Putsj #05/06

Nr. 5 | 06 Kr. 25

Innhold: 5) Ut på tur, aldri sur!

ENØK-patruljen oppsøker strømkrisas hjemfylke.

Tyven, tyven

NSB KOMFORT – en litt bedre reise

Med NSB Regiontog får du en behaglig reise enten du skal til og fra jobb eller møter. Og vil du ha det lille ekstra, kan du velge NSB KOMFORT. For et tillegg på 75 kroner får du sitteplass med strømuttak i en egen avdeling i toget, kaffe, te og tilgang til et utvalg av dagens aviser.

+ Finnes på strekningene: • Bergen–Oslo • Oslo–Trondheim • Oslo–Kristiansand–Stavanger

nsb.no 815 00 888

• Skien–Oslo–Lillehammer • Oslo–Halden–Göteborg • Oslo–Gjøvik

75,-

10) Kjøpt og betalt!

Da jeg var liten spurte jeg de voksne hvorfor noen måtte være fattige mens andre var rike. De voksne svarte at verden er urettferdig. At det hele var veldig trist og leit og at jeg burde spise opp middagen min, for tenk på barna i Afrika som ikke engang får middag. Selv om jeg godt kunne tenke meg å donere bort den ekle kjøttpuddingen, fikk jeg høre at det ikke ville lønne seg, at det ville ta for lang tid å sende maten i posten osv. Problemet her, sa de voksne, var «urettferdig fordeling».

Hva har Bjørn Lomborg, PUTSJ og Bellona til felles?

Men nå har jeg skjønt at jeg har blitt holdt for narr. Det er ikke snakk om noen urettferdig fordeling. Det er snakk om urettferdig stjeling. Når man fordeler, får jo alle noe.

I virkeligheten får de fleste ingenting. At 20 prosent av verdens befolkning forbruker 80 prosent av verdens ressurser, er organisert kriminalitet. Kriminalitet planlagt av menn i dress fra Verdens Handelsorganisasjon (WTO), amerikanske oljeselskaper og Det Norske Arbeiderparti.

De sitter og teller penger og gnir seg i hendene mens de planlegger grovt ran med døden til følge. For mange må faktisk bøte med livet for Arbeiderpartiets forurensningspolitikk og WTOs frihandelstvang. Når kraftsosialisten Jens Stoltenberg strør om seg med oljeplattformer og gasskraftverk, er det de fattigste menneskene i verden som sitter igjen med den tunge regninga for klimaendringene.

…slåss mot privatisering av vann i WTO

Hvor er rettferdigheten i at fattige mennesker i Bolivia må betale private selskaper for livsnødvendig drikkevann? Den bolivianske vannaktivisten Elyzabeth Peredo slåss mot privatisering av vann i WTO, som har skumle planer om å gjøre vann til en vare som kan kjøpes og selges. Hvor er rettferdigheten i at Norge tjener seg søkkrik på å investere i oljeselskapet ExxonMobil, som later som om klimaendringene er oppspinn, og som spyr ut mer klimaforurensning enn noe annet selskap i verden? Og hvor i alle dager er rettferdigheten i Arbeiderpartiets og regjeringas såkalte miljøpolitikk?

36) Vil du ha bank?

Dette nummeret handler om penger. Fordi penger kan løse alle verdens problemer. Men bare hvis vi bestemmer oss for å bruke dem på noe fornuftig. Og bare hvis samtidig slutter å kaste penger etter de dårlige løsningene. Kanskje hjelper det ikke å sende kjøttpudding i posten til Afrika. Omtrent like lite som det hjelper å satse penga på forurensende gasskraftverk, klimaverstinger og urettferdig verdenshandel. Det kan høres ut som en klisjé, men det lønner seg faktisk ikke å ødelegge verden.

Marit K. Hepsø, redaktør.

18) Elyzabeth Peredo og Maude Barlowe 28) Gasskraftkamp

…i 15 år, og fortsettelse følger…

32) Giftige løgner.

Visste du at tannkremen din kan være full av gift?

Er det du eller banken som bestemmer over penga?

38) Yomango

…protesterer ved å stjele mens de danser tango.

43) Tore Renberg

…inviterer til Kalas!

Tusen takk!

– til alle dere som svarte på spørreundersøkelsen vår i sommer! Ingeborg Fossestøl fra Oslo er den lykkelige vinner av ny sykkel, grattis Ingeborg!

Hundre ungdommer fra hele landet hadde meninger om PUTSJ, både folk som var medlemmer av Natur og Ungdom, og en del som ikke var medlemmer:

– Liker bladet fordi det får en til å ville bli aktivist!

– PUTSJ er det beste jeg får i posten – God journalistisk kvalitet – Det fikk meg til å tenke over livet mitt, og en helt ny vei åpenbarte seg for meg!

– Ja, hva kan jeg si? Det er liksom proppfullt av fakta, samtidig som det er artig å lese.

Nov/des 2006 For-/baksidefoto: jo straube.

Forsida takker Natur og Ungdoms Russlandsbudsjett.

Nr. 5 | 06 Kr. 25

Midtsider: Håvard Lundberg og harald frøland. putsj_05_06.indd 1

redaktør

Marit Kathrine Hepsø

redaksjonssekretær

jo straube jo@putsj.no

grafisk formgiver

Harald frøland post@haraldfroland.com

miljøplukkansvarlig

Ola Skaalvik

kulturplukkansvarlig

Silje Lundberg troms@nu.com

01-11-06 01:54:01

Miljøplukk: Ola Skaalvik Elvevold, Elisabeth Sæther, Ole Magnus Drægni, Solveig Firing Lunde og Lene Liebe.

Kulturplukk: Arne Andreas Opheim, Live Østvik, Silje Lundberg, Marit Kathrine Hepsø, Pernille Hansen, Lars Petter Storaker og Siri Pettersen.

Tekst: Marit Kathrine Hepsø, Håvard Løva Lundberg, Eivind Trædal, Linn Normann Godtfredsen, Emma Skåret, Thea Børsting, Bård Lappegård Lahn, Lars Petter Holm, Jo Straube, Ingrid Thunem, Ingunn Parker Bekkhus, Lene Liebe, Jens Aas-Hansen, Mads Øglænd Loose og Selma Lønning-Aarø.

Bilder: Jo Straube, Håvard Løva Lundberg, Aage Villy Skåret, Thea Børsting, Natur og Ungdoms arkiv, Ingrid Thunem, yomango.net, Mads Øglænd Loose og Cappelen forlag.

Illustrasjon: Harald Frøland, Francesca Vimme, Håkon Hagesæther, Thea Børsting, Elisabeth Voss Sinnerud og Håvard Løva Lundberg.

Korrektur: Randi Alsos, lene liebe, ingigerd aarsand, ingunn parker bekkhus og håvard lundberg Opplag: 7000 Trykk: Haakon Arnesens trykkeri AS Annonser: Kabate, Gunnar Waarnhus, E-post: gtw@c2i.net Tlf: 22 59 91 80

Undersøkelsen viste at folk finner PUTSJ på de merkeligste steder, på legekontoret og hos tannlegen, til klasserommet og på bussen. Bra jobba, fortsett å spre PUTSJ overalt hvor dere drar! postadresse

PUTSJ handler om miljøvern, kultur og aktivisme. Kanskje ikke overraskende ville de fleste som svarte ha mer miljøvern i bladet. Dette var særlig tydelig for de leserne som også var aktive i Natur og Ungdom. PUTSJ har som mål å skrive om miljøvern på nye måter, så denne utfordringen tar vi med glede!

Hos de som ikke var medlemmer eller passive medlemmer, var det mange som ønsket seg mer kulturstoff og aktivisme.

Vi er allerede i gang med å sprite opp de delene av bladet som handler mest om det. Det er bare å tipse redaksjonen om du sitter på noen gode idéer eller innspill!

Send til putsj@putsj.no.

pb. 4783 sofienberg, 0506 oslo

besøksadresse torggata 34, oslo telefon

23 32 74 00 / 23 32 74 23

bankgiro

5010.05.05492

nett

www.putsj.no

e-post

putsj@nu.no

issn nr.

1502-3249

putsj er trykket på 100 gram hippo returkartong. hippo returkartong produseres i norge, hovedsaklig av innsamlede drikkekartonger, med lavt forbruk av energi og kjemikalier. putsj betyr opprør. vi skriver om aktivisme, miljøvern og kultur. putsj lages av en frivillig redaksjon og gis ut av natur og ungdom.

Neste nummer kommer i midten av februar.

Med løsninga i bagasjerommet Vi sitter i en hvit minibuss fra Bislet bilutleie og er lost i Hedmark eller Oppland. Sauer springer over veien og mobiltelefonene våre har null dekning.

Sånn går det når kaffelatteungdommen skal ut på tur.

Tekst og foto: Håvard Lundberg

>>

– Du må få med at bilen er veldig gjerrig på mila da, det er jo tross alt en Mercedes dette, sier

Med løsningene på strømkrisa i bagasjerommet, var ENØK-patruljen klar for Møre og Romsdal.

V

i har for lengst lagt Oslo bak oss og i bagasjerommet har vi en varmepumpe som snart skal få selskap av en pelletskamin. Etter en bedre frokost med Ola matpakke på Statoil har vi kjøpt oss hver vår kaffeavtalekopp for anledningen. Natur og Ungdoms mobile ENØKpatrulje er nemlig på vei til Møre og Romsdal, kraftkrisas hjemfylke, for å gjøre den jobben regjeringa har sluntra unna med. I løpet av en uke skal vi innom sju steder for å snakke med folk om alle de enkle sparetiltakene som finnes, og sjekke om rådhusene og ordførerne gjør det de kan for å spare strøm.

– Skal vi mot Lom eller Dombås, lurer Sindre Østby Stub på. Han er energirådgiver, og en av de få i Natur og Ungdom som har lappen.

Ingen svarer.

– Har vi reiseruta da, spør han bakover i bussen.

Fortsatt er det ingen som svarer. I ett av de seks baksetene sitter Gøril Andreassen, som er nestleder i Natur og Ungdom. Hun har pratet i telefonen i ett sett fra Oslo, og prøver å komme seg tilbake i et telefonmøte med europeiske miljøvernorganisasjoner etter at hun datt ut i en eller annen dal. Det går dårlig. Gøril sier at hun har glemt veibeskrivelsene på kontoret.

– Det var jo lurt, mumler Sindre.

– Ja, jeg sitter her og er jævlig fornøyd, kommer det kontant tilbake fra Gøril.

På Tingvoll videregående skole er de fleste allerede godt informert om strømsparetiltak, takket være en iherdig gjeng miljøvernere.

Nasjonal krisestemning De siste månedene har det gått et ramaskrik gjennom det ganske land. Strømprisene er på vei oppover og alle som kan krabbe og gå er fra seg av fortvilelse. Ikke siden Oddvar Brå brakk staven har Norge sett et slikt folkelig engasjement. Norsk presse har pisket opp en nasjonal krisestemning. VG har hatt sjokkoppslag om vår nye strømregning og Holmgang har allerede drasset med seg en pensjonist i studio. Men når vi bor i verdens rikeste land, med rikelig tilgang på både vannkraft og olje, er det vel vår rett å kunne gå fra konseptene når strømprisen øker med 20 øre. Det er ikke Gøril enig i. Hun har gitt opp telefonmøtet og snakker høyt fra baksetet med en journalist.

– Norge har alltid hatt lave strømpriser. Det har gjort oss så bortskjemte at vi bruker strøm til oppvarming. Derfor er vi så sårbare når strømprisen stiger. Jeg syns ikke vi kan klage bare fordi vi er vant til strømpriser langt under prisnivået i resten av Europa, sier hun. Årets snakkis, kraftkrisa, har gitt særlig ett fylke skammelig mye oppmerksomhet. Møre og Romsdal står overfor en såkalt anstrengt kraftsituasjon. Dårlige overføringslinjer for strøm, lite regn i vannmagasinene og utbygging av ny kraftkrevende industri har satt fylket i kraftklemma. Om et par år vil fylket bruke mer strøm enn de klarer å produsere og importere selv hvis ingenting gjøres. Både industrien og folk flest må spare strøm, men det statlige selskapet Statnett mener det alene ikke er nok. De vurderer allerede strakstiltak som mobile gasskraftverk, som forurenser mer enn gamle kullkraftverk, og presset for å bygge forurensende gasskraftverk i fylket øker.

Mens vi venter på kommunen...

Etter veibeskrivelse fra telefonkatalogen.no har vi kommet oss ut av skogen og allerede kjørt forbi Jostedalsbreen som ser litt slapp ut for tiden.

«Hvis alle i Møre og Romsdal bytter ut en vanlig lyspære med en sparepære vil man spare like mye strøm som 820 hus bruker i året», kommer det fra radioen. Etter at vi krysset grensa fra Sogn og Fjordane er radioen plutselig blitt til NRK Møre og Romsdal. Det er lederen i Møre og Romsdal Natur og Ungdom, Ane Marte Rognskog, som på radioen forteller at alle kan spare strøm ved for eksempel å skaffe seg en sparedusj, varmepumpe eller en pelletskamin.

– Vi må spare strøm for å redusere skadene på miljøet, bare i Møre og Romsdal er det mulig å spare over én terrawatt-time, sier hun.

I fjor steg strømforbruket i Norge med fire prosent i forhold til året før.

Strøm er den viktigste energibæreren i norske hjem og utgjør omtrent 80 prosent av det totale energiforbruket. Når strømprisene steg vinteren 2003 var hele Norge fra seg av frustrasjon. Utenom Natur og Ungdom. På riksdekkende TV ble et klappende NU-landsmøte kryssklippet med bestemødre som satt hjemme og frøs. Det fikk NU mye pes for. Men Natur og Ungdom fikk rett. Den økte strømprisen førte nemlig til en stor nedgang i strømforbruket og økte fokuset på energisparing. Det ble faktisk lønnsomt å spare strøm. Siden den gang har strømprisen sunket, og forbruket har økt.

Staten må bidra

Lise Karin Staurnes og Ane Marte Rognskog fra Tingvoll Natur og Ungdom på stand i Molde.

avstikkeren i Hedmark. Vi skal hente pelletskaminen hos Felleskjøpet i Ørsta før de stenger, men for å komme oss dit må vi ta ferga.

Heldigvis er det ikke kø, men fergeturen tar 20 minutter. Nå kan vi ikke gjøre noe annet enn å vente mens vi spiser vestlandslefse og drikker kaffe. Men vi rekker ingen av delene. Sindre snakker nemlig uavbrutt om energiforbruk. Han skulle ønske folk fokuserte mer på energisparing.

– Med en gang man følger med på forbruket sitt kan man spare en tredjedel av sparepotensialet, bare fordi man er bevisst. Men det er ikke nok, staten må ta ansvar hvis vi skal klare å redusere energiforbruket.

Natur og Ungdom krevde tidligere i år at regjeringa måtte bidra for å få folk til å redusere strømforbruket sitt. Like før ENØK-patruljen la ut på tur kom det en støtteordning på plass. Regjeringa har bestemt seg for å støtte privatpersoner som kjøper pelletskamin, varmepumpe og styringssystemer for strøm, og gir mellom fire og ti tusen kroner til hver person som søker om støtte. Dette er en klar seier for Natur og Ungdom.

– Men det er bare ett skritt på veien, nå må ordninga bli varig, mener Sindre.

Vinteren 2003 innførte den forrige regjeringa en lignende ordning. Da kom det inn over 50 000 søknader, og alle som benyttet seg av tilbudet sparte i gjennomsnitt 1/3 av strømforbruket til oppvarming.

Tilbake i minibussen finner vi ut at vi har dårlig tid etter den lille

bruk er fossil energi fra olje, kull og gass og bidrar til de menneskeskapte klimaendringene.

En storsatsning på vindkraft vil redusere Norges klimagassutslipp. Til tross for dette har det bygget seg opp en stor motstand mot vindkraft de siste årene. I flere kommuner er vindkraftprosjekter stemt ned og det er startet opp flere motaksjoner mot nye vindkraftprosjekter.

«Når du sparer strøm, blir du glad». Det sa min mor.

Vi er på vei til Tingvoll, Gøril kjører for første gang på turen og kveler motoren flere ganger.

Sindre sitter bak og kommenterer. En mobil vibrerer. Det er Gøril som har fått melding. «Nå er jeg i Danmark og vi kjører forbi vindmøllene. De ødelegger ikke noe! Hilsen mamma.»

NU-venner på Tingvoll – Nei, det er ikke en gjeng gladkristne på tur, men deler av Natur og Ungdoms sentralstyre som har kommet seg ut av kontoret..

– Det viser at folk har lyst til å spare strøm. Men når vi vet at 68 prosent av den norske befolkning bruker elektrisitet som hovedoppvarming, sier det seg selv at det er dyrt å legge om energiforbruket. Derfor må politikerne stille opp og sørge for at det miljøvennlige valget er enkelt og billig å ta, sier Sindre.

Et lite beist fra Felleskjøpet Utenfor Felleskjøpet står butikksjef John Helge Bjørndal og venter på oss.

– Bare i Ørsta er det bestillinger på 50 pelletskaminer som vi ikke kan levere enda, sier han.

Nasjonalt har Felleskjøpet solgt over 500 av de miljøvennlige ovnene og har flere hundre inne på bestilling. ENØK-patruljen får med seg den minste modellen, den ser nesten litt stusselig ut. Vi prøver å løfte den, men det lille beistet veier over hundre kilo. Vi klarer ikke å rikke den. Etter å ha stått og sett litt rart på asfaltungdommen, hjelper butikksjefen og sønnen hans oss med å få ovnen opp i minibussen. Vi stopper på Ørsta

Camping og spiser burgere før vi reiser videre til Ålesund for å hente den andre nestlederen i Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum. Sindre har fått en verdikupong på burgermenyer og er i ekstase. Vi føler oss som ekte bilister med kaffekoppen på dashbordet og diesel på tanken.

– Men du må få med at bilen er veldig gjerrig på mila da, det er jo tross alt en Mercedes dette, sier Sindre.

Årets klammeste klem – Det der tror jeg ingenting på, det er bare tull.

