler med andre ord på et lite utvalg celleprøver.

Vinjerock

Grønt Spatak-camp

Eidsbugarden i Jotunheimen 19. - 22. juli Vinjerock er ein musikk- og friluftsfestival på Eidsbugarden i Jotunheimen. Aktivitetar og kurs utgjer nær halvparten av festivalprogrammet. Natur og Ungdom er frivillige på festivalen.

Krosstølane i Hemsedal 31. juli - 5. august Sommerleir med blanding av støls-liv og faglig diskusjon.

Fesk førr framtida

Andenes på Andøya i Vesterålen 1.-5. august Fiskeriarbeidsuke for de mellom 16 og 26 år som vil oppleve hvordan fiskeri foregår i Norge, hvilke muligheter ungdom har i næringa, og hvorfor fiskeripolitikk er en miljøsak.

9

MILJØVENNLIG KOSMETIKK

MILJØTIPS

Kosmetikk kan ofte være skadelig for både deg selv og naturen, så her er fem tips til å gjøre den mer miljøvennlig Tekst: Haldis Tjeldflaat Helle

1. Knus patriarkatet Helse- og miljøskadelig kosmetikk er ikke noe nytt. Opp gjennom historien har kvinnen smurt ansiktet inn med kopper og bly, brukt giftdråper i øynene, stukket nåler i lepper og kinn, og etset bort hår under armene og på beina slik at vi kunne være vakre, yndige, jomfruelige objekter til menns forlystelse.

Det er ikke stort bedre i dag hvor vi smører miljøgifter i ansiktet, bruker blekemiddel på huden og barberer leggene før vi fyller 14. Patriarkatet har et klamt grep rundt kvinnens kropp, og knuser vi det skåner vi miljøet og oss selv for mye kjemikalier.

2. Bruk færre produkter og kjøp refill Det finnes såpe og fuktighetskrem til enhver anledning. Men trenger man virkelig både sjampo, ansiktssåpe, kroppssåpe, intimvask og håndsåpe for å bli ren? Eller en egen fotkrem, kroppslotion, håndkrem, dagkrem, nattkrem, øyekrem, leppekrem og helst en av de øvrige til vinterbruk? Den eneste forskjellen på sjampo og flytende hånd/kroppssåpe er at sjampoen skummer mer. I tillegg har kosmetikk generelt kort holdbarhet og nordmenn flest er ganske dårlige på å kildesortere på badet. Du sparer miljøet for mye mikroplast, lumske stofferog ikke minst emballasje dersom du reduserer antallet produkter og kjøper refill på det du har.

3. Se etter merking Sminkeindustrien er mer grønnvaska enn den nye «nullutslipps»-­terminalen på Gardermoen, og ord som «naturlig», «eco» eller «non toxic» betyr ikke at produktet er miljøvennlig. Se etter merking som svanemerket, som ­garanterer minimalt innhold av helse- og miljøskadelig innhold, Ecocert, som garanterer at ingrediensene er økologisk dyrket, og kaninen som garanterer at hverken ferdig produkt, råvarer eller ingredienser er testet på dyr.

4. Ha med deg ordlista på tur Ingredienslista på kosmetikk er ofte utrolig lang, men her er noen ting man burde være ekstra obs på: Fluorkarboner: er tungt nedbrytbare og enkelte kan føre til organ- og foster­ skader, nedsatt immunforsvar, redusert fødselsvekt og muligens også kreft hos pattedyr ved langvarig eller gjentatt eksponering.

Du kan se etter PTFE, Polytef, …perfluoro…, …polyfluoro…

Siloksaner: brytes langsomt ned og hopes opp i organismer og i nærings­ kjeden. Noen av siloksanene mistenkes for å kunne skade forplantnings­ evnen og kan ha dårlige langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Det brukes for å gjøre produkter enkle å smøre på kroppen, og finnes i ­lotion, solkrem, sjampo og balsam, deodoranter og sminke.

Siloksaner går under mange navn, i ingredienslisten kan du se ­ etter Cyclomethicone, ­ D4, Cyclotetrasiloxane, Tetracyclomethicone, ­Okta­metyl­syklotetrasiloksan, D5, Cyclopentasiloxane, ­Pentacyclomethicone og Dekametylsyklopentasiloksan.

Triklosan: er veldig giftig for livet i vann og mistenkes for å hjelpe bakterier med å bli antibiotikaresistente. På ingredienslista kan du se etter Triklosan, Triclosan og Irgasan.

Metylisotiazolinon (MI, MIT): kan gi kraftige allergiske reaksjoner.

5. Dropp glitter En del kosmetikk inneholder mikroplast, slik som skrubbekremer, hudkremer, deodoranter, tannkrem, leppekrem og glittersminke. Mikroplast i sminke er særlig problematisk fordi det gjerne forsvinner ut i avløpsvannet når du vasker av sminken. Dermed forsvinner det lett ut i havet. Du kan se etter Polyethylene (PE), Polypropylene (PP), Polyethylene terephthalate (PET), Polymethyl methacrylate (PMMA) og Nylon på ingredienslista. Appen beat the microbead skanner produktkoden og forteller deg om det er mikroplast i den.

For ytterligere angst over hva du mest sannsynlig har i kroppen, hva det gjør og hvor det kommer fra – sjekk ut erdetfarlig.no. Framtiden i våre hender har også mange gode tips.

10

KVINNE, KJENN DIN PLAST!

I vinter ble jeg kastet inn i en dyp identitets­ krise. Hvem er jeg? Hvilke signaler sender jeg til omverdenen? Har jeg blitt en zero-wastevegan-urbanjungle-redesign-ha-salaten-minpå-syltetøyglass-jente?

Tekst: Haldis Tjeldflaat Helle, nestleder i Natur og Ungdom

Det startet i det små. Da jeg gikk på videregående på tjukkeste Grünerløkka og hang rundt i bruktbutikkene på regnværsdager. Sakte men sikkert snek det seg inn avokadotoast og bambustannbørste.

Jeg slutta med matpapir og prøvde desperat å lære meg å holde liv i potteplanter. Plutselig var sminkepungen min full av refillbare bambusetui og sheasmør-basert leppestift. Jeg ble ringt av NRK for å snakke om miljøvennlig klesforbruk. Og så, i et intervju i forbindelse med kvinnedagen, ble jeg bedt om å sminke meg foran kamera.

Må vi snakke om sminke?

De endte heldigvis med å kun bruke lyden, men jeg var jo ikke så imponert da jeg hørte meg selv på radioen med sitatene «Jeg bruker litt sminke selv, men prøver å følge merking og sånt» og «Vi må snakke om sminke». Var jeg virkelig hun jenta? Som bare brydde seg om de nære tingene og forbrukeransvaret – og som mente at «å snakke om det» var løsningen på de massive utslippene av miljøgifter fra kosmetikkindustrien? Jeg – som bruker så mye tid på å lese konseptvalgutredninger, kommuneplaner, forskrifter og lover, forskningsrapporter og høringer? Jeg som er smertelig klar over at forbrukeren ikke har sjans uten staten?

Det kunne jo ikke stemme – og det gjorde det egentlig ikke heller, men forsøket mitt på å ta på leppestift med et kamera 15 cm fra fjeset mitt mens jeg fortalte om manglende hensyn til miljøfaglige råd som et samfunnsproblem var sjokkerende nok ikke så veldig vellykka.

I NU kan man ende opp med å gjøre mye teite ting for å få presseklipp, for selvfølgelig vil jeg gjøre oss aktuelle. Noen ganger setter vi dagsorden, mens andre ganger gjør vi ting som mediene vil ha fra før. Dette var allerede alternativ to, men det teiteste var at det handlet om noe så tullete som sminke.

Skal vi vinne mot oljeindustriens mektige patriarker, Trump, Søviknes og Schjøtten, må også kvinnen få muligheten til å snakke om noe annet enn de nære ting. Uten kvinnen forblir løsningen på klimaendringene redusert til en runkering på bakrommet om hyperloop eller lyntog, teknologioptimisme, CCS, KVU-er, NTP-er, SVO-er, PUD-er.

Flinke miljøpiker Vi kvinnelige miljøvernere har åpenbart et problem når vi kun får snakke om, og dermed kun bryr oss om, plastsugerør og redesign. Forbrukspolitikken har helt absurde kjønnsaspekt, og det svekker miljøbevegelsen i det lange løp.

Vi trenger en sterk, slagkraftig miljøbevegelse som kompromissløst krever handling der det virkelig monner – en miljøbevegelse som kan kreve at Ola Elvestuen faktisk skal trekke hardt i nødbremsen på klimameldinga, ikke plukke flasker i fjæra et par ganger i året. Da har vi ikke råd til at halvparten skal reduseres til søte, flinke jenter som er skikkelig gode på å lese ingredienslister og på å skille mellom biologisk nedbrytbar og vanlig plast.

«Hadde vi vært foruten patriarkatet hadde kanskje ikke kvinnelig nestleder vært ens­ betydende med forbrukspolitisk talsperson. Jeg hadde i hvert fall sluppet å bry meg så mye om sminke.»

Også miljøbevegelsen trenger feminismen, for vi stopper ikke klimaendringene med sykvelder og strandrydding for single. Hadde vi vært foruten patriarkatet hadde kanskje ikke kvinnelig nestleder vært ensbetydende med forbrukspolitisk talsperson. Jeg hadde i hvert fall sluppet å bry meg så mye om sminke.

Så kjære flotte, flinke NU-kvinne – ikke kjenn din plast! Ikke smink deg på TV, snakk heller om klimarisikoen ved norsk oljeutvinning, sviktende samfunnsøkonomisk lønnsomhet og at staten tar risikoen når oljeselskapene skal starte nye prosjekter. Snakk om at Søviknes’ politikk er å drive risikosport med din framtid. Snakk om at Ketil Solvik-Olsen ikke har et transportøkonomisk bein i kroppen, og kun vil kjøre raske biler. Snakk om at du er lei av at agendaen settes av grå menn i dress, og ta plass i debatten. Så stopper vi klima­ endringene, og knuser kanskje patriarkatet på veien.

11

FEMINISMENS

BØLGER Fra suffragetter til Det annet kjønn og interseksjonalisme, feminismen har forandret seg i takt med samfunnet. Vil bølgene ebbe ut i dagens samfunn?

Tekst: Susanne Fernløf Arntzen Illustrasjon: Line Lønning

Begynnelsen av 1400-tallet: Renessansen setter i­gjen mennesket i sentrum, og kvinners rolle debatteres

12

1840: Kvinner nektes talerett ved en anti-­ slaverikongress i England, dette tenner et bluss

Feminisme har eksistert i forskjellige former ­gjennom historien, noe vi omtaler som feministiske bølger. Disse periodene, eller bølgene som de kalles, kjennetegnes av forskjellig politisk fokus. Ettersom samfunnet er i stadig endring, har også feminismen utviklet seg til å være relevant i samtiden. Hvordan oppsto de feministiske bølgene, og hva kjennetegner de forskjellige? Og hvilken plass har feminisme i dagens samfunn?

ble av mange tolket som om kvinnen var en født fristerinne, og ved å friste Adam til å spise eplet fra kunnskapens tre, tilla Eva alle kvinner en kollektiv arvesynd. Kvinnen, ifølge manges overbevisning, skulle være underlagt mannen. Den greske filosofen Aristoteles mente dessuten at kvinner var ufullkomne og irrasjonelle. Mannen derimot var idealet av mennesket, så kvinnen måtte underordne seg ham.

Behov uten organisering Ifølge Store Norske Leksikon er feminisme: «en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn.» Dagens samfunn er relativt likestilt sammenlignet med fortidens. Historisk sett har kvinner blitt sett ned på og undertrykt i mange deler av verden. Noen av de mest fremtredende eksemplene er det middelalderske samfunnet der kirken hadde stor påvirkning. Det Gamle Testamentets historie om Adam og Eva i Edens hage

Normer i samfunnet bestemt av menn av makt satte lenge standarden for kvinners rolle. Men på begynnelsen av 1400-tallet skjedde det noe: Epoken vi kaller renessansen hadde sin fremtreden, og den var basert på antikkens idealer om at mennesket sto i sentrum som selvstendige individer. Dette var første gangen det oppsto en debatt om kvinnens rolle og stilling i samfunnet.

Debatten pågikk fram til opplysningstiden, som var preget av en voksende interesse for menneskers evne til fornuft og vitenskapelig tenkemåte.

Men selv om spørsmål som angikk kvinnens rolle

«Selve ordet feminisme kommer opprinnelig av det latinske ordet ­ «­feminia», som betyr kvinne.»

i ekteskap og utdanning ble tatt opp, eks­isterte det ingen organisert form for kvinnekamp før nærmere midten av 1800-tallet.

Den første feministiske bølgen: stemmerett og borgerlig likhet Det er flere historiske hendelser som trappet opp til den første feministiske bølgen. I 1840 ble det holdt en anti-slaverikongress i England, der både menn og kvinner deltok. Motstanden var stor da ledelsen oppdaget at det var kvinner til stede, noe som resulterte i at kvinnene ikke fikk talerett, men måtte sitte bak et forheng og høre

1848: Møte om «kvinnespørsmålene» i Seneca Falls, og starten på førstebølgefeminismen

13

på. Dette ble ikke godt mottatt av kvinnene, som innkalte til et møte om «kvinnespørsmålene» i Seneca Falls i New York i 1848, og der signerte omkring 100 kvinner og menn The Declaration of Sentiments, en «holdningserklæring». Dette var en omskrivning av Uavhengighetserklæringen fra 1776 som staterte at alle rettigheter måtte gjelde alle mennesker, uavhengig av kjønn. Den lød: «Alle menn og kvinner er skapt like».

I Storbritannia ulmet kvinnekampen på samme tid.

Den industrielle revolusjonen hadde lagt til rette for en voksende middelklasse, som la vekt på individets rettigheter. Likevel var kjønnsrollene markante. I 1851 ga Harriet Taylor Mill ut et essay der hun refererte til at kvinner allerede hadde fått en del rettigheter i USA. Hun sammenliknet forholdet til menn og kvinner med slaveri, og krevde at kvinner skulle få flere rettigheter. Kvinnebevegelsen i Storbritannia startet med forskjellige organiseringer, som senere utviklet seg til å bli en sosial bevegelse som kjempet for kvinners rettigheter.