Vi har stått opp grytidlig for å stå på stand i Ålesund. En gammel mann har stoppet opp og leser på standbukkene våre.

Han mener klimaendringene er den største bløffen verden har sett. Gøril mener det er den største utfordringen verden står ovenfor og skjønner ikke hvordan han kan la være å tro på det tusenvis av forskere verden over en enige om.

– Bare se på ozonlaget, det gikk jo helt fint det, brummer han.

–Lær deg forskjellen på ozon-

laget og klimaendringene, det er første hjemmelekse, sier Gøril oppgitt.

Verken ordføreren eller varaordføreren i Ålesund ville slippe ENØK-patruljen hjem til seg for å lete etter skjeletter i sikringsskapet. Derfor sitter vi rundt et bord i Ålesund rådhus.

– Vi er veldig glad for at Natur og Ungdom setter fokus på dette spørsmålet. Det er en kjempeviktig jobb disse flotte ungdommene gjør, sier varaordfører Knut Fylling fra Fremskrittspartiet (FrP) til pressen.

Journalistene nikker og smiler.

Hadde det vært en konkurranse ville Fylling ha stukket av med førsteplassen for årets klammeste klem.

Ålesund på prøve – Hva er energiforbruket per kvadratmeter per år? Hvordan varmer dere opp bygget? Har dere vurdert å bytte ut lysarmaturene? Hva med varmegjenvinning på luftanlegget? Og har dere stort varmetap?

Spørsmålene hagler fra Natur og Ungdoms energirådgiver Sindre. Teknisk etat i Ålesund

kommune svarer så godt de kan.

Sindre noterer underveis, rister på hodet av og til og krysser av på sjekklista han har med seg.

Han er fornøyd med det årlige energiforbruket.

– 160 kilowatt-timer per kvadratmeter per år er akkurat over gjennomsnittet, forklarer han.

Varaordfører Knut Fylling fra FrP sitter og gliser og lurer på om Sindre er skuffet fordi de er så flinke i Ålesund.

– Vi kan jo ta en tur rundt i bygget før jeg svarer på det, sier Sindre.

Foreløpig ligger Ålesund rådhus godt an. De skifter for tiden ut de gamle lysarmaturene, bruker fjernvarme til oppvarming, har strømstyring, og den ene dusjen som finnes på bygget er en sparedusj.

Men ute i servicetorget sprer det seg en lettere panisk stemning blant de kommunale ansatte når Sindre får vite at energiforbruket er større enn antatt. Det blir ikke noe bedre når pressen overhører samtalen.

Det viser seg nemlig at Ålesund rådhus er et strømsluk, med et

Ålesund rådhus viser seg å være et strømsluk av dimensjoner, da er det greit at man har humoren i behold.

årsforbruk på over 220 kilowatttimer per kvadratmeter. Sindre får blod på tann og gliset til Fylling visner.

Oppe i tiende etasje finner Sindre årsaken til det høye forbruket: Det trekker fra vinduene. Sindre foreslår bedre tettelister og lurer på om de har vurdert å skifte ut vinduene. Den lokale TV-stasjonen spør om varaordføreren vil bytte ut vinduene. Han ler og sier nei.

– De er det eneste som holder dette bygget oppe, sier han mens han ler videre.

Fine å se på Med tre ENØK-tester bak oss er vi kommet til Molde for å stå på stand. Sindre og Gøril er hos ordføreren for å gjennomføre enda en test. Vi møter medlemmer fra Tingvoll og Molde Natur og Ungdom som er kommet for å være med på patruljen. En

av dem er Lise Staurnes som er 17 år. Hun vil bygge vindmøller for å bytte ut forurensende energiforbruk med ren energi.

– Som en oljenasjon har Norge et spesielt ansvar for å kutte klimagassutslippene våre, sier hun mens hun deler ut løpesedler.

– I Møre og Romsdal har vi gode muligheter for både vindkraft og bioenergi, det må vi utnytte.

En dame kommer bort og forteller at hun hadde vært og sett på vindmøllene på Smøla, og til og med overnattet på en hytte like i nærheten av vindparken.

– Jeg sov godt, hørte ikke en eneste lyd. Også synes jeg de er fine å se på, sier hun.

Norge har et teoretisk vindkraftpotensial på tre ganger så mye som vårt årlige energiforbruk. Likevel er kun 1 TWh bygget ut. Over halvparten av Norges energifor-

I Tingvoll møter vi igjen Ane Marte og Lise. De har avtalt et møte med noen i kommunen, men det virker som om kommunen har glemt bort avtalen.

Vi går derfor og venter på Drøpping, som er den lokale stamkafeen til NU’erne. Mens vi sitter og drikker kaffe til 12 kr koppen, ringer det i en stor grønn telefon som står ved siden av disken. Det er til Ane Marte.

– Det var kommunen som ringte, vi kan komme oppover nå sier hun. Mens Ane Marte og Sindre sjekker ut rådhuset drar resten til Tingvoll videregående skole for å stå på stand i langfri.

– Jeg er NU-venn og har sparepærer hjemme, sier en lærer som går forbi. Tingvoll-jentene kniser og forklarer at det er naturfagslæreren deres. Det kan nesten virke som at alle er medlem av Natur og Ungdom, og de som ikke er det, er vanskelige å overtale.

– Vi har verva en del, innrømmer Ane Marte. Det ringer inn og plutselig er korridorene tomme. Igjen sitter vi med Tingvoll Natur og Ungdom som mer enn gjerne skulker et par timer for å være med på ENØK-patrulje.

«Mil etter mil etter mil…»

synger etter Gørils instrukser.

Så kommer klassikeren «Optimist» på bilstereoen. Minibussen forvandler seg til en karaoke-maxitaxi, og når refrenget er midt i klimakset stopper Gøril bilen for å være med og synge av full hals, med armbevegelser og det hele.

En annen bil kommer kjørende forbi, og Gøril begynner å kjøre litt framover, for å ikke vekke oppmerksomhet om hva som skjer i den hvite minibussen. Når bilen er rundt svingen stopper hun helt opp og bilen står stille til sangen er ferdig.

– Jeg bare måtte stoppe!

Lønnsom strøm Det siste stoppestedet for patruljen er Sunndal. Der finner vi et rådhus som utklasserer alle de andre vi har testet. De har et årsforbruk per kvadratmeter som ligger godt under gjennomsnittet.

Varaordfører Bjørn Steinland forklarer det med at de siden 1990-tallet har hatt fokus på energisparing. På midten av 90tallet installerte de et energistyringsanlegg som nesten halverte årsforbruket av strøm. Nye lysarmatur, gjenvinning av varme og fjernvarme til oppvarming er andre ting som har vært med på å redusere energiforbruket.

– Vi regnet ikke på om utbygging av et fjernvarmenett var lønnsomt, vi bare gjorde det og satte tilkoblingsplikt for alle nye bygg, sier varaordføreren.

Steinland ser også fordeler med en høy strømpris.

– For miljøet er det jo bra at prisen går opp, sier han.

I nesten en uke har vi reist rundt og snakket med folk om enkle sparetiltak, sjekket om kommunene gjør sitt, og satt energisparing på dagsorden i Møre og Romsdal. Strømsparing er lett og lønnsomt, spesielt med en høy strømpris. Hvis Norge skal klare å redusere sine klimagassutslipp må alle miljøvennlige tiltak settes i gang. Ved å frigjøre strøm er det mulig å bytte ut bruk av olje og gass. Det er kanskje det viktigste du og jeg kan gjøre.

Vi er på vei til Sunndal med Jahn Teigen i høyttalerne. Alle har på seg patruljeskjorta og

Kjøpt og betalt De sprer sine giftige løgner i beste sendetid, tar lett på fakta og hevder å representere meninger i folkedypet. PUTSJ vet bedre. De er selvfølgelig Kjøpt og Betalt. Det er på tide å grave frem de overbetalte bløffmakerne og fortelle sannheten: HVEM er det egentlig som betaler alle verdens maktgriske miljøbøller?

Tekst: MARIT K. HEPSØ Ill: HARALD FRØLAND

Bilaksjonen.no Med det originale slagordet «Nok er nok» slåss Bilaksjonen.no ikke overraskende for flere forurensende biler og veier. Eller «mot uvettige og grådige bilavgifter», som de sier det selv. De har «regnet ut» at Norge trenger 217 mil firefelts motorvei(!), og det kjapt. Dette spennende regnestykket skal være løsninga på alle trafikkulykker og i tillegg spare staten for milliarder. Kanskje de har regnet det ut på mobiltelefonen? Nettsidene deres avslører i alle fall at telefonselskapet Chess gir penger til aksjoner for hvert medlem som bytter til Chess. Idar Vollvik, gå å lægg dæ!

Michael «Jurassic Park» Crichton Ville du kjøpt en dinosaurus av denne mannen? Mannen bak Jurassic Park og cirka 20 andre mer, eller kanskje helst mindre, faktainspirerte bøker, ga i fjor ut boka State of Fear. Den handler om et par korrupte øko-terrorister som setter i gang flodbølger og andre klimakatastrofer for å overbevise verden om at vi er på vei mot dommedag. Greit nok, hvis han ikke måtte gå hen og påstå at det bygger på fakta. Michael tror ikke på menneskeskapte klimaendringer, og han har til og med vært i det amerikanske Senatet og vitnet om det. Bare lurer, men er du ikke LITT desperat når du bruker en science fiction-forfatter som sannhetsvitne i et naturvitenskapelig spørsmål…? Mange av dem Crichton har brukt som referanser i boka, sier at de føler seg misbrukt og at han har tatt data ut av sammenheng. Boka

10

ble selvsagt slakta av klimaforskere og hyllet av oljeindustrien.

Fjorårets julegave til George W. Bush, detta.

Carl I. Hagen Sjokk! Vi er blitt lurt! Alle de friske og naturtro «hjemme-hos»-reportasjene var bestillingsmateriale, fett betalt fra Se&Hørs momsfrie konto! Nei, vent, nå sier Carl Ivar at han bare stilte opp i Se&Hør fordi han skulle selge huset sitt.

Det var en fire-siders boligannonse, med andre ord. Jaha, da rimer det jo at han fikk betalt… Vårt alles favoritt-ukeblad har visstnok også spandert ferietur for Siv «Syden» Jensen. (Hun blir kanskje midtsidepike i neste PUTSJ. Hvis vi får nok penger for det.)

James Lovelock Gammel mann, gamle løsninger.

Forfatteren og professoren bak Gaia-teorien mener at flere milliarder mennesker vil dø på grunn av klimaendringer innen slutten av dette århundret, og de som blir igjen vil bo i små landsbyer langt mot nord. Huff da. Men fortvil ei, James har svaret klart: «Vi har ikke tid til å eksperimentere med visjonære energikilder. Atomkraft er den eneste grønne løsningen».

Radioaktivt atomavfall som slenger rundt, risikoen for katastrofale ulykker og lite miljøvennlig gruvedrift for å utvinne uran til denne «grønne» energien med det livsfarlige avfallet, derimot. Her har vi visst massevis av tid til å kødde med menneskeliv og miljø.

Hva har skjedd, James? Kjøpt og betalt av atomindustrien? Stol aldri på en mann med en atomreaktor i sekken, sier nå vi…

Exxon Mobil Du trodde kanskje at dette amerikanske oljeselskapet var det kjipeste av det kjipe? Hva om vi forteller det at Exxon faktisk er betalt av det norske oljefondet?

Litt under seks milliarder norske kroner er investert i verdens største oljeselskap, med miljøkatastrofer som Exxon Valdez-ulykken, hard lobbing for oljeboring i Arktis og en langvarig kampanje mot alt som minner om klimaforskning og klimatiltak på samvittigheten. Fra 1998 til 2005 har Exxon gitt mer enn 19 millioner dollar til konservative, høyrevridde «tankesmier» og «klimaskeptikere», som i beste splitt og hersk-stil benekter at klimaendringene finnes, og sprer ordet overalt de slipper inn. Det Hvite Hus, for eksempel. Sjekk www.exxonsecrets.org for å finne ut hva norske oljekroner støtter.

PUTSJ Bjørn Lomborg En selvutnevnt «skeptisk miljøverner» fra Danmark som sier akkurat det samme som oljeindustrien, takke meg til. Bjørn er ikke uenig i at klimaendringene finnes, det blir bare så veldig dyrt å gjøre noe med dem. Eller, han er kanskje ikke helt enig i at klimaendringer finnes, det er nå i alle fall ikke hans problem. Det er uansett mye billigere å avskaffe fattigdom, HIV og AIDS, sult og urettferdighet i verden, enn å løse klimaproblemet. Så hvis vi bruker tid og penger på å løse klimaproblemet så gjør vi det faktisk verre for alle verdens fattige. Litt for enkelt sier du? Lomborg har i alle fall solt trynet sitt i blitzlyset med disse håpløse argumentene i årevis. Hans såkalte Institut for Miljøvurdering i Danmark var helhjertet sponsa av statsminister Anders Fogh-Rasmussen (leder for Venstre, Danmarks svar på Høyre). Fogh-Rasmussen kasta gladelig penger etter mannen som senere ble dømt for vitenskapelig uredelighet. En dansk professor har skjenket Lomborg en egen nettside, hvor han går gjennom boka hans og dokumenterer alle feilene: www.lomborg-errors.dk.

Kjøpt og betalt av Natur og Ungdom. Som for det meste får penga sine fra Barne- og Likestillingsdepartmentet og Miljøverndepartementet. Staten, med andre ord. Vi visste at det var en skjult agenda bak denne iveren for høyere miljøavgifter og dyrere strøm…

Stein Malkenes, leder i Næringslivets Kystaksjon Med kullindustrien, oppdrettsnæringa og et par brusprodusenter i ryggen hevder Malkenes å representere selve Framtida for kyst-Norge. Og den framtida skal helst ikke inkludere fornybar energi fra vindmøller. Hva med å være litt bekymra for klimaendringenes effekt på kyst-norge? Noen som sa havstigning og sterkere stormer? Blant aksjonens støttespillerne er selskapet Langset, som leverer mekaniske tjenester

og arbeidskraft til olje- og prosessindustri. Store Norske Spitsbergen Kullkompani og Hustadmarmor AS betaler også for gildet, og det er vel ingen hemmelighet at disse to ivrer mer for gammeldagse løsninger som kullkraftverk og gasskraftverk enn for vindkraft. I tillegg er flere av lederne i bedriftene som er med engasjert i anti-vindkraftgruppa Stopp Raseringa av Kysten. Det er kanskje ikke bare næringslivet de er bekymra for, men like mye sin egen utsikt fra stuevinduet? Vi bare spør…

Bellona Overskriftene sprikte i alle retninger og ingen visste helt hva de skulle tro om det planlagte gasskraftverket på Mongstad i september. Rensing? Ikke rensing? Hva driver regjeringa med?

Og hei, hva pokker driver Bellona med? Først var de enige med Statens Forurensningstilsyn (SFT), og mente det var «svært viktig at utslippene på Mongstad fanges fra første dag». Så ba de plutselig SV om å «kaste miljøprinsippene», og mente at det ville være tidenes miljøsvik av regjeringa om de ikke sa ja til et gasskraftverk på Mongstad selv med mange års rensepause. Frederic Hauge skrøt av avtalen som er full av hull og overhodet ikke gir noen bindende garanti for at det blir rensing, og han mente dessuten at «det å yppe seg mot Statoil er ikke verdens letteste jobb». Kanskje Bellona synes det er spesielt ugreit å yppe seg mot Statoil siden de gir Bellona en halv million kroner i året?

Aslaug Holm Klimabølla Jens Stoltenberg kunne vel knapt fått bedre reklame for seg selv og sitt parti om han hadde laget den selv. Det trenger han ikke, for han har jo Aslaug Holm.

Ikke før har Natur og Ungdom fått pes for å adbuste filmplakaten for den selvgode reklamefilmen Oljeberget, så kommer denne «uavhengige» filmskaperen jammen med en TV-serie om gromguten også. FN-helten Jens kommer snart til en TV-skjerm nær deg, pass opp for forurensende gasskraft, oljesøl og kraftpropaganda!

11

Han ramser opp alle miljøproblemene vi står overfor i dag, som ødeleggelse av natur og utryddelse av arter, utslipp av gift, overfiske…

– Vi snakker om bitte små kostnader for å verne gammel skog i Norge, rydde opp miljøgifter, ikke fiske opp de mest trua fiskeslagene og så videre. Promiller av BNP! Jeg har vondt for å tro at det blir dyrt. Men når det kommer til de konkrete vedtakene… Med én gang du vrir på en avgift, da blir det bråk. At politikerne tenker så kortsiktig gir grunn til pessimisme.

– For eksempel i saken om gasskraftverk på Mongstad?

– Ja, jeg synes staten burde sendt klarere signal på dette med rensing. Vi burde få rensinga på plass med én gang.

Et miljøvennlig Norge – kjøp nå før det er for sent!

De dårlige løsningene har makta

Før sa politikerne at vi ikke kunne ta vare på miljøet fordi det var så dyrt. Nå er det blitt rasende billig, faktisk nesten gratis, å løse miljøproblemene.

Så hvor blir det av tiltakene?

Tekst: MARIT K. HEPSØ Foto: JO STRAUBE

4. oktober la Lavutslippsutvalget fram sin utredning om hvordan Norge skal kutte klimaforurensninga med to tredjedeler innen 2050. Den gode nyheten er at det er «nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt» å gjøre Norge til en klima-superhelt. Den dårlige nyheten er at det kommer til å bli dyrere jo lenger vi venter. Da er det godt å vite at finansminister Kristin Halvorsen bare ventet to dager før hun stolt la frem et statsbudsjett «som har en klar miljø- og solidaritetsprofil».

«Min påstand er at det aldri tidligere er blitt lagt fram et så offensivt miljøbudsjett med så store miljøsatsinger på så mange ulike samfunnsområder», sa Kristin i sin budsjettale til Stortinget 6.oktober.

Ja, da var det i boks da. Eller?

Hvis Bård fikk bestemme

Mer penger til jernbanen er også på Kristins skryteliste. Men Bård er ikke så imponert: – Penger til toget er bra det, men de gir fremdeles tre ganger så mye penger til forurensende veitrafikk, forklarer han.

Da statsbudsjettet ble lagt fram, aksjonerte derfor Natur og Ungdom ved å omdøpe Samferdselsdepartementet til «Eksosdepartementet».

– Hva skal egentlig til for å gjøre Natur og Ungdom fornøyd?

–Ja, vi har noen tall på dette her, sier Bård, og roter i papirene sine for å finne ut hvor mye penger han egentlig vil ha.

– Men, altså, det kommer ikke bare an på pengene. Vi kan ikke redusere miljø til et pengespørsmål. I dag driver politikerne og kjøper seg fri, når de heller burde stille krav og legge til rette for de gode løsningene. Når Statoil er kjipe og vil forurense, så er det Statoil som burde betale.

– Miljøverndepartementet ble taperen i statsbudsjet«I dag er det tet, sier Bård Lahn, som er leder i Natur og Ungdom nærmest en fordel – Jeg har vondt for å tro at det blir dyrt (NU). Helen Bjørnøys departement fikk kutta 241 I Lavutslippsutvalgets rapport er det 15 tiltak som å forurense, men vi bør spørre oss millioner kroner, og både skogvern og giftopprydanbefales for å kutte klimaforurensninga. De to mest selv: Er nå det noe grunnleggende er en stor informasjonskampanje om ding i forurensa fjorder får mindre penger å rutte med til neste år. klima, og å satse på klimateknologi, særlig CO2-desærlig lurt da?»

– Men, det er jo ikke bare Miljøverndepartemenponering. Lederen for utvalget, BI-professor Jørgen tet som bestemmer alene, fortsetter han.

Randers, er både optimist og pessimist på én gang.

– De styrer ikke over veiutbygginger, miljøavgifter eller oljevirk– Klimaproblemet er det største miljøproblemet, men alle tiltakene somhet for eksempel. vi har kommet frem til er fullt mulig å gjennomføre. Det vil koste Derfor har NU også kikket på de andre departementenes budsjetet par milliarder de neste ti årene, men regninga i det lange løp er ter. Bård mener at det totalt sett er en del ting som går i riktig retning ingenting. Jørgen mener vi snakker om maks en halv til én prosent av for miljøet i årets statsbudsjett: brutto nasjonalprodukt (BNP), og at det rent pengemessig derfor er – Det blir CO2-avgift på gass, og det er en stor seier for NU. all grunn til å være optimistisk.

Gasskraftverket på Kårstø får også 700 millioner til å sette i gang – Hva med de andre miljøproblemene da?

CO2-rensing, det er bra. Men det blir ikke særlig troverdig når de – I gamle dager var de store problemene forurensning til luft og vann, fra industrien for eksempel. I dag er dette i stor grad løst her samtidig tillater mange år med forurensning fra gasskraftverket på Mongstad, sier han. i Norge. Vi har jo vunnet alt det jeg gikk i demonstrasjonstog for på 1970-tallet, sier Jørgen.

12

– Det er jo ikke så lett å putte en trepinne eller en vedkubbe inn i panelovnen, men hvis det er panelovn man har, så... Den energien er mer verdifull å bruke andre steder, påpeker han.

– Det er ikke bare gratis, det er jævla god butikk!

Harald synes Lavutslippsutvalget har mange gode idéer og tiltak, men mener at debatten og samfunnets stemmer blir preget av det etablerte, der pengene er.

– Det finnes ikke én stor enkeltløsning. Befolkningen må forstå de utfordringene vi står overfor, for politikerne handler som folket vil.

– Er du enig i at det er nesten gratis å få et miljøvennlig Norge?

– Det er ikke bare gratis, det er jævla god butikk! Men her trengs det nye metoder for kost-nytte vurderinger. I dagens økonomiske metoder vurderer man miljøprosjekter etter et diskonteringsprinsipp (red.anm: En måte å vurdere fremtidig nytteverdi i et nåtidspunkt, noe som fører til at kortsiktig gevinst vinner over langsiktig nytte). På grunn av slike metoder tar ikke økonomien tilstrekkelig langsiktige hensyn, og framtida blir null verdt, sier Harald.

– I dag er det nærmest en fordel å forurense, men vi bør spørre oss selv: Er nå det noe særlig lurt da?

Harald Gether jobber ved Program for Grønn Innovasjon ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

Han mener at vi på litt lengre sikt vil tjene på å utvikle miljøvennlige industriløsninger.

– De som er i forkant blir vinnerne, sier Harald.

– Utfordringa er å få løsninStatshemmeligheter gene i bruk, det er vi ikke så gode Visste du at Kristin Halvorpå i Norge. Her må vi koble industriutvikling og næringspolisen ikke bare er finansminister, tikk, og skape gode miljøløsninmen også bærekraftsminister?

«Jeg får av og til følelsen av å ha ger, forklarer han. I dag brukes BNP til å måle økonomisk vekst. avslørt en statshemmelighet når Hvis vi bruker penger på å forujeg forteller at hun har ansvaret rense, og senere på å rydde opp, for å koordinere regjeringens da øker BNP selv om vi ikke har arbeid for bærekraftig utvikprodusert noe nyttig. ling», sa statssekretæren hennes – Det burde finnes et eget Roger Sandum i en tale tidligrønt BNP! Hadde det ikke vært gere i år. Da klimaaktivist og bedre om vi ikke forurenset nå, tidligere visepresident i USA Al men heller brukte tid og krefter i Gore besøkte Oslo i høst, ble han møtt med spørsmål om hva fremtiden til noe mer vettugt, noe Norge burde gjøre for å stoppe som gav reell økonomisk vekst klimaendringene. Svaret var at og glede?

– Se på den fine rapporten jeg har laget, dette her er jo nesten gratis!

I Program for Grønn Innovavi burde «adopt 100% of the recommandations of Jørgen», altså sjon jobber både ingeniører og gjennomføre alle de tiltakene økonomer med å få dette til.

Lavutslippsutvalget foreslår. Jo lengre vi venter med å gjennomføre Harald forteller at ett av prosjektene går på bioenergi og hvordan tiltak, jo dyrere vil det bli. Hva sier du, Kristin? Kanskje på tide å man kan skape en livskraftig næring med fornybar energi. trekke statshemmeligheten ut av skapet og benytte seg av tilbudet, – Dagens løsninger er ikke de beste og billigste, de var kanskje før det er for dyrt? det den gang de kom. Men i dag dominerer de bare fordi de er så Eller enda verre, før det er for sent? mektige, forklarer Harald.

Det at vi bruker bensin og diesel til å kjøre bil, eller panelovner til å varme opp huset, er eksempler på slike dårlige, men mektige løsninger.

13

Dobbeltkvakk!

Ingen har mer penger enn Skrue McDuck, verdens rikeste and.

Han er flink til å tjene penger, men kan han redde verden?

Tekst: EIVIND TRÆDAL Illustrasjon: HARALD FRØLAND

Det er få andre blader som har bidratt til folkeopplysninga som Donald Duck & Co. Hvor har du lært hvor langt det er til Langtvekkistan? Hvor lærte du at man kan fange kjempestør med strombonium? PUTSJ tar en anekdotisk rundreise i Andeby for å jakte på de største miljøheltene.

Det er først og fremst hakkespettene som løper miljøets sak i Andeby. De har da også tilgang på Hakkespettboka, som gir informasjon om alt som trengs for å ta raske beslutninger ute i naturen. Dessverre er boka bare tilgjengelig for medlemmer, og Hakkespettklubben har ikke noen norsk filial. 4H blir liksom ikke det samme. Natur og Ungdom og speideren er nok det beste alternativet, selv om en rekke forandringer hadde vært på sin plass, blant annet innføringa av titler med lange forkortelser, av typen «General K.L.O.S.S.M.A.J.O.R*». * Hva nå enn det stod for igjen.

Send svaret til PUTSJ-redaksjonen og vinn en fjær i hatten!

Inflasjon og andre oversvømmelser Skrue har flere ganger vært ute for katastrofer, både av personlig, økonomisk og økologisk art.

Da Donald mister en flaskekork i Xanadu under en ekspedisjon dit, blir korken snart den mest verdifulle gjenstanden i dalen. Når et av Skrues fraktefly seinere dumper et digert lass med lignende korker over dalen, blir det en galopperende inflasjon. Samtidig fører korkene til at utløpet i innsjøen i midten av dalen tettes igjen, og snart er det oversvømmelse. Denne historien viser oss de tette båndene mellom økonomi og økologi. Xanadus innbyggere fikk tilsynelatende rikdom, men satt igjen med oversvømte hjem.

Parallellene er klare til vår egen rikdom, basert på olje og fossile brennstoffer, som er i ferd med å heve havnivået. Men i motsetning til i Xanadu, der de nå kan leve fredelig med Kubla Khans skatter, har vi ikke noe avløp vi kan åpne opp i havbunnen. Hva skal vi gjøre? Dra katta i halen og kjøre?

Indianere og pengetornadoer En annen historie som viser noe av det samme er historien om lilleputtindianerne, som med naturen til hjelp slo tilbake mot den korrupte og forrykte flatehoggeren som forvalta Skrues skoger.

Dette viser hvordan naturen slår tilbake. I denne sammenheng på den mest bokstavelige måten: Dyrene i skogen tetter pipene og avløpsrøra på indianernes oppfordring, og stenger cellulosefabrikken for godt. En slik aksjon hadde nok gitt et ekstra løft til skytefelt-aksjonene, eller mot gammeldagse gasskraftverk.

Når det gjelder sammenhengen mellom jordbruk og økonomi, er det bare å vise til den gangen Skrue bygde om pengebingen, og midlertidig lagret pengene sine i en diger åpen silo på landet. En tornado (naturkatastrofe) sugde alle pengene ut av siloen og spredte dem til alle innbyggerne i Andeby.

Heldigvis holdt Skrue hodet kaldt.

Mens innbyggerne var opptatt med

14

å bruke pengene sine, glemte de å dyrke mat og jobbe for å skaffe det de trengte. Skrue og familien dyrket grønnsaker og skaffet både egg og melk, og snart kom de nyrike for å kjøpe mat for millioner av kroner.

Er det slik Norge må gå med lua i hånda når vi ikke har noen bønder igjen, men bare et digert oljefond?

Må vi bruke oljepengene på turnips? Trippelgulp! Vi som har lest Donald kan ikke si at vi ikke blei advart.

Ekstremværvarsel Skrue har også vært ute for ekstreme værfenomener i sin ferd mot posisjonen som verdens rikeste and. På ekspedisjon i Australia finner han aboriginerkunst i en hule, som viser en kjempebølge som feier over ørkenen. Ikke lenge etter blir han revet med av nettopp en slik bølge, som skyller både ham, ørkenbanditter, kenguruer og pungrotter bortover ørkensanda. Dette har vi også sett i forbindelse med tsunamien i Indonesia, som visstnok lot noen øybeboere med god hukommelse beholde sokkene sine tørre nettopp fordi de gamle mytene deres hadde advart dem mot flodbølga.

Ved faraoens skjegg, veit samene noe vi ikke veit? Har vi tolka de gamle helleristningene på Ekeberg godt nok? Enda verre var det da et vulkanutbrudd saboterte avlingene på en av Skrues plantasjer på Java, mens en forsendingsfeil rammet Gong-fabrikken i sørøstKina. Da satt han igjen med lava i sin kassava på Java, og gong i feil kartong i Hong Kong.

Alternativ til hydrogen I tillegg har vi Donalds alternativ til hydrogenbiler, en vanlig bil drevet på donalditt. Dette brennstoffet som ble blandet sammen i kjelleren, får Donalds vanlige bensindrevne 313 til å kjøre så fort at det bare er så vidt den snerter innom fjelltoppene mens den suser av gårde. Dessverre kom Donald på oppskriften etter et hardt slag i hodet. Da han seinere brukte brennstoffet til å kjøre en hjemmelaga rakett rundt må-

nen, og foretok en kræsjlanding i Andeby sentrum, var han ute av stand til å huske formelen. Det er åpenbart at dette drivstoffet, om det hadde blitt fortynna en smule, kunne vært løsninga på forurensninga fra transportsektoren.

Valgets kval Saft suse, hva bør vi gjøre? Er det ikke noe håp? Er det bare å grave seg en grav i det isgrønne hav, og la bølgene drukne vår gråt? Hvilke lærdommer kan vi trekke ut av historiene fra Andeby? Kanskje burde man gi skattefordeler til rike investorer som Skrue for å lokke dem til å satse miljøvennlig. En annen løsning er å satse på geniale ideer fra notoriske uheldiggriser som Donald, eller kanskje tvert imot la den heldige fetter Anton bli statsminister, og håpe at flaksen smitter over på oss andre.

Hva med å lytte mer til de gamle og kloke, som Bestemor Duck, som driver økologisk og lager de beste eplekakene? Burde vi be Petter Smart om å finne opp teknologiske løsninger på alle problemene våre? Burde vi rett og slett ta det litt mer med ro, og legge oss til rette under et epletre som Guffen, istedenfor å forurense lufta med all flytrafikken? Skal vi være på vakt mot olje- og energiministere ved navn S. Kurk og miljøvernministere ved navn S.Vindel, eller gjøre som Bgjengen og sette inn Oljefondet på Krek- og Bandittkassen? Er det på tide å bruke sterkere lut, trekke fram riset bak speilet og starte å karnøfle erkemiljøskurkene?

Mitt tips er å gjøre som Ole, Dole og Doffen. Det er allerede tydelig at de tre er pekt ut som hovedarvinger til Skrues kjempeformue, og de er både engasjerte, intelligente og miljøbevisste.

De er kanskje noen snusfornuftige snørrunger, men det er ikke sjelden de som redder dagen. For dem som vil hente mer informasjon og inspirasjon fra Donald Duck & Co., er det bare å sette i gang med den gamle bunken med blader, eller logge inn på www.andebyonline.com

15

«Generelt har protestene fra verdens urbefolkning ført til høyere råvarepriser, fordi det har forsinket utbyggingene. Det er en paradoksal allianse mellom befolkningen og utbyggerne» Jens Ulltveit-Moe, tidligere NHO-leder og deleier i alt fra filippinske gruveselskap til Næringsliv24. Ja, den urbefolkningen står nå bare i veien for økonomien…

Aksjonister dømt etter veisperring

Fantomtegning: Elisabeth Voss Sinnerud

I PUTSJ nr 2/06 skrev vi om sivil ulydighetsaksjonen der Natur og Ungdom sperret riksvei fire i morgenrushet i Oslo sentrum. Målet var å få Oslos politikere til å sette i gang tiltak mot klimagassutslipp og luftforurensning fra biltrafikken. Aksjonistene ble arrestert og satt på glattcelle for å ha nektet å

16

Med folket i ryggen?

Falmende fornybar-satsning

En undersøkelse foretatt av NRK i anledning statskanalens Ekstremværuke viser at bare to prosent av befolkninga nekter for at klimaendringene er menneskeskapte, mens hele 90 prosent mener det motsatte.

Det er flest kvinner og folk i byene som er sikrest på at klimaendringene skyldes menneskelig aktivitet. I begynnelsen av september viste en meningsmåling bestilt av WWF at 6 av 10 nordmenn bekymrer seg mer for klimaendringene enn for en renteøkning på to prosentpoeng. 17 prosent frykter begge deler. Kanskje FrP skal bli litt mer folkelig, og innse det 90 prosent av nordmenn allerede har gjort, nemlig at klimaendringene er menneskeskapte? Og kanskje økonomen Jens Stoltenberg skal prioritere mer i takt med folkemeninga?

OSE

Da Stoltenberg fikk makta etter valget tok det ikke lang tid før han skrinla hele den grønne sertifikatordningen. Både miljøbevegelsen, strømselskapene, strømprodusentene og de fleste politikere mente at denne ordninga ville skape et stødig grunnlag for miljøvennlig energi.

Stoltenberg lovet å komme tilbake med en ordning som var enda bedre, men i statsbudsjettet ser det ut til at han har glemt det.

Mens grønnfargen i regjeringa falmer på grunn av press for forurensende gasskraft, blekner den ennå mer med «satsningen» på fornybar energi. Ordninga kommer ikke i gang før i 2008, og er en mye svakere satsning enn de grønne sertifikatene.

–Klimaendringene er allerede i gang. Det er uforståelig at Jens Stoltenberg, som gjør alt for at Statoil skal få bygge gasskraftverk på Mongstad, ikke vil gjøre mer for å sikre utbygging av miljøvennlig kraft, sier Håvard Lundberg i Natur og Ungdoms sentralstyre.

– Hvorfor misliker Stoltenberg ren energi? spør han.

OMD

fjerne seg fra veien. Mandag 11. september måtte de derfor møte i Oslo tingrett for å forklare seg.

De forsvarte seg selv, og fortalte dommerne hvorfor de valgte å sperre veien.

– Når jeg vet at opptil seks hundre mennesker dør hvert år som følge av luftforurensningen i Oslo, har jeg ikke samvittighet til å sitte stille uten å gjøre noe.

Forurensningen har brutt de tillatte verdiene gjentatte ganger, uten at politikerne gjør noe. Vi reagerer kraftig på at de ansvarlige går fri, mens vi som stopper forurensningen blir dømt, sa Gøril Andreassen, som var tiltalt etter aksjonen.

Aktor la ned påstand om at aksjonistene skulle betale bøter og saksomkostninger på 3500 kr hver. Dette er mer enn forelegget som aksjonistene fikk på stedet, som lød på kr 3000. Den endelige dommen ble også totalt 3500 kr per aksjonist.

LL

November og desember: Fylkesårsmøter overalt: I november og desember er det årsmøter i alle landets fylker, hvor fylkeslagene forbereder det videre arbeidet. Fra Finnmark til Agder er det planer som skal legges og et miljø som skal reddes! Kontakt regionsekretæren din eller fylkesstyret ditt for detaljer.

6.–9. januar: Landsmøte i Natur og Ungdom: 6. januar går Natur og Ungdoms 43. landsmøte av stabelen. Vi skal stake ut kursen for organisasjonen og for norsk miljøpolitikk i 2007. Be there!