Dette refererer man til i dag som den første feministiske bølgen.

Den første bølgen var inspirert av opplysningstidens fokus på individets rettigheter. Mellom 1870 og tidlig 1900-tall spredte kvinnebevegelsen seg til flere land i Europa. Den første feministiske bølgen, også kalt liberalfeminisme, fikk enorm sosial, kulturell og politisk betydning.

Kvinnene kjempet for rettigheter til utdanning for jenter og unge kvinner, rettigheter innenfor ekteskap, bedre lønn og muligheter til flere typer

arbeid for ugifte kvinner. Men kampen for stemmerett er den mest fremtrendende av kvinnenes krav, og de som kjempet for den i Storbritannia blir referert til som Suffragetter. Kravet om stemmerett ble så sentral fordi dette ville sikre kvinnene politisk makt på lik linje med menn.

Den andre bølgen: «det personlige er politisk» Selv om den første bølgen var revolusjonerende, er den i ettertid kritisert for at den stort sett fokuserte på middelklassekvinner. Andrebølgefeminismen er et begrep vi bruker for å beskrive den politiske kvinneaktivismen i perioden mellom 1960-tallet og 1980-tallet, og har i ettertid blitt tolket som en fortsettelse eller et resultat av førstebølgefeminismen. Siden førstebølgefeminismen resulterte i at kvinner fikk flere rettigheter som stemmerett og tilgang til flere jobber, skiftet fokuset i den andre bølgen til å omhandle flere grupper enn hovedsakelig hvite middelklassekvinner, slik som i kampen mot diskriminering.

Den feministiske forfatteren og aktivisten Carol Hanisc tok i bruk slagordet «det personlige er politisk», noe som nærmest ble et symbol for den andre feministbølgen. Med dette mente feministbevegelsen å avdekke sexistiske politiske strukturer ved å anerkjenne den kulturelle forskjellen mellom kjønn i det dagligdagse. Den andre bølgen erkjente at like rettigheter ikke nødvendigvis medførte et likestilt samfunn. Feminismen var hovedsakelig politisk venstrestilt og de kjempet for saker som likelønn, familiepolitikk, statsfemi-

ca 1870-1900: Kvinnebevegelsen sprer seg til flere land i Europa

14

nisme, selvbestemt abort og mot vold i hjemmet.

Andrebølgefeminismen eksisterer fortsatt i dag, parallelt med det vi kaller tredjebølgefeminismen.

Den tredje bølgen: en post-feministisk æra?

Tredjebølgefeminismen, eller «post-feminismen», begynte på 1990-tallet. Den tredje bølgen var en reaksjon på andrebølgefeminismen tro på felles-kvinnelige erfaringer, og et forsøk på å utfordre dens definisjon på kvinnelighet, som de følte gjaldt hvite kvinner i overklassen. Filosofen, aktivisten og forfatteren Simone de Beauvoir skrev om opplevelsen av å være kvinne i en patriarkalsk verden i verket Det Annet Kjønn. Her kunne likevel det å være en «annen» utvides til å handle om svarte i et samfunn styrt av hvite, eller å hele tiden bli begrenset av klassen en er født inn i. Et slikt samfunn, mente hun, ville komme til å forme hvordan man ser på sin egen valgfrihet i livet. Dermed kan man argumentere for at denne bølgen la til rette for mer individualisme, liberalisme og toleranse. Tredjebølgefeminismen handlet mye om å popularisere feminismen og åpne for mennesker utenfor venstresiden i politikken.

Kjønnsforskningen i denne perioden begynte å handle om en relativt ny idé: kjønn som en sosial konstruksjon. Poststrukturalisme og postmodernisme (teorien om at det blant annet er mange sannheter i et faktum) formet retningen denne forskningen tok. Problemstillingene de tok opp omhandlet interne debatter om hvorvidt det finnes forskjeller mellom kjønnene, eller om det som definerer kjønn er sosiale konstruksjoner grunnet

1960- til 1980-tallet: Andrebølgefeminismen, og bredere fokus

kjønnsroller.

En idé som var ganske ny i tredjebølgefeminismen var spekuleringen i om det i det hele tatt var behov for feminisme. Noen valgte til og med å totalt ta avstand fra begrepet, ved å kalle det irrelevant i dagens samfunn. I artikkelen «Stemmer fra den Post-Feministiske Generasjonen», publisert i New York Times i 1982, intervjuet Susan Bolotin en rekke kvinner. De sa seg svært enige i verdiene bak feministbevegelsen, men ville ikke identifisere seg som feminister. Mange i tredjebølgefeminismen er dermed opptatt av å protestere mot oppfatningen om at feminismen er blitt irrelevant. Hva skjedde med de stolte aktivistene? Kan etterdønningene av tredjebølgefeminismen være starten på en post-feministisk æra?

Den fjerde bølgen: interseksjonalitet og massemedier Tredjebølgefeminismen i den vestlige verden preges av at mange av kravene fra andrebølgen ikke er innfridd ennå. I tidligere østblokkland og i den tredje verden har organisert feminisme først nå begynt å få oppslutning, og i noen land har feministiske ideologier så vidt kommet på agendaen.

Det er altså fortsatt behov for feminisme.

Den fjerde bølgen er omdiskutert, og den tredje og fjerde bølge glir litt over i hverandre. Men i forståelsen av fjerdebølgefeminismen kan man peke på tre faktorer som former den: interseksjonalitet, nye identitetskategorier og den stadig økende bruken av Internett som mobiliser-

1990-tallet: Tredjebølgefeminismen, eller «­post-feminismen»

ingsverktøy. Interseksjonalitet viser til studiet om hvordan makt og diskriminering av forskjellige faktorer (som kjønn, etnisitet, klasse og alder) påvirker samfunnet. Begrepet oppsto under den tredje bølgen, men mange mener at forståelsen av interseksjonalitet er mer utbredt i dagens samfunn, sannsynligvis fordi mange kjenner seg igjen i en slags «dobbel diskriminering».

Et markant trekk ved fjerdebølgefeminismen er også den massive mobiliseringen for feminisme i sosiale medier. Et godt eksempel på dette er #MeToo-kampanjen. Mange ser paralleller mellom dagens aktivisme og mobilisering i sosiale medier og feministisk mobilisering på 1960- og 70-tallet. Bruken av medier har endret seg, men dette har samlet kvinner, og gjort dem sterke sammen.

I kampanjer som #Metoo forteller kvinner åpent om sine erfaringer, noe som skaper en fellesskapsfølelse. Cathrine Holst, professor i sosiologi ved Instituttet for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo har bitt seg merke i dette: – For eksempel blir det sagt at «alle kvinner» har blitt utsatt for seksuell trakassering. Det tegnes et bilde av at menn fortsatt har makten og bruker den mot kvinner. Dette minner om det patriarkalske synet på samfunnet som radikalfeminismen hadde med seg. En stund trodde folk at 8. mars var i ferd med å dø ut, men i 2014 og 2015 var det et enormt oppmøte. Toppen var i 2014, da 10 000 møtte opp til demonstrasjon på Youngstorget, mange for å markere motstand mot regjeringens forslag om å tillate fastleger å reservere

seg mot å henvise til abort, sier Holst. Hun mener at bruk av sosiale medier har vært en avgjørende faktor for den økte oppslutningen.

– Vi ser også at flere grupper av kvinner oftere snakker som feminister, for eksempel muslimer. Når vi går 100 år fram i tid, er det mulig man ikke vil se på nåtiden som den fjerde bølge, men som en brytningstid, der ulike tendenser stod mot hverandre og var i konflikt. Kanskje er økt polarisering den mest presise diagnosen, avslutter Holst.

Sosiale medier har endret hvordan sosial aktivisme fungerer. Demokratisk bruk av Internett fører til at flere tør å stå fram med sin identitet. En arv fra den tredje bølgen som er blitt sterkere, er at få nye feminismer tar identitetskategorier – kjønn, klasse og etnisitet – for gitt. I stedet blir identitet oppfattet som flytende, noe som fremmer individet snarere enn sosiale konstruksjoner. Siden grensene for hva som anses som kvinnelig oftere er oppe til diskusjon, gjelder det også grensene for hva og hvem feminisme omhandler.

Selve ordet feminisme kommer opprinnelig av det latinske ordet «feminia», som betyr kvinne.

Men tiden får vise om fremtidens feminisme kun vil stille spørsmål om kjønnsidentitet i seg selv.

Frem­tidens feminisme vil kanskje være dristig nok til å skape en debatt som fremmer forståelse og respekt, uten å glemme drivet mot politisk forandring.

Nå: Fjerdebølgefeminismen med ­interseksjonalitet og massemedier

15

MED HJERTE I

HAVET Du har kanskje sett henne dissekere delfiner på TV eller plukke ut plast ut av magen på en havhest. Pia skal redde havet – og hun er håpefull.

Tekst: Helene Fjeldstad Foto: Joakim Englestad

16

Pia Ve Dahlen (31) er lidenskapelig opptatt av havet, og har vært det så lenge hun kan huske. I havet har ingen dårlig tid; der kan hun ligge i timesvis og meditere, mens livet på overflaten flyr forbi. For Pia er det viktig å vise at havet har mye å by på. Det ikke bare er en mørk og kald plass, men et enormt og fargerikt univers det er viktig å ta vare på – og ikke minst lære fra. Det var nettopp dette hun hadde i tankene da Passion for Ocean-festivalen startet for to år siden.

Hva var tanken bak å starte en festival til ære for havet?

— Vi ønsker å motivere folk til å ville ta vare på havet, finne det indre drivet som får de til å ta gode valg i hverdagen for å gjøre verden til et litt bedre sted. I forkant av festivalen inviterte vi alt fra fiskere og seilere, til forskere, dykkere, kunstnere og surfere til å komme og vise frem hva de dreiv med. Vi ønsket å vise frem mennesker som lever for og av havet på en morsom og positiv måte, og inviterte deltakerne inn for å vise frem seg og sitt gjennom interaksjon og aktivitet.

«For hvert fjerde pust du ­trekker er tre av dem sponset av havet.»

Vi mener at motivasjonen for å ha lyst å ta vare på noe må sitte forankret inni hjertet og oppi hodet. Du må vite hva du skal ta vare på, men du må også ha en tilknytning til det.

Gjerne et eierskap som gjør at du tenker: dette er litt mitt. Det er ingen som ønsker at litt sitt skal bli ødelagt. Vi jobber med å spre budskapet på en positiv måte, og ikke gjennom å vise pekefinger og drive med dommedagsforkynning.

Hvorfor er havet så viktig for deg?

— Jeg synes det er ganske ålreit å puste. For hvert fjerde pust du trekker er tre av dem sponset av havet.

Konseptet med å være i live er jo en av mine favorittaktiviteter, og det er vel grunn nok i seg selv. Dessuten er havet en evig kilde til ny lærdom.

Jeg lærer noe nytt hver eneste dag, og det er det som er så kult med

det. Man vet jo nesten ingenting om hva som rører seg i dypet, så der er muligheten for å utforske enormt stor.

Hvorfor er det så viktig å undervise om havet?

— Vi kan ikke forvente at folk skal ta gode, sunne valg i hverdagen når man ikke har noe form for kunnskapsgrunnlag å bygge det på.

Dessuten er det viktig å skape engasjement og vise hva vi har, og hva vi må ta vare på. Havet har mye å lære oss mye. Biomimicry er et felt jeg håper vi ser mer av i fremtiden.

Det er altså innovasjoner inspirert av naturen. Vi har for eksempel snegler som har solcellepanel på ryggen krypende rundt i ålegraset rett utenfor brygga vår. Kanskje det er fremtidens energi?

Dessuten er det vitenskapelig be­ vist at man blir lykkelig av å lære nye ting, så her er det bare å utforske i vei.

Hva er havets største utfordring i dag?

— Det er soleklart plast og karbondioksid. Enormt mye av den var-

men vi har produsert siden industrialiseringen har blitt pumpet ned i havet. Men havet er jo akkurat som en bøtte, den når jo et visst punkt og så er det fullt. Vi har sett 26 prosent økning i surhet i havet de siste tiårene, og dette skaper problemer for blant annet blåskjell, fugler, fisk og koraller. Når det er sagt, så har det aldri vært lettere å gjøre noe for livet i havet. Vi har ødelagt så mye allerede at det skal så lite til å faktisk gjøre noe i riktig retning.

Er det lys i tunnelen på plastproblemet?

— Jada, vi må bare skjønne at vi må skru igjen krana på land først.

Vi bruker så enormt mye unødvendig plast, og kaster den fra oss på en fascinerende uvettig måte, men fokuset havet har fått i det siste gir meg håp. Det står ganske rævva til der ute, men all den plasten som ligger på dyphavet gjør nok ikke så stor skade som den som flyter rundt i overflaten og skyller i land på strendene. Det gjør det litt lettere å se overkommeligheten i å fikse opp i problemet. Havet er ekstremt robust og veldig tilpasningsdyktig, og hvis

vi bare slutter å tilføre det drit så har havet en helt bemerkelsesverdig evne til å reparere seg selv.

Hva er den vakreste opplevelsen du har hatt i havet?

— Oi, det er mye, men det er få ting som slår å ligge nedi tareskogen og duve i takt med de store bladene og kikke på alt småtteriet som bor innimellom stilkene.

Ellers fikk jeg en slags kortslutning i huet da jeg var med Havforskningsinstituttet på tokt rundt Svalbard i 2011. Det å komme opp til iskanten i august, og se storkobbe, isbjørn og blåhval var helt fantastisk.

Helt til slutt – Har du noen tips til lesere som ønsker å ta vare på havet?

1. Bruk dovettreglene. Trekk ned kun det du spiser og drikker, og toalettpapir.

2. Spis bærekraftig sjømat.

3. Rydd en strand!

— Og helt til sist, les en bok! Lær deg fakta, lær om havet og lær om hvordan verden henger sammen.

Ikke baser meninger på følelser og overskrifter, men vær kildekritisk.