Hele 2007: Natur og Ungdom 40 år! Men ingen førtiårskrise: I år blir det kaker, fest og moro! Det skal merkes bedre enn noen gang før at NU står på for miljøet.

Statoil innrømmer korrupsjon Statoil innrømte nylig å ha brukt bestikkelser for å få tilgang på mer gass. I juni 2002 og januar 2003 betalte selskapet en iransk tjenestemann for å sikre at Statoil skulle

få kontrakt for utbygging av fase 6, 7 og 8 av det iranske gassfeltet South Pars. De brukte også bestikkelser for å få tak i hemmelig informasjon og få tilgang til andre områder i Iran.

Det er de amerikanske myndig-

Politikerne truer vernet natur Politikerne tar ikke vare på vernede naturområder, avslører en ny rapport fra Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen la i september fram en rapport som ga strykkarakter til Norges innsats for å ta vare på våre naturreservater og nasjonalparker.

Rapporten slår fast at i 2006 er nesten en tredjedel av de vernede naturområdene i Norge hetene som har tvunget fram innrømmelsen. Den kommer som en del av et forlik i den såkalte Hortonsaken, og Statoil har gått med på å betale rundt 140 millioner i bøter, skriver Dagens Næringsliv.

SFL

Lavutslipps-Norge i 2050?

Fiskeørn Pandion haliaetus Fiskeørnen er klassifisert som sjelden på den nasjonale rødlista for truede arter. Fuglen finnes omtrent over hele kloden, og hekker i et bredt belte over store deler av Eurasia, Nord-Amerika og Australia. Den er langdistansetrekker, og overvintrer i tropiske områder.

I Norge hekker fiskeørnen fra Vest-Agder og østover, blant annet i TrillemarkaRollagsfjell i Buskerud.

Den er særlig tallrik fra AustAgder til Hedmark og områdene inn mot svenskegrensa. Tynnere bestander finnes i østlige deler av Trøndelag og i Finnmark. Den mangler helt som hekkefugl på Vestlandet og i Nordland og

Troms.

Fiskeørnen lever utelukkende av fisk, og utbredelsen henger nøye sammen med utbredelsen til gjedde, abbor og karpefisker. Den ankommer hekkeplassene i aprilmai, og forlater landet i augustseptember.

Fiskeørnen var en gang mye mer tallrik enn den er i dag, men forfølgelse fra mennesker gjorde at den minsket katastrofalt i antall. Etter fredningen i Sverige og Norge på 1950og 1960-tallet har bestanden tatt seg noe opp igjen, men den har ikke klart å hente seg inn i forhold til forekomsten i forrige århundre. Arten trues i dag av skogbruk, ferdsel, forsuring, faunakriminalitet og tungmetaller.

SFL Kilder: www.miljolare.no,www.miljostatus.no, www.wikipedia.no (bilde)

Det er både lett og billig å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn i 2050.

Det mener Lavutslippsutvalget som ga sin rapport til miljøvernminister Helen Bjørnøy i oktober. Utvalget kommer med konkrete forslag til hvordan norske klimagassutslipp kan reduseres med 50-80 prosent innen 2050. Sentralt i rapporten er CO2-fangst, fornybar energi og miljøvennlig transport. Forslagene er basert på eksisterende teknologi og initiativer som i stor grad allerede er i gang.

-- Det er ingen kompliserte ting vi foreslår. Og det er så godt som gratis, sier Jørgen Randers, BI-professoren som ledet utvalget.

Natur og Ungdom ser positivt på at Lavutslippsutvalget er så klare på at løsningene på klimakrisa er her, men er redd et langt tidsperspektiv kan bli en sovepute: – Klimaendringene er allerede i gang, og verden har dårlig tid.

Lavutslippsutvalget er for treige og kuttene for små hvis Norge skal ta sin rettferdige del av de globale utslippsreduksjonene. Regjeringa må sørge for at norske utslipp halveres innen 2020, mener NU-leder Bård Lahn.

– Det som avgjør om vi i 2050 kan si oss fornøyd, er hva politikerne faktisk gjør i åra framover, avslutter Lahn.

OSE

– Dobbeltargh! Jeg klarer ikke å kutte mer i disse utslippene, kan ikke dere ta resten…

Hei Tante Grønn!

Jeg har et dilemma.

Jeg står i butikken og kan velge mellom økologisk mat fraktet inn til landet, fra f.eks Spania eller Argentina, eller samme maten produsert i Norge, mat som ikke er økologisk.

Hva er det beste alternativet? Den ene maten skapte forurensing da den ble fraktet hit, og den andre maten skapte forurensing da den ble produsert.

Hilsen Elisabeth T. A.

Hei Elisabeth!

Enig i at det er et dilemma!

Svaret kommer helt an på hva slags mat du skal spise, hvordan den er produsert, og hvor langt den er transportert.

Lokalprodusert mat er bra fordi det blir lite transport.

Men ikke la deg lure! Mat kan virke lokalprodusert selv om den ikke er det. La meg ta et eksempel: Kyllingkjøtt produseres i Norge. Det kan jo virke lokalprodusert og flott. Men det kan vanskelig kalles lokalprodusert og miljøvennlig hvis

truet, mye fordi myndighetene ikke har gitt nok penger til å ta vare på naturmangfoldet.

– Dyr og planter som er avhengige av naturområdene blir taperne, sier Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom.

Norge har forpliktet seg til å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Denne forpliktelsen lover regjeringen i Soria Moria-erklæringen å følge opp.

– Riksrevisjonens rapport viser at det trengs langt sterkere innsats hvis miljøvernminister Helen Bjørnøy skal ha noen mulighet til å nå dette målet. Bjørnøy må ta et krafttak for det biologiske mangfoldet, blant annet gjennom å sikre betydelig mer penger til vern av skog og skjøtsel av verneområder, krever Bård Lahn.

ES

maten til kylling er soya fraktet helt fra Brasil og er dyrket på ødelagt regnskog. Så velg vekk kyllingkjøttet til fordel for norsk sau. Sau på utmarksbeite i Norge spiser gress, noe vi mennesker ikke kunne ha spist.

La meg ta noen andre eksempler: Hvis du for eksempel i butikken står mellom økologiske epler fra New Zealand og epler produsert i Hardanger, ville jeg valgt eplene fra Hardanger, siden det ikke forurenser særlig mye å produsere epler i Norge og fordi de har hatt kortere reisevei. Jeg vil ikke anbefale en miljøbevisst forbruker å velge frukt og grønt fra andre verdensdeler, dersom maten kan produseres i Norge. Slik mat fraktes som regel med fly for å holde seg frisk. Men står du mellom å velge tomater fra Spania og tomater fra Norge, ville jeg valgt tomatene fra Spania, fordi i Norge dyrkes de i drivhus som per i dag bruker forurensende olje eller gass som oppvarming.

Så, som du ser, kommer det helt an på hva slags matvare du har tenkt å kjøpe!

Hilsen Tante Grønn

17

Vannmangel koster årlig ti ganger så mange liv som alle kriger til sammen, men retten til rent vann er ingen menneskerett.»

– Maude Barlow

– For 20 år siden var det få som kunne forestille seg å få det meste av vann på flasker. I dag er det nærmest blitt en selvfølge; på flyet, i restauranter, alle drikker vann fra flasker. Vi bærer det rundt i lommer og vesker som en naturlig del av hverdagen vår, sier Maude Barlow.

Maude er leder for Canadas største medlemsbaserte organisasjon for politisk påvirkning, Council of Canadians. Dette er en gruppe som fungerer som en offentlig vaktbikkje og som jobber med å kjempe mot internasjonale privatiseringsplaner.

WTO: vann til salgs – Det er skremmende at vann plutselig er blitt akseptert som en vare, og ikke en rettighet, mener Maude. Selv er hun en av de mest fremtredende motstanderne av privatisering av fellesgoder og markedsliberaliseringen som skjer gjennom Verdens handelsorganisasjon, WTO, og hun fikk i 2005 «The Right Livelihood Award», populært kalt den alternative Nobels fredspris.

– Vi må få vannet ut av internasjonale handelsavtaler. Det er en viktig kamp, eller krig, om vannet og menneskerettighetene vi nå går i møte. Men det vil ikke bli en lett kamp. Den vil nok ikke bli vunnet i min livstid, og heller ikke i deres, men vi må stå på og kjempe så hardt vi kan.

Menneskerett eller profitt?

Krigen om vannet Vannets kretsløp trues av kommersielle interesser, og sterke krefter jobber for å gjøre livsviktig drikkevann til en handelsvare som kan kjøpes og selges. PUTSJ møtte vannaktivistene Maude Barlow og Elyzabeth Peredo på årets Globaliseringskonferanse.

Tekst: LINN NORMANN GODTFREDSEN Foto: JO STRAUBE

18

– Det er en menneskerett å leve og ha god helse, og det er helt uforståelig at det da ikke finnes noen rettighet som sikrer alle tilgang til rent vann, sier Maude.

– Det er selvmotsigende og ulogisk. Vann er noe alle trenger, noe som finnes fritt i naturen, nesten som luft. Over en milliard mennesker mangler tilgang på rent vann og hver dag er for dem en kamp for å overleve, mens for millioner av mennesker er det prisen på vannet som er det store spørsmålet. Vannmangel koster årlig ti ganger så mange liv som alle kriger til sammen, og allikevel er retten til vann ingen sikret menneskerett, forteller hun.

Men det vil det snart bli hvis mennesker som Maude Barlow og Elyzabeth Peredo får viljen sin.

Bolivia - et land til advarsel og inspirasjon – Vi må unngå at det går så langt at alt skal tjenes penger på.

Til slutt vil til og med menneskene være til salgs og gå rundt med strekkoder i pannen, sier Elyzabeth Peredo der hun sitter i lobbyen på Hotell Bristol denne lørdagsmorgenen og peker ivrig på sin egen panne. Hun smiler bort på Maude som nikker anerkjennende tilbake.

– Det er viktig at vannet ikke blir en salgsvare, men at det blir tatt vare på som en fundamental rett i alle menneskers liv, sier hun.

Elyzabeth kommer fra det landet som har kjempet de største, hardeste og mest vellykkede kampene mot store selskaper som gjerne vil tjene penger på vann. Bolivia har vært en stor inspirasjon for den internasjonale kampen for å sikre alle retten til rent, livsviktig vann.

– Jeg håper jeg kan bidra med å tegne et bilde av hvor alvorlig denne saken er, og hvor mye det haster at vi får gjort noe med det, sier Elyzabeth.

Hun er direktør for Fundación Solón i La Paz i hjemlandet Bolivia, og vet hvilken innvirkning privatisering av vann har på mennesker. Fundación Solón er en organisasjon i Bolivia som jobber med handelsspørsmål, mot vannprivatisering, med kvinnespørsmål og mot straffefrihet.

– Et overgrep på jorda – Det som skjer i verden i dag, er et stort overgrep på jorda, mener Maude. Forurensing, industriell utvikling, kortsiktig bruk og privatisering av verdens vannressurser gir oss store utfordringer som vi er nødt til å løse før det er alt for sent.

Vi har alle lært om vannets kretsløp på skolen, og da får vi høre at det er en evig ressurs –noe som aldri forsvinner. Men vann er ikke bare noe som fisk svømmer rundt i, og som kommer ut av springen når vi trenger det.

Maude og Elyzabeth er bekymret over utviklingen: – Vann er en forutsetning for alt liv, og vannets kretsløp i naturen utgjør en av jordklodens viktigste egenskaper, men det er vi i ferd med å ødelegge, advarer Maude.

Politikk og kunst I 1999 i Cochabamba i Bolivia, landets tredje største by, prøvde vannselskapet Bechtel seg på å privatisere den offentlige vannforsyningen.

– Det var helt absurde tilstander. Prisene på vann steg til 300 prosent av tidligere pris, og det var ikke lenger mulig for alle å få tak i rent vann. Det ble rett og slett for dyrt for de fattige i landet vårt. De massive økningene i prisen på vann førte til store protester, folket vant til slutt kampen og kastet Bechtel ut av Bolivia, forteller Elyzabeth engasjert.

Hun har selv organisert en rekke aksjoner og protester mot forsøkene på vannprivatisering, blant annet en kunstutstilling i Bolivia i april i fjor.

«Krigene i det 20. århundre vil bli utkjempet over verdens vannressurser, på samme måte som de i det 19. århundre ble utkjempet over olje.»

– Praful Patel, visepresident i Verdensbanken

19

– Mer enn hundre kunstnere bidro med å male veggmalerier for å fortelle folkets synspunkter og få fram vårt budskap. Alle har en liten kunstner i seg, og ved å kombinere kunst og politikk, kan man nå enda flere med det man ønsker å si, og det vil nå inn til mange flere. Disse aktivitetene representerer en innstilling som kan flytte fjell! sier hun ivrig.

Og i et land som domineres av snødekte fjelltopper på over 6000 meter, er det en innstilling som vil spille en avgjørende rolle i den glo-

20

bale bevegelsen som arbeider for et mer rettferdig handelssystem.

Fjerner mer enn bare vannet – Privatiseringen av vannressursene ødelegger store områder av landskapet, og det går utover lokalbefolkningen. De store selskapene får det de vil ha, røver vannet fra de som trenger det og etterlater seg områder som er fullstendig ødelagte. Og det er myndighetene som er nødt til å betale regningen og rydde opp så

«Til slutt går menneskene rundt med strekkoder i pannen.»

– Elyzabeth Peredo

mye de kan, sier Elyzabeth.

– Noen av de flotteste områdene i Bolivia er ødelagte for fremtiden, som en direkte følge av økende vannkraftutbygging, de store selskapenes inngrep i naturen og forurensing fra industrien.

Mye av vannet i deler av Bolivia er brukt til gruvedrift i nordlige deler av Chile, og det kommer bare byene til gode. Vannet og de nydelige landområdene er noe vi aldri får tilbake, sier hun bekymret.

Maude er enig i Elyzabeths beskrivelser, og har også flere konkrete eksempler på hvordan flere og større områder kan forsvinne på grunn av privatisering og industri.

– I Australia har det oppstått et stort problem; grunnvannet der er nesten oppbrukt fordi de har solgt mye til andre lands industrier og jordbruk, og om få år vil de få store problemer dersom de ikke gjør noe drastisk. Myndighetene prøver å legge et lokk på det hele, de prøver å roe befolkningen med å si at det er nok vann, og at de i en krisesituasjon kan rense saltvann og bruke det til drikkevann. Men saken er at det egentlig er mer alvorlig enn myndighetene vil ha det til. I mitt hjemland, Canada, har vi overflod av vann, og dette vil gjerne USA slå kloa i, fordi de selv har brukt opp sine ressurser.

Heldigvis har vi sagt nei til dette, fordi det ville være å kaste bort enda mer av verdens vannressurser på unødvendige ting som fontener og svømmebasseng i ørkenen, sier hun og rister oppgitt på hodet over ideen.

Jorda vil tvinge oss til å gjøre noe – Uansett om vi vil eller ikke, må vi nå lytte til jordas gråt og ta den på alvor, fortsetter Maude.

– At tilgang til vann blir en menneskerettighet, er noe vi i felleskap må kreve.

Og hun mener det er flere ting vi kan gjøre: – Vi må for det første opprette en allianse mellom nord og sør.

Ikke bare for at vi i nord skal vise solidaritet med landene i sør, men fordi dette er noe som angår oss alle og til slutt vil ramme alle dersom vi ikke gjør noe nå. Tilgang til vann må bli respektert som en grunnleggende menneskerettighet, og vi må gjøre alt som står i vår makt for å vinne denne kampen.

Jorda gråter, og vi må lytte til den mens vi ennå kan, avslutter Maude.

Det beste i livet er gratis Jeg bor i skogen, og Vazelina bor i skogen. Av å ha bodd i skogen i snart atten år har jeg lært at - akkurat som Vazelina sier i sangen av samme navn: Det beste i livet er gratis! Det er mange som glemmer livets gratis ting når de blir eldre.

Penger er ikke alt! Nå skal du få en gratisleksjon i gratismoro: Tekst: EMMA FRYDELUND SKÅRET Foto: AAGE VILLY SKÅRET

Sykle: En sykkel kan du få gratis

Skattejakt: Kanskje du til og med

av bestemor, eller låne mamma eller pappa. Sett deg på sykkelen og sus av gårde.

er utkledd som en sjørøver fra forrige punkt? Folk mister ofte ting, og som Pippi Langstrømpe så fint sier det: Finneren er vinneren! På søndagsmorgen eller bare hvilken som helst annen dag. Let etter en skatt! Hvis du er heldig bor du kanskje i nærheten av ei lita, ubebodd øy? Det gjør jeg. Om sommeren pleier vi å ro ut til den og lage et kart og en skatt. Kartet putter vi i en flaskepost, og skatten gjemmer vi godt. Hvis du ikke bor i nærheten av ei øy kan du lage din egen øy og gi skattekartet til en venn. Perfekt måte å overlevere en gave eller en giftering på.

En annen ting du kan lete etter er panteflasker. Det kan man jo tjene penger på. For pengene kan du gå på loppemarked...

Epleslang: Er du av slaget som har naboer (noe jeg i skogen altså ikke har) eller kjenner noen med epler i hagen, ta deg en tur og gå på slang. Hvis de som bor der spør hva du holder på med svarer du: – Jeg plukker ned eplene for deg! Kanskje du får et, som takk for hjelpen.

Biblioteket: Der får du låne bøker og i nternett gratis, og det er gratis å henge der. Hvis du skal møte noen og trenger et sted å sitte, må du ikke kjøpe noe for å være her. Biblioteket er det ultimate stedet! Noen biblioteker har også kaffe- og kakaoautomat. Og kaffe for en femmer… Det er jo nesten gratis.

Snø: Nå er snøen her hvert øyeblikk, eller kanskje du bor et sted i nord hvor snøen allerede har kommet? Sank sammen en gjeng venner og ha snøballkrig.

Eller hva med å lage en snømann, eller -kvinne? Hest, dinosaur, ku, romvesen, - bare fantasien setter grenser!

Klatre: Michael Jackson gjør det,

Arve klær: Min favoritt gratisting!

det er trening og det er gøy! Hva skal du med treningsstudio eller klatrehall når du kan klatre i et tre?

Klær kan arves av venner, søskenbarn, foreldre, søsken og liknende. Du kan også arve møbler, smykker, dekketøy, duker, osv.

Sjekk om du har noen å arve av før du skal i butikken neste gang!

Bygge hytte: Når du allerede er oppe i et tre kan du bygge deg en hytte, liker du deg bedre på bakken kan hytta selvfølgelig bygges på bakken. Samle sammen noen kvister og sett i gang. Bor du i byen er det muligheter der også, alt du trenger er noen gamle plankerester, litt plass til overs og noen spiker.

Kle deg ut: Gå på ditt eget loft eller på kottet til besteforeldrene dine.

Der finner du alltid noen gamle klær. Ta dem på deg og gå på bytur. Har bestemor et parykk på lager? Ta den på hodet og gå på skolen.

Loppemarked: Du trenger jo ikke kjøpe noe, bare å prøve gamle sofaer og stoler er morro i seg sjøl.

Det er jo mye man ikke egentlig ikke har bruk for der – men skulle du finne noe, er det jo nesten gratis!

Mer gratis...

1.

2.

3.

4.

5.

6.

Drikke vann Lese Danse Høre på musikk Spille spill og kort Leke gjemsel eller boksen går 7. Leke på lekeplassen 8. Gå i parken 9. Bade (isbading er også gratis) 10. Skate (etter å ha kjøpt et svindyrt rullebrett) 11. Ake 12. Lage snøengel

21

Tomt snakk i Nairobi Vanligvis hjelper det å snakke om problemene sine. Sånn er det ikke med miljøproblemer.

Likevel er det bare snakking politikerne driver med.

Klimaendringene er allerede i gang. Nye rapporter om klimaendringenes farlige konsekvenser renner inn raskere enn isbreene smelter. Stadig flere snakker om at klimaforurensningen må reduseres. Likevel øker utslippene.

Akkurat nå er det klimaforhandlinger i Nairobi, Kenya.

Ministere og statsledere fra hele verden er samlet for å snakke om klimaendringene. En av dem er miljøvernminister Helen Bjørnøy. Hun kommer til å skryte av Norges innsats for å kutte utslippene av farlige klimagasser. Hun kommer til å snakke om hvor viktig regjeringen synes kampen mot klimaendringene er.

Kanskje hun tror det er som hos

psykologen – at bare du snakker om det, så ordner det seg nok.

Når man skal løse miljøproblemer er det hva man gjør, ikke hva man sier, som teller. Det kan ikke Helen Bjørnøy ha fått med seg. Mens regjeringen snakker om å kutte klimaforurensningen, har de åpna Barentshavet for oljevirksomhet, satsa stort på firefelts motorveier og ødelagt den forrige regjeringens satsing

på fornybar energi.

Siste nytt fra regjeringskontorene er forurensende gasskraft.

12. oktober ga regjeringen Statoil lov til å bygge et gasskraftverk på Mongstad utenfor Bergen. Etter planen skal CO2-utslippene fra kraftverket renses fra 2014. Ingen kan svare på hvorfor det er greit å slippe ut fire millioner tonn CO2 før renseanlegget er på plass.

Eller hva som skal hindre den neste regjeringen i å avlyse hele renseplanen. Regjeringen som lovte å gjøre slutt på 15 års gasskraft-kamp, har i virkeligheten gitt tillatelse til et forurensende gasskraftverk på ubestemt tid.

Hvor lenge skal politikerne fortsette å snakke om å kutte utslippene, samtidig som de øker dem hver gang de tar en avgjørelse? Med et ja til forurensende gasskraft på Mongstad har Helen Bjørnøy overkjørt både anbefalingene fra sine egne fagfolk, rådene fra miljøbevegelsen og valgløftene til sitt eget parti.

Det må være flaut å stå på talerstolen i Nairobi uten noe annet å komme med enn tomt snakk. Men at regjeringen nå har gitt grønt lys til å øke klimaforurensningen i mange år framover er mer enn flaut. Å fortsette å snakke om klimaproblemet uten å gjøre noe med det er direkte farlig.

Fem om penger Vi spurte fem barn på Tåsen om hvorfor penger er viktig.

Tekst og foto: THEA BØRSTING

22

Elias, 8 år

Brage, 8 år

Haldis, 8 år

Clara, 9 år

Sunniva, 8 år

Penger er viktig for at da kan man kjøpe seg mat og drikke. Penger er bra. Jeg bruker mine penger på godteri og fotballkort. Man kan bruke penger til dumme ting, som å kaste fiskesprett med eller kaste dem i sjøen og der er det haier og da er det farlig å hoppe uti og hente dem igjen.

Uten penger kan man ikke kjøpe mat og drikke og da kan man ikke overleve.

Uten penger må man skaffe seg jobb og få penger av jobben, eller så kan man selge noe, pærer eller epler hvis man har det i hagen kanskje. Hvis man er litt fattig burde man ikke bruke alle pengene sine på godteri, bare litt. Når jeg ikke har lyst på godteri får jeg ikke godteri.

Uten penger ville alle vært frie og da ville vi kanskje ikke hatt strøm og varme.

Og da måtte alle begynt å jobbe, alle voksne og kanskje noen barn. Jeg bruker å gi penger til Leger uten Grenser, eller spare. Det er dumt å bruke penger på å kjøpe øl og sånne alkoholting og bra å bruke det på mat og drikke eller å hjelpe andre. På TV-aksjonen fant ikke bøssebærerne huset vårt, enda vi hadde hengt opp lapp til dem om veien, og det var litt trist.

Uten penger kunne ikke leger gjort mennesker friske. Man må ha penger for å betale et sted å bo, strøm og vann og sånn.

Jeg få ukelønn og sparer til cder og Playstationspill. Det er teit å bruker penger på å kjøpe nye ting når man har det fra før av, eller på ting man vet man ikke kommer til å bruke. Jeg har gått på kurs, så jeg er energisparer.

Penger er viktig for da kan man kjøpe mat og klær og ting man trenger. Jeg bruker penger på ting jeg har lyst på og har bruk for.

Hårstrikker for eksempel.

Av og til bruker jeg penger på ting jeg bare har lyst på, kjeder og sånn. Hvis man er voksen og bor alene er det lurt å bruke penger på mat og klær og litt pynt kanskje.

Det er teit å bruke penger på sandpapir til å lage hull i buksene sine (Haldis hvisker noe i Sunnivas øre).

– Og alkohol er teit å bruke penger på!

Nei til vei!

PUTSJ har tatt nok et stup i fotoarkivet, og denne gangen fant vi dette bildet.

Bjørn Bore, mangeårig aktivist i Natur og Ungdom, kan fortelle oss om historien bak.

Fortalt til: LARS PETTER HOLM Foto: NATUR OG UNGDOMS ARKIV

– Dette bildet er tatt under en aksjon mot utbygging av ny E6 gjennom Østfold, tidlig på 90-tallet. 1990 eller -91 tror jeg. Vi var inne i en tid der mange av våre aksjoner dreide seg om å stoppe motorveiutbygginger.

Det var vel stort sett motorveiaksjoner vi holdt på med i en periode.

Akkurat disse aksjonene – mot motorveiutbyggingen i Østfold - varte vel i omtrent en uke. Politidama på bildet står og smiler, ser jeg. Ikke så rart - hun kjente oss sikkert igjen. Den uka var det noen få ting det handlet om: Vi satt utendørs flere dager etter hverandre, og måtte fryse, sulte, rope, bli arrestert og bura inne. Så slapp vi fort ut igjen, og satte i gang på nytt.

– Når man blir arrestert, pleier det som regel å komme bøter?

– Ja, og dette var nok intet unntak. Vi var jo mange som holdt på med dette, og til sammen fikk vi sikkert bøter for hundretusener av kroner.

– Men vi kommer vel ikke utenom det at veien ligger der i dag?

– Nei, vi gjør jo ikke det. Veien ligger der, så saken tapte vi. Sånn er det jo ofte med sivil ulydighetsaksjoner, da. Man vinner sjelden det aktuelle prosjektet man jobber med, men det står som et godt symbol i saken. Det blir husket, og det kan bli brukt senere. Så selv om det ikke er en faktisk seier i saken, er det ofte en moralsk seier på sikt. Men det er lett å glemme der og da, i saker hvor man ikke ser det umiddelbare resultatet.

– Ja, denne saken må mange ha lagt merke til?

– Ja, mange la merke til det, og mange støttet oss. Antall aksjonister bare økte og økte. På et tidspunkt okkuperte vi faktisk alle glattceller i hele Østfold politidistrikt.

– Hvis du skal se på hele uka og alle aksjonene, finnes det noe høydepunkt?

– Noe av det morsomste var kanskje da Frederic Hauge og gutta i Bellona skulle være med. Det var jo ikke så lenge siden de hadde brutt ut fra Natur og Ungdom, men nå skulle vi altså samarbeide. Og når man skal aksjonere sivilt ulydig, må man jo starte tidlig på morgenen, ikke sant. Det var vi fra NU godt forberedt på, og hadde dratt til Østfold kvelden før aksjonen. Akkurat det kunne ikke Bellona tenke seg å være med på. Deres greie var ikke lenger å ligge i soveposer på kalde loft i Østfold. Nei, Frederic og gutta kom kjørende i de store bilene sine samme morgen som aksjonen gikk i gang. Det eneste problemet som skulle vise seg å oppstå, var at de hadde reist så sent fra Oslo at politiet allerede var på plass og holdt på å fjerne aksjonistene da Bellona endelig ankom aksjonsstedet. Fredric måtte nærmest springe bort til anleggsmaskinene for å rekke å bli med, men politiet så det og sprang etter ham. Frederic ble selvfølgelig helt overmannet av politiet som la han brutalt i bakken. Jeg tror faktisk han begynte å blø neseblod.

27

Yeah! NU kom seg opp på Stortingets tak!

Unnskyld mister, vil du skrive under mot gasskraft?

15 års kamp I oktober dro regjeringa gasskraftspøkelset ut av skapet –igjen: De rød-grønne vil bygge forurensende gasskraftverk på Mongstad. Men miljøbevegelsen har vunnet gasskraftkampen i mer enn 15 år, selv om utslippstillatelser og regjeringer har kommet og gått. PUTSJ har gravd i arkivet og gir deg høydepunktene fra vår stolte gasskrafthistorie.

Tekst: MARIT K. HEPSØ Foto: NATUR OG UNGDOMS ARKIV

28

Skitne planer

Allerede i 1989 søkte Statkraft om å få bygge forurensende gasskraftverk på Østlandet. Klimadebatten var da i sin spede begynnelse, og i 1990 slo det da nyopprettede FNs klimapanel for første gang fast at menneskene var i ferd med å endre klimaet på jorda. Miljøbevegelsen vant det første slaget om gasskraftverk, og planene ble lagt på is. I 1991 dukket spørsmålet opp igjen, denne gangen i Møre og Romsdal. Det var nemlig planer om en metanolfabrikk og et gasskraftverk på Tjeldbergodden. Gasskraftverket ville øke Norges utslipp av CO2 med hele fem prosent, og Natur og Ungdom (NU) jobbet for å stoppe planene. Da saken ble behandlet i Stortinget i 1992, endte det med at gasskraftverket ble utsatt og metanolfabrikken bygget. I dag har Statoil fremdeles gassdrømmen på Tjeldbergodden i behold, men denne gangen er CO2-rensing inkludert.

gasskraftverk til sin hovedsak. Lokallaga samla inn 100 000 underskrifter mot gasskraftverk, og NU lovet sivil ulydighet mot planene.

I mars 1997 ble Fellesaksjonen mot gasskraftverk lansert. Hundrevis kom på folkemøter mot gasskraftverk, kjendiser og biskoper sa nei til gasskraft, og mange sa de var villige til å delta på sivil ulydighetsaksjoner hvis planene ble realisert. Statsminister Thorbjørn Jagland kjente presset, og utsatte byggestart til etter valget høsten 1997 ved å bestemme at klimagasser måtte behandles etter forurensningsloven.

Dermed måtte Naturkraft søke om utslippstillatelse, og gasskraftverket ble utsatt på ubestemt tid. I august 1997 samlet over tusen mennesker seg til miljøtreff mot gasskraft i Øygarden. Da Hydro i april 1998 lanserte ny teknologi og planer om CO2-rensing av gasskraftverk, mente de fleste at de forurensende planene var over og ut for godt.

100 000 underskrifter

– En avgang i ære

Februar 1996 søkte Naturkraft AS om å få bygge to gasskraftverk på Vestlandet. Norsk Hydro, Statkraft og Statoil sto bak selskapet som ville øke Norges klimaforurensning like mye som 600 000 biler. Etter rekordrask behandling sa Stortinget ja til gasskraftverk på Kårstø og Kollsnes, og byggestart ble satt til mai 1997. Og jaggu hadde ikke Jens Stoltenberg en finger med i spillet allerede her: Som Olje- og energiminister var han blant de ivrigste til å påstå at «gasskraft vil erstatte kullkraft i Europa». Natur og Ungdom utpekte kampen mot

Men Naturkraft prøvde seg igjen. Etter et par års ventetid, fikk de endelig sin utslipptillatelse i 1999. Statens Forurensingstilsyn (SFT) brukte de nye bestemmelsene i forurensningsloven, og satte krav om at Naturkraft måtte bruke den nye renseteknologien. Det mente Naturkraft ble for dyrt og vanskelig, dermed havna de skitne planene nederst i skuffen hos selskapet. Men historien om forurensende gasskraftverk var ikke over. Samme år dukket det nemlig opp planer på Skogn i Nord-Trøndelag, hvor Industrikraft Midt-Norge ville bygge et gasskraftverk som var dobbelt så stort som Naturkrafts planer.

Det toppet seg 9. mars 2000 da Jens Stoltenberg med Arbeiderpartiet, Høyre og FrP i ryggen, presset gjennom å svekke forurensningsloven for å få fart på gassen. Statsminister Kjell Magne Bondevik nekta, og regjeringa gikk av på gasskraftsaken, som den første regjering som noen sinne har gått av på en miljøsak i hele verden! I debatten i Stortinget sa leder i Sosialistisk Venstreparti (SV) Kristin Halvorsen at «Når man skal se tilbake på denne saken om 10, 20 år, når ungene våre skal overta - da er det vi som har hatt rett. Da setter man store spørsmålstegn ved hvordan stortingsflertallet ved inngangen til et nytt årtusen kunne klamre seg til de gammeldagse løsningene istedenfor framtidens løsninger».

Olje- og Energiminister Marit Arnstad fra Senterpartiet var ikke snauere: «Vi må (…) utvikle CO2-frie gasskraftverk. Det kan gi Norge et viktig forsprang og store utviklingsmuligheter. (…) Men da må vi gjøre det nå. Vi kan ikke vente og håpe at man gjennom forurensende gasskraftverk kan utvikle en ny teknologi». Bondevikregjeringa skrev seg inn i gasskrafthistorien med gullskrift da de satte miljø foran regjeringsmakt, og gikk av. Og som SV sa, det var «En avgang i ære».

Bondevik lover og lyver I 2000 delte Stoltenberg ut tillatelser og endra på retningslinjer så det sto etter. Naturkraft ble lovet særbehandling til sine gasskraftverk, og det forurensende gasskraftverket på Skogn fikk også konsesjon i 2000. Byggestart skulle være i 2002.

29

Et nytt stortingsvalg kom igjen miljøet til unnsetning: I 2001 måtte Stoltenberg gi statsministerhatten tilbake til Bondevik og hans nye samarbeidsregjering, som besto av KrF, Venstre og Høyre. De lovet å satse på CO2-rensing for gasskraftverk, og at ingen nye, forurensende gasskraftplaner skulle få konsesjon. Det begynte også å poppe opp planer om gasskraftverk med CO2-rensing både i Grenland og i Hammerfest. Så langt alt vel.

Sommeren 2004 kunngjorde plutselig Statoil planer om forurensende gasskraftverk på Tjeldbergodden og Mongstad.

Noen måneder senere tørket også Naturkraft støv av sine planer på Kårstø. Regjeringa ville ikke gi noen garanti for at de nye planene på Mongstad og Tjeldbergodden skulle møte rensekrav, eller at staten skulle gå inn med penger for å få til rensing på Kårstø. Den tidligere miljøhelten Bondevik satt nå passiv og så på at de skitne planene gikk sin gang, og nettsida www.bondesvik.no var svaret fra NU. Sommeren 2005 tok Naturkraft sin investeringsbeslutning på Kårstø-gasskraftverket, og det var duket for nok et stortingsvalg med gasskraft som hovedsak.

Knut Arild Hareide får t-skjorte av NU, men lover ingen rensing.

Denne kamelen ligger nå i Kristin Halvorsens mage og godgjør seg.

Seier på Soria Moria Utrolig, men sant. Høsten 2005 ble det erkeskurken Jens Stoltenbergs nye regjering som lovet en lykkelig slutt på gasskraftsaken.

I Soria Moria-erklæringa lover regjeringa å «sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning».

Kårstø skal bygges med rensing, og staten er med på spleiselaget for å få det til. SV lovet før valget i fjor å være garantister for at det ikke ble bygget forurensende gasskraftverk i Norge, og Kristin Halvorsen sa at «15 års strid om bruken av gasskraft-

30

verk nå er avklart. Vi har lyktes med det Bondevik-regjeringene forsømte».

Snipp, snapp, sn… ehh, vent nå litt.

SViket på Mongstad Kombinasjonen av Stoltenberg og Statoil kan tydeligvis ikke bli annet enn forurensende gasskraft. Oktober 2006 braket det løs igjen, og denne gangen var det en miljøvernminister fra SV og en Olje- og energiminister fra Senterpartiet som ga tillatelse

til forurensende gasskraftverk på Mongstad. Målet er å ha full CO2-rensing fra 2014, men selve gasskraftverket skal settes i drift i 2009. Gasskraftverket vil slippe ut en million tonn CO2 hvert år i fem år.