17

Partiet Feministisk Initiativ mener det er behov for et feministisk parti i norsk politikk, og fronter en klar sammenheng mellom feminisme og miljø­kamp, sekstimers arbeidsdag og vekstkritikk.

Tekst: Marija Cabuskina

Vi er på hjemme hos Cathrine Linn Kristiansen (31), grunnleggeren av partiet Feministisk I­nitiativ (FI). Cathrine er utdannet statsviter og har bakgrunn fra NAV og fagforeningsarbeid. Sammen med henne er Katrine Bølstad (41) som tar ­master i molekylærbiologi etter å ha jobbet innen­ for scenekunst og film. Til tross for forskjellig bakgrunn, er de enige om at kvinnebevegelsen

18

henger sammen med miljøvern og anti­kapitalisme.

Likestillingen er ikke nådd -Det er noen som mener at det er likestilling i Norge. Kan dere nevne noen eksempler på det motsatte?

C: Ja, for eksempel, at 9,4 prosent av norske kvinner har blitt voldtatt, sammenlignet med 1 ­

prosent av menn. Én av 5 av norske kvinner opp­ lever partnervold. Hvert tredje drap som skjer i Norge, er et drap på en kvinne begått av en ­romantisk partner.

K: I tillegg så er det dårlig rettssikkerhet.

C: Å voldta en kvinne i Norge er en straffefri forbrytelse. Det er bare elleve prosent av voldekts­ ofre som anmelder, og av alle som anmelder blir

80 prosent henlagt. Og det er sjelden noen blir dømt. Ofrene blir i tillegg retraumatisert gjennom den rettslige prosessen.

K: Kvinner gjør også det meste av hjemme­ arbeidet. På grunn av arbeidslivspolitikken ender kvinner opp i fattigdom. Ni av ti minste­ pensjonistene er kvinner. De jobber også 34 prosent deltid, sammenlignet med menn som ­jobber 16 prosent deltid.

C: I tillegg tjener kvinner kun 86 kroner av hver hundre­lapp menn tjener, og dette er bare ­statistikken for de som jobber heltid.

Miljøvern og feminisme Katrine fikk sin første politiske oppvåkning da hun var med i Natur og Ungdom. Det var der hun begynte å se sammenhengene mellom politikk, miljø og økonomi.

K: Det er mange interessante møtepunkter [­mellom miljøvern og feminisme]. En av dem er at både feminisme og miljøbevegelse handler om kritikk av den nesten religiøse kapitalistiske troen om at man må satse på vekst. Kapitalisme for­utsetter at det bare er grådighet og makt som styrer mennesker. Hva om vi kan bli motivert av samarbeid og bedre verdier?

C: Det må være et veldig mannlig blikk på økonomi, tanken om et menneske som ­legger u ­ nder seg jorda, kvinner og barn. Det er en ­maskulin greie, «toxic masculinity» om du vil.

K: I miljøkriser er det alltid ressurssvake ­grupper som rammes hardest, og det er ofte kvinner.

FN-rapporten, Human Development report, fastslo at kvinner over hele kloden har mindre tilgang til jord enn menn.

Feminine verdier Katrine forteller om forestillingene som finnes om hva som er feminint og maskulint. Ifølge henne har kvinner alltid vært knyttet mer til naturen og menn til kulturen.

K: Simone de Beauvoir sier at når de eldre menneske­ samfunnene fikk fast eiendom, ble tanken om å overføre jorda til den nye gene­ ­ rasjonen viktigere. Fødselen var noe mystisk som skjedde inni kvinnekroppen, og de var ikke sikre på om det skjedde med eller uten deltakelse fra menn. Akkurat som grøden som kommer opp av jorda, kom barn ut av kvinnekroppen. Både kvinnen og naturen var mystiske, uforutsigbare ­ og farlige. Mennesker er tross alt prisgitt naturens luner. Jeg tror nok at rester av disse gamle fore­ stillinger sitter i oss.

Feminine verdier Ett av punktene på partiprogrammet til FI er å inn­ føre sekstimers arbeidsdag. Christine påpeker at en del forskningsprosjekter, blant annet et ­eksperiment på Tine-fabrikken i Trondheim, v­ iser at en kortere arbeidsdag fører til krymping av sykefravær og øker produktivitet og trivsel.

C: I norsk kontekst er det fokus på vekst-vekstvekst! Men hva med fritid? I år er det 100 år siden åttetimersdagen ble innført. Kvinnebevegelsen

«Både feminisme og miljøbevegelse handler om kritikk av den nesten religiøse kapitalistiske troen om at man må satse på vekst.»

har foreslått sekstimersdagen lenge. Da får alle mer fritid som de kan bruke på barna sine, politisk aktivitet, dyrking av hobbyer.

K: Det har også med verdiene våre å gjøre. Er det forbruk og vekst som gir livene våre mening? Eller er det familie, kultur, det sosiale? Jeg tenker at en sekstimers arbeidsdag er en del av det forsøket som feministiske økonomer har argumentert for lenge. Det er de såkalte «feminine verdier».

Ct: Vi har vokst opp med forestillinger om at det er «feminint» å være en omsorgsperson. Jeg er ikke enig med stereotype holdninger om at ­kvinner skal gjøre den typen arbeid. Jeg synes at de skal fordeles likt på alle, uansett kjønn. Det å kalle sånne ting feminine verdier, gjør at det høres negativt ut. Men det er egentlig fine verdier.

Manglende engasjement Partimedlemmene sier at de sjelden mottar trusler og hets fra menn, men at mange av deres mann­ lige venner er likegyldige og ikke entusiastiske.

Katrine nevner at en av mennene hun kjenner, mente at feminisme ikke var ordentlig politikk.

K: Når MDG kom fra siden med ny analyse og utfordra det bestående systemet i politikken, var den første reaksjonen: «Dette er ikke ordentlig politikk» De nye perspektivene blir latterliggjort ved hjelp av hersketeknikker. Når folk begynner å organisere seg, blir det mer aksept etter hvert.

C: Det er viktig å spørre hvem som har bestemt hva som er ordentlig politikk og hva som er føleri, verdipolitikk, identitetspolitikk. Mange mener at sånne ting er det greit å hate på uten å forstå det.

— Hvorfor er det motstand mot feminisme?

K: Forandring gjør vondt. Alle bra forandringer i samfunnet skjedde fordi noen har orket å slåss

for dem, de krevde det, kjempet, pressa fram forandring. De som har makt, gir ikke det fra seg frivillig. Og det er jo reelle interessekonflikter. Hvis kvinner skal få mer, så må noen menn få mindre, også når det gjelder lønnsforskjeller.

K: Man skal ikke ta det for gitt at ting går i en ­positiv retning bare fordi det har gått bra i en ­periode. Alle nye, positive ting som man kjemper fram, er skjøre. Det er lettere å bygge ned enn å bygge opp. Så det er viktig at man ikke tar det for gitt. Det finnes utfordringer, men man kan ikke stoppe å kjempe.

FEMINISTISK INITIATIV Baserer seg på interseksjonell femin­ isme, det vil si en feminisme som tar for seg ulike former for undertrykkelse knyttet til kjønn, etnisitet og funksjonshemning.

Grunnlagt i 2015.

Deltok i kommunnevalget i 2015 og stortingvalget i 2017.

Inspirert av det svenske partiet ­Feministiskt Initiativ grunnlagt i 2005.

Det svenske FI hadde 3 prosent opp­ slutning ved Riksdagsvalg i 2014.

19

JENNY SKAVLAN

LIDENSKAPEN FOR GJENBRUK, ­REDESIGN OG Å TØRRE Å TA PLASS Hun vil lage Nordens største gjenbruksmarked og forføres av klær med et liv bak seg – Jenny Skavlan fokuserer på det positive for at andre skal føle det samme.

Tekst: Marte Rømoen

Foto: Helene Fjeldstad

Jenny Skavlan (32) er en multikunstner. Hun er ­ designer, programleder, skuespiller, modell og har vært med på å utvikle gjenbruksappen «Tise». Men det er klærne hun brenner mest for – klær med en historie. Så stor er lidenskapen for ­gjenbruk at ektemannen Thomas Gullestad (37) skal ha for vane å kalle det «Jennybruk».

Vil inspirere – Jeg har en våt drøm om å lage verdens, eller i hvert fall Nordens, største gjenbruksmarked, med både catwalk og debatter, og kanskje litt quiz, men at spørsmålene handler om miljø og bærekraft. For jeg føler at man må gjøre det så morsomt som mulig, at folk bare må se fordeler.

Jeg vil vise muligheter som gjør at folk tenker: «Jeg får faktisk finere og mer unike klær», og så blir ­miljøet kanskje en bonus, men det er der fortsatt.

Det handler om å gjøre det lystbetont, så kanskje man skal åpne Tusenfryd for miljø? Det er sånn jeg tenker om å inspirere til gjenbruk og å tenke mer på bærekraft, da.

så kjøpte man færre plagg, som faktisk har en mye bedre kvalitet, og plaggene har vært symboler for hvordan livet deres har vært.

– Jeg fikk en kjole av en dame som har tilhørt Gloria Swanson, som var en 20-talls filmdiva. ­ Hun hadde vært på Norgesbesøk og gitt kjolen til det vertskapet hun bodde hos, og så ble den gitt videre til den havnet hos en eldre dame som heter Marte. Den har jeg brukt på Costume-Awards, og den er kanskje noe av det mest verdifulle jeg har i klesskapet.

– Jeg klør i fingrene av tanken på alle eldre ­damer som har et loft bugnende av gamle kjoler. Jeg oppfordrer alle gutter og jenter til å snakke med besteforeldrene sine om å gå gjennom disse garderobene og se hva de kan bruke der. For den følelsen av å ha på seg et plagg som beste­ moren din også har gått med er fantastisk. Det er en påminnelse om at de også har vært unge en gang. Og så er det en fin døråpner for fine samtaler med en eldre generasjon, at man kan snakke Ja, for miljøbevegelsen har kanskje et image-­ om den tiden der plaggene ble brukt. Og dette er problem? en generasjon som kan å sy. Før den generasjon dør ut, dra med deg den kunnskapen! Ta et par – Ja, de har et lite image-problem. Det er mye kvelder der en bestemor lærer deg det hun kan. pekefingre. Det med gjenbruk og bærekraft har Jeg er veldig pro gamle damer, i mange fasetter. jo MANGE positive konsekvenser. Du slipper all emballasjen, for eksempel! Det er så mange Hva bør man se etter når man kjøper brukt eller deilige fordeler med å kjøpe brukt. Og man bør leter i besteforeldres skap? fokusere på det istedenfor å kjefte. Og så får man – Jeg kjøper stort sett hvis jeg kommer over et de samme konsekvensene allikevel. plagg der jeg synes fargen, mønsteret, stoffet er fint, helt uavhengig av passformen. For da kan du Kan du fortelle om ditt beste bruktkjøp? bruke det stoffet nesten som metervare. Du kan – De tingene jeg er mest glad i har jeg ikke kjøpt, gjøre det om til hva som helst, men stoffet er du de har jeg arvet eller fått. Jeg blir veldig forført av stuck med. Hvis du faller pladask for en farge eller klær som har levd et liv, og hvor jeg kan s­ nakke et mønster som er unikt, så kan du lage en liten med den som har gitt det plagget det livet. F ­ ordi skisse på det og gi det til en skredder eller en i jeg snakker såpass offentlig om gjenbruk og familien som kan sy. Du trenger ikke å måtte sy engasjement for plagg med en historie blir jeg selv. ­kontaktet av mange eldre damer som vil at jeg skal komme hjem til dem og se hva de har i s­ kapet. Før – Ellers så er skinn, silke og gode materialer noe å 20

se etter. Ting som varer. Og jeans er fint. Istedenfor å kjøpe jeans som har blitt slitt ut på en fabrikk, som også er veldig miljøfarlig med kjemikalier, så er ekte slitte jeans fantastiske.

Tidlig interesse Skavlan begynte selv å sy da hun var ung jente.

Med en mor som er kostymedesigner var veien til symaskinen kort. Men det er aldri for sent å lære seg å sy, synes hun.

Har du noen tips til nybegynnere på redesign?

– Istedenfor å begynne å fjerne ting, for når du klipper er det no way of return, bør man heller begynne å legge på ting. Sy på bånd på ermene, bytt knapper, legg på ting som du kan reversere, da er det ikke så farlig at du bommer. Da får du mestringsfølelse, og tar det steg for steg etter det. Og start med stoffer i litt robuste materialer.

Jeans, for eksempel, kan du bare klippe av, det er ikke så nøye med at det rakner litt. Så ­begynn med ting det er vanskelig å gå feil med. Og ­YouTube er et fantastisk sted der man kan lære seg enkle sømgrep. Dessuten, kjøp så stort plagg som mulig. Det gjør ingenting at plagget er stort, det gjør at du kan legge det inn så det passer DIN kropp best mulig.

Hvilket redesign-prosjekt er du mest stolt over?

– Jeg er veldig stolt av brudekjolen min! Jeg tok utgangspunktet i en brudekjole fra Fretex, som jeg tok blondene fra, og så konstruerte en kjole fra bunnen av hvor jeg festet på blondene fra ­Fretex-kjolen. Det er jo også gøy fordi det er ­bryllup og det er forhåpentligvis den ene kjolen jeg skal gifte meg i. Så litt ekstra stas å bruke masse tid og krefter på å gjøre den kjolen unik.

Jeg sydde kjolen sammen med moren min, hun er kostyme­ designer og det er hun som både har videreført søm-interessen via gener og ­felles ­engasjement. Jeg fikk boltre meg fritt på ­sy­rommet lenge før det var trygt at jeg ­brukte

«Man kalles gjerne en «gutte-jente» hvis man er en jente som tør mye, men det har jo ikke noe med gutter å gjøre, gutter skal ikke ha fortjeneste for at du er tøff.»

21

saks. Tenk på alle de gamle brudekjolene der ute som kunne blitt fantastiske brukekjoler for nye bruder, jeg blir så glad når jeg hører om jenter som gifter seg i bruktkjoler som har gått i arv i stedet for en polyester­hævv fra Kina.