Fem lange år og tonnevis av utslipp kan fort bli enda mer: Det finnes faktisk ingen garanti for at rensinga kommer på plass i 2014. Vi risikerer at det aldri kommer på plass… Statoil skal ikke bestemme seg for om de skal legge penger inn i rense-

anlegget før i 2012. Hvem vet hvem som sitter i regjeringskontorene i 2012? Høyre og FrP sier at de ikke føler seg forplikta av en avtale inngått av dagens regjering, og Statoil selv sier at de ikke kan garantere at det blir rensing. Kristin Halvorsen tegnet kamelene de hadde svelget, og sa det var det beste de fikk til, mens Natur og Ungdom krevde at SV måtte gå fra regjeringa, og kalte saken «det største miljøsviket Norge har sett».

Forurensninga fra norske gasskraftverk handler ikke bare om norsk politikk. NASA sier kloden ikke har vært varmere på én million år. Isen er allerede i ferd med å smelte og havet stiger. Forurensende gasskraftverk handler om de fattige i Bangladesh som får husene sine oversvømt, om bøndene i Peru som får ødelagt livsgrunnlaget sitt. Om at flere mennesker vil dø av malaria, at korallrevene i havet vil smuldre opp og forsvinne, og at millioner av planter og dyr vil bli borte for godt. Det haster å kutte klimaforurensinga, og å øke dem med forurensende gasskraftverk er en veldig dårlig start.

Stolte vi for mye på Stoltenberg? Er slaget tapt? Er SV blitt Arbeiderpartiets lakei, og Bellona en underavdeling av Statoil? Og hvor blir det av Senterpartiet som skrev seg inn i gasskraftkampen med gullskrift i 2000? Den som lever, får se. Det eneste som er sikkert nå, er at det jaggu har sett svart ut før, og at uten Natur og Ungdom ville det vært bygget forurensende gasskraftverk i Norge for lenge siden, kanskje allerede i 1989.

Men for all del, hvis det er krig de vil ha…

Mellom bakkar og berg ut med havet

– shopping under ekstreme forhold I sommar blei det lagt for ein dag at Sogn og Fjordane er det fylket i landet der innbyggjerane brukar minst pengar på utsjånad og mote. Kva i alle dagar brukar dei pengar på der ute i gokk?

– Her på Eid har vi ikkje Hyde Park, men Trollenykjen og Naustalskamben.

Tekst og foto: INGRID THUNEM

Ein ser det framfor seg: Sliten og

Trollenykjen vs Hyde Park

skitten bygdeungdom i Fellekjøpetdress. Handlar verkeleg bygdelivet berre om fjøslukt og bonderomantikk?

– Eg trur dei i små bygder som Nordfjordeid brukar mykje mindre penger enn oss i byane, seier Rebecca Linn Laloo Storevik (16), som bur i Bergen.

– Det er færre tilbod, derfor er det vanskelegare å bruke pengar.

Eg trur bygdeungdom har eit sterkare forhold til sparing. Mange av dei sparer for å komme seg vekk frå bygda. Vi i byen treng ikkje det.

Rebecca er ikkje sjøl nokon storshoppar, sjøl om ho bur i storbyen: – Eg brukar masse pengar på kaffi og nesten ingenting på klede, fortel ho.

Oline Myklebust (17), Sofia Berg (16) og Marte Lien (17) går smilande vekk frå skulen i Nordfjordeid, der dei bur. Dei skal på shopping, her i den vesle bygda vår. Når vi diskuterer storleiken og samanliknar med London, kjem det kjapt frå Marte: – Her på Eid har vi ikkje Hyde Park, men Trollenykjen og Naustalskamben.

At jentene verkeleg set pris på den lille bygda, er ikkje til å stikke under ein stol.

Det typiske bilde av ei bygdejente er raude kinn, bustete hår og Felleskjøpdress, men sjølv om Eid er langt frå Milano prøver jentene å følgje moten. Nokre gonger er det fint å vera litt moderne. Men kan ein verkeleg shoppe her? Finn

desse nokså stilige bygdeungdomane dei lekre kleda sine i dei tre små klesbutikkane på Eid?

Djupdykk i tilbodsstativa – Sjølv om vi foretrekk storbyar, prøver vi å kjøpe litt på Eid, ein må jo støtte den lokale handelsstanden, seier dei tre.

Lattermilde somlar vi rundt på Moengården Vest, det eine av dei to små kjøpesentra her.

– Vi får pengar til mat og klede, men eg må innrømme at eg brukar ein del meir pengar enn det som er fornuftig. Ja, kanskje minst like mykje som dei i byane.

– Det er ikkje nokon forskjell, eigentleg er vi jo alle ungdommar, seier Sofia.

– Men vi prøver jo å ikkje bidra for mykje til forbrukarsamfunnet,

vi er ikkje kjøp- og kast-ungdommar, understrekar dei tre jentene mens vi ivrig dykkjer ned i tilbodsstativa på Vero Moda. Å shoppe handlar om å finne noko som ikkje alle andre har, meinar dei. Når det endeleg kjem noko kult på Eid kan ein vera sikker på at resten av bygda enten har det eller har prøvd det. Ein skal ikkje bli overraska om ein ser fem jenter med same genser, kanskje i forskjellige fargar, men elles heilt like. I byane er det vanskelegare å legge merke til fordi det er så mykje folk der.

31

Giftige Løgner Pusser du tenna med gift?

I Colgate Total finnes det en miljøgift som har fått strengeste miljøfareklassifisering av EU. Norske myndigheter vurderer å forby stoffet, men Colgate nekter å fjerne giften fra tannkremen.

Tekst: JO STRAUBE Foto: THEA BØRSTING

T

riklosan er en miljøgift som bør begrenses. Det er tre grunner til at bruken av triklosan bør begrenses i ting vi kjøper, sier Linda Reierson i Statens forurensningstilsyn (SFT).

– For det første er triklosan funnet i miljøet. For det andre kan denne giften gjøre bakterier motstandsdyktige mot antibiotika, og for det tredje inngår triklosan i forbrukerprodukter, altså ting vi kjøper og omgir oss med. Dette er antakelig den største grunnen til at man finner triklosan i naturen, forklarer hun.

bakterier enn celler i kroppen? Hvis vi bruker bakteriedrepende midler som triklosan, vet vi ikke hvordan denne viktige bakteriefloraen påvirkes i lengden, forteller hun videre.

– Dersom vi får farlige bakterier som ikke kan behandles med antibiotika, kan det føre til at viktige medisiner blir ubrukelige, sier Hans Jørgen Talberg i Mattilsynet.

Det kan i så fall bli svært alvorlig, mener han. Derfor jobber helsemyndigheter i hele Europa med å få ned all unødvendig bruk av antibiotika og andre stoffer, som trikoslan, kan føre til antibiotikaresistens hos bakterier.

«Dersom vi får farlige bakterier som ikke kan behandles med antibiotika, kan det føre til at viktige medisiner blir ubrukelige».

Solidox fjernet all triklosan fra sine tannkremer etter at EU klassifiserte stoffet som en miljøgift, men Colgate nekter å fjerne det fra sine Total-tannkremer fordi de fortsatt mener det ikke er bevist noen negativ effekt. Da PUTSJ forsøkte å få en kommentar fra Colgate, fikk vi bare ferdigskrevne standardsvar tilbake. De ville ikke svare på hvorfor de ikke har sluttet med triklosan, når Solidox har gjort det.

Alt de ville si var at Colgate Total er bevist å hjelpe mot plakk og tannkjøttproblemer, og at det er en stor fordel fordi «en stor andel av den voksne befolkningen lider av disse problemene».

– Bruken kunne vært forsvart om nytteeffekten hadde vært stor, mener Line Andersen i Forbrukerrådet.

– Men når den eneste påviste effekten av triklosan er en gunstig virkning på en tannkjøttbetennelse som mellom fem og ti prosent av Norges befolkning har, er det bedre at de som trenger det kan gå på apoteket og kjøpe spesialtannkrem med triklosan. Istedenfor at forbrukere uvitende skal kjøpe en tannkrem med et stoff de ikke har godt av.

«Det kan neppe Hvert år kommer det tonnevis med triklosan ut i naturen. Norsk institutt for vannforskning og Veritas har SFT fant triklosan i prøver av havbunnen og i slam, være heldig at på oppdrag fra SFT analysert prøver fra havbunnen og barnets naturlige og i Sverige er det funnet relativt høye nivåer av slam fra renseanlegg som alle viser funn av triklosan. bakteriekultur triklosan også i fisk, morsmelk og i lufta. ForbrukerDette stoffet er svært giftig for livet i vann. Stoffet hoblir påvirket av et rådet fikk i mars med seg forbrukerminister Karita per seg opp i miljøet og i levende organismer, og hva bakteriedrepende Bekkemellem og egne ansatte på å teste blodet for som blir konsekvensen over lang tid, vet man foreløpig stoff på et så tidlig triklosan og noen utvalgte miljøgifter, som bromerte lite om. Det man vet, er at våre husholdninger er en stadium i livet». flammehemmere, kvikksølv og fluormiljøgifter. Der stor kilde til at triklosan havner i naturen. Stoffet finfant man triklosan i seks av de tolv prøvene. Forenes nemlig i tannkremer, kosmetikk og vaskemidler, og slippes blant løpig har man ikke sett noen konkrete konsekvenser av triklosanannet ut gjennom våre avløp. påvirkning på mennesker, men langtidseffektene er usikre. Line Andersen mener vi bør være føre var: Derfor har triklosan fått den strengeste miljøfareklassifiseringen i – Hva som skjer med et spedbarn som får triklosan i seg gjennom EUs system siden 2004. Ennå er ikke bruken av stoffet regulert i morsmelken, vet vi ikke ennå. Men det kan neppe være heldig at forbruksprodukter, men både norske myndigheter og EU jobber med barnets naturlige bakteriekultur blir påvirket av et bakteriedrepende dette akkurat nå. stoff på et så tidlig stadium i livet.

Overdreven frykt for bakterier er grunnen til at triklosan blir brukt i husholdningsprodukter, det mener både SFT, Mattilsynet, Forbrukerrådet og miljøorganisasjonene. At det puttes i alt fra deodoranter til skjærefjøler og treningstøy, menes å ha en gunstig effekt mot vond lukt og bakterier. I følge Colgate skal tannkremen Colgate Total holde bakteriene unna i 12 timer takket være triklosan.

Forskerne mener at bruken av triklosan er overdreven og farlig fordi den over lengre tid kan føre til at bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika, og fordi kroppen er avhengig av en naturlig bakteriekultur som triklosan bekjemper.

– Overdreven bruk av triklosan kan føre til antibiotikaresistente bakterier fordi stoffet virker på samme måte som antibiotika, sier Line Andersen i Forbrukerrådet – Dessuten er langt fra alle bakterier farlige. Kroppen vår er faktisk helt avhengig av en rekke forskjellige typer bakterier som vi har både utenpå og innvendig. Få vet kanskje at vi naturlig har flere

32

Triklosan finnes i tannkremer, munnvann, såper, deodoranter, vaskemidler, kjøkkenkluter, skjærefjøler, innleggssåler, t-skjorter, sykkelbukser og annet treningstøy.

• •

• • • •

Se etter triclosan på innholdsdeklarasjonen Det er bare på tannkremer og kosmetiske produkter at det står innhold. Når du kjøper skjærefjøler, vaskekluter eller lignende kan du ikke vite hva de inneholder.

Fra Colgate alene kommer ett tonn triklosan årlig ut i norsk natur.

Ca. 35 % av deodorantene på markedet inneholder triklosan.

Det er mer triklosan i herredeodoranter enn i deodoranter for damer.

Vil du vite mer om kjemikalier i hverdagsprodukter, har www. forbrukerportalen.no en god oversikt: Kjemikalier i hverdagsprodukter - en oversikt

33

Oppgjør med markedsfundamentalismen [Bok]

Bent Sofus Tranøy Markedets makt over sinnene Aschehoug Forlag 2006.

Boken har siden utgivelsen i mai i år skapt mye blest rundt markedsfundamentalismen. Tranøy tar et oppgjør med den overdrevne markedstenkningen og med dem som hevder konkurranse er svaret på alt.

Her går vi bakenfor utopien og spør hva som faktisk skjer. Tranøy argumenterer for at markedet ikke er en effektivitetsmaskin, men en arena for maktutøvelse. Det er mange kilder til markedsmakt, og store selskaper, ledere og meglere har overtaket.

Forfatteren stiller spørsmålet om markedet alltid er effektivt og rettferdig, og om valgfrihet på alle mulige områder er en garanti for det gode liv, eller om det tvert i mot bare er en kilde til mer stress.

Boka forutsetter nok at man har en viss forhåndskunnskap om markedsøkonomi, men om du trenger noen argumenter å briljere med i neste økonomidebatt er dette garantert noe for deg.

SL

For ikke lenge siden slapp Hopalong Knut, skabandet fra Hommelvik, ut sin andre fullengder, Evolusjonens Trøst. Navnet på plata er like vanskelig å si som navnet på den første fullengderen: Feilkalibrert Tidsmaskin, men minst like bra.

Hopalong Knut spiller skarock, og på denne plata viser de at de har kommet et steg videre musikalt. I forhold til Feilkalibrert Tidsmaskin er låtene mer varierte, men «hopalonguttrykket» er der fortsatt.

Låtmaterialet på Evolusjonens Trøst tar utgangspunkt i musikken som ble spilt på Jamaica på 60-tallet, men Hopalong Knut har på ingen «Det trekke over, det blir mørkt no, meteorologan har varsla om springflo, det fins ingen måte satt seg fast i en hengemyr. plassa å stekk, Noas ark har springi lekk» Tvert imot svinger de seg fra sjanger - Sånn låter første vers i sangen «Big til sjanger like lett som Tarzan, junge- Bang», snakker vi klimaendringer? lens konge. For Hopalong Knut er det

Tidenes mest skremmende naturfagstime [Bok]

Tim Flannery Værmakerne Aschehoug Forlag 2006.

Engasjerende klimabok fra forfatteren som har endret Australias miljøpolitikk. Men med mindre du er hardbarka James Lovelock-fan kan du droppe de siste par kapitlene.

Værmakerne er en bok proppfull av skremmende advarsler: Den sjeldne gullpadden har allerede dødd ut på grunn av et varmere klima.

Korallrevene, havets regnskog, blekner og smuldrer opp, og isfjell

SURF’S UP www.djpauledge.com/wewillnotbesilenced Når PUTSJ først skal handle om penger er det klart vi må ha litt om USA i bladet. Denne siden viser en video som setter tankene i gang.

www.coca-colablak.com Et av verdens mektigste selskaper er Coca Cola Company. Et bevis på dette er den egne hjemmesiden de laga for det nye produktet Coca Cola Blak. Du kan laste ned skjermbeskyttere, høre på litt musikk og alt annet som penger kan kjøpe.

www.talklikeapirate.com Her finner du all informasjon om den internasjonale snakk-som-en-piratdag. Og mange nyttige tips og triks i hvordan du skal være på denne dagen.

SL

34

på størrelse med Luxemburg har allerede smeltet bort. Zoologen Tim Flannery kommer med eksempel på eksempel som viser at vi står på terskelen av en ny masseutryddelse, en katastrofe som kun kan sammenlignes med dinosaurenes dramatiske undergang. Forskjellen er at denne gangen går det mye, mye raskere og at vi har langt mer å tape. Og ikke minst: Det er vi som lager uværet.

også viktig at alle som en bør få en bautastein, og de synes det er meningsløst at en kun er hverandres statister.

Det er de absolutt ikke på Evolusjonens Trøst, hele sju av bandmedlemmene har bidratt som låtskrivere. Hopalong Knut er først og fremst et liveband, men Evolusjonens Trøst er på ingen måte en sukett i mangel av ekte sukker. Her snakker vi druesukker.

På platen finner du godlåter som «Bedreviterdansen», «Opus *1» og «Piltdownmainn», og jet-hits som «Ut gjennom vinduet» og «Hunda som bit», som passer både til disco og husarbeid.

Så kast deg ut gjennom vinduet og løp til nærmeste butikk, plaint beinan i bakken, arman i kors og dans bedreviterdansen til Hopalong Knuts nye plate.

LØ

Dessverre står ikke løsningsforslagene i forhold til problemet.

Boka tar utgangspunkt i James Lovelocks teori om Gaia, som sier at jorda er en levende organisme, et økosystem hvor alt henger sammen med alt. Alle skader vi påfører Gaia slår tilbake på oss selv, og klimaendringene er et godt eksempel. Hvordan Flannery da kan lefle med at atomkraft som en «løsning» på klimaproblemet, når vi vet hvor store miljøskader radioaktivt avfall fører til, forstår jeg ikke. Tanken om at jorda er et økosystem burde jo utelukke atomkraft som en løsning.

Forfatteren er også skeptisk til løsninger som innebærer CO2-deponering og hydrogen, og sier blant annet at bare en liten ladning statisk elektrisitet er nok til å sette fyr på en hydrogenbil. «Hvis du vil gi et skikkelig bidrag til kampen mot klimaendringer, (…) så kjøp en hybridbil», sier han. Sorry, men dette er bare vrøvl. Man kan ikke male opp et bilde av klimatrusselen som det største problemet planeten står overfor, og så satse alle penga på en hybridbil. Les boka, men bruk de siste par kapitlene til å fyre opp i peisen.

MKH

Kulturquiz!

Kulturplukk tester dine kunnskaper om: Melodi Grand Prix! (MGP) – Skal du være en god miljøverner, må du vite mer enn de fleste om det meste!

1) Hva het gruppen som sang «Sinnsykt gal forelsket» i mgp - junior-finalen i København 2003?

2) Hvilket land representerte Celine Dion i mgp finalen i 1988?

• Latvia • Sveits • Tyskland • Canada 3) Hva het Christine Guldbrandsens sangbidrag i mgp 2006?

4) Hva het sangen til norske @ lek i mgp - junior finalen på Lillehammer i 2004?

5) Hvor skal mgp finalen avholdes neste år?

6) Fra hvilken by kommer mgpsjarmøren Stig Van Eijk?

7) Hva var kjennetegnet til Stig Van Eijk?

• Han brukte Indianerfjær i hodepryden • Han var sminket med krigsmaling • Han sang alltid i kjortel • Han hadde alltid Koranen i høyre hånd mens han sang 8) Hvem utgjorde sammen med Elisabeth Andreassen jenteduoen Bobbysocks?

9) Elisabeth Andreassens sangpartner har også spilt hovedrollen «Sonja» i en kjent norsk film, Hvilken?

10) Hva het det første albumet til gruppa «Secret Garden» som vant mgp i 1995?

«Sex in the garden» • «Gardensongs» • «It´s a nudist behind that • tree» «Songs from a Secret • Garden» AAO

Hvordan skal det gå med planeten vår...

Filmen The Planet tar oss med på en reise jorda rundt for å se nærmere på hvordan det går med planeten vi bor på. Vi besøker Maldivene, der vi får møte de gamle som forteller om øygruppa som forsvinner i havet, og inuittene som ikke lenger kan gå på den tidligere trygge isen. Klimaforskere forteller oss hva vi har i vente, hvilke enorme konsekvenser menneskeskapte klimaendringer kan få. Ved første øyekast har The Planet mye til felles med En ubehagelig sannhet, og kan risikere å komme litt i bakleksa etter Al Gores storsuksess.

Om det skjer er det veldig synd, for der Al Gore går i dybden på klimaendringene, favner The Planet bredt. På snaue to timer rekker den å ta opp alle de store miljøproblemene og hvordan de påvirker jorda som helhet.

Etter filmen sitter du mer enn noe annet igjen med en ekkel følelse. Verden er syk, om vi ikke gjør noe, kommer det til å gå galt. Det er filmens største styrke, men kanskje også dens største svakhet.

For det snakkes nemlig lite om løsninger i The Planet.

Det er filmselskapet Oro Film AS som jobber med å hente filmen til Norge. De ønsker å sende den ut som skolefilm til videregående skoler i hele landet. Om den blir etterfulgt av debatter eller foredrag om løsningene på miljøproblemene kan The Planet bli en stor suksess og en viktig vekker. Uansett er den så bra at den fortjener at du får se den.

PH

Opprør i klassen The School har hatt det travelt det siste året. Ikke bare har de spilt et tonn med konserter, men i september slapp de også debutplata Espionage.

Første gang jeg hørte The School var under By:Larm i Tromsø i februar. Jeg hadde forvilla meg bort fra en del andre folk, og endte opp alene på The School-konsert.

Men sjøl om jeg var aleine hadde jeg det dritfett.

Takket være The School.

Det er ikke bare-bare å beskrive stilen til det Trondheimsbaserte bandet. Men at de har henta inspirasjon fra både postpunk og elektronika er helt klart. Keybordet holder den jevne takta sammen med trommene, mens vokalen

Kunstner kjøper hundre afrikanere Tenk deg å komme til en by der alle heter det samme! Tenk deg å komme til en landsby i Uganda der lokalbefolkningen har det samme danske navnet! Tenk deg at det navnet er Hornsleth, vanskelig nok å uttale for afrikanere. Se det for deg!

Den danske kunstneren Kristian von Hornsleth besøkte i sommer en fattig landsby i Uganda og ga lokalbefolkningen et tilbud de ikke kunne si nei til.

Flere hundre innbyggere ble betalt med griser og geiter, mot at de endret navnet sitt til Hornsleth.

Dette har blitt til et kunstverk kalt «We want to help you, but we want to own you». Kunstverket består

skinner strålende over både den og gitarene som av og til legger ut på en liten solo.

Debutalbumet Espionage består av flere låter som klistrer seg til hjernen din, og som gjør at alle musklene i kroppen instinktivt vil bevege seg like psykedelisk som noen av sangene er. Det er utfordrende å sitte i ro, selv bare ved å høre dem over stereoen.

De har blues i blodet, de har punk i hodet og de er arrogant effektive. I november/desember legger de ut på en omfattende Norgesturne, og jeg vet i alle fall at når de spiller i Harstad 7. desember er jeg blant dem som står fremst.

SL

av 100 fotografiske portretter av afrikanere som holder sitt nye id-kort opp foran kroppen. På id-kortet vil man tydelig kunne se deres nye etternavn: HORNSLETH. Kristian von Hornsleth sier dette er kunst, og forsvarer prosjektet som en byttehandel der begge parter blir fornøyd. Er dette kunst, eller en ny form for imperialisme? Fotografiene vil bli stilt ut i København i november, og flere steder i Europa i 2007.

Det skal også lages en bok med bilder og tekster av internasjonale filosofer og kunsteksperter, og en dokumentarfilm om prosjektet.

Følg med på www.hornsleth.com, som oppdateres jevnt og trutt med tekst og bilder om prosjektet.

LØ

Anti- klimaks

av SIRI PETTERSEN

Svar på Kultur-quiz: 1) 2U, 2) Sveits, 3) Alvedansen, 4) En stjerne jeg skal bli, 5) Helsinki, Finland, 6) Bergen, 7) Han var sminket med krigsmaling, 8) Hanne Krogh, 9) Reisen til Julestjernen, 10) Songs from a Secret Garden

Fargerikt fellesskap

35

Vil du ha bank?

Penger er roten til alt ondt, heter det. Men hvor kommer egentlig pengene i lommeboka di fra? Og hvem bestemmer over pengene?

Av: MARIT HEPSØ og JO STRAUBE Ill: HARALD FRØLAND

S

iden bankene som kjent

er de som bestemmer over pengene, tok PUTSJ sjansen på å oppsøke ondet ved roten. I Norges banks hovedkvarter en regntung mandags morgen sitter Trond Eklund og humrer fornøyd.

– Ja, vi er liksom bankenes bank vi da, sier han.

Resirkulerte tusenlapper?

Om du ikke er helt blakk, har du sannsynligvis signaturen til Trond i lommeboka di. Han er nemlig fagdirektør for pengeforsyningen i Norges Bank, og har navnet sitt på norske sedler. Trond forteller ivrig om hvordan penger lages og hvor de kommer fra.

– Vi har vår egen bedrift her nede i kjelleren hvor vi trykker sedlene. Myntene produseres i Kongsberg. Mange tror at sedlene er laget av vanlig papir, men seddelpapir er faktisk laget av bomull, forklarer han.

– Kanskje dine gamle klær kunne resirkuleres til nye tusenlapper, hehe.

Men Tronds bomullspenger er ikke verdt noe så lenge de befinner seg i hvelvet til Norges Bank.

– Det er først når de kommer ut herfra at de blir ordentlige penger, sier han.

De fleste pengene i Norge kommer seg imidlertid aldri til noen minibank eller kassaapparat, de 36

er nemlig kontopenger, tall på min og din bankkonto som vi kan ta ut i fysiske penger om vi skulle få lyst til å kjøpe oss noe. Akkurat hva pengene brukes til, bestemmer derimot verken Trond eller Norges Bank over.

– Nei, vi bare låner ut penger til andre banker. Og så skal vi dekke samfunnets behov for sedler og mynt. Det er bankene og deres kunder som bestemmer hva pengene skal brukes på.

Hvem bestemmer?

Mens Norges Bank er sjef for de 48 milliardene i kontanter som finnes i Norge, tar de andre bankene vare på til sammen 2445,6 milliarder kroner. Andelen som er på din bankkonto er kanskje ikke så stor, men de fleste av oss har i det minste noen kroner i en eller annen bank. Er det du eller banken som bestemmer over disse pengene?

– Du kan se på det som et innlån, sier Rune Sjøhelle, som jobber i Nordea Bank.

– Det er jo dine penger, men du har på en måte lånt dem til banken. Alle disse pengene samler banken i en stor pott og så låner vi dem ut igjen, forklarer han.

Utlån har høyere rente enn innlån, og denne forskjellen (på bankspråket kalt «rentemargin»), er det som gjør at banken tjener penger. Jo mer penger i omløp, jo mer tjener banken. Nordea er

Nordens største bank, de har over 11 millioner privatkunder og en million bedriftskunder, og holder styr på over 2690 milliarder kroner. Hva går alle pengene til?

– Kontopengene låner vi ut til folk som skal kjøpe hus, til bedrifter, kontokreditter og slike ting. Alt mulig egentlig, forteller Rune.

Hvis du sparer i et fond kan du derimot velge selv hva pengene skal gå til.

– Men hva er best for verden da? Bør jeg sette penga i fond eller i banken?

– Best for verden, nja… Vi har internasjonale fond hvor det foretas en etisk screening, der de verste selskapene lukes ut.

Rune husker ikke noen eksempler på versting-selskaper i farten.

– Det er eksperter som gjør den jobben, vet du.

På bankens nettsider kan du også se hvilke selskaper fondene investerer i. På de norske fondene går det mye i oljeselskaper, drilling, Statoil og Hydro.

– Nei, nå skal jeg ikke snakke om atomkraft…

I Finland har Nordea vært med å finansiere byggingen av et nytt atomkraftverk med over 1, 9 millioner euro (ca. 16 millioner kroner), til store protester fra blant annet Greenpeace, som aksjonerte på generalforsamlingen deres i 2004.

– Det er massevis av regler for hvordan bankene kan oppføre seg, sier Rune.

– Men når den finske staten har bestemt seg for å bygge atomkraftverk, så er det ikke vår jobb å overprøve det. Når den norske staten bestemmer seg for å bygge vannkraftverk, så er det jo noen som er mot det også. Alle vet at det er atomkraft i Sverige og Finland, det bygges jo nye i dag.

Men, nei, nå skal jeg ikke snakke om atomkraft, ler han.

– Det er Natur og Ungdom sin rolle å peke på ting dere synes er galt, det er ikke banken sin rolle.

Anarkister og godt brød – Det er i grunnen ikke et mål i seg selv for oss å tjene penger.

Lars Hektoen er daglig leder i Cultura Bank, som driver med såkalt «ethical banking», som eneste bank i Norge. På Culturas kontor sildrer det en liten vannfontene i gangen, og på veggen henger plakater der det står «Bryr du deg om hva banken gjør med pengene dine?». Cultura har gitt lån til alt fra anarkistene på Blitz til den økologiske bakerkjeden Godt Brød.

– Det første bankkunder spør om er jo ofte «Hvor får jeg mest rente?», mens våre kunder vil heller spørre «Hva brukes pengene til?», sier Lars.

Cultura har cirka 2000 kunder med totalt 250 millioner kroner i banken. Disse pengene låner Cultura ut til ulike prosjekter som de mener vil være til nytte for mennesker og miljø.

– Det som er viktig for oss er å ha et positivt utgangspunkt. Satse på prosjekter som gir noe bra tilbake til samfunnet, ikke sant.

Ikke bare se på de økonomiske kriteriene. Cultura er faktisk også den eneste banken som offentliggjør navnet på alle de låner ut penger til.

– Man må nok være litt idealistisk I Cultura får du lavere rente enn i mange andre banker. Du kan også velge å gi rentene til et godt formål, som Regnskogsfondet eller Redd Barna.

Lars mener banken er konkurransedyktig, men at det er en terskel for folk at det koster litt mer.

– Men det er jo ikke sånn at folk taper på å ha penger hos oss, sier han.

– Hvorfor har dere ikke flere kunder da?

– Jeg tror ikke folk bryr seg, rett og slett. Man må nok være litt idealistisk for å ha pengene sine hos oss. Vi er jo landets tredje minste bank, og driver omtrent ikke markedsføring. 99,99 prosent av Norges befolkning har sikkert aldri hørt om oss engang.

Selv om de fleste andre banker har etiske retningslinjer og ikke investerer i ting som er direkte ulovlig, er det få banker som vil sette etikk foran profitt, mener Lars.

– Man kan si at vi burde vært større, men jeg tror ikke noe på det å vanne ut budskapet for å få med flere. Det er de andre bankene som må endre seg og bli mer som oss, ikke omvendt.

37

Lykke kan ikke kjøpes for penger, men kan den stjeles?

Aktivistene i Yomango lever etter slagordet «Vil du ha det? Ta det!»

Tekst: INGUNN PARKER BEKKHUS Ill.: HARALD FRØLAND (bilder fra Yomango.net)

Den spanske aktivismebevegelsen Yomango stjeler. Yomango er et spansk slanguttrykk for nettopp det – å stjele. Selv kaller de det gjerne å «ikke-kjøpe» eller å «frigjøre varer» på noe de kaller «anti-kjøpesentre». Man kunne kanskje kalt det «stjelesentre» i stedet. Bevegelsen startet opp for å være en motvekt mot det de kaller det kapitalistiske samfunnet, som ikke bare styrer hvilke produkter du skal kjøpe, men også skaper behov du egentlig ikke har.

Yomango startet opp i 2002 og nå finnes det grupperinger både i Latin-Amerika og Europa.

Snikefest I 2004 hadde en gruppe av Yomango i London fest på t-banen. For anledningen hadde de «frigjort» masse mat og drikke fra Londons anti-kjøpesentre. Etter å ha stjålet maten ar-

38

rangerte de en stor fest inne i t-banevognene.

Selvsagt uten å betale for billetten.

Jeg stjeler mat Yomango har også en undergruppe som jobber for gratis mat til folket.YOKÜ står for Yomango Küche som betyr «jeg stjeler mat».

Denne gruppa ble opprettet i Hamburg og i 2004 hadde de en markering med gratis mat til alle. Maten ble delt ut i en park i Hamburg sentrum som skulle nedbygges til fordel for et stort hotell. På denne måten mente de at de hjalp til med å holde parken fri for bebyggelse og åpen for folk flest.

YomangoTango Julen 2002 hadde Yomango en kampanje som bl.a. protesterte mot kjøpepresset i julen.

Kampanjen spilte på butikkenes tilbud om å kjøpe tre og betale for to. Hvorfor ikke bare ta den ene som er gratis? Og hvorfor ikke si «Ta 14 – betal for 0»? Yomango-aktivister fra Barcelona kledde seg i sine fineste tangoklær og danset seg gjennom kjøpesenteret mens de stjal varer.

PUTSJ anbefaler selvfølgelig ikke å rundstjele nærbutikken selv om du har et viktig budskap å fremme. Alle som har lest Hakkebakkeskogen vet jo at stjålne pepperkaker ikke smaker noe godt. Følg med i aksjonsspalta til PUTSJ for idéer til andre ting det går an å gjøre! Du kan lese mer om Yomango på http://www.yomango.net.

ER PÅ: WWW.NU.NO/MEDLEM

Politisk butikktyveri

* MELD DEG INN I NU FOR 50 KRON

AKSJON!

Det er mange som aksjonerer for å redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

Denne gangen: Yomango.

TENKETING

Sponser bilindustrien

I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen skriver Jens Aas-Hansen, leder i Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse, om Oljefondets skitne investeringer.

Bilprodusentene er også eksempler på slemme selskaper, og de har vist seg å tviholde på gammel fossil teknologi. Også her er det norske oljefondet tungt inne. Da staten California innførte en lov om at alle som markedsførte biler i staten også måtte tilby el-biler, kom det raskt flere konkurransedyktige miljøvennlige biler på markedet. Bilene var så gode at bilindustrien fryktet for salget av vanlige bensindrevne biler som var enda mer lønnsomme for selskapene selv.

Derfor startet de en massiv kampanje mot loven med søksmål og propaganda. Det endte med at bilindustrien vant, og el-bilene forsvant. I dag er staten California på offensiven igjen og har sammen med en rekke andre stater rettet et søksmål mot selskapene Ford, General Motors, Toyota, Honda, Chrysler og Nissan for medvirkning til global oppvarming. Oljefondet eier aksjer og obligasjoner til en verdi av 6,5 milliarder i disse seks selskapene.

Kr. 1 500 000 000 000 Norge har tjent seg søkkrike på å skape klimakatastrofer som først og fremst rammer fattige land. Overskuddet fra vår skitne virksomhet burde investeres i selskaper som løser klimaproblemene, ikke skaper dem.

Kullkraft i Europa

tekst: JENS AAS-HANSEN Illustrasjon: FRANCESCA VIMME

V

i bor i et land som de siste 35 årene har kunnet la milliardene trille inn i statskassa som følge av våre oljeressurser.

Nå har vi endt opp som «verdens beste land å bo i» i følge FN, med en formue på ufattelige 1 500 milliarder kroner. Oljen, kilden til vår rikdom, er samtidig en kilde til andre lands fattigdom gjennom klimaendringer. Mennesker i utviklingsland er betydelig mer utsatt for klimakatastrofer enn mennesker i industrialiserte land. Allerede i dag ser man tegn på at den vedvarende tørken i Øst-Afrika, de hyppige stormene i Mellom-Amerika og det ustabile nedbørsmønsteret i Sør-Asia blir forsterket av menneskers utslipp av klimagasser. Fremtidsscenariene ser enda dystrere ut. Flyktningstrømmene kan bli enorme, og britiske Christian Aid frykter at 182 millioner mennesker i Afrika sør for Sahara kan dø av klimarelaterte sykdommer i løpet av dette århundret.

Etikk i pengebingen

Ut på nittitallet opprettet regje- «Og hva er det vi ringen Oljefondet, som nå offi- eier? Det aller sielt heter Statens pensjonsfond meste, både godt og - utland. I løpet av det tiåret har grusomt, så lenge det fondet rukket å bli ett av verdens gir god økonomisk største pensjonsfond, og det in- avkastning.» vesteres i selskaper over hele verden. Dette gjør den norske stat og dermed det norske folk til en enorm aksjeeier. Og hva er det vi eier? Det aller meste, både godt og grusomt, så lenge det gir god økonomisk avkastning. Men heldigvis har vi etter hvert fått innført etiske retningslinjer for Oljefondets investeringer.

40

I 2004 innså regjeringen at det var nødvendig å luke ut de verste selskapene. Myndighetene hadde vanskelig for å svare det norske folk på kritikken om at vi eide store aksjeposter i selskaper som systematisk brøt menneskerettighetene, produserte landminer og atomvåpen, og inngikk kontrakter med brutale okkupasjonsmakter.