Tise, tise, baby!

Du og Tise var med på å lansere en k­ olleksjon med t-skjorter og gensere med feministiske slagord i sammenheng med kvinnedagen 8. mars. Kan du fortelle litt om bakgrunnen for den?

– Ja, vi i Tise, som jeg er medeier og kreativ l­eder i, vil være mer enn et sted som gjør det ­lettere og morsommere å kjøpe og selge av brukte klær og ting. Vi vil være en plattform der vi løfter fram ­sterke stemmer og kan være med å gjøre en for­skjell. Vi beskriver oss som «Community of impatient changemakers who want to become ­ a bit better». Jeg har en offentlig stemme, men det er ikke alt jeg kan si noe om, for jeg har ikke alle erfaringer i verden, for å si det mildt. Vi valgte oss derfor ut ulike jenter som vi synes har sterke ­stemmer og kan lære oss noe om det de brenner for, de er ­viktige stemmer for å dekke et mangfold i gode forbilder og historier. Alle er forskjellige, og vi trenger forskjellige forbilder.

– Så en gruppe jenter, alt fra De Skamløse ­Jentene til Nora Mørk til Ulrikke Falch til Iram Haq, d ­ esignet sine egne t-skjorter med nærmest hver sin lille parole printet på. Vi trykket dem opp på masse gamle t-skjorter vi fant på sorteringen på Fretex.

For å dekke behovet trykket vi også på noen øko og fairtrade t-skjorter. De ble utsolgt på et blunk.

Og engasjementet var enormt. Det n ­ ådde til og med kongelige og internasjonale super­stjerner!

Mette-Marit hadde på seg Nora Mørk sitt design «Girl you got this» da hun m ­ arkerte kvinne­dagen i New York, og vokalisten i The Chainsmokers bar 50/50-t-skjorta til Iram Haq da de spilte i Norge – så det var mye kraft i det og det spredte seg bredt. Det var supergøy og inspirerende å møte alle disse jentene som var med på dette. Det har vi lyst til å fortsette med, så vi er alltid på jakt etter nye og spennende, ­inspirerende stemmer som vi kan løfte frem.

22

Har du en favoritt fra kolleksjonen?

– Ja, jeg synes Ulrikke Falch sin «Føkk kjønns­ normer» er skikkelig viktig og riktig. Man kalles gjerne en «gutte-jente» hvis man er en jente som tør mye, som er uredd og kanskje ikke er så lettrørt og dermed ikke havner i den veldig stigma­ tiserte jente-båsen. Det har jo ikke noe med gutter å gjøre, gutter skal ikke ha fortjeneste for at du er tøff. Det synes jeg vi skal drite i, så den t-skjorta har jeg gått mye med.

Ta plassen man fortjener Hva er ditt forhold til feminisme?

– Det har forandret seg en del med årene. Jeg husker da jeg var på ungdomsskolen så man på det som surmaga, og det var kanskje viktigere å være populære blant guttene enn å ta et stand­ punkt. Men jeg vil si at jeg har en feminist som virkelig har vekket seg i meg etter at jeg kom opp i tjueåra. Så jeg vil definitivt kalle meg feminist, og humanist.

– Og det handler jo bare om at man synes at alle skal behandles likt og ha like muligheter – ­uansett kjønn, legning og hudfarge. Det handler om rettferdighet, og at jenter ikke føler at de fortjener mindre. De skal ikke trenge å være overdrevent takknemlige for at de har fått noe eller oppnådd noe basert på at de er jenter. Jeg synes at jenter må ta den plassen de fortjener. De skal ikke ­snakke lavere eller hvine høyere og late som om de ikke tør ting, men bare gønne på. Å være et forbilde Har du noen forbilder når det kommer til ­feminisme?

– Jeg synes Emma Watson er veldig kul. Hun er også et fantastisk forbilde når det gjelder å sette fokus på bærekraft. Jeg er veldig konfliktsky av natur. Så jeg jobber alltid litt med å tørre å si ordentlig ifra når jeg synes noe er på trynet. Det synes jeg hun er ordentlig god til. Det k­ ommer alltid noen som sier at du har feil, men man skal stole mer på meningene sine og intuisjonen sin, og ta den plassen, det er noe jeg hele tiden prøver på selv. Å tørre å være upopulær. De som står stødig i meningene sine i en konfrontasjon

«Jeg klør i fingrene av tanken på alle eldre damer som har et loft bugnende av gamle kjoler.» er superinspirerende. Det trenger ikke være en enkeltperson heller. Jeg kan bli veldig inspirert av sterke kvinne- og mannsskikkelser som jeg ser i debatter, og politikere, sånn som Lan. Hun er jo definisjonen av å tørre å stå i møkka.

Med rundt 375 000 følgere på Instagram er det mange som ser det Skavlan legger ut av inn­ legg og daglige stories. Der deler hun alt fra sy­ prosjekter til reklamer for Tise, men hun tenker mye på hva som kan legges ut. Hvis man vil være tro mot seg selv må man det.

Hva tenker du selv om å bli kalt et forbilde?

– Det ligger mye ansvar i det, men jeg er det bevisst. Jeg er trofast mot det jeg tror på og ­ prinsippene mine og har et ektefølt engasje­ ­ ment, og da lar jeg meg ikke kjøpe av gratis masse­produserte klær heller. Jeg tror det er mye ­fristelser influencere får som gjør at de bryter med prinsippene og meningene sine.

– Jeg tør å ta plass og er ikke redd for å drite meg ut. Jeg synes flere jenter også skal tørre det.

Jeg gir ganske faen, selv om jeg ikke gir faen i den ­rollen jeg har fått. Summen av alle små ting man gjør og deler håper jeg kan være med på å inspirere jenter til å prøve istedenfor å tenke at det bare blir teit. Det er mange perfeksjonister der ute. Jenter og gutter som higer etter at alt skal være perfekt til det punktet at det går utover livs­ kvaliteten deres. Man må lære seg å tenkte at «det ekke så farlig». Så lenge alle rundt deg har det bra og du virkelig ikke har såret noen så går det jo bra…

Mestring og lidenskap – Når det kommer til den uendelige debatten om perfeksjons og utseendepress på unge tenker jeg at når 16 år gamle jenter blir lurt til å tro at det å få større lepper kan løse noe som helst i

livet har det gått så feil. De prioriteringene må være annerledes. Her ligger det først og fremst et enormt ansvar hos de kommersielle kreftene som tjener penger på jentenes usikkerhet.

Men jeg tenker vi som samfunn og enkeltindivider kan gjøre mye med rett fokus. Man må in­ vestere i de tingene som faktisk gjør deg lykkelig.

For meg har det vært utrolig viktig og sunt for ­hodet at jeg fra jeg var l­iten har hatt en skikkelig lidenskap som har opptatt mesteparten av tiden og tankene mine. Noe ­positivt hvor jeg har følt mestring, ­ nysgjerrighet og glede. Det å kunne skape noe, være kreativ og nye idèer jeg vil teste ut har alltid vært øverst på prioriteringslista mi og da tror jeg også at jeg har sluppet unna mye av presset, eller ikke merket det fordi jeg har vært for opptatt med noe annet. Sett litt en annen vei... ­Forfengeligheten har havnet ganske langt nede på lista over hva jeg synes er givende og viktig.

– Hvis du føler at det eneste du kan er å være pen så får du ikke et lykkelig liv. Vi må tilby de unge et bredt spekter av ulike tilbud og aktiviteter så de få vekket en skikkelig lidenskap som kan stjele fokus fra usunne ting. Å oppleve mestring, å bli gradvis bedre til noe – vekke nysgjerrighet og et ønske om å bli skikkelig god til noe som gjør deg glad – det tror jeg er veldig sunt.

I kjente omgivelser.

(Foto: privat)

Skavlan sydde brudekjolen sammen med moren sin, og brukte blondene fra en gammel kjole fra Fretex. (Foto: privat)

23

TRANSPORT­POLITIKKEN MÅ FÅ NYE SPOR Trønder- og Meråkerbanen må elektrifiseres for at Norge skal nå sine klimamål.

Tekst: Jonas Fløde, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Det haster å gjøre store utslippskutt hvis vi skal unngå katastrofale klimaendringer. Norge har forpliktet seg til ambisiøse klimamål som krever at vi velger utslippskutt der det er mulig, og da må vi elektrifisere Trønder- og Meråkerbanen.

Fra diesel til el I transporten, som står for 1/5 av norske utslipp, betyr det at vi alltid må velge løsningene med lavest utslipp. Da er vi nødt til å elektrifisere jern­ banen. Vi vet at elektriske tog gir utslipp ned mot en femtedel av bensin- og dieselbiler, mens dieseltogene slipper ut like mye som bil per ­reisende. Det kreves handling for å holde klimaforpliktelsene.

Det er nå vedtatt at dieseltogstrekningene til Trønder- og Meråkerbanen skal bli elektrifisert.

For klimaets del må dette skje så fort som mulig, og det må settes av penger til dette i stats­

budsjettet for 2019.

på plass.

I tillegg til å skape store direkte utslippskutt vil elektrifiseringa også løse det voldsomme kapasitets­ problemet mellom Trondheim og Steinkjer. Den gjør at flere vil ta å ta tog i stedet for å kjøre bil, og da vil utslippene gå enda mer ned. Bane NOR anslår at elektrifiseringa kutter utslipp tilsvarende 233 000 bilreiser tur/retur Trondheim-Steinkjer hvert år.

Planen om å bygge E6 Trøndelag langs samme strekning vil dessverre spise opp klimagevinsten med Trønder- og Meråkerbanen. Når en ny vei står klar vet vi at mange kommer til å bruke denne, gjerne også skaffe seg sin første bil, som gjør det vanskelig å få dem tilbake som tog­reisende ­senere. Med veiutbygginga forsvinner jernbanens konkurransefortrinn, og totalt sett får vi en stor økning i klimagassutslipp i stedet for reduksjon.

Veiprosjektet må derfor stoppes, vi bør heller gjøre trafikksikring enn å satste på utvidelse.

Framtidsretta Elektrifiseringa er også en forutsetning når vi ­senere skal modernisere strekningen. Det vil også gi kortere reisetid, og dermed enda større kutt i klimagassutslipp som følge av at flere vil velge tog. Trønder- og Meråkerbanen skal henge sammen med et grønt nettverk av høyhastighetstog i Skandinavia som skal bli et konkurransedyktig alternativ til både bil og fly, og som haster å få

Jernbanedirektoratet har nå anbefalt byggestart for elektrifisering neste år. Norsk transport­politikk trenger en ny retning – en grønn retning. Og for å få til det trenger vi at Venstre viser miljø­tro­ verdighet og setter av penger i statsbudsjettet for 2019.

27

FRAMTIDSBØNDER Det er ikkje lett å drive gard i den politikken som no blir ført, men det er eit fåtal som greier det.

Teks: Vilde Gjerde Lied Foto: Sofia Elm og Liv Kristin Sola

Jorda er den viktigaste ressursen vi har, og legg grunnlaget for alt liv. Den driv bøndene på vegne av oss, og legg grunnlaget for at vi kan leve over heile landet. Samfunnsoppdraget til bøndene går ut på å skaffe nok, trygg og berekraftig mat på norske ressursar. Men resultatet frå dei siste jordbruksmeldingane har ført til eit eit sentralisert jordbruk, med stor nedgang i talet på bruk, ein produksjon som i mindre grad er basert på våre ressursar, og bønder som er meir gjeldstynga og avhengige av subsidiar enn nokon gong tidlegare.

Samtidig finst det mange unge bønder over ­heile landet som driv eit framtidsretta, berekraftig jordbruk, der grunnlaget for drifta ligg i lokale ­ressursar. Her får du møte to av desse bøndene.

28

skal selje direkte i form av vekentlege grønsaks­ kasser lokalt.

Elm meiner det er svært utfordrande for unge å kome inn i landbruket i dag, og at det offentlege legg for lite til rette for at unge skal kome seg inn i næringa. Dersom ein skal drive eller kjøpe ein gard er ein avhengige av skyhøge investeringar, eller odelsrett.

Elm har vakse opp på i ein økoby i Danmark, der ho lærte å sjå jordbruk som eit handverk. Målet der er å sjå kor mykje mat ein kan produsere, ­samtidig som ein held jorda sunn og full av liv.

– For meg er det ulogisk å drive på ein måte som utarmar jorda. Å drive jorda er som å lære eit handtverk, og eg blir inderleg glad for kvar meite­ mark eg ser i åkeren min, seier ho.

– Lønnsamt å drive smått Sofia Maria Bang Elm driv Avdem Gardsgrønt i Lesja i Gudbrandsdalen. Der driv ho etter «­market garden»-metoden som handlar om å dyrke på permanente jordlappar, med eit mangfald av ­ ­avlingar på eit lite areal. Hovudmålet er å drive rasjonelt og dyrke mykje mat på eit lite areal, og selje mest mogleg av produksjonen direkte.

Elm ser for seg eit jordbruk i framtida der ein går litt «tilbake i tida», der fleire engasjerer seg i jord­ bruket og at det er fordelt på fleire hender enn i dag. Det må vere eit jordbruk med fokus på fleire små bruk som forsyner lokalområda sine, og for­ brukarar som er meir opptatt av kvar maten kjem frå og korleis den er produsert.

– Desse metodane gjer det lønnsamt å drive smått, og har gjort at eg har kunna starta opp utan ein masse kapital i ryggen, fordi stats­ investeringane ikkje var enormt store, seier Elm, som dyrkar 25 forskjellige grønnsaker, som ho

– Det er ein masse av folk som brenn for å ­produsere mat, og som berre ventar på eit høve for å kome i gong, så forhåpentligvis er det den vegen det går. Om det er ønsketenking eller kva, får tida vise, avsluttar ho.

Økologisk i Sogn Turid Haga Vange driv økologisk mjølk- og kjøt­ produksjon i Vik i Sogn. Ho er fødd og oppvaksen på garden. Vange tok over ein veldriven økologisk gard etter foreldra sine, og seier det aldri har vore eit alternativ å velje noko anna. Ho skildrar det å vere bonde som eit allsidig, nevenyttig og mat­ nytting yrke, både for seg sjølv og dei som et maten som vert produsert på garden.