Derfor formulerte de etiske retningslinjer og opprettet Etikkrådet til å forvalte dem. Retningslinjene sier blant annet at fondet «ikke skal foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger (…) som f.eks. krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser.»

«Så langt har det imidlertid ikke vært noen diskusjon rundt selskaper som er medansvarlige for ødeleggende klimakatastrofer.»

Vi kunne også trukket frem flyselskaper og andre som er ansvarlige for betydelige klimagassutslipp. Oljefondet investerer i majoriteten av alle utenlandske selskaper det er mulig å investere i, og så langt har ingen blitt svartelistet på grunn av deres negative innvirkning på klimaet. Konklusjonen er at vi ikke bare har tjent oljeformuen vår på å skape urettferdige klimakatastrofer, i tillegg investerer vi den samme formuen i selskaper som ytterligere forverrer klimaet. Dette representerer en grov dobbel umoral.

Trynet på en pengeseddel

…men klimaverstingene får bli Siden den gang har Etikkrådet anbefalt uttrekk fra 18 selskaper, og Finansdepartementet har fulgt alle anbefalingene. Ett av selskapene er blitt tatt inn igjen etter å ha forbedret seg. Så langt har det imidlertid ikke vært noen diskusjon rundt selskaper som er medansvarlige for ødeleggende klimakatastrofer. Resultatet er at du og jeg og alle andre nordmenn i praksis er medeiere av selskaper som ikke bare er gode for enorme mengder CO2-utslipp, men i mange tilfeller motarbeider kampen for å stoppe klimaendringene.

Aggressive Exxon Det norske Oljefondet eier andeler til en verdi av 5,9 milliarder kroner i amerikanske ExxonMobil. Dette selskapet regnes som det aller mest klimafiendtlige oljeselskapet i verden, og en av dem som ligger lengst bak på utvikling av alternative energikilder. ExxonMobil har drevet aggressiv lobbyvirksomhet på flere fronter for å stoppe kampen mot klimaendringene. Ved presidentvalget i USA i 2000 var ExxonMobil en av de største bidragsyterne til George W. Bush sin valgkamp, og noe av det første Bush gjorde som president var å trekke USA ut av Kyoto-protokollen om reduksjon av klimautslipp.

ExxonMobils destruktive lobbyvirksomhet har lønt seg. I 2005 hadde selskapet et overskudd på 230 milliarder kroner. Senest i fjor sommer ble det startet en ny omfattende boikottaksjon av selskapet blant USAs største miljøorganisasjoner.

Mange av de store europeiske kraftselskapene er hovedsakelig basert på ekstremt klimaforurensende kullkraft. Hvor mange ganger har man ikke hørt argumentet for gasskraftverk om at «kullkraft fra Europa er så mye, mye verre»? Vel, vi eier dem også. To av de største kullkraftselskapene i Europa heter E.ON og RWE. Oljefondet eier andeler verdt 3,9 milliarder kroner, bare i disse to selskapene.

«Hvor mange ganger har man ikke hørt argumentet for gasskraftverk om at ‹kullkraft fra Europa er så mye, mye verre›? Vel, vi eier dem også.»

Så langt har Changemaker klaget en del selskaper inn for Oljefondets etikkråd, og avventer svar derfra. Håpet er at rådet anbefaler uttrekk av de verste selskapene. Tolker de imidlertid ikke retningslinjene slik, ligger ansvaret på finansminister Kristin Halvorsen. Hun er overordnet ansvarlig for forvaltningen av oljepengene, og hun bør sikre retningslinjer som er tydelige nok til at klimaverstingselskaper blir ekskludert. I tillegg bør hun investere mer i selskaper som utelukkende arbeider med fornybar energi, for eksempel Q-cells, Gamesa, Suzlon Energy, Vestas, Ballard og Evergreen Solar. Selv om forvalterne av Oljefondet tillater å eie opptil fem prosent av et selskap, ligger andelene i disse miljøvennlige selskapene på godt under en halv prosent, bortsett fra de to sistnevnte der vi ikke har eierandeler i det hele tatt.

Kristin Halvorsen har fått trynet sitt på en pengeseddel med en verdi på 300 000 kroner, noe som tilsvarer hver nordmanns andel av Oljefondet. Denne seddelen har vi laget fordi vi vil at du og alle andre skal ta stilling til hvordan dere vil at deres oljepenger skal investeres. Krev at Kristin Halvorsen investerer pengene dine i selskaper som løser klimaproblemene fremfor selskaper som skaper dem på www.changemaker.no.

41

Selma Lønning Aarø (1972) debuterte i 1995 med Den endelige historien, som var vinner av Cappelens konkurranse for beste debutroman.

Siden det har hun gitt ut tre bøker, den siste i 2003, romanen Vill ni åka mera?, som blant annet ble nominert til Brageprisen. Selma er også fast spaltist i Dagbladet.

Tekstene nedenfor er tre utdrag fra en kommende generasjonsroman hun kaller 16.07.72, men som godt kan komme til å skifte navn.

Utdrag fra

«16.07.72 - En oppvekstroman»

V

igdis skal sove over hos meg. Det er fordi jeg har rom i første etasje. Det er lørdag. Klokka er åtte om kvelden. Vi vil helst ikke ha pizza, sier vi til mamma. Vi vil legge oss tidlig, slik at vi er opplagte til å gjøre lekser neste dag. Mamma sier at det er fornuftig, men overtaler oss til å spise et lite stykke pizza hver.

Vi spyr pizzaen opp rett etterpå. Det gjelder å ikke spise for mye.

Det beste er, sier Vigdis, å drikke på tom mage. Da er det mulig å bli full på hver sin øl, og mer har vi ikke. Siden mine foreldre er kristne avholdsfolk har jeg ikke så mye greie på slikt, men Vigdis har sikkert rett. Onkelen hennes er alkoholiker. Inne på rommet låser vi døra og teiper barnesikringa på vinduet opp slik at vinduet skal la seg åpne fra utsida. På forhånd har vi spilt inn en 90 min. kassett der vi snakker om lekser og andre viktige ting. Den setter vi i kassettspilleren, og så hopper vi ut vinduet. Vi har ei hytte i skogen bak huset. Der drikker vi hver vår øl med sugerøyr. Etterpå henger vi opp ned etter ei grein slik at alkoholen skal gå rett til hodet. Vi blir dritings. I alle fall sier Vigdis at hun blir dritings og da nikker liksom jeg. Nede på kaien får vi sitte i bilen til Terje. Han er 22. Håret hans er kort ved ørene og langt i nakken, og det er stripa, på samme måte som hos Limahl. 22, det er en passelig alder. Jeg liker eldre menn. Vi kjører.

Terje sier ikke så mye. Vigdis hvisker at det er fordi han er edru. Når han er full sier han mye mer. Jeg kjenner ikke Terje. Sist jeg så han var i fjor vinter og jeg hadde satt tunga fast til en lyktestolpe. Far til Tone måtte komme ut med skøyteledning og hårføner. Mens jeg stod slik og lurte på om tunga ville bli brann eller frostskada kom Terje forbi. Han lo. Trodde liksom at han var så god i naturfag. Jeg vet ikke om han husker det ennå. Kanskje er det bra at han er en mann av få ord. I tretida på natta vil ikke Terje kjøre flere ganger fram og tilbake fra lærerskolen. Han sier at vi får gå ut av bilen. Terje bor nærmere Lærerhøgskolen enn sentrum. Han orker ikke kjøre helt til sentrum og sier at bensinen dessuten er så pass dyr at vi må komme oss hjem på eigen hånd. Jeg tenker at det kunne han ha sagt før, når vi var ved rundkjøringa i sentrum foreksempel.

Vi haiker. Den første bilen som kommer, stopper. Det er far til Vigdis.

– Kom her Vigdis, skriker han. Jeg gjemmer meg i grøfta.

Det er seks kilometer å gå hjem. Det regner.

----Er det nesen min? Hadde Terje likt meg bedre viss nesen min var normal?

– Hvorfor har jeg så stygg nese, spør jeg mamma. - Det er ikke noe i veien med nesen din, sier hun.

Så begynner hun å synge sangen «Ver glad i den nasa du har».

– Ivar Medås er ingen dumming, sier hun.

– Ivar Medås er helt idiot, sier jeg. Hvor viktig er det for meg å ha en fin nese? La oss si at jeg kunne velge meg den nesen jeg aller helst hadde lyst på, nesen til Anette Stai for eksempel, at jeg bare kunne få

42

den nesa, men at prisen var at tusen barn måtte dø i Afrika? Tusen uskyldige barn med oppblåste mager og store dådyrøyne? Ingen andre hadde fått vite noe. Det var noe jeg hadde måttet levd med helt alene. Ville jeg ha klart det? Definitivt. Så grusom er jeg. Jeg ville ha ofret tusen afrikanske, uskyldige barn med oppblåste mager og dådyrøyne, bare for å få en perfekt nese. For hvilken framtid har disse barna egentlig, dersom en skal være ærlig? Nettopp, de har ingen framtid, mens min framtid ville sett en god del lysere ut med Anette Stai sin nese. Jeg vil kunne bli noe helt annet med Anette Stai sin nese enn med min egen. Kanskje til og med danser med eget lagerlokale i New York. Derfor ville jeg ha ofra tusen uskyldige, afrikanske barn.

Jeg utstår virkelig ikke meg selv. Siden byttehandelen med de afrikanske, uskyldige barna ikke er særlig reell, forsøker jeg å lime nesen min igjen med Karlson lim. Valget av lim er tilfeldig, det er noe pappa har i verktøyskassa si. Jeg skjønner at nesen min ikke vil være gjenlimt for alltid, men jeg vil bare se, bare får et lite glimt av hvordan det vil være å ha smal nese. Det ser pussig ut. Det ser i alle fall ikke ut som nesen til Anette Stai. Mamma og pappa er ferdige med å være naive og blir heilt hysteriske. De tror at jeg er narkoman og at jeg har putta lim i nesen fordi jeg ville sniffe. Pappa sier at denne forklaringen med smal nese ikke høres troverdig ut, så dum kan ikke en gang du være, påstår han, men han pirker tålmodig ut limrestene med en pinsett. Store hudflak henger fast i limrestene og hår, jeg visste ikke at jeg hadde hår i nesen.

---Jeg ringer Terje fra den røde telefonkiosken, nummeret hans kan jeg utenat. Terje er aldri hjemme. Om ti år vil Terje angre på at han ikke tok meg mens han hadde sjansen. Han vil sitte i sofaen med den teite dama si. Han vil skru på TVen og der vil det være et program om den verdenskjente danseren Selma Sun og han vil rive seg i håret, hvis han har noe igjen, og spør seg selv hvordan han kunne være så dum.

I går sa jeg til mamma at jeg var full av lidenskap. For Terje. Hun blei alvorlig bekymra.

– Lidenskapen sitter i hodet, sa hun. Når du kjenner at noe begynner å røre på seg, når det kribler og du vet det er fare for at du kommer til å gjøre noe som ikke passer seg. Da skal du tenke på faren din.

– På pappa?

– Ja, du skal tenke på hvordan han sitter på do med nesen bak avisa i over en time! Hver dag! Du skal tenke at det kribla for oss også. Du skal tenke at vi lå på gule strender, at jeg hadde det røde sollivet på. Du skal tenke at det er lenge siden nå, at alt gikk fort over. Ta en titt på bildene fra ferien i fjor og du vil forstå hva jeg mener, sa hun. Nei. Lidenskapen sitter i hodet - og der bør den bli.

Så tok mamma alle kronestykkene mine. For å forsikre seg om at jeg ikke kom til å ringe Terje før jeg var voksen og tjente egne penger.

Då ville jeg likevel ha kommet på andre tanker, mente hun.

KALAS

Koseland Stavanger-forfatter og musiker Tore Renberg er kanskje mest kjent for bøkene om Jarle Klepp; Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim, som snart skal bli film. I høst kom han med boka Farmor har kabel-tv / Videogutten. Tore er faktisk gift med NU. Tekst og foto: MADS ØGLÆND LOOSE

Hva er ditt forhold til Natur og Ungdom?

Ja, heh… Hun jeg er gift med, Inger, var med i NU da vi møttes på videregående. Jeg er gift med NU, kan du si. Da jeg var ung var jo miljøvern en svær greie. NU var en tydelig og viktig organisasjon på Kongsgård skole der jeg gikk, og generelt sett. Jeg har hatt et jevnt og greit forhold til NU og synes det er en viktig organisasjon.

Bymisjon og syttifem tusen fem hundre til NU og sånn.

Har du en personlig rekord?

Jeg var raskest på hele skolen på sekstimeteren i åttende klasse. Det var jo bra.

Når legger du deg om kvelden?

Pft, hehehe! Okay… Nesten aldri til samme tid, en eller annen gang mellom halv elleve og halv… fire.

Hvem ville du helst vært av Kåre Willoch og Iggy Pop? Definitivt Kåre Willoch! Jeg digger Iggy Pop, men tror ikke livet hans har vært så bra. Han har vel vært igjennom helvete og tilbake igjen tjue ganger nå, hehe.

Hva ville du bli da du var liten?

Jeg kan ikke huske hva jeg ville bli da jeg var liten, men fra jeg var 1314 år skulle jeg bli forfatter, etter at jeg leste Dostojevskijs Forbrytelse og straff. Altså, jeg ville sikkert bli fotballspiller og brannmann, you name it, men dette var den første store ambisjonen min.

En drømmedag for Tore Renberg?

Sikkert litt kjedelig. Jeg ville antakeligvis jobbet akkurat så mye som jeg føler jeg må. Jeg kan ikke fordra å ha fri, vil helst bare jobbe med mine ting. Hver dag er en drømmedag. Også kunne jeg tenkt meg å gå på ski i mørket om kvelden.

Hvem ville du helst skjelt ut og hvorfor?

Skjelle ut og skjelle ut, fru Blom. Det er ganske mange jeg kunne ha diskutert med. For eksempel Siv Jensen eller den israelske ambassadøren som jeg synes var litt lite forståelsesfull i angrepet på Kåre Willoch! Men liksom skjelle ut, jeg er ikke så veldig på det.

Hva liker du best å bruke penger på?

Jeg liker best å bruke penger på plater. Jeg har så mange bøker i livet mitt at jeg har mista hele boksuget. Altså jeg har det enda, men når jeg er forfatter så er jeg omgitt av bøker så utrolig mye hele tiden at det er som om jeg skulle klint med damer førti ganger om dagen de siste tjue årene, hvis bøker er damer da.

Miljøpolitikk som gjør deg forbanna?

Jeg kommer ikke på en spesiell sak, men generelt sett, det som gjør meg forbanna er at vi sitter i et forbrukersamfunn. Vi sitter i klisteret, og dette er et stort, stort problem. Hele den moderne utviklingen i Vesten de siste 150 årene har jo gått på at mennesket skal få kontroll over naturen og gjøre livet enklere, og det føler jeg bare er sunt og naturlig, altså ingen av oss vil tilbake til tuberkulose liksom. Men nå har vi kommet over i et nivå, i alle fall her i Stavanger, Norges rikeste by, hvor vi forbruker i et tempo som er helt sinnsykt. Forbrukersamfunnet innbiller oss at vi trenger nye greier hele tiden, ikke sant? Vi leser om en eller annen ny gadget i avisa eller ser noen med en ny og bedre iPod enn den du kjøpte i går, og så innbiller forbrukersamfunnet oss at det der må vi ha. Også er det jo selvfølgelig masse utslipp fra fabrikker og ditt og datt som er ille, men det er der bøygen ligger.

Hvis du fant en million på gata, hva ville du gjort med den?

Take the money and run… Ja… du kan jo ikke gjøre så jævlig mye med en million. Jeg trenger et par hundre tusen til å fikse opp ting. Kjøpt blomster til kona mi. Kunne gitt resten til veldedighet, én spesifikk sak som trengte pengene. Tror det ville vært bra. Ikke femti tusen til Kirkens

Har du et tips til hverdagsaksjonisme?

Altså, vi lever jo i et koseland. Hvor man skal smile fra man står opp til man legger seg, de som leser nyhetene skal smile og alle skal være så hyggelige og greie hele tiden. Jeg synes at vi generelt sett skulle være bitte litt ivrige på å si nei. Si ifra når vi mener noe, så kan vi heller ta feil, det er helt OK å ta feil. Vi må i hvert fall ikke lene oss tilbake, det er livsfarlig.

Hva er det beste med Natur og Ungdom?

Det beste er at de fins, og at de ikke gir seg, og at de har en vaktbikkje-rolle i samfunnet. Problemet til NU er de «ungdom»-greiene. Alle vet at idealismen forsvinner rundt tjueårene, og NU bidrar nesten til det ved å hete NU. Det er liksom bare «oss ungdom» som skal være opptatt av miljøvern. Det er lett å tenkte: «Ah, de er nå søte, de ungdommene.

Kjekt at de står på!», ikke sant, for alle de voksne som sitter i bilene og husene sine som meg. Jeg vil jo ikke at det skal være avstand mellom meg, Tore Renberg, og miljøbevegelsen, men det er det jo per definisjon fordi det heter NU, og det er et problem.

43

ANNONSER

HAVFORSKNIN G NS SI

TITU TTET

SPENNENDE JOBBER I INTERNASJONALT MILJØ Havforskningsinstituttet forsker og gir råd på spørsmål som:

Hvordan ta vare på livet i havet?

Hvordan påvirker klima og forurensning livet i havet?

Hvordan drive oppdrett i pakt med naturen?

KREATIVE

TRØNDELAG Vår ambisjon er å gjøre Trøndelag til Europas mest kreative region. For å oppnå dette er vårt fokus rettet mot vår viktigste ressurs - menneskene som bor her.

Trykking og klargjøring av tidsskrifter er et av våre spesialfelt, derfor trykker vi bl.a.

«PUTSJ»

Vi vil skape et menneskevennlig samfunn der hensynet til bærekraftig utvikling er grunnleggende.

www.stfk.no

BOK- OG OFFSETTRYKKERI

Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf. 22 65 90 20 – Fax 22 65 02 34

ANNONSER

ANNONSER