– Det betyr mykje for meg å drive med kyr, og å framleis praktisere utmarksbeiting for flokken heile sommaren. Samspelet med naturen er spanande, og av og til litt for spanande, seier Vange. – Ein veit aldri kva utfordringar vêret gir oss no når vi står ovanfor ein ny vekst- og haustsesong.

Motivasjonen hennar for å kjempe for eit framtidig jordbruk er levande bygder i mange generasjonar framover. For framtida ønsker Vange at det skal bli lønsamt både for store og små, slik at mang­ faldet vi har blir heldt i hevd. Slik kan ein halde byg­ningar ved like og gjerder blir halde gode slik at fleire dyr kan beite på inn- og utmark.

– Alt dette er med på å skape levande bygder, allsidig og berekraftig matproduksjon, basert på naturen sine ressursar. Eg veit ikkje korleis jord­ bruket vert i framtida. Det er vanskeleg å spå då politiske endringar raskt slår inn etter jordbruks­ oppgjeret kvar år, avsluttar Vange.

Turid Vange (Foto: Liv Kristin Sola)

Sofie Elm (Foto: privat)

29

FEMINISTISKE TIDSSKRIFT

FØR OG NÅ!

Mens Astrid skrev om feminisme under 70-tallets kvinnekamper, skriver ­Hedda om feminismen her og nå. Hva har de til felles, og hva har endret seg?

Tekst og foto: Susanne Fernløf Arntzen og Tuva Vik

Astrid Brekken (75) er tidligere NRK-journalist, og en av initiativ­ takerne til feministbladet Sirene. det første feministiske tidsskriftet som ble utgitt i Norge. Hedda Lingaas Fossum (31) er frilansskribent og ansvarlig redaktør i Fett, det største feministiske tidsskriftet i Norge i dag.

Begynnende engasjement Astrid sitter foran oss med en kaffe­ kopp i hånden. Hun forteller at det var flere faktorer som fikk henne til å engasjere seg i likestillingskampen i utgangspunktet. For mange jenter ligger det latent, tror hun. Astrids far døde tidlig, og moren giftet seg på nytt med en autoritær mann. Måten han dominerte moren på gjorde sterkt inntrykk. Kvinnen skulle aldri ha siste ordet.

– Husfred var det verste ordet jeg visste veldig lenge, og det er det egentlig fortsatt. For det betyr at noen blir undertrykt, at det er noen som holder kjeft, sier Astrid.

Motstanden hun følte mot dette mønsteret var stor, og det forsterka seg utover puberteten. Astrid tok master i sosiologi i USA fra 196930

71, og der var allerede feminist­ bevegelsen i full gang. Bevegelsen ble svært viktig for henne, og Astrid mener også at det å føle at kon­ flikten er personlig har mye å si.

- Jeg tenker at utgangspunktet jeg starta med er kjempeviktig. Om du bare har hatt blomster, honning og bier hele oppveksten så har du kanskje ikke sett det, du har ikke erfart det, og da sitter det mye lenger inne.

Hedda hadde et helt annet utgangspunkt, da hennes mor var feminist.

Hun begynte å bli aktiv i likestillings­ kampen først og fremst fordi det var interessant å se hvordan kjønn påvirker verden. Hun mener at vi må endre det faktum at kjønn fortsatt brukes som en undertrykkelsesmekanisme i flere steder i verden. Selv om vi lever i en generelt mer likestilt verden, mener Fossum at er det litt farlig å tenke at utviklingen går i kun én retning. Mange steder i verden går det tvert imot i motsatt retning.

Hedda ser på på feminisme som et aktivt prosjekt, der man ikke bare skal holde i live rettigheter, men også kjempe for fler.

– Jenter i min generasjon tror jeg

fortsatt vokser opp med et narrativ om at det i dag er likestilt. At det pleide å være et problem, men at vi er likestilte i dag. Jeg tror ikke vi skal la oss selv lure til å tro at ting skjer av seg selv eller at alt bare går i en retning. Det er en del seire i kvinnekampen som ikke bare har blitt kjempet for, men som vi må kjempe for å vedlikeholde.

Feministiske tidsskrift Da Sirene kom i 1973 traff det en bølge i tiden. Kvinneaktivismen var veldig i emning på 60-tallet, så da Sirene startet opp eksploderte lesertallene. På det meste hadde Sirene et opplag på 30 000. Dette er mye sammenlignet med Fett, som har et opplag på 2000 eksemplarer per utgave. Både Astrid og Hedda mener at det er flere grunner til dette. Tiden er en helt annen nå enn da. Feminisme var noe nytt, Sirene var noe nytt. Det var ikke andre alternativer i ukebladene eller på TV-en.

– Det var et helt annet utgangspunkt enn det Fett hadde, for da var dette ikke nytt lenger, det var bare å fortsette en tradisjon, mener Astrid.

At du har et budskap som slår ig-

«Det er akkurat som vi må unnskylde oss fordi at vi vil ha likestilling, hæ?» jennom er det vesentlige, poeng­ terer Astrid. Sirene bestod av en ressurssterk profesjonell redaksjon.

De fokuserte på nå ut til kvinner som ikke allerede var frelst, og på et innhold som mange kjente seg igjen i.

De fikk også mange brev fra lesere.

Astrid leser ett av brevene høyt, og mens hun leser fylles øynene hennes med tårer: «Hadde kjøpt Sirene for første gang, gikk rett inn på en kafe og satte meg. Etter fem minutters lesing her og der, ble jeg nødt til å legge det fra meg og gå ut igjen. Jeg kan ikke riktig forklare min sterke reaksjon på bladet, men samtidig som hjertet begynte å hamre som besatt, var jeg helt på gråten. Redd fordi det var så uvant å se nedskrevet noe man trodde man var alene om å tenke, på gråten fordi det endelig, endelig er skjedd. Og hele tiden visste jeg – ja, slik er det, slik er det…!» (fra Sirene nr 1 1974)

Ifølge Hedda er Fett sitt publikum stort sett feminister, og Fett er kanskje litt mer for spesielt inter­ ­ esserte enn det Sirene var. Fossum tror at en grunn til at Sirene ble så mye større enn Fett kan være at en del feministisk tematikk i dag har fått mer plass i «mainstream»-mediene.

Fett tar opp saker som inkluderer grupper uten like sterk stemme, og prøver så langt det lar seg gjøre å dekke internasjonale saker. Men Fossum legger vekt på at det er like viktig å slippe til andre stemmer som det er å være et talerør for andre.

Feminist, jeg?

Det er i dag mange som er nega­tive til å stille seg bak betegnelsen «feminist». Fossum mener at det all­tid har vært motstand til feminister: – Et bilde av feminismen har all­ tid vært definert av folk med liten kunnskap om feminisme, og det er det bildet som får henge igjen i offentlig­heten, sier hun.

– Jeg tror ikke man skal falle i den fella at man ikke skal være en «sånn feminist». Man vil aldri gjøre nok med å overbevise de som er dypt skept­ iske til feminisme. Jeg tror man bare må bestemme seg for hvem man vil være og eie det litt, da, sier Hedda.

Når vi spør henne om hva vi kan gjøre for å endre denne stigma­tiseringen, sier hun at jo fler som er syn­ lige og aktive femin­ ister, jo mer vil det gjøre mang­ foldet tydelig. ­F o s s u m tror at

det må være vanskeligere å få stereo­ typier i forbindelse med femin­­isme til å henge igjen i dag.

Folk kviet seg for å si at de var femin­ ister den gangen også, forteller Astrid. Det hun mislikte mest var ­ kvinner som uttalte at de var femini­ ster, men som iherdig understreket at de elska menn også.

– Det er akkurat som vi må unn­ skylde oss fordi at vi vil ha like­stilling, hæ? Det er helt vilt, altså.

Ifølge Astrid ligger det i mange ­kvinner at de vil gjøre mennene til lags. Man får kanskje ikke den ønske­ de oppmerksomheten fra menn om man stiller seg bak b ­ egrepet femin­ isme, og anses kanskje som «u­femi­ nin» grunnet konstruerte stereo­ typier. At slike holdninger fremdeles er fremtredende viser at vi ikke har kommet langt nok ennå, sier Astrid. #MeToo Hedda tror at følelsen av personlig relevans er svært viktig for å en­ gasjere flere i likestillingskampen.

Hun bruker #MeToo som et eks­ empel på en bevegelse som ble veldig stor innenfor feministisk aktivisme. Hedda tror at kampanjens suksess avhenger av om man k­ larer å få gjennom konkrete politiske ­endringer.

– Grunnen til at det ble så stort var at veldig mange følte at det var relevant for dem.

Oppvåkning til frigjøring springer ut av det personlige.

For eks­empel ble vold i

hjemmet sett på som en ikke-sak for noen tiår tilbake. Politisk ikke-relevant fordi det var privat. Det har blitt politiske saker fordi folk har kjempet det fram. Men en del av de sakene har vært avhengige av tillit til folks erfaringer. Kvinners troverdighet har vært rakket ned på og mistenke­ liggjort i saker forever.

Både Astrid og Hedda tror og håper at effekten og fellesskapet rundt #MeToo vil fortsette. For at dette skal skje har Astrid noen klare meninger. Hun mener det er nød­ vendig med politiske tiltak, slik at det blir lettere å melde ifra. Sam­ tidig ­ legger Astrid vekt på enkelt­ personens ansvar. Hun tror nok dessverre at ansvaret ligger mer på kvinnene enn mennene. Ingen tok kampen for k­vinnene på 70-tallet, og ingen kommer til å ta kampen for dem nå. Dette er noe de må videre­ føre selv. Kvinner må si klart ifra.

Hvis noen klår på deg, bør du ikke bli skamfull – bli sint i stedet, opp­ fordrer Astrid. Men hun er ikke i tvil om at mannsblikket, det at mange menn ser på kvinner som kun et seksual­objekt, også må snakkes om.

Astrid mener det er viktig at folk tør å snakke og skrive om ting slik som de er. Hun nevner den kanadiske forfatteren Stephen Marche, som sier at menn er uvillige eller uinteresserte i å nærme seg kjernen i dette, nemlig at mannens kjønnsdrift kan være stygg og farlig.

Noen av argumentene mot #MeToo peker på at grensene mellom h v a

som er lov og ikke har blitt mer diffuse, og at menn for eksempel ikke lenger vet hvor grensene går.

Hedda mener slike antakelser er absurde og at det handler om hvem som får definere om en situasjon er uklar eller ikke.

– Hvis en har gitt en avvisning og en annen ikke har skjønt det. Hvem er det som har riktig oppfatning, ­liksom? Så jeg tror det handler om å respektere og ta kvinners erfaringer på alvor i større grad. Det er det som mangler i samtalen, ikke tydelig­gjøring av grenser.

Nesten-nok er ikke nok Enkelte tenker at vi har likestilling i dag, men ifølge Astrid ser vi at dette ikke er riktig: – Nå har vi stått på her i 60 år. Er det ikke snart nok? Men det er ikke det. Det stopper aldri. Og det kommer tilbakeslag, sier hun. Det er ikke bare i dag at folk har ment at ting er viktigere enn kvinnekamp. Hun ­legger dessuten til at hun er nys­ gjerrig på hvorfor man skal stoppe med ­nesten-likestilling.

– Hvis man har oppnådd 90 prosent likestilling, hvorfor ikke fortsette hele veien? Det er en interessant for­ ventning, at nesten-nok skal man være fornøyd med. Det virker naturlig for meg å fortsette, sier Hedda og setter kaffekoppen tilbake på bordet.

31

LAN MARIE NGUYEN BERG Hun er en av de mest hetsede i Norge, men Lan Marie Nguyen Berg lar seg ikke stoppe, og stiller likevel til gjenvalg. SÅ viktig er klimakrisa.

Tekst: Marte Rømoen Foto: Eirin Torgersen

Lan Marie Nguyen Berg ble for alvor enga­sjert i kampen for miljøet under klimatoppmøtet i ­København i 2009. Da ble forhandlingene brutt, og Berg gråt da det skjedde. Nå er hun byråd for miljø og samferdsel i Oslo, og en av de tydeligste figurene i Miljøpartiet De Grønne (MDG). Norge og Bulgaria er de to eneste landene i Europa som fremdeles har økende utslipp, men mens MDG har sittet i byråd har Oslo gått ned åtte prosent fra 2015 til 2016. Og det gjør Berg stolt.

Hvorfor valgte du å gå inn i politikken?

Jeg hadde ikke planlagt å bli politiker, men jeg ble det på grunn av frustrasjon over andre i politikken.

Jeg mente at vi hadde ansvar for å gjøre mer for å kutte klimagassutslipp i Norge. Det beviser vi nå i Oslopolitikken at er mulig. Og det beste er jo at vi gjør det gjennom å skape en bedre by — hvor det er renere luft, bedre kollektivtilbud, mer plass til syklister og hyggelige møteplasser.

Hvordan takler du du og partiet hets?

Det er kjempevanskelig. Måten vi i organisasjoner og partier kan prøve å takle at medlemmer blir ut­ satt for netthets er at vi passer på å stå sammen med de som stikker seg frem og gir tilbud om oppfølging. Så er det iblant slik at det også kan storme innad i en organisasjon når det stormer i media. Da må vi sørge for at det er en god debatt­ kultur internt. Media vinkler ofte på en egen måte, og saken kan komme ut annerledes enn det du mente. Derfor er det viktig å gi de som uttaler seg på vegne av en organisasjon rom til å forklare om noen følte at saken ble dårlig framstilt i media eller lurer på hvorfor saken ble vinklet annerledes enn man var enig om var lurt.

Selv om de fleste i Oslo ønsker seg mindre bil­ trafikk og mer sykkelvei, for eksempel, så er også mange uenige i den politikken vi fører. Noen tror kanskje også at politikken vi gjennomfører i Oslo er det samme som MDG ville gjennomført 32

«Når folk blir aggressive mot deg og meningene du ytrer er det ofte fordi de har gått tom for argumenter. Og det er jo et tegn på at vi vinner.» i ­mindre tettbygde strøk. Slik er det jo ikke, men de som tror det eller som er uenige i politikken vår kan bli sinte når de ser meg i media og ellers.

Problemet er når de som er uenige bruker hets istedenfor å argumentere saklig. Det er feil ende å begynne i. Jeg har ikke gjort noe feil. Jeg gjenn­ om­­ fører den politikken som jeg ble valgt til å gjennom­føre i kommunevalget i 2015.

Alle skal få lov til å stikke seg fram og si ­meningen sin, eller utøve sin rolle i sivilsamfunnet eller poli­ tikken, uten å bli utsatt for mobbing eller hets.

Forhåpentligvis er vi inne i en fase der vi som samfunn må lære oss å bruke sosiale medier som diskusjonsforum for politikk og andre saker på en konstruktiv måte, og forhåpentligvis blir det ­bedre etterhvert. Enn så lenge er det viktig at org­ anisasjonene passer på personene som stikker fram. Og at vi deler erfaringer som gjør det lettere å stå i det. For eksempel kan det være lurt for Natur og Ungdom å la de som er nye i den offentlige debatten, få snakke med de mer erfarne. Det er vanskelig å stå fram i offentligheten hvis du føler deg alene, men det er lettere når du føler du har en stor organisasjon i ryggen og gode ­mennesker å prate med når det er tøft.

Hva er det beste man kan gjøre som enkeltmenneske for miljøet? Å engasjere seg sammen med andre, det gjør at vi får gjennomført ting.

Melde seg inn i en organisasjon eller et parti med likesinnede. Og selvfølgelig spise mindre kjøtt, og kjøre mindre bil og fly. Men det aller viktigste er å stemme på et parti som vil gjennomføre grønn politikk og gjøre det enklere å leve miljøvennlig.

Er du feminist?

Ja, alle bør være feminist. Kampen for like rett­ig­ heter og muligheter er et kontinuerlig arbeid, og vi trenger at alle kjønn engasjerer seg. Jeg mener at når vi oppnår større grad av likestilling ­mellom kjønnene, så vinner alle på det. Sam­funnet som helhet blir bedre.

Et godt og velfungerende demokrati forutsetter at makten er jevnt fordelt mellom kvinner og menn som lever i samfunnet. Det første viktige skrittet er å anerkjenne at vi fortsatt har en lang vei å gå. #Metoo-kampanjen har for alvor bidratt til å belyse at vi åpenbart har likestillingsutfordringer som handler om kultur og bevisstgjøring, men som også krever politiske tiltak. De Grønne vedtok nettopp en resolusjon på landsmøtet vårt om å styrke arbeidet med seksual­ undervisningen i skolen.

Feministbevegelsens mobilisering for juridiske og politiske likestillings­ tiltak har vært med på å gjøre Norge til et av verdens rikeste land, både i bokstavelig og over­ ført betydning. Ofte omtales olje­ næringa som Norges gullgruve. I realiteten har kvinners deltagelse i arbeidslivet vært mye mer verdi­ fullt for Norges økonomi.

Så må vi ta kjønnsskjevheter for begge kjønn på alvor. Noen har nok et anstrengt forhold til feminist­ begrepet fordi man tror det handler om

å ­fremme kvinners rettigheter og interesser på be­kostning av menns. Sannheten er jo det motsatte – at de fremste eksponentene for femin­ ismen også har kjempet for menns rettigheter.

Ta for ­eksempel pappaperm – et velferdsgode som i aller høyeste grad kommer far til gode. Og vi må tørre å snakke om skjevheter som går den andre veien, at det er flere gutter som dropper ut av skolen, eller som tar selvmord. En moderne feminisme bør innebære at man er fremsynt og t­­enker forebyggende, så nye, uforutsette struktur­ elle problemer i minst mulig grad oppstår. Og man bør bruke politiske og juridiske virkemidler for å bekjempe skjevheter når de har oppstått, uavhengig av hvilket kjønn det gjelder.

Hva er det beste med å være politiker?

Det beste er når vi ser at vi får gjennomført ting.

Hva er ditt mål som politiker?

Mitt mål er å gjennomføre byrådserklæringen og videreføre en god politikk som gjør byen vår ­bedre å leve i. Jeg føler meg egentlig ikke som en politiker ennå, så det er litt rart å snakke om meg selv som det. Det jeg vet er at jeg synes det er så tilfredsstillende å se a det er mulig å få til mye på kort tid fordi Miljøpartiet De Grønne og de andre partiene i byrådet i Oslo er villige til å gjøre de prioriteringene som trengs.

Hvorfor velger du å fortsette?

Fordi vi får ting gjort, og kutter i utslipp samtidig som byen blir bedre å leve i. Og vi skal ikke la oss kneble, vi må heller stå sammen. Når folk blir aggressive mot deg og meningene du ytrer er det ofte fordi de har gått tom for argumenter. Og det er jo et tegn på at vi vinner. Og så har jo Oslo blitt Europas miljøhovedstad og det er veldig stas!

33

VI TRENGER ORGANISATORISK

FEMINISME Miljøbevegelsen skal ikke bare ha plass til alle, den skal også behandle alle like bra.

Tekst: Solveig Skaugvoll Foss, organisasjonssekretær i Natur og Ungdom Foto: Maria Olerud

Det finnes åpenbare grunner til å koble kampen om miljø og ress­urser sammen med feminismen. Selv­­ følgelig er det lettere å tråkke på de som allerede ligger nede. De av oss som mener at vi lever i et samfunn som favoriserer og dis­kriminerer på bakgrunn av kjønn, vil derfor finne drøssevis av argumenter for at ­klima­endringene også rammer ulikt.

34

Heldigvis kan vi bruke vår egen org­ anisasjon til å jevne ut balansen.

stor del av sin tid. Det gir oss et samfunnsansvar!

Natur og Ungdom finnes for å drive med miljøsakene. Likevel har vi et ansvar for å tenke på andre ting også. Med godt over sju tusen med­ lemmer, og høy lokal aktivitet over hele landet er vi en organisasjon hvor mange ungdommer bruker en

Hør på hverandre og verdsett mangfold Vi ønsker flest mulig folk med oss i miljøbevegelsen. Vi vet at mangfold er en styrke, og at en gutt på elektro og ei jente på studie­spesial­isering ofte har med seg ulike, men like

v­iktige, perspektiver og tanker inn i en sak. Derfor tjener vi på å være en organisasjon som er attraktiv for dem begge å engasjere seg i.

Noe som hindrer dette mangfoldet fra å blomstre i flere politiske org­ anisasjoner er dårlig debattkultur.

I en forsamling med like mange menn som kvinner, vil statistisk sett

er uenige!

«I en forsamling med like mange menn som kvinner, vil statistisk sett mennene ­snakke mer.» ­ ennene snakke mer. Det er også, m i alle debatter og ordskifter, fare for bruk av hersketeknikker. Herske­ teknikker kan være ordbruk eller opp­ førsel som bidrar til usynlig­ gjøring, latterlig­ gjøring, ydmykelse, ute­steng­else, fordømmelse eller andre ting som gjør at det blir ­ vanske­ligere for ­andre å ta ordet – altså rein juks som hindrer demokrati og trivsel ved å sørge for at andres argu­menter ­aldri kommer fram.

Vi har alle et felles ansvar for å slå ned på disse tingene, og heller støtte og oppmuntre alle som tar ordet og bidrar til å utvikle Natur og Ungdom ved å løfte egne syns­ punkter. Husk at det går an å snakke til folk på en grei måte selv om man

Feminismen er for alle Alle tjener på å være blant folk som er bevisst på hvordan ulikhet oppstår, og hva man kan gjøre for å bekjempe den. Feminismen vil at vi alle skal ha de samme mulig­hetene, og det er noe som er bra for oss alle s­ammen, uansett hvilket kjønn vi identi­fiserer oss med. De feminist­ iske sakene som trekkes fram i norsk politikk knyttes ofte opp mot kvinne­ kamper som selvbestemt abort og at tradisjonelle kvinne­ yrker skal være like godt betalte som tradisjonelle mannsyrker, men husk at norske feminister også har gjort en super jobb i å kjempe fram f­edres rett til å ta ut like mye foreldre­permisjon som mødre, fordi menn selvfølgelig kan være like gode omsorgs­ personer som kvinner.

I Natur og Ungdom er vi sikre på at bred representasjon av alle sam­ funnslag gjør oss til en sterkere organisasjon. I våre valgte styrer har vi

derfor maksimalt 60 prosent repre­ sentasjon av ett og samme kjønn. Vi strekker oss også så langt vi kan for å rekruttere ungdom med minoritets­ bakgrunn, og for å legge til rette for at ungdom med nedsatt funksjons­ evne eller andre behov kan delta på våre arrangementer. Ikke for å være snille, men fordi vi trenger alle med på laget.

Vi arrangerer landsmøte hvert år med omtrent tre hundre delegater der alle bærer skilt med navnet sitt, hvilket lokallag de tilhører, og hvilket pronomen, som han, hun eller hen, de foretrekker å bruke. Det koster oss ingenting å skrive opp pronomenet vårt, og om det kan føre til økt bevissthet rundt ulike kjønns­ identiteter, er det viktig for oss å gjøre.

Forandring kommer ikke av seg selv I Natur og Ungdoms grunnsyn står det at vi ønsker «et samfunn basert på solidaritet med og respekt for

alle mennesker». For å få til det har vi en jobb å gjøre for å jevne ut for­ skjellene mellom kjønnene, og den jobben starter med oss selv, og ­ hvordan vi driver vår egen org­­­an­isa­ sjon. Om vi er flinke nok til å l­egge til rette for at alle typer folk skal like å engasjere seg hos oss, vil vi få flere medlemmer som har ulike ­bak­grunner og kan ulike ting. Det er en klar styrke i miljøkampen.

Et av mine beste minner med NU-leder Gaute Eiterjord er da vi gikk i 8. mars-tog på kvinnedagen i fjor gjennom et helt forferdelig vær med bitende kulde og slående sludd. Det enkleste ville vært å h ­ olde seg hjemme, men som vi alle vet, så trenger vi å gjøre en innsats for å få endra det vi ikke liker. På samme måte som NU-ere over hele landet jobber dag ut og dag inn for gjenn­ omslag i sine hjertesaker, er vi nødt til å stå på for at alle skal kunne finne sin plass i arbeidet vi gjør. Heldigvis har vi feminismen til å hjelpe oss med det.

35

AKTIVISTPLUKK

Moderne aktivist:

GLORIA STEINEM Gloria Steinem var en av pionerene i kvinnebevegelsen i USA på 60- og 70-tallet.

I dag, i en alder av 84, står hun like sterkt på barrikadene Tekst: Guro Aasaaren Foto: Wikimedia Commons

Som feminist, journalist, redaktør og foredrags­ holder er Steinem kjent verden over som en sterk stemme for likestilling og en av de mest inn­flytelsesrike aktivister og feminister i ­moderne amerikansk historie.

Journalistisk bakgrunn Før Gloria Steinem ble feministikon, jobbet hun som freelancejournalist. Redaktører nektet å hyre henne fordi «vi ikke vil ha en pen jente, men en skribent». Men i 1963 klarte hun noe ingen hadde lykkes med før: å gå under dekke som en Playboy Bunny. Dette resulterte i den mest berømte avsløringen av Playboy noensinne skrevet. Artikkelen avslørte sterkt utnyttende arbeidsforhold for kvinner. Til tross for dette opplevde hun at publiseringen fikk tilbakeslag når hun oppdaget at hun var svartelistet av flere publiseringer og redaktører.

I 1969 skrev hun artikkelen «After Black Power, Women’s Liberation» for New York Maga-

36

zine, som tok et oppgjør med amerikanske patri­ arkalske verdier og argumenterte for at kampen for kvinnefrigjøring må være en del av den større frigjøringskampen. Artikkelen gjorde henne nasjo­ nalt anerkjent som leder og talsmann for den amerikanske feministiske bevegelsen.

og doku­mentarer, holdt foredrag om likestilling verden over og vunnet utallige priser for hennes pågående arbeid, blant annet Presidential Medal of Freedom og FNs Society of Writers Award.

Feministikon Den feministiske kampen hun stod i spissen for i USA – som i likhet med førstebølgefeminismen også tok for seg seksualitet, reproduktive rettig­ heter, familie og arbeidsliv – spredte seg fort til resten av den vestlige verden på 60- og 70-tallet.

Til tross for alderen reiser hun fortsatt rundt og holder foredrag og bidrar til forskning om feministiske utfordringer; og de utallige org­ anisasjonene hun har vært med å grunnlegge fortsetter å føre arbeidet hennes videre om blant annet reproduktive rettigheter, utdanning, kjønnsroller og rase, og bedre representasjon av kvinner.

Steinem var medstifter og redaktør av feminist­ magasinet Ms, som fortsatt publiseres i dag.

Hun var redaktør i 15 år og fortsatte å være konsult­erende redaktør lenge etter det. Hun var også med å grunnlegge magasinet New York, og har skrevet i Esquire, The New York Times ­Magazine, og mange kvinnesaksmagasiner I tillegg til dette har hun også publisert flere bøker

Arbeidet hennes har satt tydelige spor og har hatt utbredt betydning i hele den vestlige verden. Det er en viktig påminnelse på hvor langt vi har kommet i den feministiske kampen og at man kan få igjennom store endringer om man står på barrikadene.

Historisk aktivist

RACHEL CARSON Én av de viktigste personene i den moderne miljøbevegelsens historie var verken politiker eller aktivist, men en skrivefør biolog.

Tekst: Simen Dalehavn Faaberg Foto: Wikimedia Commons

Rachel Carson ble født i 1907, og jobbet størstedelen av sitt liv som ­biolog hos det amerikanske direktoratet for fisk og vilt. Samtidig skrev hun en rekke magasin- og avisartikler med utgangspunkt i naturforskning, og gjennom 50-tallet bygget hun et visst rennomé som biolog og forfatter med to bokutgivelser om livet i havet.

Men med hennes tredje bok, Den stille våren («Silent Spring») som kom ut i 1962, skulle hun forandre miljøpolitikken for alltid.

effekten av storskala bruk av DDT og andre innsektsmidler på lokale øko­ systemer, og kom til en tydelig, men dyster konklusjon: uhemmet bruk av industrielle kjemikalier ødelegger naturen, og dette vil før eller siden slå tilbake på oss.

For å redde naturen, og oss selv, måtte bruken av slike kjemikalier ­reguleres.

Den store kjemikaliefesten Etterkrigstidens USA var et sted hvor kjemikalie utelukkende var et posi­ tivt begrep. For en stadig voksende, rikere og mer komfortabel middel­ klasse representerte industriell kjemikalieproduksjon både menneskets herredømme over naturen og en lysere framtid.

Svertekampanje og miljøreguleringer Boken gikk rett til topps på bestselgerlistene, og kjemikalieindustrien, ­ledet av Monsanto og DuPont, gikk raskt til motangrep. De forsøkte å male et bilde av Rachel Carson som en hysterisk amatør som ikke hadde greie på det hun skrev om, og framstilte boken som en eneste lang sentimental overreaksjon.

Denne forestillingen bygde på det nyoppdagede insektsmiddelet diklor-difenyl-trikloretan, bedre kjent som DDT, som om en skulle tro ­ kjemikalie­industrien på egenhånd kunne utrydde sult og sykdom.

«Om vi skulle følge frk. Carlson,» skrev en av dem i et leserinnlegg, «vil vi vende tilbake til Middelalderen, og insekter, pest og kryp vil igjen ta over jorden».

Bønder dynket åkrene sine med DDT og opplevde rekordavlinger. ­Amerikanske tropper under andre verdenskrig ble utstyrt med DDT og vant med ett slaget mot enhver invasjonsstyrkes verste fiende: lus og ­malaria. DDT ble solgt på sprayflasker til forbrukerne, og det ble vanlig å kjøpe kjøkkenutstyr og møbler som kom ferdig impregnert med DDT. Snart var malaria på det amerikanske fastlandet historie.

Kritikerne hadde ikke en sjanse. Konklusjonene i boken lot seg ikke til­ bakevise.

Hva kunne gå galt?

Svaret Carson ga i Den stille våren var: ganske mye. Tittelen henviste til et fenomen mange amerikanere i jordbrukstunge områder hadde opplevd: Fuglene sang ikke lenger. DDT hadde hopet seg opp i nærings­kjeden og tatt livet av alle småfuglene.

I boken gikk Carson igjennom store mengder forskning og vitnesbyrd om

Bokens popularitet gjorde at politikere, bedrifter og folk flest ­plutselig måtte forholde seg til miljøvern. Som en direkte konsekvens av ­boken ­bestilte amerikanske myndigheter en rekke rapporter om miljø­konsekvensene av kjemikaliebruk, og reguleringer ble satt i verk. Få år senere ble det mektige Environmental Protection Agency (EPA) opprettet.

Med én enkelt bok hadde Carson satt miljøvern på den politiske dags­ orden og etablert føre-var prinsippet.

Det er der derfor hun av mange regnes som den moderne miljø­ bevegelsens mor.

37

MINDRE RASISME I MONITOR FREM FRA GLEMSELEN

I 1988 tok daglig leder i NU Kjetil Bragli Alstadheim til mediene for å avvise en sammenheng mellom miljøvern og rasisme.

Tekst: Marte Rømoen

Alstadheims avvisning av sammenhengen kom etter en stor økning i innflyttinger til Norge året før, som også var preget av en asylsøkertopp. Som følge av dette blusset også høyreekstremistiske og rasistiske tendenser opp.

«Ja til et fargerikt fellesskap» var en nasjonal kampanje som jobbet mot disse tendensene, blant annet på skolen.

Alstadheim pekte i avisartikkelen på viktigheten av at orga­ nisasjoner tok et standpunkt mot rasisme og at de brukte kampanjen til det fulle for både informasjon og påvirkning.

– Når høyreekstremister forsøker å påvise en sammenheng mellom miljøvern og rasisme, pleier jeg å trekke fram det

38

tosidige forholdet ved miljøvern. Jeg minner dem om at miljø­vern ikke bare stopper økologiske forstyrrelser, men at arbeidet i like stort grad dreier seg om menneskevern, sa han, og utdypet at et trygt og inspirerende sosialt miljø er en like viktig del av miljøvernarbeidet som å stoppe disse «økologiske forstyrrelsene».

Kampanjen var partipolitisk uavhengig, og var dermed med på en bred bevisstgjøring av rasistiske holdninger. Den ble brukt både i organisasjoner og skoler over hele landet, og det ble blant annet delt ut buttons og klistremerker for å synliggjøre kampanjen.

NUSIDENE

GAUTES TALE:

DET SKAL VERE TRYGT Å ­E NGASJERE SEG! Me må plassere ansvar og skuld der den hører heime.

Denne spalten pleier vanlegvis handle om ei miljøsak, noko som enga­ sjerer og provoserer. Men noko av det mest provoserande eg sjølv har sett dei siste månadane er dei mange historiene som har kome fram gjennom #metoo-kampanjen. Både dei historiene frå folk du kjenner, og dei du les om i avisene, viser kor omfattande problemet med seksuell trakassering dessverre framleis er i Noreg.

Overalt der unge bruker tida si kan det skje kjipe ting, og det kan vere vanske­leg å seie i frå. Ein kan føle skam og skuld. Det som har vore så ­viktig med metoo-kampanjen er at den plasserer ansvaret og skulda der den hører heime: hos den som har trakassert. Og me har sett kor omfattande pro­blemet er. Me er langt ifrå ferdige med kampen for at alle skal kunne enga­sjere seg trygt.

Ein skulle jo tru me var kome lenger, men enn så lenge er seksuell trakas­ sering, uønska seksuell oppmerksemd og overgrep strukturelle problem, som særleg rammar unge og særleg rammar kvinner.

Fleire i kamp!

Eg håper ikkje oppslaga i media gjer at unge får mindre lyst til å engasjere seg i organisasjonar eller parti. Tvert i mot så viser dei jo kanskje kvifor me treng fleire unge som engasjerer seg. Ikkje berre fordi me kjempar for saker som er viktige for unge, som dei vaksne ikkje tenker nok på. Men eg trur og at gjennom ungdomsengasjement kan me endre inngrodde haldningar og ukulturar kor trakasseringa får halde fram, og kor jenter blir framstilt som ofre og gutar som tankelause barbarar som tenker med feil hovude.

Gutar må ta ansvar Som gut så veit eg at eg blir mindre trakassert enn om eg var jente. Gutar blir òg trakassert, men i dei aller fleste tilfelle så er det gutar og menn som krenkar andre. Derfor er det eit særskilt ansvar for gutar å vere med og kjempe for at ingen skal oppleve trakassering. Ikkje berre ved å la vere å vere ein dritsekk, men også ved å seie ifrå når kompisar kjem med krenkande kommentarar.

Ofte er det folk i maktposisjonar som står for ein uakseptabel oppførsel mot andre, og misbruker makta si. Det går særleg ut over unge. I politikken og organisasjonslivet er det altfor mange døme på at folk har slutta å engasjere seg etter at ein person som var høgare oppe i systemet, som ein kanskje såg opp til og respekterte, gjekk over ei grense.

Eg er overtydd om at unge er langt meir medvitne om grensesetting, og har meir respekt for andre enn dei som er eldre enn oss. Eg er glad for at Natur og Ungdom ikkje tolererer trakassering, og stolt over at organisasjonen har gode etiske retningslinjer. I sentralstyret har me i løpet av det siste åra jobba med fleire tiltak for å førebygge trakassering, og gjere våre eigne rutiner for handtering av grenseoverskridande seksuell åtferd betre. Det skal vere trygt å engasjere seg, og Natur og Ungdom skal vere ein organisasjon der det er lov å seie ifrå, og ein alltid skal bli møtt med respekt!

Seksuell trakassering er eit omfattande samfunnsproblem, og som me har sett er det dessverre ikkje slik at ungdomsorganisasjonar eller ungdomsparti er ein fristad.

Gaute Eiterjord, Leiar i Natur og Ungdom 39

NUSIDENE

HAVFARM PÅ HAMARØY NU Hamarøy er sterkt mot oppdrett i ny Havfarm Tekst og foto: NU Hamarøy

Nordlaks ønsker å bygge en Havfarm utenfor Tranøy, Trinnøy og Hornneset. Etter å ha besøkt Nordlaks på smoltanlegget på Innhavet, ser vi at selskapet gjør mye for å begrense sitt miljøfotavtrykk. Men vi er ikke enig i at det er miljømessig forsvarlig med en enorm Havfarm på 400 meter lang og 50 meter dyp, som kan inneholde over 8000 tonn laks på en gang i et viktig fiskeriområde.

Vill mot avlet Det er en ganske stor forskjell på laksen fra et oppdrettsanlegg og en villaks. En oppdrettslaks er særlig utsatt for sykdommer og parasitter grunnet det tette levemiljøet i anleggene. Ved rømning er smittefaren fra oppdrettslaksen til villaksebestanden stor. I år har over 40

50.000 oppdrettslaks rømt fra anlegg i Norge, mens i fjor rømte det omtrent 10.000 oppdrettslaks. I oppdrettsanlegg er lakselus et stort problem, fordi den utvikler seg raskt i et så tett miljø. Lakselus kan lett spres fra oppdrettsanlegg til villaks, sjøørret og sjørøye.

I oppdrettsnæringen finnes det åpne anlegg i sjø og lukkede smolt­ an­legg på land. De åpne anleggene er merder med og uten luseskjørt.

Luseskjørt er et stoff rundt merdene, som forhindrer at lakselusa kommer inn i merdene og fester seg på laksen.

Havfarmen er en ny teknologi utviklet av Nordlaks, for å kunne ha større anlegg samt flytte det over et større område. En Havfarm er

et åpent oppdrettsanlegg i et mer eksponert farvann uten fortøyning.

En Havfarm har mye større merder, altså anlegg, og ved rømning vil derfor mange flere laks kunne rømme ut i åpen sjø, og vil derfor bli mye vanskeligere å fange. Siden det er så store anlegg vil det også bli vanskeligere å lokalisere hull i not og ­andre skader på anlegget. Havfarmen er flyttbar, derfor vil den bruke mye drivstoff for å forflytte seg, og det vil da bli et større CO2-utslipp. Ødelegger for kystflåten Havfarmen skaper interessekonflikt med fiskerne over et mye større område enn anleggene inne i fjordene.

Havfarmen har mange gode løsninger, men det er mye som gjenstår for at den skal være innenfor de miljømessige forsvarlige rammene.

Vi i Hamarøy Natur og Ungdom mener at det vil være en risiko for at Havfarmen vil komme i veien for kystflåten, da forurensing fra opp­ drettsanlegg kan fortrenge vill fisk og være et hinder for båter og bruk.

Den vil også inneholde betydelig større mengder fisk enn vanlige anlegg, som gir mye forurensing.

Vi anerkjenner at oppdrett er en viktig næring i Norge, men krever strengere miljøkrav og merking av laks i åpne anlegg. Vi krever at 25 prosent av Norges åpne anlegg skal bli til lukkede anlegg i sjø innen 2022.

NU Hamarøy mener at Havfarmen ikke oppfyller miljøkravene og krever derfor at Hamarøy kommune ikke gir Nordlaks dispensjon fra arealplanen til etablering av Havfarmen.

NY­OPPSTARTA LOKAL­LAG I VOLDA Og dei er allereie godt i gang.

Tekst: Heidrun Sunde Stokke Foto: Volda NU

Endeleg har vi starta lokallag i ­Volda! Vi er ein gjeng på rundt 20 personar, men vi håper å kunne få med enda fleire! Med oss i lokallaget har vi både studentar, vgs-elevar og ungdomsskuleelevar.

mai. Om lag ti personar deltok på vår ryddeaksjon, det var både med­lemmer av NU og framtidige medlemmer. Vi plukka til saman fem sekkar med plast og anna avfall som ikkje høyrer heime i naturen.

Tidlegare i år fekk vi besøk av nest­leiar i NU, Torgeir Vestre, som ­fortalde om NU, klimasøksmålet og gav oss tips om kva vi bør jobbe med framover. Blant anna har vi planar om ein kampanje mot plast­ posar. Naturnvernforbundet i Volda og Ørsta har vi vore i kontakt med, og dei er overlykkelege at vi no har s­ tarta lokallag!

Saman med frivillig­sentralen i Volda og Naturvernforbundet arrangerte vi klebytedag 14. april med stor suksess.

Det er mykje som skjer framover for naturvernarar i Volda! Blant anna skal vi på foredrag med Frida ­Ottesen i samband med Fairtrade Volda og Ørsta, arrangert av RE:ACT. I tillegg får vi eit jordbruksseminar med jord­bruksgruppa i sentralstyret til NU, noko vi gleder oss til.

Stor aktivitet Vi var òg med på strandryddedagen 5.

Vi har instagramkonto, følg oss for å få eit innblikk i kva vi gjer for å verne miljøet i ­ Volda og omland, ­@­voldanaturogungdom. Vi er glade for å vere med i familien av NU-lokal­ lag i Noreg!

Klebytedag: Over 500 plagg vart bytta på ein vellukka klebytedag i Volda sentrum.

Strandryddedag: Ikkje kast søppel i havet, kast det heller i lufta.

Nei, kast det i bossbøtta og hugs å resirkulere.

MILJØ­VERNEREN

Navn: Joni Lundevall Alder: 13 år Lokallag: Oslo Øst

Hvorfor engasjerte du deg i NU? Jeg følte at det var noe som manglet i hverdagen.

Global oppvarming hadde jeg hørt mye om på skolen, lærerne hadde vist oss bilde etter bilde av tynne isbjørner på små isflak (ikke det at det ikke er viktig å vite om det og!), men jeg syntes alt virket så overveldende og umulig å gjøre noe med.

Så fant jeg et arrangement på Facebook: åpent møte med Oslo NU. Der møtte jeg folk som ikke bare viste bilder av isbjørnene, men også hadde masse forslag til hva jeg kunne gjøre!

Hva er det beste med å være i lokallag?

Jeg er i et lokallag som akkurat har startet opp, og det beste med det er at alle er så gira, og gjør så mye for at vi skal klare å bygge det opp!

Hvilken miljøsak engasjerer deg mest?

Det er så utrolig mange viktige saker i verden!

Det som først fikk meg engasjert var et oljefritt LoVeSe. Nå er også avfall et gigantisk problem, både når det gjelder gruveslam, plast i havet og matsvinn.

Hvis du kunne vervet hvem som helst, hvem ville det vært?

Hvis jeg kunne ha verva hvem som helst, ville jeg ha verva Ulrikke Falch.

Hva er ditt favoritt NU-minne?

Mitt favoritt NU-minne må nok være det aller første møtet jeg var på. Det var som om jeg hadde funnet en helt ny verden av løsninger, og positive, inkluderende, kule og engasjerte folk. Jeg var sykt glad resten av uka etter det møtet!

41

MANN (21) HAR MEININGAR

OM FEMINISME Kåseriet som verda har venta på sidan dei fyrste menneska med utover- og innovertiss.

Tekst: Thor Due

Foto: Marte Rømoen

Eureka! Eg har klart det! Endeleg har eg skapt det!

Kjære publikum, eg har gjort noko nytt som verda aldri før har sett, noko banebrytande og grense­ sprengande! Eg veit ikkje heilt, kjære p ­ ublikum, om dokker er klar for å møte det g ­ ­eniale i nyaste oppfinning. Eg skriv derfor enda ei setning her for å bygge opp stemninga for kor bevisstheits­ blåsande det eg snart skal ­presentere for dokker er. Men samstundes er eg klar over at eg snart må komme til poenget, viss ikkje vil du berre bla om til neste side, så her kjem det:

Og som sagt så skal eg jo diskutere dei store linjene og kvinner og marginaliserte kjønns­ ­ gruppers situasjon, og ikkje berre trekke fram ei hending frå mitt eige liv og leggje det til grunn for ei sosial og strukturell analyse, men eg må for­ resten berre fortelje om den gongen vi g ­ utane i femte klasse hadde funne ut eit system for å ­ skulke unna kunst og handtverkstimane. Så kom ­jentene og plagierte systemet vårt, det ­res­ultat at ­gutane fekk straff, mens jentene fekk gå fri.

Ta den, feministar!

Eg har skrive ned meiningane mine om feminisme.

Sjå der, ja. Du vart kanskje litt skremd over kor radikalt det er at eg, ein privilegert mann som ­aldri har følt på strukturell undertrykking, har tenkt ­tankar rundt feminisme og skrive dei ned. «Noko så unikt», tenkjer du. Du har sikkert aldri vore borti det før.

Eg tenkjer: Likestilling er bra. Det er vi alle einige om. Men det er noko i det ein klok gammal mann ein gong skreiv i eit kommentarfelt eg leste: «Det må ikkje bli for mykje av det gode.» Altså, for å gjere meg forstått: Alle burde vere likestilte, men alle treng ikkje å vere like likestilte som alle andre.

No skal jo dette vere eit kåseri som om­handlar dei store strukturelle linjene, så eg skal ikkje berre la dette handle om meg, for eksempel ved å fortelje ei anekdote frå mitt eige liv og leggje det til grunn for alle mine sosiale og strukturelle samfunnsanalyser kva gjeld kjønnsroller, men eg må likevel fortelje om ei grov urettferd som eg ein gong opplevde då eg var liten gut. Det hendte då eg gjekk i fjerde klasse at eg kom i eit slagsmål med ei jente som gjekk i sjuande klasse, og då forstuva eg handa.

Så det så!

42

Altså, eg seier ikkje at kvinner høyrer heime på kjøkkenet, absolutt ikkje. Men eg seier heller ­ikkje at eg er noko feminist, å nei. Feministar, det er jo berre damer med hår under armhola og hår i ansiktet som spring rundt og brenn BHar ved kvar anledning. Eg har riktignok hår i ansiktet. Og hår under armhola og for så vidt. Og eg brukar jo ikkje BH eg heller, men det var jo ikkje det som var poenget.

Poenget er at eg sjølvsagt meiner alle skal vere likestilte, men noko feminist, det er eg ikkje, for feministar vil jo at alt og alle skal vere like likestilte heile tida. Ein kan ikkje forvente å få full mål­ oppnåing heile tida. Dersom ein har full like­stilling for rundt halvparten av befolkninga, så burde ein kunne seie seg nøgd. Som sagt så er eg for like­ stilling, men det var dette med for mykje av det gode.

No er det jo til dømes ikkje ein gong lov til å slå ein god gammaldags vits om at kvinner høyrer heime på kjøkkenet. Eg, ein ung, kvit, cis, heterofil, funksjons­frisk, utdanna mann i verdas rikaste land blir altså knebla til tausheit, men det er det ingen som går i 8. mars-tog for! Du tenkjer det kanskje ikkje er eit så stort problem, men då rår eg deg til å høyre på Arnulf Øverland sine kloke ord: «Du må

ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!» Har du tenkt på korleis det er for oss kvardagshumoristar og kåsørar når vi blir fråstolen halve repertoaret?

Nei, det hadde du nok ikkje tenkt på, din feminist!

Og no skal jo dette kåseriet i utgangspunktet handle om kvinner og marginaliserte kjønns­ ­ gruppers kamp for like rettar som alle andre menneskje, og ikkje nødvendigvis om meg og ­ mine kjensler, men eg vil berre seie at eg blir litt trist når eg blir fortalt at eg ikkje kan halde fram slik eg har blitt opplært av samfunnet å halde fram.

Som at eg plutseleg ikkje får lov til å tafse på folk på T-banen, eller når eg blir fortalt at eg ikkje må avbryte mine kvinnelege kollegaer når dei ­pratar.

Er det ingen som tenkjer på kva eg føler då?

43

GRILL GRØNNS Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal grille – uansett om man er den som ikke spiser kjøtt, eller om man er den som har invitert en gjest som ikke spiser kjøtt.

Dette er den enkleste måten å løse dét problemet på!

Oppskrift og foto: Mia Frogner / Greenbonanza.com

Noe av det beste jeg vet, er å enten gi eller motta en bring food to the table-invitasjon. Jeg elsker fester som er sånn, at alle tar med litt mat. Å se hva folk liker, hvordan de lager det og hva de har lyst til å dele med andre, det er helt fantastisk fint.

Samtidig så er det jo sånn, at i de aller fleste tilfeller spiser ikke jeg halvparten av det som dukker opp på bordene. Og det er helt forståelig, ikke lov å bli fornærma for, ikke lov å bli sur for, for sånn er verden (foreløpig, hvertfall).

Jeg liker å løse det ved å å lage noe som alle kan spise, og å ta med noe ekstra. For jeg vil jo gjerne at de som ikke er veganere eller vegetarianer, også skal få smake på det jeg har med.

Til bordet er det et gullkort å ha med en eller flere dipsauser. Det er lett å lage mye av, og det er alltid velkomment til all slags mat, brød og salater.

Og du trenger jo ikke ha med mange, men om du vil kan du lage tre sauser; en rød, en hvit og en grønn (det italienske flagget!).

I tillegg, til deg selv, kan du lage en boks med marinerte grønnsaker. Grønnsaker blir bedre jo lenger de får marinere, så disse kan lages flere timer før du skal dra, og la dem ligge i kjøleskapet.

44

Vegansk aioli: 2 dl usøtet soyamelk 2 ts eplecidereddik 2 ss ferskpresset sitron 4 hvitløksfedd 1 ss dijonsennep 1 ts maldonsalt 3-5 dl nøytral olje (raps eller solsikke) Det er viktig å bruke usøtet soyamelk. Jeg bruker stavmikser til å lage aioli, i en høy, smal beholder.

Du trenger litt plass, for aiolien vokser.

Start med å røre eplecidereddik og ferskpresset sitron ut i soyamelken, og la den stå og tykne mens du rasper hvitløksfeddene. Ha både hvitløk og dijon oppi, og finn frem stavmikseren.

Svosj basen lett sammen, sett stavmikseren på lav hastighet, og begynn å helle oljen forsiktig nedi, i en tynn stråle, litt om gangen. Det høres kanskje rart ut, men jo mer olje du har oppi, jo tykkere blir den. Det er det som er den fantastiske prosessen som heter emulsjon. Du kan derfor stoppe på den konsistensen du selv ønsker. Smak til med salt.

Ruccolapesto: 2 håndfull ruccola (1 liten ruccolapose 1 dl usaltede cashewnøtter 1 hvitløksfedd Olivenolje Jeg har med vilje ikke spesifisert oljemengden her, og det er fordi at du kan bestemme selv hvor tykk eller tynn du vil ha den. Noen ganger er de supre å ha oljete og rennete, og andre ganger vil man kanskje at den skal være mer kremete.

Vask ruccolaen, og ha den i en matmølle eller stavmikser-bolle sammen med salt, nøtter, hvitløk og olivenolje, og kjør på. Stilker og alt! Kjør i vei og så er pestoen ferdig. Oppbevares i tett glass i kjøleskap.

Italiensk dressing med bakt paprika: 2 håndfull ruccola (1 liten ruccolapose 2 hvitløksfedd 1 håndfull frisk basilikum, ca 10-15 blader 0,5 ts tørr oregano 0,5 ts tørr timian 1 ts løkpulver 2 ts paprikapulver 1 ts agave eller lønnesirup 0,5 ts grovkvernet pepper 0,5 ts salt 0,5 ts chilliflak 0,25 dl rødvinseddik 0,5 dl olivenolje 1 stk bakt paprika (fra glass), evt 1/2 frisk rød paprika

PUTSJQUIZEN Quizmaster: Jørgen

AKER!

Næss Karlsen

OPP GJENNOM ÅRA 1. Hvem sa: «Man fødes ikke som kvinne, man blir det!»?

2. Hvem regnes ofte som den første moderne feministen?

3. Hva het den britiske bevegelsen rundt kvinners stemmerett i det 19. og 20. århundre?

4. Når fikk kvinner i Norge allmenn stemmerett i stortingsvalg?

5. Hvem skrev Amtmandens Døttre?

Om du har alle tre urtene friske er det så klart en fordel, men basilikum er den letteste å bruke opp i flere retter for mange, så om du vil ha en frisk: Gå for basilikum. Timian og oregano fungerer bedre tørt enn basilikum.

OSCAR FOR ALLE(?)

Bland alle ingrediensene i en blender eller matmølle, og kjør den glatt.

Om du ikke vil ha den glatt, finhakk alle ingrediensene og visp det sammen. Bruk i så fall frisk paprika i finkuttede, små biter.

7. Når ble første kvinne nominert til Oscar for kinematografi?

6. Hvor mange kvinner har vunnet Oscar for beste regissør?

(Bonuspoeng for å nevne en regissør og filmen hun vant med) 8. Hvem var den første afro-amerikanske kvinnen som vant Oscar for beste skuespillerinne?

Marinerte grønnsaker to go Squash Asparges Sopp Potet Mais Evt 1 pakke fast tofu

9. I hvilket år vant den første LGBT-kvinnen Oscar for beste skuespillerinne?

Her kan du bruke det du vil av grønnsaker, men jeg synes spesielt squash og asparges er helt fantastisk marinert på grillen. Store paprikabiter likeså, og maiskolber blir også helt supert i marinade. Det samme gjelder poteter.

11. Hva betyr det latinske ordet femina, som feminisme kommer fra?

10. Hvilken skuespiller har vunnet flest Oscar-priser?

DIVERSE 12. Hvilket land har høyest andel kvinner i parlamentet?

13. Hvor mange kvinnelige finansministre har Norge hatt?

14. Hvem var den første kvinnen i rommet?

FASIT:

Finn frem en boks av god størrelse. Kutt grønnsakene i passe chunky biter, ha dem i boksen, og hell over nøytral olje og krydder. Mengdene her er basert på 1 squash, 1 bunt asparges, ca 8 sopp og 1 paprika.

Når du skal grille, plukker du grønnsakene ut av boksen, og legger dem enten rett på grillen, eller på alufolie eller et eget grillbrett om du har det, om du ikke vil blande grønnsakene med resten. Du kan gjerne lage spyd også.

15. Hva het FNs første kvinnelige generalsekretær?

1. Simone De Beauvoir 2. Mary Wollstonecraft 3. Suffragettene 4. 1913 5. Camilla Collett 6. Én - Kathryn Bigelow for The Hurt Locker i 2009 7. I 2018, Rachel Morrison for Mudbound 8. Halle Berry - 2001 9. 1929 – Janet Gaynor for tre roller, var forsåvidt ikke åpen om legningen 10. Katharine Hepburn 11. Kvinne 12. Rwanda med 61% andel kvinner 13. To, Kristin Halvorsen og Siv Jensen 14. Valentina Tereshkova, fra Sovjetunionen 15. Prank! FN har aldri hatt en kvinnelig generalsekretær

1 ss nøytral olje 1 ts salt eller røkt salt 2 ts paprika og/eller røkt paprika 1 ts hvitløksgranulat eller -pulver 0,5 ts chillipulver 0,5 ts malt pepper

45

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

Dette bladet er produsert av HA Grafisk / Asker Print AS – totalleverandør av grafiske tjenester siden 1914 Hele produksjonen følger svanemerkets strenge miljøkrav fra råvare til ferdig trykksak.

Papirvalg, bruk av kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer håndteres og dokumenteres gjennom svanemerkingen.

Haakon Arnesen AS / Asker Print AS Solbråveien 49, 1383 Asker Telefon: 63 00 20 50 • post@askerprint.no.no

ANNONSE

ANNONSE

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

Miljøproblema er urettferdige og rammar særleg oss som er unge, derfor trengst det u­ ngdommar som seier ifrå og stiller krav til politikarane. I Natur og Ungdom jobbar me for å vinne miljøsaker både nasjonalt og lokalt. Utan ungdommar som engasjerer seg for miljøet hadde me ikkje hatt eit oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, bilfritt Oslo sentrum, bybane i Bergen, vern av den verdifulle skogen i ­Trillemarka og billigare månadskort for unge.

WWW.NU.NO/MEDLEM